Erik Trummler, - Landslaget drama i skolen

Erik Trummler
Mannen bak ideen om et landslag for teater i skolen.
Erik Trummler var tysker, han ble født i 1891 og døde i Norge i 1983, 92 år gammel. Da han
tok initiativet til å starte Landslaget teater i Skolen, var han 71 år gammel.
Trummlers utdannelse ga ham dype kunnskaper om musikk og teater. Han var en ekspert på
Mozart, blant annet, og han komponerte musikk til teaterstykker som han satte opp med barn.
Hans kunnskap om forfatteren og filosofen Goethe, ga ham invitasjoner til å holde flere
foredrag ved Universitetet i Oslo. Trummler var student av første kull ved Teatervitenskapelig
seminar ved Universitetet i München, Tyskland. Dette var i 1912. I 1922 studerte han
Shakespeares teater i Birmingham i England, og der møtte han sin norske frue Ruth.
De traff hverandre på et foredrag som ble holdt av Rudolf Steiner. Erik Trummler var
antroposof, han arbeidet med teater og kurs på Goeteanum, Rudof Steiners Antroposofiske
senter i Sveits, i to perioder sammen med Ruth.
Krigen pustet i ryggen
Til Norge flyttet de for godt i 1934, den andre verdenskrigen pustet ham i ryggen. Trummler
startet et liv i Norge som gjestelærer i musikk og teater ved Østfold Folkehøgskole. Dette er
verdt å nevne, for Norge ønsket ikke Trummler velkommen. Han levde i Norge i 12 år uten å
få ordentlig oppholdstillatelse.
I Norge var Østfold Folkehøgskole hans første arbeidsplass. Her ga han undervisningstimer
som gjestelærer i musikk og teater frem til 1939. Da skolen la ned sin virksomhet, stengtes
dørene.
Ved Østfold Folkehøgskole tok han også initiativet til teaterkurs for lærere.
Trummler var en person som lett knyttet kontakter og han hadde den vidunderlige evnen til
å engasjere mennesker rundt seg. I Norge opplevde Trummler i 1937 å bli valgt inn i
”Skodespelarrådet” i Noregs Ungdomslag. For Trummler utviklet det seg slik at hans oppdrag
for Noregs Ungdomslag satte ham i forbindelse med personer av betydning for hans fremtid i
Norge.
Trummler, den selvstendige amatørteaterarbeider uten organisatorisk tilknytning, fikk
kontakt med initiativtakerne til NATF (Norsk amatørteaterforbund):
De kjente til Trummler sitt arbeid, de ønsket hans hjelp med å høyne det kunstneriske nivået
på norsk amatørteater. Trummler fikk en sentral plass som kunstnerisk ansvarlig konsulent i
NATF. Det neste for Trummler ble et samarbeid med Samnemda for Amatørteaterarbeid, da
dette ble startet opp. Dette samarbeidet betydde at han fikk en posisjon som kursleder for SaT.
Den første lederen for SaT, Kjell Tarøy, skriver til Trummler at han er valgt til kursleder. SaT
ønsket å bruke bruke anerkjente fagfolk.
Det første landskurset som Trummler tok initiativ til i 1959, hadde kursholdere som Sverre
Hansen (Studieteateret), Herman Bendixsen (Studioteateret), Dagmar Myrvold.
skuespillerinne og Arne Thomas Olsen (Studioteateret). Erik Trummler var leder/instruktør
og kursholder for de fleste SaT-kursene her i landet fra 1950 til 1965, det totale tall er visst
800 kurs over hele landet.
Instruktørkurs for hvert distrikt
For å effektivisere instruktøropplæring lanserte NATF etter hvert instruktørkurs for hele
distrikt i et fylke. Disse fikk tittelen ”Norsk amatørteaterforbunds Teaterskoles ambulerende
instruktørkurs”. Trummler utarbeidet nå et kurs, bestående av studiebrev, som han titulerte
”Regi”, seks studiebrev for teaterarbeidere. Disse ble brukt av flere amatørteatergrupper og
Trummler hadde, mellom hver gang han besøkte grupper i arbeid, brevkontakt med gruppene.

I brev fikk de råd og oppdrag om hva gruppen måtte arbeide med til neste gang han kom
innom.
Trummler holdt kurs ved flere av landets lærerskoler i samme periode. Alle
lærerskoleteatrene hadde stått som enkeltmedlemmer i NATF.
Da NATF holdt på å bli oppløst, rådet Trummler de frittstående lærerskoleteatrene i landet til
å danne sitt eget landslag. ”Dramatisk klubb ” ved Hamar Lærerskole tok initiativ til dette i
1961. Student Helge Reistad ble ildsjelen i dette arbeidet under veiledning av Erik Trummler.
Landslaget Lærerskoleteateret hadde et tosidig mål. Det skulle styrke lærerskolestudentenes
mulighet til å drive med aktivt teaterarbeid og det skulle finne frem til metodiske opplegg for
å kunne bruke teaterarbeid med barn i skolen. En slik målsetting skapte rom for at landslaget
Lærerskoleteateret ville passe godt inn som medlemsorganisasjon i det framtidige landslaget
”Teater i Skolen”.
Barn spiller teater på egen scene
Erik Trummler hadde gode kunnskaper om barneteater, barn spiller teater på egen scene. Ved
mange av sine reisemål oppdaget han behovet for barneteater. Vi snakker nå om årene etter
1952. I 1954 erfarte han dannelsen av elevteateret ved Abildsø skole, et barneteater han kom
til å lede i 17 år. Premisset for dette elevteateret var at Trummler skjønte at han selv måtte
komme i gang med et barneteatereksperiment i skolemiljøet. Overlærer Alvhild Bjerkenes
(1907-81, formskriftens reformator, red. anm)på Abildsø skole spurte ham om han ville
hjelpe henne med et slikt barneteater i skolemiljøet. Bjerkenes hadde truffet Trummler på et
SAT kurs for lærere. Hun så at barneteater hadde et pedagogisk potensiale og
hun var kjent med Oslo kommunes bevilgninger til fritidsaktiviteter. Trummler og Bjerkenes
hadde samme oppfatning: Et barneteater skulle drives på fritiden i likhet med skolens musikk
korps og skolens sangkor.
Trummlers sin baktanke med dette eksperimentet var også hans kongstanke:
Fast elevteater ved alle landets grunnskoler.’
Trummler sin holdning til barneteater måtte få oppmerksomhet utover Abildsø skole.
Trummler kom til å samle lærere i Oslo i et forsøk på å organisere elevteatervirksomheten
der. De som var aktuelle var lærere som enten drev dramatisk virksomhet på sine skoler, som
ønsket kunnskap om barneteater, eller som ønsket et forum for utveksling.
Det skulle vise seg at de ikke var vanskelige å finne.
Initiativet
Under en samling på Sagene Lærerskole, nå lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo, kom
initiativet til konstituering av instruktørlaget ”Skolenes Elevteater”, Studielaget Oslo.’
Dette laget gikk senere over til å hete ”Dramatikk i Skolen”.
Lagets første formann var Ingrid Bomann, Trummler var styremedlem og rådgiver.
Han satt med den rette kontakten til myndighetene og med den største erfaring fra
organisasjonsarbeid.
Dette laget kunne bidra til å skape et pedagogisk orientert teatermiljø på de skolene som
åpnet for muligheten, mente Trummler i et brev til Skoleinspektørens kontor i Oslo.
Trummler greide å skaffe penger til et kurs, 7 kvelder over 4 uker, som ble holdt på Abildsø
skole. Kursets tittel var ” Praktisk innføring i sceneinstruksjon av skolebarn”.
Tanken om et landsomfattende lag for Teater i Skolen dukket opp på dette kurset.
Trummlers visjon var nå et landslag med samarbeid og lik status som Landslaget musikk i
skolen og landslaget forming i skolen.
Da Landslaget Teater i Skolen i 1962 utarbeidet sine lover, gikk de inn for å gi ut et
medlemsblad hvor arbeidsoppgaver kunne drøftes, meninger og erfaringer utveksles.
Trummlers verv i organisasjonen var styremedlem.

Landslaget teater i Skolen sin første formann var Halvdan Skånland, lektor ved Sagene
lærerskole. Trummler var først og fremst den som sto i spissen for debatten som prioriterte
barneteater i skolemiljøet. Trummler virket innen norsk amatarteater i 40 år, fra 1934 til 1974.
Filantropen Trummler
Ser man retrospektivt på en slik karriere er det nærliggende å fremme en påstand om at
Trummler var en filantrop med en idealisme som aldri sluknet.
Trummlers sin kursvirksomhet på lærerskolene hadde som mål å skape instruktører til
barneteater, og få lærere til å ta initiativ til elevteater. Ifølge flere kilder skal Trummler ha stilt
seg motstridene til den dramapedagogikken som utviklet seg fra begynnelsen av 60-tallet.
Innen 1967 hadde vinden snudd totalt og dramapedagogikk var et akseptert fenomen.
Dramapedagogikken, med sine pedagogisk-psykologiske mål, skjøv ideen om elevteater til
side. Utviklingspsykologiske teorier forlangte plass for egenutvikling gjennom estetisk
opplevelse. Påstanden var nå at drama ga estetiske opplevelser som økte erkjennelsen og
persepsjonsevnen i mennesket.
Denne framveksten gjorde Erik Trummler desillusjonert. Målet for landslaget hadde skiftet
retning. Konseptet elevteater ved alle landets skoler var nå i utakt med tiden. Fra 1967
innskrenket Trummler sin virksomhet i Landslaget seg til å skrive artikler som var rettet mot
teater med barn og kunstoppdragelse. Trummler mente at teater og drama var to ulike fag, og
drama hadde ingenting med kunst å gjøre.
Nils Braanaas
Diskusjonen gikk livlig. Nils Braanas ble nå talsmann for drama i skolen. Han sto hardt på
sammen med blant annet Kjell Bårdseth, begge tidligere ledere for dramalaget. Trummler
uttrykte ved en anledning at ”dramas” fare er at det blir dilletanteri som munner ut i det
absurde.
Ikke før under årsmøtet i 1974 byttet landslaget navn fra landslaget Teater i skolen til
landslaget Drama i skolen. Landslagets tidsskrift hadde derimot byttet navn til Tidsskriftet
Drama, utgitt av Landslaget Teater i skolen allerede i 1970. Dette ble godkjent på landsmøtet.
For Trummler ble dette et livsverks bane.
Min tolkning er at dramametodikken kom litt raskt på Trummler.
Først var det Grete Nissen som toget inn som kursholder på lærerskolene med sin mime og
dramatisering, hvilket var hennes utdanning fra Skolen til Rose Buford i London.
Kristina Diseth
Høgskolelektor
Høgskolen i Hedmark