26.07.2013 Views

Nr 3 - Nasjonalforeningen for folkehelsen

Nr 3 - Nasjonalforeningen for folkehelsen

Nr 3 - Nasjonalforeningen for folkehelsen

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Molekylærbiologi mot <strong>for</strong>kalkning<br />

Vellykket demenskonferanse<br />

Innstikk: Årsberetning 2007<br />

aktuelt<br />

Medlemsblad <strong>for</strong> <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> <strong>for</strong> <strong>folkehelsen</strong> nr. 3/2008<br />

Stavgang


Tillitsverv gjev glede!<br />

For 40-50 år sidan var det ei ære å vere helselagsleiar, <strong>for</strong> ikkje å snakke om<br />

fylkesleiar eller høgare opp i organisasjonen. Endringa i samfunnet kom på<br />

70-talet då dei fleste kvinnene etter kvart byrja i løna arbeid. Men då som no,<br />

ønskjer vi å utvikle og støtte arbeidet til <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong>. Det er ei glede<br />

å få lov å vere tillitsvald. Ein får delta i planlegging, vere med å påverke og<br />

skape aktivitet på ulike nivå i organisasjonen. Vervet som tillitsvald fører med<br />

seg både ansvar og ut<strong>for</strong>dringar. Særleg planlegging og gjennomføring av dei<br />

ulike aktivitetane våre er interessant og gjevande.<br />

Gjennom arbeidet i <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> deltek vi i det viktige arbeidet med å<br />

førebyggje sjukdom og einsemd. Som tillitsvald får vi delta ved å spreie glede<br />

både innan<strong>for</strong> <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> og i samfunnet rundt oss. Vi gjev menneske<br />

høve til å delta i våre innsamlingar, som tilfører midlar til hjarte- og<br />

karsaka og demensarbeidet.<br />

Som i alt anna arbeid, vert organisasjonsarbeidet meir og meir interessant<br />

til grundigare ein set seg inn i det og til meir arbeid ein legg ned. Som takk<br />

utviklar ein seg sjølv, føler arbeidsglede og mottek kunnskap som òg er gangbar<br />

i andre situasjonar i livet.<br />

Lokalt er det viktig at vi deltek og set i gang planlegging, oppbygging og vedlikehald<br />

av gode møteplassar. Som tillitsvalde må vi heile tida fokusere på, ta<br />

ansvar og motivere <strong>for</strong> <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> sine fem satsingsfelt med dei to<br />

innsamlingsaksjonane. Ikkje minst som delegatar til landsmøtet må vi vere<br />

vårt ansvar bevisst og tenkje over kva konsekvensar våre vedtak får.<br />

I bygd og by må vi invitere med aktive, positive menneske<br />

som ikkje er redde <strong>for</strong> å ta eit tak. I <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong><br />

er det arbeidsoppgåver og tillitsverv <strong>for</strong> alle. Nokon<br />

har teoretiske evner og andre praktiske, som ein kan få<br />

nytte av. Å verte spurt om å ta eit tillitsverv er ei glede!<br />

Vert du spurd, så meinar medlemene du er kvalifisert <strong>for</strong><br />

vervet. Tillitsverv gjev ekstra høve og moglegheiter til å<br />

delta i arbeidet <strong>for</strong> dei mange satsingsfelta i <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong>.<br />

2<br />

Godt nytt <strong>for</strong> gamle hjerter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 8<br />

Årsberetning 2007 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 11<br />

No-fish Olsen på Alzheimerkonferansen . . . . . . . . . . . . . . . side 15<br />

Suksess med hoppetau . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 16<br />

Gå deg i <strong>for</strong>m . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 18<br />

Landet rundt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 21<br />

aktuelt nr. 3–2008<br />

Ingebjørg Widding<br />

Nestleiar<br />

aktuelt nr 3 2008<br />

Medlemsblad <strong>for</strong><br />

<strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> <strong>for</strong> <strong>folkehelsen</strong><br />

Stiftet 1910<br />

Sentralstyre<br />

Leder: John K. Kjekshus<br />

Nestleder: Ingebjørg Widding<br />

Styremedlemmer: Turid Myrnes Olaussen,<br />

Gerd Vårdal, Kari Marie Gundersen,<br />

Eva Rustad, Anita Aalbu, Mons Lie, Sigurd<br />

Sparr, Jan-Erik Ruud, Einar Heldal og<br />

Terje Hagen<br />

Sekretariat<br />

Generalsekretær: Vidar G. Wilberg<br />

Adm.sjef: Bente Hagen<br />

Fagsjef: Vibeke Johnsen<br />

In<strong>for</strong>masjonssjef: Randi Kiil<br />

Markedssjef: Jon Langballe<br />

Personalsjef: Jon-Richard Haugen<br />

Seksjonsleder-fylke: Ninna Gram<br />

Besøksadresse<br />

Oscars gate 36 A, 0258 Oslo<br />

Utgiver<br />

<strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> <strong>for</strong> <strong>folkehelsen</strong><br />

Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo<br />

Telefon 23 12 00 00 faks 23 12 00 01<br />

post@nasjonal<strong>for</strong>eningen.no<br />

www.nasjonal<strong>for</strong>eningen.no<br />

www.helsenytt.no<br />

Redaksjonskomité<br />

Ingebjørg Widding og Eva Rustad<br />

Ansvarlig redaktør:<br />

In<strong>for</strong>masjonssjef Randi Kiil<br />

Redaksjon: Jannicke Bardo Stavseng og<br />

Kari Randen<br />

Grafisk: Jan-Erik Austad<br />

Trykk: Hjemmet Mortensen Trykkeri AS<br />

Forsidefoto: Lars Halvorsen<br />

Aktuelt utkommer fire ganger i året.<br />

Frist <strong>for</strong> innsendelse av materiell til<br />

Aktuelt nr. 4-2008 er 3. oktober og<br />

bladet utkommer 3. november.<br />

Copyright©<br />

<strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> <strong>for</strong> <strong>folkehelsen</strong><br />

Ettertrykk er tillatt mot henvisning til<br />

kilde.


Vellykket konferanse<br />

– Dette var tidenes beste konferanse, dere har satt en standard som det vil bli vanskelig<br />

å følge opp, sa Jan Georges, generalsekretær i Alzheimer Europe, etter at den attende<br />

Alzheimer Europe konferansen var avviklet i Oslo i mai i år. Nærmere 650 mennesker fra<br />

inn- og utland deltok, og evalueringene var strålende.<br />

Leder av <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> Demens<strong>for</strong>bundet,<br />

Sigurd Sparr, og<br />

<strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> <strong>for</strong> <strong>folkehelsen</strong>s<br />

leder, John K. Kjekshus, åpnet konferansen.<br />

Begge ga uttrykk <strong>for</strong> sine<br />

ønsker om at programmet ville bli<br />

nyttig <strong>for</strong> deltakerne. Innholdet i de<br />

ulike <strong>for</strong>edragene var rettet mot flere<br />

ulike målgrupper, <strong>for</strong>samlingen besto<br />

av fagfolk, personer med demens,<br />

pårørende og frivillige. Flere av <strong>for</strong>eleserne<br />

ga uttrykk <strong>for</strong> hvor positivt<br />

de syntes dette var. De hadde aldri<br />

tidligere deltatt i en konferanse hvor<br />

alle disse gruppene var representert<br />

samtidig, og mente det ble en veldig<br />

spennende og god erfaring.<br />

Godt program<br />

Konferansen i Oslo hadde nesten dobbelt<br />

så mange deltakere som disse<br />

konferansene har hatt de siste årene,<br />

og det til tross <strong>for</strong> det høye prisnivået<br />

i Norge. Det kom deltakere fra Japan,<br />

Australia, USA, Canada, Algerie, Tyrkia,<br />

Mexico og Iran, <strong>for</strong> å nevne landene<br />

lengst borte, og selvfølgelig svært<br />

mange fra Skandinavia og Europa<br />

<strong>for</strong>øvrig. Dette avspeiler at demens er<br />

et enormt og voksende folkehelseproblem<br />

på verdensbasis. Professor Mary<br />

Marshall fra Skottland, som holdt<br />

åpnings<strong>for</strong>edraget, kunne blant annet<br />

<strong>for</strong>telle at <strong>for</strong>ekomsten internasjonalt<br />

har doblet seg de siste 40 årene. EU<br />

hadde 5,4 millioner mennesker med<br />

demens i 2006, et tall som vil dobles<br />

innen 2040. Mange utviklingsland<br />

står over<strong>for</strong> en tilsvarende utvikling,<br />

ikke minst land som Kina og India,<br />

der velstanden og dermed levealderen<br />

er økende.<br />

I tillegg til <strong>for</strong>elesninger i plenum,<br />

var det <strong>for</strong>edrag i mange mindre<br />

<strong>for</strong>a, underholdning, mottakelse i<br />

Oslo Rådhus og festmiddag lørdag<br />

kveld. Mange av Nasjonal<strong>for</strong>enin-<br />

gens medlemmer hadde tatt turen til<br />

Oslo <strong>for</strong> å delta i konferansen, så ved<br />

festmiddagen var det representanter<br />

<strong>for</strong> arrangøren ved så godt som alle<br />

bord. Det ble en svært hyggelig kveld.<br />

I plenumssalen ble de faglige <strong>for</strong>edragene<br />

myknet opp med monologer<br />

fra skuespillere som satte ord på følelsene<br />

til personer med demens og<br />

deres pårørende. Det ble en viktig påminnelse<br />

om hvert enkelt menneskes<br />

betydning og krav på respekt.<br />

Demens<strong>for</strong>eningen i Rindal<br />

Aud G. Helgetun kom reisende fra<br />

Rindal kommune i Møre og Romsdal.<br />

Hun er sykepleier og med i<br />

Demens<strong>for</strong>eningen i Rindal. Rindal<br />

kommune har startet arbeidet med<br />

TEKST: RANDI KIIL<br />

FOTO: KARI RANDEN<br />

en demensplan, noe <strong>for</strong>eningen er<br />

veldig glad <strong>for</strong>. – I vår kommune er<br />

vi heldig stilt og har bra institusjonsdekning,<br />

men samtalegrupper er litt<br />

vanskelig å få til. – Jeg er her som<br />

eneste representant fra <strong>for</strong>eningen<br />

og synes det er veldig spennende å<br />

treffe folk her. Foredraget til Peter<br />

Whitehouse vil jeg trekke fram. Det<br />

likte jeg godt. Alt i alt har det vært<br />

veldig interessant og lærerikt. Jeg var<br />

litt spent på at det meste skulle være<br />

på engelsk, men det venner man seg<br />

til. Det faglige nivået er høyt, mener<br />

hun. – Jeg har funnet noen nye bøker<br />

som jeg vil få arbeidsplassen min til<br />

å kjøpe. Det er viktig med kompetanseheving<br />

<strong>for</strong> de som skal arbeide<br />

med demens.<br />

VELKOMMEN <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong>s leder, John K. KJekshus, ønsket de 650 deltakerne<br />

fra inn- og utland velkommen til konferansen.<br />

aktuelt nr. 3–2008 3


MEDLEMSNYTT<br />

◗ Heidersmerke til<br />

Gunnar Gundersen<br />

Gunnar Gundersen fra Valestrand<br />

helselag vart på årsmøtet til Fylkeshelselaget<br />

i Hordaland tildelt <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong><br />

sitt heidersmerke<br />

<strong>for</strong> sitt mangeårige og entusiastiske<br />

arbeid <strong>for</strong> <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong>. Han<br />

fekk heidersmerket <strong>for</strong> sitt 20 år<br />

lange engasjement og innsats i helselagsarbeidet<br />

på Valestrand og Osterøy<br />

og i fylkeshelselaget.<br />

Vidar Wilberg og Gunnar Gundersen.<br />

◗ Nytt medlem av<br />

Rådet <strong>for</strong> eldre<br />

Sentralstyret har oppnevnt overlege<br />

Odd Roe Skogen fra Møre og Romsdal<br />

som medlem i Rådet <strong>for</strong> eldre<br />

frem til 1. januar 2011. Odd Roe<br />

Skogen har i mange år vært engasjert<br />

i <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> i Møre og<br />

Romsdal og også sittet i sentralstyret.<br />

Torgeir Bruun Wyller går samtidig ut<br />

av rådet.<br />

◗ Petter Puls<br />

Alle landets barneskoler mottar i<br />

disse dager in<strong>for</strong>masjonsbladet ”Petter<br />

Puls – starten på et sunt og godt<br />

liv ”. Bladet innholder in<strong>for</strong>masjon<br />

om undervisningsopplegget, kokeklubben,<br />

Petter Puls gåmerker og en<br />

reportasje fra årets hoppetaukonkurranse.<br />

◗ Støttekonsert<br />

10. november blir det arrangert en<br />

støttekonsert <strong>for</strong> demenssaken på<br />

Chat Noir i Oslo. Etter hvert som<br />

planene blir klare, legges det ut mer<br />

in<strong>for</strong>masjon på www.nasjonal<strong>for</strong>eningen.no.<br />

4<br />

◗ Slutt <strong>for</strong> Forretningskontoret<br />

Sentralstyret har vedtatt at <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong><br />

<strong>for</strong> <strong>folkehelsen</strong> trekker<br />

seg ut av Forretningskontoret fra<br />

31. desember 2008, <strong>for</strong>di det viser<br />

seg at driften snart ikke lenger er<br />

regningssvarende. Norske Kvinners<br />

Sanitets<strong>for</strong>ening overtar ansvaret<br />

<strong>for</strong> Forretningskontorets inntekter<br />

og utgifter samt varebeholdning fra<br />

samme tidspunkt.<br />

<strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong>s lokallag kan<br />

selge maiblomsten i 2009 og beholder<br />

sin lokale andel av salget. <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong>s<br />

sentrale inntekter av<br />

maiblomsten 2009 tilfaller Forretningskontoret<br />

i sin helhet.<br />

I 1913 ble <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> <strong>for</strong> <strong>folkehelsen</strong><br />

med i Forretningskontoret<br />

som Norske Kvinners Sanitets<strong>for</strong>ening<br />

hadde startet. Gjennom årene<br />

aktuelt nr. 3–2008<br />

har dette vært en god butikk både <strong>for</strong><br />

organisasjonen sentralt og lokalt. De<br />

mest kjente produktene er julemerker,<br />

maiblomsten og telegrammene/<br />

kortene. Salg gjennom helselagene<br />

har gått betydelig tilbake de senere<br />

år, og <strong>for</strong> 2007 var overskuddet bare<br />

vel 30 000 kroner.<br />

◗ Statiner er trygt<br />

<strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong>s leder, John K.<br />

Kjekshus, har deltatt i en debatt i Aftenposten<br />

i sommer etter at den gode<br />

virkningen av kolesterolsenkende<br />

medisiner, såkalte statiner, er trukket<br />

i tvil.<br />

Statiner er i dag standardbehandling<br />

etter et gjennomgått hjerteinfarkt.<br />

Noen, som er vurdert å være i risikosonen,<br />

trenger det også før de har<br />

blitt hjertesyke, som <strong>for</strong>ebyggende<br />

medisin. Statiner reduserer faren<br />

<strong>for</strong> å få et hjerteinfarkt ved blant<br />

annet å redusere innholdet av ”det<br />

Rabattavtaler<br />

Få rabatt på mobiltelefoni, Spar penger på drivstoff<br />

online ADSL, bredbåndstelefoni med Esso MasterCard.<br />

og fasttelefon.<br />

På www.nasjonal<strong>for</strong>eningen.no/medlem/rabattavtaler kan du lese mer om<br />

rabattene og knytte deg direkte til avtalene.<br />

Godt tilbud fra Telenor Mobil <strong>for</strong> deg som har mobilabonement<br />

med medlemsrabatt.<br />

• 30 ekstra ringeminutter pr måned på alle abonnement<br />

fra Telenor og djuice (unntatt djuice control).<br />

• Rabatten bestilles ved å sende en sms med kodeordet<br />

"ORG NFF" til nr 2000.<br />

Telenor FriFamilie gir gratis tellerskritt mellom familiens mobiltelefoner,<br />

også fra mobiltelefoner med kontantkort (selv om kortet er tomt).<br />

FriFamilie bestilles ved å gå inn på www.telenor.no/privat/mobil/<br />

abonnement/frifamilie/, ringe kundeservice på nummer 09000 eller<br />

oppsøke en Telenor-<strong>for</strong>handler.<br />

Har du spørsmål, kontakt Anne Melgaard 23 12 00 66<br />

eller Cathrine Andersen 23 12 00 64.


dårlige” LDL-kolesterolet i blodet.<br />

Medikamentene tåles vanligvis godt,<br />

men smerter i muskulatur må rapporteres<br />

til legen. Noen kan også få<br />

magesmerter eller treg/løs avføring,<br />

søvnproblemer eller hodepine.<br />

Opplever du ubehagelige bivirkninger<br />

er det viktig å kontakte legen<br />

din, slik at dere kan finne ut av dette<br />

sammen. Som oftest kan man bytte<br />

type eller justere dosen slik at man<br />

får det bedre. Det kan være en ut<strong>for</strong>dring<br />

å ta medisiner som man ikke<br />

merker har god effekt. Men det er<br />

gode bevis <strong>for</strong> at kolesterolsenkende<br />

medisin har en viktig og beskyttende<br />

funksjon og kan hindre tilbakefall.<br />

Servicehefte <strong>for</strong> par<strong>for</strong>holdet<br />

Løten helselag er stadig i aktivitet<br />

<strong>for</strong> å hjelpe andre å ta vare<br />

på samlivet. Nå har de utarbeidet<br />

en brosjyre <strong>for</strong> å bedre par<strong>for</strong>holdet.<br />

TEKST: RANDI KIIL<br />

Brosjyren er en opp<strong>for</strong>dring til å<br />

danne snakkegrupper <strong>for</strong> bedre<br />

samliv, med beskrivelse av hvordan<br />

det kan være hensiktsmessig<br />

å gå fram.<br />

Gjør kjærligheten bedre<br />

– Brosjyren skal bidra til<br />

å utvikle alle som lever i<br />

par<strong>for</strong>hold, hjelpe folk til<br />

et nytt fokus på sitt eget<br />

jeg, gi tips, inspirasjon<br />

og motivasjon, sa Terje<br />

Ingvoldstad i <strong>for</strong>bindelse<br />

med oppstarten av prosjektet.<br />

– Selv om du har<br />

det bra i par<strong>for</strong>holdet,<br />

kan de fleste<br />

ha det enda bedre,<br />

sier Thomas Cottis<br />

i helselagets<br />

styre. – Det er så<br />

vanlig å kjøpe<br />

seg ferieturer<br />

og annet <strong>for</strong> å krydre <strong>for</strong>holdet.<br />

Det er vel og bra, men det<br />

enkle er ofte det beste. Nettopp det<br />

å sette seg ned sammen med andre<br />

par i en mer eller mindre <strong>for</strong>mell<br />

snakkegruppe, kan gjøre godt. Vi<br />

snakker så alt<strong>for</strong> lite, og vi snakker<br />

om alt mulig annet, og krangler litt<br />

om sex og penger, mener han.<br />

MEDLEMSNYTT<br />

◗ Demens<strong>for</strong>bundets<br />

årsmøte<br />

Neste årsmøte i <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong><br />

Demens<strong>for</strong>bundet blir 12. -14. juni i<br />

Stavangerregionen.<br />

Tre trinns rakett<br />

Det er viktig å inkludere flere i samtalen,<br />

mener Cottis, gjerne involvere<br />

tre til fem par til. Da blir det enklere<br />

å sette av tiden. – Det er som en<br />

tretrinns rakett. Trinn én er når den<br />

enkelte <strong>for</strong>bereder seg til kveldens<br />

tema og prater med kjæresten om<br />

det. Trinn to er å snakke med de<br />

andre i gruppa, teste egne opplevelser<br />

og få andre vinklinger og<br />

ny kunnskap. Trinn<br />

tre er når vi kommer<br />

hjem igjen. Da<br />

blir det ofte sprettet en<br />

flaske rødvin eller kokt<br />

en kopp te. Jeg har hatt<br />

mange gode opplevelser<br />

i alle trinnene, <strong>for</strong>sikrer<br />

han.<br />

Brosjyren er ut<strong>for</strong>met i<br />

samarbeid med sekretariatet<br />

i <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> og<br />

mannsgruppa og pargruppene<br />

i Løten helselag. Den har mottatt<br />

økonomisk støtte fra Barne-,<br />

ungdoms- og familiedirektoratet.<br />

Brosjyren kan bestilles fra Kirkens<br />

Familievern landssekretariat, Lille<br />

Borgenvei 13, 1370 Oslo. Tlf 23 33 22<br />

20 eller e-post: post@kirkensfamilievern.no.<br />

aktuelt nr. 3–2008 5


LESERBREV<br />

Melding om ny adresse<br />

Fyll inn ditt medlemsnummer<br />

Noen av våre medlemmer mottar flere Aktuelt til husstanden. Om dere bare ønsker ett<br />

magasin, kan en eller flere i husstanden gi oss beskjed om at de ikke lenger ønsker<br />

bladet tilsendt.<br />

Jeg ønsker ikke å få tilsendt Aktuelt lenger ❑ (kryss av)<br />

Navn:<br />

Adresse:<br />

Postnr.: Poststed:<br />

6<br />

Telefon:<br />

Eldretrim i Sakumsdal<br />

Saksumdal Helselag startet eldretrim i Saksumdal<br />

<strong>for</strong> 20 år siden, hvor undertegnede startet som leder<br />

og er det <strong>for</strong>tsatt. Ved oppstart var vi ca 30 glade<br />

trimmere. I ei lita bygd som Saksumdal merkes det<br />

<strong>for</strong>t når eldre blir borte eller flytter fra bygda til institusjoner<br />

på Lillehammer. I dag er vi 10 trimmere<br />

som møtes hver torsdag med visse unntak. Sommermånedene<br />

har vi fri.<br />

Vi trimmer og danser og nyter vår kaffe med egen<br />

medbrakt kaffemat. Vitser og historier sitter løst og<br />

vi ler og har det veldig trivelig sammen. Fødselsdager<br />

og merkedager blir feiret. Jule- og sommeravslutninger<br />

med god mat og drikke er alltid med.<br />

Enten er vi på Samfunnshuset eller på et spisested i<br />

nærområdet.<br />

Omsorg og omtanke <strong>for</strong> hverandre er en naturlig<br />

del av samværet. Vi strekker ut en hånd til den som<br />

trenger det i hverdagen. Alle bidrar vi med vårt når<br />

sosial omgang med andre lag og <strong>for</strong>eninger skal ivaretas.<br />

Hvert år i november inviterer eldretrimmen elever,<br />

lærere, barnehage og representanter fra Helselaget<br />

til julebord. Det blir servert god mat og drikke, og vi<br />

får fin underholdning fra skolen som takk. Dette er<br />

et flott tiltak som alle unge og vi eldre setter stor pris<br />

på. Samhold mellom generasjoner er kjempeviktig,<br />

og det lykkes vi med. Vi trives i hverandres selskap.<br />

Vi er en naturlig del av skolemiljøet hver torsdag.<br />

Ja, slik er hovedtrekkene <strong>for</strong> oss eldretrimmere i Saksumdalen.<br />

Jeg <strong>for</strong>tsetter så lenge jeg klare på grunn<br />

av helsa.<br />

Med vennlig hilsen Svanhild Rudshagen<br />

aktuelt nr. 3–2008<br />

Hvem <strong>for</strong>tjener<br />

Frivillighetsprisen?<br />

Gå inn på www.frivillighetsprisen.no og<br />

nominer noen til Frivillighetsprisen 2008.<br />

Vi gratulerer<br />

Våler i Hedmark har fått nytt helselag, Vålbyen helselag.<br />

To helselag i Møre og Romsdal har feiret 100 års<br />

jubileum; Nesset helselag og Dalsbygd helselag og<br />

<strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong>s helselag i Hakadal har feiret 95<br />

års jubileum. Vi gratulerer!<br />

Medlemsregister<br />

Svarsending 2107<br />

0091 OSLO


Kjære medlemmer<br />

SÅ ER NORGE I<br />

gang igjen etter<br />

noen sommeruker,<br />

som <strong>for</strong> min<br />

del i alle fall, har<br />

vært helt fantastiske.<br />

Nydelig<br />

norsk sommertemperatur,<br />

været var så stabilt noen<br />

uker at værmeldingen ikke ble så<br />

spennende. Men nå<br />

er ”latmannslivet”<br />

over <strong>for</strong> denne gang,<br />

jobben og frivilligheten<br />

venter på oss. La<br />

oss der<strong>for</strong> komme i<br />

gang.<br />

Merkevarebygging<br />

Jeg vet ikke sikkert<br />

når ordet merkevare<br />

ble brukt første gang,<br />

men jeg tror at de<br />

fleste av oss har en<br />

<strong>for</strong>ståelse av hva som<br />

ligger i dette begrepet.<br />

En merkevare er<br />

noe som gir eieren<br />

litt status, varen er<br />

litt ”in” å eie, og den<br />

koster ofte litt mer<br />

enn de mer ordinære<br />

utgavene av samme<br />

vare. For meg som<br />

har levd en stund,<br />

tror jeg kanskje at<br />

bilmerket Mercedes<br />

var en slags merkevare<br />

da jeg var ung.<br />

I dag er Coca Cola merkevare nr. 1,<br />

alle vet hva Coca Cola er og de fleste<br />

kjenner til hva produktet står <strong>for</strong>.<br />

Målet <strong>for</strong> produsenten av Coca Cola<br />

er sikkert flere, men jeg tror at jeg<br />

vil være kynisk nok til å si at de vil at<br />

varen skal bli etterspurt, <strong>for</strong> det betyr<br />

penger i kassa.<br />

Hvor<strong>for</strong> snakker jeg om merkevarebygging<br />

her med dere? Jo, faktisk er<br />

det slik at vi i organisasjonene har en<br />

del å lære av de som har hatt suksess<br />

med merkevarene sine. Jeg skulle<br />

ønske at <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> <strong>for</strong><br />

<strong>folkehelsen</strong> ble en merkevare blant<br />

folk. Alle skulle vite hva organisasjonen<br />

står <strong>for</strong> og hva den driver med.<br />

Folk flest skulle ønske å ha sin del av<br />

denne merkevaren.<br />

Alle dere der ute i lagene har drevet<br />

med merkevarebygging i mange,<br />

mange år, der dere arbeider som<br />

frivillige lokalt. Lokallagene er godt<br />

kjent, lagene er troverdige og gode<br />

innslag i lokalmiljøet. Men <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong><br />

<strong>for</strong> <strong>folkehelsen</strong> som en<br />

stor landsomfattende organisasjon,<br />

er en ut<strong>for</strong>dring. Dette har vi sentralt<br />

<strong>for</strong>søkt å gjøre noe med. Høsten<br />

2007 startet vi der<strong>for</strong> arbeidet med<br />

å legge en strategi <strong>for</strong> å gjøre organisasjonen<br />

mer tydelig og spisse vårt<br />

budskap. Målet er å gjøre organisasjonen<br />

godt kjent. Det skal skapes be-<br />

geistring <strong>for</strong> det organisasjonen står<br />

<strong>for</strong>. Resultatet mener vi vil bli at vi får<br />

flere medlemmer som kan få bidra<br />

til det frivillige arbeidet i Norge. For<br />

frivillighet trenger vi stadig mer av,<br />

uavhengig av økonomiske opp- eller<br />

nedturer, og vi må gjøre det frivillige<br />

arbeidet attraktivt og spennende<br />

<strong>for</strong> å få med flere. Det å være med<br />

i <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> skal gi status,<br />

glede og begeistring.<br />

Flere må kunne si at<br />

<strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong><br />

er organisasjonen <strong>for</strong><br />

meg, det er her jeg<br />

vil gi mitt bidrag til<br />

det frivillige arbeidet<br />

i landet vårt.<br />

Jeg håper du vil<br />

tenke gjennom de<br />

tankene jeg her har<br />

<strong>for</strong>søkt å komme<br />

fram med. Vi vil<br />

gjøre mer <strong>for</strong> å nå de<br />

målene vi har satt og<br />

<strong>for</strong> å klare det, trenger<br />

vi flere hender.<br />

Arbeidet vi har <strong>for</strong>an<br />

oss er spennende<br />

og ut<strong>for</strong>drende og vi<br />

trenger i aller høyeste<br />

grad deg med på<br />

laget.<br />

Du vil får høre nærmere<br />

fra oss, ha det<br />

bra så lenge, og lykke<br />

til med høstens ut<strong>for</strong>dringer!<br />

Med hilsen<br />

Vidar G. Wilberg,<br />

Generalsekretær<br />

aktuelt nr. 3–2008 7


Bedre behandling <strong>for</strong> gamle<br />

Tidligere var det aldersgrense <strong>for</strong> større hjerteoperasjoner, og<br />

det var sjelden mennesker over 65 år ble operert. – Så rart, sier<br />

Peter Bentley (76). Etter en stor operasjon <strong>for</strong> et par år siden,<br />

har han fått en ny sjanse. – Jeg har så mye energi at jeg føler<br />

meg som et nytt menneske, sier han.<br />

TEKST: RANDI KIIL<br />

FOTO: EMILE ASHELY<br />

DET VAR ETTER AT HAN HADDE VÆRT i en 70-årsdag, en<br />

lørdagskveld i 2005, at Bentley følte seg dårlig. På grunn<br />

av lang reise hjem, overnattet han hos vertskapet. – Plutselig<br />

kjente jeg enorme smerter midt i brystet, men jeg<br />

trodde det var <strong>for</strong>døyelsesbesvær. Jeg hadde jo spist mye<br />

i selskapet, <strong>for</strong>teller han.<br />

Han dro etter hvert hjem, og ble liggende på sofaen<br />

hele søndagen, men smertene ga seg ikke. Like ille var<br />

det dagen etter, og han skjønte etter hvert at det var noe<br />

mer alvorlig enn <strong>for</strong>døyelsesbesvær. Til slutt ba han<br />

naboen kjøre ham til legen i Stavanger. – Jeg hadde så<br />

vondt i brystet at jeg ikke torde kjøre selv, <strong>for</strong>teller han.<br />

De dro rett til akutten på sykehuset, der legene ga ham<br />

smertestillende og utredet ham i løpet natten.<br />

Trippel bypass<br />

– De gikk inn i hjertet mitt med sonde, og fant ut at jeg<br />

måtte opereres, sier Bentely. Han hadde tre kransårer til<br />

hjertet som var blitt veldig trange. Innsnevringene førte<br />

til de store smertene han hadde. Han fikk en operasjon<br />

som kalles trippel bypass. Ved en bypassoperasjon opererer<br />

legene inn nye årer, som leder blodet <strong>for</strong>bi <strong>for</strong>snevringene,<br />

slik at hjertemuskelen får ny blodtilførsel. Ofte<br />

bruker de en vene fra leggen og kobler denne mellom<br />

livpulsåren og kransåren. I tillegg benyttes den indre<br />

brystpulsåren, som kan kobles direkte til kransåren.<br />

Operasjoner av <strong>for</strong>snevringer i hjertets kransårer på<br />

grunn av åre<strong>for</strong>kalkning, er den hyppigste typen hjerteoperasjon<br />

som utføres her til lands. Bypassoperasjon<br />

kan bedre eller fjerne angina pectoris, og reduserer<br />

risikoen <strong>for</strong> hjerteinfarkt. I Bentleys tilfelle hadde han<br />

aldri vært plaget med smerter som følge av de innsnev-<br />

8<br />

aktuelt nr. 3–2008<br />

rede kransårene, før han akutt ble så dårlig at han måtte<br />

opereres. Andre kan ha mindre plager over lang tid, og<br />

mange kan hjelpes med medisinsk behandling.<br />

Økt kunnskap gir bedre behandling<br />

Bentleys historie er langt fra unik. Selv om høy alder gir<br />

økt risiko i <strong>for</strong>bindelse med operasjoner, opereres stadig<br />

flere eldre som rammes av hjerte- og karsykdom. Det<br />

er mange årsaker til denne gledelige utviklingen. Kirurgene<br />

har fått mer erfaring og de er blitt flinkere. Mange<br />

eldre er i bedre <strong>for</strong>m og tåler dermed operasjoner bedre.<br />

Dette igjen skyldes blant annet bedre medisiner og bedre<br />

kunnskap om <strong>for</strong>ebygging av hjerte- og karsykdom.<br />

Uten den sterke satsningen på hjerte- og karsykdom,<br />

som blant annet <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> <strong>for</strong> <strong>folkehelsen</strong> bidrar<br />

til, ville ikke legene hatt den kunnskapen og erfaringen<br />

som må til <strong>for</strong> at stadig flere eldre kan nyte godt av<br />

de medisinske fremskrittene.<br />

– 76 år er da ingen alder<br />

– Jeg var ikke sliten etter operasjonen, <strong>for</strong>teller Bentley.<br />

Han lå en uke på sykehus, og ble så sendt tilbake til lokalsykehuset<br />

i tre dager, før han dro hjem. – Jeg måtte ta<br />

det med ro en periode. Den første tiden fikk jeg ikke lov<br />

å løfte noe særlig. Det viste seg litt vanskelig å få såret til<br />

å gro, men med litt godt stell ordnet det seg.<br />

Bentley synes det er helt utrolig at han <strong>for</strong> få år siden<br />

ville vært <strong>for</strong> gammel til å få en slik hjerteoperasjon. -<br />

Jeg føler meg som en tenåring, og har fått så mye energi.<br />

Jeg har blitt som et nytt menneske, <strong>for</strong>andret kostholdet<br />

og trener litt mer. 76 er da ingen alder i dag, og nå nyter<br />

jeg livet, takket være operasjonen.


hjerter<br />

Bentley vokste opp i Leeds i Yorkshire. Første gang<br />

han kom til Norge, var i 1956 på ferie med søskenbarn.<br />

– Vi trodde det skulle være kaldt, med isbjørner i gatene<br />

og istapper fra taket. Slik var det jo ikke, og jeg trivdes<br />

så godt at jeg i 1959 bestemte meg <strong>for</strong> å flytte til Norge.<br />

Nordmenn kunne ikke så godt engelsk den gangen, så<br />

det var ikke så enkelt å få jobb. Men etter en stund fikk<br />

han praksis på et hotell der de hadde behov <strong>for</strong> engelskkunnskapene<br />

hans. Senere kjøpte han sammen med en<br />

kompanjong, et hotell i Hardanger som de drev i 16 år.<br />

I 1976 flyttet til Stavanger, der han drev en utstyrsbutikk<br />

til han gikk av med pensjon.<br />

Sunnere livsstil nå<br />

Som tidligere hotellmann er han vant til mye og god<br />

mat. – Før spiste jeg masse desserter og kaker, og var<br />

veldig glad i godt smør, <strong>for</strong>teller han. - Men nå har jeg<br />

sluttet med smør og fløte. Jeg er ikke fanatisk, men i det<br />

daglige bruker jeg nå sunne oljer og lettmargarin. Jeg<br />

spiser tre sorter grønnsaker til middag og frukt til dessert.<br />

Jeg spiser grovt brød, lite rødt kjøtt og svært sjelden<br />

lam. Og så passer jeg på å skjære bort synlig fett.<br />

I Bentleys opprinnelige hjemland, er hjerte- og karsykdom<br />

et enda større problem enn her i Norge. Storbritannia<br />

er blant de land i verden med mest hjerte- og<br />

karsykdom og mye fedme og overvekt i befolkningen. –<br />

Jeg har lært mye etter at jeg ble syk. Nå får jeg helt vondt<br />

når jeg ser folk som spiser galt, og i England er det enda<br />

verre. Jeg blir så oppgitt over den enorme overvekten i<br />

England, sukker han.<br />

I likhet med mange eldre som har gjennomgått hjerteoperasjon,<br />

merker han at <strong>for</strong>men er blitt bedre. – Jeg<br />

burde kanskje trene litt mer på treningsstudio, sier han.<br />

– Men jeg går turer og sykler. Som pensjonist har jeg<br />

god tid og nyter tilværelsen, og jeg håper det blir mer til<br />

hjerte<strong>for</strong>skningen, avslutter den spreke pensjonisten.<br />

aktuelt nr. 3–2008 9


Biokjemi mot slag og infarkt<br />

Dersom vi får et åpent, blødende sår,<br />

strømmer det blodplater til såret,<br />

klebrer seg sammen og bidrar til<br />

at blodet størkner og såret lukkes.<br />

Dette er blodplatenes hovedfunksjon<br />

i den normale koagulasjonsprosessen.<br />

Først aktiveres de, og det fører<br />

til at platene kleber seg til karveggen,<br />

dens underliggende vev og til hverandre.<br />

Samtidig utsondrer de mange<br />

bioaktive stoffer og bidrar til lokale<br />

hormoner, som er viktige <strong>for</strong> koagulasjonsprosessen.<br />

I <strong>for</strong>bindelse med<br />

sår og andre skader der det er viktig<br />

å hindre blodet i å strømme, er dette<br />

en god og hensiktsmessig prosess.<br />

Åre<strong>for</strong>kalkning<br />

Men den samme prosessen kan også<br />

føre til infarkt eller slag, ved å danne<br />

blodpropper inne i årene. Allerede<br />

tidlig i livet dannes små fettstreker<br />

i arteriene våre. Dette er begynnerstadiet<br />

på åre<strong>for</strong>kalkningen eller<br />

aterosklerosen som den også kalles.<br />

Avleiringer av blant annet fett, ko-<br />

10<br />

<strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong>s stipendiat,<br />

Marta Vorland, disputerte i mai i år<br />

i <strong>for</strong>bindelse med sin doktorgrad<br />

om nye signalveier i blodplater.<br />

lesterol og kalk får feste på innsiden<br />

av arteriene og danner såkalte plakk<br />

som gjør blodårene trange og ruglete.<br />

Et slikt plakk kan sprekke, og da vil<br />

blodplater strømme til <strong>for</strong> å prøve å<br />

reparere skaden.<br />

Blodet som koagulerer vil tette<br />

blodåren, og denne prosessen fører<br />

til blodpropp. Skjer dette i en av<br />

hjertets kransårer, oppstår et hjerteinfarkt.<br />

Hjertemuskelen <strong>for</strong>synes<br />

med blod og næringsstoffer gjennom<br />

kransarteriene. Hvis en av disse<br />

årene går tett, stanser blod<strong>for</strong>syningen.<br />

En større eller mindre del av<br />

hjertemuskelen dør og blir etter hvert<br />

omdannet til et arr.<br />

Ved hjerneslag kan det være en<br />

propp i en av hjernens blodårer, og<br />

den delen av hjernen som normalt<br />

får sin blodtilførsel gjennom den arterien<br />

som er rammet, går til grunne.<br />

Det pågår mye <strong>for</strong>skning som tar<br />

sikte på å kunne <strong>for</strong>stå årsakene til<br />

aterosklerosprosessen bedre, og finne<br />

ut hvor<strong>for</strong> noen plakk sprekker.<br />

aktuelt nr. 3–2008<br />

TEKST: RANDI KIIL<br />

Ukjente mekanismer<br />

Noen av de mekanismene det <strong>for</strong>skes<br />

på, er prosessene som får blodplatene<br />

til å klebre seg sammen. Det er viktig<br />

<strong>for</strong> å kunne utvikle medikamenter<br />

som motvirker uhensiktsmessig<br />

plateaktivering, og dermed motvirke<br />

infarkt og slag. Noen deler av aktiveringsmekanismen<br />

er klarlagt, men<br />

svært mye er fremdeles uoppklart.<br />

Mekanismene kan bare <strong>for</strong>stås ved<br />

svært avansert molekylærbiologisk<br />

<strong>for</strong>skning.<br />

Nye medisiner kommer<br />

Som molekylærbiolog har Marta Vorland<br />

undersøkt aktiveringsmekanismen<br />

i blodplater. Avhandlingen gir<br />

økt innsikt i hva som setter i gang og<br />

påvirker disse mekanismene. Dette<br />

kan bidra til utvikling av nye typer<br />

antiplateaktiverende medikamenter.


Årsberetning 2007 kortversjon<br />

Din helse – vår hjertesak<br />

aktuelt nr. 3–2008 11


Sentralstyrets beretning<br />

FAKTA<br />

■ Sentralstyret er valgt av Landsmøtet<br />

<strong>for</strong> perioden 2005 - 2010.<br />

■ Styret har 12 medlemmer.<br />

■ Tillitsvalgte fra lokallag, fylkeshelselag<br />

og fagråd, er representert i sentralstyret.<br />

John K. Kjekshus<br />

leder<br />

Ingebjørg Widding<br />

nestleder<br />

Anita Aalbu<br />

styremedlem<br />

Kari Marie Gundersen<br />

styremedlem<br />

Turid Myrnes Olaussen<br />

styremedlem<br />

Einar Heldal<br />

Rådet <strong>for</strong> tuberkulose<br />

12<br />

Sentralstyrets beretning<br />

<strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> <strong>for</strong> <strong>folkehelsen</strong>s humanitære innsats <strong>for</strong> <strong>folkehelsen</strong> retter seg<br />

mot store ut<strong>for</strong>dringer: Bekjempelse av hjerte- og karsykdom, demens og tuberkulose,<br />

innsats <strong>for</strong> eldres helse og trivsel samt arbeid <strong>for</strong> barn, familie og et bedre nærmiljø.<br />

Innsatsen i organisasjonens lokallag, fylkeshelselag<br />

og sekretariat i året som gikk, bar preg av<br />

engasjert innsats <strong>for</strong> våre arbeidsområder.<br />

Hjerte- og karsykdommer<br />

<strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> <strong>for</strong> <strong>folkehelsen</strong> er<br />

den største humanitære bidragsyteren til<br />

norsk hjerte- og kar<strong>for</strong>skning. I 2007 bidro<br />

<strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> med hele 14,1 millioner til<br />

<strong>for</strong>skning og 4,2 millioner til in<strong>for</strong>masjon og<br />

aktiviteter <strong>for</strong> å <strong>for</strong>ebygge hjerte- og karsykdommer.<br />

Blant <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong>s stipendiater ble<br />

det i løpet av året fullført ni doktorgrader. Det<br />

<strong>for</strong>ebyggende arbeidet er særlig konsentrert om<br />

fysisk aktivitet, tobakks<strong>for</strong>ebygging og et hjertesunt<br />

kosthold.<br />

Innen fysisk aktivitet satser<br />

<strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong>s spesielt på lavterskelaktiviteter<br />

<strong>for</strong> grupper i befolkningen som er lite<br />

fysisk aktive. <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong>s lokallag<br />

oppretter gågrupper og Folkestier. Vi retter<br />

også arbeidet mot barn og unge gjennom skoleprogrammet<br />

Petter Puls. 70 000 barn deltok i<br />

hoppetaukonkurransen og flere skoler har kjøpt<br />

undervisningsprogrammet.<br />

Helsepolitisk har organisasjonen arbeidet<br />

<strong>for</strong> å få etablert et nasjonalt personidentifiserbart<br />

register <strong>for</strong> hjerte- og karsykdommer, og<br />

<strong>for</strong> at barn og unge skal få anledning til én time<br />

fysisk aktivitet hver dag i skoletiden.<br />

Hjerte- og karsaken er <strong>for</strong>tsatt<br />

<strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> <strong>for</strong> <strong>folkehelsen</strong>s største<br />

arbeidsområde, med stor aktivitet i lokallagene,<br />

og det gis viktig økonomisk støtte til hjerte<strong>for</strong>skningen<br />

ved norske universiteter. Vårt mål er at<br />

færre skal rammes av hjerte- og karsykdommer,<br />

og at de som får disse sykdommene skal kunne<br />

leve bedre med dem.<br />

Demens<br />

<strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> <strong>for</strong> <strong>folkehelsen</strong> arbeider <strong>for</strong><br />

interessene til personer med demens og deres<br />

pårørende. <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong>s 129 lokale<br />

demens<strong>for</strong>eninger er pådrivere <strong>for</strong> god diagnostisering,<br />

behandling og omsorg og tilbyr samtalegrupper.<br />

<strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong>s Demenslinje<br />

besvarer spørsmål om demens, og mottok i<br />

løpet av året 2 200 henvendelser.<br />

Gjennom den årlige Demensaksjonen<br />

samler helselag og demens<strong>for</strong>eninger inn<br />

midler til in<strong>for</strong>masjon og <strong>for</strong>skning innen demens.<br />

Demenslinjen mottok en støtte på 900<br />

000 kroner over statsbudsjettet, samtidig som<br />

<strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong>s øvrige demensarbeid ble<br />

støttet med en million.<br />

Totalt ble det i 2007 brukt 4,9 millioner<br />

kroner til helseopplysning og en halv million<br />

til <strong>for</strong>skning på demens. Helsepolitisk har<br />

<strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> gitt innspill til Demensplan<br />

2015, og blant annet arbeidet <strong>for</strong> økt og kvalifisert<br />

bemanning i demensomsorgen, flere dagsenterplasser<br />

og tidlig diagnostisering.<br />

Eldresaken<br />

<strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> <strong>for</strong> <strong>folkehelsen</strong> er Norges<br />

største driverorganisasjon av eldresentre.<br />

Sentrene er av stor betydning <strong>for</strong> å <strong>for</strong>ebygge<br />

ensomhet og sykdom hos eldre. Til tross <strong>for</strong><br />

at sentrene er rimelige i drift, trues de mange<br />

steder av kutt i kommunale bevilgninger. Dette<br />

hemmer videreutviklingen av tilbudet og setter<br />

spørsmålstegn ved myndighetenes vilje<br />

til å drive <strong>for</strong>ebyggende arbeid over<strong>for</strong> eldre.<br />

Lokallagene driver en utstrakt innsats <strong>for</strong> å<br />

<strong>for</strong>ebygge ensomhet og inaktivitet blant eldre.<br />

Helsepolitisk har <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> arbeidet<br />

<strong>for</strong> lovpålegging ev eldresentrene, styrking av<br />

eldreomsorgen og satsing på <strong>for</strong>ebyggende arbeid<br />

blant eldre.<br />

Barn, familie og et bedre nærmiljø<br />

<strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> <strong>for</strong> <strong>folkehelsen</strong>s program<br />

<strong>for</strong> sosial kompetanse i skole og barnehage,<br />

Steg <strong>for</strong> steg, ble i første kvartal overført til den<br />

danske organisasjonen CESEL, som nå utgir<br />

Steg <strong>for</strong> steg både i Danmark, Sverige og Norge.<br />

<strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> <strong>for</strong> <strong>folkehelsen</strong> har i<br />

flere år arbeidet <strong>for</strong> å styrke ekteskap/samboer<strong>for</strong>hold<br />

og støtte opp om <strong>for</strong>eldre. I løpet av<br />

2007 ble det avholdt åtte samlivskurs. I annet<br />

halvår ble det besluttet at organisasjonen ikke<br />

lenger skal drive dette arbeidet, og det ble gjort<br />

en avtale med Kirkens Familievern, som innebar<br />

at de har overtatt ansvaret fra 2008.<br />

Skoleprogrammet Petter Puls, har som<br />

<strong>for</strong>mål å <strong>for</strong>ebygge hjerte- og karsykdommer.<br />

Tuberkulose<br />

<strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> <strong>for</strong> <strong>folkehelsen</strong> driver et<br />

prosjekt <strong>for</strong> å vurdere gjennomførbarheten av<br />

<strong>for</strong>ebyggende behandling av latent tuberkulose.<br />

Mellom 20 og 30 prosent av alle flyktninger og<br />

asylsøkere som kommer til Norge er smittet.<br />

En del av dem har spesielle risikofaktorer som


medfører at de vil kunne utvikle sykdommen,<br />

og <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> <strong>for</strong> <strong>folkehelsen</strong> ønsker å<br />

<strong>for</strong>hindre nye tilfeller av aktiv tuberkulose hos<br />

innvandrere i Norge.<br />

Helse og Rehabilitering<br />

Mange av organisasjonens prosjekter blir finansiert<br />

av stiftelsen Helse og Rehabilitering, som<br />

<strong>for</strong>valter overskuddet fra EXTRA-midlene. For<br />

2007 mottok <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> <strong>for</strong> <strong>folkehelsen</strong><br />

8,3 millioner kroner fra stiftelsen, <strong>for</strong>delt<br />

på 29 prosjekter, herav 12 innen <strong>for</strong>skning, 14<br />

innen <strong>for</strong>ebygging og tre innen rehabilitering.<br />

Økonomi og administrasjon<br />

Regnskapet <strong>for</strong> 2007 er gjort opp med et overskudd<br />

på 25,7 millioner kroner. Regnskapet er<br />

satt opp under <strong>for</strong>utsetning om <strong>for</strong>tsatt drift.<br />

Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet et<br />

riktig uttrykk <strong>for</strong> virksomhetens utvikling og stilling,<br />

samt resultatet av virksomheten <strong>for</strong> 2007.<br />

Det har ikke inntrådt <strong>for</strong>hold etter regnskapsårets<br />

utgang som er av betydning ved bedømmelse<br />

av organisasjonens stilling.<br />

<strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> <strong>for</strong> <strong>folkehelsen</strong><br />

har sitt hovedkontor i Oslo og har ni regionkontorer,<br />

i Bodø, Trondheim, Molde, Bergen,<br />

Hamar, Stavanger og Arendal og Oslo.<br />

<strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong>s virksomhet <strong>for</strong>urenser ikke<br />

det ytre miljø.<br />

<strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> <strong>for</strong> <strong>folkehelsen</strong> plasserer<br />

sine verdier innen rammene som er angitt<br />

i vedtatt <strong>for</strong>valtningsstrategi. Midlene <strong>for</strong>valtes<br />

på en måte som ivaretar hensynet til sikkerhet,<br />

risikospredning og likviditet. Avkastningen<br />

søkes maksimert innen<strong>for</strong> rammer gitt i <strong>for</strong>valtningsstrategien.<br />

Kortsiktig likviditet plasseres<br />

30-100 prosent i bank og 0-70 prosent i pengemarkedsfond.<br />

Langsiktig kapital plasseres<br />

65-95 prosent i rentebærende verdipapirer, fem<br />

prosent i aksjefond. <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> <strong>for</strong> <strong>folkehelsen</strong><br />

har en aktiv <strong>for</strong>valtning uten gjeld og<br />

det blir tatt lav finansiell risiko.<br />

Stabile og langsiktige rammevilkår<br />

<strong>for</strong> frivillige organisasjoner er viktig <strong>for</strong><br />

<strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> <strong>for</strong> <strong>folkehelsen</strong>. En positiv<br />

avklaring av spørsmålet knyttet til kompensasjon<br />

fra staten <strong>for</strong> organisasjonens store utgifter<br />

knyttet til merverdiavgiften, vil bli av vesentlig<br />

betydning.<br />

<strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> <strong>for</strong> <strong>folkehelsen</strong> tilstreber<br />

full likestilling mellom kjønnene, både blant<br />

tillitsvalgte og ansatte. I våre styrende organer<br />

viser kjønns<strong>for</strong>delingen at det er seks kvinner<br />

og seks menn i sentralstyret, og 41 kvinner og<br />

11 menn i landsstyret. <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> <strong>for</strong><br />

<strong>folkehelsen</strong> lønner totalt 128 personer, herav<br />

33 stipendiater. Kjønns<strong>for</strong>delingen er 96 kvinner<br />

og 32 menn. Ansatt årsverk utgjorde 77.<br />

Sykefraværet i 2007 var på 4,74 prosent. Dette<br />

er en økning på 0,07 prosent sammenlignet<br />

med 2006. Sykefraværet er godt under landsgjennomsnittet<br />

på 6,9 prosent. Arbeidsmiljøet<br />

er tilfredsstillende og det avholdes arbeidsmiljøutvalgsmøter<br />

ved behov. Det blir løpende<br />

vurdert tiltak som kan bedre det fysiske og psykiske<br />

arbeidsmiljøet.<br />

Sentralstyret takker<br />

Sentralstyret takker våre bidragsytere <strong>for</strong> støtten<br />

som gjør vårt arbeid mulig. Vi takker <strong>for</strong> den<br />

frivillige innsatsen som er utført i råd og i utvalg.<br />

Ikke minst takker vi <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong>s mange<br />

givere og medlemmene i helselag og demens<strong>for</strong>eninger<br />

som arbeider <strong>for</strong> å <strong>for</strong>ebygge sykdom<br />

og fremme <strong>folkehelsen</strong>. Alle som arbeider i<br />

<strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> <strong>for</strong> <strong>folkehelsen</strong> takkes også<br />

<strong>for</strong> innsatsen. En takk går til offentlige myndigheter<br />

og private aktører som har støttet oss.<br />

<strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> <strong>for</strong> <strong>folkehelsen</strong>s hovedoppgave<br />

er å bedre <strong>folkehelsen</strong> gjennom<br />

<strong>for</strong>skning, in<strong>for</strong>masjon og praktiske tiltak. Av<br />

<strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> <strong>for</strong> <strong>folkehelsen</strong>s totale inntekter<br />

på 132,7 millioner mottok organisasjonen<br />

i 2007 kun fire millioner kroner i støtte fra det<br />

offentlige. Med <strong>for</strong>tsatt støtte fra medlemmer<br />

og givere, ønsker vi i årene som kommer å <strong>for</strong>sterke<br />

innsatsen <strong>for</strong> <strong>folkehelsen</strong>.<br />

Sentralstyrets beretning<br />

Gerd Vårdal<br />

styremedlem<br />

Eva Rustad<br />

styremedlem<br />

Mons Lie<br />

Det norske råd <strong>for</strong> hjerte- og karsykdommer<br />

Sigurd Sparr<br />

<strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> Demens<strong>for</strong>bundet<br />

Rådet <strong>for</strong> demens<br />

Jan-Erik Ruud<br />

Rådet <strong>for</strong> barn og familie og et bedre nærmiljø<br />

Terje Hagen<br />

Ansattes representant<br />

13


Rsultatregnskap<br />

Den fullstendige årsberetningen<br />

legges ut på <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong>s<br />

nettsider:<br />

www.nasjonal<strong>for</strong>eningen.no<br />

under Om oss/Årsberetninger.<br />

14<br />

Resultatregnskap<br />

Beløp i tusen kroner<br />

aktuelt nr. 3–2008<br />

Note 2007 2006<br />

Anskaffelse av midler<br />

Medlemsinnbetalinger 4 342 4 491<br />

Arv 16 249 13 091<br />

Bidrag 26 562 23 509<br />

Offentlige tilskudd 4 111 2 518<br />

Tilskudd fra Helse og Rehabilitering 8 320 12 313<br />

Midler fra Tubfrim 590 550<br />

Lotteriinntekter 22 497 23 745<br />

Automatinntekter 7 300 15 282<br />

Andre inntekter 33 592 34 071<br />

Finansinntekter 9 138 8 659<br />

Sum inntekter<br />

Kostnader ved anskaffelse av midler<br />

132 701 138 228<br />

Lønn/sosiale utgifter 3 325 3 310<br />

In<strong>for</strong>masjon 77 59<br />

Gevinster 2 505 2 398<br />

Provisjoner 21 957 24 944<br />

Aksjonsutgifter 20 873 18 899<br />

Tap på <strong>for</strong>dringer -22 378<br />

Sum kostnader 8 48 714 49 988<br />

Disponibelt<br />

Administrasjon<br />

83 987 88 240<br />

Generalsekretærens stab 8 7 807 7 007<br />

Administrasjonen 8 5 098 5 889<br />

Sum 12 905 12 896<br />

Disponibelt <strong>for</strong> <strong>for</strong>målet 71 083 75 345<br />

Anvendt på arbeidsområdene<br />

Hjerte- og karsykdommer 15 388 19 746<br />

Barn og familie og et bedre nærmiljø 1 058 2 213<br />

Eldre 611 530<br />

Demens 5 448 4 843<br />

Tuberkulose 344 579<br />

In<strong>for</strong>masjon 4 719 6 386<br />

Fagutvikling 646 719<br />

In<strong>for</strong>masjonsarbeid på fylkesnivå 6 479 6 604<br />

Helse og rehabilitering 8 720 10 876<br />

Øvrig virksomhet 1 991 1 832<br />

Sum bevilgninger/kostnader 8 45 403 54 328<br />

Aktivitetsresultat 25 679 21 017<br />

Overført til egenkapital med selvpålagt restriksjoner 9 000 1 471<br />

Overført fra egenkapital med selvpålagt restriksjoner 438 2 559<br />

Annen egenkapital 17 117 22 105<br />

Sum disponert 25 679 21 017


–Viktig å være glad <strong>for</strong> det vi har!<br />

– Vi opp<strong>for</strong>drer <strong>for</strong>skerne til å<br />

finne en medisin som kan stoppe<br />

ødeleggelser i hjernen ved<br />

Alzheimer, sa Laila Lanes og Jan<br />

Henry T. Olsen til 600 deltakere<br />

på Alzheimer Europe-konferansen<br />

i Oslo i mai.<br />

TEKST: RANDI KIIL<br />

FOTO: KARI RANDEN<br />

Forskere, personer med demens og<br />

pårørende fra hele verden var samlet<br />

<strong>for</strong> å utveksle erfaringer, presentere<br />

<strong>for</strong>skning og møte andre berørte. Til<br />

en varm applaus ble Jan Henry T.<br />

Olsen og hans kone, Laila Lanes,<br />

ønsket velkommen.<br />

Lanes takket <strong>for</strong> velkomsten og ga<br />

ordet til sin mann. – Jeg heter Jan<br />

Henry og kommer fra Tromsø, en<br />

fantastisk by, innledet han. - Jeg har<br />

fått Alzheimer, en sykdom som bare<br />

har døden som utgang, dersom det<br />

ikke kommer en medisin.<br />

– Jeg får god hjelp fra familie og<br />

venner, og særlig fra kona mi, som<br />

er min beste venn. Men noen ganger<br />

blir jeg lei meg over det livet jeg<br />

har fått etter jeg fikk Alzheimer. Det<br />

hender jeg blir redd når jeg ikke har<br />

noen kjente rundt meg. Jeg kan bli<br />

redd <strong>for</strong> å ta initiativ, slik jeg gjorde<br />

før i min jobb som politiker, og da<br />

jeg satt i regjeringen. Det virker som<br />

jeg har problemer med å orientere<br />

meg i mørket, og finne tilbake til<br />

dem jeg er sammen med til enhver<br />

tid.<br />

– Jeg blir veldig sint på meg selv,<br />

og det plager meg egentlig ganske<br />

mye. Det er vanskelig å leve et godt<br />

liv med demens. Men jeg ser at det<br />

går an å bygge seg opp igjen, og se<br />

på veien videre. Det er viktig å være<br />

glad <strong>for</strong> det vi har, avsluttet han.<br />

Demens er ingen <strong>for</strong>brytelse<br />

Laila Lanes uttrykte sine erfaringer<br />

etter at ekteparet <strong>for</strong> et par måneder<br />

siden <strong>for</strong>talte sin historie i Nordlys<br />

TAKK Sigurd Sparr, leder av <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> Demens<strong>for</strong>bundet, takket Jan Henry T.<br />

Olsen og hans kone, Laila Lanes, <strong>for</strong> deres innlegg.<br />

og i Grosvold på NRK 1. – Det var en<br />

lettelse å stå fram, en lettelse <strong>for</strong> oss,<br />

<strong>for</strong> familie og venner, og <strong>for</strong> folk i<br />

Tromsø. Folk har kommet bort til oss<br />

på gata, vi har fått brev, telefoner og<br />

e-post. Mange har en historie å <strong>for</strong>telle,<br />

historier om skam og dobbeltliv.<br />

Det er jo <strong>for</strong>ferdelig. Demens er en<br />

sykdom, ikke noe kriminelt!<br />

– Vi er optimister, sa Lanes. – Det<br />

å gripe dagen, har virkelig en mening.<br />

Jan-Henry får noen medisiner<br />

som hjelper ham litt i hverdagen.<br />

Men det er et skrikende behov <strong>for</strong><br />

<strong>for</strong>skning <strong>for</strong> å finne bedre medisiner.<br />

Det er viktig å søke hjelp. Vi må<br />

ikke bort<strong>for</strong>klare og skjule sykdommen.<br />

Det er mulig å få hjelp og gode<br />

år, hvis man er åpen. Da kan vi klare<br />

å bryte barrierene, sa hun, med henvisning<br />

til konferansens tittel.<br />

Tilhørerne ga ekteparet stående<br />

applaus. – Takk <strong>for</strong> at dere er her<br />

med oss! Dere er i sannhet med på<br />

å bryte ned barrierene. Vi vil takke<br />

dere får den innsatsen dere gjør, og<br />

at dere står fram på denne måten,<br />

sa Sigurd Sparr, leder av <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong><br />

Demens<strong>for</strong>bundet. – Vi<br />

er veldig glad <strong>for</strong> samarbeidet med<br />

dere. Vi håper at vi kan bidra til å<br />

løse demensgåten.<br />

Har du spørsmål om demens:<br />

Ring Demenslinjen 815 33 032,<br />

e-post: demenslinjen@nasjonal<strong>for</strong>eningen.no.<br />

aktuelt nr. 3–2008 15


Norge er et langt land og ut<strong>for</strong>dringen er å finne en<br />

tid som passer <strong>for</strong> alle. Men som vi ser så hoppes<br />

det som bare det også i nord, selv om snøen dekker<br />

bakken. Imponerende!<br />

Hoppetausuksess!<br />

Årets hoppetaukonkurranse ble svært vellykket! Med 90 000<br />

hoppende barn i hele landet, premieutdeling <strong>for</strong> beste klasse<br />

i hvert fylke og mye oppmerksomhet i media, er konklusjonen<br />

at det blir hoppetaukonkurranse også i 2009.<br />

Det har vært en fantastisk innsats<br />

fra deltagende elever fra bygd og by.<br />

Til sammen har hvert enkelt barn i<br />

konkurransen hoppet i gjennomsnitt<br />

30 minutter per skoledag i to uker!<br />

Både første, andre og tredje premien<br />

gikk i år til samme skole. Åtte elever<br />

fra sjuende klasse ved Sandnes skule,<br />

i Masfjorden kommune i Hordaland,<br />

gikk av med seieren. Femte og sjette<br />

klasse fra samme skole vant 2. og 3.<br />

plassen. Elever fra Hordaland fylke<br />

hoppet seg dermed til alle de gjeveste<br />

premiene i <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong>s hop-<br />

16<br />

petaukonkurranse i år. Nestleder i<br />

<strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> <strong>for</strong> <strong>folkehelsen</strong><br />

Ingebjørg Widding, delte ut premiene<br />

til de tre klassene ved Sandnes<br />

skole 15. mai.<br />

Fylkesvise premieringer<br />

Nytt i årets hoppetaukonkurranse<br />

var de fylkesvise premieringene. Her<br />

har tillitsvalgte over hele landet tatt<br />

ut<strong>for</strong>dringen og vært med på å dele<br />

ut fylkesvise premier, til stor glede<br />

<strong>for</strong> hundrevis av barn! De fylkesvise<br />

premieringene <strong>for</strong>egikk på skolen,<br />

aktuelt nr. 3–2008<br />

TEKST: JANNICKE BARDO STAVSENG<br />

FOTO: SIMEN JØRGENSEN<br />

og den beste klassen ble premiert<br />

<strong>for</strong> sin gode innsats. – Tillitsvalgte i<br />

fylkeshelselagene gjorde en fabelaktig<br />

innsats under premieringen av fylkenes<br />

beste klasser. De stilte opp på kort<br />

varsel, og vi ser av presseklippene at<br />

mange også har blitt intervjuet både i<br />

aviser, TV og radio. Det er gledelig å<br />

se at dere stiller opp! Hoppetaukonkurransen<br />

er veldig populær og det<br />

blir spennende å se hvor mange som<br />

melder seg på neste år. Takk igjen <strong>for</strong><br />

innsatsen i årets konkurranse, sier generalsekretær<br />

Vidar G. Wilberg.


◗ Akershus<br />

6A Bjørlien skole, Vestby kommune, 650 poeng.<br />

◗ Aust-Agder<br />

4. klasse Engesland skule, Birkenes kommune, 460 poeng<br />

◗ Buskerud<br />

5 A Gol skule, Gol kommune, 445 poeng<br />

◗ Finnmark<br />

5 – 7 klasse Sirma skole, Deatnu-Tana, 454 poeng<br />

◗ Hedmark<br />

4 – 7 klasse Ringsaker Montesorriskole, Ringsaker<br />

kommune, 403 poeng<br />

◗ Hordaland<br />

7. klasse Sandnes skule, Masfjorden kommune, 916 poeng<br />

◗ Møre og Romsdal<br />

6B Bigset skule, Hareid kommune, 859 poeng<br />

◗ Nordland<br />

5. klasse Austbø barne- og ungdomsskole, Alstahaug<br />

kommune, 769 poeng<br />

◗ Nord-Trøndelag<br />

5. klasse Ytterøy skole, Levanger kommune, 378 poeng<br />

◗ Oppland<br />

6. klasse Etnedal skule, Etnedalkommune, 581 poeng<br />

Positive tilbakemeldinger<br />

Strømmen av positive tilbakemeldinger<br />

fra lærere og elever kom gjennom<br />

hele konkurransen – og i etterkant.<br />

Telefoner, brev og e-post. Fra<br />

Kirkenes skole fikk vi denne e-posten<br />

24. april, fra Simen Jørgensen som<br />

er lærer på mellomtrinnet. Hei! Vi<br />

som deltar i den nordøstlige delen av<br />

landet følte behov <strong>for</strong> å balansere litt<br />

etter å ha sett tv-bilder fra sørligere<br />

strøk hvor ungene hopper i solskinnet<br />

og grønne omgivelser i t-skjorter.<br />

Her risikerer vi liv og lemmer på snø<br />

og is <strong>for</strong> å samle poeng, kanskje vi<br />

skulle fått litt bonuspoeng eller risikotillegg?<br />

Med vennlig hilsen Simen<br />

Jørgensen, lærer på mellomtrinnet<br />

ved Kirkenes Skole.<br />

Stor mediedekning<br />

Interessen <strong>for</strong> konkurransen er overveldende<br />

også fra medias side. Mer<br />

enn 100 presseklipp fra riks-, regional-<br />

og lokalaviser, over 20 radioinnslag,<br />

fem innslag på riksdekkende<br />

TV (NRK og TV2) og fire TV-innslag<br />

Vinnere i hvert fylke<br />

på NRK-distrikt. I tillegg kommer<br />

flere innslag i lokal-TV, som TV Budstikka<br />

og TV Sunnmøre. Hoppetaukonkurransen<br />

ga <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong><br />

mye og <strong>for</strong>delaktig profilering og<br />

oppmerksomhet. Spesielt hyggelig er<br />

det at så mange helselag og fylkeshelselag<br />

har engasjert seg og gjort en<br />

kjempejobb i <strong>for</strong>bindelse med konkurransen.<br />

Mange har også stilt opp i<br />

<strong>for</strong>hold til media.<br />

Hoppetaukonkurransen 2009<br />

Neste år arrangeres ”hopp <strong>for</strong> hjertet”<br />

fra 20. til 30. april 2009. Vi sender<br />

ut innbydelse om å delta til 4.–7.<br />

trinn ved alle barneskolene i hele<br />

landet. Skolene melder seg på via<br />

Internett fra 2. februar til og med 6.<br />

mars. www.nasjonal<strong>for</strong>eningen.no/<br />

hoppetau<br />

For at det skal bli mest rettferdig <strong>for</strong> alle<br />

blir det en liten justering i poengberegningen<br />

neste år.<br />

◗ Oslo<br />

5A og 5B Veitvet skole, Oslo kommune, 370 poeng<br />

◗ Rogaland<br />

7. klasse Erfjord skule, Suldal kommune, 625 poeng<br />

◗ Sogn og Fjordane<br />

6B Florø barneskule, Flora kommune, 450 poeng<br />

◗ Sør-Trøndelag<br />

5A Sodin skole, Hemne kommune, 689 poeng<br />

◗ Telemark<br />

4. klasse Brevik Oppvekstsenter, Porsgrunn kommune,<br />

404 poeng<br />

◗ Troms<br />

4. og 5. klasse Botnhamn skole, Lenvik kommune,<br />

530 poeng<br />

◗ Vestfold<br />

6. klasse Granly skole, Tønsberg kommune, 421 poeng<br />

◗ Vest-Agder<br />

5A Vennesla skole, Vennesla kommune, 592 poeng<br />

◗ Østfold<br />

4. trinn Torsnes skole, Fredrikstad kommune, 507 poeng<br />

aktuelt nr. 3–2008 17


Gå deg i <strong>for</strong>m!<br />

Du trenger ikke ha ski på beina <strong>for</strong> å bruke staver. Går du med stavene<br />

hele året, får du brukt flere muskler og <strong>for</strong>brent flere kalorier.<br />

<strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> gir i disse dager ut brosjyren ”Gå deg i <strong>for</strong>m”.<br />

Der kan du lære hvordan du går med staver og få gode treningstips.<br />

For mange av oss er det å gå tur<br />

enkel og trivelig mosjon. Sammenlignet<br />

med mange andre <strong>for</strong>mer <strong>for</strong><br />

trim, tar det lite tid. Du trenger bare<br />

å gå ut av døra, og i tillegg får man<br />

en fin naturopplevelse. Men tar du<br />

med staver, får du bedre treningseffekt<br />

av samme turen.<br />

Helsegevinst<br />

Stavgang, gå med staver eller nordic<br />

walking, er noen av navnene på denne<br />

sporten. For å begynne trenger du<br />

gode sko og et par gåstaver som pas-<br />

18<br />

ser. Så er det bare å sette i gang å gå!<br />

Det er mange gode grunner til å<br />

komme seg ut på tur, det reduserer<br />

risikoen <strong>for</strong> hjerte- og karsykdom, humøret<br />

blir bedre og energinivået øker.<br />

– Jeg pleier å si at alle trenger ikke<br />

trene, men alle bør drive med fysisk<br />

aktivitet som gir helsegevinst. Stavgang<br />

passer like godt <strong>for</strong> de som er<br />

godt trent som <strong>for</strong> mosjonisten. Det<br />

sier Ingrid Kristiansen. En av Norges<br />

mest kjente idrettsutøvere som har<br />

skrevet idrettshistorie med sin innsats<br />

i langrenn, langdistanseløp og<br />

aktuelt nr. 3–2008<br />

TEKST: KARI RANDEN<br />

maraton. Hun er en ivrig talskvinne<br />

<strong>for</strong> stavgang, holder stavgangkurs og<br />

har gitt ut bok om emnet.<br />

Kristiansen er opptatt av at stavgang<br />

er en inkluderende idrett. Det<br />

passer <strong>for</strong> alle aldersgrupper og teknikken<br />

er enkel å lære.<br />

– Det er en lavterskel aktivitet som<br />

alle får til, sier hun.<br />

Bruk musklene dine!<br />

Går du stavgang trener du både<br />

styrke og kondisjon. Det er effektiv<br />

trening <strong>for</strong> alle de store muskelgrup-


Foto: Morten Brun<br />

pene i kroppen.<br />

–Ved stavgang trenes både armer,<br />

rygg og andre muskler i overkroppen<br />

og man blir sterkere. I tillegg er det<br />

fin kondisjonstrening. Det er viktig i<br />

hverdagen, og det gjør at man holder<br />

ut lenger i alle livets gjøremål, sier<br />

Kristiansen.<br />

Resultatet er bedre blodsirkulasjon<br />

og økt bevegelighet i armer og<br />

skuldre.<br />

– Stavgang er en av de få aktivitetene<br />

der vi får armene bak kroppen.<br />

Det gjør godt <strong>for</strong> mange som sitter<br />

mye i hverdagen og som har stive<br />

skuldre, sier Kristiansen.<br />

Tips til nybegynneren<br />

Skal du begynne med stavgang må<br />

du regne med at det tar noen turer<br />

før du er <strong>for</strong>trolig med stavene og<br />

teknikken. For nybegynnere er nøkkelen<br />

å gå rolig.<br />

– Det er viktig å finne roen og rytmen<br />

i bevegelsen og da kan du ikke<br />

gå <strong>for</strong>t.<br />

I tillegg bør stavene ha riktig lengde.<br />

Mange kjøper <strong>for</strong> lange staver,<br />

sier Kristiansen.<br />

I stavgang er det også viktig å<br />

holde albuene inntil kroppen. Holdes<br />

albuene <strong>for</strong> langt ut til siden, er det<br />

vanskeligere å være avslappet i skuldrene<br />

når man går.<br />

Sammen med andre<br />

Mange synes det kan være motiverende<br />

og hyggelig å gå sammen med<br />

andre. En avtale om å trene sammen<br />

er ofte det som skal til <strong>for</strong> å opprett-<br />

holde en fysisk aktiv livsstil. Det er<br />

erfaringen til Oddny Melbye. Hun<br />

er mangeårig medlem i en stavganggruppe<br />

på Kolvreid i Nord Trøndelag.<br />

Vi er en gjeng damer som møtes<br />

en gang i uka og går tur. Det er bra<br />

<strong>for</strong> både kropp og sjel, mener hun.<br />

Er man med i en gruppe er det<br />

ofte lettere å holde aktiviteten i gang.<br />

Når høstkveldene er mørke, er det<br />

enklere å gå ut når du vet at noen vil<br />

legge merke til at du ikke stiller opp.<br />

– Det er en fin måte å komme seg<br />

ut på. Jeg tror ikke jeg ville vært like<br />

aktiv om jeg skulle gå alene. Vi trenger<br />

et lite puff og det alltid koselig å<br />

møte de andre, sier Melbye.<br />

Opp av godstolen<br />

Gågruppa er et samarbeid mellom<br />

Frivillighetssentralen og Demens<strong>for</strong>eningen<br />

i Narøy, og aldersspennet er<br />

stort, fra 65 til 91 år.<br />

For oss er det ikke farten som er<br />

det viktigste, men det å være i aktivitet,<br />

sier Oddny Melbye.<br />

Hun <strong>for</strong>teller at det er kjekt å ha<br />

noen å gå sammen med, og praten<br />

går livlig både om nærmiljøet og om<br />

ukas nyheter. Gruppen har med en<br />

instruktør fra Demens<strong>for</strong>eningen,<br />

som leder uttøyning og som har gått<br />

på stavgangkurs.<br />

– Nå har vi hatt sommerferie, og<br />

jeg kjenner at det blir litt tyngre å<br />

komme opp av godstolen enn det var<br />

i vår. Godstolen er god å sitte i, men<br />

man skal ikke sitte der <strong>for</strong> lenge, ler<br />

Oddny Melbye og <strong>for</strong>teller at etter<br />

trimturen koser gjengen seg med nykokt<br />

kaffe og nystekte vafler.<br />

Sett i gang<br />

<strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong>s lokallag har<br />

mange slike gågrupper rundt om i<br />

landet. Melbye mener også at det er<br />

enkelt å sette i gang en gågruppe.<br />

Dersom du vil ut og gå, men ikke<br />

helt finner motivasjonen, få med deg<br />

flere! Ring noen du kjenner eller kom i<br />

kontakt med andre jevnaldrene, og sett<br />

i gang, er opp<strong>for</strong>dringen fra Narøy.<br />

Fakta om stavgang<br />

• Forbrenner mer energi og gir bedre<br />

treningseffekt enn vanlig gange.<br />

• Minsker sjansen <strong>for</strong> fall på glatt<br />

underlag.<br />

• I tillegg til beinmusklene får du trent<br />

muskler i armer, skuldre og rygg.<br />

• Mindre sjanse <strong>for</strong> belastningsskader<br />

sammenlignet med vanlig trening.<br />

• Teknikken er enkel å lære<br />

• Intensiteten kan tilpasses utøverens<br />

<strong>for</strong>mkurve<br />

SPREKE DAMER Hver mandag møtes Birgit Solbakken, Reidun Moe, Tordis Thorland<br />

Marie Wennevik, Jorid Ramstad, Oddny Mebye, Dagmar Toftesund og Sonja Kvisterø <strong>for</strong><br />

å gå stavgang sammen.<br />

aktuelt nr. 3–2008 19


20<br />

Suppe, 4 personer<br />

2 gulrøtter<br />

1 liten kålrot<br />

1 persillerot<br />

½ sellerirot<br />

2 poteter<br />

1 purre<br />

1 fedd hvitløk<br />

1 ss olje<br />

50 g pasta<br />

1.5 l vann<br />

3 ts grønnsaksbuljong pulver<br />

3 ts salt<br />

1 krm pepper<br />

1 dl finklippet persille<br />

aktuelt nr. 3–2008<br />

Hjertegod mat<br />

Høstens grønnsaker til<br />

middag og dessert ...<br />

Suppe<br />

SLIK GJØR DU: Vask og skrell grønnsakene. Skjær alle<br />

grønnsakene i skiver eller små biter. Riv potetene<br />

grovt. Fres grønnsakene i oljen. Ha i vann og kok<br />

opp. Tilsett potene og buljongpulveret.<br />

La grønnsaker og poteter koke til de er knapt møre.<br />

La pastaen koke med de siste 10 minuttene.<br />

Smak til med salt og pepper. Dryss over rikelig med<br />

persille.<br />

Gulrotkake<br />

SLIK GJØR DU: Visp egg og sukker til eggedosis.<br />

Bland i oljen. Bland krydder og mel og sikt inn mel<br />

blandingen. Tilsett rosiner og revne gulrøtter. Stek i<br />

rund <strong>for</strong>m ved 180ºC i 1 time. Avkjøl kaken på rist<br />

og dryss over et fint lag med melis før servering.<br />

I denne uken kom 11 åringen hjem fra<br />

heimkunnskapstimen på skolen og <strong>for</strong>talte at<br />

grønnsaksuppa de hadde laget var verdens beste og<br />

gulrotkaka var bare sååååå god!<br />

Her er oppskrifter på verdens beste grønnsaker!<br />

Foto: Bengt Wilson<br />

Gulrotkake, 8 stykker<br />

4 egg<br />

2 ½ dl sukker<br />

2 ½ dl sammalt hvete fin<br />

1 dl siktet hvetemel<br />

2 ts kanel<br />

1 ts kardemomme<br />

1 krm malt muskattnøtt<br />

2 ts bakepulver<br />

½ ts salt<br />

1 ts vaniljesukker<br />

1 dl olje<br />

4 dl fint revne gulrøtter<br />

1 kopp rosiner<br />

HJERTEGODT: Tenke grønt og fargerikt til alle dagens<br />

måltider. Grønnsaker gir stort volum. Hvis du er<br />

en storspiser kan du spise store porsjoner uten å gå<br />

opp i vekt når du spiser grønnsaksretter. Hvis du er<br />

en småspiser må du gjøre porsjonene mer<br />

energitette ved å tilsette mer olje i rettene <strong>for</strong> å få i<br />

deg tilstrekkelig med energi.<br />

VISSTE DU: I flere studier har <strong>for</strong>skere sett at vitaminer<br />

i store doser fra vitamintilskudd, kan gi økt<br />

risiko <strong>for</strong> kreft og hjertesykdom. Vitaminer som vi<br />

får i oss via maten vi spiser, har vist motsatt effekt,<br />

altså er gunstig i <strong>for</strong>hold til risiko <strong>for</strong> disse sykdommene,<br />

antagelig <strong>for</strong>di vi da får naturlig balanserte<br />

doser.


Landet rundt<br />

◗ Vi vil gjerne ha inn ditt stoff til<br />

Landet rundt! Ingen hendelse er <strong>for</strong><br />

liten eller ubetydelig. Ta med kamera<br />

når det er aktivitet i helselaget. Gå<br />

gjerne tett på motivet, husk det er<br />

menneskene som er viktige, ikke<br />

omgivelsene.<br />

◗ Skriv noen linjer om hvor, når og<br />

hva dere har tatt bilder av, og send<br />

det til oss. Angi hvilke personer som<br />

er på bildet – men ikke hvis det er<br />

snakk om mange. Skriv hvilken<br />

rekkefølge de står i, og stav navnene<br />

riktig.<br />

◗ Hvis bildene ønskes returnert, ber<br />

vi dere om at ønsket kommer tydelig<br />

fram sammen med en returadresse.<br />

Petter Puls i Molde<br />

Bolsøy Helselag har også dette skoleåret<br />

delt ut Petter Puls hefter til<br />

alle skolene i Molde kommune.<br />

Blide femteklassinger ved Bolsøya<br />

skole representerer to klasser på<br />

skolen som fikk Petter Puls<br />

materiell.<br />

Barna på bildet heter (fra venstre):<br />

Marius Hatle, Thomas Rognved,<br />

Christoffer Viggen, Camilla Hulsman,<br />

Cato Tverli, Siri Lillebostad.<br />

Frivillighetspris<br />

Leder <strong>for</strong> Bolsøy helselag, Eldfrid<br />

Holen, fikk Molde kommunes Frivillighetspris<br />

2007 <strong>for</strong> sin frivillige<br />

innsats gjennom mange år.<br />

– Jeg har vært aktiv i <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong><br />

i over 50 år - 35 av disse<br />

som leder <strong>for</strong> Bolsøy helselag. Det er<br />

en stor ære og anerkjennelse å motta<br />

en slik pris, sier Holen.<br />

Eldre som ressurs<br />

Vel<strong>for</strong>tjent<br />

Under <strong>for</strong>eningens årsmøte i Ålesund<br />

3. mars 2008 ble Marie Ottersen<br />

og Erna Torsvik tildelt NFFs<br />

<strong>for</strong>tjenestenål og diplom <strong>for</strong> sin<br />

mangeårige og uegennyttige innsats<br />

<strong>for</strong> <strong>for</strong>eningen.<br />

Hedersbevisningene ble overrakt av<br />

<strong>for</strong>eningens leder, Ann-Marri Lund.<br />

Bildet viser fra venstre Marie Ottersen,<br />

Ann-Marri Lund; Erna Torsvik.<br />

Inge Lønning hadde tatt turen fra Oslo på invitasjon fra Eldrekomiteen i<br />

Rogaland og Nedstrand helselag <strong>for</strong> å snakke om eldre som resurs. Han<br />

opplevde et lydhørt publikum - og ga seg god tid til å prate med de som<br />

hadde møtt opp. Det var mer enn 100 mennesker innen<strong>for</strong> dørene!<br />

Nedstrand helselag fikk en flott anledning til å presentere seg selv gjennom ny<br />

in<strong>for</strong>masjonsbrosjyre. Kasserer Trygve Voll kåserte om høydepunktene i lagets<br />

historie og daglig leder dro linjene mot resten av organisasjonen. Det var anledning<br />

til å tegne medlemskap og kjøpe Hjertestrax lodd.<br />

aktuelt nr. 3–2008 21


Trimavslutning<br />

60 pluss trimmen til Vinderen helselag hadde avslutning<br />

på Frognerseteren. De 35 treningsglade koser seg<br />

i sola med eplekake.<br />

Helselag + kyrkja = sant<br />

-- iallefall på Ombo--iblant<br />

Når Ombo helselag arrangerer Barnas dag er det i<br />

samarbeid med kyrkja. Det store spørsmålet kvart år<br />

er: korleis blir været? Er det flott legg vi turen til heia,<br />

ellers er skulegarden ein ypperleg plass.<br />

50-60 store og små kom, og etter friluftsgudstenesta<br />

var det grilling av pølser. Per hadde med seg nytrukken<br />

fisk, og det var delikatesse med einerrøkt aure.<br />

Fotball melllom gutar i alle aldre, løype med songar og<br />

vitse<strong>for</strong>teljing, hinking og runder på dekka--oppgåvene<br />

var ut<strong>for</strong>drande men ikkje uoverkommelege..og premier<br />

var det til alle, bøker og frukt. Det er jo helselaget<br />

som står <strong>for</strong> denne delen av føda...<br />

Då vi var ferdige med å rydda opp etter oss kom regnet.<br />

Takk til alle som kjem og gjer dagen fin <strong>for</strong> oss alle.<br />

Tonje og Iris har fått med seg både <strong>for</strong>eldre og beste<strong>for</strong>eldre.<br />

22<br />

aktuelt nr. 3–2008<br />

En ildsjel vi har…<br />

To representanter fra Strønstad Helselag var på fylkesårsmøte<br />

i <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> i Mosjøen. Lite visste Kirsten<br />

Rasmussen om at hun hadde en overraskelse i vente.<br />

“Hennes iver smitter - hennes begeistring gir positiv<br />

energi - Ho Kirsten <strong>for</strong>tjener all heder - som ildsjelprisen<br />

kan gi!” Ja, det var siste vers i diktet, skrevet<br />

av Marit H. Nilsen. Diktet ble lest opp av fylkesleder<br />

Turid Myrnes Olaussen. “Jeg fattet ikke mistanke før<br />

hun var kommet flere vers ut i diktet.” Kirsten ble<br />

mildt sagt overrasket.<br />

Kirsten har vært medlem av helselaget i 32 år, hun har<br />

stått på under alle slags arrangement, ser ingen oppgave<br />

<strong>for</strong> stor, og godt humør kommer også godt med.<br />

Man kan vel avslutte med begynnelsen på diktet: “ Vi<br />

har ei ildsjel, som er helt unik - ja, vårt helselagsmedlem<br />

er bare slik…” Vel<strong>for</strong>tjent Kirsten!<br />

Temakveld om barns matvaner<br />

– Grunnlaget <strong>for</strong> gode matvanar blir lagd i barneåra.<br />

Det sa ernæringsfysiolog og sosialantropolog Pia Troøien.<br />

Ho var invitert på temakveld i Talje helselag <strong>for</strong> å<br />

snakke om kva barn bør ete. Eitt av hovedpoenga til<br />

Troøin var at frokost er dagens viktigaste måltid.<br />

– Blodsukkeret går raskt opp når<br />

ein et og fleire undersøkningar<br />

har vist at frukost hjelper både<br />

på konsentrasjon og hugsen, sa<br />

Pia Troøin til Øyposten.


Svømmetrening<br />

Bildet er fra Lubbenes Svømmehall hvor Bølsøy Helselag<br />

har leid fysioterapeut, Inger Pettersson, som har<br />

hatt trening og øvelser i bassenget en time hver uke<br />

både før og etter jul<br />

Gaupne helselag markerer<br />

Hjartedagen 26 april<br />

Gaupne Helselag er tilslutta Nasjonal<strong>for</strong>eninga. Helselaget<br />

markerte hjartedagen i år med stand på handlesenteret<br />

Pyramiden. Det vart utdelt smaksprøver av rå<br />

grønsaker samt kildevatn frå Gaupne. Mange stoppa og<br />

tok seg tid til ein prat. Det vart utdeling av Nasjonal<strong>for</strong>eningas<br />

brosjyrar og sal av hjartelodd. Me delte og<br />

ut bankgiroar <strong>for</strong> medlemskap i Gaupne Helselag. Me<br />

in<strong>for</strong>merte og om den nystarta Indre Sogn Demens<strong>for</strong>ening.<br />

Ved å betala 50 kroner i tillegg til årsavgifta får<br />

ein samstundes medlemskap i Demens<strong>for</strong>eninga.<br />

Den nystarta Demens<strong>for</strong>eninga i Indre Sogn er aktive<br />

og driv mellom anna pårørandekurs og veiledning <strong>for</strong><br />

helsepersonell.<br />

På bildet her ser ein frå venstre: leiar av Gaupne<br />

Helselag Asborg Leirdal Kjærvik. Dei tre andre er trufaste<br />

helselagsmedlemmar som i mange år har støtta opp om<br />

lagets ulike aktivitetar. Frå venstre Gudrun Vigdal, Susanna<br />

Øvrebø og Berta Leirdal.<br />

Blokken helselag 70 år<br />

Jubileumet ble feiret på grendehuset i Blokken. I tillegg<br />

til bygdefolket, deltok utflytta bygdefolk, representanter<br />

fra andre helselag i kommunen, helsesjef Arne<br />

Vassbotn og ordfører Svein Roar Jacobsen fra Sortland<br />

kommune. Det frivillige helsearbeidet gjennom 70 år<br />

ble gjennomgått via prolog skrevet av Jorunn Glad.<br />

Laget startet som en sanitets<strong>for</strong>ening i 1938 <strong>for</strong> å skaffe<br />

sykeutstyr i bygda etter en brann på verftet. I 1939<br />

gikk laget inn i <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> <strong>for</strong> <strong>folkehelsen</strong><br />

som en del av Sortland helselag.<br />

Under jubileumsfesten ble noen av lagets medlemmer<br />

tildelt æresbevisninger. Gretha Pedersen, Solveig Jørgensen<br />

og Reidun Isaksen ble tildelt diplom og nål <strong>for</strong><br />

lang og tro tjeneste. Martha Pettersen ble utnevnt som<br />

æresmedlem i laget <strong>for</strong> sitt mangeårige engasjement.<br />

Martha Pettersen får tildelt æresmedlemskap i Blokken<br />

helselag av leder Vigdis Kristiansen.<br />

aktuelt nr. 3–2008 23


TEKST: JANNICKE BARDO STAVSENG<br />

DAGMAR LYNGBØ ERIKSEN<br />

Har vore trimleiar i Askøy helselag<br />

i 25 år. No er ho mellom anna ansvarleg<br />

<strong>for</strong> trimbingoen. Ho skal<br />

vere med å arrangere kurs i haust<br />

på Ravnanger bo- og omsorgsbolig.<br />

Askøy helselag driv kafeen der.<br />

Trimleiar med mange jern i ilden<br />

Korleis vart du medlem?<br />

– Eg blei faktisk medlem i <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> <strong>for</strong> <strong>folkehelsen</strong><br />

på grunn av trimmen. Han som som starta hjertetrimmen<br />

i Askøy helselag vart sjuk. Eg fikk opplæring<br />

av han og fekk etter kvart tilbod om å være instruktør.<br />

Slik vart eg triminstruktør i Askøy helselag, og har vore<br />

det sidan 1983 og fram til i dag.<br />

Kva har det å seie, i det lokale arbeidet, å ha ein så stor<br />

organisasjon i ryggen?<br />

– For det arbeidet vi held på med no, så har det ikkje så<br />

veldig mykje å seie. Eg trur vi hadde <strong>for</strong>tsatt slik uansett.<br />

Men, vi har god og nær kontakt med fylkeskontoret i<br />

Hordaland. Det betyr mykje <strong>for</strong> oss. Dersom det er noko<br />

vi lurer på, så er det berre å ringe. Der får vi den hjelpa<br />

vi treng og vil ha. Dei hjalp oss mellom anna med datakurset<br />

vi hadde sist. Vi har også fått økonomisk hjelp frå<br />

fylket.<br />

Korleis kan vi rekruttere nye medlemmer?<br />

– Det vi skal gjøre no i haust er å gå på kjøpesentra fredagar<br />

og lørdagar. Då er vi to og to sammen. Vi har faktisk<br />

fått medlemmar på den måten. Du snakkar med dei<br />

og <strong>for</strong>tel om kva helselaget eigentleg står <strong>for</strong> og arbeider<br />

med. I tillegg gir vi ut brosjyrer og in<strong>for</strong>masjon. Dei kan<br />

skrive seg på ei liste dersom de ynskjer å bli medlemmar.<br />

Vi er så glad <strong>for</strong> dei vi får inn. Nokon har også tilbydd<br />

å hjelpe til. Då er dei med på litt dugnad, blir interessert<br />

i kva vi held på med og melder seg etter kvart inn.<br />

Husk, det er ikkje berre ein veg om leier til Rom!<br />

Kva arbeider <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> med om 20 år?<br />

– Det er ikkje sikkert at det finnast noko helselag. Det er<br />

POSTABONNEMENT – B<br />

Ildsjelen<br />

Retur<br />

<strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> <strong>for</strong> <strong>folkehelsen</strong><br />

Pb. 7139 Majorstuen, 0307 Oslo<br />

veldig vanskelig å få folk til å ta på seg styreverv. Dersom<br />

vi ikkje får fleire folk og unge folk til å bli interessert,<br />

så trur eg ikkje at organsiasjonslivet vil fungere slik det<br />

gjer i dag. Men uansett er nok hjartesaka og demenssaka<br />

framleis aktuell i ei eller anna <strong>for</strong>m. Eg trur også at vi<br />

må tenke på å ta oss av våre nye landsmenn.<br />

Bruker laget handlingsprogrammet når de planlegg<br />

aktivitetar de skal ha?<br />

– Vi lager vårt eige handlingsprogram <strong>for</strong> heile året. På<br />

plakaten har vi mellom anna trimbingo ein gong i måneden,<br />

syng med oss ein gong i måneden, ein busstur,<br />

julemesse og juletrefest i romjula.<br />

Kva betydning har frivillig arbeid i Noreg?<br />

– Viss ikkje det hadde vært <strong>for</strong> det frivillige arbeidet i<br />

Noreg, så hadde vi vært ille ute. Men i framtida trur eg<br />

ikkje det kjem til å halde fram som før. Folk vil ha betaling<br />

<strong>for</strong> det dei gjer. Uffameg, det hadde sett rart ut<br />

i Noreg om alle hadde lagt ned sitt frivillie arbeid. Det<br />

hadde fått store konsekvenser <strong>for</strong> Askøy. Berre tenk på<br />

fotballen og handballen. Tenk på alle som baker kake!<br />

Nei, vi må oppretthalde det frivillige arbeidet!<br />

Kva hending i <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong>s regi ser du fram til?<br />

– Det arrangementet eg ser fram til no er faktisk vår<br />

eigen juletrefest. Det er fantastisk å sjå folk over 90 år<br />

som kjem saman og har det så koselig og som trives så<br />

godt. Det er givande og eit høgdepunkt <strong>for</strong> meg. Så har<br />

vi julemessa også. Eg har en kunde på min fotpleieklinikk<br />

som allereie har strikka mange gensera og labbar<br />

til julemessa. Helselaget har kjøpt garn til ho frå ein fabrikk.<br />

Sjølv skal eg måle på heller.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!