26.07.2013 Views

Fysisk trening ved nevromuskulær sykdom – hvorfor og hvordan?

Fysisk trening ved nevromuskulær sykdom – hvorfor og hvordan?

Fysisk trening ved nevromuskulær sykdom – hvorfor og hvordan?

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

<strong>Fysisk</strong> <strong>trening</strong> <strong>ved</strong><br />

<strong>nevromuskulær</strong> <strong>sykdom</strong> <strong>–</strong><br />

<strong>hvorfor</strong> <strong>og</strong> <strong>hvordan</strong>?<br />

Fagkonferanse om <strong>nevromuskulær</strong>e <strong>sykdom</strong>mer<br />

Tromsø 10.-11. oktober 2011<br />

Helge Aronsen Hæstad<br />

Spesialist i nevrol<strong>og</strong>isk fysioterapi, UNN


Hvorfor?<br />

►Mestre hverdagen bedre<br />

►Bedre livskvalitet<br />

►Redusere risiko for livsstils<strong>sykdom</strong>mer<br />

knyttet til lavt aktivitetsnivå


►All <strong>trening</strong> bør<br />

Hvordan?<br />

Ha et klart funksjonelt fokus<br />

Legge til rette for mest mulig effektiv<br />

kroppsbruk i daglige aktiviteter


►Områder hvor <strong>trening</strong> kan være et<br />

virkemiddel<br />

Kraft<br />

►Styrking av primær svakhet (?)<br />

►Redusere lært ikke-bruk (disuse atrophy)<br />

Utholdenhet <strong>og</strong> kondisjon<br />

►Redusere dekondisjonering pga lavt aktivitetsnivå<br />

Bevegelsesstrategier <strong>og</strong> <strong>–</strong>mønstre<br />

►Effektivisering<br />

Total energibruk, multisegmentell kraftutvikling, balanse,<br />

flyt


Styrke<strong>trening</strong><br />

►Resultat fra studier varierer fra ingen effekt,<br />

til en svak positiv effekt for enkelte<br />

diagnosegrupper<br />

►De fleste studier benytter moderat motstand<br />

►De fleste studier konkluderer med at<br />

moderat styrke<strong>trening</strong> ikke er skadelig for<br />

muskulaturen


►Cochrane review<br />

RCT-studier med minimum 10 ukers<br />

styrke<strong>trening</strong> inkludert (Cejudo 2005, Lindeman<br />

1995, van der Kooi 2004)<br />

►Alle vurderer moderat styrke<strong>trening</strong><br />

50-80% av 1RM<br />

►Ingen positiv effekt for personer med DM <strong>og</strong><br />

mitokondrie<strong>sykdom</strong><br />

►Svak positiv effekt <strong>ved</strong> FSH (albufleksorer)<br />

►Ingen tegn til skadelig påvirkning av muskulatur<br />

►Ingen funksjonsbedringer<br />

Voet et al 2011


►Kraftøkning <strong>og</strong>så vist <strong>ved</strong><br />

►Mitokondrie<strong>sykdom</strong><br />

Murphy et al 2008<br />

►Polymyositt/Dermatomyositt<br />

Wiesinger 1998, Alexanderson 2007<br />

►LGMD2i<br />

►DM<br />

Sveen 2008 (Kraftøkning i sykkelrelaterte muskler etter<br />

utholdenhets<strong>trening</strong> på ergometersykkel)<br />

Tollback 1999 (Høy motstand (80% av 1RM)<br />

►Økning i 1RM, men ikke i isokinetiske tester


Konklusjon styrke<br />

►Moderat styrke<strong>trening</strong> synes å ikke være<br />

skadelig for muskulatur i en rekke<br />

muskel<strong>sykdom</strong>mer<br />

NB! Små studier<br />

►Moderat styrke<strong>trening</strong> kan gi en lett<br />

kraftøkning hos noen pasientgrupper<br />

NB! Ikke automatisk funksjonsbedring


►Må vurdere hver diagnosegruppe for seg <strong>og</strong><br />

pasienter individuelt<br />

NB!<br />

Vet lite om effekt på de aller svakeste musklene<br />

►Er potensialet for bedring mindre?<br />

►Er potensialet for skade større?<br />

Vet lite om effekten av hard styrke<strong>trening</strong>


Utholdenhet <strong>og</strong> kondisjon<br />

►Mange muskelsyke får redusert kondisjon<br />

<strong>og</strong> utholdenhet pga langvarig lavt<br />

aktivitetsnivå


Øket VO2max <strong>og</strong>/eller øket Wmax vist <strong>ved</strong><br />

► Mitokondrie<strong>sykdom</strong><br />

Taivassolo 2006, Jeppesen 2006,<br />

Cejudo 2005, Trenell 2006<br />

► Becker<br />

Sveen 2008<br />

► Dystrofia Myotonica<br />

Ørngren 2005<br />

► LGMD2i<br />

Sveen 2007<br />

► FSH<br />

Olsen 2005<br />

► Polymyositt/dermatomyositt<br />

Wiesinger 1998, Varju 2003<br />

► Inklusjonslegememyositt<br />

Spector 1997<br />

► McArdle<br />

Mate-Munoz 2007<br />

► Myosinmyopati<br />

► Sunnerhagen 2004<br />

Submaksimal belastning (65-70% av VO2max) ho<strong>ved</strong>sakelig på ergometersykkel<br />

Små studier - usikre effekter<br />

Rapporter om muskelsmerter<br />

Ingen fysiol<strong>og</strong>iske tegn til skade på muskulatur


Treningseffekten går tilbake når <strong>trening</strong>en<br />

opphører<br />

►Taivassolo 2006, Jeppesen 2006<br />

Èn studie rapporterer bedret livskvalitet <strong>ved</strong><br />

<strong>trening</strong>. Effekten opphører når <strong>trening</strong>en<br />

opphører<br />

►Taivassolo 2006


Konklusjon kondisjon/utholdenhet<br />

►Moderat kondisjons<strong>trening</strong> synes ikke å<br />

være skadelig for muskulatur i en rekke<br />

muskel<strong>sykdom</strong>mer<br />

►Moderat kondisjons<strong>trening</strong> kan ha positiv<br />

effekt på utholdenhet <strong>og</strong> kondisjon hos flere<br />

grupper muskelsyke<br />

NB! Små studier


►Må vurdere hver diagnosegruppe for seg <strong>og</strong><br />

pasienter individuelt<br />

►Kondisjons<strong>trening</strong> bør gjennomføres<br />

kontinuerlig for å ha effekt<br />

►Obs på evt muskelsmerter


Bevegelsesstrategier <strong>og</strong> -mønstre<br />

►Daglige aktiviteter er preget av bevegelser i<br />

funksjonelle mønstre<br />

Samspill mellom<br />

►Kroppsdeler<br />

►Holdningsaktivitet <strong>og</strong> direkte målrettet bevegelse<br />

Styres av<br />

►Prosesser i distribuerte nettverk i CNS<br />

►Biomekaniske interaksjoner<br />

Brodal 2007, Frey et al 2011, Kibler et al 2006


► Kraftutvikling <strong>og</strong> bevegelse i alle deler av kroppen<br />

påvirker hverandre gjensidig<br />

Ballkast involverer ofte et diagonalt kraftmønster, som<br />

begynner med aktivering i motsatt fot<br />

►50% av energien i et kast kan komme fra hofte/trunkus<br />

Forutsetter finstemt koordinasjon av stabiliserende <strong>og</strong> bevegende<br />

krefter i trunkus<br />

26% øket styrke i plantarfleksjon (ankel) <strong>ved</strong> samtidig<br />

god proksimal aktivering (hofte)<br />

23% øket styrke i supraspinatus <strong>ved</strong> samtidig<br />

stabilisering av scapula<br />

Kibler et al 2006


►Forstyrrelser i én del av bevegelseskjeden,<br />

vil forringe kvalitet (presisjon, effektivitet,<br />

flyt, kraft) i hele kjeden<br />

►Forstyrrelser kan være<br />

Lokal muskelsvakhet<br />

Immobilitet (Muskulær fiksering eller<br />

vevsstivhet) eller hypermobilitet<br />

Svikt i <strong>nevromuskulær</strong> aktivering


Funksjonell <strong>trening</strong> med vekt på<br />

bevegelsesstrategier <strong>og</strong> -mønstre<br />

► Ingen effektstudier for muskelsyke<br />

► Multipple case series study viser at personer med<br />

LGMD2i kan endre sitt gangmønster i en positiv<br />

retning etter <strong>trening</strong> med fokus på<br />

bevegelseskvalitet <strong>og</strong> koordinasjon (Bobath)<br />

Smalere stegbredde (hastighetsjustert) kombinert med<br />

uendret eller lengre steglengde<br />

Lengre distanse på 6 minutters gangtest<br />

Slevopplevd bedring<br />

Endringer <strong>ved</strong>varte <strong>ved</strong> 2 mnd follow-up<br />

Øygard et al 2010


►Hvilke funksjonelle mønstre er den affiserte<br />

muskulaturen en del av?<br />

►Er strategiene for å kompensere for<br />

grunnlidelsen effektive, eller forsterker de<br />

funksjonsproblemene?<br />

Fikserende kompensatorisk aktivitet kan<br />

forsterke funksjonell kraftsvikt


►Kan endring/modifisering av<br />

bevegelsesstrategier <strong>og</strong> -mønstre gi<br />

1: bedre total bevegelseseffektivitet?<br />

►Energiøkonomisering<br />

2: den affiserte muskulaturen bedre<br />

arbeidsbetingelser?<br />

►Bedre evnen til å utvikle <strong>og</strong> bevare kraft i<br />

affisert muskulatur i enkelte aktiviteter


Oppsummering<br />

►Funksjonell, oppgaverettet <strong>trening</strong> har god<br />

dokumentert effekt i rehabilitering av for<br />

eksempel hjerneslag<br />

►Ingen effektstudier for muskelsyke. Men<br />

l<strong>og</strong>isk at samme ho<strong>ved</strong>prinsipp for motorisk<br />

læring gjelder


►Funksjonell, oppgaverettet <strong>trening</strong> må<br />

baseres på<br />

Mest mulig eksakt viten om primærdiagnosen<br />

<strong>og</strong> begrensninger denne setter<br />

Grundig undersøkelse av kraftsvikt <strong>og</strong><br />

kompensatoriske strategier<br />

►INDIVIDUELT TILPASSET


Optimalisering av bevegelsesstrategier <strong>og</strong> <strong>–</strong><br />

mønstre for å<br />

►lette rekruttering av ønsket aktivitet<br />

►gi affisert muskulatur best mulig arbeidsbetingelser<br />

►utnytte biomekaniske interaksjoner mellom<br />

kroppsdeler


Behandling av svake ledd i bevegelseskjeder<br />

►Mobilisering av vevsstivhet <strong>og</strong>/eller muskulært<br />

fikserte områder<br />

NB! Ikke mobilisere vevsstivhet pasienten trenger for å<br />

være stabil!<br />

►Styrking av delmønstre <strong>og</strong> evt enkeltkomponenter


► Elementer av moderat styrke<strong>trening</strong> kan<br />

prøves ut i funksjonelle sammenhenger<br />

For eksempel steg opp trappetrinn med fokus på<br />

styrking av hofteekstensjon <strong>og</strong> abduksjon, sammen med<br />

posturale krav knyttet til trappegang<br />

►Oppgavespesifikk styrke<strong>trening</strong> vil trolig ha større<br />

overføringsverdi til daglig funksjon enn styrke<strong>trening</strong> løsrevet<br />

fra en funksjonell sammenheng<br />

NB! Utvis spesiell forsiktighet <strong>ved</strong> <strong>trening</strong> av muskulatur<br />

med kraftverdier på 3 eller lavere


►Muskelsyke som ønsker det bør få tilbud om å<br />

prøve ut kondisjons<strong>trening</strong> med moderat<br />

intensitet<br />

For eksempel på ergometersykkel, tredemølle<br />

eller gange utendørs<br />

Må legges inn som fast rutine i dagliglivet for å ha<br />

varig effekt<br />

Obs på evt overbelastning av svært svak<br />

muskulatur


Referanseliste<br />

► Alexanderson H, Dastmalchi M, Esbjornsson-Liljedahl M, Opava CH, Lundberg IE. Benefits of intensive<br />

resistance training in patients with chronic polymyositis or dermatomyositis. Arthritis and Rheumatism<br />

2007;57(5): 768<strong>–</strong>77.<br />

► Brodal P. Sentralnervesystemet. Universitetsforlaget 2007<br />

► Cejduo P, Bautista J,Montemayor T, Villagomez R, Jimenez L, Ortega F, et al.Exercise training in<br />

mitochondrial myopathy: a randomized clinical trial. Muscle & Nerve 2005;32(3):342<strong>–</strong>50.<br />

► Frey S. et al. Neurol<strong>og</strong>ical principles and rehabilitation of action disorders: Computation, anatomy and<br />

physiol<strong>og</strong>y (CAP) model. Neurorehabilitation and neural repair 2011:25(5);6s-20s.<br />

► Jeppesen TD, Schwartz M, Olsen DB, Wibrand F, Krag T, Duno M, et al.Aerobic training is safe and<br />

improves exercise capacity in patients with mitochondrial myopathy. Brain 2006;129(12):3402<strong>–</strong>12.<br />

► Kibler WB, Press J, Sciascia A. The role of core stability in athletic function. Sports Med 2006. 36<br />

(3):189-198.<br />

► Lindeman E, Leffers P, Spaans F, Drukker J, Reulen J, Kerckhoffs M, et al.Strength training in patients<br />

with myotonic dystrophy and hereditary motor and sensory neuropathy: a randomized clinical trial.<br />

Archives of Physical Medicine and Rehabilitation 1995;76(7):612<strong>–</strong>20.<br />

► Mate-Munoz JL, Moran M, Perez M, Chamorro-Vina C, Gomez-Gallego F, Santiago C, et al.Favorable<br />

responses to acute and chronic exercise in McArdle patients. Clinical Journal of Sport Medicine<br />

2007;17(4):297<strong>–</strong>303.<br />

► Murphy JL, Blakely EL, Schaefer AM, He L, Wyrick P,Haller RG, et al. Resistance training in patients<br />

with single,large-scale deletions of mitochondrial DNA. Brain 2008;131(Pt 11):2832<strong>–</strong>40.<br />

► Olsen DB, Orngreen MC, Vissing J. Aerobic training improves exercise performance in<br />

facioscapulohumeral muscular dystrophy. Neurol<strong>og</strong>y 2005;64(6):1064<strong>–</strong>6.<br />

► Spector SA, Lemmer JT, Koffman BM, Fleischer TA, Feuerstein IM, Hurley BF, et al.Safety and efficacy<br />

of strength training in patients with sporadic inclusion body myositis. Muscle & Nerve<br />

1997;20(10):1242<strong>–</strong>8.<br />

► Sunnerhagen KS, Darin N, Tajsharghi H, Oldfors A. The effects of endurance training in persons with<br />

a hereditary myosin myopathy. Acta Neurol<strong>og</strong>ica Scandinavica 2004;110 (2):80<strong>–</strong>6.


► Sveen ML, Jeppesen TD, Hauerslev S, Kober L, Krag TO, Vissing J. Endurance training improves<br />

fitness and strength in patients with Becker muscular dystrophy. Brain 2008; 131(Pt 11):2824<strong>–</strong>31.<br />

► Sveen ML, Jeppesen TD, Hauerslev S, Krag TO, Vissing J. Endurance training: an effective and safe<br />

treatment for patients with LGMD2I. Neurol<strong>og</strong>y 2007;68(1):59<strong>–</strong>61.<br />

► Taivassalo T, Gardner JL, Taylor RW, Schaefer AM, Newman J, Barron MJ, et al.Endurance training<br />

and detraining in mitochondrial myopathies due to single largescale mtDNA deletions. Brain<br />

2006;129(12):3391<strong>–</strong>401.<br />

► Tollbäck A, Eriksson S, Wredenberg A, Jenner G, Vargas R, Borg K, et al.Effects of high resistance<br />

training in patients with myotonic dystrophy. Scandinavian Journal of Rehabilitation Medicine<br />

1999;31(1):9<strong>–</strong>16.<br />

► Trenell MI, Sue CM, Kemp GJ, Sachinwalla T, Thompson CH. Aerobic exercise and muscle metabolism<br />

in patients with mitochondrial myopathy. Muscle and Nerve 2006;33 (4):524<strong>–</strong>31.<br />

► van der Kooi EL, V<strong>og</strong>els OJM, van Asseldonk RJGP, Lindeman E,Hendriks JCM,WohlgemuthM, et<br />

al.Strength training and albuterol in facioscapulohumeral muscular dystrophy. Neurol<strong>og</strong>y<br />

2004;63(4):702<strong>–</strong>8.<br />

► Varju C, Petho E, Kutas R, Czirjak L. The effect of physical exercise following acute disease<br />

exacerbation in patients with dermatomyositis/polymyositis. Clinical Rehabilitation 2003;17(1):83<strong>–</strong>7.<br />

► Voet NBM, van der Kooi EL, Riphagen II, Lindeman E, van Engelen BGM, Geurts ACH. Strength<br />

training and aerobic exercise training for muscle disease (Review).The Cochrane Collaboration 2011.<br />

Published by JohnWiley & Sons, Ltd.<br />

► Wiesinger GF, Quittan M, Aringer M, Seeber A, Volc- Platzer B, Smolen J, et al.Improvement of<br />

physical fitness and muscle strength in polymyositis/dermatomyositis patients by a training<br />

pr<strong>og</strong>ramme. British Journal of Rheumatol<strong>og</strong>y 1998;37(2):196<strong>–</strong>200.<br />

► Ørngreen MC, Olsen DB, Vissing J. Aerobic training in patients with myotonic dystrophy type 1.<br />

Annals of Neurol<strong>og</strong>y 2005;57(5):754<strong>–</strong>7.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!