Samlivsetikk og kristen tro - Lunde Forlag
Samlivsetikk og kristen tro - Lunde Forlag
Samlivsetikk og kristen tro - Lunde Forlag
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Bibelens ord om helliggjørelse<br />
«Jeg <strong>tro</strong>r på én hellig, allmenn kirke,» heter det i den apostoliske<br />
<strong>tro</strong>sbekjennelsen. At kirken er et hellig felleskap av <strong>tro</strong>ende men-<br />
nesker, er ikke så ofte framme i norsk debatt om kirkesynet. Men<br />
hos Paulus er betegnelsen «de hellige» faktisk det navnet som of-<br />
test brukes om menighetene. Han skriver brev til de hellige som<br />
er i Roma, Korint, Efesos, Filippi, Kolossai. En slik språkbruk<br />
vil utfordre oss om vi anvender den i Norge i dag. Tør vi tiltale<br />
norske menigheter som «de hellige» som er på Majorstua, på<br />
Gjøvik, i Ålesund, i Bodø? Er dette et aspekt ved den bibelske<br />
læren om kirken som vi på nytt trenger å besinne oss på?<br />
Beskrivelsen av kirken som et hellig folk har røtter i GT.<br />
Ved paktsslutningen på Sinai heter det at Israel skal være Guds<br />
eiendom framfor alle andre folk: «Dere skal være et kongerike<br />
av prester <s<strong>tro</strong>ng>og</s<strong>tro</strong>ng> et hellig folk for meg» (2 Mos 19,5–6). Folkets hellighet<br />
er en konsekvens av at det er utvalgt av Gud, <s<strong>tro</strong>ng>og</s<strong>tro</strong>ng> samtidig<br />
er det en forutsetning for at det kan være i Guds nærhet. «Dere<br />
skal være hellige, for jeg, Herren deres Gud, er hellig,» heter det<br />
gjentatte ganger i den såkalte hellighetsloven (3 Mos 17–24).<br />
At den kristne kirke er hellig, er i NT først <s<strong>tro</strong>ng>og</s<strong>tro</strong>ng> fremst en gave.<br />
Det er ikke en egenskap de <strong>tro</strong>ende har i seg selv, men en gave<br />
som tilregnes dem i Kristus, han som «er blitt vår visdom fra<br />
Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse <s<strong>tro</strong>ng>og</s<strong>tro</strong>ng> forløsning», som det<br />
heter i 1 Kor 1,30. Derfor kan helligheten omtales som Guds<br />
eller Kristi gjerning (1 Tess 5,23; Ef 5,26), eller i passiv form,<br />
«dere er gjort hellige» (1 Kor 6,11), med Gud som underforstått<br />
l<s<strong>tro</strong>ng>og</s<strong>tro</strong>ng>isk subjekt. Helliggjørelsen er Guds handling <s<strong>tro</strong>ng>og</s<strong>tro</strong>ng> gir derfor<br />
ingen grunn til selvskryt eller stolthet (1 Kor 1,28–31).<br />
Men helligheten er <s<strong>tro</strong>ng>og</s<strong>tro</strong>ng>så en oppgave. Det er en utfordring til<br />
aktiv kamp mot synden <s<strong>tro</strong>ng>og</s<strong>tro</strong>ng> et nytt liv i lydighet mot Guds vilje.<br />
37