o 4 o o o o o o 6 o 8 o o o o o o o o o o o o Figur 7: Kart over overskridelser av tålegrenser for nitrogen (fra Esser og Tomter, 1996), basert på vegetasjonstyper. Tålegrensen for ombrotrof myr er satt til 500 mg N/m 2 pr. år. o o o o o o o 35 o
36 4.3.1.1 Næringsfattige skoger Næringsfattige skoger har generelt en lavere tålegrense enn rikere skoger, og barskog har en lavere tålegrense enn løvskog (Tabell 1). Generelle effekter av tålegrenseoverskridelser er næringsubalanse hos trær, endringer i artssammensetningen ved at nitrofile arter øker i omfang i næringsfattige skoger (Dirkse et al., 1991; Nygaard og Ødegaard, 1993), mens det i bunnvegetasjonen i rikere skoger skjer en reduksjon av både arter og biomasse (Falkengren-Grerup, 1993). I næringsfattige barskoger og løvskoger kan økt nitrogenavsetning føre til nedsatt dannelse av fruktlegemer til mykorrhizasopp (Branderud, 1995). Lav og moser på trær tar opp nitrogen både i tørr- og våtavsetning. Moderate økninger i tilgjengelig nitrogen har ført til økt vekst av enkelte lavarter på trær (Insarova et al., 1992; Bruteig, 1996; de Bakker, 1989; Holopainen og Kärenlampi, 1985; Kauppi, 1980; von Arb, 1987). Andre lavarter med blågrønnalger som algekomponent blir negativt påvirket av nitrogen. Mange av disse artene er i Danmark og Sverige enten utryddet eller truede pga. sur nedbør og nitrogennedfall. For de næringsfattige skogsystemene på Sørvestlandet ligger nitrogenavsetningen i dag over tålegrensene, både når det gjelder endringer i artssammensetning (700- 2000 mg N/m2 pr. år) og for “helsetilstanden” til trærne (1000-3000 mg N/m2 pr. år). Frogner et al. (1994) har vist at deler av Agderfylkene, Rogaland og Hordaland har områder der nitrogentålegrensen for skogsjord er overskredet. Det er imidlertid ikke rapportert om tydelige vegetasjonsendringer som skyldes langtransportert nitrogen i disse vegetasjonstypene. Ved vegetasjonsovervåking i granskog i Solhomfjell i Telemark har graset smyle hatt økt framgang, noe som muligens kan forklares ved økt nitrogentilgang (Økland, 1995; DN, 1997). En av de mer klare indikasjoner på effekter av høy nitrogenbelastning er omfattende algepåvekst på bjørkestammer i Lund i Rogaland (Bruteig, 1993; DN, 1997). Fra Agder er det rapportert om moseskader i skogbunnen med relativt høye verdier av nitrogen og svovel i plantene (Flatberg og Frisvoll, 1994), men det er ikke påvist at det er nitrogentilgangen som er årsaken til skadene. Humide barskoger som kystregnskogene (boreale regnskoger) i Trøndelag har lave nitrogentålegrenser for lav og moser (500-1000 mg N/m2 pr. år). Bakgrunnsnivået for nitrogen er her imidlertid lavt (200-400 mg N/m2 pr. år), og kryptogamfloraen skulle således ikke være påvirket i dagens situasjon. 4.3.1.2 Kystlyngheier Kystlyngheienes utbredelse strekker seg fra Rogaland i sør til Nordland i nord (jfr. kart i Fremstad & Kvenild, 1992). Naturtypen er et resultat av generasjoners påvirkning på miljøet gjennom avskogning, brenning, vinterbeite og lyngslått (Gimmingham, 1972; Kaland, 1979; Fremstad et al., 1991). Lyngheiene er generelt tilpasset liten tilgang på nitrogen og ansees som følsomme for økt nitrogentilførsel. En litteraturstudie utført av Fremstad (1993) oppsummerer virkninger av nitrogentilførsel på lynghei. Gjødsling med nitrogen har vist at løvfellende arter som blåbær, blokkebær, grasene blåtopp og smyle har et større vekstpotensiale og er mer effektiv i sin utnyttelse av nitrogenressurser enn eviggrønne arter som røsslyng, tyttebær og krekling. I nederlandske, tyske og britiske
- Page 1 and 2: REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDS
- Page 3 and 4: 6 5.4 Bidrag til belastningsnivået
- Page 6 and 7: Sammendrag Statoil (Den norske stat
- Page 8 and 9: Det er ikke etablert tålegrenser f
- Page 10: Hordaland og Sogn og Fjordane. Ogs
- Page 13 and 14: 16 Dette, sammen med at de temavise
- Page 15 and 16: 18 2. Bakgrunn 2.1 Status for belas
- Page 17 and 18: 20 fuktighet. Gassformig HNO 3 reag
- Page 19 and 20: 22 3. Generelt om virkninger av uts
- Page 21 and 22: 24 kan øke i omfang (for mer detal
- Page 23 and 24: 26 4. Dagens situasjon 4.1 Tålegre
- Page 25 and 26: 28 Tabell 1: Tålegrenser for total
- Page 27 and 28: 30 4.1.3 Tålegrenser for bakkenær
- Page 29 and 30: 32 Tålegrenser for overflatevann h
- Page 31: 34 Figur 6: Avsetning av nitrogen (
- Page 35 and 36: 38 Selv om tålegrensene for ozon p
- Page 37 and 38: 40 Heimdal og fra Sleipner fram til
- Page 39 and 40: 42 Fordelingen av utslipp på kilde
- Page 41 and 42: 44 Thousands 70 60 50 40 30 20 10 0
- Page 43 and 44: 46 kjemiske prosessene og det ble d
- Page 45 and 46: 48 A) Hr B) C) C B Kilde C 1 Kilde
- Page 47 and 48: 50 Nedbørdataene er hentet fra de
- Page 49 and 50: 52 resterende 11% av NO x-utslippet
- Page 51 and 52: 54 5.3.3.3 Prosedyre for beregning
- Page 53 and 54: 56 hvor X i er det estimerte bidrag
- Page 55 and 56: 58 Figur 13: Beregnet nitrogenavset
- Page 57 and 58: 60 Figur 14, forts.
- Page 59 and 60: 62 Figur 15: Beregnet AOT40-verdi (
- Page 61 and 62: 64 Figur 17: Beregnet antall timer
- Page 63 and 64: 66 Figur 18: Beregnet samlet bidrag
- Page 65 and 66: 68 6. Miljøkonsekvenser knyttet ti
- Page 67 and 68: 70 Figur 21: Kartet viser de områd
- Page 69 and 70: 72 her anses å være relativt stor
- Page 71 and 72: 74 effektene overfor dyreliv primæ
- Page 73 and 74: 76 7. Referanser Aerts, R., Wallén
- Page 75 and 76: 78 Grennfelt, P. and Thörnelöf, E
- Page 77 and 78: 80 Simpson, D., Guenther, A., Hewit
Change language