klima og energiplan 2000-2010 - Levanger kommune

tNNf-{OLD
O. INNLEDNING
0.0 • Historikk
0.1 • Bakgrunn
0.2 ·Formål
0.3 · Tilnærming/metode
0.4 · Drivhuseffekten
.f. r
l. MIUØ OG ENERGIPOLITIKK s.:;-
1.0 • Internasjonale føringer
1.0.0 - LA-21
1.0.1 - Kyoto
1.1 Nasjonale føringer
1.1 .0 - Energi og miljøpolitikk (St.meld. 29)
2.5TATUS r.R
2.0 • Energibruk og klimautslipp i Norge
2.0.0- Generelt om energi/energibruk
2.0.1 -Energisituasjonen
2.0.2- Utslipp av klimagasser
2.1· Energibruk og klimautslipp i Levanger
2.1.0- Klimagassutslipp i år 2000
2.1.1 - Industri
2.1.2 -Bygninger, boliger og lettindustri
2.1.3 - Transportsektoren
·privatbil
·buss
• persontrafikk m/tog
• lastebil
• godstrafikk med tog
• båt
• totale C02-utslipp fra transport
2.1.4 - Landbruket
• klimagasser
• grasproduksjon (mjølkeproduksjon)
• ren kornproduksjon
• potetproduksjon
• skogbruk
• beregning av totale C02-utslipp
• utslipp av metan og lystgass
2.1.5 -Avfall
• håndteringssystemer og avfallsan
legg
• dagens utsorteringsgrad
"' '/
3. ANALYSER
J,li'-
3.0 · Prognoser mot år 2010
3.0.0 - Utviklingstrender som påvirker energifor
bruket
3.0.1 -Total effekt av tiltak for bygninger, boliger
og lettindustri
3.0.2 -Vekst i trafikkomfanget
• godstransport
3.0.3 - Utvikling av klimagassutslippene i
landbruket
3.0.4 -Avfall
• Håndteringssystemer og avfallsanlegg
• avfallsmengder
• utsorteringsgrad
• metan fra deponert avfall
4. VIRKEMIDLER
4.0 · Kommunen som reguleringsmyndighet
4.1 - Enøkpotensialet
4.1.0 Generelt
4.1.1 Enøkmuligheter i boligsektoren
4.1 .2 Enøkmuligheter i ljenesteytende bygg
4.1.3 Nybygging
4.1.4 Konvertering av elektrisitet og olje til
spill varme/biovarme
4.2- Holdninger og adferd, virkemidler og
motivasjon
S.MÅL
5.0 - Hovedmål
J,ll
J 26
6.TILTAK OG HANDLINGSPLANER s.z:;-
6.0 • Generelt
6.1 -Tiltak
6.1.0- Holdninger og kunnskap
6.1.1 - Fjernvarme og vannbårne oppvarmings
system
6.1.2 - Lokale energiressurser
6.1.3- Reguleringsplaner og LA21
6.1.4- Energibruk i bygninger
6.1.5 -Transport
6.1.6- Landbruk, skogbruk og biobrensel
6.1 .7- Avfall

2.0.2. Utslipp av klimagasser
De samlede klimagassutslippene i Norge økte med over
7% fra 1990 til 1997, regnet i C0 2 -ekvivalenter. l 1997 var
ca. 75% av klimgassutslippet l Norge C0 2 -utslipp. Metan
og lystgass sto videre for hhv. 13 og 10%. De resterende
2% var fordelt på ulike klorfluorforblndelser.
Nesten halvparten av Norges utslipp av klimagasser
kommer fra prosessindustri og plje- og gassvirksomhet,
hovedsakelig i form av C0 2 -utslipp.
Videre sto transportsektoren for nesten 30% av
utslippene. Vertrafikken var den største enkeltkilden,
hovedsakelig i form av C0 2 -utslipp.
Klimagassutslipp fra avfallsdeponi sto for ca 7% og besto
vesentlig av metan dannet over flere ar ved biologisk
nedbrytning av organisk avfall.
2. 1. Energi og· klimautslipp i Levanger
2.1.0 Klimagassutslippene i Levanger år 2000
Landbruket sto for ca. 9% av alle utslipp. Utslippene er
knyttet til husdyr og bruk av gjødsel i form av metan og
lystgass.
Oljefyring til oppvarming i kontorer og husholdninger sto
for ca. 6% av utslippene i form av C0 2 og metan.
Siden ikke alle gassene har samme drivhusgasseffekt,
er det innført et internasjonalt system for å kunne
sammenligne de ulike gassene effekt på klimaet. Som
basis for sammenligningen er satt karbondioksid, hvor
det er definert at denne gassens såkalte ''Global Warming
Polential" (GWP) er satt til1 . Utslipp blir derfor vanligvis
referert som C0 2 ·ekvivalenter.
Klimagassutslippene i Levanger Kommune er totalt 172.000 tonn C0 2 ekvivalenter (middel i 1991 og 1997).
Fordelingen er oppgitt i % C0 2 -ekvivalenter for klimagassene C0 2 , CH 4 og N 2 0:
-....
lij
c::
o
V'l ·- !9
V'l -
'C
ru
c::
o ·- .æ "'
"'
-
Kilde SSB 2000/
54 Utslipp av
klimagasser i
norske kommuner
Utslipp fra prosesser
i industrien sto for
24 prosent av de
samtedeklimagassu
tsllppene i 1997, og
mesteparten av dette
var C0 7 Utslipp
av klimagasser fra
industriprosesserbere
gnes for den enkelte
industribedrift.
Lltslippslallene er
altsa beregnet pa
bedriftsnivå og
siden aggregert opp
til kommuneniva.
Tallene oppdateres
arlig.

l O
1.543 000,0 GWh
Tabell O. 1 Energiforbruk Norske Skogindustrier.
Kilde: Norske Skog Skogn, Miljøredegjørelse 1999 samt Stig My hr og Rolf Bergstrøm.
Tabell 0.2 Utslipp Norske Skogindustrier
C0 2 - ekvivalenter
8,2 GWh
285,0 GWh o
950 tonn tilsv. ca. 9,4 GWh ca.475tonn
28,6 mill m 3
C0 2 - ekvivalenter
0,26 tonn/år
15,1 tonn/år
64,5 tonn/år 19.995 tonn/år
3.123,0 tonn/år 3.123 tonn/år
9,6 tonn/år
0,2 tonn/år 366 tonn/år
2.1.1 Industri
l kommunen er det en hjørnestensbedrift som
er dominerende når det gjelder energiforbruk og
klimautslipp. Det er Norske Skogindustrier ASA.
l 1999 produserte bedriften 505.000 tonn avispapir,
forbrukte tømmer og sagflis for 1.222.000 fm 3
(fastkubikkmeter) og 3.441 tonn sulfatcellulose.
Utslipp av metangass CH4, forårsaket av avfall som slam,
fiber, bark etc er ikke direkte tallfestet, men er beregnet
ut fra forbruket. Transporten av råvarer og produkt til og
fra Norske Skog Skogn medfører utslipp av bla C0 2 og
NOx. Totalt produksjonsavfall utgjorde i 1999 18,6 tonn/år
hvorav 48% ble gjenvunnet. Totalt spesialavfall utgjorde
18,7 tonn/år hvorav 7 4 % ble gjenvunnet.
Hovedmålet til bedriften er at egen og tilknyttet
aktivitet skjer etter bærekraftig utvikling.
Det at bedriften bruker EMAS som miljøstyringsverktøy
gir en bevisst holdning til energi og klimautslippene ved
bedriften.

2.1.2 Bygninger, bolig@r og l-ettindustri
F rbruk ia a t'iekLisitet for Levanger oppdelt på næring, bolig og inEl1:1stri er .vist i tabellen nedenfor:
FORBRUKSTALL FORBRUK kWh
Oelsum privat tjenesteyting/industri* 58.143.739
Del um offentlig tjenesteyting 52.361.726
ordbruk/skogbruk mv 35.252.184
111.009.218
0926 2.779.882
122.048
Fjernvarmeverk 29.625
Annet bruk 10.801
Totalt elektrisitetsforbruk 259.709.223
,.f • l fl r .
.. ....
:

'4
Tall for ren kornproduksjon for har driftsgranskingene bare
for 1999. Gjennomsnittsbruket på Trøndelags flatbygder
var i 1999 på 290 daa, og kontoen for "Drivstoff' var på
kr 9051 . 85 %, av dette beløpet gir dieselkostnaden, og
med en pris på kr. 3,11 pr liter får vi et gjennomsnittlig
forbruk på 8,53 liter per daa, som er noe under
landsgjennomsnittet for bruk i størrelseskategorien 200
- 300 daa. På dette grunnlaget settes gjennomsnittlig
dieselforbruk i kornproduksjonen i Levanger kommune til
9 liter per daa.
Potetproduksjon
For årene 1989, 1994 og 1996 varierte forholdet mellom
arealenhetskostnaden for potet og korn mellom 2,2 og
3,9. Dette overfører vi til Trønderske forhold, og bruker
som en tommelfingerregel at forbruket av diesel, og
dermed utslippene av C0 2 , er 3 ganger så store per daa i
potetproduksjonen som i kornproduksjonen. Dieselforbruk
pek daa i potetproduksjonen blir dermed 27 lfter per daa.
Sk9gbruket
Ved bruk av NTF- modellen finner vi at den
motormanuelle delen av avvirkningen medfører et
transportbehov tilsvarende 5 420 traktortimer. Hvis vi
bruker disse tallene, sammen med et antatt dieselforbruk
på 6 liter per time (kilde: Felleskjøpet Steinkjer), finner vi
et årlig dieselforbruk knytta til transport ved motormanuell
160 000
140 000
120 000
100 000
80 000
60 000
40 000
20 000
- l-
- l-
drift på 32 520 liter. Vi har her ikke regnet inn bensin til
motorsag.
l følge Partek Forest AS (Erik, pers. med.) bruker
en hogstmaskin rundt 1 liter diesel per m3 til selve
hogsten. For en transport på 375 meter, som er forventa
gjennomsnittlig kjørelengde i Levangerskogbruket, kan en
regne 0,8 l per m3 i tillegg. Den maskinelle avvirkningen i
Levanger vil således medføre et dieselforbruk på ca. 1 ,8
liter per kubikkmeter. Med en total maskinell avvirkning på
ca. 27 390 fm3 får vi et totalt dieselforbruk ved maskinell
hogst på 49 300 liter.
Totalt årlig dieselforbruk ved forventa avvirket kvantum fra
skogbruket er således på ca 81 800 liter.
Beregning av totale C02-utslipp
l 1999 var det totale jordbruksarealet i drift i Levanger
på 133 800 daa. Av dette var 38,0 % fulldyrka eng
til slått og beite og 48,2 % korn og oljevekster til
modning, hovedsakelig bygg. De resterende 13,8 % av
jordbruksarealet utgjøres av poteter (2,0 %), annet åkerog
hageareal (5,1 %) og overflatedyrka areal (6,7 %).
Vi vil beregne utslippene av C0 2 for landbruket som en
funksjon av den mengden drivstoff (diesel) som forbrukes
ved dyrking av de ulike planteproduktene på de ulike
arealene.
O 1979
• 1989
O 1999 r-
o n..-. --- ,...._....., r.--, rllllrl
Figur 0.5. Antall dekar
jordbruksareal i Levanger
kommune, fordelt eHer
produksjon.
Kilde: SSBs landbruksteller

Kategorien "Overflatedyra areal" representerer areal
som "for det meste er ryddet og jevnet i overflaten
slik at maskinell høsting er mulig" (SSB). "Annet åker
og hageareal" antas å være produksjoner som ligger
mellom potet og korn i drivstoffintensitet, og forbruket
anslås til 18 l diesel per daa i gjennomsnitt. Diesel har
en egenvekt på ca 0,84 (sommerdiesel har noe høyere
Antall daa
50 793
64559
2 703
6802
Tabell 0.6 Beregning av totalt utslipp av C0 2 fra Landbruket i Levanger i 2000.
Med de forutsetninger som er lagt til grunn i disse
beregningene, anslås således det årlige utslippet av
C0 2 fra bruk av fossilt brensel i landbruket i Levanger
kommune til 3 755 tonn.
Utslipp av metan og lystgass
l tillegg til C0 2 , regnes også, som nevnt ovenfor, metan
(CH 4 ) og lystgass (N20) som viktige drivhusgasser.
Metanutslippene i Norge stammer hovedsakelig fra
avfallsdeponier, men ca 1/3 av utslippene kommer fra
landbruket. De landbruksrelaterte metanutslippene
stammer fra gjødselshåndteringen (15 %) og fra dyrenes
fordøyelse (85 %), primært storfe og sau.
Utslipp av metan fra landbruket i Levanger på ca 1 200
tonn per år. Vi vet at 85 % av dette utslippet er direkte
relatert til dyras fordøyelsesprosesser, og dermed
vanskelig å finne tiltak mot. Derfor står vi igjen med 180
tonn metan per år som unnslipper fra jordbrukets gjødelsh
åndteringssystem.
Totale utslipp av lystgass i Levanger kommune oppgis
til124 tonn per år (1997). Noe av dette kommer fra
densitet enn vinterdiesel). Karboninnholdet er typisk
86 %, masseforholdet mellom C0 2 og C er på 3,67.
Forutsatt fullstendig forbrenning gir dermed en liter diesel
opphav til et utslipp av 2,65 kg C0 2 . Dette, sammen med
beregningene i avsnittene ovenfor, gir da følgende anslag
for de totale C0 2 -utslippene fra landbruket i Levanger
kommune.
Liter dielsel Totalt dielsel· Tonn C0 2
·per daa forbruk
11 558 723 1 481
9 581 031 1 540
27 72 981 193
18 122 436 324
81 800 217
3755
forbrenning (mobil og stasjonær, hvorav noe sikkert kan
knyttes til landbruket), mens størstedelen sannsynligvis
kommer fra jordbruket i form av prosesser i jorda.
Fordelingen her er noe usikker, men det er grunn til å
anslå det totale lystgassutslippet fra landbruket i Levanger
til i overkant av 100 tonn per år.
2.1.5 Avfall
lnnherred Renovasjon IKS (lR) drev inntil1996 deponiet
på Mule i Levanger kommune. Da sto det nye deponiet
i Skjørdalen i Verdal kommune ferdig. Ved Skjørdalen
avfallsanlegg drives også et komposteringsanlegg for
kildesortert våtorganisk avfall. På deponiet på Mule er det
installert system for utvinning av deponigass. Levanger
kommune er medlem av lnnherred Renovasjon l KS
(lR). Renovasjonsselskapet besto fra starten i 1985 av
kommunene Levanger, Frosta, Verdal og Inderøy.
l 1988 kom Mosvik med i samarbeidet, deretter Leksvik
og Meråker i 1997, Stjørdal i 1998, og Malvik og Selbu fra
2000.

lb
Håndteringssystemer og avfallsanlegg
Alle medlemskommunene har innført kildesortering med
tre beholdere for husstandene. Det er en for våtorganisk
avfall som går til kompostering, en for papp/papir, som
går videre til sortering i ulike kvaliteter og til gjenvinning,
og en for restavfall som går til deponering. Systemet ble
innført i Levanger i 1998.
Tabell O, 7. Antatte avfallsmengder i Levanger 1999
Gjenbrukstorg,
private og
Innsamlet husholdnings- bedrifter
avfall (antar samme
som Stjørdal)
Tonn % Tonn
1 596 39 303
998 24 41
20 0,5 39
1 377 34
6 O, 1
92 2
288
27
231
88
4 089 100,0 1 017
Direktelevert
til Skjørdalen
og Miljøfor,
sortert Sum
næringsavfall
Mule
Tonn Tonn %
1 870 3 769 49
395 1 434 19
59 0,8
1 377 18
6 O, 1
288 4
275 275 4
92
1,2
27 0,4
231 3
88 1,2
2 540 7 646 100,0

20
3.0.4 Avfall
Det eneste som kan forventes, er at definisjonene på
avfall kan endres fra dagens skille mellom forbruksavfall
og produksjonsavfall til å skille mellom husholdningsavfall
og næringsavfall. Denne endringen vil medføre
at kommunen (og derved lnnherred Renovasjon)
vil få begrenset myndigheten til å omfatte bare
husholdningsavfallet, mens en del av næringsavfallet
nå er med i begrepet forbruksavfall. Vi antar at dette
vil ha liten effekt på avfallsgenerering og fordeling
av avfallsstrøm mene på ulike gjenvinnings- og
disponeringsmetoder.
Håndteringssystemer og avfallsanlegg
Vi ser ingen signaler til at håndteringssystemene skal
endre seg radikalt i framtiden. Det vil si at vi vil·fortsette
c\ kildesortere avfallet for gjenvinning, kompostering og
deponering. Avfallsanleggene forventes også å bestå i
perioden fram til2010, med noe utvikling innen sortering
og videre behandling.
Det finnes flere forbrenningsanlegg i Midt-Norge og
Midt-Sverige, og flere norske kommuner leverer avfall til
disse anleggene. Det pågår også utredningsarbeid for å
utrede hva framtidig kapasitet for forbrenning bør være i
Midt-Norge, og det er en viss sjanse for at den vil bli økt i
årene fram mot 2010. Forbrenning kan da bli et attraktivt
alternativ, samtidig som at eksisterende deponier kan få
forlenget levetiden. Dette er også et viktig argument for
å brenne avfallet, da det må forventes at det blir stadig
vanskeligere å finne lokaliteter til nye avfallsdeponier.
Avfallsmengder
Vi har her valgt å basere beregningene på en rapport
med framskriving av avfallsmengder som Statistisk
Sentralbyrå (SSB) har utarbeidet. De har beregnet
at økingen i generert mengde husholdningsavfall vil
være på 45% i perioden 1995-201 O, og økingen for
næringsavfall vil være 18%. Hvis vi justerer dette for
forventet befolkningsøkning, finner vi at genereringstakten
i kg/innbygger & år øker med 2,3% pr. år for
husholdningsavfall og 0,63% pr. år for næringsavfallet.
Denne økningen er koblet mot prognosen for
befolkningsutvikling i Levanger. Statistisk sentralbyrå
regner med en økning fra 17 504 innbyggere i 1999 til
18 399 i 2010 (SSB 1999). Vi finner da at total mengde
husholdningsavfall øker fra ca. 4.100 til ca. 5.400 tonn/år,
mens mengden næringsavfall øker fra ca. 3.600 til ca.
4.000 tonn/år.
Utsorteringsgrad
Vi må forvente at utsorteringsgraden for enkelte
avfallskomponenter vil øke.
Metan fra deponert avfall
Ut fra betraktningene over, vil vi anta at mengden
til deponi vil synke fra ca. 3.800 tonn i 1999 til ca.
2.000 tonn/år i 2010. Dette utgjør ca. 21% av generert
avfallsmengde, og burde være praktisk mulig gjennom
økt sorteringsgrad for materialer til gjenvinning, samt
styring av en del brennbart avfall til forbrenning med
energiutnyttelse.
Deponigasspotensialet i avfallet som deponeres vil derved
synke til ca. halvparten av potensialet i 1999, til ca 200
tonn/år metan og ca 450 tonn/år karbondioksid.
Det kan vise seg at det er aktuelt å etablere et
deponigassanlegg på Skjørdalen også. Gasspotensialet
i avfallet i år 2010 er anslått til ca. 500.000 m3/år, noe
som tilsvarer en energimengde på ca. 2,5 mill. kWh ved
brenning og full utnyttelse av energien.
-

22
En bygnings alder har betydning for hvor store
besparelser som kan oppnås og hvilke tiltak som er mest
aktuelle. Både utvikling i byggeteknikk og materialer,
Tabell 0.10 Enøkpotensialet i bygninger fordelt på type tiltak
Av de 62,9 GWh som er beregnet potensiale
for Levanger er ca 53 GWh elektrisitet.
Det vil alltid være flere årsaker til at enøktiltak ikke
realiseres. Det er gjennomført undersøkelser for å
kartlegge disse årsakene av Energidata. Rehabilitering
av bygninger skjer i et omfang som er større enn
bygging av nye bygg. Rehabilitering iverksettes ikke for å
redusere energiforbruket, men for å bedre standarden på
bygningen generelt. Det er derfor viktig både å motivere
byggeiere og rådgivende ingeniører til å ta energihensyn
i slike situasjoner og tilføre dem kompetanse til å vurdere
hvilke tiltak som vil være lønnsomme. Mange tiltak vil bare
være lønnsomme hvis de gjennomføres i forbindelse med
en slik rehabilitering.
4.1 .1 Enøkmuligheter i boligsektoren
l boliger er energiforbruket i Levanger totalt beregnet til ca
183 GWh. Energiforbruk til oppvarming er ca 11 O GWh,
hvorav 75 GWh er elektrisitet.
særlig isolasjonsmaterialer, har stor betydning for
bygningers energistandard. Tabellen nedenfor er basert
på bestemte energipriser.
Type tiltak Yrkes bygg Samlet
boliger MWh MWh MWh
5.030 8.140 13.170
8.220 8.220
16.900 4.705 21 .605
15.835 15.835
3.650 420 4.070
33.800 29.100 62.900
Potensialet for energibesparelser i boligsektoren er ca
33,8 GWh. Det fordeler seg med 26 GWh på elektrisitet,
4 GWh flytende brensel (olje/parafin) og 3,8 GWh fast
brensel.
Ulike typer bygg vil også være forskjellige med hensyn
til konstruksjonsmåte og bruk. Dette påvirker i stor grad
energibehovet og hvilke energiløsninger og enøktiltak
som vil være aktuelle. Som eksempel kan nevnes at et
vanlig energiforbruk per m_ i en enebolig ligger omkring
150 kWh/m_ mens det for en blokkleilighet ligger
omkring 75 kWh/m_. Rekkehus og kjedeboliger har et
energiforbruk som ligger mellom disse to kategoriene (95
kWh/m_). En hovedårsak til disse forskjellene er at antall
m_ yttervegger og tak i stor grad er bestemmende for
energitapet ved oppvarming. Frittstående eneboliger har
det største veggareal i forhold til oppvarmet boligareal
sammenlignet med bygninger som består av flere
boenheter.

4.1.2 Enøkmuligheter i tjenesteytende
bygg
Energiforbruket i yrkesbygg i Levanger er samlet ca 103
GWh. Enøkpotensialet i yrkesbygg er anslått til om lag 29
GWh. Potensialet fordeler seg med 21 ,5 GWh elektrisitet
og 7,5 GWh flytende brensel.
Bygningsmassen innen tjenesteytende sektor har større
forskjeller i bruksmåte enn innen boligsektoren.
Enøkpotensialet innen Energiforbruk Enøkpotensial
tjenesteytende bygg (GWh)
Tjenesteyting
• Kontor- og forreltningsbygg 51,6
· Skole-, idretts- og kulturbygg 17,2
• Hotell- og helsebygg 13,8
• Industri- og lagerbygg 20,6
•SUM 103,2
Tabelf 0.11 Enøkpoten•sa/et innen tjenesteytende bygg
Tiltakene vil gi reduserte utslipp i C0 2 tilsvarende
ca. 12.350 tonn.
4.1.3 Nybygging
Ved bygging av nye boliger og yrkesbygg vil en stå overfor
større muligheter til å begrense energibruken enn i den
eksisterende bygningsmassen. Både valg av teknologi og
måten en bygning utformes og konstrueres vil bestemme
det framtidige nivå på energiforbruket.
Den arkitektoniske utformingen og planløsningen for et
bygg legger viktige premisser for energibruken.
4.1.4 Konvertering av elektrisitet og olje
til spillvarme/biovarme
Deler av Levanger sentrum har et potensiale i å
konverter fra olje til spillvarme/-biovarme eller ved bruk
av varmepumper. Varmen må da distribueres som fjern-
16,7
4,3
3,0
5,1
29,1
,.
J

varme. Spillvarmen kan for eksempel komme fra Norske
Skog. For at fjernvarme skal bli lønnsomt må store deler
av de berørte områdene tilknyttes.
BIOVARME har vurdert følgende potensiale for konvertering
Effekt
720
4.435
975
1.090.000
8.905.000
1.650.000
Dette vi gi et redusert
CQ2 utslipp pa 5.946
tonn pr år. A pa/egge
nye bygghe"er
vannMren varme i
735
200
805
1.450.000
175.000
1.595.000
bygningen pa tettstedeoø
vit gi muligheter til
fjernvarmeutbygging
basert feks på biobrenSill
7.870 14.865.000 som hovedenergikilde.
Tabeff 0.12 Potensiale for konvertering. Ref: Biovarme 2000 og ICG 1997. Fortausvarme er estimert
i tillegg tH ca. 400.000 kWh/år
4.2 Holdninger og adferd,
virkemidler og motivasjon
Forskning viser at det er en klar sammenheng mellom
energiadferd på den ene siden og kunnskaper, holdninger,
tradisjon og kultur på en andre siden.
Det er et viktig mål for energi-politikken å øke publikums
kunnskaper og bevissthet, noe som krever en lang og
kontinuerlig innsats.
Norge har de siste 50 år vært preget av at vi har hatt
god tilgang til billig energi, dette har ført til betydelig
sløsing med energiressursene. Det har ikke vært
opplevd som nødvendig å ha kunnskaper og bevissthet
omkring energibruken fordi energi ikke har vært en
knapphetsressurs.
Forskning har vist at det er en sammenheng mellom
energibruk og kulturelle og livsstilsmessige variabler.
Denne sammenhengen kan anvendes til å skreddersy
informasjon omkring energipolitikk.
Valgene som må tas for å løse klimaproblemene vil være
avhengige av oppslutning fra en velinformert allmennhet
og medvirkning fra alle grupper og sektorer 1 samfunnet
Alle har et ansvar for å bidra med konstruktive løsninger
både i fellesskap og innenfor sitt eget område.
Behovet for kunnskapsformidling omkring energipolitikk
Jigger både på individnivå, organisasjonsnivå,
institusjonsnivå og samfunnsnivå. For å nå de
klimapolitiske målene må vilje til nytenking og
ideutveksling væ·e tilstede på alle nivå.
Et problem i holdnings- og adferdsarbeid relatert til
energibruk og miljøproblemer er at mange opplever at
problemene er forårsaket av andre utenfor deres egen
kontroll, og at de derfor ikke kan gjøre noe med dem.
Det er et utfordring ved kunnskapsformidling til "hele
befolkningen" at budskapet ikke blir av så generell
karakter at svært få opplever at det angår dem.
Det sier seg selv at det er behov for mange
forskjellige virkemidler i forhold til å stimulere til endret
energisløsende vaner. Forskjellige virkemidler medfører
forskjellig grad av administrative kostnader. noe som også
må tillegges vekt ved valg av virkemidler. Utformingen
av de klimapolitiske virkemidlene Vil også ha betydning
for omfanget av andre miljøproblemer. Det er derfor
nødvendig å se de klimapolitiske virkemidlene i nær
sammenheng med den øvrige virkemiddelbruken i
miljøvernpolitikken. Dette hensynet er særlig viktig for
sektorer som energi og transport.
Utslippene av klimagasser henger også sammen med
måten vi disponerer våre arealer på. Tidsperspektivet

6. TILTAK OG
HANDLINGSPLANER
6.0 Generelt
Hva energi og klimautslippene blir i 2010 er avhengig
av hvilke tiltak som iverksettes i kommunen. Praktiske
enøktiltak vil bidra til å redusere energibruken og
klimautslippene. Opplæring og holdningskampanjer vil gi
redusert energibruk og klimautslipp. Endring av bruken
av energiressursene vil føre til reduserte utslipp lokalt.
Teknologi- og systemforbedringer gir redusert forbruk og
utslipp. Planer og reguleringer kan gi redusert energibruk
og utslipp.
For å oppnå resultat som forutsatt er det viktig at
kommunen gir føringer, anvender ressurser på tiltakene
og plasserer ansvaret og oppfølgingen av tiltakene hos
de rette personer og grupper. Klima- og energiplanen,
særlig handlingsdelen, legger grunnlag for arbeidet med
å forbedre klimasituasjonen. Tiltakene i handlingsdelen
videreføres i den øvrige kommunale planleggingen
innenfor de enkelte fagområdene. l tillegg til dette må så
samhandlingsarenaene med privat sektor og den frivillige
sektor videreutvikles og nye arenaer utvikles der det er
behov for det. Da først vil resultatene komme.

• Tiltak for å få persontrafikk fra privatbil til buss og
tog
• Opprusting av kollektivtilbudet
• Stimulere til økt grad av godstrafikk på sjø og bane
på bekostning av lastebil
• Alternative drivstoff for landbruket
• Utvikling av kollektivtransporten ved å bedre
tilbudene intern og eksternt, dvs buss, tog, båt,
private ordninger mm.
• Gang og sykkel nettet forbedres slik at det blir
attraktivt å benytte.
• Tilrettelegging av gass-stasjoner for biler og
el- stasjoner for biler.
6.1.6 Landbruk, skogforvaltning 09
oiobrensel
• Stimulere bruken av bioenergi ved at kommunen
blir en betydelig kjøper av slik energi og at
landbruket satser på bioenergi som næring
• Gjøre bruken av biobrenselanlegg attraktiv på ikke
tettsteder( kampanje for nye ovner)
• Legge til rette for biobrenselleverandører
• Stimulere til økt omfang av produksjonsskog
• Stimulere til økt bruk av trevirke
• Stimulere til økt og forbedret skogforvaltning
6.1.7 Avfall
• Legge til rette for bedre utnyttelse av avfall til
energiformål og gjenvinning
• Arbeide for å øke utsorteringsgraden av
avfallskomponenter til samfunnsmessig optimare
nivåer.
• Arbeide for å redusere mengden avfall til
deponi gjennom styring av avfallskomponenter til
gjenvinning og energiutnyttelse.
• Utrede muligheter for etablering av
deponigassanlegg på Skjørdalen deponi.
• Følge med i utviklingen og implementere nye
teknikker for oksidasjon av metan i deponigass.