HVO-magasinet 1-2002 - Høgskulen i Volda

Nr. 1/02
HVO
Medieutdanningar
direkte til hovudfag
utgitt av
høgskulen i volda
magasinet
| 8. årgang
Bachelor- og mastergrader
Kvalitetsreforma
På veg mot Møreuniversitet?
Etter- og vidareutdanning
Drama i lærarutdanninga
PLUTO-prosjektet
Volda i Oslo 2002

|2
Kvalitet og konkurranse
HØGSKULEN I VOLDA
Boks 500
6101 Volda
Tlf: 70 07 50 00
Faks: 70 07 50 51
www.hivolda.no
REDAKSJON:
rektor
GUNNAR STAVE
høgskuledirektør
JACOB KJØDE JR.
infomasjonskonsulent
PER ARNE BRANDAL
Design/sats: Per Arne Brandal
Egset Trykk
Undersøkinga er eit uttrykk for ei sterkare offentleg
interesse for kvaliteten i høgre utdanning, som inneber
at institusjonane må finne seg i å bli vurdert av andre og
rangert på ulike dimensjonar.
For tredje året på rad blir det
i vår offentleggjort ei undersøking
av kor tilfredse
studentane er med studietilbod
og lærestad. Undersøking
blir utført på initiativ av
fire av dei største avisene i
landet, og blir publisert i eit
eige bilag til avisene under
tittelen «Den store studentguiden».
Undersøkinga er ei
nasjonal karakterbok for
høgre utdanning, står det i
bilaget, og det er studentane
som er sensorar. Karakterboka
blir offentleggjord på
den tida ungdom gjer sine
studieval for komande
studieår. Det kan diskuterast
kor påliteleg undersøkinga
er, og vi veit ikkje kor sterkt
ei slik undersøking påverkar
val av studiestad, men det er
ingen tvil om at institusjonane
ser fram mot undersøkinga
med spenning, og brukar
materialet for det det er
vert. Undersøkinga er eit uttrykk
for ei sterkare offentleg
interesse for kvaliteten i
høgre utdanning, som inneber
at institusjonane må
finne seg i å bli vurderte av
andre og rangerte på ulike
dimensjonar. Den utviklinga
blir forsterka ved at det no
blir oppretta eit nytt nasjonalt
organ for kvalitetssikring.
Det nye organet vil vere i arbeid
frå 1. januar 2002, og
skal få omfattande oppgåver
når det gjeld godkjenning og
kvalitetssikring både av
institusjonar og utdanningar.
I forskriftene for organet står
det mellom anna at alle
offentlege og private
institusjonar som gir godkjend
høgre utdanning, skal
evaluerast kvart sjette år.
Når søkjelyset blir retta mot
kvaliteten i høgre utdanning,
blir det også debatt om kva
som skaper god kvalitet. Det
er bra, for det finst ikkje eitt
enkelt svar på dette spørsmålet.
Norske universitet og
høgskular står i dag midt
oppe i ei stor reform som har
fått det ambisiøse namnet
«Kvalitetsreforma». Målet er
at Noreg skal bli ein leiande
kunnskapsnasjon med
institusjonar på høgt internasjonalt
nivå. Universitet og
Rektor Gunnar Stave
høgskular har stilt seg positive
til reforma, men samtidig
understreka at dette også
krev at politikarane må følgje
opp reformarbeidet med dei
ressursane som er nødvendige.
Universitets- og høgskulerådet
har kalkulert
kostnadane med reforma til
1, 2 milliardar i første fase, og
fleirtalet i Stortinget var samd
i desse vurderingane. Hovudelementa
i reforma skal vere
på plass hausten 2003.
For institusjonane har den
offentlege interessa for kvalitet
skapt eit trykk for å arbeide
med kvalitetsspørsmål.
I dagens situasjon, med konkurranse
om studentane og
sterk tendens til sentralisering,
vil satsing på kvalitet
vere heilt avgjerande for ein
institusjon som ligg utanfor
dei sentrale stroka av landet.
Høgskulen i Volda har tatt
desse signala på alvor, og arbeidd
målmedvete med
Kvalitetsreforma. Dei viktigaste
elementa er på plass alt
frå hausten 2002, og resten
blir innført hausten 2003.
Men det er i dei komande åra
at reforma blir sett på prøve.
Kvalitetsreforma er avhengig
av både institusjonane si evne
til omstilling, og politikarane
sin vilje til å satse. Utan nødvendig
ressursar kan resultatet
av reforma bli det stikk
motsette av målsettinga,
nemleg kvalitetssenking.
Høgskulen i Volda har gjort
det til ei hovudmålsetting å
vere ein utviklingsorientert
institusjon, som driv utdanning,
forsking og formidling
med høg kvalitet. Vi vil skape
eit godt læringsmiljø der
både tilsette og studentar er
opptekne av å skaffe seg og
utvikle ny kunnskap, lære av
eigne erfaringar og betre
kompetansen sin. Arbeidet
med kvalitet må vere ein
vedvarande prosess. I dette
HVO-magasinet gir vi eit innblikk
i korleis dette arbeidet
grip inn i alle sider ved høgskulens
verksemd.
Gunnar Stave
rektor

Medieutdanninger direkte
til hovedfag
Journalist- og informasjonsutdanningene ved Høgskulen I Volda
(HVO) ble i fjor godkjent for innpassing til hovedfag ved
universiteta.
Astrid Urke
Dette blir oppfattet som en
«fjær i hatten» for medieutdanninga
ved HVO og en
gladmelding for studentene.
Årsenhet i mediekunnskap
godkjennes for innpassing til
medievitenskap mellomfag.
Bakgrunn
Bakgrunnen for at dette ble
tatt opp i Nasjonalt fagråd for
medievitenskap, var et notat
fra rektor Gunnar Stave og
førsteamanuensis Erling
Sivertsen der de påpekte at
uteksaminerte studenter fra
vår institusjon hadde problemer
med å få innpassing til
hovedfag ved universiteta.
Tidligere var ordninga slik at
Universitetet i Bergen (UiB)
anerkjente studentenes eksamen
fra HVO som et mellomfag
i medievitenskap, fordi
studentene i tillegg til medievitenskap
også har vekttall i
så vel informasjon og journalistikk.
Medievitenskap
En bachelor-grad i Informasjon
får gjennom den 3-årige
utdanninga studiepoeng i
medievitenskap, informasjon
og journalistikk, mens
bachelor-grad i Journalistikk
får en kombinasjon av studiepoeng
i medievitenskap og
journalistikk. Med andre ord
har de hatt faglige tilbud på
medievitenskapelige felt som
har styrka den mediefaglige
kompetansen.
Prinsipper
Også Institutt for medier og
kommunikasjon slutta seg til
Nasjonalt Fagråds prinsipper
for innpassing av mediefaglige
utdanninger. Følgende
prinsipper ble lagt til
– Absolutt en gladmelding
for studentene våre, sier
grunn ved vurdering av eksterne
utdanninger for innpassing
til Institutt for medier
og kommunikasjon:
innpassingsprøvene faller
bort, det må stilles faglige
minstekrav i forhold til det
enkelte fag, herunder krav
om tverrfaglighet, de respektive
studietilbuds bemanning
må tas hensyn til, og det kan
legges føringer på hvilke(t)
kurs studentene må ta etter
opptak til universitetsstudiene.
Føringer
– Både journalist- og
informasjonsutdanningene
fra HVO ble godkjent for innpassing
til hovedfag. Det kan
legges føringer på hvilke kurs
studentene må ta første semester
på hovedfag. Mediekunnskap
(årsenhet) er blitt
godkjent for innpassing til
medievitenskap mellomfag
uten restriksjoner. Det er
grunn til å anta at den nye
Erling Sivertsen ved Avdeling
for mediefag. Foto: Astrid Urke.
gradstrukturen ved Høgskulen
i Volda ikke vil endre
vilkårene for opptak til
mastergrad i medievitenskap
ved universitetene. Det nye
gradssystemet blir først innført
fra høsten 2003 ved universitetene,
og det er heller
ikke kommet en endelig avklaring
om universitetene vil
kreve ex fac og ex phil for
opptak til de nye mastergradene.
Et slikt krav vil få
konsekvenser for de kursvalgene
må gjøre om de vil
videre til mastergrad i medievitenskap,
sier Sivertsen.
Fra høsten 2002 vil Avdeling
for mediefag tilby følgende
bachelorgrader:
- Bachelor i animasjon
- Bachelor i informasjon
- Bachelor i journalistikk
To filmprisar til HVO
Under kortfilmfestivalen
Minimalen i Trondheim vann
studentar frå
Fjernsynsreportasje og
Dokumentar dei to gjevaste
prisane. Filmen «Yrke:
Kompis» fekk førsteprisen og
«Kamikaze» kom på
andreplass.
«Kompis» er ein 19 minutt
lang dokumentar som var
haustproduksjon ved studiet
i Fjernsynsreprotasje og
Dokumentar. Adresseavisen
skriv dette om filmen:
«Kortfilmen «yrke:
KOMPIS» har spørsmålet
som utgangspunkt når den
skildrer forholdet mellom
omsorgsarbeider Kristian
og Roy som er psykisk
utviklingshemmet. Filmens
svar er et hjertevarmt ja, der
den viser Roy og Kristian på
Pirbadet, på butikken,
hjemme og på fest. De 19
minuttene sikret førsteplassen
i årets hovedprogram
på Minimalen
kortfilmfestival. «Yrke:
KOMPIS» har en nerve som
berørte oss alle, en god idé,
kjempebra tittel og gode
karakterer. Det er en
skikkelig feelgood-film,
skrøt jurymedlem Yngve
Sæther under kåringen i går
kveld. Filmen er tatt opp i
Trondheim av to elever ved
dokumentarlinja ved
Høgskulen i Volda; Øyvind
Ødergård og Lars Fjell.»
200 millioner på
studentjakt
Etter hvert som
ungdomskullene blir mindre
og antall studieplasser øker,
er kampen blitt hardere. I
fjor brukte undervisningsbransjen
195,8 millioner
kroner på markedsføring -
en dobling siden 1995. Det
viser tall fra ACNielsen
Reklame-Statistikk.
Ny rekord for
meldingstenesta
I april 2002 registrerte vi
5975 oppslag på
meldingstenesta vår. Siste
topp var i januar med 5693
treff.
HVO kvartalsmagasin | April 2002 | nr. 1 | årgang 8
|3

|4
Tettare oppfølging av studentane
– Det er særleg i medieutdanningane ein vil merke endringar, først og fremst gjennom
endringar i vurderingsformer og oppfølging, seier Synnøve H. Amdam som er
prosjektkoordinator for Kvalitetsreforma ved HVO.
Per Arne brandal
– Fleire av dei nye bachelorstudia
var før 2-årige utdanningar. Korleis
vil studentane merke endringane?
– Det er særleg i medieutdanningane
ein vil merke
endringar, først og fremst
gjennom endringar i vurderingsformer
og oppfølging.
For studentar som er
inne i eit løp som tidlegare
var toårig, vil studia innehalde
det same, men emna
blir kanskje organisert annleis
eller i ei ny rekkjefølgje.
Desse studentane vil også
kunne søkje om å få innpassa
fag dei har teke tidlegare for
å oppnå bachelorgrad, eller
kunne ta fag i ettertid ut frå
avdelinga si tilråding. Kva fag
som kan innpassast i ein
bachelorgrad i mediefag, vil
ein kunne diskutere med
rettleiaren ein får oppnemnt
ved studiestart hausten 2002,
sier prosjektleiar Amdam.
Rettleiing
– Kva ligg i betre rettleiing og
oppfølging?
– Dette er særleg knytt til to
element ved Kvalitetsreforma,
utdanningsplanar
og nye vurderingsformer.
Alle studentar som følgjer eit
årsstudium eller ei profesjonsutdanning,
vil frå hausten av
få oppnemnt ein utdanningsrettleiar.
I samtale med
denne skal studenten opprette
ein plan for utdanninga
si, med læringsmål, aktuelle
fordjupingsområde og studieprogresjon.
Rettleiaren
skal følgje opp studenten
kvart semester og gje fagleg
rettleiing ut frå planen ein
har blitt einige om. Dette skal
sikre studenten ei tettare og
betre oppfølging i studieløpet.
Dei nye vurderings-
– Alle studentar som følgjer
eit årsstudium eller ei
profesjonsutdanning vil frå
hausten av få oppnemnt ein
formene der ein fokuserer på
prosess- og undervegsvurdering,
inneber at studentane
får fleire oppgåver
undervegs i studiet og
tilbakemeldingar på desse, i
staden for at læringa berre
blir kontrollert i ein stor
slutteksamen. Slik sikrar ein
at studenten får betre rettleiing
og moglegheit for forbetring,
gjennom kjennskap til
eigne sterke og svake sider,
før studiet er over.
Nye vurderingsformer
– Kvifor skal ein ha nye
vurderingsformer?
– Målet med å ta i bruk meir
studentaktiviserande ar-
utdanningsrettleiar. I
samtale med denne skal
studenten opprette ein plan
for utdanninga si, med
beids- og vurderingsformer
er at studenten sjølv skal
delta aktivt i læringsprosessen,
ikkje berre vere ein
passiv mottakar av kunnskap.
Studia våre er svært
ulikt organiserte i dag, målet
med nye arbeids- og
vurderingsformer er ikkje at
studieorganiseringa skal bli
likare, men at studia i større
grad skal organiserast ut frå
dei læringsmål dei har. For
nokre studium inneber dette
store endringar, for andre
blir endringane svært små.
Uansett søkjer ein å legge
mindre vekt på store skriftlege
slutteksamenar som
berre måler pensum-
læringsmål, aktuelle
fordjupingsområde og
studieprogresjon, seier
Synnøve H. Amdam. Foto:pab
innlæring og heller nytte arbeidsformer
som er meir
brukte i det arbeidslivet ein
kjem ut i etterpå, som til dømes
prosjekt- og gruppearbeid,
framleggingar og praktiske
eller teoretiske innleveringsoppgåver.
Flerie bachelor- og
mastergrader
– Kan det bli nye bachelor- og
mastergrader?
– Det vil det bli. Fleire av
avdelingane arbeider nå med
å utvikle nye bachelor- og
mastertilbod for oppstart frå
hausten 2003. Vi går ei
spanande framtid i møte, avsluttar
Synnøve H. Amdam.

Nye bachelor- og mastergrader ved HVO
Universitetes- og høgskulesektoren er inne i ein omstillingsprosess med innføring av dei
internasjonale gradene bachelor og master. Det vert lagt vekt på auka kvalitet gjennom
betre rettleing og oppfylging av studentane og auka satsing på studentutveksling. Frå
hausten 2002 tilbyr HVO åtte bachelorgrader og 2 mastergradsstudium.
Per Arne Brandal
Høgskulen i Volda (HVO) er
no i full sving med å følgje
opp Stortinget sitt vedtak om
ei kvalitetsreform i høgare utdanning
på bakgrunn av St.
meld. nr. 27 (2000 - 2001)
Gjør din plikt - Krev din rett:
Kvalitetsreform for høyere utdanning.
Føremålet med reformen
er å leggje til rette for ei
kvalitetsheving av høgare utdanning
gjennom tiltak av
innhaldsmessig, organisatorisk
og økonomisk art.
Bachelor og master
Bachelorgraden erstattar den
tradisjonelle cand.mag.-graden
på lågare nivå, og har ei
normert studietid på tre år.
Mastergraden erstattar
hovudfag på høgare nivå med
normert studietid på to år utover
bachelorgrad. Bachelorgraden
skal gi yrkeskompetanse
og/eller høve til opptak
til ein mastergrad. Mastergraden
skal gi yrkeskompetanse
og/eller gi opptak
til vidare doktorgradsstudium.
Ein type studieløp
vil likne den tradisjonelle teoretiske
høgare graden tilsvarende
universiteta sine
hovudfag, mens det andre
studieløpet kan få eit mer
yrkesretta preg. For enkelte
utdanningar, bl. a. anna
Eineståande
lærarutdanninga (4 år), vil
Stortinget våren 2002 avgjere
innpassing eller ikkje i høve
til denne nye gradsstrukturen.
Studiekvalitet
Kvalitetsreforma legg også
stor vekt på auka kvalitet i
undervisninga, betre rettleiing
og oppfølging av studentane,
meir studentaktive
undervisningsformer og
auka satsing på studentutveksling.
Lærestadane skal
gjere avtalar med studentane
der det går klart fram kva ansvar
og plikter studenten og
lærestaden har i forhold til
kvarandre. Nye vurderingsmåtar
gjennom heile året
skal erstatte ein stor slutteksamen.
Studentane skal i
staden få regelmessige opp–
gåver og tilbakemeldingar
for å fremje læringa.
Studiepoeng og nytt
karaktersystem
Frå hausten 2002 innfører
høgskulen eit nytt felles system
for utrekning av normert
studietid og karakterar (European
credit transfer system
- ECTS) som harmoniserer
med utviklinga i Europa. Den
nye karakterskalaen har seks
trinn: fra A til E for bestått og
F for ikkje bestått. Dette
erstattar karaktersystemet
Høgskulen i Volda startar opp eit studium som er eineståande
i sitt slag: Mastergrad i nynorsk skriftkultur.
Mastergraden i nynorsk skriftkultur er ei to-årig utdanning
(120 studiepoeng). Du må ha utdanning på bachelornivå eller
tilsvarande for å byrje på studiet.Studiet tek opp skriftkulturen
allment og bruker det nynorske som eksempel på korleis menneska
har forma skrifta, og på korleis skrifta har forma dei.
Du kan ta studiet på heiltid eller på deltid.
med tal og desimaler. Eit fullt
studieår blir normert til 60
studiepoeng som avløyser
vekttall som mål på normert
studietid.
HVO kan i dag tilby to
mastergradsutdanningar:
- Mastergrad i samfunnsplanlegging
- Mastergrad i nynorsk
skriftkultur
Høgskulen i Volda kan frå
hausten 2002 tilby følgjande
bachelorgrader:
- Bachelor i førskulearbeid
- Bachelor i media, IKT og
design
- Bachelor i animasjon
- Bachelor i informasjon
- Bachelor i journalistikk
- Bachelor i sosialt arbeid:
Barnevernspedagog
- Bachelor i sosialt arbeid:
Sosionomutdanning
- Bachelor i offentleg adm. og
planlegging
Frå hausten 2003 vil
høgskulen kunne tilby fleire
spanande bachelorutdanningar.
Bachelor i
media, IKT
og design
– Dette trur vi kan bli eit
spennande studium og ei
framtidsretta utdanning,
seier dekanus Anne Øie om
den nye yrkesretta utdanninga
ved Avdeling for lærarutdanning.
Utdanninga er eit 3-årig
studieløp med fordjupning
innan media, IKT, pedagogikk
og design, som gir
bachelorgrad. Gjennom arbeid
med ulike medieuttrykk
og informasjonsteknologi
skal studiet ikkje berre gi ei
grunnleggjande forståing av
ulike medier si rolle og bruk
i skule, samfunns- og arbeidsliv,
men også gi praktisk,
pedagogisk og teknisk
kompetanse innan mediebruk
og IKT. Studiet skal i
første rekke kvalifisere for
arbeid i grunnskule og
vidaregåande skule, og vil
kunne gi undervisningskompetanse.
Studiet gir òg
høve til spesialisering i medie-
og informasjons-teknisk
arbeid i næringslivet og til
vidare studiar på masternivå.
– Ivar Aasen-instituttet har
knutepunktfunksjonen for
nynorsk skriftkultur i
Noregsnettet, og HVO er den
einaste institusjonen i landet
som tilbyr eit mastergradsstudium
i nynorsk skriftkultur.
Mastergraden kan
sidestillast med t. d.
hovudfag i nordisk, seier
instituttsekretær Sylvi Gulla
Hovdenakk. Foto: pab
HVO kvartalsmagasin | April 2002 | nr. 1 | årgang 8
|5

|6
På veg mot Møreuniversitet?
– For å møte den aukande konkurransen om studentar, arbeidskraft og forskingmidlar er
det nødvendig med betre samarbeid og samordning mellom dei tre høgskulane i fylket,
seier prosjektleiar Jan Driveklepp.
Per Arne Brandal
Prosjektet «Høgskulesamarbeid
Møre» er oppretta for
å styrkje og utvikle samarbeidet
mellom dei tre høgskulane
(Høgskolen i Ålesund,
Høgskolen i Molde og
Høgskulen i Volda). Visjonen
er ambisiøs: å oppnå status
som universitet/vitskapeleg
høgskule om 8-12 år. Forprosjektet
er eit samarbeidsprosjekt
mellom dei tre høgskulane
og Møre og Romsdal
fylkeskommune. Prosjektet
blir leidd av ei styringsgruppe.
Arbeidsutvalet, som
er ein del av styringsgruppa,
har det løpande prosjektansvaret
(les meir på side 7).
Styringsgruppa har engasjert
tidlegare høgskuledirektør i
Volda Jan Driveklepp som
prosjektleiar og operativt
ansvarleg.
Hovudmål
Hovudmålet er å styrkje prioriterte
fagområde og samarbeid
som blir sett som viktige
for kvaliteten og nivået ved
høgskulane. Vidare tek pro-
sjektet sikte på å styrke samhandlinga
mellom høgare utdanning/forsking
og nærings-
og samfunnsliv.
Pragmatisk
Prosjektleiar Driveklepp vedgår
at vegen fram til eit eventuelt
universitet i Møre og
Romsdal er kronglete,
uoversikteleg og lang.
– Vi må arbeide pragmatisk
og søkje samarbeid der det er
tenleg. Så får vi sjå om arbeidet
med å heve kompetansen
gir grunnlag for å søkje status
som universitet. Hovudoppgåva
mi er å informere og
mobilisere til samarbeid,
iverksetje konkrete prosjekt
og greie ut ulike modellar for
samarbeid, påpeiker han.
Mobililisering til
samarbeid
Driveklepp skal setje i gang
prosessar i fagmiljøa og administrasjonen
i høgskulane,
for å
- få fram potensial og
føresetnader for samarbeid
- få fram idear til konkrete
samarbeidsprosjekt
- forankre samarbeidstanken
i alle tre miljøa
- Nye studietilbod
- Etter- og vidareutdanning
- Forsking
- Internasjonalt samarbeid/
nettverk
- Administrative samarbeidsområde
– IT, kompetanseheving,
personalpolitikk,
informasjon
- Alliansebygging høgskule –
anna næringsliv
– Når det gjeld informasjon
og mobilisering til samarbeid,
har vi brukt presse/media
og gjennomført fleire
møte og informasjonsopplegg
på høgskulane. Vidare
har vi hatt møte med
representantar for næringslivet
og møte med Høgskulen
i Sogn og Fjordane. Dette har
vore ein omfattande jobb og
stort sett har tilbakemeldingane
og diskusjonane vore
konstruktive og positive,
seier prosjektleiar Driveklepp.
Iverksetjing
– Mobilisering og iverksetjing
vil gå parallellt - mobilisering
gjennom erfaring
som det heiter, seier Driveklepp.
Han peikar på at det er viktig
å prioritere samarbeidstiltak
når det gjeld nye studietilbod,
m.a. opp mot ny gradsstruktur
med bachelor (3 år)
og masterutdanning (+2år).
Etter- og vidareutdanning er
også eit prioritert felt.
– Vi må arbeide pragmatisk
og søkje samarbeid der det
er tenleg. Så får vi sjå om det
etterkvart er grunnlag for å
søkje å få status som
universitet. Oppgåva mi er å
Fire konkrete
samarbeidsprosjekt
Prosjektleiaren har fått inn
over 20 ulike forslag til samarbeidsprosjekt,
og fire av
desse ønskjer han og
arbeidsutvalet å gå vidare
med.
A. Masterstudium i
helsefag
Høgskulane i Møre og Romsdal
har stor breidd innanfor
desse fagområda, og fagmiljøa
har arbeidd med vidare
nivåheving av fagtilboda
over ei viss tid.
– Det eksisterer tankar om to
litt ulike mastergrader i helsefag.
Den eine har arbeidstittelen
«Masterstudium i klinisk
helsefag og sosialfag»
medan den andre har arbeidstittelen
«Masterstudium
i spesialsjukepleie (akutt og
kritisk sjuke)». Vi har teke
initiativet til eit felles møte
for å få vurdert om vi kan
samle kreftene slik at vi får
størst mogleg gjennomslagskraft
for å kunne sikre minst
ei mastergrad i fylket, seier
Driveklepp.
B. Studietilbod innanfor
mediefag, IKT, visuell
kommunikasjon,
computer graphics/
simulering
– Det har vore sporadisk kontakt
mellom mediefag i Volda
og fagfolk ved høgskulen i
Ålesund om å utvikle eit
samarbeid innanfor desse
fagområda. Fagleg sett er
dette eit område med stor in-
informere og mobilisere til
samarbeid, iverksetje
konkrete prosjekt og greie ut
ulike modellar for samarbeid,
seier prosjektleiar Jan
Driveklepp. Foto:pab

teresse frå marknaden og
studentane. Arbeidsutvalet
har difor bedt meg å ta eit initiativ
til sonderingar i fagmiljøa
i Volda, i Ålesund og
Molde om det er interesse for
vidare samarbeid innanfor
dette omfattande og interessante
fagfeltet.
C. Studietilbod innanfor
samfunnsplanlegging,
fysisk planlegging og
geografiske informasjonssystem
– Innanfor dette temaet har
det allereide vore ei første
kontakt mellom Ålesund,
Volda og Sogndal. Også dette
er innanfor eit fagleg vekstområde
med aukande vekt på
planlegging og digitalisering
av informasjon. I første omgang
er dette ein idé som
Høgskolen i Ålesund har teke
opp med Volda og Sogndal.
Også her tek vi initiativ til vidare
arbeid gjennom forprosjektet.
SAMANSLÅINGSPRESS - UTFORDRINGAR OG BEHOV
Utfordringane for høgare utdanningsinstitusjonar aukar og det blir stadig stilt større krav til omstilling,
fleksible læreformer og sterkare satsing på FoU-arbeid og etter- og vidareutdanning. Stikkord som
markedstilpassing er stadig meir brukte. Andre stikkord som motiverer for tettare samarbeid mellom
høgskulane i fylket:
Konkurransesituasjonen
- hardare konkurranse om studentane – modul- og pakketenking
- hardare konkurranse om forskingsmidlar
- auka behov for samarbeid med næringslivet
Kvalitetsreforma
- Bachelor-utdanningar – fagleg breidd og modulsystem
- Masterutdanningar – fagleg nivå
- Tettare oppfølging av studentane
- Utanlandsopphald
Livslang læring
- satsing på EV- felles organisasjon og felles tilbodspakke
- kompetansemekling
- marknadstilpassing – ikkje eigenkompetanse som bestemmer tilboda
- skreddarsying
- fleire undervisingsmedia og fjernundervising
- desentralisert undervising
Internasjonalisering
- breiare samarbeidsavtalar
- tyngre aktørar
- felles kompetansesenter
D. Samarbeid mellom etterogvidareutdanningseiningane
ved høgskulane i
Møre og Romsdal
– Dette er eit prosjekt som
allereide er i gang. Det er alt
oppnemnt ei prosjektgruppe
og engasjert eit sekretariat
som er finansiert delvis av
forprosjektet og delvis av
høgskulane, seier Driveklepp
som legg til at når det gjeld
etter- og vidareutdanning
innanfor helse- og sosialfag
så har høgskulane lenge hatt
eit samarbeid der ein m. a.
gir ut ein felles kurskatalog.
Samarbeidsformer
Det er ikkje berre problemfritt
å etablere fagleg og administrativt
samarbeid mellom
tre sjølvstendinge høgskular.
Det finns formelle
stengslar og fallgruver, og
meir praktiske problemstillingar
som t. d. spørsmål
om kven skal få telje studen-
Eksternt press
- berre tidsspørsmål før pålegg kjem, jf 1994
- frivillig samarbeid/samanslåing lettare og meir motiverande
- studentane krev fleire valalternativ i studieløpet
- kostnadseffektivisering
Synergieffektar
- infrastruktur
- administrasjonstenester – rekneskap, personal, EV, IKT, sekretariat
tar og vekttal. Prosjektleiaren
skal difor greie ut forskjellige
samarbeidsmodellar frå ad
hoc-samarbeid til full samanslåing.
Driveklepp reknar
med at høgskulane og departementet
finn løysingane etter
kvart som problem dukkar
opp.
Informasjon og
marknadsføring
Arbeidsutvalet har også lufta
tankar om felles marknadsføring,
profilering, messesamarbeid
o.l.
– Eg vil ta initiativ til eit møte
mellom studiesjefane og dei
informasjonsansvarleg ved
høgskulane for å evaluere det
samarbeidet vi har no og sjå
på kva fordelar og ulemper vi
har ved ei sterkare samordning
på dette området, seier
prosjektleiar Jan Driveklepp.
VISJON FOR
«HØGSKULESAMARBEID
MØRE»
Utvikle eit nasjonalt og
internasjonalt fagleg sterkt
høgskulemiljø – som kan
oppnå status som
universitet/vitskapleg
høgskule i løpet av 8-12 år.
MÅL
Hovudmål for prosjektet:
- Styrke prioriterte
fagområde og samarbeid
som er viktige for kvalitet og
nivå ved høgskulane med
sikte på eit konkurranse
dyktig «Møreuniversitet»
- Styrke samhandlinga
mellom høgare utdanning/
forsking og nærings- og
samfunnsliv.
ORGANISERING OG
FRAMDRIFTSPLAN
Tidsplan
Forprosjektet har ei tidsramme
på 1.5 år. Oppstart
01.01.02 og ferdigstilling
med sluttrapport 30.06.03.
Organisering
Forprosjektet er eit samarbeidstiltak
mellom Møre
og Romsdal fylkeskommune
og dei tre høgskulane i
fylket. Styringsgruppa har
engasjert Jan Driveklepp
som prosjektleiar.
Styringsgruppe
Høgskolen i Volda (rektor og
direktør) Høgskolen i
Ålesund (rektor og direktør)
Høgskolen i Molde (rektor
og direktør) Fylkeskommunen
(fylkesordførar,
fylkesrådm/nærings- og
miljøavd.) Styreleiar i
Møreforsking «Innovasjon
Møre»/regiondirektør SND.
AU
Rektorane frå dei tre
høgskolane og fylkesrådm.
ved nm-avd. Koordinator i
arbeidsutvalet er Bergljot
Landstad.
Kontaktperson
Prosjektleiar Jan Driveklepp
Tlf. kontor: 70 07 53 01
Mob.: 90 93 65 06
E-post:
Jan.Driveklepp@hivolda.no
HVO kvartalsmagasin | April 2002 | nr. 1 | årgang 8
|7

|8
Etter- og videreutdanning
– Vi må fokusere på markedet og ta initiativ til å utvikle nye tilbud. Den viktigste
oppgava er å sørge for at innbyggerne i regionen får tilbud om den kompetansen de
ønsker, sier kurskoordinator Oddbjøn Nes ved Høgskulen i Volda.
Tekst og foto: Astrid Urke
Begrepet livslang læring
innebærer at menneskene er
inne i en utviklings- og
omstillingsprosess i forhold
til jobben i langt større grad
enn tidligere. Dette har ført
til at vi ikke bare har heltidtidstudenter
lenger, men i
økende grad flere som bare er
innom studiestedet i perioder.
En annen trend er at de
som søker økt kompetanse,
vil studere der de er, når det
passer den enkelte, og gjerne
i tillegg til at de går i fullt arbeid.
Internettbaserte studier
er derfor et stadig økende
marked for høgskolene, forteller
Oddbjørn Nes.
Etterspørsel og tilpassing
– Kontoret for etter- og videreutdanning
(KEV) har fått
økt myndighet. Skal Høgskulen
i Volda (HVO) holde
– Vi må synliggjøre
høgskolens kompetanse, og
ikke minst må vi bli flinkere
til å markedsføre tilbuda
våre. Det er mange om
beinet - vi fronter ei ny
virkelighet - både private og
posisjonen som studiested,
må vi ha en enhet som møter
behovet i samfunnet. I dag
har vi to stillinger på KEV. I
tillegg har vi to prosjektmedarbeidere
som arbeider med
nye konkrete kurs- og undervisningstilbud,
sier Oddbjørn
Nes, kurskoordinator
ved KEV.
– En av de viktigste oppgavene
til KEV er å tilpasse oss
og møte denne utfordringa,
og kontoret har ifølge styrevedtak
fått ansvaret for salg
og markedsføring av høgskolen
sine tilbud om etter- og
videreutdanning. Vi må fokusere
på markedet og ta initiativ
til å utvikle nye tilbud. Den
viktigste oppgava er å sørge
for at innbyggerne i regionen
får tilbud om den kompetansen
de ønsker, sier Oddbjørn
Nes engasjert. Vi har også ansvaret
for at våre fagfolk ska-
statlige høgskoler
konkurrerer på samme
marked, sier Oddbjørn Nes,
kurskoordinator ved
Kontoret for etter- og
vidareutdanning ved
Høgskulen i Volda.
per kontakt med fagmiljøet
og praksisfeltet eksternt. Det
for eksempel viktig at lærerne
som underviser på høgskolen
kommer i kontakt
med miljøa studentene skal
arbeide i.
Tilbakebetaling
– Samfunnet krever noe tilbake
for de pengene som
hvert år blir bevilga til de statlige
høgskolene. Dette fører
vi tilbake gjennom forskning
og ved å tilby utdanning, fortsetter
Nes. KEV si oppgave er
å sørge for at folk får den
kompetansen som samfunnet
rundt til enhver tid krever.
Utdanning er kunnskap, og
kunsten å tilpasse behovet
for den rette kunnskapen er
ei stor utfordring for oss i et
marked som stadig skifter.
Markedsføring og salg
– Vi må synliggjøre høgskolens
kompetanse, og ikke
minst må vi bli flinkere til å
markedsføre tilbuda våre.
Det er mange om beinet - vi
fronter ei ny virkelighet -
både private og statlige høgskoler
konkurrerer på
samme marked. Tidene har
forandra seg og studentene
kommer ikke til studiestedet
av seg selv, forteller Oddbjørn
Nes videre. Derfor er det ei
kjempeutfordring for oss å
synliggjøre høgskolens tilbud
i vrimmelen av tilbud og
informasjon om utdanning i
Norge i dag. Vi har mye å lære
her, kanskje det er på tide å
se på de virkemiddel som den
private sektoren benytter seg
av. En mer offensiv, kreativ og
hurtig, (men gjennomtenkt)
markedsføring må til dersom
ikke toget skal gå fra oss i
kampen om studentene i
framtida, avslutter Oddbjørn
Nes.
KEV - kompetanse,
etter og
vidareutdanning
KEV er til for deg som søkjer
fagleg påfyll og fornying.
Vi har ansvar for utvikling,
marknadsføring og
gjennomføring av
høgskulen sitt tilbod til deg
som ikkje er ordinær
student. Vår hovudoppgåve
er å syte for at du har eit vidt
spekter av
kompetansehevingstilbod.
Vi tilbyr både fleksible
variantar av ordinære
studium, og løysingar som
er tilpassa oppdragsgjevar
sine ønske.
KEV arrangør av
LærerIKT
HVO har fått ansvar for å
vere arrangør av LærerIKT i
Møre og Romsdal.
Søknadsfrist er 20. juni, og
oppstart vil vere i oktober.
For meir informasjon syner
vi til utsendt materiell til alle
skular eller på heimesida til
prosjektet.
Kontaktperson ved HVO er
Oddbjørn Nes, tlf. 70 07 50
55 eller Ragne Ørstavik
Sørheim, tlf. 70 07 53 15.
KEV tilbyr
etterutdanningskurs for
lærarar
Frå hausten set vi i gong
kurs i «Den første lese og
skriveopplæringa» og
«Pedagogisk bruk av IKT».
Kursa vert tilbydde med to
samlingar og nettkontakt.

Det norske Spania
Ei gruppe studentar ved mastergradsmodulen Livsløpsperspektiv i samfunnsplanlegginga
(10 vt) har vore i Spania for å finne ut av kvifor så mange eldre nordmenn vel å busette
seg i Syden.
Fleire og fleire pensjonistar vel å busette seg i Syden
Per Arne Brandal
– Formålet med turen var å
la studentane få eit innblik i
dei norske miljøa i Alfaz og
Torrejeva i Alicante-provinsen.
Vi ønskjer mellom anna
å finne ut av kva det er som
får så mange eldre nordmenn
til å reise sørover. Er det helsemessige
grunnar? Er det
klimaet? Er det økonomien?
Slike og liknande spørsmål er
det studentane prøver å få
svar på, seier førsteamanuensis
Jon Olav Myklebust ved
Institutt for planlegging og
administrasjon.
Utvandring
Tal frå Spansk Statistikkbyrå
viser at om lag 4600 nord-
menn har meldt flytting til
Spania på permanent basis.
– Nokre har samanlikna dette
med utvandringa til Amerika
på 1800-talet, seier førstelektor
Sveinung Dimmen. Men
skilnadane er openberre.
Den gongen var det fattige
unge som drog. Dei som buset
seg i Spania, er ofte eldre
og velståande. Likskapen er
at begge gruppene dreg til
det ukjente for å søkje lukka,
seier han.
Skuggeside
Sjølv om mange pensjonistar
har eit godt pensjonistliv i
Spania, er det også mange
som slit.
- Vi fekk også høyre historier
om dei som isolerer seg, dei
som lengtar heim og om dei
som misbruker alkohol, fortel
høgskulelærar Brynhild
Til venstre: Førstelektor
Sveinung Dimmen, høgskulelærar
Brynhild Solvang
og førsteamanuensis Jon
Olav Myklebust.
Over: Gjengen på studiet
«Livsløpsperspektiv i
samfunnsplanlegginga» (10
vt) som er ein valfri modul i
Mastergradsstudiet i
samfunnsplanlegging ved
Solvang. Dei fleste ønskjer
også å flytte tilbake i til Noreg
etter dei har passert 70 år. Dei
fleste vil vere i heimlandet
saman med den nære familien
i den aller siste fasen av
livet, seier ho.
Mastergrad i
samfunnsplanlegging
Livsløpsperspektiv i samfunnsplanlegginga
(10 vt) er
ein valfri modul i Mastergradsstudiet
i samfunnsplanlegging.
Målgruppa er studentar
med profesjonsutdanningar
eller anna høgare
utdanning som ønskjer å
vidareutdanne seg innanfor
planlegging med fokus på
livsløpsperspektivet. Modulen
legg vekt på livsløpsteori og
korleis slik teori kan brukast
som reiskap i kommunal
planlegging. Modulen vil fokusere
både på lokalt, regionalt
og nasjonalt nivå.
Høgskulen i Volda. Målet
med Spania-turen var å finne
svar på spørsmål som: Kvifor
prioriterer tusenvis av
nordmenn alderdommen
i Spania? Er det helsemessige
grunnar? Er det klimaet? Er
det økonomien? Korleis trivst
dei, og planlegg dei å flytte
attende til Noreg?
Foto: Sveinung Dimmen.
HVO kvartalsmagasin | April 2002 | nr. 1 | årgang 8
|9

|10
Dramatisk ved lærarutdanninga
- Det nye dramarommet gir oss heilt nye kreative moglegheiter, seier dramalærar Marit
Ulvund. Frå hausten 2002 kan HVO som den einaste høgskulen utanom Oslo og
Trondheim tilby mellomfag i drama.
Per Arne Brandal
Det nye dramarommet ligg i
nybygget ved Kaarstad-huset.
I tillegg til å fungere som
undervisningsrom, kan rommet
riggast om til ein liten
teatersal med scene og amfi.
Med ny lysrigg og nytt lydanlegg
får framsyningane ein
ekstra nerve som det var
vanskeleg å få til i dei gamle
lokala - noko som tydeleg
kom fram under framsyninga
av «Som du vil» av William
Shakespeare under opninga
av tilbygget til Henrik
Kaarstad-huset.
Mellomfag
- Mellomfaget består av tre
modular: Drama I (10 vt),
Drama II (10 vt) og Drama III
(10 vt). Drama I og II kan
takast som eit grunnfag
(Drama 20), og er også godkjent
som grunnlag for opp-
Som du vil
tak til mellomfagstillegget i
drama ved NTNU i Trondheim,
seier Marit Ulvund.
Skal bruke drama i
undervisningssamanheng
Else Eltervåg har teke Drama
I ved Høgskulen i Stavanger.
I år tek ho Drama II her ved
Høgskulen i Volda. Denne
kombinasjonen gir henne eit
grunnfag i drama som ho
ønskjer å få bruke i skulen.
- Vi har det veldig gøy. Vi får
arbeide med ei rekkje ulike
uttrykk og masse praktisk
teaterarbeid. Denne framsyninga
skal vi spele seks
gongar. Den nye teatersalen
fungerer veldig bra. Vi har det
vi treng, seier ho før ho må
gå i garderoben for den siste
finpussen før framsyninga av
«Som du vil» av William Shakespeare.
Frå ”Som du vil ” av William Shakespeare. Foto: pab
- Vi har studentar frå heile
landet, og eg vil rose
både studentane og dei
Else Eltervåg (til venstre) har
teke Drama I ved Høgskulen i
Stavanger. I år tek ho Drama
II her ved Høgskulen i Volda.
Denne kombinasjonen gir
henne eit grunnfag i drama
tilsette ved dramaseksjonen
for positivt engasjement,
seier Ulvund. Foto:pab
som ho ønskjer å få bruke i
skulen. Foto: pab

Huset med det rare i
Henrik Kaarstad-huset, den vakre og monumentale hovudbygningen ved lærarutdanninga
i Volda, fekk i 1982 eit tilbygg som for mange estetikarar har vore ein torn i
auget. Men for studentane ved musikk, drama og forming er tilbygget ein kreativ
tumleplass med fasilitetar som teatersal, lydstudio, øvingsrom og ei rekkje andre spesialrom.
Per Arne Brandal
Avdeling for lærarutdanning
har meir å by på enn lærar- og
førskulelærarutdanning. Avdelinga
profilerer seg sterkt
på såkalla praktisk-estetiske
fag som musikk, drama,
kroppsøving, friluftsliv,
kunst og handverk.
Spesialrom
I tilbygget finn vi ei rekkje
spesialrom for dei praktiskestetiske
faga. I formingsavdelinga
finns det eigne rom
for tekstil, teikning, tresløyd,
keramikk, metallsløyd m.m.
I tillegg til 15 - 20 øvingsrom
har musikkstudentane eit
eige musikkstudio med 16 digitale
spor. Utstyret er fullt på
høgde med det ein finn i profesjonelle
lydstudio. I tilbygget
er der også ein stor konsertsal
med plass til høgskulen
sitt eige symfoniorkester
og høgskulekoret. Det
kjem godt med når ein skal
framføre verk som «Spelemann
på taket» eller «Les
Miserables». Dramastudentane
kan boltre seg i ein heilt
ny teatersal.
Huskonsertar og
utstillingar
Studentane deler meir enn
gjerne fruktene av arbeidet
sitt med oss. I gangane kan
medstudentar og besøkjande
studere studentarbeid i fred
og ro. Hyppige utstillingar
vitnar om stor kreativitet og
stor breidd i tematikk og
materialval. Dei såkalla huskonsertane
er også populære
innslag. Huskonsertane er
musikkstudentane sitt forum
for uhøgtidlege minikonsertar
for medstudentar og andre.
Også her er breidda i det
kunstnarlege uttrykket stor:
jazz, rock, kor, solosang og
brass for å nemne nokre.
Kritikarane meiner at
tilbygget øydeleggjer
verdien til det monumentale
Kaarstad-huset som vart
oppførd i 1922. Men i
sluttføringa av tilbygget har
arkitekten søkt å skape ei
betre og meir harmonisk
samanstilling av den
opphavlege bygninga og
tilbygget. Foto: pab
HVO kvartalsmagasin | April 2002 | nr. 1 | årgang 8
|11

|12
IKT i lærarutdanninga
Det såkalla PLUTO-prosjektet ved Avdeling for lærarutdanning handlar om mykje meir
enn å ta i bruk IKT i undervisninga. Det er eit omfattande pedagogisk utviklingsprosjekt
som grip inn i undervisninga, didaktikken, praksisordningane, timeplanen m.m.
Per Arne Brandal
KUF har oppretta ei fagleg og
administrativ eining, ITU
(Det nasjonale forskningsog
kompetansenettverk for
IT i utdanning), til å leie den
nasjonale satsinga på IKT i
heile utdanningsverket. Utviklingsprosjektet
PLUTO
(Prosjekt LærarUtdanning
med Teknologisk- pedagogisk
Omstilling) er eit prosjekt
retta mot pedagogisk
utvikling og implementering
av IKT i lærarutdanninga.
Høgskulen i Volda fekk i år
2000 tildelt 1,5 mill. kroner
frå departementet til PLUTOprosjektet.
I tillegg har Avdeling
for lærarutdanning
(ALU) fått fleire løyvingar
både til forskingsarbeid og
andre tiltak som er nødvendig
for å få integrert IKT i undervisninga.
I prosjektperioden
(3 år) vil avdelinga
– PLUTO er primært eit
pedagogisk utviklingsprosjekt
knytt til bruk av IKT.
Det er også organisasjonsutvikling
der vi må sjå på og
utvikle mål og oppgåver, gå
bruke 7 – 9 årsverk til utviklingsarbeidet,
og med intern
finansiering har prosjektet
ei kostnadsramme på 3,5
mill.
Pedagogisk og
organisatorisk
utviklingsprosjekt
– PLUTO er primært eit pedagogisk
utviklingsprosjekt
knytt til bruk av IKT. Det er
også eit organisasjonsutviklingsprosjekt
der vi må
sjå på og utvikle mål og
oppgåver, gå gjennom dei
formelle strukturane i avdelinga,
implementere teknologien
og heve kompetansen til
dei som underviser i lærarutdanninga.
Skal vi få til varige
endringar, er det viktig å
gjere ein balansert innsats
mot alle desse faktorane,
ikkje berre plassere ut Pc’ar i
klasseromma og håpe det
beste. Det er den didaktiske
gjennom dei formelle
strukturane i avdelinga,
implementere teknologien
og heve kompetansen til dei
som underviser, seier Roy-
Asle Andreassen. Foto:pab
rasjonaliteten vi må dyrke i
dette prosjektet, understrekar
prosjektleiar Roy-Asle
Andreassen.
PLUTO-prosjektet ved Avdeling
for lærarutdanning skal
utvikle kunnskap og erfaring
med omsyn til:
- korleis IKT kan gi nye
moglegheiter i studentaktive
læringsformer generelt og i
lærarutdanninga spesielt
- korleis nye kommunikasjonsformer
og IKT
påverkar/endrar/utviklar
student-/elevrolla og
lærarrolla
- korleis nye arbeidsformer og
IKT kan auke graden av
tilpassing og inkludering
- korleis bruk av IKT i
læringsprosessane kan
påverke/endre den
didaktiske relasjonen
mellom dei ulike faga og
korleis dette kan medverke
til pedagogisk utviklingsarbeid
ved lærarutdannings
institusjonen og i studentane
sine praksisfelt
- korleis IKT vil medverke til
utvikling av vurderings
formene
Infrastruktur
PLUTO-prosjektet har fokus
på læring og korleis bruk av
IKT kan gi nye lærings- og
studieformer, og ALU har i
det siste brukt store ressursar
på å oppgradere IKT-utstyret
i avdelinga. I den første fasen
av prosjektet satsar ALU på at
alle undervisningsromma
ved avdelinga skal få trådlaust
nettverk. Alle dei involverte
lærarane i PLUTO-prosjektet
disponerer eit fleksibelt
datautstyr der ein berbar
PC med trådlaus oppkoplingsmoglegheit
både er arbeidsstasjon
på kontoret og saman
med prosjektør er presentasjonsverkty
i undervisning og
rettleiing av studentane. Det
er satsa mykje på å få etablert
arbeidsplassar med datautstyr
for studentane. I dag har
avdelinga om lag 70 slike
studieplassar. I tillegg er det
om lag 100 arbeidsplassar
med datautstyr i tilknyting til
lesesal/bibliotek i Berte
Kanutte-huset. Som elæringsverktøy
for studentar
og lærarar har Høgskulen i
Volda teke i bruk Class-
Fronter som programplattform.
Opplæring
Avdelinga set også av store
ressursar til opplæring av
aktørane i dette prosjektet,
nemleg lærarutdannarane og
studentane.
– Avdelinga har sett av eit årsverk
til opplæring av studentar
og tilsette. I tillegg får
også praksislærarane rettleiing
i bruk av IKT, m. a.
ClassFronter, seier opplæringsansvarleg
Terje Hansen.
Frå klassar til
basisgrupper
Studentaktive læringsformer
og tett oppfølging og rettleiing
frå dei fagtilsette føreset
utprøving av nye måtar å organisere
undervininga på.
– Vi trur at læring skjer best i
eit sosialt samspel, og for å
få til dette må vi organisere
studiet slik at vi fremjar eit
best mogeleg samspel mellom
studentar og rettleiar.
Kort sagt ønskjer vi at basisgruppene
skal fremje dialogen
og tone ned monologen.
IKT kan utvikle dette samspelet
vidare. Studentane og
fagleg rettleiar kan uavhen-

gig av tid og rom kommunisere
med kvarandre over nettet,
seier Andreassen.
Alle studentane som starta i
allmennlærarutdanninga
hausten 2001, vart organisert
etter følgjande modell:
Basisgruppa med 4 – 5 studentar
er den primære læringsgruppa
i studiet. Kvar basisgruppe
vil få ein fast rettleiar
mellom dei tilsette lærarutdannarane.
Basisgruppa vert
også praksisgruppa i praksisopplæringa.
Seminargruppene består av 5
basisgrupper ( ca. 20 studentar).
Seminargruppene vil
vere drøftingsfora for det arbeidet
som går føre seg i
basisgruppene. Med andre
ord vil også arbeidet i
seminargruppene vere prega
av studentaktivitet og aktiv
deltaking. Seminargruppene
vil ha ein fagleg rettleiar knytt
til det temaet/faget som det
skal arbeidast med.
Plenum er forumet for felles
forelesingar innanfor dei
ulike tema eller fag.
Praksis
Lærarkompetansen er tverrfagleg,
og består av praksis,
pedagogikk og fag, seier
Roy-Asle Andreassen. Mellom
desse spelar didaktikken
ei sentral rolle. Mange
lærarstudentar har klaga over
for lite samsvar mellom det
dei opplever i praksis og det
dei lærer i lærarutdanninga.
I PLUTO-prosjektet ønskjer
vi å betre på dette.
Avtalepraksis
Avtalepraksis betyr at stu-
Basisgruppa med 4 – 5
studentar er den primære
læringsgruppa i studiet. Kvar
denten sjølv gjer ein avtale
med ein praksisskule/
praksislærar om korleis og
når praksisen skal
gjennomførast. Dette opnar
for større fleksibilitet og
fleire interessante innfallsvinklar
enn i høve til den
gamle og meir rigide ordninga.
No er det t. d. mogleg
for studenten å spreie
praksisperioden over eitt
heilt skuleår, slik at han/ho
kan følgje ein klasse over ein
lengre periode. Studentane
har også større innverknad
på kva fag eller tema dei vil arbeide
med i praksisperioden,
gjere avtalar om å vere med
på foreldremøte og andre viktige
hendingar i skulen.
Kommunikasjonen mellom
øvingslærar, studentane og
fagleg rettleiar skjer via
ClassFronter.
Blokklegging og fagleg
fordjuping
Eit anna strukturelt grep er å
leggje om timeplanen. I
PLUTO-prosjektet organiserer
ein arbeidet i såkalla blokker
der ei veke er minste eining.
– Problemet med å ha fleire
fag på ein dag er at studentane
opplever undervisninga
som fragmentert og ordninga
gir lite høve til fagleg
fordjuping. Vi ønskjer no å
leggje undervisninga i blokker,
og ei typisk temaveke
kan t. d. starte med 2 timar i
plenum. Vidare arbeid skjer i
basisgruppene der studentane
kan fordjupe seg i emnet.
Arbeidet kan så bli oppsummert
i plenum, avsluttar
prosjektleiar Roy-Asle Andreassen.
basisgruppe vil få ein fast
rettleiar mellom dei tilsette
lærarutdannarane. Foto:pab
Studentrock i
Tigerstaden
To tidlegare Volda-studentar, Klaus Blø og
Rune Jostein Grytting, vil 11. mai
arrangere ein studentbandkveld i Chateau
Neuf for noverande og tidlegare
studentband. Arrangementet har fått
namnet «Volda i Oslo 2002» og målet er å
samle tidlegare studentar til festleg
samvær og mimring om legendariske
studentbandkveldar på Kroa her i Volda.
Per Arne Brandal
– Målet vårt er å starte ein tradisjon.
Vi vil gjere det lettare
for tidlegare Volda-studentar
å treffast. Studentbandkveldane
i Volda er også noko som
svært mange studentar ser
tilbake på med glede, seir
initiativtakar Klaus Blø.
Blø peikar på at fleire og
fleire studentar kjem tilbake
til Volda under STUDENT-
VEKA for å oppleve «Voldamagien».
No vil altså han og
makker Rune Jostein Grytting
eksportere noko av dette
til Oslo.
Banda
Dei som er klare per dato er
Thomas Numme med Veggas
som kan by på elleve
mann på scena med blåserekkje
og det heile. Vegas spelte
nyleg på eit stort arrangement
i regi av Natt& Dag.
Numme er tidlegare mediestudent,
og er no programleiar
i ungdomsprogrammet
Trigger på NRK1. Vidare er
Folkestadbrødrene frå P3
klare med bandet Bitter. Av
nyare band nemner Blø plateaktuelle
Sagada og vinnaren
av studentbandkvelden under
årets VEKE, Skabb.
– Musikkstilen blir variert, og
vi kan by på det meste frå ska,
Elvis, Sinatra, heavy metal til
køntri, opplyser Blø som ved
sidan av læarjobben ved
Volda Ungdomsskule spelar
gitar i In Vulnujs Avire og
Skabb. Arrangørane prøver å
få tidlegare animasjonsstudentar
til å dekorere lokalet
med installasjonar og
gjenstandar frå Studentsamfunnet.
Dette for å skape ei
skikkeleg «Volda-stemning»
rundt arrangementet.
7000 invitasjonar
– Vi har sendt ut mellom
6000 og 7000 invitasjonar via
e-post. Det vil bli sett opp
buss frå Volda, og vi vil selje
ledige plassar billeg til
studentane seier Klaus Blø.
– Det blir full fart på Chateau
Neuf laurdag 9. mai, seier
Klaus Blø. Foto:pab
|13
HVO kvartalsmagasin | April 2002 | nr. 1 | årgang 8

|14
Clemets gode hjelparar
Statsråd Clemet vil ha fleire mannlege lærarar. Åtte lærarar og førskulelærarar i eit
ambassadørteam går no i spissen for ei brei rekrutteringskampanje i regi av Utdanningsog
forskingsdepartementet og Barne- og familiedepartementet. Ein av ambassadørane er
den tidlegare HVO-studenten Oddvar Aalde (28), no lærar ved Follestaddalen skule i
Ørsta.
Per Arne Brandal
Aalde har fått nokre veker permisjon frå jobben for å vere med
på rekrutteringskampanjen, og mellom oppdraga held han hus
i eit av dei splitter nye kontora på toppen av ei av fløyene til
Kaarstad-huset her ved Høgskulen i Volda. På veg til den nyslåtte
ambassadøren prøver eg å formulere nokre spørsmål
medan eg pressar meg fram mellom musikk- og dramastudentar
som tydelegvis har noko stort på gang i den nye teatersalen
like ved. Eg må høfleg takke nei til å vere publikum sjølv
om det ser artig ut. Etter nokre rundar rundt i den nye kontorfløya
finn eg rett kontor, bankar på og går inn. I det lyse og
minimalistiske kontoret sit Aalde bøygd over ein slank berbar
PC i full sving med å føre inn avtalar han har gjort med
folkehøgskular og vidaregåande skular nedover Vestlandet.
– Vi startar med det klassiske spørsmålet: Kvifor kom du til Volda?
Det var litt tilfeldig. I det militære var eg på eit kystvaktfartøy
med mange sunnmøringar som hadde kjennskap til Volda. Eg
fekk høyre om eit relativt lite og tett studentmiljø der det likevel
skjedde svært mykje positivt. Det gode studentmiljøet i
Volda var nok det som då freista mest, men eg hadde også lyst
til å ta fag som drama, kroppsøving og musikk. Då var fagtilbodet
ved lærarutdanninga i Volda midt i blinken for meg.
– Du kom hit hausten 1995. Korleis var førsteinntrykket?
– Eg trudde Volda var mindre enn det var. Då vi stod på Folkestad
og såg over Voldsfjorden, såg faktisk Volda stort ut! I alle
fall samanlikna med Ås, heimstaden min. Og naturen rundt
var berre fantastisk. På lærarutdanninga møtte eg straks
mange allrighte folk, og eg fekk mange vener med same interesser
som meg. Du skjønar at eg var nemleg litt redd for at det
var berre ”strikkejenter” og litt kjedelege gutar som søkte til
lærarutdanninga, men slik var det heldigvis ikkje, smiler han.
Musikk og drama
Oddvar Aalde vart etterkvart veldig aktiv i det studentmiljøet
som i utgangspunktet trekte han til Volda. Han kom straks
med i Studentsamfunnet, først som «sjauar» i ein av jobbegjengane,
seinare som medlem i styret. Interessa for drama
og eit opplagt skodespelartalent gjorde at han fekk ei rolle i
studentrevyen under VEKA 1996. Studentveka er forresten det
største kulturarrangementet i regionen i vinterhalvåret.
Songstemma fekk han bruk for i Høgskulekoret si storslåtte
framføring av «Spelemann på taket». Ei oppsetjing som fekk
svært gode kritikkar. Han hadde også rolla som Pontius Pilatus
i rockemusikalen «Jesus Christ Superstar» som vart framført
med stor suksess på Kroa i mars 1999.
Kaarstadbygget
Interessa for song og musikk førte han i kontakt med
songgruppa «Kaarstadbygget», ei vokalgruppe skipa av mannlege
lærarskulestudentar. Gruppa er framleis aktiv, og reiser
på turné tre til fire gongar i halvåret. Gruppa gav ut ein CD for
Lærar Oddvar Aalde har saman med to lærarstudentar frå HVO
informert og inspirert unge menneske til å bli lærarar. Som ein
av statsråd Clemets sine ambassadørar har han besøkt
vidaregåande skular i og folkehøgskular i tre fylke nedover
Vestlandet.
nokre år sidan. Den vart innspelt i høgskulen sitt eige lydstudio
med den kjente SKRUK-dirigenten Per Oddvar «Prots» Hildre
som produsent. No har dei nettopp spelt inn ein singel i Oslo
for å vere med i TV-Sunnmøre si store talentkonkurranse som
går av stabelen i desse dagar.
– Fem år i Volda. Var det planlagt?
– Nei, eg hadde vel ein tanke om at eg skulle gå i Volda i tre år,
og så ta eit grunnfag ein annan stad. Men så var det så mange
i gjengen som ville ta alle fire åra i Volda at eg òg vart verande
her. Eg ville gjeren halde fram i ”Kaarstadbygget”, og det må
vel nemnast at ei veldig kjekk jente frå Volda spelte ei sentral
rolle for at eg vart verande her, sier han.
Jobb
Han gifta seg med den kjekke førskulelærarstudenten, og søkte
etter kvart jobb i distriktet. Gjennom ulike vikariat fekk han
eit bein innanfor Ørsta kommune, og i dag er han klassestyrar
for 5. – 7. klasse ved Follestaddalen skule i Ørsta. Skulen er
liten, berre 20 elevar og fire tilsette.

- Kolleget er ungt og fullt av
pågangsmot og vilje til å eksperimentere.
Sjølv om eg av
og til saknar eit større miljø
får vi får likevel ting til å skje.
Vi er ikkje redde for å kaste
oss ut i nye ting og prøve ut
ulike pedagogiske opplegg,
seier han med entusiasme.
Kampanjen
Bakgrunnen for kampanjen
og konferansen er at færre
søkjer seg til lærar- og førskulelæraryrka.
Samstundes
er det mange stader stor
mangel på nettopp disse yrkesgruppene.
Forå sikre
mangfald er det ikkje minst
viktig å rekruttere fleire dyktige
menn og personar med
fleirkulturell kunnskap og
bakgrunn.
– Kvifor meiner du at fleire unge
menn bør bli lærarar?
– Det å vere lærar er eit veldig
viktig og engasjerande arbeid
der du får bruke mange sider
ved deg sjølv. Det viktigaste
med eit yrke er kjensla av at
du betyr noko, at du gjer
noko viktig. Det er meir enn
raske pengar som betyr noko
her i verda. Ungar gir mykje
av seg sjølve, og du får ekte
og spontane tilbakemeldingar.
I lærarutdanninga
er det også ei rekkje
svært interessante fag. På
mange folkehøgskular vil eg
møte elevar som er opptekne
av drama, musikk, friluftsliv,
forming etc. For desse vil ei
lærarutdanning i Volda vere
midt i blinken. I dag er det
også relativt få menn i
skulen, og både jenter og
gutar har behov for mannlege
rollemodellar. Menn har
eigenskapar, interesser og
erfaringar som er viktige å ha
med i skulen. Eigenskapar
som kan vere viktig for unge
gutar sitt syn på seg sjølve og
deira forståing av kjønn. Eg
vil gjerne peike på at dette
rekrutteringsarbeidet starta i
statsråd Trond Giske si tid.
Han fekk høyre om eit opplegg
ved Dalgård ungdomsskole
i Trondheim det var
mange mannlege lærarar.
Med Erlend Moen i spissen
ønskte desse å setje fokus på
korleis det var å vere mann i
skulen. Dei la vekt på å la
- Bra folk bør bli lærarar eller
førskulelærarar, sier Erlend
Moen, lærer og leiar for
ambassadørteamet som no
reiser landet rundt for å
informere og inspirere. De
åtte er: Erlend Moen, all-
elevane få gjere typiske
«gutteting». F. eks. skulle alle
mannlege lærarar og elevar
kvar fredag ha på seg slips for
å vise at dei var «menn». Undervisningsdepartementet
snappa opp dette, og statsråd
Giske kom på vitjing til
Dalgård skole i lag med
presse og det heile. Tankane
bak dette arbeidet munna etter
kvart ut i ein departemental
rapport «La menn være
mennlærar frå Trondheim.
Kari Kristine Eriksen,
yrkesfaglærar frå Sjøvegan.
Oddvar Aalde, allmennlærar i
Ørsta. Stine Karen Kjellås,
faglærar frå Oslo. Sigbjørn
Haugstøl , førskulelærar frå
menn. Hvordan rekruttere
flere menn til skolen?». Der
kom det fram fleire tankar og
framlegg til tiltak som la
grunnlaget for den
rekrutteringskampanjen
som Clemet frontar i desse
dagar. Ein dag vart eg ringt
opp av Erlend Moen som kort
og godt spurte om eg ville
vere med i eit ambassadørkorpset.
Det svarte eg sjølvsagt
ja til, avsluttar Aalde.
Oslo. Radouane Elkhou,
morsmålslærar frå Oslo.
Inga Berit Sara Skum,
førskulelærar i Kautokeino.
Siv Anniken Brenna,
allmennlærar frå Kristiansand.
|15
HVO kvartalsmagasin | April 2002 | nr. 1 | årgang 8

|16