Last ned PDF - Næringsforeningen i Stavanger-regionen

rosenkilden.no

Last ned PDF - Næringsforeningen i Stavanger-regionen

Internasjonalisering

- Det er en betydelig

interesse verden over

for HiLoad. Alle venter

på å se den første i

aksjon, selv om mange

ble betrygget av

modellprøvene som

allerede er gjort i 30

meter høye bølger.

Derfra og ut tror vi det

handler om stor etterspørsel,

sier president

.

og CEO Tore Lea i

Remora ASA

Side 20-23

Jåttå-toppen

- Fellesoperativt hovedkvarter

(FOHK) har ansvaret for å planlegge

og lede alle Forsvarets operasjoner

.

i fred, krise og krig, sier viseadmiral

Jan Reksten.

Side 6 - 9

Norsk teknologi

Sevan-plattformen er hittil solgt i

fem eksemplarer - til oljeproduksjon

og boring - i tre verdensdeler.

Den første plattformen tas i bruk i

Brasil juni 2007.

Side 14 - 15

. .

Rosenkilden NÆRINGSLIVS-

MAGASINET

NR. 04 - 2007

ÅRGANG 13

Næringstreffet 2007

Den 6. juni spør vi hvordan regionen

står rustet til å møte fremtiden. Kåre

Willoch er hovedtaler og snakker om

Fremskritt med forbedringsmuligheter

Side 26-27


26

Rosenkilden følger redaktørplakaten. Ansvarlig redaktør: Jostein Soland. I redaksjonen: Erik Lindboe, Egil Rugland, Trude Refvem Hembre,

Cathrine Gjertsen og Randi Øglænd, Utgivelse/produksjon/layout: Næringsforeningen i Stavanger-regionen. Telefon: 51 51 08 80. Telefaks: 51

51 08 81. E-post: post@stavanger-chamber.no. www.stavanger-chamber.no. Opplag: 14.000. Forsidefoto: Eric Johanessen/BITMAP. Årgang:

13. Redaksjonen avsluttet 24. april 2007. Tema for neste nummer er: Nyskaping.

TEMA: EKSPORT OG INTERNASJONALISERING

INNHOLD

KILDEN: KVIDE NEGRAR OG

SVARTE KINESARE SIDE 5

PROFILEN: JAN REKSTEN SIDE 6-9

NY I NÆRINGSFORENINGEN:

Mexico er et land som er spesielt

attraktivt for norsk leverandørindustri,

men også for Statoil

og Hydro som har hatt kontorer

på oppstrømssiden i flere år, og

som har prosjektsamarbeidsavtaler

med Mexicos nasjonale

oljeselskap Pemex. Det sier

Berit Rynning, regionaldirektør i

INTSOK, utlånt fra Statoil.

TRAVEL RETAIL NORWAY SIDE 10-11

SEVAN MARINE SIDE 14-15

INNSPILL FRA MEDLEMMENE SIDE 16-18

REMORA ASA OG HILOAD SIDE 20-23

MANIFESTASJON SIDE 24

VELKOMMEN INN SIDE 25

NÆRINGSTREFFET 2007 SIDE 26-29

MEXICO - ET SPENNENDE MARKED SIDE 30-31

Globaliseringen har medvirket til

en velstand som man knapt

våget å drømme om for bare et

par menneskealdre siden. Men

systemet har alvorlige skyggesider.

Flere utviklingsland er ikke

kommet skikkelig med i fremgangen,

skriver Kåre Willoch i

presentasjonen av sitt foredrag

på Næringstreffet 6. juni.

32

Da polske Magdalena Nicolaysen

kom til Norge, måtte hun starte

på bunnen. Nå hjelper hun andre

i samme situasjon. - Det er aldri

lett å flytte til et nytt land. Men

det er språket som er den største

barrieren, mener Magdalena

Nicolaysen fra Polen.

Statoil er sterkt til stede i de

nordafrikanske ørkenområdene.

I Algerie har selskapet allerede

en solid posisjon med produksjon

og leting. I Libya er seismiske

innsamlinger i gang i

områder som er lite utforsket,

og i Egypt er Statoil nylig tildelt

operatørskap i to dypvannsblokker.

30 40

GODT FOTFESTE I AFRIKA SIDE 32-34

KUNNSKAPEKSPORT SIDE 36-38

FRA VASKEHJELP TIL DAGLIG LEDER SIDE 40-42

NYTT FRA BRUSSEL SIDE 45

INNSIKT OG UTSYN SIDE 48

ARBEIDSLIVETS TEKSTAR SIDE 49

NYTT OM NAVN SIDE 50

STYRELEDERS SPALTE SIDE 51


”Beine vegen”

NÆRHET TIL DET FJERNE…

”Beine vegen” kan også brukes om den måten Stavangerregionen

har gått ut i verden på. Fra vikingferder til utvandringen til

Amerika, for en misjonsvirksomhet mot Afrika – og senere mot

Kina, Japan og Sør-Amerika. For ikke snakke om sildeeksport og

kornimport, om hermetikk og oljevirksomhet. Alltid rett ut – mot

Nordsjøen eller over Atlanteren. Videre mot de fjerneste kontinenter.

Til de menneskene som lever og virker på andre siden av

havet – og under de fjerneste himmelstrøk.

Slik bygde regionen vår opp skipsfarten, slik bygde vi opp

hermetikkindustrien og slik ble forutsetningene gitt for olje- og

gassindustrien og grunnlaget skapt for vår økonomiske suksesshistorie.

Det handler om noe så paradoksalt som at Sør-Vestlandet ligger

nærmest det fjerne. Rett og slett på snuten av Den skandinaviske

katten – halvøyen som har sitt rotfeste i Finland og

Russland. Derfor fikk vi Det norske misjonsselskap alt i 1842,

derfor var det på nære nippet at SAS valgte Sola i stedet for

Kastrup som base for sine atlanterhavsflygninger, derfor valgte

NATO Jåttå som sin sin base i nord. Og derfor har utenlandske

olje- og offshoreselskaper valgt vår adresse som sin.

DET GLOBALE BLIR DET NORMALE

Internasjonal er ikke noe du kan bli, det er noe du er nettopp på

grunn av beliggenhet – gjennom kystkulturen som har bundet

folk sammen etter som nye muligheter er oppdaget for samhandel

og samliv. Les vikingsagaene eller Kiellands romaner – som

handler om mennesker som søker nye utfordringer med viten og

LEDER 2–3

Er det begrepet bønder og detaljister har lagt til

grunn for ferskvare og sporbarhet ved salg av

norske landbruksprodukter. Forbrukene skal få

ferskvarer av høy kvalitet og vite hvem som har

produsert varene.

vilje på jakt etter nye markeder. Som har vågd seg lengre og

lengre ut i verden – fordi de har opplevd og levd trygghet.

Misjonæren som sjømannen som hermetikkbaronen. For ikke å

snakke om vår leverandørindustri som har utviklet seg til å bli

landets eneste internasjonale industriklynge. Med enorme omsetningstall

– eksportverdier i 2006 alene på rundt regnet 50 milliarder

kroner. Med 40.000 av landets 80.000 medarbeidere

innenfor denne industrien i vår region.

La dette være bakteppet når Rosenkilden forteller historien om

Statoil og Nord-Afrika, om Sevan Marine og ny norsk plattformteknologi

til Brasil – om Laerdal Medical i Kina. Sammen med

historiene om arkeologen Magdalena fra Polen som blir vaskehjelp

i Norge før hun kan sette seg i sjefsstolen i rekrutteringsfirmaet

KN Job Consulting. Og rekken av alle de andre historier.

MED INTERNASJONALE GENER

Vedtaket om å legge StatoilHydros internasjonale avdeling til Oslo

har framkalt spørsmålsfjes hos pionerene i og driverne av landets

viktigste og eneste internasjonale industriklynge: - Er ikke nettopp

forklaringen på Den norske suksesshistorien at vi har maktet

å gå ”beine vegen”, fått ”nærheten til det fjerne” og maktet å

gjøre “det globale til det normale”. Fordi de naturgitte forutsetningene

er så sterke, og de historiske føringene så klare – at

landsdelen har fått ”internasjonale gener”...

Vi snakker om ”tyå”.


OM INTERNASJONALISERING:

Sør-Vestlandet var da behørig stemplet som ”Det mørke fastland”

av Arne Garborg - etter ”The Dark Continent” – datidens

betegnelse på Afrika. Der altså uopplyste hedninger levde. Og her

sågar noen av oss vokste opp i firemannsboliger på to plan, i

”Niggeren” på Våland, det nærmeste en kunne komme leiekaserner

i småhusbyen Stavanger.

HVITE NEGRER

Ordet neger åpnet øynene for en annen verdensdel. Vi fornemmet

at vi hørte til i en større, global sammenheng. Denne fikk vi etter

hvert utdypet gjennom negro spirituals og fortellinger om slavehandelen

– dandert med hjemvendte sjøgutters historier fra alle

verdens hjørner. Før vi selv ga oss studier og arbeidsliv i vold. Der

følelsen av å bli overstyrt er blitt mer og mer beklemmende etter

hvert som rikdommen har økt her hjemme. Misjonærene – vår

barndoms høvdinger - har forsvunnet inn i vår bevissthetsjungel.

I vår tid er det kapitalen som driver oss – med stor rikdom som

resultat. Eller tomhet. Der arbeidet i verste fall ikke gir andre

perspektiver enn å skape mer kapital. Fordi forståelsen av mål og

mening uteblir. Riktignok fri for tradisjonelt fysisk slit. Men der

fraværet av sammenheng er påfallende. Fordi kapital også kan

representere rå makt – som bryter opp våre forventninger til det

gode liv.

StatoilHydro-fusjonen er det siste eksemplet på slike forventningsbrudd.

En hel generasjon brukte fellesskapet til å utvikle

Statoil til en ”bottom up”-organisasjon. Der selskapet ble bygd

opp nedenfra. Der vektleggingen av helse og miljø har vist seg å

være særdeles lønnsomt.

Så opplever vi at Statoilmodellen kastes over bord når

StatoilHydro virkelig skal sette seil for de sju hav. Statsministeren

har sertifisert ”skuta”. Kast loss! Med et mannskap som ikke helt

ser mål og mening med seilasen.

Vi nevnte negrer. Hvordan blir den generasjonen som bygde

opp Statoil nå behandlet? De har produsert penger så det holder

KILDEN 4–5

”Kvide negrar og svarte kinesare”

Kildens overskrift inviterer til trøbbel. Opplyste mennesker skal ikke la ordet neger

løpe over sitt tastatur. Har vi fått høre. Vi som møtte verden fra siste benk på søndagsskolen

i Misjonsbyen Stavanger. Der ord som Afrika, Misjonmarken og neger – ledsaget

av utallige lysbilder og knitrende smalfilmer åpnet våre ører og øyne for en større

verden, med åndelig og materiell hjelp som nøkkelen til et verdigere liv for våre søsken

i Afrika. Før Torbjørn Egners barnetimer gjorde hottentotter og negerhøvdinger til

ren underholdning.

Tekst: Jostein Soland

Tegning: Bjørn Helgøy

for AS Norge og sitter riktignok igjen med gode avtaler. Men vi

snakker her om StatoilHydros forventninger til mål og mening:

Hvor stor må kapitalen bli for at den skal skape mer mening?

SVARTE KINESERE

Vi fortsetter vår tankerekke og ser på hvordan rikdommen gjør

folk flest enda rikere. Lave renter og billig import gir fortsatt høy

reallønnsvekst. Vi kan kjøpe stadig mer samtidig som prisnivået

holdes nede. Fordi kineserne er smarte og i stand til å finne fram

til enda smartere produksjonssystemer. Maurflittige som de er,

leverer de i det stille. Uten å invitere til internasjonale konflikter

– godt beskyttet av sitt ”kulturteppe” - vår tids kinesiske mur.

Resultatene uteblir ikke. Veksten i Kina ligger på godt over det

dobbelte av den vestlige verdens. Nye flyplasser og motorveier

åpnes, verdens største damprosjekt er gjennomført, og kineserne

har begynt å kjøre bil. Sjanghai er verdens suverent største by og

fortsatt største byggeplass. Beijing OL skal bli ”the best ever”.

Kommunistene i Folkerepublikken har gjort USA til sitt største

eksportmarked, og er utrolig nok blitt USAs største kreditor…

Kina ligger heldigvis like langt borte fra oss som Kyoto. Vi hører

at kineserne må starte opp et kullkraftverk hver uke for å sikre

fortsatt vekst. Og registrerer meldingen knapt nok med et gjesp.

Inntil vi selv opplever at det skjer noe med været. Før FNs klimapanel

kommer med sine langsiktige værmeldinger som er illevarslende.

Så sitter vi her i Rosenkilde-huset på Det mørke fastland, vi fra

”Niggeren” som blir hvitere og hvitere, mens kineserne sotes

ned.

I en verden der kapitalen og det frie marked har skapt et konsum

som nå må betales med klimakvoter, CO2-avgifter og framtidige

restriksjoner på alle fossile energiuttak. I en verden der

planøkonomien var erklært død kan vi ønske StatoilHydro lykke til

ut på De sju hav – mens vi bivåner at Stavangers tusenårssted

utenfor Rosenkilde-huset belegges med granitt - ikke fra Kina -

men fra India. I granittlandet Norge.

Fordi Asia er billigst akkurat nå…


Sjef for Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK), viseadmiral Jan Reksten har bakgrunn som marineoffiser med skal vi kalle det praksis fra u-båt og fregatt etter forutgående

gjennomført Sjøkrigsskole i Bergen. - Det var en tid som fortalte meg at Forsvaret var en interessant karrierevei, og jeg fikk øynene opp for Forsvarets tilbud.

Det er spennende jobber forbundet med mye ansvar, sier Reksten.

Jåttå-toppen

Her er det bare å innrømme: Når det gjelder innsats i det norske

forsvaret, stiller vi med et plettfritt rulleblad. Den eneste erfaringen

vi har er fra fotballens edle kunst innen grenen forsvarsspill,

men ikke på sjenerende høyt nasjonalt nivå. Snarere på

lokalt løkkenivå. Forsvarsspill er den delen av spillet som går ut

på å forhindre at motparten får mål. Nå er det ustoppelig hevdet

at angrep er det beste forsvar på den grønne matten.


Tekst: Egil Rugland

Foto: Eric Johanessen/BITMAP

Det er mulig at det gjelder også i militær

sammenheng uten at vi er sikre. Dette er

disse nokså umilitære tanker som rinner

oss i hu før vårt møte med sjef for

Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK), viseadmiral

Jan Reksten. For vår erfaring

ellers fra Sivilforsvaret og førstelagføreroppgaven

i redningstjenesten strekker

neppe til som tung faglig forsvarsfaglig

ballast.

TIL JÅTTÅ

På den annen side er vi såpass oppegående

at vi skjønner at vi skal til Jåttå der

Reksten og FOHK holder til.

Vi vet også at Jan Reksten overtok stillingen

etter Tomas Colin Archer som på

sett og vis seilte sin egen sjø etter at han

ble pensjonert i 2005.

Reksten-navnet maner frem bilder av

Bergensadel, Fisketorget, Fløybanen, kaffeordfører

Friele, og laget som er så godt

at det nesten ikke går an. Dette siste er

da helt korrekt. Brann-tilhengerne klamrer

seg til seriemesterskapet i 1963 med

Kniksen, Pesen og Jollen. For siden har

det ikke gått an.

Men det går kanskje an sånn en passant,

å høre med admiralen om han tilhører

Reksten-familien som har satt sitt

preg på byen på så mange områder.

- Hele Reksten-familien stammer fra

Reksten utenfor Florø, sier bergenseren

og Brann-tilhengeren, skal det vise seg,

Jan Reksten. Selv eier jeg en familieeiendom

i Flora kommune og reiser dit i

påsken. Men rent familiært ellers var min

farfar fetter av Hilmar Reksten.

SÅ VET VI DET.

Nå har det seg slik at vi møter FOHK-sjefen

på fredag den trettende, men det er

umulig å registrere noe truende på vei

inn i hovedkvarteret på Jåttå utover de

strenge sikkerhetsbestemmelsene som

gjelder.

PROFILEN: JAN REKSTEN 6–7

- Fellesoperativt hovedkvarter

(FOHK) er den

sentrale fellesoperative

kommandoen, og har

ansvaret for å planlegge

og lede alle Forsvarets

operasjoner i fred, krise

og krig, sier viseadmiral

Jan Reksten. Det er

utgangspunkt for et

utstrakt samarbeid med

etater i nasjonal og

internasjonal sammenheng.

Jan Reksten overtok stillingen som

FOHK-sjef 1. september 2005.

- Dette er en stilling som en blir beordret

til og utnevnt av regjeringen i statsråd

etter å ha søkt stillingen og vist villighet

til å ta den, sier Reksten.

MARINEOFFISER

58-åringen har bakgrunn som marineoffiser

med skal vi kalle det praksis fra ubåt

og fregatt etter forutgående gjennomført

Sjøkrigsskole i Bergen.

- Det var en tid som fortalte meg at

Forsvaret var en interessant karrierevei,

og jeg fikk øynene opp for Forsvarets tilbud.

Det er spennende jobber forbundet

med mye ansvar, sier Reksten.

Ansvaret og karrieren har toppet seg

som FOHK-sjef som blir siste jobb for

Reksten, før han pensjonerer seg om to

år.

KRIG OG FRED

- Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) er

den sentrale fellesoperative kommandoen,

og har ansvaret for å planlegge og


- Det er ingen hemmelighet at vi i de siste 10-15 årene har sett store endringer innen Forsvaret. Det førte også til en omlegging av styrkene i NATO. Fra store enheter

til deployerbare styrker, sier Jan Reksten.

lede alle Forsvarets operasjoner i fred,

krise og krig, sier Reksten. Det er

utgangspunkt for et utstrakt samarbeid

med etater i nasjonal og internasjonal

sammenheng. FOHK er samlokalisert

med Natos treningssenter Joint Warfare

Centre.

Landsdelskommando Nord-Norge er

underlagt FOHK og er lokalisert på Reitan

utenfor Bodø.

La oss også nevne at alle de 13 heimevernsdistriktene

i Norge hører med til den

operative virksomheten.

NETTVERK

- Stillingen innebærer at jeg får tilgang til

et nettverk på nasjonal basis som omfatter

offentlige etater som politi, toll, fylkesmenn,

ordførere, havnemyndigheter,

hovedredningssentralen, luftfart og kystforvaltning

og i mindre grad næringslivet.

Men næringslivskontakten blir likevel

opprettholdt gjennom arrangementer i

kommunal regi eller via selskaper i regionene.

- FOHK har et stort internasjonalt

engasjement, sier Reksten. Det er knyttet

til styrker i utlandet og i første rekke til

hovedstyrken i Mazar-e Sharif, Meymaneh

og Kabul i Afghanistan. Men vi har også

styrker på Balkan i Bosnia, Kosovo og har

observatører i Sudan, Etiopia og er representert

med FN-observatører i Midt-

Østen, Libanon, Israel, Egypt og i tillegg

Nepal.

- Norske styrker er også ute på oppdrag

som flypatruljering i Middelhavet, og

bemanner MTB-er på Kypros. Totalt

dreier det seg om 700-800 faste norske

styrker i utlandet. I tillegg kommer andre

styrker på midlertidige oppdrag knyttet til

aktiviteter som foregår.

- Den andre biten av virksomheten er

det tette samarbeidet med NATO-landene

og andre land. Det topper seg i forbindelse

med øvelser. Nylig var 18 land

representert på øvelsen Cold Response

2007 i Nord-Norge.

PLANLEGGING

- Det er et omfattende arbeid å planlegge

de store øvelsene vi har, og det krever

nøyaktige forberedelser. Det tar en egen

planavdeling seg av, og utarbeider militære

plandokumenter som danner basis

for det vi gjør. En sambandsavdeling er

ansvarlig for intern og ekstern kommunikasjon

og en logistikkgruppe som er opptatt

av planlegging av forsyninger, bygningsmasse,

transport for å nevne noe.

På Jåttå er det til sammen 600 faste

arbeidsplasser fordelt på to hovedkvarter

som er samlokalisert. 270-280 offiserer

fra 25 land er tilknyttet NATOs Joint

Warfare Centre. I tillegg kommer 200

vernepliktige soldater som til enhver tid

er tilknyttet anleggene. Joint Warfare

Center driver med opptrening og opplæring

av NATO-offiserer som skal ut i

internasjonale operasjoner som for

eksempel i Afghanistan. Det skjer også

opplæring og trening av eksempelvis irakiske

offiserer og ledere.

- Dette betyr at vi er en stor arbeids-

plass i Stavanger, sier Reksten.

Det kan bli flere. For tiden har NATO

store byggeprosesser i forbindelse med

byggingen av et enormt treningssenter.

Senteret skal stå ferdig i løpet av to år.

FOHK er til enhver tid underlagt den

politiske hverdagen i Norge.

POLITIKK

- Det politiske aspektet i Forsvaret ivaretas

av Forsvarsdepartementet og

Forsvarssjefen, sier Reksten. Alt vi gjør er

nøye underlagt politisk kontroll. Det vi

foretar oss er på direktiver fra de politiske

myndigheter. Det medfører at jeg

har hyppig kontakt med myndighetene i

Oslo. Hver morgen er det videokonferanse

med Forsvarsministeren og

Forsvarssjefen om aktuelle utfordringer. I

tillegg har vi også hver morgen videokonferanse

med Landsdelskommando Nord-

Norge der Trond Grytting er sjef.

Kommandoen har ansvar for overvåkning

og kontroll over nord-områdene med

utgangspunkt i Bodø.

OMSTILLING

I løpet av de siste årene har det skjedd en

nesten dramatisk omstilling av Forsvaret.

Det har sammenheng med en politisk

internasjonal utvikling som har endret

verden radikalt militært sett.

Sovjetunionen falt i 1990. Warsawapakten

ble oppløst. Den kalde krigen mellom øst

og vest ble avblåst. Forsvarsbudsjettene

ble mindre. Det var tid for omstilling.

- Norge har et forsvar som et tilpasset


den situasjonen vi er i, når det gjelder

sikkerhet og økonomi, sier Reksten. Det

er ingen hemmelighet at vi i de siste 10-

15 årene har sett store endringer innen

Forsvaret. Det førte også til en omlegging

av styrkene i NATO. Fra store enheter til

deployerbare styrker. Det vil si mindre

styrker som kan settes inn raskt og effektivt.

- For Forsvaret i Norge ble det en vanskelig

balansegang, og det var ikke mulig

å opprettholde aktiviteten og styrkene fra

1990-årene. Bruk av pengene skjer nå ut

fra en vurdering av hva som er viktig i

fremtiden mer enn fortiden.

TERROR

Nå vil noen kanskje si at den kalde krigen

er avløst av en slags varm krig. Kampen

mot internasjonal terror. En form for krig

som krever noe helt annet enn de klassiske

forsvarsdisipliner. Det er en variant

av geriljakrig med små grupperinger som

holder til i vanskelig terreng og som ofte

angriper uten forvarsel. Afghanistan og

Irak er illustrerende eksempler.

- Vi fikk et vendepunkt etter 11. september

2001 med krigen mot terror som

ble et nytt område. Det er den begivenheten

om har ført til satsingen på spesialstyrker

i større grad enn tidligere. Det er

en utvikling mot små fleksible styrker og

- Jeg må være tilgjengelig hele døgnet og har 150

reisedøgn pr år. De går med til å besøke styrker i

inn- og utland og opprettholde kontakten med

andre miljøer i Forsvaret spesielt i Oslo.

bort fra mobiliserbare styrker.

- Spesialiserte styrker er best i stand til

å møte terror på en mest mulig effektiv

måte. Det gjelder også for de norske styrkene

i Afghanistan som har et godt

utgangspunkt for å operere på egenhånd i

en vanskelig situasjon. For tiden er det i

gang et arbeid med å meisle ut den videre

strategien for Forsvarets betydning. I den

diskusjonen deltar Reksten med innspill

til Forsvarssjefen som skal legge frem en

anbefaling høsten 2007 om hvordan

Forsvaret skal utvikles i fremtiden.

Nå er det lite som tyder på at Jan

Reksten har sjenerende fritidsproblemer.

TILGJENGELIG

- Jeg må være tilgjengelig hele døgnet og

har 150 reisedøgn pr år. De går med til å

besøke styrker i inn- og utland og opprettholde

kontakten med andre miljøer i

Forsvaret spesielt i Oslo. Det blir lange

dager både ute og hjemme. To dager er

ikke like. Men på den annen side er det

lystbetont. Jeg har valgt det frivillig, og

det er utfordrende å være med på viktige

militære operasjoner ute og hjemme. Jeg

føler at jeg får mye igjen for det og får

kontakt med mennesker på mange plan.

REGIONEN

Reksten flyttet hit for to år siden etter å

PROFILEN: JAN REKSTEN 8–9

- Jeg liker Rogaland bedre og bedre, sier han. Stavanger har

småbyens sjarme og storbyens tilbud med opplevelser i kultur.

Det virker ryddig og ordentlig her. Husene er velstelte og

godt vedlikeholdt. Folk vet hva de driver med.

ha vært innom i perioden 2000-2002.

- Jeg liker Rogaland bedre og bedre,

sier han. Stavanger har småbyens sjarme

og storbyens tilbud med opplevelser i kultur.

Det virker ryddig og ordentlig her.

Husene er velstelte og godt vedlikeholdt.

Folk vet hva de driver med. På mange

måter er Rogaland et mønsterfylke. Det

eneste er at det blir lite skigåing.

FOR Å HOLDE OSS TIL REGIONEN.

- Mange av de utlendingene jeg møter er

meget interessert i å høre om utviklingen

av norsk olje ikke bare fordi olje er en

knapphetsfaktor, men også fordi oljeinstallasjoner

er potensielle terrormål, sier

Jan Reksten.

Om to år flytter Reksten tilbake til

Bergen og kan igjen innfinne seg på

Brann stadion. For det viser at FOHK-sjefen

er relativt svoren Brann-tilhenger,

men han har også fått sansen for Viking,

og har sett opp til flere kamper på Viking

stadion.

Men så er heller ikke veien lang fra

Jåtten til Viking stadion.

- Nå holder jeg både med Brann og

Viking, sier Reksten.

Han var ikke tilstede da Viking vant 5-0

i fjor.


Europamester i

Duty Free

Selvfølgelig skal vi ikke fly så mye nå for tiden. Vi får så

dårlig samvittighet, tenker på Al Gore og hans dommedagsprofetier

om global oppvarming, stigende hav og farvel

til snø og ski i Sirdal i påsken. Men vi flyr likevel for å oppleve

den store verden og nåja, gleden av å handle Duty-

Free.

Tekst: Egil Rugland

Foto: Eric Johanessen/BITMAP

Mens vi i fordums tider måtte ile rundt på

Heathrow og raske til oss de Duty-Free

varene før en rusten stemme i høyttaleren

forkynte avgang til Stavanger om to

minutter, kan vi nå gjøre det i fred og fordragelighet.

Ta oss god tid på Sola både

før avgang og etter ankomst i Duty-Free

butikken som til tider er ganske sprengt.

Men mange tar det med et smil fordi

utvalget er forlokkende og prisene overkommelige.

På Sola er det Travel Retail Norway

som det heter på norsk, som driver Duty-

Free butikken, og butikksjef eller Store

Manager, Ivar Gram Klette, geleider oss

gjennom sikkerhetskontrollen selv om vi

bare skal en etasje opp for å se på tilbudet

av de ettertraktede varene.

Travel Retail Norway vant anbudsrunden

om ny kontrakt om drift av Duty-Free

på Sola i desember 2004, med en

kontraktsperiode som går ut i 2011.

Selskapet eies av tyske Gebrüder

Heinemann og norske Esthetique med

50 % hver.

OMBYGGING

- Vi arvet en parfymebutikk og en tradisjonell

butikk med tradisjonelle Duty-

Free-produkter etter SAS Trading, sier

Ivar Gram Klette. – I juni 2005 startet

ombyggingen til en butikk som stod ferdig

1. april 2006. Med nye kvotebestemmelser

og muligheten til å handle på både

avgang og ankomst har vi merket sterk

oppgang i omsetningen.

De reisendes handlelyst blir nå tilfredsstilt

av 26 årsverk fordelt på heltid og deltid,

og med en toppbemanning på nærmere

60 i hektiske tider som sommerrushet.

Denne relativt betydelige bemanningen

kan det bli god bruk for. Hør bare:

- Vi disponerer i dag et areal på 566

m2, men vi har planer om utvide med nye

300m2 frem til 2009, sier Gram Klette.

I tider med norsk kamp om å få tildelt

OL i 2018 har Travel Retail ambisjoner

fullt på høyde med idrettsprestasjoner.

EUROPAMESTER

- Travel Retail skal være den beste Duty-

Free operatøren i Europa, fastslår Gram

Klette. Det skal vi oppnå med gode priser,

høy grad av service, og det er selvsagt

kundens behov som står i fokus. I 2010

skal vi være Europamester på vårt

område.

Nå er det ikke tilfeldig at år 2010 representerer

en slags milepæl.

- Vi har allerede startet kampen for å

fornye kontrakten.

Rosenkilden avlegger Duty-Free-butikken

et besøk da det faktisk er fremkommelig

for de reisende.

– Det er en smule rolig nå, bekrefter

Gram Klette, men dette henger sammen

med avgangs- og ankomsttider. Vi merker

en klar tendens til at det er mer effektiv

og rolig handel når de reisende kommer

til Sola. Hovedpoenget for oss er å løse

utfordringene med logistikken slik at vi

har det rette vareutvalget og den rette

bemanning til rett tid for å unngå køer.

Hva vi handler for i butikken på Sola vil

ikke Gram Klette ut med i rene summer,

men han gir følgende indikasjon.

PALLE PÅ PALLE

- I løpet av en uke fyller vi opp med

mellom 70 og 80 paller av alle typer

varer. I høysesongen kan det dreie seg

om 120 til 130 paller i uken.

Som vi vet er Stavanger-regionen velsignet

med oljevirksomhet, og er nesten

norsk mester i verdiskaping. I det hele

tatt: Vi reiser mye.

- Det er i kraft av regionens næringsmønster

et sterkt innslag av businessreisende,

men også mange som reiser

privat i weekender til storbyene, sier

Gram Klette. – Næringsliv og industri går

godt, og vi har forhåpninger om økt trafikk

i forbindelse med statusen som

Europeisk Kulturhovedstad i 2008.

NYE FLYVNINGER

- Vi har også forventninger til de nye

rutene som starter opp i april/mai, med

direkte flyvninger til Riga (Air Baltic) og til

Praha, Paris og Berlin (Norwegian), sier

Ivar Gram Klette med fortid i Sports Club,

First 1 og Shell Marketing.


NY I NÆRINGSFORENINGEN: TRAVEL RETAIL NORWAY 10–11

- Travel Retail skal være den beste Duty-Free operatøren i Europa, fastslår Gram Klette. Det skal vi oppnå med gode priser, høy grad av service, og det er selvsagt

kundens behov som står i fokus, forteller butikksjef eller Store Manager, Ivar Gram Klette- Vi har en fremtidig ambisjon om at alle museumsanleggene i løpet av ett

år skal ha like mange besøkende som Stavangers innbyggertall, det vil si rundt 115.000, sier Gunnar Nerheim, direktør ved Stavanger Museum.


Møter i Næringsforeningen 8.mai - 6. juni

TIRSDAG 8. MAI

Regional infrastruktur om 20 år

Halvdagsseminar og bedriftsbesøk

Godsterminalen på Ganddal

Kl. 11.00 – 13.30

- Transportplan for Vestlandet

- E39 – Rogfast ferdig, firefelts til

Ålgård?

- Jernbanespor til Risavika?

- Den regionale infrastrukturen om

20 år

Etter møtet vil det bli omvisning på det

nye godsterminalanlegget på Ganddal.

FOREDRAGSHOLDERE

Gunnar Eiterjord, fylkessamferdselssjef

Rogaland fylkeskommune, Ole

Konttorp, utbyggingssjef

Jernbaneverket og Inge Oliversen,

adm.dir. Keppel Norway AS

Møtet er et samarbeid med Stavangerregionen

Næringsutvikling

TORSDAG 10. OG

FREDAG 11. MAI n

Ryfylkekonferansen

Konferanse

Ryfylke Turisthotell, Sand

Konferanse om merkevaren Ryfylke.

FREDAG 11. MAI

Erfaringer fra europeiske

kulturhovedsteder

Lunsjmøte

Rosenkildehuset

Kl. 11.00 – 12.30

- Varige effekter og læring

- Manglende fokus på etterbruk,

erfaringer fra andre store nasjonale

kulturarrangementer (OL på

Lillehammer 1994 og Bergen2000)

- Stavanger2008, et dannelsesprosjekt?

Næringsforeningen inviterer til debatt.

FOREDRAGSHOLDERE

Rolf Norås, strategidirektør

Stavanger2008, Terje Gloppen, tidligere

direktører for Bergen 2000 og prosjektleder

i kulturavdelingen til LOOC m.fl.

TIRSDAG 15. MAI

Forskning og innovasjon

Halvdagsseminar

Rosenkildehuset

Kl. 11.00 – 14.00

Hvordan skape en god region for forskning

og innovasjon?

- Hva kan Innovasjon Norge bidra med?

- Innovasjonsprosesser i kunnskapsparken

– prekubator og inkubator

- Fra ide til produkt – kommersialisering

av forskningsresultater

- Forskningen ved SUS - SAFER og

akuttmedisinsk forskning

- Stavanger Helseforskning et viktig

redskap i forskningen

FOREDRAGSHOLDERE

Karl Bøe Skogen, direktør Innovasjon

Norge avd. Rogaland, Kristin Husebø,

adm.dir Prekubator Rogaland

Kunnskapspark, Marit B. Hagland, leder

Inkubatoren i Rogaland, Stein Tore

Nilsen, fagdirektør SUS, Elisabeth

Schanche, informasjonssjef SUS, Eldar

Søreide, professor SUS, Terje Våland,

adm.dir. Stavanger Helseforskning

FREDAG 9. MAI

Rekruttering til byggebransjen

Lunsjmøte

Rosenkildehuset

Kl. 11.00 - 12.30

- Hva gjør bransjen selv for å

rekruttere, nå og fremover?

- Hvordan jobbe mot fagskolene

og skoleverket?

- Opplæringskontorets oppgaver

FOREDRAGSHOLDERE

Per Roy Haaland, opplæringskonsulent,

Svein Aase, daglig leder Stavanger

Installasjon, Magne Bergset, daglig

leder Opplæringskontoret for Bygg- og

Anleggsteknikk, repr. fra byggebransjen

FREDAG 1. JUNI

Mennesket og næring — et

musisk perspektiv

Halvdagsmøte

Rosenkildehuset

Kl. 11.00 - 14.00

Kompetanseutvikling mellom næring og

kulturliv:

- Kan den gi effekter?

Med boka "Det Musiske Mennesket"

kastet Jon-Roar Bjørkvold seg inn i

dagens brennbare debatt om kunnskap

og kultur, læring og ledelse. Han mener

at en internasjonal ideologi må snus, og

at mennesket må ha prioritet over makt

og marked.

- Om musisk ledelse: Fra takt og tukt

til rytme og jazz

- Om en Stortingsmelding uten begrep

om kultur: Kultur for læring

- Om mennesket som verdiskaper:

Musisk modernisering

- Om populærkultur, ungdom og makt:

Imperiet kaller

- Om en travel utdanningsminister på

ville veier: Reformer på tverke

- Om nasjonale prøver under Bush: All

schools left behind

FOREDRAGSHOLDER

Jon-Roar Bjørkvold, Dr. philos., professor

i musikkvitenskap.

TIRSDAG 5. JUNI

Børskandidater

Lunsjmøte

Rosenkildehuset

Kl. 11.00 – 13.00

Status for Rogalandsindeksen

- Utvikling og utsikter for aksjene i

Rogalandsindeksen

- Presentasjon av nye selskaper

FOREDRAGSHOLDERE

Leif Sandtorv, aksjemegler og Ole-

Andreas Krohn, markeds- og aksjeanalytiker,

DnB NOR og Dag Olav

Tennfjord, finansdirektør Hexagon

Composites ASA

ONSDAG 6. JUNI

Næringstreffet 2007

Bransjemøter

Hotel Atlantic

kl. 13.00 - 17.00 + kveld

Møt Næringsforeningen under åpent

bransjetreff.

Se eget program side 26 - 27 i dette

nummeret av Rosenkilden


Næringsforeningen har ledige kontorer til utleie i 1. etasje. Hele etasjen er renovert, og

består nå av i alt 13 kontorer. Næringsforeningen disponerer selv flere av disse, bla. til vår

markedsavdeling og til vårt prosjekt Ny i Rogaland.

Kontorene er ca 12 kvadratmeter, og fullt møblert med ny innredning fra Aarsland Møbler

og Magnar Eikeland. Leien inkluderer tilgang til møterom, sentralbordtjenester og rengjøring.

Interesserte bes henvende seg til Jostein Soland, adm. direktør i Næringsforeningen i

Stavanger-regionen på tlf. 480 33 000 eller

på e-post j-soland@stavanger-chamber.no.
















Lokaler til leie


- Vi prøver å være lokale i de markedene vi opererer i, sier CEO i Sevan Marine Jan Erik Tveteraas. Derfor har vi opprettet kontorer på de stedene vi har sentrale medarbeidere.

Fordelen med det er at våre medarbeidere får et godt nettverk og kjenner den lokale kulturen. Fra venstre Jan Erik Tveteraas, Egil Kvannli og Birte

Norheim ved hovedkontoret i Tananger. Bildet høyre side: - Vi har utviklet ny teknologi og det gjør at vi skiller oss ut som en attraktiv arbeidsplass, og vi har etablert

oss i Brasil, Kina, Singapore, England, Nederland og har kontorer i Oslo, Trondheim, Arendal og Tananger. Vi er konkurransedyktige i det internasjonale markedet.

Med ny norsk

teknologi ut i verden

Sevan Marine er et internasjonalt selskap med hovedkontor

i Tananger. Bedriften har utviklet en flytende

konstruksjon som har mange anvendelsesområder.

Sevan-plattformen er hittil solgt i fem eksemplarer -

til oljeproduksjon og boring - i tre verdensdeler. Den

første plattformen tas i bruk i Brasil juni 2007.


Tekst: Trude Refvem Hembre

Foto: s. 14 Eric Johanessen/

BITMAP

Sevan Marine ble etablert i 2001 av tre

gründere som var kolleger i Navis. Navis

blir nesten Sevan baklengs... Visjonen er

å bli verdensledende på egenutviklet teknologi

i et krevende offshoremarked.

- Vi har et norsk produkt som ble uttestet

i 2001-2005. Etter fire år fikk vi vår

første kontrakt. Vi trodde det ville ta 18

neder, men det tok fire år. Det har

vært en tøff prosess å gå fra gründerselskap

og over i kommersialiseringsfasen,

erkjenner CEO Jan Erik Tveteraas.

- Dessverre er det mange spennende

gründerselskap som ikke kommer over

denne krevende fasen. Vi stilte oss spørsmålet

enkelte ganger: vil vi klare å skaffe

nok midler til å drive videre?

Sevan Marine ble børsnotert i 2004.

Omsetning i 2006 var på 140 millioner

norske kroner.

KONKURRANSEFORTRINN

- Vi har utviklet ny teknologi og det gjør at

vi skiller oss ut som en attraktiv arbeidsplass.

Vi har utviklet en anvendelig løsning

som er enkel fordi den er modulbasert.

– Det er akkurat som å bygge med

lego, sier CEO Jan Erik Tveteraas med et

smil. Videre er det en kostnadseffektiv

løsning som egner seg til marginale felt

som vi satser på (små og mellomstore

felt med inntil 50.000 fat olje pr. dag). -

Intensjonen var å lage en konstruksjon

som ville tåle et røft miljø som i

Nordsjøen. Et produksjonsskip har mange

av de samme egenskapene, men skip må

snu seg etter vind- og bølgeforhold. Det

spesielle med Sevans konstruksjon er at

den er rund, sier Tveteraas.

Siviløkonomen Tveteraas forteller at

de har benyttet obligasjonsmarkedet

aktivt. Nå ligger børsverdien på 8,5 milliarder

norske kroner. Sevan har, i likhet

med de fleste børsnoterte norske

selskap, et stort innslag av utenlandske

aksjonærer (over 70%). En Sevan-plattform

koster mellom 1,5 og 1,9 milliarder

norske kroner. Denne leies så typisk ut

med mannskap på 36 personer på fast

utleie i 2,5-11 år.

MARKEDER

Sevan-plattformen egner seg godt i værharde

områder som Nordsjøen, Brasil og

Mexico Gulf. Derfor har vi valgt å satse på

nettopp disse markedene, sier Tveteraas.

På sikt satser vi også på Australia, New

Zealand og Vest-Afrika. Vi har valgt ut

marginale -”modne” - felt hvor vi satser

på å hente ut mest mulig av gjenværende

oljeressurser.

- Vi prøver å være lokale i de markedene

vi opererer i, sier Jan Erik

Tveteraas. Derfor har vi opprettet kontorer

på de stedene vi har sentrale medarbeidere.

Fordelen med det er at våre

medarbeidere får et godt nettverk og

14–15

kjenner den lokale

kulturen. Det er viktig

å ha respekt for

andres kultur i

internasjonalt

arbeid, tilføyer

Tveteraas. - Vi har

etablert oss i Brasil,

Kina, Singapore,

England og

Nederland, og har

kontorer i Oslo,

Trondheim, Arendal

og Tananger. Vi er

konkurransedyktige

i det internasjonale

markedet. Det er en

styrke. - For øvrig

er Stavanger en bra

lokasjon for et oljeserviceselskap

som

oss. Her er et stort

og viktig cluster for

oljerelaterte virksomheter.

MANGEL PÅ ARBEIDSKRAFT

Hvordan er tilgangen på kompetent

arbeidskraft?

Sevan-sjefen ser på rekrutteringsoppgaven

som en av de største utfordringene

for regionen framover. - Vi har

vært i en enorm investeringsfase, og jeg

tror at arbeidsmarkedet vil bli enda

strammere de neste par årene, sier

Tveteraas. Dette fører til økte lønninger.

På kort sikt kan ikke alle prosjektene som

næringslivet har planer om, igangsettes

nå, men må forlenges i tid. Med dagens

oljepris og det gode kapitalmarkedet, er

det klart at de menneskelige ressursene

er en begrensende faktor: - Allerede nå

er vi over maksimal utnyttelsesgrad,

mener Tveteraas.

Sevan Marine har 100 ansatte i Norge

og over 70 i utlandet. 95% er ingeniørutdannet

- en fin blanding av erfarne og

unge folk. Tveteraas mener det å få tak i

kvalifisert arbeidskraft er den største

trusselen for bedriftens videre utvikling.

STATOILHYDRO FUSJONEN

Helt til slutt, hva synes du om

StatoilHydro-fusjonen?

-Jeg tror det er bra for dem, men dårlig

for leverandørene. På sikt vil nok dette

føre til en konsolidering av leverandørindustrien

for å stille sterkere i forhandlinger.


AV JAN GJERDE

I april er det 40 år siden jeg fikk min første

stilling i et autorisert reklamebyrå.

Den gang var autorisasjon (eller faglig

godkjenning) et krav ikke bare til selve

byrået, men også til leder og medarbeidere

for å kunne utøve funksjoner, som. f.

eks medierådgivning, markedsrådgivning

og trykkteknisk rådgivning. Som leseren

har forstått, er jeg gammel i faget – de

fleste vil si både faglig ut-daterert og

avblomstret. Til mitt forsvar kan jeg

anføre at den viktigste kompetanse jeg

bærer med meg fra tiden i bransjen er

lærdom av noen av de feil jeg gjorde. De

var ikke få. Så må jeg også få lov til å

framheve at min sjef, Ivar T. Oftedal,

hadde en naturlig begavelse når det gjaldt

å gi sine medarbeidere utfordringer. De

var ofte noen numre for store i forhold til

det jeg hadde innabords av erfaring og

kunnskap, men de ga rom for å lære og å

vokse. Jeg husker godt at den dagen jeg

begynte, fikk jeg en bokgave. Boken het:

”Bluff your Way in Advertising”. Det var en

slags ordbok, og beskjeden var: - Når du

kan betydningen av disse ordene og har

lært å bruke dem riktig, er du kommet

langt på vei i din karriere i reklamebransjen.

Den gang stod det fortsatt en viss

nimbus omkring reklamefaget. Siden ble

det markedsføring, eller aller helst marketing,

til nød markedskommunikasjon.

Som tittelen angir, var boken på engelsk,

og det var selvsagt et pluss. De tilsvarende

ordene på norsk hadde på langt

nær den samme virkning på målgruppen.

”Marketing mix” var nå engang mer sexy

enn ”valg, sammensetning og vekting av

konkurransemidler”, som daværende

markedsføringsguru ved Norges

Handelshøyskole, professor Leif Holbæk

Hansen, ville ha sagt det. Kortere var det

også.

Jeg har akseptert at ”den nye vin” har

inntatt arenaene. Det jeg lurer på, er: Har

det skjedd noe vesentlig nytt i faget siden

1960-70 tallet? Jeg tenker da ikke på

framstillingsteknologi og medierevolusjonen,

men på det fundamentale som har

med kommunikasjon og retorikk å gjøre.

Er det empiriske grunnlaget for faget

styrket på disse årene? Hva ligger det bak

alle disse nye ordene: posisjonering, merkevarebygging,

benchmarking, corporate

INNSPILL FRA MEDLEMMENE 16

Ny vin på gamle

flasker, eller var det

speilvendt?

Har det skjedd noe vesentlig nytt i reklamefaget

siden 1960-70 tallet? Jeg tenker da ikke på framstillingsteknologi

og medierevolusjonen, men på

det fundamentale som har med kommunikasjon

og retorikk å gjøre. Er det emiriske grunnlaget

for faget styrket på disse årene?

image, identitet, samhandling? Dette var

spørsmål jeg satt igjen med etter å ha

vært på frokostmøte i Næringsforeningen

hvor temaet var ”Samordnet merkevarebygging

i Stavangerregionen?” Det er ikke

min oppgave å referere fra møtet eller

dele ut karakterer til innlederne. Men jeg

merket meg at representanten for et

markedsføringsbyrå hevdet at annonser

ikke var et relevant virkemiddel i denne

sammenheng, mens representanten for

reklamekampanjen for regionen opplyste

at responsen hadde vært svært stor. Det

”folk” hadde merket seg var listen over

bedriftene som hadde betalt annonsene,

ble det sagt i innlegget med den mantralignende

tittel: ”Samhandling, samhandling,

samhandling.” Sannheten er vel at

disse tilbakemeldingene ikke kom fra

”folk”, men fra Stavanger-regionens konkurrenter?

Dette var altså rett før påske. Rett etter

påske kom rapporten om Stavangerregionens

omdømme. Det denne rapporten

fortalte er at de institusjoner, direktører

og informasjonsmedarbeidere som

har arbeidet med markedsføring av regionen

har mislykkes på sentrale områder.



Våre viktigste aktiva

for å tiltrekke oss

arbeidskraft og turister

er ikke arbeidsplasser

og natur, men utfordringer,

kultur, historie,

trygghet og opplevelser.

Forklaringsvariablene vil nok sveve i luften

ennå en stund, apekatten har ennå

ikke fått noen skulder å sitte på.

Jeg vil i frimodighet nevne tre faktorer

som Stavangerregionen nå må forholde

seg til:

- Det er alt for mange aktører som

arbeider med nesten de samme tingene

og som i virkeligheten konkurrerer med

hverandre. De skaper et forvirrende og

uklart bilde av regionen, hvis de i det hele

tatt når fram til andre enn hverandre.

- Regionens selvforståelse er mangelfull,

tekkelig beskjedenhet og respekt for

andre er blitt erstattet av storaktighet,

flotte ord og fett flesk for millioner.

(Hovedstad meg ditt, hovedstad meg datt.)

- Stavangerregionens utfordringer ligger

ikke i andre regioner i Norge, aller

minst i Oslo, men i globaliseringen.

Å markedsføre Stavangerregionen som

oljehovedstad er like tåpelig som om

Cardiff skulle markedsføre seg som

Storbritannias kullhovedstad. Først av alt

regionen sende sine bjellekuer på en

petroholisk avrusningsanstalt. Dernest

må den akseptere at våre viktigste aktiva

for å tiltrekke oss arbeidskraft og turister

ikke er arbeidsplasser og natur, men

utfordringer, kultur, historie, trygghet og

opplevelser. Til slutt: Vår framtid

avhenger ikke av hvor hovedkontoret til

Statoil ligger. I den debatten har vi dummet

oss skikkelig ut. Det vil ta år å rette

det opp. Heller ikke leverandørindustriens

framtid ligger i dette spørsmålet. Det

aller meste av leverandørindustrien er for

lengst globalisert. Og de som ikke er blitt

det ennå, er for seint ute.


STAVANGER AFTENBLAD FOTO: RITA LINDÅS

TI TUSEN GRUNNER

FOR Å FLYTTE TIL

STAVANGER-REGIONEN!

www.greaterstavanger.com

Er du åpen, energisk og nyskapende? Har du ambisjoner om å lykkes? Ønsker du en ny jobb?

Stavanger-regionen har for tiden over ti tusen ledige stillinger innen både offentlig og

privat sektor. Her er beslutningsveiene korte og det er lett å få ting gjort.

I 2008 er Stavanger-regionen Europeisk kulturhovedstad.

Vi vil gjerne ha deg med på folkefesten. Pakk kofferten og kom!

Logg deg inn på våre nettsider! www.greaterstavanger.com og finn din nye jobb.

www.stavanger2008.no

www.regionstavanger.com

www.rogfk.no

INNSPILL FRA MEDLEMMENE 17

Annonsen under er fra en felles markedskampanje i regi av Stavanger-regionen Næringsutvikling, for

å trekke ny arbeidskraft til regionen. Den ble rykket inn i Aftenposten, Aftenbladet, Adresseavisen,

Bergen Tidene, Fædrelandsvennen, Nordlys, og Dagens Næringsliv, og ble i tillegg omtalt redaksjonelt i

en rekke nasjonale medier. I sitt innlegg til Rosenkilden hevder Jan Gjerde at regionen ikke har lykkes i

å markedsføre regionen.

Dag Terje Klarp Solvang og Bent Høie har etablert seg i

"drømmeboligen". Med kort vei til det de trenger og full

barnehagedekning, er alt tilrettelagt for et behagelig liv.

www.greaterstavanger.com

10.000

MER ENN

LEDIGE JOBBER I

STAVANGER-REGIONEN!

FINNØY KOMMUNE

WWW.FINNOY.KOMMUNE.NO

FORSAND KOMMUNE

WWW.FORSAND.KOMMUNE.NO

GJESDAL KOMMUNE

WWW.GJESDAL.KOMMUNE.NO

KLEPP KOMMUNE

WWW.KLEPP.KOMMUNE.NO

KVITSØY KOMMUNE

WWW.KVITSOY.KOMMUNE.NO

RANDABERG KOMMUNE

WWW.RANDABERG.KOMMUNE.NO

RENNESØY KOMMUNE

WWW.RENNESOY.KOMMUNE.NO

SANDNES KOMMUNE

WWW.SANDNES.KOMMUNE.NO

SOLA KOMMUNE

WWW.SOLA.KOMMUNE.NO

STAVANGER KOMMUNE

WWW.STAVANGER.KOMMUNE.NO

TIME KOMMUNE

WWW.TIME.KOMMUNE.NO

ACERGY NORWAY AS

WWW.ACERGY-GROUP.COM

AIBEL

WWW.AIBEL.COM

AKER KVÆRNER OFFSHORE PARTNER

WWW.AKERJOBB.NO

BAKER HUGHES

WWW.BAKERHUGHES.NO

DONG ENERGY

WWW.DONGENERGY.NO

ENI NORGE

WWW.ENINORGE.NO

FABRICOM

WWW.FABRICOM.NO/JOBB

KEPPEL NORWAY AS

WWW.KEPPELNORWAY.COM

LYSE

WWW.LYSE.NO

NATIONAL OILWELL VARCO

WWW.NOV-NORWAY.NO

NORSKE SHELL

WWW.SHELL.NO

OCEANEERING AS

WWW.OCEANEERING.NO

OILINFO

WWW.OILINFO.NO

PETORO

WWW.PETORO.NO

PETROLEUMSTILSYNET

WWW.PTIL.NO/JOBB

SCHLUMBERGER

WWW.SLB.COM

STATOIL

WWW.STATOIL.COM

SUBSEA 7

WWW.SUBSEA7.COM

TALISMAN ENERGY NORGE AS

WWW.JOBBITALISMAN.NO

TECHNIP NORGE AS

WWW.TECHNIP.COM

THE IKM GROUP

WWW.IKM.NO

WEATHERFORD NORGE AS

WWW.WEATHERFORD.COM

FOKUS BANK

WWW.FOKUS.NO

GE MONEY BANK

WWW.GEMONEYBANK.NO

SANDNES SPAREBANK

WWW.SANDNES-SPAREBANK.NO

SKAGEN FONDENE

WWW.SKAGENFONDENE.NO

BI STAVANGER

WWW.BI.NO/STAVANGER

CONECTA

WWW.CONECTA.NO

ENERGY VENTURES AS

WWW.ENERGYVENTURES.NO

ERGO GROUP AS

WWW.ERGOGROUP.NO

KUNNSKAPSPARKEN

WWW.KUNNSKAPSPARKEN.NO

LAERDAL

WWW.LAERDAL.COM

NÆRINGSFORENINGEN

I STAVANGER-REGIONEN

WWW.STAVANGER-CHAMBER.NO

STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS

WWW.SUS.NO

UNIVERSITETET I STAVANGER

WWW.UIS.NO

”Marketing mix” var nå engang mer sexy enn

”valg, sammensetning og vekting av konkurransemidler”,

som daværende markedsføringsguru

ved Norges Handelshøyskole, professor Leif

Holbæk Hansen, ville ha sagt det. Kortere var

det også.


AV NINA ØSTHUS

Vi hjernevaskes av begreper som: innovasjon

- nytenkning - kreativitet - endringsledelse

- omstilling - paradigmer - nyvinninger

- kunnskap - kompetanse - prosesser

- strategier - visjon - human kapital

- kommunikasjon - nettverk - organisajonsutvikling

- reset the mind - tekniske

revolusjoner og design etc.

Paradokset oppstår når guruer som

futuristen John Naisbitt uttaler at det ikke

kommer til å bli produsert noen revolusjonerende

nyvinning de neste 50-100

årene. Er vi på kollisjonskurs med vår

egen kunnskap? Er Lisboa-erklæringen

fra 2000 (EU) sin målsetning om å bli verdens

mest dynamiske kunnskapsbaserte

økonomi tatt ut av en politisk desillusjon?

Etter å ha lest uttallige bøker, artikler

og rapporter som tar for seg det moderne

emnet: ”Nyskapning i næringslivet”, ser

jeg at de fleste peker på at vi trenger å

forandre måten vi tenker på, og at

næringslivet bør forandre sine arbeidsmetoder.

Hva betyr dette i ytterste konsekvens?

For her stopper det nemlig i de

fleste bøker, artikler og rapporter som

jeg har pløyd gjennom de siste fem årene.

Jeg tror vi står overfor flere utfordringer,

og den første er;

Hvordan forstår vi de opplistede begrepene?

Filosof Henri Bergson (1859-1941)

sier at dersom vi skal snakke om bevissthetsutvidelse

(les kunnskapsutvikling),

blir vi tvungne til å snu på den alminnelige

oppfatningen av begrepenes forestillingsinnhold.

Dette betyr i korthet at vi må

provosere og opponere mot bruken av

kunnskapen som ligger bak ordene. F.eks

når vi skal utforske det ukjente (UiS sin

velkjente visjon), hvilke kritiske spørsmål

stiller vi da som river ned de gamle forestillingene

om hva det kjente inneholder?

Hvorfor blir disse begrepene oppfattet

som produserte ord, uten at det ligger

noen ny forståelse i dem? Svar: - fordi det

ikke er foretatt et intellektuelt arbeid, en

refleksjon over kunnskapens betydning og

tidsaktualitet. Her ligger et av dagens

dilemmaer, næringslivets kunnskapsshopping

versus kunnskapsforståelse og

utvikling. Vi har aldri hatt større tilgang til

kunnskap, men kanskje vi ikke helt vet

hvordan vi skal videreutvikle den? Eller i

mangel på vilje til å ta konsekvensene av

å måtte forkaste gammel kunnskap, lar vi

oss henføre av guruer og markedstrender?

Paradokset fullfører seg selv når vi

ikke tror at vi evner å skape noe nytt og

tar det Naisbitt sier for god fisk. Det kan

bety at det er måten vi bruker kunnskapen

på som må forandre seg?

Kunnskapssystemer og systemtenkning

er relativt nye begreper både i akademia

og forretningsverdenen. Noe av

den mest spennende lesingen i de nyeste

rapportene, er nettopp fokuset på systemene.

Her snakkes det om innovativ

tenkning som oppstår som et resultat av

dynamikken i kompliserte prosesser.

Systemene har den mulighet i seg å

kunne forvalte mange kunnskaper på en

gang. Det vil bli vår andre utfordring å

styre denne forvaltningen slik at den fører

til en refleksjon over kunnskapens betydning

(semantikk). Hvordan oppstår kunnskapen?

Hvordan settes den sammen?

Hva brukes den til? Alle som leser

dagens aviser ser at dømmekraften bak

beslutningene som tas, ikke alltid er av

utsøkt kvalitet. Derfor må også systemene

ha i seg muligheten for å bestride

dømmekraft, og protestere over beslutningene

som tas. Det er tross alt beslutningene

som bestemmer hvilken kunnskap

som har forkjørsrett, og hvilke kriterier

som ligger til grunn for å tro på

kunnskapen - eller ikke.

Dette fører oss til den tredje utfordringen

– å tørre å oppdage mulighetene i

det ukjente. Kanskje en av de største

utfordringene, fordi vi ofte gjør det vi tror

er riktig, og som gir avkastning og sikkerhet

i øyeblikket. Med fokus på prestisjen i

å ha gjort det riktige, det som kan belønnes

og hedres på kort sikt, slik at vi kan

opprettholde vår posisjon og stilling. Når

INNSPILL FRA MEDLEMMENE 18

Å oppdage ny kunnskap innebærer

risiko

Hvem oppdager mulighetene, og hvordan kan næringslivet utnytte kunnskap

slik at de klarer å skape noe nytt og verdifullt?

vi ikke er villige til å rokke ved vår egen

posisjon, beveger vi oss ikke ut i det

ukjente. Kunnskapen er like mye koblet til

posisjon, som posisjon er til kunnskap.

Gjentagelse av kunnskap som hører til de

ulike fagområder er et velkjent fenomen.

Det kreves mot å rive seg løs fra flokken,

og gå i opposisjon mot den kunnskapen

du selv har vært en del av.

Vår fjerde utfordring er å omsette

kunnskap slik at den får direkte innvirkning

på hvordan vi jobber og bruker kunnskap

i næringslivets rutiner og organisasjonsmodeller.

Ivar Frønes har i sin bok

”På sporet av en ny tid”, skrevet: ”- at

historien og fremtiden ikke er på vei et

bestemt sted, men at vi kan gripe utviklingen,

fange og forstå den og slik se

dens mulige utfoldelse”. Slike fordypninger

i samfunn, næringsstrukturer og

trender, fordrer et utvidet kunnskapsgrunnlag

for å finne ut hva som kan

komme til å skje. Et slikt grunnlag er

basert på komplisert kunnskap og iverksetter

dyptgående refleksjon. Skal vi

utvikle et næringsliv med fokus på verdien

av kunnskap, må vi lage kunnskapsbaserte

forretningssystemer som åpner

for ny kunnskap.

Fra økonomisk resultattenkning til

ansvarlig kunnskapstenkning. Dersom

dagens ledere skal bidra til kunnskapsutvikling,

vil kravene til lederegenskaper

strekke seg langt utover titler og omsetningsrekorder.

Det vil stilles krav til kvaliteten

og innholdet i tenkeprosessene, og

evnen til å forstå hvordan nytenkning blir

omsatt. For å bevise dette må dagens

ledere plassere oppmerksomheten på

viktige refleksjoner, de som viser at de

bidrar med ny kunnskap og klokskap.

Verdien av ny kunnskap viser seg ikke i

kortsiktige perspektiver, og morgendagens

ledere vil bli tvunget til å kjempe for

noe de ikke helt vet utfallet av. Risikovilje

knyttet til nevnte utfordringer er det lite

av her i regionen


Protokoll fra den 15. ordinære generalforsamling i

Næringsforeningen i Stavanger-regionen.

Generalforsamlingen ble avholdt den 29. mars 2007,

kl 1900-1930 i Rosenkildehuset.

1. Valg av møteleder

John Avaldsnes ble valgt

2. Godkjenning av innkalling

Innkalling ble godkjent

3. Valg av to medlemmer til å undertegne

protokollen

Rune Hognestad og Nina Othilie Høiland ble valgt

4. Styrets beretning for driftsåret 2006

Styrets beretning for 2006 ble godkjent

5. Regnskap for 2006

Regnskapet for 2006 ble godkjent

6. Revisors og kontrollutvalgets beretning

Revisors og kontrollutvalgets beretning ble godkjent

7. Fastsettelse av kontingent for 2008

Kontingentsatsene for 2008:

Antall ansatte Sum

1-10 kr. 1.980,-

11-30 kr. 3.900,-

31-50 kr. 6.200,-

51-100 kr. 7.800,-

101 - kr. 8.900,-

Studentmedlemskap: kr. 350,-

Personlig medlemskap: kr. 1.350,-

Pensjonistmedlemskap: kr. 450,-

GENERALFORSAMLING I NÆRINGSFORENINGEN 19

GENERALFORSAMLING 2007 - PROTOKOLL

*connectedthinking

8. Valg i henhold til vedtektene

STYRET

Leder: David Ottesen (Gjenvalg 1 år)

Nestleder: John Lunde (Gjenvalg 2 år)

Styremedlemmer:

Hanne N. Berentzen (Gjenvalg 1år)

Inge Brigt Aarbakke (Ikke på valg)

John Avaldsnes (Gjenvalg 2 år)

Rune Hognestad (Ikke på valg)

Ina Eldøy (Ikke på valg 1 år)

Dag Halvorsen (Ny 2 år)

Therese Log Bergjord (Ny 2 år)

Valgkomité

Atle Eide (Ikke på valg 1 år) (leder)

Leif Wilhelm Solland (Gjenvalg 2 år)

Rune Jensen (Gjenvalg 2 år)

Finn Egil Sørbø (Ikke på valg 1 år)

Sissel Medby (Nyvalg 2 år)

Lars Magne Markhus (Nyvalg 2 år)

Kontrollkomité

Hallvard Ween (Ikke på valg 1 år) (leder)

Sigrun Sagedahl (Nyvalg 2 år)

Jan Sivertsen (Nyvalg 2 år)

Stavanger, 29. mars 2007

Din lokale kompetansepartner:

Revisjon. Virksomhetsutvikling.

Internkontroll. Skatt og avgift.*

PricewaterhouseCoopers, Pb 1508, 5505 Haugesund

PricewaterhouseCoopers, Pb 8017, 4068 Stavanger

www.pwc.no - 02316

Næringsforenningen


Lokal revolusjon med

globalt marked

HiLoad er historien om hvordan vi snart får lasteteknologi på verdenshavene

som overlever selv når Katrina og hennes venner

raser, altså en liten revolusjon for verdens fartøybestand.

Tekst: Jan Inge Reilstad

Foto: Eric Johanessen/BITMAP

LASTEFORMENE

Jeg er på kontoret til president og CEO

Tore Lea i Remora ASA og ber ham fortelle

om oppfinnelsen HiLoad.

- Per i dag finnes flere forskjellige,

inkompatible lastesystemer for olje til

havs alt etter dybdeforhold. Problemet er

at alle disse krever hver for seg spesialiserte

tankere. I tillegg er alle disse lastesystemene

utsatt for værforholdene på en

slik måte at regulariteten i lasting, og

dermed også i produksjonen, lider. Det er

begrenset hva en oljeinstallasjon kan produsere

før den må tømmes, forteller Tore

Lea. HiLoad er utviklet som en lasteteknologi

som kan brukes over alt på alle

båttyper under alle værforhold.

Hva er det som finnes per i dag? Hva har

vi f.eks. i Nordsjøen?

- I Nordsjøen har vi noe som kalles lasting

med dynamisk posisjonering (DP), det

vil si at alle tankbåtene har installert en

avansert teknologi som hele tiden automatisk

holder båten i posisjon under lasting.

Så å si alle andre steder i verden

foregår posisjoneringen manuelt, ved

hjelp av to til tre taubåter som holder tankeren

i posisjon. Eller tankbåten forankres

rett og slett, slik som f.eks. på

Heidrun. Alle lastesystemer uten fast forankring

av tanker er værutsatte. Den

mest avanserte metoden, oljelasting med

DP i Nordsjøen, tåler i dag bølgehøyder

opp til ni meter.

INNOVASJONEN

Hva gjør HiLoad som disse ikke kan?

- Gründerspørsmålene som ble stilt innledningsvis

var tre. Motivet var å skape en

lasteteknologi som 1. kunne håndtere alle

typer tankbåter, 2. som kunne fungere på

alle havdyp, og 3. hadde et så enkelt

grensesnitt at det lett kunne flyttes og

brukes på alle nye og eksisterende felt.

HiLoad besvarer alle disse spørsmålene

på beste vis.

Det høres ut som en mutasjon av en båt

og en, ja, jeg vet i grunnen ikke hva det

andre skulle være…

- Du er inne på noe. Jeg pleier å kalle det

for et fartøy som er en båt og en semiplattform

på en gang. Vi opptrer som et

rederi, og har i god rederiånd allerede tilbudt

fartøyet vårt verden over.

Hva tåler HiLoad da, av bølger?

- Vi har prøvd modeller i basseng ved

Marintek i Trondheim. Vi simulerte med

en 11 meter lang tanker og orkanstyrke á

la Katrina, det vil si ca 30 meter høye bølger.

Det gikk bra. Hvilket i praksis innebærer

nærmest 100% regularitet for oljeinstallasjoner

med HiLoad lasteteknologi i

fremtiden.

Men hva er det da som får HiLoad til å

virke i all slags drittvær?

- Friksjon.

Friksjon?

- HiLoad ser unektelig underlig ut.

Nederst har den en stor utstikkende flate

på mange hundre kvadratmeter dekket

med friksjonsmateriale. Selve lastingen

skjer ved at HiLoad senkes så langt ned

at dette dekket glir under båten, så heves

den igjen slik at friksjonsdekket setter

seg fast under båten. HiLoad og båt er da

ett, og lasting blir helt sikker, og kan skje

nærmest uavhengig av vær.

Hva slags proporsjoner snakker vi om?

- HiLoad er 52 meter høy. Den vil veie

4.000 tonn. Ha 11.000 hestekrefter og 13

maskinrom. Det nye med HiLoad er at det

er et selvstendig fartøy, som selv står for

den dynamiske posisjoneringen av lastingen

ved hjelp av radio- og telemetrisignaler.

DP, altså dynamisk posisjonering,

er flyttet fra tankbåt til lastefartøy. Dette,

sammen med friksjonsprinsippet, gjør

HiLoad til en helt ny generasjon lasteteknologi.

POTENSIALET

Det høres overbevisende ut. Men er det

gitt at HiLoad vinner markedets tillit?

- For å si det slik. Prisen på en HiLoad er

lavere enn for en vanlig lastebøye per i

dag. I tillegg sparer man utgifter til lastebåter.

HiLoad vil være meget prisgunstig i

seg selv. Allerede før man beregner

gevinsten av den økte regulariteten og

dermed den økte produksjonen.

Men et produkt fra en liten bedrift i

Norge …

- Vår posisjon som en uavhengig teknologileverandør

uten bindinger til noen av de


President og CEO Tore Lea i Remora ASA .

20–21


Modeller av HiLOad er prøvd i basseng ved Marintek i

Trondheim. Vi simulerte med en 11 meter lang tanker

og orkanstyrke á la Katrina, det vil si ca 30 meter

høye bølger. Det gikk bra. Hvilket i praksis innebærer

nærmest 100% regularitet for oljeinstallasjoner

med HiLoad lasteteknologi i fremtiden.

- Det er en betydelig

interesse verden over

for HiLoad. Alle venter

på å se den første i

aksjon, selv om

mange ble betrygget

av modellprøvene

som allerede er gjort i

30 meter høye bølger.

Derfra og ut tror vi det

handler om stor etterspørsel.

President og CEO Tore Lea i Remora ASA

store selskapene, er en klar fordel for oss

konkurransemessig. Og vi har allerede

signert avtaler med de absolutt beste

underleverandørene internasjonalt, slik at

et eventuelt akutt reparasjonsbehov aldri

skal ta mer enn 24 timer. Våre mulige

kunder skal ikke få anledning til å tvile på

kvaliteten vår.

Så alle kan bruke HiLoad?

- HiLoad håndterer alle båtstørrelser fra

Panamax (max-størrelsen gjennom

Panama-kanalen) til VLCC (Very Large

Crude Carriers på 320.000 tonn). HiLoad

opererer på vanndyp fra 30 meter og nedover.

Kun en standard 24 tommers flens

trengs for å laste olje med en HiLoad. Det

er alt.

Hvor er de største markedene?

- Dypvannsområdene. Vest-Afrika. Sør-

Amerika. Mexico-gulfen. Felt som ikke

har fullt utviklet infrastruktur. Over alt

hvor de har problemer eller vil forbedre

regulariteten. Og selvsagt til alle nye felt.

Snakker vi salg eller utleie?

- Begge deler. Til nye felt er HiLoad en

permanent løsning. Den første HiLoad,

som nå er på vei til å bli bygget, er et

avansert fartøy, men vi arbeider også med

en forankret versjon av HiLoad-systemet

som et alternativ til tradisjonelle turretsystemer.

Remora er i dialog med flere

oljeselskaper og kontraktører om kommende

prosjekter hvor turretversjonen av

HiLoad er aktuell. For felt som sliter med

regulariteten kan HiLoad tenkes i en

utleieløsning som avlastning i vanskelige

perioder.

Kan en HiLoad brukes til andre ting enn

oljelasting?

- Ja. Remora ASA arbeider med oljelasting

til havs, fra oljeinstallasjon til tankbåt.

TORP er et eget selskap som i sin tid

ble fisjonert ut til å arbeide i andre enden,

med lossing av LNG gass fra tankbåt til

land. Vi snakker om regassifiseringsterminaler

som kort sagt består av to

HiLoads som gjør prosessen i to trinn.

Det avventes en godkjenning for en første

slik terminal i Alabama i disse tider.

UTVIKLINGSHISTORIEN

Når startet Remora opp?

- Behovet for HiLoad ble identifisert første

gang i 2000. I oppstarten samarbeidet

vi med Conoco Philips. Allerede navnet på

denne snodige installasjonen avslører vel

at konseptet har avsenderadresse i Hiteckonsernet,

nærmere bestemt Hitec

Marine.

Så Remora er en slags fortsettelse av

Hitec Marine?

- Remora ASA het i oppstarten Remora

Technology, som ble etablert i 2002 for å

utvikle og industrialisere HiLoad. Etter

hvert utviklet vi også et samarbeid med

Total, som i 2005 konkluderte med at

konseptet tilfredsstilte alle krav. Alle

mulige operasjons- og sikkerhetsanalyser

var da gjennomførte. Verifikasjon, klassifikasjon

og patentering i USA er nå på

plass.

Hvem betaler for moroa?

- Det ble gjennomført en emisjon i fjor.

Det er snakk om et 50-talls seriøse og

tunge investorer. I forkant av emisjon var

Remoras strategiske grep fastlagt. Enkelt


sagt å realisere HiLoad så raskt som

mulig, bygge for å eie og leie ut.

Hvem bygger?

Vi hadde en internasjonal anbudsrunde i

fjor høst. At det ble Vetco Aibel i

Haugesund som fikk verftskontrakten er

bare flott. I disse dager mottar verftet de

siste tegningene fra Grenland-Framnes,

som i denne siste fasen har vært inne

som samarbeidspartner på detalj-engineering

av HiLoad.

Når er den første HiLoad klar til sin jomfrutur?

- Vi har en drøm om å være ferdig akkurat

i tide til at vi kan vise den frem på

ONS i august 2008, før den sendes videre

på sitt første oppdrag. En HiLoad i Vågen

hadde vært noe, den ville tronet høyere

enn Valbergtårnet.

Og derfra regner dere med å ta verdensmarkedet?

- Det er en betydelig interesse verden

over for HiLoad. Alle venter på å se den

første i aksjon, selv om mange ble betrygget

av modellprøvene som allerede er

gjort i 30 meter høye bølger. Derfra og ut

tror vi det handler om stor etterspørsel.

Vi er allerede i dialog med mange av våre

potensielle kunder.

GRÜNDEREN

Tore Lea er en overbevisende forteller. På

vei ut av kontoret på Viking Stadion var

22–23

jeg sikker på at det handlet om at han

også hadde en god sak. Bak Tore Lea og

bak HiLoad står igjen en av de viktigste

innovatørene i norsk oljeindustri. Den 2.

mai i år får han OTC Heritage Award i

Houston på grunn av sitt lange gründerarbeid

og sine mange teknologiske bidrag

til utviklingen av verdens offshoreindustri.

Tore Lea mente at det bare var en eller to

personer som hadde fått denne prisen

tidligere. Mottakerens visjon, skrives det

fra OTC, har alltid vært å forbedre forholdet

mellom menneske, maskin og miljø

innenfor oljeindustrien. Joda, det er selvsagt

Jon Gjedebo vi snakker om.

Learn to speak with confidence

NOW IN STAVANGER!

23 00 33 60

www.berlitz.no


Velkommen inn!

IKKE MEDLEM? VIL DU VITE MER OM HVORDAN VI ARBEIDER HVER DAG FOR Å

GJØRE DET ENKLERE FOR DEG Å DRIVE BEDRIFTEN DIN?

NÆRINGSFORENINGEN ER HER FOR

DEG OG DIN BEDRIFT

Vi er her når du:

. er opptatt av en sterk og god næringsutvikling

på Vestlandet

. har behov for å delta i det krevende og

interessante samarbeidet med andre

næringsdrivende om utvikling av regionen

. ønsker å delta i våre prosjekter og dra

nytte av den drivkraft som finnes her

. har behov for at det blir bygget en sterk

næringsklynge som tiltrekker seg større

kunder enn hva du klarer alene

. skal ha løst urimelige krav og restriksjoner

til din bedrift fra myndigheter og

beslutningstakere

. er opptatt av rett plassering og areal til

din bedrift

. mener at utbygging av jernbane og vegnett

skal opp i den hastighet Oslo-regionen

har

.

GODE GRUNNER TIL Å VÆRE MEDLEM

næringspolitisk innflytelse

. kompetanseheving

. lett tilgang til et interessant

nettverk

. 50 % medlemsrabatt på alle

lunsjmøter

. rabatt på de fleste seminarer

. rabatt på ATA-Carnet og

opprinnelsessertifisering

. sosiale arrangementer

. synliggjøring på våre nettsider

. magasinet Rosenkilden

. engasjement i ressursgrupper

. rabatt på annonser i Rosenkilden

. rabatt på leie av lokaler i

Rosenkildehuset

. enkel påmelding til

arrangementene . halvårlige aktivitetsplaner .

rabatt på Næringsforeningens

tilbud Ny i Rogaland

TENK OM ALLE HER I REGIONEN BARE

SA JAVEL?

Vi vil noe her i regionen. Helt siden noen

fikk gehør for hvor hovedstaden for

oljeindustrien skulle ligge, har både viljen

og selvbevisstheten økt. Et felles forum

for samfunnsdebatt har i denne perioden

vokst til å bli landets største

næringsforening, med over 2.800 medlemmer.

Her treffer du bransjekolleger,

potensielle kunder og leverandører, med

både en geografisk og bransjemessig

spredning.

Og vi har mye å tilby den enkelte:

Inspirerende møter, sterke nettverk, politisk

tyngde og diskusjoner hvor takhøyden

er stor.

Javel? Akkurat!

www.stavanger-chamber.no


I stedet for å spre Næringsforeningen i

Trondheim sine arrangement utover høsten,

slo vi mange av disse sammen til én

ettermiddag med følgende program: 1,5

timers plenumseminar med Amund Djuve

fra Dagens Næringsliv som trekkplaster,

etterfulgt av 19 parallelle sesjoner.

De 19 seminarene var:

* Bygg og anlegg - en innovativ bransje

* Energibransjen Trøndelag - utviklingspotensialer

* Handel – Trondheims største bransje

mot nye høyder

* Gatebruksplan Midtbyen Trøndelag – et

havbrukseventyr

* Hvordan sikrer vi vekst innen Olje og

gass i Midt-Norge

* Serveringsbransjen i Trondheim - utviklingspotensialer

* Utfordringer i helsesektoren

* Arealplanen for Trondheim kommune –

er den tilstrekkelig?

* Trøndersk finansnæring på høygir

* Midt Norsk handelskammer - bedriftenes

partner i verdens største forretningsnettverk

* IKT-satsingen – er vi på rett veg

* Reiselivsbyen Trondheim

* Vegbygging og transportplanlegging i

Trondheim og Trøndelag

* Muligheter innen avfallsbransjen

* Trondheims kreative næringer – ståsted

og muligheter

24–25

“Manifestasjon Trondheim”

Næringsforeningen i Trondheim (NiT) sin manifestasjon 25.

september 2006 hadde ambisjoner om 300 deltakere. Vi måtte

stenge dørene da vi nådde 540 næringslivsdeltakere. Hensikten

var å lage en manifestasjon, dvs. et arrangement der næringslivet

i Trondheim kunne vise seg fram.

Tekst: Gunn Kari Hygen. adm.

direktørNæringsforeningen i

Trondheim (NiT)

Foto: NiT

Deretter tapasmiddag for alle hvor vi la

beslag på hele Palmehaven i Hotell

Britannia.

Vi trodde ca. 300 skulle komme, men

det ble 540 - langt over forventet.

Hensikten fra NiT var todelt: å demonstrere

tyngden og bredden i Trondheims

næringsliv, samtidig vi arrangerte viktige

seminarer for næringslivslederne.

De parallelle seminarene var spesialkomponerte

for den enkelte bransje eller

tema.

Deltakerne fikk et luksusproblem av

typen: - Skal jeg følge finans- eller havbrukseminaret?

Grunnen til suksessen var bl.a at fagrådene,

som kjenner behovene til den

enkelte bransje, hadde spesialsydd programmet.

I tillegg var mye tid satt av til

uformell mingling.

Vi gjentar opplegget i høst.


Næringstreffet

2007

Sted: Atlantic Hall, Radisson

SAS Atlantic Hotel

Dato: Onsdag 06. juni 2007

Klokkeslett: 13.00

Tapas og mingling fra kl. 17.30

Pris seminar Kr 290.

Pris Tapas Kr 250

Påmeldingsfrist: 21. mai.

Bindende påmelding til

Næringsforeningen

tlf 51 51 08 80 eller på

www.stavanger-chamber.no/

møter.

For mer informasjon:

Www.stavanger-chamber.no

eller kontakt June Grønnevik,

51 51 08 86

Muligheter og utfordringer

FELLES MØTE FOR REGIONENS NÆRINGSLIV ONSDAG 6. JUNI I ATLANTIC HALL

SETT AV DAGEN TIL DRØFTING AV HVORDAN VI MØTER DE

MULIGHETER OG UTFORDRINGER VI STÅR OVERFOR.

Næringstreffet tar utgangspunkt i Scenarier2020, og spør hvordan regionen står rustet til å møte

fremtiden. Mye vil bli avgjort av kompetansen i regionen, ferdigheter og evne til nyskaping, av evne

og vilje til samhandling og hvordan bedriftene formes av kapitalkrefter og internasjonalisering.

Samspillet mellom kompetanse, bedriftsliv og samfunnsbygging er nøkkelen til vår ferd mot år

2020.

Program for Næringstreffet på Radisson SAS Atlantic Hotel 6. juni 2007

Foredrag ved Kåre Willoch

15.00 BRANSJESEMINARER

13.00 FELLESSEMINAR

Fremskritt med forbedringsmuligheter

Historikk, positive virkninger og kritiske spørsmål i

forbindelse med globaliseringen.

Globaliseringen har medvirket til en velstand som

man knapt våget å drømme om for bare et par menneskealdre

siden. Men systemet har alvorlige skyggesider.

Flere utviklingsland er ikke kommet skikkelig

med i fremgangen. Velstandsveksten er urimelig fordelt

innen mange samfunn. Belastningen på klodens

ressurser og miljø er skremmende. Mange av disse

problemene skyldes ikke globaliseringen – men at

gjennomføringen av idéene bak den er ufullstendig.

Særinteresser fører til at politikken bryter med viktige

prinsipper for markedsøkonomien. Skadene på klodens

miljø tilsier heller ikke mindre global markedsøkonomi,

men bruk av de muligheter for samfunnsmessig

styring av økonomien som markedsøkonomien

gir

Ressursgruppenes parallelle møter

Næringsforeningen har 20 ressursgrupper. På Næringstreffet kan du velge mellom ulike bransjeseminar

med mange interessante foredragsholdere. Vi presenterer siste nytt om bransjene, og vi

vil dra i gang debatter og aktiviteter som vil styrke din bedrift og regionens næringsliv frem mot år

2020. Hvert seminar skal avsluttes med debatt og konklusjon om mål for videre arbeid.

17.30 MINGLING OG TAPAS

Fullstendig program legges ut på våre internettsider.

NOEN SMAKEBITER FRA PROGRAMMET

”Energiske” utfordringer

Energiområdet spenner svært vidt, har svært ulike utfordringer/muligheter og ikke minst ulik grad

av modning. Vår region skal forsøke å utvikle alle områdene innenfor energibegrepet 'fra olje til

fornybar energi', og vi skal se på hvordan vi kan skape en 'bærekraftig' region som gir like store

muligheter for næringsutvikling og vekst 'etter oljå'. Hvordan går vi frem?

Vekst i Bygg- og anleggsbransjen – krem eller krise?

Bygg- og anleggsbransjen er preget av meget høy aktivitet, mangel på kvalifisert arbeidskraft, og

klare signaler om mulig knapphet på ulike byggevarer. Framover vil det i regionen komme flere


store oppdrag innenfor samferdselssektoren og kultursektoren. Aktiviteten i forhold til næringsbygg

og boligbygging vil fortsatt være høy. Hva gjør vi for å møte utfordringene?

Nyskapende gründere

Et hett marked med mye kapital og investorlyst åpner opp for nye produktområder, både kjente

og ukjente. Gründerbedrifter har mulighet for rask endring og tilpassing, men er sårbare i forhold

til tilgang på kompetanse og kapital. Hva med vår region – muligheter/utfordringer.

Vekst og verdier

Stavanger-regionen har oppnådd en sentral posisjon som landets største senter for kapitalforvaltning

utenfor Oslo. Hvordan skaper vi merverdier som kommer hele regionen til gode?

Fra lidenskap til forretning

Stavanger2008 har som ambisjon å fremme kunstnerisk kvalitet, nyskaping og mangfold, og

bidra til å bygge varige kunstneriske og kulturelle nettverk og næringsmessig utvikling.

Utgangspunktet er med andre ord svært gunstig. Regionen har allerede en rekke årsverk inne de

kulturelle næringene, men mangler en god del ledd i verdikjeden. Hvordan kan vi legge forholdene

til rette for utvikling av de kulturelle og de kulturbaserte næringene?

Kunnskapsutvikling - kultur for deling og samarbeid?

Vil det være mulig å sørge for at Rogaland sammen får hevet sitt kompetansenivå? Hva skal i så

fall til? Og hva gjøres for å videreutvikle kompetansen? Er det slik at når en person er fast

ansatt, så har vedkommende nødvendig kompetanse - for all framtid?

Regional infrastruktur, utvikling og stillstand – samtidig

Vi får en flott godsterminal på Ganddal, og vi får et logistikk-knutepunkt av internasjonal karakter

ute i Risavika, men hvordan skal godset komme seg fra Ganddal til Risavika, når politikerne

ikke planlegger nødvendig utvikling av infrastrukturen i regionen? Hva skal til for å få fortgang i

planene?

Hurtigtog i retning Ryfylke

Haukelibanen vil være et kjempeløft for næringslivet i regionen. Hva vil det bety for Ryfylke og

Ryfylkepakken, som omhandler Ryfast, Sandsfjord bru, Ny RV 520 Sauda - Etne, ny forbindelse

Forsand – Frafjord og utbedring av RV13? Og hva med Rogfast og E39?

Rammebetingelser for handels- og servicenæringen i Stavanger-regionen

Nærmere 16.000 er ansatt innen detaljhandelen i Rogaland, og næringen vokser raskt. Tilgang til

dyktige medarbeidere vil være en flaskehals og vi som bransje må profilere oss og fremstå som

en attraktiv næring med gode personlige og faglige utviklingsmuligheter for å sikre oss dyktige

medarbeidere og ledere. Hva gjør vi?

IKT-satsingen

Kompetanse og rekruttering er de viktigste utfordringene. Vi må klare å holde oss i forkant av

utviklingen. Langsiktighet og forutsigbarhet i bransjen er essensielt for at IKT-bransjen skal gå i

riktig retning. IKT-bransjen er avhengig av kontinuerlig vekst og utvikling i energibransjen. På

Næringstreffet vil vi ta opp viktige IKT-prosjekter for regionen

Reiselivsregionen Stavanger – sammen hver for oss

Nye målinger viser at Stavanger ikke oppleves som et attraktivt reisemål. Hvordan skal vi lykkes

med en større samordning i regionen, samtidig som alle kommunene og reiselivsaktørene med

sine særpreg og merkenavn kommer styrket ut av samarbeidet?

Næringstreffet 2007 er i samarbeid med

Næringstreffet

2007

IRIS utviklet Scenarier 2020 i

2006 i samarbeid med

Agderforskning (som er

ansvarlig for Sørlandsscenariene)

og Berrefjord og

Thomassen AS (som er

ansvarlig det scenariske konseptet).

SpareBank 1 SR-Bank

gjorde arbeidet mulig ved en

gavetildeling til IRIS.

- Hvis vi når målene i

Scenarier 2020, har vi et

travelt og godt næringsliv,

fornøyde arbeidstakere, et

samfunn preget av velstand –

også om 14 år. Den utfordringen

tar vi, sier Terje

Vareberg, administrerende

direktør i SpareBank 1 SR-

Bank.


Regionens utfordringer og muligheter

Rosenkilden stilte noen spørsmål til en del av våre ressursgrupper

1) Hva er de viktigste utfordringene/mulighetene innenfor ditt område/bransje i vår region?

2) Hva må til for at ditt område skal gå i positiv retning?

3) Hva tror du vil påvirke ditt område av utenforliggende faktorer?

Egil skjæveland

Anne Lise Falch

Anfinsen

Hanne Tømta

Vilhelm Skjærpe

Ina Eldøy

Bygg og anleggsbransjen

1) Bygg og anleggsbransjen er preget av meget høy aktivitet, mangel på kvalifisert arbeidskraft, og i den senere

tid klare signaler om mulig knapphet på ulike byggevarer.

2) Framover vil det i regionen komme flere store oppdrag innenfor samferdselssektoren og kultursektoren.

Aktiviteten i forhold til næringsbygg og boligbygging vil fortsatt være høy.

3) Uttordringer som følge av endringer i enkelte sentrale forskrifter, innenfor miljø , energi, fagopplæring, forskning

og utvikling vil være betydelige.

Gründere og småbedrifter

1) Få tak i folk med riktig kompetanse og klare holde på sine ansatte. Har man et unikt konsept, fokus på service

og god personlig oppfølging vil det bety mye. Et hett marked med mye kapital og investorlyst åpner opp for nye

produktområder, både kjente og ukjente.

2) I en tid der det går godt, bør man også ha fokus på å investere i forsterkning og forankring av en god utvikling i

selskapet. Oppnår man stabilitet, fornøyde kunder og gode leverandører, vil man kunne tilpasse seg markedsendringer

bedre og være bedre rustet for å satse internasjonalt.

3) Gründerbedrifter har mulighet for rask endring og tilpassing, men er sårbare i forhold til tilgang på kompetanse

og kapital.

Kultur og næring

1) I Strategisk Næringsplan for Stavanger-regionen 2005-2020 er målsettingen at regionen skal bli en internasjonalt

attraktiv og pulserende kultur- og opplevelsesregion. Videre har Stavanger2008 som ambisjon å fremme

kunstnerisk kvalitet, nyskaping og mangfold, og bidra til å bygge varige kunstneriske og kulturelle nettverk og

næringsmessig utvikling. Utgangspunktet er svært gunstig. Regionen har allerede en rekke årsverk inne de kulturelle

næringene, men mangler en god del ledd i verdikjeden. Vi må derfor se på hvordan vi kan

- legge forholdene til rette for utvikling av de kulturelle næringene og de kulturbaserte næringene

- få utøverne til å utvikle gode forretningsmessige virksomheter

- styrke og bevisstgjøre samarbeid mellom kulturlivet og det øvrige næringslivet

2) Et godt nettverk, samarbeid mellom ulike sektorer, gode rammevilkår, tilbud om kompetanseutvikling og

interessante møteplasser.

3) Generell nedgang innen næringslivet i regionen – blir da brukt mindre tid og penger på kultur.

Læring og kompetanse

1) Tilgang på kvalifisert arbeidskraft. De viktigste faktorene er tilgang på kompetanse samt evne til å tilpasse seg

endrede rammebetingelser (nyskapning). Dette siste kan bl.a. dreie seg om deling av kompetanse mellom

bedrifter – altså mer effektiv kompetanseutnyttelse.

2) Arbeid med å fremme regionen overfor kompetansen. Kultur for deling og samarbeid.

3) Kapitaltilgangen avhengig av vekstkraftige bransjer. Dessuten tilpasning til endringer.

Reiseliv

1)Regionen vår trenger flere innbyggere, studenter, arbeidstakere og besøkende. Det er de samme kriteriene

som legges til grunn når man vurderer hvor man vil leve, arbeide, studere og besøke. I forhold til konkurrerende

regioner i Norge, er det for liten kunnskap om og kjennskap til regionen vår. Vi har også en etterspørselstruktur

som gjør at presset på byen vår er stort midt i uken, moderat i helger og ferier. Vi må sikre jevnere etterspørsel,

og slik et sikrere driftsgrunnlag innen reiselivbaserte næringer. Dette vil gi flere flyruter, hotellrom, opplevelsestilbud

etc. og heve både kvalitet og forutsigbarhet for regionen.

2) Erkjennelse av sammenhengene - felles "stemme" utad - økt fokus på å skape kunnskap og kjennskap -

koordinering av ressursene - bidrag fra alle interessenter: næringsliv, offentlige, universitet og innbyggere.

3) Konjunktursvingninger og investeringsvilje. Bransjen er generelt en svært makroøkonomisk avhengig næring.

Mht. mikroøkonomiske faktorer vil utvikling av medarbeidere og deres kompetanse stå sentralt.

Ryfylke

1) Infrastrukturen er utfordring nr. 1. Dette gjeld heile Ryfylke og utfordringane er stigande til lengre innover i

Ryfylke ein kjem.

2) Først av alt: Det skjer mykje posititvt. Når det er sagt vil realisering av Ryfylkepakken utvilsomt vera dei tiltak

som vil gjera mest for å snu retninga i positiv lei. Ryfylkepakken omhandlar: Ryfast, Sandsfjord bru, Ny Rv 520


Harald Løland

Finn Egil Sørbø

Ronny Knag

Kurt Gjerde

John Avaldsnes

28–29

Sauda - Etne, Ny forbindelse Forsand - Frafjord, utbetring av Rv 13. Finnfast er også ein del av pakken, men den

er som kjent under bygging. Eit anna tiltak innan infrastrukturutvikling, som ville gitt næringslivet i heile regionen

eit kjempeløft i positiv retning, er realisering av Haukelibanen. Det ville medført reisetid til f.eks. Stavanger,

Bergen og Oslo som ein i dag berre drøymer om.

3) Infrastruktur (Ryfylkepakken) er nemnt i pkt 1 og 2. Elles er tilgang på kapital ein stor utfordring i mange tilfelle.

Utfordringar når det gjeld rekruttering av arbeidskraft med rett kompetanse er stigande og heng nøye

saman med utviklinga på infrastrukturen.

Sandnes & Jæren

1) Utfordring nr.1 er tilgjengelighet . Gruppen har jobbet med infrastuktur –utvidelse av E39 – R44 –

Bro over Gandsfjorden- ringvei rundt Sandnes – bybane . Trafikken står stille hver morgen og ettermiddag –

samfunnet taper tid og store penger hver dag.

2) Vi må få utvidet E39 med fire felt til Ålgård snarest – opprusting av R44, bro over Gandsfjorden innen 2010/12.

En må påbegynne arbeidet med bybane omgående, og senest rett etter dobbeltsporet mellom Sandnes og

Stavanger er ferdig.

3) De bevilgende myndigheter ser ikke våre problem, og avsetter alt for lite midler til regionen. Det er vårt

hovedproblem.

Varehandel

1) Næringsforeningens ressursgruppe for varehandel jobber for å bedre rammebetingelsene for handels- og

servicenæringen i Stavanger-regionen, samt synliggjøre varehandelens verdiskapning. Varehandelsbransjen

representerer den største arbeidsplassen i landet og vokser mer enn noen annen næring. Dette betyr også at

bransjen har behov for flere dyktige folk innen fagområdet salg og service, og bransjen må derfor synliggjøre

muligheter og tilbud som finnes for å utvikle medarbeidere og lederne.

2) Vi må styrke arbeidet med å profilere en meget spennende bransje, synliggjøre mulighetene, og sikre en god

rekruttering. Økt fokus på praksisplasser innen fagområdet salg og service ved informasjon til bedriftene om

fordelene med å tilby lærlingplasser. Dette vil i tillegg styrke regionens verdiskapningsevne og konkurransekraft.

3) Det arbeider nærmere 16.000 mennesker innen detaljhandelen i Rogaland og næringen vokser raskt. Tilgang

til dyktige medarbeidere vil være en flaskehals, og vi må derfor profilere oss og fremstå som en spennende

næring med store personlige og faglige utviklingsmuligheter, for å sikre oss dyktige medarbeidere og ledere.

Yrkeshemmede

1) I et marked med stort behov for arbeidskraft, representerer våre bedrifter en «ressurskilde». Gjennom bl.a.

tiltak som Arbeid med bistand, har vi mange personer med ulik bakgrunn/interesse og som kan og vil være med

og avhjelpe bemanningssituasjonen i det private næringslivet. Blant våre bedrifter i Stavanger/Jær-regionen, finnes

ulik type produksjon. Én av våre utfordringer er å gjøre denne produksjonmuligheten bedre kjent for det

lokale næringslivet.

2) For at våre bedrifter skal utvikle seg er det viktig at «alle» blir kjent med hvordan vi jobber, med kundene i

fokus, opptatt av kvalitet og ikke minst, får avkreftet at våre bedrifter tar arbeid fra andre bedrifter ved å underby

på pris.

3) Vi må øke kjennskapen til bedriftene våre, avstigmatisere menneskene og akseptere at våre bedrifter fyller en

viktig funksjon, som både tilfredstiller våre kunders behov og ikke minst de menneskene som er involvert.

Energi

1) Energiområdet spenner svært vidt. Utfordringer og mulighter er: a) Modningen av sokkelen(mer gass, mindre

felt/mer subsea, aldringsproblemstillinger, fokus på fjerndrift, økt utvinningsgrad), behovet for økt aktivitsnivå og

øke fokuset på teknologiutvikling innenfor oljeservice. b) Hvordan vi skal skape en 'bærekraftig' region som gir

like store muligheter for næringsutvikling og vekst 'etter oljå'? Elementer knyttet til dette vil være å forfølge og

identifisere økonomisk attraktive muligheter gjennom teknologi-, miljø- og forretningsutvikling i bred forstand

c) Hvordan vi skal bruke vår regions unike posisjon som 'gasshub' til Europa, og som eneste region hvor gass er

tatt i bruk i stor skala, til å søke nye markedsmuligheter, iverksette tiltak som løser de teknologiutfordringer vi

står overfor, og ikke minst adressere de muligheter som ligger i internasjonalisering av teknologi som knyttes til

gass- og gassteknologi .

2) Alle områdene over behøver ulik medisin, i ulike doser og til ulik tid. Det vesentligste for regionen på vei 'fra

olje til energi' er å sørge for at vi ikke forsøker å løse alle problemstillinger eller prioritere alle mulighetsområder

samtidig og med like stor kraft og innsats. Vi må fokusere og prioritere og være konsekvente i forhold til

implementering av vår regions Strategiske Næringsplan.

3) De viktigste faktorene knytter seg til: tette og rette koblinger mellom næringslivet, forskningsinstitusjoner og

utdanningsinstitusjoner, ha sterkt fokus på kompetanseområdet slik at vi klarer å tiltrekke oss, beholde og

utvikle den kompetansen vi behøver for å videreutvikle regionen, samt jobbe aktivt med ressursforvaltningen


Mexico

ET SPENNENDE MARKED FOR

NORSKE SELSKAPER

- Mexico er et land som er spesielt attraktivt for

norsk leverandørindustri, men også for Statoil og

Hydro som har hatt kontorer på oppstrømssiden i

flere år, og som har prosjektsamarbeidsavtaler

med Mexicos nasjonale oljeselskap Pemex.

Tekst: Ragnar Åsland

Foto: s. 31 Helen Kierulf Svane

Det sier Berit Rynning, regionaldirektør i

INTSOK, utlånt fra Statoil i en to års periode,

og med ansvar for landene

Kazakhstan, Venezuela og Mexico.

”Mexico sitter på 1. parkett i forhold til

verdens største energimarked, USA, og

gjennom mange år har Mexico vært et

viktig marked for leverandørindustrien

som er etablert i Houston, Texas i den

amerikanske delen av Mexico-golfen, ”

sier Berit Rynning. I 2001 åpnet hun og

ledet frem til 2003 Statoils kontor i hovedstaden

Mexico by (City). Statoil hadde tre

medarbeidere utlånt til Pemex i 2003-04,

og selskapene har utvekslet kompetanse

og erfaringer knyttet til leting og utbygging,

og til disipliner som reservoarstyring,

boring og prosjektledelse, forteller

Rynning. Mexico er rike på olje og gass og

har flere felt offshore som de ønsker å

sikre maksimal utvinning fra. Ett av disse

er Cantarell-feltet, ett av verdens største

olje- og gassfelt med en daglig produksjon

på 1,5 millioner fat hydrokarboner.

Signalene som toppsjefen i Pemex,

Jesus Reyes Heroles sender ut i disse

dager, er ikke til å ta feil av: han ønsker å

snu trenden med synkende oljeproduk-

sjon. Pemex har hatt et fall i produksjonen

på 200.000 fat årlig. Nå ønsker han

en stor offensiv for å bore hundrevis av

brønner over en fireårs periode, særlig

fra et større område kalt Paleocanal de

Chicontepec der det skjuler seg betydelige

hydrokarbonressurser. Pemexsjefen

ønsker hjelp fra internasjonale aktører,

også norske. For StatoilHydro kan

- Mexico-satsingen innebære oppdrag i

form av servicekontrakter på kort sikt og

muligens – dersom loven endrer seg, et

operatøransvar eller partnerskap sett i et

langtidsperspektiv. Reglene i Mexico er

slik at utenlandske aktører ikke får

lisensandeler slik de får på norsk sokkel,

forklarer Rynning.


Men Mexico står overfor store tekniske

og økonomiske utfordringer for å realisere

sine planer.

Pemex er i første rekke ute etter samarbeidsallianser

med selskaper som har

klart utfordringer på norsk sokkel knyttet

til økt oljeutvinning fra modne felt, med

vanskelige reservoarforhold, og til leting,

kartlegging og senere produksjon fra felt

som ligger på dypt vann. I den konkurransen

bør StatoilHydro ligge godt an med

sin kompetanse og breddeerfaring.

Et seminar i regi av Intsok i samarbeid

med Pemex, og med deltakelse fra 20

norske bedrifter, ble nylig holdt i Ciudad

del Carmen, sør i Mexico. Blant temaene

var dypt vann, økt utvinning fra modne

felt, og nye smarte måter å bore på, for

eksempel horisontale brønner. Seminaret

fikk svært god mottakelse.

- Gjennom såkalte ”speed-dating” samtaler

fikk flere av de norske selskapene

anledning til å diskutere konkrete oppdrag

direkte med nøkkelfolk i Pemex, forteller

Berit Rynning. Intsok er døråpner

og tilrettelegger for at våre medlemsbedrifter

kan finne forretningsmuligheter i

utlandet, og i Mexico ble flere viktige kontakter

knyttet. Vi ser også mer og mer

behovet for å tilrettelegge ”skreddersøm”,

og ikke bare generelle presentasjonsmøter,

fremholder hun.

Mange norske leverandørbedrifter,

blant andre tidligere Kværner, nå

AkerKværner, har vært inne som leverandører

til Pemex eller deres kontraktører.

Flere norske bedrifter følger etter. Blant

de nyere norske aktørene er IRIS

( International Research Institute

Stavanger) som er i ferd med å signere en

MoU ( Memorandum of Understanding)

om forskningssamarbeid med IMP, det

statlige forskningsselskapet. Flere norske

selskaper som eksempelvis Vetco Aibel,

FMC og Seadrill er inne. Likedan

Bergesen rederiet med sin nylig leverte

FPSO ( kombinert produksjons- og lagerskip).

- Når Mexico skal bygge ut sin olje- og

gassvirksomhet til havs de kommende år,

må vi sikre at norske bedrifter er med og

konkurrerer om oppdragene, sier Berit

Rynning, som synes det er positivt å få

bruke sine internasjonale erfaringer fra

Statoil-jobber i Venezuela, Mexico,

England og Algerie til fordel for norsk

industri.

Berit Rønning i Mexico. Til høyre Dra. Georgina Kessel, Secretary of Energy, Mexico og Roger Enoksen, Oljeog

energiminister i Norge.


Godt fotfeste i

Nord-Afrika

Statoil er sterkt til stede i de nordafrikanske

ørkenområdene. I Algerie har selskapet allerede

en solid posisjon med produksjon og leting. I

Libya er seismiske innsamlinger i gang i områder

som er lite utforsket, og i Egypt er Statoil nylig

tildelt operatørskap i to dypvannsblokker.

Tekst: Ragnar Åsland

Foto: Øyvind Hagen/Statoil

- Vi har vokst mye i det siste i Nord-

Afrika. Det er to hoved grunner til vår

sterke satsing i Nord-Afrika. Vi mener det

er store områder her som er lite utforsket

når det gjelder petroleumsressurser.

Det andre er den geografiske beliggenheten.

Både Algerie, Egypt og Libya ligger

nær både det europeiske olje- og gassmarkedet

og LNG-markedet i

Atlanterhavs-bassenget.” Det sier Ottar

Rekdal, direktør for Statoils virksomhet i

Nord-Afrika.

Satsingen i Nord-Afrika spiller godt opp

til Statoils kompetanse på gass, LNG,

reservoarstyring, store prosjekter og økt

oljeutvinning, mener Rekdal. Også selskapets

kompetanse innen dypvannsteknologi

blir svært viktig fordi de to dypvannsblokkene

som Statoil er tildelt ope-

ratørskap for i Egypt, ligger på store havdyp,

ned til 2.000 meter.

I Libya skal Statoil starte innsamling av

seismikk i løpet av dette året. Det skal i

alt samles inn 5.000 kilometer med 2D

seismikk, og leteboring er forventet å

starte i slutten av 2008.

MEDOPERATØR

I Algerie er Statoil medoperatør i to av

landets største produserende gassfelt, In

Salah og In Amenas sammen med BP og

statsoljeselskapet i Algerie, Sonatrach.

Begge disse gigantfeltene ligger langt

inne i Sahara-ørkenen. In Salah er til

sammenligning 70 prosent så stort som

Ormen Lange-feltet i Norskehavet som

inneholder 375,2 milliarder kubikkmeter

gass. In Amenas er større enn Nordsjøfeltene

Sleipner-Øst og Sleipner-Vest til

sammen, opplyser Rekdal.

Statoil har allerede oppnådd gode relasjoner

med myndighetene og samarbeidspartnerne

i Algerie. I tillegg til driften av

feltene In Salah og In Amenas har Statoil

skutt seismikk og borer nå den første

letebrønnen i blokken Hassi Mouina som

selskapet er operatør for.

ERFARINGER FRA NORDSJØEN

Aktivitetene i Algerie foregår i ørkenklima

med brennende hete, iskalde netter og

sandstormer. Selve driften av de to feltene

In Salah og In Amenas kan likevel til

en viss grad sammenlignes med erfaringene

fra norsk sokkel, mener Rekdal.

Personell flys inn i ørkenen, først til

Algeries oljeby Hassi Messaoud. Herfra

går småfly ut til feltene In Salah og In

Amenas.

HASSI MOUINA

Leteblokken Hassi Mouina er stor. Den

dekker et område på 22.000 kvadratmeter,

like stort som Vestfold fylke.

Logistikken er imidlertid forskjellig fra

norsk sokkel fordi transport av materiell

må sendes landeveien over lange avstander,

gjennom ugjestmildt terreng og sårbart

ørkenlandskap.


Statoil borer nå den første letebrønnen i blokken Hassi Mouina som selskapet er operatør for. Leteblokken Hassi Mouina er stor. Den

dekker et område på 22.000 kvadratmeter, like stort som Vestfold fylke.

32–33


Leveransebildet er ifølge Rekdal

sammenlignbart med slik det var i Norge

tidligere, der utenlandske selskaper var

med å utvikle og dyktiggjøre norsk industri.

Han tror noe tilsvarende kan skje i

Algerie og de andre landene i Nord-

Afrika. Etter hvert vil det bygge seg opp

en nasjonal kompetanse. Kanskje med et

”Aker” i Libya og et ”Sintef” i Algerie.

Samtidig er oljebransjen preget av at

varer og tjenester omsettes i et internasjonalt

marked. Rekdal tror derfor at

også norske leverandørbedrifter vil være

konkurransedyktige i disse landene

gjennom sin erfaring fra norsk sokkel.

Det er også mange erfarne driftsfolk

som er på plass for Statoil i Algerie der

selskapet har rundt 100 ansatte.

- Driftsfolkene kommer i stor grad fra

våre operasjoner i Nordsjøen,sier Rekdal.

Vinnere av billetter til

MaiJazz

Næringsforeningen fikk tilgang på en del fribilletter

til MaiJazz.

Her er vinnerne:

Offshore Resource Group AS

Eldar Wiik

Areal Forvaltning AS

Harald Aksdal

Satsingen i Nord-

Afrika bygger godt

opp under Statoils

kompetanse på gass,

LNG, reservoarstyring,

store prosjekter

og økt oljeutvinning,

mener Ottar Rekdal,

direktør for Statoils

virksomhet i Nord-

Afrika.

LIBYA

I Libya er det foreløpig rundt 10-12 personer

som betjener Statoils kontor i hovedstaden

Tripoli, mens det i Egypt per i dag

er to personer.

- De folkene vi har hentet fra Norge har

gjort en utrolig god innsats. De er strålende

ambassadører med sin kompetanse

og sine kunnskaper, samtidig som det er

fint å se hvordan de har klart å få til gode

samarbeidsforhold med algirerne, sier

Rekdal.

Algerie, Libya og Egypt er betydelige

oljenasjoner, ressursrike på olje og gass.

Det er stor internasjonal konkurranse om

innpass i disse landene. ”Alle” ønsker seg

dit.

ANBUDSRUNDENE

Selve anbudsrundene foregår ved at

interesserte selskaper kun byr på ett tall.

Da gjelder det å ha det riktige tallet når

konvoluttene åpnes. Tallene skrives på en

tavle, og vinneren blir den som har gitt

høyeste bud, forteller Rekdal, som selv

har stor reiseaktivitet til de tre landene.

Han er i Algerie minst én gang i måneden.

Det er allerede avklart at aktivitetene

som Ottar Rekdal har ansvar for i dag i

Nord-Afrika samt Europa i det nye fusjonerte

selskapet StatoilHydro, skal ligge i

Stavanger. Mens resten av internasjonal

avdeling flytter til Oslo, blir Rekdal og

hans mannskap sittende i Stavanger som

eneste INT-enhet, og der arbeidsoppgavene

knyttet til de viktige satsingsområdene

i Algerie, Libya, Egypt og Europa

sikkert ikke blir mindre enn de er i dag.

SKAGEN Fondene - Stavanger Fondsforvaltning AS

Elisabeth Gausel

REstart NLP Partner AS

Torunn Usken

PO Consulting AS

Per Olav Hanssen

Arne Bø Pedersen AS

Trond Bø Pedersen

Vi gratulerer!

Nyheter


Saving more lives together

Din seriøse Næringsmegler

Det er de små bitene som

skaper det store bildet...

”Home of Laerdal” ligger i Stavanger og har 400 medarbeidere.

Laerdal Medical er en dynamisk og energisk

organisasjon bestående av mennesker med en variert

kultur- og erfaringsbakgrunn.

Laerdal Medical AS er internasjonal markedsleder i

trenings- og behandlingsutstyr for livreddende førstehjelp.

Selskapets produkter benyttes av sykehus, ambulanser,

førstehjelps organisasjoner, opplæringsinstitusjoner og

mange andre virksomheter verden over. Laerdal Medicals

totale aktiviteter omfatter 1200 medarbeidere i 22 land.

www.laerdal.com

Mork & Partners i Stavanger er DIN seriøse

rådgiver på Næringseiendom. Vi har god

markedskunnskap, engasjement og faglig tyngde.

Vi leverer alt av tjenester innen;

Salg

Utleie

Verdivurderinger

Søk

Rådgivning

Kongsgaten 24, 4005 Stavanger. P.O.Box 891, N-4004

Stavanger. Tlf. + 47 51 91 00 50 Fax + 47 51 91 00 51

E-post: stavanger@mork-partners.no. www.mork-partners.no


Kunnskapseksport

Faller du om i Beijings travle gater er det ikke sikkert at noen vil

ile til for starte hjerte – og lungeredning på deg. Om det samme

skulle skje mens du rusler rundt Stokkavannet, er derimot sjansen

for at en forbipasserende tar tak i situasjonen mye større.

Kunnskap om hjerte- og lungeredning i de to byene er svært varierende.

Akuttmedisinfirmaet Laerdal Medical AS opererer i både

Stavanger og Beijing. Når de er i Kina selger de derfor ikke bare

produkter, men også kunnskap om effektiv opplæring innefor

akuttmedisin

Tekst: Cathrine Gjertsen

Foto: S. 37 Eric Johanessen/BIT-

MAP, s. 38 Bernt Erik Rossavik

- I Vesten har vi en uoffisiell grunnlov

som sier at alle skal kunne bidra med

førstehjelp for å redde liv. I land som Kina

og India er situasjonen en annen. Det er

ikke naturlig for vanlige folk å starte

hjerte- lungeredning på andre. Årsaken til

dette kan være mange. Opplæring i

hjerte- lungeredning er i hvert fall ikke så

vanlig som i Vesten. Vår oppgave er å tilpasse

oss, og forstå den gjeldende kulturen

og verdisettet i Kina, sier administrerende

direktør i Laerdal Medical AS, Tor

Morten Osmundsen.

Ett av Laerdals suksesskriterier har

vært forståelsen av hva markedet ønsker

til enhver tid. De lytter til brukere, forskere,

ambulansepersonell, leger og

sykepleiere, for å fange opp ideer til nye

produkter og forbedringsmuligheter for

eksisterende produkter. Når de entrer

nye markeder, er de derfor lyttende og

bygger, som jærbuen, stein på stein.

- Vi går forsiktig ut på de internasjonale

markedene. I land som Kina samarbeidet

vi med partnere i over 25 år før vi etablerte

et eget salgsselskap. Vi leverer

hovedsaklig utstyr til sykehus og ambulanser.

Det er disse som ser at de har

behov for våre produkter. I motsetning til

land som Norge, ser ikke frivillige organisasjoner,

idrettslag og næringslivet

samme nytten av å trene på hjerte- lungeredning

eller å ha hjertestartere parat

om noe skulle skje, forklarer Osmundsen.

For å bedre kunnskapen om hjerte- og

lungeredning samt å leve opp til slagordet

sitt ”Helping save lives” skal Laerdal

bl.a. lære opp sikkerhetsarbeiderne

under OL i Beijing neste sommer.

- Sammen med Røde Kors skal vi lære

opp alle de som skal jobbe med sikkerhetunder

arrangementer. Vi skal bistå i

opplæringen i hjerte- og lungeredning

slik at de kan trø til om det er nødvendig,

sier Tor Morten Osmundsen.

KUNNSKAP OG OPPLÆRING

Lardal driver opplæring og kunnskapsoverføring

på mange måter og til mange

ulike brukere.

- Vi har etablert ulike brukergrupper i

inn- og utland som møtes både fysisk og

på internett, hvor de utveksler erfaringer

og diskuterer problemstillinger. Med pro-

duktene våre følger det også CD rom med

bruksanvisninger på ulike språk. I tillegg

finnes all informasjon også på nett. Den

mest realistiske og spennende opplæringen

foregår på det nye senteret vårt

SAFER, mener Osmundsen.

SAFER – Stavanger Acute Medicine

Foundation for Education and Research,

er et nytt senter som ligger vegg i vegg

med Laerdal Medical sitt hovedkontor i

Tanke Svilandsgate. Læringssenteret er

et samarbeid mellom Universitetssjukehuset

i Stavanger, Universitetet i

Stavanger og Laerdal Medical AS. Her

skal en drive akuttmedisinsk opplæring i

troverdige omgivelser.

- På SAFER driver vi med simuleringsprosesser.

Helse- og ambulansepersonell

får teste kunnskaper i ferdigheter i naturtro

omgivelser. Her er rommene innredet

som på sykehuset, vi har en ambulansebil

utstyrt med kamera og lyd som benyttes i

øvelsene. De som kommer hit for å lære,

får ulike oppgaver som de løser i grupper.

Etterpå får de se filmopptak av seansen

og diskuterer og evaluerer deretter egen

innsats, forteller Osmundsen.

Senteret ble opprettet for et snaut år

siden, men er nå fullt av kursfolk.

Direktøren tror også utenlandske gjester


36 –37

- Sim Baby er utviklet i Stavanger og produseres her i Stavanger, men eksporteres til hele verden. Den avanserte roboten koster mellom 200.000 og 300.000 kroner,

men det er solgt hele 750 stykker siden produksjonstarten i 2005, forteller direktør i Laerdal Medical AS, Tor Morten Osmundsen.


I dag er dukkeproduksjonen blitt mye mer avansert, forteller Tor Morten Osmundsen. Sim Baby, som er siste skudd på stammen, er en robot proppfull av avansert

software.

snart vil benytte senteret i opplæringssammenhenger.

UTVIKLING OG NETTVERK

Norge ligger på bunn i Europa når det

gjelder forskning og utvikling, eksport av

legemidler og medisinsk utstyr. Laerdal

Medical er én av de få bedriftene i Norge

som har klart å kapre en del av det lukrative

helsemarkedet.

- Noen av de viktigste grunnene til at vi

har lykkes er, foruten nærhet til kundene,

unike produkter og samkjørte prosesser,

kontinuerlige forbedringer og solide sel-

LAERDAL MEDICAL OG KINA

Laerdal Medical AS etablerer nå salgskontor i Hangzhou

og Beijing i Kina, i tillegg til salgskontor i Hong Kong etablert

i 2005. Fra før har selskapet en monteringsfabrikk i

Shanghai. Dette er et ledd i Laerdals globale strategi for

å øke sin konkurransekraft. Etableringen bygger på

Laerdals verdigrunnlag, og selskapet bidrar til lokalsamfunnet

i form av opplæring av helsepersonell og med

opplæring og utstyr til akutt-tjenesten.

Laerdal Medical AS er en internasjonal markedsleder

innen opplærings- og behandlingsutstyr for livreddende

førstehjelp. Produktene brukes blant annet av sykehus,

skapsverdier, gode eksterne partnere og

nettverk, sier Osmundsen. Vi har opparbeidet

gode relasjoner til erfarne forsknings-

og brukermiljøer nasjonalt så vel

som internasjonalt. Akuttmedisinvirksomheten

vår begynte som et samarbeid

med to leger. På 1960-tallet hadde vi

utviklet en lekedukke i plast – den lille

Anne-dukken. Legene Bjørn Lind fra Oslo

og amerikanske Peter Safar hadde lagt

merke til dukken, men ba om hjelp til å

utvikle en større utgave til simuleringsoppgaver.

I dag er dukkeproduksjonen blitt mye

mer avansert. Sim Baby, som er siste

skudd på stammen, er en robot proppfull

av avansert software. Roboten brukes i

opplæringen av team og kan simulere en

rekke vanskelige situasjoner.

- Sim Baby er utviklet i Stavanger og

produseres her i Stavanger, men eksporteres

til hele verden. Den avanserte roboten

koster mellom 200.000 og 300.000

kroner, men det er solgt hele 750 stykker

siden produksjonstarten i 2005, forteller

Osmundsen.

ambulanser, førstehjelpsorganisasjoner og utdanningsinstitusjoner.

98 % av selskapets salg skjer utenfor Norge.

Hovedkontoret er i Stavanger, men de har i tillegg kontorer

i 22 land over hele verden. De har 1.200 ansatte

hvorav 400 er i Norge. Omsetning i 2005 var 1,8 milliarder

NOK

Visjon

Ingen skal dø eller invalidiseres unødvendig som følge av

akutt sykdom eller alvorlige skader

Fakta


Spa-Hotell Velvære - Rogalands første spahotell.

4130 Hjelmeland. Tlf 51 75 12 00

www.spahotellvelvaere.no

Ryfylke Fjordferie - fred, ro og inspirasjon

4139 Fister. Tlf 51 75 10 10

www.fjordferie.no

På Norda Hidle i Sjernarøyane kan konferansegjesten få

kunnskap om erotikken i gamal tid. Med komfortable

konferansebåtar er de raskt framme. Lokal mat av i dag

smakar godt i Eldhuset, sjå på www.nordahidle.no.

Treng du meir oversikt over tilboda? Kontakt nokre av

dei som er vist her, sjå www.ryfylke.com, kurs og

konferanse eller spør

Reisemål Ryfylke as

Tlf 51 75 95 10 www.ryfylke.com

Erotisk og fruktbart

i Ryfylke!

Sauda Fjord Hotel - gode tradisjonar

Tlf 52 78 12 11 sauda@online.no

www.saudafjordhotel.no

Fortidslandbyen Landa – ei reise i tid

4110 Forsand. Tlf 954 28 451

www.fortidslandsbyen.no

Ramsvig Handelsstad – herskapelig på

Ryfylke-vis 4170 Sjernarøy. Tlf 452 76 951

51 71 02 50 www.ramsvig.no

Rødne Fjord Cruise - konferansebåten

Skagenkaien 35-37, 4006 Stavanger

Tlf 51 89 52 70 www.rodne.no

Veteran Fjordcruise AS

– totaleverandør av Ryfylkeopplevelser

Tlf 51 53 85 85 www.vfc.no

Scan One - skreddarsyr konferansen

Pb. 7029, 4004 Stavanger. Tlf 51 85 09 10

www.scanone.no

E 134

30 min

Ropeid

Sauda

110 min

520

Sand

90 min

60 min

13

R Y F Y L K E

Nesvik

N.-Hidle Hjelmeland

55 min

Steinnesvågen

60 min

45 min Judaberg

Fister

55 min

45 min

Mosterøy

Årdal

45 min

55 min

60 min

Tau

30 min

30 min

E 39

13

Stavanger

45 min Oanes

Lysefjorden

Foto: Nils Hidle

Layout Bindestreken Reklame


40–41

Fra arkeolog til vaskehjelp

til daglig leder

Da polske Magdalena Nicolaysen kom til Norge, måtte hun

starte på bunnen. Nå hjelper hun andre i samme situasjon.

- Det er aldri lett å flytte til et nytt land. Men det er språket

som er den største barrieren, mener Magdalena

Nicolaysen fra Polen.

Tekst: Helene Pahr-Iversen

Foto: Eric Johanessen/BITMAP

Hun er 33 år gammel og kom til Norge

for seks år siden. Selv om hun er gift med

en norsk mann, hadde hun ikke regnet

med å bo i Norge.

- Jeg hadde hele tiden sett for meg

Italia, eller kanskje Frankrike. Et sted der

jeg kunne jobbe med det jeg er utdannet i,

sier hun.

MASTER I ARKEOLOGI

Nicolaysen er master i arkeologi fra universitetet

i Warszawa. Det hjalp ikke mye

da hun kom hit.

Magdalena Nicolaysen trodde det

skulle bli en grei sak å få jobb i Norge,

men det ble det ikke. Det eneste hun fikk

var vaskejobber.

Etter en tid fikk hun jobb som servitør,

men det var ikke særlig tilfredsstillende

for en kvinne med flere års universitetsutdannelse.

Gang på gang ble hun fortalt at hun

måtte lære seg norsk. Det gjorde hun.

- Mitt ønske var å bruke mine kunnskaper

og få en god og spennende jobb, sier

Nicolaysen.

Hun lærte seg norsk og tok dessuten et

års etablererkurs i regi av Internasjonalt

Hus i Stavanger. Her lærte hun seg hvordan

en utlending kunne starte sitt eget

firma.

Magdalena Nicolaysen prøvde seg så

som smykkedesigner, noe hun synes var

svært spennende. Men det norske smykkemarkedet

er mettet, og det er meget

vanskelig å livnære seg i et énmannsfirma

som designer av dyre og eksklusive

smykker.

- Jeg måtte derfor prøve noe annet.

Hele tiden har jeg hatt mange bedriftsideer,

men jeg trengte noen som kunne gi

meg råd. Jeg måtte vite om ideene mine

var gangbare i det norske næringslivet,

forteller hun.

VIKTIG NETTVERK

Magdalena Nicolaysen brukte tid på å

kontakte flere norske firma for å drøfte

muligheten for et samarbeid, blant andre

Kreativt Næringssenter (KN). De var

interessert, og i januar ble aksjeselskapet

KN Job Consulting en realitet.

- Mitt nettverk innen ingeniørmiljø og

byggebransjen sammen med rekrutteringserfaringen

som Kreativt

Næringssenter har, gjør at selskapet i

dag kan tilby tjenester med høy kvalitet

innen bemanningstjenester, i nye lokaler i

Stokkamyrveien på Forus, forteller hun.

I dag arbeider tre personer med rekrut-

tering og bemanning i firmaet.

Nicolaysen er daglig leder. Med sine

fordeler av godt kontaktnett i Polen, både

i ingeniørmiljøer og innen byggevirksomhet,

har interessen for tjenestene vært

økende. Hun ser mulighetene til å ansette

flere personer etter som oppdragene

øker.

- Jeg har meget gode kontakter, og alle

arbeiderne er godkjente og veldig kompetente.

Vi følger lover og regler til punkt og

prikke. Det er slik vi har kontroll og kan

bli best på denne type rekrutteringsvirksomhet,

mener daglig leder Magdalena

Nicolaysen.

I tillegg til å rekruttere og formidle polske

arbeidere til norsk næringsliv, tilbyr

KN Job Consulting også kurs og seminarer

til polakker og andre utlendinger om

Norge, og om hvordan lykkes i det norske

næringslivet.

- Jeg er nå blitt den som går rundt og

forteller andre at de må lære seg norsk,

sier hun.

NYTTIGE MEN DYRKJØPTE ERFA-

RINGER

Hennes egne erfaringer er nyttige, men

nokså dyrekjøpte. Manglende språkkunnskaper

gjør alt veldig vanskelig.

- Det blir til slutt et spørsmål om å

overleve og lykkes, eller å resignere og

falle sammen, mener hun.


I ønsket om å lykkes fant hun den store

motivasjonen, men hun sier selv at hun

har kjempet hardt for å komme dit hun

er.

- Det er ikke så mange store kulturelle

forskjeller mellom Norge og Polen, men

det er de små tingene som kan bli vanskelige.

Mye er likevel annerledes her, og

det er tøft å forandre seg for å bli mer

som en nordmann, synes Nicolaysen.

Språket var den største barrieren, og

hun syntes det var veldig tøft å sette seg

på skolebenken etter mange års universi-

tetsutdannelse for å lære og snakke på

nytt.

- Jeg tror det er mange som mister litt

motet av det. Flere utlendinger som kommer

hit for å jobbe, er høyt utdannet. Men

det betyr lite hvis de ikke mestrer norsk

til fulle, mener hun.

Hun starter derfor i månedsskiftet

april/mai med et tilbud om intensivt

norskkurs - først og fremst rettet mot

polakker, men også andre utlendinger.

- Det viktigste når de lærer seg norsk,

er å bruke språket. De må ut og snakke

norsk - helst med nordmenn. Det er ikke

så lett, men det er slik en lærer, påpeker

Nicolaysen.

I dag sier Magdalena Nicolaysen at

hennes etableringsprosess i Norge er

som en drøm.

- Av og til må jeg klype meg i armen for

å fatte at dette faktisk er meg og mitt liv.

Jeg måtte starte helt på bunnen, men jeg

kom meg oppover til slutt, jubler hun.

Som aktive rådgivere, kompetansepartnere og problemløsere yter vi bistand til våre kunder innenfor alle strategiske og forretningsjuridiske områder. Vår spisskompetanse, sammen med vår

bransjekunnskap og utpregede forretningsforståelse, gjør at vi er et naturlig valg for næringslivet og offentlig virksomhet over hele landet. Firmaet har i dag totalt 130 medarbeidere, hvorav

80 advokater/fullmektiger og rådgivere ved kontorene i Oslo, Trondheim, Stavanger, Tromsø og Hammerfest.

VI HAR TREDOBLET VÅR STØRRELSE I STAVANGER OG KAN NÅ

BISTÅ MED SPESIALKOMPETANSE INNENFOR

- Skatt og avgift

- Arbeidsrett

- Fast eiendom og entreprise

- Energi, petroleum og offshore

FRITIDSBOLIG med brygge

Langtidsleie - bedrift (- under bygging - ferdig januar 2008)

8 store leiligheter med brygge leies ut

på åremål. Midt i Rylke-bassenget med

kun 30 minutter å kjøre til Stavanger.


båret varme og separat saunaanlegg (2 stk).

I tillegg har anlegget 6 stk hotellrom.

Totalt 54 senger (65 med hemser)

Fjordbris Hotell,

Østhusvik

på Rennesøy

sjekk prospekt på

www.fjordbris.no

Ring telefon

90 87 67 07

for nærmere

orientering.

- Tvisteløsning og prosess

- Selskapsrett og transaksjoner

- IKT og immaterialrett

- Børs og verdipapirrett

- Insolvens og restrukturering

- EU, konkurranse og markedsrett

- Personvern

- Bank og finansiering

Stavanger - Oslo - Trondheim - Tromsø - Hammerfest

www.steenstrup.no

Tlf. 51 51 00 70

Totalentreprenør:


Stavanger – Verden

nå fi re ganger daglig

Amsterdam fra 1710,- tur/retur

23. april er det premiere for KLMs

fjerde daglige avgang fra Stavanger til

Amsterdam. La ikke forretninger vente,

utsett ikke viktige beslutninger! KLM gir

sine forretningsreisende større muligheter

over hele verden, ganget med fi re!

Prisene gjelder kun tur/retur reiser fra Stavanger og inkluderer serviceavgiften ved kjøp på internett. Skatter og fl yplassavgifter kan variere avhengig av valutakursene.


Betalingsterminal via internett

Med betalingsterminal som kommuniserer via internett

slipper du tellerskritt og oppstart for hver transaksjon.

Ved kjøp slipper du dessuten månedsleie for terminalen!

LAN vpn - i5100

Nå kr. 8.300,- eks.mva

Kan integreres mot kassesystem.

Har du noe å vise frem, har vi resten. Belysning, mobillader, teip, 12 meter under taket,

oppfi nnsomhet, rød løper, storskjerm, noen som vasker, tolkebokser og fremdriftsplan.

Du har én person å forholde deg til og vi har mer enn 25 års erfaring som teknisk arrangør.

Ingen utstillinger er like - men alle er like viktige.









Konsulentavdeling: Klubbgt 6

Bredbåndsbutikk: Østervåg 47

Tlf. 51 53 20 53 - www.hesbynett.no


www.stavanger-forum.no

AL-DENTE.NO foto: S. Sigbjørnsen


Pål Jacob Jacobsen

Stavanger-regionens Europakontor

pal@onemarket.be

www.one-market.org

Presidenten Jose Manuel Barroso i Europakommisjonen gir ros

til næringslivet. På et seminar i Brussel 26. mars fortalte han om

arbeidet med å skape enighet om en sterk energi- og klimaplan

for EU. Fra starten var det nemlig bare ett av 27 land som ville ha

bindende regler for CO2-utslipp. Da tok industrien initiativet – til

stor glede og forundring for miljøbevegelsen – og stilte krav på

bindende krav for å kunne tilpasse sine investeringer.

EUs indre marked (1993) ble også gjennomført uten dramatikk

– med flertallsbeslutninger og bindende lovgivning.

Det verste for industrien er EU-mål som ikke er bindende. Et

godt eksempel på dette er Lisboaprosessen fra 2000. Gjennom

denne skulle EU bli verdens mest konkurransekraftige kunnskapsøkonomi

i 2010. Ambitiøst og uten bindende krav, og egentlig

helt umulig å få til. Med nordiske land som drivkraft skulle

dette gjennomføres ved hjelp av benchmarking og ”name and

shame” politikk. Benchmarkingen gikk på parametere som bruk

NYTT FRA BRUSSEL 44–45

Europeisk industri er trøtte av

benchmarkingpolitikk

EUs næringsliv vil gjerne ha regler og krav så lenge de er langsiktige

og bindende, slik at man kan planlegge deretter.




av mobil, satsing på forskning og antall kvinner i arbeid. Sikre vinnerkort

for svensker, dansker og finner. Det var derfor ikke rart

at de andre raskt gikk lei.

Suksessen fra energi- og klimaplanen gir nå EU blod på tann,

og nå skal også innovasjonspolitikken få bindende krav. Dette er i

hvertfall ambisjonen til president Barroso, som etter energiplanen

og 50-årsjubileet står sterkere politisk enn på lenge.

Dansk næringsliv jublet høyt da de nye kravene ble bindende.

Næringslivet i Stavanger-regionen bør følge eksempelet, og

kaste seg over utfordringene som følger av nye krav. Kjempe for

bindende krav, og kaste seg over utfordingene som følger om

Norge også setter seg langsiktig og bindende mål.

Med bindende regler gjelder det å være først på banen med

innovasjoner. Myk benchmarking skaper lite handlingsvilje og

stor usikkerhet.


5 PROFFE FOTOGRAFER

Våre fotografer har fleksibilitet og erfaring til å løse alle typer fotooppdrag, enten

i vårt studio, hos kunde eller på location. Digital bildebehandling og kvalitetssikring

er også en viktig del av et fotooppdrag. Kontakt oss for en uforpliktende bildeprat.

Tlf. 51 84 92 30

Kvitsøygt. 91, 4014 Stavanger, post@bitmap.no, www.bitmap.no

REKLAMEFOTO SCANNING DIGITAL UTSKRIFT MESSEDEKOR BILDEDATABASE

BITMAP 1


Foto: GettyImages

Share Benefi ts

SHAREcat er en unik, web-basert samhandlingsløsning som

inkluderer produsentdokumentasjon og besørger teknisk

informasjon til prosjekter, modifi kasjoner, drift og vedlikehold.

Les mer på www.sharecat.com

Webløsninger - Internett-tjenester - Datakommunikasjon - Utstyr og drift - Datasikkerhet - CRM

2.000 bedriftskunder i Rogaland

Med over 70 ansatte og hovedkontor på Forus jobber vi med:

Webløsninger

Datakommunikasjon

Datasikkerhet

Hosting

Bredbånd for bedrift

Utstyr og drift

Blant våre mange kunder finner man Total, Helse Øst, Oljedirektoratet,

Jærradioen , Bavaria, Technor, Stavanger Parkering og West office.

Ta kontakt og hør hva vi kan gjøre for din bedrift.

Tlf: 51 95 80 00 eller sjekk våre hjemmesider: www.netpower.no

Ventelo Stavanger

Fabrikkveien 24

4033 Stavanger

Tlf: 51 81 62 62


INNSIKT OG UTSYN

Lyrikk og fysikk

- Forlaget gjorde et nummer ut av at du

er utdannet i teoretisk fysikk, har en

doktograd i biologisk nettverksmodellering

og skriver dikt. Hvorfor synes vi den

kombinasjonen er så spennende? – Jeg

hører dette ofte.Kanskje er det bare en

statistisk observasjon at så få naturvitere

skriver? Som naturviter har man

dessuten meldt sin interesse for et felt

som har en mer begrenset innfallsvinkel

på mennesker og naturen enn for

eksempel lyrikken.

Poetdebutant Geir Halnes til

Morgenbladet 30. mars.

Hva med innbyggerne?

Byutvikling er ingen enkelt sak. Vi må ta

hensyn til det politiske flertallet, utbyggerne

og hva som er mulig. I tillegg må

vi forholde oss til områdets historie.

Greta Bryne, leder av Kommunalstyret

for byutvikling i Stavanger, til SA 27.

mars 2007

Demokratisk underskudd i politikken?

De som viser til at antallet personer

som deltar i kirkelivet er for lavt, bør

tenke på hvor mange som deltar i de

politiske partiene. Det er neimen ikke

mange som er med å velge ut kandidater

til kommunestyrer og storting. Det er

egentlig snakk om en håndfull personer.

Stortingspresident Thorbjørn Jagland til

Dagbladet 25. mars 2007.

”Tillit bygges

mellom

mennesker –

og kan ikke

kontraktfestes”

Bjørn Helliesen [Advokat]

Kultureksport til Kina

Norske Kunstforeninger sender en

delegasjon fra Norge som en del av et

større utviklingsprosjekt. Ett av målene

er å etablere publikumsstyrte kunstforeninger

i kinesiske regioner.

SA 27. mars 2007 i forbindelse med presentasjon

av Stavanger Kunstforenings

nye intendant.

Mateksport til Kina

Sjømat er blant Norges viktigste

eksportvarer til Kina, og det eksporteres

årlig norsk sjømat til Kina for over 1

milliard kroner. - Norsk laks har blitt et

kvalitetsbegrep i Kina. De som vil ha

kvalitet, etterspør laks fra Norge, sier

statsråd Andersen.

Pressmelding fra Fiskeri- og

Kystdepartementet 28. mars 2007

Hva kan det komme av?

Det viser seg i praksis at ein kan få gjort

like mykje på ei veke ved småsjukehus

som ein gjer i løpet av ein heil månad

ved dei store sjukehusa.

Urolog Tørres Østrem, bosatt på

Karmøy, opererer i Sauda og Egersund,

SA 28. mars 2007

Ja til hjerneflukt i helsesektoren

Utviklingsminister Erik Solheim har takket

ja til å delta i en internasjonal høynivågruppe,

knyttet til Verdens

Helseorganisasjon, som skal diskutere

utfordringene rundt internasjonal

migrasjon av helsearbeidere.

Pressemelding fra UD 28. mars 2007

Godt nytt om klima

Kan lagring av CO2 bli et viktig bidrag til

å løse verdens klimaproblem? FNs klimapanel

(IPCC) har vurdert saken, og

mener slik lagring kan komme til å

utgjøre opptil halvparten av utslippskuttene

i århundret som kommer.

www.cicero.uio.no

Klar tale fra Lund

- I et mellomlangt og langt perspektiv

må Statoil og Hydro posisjonere seg

mer kraftfullt innenfor fornybar energi.

Vil man være en langsiktig spiller

innenfor energifeltet, tror jeg man også

må avklare hvilken posisjon man ønsker

å ta innenfor fornybar energi. Men i

overskuelig fremtid er olje og gass den

helt dominerende virksomheten i dette

selskapet.

Konsernsjef Helge Lund til Aftenposten

3. april 2007

Noe nytt under solen?

Mange elevar i ungdomsskulen føler at

dei mislukkast og at skulen ikkje verdsett

det dei kan, meiner universitetslektor

Elin Thuen ved Senter for åtferdsforsking

ved Universitetet i Stavanger. -

Etter kvart som elevane blir eldre, blir

det større avstand mellom skulens innhald

og elevane sine eigne liv og interesser,

seier ho.

Forskning.no

Om å klippe snakketøyet

Programmet var vellykket først og

fremst på grunn av at gjestene var gode

leverandører. Vi kan ikke "skrive opp" et

intervjuobjekt, slik man kan i en avis. De

må kunne bruke snakketøyet slik at

andre får lyst til å høre hva de har å si.

Klipper Leif Åge Reme, NRK, om Først

& Sist til Morgenbladet 30. mars 2007

Observans

For å lære folks virkelige meninger å

kjenne, skal en legge mer merke til hva

de gjør enn hva de sier.

Renatus Descartes, 1596-1650, fransk

filosof og matematiker

Endringsprosesser preger i stigende grad både enkeltmennesker

og virksomheter. Når vi har fått ord på oss til å være nytenkende og

annerledes i advokatbransjen, er det blant annet fordi vi har arbeidet

tett med våre kunder og forbindelser. Vi er vant til utfordringer innen

arbeidsforhold, selskap, skatt og kontrakter.

Advokatfirma Helliesen_Kvernberg AS.

Telefon 51 84 12 20 www.lawyer.no

HELLIESEN_KVERNBERG

ENGASJERTE_MENNESKER

Foto: Tom Haga


KOMMUNIKATØREN 48–49

”Ej he’ sjøl haurt de’, so de’ e’ heilt sikkert!” Det var min sunnmørske stefar

som gjerne uttrykte seg slik når han skulle forsikre om at opplysningane

han hadde var rette. Det betydde at han hadde late seg informere av

pålitelege folk.

I min barndommelege oppvekst på

Vestlandet (Rogaland, Hordaland, Møre

og Romsdal) var det få vaksne menneske

eg kjente som skreiv og las noko særleg.

Dei tala derimot mykje saman.

Handelsmenn, forretningsfolk, bønder,

fiskarar, leiarar av familiefirma – dei leit i

stor utstrekning på den nære, munnlege

kontakten. Så klarte då mange av desse

heller ikkje omstillinga til eit samfunn

med høgare takt, raskare omsetting og

konstante endringar.

Etter kvart er det blitt nærmast umogleg

å leve utan støtte i skriftbruk. Om ein

så er ekspeditør på ein bensinstasjon, er

det mange ulike slag skrive- og leseoperasjonar

kvar dag å halde orden på, og

over alt må meldingar skrivast eller informasjon

plottast inn, helst på korrekt og

føreskriven måte, elles går systema i stå.

Til dels har vi fått heilt nye skilje mellom

folk, ut frå koss dei taklar tekstbruken,

men det har òg skapt heilt nye mulegheiter.

Ein lærar på ein vidaregåande skule

fortalde meg at bruken av elektroniske

læringsprogram med opplegg for prosjektstyring,

heilt endra åtferda til ein del

av gutane på yrkesfagleg studieretning.

Frå å ha bestemt seg for at dei korkje

kunne lese eller skrive, laga dei no prosjekt

med planteikningar og modellar og

utrekningar og skildringar etter alle kunstens

reglar, dei rekna det ikkje som

arbeid ein gong, men vart heilt oppslukt.

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen har arbeidd ved Universitetet i Bergen og Université March

Bloch i Strasbourg. Han arbeidde 1996-98 med kunst- og kulturfomidling ved HiS og har

vore professor i lesevitskap ved Universitetet i Stavanger (tidl. HiS) sidan 2002. M.a. leiar

for mastergradsprogrammet i lesevitskap og Literacy Studies.

Arbeidslivets tekstar

Ei frigjerande oppleving, tydelegvis.

Vi har enno ikkje mykje norsk forsking

på skriftbruken i arbeidslivet, diverre,

men det er eit ganske stort tema i

Sverige. Der er det fleire sentrale miljø, i

Gøteborg, Uppsala og Stockholm særleg,

som granskar ”brukstekstar” i arbeidslivet

– protokollar, møtereferat, rapportar,

pressemeldingar, internblad, medlemsblad

(for alt frå kunstforeiningar til vedtaksførelegg,

underlagsdokument, vedtaksdokument,

kontraktsførearbeid, plandokument,

arbeidsteikningar, instruksjonsbøker,

instruksar, regelverk, brev,

fylgjesetlar, e-post, internettbruk, elektroniske

arkiv og så bortetter und so weiter.

Folk er konstant omgjevne av noko

Anna-Malin Karlsson i Stockholm gjerne

kallar ”skrifthändelser”, vi ser, får opplese

eller blir presentert for materiale der

det førekjem skrift, i eininga.

Kanskje ikkje svært overraskande, men

heilt eintydig er svenskane komne til at

nesten alle yrkesaktive brukar skrift ikkje

berre meir, men langt meir enn for ti år

sidan, i same eller eit liknande yrke. Og

det gjeld ikkje berre funksjonær-yrke,

ingeniørar, lærarar og forretningsfolk,

men nær sagt absolutt alle yrke:

Betongarbeidarar, snikkarar, bakarar,

butikkbetjening, sjukepleiarar, langtransportsjåførar,

bilmekanikarar. På god

gammal svensk manér har ein del av

desse undersøkingane ført til nye opplegg

for meir samfunnsingeniørkunst i

Folkhemmet: Såleis er det komme krav

frå fleire fagforeiningar om betre ergonomiske

skriveplassar og –utstyr for langtransportsjåførar,

truckførarar, politifolk,

parkvakter, reinhaldsarbeidarar (alt ved

kjeldesorteringa blir det meir skrivearbeid).

I prosjektet ”Skriftbruk i arbetslivet”

har Anna-Malin Karlsson og andre registrert

skriftprodukt og ”skrifthendingar”

mellom bygningsarbeidarar, og er komne

til at behova for bruken av skrift, og krava

til tekstkompetanse, no spelar ei fundamental

rolle for sjølve arbeidsordenen og

opplegget av arbeidskvardagen, spesielt

då evna til å samarbeide om planlegging

og gjennomføring av prosjekt. Ikkje alle

arbeidsgjevarar er godt nok merksame på

dette, og kan dermed oppleve vanskar

med å få arbeidsteama til å fungere godt,

og å halde fristane for gjennomføringa av

oppdraga/oppgåvene. Normalt vil det i

denne nye økonomien, der språkkunnskapar

i morsmål, engelsk og kanskje jamvel

også fleire språk, ofte vere naudsynt for

dei ansvarlege å gjere undersøkingar av

korleis utøvarane av oppgåvene (arbeidarane,

funksjonærane osb.) opplever sin

eigen kompetanse, kvar den eventuelt

kjem til kort og kva folk meiner det er

gode til. – Partane i arbeidslivet i Noreg

burde nok hjelpe til med å få gjennomført

tilsvarande undersøkingar, det kan godt

vere dei kan fortelje litt av kvart overraskande

– og nyttig.


NYTT OM NAVN

Hege Dyrhaug

Moe

Prosjektmedarbeider

Kulturkompaniet

Ny i Kulturkompaniet

Hege Dyrhaug Moe er

ansatt i

Kulturkompaniet i fast

stilling fra mai 2007.

Hun har i en periode

vikariert som trådtrek-

ker, og vil i framtiden arbeide som prosjektmedarbeider i selskapet.

Hege kommer opprinnelig fra Oslo og har en variert bakgrunn

innen kultur og media. Blant annet har hun jobbet i NRK,

AS Videomaker og for Petter Sandberg i Oslo-selskapet Gyro AS.

I 2005 sluttet hun i jobben som kulturhusleder og kinosjef i Åmot

kommune i Hedmark og flyttet til Sandnes. Hege er utdannet

filmviter og tv-journalist, og har også erfaring fra TV Vest hvor hun

har vært nyhetsreporter.

Jostein Mæland

Regionbanksjef

DnB NOR

Rogaland, Aust

Agder og Vest

Agder

Ny regionbanksjef

Jostein Mæland (46)

er ansatt som DnB

NOR’s Regionbanksjef

for fylkene Vest

Agder, Aust Agder og

Rogaland, Han er utdannet

siviløkonom

og startet i DnB NOR konsernet i 1984 som markedssjef. Han

har innehatt flere ledende stillinger innenfor ulike forretningsområder.

Jostein Mæland er født og oppvokst på Tau og er nå

bosatt i Sandnes.

Jan S. Grimstad

Direktør

Partnersalg

ErgoGroup

Milfrid

Håvardsholm

Markedssjef

ErgoGroup

Ny regionbanksjef

Jan S. Grimstad (49)

er ansatt som

Direktør Partnersalg.

Han vil lede Ergo-

Groups satsing på tjenestesalg

med basis i

IBM-relaterte løs-

ninger. Grimstad har gjennom en årrekke hatt flere lederstillinger

i IT-bransjen. Han har de siste seks årene hatt ulike

funksjoner i Allianse, nå ErgoGroup, og har forut for dette hatt

lederroller i Informatikk-nett, Esselte Office, Kontorutvikling

og Emma Micro.

Ny markedssjef

Som markedssjef vil

Milfrid Håvardsholm

ha ansvaret for å

implementere Ergo-

Groups merkevarestrategi

i forretningsområdeSMB-løsnin-

ger, for planlegging og gjennomføring av kunderettede salgsog

markedsaktiviteter, og for ulike kampanjer. Håvardsholm

har de siste åtte årene vært ansvarlig for Allianses profil- og

merkevarebygging og kundearrangement. Hun har tidligere

erfaring som senior grafisk designer i Conoco Norge, nå

ConocoPhillips, og som selvstendig konsulent.

Jasmina Tvedt

Trådtrekker

Kulturkompaniet

Torunn Usken

og Oddvar

Bakken

REstart NLP

Partner AS

Ellen

Gundersen

Husebø

Sales Executive

ErgoGroup

Ny i Kulturkompaniet

Jasmina Tvedt begynte i

Kulturkompaniet i mars

2007. Hun kommer fra

Kongeparken hvor hun

de siste fem årene jobbet

som salgs- og eventansvarlig.

Hun har tidli-

gere bred erfaring fra Statoil hvor hun blant annet jobbet med tilrettelegging

og gjennomføring av større arrangement. Jasmina

har vært engasjert i forskjellige kulturarrangement bl.a.

Pasjonsspillene i Domkirken, Hafrsfjordspillene, Stavanger 2000

og Kapittel 98. I Kulturkompaniet skal hun jobbe med salg, produktutvikling

og gjennomføring av ulike prosjekt.

Nytt firma

Torunn Usken og

Oddvar Bakken

har startet firmaet

REstart

NLP Partner AS

der de tilbyr utdanninger,

kurs

og coaching. De jobber med basis i NLP og Enneagrammet og

tilbudene baserer seg på å støtte mennesker og virksomheter

i å forbedre sine prestasjoner. Begge har utdanning som HR

Coach og NLP & Enneagramtrener fra Makani Holistic NLP

Academy.

Torunn har mange års erfaring fra forsikringsbransjen, hvor

hun har jobbet tett opp mot ledere og selgere og ut mot

næringslivet. Oddvar har erfaring fra bank og forsikring hvor

han har jobbet som selger og leder. Han har erfaring fra konsulentvirksomhet

som utviklingskonsulent med vekt på lederog

virksomhetsutvikling. Han har også jobbet med rekruttering

og styrearbeid.

Ny Sales Executive

Ellen Gundersen

Husebø (39) er ansatt

som Sales Executive

utsourcingstjenester.

Husebø er i teamet

som vil ha ansvar for

ErgoGroups satsing

på IBM-løsninger og partnerskapet med Lawson, med fokus på

drifts- og løsnings-leveranser på Lawson M3 (Movex) ERPplattform.

Hun har de siste fem årene vært Key Account

Manager innen IT-drift hos Allianse, nå ErgoGroup. Hun har

tidligere arbeidet som konsulent/prosjektleder og selger i Song

Networks, nå TDC Song. Hun har også erfaring innen produksjon

og logistikk hos Lærdal Medical. Ellen er utdannet fra

DPH, Høgskolen i Agder og BI.


David Ottesen

STYRELEDERS SPALTE 50–51

Eksport og internsjonalisering

Først må jeg få lov å takke valgkomiteen og generalforsamlingen

som har gitt meg fornyet tillit og bedt meg fortsette

som styreleder i Næringsforeningen. Jeg ser frem til

det videre arbeidet og kan love at jeg vil bidra som best jeg

kan for å videreføre det flotte arbeidet som gjøres i foreningen.

La meg samtidig benytte anledningen til å takke Sigrun

Sagedahl og Jan Sivertsen som begge forlot styret ved

denne korsvei etter fire aktive år. Deres innsats som styremedlemmer

har bidratt til at vi er kommet så langt som vi

er i dag, og det gleder meg at de ikke forlater foreningen

helt, men fortsetter i kontrollkomiteen.

Det er også en glede å ønske velkommen det nyvalgte

styret med to nye medlemmer: Dag Halvorsen fra Sig.

Halvorsen på Sandnes og Therese Log Bergjord fra

Skretting AS. Vi har fått et solid sammensatt styre som

borger for engasjement og initiativ fra hele foreningens

nedslagsfelt.

EKSPORT OG INTERNASJONALISERING

Tema for denne utgaven av Rosenkilden er Eksport og

Internasjonalisering, to sider av samme sak, skulle man

tro. Her har vi likevel store områder vi kan jobbe bedre

med. Eksport burde være synonymt med internasjonalisering,

men vi har dessverre utallige eksempler på at så ikke

er tilfellet. Denne utgaven viser heldigvis også eksempler

på bedrifter som klart har forstått at skal man virkelig lykkes

på eksportmarkedet, må man sette seg grundig inn i

de markedene man er opptatt av å penetrere. Man må ta

inn over seg markedets egenart, politisk så vel som kommersielt.

Dette er ressurskrevende men også veldig spennende

og gir store muligheter. Man må ”ha stå på-vilje”,

Rosenkilden distribueres til private og offentlige

virksomheter på Jæren og i Ryfylke.

Priser 2007: (størrelser angitt med BxH)

Helside: (utfallende) 210x297 mm, 186x270 Kr. 17.850.-

Halvside: 186x134 mm (ligg.) Kr. 10.500.-

Kvartside: 186x65 mm (ligg) Kr. 5.750.-

samt evne og ressurser til å tenke langsiktig. Global merkevarebygging

og profilering er ikke gjort over natten. Men

ikke tro at du kan klare deg uten en klar profil.

Et annet tema som også handler om internasjonalisering

er perspektivet SSB tegnet i Stavanger Aftenblad lørdag 14.

april. Under overskriften ”Norge kan ha to millioner innvandrere

i 2060” ble forsjellige scenarier beskrevet, og der

det mest dramatiske ledet til tallene i overskriften.

Hypotesene som det her bygges på, handler mye om vårt

fremtidige arbeidskraftbehov. Og det er her internasjonalisering

med et annet fortegn kommer inn. Når vi i fremtiden

har et stort behov for arbeidsinnvandring grunnet aldersammensetning

og levealder, så er vi ikke alene om dette.

Store deler av den industrialiserte verden har de samme

behovene. Da blir det store spørsmålet, som jeg har vært

inne på før i denne spalten: - Hvordan i all verden kan vi tro

at disse menneskene vi så sårt trenger, ønsker å komme til

oss her oppe i det kalde nord?

Satt litt på spissen, men faktum er at vi må begynne å ta

behovet for arbeidsinnvandring på alvor, og finne ut hvordan

vi kan vinne i konkurranse med andre land som

befinner seg i samme situasjon.

Det kan jo tenkes at den pågående annonsekampajne for

å trekke andre nordmenn til vår region bør få et mye større

nedslagsfelt!

Vi må med andre ord bli flinkere og mer aktive på den

internasjonale arena. Da vil vi trekke til oss flere flinke folk.

Innstikk: pris etter avtale. Fem prosent rabatt for medlemmer.

For mer informasjon kontakt:

Helge Gunnar Nesse på telefon: 51 51 08 85 eller e-post:

nesse@stavanger-chamber.no.

Frist for innlevering av materiell for neste nummer er 10. mai.

Trykk: Kai Hansen Trykkeri AS


Et annerledes tilbud til ditt arrangement

i av byen

B-blad

Returadresse: Næringsforeningen i Stavanger-regionen

Postboks 182, 4001 Stavanger

www.stavanger-chamber.no

Rosenkildehuset

STEDET FOR JUBILEER, BRYLLUP, KONFIRMASJONER OG ANDRE STORE BEGIVENHETER

More magazines by this user
Similar magazines