Juristkontakt 9 - 2004

MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR 9 – 2004 38. ÅRGANG 

uristkontakt 

Mekler bygger partnerskap: 

Samarbeid senker 

sykefraværet 

Juridisk utviklingshjelp: 

Nordmenn bygger rettsstat 

i Georgia 

Monkey business og stygge konsekvenser: 

Darwin til doms 

Lederskolen: Den vanskelige samtalen

Opptatt av menneskerettigheter? 

Nå kan du abonnere på STRALEX, et elektronisk 

oppslagsverk med sentrale rettsavgjørelser fra Den 

europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg! 

STRALEX er en omfattende og brukervennlig 

domsbase, med sammendrag på norsk og gode 

søkemuligheter. 

Vi feirer lanseringen og tilbyr 20% rabatt det første 

året, ved bestilling innen 31.12.04 

STRALEX - norske sammendrag av de 

viktigste dommene fra Strasbourg. 

Gå inn på: www.stralex.no

Juristkontakt 9/04 

6 

16 

20 

38 

32 

Åpenhet 

En lite kjent modell for samarbeid 

og konfliktløsing gir mindre 

sykefravær. - Det dreier seg om 

mer åpenhet og færre skjulte 

agendaer, sier advokat Gøsta 

Thommesen. 

Apestreker 

En rettssak i USA på 

20-tallet, om Darwins 

plass i skolens 

undervisning, skulle 

føre til politiske 

konsekvenser i en 

rekke land gjennom 

hele det forrige århundret. 

J-hjelp 

Rettsstaten er ikke enkel å 

bygge etter århundrer med 

diktatorisk styre. Georgia i 

Kaukasus får juridisk utviklingshjelp 

av en gruppe norske 

jurister. 

Høvding 

Etter flere tiår som 

tillitsvalgt i NJ, 

bl.a. som leder 

av PolitiembetsmennenesLandsforening 

og medlem 

av hovedstyret, har 

emeritus Ansten 

Klev fortsatt noe på 

hjertet. 

Dickens 

Når leste du sist en jussklassiker? 

Ikke de faglitterære 

verkene eller moderne bestselgerne 

fra inn- og utland. 

Når leste du sist Charles 

Dickens? Spør Liselotte 

Aune Lee. 

5 

6 

10 

16 

20 

23 

24 

28 

32 

36 

38 

41 

49 

52 

54 

56 

59 

NJ-kommentaren: 

Fagforeninger, partier og politikk 

Bygger partnerskap: 

Samarbeid som senker sykefraværet 

Siden sist 

Rettssaken mot John Scopes 

i Dayton, Tennessee, 1925 

– litt om «Monkey Business» 

og noen av konsekvensene 

På oppdrag for Justisdepartementet: 

Norske jurister på jobb i Georgia 

Ny stilling eller adresse? 

Annonseinformasjon 

Lederskolen: 

Den vanskelige samtalen 

Sivilombudsmannen: 

Barnas representant i bygningsrådet 

ble fratatt vervet 

De dickenske jurister: 

«…vi trengte en sakfører i familien. 

Og jamen har vi fått en fin en.» 

Meninger 

Tingrettsdommer Hans Bloch-Hoell: 

«Mer effektiv strafferettspleie» 

Et snev av Klev 

Stilling ledig 

Hva skjer i NJ? 

Klart svar 

Kommunal risikosport: 

Ikke skyt på rådmannen! 

NJ-Forum om helseog 

sosialområdet: 

Rettighetsdebatt på Folkets Hus 

Jurister 

What’s in it for me?

Endelig i salg igjen! 

Nicolay Skarning: 

Rettsmøtene skritt for skritt 

Kr 250,-, fritt tilsendt 

Bestilling hos Oddvar Larsen i Norges Juristforbunds sekretariat: 

ol@jus.no 

tlf 22 03 50 53 

Kr 

250,- 

Nicolay Skarning 

NORGES JURISTFORBUND 

Rettsmøtene 

skritt for skritt 

Fremgangsmåten for rettsmøtene i tingretten, 

vielser og partnerskapsinngåelser

NJ-kommentaren 

Fagforeninger, 

partier og politikk 

Fagforeningenes politiske rolle 

har igjen havnet på den politiske 

dagsordenen. Spørsmålet er 

som alltid aktuelt, og slik sett er 

det greit at saken på nytt står i 

sentrum. Temaet vil nok holde 

seg varmt en tid fremover og kanskje 

bli med inn i valgkampen. 

I den senere tid har det vært 

fokusert spesielt mye på samarbeidet 

mellom Arbeiderpartiet og 

LO. Sett fra LOs side gir et tett og 

forpliktende forhold til et stort politisk 

parti en unik mulighet til å 

nå frem med sine prioriteringer. 

Partiet kan potensielt få regjeringsmakt 

og vil uansett ha innflytelse 

så lenge vi har mindretallsregjeringer. 

Andre oppfatter samarbeidet 

som en degenerering av 

velgerdemokratiet. Makten flyttes 

fra de folkevalgte organer og over 

til organisasjoner som kjøpslår 

om viktige spørsmål på bakrommet. 

Det er viktig at fagforeningene 

har et gjennomtenkt syn på 

sin rolle som interesserepresentant, 

og på hvordan de skal posisjonere 

seg i den politiske hverdagen. 

Dette gjelder også Norges 

Juristforbund (NJ), i egenskap av 

å være både profesjonsforening 

og fagforening. Akademikerne, 

som NJ er tilsluttet, har ingen 

forpliktende avtaler med noen 

bestemte politisk partier, og 

mange av våre medlemmer er 

sikkert godt fornøyde med akkurat 

det. 

Men både Akademikerne og 

NJ beveger seg i et politisk landskap. 

Vi har vår dagsorden, og vi 

vil finne støttespillere for vårt syn 

i de ulike politiske partiene. Både 

Akademikerne og NJ ønsker å 

fremstå som partipolitisk nøytrale. 

Dette forhindrer imidlertid 

ikke at vi i konkrete saker vil 

kunne spille på og gi støtte til 

partipolitiske standpunkter. Slik 

er det, og slik må det være. «Partipolitisk 

nøytral» betyr at vi ikke 

inngår forpliktene og varig samarbeid 

med et bestemt politisk 

parti, ikke at vi holder oss unna 

den politiske arenaen. 

Erik Graff er generalsekretær 

i Norges Juristforbund 

N este år vil gi oss store muligheter 

til å teste ut politiske 

håndverk i rikt mon. Ny arbeidsmiljølov 

og reform av pensjonsordningene 

ser ut til å bli sentrale 

saker. Og dette er spørsmål som 

vi på ingen måte vil kunne overlate 

til de politiske partiene 

alene. Gjør vi det, reduserer vi oss 

selv til observatører. 

Inntil 2005 er et faktum, kan 

det imidlertid være greit å roe 

ned, både organisasjonspolitisk 

og yrkesfaglig. Jul og nyttår står 

for døren. I Norge er vi tradisjonelt 

flinke til å koble ut det meste 

i forbindelse med denne høytiden. 

I en ukes tid er det familie, hjem 

og venner som får all oppmerksomhet. 

Dette er et fint ritual 

som vi bør holde på i en tid da yrkeslivet 

legger beslag på en stadig 

større del av vår tilværelse. 

På vegne av sekretariatet vil 

jeg benytte anledningen til å ønske 

god jul og godt nytt år til alle 

medlemmer av forbundet. Som 

vanlig sender vi en spesiell hilsen 

til tillitsvalgte på alle nivåer. Uten 

dere hadde det ikke vært noe forbund. 

Vi ser frem til et godt samarbeid 

også i 2005. 

Juristkontakt 9 • 2004 5

Bygger partnerskap: 

Samarbeid som 

senker sykefraværet 

En lite kjent modell for samarbeid og konfliktløsing gir mindre sykefravær, færre krangler og 

redder økonomien i store kommersielle prosjekter. Hvordan er det mulig? 

– Det dreier seg om et system der det er mer åpenhet og færre skjulte agendaer, sier advokat 

Gøsta Thommesen. 

Av Ole-Martin Gangnes 

Milliardprosjektet «Øresundforbindelsen» 

kom i mål uten rettstvister og 

med lavere fravær blant ansatte enn forventet, 

takket være denne konfliktløsningsmodellen. 

I Danmark er det en vanlig 

metode. Norge er på vei. 

Det er et konsept kalt «partnering» 

som gir de gode resultatene. Dette er en 

arbeidsform som bl.a. handler om å samarbeide 

faglig mer fleksibelt, og dermed 

også mer effektivt. Foreløpig er den i 

bruk i deler av byggebransjen. 

– Men den har en enda videre anvendelsesmulighet, 

sier advokat Gøsta 

Thommesen i Bull & Co, som har skrevet 

avhandlingen «Konflikthåndteringsdesign: 

Effekten av partnering på byggeprosjekter». 

Ingen saker til retten 

– Partnering er et pakkekonsept der det 

legges opp til større åpenhet og færre 

skjulte agendaer partene imellom, der 

vederlags- og ansvarsordninger er endret 

i forhold til det som er vanlig. Her er 

egne tvisteløsningsordninger innebygget, 

og man arbeider mer bevisst med de personlige 

samarbeidsrelasjonene, sier 

Thommesen. 

6 Juristkontakt 9 • 2004 

Det dreier seg om en kombinasjon av 

mange tiltak som godt kan iverksettes 

hver for seg og som er kjent fra før. 

– Den store effekten kommer når de 

alle «legges i kurven» og drar i samme 

retning. Man finner nye modeller både 

juridisk, økonomisk og prosessmessig, 

forteller han til Juristkontakt. 

I nordisk sammenheng er partnering 

opprinnelig et prinsipp man fattet interesse 

for i Danmark. Det mest kjente 

eksemplet på et slikt prosjekt, var byggingen 

av Øresundsforbindelsen mellom 

København og Malmö. Et hundretalls 

aktører kom i mål innenfor budsjett og 

tidsrammer, uten at en eneste tvist ble 

brakt inn for retten i etterkant. 

– Prosjektledelsen forsøkte prinsippet 

med partnering etter at mange av dem 

tidligere hadde vært involvert i et annet 

stort dansk byggeprosjekt, nemlig Storebælt-forbindelsen 

i Danmark. Dette 

prosjektet var preget av store forsinkelser, 

budsjettoverskridelser og et utall etterfølgende 

rettstvister. Forskjellen med 

partnering var betydelig, sier Gøsta 

Thommesen. 

I Danmark har man nå praktisert modellen 

på større byggeprosjekter i flere år. 

I disse dager bygges Danmark Radios nye 

bygg etter partneringprinsippet, også 

dette med milliardbudsjett. 

Oppsiktsvekkende tall 

Inspirasjonen kommer fra USA og Storbritannia. 

– Ideen om partnering kommer opprinnelig 

fra det amerikanske forsvaret, en 

byggherre med betydelig oppdragsmengde. 

Her er det rom for og oppfordring 

til å eksperimentere med prosjektmodeller, 

forteller Thommesen. 

Partnering er en modell som ikke bare 

kan besluttes på papiret, men må bemannes 

med kyndige ledere og rådgivere. 

– Dette kan til gjengjeld ha stor innvirkning 

på arbeidsmiljø, sykefravær, konfliktnivå, 

risikonivå, totaløkonomi og 

fremdrift. Entreprenørselskapet NCC har 

prøvd ut metoden på flere store prosjekter 

rundt i Norden og forteller om gode 

resultater, sier Thommesen. 

Entreprenøren har opplevd at sykefraværet 

er gått ned til rundt en fjerdedel 

av det som er vanlig ved byggeprosjekter, 

forteller han. 

– Det er ikke vanskelig å mene at dette 

er et oppsiktsvekkende tall, som bl.a. sier

Advokat Gøsta Thommesen 

mener både meklingstankegang 

og partnering er 

en enorm uutnyttet ressurs. 

– Det kan ha stor innvirkning 

på arbeidsmiljø og 

sykefravær, sier han 

(foto: Ole-Martin Gangnes). 

noe om arbeidsmiljøet. Entreprenørene 

melder ellers om like god prosjektinntjening 

over tid med partnering som ellers, 

og i tillegg kommer altså de økonomiske 

fordelene ved lavt sykefravær. Byggherren 

har på sin side fordelene av den gode budsjett- 

og fremdriftskontroll som ligger i 

metoden, påpeker advokaten. 

Smeller mindre 

Partnering dreier seg i kjernen om bedre 

faglig samarbeid. 

– Det er bygget opp bonussystemer 

og risikodeling som stimulerer til samarbeid. 

Man oppretter egne interne tvisteløsningsordninger 

som skal fange opp 

konflikter tidlig og behandle dem hurtig 

og uformelt, evt. ved hjelp av mekling. 

Teambygging er også viktig. Man bruker 

mye ressurser, særlig i starten, på å skape 

god lagånd rundt prosjektet. Hele veien 

ligger det økonomiske incitamenter bak 

for å stimulere, sier Thommesen. 

Partnering dreier seg om samarbeid 

helt fra begynnelsen. 

– Man samarbeider vanligvis også om 

prosjekteringen. Det fører til færre 

skjulte agendaer, og man blir enige om 

fortjenestemarginene på forhånd. 

Mange jurister har vært skeptiske til 

hva «man slipper løs» med dette systemet. 

– Innebærer ikke dette store risikoer? 

– Nei, man sikrer seg som vanlig med 

kontrakter, dokumentasjon osv, men samarbeider 

likevel på en annen måte. Man 

må avvike fra noen av prinsippene i 

kontraktsstandardene på området. Hvis 

det først virkelig «smeller», så smeller 

det like høyt i et partneringprosjekt som 

ellers. Poenget er bare at det smeller 

sjeldnere. Også mindre konflikter oppstår 

langt sjeldnere, sier Thommesen.

Partnering 

har blitt brukt 

i dansk byggebransje 

i flere 

år. Prinsippet 

ble blant annet 

brukt under 

byggingen av 

Øresundforbindelsen 

mellom 

Danmark og 

Sverige. 

Entreprenør senket 

fravær til under 1 prosent 

Entreprenørselskapet NCC ser tydelige resultater av den nye samarbeidsformen. 

Den gjennomsnittelige fraværsfrekvensen blant de ansatte i deres bransje er på 

3,5 prosent. Men ved partneringprosjekter ligger den på under 1 prosent. 

Entreprenøren NCC har gjennomført 

over hundre partneringsprosjekter i Norden, 

også noen i Norge. Markedssjef med 

ansvar for partnering i selskapet, Asbjørn 

Løksa, bekrefter at resultatene er svært 

gode. 

– I tillegg til utslagene på fravær, gir 

det gode resultater når det gjelder å 

holde seg innenfor budsjettet, sier han til 

Juristkontakt. 

Løksa synes det er interessant å høre 

at jurister og advokater stiller seg positive 

til partnering. 

– Det er jo egentlig en arbeidsform 

som fører til færre krangler og rettssaker. 

Sånn sett kan det bli mindre å gjøre, ler 

han. 

Løksa er overbevist om at mer fokus 

på samarbeid gjør det morsommere å gå 

på jobben. 

– Dette fører til færre konflikter. Det 

er bedre å gå på en jobb der samarbeid 


fungerer, enn en jobb der fokuset er at 

man antakelig møtes i retten etterpå, 

sier han. 

I stedet legges det juridiske arbeidet 

inn på et tidligere stadium. 

– Det er mer forebyggende juridisk 

arbeid, og modellen er tuftet på andre 

verdier enn det som har vært vanlig. 

Partnering er et samarbeid mellom de 

involverte partene som er helt ulikt tradisjonell 

entreprise. Man samarbeider med 

fullstendig åpne bøker og løser problemstillinger 

underveis. Prosjektet styres mer 

av mennesker som samarbeider enn av 

dokumenter. 

Yrkeskunnskapene skal utfylle hverandre 

gjennom alle trinn i prosjektet. 

Alle deltagere er med fra starten, og prosjektets 

pris fastesettes på et tidlig tidspunkt. 

Deltakerne forplikter seg til å 

arbeide innenfor den avtalte økonomiske 

rammen. 

– Dette hindrer ikke offentlige byggherrer, 

som er forpliktet til åpne anbudskonkurranser, 

i å bruke systemet. I Danmark 

er det offentlige byggherrer i 70 

prosent av partneringprosjektene, sier 

Asbjørn Løksa. 

Han forteller at det i Danmark nå 

er full bruk av partnering på byggeprosjekter. 

– Systemet gir også en større anbudssikkerhet, 

fordi alle forhold bringes på 

banen tidlig. Det er også et stort poeng 

når undersøkelser viser at 70 prosent av 

alle anbud sprekker, forteller Løksa. 

Han mener systemet kan ha en vid 

anvendelsesmulighet og at det gir ringvirkninger. 

– Man ser at det endrer kultur i bedriften, 

sier han.

– Driv i 

Danmark 

Gøsta Thommesen er en av 

tre nordmenn som nylig har 

tatt en mastergrad i konfliktforståelse 

og konfliktmekling 

ved det juridiske fakultetet 

i København. 

Thommesen har lenge vært opptatt av 

mekling som en metode for å løse konflikter. 

Nå har han vært i Danmark og 

sett hvordan danskene jobber på dette 

feltet. Han mener det danske næringslivet 

er i ferd med å få øynene opp for 

det potensialet som ligger i mekling. 

– I Danmark er det et skikkelig driv 

rundt mekling, også blant landets advokater. 

Dansk Industri (DI), NHOs 

søsterorganisasjon, er aktivt involvert. 

I Danmark har de en tyngre meklingsutdannelse 

for advokatene, i tillegg til 

at det tilbys et mastergradsstudium på 

dette området, sier han. 

Thommesen forteller om stor 

bredde på undervisningen i København. 

– Undervisningen var tverrfaglig lagt 

opp. Dette gir studiet et større perspektiv. 

Undervisningen var også praktisk 

orientert med mye forskjellig trening. 

Den praktiske eksamen gikk 

f.eks. ut på å mekle i en iscenesatt konflikt, 

fremstilt av profesjonelle skuespillere. 

Dette dreier seg om dialog 

mellom mennesker, og da er det ikke 

bare det «over snippen» som teller, 

sier han. 

I Danmark begynner næringslivet å få øynene opp for verdien av mekling. 

Nå sendes advokatene på meklingskurs. 

Næringslivet vil ut 

av rettssalene 

I Danmark sender nå næringslivet advokatene sine på meklingskurs. 

Virksomheter og organisasjoner vil helst enes utenfor rettssalene, og det 

lages kontrakter som krever tvungen mekling. Landet har også en 

meklingsutdannelse på universitetsnivå. 

Mekling er en forhandlingsprosess mellom 

stridende parter, der en upartisk mekler går 

inn og inspirerer partene til selv å finne løsninger. 

Danske meklere har hittil vært mest 

brukt i private saker, men danske advokater 

mener næringslivet nå begynner å få øynene 

opp for denne type konflikthåndtering. 

Den danske advokatforeningen mener 

det ville være best å lage kontrakter der det 

ble slått fast at man måtte forsøke mekling 

før det var aktuelt med voldgift eller rettssak. 

Ikke mange saker 

Og mange danske virksomheter har sans for 

den tanken. En av dem er, ifølge avisen Politiken, 

Dansk Byggeri. Byggebedriften opplever 

at stadig flere kontrakter mellom store 

entreprenører og byggherrer inneholder en 

klausul om mekling som første trinn ved en 

konflikt. 

Kontrakten inneholder ofte en trinnløsning, 

hvor partene først må løse en konflikt 

internt. Hvis det mislykkes, skal de innkalle 

en upartisk mekler. Og først når heller ikke 

dette nytter, kan man gå videre til rettssystemet. 

– Det er først og fremst i store prosjekter 

vi ser dette, men vi forventer at det om noen 

år blir vanlig i alle slags saker, sier jurist 

Anne Schak Tobiasen i Dansk Byggeri til Politiken. 

Metoden har vært helt vanlig i USA og 

England i en årrekke. 

Men selv om entusiasmen er stor på papiret, 

er det fortsatt ikke så mange konkrete 

saker å vise til. Mange forholder seg også 

noe avventende. En av dem er arbeidsgiverforeningen 

Dansk Industri (DI). 

– Et nytt forretningsområde må alltid bevise 

sin verdi, men hvis det viser seg å være 

et hensiktsmessig instrument, er det ikke tvil 

om at det kommer til å bli brukt. Men vi må 

vurdere om det er bra eller ikke, sier forretningsjuridisk 

sjef Tine Roed i DI. 

Mastergrad 

Næringssammenslutningen Handel, Transport 

og Service (HTS) er optimister. De har 

ennå ikke eksempler på konkrete saker de 

har løst med mekler, men organisasjonen 

har sendt advokaten sin på meklingskurs. 

– Jeg forventer at mekling blir noe 

mange vil velge. Det har vært en voldsom utvikling 

de siste par årene, så det vil nok gå 

raskere på dette feltet nå enn det har gjort, 

sier advokat og mekler 

Gry Asnæs i HTS til Politiken. 

Danmarks tilbud om meklingsutdanning 

opplever stor pågang. Den danske advokatforeningen 

har utdannet over hundre meklingsadvokater, 

og de første studentene fra 

mastergradutdanningen 

i konfliktmekling er uteksaminert fra Københavns 

Universitetet. Universitetsutdannelsen 

skal gi deltakerne både et teoretisk og praktisk 

fundament til å håndtere konflikter. 


Juristkontakt 

Medlemsblad for Norges Juristforbund 

Ansv. redaktør: 

Erik Graff eg@jus.no 

Redaktør: 

Jan Lindgren jl@jus.no 

Journalist: 

Ole-Martin Gangnes omg@jus.no 

Design/layout: 

Kristine Steen, PDC Tangen as 

Teknisk produksjon: 

PDC Tangen as, Aurskog 

Annonsekontakt: 

Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no 

MediaFokus AS 

Telefon: 64 95 29 11 – Telefaks: 64 95 34 50 

Abonnement: 

Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) 

Signerte artikler står for forfatternes 

egne synspunkter. Det samme gjelder 

intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen 

forbeholder seg retten til å redigere eller 

forkorte innlegg. 

Redaksjonen avsluttet 30. november 2004 

Forsidefoto: 

Firefly Productions/CORBIS/Scanpix 

MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR 9 – 2004 38. ÅRGANG 

Juristkontakt 

Mekler bygger partnerskap: 

Samarbeid senker 

sykefraværet 

Juridisk utviklingshjelp: 

Nordmenn bygger rettsstat 

i Georgia 

Monkey business og stygge konsekvenser: 

Darwin til doms 

Lederskolen: Den vanskelige samtalen 

Bukken til havresekken i klagesaker 

Bare to av de 355 klagene på departementsvedtak, som har endt hos Kongen i 

statsråd de siste ti årene, har ført fram for klageren. Det viser en gjennomgang 

Bergens Tidende har gjort. 

– Systemet med klage til Kongen i statsråd over vedtak i et departement har 

liten realitet når det er det samme departementet som forbereder klagesaken for 

regjeringen, sier professor Jan Fridthjof Bernt til Bergens Tidende. Han mener 

det bør opprettes et selvstendig sekretariat som kan forberede klagesakene på 

uavhengig grunnlag. 

Vil ha startsperre 

i eldre biler 

Det kriminalitetsforebyggende rådet i 

Sverige går inn for at også eldre biler 

utstyres med elektronisk startsperre. 

Grunnen er at nye biler med elektronisk 

startsperre sjelden stjeles. Tyvene går 

derfor etter eldre modeller. Ifølge 

Sveriges Radio er det også snakk om at 

det kan bli et EU-krav ved årsskiftet 

2006/2007. Biltyverier koster forsikringsselskapene 

store summer og rammer 

forsikringstakere i form av høye 

premier. Antallet biltyverier belaster 

også politi og domstoler, peker det 

kriminalitetsforebyggende rådet på. 

Finansnæringen vokser 

i Bergen 

Finansnæringen i Bergen sysselsetter stadig 

flere. På landsbasis har sysselsettingen 

i finansbransjen falt med 2 prosent, mens 

den i Bergen har økt med rundt 10 prosent. 

Siden år 2000 er det skapt 428 nye arbeidsplasser 

innen bank og forsikring. Til 

sammenligning taper Oslo flest finansjobber, 

skriver Bergens Tidende. 

– Dette er et positivt signal til Bergensregionen, 

sier leder Jorunn Berland i 

Finansforbundet til avisen. I likhet med 

Bergen opplever også Trondheim en økning 

i antallet finansarbeidsplasser. 

Kastet penner under intervju 

Espen Skorstad er psykolog og bedriftsrådgiver som har jobbet med advokatbransjen. 

Han mener advokatene er for opptatt av kandidatenes formelle kompetanse 

når de skal ansette, ifølge Finansavisen. – Hodejegere som sier de kjenner «lusa 

på gangen» og ansetter den rette etter fem minutter får jeg drypp av, sier han. 

Skorstad mener de stirrer seg blinde på karakterer og 

CV-en. 

Selv kommer han inn i prosessen etter 

at advokatene har sjekket den faglige 

kompetansen. Rådgiveren påpeker 

at det hjelper lite med en skarp 

advokat, hvis vedkommende er 

uryddig og ikke inngir tillit. Det 

hjelper heller ikke å kaste 

penner på kandidaten, slik et 

tilsyn gjorde, for å teste om de 

tåler stress, ifølge Finansavisen.

Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 

Poenget med å bli partner 

Å bli partner er gulroten som lokker unge 

advokater til å gi alt for jobben. Hvorfor? 

– Det er en null som gjør det. Du går fra 

350.000 til 3.500.000 kroner i inntekt. 

Dessuten drømmer alle fullmektiger om 

å få være med på partnerlunsjen. Ofte 

sitter disse i et eget rom. Beskrivelsene i 

Grishams romaner er ikke alltid så urealistiske, 

sier BI-professor Petter Gottschalk 

til Økonomisk Rapport. 

Han har undersøkt hvordan de store 

advokatfirmaene fungerer. Det «normale» 

løpet mot partnerstatus ser omtrent slik 

ut: Som uteksaminert jusstudent blir du 

advokatfullmektig i et advokatfirma når du 

er rundt 27 år, fast advokat som 30-åring 

og eventuelt partner innen du er 40 år. 

Å bli partner som 32-åring regnes som 

tidlig, men har du ikke blitt det som 40åring, 

begynner det å bli sent. Det er tre 

veier til å bli partner. Enten er du en «rainmaker», 

altså en som skaffer mange klienter 

og drar inn mye penger, eller du er 

spesialist på et område. Den tredje veien 

er å jobbe ekstremt mye. 

– Er du både rainmaker og spesialist, 

kan du oppnå å bli partner veldig tidlig, 

sier Gottschalk. Han mener det er mange 

spisse albuer. – Det er ikke hyggelig å 

observere på nært hold. Det er kanskje én 

eller to av ti som greier det. De som fortsatt 

er faste advokater når de er over 40 

år, forsvinner ofte ut av firmaet. Den prosessen 

er ikke alltid like godt håndtert, 

sier Gottschalk til Økonomisk Rapport. 

Femåring får 150.000 av NRK 

NRK betaler en fem år gammel jente 150.000 

kroner i oppreisning samt 20.000 kroner til 

advokatutgifter, skriver Aftenposten. Jenta 

ble filmet da hun gikk sammen med sin 

stefar, som oppsøkte det såkalte Plata-miljøet 

i Oslo for å kjøpe heroin. Episoden ble 

filmet og brukt i en NRK-dokumentar. Både 

stefaren og den vesle jenta ble gjenkjent. 

Advokat Per Danielsen gir honnør til NRK for 

opptreden overfor 5-åringen, men fremmer 

et krav også på vegne av stefaren. Bare noen 

få mennesker skal ha visst om mannens narkotikaproblem 

og saken har vært en stor belastning 

for familien. 

Siden sist 

Domstol trues av sammenbrudd 

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg er 

nær ved å bryte sammen på grunn av en enorm mengde saker. 

Det siste året fikk domstolen inn 30.000 nye saker, men den 

klarte bare å avslutte 844 av dem. Domstolens danske dommer, 

Peer Lorentzen, betegner situasjonen som katastrofal. 

Og domstolens leder, sveitseren Luzius Wildhaber, sier at 

domstolen nå bryter menneskerettighetene selv ved å ikke behandle 

saker innen rimelig tid. Det melder Jyllands-Posten. 

Saksmengden øker ettersom stadig flere borgere i Europa blir oppmerksom å at domstolen 

finnes. Men det skal også skyldes at stater som taper saker, ikke retter opp feilene, 

og at det dermed kommer nye klager på problemstillinger som allerede er behandlet. 

Flytting gjør livet surt for bostyrere 

Bostyrer Erling Opdal er lei av smartinger som kan «flytte» fra konkurser og rettsaker ved å 

melde adresseforandring. Han forteller til Finansavisen at Luganokonvensjonen bestemmer 

hvor sivile saker skal, eller kan, komme opp for retten. 

– Smarte personer kan overføre verdier til et annet land, og så må boet kanskje føre saken 

der. Det kan låse alt, sier han. Dette gjelder også kreditorer som er blitt forfordelt. Flytter de, 

kan det komplisere saken. Og er det lite penger i boet, kan en flytting skape en nesten umulig 

oppgave for bostyrer, forklarer Opdal. Selv om man får saken opp, er det ofte andre lover som 

gjelder, og i tillegg er det ofte et annet språk, andre advokater og en annen kultur, sier han. 

Der (råd)menn er menn 

Bare 13 prosent av norske rådmenn er kvinner. Også i andre kommunale administrative lederstillinger 

er mennene i stort flertall. Det er Likestillingsbarometeret, som er utarbeidet av Likestillingssenteret, 

som viser at hele 87 prosent av kommunene har en mann som øverste administrative 

leder. Det melder Kommunal Rapport. I rapporten konkluderer Likestillingssenteret 

med at norske kommuner fortsatt kan defineres som kvinnearbeidsplasser ledet av menn. 


Siden sist 

Ansatte får juridisk 

krisehjelp 

Kungsbacka kommune i Sverige tilbyr 

sine ansatte tilgang til en gratis «hotline» 

hvor de kan få bl.a. juridisk krisehjelp 

døgnet rundt. Det hele er garantert 

anonymt og koster ikke ett rødt 

øre for den ansatte. I tillegg til juridisk 

hjelp, kan call-senteret tilby psykologer, 

psykiatere, familierådgivere, 

revisorer og annet. 

Mange av problemene våre har 

ikke bare med arbeidsmiljøet å gjøre. 

Periodevis kan livet være tøft av andre 

grunner. Vi havner i livskriser som 

sjefen på jobben ikke nødvendigvis 

behøver å kjenne til, sier personalkonsulent 

Marie Sjölander til Gøteborgs-Posten. 

Kommunen kjøper «hotline» tjenesten 

av selskapet Nordic Mental 

Corporation (NMC). Avtalen koster 

700.000 svenske kroner i året. Totalt 

i Norden har 250.000 ansatte og 375 

arbeidsplasser avtale med NMC. 

Tortur eller dårlig 

behandling? 

Den tyske hæren rystes etter beskyldninger 

om at flere lavere offiserer har brukt torturliknende 

metoder under opplæring av soldater. 

Fem offiserer er under etterforskning 

etter anklager om mishandling på en militærbase 

i sommer. Ifølge Der Spiegel skal 

det dreie seg om lette elektriske sjokk, å 

holde nesen lukket mens man heller veske 

ned i halsen og metoder som i andre 

sammenhenger har blitt karakterisert som 

tortur. Den tyske forsvarministeren, Peter 

Struck, nekter å bruke ordet tortur. Men han 

varsler en etterforskning. 



Anklager Serbia for å sabotere 

Den serbiske regjeringen er det aller viktigste hinderet i arbeidet med å pågripe personer som er 

siktet for krigsforbrytelser i det tidligere Jugoslavia. Det mener aktor i FNs krigsforbryterdomstol, 

Carla del Ponte. Regjeringen gjør alt den kan for å unnlate å samarbeide med FN-domstolen og 

har ignorert pålegg om samarbeid, hevder del Ponte. 20 personer som er tiltalt for krigsforbrytelser 

er fortsatt på frifot, inkludert tidligere politisk leder Radovan Karadzic, hans hærsjef Ratko 

Mladic og den kroatiske generalen Ante Gotovina. Serbiske myndigheter har ikke pågrepet en 

eneste person siden domstolen startet sitt oppgjør med krigsforbryterne, melder ANB. 

Mobilen ringte – fikk fengselsstraff 

Den svenske dommeren likte dårlig at tiltaltes mobiltelefon ringte under rettssaken. En 17 åring 

fikk dermed et uventet tillegg på en dom på 45 dager for innehav av narkotika. Det ble ytterligere 

21 dager for å ha trosset et pålegg fra retten, skriver Aftonbladet. Etter at jentas telefon ringte 

første gang fikk hun beskjed av dommeren om å skru den av. Da den ringte en andre gang, fikk 

dommeren nok. 

Høy utdanning gir fleksitid 

En tredjedel av norske ansatte har fleksibel arbeidstid og kan selv velge når de vil begynne 

og slutte utenom kjernetiden. Det viser tall fra Statistisk Sentralbyrå. Generelt er det mest 

vanlig med fleksibel arbeidstid i yrker som krever høyere utdanning. Hvis en bare ser på de 

som er ansatt i offentlig administrasjon, har nærmere 70 prosent fleksibel arbeidstid. 

57 prosent av dem i finansiell og forretningsmessig tjenesteyting har fleksitid. Lavest er 

andelen i detaljhandel og helseog sosialtjenester. 

Pepperspray virket ikke 

I Søndre Buskerud politidistrikt har politiet 

opplevd at pepperspray ikke alltid virker slik 

den skal på svært opphissede eller mentalt 

utstabile personer. Tvert imot, har peppersprayen 

virket mot sin hensikt, ifølge NRK 

Buskerud. Ved ett tilfelle skal en truende 

situasjonen ha blitt verre fordi peppersprayen 

ikke virket. Mannen ble mer provosert 

og farlig, og politiet måtte bevæpne seg 

med skytevåpen. Det er to år siden politiet 

tok i bruk pepperspray til selvforsvar. 

Jurister raser mot 

biseksuell Alexander 

En gruppe greske jurister truer med å saksøke 

filmskaperne bak filmen «Alexander», 

som handler om livet til Alexander den Store. 

Grunnen er at Alexander fremstilles som 

biseksuell, melder BBC News. – Dette er ren 

fiksjon og ingen sann beskrivelse av Alexanders 

liv, sier juristenes talsmann. 

Britiske myndigheter vil 

skjerpe terrorlover 

Storbritannias innenriksminister David 

Blunkett ønsker å skjerpe landets terrorlover. 

De eksisterende lovene er fra 2001 

og gir regjeringen fullmakt til å fengsle 

terrormistenkte utenlandske borgere på 

ubestemt tid og uten å informere om hva 

personen mistenkes for. Ifølge Dagens 

Nyheter skal det sitte elleve personer 

fengslet på slike vilkår i dag. I et TV-intervju 

sier Blunklett at han ønsker å opprette spesielle antiterrordomstoler, der avlytting 

skal brukes som bevis. Også uten å framlegge bevis skal mistenkte personer bli idømt 

restriksjoner. Som f.eks. at man ikke får lov til å bruke en bestemt bank. Myndighetene 

sier at mange bevis ikke kan fremlegges fordi det innebærer fare for menneskeliv og pågående 

etterretningsoperasjoner.

Politifolk med i T5PC 

Det særskilte etterforskningsorganet for 

politisaker har satt i gang undersøkelser 

etter at ti politimenn ved Sandnes politistasjon 

har deltatt i T5PC-virksomheten, 

melder Stavanger Aftenblad. – Vi har valgt å 

gjøre det med bakgrunn i de opplysninger 

som er kommet fram i media og fra politimennene 

selv, sier leder av Sefo i Rogaland, 

Elizabeth Baumann, til avisen. 

Politimennene skal ha brukt sin yrkestittel 

når de vervet nye medlemmer, og de 

skal også ha vervet medlemmer via arbeidsplassen. 

– Det foreligger interne etiske retningslinjer 

i politiet som sier at man ikke 

skal ha befatning med slik virksomhet, sier 

Baumann. Også World Games Inc (WGI) er 

i søkelyset. Fylkesskattesjefen i Buskerud 

sjekker om de som har mottatt penger derfra, 

har meldt fra om utbetalingene på selvangivelsen, 

melder Drammens Tidende. 

– Gebyr truer 

rettssikkerheten 

Økningen i rettsgebyret gjør at folks 

anledning til å få prøvet saker for retten 

blir svekket, mener Advokatforeningens 

leder, Anders Ryssdal (bildet). 

Økningen i rettsgebyret gjør at domstolene 

i fjor gikk med et overskudd på 

15 millioner kroner, mens årets overskudd 

er beregnet å bli på mer 300 

millioner kroner. 

I tillegg til økningen i rettsgebyret 

kommer innføringen av moms på advokattjenester 

i 2001, og den siste omdreiningen 

på kostnadsskruen finnes 

i regjeringens forslag til statsbudsjett 

for neste år. Der foreslås det å gjeninnføre 

egenandel på fri rettshjelp, sier 

Ryssdal. Dette kan svekke rettssikkerheten, 

påpeker han. 

På den ene siden blir inngangsbilletten 

til rettstjenester dyrere. På den 

andre siden øker behovet for slike 

tjenester fordi domstolene i økende 

grad brukes til å løse konflikter i samfunnet, 

sier han. 

Ap vil ha makspris på advokattjenester 

– Arbeiderpartiet mener tiden er inne for å fastsette makspris 

for advokattjenester, og vil nå be Regjeringen utrede en ordning 

om makspris, sier partiets justispolitiske talsmann, Knut Storberget. 

Han er bekymret for at høye timesatser går ut over 

rettssikkerheten. 

– Hva hjelper det om en borger mener han har rett i en sak, 

men ikke har økonomi og de midlene som trengs for å få faglig 

hjelp til å bevise sin rett?, spør han på partiets nettsider. Ap er 

også åpent for eventuelt å utvide stykkprisordningen for enkelte saksområder hvor behovet 

for advokathjelp er spesielt stort. Særlig aktuelle områder er forbrukersaker, 

erstatningssaker, barnefordelingssaker og saker knyttet til hus og hjem. 

Dansk politiker 

var både for og imot 

Den danske politikeren Tariqu Sundoo er 

både for og imot. Venstre-politikeren, som 

er kandidat til å komme inn i det danske 

Folketinget, har i flere debatter på dansk 

støttet de danske reglene som sier at du 

må være 24 år for å kunne få familiegjenforening. 

Men da han deltok i en radiodebatt på 

pakistansk, var han sterkt imot regelen, 

skriver ifølge Dagbladet danske Berlingske 

Tidende. Den politiske rådgiveren og forfatteren 

Mohammad Rafiq mener at det er 

flere som mener en ting offisielt, men noe 

helt annet i virkeligheten. – Det er dessverre 

en masse slike personer. I mediene og overfor 

danske politikerkolleger sier de alt det 

pene og korrekte, men i virkeligheten 

er deres holdninger 

uhyggelig rabiate, 

sier Rafiq. 

NYHET 

NYWEB-SØK VERSJON 

BIBJURE ® 3 

Elektronisk bibliotek og erfaringsarkiv inkludert håndtering av fulltekst. 

BIBJURE 3 tilrettelegger elektronisk 

informasjonshåndtering som omfatter 

publisert og internt materiale. Informasjon 

katalogiseres etter BIBJURE-INDEX eller hjemmel. 

Database i BIBJURE 3: 

• Nyere norsk juridisk litteratur. 

• Tidsskriftsartikler (LoR,JV,TfR ++). 

• Nordiske festskriftsartikler. 

Arkiv som etableres av bruker: 

• Kartotek over eget bibliotek. 

• Erfaringsarkiv m/tekstdokumenter. 

BIBJURE-INDEX benyttes i det systematiske 

registeret i Norges Lover og i registerene RT og RG. 

Tilleggsmodul for strekkode utlån og begrenset 

innsyn er tilgjengelig. 

Slakter Schødts avsløringer 

Advokat Annæus Schødts erindringsbok 

«Mange liv» blir anmeldt av kollega Helge 

Jakob Kolrud i advokatenes blad «Advokatbladet». 

Kolrud mener Schødt avslører for mye 

om tidligere klienter. Det gjelder klientforholdet 

til skuespilleren Gerd Grieg og til Aftenpostens 

Einar Fr. Nagell-Erichsen. «Det er nok 

underholdende å få vite om skuespillerinnens 

utfoldelse på advokatkontoret, men dette er 

da betroelser som Schødt hadde plikt som advokat 

å bevare tausheten om», mener Kolrud. 

Om beskrivelsene av Nagell-Erichsen, 

skriver han: «Dette er pikante detaljer som 

sikkert kan anses som journalistiske godbiter, 

men kilden kan og skal ikke være hva en 

advokat er blitt betrodd» og «Det hører med 

til historien at Schødt bodde hos Nagell- 

Erichsen i halvannet år i en vanskelig tid for 

Schødt og ble vel tatt vare på». Kolrud mener 

at «Schødt kan med sin beskrivelse ha gjort 

advokatstanden betydelig skade». 

Naken protest 

Det er mange måter å vise sin protest på. En mann som ringte på politiets dør i Bærum var kliss 

naken, og da 36 åringen skulle forklare sin tilstand for politiet, forklarte han at nakenheten var 

en protest fordi han nylig var blitt kastet ut fra en av byens barer. Resultatet ble imidlertid bot for 

fyll og bråk på offentlig sted. 

PRIS: kr. 3.750,- eks.mva per lisens. Antallet 

lisenser tilsvarer antall arbeidsstasjoner programmet 

skal benyttes fra. Minimum 2 lisenser. 

Oppdatering: Ta kontakt. 

BibJure Tel: 2292-4000 

Diagnostica, Sondrevn 1 Fax: 2292-4009 

0378 Oslo www.bibjure.com 


Siden sist 

– Hadde politiet visst det 

politiet vet… 

Nå skal noe som kalles Business Intelligence 

bli rettesnor for all it-aktivitet 

i politiet. Det dreier seg om å bygge et 

system som samler og gjør informasjon 

tilgjengelig. – Utfordringen for 

politiet er å tilgjengeliggjøre all intern 

informasjon der hvor den trengs. Husk 

at politiet har en kultur for å registrere 

og samle all informasjon. Du kan si at 

hvis politiet hadde visst det politiet vet, 

så hadde politiet oppklart alle kriminalsaker, 

sier professor Petter Gottschalk 

ved Handelshøyskolen BI til business-standard.no. 

Det må være lett å gjenbruke data 

og vi må kunne sette sammen data på 

ulike måter for å finne nye sammenhenger. 

Dette kan for eksempel være 

egne etterretningssystemer som leter 

etter sammenhenger og informasjon 

på tvers av alle tilgjengelige kilder. Det 

skal nærmest være som om man har et 

sugerør ned i alle databaser, sier avdelingsdirektør 

Tore Lorentzen i Politidirektoratet. 

Mer spionasje 

I januar i år ble en russisk diplomat erklært 

uønsket i Norge etter å ha jaktet på sensitiv 

informasjon fra det politiske miljøet og forvaltningen. 

Ifølge Politiets sikkerhetstjeneste 

(PST) blir Norge stadig mer utsatt for 

spionasje. – Vi kan ikke gå ut med hvor 

mange norske mål for spionasje vi vet om, 

eller hvor mange spioner vi har i søkelyset. 

Men når etterretningstrusselen vurderes 

som høy, er det klart at fenomenet er utbredt, 

sier informasjonsrådgiver i PST, 

Martin Bernsen til Dagsavisen. 

I PSTs trusselvurdering for 2004 defineres 

områder som offentlige organer, departementer, 

politiske institusjoner, bedrifter, 

finansinstitusjoner, utdannings- og forskningsinstitusjoner, 

samt humanitære organisasjoner 

som mål for spionasje. 


Forbrukermyndighetene 

har tillit 

En undersøkelse fra MMI viser at Forbrukerombudet 

har best omdømme blant norske 

institusjoner. Like bak ligger Forbrukerrådet, 

som hele tre av fire nordmenn har et godt 

inntrykk av. Både Høyesterett og Mattilsynet 

havner bak forbrukermyndighetene på 

listen. 

Undersøkelsen har kartlagt det norske 

folks holdninger til våre samfunnsinstitusjoner. 

De ideelle organisasjonene får også 

høy poengsum. 


Tror ikke Treholt-saken blir gjenopptatt 

Riksadvokat Tor-Aksel Busch var aktor under Treholt-saken. Han avviser advokat Arne Haugestads 

beskyldninger om falske bevis under Treholt-saken. – At Haugestad ikke fikk det som 

han ville gir ikke grunnlag for å bruke denne typen karakteristikker, sier han til TV 2 nyhetene. 

Han tror ikke saken blir gjenopptatt. 

– Det ser ut som at han tar opp forhold domstolene tidligere har behandlet i forbindelse 

med gjenopptakelsesbegjæringen, sier han. Ransakingsrapporter og fotoer av pengebunker 

ble fabrikkert og manipulert av politiet, mener Haugestad. Han mener det er flere vilkår til 

stede for å ta opp igjen straffesaken mot Arne Treholt. 

Rektorer redde for å ytre seg 

Rektorer og inspektører i Oslo- og Akershusskolen vegrer seg for å delta i det offentlige ordskiftet, 

av hensyn til lojaliteten til arbeidsgiver, melder journalisten.no. Dette gjelder hver andre 

skoleleder. Det viser en undersøkelse gjennomført av Oslo Redaktørforening, i samarbeid med 

Utdanningsforbundets fylkeslag i Oslo og Akershus. Et stort flertall mener kravet til lojalitet har 

blitt strengere de siste årene, og mange mener vilkårene for kritikk av overordnede har blitt 

dårligere. Til og med gjennomføringen av spørreundersøkelsen viste seg å støte på problemer, 

fordi mange fryktet reaksjoner fra overordnede. Opprinnelig var planen at flere skoleledere 

skulle stå fram med full identitet, men det viste seg å være for stor skepsis til dette. 

Forlik i plagiatsak 

Gyldendal forlag gir, ifølge Aftenposten, forfatteren 

Willy Pedersen en uforbeholden beklagelse 

og økonomisk kompensasjon for 

brudd på god sitatskikk i Karsten Alnæs’ 

verk «Historien om Norge». 

– Jeg synes det er et godt forlik. Vi har 

hatt god dialog med Gyldendal om en minnelig 

løsning. Jeg tror alle parter har grunn til å 

være fornøyd, sier Pedersens advokat Eirik 

Djønne. De juridiske betenkningene som de 

to partene har fått utarbeidet, vil bli oversendt 

til en gruppe som skal utrede en rekke 

prinsipielle sider ved populærvitenskapelige 

fremstillinger. 

Ville råde til korrupsjon 

Utenriksdepartementet skal lage en ny instruks til norske ambassader for å innskjerpe deres 

plikt til å be norske bedrifter følge norsk lov. Norsk lov forbyr norske bedrifter å betale bestikkelser 

også utenfor landets grenser. Men en tredel av de spurte ambassadene i en undersøkelse, 

kunne likevel tenke seg å råde en norsk bedrift i «sitt» land til å bryte denne bestemmelsen, 

skriver Ukeavisen Ledelse. Statssekretær i UD, Olav Kjørven, 

sier at dette uakseptabelt og at UD vil pålegge ambassadene å 

fronte arbeidet mot korrupsjon. 

– Rettskaos om tomtefeste 

Den nye tomtefesteloven er trådt i kraft, men grunneiere 

bør ikke selge festetomter før loven er prøvet for 

retten, mener advokat Hanne B. Riise-Hanssen i advokatfirmaet 

Simonsen Føyen. – I dag hersker det rettskaos 

om tomtefesteloven. Stortinget har skapt en så uklar 

situasjon at det blir opp til domstolene å definere hva den nye 

loven innebærer, sier hun til det oppdragsfinansierte nyhetsbyrået 

Newswire. Hun mener at uklarhetene forsterkes ved at flere politikere 

har varslet omkamp om deler av loven. Dermed vil usikkerheten fortsette også etter 

en eventuell domsavsigelse i Høyesterett, tror hun.

VAN BAEL & BELLIS 

The complete up-to-date analysis of 

EC Competition Law 

Including all new legislation in force as of 1st May 2004 

This completely revised edition reflects the extensive overhaul of EC competition law that 

has occurred over recent years, culminating in the fundamental changes that took place 

on 1 May 2004. New material covered in this 1700 page volume includes: 

■ new merger control regime; 

■ enhanced role of the national competition authorities and courts in the enforcement 

of the EC competition rules; 

■ new rules on technology transfer agreements; 

■ current generation of block exemptions applicable to both vertical 

and horizontal arrangements; 

■ fining and leniency rules of the Commission, particularly in the field of cartels; 

■ limits being imposed by the European Courts on the Commission's discretion 

in the decision-making process; and 

■ application of the competition rules to the Internet, telecommunications, transport, 

postal services, energy, and other special sectors. 

165 Avenue Louise ■ 1050 Brussels ■ Belgium ■ Tel: +32 (0)2 647 73 50 ■ Fax: +32 (0)2 640 64 99 

www.vanbaelbellis.com 


Rettssaken mot 

John Scopes i Dayton, 

Tennessee, 1925 

– litt om «Monkey Business» og noen av konsekvensene 

Det begynte som en fillesak – en tiltale 

for overtredelse av en ny lov, kalt «The 

Butler Act», som forbød biologilærere i 

den offentlige skole å undervise elevene 

i Charles Darwins utviklingslære. Det ble 

en sak der ingen til slutt brydde seg om 

verken tiltalte eller tiltalen. Formelt sett 

var den 24 år gamle hjelpelæreren John 

T. Scopes skyldig og innrømmet det. En 

fellende dom mot ham på 100 dollar ble 

opphevet av ankedomstolen fordi den 

loven han var tiltalt etter, forlangte at 

juryen, ikke dommeren, skulle fastsette 

bøter over 50 dollar. Det hadde alle i farten 

og viraken oversett. 

John Scopes gikk likevel med bravur 

inn i rettshistorien i USA. The American 

Civil Liberties Union (ACLU) grep inn 

i saken og gjorde den om til en sak om 

forståelse og rekkevidde av det såkalte 

«første grunnlovstillegg» – forbudet mot 

statsreligion og statsstøttet forkynnelse i 

skole og annen offentlig virksomhet. Men 


Dette er i utgangspunktet historien om en rettssak i USA på 20-tallet, der en lærer var 

tiltalt for å ha undervist i Darwins utviklingslære. Men Juristkontakts faste rettshistoriske 

skribent trekker linjer gjennom amerikansk kamp for livssynsfrihet helt opp til 

vår tid. På den annen side kommenterer han de ekstreme politiske og juridiske sidespor 

som har sitt opphav i det darwinske prinsippet «survival of the fittest». 

I en advarende tone. 

Av advokat Erling Moss 

ACLU hadde lest Tennesees lover litt for 

dårlig. Domstolen der Scopes var tiltalt, 

hadde ikke kompetanse til å avgjøre 

grunnlovsspørsmål. Og ankedomstolen 

kom seg altså unna ved å oppheve dommen 

på et helt annet grunnlag. Så alle 

hadde kastet bort tiden – eller hadde de? 

Nei, ikke i følge etterhistorien. 

Darwins bok «Om artenes opprinnelse» 

(1859) og etterfølgeren «Menneskets avstamning» 

(1871) satte både før og etter 

1925 solide spor etter seg i lovgivning og 

rettspraksis, både i USA og Europa. Selv 

om Darwins tilhengere på sett og vis 

«vant» saken i 1925, førte den i praksis til 

at skolebokforlag ble skremt og fjernet 

store deler av innholdet i pensumbøkene, 

eller flyttet Darwin så langt bak i boka at 

realskole-elevene sjelden nådde så langt. 

Undervisning i realvitenskapene i USA 

fikk en alvorlig knekk i årtier, helt frem 

til 1957 da de russiske Sputniker kom 

seilende over hodene på oss. 

I mellomtiden hadde populariseringen 

av Darwins lære – stort sett basert 

på feil forståelse av hva den egentlig 

gjaldt – påvirket både sosiallovgivning og 

mye annet, hvorav kanskje USAs immigrasjonslov 

fra 1924, med dens underliggende 

«logikk» av å unngå innvandring av 

«mindreverdige», var den som fikk mest 

katastrofale konsekvenser da det tetnet 

seg til i Europa på 1930-tallet. 

Rettssak med kjendiser 

ACLU ville helst ikke ha noe mediasirkus. 

Det lyktes ikke. Flere journalister 

fikk sitt navn viden kjent for dekningen 

av saken. Den ble også den første radiosendte 

rettssak i USAs historie. Den lille 

byen Dayton hadde slett ikke noe i mot 

PR – heller tvert i mot, i en periode med 

stor arbeidsledighet. 

Og de store stjerner i saken ble forsvareren, 

Clarence Darrow, da 68 år og på 

tampen av sin karriere, og en hjelpeaktor,

den tre år yngre jurist og politiker William 

Jennings Bryan, en sint og engasjert orator 

som hadde stilt til presidentvalg i USA, 

men uten å bli valgt. Han var folkets 

mann, mente han selv – The Great Commoner 

fra Midt-Vesten, i uavlatelig angrep 

på storkapital og industriherrer og 

pengefolkene i nordøst. Han var en ihuga 

forsvarer av det syn at Bibelen måtte tas 

bokstavelig, også når det gjaldt skapelseshistorien. 

Og han ble mest kjent fordi han 

lot seg lokke til å avgi vitneforklaring for 

aktoratet. Som enhver god bygdepolitiker 

med stort engasjement mente han at det 

var de valgte representanter som skulle 

bestemme hva barna skulle lære på skolen, 

betalt av deres egne skattepenger – 

og der skulle det ikke være mye plass til 

Darwin. Ikke tale om. 

Avhøret av ham begynte sivilisert, ute 

på plenen foran rettslokalet. Dommeren 

hadde fått nok av 40 grader i skyggen 

innendørs og flyttet hele seansen ut. 

I gatene rundt hadde geskjeftige arbeidsledige 

brakt inn dresserte sjimpanser som 

gjorde ablegøyer mot en liten slant til 

eieren – aktoratets neste vitner, skrev 

journalistene ironisk. 

Advokatkatt og bibelmus 

«Du har studert atskillig i Bibelen, har du 

ikke, Mr. Bryan?» åpnet Darrow med. 

«Jo, jeg har prøvd,» kom det forsiktige 

svar. – «Men du har skrevet og publisert 

artikler nesten ukentlig, og av og til gitt 

din fortolkning av forskjellige hendelser?» 

Bryan var ikke dum og så fella. Hvis 

han hadde gitt seg inn på bibeltolkning, 

kunne han vel ikke protestere mot at 

andre også fortolket skapelsesberetningen, 

uten å være bokstavtro. «Jeg vil 

ikke si fortolkninger, Mr. Darrow, bare 

kommentarer til fremstillingen.» 

Sånn begynte advokatkattens lek med 

bibelmusa, der katten ville drepe og 

musa ikke hadde noen steder å gjemme 

Den berømte advokaten Clarence Darrow, 68 år og på 

tampen av sin karriere, i engasjert forsvar av John 

Scopes under den sagnomsuste rettssaken i 1925 

(foto: Bettmann/CORBIS). 

Charles Darwins lære om menneskenes utvikling fra apene 

var utgangspunktet for rettssaken mot læreren John T. Scopes 

i 1925 og en rekke senere juridiske strider i USA 

(foto: Firefly Productions/CORBIS). 

seg. Bryan følte seg uvel. Dette var noe 

annet enn å delta i en debatt. Darrow 

fortsatte med et utvalg av Bibelens 

mirakler. 

«Tror du at Jova fikk solen til å stå 

stille?» spurte han, med underforstått henvisning 

til Jova 10:12-13, der dagen ble 

mirakuløst forlenget. «Jeg tror det Bibelen 

sier. Jeg går ut fra at du mener at jorda 

stod stille?» Bryan følte seg med ett litt 

hjemme – hadde Kopernikus sitt heliosentriske 

verdensbilde endret bibelstedet? 

«Jeg aksepterer Bibelen fullstendig,» 

sa han. «Jeg mener den er inspirert av den 

Allmektige, og Han kan ha brukt et språk 

som kunne bli forstått, i stedet for et 

språk som ikke ble forstått før etter at 

Darrow ble født.» Latter og applaus fra 

hans tilhengere på plenen. 

«Hvis dagen ble forlenget ved enten å 

stoppe sola eller jorda, så må det vel ha 

vært jorda?» sa Darrow. «Jo, jeg skulle 

mene det.» 


Darrow lukket fella: «Nå, Mr. Bryan, 

har du noen gang tenkt over hva som 

ville skje om jorda stod stille?» «Nei.» 

«Ikke det? Vet du ikke at den ville 

smeltet fullstendig?» Kollisjonen mellom 

bokstavlesning av Bibelen og Kopernikus 

hadde ført til at Bryan innrømmet at 

Bibelen trengte fortolkning i lys av 

moderne vitenskap. 

Og Darrow kunne fortsette på samme 

linja. Hva med Jonas i hvalbuken, universets 

alder (alt skapt 4004 år f. Kr.) og at 

verden ble skapt på seks dager? Var det 

dager med 24 timer, etter Bryans mening? 

Og hadde alle som ikke var på 

Arken, druknet i Syndfloden? Ja, mente 

Bryan – «men kanskje ikke fiskene,» la 

han til, med ny latter til følge. 

Aktor følte seg uvel da utspørringen 

hadde vart i to timer. Hva var hensikten 

med dette? sa han henvendt til dommeren. 

Bryan ville slett ikke slutte å svare, 

men den bibeltro dommeren hadde fått 

nok, og ba Bryan forlate vitneboksen. 

Men Darrow sa: «Vi er her med det formål 

å forhindre at hyklere og ignoramuser 

skal kontrollere utdannelsen i De forente 

stater – det er alt.» 

Og 200 journalister rapporterte til 

hele USA – og alle hadde glemt John 

Scopes. Han gav senere opp jobben som 

hjelpelærer, ble geolog og oljeingeniør i 

Lousiana, med selvbiografi i 1967. Bryan, 

derimot, fikk en annen skjebne. Han havnet 

på en vel overdådig kirkemiddag en 

uke etter rettssaken, tok seg middagslur 

etterpå – og våknet aldri igjen. 

Forbudslover stoppet 

Den prøving av anti-Darwin-loven som 

ACLU hadde ønsket, kom først i 1968. 

Da stod en annen lærer, Susan Epperson, 

frem som prøveklut for en likedan lov 

i Arkansas, og denne gang for den føderale 

Høyesterett, med full uttelling. Det 

var ikke tillatt å forby undervisning i 

Darwins lære, sa domstolen – og satte 

forbudsloven til side som statlig innblanding 

i religion i strid med «The first 

amendment» til Grunnloven. 


Dermed var det heller ikke slutt. De 

religiøse fanatikere endret taktikk og kom 

tilbake med ny strategi. Den bibeltro «kreasjonismen» 

ble nå påstått å ha vitenskapelig 

fundament, kalt «creation science». 

Det gav grunnlag, sa de, for å kreve like 

mye skoletid til undervisning i dette, og to 

av USAs stater (Arkansas og Lousiana) 

vedtok slike lover. ACLU kom igjen på 

banen, sammen med mange profesjonsorganisasjoner, 

også religiøse, og i en ny 

rettssak – kalt «Scopes II», selvsagt – ble 

også denne loven erklært grunnlovsstridig. 

Den lokale dommer, William R. Overton, 

skrev så glimrende premisser at de ble 

trykket i sin helhet i tidsskriftet «Science»! 

Arkansas hadde nå fått ny og mer 

liberal guvernør – Bill Clinton – og staten 

«Var det ikke den sterkeste som ifølge teorien skulle overleve – og 

som også fortjente å overleve? «Survival of the fittest» ble fort til 

påståtte vitenskapelige teorier om hva man skulle og burde gjøre 

med de mindreverdige.» 

anket ikke. En tilsvarende sak i Lousiana, 

med samme utfall, anket staten til Høyesterett. 

Og dermed var det slutt: U.S. 

Supreme Court satt i saken «Edwards vs. 

Aguillard», 1987, stopper for «like-myetid-til-oss» 

kravet fra fundamentalistene. 

Det hører med til historien at i alle fall 

staten Arkansas’ justisminister og advokater 

ikke la sjela si i saken. De fant fundamentalistenes 

krav både fjollete og faglig 

ubehagelig. 

Overlevelse eller undergang 

Ser man denne skole-kirke-striden i historisk 

sammenheng, har saken definitivt 

andre sider. Darwins lære gav nesten 

umiddelbart utslag i andre teorier – og 

lover – av helt annen og jordnær valør. 

Var det ikke den sterkeste som ifølge 

teorien skulle overleve – og som også fortjente 

å overleve? «Survival of the fittest» 

ble fort til påståtte vitenskapelige teorier 

om hva man skulle og burde gjøre med 

de mindreverdige. 

Darwins teori er ingen lov som f.eks. 

loven om tyngdekraften. Den er en «lov» 

som nærmest, og med tilstrekkelige misforståelser, 

kan kaste menneskene ut i en 

evig cup-kamp. En art får for mange barn 

i forhold til ressursene. Alle kan ikke 

overleve og få barn selv. Naturens luner 

gjør noen bedre skikket enn andre, og 

det er disse «andre» som dør ut, ikke 

fordi noen har bestemt det, men fordi 

omgivelsene («miljøet») sørger for dette 

selv. 

Det begynner med tilfeldighet og 

ender med lovmessighet – og denne lovmessigheten 

fører til endring av egenskapene 

til dem som passer best. Evolusjonen 

skaper på denne måten nye arter, 

ikke bare endring av de gamle. Vi har alle 

et felles opphav, og det trengs ingen 

høyere makt for å skape noe nytt av det 

eksisterende materiale – heller ikke mennesker. 

Systemet er mekanisk, formålsløst 

og sikter aldri bevisst mot å gjøre noen 

arter mer høyverdige enn andre. Og altså 

– mye er «medfødt». 

Født til kriminalitet? 

For juristene ble italieneren Lombrosos 

teorier om den fødte forbryter godt kjent 

fra tidlig 1900-tall. Man kunne gjenkjenne 

forbrytertypen, forklarte Lombroso 

– buskete øyenbryn, fremstående 

hake, store ører, høye kinnben, skjeve 

øyne og mye annet – alt fra tidlig barndom. 

Og man kunne ta sine forholdsregler 

mot slike uforbederlige misfoster – 

ingen grunn til å forbedre levevilkår eller 

utdannelse for dem, nei. De som vokste 

til i frihet, kunne bare ende på ett sted – 

i fengsel og politiets annaler. Se særlig 

godt etter tatoveringer, sa Lombroso – og 

er det ikke slik at en prostituerts stortå 

har et ekstra stort mellomrom mot de 

andre tær, og at forbrytere ikke rødmer 

og er nesten ikke føler smerte? 

At kriminelle egenskaper var medfødte, 

fikk også gjenklang i skjønnlitteraturen 

– både i Bram Stokers «Dracula» og 

i Leo Tolstoys «Oppstandelse» (1899). 

Tolstoys frustrasjon var at vitenskapen 

alltid så ut til å støtte eksisterende institusjoner. 

Hans talerør i boka, prins Nekhlioudov, 

leste Lombroso og hans medhjelperes 

verker, men fant ikke de svar 

han var ute etter. 

«Men jo mer han leste, jo mer skuffet ble 

han… Vitenskapen svarte på tusen utspekulerte 

og subtile spømål som hadde med 

straffelovgivning å gjøre, men ikke på det 

spørsmålet som han lette etter. Hvordan 

kan det ha seg at noen mennesker tror de 

har rett til å innesperre, pine, forvise, pryle 

og drepe andre mennesker når disse andre 

menneskene er akkurat lik de som piner, 

pryler og dreper. Og han ble svart med 

lange utredninger om mennesket har en fri

vilje eller ikke.» (Tolstoy: «Oppstandelse», 

Solum forlag, 1991, II/119). 

Og burde man ikke sterilisere mindreverdige, 

het det noe senere. Steriliseringslovene 

kom, og de overlevde godt både 

i diktaturer og demokratier, også i USAs 

høyesterett. «Tre generasjoner med imbesile 

er nok,» skrev høyesterettsdommer 

Oliver Wendell Holmes i saken om Virginias 

sterilisasjonslov (Buck vs. Bell, 

1927). Og den som tror at Norge var særlig 

bedre, anbefales å lese professor Aslak 

Syses artikkel i Kritisk Juss 2001 s. 35–60. 

Så historien om William Jennings 

Bryan og hans engasjement for anti- 

Darwin-loven er sosialt sett en annen. 

Han ville stanse den utbredte oppfatning 

av at de mindreverdige skulle ofres både 

i sosiallovgivning, i krig og i annet offentlig 

liv – inklusive arbeidsliv. Sosial urett 

skulle aldri få være i fred under henvisning 

til at den bare representerte en 

uvegerlig konsekvens av en påstått naturlov 

– Darwin eller ikke. 

«Skrell bort det kulturelle lag» 

Det er jo oss det, ikke sant? Faktum er i 

alle fall at sosialdarwinismen fortsatt er et 

ganske hett tema, både i forskning og 

politikk, i den århundregamle jakten på 

svaret på spørsmålet om vi er deterministisk 

styrt eller ikke. De mest lesverdige 

tilhengere og opponenter er faktisk ganske 

berømte vitenskapsmenn og -kvinner, 

på helt ulike felt. 

Et pussig poeng er at de ofte henter 

sitt fagmateriale hos ganske særegne ar- 

ter. Edmund O. Wilson, som ekspert på 

maur, startet den nye tid med sin bok 

«Sociobiology» i 1975. Stephen Jay 

Gould, ekspert på øgler og fossiler, holdt 

i en liten mannsalder på som ihuga darwinist 

og samtidig arg motstander av alle 

forsøk på å trekke slutninger fra Darwin 

og til svar på etiske spørsmål. Og selv bananflua 

har tjent som modell for «slutninger» 

til påstått medfødt menneskelig 

adferd og avvik både her og der, sist i 

Randy Thornhill og Craig Palmers: «A 

Natural History of Rape» (2000), der de 

hardnakket skulle bevise at seksuell tvang 

har et biologisk opphav – voldtekt som 

en darwinistisk konsekvens av kampen 

for å få avkom. Og når hun ikke vil, så … 

Hilsen Darwin! «Skrell bort det kulturelle 

lag, og hva har du?» heter det i en 

overskrift fra debatten om «Den kulturelle 

ape» (The Sciences, mai/juni 2000). 

Det er selvsagt genene som står i fokus 

i dag. Kunnskapen om dem skal gi 

moralske svar, veilede i bioteknologi og 

rasespørsmål, til og med kanskje strafferett, 

hindre oss i eller tillate oss å tukle 

med naturen – og mye annet. Arven er 

med oss fortsatt, også med en oppfordring 

til at en god gjerning fortjener gjengjeld, 

i alle fall mellom slektninger. 

«Thanks for the Genes, Dad!» het det i en 

Calvin Klein-annonse, som viste mønsterbarn 

som ville gi faren bukser til farsdagen. 

(Du skjønte den? «Jeans» som takk 

for hans «Genes»!). Også våre holdninger 

og iboende egenskaper er et resultat av 

«et naturlig utvalg», påstår mange, og 

Den unge læreren John T. Scopes 

ble i 1925 anklaget for brudd på 

en delstatslov som forbød undervisning 

i Darwins utviklingslære. 

Han tilsto, men ble frikjent 

(foto: Bettmann/CORBIS). 

glemmer i sin vitenskapelige forfjamselse 

at det at en egenskap er arvet, ikke forteller 

noen ting om den kan repareres av oss 

selv. 

Det er all grunn til å advare. Stephen 

Jay Gould (1941-2002) fikk i 1982 den 

amerikanske kritikerprisen for sin bok 

om alle tragedier, vitenskapelige og sosiale, 

som hadde fulgt med intelligenstestingen 

(«The Mismeasure of Man»). Han 

fant en av de kvinner som ble sterilisert 

med tvang i 1928. Doris Buck, da i 70årene, 

fortalte Gould at hun som ungdom 

ble fortalt at hun bare hadde vært på sykehus 

for en blindtarmoperasjon. Hun 

giftet seg med rørleggeren Matthew, men 

fikk ingen barn. Tre sykehus ble konsultert, 

og ingen av dem oppdaget steriliseringen. 

Den hadde hun først nå som pensjonist 

blitt klar over. Hennes følelser må 

kanskje regnes som ingenting, skriver 

Gould, sammenlignet med millioner av 

krigsdøde. «Men kan man egentlig måle 

smerten ved en enkel ufullbyrdet drøm, 

håpet til en forsvarsløs kvinne stjålet av 

offentlig makt i ideologiens navn for å 

gjøre en rase ren?» spør han. 

«Jeg brøt sammen og gråt,» sa Doris. 

«Min mann og jeg var helt desperate etter 

barn. Vi var gale etter dem. Jeg visste 

aldri hva de hadde gjort med meg.» 

Ikke tro at selve prinsippene bak dette 

er borte. Men man må se nøye etter, for 

de skjules godt og effektivt i fagmiljøenes 

maktspråk. Og nei – jeg nevnte ikke 

barnevernet med ett ord! 


På oppdrag for Justisdepartementet: 

Norske jurister på 

jobb i Georgia 

Regjeringens krisegruppe er nå ute på sitt første internasjonale oppdrag. To dommere og to 

statsadvokater er på plass i Georgia. De skal tilbringe opp til et år i den kaukasiske republikken. 

Oppdraget er å styrke rettsvesenet og bidra til demokratibygging. 

– Vi er i gang, men det er mye praktisk som ordnes om dagen, forteller Walter Wangberg. 

Av Ole-Martin Gangnes 

Krisegruppen med fire norske jurister 

er på plass i den kaukasiske republikken 

Georgia for å bistå med å etablere 

et fullverdig rettsvesen innenfor den 

ferske demokratiet. 


I slutten av oktober satte fire norske jurister 

seg på flyet til republikken Georgia. 

Førstestatsadvokatene Walter Wangberg 

og Marit Bakkevig og dommerne Lars 

Jorkjend og Lotte Pernille Loftsgaard er 

nå på plass for å drive opplæring og 

styrke rettsvesenet i landet. Da de reiste, 

var det meste uklart når det gjaldt boliger, 

kontorer osv. 

– Det har gått veldig bra. Vi flyttet 

inn i nye kontorer her om dagen. Når det 

gjelder å skaffe boliger, har vi vært veldig 

heldige. Vi traff raskt en georgier som 

har ordnet mye for oss. Vi bor i leiligheter 

i en boligblokk rett bak parlamentet 

og har gangavstand til kontoret vårt. 

Kontoret huser også Flyktningerådet og 

Leger uten grenser, så vi føler at vi er i 

godt selskap, forteller teamets leder 

Walter Wangberg på telefon fra hovedstaden 

Tbilisi i Georgia. 

Roserevolusjon 

Det er et land med en dramatisk historie 

de fire juristene har kommet til. Georgia 

ble trukket inn i det russiske imperiet på 

1800-tallet. Det var deretter uavhengig 

i tre år mellom 1918 og 1921 i kjølvannet 

av den russiske revolusjon. Deretter 

ble landet tvunget inn i Sovjetunionen 

fram til sammenbruddet i 1991. Landet 

har opplevd en rekke problemer, men det 

er også gjort framskritt når det gjelder 

demokratisering. 

I november 2003 forsøkte den daværende 

regjeringen å manipulere valget, 

noe som førte til enorme protester og en 

fredelig revolusjon i landet. Over hundre 

tusen mennesker samlet seg i gatene og 

krevde forandring. Eduard Sjevardnadze, 

som hadde vært president siden 1995, 

ble tvunget til å trekke seg tilbake. Et 

nytt valg tidligere i år ga makten til juris-

ten Mikail Saakasjvili og hans koalisjon. 

23. november markerte Georgia ettårsdagen 

for revolusjonen. 

Norge sa seg i høst villig til å bidra 

med personell for å styrke rettsvesenet og 

justissektoren i Georgia, og nå er altså de 

fire norske juristene på plass. De er alle 

en del av en beredskapsgruppe organisert 

av Justisdepartementet. Under navnet 

«Prosjekt Styrkebrønn» har departementet 

utviklet gruppen som på kort varsel 

skal håndtere internasjonale krisesituasjoner. 

Wangberg, Bakkevig, Jorkjend og 

Lofstgaard fikk beskjed om at de skulle 

reise til Georgia fire uker før de satt på 

flyet dit. Wangberg skal være i landet i 

minst ett år, mens de andre skal være der 

i seks måneder. 

– Nå om dagen er det veldig mye 

praktisk som skal ordnes. Vi har også blitt 

introdusert hos justisministeren i Georgia. 

Et EU-prosjekt som starter opp i juni 

er også noe vi har blitt orientert om. Vi 

har foreløpig mye å gjøre med å arrangere 

møter og andre ting, forteller Wangberg. 

Grensetvister 

Georgia har fått en ny giv etter revolusjonene 

i fjor, men utfordringene står i 

kø. Ifølge Flyktningerådet er det omtrent 

270 000 internt fordrevne personer i landet. 

Et jordskjelv i 2002 ødela et stort antall 

boliger i hovedstaden Tbilisi. Da det 

brøt ut borgerkrig i Tsjetsjenia i 1999, 

flyktet tusenvis av mennesker til Georgia. 

Flere steder langs grensen til Russland er 

det konflikter om grenser. 

Men det er særlig to konflikter som 

har skapt problemer de siste ti årene. Det 

er krigen mellom georgiere og abkhasere 

om status til den autonome republikken 

Abkhasia og krigen mellom georgiere og 

ossetere om status til det autonome området 

Sør-Ossetia. Situasjonene er forholdsvis 

rolig nå, men det blusser stadig 

opp konflikter. Senest i sommer var det 

nær et krigsutbrudd mellom Georgia og 

russiskstøttede Sør-Ossetia. I tillegg har 

landet store problemer med korrupsjon 

og narkotikasmugling. 

– Men situasjonen virker veldig rolig 

her nede nå. Det er jo selvfølgelig stadig 

snakk om det som skjer i Abkhasia og 

Sør-Ossetia. Men det virker som det hersker 

en behersket optimisme her, sier 

Walter Wangberg. 

Det er også mye å ta tak i innen rettsvesenet. 

– Man merker fort tilhørigheten til 

det gamle Sovjet-systemet med at det er 

veldig tungvint og topptungt, forteller 

Wangberg. 

Han var på besøk i Georgia allerede 

i juni for å kartlegge mulighetene for en 

juridisk beredskapsgruppe. 

Politibiler fra Tyskland 

De norske juristene skal jobbe tett med 

det georgiske justisdepartementet, bl.a. 

med dommeropplæring. De skal også 

bistå med å etablere institusjonelle og 

administrative strukturer i landets justisdepartement 

og riksadvokatembete. 

Arbeidsspråket et engelsk. Det går 

greit med språk på jobb, men i dagliglivet 

er det ikke alltid like enkelt 

– Språkmessig er det jo veldig varierende 

hvorvidt vanlige folk snakker engelsk 

her. Men du kommer som kjent veldig 

langt med kroppsspråk. Dessuten er 

folk veldig positive og hyggelige. Vi må 

også få lært oss noe georgisk etter hvert, 

sier Wangberg. 

Han synes også det er bra standard 

rent materielt. 

– Det jo en del annerledes en det vi er 

vant med fra Norge, men det er ikke slik 

at det er noe vanskelig å holde en god 

livsførsel. Jeg er nesten overrasket over en 

ting som vareutvalget. Det er også ganske 

mye aktivitet i byen. Det bygges blant 

annet en god del her, forteller han. 

Når det kommer til egen sikkerhet, 

føler han at det største faremomentet er 

trafikken. 

– Det er vel nesten det farligste her, 

ler han. 

Men politiet er i alle fall godt skodd 

i trafikken. 

– Politiet her har fått helt nye biler fra 

Tyskland, forteller han. 

Klimaet er veldig behagelig i Georgia. 

– Akkurat nå er det strålende vær her. 

Vinter, slik som vi kjenner det, er veldig 

begrenset, sier Wangberg. 

De norske juristene er nå i ferd med å 

bygge opp et kontor. 

– Vi har nettopp ansatt både tolk og 

sjåfør, sier han. 

Som en del av den juridiske 

krisegruppens arbeid for å bli 

kjent i Georgia, har de også fått 

tid til nærkontakt med det vakre 

kaukasiske fjellandskapet. 

Fakta om Georgia: 

• Republikk med en befolkning på 

4,9 millioner. 

• Landet består av 70 prosent georgiere, 

men også armenere, russere, azerere, 

ossetiere, abkhasere og andre. 

• Ligger i Sør-Vest Asia, med grense 

mot Svartehavet og mellom Tyrkia 

og Russland. Georgia grenser til 

Armenia, Aserbajdsjan, Russland og 

Tyrkia. Landet er viktig strategisk 

plassert øst for Svartehavet og kontrollerer 

store deler av de kaukasiske 

fjell og veiene gjennom dem. 

• 65 prosent av befolkningen er 

Georgisk-ortodokse kristne, 

10 prosent er Russisk-ortodokse, 

8 prosent er Armensk-apolstoliske og 

11 prosent er muslimer. 

• Klima er varmt og behagelig. 

Middelhavsliknende ved kysten av 

Svartehavet. 

• Landet er en del av smuglerruten av 

opium fra Sentral-Asia til Vest-Europa 

og Russland. 

(Kilde: CIA World –Factbook) 


Inspirasjon 

fra Georgia 

Roserevolusjonen i 

Georgia inspirerte opposisjonen 

i Ukraina. Nøyaktig 

ett år etter revolusjonen 

i Georgia strømmet 

Ukrainas innbyggere ut 

i gatene i håp om å oppnå 

det samme. 

Hva resultatet blir, er usikkert 

i skrivende stund. Men 

fellestrekkene er mange. En 

aldrende statsleder fra kommunisttiden. 

Krav om fornyelse. 

Anklager om valgfusk. 

Maktarroganse og udemokratisk 

innstilling i ledelsen. 

En håndfull georgiske flagg 

var da også å se da opposisjonen 

samlet seg i sentrum av Kiev for 

å protestere, melder NRK 

Georgias nye leder Saakashvili, 

med utdanning fra Ukraina, 

har gjentatte ganger besøkt sin 

gamle venn, opposisjonsleder 

Viktor Jusjtsjenko. 

Men i motsetning til i Georgia, 

har opposisjonen i Ukraina 

ikke adgang til noen riksdekkende 

fjernsynskanal som kan 

framføre dens budskap og forene 

opposisjonen. Og ikke minst: 

Ukrainas regjering, ledet av den 

«nyvalgte» presidenten, er langt 

sterkere enn det vaklende regimet 

til Sjevardnadse var, mener 

internasjonale observatører. 


30 nordmenn 

i juridisk 

krisestyrke 

Prosjekt Styrkebrønn er Justisdepartementets beredskapsgruppe 

for internasjonal sivil krisehåndtering på justisområdet. Gruppen 

består av dommere, statsadvokater, politijurister og personell fra 

fengselsvesenet. 

Beredskapsgruppen er Norges bidrag til sivil krisehåndtering 

innen justisområdet. Det betyr i praksis bl.a. å bygge opp politietat, 

domstoler og fengselsmyndigheter i land hvor lite eller 

ingenting fungerer. Gruppen består av til sammen 30 personer, 

fordelt på ti dommere, fem statsadvokater, seks politijurister og 

ni fengselsansatte. 

Gruppen har vært klar siden mars i år, og det første oppdraget 

gikk altså til Georgia. 

Deltakerne har solid erfaring fra sine respektive fagområder. 

I tillegg til kompetanse fra justisområdet, har 11 av medlemmene 

erfaring fra internasjonale oppdrag, opplyser Justisdepartementet 

i en presentasjon. 

Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) tror gruppen vil 

komme til nytte. 

Behovet er stort. I overgangen fra fredsavtale til fred er utbedring 

av sikkerhetssektoren i et land viktig for å skape en 

stabil utvikling. En følelse av sikkerhet er avgjørende når det 

gjelder f.eks. investeringer, sier NUPI-direktør Sverre Lodgaard 

til Aftenposten. 

Når det gjelder Georgia, er det store utfordringer. Ikke minst 

med korrupsjon, peker NUPI på. 

Oppgavene til beredskapsgruppen: 

Rådgivning og bistand i forbindelse med oppbygging av institusjoner 

i hele rettskjeden, som ledd i demokratiutvikling i områder 

som har hatt krig eller interne konflikter, i områder som 

er i en overgangsfase fra totalitære regimer, og i områder med 

svake demokratier. 

Rådgivning og bistand i forbindelse med opplæring i internasjonale 

menneskerettigheter og bruk av internasjonale menneskerettighetskonvensjoner 

på alle nivåer. 

Deltakelse i operative oppgaver innenfor rettspleien i land/områder 

satt under administrasjon av det internasjonale samfunn, 

i en overgangsfase inntil nasjonale/lokale institusjoner er 

etablert.

Ny stilling 

eller adresse? 

Medlemsnummer (se baksiden av Juristkontakt): 

Navn: 

Eksamenssemester og -år: 

Telefon arbeid (direkte): 

E-post: 

Mobil: 

Gammelt arbeidssted: 

Nytt arbeidssted: 

Ny tittel 

Fra dato: 

Ny privat adresse: 

Betaling av medlemskontingent: 

AvtaleGiro 

Giroblankett 

Ønsker ikke å bli nevnt under «Ansettelser og utnevnelser» 

i Juristkontakt/på nettstedet 

Ønsker ikke informasjon om medlemsfordeler fra NJs 

samarbeidspartnere 

Ønsker ikke informasjon fra NJ på e-post 

• Sendes til: Norges Juristforbund, Medlemsarkivet, 

Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo. 

• Sendes på telefaks 22 11 51 18. 

• Endringer kan også skje direkte på nettstedet 

(se under «Medlemskap»). 

Inn- og utmelding skal skje skriftlig, per e-post eller på elektronisk skjema på forbundets 

nettsted. Endringer av adresse, stilling eller annen kontaktinformasjon skal 

meldes inn på samme måte. Dette gjelder også registrering av e-postadresse. 

Utmelding skal skje skriftlig med 1 måneds varsel pr. 1. januar eller 1. juli. 

Internett: www.juristforbundet.no 

E-post: medlemsarkiv@jus.no 

Annonser 

i Juristkontakt 

Opplag 2004 

15 451 eksemplarer 

(oktober 2004) 

Annonsekontakt 

Dagfrid Hammersvik 

MediaFokus AS 

Postboks 85, 1541 Vestby 

Tlf 64 95 29 11 

Mobil: 93 06 51 80 

Faks 64 95 34 50 

E-post: dhamme@online.no 

Utgivelsesplan 2005 

Nr 

Materiellfrist 

produktannonser 

Materiellfrist 

stillingsannonser 

Utgivelse 

1 18.01 20.01 01.02 

2 15.02 17.02 01.03 

3 29.02 31.03 12.04 

4 26.04 28.04 10.05 

5 31.05 02.06 14.06 

6 16.08 18.08 30.08 

7 13.09 15.09 27.09 

8 18.10 20.10 01.11 

9 22.11 24.11 06.12 

Annonsepriser 2005 

Format 3-4 farger Sort Sort + 1 

Side 2 20 000 

1/1 side 18 800 12 000 14 000 

2/3 side 15 600 10 400 11 500 

1/2 side 13 800 7 000 8 800 

1/3 side 11 900 5 200 6 800 

1/4 side 10 200 4 500 5 800 

1/6 side 7 200 3 300 5 100 

1/8 side 4 500 2 100 2 900 

Andre formater/priser etter avtale. Reklamasjonsretten 

bortfaller hvis materiellfrist ikke 

overholdes. Reklamasjoner, rettelser og 

stoppordre må gis skriftlig. 

Annonseformater/løst eller stiftet bilag: 

Henvendelse annonsekontakten. 

Byråprovisjon: 3,5% 


Den vanskelig samtalen: 


Leder og jurist – jurist og leder 

Juristkontakts lederskole er vår nye serie for jurister som vil forbedre arbeidsplassen sin. 

Her får du gode råd og praktiske veiledninger på en rekke områder innenfor ledelsesfaget. 

Og her snakker vi om ledelse av alt fra større bedrifter og etater til små prosjekter og møter. 

Artikkelserien er beregnet på erfarne ledere og ferske ledere, medarbeidere som ønsker å bedre 

forholdet til lederen sin eller rett og slett bidra til å gjøre lederen dyktigere. Dessuten sikter vi mot 

dem som kan tenke seg lederoppgaver i fremtiden eller er opptatt av hvordan god ledelse påvirker 

organisasjonen. 

Både artikkelforfatterne og redaksjonen vil gjerne ha synspunkter og kommentarer til serien. 

Hør av deg på nj-post@jus.no. 

Målet er å finne 

en løsning 

Av Mads Møglestue / Stian Ødegaard 

En medarbeider som ikke gjør jobben sin, oppfører seg uakseptabelt mot klientene, 

ikke leverer avtalt arbeid i tide eller skaper misstemning på arbeidsplassen. 

Det kan være mange grunner til at du som leder må gripe inn og korrigere atferd. 

Men mange ledere gruer seg til en slik «vanskelig samtale». Derfor vil vi gi deg 

noen tips om hvordan du kan håndtere en slik samtale, slik at den blir lettere for 

deg som leder. Og ikke minst konstruktiv for så vel medarbeideren som deg selv.

En «vanskelig samtale» er en samtale 

mellom leder og medarbeider/kollega 

som oppleves ubehagelig. Hensikten 

med en slik samtale er at lederen vil ta 

opp og løse et problem. Vanlige eksempler 

på slike problemer er dårlig utført 

arbeid, uakseptabel oppførsel eller lave 

prestasjoner. Ved å søke løsninger sammen 

med medarbeideren vil lederen 

oppleve samtalen som konstruktiv, og 

dermed mindre vanskelig. 

Det er en klar forventning til alle 

ledere om å «ta tak» i problematiske situasjoner 

på en arbeidsplass. På tross av en 

slik klar forventning, kan den «ubehagelige» 

følelsen være med på å hindre/forsinke 

at lederen tar tak når det trengs. For 

ledere er det imidlertid ingen vei utenom; 

de må ta tak i problemer på tross av at 

planleggingen og gjennomføringen av 

samtalen oppleves som ubehagelig. 

De vanligste snubletrådene 

Noen ledere fastslår hva «problemet» 

er uten å høre medarbeiderens versjon. 

Dette kan gjøre det vanskeligere å skape 

en felles forståelse av situasjonen. For å 

unngå at samtalen låser seg, bør du som 

leder isteden fokusere på å finne en 

løsning sammen med medarbeideren. 

En annen viktig årsak til at samtaler 

blir «vanskelige», er at lederen har for 

høye forhåpninger om hva en kan oppnå 

med samtalen. Hvis medarbeideren opplever 

lederens krav som urealistiske, vil 

samtalen ofte gå i stå. En må derfor velge 

ambisjonsnivå i samtalen med omhu. 

Forberedelser til samtalen 

Som leder bør du ha avklart noen enkle, 

men viktige sider ved saken før du 

gjennomfører en vanskelig samtale. 

Forberedelsene gjør det lettere for deg 

å fokusere på finne fram til en felles løsning 

i samtalen. For å holde oversikt 

over enkelthendelser og faktiske opplysninger 

bør du føre en logg over det du 

opplever som problemet. I tillegg bør 

du ha tenkt ut svar på følgende spørsmål/emner: 

Skal jeg formidle en vanskelig beskjed 

eller finne fram til en løsning sammen 

med medarbeideren? 

Hvordan skal jeg beskrive problemet 

på best mulig måte? 

Hvilke konsekvenser vil forskjellige 

utfall av samtalen ha? 

Sett av godt med tid, og velg et passende 

sted for samtalen 

Velg et realistisk ambisjonsnivå – hva 

er et oppnåelig resultat av samtalen? 

Hva skjer hvis dere ikke finner fram 

til en løsning i samtalen? 

Fasene i en vanskelig samtale 

En vanskelig samtale vil ofte følge et visst 

mønster. Ved å kjenne til dette mønsteret 

kan du «ligge et hakk foran». Et vanlig 

mønster kan se slik ut: 

Inngangsfase – der en skaper tillit og 

konstruktiv atmosfære. 

Kunngjøringsfase – synliggjøring av 

problemet med rom for følelser. 

Utvekslingsfasen – finne felles forståelse 

av og passende respons på problemet. 

Fokus på aksept, enighet, tiltak og mål. 

Avslutningsfasen – avrunding, avtaler 

og oppfølging. 

1. Inngangsfase – skap trygge rammer 

For at samtalen skal bli så konstruktiv 

som mulig, er det viktig å skape en avslappet 

atmosfære for begge parter. Så 

fort du møter medarbeideren, enten 

dette er på ditt kontor eller et møtelokale, 

må du sikre at han/hun møter 

minst mulig uklarhet. Bruk navn og observer 

medarbeideren – gjør tiltak umiddelbart 

hvis noe distraherer/gjør medarbeideren 

usikker. Vær så tydelig på hva 

samtalen gjelder og etablér spilleregler 

for møtet. Vær oppmerksom på den andres 

reaksjoner. 


JURISTKONTAKTS LEDERSKOLE 

2. Kunngjøringsfase – vær tydelig 

Din viktigste oppgave i denne fasen er å 

legge fram problemet slik du opplever 

det. Start med å beskrive problemet ved 

å referere til noen av de sakene du har 

notert deg i loggen. Ikke rams opp hele 

loggen, men trekk fram noen tilfeller som 

beskriver problemet godt. Forklar din 

oppfatning av hendelsene og hvorfor det 

er et problem. Ikke vær for bombastisk 

i innledningsfasen. 

Gjør din innledning så kort som mulig, 

slik at medarbeideren slipper raskt til. 

Gjennom hele samtalen må du være 

ærlig, konkret og direkte. Ikke pakk inn 

budskapet. Stå ved hva som er ditt standpunkt. 

Problemet, slik du oppfatter det, 

er jo godt begrunnet! 

Vær forberedt på reaksjoner 

Når du har lagt fram ditt synspunkt, er 

det utrolig viktig å slippe til medarbeideren. 

Derfor må du være imøtekommende 

ovenfor medarbeideren og lytte aktivt. 

Ikke avbryt ham/henne. Unngå diskusjoner 

om hvem som har rett, utforsk isteden 

medarbeiderens ståsted. 

Denne delen av samtalen kan lett blir 

preget av følelser i varierende styrke og 

former. Ta deg tid til å høre på disse. Ikke 


korriger, bortforklar eller rett på andres 

uttrykte følelser. Det er helt på sin plass 

at du også sier hvordan du opplever situasjonen 

på et følelsesmessig plan hvis du 

er komfortabel med det. Knytt dette i tilfelle 

til sitasjonen dere diskuterer. Bruk 

tid og jobb med følelsene som kommer 

til uttrykk i samtalen før du går videre til 

å bli løsningsorientert. 

3. Utviklingsfase – søk løsninger 

Det du må oppnå i denne fasen er å finne 

en felles forståelse av problemet og hva 

som kan være passende tiltak for å gjøre 

noe med situasjonen. Her bør du være 

varsom med å gå for fort frem. Da kan du 

gå glipp av viktig informasjon fra medarbeideren. 

Beskriv dine reaksjoner på situasjonen 

• «Jeg er meget bekymret for ...» 

• «Jeg blir opprørt over at dette skjer 

om og om igjen» 

• «Jeg synes ikke det er riktig at...» 

Få den andre til å beskrive sin oppfatning 

• «Nå, dette er det jeg vet, men hva er 

ditt syn på saken?» 

• «Hvordan oppfattet du det?» 

• «OK, hva er din reaksjon?» 

Gå fra konklusjon til nysgjerrighet 

Ved å innta en undrende holdning kan en 

komme langt i forstå den andre. Istedenfor 

å motsi bør en heller undersøke hvordan 

eller hvorfor medarbeideren har 

dette ståstedet. 

Tre kategorier av reaksjoner 

1. Medarbeideren avviser at det er et 

problem og benekter fakta. Hvis du 

møter denne type fornektelse/motstand, 

kan det være lurt å slå fast at 

dere er uenige. Ikke diskuter saken 

videre, men be om en betenkningsperiode 

hvor begge parter revurderer 

problemstillingen, og avtal et nytt 

møte. Ofte har medarbeideren da 

tenkt seg om og er villig til at samarbeide 

om en løsning. 

2. Medarbeideren anerkjenner at det er 

et problem, men ikke at det er 

hans/hennes. Medarbeideren vil dermed 

ikke være med på å løse problemet 

fordi han/hun ikke er en del av 

dette. Legg da vekt på å formidle 

helt konkret hva du mener er problematisk 

og hvorfor/hvordan det berører 

denne medarbeideren. Søk aksept 

for at dette har noe med medarbeideren 

å gjøre, og spør hvordan 

hans/hennes syn på denne saken er. 

Også her kan det være lurt å gi mulighet 

for at medarbeideren kan tenke 

seg om. 

3. Medarbeideren sier seg enig i at han 

eller hun har er med på å skape et 

problem, som han eller hun må gjøre 

noe med. Denne erkjennelsen er nødvendig 

for å kunne gå videre til neste 

punkt i samtalen. 

Den viktige huskelisten 

• Still så mange spørsmål som du 

trenger for å forstå situasjonen fra den 

andres perspektiv. 

• Husk å lytte aktivt. 

• Vær uhyre oppmerksom ovenfor 

hvilke følelser medarbeideren uttrykker. 

Ta hensyn til disse. 

• Bruk fortrinnsvis åpne spørsmål. Vær 

forsiktig med lukkede spørsmål, da 

disse lett blir besvart med «ja» eller 

«nei» og ikke fører til videre utvikling. 

• Begynn spørsmålene med «hva», da 

dette er mulighetsorientert.

• Unngå «hvorfor»-spørsmål, da de peker 

mer bakover en framover. De kan 

oppleves som mer anklagende en konstruktive. 

• Oppsummer med jevne mellomrom 

for å være sikker på at dere har felles 

forståelse av hva dere har kommet 

fram til. 

4. Avsluttingsfase – gjør avtale 

Din jobb som leder er å legge til rette 

for en løsning som begge er fornøyd 

med. Vær bevisst på at dere ikke nødvendigvis 

må bli enige om problemet, 

men om en løsning. Vær bevist på at 

medarbeideren forstår at han/hun er en 

del av løsningen. Forsøk derfor å få medarbeideren 

til å finne egne forslag til 

løsning som du kan bygge på/justere til 

et ønskelig resultat. Viktige punkter å 

huske i avslutningsfasen: 

Løsningsdiskusjoner 

• Husk å vente med løsninger til du 

er sikker på dere har identifisert 

problemet. 

• Be først om den andres synspunkter 

på forslag til løsninger. 

• Se dette opp mot egne forslag – søk 

vinn/vinn løsninger der det er mulig. 

Oppsummering og oppfølging 

• «La oss oppsummere litt – du skal..., 

jeg skal…» 

• «Jeg skal kontakte... og undersøke…» 

• «La oss ta en ny gjennomgang situasjonen...» 

Formuler en løsning i fellesskap 

Før du inngår en avtale må du forsikre 

deg om at alle parter er enige om hva 

som skal skje. Skriv det ned; slik unngår 

du at medarbeideren kommer tilbake og 

sier «det var ikke det vi avtalte». Sett av 

tid til et oppfølgingsmøte for å oppsummere 

utviklingen. Presisér hva som skal 

gjøres/oppnås til møtet. 

2,70 ...... Noen bedre? 

JURISTKONTAKTS LEDERSKOLE 

Som medlem i Siviløkonomene – kan du få boliglån fra p.t. 2,70 % (eff. 2,79 %*) 

Ring Medlemsrådgiveren på telefon 04700 eller ta kontakt på www.medlemsradgiveren.no 

*Lån>1 mill. innenfor 60 % av verdigrunnlag. 

Juristkontakts lederskole er utarbeidet 

i samarbeid med AFF, et av 

landets største konsulentselskaper 

innenfor ledelse og organisasjonsutvikling. 

AFF er tilknyttet Norges 

Handelshøyskole. 

Artiklene i serien er bygget på AFFs 

ledelsesportal Leadership Network. 

Portalen er en kunnskapsbank, 

utviklet som en praktisk støtte for 

ledere med personalansvar. 

Tilgangen til portalen er abonnementsbasert. 

Artikkelforfatteren er konsulent AFF. 

Se www.aff.no og www.leadershipnetwork.no 

MR-renteann_A5ligg.indd 1 19-11-04 14:17:05 


Sivilombudsmann 

ARNE FLIFLET 

SIVILOMBUDSMANNEN 

A var av kommunestyret utpekt som barnas representant i det 

faste utvalget for plansaker (bygningsrådet). Underveis i sin 

funksjonsperiode – en fredag i januar 2003 – ble han innkalt til 

et møte med ordføreren og gruppelederne for fem av kommunestyrets 

syv partier. Under møtet ble det gitt uttrykk for at partienes 

gruppeledere ikke lenger hadde tillit til ham. Han fikk 

«tilbud» om å trekke seg – hvis ikke, ville kommunestyret løse 

ham fra vervet. 

Mandagen etter ble det holdt møte i kommunestyret. Spørsmålet 

om å fjerne A fra vervet var ikke varslet tidligere, men ble 

føyet til sakslisten ved begynnelsen av møtet. Kommunestyret 

vedtok å frata A vervet. 

Det ble fremmet to separate lovlighetsklager mot kommunestyrets 

vedtak. Etter at fylkesmannen forkastet disse, klaget A, 

ved sin advokat, hit på fylkesmannens vedtak. 

Fremstillingen nedenfor er en forkortet og redigert versjon 

av ombudsmannens uttalelse. Uttalelsen er tilgjengelig i fulltekst 

på ombudsmannens hjemmeside www.sivilombudsmannen.no. 

Ved avslutningen av saken uttalte jeg blant annet: 

Generelt om ordningen med barnas representant 

Innledningsvis vil jeg se på grunnlaget for ordningen med barnas 

representant i det faste planutvalget. 

Etter plan- og bygningsloven § 9-1 skal kommunene ha en 

egen barnas representant i det faste utvalget for plansaker. 


Barnas representant 

i bygningsrådet 

ble fratatt vervet 

Barnerepresentanten i en kommune ble fratatt vervet underveis i funksjonsperioden. 

Han ba ombudsmannen vurdere om det var anledning til dette, og 

klaget også over måten saken var behandlet på i kommunen. 

Ombudsmannen hadde flere prinsipielle merknader om barnerepresentantordningen, 

og ga bl.a. uttrykk for at kommunestyret ikke fritt kunne frata 

barnerepresentanten vervet før funksjonsperiodens utløp. Han rettet også 

kritikk mot behandlingen av saken forut for og i kommunestyret. 

Han fant likevel ikke funnet grunn til å karakterisere kommunestyrets 

vedtak som ugyldig. 

Barnerepresentanten skal «ha særlig ansvar for å ivareta barns 

interesser» når det faste utvalget utarbeider og behandler forslag 

til planer. 

Det er også gitt rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn 

og unges interesser i planleggingen. Etter disse retningslinjene 

pkt. 4 d) har kommunen ansvar for at planprosessen organiseres 

slik at synspunkter som gjelder barn som berørt part, kommer 

frem, og at ulike grupper barn og unge selv gis anledning til å 

delta i den. 

Ved tilpasningen av særlovgivningen til den nye kommuneloven 

av 1992, ble ordningen med barnas representant noe utvidet 

ved at det ble klargjort at ivaretakelsen av barn og unges 

interesser også skulle skje utenom det faste planutvalgets møter. 

Barnerepresentantens oppgave skulle således også omfatte forberedelsesfasen 

av planarbeidet, og dermed arbeid mot kommunens 

administrasjon. Endringen på dette punkt var begrunnet 

i hensynet til oppfyllelse av FNs barnekonvensjon, særlig konvensjonens 

artikkel 12. 

Barnerepresentantens oppgaver er utdypet i Rundskriv T- 

4/98 Barn og planlegging s. 6. Det fremgår at barnerepresentanten 

har møteplikt, talerett og forslagsrett i det faste planutvalget. 

Representanten har også rett til å få gjort protokollmerknader, 

men har derimot som kommunalt oppnevnt, ikke selvstendig 

klagerett over de vedtak som det faste planutvalget fatter. 

I «barnerepresentantens faktaperm», utgitt i fellesskap bl.a. 

av Miljøverndepartementet, Barne- og familiedepartementet, og

Kommunenes Sentralforbund, fremholdes det at barnerepresentantens 

rolle er å være en «vaktbikkje» på vegne av barn og unge 

i plan- og byggesaker. Det understrekes imidlertid også at det 

ikke er hensikten at etableringen av ordningen skal erstatte 

øvrige organers plikt etter loven og rikspolitiske retningslinjer 

til å hensynta barns og unges interesser i planarbeidet. Barnerepresentanten 

skal heller ikke være et «lokalt barneombud», 

men konsentrere sitt arbeid om plansaker. 

På bakgrunn av det kildematerialet som jeg har gått gjennom 

foran, synes det klart at barnerepresentanten skal påse at barn 

og unges interesser i planarbeidet ivaretas så vel i administrasjonen, 

i det faste planutvalget og i kommunestyret. For så vidt 

gjelder det siste, påpeker jeg at det er kommunestyret som har 

det overordnede «ansvaret for og ledelsen av kommuneplanleggingen 

og arbeidet med reguleringsplaner» etter plan- og bygningsloven 

§ 9-1 første punktum. 

Siden barn og unges interesser ofte vil kunne kollidere med 

andre interesser i planarbeidet, ligger det i sakens natur at barnerepresentanten 

ved utførelsen av vervet vil måtte konfrontere 

disse. Hva enten det dreier seg om en privat utbyggers interesse 

eller kommunale etaters interesser, vil barnerepresentantens 

arbeid kunne få frem til dels store interessekonflikter. At slike 

konflikter kan oppstå, kan verken anses unormalt eller uønsket. 

Tvert imot må det sies at hele formålet med ordningen er at 

barn og unges interesser er representert i planarbeidet, og at 

disse målbæres på en slik måte at de blir mest mulig jevnbyrdige 

med kolliderende interesser. 

Barnerepresentantens oppgave er således ikke å representere 

kommunestyrets interesser i det faste planutvalget og i kommuneadministrasjonen, 

men barn og unges interesser i hele det 

kommunale planarbeidet. 

Loven gir ingen anvisning på hvem som bør utnevnes til barnerepresentant. 

En begrensning ligger det i at det bare er kommunens 

egne tjenestemenn som kan utnevnes til barnerepresentant. 

Da kommunens tjenestemenn er underlagt bestemte lojalitetsplikter 

i forhold til sin arbeidsgiver, samtidig som 

forutsetningen for ordningen er at barnerepresentanten skal 

være en aktiv pådriver for barn og unges interesser, kan rollen by 

på betydelige utfordringer. Siden loven forutsetter at den som 

utpekes som barnerepresentant, allerede er ansatt i kommunen, 

«Siden barn og unges interesser ofte vil kunne 

kollidere med andre interesser i planarbeidet, ligger 

det i sakens natur at barnerepresentanten ved utførelsen 

av vervet vil måtte konfrontere disse. 

Hva enten det dreier seg om en privat utbyggers 

interesse eller kommunale etaters interesser, vil 

barnerepresentantens arbeid kunne få frem til dels 

store interessekonflikter. At slike konflikter kan 

oppstå, kan verken anses unormalt eller uønsket.» 

bør kommunen legge vekt på å utpeke en person slik at faren 

for rollekonflikter reduseres. Når barnerepresentanten først er 

utpekt, må det være klart at barnerepresentanten står forholdsvis 

fritt til å utføre vervet i forhold til kommunen. Det er for 

øvrig uttrykkelig sagt i kommunens retningslinjer at barnerepresentanten 

er «politisk uavhengig og fristilt i utøvelse av funksjonen», 

og at han ikke er underlagt rådmannens instruksjonsmyndighet 

i utøvelsen av funksjonen. 

At barnerepresentanten står fritt i forhold til kommunen ved 

utførelsen av vervet, har etter mitt skjønn både en side mot innholdet 

av det barnerepresentanten tar opp, og formen han velger 

for sitt arbeid. Barnerepresentanten står fritt til å ta opp de 

saker han ønsker og som han mener fremmer barn og unges 

interesser, såfremt det faller inn under hans saklige arbeidsområde. 

I stor utstrekning må barnerepresentanten også selv kunne 

velge den arbeidsform som etter vedkommendes mening best 

oppfyller mandatet. Den som innehar et offentlig verv, har 

imidlertid et ansvar for at dette skjøttes på en slik måte at det 

inngis tillit til den som innehar vervet og styrker vervets 

gjennomslagskraft. 

Det er uklart om funksjonen som barnerepresentant skal 

anses som et særskilt ansvarsområde innenfor den stillingen vedkommende 

allerede har i kommunen, som et eget ansettelsesforhold 

eller som et offentlig verv. Det forhold at det er kom- 



«Det er uklart nøyaktig hvilke innvendinger som ble rettet mot 

A, og denne uklarheten blir ikke mindre når vedtaket samtidig 

gir uttrykk for at ønsket om å løse ham fra vervet, opplyses ikke 

å ha sammenheng med de sakene A har arbeidet med, de initiativ 

han har kommet med i den forbindelse, og den konstruktive 

kritikk han har kommet med i bygningsrådet.» 

munestyret som oppnevner barnerepresentanten, og den selvstendige 

stilling i forhold til kommunen barnerepresentanten er 

ment å ha, tilsier etter min mening at funksjonen må anses å 

være et kommunalt verv. 

Rettsgrunnlaget for å løse barnerepresentanten 

fra sitt verv 

Som nevnt foran, kan jeg ikke se at funksjonen som barnas representant 

kan anses som en stilling eller et ansettelsesforhold. Av 

dette følger det at arbeidsrettslige regler om stillingsvern ikke 

kommer til anvendelse på funksjonen som barnerepresentant. 

Spørsmålet er så hvor lang periode barnerepresentanten er 

oppnevnt for og hvilke vilkår som må være oppfylt for å løse 

representanten fra vervet. 

Plan- og bygningsloven § 9-1 sier ikke noe om noen av disse 

spørsmålene. Kommunen har lagt til grunn at kommunestyret 

sto fritt til «når som helst å utpeke en annen representant». Jeg 

oppfatter det også slik at fylkesmannen mener at avgjørelsen om 

å løse barnerepresentanten fra vervet beror på kommunens frie 

skjønn. 

Det følger av kommunens retningslinjer for barnerepresentanten 

pkt. 2 at kommunestyret «ved begynnelsen av hver valgperiode 

[skal] utpeke barnas representant med stedfortreder». 

Miljøverndepartementets rundskriv T-4/98 gir anvisning på en 

tilsvarende løsning, men sier i tillegg at kommunestyret da skal 

gis anledning til å stadfeste eller endre valg av barnerepresentant. 

I NOU 2001:7 Bedre kommunal og regional planlegging er det 

under pkt. 16.3.12 Barn og unge, uten forbehold lagt til grunn 

at barnerepresentanten er oppnevnt for fire år av gangen. 

Jeg forstår kommunens retningslinjer og rundskrivet slik at 

når kommunestyret ved begynnelsen av hver valgperiode skal 

peke ut ny barnerepresentant (eller gjenvelge den gamle), er forutsetningen 

også at kommunestyret ikke ellers under funksjonsperioden 

kan kalle tilbake mandatet fra den personen som ble 

utpekt, uten at det foreligger særlige omstendigheter som gjør 

dette påkrevet. Det ville etter min mening harmonere dårlig 

med formålet om å gi barn og unge et effektivt talerør, dersom 

kommunestyret skulle stå helt fritt til å peke ut en ny barnerepresentant 

i funksjonsperioden. Dette ville lett kunne fremstå 

som en sanksjon mot barnerepresentantens utførelse av vervet. 

Det kan imidlertid være tvilsomt hvilke særlige omstendigheter 

som tilsier at barnerepresentanten kan løses fra vervet. 

Det synes ikke å foreligge noen praksis som belyser dette. Det 

må være et ledende synspunkt at innehaveren kan løses fra vervet 

dersom vedkommende går ut over mandatet for vervet eller 


ikke i tilstrekkelig grad oppfyller det. Også dette utgangspunktet 

kan reise vanskelige avgrensningsspørsmål, både i forhold til 

hva mandatet innebærer og i forhold til måten vervet skjøttes 

på. Det ligger bl. a. en fare i at arbeidsmåten kan medføre en 

uakseptabel rolleblanding, men med den modell lovgiver har 

valgt for barnerepresentantordningen – at det skal være en 

ansatt i kommunen – mener jeg det skal svært mye til for å si at 

barnerepresentanten blander sine ulike roller på en slik måte at 

vedkommende må fratas vervet. 

Jeg kan vanskelig komme med en nærmere konklusjon om 

hvilke vilkår som må oppstilles. Det sentrale er imidlertid å få 

frem at jeg ikke kan være enig med kommunen og fylkesmannen 

i at kommunen hadde et «fritt skjønn» til å utpeke en annen 

barnerepresentant i løpet av oppnevningsperioden. Jeg finner 

grunn til å understreke at når kommunen ikke står fritt til å løse 

barnerepresentanten fra vervet under funksjonsperioden, er det 

ikke først og fremst fordi den utpekte representanten har en 

«rett» til å inneha vervet. Det viktige her må være forutsetningen 

om at barn og unge skal ha reell medbestemmelsesadgang 

i planprosessen. 

Saksbehandlingen – sammenfatning 

På bakgrunn av sakens spesielle karakter, finner jeg det uheldig at 

kommunestyret avgjorde saken etter en så kort saksbehandlingsprosess. 

Det burde ha foreligget en bedre saksutredning, og det 

måtte ha vært tilstrekkelig å behandle saken etter ordinær innkalling, 

slik at den enkelte kommunestyrerepresentant fikk anledning 

for å sette seg inn i det eksakte grunnlaget for å frata A 

vervet. Sett under ett fremstår saksbehandlingen i dårlig harmoni 

med de kravene til forsvarlig saksbehandling, som følger av kommuneloven 

og ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper. 

Jeg finner likevel ikke grunnlag for å si at vedtaket om å frata 

A vervet var ugyldig. Etter det opplyste var det ingen av representantene 

som krevde behandlingen av spørsmålet utsatt under 

kommunestyremøtet. Spørsmålet om å løse A fra vervet ble 

dessuten tatt opp på nytt i forbindelse med kommunestyrets behandling 

av lovlighetsklagene. Ved voteringen falt et forslag om å 

gi A tilbake vervet med 40 mot 5 stemmer. Det må derfor konkluderes 

med at kommunestyret opprettholdt sin opprinnelige 

vurdering av saken, også etter at det var anledning til å overveie 

saken på nytt og etter at saken var blitt kjent blant allmennheten. 

Jeg finner heller ikke grunnlag for å kritisere at kommunen 

behandlet saken i et åpent kommunestyremøte og med pressen 

til stede. Kommunestyremøtene skal som utgangspunkt være 

offentlige, jf. kommuneloven § 31 nr. 1, og det kan også gis til-

latelse til at disse kringkastes, jf. § 31 nr. 2. Unntaket i lovens 

§ 31 nr. 3 siste punktum antas ikke anvendelig, idet vilkåret om 

«personalsaker» ikke kan antas å omfatte saker om avløsning fra 

offentlige verv. At det under behandlingen av slike saker fremkommer 

forhold som er ufordelaktige for den saken gjelder, kan 

ikke endre dette. Jeg minner her om at det sentrale i slike saker 

ikke er hensynet til den som innehar vervet, men den offentlige 

interesse i at vervet blir skjøttet på en god måte. 

Det er heller ikke grunn til å kritisere kommunen for at A 

ikke fikk redegjøre for sitt syn på saken under kommunestyrets 

møte. Kommunestyrets behandling av sakene skjer på bakgrunn 

av det saksfremlegget administrasjonen, eventuelt ordføreren, 

har utarbeidet, og ved et alminnelig ordskifte mellom kommunestyrerepresentantene 

med påfølgende avstemning. Andre enn 

kommunestyrets medlemmer har som utgangspunkt ikke talerett, 

se Bernt/Overå/Hove: Kommunalrett, 4. utg. s. 264. Denne 

modellen forutsetter imidlertid at saksfremlegget, som kommunestyret 

skal treffe sin beslutning på grunnlag av, fremstiller de 

kryssende hensyn på en grundig og balansert måte. 

Begrunnelsen for vedtaket 

Da saken ikke gjelder et enkeltvedtak, kommer ikke forvaltningslovens 

bestemmelser om begrunnelse til anvendelse, og 

kommunens begrunnelsesplikt beror på allmenne regler om god 

forvaltningsskikk. Den begrunnelsen som gis, bør være avpasset 

sakens karakter. Da denne saken gjelder spørsmålet om å fjerne 

en person fra et verv han er plassert i for å ivareta barn og unges 

interesser, tilsier både hensynet til innehaveren selv og hensynet 

til allmennheten at det gis en begrunnelse for vedtaket. Begrunnelsen 

i denne saken ble gitt ved ordførerens innstilling til kommunestyret. 

Siden kommunestyrets flertall tiltrådte ordførerens 

innstilling uten særmerknader, må det legges til grunn at innstillingen 

var dekkende for flertallets syn. 

Innvendingene som ble rettet mot A i kommunestyrets vedtak, 

var at han ved utførelsen av vervet som barnas representant 

«skadet kommunens omdømme» og at hans «konfrontasjonslinje» 

skapte et «arbeidsmiljø ingen er tjent med». Begrunnelsen 

er således ikke knyttet opp til barnerepresentantens mandat, 

men oppfattes å være knyttet til hans arbeidsform. 

Over har jeg uttalt noe generelt om barnerepresentantens 

arbeidsform og tar som utgangspunkt at barnerepresentanten 

selv må kunne velge den arbeidsform som etter vedkommendes 

mening best oppfyller mandatet. Barnerepresentanten har samtidig 

et ansvar for at det arbeides på en måte som inngir tillit og 

gjennomslagskraft. Det ligger i selve rollen lovgiver har tiltenkt 

barnerepresentanten at han kan – og etter omstendighetene skal 

– tale barn og unges sak med en viss styrke. Det må kunne sies 

at barnerepresentanten misligholder sitt verv dersom han unnlater 

å tale barn og unges sak der det er saklig grunnlag for det. 

Under henvisning til dette og til den spesielle stillingen barnerepresentanten 

har i plan- og bygningsforvaltningen – talsmann 

uten avgjørelsesmyndighet – og til det generelle ønsket 

om å styrke denne rollen, mener jeg at det skal mye til å fjerne 

en slik representant pga vedkommendes arbeidsform. 

På denne bakgrunn finner jeg begrunnelsen for vedtaket 

mangelfull og lite konkret. Det er ikke konkretisert på hvilken 

måte A «skadet kommunens omdømme» eller var «konfliktska- 


pende». Ut fra den begrunnelsen som er gitt, er det ikke er mulig 

å ta stilling til om As måte å utføre vervet på, var så uskjønnsom 

at den var i strid med forutsetningen for ordningen. Det er 

uklart nøyaktig hvilke innvendinger som ble rettet mot A, og 

denne uklarheten blir ikke mindre når vedtaket samtidig gir uttrykk 

for at ønsket om å løse ham fra vervet, opplyses ikke å ha 

sammenheng med de sakene A har arbeidet med, de initiativ 

han har kommet med i den forbindelse, og den konstruktive 

kritikk han har kommet med i bygningsrådet. Det kan også reises 

spørsmål ved om kommunens ansvar som arbeidsgiver for 

sine ansatte er et relevant hensyn i spørsmålet om å tilbakekalle 

barnerepresentantens verv. 

Ordførerens saksfremlegg nevner ikke uttrykkelig «rolleblanding» 

som begrunnelse. 

I gruppeledernes notat ble A gitt «tilbud» om å trekke seg «frivillig», 

og det ble fremholdt at dette kunne begrunnes med at 

rollene som plankonsulent og som barnas representant ikke lot 

seg forene i det kommuneplanarbeidet som skulle igangsettes. 

Da saksfremlegget henviser til dette notatet, må det forstås slik 

at kommunen mente at rollekombinasjonen var en del av begrunnelsen 

for å løse A fra vervet. 

Som nevnt over, er faren for rollekonflikter i forhold til 

hovedstillingen noe kommunestyret bør legge betydelig vekt på 

når barnerepresentant utpekes. Da A ble utpekt, var han ansatt 

som plankonsulent hos helseog sosialsjefen i kommunen. 

Denne stillingen hadde han så vidt jeg forstår, hatt i mange år. 

Jeg må derfor legge til grunn at kommunestyret var kjent med 

de rollekonflikter som eventuelt kunne oppstå. 

Det kan ikke utelukkes at det underveis i barnerepresentantens 

funksjonsperiode inntrer særegne forhold som gjør kombinasjonen 

mellom hovedstillingen og rollen som barnerepresentant 

så problematisk at det er på sin plass å utpeke en ny. Det bør 

likevel kreves at det dreier seg om omstendigheter som er nye i 

forhold til det som forelå på utpekingstidspunktet, og at det 

gjøres rede for disse i kommunens vedtak. Det er i det aktuelle 

vedtaket ikke redegjort for hvilke nye forhold som gjorde kombinasjonen 

av oppgaven som barnerepresentant og stillingen som 

plankonsulent hos helseog sosialsjefen, uforenlige. 

Min kontroll med forvaltningen er basert på en gjennomgang 

av sakens dokumenter, og det er den skriftlige begrunnelsen som 

jeg her har foretatt en vurdering av. Jeg finner den mangelfull 

i forhold til de krav som må være oppfylt for å avløse en barnerepresentant 

før mandatperioden løper ut. Den nærmere vurdering 

av As arbeidsmåte og holdbarheten av kommunens innvendinger 

mot ham, har jeg ikke muligheter for å gå inn på. 

Konklusjon 

«Jeg har kommet til at det er flere feil og svakheter i kommunens 

saksbehandling. 

Jeg kan likevel ikke se at kommunestyrets beslutning om å 

løse ham fra vervet var ugyldig. På bakgrunn av dette og på bakgrunn 

av at As funksjonsperiode uansett ville løpt ut sammen 

med kommunevalgperioden 1999-2003, er det ikke grunnlag 

for å be kommunestyret eller fylkesmannen å behandle saken på 

nytt. I stedet ber jeg fylkesmannen og kommunen å merke seg 

de synspunkter på barnerepresentantordningen jeg har redegjort 

for over.» 


De dickenske jurister: 

«…vi trengte en 

sakfører i familien. 

Og jamen har vi fått 

en fin en.» 

Når leste du sist en juss-klassiker? Jeg tenker ikke på de faglitterære verkene som 

er byggesteiner i fru Justitias parnass. Heller ikke på de moderne bestselgerne fra 

inn- og utland – hvor jurister har hovedrollene i advokatkontorer, politietterforskning 

og i rettssalsdramaer. Når leste du sist Charles Dickens? 

Av Liselotte Aune Lee 

Charles Dickens (1812–70) var student 

ved Wellington House Academy, 

da han gjennom sin mors forbindelser 

fikk en plass ved advokatkontoret 

Ellis and Blackmore i mai 1827, i den 

modne alder av 15 år. Han hadde tittelen 

«law clerk», og oppgavene besto i å holde 

håndkassen for kontanter, levere dokumenter, 

gå ærend og lignende. I november 

1828 fikk han en tilsvarende stilling 

ved Charles Molleys kontor, men ble bare 

noen få måneder. Jussen fristet ikke – 

oppgavene han hadde hatt som kontoransatt 

var kjedelige, og advokatyrket virket 

ikke særlig mye mer attraktivt. I stedet 

fikk han jobb som rettsstenograferer. 

Arbeidet som stenografist førte ham 

inn i journalistenes rekker, hvor han bl.a. 

rapporterte fra rettssalene. I 1833 begynte 

han å skrive essays, som raskt ble 

populære. Etter hans første bok, «Pickwick-klubben», 

i 1836 ble Dickens etter 

hvert en etablert forfatter. Men Dickens 


glemte ikke tiden fra advokatkontorene 

og rettssalene. Han er kjent for sine store 

og mangfoldige persongallerier, og ofte er 

jurister sentrale i handlingen. Her finner 

vi de slue og onde advokatene, de pengegriske 

og grådige – men også de godmodige 

med et lyst livssyn og utpreget rettferdighetssans. 

Vel kjent, selv blant begynnere i Dickens 

verden, er Uriah Heep fra «David 

Copperfield» – et skrekkens eksempel på 

den onde og sleipe advokat (han begynner 

som kontorist og manipulerer seg til 

partnerskap). Han utnytter og manipulerer 

så vel sin prinsipal som sine «venner» 

og klienter, og synes å lykkes med sine 

onde planer. 

Vel kjent er også «Store forventninger», 

hvor miss Havisham bruker sin 

advokat Jaggers til å formidle goder til sin 

nevø Pip. Fra et jurist-synspunkt er dessuten 

«Bleak House» et sentralt verk; så sentralt 

står jussen at den bør leses i sin hel- 

het. Men her skal du få litt jurist-smågodt 

fra Dickens’ andre verker: 

I «Pickwick-klubben», Dickens første 

roman (om den enn ble utgitt som føljetong 

da den først ble publisert, som de 

fleste av Dickens verker), får vi en smakebit 

av livet i advokatkontorene, rettssalene 

og i gjeldsfengselet (Dickens’ egen 

far satt en periode i gjeldsfengsel, så dette 

var alle miljøer han kjente godt, må vi 

tro). Her blir bl.a. Samuel Pickwick siktet 

for brutt ekteskapsløfte, etter angivelig å 

ha gitt tvetydige meldinger til sin husvertinne, 

som f.eks. lappen han la til 

henne; «Mrs. Bardell. Koteletter og tomatsaus. 

Samuel Pickwick». 

Den eminente advokaten Serjeant 

Buzfuz klarer, tross sviktende faktiske bevis, 

å bruke vitneavhørene til å overbevise 

dommer og jury om at Pickwick må dømmes 

til å betale skadeserstatning (noe 

Pickwick for øvrig nekter på prinsipielt 

grunnlag, derav oppholdet i fengsel).

Sampson Brass er en beryktet sakfører 

som driver sitt kontor sammen med 

søsteren Sally i «Den gamle antikvitetsbutikken». 

Brass bistår bl.a. den onde 

dvergen Daniel Quilp i forsøket på å 

overta antikvitetsbutikken til Nells bestefar. 

Men han har også bekymringer i forhold 

til sin egen forretning. Utenfor er 

det uavlatelig støyende Punch & Judyforestillinger, 

med tilhørere og dagdrivere 

som engasjerer seg i teaterstykkene: 

«Ved første øyekast kan vel de tankeløse 

få synes det er underlig at Brass, en jurist, 

ikke kunne saksøke en eller flere av de 

mest aktive, men de bør huske at på 

samme måte som leger sjelden følger sine 

egne råd og teologer ikke alltid praktiserer 

det de preker, så liker ikke jurister å gå 

rettens vei på egne vegne. De vet at loven 

er et tveegget sverd som det er kostbart å 

bruke, og som utmerker seg mer ved å flå 

folk grundig enn ved alltid å flå den rette.» 

Brass hadde ikke tilgang til Nils Erik 

Lies «Parts- og vitneavhør». Så når han 

prater med sin nye kontorist – Richard – 

som har leid ut annen etasje til en herremann 

på vegne av sin prinsipal, er det tydelig 

at vi har hatt en gledelig utvikling i 

forhold til regler om eksaminasjon: 

«Nå, herr Richard, sa herren noe mer?» 

«Nei.» 

«Er De sikker på det?» sa Brass alvorlig. 

«Han sa ikke et ord mer.» 

«Tenk igjen, min herre. Det er min 

plikt i den stillingen jeg står i, og som et 

ansett medlem av sakførerstanden, den 

fornemste profesjon i landet, min herre, 

så vel som i alle andre land og på de planetene 

som lyser over oss og er antatt å 

være bebodd, – det er min plikt som et 

ansett medlem av denne profesjon å stille 

Dem et viktig spørsmål i denne ømtålige 

situasjon! Sa den herren som i går etter- 

Charles Dickens (1812–1870) 

skildret lange rekker av advokater 

og andre jurister i sine mange 

romaner, fra de omsorgsfulle og 

lystige til de desillusjonerte og 

sleipe, noe som gjør verkene til 

juss-klassikere, i følge artikkelforfatteren 

(foto: Hulton-Deutsch 

Collection/CORBIS). 

middag leide annen etasje av Dem og 

som brakte med seg en koffert, en koffert… 

sa denne herren noe annet enn det 

som står i dette dokumentet.» 

«Vær ikke idiot,» sa frøken Sally. 

Dick stirret først på henne, så på Brass 

og så på frøken Sally igjen, og fremdeles 

sa han nei. 


«Puh! Herre Gud, herr Richard, hvor 

dum De er!» ropte Brass og slappet av 

med et smil. «Sa han noe om eiendelene 

sine? Nå forstår De vel!» 

«Sånn skal det sies,» sa frøken Sally og 

nikket til broren. 

«Sa han for eksempel…» la Brass til i 

en trøstende og vennlig tone, «legg merke 

til at jeg ikke går ut fra at han sa det, jeg 

spør bare for å hjelpe hukommelsen Deres 

litt… sa han for eksempel at han var 

ukjent i London og at han ikke brydde seg 

om eller hadde anledning til å gi referanser, 

men at han mente vi hadde rett til å 

forlange det, og sa han uttrykkelig at i tilfelle 

det skulle hende ham noe, skulle alle 

hans eiendeler betraktes som mine, som 

et lite vederlag for bryet og ubehagelighetene 

jeg i tilfelle ville bli utsatt for, og» – 

Brass ble enda mer innsmigrende i stemmen 

– «godtok De ham på mine vegne 

som leieboer på disse betingelsene?» 

«Nei, slett ikke?» svarte Dick. 

«Men da, herr Richard, er det min 

oppriktige mening at De har valgt feil 

yrke og aldri vil bli noen jurist,» sa Brass 

og sendte ham et overlegent og irettesettende 

blikk. 

«Ikke om De lever til De blir tusen 

år,» la frøken Sally til.« 

Hva som skal til for å bli en god jurist, 

burde frøken Sally vite noe om. Frøken 

Sally Brass er nemlig ikke et påheng 

til sin bror. Hun har sin egen historie, som 

dagens kvinnelige jurister bør merke seg. 

Vi lar Dickens fortelle: 


The Old Curiosity Shop – 

Den gamle antikvitetsbutikken 

– i et syttenhundretalls 

hus i London, 

kjent fra Charles Dickens 

roman av samme navn, 

slik den ligger i Holborn 

den dag i dag (foto: 

Rupert Horrox/CORBIS). 

»Denne sjarmerende jomfruen hadde fra 

sin første ungdom holdt seg fast i fru Justitias 

skjørter, og senere, selv da hun 

kunne gå uten støtte, hadde hun ikke 

sluppet taket. Hun hadde tilbragt sitt liv i 

en slags juridisk barndom. Alt da hun var 

et lite knøtt, hadde hun utmerket seg 

med å ape etter ganglaget og manerene til 

rettsbetjenten, legge hånden på skulderen 

til lekekameratene sine og sette dem inn i 

innbildte arresthus. Etterlikningen var så 

god at det både forbauset og moret dem 

som så det. Men når hun holdt tvangsauksjon 

i dukkestuen sin og satte opp en nøyaktig 

liste over alt som var der, da overgikk 

hun seg selv. Disse uskyldige lekene 

var til stor trøst og oppmuntring for hennes 

gamle far, en utmerket gammel enkemann 

som ble kalt «Gamle Mikkel Rev» 

av alle vennene sine fordi han var så klok 

og utspekulert. Den eksemplariske herren 

oppmuntret sin datter til det ytterste, og 

hans største sorg da han følte han nærmet 

seg Houndsditch kirkegård, var at hun aldri 

kunne få sakførerbevilling. Fylt av 

denne stillferdige, rørende sorgen, overlot 

han henne til sin sønn Sampson som hans 

uunnværlige assistent, og fra den gamle 

herrens død til den tiden vi her forteller 

om hadde hun vært hjørnesteinen i brorens 

sakførerpraksis.« 

IDickens’ «Vår felles venn» slentrer to 

advokater mellom rikmenn og fattigfolk 

gjennom historien om penger, lånehaier 

og nyrike – og en uavhentet arv; 

Mortimer Lightwood og hans venn 

Eugene Wrayburn. Ikke bare er de i høyeste 

grad involvert i historien og dukker 

opp på de merkeligste steder, vi får også 

bli kjent med dem i arbeid og til fest. Og 

advokatfullmektiger som synes det går 

tregt å få de nødvendige saker, kan se tilbake 

på en over hundre og femti år gammel 

historie: 

«Vet du hva, Eugene?» sa Mortimer mens 

de rullet av sted. «I fem år har jeg stått på 

den ærverdige listen over kansellirettssakførere 

og kriminaladvokater, og – 

bortsett fra, annenhver uke omtrent, å ta 

gratis diktat om testamentet til lady Tippins, 

som ikke eier en pinn å etterlate seg 

– har jeg ikke hatt den bitterste lille sak, 

bare denne romantiske saken her.» 

«Og jeg,» sa Eugene, «har hatt min bevilling 

i syv år og har ikke hatt noen sak 

overhodet, og får det aldri heller. Og 

hadde jeg fått en, ville jeg ikke ant hva 

jeg skulle gjøre med den.» 

«Når det gjelder det siste,» svarte 

Mortimer med sinnsro, «er jeg langt fra 

sikker på at jeg har noe forsprang på deg.» 

«Jeg avskyr,» sa Eugene og la bena på 

setet mitt imot, «jeg avskyr yrket mitt.» 

«Plager det deg om jeg legger mine 

også opp?» svarte Mortimer. «Takk. Jeg 

avskyr mitt.» 

«Det ble påtvunget meg,» sa den dystre 

Eugene, «fordi det var vedtatt at vi 

trengte en advokat i familien. Og jamen 

har vi fått en fin en.» 

«Det ble påtvunget meg,» sa Mortimer, 

«fordi det var vedtatt at vi trengte en 

ap •ro• pos´[translatørbyrå] 

– oversetter juridiske dokumenter for over 50 advokatkontorer, rettsinstanser og politidistrikt over hele landet og for Justisdepartementet 

Apropos Translatørbyrå AS 

Postboks 266 Sentrum • 0103 Oslo • Telefon: 22 47 44 00 • Telefaks: 22 47 44 01 • E-post: anne@apropos-translator.no • Internett: www.apropos-translator.no

sakfører i familien. Og jamen har vi fått 

en fin en.» 

«Det er fire av oss med navnet malt på 

en dørkarm og fulle rettigheter til et svart 

hull som kalles et kontor,» sa Eugene, «og 

hver av oss har en fjerdedels fullmektig – 

Kassim Baba i røverhulen – og Kassim er 

den eneste respektable av oss.» 

«Jeg for min del er for meg selv,» sa 

Mortimer, «høyt oppe i en avskyelig trapp 

med utsikt over en kirkegård, og jeg har 

en fullmektig helt for meg selv, og han har 

ikke annet å gjøre enn å stirre ut på kirkegården, 

og hva det skal bli av ham når han 

blir voksen, har jeg ikke anelse om. Om 

han der oppe i det lurvete kråkeredet alltid 

pønsker på visdom eller på mord, om 

han etter så mye ensom ruging vil modnes 

til å opplyse sine medmennesker eller til å 

forgifte dem – det er det eneste lille punkt 

av interesse som frembyr seg for mitt fagmannsøye. 

Har du fyr? Takk.» 

«Og så snakker idiotene om energi,» sa 

Eugene og lente seg tilbake, la armene i 

kors og røkte med lukkede øyne, så stemmen 

kom en smule fra nesen. «Om det er 

ett ord i ordboken under noen bokstav fra 

A til Å som jeg avskyr, så er det energi. En 

slik konvensjonell overtro, slikt papegøyekakkel! 

Hva pokker, skal jeg styrte ut på 

gaten, ta kragetak på den første jeg møter 

som ser velhavende ut, riste ham og si: 

«Søk lovens hjelp med det samme, ditt 

svin, og konsultér meg, ellers kverker jeg 

deg!» Men det ville vært energi.» 

Eugene kan nok neppe kalles energisk. 

Dessuten synes han noe uengasjert i 

forhold til sitt kall. Det kan muligens ha 

sammenheng med hvordan han kom inn 

på den paragrafbestrødde vei: 

«Så var det min ærverdige far, ja,» samtykket 

Eugene og satte seg bedre til rette 

i lenestolen. «Jeg ville foretrukket å 

nærme meg min ærverdige far i kjertelys, 

ettersom det er et tema som kan trenge 

Uriah Heep fra romanen «David 

Copperfield», her i Frederick 

Barnards strek, er den sleskeste 

og mest manipulerende av alle 

Charles Dickens uttallige juristfigurer 

(foto: Stapleton 

Collection/CORBIS). 

litt kunstig stråleglans; men vi får ta ham 

i tussmørke, opplivet av glødende kull.» 

Mens han snakket, rørte han i ilden 

igjen til den flammet opp og fortsatte: 

«Min ærverdige far har, der nede i det 

faderlige nabolag, funnet en hustru til sin 

ikke fullt så verken ærede eller verdige 

sønn.» 

«Med penger, da, selvsagt?» 

«Med penger, selvsagt, ellers hadde 

han ikke funnet henne. Min ærverdige far 

– men la meg forkorte den plikt-tautologien 

til M.Æ.F., som lyder militært, ikke 

ulikt hertugen av Wellington.» 

«For en absurd fyr du er, Eugene!» 

«Langt ifra. Ikke tale om. M.Æ.F. har 

alltid på tydeligste vis sørget for (som 

han kaller det) sine barns fremtid ved å 

forutbestemme fra fødselen av, og iblant 

før, presis hva det pliktoppfyllende lille 

offerets kall og livsløp skal være. For mitt 

vedkommende forutbestemte M.Æ.F. at 

jeg skulle bli den advokaten jeg er blitt 

(med det lille tillegg at jeg skulle få en 

enorm praksis, som hittil ikke har manifestert 

seg), og dessuten den ektemann 

jeg ikke er blitt.» 

«Det første har du ofte fortalt meg.» 

«Det første har jeg ofte fortalt deg. 

Da jeg har ansett meg selv som tilstrekkelig 

fornuftsstridig som lysende jurist, 

har jeg hittil holdt tilbake min private 

skjebne. Du kjenner M.Æ.F., men ikke så 

godt som jeg. Hadde du kjent ham like 

godt som jeg, ville han ha moret deg.» 

«Talt som en god sønn, Eugene!» 

«Å, absolutt, tro du meg, og med all 

tenkelig kjærlig ærbødighet overfor 

M.Æ.F. Men jeg kan ikke for at han morer 

meg. Da min eldste bror ble født, visste 

selvsagt resten av oss (jeg mener, resten av 

oss ville visst det, om vi hadde vært til) at 

han var arving til familieforlegenhetene – 

det vi kaller familieeiendommen i andres 

påhør. Men da min bror nummer to i tidens 

fylde skulle fødes, sier M.Æ.F. at ’her 

har vi en liten kirkens støtte’. Han ble 

født, og ble en kirkestøtte, om enn en 

heller vaklende en. Så kom min tredje 

bror, adskillig forut for avtalen med min 

mor, men M.Æ.F. lot seg ikke vippe av 

pinnen av overraskelsen; han utropte ham 

straks til jordomseiler. Altså ble han 

kjeppjagd inn i Marinen, uten å ha jordomseilt 

av den grunn. Så kunngjorde jeg 

min ankomst og ble håndtert med det 

ytterst tilfredsstillende resultat du nå ser 

foran deg.» 

Skal du ha en Dickensk advokat, bør 

du tross alt også vurdere Sydney 

Carson i 1700-talls-fortellingen «To 

byer», som foregår i London og i Paris i 

tiden for den franske revolusjon. Carson, 

en fordrukken advokat, kjent for å være 

uten energi og mening med livet, bytter 

til slutt plass med sin dobbeltgjenger og 

klient Charles Darnay og går i giljotinen 

for ham, og sier at det er det mest meningsfulle 

han har gjort. Hvorfor han 

gjorde det? Se, det må du finne ut selv… 


MENINGER 

«Mer effektiv 

strafferettspleie» 

I Juristkontakt nr 8/2004 har Nils Skar en artikkel med synspunkter på mer effektiv strafferettspleie. 

Forfatteren målbærer synspunkter som ikke bør stå uimotsagt fordi folk ellers lett kan få 

den feilaktige oppfatning at synspunktene er overveiende representative for landets dommere. 

Dette tror jeg ikke er tilfellet. Under enhver omstendighet egger synspunktene til imøtegåelser. 

Av tingrettsdommer Hans Bloch-Hoell 

Først: Jeg er enig i at det særlig de siste 

15–20 år har vært en tendens med sterkere 

medialys på domstolene og særlig 

større rettssaker. Søkelyset er trolig mer 

enn før innrettet på partenes (og dommerens) 

personlige forhold. Antagelig er 

det nå dessuten en større grad av forhånds- 

(og etterhånds) prosedering i media. 

Dette gjelder særlig i straffesaker og 

er ikke begrenset til tiltalte eller siktede. 

Også påtalemyndigheten(e) forhåndsprosederer 

i større grad enn tidligere. 

Utslipp av opplysninger fra saksdokumentene 

er tidvis betydelige. 

De fleste aktører fra dommersiden 

mener dette er uheldig av flere grunner. 

Det kan sette dommere under ubevisst 

press for å lande på det resultat som en 

kanskje engasjert reporter mener er mest 

riktig, med fare for uthenging av dommeren(e) 

i etterkant av avgjørelsen om 

denne ikke stemmer med hva det er lagt 

opp til i media, og forhåndsprosedyre kan 

favorisere parter med sterke økonomiske 

støttespillere. Dette er uheldig. Jeg har 

ikke noe forslag til probat botemiddel. 

En viss trøst er det at rettsreportasjer 

en generasjon og mer tilbake i tid var adskillig 

mer engasjerte og til dels svært 

usaklige på tiltaltes bekostning, ofte med 

sterke nedvurderende karakteristikker av 

personlig og utseendemessig art. Det 

forekom trolig også mer «establishmentlojalitet» 

hos pressen overfor politi- og 

påtalemyndighet. Begge dele er det heldigvis 

nærmest slutt på. 


Også domstoler og dommere må på 

samme måte finne seg i skarpt søkelys. 

Etter mitt syn er det lite av mediaovertramp 

her. I noen tilfeller er jeg forbauset 

over at media ikke bruker skarpere lut, 

f.eks. knyttet til prosessledelse i retten. 

Prosessledelse er etter min erfaring et forsømt 

område med stort forbedringspotensiale. 

Ad «mer effektiv avvikling» av straffesaker: 

Uttrykket «effektiv avvikling» er et 

moteuttrykk. Effektivitet er viktig, men 

det er andre ting som også er viktig, f.eks. 

at saken blir forsvarlig opplyst, at partene 

opplever at det de har på hjertet er interessant 

for retten, at de blir møtt med høflig 

vennlighet o.l. 

Uttrykket «effektig avvikling» kan lett 

få en ubevisst positiv virkning på bekostning 

av andre viktige sider fordi det er et 

positivt ladet ord i likhet med «trimming 

av staben», dvs at enkelte ansatte kuttes 

ut, «slanking av bedriften», dvs at noen 

får sparken, «partene var enige om sluttpakke», 

dvs at langvarig maktstrid i ledelsen 

løses ved tidvis svært raus førtidspensjonering, 

mens vanlige ansatte førtidspensjoneres 

uten raus sluttpakke osv. 

Det interessante er hva man legger 

i uttrykket «effektiv» avvikling av straffesaker. 

Årsakene til at straffesakene nå varer 

lengre er bl.a. at påtalemyndigheten tiltaler 

flere personer i samme sak enn før, 

det er flere større straffesaker hvor det 

straffbare forhold dels er mer kompleks 

enn før (internasjonale selskaper og 

kompliserte transaksjoner), at antall narkotikasaker 

øker, og beslagene er større 

enn før. Økt behov for tolk i retten er 

heller ikke akkurat tidsbesparende. 

Jeg synes også det i en del større saker 

kan spores en tendens til polarisering av 

personlig art, særlig i straffesaker, mellom 

forsvarersiden og aktorsiden. Det er f.eks. 

ikke sjeldent at forsvarsiden klager over 

altfor sent oversendte saksdokumenter, 

mens aktorsiden klager over personlige 

forhold på forsvarersiden. I tingretten er 

det ikke sjelden at dette er en egen sekvens 

før realitetsforhandlingene begynner. 

Tidvis virker det som en personlig 

tvekamp akørene i mellom. Dette er 

uheldig og vanskeliggjør en fornuftig 

saksforberedelse og avvikling av sakene. 

Men det er lett å glemme at straffesaker 

har levd et til dels langt og strevsomt 

liv før de havner i retten. I mange saker er 

det ikke uvanlig med straffenedslag fordi 

det er gått urimelig langt tid mellom den 

straffbare handling og iretteføringen. 

Et viktig bidrag til fornuftig komprimering 

av behandlingstiden i retten vil 

være (lov-?) pålagt kontakt mellom aktor/forsvarer 

for å få klarlagt hva som bestrides 

og krever bevisførsel, og hva som 

ikke bestrides og hvor bevisførsel i form 

av f.eks. unødige vitner kan droppes. 

Jeg har selv en rekke ganger opplevd 

at aktorsiden har insistert på å føre politi- 

/tollvitner som skulle fortelle hvordan 

narkotikaen var gjemt og senere funnet,

uten at dette var bestridt overhodet. 

En vanlig bildemontasje hadde holdt 

lenge. Dette burde vært avklart på forhånd. 

Likeledes er det uinteressant med 

en omfattende redegjørelse for politiets 

omfattende arbeid for å sirkle inn en mistenkt. 

Mange aktorer bruker lang tid på 

minutiøse gjennomganger av hva som 

førte til at N.N. til slutt ble mistenkt. 

Ofte er dette bortkastet. Spørsmålet kan 

være: Hvem skjøt/stakk/sparket? Var det 

med vilje? Hva ble følgen? 

Men hvorfor avskjærer ikke retten 

unødig bevisførsel? Grunnene er flere, 

bl.a. at «vitnet er for hånden», dvs står på 

gangen (jfr strprl § 292), faren for unødige 

saksbehandlingsanker med risiko for 

opphevede dommer, risikoen for innsigelser 

om at «retten har bestemt seg» og 

kanskje til og med på grunn av så stramt 

tidsskjema at behandlingen av avskjæringsspørsmålet 

mer enn oppveier tiden 

det tar å høre vitnet. Uansett er det trolig 

mye å hente her, uten at det går ut over 

en verdig og samvittighetsfull rettsbehandling. 

Nylig opplevde jeg for øvrig at 

en aktor insisterte på at retten skulle høre 

et vitne utelukkende fordi vitnet hadde 

«reist så langt». 

Etter å ha arbeidet over 17 år i domstolene 

har jeg praktisk talt bare gode erfaringer 

med meddommere. Men det er et 

tankekors at mens straffesakene blir mer 

omfattende og mer vanskelige å administrere, 

og temaet for saken (tiltalen) mer 

omfattende og sammensatt, er kravene til 

meddommeres egnethet svekket gjennom 

krav om helt andre kriterier enn egnethet 

og dyktighet. Nå fremheves det f.eks. alder, 

kjønn, etnisitet og geografi som viktige 

kriterier for utvelgelse. Dette behøver 

naturlig nok ikke innebære noen motsetning, 

men kan innebære en renonsering av 

det viktigste, nemlig dyktighet på bekostning 

av andre, angivelig viktigere kriterier. 

Livserfaring bør f.eks. ikke være noe 

minus, slik man tidvis får inntrykk av. 

Jeg ser ingen fornuftig grunn til engang 

å tenke på å droppe meddommerelementet, 

hverken i tingrett eller i ankeinstansen. 

Meddommere er absolutt 

ikke sand i maskineriet. Dyktige meddommere 

er et verdifullt element og god 

hjelp for dommeren. Det får ikke hjelpe 

at domskonferanser tar sin tid. Ordningen 

med legfolk har også en folkepedagogisk 

funksjon. Den jevne kvinne og 

mann blir ikke så lett offer for vulgæragitasjon 

om at domstolenes avgjørelser 

styres av usaklige hensyn eller at domstolene 

er for lemfeldige. (Noe annet er 

at juyordningen helt har overlevd seg selv 

og kun har en slags nostalgisk symbolverdi. 

Det bør være et tankekors at stort 

sett alle saker hvor man i ettertid har 

ment at en fellende dom var feilaktig, 

snakker om en juryavgjørelse). 

Jeg mener det er overdrevent å henge 

det (nesten) frie forsvarervalg ut som er 

kilde til forsinkelse i straffesakssystemet. 

Den største proppen ligger på underbemannet 

og overarbeidet politi/påtale- 

MENINGER 

myndighet. Det er f.eks. forbausende å 

høre politikere som er svært fornøyd med 

fristreglene for når en straffesak skal iretteføres 

(jfr strprl § 275) fordi nå er 

«denne proppen i systemet borte», slik 

det for en tid siden ble uttalt på TV. 

Fristen regnes som kjent fra saken, dvs 

tiltalen/siktelse, «kom inn til» retten. Det 

burde også interessere hvor lenge etterforskingen 

pågår før tiltale/siktelse tas ut 

og sendes retten for berammelse. Det 

burde også interessere hvilke saker som 

kommer lengre bak i køen når noen saker 

skyves frem. Totalt sett blir faktisk ikke 

alle saker avviklet raskere ved fristregler 

for enkelte typer saker. 

Hovedregelen bør være én forsvarer, 

ikke to. Slik er det også i de aller fleste 

saker. Men det kan være svært tidsbesparende 

om forsvarer får anledning til å 

splitte opp arbeidsoppgavene, slik at en 

forsvarer behandler en avgrenset del, 

f.eks. inndragning. 

I enkelte store, kompliserte saker bør 

det være kurant med to forsvarere. Dette 

kan rasjonalisere betydelig og vil heller 

ikke nødvendigvis innebære at timetallet 

øker totalt sett. 


Et snev av Klev 

Politimester Ansten Klev trekker seg tilbake etter over tretti års engasjement som 

faglig tillitsvalgt. Han satte seg nylig ned med Juristkontakt for å se både bakover – 

men like mye fremover. 

– Det må overføres ressurser fra forsvaret til politiet, sier han. 

Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes 

Det er en av årets første skikkelige vinterdager 

på Østlandet. Kuldegrader og snø 

omfavner Olavsgård Hotell, der vi har avtalt 

å møte politimester Ansten Klev. 

Politiembetsmennenes Landsforening 

(PEL) holder sin årlige generalforsamling 

på hotellet, og vi treffer sånn sett Klev 

i kjent miljø. Konferanser og møter 

i organisasjonsregi har han sett en del av. 

– Det har blitt noen sånne ja, sier han. 

Generalforsamlingen er slutt. Møtelokalet 

er tømt, og bare Klev er igjen for å 

prate med Juristkontakt. Stolene står 

tomme, og koppene med hotellkaffe er 

drukket opp. Navneskiltene på bordene 

ligger hulter til bulter. Klev, som har ledet 

foreningen i to perioder, har trukket seg 

tilbake. 

Vemodig og leit? Ikke så veldig, virker 

det som. For det er kanskje ikke så rart at 

man trekker seg tilbake – etter tretti års 

innsats? 66-åringen skal forøvrig fortsatt 

jobbe i politiet. 

Men nå trekker han seg altså tilbake 

som tillitsvalgt og leder av PEL. 

Klev har vært tillitsvalgt for politijuristene 

i to perioder og hatt ulike verv 

i tilknytning til Norges Juristforbund 

siden 1971. Politiet har han vært i siden 

1967, og i tillegg var han tjenestemann i 

politiet under jusstudiet. Han tok aldri 

politiskolen, derimot juridikum. Ferdig 

jurist ble han i 1964. Senere ble det 

politiet i Kristiansand, arbeid som politiinspektør 

og politimester i Stavanger, og 

tilbake igjen til Kristiansand som 

politimester frem til politireformen. 


En forenklet CV i svært grove trekk. 

Masse utelatt, og årevis med erfaringer og 

opplevelser. 

Konstitusjonelt tvilsomt 

Klev trer den lange kroppen ned i en av 

konferansestolene. 

– En ting kan jeg si; juristenes rolle 

har forandret seg enormt i de årene jeg 

har jobbet i politiet. Jeg kan bruke et 

bilde som eksempel: Da jeg hadde min 

første juristjobb i politiet, ledet jeg 50–60 

mann, og alle inntok militær grunnstilling 

når jeg kom. Det har skjedd en del etter 

det. Heldigvis. Jeg vil si at det har foregått 

en naturlig god utvikling i tråd med 

den som har skjedd i resten av samfunnet, 

sier han. 

Men Klev er fortsatt levende opptatt 

av at politijuristene har en viktig rolle å 

spille. Ikke minst når det gjelder rettssikkerhet. 

Og da blir det ikke mer tid til 

mimring. 

– Politiets rolle i samfunnet endres, og 

det samme gjør de oppgavene politijuristene 

har. Ser man på de grunnprinsippene 

fra politirolleutvalget som ble laget 

på begynnelsen av 1980-tallet, ligger nok 

mye av det fast. Men det har også skjedd 

veldig mye siden den tid. Jeg tenker på 

særlig tre ting: Sovjetsamveldets fall, den 

våpentekniske utviklingen og det som 

skjedde 11. september 2001, sier Klev. 

Trusselen om terrorisme på norsk jord 

har forandret fokus. 

– I dag er det ikke sånn at et beredskapsforsvaret 

er den fremste trygghets- 

skapende faktoren. Det er ikke lenger en 

militær stormakt som er hovedtrusselen. 

Trusselen kommer fra organisasjoner og 

grupper av enten politisk, religiøs eller 

ren kriminell art. Den trusselen må det 

være en politioppgave å bekjempe. Den 

må bekjempes med politimetoder og 

rettslige sanksjoner, sier Klev 

Han mener politikerne må prioritere 

annerledes. 

– Det er et paradoks at vi ikke gjør 

som svenskene, nemlig overfører ressurser 

fra forsvaret til politiet. Å opprettholde 

og utbygge militære enheter med den begrunnelse 

at dette må gjøres fordi de skal 

bistå politiet i terrorbekjempelse, virker 

også konstitusjonelt tvilsomt, mener Klev. 

Forventninger og nye metoder 

– Hva er det som opptar politiembetsmennene 

i dag? 

– Da jeg skulle holde en innledning til 

denne generalforsamlingen, kikket jeg litt 

på noen gamle manus. Og det er mye av 

det samme som går igjen også i dag. En av 

dem er å jobbe for en større forståelse for 

at juristene har en særlig betydning for 

kvaliteten og rettssikkerheten i politietaten. 

Ansten Klev var kritisk da politijuristene 

fikk utvidet påtalekompetanse. 

– Jeg er skeptisk til å bryte prinsippet 

om at fire øyne skal se på en sak og mener 

det fortsatt burde vært sånn. Det er 

også viktig at politijuristene har kontrollen 

og den tilstrekkelige opplæringen. Da 

politikerne innførte utvidet påtalekom-

petanse for politijuristene, hadde de tydeligvis 

ikke tenkt på at forutsetningene 

måtte være på plass i form av penger til 

videreutdanning. Det ser det ut som om 

det skjer noe med etter hvert. Man må gi 

politijuristene en systematisk karrierevei 

som reflekteres i kvaliteten på det arbeidet 

som gjøres, sier han. 

Det var i fjor politijuristene fikk overført 

en vesentlig del av statsadvokatenes 

oppgaver med straffesaker. 

– De står nå selv ansvarlige for tiltale 

i langt de fleste saker. I tillegg prosederer 

politijuristene en stor del av statsadvokatenes 

saker, både i første og annen instans. 

Den merbelastningen har ikke blitt 

kompensert ressursmessig. Resultatet er 

at politiadvokatene ikke får fulgt opp 

sakene sine grundig nok i etterforskningsfasen. 

Her må det tas et ressursmessig 

krafttak. Særlig når vi ser hva som forven- 

tes av innsats fra politijuristene med de 

nye etterforskningsmetodene, sier Klev. 

Igjen mener han at det dreier seg om 

rettssikkerhet. 

– Hvis borgernes rettssikkerhet skal 

opprettholdes og bli bedre, må kvaliteten 

på alt politiarbeid, også påtalearbeidet, 

stadig forbedres. 

Ikke snakk! 

Ansten Klev er ikke glad for alt som skjer 

i rettssalene om dagen. 

– Jeg er veldig lite glad for den utviklingen 

som har ført til at partsprinsippet 

trenger seg fram mer og mer. Det er en 

utvikling vi kjenner fra USA og England. 

I Norge har vi hatt tradisjoner for at en 

aktor skal fremstille en sak objektivt, mener 

Klev. 

Han forteller om tiltalte som ble synlig 

overrasket da han som aktor trakk frem 

momenter som slo gunstig ut for tiltalte. 

– Aktor skal egentlig trekke frem det 

som er positivt for den tiltalte og det skal 

ikke være slik at man skal få folk dømt for 

nær sagt enhver pris. Sannheten er objektiv, 

og da blir partsprinsippet feil, sier han. 

Og at personer nekter å si noe under 

avhør med politiet, er ikke politimesteren 

glad i. 

– Det samme gjelder på advokatsiden. 

I dag har det blitt vanlig å råde klienten 

til å ikke si noe til politiet. Forsvarere inntar 

prinsippelle holdninger om at sannheten 

ikke er interessant og vil overhodet 

ikke vite om klienten har gjort det han er 

tiltalt for eller ikke. Sånn var det ikke tidligere. 

Det er ikke en utvikling jeg tror vi 

kommer til å tjene på. Samtidig viser jo 

justismordsakene som er avdekket, at 

disse problemstillingene ikke er nye eller 

har helt enkle svar, sier han. 


Voldtekt i Setesdal 

– Hvordan ville det fungere å skille politi 

og påtalemyndighet? 

– Politijuristenes rolle er å overvåke 

etterforskningen. Et skille vil ikke endre 

akkurat den faglige rollen. Generelt tror 

jeg et skille ville skape større rettsusikkerhet. 

– Hva kan du si om kriminalitetsutviklingen 

i de årene du har vært i politiet? 

– Det er jo dokumentert en dramatisk 

kriminalitetsutvikling, men det betyr ikke 

at det skjer så mye mer kriminalitet som 

vi lett kan få inntrykk av. På en del områder 

var det faktisk verre før. Voldskriminalitet 

var det mer av, særlig etter krigen. 

Familievold er det antakelig mindre av 

nå, reelt sett. Det er bare det at det blir 

synliggjort. Det samme gjelder for voldtekter. 

Og også en del økonomisk kriminalitet 

avdekkes mer i dag, sier han. 

Klev husker tilbake til da han jobbet 

som ung dommerfullmektig i Setesdal. 

– En gutt skulle ha voldtatt en jente, 

og saken skulle opp. Men like før får jeg 

besøk av guttens far på kontoret. Han 

forklarer meg at det var bare å glemme 

hele saken. Den var ordnet opp i. Jeg 

spurte om hva han snakket om. «Jeg har 

gjort opp med jentas far. Saken skal bare 

trekkes», sa han. Alle de impliserte var 

enige i det. Holdningen var at det var 

blitt gjort skade på eiendom, men at det 

var det blitt gjort opp for. Slik tenkte 

mange på den tiden. 

Kriminalitet dreier seg mye om holdninger 

og mørketall. Hvilke verdier som 

gjelder og hvilke merkesteiner som flyttes, 

sier han. 

Klev begynner å se på klokken. Han 

skal tilbake til Kristiansand, der han bor, 

og skal sitte på med en kollega som 

kjører. 

– Hva skal du fylle tiden med nå? 

– Vi får se. Jeg får i alle fall tid til å 

dyrke min store hobby, nemlig historie. 

Jeg håper i den forbindelse å komme i 

gang med å skrive historien til politiembetsmennene. 

Historien som dekker 

de siste femti årene er nemlig ikke skrevet, 

sier han. 


– Politisk overvåking 

må jo behandles likt 

Ansten Klev kjenner det gamle overvåkningspolitiet godt, bl.a. som 

landsdelsinspektør for denne tjenesten. Han mener det er nesten 

umulig å overvåke dagens trusselbilde etter de grensene 

Lundkommisjonen trakk opp. 

– Den nye trusselsituasjonen gjør at 

etterretningsoppgavene har forandret 

karakter. Det å følge med i visse 

politiske og religiøse miljøer er nødvendig 

for å kunne mene noe om dagens 

trusselbilde. Det er noe som er 

vanskelig, noen vil si umulig, skal 

man holde seg innenfor de grensene 

Lundkommisjonen trakk opp. Og politisk 

overvåking må jo behandles likt, 

om den retter seg mot ekstreme politiske 

miljøer til høyre eller til venstre. 

Enten det er en Mao, Ulrich eller bin 

Laden de vil tjene, sier Ansten Klev. 

To organer 

Han tar til orde for å få en debatt om 

å skille behandlingen av politimessige 

og etterretningmessige sider av 

en sak i to organer. 

– Ett organ med, og ett uten politifullmaktene, 

slik det gjøres i en rekke 

andre land. En slik modell kunne kanskje 

løse det dilemmaet det er at politiet 

i dag må arbeide i grenselandet 

mellom lovlig politisk virksomhet og 

den ulovlige forberedende kriminaliteten 

i disse sakene, sier Klev. 

Han spør seg om hvilke fullmakter 

og arbeidsmetoder politiet skal 

kunne bruke i etterforskning og i 

etterretningsarbeid. 

– Avansert internasjonal kriminalitet 

krever et mer effektivt politi. 

Men nye metoder har dessverre en 

bivirkning. Politiet får vite, og registrerer, 

en masse tilleggsinformasjon 

om uskyldige i sitt arbeid med kriminalsaker. 

Selv med solid legalitetskontroll 

er det derfor viktig at grensen 

mellom etterforskning, etterretning 

og forebyggende tiltak ikke 

viskes ut, sier han. 

Klev peker på at den juridiske 

kontrollen blir viktig. 

– De arbeidsmetodene som berører 

borgernes rettsvern, må styres 

av de i politiet som har påtaleansvar 

og i siste instans av riksadvokaten. 

Uavhengig av hvilke lover bestemmelsene 

blir forankret i, mener 

Ansten Klev.

KONTORFELLESSKAP 

– KOLBOTN 

Vi har i mange år hatt kontorfellesskap med revisor 

som nå funnet det hensiktsmessig å forlate 

oss. Vi kan derfor tilby: 

Kontorplass i øverste etg. 

Sentrumsbygget, Kolbotn 

Fellesrom 

ADSL 

Sekretærbistand 

Fornuftig kostnadsnivå. 

Ledig fra 01.02.2005. 

Interessenter bes henvende seg til: 

Advokatene Hagtvedt og Markussen 

Tlf. 66823030 hagtvedt@kolbotnadvokatene.no 

Sentrumsbygget, Kolbotn. 

www.kolbotnadvokatene.no 

Brønnøysundveven 

www.brreg.no 

– viktig døgnåpen 

Internett-tjeneste 

På www.brreg.no fi nner du mange 

nyttige opplysninger og tjenester, både for 

deg som privatperson eller næringsdrivende. 

Her kan du: 

• finne organisasjonsnummer og 

nøkkelopplysninger om næringsdrivende 

• få opplysninger om foretak i Norge og en 

del andre europeiske land 

• finne alle kunngjøringer fra 

Brønnøysundregistrene om nye foretak, 

kreditorvarsler, konkurser, m.m. 

• sjekke heftelser på motorvogn 

• få veiledning om skjemaplikter 

• finne viktig informasjon både om start og 

drift av næringsvirksomhet 

• reservere deg mot direkte adressert 

reklame 

• bestille årsregnskap for nedlasting 

• registrere og endre opplysninger om 

enheter 

Gjør www.brreg.no til en av dine 

favorittsider. 


– STORTINGETS OMBUDSMANN FOR FORVALTNINGEN – 

Sivilombudmannen har som oppgave å undersøke klager mot 

offentlig forvaltning om urett og feil som måtte være gjort i forhold 

til borgerne. Foruten å skulle søke å hindre at urett blir begått, 

skal ombudsmannens virksomhet ha som generelt siktemål å gjøre 

offentlige myndigheter bedre og styrke tilliten til forvaltningen. 

I tillegg skal ombudsmannen bidra til at menneskerettighetene 

respekteres. Grunnlaget for de undersøkelsene som ombudsmannen 

setter i verk er hovedsakelig klager fra borgerne. 

Ombudsmannen tar imidlertid også opp saker av eget tiltak. 

Ved ombudsmannens kontor er det 39 ansatte, foruten ombudsmannen 

er det 26 jurister. Det administrative støtteapparatet 

omfatter 12 stillinger innenfor økonomi- og personalforvaltning, 

IT-tjeneste, arkiv, bibliotek, resepsjons- og skrivetjeneste. 

Arbeidet hos Sivilombudsmannen byr på varierte og utfordrende 

oppgaver med behandling av spørsmål fra hele den offentlige forvaltningen. 

FØRSTEKONSULENTER/- 

RÅDGIVERE 

For godt kvalifiserte jurister er det ledig tre vikariater/engasjementer 

som førstekonsulent eller rådgiver, foreløpig 

for seks måneder med gode muligheter for forlengelse og 

senere fast tilsetting. Det vil være en fordel å ha juridisk 

yrkeserfaring, for eksempel praksis som dommerfullmektig 

og/eller praksis fra offentlig forvaltning. Årets kandidater 

oppfordres også til å søke. 

Stillingene byr på varierte og utfordrende oppgaver med 

behandling av saker fra både stats-, fylkes- og kommunalforvaltningen. 

Arbeidsoppgavene dekker de fleste rettsområder. 

Stilling som førstekonsulent lønnes i lønnstrinn 45–54 

(brutto kr. 323 200 – 378 400 per år) avhengig av kvalifikasjoner, 

og som rådgiver i lønnstrinn 50–59 (brutto kr. 

352 500 – 413 800 per år),. Fra lønnen går 2 % innskudd 

til Statens Pensjonskasse. 

Søkere bes opplyse om de kan nytte begge målformer. 

Nærmere opplysninger om stillingene kan fås ved 

henvendelse til kontorsjef 

Kai Kramer-Johansen. Tlf. 22 82 85 00. 

Vi viser også til www.sivilombudsmannen.no 

Søknad sendes innen 15. januar 2005 til 

Sivilombudsmannen, Postboks 3 Sentrum, 

0101 Oslo. 



Skattedirektoratet 

Avdeling næring har ansvaret for næringsbeskatning, avgift og kontroll, og har blant annet ansvaret for regelverksforvaltning, 

operativt kontrollarbeid og systemforvaltning innenfor sitt ansvarsområde. Avdelingen består av fire seksjoner. 

Seksjon for næringsbeskatning har ansvaret for regelverksforvaltningen når det gjelder beskatning av personlige næringsdrivende 

og selskaper. Den har også ansvar for spørsmål i tilknytning til utenlandsrelaterte problemstillinger samt skatteavtalespørsmål. 

Seksjonen utarbeider forskrifter og meldinger mv til bruk ved ligningen, behandler klagesaker og avgir fortolkningsuttalelser. 

Underdirektør 

søkes til fastsettingsområdet, avdeling næring, seksjon for næringsbeskatning 

Seksjonen har ansvaret for regelverksforvaltningen når det gjelder beskatning av personlige næringsdrivende 

og selskaper. Den har også ansvar for internasjonale skattespørsmål og skatteavtalespørsmål. 

Seksjonen utarbeider forskrifter og meldinger mv til bruk ved ligningen, behandler klagesaker og 

avgir fortolkningsuttalelser. Seksjonen består av to enheter; enhet for næringsbeskatning og enhet for 

utlandsbeskatning. 

I seksjonen skal det ansettes en underdirektør som skal lede en enhet med ansvar for næringsbeskatning. 

Stillingen innebærer deltakelse i seksjonens lederteam og administrativ og faglig oppfølgning av en 

spennende enhet i utvikling. Enheten vil bestå av ca 12-15 medarbeidere. For stillingen kreves 

• juridisk embetseksamen og praksis fra arbeid innen skatterett eller selskapsrett 

• stor arbeidskapasitet 

• relevant ledererfaring 

• positiv innstilling, gode samarbeidsevner, og evne til å motivere 

• god skriftlig og muntlig fremstillingsevne 

• evne til å ta initiativ, arbeide selvstendig og til å ta beslutninger 

• forståelse for viktigheten av å tenke helhetlig og tverrfaglig 

Stillingen lønnes som underdirektør i kode 1059 ltr 55–65. Høyere avlønning kan evt vurderes. 

Det gjelder spesielle regler for adgangen til å inneha bistillinger eller næringsinteresser. 

Skatteetaten ønsker flere kvinnelige ledere og ledere med flerkulturell bakgrunn. Personer med slik 

bakgrunn oppfordres spesielt til å søke. 

Nærmere opplysninger gis ved seksjonssjef Tone Kaarbø tlf 22 07 73 04 eller underdirektør Elisabet 

Landmark tlf 22 07 72 66. Søknad merket FN2004/5481 sendes Skattedirektoratet, avdeling næring, 

postboks 6300 Etterstad, 0603 Oslo, innen 17. desember 2004. 

Vesta har ca 1.470 ansatte fordelt på 40 kontorer i hele landet. Hovedkontoret ligger i Bergen. 

Virksomheten er konsentrert rundt landbasert skadeforsikring. Vesta inngår i TrygVesta, som er 

Nordens nest største skadeforsikringskonsern. 

Er du den vi trenger som 

skadesjef (advokat/jurist) 

Ansvar Industri, Bergen 

Besøk www.vesta.no - se under karriere - ledige stillinger

A D V O K A T F I R M A E T 

H A R R I S 

Juridisk bistand gjennom generasjoner 

Advokatfirmaet Harris, etablert i 1924, beskjeftiger i dag 26 medarbeidere 

i Bergen, Førde og Norheimsund. Vi betjener bedriftsmarkedet, kommuner 

og privatklienter. Advokatfirmaet Harris driver utstrakt prosedyrevirksomhet 

for alle rettsinstanser. Vi kan tilby landsdekkende juridisk 

bistand gjennom Advocatia. Advokatfirmaet Harris er tilsluttet 

Euroadvocaten og kan tilby juridisk bistand i de fleste europeiske land. 

Vårt mål er å bidra til verdiskapning for våre klienter, enten det gjelder 

å få fastslått rettigheter eller å forebygge tvister gjennom 

rådgivning og forhandlinger. 

Ved vårt kontor i Førde skal vi ansette en 

ADVOKAT/ 

ADVOKATFULLMEKTIG 

Vi forventer gode juridiske kunnskaper, samarbeidsevne, 

positiv innstilling til varierte oppgaver og evne til selvstendig arbeid. 

Også årets kandidater er velkomne til å søke. 

Kontaktperson: advokat Øystein Ørjasæter / advokat Thomas Chr. Jarning, 

tlf. 57 83 71 00. 

Søknad sendes innen 10. desember 2004 til Advokatfirmaet Harris, 

Elvegården, postboks 474, 6803 Førde. 

ADVOC ATIA 

NORWEGIAN LAWALLIANCE 

www.harris.no 

Dommerfullmektig 

– vikariat 

Det blir ledig et vikariat som dommerfullmektig i minst 1 år, 

idet en av embetsdommerne er engasjert som dommer i 

Krigforbryterdomstolen for Bosnia og Herzegovina. Hans 

engasjement starter 01.01.05, og vi ønsker å få vikariatet 

besatt så snart som mulig etter denne tid. 

Tingretten er fullfaglig, og vil i den aktuelle periode ha 7 

dommere inklusive sorenskriver og 2 dommerfullmektiger, 

og med 13 funksjonærer. 

Embetet har full fagkrets og den som ansettes kan regne 

med allsidig praksis – i et hyggelig miljø og med praktfulle 

naturomgivelser. 

Tidligere dommerfullmektigpraksis vil være en fordel. 

Utskrift av strafferegisteret innhentes for aktuelle søkere. 

Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse 

til dommerfullmektig Tarjei Istad på tlf 70 11 77 62 

eller sorenskriver Øystein Knudsen på tlf 70 11 77 58. 

Søknad sendes innen 18.12.04 til 

Sunnmøre tingrett, postboks 1354, 6001 Ålesund. 

Hydro er et ledende energi- og aluminiumsselskap med virksomhet i mer 

enn 40 land. Vi er blant verdens fremste produsenter av olje og gass til 

havs, verdens tredje største leverandør av aluminium og en sentral aktør 

i utviklingen av fornybar energi. Våre 36.000 ansatte utvikler løsninger 

som hjelper kunder og lokalsamfunn verden over å bli mer livskraftige. 

Har du også lyst til å gjøre noe viktig? 

Vi trenger deg som forstår verdien av 

respekt 

Jurist 

Oslo, Norway 

Beskrivelse 

Industriforsikring a.s. er et 100% eid datterselskap av Norsk Hydro ASA. 

Industriforsikring a.s. er rådgiver i forsikrigsspørsmål for Norsk Hydro 

ASA og forsikrer konsernets interesser i inn- og utland. Industriforsikring 

på Vækerø søker Jurist da vår advokatfullmektig går ut i fødselspermisjon 

våren 2005. Det skal ansettes en vikar i avdelingen for 

ansvars- ulykke- og yrkesskadeforsikring. Vikariatet vil bli av 1 års 

varighet fra 1. mars 2005. 

Ansvarsområde / rolle 

• Personskader under Norsk Hydros yrkesskade-, 

ulykkes- og helseforsikring 

• Generelle forsikringsspørsmål og rådgivning vedrørende 

forsikring og ansvar for Hydros bedrifter i inn- og utland 

Kvalifikasjoner 

• Juridisk embetseksamen 

• Erfaring fra personskadeoppgjør er ønskelig 

• Gode språkkunnskaper, fortrinnsvis i engelsk 

• God evne til å kommunisere 

Til vikariatet søkes en initiativrik og selvstendig person. Vi kan tilby 

interessante og varierte arbeidsoppgaver i et godt arbeidsmiljø med bred 

kontaktflate i konsernet. Noe reisevirksomhet kan påregnes. Stillingen gir 

gode muligheter for faglig og personlig utvikling. Det kan bli anledning til 

prosedyre. Vår adresse er Drammensveien 264, Vækerø. 

For mer informasjon vennligst kontakt : 

Glennie Holstad Ingebrigtsen, Tlf +47 22532089, Mob +47 48078333 

Kjell Kasbohm, Tlf +47 22532511, Mob +47 90825436 

HR-kontakt: Reidun Granum, Tlf +47 22532224, Mob +47 91840634 

Vennligst besøk vår webside www.hydro.com for mer informasjon og link 

til vårt elektroniske søknadssystem. Søknadsfrist: 31. desember 2004 

Mot, respekt, samarbeid, målrettethet og framsyn er Hydros kjerneverdier 


Bufetat, region øst har hovedkontor i Pilestredet 27, Oslo. På barnevern- og familievernområdet 

betjener Bufetat, region øst 88 østlandskommuner i Akershus, 

Oppland, Hedmark, Østfold og Oslo. På adopsjonsområdet er regionkontoret førsteinstans 

og det er foreløpig satt inn 2 1/2 stilling. Det overordnede målet for 

arbeidet er å sikre barnets interesser ved adopsjon. 

Nyopprettet 100 % fast stilling som 

rådgiver i adopsjonssaker 

Arbeidsoppgaver/ansvarsområder 

• Regionkontoret forvalter lov om adopsjon. Kontoret behandler søknader 

om forhåndssamtykke til adopsjon av barn fra fremmed stat 

og søknader om adopsjon innenlands (for eksempel av stebarn). En 

sentral del av virksomheten er informasjon, råd og veiledning til 

involverte personer og instanser. 

Kvalifikasjonskrav 

• Sosialfaglig høyskoleutdanning eller juridisk embetseksamen 

• Relevant arbeidserfaring, fortrinnsvis med saksbehandling i offentlig 

forvaltning 

• Kunnskap om barns grunnleggende rettigheter 

• Kunnskap om forvaltningsrett 

• Personlige egenskaper som evne til å kommunisere og samarbeide 

godt, samt god skriftlig fremstillingsevne. Vi ønsker oss en kollega 

som arbeider lojalt i forhold til virksomhetenes mål, viser stor grad 

av motivasjon og interesse for arbeidet, samt er selvstendig og 

effektiv. 

Arbeidsbetingelser 

Stillingen er plassert i statlig lønnsregulativ, stillingskode 1434, lønnstrinn 

44-55. Tilsetting og lønn i henhold til statlig avtaleverk. Fra lønnen 

trekkes 2 % til Statens Pensjonskasse. 

Generelt 

Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet 

i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert 

alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med flerkulturell 

bakgrunn. 

Spørsmål om stillingen kan rettes til avdelingsdirektør Sverre Shetelig 

eller rådgiver Valbjørg Underlid, 

tlf. 24 04 30 00. 

Søknad med CV kan sendes som e-post til region.ost@bufetat.no 

Skriftlig søknad med CV og bekreftede kopier av vitnemål og attester 

sendes til Bufetat, region øst, 

Postboks 7024 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Vennligst oppgi referanser. 

Vi gjør oppmerksom på at søknadsdokumenter vil ikke bli returnert. 

Søknadsfristen 17.12.2004. 

Les mer om Bufetat og adopsjon på våre nettsider www.bufetat.no 


Førsteamanuensis/førstelektor/ 

høgskolelektor i juridiske fag ved ASF 

Ved Høgskolen i Bodø er det ledig stilling som førsteamanuensis/ 

førstelektor/høgskolelektor i juridiske fag. Stillingen er knyttet til 

Avdeling for samfunnsfag (ASF). 

Se fullstendig utlysing på vår hjemmeside, Norsk lysingsblad 

7. desember eller www.jobbnor.no. 

Henvendelse: dekanus Øystein Henriksen (Oeystein.Henriksen@hibo.no) 

tlf. 75 51 73 22, eller amanuensis i juridiske fag Inger Benson 

(Inger.Benson@hibo.no) tlf. 75 51 73 44. 

Søknad vedlagt CV, kopi av vitnemål, attester og relevante 

publikasjoner og vitenskapelige arbeider sendes i 

tre eksemplarer til Høgskolen i Bodø, 8049 Bodø. 

Søknadsfrist: 10. januar 2005. 

8049 Bodø 

Tlf. 75 51 72 00 

Faks: 75 51 74 57 

http://www.hibo.no 

Førstekonsulent/rådgjevar 

(2 års engasjement) 

til Lovavdelinga, Samerettsutvalet. 

Samerettsutvalet er oppnemnd for å utgreie generelt spørsmåla 

kring den rettslege stillinga til den samiske folkesetnaden når 

det gjeld retten til, og disponeringa og bruken av land og vatn 

i samiske bruksområde utanfor Finnmark fylke. 

Utvalet la fram ei utgreiing om dei tilsvarande tilhøva i 

Finnmark i NOU 1997:4 Naturgrunnlaget for samisk kultur, 

som seinare er følgd opp gjennom Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) 

om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressursar 

i Finnmark fylke (Finnmarkslova). Utvalet vart 

oppnemnd på ny i juni 2001 og tek sikte på å levere utgreiinga 

om områda sør for Finnmark i løpet av 2006/2007. 

Den utlyste stillinga byr på interessante faglege utfordringar 

innan sentrale rettsområde som folkerett, menneskerettar, 

forvaltningsrett, tingsrett, rettskjeldelære og rettshistorie. Det 

vil også følgje visse administrative oppgåver i tilknyting til 

drifta av utvalet. 

Søkjar må ha juridisk embetseksamen. Røynsle frå utgreiingsarbeid 

vil vere ei føremon, men også kandidatar frå i haust 

kan søkje. Det vil bli lagt vekt på gode eksamensresultat, samt 

gode samarbeidsevner og god framstillingsevne, både 

munnleg og skriftleg. Den som vert tilsett må kunne arbeide 

raskt og sjølvstendig, og også kunne tre inn i team og arbeidsgrupper 

på ein konstruktiv måte. 

Tiltreding: Snarast råd. 

Lønssteg 35-48 (førstekonsulent), 42-58 (rådgjevar). 

Nærmare opplysningar ved å vende deg til seniorrådgjevar 

Jon Gauslaa, tlf. 22 24 53 85 (e-post: jon.gauslaa@jd.dep.no). 

Søknad merkt "04/11570" sendast til Justisdepartementet, 

Plan- og administrasjonsavdelinga, Postboks 8005 Dep, 

0030 Oslo, innan 16. desember 2004. 

CICERO jn


Ved Alstadhaug tingrett blir det ledig 

– en dommerfullmektigstilling på vanlige vilkår 

med tiltredelse etter avtale primo april 2005. 

– en ekstraordinær dommerfullmektigstilling fra 

samme tid og ut 2005. 

Det bes opplyst om søknaden gjelder kun den ene eller 

begge stillingene. 

Embetet har full fagkrets med to faste og f.t. en ekstraordinær 

dommerfullmektig. 

Politiattest vil bli innhentet for aktuelle søkere. 

Henvendelse til Alstadhaug tingrett tlf. 75 07 05 70. 

Søknad sendes til Alstadhaug tingrett, postboks 44, 

8801 Sandnessjøen innen 7. januar 2005. 

Arntzen de Besche er et rendyrket 

advokatfirma og en av markedets 

ledende leverandører av juridiske 

tjenester til næringslivet, organisasjoner 

og det offentlige. Firmaet 

har oppdrag fra klienter over hele 

landet. En betydelig del av virksomheten 

er knyttet til utenlandske 

klienter. Vi bistår norsk næringsliv i 

utlandet sammen med vår internasjonale 

samarbeidspartner. 

Søknadsfrist: Snarest 

P.boks 2734 Solli, 0204 Oslo 

0204 Oslo 

tlf 23 89 40 00 

www.arntzendebesche.no 


Ved Senja tingrett blir det ledig en dommerfullmektigstilling 

for tiltredelse 1. februar 2005. 

Embetet har full fagkrets med sorenskriver, tingrettsdommer 

og to dommerfullmektiger, og den som blir tilsatt 

kan regne med allsidig praksis. 

Tilsetting skjer etter dommerfullmektigavtalen. 

Politiattest vil bli innhentet. 

Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse 

til Senja tingrett tlf.nr. 77 87 01 70 ved dommerfullmektig 

Øyvind Jenssen. 

Søknadsfrist 20. desember 2004. 

Søknad sendes Senja tingrett, 

Postboks 203, 9305 Finnsnes 

Byggteknisk rådgivning 

Teknologisk Institutt as, avd. Bygg og Innemiljø 

• leverer rådgivningstjenester knyttet til bygg og innemiljø • har allsidig erfaring fra skade- 

og tiltaksvurdering, også tvistesaker • utfører målinger og analyser 

Fukt og våtrom: 

Fukt-, sopp- og råteskader. 

Bygningsarv: 

Verneverdige mur- og trebygninger, 

vinduer, dører, ventilasjon, brannsikring. 

Overflater: 

Overflatebehandling, produkt- 

og materialegenskaper. 

Innemiljø: 

Kartlegging og vurdering av lys, 

støy, ventilasjon, CO2, 

avgassing og støv. 

Renhold: 

Renholdsplaner, produkt- og 

materialegenskaper, NS-INSTA 800 

og beste praksis renhold. 

Ta kontakt for mer informasjon! 

Tlf. 22 86 50 00/982 90 234 www.teknologisk.no 

ADVOKATER/FULLMEKTIGER 

Advokatfirmaet Arntzen de Besche søker dyktige advokatfullmektiger 

og advokater. Vi kan tilby stillinger innen transaksjoner, arbeidsrett, 

skatt/petroleumsbeskatning/avgift, medierett, konkurranserett, 

offentlige innkjøp og finanslovgivningens rammebetingelser. Vi søker 

også jurister med annen faglig interesse og bakgrunn. Nyutdannede 

oppfordres til å søke. For nærmere informasjon kontakt 

Terje Granvang, Ingeborg Moen Borgerud eller Thomas Berntsen. 

Til vårt kontor i Stavanger søker vi etter en advokat innen arbeidsrett 

og en advokatfullmektig med interesse for olje- og energirett. 

For nærmere informasjon kontakt Rune O. Pedersen. 


Administrasjonen 

Ullevål er landets største universitetssykehus med vel 8100 ansatte 

og 1200 senger. Vi har mer enn 40 000 innleggelser og 250 000 polikliniske 

konsultasjoner årlig. Ullevål universitetssykehus HF er regionsykehus 

for Helse Øst, og har særlige forpliktelser innen forskning og undervisning. 

Hos oss vil du finne et variert og aktivt fagmiljø som gir deg gode muligheter 

i din karriereutvikling. Sykehuset har spisskompetanse innenfor en rekke fagfelt 

og er landets største traumesenter. Ullevål universitetssykehus er et røykfritt 

sykehus. 

For stillinger hvor det er pålagt ved lov med norsk autorisasjon, 

kreves fremleggelse av autorisasjonsdokument før tiltredelse. 


Juridisk avdeling 

Juridisk rådgiver 

UUS nr. 202921. Fast st. heltid 37,5 t/uke. Lønn etter avtale. 

UUS nr. 202922. Vikariat heltid 37,5 t/uke med varighet i 

10 måneder. Lønn etter avtale. 

Avdelingen har et bredt arbeidsfelt med hovedvekt på offentlige 

anskaffelser, kontraktsforhandlinger og kontraktsrett, arbeidsrett, 

erstatningsrett, forvaltningsrett, fast eiendoms rettsforhold og 

helserett. Rådgiveren skal særlig arbeide med innkjøp og offentlige 

anskaffelser og vil ha et tett samarbeid med Innkjøpsavdelingen. 

Juridisk avdeling er organisert i direktørens stab og rapporterer 

til viseadm. dir. Avdelingen har et samarbeid med eksternt 

advokatkontor. Det legges avgjørende vekt på personlig egnethet, 

evne til å arbeide selvstendig samt gode samarbeidsevner. 

Erfaring fra offentlige anskaffelser og kontraktsarbeid vektlegges. 

Kval.: Cand. Jur. Erfaring med innkjøp, offentlige anskaffelser 

og kontraktsarbeid. 

Kontaktperson: Randi Borgen, tlf. 22 11 79 57, eller 

Anne Røthe, tlf. 22 11 79 44 

Søknad sendes: Personalavdelingen, Ullevål universitetssykehus, 

0407 OSLO, innen 21.12.2004. 

www.ulleval.no 

Advokat/advokatfullmektig 

Jeg søker kollega med bredt interessefelt, helst med gode 

kunnskaper innen eiendom/kontraktsrett. 

Har trivelige og store lokaler på bryggekanten i Holmestrand 

– 8 mil fra Oslo. Ulike tilknytningsformer kan diskuteres. 

Søknad sendes snarest til: 

Advokat Ole Tom Røed, Pb. 57, 3080 Holmestrand. 


Dommerfullmektigstillingen ved Brønnøy tingrett blir ledig 

fra april 2005. Relevant praksis vektlegges. 

God IT-kompetanse ønskelig. Politiattest vil bli innhentet. 

Vanlige ansettelsesvilkår. 

Nærmere opplysninger på vår hjemmeside 

www.domstol.no/Bron eller på tlf. 75024000. 

Søknadsfrist 5. januar 2005. 

Brønnøy tingrett, 8905 Brønnøysund 

ADVOKAT 

Kommuneadvokaten i Bergen har ledig stilling som 

advokat. For ansettelse kreves solide juridiske kunnskaper. 

Gode eksamensresultater og erfaring som dommerfullmektig 

vil bli vektlagt. Kvinner oppfordres til å søke. 

Kontoret kan tilby juridisk og samfunnsmessig interessante 

arbeidsoppgaver som dekker de fleste rettsområder innen 

både privatrett og offentlig rett. Oppgavene er fordelt 

mellom prosedyre for domstolene/fylkesnemnd og rådgivningsoppdrag. 

Kontorets oppdragsgiver er Bergen kommune med byrådsavdelinger 

og underliggende etater. Bergen kommune er 

i en kontinuerlig omstillingsprosess som stiller krav til 

profesjonell og rask juridisk rådgivning. 

Snarlig tiltredelse er ønskelig. 

Lønnsnivå: ca. kr. 450.000,-. 

Kontaktperson: Kommuneadvokat Helge Strand 

Søknad sendes: Bergen kommune, Kommuneadvokaten 

Postboks 7700, 5020 Bergen 

Telefon 55 56 60 97 

Kopi av vitnemål og attester blir ikke returnert. 

Søknadsfrist 23.12.04

0Sivilombudmannen har som oppgave å undersøke klager mot offentlig forvaltning 

om urett og feil som måtte være gjort i forhold til borgerne. 

Foruten å skulle søke å hindre at urett blir begått, skal ombudsmannens 

virksomhet ha som generelt siktemål å gjøre offentlige myndigheter bedre 

og styrke tilliten til forvaltningen. I tillegg skal ombudsmannen bidra til at 

menneskerettighetene respekteres. Grunnlaget for de undersøkelsene som 

ombudsmannen setter i verk er hovedsakelig klager fra borgerne. 

Ombudsmannen tar imidlertid også opp saker av eget tiltak. Ved ombudsmannens 

kontor er det 39 ansatte, foruten ombudsmannen er det 26 jurister. 

Det administrative støtteapparatet omfatter 12 stillinger innenfor økonomi- 

og personalforvaltning, IT-tjeneste, arkiv, bibliotek, resepsjons- og 

skrivetjeneste. 

Arbeidet hos Sivilombudsmannen byr på varierte og utfordrende oppgaver 

med behandling av spørsmål fra hele den offentlige forvaltningen. 

KONTORSJEF 

hos Sivilombudsmannen 

Sivilombudsmannen har ledig stilling som kontorsjef, 

fra 1. februar 2005. 

Den som tilsettes skal lede en av kontorets fire fagavdelinger. 

Det faglige hovedansvaret er for tiden knyttet til områdene 

utlendingsrett, påtaleforhold, politi og fengsel, tjenstemannsforhold, 

helsevesen og samferdsel. Endring i fagområde 

må påregnes. 

Kontorsjefen inngår i ombudsmannens ledergruppe og vil 

få en sentral oppgave i å videreutvikle institusjonens 

faglige kompetanse og bidra til at saksbehandlingstiden blir 

ytterligere redusert. Kontorsjefen vil sammen med den 

øvrige ledergruppen få et særskilt ansvar for å fange opp 

aktuelle problemstillinger eller problemområder i forvaltningen 

som det kan være grunn til at ombudsmannen 

undersøker på eget initiativ. 

Det må regnes med noe reisevirksomhet innen- og utenlands. 

Ombudsmannen søker en jurist med solide faglige kvalifikasjoner 

og inngående kjennskap til offentlig forvaltning. 

Interesse og engasjement for prinsipielle rettssikkerhetsmessige 

og offentligrettslige spørsmål er en forutsetning. 

Stillingen som kontorsjef lønnes etter avtale etter lederlønnssystemet 

i staten. Stillingen er innlemmet i Statens 

Pensjonskasse. 

Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved 

henvendelse til ombudsmannen, Arne Fliflet eller 

administrasjonssjef Grethe Fjeld Heltne, tlf 22 82 85 00. 

Vi viser også til www.sivilombudsmannen.no. 

Søknadsfrist 15. desember 2004. 

Søknad, CV, bekreftende vitnemål og attester sendes til 

Sivilombudsmannen, Postboks 3, Sentrum, 0101 Oslo. 

Dommerfullmektigstilling 

Sunnhordland tingrett har ledig ei stilling som 

dommarfullmektig frå 01.01.2005. 

Retten har full fagkrins med to embetsdommarar og to 

dommarfullmektigstillingar. 

Tilsetjing skjer etter dommarfullmektigavtalen. 

Politiattest kan bli innhenta. 

Nærare opplysningar kan ein få ved å venda seg til 

sorenskrivar Knut Gramstad, telefon 53 45 60 60. 

Søknad kan sendast til: Sunnhordland tingrett, 

postboks 54, 5401 Stord. 

Søknadsfrist: 15. desember 2004 

Fylkesnemndsleder 

– Jurist 

til Fylkesnemnda for sosiale saker i Nordland. 

I Fylkesnemnda i Nordland er det ledig fast stilling som 

fylkesnemndsleder. Fylkesnemnda i Nordland har kontorsted 

i Bodø, og er administrativt organisert under region 

nord. 

Fylkesnemndene er frittstående organer som avgjør saker 

etter lov om barneverntjenester og lov om sosiale tjenester. 

Arbeidet vil by på utfordrende oppgaver, og stiller store 

krav til selvstendighet, gode samarbeidsevner, god skriftlig 

og muntlig fremstillingsevne og evne til å arbeide under 

press. Søker må ha juridisk embetseksamen og relevant 

arbeidserfaring. Det vil bli lagt vekt på erfaring fra domstolarbeid, 

kjennskap til fagfeltet og personlig egnethet for 

stillingen. Politiattest må fremlegges. 

Reisevirksomhet inngår i stillingen. 

Stillingen er lønnet etter statens regulativ, p.t.. ltr. A76 og 

B4 (kr 577 000,-). Fra lønnen blir det trukket innskudd til 

Statens Pensjonskasse. 

Nærmere opplysninger ved avdelingsdirektør Tone G. 

Smith, tlf. 22 24 25 30 eller ekspedisjonssjef Haktor 

Helland, tlf. 22 24 26 20. 

Søknader merket BUAfn 1/04 innen 4. januar 2005 til 

Barne- og familiedepartementet, Barne- og ungdomsavdelingen, 

postboks 8036 Dep, 0030 OSLO 


Gjennom den selvstendige 

stillingen og den 

høye faglige kvaliteten 

er domstolene samfunnets 

fremste konflikt- 

løsningsorganer. 

Domstolene bidrar til 

vern av den enkeltes 

rettigheter. Et viktig 

mål for domstolene er 

å skape tillit i befolkningen 

ved forsvarlig, 

upartisk og effektiv 

dømmende virksomhet. 

Domstolene har bety- 

delige utfordringer i 

tilpasningen til nye 

samfunnsforhold og 

lovgivning, samt 

struktur- og oppgaveendringer. 

Faglig 

utvikling, innføring av 

ny teknologi og godt 

arbeidsmiljø vil ha 

stor oppmerksomhet 

framover. 

Dommerarbeidet stiller 

strenge krav til faglig 

dyktighet, personlig 

egnethet og bred 

yrkes- og livserfaring. 

For domstolledere vil 

erfaring og interesse 

innenfor ledelse og 

personalrelaterte 

oppgaver bli vektlagt. 

Ved utnevnelsen vil 

det bli lagt vekt på å 

gjenspeile mangfoldet i 

befolkningen med hensyn 

til kjønn, alder, 

kulturell bakgrunn og 

erfaring. Kvinner oppfordres 

til å søke. 


Ledige dommerembeter 

Ett embete som lagmann og ett 

embete som lagdommer i 

Borgarting lagmannsrett 

Det blir ledig ett embete som lagmann og 

ett embete som lagdommer ved Borgarting 

lagmannsrett, det første med tiltredelse 

1. juni 2005 og det andre med tiltredelse 

1. juli 2005. 

I tilfelle internt opprykk blir det ledig to 

lagdommerembeter. 

Domstolen ledes av en førstelagmann og 

har i tillegg sju lagmenn, 45 lagdommerembeter, 

administrasjonssjef og 

32,5 saksbehandlerstillinger. 

Domstolen har lokaler i Oslo. 

Stilling som lagmann lønnes med 

kr 670 000,-. 

Stilling som lagdommer lønnes med 

kr 645 000,- 

Fra dette trekkes vanlig pensjonsinnskudd 

til Statens pensjonskasse for tiden 2%. 

Søkere må ha juridisk embetseksamen og 

være norske statsborgere. 

Den som blir utnevnt må finne seg i de 

bestemmelser som måtte bli truffet med 

hensyn til eventuelle endringer i embetets 

forretningskrets og organisering av 

embetet, herunder sammenslåing med 

andre embeter og eventuell endring av 

tittel som følge av dette. 

Etter søknadsfristens utløp vil offentlig 

søkerliste være tilgjengelig på 

www.domstol.no 

Ytterligere opplysninger om embetet 

fås ved henvendelse til: 

Innstillingsrådet for dommere v/sorenskriver 

Gunnar Lind, tlf. 75 50 40 50. 

Domstoladministrasjonen v/avd.direktør 

Sissel Endresen, tlf. 73 56 70 00, 

eller til førstelagmannen i Borgarting 

lagmannsrett, tlf. 22 03 52 00. 

Søknad med CV, vitnemål og attester 

sendes til Domstoladministrasjonen, 

7485 Trondheim. 

Søknadsfrist: 4. januar 2005. 

Innstillingsrådet for dommere avgir innstilling om 

dommerutnevnelser til Kongen i statsråd, 

hvor utnevning skjer. 

CICERO jn 

Gjennom den selvstendige 

stillingen og den 

høye faglige kvaliteten 

er domstolene samfunnets 

fremste konflikt- 

løsningsorganer. 

Domstolene bidrar til 

vern av den enkeltes 

rettigheter. Et viktig 

mål for domstolene er 

å skape tillit i befolkningen 

ved forsvarlig, 

upartisk og effektiv 

dømmende virksomhet. 

Domstolene har bety- 

delige utfordringer i 

tilpasningen til nye 

samfunnsforhold og 

lovgivning, samt 

struktur- og oppgaveendringer. 

Faglig 

utvikling, innføring av 

ny teknologi og godt 

arbeidsmiljø vil ha 

stor oppmerksomhet 

framover. 

Dommerarbeidet stiller 

strenge krav til faglig 

dyktighet, personlig 

egnethet og bred 

yrkes- og livserfaring. 

For domstolledere vil 

erfaring og interesse 

innenfor ledelse og 

personalrelaterte 

oppgaver bli vektlagt. 

Ved utnevnelsen vil 

det bli lagt vekt på å 

gjenspeile mangfoldet i 

befolkningen med hensyn 

til kjønn, alder, 

kulturell bakgrunn og 

erfaring. Kvinner oppfordres 

til å søke. 

Ledige dommerembeter 

Ett, eventuelt to embeter 

som tingrettsdommer i 

Bergen tingrett 

Det blir ledig ett, ev. to embeter som tingrettsdommer 

i Bergen tingrett, det første 

med snarlig tiltredelse, det andre med 

tiltredelse etter nærmere avtale. 

I sammenheng med strukturendringene i 

førsteinstansdomstolene, skal Bergen 

ting rett og Bergen byfogdembete slås 

sammen fra 1. januar 2006. 

Når tinglysingsoppgavene er overført til 

Statens kartverk, forventes domstolen å ha 

23 dømmende årsverk inklusive domstolleder, 

og ca. 30 saksbehandlerårsverk. 

Bergen tingrett skal ha lokaler i Bergen. 

Ett embete som tingretts- 

dommer i Drammen tingrett 

Det blir ledig ett embete som tingrettsdommer 

i Drammen tingrett med snarlig 

tiltredelse. 

Domstolen ledes av en sorenskriver, og 

har i tillegg sju dommerembeter, administrasjonssjef, 

tre dommerfullmektig- 

stillinger og 23 saksbehandlerstillinger. 

Domstolen har lokaler i Drammen. 

Stilling som tingrettsdommer lønnes med 

kr 590 000,-. Fra dette trekkes vanlig 

pensjonsinnskudd til Statens pensjonskasse 

for tiden 2%. 

Søkere må ha juridisk embetseksamen og 

være norske statsborgere. 

Den som blir utnevnt må finne seg i de 

bestemmelser som måtte bli truffet med 

hensyn til eventuelle endringer i embetets 

forretningskrets og organisering av 

embetet, herunder sammenslåing med 

andre embeter og eventuell endring av 

tittel som følge av dette. 

Etter søknadsfristens utløp vil off. søkerliste 

være tilgjengelig på www.domstol.no 

Ytterligere opplysninger om embetet 

fås ved henvendelse til: 

• Innstillingsrådet for dommere 

v/sorenskriver Gunnar Lind, 

tlf. 75 50 40 50. 

• Domstoladministrasjonen v/avd. 

direktør Sissel Endresen, 

tlf. 73 56 70 00, eller til 

• domstolleder v/den aktuelle domstol. 

Søknad med CV, vitnemål og attester 

sendes til Domstoladministrasjonen, 

7485 Trondheim. Søknadsfrist: 21.12.04. 

Innstillingsrådet for dommere avgir innstilling om 

dommerutnevnelser til Kongen i statsråd, 

hvor utnevning skjer. 

CICERO ts

(NJ-logo) 

Norges Juristforbund 

Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo 

Internett: www.juristforbundet.no 

E-post: njpost@jus.no 

Telefon: 22 03 50 50 

Telefaks: 22 03 50 30 

Bankgiro: 6058 05 04291 

Postgiro: 0801 2034874 

Hovedstyret: 

Leif Lie (leder) 

Kari Østerud (nestleder) 

Nina Sandborg 

Marta Johanne Gjengedal (NJ-S) 

Odd Wisløff (NJ-A/DNA) 

Hanne Gillebo-Blom (NJ-P) 

Eirik Andersen (NJ-Stud) 

Liselotte Aune Lee (NJ-K) 

Astrid Lærdal Frøseth (NJ-D/DnD 

Administrativ ledelse: 

Erik Graff (generalsekretær) 

eg@jus.no 

Gry Hellberg Munthe (forhandlingssjef) 

gmh@jus.no 

Britt Solstad (økonomisjef) 

brs@jus.no 

Wenche Aulie Skaar (personalleder/ 

direksjonssekretær) 

was@jus.no 

Jan Lindgren (informasjonssjef) 

jl@jus.no 

Arbeidsrettslig bistand: 

Ragnhild Bø Raugland (advokat/faglig ansv.) 

rbr@jus.no 

Adresse- og stillingsendringer: 

E-post: medlemsarkiv@jus.no 

Bank- og forsikringstilbud: 

Medlemsrågiveren, tlf 04700 

www.medlemsradgiveren.no 

Energitilbud: 

NorgesEnergi AS, tlf 810 33 700 

www.norgesenergi.no 

Bensintilbud: 

Rabattkort hos Hydro Texaco 

Henv. Norges Juristforbund, tlf 22 03 50 50 

Hotelltilbud: 

Se under Medlemskap på www.juristforbundet.no 

Her er NJ 

Kjemperespons i Tromsø 

Oppunder 100 fremmøtte på den første temakvelden for NJs medlemmer 

i Nord-Norge 18. november, der Carsten Smith var foredragsholder. 

Energiske ildsjeler i Tromsø har dermed brøytet vei for mer 

regional satsning innenfor forbundet. De refererer: 

Den gamle og ærverdige Banksalen var 

rammen om Carsten Smiths foredrag 

«Norsk rettspraksis i menneskerettighetenes 

gjennombruddstid», et tema 

Smith selv har arbeidet mye med. Foredraget 

tok de oppmøtte advokater, øvrige 

jurister og juridiske studenter med på en 

historisk reise som oppsummerte hvordan 

internasjonal påvirkning hadde spilt 

inn på norsk rettspraksis. 

Smith refererte her til den konflikt 

som oppstod mellom forskjellige leire 

innenfor det juridiske miljøet. Den ene 

gruppen var tilhengere av monismen, en 

tanke som gikk ut på å se rettsområdene 

som en enhet og gi internasjonal rett 

forrang. Den andre leiren var tilhengere 

av dualismen, et syn som gikk på å se 

norsk rett og internasjonal rett som to 

forskjellige rettssystemer, hvor nasjonal 

rett måtte få forrang. Disse to synspunk- 

tene hadde kommet til uttrykk i to dommer 

av Høyesterett. 

Foredraget handlet videre om hvordan 

FN konvensjonene som EMK, SP, ØSK og 

barnekonvensjonen hadde fått sine inntog 

i norsk rettsliv. 

Arrangementskomiteen bestod av 

Tina Ravn fra NJ-P, Eirik Andersen fra 

NJ-Stud og Ole Jørgen Ørjavik som leder 

for Tromsø Juristforening. 

Det oppleves positivt at man får til 

lignende arrangementer i Tromsø som det 

man får til i Oslo. Arrangementet var et 

forsøk på å få samlet det juridiske miljøet 

i Nord-Norge til en faglig og sosial 

sammenkomst. Arrangementet høstet 

mye ros. For oss som har jobbet med dette, 

er det gledelig å se at så mange møtte opp 

fra byens juridiske miljø. Målet er at vi skal 

fortsette arrangementene fremover med 

ett eller to arrangementer i året. 


Hva skjer? Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 

Kvinnenettverket 

bygger kompetanse 

Interessen for Norges Juristforbunds 

kvinnenettverk Justitias Døtre holder 

seg på like høyt nivå. Påmeldingen til 

nettverksmøtet 8. desember er svært 

høy, og opplæringsprogrammet har 

stadig stor respons. 

Nettverket gjentar derfor de 

etterspurte kursene i hhv praktisk styrearbeid 

og ledelse hele to ganger hver 

i løpet av første halvår 2005. Dessuten 

legges det opp til to nettverksmøter i 

løpet av våren. I tillegg kommer aktiviteten 

i nettverksgruppene. 

Følg med på nettverkets sider på 

www.juristforbundet.no. 

Hold av 10. mars til Årskonferansen 

Norges Juristforbund følger opp vårens vellykkede Årskonferanse allerede neste år. 10. 

mars åpnes igjen døren i Gamle Logen i Oslo for forbundets faglige hovedarrangement. 

Programmet er ikke klart ennå, men hold av dagen, slik at du ikke går glipp av spennende 

temaer og gjester. Etter Årskonferansen samles Representantskapsmøtet 

2005 samme sted. 

Gamle Logen blir arena for 

NJs Årskonferanse også i 2005 

(foto: Ole-Martin Gangnes) 


NJs strategiplan 

2005-2007 er vedtatt 

Hovedstyret vedtok tidligere i høst Norges 

Juristforbunds første strategiplan. Planen gjelder for 

inneværende og neste hovedstyreperiode, men kan revideres 

underveis, noe som er ventet etter representantskapsmøtet 

i 2006. Hensikten med planen er å stake ut 

en hovedkurs for forbundets arbeid de neste tre årene 

og sette opp mål for de viktigste satsningsområdene, 

områder der det bør settes inn særlige tiltak. 

Ved siden av visjon og forretningsidé for perioden 

har hovedstyret pekt ut fire mål (satsningsområder): 

1. Medlemmene skal oppnå høy anseelse, og samfunnet 

skal ha stor tillit til jurister. 

2. Norges Juristforbund skal oppnå fleksibel lønnsdannelse 

og økt medbestemmelse i alle sektorer for sine 

medlemmer. 

3. Minst 75 prosent av medlemmene skal benytte seg av 

én eller flere økonomiske medlemsfordeler. 

4. Innen 2007 skal minst 20 prosent av medlemmene 

årlig delta på minst ett NJ-arrangement. 

Under hvert mål er det dessuten vedtatt flere strategiske 

tiltak. Hele strategiplanen er lagt ut på www.juristforbundet.no. 

Pensjonisttreffet 2005 

Pensjonistmedlemmene i Norges Juristforbund inviteres til treff i Juristenes Hus, Kristian 

Augustsgate 9, Oslo, onsdag 5. januar 2005 kl 14.00. Det serveres snitter, kake og kaffe i kantinen 

i første etasje. 

Dersom noen av dere har lyst til å bidra med noe underholdning, vennligst gi oss 

beskjed! Påmelding til Solveig D. Kongsvik på telefon 22 03 50 09 senest 22. desember 2004. 

Sekretariatet ønsker alle hjertelig velkommen! 

@ 

Send oss e-post adressen din! 

Stadig mer av informasjonen til medlemmene fra Norges Juristforbund sendes med e-post. 

For at du ikke skal gå glipp av noe, ber vi alle medlemmer sende oss e-post adressen sin så 

snart som mulig. 

Send e-post adressen til medlemsarkiv@jus.no. 

Hit sender du også alle endringer i e-post adresse, adresse eller arbeidssted. Og Norges 

Juristforbunds sekretariat takker så mye på forhånd! 

Hjelp oss å være til bedre hjelp for deg! 

NJ-kalenderen 

• Kurs i konflikthåndtering for tillitsvalgte 

13.-14. januar 2005, Quality 

Airport Hotell, Gardermoen. 

• Kvinnenettverket: Kurs i ledelse 25. 

januar 2005. 

• Introduksjonskurs for tillitsvalgte i 

staten 9.-11. februar 2005, Quality 

Airport Hotell, Gardermoen. 

• Kvinnenettverket: Kurs i styrearbeid 

14. februar 2005. 

• Norges Juristforbunds Årskonferanse 

og Representantskapsmøte 10. 

mars 2005, Gamle Logen i Oslo. 

• Kvinnenettverket: Nettverksmøte 

10. mars 2005. 

• Kvinnenettverket: Kurs i ledelse 5. 

april 2005. 

• Kurs i endringsprosesser for tillitsvalgte 

i statlig og kommunal sektor 

7.-8. april 2005, Sundvolden Hotell. 

• Kvinnenettverket: Kurs i styrearbeid 

24. mai 2005. 

• Konferanse for inviterte tillitsvalgte i 

statlig og kommunal sektor 1.-2. 

juni 2005, Hankø Fjordhotell, 

Fredrikstad. 

• Introduksjonskurs for tillitsvalgte i 

statlig sektor 8.-10. juni 2005, 

Rainbow Hotell Vettre, Asker. 

• Kurs i forhandlingsteknikk for tillitsvalgte 

i statlig sektor 24.-26. 

august 2005, Sanner Hotell, 

Hadeland. 

• Kurs i forhandlingsteknikk for tillitsvalgte 

i statlig sektor 14.-16. september 

2005, Klækken Hotell, 

Ringerike. 

• Kurs i endringsprosesser for tillitsvalgte 

i statlig og kommunal sektor 

3.-4. november 2005, Rainbow 

Hotell Vettre, Asker. 

Mer om kursene og møtene finner du 

på www.juristforbundet.no. Vi tar forbehold 

om at påmeldingsfristen er ute 

eller at arrangementene kan være 

fulltegnet.

UNDERTEGNEDE MELDER SEG PÅ FØLGENDE KURS: 

Kurs i konflikthåndtering 13.-14. januar 2005 på Quality Airport Hotell, Gardermoen 

(påmeldingsfrist 10. desember 2004) 

Introduksjonskurs 9.-11. februar 2005 på Quality Airport Hotell, Gardermoen 

(påmeldingsfrist 3. januar 2005) 

PÅMELDINGEN ER BINDENDE! 

Kurs for tillitsvalgte: 

Kurs i konflikthåndtering 

Norges Juristforbunds seksjon NJ-S inviterer tillitsvalgte 

i stat, kommune og NAVO-området til kurs i 

konflikthåndtering på Quality Airport Hotel, 

Gardermoen torsdag 13. januar 2005 kl 11.00 – fredag 

14. januar 2005 kl 14.00. 

Kursets målsetting er å gi tillitsvalgte en plattform for håndtering av 

konflikter på arbeidsplassen. Det tas utgangspunkt i arbeidsmiljølovens 

krav til psykososialt arbeidsmiljø og gis en tematisk gjennomgang 

av hvordan man håndterer konflikter og trakassering. Kurset 

ledes av Harald Pedersen, jurist og forfatter av boken 

«Arbeidsmiljøloven § 12 og psykososialt arbeidsmiljø.» 

Deltagelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkes 

etter billigste billettpris for rutegående transportmidler. 

Deltakere som kommer med fly til Gardermoen, benytter transferbuss 

herfra (plattform B25 – kr 45 per pers/vei) til hotellet. Deltakere 

som kommer fra/via Oslo, benytter flytog/flybuss til Gardermoen og 

transferbussen videre. 

Påmelding skjer på www.juristforbundet.no (under 

«Tillitsvalgte») eller ved å fakse/sende inn slippen nedenfor, faks nr: 

22 11 51 18 innen 10. desember 2004. 

PÅMELDING TIL KURS 

Medlemsnr (se baksiden av bladet): ________________________________________________ 

Navn: ________________________________________________________________________ 

Stilling: _______________________________________________________________________ 

Arbeidssted: ___________________________________________________________________ 

Adresse: ______________________________________________________________________ 

Tlf. arbeidssted: ________________________ E-post: _________________________________ 

______________________________________ den _______________________________ 2004 

______________________________________________________________________________ 

Underskrift 


Introduksjonskurs 

for tillitsvalgte 

Norges Juristforbunds seksjon NJ-S inviterer til 

Introduksjonskurs for tillitsvalgte i staten på Quality 

Airport Hotel, Gardermoen onsdag 9. februar kl 11.00 – 

fredag 11. februar 2005 kl 14.00. 

Introduksjonskurset er et av forbundets to grunnkurs for tillitsvalgte 

i statlig sektor. Kurset er beregnet på nye tillitsvalgte og tillitsvalgte 

som ikke tidligere har deltatt på grunnkurs. Kurset har stor betydning 

for forståelsen av rollen som tillitsvalgt og det avtaleverket som 

ligger til grunn for utøvelsen av rollen. 

Temaer på kurset: 

Policy – Akademikernes og Norges Juristforbunds lønnspolitikk og 

det forhandlingssystemet vi er en del av. 

Regelverk – grunnleggende innføring i regelverk for medbestemmelse 

og forhandlinger sentralt og lokalt, med vekt på Hovedavtalen 

og Hovedtariffavtalen. 

Praktiske ferdigheter – rollen som tillitsvalgt og organisasjonskunnskaper. 

Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkes 

etter billigste billettpris for rutegående transportmidler. 

Påmelding skjer på www.juristforbundet.no (under 

«Tillitsvalgte») eller ved å fakse/sende inn slippen nedenfor, faks nr: 

22 11 51 18 innen 3. januar 2005. 

PÅMELDING: 

Norges Juristforbund 

v/Solveig Dahl Kongsvik 

Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo 

Påmelding også på 

www.juristforbundet.no 

(under «Tillitsvalgte»). 

SPØRSMÅL: 

Solveig Dahl Kongsvik, 

tlf. 22 03 50 09, faks 22 11 51 18, 

e-post: sdk@jus.no.

Av Brit-Toril Lundt 

btl@jus.no 

Forhandlingsleder 

(ansv. kommune) 

KLART SVAR 

Forhandlings- og bistandsavdelingen i Norges Juristforbunds sekretariat tar opp de 

problemstillingene medlemmene er mest opptatt av og spør om. 

Spørsmål eller kommentarer sendes på e-post til nj-post@jus.no eller til Norges 

Juristforbund, Kristian Augusts g 9, 0164 Oslo, merket «Klart svar». 

Hvorfor er det slik? 

Hver enkelt kommune/fylkeskommune 

er i likhet med alle andre arbeidsplasser 

en egen virksomhet med ansatte 

og et sett oppgaver som skal utføres. Den 

mest iøynefallende forskjellen er at disse 

virksomhetene er politisk styrt. 

Politiker eller ansatt? 

Situasjonen oppstår gjerne gjennom behandlingen 

av en sak i et kommunestyreeller 

formannskapsmøte – en sak det er 

knyttet prestisje til eller er vanskelig å 

gjennomføre av forvaltningsmessige årsaker. 

Det hender ikke sjelden at vanskeligheten 

med å få gjennomført et politisk 

ønske blir oppfattet som trenering/udugelighet 

hos rådmannen. Noen ganger 

blir dette tatt opp av en politiker i et 

kommunestyre-/formannskapsmøte – 

som får flertall for et vedtak som direkte 

eller indirekte innebærer kritikk av rådmannen. 

Situasjonen er ikke helt ulik mistillitsforslag 

mot en statsråd i Stortinget. Slike 


Kommunal risikosport: 

Ikke skyt 

på rådmannen! 

Norges Juristforbund får stadig anmodning om bistand fra rådmenn eller 

andre ledere som er kommet i en situasjon hvor de utsettes for utstøting fra 

sitt arbeidsforhold i kommunen etter å ha kommet i konflikt med det politiske 

nivå. Det øvre lederskiktet i kommunesektoren synes å være forholdsmessig 

overrepresentert i bistandssaker som gjelder enkeltpersoner. Dette gir grunn 

til bekymring. Er skjæringspunktet mellom administrasjon (les jus) og politikk 

et minefelt? 

ting skjer selv om det bør forventes at lokalpolitikere 

forstår forskjellen mellom 

en statsrådspost og en administrativ stilling. 

Man glemmer lett i kampens hete at 

sistnevnte posisjon er et ordinært ansettelsesforhold 

med rettigheter og plikter 

på lik linje med andre arbeidstakere. 

I realiteten kan kritikken oppfattes som 

en oppsigelse fra talerstolen, uten forutgående 

saksbehandling. 

Andre former for utstøting er omorganiseringer 

som medfører at kommunen 

får en leder til overs eller konsulentrapporter 

som kritiserer administrasjonen 

uten hensyn til rammebetingelsene de 

lever under. 

Personalsaker krever saklighet 

Felles kjennetegn er imidlertid at dette 

fort utvikler seg til personalsaker. Personalsaker 

skal som kjent undergis forsvarlig 

saksbehandling i hht arbeidsmiljølov, 

avtaleverk og kommunens egne reglementer. 

Kravet til saklighet står sterkt. 

Et like viktig prinsipp er at sakene skal 

undergis konfidensiell behandling. Dette 

er selvfølgeligheter i alle andre deler av 

vårt arbeidsliv. 

Det er også et krav til offentlig forvaltning 

at alle saker skal undergis behanding 

i tråd med forvaltningsmessige regler 

og god forvaltningsskikk. 

I ovennevnte eksempler er disse prinsippene 

totalt fraværende, og ofrene blir 

fritt vilt. Ikke bare utsettes den aktuelle 

leder for et råkjør fra politikerhold, men 

saken er også snadder for lokalpressen. 

Der utvikler den seg til å bli en føljetong 

som strekker seg over dager og uker. 

Dette setter selvfølgelig den aktuelle 

lederen i forlegenhet og er en stor belastning 

også for vedkommendes familie. 

Kommune-Norge er jo i hovedsak et sett 

av mange små samfunn hvor alle kjenner 

alle. En annen trist side ved presseomtalen 

er at den svært sjelden gjengir saken 

korrekt. 

Slike saker ender nesten alltid med at 

den som utsettes for slik vilkårlig behandling, 

enten slutter eller går over i

annen stilling i kommunen. Arbeidsavtalen 

erstattes med en annen avtale. Vi 

har eksempler på at slike avtaler, selv 

etter avtale om taushet, har vært omtalt 

i pressen. 

Arbeidsgiveransvar 

Lokaldemokratiet i Norge står sterkt. 

Politikerne føler behov for å vise sine velgere 

engasjement og handlekraft. Det er 

lett å forstå at de vil gjøre seg fortjent til 

det mandatet velgerne har gitt dem. Men 

iveren etter å oppnå resultater kan fort 

overgå evnen til å skille mellom den 

berømte mannen og ballen. 

Vervet som kommunepolitiker gir 

makt. Men det er nå slik at makt medfører 

et stort ansvar. Kommunepolitikerne 

har et arbeidsgiverforhold til rådmannen. 

Da må det forventes at politikerne i arbeidsgiverrollen 

forholder seg til lov- og 

avtaleverk på lik linje med andre arbeidsgivere, 

og sørger for at saken får en forsvarlig 

behandling. Det må også være en 

selvfølge at det bevares taushet rundt be- 

handlingen av personalsaker og ikke lekkes 

til pressen. Topplederne i kommunene 

har heller ikke lønnsnivå eller fallskjermer 

som tar høyde for den belastningen 

slik behandling påfører dem. 

I tillegg er fallhøyden stor. 

ARBEIDSRETT 

KLART SVAR 

Avslutningvis må det presiseres at det 

ikke er nødvendige omstillingsprosser eller 

saklig funderte personalsaker som 

undergis en forsvarlig saksbehandling, det 

siktes til i denne artikkelen. Det er heller 

ikke så ofte vi ser slike saker. 

Rettigheter og plikter i arbeidsforhold av Jan Tormod Dege 

er den mest omfattende presentasjon av den individuelle arbeidsrett 

som er utgitt i Norge med omtale av ca. 2 200 dommer og kjennelser. 

Omfattende stikkordregister. Se nærmere www.dege.no 

Boken er en videreutvikling av Arbeidsgivers styringsrett Bind I-III. 

Kan kjøpes i din bokhandel; kr. 1190.- 

MINERVA 


NJ-FORUM 

NJ-Forum om helseog sosialområdet: 

Rettighetsdebatt 

på Folkets Hus 

I slutten av november var professor Jan Fridthjof Bernt, advokat Helge Hjort, gatejurist 

Cathrine Moksness og byråd Margaret Eckbo samlet for å diskutere rettigheter på helseog 

sosialområdet. Anledningen var NJ-Forum. 

– Gatejuristen kan få en tøff jobb, kommenterte Helge Hjort. 

– På vei til denne debatten stoppet jeg 

opp ved en av dem som står ute med en 

kopp og tigger på gaten. Jeg fortalte ham 

at jeg var på vei for å lede en debatt om 

rettigheter på helseog sosialfeltet, og 

spurte om han hadde noen meninger om 

den saken. «Spiller det noen rolle hva jeg 

mener om det da», svarte han. Og det er 

litt av spørsmålet: Spiller det noen rolle 

hva man mener eller tror om rettigheter 

hvis man ikke får dem? 

Slik innledet møtelederen, journalisten 

Svein Tore Bergestuen, debatten om 

rettigheter. Det var Norges Juristforbunds 

debattserie NJ-Forum som i slutten 

av november inviterte interesserte til 

Folkets Hus. Spørsmålet var: Eksisterer 

det rettssikkerhet på helseog sosialområdet? 

Et drøyt hundretalls jurister hadde 

benket seg for å følge debatten. 

Debattantene etterlot ikke tvil om at 

det er et stort gap mellom jus og virkelighet. 

Særlig på sosialområdet. 

Paragrafer og virkelighet 

– Rettssikkerhet er et av de samfunnsgodene 

som er skjevest fordelt, sa professor 

Jan Fridthjof Bernt. 

Han har nylig levert et lovforslag om 

harmonisering av den kommunale helseog 

sosiallovgivningen. Bernt hadde tatt 


seg tid til å komme til NJ-Forum fra Universitetet 

i Bergen. 

Lokalpolitiske prioriteringer slår ulikt 

ut, og ansvar blir utydeliggjort, mener 

Bernt. 

– Slik sett kan juristene bli det eneste 

håpet for svake grupper, sier han. 

Advokat Helge Hjort, som jobbet ti år 

som helseog sosialombud i Oslo, mener 

rettighetene har liten verdi. Han skulle 

ønske lovforslaget om harmonisering av 

tjenestene gikk lenger i å åpne for klagemuligheter. 

– Rettighetene er dessverre ikke mulig 

å veksle inn i realiteter, sier han. 

Byråd for velferd og helse i Oslo, 

Margaret Eckbo, fortalte om følgende 

hjertesukk en bydelsdirektør hadde kommet 

med. 

– Det er greit at det er rettigheter, 

men det sies ikke noe om hvor store 

mengder man får av hver rettighet. 

Gatejurist Cathrine Moksness fra 

Kirkens Bymisjon oppfordret på møtet 

jurister til å arbeide frivillig med gatejuristprosjektet. 

Advokat Helge Hjort tror de kan få en 

tøff jobb. 

– De vil møte bl.a. den begrensede 

overprøvingsretten, sier han. 

Debattpanelet ble også utfordret fra 

publikum. 

– Dette gjelder ikke bare såkalte svake 

gruppene. Også ressurssterke mennesker 

møter problemer, sa en jurist som hadde 

et pleietrengende barn. 

Hun hadde som jurist opplevd et stort 

sprik mellom paragrafer og virkelighet. 

Rettigheter og makt 

Debatten tok utgangspunkt i en artikkelserie 

som har gått i Juristkontakt om 

rettighetssamfunnet, sett fra et helseog 

sosialperspektiv. 

– Når det gjelder forskjellen mellom 

jus og virkelighet, har nok de fleste av 

oss et lite realistisk bilde. Likevel kan jus 

bidra til å redusere gapet mellom virkeligheten 

og det som er ren retorikk fra 

politikernes side. Og det viser seg at jurister 

oppleves som brysomme i denne 

sammenhengen. Derfor holdes de ofte 

unna. Rettigheter er ikke like populært 

hos alle. De blir bl.a. beskyldt for å ødelegge 

det kommunale selvstyret og det 

som kalles den politiske handlefriheten. 

I dette perspektivet blir jus tauet som 

binder politikerne til masten, sier Bernt. 

Han synes det er interessant å 

sammenlikne rettigheter. 

– Ved å se på rettigheter, kan man 

danne seg et bilde av hvem som har mest 

makt i samfunnet. Sosialklient er det 

ingen som skal bli, og rettighetene blir

svake. Mulighetene for å overprøve vedtak 

tonet er eksempelvis tonet ned, sier 

Bernt. 

Han mener dette også reiser en debatt 

om hvor lojale juristene skal være i forhold 

til politikerne. 

Brukelige og ubrukelige 

Advokat Helge Hjort er ikke like sikker 

på at juristene klarer å «binde politikere 

til masten». 

– Det finnes jurister som både er brukelige 

og ubrukelige i denne sammenhengen. 

Det er veldig ofte posisjonene 

som bestemmer mer enn profesjonene. 

Rettighetene på dette feltet mangler innhold 

av mange grunner. De har mange 

fiender. Det kan være at den som skal 

dele ut rettigheten, ikke liker den. Den 

som har krav på rettigheten, kjenner ikke 

til at han har den. Byråkratiet kjenner 

ikke til den. I tillegg kommer de uhyre 

forsiktige tilsynene, sier han. 

Hans erfaring er at sommel og tidsbruk 

i byråkratiet i mange tilfeller «nærmer 

seg forbrytersk virksomhet». 

– Man ser også ofte at andre lover 

skyves foran. Jeg har sett hvordan f.eks. 

arbeidsmiljøloven kan bli brukt med 

vikarierende motiver, sier Hjort. 

Han mener overprøvingsmulighetene 

er for dårlige. 

– Sosialtjenestelovens § 8-7 setter en 

kraftig stopp for den muligheten. Den 

andre setningen i paragrafen, som slår 

den første setningen i hjel, skulle bare 

vært strøket. Det hadde jeg håpet lovutvalget, 

ledet av Bernt, ville foreslått, 

sier Hjort. 

Han trekker også frem den såkalte 

Fusa-dommen, der Høyesterett slo fast 

at en kvinne, som da var død, hadde hatt 

krav på utvidet hjemmehjelp fra kommunen. 

– Men dommen sier også noe om hvor 

langt overprøvingsretten strekker seg. 

Rettigheter er null verdt hvis det ikke 

viser seg i praktisk overprøvingspolitikk. 

Svarteperspill 

Byråd for helse og velferd i Oslo, Margaret 

Eckbo, opplever at budsjettene trer 

inn på en helt annen måte når det gjelder 

sosialsaker. 

– Det er fordi disse går over kommunebudsjettet. 

Vi etterlyser mer samordning 

av rettighetene i forhold til det 

svarteperspillet vi ser i dag, sier hun. 

Gatejurist Cathrine Moksness fra 

Kirkens Bymisjon ser hvordan svarteperspillet 

kan fungere på nært hold. 

– Jeg jobber mot et miljø der behovet 

for rettshjelp er stort. Vi skal ut å drive 

oppsøkende virksomhet, forteller hun. 

NJ-FORUM 

«Det kan være at den som skal dele ut rettigheten, ikke liker den. Den som har krav på rettigheten, kjenner ikke til at han har den. 

Byråkratiet kjenner ikke til den.» var blant påstandene som fremkom i debatten på NJ-Forum om realitetene rundt sosiale rettigheter. 

Helge Hjort hilser prosjektet velkommen, 

men minner om problemene han 

selv støtte på som helseog sosialombud 

i Oslo. 

– Et flott tiltak jeg håper mange vil 

bidra til. Det kommer til å bli tøft og vil 

møte mange hindringer. Ikke minst når 

det gjelder overprøvingsretten. 

Debattleder Svein Tore Bergestuen 

ville vite hva man egentlig skal med jurister 

og juridiske rettigheter, hvis man ikke 

får gjennomslag uansett? 

– Et godt spørsmål, innrømmet Hjort. 

Jan Fredrik Bernt, Helge Hjort og 

Cathrine Moksness pekte på at overprøvingsmyndigheten 

må bli bedre. 

NJ-Forum 

• Debatt- og diskusjonsserie i regi av 

Norges Juristforbund. 

• Tok i november opp tilstanden på 

helseog sosialfeltet. Er slike rettigheter 

noe verdt? 

• I Juristkontakt 6/04, 7/04 og 8/04 kan 

du lese mer om temaet og om noen av 

debattantene. 


Jurister 

RUNDE ÅR 

85 år 

18-12-1919, Kjell Nerva, 

advokat 

22-12-1919, Bjarne Orten, 

adm direktør 

27-12-1919, Fridtjof Johan 

Monsen, advokat 

01-01-1920, Bent 

Wintermark 

28-01-1920, Gunnar Mæland, 

advokat 

80 år 

04-01-1925, Arnold Mediaas, 

rådgiver 

75 år 

30-12-1929, Bjørn A 

Berglann, fylkesskattesjef 

19-01-1930, Erik Magnus 

Bryde Sundseth, advokat, 

Advokatene Horn, Sundseth, 

Thorp og Christoffersen 

25-01-1930, Thor Aasvold, 

politimester 

31-01-1930, Tore Realf 

Jensen, kontorsjef 

70 år 

17-11-1934, Karl Larsen, 

advokat 

13-12-1934, Christen 

Thorsen, advokat 

60 år 

20-12-1944, Gunnar 

Øyhaugen, sorenskriver, 

Kragerø tingrett 

21-12-1944, Leif-Henrik 

Rønnevig, advokat, 

Advokatene i Telenor 

21-12-1944, Per Christian 

Andersen, advokat, Vestfold 

fylkeskommune 

25-12-1944, Ragnar 

Fagereng, adm direktør, 

Norges Handelshøyskole 

25-12-1944, Bjørn 

Solbakken, sorenskriver, 

Karmsund tingrett 

31-12-1944, Knut Skjærgård, 

advokat, Advokatselskapet 

Skjærgård AS 

31-12-1944, Jens Søndreli, 

advokat 

03-01-1945, Knut Anker 

Brunvoll, advokat, Advokatfirmaet 

Brunvoll & Hagerup 

AS 

05-01-1945, Sevat Thon, 

advokat, Advokat Sevat Thon 

07-01-1945, Stein Arvid 


Eikvåg, byfogd, Oslo 

byfogdembete 

09-01-1945, Anders 

Christian Helliesen Hald, 

advokat, Advokatfirma Hald & 

Dalane ANS 

09-01-1945, Liv Gjølstad, 

høyesterettsdommer, 

Høyesterett 

10-01-1945, Erik Johan 

Frydenbø, advokat, Advokat 

Erik Johan Frydenbø 

10-01-1945, Atle Helljesen, 

advokat, Advokatfirmaet 

Legal ANS 

15-01-1945, Elna Fallan Rød, 

bolig- og eiendomssjef, 

Eidsvoll kommune 

16-01-1945, Jan Lånkan, 

avdelingsdirektør, 

Fylkesmannen i Hedmark 

18-01-1945, Erik Gauer, 

advokat, Advokatene Erik 

Gauer og Jahn Knapstad 

19-01-1945, Ruth Anker 

Høyer, avdleder/ 

tingrettsdommer, 

Oslo tingrett 

20-01-1945, Ragnar 

Askheim, lagdommer, 

Eidsivating lagmannsrett 

25-01-1945, Per Kleverud, 

politimester, 

Politidirektoratet 

27-01-1945, Ivar Andreas 

Barstad, advokat, Brækhus 

Dege Advokatfirma ANS 

50 år 

26-12-1954, Beate 

Pettersen, advokat, Atradius 

26-12-1954, Erik Nadheim, 

advokat, Vollen & Venge 

Tollefsen Advokatfirma DA 

26-12-1954, Øystein 

Hermansen, lagdommer, 

Borgarting lagmannsrett 

28-12-1954, Håvard Hauan, 

advokat, Oljeindustriens 

Landsforening (OLF) 

29-12-1954, Thomas 

Nortvedt, advokat, 

Advokatfellesskapet Wessel 

30-12-1954, Per-Arne 

Gulbrandsen, adm direktør, 

Adecco Norge AS 

01-01-1955, Marianne 

Trætteberg, tingrettsdommer, 

Oslo tingrett 

02-01-1955, Johan Dahl 

Kongsvik, advokat, KPMG 

Law Advokatfirma DA 

02-01-1955, Else Mette 

Næss, seniorrådgiver, Justisog 

politidepartementet 

02-01-1955, Kåre Bjørlo, 

advokat, Bull & Co 

Advokatfirma ANS 

06-01-1955, Lasse Hagen, 

advokat, Nordisk 

Skibsrederforening 

07-01-1955, Sigurd Veie, 

underdirektør, Husbanken - 

regionkontor Trondheim 

09-01-1955, Gundela M. 

Kvam, ekspedisjonssjef, 

Arbeids- og 

sosialdepartementet 

11-01-1955, Morten A. 

Lunde, advokat, Advokatene 

Lunde, Lervik og Festervoll 

14-01-1955, Olav Eriksen, 

advokat, Advokatene Brox og 

Eriksen ANS 

14-01-1955, Anne Clarine 

Hygen, advokat, Tandbergs 

Patentkontor AS 

15-01-1955, Herleif 

Berntsen, advokat, Advokat 

Herleif Berntsen 

16-01-1955, Ole Jonny 

Storøy, advokat, Kindem & 

Co, Advokatkollegiet 

17-01-1955, Christian Friis, 

advokat, Advokatfirma 

Wikborg, Rein & Co. 

20-01-1955, Trond Knut 

Nordby, rådgiver, 

Forsvarsbygg – Skifte 

Eiendom 

21-01-1955, Hans Beck, 

advokat, Oslo 

23-01-1955, Tom S.B. 

Plünnecke, advokat, 

Advokatene Onsager, 

Plünnecke & Breien 

24-01-1955, May Britt 

Rossvoll, advokat, 

Advokatfellesskapet 

Centrum AS 

24-01-1955, Marianne Blair 

Berg, utredningsleder, 

Statens helsetilsyn 

26-01-1955, Kate Torunn 

Hidle, advokat, 

Næringslivets 

Hovedorganisasjon NHO 

26-01-1955, Petter Gluva, 

rådgiver, Barne- og 

familiedepartementet 

27-01-1955, Per Kristian 

Gråbø, advokat, Advokat 

Per Kristian Gråbø 

28-01-1955, Hildegunn 

Gåsemyr, førstekonsulent, 

Bergen trygdekontor – Fana 

29-01-1955, Styrk 

Mathiassen, rådgiver, 

Statens vegvesen 

Vest-Agder 

31-01-1955, Jesper Holte, 

advokat, Advokatfirma 

Thallaug & Co ANS 

31-01-1955, Berit Herlofsen, 

juridisk rådgiver, 

Helse Sør RHF 

Ansettelser & 

utnevnelser 

Bakke, Thorunn Kathrine, 


Steenstrup Stordrange DA 

Bergesen, Elisabeth, 

advokat, Ernst & Young Tax 

Bergheim, Cathrine Løken, 

rådgiver, Fylkesmannen i 

Vestfold 

Bjellaanes, Tone, 

førstekonsulent, 

Utlendingsdirektoratet 

Bjerkvik, Verner, 


Kriminalomsorgen 

Region Vest 

Bjørgum, Hallvard, 

juridisk rådgiver, 

Grimstad kommune 

Bøthun, Rannveig, rådgiver, 

Kystdirektoratet 

Christoffersen, Gry, 

advokatfullmektig, Advokat 

Arnt Egil Tjønndal 

Deglum, Rune, distriktssjef, 

BoligPartner AS 

Engelskjøn, Thomas, 

førstekonsulent, Kontoret for 

voldsoffererstatning 

Flokkmann, Line Wang, 


Furre DA 

Gade, Kjell Inge, tax 

manager, Kverneland ASA 

Gyllan, Gørill, 

førstekonsulent, Tollregion 

Midt-Norge 

Hammersland, Lene, 

politifullmektig, Rogaland 

politidistrikt 

Hansen, Svein Olav, rådgiver, 

Horten trygdekontor 

Haugland, Marit, 

førstekonsulent, Vinje 

trygdekontor 

Helland, Thore Eithun, 

dommerfullmektig, Oslo 

tingrett 

Heyerdahl, Frøydis, rådgiver, 

Barneombudet 

Hoff, Karina Therese, 


Bjørnar Høgseth 

Hole, Dag, konsulent, 

Politiets Utlendingsenhet

Holtebu, Hans Arne, 

konsulent, Oslo kommune - 

kemnerkontoret 

Humerfelt, Linn Murem, 

rådgiver, Toll- og 

avgiftsdirektoratet 

Hussain, Alfred, 

høyskolelektor, 

Handelshøyskolen BI 

Hyggen, Ole Christian, 

dommerfullmektig, 

Lofoten tingrett 

Høgstavoll, Elise Victoria, 

advokatfullmektig, 

Norwegian Claims Link AS 

Ingvaldsen, Trond Ulven, 

underdirektør, Olje- og 

energidepartementet 

Inversini, Anne, rådgiver, 

Luftfartstilsynet 

Istad, Tarjei, 

dommerfullmektig, 

Sunnmøre tingrett 

Jensen, Tore Walle, 


Brønnøysundregistrene 

Johansen, Henrik Liane, 

saksbehandler, Eidsvoll 

kommune 

Johansen, Rune Langsø, 

avdelingssjef, Nord- 

Trøndelag fylkesskattekontor 

Kalvik, Silje, førstekonsulent, 

Forbrukerombudet 

Kimsås, Mari, rådgiver, 

Sjøfartsdirektoratet 

Kirkeby, Petter, advokatfullmektig, 

Advokatene Dag 

Sverre Aamodt og Knut Aaby 

Kjærevik, Laila, 


Grahl-Madsen, Ingebrigtsen 

& Co, Advokatfirma AS 

Knudtzon, Harald, 

trygdesjef, Østensjø 

trygdekontor 

Kollerøy, Eirik, politisk 

rådgiver, Høyres 

stortingsgruppe 

Langebeck, Jan Erik, 

rådgiver, Statens 

medieforvaltning 

Langseter, Karianne, 

førstekonsulent, Nesodden 

trygdekontor 

Larvoll, Vibeke, rådgiver, 

Mattilsynet 

Lian, Fredrik Mohn, 


Forbrukerombudet 

Lien, Hallbjørg, personalsjef, 

ISS Norge AS 

Lund, Frithjof, junior 

associate, McKinsey & 

Company 

Løge, Gro, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Thommessen 

Krefting Greve Lund AS 

Malde, Erlend, førstekonsulent, 

Rikstrygdeverket 

Marøy, Hugo, 


PricewaterhouseCoopers 

Muus Falck, Morten, 


Advokatfirmaet Nidaros DA 

Nicolaysen, Unn Trude, ass. 

director corporate affairs, 

Pfizer AS 

Nordby, Bård, advokat, 



Nygaard, Hans Kristian, 

advokatfullmektig, KPMG 


Obstfelder, Hedda, 

dommerfullmektig, Sør- 

Østerdal tingrett 

Olsen, Sidsel Sund, advokat, 

Advokatfirmaet Steenstrup 

Stordrange DA 

Orheim, Cecilia, juridisk 

rådgiver, Pronova Biocare AS 

Osborg, Ruth-Louise, 

advokat, Ålesund kommune - 

Kommuneadvokaten 

Richardsen, Frode, rådgiver, 

Dovre International AS 

Rikstad, Petter, rådgiver, 

Regional Oppgjørsenhet Midt 

Rivedal, Helge, byfogd, Oslo 

byfogdembete 

Rogdaberg, Bjarne, advokat, 

Wiersholm, Mellbye & Bech, 

advokatfirma AS 

Rognan, Kristin, dommerfullmektig, 

Nord-Troms 

tingrett 

Rotevatn, Rune, advokat, 

Advokat Rune Rotevatn 

Rydgren, Camilla, 

advokatfullmektig, Kluge 

Advokatfirma DA 

Rygg, Annette, førstekonsulent, 

Fylkesmannen i 

Oslo og Akershus 

Røine, Siri, direktør, 

Prosessindustriens 

Landsforening PIL 

Scheel, Marianne, 

coach/mentor, Eget Firma 

Schei, Sigrun, rådgiver, 

Trondheim kommune - 

Kemnerkontoret 

Simonsen, Eirik Andrè, 

rådgiver, NordlandsBanken 

Skjelbreidalen, Ingunn, 


Advokatgruppen Kjelland & 

Co 

Jurister 

Syse, Jannike, rådgiver, 

Trygdemisbruksteamet (TMT) 

Nord-Norge 

Thoresen, Fredrik Harvik, 


Drøbakadvokatene AS 

Thori-Aamot, Bente, 

rådgiver, Barne- og 

familiedepartementet 

Trana, Rune, politiadvokat, 

Nord-Trøndelag politidistrikt 

Trondal, Charlotte Heberg, 




Tvedt, Karl Thomas, 

rådgiver, Plan- og 

bygningsetaten 

Tveite, Irene, rådgiver, 

Den Norske Advokatforening 

Tynes, Ole Viggo, trainee, 

Sparebanken Møre 

Vangdal, Bente, advokat, 

Forvaltningsorganet for 

Opplysningsvesenets fond 

Vik, Helga, seniorrådgiver, 

Mattilsynet 

Vikan, Jan Arild, kst 

tingrettsdommer, Fosen 

tingrett 

Viland, Gjermund, rådgiver, 

Sjøfartsdirektoratet 

Vinghøg, Dag Christian, 

advokat, Advokatene 

Pettersen-Hagh & Vinghøg 

Wasserfall, Camilla, 


Finansdepartementet 

Wegner, Helene, 

dommerfullmektig, Aust- 

Agder tingrett 

Westgaard, Audun, 

kommandørkaptein/rådgiver, 

Fellesoperativt Hovedkvarter 

(FOHK) 

Årnes, Gisle Edvard, 


Advokatene Bente-Marie 

Nørgård og Heidemarie 

Nordahl 

Nye medlemmer 

Amundsen, Maria Elisa 

Montes, cand.jur. 

Bangen, Jan Henrik, 

advokat, Bondelagets 

Servicekontor AS 

Bergmann, Tore, rådgiver, 

Hjelpemiddelsentralen 

i Sør-Trøndelag 

Berntsen, Cathrine, 


Forbrukerrådet Nordland 

Brobakke, Tor Tokle, 

rådgiver, Statens 

landbruksforvaltning 

Bronken, Per Ragnar, 

cand.jur. 

Bruun, Susanne Knoph, , 

ABC-Patent 

Brøndmo, Peder M., contract 

administrator, SAP Norge AS 

Bråtebæk, Steinar, 

seniorrådgiver, Forsvarsbygg 

Braathen, Bård Christian, 

advokatfullmektig, KPMG 


Buan, Kristian, 

førstesekretær, Oslo 

skifterett og byskriverembete 

Claudi, Jon F., prosjektleder, 

Den Norske Advokatforening 

Fjeld-Nielsen, Siri, 

Universitetet i Oslo 

Flage, Odd Arne, førstekonsulent,Fylkestrygdekontoret 

i Vest-Agder 

Foyn, Roger, advokat, 

Advokatene Foyn & Co 

Frøynes, Leif-Helge, 


Advokatfirmaet Rekdal 

Fæhn, Anne, konsulent, 

Skien trygdekontor 

Gilbo, Hanne, advokat, 

Steinerskolen i Moss 

Gjerde, Gunnar, 

ekspedisjonssjef, Olje- og 

energidepartementet 

Grøndal, Irene, 

politiinspektør, Asker og 

Bærum politidistrikt 

Grønvik, Nils Kristian, 

politiadvokat, Sør-Trøndelag 


Hansen, Randulf Schumann, 

politifullmektig, Asker og 

Bærum politidistrikt 

Hjort, Henriette, rådgiver, 

Finansdepartementet 

Haavind, Hans, rådgiver, 

Direktoratet for 

arbeidstilsynet 

Jamali, Bachar, 


Advokatselskapet T. H. 

Gjesdahl AS 

Johansen, Espen Henrik, 

politifullmektig, Oslo 


Jordet, Jo Christian, cand.jur. 

Jorstad, Berit 

Ketscher, Kirsten, professor 

dr. juris, Universitetet i Oslo, 

Institutt for Offentlig rett 

Kirkhusmo, Marit Elise, 

advokat, Norges 

Rederiforbund 


Jurister 

Kjøde, Kristin Egset, 


Universitetet i Bergen 

Kopstad, Aksel, konsulent, 

Bærum trygdekontor 

Krøvel, Hans, 


Ernst & Young Tax 

Leikvang, Ulrika, claims 

executive, 

Assuranceforeningen Skuld 

Lillebergen, Bjørn, 

lagdommer, Gulating 

lagmannsrett 

Linnerud, Gunn-Elin, 

førstekonsulent, Aetat 

Hamar, hovedkontor for 

Hedmark 

Ludvigsen, Erik, skattejurist, 

Drammen likningskontor 

Lundby, Iren Meli, rådgiver, 

Nasjonal Sikkerhetsmyndighet 

(NSM) 

Lundby, Lotte, 

namsfullmektig, Oslo 

byfogdembete 

Løvdal, Elin Mack, rådgiver, 

Forsvarsdepartementet 

Notøy, Marthe, 

namsfullmektig, Oslo 

byfogdembete 

Nybøe, Terje, statsadvokat, 

Oslo statsadvokatembeter 

Nyland, Paul Gustav, 

konsulent, Hjelpemiddelsentralen 

i Møre og Romsdal 

Nærø, Karen Louise, 

rådgiver, Kystdirektoratet 

Pedersen, Cathrine, 

advokatfullmektig, Frick 

Langseth Advokatfirma DA 

Raja, Abid Q, 


Advokatfirma Almestad 

Reininger, Heidi, førstekonsulent, 

Fylkesmannen i 

Oslo og Akershus 

Raanes, Jan-Inge Wensell, 

universitetslektor, 

Universitetet i Bergen, Det 

juridiske fakultet 

Sagbakken, Inger, 


Håkon Ø. Schiong 

Simensen, Håvard, rådgiver, 

Plan- og bygningsetaten 

Skjefstad, Arnt E., 


Advokatfirmaet Schjødt DA 

Smith, Nikolai Nitschke, 

førstekonsulent, Oslo 

likningskontor 

Sperre, Lars Peder, advokatfullmektig, 

Advokatfirma 

Wikborg, Rein & Co. 


Spilde, Ingvild, rådgiver, 

Fylkestrygdekontoret i 

Akershus 

Sveen, Halvor, vice president, 

Grieg International AS 

Sørli, Frode Hagel, 

advokatfullmektig, Bull & Co 

Advokatfirma ANS 

Toresen, Frank-Tore, 

konsulent, Forsvarsbygg 

Torgersen, Jannicke V., 

førstekonsulent, Oslo 

likningskontor 

Vang, Hans, advokatfullmektig, 

Advokat Per Vingerhagen 

Vik, Solrun, advokat, 

Simonsen Føyen 

Advokatfirma DA 

Wendelborg, Mona Hovland, 

advokat 

Wennberg, Sarah, 


Wiersholm, Mellbye & Bech, 

advokatfirma AS 

Øverbye, Anne-Lill, 

organisasjonssekretær, Oslo 

Sanitetsforening 

Aakre, Minda Sofie, 

kontraktsforvalter, Asker 

kommune 

Aase, Rolf Torgeir, 




Nye studentmedlemmer 

Alfonso, Claire Ann 

Pacificador, 


Almbakk, Bernt, 


Andersen, Terje Gerhard, 


Berg, Eyvind, 


Borlaug, Anita, 


Bottegård, Anne Merete, 


Brekke, Anette Frantzen, 


Bruce, Ingvild, 


Dalland, Camilla, 


Darisiro, Sahar, 


Dohrmann, Ruth Cecilie 

Rygg, Universitetet i Oslo 

Dæhlin, Edvard, 


Eriksen, Marte Therese 

Strand, Universitetet i Oslo 

Evensen, Rolf Chr., 


Flønes, Gunnar Ekmann, 


Fredriksen, Hanne, 


Fredriksen, Ola, 

Universitetet i Tromsø 

Gilbrant, Hege, 


Halse, Nora Kleven, 


Hella, Linda, 


Henriksen, Jesper 

Bernhard, Universitetet 

i Oslo 

Hoff, Lars Christian, 


Holand, Veronika, 


Hosar, Per, 


Hynne, Elisabeth, 


Haave, Anne, 


Haavi, Tormod, 


Johansen,Tine Lekven, 


Jordal, Silje, 


Jordet, Tord Kvinge, 


Jørgensen, Bjørn-Gunnar, 


Karlsen, Kristina, 


Karwani, Suhak, 


Kjørsvik, Marit Wenda, 


Knudsen, Frank Johan, 


Kongerud, Caroline, 


Larsen, Eyvind Tiller 

Bjørndahl, 


Lefsaker, Pål, 


Lund, Andreas Forsell, 


Lund-Isaksen, Kristin, 


Markgraf, Judith M., 


Mikkelsen, Anja, 


Mo, Jan, Universitetet i Bergen 

Murat, Semra, 


Namdal, Ingrid, 


Roksund, Herman, 


Rooth, Cecilie, 


Rosenlund, Kristoffer Sundt, 


Sandum, William Selmer, 


Sannes, Margrethe Løvseth, 


Sara, Ragnhild Marit, 


Selle, Hilde, 


Skjelsbæk, Joachim, 


Søby, Camilla, 


Sørmo, Jon Kristian, 


Tollefsen, Laura Gabriela, 


Vifstad, Lise, 


Wahl, Ole Breder, 


Yndestad, Anne Guri, 


Zalmai, Mirwais, 


Øksnes, Linn Sæbø, 


Aaberg, Henriette, 


Kontorlokaler, 100 m2, til leie sentralt på Gvarv i Telemark – ved Norsjø. 

God beliggenhet, godt klima, i avstand 8 min fra Bø og 45 min fra Skien. 

Du kommer i miljø med bl.a. bank, revisjon og regnskap i samme bygget. 

Trivelige lokaler med utsikt og god parkering. 

Henv. O.Aune AS, tlf. 35 95 63 23 eller 97 68 90 08.

What’s in it for me? 

– medlemstilbud fra Norges Juristforbund 

Medlemskapet i Norges Juristforbund innebærer en rekke fordeler for deg. 

Medlemmer som benytter seg av tilbudene kan i mange tilfeller spare inn hele 

medlemskontingenten. Her er noen eksempler på hva vi tilbyr: 

Bank/forsikring 

Du får svært gunstige tilbud på forsikrings- 

og finansieringstjenester 

gjennom DnB NOR, Postbanken, Vital 

Skade og Vital Forsikring. For medlemmer 

som ikke har ordinært medlemskap, 

gjelder særlige regler. 

• Gruppelivsforsikring og uførekapital 

• Ansvarsforsikring/sikkerhetsstillelse 

for å drive rettshjelpsvirksomhet 

• Kollektiv villaforsikring uten innbo 

• Kollektiv hytteforsikring med innbo 

• Kollektiv bilforsikring 

• Ferie- og fritidsforsikring 

• Pensjonsforsikring 

• Studentforsikringspakke 

• Boliglån 

• Byggelån 

• Lån til fast rente 

• Bilfinansiering 

• Lønnskontokreditt 

• Spesialtilbud på kundefordelsprogrammene 

• Cresco-kort 

Ta kontakt med Medlemsrådgiveren på 

telefon 04700 eller www.medlemsradgiveren.no. 

For skadeforsikringstilbud 

kan du også kontakte Juristforsikringen 

på telefon 815 55 202 eller e-post 

juristforsikringen@vital.no. Ta kontakt 

for å sjekke om du har de beste betingelsene 

du kan få! 

Energi 

Gjennom en avtale med NorgesEnergi 

AS får medlemmene en strømpris som 

på årsbasis er garantert å være blant 

de fem rimeligste blant landets 21 største 

strømleverandører. Kontakt 

NorgesEnergi AS på 810 33 700. Se 

også www.norgesenergi.no. 

Bensin 

Medlemmer kan få Hydro Texaco-kort 

som gir 35 øre rabatt per liter på bensin 

og diesel. Søknadsskjema fås ved 

henvendelse til sekretariatet. 

Hotell 

Medlemmene får rabatter på overnatting 

med frokost på Hotel Bristol i Oslo, 

Clarion Hotel Admiral i Bergen, Quality 

Augustin i Trondheim og Clarion Hotel 

Stavanger. På Hotel Bristol får i tillegg 

ta med en ledsager uten tillegg i prisen. 

Årets medlemspriser finnes på 

www.juristforbundet.no. Nødvendig 

bookingkode oppgis av Jorunn Nagel 

Rygge jnr@jus.no. 

Medlemsrabatt også for rom/frokost 

på alle hotellene i kjeden Rainbow 

Hotels, både i jobbsammenheng og fritid. 

Liste med alle hotellene som er 

omfattet av avtalen, priser og bestillingsinformasjon, 

samt bookingkode, 

finnes på lukkede medlemssider under 

Medlemskap på 

www.juristforbundet.no. 

Bistand 

Sekretariatet kan bistå medlemmene 

innen spørsmål om lønn, arbeidsmiljø 

og ansettelsesvilkår. Arbeidsrettslig 

bistand kan gis i form av rådgivning, 

forhandlingsstøtte og om nødvendig 

støtte i en rettslig prosess. Kriteriene 

for juridisk bistand for medlemmene 

finnes på www.juristforbundet.no. 

Representanter for forbundet 

fører også sentrale forhandlinger om 

lønns- og arbeidsforhold – og kan gi 

råd eller bistå i lokale forhandlinger. Du 

kan søke råd og få tilgang til relevant 

statistikk i forbindelse med lønnsfastsettelse. 

HVA SKJER? 

Kompetanse 

Gjennom Juristenes Utdanningssenter 

får du tilbud om en vidt spekter av faglige 

etterutdanningskurs – med medlemsrabatt. 

Du får kurskatalogen rett 

i postkassen. Dessuten ligger den på 

www.jus.no/jus. 

Informasjon 

Nettstedet www.juristforbundet.no og 

moderportalen www.jus.no utgjør en 

kunnskapsbank for jurister. 

Medlemsbladet Juristkontakt kommer 

i postkassen 9 ganger i året med aktualiteter, 

medlemsinformasjon og stillingsannonser. 

Mer informasjon om medlemstilbudene 

finner du på www.juristforbundet.no. 


Kursoversikt våren 2005 

B 

JUS-kurs 

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, 

men sendes tilbake til senderen 

med opplysning om den nye adressen. 

JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo 

KURS NR. DATO TITTEL PÅ KURSET............................................................................................................PÅMELDING TIL: 

005 10. jan. Effektiv argumentasjon/meningsdannelse, Oslo ..........................................................................efi@jus.no VENTELISTE! 

006 21.-22. jan. Det årlige skatterettskurset, Sandefjord ..........................................................................................bo@jus.no 

007 24.-25. jan. Børsrettsdagene 2005, Oslo ............................................................................................................elh@jus.no 

012 27.-28. jan. Økonomiforståelse, Oslo ..................................................................................................................bo@jus.no VENTELISTE! 

008 31. jan.-1. feb. Det årlige skatterettskurset, Oslo....................................................................................................bo@jus.no 

014 1. feb. Innføringskurs i konkurranserett, halvdagskurs, Oslo ................................................................anh@jus.no 

015 2. feb. Innføringskurs i konkurranserett, halvdagskurs, Bergen ............................................................anh@jus.no 

016 3.-4. feb. Grunnleggende selskapsrett, Trondheim ........................................................................................elh@jus.no 

009 4.-5. feb. Det årlige arbeidsrettskurset, Sandefjord ........................................................................................ijh@jus.no 

017 8. feb. Innføringskurs i konkurranserett, halvdagskurs, Trondheim ......................................................anh@jus.no 

018 10.-11. feb. Tingsrett, Sandefjord ........................................................................................................................ijh@jus.no 

019 10.-12. feb. Grunnkurs i personskadeerstatningsrett, Lillehammer ................................................................bo@jus.no 

020 14.-15. feb. Parts- og vitneavhør, Oslo ..............................................................................................................anh@jus.no 

010 28. feb.-1. mars Det årlige arbeidsrettskurset, Oslo ..................................................................................................ijh@jus.no 

021 1.-2. mars Konfliktløsning i IKT-kontrakter, Oslo............................................................................................anh@jus.no 

022 4.-5. mars Det årlige opphavsrettskurset, Sandefjord ....................................................................................elh@jus.no 

024 8. mars Coaching for Results, 1. samling, Oslo (2. samling 19. apr.) ..........................................................efi@jus.no 

025 9. mars Managing Difficult Conversations, 1. samling, Oslo (2. samling 20. apr.)....................................efi@jus.no 

027 9.-13. mars Nordic Lawyers Academy: Drift av advokatvirksomhet, Svalbard ..............................................elh@jus.no PÅMELDINGSFRIST I JANUAR 

023 10. mars Ny advokatordning for asylsaker, Oslo ..........................................................................................elh@jus.no 

028 10.-11. mars Det årlige barnevernrettskurset, Holmsbu/Hurum........................................................................anh@jus.no 

029 10.-11. mars Økonomiforståelse, Trondheim ........................................................................................................bo@jus.no 

030 11.-12. mars Hovedregler for ektefellers formuesforhold, Klækken ..................................................................bo@jus.no 

011 11.-12. mars Det årlige arbeidsrettskurset, Bergen ..............................................................................................ijh@jus.no 

031 15. mars Effektiv argumentasjon/meningsdannelse, Oslo ..........................................................................efi@jus.no 

032 5. apr. Hva må advokaten vite om merverdiavgift?, Oslo ........................................................................ijh@jus.no 

033 5. apr. Rettsmedisin for strafferettsjurister, Oslo......................................................................................elh@jus.no 

034 6. apr. Fri rettshjelp på familierettens område, halvdagskurs, Oslo ....................................................anh@jus.no 

035 7.-8. apr. Forhandlingsteknikk – kontraktsforhandlinger, Sandefjord ..........................................................efi@jus.no 

036 7.-8. apr. Psykisk helsevern og menneskerettigheter, Klækken ....................................................................ijh@jus.no 

037 7.-8. apr. Spaniakurset i Norge, Oslo ............................................................................................................anh@jus.no 

038 8.-9. apr. Det årlige ekspropriasjonsrettskurset, Trondheim ........................................................................bo@jus.no 

039 11. apr. Ankeforberedelse og prosedyre for Høyesterett i sivile saker, Oslo ..........................................efi@jus.no 

068 12. apr. Aksjeeierkonflikter, Oslo ..................................................................................................................elh@jus.no 

041 12.-13. apr. Hold bedre foredrag og presentasjoner, Oslo ................................................................................ijh@jus.no 

042 13.-15. apr. Drafting Contracts in English, London ............................................................................................ijh@jus.no 

043 14.-15. apr. Bolig- og husleierett – aktuelle temaer, Sandefjord......................................................................anh@jus.no 

044 14.-15. apr. Det årlige miljørettskurset, Tønsberg ............................................................................................elh@jus.no 

045 14.-15. apr. Regnskapsforståelse – innføring, Oslo ............................................................................................bo@jus.no 

046 18.-19. apr. Forsikringsrett – aktuelle emner, Oslo ............................................................................................ijh@jus.no 

067 18.-19. apr. Kommersiell kontraktsrett – utvalgte emner, Sandefjord ............................................................elh@jus.no 

Kurskatalogen 

vil bli tilsendt alle 

medlemmer i uke 51 

047 20.-24. apr. Svalbardkurset 2005: Børs- og verdipapirretten i utvikling ........................................................elh@jus.no PÅMELDINGSFRIST I JANUAR 

048 21.-22. apr. Økonomiforståelse, Oslo ..................................................................................................................bo@jus.no 

058 23.-26. apr. EØS-kurs i Brüssel/Luxembourg ..................................................................................................anh@jus.no 

049 26.-27. apr. Hold bedre foredrag og presentasjoner, Oslo ................................................................................ijh@jus.no 

050 28.-29. apr. Forum Rettsinformatikk 2005, Sandefjord ....................................................................................anh@jus.no 

051 28.-29. apr. Dommerfullmektigkurs – Sørlandet, Kristiansand S......................................................................elh@jus.no 

052 29.-30. apr. Tvangsfullbyrdelse – utvalgte emner, Sandefjord ..........................................................................bo@jus.no 

053 11. mai Regnskapsforståelse, skatt, avgift i konkurs, gjeldsforhandlinger mv., Oslo ............................ijh@jus.no 

055 11. mai Misligholdsansvar/sanksjoner i byggekontrakter – avgrenset mot mangelansvar, Oslo ........efi@jus.no 

064 11.-12. mai Alminnelig forvaltningsrett, Holmsbu/Hurum ..............................................................................anh@jus.no 

059 22.-27. mai Meklingsseminar i Italia ..................................................................................................................elh@jus.no 

056 23. mai Utenlandske arbeidstakere i Norge, Oslo ....................................................................................anh@jus.no 

057 23.-24. mai Strafferett og straffeprosess, Klækken ............................................................................................ijh@jus.no 

060 24. mai Disposisjoner mellom selskap og dets eiere, Oslo ......................................................................bo@jus.no 

061 25. mai Oppdateringskurs i offentlige anskaffelser, halvdagskurs, Oslo ..................................................ijh@jus.no 

062 25. mai Bank og finansiering, Oslo................................................................................................................efi@jus.no 

063 26.-27. mai Folketrygdens uførepensjon, Oslo ..................................................................................................bo@jus.no 

065 26.-28. mai Fordypningskurs i konkurs – praktisk bobehandling, Kristiansand S ..........................................efi@jus.no 

066 9. juni Effektiv argumentasjon/meningsdannelse, Bergen ......................................................................efi@jus.no 

ADVOKATASSISTENT DNA STUDIET 

013 31. jan.-4. feb. Advokatassistent DNA studiet, 3. samling......................................................................................bo@jus.no 

040 11.-15. apr. Advokatassistent DNA studiet, 4. samling......................................................................................bo@jus.no 

001 19.-21. jan. 

ADVOKATKURS 

Advokatkurset, første samling. Andre samling 16.-18. feb., Stavanger ..........................................efi@jus.no 

002 26.-28. jan. Advokatkurset I, første samling. Andre samling 2.-4. mars, Oslo....................................................efi@jus.no VENTELISTE! 

003 2.-4. feb. Advokatkurset II, første samling. Andre samling 9.-11. mars, Oslo ................................................efi@jus.no 

004 9.-11. feb. Advokatkurset III, første samling. Andre samling 16.-18. mars, Oslo..............................................efi@jus.no 

UKE NR. SPRÅK OG LOVKURS I SAMARBEID MED THE LONDON SCHOOL OF ENGLISH 

6, 14, 24, 30, 34, 42, 48 Communication Skills for Lawyers, London ..................................................................................bo@jus.no 

15, 36 English for Criminal Lawyers, London ............................................................................................bo@jus.no 

11, 17, 21, 35, 43 English for Public Sector Lawyers, London ....................................................................................bo@jus.no 

16, 49 English for Legal Secretaries, London ............................................................................................bo@jus.no 

For program og 

detaljer, se 

www.juskurs.no 

JURISTENES UTDANNINGSSENTER TLF. 22 03 50 50 FAKS 22 20 05 18 

J

Juristkontakt 9 - 2004

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?