Mastergrad ved Institutt for biologi NTNU

Mastergrad ved 

Institutt for biologi 

NTNU 

Oversikt over tilbud av 

masteroppgaver 

HØSTEN 2012

Kjære student 

Du som leser dette heftet går antakelig og vurderer om du skal skrive en masteroppgave ved 

Institutt for biologi. Du klarer kanskje ikke å bestemme deg for hvilket forskningsfelt du skal 

velge? Mulighetene er mange, og du er sikkert opptatt av å gjøre de riktige valgene. 

Vi har laget denne oversikten slik at du lettere skal kunne finne fram i det mangfold av 

forskningsfelt som finnes innen biologi ved NTNU. 

Du blir kanskje overveldet av mulighetene? La ikke det stoppe deg fra å studere biologi! Du 

tenker vel på framtidige jobbmuligheter når du skal velge studieretning? Eller, skal du heller 

velge ut fra egeninteresse? Det er ikke lett å gi gode råd i en slik sak, selv for veiledere som 

har hatt titalls av masterstudenter. I en periode er det lett å få jobb innen et fagområde, noen 

år seinere har dette endret seg. Hva som vil skje de neste årene er vanskelig å spå om, og 

kanskje vet dere det like godt som oss veiledere. 

Forskningsdelen av en master er krevende, og du skal fordype deg i ett ganske snevert 

forskningsfelt i flere semestre. Det er derfor ikke tvil om at du vil få best utbytte av en 

oppgave, og antakelig vil gjøre den beste innsatsen dersom du arbeider med en 

problemstilling som virkelig opptar deg. Våre råd er derfor at du primært velger en oppgave 

der du kan arbeide med et område du er interessert i. Mye av arbeidet vil da gå mye lettere! 

Det blir morsomt, inspirerende og gøy, og ingenting er mer attraktivt i arbeidslivet enn 

personer som trives og har det morsomt med sitt eget fag. Bruk derfor litt tid på å finne 

oppgaven din og snakk gjerne med flere veiledere. Oppsøk oss på kontorene, gjerne flere 

ganger. Har du egne ønsker og ideer, så er det et flott utgangspunkt, og vær ikke redd for å 

diskutere disse med potensielle veiledere. 

Studiet er en forberedelse til arbeidslivet, og det vi tror er det viktigste i dette studiet, er at du 

gjennom å fordype deg i en oppgave, lærer deg forskningsmetoder, kritisk tenking, 

besluttsomhet og ikke minst kreativitet i forhold til hvordan du skal arbeide praktisk og 

hvordan du skal uttrykke deg. En ferdig masteroppgave er som et stykke unikt kunstverk: 

formet og omstrukturert utallige ganger gjennom hardt arbeid og selvkritisk vurdering over 

lang tid. 

Alle veilederne som presenterer oppgaver her, vil gjøre sitt beste for at du skal lære mest 

mulig av faget biologi. Det er derfor vi er her! Lykke til med studiet! 

Bjørn Munro Jenssen 

Professor, leder for Institutt for biologi

INNHOLD 

FYSIOLOGI ....................................................................................... 1 

Richard Strimbeck ............................................................................................. 1 

Ecophysiology of dormancy and frost tolerance in boreal and temperate zone 

conifers .............................................................................................................................. 1 

Frost tolerance and dehydrins in temperate and boreal fir (edelgran) species .......... 2 

Development and implementation of enzyme and lipososme assays for 

cryoprotective properties of metabolites and proteins ................................................. 3 

Freezing, light stress, and winter chlorosis in conifer needles ..................................... 4 

Claus Bech ......................................................................................................... 5 

Effekt av oppvekstvillkår på fysiologisk funksjon hos sebrafink ................................ 5 

Hvordan sjøfugl reagerer på forandringer i miljøet: rollen til fysiologi .................... 6 

MARIN (MARINE COASTAL DEVELOPMENT) .................................... 7 

Jarle Mork .......................................................................................................... 7 

Can enzyme locus heterosis be utilized for production gain in cod aquaculture? .... 7 

Yngvar Olsen ..................................................................................................... 8 

Økologiske effekter av utslipp av næringssalter og organisk stoff fra akvakultur og 

andre kilder i det pelagiske økosystemet (to oppgaver med ulik vinkling) ................ 8 

Dyrking av makroalger som råvare til bioenergi og fiskefôr (flere oppgaver med 

ulik vinkling)..................................................................................................................... 9 

Elin Kjørsvik .................................................................................................... 10 

Oppdrett av berggylt – flere masteroppgaver innen egg- og yngelproduksjon ....... 10 

Gradient i copepodetilsats til levendefôret til marin fiskeyngel (torsk eller 

berggylt). ......................................................................................................................... 11 

Establishment of method for stripping and fertilization of eggs from Ballan wrasse, 

and removal of the gelatinous layer surrounding the eggs ........................................ 12 

Establishment of best method for disinfection of Ballan wrasse eggs ....................... 13 

Effect of feeding protocol on Ballan wrasse larval quality ........................................ 14 

Ongrowing of Ballan wrasse juveniles ......................................................................... 15 

Effect of ploidity, farming intensity and early life temperature history on Atlantic 

cod growth, survival and skeletal development. ......................................................... 16 

Vertikalfordeling av lakseluslarver i vannsøylen........................................................ 17 

Functional early development of European eel, especially related to the digestive 

system and effects of varying feeding regimes ............................................................ 18 

Kronisk stress i laks. Oppgaver for to studenter ........................................................ 19 

Stressrespons og læringsevne i lakse parr og smolt .................................................... 20

Geir Johnsen .................................................................................................... 21 

Bruk av slangerobot til kartlegging av biologisk mangfold på havbunn .................. 21 

Marin polarnattsbiologi................................................................................................. 22 

ØKOLOGI, ETOLOGI, EVOLUSJONSBIOLOGI, NATURAL RESOURCES 

MANAGEMENT ............................................................................... 23 

Henrik Jensen .................................................................................................. 23 

Kartlegging av gener som påvirker fitness .................................................................. 23 

Evolusjon av fuglenes genom ........................................................................................ 24 

Det genetiske grunnlaget for fenotypisk variasjon mellom bestander. ..................... 25 

Genetisk identifikasjon av immigranter. ..................................................................... 26 

Hvordan påvirker populasjonsstørrelse mikroevolusjonær hastighet? ................... 27 

Individuell variasjon i “utforskende” adferd – konsekvenser for fitness? ............... 28 

Betydningen metabolsk rate for etableringssuksess. Et “Common Garden 

eksperiment”. ................................................................................................................. 29 

Arvelighet av eggfarge og eggmønster samt betydningen av dette for fitness hos 

Gråspurv ......................................................................................................................... 30 

Eksperimentell manipulering av effektiv populasjonsstørrelse ................................ 31 

Effekter av "extra-pair-copulations" (EPC) på ungers genetiske variasjon og 

fitness. .............................................................................................................................. 32 

Henrik Pärn ...................................................................................................... 33 

Demografiske og genetiske effekter av spredning....................................................... 33 

Thor Harald Ringsby ....................................................................................... 34 

Aldringsprosesser hos Gråspurv. Varierer de i tid og rom? ..................................... 34 

Livshistorie ”trade-offs”: hvordan påvirkes overlevelsesraten hos adulte gråspurv 

som velger å reprodusere versus å ikke reprodusere. ................................................ 35 

Klimaendringer – effekt på lokal reproduksjonssuksess ........................................... 36 

Kvaliteten på reirplasseringen – hva betyr det for fitness? ....................................... 37 

Betydningen av eggvolum for individuell fitness. ....................................................... 38 

Adferdsmessige endringer på grunn av båttrafikk hos mytende ærfugl .................. 39 

Hekkebiologi hos sjøfugl................................................................................................ 40 

Gunnar Austrheim ........................................................................................... 41 

Effects of red deer browsing on plant diversity and community structure in forests 

.......................................................................................................................................... 41 

Effects of moose browsing on plant diversity and community structure in boreal 

forests. ............................................................................................................................. 42 

Grazing induced shifts in plant community patterns in a low productive alpine 

ecosystem ........................................................................................................................ 43

James Speed ..................................................................................................... 44 

Land-use as a predictor of the distribution of rare plants in Norway ...................... 44 

Lars Söderström ............................................................................................... 45 

Genetic, phenetic and habitat diversity of some species complex of thalloid 

liverworts in Scandinavia .............................................................................................. 45 

Erling Solberg .................................................................................................. 46 

En risikovurdering av offentlige veger i Norge med hensyn til hjortevilttrafikkulykker 

................................................................................................................ 46 

When do moose road crossings lead to traffic accidents? .......................................... 47 

Jan Grimsrud Davidsen ................................................................................... 48 

Marin vandringsatferd, habitatbruk og næringsøkologi hos sjøørret ...................... 48 

Ole Kristian Berg ............................................................................................. 49 

Oppgave innen utvandring/vandringer hos laksefisk i Ranfjorden, akustisk 

telemetri .......................................................................................................................... 49 

Oppgave innen eksponeringsforsøk av metaller for presmolt hos laks .................... 50 

Sigurd Einum ................................................................................................... 51 

Effects of environmental temperature on growth efficiency ...................................... 51 

Bente Graae ..................................................................................................... 52 

The Enemy Release Hypothesis: A Comparison of insect herbivory in invasive and 

native congener plant species. ....................................................................................... 52 

How does flowering phenology of Empetrum hermaphroditum (krekling) affect gene 

flow between subpopulations along snow cover gradients? ....................................... 53 

Belowground biotic interactions and local adaptation in two forest herbs along a 

latitudinal gradient ........................................................................................................ 54 

Eivin Røskaft ................................................................................................... 55 

Oppgaver i Naturressursforvaltning, Atferd, Evolusjonsbiologi i Afrika, Asia og 

Europa ............................................................................................................................. 55 

Jonathan Wright ............................................................................................... 56 

Sex, personality and coordination between male and female parents when caring 

for offspring .................................................................................................................... 56 

Human disturbance effects on breeding birds – implications for species 

conservation .................................................................................................................... 57 

Christophe Pelabon .......................................................................................... 58 

The evolution of allometry ............................................................................................ 58 

The evolutionary relevance of directional asymmetry ............................................... 59 

The costs of reward in Dalechampia scandens ............................................................ 60 

The effect of density on reproductive allocation in Guppies...................................... 61 

Gunilla Rosenquist .......................................................................................... 62

“Evolution of multimodal sexual signaling and animal mating systems in 

pipefishes” ....................................................................................................................... 62 

Influence of environmental change on matingsystems. .............................................. 63 

Environmental influence off offshore windpower ...................................................... 64 

Influence of offshore wind farms on the marine environment .................................. 65 

SYSTEMATIKK/TAKSONOMI/EVOLUSJON/NATURAL RESOURCES 

MANAGEMENT ............................................................................... 66 

Heidi Solstad .................................................................................................... 66 

To arter eller underarter av kastanjesiv i Europa? .................................................... 66 

Lappfuru og skogfuru – to underarter med ulike innvandringsveier til 

Fennoskandia?................................................................................................................ 67 

Kristian Hassel ................................................................................................. 68 

Hvordan evner planter å tåle ekstreme klimasvingninger? ....................................... 68 

Sjeldne moser – verdt å ta vare på? ............................................................................. 69 

Hans K. Steinøien ............................................................................................ 70 

Kan planter spre seg regelmessig over svært store distanser? .................................. 70 

Har grad av utkrysning egentlig noe å si for genetisk variasjon hos planter? ......... 71 

Torkild Bakken ................................................................................................ 72 

Marine flerbørstemark – artsavgrensning på taksonomiske utfordringer og 

slektskapsforhold ........................................................................................................... 72 

Diversitet i børstemarkgruppen Owenia (Polychaeta) i norske farvann .................. 73 

Nakensnegler i Norge har skjult biologisk mangfold ................................................. 74 

Torbjørn Ekrem ............................................................................................... 75 

Genetisk diversitet hos nærstående fjærmyggarter .................................................... 75 

Fylogenetisk plassering av en kalkborende fjærmygg, Lithotanytarsus emarginatus 

.......................................................................................................................................... 76 

ENVIRONMENTAL TOXICOLOGY (MILJØTOKSIKOLOGI) ................. 77 

Sindre Andre Pedersen .................................................................................... 77 

Effekter av havforsurnings senarioer og kombinert stress på Raudåte (Calanus 

finmarchicus) .................................................................................................................. 77 

Bjørn Munro Jenssen ....................................................................................... 78 

Combined effects of engineered nanoparticles and environmental contaminants on 

marine organisms ........................................................................................................... 78 

Augustine Arukwe ........................................................................................... 80

Climate change, emerging pollutants and reproduction dysfunction in fish: Linking 

quantifiable measures of climate change with pollution and biological consequences 

.......................................................................................................................................... 80 

Åse Krøkje ....................................................................................................... 81 

Genotoksisk effekt av ulike pyrolyseoljer; utvikling av strategier for evaluering av 

enkle blandinger. ............................................................................................................ 81 

Genotoksisk effekt av sedimentprøver, som representerer perioden 1800-1950, fra 

kysten i Norge ................................................................................................................. 82 

CELLEBIOLOGI, MOLEKYLÆRBIOLOGI, BIOTEKNOLOGI ................ 83 

Atle Bones ....................................................................................................... 83 

Plant innate immunity: characterizing damage associated molecular patterns 

(DAMPs) ......................................................................................................................... 83 

Berit Johansen .................................................................................................. 84 

Molekylære mekanismer for Kosthold og revmatisk sykdom. .................................. 84 

Martin Kuiper .................................................................................................. 86 

Transcription co-factor database ................................................................................. 86 

Using text mining tools to extract specific knowledge from PubMed ....................... 87 

Modelling stress response pathways in Arabidopsis................................................... 88 

Modelling the links between carbohydrate diet and inflammatory response in 

humans ............................................................................................................................ 89 

DNA-based Computing ................................................................................................. 90

FYSIOLOGI 

Richard Strimbeck 

Navn på hovedveileder: Førsteamanuensis Richard Strimbeck 

Navn på biveiledere etc. 

Kort ”arbeidstittel” på Ecophysiology of dormancy and frost tolerance in boreal 

oppgaven (Opptil 20 ord) 

Kort beskrivelse av 

oppgaven (opptil 60 ord) 

Grundig beskrivelse 

(opptil 300 ord) 

and temperate zone conifers 

Over the course of a winter, monitor frost tolerance and 

determine chilling requirements and temperature sums for 

dehardening and bud break in Norway spruce, Scots pine, or 

other conifer species. 

As part of our ongoing research on the winter ecophsyiology of 

conifers, we need baseline data on seasonal changes in frost 

tolerance and dormancy in several pine, spruce, and fir species. 

The development of dormancy and frost tolerance in needles of 

conifers from temperate and boreal regions is fine-tuned to local 

light and temperature environments to ensure that they can 

survive light and low-temperature stress and minimize 

respiratory losses during the dormant season. Dormancy and 

frost acclimation is triggered by short days and reinforced by 

low temperature. Trees and shrubs generally have chilling and 

temperature sum requirements for loss of dormancy, but these 

are not known for many species. Bud forcing and deacclimation 

experiments can provide important information about these 

responses. The results are relevant to understanding and 

predicting the effects of climate change on the phenology of 

dormancy and growth. 

Lenke 1 http://www.bio.ntnu.no/users/strimbec/Home.html 

Lenke 2 

1

Navn på hovedveileder: 


Førsteamanuensis Richard Strimbeck 

Kort ”arbeidstittel” på Frost tolerance and dehydrins in temperate and boreal fir 

oppgaven (Opptil 20 ord) (edelgran) species 

Kort beskrivelse av Monitor frost tolerance and relative dehydrin levels in several 

oppgaven (opptil 60 ord) fir species 



The arboretum at the Ringve Botanical Garden includes thirteen 

species of fir (Abies spp.) from around the northern hemisphere, 

with seven of the same and two more species available for study 

in the Lippes arboretum in Bymarka. These collections offer an 

opportunity for comparative study of frost tolerance in a broad 

range of temperate and boreal species within the genus. We 

have already been successful in using this approach to 

characterize differences in frost tolerance and acclimation 

patterns in several conifer species. The project will involve 

seasonal monitoring of frost tolerance by controlled freezing 

and electrolyte leakage, and extraction and detection of 

dehydrins, key proteins involved in stress tolerance, via 

Western blotting. There is also the possibility of doing some 2D 

gel electrophoresis to identify other proteins involved in frost 

tolerance or RT-PCR to isolate dehydrin genes. Data analysis 

involves advanced non-linear curve fitting using statistical 

software. The results should contribute toward an understanding 

of the biochemistry and biophysical mechanisms of extreme 

frost tolerance, and will complement the results of a master’s 

project on spruce (Picea spp.) that is currently underway. 


Lenke 2 

2

Navn på hovedveileder: Førsteamanuensis Richard Strimbeck 


Kort ”arbeidstittel” på 






Development and implementation of enzyme and lipososme 

assays for cryoprotective properties of metabolites and 

proteins 

1. Measure enzyme activity after freezing 2. Measure leakage 

from fluorescein dye filled liposomes after freezing; over a 

range of temperatures to develop freezing response curves, with 

and without cryoprotective substances. 

Numerous substances, including sucrose and other sugars, some 

specialized proteins, and some low molecular weight 

metabolites, are known or purported to protect proteins, cells, or 

tissues from the destructive effects of freezing. While there are 

some existing assays for these effects, they are problematic 

because they involve enzymes that are not notably freeze-labile 

and have not to date been applied across a full range of freezing 

treatments to full characterize they nature of the response. I 

need to find one or more enzymes that respond to freezing and 

improve on an existing liposome assay so that I can use these 

assays to characterize the cryoprotective properties of proteins 

extracted from super frost tolerant Siberian spruce and other 

species. The student will also gain experience in data analysis 

using non-linear curve fitting. The work might also extend to 

using Modulated differential scanning calorimetry (MDSC) to 

quantify glass transitions in sugar-protein mixtures. The results 

of this work may ultimately lead to improvements in techniques 

for frozen and dried preservation of biological materials. 


Lenke 2 

3

Navn på hovedveileder: 


Førsteamanuensis Richard Strimbeck 



Freezing, light stress, and winter chlorosis in conifer needles 

Kort beskrivelse av Conduct experiments on the effects of freezing followed by 

oppgaven (opptil 60 ord) light stress on the development of chlorosis in conifer needles 



We have preliminary data showing the freezing stress followed 

by exposure to light can result in chlorosis (yellowing) of 

conifer needles even in super frost tolerant species such as 

Siberian spruce and balsam fir. Further experiments will help 

confirm this phenomenon and help identify the underlying 

processes. The student will gain experience in running 

computer controlled freezing and growth chamber systems to 

accomplish the experimental treatments. Analytical methods 

will include quantification of chlorosis via image analysis, 

quantification of photosynthetic pigments via HPLC, and 

detection of key photosynthetic proteins by Western blotting. 

The work may ultimately lead to a better understanding of how 

winter stresses affect conifer growth and survival. 


Lenke 2 

4

Claus Bech 

Hovedveileder: Professor Claus Bech 

Biveileder(e): Stipendiat Henrik H. Berntsen 

Arbeidstittel på oppgaven Effekt av oppvekstvillkår på fysiologisk funksjon hos 

(max 20 ord): 


oppgaven (max 300 ord): 

Oppgaven passer for (angi 

studieretning(er)): 

sebrafink 

Med en bestemt mengde energi kan ikke alle fysiologiske trekk 

prioriteres. I perioder med begrenset tilgang på ressurser vil det derfor 

forekomme en energetisk trade-off mellom investeringen i ulike 

fysiologiske trekk. Hvilke trekk som prioriteres framfor andre eller 

størrelsesordenen på denne trade-off påvirkes blant annet av 

individets kondisjon, være seg næringsmessig eller hormonelt, ofte i 

en kombinasjon med det ytre miljøet. 

En spesielt sensitiv periode for et individ er under dets utvikling. 

Trade-offs i dette livsstadiet kan derfor ha en stor effekt på mange 

fysiologiske trekk og være med på å forme den adulte fenotypen. 

I dette prosjektet vil vi undersøke hvordan inkuberingstemperaturen 

påvirker energiinvesteringen i ulike fysiologiske trekk. Og i hvilken 

grad fysiologiske trade-offs under utvikling kan ha en langtidseffekt 

på fysiologiske funksjoner som kan være viktige for 

langtidsoverlevelsen til det respektive individet. 

Det vil fokuseres spesielt på tre fysiologiske trekk eller systemer; 

basalmetabolsk rate (BMR), immunforsvar og beskyttelse mot 

oksidativt stress. 

Fuglene vil bli delt inn i fire grupper, hvor en gruppe vil fungere 

som en kontrollgruppe. Egg fra hekkende fugl vil bli eksternt inkubert 

under tre ulike temperaturer. Ungene i de respektive gruppene vil 

dermed utvikles under ulik temperatur. 

BMR, immunresponser og graden av oksidativt stress vil bli målt 

flere ganger i løpet av forsøkets gang. Dette gir da muligheten til å 

undersøke hvorvidt forskjellen i oppvekstvillkår har påvirket 

individene i gruppene til å investere ulikt i de aktuelle fysiologiske 

trekkene og dermed vil oppvise forskjeller i BMR, immunparametere 

eller deres evne til å takle oksidativt stress. 

Stikkord: Life-history theory, utviklingsfysiologi, fysiologiske tradeoffs, 

metabolisme, metabolsk programmering, immunforsvar, 

oksidativt stress. 

Flere studenter vil kunne få oppgave på dette prosjektet. 

For nærmere informasjon kontakt Claus Bech (kontor: EU2-175; 

email: claus.bech@bio.ntnu.no) eller Henrik H. Berntsen (kontor: 

DU2-189; email: henrik.berntsen@ntnu.no). 

Fysiologi 

5

Hovedveileder: Prof. Claus Bech 

Biveileder(e): Stipendiat Jannik Schultner 

Arbeidstittel på oppgaven Hvordan sjøfugl reagerer på forandringer i miljøet: rollen 

(max 20 ord): 

til fysiologi 

Kort beskrivelse av Dyr tilpasser seg variasjoner i miljøet gjennom forandring av 

oppgaven (max 300 ord): adferd, mens noen fysiologiske mekanismer også reagerer 

direkte på variasjoner i miljøet (f.eks. hormoner). Disse 

forandringer i adferd og fysiologi kan ha forskjellige andre 

fysiologiske effekter, både positive og noen negative. Ultimativt 

må dyr finne en balanse mellom effektene slik at de kan 

reprodusere og overleve. 



Vi studerer mekanismer som er involvert i hvordan en arktisk 

sjøfugl (krykkje) reagerer på variasjon i mattilgang. Under 

begrenset mattilgang øker disse fuglene stresshormoner og 

bruker mer energi for å finne fôr. Teoretisk påvirker dette 

dyrene’s metabolismen og øker samtidig den fysiologiske 

belastningen som dyrene er utsatt for (f.eks. oksidativ stress 

gjennom frie radikaler og negative effekter av høye 

konsentrasjoner av stresshormoner). 

En balanse som hekkende sjøfugl må finne i denne 

sammenhengen er hvor mye belastning de utsettes for før de 

reduserer investeringen i reproduksjon (dvs. gir opp hekkingen). 

Vi studerer den ‘røde tråden’ som knytter miljøet til 

‘beslutningene’ som dyrene må finne for å sikre både 

reproduksjon og overlevelse. 

Én spennende idé i denne sammenhengen er at forskjellige 

individuer, og individuer fra forskjellige subpopulasjoner, kan 

reagerer på forskjellige måter på samme forandringer i miljøet. 

Et spørsmål er hvor utbredt dette fenomenet er og hvorfor det 

finnes en slik variasjon. Skulle vi finne et svar på dette 

spørsmålet, kan det hjelpe oss med å forutsi hvordan både 

nåtidens og framtidens miljøforandringer påvirker 

sjøfuglpopulasjoner. 

For å få svar på disse spennende problemene studerer vi 

krykkjer under hekkeperioden i kolonier på Svalbard og i 

Alaska. 

Flere studenter vil kunne få oppgave rammen av dette 

prosjektet. 

Skulle du nå finne dette interessant og utfordrende kan du 

gjerne ta kontakt med oss, Claus Bech (kontor: EU2-175; email: 

claus.bech@bio.ntnu.no) eller Jannik Schultner (kontor: DU2- 

193; email: jannik.schultner@bio.ntnu.no). 

Fysiologi 

6

MARIN (MARINE COASTAL DEVELOPMENT) 

Jarle Mork 

Hovedveileder: Prof. Jarle Mork 

Biveileder(e): 

Arbeidstittel på oppgaven Can enzyme locus heterosis be utilized for production gain 

(max 20 ord): 





in cod aquaculture? 

In an unpublished pilot study on cod full-sibs, single locus 

heterozygotes at two important enzyme loci showed growth 

superiority compared to their homozygote sibs. The double 

heterozygotes at the two loci were even more superior. The onegeneration 

growth gain of being double heterozygote amounted 

to ~ 40% in the actual pilot study. 

This project will explore the patterns of genotypic growth 

performance in presumingly unrelated juvenile cod at the same 

two loci in a commercial cod juvenile production stock, to see if 

the genotypic growth effects found among full-sibs reflect a 

general (population scale) phenomenon. The field work will 

take place at a local cod juvenile production facility in Sør- 

Trøndelag, and the genetic analyses in the genetics laboratory at 

Trondhjem Biological Station. 

Marine Coastal Development 

7

Yngvar Olsen 

Hovedveileder: Yngvar Olsen 

Biveileder(e): Øystein Leiknes, IBI 

Arbeidstittel på oppgaven 

(max 20 ord): 





SINTEF tilsatt, om tjenelig 

Økologiske effekter av utslipp av næringssalter og organisk 

stoff fra akvakultur og andre kilder i det pelagiske 

økosystemet (to oppgaver med ulik vinkling) 

Hovedmålet for forskningsarbeidet ved Institutt for biologi er å 

etablere et vitenskapelig grunnlag for en forvaltning av biogene 

utslipp (næringssalter og organisk stoff) til marine pelagiske 

økosystem etter retningslinjene i EUs vanndirektiv. Denne 

forvaltningen er i dag basert på føre-var prinsippet. 

Oppgavene omfatter studier av hvordan næringssaltene 

ammonium og fosfat som frigjøres fra oppdrettsanlegg i sjøen 

påvirker planteplankton og trin for trin også høyere organismer 

i næringsnettet. På denne måten kan utslipp som er for store 

påvirke økosystemets funksjonelle biodiversitet på en negativ 

måte. Alle naturlige økosystemer har et iboende potensial til å 

omsette biogene utslipp uten at det oppstår negative effekter og 

det er et mål å kvantifisere dette potensialet for assimilasjon og 

med det den kritiske grensen for utslipp. 

Oppgavene er eksperimentelle og gjennomføres ved Trondhjem 

biologisk stasjon, ved NTNUs testanlegg for havbasert 

akvakultur ACE i Bjugn eller i andre bedrifter i Frøya/Hitraregionen. 

Samarbeidspartnere er oppdrettsnæringen i Midtnorge 

og SINTEF Fiskeri og havbruk. 

Marin/akvakultur Bsc., Msc program: Marine Coastal 

Development 

8

Hovedveileder: Yngvar Olsen 

Biveileder(e): Kjell Inge Reitan, SINTEF Fiskeri og havbruk 

Arbeidstittel på oppgaven Dyrking av makroalger som råvare til bioenergi og fiskefôr 

(max 20 ord): 

(flere oppgaver med ulik vinkling) 

Kort beskrivelse av Makroalger har en sentral rolle i forskningen på bioressurser til 

oppgaven (max 300 ord): bioenergi (karbohydratene i tang/tare) og som en bærekraftig 

ressurs til fiskefor (proteiner og fettstoffer) som ikke er i 

konkurranse med den menneskelige næringskjeden. NTNU har 

en historisk rolle i forskning på makroalger. Ny 

forskningsaktivitet er nå initiert innen produksjon og 

anvendelse av makroalger som vil omfatte biologiske og 

bioteknologiske og teknologiske aspekter med dyrkning 

offshore. 



Det kan gis inntil 5 masteroppgaver innen området, og 

oppgavene er vel finansiert med mulighet for sommerjobb for 

noen studenter. Oppgavene kan som eksempel omfatte: 

Karakterisering av norske arter, biologisk og biokjemisk 

Livssyklusstudier som grunnlag for kontrollert dyrkning og 

foredling 

Dyrkningsstudier i laboratoriet, utendørsbasseng med 

kontrollerte betingelser 

Dyrkningsforsøk i naturlig eksponert miljø, ved NTNUs 

testanlegg ACE i Bjugn og på Frøya 

Offshore dyrkning, i samarbeid med ingeniørstudent 

NTNU deltar i prosjekter med bedriften SES (Sustainable 

Energy Systems, Portugal-Frøya) og SINTEF Fiskeri og 

havbruk om dyrkning og anvendelser av makroalger til 

bioenergi. Etablering av nye råstoffkilder til fiskefor er en 

NTNU-satsing i regi av det marine satsingsområdet ved NTNU 

og er et aktuelt tema for oppgave sammen med dyrkning i 

eksponert havmiljø. 

Marin/akvakultur Bsc., Msc program: Marine Coastal 

Development 

9

Elin Kjørsvik 

Hovedveileder: Elin Kjørsvik 

Mulige biveileder(e): Kari Attramadal og Jan Ove Evjemo (IBI, NTNU), Gunvor Øie 

(SINTEF Fiskeri og havbruk) og Synnøve Helland (NOFIMA 

Marin) 

Arbeidstittel på oppgaven Oppdrett av berggylt – flere masteroppgaver innen egg- og 

(max 20 ord): 





yngelproduksjon 

Lakselus har blitt et betydelig problem for laksenæringen de 

siste årene, spesielt fordi lakselusa viser økende resistens mot 

flere av de kjemiske midlene som brukes til avlusing. Leppefisk 

brukes som ”naturlig lusebekjempelse”. Når fisken går sammen 

med laks i merd spiser den lakselus av laksen, og leppefisk kan 

bidra til å holde antall lakselus under kontroll fra utsett av smolt 

og frem til slaktefisk. Til nå har all bruk av leppefisk til 

lusekontroll kommet fra villfanget leppefisk. En økning i fangst 

av vill leppefisk representerer en trussel mot de ville 

bestandene, og er på sikt ikke bærekraftig. For å møte behovet 

for leppefisk fra laksenæringen er det derfor behov for utvikle 

metoder for å oppdrette leppefisk i fangenskap. 

Den siste tiden er interessen for oppdrett av leppefisk vært 

økende, og flere yngelanlegg har nå hentet inn stamfisk og 

prøver ut yngelproduksjon. En storstilt satsing på leppefisk som 

et av tiltakene mot lakselus vil kreve i størrelsesorden 10-20 

mill leppefisk årlig. I dag benyttes 1-3 mill leppefisk årlig innen 

laksenæringen (villfangst, Kilde: FHF). 

I prosjektet ”Produksjon av berggylt”, som er et samarbeid 

mellom NTNU, SINTEF, NOFIMA Marin og flere oppdrettere, 

er det muligheter for flere masteroppgaver, som kan fokusere 

på: 

- karakterisering av eggkvalitet og dens betydning for 

klekkesuksess og larvenes funksjonelle utvikling 

- vannkvalitetens betydning for vekst og utvikling av 

berggyltlarver 

- fôrkvalitet i larvefasen i forhold til skjelettutvikling og 

deformiteter 

- fôrkvalitet i larvefasen i forhold til utvikling av 

fordøyelsesapparatet 

- optimalisering av miljøfaktorer for copepodeeggproduksjon 

(naupliene brukes som startfôr til fiskelarver) 

Det er en fordel om flere masterstudenter kan jobbe sammen om 

forsøk på dette prosjektet, da det er plass til flere oppgaver i 

hvert forsøk. Prosjektet gir god anledning til kontakt med 

oppdrettsbransjen. 

Marine Coastal Development - akvakultur 

10


Biveileder(e): Gunvor Øie (SINTEF Fiskeri og havbruk) 

Arbeidstittel på oppgaven Gradient i copepodetilsats til levendefôret til marin 

(max 20 ord): 

fiskeyngel (torsk eller berggylt). 

Kort beskrivelse av Tidligere forsøk har vist at bruk av intensivt dyrkede copepoder 

oppgaven (max 300 ord): i startfôring av torsk og berggylt gir bedre vekst, overlevelse og 

stresstoleranse til marine fiskelarver. De positive effektene er 

også synlige ved bruk av copepoder i en kort periode av 

startfôringen. Det er blitt utført kun et forsøk med copepoder i 

en kort periode, slik at kunnskapen om hvilken periode 

copepoder bør benyttes, og hvor lang denne perioden bør være 

er uklart. 



I dette forsøket vil det bli lagt vekt på å undersøke i hvilken 

periode copepodene er viktig for å oppnå best mulig vekst, 

overlevelse og stresstoleranse. Og i tillegg vil det bli undersøkt 

om en innblanding av copepoder til rotatoriene vil ha samme 

positive effekt. 

Oppgaven vil omfatte et 45 dagers startfôringsforsøk, hvor det 

vil bli tatt ut prøver til analyser av vekst, stresstoleranse, samt 

molekylære markører. Ved forsøkslutt vil overlevelse bli 

beregnet. 

Marine Coastal Development - akvakultur 

11


Biveileder(e): Ingrid Lein, Synnøve Helland (Nofima Marin) 

Arbeidstittel på oppgaven Establishment of method for stripping and fertilization of 

(max 20 ord): 

eggs from Ballan wrasse, and removal of the gelatinous 

layer surrounding the eggs 

Kort beskrivelse av LeppeProd is a large FHF financed project, where researchers 

oppgaven (max 300 ord): from Nofima, NTNU, Sintef, Nifes and IMR together will 

develop knowledge contributing to the establishment of a 

predictable and sustainable commercial production of Ballan 

wrasse. 



Ballan wrasses are used as cleaner fish in the salmon 

production, where the wrasses eat the sea louse. In order for the 

use of wrasses to be sustainable, wrasse must be farmed and not 

harvested from the wild. 

Production of wrasse is at an early stage, and there is need for 

basic knowledge about the developmental biology and 

requirements in order to produce well functioning cleaner fish. 

Naturally spawned eggs of Ballen wrasse stick together after 

fertilisation. In aquaculture, this creates a problem for 

disinfection, and may lead to high egg mortality and poor larval 

quality. This has been identified as one of the bottlenecks in 

Ballan wrasse production. 

The fist step for better disinfection is to establish a protocol for 

stripping of eggs and milt, and for fertilisation. 

The second step is to establish a method for keeping the eggs 

separate, either mechanically or chemically. 

Marine Coastal Development - Aquaculture 

12


Biveileder(e): Ingrid Lein, Synnøve Helland (Nofima) 

Arbeidstittel på oppgaven Establishment of best method for disinfection of Ballan 

(max 20 ord): 

wrasse eggs 





wrasse. 










Different methods for disinfection of Ballan wrasse eggs will be 

tested regarding, type of disinfection, concentration, timie and 

stage relationships, and effect of temperature. 

This task will be done in close collaboration between Nofima, 

NTNU and Sintef. 


13


Biveileder(e): Synnøve Helland, Ingrid Lein (Nofima Marin) 

Arbeidstittel på oppgaven Effect of feeding protocol on Ballan wrasse larval quality 

(max 20 ord): 





wrasse. 










The Ballan wrasse larvae are fed first rotifers, and then later 

they are fed either Artemia or they are fed formulated diets 

directly after rotifers. Effects of feeding regime, with or without 

Artemia, and feeding frequency will be studied. The effect on 

wrasse growth, survival, and skeletal development will be 

studied. 


14


Biveileder(e): Synnøve Helland, Ingrid Lein (Nofima Marin) 

Arbeidstittel på oppgaven Ongrowing of Ballan wrasse juveniles 

(max 20 ord): 





wrasse. 










Three topics will be studied concerning the juvenile phase 

1. Temperature effects on growth, survival, and juvenile 

quality with emphasis on normal bone development 

2. Effects of high and low water speed on growth and 

juvenile quality with emphasis og fin and skeletal 

development 

3. Gut evacuation speed as effect of feeding frequency, 

feed utilisation, fish growth and gut function 


15


Biveileder(e): Ingrid Lein, Synnøve Helland (Nofima Marin) 

Arbeidstittel på oppgaven Effect of ploidity, farming intensity and early life 

(max 20 ord): 

temperature history on Atlantic cod growth, survival and 

skeletal development. 

Kort beskrivelse av As part of a project on sterile cod, financed by the Norwegian 

oppgaven (max 300 ord): Research Council, Nofima will study effect of temperature on early 

life stages of diploid and triploid Atlantic cod, and also the effect of 

intensive versus extensive farming condition. 



Farming of Atlantic cod faces large problems in terms of economic 

and environmental sustainability. One of the major problems in the 

on-growing phase is related to early sexual maturation or puberty 

before the cod reach harvestable size. 

Recent studies at Nofima have shown that the incidence of skeletal 

disorders in cod can be considerably reduced by optimizing the 

temperature and water speed during the first feeding period. We will 

implement these recent findings and developments at Nofima to test 

how 3N cod perform in best-practice first feeding systems, and 

compare with parallel sibling groups in extensive first feeding 

systems at IMR. In addition, we will explore the impact of water 

temperature during the early life-stages on 3N cod in the intensive 

systems at Nofima. 


16


Biveileder(e): Johanne Arff, Morten O. Alver (SINTEF Fiskeri og havbruk) 

Arbeidstittel på oppgaven Vertikalfordeling av lakseluslarver i vannsøylen 

(max 20 ord): 

Kort beskrivelse av Lakselus er i dag den største utfordringen for laksenæringen. 

oppgaven (max 300 ord): Bruk av kjemikalier vil etterhvert få begrensninger, og det vil 

bli mer fokus på forebyggende strategier mot lakselus. Målet for 

denne oppgaven er å bidra til å legge et grunnlag for mer 

effektiv og bærekraftig bekjempelse av lakselus i 

oppdrettsanlegg basert på tidlig varsling av angrep. I tidligere 

prosjekter ved SINTEF Fiskeri og havbruk og NTNU er det 

utviklet en planktonteller som skal videreutvikles til å kunne 

detektere luselarver i vannsøylen. For å få til dette må vi skaffe 

oss kunnskap om hvor i vannsøylen de ulike stadiene av 

luselarver oppholder seg. Denne oppgaven skal bidra til å 

utvikle en samplingstrategi som er egent til å overvåke og varsle 

forekomster av luselarver i vannsøylen. 

Oppgaven vil omfatte en del feltarbeid hos Marine Harvest. 



Masteroppgaven vil være tilknyttet et prosjekt ved SINTEF 

Fiskeri og havbruk. Dette prosjektet er et samarbeidsprosjekt 

mellom SINTEF Fiskeri og havbruk, Storvik og Marine 

Harvest. 


17


Biveileder(e): Dr. Jonna Tomkiewicz, Technical University of Denmark 

Arbeidstittel på oppgaven Functional early development of European eel, especially 

(max 20 ord): 

related to the digestive system and effects of varying feeding 

regimes 

Kort beskrivelse av Reproduction of European Eel (PRO-EEL) 

oppgaven (max 300 ord): – Towards a Self-sustained Aquaculture 



The PRO-EEL project aims at breeding European eel (Anguilla 

anguilla) in captivity. Reproduction of eel in culture has 

become a focus research area due to severe decline of natural 

stocks, and increasing interest to breed eels for a self-sustained 

auaculture. PRO-EEL is a collaborative European research 

project with 15 partners. Nobody has so far been able to feed 

eel larvae successfully, and we know very little about the early 

functional development of these embryos and larvae. 

The objective of the project is to expand the current knowledge 

on the eel reproduction and develop standardized protocols for 

production of high quality gametes (eggs and sperm), viable 

embryos and feeding larvae of European eel. Methodology and 

technology will be established using small scale tests and 

validated in full scale experimental facilities. 

The European eel is a catadromous fish, and must swim 

thousands of kilometers to reach it’s spawning grounds in the 

Sargasso sea. Ocean currents transport the young eels back to 

the European coasts. Despite over hundred years of research 

there are still large parts of its life cycle and biology that are 

unknown. 

The suggested master thesis will be part of the project 

experiments with larval rearing in Denmark, and analyses of 

embryos and larvae will be by histology and use of molecular 

markers. 


18


Biveileder(e): Rolf Erik Olsen (Havforskningsinstituttet) 

Arbeidstittel på oppgaven Kronisk stress i laks. Oppgaver for to studenter 

(max 20 ord): 

Kort beskrivelse av Det er allment akseptert at kronisk stress er utbredt i akvakultur, 

oppgaven (max 300 ord): og at det påvirker fiskens helse og velferd. Bla a vet man at 

immunsystemet generelt er utsatt for negative konsekvenser av 

kronisk stress. 

For å studere slike mekanismer, er man derfor avhengig av å 

påføre fisk kontrollert kronisk stress under kontrollerte forhold. 

Forsøk med kronisk stress i laks har vist seg å være veldig 

utfordrende. Dette skyldes blant annet at fisken har god evne til 

å tilpasse seg den vanligste formen for stress som er repetert 

akutt stress. God evne til tilpassing er også kjent fra pattedyr. 

Derfor har man i stresstudier på dyr i større grad begynt å 

benytte små men flere ulike stressorer. Dette har dyret 

vanskeligere å forholde seg til, og en oppnår derfor en kronisk 

stresseffekt uten å påføre alt for stor belastning. 

I dette prosjektet vil en undersøke om flere små stressorer gir 

kronisk stress når de blir gitt i tilfeldig rekkefølge. Dette vil 

sammenlignes med fisk som får samme frekvens av stressorer 

men kun en av gangen. 

I forsøket vil en også undersøke om forventningen av stress gir 

større stressrespons enn når fisken ikke forventer noe. For 

eksempel vil ett lysblink fulgt av stress gi en stressrespons i seg 

selv, eller endret styrke på stresset mot fisk som ikke kan 

relatere lysblink mot noe. Slike forhold vil være viktig å forstå i 

forhold til daglige driftsrutiner i anlegg. 

Oppgaven passer for (angi Marine Coastal Development - Aquaculture 


19


Biveileder(e): Rolf Erik Olsen (Havforskningsinstituttet) 

Arbeidstittel på oppgaven Stressrespons og læringsevne i lakse parr og smolt 

(max 20 ord): 

Kort beskrivelse av Det er påvist at lakse parr og smolt har flere ulike typer adferd. 

oppgaven (max 300 ord): Men resultatene har sjelden vært komparative. Og forskjellene 

kan derfor skyldes ulike forsøksoppsett og eksperimentelle 

vilkår. 

Ulik respons på stimuli kan skyldes at fisken er genetisk 

disponert til to ulike scenarioer. I ferskvann er næringstilgang 

liten mens den er god i sjø. Typen byttedyr vil også være 

forskjellig og det samme vil predatorer være. I tillegg vil smolt 

har en genetisk disponering for vandring. 

Dette kan føre til at fisken har ulik respons på forhold i 

omgivelsene som ikke påvirkes av andre forhold i omgivelsene. 

I dette prosjektet vil en lage smolt (lysstyring 12 uker) og parr 

av samme populasjon og størrelse. Deretter vil det 

gjennomføres en serie med komparative forsøk. Disse forsøkene 

inkluderer læringsevne (eks tid til å lære at etter ett lysblink 

kommer fôr) og stressresponser. Analyser inkluderer 

videofilming og analyser til adferdsstudiene. Til stresstudiene 

vil en undersøke kliniske og endokrine mekanismer samt 

oksygenforbruk i vannet. 

Forsøkene kan starte fra Desember 2012 og vare til mai 2012. 




20

Geir Johnsen 

Hovedveileder: Geir Johnsen (Prof. IBI, Prof II UNIS) 

Biveileder(e): Kristin Pettersen & Asgeir Sørensen (Inst marin teknikk), 

Torkild Bakken (NTNU VM m fl. 

Arbeidstittel på oppgaven Bruk av slangerobot til kartlegging av biologisk mangfold 

(max 20 ord): 





på havbunn 

Ved hjelp av nystartede NTNU Applied Underwater Robotics 

Laboratory (NTNU AUR-Lab, se lenke nedenfor) er vi flere 

oppgaver for MSc studenter i marin biologi med å utvikle 

teknologi (plattformer og sensorer) til bruk for bedre forståelse, 

kartlegging og overvåkning av marin biodiversitet. 

Vi vil prøve ut slangeroboter (prototyper) til optisk detektering 

av marine organismer på havbunn. I dette prosjektet vil vi koble 

til et time-lapse kamera i ”hodet” på slangeroboten og prøve ut 

forskjellige prosedyrer for å kartlegge havbunnen. 

Dette vil bli et prosjektsamarbeid med veiledere fra NTNU 

AUR-Lab hvor MSc studentene bruker felles marin 

infrastruktur ved NTNU AUR-Lab. Dette prosjektet vil i tillegg 

til roboter bruke dykkere/nye avbildingssystemer til å 

dokumentere robotens virkemåte/metodikk – primært på 

NTNU´s feltstasjon på Sletvik hvor Hopavågen blir brukt som 

prøveområde. AUR-Lab brukes også NTNU´s forskningsfartøy 

FF Gunnerus i på faste månedlige tokt hvor metodeutprøving 

foregår mellom narurvitere og teknologer. 

Informasjon: 

geir.johnsen@bio.ntnu.no 

www.ntnu.no/aur-lab 

www.ntnu.edu/marine 

MSc i Marine Coastal Development (MACODEV) 

21

Hovedveileder: Geir Johnsen (Prof. IBI, Prof II UNIS) 

Biveileder(e): Jørgen Berge 

Arbeidstittel på oppgaven Marin polarnattsbiologi 

(max 20 ord): 

Kort beskrivelse av Vi vet svært lite om marin biologisk aktivitet i polarmørket 

oppgaven (max 300 ord): (nov-feb) med hensyn til organismer (biomasse og 

artssammensetning): 

1. Havoverflaten (sjøfug). 

2. Vannkolonnen (plankton) 

3. Havbunnen (invertebrater og fisk) 



Vi har gjort innledende forsøk som viser at sjøfugl (5 arter 

finner mat mellom isflakene i mørket) og at disse finner mat 

blant annet på 40 m dyp hvor det er mange dyreplankton som 

danner morild. Videre har vi sett at paring og egglegging skjer 

blant flere bunndyr i januar (f. eks flere arter spøkelseskreps, 

kongesnegl). 

Dette vil bli et prosjektsamarbeid med veiledere fra NTNU og 

UNIS . MSc studenene blir også innlemmet i felles marin 

infrastruktur ved NTNU kalt Applied Underwater Robotics 

Laboratory (NTNU AUR-Lab) på Trondhjem Biologiske 

Stasjon (se lenke nedenfor). 

Informasjon: 

geir.johnsen@bio.ntnu.no 

www.ntnu.no/aur-lab 

www.ntnu.edu/marine 

www.unis.no 

MSc i Marine Coastal Development (MACODEV) 

22

ØKOLOGI, ETOLOGI, EVOLUSJONSBIOLOGI, NATURAL 

RESOURCES MANAGEMENT 

Henrik Jensen 

Navn på hovedveileder: Henrik Jensen 

Navn på biveiledere etc. Bernt-Erik Sæther og Ingelin Steinsland (Institutt for 

matematiske fag) 

Kort ”arbeidstittel” på Kartlegging av gener som påvirker fitness 






Disse to oppgavene vil gi deg en unik mulighet for å lære”stateof-the-art” 

genomiske teknikker, og å bruke disse til å besvare 

spørsmål knytta til økologi og evolusjon i naturlige bestander. 

Fitness er en kombinasjon av overlevelse og reproduksjon, og 

måles ofte som bidraget til framtidige generasjoner. Målet med 

denne oppgava er å bruke data fra et langtidsstudie på gråspurv 

i tre naturlige populasjoner på Helgelandskysten for å: 

a) finne ut hvor på kromosomene gener som påvirker fitness 

ligger, og 

b) undersøke om noen av disse genene ligger på 

kjønnskromosomene. 

Dataene som vil bli brukt er genetisk informasjon på ca 10.000 

SNPs fra ca 2.000 gråspurv med kjent slektskapsforhold. Denne 

informasjonen vil kombinieres med fenotypiske data på fitnessrelaterte 

trekk i QTL-analyser for å finne ut hvor i genomet 

slike gener befinner seg. Hovedsakelig vil det inngå analyser av 

store mengder genetiske data og statistisk modellering, men litt 

feltarbeid kan også være aktuelt. 

Lenke 1 http://www.ntnu.no/ansatte/henrik.jensen 

Lenke 2 http://www.math.ntnu.no/~ingelins/ 

Oppgaven passer for (angi Bioteknologi, Evolusjonsbiologi og systematikk/taksonomi, 

studieretning(er)): Økologi 

23




Kort ”arbeidstittel” på Evolusjon av fuglenes genom 






Disse to oppgavene vil gi deg en god mulighet for å lære 

hvordan en kan bruke de enorme mengdene genetisk 

informasjon som finnes i for eksempel GenBank til å besvare 

viktige evolusjonære spørsmål. 

Oppbygning av genomet og hvordan dette endrer seg over tid er 

viktige spørsmål i evolusjonsbiologien. To viktige spørsmål i 

denne sammenhengen er for det første hvor raskt (mellom arter) 

rekkefølge av gener på kromosomene endrer seg, og for det 

andre hva slags faktorer som påvirker hvor ofte nye 

allelkombinasjoner testes ut ved rekombinasjon. Målet med 

denne oppgava er å bruke genetiske data fra naturlige 

gråspurvbestander, og sammenligne dette med genetisk 

informasjon fra andre fuglearter lagra i for eksempel GeneBank 

for å undersøke: 

a) Om kromosomene har samme oppbygning hos ulike 

fuglearter, og 

b) Om rekombinasjonsrater varierer mellom ulike fuglearter, 

eller mellom kjønnene. 

Dataene som vil bli brukt er genetisk informasjon på ca 10.000 

SNPs fra ca 2.000 gråspurv med kjent slektskapsforhold. Denne 

informasjonen vil sammenlignes med genetiske data fra de 

samme genene hos andre fuglearter som for eksempel høne og 

sebrafink. Hovedsakelig vil det inngå komparative analyser av 

store mengder genetiske data og statistisk modellering, men litt 

feltarbeid kan også være aktuelt hvis du ønsker det. 





Bioteknologi, Evolusjonsbiologi og systematikk/taksonomi, 

Økologi 

24




Kort ”arbeidstittel” på Det genetiske grunnlaget for fenotypisk variasjon mellom 






bestander. 

Denne oppgava gir en unik mulighet for å bruke avanserte 

molekylærbiologiske metoder til å besvare spørsmål knytta til 

bevaringsbiologi, økologi og evolusjon i naturlige bestander. 

Ofte kan en observere at individer har ulik gjennomsnittlig 

fenotype (for eksempel størrelse) i ulike bestander. Slike 

forskjeller kan skyldes ulike seleksjonstrykk eller genetisk drift. 

Denne oppgava går ut på å bruke en kvantitativ genetisk 

tilnærming til å prøve å forstå det genetiske grunnlaget for slik 

variasjon. Data fra gråspurvpopulasjoner langs kysten av nord- 

Norge vil bli brukt som grunnlag for oppgava. Oppgava vil 

omfatte både molekylærbiologiske analyser og statistisk 

modellering, i tillegg til litt feltarbeid. 





Økologi, Evolusjonsbiologi og systematikk/taksonomi 

25


Navn på biveiledere etc. Bernt-Erik Sæther og Thor Harald Ringsby 

Kort ”arbeidstittel” på Genetisk identifikasjon av immigranter. 


Kort beskrivelse av Denne oppgava gir en unik mulighet for å lære 

oppgaven (opptil 60 ord) molekylærbiologiske metoder, og å bruke data fra disse i 

populasjonsgenetisk programvare for å undersøke 

spredningsprosessen i naturlige bestander. Noe som er svært 

viktig for bevaringsbiologi, økologi og evolusjon. 

Grundig beskrivelse Spredning (migrasjon) av individer mellom populasjoner er 


svært viktig prosess i naturen. For eksempel påvirker 

immigrasjon populasjonsstørrelse, forhindrer innavl og 

introduserer genetisk variasjon. Å estimere antallet immigranter 

til en bestand samt å identifisere hvor immigrantene kommer 

fra, er svært viktig. Målet med denne oppgava er bruke 

genetiske analyser til å identifisere immigranter i naturlige øybestander 

av gråspurv på Helgelandskysten, og å finne ut hvor 

de kommer fra. Denne informasjonen vil så relateres til bl.a. 

avstand og retning mellom populasjonene for å finne faktorer 

som kan forklare spredningsmønstrene en ser. Oppgava vil 

inneholde laboratoriearbeid og feltarbeid. 


Lenke 2 http://www.bio.ntnu.no/users/thorr/index.htm 




26




Kort ”arbeidstittel” på Hvordan påvirker populasjonsstørrelse mikroevolusjonær 






hastighet? 

Å forstå hvor raskt en populasjon kan tilpasse seg forandringer i 

miljøet er av kritisk betydning for å kunne bevare trua 

populasjoner og arter. Denne oppgava skal belyse dette 

spørsmålet ved bruk av molekylærbiologiske og statistiske 

analyser av data fra flere naturlige bestander med ulike 

populasjonsstørrelser. 

Gjennomsnittlig fenotype (for eksempel størrelse) i ulike 

bestander kan endre seg over tid som følge av seleksjon. Hvor 

raskt slike forandringer skjer kan avhenge av blant annet 

populasjonsstørrelse. Hvis dette er tilfelle vil det kunne bety at 

små og trua arter/populasjoner har problemer med å tilpasse seg 

eventuelle miljøforandringer, og at de dermed har økt 

sannsynlighet for å dø ut. Det fins dessverre lite data på dette 

fra naturlige populasjoner. Denne oppgava vil etablere og bruke 

genetiske slektskapstrær og fenotypiske data fra mange års 

studier av et antall gråspurvpopulasjoner med ulik størrelse på 

Helgelandskysten. Oppgava vil omfatte både 

molekylærbiologiske analyser og statistisk modellering, i tillegg 

til litt feltarbeid. 






27


Navn på biveiledere etc. Bernt-Erik Sæther, Thor Harald Ringsby, Jonathan Wright 

Kort ”arbeidstittel” på Individuell variasjon i “utforskende” adferd – konsekvenser 

oppgaven (Opptil 20 ord) for fitness? 

Kort beskrivelse av I denne oppgaven skal studentene undersøke om det er en 

oppgaven (opptil 60 ord) sammenheng mellom individuell variasjon i BMR (basal 

metabolsk rate) og “utforskende adferd”. Videre skal det 

undersøkes om variasjonen i utforskende adferd også kan 

knyttes til variasjon i spredningsadferd mellom naturlig 

gårdspopulasjoner av gråspurv på øyene Leka og Vega. 

Grundig beskrivelse Når man måler aktiviteten til fugler i et bur viser de stor 


variasjon i aktivitetsnivå. Noen individer er svært utforskende 

(“fast-exploratory”), mens andre er stillestittende (“slowexploratory”). 

Denne aktiviteten har hos noen fuglearter vist seg 

å indikere en egenskap som kan koples blant annet til 

spredningsadferd samt andre fitness-relaterte trekk. 

Gjennom måling av aktiviteten til individer i observasjonsbur, 

samt indivduell måling av BMR (basal metabolic rate) vil dette 

studiet undersøke hvorvidt utforsker-adferd er knyttet til BMR 

og andre morfologiske trekk hos individer. Oppgaven vil 

dessuten belyse hvorvidt individuell variasjon i utforskende 

adferd er relatert til spredningsadferd mellom naturlige 

populasjoner. Oppgaven skal belyse dette spørsmålet ved bruk 

av fysiologiske og statistiske analyser fra et pågående 

seleksjons-eksperiment på Leka og Vega, der samtlige individer 

i hver av populasjonene vil bli målt med hensyn på BMR og 

utforskende adferd. 

Oppgava vil inneholde laboratoriearbeid og feltarbeid. 


Lenke 2 



Økologi, Evolusjonsbiologi og systematikk/taksonomi, Etologi 

og adferdsøkologi 

28


Navn på biveiledere etc. Bernt-Erik Sæther, Thor Harald Ringsby, 

Kort ”arbeidstittel” på Betydningen metabolsk rate for etableringssuksess. Et 

oppgaven (Opptil 20 ord) “Common Garden eksperiment”. 

Kort beskrivelse av I en naturlig populasjon i Trøndelag har vi introdusert 

oppgaven (opptil 60 ord) Gråspurver med ulike genetiske bakgrunner (fra Leka og Vega), 

samt med variasjon i metabolsk rate i et felles miljø. 

Oppgaven(e) går ut på å undersøke om variasjon i metabolsk 

rate samt andre individuelle egenskaper har betydning for 

individuell fitness hos fugler introdusert i et nytt miljø. 

Grundig beskrivelse Et av de sentrale spørsmålene innen populasjonøkologi og 


populasjonsgenetikk er hva som kjennetegner individer som har 

høy etablerings-suksess? Dette er sentral kunnskap med stor 

betydning for bevaringsbiologien og problematikken rundt 

invaderende arter. 

Dette prosjektet åpner for 2 oppgaver: 

1) En oppgave fokusert på seleksjonen på metabolsk rate 

for etableringssuksess. 

2) En oppgave som tar sikte på å identifisere de genetiske 

områder som knyttes kvantitativt til den individuelle 

variasjonen metabolsk rate ved hjelp av QTL-mapping. 


Ta kontakt for utfyllende informasjon 


Lenke 2 

Oppgaven passer for (angi Økologi, Evolusjonsbiologi og systematikk/taksonomi 


29


Navn på biveiledere etc. Bernt-Erik Sæther, Thor Harald Ringsby 

Kort ”arbeidstittel” på Arvelighet av eggfarge og eggmønster samt betydningen av 

oppgaven (Opptil 20 ord) dette for fitness hos Gråspurv 

Kort beskrivelse av Oppgaven tar sikte på å estimere arvelighet i eggfarge og 

oppgaven (opptil 60 ord) eggmønster, samt genetiske correlasjoner med andre 

morfologgiske trekk hos Gråspurv. Dette er svært sjeldent 

rapportert fordi få datasett eksisterer hvor dette er mulig. 

Oppgaven tar videre sikte på å undersøke betydningen av 

eggmønster og farge for variasjon i individuell fitness (målt 

som overlevelse og fekunditet) 

Grundig beskrivelse Eggfargen samt eggmønster har hos en rekke a fuglearter vist 


seg å ha stor betydning i forhold til fitness, både relatert til 

kamuflasje for predatorer, og dessuten i forhold til 

eggparasittisme, både interspesifikk (for eksempel av gjøk) og 

intraspesifikk (“eggdumping”). 

Arbeidet baserer seg på et stort datasett med eggfoto som er 

samlet inn for gråspurv på Helgelandskysten. Analysene tar 

videre ibruk et omfattende slektskapstre som er utviklet for 

studiepopulasjonene. Arveligehet samt genetiske parametre 

estimeres ved hjelp av “Animal Model”. 




Lenke 2 



30


Navn på biveiledere etc. Bernt-Erik Sæther, Thor Harald Ringsby 

Kort ”arbeidstittel” på Eksperimentell manipulering av effektiv 

oppgaven (Opptil 20 ord) populasjonsstørrelse 

Kort beskrivelse av I denne oppgaven skal studenten(e) undersøke betydningen av 

oppgaven (opptil 60 ord) kjønnsrate for effektiv populasjonsstørrelse hos gråspurv. 



Effektiv populasjonsstørrelse (Ne) er en genetisk parameter som 

indikerer den genetiske størrelsen til en populasjon og er derfor 

av stor betydning innen bevaringsbiologien og 

populasjonsgenetikken. 

En rekke parametere påvirker Ne, ikke minst kjønnsraten i 

voksenpopulasjonen. 

I et prosjekt som omfatter mer enn 10 lokale populasjoner i 

nord Norge skal kjønnsraten manipuleres. Oppgaven tar sikte på 

å undersøke konsekvensene av endringer i kjønnsrate for den 

effektive populasjonsstørrelsen. 




Lenke 2 



31


Navn på biveiledere etc. Bernt-Erik Sæther og Thor Harald Ringsby 

Kort ”arbeidstittel” på Effekter av "extra-pair-copulations" (EPC) på ungers 

oppgaven (Opptil 20 ord) genetiske variasjon og fitness. 

Kort beskrivelse av Denne oppgava gir mulighet for å lære seg molekylærbiologiske 

oppgaven (opptil 60 ord) teknikker, og å bruke resultater fra slike analyser til å besvare 

spørsmål knytta til bevaringsbiologi, økologi og evolusjon i 

naturlige bestander. 

Grundig beskrivelse Tidligere studier har vist at den genetiske variasjonen 


(heterozygositeten) innen et individ påvirker overlevelsen. 

Genetisk variasjon er også viktig for vekstraten i en populasjon, 

blant annet gjennom at det påvirker mulighetene en populasjon 

har for å tilpasse seg miljøforandringer. Målet med denne 

oppgava er å undersøke om makevalgsprosesser som for 

eksempel EPC påvirker ungenes heterozygositet, og dermed 

deres fitness (dvs. overlevelse). Gråspurv på Helgelandskysten 

vil bli brukt som modellsystem. Det vil inngå både feltarbeid og 

molekylærbiologiske analyser. 


Lenke 2 http://www.bio.ntnu.no/users/thorr/index.htm 




32

Henrik Pärn 

Navn på hovedveileder: Henrik Pärn 

Navn på biveiledere etc. Bernt-Erik Sæther, Henrik Jensen, Thor Harald Ringsby 

Kort ”arbeidstittel” på Demografiske og genetiske effekter av spredning. 








Disse to oppgaver gir økt forståelse om spredning og dess 

konsekvenser, noe som er viktig både for grunnleggende 

økologiske og evolusjonære prosesser, og forvalting av 

naturlige populasjoner. 

Spredning av individer og deres gener påvirker mange viktige 

økologiske og evolusjonære prosesser, f.eks populasjons- og 

samfunnsdynamikk, genflyt, genetisk struktur i populasjoner og 

lokale tilpassninger. 

I takt med at kritiske habitattyper går tapt og fragmenteres, så 

øker også antalet populasjoner med en metapopulasjonsstruktur, 

dvs lokale populasjoner som er knyttet sammen av individer 

som sprer seg. Å førstå effekterne av spredning kan derfor ha 

stor betyding for forvalting av trua populasjoner. 

Å studere evolusjon av spredning og dess evolusjonære 

konsekvenser i naturlige populasjoner krever store 

studieområder og gode data på individers reproduksjon og 

overlevelse. Denne typen data kan samles in fra 

gråspurvpopulasjonerne på øyerne langs Helgelandskysten. 

Målet med denne oppgaven er å bruke data fra gråspurven før å 

førstå demografiske og genetiske effekter av spredning i lokale 

populasjoner. 

Evolusjonsbiologi og systematikk/taksonomi, Økologi 

33

Thor Harald Ringsby 

Navn på hovedveileder: Thor Harald Ringsby 

Navn på biveiledere etc. Bernt-Erik Sæther, Henrik Jensen 

Kort ”arbeidstittel” på Aldringsprosesser hos Gråspurv. Varierer de i tid og rom? 








I denne oppgaven skal studenten undersøke hvordan 

aldringsprosessen – målt som aldersspesifikk reduksjon i 

overlevelse og reproduksjon – varierer mellom populasjoner 

over tid hos gråspurv. 

Aldringsprosesser - målt som reduksjon in overlevelse eller 

reproduksjon med økende alder har vist seg å forekomme hos 

en rekke planter og dyr. 

Hos gråspurv har vi tidligere påvist dette fenomenet. 

Aldringsprosessen vil være sterkt knyttet til livshistorie teori, 

der man vet at vi finner ”trade-offs” mellom allokering av 

ressurser til ulike livshistorietrekk. For eksempel kan man finne 

at investering i reproduksjon i tidlig alder kan redusere 

overlevelse og/eller reproduksjon senere i livet. 

Mulige forklaringer på aldersspesifikk variasjone i mortalitet og 

fekunditet kan være lokale demografiske forhold 

(populasjonsstørrelse, tetthetsavhengighet etc) i tillegg til 

individuelle variasjoner i morfologi og livshistorie (for 

eksempel juvenil vekt og kondisjon, voksenvekt etc) 

I denne oppgaven skal studenten undersøke om forholdet 

mellom alder og fitness varierer mellom 7 øypopulasjoner av 

gråspurv hvor data eksisterer for en tidsserie på 18 år. 

Du vil ta del i Gråspurvprosjektets gode arbeidsmiljø og lære 

grunnleggende metoder og rutiner om hvordan man 

gjennomfører innsamling av populasjonsøkologiske data fra 

felt. Videre, bearbeide og utføre statistiske analyser for å teste 

hypoteser omkring effekter av aldring (bruk av moderne 

statistiske metoder, bla. generaliserte mixede lineære modeller) 

og sammenfatte dette i en masterthesis. Som masterstudent 

på ”Gråspurvprosjeket” vil du bli med i et stimulerende 

læringsmiljø bestående av masterstudenter, PhD studenter og 

forskere tilknyttet CCB. 

Studiesystemet vil være gråspurvpopulasjoner på 

Helgelandskysten. Feltarbeid inngår som en del av studiet. 

Oppgaven er egnet for en student som trives med feltarbeid, 

samt arbeid med statistiske modeller. 


34


Navn på biveiledere etc. Bernt-Erik Sæther, Henrik Jensen 

Kort ”arbeidstittel” på Livshistorie ”trade-offs”: hvordan påvirkes overlevelsesoppgaven 

(Opptil 20 ord) raten hos adulte gråspurv som velger å reprodusere versus 

å ikke reprodusere. 

Kort beskrivelse av Helt sentralt innen livshistorieteorien er at individer forvalter 

oppgaven (opptil 60 ord) begrensede energetiske ressurser som de må allokere mellom 

ulike livshistorie trekk. For eksempel forventer man at dersom 

et individ investerer mye i reproduksjon resulterer dette i 

redusert overlevelse. I denne oppgaven undersøker vi hva som 

kjenntegner voksne som utsetter reproduksjonen, og hvordan 

overlevelsesraten til disse påvirkes ved å utsette reproduksjon 

ett år. 

Grundig beskrivelse Et livshistorietrekk er en individuell egenskap som er sterkt 


knyttet til fitness for et individ. Eksempel på typiske 

livshistorietrekk er reprodusjon og overlevelse. 



Reproduksjon og overlevelse er av fundamental betydning 

innen populasjonsøkologien siden de i stor grad bestemmer 

både utbredelse og abundansen til en art. 

Dette et felt hvor det teoretiske fundamentet er godt etablert, 

men teoriene er ikke godt testet i empiriske studier. Årsaken til 

dette er at slike studier krever individuelle fangst-gjenfangst 

data over lang tid av meget god kvalitet (capture-markrecapture 

data). Gråspurvprosjektet har siden 1993 samlet inn 

høykvalitets data på individ nivå på Helgelandskysten, data som 

er ideelle til å analysere for denne typen problemstillinger. 

I denne oppgaven vil studenten ta i bruk avanserte analyse 

verktøy (software MARK, for analyse av capture mark 

recapture –data). Studenten vil estimere hvordan 

overlevelsesraten påvirkes av hvorvidt et individ reproduserer 

eller ikke reproduserer. Videre kan vi analysere hvordan denne 

kostnaden varierer mellom kjønnene, alderen til individet, samt 

mellom populasjoner og i tid. 



Oppgaven er egnet for en student som trives med relativt 

avanserte statistiske modeller. 


35


Navn på biveiledere etc. Bernt-Erik Sæther, Henrik Jensen, Henrik Pärn, Ivar Herfindal 

Kort ”arbeidstittel” på Klimaendringer – effekt på lokal reproduksjonssuksess 


Kort beskrivelse av Endringer i klimaet har ført til at våren har ankommet tidligere 

oppgaven (opptil 60 ord) gjennom de siste 10-15 årene. For mange fuglearter har dette 

har vist seg å ha negative konsekvenser for 

reproduksjonssuksess, bla fordi de ikke er i stand til tilpasse seg 

klimaendringene og igangsette hekking ved det optimale 

tidspunkt på våren. Denne oppgaven tar sikte på å estimere 

hvilken effekt som variasjonen i vårens ankomst har på fitness. 

Grundig beskrivelse De fenologiske endringene i vegetasjonsdekket gir et godt mål 


på vårens ankomst, og dette kan beregnes basert på satelittfoto. 

I en metapopulasjon av gråspurv på Helgelandskysten 

bestående av 18 øypopulasjoner har vi detaljerte data på 

individuelle hekketidspunkt siden 1993 fram til i dag. 

Masteroppgaven tar sikte på å undersøke i hvilken grad 

hekketidspunktene til de lokale populasjonene sammenfaller 

med den lokale variansen i fenologi (dvs estimert dato for 

vårens ankomst), og i hvilken grad dette avviket fører til 

variasjon reproduktiv suksess. Vi kan dermed demonstrere i 

hvilken grad effekten av klimaendringene påvirker individuell 

fitness og hvorvidt effekten varierer innen- og mellom øy 

populasjonene som dekker et område på 1600km 2 . 





hypoteser omkring problemstillingen (bruk av moderne 

statistiske metoder, bla. generaliserte mixede lineære modeller), 









Økologi, Evolusjonsbiologi og systematikk/taksonomi, 

36


Navn på biveiledere etc. Bernt-Erik Sæther, Henrik Jensen, Henrik Pärn 

Kort ”arbeidstittel” på Kvaliteten på reirplasseringen – hva betyr det for fitness? 


Kort beskrivelse av En rekke faktorer påvirker variasjon i individuell fitness hos 

oppgaven (opptil 60 ord) fugler . En faktor som i mindre grad har blitt undersøkt er 

fuglenes valg av reirplass (nest site). Hos våre gråspurver finner 

vi åpenbare forskjeller mellom reirplasser; enkelte reir kan ligge 

varmt, tørt og beskyttet, mens andre reir kan være mer utsatt for 

fuktighet og kulde. Dette studiet tar sikte på å undersøke 

effekten av temperatur og fuktighet på variasjonen i 

reproduksjon og overlevelse av avkom. 

Grundig beskrivelse .Det er kjent fra flere studier hos fugl at det er konkurranse om 


de beste reirplassene, men få studier har vist hvilken effekt 

variasjon i reirplass-kvalitet faktisk har. 

På Gråspurvprosjektet har vi siden 2006 systematisk målt 

temperatur og fuktighet tett ved reirene på Hestmannøy på 

Helgelandskysten i rugeperioden ved hjelp av små 

klimaloggere. Vi har derfor etablert et unikt datasett for disse 

analysene. 

Masteroppgaven tar sikte på å undersøke hvilken effekt 

variasjon i reir-temperatur og reir-fuktighet har på reproduktiv 

suksess hos gråspurv. Oppgaven vil videre fokusere på i hvilken 

grad det er en sammenheng mellom kvaliteten på reirplassene 

og individuell variasjon i morfologi og alder til foreldrene, noe 

som eventuelt kan indikere konkurranse om de beste 

reirplassene. 
















37


Navn på biveiledere etc. Bernt-Erik Sæther, Henrik Jensen, Thomas Kvalnes 

Kort ”arbeidstittel” på Betydningen av eggvolum for individuell fitness. 


Kort beskrivelse av Vi har tidligere vist hvordan eggvolum bestemmes av 

oppgaven (opptil 60 ord) miljøfaktorer som klimaforhold på våren før egglegging og 

dessuten biotiske faktorer som foreldrenes morfologi og alder. 

Denne oppgaven tar sikte på å demonstrere eggvolumet sin 

betydning for overlevelse av reirunger fram til flyvedyktig 

alder, samt eggvolumet sin betydning for overlevelse fram til 

ett-års alder. 

Grundig beskrivelse Vi ønsker å vise hvordan eggvolum påvirker reproduksjonen 


generelt, dette innebærer 1) om klekkesannsynligheten for et 

egg er avhengig av eggets volum. Videre om 2) reirungenes 

størrelse er avhenging av eggenes volum. Videre vil vi se på 3 ) 

hva eggets volum betyr for fitness målt som antallet utfløyne 

reirunger og antall rekrutterte avkom som har overlevd til neste 

hekkesesong. Oppgaven baserer seg på et stort datasett av 

eggfortografier hvor eggvolumet er estimert av et 

spesialdesignet software. 














38

Navn på hovedveileder: Svein Håkon Lorentsen (NINA) 

Navn på biveiledere etc. Thor Harald Ringsby (ansvarlig veileder, IBI) 

Kort ”arbeidstittel” på Adferdsmessige endringer på grunn av båttrafikk hos 

oppgaven (Opptil 20 ord) mytende ærfugl 

Kort beskrivelse av Fokus på prosjektet er å belyse eventuelle effekter av båttrafikk 

oppgaven (opptil 60 ord) på mytende ærfugl. Problemstillingen er relevant i forbindelse 

med etablering og drift av offshore vindkraftverk. 





Behovet for energi er økende og etablering av vindkraftverk til 

havs representerer et stort potensiale for utnytting av fornybar 

vindenergi. Det følger imidlertid en rekke økologiske 

konsekvenser av denne type naturinngrep som må utredes før 

man bestemmer hvor slike anlegg skal plasseres, og hvordan 

man best skal ta hensyn til miljøet når slike anlegg etableres og 

driftes. 

Andefugl går gjennom en årlig periode der de mister flygeevnen 

når de myter (skifter) fjær I denne perioden er de ofte svært 

sårbare. Dette prosjektet tar sikte på å undersøke betydningen 

av forstyrrelse fra båttrafikk i myteperioden. Prosjektet tar 

spesielt sikte på å belyse effekten av den båttrafikken som vil 

foregå i forbindelse med etablering og drift av offshore 

vindenergianlegg, men vil også ha relevans for å belyse 

effektene av forstyrrelser på mytende fugl generelt. 

I dette studiet må det regnes med feltarbeid i august 2012. Vi vil 

eksperimentelt forstyrre mytende ærfugl etter et mønster som 

kan forventes i forbindelse med etablering av offshore 

vindkraftverk og observere eventuelle atferdsendringer i 

myetområder med og uten alternative tilfluktsområder. 

Økologi, Natural Resources Management 

39

Navn på hovedveileder: Svein Håkon Lorentsen (NINA) 

Navn på biveiledere etc. Thor Harald Ringsby (ansvarlig veileder, IBI) 

Kort ”arbeidstittel” på Hekkebiologi hos sjøfugl 








I forbindelse med langtidsstudie av hekkebiologien til flere 

sjøfuglarter på Sklinna i Nord-Trøndelag gjennom en årrekke er 

det muligheter for flere alternative mastergradsprosjekter. 

Oppgava vil inneholde feltarbeid på Sklinna. 



40

Gunnar Austrheim 

Hovedveileder: Gunnar Austrheim NTNU 

Biveileder(e): James Speed NTNU, Erling Johan Solberg NINA, Erling 

Meisingseth Bioforsk 

Arbeidstittel på oppgaven Effects of red deer browsing on plant diversity and 

(max 20 ord): 





community structure in forests 

Aim: To determine short-term effects of red deer browsing 

on plants 

The student will sample plant community data from the 

experimental design during the summer 2012. She/he will 

work within a multidisciplinary group including plant and 

zoo ecologists. The project is part of the project “Towards 

sustainable management of moose, red deer and their food 

resources” supported by the Norwegian Research Council: 

Miljø2015 (2008-2012). 

Methods: The data are from permanent vegetation plots 

analysed every 2nd year: 200 plots in Tingvoll (start 2008) and 

Gloppen (start 2006). Experimental design: The permanent 

plots are randomly placed inside 10 experimental sites within 

each area. Each site consists of an exclosure (20*20 m) and a 

browsed control. Study sites are located in mixed pine and 

deciduous forests, with varying red deer density. 

Contact: 

Gunnar Austrheim gunnar.austrheim@ntnu.no 

James Speed james.speed@vm.ntnu.no 

Erling Solberg erling.solberg@nina.no 

Natural Resources Management, Ecology 

41


Biveileder(e): James Speed NTNU, Erling Johan Solberg NINA 

Arbeidstittel på oppgaven Effects of moose browsing on plant diversity and 

(max 20 ord): 

community structure in boreal forests. 

Kort beskrivelse av Aim: To determine short-term effects of moose browsing on 

oppgaven (max 300 ord): plants 




experimental design during the summer 2012. She/he will 

work within a multidisciplinary group including plant and 

zoo ecologists. The project is part of the project “Towards 

sustainable management of moose, red deer and their food 

resources” supported by the Norwegian Research Council: 

Miljø2015 (2008-2012). 

Methods: The data are collected from permanent vegetation 

plots every 2nd year: 300 plots in Trøndelag (start 2008), 320 

plots in Telemark (start 2009), 320 plots in Akershus (start 

2010). Experimental design: The permanent plots are placed 

in 16 experimental sites within each area. Each site consists of 

an exclosure (20*20 m) and a browsed control in young clearcuts. 

Sites are found in pine or spruce forests with variable 

moose density. 

Contact: 



Erling Solberg erling.solberg@nina.no 


42


Biveileder(e): James Speed NTNU 

Arbeidstittel på oppgaven Grazing induced shifts in plant community patterns in a low 

(max 20 ord): 

productive alpine ecosystem 

Kort beskrivelse av Aim: To determine long-term effects of grazing on plants 

oppgaven (max 300 ord): and rodents in Setesdal-Vesthei 




experimental design during summer 2012. She/he will work 

within a multidisciplinary group including ecologists and 

soil & water scientists. The project is part of the project 

“Managing ecosystem services in low alpine cultural 

landscapes through livestock grazing; MANECO” 

supported by the Norwegian Research Council: Miljø2015 

(2012-2014). 

Methods: The data are based on 200 permanent vegetation plots 

in Setesdal Vesthei analysed every 2nd year (start 2000). Rodent 

activity in each plot is recorded using rodent disturbance sign 

indexes. Experimental design: 10 exclosures and 

corresponding grazed controls (20*50 m) were established in 

the nutrient-poor mountain range. Exclosures are in areas with a 

variable sheep density (monitored by pellet group counts). 

Contact: 




43

James Speed 

Hovedveileder: James Speed 

Biveileder(e): Gunnar Austrheim 

Arbeidstittel på oppgaven Land-use as a predictor of the distribution of rare plants in 

(max 20 ord): 





Norway 

Evidence that land-use can determine the distribution of plant 

species at local scales is growing. Changes in land-use can lead 

to shifts in species’ ranges, but land-use also has the potential to 

buffer climate-change induced distribution shifts. 

In this project the student will use GIS tools to examine the 

influence of land-use on the distribution of one or more species 

on the Norwegian Red List. The study can be at a regional or 

national scale. Land use variables that may be examined 

include livestock densities, forest use and farm statistics. 

The student will gain experience of species distribution 

modelling, and the outputs from their project are likely to be of 

value for the management and conservation of the selected 

species. 

For further information contact James.Speed@vm.ntnu.no 

Økologi, Natural Resource Management 

44

Lars Söderström 

Hovedveileder: Lars Söderström 

Biveileder(e): Ana Séneca 

Arbeidstittel på oppgaven Genetic, phenetic and habitat diversity of some species 

(max 20 ord): 





complex of thalloid liverworts in Scandinavia 

Several thalloid liverworts are morphologically very variable 

and studies in central Europe has shown that they are also very 

variable genetically, possibly including cryptic species. Some of 

them common in Scandinavia and the rest of Europe and occurs 

in many habitat types. 

This project aims to study the genetic variation and 

morphological traits in relation to habitat type occupied. It 

includes both field work, microscoping of collected material 

and DNA based genetic analyses. 

Several MSc students can work on this project. 

Ecology, Evolution, Biodiversity 

45

Erling Solberg 

Navn på hovedveileder: Erling Johan Solberg, Christer Rolandsen 

Navn på biveiledere etc. Bram Van Moorter, T. H. Ringsby 

Kort ”arbeidstittel” på En risikovurdering av offentlige veger i Norge med hensyn 








til hjortevilt-trafikkulykker 

Ulykker mellom hjortevilt og kjøretøy på veg og jernbane er et 

stort og økende problem i Norge. Hvert år påkjøres det 

anslagsvis 7000 dyr, hvorav det meste er rådyr og elg. Risikoen 

for å påkjøre et hjortedyr er imidlertid ikke like stor overalt. Et 

viktig skritt for å iverksette riktig tiltak på riktig sted er å kjenne 

til hvor risikoen er størst for en ulykke, både fra et trafikalt 

perspektiv og fra et hjorteviltperspektiv. 

I oppgaven vil vi bruke påkjørselsdata innsamlet fra hele landet 

i kombinasjon med trafikkdata og annen kartfestet informasjon 

til å beregne hvor det er størst relativ risiko for at et hjortedyr 

blir påkjørt av en bil. Tilsvarende vil vi beregne hvor det er 

størst risiko for at en bilfører vil kunne havne i en slik situasjon. 

Ved å kombinere denne typen informasjon ønsker vi å får en 

bedre forståelse for hvor det er mest hensiktsmessig å iverksette 

tiltak av forskjellig art. Det er ønskelig at oppgaven munner ut i 

et oversiktskart med informasjon om de mest risikofylte 

strekningene i det norske vegnettet. 

Oppgaven vil benytte seg av data fra et stort antall kartfestede 

trafikkulykker mellom bil og hjortevilt, samt trafikkdata og 

annen kartfestet informasjon. Kandidaten bør derfor ha en viss 

erfaring med og/eller interesse for bruk av diverse GIS-verktøy. 

Oppgaven bør skrives på engelsk slik at resultatet til slutt kan 

munne ut i en publikasjon. 

Natural Resources Management, Økologi 

46

Navn på hovedveileder: Bram Van Moorter, Erling Johan Solberg 

Navn på biveiledere etc. Christer Rolandsen, T. H. Ringsby 

Kort ”arbeidstittel” på When do moose road crossings lead to traffic accidents? 


Kort beskrivelse av Ulykker mellom hjortevilt og kjøretøy på veg og jernbane er et 

oppgaven (opptil 60 ord) stort og økende problem i Norge. Hvert år påkjøres det 

anslagsvis 7000 dyr, hvorav det meste er rådyr og elg. For om 

mulig å redusere dette problemet trenger vi mer kunnskap om 

faktorene som gjør at hjortevilt påkjøres. 

Grundig beskrivelse For å redusere antallet elg som drepes i trafikken må vi kunne 


forutsi hvor og når elgen med størst sannsynlighet påkjøres. 

Påkjørselssannsynligheten påvirkes både av hvor ofte elgen 

krysser, hvor stor trafikk det er på vegbanen og hvilke 

muligheter elg eller sjåfør har til å unngå en kollisjon. I et 

pågående masterprosjekt prøver vi å predikere hva som gjør at 

en elg velger å krysse vegbanen. I neste omgang er det aktuelt å 

kombinere trafikkdata med forventet kryssingsfrekvens for om 

mulig å forutsi hvor det er mest sannsynlig at en ulykke vil 

kunne inntreffe. 



Oppgaven vil benytte seg av data fra et stort antall GPSmerkede 

elg, trafikkdata og annen kartfestet informasjon. 

Kandidaten bør derfor ha en viss erfaring med og/eller interesse 

for bruk av diverse GIS-verktøy. Oppgaven bør skrives på 

engelsk slik at resultatet til slutt kan munne ut i en publikasjon. 

Natural Resources Management, Økologi 

47

Jan Grimsrud Davidsen 

Hovedveileder: Jan Grimsrud Davidsen; jan.davidsen@ntnu.no 

Biveileder(e): Avhenger av type masteroppgave 

Arbeidstittel på oppgaven Marin vandringsatferd, habitatbruk og næringsøkologi hos 

(max 20 ord): 





sjøørret 

Sjøørret er en anadrom form av ørret (Salmo trutta) som gyter i 

ferskvann og vandrer mellom ferskvann og sjøvann for å oppnå 

de beste leveforholdene. Generelt har vi lite kjennskap til 

sjøørretens habitatbruk i havet og dens vandringer mellom sjø 

og ferskvann. 

NTNU Vitenskapsmuseet skal i 2012-2013 gjennomføre et 

større forskningsprosjekt på marin atferd, habitatbruk og 

næringsøkologi til sjøørret. Undersøkelsene skal foregå i 

Hemne og Snillfjorden i Sør-Trøndelag og vil bli gjennomført 

ved hjelp av elektronisk sporing av individuelt merket sjøørret 

(akustisk telemetri) og diettanalyser. Ved å følge enkeltfisk i 

inntil et helt år vil vi kunne beskrive hvor sjøørreten oppholder 

seg, miljøet som påvirker den og hvordan dette varierer mellom 

de ulike årstidene. Videre kan vi studere hvordan ulikt 

omgivelsesmiljø påvirker sjøørretens atferd og vi vil få data på 

overlevelse og dødelighet i sjøen. I tillegg vil både merket og 

umerket fisk bli fanget i fjorden og elvene. Fra disse vil 

analyser av mageinnhold, trofisk overførte marine parasitter og 

det prosentvise forholdet mellom stabile karbon og nitrogen 

isotoper vise hva den individuelle fisk har spist i løpet av 

oppholdet i fjorden. Dermed kan den individuelle atferden 

kobles mot diett og overlevelse. Dette vil gi oss en hel ny og 

unik viten om sjøørretens liv under den marine 

næringsvandringen. Slik kunnskap vil bidra til å utpeke de 

største trusselfarene som sjøørreten står overfor og dermed 

muliggjøre en mer effektiv forvaltningsstrategi. 

Prosjektet skjer i samarbeid med NINA, UiT, Dalhousie 

University (Canada), Danmarks Tekniske Universitet, Hemne 

kommune og oppdretsselskapet Aqua Gen AS. 

Innenfor dette prosjektet vil det være ulike muligheter for å 

skreddersy en masteroppgave. Interesserte studenter oppfordres 

derfor til å ta kontakt for en nærmere prat. 

Master i økologi 

48

Ole Kristian Berg 

Hovedveileder: OKBerg/Sigurd Einum 

Biveileder(e): Henning A. Urke (NIVA), henning.urke@niva.no (95818488) 

Arbeidstittel på oppgaven Oppgave innen utvandring/vandringer hos laksefisk i 

(max 20 ord): 





Ranfjorden, akustisk telemetri 

I regi NIVA og Rana Gruber vil det fra våren 2012- bli 

gjennomført et akustisk telemetriprosjekt med hovedfokus på 

laksefisk i Ranelva. Passive loggere som detekterer posisjon, 

dybde og temperatur innenfor en gitt radius vil utplasseres i 

Ranelva og i fjord- og kystområder. Her vil det bli etablert 

lyttestasjoner som indikerer hvilke deler av elve– og 

fjordsystemet fisken oppholder seg i løpet av 

forskningsperioden. 

Fisk vil bli internt merket med akustiske tags som sender ut ID 

for presmolt, samt ID, temperatur og dybde for voksen fisk. 

Det vil her bli muligheter for en oppgave innen f.eks.: 

o vandringer hos laksesmolt i elve- og 

fjordsystemet 

o vandringer hos sjøørret-/sjørøyesmolt i elve- og 

fjordsystemet 

o vandringer hos voksen ørret i elve- og 

fjordsystemet (dybde/temperatur registeringer) 

o vandringsmønster til voksen laks i fjordområdet 

over tre måneder (dybde/temp) 

o utvandringstidspunkt og oppholdstid/-dyp i ulike 

deler av Ranfjorden for laksestøinger over tre 

måneder 

o vandringer hos ulike arter av marinfisk i 

fjordsystemet sammenhengende i 12 måneder 

o Predasjonstrykk i estuariet av torskefisk på 

laksesmolt 

Det er ønskelig at studenten kan være med på merking av fisk i 

mai (smolt og voksne individ), manuell peiling av fisk etter 

merking i mai/juni, delta på tapping av lyttebøyer samt inntak 

av bøyer i november samt være behjelpelig med innsamling av 

miljødata (CTD-profiler etc). 

Økologi 

49

Hovedveileder: OKBerg/Sigurd Einum 

Biveileder(e): Torstein Kristensen, tkr@niva.no (91783459) 

Arbeidstittel på oppgaven Oppgave innen eksponeringsforsøk av metaller for presmolt 

(max 20 ord): 

hos laks 

Kort beskrivelse av Anadrom laksefisk har et habitatskifte mellom ferskvann og 

oppgaven (max 300 ord): sjøvann i sin juvenile livsfase som krever forberedende 

fysiologiske og atferdsmessige tilpasninger til marint miljø. En 

avgjørende egenskap ved denne tilpasningen er evnen til å 

regulere vann/saltbalansen i kroppen i et miljø som inneholder 

langt mer salt enn fiskens kroppsvæsker (såkalt 

sjøvannstoleranse). 



Av de ulike livsstadiene hos anadrom laksefisk er smoltstadiet 

svært følsomt for metalleksponering. Økt følsomhet for 

aluminium, andre metaller og organiske miljøgifter er 

demonstrert gjennom fysiologiske evalueringer av smoltens 

evne til å ioneregulere i sjøvann. 

Effekten av avgangen fra Rana Gruber på fysiologiske prosesser 

knyttet til smoltifisering vil studeres. 

En vil gjennomføre eksponeringsstudier med relevante 

konsentrasjoner som tilsvarer en normalsituasjon og «worst 

case scenarios» for fisk i utsatte områder med avrenning fra 

gruvedrift etc. 

Det vil være muligheter for studenten å bidra aktivt på rigging, 

innsamling av data og bearbeiding av materialet gjennom 

forsøksperioden. 

Økotoksikologi/fysiologi 

50

Sigurd Einum 

Navn på hovedveileder: Sigurd Einum, IBI (90564), sigurd.einum@bio.ntnu.no, 


Kort ”arbeidstittel” på Effects of environmental temperature on growth efficiency 






Temperature is likely the environmental factor that explains the 

largest amount of variation in biological rates, and focus on 

temperature effects should therefore be at the forefront of ecological 

research. Responses of organisms to temperature have for a long time 

received substantial attention among ecologists and physiologists, and 

yet this interest seems only to have intensified during the last decade. 

One obvious reason for this is that knowledge about such 

relationships is required to predict biological responses to climate 

warming. In the current project this will be addressed through 

understanding how temperature influences the Gross Growth 

Efficiency (GGE), and how organisms may adjust their temperature 

response in GGE through acclimation, epigenetic effects and 

evolutionary responses. GGE is defined as the ratio between somatic 

growth and food consumption (both measured in units of energy), and 

is thus a measure of how efficiently consumed energy is transferred 

upward through the food chain. This is therefore an extremely 

important biological rate. For a given level of energy being available 

for a consumer population, a higher GGE would allow the population 

to direct more of this energy to somatic growth and reproduction, thus 

allowing a higher population growth rate and carrying capacity. For a 

given ectothermic individual, any change in environmental 

temperature is likely to influence GGE (i.e. creating GGE thermal 

reaction norms), which in turn is predicted to influence the 

equilibrium population size. However, little is known about how 

populations may adjust their GGE, or more precisely their thermal 

GGE reaction norm, in response to the thermal environment in which 

they live. The current project will use laboratory studies of Daphnia 

magna to address this, where effects of acclimation, epigenetic effects 

and evolutionary responses to thermal regimes on GGE reaction 

norms will be quantified. 

Lenke 1 http://www.bio.ntnu.no/users/sigurdei/ 

Lenke 2 

51

Bente Graae 

Hovedveileder: Bente Graae 

Biveileder(e): Kamal Acharya 

Arbeidstittel på oppgaven The Enemy Release Hypothesis: A Comparison of insect 

(max 20 ord): 

herbivory in invasive and native congener plant species. 

Kort beskrivelse av Invasive species are one of the main threats to the native flora in 

oppgaven (max 300 ord): the world. Some plant species, when introduced to new 

environments, become invasive and spread widely. One of the 

theories used to explain the success of invasive species is the 

Enemy Release Hypothesis (ERH). The hypothesis proposes 

that the high success of invasive species is because the invasive 

species experience less regulation by herbivory and other 

natural enemies than the native species. 

In the present study the student will investigate the effect of 

herbivory on I. glandulifera, I. parviflora and I. noli-tangere. I. 

glandulifera and I. parviflora are invasive to Europe whereas, I. 

noli-tangere is native. According to the ERH, we expect I. 

glandulifera and I. parviflora to experience less herbivory than 

the native I. noli-tangere. The student will estimate foliar 

damage, damage on capsules and flowers on the three species. 

At the same time, he/she will measure plant traits (height, leaf 

size, plant biomass) and soil nutrients. 

This study will be carried out along the latitudinal climatic 

gradient of the Fleur network (www.fleur.ugent.be). The 

fieldwork will be in France, Belgium, Germany, Sweden and 

Trondheim. Sampling will be done during July this year and 

you will sample traits from 6 populations of each species in 

each of the above-mentioned regions. 

The student will do the fieldwork in a team where everyone is 

working with these plants and sites and travel and 

accommodation will be covered by the project. 

Oppgaven passer for (angi Ecology, Evolution 


52

Hovedveileder: Bente J. Graae 

Biveileder(e): Dagmar Hagen, Lutz Eckstein 

Arbeidstittel på oppgaven How does flowering phenology of Empetrum 

(max 20 ord): 

hermaphroditum (krekling) affect gene flow between 

subpopulations along snow cover gradients? 

Kort beskrivelse av Plants in cold regions are currently under pressures from 

oppgaven (max 300 ord): global warming, most pronounced in winter and spring, 

with according advances in snowmelt which in turn may 

cause range shifts. 



To understand the importance of snow cover to local 

adaptation we can study processes along environmental 

gradients in the field. There may be strong interactions 

between the effects of an environmental gradient (leading 

to divergent selection) and dispersal (leading to increased 

levels of gene flow) on local adaptation. 

This project will address the effects of gene flow and 

genetic drift for local adaptation and genetic structure of 

Empetrum hermaphroditum (krekling), an extremely 

important species for the functioning of Nordic 

ecosystems. 

The project is a collaboration between Lutz Eckstein, one 

Ph. D. student and one Master student (Giessen 

University), Walter Durka (the Hemholtz-Centre for 

Environmental Research in Halle), Dagmar Hagen (NINA) 

and Bente Graae, Sigrid Lindmo and a Master student 

(NTNU) and Ann Milbau and one Master student (Umeå 

University). 

The Master student in Trondheim should during spring 

2013 be responsible for documenting the phenology of 

flowering to gain a better understanding of potential gene 

flow among plants of different habitats along snow cover 

gradients outside Trondheim. 

At the end of the growing season 2012 or 2013 shoots 

should be collected for measuring length of annual shoots, 

number of leaves, specific leaf area, and number of fruits 

to test whether growth, morphology and fitness differs 

between sites with low and high snow cover. 

Master Biology 

53

Hovedveileder: Bente J. Graae 

Biveileder(e): Kris Verheyen, Pieter De Frenne 

Arbeidstittel på oppgaven Belowground biotic interactions and local adaptation in two 

(max 20 ord): 

forest herbs along a latitudinal gradient 

Kort beskrivelse av Some forest understorey plants are expected to be unable 

oppgaven (max 300 ord): to track the shifting climate due to their limited migration 

and colonization ability. Plasticity and adaptation are 

alternative strategies to react to the contemporary warming 

trend. To assess the plasticity and adaptation of forest 

understorey plants, 16 different populations of the 

characteristic forest plants Anemone nemorosa and Milium 

effusum were sampled along a latitudinal gradient in NW- 

Europe and transplanted into three common gardens in 

Belgium and Sweden as part of the FLEUR network 

(www.fleur.ugent.be). Previous research has shown that 

these forest plants are locally adapted, i.e., they grow better 

in their home-sites than ‘away’. The goal of this master 

project is to determine whether the local adaptation in 

these species is caused by differential belowground 

communities (mycorrhiza, soil biota etc.) in each of the 

provenances. Therefore, soil and root samples from both 

species sampled in the northernmost common garden 

(Umeå) will be examined in detail in Belgium using a 

variety of techniques (soil: extraction of mycorrhiza spores 

and soil fauna, determination of the microbial community; 

roots: extraction of DNA, determination of mycorrhiza 

colonization). The results will further our understanding of 

the potential response of forest herbs to global warming. 



The Master student should be willing to travel to Belgium 

(Ghent University) and analyse samples there (ca 1 month) 

or get instructed in doing the analyses (ca one week) for 

being able to do them when back in Trondheim. 

Master Biology 

54

Eivin Røskaft 

Oppgaver i Naturressursforvaltning, Atferd, Evolusjonsbiologi i Afrika, Asia og Europa 

http://www.ntnu.edu/biology/tanzania-ntnu-conservation-research-group 

http://www.ntnu.edu/biology/ecology_behaviour_and_conservation_of_some_wildlif 

e_in_bangladesh 

http://www.ntnu.edu/biology/brood_parasitism_group 

55

Jonathan Wright 

Navn på hovedveileder: Jonathan Wright 

Navn på biveiledere etc. Anne-Lise Olsen & Niels Dingemanse (MPIO) 

Kort ”arbeidstittel” på Sex, personality and coordination between male and female 






parents when caring for offspring 

Behavioural observations of personality and offspring feeding 

(including nest videos) will be carried out on pairs of great tits. 

Experimental feeders and playbacks will be used to explore 

how males and females with different personality types 

coordinate their foraging and anti-predator behaviour in order to 

best meet offspring needs for food. 

In nearly all species of breeding birds the male and female 

cooperate in the provisioning of nestlings according to the 

offspring’s need for food. Hence, in great tits (Parus major) 

parents respond to nestling begging by increasing their nest visit 

rate, but there is also evidence in this species that males and 

females coordinate the timing of their feeding visits to the nest, 

perhaps using each other’s work rates to tell them how hard to 

work. Great tits are also a model system for the study of 

personality, and it has been shown that pairs with different 

combinations of personality types (e.g. boldness and shyness in 

exploration behaviour) have rather different reproductive 

success. In this project, we aim to discover why this is and 

whether it has anything to do with the coordination of feeding 

visits by males and females and the strategy they use to adjust 

their investment in their offspring. 

Behavioural data will be collected in nestbox populations at 

the Max Planck Institute of Ornithology (MPIO) - see link. 

Male and female responses to different begging levels will be 

tested, along with the degree of coordination between the timing 

of the visits within pairs of different personality types. 

Experimental feeders will be used to test if pairs coordinate 

their foraging in order to use each other to tell them where food 

can be found (the ‘social foraging hypothesis’). When placed in 

the open or in cover, these same feeders will also show whether 

parents coordinate their movements more in more dangerous 

locations in order to protect each other against predation (e.g. 

by sparrowhawks). This ‘anti-predator hypothesis’ will also be 

tested using playbacks of alarm calls to see if pairs of different 

personality types coordinate their movements together more if 

they perceive a greater risk of predation. 

Lenke 1 http://orn.mpg.de/mitarbeiter/dingemanse2.html 

Lenke 2 

56

Navn på hovedveileder: Jonathan Wright 

Navn på biveiledere etc. Niels Dingemanse (Max Planck Institute, Seewiesen) 

Kort ”arbeidstittel” på Human disturbance effects on breeding birds – implications 

oppgaven (Opptil 20 ord) for species conservation 

Kort beskrivelse av Nestbox data from breeding pairs of great tits (Parus Major) in 

oppgaven (opptil 60 ord) woodland plots in southern Germany will be compared against 

local disturbance levels from humans and their dogs seen on 

woodland paths. The aim is to assist with the design of nature 

reserves by making human leisure activities compatible with 

wildlife interests. 

Grundig beskrivelse Most people are in favour of nestboxes being erected for 


breeding birds in nature reserves, parks and other public and 

private woodlands. The fact that these boxes often appear to be 

occupied by the birds is seen as evidence that this particular 

conservation strategy is working. In addition, most people like 

seeing such nestboxes and the idea that the birds are enjoying 

breeding success because of them. However, it has rarely been 

tested whether this is the case, especially given all the human 

activities that occur in these same areas. For example, dogwalkers, 

joggers and mountain bikers might cause disturbance 

to breeding birds at critical times in the nesting cycle. This 

might lead to high levels of nesting failures, and even ethically 

undesirable additional suffering and harm to individual parents 

and nestlings. So, rather than being good for the birds, 

nestboxes in some areas might actually be harmful when they 

coincide with the times and places that people carry out leisure 

activities. 

Data has been collected from large numbers of great tit 

nestboxes in 12 different woodland plots attached to the Max 

Planck Institute for Field Ornithology in southern Germany (see 

link). These include areas experiencing regular human 

disturbance from dog-walkers, some areas with periods of 

irregular disturbance (e.g. during holiday periods), and some 

areas that humans never enter. Data on the birds and humans 

was collected was over 2 years with very different breeding 

conditions, along with data on natural predator numbers (e.g. 

hawks). Additional data could be collected in 2012 to quantify 

any disturbance effects and the spatial scales involved. Some 

experience of GIS spatial mapping methods might be of use. 

Lenke 1 http://orn.mpg.de/mitarbeiter/dingemanse2.html 

Lenke 2 

57

Christophe Pelabon 

Hovedveileder: C.Pélabon 

Biveileder(e): T. Ekrem; G.H. Bolstad 

Arbeidstittel på oppgaven The evolution of allometry 

(max 20 ord): 





Some of the most spectacular examples of adaptive 

evolution can be found in the shape of particular organisms, 

such as the peacock tail, the antler of the giant Irish elk or 

the highly modified fins of the leafy dragon. It has been 

hypothesized that most morphological evolution occurs by 

allometric differentiation, that is, changes in the 

relationship between size and shape. Understanding the 

evolution of allometry therefore appears essential for 

understanding adaptive morphological evolution. This 

project aims at studying some aspects of the evolution of 

allometry. 

Static allometry describes the change in the relative size of a 

trait compared to the rest of the body for individuals of the same 

species and measured at a similar developmental stage. It is 

b 

classically described by a power relationship y ax where 

y is the size of the trait of interest, and x the size of the rest of 

the body. The allometric exponent b corresponds to the ratio 

between the specific components of the growth rates of y and x, 

respectively. The allometric exponent b, was initially 

considered to have little or even no possibility to vary 

adaptively. Several authors, however, suggested that secondary 

sexual traits under directional selection should display positive 

allometry, while traits under stabilizing selection should display 

negative allometry. Te biological and evolutionary significance 

of the allometric constant a has also been the subject of much 

controversy. In this project, allometric relationships among 

various traits will be estimated in several populations and 

species of Chironomidae (diptera) for which we have a good 

estimation of the phylogeny. We will estimate and compare the 

evolutionary rate of the allometric parameters (slope b and 

intercept a) and test whether phylogenetic inertia of the slope is 

stronger than the one for the intercept as expected if the slope 

represent an evolutionary constraint. 

Research activity: Measurement using microscope and digital 

images; possibly gathering new material either in collection or 

in the field; data analysis. 

Evolution 

58



Arbeidstittel på oppgaven The evolutionary relevance of directional asymmetry 

(max 20 ord): 

Kort beskrivelse av Subtle differences between the left and right sides of 

oppgaven (max 300 ord): bilateral characters are often observed in many organisms 

displaying an overall bilateral symmetry. Among the 

different type of asymmetry regularly encountered, 

directional asymmetry, which occurs when the left-right 

differences are biased toward one side, remains poorly 

understood and the evolutionary significance of these 

asymmetries remains uncertain. Scenarios of both 

developmental constraints and adaptation have been 

suggested. This project aims at testing some hypothesis 

regarding subtle directional asymmetry. 

In a recent review on asymmetry in insect wings, patterns of 

directional asymmetry in wing size were analyzed to evaluate 

the possible adaptive significance of this character. It was found 

that directional asymmetry in wing size is widespread among 

insects, with left- and right-biased asymmetries commonly 

observed. The direction of the asymmetry does not appear to be 

evolutionarily conserved above the species level. An important 

observation is that overall, directional asymmetries are 

expressed with an extremely high imprecision. This means that 

if on average, the left wing in a species is slightly larger than 

the right one more than 30% of the individuals in the population 

still have a larger right wing. This amazing observation seems 

to preclude directional asymmetry from playing any major 

adaptive role. 

In this project, we intend to extend this research to more 

traits and taxa to obtain a broader view on directional 

asymmetry. We will test whether directional asymmetry is as 

frequently observed as in insect wing. We will further test 

whether the imprecision with which directional asymmetry is 

expressed depends on the type of traits (functional; ornamental; 

vestigial), and whether the occurrence of directional asymmetry 

depends on the type of organism studied. Data will be obtained 

via literature search on asymmetry and compile in a data base. 

Meta-analysis will be performed on these results. 



Research activity: literature search; building data base; data 

analysis. 

Evolution 

59


Biveileder(e): W.S. Armbruster 

Arbeidstittel på oppgaven The costs of reward in Dalechampia scandens 

(max 20 ord): 

Kort beskrivelse av Most flowering plants reward pollinators for their services via 

oppgaven (max 300 ord): either nectar or other nutritive reward. In contrast Dalechampia 

vines (Euphorbiaceae), attract bee pollinators with terpenoid 

resins secreted by a gland-like structure in the inflorescence. 

This non-nutritive reward is purely carbon based and therefore 

differs from other types of reward that contain nutrient 

elements. In a recent study, we found that neither an increase in 

resin secretion (by daily removal of the resin) nor a decrease 

(by removal of the resin gland) affected seed set or seed mass 

detectably. We predicted that this absence of cost of reward 

production might result from the high light environment in 

which plants were grown. Indeed, following the nutrient-carbon 

balance hypothesis, carbon-rich rewards should be cheap in 

high-light environments (i.e. no effect on seed production) and 

relatively expensive in low-light and/or nutrient-rich 

environments. 



In this study, we will test this hypothesis by analysing the costs 

of reward production on seed mass in different light 

environments. This experimental study will be conducted in the 

greenhouse of the Department of Biology at Dragvoll. Plants 

will be maintained in different light treatments and resin 

production and seed mass will be recorded. 

Key words: plant-pollinator interaction; costs of reward; 

carbon-nutrient balance; 

Research activity: flower manipulation; Experimental design; 

Data analysis. 

Ecology, Evolution 

60

Hovedveileder: C.Pélabon & Rosenqvist 


Arbeidstittel på oppgaven The effect of density on reproductive allocation in Guppies 

(max 20 ord): 

Kort beskrivelse av The theory of life history evolution predicts that the allocation 

oppgaven (max 300 ord): of the maternal resource to offspring may be affected by the 

environment in which the offspring will grow. Therefore under 

harsh conditions, females are expected to invest more energy in 

their offspring than under good conditions. It remains, however, 

uncertain how much females are able to perform such a 

differential allocation an whether this represent a plastic trait, 

that is, a trait that can be altered from one reproductive event to 

the next. 

In this experiment, reproductive allocation of female guppy will 

be studied under different density / competitive environment. 

Offspring size at birth and early growth rate will be measured 

from successive clutches produced under low- or highcompetitive 

environments. In addition, females will be exposed 

successively to different environments to test whether they can 

change their reproductive allocation. 



Ths experiment will be conducted at the animal facility lab 

(Gløshaugen) on guppies maintained in captivity. 

Key words: Life history evolution; Maternal effect; Guppies; 

Growth; 

Research activity: Experimental design; Fish maintenance; Data 

recording (measurement / digital image analysis); Data analysis. 

Ecology, Evolution, Ethology 

61

Gunilla Rosenquist 

Hovedveileder: Gunilla Rosenqvist, 

Biveileder(e): Anders Berglund, 

Arbeidstittel på oppgaven “Evolution of multimodal sexual signaling and animal 

(max 20 ord): 





mating systems in pipefishes” 

Investigate the evolution of signaling under various 

environmental regimes, and how signaling constraints may 

affect sexual selection and mating systems. 

The study organisms are the deep-snouted pipefish Syngnathus 

typhle, the straight-nose pipefish Nerophis ophidion. These two 

marine species are sex-role reversed, i.e. in mating; males are 

the limiting resource which females compete for. Females likely 

rely on multiple cues to communicate with males and to 

compete with other females in order to increase their mating 

success. The eutrophication in our waters leads to an explosive 

growth of filamentous algae; this will increase water turbidity 

and reduce visibility. Consequently, sexual selection on visual 

signals may be impaired, and females may be forced to use 

other signals. Here we will investigate if environmental 

perturbation has any effect on sensory modalities, such as 

visual, olfactory and auditory cues. Predictions about 

population density, biodiversity changes and the intensity of 

sexual selection to assess unexpected consequences from 

climate change will be tested. 

The study will be conducted on Gotland. 

Økologi, Etologi, Evolusjonsbiologi, Molekylærbiologi, 

Coastal marine development 

62


Biveileder(e): Anders Berglund, 


(max 20 ord): 

Influence of environmental change on matingsystems. 

Kort beskrivelse av Investigate the evolution of signaling under various 

oppgaven (max 300 ord): environmental regimes, and how signaling constraints may 

affect sexual selection and mating systems. 



The study organisms are the deep-snouted pipefish Syngnathus 

typhle, the straight-nose pipefish Nerophis ophidion. These two 

marine species are sex-role reversed, i.e. in mating; males are 

the limiting resource which females compete for. Females likely 

rely on multiple cues to communicate with males and to 

compete with other females in order to increase their mating 

success. The eutrophication in our waters leads to an explosive 

growth of filamentous algae; this will increase water turbidity 

and reduce visibility. Consequently, sexual selection on visual 

signals may be impaired, and females may be forced to use 

other signals. Here we will investigate if environmental 

perturbation has any effect on sensory modalities, such as 

visual, olfactory and auditory cues. Predictions about 

population density, biodiversity changes and the intensity of 

sexual selection to assess unexpected consequences from 

climate change will be tested. 

The study will be conducted on Gotland. 



63


Biveileder(e): Olivia Langhamer 


(max 20 ord): 

Environmental influence off offshore windpower 

Kort beskrivelse av Investigate the environmental effect (under water) off offshore 

oppgaven (max 300 ord): windpower. 



There is a rising need for renewable energy and renewable 

marine energy installations (MREI) are increasingly being 

considered and installed. Disagreements around wind farms 

considering the stress it may cause on both species and 

ecosystem have made it a hot topic which needs more research. 

There are concerns about the potential impacts MREI’s may 

have on biodiversity, like habitat loss, killing of sea birds due to 

collisions, noise disturbance and increased risk for settling of 

invasive species There are not only negative aspects around 

offshore wind turbines and other MREI, but many of the same 

approaches to the problem are addressed from both angels. At 

the same time as MREI may result in some habitat loss, the 

installations may act as artificial reefs and thereby increase the 

diversity for some species. Wind parks can also work as 

marine-protected areas as they become no-trawling zones. 

The aim of the study is to investigate offshore wind park impact 

on reproduction in the fish. 



64

Hovedveileder: Gunilla Rosenqvist 

Biveileder(e): Olivia Langhamer 

Arbeidstittel på oppgaven Influence of offshore wind farms on the marine 

(max 20 ord): 

environment 

Kort beskrivelse av The worldwide development of offshore wind power is 


increasing rapidly and it is important to consider its impact on 



the marine environment. Common shore crab, Carcinus maenas 

and viviparous eelpout, Zoarces viviparous, are considered as 

useful bioindicators in the Baltic and North Sea regions and 

make them suitable species for the assessment of Good 

Environmental Status. 

1) Population dynamics in the common shore crab, 

Carcinus maenas: 

The plan is to investigate in the population patterns, 

dynamics and abundance in response to offshore wind 

parks, using capture-recapture methods. 

2) Population dynamics in eelpout, Zoarces viviparous: 

Population structures, dynamics and abundance in 

response to offshore wind parks will be studied in the 

viviparous eelpout. 

3) Stress response in eelpout, Zoarces viviparous: 

In this study, we like to find out if there is any impact 

from offshore wind parks on reproduction in the fish 

community 

Ecology, Ethology, Ecotoxicology, Natural resource 

management, Marine coastal development, 

65

SYSTEMATIKK/TAKSONOMI/EVOLUSJON/NATURAL 

RESOURCES MANAGEMENT 

Heidi Solstad 

Hovedveileder: Heidi Solstad, Systematikk og Evolusjonsgruppa, VM 

Biveileder(e): Hans K. Stenøien, Systematikk og Evolusjonsgruppa, VM 


(max 20 ord): 





To arter eller underarter av kastanjesiv i Europa? 

I tilknytting til forskerskolen i biosystematikk tilbys følgende 

masteropppgave ved VM Vitenskapsmuseet: 

Inntil ganske nylig har man regnet med at et finnes en 

kastanjesiv-art i Europe. Et studie av herbariemateriale basert 

på morfologiske karakterer antyder imidlertid at kastanjesiv kan 

deles opp i to arter eller underarter: kastanjesiv og 

polarkastanjesiv. Kastanjesiv i snever betydning ser ut til å være 

begrenset til Nord-Europa og Nordvest-Sibir øst til Taimyr hvor 

den møter den andre arten. Polarkastanjesiv er utbredt i Taimyr 

og østover i Sibir, Nord-Amerika, Grønland og Svalbard. På 

Island finner man polarkastanjesiv i vest og kastanjesiv i øst. 

Dette er imidlertid ikke i samsvar med tidligere behandlinger av 

kastanjesiv i vid forstand. Metodikk vil inkludere DNAsekvensering 

av plastid-DNA ved bruk av universielle primere 

på herbariemateriale utvalgt fra hele utbredelsesområdet med 

påfølgende fylogenetiske analyser. Aktuelle DNA-regioner er: 

rps16-intron og trnL-trnF-regionen som har gitt tilstrekkelig 

innen-arten-variasjon hos den nært beslekta arten tvillingsiv. 

Det kan bli aktuelt å bruke ‘flow-cytometry’ for å se etter 

variasjon i antall kromosomer innen og mellom 

artene/underartene, men til dette bør man ha levende materiale. 

Taksonomi, systematikk og evolusjonsbiologi 

66

Hovedveileder: Heidi Solstad, Systematikk og Evolusjonsgruppa, VM 

Biveileder(e): Reidar Elven, Universitetet i Oslo 

Mari Mette Tollefsrud, Institutt for skog og landskap, Ås 

Eli Fremstad, Systematikk og Evolusjonsgruppa, VM 

Hans K. Stenøien, Systematikk og Evolusjonsgruppa, VM 


(max 20 ord): 





Lappfuru og skogfuru – to underarter med ulike 

innvandringsveier til Fennoskandia? 

Furu er en eurasiatisk art som er en sen-glasial eller muligens en 

tidlig postglasial innvandrer til Norge (Kullmann 1998, 2002). 

Furu deles opp i to underarter (Christensen 2000, Elven et al. in 

prep.) basert på morfologi og geografi: lappfuru Pinus sylvestris 

L. subsp. lapponica (Fr. ex Hartm.) Sylvén og skogfuru P. 

sylvestris L. subsp. sylvestris. Lappfuru har en oppdelt 

nordøstlig utbredelse i Norge i de mest kontinentale fjelldalene i 

sør, vesentlig lengst nord i Hedmark og Oppland og lengst sør i 

Sør-Trøndelag, og dessuten som viktigste bartre i østligste deler 

av Troms (øst for Lyngen) og i de isolerte furuskogsområdene i 

Altaområdet og i Karasjok, Tana og Porsanger. Hoveddelen av 

furuskogen i Sør-og Midt-Norge, Nordland og Troms, og 

furuskogen i Pasvikdalen i Sør-Varanger hører til skogfuru. 

Utbredelsesmønsteret kan tyde på at lappfuru er en svært tidlig 

innvandrer, trolig fra nordøst, og som senere er blitt omringet av 

og delvis genetisk oppblandet med den mer ekspansive rasen 

skogfuru som trolig er innvandret fra sørøst (Øst-Tyskland, 

Polen og Baltikum) og kanskje sørvest (Skottland). Lappfuru er 

ellers kjent fra Nord-Fennoskandia og Nord-Russland øst til 

nordvestre Sibir. Lappfuru vurderes som nær truet i Norsk 

rødliste for arter 2010 fordi det skjer en del hogst i dens 

områder, og fordi at tidligere innplanting av ny furu stort sett 

var skogfuru, noe som trolig innebærer genetisk forurensning av 

lappfuru. En molekylær-genetisk analyse av furu ikke ulik den 

som er blitt gjort med gran Picea abies (Tollefsrud 2008; 

Tollefsrud & al. 2009) vil trolig kunne føre til en forståelse av 

immigrasjons-mønsteret til furu til Fennoskandia. 

Systematikk og evolusjonsbiologi 

67

Kristian Hassel 

Navn på hovedveileder: Kristian Hassel, Systematikk & Evolusjonsgruppa, VM 

Navn på biveiledere etc. Hans K. Stenøien, Systematikk & Evolusjonsgruppa, VM 









Hvordan evner planter å tåle ekstreme klimasvingninger? 

Historien til Norges moseflora er fremdels for en stor del 

ukjent. Et av de store uavklarte punktene er om artene 

har ”vandret” inn i landet etter siste istid eller om noen arter kan 

ha overlevd på eventuelt isfrie områder. 

Norges moser kan deles inn i flere grupper basert på artenes 

utbredelse i dag; atlantisk, sentral-europeisk, nord-europeisk og 

arktisk. En har antatt at eventuelle overvintrere må ha tilhørt de 

arktiske artene, noen potensielle kandidater blant disse er på vei 

til å bli undersøkt i et samarbeidsprosjekt med NHM, Oslo. En 

har også kunnskap om at det har vært isfrie områder langs 

vestkysten av Norge under siste istid bl.a. i Vesterålen. Kan 

også enkelte av dagens atlantiske arter ha overlevd på isfrie 

områder? Flere av artene i denne gruppen forekommer i vestlige 

Europa og vestkysten av Nord-Amerika. Kan denne utbredelsen 

forklares ut i fra refugie områder langs kystene eller er det 

skjedd langdistansespredning mellom områdene? 

Prosjektet har grunnlag for flere masteroppgaver med 

fylogeografisk vinkling. En type oppgave vil være å 

sammenligne populasjoner fra potensielle 

refugier/overvintringsområder for å se om de er genetisk 

differensierte. 

Evolusjonsbiologi og systematikk/biogeografi 

68

Navn på hovedveileder: Kristian Hassel, Systematikk & Evolusjonsgruppa, VM 

Navn på biveiledere etc. Hans K. Stenøien, Systematikk & Evolusjonsgruppa, VM 


oppgaven (Opptil 20 

ord) 


oppgaven (opptil 60 

ord) 



Sjeldne moser – verdt å ta vare på? 

Mange av de rødlista mosene i Norge har en utbredelse hvor de 

norske forekomstene utgjør en liten del av europeisk og global 

utbredelse. Er de lokale forekomstene først og fremst av lokal 

interesse eller representerer de en viktig del av den totale genetiske 

variasjonen innen arten? 

Norge har hatt som målsetting å stoppe tapet av biologisk 

mangfold innen 2010. Som et ledd i dette har Vitenskapsmuseet 

etablert ColdGene som vil omfatte vevsprøvesamling av alle trua 

moser i Norge. Mange av artene på den Norske rødlista 

forekommer i Norge som såkalte randpopulasjoner og utgjør bare 

en liten del av den totale populasjonen for arten. Hos 

organismegrupper med begrenset spredningsevne har en funnet at 

randpopulasjoner har lav genetisk diversitet. Moser har stor 

variasjon i spredningsevne og er en ideell gruppe å studere 

genetisk variasjon i forhold til spredningsevne. 

Med utgangspunkt i den nasjonale rødlista velges flere arter som 

kan belyse problemstillingen. Problemstillingen studeres ved bruk 

av fylogeografiske og populasjonsgenetiske metoder. 

Lenke 1 http://www.artsdatabanken.no/artArticle.aspx?m=259&amid=9013 

Oppgaven passer for 

(angi studieretning(er)): 

Evolusjonsbiologi og systematikk/taksonomi 

69

Hans K. Steinøien 

Navn på hovedveileder: Hans K. Stenøien, Systematikk & Evolusjonsgruppa, VM 

Navn på biveiledere etc. Kristian Hassel, Systematikk & Evolusjonsgruppa, VM 









Kan planter spre seg regelmessig over svært store 

distanser? 

Ett av de sentrale, og fortsatt uavklarte, spørsmålene innen 

biogeografi er i hvilken grad ulike organismer er i stand til å 

bevege seg over veldig store avstander. Hensikten med denne 

oppgaven er ved hjelp av molekylære metoder å bestemme om 

ulike moser jevnlig er i stand til å bevege seg mellom 

kontinenter. 

Bestander adskilt av store geografiske avstander kan være 

genetisk like av to årsaker: 1) at det ikke foregår evolusjon og at 

bestandene dermed ser ut som de gjorde for millioner av år 

siden, eller 2) at de jevnlig utveksler migranter som dermed 

forhindrer genetisk differensiering. Genetisk likhet over store 

avstander finnes både hos høyere planter og hos moser. Hos 

høyere planter har man funnet indikasjoner på at evnen til 

langdistansespredning er høyere enn man hittil har antatt. Hos 

moser, derimot, vet man fra før at evolusjonshastigheten er mye 

lavere enn hos andre planter, og dette kan til en viss grad 

forklare mangelen på differensiering mellom bestander. 

Generelt vet man lite om evnen til langdistansespredning og 

etterfølgende etablering hos moser. Hensikten med denne 

oppgaven er for ulike arter å fastslå 1) hvor lenge bestander på 

ulike kontinenter har vært separerte fra hverandre, 2) hvor ofte 

migranter har blitt utvekslet i evolusjonær tid. Dette vil gi et 

detaljert bilde av evnen til langdistansespredning og etablering 

også hos denne plantegruppen. Arbeidet baserer seg på global 

innsamling av ulike bestander og molekylære analyser ved hjelp 

av mikrosatelitter og DNA sekvensanalyse. 

Evolusjonsbiologi og systematikk/biogeografi 

70

Navn på hovedveileder: Hans K. Stenøien, Systematikk & Evolusjonsgruppa, VM 

Navn på biveiledere etc. Kristian Hassel, Systematikk & Evolusjonsgruppa, VM 









Har grad av utkrysning egentlig noe å si for genetisk 

variasjon hos planter? 

Man tar ofte for gitt at innavl reduserer mangfold, og at genetisk 

diversitet er forbundet med utkrysning. Dette er ikke 

nødvendigvis tilfelle hos moser. Denne oppgaven går ut på 1) å 

fastslå grad av utkrysning hos moser med ulike 

formeringssystem, og 2) å se om genetisk variasjon henger 

sammen med utkrysningsgrad. 

Innavl kan redusere genetisk mangfold i små bestander. I store 

bestander behøver imidlertid ikke innavl å ha noe å si for den 

genetiske variasjonen. Moser er ikke bare de eldste 

landplantene, de har også en mye saktere evolusjon og høyere 

genetisk variasjon enn hva man skal forvente. Det kan se ut som 

at det hos moser er liten sammenheng mellom grad av innavl og 

genetisk mangfold. Denne oppgaven går ut på å bestemme grad 

av innavl hos torvmoser (Sphagnum) med hannlige og hunnlige 

kjønnsorganer plassert på samme individ (monike planter) og 

ulike individer (dioike planter). De genetiske analysene blir 

foretatt ved hjelp av mikrosatelitt-markører. Videre skal man 

bestemme generelt variasjonsnivå i ulike bestander av de 

studerte artene. Hensikten er å se om formeringssystem har noe 

å si for grad av utkrysning, og videre om grad av utkrysning 

henger sammen med generelt variasjonsnivå. 

Evolusjonsbiologi 

71

Torkild Bakken 

Hovedveileder: Torkild Bakken, NTNU Vitenskapsmuseet 


Arbeidstittel på oppgaven Marine flerbørstemark – artsavgrensning på taksonomiske 

(max 20 ord): 





utfordringer og slektskapsforhold 

Vi finner stadig nye arter flerbørstemark i norske farvann 

basert på morfologi. DNA barcoding avslører enda flere. 

Beskrivelsene av arter fra Linné og frem mot 1900-tallet var 

ofte enkle diagnoser på latin. Naturhistorikere i Norden var 

tidlig ute med å beskrive nye arter fra den lokale faunaen. 

Mange arter har derfor sin originale beskrivelse fra 

Skandinavias kyster. Dette satte en standard, og navn på arter 

beskrevet herfra ble benyttet når man besøkte andre steder i 

verden. For å få større kunnskap om diversiteten i ulike 

geografiske områder er det behov for å lage nye beskrivelser av 

stedegne arter. Dagens metodikk med genetiske undersøkelser 

gjør det nødvendig å fastsette stedet artene opprinnelig ble 

beskrevet fra presist. 

Vi vet at det biologiske mangfoldet i nordiske farvann ikke er 

godt nok kjent for en del dyregrupper. Flerbørstemark er en av 

disse. DNA barcoding viser at vi har et skjult biomangfold i 

form av artsgrupper med uavklart taksonomi. 

Mål og metode 

Oppgavens formål er å undersøke om det finnes mer enn en art 

av våre vanlig forekommende arter i nordiske farvann, eller om 

de utgjør artskomplekser. Det skal lages rebeskrivelser basert på 

originalt materiale fra museene, koblet sammen med genetisk 

karakteristikk. Studie av slektskap mellom nært beslektede arter 

er et annet aktuelt tema. 

Oppgaven vil basere seg på laboratoriearbeid og feltarbeid, og 

vil konsentrere seg om én art eller artsgruppe. Flere oppgaver er 

aktuelle på ulike grupper. 

Resultatet fra de genetiske undersøkelsene vil sammenlignes 

med resultatene fra de morfologiske studiene. På grunnlag av 

disse vil det eventuelt bli behov for å lage egne beskrivelser for 

de ulike formene. Undersøkelsene vil gi bidrag til større 

kunnskap om biologisk mangfold i nordiske farvann. 

72


Biveileder(e): Eivind Oug NIVA 

Arbeidstittel på oppgaven Diversitet i børstemarkgruppen Owenia (Polychaeta) i 

(max 20 ord): 

norske farvann 

Kort beskrivelse av De rørbyggende børstemarkene i gruppen Owenia lever i bløt 

oppgaven (max 300 ord): bunn. I Nordsjøen er denne arten fullstendig dominerende i 

biomasse og individantall. Usikker taksonomisk status for 

denne gruppen i norske farvann gjør at vi ikke kjenner 

diversiteten. Hvilke arter av Owenia har vi i Norge? 



Miljøundersøkelser i Nordsjøen og Norskehavet gir en god 

oversikt over hvilke arter som finnes, men avdekker også 

kunnskapshull. Blant annet har det avdekket at for 25 % av 

artene av børstemark (Polychaeta) vet vi ikke hvilke arter det er. 

I de fleste tilfellene dreier det seg om taksonomisk usikkerhet. 

En av artene er Owenia fusiformis som lever nedgravd i bunnen. 

Denne arten ble opprinnelig beskrevet fra Middelhavet og er 

utbredt over hele verden. Ny kunnskap om artens morfologi 

viser at dette ikke er riktig. I en ny undersøkelse fra 

Norskehavet ble det beskrevet to nye arter og Owenia assimilis 

beskrevet fra Norge av Michael Sars viser seg å være "glemt". 

Middelhavsarten O. fusiformis kan strekke sin utbredelse til 

sørlige deler av Nordsjøen. Det er den arten som er rapportert 

som den mest dominerende i biomasse og individantall i norske 

områder i dag, men individtall på opp mot 20 000 m -2 . 


Oppgavens formål er å undersøke hvilke arter i Owenia som 

finnes i norske farvann, og svare på følgende spørsmål: 

Molekylær karakteristikk av artene, og morfologiske 

beskrivelser. 

Hvilken art er egentlig den mest dominerende 

børstemarkarten i bløtbunnssamfunn i Nordsjøen? 

Strekker utbredelsen til Owenia fusiformis seg til sørlige 

deler av Nordsjøen? 

Er Owenia assimilis Sars en god art? 

Oppgaven vil basere seg på stor grad av laboratoriearbeid. Det 

vil jobbes med morfologiske beskrivelser og genetiske 

undersøkelser av ulike funn for å kunne gi svar hvilke arter som 

forekommer i denne gruppen. 

Studien vil bidra til større kunnskap om biologisk mangfold i 

norske farvann, og vil bidra til morfologiske beskrivelser som 

kan benyttes i standard miljøundersøkelser i norske farvann. 

73


Biveileder(e): Jussi Evertsen, IBI 

Arbeidstittel på oppgaven Nakensnegler i Norge har skjult biologisk mangfold 

(max 20 ord): 

Kort beskrivelse av DNA barcoding demonstrerer at flere grupper av arter blant 

oppgaven (max 300 ord): nakensnegler (Nudibranchia) skjuler biologisk mangfold. Vi har 

dermed ikke oversikt over hvor mange arter vi har, og hvilket 

navn de skal ha. Hva skjuler seg på Svalbard? Her tyder det på 

at graden av ukjente arter er enda større. 



Nakensnegler (Nudibranchia) er gruppe snegler som har relativt 

få arter på nordlige breddegrader. Undersøkelser de siste årene 

har vist at vi har omlag 90 arter i norske farvann. De har 

derimot også vist at taksonomisk utfordringer skjuler et høyere 

biologisk mangfold. Gjennom DNA barcoding viser flere 

grupper av arter å ha større genetisk diversitet enn det 

informasjon fra morfologiske karakterer kan vise. Samtidig vet 

vi at enkelte arter er meget vanskelig å skille fra hverandre, selv 

for spesialister. 


Et masterprosjekt vil ta for seg én gruppe av arter nakensegler 

som har vist seg å representere usikkerhet i forhold til den 

kunnskapen vi sitter med i dag. Aktuelle spørsmål for en 

oppgave vil være (avhengig av gruppe): 

Representerer stor genetisk diversitet flere arter? 

Er Flabellina gracilis juvenile F. nobilis? 

Er NN en god art? (Flere eksempler). 

Artsavgrensninger innefor Onchidorididae. 

Ved hjelp av mitokondrielle og nukleære gener vil genetisk 

diversitet studeres i forhold til individenes morfologi. Oppgaven 

vil basere seg på tidligere innsamlet materiale, levende 

individer og feltarbeid. 

74

Torbjørn Ekrem 

Hovedveileder: Torbjørn Ekrem, Systematikk & evolusjonsgruppa, 

Vitenskapsmuseet 

Biveileder(e): Elisabeth Stur, Systematikk & evolusjonsgruppa, 


Arbeidstittel på oppgaven Genetisk diversitet hos nærstående fjærmyggarter 

(max 20 ord): 





Fjærmygg (tovingefamilien Chironomidae) er en av de mest 

artsrike insektfamiliene vi har, og mange av artene kan være 

svært vanskelige å skille fra hverandre. Av den grunn har 

identifisering med DNA sekvenser (såkalt DNA barcoding) vist 

seg å være svært nyttig for artsbestemmelse av fjærmygg. Nyere 

forskningsresultater har antydet at fjærmyggarter ikke 

nødvendigvis har samme avgrensning morfologisk som det de 

har genetisk, og det er mulig at flere kryptiske arter skjuler seg i 

det vi i dag anser for å være en og samme art. Denne oppgaven 

kan tilpasses flere artsgrupper hos fjærmygg som alle har vid 

utbredelse på den nordlige halvkule. Nøyaktig hvilke arter som 

inkluderes kan justeres etter ønske om feltarbeid eller spesifikke 

problemstillinger. 

Hovedmål med oppgaven vil være å undersøke om ulike 

populasjoner av utvalgte fjærmyggarter kan skilles fra 

hverandre både genetisk og morfologisk og om de bør regnes 

som egne (nye) arter. 

For å kunne nå målet med oppgaven vil det være nødvendig 

med noe feltarbeid i Norge og eventuelt andre nordiske land. 

Praktisk opplæring i feltmetodikk, sortering, preparering og 

identifisering av alle livsstadier av fjærmygg vil bli gitt. 

Oppgaven omfatter relativt mye laboratoriearbeid der studenten 

vil jobbe med ulike molekylærbiologiske metoder som pcramplifisering 

av gensegmenter og sekvensering, og bruke 

avansert digital mikroskopi for morfologiske analyser. 

Anvendbare molekylære og morfologiske karakterer vil bli 

videre brukt i ulike typer biogeografiske analyser. 

Studenten vil bli tilknyttet Systematikk og evolusjonsgruppa 

ved Vitenskapsmuseets Seksjon for naturhistorie 


75

Hovedveileder: Torbjørn Ekrem, Systematikk & evolusjonsgruppa, 


Biveileder(e): Elisabeth Stur, Systematikk & evolusjonsgruppa, 


Arbeidstittel på oppgaven Fylogenetisk plassering av en kalkborende fjærmygg, 

(max 20 ord): 





Lithotanytarsus emarginatus 

Fjærmygg i slekten Lithotanytarsus lever i rasktstrømmende 

bekker i Europa og Nord Afrika. Slekten har to kjente arter, 

hvorav Lithotanytarsus emarginatus (Goetghebuer, 1933) har 

størst utbredelse. Larvene til denne arten lever i kalktuff 

(sedimentert Kalsiumkarbonat) som avsettes på bunnen av 

bekker med høyt kalkinnhold, og dyrene kommer først ut av 

kalkavleiringen ved slutten av puppestadiet idet det voksne 

insektet klekker. På grunn av artens spesielle levevis, er flere av 

de morfologiske karakterene som vanligvis er sammenlignbare 

med andre arter, sterkt redusert. I tillegg er mange av 

karakterene hos voksne fjærmygg i tribus Tanytarsini meget 

homoplastiske, og tidligere morfologiske parsimoni-analyser 

har gitt Lithotanytarsus en meget usikker fylogenetisk 

plassering. 

Hovedmålet med oppgaven er å utføre en taksonomisk revisjon 

av arten Lithotanytarsus emarginatus og teste følgende to 

slektskapshypoteser: 

1) Lithotanytarsus tilhører undertribus Zavreliina i tribus 

Tanytarsini. 

2) Lithotanytarsus er søstergruppe til slekten Neozavrelia. 

For å kunne nå målet med oppgaven vil det være ønskelig med 

noe feltarbeid, men det er ikke nødvendig for utføringen av 

oppgaven. Det vil bli gitt opplæring i innsamlingsmetodikk, 

preparering og identifisering av fjærmygg, samt praktisk arbeid 

med aktuelle molekylærbiologiske metoder. Det taksonomiske 

revisjonsarbeidet vil omfatte lysmikroskopering, tegning og 

morfometri. Videre vil sammenlignende studier av morfologi og 

gensekvenser bli brukt som grunnlag for grundige fylogenetiske 

analyser av Lithotanytarsus sitt genealogiske slektskap. 

Studenten vil bli tilknyttet Systematikk og evolusjonsgruppa 

ved Vitenskapsmuseets Seksjon for naturhistorie 


76

ENVIRONMENTAL TOXICOLOGY (MILJØTOKSIKOLOGI) 

Sindre Andre Pedersen 

Hovedveileder: Sindre Andre Pedersen 

Biveileder(e): Bjørn Munro Jenssen ++ 

Arbeidstittel på oppgaven Effekter av havforsurnings senarioer og kombinert stress på 

(max 20 ord): 





Raudåte (Calanus finmarchicus) 

Masterstudenten(e) vil utføre eksperimentelle studier for å 

avdekke mulige negative konsekvenser av nært forestående 

havforsurnings senarioer på nøkkelarten Raudåte. Siden 

Raudåte har en nøkkelrolle i det pelagiske næringsnettet i 

Nordsjøen og Barentshavet kan negative effekter få alvorlige 

konsekvenser på økosystemnivå. Det er derfor behov for data på 

langtidseffekter av realistiske senarioer for havforsurning. Det 

er også viktig å undersøke effekten av forhøyet CO2 

konsentrasjon opp mot andre viktige miljøfaktorer som 

temperatur (global oppvarming), mattilgang og 

miljøforurensning (f.eks olje) siden økt CO2 konsentrasjon kan 

forsterke effekten av disse stressfaktorene. 

Masterstudenten(e) vil bli integrert i et nytt forskningsprosjekt 

som er et samarbeid mellom NTNU, SINTEF og Biotrix. 

Prosjektet er finansiert an Norges Forskningsråd og vil pågå 

over fire år. Forsøkene vil bli utført ved NTNUs nye fasiliteter 

ved SeaLab. I tillegg til fitness relaterte parametere som 

overlevelse og reproduktiv suksess vil det også bli fokusert på 

bruk av molekylærbiologiske hjelpemidler (Realtime-PCR, 

Microarray, Proteomics) for å avdekke virkningsmekanismer og 

potensielle biomarkører. De verdifulle resultatene som 

genereres av de eksperimentelle studiene vil bli integrert i 

datasimulerings verktøy som utvikles ved SINTEF for å kunne 

predikere effekter av forhøyet CO2 på naturlig populasjoner i 

Norskehavet samt Barentshavet og derved sikre en fornuftig 

forvalting av både Raudåte og fiskeslagene som er avhengige av 

denne arten. 

For nærmere informasjon kontakt Sindre A. Pedersen (kontor: 

EU2-167; email: Sindre.Pedersen@bio.ntnu.no) eller Bjørn 

Munro Jenssen (kontor: EU2-173; email: 

bjorn.munro.jenssen@bio.ntnu.no). 

Lenke 1: http://www.ntnu.no/ansatte/sindre.pedersen/current 

Lenke 2: http://www.ntnu.no/ansatte/bjorn.munro.jenssen 

Lenke 3: http://www.sintef.no/Projectweb/Calanus--home/People/ 

Fysiologi, Celle og molekylærbiologi, Marinbiologi 

77


Hovedveileder: Bjørn Munro Jenssen 

Biveileder(e): Tomasz Ciesielski; Julia Farkas 

Arbeidstittel på oppgaven Combined effects of engineered nanoparticles and 

(max 20 ord): 





environmental contaminants on marine organisms 

The development, production and usage of engineered 

nanoparticles is increasing tremendously, raising concerns on 

their environmental release and potential adverse effects in the 

environment. 

Due to their high surface reactivity, nanoparticles are seen to 

interact with a large number of biological molecules and 

chemicals, and since they can be taken up in organisms and 

cells, they are potentially altering the uptake, distribution and 

toxicity of certain contaminants. 

This project will investigate the combined effects of 

nanoparticles and contaminants on three marine species, 

Calanus finmarchicus, Mytilus edulis and a flatfish species. The 

influence of metal nanoparticles on the bioavailability, body 

distribution and effects of benzo[a]pyrene and 17αethinylestradiol 

will be studied in the exposed organisms. 

Environmental Toxicology 

78

Oppgaveforslag ”Environmental Toxicology” 


Fom høsten 2012 vil det bli muligheter til oppgaver innenfor disse temaene i 

miljøtoksikologi: 

1. ”Biological uptake and effects of nanoparticles in freshwater and marine organisms” 

Laboratoriestudier. 

2. ”Effects of perfluorinated compounds on thyroid hormones in Arctic animals (species 

not defined yet)” Laboratoriestudier og muligens felt. 

3. There might also be possibilities for a project on marine organisms (invertebrates or 

fish) in the Arctic (at UNIS). 

Kontakt: Bjørn Munro Jenssen for mer informasjon. 

79

Augustine Arukwe 

Hovedveileder: Augustine Arukwe 

Biveileder(e): Marianne Olufsen 

Arbeidstittel på 

oppgaven (max 20 

ord): 


oppgaven (max 300 

ord): 

Oppgaven passer for 

(angi 


Climate change, emerging pollutants and reproduction dysfunction in 

fish: Linking quantifiable measures of climate change with pollution and 

biological consequences 

Emerging pollutants such as perfluorinated organic compounds (PFCs) are notorious 

environmental contaminants and have been detected globally in wildlife and humans. 

Particularly, PFCs have received a lot of societal attention because of their unique chemistry 

(as both water and oil repellent and reduction of surface tension), persistence, 

bioaccumulation and toxic effects. Because of this unique chemistry, PFCs represent a group 

of emerging compounds with not well-understood toxicological properties. The limited 

database indicates a need for further studies and most importantly integrating the climate 

change phenomenon. 

The increase in the average temperature on the Earth's near-surface air and oceans since the 

mid-twentieth century and it´s projected continuation is generally termed Global warming. 

Current models predict a global warming of about 1.4 -5.8 C between 1990 and 2100. 

These predictions are based on a wide range of assumption about the main forces driving 

future emissions that include population growth and technological advances. Increasing 

global temperature will cause sea levels to rise, and is expected to increase the intensity of 

extreme weather events and to change the amount and pattern of precipitation. Other effects 

of global warming include changes in agricultural yields, trade routes, glacier retreat, species 

extinctions and increases in the ranges of disease vectors and susceptibility of organisms to 

environmental contaminants. Increases in temperature and carbon dioxide (CO2) are the two 

most discussed and quantifiable measures of climate change. Increased CO2 concentrations 

produces lower pH and with overt physiological effects to aquatic animals. Oxygen 

depletion (or hypoxia) is a phenomenon that occurs in aquatic environments because the 

concentration of dissolved oxygen (DO; molecular oxygen dissolved in the water) is so low 

that it becomes detrimental to aquatic organisms, including reductions in biosynthetic 

processes. The depletion of O2 may result from a number of natural factors, but it is most 

often seen as a consequence of pollution and eutrophication in which plant nutrients enter a 

river, lake, or ocean, and phytoplankton blooms are encouraged. Thus, hypoxia is defined as 

a shortage of oxygen (O2) to

Åse Krøkje 

Navn på hovedveileder: Åse Krøkje 


Kort ”arbeidstittel” på Genotoksisk effekt av ulike pyrolyseoljer; utvikling av 






Lenke 1 

Lenke 2 

strategier for evaluering av enkle blandinger. 

Celler fra rottelever (cellelinje) eller bakterier vil bli eksponert 

for ulike pyrolyseoljer in vitro. Pyrolyseoljer er komplekse 

blandinger av bl a fenoler, polysykliske aromatiske 

hydrokarboner (PAH), etc. Forbindelser i blandinger vil ofte 

interagere, og resultere i effekter som er forskjellig fra effekter 

ved eksponering for enkeltforbindelser. 

Pyrolyseoljer er laget ved pyrolyse av tre eller bare lignin, og er 

komplekse blandinger av bl a fenoler, polysykliske aromatiske 

hydrokarboner (PAH), etc. Hensikten med denne oppgaven er å 

se på hvordan sammensetningen av ulike pyrolyseoljer påvirker 

den genotoksiske effekten av de komplekse blandingene som 

oljene består av. Statoil har utført kjemiske analyser av oljene 

slik at den kjemiske sammensetningen er kjent. I denne 

oppgaven er det ønskelig å benytte blandingsdesign. Eventuelle 

interaksjoner vil bli undersøkt ved å bruke genotoksiske 

endepunkter (f.eks. DNA-addukter, DNA-trådbrudd eller 

kromosomaberrasjoner). For analyse og modellering av 

resultatene vil multivariabel dataanalyse benyttes. 

81

Navn på hovedveileder: Åse Krøkje 


Kort ”arbeidstittel” på Genotoksisk effekt av sedimentprøver, som representerer 

oppgaven (Opptil 20 ord) perioden 1800-1950, fra kysten i Norge 

Kort beskrivelse av Celler fra rottelever (cellelinje) eller bakterier vil bli eksponert 

oppgaven (opptil 60 ord) for ekstrakter av ulike sedimenter in vitro. Sedimentene 

inneholder komplekse blandinger av bl a polysykliske 

aromatiske hydrokarboner (PAH), etc. Forbindelser i blandinger 

vil ofte interagere, og resultere i effekter som er forskjellig fra 

effekter ved eksponering for enkeltforbindelser. 

Grundig beskrivelse Hensikten med denne oppgaven er å se på hvordan 


sammensetningen av kjemikalier i sedimentene påvirker den 

genotoksiske effekten av de komplekse blandingene som 

sedimentene består av. Statoil har utført kjemiske analyser av 

ekstrakt av sedimentene slik at den kjemiske sammensetningen 

er kjent (1). I denne oppgaven er det ønskelig å benytte 

blandingsdesign. Eventuelle interaksjoner vil bli undersøkt ved 

å bruke genotoksiske endepunkter (f.eks. DNA-addukter, DNAtrådbrudd 

eller kromosomaberrasjoner). For analyse og 

modellering av resultatene vil multivariabel dataanalyse 

benyttes. 

Lenke 1 

Lenke 2 

Eide I et al. 2011. WaterAir Soil Pollution 218:387-398 

82

CELLEBIOLOGI, MOLEKYLÆRBIOLOGI, BIOTEKNOLOGI 

Atle Bones 

Hovedveileder: Atle M. Bones 

Biveileder(e): Ralph Kissen 

Arbeidstittel på oppgaven Plant innate immunity: characterizing damage associated 

(max 20 ord): 





molecular patterns (DAMPs) 

Mechanisms used by plants and animals to resist infection show 

similarities in both structural and strategic aspects, but plants 

lack mobile defender cells or a somatic adaptive immune 

system. Instead, they have to rely on their two-layered innate 

immune system to defend themselves against potential 

pathogens. The first layer called PAMP-triggered immunity 

(PTI) is mediated by the perception of pathogen- or microbeassociated 

molecular patterns (PAMPs or MAMPs) through 

pattern recognition receptors (PRRs) at the plant cell surface. 

The second layer is called effector-triggered immunity (ETI) as 

it consists in the perception by the plant of so-called effectors 

that successful pathogens produce to overcome PTI. Another 

hardly characterized group of danger signals able to trigger an 

innate immune response are damage-associated molecular 

patterns (DAMPs) originating from the attacked plant itself. 

The proposed master project(s) will be part of a larger research 

project in which we will characterize DAMPs in the model 

plant Arabidopsis thaliana, and will investigate the molecular 

effects of a group of plant secondary metabolites acting as 

DAMPs. 

For this purpose, transgenic Arabidopsis plants will be 

generated in which we can induce the production of metabolites 

acting as endogenous danger molecules. The plant’s primary 

immune responses will be monitored at the transcriptional level 

using microarray technology and at the protein level by a 

proteomics analysis. Bioinformatics analysis of these 

transcriptome and proteome changes after triggering the 

production of DAMPs will provide insights into the affected 

gene networks and metabolic pathways. 

The approaches in this master project cover therefore molecular 

biology (gene cloning, plant transformation, etc.), metabolite 

profiling, transcriptomics, proteomics, bioinformatics and in 

silico analysis. 

Cell and Molecular biology, Biotechnology 

83

Berit Johansen 

Hovedveileder: Professor Berit Johansen 

Biveileder(e): Dr. Astrid Feuerherm, Dr Thuy Nguyen, MSc Randi Sommerfeldt 

Arbeidstittel på oppgaven (max 20 

ord): 

Kort beskrivelse av oppgaven (max 

300 ord): 

Molekylære mekanismer for Kosthold og revmatisk 

sykdom. 

Overvekt medfører forhøyet risiko for livsstilssykdommer, men også revmatiske 

sykdommer inkludert revmatoid artritt (RA) [1-3]. I tillegg til smerter og stivhet i 

muskler og ledd, er revmatisk sykdom assosiert med økt dødelighet og høyere 

forekomst av ulike systemiske komplikasjoner som hjertekarsykdom, osteoporose, 

infeksjoner og depresjon [4]. 

RA kjennetegnes av kronisk betennelse i leddhinnen i synoviale ledd. 

Fibroblastliknende synoviocytter endrer adferd og blir aggressive, invaderende celler 

som bryter ned underliggende brusk og bein [5, 6]. Hvordan kosthold påvirker denne 

adferden er ikke kjent. 

Fettvev kan produsere mer enn 50 cytokiner og andre bioaktive molekyler som deltar 

i utallige fysiologiske eller patologiske prosesser, inkludert inflammasjon [7, 8]. 

Insulin er et hormon som skilles ut av β-celler i bukspyttkjertelen i respons til forhøyet 

blodsukker etter et måltid for å regulere opptaket av glukose til vevet [9]. Noen 

cytokiner kan hemme insulinsignaliseringen, og kronisk forhøyede cytokinnivå kan 

dermed føre til insulinresistens [10]. Genregulatoriske effekter av insulin i 

synoviocytter er så langt ikke kjent. 

Adipokiner er en underklasse av cytokiner som særlig dannes av fettceller, 

adipocytter. Flere adipokiner er funnet i endrede nivå i pasienter med revmatisk 

sykdom, inkludert RA [11, 12]. Om synoviocytter selv produserer adipokiner og hvilke 

effekter disse har på leddbetennelsen er ikke klarlagt. 

Cellers adferd og egenskaper er bestemt av cellens genuttrykk. miRNA er 19-23 bp 

lange ikke-kodende enkelttråd-RNA som fungerer som negative regulatorer av 

genuttrykk, og det er beregnet at miRNA regulerer opptil 60 % av våre 

proteinkodende gener [13]. Flere miRNA eller miRNA-relaterte faktorer er assosiert 

med RA der endrede nivå er funnet både i blod og leddvæske. Det er derfor 

interessant å kartlegge miRNA-uttrykket i synoviocytter [13]. 

Aktuelle masteroppgaver: 

1) Karakterisering av insulin-signalisering i synoviocytter 

2) Karakterisering av adipokiner og adipokin-signalering i synoviocytter 

3) Karakterisering av mikro-RNA i synoviocytter 


MBIOT5, MBI-celle/molekylærbiologi 


1. Magliano, M., Obesity and arthritis. Menopause Int, 2008. 14(4): p. 149-154. 

2. WHO, Global status report on noncommunicable diseases 2010. Description of the global burden of NCDs, their 

risk factors and determinants., WHO, Editor. 2011. p. 1-176. 

3. Kelly, T., et al., Global burden of obesity in 2005 and projections to 2030. International Journal of Obesity, 2008. 

32(9): p. 1431-1437. 

4. Gabriel, S. and K. Michaud, Epidemiological studies in incidence, prevalence, mortality, and comorbidity of the 

rheumatic diseases. Arthritis Research & Therapy, 2009. 11(3): p. 229. 

5. Kumar, V. and S.L. Robbins, Robbins basic pathology. 2007, Philadelphia: Saunders Elsevier. 

6. Bartok, B. and G.S. Firestein, Fibroblast-like synoviocytes: key effector cells in rheumatoid arthritis. Immunological 

Reviews, 2010. 233(1): p. 233-255. 

7. Otero, M., Leptin, from fat to inflammation: old questions and new insights. FEBS Letters, 2005. 579: p. 295-301. 

8. Ouchi, N., et al., Adipokines in inflammation and metabolic disease. Nat Rev Immunol. 11(2): p. 85-97. 

9. Buse, J.B., et al., Human GLUT4/muscle-fat glucose-transporter gene. Characterization and genetic variation. 

Diabetes, 1992. 41(11): p. 1436-45. 

10. Gregor, M.F. and G.S. Hotamisligil, Inflammatory mechanisms in obesity. Annu Rev Immunol, 2011. 29: p. 415-45. 

11. Otero, M., Changes in plasma levels of fat-derived hormones adiponectin, leptin, resistin and visfatin in patients 

with rheumatoid arthritis. Annals of the Rheumatic Diseases, 2006. 65: p. 1198-1201. 

84

12. Toussirot, E., The contribution of adipose tissue and adipokines to inflammation in joint diseases. Current 

Medicinal Chemistry, 2007. 14: p. 1095-1100. 

13. Duroux-Richard, I., C. Jorgensen, and F. Apparailly, miRNAs and rheumatoid arthritis - promising novel 

biomarkers. Swiss Med Wkly. 141: p. w13175. 

85

Martin Kuiper 

Hovedveileder: Martin Kuiper 

Biveileder(e): Astrid Lagreid - IKM 

Arbeidstittel på oppgaven Transcription co-factor database 

(max 20 ord): 





The scientific literature has an enormous amount of information 

about the function of particular proteins. To make this 

information easily available to scientists a process of ‘data 

curation’ is used, in which biologists read relevant sections of 

scientific papers and then enter the relevant information into a 

database. At NTNU we are working on a database with 

comprehensive information that describes, or ‘annotates’ the 

function of transcription factors that are found in humans, 

mouse and rat. This database will provide a significant help to 

researchers in the field of gene regulation. In addition, there are 

also many proteins that can function as transcriptional cofactors. 

The curation of these proteins can be performed as part 

of a Masters project. In order to be able to perform the work the 

student will learn the use of appropriate text mining and text 

retrieval tools, the use of text curation tools and an introduction 

to the field of knowledge management. The work itself will 

start with a list of several hundred potential transcription cofactors 

and their available annotation today. Based on this list 

the student will assemble additional information from literature 

and databases in order to provide further proof about functional 

annotations for these proteins. The work will most likely result 

in a scientific publication. 

Biotechnology / Information Technology 

86


Biveileder(e): Heri Ramampiaro - IDI 

Arbeidstittel på oppgaven Using text mining tools to extract specific knowledge from 

(max 20 ord): 

PubMed 

Kort beskrivelse av The result of a scientific exploration usually is a publication in a 

oppgaven (max 300 ord): scientific journal. A tremendous amount of knowledge is 

available in the form of this literature, but the details remain 

largely ‘hidden’ for computers. It is not possible today for a 

computer to comprehend natural language with all its intricacies 

and complex meaning. Thus, it remains a tremendous challenge 

to find and extract specific knowledge through automated 

means. For this purpose, many research groups are developing 

so-called text mining tools that can be deployed to 

automatically scan through the literature to find specific 

knowledge. A selection of these tools will be tried to optimise 

the detection of information about pairs of specific genes or 

gene products: more particularly the relationship that exists 

between a protein that is a transcription factor and the target 

gene that is regulated and expressed through that transcription 

factor. The results of this automated text mining will be entered 

into a database and used to asses experimental results. 

Today’s high throughput experiments yield enormous 

amounts of data, and analysis of these data may provide a large 

amount of information. The information may lead to the 

formulation of many different, alternative hypotheses about for 

instance regulation events that may or may not happen in a 

particular experiment. It is impossible to experimentally verify 

all these individual hypotheses one by one, so we are 

developing an approach to integrate a wide diversity of 

information to see if this additional knowledge will help to 

highlight and prioritise particular hypotheses for experimental 

investigation. Text mining is a procedure that will be deployed 

to collect relevant information against which hypotheses will be 

tested. 



Biotechnology / Integrative Biology / Information Technology 

87

Navn på hovedveileder: Martin Kuiper 

Navn på biveiledere etc. Atle Bones 



Modelling stress response pathways in Arabidopsis 

Kort beskrivelse av Plants have an elaborate gene regulation system to deal with 

oppgaven (opptil 60 ord) environmental stresses. In this project a comprehensive model 

of the Arabidopsis stress response pathways will be produced 

from public data sources, in the network editing and modelling 

program CellDesigner. Different modules will be defined in this 

network, covering various abiotic and biotic stresses. The 

response of the different Arabidopsis pathways will be tested 

using a series of different Arabidopsis microarray datasets. 

Grundig beskrivelse Plants have to cope with a large variety of environmental 


stresses like drought, heat, cold, or fungal and insect attacks, 

just to name a few. In agriculture, these stresses can cause great 

losses in production of food and feed, and plant stress response 

is the subject of many studies. Much of the information from 

these efforts is available in public literature, or in databases. 

The challenge is to assemble this information in pathway 

models that can help to understand the dynamics of stress 

responses. Models lie at the foundation of systems biology, and 

in this project we will build response models that can be tested 

against public and laboratory data to check the model’s 

descriptive accuracy. Models will be built in the program 

CellDesigner, a software program specifically developed for 

biologists to build network models and analyse them by 

overlaying for instance microarray data, or use them for 

computer simulations. The project will have the following 

phases: 

-Getting familiar with CellDesigner and the various databases 

that contain plant stress response information. 

-Convert appropriate stress response information into 

Lenke 1 

CellDesigner models 

-Identify specific modules in these networks related to stress 

type, select a module and extensively test it for descriptive and 

simulation results 

-Further enhance a module by analysing available literature 

with the help of text mining tools (iHOP, LitInspector) 

-Further enhance a module by analysing available functional 

genomics data, based on analysis of descriptive and simulation 

properties, in the framework of current experiments ongoing in 

the labs of Kuiper and Bones. 

www.celldesigner.org 

Lenke 2 www.ntnu.no/systemsbiology 



Systems Biology 

88

Navn på hovedveileder: Martin Kuiper 

Navn på biveiledere etc. Berit Johansen 

Kort ”arbeidstittel” på Modelling the links between carbohydrate diet and 

oppgaven (Opptil 20 ord) inflammatory response in humans 

Kort beskrivelse av The student will model the response cascade that link 

oppgaven (opptil 60 ord) carbohydrate-rich diets to known inflammatory processes. 

Information will come from public data sources, and a 

comprehensive model will be generated in the network editing 

program CellDesigner. Different submodules will be defined, 

corresponding to different steps in the signalling cascade, and 

model checking will be done with functional genomics datasets 

including microarray data. 

Grundig beskrivelse We hypothesise that a carbohydrate-rich diet may cause a major 


deregulation of hormonal balance, causing both acute and 

chronic systemic inflammatory reactions mediated by white 

blood cells; we have preliminary evidence that this is caused by 

a carbohydrate-rich diet. This project is part of an integrated 

multidisciplinary systems biology approach to identify the 

hormones, genes and pathways specifically responding to a 

dietary carbohydrate reduction. We will use existing small 

regulatory networks for macrophages, monocytes and dendritic 

cells that we will extend with public and project data to model 

onset of inflammatory cascades. We will exploit existing 

biomodels including those of various kinases (ERK/MAPK, 

insulin receptor, growth hormone), lipid kinases (ex. 

PI3K/AKT), JAK/STAT, WNT/B-catenin, transcription factors 

(NFkB, CREB, SREBP-1c, PPARa and more) pathways. The 

modeling will be performed with CellDesigner, a pathway 

editing software developed for biologists. The project has the 

following phases: 

-Getting familiar with CellDesigner and the various databases 

that contain plant stress response information. 

-Convert appropriate insulin-signaling and inflammatory 

response information into CellDesigner models 

-Identify specific modules in these networks related to signaling 

cascade step, select a module and extensively test it for 

descriptive and simulation results 

-Further enhance a module by analysing available literature 

with the help of text mining tools (iHOP, LitInspector) 

-Further enhance a module by analysing available functional 

genomics data, based on analysis of descriptive and simulation 

properties, in the framework of current experiments ongoing in 

the labs of Kuiper and Johansen. 

Lenke 1 www.celldesigner.org 

Lenke 2 www.ntnu.no/systemsbiology 



Systems Biology 

89


Biveileder(e): Pauline Haddow 

Arbeidstittel på oppgaven DNA-based Computing 

(max 20 ord): 

Kort beskrivelse av The project will be the experimental part of a design and engineering 

oppgaven (max 300 ord): project that is ongoing at the Department of Computer and 

Information Science of NTNU. In this project, new avenues to use 

DNA sequences and DNA sequence interactions will be used to 

emulate computational algorithms. The behaviour of the designed 

sequences and their interactions will be tested in this Masters project 

employing a variety of commonly used techniques in DNA sequencebased 

analysis or detection methods. Among these techniques are 

hybridisation, DNA tiling-based ligation and specific detection 

methods to analyse particular hybridisation products. These detection 

methods may include Atomic Force Microscopy, the use of 

fluorescent dyes, and specific enzymatic or chemical detection of 

hybridisation mismatch products. 



Biotechnology / Information Technology / Synthetic Biology 

90

Mastergrad ved Institutt for biologi NTNU

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?