Fabriktællingen i Norge 1909. Fjerde hefte. Produksjonsstatistik.

Fabriktoelling 82
1909.
har søgt at samle i folgende hovedgrupper, jern og staal i blokker (ingots, gjøt,
smeltestykker etc.), jern og staal i stænger (stangjern, bjelker, profiljern, skinner,
rør o.s.v.), jern og staal i plate r, samt endelig de sterkere valsede, strukne og
bearbeidede former som bli k plater og traad. Samtlige disse fem hovedgrupper
rummer dog en stor mængde forskjellige dimensioner og kvaliteter.
. Al den industri, som bearbeider disse former av jern og staal og forøvrig
ogsaa av andre metaller, blir i almindelighet betegnet som mekanisk metalindustri,
og det hvad enten metalbearbeidelsen bestaar i utformning gjennem glødning og
hamring eller i andre processer som sagning, boring, filing, dreining, stansning,
klipning o. s. v. eller endelig kun bestaar i den avsluttende sammenfoining av
ved andre verksteder tilvirkede smie- og stopejerngjeustande.
Av de tidligere paa side l nævnte bedriftsgrupper skulde saaledes til denne
metalindustriens hovedgruppe kunne henregnes alle med undtagelse av støperier,
modelverksteder, hagl- og kulefabrikker, staniol- og tinfabrikker samt naturligvis
den elektrometallurgiske og elektrokemiske industri. Ialt skulde altsaa den mekaniske
metalindustri omfatte 397 bedrifter med 23 042 arbeidere.'
R aa s t of f or br u k. Av disse bedrifter opgav 64 med 1 584 arbeidere,
at de ikke forbrukte nogen av de tidligere nævnte former av smijern, idet de
enten udelukkende var beskjæftiget med bearbeidelse av andre metaller, eller kun
drev med den endelige sammensætning av mere eller mindre bearbeidede metalgjenstande.
Av de øvrige av den mekaniske metalindustris bedrifter var videre
55 med '2 658 arbeidere udelukkende beskjeeftiget med reparationsarbeide og har
av den grund ingensomhelst raastofopgaver meddelt. Videre var der 62 av gruppens
bedrifter med 3 501 arbeidere, som av andre grunde heller ingen raastofopgaver
hadde meddelt. Og de resterende bedrifter — 216 med 15 299 arbeidere
forbrukte samtlige smijern og staal i en eller anden form.
Naar man nu gaar ut fra, at ved de bedrifter, som ikke drives i forbindelse
med støperi, alt det uspecifiserte jern er smijern og staal, skulde der ved de
nævnte 216 bedrifter ialt være forbrukt 61 713 886 kg. staal og smijern av forskjellige
former og kvaliteter, 2 dog er det, som alt i noten nævnt, at bemerke, at
Herunder er samtlige arbeidere medregnet, saaledes ogsaa de, som kun er sysselsat
i de med mekaniske verksteder forbundne støperier.
22 av de heromhandlede bedrifter har kun opgit samlet metalforbruk, nemlig til
10 296 kg., samt for 598 785 kr., hvorav tidligere metaller til et samlet beløp av
433 032 kr. er beregnet at fordeles med 57 737 kg. paa «andre metaller», 1 420 345
kg. paa rujern og skrapjern og 2 130 517 kg. paa smijern (se noten side 77). Tør
man nu gaa ut fra, at fordelingen mellem jell' og andre metaller har været den
samme ogsaa ved de øvrige bedrifter, som kun har opgit samlet metalforbruk,
skulde resten av de ovennævnte mængder fordeles med 22 265 kg. paa «andre metaller»
og 1 369 306 kg. paa jern og staal.
Foruten denne mængde uspecifisert jern og staal har 101 bedrifter dels helt og
dels kun delvis opgit sit jernforbruk underett uten at specifisere det paa de forskjellige
former og kvaliteter, nemlig til 7 463 372 kg. saint for 839 458 kr. Av
det forbrukte jern skulde saaledes specifikation mangle for ialt 8 832 678 kg. samt
for 839 458 kr. Tidligere er herav 11 700 kg. samt for 122 811 kr. jern og staal
beregnet at fordeles med 582 615 kg. paa rujern og skrapjern og 873 921 kg. paa