26.07.2013 Views

VIL RUSTE OPP FOR - Studvest

VIL RUSTE OPP FOR - Studvest

VIL RUSTE OPP FOR - Studvest

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

27. AUGUST 2008<br />

Nr. 19 , årgang 64<br />

Uke 35<br />

www.studvest.no<br />

STUDVESTONSDAG<br />

Kommentar<br />

MARIT DOROTHEA<br />

BJØRNSTAD<br />

– La meg<br />

slippe å vandre<br />

SIDE 3<br />

Anmeldelse<br />

«WALL-E»<br />

Krass karikatur av<br />

dagens samfunn<br />

SIDE 25<br />

<strong>VIL</strong> <strong>RUSTE</strong> <strong>OPP</strong> <strong>FOR</strong><br />

ÉN MILLION<br />

Det vil være<br />

fullstendig krise hvis<br />

dette ikke går<br />

gjennom i UiB-styret.<br />

Christian Bjerke, fagpolitisk ansvarlig i<br />

NSU Bergen.<br />

For lav leseplass-standard, innrømmer UiBs<br />

utdanningsutvalg etter befaring.<br />

<strong>Studvest</strong> trenger deg!<br />

Nyhetsjournalister Kulturjournalister Fotografer<br />

Grafisk medarbeider Utkjører<br />

Tema:<br />

Retorikk<br />

Bli en dyktig kranglefant.<br />

NYHET<br />

KULTUR<br />

www.studvest.no<br />

News NN<br />

in English<br />

Magasin<br />

ee<br />

Bill.mrk: Bill.mrk: hus hus for for pus pus<br />

Reportasje.<br />

RR ee pp oo rr tt aa ss jj e e . .<br />

I I pp plastikkpose. ll aa ss tt ii kk På motorvegen. Dumpa på bossfyllinga. Når pus vert ei byrde, dd kk e e<br />

kan han risikere å hamne<br />

pp , ,<br />

kk aa oo n n<br />

ss på e e<br />

hh e e gata . . P for å å mdøy. aa P<br />

n n<br />

å å å<br />

rr hh m<br />

ii ss aa ii oo kk mm tt ee nn oo rr<br />

e e pp å å rr gg vv aa ee tt gg a a<br />

ee ff n n<br />

oo . .<br />

r r<br />

DD å å<br />

uu dd mm øø pp y y a a<br />

. . pp å å bb oo ss ss ff yy ll ll ii nn gg a a . . NN åå r r pp uu s s vv ee rr t t ee i i bb yy rr<br />

Tekst: Te k st: JANNE J A N N E SØRGULEN. S Ø<br />

Foto: ÅSE HOLTE T<br />

R<br />

E<br />

G U L E N . F o to : Å S E H O L<br />

ww<br />

ss<br />

SIDE 14<br />

GIKK I SØVNE<br />

– FALT SEKS<br />

ETASJER<br />

ii<br />

nn<br />

Guide til kulturhøsten<br />

i Bergen<br />

Søknad sendes til studvest@uib.no innen 1. september. Menn oppfordres til å søke. Spørsmål rettes til redaktørene.<br />

FOTO: ÅSE HOLTE<br />

EE<br />

nn<br />

SIDE 4<br />

SIDE 20


2<br />

Synspunkt .<br />

Elite schmelite<br />

MATIAS HELGHEIM<br />

Kulturjournalist<br />

UNDER TITTELEN «NÅ ER DET vitenskapelig bevist:<br />

Nordmenn liker ikke finkultur» gir Trygve Riiser<br />

Gundersen i Dagbladet sitt bidrag til en debatt<br />

som fra starten av har virket avsporet, om elitisme<br />

og kulturell kapital blant nordmenn. I sin<br />

kommentar trekker han fram en undersøkelse fra<br />

Universitetet i Bergen, der et utvalg høyt utdannede<br />

individer med suksessfulle karrièrer ble intervjuet<br />

om høy og lav kultur, og dens betydning i<br />

samfunnet. Gundersen oppsummerer undersøkelsen<br />

slik: «Også norske åndssnobber og kultureliten<br />

vil den norske elitekulturen og åndssnobberiet<br />

til livs.» ’Intellektuell? Det er ikke et stempel jeg<br />

vil ha på meg,’ fnyser en jurist i statsadministrasjonen.»<br />

Det er ikke Gundersens observasjoner som er<br />

problemet. Han fortsetter med å trekke fram flere<br />

eksempler fra undersøkelsen, der leger, jurister og<br />

andre i eliten benekter at de bedømmer en person<br />

som leser Margit Sandemo på toget, og sier nei<br />

takk til å stille visse kulturprodukter over andre.<br />

Problemet med kommentaren, og med en stor del<br />

av debatten, er hva det skrives om. Det fokuseres<br />

på banaliteter, som i dette sitatet fra en overlege:<br />

Debatten har hatt en slagside<br />

mot ladede spørsmål om hva<br />

representanter for de forskjellige<br />

«klassene» synes om ugreie<br />

begreper.<br />

«Jeg for min del kan ikke si at Dag Solstad er<br />

en bedre forfatter enn Anne Holt. Hadde en litteraturprofessor<br />

sagt det til meg, så hadde jeg tenkt<br />

at ja, kanskje er det slik etter professorens kriterier?<br />

Men etter mine egne kriterier er Gunnar<br />

Staalesen bedre enn Solstad. Og det behøver ikke<br />

bety at jeg er mindreverdig, ikke sant?»<br />

Det er da ingen hemmelighet at folk ikke vil være<br />

nedlatende, at man ikke skal dømme folk på bokomslaget<br />

og at «objektivitet» er et upassende ord<br />

i kultursammenheng. Derfor føles den bestemte<br />

konklusjonen i akkurat denne kommentaren spesielt<br />

flau: «Det er på høy tid å ta eliteskepsisen<br />

tilbake fra FrP».<br />

ER DET DETTE debatten skal kokes ned til? Hvorvidt<br />

man skal være eliteskeptisk eller ikke, hvorvidt<br />

man skal ta litteraturprofessorers dom for god fisk<br />

eller «tenke sjæl»? I så fall har det hele kun fungert<br />

som en storslagen oppvisning i selvsagtheter<br />

og floskler. Og Dagbladet står ikke alene, hele debatten<br />

har hatt en slagside mot ladede spørsmål<br />

om hva representanter for de forskjellige «klassene»<br />

synes om ugreie begreper som «finkultur».<br />

Det blir ikke anvendelige svar av slikt.<br />

Jeg tror ikke Bourdieu, sosiologen som stadig<br />

dras inn i debatten, hadde vist særlig interesse for<br />

konklusjonene som har blitt dratt. Kanskje burde<br />

man heller spørre seg om det faktisk finnes noen<br />

kulturelite, eventuelt hvordan denne mystiske<br />

gruppen skal defineres, og om ikke deres maktbruk<br />

er en smule oppskrytt.<br />

Tips oss!<br />

studvest@uib.no<br />

Ansvarlig redaktør: Pia Martine Wold<br />

pia@studvest.no<br />

<strong>Studvest</strong> kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. <strong>Studvest</strong><br />

blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt<br />

ansvar.<br />

Grunnlagt i 1945. <strong>Studvest</strong> er en avis for og av studenter ved<br />

lærestedene tilknyttet Student samskipnaden i Bergen. <strong>Studvest</strong><br />

er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis.<br />

<strong>Studvest</strong> arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god<br />

presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale,<br />

oppfordres til å kontakte redaksjonen.<br />

27. august 2008<br />

Leder. Du er heldig hvis du finner leseplass som laveregradsstudent.<br />

Nå må Universitetsstyret høre på studentenes rop om hjelp.<br />

Stolleken på laveregrad<br />

DÅRLIG FYSISK ARBEIDSMILJØ for studenter har<br />

vært en gjenganger i <strong>Studvest</strong>s spalter. Denne<br />

uken skriver vi om noe som forhåpentligvis kan<br />

bli en gladnyhet for Universitetets studenter.<br />

Utdanningsutvalget har nå vedtatt klare anbefalinger<br />

til Universitetsstyret om å ruste opp og<br />

bygge flere leseplasser, spesielt på laveregrad,<br />

der dekningsgraden er lavest. La oss håpe UiBstyret<br />

tar anbefalingene til følge slik at studentene<br />

får det de burde ha krav på: et godt fysisk<br />

arbeidsmiljø.<br />

Du har kanskje lenge lurt på hvorfor det mangler<br />

leselys eller strøm der du sitter, eller hvorfor<br />

luftkvaliteten er så dårlig? Eller kanskje hvorfor<br />

du må være på skolen før åtte i eksamensperioden<br />

for å sikre deg leseplass?<br />

ET ÅPENBART SVAR er at Universitetet ikke har<br />

prioritert dette. Et mindre åpenbart svar er at vi<br />

ikke har noe uavhengig tilsynsorgan som sikrer<br />

arbeidsmiljøet. Studenter omfattes av Loven for<br />

universiteter og høgskoler. Her står det svart på<br />

hvitt at lesesalene skal ha gode lys- og lydforhold,<br />

forsvarlig luftkvalitet osv. Problemet er<br />

at det er UiB selv, gjennom sitt læringsmiljøutvalg,<br />

som har ansvaret for å bidra til at bestemmelsene<br />

etterfølges. Dette ordningen har hittil<br />

vært en fadese. Det kan mange laveregradsstudenter<br />

skrive under på. Tilsynet bør uten tvil<br />

komme utenfra.<br />

Som tidligere Norsk Studentunion-leder Per<br />

Anders Langerød sa til <strong>Studvest</strong> i februar: «Det<br />

finnes ikke noen motmakt som i realiteten kan<br />

pålegge læringsinstitusjonene å forta endrin-<br />

STUDVEST<br />

gene.» I 2002 foreslo NSU at Arbeidsmiljøloven<br />

også skulle gjelde for studenter. Forslaget falt.<br />

Dessverre.<br />

PER I DAG dekker alle UiBs leseplasser behovene<br />

til kun 36 prosent av studentmassen. Det<br />

står dårligst til på Det psykologiske fakultet, der<br />

dekningsgraden er 18,5 prosent.<br />

Nå har imidlertid Utdanningsutvalget kommet<br />

med en klar anbefaling til Universitetsstyret om<br />

å prioritere studentenes arbeidsforhold. Vi håper<br />

fagpolitisk ansvarlig i NSU Bergen har rett når<br />

han sier at «Utdanningsutvalgets innspill veier<br />

tungt i budsjettprosessen.»<br />

Vis hensyn<br />

Velforeningene i Bergen sentrum har fått nok.<br />

Onsdag i forrige uke fikk studentene passene<br />

sine påskrevet av sentrumsbeboerne: «Å bo i<br />

sentrum er blitt håpløst. Det er skrik og skrål<br />

hele uken.»<br />

Dette er en forståelig reaksjon, spesielt i kjølvannet<br />

av to uker med fadderfest. Samtidig tror<br />

vi at de fleste problemene av denne typen kan<br />

løses gjennom dialog. Hvis festglade studenter<br />

blir bedre til å informere naboer om fester og<br />

andre arrangement med høy musikk, samt tar<br />

større hensyn i helgene, tror vi de fleste problemene<br />

knyttet til studentbråk løser seg selv.<br />

Vi minner om at det også finnes studenter som<br />

irriterer seg over studentbråket.<br />

Uken som gikk. Terje Bø var kommentator i den årlige fotballturneringen<br />

for medier i Bergen som ble arrangert i helgen. <strong>Studvest</strong>, Studentradioen<br />

og BSTV deltok, men uten nevneverdig hell. Seieren gikk til TV2 Sport,<br />

med Erik Thorstvedt i mål, som slo Norge I DAG på straffer i finalen.<br />

Foto: ÅSE HOLTE


STUDVEST 27. august 2008<br />

3<br />

Kommentar. Kjære usynlige politikere: Vis dere i studentmedia!<br />

Missing in action<br />

MARIT DOROTHEA<br />

BJØRNSTAD<br />

Nyhetsredaktør<br />

NORDMENN BRYR SEG om utdanningspolitikk.<br />

Det vet vi fordi partienes<br />

utdanningspolitiske plattformer<br />

er viktige når vi går til stemmeurnene.<br />

I en spørreundersøkelse<br />

fra mai, gjennomført av Sentio på<br />

oppdrag fra Norsk Studentunion<br />

og Universitas, svarte 62,6 prosent<br />

av de spurte at høyere utdannings-<br />

og forskningspolitikk er svært viktig<br />

eller viktig for hvilket parti som<br />

får deres stemme. Det er rimelig å<br />

anta at studentene har trukket opp<br />

dette prosenttallet.<br />

Ironisk nok viste den samme<br />

undersøkelsen at 92,6 prosent ikke<br />

vet hvem som er minister for høyere<br />

utdanning og forskning. For ordens<br />

skyld: Hun heter Tora Aasland<br />

og representerer SV. Men hvorfor<br />

vet nesten ingen av oss dette?<br />

<strong>FOR</strong> STUDENTENES DEL er det<br />

kanskje fordi det er statsrådens<br />

politiske rådgiver som svarer på<br />

henvendelser fra oss i studentmedia?<br />

Slik blir Aasland usynlig for<br />

dem hun bør være mest synlig for:<br />

nemlig studentene. <strong>Studvest</strong> når ut<br />

til Bergens 25 000 studenter og er<br />

derfor et godt sted for ministeren<br />

å profilere seg, sitt parti og sin regjerings<br />

politikk på. Men Aasland<br />

viser seg sjelden. Når høyere utdannings-<br />

og forskningspolitikk i<br />

tillegg ikke er tabloidenes favoritt,<br />

er det ikke rart at kun 7,4 prosent<br />

vet hvem hun er.<br />

SV, som i dag sitter på<br />

b e g g e s t at s r å d s p o s t e n e i<br />

Kunnskapsdepartementet, har tradisjonelt<br />

vært «utdanningspartiet»<br />

i Norge, men Aasland må ikke la<br />

dette bli en hvilepute. Spesielt ikke<br />

når Sentios undersøkelse viser at<br />

kun 15,1 prosent er fornøyde med<br />

regjeringens innsats for forskning<br />

og høyere utdanning. I tillegg er<br />

dette et politisk felt der flere og flere<br />

partier kjemper om velgernes tillit.<br />

Både Høyre, Ap og Venstre har<br />

markerte meninger, og i august an-<br />

Vi mener det fortsatt<br />

er studentboligkrise i<br />

Norge.<br />

Øistein Svelle er leder i Studentenes<br />

Landsforbund, og aksjonerte med å<br />

sove i telt foran regjeringskvartalet i<br />

uken som gikk. (dinside.no)<br />

nonserte påtroppende Sp-leder Liv<br />

Signe Navarsete at hun ville sette<br />

dagsorden i utdanningspolitikken.<br />

Feltet var trangt fra før. Nå må politikerne<br />

virkelig spisse klørne.<br />

HVORDAN KAN SÅ partiene vinne<br />

Å svare på henvendelser<br />

fra en<br />

avis som har nettopp<br />

student ene som målgruppe,<br />

er en god start.<br />

studentenes stemmer? Slik jeg ser<br />

det, handler det mye om å markere<br />

seg på de riktige arenaene. Å svare<br />

på henvendelser fra en avis som<br />

har nettopp studentene som målgruppe,<br />

er en god start. «Send en e-<br />

Sitert. Fra media de siste dagene.<br />

Først og fremst må det<br />

bevilges mer penger til<br />

studentboliger.<br />

Ingvild Fasting, eksternansvarlig ved<br />

Norges handelshøyskoles student-<br />

forening, etterlyser handling fra politik-<br />

erne. (BA)<br />

mail, så kommer vi tilbake til deg,»<br />

får vi som regel høre fra politikernes<br />

pressekontakter. Svar – hvis<br />

vi får det – kommer flere dager etterpå.<br />

Sjelden fra politikerne selv,<br />

men gjennom deres rådgivere.<br />

I mai i år skrev <strong>Studvest</strong> en artikkel<br />

om spesialistkandidatene på<br />

odontologi som må jobbe 40 timer<br />

i uken uten lønn. Helse- og omsorgsdepartementet,<br />

som har ansvaret<br />

for spesialistutdanningen,<br />

fikk mer enn to uker på å kommentere<br />

påstandene i artikkelen.<br />

Etter flere purringer gikk saken i<br />

trykken uten politisk svar på tiltale.<br />

Signalet departementet og<br />

regjeringen sendte ut til leserne –<br />

altså studentene – er at saken ikke<br />

er viktig.<br />

I 2008 bør det være en<br />

veldig god grunn til at<br />

tre av tre innledere er<br />

menn.<br />

Magnus E. Marsdal, Klassekampen-<br />

journalist sluttkommentar til styret for<br />

Samfundet i en debatt i Trondheim.<br />

(Under Dusken)<br />

IKKE ALLE POLITIKERNE skal ha ris.<br />

Ine Marie Eriksen Søreide (H), leder<br />

for Kirke- utdannings- og forskningskomiteen<br />

på Stortinget, gjør<br />

seg alltid tilgjengelig for kommentar<br />

når <strong>Studvest</strong> ringer. Det samme<br />

kan sies om Venstres Odd Einar<br />

Dørum. Det er en kjent sak at det<br />

er lettere å få opposisjonen enn posisjonen<br />

i tale, men sistnevntes fravær<br />

og usynlighet gjør ikke annet<br />

enn å bygge oppunder kritikken fra<br />

førstnevnte.<br />

Neste høst er det igjen stortingsvalg.<br />

Kampen om velgerne er<br />

allerede i gang, og jeg håper den<br />

snart vil nå <strong>Studvest</strong> og studentene.<br />

Det bør den, for velgerne – studentene<br />

inkludert – er langt fra trofas-<br />

Det er vanskelig å finne<br />

gode og rasjonelle argumenter<br />

for at 2004-nivået<br />

er det riktige for all<br />

fremtid.<br />

Liv Signe Navarsete, samferdselsminister,<br />

vil i likhet med finansminister Kristin<br />

Halvorsen bryte Soria Moria-løftet – og<br />

heve skattene. (Dagens Næringsliv)<br />

te. 40 prosent av de som stemte ved<br />

stortingsvalget i 2001, skiftet til et<br />

annet parti i 2005, ifølge Statistisk<br />

sentralbyrå.<br />

Kjære usynlige politikere: Kom<br />

igjen, vis dere i studentmedia! Vi<br />

venter på dere. Hva venter dere<br />

på?<br />

La meg slippe å vandre neste<br />

år.<br />

Aasland har vært musestille.<br />

Det er ikke rart<br />

at studentene ikke vet<br />

hvem hun er.<br />

Henrik Aasheim er leder for Unge<br />

Høyre, og ikke helt fornøyd med forskn-<br />

ings- og høyere utdanningsminister<br />

Tora Aasland. (Universitas)<br />

Illustrasjon: HANNE DALE


4 27. august 2008 STUDVEST<br />

NYHET<br />

En førsteårsstudent<br />

(19) falt seks etasjer<br />

etter å ha gått i<br />

søvne. – Alkohol og<br />

søvnunderskudd<br />

kan øke sjansen for<br />

søvngjengeri, sier<br />

søvnforsker Bjørn<br />

Bjorvatn.<br />

Tekst: TORILL SOMMERFELT ERVIK<br />

og HANNE LITLESKARE<br />

FOTO: FINN ARNE MELHUS<br />

– Han lå på bakken kun iført boxershorts<br />

og t-skjorte, sovetøy vil<br />

jeg si, forteller Kristin Hellwig.<br />

Hun bor i etasjen under NHHstudenten<br />

som natt til torsdag forrige<br />

uke falt seks etasjer fra rommet<br />

sitt i Hatleberg studentboliger.<br />

– Det var et blodspor fra syklene<br />

og til gangfeltet. Han må ha<br />

slept seg dit for å bli sett, forteller<br />

studenten som våknet av hendelsen.<br />

GIKK I SØVNE<br />

– Det vi forholder oss til nå er at<br />

han våknet av at han falt, sier politiførstebetjent<br />

Carl-Petter Leganger<br />

ved Bergen Politikammer.<br />

Politiet har ingen mistanke om<br />

at noe kriminelt har funnet sted, og<br />

har nå avsluttet etterforskingen.<br />

– Studenten hadde vært på<br />

en fest, og har så vidt vi har oppfattet<br />

gått hjem og lagt seg, sier<br />

Leganger.<br />

Han mener at det er grunn til å<br />

anta at 19-åringen hadde alkohol i<br />

kroppen.<br />

RISIKOGRUPPE<br />

– Søvngjengeri er en tilstand som<br />

HÅPER BYBANEN KAN LØSE BOLIGKRISEN<br />

<br />

Studentledere mener Bybanen er en gyllen mulighet til å løse boligkrisen blant studenter<br />

i Bergen, skriver BA. NSU Bergen-leder Ben Holan, leder for Studentparlamentet<br />

ved HiB, Anders Bøhn, og eksternansvarlig i NHHS, Ingvild Fasting, mener Bybanen kan<br />

gjøre det mer attraktivt for studenter å bo usentralt. – Med Bybanen kan det bli lettere å<br />

finne tomter, samtidig som det vil bli mer interessant for studenter å bo usentralt dersom<br />

Bybanen er i nærheten, sier Holan. Alle tre er enige om at det først og fremst må bevilges<br />

penger til flere studentboliger.<br />

Fallulykken på Hatleberg.<br />

Våknet i fritt f<br />

SLEPTE SEG BORT. <br />

<br />

<br />

skjer i forbindelse med den dype<br />

søvnen. Denne typen søvn reduseres<br />

gjennom livet, og derfor er<br />

søvngjengeri vanligst blant barn<br />

og unge, sier Bjørn Bjorvatn, leder<br />

for Nasjonalt Kompetansesenter<br />

for Søvnsykdommer og professor<br />

ved Universitetet i Bergen (UiB).<br />

Han forklarer at på generelt<br />

grunnlag kan alkohol og søvnunderskudd<br />

øke sjansen for å gå i<br />

søvne.<br />

– Som ny student opparbeider<br />

man seg gjerne et søvnunderskudd<br />

fordi man sover urolig, og<br />

kombinert med alkohol kan dette<br />

øke risikoen, forsetter han.<br />

– Men det er selvsagt mange<br />

unge som både drikker alkohol og<br />

legger seg seint uten å falle ut av<br />

vinduer. Jeg vil tro at 19-åringen<br />

må ha hatt en bakgrunn som søvngjenger,<br />

uten at jeg kan si noe sikkert<br />

i dette tilfellet, sier Bjorvatn.<br />

Skyldtes ikke teknisk feil<br />

Vinduene på<br />

Hatleberg var i forskiftmessig<br />

stand.<br />

– Vinduene på Hatleberg er<br />

helt vanlige husmorvinduer,<br />

som leveres til omtrent samtlige<br />

norske hjem, sier direktør i<br />

Studentsamskibnaden i Bergen<br />

(SiB), Egil Pedersen.<br />

I dagene etter ulykken svirret<br />

ryktene om at det skulle være feil<br />

eller mangler ved vinduene i studentboligene.<br />

Dette avkreftes av<br />

Pedersen.<br />

– I tillegg til barnesikringen<br />

har vi lagt på en ekstra sikring.<br />

For å få vinduet helt opp, er man<br />

nødt til å åpne begge sikringene,<br />

og dette må studententen ha gjort,<br />

sier Pedersen.<br />

Det var i 2003 at arbeidet med<br />

å installere ekstra sikringer på<br />

vinduene på Hatleberg startet.<br />

Årsaken var problemer med at<br />

vinduer ble forlatt åpne, og deret-<br />

– SLAPP HELDIG FRA DET<br />

NHH-studenten ligger nå på<br />

Haukeland Universitetssykehus<br />

med moderate skader.<br />

– Vi har ennå ikke full oversikt<br />

over skadene, men vet at han har<br />

kompliserte brudd i beina, sier<br />

Leganger.<br />

Syklene som studenten traff<br />

har mest sannsynlig dempet fallet,<br />

og han skal ikke ha nerve- eller<br />

ryggmargsskader.<br />

– Han har sluppet heldig fra<br />

det, men det er for tidlig å vite om<br />

han vil bli helt frisk, forteller politiførstebetjenten. <br />

ter blåste opp ved uvær.<br />

Både nære venner av av den<br />

skadde og vitner som kom til etter<br />

ulykken skal ha blitt kontaktet av<br />

SiB med tilbud om psykisk helsetjeneste.<br />

Også andre som måtte ønske<br />

dette, vil bli prioritert av det<br />

psykiske helsetilbudet.<br />

Han har sluppet heldig<br />

fra det, men det<br />

er for tidlig å vite om<br />

han vil bli helt frisk.<br />

Carl-Petter Leganger, politiførstebetjent ved<br />

Bergen Politikammer.<br />

FALT FRA SJETTE ETASJE.


STUDVEST<br />

27. august 2008 5<br />

BYTTET NAVN – FEMDOBLET SØKERTALLENE<br />

<br />

I fjor hadde 65 studenter bachelorstudiet «Offentlig styring»<br />

ved Høgskolen i Oslo (HiO) på førsteplass. Nå har studiet skiftet<br />

navn til «Administrasjon og ledelse», og søkertallet er over femdoblet,<br />

melder HiO-avisen Oslostudenten. – Endringen gjør at det er<br />

lettere for søkere å forstå hva studiet handler om og hvilke jobbmuligheter<br />

det gir, sier informasjonsrådgiver Ingvild Straume Mørland<br />

ved HiO. Hun presiserer likevel at høgskolen har markedsført studiet<br />

i sterkere grad enn tidligere.<br />

all<br />

MANGLER DATAKUNNSKAPER<br />

<br />

SEKSDOBLET ANTALL FUSKERE<br />

<br />

Én av tre nordmenn har så dårlige datakunnskaper<br />

at det kan få konsekvenser for jobb og dagligliv, skriver<br />

Mens det i hele 2002 kun var fire studenter som ble funnet skyldig i juks<br />

ved Universitetet i Oslo (UiO), er 17 personer «fuskedømt» i perioden januar-<br />

dn.no. 27 prosent av den norske befolkningen behersker april i år, skriver studentavisen Universitas. – Jeg tror det økte arbeidspresset<br />

ikke dagens teknologi, ifølge undersøkelsen utført av Vox. som kom med kravet til progresjon i kvalitetsreformen kan gjøre at flere velger<br />

Bruk av pc avtar med alderen, men det er en myte at man- å ta snarveier, sier direktør i studieavdelingen ved UiO, Monica Bakken. Leder<br />

gel på digitale ferdigheter bare gjelder eldre mennesker. I i Studentparlamentet Heine Skipenes mener juksing er noe som bør slås svært<br />

undersøkelsen er det mange i alle aldersgrupper som sliter hardt ned på. – Fusk er en stor uting og det er respektløst og uærlig overfor<br />

med teknologien.<br />

medstudenter og lærere, sier Skipenes.<br />

Underdal-utvalget.<br />

JA TIL TURBOSTIPEND. <br />

<br />

<br />

Vil belønne<br />

masterstudentene<br />

Under halvparten av<br />

masterstudentene<br />

fullfører på normert<br />

tid. Tidligere UiOrektor<br />

Arild Underdal<br />

foreslår en ekstra<br />

pengestøtte for å få<br />

fart på sakene.<br />

Tekst: LIV KARI BIRKELUND<br />

– Det vil være en bra sak både<br />

for studentene og for samfunnsøkonomien<br />

at masterstudentene<br />

fullfører på normert tid, sier UiOprofessor<br />

og tidligere rektor Arild<br />

Underdal.<br />

Han er leder for Underdalutvalget<br />

som har som formål å gi<br />

Høyre innspill i utdanningspolitikken<br />

etter Kvalitetsreformen.<br />

45 PROSENT PÅ NORMERT<br />

TID<br />

Et av målene med den mye omtalte<br />

reformen var å øke andelen mastergrader<br />

tatt på normert tid. Tall<br />

fra Statistisk sentralbyrå for studieåret<br />

2005/2006 viser at andelen<br />

har økt med åtte prosent, men likevel<br />

var det bare 45,1 prosent som<br />

fullførte mastergraden tidsnok<br />

dette studieåret.<br />

Ifølge Underdal er de fleste<br />

av dem som faller fra det ideelle<br />

studieforløpet studenter innenfor<br />

samfunnsvitenskapelige fag og<br />

humaniora.<br />

Underdal-utvalget tror at en<br />

ekstra pengestøtte til masterstudentene<br />

under deres siste studieår<br />

vil få flere til å fullføre på normert<br />

tid. Dette er imidlertid ingen ny<br />

tankegang. Før Kvalitetsreformen<br />

fikk hovedfagsstudenter som fullførte<br />

på normert tid et ekstra stipend<br />

på 50 000 kroner. Denne ordningen<br />

forsvant da reformen ble<br />

innsatt.<br />

– <strong>FOR</strong> NORMALSTUDENTEN<br />

Underdal tenker seg nå et system<br />

hvor normalstudenten ikke behøver<br />

å ta ekstra arbeid, og at en<br />

del av studielånet blir omgjort til<br />

stipend dersom man fullfører på<br />

normert tid.<br />

Jeg synes<br />

forslaget er<br />

interessant.<br />

Ine Marie Eriksen Søreide (H)<br />

– En jobb ved siden av arbeidet<br />

med masteren trenger ikke<br />

være mer enn på åtte til ti timer i<br />

uken før den begynner å stjele tid<br />

fra masterarbeidet, sier han.<br />

Normalstudenten karakteriserer<br />

han som en student som ikke<br />

faller inn under en form for sosial<br />

hjelp.<br />

HØYRE ER POSITIVE<br />

Leder for Kirke-, utdannings- og<br />

forskningskomiteen på Stortinget,<br />

Ine Marie Eriksen Søreide (H), er<br />

positiv til forslaget fra Underdal.<br />

– Jeg synes forslaget er interessant.<br />

Poenget er jo at mange<br />

masterstudenter bruker lenger tid<br />

enn normert på denne siste delen<br />

av utdanningen, sier hun.<br />

Organiseringen av et slikt stipend-tilbud<br />

har Eriksen Søreide<br />

foreløpig ikke tatt stilling til.<br />

– Hovedpoenget må være å<br />

få til en vurdering av om et slikt<br />

tiltak vil kunne bedre studiekvaliteten<br />

og gjennomstrømningen for<br />

masterstudentene, sier hun.<br />

– ANDRE LØSNINGER<br />

Venstres Odd Einar Dørum sier<br />

til <strong>Studvest</strong> at han heller vil satse<br />

på å bedre veiledningen underveis,<br />

enn økonomiske goder. Der<br />

Underdal-utvalget er opptatt av å<br />

kunne heve det øverste nivået, er<br />

Dørum mer opptatt av å sikre den<br />

generelle studiekvaliteten.<br />

Viserektor for utdanning<br />

ved Universitetet i Bergen, Berit<br />

Rokne, vil heller ikke satse på<br />

økonomisk støtte i første omgang.<br />

– Jeg har ikke lest denne rapporten,<br />

men økonomisk støtte er<br />

ikke de virkemidlene vi har oppe<br />

til diskusjon. Vi ser etter andre løsninger,<br />

sier hun.<br />

Rokne tror heller på å jobbe<br />

for å komme tidlig i gang med veiledning,<br />

inkludere studenten i en<br />

forskergruppe og lage et omfang<br />

på oppgaven som gjør den mulig å<br />

gjennomføre.<br />

Peter Andre Schwarz er sekretær<br />

i Underdal-utvalget. Han har<br />

vært i kontakt med Lånekassen<br />

om hvor mye en ny stipend-ordning<br />

vil koste, men ifølge Schwarz<br />

er de foreløpig skeptiske til ordningen.<br />

UNDERDAL-UTVALGET<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

FOTO: MARIUS NERGÅRD PETTERSEN/UNIVERSITAS


6<br />

NYHET<br />

Utdanningutvalget anbefaler flere og bedre leseplasser:<br />

27. august 2008<br />

– En seier for studentene<br />

MÅ BLI BEDRE. – Vi vil fortsette å mane alle gode krefter til<br />

kamp for bedre fysisk arbeidsmiljø, sier fagpolitisk ansvarlig<br />

i NSU Bergen, Christian Bjerke. Her på en av lesesalene på<br />

Sydneshaugen.<br />

Utdanningsutvalget har<br />

vært på lesesalsbefaring<br />

og innrømmer at<br />

kvaliteten og dekningsgraden<br />

på leseplassene<br />

ved UiB er for lav. Nå vil<br />

de ruste opp for 1 million<br />

kroner.<br />

Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD<br />

Foto: ÅSE HOLTE<br />

Nyheten faller i meget god jord<br />

hos fagpolitisk ansvarlig i Norsk<br />

Studentunion (NSU) Bergen:<br />

– Fantastisk! Dette er den viktigste<br />

saken jeg har jobbet med hele<br />

året, jubler Christian Bjerke etter<br />

et møte i Utdanningsutvalget ved<br />

Universitetet i Bergen (UiB) tirsdag.<br />

AVGJØRES I UIB-STYRET<br />

Der vedtok utvalget at de vil anbefale<br />

å heve kvaliteten samt øke dekningsgraden<br />

på studentarbeidsplassene<br />

ved UiB. Men Utdanningsutvalget<br />

er kun et rådgivende organ, og anbefalingene<br />

må derfor gjennom<br />

Universitetsstyret før de kan iverksettes.<br />

– Jeg kan ikke tenkte meg at<br />

dette ikke går gjennom. Det vil være<br />

fullstendig krise, sier Bjerke i NSU.<br />

Jeg kan ikke tenkte<br />

meg at dette ikke<br />

går igjennom. Det<br />

vil være fullstendig<br />

krise.<br />

Christian Bjerke, fagpolitisk ansvarlig i<br />

NSU.<br />

Viserektor for utdanning og leder<br />

for utdanningsutvalget, professor<br />

Berit Rokne, er ikke like sterk i<br />

ordlaget.<br />

– Jeg tror at Universitetsstyret<br />

ser behovet, men forslagene kommer<br />

i rekken av mange gode tiltak<br />

som skal vurderes, sier hun.<br />

B j e r k e s i e r a t<br />

Utdanningsutvalgets innspill veier<br />

tungt i budsjettprosessen.<br />

– Utdanningsutvalget behandler<br />

det faglige og pedagogiske, og når de<br />

da velger å prioritere studentenes fysiske<br />

arbeidsmiljø, er det et ekstremt<br />

sterkt signal, sier Bjerke.<br />

– Dette er også en av grunnene<br />

til at vi fortsetter å trykke på alt det<br />

vi kan inn mot styret og den øverste<br />

ledelse i tiden som kommer, fortsetter<br />

studentpolitikeren.<br />

VERST PÅ LAVEREGRAD<br />

Rokne har vært på befaring til de<br />

fleste av UiBs studentarbeidsplasser<br />

for å danne seg et inntrykk av situasjonen.<br />

Dekningsgraden for hele<br />

Universitetet er per i dag 36 prosent.<br />

Blant de ulike fakultetene varierer<br />

dekningsgradene mellom 18,5 og<br />

56,8 prosent, lavest på Det psykologiske<br />

og Det humanistiske fakultet.<br />

Roknes informasjonsinnsamling<br />

viser at det er laveregradsstudentene<br />

som har det verst, både når det gjelder<br />

dekningsgrad og kvalitet.<br />

– Lesesalene på laveregrad<br />

har alltid blitt glemt, kommenterer<br />

Bjerke.<br />

– BRA <strong>FOR</strong> DET SOSIALE<br />

Rokne tror gode leseplasser er viktig<br />

for studentene.<br />

– I tillegg kan det være et konkurransefortrinn<br />

i kampen om studentene,<br />

og det kan føre til at studentene<br />

vil oppholde seg mer på campus<br />

enn hjemme. Det vil være bra både<br />

for det faglige og sosiale fellesskapet,<br />

sier Rokne.<br />

Bjerke understeker at han er meget<br />

fornøyd med samarbeidet med<br />

viserektoren for utdanning.<br />

– Administrasjonen, Seksjon for<br />

STUDVEST<br />

studiekvalitet og Berit Rokne har<br />

gjort en kjempejobb og fortjener<br />

honnør, roser han.<br />

I f ø l g e R o k n e v i l<br />

Utdanningsutvalgets anbefalinger<br />

legges fram i budsjettsaken som behandles<br />

i Universitetsstyret i løpet av<br />

høsten.<br />

BERIT ROKNE. Viserektor for<br />

utdanning ved UiB.


KAMPANJETILBUD PÅ<br />

MOBILT<br />

BREDBÅND<br />

Bare plugg det lille modemet i pc-en og du er<br />

koblet til internett via mobilt bredbånd.<br />

1,-<br />

NetCom USB-modem<br />

inkl mva<br />

Gir fri bruk hele helgen og fra 17.00 til 08.00 på hverdager,<br />

i Norge. Minste totalpris 12 mnd 1 189,-.<br />

Bestill på tlf 05050, netcom.no eller hos<br />

Inkludert NetCom<br />

Connect Fritid<br />

til kun 99,- per mnd.


8<br />

NYHET<br />

Velforeningene i Bergen sentrum:<br />

Raser mot studentbråk<br />

Sentrumsbeboere har<br />

fått nok av høylytt festing<br />

i bykjernen.<br />

Tekst: ANINE DEDEKAM<br />

MOLDSKRED<br />

Jon Hauge fra Sydnes velforening<br />

er lite begeistret for sine studerende<br />

naboer:<br />

– Å bo i sentrum er blitt håpløst.<br />

Det er skrik og skrål hele<br />

uken.<br />

Onsdag 20. august inviterte<br />

Sydnes og Nordnes velforening<br />

til paneldebatt i Bergen Rådhus.<br />

Temaet var bråk i sentrum og<br />

panelet bestod av UiB-rektor<br />

Sigmund Grønmo, politidirektør<br />

Bengt Angeltveit, bystyrerepresentant<br />

Terje Ohnstad (Ap) og<br />

Bjørn Frode Schelderup (H) som<br />

representerte Byrådet.<br />

Hauge fra Sydnes velforening<br />

presenterte en lysbildefremvisning<br />

og fortalte en rekke historier<br />

om hvordan festglade leieboere i<br />

Ivar Aasens gate, der han selv bor,<br />

tar seg til rette.<br />

HYBLIFISERING<br />

HOVEDÅRSAKEN<br />

På 1990-tallet solgte UiB en rekke<br />

av Universitetets bygninger fordi<br />

de ikke ble brukt. Et stort antall<br />

av disse byggene ble bygget om til<br />

hybler som i dag hovedsaklig leies<br />

ut til studenter.<br />

Ungdommen i dag<br />

mangler normal<br />

folkeskikk.<br />

Sentrumsbeboer under debatten.<br />

– Markedskreftene har fått regjere<br />

og det har blitt alt for lett å<br />

hyblifisere sentrum, sa bystyrerepresentant<br />

Terje Ohnstad.<br />

Han påpekte at det er ønskelig<br />

med flere studentboliger, og<br />

fikk ikke overraskende støtte fra<br />

resten av panelet.<br />

I tillegg ble det sagt at det er<br />

problematisk at de fleste huseiere<br />

ikke bor i boligen de leier ut, og at<br />

de derfor verken vet eller forstår<br />

hva som foregår i leieboligen.<br />

– IKKE BARE STUDENTER<br />

De fleste deltagerne i debatten presiserte<br />

imidlertid at det ikke kun<br />

er studenter som har skyld i søvnløse<br />

netter. Studentparlamentets<br />

leder, Anders Bøhn, mente det var<br />

ansamlinger av mennesker i gatene<br />

som er det største støyproblemet.<br />

De eldre blant publikum så<br />

annerledes på saken.<br />

– Ungdommen i dag mangler<br />

normal folkeskikk. De bør lære<br />

seg å ta hensyn og lære seg å drikke,<br />

lød et innlegg.<br />

– BØTLEGGE HUSEIERE<br />

Ordstyrer Kristin Helle-Valle fortalte<br />

at hun selv har problemer<br />

med bråk på nattestid, men at god<br />

dialog kan være vanskelig når<br />

man våkner klokken fire-fem på<br />

morgenen.<br />

Tidligere bystyrerepresentant<br />

Gunn-Vivian Eide (V) foreslo for<br />

øvrig å innføre bo- og driveplikt til<br />

huseiere. Det mest populære forslaget<br />

var tilsynelatende å bøtelegge<br />

huseiere, eller «hushaiene»<br />

som de ble kalt av en del debattanter.<br />

UKLARE REGLER<br />

Det ble stilt en rekke spørsmål til<br />

politiet over hva ordensmakten faktisk<br />

har fullmakt til å gjøre.<br />

– Vi i politiet skulle gjerne patruljert<br />

i gatene når det er bråk,<br />

men vi mangler dessverre ressurser<br />

til dette. Vi satser imidlertid stort på<br />

å redusere alkoholinntaket og andre<br />

forebyggende tiltak, påpekte<br />

Angeltveit.<br />

– Naboloven sier ingenting om<br />

støy fra boliger, og dette er et problem,<br />

sa en kvinne som hadde fått<br />

en juridisk vurdering på bolig-<br />

bråk.<br />

Ser du noe?<br />

Skjer det noe?<br />

Tips oss på studvest@uib.no<br />

UTAN LÆRAR: (Frå venstre) Vegard Rosland, Håkon Sæstad og Christian<br />

Osmundsen er så langt nøgde med ingeniørutdanninga si på HiB.<br />

- Men i år manglar me lærar i det eine faget vårt, seier Rosland.<br />

Ingeniørstudentar i Noreg.<br />

27. august 2008<br />

STUDVEST<br />

Minst nøgde<br />

Ingeniørkandidatane<br />

ved Høgskulen i Bergen<br />

er dei ingeniør-<br />

studentane i landet som<br />

er minst nøgde med<br />

studiet og lærestaden<br />

sin. Rektor Eli Bergsvik<br />

gir dårleg fysisk arbeidsmiljø<br />

ein del av skulda.<br />

Tekst: GUNN EVY AUESTAD<br />

Foto: KJELL ERIK SØVDE<br />

Dette kjem fram i ei evaluering<br />

av ingeniørutdanninga utført av<br />

Nasjonalt Organ for Kvalitet i<br />

Utdanningen (NOKUT) på oppdrag<br />

for Kunnskapsdepartementet.<br />

E v a l u e r i n g a , k a l l a<br />

Kandidatundersøkinga 2007, avslører<br />

at ingeniørar uteksaminert<br />

frå Høgskulen i Bergen (HiB) er dei<br />

som er minst nøgde med lærestaden<br />

og med undervisningskvaliteten<br />

samanlikna med Høgskulen i Oslo<br />

(HiO), Høgskulen i Tromsø (HiTØ)<br />

og NTNU.<br />

TO AV FEM ER NØGDE<br />

– Me tek funna i rapporten på alvor<br />

og arbeider kontinuerleg med å få<br />

opp studiekvaliteten, seier rektor<br />

ved HiB, Eli Bergsvik.<br />

Ifølgje undersøkinga er under<br />

40 prosent av dei nyutdanna ingeniørane<br />

frå HiB nøgde med undervisningskvaliteten.<br />

Til samanlikning<br />

er 60 prosent av ingeniørane ved<br />

Høgskulen i Sør-Trøndelag og over<br />

50 prosent ved HiO det same.<br />

Bergsvik meiner opplevinga av<br />

undervisningskvalitet og tilfredsheit<br />

heng nøye saman med dei fysiske<br />

forholda ved lærestaden.<br />

– Ingeniørstudentane ved HiB<br />

studerer under dårlege fysiske rammevilkår<br />

i form av lite tenlege undervisningslokale<br />

med dårleg luft, seier<br />

rektoren.<br />

LÆRARMANGEL<br />

Bergsvik fortel også at høgskulen i<br />

seinare tid har hatt vanskar med å<br />

rekruttere nok lærarar. At næringslivet<br />

kan tilby langt meir attraktive<br />

lønningar, er ei av årsakene til at ferdigutdanna<br />

ingeniørar vel bort lærar<br />

som eit yrkesalternativ.<br />

Vegard Rosland, Håkon Sæstad<br />

og Christian Osmundsen frå<br />

Stavanger går tredje semester på<br />

byggingeniør ved HiB. Dei har enno<br />

ikkje fått lærar i det eine faget.<br />

– Me har ikkje opplevd lærarmangel<br />

på studiet tidlegare, men<br />

lærarane me har hatt har vore av<br />

varierande kvalitet, innrømmer<br />

Rosland.<br />

Korkje Rosland eller dei to andre<br />

er særs misnøgde med lærestaden<br />

eller kvaliteten på studiet sitt.<br />

– Men det er svært få grupperom<br />

her på skulen. Det har sjølvsagt ein<br />

innverknad på inntrykket av studiet<br />

når ein må sitte heime og lese, seier<br />

Rosland.


STUDVEST 27. august 2008<br />

9<br />

NYHET<br />

på HiB<br />

DÅRLEG LUFT<br />

Leiar for Studentparlamentet ved<br />

HiB, Anders Bøhn, trur som Bergsvik<br />

at mykje av misnøya kjem av det<br />

dårlege fysiske arbeidsmiljøet.<br />

– Bygningsmassen til høgskulebygget<br />

var i utgangspunktet ikkje<br />

meint for undervisning. Læringa blir<br />

ikkje optimal når både studentar og<br />

lærarar blir slitne etter kort tid på<br />

grunn av tung luft, eller når studentane<br />

må studera i kantina på grunn<br />

av manglande lesesalsplassar.<br />

Bøhn kan fortelja at<br />

Studentparlamentet no jobbar aktivt<br />

for å få alle avdelingane ved<br />

Høgskulen samla i eit nytt bygg på<br />

Kronstad.<br />

– Dessutan vil me oppfordra fagutvalet<br />

til å evaluera den faglege<br />

kvaliteten på ingeniørutdanninga og<br />

komma med forslag til tiltak. Det er<br />

ikkje alltid det er så mykje som skal<br />

til, seier Bøhn.<br />

Arkivfoto: BERIT BYE<br />

Utdanningsmuligheter.<br />

– Sosial bakgrunn<br />

teller<br />

Lav studiestøtte og<br />

høye leiepriser gjør at<br />

sosial bakgrunn kan få<br />

mer å si for hvem som<br />

kan ta høyere utdanning,<br />

hevder studentorganisasjonene.<br />

Tekst: ANDERS FEVIK<br />

– Sosial bakgrunn teller. Når<br />

kostnadsnivået nå øker og studiestøtten<br />

står stille, blir det større<br />

forskjeller mellom studentene,<br />

sier leder i Norsk Studentunion<br />

(NSU), Ingvild Reymert.<br />

S t u d e n t o r g a n i s a s j o n e n e<br />

frykter at de som ikke får støtte<br />

hjemmefra vil vurdere andre<br />

muligheter enn studier.<br />

Når det<br />

gjelder<br />

ekstra studiestøtte,<br />

vil det<br />

være krevende<br />

å få gjennom på kort<br />

sikt.<br />

Kyrre Lekve, politisk rådgiver for Tora Aasland<br />

De frykter også et større skille<br />

mellom studentene, da de som<br />

ikke får støtte hjemmefra må jobbe<br />

så mye utenom studiene at det<br />

vil påvirke skoleresultatene.<br />

11 MÅNEDERS STØTTE<br />

– Dette har vært et problem lenge.<br />

De høye leieprisene fører til<br />

at studentene enten må jobbe ved<br />

siden av studiene, eller basere<br />

seg på støtte fra foreldrene, sier<br />

Øistein Svelle, leder i Studentenes<br />

Landsforbund (StL).<br />

– Når husleia øker fire ganger<br />

så mye som studiestøtta setter det<br />

studentene i en vanskelig situasjon,<br />

fortsetter han.<br />

Både NSU og StL er enige om<br />

virkemidlene for å bremse utviklingen.<br />

De vil ha 1000 nye studentboliger<br />

i høst, samt studiestøtte<br />

også i juni.<br />

BEKYMRET <strong>FOR</strong> LEIE-<br />

PRISENE<br />

– Kampen mot ulike muligheter<br />

er svært viktig for statsråden og<br />

regjeringen, sier Kyrre Lekve, politisk<br />

rådgiver for forsknings- og<br />

høyere utdanningsminister Tora<br />

Aasland.<br />

Han sier at regjeringen ser<br />

på de økende leieprisene med bekymring,<br />

og at bygging av flere<br />

MER STUDIESTØTTE. Nsu-leder Ingrid Reymert vil ha<br />

11 måneders studiestøtte<br />

studentboliger er viktig.<br />

– Statsråden har også kategorisk<br />

avvist skolepenger i høyere<br />

utdanning som jo nettopp vil<br />

ramme de som har det vanskeligst<br />

økonomisk. Når det gjelder ekstra<br />

studiestøtte, vil det være krevende<br />

å få gjennom på kort sikt, sier<br />

Lekve.<br />

<strong>VIL</strong> BEDRE VEILEDNINGEN<br />

Venstres representant i utdanningskomiteen<br />

på Stortinget, Odd<br />

Einar Dørum, synes det er positivt<br />

at det er blitt mer vanlig å studere.<br />

Samtidig erkjenner han at sosial<br />

bakgrunn påvirker utdanningsmulighetene.<br />

– Vi må gjøre radikale grep<br />

når det gjelder studentboliger. Vi<br />

må ha flere boliger, dessuten må<br />

tilskuddet for bygging av studentboliger<br />

økes. Venstre vil også bygge<br />

rimelige utleieboliger i de store<br />

byene, sier stortingsrepresentanten.<br />

I tillegg til bolig mener Dørum<br />

det er store rom for forbedring av<br />

studieveiledningen på høyskoler<br />

Når hus-<br />

leia øker<br />

fire ganger<br />

så mye<br />

som studiestøtta, setter<br />

det studentene i<br />

en vanskelig<br />

situasjon.<br />

Øistein Svelle, leder av StL<br />

og universiteter.<br />

– Bedre studieveiledning vil<br />

gjøre det lettere å komme seg<br />

gjennom et studium, også økonomisk.<br />

Her har vi mye å hente, sier<br />

han.<br />

Dørum er klar over at studentorganisasjonene<br />

ønsker seg en<br />

ekstra måned med studiestøtte,<br />

men vil ikke kommentere dette på<br />

det nåværende tidspunkt.<br />

Foto: BRIAN OLGUIN/ UNIVERSITAS


10<br />

SPORT<br />

27. august 2008<br />

Hjem fra OL. Svømmer og bergenssstudent Bård Kvale (24) representerte Norge under OL i Beijing. Slik<br />

opplevde han arrangementet.<br />

Tekst: GISLE TVEIT GAASEMYR<br />

Foto: ÅSE HOLTE<br />

Fra Beijing til HiB<br />

TILBAKE FRA BEIJING. Svømmeren Gard<br />

Kvale (24) var ett sekund fra semifinalen i 200<br />

m medley i OL. Nå venter et idrettsstudium<br />

ved HiB.<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

– Det var utrolig gøy å komme ned der. Jeg<br />

har vært med i både EM og VM tidligere, men<br />

her var alt mye større, og alt var veldig tilrettelagt,<br />

sier Bård Kvale, som til daglig studerer<br />

idrett ved Høgskolen i Bergen.<br />

– Vi ble innkvartert i Olympic Village hvor<br />

alt var nybygd for arrangementet. Man omgikk<br />

til stadighet utøvere i verdenseliten. Da<br />

føler man seg veldig priviligert, fortsetter<br />

Kvale.<br />

INTET KULTURSJOKK<br />

Kvale vil ikke si at det var et uventet kulturmøte<br />

som ventet det norske svømmelaget i<br />

Beijing.<br />

– Nei, det var egentlig ikke noe kultursjokk<br />

å komme ned der. Vi var i Japan før<br />

vi dro til Beijing, så vi ble litt tilvendt den<br />

sør/øst-asiatiske kulturen der. Dessuten hadde<br />

vi guider med oss, opplyser Kvale.<br />

Kvale lot seg imponere over Beijing, men<br />

tok likevel ikke alt for god fisk.<br />

Så lite åpenbar fattigdom<br />

må bety at noe<br />

ikke er helt som det skal<br />

være.<br />

Gard Kvale, OL-deltager og HiB-student.<br />

– Byen generelt var veldig fin. Man så aldri<br />

noe fattigdom, og byen var veldig ren og<br />

pen. Men det er jo klart at dette blir en slags<br />

propaganda, og det får en til å lure på hvor de<br />

har plassert alle tiggerne de har ryddet vekk<br />

fra gatene. Så lite åpenbar fattigdom må<br />

bety at noe ikke er helt som det skal være,<br />

konkluderer Bård Kvale.<br />

<strong>FOR</strong>NØYD MED PRESTASJONENE<br />

– Jeg er veldig fornøyd med det jeg presterte<br />

under mesterskapet. Jeg håpet det skulle gå<br />

bedre i siste løpet, men det var et par ting som<br />

STUDVEST<br />

slo feil, blant annet mistet jeg badehetten underveis.<br />

Likevel klarte jeg å svømme inn ett<br />

sekund under pers (og ny Norgesrekord på<br />

200 m medley, journ. anm.). Men det var utrolig<br />

kjipt å være under et sekund i fra<br />

semifinalen, sier Kvale.<br />

– Jeg er stolt av hele laget. Det var kanskje<br />

det som overrasket meg mest under<br />

lekene, at alle de fire norske svømmerne<br />

gjorde det så bra som vi gjorde. Jeg tror<br />

dette har mye med å gjøre at vi alle er veldig<br />

mentalt sterke. Jeg var selv fast bestemt på<br />

at når jeg først ble tatt ut til OL, så skulle jeg<br />

ikke la sjansen gå fra meg, forteller Kvale.<br />

ROMKAMERATEN<br />

Også Kvales romkamerat under lekene,<br />

Alexander Dale Oen, lot seg imponere i<br />

Beijing.<br />

– Det var ekstremt flott og reint overalt.<br />

OL var veldig bra gjennomført, kineserne var<br />

virkelig perfeksjonister. Sånn sett virket den<br />

delen av arrangementet mer vellykket enn<br />

OL i Aten, sier sølvvinneren.<br />

Dale Oen er veldig fornøyd med sølvet<br />

fra OL i Beijing, men har ingen intensjoner<br />

om å hvile på laurbærene.<br />

– Det er viktig å tenke fremover.<br />

Sølvmedaljen er glemt nå, den. Nå er det nye<br />

utfordringer som gjelder, konstaterer OLhelten.


Magasin<br />

Bill.mrk: hus for pus<br />

Reportasje.<br />

I plastikkpose. På motorvegen. Dumpa på bossfyllinga. Når pus vert ei byrde,<br />

kan han risikere å hamne på gata for å døy.<br />

Tekst: JANNE SØRGULEN. Foto: ÅSE HOLTE


12<br />

NYTT BEITE. Årleg skaffar Dyrebeskyttelsen Bergen ein ny heim til 350<br />

kattar i året. Her er tidlegare kattefostermor Sally Dickersen vitne til at<br />

ein ny stolt katteeigar tek med seg sitt vesle nøste heim.<br />

Vi er fem små kattungar på berre tre veker<br />

som er fødd ute. Mamma er ein «villkatt» og<br />

bur ved eit bossgjenvinningsanlegg saman<br />

med andre villkattar. Ein arbeidsmann oppdaga<br />

oss like før eit nytt lass med boss skulle<br />

dumpast rett oppå oss. Arbeidsmannen ringte<br />

til Dyrebeskyttelsen Bergen og vi vart henta<br />

av ein snill mann i ein stor, raud bil med kvite<br />

potar på.<br />

SOM STUDENTAR, manglar mange kattar tak<br />

over hovudet. Eigaren har ikkje tatt seg råd<br />

til sterilisering eller kastrering. Kullet vart for<br />

stort. Ingen ville passe katten. Ungane vart lei.<br />

Ansvaret med kos, omsorg og mating vart for<br />

mykje. Resultatet: Nok ein heimlaus katt.<br />

Saman med organisasjonar som<br />

Katteformidlingen i Vest, Kattens Vern og Hus<br />

for pus, omplasserer Dyrebeskyttelsen Bergen<br />

truleg rundt tusen kattar årleg. Sistnemnde<br />

omplasserer åleine 350 kattar kvart år.<br />

– No har vi 41 kattar, men det hender vi<br />

har oppimot 60, forklarar David Pooley ved<br />

Dyrebeskyttelsen Bergen, og held fram:<br />

– Vi opererer med ventelister. Folk ringjer<br />

inn meldingar kvar dag. Vi må rett og slett prioritere<br />

dei mest kritiske tilfellene. I mellomtida<br />

må nokre av kattane bu i fosterheim.<br />

Forteljingane til dei heimlause kattane er<br />

langt i frå rosenraude. Vi vert fortald om kattekullet<br />

som vart plassert på Sotrabrua. Om kattemora<br />

som vart skoten. Om pusen som vart<br />

trumfa ned i ein samanknytt plastikkpose. Ein<br />

av eigarane har Dyrebeskyttelsen Bergen henta<br />

kattar frå fleire gongar.<br />

– Mannen er alkoholikar. Når han er edru<br />

kosar han med dei. Når han drikk, slår han dei.<br />

Han er frådømd å ha katt på livstid – men får<br />

stadig nye ved å svare på annonsar i avisa. I<br />

heimen hans låg kattane strødd, fortel Pooley.<br />

Dyrebeskyttelsen Bergen får ikkje noko<br />

fast stønad til å drive organisasjonen. Berre<br />

to av rundt førti har betalte stillingar. Alt<br />

arbeid er basert på frivillige krefter.<br />

– Politikarane veit det hadde vore ein forferdeleg<br />

situasjon om vi hadde slutta på dagen.<br />

Men dei veit at vi ikkje kjem til å gjere det. At<br />

dei utnyttar dette irriterer meg, forklarar han.<br />

Spesielt jusstudentane<br />

tek turen nedom når<br />

dei les om kveldane.<br />

Dei kan sitte i timesvis<br />

og klappe kattane, medan<br />

dei les pensum.<br />

David Pooley, Dyrebeskyttelsen Bergen<br />

– Det statlege dyrevernet tek seg berre av<br />

dyr med eigarar. Kjem dei over eigarlause dyr,<br />

vert dei avlidne. I dyrevernet får dei tilsette betalt,<br />

men eg trur ikkje dei jobbar ut i frå hjartet.<br />

Det er mange snille damer her som steller oss,<br />

men tidvis snakkar dei med kvarandre samstundes<br />

som dei ser uroleg i vår retning. Dei<br />

lurar på om vi kjem til å klare oss sidan vi er så<br />

27. august 2008<br />

STUDVEST<br />

små. Dag to på senteret kjem det to nye pusejenter.<br />

Dei bur i buret attmed, og vi høyrer at<br />

dei òg saknar mor si når dei pip sårt.<br />

MED BLÅ PLASTIKK rundt føtene for å hindre<br />

smitte frå utsida, får utanforståande oppleve<br />

innsida. Kvar dør har ei lita spritflaske<br />

festa til seg. Hendene skal vere reine før fingrar<br />

får nærkontakt med pels og mjuke potar.<br />

«Kattehotellet» har gjestar som labbar rundt i<br />

gangen, på dei ni romma eller på eit område<br />

avgrensa med gitter. Alt etter korleis dei ter seg<br />

og kor lenge dei har vore der.<br />

– Når dei kjem inn får dei ein helsesjekk,<br />

vert sterilisert, vaksinert og merka av ein dyrlege.<br />

Etter to dagar i bur, slepp vi dei ut på golvet.<br />

Etter kvart får dei større område å boltre<br />

seg på, forklarar Pooley.<br />

– Eigentleg er eg eit hundemenneske, men<br />

her til lands har hundane det bra. Kattane er<br />

meir overlatt til seg sjølve, seier han.<br />

Truleg har du aldri lagt merke til dei, men<br />

spreidd i sentrum er det 25-30 matstasjonar


STUDVEST 27. august 2008<br />

13<br />

for villkattar. Utekattprosjektet har sidan 1996<br />

vore løysinga for firbeinte som av ymse grunnar<br />

er for ville til å vere i hus.<br />

Blant høge bygningar nær Konsertpaleet,<br />

og i eit smau nær Marken, finn vi to av basane.<br />

– Eine morgonen fann eg ei rotte attmed<br />

motorsykkelen min. Kattane sørgjer for å halde<br />

byen rein, konstaterer ein fornøgd nabo i<br />

Marken og peikar oss i retning av tre hus, tett i<br />

tett.<br />

Matstasjonane har eit fôringshus, samt eit<br />

sovehus for kvar katt. Alle husa er isolerte og<br />

utstyrt med eit varmeteppe på golvet.<br />

– I starten hadde vi rundt 38 stasjonar, men<br />

etterkvart som kattane døyr eller det ikkje lenger<br />

er behov for husa, tek vi dei innatt. Vi merkar<br />

at problemet med villkattar har vorte redusert,<br />

seier Pooley.<br />

Mange dagar går og vi et og drikk godt.<br />

Damene som steller oss er veldig snille og vi<br />

får lov til å liggje og sove i halsgropa deira. Vi<br />

KATTEPASSAREN. – Eigentleg er eg eit hundemenneske, men her til<br />

lands har hundane det bra. Kattane er meir overlatt til seg sjølve, seier<br />

David Pooley.<br />

FRI<strong>VIL</strong>LIG. Susanne Roti Svartangen (24) vurderer å verte fôrvert ved<br />

ein av dei mange matstasjonane for villkattar i byen. Hennar eigen<br />

katt gjekk vekk for eit halvt år sidan.<br />

får masse kos og dei sussar oss når vi dett overende.<br />

INN MED TOMT BUR. Ut med kjæledyr. I prinsippet<br />

enkelt, men alle slepp ikkje gjennom nålauget.<br />

Er du student, bur i åttande etasje og<br />

vurderer eit utvekslingsår, vil andre stå høgare<br />

i kurs enn deg. Men der finst likevel eit alternativ.<br />

Leikne kattungar treng kos og aktivitet.<br />

For likesinna dyrevennar er døra hjå<br />

Dyrebeskyttelsen Bergen open.<br />

– Spesielt jusstudentane tek turen nedom når<br />

dei les om kveldane. Dei kan sitte i timesvis<br />

og klappe kattane, medan dei les pensum. Dei<br />

fortel at dei då slappar betre av og lærer meir,<br />

seier David.<br />

Vi treff på Susanne Roti Svartangen (24)<br />

på eit av katteromma. Dette er andre gong ho<br />

vitjar senteret i Jekteviken.<br />

– Eg var innom her før sommaren, fordi eg<br />

vurderer å verte fôrvert ved ein av mat-stasjonane,<br />

fortel ho.<br />

– Sidan eg var fem år har eg hatt katt. I fjor<br />

døydde den, men ettersom eg bur i kollektiv<br />

og har planar om å reise på utveksling om eit<br />

halvt år har det ikkje vore eit alternativ å få ny<br />

katt.<br />

Folk ringjer inn meldingar<br />

kvar dag. Vi må<br />

rett og slett prioritere<br />

dei mest kritiske tilfellene.<br />

David Pooley, Dyrebeskyttelsen Bergen<br />

HJARTEKNUSART. «Min Kats Strygen mod min Kind udglatter alle<br />

Hjertesaar» (Henrik Wergeland). Ein skal i alle fall ha eit hjarte av stein<br />

om ein ikkje let seg sjarmere av desse store augo.<br />

Ho set seg ned på huk og lokkar til seg ein<br />

mørkhåra katt.<br />

– No som eg veit om tilbodet, kan det<br />

hende eg tek med meg bøkene for å lese her,<br />

avsluttar ho.<br />

Heime hjå Pooley, som i over sju år har jobba<br />

for Dyrebeskyttelsen Bergen, skulle ein tru<br />

det var reine dyrehagen. Innanfor veggane er<br />

det likevel berre katten Hennesey som tassar<br />

rundt.<br />

– Katten har diabetes og må ha sprøyte<br />

morgon og kveld – det er ikkje så mange andre<br />

som vil ha han, seier han, med brillene hengande<br />

under halsen.<br />

– Ein som i utgangspunktet var villeg til<br />

å ta til seg katten, let seg stogge av sprøyteskrekk.<br />

Eg har vurdert å henge opp lappar på<br />

Haukeland om at Hennesey treng ein heim.<br />

Sjukepleiarar kunne kanskje vere interesserte?<br />

Vekene har gått og vi veks oss store. Det har til<br />

og med vore menneske her og sett på oss. Vi er<br />

alle reserverte og kjem til å flytte i ny heim<br />

snart. Men først skal vi vere med kattemor<br />

Aileen ei stund til. Ho har gjort saknet etter<br />

mamma litt mindre, men vi tenkjer jamvel på<br />

vår eiga mor og lurer på korleis ho har det.<br />

Helsing Silver og søstrene mine Jade, Perle og<br />

Gullet. Pluss Inex og Tulip.


14<br />

Tema. Hva har Trygve Hegnar, Cæsar, Siv Jensen og Erasmus Montanus til<br />

felles? De behersker et av verdens eldste universitetsfag.<br />

Tekst: PIA MARTINE WOLD<br />

Illustrasjon: ANN-KRISTIN STØLAN og ÅSE HOLTE<br />

Har du noen gang sett Siv Jensen knuse en<br />

stakkars SV-mann i en fjernsynsdebatt? Da<br />

har du bevitnet den såkalte Frp-retorikken<br />

på sitt beste. Taktikken er like enkel som<br />

den er genial, men allikevel lett å avsløre i<br />

lengden: Angrep er det beste forsvar. Angrip<br />

først. Hvis du mot all formodning ikke setter<br />

motstanderen ut av spill, og blir angrepet<br />

selv, for all del ikke forsvar; Til angrep!<br />

Særlig intelligent er denne kampretorikken<br />

ikke, dersom formålet er å tydeliggjøre politikken,<br />

men det funker faktisk. Prøv selv.<br />

Man trenger ikke være rikspolitiker for<br />

å behøve retorisk beherskelse. Det holder i<br />

massevis å leve, enten du skal krangle med<br />

kjæresten, holde tale i bryllup, få tilbake pengene<br />

for en vare med garanti eller holde en<br />

presentasjon på skolen. Retorikk har man<br />

bruk for over alt, og vi gir deg derfor lynkurs<br />

i faget, eller kunsten, å overtale. For ja, det<br />

er nemlig fullt mulig å studere årsakene til<br />

at folk lykkes med sin kommunikasjon og<br />

andre ikke (noe Aristoteles for øvrig visste<br />

allerede 330 år f.Kr.).<br />

Verktøyet<br />

Det eksisterer tre fagtekniske bevismidler,<br />

som den nevnte Aristoteles var den første<br />

til å introdusere. Den dag i dag brukes disse<br />

apellformene når man skal lære å beherske<br />

retorikk. Ethos, pathos og logos, eller troverdighet,<br />

sinnsstemning og det rent argumentative,<br />

er de tre kanaler der overbevisning<br />

kan finne sted. For å si det enkelt skal man<br />

fremheve sin egen ethos, avdekke logos gjennom<br />

argumentene og samtidig vekke pathos<br />

hos mottaker. For å klare det, finnes utallige<br />

hjelpemidler (Sleipe triks har blitt utarbeidet<br />

gjennom 2500 år, se faktaboks). Men først,<br />

rammene.<br />

Forutsetningene<br />

1. KAIROS: Alt til sin tid er det noe som<br />

heter. Det gjelder å finne det rette tidspunktet<br />

og den rette situasjonen for sitt utspill.<br />

Talesituasjonen er det bestemmende prinsipp<br />

for talerens valg av argumenter, retoriske<br />

virkemidler og stil. Alt må tilpasses<br />

publikum, stemningen og tidspunktet. Skal<br />

du for eksempel sette motstanderen ut av<br />

spill i en debatt, må du være rask på labben.<br />

Det nytter ikke å komme på de ironisk knusende<br />

kommentarene ett minutt for sent.<br />

2. MOTTAKER: Hvem snakker du med?<br />

Det er noe av det viktigste i retorikken.<br />

Argumentene må være skreddersydd for<br />

mottakeren. Kjenner du til mottakerne og<br />

deres holdninger, følelser, lengsler, uvenner,<br />

standpunkter og ideologier har du alltid et<br />

overtak. Bruk det for det det er verdt! Vet du<br />

at kjæresten din er elendig til å rydde, har<br />

du argumentene klare hvis han/hun forsøker<br />

å klage på din huslighet. Skal du holde en<br />

tale i et bryllup til en venn, vet du gjerne hva<br />

vedkommende vil le av, og kan rette anekdotene<br />

dit hen. Fine fremmedord kan overkjøre<br />

en underlegen motstander i en hvilken som<br />

helst diskusjon, men prøver du deg i en samtale<br />

med en professor, blir du den tapende<br />

part. Vet du hvilke motforestillinger motstanderen<br />

sitter inne med, bruk dem og snu dem<br />

til din fordel; da skal du se det blir stille.<br />

3. SAKEN OG ARGUMENTASJONEN: Du kan<br />

ikke overbevise noen om noe som helst hvis<br />

dere ikke i forveien er enige om noe annet,<br />

skriver førsteamanuensis ved UiB, Jens E.<br />

Kjeldsen, i sin bok «Retorikk i vår tid». I dét<br />

ligger det at enhver argumentasjon alltid må<br />

ta utgangspunkt i de felles eller allmenne<br />

synspunktene (et felles sted, eller topos) du<br />

deler med dem du henvender deg til. Hvis du<br />

skal krangle med en venn om hvorvidt Norge<br />

27. august 2008 Magasin STUDVEST<br />

Lær deg å krangle med stil:<br />

Angrep er det best<br />

RETORISK LEKSIKON<br />

Vinn diskusjonen!<br />

Amplificatio: -<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

Anafor: <br />

-<br />

<br />

Antitese: -<br />

-<br />

<br />

<br />

<br />

-<br />

<br />

Aposiopese: <br />

<br />

<br />

<br />

Captatio benevolentiae: <br />

<br />

-<br />

<br />

Comparatio: <br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

Dilemma: <br />

-<br />

<br />

<br />

Ellipse: <br />

<br />

-<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

Enthymem: <br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

Ethopoiia: <br />

<br />

Eufemisme: <br />

<br />

<br />

<br />

<br />

Evidentia: <br />

<br />

-<br />

<br />

Indignatio:


STUDVEST Magasin 27. august 2008<br />

15<br />

e forsvar<br />

Interrogatio: -<br />

<br />

<br />

<br />

Ironi: <br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

Metafor: <br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

bør melde seg inn i EU, kan du for eksempel<br />

prøve følgende:<br />

Påstand: Norge bør ikke melde seg inn i<br />

EU.<br />

Begrunnelse: EU er udemokratisk.<br />

Her er det underliggende allmenne<br />

synspunktet at det som velges demokratisk<br />

er mer verdt enn det som velges av mindretallet<br />

(noe de fleste i vårt samfunn vil enes<br />

om). Slike formelle grunnlag bør alltid være<br />

grunnlaget for et overbevisende argument.<br />

Andre typer argumentasjonsmønstre<br />

som fungerer, kretser rundt hva som er:<br />

skeligste<br />

av to ting er mulig, er den enkleste<br />

ting det også.<br />

<br />

som var mindre sannsynlig har funnet sted,<br />

så har det som var mer sannsynlig sikkert<br />

også funnet sted.<br />

-<br />

<br />

gode, må nødvendigvis være det.<br />

Slike såkalte topos kjenner kvinner som<br />

Siv Jensen fryktelig godt til.<br />

Et lynkurs i retorikk må nødvendigvis bli<br />

preget av lynfart, og <strong>Studvest</strong> tar derfor akademisk<br />

forbehold om overhoppede emner og<br />

forbigåtte fakta som følge av populærvitenskapelig<br />

iver. Hva gjelder selve det retoriske<br />

uttrykket, kan du fråtse i sleipe triks i faktaboksen.<br />

Vinn en krangel, hold en tale, få viljen<br />

din, klag med bravur og spre ditt synspunkt:<br />

Lykke til!<br />

Kilder: Retorikk i vår tid (Jens E. Kjeldsen),<br />

I retorikkens hage (Øyvind Andersen),<br />

Retorisk leksikon (Tormod Eide) og http://<br />

humanities.byu.edu/rhetoric/Silva.htm<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

Praeteritio: <br />

<br />

<br />

-<br />

<br />

<br />

Sentens: -<br />

<br />

<br />

<br />

Kilde: Tormod Eides «Retorisk leksikon»<br />

På nettet gir vi 50 %<br />

rabatt til studenter som<br />

kan reise mandag til<br />

torsdag.<br />

Klikk og reis!<br />

De billigste billettene finner du på<br />

www.kystbussen.no<br />

500 000 kunder reiser årlig med<br />

Kystbussen. De har oppdaget hvor<br />

enkelt det er, og får anledning til å nyte<br />

utsikten langs en de vakreste reise-<br />

strekningene i landet. Alle hverdager<br />

og søndager kjører vi én gang i timen<br />

fra Bergen og Stavanger. Flere av<br />

avgangene er direkteruter. Det betyr<br />

kortere reisetid for deg!<br />

Rutetabell og de billigste<br />

billettene finner du på nettet:<br />

www.kystbussen.no


Svar:<br />

1.<br />

Unni


STUDVEST 27. august 2008<br />

17<br />

Eksponert. Fotografens øyeblikk.<br />

ADRIAN SØGNEN<br />

Fotojournalist<br />

Dette er min oase. Når været tillater det, selvfølgelig. Ingen synlig bebyggelse,<br />

ikke noe leven. Om sommeren døser jeg i solen og svømmer i det forfriskende vannet.<br />

Stedet er det tidligere drikkevannet på Krohnegården og det ligger knappe ti<br />

minutter med buss fra sentrum. Nå begynner vel vannet å bli litt vel forfriskende,<br />

men neste sommer reiser jeg tilbake. Garantert.


18<br />

DEBATT<br />

Debatt.<br />

I 2008 HELD Israel fram med okkupasjonen<br />

av palestinsk jord, nektar palestinarane<br />

grunnleggjande menneskerettar og gjer det<br />

umogleg for palestinarane å leve verdige liv.<br />

Apartheidstaten Israel nektar å rette seg etter<br />

FNs resolusjonar og internasjonale lovar.<br />

Grunnleggjande fridomar vert krenkja, også<br />

fridomen til å studere og til å forske.<br />

I solidaritet med dei palestinske medstudentane<br />

bør vi ta eit standpunkt mot overgriparstaten<br />

Israel og avslutte all akademisk<br />

samarbeid med dei israelske akademiske institusjonane.<br />

Med erfaringar frå Sør-Afrika,<br />

der den akademiske og sportslige boikotten<br />

skapte eit klima som svekkja apartheidregimet,<br />

veit vi at ein slik boikott kan gje gode<br />

resultat.<br />

Motstandarane av denne boikotten hevdar<br />

den krenkar «akademisk fridom,» prinsippet<br />

som skal garantera «søking etter og<br />

formidling av sann kunnskap og forståing»<br />

som det vart definert av «The American<br />

Association of University Professors» i 1940.<br />

Men om ein ser på tilhøva for dei palestinske<br />

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt<br />

inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg<br />

om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til pia@studvest.<br />

no.<br />

Navarsete svarer <strong>Studvest</strong><br />

LIV SIGNE NAVARSETE<br />

NESTLEIAR I SENTERPARTIET OG LEIAR AV<br />

PROGRAMKOMITEEN I SP<br />

INNLEIINGSVIS <strong>VIL</strong> EG seie at eg fekk e-posten<br />

frå <strong>Studvest</strong> då eg kom attende frå ferie 18. august.<br />

I dei fire vekene eg har vore på ferie har<br />

alle som har sendt meg epost fått melding frå<br />

fråversassistenten min som seier frå om at eg<br />

er bortreist. Når studentavisa dagen etter at eg<br />

har kome attende på jobb vel å skrive at dei er<br />

skuffa over at dei ikkje har fått svar, må eg få<br />

seie at eg på mi side blir skuffa over at dei ikkje<br />

har gjeve meg sjansen til å svare.<br />

Eg er òg svært overraska over at NSU-<br />

Kronikk.<br />

MAGNE HAGESÆTER<br />

PALESTINAKOMITEEN I BERGEN<br />

Kronikk.<br />

studentane og akademikarane, er det lite å sjå<br />

av slik fridom i dag, då ein knapt kan snakka<br />

om noko fridom i det heile tatt.<br />

DEN JAMNE PALESTINSKE studenten eller<br />

professoren har tvert imot ingen fridom til<br />

å «søke etter og formidle sann kunnskap og<br />

forståing». På Vestbreidda, mellom om lag<br />

500 kontrollpostar, eit apartheidvegnett med<br />

særskilte vegar (og snart jernbane) berre for<br />

jødiske settlarar og særskilte vegar for palestinarar,<br />

må palestinaren nytte mykje av dagen<br />

til å kome seg til Universitetet. Og om den israelske<br />

okkupasjonssoldaten har ein dårleg<br />

dag, kan ein fort gløyme å få passera. Om soldaten<br />

har ein god dag og vil ha det litt morosamt,<br />

finn han ein kreativ måte å audmjuka<br />

palestinaren på.<br />

Studentar ved Al Quds-Universitetet<br />

måtte tidlegare klatra over gjerde og murar<br />

for å kome seg til universitetet. No som apartheidmuren<br />

er ferdigbygga rundt dette området<br />

kan mange gløyme å gjere ferdig utdanninga<br />

si her. I Gaza er ikkje leksa noko betre:<br />

studentar med stipend vert nekta utreise, og<br />

om dei slepp ut får dei problem med å reise<br />

attende. Dei Israelske jagarflya og rakettane<br />

skånar ikkje universitetsbygningar og heller<br />

ikkje studentar eller professorar. Om studentane<br />

på ein eller annan måte står opp imot<br />

uretten, eller berre er med i studentorganisasjonar<br />

med noko som kan likna politiske<br />

målsetjingar så er vegen kort til dei israelske<br />

fangehola der ein kan bli plassert i såkalla<br />

«administrativ internering,» eit system utan<br />

tiltale og utan rett på advokat, der ein sit på<br />

ubestemt tid. Talet på slike fangar er per i dag<br />

800.<br />

AKADEMISK FRIDOM er diverre ein utopi for<br />

palestinarane. Så kvifor israelske akademikarar<br />

få nyta denne fridomen utan noko krav<br />

om at dei ser sitt ansvar når det gjeld fridomen<br />

til sine palestinske naboar? Og kvifor<br />

bør akkurat akademia vernast mot sanksjonar<br />

og boikott? Myten om at den jamne israelske<br />

akademikaren er ein ven av Palestina<br />

står sterkt, men er nok ikkje stort meir enn<br />

ein myte. Om det så var tilfelle, kor hen er<br />

støtteerklæringane i dei akademiske institusjonane?<br />

Kor er resolusjonen om at dei palestinske<br />

kollegaene på andre sida av piggtrådgjerda<br />

og murane bør ha same rettar til å<br />

studere eller å forske som dei? Ikkje ein gong<br />

27. august 2008 STUDVEST<br />

Akademisk boikott av Israel – riktig og nødvendig<br />

Samfunnsfiender<br />

JONAS HOLMQVIST<br />

LEDER <strong>FOR</strong> SAIH – STUDENTENES OG AKADEMIKERNES<br />

INTERNASJONALE HJELPEFOND<br />

HØSTSEMESTERET ER i gang. Tusenvis av<br />

studenter strømmer inn på universiteter og<br />

høyskoler over hele landet. Vi studenter får<br />

mye av kunnskapen vår fra pensumbøker<br />

og forelesninger. Men for at vi i det hele tatt<br />

skal få tilgang til denne kunnskapen, er vi<br />

avhengige av en grunnleggende frihet som vi<br />

kanskje tar for gitt; akademisk frihet. Retten<br />

til uavhengig akademisk tenkning og ytring<br />

er en av bærebjelkene i det demokratiske<br />

samfunnet, og grunnlaget for at utdanning<br />

kan bidra til å endre og utvikle samfunnet.<br />

Nye og kritiske ideer og analyser må få leve<br />

fritt for at vi skal kunne se positive utviklinger<br />

i samfunnet. Studenter og akademikere<br />

har gjennom historien stilt spørsmål ved det<br />

etablerte og utfordret det. Dette er ikke alltid<br />

populært.<br />

Bergen er kritiske til at eg ynskjer å setje utdanning<br />

på dagsorden i Senterpartiet. At fleire<br />

parti ynskjer å løfte fram utdanningspolitikken<br />

burde vere bra for studentar over heile landet<br />

– det betyr at det er fleire som ser kor viktig utdanningspolitikk<br />

er. At dette skulle tolkast som<br />

indre strid i Senterpartiet er verkeleg skivebom.<br />

På meg verker dette utspelet noko desperat og<br />

heilt uforståeleg.<br />

SENTERPARTIET HAR EIN god utdanningspolitikk,<br />

og eg er oppteken av å setje denne endå<br />

høgare på dagsorden internt i partiet enn det<br />

som har vore tilfelle til no. Me er no i ferd med<br />

å utforme Senterpartiets «nye» utdanningspolitikk.<br />

Eg er leiar av programkomiteen i<br />

Retten til fri akademisk tenkning og ytring<br />

er dessverre ikke selvfølgelig for alle.<br />

Myndigheter i altfor mange land anser studenter<br />

og akademikere som trusler og fiender,<br />

fordi de vet at deres meninger kan bidra<br />

til å endre samfunnet. Tusenvis av studenter<br />

og akademikere blir forfulgt, eller står i fare<br />

for forfølgelse, både i form av økonomisk undertrykking,<br />

arrestasjoner og i de verste tilfellene<br />

tortur og mord.<br />

I ZAMBIA MISTER politisk engasjerte studenter<br />

mulighet til å studere. I Zimbabwe blir<br />

studenter arrestert og utsatt for grov vold når<br />

de fremmer sine legitime krav. I Iran må akademikere<br />

som driver kritisk forskning forlate<br />

landet eller risikere fengsling og vold. Det er<br />

ikke nødvendig å dra ut av Europa for å oppdage<br />

at denne problematikken er brennende<br />

aktuell. I Hviterussland har et helt universitet<br />

(European Humanities University) måtte<br />

gå i eksil som følge av forfølgelse av regimet.<br />

Senterpartiet, og brenn for utdanning, på alle<br />

nivå. Eg meiner me har gjort mykje for dei minste<br />

borna, og at fokus no bør liggje særleg på<br />

meir fleksibilitet til meir praktisk undervisning<br />

i ungdomsskolen, på drop-out-problematikken<br />

i vidaregåande skule, og på å styrkje høgare<br />

utdanning som siste viktige byggjekloss for<br />

å møte framtida. Eg meiner me bør ha sterke<br />

universitet med god fagleg kompetanse, og eit<br />

godt og spreidd høgskuletilbod. Me må satse på<br />

å utdanne kompetante folk på fagfelt der det<br />

trengst mest, kompetanse som gjev oss fortrinn<br />

når me skal bygge landet vårt vidare. Det betyr<br />

mellom anna å satse meir på forsking, og<br />

då spesielt innanfor miljø, vatn, olje og gass og<br />

det marine, der Norge har gode føresetnader.<br />

Listen er dessverre lang. Når vi vet hvor viktig<br />

studenter, høyere utdanning og forskning<br />

er for at land kan skape egen utvikling kan<br />

vi ikke akseptere dette. Studenter og akademikere<br />

må stå opp i solidaritet med de som<br />

befinner seg i en mindre heldig situasjon enn<br />

oss selv.<br />

SAIH er studentenes og akademikernes<br />

egen bistands- og solidaritetsorganisasjon.<br />

Vi er stolte av at 130 000 studenter gir SAIHtierne<br />

som er med på å støtte utdanningsbistand<br />

i sørlige Afrika og Latin-Amerika.<br />

SAIHs motto er Utdanning for frigjøring ,<br />

og gjennom vårt arbeid er norske studenter<br />

med på å støtte unge mennesker og aktive<br />

endringsaktørers mulighet til utdanning.<br />

Utdanning er sentralt for at vi både i Nord og<br />

Sør kan ta bevisste valg og påvirke de samfunnene<br />

vi lever i.<br />

BISTAND ALENE kan ikke løse alle problemer,<br />

derfor jobber SAIH også med å påvirke po-<br />

Samstundes må vi sørgje for internasjonalt<br />

samarbeid.<br />

SENTERPARTIETS PROGRAM er snart klart for<br />

å sendast på høyring i partiorganisasjonen.<br />

Eg vil oppfordre <strong>Studvest</strong> og leiaren i Norsk<br />

Studentunion, Bergen, Ben Holan, om å ta<br />

seg tid til å lese høyringsutkastet når det blir<br />

lagt fram. Eg lyttar gjerne til kva studentane i<br />

Bergen meiner er viktig for at Norge skal utdanne<br />

ein kompetent og konkurransedyktig<br />

arbeidsstokk også i framtida.<br />

slike moderate vedtak vart føreslått i dei israelske<br />

akademiske kretsane.<br />

I tillegg kan det nemnast at om lag halvparten<br />

av dei israelske akademikarane bidreg<br />

– direkte eller indirekte – til den store israelske<br />

militærindustrien med sitt arbeid. For å<br />

ikkje nemna dei revisjonistiske historikarane<br />

og arkeologane som arbeidar kvar dag for å<br />

skreddarsy forteljingar og «kjelder» til den sionistiske<br />

løgna som apartheidstaten er tufta<br />

på - at jødar rundt om i verda har meir tilknyting<br />

og rett til området enn dei som har budd<br />

der i fleire hundreår.<br />

Akademisk fridom er ein fridom som bærer<br />

med seg ansvar, den er vilkårsbunden. Om<br />

israelske universitet nyttar sin akademiske<br />

fridom til å stø okkupasjonen og nekte palestinarane<br />

den same fridomen, tenar dei ikkje<br />

«søking etter og formidling av sann kunnskap<br />

og forståing». Då kan dei heller ikkje<br />

sjølv gjere krav på akademisk fridom.<br />

DET ER MANGE SPØRSMÅL knyta til denne typen<br />

boikott. Somme av svara kan ein lese i eit<br />

nytt debattheftet om akademisk boikott som<br />

kan bestillast på www.akademiskboikott.no.<br />

litikk og drive informasjonsarbeid i Norge.<br />

I høst vil SAIHs lokallag sette fokus på forfulgte<br />

akademikere og studenter. Som et ledd<br />

i dette arbeidet samarbeider vi med det internasjonale<br />

nettverket Scholars At Risk (SAR).<br />

SAR tilrettelegger for at politisk forfulgte<br />

akademikere som ikke kan gjøre sin jobb ved<br />

egen institusjon - kan få midlertidige arbeidsopphold<br />

på andre høyere utdanningsinstitusjoner.<br />

I Norge er det bare Universitetet i Oslo<br />

som er medlem av dette nettverket. SAIH vil<br />

derfor i høst oppfordre, sammen med alle studenter<br />

og akademikere i Norge, at alle høyere<br />

utdanningsinstitusjoner melder seg inn i<br />

nettverket. Som en helt konkret måte å vise<br />

solidaritet på burde alle institusjoner intensiverer<br />

innsatsen for å åpne sine læresteder og<br />

ta imot forfulgte akademikere.<br />

Gå inn på www.saih.no og les mer om<br />

kampanjen. Takk for tierne!


Studentrabatt<br />

AG Byråene<br />

Forsøplingsgebyr kr 500 gjelder alle,<br />

også livsglade studenter og pengegriske ...haier.<br />

Vær obs!<br />

Overfylte bosspann kr 500<br />

Boss på gaten kr 500<br />

PS: Surt for studielånet.<br />

kr 0


20<br />

KULTUR<br />

Et nytt semester er i gang, med nye forelesninger,<br />

innleveringer og, etter hvert, eksamener.<br />

Tar man vind og regn med i regningen,<br />

kan høsten fort fremstå som en nedtur etter<br />

et par måneder med sommer.<br />

Trøsten kan da være at tiden fremover<br />

kan fylles med nye kulturbegivenheter.<br />

FOKUS PÅ USA-VALGET<br />

Den viktigste politiske begivenheten i høst<br />

er uten tvil valget i USA. Dette lar ikke BIFF<br />

gå upåaktet hen.<br />

– USA-valget blir et viktig tema, med dokumentarfilmer<br />

om tidligere presidenter og<br />

valgkamper. Vi viser også spillefilmen «W.»<br />

av Oliver Stone, som handler om George<br />

W. Bush, forteller BIFF-leder Tor Fosse.<br />

Presidentvalget i USA får også oppmerksomhet<br />

i Studentersamfunnet, som skal ha<br />

en egen USA-uke.<br />

– Blant annet kommer tidligere Urixprogramleder<br />

Bjørn Hansen som skal spå<br />

valgutfallet. Vi skal også ha en valgvake<br />

på Verftet som TV2 har sagt at de ønsker å<br />

dekke, forteller Rebekka Kvelland, leder i<br />

Studentersamfunnet.<br />

USA-uken vil også få besøk av skribent<br />

og debattant Herman Willis, som skal kåsere<br />

om forventningene og mediedekningen knyttet<br />

til valget, samt USAs ambassadør i Norge,<br />

Benson K. Whitey, som vil prate om transatlantiske<br />

relasjoner.<br />

FESTIVALLIV<br />

Har man i løpet av sommeren ikke fått nok<br />

av festivaler, finnes det flere slike å gå på<br />

de neste månedene, blant annet er Ekko- og<br />

Phonofestivalen like rundt hjørnet.<br />

Som vanlig har kunstdelen av<br />

Phonofestivalen et gjennomgående tema, og<br />

i år kombineres de to forrige temaene (flesk<br />

og boss) i temaet begjær. I denne sammenheng<br />

viser også Bergen Filmklubb «Kald<br />

måne».<br />

– «Kald måne» er en fransk film om to<br />

menn som tenner seksuelt på lik. Filmen er<br />

basert på to noveller av Charles Bukowski,<br />

og var opprinnelig forbudt i Norge, forteller<br />

Magnus Holtermann fra Filmklubben.<br />

HOLLENDER OG HUNDER<br />

Ønsker man et avbrekk fra film og musikk,<br />

kan man ta seg en tur på teateret eller i operaen.<br />

Både Den Nationale Scene og Den Nye<br />

Opera satser nemlig på store klassikere denne<br />

høsten, førstnevnte med «Les Misérables»<br />

og sistnevnte med Wagners «Den flygende<br />

hollender».<br />

Immaturus satser på sin side på en samtidsklassiker.<br />

Studentteateret skal nemlig<br />

sette opp sceneutgaven av tegneserien<br />

«Rocky».<br />

– Det er en stor satsning, og vi tror det<br />

blir en publikumshit. Martin Kellerman har<br />

selv skrevet manuset, og stykket har tidligere<br />

blitt satt opp i Stockholm med stor suksess,<br />

forteller Immaturus-sjef Sigve Berge<br />

Hofland.<br />

– Vi har invitert Kellerman til premieren,<br />

men siden «Rocky» har tiårsjubileum er det<br />

mange som vil ha fatt i ham, så det er usikkert<br />

om han kommer.<br />

Om ikke Immaturus får besøk av en tegneserieskaper,<br />

får i hvert fall tegneseriefestivalen<br />

Raptus det. Til årets festival kommer<br />

blant andre den anerkjente franskmannen<br />

Niko Henrichon, Andy Capp-tegner Roger<br />

Mahoney samt «Zofies Verden»-skaperne<br />

Grethe og Norunn.<br />

MUSIKK OG DANS<br />

I tillegg til konsertene som arrangeres av<br />

STYKKE <strong>VIL</strong>LE SKIFTE NAVN<br />

<br />

27. august 2008 STUDVEST<br />

DNS ville egentlig kalle sitt nye stykke «Netter i Beirut» for «Netter i Bagdad», men<br />

fikk nei av stykkets forfatter Frank McGuinness . - Vi vil gjøre stykket mer relevant og nåtidig,<br />

sier teatersjef på DNS Bjarte Hjelmeland til BA. McGuinness var imidlertid ikke interessert<br />

i å spille på lag. - Vi fikk en e-post fra agenten hans om at det var uaktuelt å flytte<br />

handlingen til Irak. Stykket var skrevet med en konkret hendelse i Beirut i tankene. Dette<br />

ville han holde på, sier informasjonssjef på DNS Ole Klemsdal. På engelsk heter forøvrig<br />

stykket «Someone to Watch Over Me ». Det har premiere på DNS 5. september.<br />

Kulturliv.<br />

Slik blir kulturhøst<br />

Bergen byr på amerikansk politikk, pratende hunder og nekrofili de kommende månedene.<br />

Tekst: MAGNUS GRØNN REITEN<br />

«Kald måne» er en fransk<br />

film om to menn som tenner<br />

på lik.<br />

Magnus Holtermann, Filmklubben<br />

SPILLER PÅ HULEN. <br />

<br />

Ekko og Phono, har man selvsagt en mengde<br />

andre musikkopplevelser å se frem til utover<br />

høsten.<br />

– Vi fortsetter med gratiskonserter annenhver<br />

torsdag på NG2 og har folk som Njaal<br />

og Manheads klare, forteller Sindre Holm,<br />

leder av Realistforeningen, som også planlegger<br />

en rekke arrangementer på Verftet<br />

sammen med Hot!Hot!Hot!.<br />

Skulle man rett og slett ha behov for å<br />

danse, kan man ta seg en tur på et av BORGs<br />

mange klubbkonsepter.<br />

– Vi kommer til å fortsette med Definition<br />

of iLL og Neon Revolver, i tillegg til å lansere<br />

nye konsepter, som Gute Laune! og<br />

Elektroteam, sier Thomas Evensen i BORG.<br />

– Dessuten har vi for første gang utenlandsbookinger,<br />

med blant annet sveitsiske<br />

Cryptonites og engelske Atomizer som var<br />

med på å starte hele electroclash-scenen for<br />

noen år siden, avslutter Evensen.<br />

Ønsker du å lese mer om hva<br />

de enkelte arrangørene har<br />

å tilby, kan du besøke deres<br />

hjemmesider:


27. august 2008<br />

STUDVEST 21<br />

MÅ HJEM 01.30 I STAVANGER<br />

<br />

Misliker du de nye skjenketidene i Bergen? Du kan trøste deg med<br />

at du ikke bor i Stavanger. For sommeren ble det gjort vedtak slik at den<br />

alminnelige skjenketiden reduseres fra kl. 03.00 til 01.30. Samtidig åpnes<br />

det for nattklubber som kan ha åpent fra 22.00 til 3.00. Disse har imidlertid<br />

21 års aldersgrense. – Vi vil forsøke å få til at voksne blir lenger på byen,<br />

ettersom det har kommet mye kritikk mot at den gruppen gikk tidlig hjem,<br />

sier Christine Sagen Helgø, byrådsrepresentant for Høyre i Stavanger til<br />

studentavisa Hugin.<br />

HOLE IN THE SKY UTSOLGT<br />

<br />

Heavy metal-festivalen Hole in the Sky, som begynner i dag (onsdag),<br />

er allerede utsolgt. Festivalen, som ble opprettet i 2000, og fokuserer på<br />

ekstrem metal, har med tiden oppnådd et rykte som en av Europas fremste<br />

metalfestivaler og ble blant annet forhåndsomtalt med 10 sider i det ledende<br />

engelske metal-tidskriftet Terrorizer. Blant de velklingende toppnavnene til<br />

årets konsert er Carcass, At The Gates, Behemoth, Meshuggah, Possessed,<br />

Exodus, Dead To This World og Sadistic Intent. Konsertene spilles på Garage<br />

og Verftet for de som tør.<br />

en i Bergen<br />

– Utvider<br />

helgebegrepet<br />

Bjørn Berge og Jeff Buckleys gamle kjæreste er<br />

blant artistene på Onsdagshulen denne høsten.<br />

Tekst: MAGNUS REITEN og HALVOR RIPEGUTU<br />

Som de to forrige semesterene, satser<br />

Aktive Studenters Forening (ASF) tungt<br />

på konserter på Hulen på onsdager.<br />

– Vi samler det som er kult og har det<br />

på Hulen på onsdager. Det er en måte å<br />

utvide helgebegrepet på, sier pressesjef i<br />

ASF Jørgen Knutsen.<br />

Enmannsorkesteret Bjørn Berge er<br />

den første store artisten som spiller på<br />

Onsdagshulen.<br />

– Bjørn Berge er jo alltid er en publikumsfavoritt.<br />

Og i november kommer The<br />

Show Is the Rainbow til Hulen. Han er en<br />

amerikaner som har også et énmannsshow.<br />

Han leker blant annet med projekt<br />

og hopper rundt og skriker og danser. Det<br />

blir et show man ikke kan gå glipp av, sier<br />

ASFs leder Gro Trae.<br />

– Dessuten har vi Siver og Jeff<br />

Buckleys gamle kjæreste John Wasser,<br />

kjent som Joan as Police Woman, senere i<br />

høst, legger Knutsen til.<br />

Hulen-publikummet har også mer å se<br />

frem til.<br />

– Av internasjonale navn har vi blant<br />

annet Television Personalities, Staggers<br />

og Volbeat. Og av norske artister kan jeg<br />

nevne Tommy Tokyo, som er veldig spennende,<br />

sier Ingvild Husum Heggenes, leder<br />

for Hulen.<br />

Det Akademiske Kvarter.<br />

Må få inn mer penger<br />

Økonomien vil bli den største utfordringen til Kvarteret også i høst.<br />

Tekst: HALVOR RIPEGUTU<br />

– Utfordringene for dette semesteret ligger<br />

for det aller meste i det økonomiske. Vi skal<br />

se etter omsetningsøkende tiltak, sier Silje<br />

Hildrestrand, leder i Kvarterstyret.<br />

– Hva vil disse tiltakene gå ut på?<br />

– Det vet vi ikke ennå, men vi jobber<br />

med saken.<br />

Forrige semester var Kvarteret nødt til<br />

å gjøre enorme kutt i budsjettet for å sikre<br />

videre drift. Blant annet ble frynsegodene til<br />

de som jobber frivillig på Kvarteret skåret til<br />

beinet. Hildrestrand tror ikke på ytterligere<br />

kutt i år.<br />

ARKIVFOTO: SEAN MURRAY<br />

– Vi håper ikke det. Og ettersom vi gjorde<br />

så store kutt i vår, er det begrenset hva<br />

vi kan ta av. Samtidig betyr det at vi må se<br />

etter flere inntektskilder.<br />

Problemene har blitt ytterligere skjerpet<br />

av at styret ikke har en økonomiansvarlig.<br />

Nå er dette imidlertid gått i orden.<br />

– Mustafa Duale, som var økonomiansvarlig<br />

forrige semester, har sagt seg villig<br />

til å sitte i et midlertidig arbeidsutvalg, forteller<br />

Hildrestrand, som understreker viktigheten<br />

av denne stillingen.<br />

– Økonomiansvarlig følger opp alle øko-<br />

nomirapportene. Uten noen i denne stillingen,<br />

kan vi ikke vite hvor mye penger som<br />

går ut og inn.<br />

Administrativ leder i Kvarteret, Gustav<br />

Birkeland, er i god tro foran dette semesteret.<br />

– Vi har sett en høyere aktivitet og en<br />

høyere omsetning enn i fjor, så jeg er positiv,<br />

sier han.<br />

STUDVEST RETTER<br />

<br />

I forrige nummer siterte vi Rebekka Kvelland<br />

på at FNs tidligere generalsekretær Kofi Annen var<br />

«forråtnet». Dette er imidlertid en feilsitering. Hva<br />

Kvelland faktisk sa var at Annen var «for opptatt».<br />

<strong>Studvest</strong> beklager.<br />

Kommentar.<br />

Hva har du gjort<br />

for bergenskulturen<br />

i det siste?<br />

AKSEL KIELLAND<br />

Kulturjournalist<br />

ET NYTT SEMESTER på universiteter,<br />

høyskoler og andre utdanningsinstitusjoner<br />

betyr også et nytt semester i Bergens<br />

kulturliv. Det vil si at mange mennesker<br />

har jobbet mye - i mange tilfeller uten lønn<br />

- for å sette sammen et tilbud til Bergensboerne.<br />

Noen har tenkt på at du skal ha det<br />

bra. Er du fornøyd? Holder det mål? Er det<br />

like bra som i Oslo?<br />

SOM STUDVEST forrige semester kunne<br />

«avsløre» utgjøres kjernen i Bergens kulturliv<br />

av en forholdsvis liten gruppe mennesker<br />

som sitter med fingrene (og noen<br />

ganger også andre kroppsdeler) langt ned i<br />

hverandres respektive paier. Vennskap, familiebånd,<br />

frivillige verv og lønnet arbeid<br />

krysser hverandre med en uoversiktelig og<br />

besnærende lovmessighet. Hvorvidt det i en<br />

såpass liten by er mulig - eller i det hele tatt<br />

ønskelig - å forhindre dette er en annen sak.<br />

I mange tilfeller er det nettopp inhabiliteten<br />

som får hjulene til å gå rundt. Bergen er<br />

en liten by, og kulturelt sett muligens noe<br />

incestuøs, men likevel - eller nettopp derfor<br />

- har vi et kulturtilbud og en kulturell<br />

infrastruktur som man ellers bare finner i<br />

betraktelig større byer. Kvaliteten (for ja,<br />

det finnes kultur som er bedre enn annen<br />

kultur) på kulturlivet her er bemerkelsesverdig<br />

høy tatt i betraktning byens beskjedne<br />

størrelse.<br />

MEN DET KAN JO, naturligvis, bli bedre.<br />

Og i denne byen kan man oppleve å få<br />

posisjoner og verv som man andre steder<br />

ville måtte tilkjempe seg med nebb og klør<br />

slengt etter seg. Mange av byens mest toneangivende<br />

institusjoner og organisasjoner<br />

er tross alt tuftet på frivillig (student-)<br />

arbeid. Dessuten: å bidra til byens kulturliv<br />

- være det seg via foreningsarbeid, kronikkskriving,<br />

utstillingsvirksomhet eller å<br />

kle seg gjennomtenkt og målrettet og sørge<br />

for å bli sett mye offentlig - er ikke bare berikende<br />

og sunt, det er også noe av en borgerplikt.<br />

SÅ HVOR<strong>FOR</strong> IKKE gjøre noe med det?<br />

Hvorfor insistere på en tilværelse som nødtørftig<br />

kulturkonsument hvis eneste samfunnsdeltagelse<br />

består i uforpliktende surmagede<br />

kommentarer om andres utilstrekkelighet<br />

på diverse nettsteder og<br />

diskusjonsfora? Nå som de utestedene som<br />

ikke legges ned brennes ned, har det oppstått<br />

et vakuum, og veien til kulturell påvirkningskraft<br />

ligger vidåpen for alle som<br />

bare kan være brydd med å løfte interessene<br />

sine ut av hybelen og inn i offentligheten.<br />

Spørsmålet burde i så måte ikke bare<br />

hva Bergens kulturliv kan gjøre for deg,<br />

men også hva du kan gjøre for Bergens kulturliv.


22<br />

KULTUR<br />

Cinemateket.<br />

Viser «tidenes<br />

norske film»<br />

Denne uken viser<br />

Cinemateket filmen<br />

«Jakten» fra 1959.<br />

- Et positivt unntak i norsk<br />

filmhistorie, sier Sigurd Wik<br />

i Cinemateket.<br />

Tekst: HALVOR RIPEGUTU<br />

– «Jakten» er trolig tidenes beste norske<br />

film. Filmen er veldig spenstig fortellermessig<br />

og er rett og slett et veldig vellykket eksperiment,<br />

sier Wik.<br />

Han hevder også at tiden «Jakten» ble laget<br />

på gjør den enda mer unik:<br />

– «Jakten» er laget på slutten av femtitallet.<br />

I Norge er det en tid dominert av folkekomedier.<br />

«Jakten» er imidlertid veldig europeisk, mer<br />

enn man noensinne har sett i Norge.<br />

Jan Langlo er leder for Cinemateket i Oslo<br />

og medforfatter av boken «1001 filmer du må<br />

se før du dør». Han er enig i at «Jakten» er et<br />

unikum i norsk filmhistorie, og trekker paralleller<br />

til den franske nye bølgen som startet<br />

samme år. Lik «Jakten» bryter nybølgefilmene<br />

regler og setter spørsmålstegn ved vanlig filmteknikk.<br />

– «Jakten» er veldig interessant, og den er<br />

definitivt laget i samme ånd som de franske<br />

nybølgefilmene. Den er et filmeksperiment, og<br />

den funker fortsatt. Vi er fremdeles med på den<br />

reisen Løchen vil ta oss med på.<br />

MÅ TÅLE TIDENS TANN<br />

Langlo er likevel ikke overbevist over at<br />

«Jakten» er tidenes beste norske film.<br />

– Skal jeg velge en film, må det nok heller<br />

bli «Flåklypa Grand Prix». Den er veldig vellykket<br />

på alle plan og fenger femåringer såvel<br />

som voksne. Den er vel det nærmeste man har<br />

kommet en perfekt film i Norge.<br />

Langlo mener at tidenes beste filmer må vurde-<br />

Kunstfilm er et<br />

skjellsord i Norge.<br />

Sigurd Wik<br />

res ut fra flere kriterier.<br />

– Man kan legge vekt på forskjellige ting,<br />

som betydning for ettertiden eller betydning<br />

innenfor en viss sjanger. Det er også et kriterium<br />

at filmen tåler tidens tann. Svært mange<br />

historisk viktige filmer virker daterte i dag.<br />

SPØRSMÅL OM SKATTEPENGER<br />

Som eksperimentell film, er «Jakten» ifølge<br />

Sigurd Wik fremdeles et unntak i Norge. Han<br />

mener at grunnen delvis ligger i den norske<br />

filmkulturen.<br />

– Kunstfilm er et skjellsord i Norge. Det har<br />

ikke blitt noen eksperimentering med fortellermåte,<br />

slik vi finner blant annet i Danmark og<br />

Sverige. Vi har aldri riktig kommet i gang med<br />

slikt i Norge.<br />

Langlo er delvis enig:<br />

– Det har vært laget eksperimentelle filmer<br />

i Norge både på 60-70- og 80-tallet, men det har<br />

aldri riktig slått rot. Grunnen er at det er en liten<br />

produksjon der alle filmer er laget med offentlig<br />

støtte. Da vil man helst satse på filmer<br />

som når et bredt publikum. Man må jo alltid<br />

spørre seg om man bruker skattepengene<br />

riktig.<br />

Les anmeldelse av «Jakten» på side 25.<br />

FARLIG FYLL. Flatfylla i fadderuka er både usjarmerende og farlig,<br />

fortalte Kari Lossius studentene under et foredrag i Studentsenteret<br />

Alkoholkultur.<br />

– Studenter er den befolkningsgruppen i<br />

Norge som drikker aller mest. Dette er spesielt<br />

bekymringsverdig med tanke på fysiske<br />

og psykiske skader. Rusproblemer er et mindre<br />

problem, sa Kari Lossius ved Stiftelsen<br />

Bergensklinikkene.<br />

Dette er en stiftelse for mestring av rusproblemer,<br />

helse, livsstil og avhengighet.<br />

Torsdag hadde Lossius foredrag om studenters<br />

alkoholvaner i Studentsenteret.<br />

– BØR ASSOSIERES MED ANDRE TING<br />

Fadderukene i begynnelsen av høstsemesteret<br />

representerer den form for fyll som<br />

Lossius vil til livs.<br />

– Studenter gjør seg nok tjent med å assosieres<br />

med andre ting enn de gule og rosa<br />

fadderskjortene, bærende på ølkasser, sier<br />

Lossius.<br />

– Jeg skulle ønske studenter gjorde seg<br />

mer synlige i det offentlige forøvrig, for eksempel<br />

politisk.<br />

27. august 2008<br />

– Fylla er usexy<br />

Kari Lossius ved Bergensklinikkene går til frontalangrep på flatfylla – spesielt i<br />

fadderuka.<br />

Tekst: SVERRE Ø. EIKILL<br />

Foto: ÅSE HOLTE<br />

FOKUS PÅ ALKOHOLFRITT<br />

STUDVEST<br />

UiBs fadderkoordinator Per Arne Larsen understreker<br />

at årets fadderprogram har fokusert<br />

på å ha et tilbud til flest mulig studenter.<br />

– Vi evaluerer fadderuken hvert eneste<br />

år, og har god kontakt med fadderlederne.<br />

Vi har ikke tallene fra i år ennå, men i snitt<br />

svarer over 80 prosent at de er fornøyde med<br />

fadderuken, sier Larsen.<br />

Viserektor for utdanning Berit Rokne bekrefter<br />

at universitetet fokuserer på å gi et


STUDVEST 27. august 2008<br />

23<br />

alternativ også til avholdsdelen av studentbefolkningen.<br />

– Jeg vet ikke hvor mye fyll det har vært i<br />

år, det er jo også utenfor vår kontroll. Men vi<br />

oppfordrer fakultetene til å sørge for at de arrangementene<br />

som planlegges legges opp slik<br />

at studenter som ikke ønsker å nyte alkohol<br />

skal kunne trives på arrangementene. Vi legger<br />

også opp til alkoholfrie arrangementer for<br />

at de studentene som ikke drikker også skal<br />

ha et alternativ, sier Rokne, som understreker<br />

at Universitetets offisielle holdning er at det<br />

ikke skal oppfordres til alkoholinntak.<br />

Det er lov å håpe på at<br />

den norske flatfylla kan bli<br />

utrendy.<br />

Kari Lossius<br />

– Studentene skal ha festlige arrangementer<br />

i forbindelse med studiestart, men vi<br />

ønsker ikke at det er alkohol Universitetet i<br />

Bergen skal assosieres med.<br />

Ingvild Fasting, fadderansvarlig på NHH,<br />

har samme innfallsvinkel.<br />

– Det er jo selvfølgelig vanskelig å unngå<br />

fyll i fadderuka. Men vi har i hvert fall mye<br />

fokus på alkoholfrie arrangementer i år, sier<br />

Fasting.<br />

– I år har tilbakemeldingene utelukkende<br />

vært positive, spesielt på de alkoholfrie arrangementene,<br />

som blant annet har inkludert<br />

kinovisninger, idrettsturnering og rebusløp.<br />

BEGRENSET TILGANG = MINDRE<br />

KONSUM<br />

Forrige uke skrev <strong>Studvest</strong> om de nye skjenke-<br />

og stengetidene for byens utesteder, samt<br />

at flere steder har droppet halvliteren til fordel<br />

for øl i 0,4 liters glass.<br />

Kari Lossius tror dette vil være med på å<br />

begrense fylla.<br />

– Vi vet at noe virker bedre enn andre ting,<br />

og restriksjoner virker. Derfor kan man gjerne<br />

stenge tidligere og øke prisene, gjøre det mer<br />

utilgjengelig. Generelt betyr mindre tilgang på<br />

alkohol mindre konsum, mener Lossius, som<br />

påpeker at det blir absurd å forestille seg et<br />

rusfritt samfunn.<br />

– Men det er lov å håpe på at den norske<br />

flatfylla kan bli utrendy, og at den i det minste<br />

ikke eksporteres til andre land. Flatfylla er<br />

usexy, og farlig.<br />

Ukens navn.<br />

Omfamnar dei nye studentane<br />

DENNE UKEN SNAKKER VI MED:<br />

PER ARNE LARSEN<br />

ALDER: 29 år<br />

JOBBAR SOM: Informasjonskonsulent<br />

SI<strong>VIL</strong>STAND: Sambuar<br />

AKTUELL SOM: Fadderkoordinator<br />

Er du glad fadderveka er overstått?<br />

Ja! Godt at det er ferdig. Det har gått veldig<br />

bra, og vi har heller ikkje hatt nokre<br />

problem undervegs.<br />

Kva blir høgdepunktet i løpet av veka?<br />

Det er mange ting som har utmerka seg, men<br />

spesielt jussen har fått ei veldig god oppslutning<br />

med eit bra opplegg og eit bra program.<br />

Og så er det veldig positivt at HF har starta<br />

ein ny trend, med dobbelt så mange fadrar i<br />

år enn i fjor.<br />

Så flott! Er det altså ingen av fakulteta som<br />

har stilt med færre fadrar ?<br />

Vi kom litt seint i gong med vervinga av fadrar<br />

på psykologi, så der vart det nok færre enn vi<br />

hadde håpa på. Men det seier seg litt sjølv òg,<br />

med mange som berre tek årsstudium i psykologi<br />

og forsvinn etter at det året er omme.<br />

No er aktivitetsveka akkurat ferdig òg. Kva<br />

forskjell er det på fadderveka og aktivitetsveka<br />

?<br />

Aktivitetsveka er delvis nytt. Fellesprogrammet<br />

vi hadde i fjor er forløparen til aktivitetsveka,<br />

som baserer seg på å samle breiare<br />

studentgrupper for å vise studentorganisa-<br />

sjonane sine tilbod. Fadderveka handlar om å<br />

samle folk frå same fakultet, og har som mål<br />

at folk skal bli kjende med kvarandre. Medan<br />

under aktivitetsveka kan folk på tvers av fakulteta<br />

bli kjend med folk som har same fritidsinteresser<br />

som dei sjølve. Her har det heller<br />

ikkje vore noko i vegen for at eldre studentar<br />

kan hive seg med.<br />

Til slutt, kva syns du om vervet ditt som fadderkoordinator?<br />

Det har vore veldig interessant å jobbe med, og<br />

moro å få vere med å organisere og planleggje.<br />

Eg trur det er viktig at universitetet har tilsett<br />

ein person til å spesifikt jobbe med noko slikt<br />

som dette. Det er ei viktig oppgåve å få heile<br />

opplegget sydd saman.<br />

Tekst: HALVOR RIPEGUTU<br />

Foto: ÅSE HOLTE


STUDVEST 27. august 2008<br />

23<br />

alternativ også til avholdsdelen av studentbefolkningen.<br />

– Jeg vet ikke hvor mye fyll det har vært i<br />

år, det er jo også utenfor vår kontroll. Men vi<br />

oppfordrer fakultetene til å sørge for at de arrangementene<br />

som planlegges legges opp slik<br />

at studenter som ikke ønsker å nyte alkohol<br />

skal kunne trives på arrangementene. Vi legger<br />

også opp til alkoholfrie arrangementer for<br />

at de studentene som ikke drikker også skal<br />

ha et alternativ, sier Rokne, som understreker<br />

at Universitetets offisielle holdning er at det<br />

ikke skal oppfordres til alkoholinntak.<br />

Det er lov å håpe på at<br />

den norske flatfylla kan bli<br />

utrendy.<br />

Kari Lossius<br />

– Studentene skal ha festlige arrangementer<br />

i forbindelse med studiestart, men vi<br />

ønsker ikke at det er alkohol Universitetet i<br />

Bergen skal assosieres med.<br />

Ingvild Fasting, fadderansvarlig på NHH,<br />

har samme innfallsvinkel.<br />

– Det er jo selvfølgelig vanskelig å unngå<br />

fyll i fadderuka. Men vi har i hvert fall mye<br />

fokus på alkoholfrie arrangementer i år, sier<br />

Fasting.<br />

– I år har tilbakemeldingene utelukkende<br />

vært positive, spesielt på de alkoholfrie arrangementene,<br />

som blant annet har inkludert<br />

kinovisninger, idrettsturnering og rebusløp.<br />

BEGRENSET TILGANG = MINDRE<br />

KONSUM<br />

Forrige uke skrev <strong>Studvest</strong> om de nye skjenke-<br />

og stengetidene for byens utesteder, samt<br />

at flere steder har droppet halvliteren til fordel<br />

for øl i 0,4 liters glass.<br />

Kari Lossius tror dette vil være med på å<br />

begrense fylla.<br />

– Vi vet at noe virker bedre enn andre ting,<br />

og restriksjoner virker. Derfor kan man gjerne<br />

stenge tidligere og øke prisene, gjøre det mer<br />

utilgjengelig. Generelt betyr mindre tilgang på<br />

alkohol mindre konsum, mener Lossius, som<br />

påpeker at det blir absurd å forestille seg et<br />

rusfritt samfunn.<br />

– Men det er lov å håpe på at den norske<br />

flatfylla kan bli utrendy, og at den i det minste<br />

ikke eksporteres til andre land. Flatfylla er<br />

usexy, og farlig.<br />

Ukens navn.<br />

Omfamnar dei nye studentane<br />

DENNE UKEN SNAKKER VI MED:<br />

PER ARNE LARSEN<br />

ALDER: 29 år<br />

JOBBAR SOM: Informasjonskonsulent<br />

SI<strong>VIL</strong>STAND: Sambuar<br />

AKTUELL SOM: Fadderkoordinator<br />

Er du glad fadderveka er overstått?<br />

Ja! Godt at det er ferdig. Det har gått veldig<br />

bra, og vi har heller ikkje hatt nokre<br />

problem undervegs.<br />

Kva blir høgdepunktet i løpet av veka?<br />

Det er mange ting som har utmerka seg, men<br />

spesielt jussen har fått ei veldig god oppslutning<br />

med eit bra opplegg og eit bra program.<br />

Og så er det veldig positivt at HF har starta<br />

ein ny trend, med dobbelt så mange fadrar i<br />

år enn i fjor.<br />

Så flott! Er det altså ingen av fakulteta som<br />

har stilt med færre fadrar ?<br />

Vi kom litt seint i gong med vervinga av fadrar<br />

på psykologi, så der vart det nok færre enn vi<br />

hadde håpa på. Men det seier seg litt sjølv òg,<br />

med mange som berre tek årsstudium i psykologi<br />

og forsvinn etter at det året er omme.<br />

No er aktivitetsveka akkurat ferdig òg. Kva<br />

forskjell er det på fadderveka og aktivitetsveka<br />

?<br />

Aktivitetsveka er delvis nytt. Fellesprogrammet<br />

vi hadde i fjor er forløparen til aktivitetsveka,<br />

som baserer seg på å samle breiare<br />

studentgrupper for å vise studentorganisa-<br />

sjonane sine tilbod. Fadderveka handlar om å<br />

samle folk frå same fakultet, og har som mål<br />

at folk skal bli kjende med kvarandre. Medan<br />

under aktivitetsveka kan folk på tvers av fakulteta<br />

bli kjend med folk som har same fritidsinteresser<br />

som dei sjølve. Her har det heller<br />

ikkje vore noko i vegen for at eldre studentar<br />

kan hive seg med.<br />

Til slutt, kva syns du om vervet ditt som fadderkoordinator?<br />

Det har vore veldig interessant å jobbe med, og<br />

moro å få vere med å organisere og planleggje.<br />

Eg trur det er viktig at universitetet har tilsett<br />

ein person til å spesifikt jobbe med noko slikt<br />

som dette. Det er ei viktig oppgåve å få heile<br />

opplegget sydd saman.<br />

Tekst: HALVOR RIPEGUTU<br />

Foto: ÅSE HOLTE


STUDVEST 27. august 2008<br />

ANMELDELSER<br />

«WALL-E»<br />

som unødig støter en sjel.<br />

fi sitter som det skal. Det er ikke<br />

Regi: Andrew Stanton<br />

Wall-E har mindre «lettbeint» Rolfsens skyld at Kristoffer Joner<br />

fi lm<br />

humor enn tidligere Pixar-filmer, til tider blir mer en parodi enn en<br />

og ikler seg en dystopisk drakt som troverdig figur. Men det som er<br />

aldri slipper taket. Men det er så Rolfsens skyld, er den alt for domi-<br />

mange rørende, gode scener melnerende og ensformige filmmusik-<br />

Alene ved verdens lom Wall-E og EVE, som virkelig ken (som innimellom er så høy at<br />

ende. e Når n Wall-E d(og jeg føler e dette må . understrekes) man ikke hører hva skuespillerne<br />

eetter een tggod hhalv n t o e rører a ved d r ens l innerste v at man - knapt sier). Likeså det største problemet<br />

ttime av<br />

i eegen m ffilm g ikan e anklage l e m Stanton n for å være ni- med denne filmen; nemlig at den<br />

fforlater t o jjorda ed ohhar r r a hilist. lr a Det a skader r jo uansett ikke å ikke klarer å bestemme seg for<br />

hhan oopplevd av aalt: p n d krydre lp en t kjærlighetshistorie l : e med hvillken sjangerhatt den vil pynte<br />

Utfordringer, skuf-<br />

litt betimelige apokalyptiske ad- seg med. Tidvis magetrim-morsom,<br />

ffelser, , eve vennskap, l , nfforelskelse s oe ne –<br />

een rl rvarsler.<br />

s s ne<br />

k e l sa k p så mørk og tragisk, plutselig litt<br />

innsikt i egen tilværelse. Kanskje MATIAS HELGHEIM<br />

småmorsom, og så nitrist igjen.<br />

ikke så rart, med 700 år på jorda<br />

Det blir for flakkende, man trekkes<br />

har han hatt god tid til å tenke over DEN SISTE REVEJAKTA inn og ut av historien; ergo svekkes<br />

livet. Mer bemerkelsesverdig er det Regi: Ulrik Imtiaz Rolfsen<br />

innlevelsen, og syttitallets blom- JAKTEN<br />

at roboten, som ikke kan snakke,<br />

har fått kommunisert alle sine tan-<br />

fi lm<br />

strende, flagrende kulisser forblir<br />

noe fjernt og nærmest parodisk. kjent norsk kanon som «Ni Liv» DE UTVALGTE<br />

ker til oss. Via Pixars animatører<br />

Selve historien har også noen holder «Jakten» absolutt mål. Sharon Bolton (Tiden Norsk Forlag)<br />

og Andrew Stantons regi, og altså<br />

svakheter, der enkelte hendelser MATIAS HELGHEIM<br />

bok<br />

uten dialog. Det finnes en eleganse<br />

Revejakt uten den forklares for lettvint og blir utro-<br />

i studioets ikke-verbale historie-<br />

store s e fangsten.<br />

ft ao verdige. rn<br />

Gode enkeltprestasjoner<br />

g s MAJOR t ePARKINSON n .<br />

fortelling som knapt kan matches.<br />

Tjalleluja! T j Nå N er ea trekker å rl<br />

opp, l som e Linn Skåbers l u «Major jParkinson» a !<br />

Sofistikert slapstick har alltid vært<br />

den d kommet, ko e filma- f m n i bittelille, l m men hysteriske ea birolle, t - , (Degaton Records)<br />

Tusser Tus og troll. trol Det s ler<br />

deres forte, men i «Wall-E» tar de<br />

tiseringen t iserin av Ingvar In a Conradi r gv som skikkelig skurk gen og Cd<br />

by byrjar ffredeleg r r nnok. j e a o d<br />

større sjanser.<br />

Ambjørnsens A mroman ro Cleve m b Brochs jstødige a ø og ntroverdi<br />

r n s e n s<br />

Den engel engelske ke fødse fødsel- s - l<br />

Wall-E er en oppryddingsrobot<br />

om o kompiser, ko m , hasj hm ge Robert. a p Men s det i når j saldri over e r<br />

sslegen To Tora l a HHamilton e r g a e<br />

som lojalt organiserer søppelhaug og o hippier, h g , med mi jappetida j p a d elurende lup p a d rmiddels, i p e og intet e rn<br />

minneverdig t d i fin- e<br />

flyt flyttar ttil LLerwick il ppå erw t å a<br />

etter søppelhaug på moder jord, i det farlig nære. Riktig så festlig ner sted på lerretet (med ett heder-<br />

F o r u n d r i n g s -<br />

SShetland ssaman h mmed a e m t e<br />

forlatt av menneskeheten etter at til tider, uten at filmen som helhet lig conradisk unntak) hvis man ser<br />

pakken. p Det a er k kek ektemannen e sin sin. Ein<br />

t n em .<br />

den ble for forsøplet og ubehagelig. fremstår som noe mer enn helt grei bort i fra filmens hyggelige moral:<br />

ikkje i kberre b plom- p ke ddag, l rjn når o Tora<br />

ae r sk skal å mgrave grave eg,<br />

nned r sin aav av- - ed l -<br />

Nå bor de i et gigantisk, selvvedli- underholdning.<br />

hasj er greit, resten suger.<br />

mer m og o morel- m eg døde r hest, o grev ho r fram eit e kvinne- l -<br />

keholdt romskip, der de har blitt Året er 1979, og fortellingen PIA MARTINE WOLD<br />

ler l som s e veks veo r i lik. k m Kvinna s har blitt myrda på ein<br />

feite blobber og slipper å gjøre noe spinner rundt Robert (Nicolai<br />

HHardanger. d . MMusikk a uutan rn<br />

ssidestyk u t ig a oppsiktsvekkjande sd e n i e kr sbestialsk k t og ri- y k<br />

som helst. Imens finner roboten Cleve Broch) og Karl (selvfølgelig «JAKTEN»<br />

ke har òg sitt opphav her.<br />

tuell måte. Det vert seinare funne<br />

EVE tegn til vegetasjon på jorda, Kristoffer Joner), to kompiser med Regi: Erik Løchen (1959)<br />

Årets kanskje mest schizofrene andre kvinner som er drepne på<br />

og møter samtidig på vår Wall-E. en felles interesse: tjall. Kjøpe det, fi lm<br />

album kjem utvilsomt frå dei fem same måten, samt at fleire andre er<br />

Kjærlighet oppstår. Men kan de rulle det, røyke det, spise det, snak-<br />

oddingane i Major Parkinson. Kast sakna utan at det har vert igongsett<br />

udugelige tjukkasene dra tilbake ke om det og, ikke minst, selge det.<br />

eit blikk på coveret, og du kan alle- søk etter dei. Merkeleg nok legg po-<br />

dit?<br />

Etter å ha fylt tiåret med tett røyk,<br />

reie ane kva som ventar deg. Krig, litiet lokk på det heile. Tora vil ikkje<br />

Satiren er åpenbar og fremfus. får de sjansen til en superdeal når<br />

Atmosfære A e og ot film- f mi g freakshows l m oog flygande s - elefantar. f æ finne seg i det rog<br />

gjer mest mogleg<br />

Det gjøres ingen innsats for å skju- de får låne 800 000 av lånehaien<br />

lek l i enorsk n klassiker. k k o . l Det ra er sikkje s langt k sfrå sanninga. i k for å efå saka oppklart. r Men ho opple<br />

poengene om korporasjonssam- Glenn (en glitrende Kåre Conradi).<br />

At A «Jakten» « a Jt<br />

er ek et e Førsteinntrykket r tt e er n beint fram » fordagar fort at det ikkje lønner seg å<br />

funnets jag, om den miljøfiendtlige Pengene skal betales tilbake innen<br />

unikum i norsk film virrande. Her får du eit samansu- stikke seg ut på ein liten plass som<br />

materialismen, om apatien som to uker, i form av å selge et gigan-<br />

blir b åpenbart å l p i iløpet l r ø rium e av pulike n musikksjangrar e b t apå ei dette r – no t er det nemleg hennar tur<br />

preger befolkningen. Verden vi ser tparti med hasj. Men mye kan skje<br />

av filmens f i første f l ø mog same r plate. Ein es god dose tn rock, e s til å vere i fare.<br />

i filmen er en karikatur av dagens på to uker, og det er jo selvsagt det<br />

minutter. m . Mens M i en e n ein nliten<br />

e udæsj nmed tpunk, s tei teskjei e rBolton<br />

sin debutroman kan<br />

samfunn, og det som overrasker det gjør.<br />

kiste k bæres b istvekk vekæres hører h vi v en ører fortel- fort e k i med metal, og – tru el- det eller ei – ein vanskeleg plasserast i nokon spe-<br />

mest er hvor sint og krass karikatu- Regissør Ulrik Imtiaz Rolfsen lerstemme med lett syrlig tone pre- knert eller to med visesong. Det sifikk sjanger, for her er det mykje<br />

ren forblir gjennom hele fortellin- leverer; drivet er godt og selve forsentere scenen for så å ta direkte heile er sydd saman av vokalist som skjer på ein gong. Boka vert<br />

gen. Dette er ikke livredde Disney men er fin. Klipping og scenogra- kontakt med politimannen som går Jon Ivar Kolbotns til tider utano- presentert som ein krimroman,<br />

forbi. To menn og en kvinne har mjordiske vokal.<br />

men har mange aspekt som like<br />

vært på fjelltur, og en er omkom- Men det går seg til etter nokre fullt kunne ha gått føre seg i ei litt<br />

met. Løchen benytter seg av mange rundar i spelaren. Etterkvart vert haltande sci-fi-historie. På eit tids-<br />

filmtriks, og med de lykkes han å det lettare å skilje kakofonien frå punkt viser det seg til dømes at dra-<br />

skape en skeiv og ukomfortabel kvarandre, og det vert spennande å pa og forsvinningane kan knytast<br />

verden der ting ikke er helt som høyre på. Mykje takka vere stjerne- opp mot gamle myter om troll, og<br />

de skal. Og til tross for den brutte produsenten bak blant anna Skunk oppnøstinga av mysteriet vert ein<br />

barrièren mellom filmverdenen og Anansie, Seigmen, Animal Alpha verdsrekord i surrealisme.<br />

publikum griper Løchen fra første og System of a Down - nemleg Som underhaldning er «De ut-<br />

sekund tak med en ulmende intens Sylvia Massy. Den dama kan sine valgte» ein sikker vinnar for deg<br />

stemning. Vi vet ikke hvem som lig- ting. For best å legge merke til di- som set pris på spenning på pager<br />

i kista og hvorfor, men vi vet at versiteten i låtmaterialet, skipp deg piret, samt har sansen for det ok-<br />

vi får vite det.<br />

fram til spora «Casanova», «Meat kulte. Men du må ha tunga beint<br />

Foruten det uunngåelige, Me In the Disco» og «197». Desse i munnen. For med 500 sider og<br />

først og fremst språket, føles ikke tre er òg dei beste låtane på albu- vel så det, dukkar det opp ein god<br />

«Jakten» spesielt datert. Midtpartiet met.<br />

del sidesprang som kan få deg til<br />

i filmen drar riktignok utgreiingen Med så solid materiale som al- å gløyme kva det heile eigentleg<br />

om bakgrunnshistorien litt for bumet «Major Parkinson» består handla om.<br />

langt, og vi hadde ikke trengt å vite av, er det ikkje lange vegen opp KRISTIN V. HAUGLAND<br />

alt om de tre karakterene. Det tar og fram i norsk musikkbransje for<br />

vekk litt av mystikken, samtidig desse karane. Men når det er sagt,<br />

som filmens drivkraft stopper opp. plata manglar likevel det berømte<br />

Likevel, dette er både et spennende vesle ekstra som må til for verkeleg<br />

WALL-E<br />

og tett mysterium og en fin lek med<br />

publikums forventninger av ett<br />

filmmysterium. Satt opp mot mer<br />

å fri til massene.<br />

KRISTIN V. HAUGLAND<br />

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter.<br />

C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer<br />

sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk<br />

25


Dolly Dimple’s designelementer:<br />

Lyst til å spise ute i kveld?<br />

Nå får du 25% studentrabatt.<br />

Logo 1<br />

Tilbudet gjelder pizza og annen mat ved spising i restaurant med studentkort.<br />

Mandag til torsdag ut året. Hvis du har lyst på kaffe betaler du kun kr 10,-<br />

Logo 3<br />

for påfyll, uansett hvilken type du velger. Velkommen!<br />

Brukes alltid oppe i venstre hjørne<br />

CMYK: PMS: WEB hexcode: RGB:<br />

0 90 100 20 201 C5351c 197 53 28<br />

Foto: Sigve Aspelund/Tinagent


STUDVEST 27. august 2008 27<br />

BAKSNAKK<br />

Baksnakk.<br />

Frie studiepoeng<br />

Sliter du med å fylle opp graden din med tilstrekkelig faglig fyllmasse? Frykt ikke.<br />

Baksnakk guider deg gjennom de letteste og minst relevante.<br />

BEVI100 – Introduksjon til bedrevitenskap:<br />

En seig blanding av retorikk, småkrangling<br />

og grunnløse påstander uten hold. Ingen<br />

obligatoriske oppgaver, men muntlig eksamen<br />

i form av høylytt diskusjon med sensor<br />

over en lunken pils.<br />

TRIVI104 – Quiz-trivia: En hel haug med diverse<br />

fakta. Pensum er utelukkende nettbasert<br />

og består blant annet av Wikipedia,<br />

IMDB og Kjendis.no. Ingen obligatoriske<br />

forelesninger, men faste tirsdagskvelder på<br />

Gjestehuset.<br />

HIS9000 – Oversikt over verdens framtidige<br />

historie: En litt forvirret professor guider<br />

deg gjennom framtiden. Forelesningene består<br />

mye av ren gjetting, skuldertrekking og<br />

grafer med spørsmålstegn på. Pensum er<br />

foreløpig ubestemt.<br />

LING214 – Innføring i kaudervelsk: Lær deg<br />

tullespråk. Eksamen er helt uforståelig, men<br />

det er lett å jukse.<br />

KVIK215 – Kjønn, kultur, litteratur, seksua-<br />

STUDVEST<br />

studvest@uib.no<br />

Parkveien 1<br />

5007 Bergen<br />

www.studvest.no<br />

55 54 52 06 (Ansvarlig red.)<br />

55 54 51 48 (Nyhet)<br />

55 54 52 21 (Kultur)<br />

55 54 52 33 (Foto)<br />

Ansvarlig redaktør<br />

Pia Martine Wold<br />

Telefon: 920 83 295<br />

Trykk<br />

Mediatrykk<br />

Nyhetsredaktør<br />

Marit Dorothea Bjørnstad<br />

marit@studvest.no<br />

Telefon: 959 70 718<br />

Kulturredaktør<br />

Halvor Ripegutu<br />

halvorri@studvest.no<br />

Telefon: 930 58 169<br />

Fotoredaktør<br />

Åse Holte<br />

aase@studvest.no<br />

Telefon: 414 52 585<br />

Data- og nettansvarlig<br />

Erlend Røsjø<br />

Telefon: 934 07 773<br />

litet, idrett, båtbygging, blogg og indiefilm:<br />

HFs nyeste storsatsing. Et allround-kurs,<br />

hvor de fleste kan finne noe de liker. Enten<br />

det nå er kjønn, kultur, litteratur, seksualitet,<br />

idrett, båtbygging, blogg eller indiefilm.<br />

Hjemmeeksamen, men du trenger ikke levere.<br />

P U B 1 0 1 – S a m t a l e r i n a t t e n :<br />

Konversasjonskunst i utelivet. Fortrinnsvis<br />

på en brun pub, over en brun øl og et brunt<br />

backgammonbrett. Eksamen går ut på å<br />

holde en pubsamtale lengst mulig uten å<br />

trekke paralleller til Foucault, Bourdieu eller<br />

«Brødrene Karamasov».<br />

JUS250 – Moral og etikk i juridisk offentlighet:<br />

Tor Erling Staff foreleser om vanskeligheter<br />

rundt dette med å skulle forsvare<br />

lov og rett og samtidig være en ravende gal<br />

småguttentusiast. Eksamen handler mye om<br />

trynefaktor, kan man si.<br />

PHYS400 – Fysikk og fitness: Obligatoriske<br />

aktiviteter innebærer å bedømme fysikken<br />

Tannlege?<br />

Tannlegeskrekk?<br />

Liten plass til visdomstenner?<br />

Hull?<br />

Bleking kr 750, 950,--<br />

Lystgass - Studentrabatt<br />

Se: www.5-3.no<br />

Epost: post@5-3-.no<br />

Tlf: 5532 9324<br />

TANNKLINIKKEN 5-3<br />

STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE<br />

Daglig leder<br />

Sindre Bøgwald Sæland<br />

Telefon: 984 34 821<br />

Grafi sk utforming<br />

Ann Kristin Stølan<br />

Trude Antonie Øvrebøe<br />

Camilla Løland<br />

Sindre Holm<br />

Mona Maria Løberg<br />

Illustratører<br />

Hanne Dale<br />

Lars-Oskar Dale<br />

Inger Sommerfelt Ervik<br />

Anders Emil Sommerfeldt<br />

Ylve Thon<br />

Annonser<br />

Stein Aaserud<br />

Telefon 922 68 387<br />

annonse@studvest.no<br />

Fotojournalister:<br />

Brynjar Vik<br />

Kjell Erik Søvde<br />

Adrian Budal Søgnen<br />

Nyhetsjournalister<br />

Tina Beate Goa Fagerheim<br />

Mari-Louise Uldbæk Stephan<br />

Torill Sommerfelt Ervik<br />

Anders Fevik<br />

Hanne Litleskare<br />

Ellen Skilhagen<br />

Gunn Evy Auestad<br />

og fitnessen til alle som besøker bassenget<br />

i Studentsenteret på en skala fra en til ti.<br />

Poenggivingen foregår fra <strong>Studvest</strong>s kontorlokaler.<br />

Pensum: «Pornopung».<br />

FADD103 – Faddere, individ og samfunn:<br />

Kurset tar sikte på å fange opp evighetsfadderne<br />

ved SV, HF og spesielt Mat.nat, og<br />

styre dem over på riktig kurs – altså rett ut i<br />

arbeid, eller over på et program som faktisk<br />

betyr noe i framtiden. På introduksjonsforelesningen<br />

får alle som går med fadderskjorter<br />

et par saftige slag med spanskrøret (en<br />

lenge etterlengtet avstraffelsesmetode i høyere<br />

utdanning).<br />

SOL069 – Status og lynsjekking: Kurset gir<br />

en grundig innføring i hvordan man ter seg<br />

og kler seg for å få pult. Går du rundt med<br />

tanker om hvordan sex kan oppnås uten for<br />

mye anstrengelse, får du her innsikt i blant<br />

annet hvordan du ignorerer og håner jentene<br />

for å gjøre dem skikkelig kåte. Kun menn<br />

opptas. Kursavgift: 20 000. Bilde legges ved<br />

søknad grunnet høy popularitet.<br />

Det bedre vitende<br />

beltedyret Omforladels.<br />

«Det er et beltedyr som sier det,<br />

så da er det greit.»<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

OM<strong>FOR</strong>LADELS<br />

Nora Hjelmbrekke<br />

Anine Dedekam Moldskred<br />

Liv Kari Birkelund<br />

Gisle Tveit Gaasemyr<br />

Kulturjournalister<br />

Matias Helgheim<br />

Stine Britt Røshol<br />

Sverre Ø. Eikill<br />

Janne G. Sørgulen<br />

Hilde Sofi e Pettersen<br />

Aksel Kielland<br />

Håvard Ringen<br />

Camilla Mickelson Lous<br />

Kristin V. Haugland<br />

Apropos.<br />

Disse<br />

dagene, for<br />

eksempel<br />

DU VEIT AT de kommer. Høstdagene. Med sitt<br />

øsende regn, pøsende regn. Mot lesesalvinduet.<br />

Mot asfalten. Mot deg i det du for eksempel<br />

er på vei hjem fra butikken, med en<br />

bærepose som er akkurat nok overlastet til at<br />

den revner. Regn som bare fortsetter å strømme,<br />

sammen med sitronen, kaffen, brødet og<br />

gudene-veit-hva som har funnet veien ned til<br />

den blaute asfalten og obsternasig triller avgårde<br />

fra deg der du står og føler deg nokså<br />

hjelpeløs og gjennomblaut og innser at favntak<br />

er eneste løsning og at veien hjem fortsatt<br />

er tilnærmet lang.<br />

PLUTSELIG BLIR DET tungt å stå opp, ikke så<br />

lett å se hvor fint det er rundt en, hvor mange<br />

fine mennesker man har der eller hvor interessant<br />

det man leser egentlig er. Oppgaver<br />

må leveres inn, og helst inneholde et par hundre<br />

eller tusen av dine egne, helst noe veloverveide,<br />

ord. Forelesninger og seminarer<br />

må overværes. Selv de som begynner klokken<br />

nullåtte femten dagen etter en øl for mye<br />

eller etter netter du ikke har fått sove, for eksempel<br />

fordi du har kranglet med kjæresten<br />

eller noe annet som dagen etterpå, når du<br />

trasker i regnet på vei mot forelesningssalen,<br />

synes meningsløst.<br />

SAMTIDIG KOMMER eksamener til å nærme<br />

seg, det kommer fortsatt til å regne, og du<br />

kommer kanskje ikke til å vite helt hva du<br />

kan vente deg, hva som ventes av deg, og<br />

plutselig er dagen der og du sitter på bussen<br />

på vei mot en idrettshall på Landås, for eksempel,<br />

og kjenner at du er litt sulten og litt<br />

trøtt og at skoene er litt blaute og lurer litt på<br />

hva det var den sa, den der teorien, for eksempel<br />

om at folk flest tror de er flinkere enn<br />

de egentlig er, mens du krysser fingrene og<br />

håper den uansett ikke gjelder for deg.<br />

OG NÅ TENKER DU kanskje at det er ubarmhjertige<br />

skriverier, at det hadde vært bedre<br />

med en oppmuntring. Men du veit at for eksempel<br />

disse dagene, eller dager som ligner,<br />

kommer. Studietiden kommer allikevel mest<br />

sannsynlig til å bli den beste i ditt liv. Du<br />

kommer til å glemme disse dagene. Når noe<br />

er over er det som regel det fine ved det man<br />

husker. Du veit at det også kommer andre dager<br />

enn disse dagene.


Bergen Blues & Roots Club: Hard<br />

Rock Blues Band<br />

Madam Felle, 22:00<br />

Josefi n Winther<br />

Garage, 22:30<br />

Release for «Be Proud Or Stay Out Of It».<br />

Miami Vice Machine<br />

Rick’s teater, 23:59<br />

KLUBB:<br />

Soul & Bass<br />

Studenten, 23:00<br />

KLUBB:<br />

The Kidz Want House<br />

Det Akademiske Kvarter – NG2, 22:00<br />

Hole in the Sky - Bergen Metal Fest<br />

USF Verftet, 17:00<br />

Symphonies of Sickness: Carcass, Meshuggah,<br />

Behemoth, Municipal Waste, Asphyx,<br />

Brutal Truth.<br />

Skrambibi<br />

Café Sanaa, 21:00<br />

Live kaféfunk. Skram (piano, vokal), Bjørn<br />

Blomberg (saksofon).<br />

Hole in the Sky - Bergen Metal Fest<br />

USF Verftet, 17:00<br />

The Red in the Sky: At The Gates, Possessed,<br />

Keep of Kalessin, Primordial, Electric Wizard,<br />

Gehenna, Sadistic Intent.<br />

Kim Hiorthøy<br />

Landmark, 21:00<br />

The Smell<br />

Madam Felle, 22:00<br />

Miami Vice Machine<br />

Rick’s teater, 23:59<br />

ONSDAG<br />

Brötsman/Kondo/Pupille/Nilssen-<br />

Love<br />

Landmark, 21:00<br />

Bjørn Berge<br />

Hulen, 22:00<br />

Backyard<br />

Garage, 22:30<br />

SCENE<br />

Stand Up Bergen<br />

Rick’s, ons 20:00<br />

Dag Sørås, Vegard Hoel, Christoffer<br />

Schjelderup, Sjur Hjeltnes, Vidar<br />

Hodnekvam.<br />

«Møt et menneske, eller to kanskje?»<br />

Logen Bar, ons (3.9.) 19:15.<br />

Innledere: Tomas Espedal, Helge<br />

Baardseth<br />

FREDAG<br />

22<br />

Hulen, 22:30<br />

Hole in the Sky - Bergen Metal Fest<br />

Garage, 14:00<br />

Hits for Kidz: Municipal Waste, Sworn, Stillborn.<br />

Fri aldersgrense.<br />

TIRSDAG<br />

Naked<br />

Café Opera, 22:00<br />

Akustisk jam med Renette Marshall og Yngvar<br />

Flatøy med gjester.<br />

Datalagringsdirektivet – de gode<br />

hensikters diktatur?<br />

Studenten, tir 19:15<br />

Innleder: Gunnel Helmers, seniorrådgiver<br />

Datatilsynet.<br />

Mangfoldige<br />

uttrykksformer.<br />

Vielfalt in Ausdrucksformen<br />

Det Hanseatiske<br />

Museum, til 15. september.<br />

Utstilling laget av<br />

elever ved Kjøkkelvik<br />

skole, Max Thau<br />

Schule i Oslo og<br />

Heimholtz Gymnasium<br />

i Heidelberg.<br />

Naboskap<br />

Gamle Bergen Museum,<br />

til 7. september.<br />

Stig Rostrup Christiansen<br />

(maleri),<br />

Torill Nøst (foto),<br />

Kurt Johannessen<br />

(lakktrykk), Syn-<br />

www.ricks.no<br />

Studentkveld - Hver Torsdag Quiz night with Antony Hill fra 21.00 DJ St. Tropez snurrer plater fra 22.30<br />

DOUG STANHOPE<br />

Dørene åpner 20.00 cc: 300,- + avgift<br />

Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no<br />

Helene Bøksle<br />

Dørene åpner 19.00 cc: 250/200(student),-.<br />

Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no<br />

KATZENJAMMER<br />

Dørene åpner 22.00 cc: 150/120(student),-<br />

Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no<br />

Spoon<br />

Silver, 22:00<br />

LØRDAG<br />

Indiegranskauen presenterer:<br />

Hulen, 22:00<br />

Fanfarlo (UK) + Thornhill Et Cetera + DJ Line<br />

Ira og DJ Henning Tomren.<br />

Contra Bar, 23:59<br />

House-musikk. Hver torsdag.<br />

MANDAG<br />

The Hidden Cameras (CAN)<br />

USF Verftet, 21:00<br />

SAMFUN-<br />

NET<br />

Åpningsmøte: Hva er dannelse?<br />

Sardinen, USF Verftet, ons (27.8.) 19:15.<br />

Innledere: Helge Iberg, Torgny Skogsrud.<br />

Center Fold<br />

Rasmus Meyers Allé,<br />

ut året.<br />

Carl-Johan Kimell og<br />

Ragnhild Roald, BAS.<br />

Jubileumspaviljong<br />

ved Bergen Arkitektforenings100-årsjubileum.<br />

Torsdag 28.08<br />

STAND UP BERGEN<br />

PRESENTERER:<br />

Lørdag 13.09<br />

Lørdag 20.09<br />

KLUBB:<br />

Bump & Grind Klubb<br />

Café Opera, 23:30<br />

Pastor & Alicia. 2. og 4. torsdag i mnd.<br />

Red<br />

Hole in the Sky - Bergen Metal Fest<br />

Garage, 20:00<br />

Metal Command: Exodus, 3 Inches of Blood,<br />

Dead to This World, Tyrant, Lobotomize<br />

Legal feirer femårsjubileum<br />

Logen Bar, fre 21:00<br />

Legal feirer femårsjubileum i samarbeid<br />

med Fredrik’a Wonderful Evening:<br />

DJ Bjørn Torske, DJ Kahuun, DJ Hestejazz,<br />

VJ AgO, Denga Denga (live) featuring Sound<br />

of Sotra.<br />

High Voltage<br />

Garage, 22:00<br />

ABC-Galleriets kunstgruppe<br />

ABC-galleriet, til 7. september.<br />

Høstutstilling. 12 kunstnere. Olje og<br />

akryl.<br />

Beur Is Beautiful<br />

Galleri 3,14, til 14.<br />

september.<br />

Maghrebi-French<br />

fi lmmaking.<br />

Ricks presenterer:<br />

SØNDAG<br />

Søndagsjam<br />

Garage, 23:00<br />

TORSDAG<br />

The Gilded Lines, Rune Vandaskog<br />

og Empty Bottles Broken Hearts<br />

Hulen, 22:30<br />

KLUBB:<br />

Get Shakes (UK)<br />

Det Akademiske Kvarter – NG2, 22:00<br />

Digitalo<br />

Edvard, 23:00<br />

Broadway Danny Rose<br />

Cinemateket USF, søn 21:00 og ons (3.9.)<br />

19:00<br />

Regi: Woody Allen, USA 1984.<br />

Filmskapere på vei<br />

Cinemateket, tir 19:00<br />

Diverse, Norge 2008.<br />

Fabel<br />

Cinemateket USF, ons (3.9.) 21:00<br />

Regi: Jan Erik Düring, Norge 1980.<br />

Annie Hall<br />

Magnus Barfot, ons (3.9.) 21:00<br />

Regi: Woody Allen, USA 1977.<br />

Festkveld: Seks forfattarar om<br />

Olav H. Hauge<br />

Nordli Galleriet, tor 20:30<br />

«Tid for å hausta inn». Bodil Cappelen,<br />

Ronny Spaans, Ruth Lillegraven,<br />

Sigmund Løvåsen, Einar Økland, Tor<br />

Obrestad.<br />

HIDDEN CAMERAS. Cafe Opera, mandag kl 22:00<br />

UTSTILLING<br />

Diplomutstilling på Bergen Arkitektskole<br />

BAS, til 7. september.<br />

Asbjørn Hollerud<br />

Hordaland kunstsenter, til 14. september.<br />

Utstillingen «When You Hunger Number<br />

One».<br />

Knut Formos siste jakt<br />

Cinemateket USF, tor 21:00 og søn 19:00<br />

Regi: Jan Erik Düring, Norge 1973.<br />

ANNET<br />

Infofest med studentteateret Immaturus<br />

Det Akademiske Kvarter – NG2, ons<br />

20:00<br />

Her blir det presentasjon av høsten program<br />

og Immaturus’ aktivitetsgrupper.<br />

Denne kvelden gir deg muligheten til å<br />

møte andre teaterinteresserte og snakke<br />

med medlemmer, samt kose deg med<br />

underholdning og dansegulv.<br />

Bergen Brettspillklubb<br />

Nordnes bydelshus, onsdag 17:30.<br />

Spilling hver onsdag i andre etasje. www.<br />

spillby.com/bergen.<br />

Litteraturlopperiet<br />

Bredsgården, Bryggen, åpent man-fre<br />

12-20.<br />

Selvbetjent bokloppemarked.<br />

Soul & Bass<br />

Studenten, 23:00<br />

Melodiøs drum & bass. Resident DJ:<br />

ePlacebo.<br />

KLUBB:<br />

Silversounds<br />

Silver, 22:00<br />

Hole in the Sky - Bergen Metal Fest<br />

Garage, 20:00<br />

Skinned Alive: Dismember, Toxic Holocaust,<br />

Urgehal, OLD, Inquisition.<br />

En helt kommer hjem<br />

Magnus Barfot, tor 21:00<br />

Regi: Thomas Vinterberg, Danmark 2007<br />

Jakten<br />

Cinemateket USF, ons (27.8.) 19:00 og<br />

tir 21:00<br />

Regi: Erik Løchen, Norge, 1959.<br />

Motforestilling<br />

Cinemateket USF, ons (27.8.) 21:00 og<br />

tor 19:00<br />

Regi: Erik Løchen, 1972.<br />

Kanskje aller helst der<br />

Studio Bergen, tor 19:00, fre 19:00, lør<br />

19:00 og 21:30, søn 19:00<br />

Some People I Know (Norge / England).<br />

BIT Teatergarasjen.<br />

ONSDAG<br />

John Olav Nilsen & Gjengen, The<br />

Thief og The Fall Aparts<br />

Hulen, 22:00<br />

FILMKLUBB<br />

deUSYNLIGE<br />

Magnus Barfot, ons (27.8.) 21:00<br />

Regi: Erik Poppe, Norge 2008<br />

Doug Stanhope<br />

Rick’s teater, tor 20:00<br />

Stand-up med den berømte amerikanske<br />

komikeren.<br />

Gå mann<br />

Rick’s Visekjelleren, fre og lør 21:00<br />

Sommershow med Kjell Sigvart Heltorp<br />

og Rune Johnsen.<br />

Hoffmans eventyr<br />

Arenum, lør 20:00 og ons (3.9.) 20:00<br />

«Le Contes d’Hoffmann» av Jacques<br />

Offenbach. Dirigent: Anne Randine<br />

Øverby. Regi: Bruno Berger Gorski. Peter<br />

Bernhard i hovedrollen.<br />

Per Spook - Norsk motedesigner<br />

i Paris<br />

Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum,<br />

til 31. august.<br />

Utstillingen viser kolleksjoner fra Per<br />

Spooks eventyrlige karriere som haute<br />

couture-designer.<br />

Vill natur<br />

Stenersen, til 31. august.<br />

Norske og sveitsiske landskapsmalerier<br />

fra romantikken.<br />

Szu Szu (Polen)<br />

Volt, til 25. september.<br />

«Kashanti». Karol Radziszewski, Ivo Nikic,<br />

Piotr Kopik. Vindusutstilling.<br />

Informasjonsmøte Kvarteret<br />

Det Akademiske Kvarter – NG2, tor og<br />

ons (3.9.) 19:00<br />

Få med deg en presentasjon av Kvarterets<br />

arbeidsgrupper, med sosial happening<br />

etterpå og vinkveld etterpå.<br />

Quiz<br />

Det Akademiske Kvarter – NG2, tirs<br />

20:00<br />

Gratis quiz hver tirsdag.<br />

Sjakk<br />

Det Akademiske Kvarter NG2, ons 18:00<br />

Åpne møter for alle sjakkinteresserte<br />

hver onsdag.<br />

Programslipp Phonofestivalen<br />

Landmark, fre 21:00.<br />

neva Heradstveit (akvarell), Inger Marit<br />

Saastad (maleri), John Audun Hauge<br />

(skulptur), Olav Herman-Hansen (akvarell<br />

og grafi kk).<br />

Politiets sykkelauksjon<br />

Falck Norge, tor 17:00.<br />

Ca 100 sykler fremlegges for salg.<br />

KULTURUKEN<br />

27. – 3. september 2008

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!