design - Erik Arntzen
design - Erik Arntzen
design - Erik Arntzen
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Forskningsmetoder med<br />
vektlegging av<br />
Eksperimentelle Design<br />
<strong>Erik</strong> <strong>Arntzen</strong><br />
HiAk<br />
EA, 22.9.05<br />
Sentrale verdier for atferdsanalyse<br />
som er tatt fra naturvitenskapen<br />
1) Experimental questions should be asked about the<br />
subject matter and the variables that influence it<br />
(rather than about theory).<br />
2) Variability in the data is a measure of the degree of<br />
experimental control achieved.<br />
3) The value of the data is directly related to the<br />
degree of experimental control achieved.<br />
4) Generality emerges from understanding controlling<br />
variables.<br />
5) Experimental methods must be adapted to the<br />
characteristics of the subject matter.<br />
EA, 22.9.05<br />
(Johnston & Pennypacker, 1993, p. 10)
Hypotetisk deduktive vs. induktiv<br />
forskningsmetode<br />
• Atferdsanalyse er atskilt fra mye av resten av<br />
eksperimentalpsykologien hvor den sistnevnte historisk<br />
sett har sine røtter r tter i teoridrevne og hypotetisk-<br />
deduktive metoder (Chiesa ( Chiesa, , 1994).<br />
• Allerede Thales, Pyuthagoras, Pyuthagoras,<br />
Aristotle, Aristotle,<br />
og andre greske<br />
filosofer i perioden 600 til 300 BC beskrev deduktiv<br />
resonnering.<br />
• Galileo Galilei og også ogs Francis Bacon ansees for å være re<br />
viktige personer når n r det gjaldt å innføre innf re denne<br />
metoden.<br />
Forts.<br />
EA, 22.9.05<br />
• I nyere tid så s er det den østerrikske sterrikske filosofen Karl Popper<br />
som har utviklet den hypotetiske deduktive vitenskapelige<br />
metode.<br />
• I motsetning har vi den induktive metode hvor f.eks. Mach<br />
hevder at vitenskapens oppgave er å beskrive funksjonelle<br />
relasjoner mellom hendelser. Beskrivelser av disse<br />
funksjonelle relasjonene er en forklaring i seg selv og at det<br />
ikke er nødvendig n dvendig å henvise årsaken rsaken til uobserverbare<br />
hendelser (Mach, 1893).<br />
• Sidman skriver at en kan tenke seg en forskjell her hvor<br />
hypotesetester vil spørre sp rre ”Is Is this true (or approximately<br />
true)?”, true)? , mens en som er opptatt av atferdsanalyse vil spørre sp rre<br />
”I I wonder what happen if …” (Sidman Sidman, , 1960, s. 8).<br />
EA, 22.9.05
Type I og Type II feil<br />
• Type I feil. Feilaktig tilbakevise en korrekt null<br />
hypotese. I et eksperiment innebærer inneb rer dette vanligvis at<br />
en konkluderer med at det er en effekt når n r det i<br />
virkeligheten ikke er en effekt.<br />
• Type II feil. Avviser ikke en falsk null hypotese. I et<br />
eksperiment innbærer innb rer dette at man konkluderer at det<br />
ikke er noen effekt når n r det virkelig er en effekt.<br />
EA, 22.9.05<br />
Ulike forskningsmetoder<br />
• Beskrivende forskningsmetoder<br />
• Feltobservasjon<br />
• Kasusstudier<br />
• Systematisk observasjon<br />
• Retrospektive undersøkelser<br />
unders kelser<br />
• Longitudinelle og kryss-seksjonelle<br />
kryss seksjonelle metoder<br />
• Arkivforskning<br />
• Survey-unders<br />
Survey undersøkelse kelse<br />
• Intervju<br />
• Spørreskjema<br />
Sp rreskjema<br />
• Psykologiske tester<br />
• Eksperimentelle forskningsmetoder<br />
EA, 22.9.05<br />
(Svartdal, 1998)
Formålet Form let med forsknings<strong>design</strong><br />
• Atferdsanalytikere er ikke interessert i å studere en<br />
hvilken som helst atferd eller manipulere variabler helt<br />
tilfeldig som en kuriositet.<br />
• Det er snakk om å utvikle og manipulere de variablene<br />
som vil resultere i en terapeutisk forandring for<br />
målpersonen lpersonen og for å demonstrere at det er disse<br />
variablene som er ansvarlig for forandringene og ingen<br />
andre variabler.<br />
EA, 22.9.05<br />
Oppsummering av viktige dimensjoner<br />
ved anvendt atferdsanalyse<br />
“…, “…,<br />
the field of applied behavior analysis stresses the<br />
study if socially important behavior that can be readily<br />
observed, and it uses research <strong>design</strong>s that demonstrate<br />
functional control, usually at the level of the individual<br />
performer. The procedures developed by this field must<br />
be replicable, and the extent of the resulting behavior<br />
change must have important practical significance for<br />
the social community.”<br />
community.<br />
EA, 22.9.05<br />
(Bailey, 2002, p. 17)
Ti steg for vellykket forskning<br />
• Velg et vanlig område, omr de, finn en god setting og velg passende<br />
forsøkspersoner<br />
fors kspersoner<br />
• Avgrens problemstillingen din<br />
• Bestem avhengige og uavhengige variabler<br />
• Fastsett sosial validitet<br />
• Lag ditt eget datainnsamlingssystem<br />
• Gjør Gj r en pilottest med dine hovedvariabler<br />
• Finn fram til en egnet forsknings<strong>design</strong><br />
• Foreta en etisk sjekk<br />
• Gjennomfør Gjennomf r forskningsprosjektet<br />
• Analyser og framstill dataene dine grafisk<br />
EA, 22.9.05<br />
EA, 22.9.05<br />
(Bailey, 2002)<br />
To Hovedtyper av Design<br />
1) Gruppe<strong>design</strong><br />
2) N=1 <strong>design</strong>
Gruppe<strong>design</strong><br />
Ved en gruppe<strong>design</strong> er en gruppe personer eller<br />
dyr gjenstand for manipulasjoner og resultatene<br />
sammenlignes med en kontrollgruppe.<br />
EA, 22.9.05<br />
Single-subjects Single subjects <strong>design</strong>s<br />
”Skinner Skinner studied the behavior of the individual<br />
organism. Part of the rationale for doing this is<br />
that groups do not behave – individuals do.” do.<br />
EA, 22.9.05<br />
(O’Donahue & Ferguson, 2001)
The average<br />
”… no goes to the circus to see the average dog<br />
jump through a hoop significantly oftener than<br />
untrained dogs raised under the same<br />
circumstances.”<br />
circumstances.<br />
EA, 22.9.05<br />
EA, 22.9.05<br />
(Skinner , 1956, p. 228)<br />
Ulike typer N=1 <strong>design</strong><br />
Kasusstudier.<br />
Eksperimentelle <strong>design</strong>.
Ulike typer av eksperimentelle N=1<br />
<strong>design</strong><br />
1) ABAB <strong>design</strong><br />
2) “Multiple Multiple baseline <strong>design</strong>” <strong>design</strong><br />
Ikke-eksperimentelle Ikke eksperimentelle <strong>design</strong>:<br />
B-<strong>design</strong>. <strong>design</strong>.<br />
B-C C <strong>design</strong>.<br />
3) “Multiple Multiple-treatment treatment <strong>design</strong>” <strong>design</strong><br />
4) “Changing Changing criterion <strong>design</strong>” <strong>design</strong><br />
EA, 22.9.05<br />
Kjennetegn ved vitenskapelig<br />
tekning<br />
• Determinisme<br />
• Objektivitet<br />
• Styrt av data<br />
EA, 22.9.05<br />
(Goodwin, 2005)
Determinisme 1<br />
• Tradisjonelle bruk av ordet determinisme<br />
innebærer inneb rer helt enkelt at alle hendelser har<br />
årsaker. rsaker.<br />
• Noen snakker om sannsynlighet eller statistisk<br />
determinisme<br />
• Determinisme er ofte kontrastert med fri vilje<br />
EA, 22.9.05<br />
Determinisme 2<br />
• ”Rudolph Rudolph Carnap argued that free choice is<br />
meaningless unless true determinism is true,<br />
because choices should be made on some<br />
reasonable basis and there can be no such basis<br />
for choice unless the world is lawful to a<br />
degree.” degree<br />
EA, 22.9.05<br />
(Goodwin Goodwin, , 2005, p. 10)
Determinisme 3<br />
• ”causal causal regularity … it is not possible to make a<br />
free choice at all. A choice involves a delibrate<br />
preference for one course of action over<br />
another. another.<br />
How could a choice be made if the<br />
consequences of alternative courses of action<br />
could not be foreseen?” foreseen<br />
EA, 22.9.05<br />
Objektivitet<br />
EA, 22.9.05<br />
(Carnap Carnap, , 1966, p. 220)<br />
• En objektiv observasjon er helt enkelt en<br />
observasjon som kan verifiseres av mer enn en<br />
observatør observat<br />
• På den måten m ten kan en studie repliseres.<br />
• Direkte og systematisk replikasjon (Sidman, 1960)
Styrt av data<br />
EA, 22.9.05<br />
Pseudoscience<br />
• Generelt kan man si at pseudoscience er anvendt<br />
på et hvert område omr de og som utgir seg for å bruke<br />
vitenskapelige metoder, men er faktisk basert på p<br />
inadekvate, uvitenskapelige metoder og bruker<br />
resultater som generelt er falske.<br />
EA, 22.9.05<br />
(Goodwin Goodwin, , 2005)
Science vs. pseudosience<br />
EA, 22.9.05<br />
Franz Josef Gall<br />
Frenologi er da forholdet mellom personlighet og hjernestruktur, hvor<br />
(a) Ulik personlighet og ulike intellektuelle attributter (faculties) ble<br />
assosiert med ulike deler av hjernen (se figuren)<br />
(b) større slike attributter resulterte i større hjerneområder,<br />
(c) skallmål ga estimater av den relative styrken av disse<br />
attributtene.<br />
EA, 22.9.05
EA, 22.9.05<br />
EA, 22.9.05
EA, 22.9.05<br />
Hos frenologen<br />
EA, 22.9.05
• I dag kan man besøke bes ke et mangfold av websider å<br />
bestille såkalt s kalt underbevissthets kassetter som<br />
lover å hjelpe med ”improve improve memory, memory,<br />
lose<br />
weight, weight,<br />
stop smoking, become a better sexual<br />
partner, improve self-esteem self esteem, , become rich in the<br />
stock market, or even become a more proficient<br />
hunter of deer” deer (www.buckblaster.com<br />
www.buckblaster.com)<br />
EA, 22.9.05<br />
Målene lene ved forskning innen<br />
psykologi<br />
• Beskrive atferd<br />
• Identifisere mønstre m nstre av hendelser, inklusive både b de stimuli og miljømessige milj messige hendelser og<br />
responser.<br />
• Predikere atferd<br />
• Det at atferd følger f lger lover innebærer inneb rer at gjentatte og predikerbare forhold eksisterer<br />
mellom variabler.<br />
• Forklare atferd<br />
• Det å forklare atferd innebærer inneb rer bl.a. å vite noe om hva var årsaken rsaken til at den forekom.<br />
• Kontrollere atferd<br />
• Kontroll refererer helt enkelt til ulike måter m ter å anvende disse atferdsprinsippene.<br />
EA, 22.9.05<br />
(Goodwin, 2005)
Skinner en av de mest framtredende i<br />
forrige århundre rhundre<br />
EA, 22.9.05<br />
”My My first extinction curve showed by accident. accident.<br />
A rat was<br />
pressing the lever in an experiment on satiation when the pellet<br />
dispenser jammed. jammed.<br />
I was not there at the time, and when<br />
returned I found a beatiful curve. curve.<br />
The rat had gone on pressing<br />
although no pellets were received …<br />
The change was more orderly than extinction of a salivary reflex<br />
in Pavlov’s Pavlov setting, and I was terribly exited. exited.<br />
It was a Friday<br />
afternoon and there and there was no one in the laboratory who<br />
I could tell. All the weekend I crossed streets with particular care<br />
and avoided all unecessary risks to protect my discovery from<br />
loss through accidental death.” death<br />
EA, 22.9.05<br />
(Skinner, 1979, p. 95)
“A A case history in scientific method” method<br />
(Skinner,1956)<br />
• “. . . . when you run into something interesting, interesting<br />
drop everything else and study it” it (p. 363);<br />
• “. . . . some ways of doing research are easier<br />
than others” others (p. 364);<br />
• “. . . . some people are lucky” lucky (pp pp. . 365-366); 365 366);<br />
• “. . . . apparatus sometimes breaks down” down (p.<br />
367);<br />
• “. . . . serendipity – the art of finding one thing<br />
while looking for something else” else (p. 369).<br />
• Basic research<br />
EA, 22.9.05<br />
Basic vs. applied<br />
• Aktivitet hvor en beskriver, predikerer og forklarer<br />
grunnleggende prinsipper om atferd<br />
• Applied research<br />
• Aktivitet som har direkte og umiddelbar relevans for<br />
løsninger sninger i virkelige problemer.<br />
EA, 22.9.05
• Kvantitativ forskning<br />
• Kvalitativ forskning<br />
Ulike type data<br />
EA, 22.9.05<br />
Kjennetegn ved en sterk<br />
vitenskapelig teori<br />
Kunne Kunne forklare allerede eksisterende<br />
fenomener (”inclusiveness<br />
( inclusiveness”)<br />
Kunne Kunne rettlede forskning (”frui ( uitful fulness ess”)<br />
Kunne Kunne gi et samlet bidrag for diverse<br />
fenomener (”generality ( generality”)<br />
EA, 22.9.05
Falsifisering og Kloke Hans<br />
• Reliabilitet<br />
EA, 22.9.05<br />
Reliabilitet og validitet<br />
– Pålitelighet litelighet<br />
• Validitet<br />
– Gyldighet<br />
– En måling m ling av atferd er reliabel dersom resultatene er repeterbare<br />
når r målingene m lingene gjentas<br />
– Valid dersom det måler m ler hva det er <strong>design</strong>et for å måle le<br />
EA, 22.9.05
Eks. med reaksjonstidsdata<br />
EA, 22.9.05<br />
Reaction time data<br />
• .16 s .15 s .19 s .17 s .19 s<br />
• .11 s .21 s .19 s .08 s .33 s<br />
• .23 s .26 s .21 s .22 s .24 s<br />
EA, 22.9.05
• Test-retest Test retest reliabilitet<br />
• Interitem reliabilitet<br />
– Split-half Split half procedure<br />
• Interrater reliabilitet<br />
Reliabilitet<br />
– Frequency ratio<br />
– Point-by Point by-point point agreement ratio<br />
– Pearson product-moment<br />
product moment correlation<br />
EA, 22.9.05<br />
To hovedkategorier av validitet<br />
• Validitet av et måleinstrument<br />
m leinstrument<br />
– Spesielt i forhold til tester innen det som betegnes<br />
som testpsykologi, psykometriske tester, men også ogs<br />
for eksempel i forhold til et spørreskjema.<br />
sp rreskjema.<br />
• Validitet av en prosedyre i en studie<br />
– Aktuell inne for atferdsanalyse<br />
EA, 22.9.05
Ulike typer validitet ved et<br />
måleinstrument:<br />
leinstrument:<br />
• Face validity<br />
• Innholdsvaliditet<br />
• Kriterievaliditet<br />
– Nåværende rende<br />
– Prediktiv<br />
• Teoretisk validitet, begrepsvaliditet og konstrukt<br />
validitet<br />
EA, 22.9.05<br />
Validitet ved en prosedyre<br />
Indre (intern) og ytre (ekstern) validitet er to forhold<br />
som må m tas i betraktning når n r man skal vurdere årsak rsak-<br />
virkning.<br />
Et funn er indre valid dersom den uavhengige variabel<br />
faktisk er årsaken rsaken til forandringer i den avhengige<br />
variabel.<br />
Et funn er ytre validitet dersom funnet kan<br />
generaliseres til andre typer av atferd, situasjoner eller<br />
behandlinger.<br />
Populasjonsvaliditet<br />
Økologisk kologisk validitet<br />
EA, 22.9.05
Sosial validitet er knyttet til avgjørelser avgj relser om<br />
hvorvidt den kliniske eller anvendte<br />
behandlingseffekten er viktig.<br />
Dette må m vurderes i forhold til minst tre nivåer: niv er:<br />
1) En må m spørre sp rre seg om hvorvidt målresponsen(e) m lresponsen(e) som har<br />
vært rt fokus i behandlingstiltaket virkelig er de viktigste for<br />
klienten og samfunnet.<br />
2) En må m være re opptatt av at klienten aksepterer prosedyrene<br />
som anvendes, særlig s rlig dersom alternative prosedyrer kan gi<br />
de samme resultatene.<br />
3) En må m sikre seg at konsumentene (klientene og/eller deres<br />
nærpersoner) rpersoner) er fornøyd forn yd med resultatene.<br />
(Wolf, 1978)<br />
EA, 22.9.05<br />
Forhold som kan true den interne<br />
validiteten:<br />
• Historie<br />
• Modning<br />
• Reaktivitet<br />
• Svikt i måleinstrumentet<br />
m leinstrumentet<br />
(“Instrumentation Instrumentation decay”) decay<br />
• Statistisk regresjon<br />
EA, 22.9.05
Statistisk regresjon<br />
Eksempel med baseball: En spiller har kastet flere hundre<br />
kast og han kaster i gjennomsnitt 90 meter. Så kaster han<br />
115 meter. Hvor mange meter vil det neste kastet hans bli<br />
på:<br />
a) 115 meter<br />
b) 128 meter<br />
c) 100 meter<br />
• Nominelle skalaer<br />
EA, 22.9.05<br />
Målingsskalaer<br />
lingsskalaer<br />
– Klassifisering av hendelser i en eller annen gruppe<br />
• Ordinale skalaer<br />
• Intervall skalaer<br />
• Ratio skalaer<br />
EA, 22.9.05
Problemer med skalaen?<br />
• Nominelle skalaer<br />
EA, 22.9.05<br />
Målingsskalaer<br />
lingsskalaer<br />
– Klassifisering av hendelser i en eller annen gruppe<br />
• Ordinale skalaer<br />
– I hovedsak et sett av rangeringer<br />
• Intervall skalaer<br />
• Ratio skalaer<br />
EA, 22.9.05
• Nominelle skalaer<br />
Målingsskalaer<br />
lingsskalaer<br />
– Klassifisering av hendelser i en eller annen gruppe<br />
• Ordinale skalaer<br />
– I hovedsak et sett av rangeringer<br />
• Intervall skalaer<br />
– Intervall skalaer har en rangering hvor det er et likt intervall<br />
mellom de hendelsene som rangeres.<br />
• Ratio skalaer<br />
• Nominelle skalaer<br />
EA, 22.9.05<br />
Målingsskalaer<br />
lingsskalaer<br />
– Klassifisering av hendelser i en eller annen gruppe.<br />
• Ordinale skalaer<br />
– I hovedsak et sett av rangeringer.<br />
• Intervall skalaer<br />
– Intervall skalaer har en rangering hvor det er et likt intervall<br />
mellom de hendelsene som rangeres.<br />
• Ratio skalaer<br />
– Ratio skalaer har med seg rangeringen og like intervaller, men<br />
har i tillegg et absolutt nullpunkt.<br />
EA, 22.9.05
Statistiske analyser<br />
• Deskriptiv statistikk<br />
– Målinger linger i forhold til sentral tendens, variabilitet, etc.<br />
– mean, mean,<br />
median, mode<br />
• Slutningsstatistikk<br />
16<br />
18<br />
14<br />
17<br />
18<br />
18<br />
19<br />
16<br />
20<br />
17<br />
EA, 22.9.05<br />
19<br />
15<br />
15<br />
17<br />
18<br />
EA, 22.9.05<br />
19<br />
21<br />
17<br />
15<br />
18
Gjennomsnitt – mean<br />
= gjennomstittet<br />
3 = sum av de enkelte skårene<br />
n = antall scorer i utvalget<br />
EA, 22.9.05<br />
Median<br />
• Det er den scoren som er akkurat midt i ett sett<br />
scorer.<br />
• Median location = (n +1)/2<br />
• 14 15 15 15 16 16 17 17 17 17 18 18 18 18 18 19 19 19 20 21<br />
EA, 22.9.05
Mode<br />
• Det er den skåren sk ren som opptrer hyppigst i ett sett<br />
med skårer. sk rer.<br />
EA, 22.9.05<br />
EA, 22.9.05
Definisjoner<br />
• Målatferd latferd er den atferd som gjøres gj res til gjenstand<br />
for tiltak eller registrering<br />
• Målbetingelse lbetingelse er den betingelse det er et mål m l at<br />
atferden skal forekomme under kontroll av.<br />
EA, 22.9.05<br />
Tre forhold ved definisjon av<br />
målatferd latferd<br />
• Objektivitet<br />
– Definisjonen av responsen skal referere til observerbare<br />
former for atferd i klart spesifiserte situasjoner.<br />
• Klarhet eller nøyaktighet n yaktighet<br />
– Beskrivelse av responsen kan leses og bli nøyaktig n yaktig gjengitt<br />
av en trent terapeut eller observatør. observat r.<br />
• Fullstendighet<br />
– Alle tilfeller av atferden skal være v re skilt fra alle ikke-<br />
forekomster.<br />
EA, 22.9.05
Dimensjoner ved atferd<br />
Frekvens Frekvens eller antall<br />
Rate Rate = antall/tidsenhet<br />
Varighet Varighet<br />
Intensitet Intensitet<br />
Latens Latens eller reaksjonstid<br />
EA, 22.9.05<br />
Registreringsteknikker<br />
1) Automatisk<br />
2) Ved sluttprodukter<br />
3) Ved direkte observasjon<br />
a) Hendelsesregistrering<br />
b) Frekvensregistrering<br />
c) Varighetsregistrering<br />
d) Intervallregistrering<br />
i. Kontinuerlig observasjon med intervall registrering<br />
ii. Tidsutvelgelse (”momentary ( momentary time sampling”)<br />
sampling<br />
EA, 22.9.05
Uavhengig og avhengig variabel<br />
Uavhengig variabel<br />
Det som blir endret i et<br />
eksperiment<br />
X-variabel variabel<br />
Vanligvis kalt årsak rsak<br />
I atferdsanalytiske<br />
eksperimenter er dette<br />
miljømessige milj messige forandringer<br />
Avhengig variabel<br />
Det som blir målt m lt i et<br />
eksperiment<br />
Y-variabel variabel<br />
Vanligvis kalt effekt<br />
Atferden til organismen<br />
EA, 22.9.05<br />
Baseline<br />
Det er den fasen av et eksperiment eller en<br />
intervensjon hvor atferden blir registrert i fravær frav r<br />
av de eksperimentelle manipuleringene eller<br />
behandlingen.<br />
EA, 22.9.05
Et minimum ved atferdsanalytiske<br />
behandlingsprogrammer<br />
• En baselinefase<br />
• En behandlingsfase<br />
• En oppfølgingsfase<br />
oppf lgingsfase<br />
EA, 22.9.05<br />
For å demonstrere generaliteten<br />
ved eksperimentelle funn brukes:<br />
• Direkte replikasjon<br />
• Systematisk replikasjon<br />
EA, 22.9.05
Interobserver agreement: agreement<br />
EA, 22.9.05<br />
EA, 22.9.05
EA, 22.9.05<br />
EA, 22.9.05
EA, 22.9.05<br />
EA, 22.9.05
Hvordan en grafisk framstilling skal<br />
se ut (#1):<br />
EA, 22.9.05<br />
Hvordan en grafisk framstilling skal<br />
se ut (#2):<br />
EA, 22.9.05
Hvordan en grafisk framstilling skal<br />
se ut (#3):<br />
EA, 22.9.05<br />
Hvordan en grafisk framstilling skal<br />
se ut (#4):<br />
EA, 22.9.05
Hvordan en grafisk framstilling skal<br />
se ut (#5):<br />
EA, 22.9.05<br />
To Hovedtyper av Design<br />
1) Gruppe<strong>design</strong><br />
2) N=1 <strong>design</strong><br />
EA, 22.9.05
Gruppe<strong>design</strong><br />
Ved en gruppe<strong>design</strong> er en gruppe personer eller<br />
dyr gjenstand for manipulasjoner og resultatene<br />
sammenlignes med en kontrollgruppe.<br />
EA, 22.9.05<br />
Single-subjects Single subjects <strong>design</strong>s<br />
”Skinner Skinner studied the behavior of the individual<br />
organism. Part of the rationale for doing this is<br />
that groups do not behave – individuals do.” do.<br />
EA, 22.9.05<br />
(O’Donahue & Ferguson, 2001)
Ulike typer N=1 <strong>design</strong><br />
Kasusstudier.<br />
Ikke-eksperimentelle Ikke eksperimentelle <strong>design</strong>:<br />
B-<strong>design</strong>. <strong>design</strong>.<br />
B-C C <strong>design</strong>.<br />
Eksperimentelle <strong>design</strong>.<br />
EA, 22.9.05<br />
Ulike typer av eksperimentelle N=1<br />
<strong>design</strong><br />
1) ABAB <strong>design</strong><br />
2) “Multiple Multiple baseline <strong>design</strong>” <strong>design</strong><br />
3) “Multiple Multiple-treatment treatment <strong>design</strong>” <strong>design</strong><br />
4) “Changing Changing criterion <strong>design</strong>”<br />
<strong>design</strong><br />
EA, 22.9.05
En ABAB <strong>design</strong><br />
• Inneholder A-fase A fase (baseline) og B-fase B fase<br />
(intervensjon/behandling/tiltak)<br />
• Innebærer Inneb rer et minimum på p en reversering<br />
• Ved gjeninnføring gjeninnf ring av baselinelignende betingelser skal<br />
frekvensen av atferd ”vende vende tilbake” tilbake til samme nivå niv<br />
som under første f rste baselinebetingelse og på p tilsvarende<br />
måte te for gjeninnføring gjeninnf ring av tiltak sammenlignet med<br />
første rste gang tiltaket var virksomt<br />
EA, 22.9.05<br />
Begrensninger ved<br />
reverserings<strong>design</strong><br />
• Manglende stabilitet<br />
• Repliserbarhet av prosedyren og effekten<br />
• Effekter av sekvens<br />
• Det å produsere reverseringseffekter<br />
• Etiske forhold<br />
EA, 22.9.05
”Multiple Multiple baseline <strong>design</strong>” <strong>design</strong><br />
• Over responser<br />
• Over situasjoner<br />
• Over personer<br />
EA, 22.9.05<br />
“Multiple Multiple probe <strong>design</strong>” <strong>design</strong><br />
• En undergruppe av “multiple multiple baseline <strong>design</strong>” <strong>design</strong><br />
• Den ble beskrevet først f rst av Horner og Baer<br />
(1978)<br />
• En av hovedfordelene ved denne <strong>design</strong>en er at<br />
den kan hindre reaktivitet<br />
EA, 22.9.05
Momenter som må m bli tatt i betraktning<br />
vedrørende vedr rende ”multiple multiple baseline <strong>design</strong>” <strong>design</strong><br />
• Dersom to eller flere av responsene i <strong>design</strong>en<br />
samvarierer, så s vil ikke denne <strong>design</strong>en kunne<br />
demonstrere tilstrekkelig eksperimentell kontroll.<br />
• Ettersom verifiseringen må m sluttes ut fra mangel på p<br />
forandring i de andre responsene, så s er ”multiple multiple<br />
baseline <strong>design</strong>” <strong>design</strong> en svakere <strong>design</strong> enn<br />
reverserings<strong>design</strong> mht. å vise eksperimentell kontroll<br />
mellom uavhengig variabel og en gitt atferd.<br />
• Denne <strong>design</strong>en er en tidkrevende <strong>design</strong>.<br />
EA, 22.9.05<br />
EA, 22.9.05<br />
Cooper et al., 1987<br />
“Multiple Multiple-treatment treatment <strong>design</strong>” <strong>design</strong><br />
• ”multi multi-element element <strong>design</strong>” <strong>design</strong><br />
(Ulman Ulman & Sulzer-Azaroff, Sulzer Azaroff, 1975) 1975)<br />
• ”alternating alternating-treatment treatment <strong>design</strong>” <strong>design</strong><br />
(Barlow & Hayes, 1979)<br />
• ”simultaneous<br />
simultaneous-treatment treatment <strong>design</strong>” <strong>design</strong><br />
(Browning, 19<br />
• ”concurrent concurrent schedule <strong>design</strong>” <strong>design</strong><br />
• ”multiple multiple-schedule schedule <strong>design</strong>” <strong>design</strong><br />
(Browning, 1967) 67)<br />
(Hersen Hersen & Barlow, 1976)<br />
(Redd Redd, , 1969)
“Multiple Multiple-treatment treatment <strong>design</strong>” <strong>design</strong><br />
Denne <strong>design</strong>en blir brukt for å sammenligne hvor<br />
effektive ulike intervensjoner eller betingelser som<br />
iverksettes i forhold til en målperson m lperson eller gruppe av<br />
målpersoner lpersoner er. I <strong>design</strong>en blir effekten av de ulike<br />
intervensjonene vist ved å presentere hver av dem i<br />
enkeltvise intervensjonsfaser etter baseline. Måten M ten<br />
disse forskjellige intervensjonene blir iverksatt på p i<br />
løpet pet av intervensjonsfasen er grunnlaget for å skille<br />
mellom ulike “multiple multiple-treatment treatment <strong>design</strong>s”. <strong>design</strong>s<br />
EA, 22.9.05<br />
”Multi Multi-element element <strong>design</strong>” <strong>design</strong> brukt i<br />
funksjonelle analyser<br />
• Alene betingelse<br />
• Presentasjon av oppmerksomhet<br />
• Kontrollbetingelse (nonkontingent forsterkning)<br />
• Flukt betingelse<br />
EA, 22.9.05
Kontrollforhold ved funksjonelle<br />
analyser<br />
Kontrollforhold<br />
Positiv forsterkning<br />
Negativ forsterkning<br />
Automatisk forsterkning<br />
Multippel kontroll<br />
Syklisk eller uforutsigbar<br />
EA, 22.9.05<br />
EA, 22.9.05<br />
% av tilfellene<br />
26,3<br />
38,1<br />
25,7<br />
5,3<br />
4,6<br />
”Alternating Alternating treatment <strong>design</strong>” <strong>design</strong><br />
• kjennetegnet ved en rask alternering mellom to<br />
eller maksimum tre forskjellige behandlinger,<br />
dvs. uavhengige variabler.<br />
• alternering skjer uavhengig av nivået niv et på p atferd<br />
• en bestemt stimulus er korrelert med hver<br />
behandling
Varianter av ATD<br />
• ATD uten en innledende baselinefase<br />
• ATD med en innledende baselinefase<br />
• ATD med en innledende baselinefase og en<br />
etterfølgende etterf lgende fase hvor den beste behandlingen<br />
blir brukt<br />
EA, 22.9.05<br />
Tabell som viser oversikt over administreringen av to<br />
intervensjoner ( I1 og I2) balansert i forhold til to<br />
tidsperioder (T1 og T2)<br />
Rekkefølgen Rekkef lgen blir alternert annenhver dag i intervensjonsfasen<br />
Tidsperioder<br />
T1<br />
T2<br />
Tidsperioder<br />
T1<br />
T2<br />
1<br />
I1<br />
I2<br />
Rekkefølgen Rekkef lgen blir tilfeldig alternert i intervensjonsfasen<br />
1<br />
I1<br />
I2<br />
2<br />
I2<br />
I1<br />
2<br />
I2<br />
I1<br />
3<br />
I1<br />
I2<br />
3<br />
I2<br />
I1<br />
EA, 22.9.05<br />
4<br />
I2<br />
I1<br />
4<br />
I1<br />
I2<br />
5<br />
I1<br />
I2<br />
5<br />
I2<br />
I1<br />
6<br />
I2<br />
I1<br />
6<br />
I1<br />
I2<br />
… n<br />
… n
Fordeler ved bruk av “multiple multiple-treatment treatment <strong>design</strong>”: <strong>design</strong><br />
1) Sammenlignet med ulike typer reversings<strong>design</strong> er ingen<br />
reversering påkrevet krevet.<br />
2) Designen krever ikke at behandling/intervensjoner blir holdt<br />
tilbake, slik det er tilfellet i “multiple multiple baseline <strong>design</strong>” <strong>design</strong> hvor<br />
behandlingen/intervensjonen blir iverksatt i forhold til en<br />
atferd/person/situasjon ad gangen.<br />
3) Baseline variasjoner er også ogs mer akseptabelt både b de i forhold<br />
igangsetting og evaluering av behandlingseffektene.<br />
4) Designen er egnet for å sammenligne ulike typer av<br />
behandling/intervensjoner innen en person over relativt kort<br />
periode. periode<br />
EA, 22.9.05<br />
Problemer ved bruk av “multiple multiple-treatment treatment <strong>design</strong>”: <strong>design</strong><br />
1) Designen krever at det er raske forandringer av målatferd m latferd som<br />
en følge f lge av intervensjonen.<br />
2) Forekomst av målatferden m latferden kan være v re avgjørende avgj rende for valg av<br />
denne <strong>design</strong>en.<br />
3) Ettersom intervensjonene er iverksatt nært n rt i tid, så s er det viktig<br />
at intervensjonene er mulig å diskriminere mellom for<br />
målpersonen. lpersonen.<br />
4) Varigheten av <strong>design</strong>en vil øke ke som en funksjon av antall<br />
intervensjoner og stimulus betingelser som blir anvendt.<br />
5) Det at de ulike typene av behandling/intervensjoner som<br />
anvendes i <strong>design</strong>en kan interferere.<br />
EA, 22.9.05
“Changing Changing criterion” criterion <strong>design</strong><br />
• Første rste gang beskrevet i litteraturen av Hartmann og<br />
Hall (1976). Noen ganger er også ogs Weiss og Hall<br />
(1971) trukket fram som de første. f rste.<br />
• Denne <strong>design</strong>en har visse likheter med “alternating alternating<br />
treatment” treatment <strong>design</strong>.<br />
• Det skiller fra ATD ved at den framfor å alternere<br />
mellom ulike intervensjoner, så s forandrer den en<br />
enkel intervensjon på p en systematisk måte. m te.<br />
• Eksperimentell kontroll ved <strong>design</strong>en er vist dersom<br />
skrittvise forandringer i den avhengige variabelen<br />
samsvarer med skrittvise forandringer i<br />
intervensjonen.<br />
CCD forts. forts.<br />
EA, 22.9.05<br />
• Hver fase i <strong>design</strong>en vil fungere som baseline<br />
for neste fase.<br />
• Når r det kan vises innen <strong>design</strong>en at nivået niv et<br />
ved responderingen ikke forandrer seg uten at<br />
kriterium forandres og ikke avhengig av<br />
lengden på p fasene kan vi si at eksperimentell<br />
kontroll er tilstede.<br />
EA, 22.9.05<br />
Cooper et al., 1987
Spesielle ting å merke seg ved<br />
bruk av CCD<br />
• Primært Prim rt brukes denne <strong>design</strong>en når n r atferden er endimensjonal og<br />
hvor intervensjonen involverer forandringer av noen<br />
kontingenser langs en dimensjon.<br />
• Designen kan brukes bare dersom målresponsene m lresponsene er i repertoaret<br />
til målpersonen.<br />
m lpersonen.<br />
• Pass på p at antall muligheter ikke samsvarer med kriterium for<br />
forsterkning.<br />
• Designen er best egnet i forhold til kontingent forsterkning og<br />
eller straffeprosedyrer som er anvendt i forhold til en spesifisert spesifisert<br />
rate, frekvens, eller utførelse. utf relse.<br />
• Trender i data er uheldig og det må være re stabilitet innen hver<br />
fase. fase<br />
EA, 22.9.05<br />
EA, 22.9.05<br />
(Cooper et al., 1987)<br />
Retningslinjer for å vurdere effekten av den<br />
uavhengige variabel (behandlingen) har hatt<br />
på den avhengige variabel:<br />
• Antall ganger resultatet er replisert.<br />
• Overlapp av datapunkter fra baseline og behandling.<br />
• På hvilket tidspunkt effekten er observert etter at<br />
behandlingen er iverksatt.<br />
• Størrelsen St rrelsen av effekten det er i forhold til baseline.<br />
• Jo mer presist behandlingsprosedyrene er spesifisert.<br />
• Jo mer reliable responsmålingene responsm lingene er.<br />
• Jo mer konsistente dataene er med eksisterende data og<br />
akseptert atferdsteori.<br />
atferdsteori
Innvendinger mot N=1 <strong>design</strong><br />
Den vanligste innvendingen mot N=1<br />
<strong>design</strong> er manglende oppnåelse oppn else av ytre<br />
(ekstern) validitet.<br />
EA, 22.9.05<br />
Viktige momenter ved analyser:<br />
• Prediksjon<br />
• Verifisering<br />
• Replikasjon<br />
EA, 22.9.05
Systematisk relasjoner er<br />
demonstrert når: n r:<br />
1) atferd forandres mer over eksperimentelle betingelser<br />
enn innen betingelsene<br />
2) disse forandringene kan repeteres innen en enkelt<br />
forsøksperson fors ksperson eller hos en ny forsøksperson.<br />
fors ksperson.<br />
EA, 22.9.05
Change language