Segregering i Finland - Utdanningsnytt.no

Min favorittlærer | 20 Bedrev kadaverdisplin Portrettet | 22 Til topps med høgdeskrekk 

Intervju | 28 Eg ve te Bergen Gylne øyeblikk | 33 Ti små dovregubber 

21 

14. DESEMBER 2012 

utdanningsnytt.no 

Hovedsaken 

Segregering i Finland 

I en klasse for seg

Redaksjonen 

Knut Hovland 

Ansvarlig redaktør 

kh@utdanningsnytt.no 

Harald F. Wollebæk 

Sjef for nett, desk og layout 

hw@utdanningsnytt.no 

Paal M. Svendsen 

Nettredaktør 

ps@utdanningsnytt.no 

Ylva Törngren 

Deskjournalist 

yt@utdanningsnytt.no 

Sonja Holterman 

Journalist 

sh@utdanningsnytt.no 

Jørgen Jelstad 

Journalist 

jj@utdanningsnytt.no 

Lena Opseth 

Journalist 

lo@utdanningsnytt.no 

Kirsten Ropeid 

Journalist 

kr@utdanningsnytt.no 

Marianne Ruud 

Journalist 

mr@utdanningsnytt.no 

Inger Stenvoll 

Grafisk formgiver 

is@utdanningsnytt.no 

Tore Magne Gundersen 

Grafisk formgiver 

tmg@utdanningsnytt.no 

Ståle Johnsen 

Korrekturleser/bokansvarlig 

sj@utdanningsnytt.no 

Synnøve Maaø 

Markedssjef 

sm@utdanningsnytt.no 

Helga Kristin Johnsen 

Markedskonsulent 

hkj@utdanningsnytt.no 

Randi Skaugrud 


rs@utdanningsnytt.no 

Berit Kristiansen 


bk@utdanningsnytt.no 

Hilde Aalborg 


ha@utdanningsnytt.no 

Carina Dyreng 


cd@utdanningsnytt.no 

2 | Utdanning nr. 21/14. desember 2012 

21 

14. desember 2012 

Innhold 


12 

Gyllent øyeblikk 

Aktuelt 4 

Aktuelt navn 10 

Hovedsaken 12 

Kort og godt 18 

Min favorittlærer 20 

Portrettet 22 

Reportasje 26 

Intervju 28 

Aktuelt 31 

Friminutt 32 

Gylne øyeblikk 33 

På tavla 34 

Innhold 

Hovedsaken: 

SpeSialklaSSekultur 

Trollmusikk for småtroll ga Dorothy Donley 

i Oslo et gyllent øyeblikk. Nå lyder Edvard 

Griegs «Dovregubbens hall» rett som det 

er i Nordberg barnehage i Oslo. 

en kartlegging gjort av Utdanning i norsk grunnskole viste at over 5000 elever tas ut av normalskolen 

for undervisning i spesialskoler eller -klasser. i Finland tas over 26.000 elever ut av normalskolen på 

tilsvarende måte. bildet er fra mattlidens skole i Finland. 

Innspill 36 

Debatt 38 

Kronikk 44 

Stilling ledig/ 

kunngjøringer 48 

Julekryssord 53 

Minneord 54 

Lov og rett 55 

Fra forbundet 56 

20 

Min favorittlærer 

Filmskaperen Margreth Olins favorittlærer er Oddvar Størdal. 

– Hun hadde et fantastisk godt språk, sier han og forteller at han ba om å få 

sende en av stilene hennes til lokalavisen «Sunnmøringen». Der kom den på 

trykk.

Utdanning på nettet 

På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av 

bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no 

22 

Portrettet 

Det er den draumen Ragnhild Lied ber på: Eit 

Noreg med overskot av dyktige lærarar som vil 

ha jobb i skule og barnehage, som har ein kvardag 

med tid til å gjere ein god jobb, og ei løn som 

har auka godt. 

28 

Avskjed med leder-Mimi 

– Det er ikke regnet jeg lengter tilbake til, 

bedyrer Mimi Bjerkestrand. Tre år med helgependling 

til Bergen ble imidlertid nok: nå blir 

byen igjen basen for den avtroppende lederen 

av Utdanningsforbundet. 

Utdanning 

Utgitt av Utdanningsforbundet 

Oahppolihttu 

Besøksadresse 

Utdanningsforbundet, 

Hausmanns gate 17, Oslo 

Telefon: 24 14 20 00 

Postadresse 

Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo 

e-postadresse 

redaksjonen@utdanningsnytt.no 

Godkjent opplagstall 

Per 1. halvår 2012: 146.622 

issn: 1502-9778 

Design 

Itera Gazette 

Dette produktet er trykket etter svært 

strenge miljøkrav og er svanemerket, 

CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart. 

Trykk: 

Aktietrykkeriet AS 

www.aktietrykkeriet.no 

Abonnementsservice 

Medlemmer av Utdanningsforbundet 

melder adresseforandringer til 

medlemsregisteret. E-postadresse: 

medlem@utdanningsforbundet.no 

Medlem av 

Den Norske Fagpresses Forening 

Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten 

og Vær Varsom-plakatens 

regler for god presseskikk. Den som 

likevel føler seg urettmessig rammet, 

oppfordres til å ta kontakt med 

redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, 

behandler klager mot pressen. PFUs 

adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 

0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. 

Forsidebildet 

Finske Natalie har 

skrevet hilsen og takk til 

spesialpedagogen sin. 

Foto: Jørgen Jelstad 

Leder Mimi Bjerkestrand 

1. nestleder Haldis Holst 

2. nestleder Ragnhild Lied 

Sekretariatssjef Cathrin Sætre 

Leder 

Knut Hovland | Ansvarlig redaktør 

Kraftfull barnehagemarkering 

Barnehagestreiken i Oslo forrige uke ble en kraftfull markering 

hvor både de ansatte i barnehagene og de foresatte ga 

tydelige signaler til de som styrer i Oslo. Selv utdanningsbyråd 

i Oslo, Torger Ødegaard fra Høyre, var imponert over at 

så mange samlet seg utenfor rådhuset en kald ettermiddag 

i desember. – Det er kaldt, men budsjettet er enda kaldere. 

Byrådets forslag rammer den viktigste investeringen for 

framtida, nemlig barna våre, sa første nestleder i Utdanningsforbundet 

Oslo, Aina Skjefstad Andersen i sin appell. 

Hele dagen, fra morgen til kveld, fikk streiken stor oppmerksomhet 

i media. Torger Ødegaard løp fra nyhetsstudio 

til nyhetsstudio, stort sett i spann med kunnskapsminister 

Kristin Halvorsen. Ødegaards forsøk på å forsvare kuttene 

i hovedstaden ble ikke noe bedre av at det ble gjentatt hver 

eneste time. Bydelene får 177 millioner kroner mindre å 

rutte med, og det er åpenbart at dette vil få konsekvenser 

for bemanningen i barnehagene. Ødegaard forsøkte seg 

med en motoffensiv hvor han pekte på at kommunen har 

satt av mye penger til kompetanseheving av barnehagepersonalet, 

men det hjelper lite når ingen av dem har tid til å 

benytte seg av tilbudet. Rett og slett fordi bemanningen er 

for liten og fordi det ikke blir satt inn vikarer for dem som 

av ulike grunner er borte. 

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen er kritisk til det 

som skjer i både Oslo og en del andre steder i landet. Hun 

og regjeringen har flere ganger sagt at de vil satse på kvalitet 

i barnehagen, og det får man ikke ved å kutte ned 

på antall medarbeidere. Men statsråden bør egentlig sitte 

musestille når alle protestene kommer, for regjeringen har 

gjort svært lite for å styrke bemanningen i barnehagene. Og 

når Halvorsen påstår at dette er et helt nytt problem, blir 

det nesten latterlig. Norge har vært blant landene innenfor 

OECD-området som har hatt den svakeste pedagogtettheten 

i mange år. Som påtroppende leder i Utdanningsforbundet 

Ragnhild Lied påpeker, har kunnskapsministeren 

allerede fått en stor utvalgsrapport som anbefaler å lovfeste 

en bemanningsnorm i barnehagene. Det er ingen grunn til 

å vente lenger, vi trenger ikke flere utredninger om denne 

saken. 

Dette er den siste utgaven av Utdanning i 2012. Vi har lagt 

et begivenhetsrikt år bak oss på godt og vondt og ser fram til 

et nytt, spennende år. Ikke minst vil det bli preget av valgkampen 

foran stortingsvalget i september, en valgkamp der 

barnehage, skole og høyere utdanning blir viktige temaer. 

Vi ønsker alle våre lesere og forbindelser en riktig god og 

fredfull jul og et godt, nytt år! 

3 | Utdanning nr. 21/14. desember 2012

Aktuelt 

Spesialpedagogikk 

Finsk lærerforbund 

skeptisk til mer inkludering 

En fersk lovendring i Finland 

har til hensikt å inkludere fl ere 

problemelever i normalskolen. 

Loven møter motstand fra én 

yrkesgruppe: lærerne. 

TEKST Jørgen Jelstad og Sonja Holterman | 

jj@utdanningsnytt.no sh@utdanningsnytt.no 

I Finland tas nærmere fem prosent av elevene ut 

av normalskolen for å få undervisning i spesialklasser 

og spesialskoler, noe som er den høyeste 

andelen i Norden. Professor og utdanningsforsker 

ved Universitetet i Turku i Finland, Joel Kivirauma, 

mener lærernes fagforening, OAJ, har vært mye av 

grunnen til den sterke segregeringstendensen i den 

fi nske skolen. 

– Hvis jeg skal gi én grunn, vil jeg si den svært 

mektige lærerorganisasjonen. Fagforeningen 

for lærere har alltid kjempet mot integrering og 

inkludering, hvis det betyr mindre spesialklasser 

eller spesialskoler, skriver Kivirauma i en e-post 

til Utdanning. 

PISA-forventninger 

Han får støtte av professor Marjatta Takala ved 

Universitetet i Oulu. 

– Fagforeningen til lærerne er ikke særlig tilhenger 

av en politikk som innebærer å avvikle de fl este 

spesialskolene, sier professor Marjatta Takala. 

Marita Mäkinen, forsker ved Universitetet i Tampere, 

bekrefter at en del lærere er imot det nye 

systemet. Hun peker på de høye forventningene 

til å reprodusere de gode PISA-resultatene som en 

grunn til at fl ere lærere er skeptiske, fordi det til en 

viss grad fører til mer standardisering av undervisningen 

– noe som vanskeliggjør mer inkludering. 

– Og noen lærere er imot reformen fordi de 

allerede strever med å fylle behovene til en variert 

elevmasse, skriver Mäkinen i en e-post til Utdanning. 

4 | UTDANNING nr. 21/14. desember 2012 

Narkotikahunder i klasserommet 

Utdanningsetaten i Oslo har bedt elever ved videregående skoler i Oslo om samtykke til at politiet 

kan bruke narkotikahunder i klasserommet. Både Elevorganisasjonen og Elevombudet sier til NRK at 

elevene vanskelig kan si nei uten å bli mistenkeliggjort. 

Reformen for økt integrering i fi nsk skole har ikke ført til mer penger, påpeker den fi nske lærerorganisasjonen. 

FOTO: JØRGEN JELSTAD 

– Brukes som sparetiltak 

Den fi nske fagforeningen for lærere, OAJ, er enig i 

at det nye trestegssystemet har økt integreringen 

i skolen, men de er negative til at reformen ikke 

har ført til ekstra midler. 

– Det vil si at det ikke kommer mer ressurser 

til skolene, men at man bare skal anvende eksisterende 

midler mer e˛ ektivt, skriver rådgiver i 

OAJ, Merja Koivisto, i en e-post til Utdanning. OAJ 

mener hele reformen iverksettes som et sparetiltak, 

og Koivisto lister opp fl ere grunner til at det 

fi nske lærerforbundet har vært skeptiske. Blant 

annet mangel på spesialpedagogisk kompetanse 

og mulighet for etterutdanning til tross for økt 

behov etter reformen, større undervisningsgrupper, 

at det lyttes mindre til lærernes pedagogiske 

ekspertise i undervisningsplanleggingen og økte 

krav til lærerne om dokumentasjon, uten at de får 

frigjort mer av arbeidstiden til dette. 

– Når de forbereder nye reformer, må lovgiverne 

undersøke hvordan, og med hvilken tidsramme og 

utstrekning, det er mulig å iverksette målsettingene 

i praksis, skriver Koivisto, som mener det ikke er 

mulig å iverksette alle de nye anbefalingene i reformen 

fordi det mangler ressurser. 

– Da får man en kontrovers mellom målsettingene 

og virkeligheten. En kontrovers som blant 

annet kommer til syne når man løfter frem klager, 

og det tolkes som trenering selv om det handler 

om å vektlegge elevenes rettigheter, skriver Merja 

Koivisto. 

OAJ holder for øyeblikket på med en utredning 

om deres syn på integrering og inkludering i den 

fi nske skolen. 

> Les også hovedsaken på side 12–17.

Lov om gruppestørrelse 

Det svenske barneombudet og fagforbundet Kommunal krever at en maksimalstørrelse 

for barnegruppene i den svenske barnehagen blir nedfelt i den 

svenske skoleloven, skriver bladet Förskolan. 

Barnehagebemanning 

Fakta 

Oslo kommune har sagt 

opp avtalen om en minstenorm 

for bemanning 

i barnehagene. 

Dermed vil det kunne 

bli færre ansatte i barnehagene 

i Oslo. 

177 millioner kroner 

kuttes i bydelene, noe 

som også vil gå hardt 

utover barnehagene. 

Barnehageloven har 

ingen krav til voksentetthet, 

men fastslår at 

bemanningen må være 

pedagogisk forsvarlig. 

Pipekonsert 

og streik mot kuttforslag 

om lag 700 hadde møtt opp i 

den iskalde snoen på Rådhusplassen 

i oslo med håp om å 

snu den politiske vinden. 

TeksT og foTo Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.no 

Ansatte i de kommunale barnehagene i Oslo streiket 

i tre timer 5. desember i protest mot kuttene i 

barnehagesektoren. Foreldrene har organisert seg 

og startet flere aksjoner for å påvirke beslutningstakerne. 

Siden 1987 har Oslo hatt en avtale om minstebemanning 

i barnehagene med en voksen på tre 

barn under tre år og en voksen på seks barn for 

dem over tre år. Denne avtalen er sagt opp. 

Flere fagforbund markerte sin misnøye med 

neste års budsjett. I rådhuset satt politikerne i budsjettforhandlinger. 

177 millioner er foreslått kuttet 

i bydelene. 

På Grünerløkka må det for eksempel kuttes 10 

millioner kroner i barnehagene. 

- Hvordan er det mulig uten at det går ut over 

tilbudet til barna, sier Steffen Rogne, påtroppende 

Barnehage som barnevern 

FAU-leder og pappa til Selma på 21 måneder, til 

Utdanning. 

- Det er iskaldt, men budsjettene er enda kaldere. 

Forslagene fra byrådet rammer framtidens viktigste 

investering, våre barn, sa Aina Skjefstad Andersen, 

1. nestleder i Utdanningsforbundet i Oslo, fra talerstolen. 

Foreldre til barnehagebarn i Oslo har blant 

annet startet en egen Facebook-gruppe. 

- Byrådet sier at målet er at alle barnehager skal 

ha høy kvalitet og et godt pedagogisk tilbud. Hvordan 

skal det løses hvis det ikke er nok hender og 

fang i barnehagene, sa Anette Torgunrud Kristiansen, 

leder for foreldreaksjonen, i sin appell. Foreldre 

og barn applauderte og ropte: «Nok er nok». 

– Med få ansatte reduseres barnehagen til en 

oppbevaringsplass. Barneombud, ansatte og forskere 

er enige med oss i det. Nok ansatte på jobb er 

en forutsetning for kvalitet, sa Kristiansen. 

Foreldregruppa hadde samlet inn over 7500 

underskrifter for å markere sin misnøye med 

kuttene. 

Ansvarlig byråd for barnehagene i Oslo, Torger 

Ødegaard (H), tok en pause for å møte de fremmøtte. 

Forsamlingen buet sånn at det ei tid var 

umulig å høre byråden. 

Konferansen «Barnehagen som barnevernstiltak - samarbeid mellom barnehage 

og barnevernstjeneste» blir arrangert i Trondheim 14. og 15. mars. 

Den er et samarbeid mellom Høgskolen Dronning Mauds Minne og NTNU 

Samfunnsforskning. 

Steffen Rogne, påtroppende 

leder for FAU i 

bydel Grünerløkka, og 

Selma (under) var blant 

de 700 som demonstrerte 

mot kutt i kommunale 

budsjetter på Rådhusplassen 

i Oslo. 

- Fryser dere? spurte han demonstrantene, som 

hadde stått i isende vintervind i over en time. 

- Nei, gjallet det tilbake, etterfulgt av taktfaste rop 

om at: «nok er nok». 

- Det er viktig at vi som foreldre engasjerer oss 

i kvaliteten i barnehagene, sa Ødegaard, noe som 

førte til enda mer buing. 

Alle forsøk fra Ødegaard ble møtt med misnøye, 

og til slutt prøvde han seg på en lovnad. 

– Jeg lover å følge nøye med på kvaliteten og 

innholdet i Oslo sine barnehager, sa byråden og 

tok imot pakken som innholdt over 7500 protestunderskrifter. 

Han kom ikke med noen lovnader om å skjerme 

bemanningen i barnehagene. 

går til arbeidsrettssak 

– Jeg ser ingen annen utvei enn at vi må gå til 

arbeidsrettssak om bemanningsnormen. 

– Det vil tidligst skje i januar. Vi har hatt de 

møtene vi kan ha med kommunen uten å komme 

til enighet, sier Hanne Brunvoll, nestleder i Utdanningsforbundet 

Oslo. 

5 | UTdanning nr. 21/14. desember 2012

Aktuelt 

Arbeidsmiljø 

tekst Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.no 

De meldte tilfellene i fj or var seksti fl ere enn i 2010. 

- Vi tar hvert enkelt tilfelle alvorlig. Etter en sånn hendelse 

har verken lærer eller elev det bra, og vi gjør det vi kan for å ta 

vare på dem, sier Kjell Richard Andersen, assisterende direktør 

i Utdanningsetaten i Oslo. 

500 av trussel- og voldsepisodene skjedde på skoler som har 

spesialklasser eller er rene spesialskoler. 

- Oslo har et stort antall spesialskoler og spesialgrupper. Elever 

som går her, har ofte vansker med sosial tilpasning og samhandling 

med andre barn og voksne. Det forklarer en del av tilfellene, 

sier Andersen. 

Elever med atferdsvansker er oftere plassert i egne grupper og 

skoler i Oslo enn ellers i landet. Hele 53 skoler i hovedstaden har 

en egen spesialgruppe eller er ren spesialskole. Fire av dem har 

utelukkende elever med sosiale og emosjonelle vansker. 

- Hvis atferd er utfordringen til elevene på spesialgruppen, blir 

det fl ere hendelser. Samtidig har også de ansatte i slike grupper 

klare rutiner for hva de skal gjøre i slike situasjoner, sier Andersen. 

Få elever bak volden 

Hvor mange og hvilke elever som utfører volden, har ikke 

Utdanningsetaten opplysninger om, men de vet at det er fl ere 

hendelser enn voldelige elever. På de ordinære skolene ser det 

ut til at mellom én og tre elever står bak de fl este tilfellene. 

- Ofte er det relativt få elever som står bak de fl este av hendelsene. 

Mange av tilfellene er knytta til enkeltelever med atferdsvansker, 

sier Andersen. 


guttene best i matematikk 

guttene er bedre i matematikk enn jentene, men forskjellene er små. Derimot er det store forskjeller 

mellom fylkene i andelen elever på laveste mestringsnivå, viser resultatene av nasjonale prøver 

presentert på Skoleporten.no 

Mer vold mot lærere 

det blir stadig mer vold og trusler mot lærere i oslo. i fjor meldte lærere i 

hovedstaden om 824 tilfeller, og 34 av dem ble anmeldt til politiet. 

– for få anmeldelser 

– flere skoler må anmelde vold og trusler mot 

lærere, mener hovedverneombudet i oslo, knut 

Myhrer. Han mener antallet anmeldelser er for 

lavt i forhold til alle hendelsene. 

- Barn som nasker i en butikk, blir anmeldt og 

etterforsket av politiet, mens de kan utføre vold 

mot en lærer uten at det får konsekvenser, sier 

Myhrer. 

I ordinærskolen er det oftest gutter mellom 10 og 12 år som 

utøver vold og kommer med trusler. 

Andersen mener tilfellene av vold og trusler har holdt seg 

noenlunde stabilt de siste fem-seks årene, og at oppgangen det 

siste året er en del av en normal variasjon. 

- I et 15-20-års perspektiv ser vi likevel at det kan ha blitt et 

tøff ere miljø i skolen, og dette er kanskje et storbyfenomen, sier 

Andersen. 

Tar vare på læreren 

Bedriftshelsetjenesten i Oslo kommune hjelper lærere som har 

blitt utsatt for vold eller trusler. 

- Det hender at lærere som er utsatt for vold, blir sykemeldt, 

men det er få tilfeller av det. Vi har et team som kan komme til 

skolen etter en slik hendelse hvis det er ønsket, sier Andersen. 

Lærere som er utsatt for vold og trusler, reagerer ulikt. 

- Etter en voldsepisode føler man seg ofte utrygg, og da har 

vi et apparat som skal ivareta læreren og hjelpe, sier Andersen. 

Andersen kjenner ikke til at lærere må ha beskyttelse etter slike 

episoder. 

- I de færreste tilfeller blir volden eller truslene anmeldt. 

Dersom elevene er over den kriminelle lavalder og hendelsen er 

alvorlig nok, velger skolene å anmelde. Men det avgjør skolene 

selv, sier Andersen. 

- Vi har en rekke forebyggende programmer i Oslo-skolen som 

skal motvirke slike hendelser. Nå har vi begynt med denne kartleggingen, 

og den vil vi videreføre for å se om det er noe mer vi 

kan gjøre i arbeidet mot vold og trusler i skolen, sier Andersen. 

- Skolen har selv veldig få reaksjonsmuligheter 

overfor vold og trusler, derfor må dette anmeldes 

til politiet. Så får de vurdere hva som skal gjøres 

videre, sier Myhrer. 

Myhrer har hatt kontakt med fl ere lærere som er 

blitt utsatt for vold og trusler. 

- Noen lærere får ødelagt livet sitt av dette. Volden 

og truslene kan være veldig alvorlige, sier 

Myhrer. 

Han er ikke overrasket over at det meste av volden 

skjer i spesialgrupper og på spesialskolene. 

- Det er ingen tvil om at vi i Oslo-skolen har 

elever med tunge diagnoser som lærerne verken 

har ressurser eller kompetanse til å ta seg av. 

Enkelte er så utagerende at det må fl ere personer 

til for å stanse utageringen. I slike tilfeller brytes 

ofte opplæringsloven. Å overlate slike elever til en 

lærer er ikke riktig, sier Myhrer.

idrettsfaglinje fikk arbeidsmiljøpris 

Lærerne ved idrettsfaglinja på Vest-Lofoten videregående skole på Leknes 

har fått Nordland fylkes arbeidsmiljøpris. Skolen var truet med nedlegging, 

hadde liten søkning og stort frafall. Men dette har skolen klart å snu, melder 

Lofot-Tidende. 

- Vi har ønsket å ha spesialsykepleiere eller noen 

som har lov til å bruke makt mot utagerende personer 

i disse skolene, men svaret er at selv om disse 

yrkesgruppene kommer inn i skolen, er det opplæringsloven 

som gjelder, og der er det helt klart at 

man ikke får bruke makt, sier Myhrer. 

Han har bare ett råd til lærere som føler seg truet: 

- Forlat åstedet og varsle en overordnet. Det er 

det eneste en lærer kan gjøre, sier Myhrer. 

Et lite antall elever står 

for den største delen av 

volden. Ofte er det barn 

med samhandlingsproblemer 

som tyr til vold. 

arkivfoto: BO MATHiSeN 

Æ forandre – æ for andre 

«Æ forandre – æ for andre» er Trondheim kommunes slagord mot mobbing. Det 

er laget av 13 år gamle Helle Marie Nordrum. Hun tenkte ut slagordet da Lade 

skole hadde vennskapsuke i starten av året, melder Adresseavisen. 

Frafall 

«ny giv» har 

liten effekt 

Bare de aller svakeste elevene klarer 

å forbedre karakterene sine gjennom 

å delta i «ny giv». 

tekst Marianne Ruud | 

mr@utdanningsnytt.no 

Til eksamen i matematikk gjør «Ny 

giv»-elevene det dårligere enn andre 

elever i samme prestasjonssjikt. Det 

kom fram på en konferanse i Oslo 

30. november, der Statistisk sentralbyrå, 

Nifu, Uni Roknansentret 

og Nordlandsforskning la fram sine 

underveisrapporter for prosjektlederne 

i «Ny giv». Effektene så langt 

er små, ubetydelige og vanskelige å 

måle, konkluderte de. 

For elever med 1 i matematikk hadde «Ny giv» positiv effekt. 

illUstrasjonsfoto: iNgeR STeNVOLL 

> flere nyheter på 


> delta i debatten! 

«Ny giv» er regjeringens treårige prosjekt 

med mål å få flere ungdommer 

til å fullføre og bestå videregående 

opplæring. Ifølge Kunnskapsdepartementet 

ser tiltaket så langt ut til å 

være vellykket. Forsker Solveig Holen 

fortalte på konferansen at for elever 

med karakteren 1 etter første termin 

i matematikk og norsk skriftlig og 

muntlig, var utviklingen etter første 

termin positiv for «Ny giv»-elevene. 

- Men den positive effekten forsvant 

for elever som hadde karakteren 2, 

og for elever med karakteren 3 gjorde 

intensivelevene det dårligere enn 

elever som ikke fikk intensivopplæring, 

fortalte hun. 


Religion 

Aktuelt 

Ingen tvil om 

skolegudstjenester 

Skolens formålsparagraf er ikke 

til hinder for å arrangere skolegudstjenester, 

slår kunnskapsminister 

Kristin Halvorsen fast. 

TEKST Fred Harald Nilssen | fhn@utdanningsnytt.no 

Statsråden viste i stortingsdebatten 20. november 

til at det i skolens formålsparagraf heter at opplæringa 

skal bygge på grunnleggende verdier i kristen 

og humanistisk arv. Det kan begrunne skolenes 

invitasjon til å delta i skolegudstjenester og markering 

av kristne høytider. 

Utgangspunktet for stortingsdebatten var at 

Elisabeth Aspaker (H) ville vite om statsråden 

vil vurdere å få laget en veileder for hvordan den 

moderniserte formålsparagrafen fra 2008 kan oppfylles 

og praktiseres på en best mulig måte. 

Gudstjenester kan være en del av skolens generelle 

kultur- og tradisjonsformidling, men skal ikke 

være den felles semesteravslutninga for alle barn, 

slo Halvorsen fast. 

– Om skoler velger å avstå fra skolegudstjenester, 

kan det ha helt naturlige årsaker, som sammensetninga 

av elevgruppa og foreldrenes ønsker, sa 

Halvorsen 

Hun ga uttrykk for at alle elever vil ha nytte av 

å se innsida av en moské, en kirke, sikh-tempelet 


Fjernundervisning i samisk 

170 personer fi kk fjernundervisning i ett av de samiske språkene forrige skoleår. Undervisningen 

er særlig viktig for opplæring i sørsamisk og lulesamisk på videregående nivå. Kvaliteten på undervisningen 

er avhengig av de tekniske hjelpemidlene og lærerkompetansen på tilbyderskolen, skriver 

forskning.no 

på Alna, eller et buddhistisk tempel, for den saks 

skyld. 

Halvorsen forsto at Aspaker kunne være bekym- 

Forskning om IKT i videregående 

Alle elever og lærere i sju fylkeskommuner har 

vært med i en stor spørreundersøkelse om IKTbruk 

i videregående opplæring. 

Fylkene er Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, 

Telemark, Vestfold og Østfold. Forskningsprosjektet 

har fått forkortelsen SMIL: Sammenhengen 

mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående 

opplæring. Fylkeskommunene ønsker å lære mer 

Gudstjenester kan være en del av skolens kultur- og tradisjonsformidling, men skal ikke være den felles semesteravslutninga 

for alle barn, ifølge kunnskapsminister Kristin Halvorsen. 

ILLUSTRASJONSFOTO: INGAR STORFJELL/SCANPIX 

om kjennetegn på god pedagogisk praksis. Det tas 

også sikte på å få fram indikatorer som kan gi kjennetegn 

på godt skoleeierskap, melder KS. 

KS fi nansierer forskningsprosjektet, og forskere 

fra Digitalt læringsfellesskap, Universitetet i Bergen 

ledet av professor Rune Krumsvik, er tildelt forskningsoppdraget. 

Rapport skal være klar i april 2013. 

ret for om alle skoler er trygge i praktiseringa av 

formålet med opplæringa. Statsråden var følgelig 

positiv til å vurdere å få laget en egen veiledning til 

skolene om hvordan arbeidet med verdiformidling 

kan være. 

– Men jeg vil gjerne ha muligheten til å se det 

opp mot andre temaer, som jeg også vet at det er 

interesse for å styrke fra Skole-Norges side, sa 

Halvorsen. 

Stine Renate Håheim (Ap) oppsummerte at 

stortingsdebatten kom til å handle om mer enn 

skolegudstjenester ved at det ble sagt mye om verdiformidling 

i skolen. 

– Det handler også om at skolen skal legge til 

rette for at elevene får innsikt i andre religioners 

høytidsdager og festdager, sa Håheim.

Mistillit til lønnsdannelse 

55 prosent av svenske lærere har ikke tillit til at de avtalte kriteriene for 

lønnsøkning blir fulgt i de lokale lønnsforhandlingene. Det kommer fram i 

en undersøkelse som meningsmålingsfi rmaet Skop har gjort for Lärarnas 

Tidning. 

Fagbevegelse 

– Kollektive avtaler 

er under press 

De nordiske lærerorganisasjonene 

mener kollektivavtalene 

er under press 

både i Norden og i 

resten av Europa. 

TEKST Knut Hovland | kh@utdanningsnytt.no 

Presset mot kollektivavtalemodellen 

var ett av hovedtemaene under 

høstmøtet i Nordiske Lærerorganisasjoners 

Samråd (NLS) i Göteborg 

sist uke. 

Generalsekretær i NLS, Anders 

Rusk, gikk gjennom forholdene i de 

nordiske landene. I Sverige løp den 

gamle avtalen ut i april, partene ble 

ikke enige i vår og forhandlingene 

måtte fortsette i høst. Etter en lengre 

prosess ble det til slutt en bra avtale 

for svenske lærere, med et tillegg på 

4,2 prosent, men det var en het debatt 

underveis om streik og aksjoner ville 

lønne seg. 

Norge er i en bedre økonomisk 

situasjon enn de andre landene, men 

også her er presset stort for å akseptere 

den økonomiske rammen som 

industrien setter i forhandlingene i 

privat sektor, fortalte leder i Utdanningsforbundet, 

Mimi Bjerkestrand. 

Dette har ført til konfl ikt i de to siste 

hovedoppgjørene, både i 2010 og 2012. 

Færre danske lærere 

I løpet av tre år er det blitt 5848 færre fulltidsstillinger i den danske grunnskolen. 

Det betyr et tap på ti prosent av lærerstillingene. Elevtallet er gått 

ned med to prosent i det samme tidsrommet, melder bladet Folkeskolen. 

I Norge har press 

for å akseptere den 

økonomiske rammen 

fra industrien ført 

til konfl ikt ved de to 

siste oppgjørene. 

ILLUSTRASJONSFOTO: ERIK SUNDT 

I Finland har det vært et hardt 

trykk fra arbeidsgiverne under forhandlingene, 

og det endte med et tillegg 

på relativt beskjedne 2,4 prosent. 

I Danmark er det nærmest kommet et 

diktat om at lærerne må arbeide fl ere 

timer per uke enn tidligere. Lederen 

for Danmarks Lærerforening hadde 

ikke tid til å være med på NLS-møtet 

denne gangen, situasjonen er for tilspisset. 

Det er kommet trusler om 

lockout, og det har aldri skjedd tidligere. 

Færøyene, Island og Grønland 

har opplevd forsøk på diktat fra 

arbeidsgiverhold og trenering av forhandlingene 

i løpet av de siste forhandlingene. 

Krisen i Europa rammer 

også Norden. 

Ulovlig å 

alkoteste elever 

Alkotesting er å anse som inngripende. 

Opplæringsloven gir ikke 

hjemmel for slike tiltak, ifølge 

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 

TEKST Fred Harald Nilssen | 

fhn@utdanningsnytt.no 

Fylkesmannen konkluderer med 

at et skriftlig samtykke må til for et 

rettslig grunnlag for alkotesting i skolen. 

Et slikt tiltak kan ikke hjemles i 

skolens ordensreglement. 

Bakgrunnen for saka er at elever 

ved Midtstuen skole i ˛ or ble alkotestet 

i tilknytning til juleballet. Ei mor 

spurte i brev til Kunnskapsdepartementet 

om dette var lovlig. Spørsmålet 

har gått runden i Oslo kommune, 

Kunnskapsdepartementet og Utdanningsetaten 

før Fylkesmannen nå har 

konkludert. 

Fylkesmannen viser til at Oslopolitiet 

og kommunen har inngått 

en avtale i forebyggende arbeid mot 

narkotika. Det vakte i ˛ or oppsikt at 

politiet hadde ransaket elever ved 

Skøyenåsen ungdomsskole og aksjonerte 

med narkohunder ved fl ere 

skoler. Saka kom opp i Stortinget, 

som vedtok å be regjeringen presisere 

overfor politiet at det må innhentes 

skriftlig samtykke fra elever før det 

gjennomføres eventuelle personverninngripende 

narkotikasanksjoner ved 

skolene. Selv om disse sakene gjelder 

politiets forebyggende arbeid mot 

ulovlige rusmidler, mener Fylkesmannen 

at samme prinsipper må legges til 

grunn for skolens arbeid for å sikre et 

rusfritt skoleball. 

9 | UTDANNING nr. 21/14. desember 2012

Aktuelt navn 


Sølvi 

Lillejord (60) 

Hvem 

Professor i pedagogikk 

Aktuell 

Leder for Kunnskapssenter 

for utdanning. 

Har bakgrunn som 

lærer og skoleleder og 

har arbeidet ved Universitetet 

i Bergen i 15 

år, samt vært instituttleder 

ved Institutt for 

lærerutdanning og skoleforskning 

(ILS) ved 

Universitetet i Oslo. Er 

også sakprosaforfatter 

og oversetter. 

«Et viktig mål 

for senteret er 

å koble forskning 

og praksis.» 

Skal gjøre 

utdannings - 

forskningen kjent 

Sølvi Lillejord vil bruke sosiale medier for å sikre at det nyopprettede 

kunnskapssenteret for utdanning er i god dialog med lærere og 

førskolelærere. 

teKst Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no 

Foto Forskningsrådet 

du tiltrådte som leder for Kunnskapssenter for 

utdanning 1. september. Hva blir senterets 

viktigste oppgaver? 

– Vi skal lage systematiske kunnskapsoversikter over 

forskning som finnes på utdanningsfeltet og opprette 

en søkbar database. Et eksempel på systematiske 

kunnskapsoversikter er internasjonale metaundersøkelser 

over utdanningsforskning som blant annet 

forskeren John Hattie har gjennomført. 

Hvem kan ha nytte av kunnskapssenteret? 

Alle som er opptatt av utdanningsspørsmål og alle som 

arbeider i utdanningssektoren. Et viktig mål er å koble 

forskning og praksis. 

Hvordan skal dere nå ut til dem som arbeider i 

praksisfeltet? 

I tillegg til å samle inn og formidle forskningsresultater 

via vår hjemmeside, skal senteret aktivt lytte til 

hva praksisfeltet har behov for av kunnskap. Vi har 

blant annet tenkt å ta i bruk sosiale medier. Vi skal 

også arrangere konsensuskonferanser, der målet er å 

få fram hva som kan forklare uenighet mellom ulike 

forskningsmiljøer og hva man likevel kan være enige 

om kjennetegner god praksis. 

du får holde en undervisningstime for den 

norske befolkning. Hva handler timen om? 

Den handler om hvordan kunnskap blir til både innen 

forskning og innenfor praksisfeltet. 

Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? 

«Udødelighetens elixir» av Gabi Gleichmann. Boka 

handler om den jødiske Spinoza-slektens historie. 

Hvem er din favorittpolitiker? 

Olof Palme. Han hadde et perspektiv på urettferdigheten 

i samfunnet som det er vel verdt å lytte til, og 

han var både inspirerende og veltalende. 

Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? 

Den svenske legen og professoren Hans Rosling. Han 

er kjent for sine foredrag der han formidler innsikter 

om global utvikling i helsetilstand, økonomi og miljø 

gjennom kreative metoder og visualisering av statistikk. 

Jeg sto i den uendelig lange køen for å høre hans 

forelesning på Universitetet i Oslo tidligere i år og fikk 

en av de siste plassene. 

Hva gjør du for å få ut frustrasjoner? 

Jeg løper og trener styrke på treningssenter. 

Hva er ditt bidrag i kampen for å redde verden? 

Jeg har jobbet med skole og utdanning hele livet, så det 

må være å gi barn og unge en utdanning som fører til at 

de får tro på seg selv. Jeg har også jobbet med å utdanne 

doktorgradsstudenter i Sør-Afrika, det redder vel ikke 

akkurat verden, men det er i alle fall ett av mine bidrag. 

Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? 

En sak om sørafrikanere som donerer radiatorer til 

frosne nordmenn og en sak om at Table Mountain 

i Cape Town offisielt er kommet med på listen over 

verdens sju naturunderverker. 

Hvis du skulle valgt et annet yrke, hva skulle 

det vært? 

Journalist.

Hvordan 

bruker dere ikt 

på din skole? 

gratis nettressurs 

som støtter skolen i arbeidet 

med digital kompetanse. 

NettjeNesteN skolemeNtor 

n tilbyr systematisk kartlegging av skolens digitale 

tilstand. 

n er en gratis tjeneste for refleksjon over skolens 

digitale praksis 

n utfordrer skolen på seks sentrale områder knyttet 

til organisasjon og kompetanse. 

n gir skolen forslag til tiltak i eget utviklingsarbeid. 

www.skolementor.no

12 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011 

Hovedsaken 

SEGREGERING

Utenforlandet 

Finland er i verdenstoppen i lesing, 

matematikk og naturfag – og på å 

plassere elever utenfor. Nå har landet 

endret loven for å få dem inn igjen. 

13 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011

Hovedsaken 

segregering 

Medaljens bakside 

Finlands 

mørke 

statistikk 


Alle ser til den fi nske skolen på jakt etter verdens 

beste spesialundervisning. Men i Finland tar de fem 

ganger så mange elever ut av normalskolen som i 

Norge. 

tEKSt Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.no og Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no 

FOtO Jørgen Jelstad 

Siden den første PISA-seieren i 2001 har fi nsk 

skole endret seg på ett punkt. De har tatt ut enda 

fl ere elever av normalklassen. Spesialklassene og 

spesialskolene er blitt fl ere og større for hvert år. 

For to år siden ble loven om spesialundervisning 

endret for å få fl ere elever tilbake i klasserommet, 

men fortsatt er nesten fem prosent av grunnskoleelevene 

i Finland segregert. I Norge er andelen 

rundt én prosent. 

– Vi har mye fulltids spesialundervisning i segregerte 

tilbud, og jeg er ikke så sikker på om det er noen 

god løsning, sier Marjatta Takala, professor i spesialundervisning 

ved Universitetet i Oulu i Finland. 

I et land hvor det, ifølge fl ere sentrale kilder i 

utdanningssektoren, knapt eksisterer skoledebatt 

i off entligheten fordi alle er fornøyde, har segregeringstrenden 

de siste årene vært så sterk at debatt 

om dette nå har tvunget seg fram. På bakgrunn 

av den «mørke statistikken», som Marjatta Takala 

kaller det, endret Finland skoleloven i 2010. 

– Målet med lovendringen er å redusere andelen 

elever i spesialklasser og spesialskoler, sier Takala. 

Spesialrom 

- Disse elevene skal ikke ha de dårligste rommene. 

Heller de beste, sier Laila Andersson. Hun er rektor 

ved Mattlidens skole i Finland, som er en av de fi nske 

skolene som i mange år har kjempet mot det 

som har vært trenden i fi nsk skole, segregering. 

Andersson går opp en bratt vindeltrapp i spesialrommet. 

- Her er arbeidsplassen deres, sier Andersson og 

peker på en tom stol foran et enormt vindu. De ti 

elevene som holder til her, får det fi nnene kaller 

særskilt støtte. Det er den mest segregerte formen 

for spesialundervisning man får i Finland. Over 

20 prosent av elevene mottar spesialundervisning 

på deltid, eller det fi nnene nå kaller allmenn og 

intensivert støtte. Dette foregår i liten grad utenfor 

normalklassen. Men over 8 prosent får særskilt 

støtte, som også kalles fulltidstilbud. 60 prosent av 

dem får mer enn halvparten av undervisningen 

i en spesialklasse eller spesialskole. Det er disse 

som utgjør de fem prosentene av den totale elevmassen 

som er segregert ut av normalskolen. 

Valmire (14) gransker dataskjermen. Sakte forfatter 

hun en setning på fi nsk. Mattlidens er en 

svensk-fi nsk skole, og i denne timen skal Valmire 

lære seg fi nsk. Spørrende snur hun seg mot assistenten 

og får et godkjennende nikk. 

- Man får mer hjelp her, sier Valmire. I fi nsk og 

matematikk er hun i spesialklassen, ellers sitter 

hun bak pulten i ordinærklassen. 

- Det er jo ganske vanlig nå, det å bli tatt ut av 

klassen for å få spesialundervisning, og derfor tror 

jeg stemplingen er mindre. Elevene synes ikke det 

er fl aut å få ekstra hjelp, sier Andersson. Hun er 

rektor for både barne- og ungdomsskolen. Mattlidens 

har 650 elever, veldig mange av dem får 

allmenn spesialundervisning de første årene, 70 

får intensivert spesialundervisning og 16 elever 

får særskilt støtte. I den siste gruppen er det fl ere 

som går i den særskilte spesialklassen. I tillegg har 

skolen en klasse for elever i niende og siste årskull 

som er umotivert for skole. 

- Elevene i spesialklassen er så mye som mulig 

i sin ordinære klasse. Spesiallærerne våre er ganske 

tøff e med lærerne, de dytter elevene tilbake 

til klasserommet så fort som mulig. Her kan ikke 

lærerne sende elevene fra seg, sier Andersson. 

Skolen ønsker å inkludere, også de elevene som 

har spesialundervisning på heltid. 

- I Finland er det en kultur for segregering. Man 

sender fra seg elever som trenger mye ekstra støtte. 

På vår skole forsøker vi å få lærerne til å støtte dem 

i klassen, sier Johanna Bjørklund. Hun er én av 

tre spesiallærere på Mattlidens, og mener jobben 

med å sende elever tilbake til klasserommet ikke 

er vanskelig. 

- Elevene i spesialklassen er med klassen i alle 

fagene de kan, sier Johanne. 

Spesialklassekultur 

En omfattende kartlegging Utdanning gjennom-

Spesiallærer Monica Hamberg lærer elevene matematikk 

på spesialrommet. 

Mattlidens skole 

Ligger i Esbo i Finland og har 650 

elever. Barnehage, barneskolen og 

ungdomstrinnet holder til i sammenhengende 

bygninger. Skolen har 

en spesialklasse med 10 elever fra 

ungdomstrinnet. I tillegg har skolen 

en nyoppstartet spesialklasse for 

9.-klassinger som er skoleleie. 

førte i grunnskolen i Norge, avdekket at over 5000 

elever tas ut av normalskolen for å få undervisning 

i spesialskoler eller spesialklasser, og at myndighetene 

verken har oversikt over hvem disse elevene 

er eller hva slags tilbud de får. Flere sentrale 

skoleforskere mener det er et altfor høyt antall og 

at skolepolitikernes årelange prat om en inkluderende 

skole har spilt fallitt. 

Men i foregangslandet Finland tas over 26.000 

elever ut av normalskolen på tilsvarende måte. 

Ifølge en artikkel fra forskere ved Høgskolen i 

Hedmark er det i Finland spesialskoler og spesialklasser 

for elever med atferdsproblemer, for 

«evneveike», for døve og blinde, for mentalt 

funksjonshemmete og for fysisk funksjonshemmete. 

Og andelen elever i slike tilbud har økt kraftig 

de siste ti årene. 

– Det har vært en sterkere kultur for å overføre 

elever til spesialklasser og spesialskoler i Finland 

sammenlignet med resten av Skandinavia. Det er 

også forståelig at mange foreldre foretrekker at 

barna deres får denne type spesialundervisning, 

fordi det utløser mer ressurser og ekstra kompetente 

lærere, sier Takala. Hun støtter integreringsarbeidet 

som er i gang. 

– Jeg har jobbet på dette feltet i 23 år, og jeg har 

besøkt mange av disse spesialtilbudene. Noen av 

dem er perfekte for barn med spesielle behov, men 

det er barn som i dag plasseres i slike spesialtilbud, 

som ville hatt mer nytte av å være i en normal 

klasse, sier Takala. 

Forskning viser at det blant elevene i segregerte 

spesialtilbud er en klar overvekt av barn og ungdom 

med lav sosioøkonomisk bakgrunn, barn fra 

skilsmissefamilier og en stor gruppe innvandrere. 

Flere finske forskere har vært kritiske til at spesialskolene 

og spesialklassene stigmatiserer grupper 

av mennesker og reproduserer sosiale ulikheter. 

Takala etterlyser en grundigere oppfølging av 

kvaliteten på tilbudet som gis i spesialklasser og 

spesialskoler. 

– Og vi må ha en debatt om hvem som bør 

Elevene bruker 

brikker og terninger 

i matematikken. 

bestemme når en elev skal overføres til en spesialklasse 

eller spesialskole. Vi må unngå at lærere 

overfører elever bare på bakgrunn av at de er 

vanskelige å håndtere i normalklassen, og at det 

derfor er behagelig å sende dem ut i spesialtilbud, 

sier Takala. 

Deltidsmodellen 

På Mattlidens skole sitter fire jenter bøyd over mattebøkene. 

De går i 4B, men nå har de matematikk 

med Sara Berglund. Timen begynte sammen med 

resten av klassen, men etter en kort orientering og 

ti minutter gikk de fire jentene inn på spesialrommet. 

Et rundt bord, en tavle og fargerike plakater 

på veggene. Dette er også et av rommene som skal 

være hyggeligere enn de andre. Hit kommer de 

yngste elevene for å få ekstra støtte gjennom det 

finske systemet med deltids spesialundervisning. 

Det er denne spesialundervisningen basert på tidlig 

innsats som Finland er mest kjent for. 

På Mattlidens har tre spesiallærere hvert sitt 

rom. Alle ligger vegg i vegg med de vanlige klasserommene, 

og de har plass til mellom fire og åtte 

elever. 

- Det er forskjellige elever i de ulike fagene som 

plukkes ut til å få ekstra hjelp. Akkurat nå er det 

disse fire jentene, sier Sara Berglund. 

- De fleste har lyst på hjelp, og mange ganger er 

det kø for å komme inn hit, sier hun. De ansatte 

har jobbet mye for at det å være på spesialrommet 

ikke skal kjennes som et nederlag. 

- Jeg tror vi har fått elevene til å forstå at det å 

ha problemer med å regne, er like greit som ikke 

å være flink til å synge, sier rektor Laila Andersson. 

I første klasse kjører Mattlidens et intensivt 

opplegg med leseinnlæring. Førskolen holder til 

i samme bygning som barne- og ungdomsskolen, 

og barna der blir testet før de begynner på skolen. 

Ut fra resultatene i testen deles førsteklassingene 

inn i fem grupper. 

– Spesiallærerne er i barnehagen og finner ut 

hva barna trenger av grunnleggende opplæring, 


>

Hovedsaken 

segregering 

«Det er barn 

som i dag plasseres 

i slike 

spesialtilbud 

som ville hatt 

mer nytte av å 

være i en normal 

klasse.» 

Marjatta Takala, 

professor i 

spesialundervisning 

ved 

Universitetet i 

Oulu 


sier Andersson. Det første halvåret har skolen 

fokus på å lære elevene å lese. Gruppene er på 

færre enn tjue elever, og lærere, spesiallærere og 

assistenter er inne i gruppene. 

- Vi bruker veldig mye ressurser på førsteklassingene. 

Lesing ligger i bunn for god læring senere 

på skolen, og elever som sliter, får tidlig hjelp. Hos 

oss er det ingen skam å få ekstra hjelp. Det er bra 

å vite hva man ikke er så flink til, så får man den 

hjelpen man trenger, sier Andersson. 

På Mattlidens har klasselærerne mange å støtte 

seg til dersom de trenger ekstra hjelp med en elev. 

En psykolog, en kurator, en helsesøster, en rådgiver 

og tre spesiallærere jobber full tid på skolen og 

er tilgjengelige for både lærere og elever. 

- Dette miljøet gjør det mulig for oss å ta vare på 

alle elever. Vi er heldige som er en så stor skole og 

har mulighet til å ha alle de ulike ekspertene her. 

Alle profesjonene har ulike styrker, og sammen 

hjelper vi elevene, sier Andersson. 

– Avgjørende for finsk suksess 

Av de 20 prosentene av finske grunnskoleelever 

som mottar deltids spesialundervisning, får langt 

de fleste det i løpet av de to første skoleårene. 

Ansvaret for å bestemme hvem som skal få deltids 

spesialundervisning er i all hovedsak overlatt til 

læreren, i samarbeid med spesiallærerne på skolene, 

og det er svært lite byråkrati knyttet til denne 

formen for tidlig ekstratiltak. 

– Det ser ut til at deltids spesialundervisning med 

tidlig innsats er avgjørende for den finske suksessen 

i PISA-testene, sier professor Marjatta Takala. 

Hun får støtte av forsker Marita Mäkinen ved 

Universitetet i Tampere. Hun peker på at PISAundersøkelsen 

viser at Finland har minst spredning 

i kunnskapsnivået til elevene. 

– Rundt 25 prosent av alle elevene får denne 

type deltids støtte i skolehverdagen. Så jeg antar at 

dette er en unik modell, som også har oppmuntret 

lærere til å samarbeide med hverandre. På bak- 

grunn av dette kan man se på den finske PISAsuksessen 

i lesing og skriving fortrinnsvis som et 

resultat av deltids spesialundervisning, skriver 

Mäkinen i en e-post til Utdanning. 

Hun skriver at enkelte ønsker å avvikle hele 

det finske spesialundervisningssystemet for å få 

en inkluderende skole, men selv kaller hun disse 

for fanatikere. 

– Jeg mener det er en menneskerett å motta den 

mest hensiktsmessige støtten, og at det er den ultimate 

formen for inkluderende utdanning, skriver 

Mäkinen. 

Klippet og klart 

Saksa kapper hjørnet i matteboka. 

- Sånn, nå er vi ferdige med den, sier spesiallærer 

Monica Hamberg. De tre elevene hun jobber 

med denne timen, har matematikk. Litt hos henne 

og litt i klasse 3B. 

- Vi klipper av hjørnet på de sidene elevene har 

gått gjennom. På den måten vet både de selv, klasselærer 

og foreldre at dette er vi ferdige med, sier 

Hamberg. 

På Mattlidens er veien til spesialrommet kort, 

og det samme gjelder for resten av Finland. En 

lovendring i 2010 delte spesialundervisningen 

inn i tre deler: allmenn støtte, intensivert støtte 

og særskilt støtte. Allmenn spesialundervisning 

er lavterskeltilbud. Klasselærer og spesiallæreren 

bestemmer både omfang og type undervisning 

eleven skal få. 

- Klasselærerne ser hvilke elever som har behov 

for ekstra støtte og fyller ut et skjema. Spesiallærerne 

fyller også ut et skjema, og vi blir enige om 

hva eleven trenger, sier Johanna Bjørklund. 

Neste trinn er intensivert støtte. Her er klasselærer, 

spesiallærer, rektor og helsesøster med i noe 

som kalles «elevvårdsgruppen», og de går gjennom 

skjemaene og lager en plan. Alle utredninger 

skjer innen skolen og av de ansatte. Psykologen, 

kuratoren og helsesøstrene kan også bli brukt i det 

Rektor Laila Andersson på 

Mattliden skole sier skolen 

jobber mye med integrering 

av elever. 

«Jeg tror vi har 

fått elevene til 

å forstå at det å 

ha problemer 

med å regne, 

er like greit 

som ikke å 

være flink til å 

synge.» 

Rektor Laila 

Andersson

Valmire (14) lærer finsk 

av assistent Katja Londen. 

De ansatte på Mattliden 

skole er fornøyd med 

elevenes arbeidsinnsats, 

og synes de har respekt 

for l ærerne. 

arbeidet, men kommunen involveres ikke. 

- Vi foretar den pedagogiske utredningen, sier 

Johanna Bjørklund. 

Det er bare skjemaer til elever som trenger særskilt 

støtte som blir sendt til undervisningssjefen i 

kommunen. I motsetning til i Norge, hvor enkeltvedtak 

for spesialundervisning er nødvendig i alle 

tilfeller, er det i Finland kun denne siste formen 

for spesialundervisning som krever en egen opplæringsplan 

med individuelle mål. Skolene i Fin- 

land får økonomisk støtte til spesialundervisning 

avhengig av hvor mange elever de har totalt, og så 

er det opp til skolene selv å disponere pengene. 

Tidligere hadde Finland samme ordning som i 

Norge, hvor pengene følger eleven. 

- For vår skole har omleggingen av støtteordningen 

ført til ekstra ressurser. Jeg synes det er et 

bedre system fordi det anerkjenner at spesialpedagogikken 

skal komme alle elevene til gode, sier 

Andersson. 

Elever i spesialskoler 

og spesialklasser 

Finland – 5 % 

8,1 prosent av elevmassen fikk fulltids spesialundervisning 

i 2011. 61 prosent av disse fikk 

minst halvparten av undervisningen i en spesialklasse/spesialskole, 

det vil si over 26.000 elever. 

Det tilsvarer nesten 5 prosent av den totale elevmassen. 

Av disse igjen får over 40 prosent all sin 

undervisning i spesialklasse/spesialskole. 

danmark – 4,5 % 

I 2011/2012 fikk omkring 31.500 elever i grunnskolen 

spesialundervisning i spesialklasser eller 

spesialskoler. Det tilsvarer rundt 4,5 prosent av 

det totale elevtallet. 

Sverige – 1,2 % 

Opererer med et litt annet system med særskoler 

og noen få spesialskoler. I 2011/2012 gikk 10.791 

elever i særskoler og 500 elever i spesialskoler. 

Det tilsvarer omkring 1,2 prosent av elevene i 

grunnskolen. 

norge – 0,8 % 

Spesialgrupper og spesialskoler går nå under 

samlebetegnelsen «forsterkete avdelinger», men 

det er lite offentlig statistikk på hvor mange 

elever som går der og hva slags tilbud de får. Ifølge 

en kartlegging Utdanning har gjennomført, gikk 

over 5000 norske elever i forsterkete avdelinger 

i 2011/2012. Det tilsvarer 0,8 prosent av den 

totale elevmassen. 

Kilder: Statistics Finland, svenske Skolverket, 

Danmarks statistik 

Finsk reform for mer inkludering 

gammel tostegsmodell – inntil 2010: 

1. Deltids spesialundervisning. Lite byråkrati. Lærer og skole 

avgjør tilbudet. Mest på lavere klassetrinn. Over 23,3 prosent 

av elevene fikk et deltidstilbud i 2010. 

2. Fulltids spesialundervisning. Krever gjerne mer utredning 

og vedtak. Inkluderer spesialklasser og spesialskoler. Over 8,5 

prosent av elevene fikk et slikt fulltidstilbud i 2010. 

ny trestegsmodell – fra 2011: 

1. Allmenn støtte. Lavterskeltilbud. Tilsvarer en form for tilpasset 

undervisning med differensiering og ekstra støtte. Tidlig 

innsats sentralt. 

2. Intensivert støtte. Klasselærer, spesiallærer, rektor og helsesøster 

(elevvårdsgruppen) vurderer og lager en plan. Psykologen, 

kuratoren og helsesøstrene kan også bli brukt, men alle 

utredninger skjer innenfor skolen og av de ansatte. 

3. Særskilt støtte. Krever et vedtak gjennom skoleeier (kommunen). 

Medfører egne mål for elevene med individuell plan og 

ofte smågrupper/spesialklasser. 

• Målet er at den intensiverte støtteordningen skal føre til at 

flere forblir i normalklassen, og at det blir vanskeligere å overføre 

elever til egne spesialklasser. 

Intensivert støtte 

Særskilt støtte 

• I den gamle modellen fulgte pengene elevene ut ifra vedtak. 

Med den nye modellen får hver skole en pott med penger til 

spesialundervisning ut ifra hvor mange elever de har. Med dette 

ønsker man å unngå at vedtak om spesialundervisning i seg selv 

gir økonomisk gevinst for skolene. 

• I 2011 fikk 21,7 prosent allmenn støtte (deltids spesialundervisning), 

3,3 prosent fikk intensivert støtte og 8,1 prosent fikk 

særskilt støtte (fulltids spesialundervisning). 

Utviklingen i andel elever 

som får fulltids spesialundervisning 

i Finland. 

Intensivert støtte kom 

med etter lovendringen 

i 2010. 


FOTO: KERSTIN MERTENS / SAMFOTO 

Lærertalent 

Kort og godt 

-Utrolig god til å forklare 

«Hadde han ikke vært konge, ville han vært 

lærer. Han er utrolig god til å forklare og få folk 

til å forstå. Han er dessuten ekstremt tålmodig 

og gir folk mange sjanser til å lære. I tillegg liker 

han å omgås unge mennesker.» 

Prinsesse Märtha Louise om sin far kong 


«Få ting er vanskeligere å avfi nne seg med 

enn ergrelsen over et godt eksempel.» 

Mark Twain 

Daværende kronprins Harald feiret 30-årsdagen sin 

med barneselskap for 42 barn fra hele landet. Datteren 

mener han hadde blitt en fl ott lærer. 

FOTO: JOHN MYHRE/AFTENPOSTEN 

Harald i boka «Kong Harald V – Seileren som 

ble en av gutta» av Jon Amtrup. 

Utdanning ønskjer alle lesarar god jul og eit godt nyttår! 

Utstilling 

Mennesket i kunsten 

I Kunst i Skolens nye digitale presentasjon, «Menneskeskildringer 

i kunsten», ser vi eksempler på 

hvordan mennesket er blitt framstilt i forskjellige 

tidsepoker og i forskjellige kulturer. 

Menneskeskildringene spenner fra enkle fruktbarhetssymboler 

til hvordan moderne kunstnere 

har kommentert sosiale problemer og lagt vekt på 

personlige framstillinger. 

Keiser Konstantin hadde i hvert fall en stor fot, skal vi 

tro kunstneren. FOTO: KUNST I SKOLEN 

Pris 

Årets entreprenørskapslærer 2012 

Elisabeth Hunnestad, Guro-Mette Hedemark 

og Anne K. Eggen Lervik har etablert entreprenørskapslinja 

ved Drammen videregående 

skole. For dette er de priset som årets 

entreprenørskapslærere. 

De tre startet entreprenørskapslinja i 2009. 

Elevene samarbeider systematisk med lokalt 

arbeids- og næringsliv og bruker de ulike fagene 

i en praktisk sammenheng, sier hovedorganisasjonen 

Virke i en pressemelding. Det er Virke som 

deler ut prisen «Årets entreprenørskapslærer». 

Hensikten er ifølge organisasjonen å framheve 

dyktige lærere som setter entreprenørskap på 

timeplanen og som trekker næringslivet inn i 

skolen.

Ut i verda 

Italia 

Elevar stengjer 

skolar 

13. november låste 

elevar ved Nomentano 

skole nord i Roma 

skoleporten med kjettingar 

og blokkerte 

dørene med stolar 

frå klasseromma. Ved 

denne og fl eire andre 

skolar protesterte elevane 

mot regjeringa og 

sparepolitikken som 

blir ført. Dei gjekk i tog 

i gatene og vart møtt 

av politi med tåregass, 

rapporterer Reuters. 

FOTO MAX ROSSI/REUTERS 

BOKA FOR DEG SOM VIL TA 

MED BÅDE ELEVENE OG FAGENE UT I NATUREN! 

fra Den Norske Turistforening 

I LEK OG LÆR fi nner du forslag til ulike 

aktiviteter både med og uten faglig fokus. 

I tillegg har vi tatt med noen enkle 

matoppskrifter og turtips. 

Vi håper denne boka kan bidra til mer og 

bedre uteaktivitet i skoler, barnehager, klubber, 

organisasjoner og familien. 

BESTILL BOKA PÅ: 

turistforeningen.no/nettbutikk 

249,- 

Verda Washington 

Færre barn får hiv/aids 

I fjor fekk 330 000 barn hiv/aids. Sjølv 

om talet er skremmande høgt, er det 

24 prosent lågare enn i 2009. 

Det er tal frå FN som viser dette. 

34 millionar menneske verda over 

har virus som gir aids. Til BBC News 

seier Michel Sidibe i FN at Etiopia, 

Malawi og Botswana kan vise til 

svært gode resultat i å avgrense hiv/ 

aids-epidemien. 

– Dei har klart å gå frå politisk retorikk 

til skikkelege program for handling. 

I alt har 24 land klart å redusere 

aids-epidemien med femti prosent. 

Men nokre land handlar ikkje. I Russland, 

til dømes, aukar framleis talet på 

nye hiv/aidssjuke, seier han. 

Utvist frå barnehagen 

336 barn vart utviste frå 

barnehagen i Washington 

i fjor, har Washington Post 

talt opp. I alt 6 112 barnehagebarn 

og småskolebarn 

fekk dagar med utvising som 

straff for å ha oppført seg 

dårleg. Fleire kritiserer dette 

og meiner små barn ikkje kan 

straffast på dette viset. Men 

lærarane meiner utvisingsstraff 

er viktig for å oppdra 

barna. Den fi re år gamle 

sonen til Rajuawn Thompkins 

vart utvist frå barnehagen 

da han i sinne sparka av seg 

skoa og ropte høgt. 

DNT_lekoglær_197x130.indd 1 30.11.12 11:46 


Eleven 

Hvem 

Margreth Olin Mykløen 

(42) 

Prisbelønnet regissør. 

aktuell med dokumentaren 

«de andre». Kjent 

for å lage dokumentarer 

om kontroversielle 

temaer. 

Læreren 

Hvem 

Oddvar Størdal (63) 

Nå rektor ved lensvik 

skole i Sør-trøndelag. 

lærer ved Stranda 

ungdomsskule i 15 år. 


Min favorittlærer 

«Det var denne klassen som 

lærte meg å bli lærer.» 

Oddvar Størdal 

Bedrev 

kadaverdisipli 

«Hold kjeft» ropte en meget opprørt tenåringselev 

til læreren. Etter den episoden grodde et spesielt 

lærer/elev-forhold fram. Den dag i dag har de 

sporadisk kontakt. 

tEKSt og Foto Kari Oliv vedvik | kov@utdanningsnytt.no 

Margreth Olin Mykløen gikk i en harmonisk 

og hardtarbeidende klasse på barneskolen. Ungdomsskolen 

stod for tur, klasseforstanderen hadde 

som mål at han skulle sette seg i respekt og fant 

seg ikke i det minste tull. En episode hadde skjedd. 

Læreren kjørte hardt ut for å fi nne ut hvem synderen 

var. En av jentene tok til tårene. Da fi kk klassens 

tillitselev nok. 

– Jeg ropte at han skulle holde kjeft, og noe 

om at en voksen ikke kunne snakke slik til barn. 

Han snudde ryggen til og ba oss ta opp matteboka. 

Etterpå hadde vi en samtale. Han snakket også med 

mine foreldre og fortalte at det var aller første gang 

noen hadde bedt han holde kjeft, forteller Margreth 

Olin til Utdanning. 

Episoden virket forløsende, og sakte men sikkert 

lempet den strenge læreren på kravene. 

– Oddvar Størdal ble en lærer som gikk med oss, 

ikke mot oss. 

Husker med glede 

– Jeg hadde ikke jobbet så mange år som lærer da 

jeg fi kk den klassen. Det var en fantastisk klasse, 

med mange modne elever. De var engasjerte og 

hadde meninger, minnes Størdal over telefon, som 

blant annet underviste i norsk og samfunnsfag. 

Han husker Margreth kun med glede, hun utfordret 

læreren og viste stort samfunnsengasjement. 

– Det var ikke vanlig på den tiden å opponere, 

men denne klassen turte å si ifra. Det var denne 

klassen som lærte meg å bli lærer, konstaterer 

mannen som i dag er rektor ved Lensvik skole i 

Sør-Trøndelag. 

Gode kritikker 

Margreth hadde stor glede av å uttrykke seg skriftlig 

både i prosaform og via verselinjer. Ofte ble 

diktene og stilene hennes lest opp. 

– Jeg kunne skrive ut en stilbok i slengen. Størdal 

gav meg grundig og konstruktiv kritikk som jeg 

høstet stor lærdom av. Det ansporet meg til å skrive 

for å utfordre han. Med sinnrike historier om forbrytelser 

og sterke følelser som dampet, forskrekket 

jeg han vel en smule, tror Margreth. 

– Margreth hadde et fantastisk godt språk. Jeg 

prøvde å gi henne spillerom. Mange av diktene og 

fortellingene hennes var så fabelaktige, forteller 

Størdal. 

En av stilene hennes var så spesiell at han spurte 

om å få sende den til lokalavisen «Sunnmøringen». 

Til både læreren og elevens store glede kom den på 

trykk. 

Det skulle med tiden bli mange dikt og fortellinger 

fra den ordrike damens hånd som ble massedistribuert. 

– Størdal formidlet at jeg hadde talent. På heldagsprøver 

kunne jeg merke at han kikket over 

skulderen min for å se hvilken oppgave jeg hadde

n 

«Ungdomsskolen 

har 

vært bestemmende 

for 

yrkesvalget 

jeg tok.» 

Margreth Olin 

valgt. Når jeg leverte inn, plukket han straks opp 

besvarelsen og begynte å lese teksten min. 

Reservepappa 

Lesing var en av unge Margreths lidenskaper, og 

ofte satt hun med nesen i en bok. Mye av det hun 

slukte, var kiosklitteratur. 

– Foreldrene mine var samfunnsinteresserte, men 

ikke så interessert i bøker. Størdal begynte å stikke 

til meg bøker han mente jeg burde lese. 

Trygve Gulbranssens «Og bakom synger skogene» 

var den første han fikk eleven til å lese. 

– Ennå kan jeg se for meg bildene jeg fikk for 

meg da jeg leste den boken. Han tok meg med inn i 

skjønnlitteraturen. Det er jeg meget takknemlig for. 

Da årene på ungdomsskolen skulle markeres, var 

det en selvfølge at klassens litterære talent skulle 

skrive avslutningsskrift til klasseforstanderen. Hun 

leste selv opp det hun hadde skrevet. 

– Tittelen var reservepappa, og beskrev alt fra 

hans strikte regime i starten, til alle de flotte samtalene 

og diskusjonene årene hadde bydd på. Årene på 

ungdomsskolen har vært bestemmende for yrkesvalget 

jeg tok, sier den meritterte regissøren. 

De andre 

Margreth slapp i høst dokumentaren «De andre». 

I tre år har hun jobbet med filmen, som handler 

om enslige mindreårige asylsøkere med midlertidig 

oppholdstillatelse i Norge, og deres skjebne 

når de runder 18 år. 

– Retur til hjemlandet. Alene. Til et land de har 

flyktet fra. Norges politikk er inhuman. Gjennom 

denne dokumentaren viser jeg hva det gjør med 

unge mennesker. 

– En ung gutt som har blitt fysisk lam, på grunn 

av ren frykt. En annen vet ikke hva kjærlighet er, 

sier Margreth. 

Filmen har vakt oppsikt, blant annet fordi Marg- 

reth sammenligner med norske ungdommer som 

svømte fra Utøya. Den åpner med at hun forteller 

om en drøm hun hadde etter 22. juli. De som svømte 

fra øya og var under 18 år, fikk komme i land, de 

som var over, måtte svømme tilbake. 

– Noen av guttene fra filmen har vært med til 

klassevisninger. Andre ungdommer har mange 

spørsmål. Det er bra. Ungdommen skal forvalte 

fremtiden. Denne filmen var vanskelig å lage, men 

så viktig at jeg måtte lage den, sier regissøren, som 

ofte har bedt sin gamle lærer på filmvisninger. 

– Gjennom årene har jeg truffet henne med 

ujevne mellomrom, både på klassetreff og fått æren 

av å se flere av filmene hennes. Jeg følger med på 

alt som skrives og alt hun produserer. Det varmer 

hjertet mitt at hun gjør det så bra. Hun hadde et 

stort samfunnsengasjement, og det er supert å se 

hvor mye hun har utrettet, forteller gamlelæreren, 

som også får et julekort i ny og ne fra den kjære 

eleven som viste han hvordan han kunne bli en 

bedre lærer. 

Klasse 8A fra Stranda 

ungdomsskule, samlet i 

hagen hos ekteparet Størdal 

våren 1985. I første 

rekke Margreth Olin, som 

etter ungdomsskolen av 

og til satt barnevakt for 

ekteparets barn. 

Foto: Oddvar Størdal 

Dagens utgave av favorittlæreren, 

Oddvar Størdal 

hjemme i lensvika. 

Foto: PrIvat 


Portrettet 

til topps 

med høgdeskrekk 

Ragnhild Lied frå Stranda skal frå nyttår INN i leiarvervet for 156.000 

medlemmer. Vi tok henne med UT på stranda for ein kaffi prat om 

vegen til topps. 

tEKSt Fred Harald Nilssen | fhn@utdanningsnytt.no 

FOtO Erik M. Sundt 

Lektoren med idrett og matematikk var ikkje 

vond å be med på tur, sjølv om novemberdagen 

var så grå som berre novemberdagar kan vere. På 

heimstaden Stranda var det meldt lett og laber bris 

frå sør, skiftande skydekke og 10 varmegrader. 

Temperaturen på stranda ved Oslofj orden som vi 

drog til, var berre ein grad lågare. 

Som den friluftskvinna ho er, gav Utdanning 

ho jobben med å vise at ho kunne fyre opp eit 

kaffi bål. Ho fekk servert ei avis, opptenningsved 

og vedtre. Avisene kunne vi berre putte attende 

i sekken. 

– Never, sa ho. 

Ho skulle klare seg med nevra på eit av vedtrea. 

Og bål og varm kaffi vart det medan vi prata i veg 

ved eldstaden. 

Lied hadde ein aktiv oppvekst i Volda. Det var 

turn der det blei nokre kretsmeistertitlar, speidar, 

korsang og pianospel. 

– Tidleg begynte eg som trenar for yngre turnarar. 

– Var det slik det gjekk opp for deg at du ville bli lærar? 

– Nei, eg skjøna det ikkje før eg vart det. Eg 

sa alltid at eg ikkje skulle bli lærar. Eg ville ut og 

studere. Ein periode ville eg bli tannlege, men ei 

arbeidsveke på eit tannlegekontor fekk meg frå det. 

Eit år med kroppsøving på Volda førte ho vidare 

til Idrettshøgskolen i Oslo. Slik kom ho som nyutdanna 

idrettslærar til Stranda vidaregåande skule 

i 1983. Der vart ho kollega med komande leiar 

for Lærarforbundet og Unio, Anders Folkestad. 

Noverande seksjonssjef for utdanning og forsking 


i Utdanningsforbundet, Torbjørn E. Ryssevik, var 

òg der, og aktiv i Norsk Lektorlag. Han mellomlanda 

som fylkesleiar for Lærarforbundet Møre og 

Romsdal før han hamna i Oslo. 

– Ryssevik og Folkestad fekk meg med til felles 

møte for Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. 

Den gongen var årsmøta opne for alle medlemmer. 

Det vart det første store møtet mitt med fagforeininga. 

– Og du tok ordet? 

– Eg var lyttande. Debatten om namneendring 

hugsar eg best. Dei erfarne medlemmene gjorde 

sterkt inntrykk på meg. 

– Så Stranda var ein årestad for framskotne fagforeiningsfolk? 

– Det var i alle fall ein skule der fagforeiningsmedvitet 

var stort, seier ho. 

Vi lèt stilla råde ei stund for å lytte til bølgjeskvulpa. 

Dei set ho pris på. Litt draumande seier 

ho det er som å vere ved fj orden heime. 

Tvillingbroren Jon Petter bor framleis i Volda. 

Utdanning fekk ikkje anna ut av ham enn at han 

gav systera beste skottsmål. Ho er familiekjær, lojal 

og oppofrande og tok tidleg ansvar og leiaransvar. 

Men framtoningen hennar får meg til å undre på 

om ho ikkje nokon gong har gjort noko gale. 

– Kva er det mest gale du har gjort? 

– Eg hadde ein periode i ungdommen der eg 

demonstrerte misnøye, men eg har nok ikkje gjort 

noko alvorleg gale. Eg leia eit opprør på ungdoms- 

> 

Ragnhild Lied 

(53) 

Bakgrunn 

2. nestleiar i Utdanningsforbundet. 

Utdanna lektor 

med matematikk og 

kroppsøving i fagkrinsen. 

Lærar ved Stranda 

vidaregåande skule. 

Før fusjonen mellom 

Norsk Lærarlag 

og Lærarforbundet 

hadde ho ulike lokale 

verv i Norsk Undervisningsforbund 

og 

Lærarforbundet. 

Aktuell 

Tek over som leiar i 

Utdanningsforbundet 

frå 1. januar 2013.

23 | Utdanning nr. 15/21. september 2012

Portrettet 

Å fyre opp eit kaffibål var inga stor sak for Ragnhild Lied. 

Tvillingane Jon Petter og Ragnhild Lied (bakerst) er 

framleis nært knytta til kvarandre. 


skolen der eg fekk med meg klassen til å la vere 

å gå inn til ein time. Det var eit eller anna vi ikkje 

aksepterte, svarar Lied. 

Ho tenkjer seg om og minnest ein tysktentamen 

på ungdomsskolen. Sidan fjellsidene i Volda baud 

på skitur, vart tvillingparet einige om å gjere seg 

raskt ferdige for å fare på ski. Med skia på skuldra 

på veg heim, møtte dei tysklæraren. Han sa han 

burde vere sint på dei, men sidan han såg kva dei 

hadde gjort, lét han vere. 

Lied har vent seg til austlandsvêret. Ho synest det 

ikkje er store skilnaden på vêret mellom aust og 

vest lenger. Noko anna er det med naturen. 

– Har du vakse opp med fjell og friluftsliv frå 

før du kunne gå, er ikkje naturen kring Oslo så 

attraktiv. Då eg kom til Oslo, måtte eg lære meg 

andre aktivitetar enn eg var vane med. Eg har lært 

meg å kjenne Nordmarka, har mellom anna padla 

ho på skrå, seier Lie. 

Ho saknar fjella på Sunnmøre. 

– Eg prøver å komme meg heim og ut i naturen 

der kvar helg. Det har noko med å kople ut Oslo. 

– Kvifor har du da bunde deg stå sterkt til Oslo? 

– Eg har alltid sagt ja til utfordringar. Det har 

noko med å ta ansvar og få gjort noko med saker 

eg vil ha endra. Det fine med fagforeiningsarbeid 

er fellesskapet, at vi tar ansvar i lag. 

Lied veit at ho som leiar får nokre einsame 

stunder der ho må ta tøffe avgjerder. Det er ho 

budd på. 

– Det kom brått på at du vart leiarkandidat? 

– Eg var budd på å halde fram som nestleiar. 

Difor trong eg ein periode i sommar til å tenke 

meg om. 

Etter ein månad sa ho ja til valkomiteen. 

– Eg tenkte på alle positive saker vi står framfor, 

og energien det gjev å få gjort noko med dei. Ei anna 

sak blir at eg må stille opp for media og bli meir 

profilert. Det er eg ikkje like komfortabel med. 

– Er det for å få makt at du har teke på deg leiarverv? 

– Engasjementet mitt ved Stranda vidaregåande 

skule fekk rektor til å skulde meg for å vere ute 

etter makt og at eg kom til å bli rektor ein dag. Eg 

sa eg ikkje ville ha ein administrativ jobb, men at 

eg ville jobbe med elevane og at motivasjonen for 

tillitsvervet var at eg ville vere med å leggje premissar 

og ha påverknad. 

Lied avviser at ho var ein plagsam utfordrar for 

skoleleiinga. 

– Dei forsto kor viktig det er å få medverknadsretten 

til å fungere. Ved å vere tydelege om rollene, 

opplevde vi respekt. 

– Sidan har du fått bryne deg på større saker høgare 

opp i skolesystemet? 

– Det vart nokre tøffe prosessar med fylkeskommunen 

i ei tid med elevnedgang og overtal 

av lærarar. Vi merka at det var betre å spørje kva 

for oppgåver vi skulle gjere for å få ein god skole og 

gjere ein god jobb for elevane, framfor å stå steilt 

på rett og krav. Erfaringane som tillitsvalt på ulike 

nivå har vore gode å ha med i arbeidet sentralt. 

Lied har vore med Utdanningsforbundet heile 

vegen frå 2002, då ho kom inn i sentralstyret. 

Samstundes vart ho medlem i Kvalitetsutvalet, 

som arbeida med ei betre grunnopplæring. Det tok 

mykje av tida hennar. Arbeidet gjorde henne meir 

bevisst på å snakke med folk utafor forbundet for 

å oppnå noko. 

Utvalsleiar, noverande utdanningsdirektør i 

Oslo, Astrid Søgnen, har berre godord å seie om 

kvinna som både er lektor og vestlending som ho 

sjølve er. 

– Ragnhild er ei fantastisk dame. Ho var ein god 

støttespelar som eg kunne stole på. Ho var fagleg 

klok, konstruktiv og positiv og bidrog veldig til at 

vi fekk eit godt samarbeidsklima. Og ikkje minst

Allereie i første klasse 

var Ragnhild Lied i 

fremste rekke. Her under 

oppstilling i skolegarden i 

Volda 17. mai. 

Høgt til fjells. Ragnhild 

Lied er bokstaveleg talt 

van med å klatre til topps. 

«Eg skulle 

gjerne slå 

hjul eller stå 

på hendene. 

Det skulle 

ha tatt seg 

ut ...» 

at utvalet var samd i omtrent alle framlegga, seier 

Søgnen. 

– Den store kampen stod om den 13-årige 

grunnopplæringa skulle reduserast med eitt år. 

Framlegget såg ut til å få fleirtal. Eg er nøgd med 

at vi klarte å snu stemninga, seier Lied. 

Ho har vore med på å skrive læreboka Gymnos, 

som vart revidert i haust. Læreboka presenterer eit 

mangfaldig utval treningsplanar, øvingar og utfordringar. 

Lied sette pris på det tette samarbeidet 

med andre kollegaer. 

– Boka kom i samband med Reform 94, men eg 

har ikkje vore aktiv i revisjonen, seier ho. 

– Lengtar du tilbake til skulen? 

– Av og til. Eg har hatt flotte møte med elevar 

som har opplevd meistring i matematikk, kroppsøving 

og idrettsfag. Slikt gir energi. 

Energi er forresten noko ein tenkjer på når ein ser 

Ragnhild Lied i farta. Det får oss også til å spørje 

om det ikkje er ei lied-ing for henne å sitje så 

mykje stille som ein fagforeiningsleiar må gjere? 

– Det kan faktisk vere bra å få rørt seg litt. Det 

gir ny energi. Eg skulle gjerne slå hjul eller stå på 

hendene. Det skulle ha tatt seg ut … 

Ragnhild Lied tek ikkje strake vegen til kontoret 

i Hausmanns gate 17. For å få litt meir mosjon går 

ho nokre omvegar. Ho er heller ikkje den det er så 

stor risiko for å møte i heisen, sjølv om kontorplassen 

er i 6. etasje. 

– Heisen er for dei som treng han og dei som har 

tunge bører, seier ho. 

Om ho skulle seie noko gale om sekretariatsbygget, 

er det at trappeoppgangen ikkje er lettare 

tilgjengeleg enn heisen. 

– Brukar ein trappa, treng ein ikkje å gå i helsestudio, 

seier Lied. 

Likevel har ho måtta bite i seg og kjøpt eit abonnement. 

På Utdanningsforbundets nettstad går det gjetord 

om korleis ho elskar å klatre til topps for å fyke 

nedover fjellsidene i laussnø. 

– Eg har høgdeskrekk. Da eg var sju år, falt eg 

på ski på steinhard skare i ei fjellside og sklei ned. 

Mor mi, som hadde stålkantar, sette etter og berga 

meg frå å hamne i ei steinur. 

– Skal eg gå på tøffe fjelltopper, må eg ha med 

bror min, vedgår ho. 

Lied liker dessutan best å gå på tur med mannfolk: 

– Dei utfordrar meg til å sprengje grenser. Og 

så snakkar dei ikkje så mykje på tur. Dermed får 

eg nyte naturen betre. 

– Kva er Utdanningsforbundet sine viktigaste utfordringar 

no og i framtida? 

– Det er å halde fram med å jobbe for at det skal 

løne seg å ta høgskuleutdanning for å arbeide i 

offentleg sektor. 

– Det er ikkje tvil om at det er ei stor oppgåve å 

få implementert den etiske plattforma for lærarprofesjonen 

heilt ut i kvar skole og barnehage og i 

lærarutdanninga. Arbeidstidsavtalene for lærarar 

og førskolelærarar må vi jobbe med. Og vi har fått 

klare signal frå medlemmene om å få redusert 

dokumentasjonskrava. 

– Kva med lokale lønsforhandlingar? 

– Det er viktig for oss å halde på at hovuddelen 

av lønsdanninga skal skje gjennom sentrale forhandlingar. 

Landsmøtet vedtok at vi skal utnytte 

lokale forhandlingar for det dei er verdt. Vi skal få 

mest mogleg ut av dei, sjølv om vi ikkje ønskjer dei. 

– Kor lenge held du ut i leiarvervet? 

– Det tenkjer eg ikkje på. Eg tenkjer her-og-no. 

No står eg her utan å sjå så langt framover, seier 

Ragnhild Lied. I motsetnad til når ho har utsyn frå 

ein fjelltopp på Sunnmøre. 

Ragnhild Lied vaks opp 

med friluftsliv. 

Spørsmålet 

eg gjerne 

ville blitt stilt 

– Spørsmålet ligg nok 

litt fram i tid: Kva har 

hendt sidan det no er 

overskot på dyktige 

lærarar som vil ha jobb 

i skole og barnehage? 

– Vi har fått ei god ordning 

med rett og plikt 

til vidareutdanning. 

Lærarar er kvitt mange 

tidstjuvar og har tid til 

å gjere ein god jobb, og 

ikkje minst så har løna 

auka godt. 


Reportasje 

Spesialpedagogikk 

Samler 

spesialkunnskapen 

– Alle regionene skal tilby 

tjenester på alle våre fagområder, 

sier Tone Mørk. 

FOtO: SONJA HOLTERMAN 


Kompetansesentrene fj ernes, spesialskoler legges ned og kunnskapen 

samles i fi re Statped-regioner. Det er noe av hva den nye 

Statped-lederen jobber med. 

tekSt Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.no 

– For mange vil det å være en del av miljøet på 

hjemmeskolen være viktig. Samtidig vil det for 

mange være like vesentlig å motta deltidsopplæring 

og være en del av et fellesskap der de treff er 

andre med det samme vanskeområdet, sier leder 

for Statped, Tone Mørk. 

Mørk sitter på nye Statpeds hovedkontor i Oslo 

og planlegger den nye organisasjonen. Hovedkontoret 

skal lede de to skolene som blir igjen i Statped-systemet, 

Skådalen skole for døvblindfødte og 

AC Møller skole for hørselshemmede. Skolene som 

legges ned, er Nedre Gausen i Holmestrand, Hunstad 

skole i Bergen og tilbudet for døve ved Skådalen. 

Elevene derfra skal nå få deltidsopplæring. 

– Kommuner og fylkeskommuner skal kunne 

tilby undervisning til elever med spesialpedagogisk 

tilpasningsbehov. Hver elev skal få være knyttet til 

hjemmemiljøet. Det sikrer inkludering, og samtidig 

får eleven hjelp til det spesifi kke i tilknytning til de 

vanskene eleven har, sier Tone Mørk. 

Fra 1. januar skal det nye Statped være i fullt 

virke, og nå legges bitene i det nye organisasjonspuslespillet. 

En av de største endingene er en 

vridning fra heltidsopplæring mot mer deltidsopplæring. 

Rådgivning 

Utdanningsdirektoratet har ansvaret for landets 

11 kompetansesentre, som har hatt en tilfeldig 

geografi sk spredning og kompetanse. Fra nyttår 

får landet fi re Statped-regioner, nord, sørøst, vest 

og midt, som tar seg av søknader om tjenester fra 

Statped. 

– Vi skal være et statlig spesialpedagogisk støttesystem. 

Hovedfunksjonen skal være rådgivning 

og veiledning og å støtte det kommunale systemet, 

sier Mørk. 

Hver region skal ha kunnskaper om alle de 

seks fagområdene som er Statpeds ansvar. Disse 

er hørselshemming, synshemming, døvblindhet, 

språk- og talevansker, lærevansker og ervervede 

hjerneskader. 

– Alle regionene skal tilby tjenester på alle våre 

fagområder, sier Mørk. 

Alle kan alt 

– Noe av svakheten med dagens system med 

kompetansesenter, er at tilbudet ikke er godt nok 

koordinert for elever og lærere, sier Tone Mørk. 

I nye Statped skal sentrene veilede skoler og 

lærere direkte i henhold til de seks områdene. Til 

tross for at atferdsvansker og generelle lærevansker 

er blant de mest utbredte vanskene, er de ikke 

blant områdene. 

– Generelle lærevansker er såpass utbredt at vi 

venter at kommunene selv har mye kompetanse 

om dem, sier Mørk. 

Statped inngår nå avtaler med enkeltkommuner. 

I avtalene gjøres det klart hva kommunene har 

ansvaret for, og hva Statped tilbyr. 

– Vi skal bistå kommunene der de ikke har 

kompetanse, sier Mørk. 

Etter reformen kan vi 

ikke jobbe like mye mot 

enkeltskoler som i dag, 

sier Einar Christensen, 

direktør ved Lillegården 

kompetansesenter. 

aRkiVFOtO: TOMMY ELLINGSEN

nye Statped 

Fra 1. januar 2013 inngår de statlige spesialpedagogiske 

sentrene i den nasjonale tjenesten 

Statped med fire regioner og ett hovedkontor i 

Oslo. Arbeidsfeltene er hørsel, syn, døvblindhet, 

ervervet hjerneskade, sammensatte lærevansker 

og språk-tale. 

Statped sørøst omfatter kompetansesentrene 

Huseby, Skådalen, Bredtvet, Torshov, Nedre Gausen, 

Sørlandet og Øverby. I Statped midt inngår 

kompetansesentrene Møller-Trøndelag og Tambartun. 

Statped vest og Statped nord forblir som 

i dag. 

Vil ha døveklasser 

Hørselshemmede barn blir ensomme i en klasse 

med hørende, mener norges døveforbund. 

Forbundet har akseptert at døveskolene legges 

ned, men kjemper nå for døveklasser. 

– Integrering av hørselshemmede elever i den 

ordinære skolen vil bare fungere dersom kommunene 

oppretter egne døveklasser, sier generalsekretæren 

i Norges Døveforbund, Bjørn. H. Kristiansen. 

Kristiansen sier at forbundet ikke tar noen 

omkamp om døveskolene, men at de kjemper for 

at deltidsopplæringen som Statped skal innføre, 

blir tilfredstillende. 

– Dersom et hørselshemmet barn går i en 

hørende klasse, vil det forholde seg til den læreren 

som kan tegnspråk, assistenten eller døvetolken, 

nytt nasjonalt senter 

Oppfølging av atferdselever forsvinner ut av Statped-systemet. 

i stedet opprettes nasjonalt senter for læringsmiljø og 

atferdsforskning i Stavanger. 

tekSt Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no 

Innenfor Statped-systemet har Lillegården kompetansesenter jobbet med 

læringsmiljø og atferdsproblematikk. Som en del av reformen fusjonerer de 

nå med Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger og danner 

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning. 

– Noen vil nok mene at vi fortsatt burde tilhøre Statped, men jeg har alltid 

ment at dette er riktig vei å gå, sier Einar Christiansen, direktør ved Lillegården 

kompetansesenter. 

Han peker på at læringsmiljø ikke i første rekke er et tema innenfor spesialpedagogikken, 

men et allmennpedagogisk anliggende. 

Det nye senteret skal drive atferdsforskning, men også fortsette utadrettet 

virksomhet med å utvikle lokal kompetanse ute i kommunene. 

– Og vi skal bistå de fire nye regionale sentrene i Statped-systemet, sier 

Christiansen. 

Samtidig tror han omleggingen fører til en liten endring i arbeidsmåten. 

– Vi kan ikke jobbe like mye mot enkeltskoler som i dag. Vi må dreie profilen 

mer i retning av å hjelpe større miljøer i kommunene med å utvikle forskningsbasert 

praksis på feltet. Flere kommuner samarbeider da også allerede 

på tvers av kommunegrensene, sier Christiansen. 

– Vil den nye organiseringen kunne føre til store forskjeller mellom små og store 

kommuner, fordi de små ikke har mulighet til å utvikle slike miljøer lokalt? 

– Det blir viktig å følge opp kommuner som kanskje ikke har nødvendige 

forutsetninger for å klare det like godt. Nettverksbygging blir utrolig viktig, 

sier Christiansen. 

– Er det en god idé å ta dette feltet ut av Statped? 

– Det er selvsagt ulike syn på det, men det er rimelig bred enighet om at 

det er riktig å danne et nasjonalt kraftsenter for læringsutvikling, sier Christiansen. 

og bare den. Det vil være den eneste vennen barnet 

får, og dette har det vært vanskelig for myndighetene 

å forstå, sier Kristiansen. 

Han er likevel optimistisk og håper kommuner 

kan gå sammen om å opprette egne klasser for 

elever med hørselshemming. 

– Vi har en god dialog med Statped og departementet, 

og vi har fått løfter om at opplæringen skal 

være like bra som den er i dag, sier han. 

Norges Døveforbund ønsker å beholde bygningene 

til de nedlagte skolene, og bruke dem til den 

delen av skolegangen hørselshemmede skal ha på 

en døveskole, og til å kurse foreldre. 

– Foreldre til hørselshemmede barn får 40 uker 

kurs i løpet av oppveksten til barnet. Denne kursingen 

håper vi kan foregå i de lokalene der døveskolene 

var, sier Kristiansen. 

27 | Utdanning nr. 21/14. desember

Intervju 

«Eg ve te Bergen…» 

Hun er lei ukependlingen. Hun 

savner fj ellet, fj orden og familien. 

Slik forklarer Mimi Bjerkestrand 

hvorfor hun trekker seg fra ledervervet 

i Utdanningsforbundet etter 

bare tre år. 

tEkSt og foto Marianne ruud | mr@utdanningsnytt.no 

I Bergen har hun det som fi sken i vannet, for å 

sitere Knutsen og Ludvigsen-sangen. Bokstavelig 

talt som fi sken i vannet: Her dykker hun etter 

kamskjell. Hun vandrer til topps på de sju fj ell, 

handler hvalkjøtt på Fisketorget, smyger omkring 

i smugene og brøler for Brann. Snart skal hun 

begynne på «old girls»-fotball. Det meste foregår 

i det våte element. 

Også novemberdagen vi har avtalt å møtes, 

bøtter regnet ned. Ved foten av Ulriken, der Mimi 

Bjerkestrand bor, revurderes vår planlagte topptur. 

På morgenkvisten kommer følgende tekstmelding: 

«Ulriken er pakket inn i en stor sky. Skal vi endre 

møtested?» 

Hun foreslår «den blå steinen» like nedenfor 

Torgalmenningen. Her talte Bjerkestrand til 5000 


streikende lærere i mai, én av to streiker hun har 

ledet. Denne morgenen er torget glissent i gråværet. 

Utdanningsforbundets avtroppende leder stiller 

i allværsjakke. 

– Det er ikke regnet jeg lengter tilbake til, bedyrer 

Bjerkestrand, snur ansiktet vekk fra dråpene 

som pisker henne i ansiktet og trekker hetten over 

hodet. 

– Jeg tror det er noe med kontrastene i tilværelsen. 

Vi har mye styggevær på Vestlandet, men 

plutselig titter solen frem, og da blir vi så utrolig 

glade. Her snakker jeg også med fremmede på 

bussen. Gjør jeg det samme på 37-bussen i Oslo, 

kikker de rart på meg. Bergen er passe stor med 

folk tett på, sier hun. 

Hun er vokst opp i Os, rett utenfor Bergen, men 

partner Kari Spilsberg er vokst opp i hovedstaden. 

Trives hun der «det er breifl abb overalt»? 

– Både Kari og jeg er glade i vestlandsnaturen, i 

fj ellet og fj orden. I to perioder har vi bodd sammen 

i Oslo. Begge gangene konkluderte vi med at Bergen 

er vår by, at det er her vi trives, her har vi vårt 

nettverk, sier Bjerkestrand. 

De to møttes i 1989 og inngikk partnerskap noen 

år senere. 

– Den store kjærligheten, bekrefter hun. 

– Vestlandet har en fascinerende verden under 

vann. Den oppdaget vi da vi begynte å dykke 

sammen. På turer i byfj ellene, eller ved vokterboligen 

vår på Mjølfj ell, kan vi godt fi nne på å 

diskutere utdanningspolitiske spørsmål, for også 

Kari er lærer. Hun jobber i videregående skole. I 

fj or gikk vi på kurs i utdanningsledelse sammen, 

forteller hun. 

– Ønsker stabil tilværelse 

Livet er ikke så verst over vann heller. Inne på 

Michelsens kafé er det lunt og tørt. Her liker Mimis 

lesebrett seg bedre enn i pøsregnet. Den havner 

på bordet straks vi er innenfor kafédøren. Bjerkestrand 

har forberedt seg på intervjuet kvelden 

i forveien og fi nner fram til sitt lille notat. Hun er 

begeistret for ny teknologi og har ikke noe imot 

at lesebrett introduseres som pedagogisk tilbud i 

barnehagen. 

– Barna er jo så nysgjerrige og lærer fort nytten 

av nye verktøy, sier førskolelæreren som er utdannet 

spesialpedagog og har vært pedagogisk leder 

og styrer. 

– Er det kun pendlertilværelsen som gjør at du trekker 

deg? 

– Ja, for meg var dette et livsvalg. Jeg har hatt 

jobb i Oslo og privatliv i Bergen i ni år nå. En dag 

så jeg følgende tagging: «Du har bare ett liv. Lev et 

dobbeltliv». Det er ikke noe for meg. Jeg ønsker 

meg en mer stabil tilværelse, sier hun.

Pendleren vender hjem. 

«Kjærligheten kjenner 

ingen grenser, kem som 

helst kan bli bergenser» 

var avslutningsreplikken 

fra Mimi Bjerkestrand 

under landsmøtet nylig. 

Råd til neste leder 

Samtidig innrømmer Bjerkestrand at det ikke var 

enkelt å fatte beslutningen om å gi seg som leder. 

– Jeg var nominert på topp av samtlige fylkeslag. 

Det er en tillitserklæring, sier hun. 

Ledervervet ble Bjerkestrand valgt til i 2009, i 

knivskarp konkurranse med Haldis Holst. Bjerkestrand 

fikk 97 stemmer, Holst fikk 95. Holst ble 

valgt til 1. nestleder. 

Før landsmøtet i november fikk valgkomiteen 

vite at begge trakk seg. Holst skal bli visegeneralsekretær 

i Education International. 2. nestleder 

Ragnhild Lied er valgt til ny leder. 

– Noen råd du vil gi til Ragnhild Lied? 

– Ragnhild en dyktig og erfaren tillitsvalgt. Skal 

jeg gi et råd, må det være at i valget mellom interne 

og eksterne oppgaver, velg de eksterne. Internt er 

det mange flinke folk å spille på lag med, sier hun. 

– Utdanningsforbundet er en velorganisert 

og veldrevet fagorganisasjon. Det har en sentral 

posisjon i samfunnet med stor påvirkningskraft. 

Ledervervet er givende og meningsfullt. Hadde 

forbundet ligget i Bergen, ville jeg fortsatt. 

– Hva er du mest stolt over å ha fått til? 

– Jobben med å gjøre Utdanningsforbundet til 

en pådriver for barnehagesatsingen, men mye står 

igjen når det gjelder kvalitet. Andelen førskolelærere 

må opp. Norge er dårligst i Norden, med 32 

Mimi Bjerkestrand, 

forhandlingsleder for 

Unio kommune, i front for 

streiketoget i Bergen i mai 

i år. arkivfoto: INgeBjørg jeNseN 

– Bergen er passe stor 

med folk tett på. 

I nye Margarinfabrikken 

barnehage, med plass til 

500 barn, i Oslo i oktober 

2011. 

prosent. Samtidig finnes det en reservestyrke på 

10.000 førskolelærere som er gått ut av yrket. Viktigste 

tiltak for å få dem tilbake er økt lønn, sier 

hun og legger til: – Jeg er også fornøyd med resultatene 

vi har oppnådd i lønnsoppgjørene og at vi 

har fått på plass lærerprofesjonens etiske plattform. 

– Hvordan er kjemien mellom Utdanningsforbundet 

og KS for tiden? 

– Jeg mener vi oppnår mest gjennom en god 

dialog og opplever at jeg har hatt det både med 

administrerende direktør i KS, Sigrun Vågeng, og 

forhandlingsleder Per Kristian Sundnes. Samtidig 

er jeg ikke fremmed for å ta i bruk vårt sterkeste 

våpen om nødvendig, sier Bjerkestrand. 

Nattevandring med strategier 

Presset en leder opplever under pågående forhandlinger, 

har hun lært seg å takle. På nattestid 

har hun ofte vært på vandring rundt i 

sentrumskvartalene med Fagforbundets mektige 

leder Jan Davidsen, dels for at de skal holde seg 

våkne, dels for å drøfte strategier. 

– En ting Davidsen har lært meg, er: «Det er 

aldri over før det er over», siterer Bjerkestrand: 

– Med det mener han at gode løsninger ofte kan 

falle på plass helt i sluttfasen. 

– Streik betegnes av mange som noe som hørte industrisamfunnet 

til. Her i byen har blant annet professor 

Mimi Bjerkestrand (48) 

Leder i Utdanningsforbundet 2009–2012. Fra 

2004 leder på heltid for Utdanningsforbundets 

seksjon barnehage. Før det heltids hovedtillitsvalgt 

i Bergen kommune. Har også ledet seksjon 

barnehage i Utdanningsforbundet Hordaland og 

vært leder for avdeling for førskolelærere i Norsk 

Lærerlag Bergen. 

> 

29 | Utdanning nr. 21/14. desember

Brudd i meklingen 13 timer på overtid: 17.000 kommuneansatte går ut i streik våren 2010. 

foto: gOrM KaLLestad / NtB scaNpIx 

Frank Aarebrot tatt til orde for det. Hva mener du? 

– Streikeretten er et kampmiddel som må bevares. 

Av og til må en streik til for at man skal bli 

bli hørt. 

– Hva skulle du gjerne fått til som du ikke har oppnådd? 

– En bedre arbeidstidsavtale for barnehage og 

skole. Vi har ikke klart å få på plass en avtale som 

gjenspeiler det viktige arbeidet lærere og ledere 

gjør. Og så skulle jeg gjerne fått hevet førskole- 

lærerlønnen enda litt mer. 

– Før landsmøtet gikk Utdanningsforbundet ut i media 

med ja til utredning av sertifiseringsordning. På landsmøtet 

ble det grasrotopprør. Hva tenker du nå? 

– Der fikk vi så hatten passer, ja. Delegatene 

mente det viktigste er en god utdanning på masternivå, 

rett og plikt til etter- og videreutdanning 

og en veiledningsordning for nyutdannede. Vi 

foreslo en nasjonal ordning med alle disse elementene, 

der sertifisering kunne være én del. 

Landsmøtet ønsket ikke utredning av sertifisering. 

Det må vi lytte til. 

– Et voksende byråkrati er kanskje det som plager 

lærere mest. Hva må gjøres? 

30 | Utdanning nr. 21/14. desember 

– For mye rapportering svekker entusiasmen og 

lysten til å gjøre jobben. Lærere og ledere må få 

nok tid til kjerneoppgavene, og vi har gode faglige 

argumenter. For mye testing og måling av resultater 

går dessuten ut over satsingen på det som ikke 

måles, som estetiske fag. Da innsnevres læringssynet 

og samfunnsoppdraget, sier hun. 

Dette er en av Utdanningsforbundets viktigste 

kampsaker. 

Vil gi elevene mer ansvar 

Andre saker hun brenner for, er kampen mot frafallet 

i videregående skole. Hun mener fraværet vil 

gå ned ved at man ansvarliggjør elevene som del 

av et forpliktende læringsfellesskap. Dessuten vil 

hun ha en styrking av yrkesfagopplæringen gjennom 

å satse på vekslingsmodeller mellom skole 

og arbeidsliv og flere læreplasser. 

– Hva er dine yrkesplaner framover? 

– Det er ikke avklart. Jeg er tilsatt i Bergen kommune. 

Derfor skal jeg nå ha en samtale med min 

arbeidsgiver. Fremtidig yrkesvalg vil nok ha med 

utdanningssektoren å gjøre. 

Hun brenner for den inkluderende barnehage 

og skole, og da den flerkulturelle gruppa «Fargespill» 

åpnet landsmøtet med sang og dans, kom 

hun på følgende sluttreplikk i avslutningstalen til 

landsmøtet: «Kjærligheten kjenner ingen grenser, 

kem som helst kan bli bergenser.» 

Vi vandrer opp til smugene, og konstaterer at 

det er behov for flere med fagbrev i å vedlikeholde 

gamle trehus. Snart ender vi på Fisketorget, som 

også har trukket innendørs i regnet. 

Bjerkestrand vil gjerne bli fotografert med en 

breiflabb, men får smekk over fingrene av fiskehandleren 

og beskjed om: «Ikke rør!» I stedet 

kjøper hun hvalkjøtt. Så forsvinner hun til lunsjavtale 

på rådhuset. Deretter er det pakket og klart 

for helgetur til Mjølfjell. Fra nyttår skjer helgependlingen 

hit. 

«Hadde forbundet ligget i 

Bergen, ville jeg fortsatt.» 

Mimi Bjerkestrand

Aktuelt 

Priset 

for likeverd og inkludering 

Dronning Sonja troppet sjøl opp på 

Fagerlund skole i Hedmark for å 

dele ut Dronning Sonjas skolepris 

for 2012. 

TEKST Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no 

Kunnskapsminister 

Kristin Halvorsen (bak) 

mener dronning Sonjas 

skolepris til skoler som 

utmerker seg med likeverd 

og inkludering, synliggjør 

det usynlige. Dronning 

Sonja (i midten) og rektor 

Kari Storihle Ødegård. 

FOTO FREDRIK VARFJELL/SCANPIX 

Prisen deles ut til en skole som har utmerket seg ved 

å praktisere likeverd og inkludering. Og derfor satt 

alle ansatte og fl ere hundre elever, dronning Sonja, 

kunnskapsminister Kristin Halvorsen og fylkesmann 

i Hedmark Sylvia Brustad, i gymsalen på Fagerlund 

skole 29. november og ble underholdt med sang og 

dans av elever. Blant annet sang de Halvdan Sivertsens 

«Sommerfuggel i vinterland». 

Etter en rundtur og en lunsj på skolen møtte dronningen 

pressen. 

– Mener dronningen denne prisen kan holdes aktuell i 

tiden som kommer? 

– Ja, det mener jeg. Man må bruke framtiden på 

en viktig og riktig måte, og få fram det som er viktig, 

nemlig likeverd og inkludering, og det er nettopp det 

denne prisen gjør. Det er så viktig for ungene å få 

utvikle seg og bruke evnene på en riktig måte, sier 

dronningen til Utdanning. 

– Hva har gjort inntrykk på dronningen i dag? 

– Det er fl ott å se at opplegget her på skolen er 

framtidsrettet hele veien. Skolen har også et sanserom 

hvor de aktiverer funksjonshemmete slik at de 

kan gå på en skole hvor de blir tatt så godt vare på. 

Det er respekten for mennesket som er viktigst. Det 

må vi alle ta inn over oss, sier dronningen. 

Synliggjøre det usynlige 

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sier til 

Utdanning at med denne prisen bruker dronning 

Sonja sin posisjon til å synliggjøre noe som 

er usynlig. 

- Dermed hever vi statusen til arbeidet med 

inkludering og likeverd, sier Halvorsen. 

– Hva med de skolene som nesten nådde opp og som ikke 

får denne type heder og ære? 

– De må være stolte over at de nesten var der. 

Denne skolen har jo vært med i sluttspurten tidligere. 

Det kan bli deres tur neste gang, sier kunnskapsministeren. 

– Følge med hele tiden 

Rektor Kari Storihle Ødegård fulgte dronningen 

hele dagen på skolen, og sier at dronningen var 

godt forberedt, svært interessert i å prate med 

ungene og folkelig og kjær mot alle hun møtte. 

Prisen inspirerer ledelsen, lærerne og elevene til å 

jobbe videre med det de jobber med hver dag. 

– Dere har fått tilskudd til dette arbeidet på 150.000 kroner. 

Men er det noe dere har måttet nedprioritere til fordel 

for arbeidet med likeverd og inkludering? 

– Vi trenger ikke å prioritere bort noe, for denne 

jobben er noe vi gjør hele tiden og har med daglig. 

Det går hånd i hånd med den andre læringen, 

sier hun. 

– Hvis du skal peke på én ting som dere gjør riktig, 

hva er det? 

– Å følge med hele tiden, jobbe med elevene og 

ta tak i utfordringene når de oppstår, sier rektoren. 

Taterbarn 

De siste to årene har Fagerlund skole, i samarbeid 

med Glomdalsmuseet og Høgskolen i Sør-Trøndelag, 

engasjert seg sterkt for å utvikle et godt opplæringstilbud 

til taterbarn. Det trekker juryen fram 

i sin begrunnelse for å gi prisen til Fagerlund skole. 

Skolens 510 elever representerer 28 nasjonaliteter 

og 24 språk. I alt 52 barn får opplæring i grunnleggende 

norsk. Skolen gjør også en særlig innsats 

for funksjonshemmete barn og har kvalifi serte 

spesialpedagoger på alle skoletrinn, samt et eget 

forsterket opplegg. Her er det 9 barn i inneværende 

skoleår. 


Petit 

PERSONALROMMET 

av Jorunn Hanto-Haugse 

Friminutt 

Algebra 

Jeg er ikke algebra. Jeg er veldig algedårlig. Jeg har 

xofobi. Hjernen min slutter å virke når jeg ser en x 

på et papir. Det fi kk jeg bekreftet på en hyttetur da 

vi hadde handlet og skulle dele utgiftene. Min svoger 

skrev på en lapp: 643:4=x. Så ga han lappen til 

meget motvillige meg og sa jeg skulle regne det ut. 

Samtalen forløp da som følger: 

– Jeg kan ikke regne ut det! 

– Jo, det kan du! 

– Nei! 

– Jo! 

– Nei! 

– JO!! 

- Jeg kan ikke løse ligninger. Jeg har aldri skjønt det. 

– Hilde! Se hva som står der, da! 

– Ja! Jeg ser! Det står en x d er. JEG KAN IKKE 

REGNE REGNESTYKKER MED X-ER! 

Den intelligente samtalen ble avsluttet med at jeg 

måtte kjøle meg ned. 

Helt siden alle mine mislykkede forsøk på å fatte 

hva algebra går ut på, har jeg påstått at det er noe 

jeg overhodet ikke har bruk for. Men så forklarte 

min favorittmatematikkolega meg hva det kunne 

brukes til, og i et lite, saliggjørende øyeblikk, 

skjønte jeg det. Nå husker jeg ikke et ord av det, 

men jeg tenker som så; at hvis jeg hadde hatt ham 

som lærer på ungdomsskolen, så hadde jeg kan- 


Hilde Eskild 

lærer, forfatter og forteller 

ARKIVFOTO: PRIVAT 

skje ikke vært så algedårlig. Når man skal lære noe 

man i utgangspunktet ikke skjønner vitsen med 

eller ikke er interessert i, blir læreren ekstra viktig. 

En lærer som kan tenne en liten motivasjon i all 

motviljen. 

Min algebravegring er etter hvert blitt til en nyttig 

erfaring. Når en elev blir helt fortvilet og panisk 

over noe som egentlig er enkelt, vet jeg hvordan 

det er. Man ser det man ikke kan og glemmer at 

man kan noe som helst. Jeg prøver å være tålmodig 

med elever som mener at det jeg vil lære dem, er 

helt unødvendig og egentlig ikke kunnskap i det 

hele tatt. 

«Min algebravegring er etter 

hvert blitt til en nyttig erfaring.» 

Til vanlig bruker jeg null energi på algebragrubling. 

(Si det fort etter hverandre fem ganger.) Jeg 

HAR faktisk klart meg fi nt uten algebrakompetanse. 

Algebra og jeg lever på en måte i parallelle 

univers, og jeg tenker som Kipling: «… and never 

the twain shall meet». Grunnen til at jeg i det hele 

tatt skriver en petit om algebra, er Facebook. Der 

dukket det opp en plakat der det sto: 

Dear Algebra! 

Stop asking us to fi nd your x. 

She’s not coming back. 

We don’t know y either. 

Men en ting er bra med både algebra og algedårlig. 

Jeg tjener penger på å skrive om det. Honoraret 

mitt er x. 

Tilbakeblikk 

For 50 år siden 

Alle yrkeskvinners 

problemer 

– Forskjellen i arbeidsvilkår 

mellom kvinnelige 

og mannlige lærere 

er ikke så stor som 

tidligere. De spesielle 

vansker som møter 

de kvinnelige lærere 

i arbeidslivet, er ikke 

lenger noe spesielt 

lærer/lærerinne-problem, 

men slike som 

møter alle yrkeskvinner 

i samfunnet vårt. 

Skolestyrer Solveig 

Pahle, nyvalgt leder 

for Oslo krets av Norsk 

Lærerlag. 

Norsk Skoleblad 

nr. 49/1962 

For 25 år siden 

Livssynsfag er 

urealistisk 

– Kristendomsfaget 

i skolen må sees på 

bakgrunn av den kontinuerligefolkeavstemningen 

som foregår 

ved døpefonten. (...) 

Mitt inntrykk er at de 

fl este lærere i skolen 

lojalt forsøker å gjøre 

det som er pålagt dem i 

kristendomsfaget. 

Biskop Fredrik 

Grønningsæter kaller 

forslaget om et livssynsfag 

for naivt, urealistisk 

og lite aktuelt. 

Skolefokus 

nr. 22/1987

Gylne øyeblikk 

Dorothy 

Donley (28) 

Hvem: 

Pedagogisk leder i 

Nordberg barnehage 

i Oslo. 

Godt å tenke på: 

Hvordan barna får 

brukt sansene sine 

og hvordan ansiktene 

deres stråler. 

Ti små 

dovregubber 

Ti barn ligger på gulvet i barnehagen. Lyset er slukket. 

Til tonene av Edvard Griegs «Dovregubbens hall» 

våkner trøtte ett- og toåringer sakte til liv. De strekker, 

beveger seg. Inn i trollenes verden. 

TEKST OG FOTO Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no 

Dette er Dorothy Donleys «gylne øyeblikk». Det 

inntra˜ imidlertid ikke aller første gang hun lot 

troll-musikken virke på barnehagebarn. 

– Da gikk jeg på førskolelærerutdanningen 

ved Høgskolen i Oslo. Jeg spilte igjennom hele 

musikkstykket med ganske høy lyd, uten å aktivisere 

barna eller fortelle hva vi skulle gjøre. Det 

førte til at enkelte barn opplevde musikken som 

skremmende. Derfor endret jeg opplegget litt, sier 

den pedagogiske lederen. Utdanning møter henne 

i Nordberg barnehage i bydel Nordre Aker i Oslo. 

Endringene førte til at både hennes og barnas 

opplevelse ble helt annerledes: 

– Jeg lar barna ligge i et mørkt rom, vekkes sakte 

til liv, strekke seg og så røre seg i takt med musikken. 

Lyden er ikke altfor høy. Så kommer lyset på. 

Barna later som de bærer stein i takt med tonene. 

Bevegelsene blir større og større, rytmen villere og 

villere. Til lyden av symbaler stopper musikken til 

slutt brått. Litt skummelt er det fremdeles, men nå 

fryder barna seg, forklarer Donley. 

– Med musikken tar jeg barna med inn i trollenes 

verden. Barna jeg har nå, er fra ett til tre år, 

og de fl este har ikke noe begrep om hva et troll er. 

Det er heller ikke poenget. Jeg har bevisst latt være 

å vise dem hvordan et troll ser ut. De skal bare leve 

seg inn i den trolske stemningen, sier hun. 

– Tanken er at barna skal bli nysgjerrige og selv 

I denne spalta forteller lærere og førskolelærere om noe 

de har lyktes særlig godt med. 

fi nne ut mer om trollene. Det fungerer veldig bra. 

Det eldste barnet, som nå er to og et halvt år, fi kk se 

en trollfi gur for noen dager siden. Han pekte og sa 

«troll». Kanskje har han sett troll i en eventyrbok. 

Nå viser han fram trollet til de andre, sier hun. 

Donley er fersk i jobben. Hun var ferdig utdannet 

førskolelærer for ett og et halvt år siden. Nå 

er hun pedagogisk leder med ansvar for avdeling 

«Maurtua». 

På «Maurtua» er det nærmest blitt et krav fra 

barna å høre «Dovregubbens hall» fl ere ganger i 

uka. – Barna vil gjerne kjenne den trolske stemningen 

igjen og igjen, forteller Donley. 

– Det litt skumle ved at musikken vokser i 

styrke og intensitet, er nok det barna liker aller 

best. Når musikken blir voldsom, har jeg hørt barna 

si «Ikke ta meg». Da kjenner de på det skumle uten 

å bli redde, og ansiktene til de små bare stråler, sier 

Donley. 

Hun har også prøvd ut «Dovregubbens hall» på 

litt større barn. 

– Jeg lot dem få lage troll av trolldeig til musikken. 

Også det var en fi n opplevelse, som viser at 

opplegget fungerer på tvers av aldersgrupper. 

– Jeg valgte musikk, drama og forming som 

fordypningsfag i førskolelærerutdanningen. Med 

dette opplegget kan jeg inkludere alle tre fagområder, 

sier Donley. 


På tavla 

Bøker 

Aktuell bok ANMELDT AV Finn Stoveland 

Troverdig om raus og 

ujålete politiker 

Kristin Halvorsens bok er etter 

min mening denne høstens mest 

ærlige biografi . 

Arenaen er Utdanningsforbundets landsmøte på 

Lillestrøm 2012. På talerstolen står landets kunnskapsminister. 

Det tar ikke lang tid før kontakten 

med de sentrale tillitsvalgte i landets største 

lærerorganisasjon er opprettet. Hun kan tillate seg 

å fl eipe med de tre sentrale «hurpene» som sitter 

på podiet som Utdanningsforbundets ledertrio og 

hilse fra selveste «sjefshurpa». 

Samme sted noen måneder tidligere, på SVs 

ekstraordinære landsmøte på Lillestrøm: «SVdronninga 

takker for seg», skriver pressen, og det 

fl ommer over av intervjuer. Kristin Halvorsen har 

trukket seg etter valget forrige høst etter 15 år som 

partileder. Favoritten, Audun Lysbakken, er blitt ny 

leder, og for Kristin Halvorsen er tiden kommet for 

den vanskelige avskjedstalen. 

I boka Gjennomslag, som kom tidlig i høst, kan vi lese 

om hennes tanker og følelser i den anledning: «Hun 

står der i svart drakt med rød topp og ser nesten ut 

som hun pleier. Men stemmen er alvorlig, og hun 

snakker saktere enn normalt. Hun starter med den 

vanskelige situasjonen. Slår fast at de siste ukene 

har vært alvorlige for partiet. Samtidig skryter hun 

av at Audun Lysbakken også stiller som leder.» 


Gjennomslag 

Av Kristin Halvorsen 

og Lilla Sølhusvik. 

468 sider. 

Cappelen Damm 2012. 

Om kvelden ble det fest og avskjedstaler. «Kristin 

takker for talene så usårlig som bare det. Og 

tenker at det er bra de ikke vet hva hun har vært 

gjennom. SV-dronningen mottar hyllesten iført 

hasteinnkjøpt makeup og i en landsmøtekjole en 

venninne har kjøpt. Men hun gjennomfører med 

stil. Og Charlo fi kk rett. Hun klarte jo dette også.» 

Via den dyktige og erfarne NRK-journalisten Lilla 

Sølhusvik løftes dette fyrverkeriet av en politiker 

fram i o˛ entligheten. Boka er skrevet i historisk 

presens, ispedd korte, innrykkede avsnitt der vi 

får nærmere innsikt i hva Kristin Halvorsen selv 

tenker og mener om likt og ulikt. 

De ca. 450 sidene rommer mange godbiter. Forfatterne 

bruker mye og nødvendig plass på en 

gjennomgang av SVs historie og partiets kultur, 

som krasjlandet da partiet kom i regjeringsposisjon. 

Som den lengst regjerende partileder i SV 

har ingen fått merke politisk staurbæring mer 

enn Kristin Halvorsen. Boka er krydret med kamp 

mot illojale SV-politikere som går ut i pressen med 

knallhard kritikk av ledelsen. Vi får en glimrende 

beskrivelse av den utdanningspolitiske konfl ikten 

mellom Øystein Djupedal, Halvorsens politiske 

sjelevenn, og SVs skolepolitiske talsmann, 

Rolf Reikvam. Kristin så tidlig at det ville skjære 

seg mellom disse to kamphanene: «De kunne ha 

drevet et kraftverk, bare de to gutta der. Det ville 

ha løst energikrisen i hele Midt-Norge .» 

Som leser blir du med inn på det politiske bakrommet 

og får et godt innblikk i at politikk til 

tider minner om hestehandel. Kristin Halvorsen 

refl ekterer over de tre partienes politiske historie. 

Arbeiderpartiet har tradisjonelt vært vant til å 

styre landet alene uten innblanding. Senterpartiet 

har vært i hele sju koalisjonsregjeringer, mens SV 

er nærmest euforisk over å få lov til å være med 

på å styre landet. «For SV var det som en bryllupsnatt, 

men for de to andre var det bare kunstig 

inseminasjon», skriver Halvorsen. 

Politikken kan være nådeløs iblant. Kapittelet der 

Halvorsen må be sin gode venn gjennom 10 poli- 

tiske år, Øystein Djupedal, om å gå av som statsråd, 

er intenst beskrevet. En sen høstkveld på Skøyen 

går Norges nest viktigste politiker gråtende ut 

i regnet. Regjeringsbilen har ikke kommet for å 

hente henne ennå. En vanlig drosjesjåfør forbarmer 

seg over fi nansministeren der maskaraen 

renner nedover ansiktet og det blonde håret ligger 

tett klistret i ansiktet. Et nytt kapittel er over i 

nasjonens politiske historie. 

I bokas etterord takker Kristin sin litterære våpendrager, 

Lilla Sølhusvik, og fremhever henne som en 

skarp journalist som ikke har latt henne få slippe 

unna med bare å formidle de hyggelige historiene. 

Kanskje kunne krigen i Afghanistan vært tonet litt 

ned. Det blir mye om en svært kontroversiell sak. 

Men det hindrer ikke at dette er en meget interessant 

og framfor alt aktuell bok for alle som er 

interessert i politikk generelt. 

Som den lengst regjerende partileder i SV har ingen fått 

merke politisk staurbæring mer enn Kristin Halvorsen. 

FOTO: TOM-EGIL JENSEN

Venner med venger 

Av Erna Osland 

illustrert av Inger Lise Belsvik 

90 sider 

Samlaget 

OMTALT AV Ståle Johnsen 

990 SKOLER STØTTER SOS-BARNEBYER 

Dette gjør de fordi: 

På den avsides staden der Dina bur, 

er det ingen jamgamle jenter. Berre 

William, men han er redd jenter. Foreldra 

til Dina jobbar lange dagar, så 

ho har fl eire timar for seg sjølv etter 

skolen. 

Ein tilfeldig fugleobservasjon markerer 

starten på ei ny interesse for 

Dina. Ho slår opp i ei fuglebok for å 

fi nne ut kva slags fugl det kan vere. 

Ho vert gripen av dei vakre teikningane 

og sluker faktatekstene. 

Historia om Dina, den gryande 

fugleinteressa hennar og etter kvart 

William, som får rista av seg den 

verste jenteskrekken, er både underhaldande 

og lærerik. Å skrive 

ei faktabok i prosaform er ein vanskeleg 

balansegang, men her har 

Erna Osland meistra linedansen til 

fulle. Boka er òg vakkert illustrert 

med Inger Lise Belsviks fargeglade, 

stiliserte fugleportrett. 

For full musikk 

Av Finn Evensen, Ragnhild Øvergaard 

Sæheim og Unni Sørenbye Andersen 

204 sider 

Kommuneforlaget 

GJØR EN FORSKJELL 

– BLI AKSJONSKLASSE! 

Barn ønsker å hjelpe andre barn som trenger det 

Det skaper godt samhold i klassen å jobbe mot et felles mål 

Elevene lærer om barn i andre deler av verden 

Alle klasser som støtter SOS-barnebyer får gratis 

undervisningsmateriell og filmer 

Musikkglede i barnehagen er den 

nyaste boka i Kommuneforlagets 

barnehageserie. Ho er skriven med 

tanke på barnehagetilsette og tek 

for seg korleis ein kan læra barn å 

uttrykkje seg med rytme og musikk. 

Forfattarane har ulike utgangspunkt, 

men alle har same målet for 

auge: å skape musikk- og danseglede 

hos barna. Eit kapittel omhandlar 

instrument – her kan ein lesa om klassiske 

rytmeinstrument som triangel 

og rytmeegg og læra om eksotiske 

variantar som djembe og claves. 

I kapittelet om danseglede skriv 

Unni Sørenbye Andersen om kvifor 

ein skal dansa i barnehagen; korleis 

dansen kan bidra til auka meistringskjensle 

og sosial kompetanse. 

Boka er fylt med nyttige og 

praktiske tips, og ein nyttig aktivitetsoversikt 

gjer boka til eit godt 

hjelpemiddel for å lage gode og varierte 

musikalske samlingsstunder. 

Det er både morsomt og meningsfullt å ha en aksjon som gjør en forskjell for andre barn. 

Les mer om hvorfor det er fint å være aksjonsklasse på sos-barnebyer.no/hvorfor 


Innspill 

Om Pageturner og tryllestøv 

I Utdanning 18/2012 har de pedagogisk-psykologiske 

rådgiverne 

Sophie A. Vamnes og An-Magritt 

Eide en kronikk om øyetreningsprogrammet 

Pageturner. Kronikken 

har en del feil og misvisende 

utsagn som må korrigeres. 

Kronikken har et hovedbudskap om at god leseopplæring 

bør skygge unna «vidundermiddel» og 

«tryllestøv», her med klar henvisning til Pageturner. 

Kronikken har en del feil og misvisende 

utsagn, som gjengis nedenfor, som må korrigeres, 

særlig av hensyn til de mange lærerne som har 

vist interesse for Pageturner og som har sett gode 

resultater og økt metakognitiv kompetanse hos 

sine elever etter å ha arbeidet seriøst med å utvide 

repertoaret av lesestrategier. 

1) «Det står ingenting om verken lesestrategier 

eller andre ferdigheter som er viktige i møte med 

tekster, så det er lett å tenke seg at synet på lesing 

er noe snevert.» 

Setningen henviser til presentasjonen som fi nnes 

på www.pageturner.no. Der står det: «En god 

leser skifter ofte strategi når han eller hun leser. 

Å lære seg å lese hurtig er en av fl ere lesestrategier». 

Pageturner.no tar ikke høyde for å være et 

skattkammer for generell lesedidaktikk. Siden er 

beregnet på private brukere, ikke skolen. Overfor 

skolen er den lesefaglige profi len en helt annen. 

Aschehoug har gjennomført et stort informasjonsprogram 

overfor landets skoler, og undertegnede 

har holdt kurs for fl ere tusen lærere. Disse 

lærerne vil kunne bekrefte at det i kursene legges 

svært stor vekt på at gode lesere kjenner til 

og aktivt velger mellom fl ere ulike lesestrategier 

og at de som regel ser over sakprosatekster før de 

begynner å lese, legger merke til hvordan den er 


Bjørn Gunnar 

Saltnes 

fagpedagog, 

tidligere forlagssjef 

i Aschehoug Undervisning, 

grunnskole. 

FOTO ASCHEHOUG 

strukturert og lager hypoteser om hvilke avsnitt 

som er viktigst for formålet med lesingen. Astrid 

Roes bok «Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringen» 

(Universitetsforlaget 2011) brukes 

fl ittig som referanse. Det understrekes også at 

hurtig lesing er en annen lesemåte enn letelesing, 

skumlesing og nærlesing og at den supplerer, ikke 

erstatter disse. Denne høsten har Bjørg Gilleberg 

Løkken, lærer og forfatter av norskverket Zeppelin 

5–7, og undertegnede gjennomført 15 kurs for ett 

tusen mellomtrinns-lærere om «E˛ ektiv trening 

i lesestrategier». Her har Pageturner-teknikken 

blitt satt inn i en bred sammenheng med konkrete 

metoder for å lære elevene å mestre ulike lesemåter 

og lesestrategier. Vi har begge lagt stor vekt på 

at læreren må forklare og modellere alle relevante 

lesemåter og lesestrategier, igjen og igjen, helt i 

tråd med det Roe sier karakteriserer gode leselærere. 

For å få godt utbytte av Pageturner-teknikken 

må elevene få hjelp av læreren til å fi nne ut når det 

er lurt å bruke den. For å lykkes godt med dette, 

anbefaler vi at læreren selv erverver seg Pageturner-ferdigheten 

og kjenner på kroppen hvordan 

lesemåten virker. 

2) Kronikkens tittel er «Hvis øynene ikke glir raskt 

nok over teksten, begynner hjernen å kjede seg», 

og i en fotnote til tittelen sier forfatterne at dette 

er et sitat fra Sintef-rapport F16010 om resultatene 

fra en utprøving av Pageturner i 2010. 

Setningen har aldri vært en del av Sintefs vitenskapelige 

rapport og presenteres heller ikke som 

det. Den er en del av forlagets omtale av øyetreningsprogrammet 

og representerer en helt annen 

tekstsjanger. Jeg vet at mannen bak Pageturner, 

Per Johan Rauø, sa denne setningen til en svært 

lesevegrende byggfagelev som deltok i en tidligere 

utprøving av Pageturner. Denne eleven kviknet 

veldig til ved å høre noen si at han egentlig var 

«smartere i hodet» enn det lesevanene hans tilsa. 

Denne eleven gjennomførte Pageturner til stor 

glede for seg selv og læreren og begynte å oppsøke 

biblioteket for å fi nne spennende bøker. Setningen 

fungerte altså fl ott for en elev med vaklende 

selvtillit på skolefronten, men egner seg nok langt 

dårligere løsrevet fra denne sammenhengen. 

3) «Programmet blir kjøpt inn, slik at det kan prøves 

ut på alle elever på 4. og 8. trinn. Vi får med oss 

noen rektorer og lærere, innhenter samtykke fra 

foreldre og motiverer elever på 4. trinn til å delta 

i en undersøkelse.» 

Pageturner er ikke utviklet for 4. trinn. Det fi nnes 

versjoner for mellomtrinn, ungdomstrinn, videre- 

gående skole og for voksne, i begge målformer. I 

kursene for mellomtrinnslærere sies det tydelig 

at Pageturner passer best for elever som har etablert 

en rimelig god begrepsforståelse for alderen. 

Begrepsbygging er en sentral aktivitet i starten av 

mellomtrinnet, og for mange elever er byggverkene 

fremdeles ganske skjøre. Tilbakemeldinger fra en 

del lærere på mellomtrinnet tyder på at det kan 

være gunstig å vente med å introdusere den nye 

lesemåten til 6. trinn. Det fi nnes sikkert enkeltelever 

på 4. trinn som kan ha glede av Pageturnertrening, 

men dette trinnet egner seg dårlig som 

hovedarena for å vurdere e˛ ekten av denne måten 

å lese på, slik kronikkforfatterne har gjort. 

4) «Den gruppa som i Sintef-rapporten ikke har 

fått bedre leseforståelse, er ungdomsskoleelevene 

(104 i tallet). Yngre elever står det som tidligere 

nevnt ingenting om i rapporten. Beklagelig.» 

Sintef-rapport F16010 omfatter ikke utprøving 

på ungdomstrinnselever. Kronikkforfatterne misforstår 

en henvisning til en tidligere rapport fra 

2008 hvor prototypen på Pageturner (den gang 

kalt Les Lett) ble prøvd ut på 104 niendeklassinger. 

Konklusjonen er svært misvisende for konklusjonene 

Sintef trekker i den rapporten. 

5) «Det loves fordoblet lesehastighet på hjemmesiden 

til Pageturner.» 

«Lovnaden» det vises til, er formulert slik: «Om 

lesefarten er høy eller lav i utgangspunktet, viser 

testene at de fl este ender opp med å doble lesefarten». 

En mer presis formulering enn «de fl este» er 

at den gjennomsnittlige økningen i lesehastighet 

i testgruppa på 94 personer var 130 prosent (fra 

191 til 444 ord per minutt), altså langt mer enn en 

dobling. 

6) «Vi bretter opp ermene og gjør oss klare til et 

nytt skoleår med søkelyset på god, systematisk 

leseopplæring. Uten tryllestøv, men med masse 

tro på at varierte tilnærminger til lesing fortsatt vil 

bidra til at den enkelte elev vil vise fi n utvikling». 

Jeg kan ikke si meg mer enig. Tryllestøv har aldri 

fungert i bygging av varige ferdigheter. Utvikling 

av metakognitiv kompetanse gjennom mestring av 

varierte tilnærminger til lesing krever gode leselærere 

som forklarer og modellerer, igjen og igjen. 

Tilbakemeldinger fra skoler som har tatt i bruker 

Pageturner, viser at når lærere og elever seriøst går 

sammen om å lære seg metoden og utforske når 

og hvordan den kan brukes, fører dette både til økt 

leseglede og økt lesekompetanse.

Lene Baumann 

Eli Gulbrandsen 

Laila-Brith Josefsen 

Representanter for 

virksomhetslederne 

i kommunale barnehager 

i Fredrikstad 

foto privat 

«Barnegruppene 

har blitt større og 

driftsbudsjettet 

er redusert» 

ingen offensiv satsing 

på barnehagekvalitet 

Fredrikstad kommune har ikke fått 

nødvendige ressurser til å sikre og 

videreutvikle kvaliteten i kommunens 

barnehager. 

Likevel sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen 

om statsbudsjettet for 2013 at det var en «offensiv 

satsing på kvalitet i barnehagen». 

Rundt 75 prosent av alle barn i Fredrikstad går i 

private barnehager, mens det på landsbasis er ca. 

50 prosent. I de private barnehagene er de også 

bekymret for budsjettet fordi deres tilskudd er 

avhengig av driftskostnaden i de kommunale. 

Barn i Fredrikstad har krav på et godt barnehage 

tilbud uavhengig av om dette tilbudet gis i en 

privat eller kommunal barnehage. 

I kommunens forslag til budsjett 2013 og handlingsplan 

2013- 2016 ser vi at innsparingstiltakene 

fra de siste årene i kommunale barnehager videreføres. 

Grunnbemanningen er redusert ved redusert 

administrasjon. Assisterende styrer er fjernet i 

de fleste barnehagene og ressursen til merkantile 

ansatte er halvert. I tillegg er det restriksjoner på 

bruk av vikar. Barnegruppene har blitt større, og 

driftsbudsjettet er redusert. Muligheter for personalmøter 

og kurs til kompetanseheving er redusert. 

I budsjettet for 2013 er ikke kostnaden ved 

lønnsoppgjøret for 2012 lagt inn. I budsjettforslaget 

henvises det til at eventuelle innsparingstiltak som 

konsekvens av lønnsoppgjøret vil bli lagt fram for 

oppvekstutvalget først på nyåret. Slik vi ser det, vil 

økt lønn til barnehagepersonalet uten at rammene 

for barnehageetaten økes, føre til redusert kvalitet 

på barnehagetilbudet. 

Tiltak som kan bli vurdert dersom det blir 

behov for flere innsparingstiltak, er større barnegrupper 

uten økt bemanning. Det kan være 

å fjerne vikarbudsjettet og ikke bruke vikar ved 

fravær før etter 16 dager sykefravær. Det kan være 

å fjerne matservering og starte med matpakker, 

som en konsekvens av redusert bemanning, og å 

redusere driftsutgifter ytterligere. 

I rådmannens forslag til handlingsplan 2013– 

2016 og budsjett 2013 er det mange gode tiltak 

for økt kvalitet, men rammebetingelsene gir oss 

utfordringer. 

For hva betyr «tidlig innsats» og «satsing på 

språk» i handlingsplanen 

- når grunnbemanningen reduseres og barnegruppene 

blir større? 

- når ressursene til særskilte tiltak er redusert til 

tross for forslag om noe økning i 2012? 

Hva betyr «tydelig ledelse» 

- når administrasjonen reduseres og det ikke er tid 

til alle oppgavene? 

- når det stilles større krav til virksomhetsledere 

og pedagogiske ledere om rapportering og dokumentasjon? 

Konsekvensen av dette er færre pedagogtimer i 

barnegruppene. 

Hva betyr «Det faglige nivået er hevet» 

- når mulighet for kompetanseheving og refleksjon 

ved kurs og personalmøter er redusert? 

Hva betyr «Gi barna gode og varierte kostvaner» 

- når personalet ikke har tid til å tilrettelegge for 

mat og barnehagene muligens må begynne med 

matpakker? 

Kommunen har hatt en serviceerklæring som 

presiserte kommunens vurdering av barnehagelovens 

begrep «tilstrekkelig bemanning» til maks 

tre barn under tre år og maks seks barn over tre 

år per voksen. Denne serviceerklæringen er nå 

fjernet. 

På 1980- og 1990-tallet hadde kommunen få 

barnehager. I dag skal det være nok barnehager til 

at det et barnehagetilbud til alle. I denne perioden 

med fokus på utbygging har barnegruppene blitt 

større og antall barn per ansatt har økt. 

Kunnskapsministeren sier at etter en lang 

periode med fokus på utbygging av barnehager, 

skal det nå være fokus på kvalitet. Lokale politikere 

sier at Fredrikstad vil satse på «kunnskap», 

«forebyggende arbeid» og «tidlig innsats». «Alle» 

sier at barnehagen har behov for tid, kunnskap og 

kompetanse for å se hvert enkelt barn. 

For å sikre kvalitet i framtidas barnehage må 

bemanningen og rammebetingelsene sikres både 

gjennom nasjonale og kommunale krav og prioriteringer. 


Media 

Debatt 

Hvordan lærere kan ha det moro 

med «minlærer.no» 

John Olsen har sendt Utdanning dette tipset: «Se 

bloggen mot den useriøse vurderingssiden «minlærer.no» 

her: http://harselasmedminlaererno. 

blogspot.no/ 

Nettstedet «minlærer.no» har forarget mange. Her 

er noen råd om hvordan du kan få en god latter i den 

anledning: 

1. Gå inn på minlærer.no og legg til nye lærere. 

Hvem som helst kan legge til navn, uten å være 

registrert. A) Legg til humoristiske navn som 

«Reodor Felgen» og «Gymnaslærer Pedersen». 

Det ødelegger nettstedets troverdighet. Navn på 

politikere, andre berømte personer og tegneseriefi 

gurer fungerer også. B) Legg til alminnelige navn 

som «Janne Helgesen» og «Eiliv Pettersen». De 

som driver siden, prøver å sortere vekk navn som 

ikke er reelle. Jo fl ere falske navn du legger til, jo 

mer må de svette. C) Hvis en reell lærer allerede 

står på siden, forvirrer du ved å skrive inn fl ere 

nesten like navn. Dersom læreren John Mathiesen 

er registrert, legger du til «Jon Mathiesen», «John 

Mathisen», «John Mahtiesen» med mer. D) Legg til 

navnene på de to bak minlarer. no: Eirik Rossbach 

og Magnus D. Pettersen. De må tåle å bli vurdert 

de også. 

Nasjonal dugnad: Bruk ti minutter daglig til å skrive 

inn navn på oppdiktede lærere, på tilfeldige skoler i 

tilfeldige fylker. 

2. Skriv positive kommentarer om deg selv og kollegaene. 

For eksempel: 

«Utrolig dyktig». «Vi er så heldige å ha denne læreren». 

«Fantastisk formidlingsevne». «Best teacher 


ever!». «Bør få lønnspålegg». 

3. Send anonyme, men høfl ige brev og postkort til 

mannen bak nettstedet: Eirik Løvseth Rossbach, 

Marie Rosenlands gate 14, 3950 Brevik. 

4. Send høfl ige e-poster til eirik.rossbach@minlarer.no 

og magnus.d.pettersen@minlarer.no og si 

hva du mener om nettstedet deres. 

5. Opprett en blogg anonymt og vurder nettstedet 

minlærer.no på den. Omtale av Rossbach og Pettersen 

må være like saklig og konstruktiv som 

kommentarene elever legger inn på minlærer.no, 

men husk at de to er 17–18 år gamle elever. Vær 

ikke altfor krass. 

6. Skriv sinte e-poster / brev / postkort til fi rmaer 

som har kjøpt reklameplass på minlærer.no. La dem 

få vite at tusenvis av lærere er forbannet på dem, 

og vurderer å handle andre steder. 

Annonsene på nettstedet blir levert av Microsoft 

Advertising. Ta kontakt med deres norske avdeling 

og forklar hvorfor reklame på minlærer.no er dårlig 

reklame. 

7. Tenk over hvordan du kan undervise slik at du får 

gode tilbakemeldinger fra elevene dine. Vi trenger 

å få vite elevenes meninger, men ingen gapestokk. 

anonym lærer 

Se innlegget i sin helhet på www.utdanningsnytt.no. 

Der ligger også kontaktopplysninger for fi rmaene. 

Til «Har mistet 1000 skoleledere på ti år» på utdanningsnytt.no 15.11 

Overraskende bekymring? 

Etter fusjonen for ti år siden var 6600 skoleledere 

medlemmer av Utdanningsforbundet. Nå er antallet 

krympet til 5500. – Det bekymrer oss, sier Hege 

Elisabeth Valås i sentralstyret til utdanningsnytt. 

no 5.11. 

Det uttrykkes bekymring. For meg er det ikke 

overraskende. Jeg har vært lojal overfor Utdanningsforbundet 

fra jeg begynte i skolen i 1977. 

Jeg har vært i skoleledelse fra 1980-tallet som 

hovedlærer, undervisningsinspektør og rektor. 

Lønningsposen for skoleledere i dag samsvarer 

ikke med arbeidsinnsatsen og forpliktelsene. I 

offentlig skole har man ofte ikke mye høyere lønn 

enn lektor på topp. Det ville rent lønnsmessig faktisk 

ikke være dumt å arbeide som lektor på topp 

med 12 prosent aldersnedslag fra 60 år og muligheter 

for å ta lønnete vikartimer med mer fremfor 

å sitte i lederstilling. Men vi står på og tenker ikke 

Til «Frykter kunnskapsløse 

lærere» på utdanningsnytt.no 

Spiss og bredde 

Fraværet av et obligatorisk fag i religion, livssyn og 

etikk (RLE) har ført til at tallet på lærerstudenter som 

valgte bort faget, har økt kraftig, noe som bekymrer 

stortingsrepresentant Dagrunn Eriksen (KrF) sterkt, 

skriver utdanningsnytt.no. 

De kravene som i dag stilles i grunnskolen til 

mengde studiepoeng for å undervise i et fag, gjør at 

mange velger det trygge og legger inn 60 studiepoengs-blokker 

i grunnutdannelsen sin i helt andre fag 

enn RLE. Gevinsten er at vi får mange med god kompetanse 

i de teoretiske kjernefagene som norsk, 

matematikk og engelsk. Det vi taper, er kompetanse 

i fagene med både mindre timetall og lavere status 

i skolen. RLE har lenge hatt rollen som et «fyllfag» 

for lærere som mangler timer på planen sin. Sjansen 

er stor for at en med matematikk, engelsk eller 

norskfaglig bakgrunn blir praktiserende RLE-lærer i 

store deler av yrkeslivet, uten at en formell kompetanse 

er til stede. Siden timeantallet er så lite, må 

man også ha rimelig mange klasser før det begynner 

å vise på et årsverksskjema. 

Studenter ser gjerne for seg at de en gang skal 

jobbe, og med dagens ordning er det ikke annet å 

vente enn at de velger pragmatisk. 

Faget burde helt klart kommet inn under en videreutdanningsordning 

som kunne bidra til å trekke 

det ut fra skyggenes dal. Sånn som det er i dag, må 

de som får jobb ta det, mens de som har satset på 

dette faget i utdanningsløpet, i langt større grad vil 

slite med å få fast stilling. Når det derimot gjelder 

innholdet i faget, er det vel bedre å legge det ned 

enn å la Eriksen m/venner diktere det alene. 

Roar Ulvestad 

penger. Vår fagforening har imidlertid et moralsk 

ansvar for å ta grep. Som gammel politiker vet jeg 

at det er et spørsmål om prioritering. 

Så til Utdanningsforbundet: Prioriter skolelederne 

fra nu av! 

terje Bjøro 

skoleleder og Venstre-politiker

Seksuelle overgrep 

Krenkede barn og skolen 

Representanter fra alle Trondheims grunnskoler 

har vært samlet på Lerkendalkonferansen til et felles 

løft mot mobbing. Elever har også vært delaktige, 

og tiltak skal iverksettes. 

Hva styresmaktene og samfunnet er opptatt 

av, gjenspeiles ofte i skolens virksomhet. Krenkelser 

som mobbing får mye og viktig oppmerksomhet, 

mens for eksempel seksuelle overgrep 

underkommuniseres. 

Helsedirektoratet ga i 2008 ut heftet «Hva 

skjer? 11-13», myntet på barn i pubertetsalder. 

Det tar for seg blant annet vanskelige følelser 

og seksualitet. Mobbing vies tre sider, seksuelle 

krenkelser nevnes ikke. Mange skoler og helsestasjoner 

bruker heftet. 

Internettsøk på «tiltak mot mobbing i skolen» 

gir 45.000 treff, mens «tiltak mot seksuelle over- 

Har du mykje på hjartet? 

grep i skolen» gir 6420 treff. 

Skolen er pålagt å utarbeide handlingsplaner 

mot mobbing. Lærerne vet hvordan de skal agere, 

og barna får kompetanse om denne type krenkelse. 

Terskelen for å si ifra blir lavere, og bevisstgjøring 

gir mobberne mindre armslag. Å utarbeide 

handlingsplaner mot seksuelle overgrep er frivillig. 

Lærerne blir mer overlatt til seg sjøl, og barna 

mangler som regel ord og begreper om seksuelle 

krenkelser. Terskelen for å melde bekymring, og 

for barna til å si ifra, forblir høy. Overgriperne 

har samme armslag som før. Derfor all honnør til 

Åsveien skole og ressurssenter, den eneste skolen 

i Trondheim kommune som meg bekjent har utarbeidet 

en slik handlingsplan. 

All vold mot barn, inkludert mobbing og seksuelt 

misbruk, er et offentlig anliggende. Mobbing ram- 

Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg, 

innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før tekstane 

kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du 

debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større 

for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår. 

For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 

12.000 og 17.000 teikn. 

Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no 

mer 5–10 prosent av landets barn, mens ca. 10 

prosent utsettes for seksuelle overgrep. Av alle 

overgreps- og mobbeutsatte barn utvikler en tredjedel 

posttraumatisk stresslidelse (PTSD). De menneskelige 

og samfunnsmessige omkostningene er 

store. Mange blir en del av statistikk som omhandler 

rus, kriminalitet, uførhet, innleggelser i psykiatrien, 

sjølmord, diffuse somatiske lidelser med mer. 

Med kunnskapen vi har om ulike krenkelsers 

omfang og skadevirkninger bør ansvarlige myndigheter 

være mer aktive i sin bestrebelse på å 

avdekke og forhindre alle former for overgrep 

mot barn. Ikke minst de mest tabubelagte av dem 

alle: seksuelle overgrep. De barna er også en handlingsplan 

og en skolekonferanse verdig. 

Wenche Rothaug 


Debatt 

Barnehager Nasjonale prøver 

Foreldre mindre fornøyde 

med barnehagen 

Foreldre mener norske barnehager er blitt dårligere, 

ifølge en undersøkelse fra ratingbyrået 

EPSI som ble publisert 21. november. Utviklingen 

bekymrer Private Barnehagers Landsforbund. 

Hovedproblemet er det nye fi nansieringssystemet 

og statsrådens manglende forståelse for sammenhengen 

mellom fi nansieringen og den kvaliteten 

som barnehagene er i stand til å levere. 

I årets EPSI-undersøkelse av kundenes tilfredshet 

ved et utvalg offentlige tjenester må 

barnehagene, som tidligere har toppet listen, se 

seg slått av tannlege og folkehøgskole. Politiet 

kommer dårligst ut. På en skala fra 0 til 100 oppnår 

barnehage en score på 74,3. I 2011 lå barnehagene 

på 75,7. Som i de tre foregående årene: Foreldre 

med barn i private barnehager (76,8) er vesentlig 

mer fornøyde enn foreldre med barn i kommunale 

barnehager (71,9). 

Barnehagene har fortsatt et godt omdømme og 

fornøyde brukere, men vi er bekymret for utviklingen. 

Årets måling er en påminnelse om at høy tilfredshet 

ikke kommer av seg selv. Barnehagene må ha konstant 

fokus på kvalitetsutvikling, og myndighetene 

må gi barnehagene rammebetingelser som gjør dem 

i stand til å levere den kvaliteten som ventes. 

PBL mener resultatene i årets foreldreundersøkelse 

må ses i sammenheng med overgangen fra 

statlig øremerkede tilskudd til kommunal fi nansiering. 

Regjeringen har ikke klart å lage et system 

som sikrer kvaliteten i barnehagene, og har etter 

PBLs mening ikke tatt alvorlig de problemer det 

kompliserte regelverket ved overføring til rammefi 

nansiering har påført kommuner og barnehager. 

Undersøkelsen, der et tilfeldig utvalg foreldre 

med barn i barnehage er intervjuet, viser for øvrig at: 

– Foreldrene har høyere forventninger til barnehagene 

enn tidligere. 

– Tilfredsheten til foreldrene til de yngste barnehagebarna 

faller markant. Det gjør at disse i år er 

langt mindre fornøyde enn foreldrene til de eldste 

barnehagebarna. 

– Kvinner er mer fornøyde med barnets barnehage 

enn menn. 

– Eldre foreldre er mer fornøyde med barnehagen 

enn yngre foreldre. 

– Foreldrene i Nord-Norge er mest fornøyde. I 

Oslo og Akershus og på Vestlandet oppnår private 

barnehager score på 80, mot 69 i kommunale 

barnehager. 


PBL mener resultatene i årets foreldreundersøkelse må 

ses i sammenheng med overgangen fra statlig øremerkede 

tilskudd til kommunal fi nansiering. 

iLL.FOtO FRa aRKiVEt: ERIK M. SUNDT 

– Svenske foreldre er, med score på 75,6, nå mer 

fornøyde med barnehagen enn norske. 

arild M. Olsen | administrerende direktør 

Private Barnehagers Landsforbund (PBL). 

Antagelser 

eller fakta om 

nasjonale prøver? 

14. november trykket Romerikes Blad en to siders 

artikkel om nasjonale prøver. Der fremheves en uttalelse 

fra rektor Kari Aaneby ved Nittedal ungdomsskole. 

Hun sier at «nasjonale prøver er nyttig fordi 

det viser oss om vi er på rett spor». 

Jeg tviler ikke på at lærerne ved Nittedal ungdomsskole 

arbeider bra. Basert på det rektor vet 

om lærerne, kan de være på rett spor. Men basert på 

resultatet fra de nasjonale prøvene, blir dette antagelser. 

Det er så mange feilkilder ved sammenlikning 

av nasjonale prøver fra år til år. Det er forskjellig 

kvalitet på prøvene, forskjellige lærere, forskjellig 

undervisning, forskjellige lærebøker, forskjellig 

antall elever fritatt, forskjellig antall elever ikke 

møtt, og mest av alt: en helt annen elevgruppe. 

Dette viser også rektor Aanerud at hun vet, når 

hun senere i artikkelen understreker at «resultatene 

varierer fra år til år». Denne uttalelsen er basert på 

hennes erfaring av fakta. Basert på alles erfaring 

med resultater på nasjonale prøver. De går opp og 

ned fra år til år, avhengig av elevgruppen, og forteller 

derfor lite om en skole er på «rett spor». 

Hvorfor fremhever avisa en uttalelse basert på 

antagelser i stedet for en uttalelse basert på fakta? 

trygve Wasa | rektor 

Til «Skreddersydd kompetanse utnyttes ikke» på utdanningsnytt.no 

Tydeliggjøring overfor kommunen 

«Det er et skrikende behov for faglig tilrettelagt 

lavterskeltilbud for å få «hele folket» i aktivitet. 

Hvorfor ansetter ikke fl ere fysisk aktivitet- og helserådgivere 

fra Norges idrettshøgskole?» skriver 

Trine Stensrud på utdanningsnytt.no. Hun er førsteamanuensis 

ved Seksjon for idrettsmedisinske 

fag, Norges idrettshøgskole. 

Bevisstgjøring overfor kommuneledelsen er 

steget å gå, parallelt med de involverte parter. 

Disse må eventuelt kurses om hva en faktisk tilbyr. 

De vet noe, men altfor lite. Det fi nnes diverse 

plandager/møter for slike hele året. Fysisk aktivitet- 

og helserådgiver-utdanningen er ikke like 

sterkt anerkjent som fysioterapeuter, sykepleierutdanningen 

og lignende. Dette er tradisjonelle 

yrker/utdanninger som folk fl est kjenner. Man må 

også få med seg disse gruppene i en felles forankring 

«markedsføringskampanje». 

Dette må selges aktivt inn. Private og offentlige 

utdanningsinstitusjoner må mer på banen, 

sammen. Bruk av markedsføringskanaler som TV, 

aviser og store arenaer der en treffer folk. Det 

koster, men det koster samfunnet mer hvis en ikke 

gjør det. Det koster å investere, men gir tilbake i 

større helsegevinst. Overbevis de som sitter på 

pengesekkene rundt omkring! 

Carl-Fredrik Berg-Olsen 

faglærer i kroppsøving og idrett 

utdannet ved Norges idrettshøgskole

Delta i debatten på utdanningsnytt.no 

Økonomi Til «Store forskjeller i etter- og 

videreutdanning av lærere» 

Solidaritet med Europa Etterutdanning og 

LO, Unio og YS gir sin fulle støtte 

til europeisk fagbevegelse, som 14. 

november demonstrerte i en rekke 

europeiske byer. Det demonstreres 

for et politisk skifte, for jobbskaping 

og for et sosialt Europa. Fagbevegelsen 

ber europeiske myndigheter om 

å stoppe de destruktive budsjettkuttene 

og å bekjempe sosial dumping. 

Europa står i dag midt i den verste 

økonomiske krisen siden 1930-tallet. 

Konsekvensene er alvorlige, ikke bare 

for nasjonaløkonomien til landene, 

men for millioner av arbeidstakere og 

deres familier. Over 25 millioner er 

nå uten arbeid i Europa. Spesielt rammer 

arbeidsledigheten ungdom, over 

halvparten er uten arbeid i Hellas og 

Spania. Finanskrisen har bidratt til 

utviklingen av en sosial krise som 

rammer store deler av Europa. 

Regjeringenes svar på krisen har 

blant annet vært kraftig reduksjon i 

offentlige budsjetter, kutt i lønninger, 

økt pensjonsalder, privatisering 

av offentlige verdier, desentralisering 

av lønnsdannelsen og en 

svekkelse av den sosiale dialogen. 

Budsjettkuttene har vært dype 

og dramatiske. Konsekvensen har 

vist seg å bli en ond sirkel hvor den 

økonomiske veksten har stagnert og 

situasjonen for folk fl est forverres. 

Det er også skremmende at 

dagens situasjon fører til en polarisering 

i det politiske landskapet. 

Høyreekstreme og populistiske politikere 

utnytter usikkerheten som 

oppstår og opplever økt oppslutning 

i fl ere land. Faresignalene er ikke 

lenger bare økonomiske og sosiale, 

de er også politiske. 

Løsningen på dagens krise ligger 

ikke i fortsatt kutt i offentlige lønninger 

og velferdsgoder. Flere land 

har et betydelig inntektspotensial 

gjennom reform av skattesystemer 

og bekjempelse av svart økonomi. 

Svart økonomi undergraver velferdssamfunnet 

og det seriøse 

arbeidsliv, og det er de svakeste i 

samfunnet som sitter igjen med reg- 

I Spania blir daglig 500 familier kastet ut av boligen sin. Bildet er fra en 

aksjon mot bankenes boliglånspolitikk etter at en mann begikk selvmord 

på grunn av en slik utkastelse. 

FOtO: LINO DE VALLIER / DEMOTIX / SCANPIX 

ningen. Norsk fagbevegelse mener 

EU og europeiske regjeringer må 

investere seg ut av krisa og skape 

ny vekst i økonomien. Utdanning og 

omskolering må gi arbeidsledige en 

ny mulighet til jobb og sosial sikkerhet. 

Investering i forskning og 

utvikling er nøkkelen til økt global 

konkurransekraft og fremtidsrettede, 

grønne arbeidsplasser. 

LO, Unio og YS mener grunnleggende 

faglige rettigheter må 

respekteres og at europeisk fagbevegelse 

sitt forslag om en sosial 

pakt må bli en realitet. Jobb nummer 

én er å skape forbedrede levevilkår 

i Europa. En sosial pakt vil fungere 

som en ny trepartsavtale på europeisk 

nivå og bidra til å skape et 

sosialt Europa. 

I Norge har vi lange tradisjoner for 

sosial dialog og trepartssamarbeid, 

og vi er skånet for de tøffe politiske 

valgene som våre europeiske naboer 

kjemper mot. En samlet norsk fagbevegelse 

stiller seg solidarisk med 

europeiske fagforeningskolleger og 

støtter deres kamp for et mer sosialt 

Europa. 

Roar Flåthen, LO 

anders Folkestad, Unio 

tore Eugen Kvalheim, YS 

fagkompetanse 

I 112 kommuner har lærere latt være å søke på etter- 

og videreutdanning, mens lærere i 275 kommuner 

får et slikt tilbud. I 42 kommuner har det kommet 

inn søknader, men ingen blir godkjent, skriver utdanningsnytt.no 

Jeg regner med at materialet også kan gi mulighet 

til en oversikt over hvilke fag det tilbys etterutdanning 

i, hvor mange lærere som søker etterutdanning 

i ulike fag, og hvor mange som får innvilget/får 

avslag på sine søknader i de enkelte fag. 

Det vil være av stor interesse å se hvilken måte 

dette samsvarer med det dokumenterte behovet 

for lærerkompetanse i ulike fag i de forskjellige 

kommunene og for landet som helhet. 

Kari Carlsen 

Rf-N het Landslaget for rådgivere da organisasjonen 

ble startet i 1971. Vi jobber for å styrke veiledningsfaget 

i Norge, for at veisøkere skal få nødvendig veiledning, 

og for at rådgivere i Norge skal få relevant kompetanse. 

For mere info: www.rf-n.no 


Økonomi 

Debatt 

Synd på politikarane 

I dag er kommunepolitikarane dømde 

til å bruka all tid og alle krefter på 

budsjettspørsmål (nedskjeringar). 

Kva så med dei viktige spørsmåla, til 

dømes: Korleis få ein god skule for 

elevar, foreldre og bygder/bydelar? 

Eg kan ikkje sjå at dei lokale politikarane 

(skuleeigar) drøftar eit slikt 

overordna spørsmål. I staden er det 

dei sentrale politikarane i Oslo som 

snakkar om den gode skulen, utan å 

bry seg om nødvendige økonomiske 

ressursar. Dette er eit paradoks. 

Lokalpolitikarane har skorne på, og 

burde hatt høve til å drøfta desse 

viktige spørsmåla. 

Så vidt eg kan forstå av debattane 

i kommunestyra, er det mykje 

snakk om økonomi utan nødvendige 

konsekvensanalysar: Kor mykje kan 

me spara på å leggja ned den og den 

skulen? 

Difor er det synd på lokalpolitikarane. 

Dei får aldri høve til å drøfta 

Språk 


dei store spørsmåla om skulen. Og 

som nemnt ligg ansvaret for det hjå 

dei sentrale politikarane. Dei vil som 

før tidlegare val bruka velvalde ord 

om skule og lærar, ofte heilt utan rot 

i røyndomen. 

Eg har ikkje sett at Utdanningsforbundet 

og Utdanning i særleg 

grad har vore opptekne av dette 

paradokset. Kanskje kan det vera 

ei oppgåve for Utdanning no i 

førval-tider. 

nils Mæhle 

Bergen 

I dag er kommunepolitikarane dømde til 

å bruka all tid og alle krefter på budsjettspørsmål, 

mens dei sentrale politikarane 

i Oslo snakkar om den gode skulen, utan 

å bry seg om nødvendige økonomiske 

ressursar. 

Sidemålsopplæring som dannelsesprosjekt 

Ved konferansen «Tospråk og danning», i regi av 

Nynorsksenteret og Språkrådet nylig, skal 

fi losofen Gunnar Skirbekk og litteraturviteren Jan 

Inge Sørbø ha argumentert for å opprettholde egen 

karakter i sidemålet. Innleggene deres er referert i 

Framtida. no: «Nynorsk er ikkje eit seriøst fag utan 

eksamen». Jeg var ikke selv til stede ved konferansen, 

og henter all informasjon fra artikkelen i Framtida.no. 

Professorene ser på nynorskens posisjon i 

et dannelsesperspektiv, og defi nerer danning slik: 

«I den fi losofi ske tradisjonen si defi nering av ordet 

«danning» ligg det både å kjenne sin eigen tradisjon 

og bakgrunn, men også at ein tileignar seg noko 

ein ikkje kjenner, som gjer at ein kan sjå seg sjølv 

utanfrå. Danna blir ein først når ein har møtt det 

framande og tileigna seg det allmenne». 

Mange bokmålselever opplever nok nynorsk som 

fremmed, og vi kunne håpet at de ville forstå sitt hovedmål, 

eller til og med seg selv, bedre ved å lære seg sidemålet. 

At dette ikke skjer, blir tydelig i klasserommet: 

iLL.: SXC 

Sidemålsopplæringen tar forholdsvis stor plass 

i norskfaget. Det er lærerens oppgave å hjelpe 

elevene til å stå til eksamen. Derfor må vi jobbe 

med nynorsk bøyningsmønster; med verb- og 

substantivbøyning, men også med ord de ikke 

har lov til å skrive på nynorsk. Å kunne reglene er 

imidlertid ikke nok. Når elevene skriver en tekst, 

har de veldig mye å tenke på: Innhold, struktur og 

sammenheng. Det er kunstig for dem å formidle 

tankene sine i ord og bøyningsformer de har liten 

kontakt med, men som samtidig ikke er fremmed 

nok til at de føler det er et meningsfylt arbeid. 

Det er frustrerende for elevene, og de opplever en 

ekstra barriere i formidlingen av komplisert fagstoff 

på sidemålet. 

Elever har ikke vondt av å jobbe. Og de har godt 

av å jobbe med noe som er fremmed. Problemet er 

at nynorsk ikke er fremmed nok, og blir for detaljrikt. 

Det tar fra dem formidlingsgleden. Derav 

vegrer de seg mot å lese nynorsk. Skriveopplærin- 

gen byr dem så mye imot at de ikke vil lese bøkene 

til noen av de største forfatterne i landet. De 

ønsker ikke å lese nynorske debattinnlegg og går 

slik glipp av argumentene til nynorskbrukere. 

Det er forståelig at ungdom velger bort nynorsk 

som hovedmål når de stadig møtes med holdningene 

sidemålsopplæringen skaper. 

Er det viktigere at elever blir kjent med de 

grammatiske formene i nynorsk enn tankene 

til nynorskbrukerne? Bør vi bruke tid på Frode 

Gryttens bøker, eller at det ikke er tillatt å skrive 

«noen»? Motviljen mot sidemålet hadde ikke vært 

så stor, hadde vi satset mer på lesing av sidemålstekster 

framfor skriveopplæringen. Da hadde 

elevene kanskje møtt det fremmede på meningsfullt 

vis. Jo mer vi terper grammatiske fi nurligheter, 

jo mindre tid kan vi bruke på nettopp dannelse. 

Helene Fæste

Til Jan-Erik Solheims innlegg på 


Når akademikere 

villeder ... 

I likhet med de aller fl este «klimaskeptikere» er 

vi ikke klimaeksperter og innrømmer gjerne det. I 

motsetning til klimaskeptikerne stoler vi imidlertid 

på de resultatene som et overveldende fl ertall av 

verdens klimaforskere har kommet til. Det bærende 

prinsipp for oss er føre-var-prinsippet, som ignoreres 

av «skeptikerne». Det er en demokratisk rett 

for minoriteter å komme til orde. Og som alle som 

leser aviser kan se: Det gjør kritikerne av den vitenskapelige 

konsensus i aller høyeste grad. Deres 

stadige rop om sensur er en avledningsmanøver. Å 

bli imøtegått er ikke sensur, ei heller å bli forbigått i 

taushet. Å være minoritet er ikke det samme som å 

ha rett. Vi er klar over at «klimaskeptikerne» neppe 

lar seg overtale til å slutte å mistenkeliggjøre alle 

som er uenige med dem (inkludert skoleverket, 

tydeligvis), men for dem som sitter på skolebenken 

sin skyld, appellerer vi til fornuften. Det er deres 

uvisse klimaframtid det handler om. De trenger 

all den støtte vi voksne kan gi dem: mer kunnskap, 

mer stimulering av selvstendig, kritisk tenkning og 

handling, og fremfor alt, de må kunne stole på at vi 

vil gjøre vårt beste for at de skal bli hørt. 

Til professor emeritus Jan-Erik Solheim vil vi 

bare si at vi fortsatt mener uttrykket «sladder» er 

helt på sin plass, idet heftet hans gjentar løgner 

om lederen for FNs klimapanel og hans påståtte 

privatøkonomiske interesser, løgner som er grundig 

avsannet. Solheim må vite at han videreformidler 

løgn. 

Det klimafaglige i hans kommentar overlater vi 

til Cicero Senter for klimaforskning og Bjerknessenteret 

for klimaforskning å svare på. 

Mette newth og Halfdan Wiik 

Å være minoritet er ikke det samme som å ha rett, skriver 

innsenderne med adresse til klimaskeptikerne. 

FOtO: SXC 

Rett 

på sak 


88 pensjonistvenner 

Etter pensjoniststyrets syn må 

det arbeides for et nærmere 

samarbeid med Landslaget for 

o˜ entlige pensjonister. 

Til landsmøtet hadde pensjoniststyret utarbeidet 

forslag til endring av 11 paragrafer for 

å få styrket pensjonistenes plass i organisasjonen. 

88 delegater var enige med oss i at 

ordet «pensjon» burde stå i vår formålsparagraf, 

men de var 40 for få. Forslagene ble 

oversendt til sentralstyret med hjemmel i et 

«trøstevedtak»: «Sentralstyret tar et initiativ 

overfor pensjonistene om et samarbeid for 

å vurdere vilkårene for en politisk innfl ytelse. 

Representanter fra fylkes- og lokallag 

involveres.» 

Det blir en viktig oppgave for det nye pensjoniststyret 

å bidra til å gi dette vedtaket innhold 

og retning, og styret må sørge for at det 

ikke blir en sovepute. 

I løpet av de tre årene vi har fungert, er det 

utarbeidet og gjennomført en gigantisk pensjonsreform 

som vil få store konsekvenser for 

alle i dette landet. Denne reformen er ikke 

annet enn en gedigen sparepakke, pakket inn 

i vakker retorikk, og det er pensjonistene – 

nåværende og fremtidige – som skal stå for 

sparingen ved å få dårligere råd. Eldrebølgen 

blir dyr, sies det, men hvor er alle midlene som 

eldrebølgen fremska˜ et, da de var yrkesaktive? 

Unio har behandlet reformen hovedsakelig 

sett fra de yrkesaktives side. Hvor kan vi 

få rede på hva Utdanningsforbundets politiske 

ledelse har foretatt seg av påvirkningsarbeid 

når det gjelder pensjonsreformen? Den angår 

alle nåværende pensjonistmedlemmer og 

alle kommende pensjonistmedlemmer. I årsmeldingene 

står det omtrent ingenting. Har 

man hatt synspunkter på underreguleringen 

Eva Nærby 

leder av styret for pensjonistene i Utdanningsforbundet 

aRKiVFOtO: ANNE MARIT NÆRBY 

av G-beløpet, trygdeavgiftsøkningen eller 

system omleggingen av pensjonistbeskatningen? 

Vi kan forsikre alle om at styret for pensjonistene 

har sterke synspunkter her, men vi 

mangler en arena hvor vi kan arbeide politisk 

for pensjonistenes kår. I retningslinjene 

for styret står det at vi skal være rådgivende 

for sentralstyret, men vi har aldri blitt bedt 

om råd i noen sak! Må vi se etter en annen 

mulighet for å kunne drive påvirkningsarbeid 

i saker som angår pensjonistene? 

Det landsomfattende Landslaget for o˜ entlige 

pensjonister (LOP) har signalisert at de er 

interessert i et sterkere samarbeid med Utdanningsforbundets 

pensjonister. Som landsomfattende 

er LOP berettiget til statsstøtte, og 

LOP er representert i møter med statsråden 

angående trygdeoppgjøret og statsbudsjettet. 

LOP har mulighet til utstrakt lobbyvirksomhet 

overfor Stortinget, mens vi må gjennom 

sentralstyret og Unio. Det har dessuten vist 

seg at pensjoniststyrets synspunkter oftere er 

sammenfallende med LOPs synspunkter enn 

med Unios. 

Etter pensjoniststyrets syn må det arbeides 

for et nærmere samarbeid med LOP. 

En mulighet er at Utdanningsforbundet 

melder alle sine pensjonistmedlemmer inn i 

LOP uten at det får innvirkning på medlemskapet 

i Utdanningsforbundet. LOP vil da bli 

betydelig styrket og dermed få større politisk 

innfl ytelse som landsomfattende pensjonistorganisasjon 

på linje med Norsk Pensjonistforbund. 

Det kan også tenkes andre veier å gå 

for å utvikle et samarbeid, og det er en stor 

oppgave å ta tak i for det nye pensjoniststyret 

i Utdanningsforbundet. Det er bare to av 

syv som ønsker å fortsette i nytt styre, og vi 

som gir oss, ønsker lykke til med det videre 

arbeidet for pensjonistmedlemmene i Utdanningsforbundet.

Kronikk 

«Visible Learning»: 

Ny giv for norsk skole? 


Svein Sjøberg 

Professor, Institutt for 

lærerutdanning og 

skoleforskning, 

Universitetet i Oslo 

FOtO CHARLOTTE SAHL-MADSEN 

«Når det dreier seg om 

metastudier av metastudier 

foretatt i andre land, blir nok 

avstanden til norske klasserom 

i største laget, for å si 

det forsiktig.» 

John Hatties bok «Visible 

Learning» har de siste 

årene vakt liv og røre i 

debatten om kvalitet og 

læring i skolen. Datagrunnlaget 

i boka har et 

omfang som ingen har sett 

maken til. Denne artikkelen 

er et forsøk på å gi litt 

bakgrunn for diskusjon og 

kritisk refl eksjon. 

iLLUStRaSJOn Lars M. Aurtande | lars@aurtande.no 

John Hattie er professor i pedagogikk og har testing 

og måling som spesialfelt. Han er fra New 

Zealand, har sin PhD fra Canada, og har også 

arbeidet i Australia, USA og andre land. Han har 

en omfattende vitenskapelig produksjon og har 

veiledet et hundretalls studenter til både master- 

og PhD-nivå. Han fant at forskningen om hva som 

fremmet elevens læring, var omfattende og nokså 

forvirrende, og for snart 20 år siden satte han seg 

fore å lage en syntese av all tilgjengelig forskning 

på dette området. 

Resultatet ble publisert som bok under tittelen 

«Visible Learning: A Synthesis of over 800 

Meta-analyses Relating to Achievement» (fra nå 

forkortet VL) (Hattie 2009). Dette er en bok som 

er myntet på et bredt publikum, og ikke primært 

rettet mot forskere. Som tittelen sier; grunnlaget 

for boka var 800 såkalte «metastudier», altså 

studier som har analysert en stor mengde forskningsrapporter 

knyttet til et bestemt forhold, 

som for eksempel betydningen av hjemmearbeid. 

Bak dette ligger det 50.000 forskningsrapporter, 

og hver av disse omfattet selvsagt et stort antall 

elever eller studenter. I alt oppgis det at mer enn to 

hundre millioner elevers læring er studert. 

Hatties utgangspunkt var en interessant obser- 

vasjon: Nesten all forskning som undersøker en 

bestemt intervensjon, en metode eller et tiltak, 

konkluderer med at tiltaket har en positiv eff ekt. 

Nesten alle de 50.000 forskningsrapportene fortalte 

om vellykkede forsøk. Med andre ord: Når 

man stiller spørsmålet: «Hva virker?», er svaret 

at «Alt virker!». (95 prosent av alle rapporter viser 

positive funn, ifølge VL). Vi må imidlertid stille 

større krav enn dette, sier Hattie, vi må fi nne de 

tiltak som gir best eff ekt og lære av dette. 

Problemet er at det er vanskelig å sammenlikne 

forskningsresultater fordi elevenes framgang oppgis 

på ulik måte, for eksempel som prosent framgang 

på en test, eller som fra 50 riktige svar til 65 

riktige. Nesten all forskning presenterer resultater 

som viser signifi kant framgang. Men begrepet 

signifi kant er skummelt; det har ulik betydning i 

dagligtale og i statistikk. 

I statistikk betyr et signifi kant funn bare at det 

er statistisk signifi kant, altså forskjellig fra null. 

Det betyr slett ikke at en forskjell er interessant 

eller viktig. Bare at den er større enn null! 

For å kunne foreta sammenlikninger mellom 

ulike undersøkelser har Hattie omgjort alle data 

slik at de får en felles målestokk. Hans nøkkelbegrep 

er eff ektstørrelse (eff ect size), ofte oppgitt 

med symbolet d (d = Cohens eff ect size). 

Enkelt fortalt betyr dette at man ser på endringen 

i gjennomsnittverdien og deler på standardavviket 

av fordelingen. Enhver lærebok i statistikk 

kan gi detaljene, og det er stor enighet om at dette 

er en statistisk parameter som det er riktig å bruke 

for slike studier. Hattie sier at vi aldri skal være 

fornøyd bare fordi en eff ektstørrelse er positiv 

og statistisk signifi kant. Det betyr bare at den er 

større enn 0. Bare større verdier enn 0,4 er pedagogisk 

interessante, sier Hattie. Hans valg av 0,4 

som en magisk grense kan diskuteres, men han 

argumenter ryddig og overbevisende for dette valget. 

Men de lærde strides. 

Hva slags studier er de 50.000 som er grunnlaget 

for metaanalysene? Jo, det det dreier seg 

hele tiden om studier av læringseff ekt, slik dette 

kan måles med tester. Det fi nnes to ulike måter 

å undersøke eff ekten eller virkningen av et tiltak 

(som for eksempel hjemmearbeid) eller undervisningsmetode 

(for eksempel gruppearbeid). Den 

>

(Hattie 2009, s 298) 

Kronikk 

ene metoden er å teste elevene med samme test 

før og etter undervisningen, for så å beregne framgangen. 

Den andre metoden er å sammenlikne to 

nokså like grupper, der den ene har fulgt en ny 

metode, mens den andre ikke har gjort det. Da 

tester man altså begge grupper før og etter «intervensjonen», 

og så ser man i hvilken grad «eksperimentgruppen» 

har gjort det bedre enn det som 

kalles «kontrollgruppen». Mange er skeptiske til 

slike studier av læringseff ekt, men det tar vi ikke 

opp i denne sammenhengen. Jeg anbefaler for 

øvrig Jon Frode Blichfeldts artikkel (2011) i Bedre 

Skole om bruk og misbruk av forskningsrapporter, 

spesielt med henblikk på «Visible Learning». 

Hattie har altså laget en syntese av alle disse 

metastudiene. Han har også klassifi sert alle studiene 

ut fra hvilke tiltak eller metoder de har studert. 

For hver av disse har han beregnet samlet 

eff ektstørrelse. I alt opererer han med om lag 150 

ulike kategorier. Den største delen av boka (Hattie 

2009) er en presentasjon og rangering av disse 150 

ulike tiltakene eller metodene. Og det er nettopp 

denne lista over «hva som virker» i skolen som 

har skapt liv og røre, og som brukes og siteres i 

utallige sammenhenger. 

Problematiske funn: Ting som ikke 

virker 

Det er denne rangeringen som har fått størst oppmerksomhet, 

og i mindre grad hans kommentarer 

og nyanseringer av hva funnene innebærer og hva 

de bygger på. 

Tabellen under viser noen eksempel fra bunnen 

av lista over 138 initiativ, oppgitt med rangorden 

og eff ektstørrelse. Alle de følgende havner under 

71 Datastøttet undervisning, IKT 0,37 

74 Skoleledelse, rektorer 0,36 

86 

Utforskende undervisning 

(inquiry-based teaching) 


0,31 

88 Hjemmearbeid, lekser 0,29 

100 

Individualisert, tilpasset 

undervisning 

0,23 

99 Finansiering, ressurser, penger 0,23 

106 Klassestørrelse 0,21 

118 Problembasert læring 0,15 

134 Lærerutdanning 0,12 

136 Lærerens fagkunnskap 0,12 

Hatties kritiske verdi på 0,4 for det som virkelig 

virker. 

Man ser umiddelbart at slikt kan vekke reaksjoner, 

for å si det mildt. Det er i alle fall god grunn 

til å se kritisk på både datagrunnlag og argumentasjon. 

Forbehold og begrensninger 

Man ser umiddelbart store begrensninger i både 

data og generaliseringer. La oss se på noe av dette. 

Først og fremst er det viktig å minne om hva 

som faktisk er målt. Det som måles er «læringsresultater», 

klart sagt allerede i bokas undertittel; 

«achievement». Kort sagt faglige resultater, slik 

de kan dokumenteres gjennom tester. Viktig, så 

klart, men Hatties VL vurderer altså ikke andre 

konsekvenser av undervisning, som for eksempel 

endringer av elevenes holdninger, engasjement, 

interesse for skolen eller faget, eller elevenes 

motivasjon for videre arbeid og elevenes videre 

valg. Slike forhold er det vanskelig å måle, men 

kanskje er dette like viktig som den rent målbare 

kunnskapen som kommer fram i en test? I alle fall 

i et noe lengre tidsperspektiv, og som holdninger 

og verdier som vil følge eleven i videre læring og 

utvikling. 

En viktig begrensning er at Hattie bare har tatt 

for seg studier publisert på engelsk, stort sett studier 

foretatt i engelskspråklige land, og først og 

fremst i USA og England. Blant de 50.000 eff ektstudiene 

som ligger til grunn for VL, ser det ikke 

ut til å være noen fra de nordiske land. Dette gjør 

at vi selvsagt må være svært forsiktige med å overføre 

resultatene til vår egen sammenheng. Hattie 

advarer selv mot slike generaliseringer, men 

mange overser dette. 

En enda større begrensning er at disse studiene 

er ment å gjelde uavhengig av hvilket fag det 

dreier seg om. Her generaliseres det altså på tvers 

av alle slags faglig innhold. Men det er kanskje noe 

drøyt å tro at en metode som er bra i matematikk, 

også skal være det i morsmål, kroppsøving eller 

historie? 

Videre er mye av grunnlagsmaterialet fl ere tiår 

gamle studier, faktisk tilbake til 1970-tallet. Så når 

Hattie bruker slike studer til for eksempel å plassere 

bruk av datastøttet undervisning som under 

den kritiske grensen, så er det grunn til en smule 

skepsis. 

I sin rangering skiller Hattie heller ikke mellom 

ulike nivåer, alder eller klassetrinn. Er det 

sannsynlig at gode metoder for barnetrinnet også 

skal være de beste metodene for 18-åringer som 

har valgt fordypning i for eksempel matematikk 

eller fysikk? Og kan man virkelig slå sammen 

«homework» for barnetrinnet med «homework» 

for studieforberedende løp i videregående skole? 

Hvis man ser på Hatties data, fi nner man ganske 

riktig at «homework» er gitt verdien 0,29, altså 

under hans kritiske grense på 0,4. Men dette gjennomsnittet 

fremkommer ved at det bare er 0,15 

for barnetrinnet, men hele 0,64 for videregående 

skole, og det er faktisk en svært høy verdi. 

I media er dette funnet ofte blitt trivialisert til at 

«Hattie har bevist at lekser ikke har noen eff ekt». 

På nettet ligger en interessant diskusjon om akkurat 

dette, der Hattie selv deltar. Der skriver han 

blant annet: «I do NOT recommend abandoning 

homework, and I do provide some direction for 

eff ective homework policies» http://headguruteacher.com/2012/10/21/homework-what-doesthe-hattie-research-actually-say! 

For å oppsummere noen av disse kritiske punktene 

i stikkord form: 

Hatties VL har ikke tatt for seg: 

– betydningen av elevenes sosiale bakgrunn 

og andre bakgrunnsvariabler (som faktisk ofte 

forklarer rundt 70 prosent av ulikhet i resultater) 

– endret interesse, glede, engasjement, læringslyst 

eller motivasjon 

– påfølgende konsekvenser, som videre valg av 

fag eller skolegang. 

Og det er vel nesten unødvendig å si det, men 

Hatties studier har slett ikke studert de mål som 

er nøkkelbegrepene i formålsparagrafen for 

norsk skole. I hans datagrunnlag fi nnes det ikke 

en eneste kvalitativ undersøkelse knyttet til hva 

som faktisk skjer i et klasserom. 

Det er i det hele tatt en enorm avstand mellom 

et klasserom i Norge og Hatties syntese av generaliseringer 

fra tester i engelskspråklige land. 

Kritikk og debatt 

Det er altså opplagte svakheter eller begrensninger 

ved Hatties metode og de resultater som kan 

komme ut av analysene. Mange har kritisert Hatties 

arbeid, spesielt de generaliseringer og rangeringer 

som er publisert. De første som gikk ut 

med kritikk, var faktisk kolleger av Hattie (se for 

eksempel Snook m.fl 2009). De er sterkt kritiske 

til nær sagt alle sider ved Hatties bok VL. Deres 

gjennomgang er lett tilgjengelig og er verdt et studium. 

Nå har det gått drøyt to år siden VL ble gitt ut, og 

Hattie har selv refl ektert over den kritikken som 

er blitt reist fra mange hold. I en artikkel (Hattie 

2010) svarer han på kritikken, og skriver også om 

hvordan man lett kan bli feiltolket og misbrukt.

I en oppfølger av boka fra 2009 gikk han mer 

direkte inn på lærerens rolle for elevens læring. 

Boka fikk tittelen «Visible Learning for Teachers: 

Maximizing impact on Learning» (Hattie 2012). 

Her har rangeringene heldigvis kommet mer i 

bakgrunnen, mens han i klar og fin prosa utdyper 

hva som kjennetegner den gode lærer. Dette er en 

bok jeg ikke vil nøle med å anbefale, for Hattie har 

stor tro på den gode lærer. Med utgangspunkt i sine 

studier, og godt supplert av personlige erfaringer, 

gir han en rekke råd for god undervisning. Kanskje 

boka bør oversettes til norsk? 

Hatties ambassadører: 

fra forskning til marked? 

Hatties bøker har fått stor oppmerksomhet og 

betydning i hans hjemland, New Zealand. Likedan 

i Australia, dit han nå har flyttet og for tiden leder 

en forskningsgruppe ved Melbourne University. 

Hans bøker diskuteres også i mange andre land, 

men det ser ut til at det bare er i Norge (og til dels 

Sverige) at han er genierklært, og der det arrangeres 

turneer for ham og hans samarbeidspartnere, 

der man også kan kjøpe et kursopplegg. Basert på 

Visible Learning har Hattie og hans medarbeidere 

nemlig laget et opplegg for skoleutvikling. Det 

omtales som Visible Learning Plus. Dette er til og 

med registrert som varemerke, og detaljer finner 

vi på http://visiblelearningplus.com/ 

Opplegget markedsføres utenfor Australia gjennom 

ulike partnere. Det finnes en slik partner i 

USA, den andre partneren er et engelsk firma, 

JN partnership, som ledes av James Nottingham. 

Kronikk 

Han har et underfirma kalt Challenging Learning 

(www.challenginglearning.com/) Dette firmaet er 

«lisensinnehaver for Visible Learning Plus i Skandinavia». 

Foreløpig er altså USA, Norge og Sverige 

kommet med på disse oppleggene. 

Kursopplegget er beskrevet i innbydelsen til den 

store Visible Learning Plus-konferansen som ble 

avholdt i en fullsatt Klingenberg kino 22. november 

2012. Opplegget består av tre kursdager: Først 

en introduksjon til selve ideen om «effektstørrelse», 

deretter en dag der man lager et opplegg 

og lager en for-test for det man vil studere. Så går 

det et titalls antall uker. I denne perioden «samler 

lærerne bevis for elevenes framgang» (ordrett 

sitat fra innbydelsen). Deretter, rustet med data 

fra både for-test og etter-test, samles man til 3. 

kursdag for å legge data inn i et Excel-ark og regne 

ut effektstørrelsen av det man har gjort, for så å 

reflektere over dette. 

Det er altså James Nottingham som er «ambassadør» 

for dette opplegget i Skandinavia. Han presenterer 

seg selv som «keynote speaker, author, 

teacher, trainer» (www.jamesnottingham.co.uk/) 

Det er kanskje ikke noen CV i vanlig forstand? 

Hans «keynotes», altså plenumsforedrag, har han 

lagt ut på YouTube, med link fra egen hjemmeside. 

Så vidt jeg kan se, dreier det seg hele tiden om 

variasjoner av ett og samme foredrag. Et repertoar 

av anekdoter og morsomme historier om vinsmaking, 

golf og skole. Morsomt og sjarmerende 

presentert, med stor selvtillit, men uten spesiell 

dybde. Jeg hørte det på Utdanningsforbundets skolelederkonferanse 

i Oslo 22. oktober 2012 og har 

også sett det samme fra Norrköping på YouTube. 

Den samme Nottingham har skrevet en bok 

som nylig er kommet på norsk under tittelen 

«Læringsreisen» (Nottingham 2012). Reklame for 

boka inngår i hans foredrag, men boka har ingen 

ting med Visible Learning å gjøre, noe Hattie også 

bekrefter i mail. Denne kronikken er ikke stedet 

for en bokanmeldelse. Bare dette: denne boka er 

så håpløs at den aldri skulle vært utgitt. Og den 

norske oversettelsen må ha vært en ren arbeidsulykke. 

Jeg er ikke overbevist om at Hattie har valgt 

sin beste ambassadør. 

Konklusjoner? 

Man bør være kritisk til den utbredte troen på at 

Hatties rangeringer av bra og dårlig kan overføres 

til læring og undervisning i norske skoler. Listene 

med rangeringer bør tolkes med all mulig skepsis. 

Når det dreier seg om metastudier av metastudier 

foretatt i andre land blir nok avstanden til norske 

klasserom i største laget, for å si det forsiktig. Og 

Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut 

Hovland kh@utdanningsnytt.no. 

Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket 

godt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger 

på forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultatet 

er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en 

svært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn 

inklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert i 

antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen, 

men separat som jpg- eller pdf-filer. 

generaliseringer fra til dels gamle studier, på tvers 

av alle kulturer, alle fag og alle aldre kan synes vel 

dristige. Slikt har jeg aldri sett før. 

Men Hatties egne vurderinger i form av prosatekst 

og nyanseringer er spennende lesing, noe 

man lett kan bli både inspirert og provosert av. Og 

hans siste bok, «Visible Learning for Teachers» 

(Hattie 2012) kan gi god inspirasjon. Her har han 

frigjort seg fra rangeringene og tallenes tale, men 

bruker sin omfattende erfaring fra mange land 

som bakgrunn for kloke vurderinger fremført i 

et greit og direkte språk som er befriende fritt for 

pretensiøs, pedagogisk tungetale. 

Advarsler er imidlertid nødvendige. For VLbøkene 

kan lett misbrukes. Ofte settes de inn i 

en politisk/økonomisk kontekst, for eksempel av 

ivrige skoleeiere som er opptatt av enkle (og gjerne 

billige) løsninger på skolens utfordringer. Enkle 

rangeringer og kjappe løsninger kan virke tiltrekkende. 

VL-bøkene er snadder for de som dyrker en 

enkel versjon av «evidensbasert undervisning». 

Mange lar seg utvilsomt dupere av studier der man 

på vitenskapelig vis har undersøkt hundretall millioner 

elevers læring og laget en offisiell resultatliste 

over vinnere og tapere i kampen om «what 

works». Slikt virker imponerende. «Kanskje skal 

vi kjøpe et slikt kurs til våre skoler?» tenker kanskje 

noen skoleledere eller skoleeiere? Bak det 

hele aner man en tankegang der evidensbasert 

pedagogikk, målstyring, budsjettbalanse og målbare 

indikatorer er blitt det som teller. 

Referanser 

Blichfeldt, Jon Frode (2011): Om gyldig forskning 

og bruk av forsknings- og testresultater. Bedre 

Skole nr. 04/2011. 

Hattie, John (2009): Visible Learning. A Synthesis 

of over 800 Meta-analyses Relating to Achievement. 

London: Routledge. 

Hattie, John (2010): On Being a «Critic and Conscience 

Society»: The Role of the Education Academic 

in Public Debates, New Zealand Journal of 

Educational Studies. Vol. 45, No.1, 2010. 

Hattie, John (2012): Visible Learning for Teachers. 

London: Routledge 

nottingham, James (2012): Læringsreisen, hvordan 

skape aktiv læring og refleksjon i klasserommet. 

Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 

Snook, ivan m.fl. (2009: Invisible Learnings? New 

Zealand Journal of Educational Studies, Vol. 44, 

No. 1, 2009: 93-106 (finnes også på www.nzei.org. 

nz/site/nzeite/files/misc%20documents/Invisible_Learnings.pdf). 


Annonser Øst-Norge 

100% lærerstilling, ledig med tiltredelse etter avtale: 

60% er fast og 40% er vikariat med mulighet for fast 

Vi søker deg: 

Minimum årsenhet med naturfag 

Ønskelig med fordypning i matematikk og/eller 

spesialpedagogikk 

Stort engasjement i elevers læringsutbytte i 

naturfag gjennom forsøk og praktiske øvelser 

Som søker aktivt å være en del av løsninger 

Vi tilbyr ved Floren skole: 

Pedagogisk utviklingsarbeid med fokus på VFL 

Unik arena for naturfag med skogen og sjøen som 

nærmeste nabo + nasjonalparksenteret i vårt 

nærmiljø 

Minimumsinnplassering med 8 års ansiennitet, 

mulige tillegg for funksjoner og kontaktlærer 

Fullstendig utlysning: www.hvaler.kommune.no 

Opplysninger om stillingen: bjosch@hvaler.kommune.no 

rektor Floren, Bjørn Tore Schulstad, mobil: 473 15 219 

Søknad med CV sendes med frist: 2. januar 2013 

postmottak@hvaler.kommune.no 

Øre-nese-hals avdelingen 

Høresentralen 

Audiopedagog 

100 % fast stilling ledig fra februar 2013 

Søknadsfrist: 6. januar 2013 

Fullstendig utlysningstekst finnes på www.sykehuset-ostfold.no og www.nav.no. 

Søknad sendes elektronisk via link på www.sykehuset-ostfold.no. Har du spørsmål, ta 

kontakt via e-mail: Personal@so-hf.no. 


Vestby kommune 

Undervisningsinspektør 

Ved Vestby skole m/avd. Garder skole er det ledig stilling som 

undervisningsinspektør fra medio februar 2013. 

Garder skole administreres av Vestby skole. Skolen er fådelt og 

ligger 5,5 km fra Vestby skole. 

Fullstendig utlysing på kommunens hjemmeside: 

www.vestby.kommune.no 

Søknadsfrist 02.01.13 

frantz.no 

Har du lyst på en morsom og 

krevende rektorstilling? 

Hoppensprett Ungdomsskole ble godkjent av Utdanningsdirektoratet 

i september 2012 for skoledrift fra høsten 

2013 med 90 elever fordelt på 8, 9 og 10 trinn. Skolen er 

godkjent på religiøst grunnlag. Verdiplattform er utarbeidet. 

Skolen skal holde til i en nybygd etasje i Hoppenspretthallen 

på Jessheim i Industrivegen 34. 

Som rektor får du en unik mulighet til å være med på å 

bygge og starte Jessheims første private skole. Du blir en 

del av et spennende og innovativt lederteam som vet at 

ekstraordinære prestasjoner skaper helt nye muligheter. Vi 

ønsker å etablere et nyskapende privat skolealternativ som 

gir ansatte og elever anledning til å oppnå unike resultater. 

Vi kan tilby 

• Mye arbeid, stor fleksibilitet og krevende oppstart 

• Deltagelse og medvirkning i et lederteam med omtanke, 

mot og gjennomføringsevne 

• Tarifflønn 

Vi ønsker oss en rektor som 

• Har godt humør, positiv og behersker undervisning og 

elevsamvær 

• Er opptatt av at skolen er til for elevene og at de er 

skolens viktigste ressurs 

• Har erfaring og kompetanse fra skoleområdet samt 

ledererfaring 

• Verdsetter og har ambisjoner for lærerrollen 

• Arbeider målrettet med å realisere skolens verdigrunnlag 

• Er en tydelig leder, dyktig på kommunikasjon og 

teambygging, finner løsninger og ser muligheter 

Stillingen er 100% og må kombineres med noe 

undervisning. 

Ansettelse – innen 1. mai 2013 

Hoppensprett har opparbeidet seg et merkevarenavn for 

kvalitet og samfunnsengasjement, idrett og bevegelse, 

danning, mangfold og utfoldelse. IdrettSFO, barnehage og 

idrettsaktiviteter drives i Hoppenspretthallen. I tillegg er det 

åtte andre Hoppensprettbarnehager på Romerike. 

For nærmere informasjon kontakt 

styreleder Paal Mogens Furuseth tlf. 916 30 416 

Søknad med CV sendes til: paal@hoppensprett.no. 

For mer info- se www.hoppensprett.no/privatskole 

Søknadsfrist 1. februar 2013

Nore og Uvdal kommune 

Ledig undervisningsstilling 

Det vil bli ledig inntil 100 % vikariat i undervisningsstilling ved 

Uvdal skole, stilling nr. 12/967. 

Tiltredelse senest 1. mars 2013. 

Ytterligere informasjon om stillingen finner du på kommunens nettsider: 

www.nore-og-uvdal.kommune.no 

Søknadsfrist: 07.01.13 

Utdanning 

Fagmagasin for Utdanningsforbundet 

For annonser – kontakt: 

Stillings-/kunngjøringsannonser: 

Berit Kristiansen - bk@utdanningsnytt.no 

Produktannonser og bilag: 

Randi Skaugrud - rs@utdanningsnytt.no 

Nettannonser: 

Helga Kristin Johnsen - hkj@utdanningsnytt.no 

Utfordrer. Utforsker. 

Universitetet i Stavanger (UiS) har ca. 9200 studenter, 1100 

ansae og et mangfold av undervisnings-, forsknings- og 

formidlingsaktiviteter. Den faglige virksomheten er 

organisert i tre fakulteter og ved Arkeologisk museum. 

Mange av de eksternt finansierte forskningsaktivitetene 

foregår i samarbeid med vårt forskningsinstitu 

International Research Institute of Stavanger AS (IRIS). 

Universitetet ligger i landets mest araktive region med 300 

000 innbyggere. Regionen har gode botilbud, et dynamisk 

arbeidsmarked og spennende kultur- og fritidsaktiviteter. 

Bli med på å utfordre og utforske! 

Førsteamanuensis/ 

førstelektor/universitetslektor 

i spesialpedagogikk 

(4 stillinger) 

Det humanistiske fakultet, Nasjonalt senter for 

leseopplæring og leseforsking 

Utforsk jobbmulighetene på www.uis.no 


HiST - Kunnskapen du trenger 

I framtida må viktige samfunnsoppgaver løses smartere. Høgskolen i 

Sør-Trøndelag har kunnskapen som trengs på de fl este samfunns områder. 

Vi har kompetanse innenfor teknologi, informatikk, lærer og tolk, økonomi og 

ledelse og helse og sosialfag. Våre studenter har yrkesnær praksis i samarbeid 

med off entlige og private arbeidsgivere. HiST er landets nest største høgskole, 

og er et spennende studie- og arbeidssted. 

Vi styrker vår 

Pedagogikkseksjon og søker 

PROFESSORER/DOSENTER 

med relevant fagbakgrunn fra Pedagogikk, Psykologi, Sosiologi 

Ved avdeling for lærer- og tolkeutdanning ved HiST er det ledig inntil 

2 stillinger som professor/dosent. 

Faglige satsingsområder ved seksjonen er spesialpedagogikk, veiledning og 

klasse/skoleledelse. I tillegg til formelle faglige kvalifi kasjoner vil personlig 

egnethet tillegges avgjørende vekt. Aktuelle kandidater vil innkalles til 

intervju og prøveforelesning hvor studenter vil være tilstede. 

Til deg som er: 

• Genuint engasjert i studentene 

• Initiativrik i forhold til kunnskapsutvikling 

• Glad i å samarbeide også på tvers av fag 

Tilbyr vi: 

• Tolvhundre entusiastiske studenter som har tatt et studievalg det står 

respekt av 

• Etthundreogti gnistrende kolleger, friske diskusjoner og høy kulturell 

kapital. Herlig fritt for selvhøytidelighet 

• En ledelse som gir det de har og litt til 

SØKNADSFRIST: 1. FEBRUAR 2013 

For nærmere opplysninger om de utlyste 

stillingene: www.hist.no/stillinger 

Høgskolen i Sør-Trøndelag 

N-7004 Trondheim - Tlf.: 73 55 90 00 

Høgskolen i Sør-Trøndelag 

N-7004 Trondheim - Tlf.: 73 55 90 00 

Kunnskapen du trenger 

HiST - Kunnskapen du trenger 

I framtida må viktige samfunnsoppgaver løses smartere. Høgskolen i Sør-Trøndelag har 

kunnskapen som trengs på de fl este samfunns områder. Vi har kompetanse innenfor 

teknologi, informatikk, lærer og tolk, økonomi og ledelse og helse og sosialfag. Våre 

studenter har yrkesnær praksis i samarbeid med off entlige og private arbeidsgivere. 

HiST er landets nest største høgskole, og er et spennende studie- og arbeidssted. 

Vi styrker vår Pedagogikkseksjon 

og søker 

FØRSTEAMANUENSER OG HØGSKOLELEKTORER 

med relevant fagbakgrunn i Pedagogikk, Psykologi eller Sosiologi 

Ved avdeling for lærer- og tolkeutdanning ved HiST er det ledig inntil 5 stillinger 

som førsteamanuensis og inntil 5 stillinger som høgskolelektor. 

Faglige satsingsområder ved seksjonen er spesialpedagogikk, veiledning og klasse/ 

skoleledelse. I tillegg til formelle faglige kvalifi kasjoner vil personlig egnethet 

tillegges avgjørende vekt. Aktuelle kandidater vil innkalles til intervju og 

prøveforelesning hvor studenter vil være tilstede. 

Til deg som er: 

• Genuint engasjert i studentene 

• Initiativrik i forhold til kunnskapsutvikling 

• Glad i å samarbeide også på tvers av fag 

Tilbyr vi: 

• Tolvhundre entusiastiske studenter som har tatt et studievalg det står respekt av 

• Etthundreogti gnistrende kolleger, friske diskusjoner og høy kulturell kapital. 

Herlig fritt for selvhøytidelighet 

• En ledelse som gir det de har og litt til 

For nærmere opplysninger om de utlyste stillingene: 

www.hist.no/stillinger 

SØKNADSFRIST: 6. JANUAR 2013 

Kunnskapen du trenger 

Annonser Øst-Norge/Midt-Norge 


Annonser Midt-Norge/Nord-Norge/Kunngjøringer 


Ved BI Trondheim er det 

ledig en fast stilling som 

Førsteamanuensis/ 

høyskolelektor 

i bedrisøkonomiske fag 

For full utlysningstekst 

se ledige stillinger på 

www.bi.no 

Logopedisk senter i 

Nordland 

LOGOPED/SPESIALPEDAGOG 

Ved Logopedisk senter i Nordland, Sømna, er det ledig 

inntil tre årsverk for logoped/spesialpedagog. Vi har 

behov for utredningskompetanse innen områdene 

språk/tale samt kompliserte og sammensatte lese- 

/skrivevansker. Søkere med kompetanse innen ett eller 

flere av områdene oppfordres til å søke. 

Logopedisk senter i Nordland er en fylkeskommunal 

virksomhet med arbeidsområde som omfatter utredning 

og veiledning av barn/unge og voksne som har språk-, 

tale-, taleflyt- og lese og skrivevansker. Arbeidet vil 

også omfatte veiledning og kursing av støttesystemer i 

nærmiljø som skole og barnehager. Nordland fylke er 

geografisk arbeidsområde. 

Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til LSN, 

tlf. 75 02 99 80. 

Se også vår nettside www.lsn.no. 

Søknadsfrist: 4. januar 2013 

- Fullstendig utlysing og elektronisk søknadsskjema på 

www.nfk.no/jobb 


Grunnskolen og fl yktningtjenesten 

Undervisningsstillinger 

• Inntil en 100% fast stilling som lærer, norsk for fremmedspråklige. 

• Inntil en 100% stilling, vikariat. 

• Inntil tre 100% stillinger, vikariat med mulighet til forlengelse. 

Søknadsfrist: 22. desember 2012 

Søknad med CV sendes elektronisk via www.jobbnorge.no – 

her fi nnes også fullstendig annonsetekst 

Utdanning 

Fagmagasin for Utdanningsforbundet 

Parallellannonsering 

på utdanningsnytt.no 

uten ekstra kostnader 

Vil du lære 

å lære bort? 

Ta videreutdanning i IKT-relaterte 

studier med fokus på metode og 

didaktikk 

Besøk oss og les mer om 

videreutdanningene på 

www.hive.no/IKT 

Jobbnorge.no

SEMINAR FOR NORSKLÆRERE: 

Revidert læreplan i norsk - hold deg oppdatert! 

31. januar Scandic Bergen City, Bergen 

4. februar Thon Hotel Opera, Oslo 

7. februar Rica Nidelven, Trondheim 

Tid: kl. 10.00–15.30 

Pris: 1000 (medlem), 1800 (andre) 

Påmeldingsfrist: 17. desember! 

Målgruppe: Norsklærere på ungdomstrinnet og i 

videregående skole 

Ny læreplan i norsk iverksettes høsten 2013. Hvilke konsekvenser 

får det for din undervisning? Meld deg på seminar og få ryddig 

og oppdatert informasjon om endringene i høringsforslaget, 

faglige foredrag om reviderte læreplanmål og mulighet til å 

diskutere og kommentere endringene. 

Fra programmet: 

Revidert læreplan for norskfaget. 

Orientering om endringene i høringsforslaget. 

Christian Bjerke, leder av revisjonsgruppen 

Hovedområdet skriftlig kommunikasjon og skriving som 

grunnleggende ferdighet. 

Hvilke endringer er foreslått og hvilke konsekvenser må disse få 

for undervisningen? 

Ingrid Metliaas, rådgiver, Nasjonalt senter for skriveopplæring 

og skriveforskning 

Retorikk og muntlig kommunikasjon (kun Bergen og Oslo) 

I høringsforslaget skal elevene allerede etter 10. trinn gjenkjenne 

retoriske appellformer og argumentasjonsmåter. På 

videregående skal elevene bruke kunnskap om retorikk i egne 

muntlige tekster. Faglig påfyll og praktiske tips. 

Jonas Bakken, førsteamanuensis, Universitetet i Oslo 

Kultur og litteratur. Lesing av skjønnlitteratur i revidert plan 

(kun Trondheim) Hvilken plass får skjønnlitteraturen i revidert plan 

og hvilke konsekvenser får dette for litteratursyn og undervisning? 

Lars Fodstad, førsteamanuensis, NTNU 

For fullstendig program og påmelding: 

www. utdanningsforbundet.no/kurs eller kurs@udf.no. 

Spørsmål rettes til Ann Britt K Berlin, 24 14 20 74, annkbe@udf.no 

Vi gjør oppmerksom på at programmet varierer noe for de 

enkelte stedene. Vi tar forbehold om endringer i programmet 

og nok påmeldte. Deltagere vil bli fakturert ved avbud etter 

påmeldingsfristen. 

Arrangører: Landslaget for norskundervisning (LNU) og 


LÆRERUTDANNINGSKONFERANSEN 2013: 

Når utdanning møter yrke 

TEMA: Profesjonsetikk 

Sted: Lærernes hus, Osterhaus’ gate 4A, Oslo 

Tid: 21. januar 2013 kl. 10.00–15.30 

Pris: Konferansen er gratis 

Påmeldingsfrist: 21. desember! 

Målgruppe: Lærere, førskolelærere, styrere, ledere, lærerutdannere, 

tillitsvalgte og andre 

Lærere, førskolelærere og ledere har omsider fått på 

plass en forpliktende profesjonsetisk plattform. Vi vil 

gjennom konferansen vise hvor viktig denne plattformen 

kan bli – også i utdanningen av lærere for barnehage og 

skole. Mer enn noen gang trenger vi samtaler og samhandling 

som tematiserer barnehagens og skolens indre 

liv – på læreres eget språk. 

Vi håper og tror at lærerprofesjonsetiske plattformen kan 

bidra til slike dialoger. 

Fra programmet: 

Verdigrunnlaget i kunnskapspolitikken 

Kristin Halvorsen, statsråd, Kunnskapsdepartementet 

Teaching, Responsibility and Wisdom: Making Ethics 

Meaningful for Education 

Gert Biesta, Professor of Education and Director of 

Research School of Education & Laboratory for 

Educational Theory, University of Stirling 

Lærerprofesjonens etiske plattform 

Ragnhild Lied, leder, Utdanningsforbundet 

Utenforblikk på lærerprofesjonens etiske plattform 

Dagny K. Johnson Hov, seniorrådgiver FoU, Høgskolen i 

Oslo og Akershus 

Praktisk etikk – etisk analyse og refleksjon 

Siw Skrøvset, dosent, Universitetet i Tromsø 

Karin Rørnes, dosent, Universitetet i Tromsø 

Lise Arntzen, rektor, Workinnmarka skole 

Hvordan skape moralsk uro i trygge omgivelser? 

Inga Bostad, filosof og prorektor, Universitetet i Oslo 

Mer informasjon og påmelding: 

www. utdanningsforbundet.no/kurs eller kurs@udf.no 

Spørsmål: Marianne Aagedal maraag@udf.no, 24 14 20 80 

eller Per Arneberg perarn@udf.no, 24 14 20 76 

Annonser Kunngjøringer 


Annonser Kunngjøringer 

10101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010 

101010010101010010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010 

101010010101010010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010 

101010010101010010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010 

101010010101010010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010 

10101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010 

10101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010 

10101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010 

10101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010 

10101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010100101 

01010101010010101010010101010010101010010101010101010101010101010101010101010100101 

010101010100101010100101010100101010100101010101010101010101010101010101010101001010 

10101010100101010100101010100101010100101010101010101010101010101010101010101001010 

10101010100101010100101010100101010100101010101010101010101010101010101010101001010 

11010101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101 

01010101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101 

01010101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101 

010101010010101010010101010010101010010101010101010101010101010101010101010100101010 

Skolelederkonferansen 

101010100101010100101010100101010100101010101010101010101010101010101010101001010101 

010101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010 

10101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010 

Ledelse og kvalitet i skolen 

10101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010 

10101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010 

Rica Hell Hotel, Stjørdal, 7. og 8. februar 2013 

10101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010 

10101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010 

Forventningene til å utvikle norsk skole er formidabel, og presset på skoleledere 

10101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010 

og skoleutviklere er stort. Dette er en kvalitetskonferanse for skoleledere og andre 

10101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010 

som er opptatt av å utvikle norsk skole gjennom godt lederskap. 

10101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010 

Velkommen til spennende foredrag, workshops og erfaringsdeling! 

10101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010 

10101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010 

10101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010 

http://skoleledelse.no/ 

10101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010 

Arrangør: NTNU i samarbeid med Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nord-Trøndelag, 

Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskulen i Volda. 


Invitasjon til nominering 

Lærarprisen frå Det Norske Videnskaps- Akademi er ein pris til minne om 

lærar Daniel Føllesdal (1869- 1923), kona Bertha (1871- 1937) og seks av 

borna deira som også var lærarar. Prisen er på kr. 50.000,- og eit diplom, 

og han blir delt ut annakvart år på årsmøtet i vitskapsakademiet i mai. 

Det Norske Videnskaps- Akademi inviterer rektorar, lærarar, elevar og 

foreldre til å nominere kandidatar til prisen. Prisen skal gjevast til ein 

lærar som gjer ein uvanleg god innsats i den norske skulen, frå grunnskulen 

til og med vidaregåande skule. 

I valet av prisvinnar vil det bli lagt vekt på evna læraren har til å vekkje 

interesse for faget hos elevane og fremje evna og viljen deira til å arbeide 

vidare med faget etter endt skulegang. 

Forslaga må kome fram til priskomitéen innan 28. februar 2013. 

(Priskomitéen har fire medlemmer som er oppnemnde av 

vitskapsakademiet, ein av dei representerer Utdanningsforbundet.) 

Forslaga skal sendast til priskomitéleiaren: 

Inger Moen, Det Norske Videnskaps- Akademi, 

Drammensveien 78, N- 0271 Oslo 

Tidlegare vinnarar er: 

Lærarprisen frå 

Det Norske Videnskaps- 

Akademi 2013 

2009 – Jostein Walle, lektor ved Knarvik vidaregåande skule 

2011 – Atle Oanes, lektor ved Vågsbygd vidaregåande skule 

Nå også på nettbrett! 

Last ned Utdanning som app 

i App Store, Android Market eller m.utdanningsnytt.no 

jobbnorge.no

Jule- 

kryssord 

Innsendelse 

Løsningen sendes 

Utdanning, Postboks 9191 

Grønland, 0134 Oslo, innen 

9. januar 2013 (send hele 

siden). To vinnere får boksjekk. 

 

 

 

 

Navn 

Adresse 

Telefon 

E-post 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

53 | UTDANNING nr. 21/14. sdesember 2012

Minneord 

Inger Brown Hammer 

Inger Brown Hammer døde 8. november etter lang tids sykdom. Inger vokste 

opp på prestegården på Sunndalsøra sammen med tre søstre som alltid har 

vært viktige i livet hennes. 

Et godt menneske har gått bort, og vi sitter tilbake med minnene. Inger ga av 

seg selv og sparte seg aldri. Inger betydde så mye for så mange. Hun sto alltid 

i første rekke for å hjelpe andre, enten det var som lærer eller som frivillig på 

Ammerudhjemmet i Oslo. Inger var engasjert og omsorgsfull. 

Som lærer i 39 år på Groruddalen ungdomsskole i Oslo var hun en usedvanlig 

dedikert og dyktig pedagog. Ingers timer var forbilledlige. Inger likte elevene, 

og elevene likte henne. Utallige kandidater og kolleger har blitt inspirert 

av henne. Hun holdt seg oppdatert i engelsk gjennom årlige kurs og turer. 

Elevene tok hun også med. Selvsagt var hun lærerværelsets ordbok og oppslagsverk 

i faget. 

Elevene holdt kontakten med Inger etter de hadde sluttet og ga henne tilbakemeldinger 

om hvor viktig hun hadde vært for dem og at de hadde fått 

bruk for alt hun hadde lært dem. 

Inger var en storleser. Hun forsto litteraturens betydning, og derfor var det 

naturlig at hun sto på barrikadene for å redde Nordtvet bibliotek, som var 

nedleggingstruet flere ganger. Hun var også med på å starte Nordtvet biblioteks 

venneforening, som takket være Inger fremdeles er oppegående og aktiv. 

Inger var den første til å framheve hvor godt miljøet var her på Grorud og hvor 

godt hun trivdes her. Ingenting var hyggeligere enn å sitte i Ingers vakre og 

velstelte hage og drikke kaffe. 

Vi tenker på familien hennes og takker samtidig for at vi har fått være 

hennes venner. 

tidligere kolleger ved groruddalens ungdomsskole 


Marianne Gjerstad | Advokatfullmektig 

i Advokatfi rma Raugland AS 

FOTO INGER STENVOLL 

Juss 

Vikarbyrådirektivet: 

Likebehandling ved utleie av arbeidstakere 

EU-direktiv 2008/104/EF (vikarbyrådirektivet) 

ble vedtatt i EU i 2008. Fire 

år senere ble direktivet implementert 

i norsk rett etter en langvarig politisk 

debatt. 

Vikarbyrådirektivets viktigste endring er innføringen av 

likebehandlingsprinsippet: Innleide arbeidstakere skal behandles 

likt som fast ansatte i innleievirksomheten. 

Likebehandlingsprinsippet innebærer at så lenge en vikar er 

innleid i for eksempel en barnehage, vil vedkommende ha rett 

til lønns- og arbeidsvilkår på lik linje med barnehagens egne 

ansatte. Bestemmelsen gjelder enten vikaren er utleid til å utføre 

arbeid hos o˜ entlige eller private foretak, herunder også skoler 

og barnehager. Det er vikarbyrået som har det primære ansvar 

for at vikaren får det hun eller han har krav på etter likebehandlingsprinsippet. 

Innleide arbeidstakere har krav på at følgende arbeidsvilkår 

skal være like for dem og de ansatte i innleievirksomheten: 

– arbeidstid 

– pauser og hvileperioder 

– ferie, fridager og feriepenger 

– lønn og utgiftsdekning 

– tilgang til felles goder og tjenester hos innleier, herunder 

kantine og transport besørget av virksomheten, samt bedriftsbarnehage 

– informasjon om ledige stillinger i innleievirksomheten 

For å sikre at likebehandlingsprinsippet etterleves, er det vedtatt 

en «tiltakspakke» med andre regler, deriblant: 

55 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011 

Lov 

og 

rett 

– Innleier skal gi vikarbyrået de opplysninger som er nødvendige 

for at vikarbyrået skal kunne ivareta kravet om likebehandling. 

Ut fra disse opplysninger skal vikarbyrået ta stilling til 

hvilke lønns- og arbeidsvilkår som skal gjelde for arbeidstaker 

i utleieperioden. 

– Arbeidstaker kan også kreve disse opplysningene utlevert for 

å sikre at likebehandlingsprinsippet følges. 

– Vikarbyråene blir pålagt en informasjons- og drøftingsplikt 

med innleier. Tillitsvalgte hos innleier får også innsynsrett i 

arbeidsavtalen den innleide arbeidstakeren har med vikarbyrået. 

Innføring av vikarbyrådirektivet medfører også at vikarbyrået 

og innleievirksomheten blir solidarisk ansvarlig for 

arbeidstakers lønn. Dersom bemanningsforetaket ikke betaler 

arbeidstakeren lønn i henhold til likebehandlingsregelen, vil 

arbeidstakeren dermed kunne fremme et krav mot innleier om 

betaling av lønnen, eventuelt di˜ eransen mellom det han har 

mottatt og det han har krav på etter likebehandlingsregelen. 

Ettersom det er vikarbyrået som har det primære ansvar for 

arbeidstaker, kan innleier kreve beløpet tilbakebetalt av vikarbyrået. 

Formålet med direktivet er dels å sikre lønns- og arbeidsvilkår 

for ansatte i vikarbyrå, dels å anerkjenne vikarbyråenes plass i 

arbeidsmarkedet. Sistnevnte er årsaken til at vikarbyrådirektivet 

er kontroversielt. Flere frykter at implementering av direktivet 

kan medføre utstrakt bruk av midlertidig ansettelse foran 

fast ansettelse, hvilket strider med norsk lovgivning. Vikarbyrådirektivet 

gir imidlertid en viss adgang for nasjonale myndigheter 

til å begrense eller forby bruk av vikararbeid. Regjeringen 

har lagt til grunn at de norske restriksjonene tilknyttet bruk av 

vikarer og midlertidig ansatte samsvarer med vikarbyrådirektivet 

på dette punkt. De nye reglene trer i kraft 1. januar 2013. 


Fra forbundet 


Ragnhild Lied | nestleiar 

FOTO TOM EGIL JENSEN 

Tilsette, berre ein kostnad? 

I november var det like før SAS gjekk konkurs. 

Selskapet vart inntil vidare berga. Det 

skjedde gjennom ein prosess dei tillitsvalde 

omtalar som eit reint ultimatum, der dei 

fekk valet mellom å skrive under på avtale 

om lønns- og pensjonsnedslag eller å miste 

jobben. 

«Den norske o˜ entligheten har ikke oppdaget at arbeidsgiverne 

i hele Europa har sagt opp det sosialdemokratiske etterkrigskompromisset 

som blant annet ga arbeidsfolk sin andel av 

produktivitetsveksten. Nå jobbes det systematisk på en rekke 

fronter for å gjøre lønnsnedslag til det eneste «naturlige». Det 

perverse ropet på kunstig lave priser på alt og alle er en av de 

viktigste enkeltfaktorene i denne kampanjen. (….) Det er trolig 

at stadig fl ere vil blir stilt overfor alternativene lønnsnedslag 

eller nedlegging.» 

Dette skriv Paul Bjerke i Klassekampen torsdag 15. november 

2012, som ein kommentar til hendingane i SAS. 

Då eg las dette, kom eg i tankar om den industrielle revolusjonen 

på midten av attenhundretalet. På den tida oppsto fenomenet 

som blei kalla «the Iron Law of Wages», lønninganes 

jernlov. Dei arbeidslause var villige til å arbeide for lågare løn 

enn dei som hadde jobb. Fabrikkeigarane utnytta dette, og lønsnivået 

blei pressa heilt ned til det minimum som måtte til for at 

arbeidskrafta ikkje skulle forgå i rein naud. 

I kampen mot dette fi nn vi utspringet til fagrørsla. Og mange 

av oss har jo tenkt at dette var tendensar vi hadde ordna opp i, 

at vi no hadde lagt denne striden bak oss. 

Mon det. Paul Bjerke peikar med rette på at det kompromisset 


som i særleg grad har prega arbeidslivet i Vest-Europa i store 

delar av etterkrigstida, no står for hogg. I ein stadig meir aggressiv 

internasjonal konkurranse vert det leita etter kor det kan 

sparast. Ikkje berre i luftfarten. 

På stadig fl eire område snakkar arbeidsgjevarar med alvor om 

kor viktig det er å få ned kostnadane. Ja, jamvel sosialdemokratiske 

ministrar ber dette til torgs. Det høyres i utgangspunktet 

både rimeleg og tilforlateleg ut. «Kostnadane» er da også eit 

passe nøytralt omgrep. Alle forstår på eit vis at kostnadane må 

haldast så låge som muleg. 

Men dette handlar først og fremst om dei tilsette sine lønningar 

og pensjonar. Det er dei som skal kuttast. Å seie slikt beint 

fram høyres ikkje så pent ut. Betre då å snakke om kostnadar. 

Når Bjerke påpeikar at ropet på låge prisar på alt og alle er ein 

drivar for denne utviklinga, er han etter mitt syn inne på noko 

svært viktig. Her ligg også parallellen til det som hende under 

den industrielle revolusjon. Når siktemålet om lågast mulege 

kostnadar vert den heilt dominerande rettesnor for dei val som 

blir tekne, av både arbeidsgjevarar og politikarar, risikerer vi, 

på mange område, å vende gradvis attende til «the Iron Law of 

Wages». 

For det er ein samanheng mellom det som no grip om seg i 

heile transportnæringa og den tendensen vi ser til privatisering 

av o˛ entlege tenester. Begge plassar er det dei tilsette 

som skal betale for kostnadsreduksjonane, gjennom redusert 

løns- og pensjonsnivå. Det er difor all grunn til å støtte opp om 

det initiativ Anders Folkestad og Unio har tatt, med krav om 

lovregulering av pensjonsrettar. Vi kan ikkje seie det betre enn 

leiarskribenten i Dagbladet 26/11: «Det er god grunn for de store 

hovedorganisasjonene til å slåss for brede avtalefestede tjenestepensjonsordninger, 

som motvirker at arbeidstakeres livsvilkår 

kan reduseres over natta». Nettopp. 

Vi går mot juletid og årsskifte. Måtte det bli ei god og styrkande 

tid for mange. Det blir nok å ta fatt i på nyåret. 

«Det er dei 

tilsette som 

skal betale 

for kostnadsreduksjonane, 

gjennom 

redusert 

løns- og 

pensjonsnivå.»


Gunnar Opstad | Medlem av sentralstyret 

Foto MARIAnnE RuuD 

Hva er en FASer? 

For et par uker siden var jeg på et 

lite medlemsmøte ved et helseforetak 

og traff noen spesialister 

i klinisk pedagogikk. Jeg spurte 

blant annet om de hadde hørt om 

FAS? Ja visst: FAS står for totalt 

alkoholsyndrom. Andre måter å 

forklare FAS var de fleste ukjent 

med. 

Og etter tre år med FAS som egen medlemsgruppe 

i Utdanningsforbundet har fremdeles svært mange 

medlemmer ikke hørt om at FAS står for Faglig 

administrativt støttesystem og omfatter medlemmer 

i blant annet Statped, pedagogisk-psykologisk 

tjeneste (PPT), barne-, ungdoms- og familieetaten 

(Buf), helseforetakene, Nav og fylkes- og kommuneadministrasjonene. 

Det var mange årsaker til at landsmøtet i 2009 

gikk fra seksjoner til medlemsgrupper. En av årsakene 

for å opprette medlemsgruppe FAS var en 

erkjennelse av at medlemmer i «FAS-yrker» over 

år hadde vært bortgjemt og bortglemt i forbundet. 

Nå, mot slutten av denne landsmøteperioden, 

spør jeg: Føler disse medlemmene seg bedre ivaretatt 

og sett etter tre år med ny struktur? Behandler 

årsmøter og medlemsmøter saker som angår 

disse medlemmene? Skrives det mer om Statped, 

PPT med flere i bladet Utdanning? Kjenner FASmedlemmene 

seg godt ivaretatt av de tillitsvalgte 

i lokale lønnsforhandlinger? 

Vi er langt fra i mål, men vi har begynt. At medlemsgruppe 

FAS har en person i sentralstyret, i fylkesstyrene 

og i noen grad også i lokallagsstyrene 

og slik får reell innflytelse på politikkutforming og 

praktisk arbeid sentralt, ute i fylke og lokallag, er 

uhyre viktig for synliggjøring og bevisstgjøring av 

FAS-medlemmer og -saker. 

Mange av mine «oppdrag» som sentralstyremedlem 

og «leder» for medlemsgruppe FAS har vært 

å delta på møter for PPT-medlemmer, i helsefore- 

takene, i Statped med mer. Overalt er tilbakemeldingen 

at de setter pris på at vi sentrale tillitsvalgte 

prioriterer slike møter. At vi på slike møter kan 

snakke et språk som de forstår og drøfte saker 

som er spesifikke for nettopp deres yrkesgruppe 

og fagområde. 

Vi trenger flere slike møteplasser for å ivareta 

nettopp de små medlemsgruppene, og jeg er veldig 

glad for at sentralstyret i kommende landsmøteperiode 

nettopp skal prioritere kontakt med 

lokallag og klubber og få til en enda bedre vertikal 

kommunikasjon i vår organisasjon. 

Min periode som første valgte FAS-representant i 

sentralstyret er nå over. Gro Hartveit fra Hordaland 

overtar som leder for kontaktforum FAS sentralt. 

Jeg ønsker henne svært mye lykke til. 

Jeg vil oppfordre alle FAS-medlemmer om å bli 

enda mer aktive. Møt opp når det legges til rette 

for møter for nettopp dere. Vær positive og still 

opp når det er snakk om en plass i styrer, utvalg, 

valgkomité med mer. Slik kan vi bidra til at Utdanningsforbundet 

blir en enda bedre fagforening for 

oss alle. Dette har vi et felles ansvar for. 

Utdanningsforbundets 

forsikringer 2013 

Vi er nå i ferd med å sende ut forsikringsdokumenter 

og krav for 2013. 

I år vil forsikringsdokumentene som sendes ut, 

ikke inneholde komplette vilkårssett, men informasjon 

om vilkårsendringer sammen med forsikringsbevis. 

Fullstendige vilkår ligger på våre 

nettsider, http://www.utdanningsforbundet.no/ 

Hovedmeny/Medlemsfordeler/Gunstige-forsikringer/Vilkar/ 

Mer enn 60.000 medlemmer mottar elektroniske 

dokumenter, og for disse vil de nye forsikringsdokumentene 

nå være tilgjengelig på Min side, 

http://www.utdanningsforbundet.no/skjultesider/Logg-inn/?id=&epslanguage=no 

Andre får fornyelsen tilsendt pr. post fra 3. 

desember og fortløpende til midten av desember. 

Betalingsform 

Kravet medlemmene mottar må betales i den 

form det er sendt ut. Det vil si: de må forholde 

seg til den betalingsmåten som fakturaen er 

sendt ut på og med de betalingsterminer som tidligere 

er avtalt. Ønskes endringer, må dette gjøres 

fra neste termin. Vil man for eksempel endre fra 

giro til e-faktura, kan det gjøres i nettbank når 

man betaler mottatt giro. 

Referansenummer for e-faktura vil være medlemsnummer, 

8 siffer. Er det færre siffer 

i medlemsnummeret, legg til 0 foran. 

Eks. 1234-e-fakturareferanse blir 00001234. 

Kjøp av nye forsikringer eller oppsigelser av 

eksisterende avtaler 

Hvis noen ønsker å si opp forsikringsavtaler, er 

oppsigelsesdato 31.12., men vi godtar oppsigelser 

helt fram til betalingsfristen. Virkningstidspunkt 

vil allikevel være 31.12.2012. 

Vi oppfordrer alle til å bruke Min side ved 

oppsigelser, men de kan også sendes på mail til 

forsikring@udf.no 

Betalingsfrist er 18. eller 20. januar. 

Endringer i 2013 

Det er kun små endringer som er gjort i 

forsikrings vilkårene for 2013. 

I Grunnforsikringen innføres det en dekning som 

gir en utbetaling på 0,5 G ved familiemedlems 

død, uansett årsak. På innboforsikringen har 

egenandelen ved sykkeltyveri blitt halvert. 

Dekning på mistet/gjenglemt blir nå fjernet fra 

innboforsikringen. 

Med vennlig hilsen 

Seksjon for Medlemstilbud 

57 | UtdAnning nr. 21/14. desember 2012

Fra forbundet 

Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. 

Redaksjonen denne gangen: Ole-Andreas Pedersen, Eli Kristine Korsmo og Stig Brusegard. 

Får ros for etisk plattform 

Barneombud Anne Lindboe 

mener lærerprofesjonens 

etiske plattform er viktig 

for å gjøre barnehage og 

skole bedre. 

Den etiske plattformen ble nylig overrakt Barneombudet 

av Utdanningsforbundets påtroppende 

leder Ragnhild Lied. 

Kritiske venner 

- Vi vil at Barneombudet skal henge plattformen 

på veggen. Ikke fordi de skal være forpliktet på vår 

profesjonsetikk, men fordi vi vil at Barneombudet 

skal være vår kritiske venn. Ombudet er barn og 

unges viktigste talsperson, og vi har et felles ønske 


om det beste for barnehagebarn og elever. Derfor 

håper vi også at barneombudet vil si i fra når vi 

som organisasjon eller enkeltmedlemmer handler 

på måter som er i strid med våre egne etiske 

standarder, sa Ragnhild Lied i forbindelse med 

overleveringen. 

Ønsker samarbeid 

I møtet mellom Barneombudet og Utdanningsforbundet 

ble det identifisert noen områder som de to 

instansene bør samarbeide om. Tiltakene ble ikke 

konkretisert, men begge parter ønsker et handlingsrettet 

samarbeid. 

Barneombud Anne Lindboe er glad for at Utdanningsforbundet 

har fått på plass en etisk plattform 

for hele lærerprofesjonen. 

- Vi synes det er særdeles positivt at den etiske 

plattformen er på plass, og synes møtet med 

Utdanningsforbundet var nyttig. Med denne som 

utgangspunkt kan vi ha jevnlige møter med fel- 

Påtroppende leder i 

Utdanningsforbundet, 

Ragnhild Lied (t.v.), 

overrakte nylig lærerprofesjonens 

etiske plattform 

til barneombud Anne 

Lindboe. 

Foto: UtdAnningSfoRbUndet 

les mål om å gjøre barnehage og skole bedre. Barneombudet 

er allerede Utdanningsforbundets 

kritiske venn, og vi fortsetter den kontakten, sier 

Lindboe. 

- Bra for anseelsen 

Hun forteller at barneombudet får mange henvendelser 

fra barn og unge som handler om arbeidsmiljøet 

i barnehage og skole. I barnas psykososiale 

arbeidsmiljø har læreren en viktig rolle, sier hun. 

- Lærerprofesjonens etiske plattform kan bidra 

til å bedre arbeidsmiljøet for barn og unge. Plattformen 

staker opp en kurs for lærere i barnehage og 

skole. For lærerprofesjonens anseelse er det veldig 

bra, mener Lindboe. 

> Se mer om Utdanningsforbundets arbeid 

med profesjonsetikk på: 

utdanningsforbundet.no/profesjonsetikk

nesten alle med 

på mastergrad 

nesten alle partiene på Stortinget vil 

ha mastergrad i lærerutdanningen. det 

skriver aftenposten. 

Utdanningsforbundet har lenge jobbet 

for å overbevise politikerne om at femårig 

mastergrad i lærerutdanningen er den 

rette veien å gå. Nå ser det ut til at vi er på 

vei til å lykkes. 

- Det er vi fornøyd med, og det er bra 

for skolen, sier avtroppende leder Mimi 

Bjerkestrand. 

Obligatorisk for alle 

Samtlige stortingspartier, unntatt Senterpartiet, 

har foreslått mastergrad i 

sine nye programforslag. Bjerkestrand 

gleder seg over enigheten og legger til at 

mastergrad også må bli obligatorisk for 

dem som tar barnehagelærerutdanning, 

og for dem som tar lektorutdanning ved 

universitetene. 

Derfor mener 

Utdannings forbundet 

mastergrad er veien å gå 

• Gir mulighet til faglig fordypning og 

forskningsforankring. for framtidas 

lærere er det nødvendig å ha en vitenskapelig 

tilnærming. 

• Vil øke lærernes kompetanse i å kartlegge 

og forstå elevenes forutsetninger, 

å tilrettelegge bedre for læring og 

utvikling, og å reflektere over praksis 

og bidra i skoleutvikling. 

- Men politikerne må skjønne hvor 

kostbart dette er, og at det krever en 

systematisk innsats å innføre det, sier 

Bjerkestrand til Aftenposten. Selv om 

Utdanningsforbundet er fornøyd med at 

mastergrad er på partienes programmer, 

så stiller vi spørsmål ved hvilket tidsperspektiv 

partiene ser for seg og hvor forpliktende 

løftene er. 

Venstre tydeligst 

- Vi opplever at Venstre går lengst og er 

tydeligst i sitt forslag. Hva og hvordan 

Høyre vil realisere sitt prosjekt, er ikke 

helt klart. Regjeringspartiene Arbeiderpartiet 

og SV har beveget seg i riktig 

retning. Da Stortinget sist behandlet 

lærerutdanningen, ville ikke disse partiene 

forplikte seg, men på sikt legge til 

rette for flere masterprogram. Nå ser det 

ut som de vil gå litt lenger. Det er bra, 

kommenterer Bjerkestrand. 

Dette mener partiene 

• ap: innføre flere lektorutdanninger 

med mål om at lærerutdanningen på sikt 

skal bli en femårig profesjonsutdanning 

med et praksisår i skole. 

• Frp: Lærerutdanningen må styrkes ved 

å innføre en femårig mastergradsutdannelse 

med faglig spesialisering. 

• Høyre: gjøre om lærerutdanningen 

til en femårig, forskningsbasert 

masterutdanning. 

• SV: Lærerutdanningen trappes opp til å 

bli en utdanning på masternivå. 

• KrF: Legge til rette for flere mastergradsutdannelser 

for lærere. 

• Venstre: grunnskolelærerutdanningen 

legges om til en femårig mastergrad 

med mer faglig fordypning, praksis og 

spesialisering. 

• Sp: ikke nevnt lærerutdanning i sitt 

programforslag. 

(Kilde: Aftenposten) 

Verdt å vite 

www.UdF.no 


forsikringsdokumentene finner du på Min side 

Mer enn 60.000 medlemmer har valgt å motta forsikringsdokumentene 

elektronisk. for disse er de nye forsikringsdokumentene for 

2013 nå tilgjengelig på Min side. Andre får fornyelsen tilsendt pr. post 

og mottar disse fra 3. desember og fortløpende frem til midten av 

desember. 

Vi må ha ditt skriftlige samtykke hvis du ønsker elektroniske forsikringsdokumenter 

i stedet for på papir. du kan gi oss samtykke ved å 

sende oss en e-post eller fylle ut et skjema på våre nettsider udf.no. 

Ved betaling av forsikringer kan det være en fordel å velge en komplett 

elektronisk løsning ved å benytte efaktura og/eller Avtalegiro. 

du kan enkelt bestille efaktura i nettbanken når du betaler tilsendt 

giro. da vil ordningen være på plass ved neste forfall. du finner mer 

informasjon om efaktura og forsikringer for 2013 på våre nettsider 

udf.no. 

Kurs og konferanser i Utdanningsforbundet 

«Liten i barnehagen» 

22. februar inviterer vi til kurs i tromsø der vi spør: Hva skal til for 

at det skal være godt å være liten i barnehagen? Små barn trenger å 

oppleve trygghet i form av nære relasjoner både til foreldre og til de 

voksne i barnehagen. På dette kurset vil du blant annet få en innføring 

i tilknytningsteori og en oversikt over internasjonal forskning på 

området. foreleser er May brit drugli, førsteamanuensis ved Regionssenter 

for barn og psykisk helse, ntnU. 

«Mobbing og krenkelse, ulike perspektiver og tiltak i barnehage og 

skole» 

4.-5. mars arrangerer vi et seminar med ingrid Lund og Jostein Alberti- 

espenes i Lærernes hus i oslo, der temaet er mobbing og krenkelser. 

i de senere årene har det vært debatt om både mobbebegrepet og 

hvilken tenkning arbeidet for å komme mobbing til livs er tuftet på. På 

dette seminaret vil vi løfte fram hva slags menneskesyn, strategier og 

metoder arbeidet mot mobbing representerer. 

«Vurdering for læring i fag» 

12. mars blir det kurs i Lærernes hus med Roar engh, dosent, Høgskolen 

i Vestfold. Med dette kurset ønsker vi å styrke et helhetlig arbeid 

med vurdering der vi både tar opp generelle vurderingsprinsipp og 

sentrale føringer gjennom den gjeldende vurderingsforskriften og 

vurdering for læring tilpasset de enkelte fag. 

Se mer om kurs og konferanser på udf.no 


utdanning 

– nå også 

på nettbRett 

Last ned 

Utdanning 

som app 

i App Store, 

Google Play 

(tidligere 

Android Market) eller 

m.utdanningsnytt.no 

B-POSTABONNEMENT 

Returadresse: 

Utdanning B-PostaBonnement 

Postboks Returadresse: 9191, Grønland 

0134 Utdanning Oslo 

Postboks 9191, Grønland 0134 Oslo

Segregering i Finland - Utdanningsnytt.no

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?