Utdanning 3/2010 - Utdanningsnytt.no

3 

12. FEBRUAR 2010 

www.utdanningsnytt.no 

«Klasse 10 b»: 

«TV-serien viser at 

hardt arbeid nytter» 

Eva Marie Klausen, rektor ved Sten-Tærud skole 

SIDE 12–17 

> ELEVER TETT PÅ FREDSPRISEN > BEGAVET OG ULYKKELIG > FORBANNA SKIKKELEG >

Utdanning > nr 3/12. februar 2010 leder. 

Privatisering av yrkesfagene 

> I sin nyttårstale kom statsminister Jens Stoltenberg med noen klare 

og viktige signaler, ikke minst at det er viktig å få ned frafallet i videregående 

opplæring. Som et lysende eksempel trakk statsministeren 

fram Stovner videregående skole i Oslo som gjennom målrettet og 

systematisk arbeid har klart å redusere frafallet kraftig de senere årene. 

Det fortjener skolen all mulig ære for, men det var litt symptomatisk 

for situasjonen i videregående å se oppslaget med statsministeren, 

kunnskapsminister Kristin Halvorsen og kommunalminister Liv Signe 

Navarsete i Aftenposten 3. februar: Da var de på besøk på Stovner 

videregående og snakket med en elev som holdt på å arbeide med en 

1992-modell Volvo. 

Det er sikkert mye både denne eleven og andre elever kan lære av å skru 

på så gamle biler, men det er neppe det de kommer til å få mest bruk 

for når de kommer ut i yrkeslivet. I forrige utgave av Utdanning viste 

vi gjennom hovedoppslaget vårt hvor alvorlig situasjonen er og hvor 

avhengig yrkesfagene er blitt av sponsing fra private firmaer. Rektor ved 

Time vidaregåande skule, Lars Tore Helgeland, sa det slik: – Dersom 

vi måtte nøye oss med offentlege tilskot, ville vi på sikt ikkje ha klart å 

oppfylle måla i læreplanen. Vi ville hatt for få maskiner til å kunne gi 

elevane god nok undervisning. Det samme ga lederen i Samarbeidsrådet 

for yrkesopplæring, Espen Lynghaug fra NHO, uttrykk for. Han 

synes det er positivt at lokal industri bidrar med utstyr til skolene, men 

det fritar ikke det offentlige fra ansvaret for å ruste opp utstyret og 

verkstedene i skolene. 

Den sittende rød-grønne regjeringen trekker med jevne mellomrom 

fram hvor viktig det var at den fikk stanset den relativt omfattende privatiseringen 

av skolen som Bondevik-regjeringen var i full gang med. 

UTDANNING 


Utgitt av Utdanningsforbundet 

Oahppolihttu 

Ansvarlig redaktør: 

Knut Hovland 

Nettredaktør: 

Paal M. Svendsen 

Desk: 

Kirsten Ropeid, Ylva Törngren 

Journalister: 

William Gunnesdal, 

Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, 

Marianne Ruud, Liv Skjelbred, 

Harald F. Wollebæk 

Formgivere: 

Inger Stenvoll, 

Tore Magne Gundersen 

Redaksjonskonsulenter: 

Hege Neuberth 

2 

Markedssjef: 

Synnøve Maaø 

Markedskonsulent: 

Helga Kristin Johnsen 

Salgskonsulenter: 

Berit Kristiansen, bk@utdanningsnytt.no 

Randi Skaugrud, rs@utdanningsnytt.no 

Nina Mietle (permisjon) 

Design: Gazette 

Besøksadresse: 

Utdanningsforbundet, 

Hausmanns gate 17, Oslo 

Telefon: 24 14 20 00 Fax: 24 14 22 85 

Postadresse: 

Postboks 9191 Grønland, 0134 OSLO 

e-postadresse: 

redaksjonen@utdanningsnytt.no 

Godkjent opplagstall: 

Per 2. halvår 2008 og 1. halvår 2009: 

142.113 

Det er vel og bra, men det innebærer også at regjeringen har et stort 

ansvar for å gi den offentlige skolen rammer som setter den i stand til 

å gi elevene et skikkelig tilbud. Både i grunnskolen og i videregående 

opplæring sliter lærere og elever med gamle bøker og utrangert eller 

nedslitt utstyr. Kunnskapsministeren hadde en morsom formulering 

i et intervju med Aftenposten like før jul: – Du ringer ikke en professor 

hvis du har problemer med vaskemaskinen. Nei, de færreste vil vel 

gjøre det, men det er en stor fordel om hun eller han som skal reparere 

maskinen har fått opplæring på utstyr som ikke er modent for Teknisk 

Museum. 

Denne måneden skal representanter fra regjeringen ut for å hente 

råd fra det norske folk – slik statsministeren varslet i sin nyttårstale. 

Opptakten til runden med rådslag var besøket på Stovner videregående 

skole. Vi synes det er flott at regjeringen vil hente gode råd fra grasrota, 

det kan det komme mye godt ut av. Men la det ikke bare bli en happening, 

ta rådene til følge. Ikke minst dem som kommer fra lærere, 

skoleledere og elever i videregående opplæring. 

Knut Hovland 

> Ansvarlig redaktør 

issn: 1502-9778 

Trykk: Aktietrykkeriet 

Abonnementsservice: 

Medlemmer av Utdanningsforbundet 

melder adresseforandringer til 

medlemsregisteret. E-postadresse: 

medlem@utdanningsforbundet.no 

Medlem av 

Den Norske Fagpresses Forening 

Utdanning redigeres etter 

Redaktørplakaten og Vær 

Varsom-plakatens regler for god presseskikk. 

Den som likevel føler seg 

urettmessig rammet, oppfordres til å ta 

kontakt med redaksjonen. 

Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler 

klager mot pressen. PFUs adresse er 

Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 

0101 Oslo. Telefon 22 40 50 40. 

Forsidebildet: 

Mange følger fjorårets klasse 10 b på 

Sten-Tærud skole i NRK-dokumentaren 

hver mandag, for å se om nivået i den 

svake klassen kan heves ved å sette inn 

dyktige pedagoger. Foto: Strix/NRK 

(klassebildet), SXC (flatskjermen). 

Leder: 

Mimi Bjerkestrand 

1. nestleder: 

Haldis Holst 

2. nestleder: 

Ragnhild Lied 

Sekretariatssjef: 

Cathrin Sætre

Ønsker du å utvikle 

din kompetanse? 

”Kompetanse for kvalitet – Strategi for videreutdanning av lærere” er en ordning rettet 

mot deg som underviser i grunnskolen og videregående opplæring. 

Utdanningsmyndighetene stiller til disposisjon 

studie plasser ved 22 universiteter og høgskoler, og 

gir midler til å frigjøre deg fra dine ordinære arbeidsoppgaver. 

Prioriterte fag i perioden 20092012 er norsk, 

samisk, matematikk, engelsk, leseopplæring, 

fysikk, kjemi, praktisk estetiske fag og yrkes faglige 

programfag. I tillegg gis det mulighet for å søke 

andre fag ut fra lokale behov. 

Ønsker du å delta i ordningen må du snarest 

kontakte rektor for å få informasjon om hvilke fag 

eller emner den enkelte kommune/fylkes kommune 

ønsker å prio ritere. Skoleeiers frist for å søke fylkesmannen 

om deltakelse i ordningen er 8. mars 2010. 

For utfyllende informasjon om studietilbudene og om 

hvordan du kan søke, se skolenettet.no/studietilbud 

eller kontakt rektor på din skole. 

skolenettet.no/studietilbud 

Illustrasjon: Jill Moursund

innhold. 

Utdanning > nr 3/12. februar 2010 

Tema: 

Tv-serien «Klasse 10 b» 

12 ..... «Klasse 10 b»: Et håndslag til lærerne 

14 ..... – Slike klasser finnes 

15 ..... Ros for å stille 

16 ..... – Et klapp på skulderen til Skole-Norge 

17 ..... – Viser behovet for støttetiltak 

Aktuelt: 

5 ......... Ledelsen i fylkeslaget i Buskerud har gått av 

6 ......... Dårlig forebygging av sykefravær 

7 ......... Stor lærertetthet viktigst for de små 

8 ......... Tvangsmulkt for lovbrytere 

9 ......... Priset for antirasismegruppe 

10 ....... Flere får spesialundervisning 

Rett fram: 

SIDE 22 

10 ....... Aktuell profil: Åge Skinstad 

38 ....... Innspill: Flinkest i klassen 

39 ....... Innspill: Om barnehagens formålsbestemmelse 

40 ....... Innspill: – Offentlige tjenester er ingen byrde 

42 ....... Debatt 

47 ....... Rett på sak: Syv krav fra Eva Nærby 

48 ....... Kronikk: En barnevernspedagog til hver skole! 

SIDE 12–17 

Virke og viten: 

22 ....... Begavet og ulykkelig 

28 ....... Fikk sjansen selv om han var fersk 

29 ....... Mobilforbud i franske skoler 

Faste spalter: 

SIDE 24 

Stilling ledig/kunngjøringer: 53–71 Forbundssider: 72–75 

SIDE 17 

18 ....... Litt av hvert 

20 ....... Mitt tips: Elever tett på Fredspris-arrangementene 

24 ........ Portrettintervju: Forbanna skikkeleg 

30 ....... Fotoreportasje: Selvforsvar for jenter 

34 ....... Aktuell bok 

35 ....... Kort om bøker 

36 ....... Lett 

37 ....... Gylne øyeblikk 

52 ....... Langskudd 

SIDE 48

UTdanningsforBUndeT 

Ledelsen i fylkeslaget 

i Buskerud har gått av 

TeksT: Paal M. Svendsen 

Åtte styremedlemmer, inkludert 

leder Kristine Novak og nest leder 

Steinar Saastad, har gått av i Utdanningsforbundet 

Buskerud. 

> På bloggen sin skriver Novak at 

det er samarbeidsproblemer innad i 

fylkeslaget som er årsaken til at hun 

og sju andre i styret går av. 

– Det dreier seg ikke om politisk 

uenighet. Samarbeidsproblemene 

knytter seg til uenighet om hvilke 

arbeidsmetoder som er gangbare 

og akseptable å bruke i organisasjonens 

interne arbeid, skriver 

Novak. 

Til Utdanning sier hun at de 

som har gått av, har samme oppfatning 

av hvordan arbeidet skal 

gjøres i fylkeslaget. 

– Dette er den informasjonen 

jeg ønsker å gi offentligheten. Sentral 

ledelse og ledere av lokallagene 

er godt informert, avslutter hun. 

Styremedlemmene gikk av i 

tiden like før og etter jul. 

Utdanningsforbundet Buskerud 

er en av fylkets største fagforeninger. 

Konstituert leder 

Kolbjørg Ødegaard er konstituert 

som fylkesleder i Buskerud. 

Ødegaard har tidligere vært fylkes 

kristine novak ble valgt til leder 

for Utdanningsforbundet Buskerud 

i mai 2009. nå har hun og sju 

andre fra styret gått av. 

Arkivfoto: Ylva Törngren 

disse delegatene, som deltok på fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet Buskerud i mai i fjor, må møte til ekstraordinært 

fylkesårsmøte i april i år. Arkivfoto: Ylva Törngren 

leder i Møre og Romsdal i flere år, 

og under landsmøtet i november 

2009 ble hun valgt inn i sentralstyret 

i Utdanningsforbundet. 

Til Utdanning sier hun at hun 

har valgt å ikke vite noe om hvorfor 

ledelsen gikk av. 

– Det har vært bevisst fra min 

side. Jeg vil nå jobbe med fylkeslaget 

fram mot et ekstraordinært 

fylkesårsmøte slik at vi får en ny 

ledelse på plass, sier Ødegaard, som 

ble konstituert i slutten av januar. 

Ettersom så mange i ledelsen 

har gått av, er ikke fylkesstyret 

beslutningsdyktig. 15. april holdes 

ekstraordinært fylkesårsmøte. Der 

velges nytt styre. De 100 delegatene 

som møtte på forrige fylkesårsmøte, 

deltar. 

Redusert bemanning 

– Hvilken informasjon gir dere til 

medlemmene deres? 

– Vi forholder oss til lokallagslederne 

og lokallagsstyrene og gir 

dem den informasjonen vi mener 

er nødvendig, så er det opp til dem 

å gi informasjon videre til medlemmene, 

sier hun. 

Den konstituerte fylkesledelsen 

hadde møte med lokallagslederne 

torsdag 28. januar. 

– Der informerte vi om hva som 

skjer videre. Det var et godt møte, 

sier Ødegaard til Utdanning. 

– De ansatte og de som er igjen 

her i fylket og jeg er opptatt av at 

fylkeslaget skal fungere så godt 

som mulig med redusert bemanning. 

Vi må få unna de viktigste 

oppgavene, og noe av dette er å få 

gjennomført de kursene som er 

planlagt, forteller hun. 

Jobben som Ødegaard og hennes 

kolleger i Buskerud nå står 

overfor, vil i hovedsak være forberedelse 

av møtet i april. 

Hektisk for valgkomiteen 

Ny leder for valgkomiteen, Kjersti 

Ebbestad, ble valgt 3. februar. 

Hun sier at komiteen nå har en 

hektisk jobb foran seg. 

– Ja det vil ta mye tid, men vi 

jobber slik en valgkomité skal 

jobbe: Vi tar kontakt med lokallagene 

for å finne aktuelle personer 

til å overta etter det gamle styret, 

sier hun. 

– Har dere noen aktuelle kandidater? 

– Det er for tidlig å si noe om. 

Vi har akkurat hatt vårt første møte, 

sier hun. 

Neste møte for valgkomiteen er 

i slutten av februar. 

– Når skal dere ha en ferdig liste 

over kandidater? 

– Vi håper å komme i mål før 

det ekstraordinære fylkesmøtet, 

men vi har ikke fastsatt noen dato 

for når kandidatene skal være klare, 

sier hun. 

ps@utdanningsnytt.no 

Mange ufaglærte i nordland 

> Kommunene i Nordland sliter 

med rekrutteringen av nye lærere 

og må ty til ufaglærte. 

Blant skolene som sliter, er 

Andenes i Andøy komune, hvor 

30 prosent av lærerne er ufaglærte. 

Også i andre småkommuner er det 

en utfordring å få inn utdannete 

lærere. KarlInge Borgen, nestleder 

i Utdanningsforbundet Nordland, 

sier til NRK at situasjonen er dramatisk. 

5

Utdanning > nr 3/12. februar 2010 aktuelt. 

> arbeiDsmiljø 

Dårlig forebygging 

av sykefravær 

Norske skoler svikter i det systematiske 

arbeidet med å forebygge at 

ansatte blir syke av arbeidet. 

> Det er Arbeidstilsynets konklusjon 

etter 538 tilsyn blant skoleeiere 

og 2437 pålegg i fjorårets 

satsing «Med skolen som arbeidsplass». 

Tilsynet har undersøkt om 

skolene jobber systematisk for å 

skape et godt arbeidsmiljø som kan 

bidra til å forebygge sykefravær og 

utstøting. 

– Vi har møtt positive og ressurssterke 

ansatte som trives i 

jobben sin og som gir mye for at 

elevene skal ha et godt læringsmiljø. 

Men våre tilsyn viser at 

skolene ikke jobber godt nok for 

at de ansatte selv skal ha et sunt 

og trygt arbeidsmiljø. Rutinene 

for å forebygge sykefravær og 

utstøting er ikke gode nok, sier 

direktør Ingrid Finboe Svendsen 

i Arbeidstilsynet på nettsidene 

Arbeidstilsynet.no. 

Arbeidstilsynets inspektører 

har sett spesielt på temaer som 

vold- og trusselsituasjoner, konflikter, 

omstillingsprosesser og 

inneklima. 

Flesteparten av de 2437 påleg- 

rutinene for å forebygge sykefravær for ansatte i skolen er ikke gode 

nok, konkluderer arbeidstilsynet. Illustrasjonsfoto: Birte Susann Ulveseth 

Kragerø får lærerutdanning 

Fra høsten 2010 skal førskole- 

og allmennlærere utdannes i 

Kragerø. 

> Det er tenkt at det skal være sju 

studieplasser på hver av utdannin- 

6 

gene. Flere potensielle studenter 

har alt hørt om studiet via jungeltelegrafen 

og meldt interesse, skriver 

Telemarksavisa. 

Voksenopplæringssenteret 

(VOS) i Kragerø, Høgskolen i Tele- 

gene ble gitt fordi arbeidsgiver ikke 

har iverksatt hensiktsmessige helsefremmende 

tiltak for å forebygge 

arbeidsrelatert sykdom og skade. 

Utfordringene er påfallende like 

over hele landet. 

En av tre besøkte skoler mangler 

rutiner som kartlegger og 

risikovurderer mellommenneskelige 

forhold og hvordan arbeidet er 

organisert og tilrettelagt. 

Like mange mangler skriftlige 

rutiner for å melde fra om og håndtere 

uønskede hendelser. Det viser 

seg også at ansatte i skolene i flere 

tilfeller har manglende kjennskap 

til bruken av disse systemene. 

Halvparten av de besøkte skolene 

mangler rutiner for å håndtere 

eventuelle konflikter, klager 

fra elever og foreldre, vold, trusler 

og omstillinger. 

Mer enn halvparten av skolene 

mangler systematisk sikring av 

vedlikehold, og de mangler rutiner 

for å kartlegge, vurdere og sikre 

inneklimaet i skolebyggene. 

Arbeidstilsynet erfarer at skoleeierne 

ikke setter helse, miljø og 

sikkerhet tilstrekkelig tydelig på 

dagsordenen, og at det derfor 

ikke jobbes systematisk nok med 

dette. 

De fleste besøkte skolelederne 

og skoleeierne har skriftlige rutiner 

for å følge opp sykefravær. 

Arbeidstilsynet fortsetter med 

nye skoletilsyn i 2010. 

mark (HiT) og Studiesenteret.no 

står bak utdanningstilbudet. 

Utdanningen skal skje ved 

video konferanser på internett og 

noen få samlinger ved høyskoleavdelingen 

på Notodden. Utdannin- 

Flere nyheter på www.utdanningsnytt.no 

Illustrasjonsfoto: Fred Harald Nilssen 

Kalde 

barnehager 

Da Hemsedal i januar satte kulderekord 

med minus 39,5 grader, 

ble det målt 2 grader langs gulvet 

i småbarnsavdelinga i Ulsåk barnehage 

i Hemsedal kommune i 

Buskerud. 

> – Småbarna er flyttet til andre 

avdelinger, sier styrer Solveig Rye 

Veslestølen til Hallingdølen. 

Odd Magne Anderdal, lederen 

for eiendommene i kommunen, 

sier huset er dårlig isolert og har en 

dårlig grunnmur. Kommunen setter 

ut flere ovner og en varmeovn 

i kjelleren for å holde den verste 

kulda ute. 

På Gladstad i Vega i Nordland 

ble 22 barn sendt hjem først i 

januar. Barnehagen ligger i den 

gamle prestegården, og da gradestokken 

ute viste 21 minus, ble 

det umulig å få temperaturen inne 

akseptabel. Kommunen har dispensasjon 

i tre år til å drive barnehage 

i bygget, skriver Helgeland Arbeiderblad. 

Barnehagen låner Folkets 

Hus inntil lokalene blir varmere. 

I Sandefjord måtte Breili barnehage 

stenge da kulda forårsaket 

lekkasje i fyringssystemet med 

vannbåren varme. Inntil videre 

bruker de Røde Kors-huset. 

gen, som normalt tar fire år, vil gå 

over fem år. 

– Opptakskravene er som for 

vanlig lærerutdanning, sier studieleder 

Anders Davidsen ved 

HiT.

skolesTrukTur 

stor lærertetthet 

viktigst for de små 

TeksT: Paal M. Svendsen 

En analyse av de nasjonale prøvene 

viser at høy lærertetthet er viktigst 

for de yngste. 

> Senter for økonomisk forskning 

har kartlagt suksessfaktorer som 

kan forklare gode resultater på de 

nasjonale prøvene i 2008, på skole- 

og kommunenivå. Undersøkelsen 

er gjort på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. 

For elevene på 5. trinn fant forskerne 

i 2007 at flere lærere per elev virket 

positivt inn på resultatene til elever 

med lav sosial bakgrunn. Denne positive 

effekten av lærertetthet for elever 

med lav sosial bakgrunn er svakere 

for 8. trinn i 2008, enn hva man fant 

for 5. trinn i 2007. 

– Dette kan tyde på at lærertetthet 

ikke har samme effekt gjennom hele 

skolegangen, at større lærerkapasitet 

kan bety litt for elevenes læringsutbytte 

på barnetrinnet, men at det 

ikke har så mye å si for elever høyere 

opp i skolen, heter det i rapporten. 

At en klasse har overvekt av 

gutter, ser ut til å påvirke jentenes 

resultater negativt. Analysene viser at 

jentene presterer bedre når jenteandelen 

i gruppen øker, mens guttene 

er tilnærmet upåvirket av gruppens 

kjønnssammensetning i regning og 

lesing på norsk. 

For resultater i engelsk tjener 

både gutter og jenter på å tilhøre 

grupper med et flertall av jenter, selv 

om effekten er tre ganger større for 

jentene enn for guttene. 

Forskerne har også sett på hvorfor 

det er Oslo som gjør det best blant 

storbyene, og Kristiansand som gjør 

det dårligst. 

– Oslo har det mest utviklede og 

veletablerte resultatstyringssystemet, 

fulgt av Bergen. Kristiansand synes 

å ha kommet kortest i å utvikle 

resultatstyring sammenlignet med 

alle de andre store byene, slår rapporten 

fast. 

ps@utdanningsnytt.no 

At ikke er så mange slåss om lærerens oppmerksomhet er viktigere for de minste skolebarna enn for de større. 

Illustrasjonsfoto: Thor-Wiggo Skille. 

små kommuner henger ikke med 

De nasjonale prøvene viser at 

kommuner med færre enn 2500 

innbyggere sakker akterut når det 

gjelder barnas læringsutbytte. 

> Likevel er det skolestørrelsen som 

til syvende og sist avgjør. Skolestørrelsen 

peker seg ut som viktig i jakten 

på suksessfaktorer blant de minste 

kommunene. De små kommunene 

med de beste resultatene har i gjennomsnitt 

store skoler. 

Rapporten fra Senter for økono- 

uenige om store og må skoler 

> Større læringsutbytte på store 

skoler enn på små var tema for 

direktør Petter Skarheim fra 

Utdanningsdirektoratet på KS 

Nordlands skoleeierkonferanse i 

Bodø i slutten av januar. 

Tidligere skoledirektør i Nord- 

misk forskning trekker fram Sogn 

og Fjordane som et suksessfylke. 

Her gjør elevene det gjennomsnittlig 

godt, spesielt på 8. trinn. Dette er ikke 

enkelt å forklare, men etter samtaler 

med et lite antall skolesjefer antydes 

det at lærerkvalitet kan være en nøkkelfaktor. 

Skolesjefene uttrykker stor 

tilfredshet med lærerkvaliteten i sine 

kommuner og påpeker at det drives 

systematisk arbeid for å videreutvikle 

denne kompetansen. Kommunene 

har blant annet fokus på elevinnsats 

land, Karl Jan Solstad, sier i en 

kommentar at han ikke uten videre 

går god for Utdanningsdirektoratets 

konklusjoner, og at det ikke 

er forskningsmessig enighet om 

påstanden. 

Kvalitet i skolen knyttes sterkere 

som en nøkkel for suksess. Det trekkes 

også fram at arbeid for å sikre 

positive skoleholdninger blant foreldre 

er en viktig del av dette. 

Flere kommuner startet tidlig 

på 2000-tallet med særskilt lese- og 

skriveopplæring, og det har gitt resultater. 

Et vellykket samarbeid mellom 

skole og barnehage har også vært en 

suksessfaktor. Videre har Sogn og 

Fjordane gode ordninger for kompetanseutvikling 

for lærere, ifølge 

skolesjefene. 

til foreldrebakgrunn og kvalitet på 

lærerne enn til skolestørrelse, ifølge 

Solstad, som er seniorforsker ved 

Nordlandsforskning. Solstads syn 

støttes også av førsteamanuensis 

Anita Berg Olsen ved Høgskolen 

i Nesna. 

7


> kommuneøkonomi 

Tvangsmulkt 

for lovbrytere 

Utdanningsforbundet vil innføre tvangsmulkt 

for kommuner som bryter loven. 

TeksT: Liv Skjelbred 

> Det statlige tilsynet for opplæringslov og barnehagelov 

må ved lovbrudd kunne bruke sanksjoner 

som tvangsmulkt eller tilbakebetaling av 

statstilskudd, mener Utdanningsforbundet. Fylkesmennene 

fører tilsyn med at kommunene 

følger lovverket. Hvis kommunene ikke retter 

opp de feilene tilsynet finner, har fylkesmannen 

8 

Fylkesmannen har ingen sanksjoner 

ved brudd på barnehagelov og 

opplæringslov. 

Illustrasjonsfoto: Kristin Ellefsen 

i dag ingen sanksjonsmuligheter. 

Riksrevisjonens undersøkelse i 2006 av opplæringa 

i kommunene viste at mange kommuner 

ikke ga elever den tilpassede opplæringen 

og spesialundervisningen de hadde krav på. 

Utdanningsforbundet kommer med sine 

uttalelser i en høringsuttalelse til stortingsmeldingen 

«Gjennomgang av særlovshjemler for 

statlig tilsyn med kommunene». I meldingen 

står det at det er behov for å skjerpe det statlige 

tilsynet med kommunene. 

ls@utdanningsnytt.no 

72 millioner er uten skole 

Lavere økonomisk vekst, økende fattigdom og 

press på nasjonale budsjetter kan stoppe det 

siste tiårets framskritt mot målet om utdanning 

for alle. 

> På verdensbasis er 72 millioner barn uten skolegang, 

ifølge Unesco-rapporten «Reaching the 

marginalized». Den viser at det har vært framgang 

på flere områder i løpet av det siste tiåret. 

Rettelse: 

> I Utdanning nummer 2 står det i saka «Lærevinning 

gjennom eTwitting» at en DVD med 

eksempler på variasjon i språkundervisningen 

er sendt alle landets skoler. Riktig er at en filmpakke 

er sendt alle ungdomsskoler og videregående 

skoler. Alle filmbitene er tilgjengelige på 

nettstedet www.skoleipraksis.no 

Allikevel vil vi ikke nå målet om utdanning for 

alle innen 2015 om utviklingen fortsetter som i 

dag. Hovedårsakene er marginalisering av ulike 

grupper innad i nasjonalstatene, ofte knyttet til 

fattigdom, kjønn, etnisk tilhørighet og språk, 

samt for lav internasjonal støtte til utdanning. 

– Barn som lever i konfliktområder, er spesielt 

rammet, for vi vet at utdanning ikke blir 

prioritert i et område med konflikter eller katastrofer, 

sier Helga Hjetland i en pressemelding 

fra Unesco Norge. Hjetland har styreverv i Global 

Campaign for Education på vegne av USA, 

Canada og Europa. 

– Mens rike land er opptatt av å redde økonomien 

må mange fattige land redusere sine skoletilbud. 

Vi har ikke råd til at en hel generasjon 

barn mister sjansen til en utdanning som kan 

løfte dem ut av fattigdom, sa Unescos generaldirektør 

Irina Bokova. 

> Les mer om rapporten på Utdanningsnytt.no. 

utdanningsnytt.no 

Ros til Utdanningsforbundet 

– Utdanningsforbundet er en kraftfull og 

konstruktiv partner i Gnist-samarbeidet 

for bedre lærerrekruttering. De tillitsvalgte 

rundt om i landet gjør en viktig jobb, sa 

statsråd Tora Aasland på representantskapsmøtet 


[05.02.2010] 

Mangler lærere – flytter elever 

Skolen i Bjugn mangler kvalifiserte lærere 

og lærervikarer. Derfor flyttes elevene fra 

Fagerenget skole til Botngård skole fra 

10. februar. [05.02.2010] 

Lekser bytta ut med dugnad for 

Haiti Grunnskole 

Elevene på Bogstad skole i Oslo droppet 

lekser i forrige uke. I stedet tok de småjobber 

for foreldre og naboer og samlet inn 

utrolige 80.000 kroner. Pengene går til 

SOS-barnebyer på Haiti. [04.02.2010] 

Forbyr sosiale medium 

Elevane ved Sandefjord vidaregåande skole 

får ikkje bruke Facebook eller Twitter på 

skulen. Snart kan dei andre skulane i fylket 

følgje etter. [04.02.2010] 

Frafall-ungdommer sendes til 

sjøs 

«Pøbelprosjektet» starter i mars og har 

som mål å få ungdommer ut i arbeid eller 

skole. Skipet som på folkemunne kalles 

«pøbelskipet» skal gi praksisplass til ungdom 

som har droppet ut av skolen. 


Fikk moderne opplæringssenter 

Elevene ved Åssiden videregående skole i 

Buskerud kan være svært fornøyd med at 

de har Nord-Europas mest moderne opplæringssenter 

for bilskade og lakk. 


– Bra at LO prioriterer likelønn 

Unio-leder Anders Folkestad er glad for at 

LO-leder Roar Flåthen sier klart og tydelig 

at det skal satses på likelønn ved årets 

oppgjør. [02.02.2010]

Rasisme 

Priset for antirasismegruppe 

skullerud skole fikk Benjaminprisen 2009. Fra venstre, Johannes Hoff, medlem i elevrådsstyret, 

anders emilsson, elevrådsleder, Randi Tallaksen, rektor, kristin Halvorsen, kunnskapsminister og 

juryleder Peder nustad. 

Johannes Hoff og Anders Emilsson mottok 

27. januar Benjaminprisen på vegne av Skullerud 

skole øst i Oslo. 

TeksT og FoTo: Marianne Ruud 

> Opprettelsen av en egen rasismegruppe er en 

viktig årsak til at Skullerud skole mottok Benjaminprisen. 

Gruppa er åpen for alle elever som 

ønsker å engasjere seg i arbeidet. Anders Emilsson, 

leder i elevrådet, Johannes Hoff og Pietro 

Binelli, medlemmer i elevrådsstyret, samt Hadice 

Øtgun utgjør et slags styre for gruppa. 

– Vår skole har barn fra rundt 30 land, og de 

snakker 30 ulike språk. Det gjør det helt naturlig 

for oss å arbeide for at alle elever skal ha det 

trygt og bra på skolen uansett bakgrunn, sa rektor 

Randi Tallaksen under overrekkelsen. 

I elevundersøkelsen for 2009 forteller ingen 

av elevene på skolen at de blir mobbet. 

Prisen er stiftet til minne om Benjamin Hermansen, 

som ble knivdrept på Holmlia ni år 

spesifisering 

> I Utdanning nr. 2, under tittelen «På kant med 

loven» kan det se ut som om forslag om ressursnorm 

i skolen vil bli lagt frem i den kommende 

kommuneproposisjonen. Korrekt uttalelse fra 

Kunnskapsdepartementet er at tidspunktet for 

når slik endring skal gjennomføres, ikke er 

besluttet ennå, og må håndteres i regjeringens 

budsjettkonferanser. 

siden. Den nynazistiske gruppa Boot Boys sto 

bak ugjerningen. Prisen består av et diplom, 

en liten byste og 100.000 kroner. Juryens formann, 

Peder Nustad, kunne fortelle at juryen var 

enstemmig. 

Prisen til elevene 

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen understreket 

at det framfor alt var elevenes innsats som 

hadde sikret skolen prisen. 

– De som planla andre verdenskrig, hadde 

toppkarakterer i fag som matematikk, fysikk og 

kjemi. Likevel kunne det gå så gærent. Selvsagt 

er det viktig å gjøre leksene og bli god i fag som 

norsk og matte. Men det er ikke nok til å bli klok. 

Det har dere forstått, sa Kristin Halvorsen. 

Hun understreket at da Benjamin Hermansen 

ble drept, trodde vi slikt ikke kunne skje i Norge. 

Rasisme var eneste motiv for drapet. 

Kunnskapsministeren advarte mot å hvile på 

laurbæra i arbeidet mot rasisme: 

– Det må jobbes hele tida. Store overgrep 

kan starte med sløvhet. Når ingen griper inn mot 

mobbing, kan alvorlige overgrep vokse seg fram, 

sa Halvorsen. 

Byråd for barn og utdanning i Oslo, Torger 

Ødegård, sa også at i arbeidet mot mobbing, trakassering, 

vold og rasisme er man aldri i mål. 

Nye elever kommer stadig til. 

Petter Skarheim hilste fra Utdanningsdirektoratet 

og kom med en overraskelse: Artisten 

Chand spilte tre sanger til voldsom applaus fra 

elevene. 

mr@utdanningsnytt.no 

koRT FRa kloden 

> Tyskland 

studentdemonstrasjoner 

> 30. februar demonstrerte 2000 studenter 

ved Goethe-universitetet i Frankfurt i 

Tyskland mot høyere studiegebyrer, men 

krevde også «en demokratisering av alle 

livets områder». 2009 slutta med store 

uroligheter ved universitetet i Frankfurt, 

og var generelt et år med mange studentdemonstrasjoner, 

konstaterer nettstedet til 

avisa Die Tageszeitung, 

taz.de, og antyder samtidig at nå er det på’n 

igjen. 

> usa 

Bedre skoler 

etter orkanen 

> Orkanen Katrina var det beste som kunne 

skje skolesystemet i New Orleans, uttalte 

USAs utdanningsminister Arne Duncan. 

Ifølge Washington Post meiner Duncan at 

orkanen tvang myndighetene til å agere overfor 

de katastrofalt dårlige offentlige skolene. 

Samtidig understreker han at framskrittet 

for skolene i byen har vært formidabelt de 

fire siste åra. Men etter uttalelsene har Duncan 

måttet bruke mye tid på å understreke at 

orkanen i seg sjøl var en stor ulykke. 

> Russland 

elever skar seg 

> I byen Izjevsk sørvest i Russland er 12 

elever ved en internatskole innlagt på sykehus 

etter at de skar over blodårer i underarmene. 

Elevene er mellom 10 og 17 år. 

Alle skal nå være utenfor livsfare. Politiet 

tror elevene kuttet seg etter press fra en av 

de eldre skolekameratene. Årsaken skal 

være en langvarig konflikt mellom ledelsen 

og noen av de eldste elevene ved internatet, 

melder det russiske nyhetsbyrået RIA 

Novosti. 

9


> Pedagogikk 

Flere får 

spesialundervisning 

Tallet på elever som får spesialundervisning, 

har økt med 7600 de 

siste to årene. 

TeksT: Liv Skjelbred 

> Pedagogisk-psykologisk tjeneste 

(PPT) har i samme tidsrom fått 

henvendelser om nesten 21.000 

flere barn. Dette skoleåret får 

45.400 elever spesialundervisning. 

16 prosent av lærernes undervisning 

går nå til spesialundervisning, 

en økning på 1 prosent i løpet 

av 2 år. 

Ungdomsskoleelever får mer 

spesialundervisning enn elever på 

barnetrinnet. 

Bruk av assistenter blir mer 

vanlig, både i spesialundervisningen 

og for enkeltelever i vanlig 

undervisning. Dette skoleåret fikk 

23.000 elever spesialundervisning 

med assistenter. Assistenter var til 

stede i undervisningstimer og spesialundervisning 

i nesten 10.000 

årstimer. 

Vet for lite 

Dataene er hentet fra Grunnskolens 

Informasjonssystem (GSI) og 

er foreløpige. De endelige tallene 

blir trolig klare i slutten av april. 

10 

Vi vet for lite om årsaken til 

økningen, ifølge nestleder i Utdanningsforbundet, 

Haldis Holst, som 

kaller utviklingen en vond sirkel. 

– Jeg tror noe av årsaken er større 

elevgrupper og færre lærere. Da blir 

det vanskeligere å gi tilfredsstillende 

undervisning. Det kan også være et 

element av økt oppmerksomhet på 

individrettigheter. Foreldre har rett 

til å be om å få eleven utredet av 

PPT, men vi vet ikke i hvor stor grad 

foreldre benytter denne retten. 

En grunn kan også være at flere 

barn får diagnoser som gir grunnlag 

for å be om utredning av PPT. 

– Flere elever på ungdomstrinnet 

enn på barnetrinnet får spesialundervisning. 

Er det en ønsket utvikling? 

– Det er viktig at styrkingen av 

første til fjerde trinn blir gjennomført 

slik at vi kan hjelpe barna med 

en gang de begynner å snuble. Men 

når økning i spesialundervisningen 

ikke samsvarer med dette, bør vi 

undersøke hva som er årsakene. 

– Er det bra at assistentbruken 

øker? 

– Hvis assistentene brukes til 

spesialundervisning, er det grunn 

til bekymring. Vi ser også at PPT 

vedtar å tildele assistenttimer. Det 

er positivt hvis det dreier seg om 

Tøffere etter kunnskapsløftet 

Økningen i spesialundervisningen skjedde samtidig 

med innføringen av skolereformen Kunnskapsløftet. 

> Det konstaterer Thomas Nordahl og førsteamanuensis 

Rune Sarromaa Hausstätter i rapporten «Spesialundervisningens 

forutsetninger, innsatser og resultater». 

– Innføringen av de internasjonale kunnskapstestene 

PISA, Timss og Pirls sammen med nasjonale prøver har 

vært med å øke trykket på prestasjoner i norsk skole. 

Når prestasjonskravet øker, får flere elever spesialundervisning 

utenfor klassen. Fellesskapet nedprioriteres, 

noen må ut for at de andre skal få mer arbeidsro, sier 

Nordahl, som samtidig konstaterer at vi ikke har forsk- 

Vi vet ikke hvorfor det gis stadig mer spesialundervisning i norsk skole. 

Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt 

praktisk hjelp til elevene, men et 

faresignal hvis det brukes som 

erstatning for kvalifiserte lærere. 

Men heller ikke dette vet vi nok om, 

sier Holst. 


ning som viser sammenheng mellom gruppestørrelse 

og mengden av spesialundervisning. 

– Bortsett fra en svak tendens til at flere elever i 

små grupper mottar mest spesialundervisning, sier 

Nordahl. 

Bruken av spesialundervisning varierer mellom skolene 

fra 20 prosent av undervisningen hos dem som 

bruker mest, til to til tre prosent hos dem som bruker 

minst. 

– Hva bør gjøres med økningen? 

– Det bør satses mer på struktur og kvalitet i vanlig 

undervisning og på bedre kvalitet i spesialundervisningen, 

sier Thomas Nordahl. 

Trenger hjelp 

> Elever med den nevrologiske 

forstyrrelsen ADHD er ofte sterke 

faglig og kommer sjelden inn 

under lovens rett til spesialundervisning. 

– Men mange hadde trengt 

spesialundervisning i sosial kompetanse 

og for å lære seg struktur 

og god studieteknikk, sier Nina 

Holmen i interesseorganisasjonen 

for barn, unge og voksne med 

ADHD. 

– Etter skolereformen Kunnskapsløftet 

er skolen blitt sterkt 

teoretisk. Elever med ADHD detter 

av lasset fordi de ikke har nok kompetanse 

i grunnleggende ferdigheter 

til å gå videre til neste steg, sier 

hun til Utdanning.

Utdanning > nr 3/12. februar 2010 aktuell profil! 

Det er tynt i toppen i troppen som Åge Skinstad 

har teke ut til langrennsløypene i Vancouver- 

OL. Men den lærarutdanna sportssjefen meiner 

dette er det laget som best kan sløkkje norsk 

skipublikum sin endelause gulltørst. 

TeksT: Harald F. Wollebæk 

foTo: Dag W. Grundseth/Scanpix 

> Petter Northug og Marit Bjørgen. Om Noreg 

skal ha von om langrennsgull, er det desse 

to Skistad først og fremst må feste si lit til. 

Mangelen på fleire gullkandidatar er noko av 

utfordringane 45-åringen frå Gjøvik har å bale 

med. 

Skistad er utdanna ved Statens lærerhøgskole 

i handel- og kontorfag. Om vinteren såg ikkje 

medstudentane noko særleg til karen. Då var 

det lovande langrennstalentet som regel i skogen 

og slukte kilometer i rasande fart. Men når 

snøen smelta, kom Skinstad for full kraft. Det 

var eit intervallpreg over studieteknikken òg. 

Han klarte raskt å hente att tapt studietid og 

tok gode eksamenar. Nokon nerd var han heller 

ikkje. Medstudentar hugsar Skistad som ein 

svært sosial og triveleg type. 

Åge Skinstad vaks opp i Lensbygda utanfor 

Gjøvik, og der var det stort sett ski som galdt. 

I motsetnad til sambygdingen Roger Ruud var 

han ikkje særleg glad i lange svev, så difor vart 

det langrenn han satsa på. Blant høgdepunkta i 

sporet han kan sjå attende på, er verdscupsiger 

i stafett i Holmenkollen i 1990 og femteplass i 

Vasaloppet to år seinare. Ein av Skinstad sine 

argaste konkurrentar var Bjørn Dæhlie. Men 

! 

Hvem: Åge Skinstad (45) 

> sportssjef for langrenn 

Aktuell med: 

15. februar startar langrennskonkurransane i OL i Vancouver i Canada. 

skisjefen skinstad 

privat er skikongen gudfar til eldstesonen Petter, 

som òg er eit lovande skitalent. 

TV-publikumet vart kanskje endå betre kjend 

med Åge Skistad etter at han la opp. I fleire år 

var han ekspertkommentator på NRK, og hans 

avlidne kollega Terje Dalby var ikkje snau då han 

gav han følgjande attest i VG: «Åge Skinstad 

er kanskje den som veit mest om langrenn i 

verda». I tillegg til å vere deltidskommentator 

på TV har Skinstad mellom anna vore øvste 

sjef for Adidas i Noreg, før han vart tilsett som 

sportssjef for langrenn i 2006. God kunnskap 

om både marknad og media var ein av eigenskapane 

Norges Skiforbund la vekt på då han fekk 

fornya kontrakten i fjor for nye tre år. 

Men det har ikkje berre vore silkeføre og blå 

himmel. På denne tida i fjor kritiserte langrennsløparen 

Øystein Pettersen leiinga for å 

gjere for lite med spiseproblem blant idrettsutøvarar, 

og gav uttrykk for at somme seniorløparar 

på kvinnesida har kroppar som 13-årige 

jenter. Åge Skinstad svarte Pettersen med at 

han heller burde konsentrere seg om noko han 

kunne gjere noko med, som å gå fortare på ski. 

Reaksjonane var kraftige. Skinstad sin mobiltelefon 

gjekk varm. I ei tekstmelding vart han 

oppmoda om å «ta med seg eit langt tau ut i skogen 

og ikkje kome attende». I debatten i media 

vart Skinstad både skulda for å kneble utøvarar 

og å ikkje ta spisevegring på alvor. Overfor Dag- 

bladet forsikra han at forbundet jobbar intensivt 

mot problemet. 

Det går ikkje mange åra mellom kvar store 

meisterskap på ski. OL i Vancouver er såleis 

den tredje store meisterskapen for langrennslandslaget 

under Skinstad si leiing. Verdsmeisterskapane 

i Sapporo i 2007 og Liberec i 2009 

var rimeleg gode for Noreg, med medaljar i alle 

valørar, i motsetnad til Torino-OL i 2006, då det 

ikkje vart eit einaste gull i langrennssporet. Men 

no er det OL i Vancouver det gjeld. Det første og 

siste for Åge Skinstad som sportssjef. Han har 

allereie gjort det klart at han går av sommaren 

2012. Men han får med seg verdsmeisterskapen 

i Oslo til neste år. Der har han og norsk 

skisport noko å leve opp til. Sist gong ski-VM 

vart halde i Oslo, i 1982, tok Noreg medalje i 

kvar einaste tevling; det vart jamvel gull i den 

ugløymelege stafetten då det var ein stav som 

brast så høgt… 

Kva Åge Skinstad skal ta fatt på frå hausten 

2012, er uvisst. Han har ikkje sagt at han endeleg 

vil ta lærarutdanninga si i bruk og undervise 

i økonomi i den vidaregåande skulen. Men han 

har ikkje avvist det, heller. I alle fall gjorde han 

det ikkje då han stilte til intervju i kundeavisa 

til kjøpesenteret CC Gjøvik: 

– Ein skal aldri seie aldri. 

hw@utdanningsnytt.no 

«Åge Skinstad er kanskje den som 

veit mest om langrenn i verda.» 

11

Norsklæreren i «klasse 10 b», Harald Ødegaard, er 

lærer i ungdomsskolen til vanlig. – Jeg er trygg og 

tydelig i rollen både i TV-serien og i hverdagen, sier 

han om seg selv. Foto: Strix/NRK


tema. 

«Klasse 10 b»: 

550.000 seere i snitt slår på NRK1 hver mandag for å se dokumentarserien 

«Klasse 10 b» som går over ti uker. Kan man heve nivået i en 

svak klasse ved å gi dem det filmprodusentene kaller Norges dyktigste 

pedagoger? Målet er å gjøre klassen til en av landets tre beste. Blir 

målet nådd? Betyr lærerne alt? 

Side 12–17 > 

Et håndslag 

til lærerne

Utdanning > nr 3/12. februar 2010 tema.tv-serien «klasse 10b» 

TEKST: Lena Opseth, lo@utdanningsnytt.no 

– Slike klasser finnes 

– Jo da, slik kan skolen være, sier lærerne på Sten-Tærud skole i 

Akershus om TV-serien om den vanskelige klassen 10 b. Selv om 

de ikke kjenner seg helt igjen i elendighetsbeskrivelsen. 

> Lærerne er uenige i om det var lurt å slippe til 

produksjonsselskapet Strix på skolen for å filme 

hva som skjer når dyktige lærere utenfra overtar 

en utfordrende klasse. 

– Det er trist, men krevende klasser som 

«10 b» finner vi overalt, selv om det kan gå flere 

år mellom hver gang her på skolen. Lærere sliter 

med å lede og motivere elevgrupper på rundt 

30 elever, sier klubbleder på Sten-Tærud, Olav 

Rimstad. 

– Å undervise er komplekst. De fleste lærere 

har hatt klasser de ikke helt får til. Jeg synes det 

er fint at skolen deltar i serien for å få fokus på 

det som ikke er så bra. Jeg får positive reaksjoner 

på at det fins skoler og lærere som tør stille 

opp, sier lærer Ann Lill Dalen. 

– Men jeg hører også kommentarer og leser 

innlegg i VG som sier at Sten-Tærud er landets 

verste skole og at de dårlige lærerne bør tas, sier 

lærer Kenneth Fjeldstad, som ikke liker at serien 

så sterkt framhever navnet på skolen. 

– Jeg har hørt folk fra andre skoler si at dette 

burde vi latt være. Å framstille skolen i så dårlig 

lys er ingen tjent med, sier Rimstad. 

– Vi kjenner oss ikke igjen i TV-bildet av 

Sten-Tærud. Vi skårer ikke dårligst blant skolene 

i Skedsmo kommune, og vi har høy trivselsfaktor 

blant elevene. Vi har lærere med god 

fagkompetanse, et godt samarbeidsmiljø, heldagsskole 

og har vært foregangsskole i Utdanningsdirektoratets 

forsøk med ny vurdering, 

Fakta. «Klasse 10 b» 

14 

sier lærer Siri Pettersen. 

– Dessuten: En annen klasse ved skolen 

ble styrket ved at våre lærere gikk inn der når 

«superlærerne» overtok klasse 10 b. Denne 

andre klassen ble Skedsmos beste i skriftlig 

norsk eksamen. Det ville ikke skjedd om lærerne 

her var så dårlige! sier lærer Grethe Høgslund. 

– Serien viser elever som skulker mye, er uinteressert 

i å lære, har store faglige mangler og får 

slippe gymnastikktimen. Hvorfor har ingen reagert 

tidligere? 

– En del av det som sies i TV-serien, er elevenes 

subjektive oppfatninger. Elevene har fått 

anmerkninger og dårlige karakterer, ledelsen 

har vært informert. Men årsakene til at en 

klasse havner i slike problemer, er mange og 

sammensatte: lærere som ikke har fulgt opp, 

skolen som ikke har fanget opp problemene i 

tide, komplisert dynamikk i klassen og lokale 

læreplaner kan ha ført til faglige hull når elevene 

flytter, sier Ann Lill Dalen. 

– Undervisningen med mye vekt på arbeidsplaner 

og ansvar for egen læring slik vi hadde 

tidligere, har også en del av skylda. Nå legger 

vi vekt på klasseromsundervisning med felles 

gjennomgang, repetisjon, innlæring av grunnleggende 

ferdigheter. Hovedfokus er på læring, 

sier Olav Rimstad. 

– Kunne dere gjort samme jobb som lærerne i 

TV-serien? 

– Ja. Hadde ni lærere fra vår skole fått like 

> «Klasse 10 b» er en norsk dokumentarserie produsert av Strix Television, som sendes 

på NRK1 nå. Målet er at klasse 10 b ved Sten-Tærud skole i Skedsmo, Akershus skal 

gå ut fra grunnskolen som en av de beste klassene i landet. 

Serien ble tatt opp våren 2009. 

Lærerne på Sten-Tærud mener ni lærere derfra 

kunne oppnådd nesten like gode resultater 

som TV-lærerne under de samme forutsetningene. 

Men ifølge «TV-lærer» Harald Ødegaard 

fikk ikke TV-lærerne spesielt gode arbeidsbetingelser. 

Fra v.: Siri Merete Kleppa, Kenneth 

Fjeldstad, Grethe Høgslund, Siri Pettersen, 

Olav Rimstad, Ann Lill Dalen. 

Foto: Erik M. Sundt 

mye tid og ressurser i en ny klasse som TVlærerne, 

hadde det gitt effekt, sier Kenneth 

Fjeldstad. 

– Er det noe vi lærere virkelig støtter, er det 

hvordan lærerne i TV-serien bruker tid på hver 

enkelt elev for å motivere, støtte og oppmuntre. 

Men lærerne på ungdomstrinnet har fagansvar 

for i gjennomsnitt 150 elever. Det blir for knapp 

tid til oppfølging av hver enkelt, sier Olav Rimstad. 

– Matematikklæreren hadde dessuten med 

seg mye flott konkretiseringsmateriell for å variere 

undervisningsmetodene i større grad. De 

fleste skoler har ikke slike ressurser, sier Siri 

Pettersen. 

– Hva har dere lært? 

– At det går an legge vekk læreboka og stole 

på seg sjøl. Jeg er styrket i troen på at det er rett 

framgangsmåte, sier Ann Lill Dalen. 

– Serien viser at det, uansett hvor håpløst det 

ser ut, går an å snu en negativ utvikling hos en 

elev, sier Siri Pettersen.

Ros for å stille 

Rektor Eva Marie Klaussen ved Sten-Tærud 

skole opplever ikke at skolen blir negativt framstilt 

i TV-serien om 10b. Tvert imot synes hun 

det er mye å lære. 

> Hun mottar daglig sms-er og e-poster fra skolefolk 

over hele Norge som roser henne for at 

hun torde la skolen stille opp. 

– De skriver at det er lett å kjenne seg igjen, 

og at det er bra at det blir satt lys på de kjempeutfordringer 

skolen har, sier Klaussen. Hun 

tilføyer at serien viser at det går ingen snarveier 

til læring, men at hardt arbeid nytter. 

– Hva har serien lært deg? 

– At klasseledelse er uhyre viktig, og at sko- 

len trenger nye grep og metoder på området for 

å skape motivasjon, læring og et godt læringsmiljø. 

Lærerne lærer lite om dette i utdanningen, 

sier hun. Hun tilføyer at det også er nødvendig å 

ta bedre grep om læringen på mellomtrinnet. 

– Hvordan har elevene i serien fått så store 

faglige hull og dessuten sluppet unna undervisningen? 

– Også jeg ble forskrekket da dette kom fram. 

Skolelederen har et ansvar. Selv med stor åpenhet 

om resultater, med årlig klassegjennomgang, 

med veiledning og kompetanseheving av 

lærerne, er det vanskelig å få full innsikt i hva 

som skjer i læringssituasjoner. Jeg må ta nye 

grep. 

«Også jeg ble forskrekket da dette kom fram.» 

Eva Marie Klaussen, rektor ved Sten-Tærud skole, om tilstandene i «Klasse 10 b». 

Rektor Eva Marie Klaussen. 


15

Utdanning > nr 3/12. februar 2010 tema.tv-serien «klasse 10b» 

– Et klapp på skulderen 

til Skole-Norge 

Norsklæreren i «Klasse 10b», Harald Ødegaard, 

drar på smilebåndet av å bli omtalt som «superlærer». 

Han er helt vanlig lærer i ungdomsskolen, 

forsikrer han, og nølte sågar med å bli med 

av frykt for at han ikke strakk til. 

> – «Klasse 10 b» framstiller enkeltelever varmt 

og på en fin måte. Serien gir en realistisk skildring 

av skolen, sier han. 

Ødegaard oppfatter filmsekvensene der 

lærerne hjelper elevene til å oppnå små, personlige 

seire, som et klapp på skulderen til Skole- 

Norge. 

– Vi lærere blir hele tida målt via elevresultatene. 

Men arbeidet vi gjør hver dag med å oppdra 

elevene, være rollemodeller, styrke selvtilliten, 

motivere og inspirere, blir sjelden sett og kreditert. 

Dette kommer godt fram i filmen, sier han. 

Ødegaard har vært lærer siden 1997 og understreker 

at han underviser på samme måte i sin 

10. klasse på Engebråten skole i Oslo i dag, som 

på Sten-Tærud i fjor. 

Han sa ja til å delta i TV-serien fordi han syntes 

konseptet var interessant: Å se hva man kan 

få ut av en klasse med de helt vanlige ressursene, 

dersom alle lærerne er kjempemotiverte! 

Han avviser kritikken om at TV-lærerne skulle 

ha spesielt gode arbeidsbetingelser. Både han og 

resten av lærerteamet var i vanlig jobb ved siden 

av innspillingen. Selv hadde han 90 prosent stilling 

ved Engebråten skole i Oslo, og 25 prosent 

stilling som norsklærer for «Klasse 10 b» to formiddager 

i uka. 

– Hvorfor kom elevene i «Klasse 10 b» så skeivt 

ut? 

– Jeg oppfattet at det var oppstått uheldige 

Lærerne må bli mindre overlatt til seg selv, er 

rådet fra forsker Nils Vibe ved forskningsinstituttet 

Nifu Step. 

TEKST: Harald F. Wollebæk 

> Vibe har selv bare sett litt av serien og understreker 

at han verken kjenner til klassens forhistorie 

eller faste lærere. 

– Men det som slår meg, er at lærerne i serien 

opptrer som et team som løfter i fellesskap. 

Kunnskaper om hva kolleger holder på med og 

overføring av erfaringer er svært viktig, sier Vibe 

til Utdanning. 

I fjor høst la han og kollega Per Olaf Aamodt 

16 

Harald Ødegaard. Foto: Strix/NRK 

situasjoner som ga negative effekter. De negative, 

umodne kreftene hadde overtaket i klassen. 

Det er lett å ta lærerne når ting ikke fungerer, 

men lærerjobben er krevende, og det er ledelsens 

ansvar å følge opp slik at lærerne klarer 

jobben. Men vi lærere skal stille krav til arbeidet 

vi gjør. Læreryrket er en profesjon, ikke alle bør 

bli lærere. 

– Serien er kommet midtveis. Det går bedre med 

elevene. Hvorfor? 

– TV-lærerne og -elevene kjente ikke hverandre. 

Vi jobbet iherdig med å motivere og inspirere. 

Da elevene oppnådde små, personlige seire, 

mistet de umodne kreftene taket på klassen. De 

gode kreftene kom igjen på banen og fikk med 

seg elevene i randsonene. 

Våre arbeidsmetoder var de samme som dem 

de fleste lærere bruker: bry seg om elevene og 

jobbe for at det skal gå bra med hver enkelt. 

– Hva skal til for å få en god skole? 

– Mestring må stå i høysetet. Maks 20 elever 

i gruppa. Ledelsen bør hjelpe lærerne til å gjøre 

jobben bedre. Personalet må ville dra lasset 

sammen. Lærere som bare føler motstand, vil 

ikke gjøre en god jobb. 

fram de norske funnene i den internasjonale 

Talis-undersøkelsen (se faktaboksen t.h., red.anm.) 

om forholdene for læring og undervisning i skolen. 

De viste at en av fire lærere aldri har fått tilbakemelding 

fra rektor på arbeidet de gjør. Dette 

mener Vibe er svært uheldig. 

– I intet annet arbeid er tilbakemelding på jobben 

man gjør viktigere enn i skolen. Ikke bare 

elevene lærer på skolen. Som nyutdannet er man 

ikke ferdig utlært, men avhengig av å fortsette å 

lære av egne og kollegers erfaringer. Både Talis 

og andre undersøkelser viser dårlig systematisk 

oppfølging av nye lærere, påpeker Vibe. 

Samtidig erkjenner han at dersom lærere 

skal arbeide i team og dra i felles retning, setter 

– Serien bør brukes 

i lærerutdanningen 

– Serien illustrerer hva god klasseledelse, relasjonsbygging, 

motivasjon og inkludering betyr 

for elevenes læring. Derfor vil vi bruke den i 

lærerutdanningen, sier Thomas Nordahl som 

opptrer i TV-serien som ekspert på pedagogiske 

problemer. 

> – Det må være inspirerende for lærere å få 

gode rollemodeller å strekke seg mot, sier pedagogikkprofessoren 

ved Høgskolen i Hedmark. 

Han synes serien tegner et realistisk bilde av 

skolen og illustrerer den sentrale rollen læreren 

har for at elever skal lykkes i skolen. 

– Det eneste urealistiske må være at klassen 

får helt nye lærere ingen kjenner fra før, og som 

yter litt ekstra i forhold til hva vanlige lærere 

kanskje gjør etter 20 år i jobben. 

– Hva har overrasket deg? 

– Det at lærerne orker å stå i hverdagen og 

klarer å skape interesse og motivasjon for læring 

ved hjelp av differensiering, faglig engasjement, 

ved å snu litt på ting, ved å være hyggelige. 

Lærerne tar elevenes forutsetninger på alvor og 

tilpasser undervisningen til dem. Litt etter litt 

får de elever som tidligere ikke har gjort noe, 

til å jobbe. 

– Hva skal til for å få lærerne til å jobbe slik i 

skolen? 

– Mange etterlyser mer ressurser, men ikke 

alle lærere ville ha oppnådd det samme som 

disse lærerne uansett ressursbruk. Jeg tror mye 

handler om lærernes engasjement, dessuten 

må skolen ha høye forventninger til elevenes 

arbeidsinnsats og ikke bli et sted der dårlig 

læringsutbytte aksepteres. 

> Diskuter serien på 


– Tilbakemelding, teamarbeid og tydeligere ledelse må til 

det grenser for individualiteten. 

– Ved mange skoler er det fortsatt like mange 

«enkeltmannsbedrifter» som lærere på personalrommet. 

Skoleledelsen må legge til rette for at 

kolleger fordeler oppgaver seg imellom ut fra at 

alle ikke er like gode til alt. Ledelsen må også 

sørge for god oppfølging av nyansatte og faglig 

påfyll, sier Vibe. 

– Har ikke hver enkelt lærer også et ansvar? 

– Jo. Hver lærer har ansvar for å realistisk vurdere 

egen arbeidsinnsats. De som føler at de ikke 

strekker til, har ansvar for å søke råd og gjøre noe 

med situasjonen. Men først og fremst er dette et 

ledelsesproblem, mener Nils Vibe.

Årets 10.-klassinger på Sten-Tærud er rolige og lærevillige, ifølge Lewis Campbell og Benedicte 

Hunes. Foto: Erik M. Sundt 

– Viser behovet for støttetiltak 

«Klasse 10 b» viser hvor viktig det er å kunne 

sette inn ekstra støtte når det trengs, mener Elisabet 

Dahle, leder for kontaktforum grunnskole 


TEKST: Harald F. Wollebæk 

> Hun mener serien får fram noen av utfordringene 

i norsk skole. 

– Merk at mitt kjennskap til denne klassen 

bare er basert på det vi ser på TV. Det kan være 

forhold vi seere ikke kjenner til. Jeg mener klassens 

ordinære lærere ikke alene kan ta ansvar 

for problemene disse elevene har kommet i. Fra 

egen praksis som lærer vet jeg at situasjoner 

over tid kan låse seg. Da vil lærere og elever 

trenge hjelp til å finne løsninger. Ved mange 

skoler fører manglende ressurser til at nødvendige 

tiltak settes inn for sent, sier Dahle. 

– Hvem har ansvaret når klasser sklir så voldsomt 

ut som denne? 

– Alle som er tilknytta skolen, har et ansvar. 

Foreldre må ta medansvar for barna sine. Myndighetene 

må gi gode rammevilkår for at vi skal 

nå ambisjonene om en inkluderende skole med 

tilpassa opplæring. Skoleledere og lærere har et 

ansvar for å skape et godt læringsmiljø for alle, 

innenfor de rammevilkåra skolen har. Det må 

Fakta. Talis 

også stilles krav til elevenes egen innsats. De er 

selve motoren for å få til læring. 

Hun mener serien viser hvor viktig det er å 

sette i verk tiltak så tidlig som mulig. 

– Samarbeidet må bli bedre mellom skolen 

og andre faginstanser, som for eksempel 

pedagogisk-psykologisk tjeneste og helsesøstre, 

understreker hun. 

Dahle er fornøyd med hvordan serien presenterer 

skolen og lærerne. 

– Lærerne i serien viser et engasjement og 

en faglig dyktighet som er representativ for 

svært mange norske lærere. De tar utgangspunkt 

i hver enkelt elevs sterke sider og gjør 

elevene mer motiverte for læring ved at de opplever 

mestring. Samtidig framstår lærerne som 

tydelige ledere for læringen. Jeg blir stolt når jeg 

ser disse lærerne på TV, sier hun. 

– Hvordan tror du denne og andre TV-serier fra 

skolen påvirker folk flests oppfatning av skolen? 

– «Klasse 10 b», «Blanke ark» og «Lærerne» 

får fram hvor flott og spennende det er å være 

lærer, men også noen av utfordringene lærere 

møter. Jeg tror at disse seriene øker seernes forståelse 

av hvor viktige lærerne er. Det vil forhåpentligvis 

føre til større anerkjennelse og bidra 

til en debatt om norsk skole som hele samfunnet 

bør delta i, mener Dahle. 

Talis-undersøkelsen (Teaching and Learning International Survey) er utført i regi 

av OECD, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. Undersøkelsen 

ble gjennomført i 23 land våren 2008. I den norske delen deltok 156 skoler med 

153 skoleledere og nesten 2500 lærere. Noen av hovedfunnene: 

> Norske skoleledere setter sjeldnere i verk tiltak ved svake lærerprestasjoner 

enn sine utenlandske kolleger. 

> Et flertall av lærerne mener at dårlig utført arbeid tolereres av kollegene. 

> Ferske lærere får relativt lite veiledning. 

> Deltakelse i kompetanseutvikling, målt i antall dager er betydelig lavere enn 

gjennomsnittet i undersøkelsen. 

– Utrolig at «10 b» 

får holde på slik 

Årets elever på 10. trinn på Sten-Tærud sitter 

klistret foran TV-en og følger med på «Klasse 

10 b». 

> De var 9.-klassinger da serien ble tatt opp, og 

kjenner elevene i serien, og er forskrekket over 

hvordan de oppfører seg. Gjengs kommentar i 

hjemmene er at det er utrolig at elever får lov til 

å oppføre seg slik! 

– Vi er rene fredsengler sammenlignet med 

de urokråkene, samstemmer elevgruppa på seks 

til Utdanning. 

Årets 10.-klasser følger med, er rolige og vil 

lære noe, understreker de. 

– Vi elever har også ansvar. Mange i «Klasse 

10 b» kunne gjort det bedre hvis de hadde giddet, 

sier Marcus Arnesen. 

Benedikte Hunes synes serien framstiller 

lærerne på Sten-Tærud i et dårlig lys. Både hun, 

og gruppen for øvrig, mener lærene på skolen er 

gode. I et fag er det umulig å få tak i kvalifisert 

lærer, og slikt er vel ikke bar skolens feil! 

Ronit Aggarwal kunne godt tenkt seg flere 

lærere i klassen. Da hadde det vært lettere for 

lærerne både å tilpasse undervisningen til den 

enkelte og variere undervisningen, mener han. 

De seks elevene er enige om at det som kjennetegner 

den gode lærer, er engasjement, en som 

gjør noe ekstra, har god fagkunnskap, evne til å 

lære bort, og som gir oppmerksomhet til hver 

enkelt elev. 

– En serie 

til inspirasjon 

Utdanningsminister Kristin Halvorsen sier at 

hele den politiske ledelsen har sett en eller flere 

episoder av «Klasse 10 b». 

> – Serien viser betydningen av lærerens rolle 

i praksis og også hvor viktig godt samarbeid 

mellom lærere er. Kombinasjonen av høy faglig 

kvalitet, oppriktig engasjement og interesse 

for hver enkelt elev og klassen som fellesskap, 

er imponerende. Jeg håper både elever, foreldre 

og lærere kan la seg inspirere, selv om ikke alle 

har like gode betingelser for å konsentrere innsatsen 

om undervisningssituasjonen som dette, 

sier hun. 

Halvorsen tilføyer at den gode læreren er nøkkelen 

til å gjøre norsk skole bedre. 

– Vi trenger nok lærere til at de kan få etter- 

og videreutdanning uten at det går på bekostning 

av kvaliteten i skolen, og vi trenger nok lærere 

til at den enkelte elev kan bli sett og fulgt opp 

på en god måte. 

17

Utdanning > nr 3/12. februar 2010 litt av hvert. 

Svenske musikklærere er redde musikk skal forsvinne ut av barnehage og småskole. 

Illustrasjonsfoto: Tom-Egil Jensen 

Mindre musikk for de minste 

> Ni av tolv svenske utdanningssteder 

for førskolelærere 

og allmennlærere oppgir at 

de nå gir mindre undervisning 

i musikk for mindre barn 

Bruker ironi i engelsk 

> Ironi er mye i bruk når nordiske 

elever mellom 12 og 14 år skriver 

engelsk. Det konstaterer Annelise 

Brox Larsen i doktoravhandlingen 

som hun rett før jul forsvarte ved 

Universitetet i Tromsø. Larsen har 

undersøkt det meningsbærende 

innholdet i engelske elevtekster 

skrevet av nordiske elever i denne 

alderen. I studien anvendes en 

litteraturanalytisk tilnærming til 

elevtekster. Hun har lagt vekt på 

å se etter om slike tekster kan 

leses med en annen innfallsvinkel 

enn den konvensjonelle språksentrerte 

lesingen som skolen 

tradisjonelt har til elevens tekster 

18 

enn for ti år siden. Lærere 

som har sin utdanning fra 

musikkhøgskolene, arbeider 

helst i kulturskoler, videregående 

skoler eller med de eldste kul- 

i engelsk. Studien konkluderer 

med at elevene er opprørske i sine 

tekster. Elevene bruker ironi som 

virkemiddel for å bryne seg mot 

voksensamfunnet, representert 

ved foreldre og lærere. 

Utdanningssamarbeid over grenser 

> Fylkesmannen i Finnmark vil ha mer samarbeid 

mellom norske og russiske skoler. Derfor arrangeres 

det et seminar i Kirkenes 9. og 10. mars. Seminaret 

skal gi bakgrunn for dem som ønsker at skolen de 

lene i grunnskolen. Svenske 

musikklærere er sterkt bekymret 

for at musikkundervisningen i 

barnehage og småskole vil forsvinne 

helt, melder Förskolan. 

Elevene bruker engelskoppgavene 

til å bryne seg mot voksensamfunnet, 

konkluderes det i en fersk 

doktoravhandling. Illustrasjonsfoto: 

Erik M. Sundt 

arbeider på skal få en samarbeidspartner i øst, slik at 

de kan utvikle gode samarbeidsideer og søke midler 

til gjennomføring. 

Aasen-boksar 

> Takk vere fire allmennlærarstudentar 

ved Høgskulen 

i Volda er nå underbukser 

med Ivar Aasen sitt namnetrekk 

til sals. 

Studentane hadde i 

vinter Ivar Aasen-tunet 

som oppdragsgivar på ein 

gründercamp. 

Oppdraget som Maria 

Løfoll, Øydis Ottesen, Linda 

M. Henriksen og Åsa Sunniva 

Gravås fekk, var å utvikle eit 

nytt produkt for sal i butikken 

i Ivar Aasen-tunet. Produktet 

skulle appellere særleg til 

ungdom. Studentane valde å 

satse på ei underbukse med 

namnet til Ivar Aasen på 

linningen. 

Bakgrunnen for ideen var 

at då Ivar Aasen hausten 

1842 la ut på den første av 

dei mange og lange reisene 

sine, skreiv han ei liste over 

kva han hadde med seg 

heimanfrå. 

– Der stod mellom anna 

«Underbuxe 1», og det tykte 

studentane var så artig at 

dei ville lage eit produkt ut 

av det, seier formidlingsleiar 

Kjersti Markegård Bae i Ivar 

Aasen-tunet til Aasentunet.no. 

– På den tida var det 

nemleg ikkje vanleg å bruke 

undertøy slik vi gjer i dag, og 

denne eine underbuksa på 

lista var av det slaget som 

i dag blir kalla lang underbukse, 

seier Markegård Bae. 

Salet har gått svært bra, 

melder Aasentunet. 

Logikk 

i andre klasse: 

Vi kler på oss i gangen. 

Elev: Det er så deilig når de andre 

ikke er kommet ut ennå. Da får vi 

bedre plass. 

Jeg: Hysj, de andre har time ennå. 

Elev: Ja, men hvis vi skravler, da 

blir de andre seinere ferdig. Da tar 

det lengre tid til de kommer ut, og 

da får vi bedre plass. 

Nina Warloes 

sitater fra skoledag 

«Den tyngste Sorg 

og Møda er den, 

som ingen ser.» 

Ivar Aasen

Tvilsomt læringsutbytte 

av nettsteder 

> Nettsidene de store forlagene 

lager som supplement til lærebøkene, 

er av meget varierende 

verdi for opplæringa. 

Det er konklusjonen i masteroppgaven 

til Anne Kristine 

Solberg Runestad ved Høgskolen 

i Vestfold. 

Et nettsted tilknyttet læreverkene 

gjør dem mer salgbare. 

Både brukere og læreplanene til 

Kunnskapsløftet forventer et nettsted. 

Men Runestad konkluderer 

med at personene bak de ulike 

nettstedene enten har sin kompetanse 

på nettløsninger, uten mye 

innsikt i barns læreprofi l eller til 

barn i det hele tatt, eller de har 

sin bakgrunn i skoleverket og 

har ikke helt fått med seg hvilke 

muligheter nettkommunikasjon 

innebærer. 

Dyrare kulturskole 

> Sidan det blei slutt på å øyremerke 

pengane, har elevbetalinga i 

kulturskolen auka frå 1600 kroner 

til 3100 kroner i Møre og Romsdal. 

Det seier kulturskulekonsulent 

Edvin Eriksen i Møre og Romsdal 

til NRK Møre og Romsdal. 

Kulturskulane har så langt sett 

lite til pengane som er lova frå 

regjeringa i det så kalla Kulturløftet, 

der det heiter det at alle som 

vil skal få eit tilbod som har god 

kvalitet og rimeleg pris. Men i 

Ulstein kommune til dømes var 

det 100 born og unge på venteliste, 

og fl eire andre plassar er det 

også høge tal – sjølv om ventelistene 

ikkje har auka dei siste åra. 

I statsbudsjettet for i år er 

det løyvd 40 millionar kroner til 

Barnebokkritikk 

Å ha et nettsted som supplement 

gjør læreboka mer salgbar. Men 

læringsutbyttet av nettstedet er 

svært varierende, ifølge en ny 

masteroppgave. Illustrasjonsfoto: 

Lena Opseth 

– Mye av interaktiviteten på 

nettstedene nærmer seg enkle 

lek- og spillprega aktiviteter med 

kunnskap eleven allerede har, sier 

Runestad til forskning.no. 

Mange barn søkjer seg til kulturskolane, 

og dei som får plass, er 

heldige. Illustrasjonsfoto: 

John Roald Pettersen 

kulturskulane i heile landet. Eit 

utval leia av Theo Koritzinsky skal 

bruke tida fram til sommaren for 

å sjå korleis desse pengane skal 

brukast. 

> I England er mange kritikere så opptatt av å forkynne lesingens 

velsignelser at nesten alle barnebøker framstilles positivt. En stor 

del av barnebokanmeldelsene i England kan defi neres som forbrukerjournalistikk. 

De skal svare på spørsmålet: Er denne boka verdt 

tida til mitt barn og pengene mine? melder Barnebokkritikk.no. 

NYHETER PÅ DVD 

FRA NORSK FILMINSTITUTT 

Min Mors 

heMMelighet 

Hva skjer når du plutselig 

får vite at du er samisk 

– i voksen alder? En viktig 

dokumentarfilm om samisk 

identitet. 

exil 

– Der virkeligheten ikke teller 

Mange blir hektet på onlinespill. 

Men hva med den 

virkelige verden? Aktuell 

dokumentar om fascinasjon 

og avhengighet. 

olav h. hauge. 

Den anDre Mannen 

”Et poetisk og gripende 

bilde både av dikteren og 

privatpersonen Olav H. Hauge 

som bør ha appell langt 

utover ”menigheten”.” 

Stavanger Aftenblad 

velkoMMen til 

norge 

Møt en familie som har 

flyktet fra krig og vold i 

Kongo til Norge. 

Hvorfor blir de ikke lykkelige 

i verdens beste land? 

Prisvinnende dokumentar 

om flyktningers møte med 

landet vårt. 

Filmbutikken.no 

Tlf 22 47 45 50 

annonse 96x265.indd 1 1/27/10 12:26:14 PM 

19

Utdanning > nr 3/12. februar 2010 mitt tips. 

kristine Berg tollefsen intervjuer Wangari Maathai i 

2004. Foto: Nobelredaksjonen 

sjur Magnus Bergstrøm intervjuer Muhammad Younus i 

2006. Foto: Nobelredaksjonen 

Christina stenseth intervjuer Martti Ahtisaasri i 2008. 

Foto: Nobelredaksjonen 

Siden 2001 har Geir Hjermstad 

og Arne Vegard Sveen reist 

årvisst med elever fra Åmot 

ungdomsskole i Rena i Hedmark 

til Oslo. Der dekker de 

Nobels fredspris for Ungdomsavisa. 

tekst: William Gunnesdal 

> Ideen fikk de to da de tok et kurs i IKT for 

lærere og skrev en oppgave om elever som dekket 

Birkebeinerrennet «live» på internett. 

– Dette fikk stor oppmerksomhet, sier Sveen. 

20 

> I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan være 

tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om et 

audiovisuelt journalistprosjekt. 

elever tett p 

Fredsprisen 

Det var etter det at de lot elevene gå løs på et 

større prosjekt: å være til stede i Oslo 4–5 dager 

for å dekke begivenhetene rundt utdelingen av 

Nobels fredspris. Av økonomiske og praktiske 

grunner kan kun 20 elever få være med, men 

mange flere søker. Elevenes oppdrag er å skrive 

om begivenhetene, ta bilder og intervjue sentrale 

personer, blant annet prisvinnerne. Siden starten 

i 2001 har man hvert år fått noen akkrediteringer 

til alle arrangementene med tilhørende pressekonferanser. 

– Vi behandles på lik linje med annen presse, 

sier de to i munnen på hverandre. 

Åmot skole er alene om prosjektet. Oppdragsgiver 

har hele tida vært Ungdomsavisa, som Avis 

i skolen og Utdanningsdirektoratet står bak. 

– Hvordan har dere skaffet penger til utstyr, reise 

og opphold? 

– Vi har blant annet fått midler fra sponsorer 

og for reportasjer fra de to store Birkebeinerarrangementene, 

to andre prosjekt elevene er 

med på. Vi har fått råd til å kjøpe tilnærmet profesjonelt 

foto- og videoutstyr, sier Hjermstad. 

Mange fritimer går med til forberedelser 

før de reiser. Ledelsen frigjør dem også fra noe 

undervisning. De blir nå lønnet etter regelverket 

for det ekstraarbeidet de utfører i tilknytning til 

prosjektet. 

– Hva består forarbeidet i? 

– Elevene skal blant annet briefes om fredsprisvinneren 

og de som er i Nobelkomiteen, og i 

intervjuteknikk. Det tekniske utstyret skal sjekkes

å 

og beherskes. Det er jo nye elever hvert år. Elevene 

skal akkrediteres, transport og overnatting 

bestilles. Vi må berømme Ole Danbolt Mjøs for 

velviljen han viste oss da han var komitéleder, 

sier Sveen. 

– Har dere læreplanmålene i bakhodet i forbindelse 

med prosjektet? 

Med et smil gir de to uttrykk for at de hadde 

ventet et slikt spørsmål. 

– Det er ikke vanskelig å finne tilknytning til 

læreplanen. Elevene utviser stor muntlig aktivitet, 

de bruker mye engelsk, og de utvikler sin 

digitale kompetanse. Ikke minst er dette real life, 

sier Hjermstad. 

– Hvilke råd vil dere gi til lærere som vil gå i gang 

med et større audiovisuelt journalistprosjekt? 

– I alle lokalsamfunn skjer det mye som kan 

trekkes inn i skolehverdagen. Man må ikke la det 

bli for stort. Vi mener at antall elever ikke må 

overstige tretti. Et godt resultat krever et grundig 

forarbeid, og elevene må også ha nødvendig 

utstyr. De må gis opplæring i hvordan man intervjuer. 

Skikkelig research før feltarbeidet begynner 

er et must. De ulike oppgavene må fordeles ut fra 

det elevene er sterkest i, sier Hjermstad. 

– Vi begynte som blåøyde idealister, og det tok 

noen år før vi fikk anerkjennelse for innsatsen. 

Det er viktig å få skolens ledelse og foreldrene 

med på laget. Hvis et prosjekt krever store ressurser, 

må det også forankres i kommunen. Vi 

har erfart at gode prosjekter kan gi skolen mye 

PR, sier Sveen. 

Nobelkomiteen er blant det elevene 

lærer om i Nobelprisprosjektet. 

Foto: Lena opseth 

aUDiovisUeLt 

joUrNaListprosjekt: 

> Åmot ungdomsskole har i snart et 

decennium latt elever lage reportasjer 

om Nobelprisen for Ungdomsavisa. Dette 

opplegget har ifølge lærerne som står 

bak, stor overføringsverdi til andre skoler. 

De fleste steder er det en eller annen større 

begivenhet som egner seg som tema for 

slike prosjekter. 

Les mer om prosjektet på skolens 

hjemmeside: 

http://www.amot.gs.hm.no.prosjekter/ 

nobelprosjektet/ 

Lærerne Geir Hjermstad (t.h.) og Arne Vegard 

sveen har i snart ti år ledet et stort skoleprosjekt 

i tilknytning til Nobelpris-utdelingen. 

Foto: William Gunnesdal 

– Er skoleledelse og kolleger velvillig innstilt til at 

skolen har dette prosjektet? 

– Ja, og kommunestyret har til og med vedtatt 

at skolen skal gjennomføre Nobel-prosjektet, sier 

Hjermstad. 

Etter oppholdet i Oslo formidler elevene sine 

opplevelser og erfaringer til andre, for eksempel 

i form av foredrag i tilknytning til «Ungt entreprenørskap» 

og bygdearrangementet «Lucky 

Næroset». De to lærerne har holdt foredrag på 

NKUL-konferansen, Nasjonal konferanse om 

bruk av IKT i utdanning og læring, og Sveen har 

fått NKULs hederspris. 

wg@utdanningsnytt.no 

21

Utdanning > nr 3/12. februar 2010 reportasje. 

Begavet og ulykkeli 

– Mentalt sluttet jeg på skolen i fjerde klasse. sier Susanne Skeid Fossum. Nå føler 20-åringen seg 

endelig på rett hylle, med matematikk- og tyskstudier på Universitetet i Oslo. 

TeksT og foTo: 

Ingunn Blauenfeldt Christiansen 

> Susanne Skeid Fossum representerte barna 

på den første konferansen som ble arrangert av 

foreningen «Lykkelige barn», en foreldreforening 

for familier med spesielt begavede barn. 

Rundt 60 lærere, fagpersoner og foreldre var i 

november samlet for å diskutere disse barnas 

møte med skolen. 

– Ingenting på skolen interesserte meg. 

Grunnskolen var som en ørkenvandring, sier 

hun til Utdanning. 

– Ikke før noen, etter mange år, skjønte at 

ekstrakurs i matematikk kanskje kunne være 

noe for meg. Nå studerer jeg matematikk, men 

sliter med studieteknikken, den fikk jeg aldri 

lært meg på grunnskolen, sier hun. 

Å ikke fikse studieteknikk er likevel en 

bagatell i forhold til å føle seg totalt utafor og 

annerledes, uten å vite hvorfor og uten at noen 

ville snakke så mye om det. Skeid Fossum har 

nylig blitt medlem av Mensa, en forening for 

mennesker med høy IQ, men det snakker hun 

helst ikke høyt om, og hun vil ikke la seg avfotografere. 

– Man skryter ikke av en diagnose, sier hun 

stille. 

Tilpasset opplæring for faglig sterke 

– Den alminnelige oppfatningen er at begavede 

barn er så flinke at de klarer seg uansett, at de er 

litt «rare» og at barna selv velger å ta avstand til 

omverdenen. Dette er feil, sier Ieva Fredriksen, 

leder for foreningen Lykkelige barn. 

– Vi foreldre opplever barn som er ensomme, 

som føler seg avvist på skolen, deprimert og misforstått 

og som ikke får til noe. Vi ønsker ikke 

Ieva fredriksen er leder 

for foreldreforeningen 

for familier med spesielt 

begavede barn. 

22 

PP-rådgiver og logoped sigurd Andersen 

mener at PP-tjenesten ikke har vært flinke til 

å se de spesielt begavede barna. sosiolog 

Tove Hagenes har skrevet masteroppgave om 

begavede barn. 

oppmerksomhet for å lage «broilere» av våre barn 

eller fremelske dem spesielt. Vi ønsker at de skal 

bli sett, få utfordringer på sitt nivå og ha samme 

rettigheter som andre barn, presiserer hun. 

Opplæringsloven gjelder også for deres barn. 

«Det fremgår av opplæringsloven paragraf 1–3 

at opplæringen skal tilpasses elevenes evner og 

forutsetninger. Dette gjelder også faglig sterke 

elever. Lærerne og skolene må sørge for at alle 

elever får utfordringer og noe å strekke seg 

mot», presiserer Kunnskapsdepartementet i 

brev til foreningen. 

Anne Gledisch Kleive har jobbet i førti år 

som lærer og rektor. Det tok lang tid før hun 

skjønte hvordan hun skulle takle disse barna. 

– Du merker fort at det er noe helt spesielt 

med dem. Det oppleves ofte ubehagelig, for det 

er ikke snakk om barnslig motarbeidelse. Men 

de tar deg på din svakhet, vipper deg fullstendig 

av pinnen, de driver intens utprøving og gjør 

undervisningen vanskelig, sier hun. 

Gledisch Kleive har brukt mange timer på 

egne opplegg for barn som krever litt mer. Nå 

er hun pensjonist og bestemor til to slike barn. 

Ikke genier 

– Forskning viser at i en vanlig barnegruppe er 

ca. fem prosent av barna begavede og to prosent 

spesielt skarpe. 97 prosent av dem sier at de har 

kjedet seg på skolen, sier Tove Hagenes. Sosiologen 

ved Universitetet i Oslo er i ferd med å 

levere sin masteroppgave om hvordan begavede 

barn blir møtt i skolen og samfunnet. 

Førti prosent sliter med trivselen, og drøyt 

tjue prosent har emosjonelle vansker. Foreldre 

forteller at gapet mellom de evnene barnet har 

og det de får vist, er det mest frustrerende for 

barnet. 

– Disse barna vipper 

deg som lærer fullstendig 

av pinnen, sier Anne 

gledisch kleive. 

– Tilbakemelding fra skolene er ofte slik: 

«barnet ditt er jo ikke flink i alt, hun skriver 

jo for eksempel ganske stygt.» Skolen må hele 

tiden sette fingeren på det man ikke kan, sier 

Hagenes. 

– Disse barna er ikke genier, de er begavede. 

Flere av dem evner å tenke abstrakt og reflekterer 

over livet tidlig. Fem av ti foreldre sier 

at barnet deres har uttrykt at det ikke er noen 

vits i å leve, og dette er barn mellom 7 og 12 år. 

Mange klarer seg likevel bra etter hvert. Når de 

blir forstått, kan ting endre seg veldig fort, sier 

Hagenes. 

– Har ikke «sett» dem 

Sigurd Andersen er pedagogisk-psykologisk 

rådgiver, logoped og leder av kontoret for pedagogisk-psykologisk 

tjeneste (PPT) i Songdalen 

kommune i Vest-Agder. Han innrømmer at 

PP-tjenesten ikke har vært flinke nok til å se 

disse barna. 

– Disse barna har ikke alltid topp resultater 

på alle testene, derfor kan noen bli oversett, jeg 

har selv gjort det, sier han. 

– Er bare intellektet grunnen til at disse barna 

ikke finner seg til rette på skolen, kan det hende de 

mangler for eksempel sosiale ferdigheter og at de 

derfor sliter? 

– Ikke alle barna som kan karakteriseres som 

svært begavede, sliter på skolen, de fleste klarer 

seg godt og greier å tilpasse seg. 

– De som kommer til oss, sliter med at de 

føler seg mer enn mistilpass, de er ikke opptatt 

av det alle de andre barna er opptatt av, og de vet 

ofte ikke hvorfor. Foreldrene tror det kan skyldes 

at de ikke får nok utfordringer, og de lurer på 

hvorfor skolen ikke ser det. Etter omfattende 

testing og samtaler her hos oss prøver vi å gi 

råd til elev, foreldre og skolene. 

– Er det din oppfatning at skolene er for lite 

flinke til å forstå disse barna? 

– Vi er ikke opptatt av å fordele skyld, men 

prøver å få til relasjoner og å foreslå løsninger. 

Vi anbefaler for eksempel ikke at slike elever 

blir flyttet opp en klasse, da er det bedre å la 

dem dyrke de sidene som de er spesielt flinke 

i der de er. Vi anbefaler lærerne å la dem jobbe 

med nyskapende oppgaver og ikke med reproduserende 

oppgaver. Ofte kan det å bli koblet 

sammen med en likesinnet også være løsningen, 

sier Andersen.

g 

I en vanlig barnegruppe vil fem prosent være begavede og to prosent spesielt skarpe, blir det hevdet. Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt 

Underviser du i 

tysk eller 

engelsk i 

skolen og ønsker 

mer kompetanse? • 8 obligatoriske emner 

Vår mastergrad FREMMEDSPRÅK I SKOLEN henvender 

seg til deg som er: 

Allmennlærerstudent med 60 studiepoeng engelsk eller tysk 

Med vår mastergrad kan du oppnå lektorkompetanse etter 5 år 

Lærer eller adjunkt i arbeid som ønsker lektorkompetanse 

Vår nettbaserte mastergrad gjør det mulig å kombinere jobb og studier 

Bachelorkandidat som ønsker mastergrad 

Har du engelsk eller tysk i fagkretsen bør du vurdere vår mastergrad 

• 

• 

Nettbasert 

Årlig semesteravgift på kr 1120,- + undervisningsmateriell. 

Informasjon og søknadsskjema: telefon: 69215000, e-post: postmottak@hiof.no 

Søknadsfrist: 15 april 

23

Utdanning > nr 3/12. februar 2010 portrettet. 

Heidi Grande Røys tillet ingen skitne sokkar 

flytande rundt på soverommet. Men forbanna 

blir ho først når nokon spør kvifor ho berre vil 

jobbe i barnehage når ho kunne gjort så mye 

som er viktigare. 

Forbanna 

skikkeleg 

TeksT: Kjersti Mosbakk 

FoTo: Egil Aardal 

> Heidi Grande Røys er tilbake på styrarkontoret 

i Havrenes barnehage i Florø. Det er 20. januar, 

på datoen tre månader sidan ho gjekk av som 

fornyings- og administrasjonsminister. Offisielt 

har ho vore på plass igjen i drygt to veker, men ho 

bad om å få hospitere i desember for å komme i 

gang. Da var ho innom alle dei fem avdelingane, 

gjorde seg kjend med personalet og ungane – og 

begynte å rydde. 

– Etter kvart skal eg få opp bilete på veggen, 

det har eg alltid hatt, seier ho og viser fram eit 

innramma foto av seg sjølv og tre venninner på 

fjelltur i Jotunheimen. 

24 

– Vi er på tur ein gong i året, det er noko med 

å ha litt kvalitetstid. Det er viktig å vere vekk i tre 

dagar, utan mann og barn. 

Fjellturgjengen var samla hos henne den 

kvelden i 2005 da ho fekk telefon frå partileiar 

Kristin Halvorsen (SV) med spørsmål om ho ville 

bli minister. Da hadde ho vore heime i Florø i 14 

dagar etter å ha vore stortingspolitikar i Oslo i 

fire år – den første SV-representanten frå Sogn 

og Fjordane nokosinne. Ho var innstilt på å jobbe 

i barnehagen igjen, og sa først nei. Så sa ho ja 

– etter å ha blitt overtala av sambuar Jan Helge 

Dale. Han kan mistenkjast for å ha underliggjande 

motiv, for når sambuaren er heime, må 

han sørgje for å putte dei skitne sokkane sine 

der dei hører heime. Eks-statsråden er nemleg 

Hvem: Heidi Grande Røys (42) 

Yrke: Styrar i Havrenes barnehage i Florø, 

Sogn og Fjordane. 

Bakgrunn: Utdanna til førskulelærar ved 

Lærarhøgskolen i Bergen. Jobba ved Havrenes 

barnehage i Florø frå 1989, først som avdelingsleiar, 

frå 1996 som styrar. Var rådgivar 

for SV si stortingsgruppe 1999–2000. Blei første 

stortingsrepresentant for SV i Sogn og Fjordane 

i 2001. Ho er også den første førskulelæraren 

som har vore statstråd; i Fornyings- og administrasjonsdepartementet 

frå 2005 til 2009. 

Aktuell: Har gått tilbake til jobben som barnehagestyrar 

etter å ha vore statsråd i fire år. 

Heidi Grande Røys trivast med å jobbe i barnehagen. 

– Det at barn blir gagns menneske, er 

vår jobb, seier ho. Her er ho saman med Maren 

Landøy og Betel Teweldebrhan Habtetsion. 

tvers igjennom skikkeleg, har Utdanning latt seg 

fortelje. 

– Da ho gjekk på skulen, var ho ikkje fornøgd 

dersom ho ikkje fekk 6, fortel mor Gunnhild 

Grande Røys. Storesøster Anne Røys Nesbakk 

og partikollega Edvin Helgheim frå Flora SV 

heng seg på: 

– Ho har alltid vore sjølvstendig og målretta, 

fortel storesøster, mens Helgheim meiner at 

ho alltid har vore grundig. Og slik held dei på, 

dama er tøff, engasjert, kunnskapsrik, arbeidsam 

og supertante. I tillegg er ho blid, sprudlande og 

humørfylt. Her må det da vere noko å setje fingeren 

på? Men nei, tilsynelatande ikkje, på direkte 

spørsmål om ho ikkje ein gong slenger litt rundt 

seg med skitne sokkar på soverommet, svarer 

sambuaren at nei, det er tvert om: når ho er 

heime, får ikkje han lov til det. Derfor er det tenkeleg 

at han sende ho til Oslo slik at han kunne 

rote frå måndag til torsdag i fire år til.

Imens skreiv sambuaren hans historie nok ein 

gong: no som den første førskulelærar som har 

vore statsråd. Ho sat i den regjeringa som flytta 

barnehagen over til Kunnskapsdepartementet; 

nett det som var kampsak nummer ein da ho tidleg 

på 1990-talet var tillitsvald i Norsk Lærarlag. 

– Ingen annan førskulelærar har den erfaringa 

eg har, oppsummerer ho, og startar å fortelje om 

erfaring frå planlegging og bygging av felles 

skole- og barnehagebygg i kommunalt planutval. 

Det fekk henne til å tenkje over korleis politikarar 

formar ungane sin plass i samfunnet. 

– Eg hadde då planer om å skrive – den gongen 

heitte det hovudoppgåve – om barn si rolle i 

planlegging i samfunnet. 

Før ho fekk gjennomført planane, vart ho 

henta inn som rådgivar for SV si stortingsgruppe, 

men tankane sine kan ho finne att i stortingsmeldinga 

om kvalitet i barnehagen (Gode barnehagar 

for alle, St.meld. nr. 41, 2008-2009, journ. anm.) 

som blei lagt fram mens ho sat i regjering. 

– Det er spennande å lese stortingsmeldinga 

frå «den andre sida», som førskulelærar. Meldinga 

blir tatt svært seriøst, og det er eg glad 

for. Men ein må òg vere merksam på at ho kan 

endrast undervegs i politisk behandling i Stortinget. 

Og det er nå ein må påverke! Nå viser jo 

partia kva dei står for i det dei skriv i merknadene 

og forslaga! slår ho fast med løfta peikefinger. 

I haust var det slutt på fridommen for sambuaren 

hennar, no er ho heime for alvor. Han er 

glad for det. Dei vart kjende på 1990-talet – som 

kollegaer i bystyret i Florø –men blei kjærastar 

først for ni år sidan. Han har fire barn frå før. 

Det gjorde det enkelt for henne å halde seg til 

det ho hadde bestemd seg for etter at ho blei 

frisk av kreft nokre år tidlegare: Ho ville ikkje 

ha barn. 

– Når du har spydd eit heilt år, eg har framleis 

spørsmålet eg gjerne ville ha fått: 

– Eg kjem ikkje på noko i denne 

samanhengen. Men kanskje eg 

kan få understreke at det ikkje er 

sånn at ein er anten – eller. Eg tok 

med meg erfaring frå barnehagejobben 

inn i politikken, og nå tar 

eg med meg erfaring frå politikken 

tilbake til barnehagen. Eg vil nok 

alltid vere ein politikar i botnen. 

lett for å bli kvalm. Berre tanken på …, ho avbryt 

seg sjølv: – Eg har hatt nokre venninner som 

har vore gravide og vore så kvalme og spydd. Eg 

lengta etter normalitet, etter å få tilbake kontrollen 

over kroppen og livet. 

>

Utdanning > nr 3/12. februar 2010 portrettet. 

– Dette er typisk meg, eg fann ofte på moro. 

Her skal eg leggje meg og tullar med pysjbuksa. 

eg er 6–7 år. 

I staden for eigne barn har ho i 24 år stilt opp 

for ungane til dei tre søskena sine. Det har blitt 

10 tantebarn i alt, og ho har gitt dei meir enn nok 

av merksemd. Nevøar og nieser er blant dei som 

får nyte godt av at tante har reist vestover igjen. 

Det første ho gjorde, var å strikke ein mariusgenser 

til ei niese, og så raskt som råd er skal ho til 

garnbutikken med ei anna niese. 

– Det er jo moderne med strikkegenserar att, 

kommenterer ho. Og tida til å strikke, er rikeleg. 

For første gong i livet har ho ikkje peiling på kva 

ho skal bruke fritida til. Ho har ingen verv, verken 

politiske eller andre. 

– Eg skal prøve å vere litt mindre administrerande 

direktør i mitt eige liv. Derfor seier eg 

til alle som spør om eg vil ta på meg noko, at eg 

må vente. Det må jo vere greitt i ein alder av 42 

år å kunne endre seg! Ei venninne sa til meg ein 

gong at «du er så bestemt på kva du vil, men eg 

har bestemt kva eg ikkje vil – og det gir mykje 

større fridom». 

Det einaste ho veit, er at ho skal halde fram 

med å trene, da går det i springing og fjellturar. 

Ho syklar eller går til jobb og har planar om å 

begynne på helsestudio for å løfte vekter. 

– Ja, turane og sykling trenar jo berre beina. 

Når ein har passert 40, treng ein styrketrening 

også. Eg skal prøve å få til det ein gong i veka. Da 

eg sat på Stortinget, brukte eg treningsrommet 

der, men som statsråd hadde eg litt for lita tid. 

26 

Fire søte småbarn feirar 17. mai. Her er Heidi Grande Røys ca. 3 år. Ho står til høgre, lys i håret og 

meir lubben enn vi er vande med å sjå ho. søskena er (frå venstre) Anne kristin (7), Ingolf (5) og 

Geir-Magne (4). 

Det kan ein godt forstå, for frå utsida kan det 

fortone seg som om ho brukte mesteparten av 

tida til å krangle med Arne Johannessen, leiar 

av Politiets Fellesforbund. 

– Kven er vanskelegast å argumentere med av 

Arne Johannessen og ein trassig treåring? 

– Det må vel vera treåringen! kjem det kontant, 

følgd av ein hjarteleg latter. 

– Nei, biletet av meg og Arne Johannessen 

er nok litt forteikna. Vi har hatt eit godt forhold, 

men det hamna nok litt ut av dimensjonar på 

grunn av politikonflikten. Der var vi veldig 

usamde, men det var ei profesjonell usemje. Han 

stod på for sitt og sine, eg for mitt og mine. Når 

du er midt i den tøffe konflikten, så brynes vi. I 

den tida var det ingen koselege tekstmeldingar, 

seier ho og røper at det elles har vore utveksla 

trivelege tekstmeldingar både med Johannessen 

og med dei andre forhandlingsleiarane i Unio. 

Framleis kan det tikke inn ei og anna tekstmelding 

frå gamle forhandlingsmotpartar, sjølv om 

ho har vendt attende til snørr og tårer, latter og 

leik i barnehagen. 

– Eg har fått så mange merkelege reaksjonar. 

Mange trur at eg seier at eg vil tilbake til barnehagen 

fordi eg vil ha andre tilbod. Eg blir så forbanna! 

seier ho, med langt fleire r-ar enn det som 

er lov ifølgje ordboka. Ho har tenkt over kvifor 

det er slik, og innrømmer at ho kan skjønne at 

mange har forventningar til kva for ein jobb du 

«Det må jo vere greitt i ein alder 

av 42 år å kunne endre seg!» 

vil ha etter å ha vore statsråd. Men likevel! 

– Eg finn meg ikkje i det! Eg skjønner at folk 

er overraska, og det må dei få lov til å vere – men 

ikkje nedvurder denne jobben! Dette er verdiskaping. 

Det at barn blir gagns menneske er vår jobb. 

Takka vere oss kjem foreldra seg på jobb. Vi har 

også ein stor del kvinnearbeidsplassar. Eg har forfatta 

noko om dette og sendt det til VG, fortel ho. 

Ganske riktig; mens underskrivne framleis slit 

med skrivevegring, får Grande Røys brei plass i 

VG både til innlegget sitt og på redaksjonell plass. 

Snakk om skup for ein politikar som har fått kritikk 

for å vere for anonym som statsråd. Men så 

har ho også lang trening i å forsvare yrkesvalet 

sitt. Da ho gjekk på vidaregåande og skulle velje 

vegen vidare, meinte mora at ho burde satse på 

noko anna enn førskulelærarutdanning. 

– Du som er så flink og har så gode karakterar, 

og så skal du bli førskulelærar? sa mora – og fekk 

ein dose kjeft og klar melding om at førskulelærar 

er ein veldig viktig jobb. Det er mogleg å tenkje 

seg at det falt nokre stygge ord også, for i jakta på 

ein liten dose uskikkeleg åtferd var det hovudpersonen 

sjølv som måtte erkjenne sanninga: 

– Eg bannar forferdeleg mykje, omtrent som 

ein nordlending. Eg har det frå pappa, seier ho 

utan blygsel. Ho meiner kulturforskjellane mellom 

vest og aust forsterka inntrykket av banninga, 

og trur nok staben i departementet opplevde banninga 

som verre enn vestlendingane gjer. 

– Det er ein forferdeleg uvane, eg har prøvd å 

gjere noko med det, seier ho. Så får vi sjå, nå som 

ho er tilbake blant sine eigne. 

km@utdanningsnytt.no

Rundreise i uoppdagede Burma 

17.990,- 

Vær blant de første som opplever Burma, en av verdens best bevarte 

hemmeligheter. I fjellbygdene lever folk som de har gjort i århundrer. 

I byene byr gatebildet på munker i oransje kjortler, betelblad-tyggende 

menn og kvinner, oksekjerrer og sykkeltaxier. Men prikken over i-en 

er burmeserne selv; gjestfriheten man møter her er enestående 

og rørende. 

Utgangspunktet er Yangon (Rangoon), Burmas største by. Der drar 

vi på oppdagerferd i diamant- og gullglitrende pagoder, smale 

markedsgater og det historiske kolonikvarteret. På Bagan-sletten 

Prisen på kr. 17.990,- inkluderer: 

• Fly Oslo - Yangon t/r via Bangkok 

med Thai Airways 

• Flyskatter og avgifter 

• Skandinavisk reiseleder 

• Utflukter og entréer iht program 

• Innkvartering i dobbeltrom for to 

personer (enkeltrom mot tillegg) 

• Daglig frokost 

NB! Begrenset antall plasser! Vennligst oppgi annonsekode UT08 ved påmelding 

Booking og mer informasjon på www. albatros-travel.no/ut eller telefon 800 58 106 

Tillegg for enkeltrom. Begrenset antall plasser 

Opplev Burmas største severdigheter: Yangon, Bagan, Mandalay og Inle-sjøen 

12 dager med skandinavisktalende reiseleder, avreise 18. oktober 2010 

møtes vi av 3.000 templer og pagoder i et eventyrlig landskap. Herfra 

går reisen til legendariske Mandalay, hjemsted for over 700 klostre 

med hundretusener av munker. 

Ved Inle-sjøen får vi se det lokale liv på kloss hold. I små, flytende 

hager dyrkes alt fra tomater til appelsiner. Husene står på pæler 

langs sjøbredden. Kanskje får vi et glimt av fiskerne som ror ut på 

sin særegne måte, med det ene benet viklet rundt åren. Før vi runder 

av reisen tar vi toget til fjell-landsbyen Kalaw, der te- og tobakkåkre 

preger landskapet og tiden synes å stå stille. 

Dagsprogram 18. - 30. oktober 2010 

Dag 1 - 2 Avreise Oslo, 1 natt i fly 

Dag 2 - 3 Yangon, 1 natt 

Dag 3 - 5 Bagan, 2 netter 

Dag 5 - 7 Mandalay, 2 netter 

Dag 7 - 9 Inle Lake, 2 netter 

Dag 9 - 10 Kalaw, 1 natt 

Dag 10 - 11 Yangon, 1 natt 

Dag 11 - 12 Yangon og hjemreise, 

1 natt i fly 

UTDANNING Mandag til fredag kl. 09.30 – 17.00


Fikk sjansen 

selv om han var fersk 

– Vi ville gjerne ha deg, selv om du var vel fersk. Noen mente du ikke hadde lang nok fartstid som 

lærer, sa tidligere formann i Norsk Lærerlag, Trond Johannessen, til nylig avgått forhandlingssjef, 

Ole Petter Blindheim. 

TeksT: Knut Hovland 

FoTo: Lena Opseth 

> Utdanningsforbundet feiret Blindheim behørig 

i midten av januar, rett etter at han hadde fylt 

65 år og blitt pensjonist. Da hadde han akkurat 

vært med på å få i havn en prolongering av 

arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet 

for to nye år. 

Hvor mange ulike forhandlinger, hvor mange 

meklingsrunder, og hvor mange uformelle 

møter han har vært med på, finnes det knapt 

nok tall på. Heller ikke hvor mange kurs eller 

foredrag han har holdt. Det siste har han for 

øvrig tenkt til å fortsette med. 

For arbeidsutvalget i Norsk Lærerlag i 1973 

var alderen til Ole Petter Blindheim noe av problemet, 

han var bare 28 år gammel og hadde ikke 

mange årene bak seg som lærer. Men han hadde 

rukket å markere seg i flere sammenhenger, 

også som tillitsvalgt. Og med tre mot to stemmer 

ble han ansatt. 

– Det er ingen tvil om at vi gjorde et godt valg. 

Personlig husker jeg ekstra godt turene vi hadde 

i en folkevogn til alle kanter av landet, sa Trond 

Johannessen – som selv fylte 80 år i desember. 

Det året Lars Korvald var statsminister i landet, 

ble Ole Petter Blindheim sekretær i lønns- 

og forhandlingsavdelingen i Norsk Lærerlag. 

Nyvalgt leder Mimi Bjerkestrand kjenner ole 

Petter Blindheim meget godt, men nå går 

de hver sin vei – hun som leder og han som 

pensjonist. 

28 

ole Petter Blindheim sammen med dem han i første rekke har samarbeidet med: Helga Hjetland, 

kari Lie og Trond Johannessen. Per Wøien hadde ikke anledning til å komme på markeringen. 

Han ble senere både avdelingssjef og forhandlingssjef 

i Lærerlaget og forhandlingssjef i 

Utdanningsforbundet etter fusjonen med Lærerforbundet 

i 2002. En tittel og posisjon han 

inntil i fjor delte med Hans Erik Pettersen som 

da ble pensjonist. 

Ser løsninger 

– Du har vært en markant skikkelse i Unio-fellesskapet. 

Mange har lært mye av deg, du har en 

egen evne til å se løsninger i vanskelige situasjoner, 

sa Unio-leder Anders Folkestad. 

Blidheims store arbeidskapasitet og evne til 

å finne løsninger når det «koker som verst», 

la både med- og motparter vekt på i hilsningstalene. 

Per Kristian Sundnes i KS sa det slik: 

– Vi har hatt mange harde tak opp gjennom 

årene, men vi har som regel funnet løsninger 

på problemene. Gjensidig respekt er helt 

avgjørende i slike sammenhenger. 

Eva Sibbern i Kunnskapsdepartementet 

hadde mye med Ole Petter Blindheim å gjøre 

da lærerne forhandlet med staten. Hun hadde 

lært veldig mye av ham og hadde stor respekt 

for ham. 

– Hans motstand mot forhandlinger på den 

enkelte skole var imidlertid helt urokkelig, sa 

Sibbern. 

Ole Petter Blindheim ble ansatt av Trond 

Johannessen, Kari Lie var hans neste øverste 

overordnete, så fulgte Per Wøien og deretter 

Helga Hjetland. Siden 1995 har de to 

fulgt hverandre gjennom tykt og tynt. De har 

opplevd oppturer som skolepakkene for rundt 

10 år siden, og de har opplevd nedturer som 

overføringen av forhandlingsansvaret av lærerne 

fra staten til kommunene og fylkeskommunene 

i 2003. 

– Vi har hatt mange dager og mange netter 

sammen og fått muligheten til å snakke om det 

aller meste. Du har vært en viktig støttespiller, 

samtalepartner og en følgesvenn i tariffoppgjør 

etter tariffoppgjør. Tidlig på 1980-tallet hørte 

jeg om deg for første gang: «Blindheim i Norsk 

Lærer lag hadde sagt…», het det. Det du kom 

med, hadde stor betydning rundt om i hele landet, 

sa Hjetland. 

Som takk for arbeidet gjennom 37 år ble Ole 

Petter Blindheim tildelt Utdanningsforbundets 

gullnål. Det samme ble Hans Erik Pettersen. 

Nå kan Blindheim bruke mer tid på en av 

sine yndlingshobbyer: Å se på og studere brannbiler! 

Brannslukking – i overført betydning – er 

noe han i alle fall har mye erfaring med. 

kh@utdanningsnytt.no


Mobilforbud 

i franske 

skoler 

Den franske regjeringen mener mobiltelefoner 

er en så stor helserisiko at elever ikke skal bruke 

dem på skolen. Det passer mange – men av helt 

andre grunner. 

TeksT: Erik Aasheim og Magnus 

Falkehed i Paris 

> – Våre helsemyndigheter har 

finkjemmet 2500 franske og internasjonale 

studier. Konklusjonen er 

at 11 prosent av studiene peker på 

at helserisikoen ved stråling fra 

mobiltelefoner ikke er ubetydelig, 

sier den franske miljøministeren 

Chantal Jouanno til Utdanning. 

Derfor vedtok det franske senatet 

i fjor høst et lovforslag som 

forbyr bruk av mobiltelefoner i 

grunnskolen. I videregående anses 

elevene å ha tykk nok hodeskalle til 

å tåle mobilstråling. 

Loven, som ble vedtatt med 

overveldende flertall i senatet, må 

bekreftes av nasjonalforsamlingen 

i løpet av våren. Men den vil 

bli vedtatt, tror miljøministeren 

– selv om hennes kollega, utdanningsminister 

Luc Chatel, ikke helt 

ser hvordan forbudet skal kunne 

følges opp i praksis. Tre av fire 

franske ungdommer mellom 12 

og 17 år har nemlig mobiltelefon. 

Léonore Chirol, ungdomsskoleelev 

ved Collège Jules Ferry i Paris, er 

en av dem: 

– Jeg kommer til å gå på toalettet, 

eller gjemme meg et sted der 

jeg kan ringe i skjul, sier 14-åringen, 

som ringer eller sms-er kan- 

skje tretti-førti ganger om dagen. 

– Dette er et helseproblem. Men 

tvinges elevene til å ringe i skjul, 

blir i det minste omgivelsene 

mindre utsatt for stråling, sier 

miljøministeren og fingrer med 

sin sorte Blackberry. Chantal Jouannos 

handsfree har satt seg fast 

langt nede i veska som står under 

det gullforgylte skrivebordet fra 

1700-tallet i andre etasje i bypalasset 

Hôtel de Roquelaure, der hun 

har sine kontorer. Regjeringen 

forhandler med landets tre største 

mobiloperatører for at de skal 

tilby minst én telefonmodell som 

kun virker handsfree. Det vil være 

et alternativ som ikke eksponerer 

barna for unødvendig strålingsfare. 

Men forhandlingene går tregt, 

innrømmer ministeren. Og selve 

loven får ikke bare entusiastiske 

reaksjoner: 

– Jeg er ikke sikker på at et 

forbud er veien å gå, sier læreren 

Marie-Madeleine Cloup Speer – og 

ser for seg klappjakt på elever med 

mobil på lomma. 

Skolen ligger i nærheten av 

kabaretscenen Moulin Rouge. 

Under flere av leilighetsvinduene 

i kvartalet henger oransje 

banner: «Non à l’antenne», – Nei 

til antenne. De er en protest mot 

operatøren Oranges installering av 

Fakta. Føre var-prinsippet 

GSM-sendere på hustak i området. 

Etienne Cendrier driver foreningen 

Robin des Toits – hustakenes 

Robin Hood. 

– Skoleloven er et første skritt, 

men ikke en seier, sier han til 

Utdanning. En av Frankrikes 

største mobiloperatører ble nylig 

tvunget til å demontere en gsmsender 

på et hustak. Domstolen 

la bevisbyrden for strålingsfare på 

operatøren. 

På ungdomsskolen Saint-Louis 

får 14 år gamle Barthes Maupas 

foreløpig bruke mobil som han 

vil. Der har lærerne organisert flere 

debattmøter om temaet. Barthes 

Maupas er overbevist om at det 

ikke bare er hans helse som står 

på spill: 

> Føre var-prinsippet brukes som argument for det franske mobilforbudet. 

> Dette er et av de grunnleggende prinsippene fastsatt i Rio-erklæringen om miljø og 

utvikling. Det betyr at mangelen på vitenskapelige bevis ikke er grunn nok til å utsette 

kostnadseffektive tiltak for å hindre miljøødeleggelser. 

> I Frankrike ble føre var-prinsippet skrevet inn i grunnloven i 2005. 

Verken Lola Maupas, Barthe Maupas eller Léonore Chirol mener forbud 

mot mobiltelefoner i skolen er mulig å følge opp: – Da gjemmer jeg meg 

bare på toalettet for å sende en sms, sier Léonore. 

Foto: Anuliina Savolainen 

– Går loven gjennom, kan rektor 

lettere beslaglegge mobiler uten 

å risikere bråk fra foreldre, sier 

14-åringen. 

Det bekrefter matematikklærer 

Philippe Gérard. Han underviser 

på en ungdomsskole nær byen 

Amiens. Skolen hans har allerede 

– uten støtte i loven – forbud mot 

å bruke mobiltelefoner. 

– Vi vil hindre elever i å filme 

eller fotografere hverandre eller 

læreren i uheldige situasjoner og 

så legge bildene ut på internett. 

Loven gir vårt forbud mer tyngde, 

sier mattelæreren. 

Også på ungdomskolen Jules 

Ferry er mobilbruk forbudt ifølge 

skolens interne regelverk. Men når 

kun en håndfull voksne skal passe 

på 1500 elever i frikvarterene, er 

det lett å bryte forbudet, mener 

12-åringen Lola Maupas, Barthes 

lillesøster. Gode forbilder mangler 

også, mener eleven: 

– Flere av mine lærere både sender 

meldinger og snakker i telefonen 

i klassen, sier Lola Maupas. 

29

Utdanning > nr 3 / 12. februar 2010 fotoreportasje. 

et nei er et nei 

> – Er det noen som veit hvordan man sier «nei»? 

– Nei … 

Jentene i 10. klasse ved Oslo katedralskole virker i starten ikke helt sikre 

på hva de skal svare på det enkle, men likevel ikke fullt så enkle spørsmålet 

fra kursleder Elin Lie (til høyre på bildet). Jentene sitter i en ring i skolens 

gymsal, klare for et lynkurs i feministisk selvforsvar. Med klare meldinger, 

bestemt kroppsspråk og, om nødvendig, et velretta spark eller slag skal de 

kunne sette grenser overfor dem som ikke tar et nei for et nei. 

30 

foto: Erik M. Sundt/tekst: Harald F. Wollebæk 

– I en eventuell rettssak om voldtekt vil dommerne legge vekt på spørsmålet: 

«Sa hun tydelig nei?», sier Elin Lie. 

Selvtillit er et sentralt element i feministisk selvforsvar. I tillegg til å 

si navnet sitt under presentasjonsrunden skal jentene derfor nevne en 

ting de er gode til. Fra venstre: Prableen Kaur, Alvilde Storbråten og Raija 

Kristin Sandvik.

fast og bestemt 

> En etter en roper jentene: «Nei!». I begynnelsen er noen av dem litt 

spake i stemmen, men snart er det som om hele rommet fylles av utropstegn. 

Med den sterkeste handa slår de ut et knyttneveslag, mens den andre 

holdes igjen som en beskyttende «guard» foran hode og overkropp. – Pass 

på å ikke ha tommelen inne i handa når dere slår. Da brekker den hvis 

dere treffer, advarer Elin Lie. 

Sosialistisk Ungdom har gjennomført egen opplæring av instruktører, 

som i sin tur holder kurs for jenter på blant annet skoler og fritidsklubber. 

Hensikten med feministisk selvforsvar er ikke først og fremst å vinne 

slåsskamper, men å forebygge overgrep ved å framstå som sikker og 

bestemt. De fysiske knepene kan likevel være gode å kunne dersom det 

blir nødvendig å komme seg unna en som ikke gir seg. 

– Hvis du sparker kneet ut av ledd på en fyr, dør han ikke av det. Men 

han klarer ikke å løpe etter deg, forklarer Elin Lie. 

31

Utdanning > nr 3 / 12. februar 2010 fotoreportasje. 

Rett venstre 

> Det smeller når knyttnever møter bokseputer. Instruktør Eir Torvik 

holder godt tak i puta når Myra Østrem Hegrand slår til. Først med høyre, 

så med venstre, akkompagnert av bestemte rop: «Nei! Nei!». Jentene står 

i kø for å smelle til puta, og instruktørene gir tilbakemeldinger mens de 

passer på å holde seg på beina. 

– Sikt mot strupehodet. Pass på å få til en rotasjonsbevegelse med 

armen. Hold guarden oppe. – Bra! 

Å rope kan både avskrekke motstanderen, og, ikke minst, gjøre det 

32 

lettere å puste ordentlig. I en stressa situasjon er det fort gjort å hyperventilere. 

– Det er viktig å huske å puste. Ellers risikerer du å besvime, påpeker 

Eir Torvik. 

Bak står Kristine Bugge og gjør knyttneven klar.

full kraft mot svakt punkt 

> Noen ganger kan det være nødvendig å ramme en overgriper der det 

kjennes mest. Ida Norderud Glosimot får prøve seg i kunsten å kjøre 

kneet opp i skrittet på en overfallsmann. Det ser hun ut til å klare helt 

utmerket. 

Det regjeringsoppnevnte Voldtektsutvalget har anslått at det skjer mellom 

8000 og 16.000 voldtekter i året her i landet. Noen sikre tall finnes 

ikke. Mye tyder på at i de fleste tilfeller av voldtekt kjenner overgriperen 

og offeret hverandre fra før. 

– Den typiske «buskvoldtekten» skjer sjelden, forteller Elin Lie. 

Etter endt kurs er instruktørene fornøyde. 

– Dette gikk veldig bra. Jentene slo bare hardere og hardere. 

33

Utdanning > nr 3/12. februar 2010 aktuell bok. 

Humanistiskt Ledarskap 

Hvilken merkelig tittel på ei bok. 

Men svenske Jon Steinberg, som 

gjennom mange bøker har formidlet 

erfaringer fra sitt virke innen 

ulike yrker, har nå skrevet boka 

«Humanistiskt Ledarskap». 

> Steinberg har helt fra studietiden 

vært opptatt av humanistisk 

psykologi og humanistisk pedagogikk. 

Disse retningene kom 

som motvekt til den atferdsterapeutiske 

psykologien, som hadde 

si glanstid i årene etter krigen. 

Senere satte Abraham Maslow i 

sentrum menneskenes behov på 

ulike nivåer. Og her finner vi noe 

av grunnlaget for den humanistiske 

pedagogikken. Etter femten 

år som konsulent bestemte 

Steinberg seg for å prøve ut sin 

lederteori i svensk skole, og det 

er erfaringene fra denne jobben 

han nå formidler. Han mener den 

svenske læreplanen for en stor del 

støtter en humanistisk filosofi. 

Steinberg mener at nå er det 

humanistenes tur til å innta 

34 

lederposisjonene i skolen, etter 

at økonomene lenge har rådd 

grunnen. I den nye tid er mennesket 

i sentrum – det forventes 

at individet tar større ansvar. Til 

like med situasjonen i klasserommet 

der læreren har åtti prosent 

av oppmerksomheten rettet mot 

tjue prosent av elevene, vil rektor 

ofte bruke åtti prosent av tida på 

lærere som er involvert i konflikter 

eller som ellers ikke har det 

bra. Rektoren mener at man må 

bytte om disse to andelene av 

tidsbruk. Åtti prosent av rektors 

tid må anvendes til «menneskearbeid» 

og tjue prosent til administrasjon, 

ikke omvendt – som 

mer vanlig er. Åtti prosent av tida 

må vies framtidig arbeid, og tjue 

prosent til det som er tilbakelagt. 

Det betyr at arbeidet med rapporter 

om det som har vært, ikke må 

vies mye tid. Han har lest tilstrekkelig 

til ikke å la seg imponere av 

alle mulige teorier og rapporter 

som prakkes på ambisiøse ledere. 

Bedre er det å ha en overbevisning 

om at det fins en løsning på 

> aktueLL bok 

Humanistiskt Ledarskap 

en praktisk handbok 

Av John Steinberg 

128 sider 

Liber 

de problemer en opplever. Man 

bør ikke søke en rektorstilling 

fordi man ønsker å bli sjef, men 

for å ville noe i jobben. En rektor 

bør utnytte sin styrke i rollen som 

leder. Hun/han må skaffe seg en 

livsfilosofi og en framtidsvisjon, 

må våge og feile. 

Slik analyserer Steinberg 

område etter område av en rektors 

arbeid. Han etterlyser ledere som 

ikke bare kan regne, men som kan 

løfte, inspirere, oppmuntre, utfordre 

og samarbeide med andre. 

En rektor må også tilkjennegi sin 

tro på at medarbeiderne kan greie 

sine oppgaver, at de tar ansvar. Det 

vokser medarbeiderne på. 

nå er det humanistenes tur til å innta lederposisjonene i skolen, etter at økonomene lenge har rådd grunnen, 

mener bokforfatteren. Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt 

Rektor bør lage en «varedeklarasjon». 

Steinberg slo opp på 

kontordøra si hva han anså som 

sine oppgaver under overskrifter 

som «personalpolitikk», «skolens 

pedagogiske kjennetegn» og 

«rektors oppgaver». Under denne 

siste kan vi lese: «Å se og oppmuntre 

hver medarbeider og elev, 

å være en god veileder, å bidra til 

å skape en stemning som tillater 

kreativ problemløsning.» Disse 

visjonene for ledelse diskuteres 

med personalet en gang i året. 

En rektors oppgave er å bidra til 

å gjøre lærerens oppgave enklere 

– KISSprinsippet = Keep It Short 

and Simple”. I disse baner bør 

rektor tenke hver gang det fra oven 

kommer oppgaver som skolen skal 

utføre, for eksempel ved bare å prioritere 

deler av oppdraget. Steinberg 

understreker betydningen av 

å markere/feire når det skjer noe 

spesielt positivt på skolen. Han 

lister også opp ei lang liste over 

fallgruver for rektorer, vi nevner en 

viktig: Kritiser ikke medarbeidere i 

påhør av andre. Han understreker 

også betydningen av å samarbeide 

med fagforeningen(e). 

Selv om det svenske skolesystemet 

med sine mange 

privatskoler er annerledes enn 

det norske, vil Steinbergs bok gi 

norske ledere noe å tenke på, noe 

å speile sin egen lederfilosofi mot. 

Ikke minst vil den kunne gi ideer 

til å komme ut av stivnet atferd. 

Belønningen vil være et mer 

fornøyd personale, og i sum en 

bedre skoleledelse. 

Omtalt av William Gunnesdal

Utdanning > nr 3/12. februar 2010 kort om bøker. 

Fotball er ingen leik 

> Snart startar fotballsesongen 

att. Då kan det vera bra å ha lese 

ei annleis bok om ytre spel og 

indre spaning. Det er Stig Inge 

Bjørnebye som har skrive «Løsrivelse», 

ei bok om sin eigen karriere. 

Han kom frå Elverum og enda 

som profesjonell spelar i Liverpool. 

Her tente han ikkje berre store 

pengar. Her fekk han òg merke på 

sinnet som må ha vore vanskelegare 

å lækja enn såra frå dei 

styggaste taklingane. 

Det vart mykje liv i sus og dus. 

Men han tenkjer seg om på veg 

til himmelen: 

«Vi fløy over alle konfliktene, 

med vinglass i hånda, på vei til 

Dubai for å få fred. (…) Under oss 

ble det holdt skoler for barn som 

ville bli selvmordsbombere og 

martyrer, i sin forvillelse og hat 

mot vestlig demokrati.» 

Stig Inge Bjørnebye si bok bør 

lesast av ung og gamal. I skolen 

Mulige mål for skole- eller 

ferieturen 

> Skoleårets slutt er ikke så 

fryktelig langt unna. Mange 

planlegger en tur med sin 

klasse i tilknytning til avrundingen 

av skoleåret. Men hvor skal 

turen gå? I boka «100 norske 

kulturperler» kan læreren 

finne mulige turmål over hele 

landet. Bak boka står lærer, 

frilansforfatter og -journalist 

Tom Helgesen sammen med 

frilansfotograf og -forfatter 

Tom Schandy. Hver «perle» er 

beskrevet gjennom ei faktarute, 

der vi blant annet finner 

opplysninger om hvordan en 

kommer til det aktuelle stedet. 

Dernest finner vi fine foto, og 

ikke minst er «perlens» historie 

godt beskrevet. Kart viser også 

geografisk beliggenhet. 

Ja, uansett om man ikke reiser 

til de omtalte stedene, gir boka 

en flott mulighet til å bli kjent 

med viktige biter av den norske 

kulturarven, fra den vanskelig 

> aktuell bok 

løsrivelse 

Av: Stig Inge 

Bjørnebye 

111 sider 

Aschehoug 

kan «Løsrivelse» lesas høgt så 

vel i norsk- som i gymnastikktimane. 

Det held med nokre 

linjer, om mannen som vann så 

mykje på banen, men samstundes 

lengta etter koia, skogen og 

togna. 

Av John Gustavsen 

> aktuell bok 

100 norske 

kulturperler 

Av: Tom Helgesen 

og Tom Schandy 

208 sider 

Forlaget 

Tom & Tom 

tilgjengelige fjellgården til fiskeværet, 

det fine museet, den flotte 

kirka, den praktfulle herregården 

og så videre. 

Av William Gunnesdal 

Dyr og planter 

på gården 

Dyrehefter 

for barn 6-10 år 

Om livet til dyra på 

gården og maten 

vi får fra dyra. 

Bokmål og nynorsk 

Plantehefter 

for barn 8-12 år 

Om viktige 

landbruksvekster, 

dyrking og bruk. 

Bokmål og nynorsk 

På min gård vil jeg ha 

Et gårdsbesøk i 

klassserommet. 

DVD/VHS. Spilletid 

20 minutter. Leveres 

med lærerveiledning 

og elevark 

Bestill materiellet i nettbutikken på 

www.bondelaget.no 

Se også tema “Skole, barn og ungdom” 

35

Privat foto 

Personalrommet 

av Jorunn Hanto-Haugse 

Utdanning > nr 3/12. februar 2010 lett-side. 

Rostrilongitudekvotienten 

Av: Hilde Eskild 

36 

Petit: 

> lærer, forteller og forfatter 

«Pannehøyden min bør stort sett være 

større enn nebblengden» 

> Jeg satt på kafe og drakk HC 

Andersen-te. Uten å betenke 

meg noe særlig om spurte jeg 

de to ved bordet om frukttrærne 

i Hardanger var avblomstret 1. 

mai. «Du er visst ikke naturfaglærer, 

du!» var svaret. Jeg er den 

første til å innrømme hull i min 

allmennkunnskap. Jeg har ikke 

sett Schindlers liste. Jeg har ikke 

lest Kristin Lavransdatter. Men 

jeg er stinn av kunnskap om troll 

og drager. 

Jeg kan mer om Tolkien og 

Neil Gaiman enn om Shakespeare 

og Per Petterson. Jeg kan 

mer om omgangskretsen til 

Pondus enn om de kompliserte 

relasjonene i Hamlet. Dessuten 

kjenner jeg til rostrilongitude- 

kvotienten; forholdet mellom 

Donald Ducks nebblengde 

og pannehøyde. I starten var 

nebbet langt og pannen lav. Da 

var Donald mye mer hissig og 

uforutsigbar enn han er nå når 

nebbet er en gul strek og øynene 

rekker herfra til månen. Jo lavere 

rostrilongitudekvotient, jo mer 

nebbete! Var ikke det interessant? 

Takk til Jon Gisle for hans utmerkede 

verk om donaldismen! 

Jeg har elever som kan 

navnene på samtlige spillere i 

engelsk fotball. De vet hvor de 

spilte før, hvor mye de koster, om 

de har fotsopp og om kusina har 

kusma. De klarer derimot aldri å 

bøye ett eneste uregelrett engelsk 

verb. En elev kunne hele universet 

i Ringenes Herre, men ante 

ikke at Afrika består av mange 

land. En kan alt om mopeder, 

men ikke de fire regnearter. 

Selv om jeg er lærer og har 

allmenndannelsen som et litt 

grovmasket og hullete sosialt sikkerhetsnett, 

skjønner jeg hvordan 

de har det. Det er morsomt å 

kunne mye om det man virkelig 

er interessert i. Det er kolossalt 

nedslående når samfunnet ikke 

verdsetter din detaljkunnskap. 

Jeg har funnet løsningen for 

egen del ved å bli forteller. Nå 

sitter folk og hører på det jeg vet 

om spennende steder og vesener 

som aldri har eksistert. De lytter 

til min ganske så sprikende kunnskap 

om variasjonen i asiatiske 

skapelsesberetninger, og om 

somaliske nomaders forhold til 

kameler. 

Mens jeg drikker HC Andersen-te, 

øver jeg meg på å balansere 

rostrilongitudekvotienten. 

Pannehøyden min bør stort sett 

være større enn nebblengden. 

Men skitt au! Det motsatte kan da 

være riktig så fornøyelig. Dessuten 

kan det bli begynnelsen på en 

petit til Utdanning. 

Tilbakeblikk: 

For 25 år siden: 

Rektor på åremål 

Medlemmer av NUFO ved Ajer 

videregående skole vil på det 

sterkeste beklage sentralstyrets 

vedtak om rektor på åremål 

ved vår skole. Vi ser det som 

uheldig at sentralstyrets flertall 

går imot et så klart ønske fra alle 

skolens organisasjoner, fra et 

nesten enstemmig vedtak i fylkesskolestyret 

(mot en stemme) 

og fra et nesten enstemmig på 

årsmøtet i Hedmark undervisningsforbund 

våren 1984. Vi 

mener at i og med at det er søkt 

om en forsøksordning, og det 

bare er en skole i landet som 

utgjør forsøket, burde man i det 

minste prøve ut forsøket ved en 

skole til. 

Skoleforum nr. 3/1985 

For 50 år siden: 

På hellig område 

Vi kjenner lærere som har en 

merkelig evne til å gjøre vanskelig 

stoff lett og tilgjengelig. Vi 

kan bare ikke regne med at alle 

lærere, neppe engang de fleste, 

har denne evne. Og ikke noe 

emne er så farlig å røre ved som 

religionen. Vi er inne på hellig 

område, der vi må ta våre sko 

av. Barna kommer til skolen 

fra så mange heimer, med så 

vidt ulik bakgrunn og med ulik 

innstilling til kristendommen. 

Norsk Skuleblad nr. 3/1960


Når det våres for 

engasjementet 

Ullern videregående skole har gått fra å være en av 

Oslos verste til å å bli en av de beste. beste. Vårfestivalen 

2009 med elever som viste engasjement og lyttet til 

hverandre med respekt, ble ble den store opplevelsen opplevelsen 

for rektor Pål Riis. 

TEKST OG FOTO: Liv Skjelbred 

> Det er mai måned 2009 og vårfest på Ullern videregående skole 

i Oslo. 400 elever er samlet i skolens aula. 

– Det var da jeg opplevde en ro og et engasjement som gjorde 

sterkt inntrykk, forteller rektor Pål Riis. 

– Der satt det 400 elever og lyttet til hverandre. På scenen 

stod talentfulle elever med faglige innlegg, musikk, fi lm og bilder. 

Å kunne være sammen om noe så verdifullt på den måten 

har med dannelse og respekt å gjøre. Jeg opplevde dette som et 

stort og stolt øyeblikk fordi vi visste at vi både hadde fått til faglig 

gode resultater og samtidig kunne vi være sammen med verdig- 

het. Slik var det defi nitivt ikke da jeg startet som rektor ved skolen i 

2001. Skrekkbildet er å samle 400 elever og måtte gå rundt og passe 

på at de ikke bråker eller sovner eller kaster snus i aulataket. 

Respekten manglet 

– I 2001, da jeg begynte som rektor her, var forholdene veldig annerledes 

enn nå. Da manglet respekten for kunnskap og respekten for hverandre. 

Noe av prosjektet vårt har vært å bygge den. For å få til det, måtte vi få 

med elevene og foreldrene. Det har vi greid, og i dag opplever jeg at vi er 

en skole der vi klarer å ha fokus på læring og samtidig være sammen på en 

respektfull måte. På Vårfestivalen 2009 opplevde jeg en nesten «magisk» 

stemning i skolens aula, og det var et gyllent øyeblikk for meg. 

Styrker fellesskapet 

Ett av temaene på Vårfestivalen var en jenteskole i Sierra Leone som bygges 

basert på penger elevene hvert år samler inn. 

– En fra ledelsen og elever besøkte den nye pikeskolen i fjor påske. Der 

møtte de alt fra elever og landsbyboere til utdanningsminister og landsbyhøvdinger. 

De tok mange bilder og viste dem stolt fram til de andre på 

festivalen. På den måten styrker vi fellesskapet og får samtidig gjort noe 

for andre, forklarer Riis. 

Hvem: Pål Riis (55) 

> Rektor på Ullern videregående skole siden 2001. 

GYLNE ØYEBLIKK. 

Godt å tenke på: 

Fra å være en skole ingen ville gå på, har Ullern blitt en av de 

mest populære i Oslo. I dag viser elevene respekt og lærelyst. 

> I denne spalta forteller lærere og førskolelærerer om noe de har lykkes 

særlig godt med. 

– Vi legger stor vekt på å ha et godt elevmiljø. Skal elevene prestere godt 

faglig og samtidig utvikle seg personlig og lykkes sosialt som mennesker, 

må vi ha det, sier Ullern-rektoren. – Hver vinter har skolen revy, før jul 

har vi juleball for avgangselevene og grøtfest der vi samler alle elevene 

til juleavslutning med grøtspising og allsang. Om våren har vi idrettsturneringer 

og vårfestival hvor elevene får vise sine talenter, i musikk eller 

annen kreativitet. 

Oslos beste 

Ullern videregående skole har i løpet av få år gått fra å være en skole ingen 

ville gå på til en av Oslos best søkte skoler. 

– Bak dette ligger et gedigent teamarbeid. Jeg har vært heldig å ha 

medarbeidere som har hatt en glød for skolen. Målet har hele tiden vært å 

bygge stolthet og lærelyst inn i veggene. For elevenes egne liv betyr skolen 

utrolig mye. Vi er nå blitt den skolen i Oslo som har lavest frafall og lavest 

fravær. Hvis lærerne er motiverte og kan og vil, får du også elever som 

kan og vil. Ambisjonen vår er å bli den skolen i Norge som har den beste 

karakterutviklingen, avslutter Riis. 


37

Utdanning > nr 3/12. februar 2010 innspill. 

Flinkest i klassen 

> I de nasjonale prøvene på femte trinn engelsk i år, fikk Hjortsberg skole 

i Halden et snitt på 2,6 og er dermed den flinkeste i klassen blant Østfoldskolene. 

Trinnet kommer også veldig høyt opp nasjonalt. Oppskriften er, 

ifølge lærerne: «tydelige rammer og klare krav. Vi er gammeldagse i så 

måte at vi ønsker å stille krav til elevene, og har prøver i norsk, engelsk 

og matte hver uke. Her er vi nøye med å få tilbake prøven i underskrevet 

stand fra foreldrene, slik at de har en målestokk på hva elevene gjør» 

(Halden Arbeiderblad, 21. november 2009). 

Kunnskapsformidlere 

Det er mildt sagt befriende å høre drevne lærere som ikke kaster seg 

på nypedagogikkens kvasikarusell. Altfor mange politikere, skoleledere 

og pedagoger har de siste 30 årene blindt fulgt skiftende pedagogiske 

retninger, uten å kreve forskningsbelegg. Dette har ført til en vinglete 

skolepolitikk, økt uro i klasserommet og ditto dårlige resultater. At læring 

betinger hardt arbeid, selvdisiplin, pugging og tydelig oppfølging fra så 

vel foreldre som lærere, burde ikke være noen overraskelse. Allikevel er 

denne oppskriften forsvinnende lite nevnt i debatten om norsk skole, ja 

den er nesten like sjelden som dronning Elizabeths kronjuvelsamling i 

The Tower. 

Sanksjonsmuligheter 

Istedenfor å anerkjenne lærernes unike posisjon som kunnskapsformidlere 

og tydelige klasseledere, blir de av nypedagogikkens yppersteprester 

tutet ørene fulle av at de skal opptre som veike og visjonsløse trivselsveiledere. 

Lærerstanden har det siste tiåret blitt fratatt enhver sanksjonsmulighet 

i klasserommet, samtidig som elevmassen ifølge PISA-undersøkelsene 

er mer støyende enn noensinne. Denne omvendt proporsjonale kurven er 

noe utdanningspolitikerne snur det døve øret til, og den blir bare delvis 

brakt på bane når Norge, ikke overraskende, gjør det elendig i PISA- og 

PIRLS-undersøkelsene. Det eneste virkelig overraskende elementet her 

er at så mange analytiske og intelligente fagpersoner finner seg i dette 

vanstyret. I tillegg til det faglige, blir nemlig lærerne lasset ned av utenomfaglig 

papirarbeid, overambisiøse skoleledere som svinger sparekniven og 

barn som ikke kjenner grenser. De skal være sosionomer, fredsmeglere, 

administratorer, familieterapeuter, psykologer og fagpersoner i ett. Innsatsen 

norske lærere legger ned i klasserommene rundt omkring, er ofte 

ukjent for de fleste som kritiserer norsk skole over frokostbordet, så det 

er på høy tid å anerkjenne den formidable jobben de gjør. 

Forskjellige premisser 

Det gjelder også de lærerne som ikke blir fremhevet i lokale og nasjonale 

medier, og som for eksempel rekrutterer fra et annet sosioøkonomisk 

«Det viktigste er ikke lenger hva 

som blir lært bort, men om det er 

økonomisk.» 

38 

Privat foto 

Av: Gro-Anita Myklevold 

> høgskolelektor, Høgskolen i Østfold 

medlem av Utdanningsforbundet i Halden 

sjikt, eller har helt andre premisser rundt opplæringen. Det er åpenbart 

vanskelig å få like gode resultater på en nasjonal prøve i norsk, hvis en 

klasse har 1,5 prosent fremmedspråklige elever, mens en annen har 

45 prosent. Allikevel jobbes det de fleste steder knallhardt for å få faglig 

progresjon og ro i klasserommet, noe som fortjener respekt og et 

langt dypere bukk enn det USAs president Barack Obama gjorde her 

forleden. 

David mot Goliat 

Som Davids kamp mot Goliat, kjemper nemlig dagens lærere ikke bare 

mot et enormt fokus på individrettigheter, men også mot en generell 

nedvurdering av samfunnsverdien til kunnskap og dannelse. Markedsliberalismen 

gjør seg gjeldende i alle lag av samfunnet, dessverre også i 

undervisningssektoren, fra grunnskole til høgskole. Det viktigste er ikke 

lenger hva som blir lært bort, men om det er økonomisk. Studiekvalitet, 

demokratikunnskap og dannelse drukner i alle Excel-arkene som omhandler 

timetall, måltall og innsparingstiltak. Jeg undres ofte over logikken i 

utregninger som for eksempel avgjør at en barneskole ikke har råd til 

spesialundervisning, vikarer, skrivesaker og viskelær, men som i neste 

øyeblikk bruker 17.000,- på en «SMART Board»-tavle. Det virker ikke 

særlig smart, verken pedagogisk eller økonomisk. Likeledes er jeg forundret 

over at en videregående skole kan bruke i overkant av 250.000,– på 

seminar og kursvirksomhet på et nypedagogisk moteord som ikke lenger 

avspeiles eller nevnes i virksomheten et par år senere. 

Lærermangel 

Den mest alvorlige effekten av denne feilslåtte skolepolitikken er allikevel 

den fremtidige mangelen på lærere og faglært arbeidskraft. Ufaglærte 

blir oftere og oftere satt inn som vikarer ved sykdom, uten tanke på hva 

elevene faktisk lærer. Mange eldre lærere går av med avtalefestet pensjon, 

mens yngre lærere blir skremt av utilfredsstillende skoleledelse og rammevilkår, 

og slutter etter fire-fem år i yrket. Hva som skal til for å få hele 

skoleskipet på stø kurs igjen, blir nå opp til vår nye utdanningsminister. 

Så gjenstår det å se om den tidligere finansministeren kan la økonomivokabularet 

ligge og heller konsentrere seg om undervisningskvalitet, som 

for eksempel suksessoppskriften til vår lokale barneskole i Halden. Bare 

slik kan hun overbevise lærere, elever, foreldre og fremtidige velgere om 

at hun er den flinkeste i klassen.

Om barnehagens formålsbestemmelse 

og retten til å vedtektsfeste 

særskilt livssynsformål 

> Utdanningsforbundets sentralstyre har svart på høring om endringer 

i barnehageloven som følge av vedtatte endringer i formålsbestemmelsen. 

Sentralstyrets debatt avspeilet ulike syn i saken, og mot én stemme 

gikk flertallet inn for det ikke skal gis adgang for private barnehager til å 

unnta seg fra deler av formålsbestemmelsen, og heller ikke at retten til å 

vedtektsfeste særskilt livssynsformål videreføres. 

Sentralstyret har stor respekt for de ulike syn våre medlemmer har i 

prinsipielle saker med personlig verdiforankring. Vi gjennomførte derfor 

en grundig høringsprosess i alle ledd i vår organisasjon da Bostadutvalget 

framla sitt forslag til nye formålsparagrafer for barnehager og skoler. 

Det ble rapportert om stor aktivitet blant våre medlemmer og tillitsvalgte 

både i forkant av innstillingen fra utvalget og i selve høringsprosessen. 

Bostadutvalget fikk vår fulle støtte. 

Det er ikke ønskelig med et verdinøytralt formål i barnehagen. Utdanningsforbundet 

mener at det nye formålet favner alle. Stortinget har vedtatt 

en ny formulering av formålsbestemmelsen for barnehagen som skal 

virke samlende og inkluderende. Det er nettopp dette Utdanningsforbundet 

er så fornøyd med. Både innen de kommunale og de private barnehagene 

har vi store variasjoner og et mangfold hva gjelder organisering, 

faglig profil, metodevalg og verdivalg. Det er i dag stor frihet innenfor den 

nye formålsparagrafen til å innrette tilbudet i nært samarbeid med barnas 

hjem, det vil også si å gi videre innholdet i den kristne tro til barna. Vi 

har eksempler på menighetsbarnehager som heller ikke tidligere fant det 

nødvendig å vedtektsfeste en utvidet kristen formålsparagraf, men som 

forholdt seg til den ordinære paragrafen. 

Verdidebatter er utfordrende og kan ofte oppleves personlige. Derfor 

har Utdanningsforbundet en ydmyk holdning overfor de ulike syn i saker 

som dette. Det synet som leserinnlegget fra Laila Beadle i Utdanning 

02/2010 tar til orde for, kom fram i sentralstyrets debatt. Det ble også vist 

til at Norge er bundet av en rekke folkerettslige avtaler og konvensjoner 

om menneskerettigheter som bør tillegges vekt, og som tilsier at vi burde 

støtte departementets forslag i dette høringsnotatet. 

Sentralstyrets vedtak bygger blant annet på at Bostadutvalget oppnådde 

målet om å komme fram til formuleringer som kunne favne alle i et nytt 

felles formål. Derfor var det overraskende at departementet kom med 

forslag om reservasjonsrett og rett til utvidet formålsparagraf nå. Utdanningsforbundet 

mener det nye formålet dekker foreldrenes rett til å velge 

private barnehager som er i samsvar med deres egen religiøse og filosofiske 

overbevisning, og viser til at andre land ikke har noen henvisning til 

FN-konvensjonen som sikrer religionsfrihet. Det er av avgjørende betydning 

for Utdanningsforbundet at barnehagesektoren skal sikre likeverdige 

barnehagetilbud til alle barn, uavhengig av hvem som eier og driver dem. 

Dagens samordnede opptakssystem og dagens praktisering av retten til 

barnehageplass gir ikke foreldre mulighet til å velge fritt det barnehagetilbudet 

de ønsker for barnet sitt. I skolesektoren gis det mulighet til å 

velge skoler med annet verdigrunnlag, men da har man samtidig en rett 

til skoleplass i den offentlige skolen. Retten ligger på individnivået. Retten 

til fritak fra formålsbestemmelsen burde derfor også ligge på individnivået 

og ikke legges til institusjonen. 

«Det nye formålet dekker foreldrenes rett til å velge private barnehager 

som er i samsvar med deres egen religiøse og filosofiske overbevisning.» 


Av: Mimi Bjerkestrand 

> leder i Utdanningsforbundet 

39

Utdanning > nr 3/12. februar 2010 innspill. 

– Offentlige tjenester er ingen byrde 

> Ideer om at markedet bør utvikles ukontrollert og at offentlig sektor bør 

minimaliseres, har til stadighet vist seg nærmest direkte skadelig. Den er 

også teoretisk tilbakevist så lenge og så ettertrykkelig at det er få fagøkonomer 

som vil blamere seg med å relatere seg til denne tradisjonen. Men 

hva gjør vel det? Det finnes nok av meklerøkonomer som igjen og igjen 

uttaler seg på nyliberalistisk grunnlag, og de aller fleste medier velger å 

tro at det meklerøkonomene sier er det samme som hva økonomer som 

sådan mener. Gitt at det normalt er de sterkeste kapitalgruppene som ser 

seg tjent med at nyliberalistisk teori dominerer ordskiftet, vil nyliberalismen 

aldri utraderes uansett hvor mye fallitt den lider i faglig og empirisk 

sammenheng. 

Nå mener et nærmet samstemt politisk miljø og hele kommentariatet 

i mediene at huff, huff, staten bruker for mye penger. Dels er det galt i 

seg selv å bruke mye penger, dels er det spesielt galt at offentlig sektor 

har vekst, og uansett er det forferdelig at en bruker mer penger enn handlingsregelen 

tilsier. Sentralbanksjef Svein Gjedrem advarer mot et for 

ekspansivt statsbudsjett. Bjarne Håkon Hanssen fratrer som minister og 

vil begynne som lobbyrådgiver for dem med fetest lommebok. Dette kaller 

han å begynne med verdiskaping. Offentlig sektor anses som samfunnsmessig 

utgiftspost, mens privat sektor skaper verdier, nærmest uansett 

hva en der driver med. 

Det er et åpenbart behov for å markedsføre offentlige tjenester som et 

gode og ikke som en byrde. La oss derfor raskt se på de argumenter som 

brukes for å påstå at offentlig sektor nå blir for stor. 

Litt pussig at finansministrene alltid forsvarer en stram finanspolitikk 

med at ellers får vi inflasjon og renteøkning. Faktum er jo at Norges Bank 

lenge har prøvd å få inflasjonen opp. Målet der er at prisstigningen ligger 

minst ett prosentpoeng høyere enn i dag, og ønsket er på lengre sikt en 

høyere rente enn vi nå har. Da virker det underlig at finansministeren skal 

motarbeide disse målene. Sannheten er vel at de ikke tror på sine egne 

argumenter, de bare håper de vil slå an i opinionen. 

Press i økonomien 

Realiteten bak inflasjons- og renteargumentet er at en vanskelig kan øke 

aktiviteten når det er begrenset tilgang på arbeidskraft. Prøver en å øke 

sysselsettingen i offentlig sektor, vil arbeidskraft måtte overføres fra privat 

sektor. Resultatet er økt pris på den knappe ressursen arbeidskraft, og 

dette slår i sin tur ut i produksjonskostnader og varepriser, det blir høyere 

prisstigning. De som vanskelig kan heve prisene i tråd med inflasjonen, 

de som selger til utlandet, taper. Vi får en svekket konkurranseevne, noe 

som kan gjøre det vanskelig for konkurranseutsatt industri. 

Det er de sterkeste tilhengerne av et fritt og uregulert marked som 

roper høyest på statlige mottrekk når prismekanismen medfører at pri- 

40 

Av: Jan Mønnesland 

> samfunnsøkonom 

i Utdanningsforbundet 

sen på den knappe ressursen, som her blir arbeidskraften, tenderer til å 

stige. 

All omstilling er et problem for dem som blir berørt. Samfunnsøkonomisk 

er det likevel ansett som et gode at ressursene overføres dit det 

er størst bruk for dem. 

Dette bør være gjenstand for en legitim politisk vurdering. Er ønsket 

at offentlig sektor skal bli større sammenliknet med privat sektor, må 

dette normalt gjøres ved at arbeidsressurser øker i offentlig sektor på 

bekostning av privat sektor. Da må en akseptere svekket konkurranseevne 

i privat sektor. Dette bør oppfattes som et like legitimt økonomiskpolitisk 

stand-punkt som det motsatte. Det er faktisk ikke slik at å øke 

privat konkurranseevne ved å begrense offentlig sektor kan gis en faglig 

begrunnelse, mens det er «økonomisk galt» å gå den motsatte veien. Dette 

selvsagt under forutsetning at landet kan produsere eksportvarer nok til 

å finansiere det en trenger av import. 

Et gjennomgående trekk ved både den nye og den forrige regjeringserklæringen 

er oppmerksomheten omkring behovet for økt innsats i offentlig 

sektor. Skal en samtidig la være å bruke mer midler her, fordi en er 

redd for renter og inflasjon, og dessuten være redd for å øke skattene, lar 

dette seg vanskelig gjøre. 

Da blir finanspolitikkens oppgave å regulere offentlig aktivitet slik at en 

unngår press i økonomien. Det innebærer at en lar privat sektor utvikle 

seg etter egne drivkrefter, og offentlig sektor får bruke de ressurser som 

blir tilbake. Det er ikke mulig å øke offentlig sektors andel av økonomien 

uten å bryte med en slik finanspolitisk tenkning, så lenge skattepolitikken 

i realiteten er suspendert som makroøkonomisk redskap. 

Verdiskapning før og nå 

De gamle næringer framstår alltid som de viktige næringer, både mentalt 

og organisatorisk. De næringer som har vært sterke de siste tiårene har 

bygd seg opp som premissleverandører, har en organisering med gjennomslagskraft 

og så videre. 

«Litt pussig at finansministrene alltid forsvarer en stram finanspolitikk 

med at ellers får vi inflasjon og renteøkning»

100 % 

Sysselsetting etter hovednæring 

1 2 3 4 5 

Figuren viser sysselsettingen fordelt etter hovednæring. Fra gammelt 

av arbeidet de aller fleste med å framskaffe mat, det vil si i primærnæringene 

(1 i figuren). Ettersom produktiviteten i primærnæringene økte, 

ble det mulig for samfunnet å klare seg med en gradvis mindre andel i 

primærnæringene, og en større andel kunne arbeide med vareproduksjon 

(2 i figuren) og tjenesteyting (3 i figuren). Så har vi senere hatt en fase med 

sterk produktivitetsutvikling i industrien slik at også sekundærnæringene 

kan betjene det samfunnsmessige behov for varer med en stadig mindre 

sysselsettingsandel. Dette gir rom for en ekspansjon i tjenesteproduksjonen. 

Denne prosessen fortsetter i den grad tjenester også får en produktivitetsvekst, 

mange snakker derfor om kvartærnæringer, tertiærnæringer 

og så videre om den stadig økende flom av informasjonsrådgivere, konsulenter 

og slikt. 

På 1700-tallene utviklet den økonomisk-politiske retningen fysiokratene 

(Quesney) seg. De mente at det var bare matproduksjon som var 

verdiskapende. Annen sysselsetting ble oppfattet som bruk av verdiene 

som var skapt i primærnæringene. 

På 1800-tallet kom arbeidsverdilæren (Ricardo, Marx) som mente at 

all vareproduksjon var verdiskapende, både i primær- og sekundærnæringene. 

Tjenesteyting var derimot ikke verdiskapende, det måtte anses som 

bruk av verdier skapt i vareproduksjonen. 

Begge disse teoriene har en grei indre logikk. Uten en effektiv primærnæring 

blir det ikke rom for å utvikle andre aktiviteter, og en kan derfor 

gi fysiokratene rett i dette. Samtidig er det også god logikk i en arbeidsverdilære 

som lar tjenesteyting være bruk av verdier, det er produktiviteten 

i vareproduksjonen som gir rom for ekspansjonen i tjenestene. 

Fellesnevneren i disse to teoritradisjonene er at det må være et forhold 

mellom næringene som avspeiles i den samfunnsmessige arbeidsdelingen. 

Fysiokratene har rett i at alt avhenger av at vi har nok matproduksjon. 

Når den tradisjonelle arbeidsverditeorien ikke regner tjenesteyting 

som verdiskaping, har den rett i at en ikke kan leve av å klippe håret på 

hverandre, ekspansjonen i tjenesteyting må være basert på at det er nok 

aktivitet i vareproduksjonen. 

Det blir feil dersom en på bakgrunn av disse avgrensede verdibegre- 

«For andakter vil nok mange kirkegjengere reagere på 

en forkortet versjon av trosbekjennelsen. I offentlige 

tjenester er tidsbruk en del av selve produktet.» 

tid 

pene utleder at det er fornuftig å ekspandere de verdiskapende næringene 

rent sysselsettingsmessig, og tilsvarende at det er skadelig om disse svekkes. 

Som figuren viser, er tvert imot en gradvis svekkelse av de grunnleggende 

næringene en normal historisk utvikling. 

Det er også en uangripelig logikk i den verdiforståelsen som ligger i 

dagens nasjonalregnskapstradisjon. Her er all aktivitet verdiskapende når 

noen vil betale en pris som gjør at produktet lar seg produsere. Her skiller 

en ikke mellom offentlig og privat. I begge tilfeller har det materialisert 

seg en samfunnsmessig etterspørsel som gjør at produksjonen anses å 

dekke et samfunnsmessig behov. 

Dagens nyliberale politikkforståelse 

Vil vi plassere Bjarne Håkon Hanssen og andre nyliberales verdibegrep 

i denne tradisjonen, lar det seg nok bare gjøre ut fra en rent ideologisk 

mal. De mener at alt er verdiskapende, også tjenester, bare de ikke er 

produsert i offentlig regi. En slik tenkning lar seg ikke plassere inn i noen 

av de ovennevnte teoritradisjonene. Her må en ty til politisk moralisering. 

Det som gjøres i offentlig sektor, er bruk av verdier skapt i privat sektor, 

nærmest uavhengig av typen aktivitet. Bare slik kan en få det til at å lede et 

offentlig sykehusvesen ikke er verdiskapende, men at det er verdiskaping 

når et privat firma gir politiske råd til de rikeste private aktører. 

Denne ideologien får mange til å mene at offentlig sektor må reduseres, 

for jo mer av arbeidskraften som brukes privat, jo mer «verdiskaping» 

tror man det blir. Viktige elementer av denne tenkningen har dessverre 

spredd seg som en «allmenn forståelse» i langt bredere kretser, inklusive 

store deler av medias kommentariat og i de politiske miljøene også her 

i Europa. 

I tankeskjemaet uttrykt i figuren ovenfor, ser vi at de delene av næringslivet 

som gradvis vil få redusert sin sysselsettingsandel, er dem som lar 

seg effektivisere. Noen sektorer lar seg effektivisere mer enn andre. Banktjenester 

er et eksempel på en tjeneste hvor mye av sysselsettingen har 

kunnet reduseres. Andre tjenester har tidsbruk som en del av tjenestens 

kvalitet. Andakter, hjemmehjelp og sykepleie er eksempler på dette. For de 

to sistnevntes del har en flere steder forsøkt med stoppeklokke og effektivisering, 

med klar kvalitetssvekkende effekt. For andakter vil nok mange 

kirkegjengere reagere på en forkortet versjon av trosbekjennelsen. 

I offentlige tjenester er tidsbruk en del av selve produktet. En lærer 

kan nok instruere faget med langt knappere tidsbruk, men da vil flere 

elever ikke få poengene med seg. Tilsvarende innenfor helsesektoren og 

pleie- og omsorgssektoren. 

Ønsker vi å beholde slike tjenester i offentlig regi, bør disse tjenestene, 

etter hvert som samfunnet øker produktiviteten i resten av økonomien, får 

en stadig økende andel av den samlede arbeidskraftressursen. Behovene 

for slike tjenester øker og bør øke ut fra dagens nivå. Problemet er tenkningen, 

dypt rotfestet i store deler av den politiske opinion, om at dette 

er uheldig av hensyn til den private sektoren. 

41

Utdanning > nr 3/12. februar 2010 debatt. 

> Resolusjon 

Klimakrav 

> Norge må være en pådriver i 

arbeidet for en omfattende global 

klimaavtale. Norge må forplikte 

seg til en betydelig reduksjon av 

egne utslipp av klimagasser og 

bidra økonomisk til tiltak som 

reduserer klimagassutslipp i andre 

land. Norge må også være en 

pådriver for å sikre at fattige lands 

utvikling ikke hindres av klimaavtalen, 

og at denne utviklingen 

skjer på en bærekraftig måte. 

Unio krever en trygg og rettferdig 

overgang for arbeidstakerne 

når vi går over i en grønnere 

økonomi. Fagbevegelsens rolle 

på arbeidsplassene må styrkes og 

understøttes, og ansatte må trekkes 

med i omstillingsprosessene 

på et tidlig stadium. 

Unio foreslår at regjeringen 

etablerer et klimapolitisk råd. I det 

klimapolitiske rådet må det være 

en kobling mellom de aktuelle 

departementene i regjeringen, 

arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner 

i et klassisk 

trepartssamarbeid. Klima- og 

miljøspørsmål må inn i dialogen 

mellom partene på alle relevante 

nivåer. 

Unio mener at prinsippene om 

«føre-var», at forurenser betaler og 

> ARbeidsliv 

42 

krav om å ta i bruk best tilgjengelige 

teknologi, må bli styrende for 

utviklingen av et grønnere samfunn 

der bærekraftige næringer 

gir grønne jobber. 

Unio krever stabile rammevilkår 

som gjør det attraktivt å 

etablere grønn og fremtidsrettet 

virksomhet. Unio vil at skatte- og 

avgiftspolitikken i større grad 

brukes i miljøets tjeneste. 

Offentlig sektor må være en 

spydspiss i overgangen til en grønnere 

økonomi. Offentlig sektor har 

et spesielt ansvar for å gå foran og 

sørge for at miljøvennlige løsninger 

blir lagt til grunn ved innkjøp 

og i offentlige anbudsrunder. 

Unio mener det er nødvendig 

med en ytterligere satsing på forskning 

og utvikling av tiltak. En slik 

satsing fordrer mer forskning på 

klimautfordringenes innvirkning 

på arbeidslivet, både for å kunne 

tilpasse seg og for å skape flere 

grønne jobber. 

Klimautfordringene forutsetter 

en forsterket satsing på klima og 

miljø, blant annet for å forebygge 

utslipp og for å skape flere grønne 

jobber. 

Utdanningsinstitusjonene må 

vektlegge kunnskap om klima- og 

unio vil at skatte- og avgiftspolitikken 

i større grad brukes i miljøets 

tjeneste. Kanskje kan Frankrike 

være et eksempel, hvis president 

nicolas sarkozy får innført skatt 

på alle Co 2 -utslipp fra forbruk 

av bensin, gass og kull, slik han 

kjemper for. Foto: SXC 

miljøutfordringer som bidrar til at 

unge får et bevisst forhold til egne 

valg i miljøspørsmål og til konsekvenser 

av samfunnets klimavalg. 

Vedtatt på Unios representantskapsmøte 

14. desember 2009 

Hvorfor skriver ikke Utdanning 

om minoritetsspråklige saker? 

> Jeg har vært både morsmålslærer 

og aktivt medlem/tillitsvalgt i 

Utdanningsforbundet og finner 

det veldig skuffende at til tross 

for at over åtte prosent av elevene 

i skolene i Norge er minoritetsspråklige, 

følger Utdanning ikke 

med i de seneste og viktige sakene 

som gjelder denne gruppen. 

Her er et godt eksempel: 

Kunnskapsministeren uttalte 

seg på regjeringsmøte om at 

hun inviterer til en debatt om 

konklusjonene fra Østberg- 

utvalget: http://www.morsmal. 

org/?action=viewnews&id=1447 

Denne rapporten er veldig viktig! 

Dette vil påvirke alt som har å 

gjøre med opplæringen fra og med 

barnehager til voksenopplæring! 

Det er veldig viktig at alle deltar 

aktivt i debatten! 

On Elpeleg, 

> redaktør, www.morsmal.org 

Meninger 

på nettet 

Redaksjonen i Utdanning mottar 

mange flere meningsytringer enn 

det er plass til i bladet. Men noen 

publiseres i nettutgaven vår, 

www.utdanningsnytt.no. 

Her følger en presentasjon av 

noen meningsytringer: 

«Finnmarkstiltaka» i Oslo. 

Vellykka? Til hvilken pris? 

Gjennom både lokal- og riksnyheter 

i årets første uke blei vi 

igjen overøst med hvor vellykka 

tiltakspakka er, ironiserer Wenche 

Solveig Melbye, lærer ved skole i 

Groruddalen. [18.01.] 

Ny lærerutdanning for en 

flerkulturell skole? 

En ny forskrift/rammeplan for 

grunnskolelærerutdanningene 

er ute til høring. Det er grunn til 

å kommentere signalene i et så 

bindende dokument ut fra ulike 

aspekter, skriver Martha Lea. 

[18.01.] 

les mer 

på www. 


Har du mye 

på hjertet? 

debattinnlegg: maksimum 

2500 anslag, dvs. tegn inklusive 

mellomrom 

innspill: 2500-10.000 anslag. 

Legg ved digitalt portrett, 

minimum 500 kB. 

Kronikk: 13.000-17.000 

anslag. 

Legg ved digitalt portrett, 

minimum 500 kB. 

> Sendes til debatt@utdanningsnytt.no. 

Innleggene 

kan legges ut på nett. 

Redaksjonen forbeholder seg 

retten til å forkorte 

innleggene.

evAlueRing 

De nasjonale prøvene – enda en gang! 

nasjonale prøver er målforskyvende og skaper mye frustrasjon, forvirring 

og harme, skriver innsenderen. Her ser vi elever ved Heimdal videregående 

skole boikotte en nasjonal prøve i 2005. 

Foto: Gorm Kallestad/Scanpix 

> Til innleggeT «Kommunenes Hus» 

Usaklig debatt 

> I Utdanning 01/2010 i 

debattdelen av bladet finner en 

et innlegg undertegnet Hans 

Farstad. Innlegget er fra ende til 

annen fylt av beskrivelser av KS 

og dets ansatte i et språk og en 

tone som en heldigvis sjelden 

ser i offentlig debatt. Innleggets 

form og innhold innbyr ikke til 

saklig debatt, og det synes også 

åpenbart å være forfatterens 

Som man roper i skogen ... 

> Det er ikke til å undre seg over 

at lærere fra landsende til landsende 

er fortvilet over de nasjonale 

prøvene. Hva er hensikten? er det 

mange som spør. En skulle tro 

at noe av hensikten blant annet 

skulle være å avklare hvor den 

enkelte elev befinner seg, for 

eksempel i forhold til Kunnskapsløftet. 

Dessverre gjør de ikke det. Men 

det som verre er, de er særdeles 

frustrerende for 70–80 prosent av 

elevene. Dersom en for eksempel 

tar utgangspunkt i testen for 

5. trinn, melder en del spørsmål 

seg: Hvordan i all verden mener 

man at en vanlig 5.-klassing 

skal klare å gjennomføre en slik 

besvarelse på 90 minutter uten å 

bli fullstendig utslitt, hvis vedkommende 

i det hele tatt makter å 

komme gjennom testen! 

Tekstutvalget – både leseteknisk 

og språklig – er godt i overkant 

for vanskelig for målgruppen. 

Dessverre er det svært mange 

elever som «møter veggen» når de 

skal i gang med et slikt testbatteri. 

Mange får ulike grader av vegring 

og gir opp før de er kommet halvveis. 

Dette er for mange elever en 

test hvor en i like stor grad måler 

den enkeltes frustrasjonsterskel. 

Som en lærer sa: «Mine elever 

fungerer ikke så dårlig som resultatene 

på den nasjonale prøven 

> Til «leKseR med negATiv eFFeKT» på www.uTdAnningsnyTT.no 12.1. 

> Det er med enkelte forskningsprosjekt 

som det er med religion, 

man får de svar man vil ha. 

Istedenfor å la elever slippe lekser, 

sørger jeg for at foreldre som 

ikke følger opp ungene sine, følger 

dem opp. Da blir det læringsutbytte. 

Spesielt hvis man sjekker 

at arbeidet er gjort, gjennomfører 

utviklingssamtaler og bryr seg om 

ungenes læringsutvikling. 

Når ungene vet hva de skal 

gjøre og hvorfor, gjør de det 

hensikt. Det er trist å registrere 

at et skolemenneske befinner seg 

på et slikt etisk og moralsk nivå, 

og har slike hatske holdninger 

til legale organ og deres ansatte i 

landets demokratiske styringssystem. 

Stakkars barn og elever hvis 

vedkommende er lærer. 

Ottar Mork, 

> pensjonert rådmann 

dersom foreldrene følger dem 

opp. Jeg uroer meg når foreldrene 

har abdisert. Det bruker å hjelpe. 

Innkall foreldrene til møte straks, 

dersom de ikke følger opp avtaler 

gjort på kontaktmøter. Det tredje 

møtet må skolens ledelse være 

med på. 

Da uroer man seg så tydelig, at 

neste steg er uromelding til barnevernet. 

De foreldrene som da ikke 

følger opp, har virkelig abdisert og 

trenger hjelp. Det er forbudt å la 

humla suse. Ting blir ikke bedre 

av seg sjøl. 

Det synet som Utdannings 

intervjuobjekt er talskvinne for, 

er direkte skadelig og defensivt. 

Hvorfor tror du innvandrerjenter 

i Oslo gjør det så fantastisk bra? 

Jo, de jobber med lekser fire timer 

per dag. 

Kai Bråthen 

viser, rett og slett fordi mange av 

elevene gir opp før de kommer 

halvveis.» Eller som en rektor sa: 

«En stor gruppe elever er så slitne 

og stresset før de kommer halvveis 

at de gir opp og setter bare kryss 

og svar i hytt og pine.» 

Dessverre gir denne testen lite 

eller forvirrende informasjon til 

læreren om elevens funksjon. Derfor 

er det svært mange som hevder 

at testene har liten diagnostisk enn 

si differensialdiagnostisk verdi. 

Det som gjør situasjonen 

ekstra bekymringsfull, er at et 

slikt testregime synes å ha en 

sterk målforskyvende effekt. En 

«teaching-to-the-test»-kultur 

blir resultatet. Dette testbatteriet 

måler i liten grad det som ligger i 

læreplanens kompetansemål for 

norskfaget. 

Vi ønsker ikke et slikt norskfag 

med en slik fordreid profil som 

disse testene legger opp til. Læreplanens 

kompetansemål er langt 

mer omfattende og nyanserte 

enn hva disse testene vektlegger. 

Jeg vil minne om norskplanens 

kompetansemål: muntlige tekster, 

skriftlige tekster, sammensatte 

tekster og språk og kultur. Selvsagt 

trenger vi gode hjelpemidler som 

avklarer hvor den enkelte elev 

befinner seg, men ikke et slikt 

testbatteri som en har sett nok av 

de senere åra. Vi trenger derimot 

gode screeninghjelpemidler som 

kan brukes på en enkel måte av 

den enkelte lærer. 

Diagnostiske tester bør tas av 

dertil kvalifisert personell. Nasjonale 

prøver, slik vi har sett dem de 

senere årene, er verken det ene 

eller det andre. De er målforskyvende 

og skaper mye frustrasjon, 

forvirring og harme ute i Skole- 

Norge! 

Odd Haugstad 

delta i debatten 

på www. 


43


> debATT om HjemmeleKseR 

Pendelsannheter om lekser 

> «Elever lærer lite av lekser. De 

fleste har lite utbytte av lekser. 

Noen får faktisk dårligere skoleresultater 

av å ha mye hjemmearbeid.» 

Dette er konklusjonen som 

forsker Marte Rønning ved Statistisk 

sentralbyrå trekker etter å ha 

analysert matematikk- og naturfagresultatene 

til over 8000 norske 

4.- og 8. klasseelever. Rapporten er 

skrevet på oppdrag av Kunnskapsdepartementet. 

Av og til føler du intuitivt 

om noe er sant. Når jeg legger 

intuisjonen til side og ser tilbake 

på førti års praksis, vet jeg at 

Rønning har rett. Som i mange 

skoleforhold har leksegiving vært 

gjenstand for «pendelsannheter». 

En tid var det riktig å gi lekser, så 

ble det ansett som upedagogisk 

og i nyere tid mer stuerent, men 

dessverre knyttet opp mot noen 

uheldige forestillinger. En forestilling 

skildrer den gode lærer. Det 

er en person som gir mye lekser, 

ofte prøver og – gode karakterer. 

Denne forestillingen er levende i 

44 

foreldrekretser, men har blitt en 

svøpe for lærere. 

Med et økende krav til skolen 

om mer kunnskap for hver krone, 

strenge prioriteringer og økende 

tidspress vil stoff som burde vært 

forklart og undervist i klasserommet 

i stedet bli gitt som hjemmelekser. 

Vi vet at læringsmiljøene 

i hjemmene er svært forskjellige. 

Noen har dårligere forutsetninger 

for å kunne gi hjelp mens andre 

prioriterer alt rundt avkommet. 

Som gammel leksegiver har 

jeg marsjert i takt med andre og i 

mindre grad tatt konsekvensen av 

egne erfaringer. På mange måter 

har jeg vært feig eller i beste fall 

unnvikende ved fortsatt å opprettholde 

noe som ikke virker. Kanskje 

Rønnings studie vil hjelpe oss til 

å bli mindre unnvikende og mer 

konfronterende når det gjelder 

egen praksis. I alle fall har hun 

påvist forhold i skolen som må få 

konsekvenser. 

Til slutt – noen anbefalinger til 

skoleadministrasjonen i Aurskog- 

Høland: 

– Gå inn i «forhandlinger» 

med hjemmet, lærerne og elevene 

hvor sluttmålet er å fjerne hjem- 

> Til «– Feil AT sjuKeFRAvæReT eR så HøyT» på www.uTdAnningsnyTT.no 7.1. 

Konsensus ikke lett 

> I sykelønnsdebatten, som i annen samfunnsdebatt, 

er det mye kortstokking ut fra 

hvilket ståsted en har og hvilken politisk farge 

en sympatiserer med. Det blir heller ikke lett 

for politikere å skape et «rettferdig» trygdesystem 

med utgangspunkt i en svært sprikende 

forskning (empirisk eller ikke), og i tillegg 

tilfredsstille sterke særinteresser i arbeidsliv 

og populistiske oppfatninger i velgerskaren. 

I et så viktig spørsmål for velferd og levekår 

i vår samtid og framtid, bør en vente at det blir 

lagt til grunn et seriøst og grundig forarbeid. 

Det er nok også intensjonen til statsminister 

Jens Stoltenberg. Men kommer dette til å bli 

gjennomført i praksis? Noe seriøs (uavhengig) 

forskning finnes, men mye gjenstår, og tiden 

fram til det skal konkluderes er knapp. 

Minst fire ulike forhold er blandet sammen 

i denne debatten, og hver for seg burde de 

forskes på, uavhengig av hverandre. 

med krav til skolen om mer 

kunnskap for hver krone, strenge 

prioriteringer og økende tidspress 

vil stoff som burde vært forklart og 

undervist i klasserommet, i stedet 

bli gitt som hjemmelekser, skriver 

innsenderen. Foto: Inger Stenvoll 

1. Hva er sykdomsbildet i Norge? Hvor syke 

er vi (føler oss) i forhold til andre sammenlignbare 

velstående i-land? Kan dette egentlig 

beskrives på en skala? 

2. Hvordan fungerer helsevesenet i Norge 

(sykehus og kommuner) når det gjelder ventelister, 

rehabilitering, oppfølging? 

3. Årsaker til at arbeidstakere er borte fra 

jobben, fordelt på aldersgrupper. Dette må 

omfatte både forhold på jobb og i fritid, i familiesituasjon, 

med mer. 

4. Hvilke holdninger har dagens arbeidstakere 

til jobb, fritid, livsinnhold og felles 

«verdier», fordelt på aldersgrupper? 

Spørsmålsstilling og forskningsproblematikk 

kan sikkert deles inn annerledes og bedre 

enn eksemplene ovenfor. Men det viser i hvert 

fall hvor omfattende og komplekst temaet er. 

Spørsmålet nå blir hva skjer til våren – konklusjon 

og enighet, eller brudd og streik? Eller 

melekser fra og med skoleåret 

2010/2011 

– studieteknikk og mnemoteknisk 

kompetanse blir prioritert 

innsatsområde for alle skolene 

– tilrettelegg for at læring blir 

gøy (f. eks lær deg ganger’n på 

10 minutter eller 20 gloser på 5 

minutter) 

– det åpnes for fortsatt «muntlige 

hjemmeoppgaver». For 

eksempel – les et kapittel i en bok, 

hør på et spesielt radio-/fjernsynsprogram 

eller se en film. 

Sørum kommune har vist et 

mot utenom det vanlige og innført 

røykestopp. Kanskje vi kan bli 

minst like populære ved å innføre 

leksestopp? 

Hva nå? Det er lenge siden 

vår kommune lå i forkant av den 

pedagogiske utviklingen. Skal vi 

sammen tørre litt mer og ta noen 

lengre skritt – sammen? At elevmiljøet 

forbedres radikalt, gjør vel 

heller ikke noe? 

Bjørn Erik Varnås 

Hva er sykdomsbildet i norge i forhold til andre 

sammenlignbare velstående i-land? spør 

innsenderen. 

som med klimaforhandlingene, kanskje en 

gang senere. 

Oddvar Isene

eTiKK 

Lærere på julebord 

> «Det var en vill idé som var 

steindum», sier de tre som gikk 

berserk på en ungdomsskole 

lørdag 12. desember (omtalt i 

Dagbladet 15. desember). Bygningen 

skulle jo rives! Nå angrer 

de. Hadde det ikke vært bedre å 

angre «på forhånd»? Det vil si å ta 

høyde for at når ølet går inn, går 

vettet ut, som et gammelt ordtak 

sier? 

Jeg skjønner at man tar et glass 

øl til maten, men jeg forstår ikke 

poenget med å drikke seg full. 

Det er ukultur, og standen lite 

verdig. At det var litt alkohol med 

i bildet, er neppe en dekkende 

beskrivelse. Hvis det stemmer, 

er det virkelig grunn til å rope et 

varsku! 

Vi vet at ufornuftig omgang 

med alkohol er vårt største sosiale 

problem, og får som sådan altfor 

lite fokus. Det koster oss enorme 

summer, og et hav av menneskelige 

lidelser. Det er skrikende 

behov for gode forbilder på dette 

området. 

«Det de har gjort, kan ikke 

forsvares», sier lederen av foreldrenes 

arbeidsutvalg (FAU) ved 

skolen. Det er det nok enighet 

om. Men når vedkommende sier 

at han «har forståelse for at alle 

kan gjøre dumme ting på et julebord», 

er jeg ikke helt med. Det 

avslører den utbredte holdningen 

at det som blir gjort i fylla, skal 

unnskyldes. Underforstått: neste 

gang kan det jo være meg! 

Halvard Lars Udnesseter 

Ønsker du å utvikle 

din kompetanse? 

”Kompetanse for kvalitet – Strategi for videreutdanning 

av lærere” er en ordning rettet mot deg som underviser 

i grunnskolen og videregående opplæring. 

Utdanningsmyndighetene stiller til disposisjon studieplasser 

ved 22 universiteter og høgskoler, og gir midler 

til å frigjøre deg fra dine ordinære arbeidsoppgaver. 

For utfyllende informasjon om studietilbudene og om 

hvordan du kan søke, se skolenettet.no/studietilbud 

eller kontakt rektor på din skole. 

skolenettet.no/studietilbud 

> Til «FinnmARKsTilTAKA» i oslo. vellyKKA? 

Pakke til besvær 

> Utdanningsforbundet arbeider 

for alle medlemmers lønns- og 

arbeidsforhold. I dette arbeidet er 

det viktig for oss at skolene er godt 

bemannet med faglig kvalifiserte, 

profesjonelle lærere. Det har vist 

seg at noen Oslo-skoler på tross av 

iherdig innsats ikke får nok søkere 

til ledige stillinger. Dette gjelder 

særlig en del skoler i Groruddalen 

og Søndre Nordstrand. Det 

er selvfølgelig en stor utfordring 

for de lærerne som jobber der. 

Utdanningsforbundet har derfor 

spilt inn forslag om ulike tiltak for 

å bøte på dette, tiltak som er utformet 

i samarbeid med noen av de 

tillitsvalgte på skolene det gjelder. 

Skoleeier ved Utdanningsetaten 

ønsket å iverksette helt andre 

tiltak, blant annet å tilby økt lønn 

til nyansatte i en startfase. 

Utdanningsforbundet var villig 

til å prøve ut etatens forslag for 

en periode i en situasjon som var 

uholdbar for alle som jobber ved 

disse skolene. Det gjenstår å se om 

tiltakene virker slik det var tenkt. 

Vi er enige i at det er uheldig at 

tiltakene ikke omfatter alle ansatte 

ved de aktuelle skolene. Det 

gjenstår derfor å finne tiltak som 

tilgodeser alle lærere, både ved de 

aktuelle skolene og i skolen som 

helhet. 

Utdanningsforbundet vil 

fortsette å samarbeide med de 

tillitsvalgte og medlemmene for å 

komme fram til løsninger som er 

gode både på kort og lang sikt. 

Eva Bauman 

> På vegne av Utdanningsforbundet 

Oslo 

Illustrasjon: Jill Moursund 45


> Til «seRien «KlAsse 10 b» iKKe noe posiTivT FoR læReRne» på www.uTdAnningsnyTT.no 5.1. 

Gleder meg til hver episode av 10b 

> Jeg gleder meg til hver sending 

av 10b. Det er godt å se at «superpedagogene» 

også opplever litt 

vanskelige utfordringer. Mye kommer 

allikevel ikke med i serien. 

En vanlig kontaktlærer må i tillegg 

Vis hvor 

skoen 

trykker! 

> Jeg ser mange gode trekk som 

vises i serien, men det fremmer 

ikke det dårlige bildet vi lærere 

har fått gjennom våre politikere. 

Tenk om NRK hadde vist hvor 

skoen egentlig trykker? Vi som 

jobber i skolen, vet jo at det er 

mange variabler som må tas med 

hvis man ønsker et totalbilde av 

hverdagen til alle skoler i landet 

vårt. Utdanningsforbundet har 

fått en utfordring. 

Berit Hjorten 

Gir et realistisk bilde 

> Det er leit å høre at de faste 

lærerne på skolen hadde en negativ 

opplevelse. 

Etter å ha sett første episode 

av «Klasse 10b» er jeg spent på 

resten. Så langt synes jeg filmen/ 

serien gir et realistisk bilde av 

situasjonen i klasserommet og 

Ikke virkeligheten i norsk skole 

> I grunnskolen har vi allmennlærere. 

I TV-serien «Klasse 10b» 

møter vi lærere med hovedfag eller 

mer. De underviser kun i ett fag. 

Dette er langt fra virkeligheten i 

norsk skole. 

Jeg håper serien etter hvert 

vil fokusere på at dette under- 

46 

påberegne mye tid til spesiell tilrettelegging, 

utarbeide individuelle 

opplæringsplaner og halvårsrapporter, 

ansvarsgruppemøter vedrørende 

enkeltelever, samarbeid/ 

møtevirksomhet med barnevern, 

de utfordringer den enkelte lærer 

står overfor. 

Det er mange «superlærere» 

rundt omkring i norsk skole, men 

med tettpakket timeplan med 

undervisning i flere fag og forskjellige 

klasser sier det seg selv 

at utbyttet ikke kan bli det samme 

visningsopplegget er et forsøk. 

Akkurat nå trenger vi ikke nedvurdering 

av allmennlærere. Vi 

kommer snart til å mangle lærere 

i dette landet. Lærerne i grunnskolen 

trenger oppdatering og tid til 

fordypning. Nå bruker vi mye tid 

på papirarbeid og dokumentering. 

politi og helsesøster, kveldstelefoner 

fra fortvilede foreldre med 

mer. I en realistisk skolehverdag 

hører dette også med. 

Helene Bostrøm 

«Klasse 10b» har skapt debatt blant utdannings lesere. Foto: Strix/NRK 

som når pedagoger utenfra kan 

konsentrere seg om en klasse og 

ett fag. 

Dette er et forhold det bør og 

må fokuseres på! 

Inger Melbye 

For øvrig er det heller ikke i videregående 

skole et krav at lærene må 

ha hovedfag. Jeg har tenkt å følge 

serien videre. 

Gerd Aase Pedersen 

Berre 

noko tøv! 

> Først og fremst reagerer eg på 

språket i programmet. «Ut med 

dei gamle lærarane», «inn med 

nye og flinke og betre lærarar», 

«no lærer vi mykje meir». 

Ei slik forenkling av skolekvardagen 

er å gi norske foreldre med 

barn i ungdomsskolen i dag, heilt 

feil signal! Desse såkalla faglege 

testane som vart brukt i starten, 

og som skulle vere ein nøkkel til 

vidare, gode resultat – ja, revolusjonerande 

resultat – kvar finst 

dei? Kven kan vi få desse hos? 

Merkeleg at ein ikkje har kunnskap 

om slikt, etter 33 år i denne 

bransjen! 

Noko er i alle fall gale når 

ein sit med ein kvalm smak i 

munnen og kjenner seg regelrett 

forbanna på yrkesgruppa sine 

vegner – så langt. Det blir kanskje 

meir realisme i seinare delar av 

serien? 

Marit Falkenstein 

Bruk tida 

betre 

> Kan godt forstå reaksjonane til 

lærarane som «mista» klassen sin. 

Særleg dersom dei ikkje fekk 

anna kommunikasjon enn det 

som kom fram i fyrste TV-sending. 

Her ligg det nok mykje klipping 

bak. 

TV-selskapet (NRK) vil nok 

ikkje ha for mykje kjedeleg program. 

Det som tydeleg kjem fram 

i dei fleste samanhengar, er mangelen 

på tid. Det som er viktigaste 

i norsk skole no, er å læra ungane 

til å bruka tida si betre. Her kan 

mellom anna TV vera med å få 

ungane til å slappe av. Visa filming 

der folk slappar av, og fortelja 

kvifor dei gjer det. 

Karstein Dolvik

Utdanning > nr 3/12. februar 2010 rett på sak. 

Syv krav fra pensjonistene 

> I desember i fjor sendte Utdanningsforbundet brev med melding om 

endring i kontingentsatser fra 1. januar 2010. I kjølvannet av dette fikk 

Utdanningsforbundets pensjoniststyre en del henvendelser som etterspurte 

berettigelsen av en slik økning. «Hva gjør vel Utdanningsforbundet 

for oss?» var et gjennomgående tema. Noen av oss hadde vært på landsmøtet 

i november da kontingentøkningen ble vedtatt, og vi har kunnet 

henvise til sentralstyrets egen argumentasjon i saken. Begrunnelsen for 

forslaget om økning lå i medlemsgruppens inntektsforhold og i hva pensjonistmedlemmene 

i praksis får av medlemsfordeler, som for eksempel 

almanakk, medlemsblad, juridisk hjelp, lønnspolitisk arbeid, møteaktivitet 

i alle organisasjonsledd, og i at pensjonistmedlemmene får nyte godt av de 

gunstige kollektive forsikringsordningene og andre medlemsfordeler. 

At Utdanningsforbundet arbeider for pensjonistmedlemmene i sitt lønnspolitiske 

arbeid betyr i praksis at organisasjonen gjennom Unio deltar i 

årlige drøftinger om poster i statsbudsjettet som vedrører pensjonistene, 

og at vi gjennom Unio deltar i årlige drøftinger om regulering av grunnbeløpet 

i folketrygden. 

Når dette leses, har vi nettopp avsluttet drøftingene om statsbudsjettet for 

2011 vedrørende pensjonister. Det er Arbeids- og inkluderingsdepartementet 

som inviterer til møtet, og i tillegg til Unio inviteres Norsk Pensjonistforbund, 

LO, Akademikerne og YS. I Unios delegasjon deltar medlemmer 

av styret for pensjonistene i Utdanningsforbundet. Fra arbeidsgiversiden 

møter foruten statsråden representanter fra fire andre departementer som 

har ansvar for budsjettposter som vedrører pensjonister. Unio har i år lagt 

fram i alt syv krav: 

1. Offentlig tjenestepensjon uten avkorting – stimulans til arbeid. Siden 

avkorting av folketrygden er fjernet for 67-, 68- og 69-åringer som jobber, 

krever Unio at tilsvarende regler også endres for dem som har offentlig 

tjenestepensjon fra 67 år. 

2. Minstefradrag for pensjonister. Unio krever at minstefradraget bør 

økes mer enn den generelle lønnsjusteringen fordi tjenester som mange 

pensjonister er avhengige av, har hatt atskillig høyere prisvekst enn den 

generelle konsumprisindeksen. 

3. Særfradraget for alder og uførhet. Unio kreer at særfradraget økes betydelig 

i 2011 siden det har stått stille på kr. 19.368 siden 2005. 

Foto: Ingunn B. Christiansen 

Av: Eva Nærby 

> styremedlem i styret for pensjonistene i 

Utdanningsforbundet 

«Eldre er avhengige av 

fellesskapsløsningene.» 

4. Gravferdsstønad. Siden det har vært en sterk økning i utgiftene til gravferd, 

mener Unio at regjeringen må stille krav til begravelsesbyråene om 

full åpenhet om priser. Unio mener videre at regjeringen bør vurdere en 

omlegging av gravferdsstønaden. 

5. Tannhelse. Unio ser for seg at tannhelse på lengre sikt må bli en del 

av den offentlige helsetjenesten. Unio mener regjeringen bør drøfte 

med organisasjonene hvordan man kan fase inn en generell tannhelsereform. 

6. Styrket kommuneøkonomi. Unio ber om at veksten i de frie midlene til 

kommunene i 2011 tar hensyn til både den demografiske utgiftsveksten 

når det gjelder antall eldre og behovene for å øke den generelle bemanningen 

i helse-, pleie- og omsorgssektoren. 

7. Svart økonomi. De eldre er avhengige av fellesskapsløsningene. Det er 

derfor viktig at alle bidrar til det solidariske spleiselaget som velferdsstaten 

er. Unio oppfordrer regjeringen til å styrke kampen mot svart økonomi 

og økonomisk kriminalitet. 

I oktober legges statsbudsjettet frem, og vi vil få se om Unios synspunkter 

har fått gjennomslag. 

47

Utdanning > nr 3/12. februar 2010 kronikk. 

En barnevernspedagog 

til hver skole! 

Skolen trenger flere yrkesgrupper for å unngå «spagatøvelser», det er umulig å nå inn til alle elevene 

uten bred tverrfaglig kompetanse. Kan sosiallærerfunksjonen bli overtatt av barnevernspedagogene? 

> Oppvekstvilkårene, elevenes utfordringer og kompleksiteten i 

samfunnet har endret seg svært mye de siste årene, men skolevesenet 

har ikke endret seg i takt med utfordringene. Dersom enhetsskolen 

skal bli en realitet, må skoleportene åpnes for flere yrkesgrupper enn 

lærere, assistenter og helsesøstre. Skolen trenger flere yrkesgrupper for 

å unngå «spagatøvelser», det er umulig å nå inn til alle elevene uten 

bred tverrfaglig kompetanse. I grunnskolen innehar lærerne de fleste 

sosiallærerfunksjonene. Her fokuseres hvordan jobben kan utføres av 

en barnevernspedagog med spesialpedagogikk i tospann med lærerne. 

Skolen følger elevene gjennom ti viktige år i oppveksten og har 

dermed en unik mulighet til å skape relasjoner som kan være av svært 

stor betydning for å få best mulig hjelp. Skolen er den institusjonen 

som hver dag direkte møter, samt har mandat til å påvirke, utsatte barn 

og unge. Dette gir muligheter som kan utnyttes i sterkere grad, blant 

annet ved å ansette andre yrkesgrupper enn lærere og assistenter i 

skolen. Skolen har behov for flere og ulike yrkesgrupper med helseog 

sosialfaglig bakgrunn, her er fokuset gjennomgående på barnevernspedagogenes 

bidrag i skolen. 

Terje Forsberg fikk i 2003 billighetserstatning fra Staten for tapt 

barndom. 11. april 2007 ble han invitert til samtale med kunnskapsministeren. 

En av sakene han tok opp, gjaldt «morsmålsopplæring»: «Når 

skolene får fremmedspråklige barn, blir en morsmålslærer engasjert. 

Dette synes jeg er meget bra, alle skolebarn bør få den beste hjelp som 

fins. Men skolen har glemt noen, og det er de to i hver klasse som ikke 

kan oppføre seg. De som har et aggressivt språk hjemmefra, et morsmål 

som er som et fremmedspråk for mange lærere. Disse skolebarna 

får ingen morsmålslærer. Betingelsen for å bli morsmålslærer er nemlig 

at læreren kan dette fremmedspråket.» (Forsberg, 2007, s. 148). 

Hvorvidt risikoutsatte elever blir forstått og opplever skolen som en 

beskyttende faktor i oppveksten er ikke avhengig av skolen og lærerne 

alene. Dette har sammenheng med hvordan ulike yrkesgrupper i 

og utenfor skolen kan støtte opp om og ikke minst samarbeide med 

lærerne. 

Mange barn kan streve i samhandlingen, og lærerne bør derfor ikke 

ha alle oppgavene alene i møte med risikoutsatte elever i skolen. Der 

velmenende lærerne kan streve i samhandlingen med utfordrende 

elever fordi de mangler sosialfaglige redskaper, kan de i samarbeid 

med barnevernspedagogen komme i posisjon til utviklingsfremmende 

kommunikasjon. Andre yrkesgrupper i tospann med lærerne kan være 

nøklene til suksess for elever som strever, barnevernspedagogen kan 

bistå og avlaste læreren når utfordringene går ut over lærernes kompetanseområde. 

Hvorvidt de ulike yrkesgruppene lykkes i møte med risikoutsatte 

barn, vil også avhenge mye av personlig egnethet som alltid er 

vesentlig i relasjonelt arbeid. 

Forebygging lønner seg 

Frafall i videregående skole må sees i sammenheng med grunnskolens 

manglende system for å fange opp samt tilrettelegge for vekst og end- 

48 

Foto: Privat 

Av: Vigdis Hegg 

> barnevernspedagog /cand paed spec 

ring i møter med risikoutsatte elever. Fellesorganisasjonens 1. nestleder 

Siv Karin Kjøllmoen belyser skolens behov for tverrfaglig kompetanse i 

møte med utfordringene, i Fontene nr. 10/2008: 

«Den norske skolen trenger ikke store, nye reformer. Men skolen 

trenger tilførsel av nye perspektiver og tverrfaglig kompetanse. 

Barn og unge med sammensatte behov trenger å ha voksne i skolen 

som har kompetanse i å bistå den enkelte. Manglende tverrfaglig 

samarbeid gjør at lærerne bruker uforholdsmessig mye tid på å løse 

problemene innenfor rammene av en skoledag. De får mindre tid til 

læringsarbeidet med elevene og bruker mye tid på ukvalifisert helseog 

sosialarbeid. Det norske utdanningssystemet trenger flere yrkesgrupper 

inn i skolen.» 

Sosialfaglig kompetanse kan være «medisinen» for at skolen skal 

romme alle elevene framover. Forebygging lønner seg og vil kunne gi 

mindre lidelse og mer mestring for elever i risikosonen, små innspill 

kan gi effekt. Elever som strever, kan oppleve sosialpedagogisk relasjonsarbeid 

som svært betydningsfullt for å trygge skoledagene deres: 

«Hola Vigdis! Jeg savner deg masse og jeg skulle ønske du var i vinduet 

på den nye skolen, og vinket om morgenen.» 

Jeg har de ti siste årene vært oppnevnt som fagkyndig medlem i flere 

fylkesnemnder for barnevern og sosiale saker. Der har jeg fått presentert 

utallige triste historier om såkalt «atferdsvanskelig» ungdom som 

vurderes plassert etter tvangsparagraf (paragraf 4-24) i Lov om barnevernstjenester. 

Nesten uten unntak belyser disse sakene grunnskolens 

tilkortkommenhet i møte med elever som strevde med rus, kriminalitet, 

vold, skolevegring og andre alvorlige vansker. Jeg har mang en 

gang ønsket at disse ungdommene hadde møtt barnevernspedagoger 

i grunnskolen, den gang da det begynte «rase utfor». Disse elevene 

hadde behov for tilrettelagte sosialpedagogiske tiltak lenge før det var 

nødvendig å vurdere tvangstiltak. Jeg har hørt rektorer, kontaktlærere 

samt sosiallærere i vitneboksen fortelle skolehistorier fylt av elevers 

nederlag, blant annet fordi skolen ikke hadde kvalifisert sosialpedagogisk 

hjelp å sette inn. Det blir sjelden vellykket å benytte snekkeren på 

elektrikerens kompetanseområde, skreddersøm krever også opplæring 

i skredderfaget. Nordahl bekreftet forannevnte: «Samtidig må det 

understrekes at sosiale relasjoner er komplekse, og at det for læreren 

vil være problematisk å etablere relasjoner til svært utfordrende elever.» 

(Nordahl, 2005, s. 117). 

>

Illustrasjon: Tone Lileng www.tonelileng.no 

49

Utdanning > nr 3/12. februar 2010 kronikk. 

En barnevernspedagog til hver skole! 

Barnevernspedagogen som sosiallærer 

I NOU 2009:18 Rett til læring belyses behovet for kompetanse i den 

sosialpedagogiske rådgivningstjenesten i skolen. Kravet om undervisningskompetanse 

for tilsetting som rådgiver falt bort fra 01.01.09, 

nå heter det at rådgivningen skal utføres av personer med «relevant 

kompetanse». Dette bør bane veien for å åpne opp for nye yrkesgrupper 

i etablerte funksjoner. «Utvalget mener at det ikke lenger kan være 

tilstrekkelig å basere seg på at lærere i større eller mindre grad også skal 

fylle funksjonen som rådgiver. Skoler må kunne spille på ulik kompetanse, 

og det må legges til rette for at også andre profesjoner enn lærere 

kan fylle rollen som sosialpedagogisk rådgiver.» (NOU 2009:18, s. 202). 

Av de eksisterende profesjoner i skolen har helsesøster blant annet 

kompetanse i helse og vaksinasjonssprøyter, læreren har bred kompetanse 

i pedagogisk undervisning inkludert karaktersetting, og assistenter 

er ofte barne-/ungdomsarbeidere eller ufaglærte. Før jeg jobbet 

i skolen, mente jeg barnevernspedagoger skulle være supplement til 

etablerte yrkesgrupper i skolen. Etter å ha arbeidet i skolen er jeg faglig 

overbevist om at vi ikke bare skal være supplement, vi bør faktisk 

inn og overta et funksjonsområde i skolen! Barnevernspedagogen bør 

overta for læreren som sosiallærer, fordi det utføres for mye ukvalifisert 

sosialpedagogisk rådgivning i skolen. Skolene oppfordres til å analysere 

og evaluere hvorvidt det gir akseptabelt faglig utbytte med lærere i sosiallærerfunksjonene. 

Dette støttes i NOU 2009:18: «Det er viktig at også 

den sosialpedagogiske funksjonen er gjenstand for utviklingsarbeid. 

Utvalget foreslår at rådgivningstjenestens sosialpedagogiske funksjon 

evalueres.» (s. 176) 

Barnevernspedagogene bør ha normerte stillinger i skolen som skal 

komme i tillegg til lærerstillingene, med mål om å overta sosiallærerfunksjonene. 

Dermed vil det bli frigjort sosiallærerressurser, som heller 

kan benyttes til lærerens primære oppgave; undervisning. Like absolutt 

som at læreren har kompetanse i pedagogisk undervisningsarbeid, er 

det at barnevernspedagogen har bredest kompetanse om sosiallærers 

komplekse arbeidsområde. De har annet verktøy i metodekassa enn 

læreren/sosiallæreren, blant annet ferdigheter i å kartlegge, analysere 

og iverksette tiltak for risikoutsatte elever. 

Barnevernspedagogen kan drive endringsarbeid med elever, familie 

og samfunn, som kan bidra til utvikling av læringsmiljøet for elever i 

risikosonen. Læreren med studiepoeng i sosialpedagogikk eller andre 

fag har ikke samme helhetlige kompetanse som barnevernspedagogen. 

Barn som lever i risikosituasjoner, har behov for særskilt kompetanse i 

metodisk faglig arbeid i tilretteleggingen av helhetlig tiltak i skolen. 

Et annet poeng er at elevene ofte må møte sosiallæreren som faglærer 

i norsktimen, på skolekjøkkenet eller i gymsalen etter at de har 

snakket fortrolig om egne vanskeligheter. Dette er en sammenblanding 

av ulike roller som gjør elever i risikosonen ekstra sårbare. Skolen vil 

unngå uheldige rollekombinasjoner dersom andre yrkesgrupper overtar 

for lærerne i disse funksjonene. Ofte kan sosiallærerjobben være noen 

«… det utføres for mye 

ukvalifisert sosialpedagogisk 

rådgivning i skolen.» 

50 

«Skolen vil unngå uheldige rollekombinasjoner 

dersom andre 

yrkesgrupper overtar for lærerne i 

disse funksjonene.» 

prosenter av en lærerstilling som kombineres med undervisning opp til 

full stilling. Et sitat fra en elev i 10. klasse belyste fenomenet: «Det som 

er litt skummelt, er at jeg ikke kommer til å åpne meg for alle. Og spesielt 

ikke folk som jeg har time med etterpå!» 

Skolen bør derfor evaluere hvor ugrei denne rollekombinasjonen 

kan oppleves av sårbare elever. Hva gjør dette med fortroligheten til 

elevene? Og hvordan oppleves det for elevene å motta undervisning før 

eller etter betroelser om overgrep, kriminalitet eller rus til den samme 

læreren? Løsningen kan være å overgi ansvaret for sosialpedagogisk 

rådgivning til barnevernspedagogen, som ikke skal dele ut prøver eller 

karakterer parallelt. Dagens skole med ulike rollekombinasjoner kan 

medføre at utsatte elever ikke søker den hjelpen de trenger! 

Skolens oppgaver – skreddersøm må til 

Målene i dagens skole kan deles i to hovedoppgaver; elevenes læring 

i skolefagene og elevenes sosiale og personlige utvikling. Opplæringen 

skal gi elevene gode skolefaglige kunnskaper (Læreplanverket 

for Kunnskapsløftet s. 10). Opplæringen skal gi kyndighet og modenhet 

til å møte livet praktisk, sosialt og personlig (Læreplanverket for 

Kunnskapsløftet s. 17). Undervisningen skal tilrettelegges slik at den 

når fram til alle elevene. Utsatte unger kan ofte ha større behov for å 

bli sett, bekreftet, anerkjent og forstått enn for å motta undervisning. 

Relasjonsetablering kan for noen barn være overordnet kunnskapsformidling 

i lengre perioder, fordi de først må få føle seg trygget, støttet og 

forstått. Min erfaring tilsier at dersom læreren og barnevernspedagogen 

går sammen i tilretteleggingen for mestring og undervisning, kan vi nå 

fram til elevene i risikosonen. Barnevernspedagogen kan blant annet 

ha en annen rolle og tidsressurs i skolen. Jeg erfarte at tett samarbeid 

mellom de to yrkesgruppene kunne gjøre sårbare elever bedre i stand til 

å motta undervisningstilbudet, noe som også medførte en styrket lærerrolle. 

Barnevernspedagogen kan blant annet gjøre elevene bedre i stand 

til å motta undervisning – som er skolens oppgave. Barnevernsfaglig 

kompetansetilførsel kan bidra til at skolen utvikler rutiner og metoder 

for å fange opp elever i risikosituasjoner, samt vise veien til øvrige 

hjelpeinstanser. 

Individuell tilrettelegging må til i møte med utfordringer som aggresjon, 

mobbing, angst, skolevegring, selvskading, spiseforstyrrelser, 

kriminalitet, rus samt konfliktarbeid. Dersom skolen prioriterer barnevernspedagoger 

med kompetanse i skreddersøm, kan skolen utvikles 

til å bli mestringsarena for alle elevene. Skreddersømmen omhandler 

kommunikasjon med barn og unge der de er i sin utvikling og undring, 

men må ikke forveksles med å bedrive terapi i skolen. 

Fellesorganisasjonens leder Randi Reeses uttalelser ble gjengitt i 

Fontene nr. 10/2008: 

«Vil ikke overstyre rektor: Jeg mener ikke at skolen skal være et 

terapeutisk samfunn, men vi kan med vår kompetanse legge til rette 

for læring, slik at vi faktisk får en skole for alle, sa Reese, og oppfordret 

politikerne til å tenke mer helhetlig.» 

Sosialpedagogisk tilrettelegging av læringsmiljø har av enkelte 

skoleledere blitt forstått som terapi. Effekten er derimot at elevene kan 

gis tidligere og raskere hjelp inkludert forebygging av alvorlige lidelser 

i skolen. 

Skreddersøm er betegnende for den tilretteleggingen som barnevernspedagoger 

kan bidra med i skolen i samarbeid med lærerne. Individuell

tilrettelegging kan medføre at det blir mindre tid og energi til lærerens 

undervisningsarbeid, da det kan forsvinne mye tid til andre aktiviteter. 

Dette kan bane veien for at lærerne gir stafettpinnen til andre yrkesgrupper 

i møter med elever i risikosonen: 

«Ansettelse av folk med helseog sosialfaglig utdannelse i skolen kan 

tolkes som et uttrykk for at norsk skolepolitikk tar tanken om enhetsskolen 

som skoletilbud for alle på alvor, i motsetning til segregering av 

elever, som vergerådsloven åpnet for.» (Mathiesen, 2008, s. 168). 

Faglig mangfold i praksis 

Jeg husker godt den dagen Guri og læreren hennes kom til meg, da 

gikk Guri i 8. klasse. Guri hadde kuttet seg i armene, og læreren ville 

ikke ha ansvaret for hva hun strevde med alene. Det ble da etablert samarbeid 

rundt Guri ut ungdomsskolen, basert på kontinuerlig informasjonsutveksling 

i tett samarbeid med Guri og hennes mor. Samarbeidet 

med lærerne hadde fokus på jentas mestringsområder, som igjen ga 

grunnlaget for å skape gode læringsbetingelser. Teamarbeidet hadde 

som mål å forebygge samt tilrettelegge god oppvekst for henne på alle 

arenaer. 

Utfordrende år på ungdomsskolen hadde Guri taklet, blant annet 

fordi hun hadde hatt tilgang til sosialpedagogisk rådgivning i tillegg til 

lærerrelasjonene. Sosialpedagogisk bistand hadde gitt henne et bedre 

liv med mindre tristhet. Hun hadde lært å ta vare på seg selv, samt 

hvordan takle hverdagene uansett hvor vanskelige de kunne være. Guri 

påpekte at hun hadde fått et bedre forhold til mammaen sin, fordi de 

hadde fått hjelp til å snakke sammen. 

Sosialpedagogisk hjelp i tospann med lærerne hadde gitt vekst på 

skolen, Guri hadde begynt å få til ting mot slutten av tiende klasse. Og 

hun framhevet det at noen i tillegg til lærerne hadde vært der for henne, 

– da hun trengte det. 

Foreldresamarbeid 

Barnevernspedagogen i skolen kan være nyttig bindeledd mellom hjem 

og skole, foreldre kan trenge andre fagpersoner enn lærere å samarbeide 

med i skolen. «Flertallet av foreldre til barn med problemer i 

skolen uttrykker at de har dårlig samarbeid med skolen.» (Nordahl, 05, 

s. 118). Parallelt er det viktig å bemerke at barnevernspedagogen får en 

helt annen rolle i skolen enn i barnevernstjenesten, maktforholdet i rådgivning 

til foreldre er svært ulikt fordelt i de to etatene. Foreldrene kan 

oppleve at flere yrkesgrupper i skolen kan åpne opp for nye perspektiv, 

som å se familien i sin helhetlige kontekst gjennom fokus på hjemmesituasjonen 

i tillegg til skolesituasjonen. Dette kan gi mulighet for 

tilnærminger med mål om å forebygge og tilrettelegge for god oppvekst 

med konstruktive læringsbetingelser. Tiltakene må tilrettelegges ut fra 

bred innsikt gjennom tverrfaglig kompetanse i skolen, familienes ressurser 

og hjelpebehov må i fokus. Først da kan de gjøre jobben selv, for 

å si det med åtteåringens ord: «Du gjorde at jeg ville gjøre jobben!» 

Flere utfordringer – flere yrkesgrupper 

Tiden er overmoden, samfunnets kompleksitet og krav har gitt flere 

elever i risikosonen, disse har behov for sosialpedagogiske tiltak i 

skolen. Min vurdering etter å ha jobbet i flere skoler og pedagogiskpsykologisk 

tjeneste (PPT), er at det sosialpedagogiske rådgivningsarbeidet 

er skolens svakeste ledd. Flere hundre års tradisjon med lærere i 

alle rollene i skolen har for lengst gått ut på dato. Re videregående skole 

i Vestfold har satset bevisst på flere yrkesgrupper i skolen over tid, jeg 

antar at det ikke er tilfeldig at denne skolen er blant dem med lavest 

frafall i videregående skole. 

Utfordringen framover blir å bevisstgjøre politikerne på ulike nivå 

samt skoleledere og Utdanningsforbundet, slik at de prioriterer normerte 

stillinger for flere yrkesgrupper i skolen. Dette kan være nøklene 

i tilretteleggingen for elever som strever i møte med skolens krav. Har 

vi råd til å la være? Vi må slutte med å gjøre mer av det som ikke virker 

i møte med sårbare unger i skolen. Elevene i Ungdommens kommunestyre 

hadde disse betraktningene om skolemiljøets behov i intervju med 

lokalavisa, i forbindelse med kutt i skoletilbudet: 

«Denne stillingen har gitt en utrolig god effekt for hele skolemiljøet. 

Alle lærerne ved skolen og alle elevene har tjent på dette. De som sliter, 

har en annen person å bruke, slik at klasselærerne ikke må bruke store 

deler av sine ressurser på disse få elevene. Ungdommens kommunestyre 

mener også at det er dårlig økonomi ikke å ha en slik stilling – 

mange av de som får hjelp begynner å fungere bedre, og en slik stilling 

er billig forebyggende arbeid. Dette kan skåne kommunen for store 

utgifter i trygde- og sosialbudsjettet om noen år. Å kutte stillingen er 

kortsiktig tenkt.» 

Litteratur: 

Fontene 10/2008. Et tidsskrift fra Fellesorganisasjonen (FO). 

Forsberg, T.: Aldri for sent å bli et lykkelig barn. Lunde forlag, 2007 

Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Kunnskapsdepartementet, 2006. 

Mathiesen, R.: Sosialpedagogisk perspektiv på individ og fellesskap. 

Universitetsforlaget, 2008. 

NOU 2009:18 Rett til læring 

Risikoutvikling – Tilknytning, omsorgssvikt og forebygging. Et jubileumsskrift 

til Kari Killèn. 

Nordahl, T.: Skolens muligheter i møter med utsatte barn og unge. 

NOVA, Rapport 7/05. 

«Re videregående skole i Vestfold 

har satset bevisst på flere yrkesgrupper 

i skolen over tid, … denne 

skolen er blant dem med lavest 

frafall i videregående skole.» 

51

Utdanning > nr 3/12. februar 2010 «langskudd» 

Uten blanke ark 

> NM i langrenn 1984 foregikk i Hof i Vestfold. 

Det var til stor glede for den yngste av oss som 

hadde, og fortsatt har, en mormor som bor i 

Hof. Da det ikke finnes noen hoteller i Hof, var 

flere av deltakerne innlosjert hjemme hos folk i 

bygda. Mormor kjente ikke så godt til langrennsløpere 

generelt, men hun takket ja til å huse to 

unge menn fra Geilo skiklubb. Inn på gjesterommet 

kom favoritten Martin Hole og den da noe 

mer ukjente Vegard Ulvang. Martin tok 6. plass 

på femmila, mens Vegard slo til først noen år 

senere. Den yngste av oss satt stolt i mormors 

sofa sammen med de to og diskuterte skismøring 

og taktikk, og fortalte med hånende latter 

hvor dårlige de var, de skiløperne som kom sist 

i mål på femmila. Både Vegard og Martin stoppet 

brått opp i samtalen og satte alvorlige blikk 

på den yngste av oss. De fortalte med stort alvor 

og formaning i stemmen, at en skal huske at 

den som kommer sist og den som kommer først 

i mål, er like slitne. De visste hva de snakket 

om. 

Den eldste av oss arbeidet på denne tiden med 

barn med kreft. Dette arbeidet besto blant annet 

i oppfølging av unge som i tidlig barndom var 

blitt operert for svulst på hjernen og deretter 

strålebehandlet på sentralnervesystemet. Dette 

ødela ikke selve læringsevnen. Heldigvis. Men de 

kom ofte sist i mål. Og som Ulvang så betimelig 

påpekte, var de minst like slitne. En av ungdommene 

hadde meldt seg frivillig til å delta på et 

seminar for lærere arrangert av Kreftforeningen. 

Målet var å øke bevisstheten for denne gruppen 

som ennå ikke hadde fått sin rettmessige plass 

i spesialpedagogikken. Under forberedelsene 

oppdaget Magne at hans medspiller var meget 

god i engelsk. Blant annet hadde han en uttale 

som verken Magne eller Norges statsministre på 

den tiden kunne konkurrere med. Til lærernes 

store forbauselse foregikk derfor samtalen i rollespillet 

mellom psykolog og pasient på engelsk. 

52 

«langskudd» 

Her kunne han fortelle at han var en svært yndet 

guide hos blåhårete amerikanske turistdamer i 

Kongeparken. 

Da en av lærerne spurte om han ikke hadde opplevd 

sin gode engelsk som en triumf som kunne 

veie opp for andre ting han ikke kunne bli god i, 

for eksempel langrenn som han ikke mestret i 

det hele tatt, svarte han kontant: «Not at all, my 

friend!» På flytende engelsk forklarte han at han 

hele tiden hadde følt seg dum i engelsk fordi han 

brukte to år mer enn de andre elevene. 

Han var god, men han følte seg dårlig – det er et 

alvorlig pedagogisk tema. Vi kunne gjerne sette 

det på spissen og spørre om når skolen gikk fra 

å være fellesstart for nasjonens barn til en jaktstart 

for å bevise at man hadde klart kravene til 

å slutte seg til «Telemarks Bataljon» der ute i 

kampsonen. En gang for lenge siden var det verdien 

av viktig kunnskap som sto i høysetet. En 

gang for ikke så lenge siden ble dette endret. Nå 

er det å ha stått løpet etter oppsatt tidsskjema 

som er selve beviset på suksess og som bringer 

eleven på pallen og Norge oppover på verdenscupen 

i PISA. 

Ansvarlige skolepolitikere søker nå all viktig 

kunnskap og innsikt for å forstå, og dermed 

redusere, det betydelige antallet elever som faller 

ut av skolen. De går tilbake til start og retter 

søkelyset mot så vel bedre oppvekst som 

bedre barnehage. Og det er viktig. Her er mye 

Av: Magne Raundalen og Jon-Håkon Schultz 

> Magne Raundalen er psykolog og tilknyttet 

Senter for krisepsykologi i Bergen. 

> Jon-Håkon Schultz er forsker ved 

Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. 

> Når vi har valgt å kalle spalten «Langskudd», er det ut fra en forestilling om at vi i 

forhold til skolehverdagen og skoledebatten befinner oss på midtbanen. Det er vår 

ambisjon at langskuddet skal havne foran mål. Vi håper at du som leser går opp og 

nikker det pent inn. 

«Når gikk skolen fra å være fellesstart 

for nasjonens barn til en jaktstart for å bevise 

at man hadde klart kravene til å slutte seg til 

Telemark bataljon?» 

Husk at den som kommer sist, er akkurat like 

sliten som den som kommer først, var formaningen 

fra Vegard Ulvang. 

Foto: Gorm Kallestad/Scanpix 

å hente. De vet at man ikke starter skoleløpet 

i første klasse med blanke ark. Det er selvsagt 

viktig. Men skolepolitikerne må også stå hele 

løpet selv om de blir slitne underveis. De må se 

på de motbakkene i skolen som noen må gå med 

klabber under skiene. 

På det nevnte seminaret spurte en forskrekket 

lærer om gutten var sint på skolen. Han svarte 

med et skjevt smil: «Not at all my friend, but it 

was more like running for life, than learning for 

life!» Heia Ulvang.

Skjærgård, kultur og uteliv 

Det er ikke bare en hyggelig arbeidsplass med gode kolleger og 

elever i utvikling som skal til for at du trives et sted. Fritiden er 

viktig, også for lærere. Fredrikstad assosieres med skjærgårdsliv, 

kulturliv og uteliv. Byen ved Glommas utløp er i ferd med å bli kjent 

som en av landets mest spennende aktivitets- og kulturbyer: 

• Gamlebyen, Nord-Europas best bevarte festningsby 

• Bryggepromenade med mat- og underholdningstilbud for enhver 

smak 

• Romslig skjærgård med utallige badeplasser 

Undervisningsstillinger 

i Fredrikstad kommune 

Fra 01.08.2010 vil det bli ledig et uspesifisert antall faste lærerstillinger/årsvikariater 

i: 

• 30 grunnskoler herav 6 ungdomsskoler, 4 barne- og ungdomsskoler 

og 20 barneskoler. 

• Fredrikstad internasjonale skole med ansvar for morsmålundervisning, 

opplæring av voksne innvandrere, og grunnskoleopplæring 

for voksne. 

Vi ønsker lærere som: 

• Er opptatt av barn og unges læring og utvikling. 

• Har fokus på klasseledelse og er gode på kommunikasjon. 

• Er løsningsfokuserte og utviklingsorienterte. 

• Er fleksible og har gode samarbeidsevner. 

Formelle krav: 

Godkjent undervisningskompetanse for tilsetting i grunnskolen. 

Ønskelig med tilleggsutdanning/fordypning innen: 

• Spesialpedagogikk, også innenfor autismefeltet. 

• Realfag. 

• Språk. 

• Migrasjonspedagogikk. 

• Leseopplæring. 

Skolene er godt dekket med førskolelærerkompetanse og 

personer med denne kompetansen vil ikke bli prioritert. 

Fredrikstad kommune kan tilby: 

• Skoler som er aktive innenfor utviklingsarbeid for en kvalitativ og 

god skole. 

• Eget pedagogisk senter som driver etterutdanning/veiledning. 

• Elever som ønsker seg gode lærere. 

• Begynnerlønn over tariff. 

• Meget gode funksjonstillegg. 

Opplysninger om den enkelte skole finnes på 

www.fredrikstad.kommune.no 

Fredrikstad kommune benytter elektronisk søknadsprosess. 

Gå inn på www.fredrikstad.kommune.no under ledige stillinger. 

Spørsmål om undervisningsstillinger i grunnskolen kan rettes til 

personalkonsulentene Inger Kalmoe, tlf. 69 30 61 25 og Sidsel 

Østlie, tlf. 69 30 61 23 og til den enkelte skole. 

Spørsmål om undervisningsstillinger for morsmållærere og voksne 

minoritetspråklige, kan rettes til Fredrikstad internasjonale skole, 

tlf. 69 95 85 71. 

Søknadsfrist: 9. mars 2010 

Tilsettingsvilkår: 

Arbeidstakere tilsettes i Fredrikstad kommune etter gjeldende lover, 

reglement og tariffavtale, herunder pliktig medlemskap i pensjonskasse. 

Prøvetiden er 6 måneder. Ved tilsetting må det leveres 

politiattest ikke eldre enn 3 måneder. Tuberkulosekontroll etter 

gjeldende forskrift. 

Eidsberg kommune 

LEDIGE LÆRERSTILLINGER 

I grunnskolene 1.–10. trinn vil det fra 01.08.2010 bli ledig et antall 

lærerstillinger. 

Vi har et særlig behov for lærer med fordypningsutdanning i ett eller 

flere av fagene engelsk, realfag og migrasjonspedagogikk. Innenfor 

spesialpedagogikk er det spesielt ønsket søkere med leksolog- eller 

logopedkompetanse. 

For fullstendig annonsetekst vises det til kommunens hjemmeside 

www.eidsberg.kommune.no 

Søknad med CV skal sendes elektronisk til 

postmottak@eidsberg.kommune.no 

Det bes om at det i søknaden spesifiseres om søknaden gjelder 

utvalgte skoleslag. Vitnemål og attester vil bli etterspurt i forbindelse 

med tilbud om ansettelse. 

Søknaden må være hos oss innen 8. mars 2010 

x 

Flest eller best? 

Med en annonse 

i UTDANNING treffer du 

kompetente jobbsøkere 

til hele utdanningssystemet 


Fagmagasin for Utdanningsforbundet 

53 

annonser: øst-norge 

Utdanning > nr 3/12. februar 2010



02_Øst-Norge 

54 

PÅ LANDET - RETT VED BYEN! 

JOBB SENTRUMSNÆRT I NATURSKJØNNE OMGIVELSER. 

FØRSKOLELÆRER/PED.LEDER ID= 120 I IDYLLISKE FET KOMMUNE 

Kommunenavnet Fet kommer av det gammelnorske ordet “feet” som 

betyr “frodige sletter mot vann”. Kommunen ligger sentralt i Akershus 

fylke, 30 km fra Oslo, ved Glommas utløp i Øyeren. Utløpet, som er 

Norges største innlandsdelta, er fredet og erklært som naturreservat 

på grunn av sitt enestående plante- og dyreliv. Dette byr på rike 

muligheter for naturopplevelser og friluftsliv både til vanns og til lands. 

Vi har et hyggelig lokalsamfunn bestående av ca 10 000 innbyggere. 

Våre verdier er åpenhet, respekt og ansvar. På vegne av våre barn 

søker vi førskolelærere/ped.ledere med gnist for faget! 

VI KAN TILBY: 

- Frisk luft og fantastisk natur 

- Yrende plante- og dyreliv 

- Friluftsliv til vanns og til lands 

- Hyggelige mennesker 

- Sentral livskvalitet 

- Kort vei til Oslo Sentrum (21 min. med tog) 

- Lave boligkostnader 

- Spennende arbeidsmiljø 

- Kort vei til administrasjonsnivå 

- Pedagogisk oppdaterte barnehager med felles plattform 

- Veiledning for nyutdannede første året 

- Barnehageplass for pedagoger 

- Et arbeidsmiljø med stor takhøyde 

- Et godt liv 

VI SØKER DEG SOM: 

- Brenner for faget 

- Liker å tenke nytt 

- Har gode lederegenskaper 

- Er positiv og har mye ”romslighet” 

- Er tydelig, selvstendig og initiativrik 

- Har gode kommunikasjons- og samarbeidsevner 

- Er fl eksibel og har stor arbeidskapasitet 

- Liker en utfordrende og til tider krevende hverdag 

LEDIGE STILLINGER I FØLGENDE BARNEHAGER: 

- Ramstadskogen barnehage 

- Østersund og Jahren barnehage 

- Nerdrum og Nygård barnehage 

- Paviljongen barnehage 

- Garderåsen barnehage 

For opplysninger om den enkelte barnehage, 

se www.fet.kommune.no eller kontakt den enkelte styrer. 

Fet kommune 

- sammen skaper vi trivsel og utvikling 

bakgård 

Tilsetting skjer i hht gjeldende lover, reglement og tariffavtaler. 

Fri gruppelivs- og ulykkesforsikring. God pensjonsordning. 

Det kreves utdanning som førskolelærer. 

Vi oppfordrer til å benytte elektronisk søknadsskjema www.fet.kommune.no 

Evt. sendes søknad merket ID=120 med kortfattet CV: Fet kommune, Personal- 

og organisasjonsavdelingen, Postboks 100, 1901 Fetsund. Attester og vitnemål 

tas med ved innkalling til intervju. Ved ansettelse stilles krav om innhenting av politiattest. 

Søknadsfrist 10. mars 2010 

I følge Offentleglova §25 skal det tungtveiende grunner til å skjerme søker fra off. søkerliste.

Nannestad kommune er en flyplassnær landbrukskommune i vekst 

med ca. 10.500 innbyggere. Kommunen har 4 barneskoler; Maura, 

Preståsen, Kringler-Slattum og Eltonåsen, og 1 ungdoms-skole; 

Nannestad ungdomsskole. I utviklingsmålene for skolene i 2010 

legges det vekt på gode læreplaner, vurdering, styrking av 

læringsmiljø og læreren som tydelig og kompetent leder. 

Basisfagene norsk, matematikk og engelsk er i fokus, i tillegg til 

IKT og fysisk aktivitet. Vi prioriterer kompetanseutvikling for lærere 

og ledere høyt. 

Oppvekst og kultur 


– ref. nr. 10/177 

Fra 01.08.10 har vi behov for nye lærerstillinger, både kontaktlærere 

og faglærere, og oppfordrer interesserte søkere til å gå inn på 

kommunens hjemmeside www.nannestad.kommune.no for å 

finne fullstendig utlysningstekst og elektronisk 

søknadsskjema. Her finnes også link til skolenes hjemmesider. 

Vi gjør oppmerksom på at søkerens navn kan bli offentliggjort selv 

om søkeren har anmodet om konfidensiell behandling, 

jfr. Offentlighetsloven § 25. 

Søknadsfrist: 26.02.10. frantz.no 

Nes kommune 

Nes kommune trenger flere 

dyktige og engasjerte lærere 

Fra skolestart skoleåret 2010/2011 vil vi ha behov for et uspesifisert 

antall lærere i faste og midlertidige stillinger. På ungdomstrinnet er 

språklærere spesielt ønskelig. 

Du vil få fyldig informasjon om den enkelte skole, fagbehov m.m. 

og om kommunen generelt, ved henvendelse til etat for skole og 

barnehager tlf. 63 91 11 00, og i svarbrev på søknad om 

lærerstilling. 

Informasjon om den enkelte skole finnes også på Nes kommunes 

hjemmeside: http://www.nes-ak.kommune.no 

Politiattest må fremlegges i forbindelse med tilsetting. 

Søknader med kopi av vitnemål, attester og med oppgitte referanser 

sendes: Nes kommune, skoleetaten, postboks 114, 2151 Årnes. 

Søknadsfrist 2. mars 2010. 

Vennligst merk søknaden med ref.nr.2010/238. Stillings ID er 460. 

Søkere oppfordres til å søke på elektronisk søknadsskjema. 

Nødvendige opplysninger om utdanning og praksis må fylles ut. 

Vi gjør oppmerksom på at søknadspapirene ikke vil bli returnert, 

dersom det ikke blir gitt spesiell beskjed om det. 

Nesodden kommune 

Førskolelærer? 

Kom til Nesodden og vær med på å forme det gode barnehageliv! 

Er du et nysgjerrig og aktivt menneske 

Ønsker du å kombinere dine egne interesser med jobben? Det kan 

være teater, tegning, maling, IKT, mat, friluftsliv, fiske, dans og musikk, 

teknikk eller andre ting. Trives du sammen med barn i alderen 1–6 år, 

og ønsker en jobb der du kan bruke deg selv fullt og helt? 

Utviklende arbeidsmiljø 

De åtte kommunale barnehagene holder høy faglig standard med høy 

trivselsfaktor. Som medarbeider hos oss får du flere gratis kurstilbud 

i året. Du inviteres også regelmessig til møter sammen med styrere 

og pedagogiske ledere i andre barnehager, til inspirasjon og fornyelse. 

Hos oss får du gode muligheter for personlig vekst og utvikling. 

Vakre omgivelser 

Nesodden er en halvøy i Oslofjorden som er tilgjengelig med både bil 

og båt. (Ca. 30 min. fra Oslo). Vi har både skogen og sjøen tett innpå. 

For mer informasjon, besøk kommunens nettside: 

www.nesodden.kommune.no 

Har du spørsmål eller lyst til å komme en tur på besøk, kontakt 

fungerende barnehagesjef Tone Hermansen på e-post: 

tone.hermansen@nesodden.kommune.no 

Vi trenger både styrere og pedagogiske ledere og vi oppfordrer menn 

til å søke. 

Utfyllende annonse med oversikt over ledige stillinger finner du på 

kommunens nettsider og NAV. 

Søknadsfrist: 19. februar 2010 

Nesodden kommune 

Grunnskolene i Nesodden kommune 

Lærere Saksnr. 10/280 

Lærerstillinger i grunnskolen fra 01.08.2010 

Nesodden har 9 grunnskoler – 6 barneskoler og 3 ungdomsskoler. 

Vi har en Skole- og oppvekstavdeling, som ledes av skole- og 

oppvekstsjef, som sammen med Pedagogisk senter legger til rette 

for et godt pedagogisk utviklingsarbeid og god kompetanseheving av 

lærere. Satsningsområder for skolesektoren er tilpasset opplæring, 

læringsstrategier, vurdering elevmedvirkning og realfag. Under denne 

«paraplyen» har alle skoler sine fokusområder. Mer informasjon om 

dette finner du på hjemmesidene til den enkelte skole (jf linken under). 

Vi søker allmennlærere, kontaktlærere og lærere med kompetanse i 

bl.a. disse fagene: Norsk, tysk, engelsk, spansk, matematikk, naturfag, 

spes. ped., mat/helse, kroppsøving, IKT og musikk. 

Det er morsomt og spennende å jobbe i skolesektoren på Nesodden, 

og vi ønsker å knytte til oss flere engasjerte og dyktige lærere. Har 

du lyst til å jobbe i en kommune med en faglig dyktig og kreativ 

skolesektor, bør du søke jobb hos oss! 

Lønnsvilkår: Etter gjeldende lover, reglement og avtaleverk. Ved 

tiltredelse må gyldig Politiattest fremlegges. 

Vi tilbyr deg: Gode låne- og pensjonsordninger. Ulykkesforsikring, også 

i fritiden. Personalhytte på fjellet. Bedriftsidrettslag. 


Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til: Skole- og oppvekstsjef 

Jorunn Jensen tlf: 66 96 43 90 

mail: jorunn.jensen@nesodden.kommune.no 

Nesodden kommune oppfordrer alle søkere til å søke elektronisk via 

vår nettside www.nesodden.kommune.no 

Vitnemål og attester skal ikke vedlegges, men vil bli etterspurt ved 

innkalling til et evt. intervju. 

55 





56 

I Oppegård kommune 

er det 21 kommunale 

barnehager. Størrelsen 

på barnehagene varierer 

fra tre til seks avdelinger. 

Oppegård kommune er 

nabokommune til Oslo. 

Kommunesenteret er 

Kolbotn som ligger 12 km 

fra Oslo S. 

Alle barnehagene har lett 

atkomst til tog eller buss. 

Vi søker 

Ullensaker kommune er vertskommune for landets hovedflyplass og har ca 28.000 innbyggere. Kommunen er i sterk 

vekst og har mange muligheter og utfordringer. Jessheim er kommune- og regionsenter og ligger ca 4 mil nord for 

Oslo. Vi har 11 barneskoler, 3 ungdomsskoler og Voksenopplæring for Øvre Romerike. Mange av skolene har vært/er 

under utvidelser og ombygginger. Kunnskapsløftet og arbeidet med lokale læreplaner har høy prioritert. 

Ullensakerskolene er gode – og vi ønsker å bli bedre. Vil du være med? 

Ledige lærerstillinger fra 01.08.2010 ved våre barne- og ungdomsskoler. Gå inn på skolenes hjemmesider, og se at det er spennende å arbeide i 

Ullensakerskolen. Ta gjerne kontakt med den skolen du har lyst til å jobbe ved. 

Nyhet: Nyutdanned lærer starter med 4 års ansiennitet, det vil si – høyere lønn fra 1.dag. 

Det er spesielt behov for pedagoger med kompetanse i språk, IKT og spesialpedagogikk, ellers alle fag i grunnskolen. 

Det er ledige stillinger ved: 

• Algarheim skole, kontaktperson Wenche Øien tlf. 66 10 94 10 

• Bakke skole, kontaktperson Mette Capersen tlf. 66 10 89 50 

• Borgen skole, kontaktperson Roar Andersen tlf. 66 10 89 72 

• Døli skole og hørselssenter, 

kontaktperson Tone Cicilie Bakken tlf. 66 10 92 10 

• Gystadmarka skole, kontaktperson Kari Øgar Rastad tlf. 66 10 81 06 

• Hovin skole, kontaktperson Katrine Grønneberg tlf. 66 10 85 80 

• Jessheim skole og ressurssenter, 

kontaktperson Rannveig Kogstad tlf. 66 10 91 32 

• Mogreina skole, kontaktperson Hege P. Fredriksen tlf. 66 10 94 60 

• Nordkisa skole, kontaktperson Terje Ellefsen tlf. 66 10 86 82 


Søknaden sendes til Ullensaker kommune, merket den eller de skolene det er ønskelig at søknaden skal gjelde for. Flere opplysninger finnes på 

www.ullensaker.kommune.no under «ledige stillinger». Se også den enkelte skoles hjemmeside. 

Førskolelærer II 

Fra ca. 1. august 2010 blir det ledig faste stillinger og vikariater som førskolelærer II. 

Enkelte stillinger kan bli ledig før 1. august. Førskolelærer II er knyttet til barnehager med 

utvidet antall barn. 

Det søkes etter personer med førskolelærerutdanning. Søkere med annen relevant 

fagutdanning eller med erfaring fra barnehage, vil også kunne komme i betraktning, 

men vil da få midlertidig ansettelse og lønnes etter gjeldende regler. 

Vi tilbyr: 

• Et godt arbeidsmiljø basert på verdiene 

åpenhet, samspill, nytenking og 

ansvarlighet 

• Opplæring og veiledning 

• Eget veiledningsprogram for 

nyutdannede 

• Tilhørighet til en sterk organisasjon med 

solid støtteapparat 

Vil du være med på å utvikle Ullensakerskolen 

som lærer? 

• Skogmo skole og senter for tospråklig opplæring, 

kontaktperson Ingar Døhlen tlf. 66 10 93 05 

• Åreppen skole, kontaktperson Svein Gullerud tlf. 66 10 87 03 

• Allergot ungdomsskole, 

kontaktperson Torun Thomassen tlf. 66 10 92 41 

• Nordby ungdomsskole, kontaktperson Mabel Kjos tlf. 66 10 98 10 

• Vesong ungdomsskole, kontaktperson Bjørn Vangberg tlf. 66 10 90 10 

• Voksenopplæringen for Øvre Romerike, 

kontaktperson Heidi Tokstad tlf. 66 10 94 92 

• Pedagogisk-psykologisk tjeneste, PP-rådgiver, 

kontakt Kjell Fredagsvik tlf. 66 10 82 36 

• Stort fokus på miljø og uteliv 

• Regelmessige personal- og 

foreldremøter 

• Mulighet for rekrutteringsplass 

• Flyttegodtgjørelse 

• Aktivt bedriftsidrettslag og bedriftshytte 

• Gunstige forsikrings- og låneordninger 

Alle kommunale barnehager i Oppegård har en fast vikarstilling utover grunnbemanningen. 

Førskolelærer II, still. kode 6709 har årslønn kr 319 455 – kr 371 000 (Ny lokal lønnstariff fra 01.05.10). 

Menn oppfordres til å søke. 

Se våre nettsider for fullstendig utlysing og mer informasjon om den enkelte barnehage. 

Det oppfordres til å bruke elektronisk søknadsskjema som fi nnes på kommunens nettsider. Alternativt 

sendes søknad merket saksnr. 10/67 vedlagt CV og kopi av vitnemål/attester til Oppegård kommune, 

postboks 510, 1411 Kolbotn. Søknadspapirer oppbevares i en måned etter ansettelse og returneres kun 

på forespørsel. 


www.oppegard.kommune.no

”Ski skal være en kommune der innbyggerne har gode 

og stimulerende levekår og opplever tilhørighet”. 

Ski kommune har 28000 innbyggere og ligger ca. 2 mil 

sør for Oslo, med sentral beliggenhet og gode kommunikasjoner. 

Ski kommune har: 

• Egen barnehageseksjon. 

• 20 kommunale barnehager. 

• Én styrer i hver barnehage. 

• To førskolelærere på alle nyere 

avdelinger. 

• Prosjekt om kontaktskapende 

kommunikasjon – "SKIRAFFSPRÅK". 

• 10 grunnskoler med felles- og individuelle satsningsområder 

• Støttende og engasjerende rektorgruppe 

BARNEHAGER 

PEDAGOGISKE LEDERE OG FØRSKOLELÆRERE 

PEDAGOGISKE LEDERE 

Årslønn kr 336.800 – 367.700. 

100% stilling. 

FØRSKOLELÆRERE 

Årslønn kr 322.800 – 353.700. 

100% stilling. 

De kommunale barnehagene har ledig et antall faste stillinger og 

vikariater fra 

1. august 2010. Mottatt søknad vil gjelde stillinger som blir ledige i 

alle barnehager. Det kreves utdanning som førskolelærer. Søkere 

som ønsker å arbeide deltid er velkomne. Søknad merkes "142". 

STYRER 

HAKKEBRAKKESKOGEN BARNEHAGE 

Årslønn kr 446 000. 100 % stilling. 

VEVELSTADÅSEN BARNEHAGE 

Årslønn kr 446.000. 100 % stilling. 

Stillingene er plassert som 

virksomhetsledere i Ski kommune. 

Stillingen er ledig fra 1. august 2010. 

Det kreves utdanning som førskolelærer. Søknad merkes "143". 

De som ansettes må legge fram tilfredsstillende helseattest og politiattest 

av ny dato. 

Nærmere opplysninger ved 

seksjonsleder Irene Eriksen Mørk tlf. 64 87 84 69, 

barnehagekonsulent Ketil Aldrin tlf. 64 87 86 33 eller 

konsulent Morten Gulbrandsen tlf. 64 87 84 61. 

Elektronisk søknadsskjema og fullstendig oversikt over stillinger 

finnes på 

http://www.ski.kommune.no/Ledige-stillinger-i-Ski-kommune/ 

Ved bruk av skriftlig søknad sendes 

søknad med CV, kopier av vitnemål og attester til Ski kommune, 

Barnehageseksjonen, postboks 3010, 1402 Ski. 

Søknadsfrist 22. februar 2010. 

SKOLER 

Ski kommune 

SPENNENDE REKTORSTILLINGER! 

Med forbehold om endelig godkjenning lyses det ut ledige rektorstillinger 

i Ski kommune. 

Skolene ligger nær togstasjon. For nærmere informasjon og fullstendig 

utlysningstekst på den enkelte stilling; se 

http://www.ski.kommune.no/Ledige-stillinger-i-Ski-kommune/ 

Søknadsfrist: 5.mars 

Rælingen kommune har ca. 15 000 innbyggere og ligger sentralt i 

Akershus fylke med kort vei til Lillestrøm, Oslo og Gardermoen. Du 

vil møte en moderne og utviklingsorientert kommune med nærhet til 

både det urbane og det landlige. 


Fra 1.8.2010 vil det bli ledig et uspesifisert antall faste 

lærerstillinger og vikariater ved skolene våre. 

Blystadlia skole 

Kontakt rektor Anne Beate Belstad tlf. 64 80 41 20. 

Løvenstad skole 

Kontakt rektor Svein Fjellheim tlf. 64 80 41 00. 

Nordby skole 

Kontakt rektor Kari K. Bloch-Johnsen tlf. 64 80 40 40. 

Rud skole 

Kontakt rektor Øystein Hellum tlf. 64 80 40 80. 

Smestad skole 

Kontakt rektor Elisabeth Aandalen, tlf. 63 83 51 19/924 07 926. 

Marikollen ungdomsskole 

Kontakt rektor Siw Drønnen tlf. 64 80 40 00. 

Sandbekken ungdomsskole 

Kontakt rektor Astrid Jahr tlf. 64 80 40 20. 

Oppgi i søknaden om det ønskes stilling på barne- eller 

ungdomstrinnet, og eventuell prioritering av skoler. 

For fullstendig utlysing: www.ralingen.kommune.no 

Fjellbygda Folldal ligger øst-vest mellom 

Østerdalen og Gudbrandsdalen og har omlag 

1700 innbyggere. Vi har tørt og stabilt klima med 

enestående muligheter for friluftsliv, jakt og fiske, 

og panoramautsikt til Rondane. Kommunen har 

gode oppvektsvilkår med full barnehagedekning. 

Bygda har et rikt, variert næringsliv med 

primærnæring som hovednæring. Folldal kommune tok i bruk en ny og 

framtidsrettet 1–10-skole fra 01.01.09. Skolen har nå 210 elever og vel 30 ansatte. 

Folldal kommune trenger: 

Inntil 2 nye engasjerte og selvstendige lærere ved Folldal skole. 

De ledige stillingene er faste lærerstillinger fra 01.08.10. 

Ved Folldal skole er det nå 8 mannlige lærere av totalt 28, 

så kommunen oppfordrer menn til å søke stillingene ved skolen. 

Krav: 

Til stillingene trenger vi lærere som kan dekke faget engelsk. 

Ellers må skolen over tid styrke sin kompetanse på disse fagområdene: 

Norsk, spansk, tysk, musikk, RLE, samfunnsfag, kunst og håndverk, 

kroppsøving og spesialundervisning, så det er nødvendig at søkerne 

dekker ett eller flere av disse fagene. God kompetanse på IKT er en 

forutsetning. 

Folldal kommune tilbyr: 

Nytt og tidsriktig skolebygg samlokalisert med kulturskole og 

folkebibliotek. Moderne arbeidslokaler for både elever og lærere. 

Engasjerte og humørfylte arbeidskolleger. 

Natur- og friluftsområder av det ypperste landet kan by på. 

For alle stillingene gjelder: 

Søknad med CV og godkjente attester sendes til Folldal kommune, 

2580 Folldal. Vedlagt CV vil bli brukt i utvidet søkerliste. 


Spørsmål om stillingene kan rettes til rektor, Åge Klokkerhaug, 

tlf: 62 49 10 21 på dagtid eller 418 50 688 på kveldstid. 

Ansettelser skjer etter de til enhver tid gjeldende lover, avtaler og 

regler. Kommunen er behjelpelig med å skaffe bolig, og garanterer for 

barnehageplass. 

Frantz.no 

57 





58 

Skolene i Elverum 

Et antall faste undervisningsstillinger og vikariater ved grunnskolene og 

voksenopplæringa kan bli ledige fra 01.08.2010 eller høsten 2010. 

Barnetrinnet, sak nr. 10/182 • Ungdomstrinnet, sak nr. 10/183 

Fullstendig utlysingstekst finnes på www.elverum.kommune.no 

Anmodning om unntatt offentlighet for søknad sendes: 

postmottak@elverum.kommune.no 

Søkere bes benytte kommunens internettbaserte søknadssystem, se 

link på kommunens hjemmeside. Søknadsfrist: 26. februar 2010 

Tynset og Alvdal kommune 

Tynset og Alvdal kommuner satser på utdanning og er inne i en aktiv 

skoleutviklingsperiode der økt læringsutbytte er det sentrale. 

Tre spennende og utfordrende lederstillinger ledige fra 1. august 2010 

SKOLELEDERE 

• Utdanningssjef i Tynset kommune 

• Rektor Tynset ungdomsskole 

• Rektor Alvdal ungdomsskole 

Søknadsfrist 19. februar 2010 

Fullstendig utlysningstekst: 

www.alvdal.kommune.no 

www.tynset.kommune.no 

Eidskog kommune 

Ledige stillinger i barnehage/skole 2010/2011 

Eidskog kommune har ledige stillinger for førskolelærer 

og lærer f.o.m 1.8.2010 

Opplysninger på: www.eidskog.kommune.no 

Østre Toten kommune 

Østre Toten kommune ligger sør i Oppland fylke og 

har ca. 14.600 innbyggere. Kommunen er en stor 

jordbrukskommune og har en variert natur med 40 km 

lang strandsone mot Mjøsa og høytliggende utberørte 

skogområder på Totenåsen. Kommunesenteret er Lena. 

Kommunen innførte høsten 2007 ny skolestruktur og har nå 7 

barneskoler og 2 ungdomsskoler. Kommunen har gode bo- og oppvekstmiljøer, 

full barnehagedekning og et stort mangfold innen fritidsaktiviteter. Nærmere 

opplysning om hver skole finnes på www.ostre-toten.kommune.no 

Grunnskolen jobber utviklingsorientert og vi har innført LP-modellen ved 

ungdomsskolene og PALS ved flere av barneskolene. 

Ledige stillinger i grunnskolen 

Fra 01.08.2010 vil det bli ledig et uspesifisert antall faste lærerstillinger. 

Det vil også bli ledig en del årsvikariater. 

Kontaktperson: 

Skolesjef Øivind Granberg, tlf. 970 11 193. 

Epost: oivind.granberg@ostre-toten.kommune.no 


Fullstendig utlysingstekst finner du under «Ledige stillinger» på vår 

hjemmeside: www.ostre-toten.kommune.no 

Alle søknader skal registreres i vårt elektroniske søknadssystem. 

Vitnemål og attester skal ikke legges ved søknaden, men tas med 

ved evt. intervju. Trenger du hjelp til registreringen eller til å opprette 

brukernavn og passord, kontakt personalavdelingen, 

tlf. 61 14 15 13/61 14 15 20. 

Lier kommune 

Lierskolen kan, vil og tør 

– på jakt etter stadige forbedringer! 

Lier kommune ligger landlig, men sentralt til i Buskerud 

fylke. Vi kjører til Oslo på 35 min og til Drammen på 10 min. 

Kommunen har ca. 22.000 innbyggere, med 8 barneskoler, 2 

ungdomsskoler og 2 kombinerte skoler. 1. august 2010 åpner 

vår nyeste kombinerte skole på Høvik, med plass til 750 elever. Her vil også 

velkomstklassene for våre nye flerspråklige elever være lokalisert. 

Lier kommune søker engasjerte lærere med god faglig kompetanse og 

et godt hjerte for våre elever. I år er det et spesielt behov for lærere med 

tilleggsutdanning innenfor spesialpedagogikk, migrasjonspedagogikk og IKT. 

Lierskolen jobber etter en politisk vedtatt kvalitetsplan, «Lierskolen 

kan, vil og tør, – på jakt etter stadige forbedringer». Planen vektlegger 

de grunnleggende ferdigheter, med et spesielt fokus på lesing. 

Lierskolen driver et aktivt utviklingsarbeid og tilbyr blant annet etter- og 

videreutdanning. Lier kommune har gode læringsresultater. 

Lier kommune kan tilby: 

• Teamorganiserte skoler 

• Engasjerte og dyktige skoleledere 

• Godt arbeidsmiljø og gode kollegaer 

• Kontaktlærertillegg: 20.000,- pr år 

• Diverse andre funksjonstillegg 

• Introduksjonsprogram/fadder 

• Fokus på IKT-utvikling 

Gå inn på www.lierkommune.no for nærmere opplysninger om den 

enkelte skole i Lier. Her finner du også vårt elektroniske søknadsskjema 

(under «ledige stillinger»). 

Kontaktpersoner; 

Kommunalsjef Bente Gravdal tlf: 906 12 908 

Personalrådgiver Cecilie Dietrichson tlf: 918 38 889 

Det er viktig at du spesifiserer de fag du har fordypning i, i tillegg til 

eventuelle preferanser for arbeidssted. 

Søknadsfrist: 5. mars 2010. 

I Lier kommune må alle som skal arbeide i grunnskolen fremvise gyldig 

politiattest før tiltredelse.

www.kongsberg.kommune.no 

Modum kommune 

Modum kommune ligger sentralt i Buskerud med 

gode muligheter for friluftsliv og idrettslige aktiviteter. 

Kommunen har et rikt kulturliv. I kommunen er det god 

barnehagedekning, skolefritidsordning og videregående skole. 

Vi har 8 kommunale barnehager, fem skoler på barnetrinnet 

og to på ungdomstrinnet. Skolene og barnehagene arbeider 

aktivt med prosjekter og utviklingsarbeid. Velkommen som jobbsøker i Modum! 

LEDERSTILLINGER, GRUNNSKOLE 

Pga overgang til pensjon er følgende lederstillinger ledige fra 

1. august 2010: 

1. Rektor, Vikersund skole 

2. Rektor, Søndre Modum ungdomsskole 

I tillegg er følgende lederstillinger ledige: 

3. Undervisningsinspektør, Sysle skole 

4. Undervisningsinspektør, Nordre Modum ungdomsskole 

Fullstendig utlysingstekst finner du på www.modum.kommune.no 

der du også finner link til skolenes hjemmesider. 

Søknadsfrist: 26. februar 2010. 

Velkommen som søker. 

Kongsberg kommune trenger ere dyktige og engasjerte 

LÆRERE 

til ledige stillinger i grunnskolen skoleåret 2010/11. 

Det kan bli ledig både faste stillinger og vikariater. 

Hvorfor søke lærerjobb i Kongsberg? 

• Grunnskolen er prioritert satsingsområde i Kongsberg 

kommune. 

• Skolene har tydelige og felles strategier og mål. 

• Fokusområder er klasseledelse og læringsmiljø. 

• Vi er opptatt av lærernes kompetanse, og har en 

meget godt kvali sert lærerstab. 

• Kongsbergskolen skal være preget av lærelyst og 

entusiasme. Høyt kunnskapsnivå er et klart mål. 

Vi søker deg som: 

• forstår viktigheten av relasjonsbygging 

• har god faglig og didaktisk kompetanse 

• har solid digital kompetanse 

Velkommen til Kongsberg! 

Full utlysningstekst og kontaktinformasjon nnes på vår 

hjemmeside: www.kongsberg.kommune.no. 

Menn oppfordres spesielt til å søke. 

Vi ber om at søkere benytter elektronisk søknadsskjema 

Søknadsfrist: 26.02.10 

Rollag kommune 

Rollag kommune ligger midt i Numedal, Middelalderdalen, 

ca 50 km fra Kongsberg. Kommunen ligger ved foten av 

Hardangervidda, noe som gir gode muligheter for et rikt 

friluftsliv sommer og vinter. Kommunen har om lag 1400 

innbyggere. Skolen i Rollag har ca 180 elever til sammen i 

1.–10. klasse. Med virkning fra høsten 2010 vil skolen i Rollag 

organiseres med undervisning på to steder – 1.–4. i Rollag og 5.–10. i Veggli. 

Skolen har høy satsning på digital kompetanse, både blant personalet, elevene 

og i form av utstyr. 

Hovedutlysning grunnskole – 2010–2011 

Dette er en skole med et godt arbeidsmiljø, og mange unge 

medarbeidere. Grunnet at noen lærere ved skolen nå går av med 

pensjon, blir det ledig inntil 4 lærerstillinger, faste og vikariater. 

Vi har behov for lærere med kompetanse innenfor: 

• Realfag (ungdomstrinn) 

• Språk (ungdomstrinn) 

• Allmennlærere (barnetrinn) 

Søknad sendes til Rollag kommune, 3626 Rollag 


For nærmere informasjon, ta kontakt med: 

Rektor 31 02 31 32 481 13 532 

Inspektør 31 02 31 33 934 14 531 

Kongsberg er en internasjonal småby 

med 25.000 innbyggere, beliggende 

i Buskerud fylke. Byen har et stort 

teknologimiljø med høy industri 

kompetanse. Høgskolen i Buskerud er 

lokalisert sentralt i Kongsberg. 

Det er godt kollektivtilbud til Oslo 

og til våre nabokommuner. Fra 

Kongsberg er det kort vei til både sjø 

og fjell, og gode muligheter for en 

aktiv fritid innen både idrett og kultur. 

Vi skaper verdier 

– i samspillet mellom teknologi, 

natur og kultur. 

Ansettelse er betinget av at godkjent politiattest framlegges. 

Arbeidstakere ansettes i kommunen på de vilkår som til enhver 

tid fremgår av gjeldende lover, reglement og tariffavtaler. Søkere 

oppfordres til å søke elektronisk på www.rollag.kommune.no 

Søkerliste kan bli offentliggjort (offentlig søkerliste). Dokumentasjon 

på vitnemål, praksis med mer ettersendes ved forespørsel. 

59 





60 

Rektor 

Hallingdal Folkehøgskule 

Stilling ledig som rektor ved Hallingdal Folkehøgskule, Gol. Vikariat 

01.08.10–31.07.2011 med mulighet for fast tilsetting frå 01.08.2011. 

Rektor har ansvaret for den totale drifta av skolen – pedagogisk, 

administrativt og økonomisk. 

Fullstendig utlysingstekst på heimesida til skolen: 

www. hallingdal.fhs.no. 

Nærare opplysningar ved rektor eller undervisningsinspektør, 

tlf. 32 07 96 70 og styreleiar, tlf. 917 45 463. 

Skritleg søknad med CV og godkjende kopiar av vitnemål og attestar 

sendast Styret for Hallingdal Folkehøgskule, 3550 Gol. 

SIGDAL KOMMUNE 

Lærerstillinger 

I Sigdalskolen vil det for skoleåret 2010/2011 bli et antall ledige 

lærerstillinger, faste og vikariat, fra 1.8.2010. 

Henvendelse om stillingene kan rettes direkte til skolene ved 

rektor: Nerstad skole: 32 71 54 06, Prestfoss skole: 32 71 19 90, 

Eggedal skole: 32 71 37 80, Sigdal ungdomsskole: 32 71 02 40 

eller til skolekontoret på tlf. 32 71 14 00. 

Vi gjør oppmerksom på at det vil bli krevd politiattest ved 

tilsetting slik Opplæringslovens § 10-9 krever. Personlig egnethet 

vil bli vektlagt. 

Sigdal kommune kan være behjelpelig med å skaffe medarbeidere 

hus og barnehageplass. 

Vi ønsker deg velkommen som søker til Sigdalskolen – en skole i 

utvikling! 

For mer informasjon om ledige stillinger www.sigdal.kommune.no 

Søknad med CV og kopi av attester/vitenmål sendes 

Rådmannen i Sigdal, 3350 PRESTFOSS, innen 08.03.2010. 

Tilsendte attester/vitnemål returneres ikke. 

Stillingsannonse i Utdanning 

kontakt Berit Kristiansen 

bk@utdanningsnytt.no 


Hof kommune 

Hof kommune har en meget sentral beliggenhet nord 

i Vestfold. Med 20 km til Holmestrand og ca 40 km til 

Tønsberg, Kongsberg og Drammen, er vi midt i «smørøyet». 

Hof har ca 3100 hyggelige innbyggere og varierte kultur- og 

fritidstilbud. Flott natur gir fine fritidsmuligheter. 

Fra 01.08.10 er det ledig spennende og allsidig fast stilling som 

100 % undervisningsinspektør 

ved Hof skole 

Skolen er eneste skole i kommunen og har inneværende skoleår 

435 elever fra 1. til 10. klasse fordelt på 20 klasser. I tillegg er det 

skolefritidsordning med om lag 100 barn. 

Til sammen i skole og SFO er ca 70 ansatte. 

Inneværende år har skolen lesing, matematikk og vurdering som 

satsningsområder. 

Stillingens hovedarbeidsområde er ungdomstrinnet. 

Nærmere opplysninger kan du få ved å kontakte 

rektor Åse Marie Green, tlf 33 09 52 50. 

Fullstendig utlysning på kommunens hjemmeside, 

www.hof.kommune.no eller www.nav.no 

Søknad sendes elektronisk til 

https://min.e-kommune.no/hof stillingsref. 10/202 

Attester og vitnemål tas med til eventuelt intervju. 


Lardal kommune 

Lardal kommune er en liten kommune med ca. 2400 

innbyggere i hjertet av Vestfold. Kommunen har skisenter, 

langrennsarena, laksefiske, flott turterreng og rikt dyreliv, 

aktivt organisasjonsliv og gode oppvekstkår for barn og unge. 

Fra administrasjonssenteret Svarstad er det en kjøretid på 

40–45 minutter til Larvik, Kongsberg, Skien og Tønsberg. 

Grenlandsekspressen er et godt kollektivtilbud på strekningen Skien–Oslo med 

flere avganger daglig. 

Arkivsak 10/66 

Lardal barneskole 

Skolen har p.t. 202 elever. Fra 01.08.10 er det ledig et antall vikariater 

og faste stillinger for lærere. I tillegg til vanlige fag er det behov for 

kompetanse i engelsk, matematikk og IKT. 

Arkivsak 10/67 

Lardal ungdomsskole 

Skolen har p.t. 96 elever. Fra 01.08.10 kan det bli ledig et antall 

vikariater og faste stillinger for lærere. I tillegg til vanlige fag er det 

behov for kompetanse i musikk, engelsk og spes.ped. 

Skolene har positivt personale og er i stadig utvikling med nytenking 

som en del av hverdagen for å kunne gi elevene en best mulig 

opplæring. Utlysningene gjelder også for stillinger, faste og vikariater, 

som kan bli ledige i løpet av våren. 

Lønn- og arbeidsvilkår i samsvar med lov, forskrift og avtaleverk. Den 

som blir tilsatt må legge fram politiattest av nyere dato før tilsetting. 

(Legges ikke ved søknaden.) Nærmere opplysninger ved Reidar Wiik, 

rektor u-skole, tlf. 33 15 52 52, eller Øysten Emanuelsen, 

rektor barneskole, tlf. 33 15 52 82. 


Kun søknader sendt via vårt digitale søknadssenter vil bli behandlet. 

Bistand kan gis ved henvendelse til kommunen, tlf 33 15 52 00.

RE KOMMUNE 

ny og varm 

Re kommune ligger sentralt midt i Vestfold fylke og har ca. 8800 innbyggere. 

Det er kort vei til Oslo og omkringliggende byer. Revetal ungdomsskole 

har ca. 350 elever og ca. 50 ansatte. Elevene kommer fra alle barneskolene, 

og Revetal ungdomsskole er en viktig aktør i Reskolen. Vårt mål er at 

hver elev skal få et best mulig læringsutbytte i et inkluderende miljø. Alle 

virksomhetsledere i Re kommune har selvstendig faglig, økonomisk og 

personalmessig ansvar for sin virksomhet. 

VIRKSOMHETSLEDER/REKTOR 

VED REVETAL UNGDOMSSKOLE 

– arkivsaksnr. 10/171 

Stillingen som rektor ved Revetal ungdomsskole er ledig fra 

01.08.2010. 

Informasjon om Re kommune og fullstendig utlysningstekst finner du på 

www.re.kommune.no 

Elektronisk søknad via Re kommunes hjemmeside innen 22.02.2010. 

Aktuelle søkere vil bli innkalt til intervju. 

Vitnemål og attester tas med på intervju eller om ønskelig scannes og 

legges ved søknaden. 

Fra 01.08.10 til 31.07.11 

Stillingen som fylkessynspedagog omfatter utredning, veiledning, 

rådgivning og informasjon i forbindelse med tiltak for synshemmede barn, 

unge og voksne som har rettigheter etter opplæringsloven. 

Arbeidet medfører reisevirksomhet i hele fylket. Den som ansettes må 

disponere bil. Reisevirksomheten dekkes etter statens satser. Det kreves 

utdanning som synspedagog med pedagogisk grunnutdanning. 

Den som tilsettes må kunne arbeide selvstendig. Det vil bli lagt vekt på 

evne til samarbeid og kommunikasjon, samt personlig egnethet og erfaring 

fra fagområdet.Tilsetting skjer i Vestfold fylkeskommune på de vilkår som 

fremgår av gjeldende lover, reglement og tariffavtale. 

Tjenestepensjon i KLP. Lønn etter avtale. 

Nærmere opplysninger fås ved hendvendelse til 

Leder SAT, Per Werner Larsen 

Tlf 33 34 42 91/917 17 917 perla@vfk.no 

Fylkessynspedagog, Hege Agnete Rødland 

Tlf 33 34 42 89/917 17 918 hegero@vfk.no 

Se fullstendig annonse på www.vfk.no 

under ledige stillinger. 

Tiltredelse 1. august 2010. 


Kompetansesenter for læringsutvikling 

Syns- og Audiopedagogtjenesten 

FylkeSSyNSpedagog 

100% - vikariaT 

www.impuls.no 

web-annonse? 

kontakt 

hkj@utdanningsnytt.no 


Tønsberg kommune 

Eik skole 

Undervisningsinspektør 1.–4. trinn, 100% fast stilling 

Undervisningsinspektør 5.–7. trinn, 100% fast stilling 

Se fullstendig stillingsutlysning på www.tonsberg.kommune.no 

Nærmere opplysinger om stillingen får man ved henvendelse til: 

Rektor Håkon Follesø, tlf. 33 34 88 30 


Kviteseid kommune 

Sektor for skule og barnehage 

Ved Kviteseid skule har vi frå 01.08.10 ledige 

stillingar som rektor og assisterande rektor 

Kviteseid skule er ein kombinert skule (1–10) med 210 elevar. 

For nærare opplysningar, kontakt sektorleiar Ellen Marie Prag, 

tlf. 35 06 81 18/948 36 365. 


Fullstendig lysing og evt. andre ledige stillingar i skule og barnehage 

i Kviteseid kommune, kan du finne frå 10. februar på heimesida vår: 

www.kviteseid.kommune.no. 

Tinn kommune 

Tinn kommune har ca 6000 innbyggere og ligger øverst i 

Telemark ved Hardangervidda med tettstedet Rjukan som 

kommunesenter. Kommunen har et variert næringsliv, et 

godt utdanningstilbud og kan by på et allsidig tilbud innenfor 

kulturliv, idrett og friluftsliv. Reiselivet i kommunen er i sterk 

utvikling med en rekke enestående attraksjoner. 

Undervisningsstillinger i skolen 

og stillinger som pedagog i barnehage 

Ved skolene på Rjukan er det fra 01.08.2010 ledig stillinger som lærer, 

faste og vikariater. Det kan også bli ledige stillinger ved andre skoler 

i kommunen. Ved barnehagene i Tinn kommune er det ledig faste 

stillinger og årsvikariater som pedagogisk leder, førskolelærer II og 

støttepedagog. Fullstendige utlysingstekster finnes på 

www.tinn.kommune.no eller fås ved å ta kontakt med Tinn kommune, 

tlf: 35 08 26 00. Søknadsfrist: 14. februar 2010 

61 



Utdanning > nr 3/12. februar 2010 annonser: øst-norge/sør-norge 

62 

Skien kommune 

Spennende skolelederstillinger 

i Skien kommune 

Skien kommune har fra 01.08.10 ledig 6 skolelederstillinger 

med fokus på utvikling av kvalitet i pedagogisk og faglig arbeid. 

Kommunen legger vekt på nettverksarbeid og fellesskap i 

ledelsesutvikling i oppvekstområdet. «Den gode skolen i Skien» 

er et kommunalt styringsdokument for grunnskolen. Det arbeides 

aktivt med pedagogiske utviklingstiltak på alle skolene. Skolene har 

rammebetinget drift og er holdt sammen gjennom faglig samarbeid 

mot felles mål og godt utbygde støttefunksjoner der oppvekstsjefen og 

skolesjefen har overordnet ansvar. 

Følgende stillinger er ledige fra 01.08.10 

Rektor Gulset ungdomsskole – 100 % vikariat fram til 31.07.12. 

Opplysninger om stillingen: Skolesjef Dag Olav Espeland: 35 58 19 30 

eller rådgiver Kristian Ripegutu: 35 58 19 52/415 66 615 

Undervisningsinspektør Mæla ungdomsskole – 100 % fast 

Opplysninger om stillingen: Rektor Tom E. Rasmussen: 35 51 95 00 

eller skolekontoret ved rådgiver Kristian Ripegutu: 35 58 19 30/415 66 615 

Undervisningsinspektør Stigeråsen skole – 100 % fast 

Opplysninger om stillingen: Rektor Jan Terje Meen: 35 50 30 70 eller 

skolekontoret ved rådgiver Kristian Ripegutu: 35 58 19 30/415 66 615 

Undervisningsinspektør Lunde barneskole – 100 % fast 

Opplysninger om stillingen: Rektor Bente Råve: 35 58 59 00 eller 


Undervisningsinspektør Venstøp skole – 100 % fast 

Opplysninger om stillingen: Rektor Lise Offenberg: 35 50 42 80 eller 


Undervisningsinspektør Gjerpen barneskole – 100 % fast 

Opplysninger om stillingen: Rektor Dag Magne Andersen, tlf 416 25 557 

eller skolekontoret ved rådgiver Kristian Ripegutu: 35 58 19 30/415 66 615 

Søknadsfrist for alle stillinger: 3. mars 2010. 

Vi ber om at alle søknader sendes inn elektronisk via den fullstendige 

stillingsteksten, som ligger på 

www.skien.kommune.no/Ledige-stillinger/ 

Blokade av stillinger 

Portveien barnehage AS i Fevik og Hisøy har nektet å inngå tariffavtale 

med Utdanningsforbundet. Det betyr at medlemmer av Utdanningsforbundet, 

med bakgrunn i lov for Utdanningsforbundet § 22, pålegges 

ikke å søke eller motta stillinger i denne barnehagen før kollektiv 

tariffavtale er inngått mellom eierne og Utdanningsforbundet. 

Eventuelle spørsmål vedrørende konflikten/blokaden for Portveien barnehage 

kan rettes til Utdanningsforbundet Aust-Agder, tlf. 37 00 23 23. 

For Utdanningsforbundet 

Mimi Bjerkestrand Erik Løvstad 

leder forhandlingssjef 

Evje og Hornnes kommune 

Rektor – 

Spennende lederstilling i hjertet av Agder 

Evje barneskule er en 1–7 skole med 191 elever og 30 ansatte. Skolen 

har en etablert SFO og et positivt elevmiljø med barn fra 15 forskjellige 

land. Skolen er i en spennende utvikling med flere satsingsområder 

som uteskole, IKT, lesing og matematikk. 

Vi søker ny leder i full stilling fra skolestart 01.08.2010. 

Vi ønsker en beslutningsorientert, tydelig leder som er strukturert, 

målrettet og forutsigbar i sin utøvelse. Leder skal være en pådriver for 

skolens pedagogiske utvikling. Du må ha et klart fokus på å gi barn og 

ungdom en optimal arena for læring og mestring i trygge omgivelser. 

Leder inngår i rådmannens enhetsledergruppe og er ansvarlig for 

enhetens pedagogiske, økonomiske og administrative utvikling. 

Du må: 

• Være høyere utdannet i undervisning og pedagogikk 

• Ha lederkunnskap, lederevner og ledererfaring 

• Fokusere på kvalitet og resultater 

• Møte dagen med et smil 

Se www.e-h.kommune.no for full utlysning. 

For informasjon: 

Ped. rådgiver Line H Løvdal: 913 64 956/line.loevdal@e-h.kommune.no 

Søknaden kun med CV sendes: 

Evje og Hornnes kommune, Evjemoen, 4735 Evje eller 

post@e-h.kommune.no 

Frist: 26. februar 2010 

Lærerstillinger i Kristiansand 

I grunnskolen i Kristiansand er det ledig fra 01.08.10: 

1. Et antall ordinære stillinger. 

2. Et antall vikariater avhengig av antall permisjoner 

Det vises til 2 annonser i Fædrelandsvennen 12.02.10 og 2 annonser 

med linker til søknadsskjema på www.kristiansand.kommune.no/ 

jobb fra samme dato. 

Søknad kan bare mottas elektronisk. Søknadsfrist 12. mars 2010. 

Kopier av vitnemål og attester sendes/leveres ved et eventuelt 

intervju.

Finnøy kommune 

Finnøy kommune ligg midt i Boknafjorden omkransa 

av sjøen, og med fjella mindre enn ein time borte. 

Kommunikasjonane i Finnøy er gode med tunell til Finnøy 

og Talgje og resten av øyane med ferjer og hurtigbåtar 

frå Judaberg. Frå kommunesenteret er det 45 minutt 

med hurtigbåt og ca 45 minutt med bil til sentrum av 

Stavanger. Kommunen har relativt nye og oppdaterte skule- og barnehagebygg. 

Kommunen har til saman 6 barnehagar, 5 kommunale og 1 privat. Kommunen 

har 5 grunnskular og musikk- og kulturskule. 

Undervisningsstillingar, ref. nr. 10/64 

Finnøy kommune har ledige nokre undervisningsstillingar på 

barnetrinn og ungdomstinn frå 01.08.10. Vi har følgjande skular: 

Finnøy Sentralskule, 4160 Finnøy 

tlf. 51 71 41 02 1–10 skule fulldelt ca. 330 elevar 

Sjernarøy oppvekstsenter, 4170 Sjernarøy 

tlf. 51 71 20 40 1–7 skule todelt ca. 26 elevar 

Halsnøy oppvekstsenter, 4181 Skartveit 

tlf 51 71 07 16 1–7 skule todelt ca. 20 elevar 

Ombo oppvekstsenter, 4187 Ombo 


Fogn oppvekstsenter, 4164 Fogn 


I Finnøy kommune speler me på lag og «Saman for folk i Finnøy» 

er vår visjon. Me ynskjer medarbeidarar som er myndiggjorte, 

kompetente, engasjerte, fleksible og lojale. 

Løn etter avtale. Arbeidsvilkåra vil vere i samsvar med vedtekne 

tariffavtalar, lover, reglar og kommunale vedtak. Det vert trekt 2% i 

pensjon av grunnlønna. Arbeidsspråket i kommunen er nynorsk. 

Søknad, med ref. nr. 10/64, vedlagt CV og kopiar av attestar og 

vitnemål kan sendast til Finnøy Kommune, 4160 Finnøy 

innan 25. februar 2010. Referansar må førast opp. Ved ev. tilsetjing skal 

godkjend politiattest leggjast fram, jf. Opplæringslova. 

Flyttegodtgjersle etter gjeldande reglar. Kommunen vil hjelpe til med å 

skaffe hus. 

Nærare opplysningar kan ein få ved å venda seg til kommunalsjefen for 

OKO tlf 51 71 47 30 /404 07 606 eller til rektor ved den einskilde skulen. 

NLA Høgskolen er ein privat, akkreditert høgskole med eit kristent verdigrunnlag. 

Tilsette må vedkjenne seg kristen tru og arbeide i samsvar med 

målsetjing og reglement for institusjonen. Det er ca 1400 studentar og 140 

tilsette ved institusjonen. 

Ledig stilling i pedagogikk med vekt på 

spesialpedagogikk 

NLA Høgskolen har ledig stilling som førsteamanuensis / førstelektor 

/ høgskolelektor i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk. 

Sjå nærare omtale av stillinga på www.nla.no/stillinger. 

Den som blir tilsett må vedkjenna seg kristen tru. 

Søknadsfrist er 19. februar 2010. 

Spørsmål om stillinga kan rettast til: 

Rektor Bjarne Kvam 55536916/97597285 (bjarne.kvam@nla.no) eller 

Førstelektor Joronn Sæthre, 55 54 07 00 (jsa@nla.no) 

NLA Høgskolen, Postboks 74, 5812 Bergen 

Stord kommune 

Pedagogisk-psykologisk teneste 

for Stord og Fitjar 

Frå 01.05.2010 er det ledig 

100% stilling for pedagogisk-psykologisk rådgjevar eller 

spesialpedagog (ID 402) 

Fullstendig lysingstekst på www.stord.kommune.no 

Spørsmål om stillinga kan rettast til einingsleiar Else Berit Helle, 

tlf. 53 49 66 61 eller leiar for PPT Torill Blokhus, tlf. 53 49 69 40. 


Ulvik herad 

Ulvik herad ligg ved Hardangerfjorden og er omkransa av flotte skog- og fjellområde som innbyr til tur- og friluftsliv heile året. I tillegg er 

det eit yrande badeliv om sommaren. Me har eit aktivt idretts- og kulturliv, med flotte anlegg for leik og idrett både sommar og vinter. 

Kulturlivet i bygda blømer med poesifestival, fiskefestival, blueshelg og mykje meir! Snart kan du vitja vårt nye dokumentasjonssenter for 

Ulvik-forfattaren Olav H. Hauge. Heradet har eit godt utbygt tenestetilbod. Du får tilbod om barnehage- og SFO-plass om du ynskjer det. 

Hent meir informasjon på vår heimeside. 

Rektor/einingsleiar – undervisning 

Stillinga som rektor/einingsleiar ved Brakanes skule /undervisning er ledig 

frå 1.8.2010. Brakanes skule har 155 elevar fordelt på 1.–10. årstrinn. 

Skulen har 20 årsverk for pedagogisk personale, og 4 årsverk for assistentar 

(SFO/skule). Administrasjonsressursen for skulen er fordelt på rektor og to 

inspektørar. SFO og kulturskulen ligg til skulen sitt ansvarsområde. Merkantil 

ressurs er ca. 40%. Ulvik har også leirskule på Finse. Rektor er einingsleiar 

for undervisning, og møter i rådmannen si leiargruppe. 

Me ynskjer ein rektor/einingsleiar som: 

• kan skapa eit godt læringsmiljø for elevar og personale. 

• har engasjement, stor arbeidskapasitet og godt humør. 

• er fleksibel, ryddig, og har god struktur. 

• er god på kommunikasjon og samarbeid. 

• er utviklingsorientert og har innsikt i pedagogisk leiing. 

• har innsikt i personalhandsaming og økonomistyring. 

Rektor må ha godkjent pedagogisk utdanning. Personlege eigenskapar vil 

bli vektlagt. Løn etter avtale. Spørsmål om stillinga: kontakt rådmann på 

tlf. 56 52 70 17/400 07 158, eller inspektør på tlf. 911 01 894. 

Rektor – Ulvik kulturskule 

Stillinga som rektor ved Ulvik kulturskule er ledig frå 1.8.2010. Kulturskulerektoren 

har rektor/einingsleiar undervisning som næraste overordna. 

Ulvik kulturskule har ca. 80 elevar fordelt på ulike tilbod: hardingfele, 

messingblåsarar, gitar, tverrfløyte, blokkfløyte, piano, slaginstrument, rockeband, 

dans og måling/kunst. Administrasjonsressursen er 20%. Stillinga 

vert fordelt mellom administrasjon og undervisning etter avtale. 

Me ynskjer ein rektor som: 

• har høgare utdanning innan musikk. 

• har interesse for arbeid med born og ungdom. 

• har interesse for kulturarbeid. 

• har engasjement, stor arbeidskapasitet og godt humør. 

• er god på kommunikasjon og samarbeid. 

• arbeider etter heradet sitt mål om å oppretthalda musikkorpset. 

Personlege eigenskapar vil bli vektlagt. Løn etter utdanning/avtale. 

Spørsmål om stillinga: Kontakt rektor/einingsleiar på 

tlf. 56 52 74 11/400 07 153, eller inspektør på tlf. 911 01 894. 

Ledige undervisningsstillingar ved Brakanes skule frå 1.8.2010 

Brakanes skule har ledig inntil 3,6 årsverk for lærarar frå 1.8.2010. Andre stillingar kan og bli ledige. Fullstendig lysing finn du på www.ulvik.kommune.no. 

Meir informasjon: kontakt rektor/einingsleiar på tlf. 56 52 74 11/400 07 153, eller inspektør på tlf. 911 01 894. 

Søknadsfrist for alle stillingane er 24. februar 2010 

For alle stillingane gjeld: 

Aktuelle kandidatar vert kalla inn til intervju. Arbeidsvilkår etter reglement og tariffavtale. Tilsetjing føreset framlagt politiattest etter opplæringslova § 10-9. 

Fullstendig lysing finn du på www.ulvik.kommune.no. Søknad kan utfyllast elektronisk på www.ulvik.kommune.no, og sendast til 

postmottak@ulvik.kommune.no. Du kan også sende søknad med CV og kopi av attestar og vitnemål til: Ulvik herad – Skeiesvegen 3 – 5730 Ulvik. 

63 

annonser: vest-norge 


Utdanning > nr 3/12. februar 2010 annonser: vest-norge/MIDt-norge/norD-norge 

64 

Undervisningsstillinger (10/219), 

grunnskolen, skoleåret 2010–2011 

Fra 01.08.10 søker vi lærere til et antall faste og midlertidige stillinger 

av varierende størrelse. 

For fullstendig utlysingstekst / søke stilling elektronisk, 

se www.alesund.kommune.no under «Aktuelt / Ledige stillinger». 


Holtålen kommune 

– mulighetenes kommune 

Holtålen ligger øverst i Gauldalen ca. 35 km fra Røros 

og 125 km fra Trondheim. Innbyggertallet er ca. 2100, og 

administrasjonssenteret er i Ålen. 

Mer info om kommunen finner du på vår hjemmeside 

www.holtalen.kommune.no 

Kommunalleder oppvekst 

I Holtålen kommune er det ledig 100 % stilling som kommunalleder 

oppvekst for snarlig tiltredelse. 

Vi søker etter en samfunnsengasjert person med høyere utdanning, 

skolefaglig real- og eller formalkompetanse og ledererfaring. 

Fullstendig utlysingstekst med kontaktpersoner for de enkelte stillinger, 

finnes på kommunens hjemmeside: www.holtalen.kommune.no 

Søknad med bekreftede kopier av attester og vitnemål sendes 

Holtålen kommune, tilsettingsrådet, 7380 Ålen. 


Parallellannonsering 

på www.utdanningsnytt.no 

uten ekstra kostnader 


Bodin videregående skole og maritime fagskole 

Bodin videregående skole og maritime fagskole i Bodø har i 

dag utdanningsprogrammer både for studiespesialisering og 

for yrkesfag. Skolen driver et maritimt sikkerhetssenter, er 

bibliotekfaglig ressurssenter og kompetanseskole for 

hørselshemmede elever. Skolen har til sammen 1000 

elevplasser og 210 ansatte i hel- og delstillinger. 

REKTOR 

Nordland fylkeskommune har utstrakt grad av delegert 

budsjett og resultatansvar særlig innen økonomi og 

personalforvaltning, noe som stiller ekstra krav til 

systematisk og målrettet ledelse. I samsvar med 

opplæringsloven søker vi etter en rektor som er 

handlekraftig, målrettet, utviklings- og 

samfunnsorientert og kan utøve et tydelig og 

inkluderende lederskap. 

Det er igangsatt skolelederprogram der målet er å utvikle 

skolen til en lærende organisasjon gjennom 

utviklingsorientert og tydelig lederskap. 

Tiltredelse 1. august 2010, eller etter avtale. 


- Fullstendig utlysing og elektronisk søknadsskjema, 

se www.nfk.no/jobb 

Sandnes barnehage 

Styrerstilling 

Sør-Varanger 

- en grensesprengende kommune 

9.500 innbyggere med Kirkenes som kommunesenter 

http://www.svk.no 

Saksnr. : 10/204 

Ved Sandnes barnehage, er det ledig 1/1 fast stilling 

som styrer/virksomhetsleder 

Nærmere oppl. om stillingen kan fås ved henv. til styrer/virksomhetsleder 

Bjørg Løkås, tlf: 78 99 86 12 - bri@svk.no, kommunalsjef Tore Moheim, 

tlf: 78 97 74 10 / 91 74 37 10 - torm@svk.no eller spersialrådgiver for 

barnehager Eva Johanne Johnsen - ejj@svk.no - tlf: 78 97 74 41. 

Førskolelærere, og 

barne-og ungdomsarbeidere 

– søk jobb i barnehager i Sør-Varanger kommune 

Saksnr.: 10/203 

Ved følgende barnehager vil det bli ledige stillinger: 

• Kirkenes barnehage • Knausen barnehage 

• Lisadellhaugen barnehage • Sandnes barnehage 

• Trollebo / Prestøya barnehage 

For mer informasjon om barnehagene, se kommunens 

barnehageportal: http://barnehage.svk.no 

For ytterligere opplysninger tas kontakt med styrer / 

virksomhetsleder i hver barnehage eller spesialrådgiver for 

barnehager Eva Johanne Johnsen - ejj@svk.no, tlf: 78 97 74 41. 

Fullstendig utlysning vil du fi nne på www.svk.no 


frantz.no 

Jobbnorge.no

Porsanger kommune 

Utlysning av lærerstillinger 

i grunnskolen Porsanger 

Fra 01.08.10 er det ledig et antall lærerstillinger knyttet til Lakselv skole 

og Børselv oppvekstsenter. 

Vi kan tilby: 

– Kvalifiserte søkere som ikke har 4 års lønnsansiennitet får 

godskrevet 4 års lønnsansiennitet 

– Tilskudd til husleie i 2 år 

– Dekking av flytteutgifter 

– Hjelp med å skaffe bolig 

– Tett oppfølging av nyansatte første tjenesteår 

Fullstendig utlysningstekst: www.nav.no Søknadsfrist: 5. mars 2010 

VADSØ KOMMUNE 

Vil DU jobbe som 

LÆRER i Vadsø ? 

Ledige stillinger fra 1. august 2010 

Se www.vadso.kommune.no 

Søknadsfrist: 22.02.10 

VADSØ KOMMUNE 

Postboks 614, 9811 VADSØ Telefon 78 94 23 00. Telefaks 78 94 23 09 

postmottak@vadso.kommune.no www.vadso.kommune.no Jobbnorge.no 

Longyearbyen ligger sentralt plassert på Spitsbergen, hovedøya 

på Svalbard, midt i en variert og vakker arktisk natur med gode 

muligheter for friluftsliv. Longyearbyen er et moderne tettsted med ca. 

2000 innbyggere og har et godt tjenestetilbud med bl.a. tilnærmet full 

Longyearbyen ligger sentralt plassert på Spitsbergen, hovedøya på Svalbard, midt i en variert og vakker 

barnehagedekning, arktisk natur med gode svømme-/idrettshall muligheter for friluftsliv. og Longyearbyen et variert forenings-, er et moderne idretts- tettsted og med ca. 2000 

kulturliv. innbyggere Longyearbyen og har et godt tjenestetilbud lokalstyre ble med etablert bl.a. tilnærmet 1. januar full barnehagedekning, i 2002 som et resultat svømme-/idrettshall 

og et variert forenings-, idretts- og kulturliv 

av en prosess for et styrket lokaldemokrati i Longyearbyen. Lokalstyret har 

oppgaver som er tilnærmet lik det en kommune har på fastlandet, og styres 

Longyearbyen lokalstyre ble etablert 1. januar i 2002 som et resultat av en prosess for et styrket 

etter lokaldemokrati tilsvarende i Longyearbyen. regelverk som Lokalstyret for kommunene. 

har oppgaver som er tilnærmet lik det en kommune har på 

fastlandet, og styres etter tilsvarende regelverk som for kommunene. 

Ledige stillinger ved Longyearbyen skole 

og i Longyearbyen lokalstyres barnehager 

Ledige stillinger ved Longyearbyen skole og i Longyearbyen 

Et antall faste stillinger og vikariater er ledige fra 1. august 2010. 

lokalstyres barnehager. 

For fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema, 

se www.lokalstyre.no Søknadsfrist: 5. mars 2010. 

Et antall faste stillinger og vikariater er ledige fra 1. august 2010. 

For fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema, se www.lokalstyre.no 

Søknadsfrist: 5. mars 2010. 

Jobbnorge.no 

Den norske skolen Shape i Belgia 

Den norske skolen ligger ved NATOs militære 

hovedkvarter, Supreme Headquarter Allied Powers 

Europe (SHAPE) i Belgia. Skolen er en godkjent norsk 

privatskole som er en del av SHAPE International 

School (SIS). Et helt nytt skoleanlegg er under 

planlegging. Skolen ligger utenfor byen Mons i 

den fransktalende delen av Belgia. Den eies av en 

foreldreforening, administreres av et skolestyre og 

sorterer under Utdanningsdirektoratet. Skolen er fådelt. Skoleåret 2009/2010 

har skolen 40 elever på alle trinn fra 1. klasse til Vg 2, og har i tillegg til rektor 7 

lærere. 

LÆRERE I UNGDOMSSKOLEN 

Den norske skolen Shape (DNS) ønsker å tilsette lærere i 

ungdomsskolen med utdanning og yrkespraksis for det aktuelle 

skoletrinnet. DNS søker lærere som: 

• har årsenheter i fransk og norsk 

• har undervisningskompetanse på ungdomstrinnet i samfunnsfag 

og RLE 

• har oppriktig engasjement og motivasjon 

• er samarbeidsorienterte, fleksible og villige til å bidra i skolens 

fellesaktiviteter 

• har gode IKT-kunnskaper og erfaring med FRONTER eller 

tilsvarende som læringsplattform 

• har gode engelskkunnskaper 

• har kompetanse innen praktisk-estetiske fag 

For elever i ungdomsskolen og den videregående skolen har Den 

norske skolen Shape et skoletilbud i samarbeid med US High School. 

Skolen er fådelt og med en liten lærerstab. Dette krever personlige 

egenskaper som profesjonalitet, fleksibilitet, selvstendighet, 

løsningsfokus og kreativitet. I tillegg kreves det stor arbeidskapasitet 

og gode samarbeidsevner. Ett av målene for skolen er felles aktiviteter 

som forutsetter et nært samarbeid mellom lærerne på alle trinn ved 

skolen. 

Vi tilbyr interessante og utfordrende lærerjobber i et internasjonalt 

miljø. Lønn, bostøtte og andre betingelser er konkurransedyktige og 

etter avtale. De vi ansetter tilbys kontrakter for 2 år med mulighet for 

forlengelse. Ved ansettelse må politiattest framlegges. Flytting dekkes 

etter statens takster. 

Tiltredelse 1. august 2010. 

Ønskes ytterligere informasjon, vennligst ta kontakt med: 

Rektor Terje Fossum, tlf. +32 49297 4410, 

eller mail: terje.fossum@dnsshape.net 

Skolestyreleder Stein Westlye Johannessen, +32 47197 8126, 

eller mail: stein.johannessen@nscc.bices.org 

Mer informasjon fins på: www.dnsshape.net 

Søknad med vedlegg og CV sendes: 

Shape International School, Norwegian Section, Avenue de Sofia, 

B-7010 Shape, Belgium. 

Vi gjør oppmerksom på at søknadspapirer ikke blir returnert. 


65 

Utdanning > nr 3/12. februar 2010 annonser: norD-norge/svALBArD/UtLAnDet

annonser: kUnngjørInger 


66 

ADHD og de utfordrende overganger 

AD/HD-KONFERANSEN 2010 

Quality Airport Hotel Gardermoen 

19. og 20. april 

Velkommen til inspirasjon og kunnskapspåfyll! 

ADHD Norge setter fokus på livets utfordrende overganger 

i skole og arbeidsliv. 

Konferansen passer for fagpersoner innen skole, arbeid og helsevesen. 

Program: 

Hovedforeleser australske Dr. Loretta Giorcelli. Giorcelli har sin Phd 

fra Universitetet i Ilinios, USA. Hun har fått en rekke priser for sitt 

engasjement for inkluderende opplæring, og har hele verden som 

arbeidsplass. Hun er en fremragende motivator og foredragsholder. 

Giorcelli`s foredrag vil være til inspirasjon til alle som arbeider med 

barn og voksne med AD/HD. 

Fra mørke til lys, Peter Arnesen (Sørlandet kompetansesenter), 

Fra barnehage, grunnskole og videregående skole, 

Lisbeth Iglum Rønhovde (PPT) 

Kluss i vekslingene, Vidar Bjørn (Psykiatrien i Vestfold) 

Høyere utdanning, Hanne Kvello (NTNU) 

Overgang til arbeidslivet, Angelica Schaft (AFI A/S) 

AD/HD Coaching, Marianne Oftedahl (Make a difference) 

Overganger fra et foreldreperspektiv, Pernille Dysthe (Journalist) 

Velkommen! 

Påmelding og mer informasjon: www.adhdnorge.no 

Påmeldingsfrist: 28. mars 2010 

Studium i spesialpedagogikk 

Det er stort behov for spesialpedagogisk kompetanse i barnehage, 

skuleverket og PP-tenesta. Studium på heiltid eller deltid. Gir brei 

kunnskap om det spesialpedagogiske feltet. Mange kombinerer 

deltidsstudiet med full jobb. 

Vidareutdanning i spesialpedagogikk - 60 stp (heiltid/deltid) 

Tilsvarar dei fire første emna i masterstudiet. Kvalifiserer for spesialpedagogisk 

arbeid i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule. Søknadsfrist 15. april. 

Mastergrad i spesialpedagogikk - 120 stp (heiltid/deltid) 

Studiet består av sju emne, og skal avsluttast med eit sjølvstendig forskingsarbeid. 

Kvalifiserer for spesialpedagogisk arbeid i barnehage, skuleverket og PP-tenesta. 

Gjev grunnlag for opptak til doktorgradsstudium. Søknadsfrist 1. mars. 

2010 

Fagleg kontakt: Aase Bjørg Alme .T: 70075321 eller 

Sørvistorget, T: 70075018. E-post: sok@hivolda.no LANDSKONFERANSEN 

Er du på jakt etter gode undervisningsopplegg? 

Treng du døme på teikneseriar eller velskrivne 

reportasjar på nynorsk? Leitar du etter tips om gode, 

nye nynorske tekstar? 

Nynorsksenteret 

Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa 

MARATON MED 

JUBILEUMSLØP I ATHEN 

Det er 2500 år siden den første personen løp fra Marathon 

til Athen og det markeres med storstilt jubileumsløp 31. okt 

i år. Det vil også være mulig å løpe 5 og 10 km. Askeladden 

arrangerer tur til Athen med maratonveteranen 

Fred Harald Nilssen (tlf 91517313) som reiseleder. Avreise 

29.okt, 4 netter. Begrenset antall plasser. 

Pris kr 8250, som inkluderer startavgift, fly fra Gardermoen 

med SAS og 4 netter i dobbeltrom på 4 stjerners hotel og 

lunch ved ankomst. Det blir en frivillig utflukt med buss til 

Delphi 1.11. og noen måltider for de som ønsker det i 

fellesskap. Det arrangeres maratonskole på forhånd i Hønefoss 

med oppstart i mars under ledelse av Johan Kaggestad. 

Påmeldingsfrist : 19.2. 

Askeladden Reiser v/Rolf Lie 

e-post askeladden@ringnett.no 

eller tlf: 32135450 

L æring som bærer 

www.askeladden.net 

Den 10.nasjonale skolekonferansen for 

mellom- og ungdomstrinnet 

23.-25. mars 2010 Rica Maritim Haugesund 

Tom Tiller, Frank Aarebrot, Christine Koht, 

Pellegrino Riccardi m.fl. 

Egne sesjoner for skoleledere 

www.karmoyped.no/landskonf 

Arr: Pedagogisk Psykologisk Senter Karmøy

Kursholder: 

Sted: 

Tid: 

Sted: 

Tid: 

Sted: 

Tid: 

Program: 

Kurs 

Begynnerlesing 

(praktisk/metodisk kurs) 

Odd Haugstad (forfatter av boka 

«Begynnerlesing» og skrevet leseverk for 

1. – 7. trinn) 

Oslo 

10. mars (0830-1500) 

Trondheim 

11. mars (0830-1500) 

Bergen 

12. mars (0830-1500) 

Begynnerlesing 

– Språklig bevissthet og leseprosesser 

– Språk og lesing 

– Lesemetoder 

– Begynnerlesemetodikk 

– Bokstavlæring/lydsammentrekking 

– Ord- og setningslæring 

– Skriveskrift og bokstavtyper 

– Gjennomgang og vurdering av ABC-verk 

– Lunsj 

Påmelding: 

Tlf. 92 66 29 45, fax 38 04 55 52 Kursavgift: Kr 950,- 

KURS I 

STORTINGSKUNNSKAP 

22. – 24. mars 2010 

Stortingets informasjonsseksjon arrangerer 22. – 24. mars 2010 kurs 

for samfunnsfaglærere. 

Kurset inneholder forelesninger om Stortingets oppgaver, organisasjon 

og arbeidsformer, Grunnloven og parlamentarismen, skillelinjer i 

norsk politikk, medias makt, ungdom og politikk mv. Dessuten vil 

det bli omvisning i Stortinget og presentasjon av våre lærings- og 

opplevelsessentre (MiniTinget og 2050 – Valget er ditt) og nettsider 

(stortinget.no og ungdomssidene tinget.no). 

Stortinget dekker reiseutgifter etter billigste reisemåte fra skolested (fly 

fra Bodø og nordover). I tillegg gis det et samlet tilskudd på kr. 500,til 

de som må ha hotellovernatting under oppholdet i Oslo. Øvrige 

utgifter må deltakerne/skolene selv dekke. 

Antall deltakere vil være ca. 30. 

Søknaden må begrunnes. Det vil bli tatt hensyn til geografisk spredning 

når deltakerne tas ut. De som søker, må være sikre på at de vil få 

permisjon. 


Søknad sendes (elektronisk) til: informasjonsseksjonen@stortinget.no 

Nærmere opplysninger: Seksjonsleder Ivar Buch Østbø, tlf. 23 31 35 44. 

scanpartner.no 

www.lingit.no 

Gratis kurs 

i nye Lingdys og Lingright! 

Lingdys 3.5 og Lingright 2.5 er på markedet 

Programmene har nå full høytlesing av all tekst i alle program med 

skjermleseren Lingspeak. Vi har også laget den nye norske stemmen 

Lingvoice Isak HTS som fi nnes i Lingdys 3.5. Skrivestøtten med 

ordforslag, gode ordbøker og den kraftige stavekontrollen fungerer 

nå også i Internet Explorer, både for norsk (Lingdys) og engelsk 

(Lingright). 

Lingdys og Lingright blir gitt som lese- og skrivestøtte- program fra 

NAV Hjelpemiddelsentral til elever med dysleksi, og det er viktig at 

alle med oppfølgingsansvar for elever med lese- og skrivevansker 

har innsikt i hvordan programmene fungerer. 

Gratis kurs 

Lingit holder nå 3 timers gratis kurs i Lingdys og Lingright for lærere 

og pedagoger rundt omkring i landet i februar, mars og april 2010. 

Kursdeltakerne får bl.a. en kurshåndbok og kursbevis. 

Kurssteder 

Lingit holder kurs på følgende steder: Oslo, Sarpsborg, Drammen, 

Sandefjord, Grimstad, Kristiansand, Voss, Førde, Ålesund, Molde, 

Kristiansund, Stavanger, Hamar, Lillehammer, Haugesund, Bergen, 

Trondheim, Røros, Steinkjer, Brønnøysund, Bodø, Harstad, Tromsø, 

Alta og Kirkenes. 

Finn ut når vi er nær deg og 

meld deg på kurs! 

Finn datoer, tidspunkt og meld deg på kurs her: www.lingit.no/kurs 

Større leselyst og skriveglede på PC og nett 

67 





68 

LOGOS- en databasert diagnostisk lesetest 

Nasjonale og internasjonale kartlegginger viser at mange norske barn, unge og voksne har 

lesevansker. Kartlegging av leseferdigheten er viktig, men kartleggingen må følges opp med en 

grundig individuell diagnostisering. Nyere leseforskning viser at grundig diagnostisering, kombinert 

med intensiv og strukturert undervisning, gir størst effekt med hensyn til framgang i leseferdighet 

blant lesesvake. 

LOGOS er en databasert diagnostisk test utarbeidet av professor Torleiv Høien. Testen er 

standardisert for barn, unge og voksne. LOGOS gir omfattende opplysninger om hvilke delferdigheter 

leseren har vansker med, og hvilke han mestrer. Dette gir mulighet for å utarbeide et individuelt 

tilpasset pedagogisk undervisningsopplegg. LOGOS inneholder en rekke forslag til tiltak som er i tråd 

med hva nyere tids leseforskning anbefaler når det gjelder hjelp til de som har lesevansker / dysleksi. 

For mer informasjon om LOGOS, se vår nettside (www.logometrica.com) . Ta kontakt med 

Logometrica AS og få tilbud om kjøp av lisens og sertifiseringskurs. 

Sertifiserings- og tolkningsskurs våren 2010 

Sertifiseringskurs 

For å kunne bruke LOGOS i diagnostiseringsarbeidet, er det en forutsetning at testleder har godkjent 

sertifiseringsbevis. I løpet av vårsemesteret 2010 vil det bli arrangert en rekke LOGOSsertifiseringskurs. 

Kursene er lagt til ulike steder rundt om i landet. Informasjon om sted og 

tidspunkt for kursene finner en på vår nettside (www.logometrica.com). For å bli tatt opp på kurset, 

stilles det krav om at arbeidsstedet har kjøpt inn LOGOS (versjon 2.2.3.1) før deltakelse på kurset. 

Hvilken versjon du har, ser du ved å gå inn i testen, på startsiden, under "Hjelp". 

Tolkningskurs 

Tolkningskurs er et tilbud for sertifiserte LOGOS-testere som har erfaring med bruken av LOGOS som 

redskap i diagnostisering og tilrettelegging av undervisning for barn, unge og voksne med 

lesevansker. På kurset vil en belyse betydning av prosessanalytisk diagnostisering. Imidlertid vil en 

legge stor vekt på arbeid med å tolke og vurdere LOGOS-rapporter i grupper. Enkelte av disse vil bli 

presentert og drøftet i plenum. I løpet av vårsemesteret 2010 vil det bli arrangert flere 

tolkningskurs. Informasjon om sted og tidspunkt for kursene finner en på vår nettside 

(www.logometrica.com). 

Alternativ sertifisering 

Vi tilbyr også Alternativ sertifisering. Nærmere informasjon om denne sertifiseringsordningen finner 

en på vår nettside (www.logometrica.com).

Unge og voksne med lesevansker EGIL GABRIELSEN, ELLEN HEBER OG TORLEIV HØIEN 

Boken retter søkelyset mot unge og voksne med ulike typer av lese- og skrivevansker. Den 

belyser omfanget av problemet, gjennomgår ulike måter å kartlegge slike vansker på, viser 

til rettigheter og presenterer tiltak som kan bidra til at lese- og skrivesvake unge og voksne 

får hjelp med sine vansker. Bokens målgruppe er blant annet lærere i videregående skole 

og voksenopplæring. I tillegg tror vi at saksbehandlere ved NAV-kontorene og personer 

med personalansvar i arbeidslivet vil finne boken interessant. Vårt håp er at boken også vil 

være til nytte for mange unge og voksne med svake lese- og skriveferdigheter og anbefales 

for alle som arbeider blant unge og voksne med lesevansker. Boken kan bestilles på vår 

nettside (www.logometrica.com). 

Setningsleseprøven (S-40) TORLEIV HØIEN, GUNNAR TØNNESEN OG GEIR 

IGLAND 

Setningsleseprøven (S-40) er en gruppeprøve som er standardisert på trinn 

4-10. Prøven kan også benyttes individuelt på eldre elever med lesevansker. 

Setningsleseprøven (S-40) inneholder instruksjonshefte og kopieringsoriginal 

av elevheftet. Instruksjonsheftet gir opplysninger om hvordan testen skal 

brukes og inneholder tabeller som viser hvordan elevens poengskåre 

omgjøres til stanineskåre. Skoler som kjøper S-40, trenger ikke å kjøpe 

elevheftet, men kan kopiere opp det antall hefter de behøver. Prøven finnes 

også på nynorsk. Setningsleseprøven kan bestilles på vår nettside 


Huskesnu INGRID HØIEN 

Mange elever med lesevansker hard problemer med å tilegne seg 

kunnskap om høgfrekvente ortografiske mønstre og ord. Huskesnu 

inneholder 24 ordmemoryspill og består av 288 høyfrekvente ord og 

ortografiske mønstre. Spillet kan brukes på begge målformene (20 spill), 

og dessuten finnes det 2 spill på nynorsk og 2 spill på bokmål. De 24 

spillene har ulik vanskegrad. Hvilke spill som bør benyttes for den enkelte 

elev, bestemmes av læreren som kjenner eleven og vet hvilket ord som er 

passe vanskelig for vedkommende. Spillet kan også benyttes av foreldre 

som ønkser å bidra i arbeiet med å fremme barnets leseferdighet. 

Laminert ordbrikker med farger gjør spillet attraktive og lett andvendbart. 

Elevene opplever Huskesnu mer som lek enn lesing, og dette øker 

motivasjonen. Huskesnu kan bestilles på vår nettside 


Ordkjedetesten TORLEIV HØIEN OG GUNNAR TØNNESEN 

Ordkjedetesten er en gruppeprøve som kartlegger elevens ferdighet til å 

avkode ord. Testen er standardisert for lever på trinn 3-10. Testen er en 

screeningsprøve, men den ”fanger opp” de elever som har vansker med 

ordavkodingen. Testen er lett å bruke, og det tar bare ca. 10 minutter å 

gjennomføre hele testen. Testen består av en håndbok og 

kopieringsoriginaler. Skoler som kjøper testen, kan fritt kopiere opp 

elevarkene, men det er ikke tillatt å kopierer håndboka. Ordkjedetesten 

finnes både på bokmål og nynorsk. Testen kan bestilles på vår nettside. 

69 





70 

Reis på studietur til Beijing! 

Beijing fra kr. 6.690,- FLY OG 5 

OVERNATTINGER 

Beijing er sentrum for Kinas åndelige og politiske liv. Byen er i dag 

en sjarmerende blanding av moderne høye bygninger og de mest 

praktfulle templer fra keisertiden. 

Vi skreddersyr gruppereisen etter deres behov og tilbyr mange 

spennende faglige besøk og utflukter - til gode priser. 

Hva med å kombinere Beijing og Shanghai? Ta kontakt med oss for et 

uforpliktende tilbud. 

NB! Prisen inkl. fly fra Oslo, 5 overnattinger på ungdomshotell/herberge samt alle skatter og 

avgifter. Prisen gjelder for grupper på min. 10 personer som reiser samlet tur retur. Prisene 

varierer ut fra reisedato, og vi har tatt utgangspunkt i billigste reiseperiode. Forbehold tas for 

prisendring og plassproblemer ved reservasjon. 

kilroygroups.no - tlf.: 23 10 23 40 

oslo.groups@kilroytravels.no 

Nobelinstituttets lærerkurs 2010 

Nobelinstituttet arrangerer i dagene 24.–26. mars et kurs i 

internasjonale spørsmål for lærere. På programmet vil det stå foredrag 

om aktuelle internasjonale temaer av flere eksperter, pluss omvisning 

på Det Norske Nobel Institutt og Nobels Fredssenter. Kurset er 

beregnet på ca. 20 deltakere, noe som vil gi god anledning til spørsmål 

og diskusjon. Nobelinstituttet dekker reiseutgifter til Oslo etter billigste 

reisemåte. I tillegg gis et diettilskudd på kr 275,– pr døgn under 

oppholdet i Oslo. Kurset er ikke åpent for deltakere som har deltatt på 

disse kursene i løpet av de siste fem årene. 

Informasjon om programmet, temaer og foredragsholdere finnes på 

www.nobel.no 

Utdanningsforbundet tar ut 16 av deltakerne. Vi vil prioritere lærere 

som underviser i samfunnsfag, samfunnskunnskap, samfunnslære 

eller historie, men andre lærere med interesse for kursets innhold kan 

også søke. Søknad må i tillegg inneholde adresse, e-post, arbeidssted 

og skoleslag. Vi forutsetter at de som deltar rapporterer til sine kolleger 

etter kurset. De som søker må være sikre på at de vil få permisjon. 

Søknaden må være oss i hende innen 1. mars 2010. 

Søknad sendes til: 

karianne.basteson@utdanningsforbundet.no, eller 

Utdanningsforbundet v/Basteson, 

Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo 

Kunst- og kulturreiser 2010 

31.03–05.04 Roma i påsken kr. 13.400 

30.04–06.05 Krakow m/Auschwitz/Birkenau, Czestochowa kr. 14.800 

13.08–15.08 Rødungstøl Høyfjellhotell m/konsert og kunst kr. 3.250 

23.08–31.08 Italia rundt, sitteplasser «Carmen» i Verona kr. 17.650 

03.09–13.09 Santiago de Compostela, fantastisk rundreise kr. 18.650 

20.09–25.09 Spansk Baskerland m/Bilbao, San Sebastian kr. 15.200 

04.10–09.10 Istanbul (europeisk kulturby 2010) kr. 14.500 

18.11–27.11 Egypt m/biblioteket i Alex. cruise på Nilen kr. 18.800 

Opplevelsesreiser med dr. art. Frank Høifødt og Dag Brynildsen. 

Rutefly, halvpensjon, sentrale hotell, inngang, transfer, norsk guide. 

Reis gjerne alene 

NORSK KUNSTFORMIDLING 

tlf. 69 83 89 31/918 46 617 norkunst@online.no www.kunstreiser.no 

Utgivelser 2010 

Nr. Materiellfrist Utkommer 

04 11. feb 26. feb 

05 25. feb 12. mar 

06 11. mar 26. mar 

07 18. mar 09. apr 

08 08. apr 23. apr 

09 22. apr 07. mai 

10 05. mai 21. mai 

11 20. mai 04. jun 

12 03. jun 18. jun 

13 12. aug 27. aug 

14 26. aug 10. sep 

15 09. sep 24. sep 

16 23. sep 08. okt 

17 07. okt 22. okt 

18 21. okt 05. nov 

19 04. nov 19. nov 

20 18. nov 03. des 

21 02. des 17. des 

Fagmagasin for Utdanningsforbundet

Skolefrontens Fond 

Skolefrontens Fond har sin basis i lærernes kamp under den 

andre verdenskrig. Avkastningen skal nyttes til tiltak som fremmer 

demokratiske holdninger og verdier som toleranse, menneskeverd, 

selvstendighet og solidaritet. 

Stipend, søknadsfrist 1. mars 2010. 

Hvert stipend kan utgjøre inntil kr 10.000. 

Skolefrontens Fond stipend kan gis til følgende tiltak 

som fremmer fondets formål: 

• Pedagogisk forsøks- og utviklingsarbeid. 

• Pedagogisk og faglig utviklingsarbeid knyttet til konkrete prosjekter. 

• Kurs og studiereiser som har direkte tilknytning til pedagogisk eller 

faglig utviklingsarbeid. 

Forutsetninger: 

• Tiltaket det søkes midler til, må være del av et konkret FOU-arbeid 

eller prosjekt. 

• Søknad om stipend skal skrives på eget skjema. 

• Stipend gis ikke 

– som ledd i kompetansegivende utdanning 

– til deltaking i ordinær etterutdanning 

– til arrangement i regi av et fagforbund. 

• Stipend gis fortrinnsvis til medlemmer av Utdanningsforbundet. 

• Rapport må innsendes før stipendet utbetales og før utgangen av 

tildelingsåret. 

• Søkere kan vanligvis tildeles stipend bare en gang. 

Solidaritetspris, søknadsfrist 1. april 2010. 

Skolefrontens solidaritetspris skal fremme og underbygge formålet 

med Skolefrontens Fond om å fremme demokratiske holdninger og 

verdier som toleranse, menneskeverd, selvstendighet og solidaritet 

som også dannet basis for lærernes kamp under okkupasjonen i 

1940–1945. 

Prisen gis til personer, organisasjoner eller institusjoner som gjennom 

arbeid med konkrete prosjekter i skolen, eller med barn og ungdom, 

har bidratt til å fremme nasjonal og internasjonal forståelse og 

solidaritet, og motvirke utvikling og utbredelse av diskriminerende og 

rasistiske holdninger. 

Prisens størrelse vil være på minimum kr 30.000,– og fastsettes av 

styret i Skolefrontens Fond. Det utdeles et diplom i sammen med 

prisbeløpet. Forslag til kandidater sendes til Utdanningsforbundet ved 

undertegnede. 

Nærmere informasjon om utlysningene for Skolefrontens Fond finner 

du på våre nettsider. 

Har du noen spørsmål i denne forbindelse kan du ta kontakt med 

Utdanningsforbundet ved Førstekonsulent Per Sætre på telefon: 

24 14 20 00 eller e-post: per.satre@utdanningsforbundet.no 

71 



Utdanning > nr 3/12. februar 2010 LOV&RETT. 

Dom fra Høyesterett om yrkesskade 

> Høyesterett har nylig avsagt en 

dom som omhandler grensene 

for hva som skal regnes som en 

yrkesskade. 

Arbeidstakeren som saken 

gjaldt, var lærer i ungdomsskolen 

og underviste blant annet i musikk. 

I en musikktime pådro læreren seg 

en bruskskade i kneet mens vedkommende 

instruerte i dans. Skaden 

skjedde da læreren skulle snu 

seg for å få oppmerksomheten til 

noen urolige elever samtidig som 

vedkommende ga danseinstruksjoner. 

Foten ble sittende fast i gulvet, 

mens resten av kroppen roterte. 

Vedkommende kjente straks en 

kraftig smerte i høyre kne og falt 

umiddelbart i bakken. Årsaken til 

at foten «satt fast i gulvet», var friksjon 

mellom skosåle og gulv. Kneet 

fikk en vridning, og det var denne 

vridningen – og ikke det påfølgende 

fallet – som var årsaken til 

skaden i kneet. Spørsmålet i saken 

var om dette er en yrkesskade etter 

folketrygdlovens kapittel 13. Lagmannsretten 

konkluderte med at 

kneskaden var en yrkesskade, men 

staten anket avgjørelsen til Høyesterett. 

For arbeidstaker kan det ha 

stor økonomisk betydning om en 

skade godkjennes som en yrkesskade 

eller ikke. Dersom en skade 

blir godkjent som yrkesskade, 

72 

vil arbeidstakeren ha rett til full 

dekning fra NAV for nødvendige 

utgifter til legehjelp og fysikalsk 

behandling. Vedkommende ville 

også hatt rett til full dekning til 

legemidler og hensiktsmessige 

hjelpemidler som kan bøte på følgene 

av skaden. Folketrygdloven gir 

også andre særfordeler ved yrkesskade, 

blant annet knyttet til ytelser 

til dekning av inntektsbortfall. 

I tillegg til ytelser fra NAV kan 

arbeidstakere som blir utsatt for 

en yrkesskade, ha rett til erstatning 

etter yrkesskadeforsikringsloven. 

Alle arbeidsgivere, med 

unntak av staten, er forpliktet til 

å tegne yrkesskadeforsikring for 

sine ansatte. Arbeidstakere i staten 

som blir utsatt for yrkesskade, 

kan kreve erstatning direkte fra 

arbeidsgiver. 

For at det skal foreligge en 

yrkesskade, må det normalt ha 

skjedd en arbeidsulykke, det vil 

si en plutselig eller uventet ytre 

hendelse som arbeidstakeren blir 

utsatt for i arbeidet. 

Dersom det ikke har skjedd en 

ulykkesartet hendelse, kreves det 

at arbeidstakeren har vært utsatt 

for en påkjenning eller belastning 

utenfor arbeidets alminnelige 

ramme – det må ha skjedd et avvik 

fra det normale i vedkommende 

arbeid. Avviket kan enten bestå i at 

For arbeidstaker kan det ha stor økonomisk betydning om en skade godkjennes 

som en yrkesskade eller ikke. Illustrasjonsfoto:Inger Stenvoll 


Av: Vidar Raugland 

> Advokat 

arbeidstakeren har utført oppgaver 

som ligger utenfor rammene for 

arbeidet, eller i at ordinært arbeid 

har blitt gjennomført på en uvanlig 

måte, men avviket må uansett 

ha medført en usedvanlig påkjenning 

eller belastning. Et eksempel 

på forannevnte er at en ansatt som 

ikke har fysisk arbeid som en del 

av sine arbeidsoppgaver, hjelper til 

med å flytte tunge kontormøbler i 

arbeidstiden og skader ryggen som 

følge av dette. 

I dommen om læreren som fikk 

en kneskade i musikktimen, fremhevet 

Høyesterett innledningsvis at 

ikke alle yrkesrelaterte skader faller 

inn under yrkesskadebegrepet i 

loven og at dette skyldes et bevisst 

valg fra lovgivers side. 

Ved vurderingen av den konkrete 

skadehendelsen pekte Høyesterett 

på at undervisning i dans 

var en del av denne lærerens 

normale arbeidsoppgaver, og at 

det ikke lå noe ekstraordinært 

i at denne oppgaven ble utført. 

Høyesterett uttalte videre at det 

ikke var noe uvanlig ved måten 

danseundervisningen ble gjennomført 

på – læreren måtte ikke 

innta noen uheldig arbeidsstilling, 

og det skjedde heller ingen andre 

avvik fra det normale. At elever i 

ungdomsskolealder er urolige og 

uoppmerksomme når læreren står 

med ryggen til, er høyst vanlig og 

påregnelig, og læreren hadde selv 

full kontroll over når og hvordan 

uroen skulle takles. Det forelå ikke 

noe faremoment som tilsa at læreren 

måtte handle spesielt raskt. 

Heller ikke var det noe unormalt 

med gulvet i musikkrommet der 

undervisningen skjedde – gulvet 

ga ikke spesiell motstand. 

Som en oppsummering skrev 

Høyesterett følgende: «Grensen 

mellom skader forvoldt ved 

arbeidsulykke og andre skader 

kan til tider være hårfin. Lovgiverne 

har imidlertid i en årrekke 

uttrykkelig ønsket et skille. Å 

godta at det forelå arbeidsulykke 

i den foreliggende sak ville innebære 

en utvidelse av arbeidsulykkesbegrepet 

som det etter mitt syn 

ikke er rettskildemessig dekning 

for, og som i tilfelle måtte være 

en lovgiveroppgave.» Høyesterett 

konkluderte med andre ord med at 

lærerens kneskade ligger utenfor 

yrkesskadebegrepet, slik loven er 

utformet i dag. 

«… ikke alle yrkesrelaterte skader 

faller inn under yrkesskadebegrepet 

i loven ... dette skyldes et bevisst 

valg fra lovgivers side.»

Utdanning > nr 3/12. februar 2010 fRa fORbundET. 

Ny lærarutdanning frå hausten 

> Ny lærarutdanning for grunnskulen er under 

utmeisling. To nye grunnskulelærarutdanningar, 

ei for 1.–7. trinn og ei for 5.–10. trinn, skal 

erstatte den noverande allmennlærarutdanninga. 

Utdanningsforbundet har delteke aktivt 

i debatten om korleis kvaliteten i lærarutdanninga 

kan og bør styrkast. 

To hovudmål for oss er ei grunnskuleutdanning 

på mastergradsnivå og ei differensiert utdanning. 

Differensieringskravet har vi vunne fram 

med, men vi er misnøgde med at regjeringa 

ikkje har tidfesta eit mål for når all lærarutdanning 

skal vere på masternivå. Kunnskapsdepartementet 

har nedsett eit utval som fekk i 

oppgåve å utarbeide forslag til ny rammeplan 

for dei to grunnskulelærarutdanningane. Der 

har Utdanningsforbundet vore representert. 

Vi meiner det er rett å forskriftsfeste ein overordna 

rammeplan som trekkjer opp rammene 

for ein nasjonal modell for grunnskulelærarutdanningane. 

Vi er glade for målet om at 

grunnskulelærarutdanningane skal vere integrerte, 

profesjonsretta og forskingsbaserte 

utdanningar med fagleg høg kvalitet. 

Det er positivt at lærarutdanninga i alle undervisningsfag 

skal integrere fag, didaktikk, 

pedagogikk og praksis. Men vi er urolege for 

at fritaksordningane som det er opna for, kan 

kome til å undergrave dette prinsippet. 

Dessutan saknar vi eit tydelegare danningsperspektiv 

og presisering av kor viktig det er 

at læraren har god relasjonskompetanse. Det 

må vidare presiserast at det til all praksis skal 

vere knytt rettleiing. Vilkåra for overgang mellom 

dei to utdanningane 1.–7. og 5.–10. må 

avklarast nærare slik at ein oppnår nødvendig 

fleksibilitet. 

Det er mykje godt å seie om utkastet til rammeplan, 

men vi håpar at innspela frå høyringsinstansane 

blir nøye vurderte, og at det er vilje til å 

justere planen dersom det kjem gode endringsforslag. 

Men det viktigaste no er å sørgje for at 

oppstarten blir så god som mogeleg. Ny todelt 

lærarutdanning skal setjast i gang allereie frå 

hausten, trass i åtvaringar frå elevar, lærarar og 

forskarar om at for tidleg oppstart kan gå ut over 

kvaliteten på utdanninga. 

Både Utdanningsforbundet, Forskarforbundet 

og Pedagogstudentane i Utdanningsforbundet 

har uttrykt sterk uro over at innføringa 

kjem før alt er på plass. Til saman organiserer 

desse organisasjonane omtrent alle som har 

noko direkte med lærarutdanninga å gjere, og 

alle meiner at det trengst eit år til for å få gjort 

naudsynte førebuingar. Det trengst meir tid 

til implementeringsarbeidet ved den einskilde 

lærestaden, og det trengst meir tid til faglege 

drøftingar mellom lærestader som skal samarbeide 

om studietilbod. Dessutan må ein vurdere 

om ikkje den nye lærarutdanninga krev ei betre 

finansiering enn den gamle. Denne reforma er 

avgjerande for utviklinga av grunnopplæringa 

og for rekrutteringa til læraryrket. Alt må gjerast 

for å få til ein så vellukka start som mogeleg. 

Dersom det ikkje er mogeleg å utsetje reforma 

til hausten 2011, blir det viktig at ein brukar 

den første innføringsperioden til å utvikle og 

justere planane etter kvart som ein vinn erfaring. 

Det trengst ein nasjonalt styrt, fagleg 

utviklingspro sess for å sikre kvaliteten på den 

nye grunnskulelærarutdanninga. 

Ragnhild Lied 

> 2. nestleder i Utdanningsforbundet 


«Det trengst ein nasjonalt styrt, fagleg 

utviklingsprosess for å sikre kvaliteten på den 

nye grunnskulelærarutdanninga.» 

73

Utdanning > nr 3/12. februar 2010 fra forbundet. 

> Disse sidene er utarbeidet av informasjonsavdelingen 


Nye faktaark 

> Under publikasjoner på www.udf.no ligger 

nå to ferske faktaark. Nøkkeltall for grunnskolen 

2009/10 viser foreløpige nøkkeltall for 

inneværende skoleår. 

Det har vært en nedgang i elevtallet, en 

nedgang i antall barneskoler og en nedgang 

i beregnede årsverk undervisningspersonale 

til undervisning, viser de foreløpige tallene. 

Samtidig har det blitt flere lærere og prosentvis 

enda flere assistenter. Endelige tall foreligger 

i slutten av april 2010. 

Spesialundervisning i ordinære kommunale 

og interkommunale grunnskoler presenterer 

tall for spesialundervisningen i ordinære 

kommunale og interkommunale grunnskoler 

for skoleårene 2007/08 t.o.m. 2009/10. De 

data som presenteres, er for undervisning 

hjemlet i opplæringslovens paragraf 5-1. 

Hovedfokuset er på økningen i antall elever 

som mottar spesialundervisning og økningen 

i omfanget av spesialundervisningen. Tallene 

viser at økningen i andel timer til spesialundervisning 

har medført redusert andel timer til 

ordinær undervisning. 

Tallene er hentet fra Grunnskolens Informasjonssystem 

(GSI). 

Nobelinstituttets 

lærerkurs 2010 

> Nobelinstituttet arrangerer i dagene 24.–26. 

mars et kurs i internasjonale spørsmål for 

lærere. På programmet vil det stå foredrag 

om aktuelle internasjonale temaer av flere 

eksperter, pluss omvisning på Det Norske 

Nobelinstitutt og Nobels Fredssenter. Kurset er 

beregnet på ca. 20 deltakere, noe som vil gi 

god anledning til spørsmål og diskusjon. 

Nobelinstituttet dekker reiseutgifter til Oslo 

etter billigste reisemåte. I tillegg gis et dietttilskudd 

på kr 300,- pr døgn under oppholdet 

i Oslo. Kurset er ikke åpent for deltakere som 

har deltatt på disse kursene i løpet av de siste 

fem årene. 

Informasjon om programmet, temaer og 

foredragsholdere vil bli lagt ut på 

www.nobel.no. 

Utdanningsforbundet tar ut 16 av deltakerne. 

Søknaden må være oss i hende innen 

1. mars 2010. Mer informasjon om hvem som 

kan søke og hvordan du søker, finner du på 

våre nettsider. 

74 

– Skoleeier må t 

– Jeg utfordrer skoleeier til å ta 

større arbeidsmiljøansvar, sier 

nestleder i Utdanningsforbundet, 

Haldis Holst. I en ny rapport slår 

Arbeidstilsynet fast at norske skoler 

svikter i arbeidet med å forebygge 

sykdom hos ansatte. 

> Arbeidstilsynet har gjort over 500 tilsyn i 

Skole-Norge og gitt 2437 pålegg, de aller fleste 

fordi arbeidsgiveren ikke hadde gjort helsefremmende 

tiltak for å forebygge sykdom og skade. 

• Én av tre skoler manglet skriftlige rutiner for å 

melde fra om uønskede hendelser. 

• Én av tre skoler manglet rutiner som kartlegger 

problemer rundt hvordan arbeidet er 

organisert. 

• Halvparten manglet rutiner for å håndtere 

konflikter, klager, vold, trusler og omstillinger. 

• Mer enn halvparten manglet systematisk 

sikring av vedlikehold og rutiner for å sikre 

inneklimaet i skolebyggene. 

– Trenger bedre rutiner 

I rapporten skriver Arbeidstilsynet at de erfarer 

at skoleeierne ikke setter HMS tilstrekkelig på 

dagsorden, og at det derfor ikke jobbes systematisk 

nok med helse, miljø og sikkerhet. 

– En aktiv og engasjert ledelse og medvirkning 

fra de ansatte er de viktigste forutsetningene 

for å skape et godt arbeidsmiljø. Det 

lønner seg både for arbeidsgiver, arbeidstaker 

og for samfunnsøkonomien, sier direktør i 

Arbeidstilsynet, Ingrid Finboe Svendsen. 

Utdanningsforbundets nestleder Haldis Holst 

er enig med Arbeidstilsynet: 

– Vi utfordrer skoleeier til å ta et større ansvar 

for å etablere gode rutiner som skolelederne så 

må få tid til å følge opp. Tillitsvalgte og verneombud 

skal selvsagt gjøre sin del av jobben for 

et godt arbeidsmiljø, men gode HMS-rutiner er 

et klart lederansvar, sier Holst. 

Mye å gå på 

Arbeidstilsynet varsler at de vil fortsette med 

nye skoletilsyn over hele landet i 2010. Funnene 

så langt viser at skoleeierne selv kan gjøre mye 

for å redusere sykefraværet. 

– Vi har møtt positive og ressurssterke ansatte 

som trives i jobben sin og som gir mye for at 

elevene skal ha et godt læringsmiljø. Men våre 

tilsyn viser at skolene ikke jobber godt nok 

for at de ansatte selv skal ha et sunt og trygt 

arbeidsmiljø. Rutinene for å forebygge sykefravær 

og utstøting er ikke gode nok. Det er et stort 

potensial for å få ned sykefraværet i skolene. 

Det koster ikke mye, men vil gi gode resultater, 

sier Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet. 

I en ny rapport slår Arbeidstilsynet fast at 

norske skoler svikter i arbeidet med å 

forebygge sykdom hos ansatte. 

Illustrasjonsfoto: Tom-Egil Jensen 

– Vi utfordrer skoleeier til å ta et større ansvar 

for å etablere gode rutiner som skolelederne så 

må få tid til å følge opp, sier nestleder i Utdanningsforbundet, 

Haldis Holst. 

Foto: Utdanningsforbundet

a større ansvar 

Skole taper budsjettkampen igjen 

For tredje år på rad vil kommunene kutte mest 

i skolebudsjettene, viser ny undersøkelse. 

– Dette kan ikke fortsette, sier Mimi Bjerkestrand, 

leder i Utdanningsforbundet. 

> Budsjettkuttene betyr at det mange steder 

ikke settes inn vikar når lærere er borte, og at 

det blir større elevgrupper for mange lærere. 

Dermed blir det vanskeligere å gi tilpasset opplæring 

til hver elev. 

– Vi har store, nasjonale ambisjoner for skolen, 

men vi kan ikke nå nasjonale mål når så 

mange kommuner kutter i skolebudsjettene, sier 

Mimi Bjerkestrand. 

Minstenorm for lærertetthet 

– Vi har etterlyst en minstenorm for lærertetthet 

for å sikre at det ikke blir så mange elever per 

lærer. I Soria Moria 2 lovet regjeringen å følge 

dette opp. Denne undersøkelsen viser behovet 

for fortgang i dette lovarbeidet, fortsetter hun. 

Budsjettaper tredje året på rad 

Også i 2008 og 2009 var skole budsjettaper. For 

2010 er tallene like dystre: 

l en av tre kommuner vil kutte i 

skolebudsjettene 

l en av fire kommuner vil kutte i vikarbruken 

l en av fire kommuner legger opp til flere elever 

per lærer 

32 prosent av kommunene som svarte, vil 

kutte i skolebudsjettet, og 24 prosent av kommunene 

vil redusere lærertettheten i år. 

Bildet balanseres noe av at 21 prosent av 

kommunene vil øke i skolebudsjettet, mens 12 

prosent vil øke lærertettheten. 

Barnehage er derimot en budsjettvinner. 

Bare 13 prosent vil kutte i midler til barnehagene 

(minst av alle områder), mens 14 prosent 

vil øke barnehagebudsjettene. Eldreomsorg er 

en annen budsjettvinner. 

Svar fra over halvparten av kommunene 

Undersøkelsen er utført av Norgesbarometeret 

for Utdanningsforbundet. Ordførere og 

rådmenn i 233 kommuner har svart i løpet 

av desember og januar 2010. 35 prosent av 

kommunene som har svart, hadde vedtatt 

Ny IA-avtale 

innen 1. mars 

Forhandlingene mellom regjeringen og 

partene i arbeidslivet om ny IAavtale er 

i gang. – Innsatsen må først og fremst rettes 

mot langtidsfraværet, sier Unioleder 

Anders Folkestad. 

> Utdanningsforbundet jobber for å få på 

plass en ny og forbedret IA-avtale, og dette 

arbeidet skjer gjennom Unio. Forhandlingene 

startet 21. januar da arbeidsminister 

Hanne Bjurstrøm møtte hovedorganisasjonene 

på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. 

– Ingen konklusjoner kom på plass i det 

første møtet, men det var god dialog og 

tone, sier Unio-leder Anders Folkestad. 

Møtet var det første av mange arbeidsminister 

Hanne Bjurstrøm skal ha med partene 

i arbeidslivet fram mot fristen 1. mars. 

Forebygging 

Unio er opptatt av at innsatsen rettes inn 

mot langtidssykefraværet. Det må også 

tas hensyn til at 60 prosent av fraværet 

skyldes muskel- og skjelettlidelser og lettere 

psykiske plager. Dette betyr at tidligere 

innsats og forebygging må nedfelles enda 

tydeligere i den nye IA-avtalen. 

Unio peker også på at de tillitsvalgte må 

mobiliseres til sterkere innsats for arbeidsmiljøet, 

for arbeidshelse, forebygging og 

tilrettelegging. 

Partene i arbeidslivet ble i november 

2009 enige om å vurdere bedre virkemidler 

for å få ned sykefraværet. Det var også 

enighet om å forlenge IA-avtalen fram til 

1. mars 2010, slik at partene skulle 

få tid til å vurdere en noe bredere 

virkemiddelpakke. 

– Vi har store, nasjonale ambisjoner for skolen, 

men vi kan ikke nå nasjonale mål når så 

mange kommuner kutter i skolebudsjettene, 

sier leder i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand. 

Foto: Tom-Egil Jensen 

budsjettet, mens resten svarte på bakgrunn av 

budsjettforslag. Hele undersøkelsen kan du laste 

ned fra våre nettsider. 

75

B-Postabonnement 

Returadresse: Utdanning 

Postboks 9191, Grønland, 0134 Oslo 

Gratis skolemateriell! 

På subjectaid.no kan du helt kostnadsfritt bestille 

over 80 ulike materiell til din undervisning! 

Dyrenes Verden nr 4/2009 

– Dyrebeskyttelsen 

Dyrenes Verden utgis av Dyrebeskyttelsen Norge og inneholder 

reportasjer om dyr og dyrs liv. Faktareportasjer, 

noveller, artikler om arbeid med dyr og oppgaver om dyr er 

faste tema i de fire årlige utgavene av bladet. Målgruppe: 

0–12 år. 16 s. 

Frisk på reisen – Gode tips for en 

vellykket ferie – Europeiske Reiseforsikring 

Minst halvparten av de som reiser til India eller Mexico 

blir syke. I Afrika herjer malaria. Heftet gir informasjon om 

vanlige og sjeldne sykdommer du kan få når du er ute 

og reiser, og råd om hvordan du kan holde deg frisk. For 

elever i videregående skole som nesten alle er potensielle 

utenlandsreisende. 20 sider. 

Elev Lærer IKT – Praktiske eksempler 

fra klasserommet – Apple 

Hvordan fremme læring og motivasjon gjennom bruk av IKT 

i klasserommet? Brosjyren viser praktiske eksempler hentet 

fra fire norske skoler på ungdomskoletrinnet og VGS. Bruk 

av standard programvare og tilgjengelig gratis og fri programvare 

fremheves, med fokus på undervisningsopplegg 

som kombinerer et skriftlig med et visuelt og auditivt uttrykk. 

Hva er diabetes? 

– Norges Diabetesforbund 

Diabetes mellitus er vår vanligste stoffskiftesykdom. Man 

tror at sykdommen har eksistert like lenge som menneskeheten 

selv. Med denne brosjyren ønsker Norges 

Diabetesforbund å gi en innføring i sykdommen og forhold 

som berører sykdommen. Den gir saklig og generell informasjon 

om diabetes mellitus på en kortfattet og lettlest 

måte. 21 sider. 

Uten stemmerett i Europa – Hvordan 

EØS påvirker Norge – Europabevegelsen 

EØS er den viktigste og mest omfattende avtale Norge 

noensinne har inngått. Siden 1994 har den hatt stor påvirkning 

på norsk politikk, norsk lovverk og norsk dagligliv. 

Norge har siden 1994 tatt inn over 8 000 direktiver og forordninger. 

Dette heftet på 68 sider forklarer hva EØS er og 

hvordan det fungerer. 

”Jeg var imponert over hvor 

tilgjengelig den var gjort, 

alstå språket var bra.” 

Aglo videregående skole 

Skape og dele, Arbeiderpartiets program 

2009–2013, kortversjon – Arbeiderpartiet 

Kortversjon med fokus på vår samfunnsmodell, trygge oppvekstvilkår 

for barn og unge, arbeid til alle, klima og miljø, 

levende lokalsamfunn, et tryggere samfunn, trekke alle med 

i samfunnsutviklingen, bedre velferd, frivillighet og kultur og 

Norge i verden. Skal vi få gjennomført alt, trenger vi mer 

fellesskap – ikke mindre. 

Biologisk mangfold sikrer framtiden 

– Utviklingsfondet 

Skal vi få slutt på sulten i verden, og overleve klimaendringene, 

er biologisk mangfold i jordbruket avgjørende. 

Brosjyren gir en innføring i hva biologisk mangfold er, hvorfor 

det er viktig, og hva vi kan gjøre for å bevare og utvikle 

jordens biologiske mangfold. 16 sider. For: Ungdomsskole / 

videregående. 

Undervisningstilbud VGS 

– Norsk Teknisk Museum 

Norges største tekniske, naturvitenskapelige og medisinske 

museum tilbyr læreplanrettet undervisning for alle klassetrinn 

i mer enn 20 forskjellige utstillinger. Undring og opplevelser 

står i sentrum. I vitensenteret blir forskertrang og 

nysgjerrighet særlig stimulert. Sentrale temaer er industrialisering, 

olje, energi, klimaendringer, astronomi, transport, 

samt kropp, medisin og hygiene. 

Skattejakten S 

– ATTAC 

Omtaler O skitne penger, skatteparadis, internprising, skatteflukt 

te og bistand. Her presenteres også løsninger for å 

stoppe sto kapitalstrømmene av skitne penger fra Sør til Nord. 

Heftet He inneholder også en kort presentasjon av Attac og 

Tax Ta justice network. Heftet passer for videregående skole. 

20 små sider. 

Kan K jeg fly med god miljøsamvittighet? 

– SAS 

Ja, det kan du. Vi håper at denne brosjyren kan klare å 

overbevise deg. For å nå målsettingen vår om null klimapåvirkende 

utslipp i år 2050, har vi vedtatt en rekke langsiktige 

tiltak. Les om hvordan vi planlegger å bruke den nyeste 

teknikken for fly og motorer, hvordan vi vil bruke alternativt 

drivstoff og hvordan vi kommer til å arbeide for bedre infrastruktur 

i luften. 16 sider. 

www.subjectaid.no 

”Godt tilleggsmateriale til lærebøkene! Jeg 

bruker materiellet som utgangspunkt for diskusjoner 

og til fordypningsstoff. SubjectAid velger 

gode tema som bidrar til samfunnsengasjement 

og samtidig gir leser mulighet til fordypning i 

emner”. Håstein skole 

Bestill på www.subjectaid.no. Dere betaler ingenting for verken materiell eller frakt. Vi reserverer oss for at materiell 

kan være slutt. Velkommen med din bestilling!

Utdanning 3/2010 - Utdanningsnytt.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template ?