Fagbladet 2007 09 KON

fbdesken.com

Fagbladet 2007 09 KON

Forsidefoto: June Witzøe < SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON

– Etikken må på dagsorden 14

Fravær blir nærvær 16

Omfattende HMS-portal 30

To glade smuglere 46 >

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 9 september 2007

VIL

SLÅSS

FOR AFP

SIDE 8


INNHOLD >

Foto: Heidi Hattestein

8 TEMA: Når jeg blir 62...

14 – Etikken må på dagsorden

16 Alltid nær

20 PORTRETTET: Kraftdame med kamera

27–38 KONTOR OG ADMINISTRASJON

40 FOTOREPORTASJEN: Vel i hamn

46 To glade smuglere

54 Klar for innsats

FASTE SPALTER

4 Nytt

7 Jans hjørne

24 Bare spør

27 Aktuelt

36 FOKUS: – Kommunene må ta klimaansvar

38 Seksjonslederen

50 Debatt

52 KRONIKK: Nekter lik arbeidstid for skift og turnus

56 Oss

58 Kryssord

59 Tegneserie og Petit

62 JOBBLIV: Stillingen ved te-tid

Medlemsblad for Fagforbundet

POSTADRESSE

Postboks 7003, St. Olavs plass

0130 Oslo

Telefon 23 06 40 00

ISSN 0809-9286

2 < Fagbladet 9/2007

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

Husmorsmuglere

Nino (bildet) og Laila

fra Georgia har vært

i Aserbajdsjan og

handlet klær som

de skal selge på

marked i hjemlandet.

ANSVARLIG REDAKTØR

Johnny Daugstad

johnny.daugstad@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 49

REPORTASJESJEF

Frode Rønning

frode.ronning@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 67

46 >

REDAKSJONSSJEF

Åslaug Rygg

aaslaug.rygg@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 72

JOURNALISTER

Titti Brun

titti.brun@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 29

Per Flakstad

per.flakstad@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 28

Foto: Bente Bjercke

Satser friskt

Nå ønsker Anne-Lill Løbben å styrke sine kvalifikasjoner på

arbeidsmarkedet. Stillingen hennes er i ferd med å utraderes

av datateknologien, og hun har meldt seg på en videreutdanning

i offentlig saksbehandling.

32 >

Sandra Lillebø

sandra.lillebo@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 48

Monica Schanche

monica.schanche@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 31

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 32

Even Tømte

even.tomte@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 68

Vegard Velle

vegard.velle@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 53

I permisjon:

Randi Bodin

Kristin Salicath Halvorsen

An C. Lindstrøm

Ingeborg Vigerust Rangul


Foto: Erik M. Sundt

Foto: Sissel M. Rasmussen

Viljesterk

og sta

Med kamera som

våpen klarte Mari

Storstein å få helseministeren

til å endre

Iplos-registreringen av

funksjonshemmede.

20 >

Hva skjer med AFP?

Gjennom flere lønnsoppgjør har fagorganiserte vunnet retten til å gå

av med AFP ved fylte 62 år. Nå ønsker regjeringen å endre ordningen,

og forhandlingene med fagbevegelsen kan bli lange og harde.

Fagbladet tar i dette nummeret pulsen på debatten. 8 >

LAYOUT

Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 69

Knut Erik Hermansen

knut.hermansen@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 70

REPRO/TRYKK

Aktietrykkeriet AS

ANNONSER

Lillian Lindberg

lillian.lindberg@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 46

Elektronisk materiell

sendes til

annonser@fagforbundet.no

Faks 23 06 44 07

KONTROLLERT OPPLAG

1. HALVÅR 2006: 297.527

www.fagbladet.no

BESØKSADRESSE

Keysers gt.15

Oslo

TEMA

2 0 0 7

LEDER

Dei har lova det

Politikarane har i denne valkampen lova å gjere slutt på

tvungen deltid. Med dette har Fagforbundet vunne ein

viktig delsiger i kommunevalet. Tidleg i vinter sette

forbundet seg som mål at ufriviljug deltid skulle verte ei

viktig valkampsak. Gjennom artiklar i bladet og på internett

har Fagbladet dokumentert deltidsgalskapen på

kvinnedominerte arbeidsplassar. Fagbladet fekk ein

straum med tips frå medlemmane om svært små og rare

stillingsbrøkar kring i landet. Ei har deltidsstillingar i tre

kommunar, ein sekretær har fire ulike arbeidsgjevarar,

og ein hjelpepleiar jobbar fast på fem ulike sjukeheimsavdelingar.

Med deltidsstilling på 3,28 prosent, er det

langt igjen til ein jobb å leve av.

«Tilsette og tillitsvalde

må krevje mykje

heiltidspengar på dei

kommunale budsjetta.»

Meldingane frå medlemmene i

Fagforbundet vekte oppsikt, og fleire

politiske parti og ulike departement

spurde om og fekk meir informasjon.

LO og Ap gjekk i vår saman om å

sette ufriviljug deltid på dagsorden i

valkampen. Statsminister Jens Stoltenberg sa at kommunane

må skjerpe seg. «Det er meningsløst at tusenvis

av mennesker jobber mindre enn de ønsker når det er

så mange uløste oppgaver i samfunnet,» sa han til

Fagbladet i juni. Sidan har Sp, SV, RV og dei andre rikspartia

kome på bana å lova å få slutt på tvungen deltid.

Til og med Frp har gjort deltid til ei merkesak.

Valet er over, men same kven som har fått fleirtal i

kommunestyret, så har politikarane lova å gjere noko

med ufriviljug deltid. Tilsette og tillitsvalde må berre

skunde seg å krevje handlingsplanar og mykje heiltidspengar

på dei kommunale budsjetta.

For desse lovnadane kostar! Men det vil løne seg på

alle måtar: Sjukefråveret vil gå ned. Det vert lettare å

rekruttere unge til yrket. Dei som jobbar der vert

verande. Det viktigaste er at dei eldre og andre som tek

imot tenestene vil oppleve ei særs naudsynt oppgradering

av kvaliteten.

Men, politikarane er ikkje vande med å tenkje på lang

sikt. Difor vil nok mange prøve å trekkje seg frå lovnadane

sine. Dei deltidstilsette og Fagforbundet har vunne

første runde. No må kreftene mobiliserast for å vinne

deltidskampen.

JOHNNY DAUGSTAD

ANSV. REDAKTØR

Fagbladet 9/2007 < 3


NYTT

< LØNNSDUMPING

Namsos Trafikkselskap ASA (NTS)

som har vunnet konkurransen om

nye kontrakter i flest ambulanseområder

i Midt-Norge, utbetaler over

40.000 kroner mindre i årslønn enn

andre selskap.

– Så langt vi kjenner til, vil NTS

tilby en topplønn inkludert tillegg på

321.000 kroner, noe som vil gi oss et

kraftig lønnsnedslag, sier Geir

Strøm, tillitsvalgt for de ansatte i

Hitra Ambulanse AS, til Klassekampen.

< STØRRE KLASSESKILLER

Kari Eika har forsket på eldre som

ikke har engasjerte pårørende, og

hun mener de blir taperne hvis det

innføres mer brukervalg i eldreomsorgen,

melder NRK.

< POSITIV TIL VARSLING

Varslere i offentlig sektor benytter

seg langt oftere av eksterne kanaler

enn kolleger i private bedrifter. Likevel

unnlater fortsatt mange å varsle

om kritikkverdige forhold, ifølge en

masteroppgave ved Universitetet for

miljø- og biovitenskap i Ås.

< ETISK HANDEL

Initiativ for Etisk Handel og LO

holder seminar om fagbevegelsens

arbeid for etisk handel i Folkets Hus,

Oslo 27. september. Stephanie Barrientos,

forsker ved britiske Institute

of Development Studies (IDS), vil

innlede om virkningene av etisk

handel for arbeidstakerne.

< MEDLEMSNEDGANG

Fagforbundet har nå 293.189

medlemmer totalt. For første gang i

år var det en nedgang i antall

medlemmer totalt på 22 siste

måned. Det er 191.313 yrkesaktive

medlemmer, en nedgang siste

måned på 157.

< TELETEAM-

STREIKEN OVER

I to uker streiket ansatte ved Teleteam

i Kristiansand før bedriften

skrev under på tariffavtalen med

Handel og Kontor. Kontoroverenskomsten

med vedlegg for callsenter

er gjort gjeldende uten endringer.

4 < Fagbladet 9/2007

Fagbladet lanserer nye nettsider

Vi innrømmer det gjerne: Internett

har ikke vært noe prioritert

satsingsområde for Fagbladet. Men

nå har nettsidene våre gjennomgått

et ansiktsløft. Vi vil bringe

oppdaterte samfunnspolitiske

nyheter og utfyllende stoff til artiklene

i papirutgaven. Vår ambisjon

er at leserne hver dag skal kunne

finne noe nytt på Fagbladet.no.

De nye nettsidene er knyttet til

LO Medias nettavis FriFagbevegelse.no.

Det innebærer at Fagbladet.no

vil utveksle stoff med fagblader

i LO-systemet, slik at mer rele-

Arbeiderpartiet fikk 43,9 prosent

oppslutning i Trondheim, etter at

byen i fire år har vært utstillingsvindu

for de rødgrønne.

Det ligger til rette for rødgrønt styre

i Trondheim også de neste fire åra,

etter at Arbeiderpartiet i byen gikk

fram over 13 prosentpoeng.

Før valget var det knyttet en del

spenning til hvilken dom velgerne

ville gi det tette samarbeidet

mellom fagbevegelsen og de

rødgrønne partiene i byen.

Da resultatet forelå, var det

ingen tvil: Velgerne gir Rita Ottervik

fire nye år, og partileder Jens Stoltenberg

sender sine gratulasjoner:

– Oppslutningen om henne og

Ap er et resultat av det de har gjort

i sine første fire år. Full barnehagedekning,

trygghetsalarmer og mye,

mye mer. Nå går hun løs

på eldreomsorgen, og

hun kommer til å ordne

opp i det også, sier

partilederen ifølge

Adresseavisa.

Den største alliansepartneren,

SV, gikk på en skikkelig smell.

Rødgrønn skuffelse i Oslo

En framgang for Ap veier ikke opp

for SVs voldsomme tilbakegang i

vant stoff vil bli tilgjengelig.

Samtidig kommer nettsidene til

å inneholde mer stoff fra alle de fire

utgavene av det trykte bladet –

Helse og sosial, Kontor og administrasjon,

Samferdsel og teknisk

og Kirke, kultur og oppvekst. Alle

papirutgavene vil være tilgjengelig

i PDF-format, sammen med

Fagbladets yrkesfaglige temahefter.

Redaksjonen i Fagbladet håper å

kunne utvikle Fagbladet.no til en

kanal for medlemmer av Fagforbundet.

Nettsidene vil derfor være

åpne for bidrag fra foreninger, klub-

hovedstaden, noe som gjør at det

borgerlige flertallet holder seg.

I Tromsø blir det fortsatt rødt

flertall. Ap gjorde et brakvalg, mens

SV mistet to av tre velgere. RV økte

kraftig og ble større enn SV. I sum

ligger det an til fortsatt Ap-ordfører.

På landsbasis hadde

Ap framgang og fikk

knappe 30 prosent av

stemmene. SV ble

halvert, og fikk knappe

seks prosent oppslutning.

Sp står på stedet hvil,

mens RV (Rødt) hadde en

liten framgang.

Den borgerlige blokken hadde

jevnt over framgang: Både Høyre,

Frp og Venstre øker sin oppslut-

ber og enkeltmedlemmer.

Du finner nettsidene på

www.fagbladet.no eller www.frifagbevegelse.no/fagbladet

Tekst: EVEN TØMTE

Knusende seier for Ottervik

VINNER: Ikke siden Marvin Wiseths (H) glansdager har en Trondheims-ordfører

vært så populær som Rita Ottervik (Ap).

ning, mens KrF står på stedet hvil.

Det kan borge for flere blå ordførere

de kommende fire åra.

Foto: Scanpix

Frp øker

Landets første Frp-ordfører, Terje

Søviknes, fikk 44 prosent oppslutning,

men nådde ikke målet om å

passere 50 prosent. Også en rekke

andre Frp-ordfører får fortsette.

I Risør blir Knut Henning Thygesen

RVs første ordfører, etter direktevalg.

Moss er en av kommunene der

Fagforbundet har engasjert seg

sterkest for et fortsatt rødgrønt flertall,

men resultatet var ikke avklart

da Fagbladet gikk i trykken.

Tekst: FRODE RØNNING


Streiker

i cyberspace

Italienske IBM-ansatte organiserer

historiens angivelig første

«streik» på Second Life.

Kampformen er ny, men stridens

eple virker mistenkelig

kjent: Italienske IBM-ansatte er

frustrerte over at arbeidsgiveren

vil fjerne en bonusordning, som

ifølge fagforeningen Rappresentanza

Sindacale Unitaria IBM

Vimercate (RSU) innebærer et

tap på rundt 8000 kroner i året.

Foreningen svarer med å

oppfordre til streik – ikke streik

slik du normalt tenker på det,

men en kollektiv protestaksjon i

onlinesamfunnet Second Life.

Second Life blir iblant kalt et

spill, men kan bedre beskrives

som et brukerstyrt onlinesamfunn.

Nærmere ni millioner

brukerkontoer er opprettet

siden oppstarten i 2003, og

både nasjoner og bedrifter har

opprettet virtuelle kontorer eller

ambassader i Second Life.

IBMs virtuelle forretningssentrum

vil nå bli mål for en

blokade en gang i løpet av

september, varsler RSU.

Foreningen oppfordrer IBMansatte

og sympatisører til å

installere Second Life på sine

datamaskiner. ET

Nettstedet Labourstarts

kampanje til støtte for hjemmehjelpere

i Nord-London blir

forsøkt kneblet.

Hjemmehjelpere i Barnet i Nord-

London kjemper for å bevare sine

lønns- og arbeidsvilkår. Arbeidsgiveren,

den private stiftelsen Fremantle

Trust, har gitt beskjed om at

lønna deres skal kuttes, arbeidstida

utvides og sykelønn og pensjon

skal bli dårligere, ifølge fagforbundet

Unison.

Støtte på nettet

De ansatte har bedt om internasjonal

støtte via nettstedet Labourstart.

Ifølge nettstedet skal mer enn

8000 personer, hvorav flere hundre

fra Norge, ha fulgt oppfordringen.

Fremantle reagerte brutalt på

Labourstarts kampanje – først ved å

true med injuriesak i England,

deretter ved å sparke Unisons tillitsvalgte

Andrew Rogers. De kontaktet

også Labourstarts internettleverandør

1&1 og sa at de ville bli trukket

for retten for ærekrenkelser hvis

ikke kampanjen ble avsluttet.

– Feilinformasjon

– Vår administrerende direktør

Carole Sawyers sendte en veldig

høflig e-post til Labourstarts Eric

Lee og ba ham om å fjerne det,

fordi informasjonen var unøyaktig,

misvisende og muligens ærekrenkende.

En kopi av e-posten ble

sendt til Labourstarts internettleverandør,

som ba om at de fjernet

informasjonen i påvente av videre

undersøkelser, skriver Fremantles

pressekontakt Claire Gajeckyj i en

e-post til Fagbladet.

I en erklæring skriver administrerende

direktør Carole Sawyers at

lønna ikke er kuttet, men at grunnlønna

har blitt frosset i tre år, mens

sykelønn, ferie og lønns- og helligdagstillegg

har blitt tilpasset andre

Fremantle-ansattes nivå.

Byttet server

– Fremantle truet Labourstart først,

men vi har så klar dokumentasjon

på at det vi sier er riktig at vi ikke vil

bøye oss, forteller Espen Løken,

som administrerer den norske

utgaven av nettstedet.

NYTT

Vil kneble Labourstart

Flere og flere leser Fagbladet

Medlemsbladene i LO øker sin

popularitet og blir lest i stadig

større grad. Bare 10 prosent sier

at de ikke leser medlemsbladet

sitt.

Medlemsundersøkelsen LO nylig

gjennomførte om medlemmenes

medievaner bekrefter at fagbladenes

popularitet øker. Dette

bekrefter tendensen i leserundersøkelser

som Fagbladet har

gjennomført de siste årene. Mer

enn 60 prosent er godt fornøyd

eller meget godt fornøyd med

Fagbladet, og de leser en stadig

større del av innholdet. 72 prosent

tar seg tid til å lese hver eneste

utgave. 36 prosent bruker mer enn

en halv time på å lese Fagbladet, og

det er en økning på tre prosentpoeng

siden 2004, og 12 prosentpoeng

i forhold til Arena i 2002.

Fagbladets yrkesfaglige artikler er

DEMONSTRERER: De engelske hjemmehjelperne får internasjonal støtte i sin

kamp mot forverrede lønns- og arbeidsvilkår.

mest populære. Dette bekreftes av

LOs undersøkelse. Leserne ønsker

mer stoff om egen yrkesgruppe og

ville helst hatt egne yrkesblader.

Undersøkelsene viser også at

Fagbladets samfunnspolitiske artikler

blir lest av flere og flere. Profesjonaliseringen

av fagbladene skjøt

fart for vel 20 år siden da det ene

forbundet etter det andre ga fra seg

redaktøransvaret til profesjonelle

redaktører. Etter innføringen av

Labourstart prøvde å få nettleverandøren

til ikke å gi etter, og fikk

full støtte fra medlemmenes fagforbund

Unison – som organiserer

ansatte i offentlige tjenester. Men

1&1 lot seg ikke overbevise.

Fredag 7. september ble

Labourstart tvunget til å avslutte

kampanjen, men kampanjen fortsetter

på ni språk på en australsk

server med et nytt navn.

– For Fremantle er dette ris til

egen bak. Vi har fått veldig mange

reaksjoner etter at dette ble kjent,

sier Løken.

«Vi vil ikke bli truet, bøllet med,

og vi nekter å holde kjeft på grunn

av trusler. Kampanjen fortsetter!»

heter det i en pressemelding fra

Labourstart, som oppfordrer alle til

å gå inn på nettstedet www.wewillnotbesilenced.org

for å protestere

mot Fremantle.

Tekst: EVEN TØMTE

redaktørplakaten har bladene sakte,

men sikkert økt sin kvalitet og

troverdighet.

Fagbladet er forankret i forbundets

verdigrunnlag og samfunnspolitiske

linje, og bidrar til å skape

engasjement rundt om på arbeidsplassene.

Mengden av innspill,

kommentarer og tips til redaksjonen

bekrefter dette.

Tekst: JOHNNY DAUGSTAD

Foto: Unison

Fagbladet 9/2007 < 5


NYTT

< MANGLER ENEROM

222 kommuner har fortsatt

dobbeltrom ved sine sykehjem,

og 104 av dem har lavere enn 90

prosent eneromsdekning, skriver

Nationen.

< DOLE PÅ

ANKLAGEBENKEN

Verdens største fruktkonsern

anklages for å ha forgiftet bananarbeidere

i 70- og 80-årene. Den

farlige giften DBCP ble på 70- og

80-tallet brukt av blant andre

selskapet Dole i Mellom-

Amerika. Konsekvensen er at

mange bananarbeidere i dag er

blitt sterile.

< FORNØYD MED

SEKSTIMERSDAG

Sekstimers arbeidsdag har vært

en suksess hos fiskeforedlingsbedriften

Sinkaberg-Hansen i

Trøndelag. I en rapport fra Sintef

går det fram at ledelsen ved

bedriften er mer fornøyd enn de

ansatte.

< MANGFOLDSPRISEN

2007

Fram til 10. oktober kan du

melde på din egen eller en annen

virksomhet som du mener har

utmerket seg gjennom innsats

som fremmer etnisk mangfold

på arbeidsplassen.

Juryen består av representanter

fra HSH, KS, LO, YS, NAV og

KIM. Flere opplysninger hos

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

(imdi.no).

< UTBRENTHET

Mens vi ofte hører om presset

og stresset overarbeidede leger

og sykepleiere blir utsatt for, er

det få som snakker om kjøkkenog

rengjøringspersonalets

hektiske dager. Men det er disse

siste som blir aller sykest av

jobben. Det kommer fram i en

doktorgradsavhandling som

nylig ble avlagt ved Karolinska

Institutet i Stockholm.

6 < Fagbladet 9/2007

– Dere kan bry dere mer!

Større engasjement ble etterlyst

da Fagforbundets uførepensjonister

ble spurt hva det sentrale

pensjonistutvalget kan gjøre for

dem.

Antall uførepensjonister i Fagforbundet

har økt fra 14.000 til 19.000

på et drøyt år. Dette er ei gruppe

foreningene må ta bedre vare på,

mener Kari Solberg og Milrid Janny

Lyngstad. På sentral pensjonistkonferanse

i Molde la de to uførerepresentantene

fram en spørreundersøkelse

utført blant Fagforbundets

uføretrygdede medlemmer.

Ikke kontaktet

Godt over halvparten svarer at de

ikke får innkalling til medlems- eller

årsmøter fra fagforeninga. Nesten

ingen ble kontaktet da de ble uføretrygdet,

for å høre om det var noe

foreninga kunne hjelpe med. Blant

de som svarer at de kunne tenke

seg å gå tilbake til arbeid, er det

nesten ingen som har fått hjelp av

forbundet eller foreninga til dette.

Nå vil alle fylkene få resultatene

fra undersøkelsen, sammen med

en beskjed om å gjøre noe for at

uførepensjonistene skal bli mer

synlige i forbundet. De tillitsvalgte

trenger tydeligere opplæring i at

pensjonister og trygdede er like

viktige i foreninga som yrkesaktive.

Midler til handling

Ifølge Solberg og Lyngstads beregninger

fra medlemsregisteret er

rundt 24 prosent av pensjonistmedlemmene

uføretrygdede.

– Da må vi også gjøre noe spesielt

for denne gruppa, slo Kari

Solberg fast.

Konferansen foreslo et øremerket

beløp til uføretrygdede

medlemmer. I handlingsprogrammet

for 200709 understrekes at

det er «særlig viktig å nå fram til de

yngre pensjonistene, og særlig

uførepensjonistene». Det ble også

vedtatt at hvert lokale pensjonistutvalg

skal velge en kontaktperson

som skal bistå nye uføre.

Fattignorge roser forbundet

Organisasjonen Fattignorge ønsker å få LO med på laget. Fagforbundet

er allerede en viktig støttespiller.

Daglig leder Georg Rønning i Fattignorge er full av lovord om

Fagforbundet og forbundsleder Jan Davidsen, som støtter foreningen

med pc, litt penger og noe advokathjelp.

– Uten Fagforbundet hadde det ikke gått. Men Jan Davidsen har et

genuint engasjement for fattige, et engasjement jeg håper hele LO

kan la seg inspirere av, sier Rønning.

– Med mektige LO på laget kan det bli mer fart i sakene. Fattiges

sak handler om solidaritet, og er en sak LO burde fronte, mener han.

Organisasjonen har nå to lokallag – i Ålesund og Oslo. EL

NÅDDE FRAM: Uførerepresentantene Kari Solberg og Milrid Janny Lyngstad er

fornøyd med mottakelsen av spørreundersøkelse og forslag om handling på

pensjonistkonferansen.

Solberg og Lyngstad tar støtten

til forslagene som tegn på en holdningsendring

i forbundet.

– Dette tar tid. Men det gjelder

ikke å gi opp, understreker Kari

Solberg.

Den samme beskjeden går til alle

foreninger som har prøvd å komme

i kontakt med sine uføre medlemmer,

eller har opplevd liten respons

på invitasjoner.

Tekst og foto: MARIA WATTNE

Kultmag til

kulturarbeidere

I disse dager får Fagforbundets

medlemmer i kultursektoren magasinet

Kultmag i posten for første

gang. Kultmag kommer ut seks

ganger i året. Abonnementet er et

prøveprosjekt ut 2008, for å sikre

kulturarbeiderne aktuell yrkesfaglig

informasjon.

– Vi håper at magasinet vil inspirere

og gi yrkesfaglig påfyll. For

Fagforbundet er det viktig å få fram

kulturfolkets synspunkter og ideer i

samarbeidet med Kultmag. Ta

kontakt, for eksempel med seksjonstillitsvalgte,

oppfordrer leder

Mette Henriksen Aas i Seksjon

kirke, kultur og oppvekst. MW


NYTT

Jobbtrygghet –

en fordel for alle

Det blir ikke spesielt mye dyrere

å styrke de ansattes rettigheter

ved anbudskonkurranser i kollektivsektoren.

Det konkluderer en

fersk rapport fra Transportøkonomisk

institutt (TØI).

Tidligere i år sa samferdselsminister

Liv Signe Navarsete (Sp) at vi

ikke skal ha ordninger som gjør

at anbudskonkurranser i kollektivbransjen

blir vunnet ved hjelp av

innsparinger som rammer de

ansatte. Nå har hun fått verktøyet

hun trenger for å følge opp denne

uttalelsen.

Hvis dagens regler for virksomhetsoverdragelse

også blir gjort

gjeldene når sjåfører må skifte

arbeidsgiver etter en anbudskonkurranse,

vil det styrke de ansattes

rettigheter. Spesielt vil det individuelle

stillingsvernet bli bedre, og på

den måten er man sikret at eldre

og «lite attraktive» ansatte får fortsette

i jobben sin uavhengig av

hvem som vinner anbudskonkurransen.

– Vi har hele tiden argumentert

for at det er fornuftig å innføre

reglene om virksomhetsoverdragelse

i kollektivsektoren. TØIrapporten

dokumenterer fornuften

i kravet vårt, sier leder Stein

ENIGE: Samferdselsminister Liv Signe

Navarsete og seksjonsleder Stein Guldbrandsen

i Fagforbundet kan støtte seg

på en TØI-rapport om anbud for å sikre

ansattes rettigheter.

Gulbrandsen i Fagforbundets

Seksjon samferdsel og teknisk.

– Ved å innføre reglene for virksomhetsoverdragelse

kan vi øke de

ansattes jobbtrygghet uten at det

går ut over lønnsomheten.

Samferdselsdepartementet vil nå

arbeide videre med et lovforslag

som skal sikre de ansatte i kollektivtrafikken

de samme rettighetene

som ved virksomhetsoverdragelse,

skriver departementet i en pressemelding.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Valla vil ikke ha fallskjerm fra LO

– Jeg vil ikke ha en fallskjerm

fra LO. Det er ikke

noe som er naturlig for

meg, sier tidligere LOleder

Gerd-Liv Valla til

bladet Petro & Industri .

– Jeg har sagt hele

tiden, og mener fortsatt at

jeg vil tilbake i LO. En så stor organisasjon

må klare å takle denne

situasjonen. Jeg og Roar (Flåthen)

må klare å finne fornuftige

løsninger på mine

kommende arbeidsoppgaver,

sier Valla til LObladet.

Dermed understreker

Valla nok en gang at hun

er motivert for å komme

tilbake til Folkets Hus på Youngstorget.

Kontoret for avgåtte ledere i

3. etasje står klart. TME

JANS HJØRNE

Heltid skal

være normen

I valgkampen møtte jeg mange medlemmer, og fikk høre om

hvordan de opplever hverdagen på arbeidsplassen sin. De aller,

aller fleste er glade i jobben sin, og stolte av det arbeidet de

utfører. For de som arbeider i pleie- og omsorgssektoren er

behovet for mer tid og flere folk et gjennomgående tema.

Spørsmålet om heltid–deltid ble ofte diskutert, og mange er

fortvilet over alle de små stillingsbrøkene som kommunene

ansetter folk i.

Mange forklarte at pleie- og omsorgsyrket er så slitsomt at

mange ikke orker å arbeide full stilling. Dette er ikke nytt, men

det er klart at slik kan vi ikke fortsette å ha det. Det er et krav

«Arbeidslivet skal

være tilrettelagt slik at

arbeidstakerne skal

kunne ha hel stilling.»

at arbeidslivet skal være tilrettelagt og

tilpasset slik at arbeidstakerne skal

kunne stå i full stilling. Normen skal

være at mennesker som er 100 prosent

arbeidsføre, skal kunne ha en 100

prosent stilling uten å slite seg ut. Vi kan ikke

være bekjent av å ha organisert eldreomsorgen slik at de som

jobber der ikke makter å ha hel stilling.

Vi lykkes med å gjøre kravet om heltid til et viktig tema i

valgkampen. Alle partier var enige om at eldreomsorgen ikke er

god nok. Uavhengig av politisk farge på kommunestyrene rundt

om i landet etter valget, skal Fagforbundet bidra til at arbeidet

med kvalitet på tjenestene går hånd i hånd med satsing på

bedre arbeidsforhold og kompetanseutvikling for de ansatte.

Mot slutten av valgkampen kom resultatene av Arbeidstilsynets

Rett Hjem-kampanje. Den bekreftet at situasjonen for de

ansatte i hjemmetjenesten har forverret seg de siste tre årene.

Aller verst er det i Oslo hvor det ble varslet 440 pålegg. Tidspresset

er større. Hjemmehjelperne har for lite tid til å utføre

oppgavene sine, og må gå fra de eldre før de har gjort seg

ferdige. Arbeidstilsynet trekker fram en rekke negative konsekvenser

av bestiller-utfører-modellen. Likevel har de

borgerlige partiene tro på at mer konkurranseutsetting vil bety

bedre eldreomsorg.

Fagforbundet mener det er uansvarlig og uanstendig å

overlate omsorgstjenestene til markedet, både av hensyn til de

pleietrengende og de ansatte.

JAN DAVIDSEN,

FORBUNDSLEDER

Fagbladet 9/2007 < 7


TEMA FØRTIDSPENSJON

NÅR JEG

BLIR 62...

Werna Steffensen ønsker å jobbe etter at hun fyller

62 år. Men hun er villig til å streike for å beholde en

like god AFP-ordning som i dag.

Tekst: EVEN TØMTE og FRODE RØNNING Foto: JUNE WITZØE

PENSJONER I ENDRING • Folketrygden er allerede endret, og nå starter debatten for alvor om tidligpensjonen AFP.

• Den gir mulighet for å gå av fra fylte 62 år. Regjeringen ønsker endringer for at AFP skal passe inn i den nye Folketrygden.

• Fagbevegelsen murrer og ønsker at framtidas 62-åringer skal få en like god AFP som dagens 62-åringer.

8 < Fagbladet 9/2007


9. mai i år la minst 40.000 arbeidstakere

ned arbeidet i en time. Busser,

trikker og T-baner sto stille. Faner og

folk fylte gater og torg. Minst 158

fagforeninger og bedriftsklubber

landet over støttet opp om streiken og

parolen «stans pensjonistranet». De

streiket for tidligpensjonsordningen

AFP, som, sier regjeringen, aldri

kommer til å bli helt som før.

Werna Steffensen har sett at flere

kolleger har gått av med AFP.

– Jeg tenkte til å begynne med at

det skulle vært deilig, men har

kanskje fått et mer nyansert syn på det

etter hvert. Jeg har ganske god helse,

og tenker meg at jeg vil fortsette å

jobbe etter at jeg er 62, men ikke i full

jobb. Jeg håper ikke det vil bli noe

økonomisk problem, sier Steffensen,

som er tillitsvalgt for Fagforbundet i

Nordland fylkeskommune.

Det norske pensjonssystemet er

under ekstrem oppussing. Eller

nedbygging, avhengig av hvem du

spør. Folketrygden er endret. Nå har

turen kommet til AFP, ordningen

som har gjort det mulig å gå av med

full pensjon som 62-åring. Innen

nyttår skal et utvalg med representanter

fra regjeringa, arbeidsgiverne og

fagbevegelsen legge fram et forslag til

en ny tidligpensjonsordning for privat

FØRTIDSPENSJON TEMA

sektor. Høyst sannsynlig kommer

man til å skjele til disse også når de

offentlige ordningene skal utformes.

Juvelen i kronen

– AFP er juvelen i det norske

pensjonssystemet. Det er en ordning

som er veldig treffsikker og som gir

gode løsninger for de som trenger det

mest. De som står nederst på stigen,

som har det hardeste arbeidet og som

lever kortest, er de som bruker AFP i

størst utstrekning og som kommer

best ut av ordningen, sier Helge

Galtrud til Fagbladet.

Han er leder for Fagforbundet på

Lillehammer og sitter i styringsgruppe

for aksjonen «Forsvar AFP», som

kjemper for å bevare dagens AFP-

>

Fagbladet 9/2007 < 9


TEMA FØRTIDSPENSJON

MEKKER PENSJON:

62-åringene skal

komme like godt

ut som i dag, lover

statssekretær

Jan-Erik Støstad

ordning. For kamp må til, forsikrer

fagforeningslederen.

– Den nye folketrygden bygger på

helt andre prinsipper enn det som

ligger bak dagens AFP-ordning, slår

han fast.

LO-leder Roar Flåthen og sjeføkonom

Stein Reegård kjenner pusten fra

sine medlemmer i nakken når de

setter seg til bords med makta for å

diskutere tidligpensjonens framtid.

130 klubber og fagforeninger landet

over har sluttet seg til AFP-opprørerne.

Blant dem finner man tre

fylkeslag av Fagforbundet: Oslo, Sør-

Trøndelag og Akershus.

13. september holdt aksjonistene

konferanse, som ble gjestet av

ALLE PENSJONENE ENDRES Det er ikke bare avtalefestet pensjon som

forandres. I april vedtok Stortinget hvordan hovedtrekkene i den nye folketrygda skal se ut. Her er de

sentrale punktene i reformen som trer i kraft i 2010:

• Alderspensjonen skal regnes ut fra inntekten gjennom hele yrkeslivet, ikke de 20 beste av 40 år, som i dag.

• Med økende levealder må den enkelte velge mellom noe lavere pensjon eller høyere pensjonsalder.

• Pensjonistene får lavere «lønnsutvikling» enn de yrkesaktive.

• Pensjonsreformen innebærer en viss omfordeling fra lavlønte til høytlønte.

I tillegg til alderspensjonen må uføretrygda endres. Et forslag til endring ble lagt fram av et offentlig

utvalg i midten av mai. Våren 2008 skal dessuten Fagforbundet og LO forhandle med arbeidsgiverne i

kommunal sektor om endringer i tjenestepensjonsordningen.

LO-lederne i Oslo og Trondheim og

forbundslederne Hans O. Felix

(EL&IT), Randi Reese (Fellesorganisasjonen)

og Per Østvold (Transportarbeiderforbundet).

8. november

aksjonerer de igjen.

Det avgjørende slaget om framtidas

AFP står ved neste års tarifforhandlinger.

Pensjonsaktivistene i fagbevegelsen

er ikke innstilt på å gi ved

dørene.

– Det gjenstår å se om utvalget blir

enige, og hva de i så fall vil komme

fram til, men det er mange på gunnplanet

som har innsett at det kan bli

nødvendig å streike, framholder

Galtrud.

Hvor høy blir pensjonen?

Når Werna Steffensen går av med

pensjon, vil hun sitte igjen med

omtrent halvparten av hva hun tjener

nå. Hun har brukt så mye tid på styreverv

at hun ikke får full opptjening i

tjenestepensjonsordningen. 53åringen

vil ikke tenke for hardt på

hvordan regnestykkene skal gå opp

ennå. Det er liten vits i. Før hun blir

gammel nok til å bli pensjonist, vil

systemet for avtalefestet pensjon

uansett være forandret. Hvordan er

det ingen som riktig vet ennå.

– Jeg regner jo med at det ordner

seg, sier hun.

– Dette er mange år til, men jeg tror

jeg vil jobbe så lenge jeg kan. Dersom

jeg bare skulle slutte brått, ville jeg

gått på veggen. Jeg håper jeg kommer

til å jobbe videre fordi jeg har lyst til

det, ikke fordi jeg er nødt til det, sier

datteren Gro Smith.

Steffensen har arbeidet på videregående

skole og i næringslivet. Datteren

er journalist og tidligere lærer.

– Jeg jobbet noen år som ferie vikar

i hjemmetjenesten. Da var jeg utslitt

hver dag når jeg kom hjem fra jobben,

enda jeg bare jobbet noen uker av

gangen. Jeg tror ikke jeg ville holdt ut

mange år i det yrket, sier Smith.

Skiftenøkkel i maskineriet

AFP-ordningen skriver seg fra hovedtariffoppgjøret

i 1988. LO, med krav

fra daværende Jern og Metall i baklomma,

presset fram en avtale som

gjorde det mulig å gå av med pensjon

fra fylte 66 år. Dette skulle gjøre det

mulig for sliterne, de som hadde

jobber som var så harde at helsa ikke

holdt til pensjonsalderen, å gå av tidligere

uten å bli uføretrygdet.

Ordningen ble finansiert som et

spleiselag mellom arbeidsgiverne og

staten.

Siden har alderen sunket jevnt og

trutt, senest i 1996, da 35.000 streiket i

ti dager og tvang pensjonsalderen ned

i 62 år.

Så kom pensjonsreformen. Prognoser

om stadig flere eldre i forhold til

arbeidsføre skremte politikerne. Dette

kunne bli dyrt, særlig fordi ingen politiker

var villig til å øke skattene for å

finansiere folketrygden i framtida.

Derfor ble Stortinget, minus SV og

Frp, enige om å stramme inn i folketrygdens

pensjonsordning i 2005.

Beleilig nok ble partiene enige like før

valgkampen.

Reformen ble møtt med skepsis i

store deler av fagbevegelsen, men


etter iherdig argumentasjon ga LOkongressen

tilslutning til LO-ledelsen

og stortingsflertallets linje. Pillen

ble sukret med løfter om at AFPordningen

skulle videreføres, om

enn i en annen form enn før.

– Ingen dårligere enn i dag

– Pensjonsutgiftene er beregnet å øke

fra seks til femten prosent av den

verdiskapningen i samfunnet innen

2050. Med pensjonsreformen vil vi vel

begrense det til tolv prosent. Uten

pensjonsreform ville risikoen økt

kommersialisering av andre offentlige

tjenester, sier Jan-Erik Støstad til

Fagbladet.

Statssekretæren i Arbeids- og

inkluderingsdepartementet sitter i

arbeidsgruppa som skal berede grunnen

for diskusjonen i AFP-utvalget.

Før siste stortingsvalg var han LOøkonom

Stein Reegårds nestkommanderende.

Nå sitter de to på hver sin

side av bordet.

Støstad snakker om å sikre et

pensjonssystem som er stabilt nok

til å tåle både ett og flere regjeringsskifter.

– Med pensjonsforliket har vi låst

systemet, slik at det er mer robust i

forhold til endringer i maktforholdene.

Det er viktig at også Høyre

støtter AFP gjennom forliket, sier

statssekretæren.

Med den nye folketrygdpensjonen

blir det mulig for alle å gå av med

pensjon som 62-åring. Verken statssekretæren

eller noen andre kan

forskuttere hvordan framtidas tidligpensjon

vil se ut, men signalene fra

regjeringen peker i retning av AFP

som et tillegg på toppen av folketrygdpensjonen

i 15 år fra pensjonsalderen.

Til alle som har rett til det, uten behov

for å søke, med mulighet til å jobbe

ved siden av.

– Vi kan bare støtte en ordning hvor

sliterne kommer ut på om lag samme

FØRTIDSPENSJON TEMA

nivå som dagenes. Samtidig bør man

kunne jobbe ved siden av, lover statssekretæren.

Hans sjef, arbeids- og

inkluderingsminister Bjarne Håkon

Hanssen, har lovet det samme i et

innlegg i LO-Aktuelt.

Lang vei til enighet

Med den nye folketrygdpensjonen skal

det lønne seg å stå lenger i arbeid.

Men AFP-ordningen ligger der som

en skiftenøkkel i maskineriet. Hen-

«AFP er juvelen i det norske pensjonssystemet.

Helge Galtrud, leder Fagforbundet på Lillehammer.»

sikten med den var jo nettopp at man

skulle kunne gå av tidligere uten å

tape pensjon. Dagens AFP og den nye

folketrygden trekker i hver sin

retning.

AFP-utvalget har dermed fått en

hard nøtt å knekke. LOs sjeføkonom

Stein Reegård sitter i utvalget, og har

mindre tro enn statssekretær Støstad

på at fagbevegelse, politikere og

>

Fagbladet 9/2007 < 11


TEMA FØRTIDSPENSJON

AKSJONERER:

Pensjonsaktivister i

fagbevegelsen har

bygget et nettverk

av over 130 klubber

og fagfforeninger

landet over.

>

12 < Fagbladet 9/2007

arbeidsgivere vil enes om en ny

ordning.

– Det skal mye til, svarer Reegård

når Fagbladet spør om han tror utvalget

blir enige om alt.

LO-økonomen tror det kan bli

uenighet på enkelte punkter. Det

vanskeligste er nivået på ytelsen og

den sosiale profilen – hvor stor

forskjell det skal være på høyt og lavt

lønte, og på lang og kort opptjening.

Lover ingenting

Utvalget skal bare se på AFP-pensjonen

i privat sektor. Men også offentlig

ansatte bør merke seg hva utvalget

kommer fram til.

Rådgiver Rolf Lasse Lund i Fagforbundet

vil imidlertid ikke love å slutte

seg til deres forslag.

– Vi får se hva utvalget kommer

fram til, sier han.

Fagforbundet holder muligheten

åpen for ikke å følge utvalgets innstilling,

dersom forbundet ikke liker

forslaget deres. I så fall blir saken ikke

avgjort før i tarifforhandlingene til

våren.

– Vi er opptatt av å videreføre den

opprinnelige tanken med AFP,

nemlig at de som ikke orker å jobbe

etter 62 år skal kunne gå av uten å

måtte søke om uførepensjon. Da må

de ha nok å leve av, presiserer Lund.

Rådgiveren liker ikke det foreløpige

forslaget fra Bjarne Håkon Hanssen

om at alle med tariffavtale skal få AFP.

Han foretrekker at man må søke om

AFP-pensjon, slik som i dag. Slik

håper han at AFP-pensjonistene i

framtida vil kunne få like mye som

dagens AFP-pensjonister.

Vi må fordele pengene på de som

trenger det. Da vil potten fordeles på

langt færre, og det blir mer på hver,

sier Lund.

Godt arbeidsmiljø viktigst

Werna Steffensen og datteren Gro er

enige om at miljøet på arbeidsplassen

er viktigere for dem enn nivået på

pensjonsutbetalingene dersom de skal

stå lenge i arbeid. Det er om å gjøre å

legge til rette for at det går an. At

arbeidsplassen er trivelig, og at jobben

ikke sliter deg fullstendig ut. Et

AFP-UTVALGET

Lederne for ni organisasjoner i arbeidslivet: LO,

NHO, UNIO, HSH, YS, Akademikerne, Arbeidsgiverforeningen

Spekter og Finansnæringens arbeidsgiverorganisasjon

sitter i utvalget, som ledes av

arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon

Hanssen.

Utvalget skal foreslå hvordan AFP-ordningene

AVTALEFESTET

PENSJON (AFP)

Tidligpensjonsordning som gjør det

mulig å gå av med pensjon fra fylte

62 år.

Man kan søke om AFP hvis man

jobber på en arbeidsplass som har

tariffavtale der AFP inngår, har fylt

62 år, er i inntektsgivende arbeid og

oppfyller gjeldende krav i forhold til

tilknytning og oppptjening i folketrygden.

Det fins fem ulike AFP-ordninger;

for staten, kommunene, virksomheter

med offentlig tilknytning

(NAVO/Spekter), Finansnæringen

og LO/NHO.

I juni 2007 mottok nærmere

42.300 personer AFP. Det er en

økning på nesten ti prosent fra året

før, hovedsakelig på grunn av en

økende befolkning i aldersgruppen

som har rett til AFP. Den nåværende

AFP-ordningen skal erstattes med en

ny fra 2010.

system som gjør det mulig å trappe

ned gradvis. Kanskje legge til rette for

mer fritid for dem som er over 60.

Men de vender tommelen ned for en

tidligpensjonsordning som gjør at

62-åringer kommer dårligere ut enn

i dag.

– Det ville være et dårlig system,

mener Steffensen.

– Ville du streike for å bevare en like

god tidligpensjon som i dag?

– Tja. Ja, det tror jeg. Det tror jeg

faktisk.

i privat sektor kan tilpasses den nye modellen for

alderspensjon i folketrygden. Den nye ordningen skal

støtte målene for pensjonsreformen, slik at det

lønner seg å stå i arbeid etter fylte 62 år.

Dette vil høyst sannsynlig påvirke utformingen av

ny AFP-ordning også i offentlig sektor.

Utvalget hadde sitt første møte torsdag 28. juni og

skal være ferdig med arbeidet innen utgangen av året.

LES MER PÅ NETT: www.pensjonsreform.no • www.regjeringen.no/nb/dep/aid/tema/Pensjoner.html • www.forsvarafp.no


NYHET!

Nyhet!

WEB-sandalen

Waitz-Energy-Balance

549,-

Tlf.: 67 97 80 40

Fax: 67 97 18 16

E-mail: post@footcare.no

For fl ere modeller se:

www.footcare.no

Tillat oss inntil 3 ukers leveringstid.

*Porto/oppkravsgebyr kommer i tillegg

HELSESKO

Grete Waitz sålen i alle modeller

Nyutviklet sandal med unike egenskaper!

– produsert på egen fabrikk uten fordyrende mellomledd.

Vår pris

895,-

Art. 288 oljet skinn

Beige eller sort.

Str. 35 – 46

Bestselger

2006

599,-

Art 211

nubuk skinn

Farger: sort

eller rød.

Str. 36-42

SVARKORT

Ja takk! Jeg ønsker å bestille Grete Waitz helsesko.

Skriv inn artikkelnr., farge, størrelse, antall og pris.

Artikkelnr. Farge Størrelse Antall Pris

Navn: .......................................................................................................

Adresse: ....................................................................................................

Postnr.: ....................................... Sted: ....................................................

Tlf.: ............................................ E-post ...................................................

Det er trygt å bestille, – du har full bytte og returrett Fagbladet 9/07

Art 210 nubuk skinn

Farge : sort Str. 36-42

EN NY SANDAL FOR

EN BEDRE HVERDAG:

Såleprofi len reduserer muskel-tretthet

og gir mindre belastning på hofter,

rygg og knær. Dynamisk gelenkstøtte

under fotbuen gir bedre avlastning

og økt komfort.

Art 623 beige/oliven semsket

skinn. Tex-membran, meget

god passform. Str. 36-42.

Leveres også i sort

oljet nubuk

Str. 36-46.

Foot Care AS

SVARSENDING 4330

0093 OSLO


– Etikken må

på dagsorden

14 < Fagbladet 9/2007

Leder for Seksjon helse og sosial i Fagforbundet, Kjellfrid

Blakstad, mener at tilsynsmyndighetene har gjort en

god jobb i forbindelse med Ali Farah-saken. – Vår rolle

nå er å bidra til å sette etikken på dagsorden, sier hun.

Tekst: SANDRA LILLEBØ Illustrasjon: VIDAR ERIKSEN

Oslo, august 2007: En mann blir slått i

svime, og ligger utslått på bakken da

ambulansepersonalet kommer.

Mannen er åpenbart omtåket, og

urinerer på seg selv, ambulansepersonalet

og ambulansen. Ambulansesjåførene

bestemmer seg for

ikke å ta ham med til sykehuset.

Til slutt tar de pårørende

ham med seg i en

drosje. På sykehuset får

mannen påvist hjerneblødning.

I skrivende stund er

det fortsatt usikkert om han

vil få noen langvarige

skader etter episoden.

I sin rapport som kom i slutten av

august, konkluderte Helsetilsynet

med at de to ambulansesjåførene

hadde hatt en diskriminerende

oppførsel – med det som kunne

oppfattes som rasistiske overtoner. De

brøt også retningslinjene ved å la være

å ta med seg en person som hadde

behov for hjelp. Også ledelsen ved

Ullevål har måttet tåle sterk kritikk.

Kjellfrid Blakstad

Tung belastning

Det som i mediene kalles Ali Farahsaken,

oppleves som en tung belastning

for Oslos ambulansearbeidere.

Mange har gitt uttrykk for at de føler

seg stigmatisert, og at de ikke lenger

har tillit – eller de føler seg

stemplet som rasister.

Leder for Seksjon helse og

sosial i Fagforbundet, Kjellfrid

Blakstad, sier til Fagbladet at

det aller viktigste nå er å sette

yrkesetikken på dagsorden.

– Det har vært for lite fokus

på holdninger. Ambulansearbeiderne

gjør stort sett en

strålende innsats, men yrkesetikk,

eller god folkeskikk, må i større grad

bli et tema på hver enkelt arbeidsplass.

Som helsearbeidere skal vi ha

respekt for alle brukere. Det er vi nødt

til hvis vi skal få tillit i befolkningen,

uttaler hun.

Blakstad foreslår samtalegrupper

med tenkte etiske dilemma som et

tiltak.

– Jeg oppfatter at tilsynsmyndighetene

har gjort en grundig jobb i denne

saken. Nå kan vi bidra ved å være med

på å sette etikken på dagsorden, sier

seksjonslederen.

– Åpenbart mangelfull helsehjelp

Hans Martin Aase er leder av

faggruppa for ambulansesjåfører i

Fagforbundet. Han sier at Helsetilsynets

rapport åpenbart viser at det er

blitt ytt mangelfull hjelp.

– Det tar vi avstand fra og beklager.

Det samme gjelder språket som ble

brukt overfor pasienten og pårørende.

Aase sier det er vanskelig å si noe

om hvem som har det endelige ansvaret,

men understreker at man som

helsepersonell alltid har et personlig

ansvar. Han påpeker imidlertid at det

også er snakk om et systemansvar.

Også rapporten fra Helsetilsynet


vektlegger at det i Ali

Farah-saken har blitt begått feil

både fra de ansatte og fra

ledelsens side.

– Umulig å gi garanti

Faggruppelederen sier at det

er umulig å garantere for at

liknende saker ikke skal skje,

men at fagforeningen vil

jobbe på alle mulige måter

for å forsøke å forhindre det.

– Vi vil bruke funnene i

rapporten til å se på om rutiner

og prosedyrer er gode nok.

Dette kan være et spørsmål om

holdninger, men også om

utdanning, ressurser og

selvfølgelig medisinske

rutiner og prosedyrer, sier han.

— Det økonomiske

er også moralsk

– Arbeidspresset på de ansatte i

førstelinjetjenesten blir ofte så

stort at det fører til at uønskede

holdninger utvikler seg, sier Berit

Skorstad, førsteamanuensis ved

Høgskolen i Bodø. Hun har tidligere

skrevet bok om yrkesetikk i

helse- og sosialsektoren.

– Som profesjonell hjelper står

man ofte overfor et dilemma,

nemlig det at det alltid er noen

andre som også trenger hjelp. Og

når man har et veldig stort press,

fører det ofte til at man ønsker å

beskytte seg. Men dette ønsket

blir ikke rettet mot systemet, slik

det burde – tvert i mot utvikles det

en forakt for de som trenger

hjelp, fordi kravene aldri tar slutt.

Men selv om systemer kan

skape holdninger, kommer man

ikke bort fra at alle ansatte har et

moralsk ansvar. Skorstad understreker

at det er mange sider av

Ali Farah-saken.

– Det var snakk om en person

som var livstruende skadet, og

som trengte hjelp. Da lar man

ikke vedkommende ligge, verken

som medmenneske eller som

profesjonell, fastslår hun.

Skorstad mener det er viktig å

skape arenaer for å få luftet ut

usunne holdninger som ellers lett

kan bre om seg i arbeidsmiljøet.

– Men også ledelsen må ta

ansvar: Når de vedtar nedskjæringer

som gjør ansattes arbeidspress

umenneskelig, er det ikke

bare et økonomisk spørsmål.

Også for dem dreier det seg i siste

instans om etikk.

Fagbladet 9/2007 < 15


Tillitsprosjektet

I juni vedtok bystyret i Mandal enstemmig å

starte opp et nytt prosjekt – Tillitsprosjektet.

Tidligere i år har Arbeids- og inkluderingsdepartementet

gitt dispensasjon fra Folketrygden slik

at egenmelding og legemelding blir likestilt. Det

betyr at den ansatte får samme oppfølging

uavhengig av om han eller hun har brukt egeneller

legemelding ved sjukdom.

Alltid nær

FORNØYD: Venke

Kristiansen i Kvisla

barnehage har bare

gode erfaringer

med jobbrotasjon.

16 < Fagbladet 9/2007

Det er lettere å ta et skritt ut på

grunna enn å hoppe uti. Vissheten

om at du kan tre tilbake igjen til tørr

grunn gir trygghet. Mandal kommune

har åpnet for jobbrotasjon

slik at ansatte skal kunne

prøve seg i en annen jobb

i opptil to år før de tar sjansen

på å ta steget fullt ut og si opp

sin faste stilling.

En av dem som har prøvd

seg, er kokken Kjetil Nordhaug.

Han tok et steg og kom

til Kvisla barnehage hvor han

allerede som treåring begynte

sin kommunale karriere.

– En av dem som arbeidet her den

gang, er nå en kollega, forteller Nordhaug.

Kjapt bytte

For to år siden ble han oppringt av

personalkontoret fordi en av assisten-

Antall egenmeldingsdager er ubegrenset opp

til ett år. Prosjektet skal avsluttes etter fire år,

sommeren 2011. Prosjektet vil få følgeforskning.

Prosjektleder er Siren Vetnes Johannessen.

Leder av styringsgruppa er rådmann Erik Hillesund

mens Liv Else Kallhovd fra Fagforbundet er

leder av prosjektgruppa.

Nesten uansett livsfase og situasjon er det mulig

å være til stede. Kanskje bare en liten stund. Og kanskje

bare en sjelden gang. Prosjekt nærvær er basert på

at mye fravær kan vendes til nærvær.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EVA KYLLAND

tene i barnehagen ønsket å bytte beite

for en periode. I løpet av et par måneder

var byttet i boks.

Nordhaug syntes det var fint å

kunne skifte arbeidsplass, for han har

vært på kommunale kjøkken siden

arbeidsuka i 9. klasse. Seinere hadde

33-åringen læretida si på et av

kommunens kjøkken, og siden har

han vært fast ansatt.

Kokken vil gjerne fortsette i Kvisla

barnehage, og arbeidsgiveren har klart

å sy sammen ei pakke med full jobb.

Dermed får kommunen beholde den

eneste mannen de har i barnehagesektoren.

Vil beholde folk

Venke Kristiansen, daglig leder ved

Kvisla barnehage syns jobbrotasjon er

helt genialt.

– Vi får inn en ny person som tilfører

en masse. Og etterpå får vi tilbake

en ansatt som har fått mange nye

impulser, sier hun.

Jobbrotasjonen er ett av mange

tiltak som er satt i gang takket være

Prosjekt nærvær. I bunnen av alle tiltakene

ligger at de ansatte skal bli ivaretatt

og fulgt opp for å forebygge sjukdom,

redusere fravær og utsette seniorenes

avgang.

Prosjektleder Siren Vetnes Johannessen

besøker alle arbeidsplasser

minst en gang i året. Foran de om lag

30 ansatte ved avdeling 1 ved Mandal

omsorgssenter argumenterer hun for

at hver enkelt skal ta ansvar. Deretter

orienterer hun om hvilke rettigheter

de har.

Diskusjon blir det først når Vetnes

Johannessen utfordrer de frammøtte

ved å stille spørsmål ved sjukemeldingen

til en som har brukket armen

før ferien.

– Hun kan ikke jobbe med den


SANDKAKER OG PARADIS: – Det var fint

å få prøvd noe nytt, synes Kjetil Nordhaug

etter å ha tilbrakt hele sin karriere fra arbeidsuka

på ungdomsskolen til han var 32 år

på ulike kjøkken.

armen. Men hun kan kanskje feriere i

stedet for å ta ut sjukmelding?

Prosjektlederen understreker at

Prosjekt nærvær ikke er satt i gang for

å spare penger, men for å bidra til å

bevare vår unike sjukelønnsordning

og for at kommunen skal få beholde

verdifull kompetanse. Mandal har

likevel spart en del ved at folk er

mindre sjuke og står lenger i jobben.

Penger, fri og muligheter

For å øke pensjonsalderen har

prosjektgruppa plukket ut ansatte over

55 år og spurt hva som skal til for at

de vil fortsette etter fylte 62 år. Tre ting

peker seg ut; høyere lønn, mer ferie og

Prosjekt nærvær

Mandal inngår avtale om inkluderende arbeidsliv

(IA) våren 2002. Kommunen skal dermed

arbeide for å redusere sjukefraværet med 20

prosent, øke den reelle pensjonsalderen og

inkludere flere yrkeshemmede.

I november 2003 inviterte kommunen og KLP

alle ledere, mellomledere, tillitsvalgte og verneombud

til en personalpolitisk dag. Her var fokus

på hva som gjør at de ansatte kommer på jobb.

Dagen markerte starten på første fase i Prosjekt

nærvær som gikk fram til sommeren 2005.

at de skulle få samme tilbud om utfordringer

og oppdatering som yngre

arbeidskamerater.

– Hittil har vi ikke kunnet innfri de

to første ønskene, men vi prøver igjen,

og jeg håper de ansatte over 62 år etter

hvert får tre ukers ekstra ferie, sier

Vetnes Johannessen.

Prosjektgruppa har også satt fokus

på tidligere ansatte som er blitt uføre.

Disse har fått ny kontakt med og

informasjon om kommunen. Slik

håper arbeidsgiveren å få dem tilbake

og bruke den restarbeidsevnen hver

enkelt måtte ha. En del av dem som

hadde havnet utenfor arbeidslivet, er

nå engasjert gjennom Frivillighetssentralen.

RESULTATER

I MANDAL

• Sjukefraværet gikk

ned fra 9,2

prosent i 2003 til

7,2 i 2006.

Nedgangen tilsvarer

22 prosent.

• Reell pensjonsalder:Gjennomsnittsalderen

for

ansatte som er på

attføring, er uføretrygdet

eller AFPpensjonister

var i 2004 på 52,3

år. Tre år seinere

var gjennomsnittsalderen

55,2 år.

Deretter har Mandal kommune fortsatt med

annen fase av prosjektet i egen regi.

Prosjektet er organisert med en prosjektleder

og en prosjektgruppe med ledere, tillitsvalgte,

hovedverneombud og bedriftshelsetjenesten.

Gruppa konkluderte tidlig med at den største

utfordringen var den reelle pensjons-alderen.

Mandal kommune fikk KS´arbeidsmiljøpris på

100.000 kroner i 2004.

I 2006 ble Mandal kommune kåret til årets

IA-bedrift i Vest-Agder.

Fagbladet 9/2007 < 17


18 < Fagbladet 9/2007

Fagforbundets utdanningsstipend

Stipendordningen har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer

som ikke får utgiftene dekket av arbeidsgiver. Ordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel

kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon (med redusert kontingent) søke stipend.

Det kan søkes om støtte til:

• Utdanninger ved universiteter og høgskoler

• Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse)

• Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer

• Praksiskandidatopplæring

• Yrkesfaglige kurs

Kategori 1:

Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller

deltid som er formelt kompetansegivende (eks gir studiepoeng)

eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales 50%

av egne dokumenterte utgifter – inntil 12.000 kr pr. år.

Kategori 2:

Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre

enn 80 timer.

Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter –

inntil 3.000 kr pr år.

Generelle regler:

Det kan søkes støtte til:

• Kursutgifter

• Eksamensutgifter

• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (ikke reise/mat)

• Påkrevd materiell/utstyr (PC: 25% dekkes, inntil 2.500 kr)

Det er krav om originaldokumentasjon på alle utgifter. Med

dokumentasjon forstås originalkvitteringer (stempel, oblat

eller bankutskrift) og originalfakturaer.

I tillegg må vi ha dokumentasjon på hva arbeidsgiver dekker.

Dersom arbeidsgiver ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Dersom dokumentasjon mangler vil vi måtte etterlyse den,

noe som vil medføre forsinket behandlingstid.

Det kan søkes om utdanningsstipend en gang pr år.

Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet.

Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre

enn 1.500 kr.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på

www.fagforbundet.no under boksen

"Bli medlem – se dine medlemsfordeler" og på seksjonenes

hjemmesider, eller ved henvendelse til Fagforbundet.


Nyheter: Oppdaterte artikler

om politikk og samfunn,

arbeidsliv og fagbevegelse.

Kommentarer: Kronikker

og meninger fra folk i og

rundt fagbevegelsen.

Kurs: Informasjon

om aktuelle kurs fra

Fagbladets annonsører.

Tips oss: Hjelp oss

å gjøre Fagbladet til

et bedre blad!

Fagartikler: Yrkesfaglig stoff

tilpasset din seksjon av Fagforbundet

- Helse og sosial, Kontor

og administrasjon, Samferdsel

og teknisk eller Kirke, kultur og

oppvekst.

Papir på nett: Siste og tidligere

numre av Fagbladet i PDFformat.

Temahefter: Bestill Fagbladets

yrkesfaglige temahefter fra

Fagforbundets nettbutikk, eller

last dem ned i PDF-format.

Fri Fagbevegelse: Fagbladet.no

er blitt en seksjon av

Frifagbevegelse.no – LO-bladenes

nettavis – med stoff fra en rekke

fagblader i LO-systemet.

Velkommen til Fagbladet.no

Fagbladet lanserer nye nettsider – bedre og mer omfattende enn før

En del av artiklene på Fagbladet.no vil du kjenne igjen fra papirutgaven av bladet. Men du vil også finne

stoff skrevet eksklusivt for nettet, oppdaterte nyheter og relevante artikler fra andre LO-fagblader.


PORTRETTET

20 < Fagbladet 9/2007

«I familien min har

det alltid vært

en selvfølge at jeg

skulle være med på det

samme som andre. »


Kraftdame

med kamera

Mari Storstein hadde tiltenkt helseministeren skurkerollen

i Jakten på Sylvia B. Så viste det seg at virkelighetens «bad guy»

var bydelsdirektøren.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ERIK M. SUNDT

MARI STORSTEIN legger stemmen i

småironisk og tungsindig kommentatorleie

og introduserer seg selv:

– Dette er Mari. Hun er 21 år og

funksjonshemmet. Nei… Sterkt funksjonshemmet.

Etter fem minutter i Mari Storsteins

kraftfelt har hun sprengt den begrensende

karakteristikken i fillebiter. Men

dramaturgi er en selvsagt del av håndverket

for filmarbeideren som mange

vil kjenne igjen fra dokumentaren

Jakten på Sylvia B. Foruten å spille

hovedrollen som seg selv, sto Mari

Storstein også for idé, manus og regi i

tett samarbeid med broren Aksel.

– Jeg ville lage en film som var

fortalt gjennom meg, der jeg hadde

full styring. Når funksjonshemmede

omtales i mediene, er det som oftest

veldig trist.

Jeg ville gi et annet bilde av hvordan

det er å være funksjonshemmet. Livet

er ikke jævlig selv om jeg sitter i rullestol,

men det er kjipt når jeg må

kjempe mot systemet for å kunne leve

et normalt liv.

VI SPOLER TILBAKE til mandag 26.

februar. Klokka halv elleve på kvelden

ruller Jakten på Sylvia B over tv-skjermen,

og 310.000 seere blir vitne til

hvordan «systemet» har klassifisert

Mari som så svak og hjelpeløs at hun

ikke burde gjort annet enn å ligge i

sengen sin og stirre i taket hele dagen.

I likhet med tusener av andre funksjonshemmede

var Mari registrert i

det såkalte Iplos-registeret med de

mest intime og personlige detaljer –

uten at noen hadde spurt henne. De

ansatte i bydel St. Hanshaugen i Oslo

hadde vært «snille» mot Mari og gitt

henne dårligst score på samtlige av

indikatorene.

Med kamera som våpen sparket

Mari i gang kampen mot påtvunget og

feilaktig registrering. Jakten på helseminister

Brustad var i gang.

BYDEL ST. HANSHAUGEN var første

post.

– Jeg fikk vite om Iplos-registeret i

august i fjor. Da jeg ringte bydelen,

fikk jeg vite at jeg var blitt registrert i

mars. Jeg ba om å få se hva som stod

der, og fikk en avtale, men hun som

skulle vise meg det, dukket ikke opp,

forteller Mari.

Dermed bar det hjem til intens

telefonresearch.

– Vi ringte 30–40 kommuner, og de

fleste sa at de hadde registrert folk på

samme måte som i min bydel. Altså

uten å spørre den det gjaldt.

– Jeg syntes det var ressurssløseri.

For det første fordi det ble registrert

feil, men også fordi jeg mener denne

registreringen ikke har noen hensikt. <

PORTRETTET

Mari Storstein

Alder: 21 år

Yrke: Student og filmskaper

Aktuell: Har laget filmen

Jakten på Sylvia B

om Iplos-registreringen av

funksjonshemmede.

Den prisbelønte filmen fikk

helseministeren personlig til å

endre regelverket.

Fagbladet 9/2007 < 21


22 < Fagbladet 9/2007

Ett av målene med filmen var å få

Sylvia Brustad til å stoppe registreringen.

MARIS FILMPROSJEKT ble ikke helt

som planlagt.

– Vi trodde Sylvia Brustad skulle

være «the bad guy». Så ble det bydelen

i stedet, smiler Mari.

Filmscenen der bydelsdirektøren

gjemmer seg bak en dør og nekter å

uttale seg fordi Maris filmprosjekt

«ikke er media», er både til å le og

gråte av. Sikkert er det i hvert fall at

scenen ikke vil bli trukket fram som

eksempel på vellykket mediestrategi

på KS’neste kurs i mediehåndtering.

Som dokumentarfilmskaper fikk

ikke Mari akkurat førsteprioritet i

køen for å nå fram til helseministeren.

Først da hun møtte fram på en konferanse

for fugleinfluensa, fikk hun

nærkontakt med Sylvia Brustad og

fikk hennes kommentar til Iplosregistreringen.

– Det var det som måtte til, sier

Mari. Da Jakten på Sylvia B ble vist på

tv, gikk Sylvia Brustad umiddelbart

ut og beklaget den feilaktige Iplosregistreringen

av landets funksjonshemmede.

ALLEREDE FØR RULLETEKSTEN

tonet ut, strømmet tilbakemeldingene

inn på Mari Storsteins mobiltelefon.

Mange av dem var fra kommuneansatte

som selv hadde registrert

funksjonshemmede i Iplos.

– Noen sier at de ikke visste at det

var galt, andre at de ikke våget å gå

imot registreringen av frykt for sine

egne jobber.

For mange kommuneansatte er nok

Iplos-skjemaet ett av mange papirer.

De fyller det ut og tenker ikke på

konsekvensene for brukerne. Men det

er menneskene som jobber i systemet

som former hverdagen vår, og derfor

er det problematisk når lojaliteten

hos de kommuneansatte ligger hos

arbeidsgiver og ikke hos brukerne.

– Har du hørt noe fra din egen

bydel etter at filmen ble vist på tv?

– Etter to måneder ringte de og ville

ha en samtale med meg. Om hva jeg

syntes om bydelen og slikt. Det trodde

jeg faktisk de visste!

FILM HAR VÆRT en viktig del av

Maris liv så lenge hun kan huske.

– Jeg og søsknene mine har alltid

lekt med kamera, og laget masse

filmer om alt mulig tull og tøys.

At film kunne brukes politisk tenkte

jeg først for tre år siden. Jeg skulle til

utlandet og var avhengig av å ha med

to assistenter, og bydelen hadde sagt

at de skulle betale. To dager før vi

skulle reise, ringte de og sa at de likevel

ikke kunne gi støtte. Det var et

sjokk, jeg skulle plutselig betale for tre

stykker i stedet for én.

Jeg ringte til broren min og sa at

dette må vi lage film om. Vi dro opp til

bydelen og ble kastet på dør.

– Hvor henter du kreftene til å

slåss?

– Jeg blir sint. Når det skjer noe

kjipt i mitt eget liv, eller om jeg hører

om noe, blir jeg sint, og da får jeg lyst

til å lage film.

MARI HAR EN MEDFØDT muskelsykdom,

men har aldri latt diagnosen

sette dagsorden.

– I familien min har det alltid vært

en selvfølge at jeg skulle være med på

det samme som andre. Da jeg var

liten, gikk jeg på skiskole og lå i

pulken mens de andre gikk på ski. Da

jeg ble eldre gikk jeg på barneteaterskole

sammen med søsteren min.

Da Mari ville søke dramalinjen på

videregående, mente skolebyråkratene

at hun i stedet burde begynne på

allmennfag på en annen skole

«for der er det en annen som sitter

i rullestol».

– Det er som å si til en med grønne

øyne at han burde søke på Berg for

der er det en annen med grønne øyne.

Når noen sier til meg at det blir

vanskelig, får jeg bare enda mer lyst til

å gjøre det. Det er viktig å være beinhard

og ikke gi seg, sier Mari som

med resultatene fra dramalinjen ettertrykkelig

har satt sine motstandere

på plass.

Og hun lar seg ikke stoppe med det.

DE SISTE MÅNEDENE har hun

jobbet som regiassistent på Det

norske teatret, regissert skolerevy, hatt

ansvar for å skaffe sponsorer til

Teaterhøyskolens sommerteater i

Frognerparken, og nå har hun begynt

å studere fjernsynsregi ved Høgskolen

på Lillehammer – og flyttet hjemmefra

for første gang.

Og ikke nok med det: Under Den

norske dokumentarfilmfestivalen fikk

Jakten på Sylvia B førstepris som beste

studentfilm.

– Jeg hadde aldri trodd at det skulle

skje så mye da vi begynte å lage

filmen. Men det er jo en viktig film, og

alt som har skjedd rundt den er bra

for saken.

– Føles det som en seier?

– Ja, jeg må innrømme at det føles

som en seier, smiler Mari Storstein.


DTF TRAVEL TILBYR KJØR-SELV-FERIE

Opplev "Saltkråkan"!

2 overnattinger + 2 frokostbuffeer + 1 to-retters middag lørdag kveld

3 dager på Hotel Carlia i Uddevalla på Sveriges vestkyst

Midt i Uddevalla sentrum ligger Hotel Carlia, med koselige gågater, butikker og restauranter rett utenfor

døren. Her kan dere shoppe for harde livet, for deretter å roe dere ned på en av de trivelige kafeene.

Uddevallas beliggenhet tilbyr mange utfluktsmål - som f.eks de verdensunike kamskjellbankene ved

Bräcke. Det er som å tre inn i "vi på Saltkråkan" på øya Tjørn, hvor Nordiska Akvarellmuseet ligger helt

nede ved vannet. Bli sjarmert av fiskebyen Smögen, med sine fiskeauksjoner.

Gode barnerabatter: 1 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng.

1 barn inntil 15 år halv pris i foreldrenes rom.

Ankomstdatoer: Tilbudet gjelder med ankomst fredager i perioden frem til 14.12.07 &

11.01. - 20.06.08

3 DAGER

kr 749,per

person i dobbeltrom

SPAR KR 331,-

2 overnattinger + 2 frokoster

Natur og selvpleie!

2 overnattinger + 2 frokoster + 2 middager/buffeer

3 DAGER

kr 749,per

person i dobbeltrom

SPAR KR 209,-

Vakre høstfarger i Telemark!

3 herlige høstdager på Gautefall Hotell & Appartement i Drangedal, Telemark

Unn dere en tur langs den flotte Telemarkskanalen, som imponerer med sine utallige sluser helt opp

til foten av den trolske Hardangervidda. Gautefall Hotell & Apartment er den perfekte base for et avbrekk

fra hverdagen! Hotellet ligger i Drangedal sør i Telemark, med avmerkede turløyper innover i skog

og mark. Ta også turen til den berømte Heddal Stavkirke (90 km) - som er Norges største stavkirke! På

Gatuefall står praktfulle naturopplevelser i kø: Rett bak hotellet ligger "Himmelrike", et gedigent romersk

amfi, som viser noe av det vakreste fargespill granitt kan gi. For dere som vil slappe av på hotellet: Ta en

forfriskende dukkert i svømmebassenget eller nyt omgivelsene og spill minigolf.

Gode barnerabatter: 1 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng. 2 barn inntil 15 år halv pris i foreldres rom.

Ankomstdatoer: Tilbudet gjelder med ankomst fredager frem til 26.10.2007.

3 dager på Skogstad Hotell i Hemsedal

Ta turen til Skogstad Hotell som ligger i herlige Hemsedal. Hotellet har nettopp gjennomgått en totalrenovering

og fremstår i dag i all sin prakt - et perfekt utgangspunkt for en ferie! Hemsedal kalles ofte

for "De Skandinaviske Alper". Fjellbygda ligger vakkert til, 625-1920 m.o.h., midt mellom Oslo og Bergen.

Skogstad er et flott utgangspunkt, enten dere vil ha vandre- eller sykkelturer i naturskjønne omgivelser,

eller trenger å slappe av og føle den store roen komme.

Gode barnerabatter: Barn nr 1, 0- 5 år gratis i foreldres seng (et barn per familie).

Barn nr 2, 0-5 år Kr100,00 i foreldrenes rom. Barn 0-15 år NOK 250,- i foreldrenes rom.

Barn 6-15 år i eget rom: 25 % rabatt.

Ankomstdatoer: Tilbudet gjelder med ankomst fredager i perioden frem til 26.10.2007.

Slå til NÅ!

Vi har høstferier fra 899 kr!

www.dtf-travel.no

Ekskl. miljøtillegg. Enkeltromstillegg. Avbestillingsforsikring kan kjøpes. Ekspedisjonsgebyr kr 59,-. Barnerabatter fås ved to betalende voksne.

Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Pengene du sparer er i forhold til hotellets veiledende normalpris – med forbehold om spesialtilbud.

Foto: Terje Rakke/NTR

3 DAGER

kr 1.099,per

person i dobbeltrom

SPAR KR 191,-

For bestilling av reisene og mer informasjon: Ring DTF travel, tlf.: 22 41 84 44

Se flere gode reisetilbud på www.dtf-travel.no – tast inn annonsekoden Fagbladet i tekstfeltet til venstre!

Fagbladet 9/2007 < 23


BARE SPØR! Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

Fagbladets ekspertpanel

Fagbladet videreformidler spørsmål

og svar. Brev som ikke kommer

på trykk, blir ikke returnert.

Vi har dessverre heller ikke anledning

til å svare på henvendelser

som vi ikke finner plass til i

bladet.

<

<

<

<

HANNE MADSEN

THRINE SKAGA

RÅDGIVER

Forsikring

GUNLAUG STRØNEN

HEDVIG MONTGOMERY

Spørsmål om utdanning og andre

temaer av allmenn interesse

besvares av ansvarlige fagkonsulenter.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen

– ta først kontakt med din

lokale tillitsvalgte. Det er derfor

hun eller han er der.

24 < Fagbladet 9/2007

ADVOKAT

Aktuelt lovverk, inkludertArbeidsmiljøloven

og Ferieloven

BEDRIFTSSJUKE-

PLEIER Erfaring fra

arbeid innen HMS

(helse, miljø, sikkerhet).

PSYKOLOG

Spørsmål som angår

forhold til deg selv

og andre mennesker.

Rett til kurs

SPØRSMÅL: Jeg har nettopp

overtatt som hovedtillitsvalgt på

en mindre arbeidsplass. Hun jeg

overtok etter satt som tillitsvalgt

en kort tid, og i løpet av den

tiden hadde hun en del kurs og

opplæring.

Jeg syns det er vanskelig å be

om det samme siden arbeidsplassen

både har anstrengt

økonomi og en del sykemeldinger.

Samtidig vil jeg jo gjøre

en best mulig jobb for dem som

har valgt meg.

Har dere noen gode råd til

hvordan jeg bør gå fram overfor

arbeidsgiver?

Anne Lise, Øst-Finnmark

SVAR: Jeg forstår på spørsmålet

ditt at du synes det er vanskelig

å be om kurs overfor din

arbeidsgiver. Du skriver ikke hva

slags virksomhet du er tillitsvalgt

i, og svaret kan avvike noe

avhengig av hvilken tariffavtale

som er gjeldende på din arbeids-

plass. Rett til fri

for kursing som

tillitsvalgt er gjerne

en forutsetning for å

kunne skjøtte vervet. Det er

derfor av betydning at det

tilrettelegges for dette.

Samtidig er det viktig å se

på realitetene i den virksomheten

du er ansatt i.

I Hovedavtalen for

kommunal sektor heter

det i § 3-6 at tillitsvalgte

har rett til opplæring

som har betydning

for deres funksjon

som tillitsvalgt,

og at det skal legges til

rette for dette. Det heter videre

at det skal gis permisjon med

hel eller delvis lønn. I utgangspunktet

har du altså et ubetinget

krav om fri med lønn, i alle fall

til grunnleggende tillitsvalgtopplæring.

I Hovedavtalen for privat

sektor heter det i § 6-9 at tillits-

Rabatt med LOfavør

SPØRSMÅL: Jeg lurer på hvor

mye rabatt man får hos Hertz

ved leie av bil i Frankrike? Og

får jeg rabatt i Norge ved leie

av større biler/flyttebiler?

Håkon D, Melhus

SVAR: Som LOfavør-medlem

får du 15 prosent rabatt på

leiebil i Frankrike, også om

sommeren. Jeg sjekket en uke

midt i juli, og da kan du leie

en Peugeot 307 eller tilsva-

rende kompaktbil med plass

til fem personer for under

1800 kroner uka. Da er alle

nødvendige forsikringer og fri

kilometer inkludert. Det er en

bra pris som jeg tror du skal

lete lenge etter for å slå. Vær

oppmerksom på at LOfavørrabatten

ikke kan kombineres

med andre rabatter.

Du får også rabatt på kassebil

i Norge. Hertz opplyser at

for ett døgn en helg i august

valgte i rimelig

utstrekning skal gis

tjenestefrihet når

de skal delta i

fagkurs for å

utdanne seg til tillitsvervet.

Det er ikke som i

kommunal sektor en regel om

hel eller delvis lønn, selv om

mange private arbeidsgivere

velger å betale likevel. Man

kan søke organisasjonen sin

om stipend dersom det trekkes

i lønn fra arbeidsgiver.

Stipendet er i så tilfelle

normalt skattefritt.

Som du ser avhenger

svaret på ditt spørsmål i noen

grad av hvilken tariffavtale som

gjelder på din arbeidsplass.

Uansett synes jeg du skal sette

deg ned sammen med din

arbeidsgiver, slik at dere i fellesskap

kan finne en ordning som i

rimelig utstrekning tar hensyn

til begge parters behov.

Thrine Skaga

koster det 1247 kroner for en

bil med 12–15 kubikkmeter

lasterom og som du kan kjøre

med vanlig førerkort. Det er

litt under 15 prosent av vanlig

pris, og inkluderer 400 kilometer,

mot 200 kilometer som

er standard.

For å få LOfavør-rabatten

hos Hertz må du oppgi det

såkalte CDP-nummeret:

858691. God tur!

Magne Gundersen, Sparebank1


ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-POST: barespor@fagforbundet.no

Egenandel

SPØRSMÅL: Jeg tegnet en standard

husforsikring i mai 2006. I

et nyhetsbrev jeg hadde lest, sto

det angitt en egenandel ved

skade på 3000 kroner som et

pluss for LO-medlemmer. Men i

mitt forsikringsbevis står det

oppført en egenandel på 6000

kroner. Hva er det som gjelder

hvis jeg får en skade?

Jeg lurer også på om det i

SpareBank1-avtalen fifinnes noen

Forbigått

SPØRSMÅL: Jeg hadde vært

konstituert avdelingsleder i

nesten et år. Stillingen ble lyst

ut, og jeg var naturlig nok en av

søkerne. Jobben gikk til en

annen. Jeg har ikke fått noen

tilbakemeldinger på at jeg ikke

har gjort en god jobb, så nå er

jeg ganske så overrasket.

Jeg vurderer å klage. Hvordan

går jeg fram og hvilke moment

er det viktig at jeg får med?

Rådvill, Førde

SVAR: Du stiller spørsmål om

hvorvidt du har rett til en stilling

som du i ett år har vært konstituert

i. Jeg kan ikke svare

konkret, men jeg skal

forklare hvilke regler

som er aktuelle,

og hvordan

man

eventuelt

kan klage.

Forutsetningen for at

problemstillingen er aktuell, er

at konstitueringen er reell, altså

form for tidsfrister for forsikringsselskapet

ved behandling

av skadeoppgjør. Morten B.

SVAR: Det ser ut til at du har

beholdt den opprinnelige egenandelen

på 6000 kroner da du

byttet fra en ordinær husforsikring

til LOfavør hus. En av fordelene

med LOfavør hus er en

egenandel på 3000 kroner, mot

ordinært 4000. Siden din egen-

at det var en gyldig tilsetting

som «vikar» som følge av en

annens fravær. I motsatt tilfelle,

kan du ha oppnådd stillingsvern

adel er høyere enn standard på

LOfavør hus, fikk du ekstra 15

prosent rabatt på forsikringspremien.

Ved skade er det den

forhøyede egenandelen som

gjelder. Hvis du vil ha lavere

egenandel, kan dette ordnes ved

å kontakte nærmeste Sparebank1-kontor.

Men da mister du

rabatten på 15 prosent.

Hvis du opplever en skade, er

i avdelingslederstillingen, noe

som gjør at utlysningen av stillingen

i realiteten er en oppsigelse,

som skal være saklig.

selvfølgelig både du og selskapet

interessert i å få det oppgjort

snarest mulig. Selv om det ikke

gjelder noen absolutt frist for

oppgjør, må selskapet betale en

forsinkelsesrente hvis behandlingen

tar mer enn to måneder.

Denne fristen gjelder fra skaden

er meldt og nødvendig dokumentasjon

er levert til forsikringsselskapet.

Magne Gundersen, Sparebank1

Under forutsetning av at

dette ikke er en problemstilling,

blir spørsmålet forskjellig

avhengig av om du er

ansatt i privat eller offentlig

sektor.

I privat sektor er det

normalt slik at arbeidsgiver

har vid kompetanse til selv å

velge sine ledere, under

forutsetning av at det ikke

vektlegges diskriminerende

hensyn. Dette er det regler

om i arbeidsmiljølovens

kapittel 13. Det heter

her at det er

forbud mot å vektlegge

politisk syn, medlemskap i

arbeidstakerorganisasjon, seksuell

orientering, funksjonshemming

eller alder. Videre er det i <

Fagbladet 9/2007 < 25


kraft av andre lover ikke tillatt å

diskriminere på bakgrunn av

kjønn, etnisitet, nasjonal opprinnelse,

avstamning, hudfarge,

språk, religion og livssyn. Under

forutsetning av at ingen av disse

grunnene er vektlagt, er den

alminnelige hovedregel i privat

sektor at ansettelseskompetansen

(rett til å velge sine ansatte)

er forholdsvis vid.

I offentlig sektor stiller dette

seg annerledes. De samme

forbudene som nevnt ovenfor

gjelder også her. Men i tillegg

gjelder både et tariffestet og

ulovfestet kvalifikasjonsprinsipp,

som innebærer at den best

kvalifiserte kandidaten skal

tilsettes. Den best kvalifiserte vil

være den som etter en helhetsvurdering

av kvalifikasjoner

(teoretisk og praktisk utdanning

samt skikkethet for stillingen) er

best egnet. Din fungering i stillingen

i ett år er et forhold som

bør hensyntas i en slik vurdering.

Uten å vite mer om de

andre kandidatene, målt opp

mot deg, er det vanskelig å

mene noe om holdbarheten av

din arbeidsgivers helhetsvurdering.

Men dersom du ønsker å

klage, er det tre veier å gå: For

det første kan du klage til Sivilombudsmannen.

For det andre

kan din tillitsvalgte ta opp forbigåelsen

som en tvistesak med

arbeidsgiver på grunnlag av

tariffavtalen. For det tredje kan

du reise sivilt erstatningssøksmål.

Du vil da ikke kunne få

tilbake stillingen, men erstattet

tapet du er påført dersom retten

finner at du skulle vært tilbudt

stillingen.

26 < Fagbladet 9/2007

Thrine Skaga

DIN JOURNALIST VI TAR SAKEN! dinjournalist@fagforbundet.no

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din,

setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips.

Skriv til dinjournalist@fagforbundet.no eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Alderspensjon og sykepenger

Randi Huh er 69 år gammel og

ansatt ved et sykehjem i

Bergen. Her har hun fast ringevakt.

I sommer var hun satt opp

på ferieturnus. Siden hun føler

seg sprek og gjerne vil være i

arbeid så lenge som mulig,

jobber hun så mye hun kan.

Som pensjonist mellom 67 og

70 år kan hun tjene inntil 2G

uten at pensjonen blir avkortet.

– Dagen før turnusen begynner,

faller jeg og brekker skulderen.

Sykehjemmet betalte

meg for vaktene jeg var satt

opp på, men det lokale NAVkontoret

vil ikke betale sykepenger,

forteller Randi Huh.

Huh har klaget på vedtaket

og fått nei i to instanser. Men

hun vil ikke helt godta at hun

ikke har rett til sykepenger når

hun mottar alderspensjon.

Randi Huhs dilemma er at

hun ikke lenger kan stole på

den delen av inntekten som

biarbeidet ved siden av pensjonen

gir. Før hun ble pensjonist

hadde hun gjennom sitt

medlemskap i Folketrygden

sykepengeforsikring. Etter at

hun ble pensjonist har hun

ikke lenger den samme forsikringen,

selv om hun gjør som

politikerne ønsker og står i

arbeid.

– Som pensjonist blir jeg

oppfordret til å jobbe, og jeg

betaler skatt av inntekten min.

Men når uhellet er ute, får jeg

ikke sykepenger. Jeg føler meg

lurt, sier Randi Huh.

I Arbeids- og velferdsdirekto-

ratet er imidlertid konklusjonen

klar.

– En bruker som mottar full

alderspensjon, har ikke rett på

sykepenger. Dette er slått fast i

folketrygdloven. Er man

mellom 67 og 70 år, og jobber

ved siden av en delvis alderspensjon,

kan man få sykepenger

i 90 dager. Er man over

70 år, får man uansett full

alderspensjon og har ikke rett

til sykepenger, sier Kristian

Heyerdahl, seksjonsleder i

Arbeids- og velferdsdirektoratet.

– Vi syns det er bra at eldre

arbeidstakere velger å stå i

jobb. For å unngå at man får

utbetalt dobbelt ytelse, er imidlertid

regelverket slik at en

person til sammen ikke har

rett til mer enn 100 prosent

ytelse til livsopphold, sier

Heyerdahl.

Den 1. januar 2010 trer den

nye alderspensjonen i kraft.

Der er det fritt fram å kombinere

pensjon og lønn.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Illustrasjonsfoto: colourbox.com


Kritiseres

Huseiernes Landsforbund får hard

kritikk fra ordførere for feilinformasjon

i sin klampanje mot den kommunale

eiendomsskatten.

29 <

SENIORER: Halvparten av

de ansatte i trygdeetaten i

Oppland er over 55 år.

Seniorer redd for data

Undersøkelsen fra NAV-bladet

Memu viser også at to av tre

forventer bedre muligheter til

faglig utvikling i NAV.

Varsku her

Så mange som halvparten av de

ansatte i trygdeetaten i Oppland

er over 55 år. Nå roper de ansatte

et varsku, de er redd etaten vil bli

tappet for arbeidskraft. De ansatte

bekrefter at data er et vesentlig

punkt. Dersom de føler at de

mislykkes der, vurderer mange å

takke for seg.

Mange steder har den data-

HMS-portal

En av fem NAV-medarbeidere har liten eller ingen tiltro til at de vil få den opplæringen de

trenger. Mange eldre arbeidstakere i NAV gruer seg til nye it-systemer.

ansvarlige fått ansvaret for opplæringen

av medarbeiderne, på

toppen av alle andre oppgaver,

ifølge tidsskriftet Arbeidsmiljø.

Tips ved opplæring

Edin Farstad ved Høgskolen i

Bodø har arbeidet spesielt med

IKT-opplæring for seniorer i

arbeidslivet. Her er hennes tips:

Et viktig mål er å gi deltakerne

større selvtillit til å forstå og

spørre.

Myter om at seniorer ikke kan

lære IKT må avkreftes.

Nettportalen www.aktivhms.no har

omfattende informasjon om helse, miljø

og sikkerhet for mange bransjer. Alt kan

tilpasses og brukes i lokalt HMS-arbeid.

SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON >

30 < 36 <

Illustrasjonsfoto: Scanpix

Instruktøren må ha respekt.

Individuell kartlegging av ferdigheter

og opplæringsbehov er

nødvendig før instruksjon av den

enkelte.

Ikke tradisjonell klasseromsundervisning,

men praktisk

opplæring knyttet tettest mulig

opp til deltakernes daglige

arbeidsoppgaver.

Tid til å trene IKT-ferdigheter

også etter at kurset er over.

Instruktører som har tid til å

hjelpe hver enkelt i hverdagen på

jobb.

Tekst: VEGARD VELLE

Miljøsatsing

Det er helt nødvendig at kommunene

tar sin del av ansvaret hvis klimaforpliktelsene

skal innfris, mener fokusforfatteren.

Fairtrade

vokser i

kommunene

Konseptet med Fairtrade-kommuner

vokser. Nylig arrangerte Sauda

kommune, Fairtrade Max Havelaar

og Stiftelsen Idébanken landets

første fairtrade-konferanse.

Blant innlederne var Anne

Margareth Fagertun Stenhammer,

statssekretær i Utenriksdepartementet

og Terje Kalheim fra internasjonal

avdeling i LO.

Sauda fikk status som landets

første fairtrade-kommune i august

2006. Siden har Lier, Asker og

Stavanger fulgt etter. Mer enn 30

andre kommuner er på vei.

Fairtradekommuner forplikter

seg til å kjøpe Fairtrade-varer og få

bedrifter og innbyggere til å gjøre

det samme. Fairtrade står for «rettferdige

varer». Salg av disse varene

skal sikre produsenter i fattige land

en anstendig minstepris for sine

produkter. VeV

Fagbladet 9/2007 < 27


AKTUELT

Skviser datagiganter

Nasjonalt kompetansesenter for

fri programvare er åpnet i Drammen

og Tromsø. Et av målene

er å gjøre offentlig sektor

uavhengig av kommersielle

leverandører.

– Prinsippet om fri programvare i

seg selv er et prinsipp det er verdt

å stå opp for. Åpenhet, samarbeid

og deling av kunnskap er verdier vi

ønsker det norske samfunnet skal

være preget av, sier fornyings- og

administrasjonsminister Heidi

Grande Røys.

Fri programvare er programvare

som gir brukerne tilgang til å lese

kildekoden, og rett til å endre eller

videreutvikle programvaren.

Flere må skifte programmer

– Dette er en merkedag for alle

som ønsker en leverandøruavhengig

offentlig sektor. Kompetansesenteret

skal være markedsføringsorganet

for fri programvare i

Norge og medvirke til at flere tar

denne programvaren i bruk, sa

Grande Røys ved lanseringen av

senteret.

Utfordrer

forlagene

Vest-Agder fylkeskommune er i

ferd med å legge ut læremateriell

i naturfag og norsk for

videregående skole på internett

– fritt tilgjengelig for den

som vil bruke det.

– Dette er kontroversielt, og

meget spennende, sier Kari

Brunvatne Kleivset, it-rådgiver

i fylkeskommunen, til Fædrelandsvennen.

Nettpubliseringen er kontroversiell

fordi den berører

opphavsrett og forlagenes

inntekter. VeV

28 < Fagbladet 9/2007

Foto: Thomas Bjørnflaten

NYTT SENTER: Prinsippet om fri

programvare er et prinsipp det er verdt

å stå opp for, sier fornyingsminister

Heidi Grande Røys.

Kompetansebarrieren

Kompetanse er identifisert som

den største barrieren for at offentlige

virksomheter skal ta i bruk fri

programvare. Målet til det nye

kompetansesenteret er økt kompetanse

og mer bruk av fri programvare

i kommunal og statlig sektor.

Senteret vil stimulere til økt

konkurranse i programvarenæringen

og arbeide med aktører fra

næringslivet, universitet, høgskoler,

Ullevål universitetssykehus

sliter med pasienter som ikke

møter opp til timene sine.

Tekstmeldinger skal bedre

punktligheten.

– Antakelig er det bare glemsel

som gjør at folk ikke dukker

opp. Dette er dumt, både for

pasienten og for sykehuset,

som vanskelig får brukt timen

på kort varsel. Vi håper tekstmeldinger

vil bidra til at folk

FOU-miljø og offentlig sektor.

Bak senteret står Buskerud

fylkeskommune, Rådet for drammensregionen,

Høgskolen i Buskerud,

Troms fylkeskommune, KS og

IKT-Norge.

Statlig satsing

I statsbudsjettet for i år ble det

lovet ti millioner kroner til arbeidet

med åpne standarder og fri

programvare. Tilsagn om driftsmidler

fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet

har gjort

det mulig å etablere kompetansesenteret.

Senteret får to millioner

fra Grande Røys’ departement og

750.000 kroner fra Kunnskapsdepartementet.

Foretrekker fri programvare

– Vi skal også vurdere å innføre en

preferansepolitikk for fri programvare

i offentlig sektor, sier hun.

Det betyr i så fall at fri programvare

skal foretrekkes framfor rettighetsbeskyttet

programvare hvis

visse kriterier er oppfylt. Det kan få

betydning for leverandører til

offentlig sektor, som er en svært

stor innkjøpergruppe.

Tekst: VEGARD VELLE

Varsler pasientene via sms

husker å komme eller gir beskjed

hvis de ikke kan, sier

Vibeke Schou Jensen, leder for

seksjon helsefag ved Ullevål.

– Vi har brukt mye tid på å

utvikle systemet, slik at man

ikke avslører sensitiv pasientinformasjon.

Man vil fortsatt få

brev i posten, og det er viktig at

man gir beskjed dersom man

får sms-meldinger man ikke er

kjent med, sier Schou Jensen,

til Aften. VeV

Mest nyskapning

i det offentlige

82 prosent av virksomhetene i det

offentlige og 70 prosent i det

private har jobbet med fornyelse

eller effektivisering det siste året,

viser en undersøkelse gjennomført

på oppdrag fra Norges forskningsråd.

Ledere i 2040 private og 500

offentlige virksomheter er spurt.

I tillegg viser undersøkelsen at

det offentlige samarbeider mer

med forskningsmiljøer i sine fornyelsesprosjekter

enn hva det private

gjør. 51 prosent av virksomhetene i

offentlig sektor svarer bekreftende

på dette, mot 28 prosent i privat

sektor. VeV

Vurderer

minstesatser

Etter at Sivilombudsmannen i juni

stilte seg kritisk til kommunenes

praktisering av statens veiledende

retningslinjer for utmåling av sosialhjelp,

vurderer regjeringen nå å

innføre minstesats for økonomisk

sosialhjelp. Arbeids- og inkluderingsminister

Bjarne Håkon Hanssen

vil evaluere erfaringene med

dagens veiledende retningslinjer,

og å sende et eventuelt lovforslag

på høring neste vår. KES

Illustrasjonsfoto: colourbox.com


De slår

barn

i hjel

med it

På et sykehus for barn i byen

Pittsburgh i USA steg dødeligheten

voldsomt etter at elektronisk

pasientjournal (EPJ) ble tatt

i bruk. Oppsiktsvekkende historier

endte i mediene: De slår

barn i hjel med it.

Professor Joan Ash, ved Universitetet

i Oregon har undersøkt forløpet,

og det var ikke bits og bytes

som infiserte pasientene. Derimot

medførte digitaliseringen til en

omlegging av arbeidet. Noen av de

nye rutinene fikk fatale konsekvenser.

For eksempel lot ambulansesjåførene

være å ringe til sykehuset

når de var på vei inn med barna,

Huseiernes Landsforbund

henger i en fersk rapport ut de

kommunene som har høyest

eiendomsskatt, men for flere av

kommunene er tallene feil.

– Bildet som tegnes i rapporten er

en karikatur som ikke har noe med

virkeligheten å gjøre, sier ordfører

Dag Erik Pryhn (Ap) i Sel

kommune til Kommunal Rapport.

Hans kommune troner nest

øverst på listen over det Huseiernes

Landsforbund mener er

landets skatteverstinger. I rapporten

er eiendomsskatten på eksempelboligen

nesten 14.000 kroner i

Sel kommune.

fordi det betydde dobbeltarbeid.

Opplysningene skulle også registreres

på pc-en ved ankomsten.

Vidt forskjellige resultater

Joan Ash mener en grunnleggende

feil var ikke å involvere de ansatte i

innføringen av den nye teknologien.

Bruken av EPJ kan medføre

større dødelighet blant pasientene.

– De sosiologiske aspektene har

stor betydning og kan avgjøre om

igangsettingen blir en suksess eller

mindre vellykket. Andre sykehus,

der de ansatte har blitt involvert fra

I virkeligheten har den dyreste

boligen i Sel en eiendomsskatt på

drøyt 7500 kroner, mens gjennomsnittlig

eiendomsskatt i kommunen

ligger på 2700 kroner per bolig.

Sju av ti feil

I sine beregninger har Huseiernes

Landsforbund tatt utgangspunkt i

en boligeiendom med en markedsverdi

på tre millioner kroner.

Forbundet presenterte en liste over

de ti kommunene med høyest eiendomsskatt.

I sju av de ti kommunene

på listen er det imidlertid

ingen eiendommer med en

markedsverdi som er i nærheten av

tre millioner.

starten, har opplevd vidt forskjellige

resultater, sier Ash til Lægesekretær

NYT.

Slo av datamaskinene

På en avdeling betydde EPJ fire

timers merarbeid per dag. Overarbeidet

utmattet personalet, som

rett og slett lot være å bruke de

elektroniske skjemaene.

Først da tok ledelsen affære.

De dikterte at systemet skulle

brukes, men lovte samtidig at

problemet skulle løses. Ukentlige

møter ble holdt for å følge utvik-

– Huseiernes

Landsforbund

konstruerer eksempler

for å få det til å

passe inn i deres

kampanje mot eiendomsskatt.

Det er

useriøst, sier Pryhn.

Halvveis beklagelse

Direktør Peter Batta i

Huseiernes Landsforbund

innrømmer

at organisasjonen

«kanskje la seg litt

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Feilinformerer om eiendomsskatten

for høyt» da den tok utgangspunkt

i en bolig til tre millioner kroner i

sin kartlegging av nivået på

AKTUELT

lingen, og sammen utviklet de

ansatte og ledelsen tidsbesparende

arbeidsmetoder.

Avhengig av systemet

Elektronisk informasjon medfører

mindre ansikt til ansikt-kommunikasjon,

og dermed økt avhengighet

til systemet. Når personalet taster

inn opplysningene, forventer de at

andre ser informasjonen og reagerer.

Men det er ikke nødvendigvis

tilfelle.

Overdreven tillit til teknologien

kan oppstå. «Hvis det står på skjermen,

må det være riktig.» Av og til

er informasjonen rett og slett feil.

Pasienter har for eksempel fått

medisinen til en annen person.

Utilsiktede konsekvenser

Ifølge professoren er elektroniske

journaler komplekse systemer. Utilsiktede

konsekvenser er vanskelige

å unngå. Kunsten er å styre disse.

– Det tar lang tid å innføre EPJ,

fordi det innbærer vidtrekkende

endringer. Når teknologien er innført,

slutter ikke utilsiktede hendelser.

Forebygging av disse er en

prosess som må fortsette så lenge

systemet er i bruk, mener Joan Ash.

Tekst: VEGARD VELLE

Arkivfoto

KRITISERES: Direktør Peter

Batta i Huseiernes Landsforbund.

kommunal eiendomsskatt.

Han avviser likevel

bestemt at markedsprisen

i eksempelet ble

satt så høyt for å gi

inntrykk at et høyere

skattenivå enn det som

er reelt.

– Prinsipielt betyr ikke

dette noe som helst.

Forskjellene mellom

kommunene blir jo det

samme, uavhengig av

markedsprisen. Den

eneste forskjellen er at

vi hadde fått et lavere tall, sier

Batta til Kommunal Rapport.

Tekst: VEGARD VELLE

Fagbladet 9/2007 < 29


30 < Fagbladet 9/2007

Omfattende HMS-

HMS-rådgiver i Larvik, Kai Gustavsen, står bak en omfattende nettportal

med systematisert HMS-informasjon.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Nettportalen www.aktivhms.no ble

etablert i 2004, og har over to tusen

treff daglig. Her vil du kunne finne

utfyllende informasjon om helse,

miljø og sikkerhet (HMS) innen svært

mange bransjer og fagfelt i både privat

og offentlig sektor. Du vil også kunne

finne dokumentasjon og sjekklister

som kan brukes praktisk i virksomhetenes

eget HMS-arbeid.

Portalen tar deg videre til forskjellige

spesialiserte sider, for eksempel

finner du miljøorientert kravspesifikasjon

for skolebygg og barnehager,

med praktiske verktøy ved nybygging

og ombygging som skal sikre deltakelse

og medvirkning i byggeprosjek-

tet. En egen side for miljøorientert

drift og vedlikehold, med støtteverktøy

som teknisk personale kan bruke

sammen med ledere, er også under

utarbeiding.

– Hjelpe hverandre

Initiativtaker til hele nettportalen er

yrkeshygieniker og HMS-rådgiver i

Larvik kommune, Kai Gustavsen.

Larvik kommune eier nettstedet, men

resultatet er et samarbeid mellom

flere parter, blant andre Kompetanseutviklings-programmet

(KUP), KLP-

Skadeforsikring, Husbanken, Sintef,

Kommunal Kompetanse, Miljømerket

Svanen og Miljøfyrtårn.

Gustavsen har hovedansvaret for å

drifte portalen, men intensjonen

er at det skal være interaktivt.

Samarbeidspartnere og brukere som

er involvert i utvikling av prosjekter

og aktivt HMS-arbeid, skal også

kunne bidra med innspill og oppdateringer.

Meningen er at dette skal være en

aktiv portal der ansatte i både offentlig

og privat sektor skal kunne hente og

utveksle informasjon og kunnskap om

praktisk HMS.

– Poenget med en slik portal er å

bidra til å samle informasjon og erfaringer,

slik at vi kan lære gjennom å

systematisere kunnskap vi har fått


portal

gjennom aktivt arbeid. Ved å spre og

dele denne kunnskapen videre, kan vi

hjelpe hverandre til å bli stadig bedre

på helse, miljø og sikkerhet, sier Kai

Gustavsen.

Viktig med gode verktøy

– Intensjonen min var å tilrettelegge

verktøy og gjøre dem tilgjengelig slik

at flest mulig kunne bli dyktige på

HMS, fortsetter han.

– En portal som dette blir selvsagt

aldri «ferdig», men slik den framstår

i dag, skal det være mulig å finne

informasjon og kunnskap både til

å utvikle HMS-arbeidet og dokumentasjon

til å underbygge de ansattes

argumentasjon oppover i systemet,

enten til kommunens administrative

ledelse eller til politikere, sier

Gustavsen.

Han understreker at helse, miljø og

PÅ NETT: HMS-rådgiver i Larvik,

Kai Gustavsen, står bak en omfattende nettportal

der folk som arbeider med HMS kan

finne informasjon, tips og dokumentasjon.

HMS ved alle innkjøp

Larvik kommune prioriterer HMS ved alle anskaffelser. Tilbydere

uten en HMS-erklæring avvises.

Larvik betrakter HMS-erklæringen

som et obligatorisk og ufravikelig

krav. Dersom ikke denne foreligger

ved tilbudsfristens utløp, avviser

kommunen tilbyderen.

Ifølge Lov om offentlige anskaffelser

skal det offentlige «under planleggingen

av den enkelte anskaffelse

ta hensyn til livssykluskostnader og

miljømessige konsekvenser av

anskaffelsen».

HMS-erklæringen bekrefter at virk-

sikkerhet er et svært stort felt, som

handler om nesten alt – fra inneklima,

det fysiske arbeidsmiljøet og konkrete

sikkerhetstiltak til det psykososiale

arbeidsmiljøet. Godt HMS-arbeid

forutsetter at arbeidstakere og arbeidsgivere

samarbeider, og derfor er det

viktig å ha gode verktøy å arbeide

med.

Det er laget mye god HMS-dokumentasjon

og gjort mye arbeid på

dette feltet i mange år, og Gustavsen

mener hans oppgave har vært å systematisere

kunnskapen og gjøre den

tilgjengelig.

Mange emner

De aller fleste sidene i portalen er

åpne og tilgjengelige for alle. Noen

få prosjekter er lukket med passordbeskyttelse

for andre enn de kommunene

som deltar i prosjektet, men

dette gjelder et lite mindretall av

sidene.

Innholdet på sidene er alt fra

innlegg på seminarer og konferanser

om HMS til lenker mot lovreguleringer

og forskrifter. Det er også laget

somheten har innført systematiske

tiltak for å etterleve HMS-lovgivningen.

Larvik er opptatt av at leverandørene

forbedrer seg. Derfor aksepteres

også tilbydere som erklærer seg

villig til å gjennomføre kommunens

HMS- og miljøkrav. Tilbyderen må

da synliggjøre forbedringen i løpet

av de tre første månedene av avtaleperioden.

Tekst: VEGARD VELLE

egne sjekklister for spesifikke bransjer

og fagfelt.

I en venstremeny kan du klikke deg

inn på forskjellige fagfelt for å undersøke

hva som fins spesielt for din

arbeidsplass. Fagfeltene er skole,

barnehage, pleie og omsorg, boligtjenesten,

kommunalteknikk og

kontormiljø.

Du kan også lese om konkrete

prosjekter som er startet i regi av nettportalen.

Blant annet samarbeider

elleve vestfoldkommuner og Vestfold

fylkeskommune om en felles webbasert

kjemikaliedatabase. Det interkommunale

samarbeidet har fungert

så bra at rådmannsutvalget i Vestfold

ønsker å videreføre det.

Du kan også klikke deg inn på

spesielle temaer innen HMS-arbeid,

som for eksempel internkontroll,

brannsikkerhet, ergonomi og renhold.

I tillegg inneholder portalen et

lenkearkiv der du kan klikke deg

videre til blant annet lover og forskrifter,

andre HMS-nettsteder og

utdypende litteratur om forskjellige

HMS-emner.

FORBEDRET

MILJØ

Larvik mener en

høyere bevissthet

omkring HMS vil

føre til:

• et bedre

arbeidsmiljø

• lavere utslipp

• at miljøgiftene

blir borte

• at inne- og

uteklima blir

mer behagelig

for alle.

Fagbladet 9/2007 < 31


32 < Fagbladet 9/2007

DOKUMENTERER KUNNSKAP: Dersom formalkompetansen mangler,

kan det være vanskelig å få en ny jobb i offentlig sektor. Fagforbundet

har tatt initiativet til en videreutdanning i offentlig saksbehandling.

Holder tritt med endrin

– Omorganiseringene

i offentlig sektor krever

oppgradering av de ansattes

kompetanse, mener

Gerd Eva Volden.

Tekst: HEGE RAMSON Foto: BENTE BJERCKE

Over tretti vitebegjærlige offentlig

ansatte har benket seg til sin første av

dette halvårets tre samlinger i videreutdanning

i offentlig saksbehandling.

Fagforbundets medlemmer har gitt

overveldende respons på undervisningstilbudet,

så forbundet har lest

utfordringene i offentlig sektor godt.

Arrangørene har strukket deltakerantallet

fra 30 til 35–36 studenter i

de tre klassene som i høst går av

stabelen i Oslo, Bergen og Tromsø.

Flere søkere står på venteliste.

– Det er særlig behovet for formalkompetanse

som vokser, sier leder for

Seksjon kontor og administrasjon i

Fagforbundet, Gerd Eva Volden.

Arbeidsgivere krever høyskole

Ett typisk eksempel på at stillingsendringer

krever mer formalkompetanse

blant personalet, er at sekretærstillinger

mer og mer blir omstøtt til

konsulent- eller saksbehandlerstillinger.

– Selv om en sekretær i mange år

har gjort en god saksbehandlerjobb

fordi vedkommende kjenner akkurat

den jobben, kan han eller hun oppleve

det svært vanskelig å få en annen jobb

innenfor offentlig sektor når formalkompetansen

mangler.

Saksbehandler-ansettelser krever

oftere og oftere høyskole. Med god

realkompetanse stiller arbeidstakeren

ofte sterkt til dette studiet, man har

flere knagger å henge teorien på.

Nye horisonter

Anne-Lill Løbben jobber som helsesekretær

på Ringerike sykehus. Nå

ønsker Løbben å styrke sine kvalifikasjoner

på arbeidsmarkedet, blant

annet fordi stillingen hennes er i ferd

med å utraderes av datateknologien.

Men hun ser også muligheten for å

utvide oppgavene innenfor jobben

hun har, noe hun håper at arbeidsgiver

også vil oppdage.

– Foreløpig kan jeg ikke konkretisere

hva det skal være, sier hun.

Løbben satser på å ta alle tre modulene,

men har kanskje spesielt sans

for prosjektledelse.

– Det føles som om vi er under


gene

omorganisering hele tiden, så da

kjennes prosjektledelse spesielt relevant.

Arbeidsgiveren bidrar ikke økonomisk,

så Fagforbundet vil

dekke inntil halvparten av

de 30.000 utdannelsen

hennes vil koste.

– Tapt arbeidsfortjeneste

kompenseres ikke, så det

blir et økonomisk løft. Men

jeg syns det er verdt det,

sier hun. Den største utfor-

dring blir å rydde tid og

konsentrasjon til studiene

ved siden av hundre

prosent jobb.

Vil videre

Marziyeh Darvish har fagbrev i kontor

og jobber som sekretær for to barnehageenheter

i bydel Gamle Oslo.

Videreutdanning i offentlig saksbehandling

Prosjektet er et samarbeid mellom Kommunal

Kompetanse, Høgskolen i Bodø og Fagforbundet.

Videreutdanningen består av tre moduler: prosjektledelse,

juss og etikk & kommunikasjon. Hver modul

gir ti studiepoeng, og det er mulig å ta enkeltmoduler.

Den interesserte søker på modulene enkeltvis. Ved

fullført modul, får eleven fortrinnsrett på neste foran

mer kvalifiserte søkere som bare tar enkeltmoduler.

Dette for at ingen skal miste muligheten til å ta full

studiepakke.

VIL VIDERE: Kontorsekretær

Marziyeh Darvish.

– Der har jeg et ganske bredt

ansvarsområde som lønns- og personalansvarlig,

jeg er også innkjøpsansvarlig

og behandler fakturaer. Nå

vil jeg utvide kvalifikasjonene mine

for å komme meg videre i arbeidslivet.

Darvish satser også på å ta alle tre

modulene. I utgangspunktet er hun

mest interessert i prosjektledelse og

juss.

– Det virker konkret og faktabasert,

sier hun.

Et riktig valg

Arbeidsgiveren hennes dekker to

tredeler av utgiftene. Så langt ser hun

lyst på sin nye skolegang.

– Dagens forelesning har vært

veldig interessant, og jeg har møtt

mange spennende mennesker

fra forskjellige miljøer.

Jeg er styrket i troen på at

jeg har gjort et riktig valg.

Darvish syns imidlertid

én samling i måneden er

litt lite.

– Personlig hadde jeg

hatt behov for mer oppføl-

ging. Det blir en utfordring

å fokusere på disse tingene

i en hverdag fylt av andre

ting. Heldigvis baserer

studiet seg på mye gruppearbeid. Jeg

skal være på samme gruppe som en

jeg jobber sammen med. Da kan det

bli lettere å flette det inn i hverdagen,

sier hun.

Studiet er et deltidsstudium som går over et halvår

per modul, og det retter seg spesielt mot saksbehandlere

i offentlig sektor. Det kreves generell studiekompetanse

eller realkompetanse.

Fullført studium kvalifiserer til jobb som saksbehandler

innen offentlig forvaltning og tjenesteyting.

Det kan også bakes inn i en bachelorgrad.

Hver modul har en prislapp på 10.000 kroner,

inklusive bøker og semesteravgift. Fagforbundets

stipend dekker inntil halvparten av de utgiftene

arbeidsgiver ikke betaler.

Mer trivsel, bedre service

Gerd Eva Volden håper at styrkede

kvalifikasjoner skal øke de ansattes

trivsel og forbedre servicen til publikum.

Ettersom spørsmålet om institusjonell

rasisme og annen forskjellsbehandling

har dukket opp i kjølvannet

av Obiora- og ambulansesaken, kan

nok temaer innenfor etikkpensumet

få spesiell oppmerksomhet.

– Etiske kjøreregler vil bli vektlagt i

profesjonaliseringen av offentlige

saksbehandlere. I offentlig sektor

møter vi svært mange forskjellige

mennesketyper. Da er det viktig å

være bevisst på personlige fordommer

og behandle alle med samme respekt.

Volden legger til at alle miljøer kan

profittere på studiet:

– For ansatte hos rådmannen, kan

den juridiske modulen være nyttig.

Tekniske etater kan ha utbytte av

prosjektledelse. Tilbudet favner hele

byråkratiet, sier hun.

STYRKER

KOMPETANSEN:

Det føles som vi er

under omorganisering

hele tiden,

sier Anne-Lill

Løbben, helsesekretær

ved Ringerike

sykehus.

Fagbladet 9/2007 < 33


34 < Fagbladet 9/2007

Lik lønn for

likt NAV-arbeid

Rådmann Ina Fjelde i Strand kommune i Rogaland

har gitt de kommunalt ansatte ved NAV-kontoret lønnspålegg.

Nå tjener de like mye som sine statlige kolleger.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: THOMAS SKAUG

Strand kommune var det første NAVkontoret

i fylket. Likelønnspolitikken

vil nå sannsynligvis legge listen for

andre NAV-kontorer i Rogaland. I slutten

av august ble Rogalands andre

NAV-kontor opprettet i Sauda. Også

der vil rådmannen harmonisere

lønnen og arbeidsvilkårene for de statlige

og de kommunalt ansatte.

Ømfintlig tema

– Lønn er noe de fleste biter seg

merke i. Det er et svært ømfintlig

tema. Jeg ønsket ikke at nye kolleger

skulle gå rundt og være misfornøyde

på grunn av store lønnsforskjeller.

Derfor gikk jeg inn for at det statlige

arbeidsregulativet skulle gjelde for

alle, sier rådmann Ina Fjelde.

Åtte at de 23 medarbeiderne ved

NAV-piloten er kommunalt ansatte.

Uten tilpasningen ville de statlig

ansatte hatt både høyere lønn og

gunstigere arbeidstider. Ansatte fra

den tidligere trygdeetaten og Aetat

har for eksempel fri både jul- og nyttårsaften,

mens kommunalt ansatte

må velge enten eller. Pensjons-

reglementet er derimot

likt.

– Den største lønnsforskjellen

mellom to personer

med tilsvarende

oppgaver, men forskjellig

tilknytning var på 40.000

kroner. Jeg syns det ble

vanskelig å praktisere en

helhetstenkning når noen

ansatte tjente bedre,

kunne gå et kvarter tidligere

enn de andre og ha

ekstra dager fri, forteller

Fjelde.

Lav pris å betale

Lønnspåslaget har kostet

Strand kommune drøyt 100.000

kroner. Også når det gjelder arbeidstid

har rådmannen grepet inn og gitt

arbeidstakerne like vilkår, etter den

statlige tariffen.

– Jeg har erfaring med at ulik avlønning

og arbeidsvilkår fungerer negativt.

Jeg var redd for at oppmerksomheten

skulle bli tatt vekk fra de faglige

utfordringene. Beløpet er såpass lavt

LAV PRIS: Jeg skjønner

ikke hvorfor ikke alle nye

NAV-kontorer gjennomfører

like lønns- og arbeidsvilkår,

sier rådmann Ina Fjelde.

at jeg skjønner ikke

hvorfor ikke alle nye NAVkontorer

gjennomzfører

like lønns- og arbeidsvilkår,

sier Fjelde.

Krangler ikke om småpenger

Også ved det nyopprettede

NAV-kontoret i Sauda blir

lønn og arbeidstid harmonisert.

– Vi vil gå inn for at

vilkårene skal være like så

langt det lar seg gjøre. Jeg

har ikke noe behov for å

krangle om noen små

kronebeløp hvis det kan

bidra til å styrke fellesskapet

og gjøre sammenslåingen lettere,

sier Nils Moldøen, rådmann i Sauda.

Også han er redd for at ulikelønn

kan fjerne fokuset fra NAVs hovedutfordring;

å få folk tilbake i arbeid.

– Jeg vet enkelte rådmenn mener

lønnsdifferansen burde bli kompensert

fra staten, siden beløpet blir en

ekstra utgift for kommunen. Men det

er ikke mitt fokus, påpeker Moldøen.


FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

TVERRFAGLIG SAMARBEID

YRKESFAGLIG TEMAHEFTE

YRKESETIKK

YRKESFAGLIG TEMAHEFTE 2-2005

LEDELSE

YRKESFAGLIG TEMAHEFTE 3-2005

KJÆRLIGHETENS LANDSKAP

UTVIKLINGSHEMMEDE OG SEKSUALITET – YRKESFAGLIG TEMAHEFTE FOR MEDLEMMER AV FAGFORBUNDET NR. 9-2007

Nr 1/05 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidig respekt og

interesse for andres fagområder.

Nr 2/05 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon om mellommenneskelige

forhold, makt og avmakt og etiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 3/05 LEDELSE setter søkelys på hva som skal til for at de ansatte

skal lykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4/06 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer med innspill til hvordan

vi kan motvirke sykehusinfeksjoner og hindre utbrudd av antibiotikaresistente

mikrober.

Nr 5/06 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordan renhold, helse, miljø

og sikkerhet må ses i sammenheng, slik at hele samfunnet kan dra

nytte av renholdskompetansen.

Nr 6/06 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andre

bruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

NYTT TEMAHEFTE!

YRKESFAGLIGE TEMAHEFTER

Nr 7/06 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle som arbeider

med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noen må gi dem

sjansen!

Nr 8/07 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Interaktive

skjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus og kommunestyremøter

direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9/07 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte som

arbeider med utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra

til et seksualvennlig miljø.

Nr 10/07 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrer kommunene til å

stille seg dristige mål for å redusere utslippene av klimagasser og

møte mer ekstremt uvær.

Bestill Fagbladets temahefter på: www.fagforbundet.no

Gå inn på Nettbutikken. Oppgi antall og om det gjelder klassesett.

Kr 25,- pr eks Kr 150,- klassesett (25 stk)


FOKUS

< CARLO AALL

Leder for miljøforskingsgruppa

ved Vestlandsforsking

Fokusforfatteren tar til orde for

at de kommunale miljøvernlederne

må «gjeninnsettes».

36 < Fagbladet 9/2007

Kommunene må utstyres med den nødvendige miljøfaglige kompetansen

i administrasjonen for å kunne spille en viktig rolle i klimapolitikken.

Første skritt må være å gjeninnsette kommunale miljøvernledere.

–Kommunene må

ta klimaansvar

UTSLIPP AV SKADELIGE

klimagasser skjer der folk bor og

der industri og næringsvirksomhet

ligger. Det betyr at det er ute

i lokalsamfunnene det er mulig

å gjøre noe med klimautfordringene.

Ikke minst burde det

være en lokalpolitisk vekker at

det er kommunene som i stor

grad må bære kostnadene av de

enorme skadene som klimaendringene

og det ekstremværet

disse vil føre med seg.

Vi er inne i det vi kan kalle en

førstegenerasjons klimapolitikk.

Politikken preges av at få land

har sluttet seg til klimaavtalen,

og at det derfor er få eksempler

på virkningsfulle nasjonale

klimatiltak. Den gjeldende

klimaavtalen har et relativt

beskjedent ambisjonsnivå målt

opp mot anbefalingene fra FNs

klimapanel. Avtalen omfatter

bare deler av utslippene og bare

utslipp fra innenlands produksjon.

Utslipp fra utenlands

flytrafikk er for eksempel ikke

med. De tiltakene som har blitt

lansert er derfor oftest i form av

teknologiske tiltak rettet inn mot

utslipp fra produksjon; gjerne

betegnet som «teknisk fix»- og

«end of pipe»-tiltak.

I Norge har det å utvikle en

teknologi som kan skille ut og

lagre karbon fått stor oppmerk-

somhet. Videre har det i Norge –

og internasjonalt – vært mye

oppmerksomhet omkring det at

rike land kan gjennomføre tiltak

i andre (og fattigere) land for så

å få godskrevet slike tiltak i

forhold til sine respektive nasjonale

klimaforpliktelser. Tidligere

har USAs president uttalt som

en begrunnelse for sin motstand

mot klimaavtalen at «the American

way of life is not up for

discussion». Det ser ut til at

dette kredoet nå er adoptert av

norske myndigheter gjennom

troen på at vi kan løse våre

klimaforpliktelser gjennom

tekniske tiltak i næringslivet og

uten at nordmenn trenger å

endre sitt forbruk.

TIL TROSS FOR at verken

norske eller andre lands

kommuner har blitt invitert inn

i «varmen», er om lag 2000

kommuner medlem av de to

internasjonale klimakampanjene

Klimaalliansen og Cities for

Climate Protection. I Norge har

et trettitalls kommuner siden

slutten av 1990-tallet eksperimentert

med å utvikle lokale

klimaplaner. Det er her vi finner

de mest spennende eksemplene

på nyvinninger i klimapolitikken;

tiltak som peker fremover

mot neste generasjons klimapolitikk.

Hva kjennetegner så disse

lokale eksemplene? Det første vi

kan legge merke til er at mens

representanter for nasjonale

myndigheter på 1990-tallet

diskuterte et mål om stabilisering

av klimagassutslippene,

fremmet de to internasjonale

«Det er i de lokale klimaplaner vi finner

de mest spennende eksemplene på

nyvinninger i klimapolitikken.»

kommune-klimakampanjene et

kortsiktig mål om 20 prosent og

et langsiktig mål om 50 prosent

reduksjon. Men vel så viktig er

at vi lokalt finner eksempler på

en annerledes innretning av

klimapolitikken. Bykommunen

Stavanger og distriktskommunen

Flora er to eksempler på

dette.

Da Stavanger vedtok sin

klimaplan i 2002, inneholdt den

et klimaregnskap ut fra innbyggernes

forbruk, ikke utslipp fra


FOREGANGSKOMMUNE:

Plansjef Øyvind Bang Olsen

i Flora kommune har klimapolitikk

øverst på dagsorden.

lokal produksjon slik statlige

myndigheter hadde lagt opp til i

sin veiledning overfor lokale

myndigheter. Her hadde man

regnet ut utslipp som skjuler seg

bak innbyggernes forbruk;

utslipp fra produksjon av klær,

mat, bygninger osv. For en

kommune som Stavanger med

relativt lite lokal industri,

medførte denne måten å regne

på at utslippene ble langt større.

Men kanskje viktigere er at

sammensetningen av utslippene

ble svært annerledes. Utslipp fra

mat blir f.eks. langt viktigere,

tilsvarende om lag 1/3 av det

totale utslippet (mot gjerne fem

prosent om man ser på utslipp

fra produksjon av mat). Klimatiltakene

blir også annerledes. For

temaet mat blir det plutselig

kostholdsråd (spis økologisk og

lokalmat, spis mindre kjøtt og

mer grønnsaker) som kommer i

fokus, ikke tiltak for å gjøre den

lokale produksjonen av mat mer

miljøvennlig.

Flora tjener som eksempel på

det å inkludere tilpassning til

klimaendringer i klimapolitik-

ken. For to år siden begynte

kommunen å analysere lokale

effekter av klimaendringer og

hvordan man lokalt kan tilpasse

seg til disse endringene; og da i

tillegg til å gjennomføre tiltak

for å redusere klimagassutslipp.

I den siste stortingsmeldingen

om klimapolitikk fra i sommer

står det fortsatt ikke ett ord om

behovet for tilpassning til klimaendringer.

PÅ 1990-TALLET brukte staten

100 millioner kroner i årlige

øremerkede overføringer til

kommunene for å sikre dette.

Resultatet av denne satsingen

var at på midten av 1990-tallet

hadde om lag 90 prosent av

norske kommuner tilsatt en

miljøvernleder. Ordningen med

øremerkede overføringer

opphørte imidlertid i 1997, og

siden da har andelen kommuner

med miljøvernleder sunket drastisk,

og er nå nede i om lag ti

prosent. Det er naturlig nok

blant de ti prosentene vi finner

foregangskommunene i klimapolitikken.

Hvis staten ønsker å

ha kommuner generelt med

som en mer aktiv part i klimapolitikken,

blir et viktig klimapolitisk

virkemiddel derfor å sørge

for en «gjeninnsetting» av de

kommunale miljøvernlederne.

Det å involvere kommunene

sterkere i klimapolitikken forutsetter

og vil føre til en dreining

av innholdet i klimapolitikken;

fra et ensidig fokus på produksjon

til også et fokus på nordmenns

forbruk. Med den sterke

markeringen fra regjeringen på

en produksjonsinnretning av

klimapolitikken, eksemplifisert

gjennom de mange polemiske

uttalelsene fra regjeringsmedlemmene

om at klimapolitikk

ikke dreier seg om «askese»,

innebærer nok at en slik dreining

sitter langt inne. Da er det

kanskje enklere å få til en dreining

i retning av også å inkludere

tilpassning til klimaendringer

i klimapolitikken.

Sommerens dramatiske flommer

på Østlandet, der kommunene

ofte blir sittende igjen med

ansvaret for oppryddingen,

burde borge for at en slik drei-

FOKUS

ning kan være enklere å få til.

Politikerne har en gyllen

sjanse til å utnytte et stort

engasjement i befolkning og

næringsliv på klimaområdet.

Det er derfor viktig å invitere

befolkning og næringsliv inn i

klimapolitikken, og erfaring fra

andre politikkområder viser at

kommunene er det viktigste

verktøyet vi har for å gjøre dette.

Men en slik invitasjon forplikter.

Skal man delta i politikk må

man få tildelt interessante

oppgaver.

For hver gang nasjonale politikere

sier at vi kan løse klimaproblemene

gjennom høyteknologiske

tiltak i oljeindustrien

og tiltak i utlandet, senker den

enkelte av oss skuldrene ett

hakk og tenker «da trenger jeg

kanskje ikke bry meg likevel?».

På sikt er dette ikke en vei å gå.

Skal vi løse de dramatiske

klimautfordringene må vi alle

bidra, og da må «the Norwegian

way of life» før eller siden opp til

diskusjon. Og i den debatten

spiller kommunene en nøkkelrolle.

Fagbladet 9/2007 < 37

Illustrasjonsfoto: Heidi Hattestein


SEKSJONSLEDER

Sats på fagskoleutdanningen

Med kunnskapsløftet vil vi få en ny generasjon meget

kompetente fagarbeidere innen områdene kontor og administrasjon

og IKT. Disse vil besitte en fagkunnskap som er framtidsrettet

og godt tilrettelagt for arbeidslivets krav. Vi vet at behovet

for relevant kompetanse innenfor eksempelvis IKT bare vil øke

i årene framover. Dette får meg til å spørre om yrkesutdanning

innen IKT kan være en like så viktig kompetanse som høgskoleutdanning,

og kanskje riktigere å satse på – ikke minst

i offentlig sektor.

Kontor- og administrasjonsfaget skal også dekke behov

for kompetanse på svært mange områder innenfor administra-

GERD EVA VOLDEN

«Yrkesutdanning

og fagskole kan være

et godt alternativ til

høgskoleutdanning

for mange av våre

medlemmer.»

sjonene i offentlig sektor. Etter min mening er både fagområdene,

kravet til grunnleggende ferdigheter og kompetansemålene

for faget svært ambisiøse. De fleste arbeidsgiveres krav

til kompetanse på området kan tilfredsstilles.

I tillegg har vi fagskoleutdanning som er korte, yrkesrettede

utdanninger som bygger på videregående opplæring eller

tilsvarende realkompetanse. Dette er et tilbud som må utvides.

I dag er det svært få fagskoler som tilbyr utdanning innenfor

områdene kontor og administrasjon og IKT. Mange av våre

medlemmer har yrkesfaglig videregående utdanning, og mange

vil også velge dette framover. Disse trenger et fagskoletilbud

som dekker behovet for videreutdanning, og da må valgmulighetene

bli mye bedre.

Seksjon kontor og administrasjon vil forsterke arbeidet for

å øke tilbudet for «våre» fag på fagskolenivå. Dette er en viktig

satsing, og jeg er overbevist om at yrkesutdanning og fagskole

kan være et godt alternativ til høgskoleutdanning for mange

av våre medlemmer.

Verving av lærlinger

Hver vår er det mange unge som

avslutter sin tid som lærlinger og er

oppe til ulike fag- og svenneprøver.

Noen av dem er allerede medlemmer

av Fagforbundet, men det er

også mange som er uorganiserte.

Det er mulig å få tak i navnene

Medlemsrekord

Rett før sommerferien satte Fagforbundet

rekord i antall medlemmer

totalt. Da hadde forbundet 292.459

medlemmer. Seksjon kontor og

administrasjon (SKA) har derimot

blitt mindre, og har nå 24.920

medlemmer.

Ifølge administrativ leder i SKA,

Fredrik Hellstrøm, er det tre hovedårsaker

til medlemssvikten: For det

første er en del medlemmer plassert

feilaktig i SKA – de hører

egentlig hjemme i en av de andre

tre seksjonene i Fagforbundet.

For det andre fjerner kommunene

fremdeles stillinger i administrasjonene,

noe som betyr at

medlemmene forsvinner til andre

yrker. For det tredje sørger informasjonsteknologien

for at personer

som går over i pensjonistenes

rekker ofte ikke erstattes.

Seksjonen ser likevel lyset i

enden av tunnelen.

– Vi ser nå en trend der

nedgangen bremser opp. Tidligere

mistet vi opp mot 100 medlemmer

i måneden, nå er tallet 40. I løpet

av høsten burde SKA gå i pluss.

En ny utfordring vi møter er at

nyansatte sekretærer og kontorpersonell

avkreves høgskoleutdanning.

Forbundet satser derfor

mer på unge med høgskoleutdanning,

sier Fredrik Hellstrøm.

VeV

Datakortet

Fagforbundet har en gunstig avtale med Datakortet as med mulighet

for opplæring i regi av AOF. Seksjon samferdsel og teknisk har fått

henvendelser fra medlemmer som tyder på at dette ikke er så godt

kjent blant medlemmene, og vi minner derfor om dette tilbudet om

dataopplæring. Det er viktig at gratis tester blir jevnt fordelt på

fylkene. For å sjekke ut hva som er gjort i ditt fylke, kan du ta kontakt

med wera.kristiansen@fagforbundet.no. PF

Servicekonferansen 2007

Årets servicekonferanse avholdes

25. og 26. oktober.

Blant møtetitlene er: God offentlig

service – finnes det?, Etablering

av NAV-kontor – utfordringer og

muligheter, Forbrukerinformasjon –

en del av det offentlige tjenestetilbudet,

MinSide – ditt offentlige

servicekontor på internett og eBygg

2009 – hvordan oppnå bedre

på alle som tar fag- og svenneprøver.

Seksjon samferdsel og teknisk

har derfor laget utkast til to ulike

brev som kan benyttes i vervesammenheng.

Lokale tillitsvalgte kan ta

kontakt med SST-administrasjonen

for å få utkastene. PF

kvalitet og effektivitet i plan- og

byggesaksbehandlingen.

Arrangøren Forum for Offentlige

ServiceKontor (FOSK) er et forum

for kommuner og statlige etater

som har etablert, eller har planer

om å etablere, servicekontor. FOSK

skal fungere som en ressurs for å

styrke medlemmenes faglige

dyktighet. VeV


Servicekonferansen 2007

Thon Hotel Oslo Airport - Gardermoen, 25. og 26. oktober

God offentlig service

- fi nnes det?

10 år for bedre offentlig service!

eForvaltning

Veien til Norges

beste servicekommune

MinSide

eBygg

Noen av våre samarbeidspartnere:

NAV

Utfordringer og

muligheter

Hva viste spørreundersøkelsen?

Hvem har lykkes?

Omdømme

Sas Braathens

Bedre dager på

jobben

Kommunikasjon

og arbeidsglede

Påmeldingsfrist: 25. september 2007

Mer informasjon og påmelding:

www.fosk.no

htr.no


FOTOREPORTASJEN

>

Foto: PEDER OTTO DYBVIK

Tekst: JOHNNY DAUGSTAD

Det er berre storhavet som

skil Ålesund frå Grønland,

Island, Amerika og

England. Skipstrafikk har

hatt ein sentral plass så

lengje det har budd folk ved

Ålesundet. Hamna er i dag

ei av dei viktigaste på Vestlandskysten

og ei sentral

eksporthamn for fiskeprodukt,

møblar og avansert

skipsutstyr.

Liggetida skal vere

kortast mogeleg. Difor må

Ålesund og omegn havnevesen

sikre at alt er på stell

og verkar slik det skal. Det

er vedlikehaldsformann

Olav Sulebakk og vedlikehaldsarbeidar

Audun

Magerholm som syt for

både store og små reparasjonar.

Den naturlege hamna

gjev godt vern mot storbårene

og sterk storm i

kasta. Det toler hamneanlegga

godt, men når

ekstremvêret set inn med

orkanar eller stormflod, er

det ikkje så mykje ein kan

gjere før uvêret har lagt seg.

40 < Fagbladet 9/2007

Vel i hamn

KAIKONSTRUKSJONANE er bygd for å tåle store påkjenningar. Tusenvis av store

lastebildekk sikrar trygg fendring til både småbåtar og store skip.

Det er ikkje lenge til neste båt skal leggje til her. Olav Sulebakk og Audun Magerholm

har berre eit par timar på seg for å skjere laust det øydelagde lastebildekket og feste eit

som toler påkjenninga som kaifender. Dei skiftar ut om lag 100 av dekka kvart år.


ÅLESUND LIGG på fem øyar og har sjøen kring seg på alle kantar.

Det er kaianlegg på nesten kvar einaste meter med strandline. Meir enn

12.000 båtar og skip opp til 60.000 bruttotonn legg til kvart år.

>

Fagbladet 9/2007 < 41


42 < Fagbladet 9/2007

KVART ÅR vert det lasta og lossa

over ein million tonn over

kaianlegga til havmevesenet

i Ålesund.

TURISTSKIPA har vitja Ålesund og fjordane innanfor

sidan slutten av 1800-talet. I år frakta Hurtigruta og

turistskipa 65.000 passasjerar til byen.

Dei store turistskipa bunkrar vatn i store mengder. Dei

største fyller 800.000 liter vatn i tankane sine.


TRASS I at sjøtransporten er betre for miljøet, aukar landtransporten

mykje meir en sjøtransporten. Regjeringa har lova å satse på sjøtransport,

men framleis vantar dei naudsynte investeringane.

– Styresmaktene må også gjere noko med avgiftspolitikken som i dag gjer

landtransporten meir lønsam, meiner hamnekaptein Svein Kåre Aune.

ÅLESUND er Noregs største eksporthamn for fisk.

>

Fagbladet 9/2007 < 43


44 < Fagbladet 9/2007

– MED TO SVÆRE

båtar på same tid,

må vi improvisere

for at begge kan

legge til ved den

inngjerda og terrorsikra

kaia. Då må

vi ut med småbåt

for å hente

trossene, fortel

Olav Sulebakk.


PÅ WWW.ALESUND.HAVN.NO kan du sjekke vêrtilhøva i Ålesund

akkurat no. Då er det greitt at Audun Magerholm har tørka

web-kameraet reint for sjøsprøyt og støv.

HURTIGRUTA er både frakteskute og turistskip.

PÅ 1950- OG 60 TALET var det sildeflåten som dominerte

hamna i Brosundet. No er sundet gjestehamn for lystbåtar.

Olav Sulebakk tykkjer at å køyre vekk rusk og rask

frå gjestehamna er fin avveksling til tungarbeidet med

sjaklar og skjerebrennar.

Fagbladet 9/2007 < 45


HUSMØDRE OVER GRENSA

To glade

smuglere

46 < Fagbladet 9/2007

Toget nærmer seg grensa mellom Aserbajdsjan og

Georgia idet de to kvinnene begynner å stappe

nyinnkjøpte klær nedi buksene. Hva foregår?!?

Tekst og foto: HEIDI HATTESTEIN

Vi er på nattoget mellom Tbilisi og

Baku. Bak disse eventyrlige navnene

skjuler det seg to hovedsteder. Se for

deg verdenskartet. En tarm av land,

klemt inn mellom Svartehavet og

Kaspihavet, forbinder Midtøsten med

det enorme, russiske riket. Her ligger

blant annet Georgia og Aserbajdsjan,

og det er i disse to landene man

finner hovedstedene Tbilisi og Baku.

Mellom disse to byene går det

nattog av den gode, gamle typen. Firemannskupeene

er brune og trange, og

vognene blir varmet opp med kull.

Et svare leven

I kupé 7 er det hektisk aktivitet. Laila

og Nino er på vei hjem igjen til Georgia

etter en handletur i nabolandet.

Kvinnene har store vesker fulle av

klær som ikke engang er pakket ut av

plastikken; hansker, sko, gensere,

bukser, t-skjorter.

Det knitrer livlig i plastikken når de

pakker ut klærne og kler på seg lag

etter lag. Mindre ting som hansker og

lommetørklær forsvinner ned i bh-en,

som blir stadig yppigere. Det samme

blir hoftene og lårene.

Eneste problemet er at det er uhyggelig

varmt i kupeen. Kvinnene blir

rødere for hvert plagg de pakker

rundt kroppen. De holder et svare

leven og spøker høylydt mens de

holder på med dekkoperasjonen.

Kontrabande

Selv ligger vi i overkøyene og venter i

spenning på hvor mye av innholdet i

veskene det virkelig går an å ha på

kroppen samtidig. Innimellom

kommer vi med oppmuntrende tilrop,

uten at det synes å hjelpe. Kvinnene

klarer langt ifra å gjemme alt.

– Kan du ta denne, spør Laila og

rekker en blodrød genser til en av oss.

Nino har allerede presset kroppen inn

i en tilsvarende.

– Nei, forresten. Glem det, føyer

hun fort til og trekker genseren til

seg.

Spørsmålet gjør oss betutta. Vi vil

gjerne hjelpe, men vi kan vel ikke

gjøre oss skyldige i smugling på reise

i Sentral-Asia. Eller kan vi?

– Unnskyld, sier vi oppriktig beklagende.

– Ah, det gjør ingenting. Kontrabande,

ler de, og fortsetter ufortrødent.

Kontrabande: Varer det er forbudt å

innføre og selge i et land. Farlige sko

og bluser som skulle vært fortollet.

Klærne skal nemlig selges på markedet

i Tbilisi.

Det er vanskelig å bli særlig opprørt.

Det er ikke akkurat narkotika de to

kvinnene smugler. Det er god business

å gjøre innkjøpene i Aserbajdsjan.

Klærne koster omtrent halvpar-


ten så mye i Aserbajdsjan som i Georgia,

kanskje fordi Aserbajdsjan ligger

hakket nærmere Asia?

Det er ikke første gang Laila og

Nino tar turen. De har passene fulle

av stempler. To glade husmorsmuglere.

De vet hva de gjør. Og det vet

tollerne også, skal det vise seg; de tar

sin del av kaka.

Skumle tollere

I øyeblikket står to av dem og troner

over oss. Den ene er en pratsom kar

med et ironisk glimt i øynene. Han

ser ut til å gjennomskue situasjonen

umiddelbart, men vi tør ikke helt å

stole på ham.

I forsøk på å snakke engelsk

snubler han i preposisjonene, og

holder på å le seg i hel av sitt eget vidd

da han spøkefullt ber oss være forsiktige;

det kan fort være at vi må inn på

kontoret i stedet for at toalettsakene

må ut av ryggsekkene. Men han gir

oss kvittering på at bagasjen er ok.

De to husmorssmuglerne troner på

setene ved siden av oss, som to

michelinmenn. Tolleren vinker dem

med seg, det blir de som trekker innloddet

i dag.

Hele tiden kommer Tengiz (12)

innom kupeen med rykende varm te

til oss. Han har vært på ferie i Baku

sammen med mammaen sin, og er på

vei tilbake til Tbilisi.

– Jeg har computer, sier han og

vinker oss inn på sin egen kupé hvor

han drar fram joysticken til et tv-spill,

skikkelig stolt.

Noe skjer

Like etter begynner det å svirre et

rykte på toget. Noe er i veien slik at vi

må vente på grensa i minst fire timer,

og ikke 50 minutter som rutetiden

tilsier. Det hersker forskjellige teorier

om hva som er grunnen, alt fra feil på

lokomotivet til at vi må vente på et

annet tog. Laila og Nino er tilbake i

kupeen, så de er i alle fall ikke opphav

til forsinkelsen. Derimot bærer de

sterkt preg av den. Det er fremdeles

like varmt i kupeen, og svetten spretter

fra pannene deres. Men fremdeles

HUMOR: Nino og

Laila ler og skråler

mens de holder på

med dekkoperasjonen.

<

Fagbladet 9/2007 < 47


HUSMØDRE OVER GRENSA

48 < Fagbladet 9/2007

smiler og tøyser de.

Georgiske kvinner henger ikke så

lett med nebbet.

– I Georgia er det kvinnene som

styrer familiene, forteller en venninne

i Tbilisi, Thea Shanidze, noen dager

senere. – Vanligvis bor mannen

hjemme hos mor hele livet, også etter

at han har giftet seg. Kona flytter inn

og får svigermor med på lasset. Å ta

seg godt av mann og barn er tradisjonelt

den viktigste oppgaven til georgiske

kvinner. Det gjør dem sterke,

gjestfrie, ærlige og optimistiske. De vil

alltid finne en løsning, forklarer hun.

Skumle tollere 2

Åpenbart begynner tollerne å kjede

seg. Den pratsomme kommer tilbake

med den stumme skyggen sin.

Vi får beskjed om å hoppe ned på

gulvet alle fire og finne fram bagasjen

som vi hadde pakket ned igjen under

setene. Vi stanger rundt i den trange

kupeen og prøver å finne en plass å

sette føttene.

< GEORGIA

Areal: 69 500 kvadratkilometer

Hovedstad: Tbilisi

Befolkning: ca. 5 millioner

Religion: ortodoks kristendom.

Levestandard: I Sovjettida

levde georgierne bedre enn de

fleste i det enorme riket. Land-

LAG PÅ LAG: Nino gjemmer klær på kroppen

for å slippe å fortolle dem. Det er ulidelig

varmt i kupeen, og så snart toget setter

seg i bevegelse, flekker hun dem av seg.

– Men du har jo allerede signert at

bagasjen er ok, sier det norske reisefølget

og rekker fram kvitteringen.

Feil svar. En irritert nyve dukker

opp i ansiktet på den pratsomme. Vi

skynder oss å gjeninnta den underdanige

holdningen som enhver omgang

med tollere krever.

– Narkotika, påstår de, og ber oss

tømme bagasjen. Husmorssmuglerne,

som bare har håndveskene

igjen etter at tollerne konfiskerte

resten av bagasjen i første runde,

vrenger ut leppestifter og kammer.

Det er tydelig at Nino er flinkest til å

snakke. Hun tøyser og flørter med

den pratsomme, uten på noe tidspunkt

å vippe over til å bli frekk.

– Selvsagt har vi ikke narkotika.

Laila er mer tilbaketrukket.

Omsider får tollerne nok og etterlater

oss i kaoset av sjampoer og skitne

truser.

bruk sørget for at de hadde

mat. I dag er bildet noe annerledes.

Høy arbeidsledighet og

borgerkrig gjør at fattigdommen

har økt, spesielt i hovedstaden.

BNP per innbygger er

ca.15.300 kroner.

< ASERBAJDSJAN

Areal: 86.600 kvadratkilometer

Hovedstad: Baku

Befolkning: ca. 8 millioner

Religion: sjia-islam

Levestandard: Forskjellene i

Aserbajdsjan er voldsomme.

Mens en liten elite gjør gode

Money talks

Etter nesten fem timer rykker toget og

setter seg i bevegelse. Umiddelbart

blir det hektisk aktivitet i underkøyene.

Laila og Nino drar gensere opp av

buksene og flekker av seg alle klærne

på overkroppen til de står i bare bhene.

Noen håndfuller derifra også, og

så er de tilbake i normal størrelse.

De smiler lykkelig.

– Hvor ble resten av klærne av,

spør vi.

– Tollerne tok dem.

– Nei, så synd, sier vi vantro.

– Isssj. Om et par dager reiser vi

den lille halvtimen tilbake til grensa

og henter dem, sier de sorgløst.

– Og så gir vi tollerne litt penger,

føyer Nino og Laila til, og begge gnir

tommelen mot pekefingeren i det

internasjonale tegnet for «money

talks»...

BRUNT OG TRANGT: Mellom Baku og Tbilisi har nattogene firemannskupeer. Konduktøren

stiller gjerne opp på bilde.

penger på oljen, sliter folk flest

med å få endene til å møtes.

Korrupsjonen er enorm. BNP

per innbygger er ca. 20.800

kroner.

Kilde: Eurasianet.org


MINISEMINAR

I forbindelse med at Kommunal Kompetanse er 10 år, ønsker Region Øst å invitere

deg som har tid til å senke skuldrene i et 3 timers miniseminar med

Petter Hoff: Klar tale, humor, alvor

og faglig påfyll som griper direkte inn

i din virkelighet!

Petter Hoff tar utgangspunkt i at vi som mennesker har

grunnleggende behov for stabilitet, forutsigbarhet, forankring

og identitet. På den annen side har vi behov for å

forbedre oss, teste våre grenser, ta i bruk ressurser og

evner, og være kreative og nyskapende.

Videre viser han hvordan vi med vår indre dialog kan forandre nederlag til suksess,

og hvordan vi kan nyttiggjøre denne frie energien som ligger i oss.

10 år!

- Vi kiler hjernen din.

Sted Dato Pris Klokkeslett Påmelding

Norsk Vegmuseum, Hunderfossen - Oppland 22.10.2007 Kr. 690,- 12.00 – 15.30 27.09.2007

Oslo Kongressenter, Youngstorget 23.10.2007 Kr. 690,- 12.00 – 15.30 27.09.2007

Rådhuset i Rakkestad, Østfold 30.10.2007 Kr. 690,- 12.00 – 15.30 27.09.2007

Kulturhuset/Rådhuset, Jessheim - Akershus 31.10.2007 Kr. 690,- 12.00 – 15.30 27.09.2007

Rådhuset i Tynset, Hedmark 01.11.2007 Kr. 690,- 12.00 – 15.30 27.09.2007

For fullstendig invitasjon, se: www.kommunal-kompetanse.no - Region Øst.

Bruk dine fordeler i LOfavør

Indian restaurant Karl Johans gate 18C www.jaipur.no

• Nyåpnet, fantastisk

beliggenhet, sober og moderne.

• Komfortable priser og

høy kvalitetsmat.

Forrett: fra kr 49,–

Hovedrett: fra kr 99,–

Bordbestilling: Tlf: 22 42 53 11 Mob: 450 35 043

Fax: 22 42 53 12 995 88 496

E-mail: post@jaipur.no

Verdt å besøke!

Du er hjertelig velkommen!

Fortell hvor du har sett annonsen,

så får du en overraskelse!

Drivstoffbonus med inntil 30 øre pr liter på betjente stasjoner | TOPP 5-GARANTI på strøm

5 % rabatt på bilservice | Inntil 10 % rabatt på feriereiser | Forsikring av bil, hus, reise, barn og ulykke

Gode og rimelige bøker | Rabatt på advokattjenester | Rabatt på teletjenester

Rabatt på leiebil i Norge og utlandet | Rimelig bilfinansiering | Gratis MasterCard

Rabatt på provisjon ved salg av bolig | Gode betingelser på banktjenester | Gode varer på netthandel

www.lofavor.no 815 32 600

Se våre nye nettsider fagbladet.no

Fagbladet 9/2007 < 49


DEBATT

< LÆRLINGER

Skaff flere

lærlingbedrifter

Leser stadig i aviser og fagblader

om den nye helsefagarbeiderutdanningen.

Ser av det som står i

artiklene at det fins mye feil

informasjon og negativ omtale.

Derfor ønsker jeg å skrive et

par ord – det fins nemlig flere

sider av samme sak. I media er

det en kultur for å vektlegge det

negative, og den positive siden

havner ofte i skyggen.

Den nye helsefagarbeiderutdanningen

er en ny yrkesfaglig

utdanning som erstatter tidligere

hjelpepleier- og omsorgsarbeiderutdanningene.Utdanningsforløpet

innebærer to år på

videregående skole og deretter to

år som lærling i kommunen.

Etter to år som lærling vil det

avleggest en fagprøve, der

lærlingen skal vise gjennom en

praktisk prøveform at lærlingen

er kvalifisert til fagbrev. For den

ferdig utdannede helsefagarbeideren

fins det mange veier

videre for dem som ønsker

videreutdanning.

Kritikken jeg har lest, går i

hovedsak på lærlingforløpet.

Bekymringen grunner i det at en

lærling ikke har et «elev–lærer»forhold,

lærlingen er en ansatt i

kommunen med de plikter og

rettigheter som følger. Det er en

feilaktig tolkning at uten lærer

vil lærlingen ha mindre faglig

utvikling. Jeg jobber selv som

instruktør for lærlinger, og ser

selv den enorme utviklingen

lærlingene har. Lærlingene har

en opplæringsperm som skal

sikre dem en bred faglig utdanning.

Kommunenes opplæringskontor

jobber kontinuerlig med

å utvikle både lærlingene og

instruktørene (lærebedriften).

Jeg som instruktør jobber tett

med opplæringskontoret for å

kunne gi lærlingene tilpassede

og utfordrende arbeidsoppgaver,

50 < Fagbladet 9/2007

TAS VARE PÅ: Helsefagarbeiderlærling Marianne Søbakk i Elverum har helseminister

Syliva Brustad som sin fadder. Illustrasjonsfoto: Maria Wattne

som skal gi dem den faglige

vekst som forventes av fagplanen.

Helsefagarbeiderne kommer

til å bli en stor andel av arbeidstakerne

i helsevesenet i fremtiden.

Derfor ligger utfordringen

i å sikre lærlingene gode kvalifiserte

lærebedrifter. Det å være

en godkjent lærebedrift vil også

være en stor ressurs for bedriften

og dens ansatte, fordi en

lærling stadig vil utfordre med

kritiske spørsmål og nye tenkemåter.

Kommunens opplæringskontor

er stedet å henvende seg

for dem som har spørsmål om

lærlingordningen.

Oppfordrer alle som vil vite

mer om helsefagarbeiderutdanningen

til å gå inn på

www.helseogsosial.no,

www.utdanning.no eller

www.mittvalg.net

Katrine Tengesdal, Tasta sykehjem, Stavanger

< PENSJON

Uforståelig

pensjonsreform!

Dagens vedtatte pensjonsreform,

og kommende vedtak om

eventuell endret AFP-ordning,

framtrer mer eller mindre uforståelig

for «mannen i gata». Det

er svært uforståelig at

kommende pensjonister i vårt

rike oljeland skal bli straffet

økonomisk. For straff er det når

vi snakker om en betydelig

reduksjon i pensjonen.

Det blir hevdet et sted mellom

20–40 prosent nedgang. Videre

havner vi i det nye systemet i

langt større grad som minstepensjonister

fordi opptjeningstiden

er lengre. Da venter en

brutto månedspensjon for

minstepensjonistene, før skatt,

på ca. 10.000 kroner per måned

med dagens kroneverdi. Fratrukket

skatt sitter du og jeg igjen

med ca. 6000–7000 per måned.

Og det skal dekke alt av utgifter!

Flere og flere lever som

enslige, over halvparten lever i

enslige husstander i hovedstaden.

Skal disse leve av framtidens

pensjon alene, ja da skal

man jammen smøre tynt på

brødskiva! Sannheten er at

mange kommer til å ta opp lån,

eller selge boligen sin i pensjoniståra

for å få det økonomiske

til å gå opp. Slik vil mange strevsomme

liv ende i fattigdom.

Pensjonsreformens «far»

Sigbjørn Johnsen la til grunn for

de framtidige lavere pensjonsutbetalingene

at oljefondet skulle

ha et visst nivå i 2030. Da jeg

gikk på et LO-kurs i vår om den

nye pensjonsreformen, bekreftet

to sentrale LO-økonomer at olje-

fondnivået for framtidige

pensjoner antakeligvis blir nådd

allerede i 2013 pga. av høye oljepriser

de siste åra. Med denne

lyse økonomiske framtida kunne

vi i stor grad opprettholde

dagens nivå for pensjonene,

som er langt bedre for vanlige

arbeidsfolk enn hva pensjonsreformen

varsler.

Det er paradoksalt at den nye

pensjonsreformen straffer de

med midlere eller lavere inntekter

ekstra hardt. At ikke det er

tatt selvkritikk, er uforståelig!

Videre tok regjeringa bort

skattefritaket for innbetalt frivillig

pensjon i mai i fjor. Er det

noen som trenger å innbetale til

frivillig pensjon for å få det

økonomiske til å gå rundt i

framtiden, så er det i alle fall de

grupper som i snitt tjener under

350.000 i året, og har kortere

opptjeningstid enn 40 år. Det er

varslet at denne ordningen skal

reinnføres neste år, men da med

et maksbeløp på 15.000 per år,

nesten bare en tredel av hva som

var mulig tidligere. Alt dette gjør

at den vanlige mann og kvinne

bør tenke enda tidligere på hva

de ønsker å gjøre for å møte

pensjonisttilværelsen. Økonomisk

lys blir den ikke.

Fagforbundet må si klart ifra

at dagens AFP må bestå. De

foreslåtte endringene kan ikke

under noen omstendighet gås

med på. I vår jobbet LO for seint

i forhold til Stortingets og regjeringens

tidsplan. For 2008 og

avstemming om eventuell ny

AFP-ordning må Fagforbundet

langt tidligere på banen. Bjarne

Håkon Hanssen og resten av

regjeringen må få klar beskjed i

god tid, ikke 14 dager etter at

Stortinget har vedtatt ny AFPordning!

Det er positivt etterlyst engasjement

fra LO-organiserte i

denne saken. Å diskutere denne

saken er også av LO-lederen sett

på som riktig og viktig. Da jeg

først tok opp denne saken i


vinter, haglet støttemeldingene

inn fra de mange tillitsvalgte i

Skoleetatens Fagforening. Det

var i realiteten ikke først og

fremst en støtte for mitt initiativ,

men et felles manifest for at

Fagforbundet nå skal slåss for at

den framtidige AFP-ordningen

blir ivaretatt på dagens nivå.

Seinere får vår fagforening

også brette opp skjorteermene

for en ny kamp og reforhandling

av selve pensjonsreformen. For

var det noen som trengte

applaus og bedre vilkår, er det

våre medlemmer som samfunnet

aldri hadde klart seg uten.

Du og jeg trenger applaus og

dytt i ryggen. Ikke beinkrok fra

politikerne.

Sindre Nørgaard, vaktmester Bogstad skole,

Oslo

< ELDREOMSORG

Hvordan vil vi

selv ha det?

Vi har snakket om dette noen

ganger rundt kaffekoppen på

vaktrommet. Og de fleste har

bestemte meninger om dette:

Vi vil legge oss når vi selv vil.

Stå opp når vi selv vil.

Spise hva vi vil og når vi vil.

Dusje hver dag, osv.

Dette er de fleste enig om.

Men hva er det da som gjør at vi

ikke tilbyr det samme til våre

kjære beboere/pasienter?

Jeg vil gå så langt å kalle det

Illustrasjonsfoto: Nina Lemvigh-Müller

for strutsementalitet.

Høsten 2006 var vi noen fra

min hjemplass som hadde det

privilegiet å få besøke Lotte

pleiehjem i København. Thyra

Frank, som er bestyrerinne på

dette berømte og viden kjente

hjemmet som huser 23 beboere,

derav 11 demente og 12 tungt

pleietrengende, stilte seg selv og

hennes ansatte det samme

spørsmålet, hvordan ville de ha

det når de ble gamle? Og

svarene uteble ikke, og de var

ikke i tråd med hvordan Lottes

pleiehjem den gang ble drevet.

Konsekvensen av denne spørreundersøkelsen

ble at institusjonen

ble gjort om til et hjem i

ordets rette forstand.

Ingen faste rutiner, kun

middagen midt på dagen. Alt på

beboerens premisser, kjæledyret

fikk lov å være med når de flyttet

inn, de bestemte selv fargen på

veggene på rommet.

Sydenturer to ganger i året,

som ble finansiert av å sette av

litt penger i måneden ifra beboerens

lommepenger. De sparte

også på mye mindre bleieforbruk

enn vanlig. De gikk oftere

på toalettet med dem, og som

Thyra selv sa, det er billigere å

dra i toalettsnora enn det er å

bruke bleier.

Og når det gjaldt sydenturene

fikk hun ofte spørsmål om det

var noen hensikt i å sende senile

demente på ferie, de husket jo

ingen ting allikevel. Svaret Thyra

da gav var, skal de avlegge eksamen

når de kommer hjem? Det

hele handler om øyeblikkets

gleder!

Varme, tilstedeværelse, en god

klem, en hånd å holde i var viktigere

enn kluten, sier hun.

Ingen sovemedisin, et glass

portvin og kos langt utover kvelden

løste alle søvnproblemer!

Ja vi spør oss, hvordan få dette

til, og Thyra Frank svarer villig

vekk på alle våre spørsmål

Hjemmet er kommunalt

drevet og det er 21 ansatte (det

skulle vært 23), men fordi hun

hele tiden har måttet slåss i mot

systemet er hun som hun selv

sier «straffet» med to årsverk.

De ansatte har fleksi arbeidstid,

de begynner på ulike tidspunkt

og går også hjem på ulike tider.

På aftenvakt kommer det to

arbeidere kl. 15.00 som jobber til

kl. 23.00, mens en kan jobbe til

kl. 24.00, 01.00 alt etter behov.

Personalet er «hearthuntet» og

ikke «headhuntet» som hun selv

utrykker det. Men trivselen blant

de ansatte er stor med et sykefravær

på under én prosent.

De ansatte er mine perler, sier

hun og hender det at de ringer

kvelden i forveien og ber om fri

til en sydentur de har fått billig

så gjør hun alt for å få det til.

Videre sier hun at god pleie

handler om sunn fornuft, og alle

innenfor vårt fag burde stille seg

< UTTALELSE

DEBATT

spørsmål om hvordan ønsker jeg

selv å få det når jeg blir

gammel? Svaret på dette bør

være en målestokk for vårt

arbeid.

Spørsmålet vårt helt til slutt,

hva gjør vi med alle tanker,

inntrykk og ideer når vi kommer

hjem. Svaret Thyra Frank gir oss

er: Begynn med å ta av de store

papirsmekkene, si ifra når det

snakkes negativt. Selv om det

ikke alltid er lett, så er vi nødt til

å være ærlige og våge å si ifra

når det er ting vi reagerer på.

Thyra Franks budskap må vi

ta på alvor, få hodet opp av

sanden. Vi må slutte å hele tiden

skylde på penger og dårlig

bemanning. Dette handler om

en holdningsendring, og det er

helt gratis.

Liv Qvale, hjelpepleier

Flere blir minstepensjonister

Årskonferansen til Seniorklubben i Fagforbundet beklager

sterkt at forbundet har godtatt den såkalte indekseringen i

pensjonsreformen, hvor framtidige pensjoner utregnes etter

vanlig lønnsvekst pluss prisutvikling, delt på 2. Alle pensjoner,

bortsett fra minstepensjonene, skal reguleres i retning av

minstepensjon, med stadig flere minstepensjonister som resultat.

Vi føler nå at pensjonistene er blitt salderingsposten i reformen!

Pensjonistene har ikke streikerett, men vi har stemmerett.

Det som nå kan skje, er at de partier som fronter pensjonistenes

pensjonsutvikling etter 2010 – i positiv retning for oss og

framtidige pensjonister, kan få langt flere stemmer enn hva de

ellers ville ha fått, bl.a. Fremskrittspartiet.

Fra Norsk Pensjonistforbund foreligger utregning på hva

pensjonistene kunne tapt, med foreslåtte ordning, i pensjonsutbetaling

over en periode, fra 1993 til 2005, med 109.000 kroner i

pensjon fra Folketrygden, ville tapet bli 154.248 kroner.

Vi kan ellers vise til engasjementet til Norsk Pensjonistforbund,

som har startet en underskriftskampanje mot den dårlige

reguleringen av pensjoner fra 2010. Her vil mange av Fagforbundets

medlemmer underskrive.

Årskonferansen ber Fagforbundet revurdere sin godkjenning

av reformen når det gjelder indekseringen. Det er en lite verdig

holdning forbundet vårt her har til sine medlemmer.

(Innlegget er forkortet.)

Astri Stenehjem Berg, leder i Fagforbundets seniorklubb

Fagbladet 9/2007 < 51


KRONIKK

< BJØRN WILLADSSEN

Sosiolog og rådgiver innen

organisasjon og arbeidsmiljø

Kronikkforfatteren mener

det er all mulig grunn til å

sidestille skift og turnus, slik

som fagbevegelsen krever.

Det kan også legge til rette for

å ta tak i problemene med

ufrivillig deltid. Artikkelen er

tidligere publisert i magasinet

Aktuell.

52 < Fagbladet 9/2007

Arbeidsgiverne sier det blir for dyrt å likestille turnus og skift. Deltidsarbeidende

kvinner i turnus må bære belastningen selv.

Nekter lik arbeidstid

for skift og turnus

DESTO MER BELASTENDE

arbeidstidsordningen er, desto

kortere skal arbeidstiden være.

Derfor har skift- og turnusarbeidere

kortere arbeidsuke enn

andre. Men kan for eksempel

turnus i helsesektoren sidestilles

med helkontinuerlig skift i

industrien?

Ja, mener arbeidstakerorganisasjonene,

inkludert LO. I

mange år har de stilt krav om at

turnusarbeidere skal ha samme

lengde på arbeidsuka som

ansatte i helkontinuerlig skiftarbeid,

i praksis en arbeidsuke på

33,6 timer. Men kravet har så

langt ikke blitt innfridd.

I mange virksomheter går

produksjonen sju dager i uka,

døgnet rundt. Dermed oppstår

det behov for skift- eller turnusarbeid.

I industrien er helkontinuerlig

skift vanlig fordi bemanningsbehovet

stort sett er det

samme døgnet rundt, uka i

gjennom. Innen helse og

omsorg svinger behovet for

bemanning med det som er den

naturlige døgnrytmen for pasienter

og brukere, og følgelig vil

bemanningsbehovet variere

gjennom døgnet og uken. Den

naturlige døgnrytmen for pasienter

og brukere medfører også

at skift og vakter i disse sektorene

starter og slutter på andre

tidspunkt enn i industrien – og

det slår uheldig ut for turnusarbeiderne

med dagens regelverk.

ARBEIDSMILJØLOVENS regler

tar utgangspunkt i to typer skiftordninger;

døgnkontinuerlig og

helkontinuerlig. I døgnkontinuerlig

skift stopper produksjonen

i helgene, og kan også dreie seg

om en toskiftsordning uten nattarbeid.

Helkontinuerlig innebærer,

som navnet sier, skift både

på natten og i helger og høytider.

Arbeidsmiljøloven fastsetter

38 timers arbeidsuke for døgnkontinuerlig

skiftarbeid og 36

timers arbeidsuke for helkontinuerlig.

I dag sidestilles turnus

med døgnkontinuerlig skift,

men spørsmålet er om det ikke

er mer rimelig å regne det som

helkontinuerlig skiftarbeid.

Den avtalte, tariffestede

arbeidstiden er kortere enn

arbeidsmiljølovens, henholdsvis

35,5 for døgnkontinuerlig og

33,6 timer for helkontinuerlig.

Saken handler med andre ord

om en arbeidstidsreduksjon på

1,9 timer pr. uke, eller rundt 2,5

arbeidsuker i året for den

enkelte.

NÅR FOR EKSEMPEL Arbeidstilsynet

skal avgjøre om en

turnus kan anses som sammenlignbar

med helkontinuerlig

skift, vurderes både hvor mye

nattarbeid som inngår i turnus

og hvor mange vekslinger det er

mellom ulike skift.

Helkontinuerlig skiftarbeid

inneholder 539 timer nattarbeid

og 231 søndagsarbeid per år

etter den definisjonen som

Arbeidstilsynet bruker.

I praksis inneholder ikke

turnusplaner nok timer med

ubekvem arbeidstid på natt og

søndager i forhold til denne definisjonen

av «helkontinuerlig».

Det rettes flere innvendinger

mot denne regnemåten. For det

første må det påpekes at turnusordningene

rammes av nattarbeidsdefinisjonen

i arbeidsmiljøloven.

Nattskift i industrien kan for

eksempel starte klokken 21.00

eller 22.00 og slutte klokken

06.00. Da faller hele arbeidsperioden

innenfor arbeidsmiljølovens

definisjon av nattarbeid

som er perioden fra 21.00 til

06.00. Innen helse og omsorg

følger vaktskiftene den naturlige

døgnrytmen til pasienter og

brukere, og kan for eksempel


medføre at en nattevakt er lagt

til perioden 22.30–08.00, noe

som gir færre timer innenfor

arbeidsmiljølovens definisjon av

nattarbeid. De færreste vil vel

hevde at de to siste timene av

turnusarbeiderens nattevakt er

mindre belastende enn de foregående,

men det gjør dagens

tolking av regelverket. Over et

helt år blir det mange timer

nattskift som turnusarbeideren

mister i et slikt timeregnskap

slik reglene i dag er utformet.

ET HOVEDFORMÅL med

arbeidstidsbestemmelsene er å

sikre at arbeidstakerne har en

arbeidstid som ikke påfører dem

og deres nærmeste familie

unødige helsemessige og sosiale

belastninger, heter det i arbeids-

miljølovens forarbeider. At nattskiftene,

uansett om de slutter

06.00 eller 08.00, bryter med

den naturlige døgnrytmen for

mennesker, er det neppe uenighet

om. Når den biologiske klokken

som vi alle er utstyrt med,

forstyrres på denne måten, vil

for eksempel hormonet melatonin,

som styrer søvn og våkenhet,

bli produsert på en annen

måte. Dette gir effekter på andre

kjemiske stoffer i kroppen og vil

kunne gi uheldige helseeffekter.

Dette er det antakelig heller ikke

uenighet om. Helsemessige og

sosiale belastninger er de

samme enten man kaller det

skift eller turnus.

STORTINGET var inne i saken

siste gang i 2004. Da ble ballen

sendt over til partene i arbeidslivet,

som tok oppfordringen

og satte seg ned for å prøve å

komme fram til en ny definisjon

av «sammenlignbart turnusarbeid».

Men organisasjonene ble

ikke enige. Fra arbeidstakerorganisasjonene

kom det imidlertid

følgende forslag: Tre-delt turnus,

som vil gi rett til 33,6 t/uke, er

arbeid hvor vaktene skifter

mellom dag, kveld og natt, og

innebærer arbeid minst hver

3. søndag. Summen av kveld,

natt og søndag skal utgjøre

minst 1/3 av antall vakter.

Likestilling av turnusarbeid og

helkontinuerlig skiftarbeid i tråd

med arbeidstakerorganisasjo-

KRONIKK

«Helsemessige og

sosiale belastninger

er de samme enten

man kaller det

skift eller turnus.»

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

nenes forslag er beregnet til å

omfatte sju prosent av alle

årsverkene i kommunale syke-

/pleiehjem, og i tillegg mange

innen helse og omsorg for øvrig.

Det store flertall er kvinner. Det

sier seg selv at det blir betydelig

arbeidskraftressurs som «går

tapt» ved likestilling av helkontinuerlig

skift og turnus. Det

innbærer selvfølgelig kostnader,

men i dagens arbeidsmarked

blir det nok først og fremst spurt

om hvor skal vi ta hendene til å

utføre det tapte arbeidet fra?

Svaret er åpenbart. Innen

helse og omsorg jobber svært

mange deltid, og svært mange

av dem ønsker seg større, gjerne

heltids stillinger. Her ligger det

med andre ord til rette for å ta

tak i to utfordringer på samme

tid.

Fagbladet 9/2007 < 53


Klar for innsats

54 < Fagbladet 9/2007

Besøket var et ledd i barnebykampanjen.

Nasjonal direktør Alfonso Castro

og styreleder Antonio Chitanda deltok

på et seminar i Oslo, besøkte

forbundsstyret og hadde medlemsmøter

med fagforeninger i Stavanger,

Bergen, Trondheim og Tromsø.

I stedet for å vente på at bygningene

kommer opp, vil SOS i første omgang

sette i gang arbeid i slummen i

Huambo, byen der barnebyen skal

ligge. Utallige familier består av

forlatte og foreldreløse barn. Enten

har foreldrene dødd under krigen eller

av sykdom og fattigdom. Disse barna

lever enten sammen med besteforel-

VERVETUR: Alfonso Castro rakk så vidt å

prøve seg på torskefiske i Troms. Best

resultat hadde han likevel med å fiske

nye støttespillere til barnebyen.

– Nå starter vi opp virksomhet i SOS-barnebyen i Huambo selv om

byggingen er forsinket, sa den nasjonale direktøren for barnebyene i Angola,

Alfonso Castro, da han besøkte fagforbundet siste uka i august.

Tekst og foto: GEIRMUND JOR

dre, med en annen slektning eller de

lever helt alene.

De får hjelp med mat, husrom,

skole og klær, og prøver å sette de få

voksne som finnes i stand til å ta vare

på disse barna.

– Vi trenger ikke selve barnebyen

for å komme i gang med dette, vi vil


«Vi vil så fryktelig gjerne komme i gang med det arbeidet

som Fagforbundets medlemmer har satset så mye omtanke,

solidaritet og samhold for å få til.»

så fryktelig gjerne komme i gang med

det arbeidet som Fagforbundets

medlemmer har satset så mye

omtanke, solidaritet og samhold for å

få til. Vi tar med oss deres verdier som

fundament for det arbeidet vi skal

drive, sa Alfonso Castro.

Krevende byggeprosjekt

– Jeg skulle så gjerne ha vist dere

bilder av anleggsmaskiner og byggevirksomhet,

sa Castro. Årsaken til at

det har tatt så lang tid å komme i gang

er sammensatt, men det har mye med

at landet vårt er så herjet av sporene

etter krigen. Veiene er fulle av bombekrater

og veiskulderen er minelagt.

Lastebilene må bokstavelig talt kjøre i

grøfta i 40 mil for å komme trygt

fram. Flere entreprenører har sett på

prosjektet og kommet til at det er så

vanskelig å frakte byggemateriale at

de ikke vil ta det på seg. Men vi skal

greie det. Jeg garanterer at vi skal

bygge barnebyen, sa han.

Reguleringsplanene er klare, og nå

handler det om å finne en entreprenør

som kan bygge solide hus.

– Vi må være trygge på at den som

skal bygge setter opp bygninger med

lave vedlikeholdskostnader og som

fungerer godt for de som skal bo i

dem, sa Castro.

Verdifullt

På seminaret i begynnelsen av uka

fikk Fagforbundet ros av statssekretær

Raymond Johansen Utenriksdepartementet.

– Jeg er imponert over hva dere får

til, sa han og la til at det også er en

utfordring for norske myndigheter å

legge til rette for at regjeringen i

Angola skal greie å forvalte sin oljeformue

slik at den kommer folket til

gode. Slik er det ikke i dag. De overordnede

tallene for angolansk

økonomi viser en nasjon i rask utvik-

Daglig leder i SOS-barnebyer i Angola, Alfonso Castro, hadde i alt ni møter med Fagforbundets

medlemmer i løpet av fire hektiske dager.

ling. Likevel er Angola et av de land i

verden med høyest barnedødelighet,

flest analfabeter, høyest dødelighet av

malaria og flest invalidiserte etter

Verver: _______________________________Tlf:_______________

miner. De fattige i Angola har det

ekstremt vanskelig og får ikke del i

rikdommen. Det er en betydelig utfordring,

sa Raymond Johansen.

0 0 0 0 0 0 0 _ _ _ _ _ _ _ _ 3 4 0 0 _

KIDnummer (fylles ut av SOS-barnebyer)

Ja, jeg vil være med og bygge Fagforbundets barneby med kroner:

50,- pr mnd via avtalegiro

100,- pr mnd via avtalegiro

200,- pr mnd via avtalegiro

BRUK BLOKKBOKSTAVER. Kupongen fylles ut og leveres til fagforeningsleder.

Fornavn:

Etternavn:

Adresse: Avdelingsnr. Fagforbundet:

Postnummer: Poststed:

Telefon: E-post:

Sted/Dato: Underskrift:

SOS-barnebyer, Postboks 733 Sentrum, 0105 Oslo

Konto som skal belastes i 24 måneder

Fødselsnummer. Må fylles ut for å få skattefradrag.

Jeg ønsker ikke motta

varsel i forkant av betalingen.

1602 44 17313

Mottakers kontonummer

For denne avtalen gjelder de alminnelige vilkår for AvtaleGiro. 714004

Fagbladet 9/2007 < 55


OSS

Liker kundekontakt

De aller fleste som finner veien

inn til konsulent Tove Grøtte

Rathke i Boligetaten blir veldig

fornøyd når de får hjelp og

støtte.

– Folk som kommer hit har

lave inntekter

og lite å rutte

med, enten det

er pensjonister,

uføre eller

barnefamilier. i Bergen

Når de får

innvilget støtte, så er det selvfølgelig

en viktig støtte til en

trang økonomi. De blir glade

og jeg blir glad, sier Grøtte

Rathke og viser til at over

120.000 husstander fikk

bostøtte via Husbanken i fjor –

og omkring 6000 av disse

husstandene ligger i Bergen. I

2006 ble det bevilget over 2,2

milliarder kroner i støtte i

Norge.

Hun vil ikke dvele lenge ved

avslagene. Noen av reglene,

56 < Fagbladet 9/2007

< ARBEIDSGLEDE

TOVE GRØTTE RATHKE

Konsulent ved Boligetaten

særlig til enslige alders- og

uførepensjonister, kan være

urimelige.

– Det er sårt for de som får

avslag. Ekstra ille er det når

både kunden og jeg opplever at

reglene slår

urettferdig ut.

Mange syns det

er vanskelig å

klage, men da

følger vi opp og

fyller ut papirene.

Selv etter 20 år i kommunen

trives hun i jobben. Hun har

jobbet flere steder i hovedadministrasjonen,

på plasser der

hun bruker sin evne til å holde

orden på tall og frister. Kontakten

med kundene, gode kolleger

og god stemning på jobb

gjør arbeidsdagen lett å

komme gjennom. Dessuten

skal jobben fortsette å ligge i

sentrum av Bergen, og der er

det godt å være.

Tekst og foto: TITTI BRUN

Pensjonister på sommertur

6. juni dro 42 deltakere på sommertur i regi av pensjonistutvalget i Fagforbundet

Ullensaker. Reisen gikk fra Jessheim og Kløfta til Strømstad, hvor vi

spiste lunsj. Deretter tok vi båt ut til øya Alaska, der vi fikk omvisning og

ble fortalt om Hilma Wounsch, en eventyrlysten fiskerdatter fra strøket.

Hun dro til Amerika for å finne gull, 26 år gammel, og kom hjem som 60åring

i slutten av 1920-årene. Da hadde hun arvet deler av øya hvor hun

bygget opp sitt paradis – Alaska.Vi tok Color Line til Sandefjord og derfra

kjørte vi hjem! En fantastisk fin tur i deilig sommervær.

Tekst og foto: Astri Stenehjem Berg

Jubilanter på Tjøme

Fagforbundet Tjøme har gjort stas på sine jubilanter. Fra venstre Tore

Jørgensen 40 år i LO, Grethe Madsen, Brita Olsen, Ester Bergan,

Lilian Andersen – alle 25 år i forbundet, Gerda Bjørgan (40 år) og

Aslaug Christensen (25 år). Britta Jonhassen, Astrid Nilsen, Ingrid

Marthiniussen og Anne Veili var ikke til stede under utdelingen.

Tekst og foto: Jorunn Madsen


KONTAKT OSS! oss@fagforbundet.no Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Vellykket

lavvotur

Medlemmene i Seksjon helse

og sosial i Fagforbundet

Tromsø ble invitert på lavvotur

i begynnelsen av juni. Det var

grilling, allsang og samvær til

langt ut på kvelden, ei trivelig

samling som er blitt en tradisjon

for medlemmene i denne

seksjonen. Seksjonsleder

Turid Bratteng var godt

fornøyd med oppslutningen.

35 medlemmer stilte opp, og

som vanlig var det May Widdicombe

som sto for storartet

matservering.

Tekst: Bjørn Willumsen

Som å vende hjem

Drømmejobben fant hun i Kvisla

barnehage da arbeidskontoret i

Mandal fant en

praktikantjobb til

< MATPAUSE

henne.

– Det skulle INGER GULBRANDSEN

være et halvt år på Barne- og ungdomsarbei-

tiltak, men jeg ble der i Kvisla barnehage,

der i fire år, fortel- Mandal kommune

ler Inger

Gulbrandsen. Etter denne perioden

har hun tatt fagbrev for

barne- og ungdomsarbeider, og

Fortjent

heder

Med forbundsleder Jan Davidsen til

stede arrangerte Nord-Norges største

fagforening –Fagforbundet i

Tromsø – en høytidelig og verdig

markering av medlemmene med

lang og tro tjeneste i fagbevegelsen.

Begivenheten fant sted i

kantina på Rådhuset, der det var

pyntet til fest. Samtlige av de inviterte

fikk merker, diplomer og roser

som takk for 25 eller 40 års

medlemskap i Fagforbundet/ LO.

Det var underholdning og allsang,

og det ble en svært trivelig stund

for de frammøtte. Det var en stolt

forbundsleder som gratulerte veteraner

i Fagforbundet med 25 og 40

års medlemskap. Forsamlingens

eldste var 88 år unge Odd Mathisen,

som fikk gullmerke fra LO for

40 års medlemskap.

Tekst: Bjørn Willumsen

Ny hovedbrannstasjon

I vår ble den nye hovedbrannstasjonen i Bergen åpnet med

pomp og prakt. Den gamle brannstasjonen var en ombygd

hestestall fra 1888, så det nye bygget har vært etterlenget i

mange år. Under den offisielle åpningen framførte skuespiller

Helge Jordal en spesialskrevet prolog som du kan lese på

Fagbladets nettsider: www.fagbladet.no

hun har arbeidet nesten 20 år i en

privat barnehage. Men Kvisla har

hele tida stått for

henne som noe

spesielt.

– Da jeg for et år

siden begynte her

igjen, var det som å

komme hjem,

smiler hun.

Og ut fra kontoret stikker

daglig leder Venke Kristiansen

hodet ut:

Forbundsleder Jan Davidsen (t.v.) sammen med 40-årsjubilantene Kay A. Haugholt,

Aslaug Edøy, Asbjørg Johannesen, Egil Sollund, Gudrun Pedersen, Bjørg Kristoffersen,

Arne Vollstad, Harry Lorentsen, Knut A. Schneider, Erling Moe og Odd Mathisen.

25-årsjubilantene i Fagforbundet Tromsø sammen med forbundsleder Jan Davidsen.

– Og det er vi sjeleglad for!

Inger er overbevist om at

makan til arbeidskolleger og miljø

som på Kvisla, fins ikke. Og

makan til lunsjpause er det nok

heller ikke alle som klarer å

skape.

– Vi er som regel fire voksne og

15–20 barn rundt bordet. Alle

vasker hendene før vi setter oss,

før vi begynner å spise, synger vi

en sang. Vi er nøye på god bordskikk,

men det betyr ikke at det er

stille rundt bordet. Både voksne

og barn kan fortelle det de har lyst,

og vi har mange fine samtaler.

Stemningen er alltid veldig god.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Foto: EVA KYLLAND

Fagbladet 9/2007 < 57


KRYSSORD

Styre-

form

58 < Fagbladet 9/2007

Kvinnejeger

Bekreft

-else

Gutte

navn

«Når ingenting er sikkert, er alt mulig.» MARGARET DRABBLE

Fartøy

Tufs

Båt Insekt

Redsel

Nær

Studerer

Forlede

Av-

slutte

Patte

Bal

Etui

Innta

Tråkle

Bevokte

Person Forma-

sjon

Bart

Enslig

Krav-

full

Gruppe

Tall

Lyd

Hvile

Omfangs

-rik

Kjør

Bånd Land

Spania

Skade

Kant

Kurio- Tall

sitet fork.

Tøvet

Leken

Rekke

Aksel

Stilne

EksempelArtikkel

Over Akt

Løsningen på kryssord nr. 9 må være hos oss innen 15. oktober!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 9» og send den til:

Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Hermod

Utsikt

Databeh.

© 108

11-2006

Bakverk Lever

Skjells

-ord

Polit.

parti

Kost Morgen

Fugl Spott

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut

åpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

500

Over

Tall

Bomme

List

Bankett

Lys-

bilde

Svar

Vent Skur

VINNERE av kryssord nr. 5

U U S S A

N A B O T V I S T D A

E N D E L I G O D E L

S A G M S K R A L T

E A U R O S S A

L V O L U M L S

V I B E K E M A V T A

K J E D E L I G T R E G E A R

O R E G O N F H E R R E L N A

R P A D E L E I N D

E D E R U D Y R S K R Å S K

F L I R S T V I S K N Y T E

E I M E V O T T K R Y I R A N

S N E V A B E S T E M T L U N

T O R N S V A L E T T N I S E

E R T E K A R E N T E R G L

Sår

Rappe

Rusmiddel

Sinn

Stykkevis

Hast

Tekke

Tigget

Moder-

ne

Bevis

From

Over-

klasse

< Vi har trukket tre vinnere

som hver får 10 flaxlodd:

Kirsten Laugtug

7500 Stjørdal

Lillian Løvlie

3748 Siljan

Jan Vasshus

4306 Sandnes


TEGNESERIE PETIT

Her har

vi det bra

– Her har vi det bra, har vi ikke?

Hjelpepleieren legger en kameratslig

hånd på skulderen til den gamle

damen på sykehjemmet. Hun glor

olmt tilbake.

– Nei, vet du hva! Dette er jo et

djevelsk dødskammer, dette her,

smeller hun og griper hardere om

rullatoren.

Hjelpepleierens hudfarge antar

brått en blekere tone. Hun er svært

klar over at det står en journalist

halvannen mener bak henne, med

penn og notisblokk i hendene og

spissede ører, som plutselig syns

sykehjemsbesøket har blitt langt

mer interessant.

– Nei, det må du ikke si, prøver

hun seg. Til liten nytte. Den gamle

damen har fått et publikum.

– Men jeg syns jo det! Alle bare

ligger her og klør seg på diverse

steder. Jeg vil ha liv og røre, jeg,

men det er det lite av her, fortsetter

hun.

Hjelpepleieren ler nervøst.

Jeg har lovet ikke å fotografere

eller utlevere noen av beboerne på

sykehjemmet. Mange av dem er

ikke klare i hodet. Men denne

damen har i hvert fall klare

meninger.

– Jeg kommer opprinnelig fra

Bergen, forteller hun meg.

– Men så kom det en kar.

– Og dermed flyttet du hit? Forsøker

jeg. Svaret treffer meg som et

prosjektil.

– Pøh! Tror du jeg hadde flyttet til

denne dumme byen for en mann?

Jeg har alltid fått de karene jeg har

lyst på, fnyser hun.

(Og spist dem levende, tenker jeg

uten å si det.)

Så spør hun meg for fjerde gang:

– Men hvem er du, da?

EVEN TØMTE

Fagbladet 9/2007 < 59


ORGANISASJON

Postadresse:

Postboks 7003 St. Olavs plass,

0130 Oslo

Besøksadresse:

Keysers gt. 15

Tlf. 23 06 40 00.

Faks 23 06 40 01

Internett:

www.fagforbundet.no

E-post:

post@fagforbundet.no

Medlemsregisteret:

Direkte tlf. 23 06 42 00

FYLKESKONTORENE

Fagforbundet Østfold

Postboks 107, 1713 Grålum

Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1

Tlf. 69 97 21 70

E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/ostfold

Fagforbundet Akershus

Lilletorget 1, 0184 Oslo

Tlf. 23 06 27 70

Faks 23 06 27 71

E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet Oslo

Postboks 1864 Vika, 0124 Oslo

Besøksadr. Haakon VII’s gate 5A

Tlf. 23 06 18 10 • Faks 23 06 18 11

E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/oslo/

Fagforbundet Hedmark

Grønnegata 11, 2317 Hamar

Tlf. 62 54 20 00

E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/hedmark

Fagforbundet Oppland

Serviceboks 55, 2809 Gjøvik

Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21

E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/oppland

60 < Fagbladet 9/2007

ARBEIDSUTVALGET

Leder: Jan Davidsen

1. nestleder: Gerd Kristiansen

2. nestleder: Anne Grethe Skårdal,

Mette Nord

Jan Helge Gulbrandsen

Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS

Gerd Eva Volden, leder SKA

Stein Guldbrandsen, leder SST

Mette Henriksen Aas, leder SKKO

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKT

Siri Baastad, tlf. 23 06 46 25

INFORMASJONSSJEF

Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Fagforbundet Buskerud

Haugesgate 1, 3019 Drammen

Tlf. 32 89 80 90

E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no

www.welcome2.no/fagforbundet-buskerud/

Fagforbundet Vestfold

Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg

Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71

E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet Telemark

Leirvollen 21 A, 3736 Skien

Tlf. 35 59 94 50

E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/telemark

Fagforbundet Aust-Agder

Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal

Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60

E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/austagder

Fagforbundet Vest-Agder

Postboks 457, 4664 Kristiansand

Besøksadr. Markensgt. 13–15

Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32

E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/vestagder

Fagforbundet Rogaland

Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger

Tlf. 51 50 02 77

E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no

www.fagforbundet-rogaland.no

SERVICETORGET

Tlf. 815 00 040

E-post: servicetorget@fagforbundet.no

KOMPETANSESENTRENE

Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold,

Hedmark og Oppland)

Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo

Besøksadr. Storgata 33 B

Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo

Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)

Leirvollen 21 A, 3736 Skien

Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Fagforbundet Hordaland

Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen

Besøksadr. Bradbenken 1

Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59

E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/hordaland

Fagforbundet Sogn og Fjordane

Postboks 574, 6801 Førde

Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31

E-post:

Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og Romsdal

Storgt. 9, 6413 Molde

Tlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61

E-post:

Fylke_More-og-Romsdal@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-Trøndelag

Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim

Besøksadr. Dronningensgt. 10

Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21

E-post:

Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-Trøndelag

Strandveien 20, 7713 Steinkjer

Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10

E-post:

Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)

Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger

Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)

Bradbenken 1, 5003 Bergen

Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal,

Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)

Dronningens gt. 10,

Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim

Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)

Postboks 6222, 9292 Tromsø.

Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Nordland

Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø

Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00

E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/nordland

Fagforbundet Troms

Postboks 6222, 9292 Tromsø

Besøksadr. Storgata 142/148

Tlf. 77 66 23 00/302/306/307

E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/troms

Fagforbundet Finnmark

Skoleveien 9, 9510 Alta

Tlf. 78 45 00 90

Kirkenes tlf. 78 99 26 29

E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no

http://www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 10 27. SEPT 15. OKT

NR. 11 25. OKT 12. NOV

NR. 12 22. NOV 10. DES

NR. 1 3. JAN 21. JAN

NR. 2 31. JAN 18. FEB


ORGANISASJON Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr.

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis

Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE

Arbeidsgiver

Arbeidssted Tlf.nr.

Yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

Dato Underskift

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

Fagforening Fagforeningsnr.

Send meg vervepremie nr Ikke send noe nå, jeg samler opp Send meg flere vervekuponger

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn Fornavn

Ny adresse

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil

E-post

Ny arbeidsgiver 1

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Ny stillling/prosent

Ny arbeidsgiver 2

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT

Arbeidsledig Pensjonist Ufør Permisjon uten lønn Attføring Fra Til

Annet

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

SEKSJON

Helse og sosial (SHS)

Kontor og administrasjon (SKA)

Samferdsel og teknisk (SST)

Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FORSIKRING

Ved innmelding som yrkesaktiv blir

du automatisk med i forbundets

obligatoriske LO-Favør-forsikringer:

• Kollektiv hjem kr 60 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplærings-

og utviklingsfond) vil komme i

tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets

gruppeforsikring – en kombinert livs-,

uføre- og ulykkesforsikring, dersom

du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger

og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev

fra oss med nærmere orientering

om gruppeforsikringen og om

hvordan du kan reservere deg.)

Oversikt over vervepremiene

finner du på www.fagforbundet.no

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Dato Underskift

SEKSJON

Helse og sosial (SHS)

Kontor og administrasjon (SKA)

Samferdsel og teknisk (SST)

Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Fagbladet 9/2007 < 61


JOBBLIV

«Vi må bli kvitt myten om

at cricket er en innvandreridrett».


Stillingen ved te-tid

For rundt 35 år siden tok Shahbaz Tariq og to kamerater med seg cricketutstyr

til Norge, og slik kom verdens nest største idrett hit. Nå er Norge et

av de mest lovende landene i Europa.

Stemningen er ikke akkurat elektrisk,

men noen få tilskuere har tatt turen til

Ekebergsletta i Oslo for å se andredivisjonskampen

mellom Søndre

Nordstrand CK og United CK.

Shahbaz Tariq skulle egentlig

ha dømt kampen, men har

overlatt oppgaven til andre.

I stedet har han tatt

turen for å forklare

hva cricket er.

Shahbaz Tariq

er en av cricketpionerene

i

Norge. Han har vært

aktiv siden tidlig på 70tallet,

og en av pådriverne for å

bygge opp sporten her i landet. Han

var lagkaptein på Sentrum CK, som

utviklet seg til å bli et av de beste

lagene i Skandinavia, og etter at han

ga seg som spiller i 1992, har han vært

aktiv som styreleder i samarbeidsutvalget

for cricket. For tiden er han

styreleder og trener i Friends CK, og

han underviser også kommende cric-

ketdommere. Selv ble han autorisert

som dommer i 1986.

13. mai 2007 kommer for alltid til

stå som en milepæl i livet hans. Da

vedtok Norges Idrettsforbund å oppta

cricketforbundet som et eget

særforbund.

– Vi var mange

som ble glade,

men jeg ble

gladest av alle.

Det får ingen

lov å protestere

på!

Cricket er en

gammel sport,

som hadde en voldsom

utvikling på 1600og

1700-tallet. Det var en

overklasseaktivitet, som gjerne ble

kombinert med piknikk på landet.

Fruene konverserte og stelte med

maten, mens herrene spilte cricket.

Kampene var tradisjonelt lange,

med pauser ved lunsj og te-tid. Derfra

kommer uttrykket «scoreboard at

tea-time», eller på norsk: Stillingen

ved te-tid.

Fortsatt spiller ti testnasjoner

såkalte testkamper over fem dager,

men i internasjonale turneringer

spilles det endagskamper. De er mer

intense og spennende.

Norge har rundt 4500 medlemmer i

criketforbundet, og 600 av dem er

aktive spillere som fordeler seg på lag

i tre divisjoner. I fjor vant Norge B-EM

og rykket opp i A-gruppa.

– Vi har hatt en god utvikling, men

vi står overfor mange utfordringer. Vi

må få flere baner med bedre fasiliteter,

og mulighet til innendørstrening

om vinteren. Vi trenger sponsorer og

samarbeidspartnere, og her håper jeg

opptaket i idrettsforbundet kommer til

å spille en positiv rolle.

– Vi må også bli kvitt myten om at

dette er en «innvandreridrett». Cricket

er morsomt og spennende for alle!

sier Shahbaz Tariq.

JOBBLIV

Shabaz Tariq

Alder: 58

Yrke: Personalkonsulent i

Kollektivtransportproduksjon AS

Sivilstatus: Gift, to barn

Fritid: Cricketpioner i Norge.

Styreleder og trener i Friends CK,

dommer, dommerutvikler og med

i klagenemnda norsk cricket.

Tekst: PER FLAKSTAD

Foto: ERIK M. SUNDT

Fagbladet 9/2007 < 63


Engler – visst finnes de!

Med inspirasjon fra Christina Schollin har vi

skapt vårt nye fantastiske servise Englevakt!

Engler er et bilde på det vakre og gode

i livet. Vi har skapt dette fantastiske

serviset Englevakt – med 7 vakre motiver.

Englevakt er laget i

ekte feltspatsporselen

med håndlitograferte

motiv og dekor i

24 karat gull.

Design – kunstner

Roy Lagerstedt

ASJETT IDA 21 CM

JA TAKK! Jeg vil motta mitt første kuvertsett i den

nydelige servise Englevakt for kun 0,- (verdi 429,-). Deretter får

jeg ett nytt kuvertsett hver måned til den fantastisk rimelige prisen

på kr. 249,- så lenge jeg selv ønsker eller til jeg fått alle 12 kuvertsettene.

Moms inngår. Kun porto 49,- og eksp.gebyr 29,- tilkommer.

JA! Jeg svarer innen 7 dager og får den vakre vasen med mitt

første kuvertsett og den nydelige linduken tilsammen med mitt tredje

kuvertsett, helt uten ekstra kostnad (verdi 1144,-).

Navn:

Adresse:

Postnr./Sted:

julia

ida

elin

emma

maja

sara

Elsker du også engler? Gå inn på www.christinaschollin.com eller se in i butikken;

Christina’S Bod & Salong, Storkyrkobrinken 11, Gamla Stan, Stockholm.

✗ Englekupong!

Svar

innen 7

dager!

0 MIDDAGSTALLERKEN JULIA 26 CM.

,- 0 ,-

*

+

Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunne

opprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for å

kunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informasjon

om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr.

200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Englevakt og kun én bestilling per husholdning.

0 ,- 0 ,-

En tallerken og en asjett

sammen med premiene

kan nå bli ditt for kun

Tlf. nr: Underskrift: SVARSENDING 1186

0090 OSLO

FRANKERES IKKE

PRESENTEX

BETALER

PORTOEN!

NFB064M002

*PLUS

PORTO

creativehomes

Presentex

Borddekking til alle anledninger

*PLUSS

PORTO

Du

sparer

1393,-!

B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo.Tlf.: 23 06 40 00

Ettersendes ikke ved varig adresseendring.

Nyhet!

Alt dette blir

ditt for kun 0,-!

ASJETT OG MIDDAGS-

TALLERKEN VERDI:

249,-

Premie 1

VAKKER VASE VERDI: 495,-

Premie 2

NYDELIG RØD LINDUK

150 x250 cm VERDI: 649,-

TOTAL VERDI: 1393,-

DU BETALER 0,- *

garantibevis

✿ Alle våre produkter er unike og ✿ Full bytteprodusert

med eksklusiv enerett, /returrett

og kan derfor kun kjøpes fra i 30 dager.

Presentex.

✿ Ny vare

✿ Du får varer av høyeste kvalitet – hvis noe er i

hvert produkt er nøye kvalitets- stykker ved levekontrollert

og merket med ransen. Helt kostnadsfritt!

Presentex’ kvalitetsemblem. ✿ Du har minst 5 års

✿ Åpent kjøp i 10 dager.

etterkjøpsgaranti.

Send inn kupongen nå

eller ring 22 36 20 35

Presentex AV, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo.

Tel: 22 36 20 35. www.presentex.no

More magazines by this user
Similar magazines