Bacheloroppgave Kompensasjonsformat
Bacheloroppgave Kompensasjonsformat
Bacheloroppgave Kompensasjonsformat
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Studentnummer: 0716251<br />
Kan man si at valg av kompenasjonsformat står i et<br />
lineært forhold til ”The Triple Constraint?”<br />
Fagoppgave i: BMP 23151 Prosjektledelse<br />
0759028<br />
Dato innlevert: 10.06.2004<br />
BI Senter for lederutdanning, Ekeberg, Oslo. Deltidsstudier, bachelornivå<br />
“Denne oppgaven er gjennomført som en del av studiene ved Norges Markedshøyskole / BI Høyskolene. Dette<br />
innebærer ikke at Norges Markedshøyskole / BI Høyskolene er god for de metoder som er anvendt, de resultater som er<br />
fremkommet, eller de konklusjoner som er trukket.”
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
INNHOLDSFORTEGNELSE<br />
1. INNLEDNING......................................................................................................................................3<br />
2. TEMA ......................................................................................................................................................5<br />
2.1. INNFØRING I OPPGAVENS TEMA..................................................................................................5<br />
2.2. BEGRUNNELSE FOR VALG AV TEMA..........................................................................................6<br />
2.3. AVGRENSING AV TEMA................................................................................................................7<br />
3. METODE ...............................................................................................................................................8<br />
3.1. INNHENTING AV DATA.................................................................................................................8<br />
3.2. UTTESTING AV INTERVJUGUIDE.................................................................................................9<br />
3.3. UTVALGETS STØRRELSE OG SAMMENSETNING......................................................................10<br />
3.4. GJENNOMFØRING AV INTERVJU................................................................................................11<br />
3.5. BEARBEIDING AV INTERVJU......................................................................................................12<br />
3.6. KRITIKK AV METODE.................................................................................................................12<br />
4. GJENNOMGANG AV TEORI OG BAKGRUNN FOR PÅSTANDER ........................... 13<br />
4.1. STYRING AV PROSJEKTFASER, FOKUS OG SUKSESSKRITERIER............................................14<br />
4.2. USIKKERHET ...............................................................................................................................17<br />
4.3. TIME.............................................................................................................................................22<br />
4.4. COST.............................................................................................................................................24<br />
4.5. SCOPE (KVALITET/LØSNING)....................................................................................................25<br />
4.6. KONTRAKTER OG AKTØRER......................................................................................................26<br />
5. RESULTATER OG ANALYS E AV INTERVJUER .............................................................. 31<br />
5.1. ANALYSE AV PÅSTAND I –........................................................................................................31<br />
5.2. ANALYSE AV PÅSTAND II..........................................................................................................34<br />
5.3. ANALYSE AV PÅSTAND III – .....................................................................................................36<br />
5.4. ANALYSE AV PÅSTAND IV ........................................................................................................39<br />
5.5. ANALYSE AV PÅSTAND V..........................................................................................................41<br />
5.6. ANALYSE AV PÅSTAND VI ........................................................................................................43<br />
6. KONKLUSJON ................................................................................................................................. 45<br />
6.1. OPPSUMMERT KONKLUSJON.....................................................................................................45<br />
6.2. UNDERKONKLUSJONER.............................................................................................................46<br />
7. POSTLUDIUM .................................................................................................................................. 47<br />
7.1. TAKK TIL:....................................................................................................................................47<br />
8. VEDLEGG.......................................................................................................................................... 48<br />
Side 2 av 48
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
1. Innledning<br />
Et prosjekt blir ledet gjennom en rekke faser som krever ulik fokus og har<br />
forskjellig grad av tilgjenglighet på beslutningsunderlag. En prosjektleder vil<br />
søke å forstå prosjektets utfallsrom og de muligheter/ risiki som knyttes til å<br />
nå prosjektets mål.<br />
På bakgrunn av den tilgjenglige informasjon og i tråd med de forutsetninger<br />
prosjektet gis, samt det perspektiv prosjektet vurderes etter, vil prosjektlederen<br />
forsøke å foreta de beslutningene som leder til suksess.<br />
For å oppnå dette må planlegging og kartlegging i prosjektets innledende faser<br />
være så god som mulig. I prosjektarbeidet bruker man enten intern<br />
spisskompetanse eller eksterne rådgivere for å utføre relevante studier. (Feasibility<br />
studies, Market studies ets.)<br />
Når prosjektet så rulles ut i gjennomføringsfasene vil prosjektet kanskje være<br />
avhengig av visse typer tekniske, merkantile eller personal/ organisatorisk<br />
kompetansedisipliner.<br />
De ressurser eller andre midler som puttes inn i prosjektet utgjør for<br />
oppdragsgiver en eller annen form for kostnad. Oppdragsgiveren foretar<br />
med denne ressursallokeringen en investering som forhåpentligvis skal gi en<br />
tilbakebetaling.<br />
For å sikre en investeringsgevinst, vil oppdragsgiver forsøke å styre prosjektet på<br />
en måte, som gjør at rett arbeid blir utført, til rett kvalitet og innenfor de gitte<br />
rammer.<br />
I tillegg til rene beskrivelser av hva som ønskes utført, vil kontraktsstrategien<br />
og selve avlønningsmekanismen angitt i denne, være en viktig mekanisme i<br />
oppdragsgivers prosjektsstyringsbasis.<br />
En slik avlønningsmekanisme vil angi hvordan den enkelte eksterne og interne<br />
deltageren i prosjektet skal kompenseres for sitt arbeid. Avlønningsformen, er<br />
etter vårt skjønn, derfor en av de viktigste mekanismene for å sikre at; prosjektet<br />
blir ferdig i tide, leverer rett kvalitet og ikke koster mer enn forutsatt.<br />
Side 3 av 48
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
Slike avlønningsmekanismer omtales i en rekke prosjektmiljøer som<br />
kompensasjonsformater. Et kompensasjonsformat bestemmer altså hvordan<br />
det merkantile mellomværende skal håndteres i forholdet oppdragsgiver og<br />
leverandør.<br />
En slik betaling (kompensasjon) for leverandørens arbeidsinnsats i prosjektet,<br />
begrenses ikke til kun penger, men kan også gjelde alle andre kompenasjonsmåter<br />
partene skulle velge.<br />
En oppdragsgiver vil ha en vekting i forholdet Time/ Cost/ Scope på hva som er<br />
den mest kritisk suksessfaktor for han. Dette forholdet er også kalt ”The Triple<br />
Constraint”<br />
I følgende dokument vil vi forsøke å belyse forholdet mellom valg av<br />
kompensasjonsformat og ”The Triple Constraint”. Vi vil belyse hvordan valg<br />
av ulike kompensasjonsformater påvirker prosjektarbeidet, dersom mest<br />
kritiske suksessfaktor enten er Time/ Cost / Scope.<br />
Vi håper også å få en innsikt i hvilke vurderinger som ligger tilgrunn når valg av<br />
kompensasjonsformat foretaes.<br />
Side 4 av 48
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
2. TEMA<br />
2.1. Innføring i oppgavens tema<br />
Det finnes en rekke forskjellige varianter av kompensasjonsmåter for<br />
prosjektarbeid. Man kan til en viss grad sammenfatte disse i tre grunnleggende<br />
modeller<br />
Fixed Price (Fastpris)<br />
Cost reimbursement Contrakt (Regningsarbeid)<br />
Target Cost (Målkontrakter)<br />
For å begrense oppgaven velger vi derfor å fokusere på denne inndelingen, men er<br />
klar over at forskjellige varianter også brukes.<br />
Vi ønsker derfor å sette oss inn i de tre kompensasjonsformatene, sannsynliggjøre<br />
noen påstander og kvalitetssjekke disse gjennom dybde intervjuer. I intervjuet vil<br />
vi fokusere på prosjektmålene, men ser også at effektmål og samfunnsmål i stor<br />
grad blir påvirket av valgt kompensasjonsformat.<br />
Usikkerhet i<br />
måloppnåelse<br />
Prosjekt perspektiv<br />
Kvalitet<br />
Tid Kost<br />
Kilde: Huseby, 2003, s.55<br />
Bruker perspektiv<br />
Mål<br />
oppnåelse<br />
Virkning Relevans<br />
Effektmål<br />
Figur 2.0, Vurdering av prosjekter i ulike perspektiver.<br />
Side 5 av 48<br />
Samfunnsperspektiv<br />
Mål<br />
oppnåelse<br />
Virkning Relevans<br />
Samfunnsmål<br />
Resultatmål Prosjektresultatet<br />
sett over tid
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
Modellen viser ulike perspektiver man kan bruke for å vurdere et prosjekt. Det<br />
vanligste er at prosjektet blir sett på via et prosjektperspektiv, at prosjektet har et<br />
resultatmål. Prosjektets suksess måles opp mot i hvilken grad resultatmålet er<br />
nådd.<br />
Følger vi tidslinjen videre, vil vi se at prosjektet vil kunne bli vurdert i flere<br />
perspektiv. Her kommer andre målparametere inn for vurdering av prosjektets<br />
suksessgrad. For eksempel hvilken virkning, relevans og måloppnåelse prosjektet<br />
har for brukerne eller for samfunnet.<br />
I denne oppgaven fokuseres det på prosjektperspektivet. Dersom vi skal se<br />
problemstillingen i alle tre perspektivene blir kompleksiteten og bredden i<br />
oppgaven for stor, krav til intervjuobjekter vil også kompliseres. Dog erkjenner vi<br />
at dette hadde vært et særdeles spennende arbeid.<br />
2.2. Begrunnelse for valg av tema<br />
Vi er to studenter med ulik erfaring fra flere ulike organisasjoner, og mer eller<br />
mindre erfaring fra prosjekt som arbeidsmetode. Vi opplever måten<br />
prosjektarbeide kompenseres som en viktig faktor for et prosjekts suksess og<br />
ønsker å lære med om dette. Derfor vil vi se nærmere på de vurderinger som blir<br />
gjort ved valg kompensasjonsformat i prosjekter.<br />
Side 6 av 48
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
2.3. Avgrensing av tema<br />
Oppgaven avgrenses i henhold til nedenstående ”trakt”:<br />
Vi er ydmyke for den kompleksitet som valgt oppgavetema innebærer. Hvordan<br />
dette skulle avgrenses har derfor vært grundig diskutert og reformulert i en rekke<br />
forskjellige runder.<br />
Ovenstående modell mener vi at gir en avgrensning på oppgaven hvor temaets<br />
underliggende problemstillinger kan tilstrekkelig drøftes, uten at vi å går utover de<br />
rammer som er gitt.<br />
<strong>Kompensasjonsformat</strong> i prosjekter<br />
<strong>Kompensasjonsformat</strong> i forhold til<br />
prosjektperspektiv også kalt ”The triple<br />
Constraint”, Time Cost Scope)<br />
Dersom viktigste mål for prosjektet<br />
enten er Time Cost eller Scope,<br />
når er det mest hensiktsmessig å<br />
bruke fastpris, regningsarbeid<br />
eller målkontrakter?<br />
Side 7 av 48<br />
Figur 2.3<br />
Avrensing av<br />
tema.
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
3. METODE<br />
Vår oppgavemetodikk baseres på å innhenting førstehånds informasjon, som så<br />
tolkes og betraktes i lys av anerkjent teori.<br />
I prosjektoppgaver som denne, ser vi at den vanligste fremgangsmåten for<br />
informasjonsinnhenting er intervjuundersøkelser, spørreundersøkelser og<br />
observasjoner.<br />
Vi har valgt intervjuundersøkelse. Dette fordi vi vårt tema er omfattende og<br />
vanskelig. Hensikten med intervjurunden er å få dypt gående og faglig relevante<br />
svar i forhold til oppgaveproblemstillingen. For å lykkes med dette har vi forsøkt<br />
å utforme spørsmål som i tilstrekkelig grad vil belyse oppgavens problemstilling<br />
og at disse ikke er naturlig å besvare med rene ja-nei svar.<br />
3.1. Innhenting av data<br />
Det er lite litteratur å finne om kompensasjonsformater i forhold til hvordan disse<br />
påvirker usikkerhet i prosjekter og relateres til ”The Triple Constraint”(Time,<br />
Cost, Scope). Vi har tatt for oss den tilgjengelige teori om emnet, og gjennomgått<br />
denne grundig og systematisk.<br />
I tillegg har vi har derfor i stor grad vært avhenging av å snakke med<br />
prosjektmiljøet i Norge. Dette har gitt oss mange interessante og operative<br />
betraktninger rundt problemstillingen.<br />
På bakgrunn av teori og forelesninger i løpet av kurset, har vi utarbeidet seks<br />
påstander, disse gjenspeiler vår beste forståelse, våre konklusjoner på den teorien<br />
vi gjennomgått.<br />
For å få størst mulig grad av diskusjon rundt påstandene har vi valgt å<br />
spissformulere disse. Dette ble gjort fordi vår viktigste hensikt med oppgaven er å<br />
forstå hvordan kompensasjonsformatene virker, vi opplever det som en vellykket<br />
strategi.<br />
For å få mest mulig utfyllende svar om temaene, ble det utformet tre til fem<br />
underspørsmål til hver av de seks påstandene.<br />
Påstandene og underspørsmålene utgjorde vår intervjuguide, tillegg utarbeidet vi<br />
en presentasjon for utlevering i forbindelse med intervjuet. Presentasjonen ga<br />
Side 8 av 48
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
intervjurespondenten innblikk i oppgavens teoretiske ståsted, samt bidro til<br />
konsolidering av begrepsapparat mellom respondenten og oss som intervjuere<br />
3.2. Uttesting av intervjuguide<br />
Da vi hadde utarbeidet intervjuguiden, ble den testet på en person fra<br />
prosjektmiljøet.<br />
Til dette valgte vi Stein Berntsen, som leder prosjektrådgivnings avdelingen i<br />
Dovre. Han har også ansvaret for Dovres avtale med Finansdepartementet, og<br />
QA- gjennomganger (kvalitetssikring) av store statlige prosjekter.<br />
På bakgrunn av de råd som ble gitt, ble en påstand fjernet, og en annen litt<br />
omarbeidet. Noen spørsmål ble også fjernet, og et par spørsmål ble noe<br />
omformulert.<br />
Understående modell gir et eksempel på vår intervjuguide. Skissen viser en ferdig<br />
utfylt guide hvor en av påstandene med tilhørende underspørsmål er gjennomgått.<br />
Prosjektets usikkerhetsgrad, analysert og<br />
identifisert i tidligfase, er en viktig<br />
parameter for valg av kompensasjonsformatet<br />
for gjennomføringsfasen<br />
Hvordan påvirker<br />
graden av usikkerhet<br />
valg av<br />
kompensasjonsformat?<br />
Hvilke analyseverktøy er<br />
tilgjengelig for<br />
bestemmelse av<br />
kompensasjonsformat?<br />
Hvilken grad er<br />
prosjektets kompleksitet<br />
avgjørende for valg av<br />
kompensasjonsformat?<br />
Er variasjon i<br />
markedssituasjoner<br />
avgjørende for valg av<br />
kompensasjonsformat?<br />
I hvilken grad er<br />
analysen avgjørende for<br />
valg av<br />
kompensasjonsformat?<br />
Påstand 3:<br />
Figur 3.0, Eksempel på intervjuguide<br />
Respondentens holdning til påstanden:<br />
Er enig i påstanden.<br />
Fastpriskontrakter kan ikke brukes dersom stor usikkerhet er definert. I så<br />
tilfelle finnes to muligheter; Å gi eller dele usikkerhet med andre. Ikke påvirkbar<br />
usikkerhet (Act of Good) kan gis til et forsikringsselskap. Leverandøren og<br />
oppdragsgiver kan respektivt ta hånd om den usikkerheten som de har kontroll<br />
på og kan påvirke. Den kontrollerbare usikkerhet legges altså til den som har<br />
størst påvirkning/kontroll.<br />
Usikkerhetsberegningsverktøy. Når vi vet arbeidsomfang, usikkerhet,<br />
tidsramme, budsjett, kan vi lage en prosjektgjennomføringsstrategi; Konsept,<br />
anbefalt løsning, vurdering av inntjening, m.m.<br />
Grad av kompleksitet påvirker valg format vesentlig. Kontraktsleder bør gå<br />
mange runder (iterasjon), når det gjelder kompensasjonsformat og anbefale/<br />
rapportere til prosjektleder. I komplekse prosjekter vil det være et vanskelig<br />
grensesnitt mellom tekniske og merkantile interesser i prosjektet. Besluttings<br />
myndighet mellom kontraktuelle og tekniske disipliner må være avklart.<br />
Ja. Kontraktsstrategien innebærer markedsanalyser, gjennomføres ikke av<br />
prosjekteier, men prosjektleder.<br />
Se påstand 1, den er avgjørende.<br />
Side 9 av 48
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
3.3. Utvalgets størrelse og sammensetning<br />
Prosjekter er en multidisiplinær arbeidsform, blant en rekke andre<br />
funksjoner finner man disipliner som:<br />
Prosjektstyringsledere<br />
Teknologiledelse<br />
Cost oppfølgere<br />
Kontrakts- og forsyningsledelse<br />
Planleggere<br />
etc<br />
Hver av disse fagene kan isoleres fra prosjektfaget og vil ha tilsvarende<br />
funksjoner i tradisjonelle linjeorganisasjoner.<br />
Utfordringen med intervjuesammensetningen var derfor å finne personer<br />
som både kunne se problemstillingen i lys av prosjektfaget overordnet, men<br />
samtidig ha tilstrekkelig kontraktskompetanse.<br />
Samtidig som vi så denne utfordringen, ville vi helst også ha personer både fra<br />
operativt miljø og fra tyngre forskning/ akademia.<br />
Vår kapasitet, sammen med oppgavens størrelse og omfang, gjorde at vi valgte å<br />
kontakte kun fire personer for intervju. Sammensetningen av respondentene ble<br />
fordelt med tre personer fra operativt miljø og en person fra akademia/<br />
forskningsmiljø.<br />
Vi har valgt å intervjue (nevnt i alfabetisk rekkefølge);<br />
Per-Arne Fredriksen, Prosjektsjef i Jernbaneverket (JBV).<br />
JBV er et av Norges eldste og fremste prosjektmiljø. Som prosjektsjef har han<br />
vært involverte i flere store og profilerte prosjekter av betydelig omfang.<br />
Respondenten ble valgt fordi han, gjennom sin posisjon vil måtte ha en mer<br />
”Top – Down” perspektiv på prosjektene og dermed kunne gi oss et inntrykk<br />
av hvordan et prosjekts toppledelse forholder seg til kontrakt- og<br />
kompensasjonsformater.<br />
Jon Lerheim, Professor i Prosjektledelse ved Handelshøyskolen BI.<br />
Jon Lerheim regnes for å være en av landet fremste kapasiteter i prosjekt-<br />
kontraktuelle problemstillinger. Han har tyngre bakgrunn fra Offshore og<br />
Olje/ Gass sektoren.<br />
Side 10 av 48
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
Respondenten ble valgt fordi han er en spesialist innen oppgavens<br />
faggrensesnitt og samtidig kunne bidra med et Top Down og Bottom Up<br />
perspektiv til oppgavens problemstilling.<br />
Frode Rosenkilde, Kontraktsjef i Jernbaneverket. Han har hatt sentrale<br />
prosjektposisjoner i flere av landets tyngste prosjektmiljøer. Som<br />
kontraktssjef i JBV er Frode Rosenkilde involvert i den operative<br />
beslutningsprosessen for valg av kompensasjonsformat. Dette kan være store<br />
utbygningsprosjekter med enkelt kontrakter fra NOK 5 Mill til 5 MRD.<br />
Respondenten ble valg fordi han kunne bidra med et praktisk perspektiv på<br />
valg av kompensasjonsformater. Det vil alltid være et GAP mellom teori og<br />
Best Practice, og ved å intervjue en kontraktssjef kunne vi få et vist innblikk i<br />
dette gapet.<br />
Andreas Solheim, Avdelingsleder Forsyningsledelse i Dovre International<br />
AS. Dovre International er landets største konsulentselskap innen prosjekt og<br />
forsyningsledelse. Andreas Solheim har både en tung teoretisk og praktisk<br />
bakgrunn. Han har bidratt til utvikling av gjeldene metodikk for<br />
kontraktshåndtering og prosjektgjennomføring i flere av de største<br />
prosjektmiljøene inne Olje/ Gass sektoren.<br />
Respondenten ble valgt fordi han gjennom å lede et fagmiljø med grensesnitt<br />
til oppgavens problemstilling, kunne bidra med et ”up to date” perspektiv på<br />
god praksis innen kompensasjonsformater. Han har også en god bredde-<br />
forståelse i prosjektfaget og ville derfor kunne bidra til å se<br />
kompensasjonsformatet i et helhetlig perspektiv.<br />
3.4. Gjennomføring av intervju<br />
Respondenten ble kontaktet på telefon, eller personlig. Vi presenterte oss selv og<br />
la fram vårt ønske om et intervju i forbindelse med prosjektoppgava. Vi<br />
informerte om det spesifikke emnet, og avgrensingen av oppgaven.<br />
Respondentene var positive og interesserte, og vi avtalte tid for gjennomføringen.<br />
Intervjuene ble planlagt å vare i ca.45 minutter.<br />
Vi møtte begge to til alle intervjuene. Dette for at kontrollmulighetene av svarene<br />
skal være større. Vi presenterte oss selv, og fikk informasjon om respondentens<br />
bakgrunn og nåværende stilling. En av oss stilte spørsmål, mens den andre noterte<br />
Side 11 av 48
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
ned svarene vi fikk. For gjennomføring av intervjuet hadde vi utarbeidet en<br />
presentasjon som på en overordnet måte gjennomgikk oppgavens tema og<br />
teoriplattform og en opplistning av påstandene.<br />
Intervjuene ble gjennomført på respondentenes arbeidsplass, til avtalt tid. Når en<br />
påstand ble presentert under intervjuet for intervjuobjektene, undersøkte i grove<br />
trekk om vi hadde rett eller ikke. For hver påstand brukte vi umiddelbart<br />
underspørsmålene våre for å få utdypet svaret.<br />
Vi brukte en matrisemodell for hver påstand(se punkt 3.2, side 9). Matrisen er<br />
utformet slik at påstanden står øverst, deretter underspørsmål, med plass for svar<br />
og kommentarer fra intervjuobjektene under (Andersen og Schwenche, 2001).<br />
Respondentenes svar ble umiddelbart skrevet inn i denne matrisen.<br />
3.5. Bearbeiding av intervju<br />
Etter at intervjuene var gjennomført, satte vi oss ned sammen og oppsummerte<br />
svarene vi hadde fått. Deretter ble intervjuene rensskrevet, se vedlegg.<br />
Respondentene fikk tilsendt en kopi for å kontrollere at de var referert riktig.<br />
Da alle intervjuene var gjennomført, sammenstilte vi svarene fra alle fire. Dette<br />
blei satt inn i figurer som vist i kapittel 5. Vi fikk da ett inntrykk av om vår<br />
påstand var riktig eller ikke.<br />
3.6. Kritikk av metode<br />
Utvalget er lite, og funnene er derfor ikke generaliserbare, men undersøkelsen kan<br />
gi oss en indikasjon på om påstandene har støtte i virkeligheten.<br />
Respondentene er bevisst valgte og ikke tilfeldig valgte, derfor kan det være en<br />
viss skjevhet i det innsamlede materialet.<br />
Kontrollmulighetene i ettertid er kun våre egne notater, noe som kan medføre at<br />
påliteligheten blir svak<br />
Side 12 av 48
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
4. GJENNOMGANG AV TEORI OG BAKGRUNN FOR<br />
PÅSTANDER<br />
Vi skal nå legge fram noen teorier som vi mener er sentrale får å belyse vårt tema.<br />
Siden vi har valgt et omfattende og vanskelig tema, vil vi søke å forklare dette<br />
grundig og med faglige termer, slik at lesere med prosjekterfaring kan kjenne<br />
igjen sine begreper. Samtidig ønsker vi å ta høyde for at eventuelle lesere, med<br />
enda mindre teoretisk/faglig erfaring enn oss, vil kunne ha interesse for denne<br />
oppgaven. Vi vil derfor forsøke å forklare temaene på en lettfattelig måte.<br />
Dette løser vi ved å først gjennomgå teorien, punkt for punkt i faglige termer.<br />
Deretter symboliseres teorien ved hjelp av eksemplet; bygging av hytte (heretter<br />
kalt Tores hytte).<br />
Side 13 av 48
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
4.1. Styring av Prosjektfaser, fokus og suksesskriterier<br />
Et prosjekts livsløp deles gjerne opp i forkjellige faser. Grovt sette vil man kunne<br />
dele et prosjekt inn i en tidligfase og en gjennomføringsfase.<br />
Dette kan enkelt illustreres med en modell: (Huseby, 2003)<br />
Usikkerhet<br />
Kilde: Huseby, 2003, s. 22<br />
Figur 4.1, Utvikling i usikkerhet over prosjektfasene<br />
I prosjektets tidligfase identifiseres og defineres prosjektet før beslutning om<br />
gjennomføring fattes, mens man i gjennomføringsfasen utfører og avslutter<br />
arbeidet.<br />
Oppdragsgiveren (prosjekteier) for prosjektet initierer arbeidet, mens<br />
leverandør(er), er de andre aktørene som deltar i prosjektet<br />
Det er gjerne slik at oppdragsgiver initierer prosjektet, og utvikler dette i en<br />
planleggingsfase. Oppdragsgiver inngår en kontrakt med leverandør, der<br />
leverandøren forplikter seg til å gjennomføre planleggingsfasen innenfor visse<br />
rammer.<br />
Innflytelse, Muligheter / Risiko og Kostnadsutvikling i et Prosjektløp<br />
Prosjektets tidligfase<br />
Prosjektets gjennomføringsfase<br />
Identifisering Definering Gjennomføring Avslutning<br />
Innflytelse Innflytelse<br />
Muligheter Muligheter og og risiko risiko<br />
Forholdet mellom:<br />
Innsats Innsats beløp beløp<br />
- Periode med størst usikkerhet -<br />
Tid<br />
- Periode med størst konsekvens -<br />
Side 14 av 48
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
Det er disse rammene som er forskjellige i de to kompensasjonsmodellene.<br />
En av grunnene til at det er naturlig å inndele prosjektet i flere faser, er at<br />
fokuset vil endres under prosjekt-løpet.<br />
Dette fokuset kan til en viss grad illustreres med ”The Triple Constraint” (time,<br />
cost, scope).<br />
Scope<br />
Time Cost<br />
Slike prioriterte fokus kan også kalles suksesskriterier (Briner, Hastings og<br />
Geddes, 2002, s.106-109, 122). Suksessfaktorer forståes av oss som; Det som er<br />
aller viktigst i prosjektet, det som har førsteprioritet. Det kan være mange faktorer<br />
som bør følges opp underveis i et prosjekt (Jessen 2002, s.238). Tradisjonelt har<br />
tid, kostnader og kvalitet vært avgjørende.<br />
For å finne ut om en faktor er kritisk eller ikke, kan man vurdere faktoren utfra to<br />
parametere; nemlig sannsynlighet for at de inntreffer, og konsekvensen dersom de<br />
inntreffer.(Se punkt 4.2, figur 4.1)<br />
Da denne vektingen forteller noe om hva som er de meste kritiske<br />
suksessfaktorene for det gjeldende prosjektet, antar vi at også kontraktstrategien<br />
og dermed kompensasjonsformatet vil endres gjennom prosjektløpet.<br />
Dersom vektingen er basert på enten Time/ Cost / Scope, er det logisk å tro at<br />
valg av kompensasjonsformat og vekting i forhold til ”The Triple<br />
Constraint” er lineært?<br />
I prosjekts tidligfase vil man være mer<br />
opptatt av kvalitet på analysearbeidet enn<br />
kostnader og fremdrift. Mens når man har<br />
fattet beslutning om gjennomføring, vil man<br />
kanskje legge større vekt på ha fremdrift<br />
eller kostnader.<br />
Med lineært mener vi en direkte og logisk sammenheng. Dvs. endres<br />
kompensasjonsformat i takt med suksesskriteriene time/cost/scope?<br />
Side 15 av 48
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
Med andre ord; Hvis fastpris er riktig kompensasjonsformat når cost er viktigste<br />
suksessfaktor, vil det automatisk endres til regningsarbeid når viktigste<br />
suksessfaktor endres til scope?<br />
Suksesskriterier kan være ”harde”(hva) eller ”myke”(hvordan). Eksempler på<br />
”harde” suksesskriterier kan være tidsfrister, spesifikasjoner, kvalitetskrav,<br />
kostnadsrammer, ressursbegrensninger, osv. Dette er kriterier som det er<br />
forholdsvis enkelt å måle, og som derved har en tendens til å bli det eneste<br />
grunnlaget for å måle prosjektets suksess.<br />
Eksempler på ”myke” suksesskriterier kan være samarbeidsvilje,<br />
kvalitetsbevissthet, engasjement, forståelse for risiko, etisk oppførsel, osv. Disse<br />
kriteriene er vanskeligere å måle, men de er ofte viktigere enn de ”harde”<br />
suksesskriteriene.<br />
I resten av oppgaven vil vi se på forholdet mellom ”The Triple Constraint”<br />
og valg av kompensasjonsformat. Vi vil arbeide ut fra en hypotese om et<br />
lineært forhold mellom vekting av Time/ Cost / Scope som kritiske<br />
suksessfaktorer og hvilket kompensasjonsformat som brukes.<br />
Tores hytte<br />
Tore skal bygge hytte på Utsyn. Tidligfasen i Tores hytteprosjekt, er når Tore<br />
forstår at han ønsker seg en hytte og hyttedrømmen vokser i ham<br />
(initieringsfasen). Etter å ha kjent etter på lommeboken, markedsført seg hos<br />
kona etc. begynner han å se på tegninger, hyttekataloger, og ulike løsninger<br />
(defineringsfasen).<br />
Gjennomføringsfasen starter med at Tore beslutter at hytten skal bygges og<br />
innenfor hvilke rammer dette skal gjøres. Videre kan denne fasen symboliseres<br />
ved at valgte leverandører kommer med materialene og tømreren setter opp hytta<br />
(gjennomføringen). Prosjektet avsluttes ved at Tore får nøkkelen, og kan begynne<br />
å bruke hytta (avslutning).<br />
Underveis i prosessen vil Tore ha forskjellig fokus. Mens han i starten vil ha fokus<br />
på kvalitet og bruke både tid å penger på å få et godt beslutningsunderlag. Vil<br />
han når hytta er under bygging, være opptatt at kostnadene ikke eser eller at hytta<br />
blir ferdig før elg jakten starter.<br />
Side 16 av 48
Konsekvenser<br />
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
4.2. Usikkerhet<br />
Med usikkerhet menes både realiserbare muligheter for at prosjektet kan gå bedre<br />
enn forventet, og risiko for fiasko eller hendelser som gjør prosjektet mindre<br />
vellykket en forventet. Prosjektets risiko kan kalles prosjektets nedside, og<br />
muligheten kan kalles oppside.<br />
”Usikkerhet er gitt ved differansen mellom den informasjon som er<br />
nødvendig for å ta en sikker beslutning, og den tilgjengelige informasjon”<br />
(Huseby, 2003,s.13)<br />
Nedenstående modell viser sammenhengen mellom muligheter og risiko, eller<br />
oppside og nedside.<br />
Middels<br />
muligheter<br />
Små<br />
muligheter<br />
Lav<br />
risiko<br />
Middels<br />
risiko<br />
Oppside<br />
Sannsynlighet<br />
Nedside<br />
Store<br />
muligheter<br />
Middels<br />
muligheter<br />
Middels<br />
risiko<br />
Høy<br />
risiko<br />
Side 17 av 48<br />
Kilde; Huseby 2003, s.86.<br />
Figur 4.2, Illustrasjon av<br />
sammenheng mellom<br />
usikkerhet, sannsynlighet og<br />
konsekvens.
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
I prosjektets tidligfase er muligheter og risiki i prosjektet stor, mens<br />
kostnaden i prosjektet er lav.<br />
Det vil si at man har et stort handlingsrom til å planlegge og gjøre valg. Derfor<br />
kalles tidligfase også ofte for strategisk mens gjennomføringsfasen er operasjonell<br />
fase, se figur 4.2.<br />
Hvis man ser på tidligfase isolert, bør man kunne anta at Scope vil være viktigere<br />
enn Time / Cost. Relatert til oppgavens tema bør man kunne anta at Cost<br />
Reimbursement kontrakter er mest egnet i denne fasen.<br />
Usikkerhet<br />
Kilde; Huseby, 2003, s.48<br />
Strategisk og operasjonell fase i prosjektets livsløp<br />
- Periode med størst usikkerhet - - Periode med størst konsekvens -<br />
Strategisk fase<br />
Figur 4.2, Prosjektets livsløp inndelt i strategisk og operasjonell fase<br />
Med gjennomføringen mener vi det arbeidet som gjøres i<br />
gjennomføringsfasen(figur 4.0)<br />
Forholdet mellom:<br />
Tid<br />
Operasjonell fase<br />
I den strategiske fasen handler det om å få best mulig beslutningsunderlag for<br />
optimal gjennomføring av den operasjonelle fasen.<br />
Side 18 av 48
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
Tores hytte<br />
Her bør Tore søke å få så mye informasjon som mulig, slik at han er rimelig<br />
sikker på å gjøre riktig valg(strategisk fase), og sikre gjennomføringen av<br />
hytteprosjektet (operasjonell fase). Det er nå han må tenke på hvor vegger, dører<br />
og vinduer skal være(mulighetene er store). Det koster ingenting å flytte disse på<br />
papiret (kostnaden er lav).<br />
Ut fra teorien vil vi her komme med påstanden:<br />
”Det viktigste i tidligfase er at prosjektet tilegner seg tilstrekkelig kunnskap<br />
om sin usikkerhet, slik at realistiske planer kan lages for gjennomføringen”.<br />
4.2.1. BETYDNINGEN AV KUNNSKAP I TIDLIGFASE<br />
Understående modell viser forholdet mellom kost og nytte av<br />
tillegginformasjon i prosjektets livsløp.<br />
Hvis modellen sammenlignes med modellen som viser forholdet mellom<br />
strategisk og operasjonell fase, vil man kunne si at det er i den strategiske<br />
fasen man har mest nytte av å hente inn informasjon.<br />
Dette gjøres gjerne ved at man bruker ekstern rådgivning eller på annen måte<br />
skaffer ekspert vurderinger.<br />
Side 19 av 48
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
N<br />
På et tidspunkt vil kostnaden av å hente inn mer informasjon bli større enn<br />
nytten. Dette fordi kostnaden (tid eller penger) ved å hente inn kunnskap<br />
akkumuleres, samtidig som at detaljeringsgraden i kunnskapsbehovet øker.<br />
Nytte<br />
Kilde; Huseby, 2003, s.50<br />
Figur 4.3, Kostnad og nytte av informasjon i et prosjekt.<br />
Tores hytte<br />
Det er viktig og nyttig for Tore å innhente så mye informasjon(kunnskap) som<br />
mulig om mulige hytteløsninger tidlig i prosjektet(strategisk fase). Dette er<br />
heller ikke så kostbart i begynnelsen. Men på et tidspunkt vil nytten av tilleggs<br />
informasjonen bli mindre, mens kostnaden ved å samle kunnskap blir større.<br />
Det vil si; Tore må snart bestemme seg, ellers blir det ikke hytte i år heller<br />
(netto nytte)<br />
Kostnad og nytte av informasjon i et prosjekt<br />
- Periode med størst usikkerhet - - Periode med størst konsekvens -<br />
Nytte av tilleggs informasjon<br />
Kilde: figur 4.2 Usikkerhet som gevinst<br />
Forholdet mellom:<br />
Informasjonsmengde<br />
K<br />
Kostnad ved å innhente tilleggsinformasjon<br />
Netto nytte<br />
Side 20 av 48
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
4.2.2. USIKKERHETSANALYSE<br />
Med usikkerhet menes både risiko og muligheter. ”Usikkerhet er gitt ved<br />
differansen mellom den informasjon som er nødvendig for å ta en sikker<br />
beslutning, og den tilgjengelige informasjon”(Huseby, 2003,s.13)<br />
Som vi ser av figur 4.0, så er usikkerheten størst i den strategiske fasen av et<br />
prosjektløp.<br />
I denne fasen brukes enten intern spisskompetanse eller eksterne rådgivere for å<br />
utføre relevante studier.<br />
For at disse studiene skal være mest mulig optimale, forteller figuren oss at<br />
det ikke bør settes tak på kostnader eller tidsbruk til fordel for kvalitet i<br />
denne viktige fasen.<br />
Dersom man setter slike tak, vil man ikke kunne vite hvorvidt tilstrekkelig<br />
kunnskap for sikker gjennomføring er tilstede.<br />
Denne eventuelle mangelen på kunnskap vil være en usikkerhet i forhold til<br />
prosjektets mulige suksess. Dette fordi, i denne fasen er de totale<br />
prosjektkostnadene fremdeles lave.<br />
Dersom relevante studier i tidligfase skulle vise at prosjektet burde<br />
terminenes (avbrytes), vil forbrukte midler være betydelig mindre enn den<br />
eventuelle økonomiske nedsiden prosjektet ville hatt.<br />
Selv om arbeidet som er gjort kan virke som bortkastet, vil det ha vært en<br />
forsvarlig investering, fordi man har unngått å gå inn i en mulige økonomisk<br />
felle.<br />
Med andre ord hvis man ikke hadde gjort disse studiene ville sjansen vært<br />
større for at et mulige ”fiasko prosjekt” ble gjennomført.<br />
Side 21 av 48
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
Tores Hytte<br />
Tore skal nå velge hytte(type, størrelse, konstruksjon, ), og han vet ikke hvilke<br />
som er best å velge( usikkerheten er stor) Han vet heller ikke konsekvensen ved<br />
valg av de ulike hyttene. Derfor bør han bruke tid(ikke sette tak) på å søke ulike<br />
løsninger, og få hjelp av fagfolk til å vurdere konsekvensene av de ulike<br />
løsningene(analyse). Dette vil hjelpe Tore til å velge en hytte som passer hans<br />
behov(prosjektets suksess).<br />
Ut fra teorien vil vi her komme med påstanden:<br />
”For å sikre optimal kunnskap om usikkerhet, er det viktig å ikke sette tak<br />
på analysearbeid i tidligfase”.<br />
4.3. Time<br />
Med time mener vi i denne oppgava prosjektets tidsramme, hvor lang tid man har<br />
på å fullføre prosjektet, dato for ferdigstillelse, overlevering osv. For å sikre tid<br />
som kritisk suksessfaktor, er det viktig å ha oversikt over forhold som kan få<br />
prosjektets tidsplan til å sprekke(Jessen, 2002, s.224); For optimistiske tidsanslag,<br />
viktige aktiviteter er uteglemt i planen, beslutninger tar lengre tid enn forutsatt,<br />
andre prosjekter eller oppgaver har fått høyere prioritet, osv. Et annet forhold som<br />
må vies oppmerksomhet, er å være forberedt på de ulike ”tidstyvene” som ofte er<br />
ute å går(Briner, Hasting og Geddes, 2002, s.124); kommunikasjonsprosesser som<br />
tar tid(informasjon, hjelp til å forstå, holde à jour, tilbakemeldinger, evalueringer),<br />
beslutningspunkter utenfor din kontroll, medarbeidere som stadig må forankre<br />
beslutninger hos andre personer, problemer med å arrangere møter med travle<br />
mennesker, osv.<br />
Scope<br />
Time Cost<br />
Når kontrakter for usikkerhetsanalyser<br />
skal inngåes, vil trolig kvalitet på arbeidet<br />
være viktigere enn kostnader og fremdrift.<br />
Derfor bør Cost reimbursement kontrakter<br />
benyttes.<br />
Side 22 av 48
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
Tores hytte<br />
Tore må ha hytta ferdig til elgjakta i oktober. Hvor stor er sannsynligheten for at<br />
tømreren kan levere i tide? Han kan bli syk, er det da andre som kan erstatte<br />
ham? Hva er konsekvensen dersom tømreren ikke leverer i tide? Kan Tore leie en<br />
annen hytte til elgjakta med forretningsforbindelsene, eller må han bite i gresset å<br />
innrømme at han nok har vært litt optimistisk, han har ingen hytte likevel? Og<br />
hvor kritisk er dette for Tore? Her kan kritisk suksessfaktor være tid.<br />
Time som suksessfaktor kan ofte innebære stor usikkerhet. Samtidig som en<br />
leverandør vil ha mindre eierskap til fremdriftsbehovet enn oppdragsgiver, vil<br />
fremdriften også ofte kunne være påvirkbar av en rekke uforutsigbare hendelser<br />
(streik, sykdom, vær, årstider etc). <strong>Kompensasjonsformat</strong>et må gjenspeile dette.<br />
Uavhengig av hvorvidt det er Time, Cost eller Scope som kritisk suksessfaktor,<br />
påstår vi at:<br />
Scope<br />
Time Cost<br />
Dersom Time er prosjektet viktigste suksessfaktor,<br />
må kontrakten sikre at leverandøren får eierskap<br />
til fremdriftsplanen. <strong>Kompensasjonsformat</strong>et kan<br />
bygges opp på en måte som belønner effektivitet<br />
og straffer ved eventuelle forsinkelser.<br />
”Prosjektets usikkerhetsgrad, analysert og identifisert i tidligfase, er en<br />
viktig parameter for valg av kompensasjonsformatet i gjennomføringsfasen”<br />
Side 23 av 48
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
4.4. Cost<br />
Kostnader kan være både direkte kostnader (kroner og øre) og ressurser.<br />
Med Cost mener vi, i denne oppgaven, mener vi både de direkte og indirekte<br />
kostnadene i prosjektet.<br />
Vi kan operere med ulike beskrivelser og definisjoner på de direkte kostnadene i<br />
et prosjekt (Jessen, 2002, s.233).<br />
Det kan være;<br />
De planlagte kostnadene (Budget Cost Work Scheduel, BCWS)<br />
De virkelige kostnadene (Actual Cost Work Performed, ACWP)<br />
Inntjent verdi (Budsjet Cost Work Performed, BCWP)<br />
Dette er viktige begreper og parametere når det gjelder økonomistyring i<br />
prosjekter.<br />
Tores hytte<br />
Scope<br />
Time Cost<br />
Tore har ikke råd til dyrere hytte enn 500.000kr. Hva er sannsynligheten for at<br />
hytta blir dyrere enn forutsatt? Har leverandøren tatt med kjøkkeninnredning,<br />
peis, pipe, osv? Hva er konsekvensen dersom hytta blir dyrere enn forutsatt? Har<br />
Tore mulighet til å betale merkostnadene, eller må han i verste fall selge den<br />
nesten ferdige hytta? Her kan kritisk suksessfaktor være kostnad.<br />
Av dette trekker konkluderer vi med følgende påstand:<br />
”Fastpris er det beste kompensasjonsformatet når Cost er prosjektets mest<br />
kritiske suksessfaktor”.<br />
En fastpris kontrakt vil låse leverandøren til<br />
avtalt kontraktskostnad. Dersom<br />
kostnadselementet er viktigere enn fremdrift<br />
og kvalitet, vil en ”Fixed price” kontrakt<br />
være et incitament for å motvirke<br />
kostnadssprekk<br />
Side 24 av 48
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
4.5. Scope (Kvalitet/løsning)<br />
Med scope(kvalitet/løsning) mener vi i denne oppgava prosjektets totale<br />
kvalitet/løsning. Forskjellen på løsning og kvalitet kan illustreres slik; løsningen<br />
kan være valget mellom bru og tunnel. Kvalitet kan være, når vi har valgt bro som<br />
løsning, valget mellom betongbro og stålbro.<br />
Kvalitet som kritisk suksessfaktor bør gjennomsyre hele prosjektet (Briner,<br />
Hasting, Geddes, 2002, s.43). Prosjektleder, oppdragsgiver og leverandør må stille<br />
høye krav til seg selv, og hverandre. Feil må rettes opp umiddelbart, på tross av<br />
for eksempel de personlige ulempene ved å gjøre arbeid om igjen. Det er påkrevd<br />
at dette gjøres når det trengs, og det må forventes at alle parter skjønner hvorfor.<br />
Tores hytte<br />
Tore vil uansett ha en solid tømmerhytte med torvtak, som oser av kvalitet. Hvor<br />
sannsynlig er det at han får den kvaliteten han ønsker? Er leverandøren i stand til<br />
å levere denne kvaliteten? Er tømreren i stand til å levere et arbeid som er helt på<br />
topp kvalitetsmessig? Hva er konsekvensen dersom leverandør/tømrer ikke<br />
leverer den ønska kvaliteten? Vil Tore godta en lavere kvalitet, eller kan det være<br />
det samme med hele hytta dersom den ikke oppfyller kvalitetskravene? Her kan<br />
kritisk suksessfaktor være løsning.<br />
Scope<br />
Time Cost<br />
Av dette konkluderer vi med følgende påstand:<br />
”Regningsarbeid/timepris er det beste kompensasjonsformatet når<br />
prosjektets mest kritiske suksessfaktor er scop/løsning”.<br />
Dersom Scope er det viktigste for suksess,<br />
vil en ”Fixed price” kontrakt være et<br />
negativ incitament i forhold til<br />
leverandørens vilje og merkantile evne til<br />
kreativitet og kvalitativt fokus.<br />
Side 25 av 48
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
4.6. Kontrakter og aktører<br />
4.6.1. FLERE ULIKE KONTRAKTER<br />
I det fagområdet vi ønsker å jobbe med i denne oppgava,<br />
kompensasjonsformater, er det mange ulike kontrakter, eller formater.<br />
Kontrakten er et samarbeidsdokument mellom partene i<br />
prosjektet(Huseby,2003, s.121). Kontrakten er også ikke minst en avtale om<br />
hvordan aktørene skal få kompensasjon for sin innsats i prosjektet. Da er det<br />
naturlig og forståelig å snakke om kompensasjonsformater.<br />
Det er mange ulike typer av kompensasjonsformater. (Forelesning, Tore<br />
Aalberg, mars 2004)<br />
Vi har:<br />
Fastpris (Fixed Price – Lump Payment)<br />
Planlagt betalingssystem (Planned Payment System –Milestone –<br />
Aktivty Schedules),<br />
Pris pr.volum (Unit Rate Based System)<br />
Regningsarbeid (Cost Reimbursement Contracts)<br />
Målkontrakter (Target Cost)<br />
Tilbakeholdt betaling (Retention Money)<br />
Bonusbelønninger (Bonus Incentives)<br />
Blandinger av disse (Mixed Terms Of Payment)<br />
De klassiske kompensasjonsformater er gjerne fastpris(Fixed Price),<br />
regningsarbeid(Cost Reimbursement Contracts) og pris pr.volum(Unit Rate<br />
Based System). Etter hvert har andre formater kommet til, mange med ulike<br />
bonusbelønninger, blant annet målkontrakter(Target Cost).<br />
Vi vil i denne oppgava ha spesielt fokus på 3 formater, nemlig Fixed<br />
Price(fastpris), Cost Reimbursement Contrakt (regningsarbeid) og Target Cost<br />
(målkontrakter), og gå mer inngående gjennom det som kjennetegner de tre<br />
kompensasjonsformatene.<br />
Side 26 av 48
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
4.6.2. ULIKE AKTØRER<br />
I kontrakten nevnes de ulike kontraktspartene, også kalt aktørene (Huseby<br />
2003, s.122.) Ofte er det oppdragsgiver og leverandør.<br />
Oppdragsgiver er den som initierer prosjektet, den som betaler eller bestiller.<br />
Oppdragsgiver kan for eksempel være prosjekteier eller byggherre(Jessen 2002,<br />
s.105). Leverandøren er den som gjennomfører prosjektet for oppdragsgiver,<br />
for eksempel entreprenøren.<br />
Andre beskrivelser av aktører er Prinsipal – Agent – Teori. (Forelesning Tore<br />
Aalberg, mars 2004).<br />
4.6.3. FIXED PRICE (FASTPRIS)<br />
I dette kompensasjonsformatet, er kontrakten mellom oppdragsgiver og<br />
leverandør begrenset av klare økonomiske rammer.<br />
Leverandøren skal gjennomføre prosjektet for oppdragsgiver innenfor disse<br />
rammene. Kontrakten definerer klart hva som omfattes av kontrakten og hva<br />
som faller utenfor.<br />
Tores hytte<br />
Her har Tore inngått en avtale, en kontrakt med leverandøren/tømreren der det<br />
går fram at de skal levere og sette opp hytta til 500.000kr. Det er absolutt maks<br />
av det Tore er villig til å gi for hytta, ferdig oppsatt. Kontrakten innholder en<br />
oversikt over hva som inngår i prisen, og hva som Tore eventuelt må betale<br />
ekstra for, eller gjøre som egeninnsats. <strong>Kompensasjonsformat</strong>et vil i dette<br />
tilfelle være fastpris.<br />
Side 27 av 48
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
4.6.4. COST REIMBURSEMENT CONTRAKT (REGNINGSARBEID)<br />
I dette kompensasjonsformatet, inngår oppdragsgiver og leverandør en kontrakt<br />
der rammene er hvordan resultatet skal være, nærmest koste hva det koste vil.<br />
Leverandøren skal levere et resultat etter en spesifikasjon, og det at<br />
spesifikasjonen er oppfylt er viktigere enn å ha en ramme for hva planleggingen<br />
vil koste.<br />
Leverandøren får betalt pr.time eller medgåtte kostnader.<br />
Tores hytte<br />
Som sagt vil Tore ha en tømmerhytte med torvtak, og den skal være flott!<br />
Uansett om tømreren bruker dobbelt så lang tid. Han har inngått en avtale med<br />
tømrerne om at han kan si hvordan han vil ha det, også utfører tømreren det,<br />
og sender regning på den tida det faktisk tar å gjøre jobben.<br />
<strong>Kompensasjonsformat</strong>et vil i dette tilfelle være regningsarbeid.<br />
4.6.5. TARGET COST (MÅLKONTRAKTER)<br />
Target Cost som kompensasjonsformat er, slik vi ser det, et verktøy for å<br />
regulere en samarbeidskontrakt. Leverandøren og oppdragsgiver er<br />
kompanjonger som arbeider mot et felles mål.<br />
I vår ”arbeidstegning” til prosjektoppgaven, så vi Target Cost som optimal i<br />
prosjekter hvor det var viktig å komme i mål på tid. Det vanskelige med tid som<br />
suksesskriterium er at den ikke kan styres. Med det mener vi at tiden går,<br />
uansett.<br />
Den kan ikke styres. Eneste måte å sikre at prosjektet blir ferdig i tide er at alle<br />
prosjektets deltagere, også de eksterne, føler eierskap til betydning av fremdrift.<br />
Det unike ved en Target Cost kontrakt er at leverandøren også bli en slags<br />
”prosjekteier” sammen med oppdragsgiver.<br />
Vi formulerte derfor en påstand som sa ”Dersom Time er prosjektets viktigste<br />
suksessfaktor er Target Cost det mest optimale kompensasjonsformat.<br />
Denne påstanden ble forkastet da vi så at det særegne med Target Cost ikke var<br />
hvordan det påvirket prosjektets suksesskriterier, men hvordan det påvirket<br />
forholdet mellom oppdragsgiver og leverandør.<br />
Side 28 av 48
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
Ved en Target Cost kontrakt må forholdet mellom kjøper og selger være<br />
mer nært og fortrolig enn hva som er vanlig ved andre typer kontrakter.<br />
Kontrakten beskriver time/cost/scope for prosjektet. Partene blir enige en<br />
”bonus” hvis man kommer i havn gunstigere enn planlagt, og en tilsvarende<br />
”bot” for overskridelser. Uavhengig av hvordan ”Triple Constraint” er vektet,<br />
kan man forvente at alle parter jobber for å komme ut i henhold til<br />
målkontrakten.<br />
Dersom partene ikke har gjensidig tillit og ønske om felles gevinst, vil<br />
Target Cost være vanskelig å gjennomføre.<br />
Ved Target Cost vil man derfor ikke velge leverandør kun ut ifra<br />
løsningstegning og pris, men vil også måtte trekke inn personkjemi/ muligheten<br />
for langsiktig felles satsning etc.<br />
I tillegg til å ta hensyn til prosjektets viktigste suksess faktorer i forhold til<br />
prosjektperspektivet, må det fremtidige bruker og samfunnsperspektiv<br />
taes med.<br />
I et prosjekt hvor Target Cost ville vært optimalt i forhold til prosjektets ”Triple<br />
Constraint” vektingen, er det ikke gitt at denne kompensasjonsformen ville bli<br />
brukt. Dette fordi en rekke andre forhold vil være vel så avgjørende som<br />
forholdet mellom Time/ Cost/ Scope: (fritt etter 5x5 modellen Mikkelsen og<br />
Riis, 2003, s.27.)<br />
Markedssituasjon<br />
Tillitt mellom prosjektets parter,<br />
Muligheten for å dele en fremtidig gevinst,<br />
Prosjektet sett i lys av bruker perspektivet,<br />
Prosjektet sett i lys av samfunnsperspektivet<br />
Etc.<br />
Dersom man velger dette kompensasjonsformatet ville man i stor grad også<br />
måtte se utover det tradisjonelle prosjektperspektivet.<br />
Side 29 av 48
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
Tores hytte<br />
Tore har planer om å kjøpe opp et antall tomter i området, bebygge de, og å<br />
drive utleie. Entreprenøren har mulighet for å få kontrakter om bygging av<br />
flere hytter, hvis denne kontrakten blir en suksess. Tore har innhentet<br />
opplysninger om entreprenøren også når det gjelder andre forhold enn kun<br />
pris, utseende og levering.<br />
Han har undersøkt leverandørens seriøsitet, økonomi, referanser fra tidligere,<br />
m.m. Entreprenøren har gjort det samme i forhold til Tore; er han<br />
kredittverdig, seriøs, hvordan er han som oppdragsgiver, m.m.<br />
Deretter har de utarbeidet en Target Cost kontrakt, som beskriver samarbeidet<br />
dem imellom, gjensidig tillit, ønske om felles gevinst og mulighet for langsiktig<br />
felles satsing. Kompensasjons- formatet i dette tilfelle vil være Target Cost<br />
Contrakt.<br />
Uti fra ovenstående teori og drøfting, vil vi komme med følgende påstand:<br />
”Når man velger Target Cost som kompensasjonsformat, bør ikke bare<br />
tradisjonelle Time/Cost/Scope vurderinger legges til grunn”.<br />
Side 30 av 48
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
5. RESULTATER OG ANALYSE AV INTERVJUER<br />
5.1. Analyse av påstand I –<br />
Figur 5.0, Sammenstilling av respondentenes holdning til påstand I<br />
Som ovenstående fremstilling viser var intervjurespondentene i hovedsak enige i<br />
påstanden.<br />
En av respondentene klargjorde at påstanden forutsatte at tidligfase var<br />
definert til å være før beslutning om gjennomføring var fattet. Eventuelle<br />
analyser og studier må være et reelt beslutningsunderlag for hvorvidt<br />
prosjektet skal gjennomføres.<br />
I tillegg handler kartlegging av usikkerheten om å bli i stand til ”å styre<br />
usikkerheten, ikke la seg bli forledet” av denne. For å være i stand til dette må<br />
prosjektets utfallsrom analyseres (se figur 3.3, sammenheng mellom usikkerhet,<br />
sannsynlighet og konsekvens).<br />
Side 31 av 48
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
Bruk av eksterne deltagere i usikkerhetsanalysen/ kartleggingsarbeidet påpekes<br />
derfor som viktig for å få en bredest og mest mulig objektiv vurdering av<br />
prosjektet.<br />
Flere av respondentene påpeker samtidig at oppfølgingen av usikkerhetsanalyser<br />
og eierskap til tiltak må ligge internt.<br />
Det ble også lagt frem en prosjektgjennomføringsskisse for Jernbaneverket, som<br />
viser hvordan prosjekter faseinndeles der og hvilken plass planleggingsfasene har<br />
i forhold til gjennomføringsfasene.<br />
Figur 5.1, Prosjektgjennomføringsskisse for Jernbaneverket (Se vedlegg for større<br />
figur)<br />
Figuren viser at prosjektets tidligfase går fra utredningsfase, hovedplan,<br />
detaljplan, byggeplan og avsluttes med kontrahering. I de fleste JBV prosjekter<br />
utføres usikkerhetsanalyser etter utredningsfasen og hovedplan.<br />
Samtidig som analyser og kartlegging ble påpekt som essensielt i forkant av<br />
gjennomføring av et hvert prosjekt, ble det også uttrykt at analyse behovet<br />
måtte sees i sammenheng med prosjektetos kompleksitet.<br />
Kilde; Jernbaneverket, Per Arne Fredriksen<br />
Side 32 av 48
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
Med det menes at prosjektet ikke trenger å ta ”hensyn til hele verden” dersom<br />
dette ikke er nødvendig.<br />
Respondentene tilbakemelding på påstanden kan sammenfattes til:<br />
Tidligfase analyser er svært viktig for prosjektets mulighet for gjennomføring,<br />
dersom prosjektet ikke blir tilstrekkelig utredet vil dette kunne gi uforutsette<br />
forsinkelser og merkostnader.<br />
Tidligfasen må likevel sees i sammenheng med resten av prosjektets kompleksitet.<br />
Dersom tidligfasen kjøres så tungt at det blir lettere å videreføre et mulig fiasko<br />
prosjekt enn å terminere dette, kan det diskuteres hvorvidt det allerede har vært<br />
investert for mye penger/ prestisje i et prosjekt til at det fremdeles kan kalles<br />
tidligfase. Særlig dersom videreføring er i realiteten allerede fattet.<br />
Side 33 av 48
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
5.2. Analyse av påstand II<br />
Figur 5.2, Sammenstilling av Respondentenes holdning til påstand 2<br />
Ved tidligfaseanalyser vil kvaliteten på disse påvirke direkte forutsetning for<br />
suksess, med andre ord; en dårlig analyse har liten verdi. Det skulle derfor kunne<br />
antaes at man i tidligfase hovedsaklig var opptatt av kvalitet og derfor ikke satte<br />
tak på de enkelte analyser eller begrenset antall analyser.<br />
Analysematrisen viser en spredning i respondentenes holdning til påstanden<br />
og tiltross for en svak positiv overvekt, var respondentene langt mer negative<br />
til påstanden enn vi i forkant hadde trodd.<br />
Da vi spurte oppfølgende spørsmål til påstanden, kom det frem mange<br />
interessante aspekter. Flere av respondentene skiller mellom overordnet styring av<br />
hvilke analyser som skal gjøres og det kompensasjonsformat som blir valgt for<br />
den enkelte analyse.<br />
I JBV programmeres (melder man opp) alle prosjektene sentralt, gjennom dette<br />
får den enkelte prosjektleder gitte rammer for hvilke analyser som kan utføres.<br />
Dersom man mener innmeldte analysebehov ikke er relevante for det gjeldene<br />
prosjektet blir dette avist. I forhold til den enkelte analyse står prosjektleder<br />
Side 34 av 48
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
likefullt selv for vurderingen av hvilke kompensasjonsformat som leverandøren<br />
skal arbeide under. Erfaringer viser at Cost Reimbursement kontrakter er det mest<br />
brukte kompensasjonsformatet for analyse arbeid tidligfase i Jernbaneverket, men<br />
også andre kontraktsformer blir brukt dersom det Best Practice tilsier dette.<br />
Respondentene tilbakemelding på påstanden kan sammenfattes til:<br />
På et overordnet nivå må det settes tak på hvilke analyser som skal prioriteres.<br />
Den enkelte analyse honoreres pr time/ enhetsrater slik at kvaliteten på arbeid ikke<br />
får et gitt tak.<br />
Side 35 av 48
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
5.3. Analyse av påstand III –<br />
Figur 5.3, Sammenstilling av Respondentenes holdning til påstand III<br />
Når prosjektets utfallsrom er kartlagt og risiki / muligheter er definert vil<br />
prosjektet styres på en måte som tar høyde for dette. (ref analyse av påstand I)<br />
Vi antok derfor at definert usikkerhetsgrad i stor grad påvirker valg av<br />
kompensasjonsformat for gjennomføringsfasen.<br />
Ovenstående analysematrise viser at tre av respondentene var helt enig i<br />
dette, mens en var helt uenig. Sammenstilles derimot intervjuene og<br />
oppfølgende spørsmål til påstanden, kan det tolkes til at respondentene<br />
hadde en større grad av konsensus enn hva matrisen skulle indikere.<br />
Et av oppfølgingsspørsmålene handlet om hvorvidt kompleksitet var avgjørende<br />
for valg av kompensasjonsformatet. Til dette svarte alle at kompleksitet var<br />
avgjørende, en av respondentene kom med følgende presiseringen: ”Effekten av<br />
usikkerheten og kompleksiteten er nesten den samme”.<br />
Side 36 av 48
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
Selv om det ikke kan settes likhetstegn mellom kompleksitet og usikkerhet vil<br />
mange usikre prosjekter ha stor teknisk/ merkantil(økonomisk)/<br />
organisasjonsmessig kompleksitet.<br />
Et annet oppfølgningsspørsmål som underbygger at intervju respondentene hadde<br />
større grad av konsensus, handlet om hvorvidt analysen er avgjørende for valg av<br />
kompensasjonsformatet. Til dette svarte alle at analysen som var avgjørende.<br />
Underspørsmålet; ”Hvordan påvirker graden av usikkerhet valg av<br />
kompensasjonsformat” ga flere tanker.<br />
Dersom stor usikkerhet er definert, kan ikke fastpris brukes.<br />
Usikkerheten kan håndteres ved at den gies eller deles med andre. Det<br />
Engelske uttrykket ”Act of God”, som i prosjekter vil være den<br />
usikkerheten ingen kan kontrollere, kan selges til et forsikringsselskap.<br />
Et godt prinsipp er at den kontrollerbare usikkerheten håndteres av den<br />
parten som har best forutsetning for dette, enten det er oppdragsgiver eller<br />
leverandør.<br />
En spennende tilbakemelding som ble gitt var følgende utsagn:<br />
”Identifisert usikkerhet kan ikke selges til noen som ikke vil ta denne,<br />
derfor vil ikke risikoanalyser være vesentlig for valg av<br />
kompensasjonsformat”<br />
Denne påstanden syntes vi var såpass spennende at vi valgte å drøfte den i<br />
de påfølgende intervjuene, men uten å ta den inn i den formelle<br />
intervjuguiden. De tilbakemeldingen som ble gitt ga følgende nyansering:<br />
o Spesielt i et ”råttent” marked kan oppdragsgiver dytte usikkerhet<br />
over på leverandøren selv om han helst ikke ville ha ansvar for<br />
denne.<br />
o Selv om man kontraktuelt kan dytte usikkerhet over på<br />
leverandøren vil ikke dette alltid være lurt.<br />
o Dersom leverandøren blir påtvunget risiko, vil sjansen for at<br />
prosjektet ikke kommer i mål, øke. En leverandør som taper<br />
penger, vil kanskje se seg nødt til å trekke seg fra prosjektet. Selv<br />
om dette merkantilt kan løses gjennom tvistebehandlinger eller<br />
Side 37 av 48
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
andre rettsforføyninger, vil dette i seg selv være svært lite fruktbare<br />
prosesser.<br />
o Det at en leverandøren ikke klarer å stå ved kontrakten, f.eks. ved<br />
en konkurs som følge av realisert risiko, vil ofte føre prosjektet inn<br />
i store problemer. I verste fall kan dette føre til at prosjektet aldri<br />
blir gjennomført.<br />
Oppsummert kan man si at:<br />
Usikkerhetsgraden på prosjekter påvirker valg av kompensasjonsformat,<br />
kontraktstrategien bør legges opp slik at usikkerheten legges til den respektive<br />
part som er mest egnet til å påvirke/ håndtere denne.<br />
Selv om man kontraktuelt kan pådytte en av partene uønsket risiko, vil dette<br />
merkantilt kunne virke besnærende, men kan i realiteten øke prosjektets totale<br />
usikkerhet ytterligere.<br />
Side 38 av 48
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
5.4. Analyse av påstand IV<br />
Figur 5.4, Sammenstilling av Respondentenes holdning til påstand IV<br />
Dersom Cost er det viktigste suksess kriterium for prosjektet antok vi at man<br />
umiddelbart ville valgt Fixed Price som kompensasjonsformat.<br />
Vi mente at dersom leverandøren var bundet opp til å levere en gitt kvalitet til<br />
avtalt pris, vil prosjektets viktigste suksess kriterium være sikret.<br />
Analyse matrisen viser at samtlige respondenter var mer negativ enn positiv til<br />
denne påstanden. To av respondentene aviste påstanden fullstendig.<br />
Generelt var kommentaren at påstanden var for unyansert.<br />
Fordi virkeligheten er stort sett langt mer kompleks kan man ikke ha en så<br />
bombastisk tilnærming til valg av format som vår påstand indikerer.<br />
Dog ble det uttalt at for prosjekter med særlige godt definerte rammer hvor<br />
kvaliteten er gitt og fremgangsmåten godt kjent (dvs et prosjekt uten noen<br />
vesentlige menneskelige eller tekniske utfordringer), vil påstanden kunne stemme.<br />
Side 39 av 48
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
Oppsummert kan man si:<br />
Dersom Cost er prosjektets viktigste suksessfaktor vil prosjektstyringsregime<br />
være viktigere enn det valgte kompensasjonsformat. Det finnes prosjekter hvor<br />
Cost er svært viktig men hvor man verken vet ”hva” som skal lages/ utføres eller<br />
hvordan.<br />
I slike tilfeller vil fixed price(fastpris) kunne være ødeleggende for<br />
løsningskreativitet og vilje til å levere kvalitet. To av respondentene påpekte<br />
Target Cost eller andre incentiv-baserte kompensasjonsformater som gode<br />
mekanismer for å sikre kostnadselementet som suksessfaktor i komplekse og<br />
usikre prosjekter.<br />
Side 40 av 48
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
5.5. Analyse av påstand V<br />
Figur 5.5, Sammenstilling av Respondentenes holdning til påstand V<br />
Ettersom leverandøren får betalt etter medgåtte utgifter, legger Cost<br />
Reimbursement Contracts(regningsarbeid) ikke bånd på hans muligheter til å<br />
levere god kvalitet.<br />
Ovenstående matrise viser at respondentene mener det er enn viss kobling mellom<br />
regningsbasert/ timepris kontrakter og kvalitet som viktigste suksess faktor.<br />
Flere av respondentene påpeker at et kompensasjonsformat basert på reelle<br />
medgåtte kostnader ikke er nok for å sikre kvalitet.<br />
Cost Reimbursement Contracts(Regnings) baserte formater gir ikke direkte<br />
føringer i forhold til leverandøren effektivitet. Med andre ord;. selv om<br />
leverandøren ikke har negative incentiver med tanke på kvalitet, er det ikke gitt at<br />
oppdragsgiver får igjen sin investering i økt kvalitet.<br />
I tillegg til rett kompensasjonsformat må man også ha et godt regime for<br />
vurdering/ måling av effektivitet.<br />
Side 41 av 48
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
Target Cost kontrakter blir av flere respondenter nevnt som en god mekanisme for<br />
å skape et godt incitament til optimalisert kvalitet, samtidig som valg av<br />
fastpriskontrakt vil vanskeliggjøre leverandørens muligheter til å levere god<br />
kvalitet dersom prosjektet er komplekst eller på annen måte usikkert.<br />
Oppsummert kan man si:<br />
Cost Reimbursement Contracts (Regningsarbeid) som kompensasjonsformat<br />
legger ikke bånd på leverandørens mulighet til å levere god kvalitet. Selv om man<br />
velger å gi leverandøren tilgang på ”åpen lommebok” vil man ikke nødvendigvis<br />
kunne realisere dette i økt kvalitet, kvantiteten må også følges opp.<br />
Side 42 av 48
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
5.6. Analyse av påstand VI<br />
Figur 5.6, Sammenstilling av Respondentenes holdning til påstand VI<br />
Ovenstående matrise viser at respondentene var mer uenig en enig i vår<br />
påstand, dels tror vi dette skyldes at påstanden var vanskelig formulert.<br />
Flere av respondentene førte argumenter som underbygget vår påstand mer enn<br />
forkastet den. Blant annet ble det påpekt betydningen av LCC betraktninger<br />
(livsløps kostnader).<br />
Ved livsløps betraktninger vurderer man fremtidig nytte ved en bestemt<br />
gjenstand eller investering. Fremtidige bruker- og samfunnsnytte er da<br />
viktige parametere.<br />
I tillegg ble også betydningen av gjensidig tillitt og mål påpekt som viktig for valg<br />
av leverandør ved inngåelse av en Target Cost kontrakt.<br />
Flere av respondentene hadde interessante skeptiske betraktninger til Target<br />
Cost som kompensasjonsformat.<br />
Ved en Target Cost kontrakt tilstreber et felles prosjektorganisasjon, men enhver<br />
kontrakt vil ha ytre påvirkere.<br />
Side 43 av 48
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
Ved en Target Cost kontrakt, hvor det blir aktuelt å dele et tap isteden for gevinst,<br />
vil inntresenter fra både oppdragsgiver og leverandørens prosjektledelsesteam,<br />
forsøke å motvirke ”skadeomfanget” på bekostning av den andre kontraktspartens<br />
inntresser.<br />
Spissformulert egner Target Cost kontrakter seg best for prosjekter med god basis/<br />
rammer.<br />
Oppsummert kan man si:<br />
Target Cost kontrakter betinger at man tar mange forhold i betraktning når man<br />
velger kontraktspart. Det må være en reell og god mulighet for gevinst deling<br />
dersom dette kompensasjonsformatet skal virke optimalt.<br />
Side 44 av 48
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
6. KONKLUSJON<br />
6.1. Oppsummert konklusjon<br />
I våre påstander forsøkte vi å knytte et lineært forhold mellom<br />
suksesskriteriene Time/ Cost / Scope, og valg av kompensasjonsformat.<br />
Analysen viser at et slikt forhold blir en altfor grov forenkling i det praktiske<br />
prosjektliv.<br />
Det er dog en betinget og viss kobling mellom vektingen av Time/ Cost/ Scope og<br />
kompensasjonsformatet.<br />
En rekke andre forhold er viktigere eller vel så viktig for prosjektsuksess<br />
som valgte kompensasjonsformat mellom prosjektdeltagerne, for å nevne<br />
noen:<br />
Prosjektets totale utfallsrom<br />
Markedssituasjonen<br />
Samfunns- og brukerperspektivet<br />
Prosjektstyringsregime<br />
Mulighet og risiki bilde i forhold til; miljø, politikk, organisatoriske<br />
forhold, etc.<br />
Personkjemi og tillit<br />
For å sikre prosjektets suksess er dette viktig kunnskap å ha med seg i<br />
prosjekters forskjellige faser og i samspillet mellom aktørene, og ikke minst<br />
ved valg av kontraktstrategi og kontraktsformat.<br />
Side 45 av 48
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
6.2. Underkonklusjoner<br />
Vårt utgangspunkt i oppgaven, var å se på kompensasjonsformater i<br />
prosjekter i forhold til ”The Triple Constraint” (Time, Cost, Scope). Vi vil<br />
her konkludere med hva vi har funnet, systematisert etter Time, Cost og<br />
Scope.<br />
6.2.1. TIME<br />
Når prosjektets viktigste suksessfaktor er Time, er det fremdriften som må<br />
prioriteres.<br />
Target Cost er kanskje det som er det mest effektive<br />
kompensasjonsformatet, dersom tilliten mellom partene er tilstede og det<br />
er reell mulighet for deling av gevinst.<br />
Både Cost Reimbursement Contracts (regningsarbeid) og Fixed Price(Fastpris)<br />
kan brukes, men det forutsetter sterk styring på henholdsvis effektivitet og<br />
kvalitet.<br />
6.2.2. COST<br />
Hvis prosjektets viktigste suksessfaktor er Cost, kan Fixed Price(Fastpris)<br />
brukes, på betingelse av at prosjektet er godt definert og arbeidet er kjent.<br />
Det kan være prosjekttilfeller der man ikke vet hva som skal lages eller<br />
hvilken fremgangsmåte som skal brukes.<br />
Likevel kan Cost stå sentralt i dette prosjektets suksessdefinisjon. I slike<br />
tilfeller er usikkerheten så stor at Fixed Price neppe kan brukes.<br />
For prosjektets suksess, vil i slike tilfeller prosjektstyrings regime være<br />
viktigere enn valgt kompenasjosformat<br />
6.2.3. SCOPE<br />
Når prosjektets viktigste suksessfaktor er Scope, altså dersom kvaliteten må<br />
være 100%, vil det i mange tilfeller være naturlig å velge Cost Reimbursement<br />
Contracts (regningsarbeid). Dersom de personmessige og andre ytre rammer er<br />
godt definert kan også Target Cost(Målstyring) brukes som<br />
kompensasjonsformat. I tilfeller der løsningen og innsats er godt kjent kan<br />
Fixed Price(Fastpris) gjerne brukes uten at kvaliteten skades.<br />
Side 46 av 48
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
7. Postludium<br />
Selv om det ikke finnes et lineært forhold mellom suksess faktor og<br />
kompensasjonsformat, er kontraktstrategi og kompenasjonsformatet svært<br />
viktig for et prosjekts suksess.<br />
En rett strategi for kompensasjon av prosjektarbeidet, kan være det som gjør at<br />
samarbeidsklimaet i prosjektet er så optimalt, at oppdragsgiver og leverandør<br />
klarer å forene sine kreativitet og levere ”On time, Above expectation and Under<br />
Cost”.<br />
Samtidig kan feil strategi i feil marked, føre til at prosjektets risiki øker<br />
betraktelig.<br />
Eksempelvis fordi ingen leverandører egentlig er i stand til å levere så billig som<br />
kontrakten tilsier, eller at valgt leverandør kan godt leve med at tidsbonuser ikke<br />
nåes, fordi han likevel ikke har et nytt oppdrag som venter.<br />
7.1. Takk til:<br />
Vi takker;<br />
Andreas U. Solheim<br />
Frode Rosenkilde<br />
Jon Lereim<br />
Per Arne Fredriksen<br />
Stein Berntsen<br />
Tore Aalberg<br />
for den hjelp og lærdom vi har blitt tildel gjennom arbeidet med denne<br />
oppgaven!<br />
Side 47 av 48
Fagoppgave i Prosjektledelse 06.10.2004<br />
8. VEDLEGG<br />
1. Litteraturliste<br />
2. Begrepsliste<br />
3. Intervjuguide<br />
4. Foiler som ble brukt under intervju<br />
5. Analysematrise<br />
6. Jernbaneverkets prosjektfaser<br />
Side 48 av 48