Samlivsetikk og kristen tro - Lunde Forlag

More documents

Recommendations

Info

han begår ekteskapsbrudd» (Matt 19,9). Dette kan forstås slik at det under visse omstendigheter, nemlig hvis hustruen har vært utro, åpnes ikke bare for skilsmisse, men <strong>og</strong>så for gjengifte. Men det kan <strong>og</strong>så anføres grunner for å knytte unntaksbestemmelsen bare til skilsmissen («den som skiller seg fra sin hustru») <strong>og</strong> ikke <strong>og</strong>så til gjengifte («<strong>og</strong> gifter seg med en annen»). I så fall er tekstens poeng å understreke at skilsmisse er ekteskapsbrudd, mens det som står om gjengifte, blir et parentetisk innskudd. Lukas har imidlertid et tillegg som forbyr en mann å gifte seg med en fraskilt kvinne (Luk 16,18), et tillegg vi <strong>og</strong>så finner i Matt 5,32. Det er særlig dette forbudet mot å ekte en fraskilt som har fått mange til å forstå spørsmålet om gjengifte som et problem som ikke er løst selv om skilsmissen skulle være et faktum. Noen vil i denne sammenheng legge vekt på at i en jødisk kontekst innebar skilsmisse rett til å gifte seg på nytt <strong>og</strong> forstå Jesu ord i evangeliene i samsvar med dette. Dette svarer <strong>og</strong>så til at det er spørsmålet om skilsmisse som reises i fariseernes samtale med Jesus. Spørsmålet om gjengifte drøftes ikke eksplisitt i samtalen med dem. Andre vil legge mer vekt på at de nytestamentlige tekstene skiller mellom skilsmisse <strong>og</strong> gjengifte; skilsmisse er noe en kan påføres mot sin vilje, mens gjengifte er en aktiv handling som må underlegges en separat etisk vurdering. Konklusjonene kan derfor i praksis bli noe ulike. Uansett må skilsmisse <strong>og</strong> gjengifte betraktes som nødsordninger i syndefallets verden, <strong>og</strong> kan aldri bli lettvinte <strong>og</strong> selvsagte løsninger for en som vil ta Jesu ord på alvor. Vi kommer tilbake til dette i kapitlet Kristen samlivsetikk i dag. 36
Bibelens ord om helliggjørelse «Jeg tror på én hellig, allmenn kirke,» heter det i den apostoliske trosbekjennelsen. At kirken er et hellig felleskap av troende men- nesker, er ikke så ofte framme i norsk debatt om kirkesynet. Men hos Paulus er betegnelsen «de hellige» faktisk det navnet som of- test brukes om menighetene. Han skriver brev til de hellige som er i Roma, Korint, Efesos, Filippi, Kolossai. En slik språkbruk vil utfordre oss om vi anvender den i Norge i dag. Tør vi tiltale norske menigheter som «de hellige» som er på Majorstua, på Gjøvik, i Ålesund, i Bodø? Er dette et aspekt ved den bibelske læren om kirken som vi på nytt trenger å besinne oss på? Beskrivelsen av kirken som et hellig folk har røtter i GT. Ved paktsslutningen på Sinai heter det at Israel skal være Guds eiendom framfor alle andre folk: «Dere skal være et kongerike av prester <strong>og</strong> et hellig folk for meg» (2 Mos 19,5–6). Folkets hellighet er en konsekvens av at det er utvalgt av Gud, <strong>og</strong> samtidig er det en forutsetning for at det kan være i Guds nærhet. «Dere skal være hellige, for jeg, Herren deres Gud, er hellig,» heter det gjentatte ganger i den såkalte hellighetsloven (3 Mos 17–24). At den kristne kirke er hellig, er i NT først <strong>og</strong> fremst en gave. Det er ikke en egenskap de troende har i seg selv, men en gave som tilregnes dem i Kristus, han som «er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse <strong>og</strong> forløsning», som det heter i 1 Kor 1,30. Derfor kan helligheten omtales som Guds eller Kristi gjerning (1 Tess 5,23; Ef 5,26), eller i passiv form, «dere er gjort hellige» (1 Kor 6,11), med Gud som underforstått l<strong>og</strong>isk subjekt. Helliggjørelsen er Guds handling <strong>og</strong> gir derfor ingen grunn til selvskryt eller stolthet (1 Kor 1,28–31). Men helligheten er <strong>og</strong>så en oppgave. Det er en utfordring til aktiv kamp mot synden <strong>og</strong> et nytt liv i lydighet mot Guds vilje. 37
Page 1: Samlivsetikk <stro
Page 4 and 5: Copyright © 2011 Lunde Forlag Sins
Page 6 and 7: 8. Samlivsetikk <s
Page 8 and 9: utfordringene som gis innen feltet
Page 10 and 11: skaper nå vanskeligheter både for
Page 12 and 13: Og om dette fortoner seg som et ure
Page 14 and 15: 3. Bibelens betydning for lære <st
Page 16 and 17: skap. Dette er noe som bestemmer de
Page 18 and 19: For det første er det viktig å v
Page 20 and 21: vært tematisert i kirkens sentrale
Page 22 and 23: 4. Bibelen og saml
Page 24 and 25: es. Men fra begynnelsen av var det
Page 26 and 27: to elskende skildret åpent <strong
Page 28 and 29: være menneskets hjelper. Men denne
Page 30 and 31: fysiske i den bibelske uttrykksmåt
Page 32 and 33: frukt av det seksuelle samlivet <st
Page 34 and 35: Moselovens konsesjon til de harde h
Page 38 and 39: I Rom 6 framstilles helliggjørelse
Page 40 and 41: for det nye livet i hellighet <stro
Page 42 and 43: opp den enheten med Kristus som er
Page 44 and 45: ektefellenes forhold til hverandre,
Page 46 and 47: ) Homofili NT har tre tekster som d
Page 48 and 49: (Septuaginta) ofte forekommer i Hel
Page 50 and 51: Guds ære. Det er dette Paulus her
Page 52 and 53: 5. Ekteskap og fam
Page 54 and 55: Utroskap ble oppfattet som synd <st
Page 56 and 57: trykk for gjerningsrettferdighet, o
Page 58 and 59: 6. Elementer til en samtidsanalyse
Page 60 and 61: let i den kristne samlivsetikk, ikk
Page 62 and 63: ningen, ved at det er dens svekkede
Page 64 and 65: lange troskap som et ideal for ekte
Page 66 and 67: på den enkeltes livsfortelling. Me
Page 68 and 69: kjønn. Det er relativt få som bar
Page 70 and 71: ort, og betydninge
Page 72 and 73: kvinner å bryte ut av selv voldeli
Page 74 and 75: tallet på separasjoner lå et par
Page 76 and 77: serte samfunnet, er det viktig at d
Page 78 and 79: 7. Kristen samlivsetikk i dag a) Ek
Page 80 and 81: Her er det viktig å få fram at de
Page 82 and 83: (2) Forskjell mellom første <stron
Page 84 and 85: et slikt grunnlag. Ved (gyldig) gje
Page 86 and 87:
ekteskapet kan løsrives fra sin fo
Page 88 and 89:
en har avlagt, innebærer retten ti
Page 90 and 91:
ikke rammes inn av et slikt løfte,
Page 92 and 93:
oppfatning allerede er et menneske
Page 94 and 95:
e) Homofilt samliv Ut fra den bibel
Page 96 and 97:
spørsmålet om forståelsen av hom
Page 98 and 99:
monogami til at ma
Page 100 and 101:
polyamori. Både monog</str
Page 102 and 103:
av sin seksualitet får en først i
Page 104 and 105:
der alle aktører alltid er klare,
Page 106 and 107:
sårbare spørsmål dette ofte drei
Page 108 and 109:
gjør seksuell synd, men det gjør
Page 110 and 111:
heng med samsvar mellom sosial <str
Page 113 and 114:
10. Litteraturliste Litteraturen ti
Page 115 and 116:
Den norske kirkes lærenemnd. «Skr
Page 117:
Norges Kristne Råd. «Kirkenes vig
show all

Samlivsetikk og kristen tro - Lunde Forlag

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?