Endelig mandag 24mai - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

More documents

Recommendations

Info

åde for elever og samfunn. Dette inspirerer til å undersøke de ideer som gir form til formuleringer i læreplanverk og granske hvordan praksisfeltet omsetter læreplanen gjennom sin undervisning. I denne avhandlingen drøftes idégrunnlaget for arkitektur innenfor grunnskolefaget Kunst og håndverk. Temaet belyses på bakgrunn av læreplananalyse av hovedområdet Arkitektur i LK06 samt analyse av arkitekturrelaterte tekster publisert i fagtidsskriftet FORM, her omtalt som referert praksis. Idégrunnlaget som fremkommer gjennom læreplananalyse og analyse av referert praksis drøftes i forhold til faghistorie og sosiokulturelle betingelser. Dette innenfor konteksten av fagfellesskapet Kunst og håndverk. Hensikten er å drøfte den posisjon arkitektur har fått innenfor faget. Kunnskapsløftet Den formelle læreplanen LK06 er resultat av en lang politisk prosess. Den 5. oktober 2001 ble det av Regjeringen Stoltenberg oppnevnt et utvalg som hadde som oppgave å utrede utfordringene for norsk skole. Et sentralt stikkord for utredningen var kvalitet og utvalget har også blitt referert til som ”Kvalitetsutvalget”. Arbeidet ble ledet av Astrid Søgnen. Resultatet ble NOU 2003:16 I første rekke: Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2003). Etter at denne hadde vært på høring ble Stortingsmelding 30 (2003-2004) Kultur for læring (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2004) utarbeidet. Etter nok en høringsrunde vedtok Stortinget prinsippene for Kunnskapsløftet i juni 2004. Utdanningsdirektoratet ledet det videre arbeidet med å oppnevne læreplangrupper for de enkelte fag. For Kunst og håndverk bestod læreplangruppen av leder Liv Merete Nielsen, Eivind Moe, Liv Ringen og Kristin Aasgaard (FORM, 2004b). Prinsippvedtaket i Stortinget ble konkretisert i et oppdragsbrev fra departementet som gav føringer for læreplangruppenes arbeid. Utdanningsminister Kristin Clemet la premisser for en målstyrt plan der lese, skrive, uttrykke seg muntlig, det å kunne regne samt IKT skulle inngå som grunnleggende ferdigheter i alle fag. Fagene skulle struktureres i hovedområder og kompetansemål. Hovedområdene i Kunst og håndverk ble i LK06 til Kunst, Visuell kommunikasjon, Design og Arkitektur. Til forskjell fra foregående læreplan, L97, hvor fagenes innhold ble beskrevet for hvert klassetrinn, ble det med LK06 formulert kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. trinn. Læreplanene for de ulike fagene var gjennom flere runder med diskusjoner med departementet og direktoratet, før disse ble sendt på høring. Læreplanene ble ferdigstilt høsten 2005. Da hadde høringsuttalelsene blitt drøftet og eventuelt implementert. 2
Selve læreplanen var et resultat av et fem år langt politisk arbeid. Læreplangruppene for de ulike fagene hadde det faglige ansvaret for sitt fag, men måtte samtidig ta hensyn til de politiske føringene. Når Arkitektur har blitt et av fire hovedområder for Kunst og håndverk ved LK06 er dette en utvikling formgitt av fagmiljøet. Det ligger ikke føringer fra politisk hold som eksplisitt uttaler en styrking av nettopp dette feltet. Dette indikerer at ideen om Arkitektur som en sentral del av Kunst og håndverk må være å finne innenfor rammene av selve fagfellesskapet Kunst og håndverk. Fagtidsskriftet FORM Fagtidsskriftet FORM utgis av interesseorganisasjonen Kunst og design i skolen 4 som har som sitt formål å ivareta fagområdet design, kunst og håndverk i skolen. Dette innebærer å stimulere til debatt om aktuelle problemstillinger, utvikle fagets innhold, inspirere for praktisk tilrettelegging på ulike nivå og se fagfeltet i forhold til det øvrige samfunnet. Interesseorganisasjonen ønsker å bidra til barn og unges utvikling både gjennom praktisk skapende arbeid og i møte med kunst og formkultur (Kunst og design i skolen, 2006). Tidsskriftet er det eneste fagdidaktiske tidsskriftet for dette fagområdet i Norge og det publiserer innsendte bidrag fra praksisfeltet, samt redaksjonelt stoff (Fauske, 2009). Tidsskriftet fungerer som medlemsblad for de som tegner medlemskap i Kunst og design i skolen og har fem utgivelser i året. I 2003 var opplaget på 2000. Det er på bakgrunn av dette situasjonsbildet jeg har valgt å studere arkitekturrelaterte tekster fra FORM som uttrykk for referert praksis. Det materialet tidsskriftet gjengir kan potensielt sett gi et bredt innblikk i et emne slik det fortolkes av fagmiljøet, dvs. både grunnskolelærere, lærere fra videregående skole samt innenfor lærerutdanning. Samtidig kan FORMs redaksjon sees på som en aktør som har mulighet til å øve innflytelse på undervisningspraksis i norsk skole, innenfor fagfeltet Kunst og håndverk. Dette kan blant annet innebære at de valg som redaksjonen gjør, i forhold til hvilket materiale som skal publiseres, kan bidra til at enkelte fremstillingsformer av hovedområdet Arkitektur fremheves, mens andre nedtones, uten at de vurderinger som er gjort nødvendigvis har sin forankring i praksisfeltet generelt. Når jeg har valgt FORM som studieobjekt er det fordi jeg har hatt til hensikt å studere de ideer som fremstilles om arkitekturundervisning fra det tidspunkt arbeidet med LK06 tok til, det vil si 2003, og frem til læreplanen var i verk- 4 Tidsskriftet ble utgitt første gang i 1967, med tittelen IDÉ OG FORM. Da het organisasjonen Landslaget forming i skolen. 3
Page 1 and 2: Laila Belinda Fauske Arkitektur for
Page 3: Forord Jeg vil begynne med å takke
Page 7: Sammendrag Denne avhandlingen handl
Page 10 and 11: Arkitektur i LK06 - læreplananalys
Page 13: Arkitektur i undervisningskontekst
Page 17 and 18: Forskningsfeltet Denne avhandlingen
Page 19 and 20: hvordan de psykologiske ideene om t
Page 21 and 22: Ryle (1949), med vekt på ”knowin
Page 23 and 24: tilkjennegir konklusjoner som det k
Page 25 and 26: Skolen fungerte i dette prosjektet
Page 27 and 28: Form 11 tilbyr kurs i arkitektur fo
Page 29: Fagfeltet Begrepet favner her om Ku
Page 32 and 33: Gundem savner en problematisering a
Page 34 and 35: fire prinsipp eller kjennetegn på
Page 36 and 37: understreker betydningen av det his
Page 38 and 39: 26 SOCIAL PRACTICE TEXT DISCURSIVE
Page 40 and 41: Jeg har valgt å strukturere lærep
Page 42 and 43: å identifisere deres betydning ut
Page 44 and 45: Skillet er først og fremst et teor
Page 46 and 47: innebærer at forskeren ikke bare f
Page 48 and 49: Her plasseres faget innenfor en his
Page 50 and 51: for samfunnet. Jeg velger å karakt
Page 52 and 53: Slik viser tredje setning tilbake t
Page 54 and 55: forhold til begrep som dekor og geo
Page 56 and 57: Kompetansemål etter 4. årstrinn K
Page 58 and 59: skiller målet etter 7. årstrinn f
Page 60 and 61: Også mål fire er et komplekst må
Page 63 and 64: Arkitektur i referert praksis - tek
Page 65 and 66:
er lærer i Kunst og håndverk, men
Page 67 and 68:
norske stavkirker, helt fra de nede
Page 69 and 70:
omhandler norsk arkitektur. FORM fr
Page 71 and 72:
epresentere ytterdører fra hus i n
Page 73 and 74:
dominans i et nærmiljø (Lund, 200
Page 75 and 76:
illustrasjonsbilder av kjente bygg
Page 77 and 78:
Den arkitektoniske løsningen repre
Page 79 and 80:
Ved hjelp av konkretiseringsmateria
Page 81 and 82:
Ved arbeid med arkitektur i nærmil
Page 83 and 84:
NØKKELBEGREPENE MATERIALE, TEKNIKK
Page 85 and 86:
Artikkelen Støping av småhus; Læ
Page 87 and 88:
Dette er din situasjon: Du er far (
Page 89 and 90:
Grunnen er at jeg opplever påfalle
Page 91 and 92:
Artikkelen Konkretiseringsmateriell
Page 93 and 94:
Styrtende linjer er betegnelse på
Page 95 and 96:
Som teorigrunnlag for sin undersøk
Page 97 and 98:
Det blir da mindre snakk om stygt o
Page 99 and 100:
som del av Nasjonalmuseets landsdek
Page 101 and 102:
Kvitvik forteller at prosjektet ble
Page 103 and 104:
ytmer, romorganisasjon og knutepunk
Page 105 and 106:
nøkkelbegrepene visuell kompetanse
Page 107 and 108:
maktforholdet. Dette aspektet dukke
Page 109 and 110:
Mens argumentasjonen så langt har
Page 111 and 112:
Kunnskapsløftet. Arkitektur fremhe
Page 113 and 114:
I fremstillingen av Nielsens tale r
Page 115 and 116:
etydningsfull. I 2007 omtaler Niels
Page 117 and 118:
Øidvin karakteriserer visuell kult
Page 119 and 120:
edaksjonen ”teknologien” mens F
Page 121 and 122:
design” (Nielsen, 2004a, s. 3). N
Page 123 and 124:
Økt bevissthet om de visuelle omgi
Page 125 and 126:
med klødde. På kort tid ble begre
Page 127 and 128:
minister Gudmund Hernes og kulturmi
Page 129 and 130:
Som kulturminister var Åse Klevela
Page 131 and 132:
kvalifiseres allmennheten for blant
Page 133 and 134:
Tekst i fagdidaktisk kontekst - dia
Page 135 and 136:
interaksjonsfeltet i Arkitektur; me
Page 137 and 138:
design i skolen dominerte læreplan
Page 139 and 140:
si at materialet indikerer en oppsl
Page 141 and 142:
ytning mellom barn- og voksenverden
Page 143 and 144:
lavvo og gamme” (Kirke- utdanning
Page 145 and 146:
undervisning. Ved å vektlegge visu
Page 147 and 148:
årsjubileumet. ”Formingsfaget va
Page 149 and 150:
når de deltok. Som voksne ser de t
Page 151 and 152:
Den karismatiske holdning Den løse
Page 153 and 154:
karismatikk henger igjen i dagens o
Page 155 and 156:
tilstrekkelig grad konkretiserer fo
Page 157 and 158:
mening når den kan relateres til b
Page 159 and 160:
I formålet med faget i læreplanen
Page 161 and 162:
le grunnskolens undervisning løfte
Page 163 and 164:
Med artikkelserien synliggjør reda
Page 165 and 166:
grad de kollektive verdier og felle
Page 167 and 168:
… å unngå å bli lurt av visuel
Page 169 and 170:
og mekanismer skal styre utformings
Page 171 and 172:
Sverige på 1970-tallet og den nors
Page 173 and 174:
Refleksjon og samfunnsrelevans I de
Page 175 and 176:
til restaurasjonsidealene om sterk
Page 177 and 178:
fremme estetisk kvalitet, med vekt
Page 179 and 180:
Miljøet rundt Kunst og håndverk m
Page 181 and 182:
potensielt paradigme skapes gjennom
Page 183 and 184:
Indikator på en dreining for faget
Page 185 and 186:
undervisningens hva, hvordan og hvo
Page 187 and 188:
Litteratur Alvesson, Mats, & Sköld
Page 189 and 190:
Carlsen, Kari (2009, 02.04). Solhje
Page 191 and 192:
Eisner, Elliot W., & Day, Michael D
Page 193 and 194:
FORM (2005d). Romansk arkitektur. F
Page 195 and 196:
Hernes, Gudmund (1987, 14.11). Pers
Page 197 and 198:
Kunst og design i skolen (2006). Ve
Page 199 and 200:
Nielsen, Liv Merete (2004a). Arkite
Page 201 and 202:
Smith, Peter (1996). The History of
Page 203:
Øidvin, Rolf (2007). Om visuell ku
show all

Endelig mandag 24mai - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?