Utdanning nummer 21 2011 - Utdanningsnytt.no

Min favorittlærer | 20 Lektoren som tente lingvisten Fotoreportasje | 28 Den gåtefulle massen 

Pensjonister | 22 Vil slåss for stemmeretten Reportasje | 24 Håndplukket av barnevernet 

21 

16. DESEMBER 2011 

utdanningsnytt.no 

Hovedsaken Bemanning 

Flere små, færre store

Redaksjonen 

Knut Hovland 

Ansvarlig redaktør 

kh@utdanningsnytt.no 

Harald F. Wollebæk 

Sjef for nett, desk og layout 

hw@utdanningsnytt.no 

Paal M. Svendsen 

Nettredaktør 

ps@utdanningsnytt.no 

Ylva Törngren 

Deskjournalist 

yt@utdanningsnytt.no 

William Gunnesdal 

Journalist 

wg@utdanningsnytt.no 

Sonja Holterman 

Journalist 

sh@utdanningsnytt.no 

Jørgen Jelstad 

Journalist 

jj@utdanningsnytt.no 

Lena Opseth 

Journalist 

lo@utdanningsnytt.no 

Kirsten Ropeid 

Journalist 

kr@utdanningsnytt.no 

Marianne Ruud 

Journalist 

mr@utdanningsnytt.no 

Inger Stenvoll 

Grafisk formgiver 

is@utdanningsnytt.no 

Tore Magne Gundersen 

Grafisk formgiver 

tmg@utdanningsnytt.no 

Synnøve Maaø 

Markedssjef 

sm@utdanningsnytt.no 

Helga Kristin Johnsen 

Markedskonsulent 

hkj@utdanningsnytt.no 

Randi Skaugrud 

Salgskonsulent 

rs@utdanningsnytt.no 

Berit Kristiansen 

Salgskonsulent 

bk@utdanningsnytt.no 

Hilde Aalborg 

Markedskonsulent 

ha@utdanningsnytt.no 

Ståle Johnsen 

Markedskonsulent/ 

korrekturleser 

sj@utdanningsnytt.no 

2 | Utdanning nr.21/16. desember 2011 

21 

16. desember 2011 

Innhold 

utdanningsnytt.no 

12 

Hovedsaken: bemanning 

Aktuelt 4 

Aktuelt navn 10 

Aktuelt 11 

Temasaken 12 

Kort og godt 18 

Ut i verden 19 

Min favorittlærer 20 

Reportasjer 22 

Fotoreportasje 28 

Friminutt 32 

Frisonen 33 

Bøker 34 

Innhold 

både ansatte i barnehagene og foreldre har fått nok. nå krever 

de en lovfesting av hvor mange barn det skal være per voksen i 

barnehagen. 

Frisonen 

Matematikklærer Bartosz Piasecki har 

svingt kården siden han var åtte år gammel. 

Innspill 36 

Dilemma 39 

Debatt 40 

Kronikk 46 

Stilling ledig/ 

kunngjøringer 50 

Julekryssord 54 

Lov og rett 55 

Fra forbundet 56 

20 

Min favorittlærer 

Forfatter Helene Uris favorittlærer i videregående skole, lektor Roar 

Strandberg, trodde ikke noe særlig på hennes skjønnlitterære talent.

Utdanning på nettet 

På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av 

bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no 

28 

Fotoreportasjen 

Hjerner på glass og flasker og kopper og kar. 

Utstillingen «Mind Gap» på Teknisk Museum i 

Oslo byr på svimlende innsikter. Mest eventyrlig 

er det kanskje at prosessene som skaper vår 

forestilling om et sansende og tenkende «jeg», 

fortsatt er ukjent land for forskerne. 

24 

– Ei fantastisk jente 

Lærerparet Hege Bjorland og Jo Laland og 

Heges døtre Henriette (11) og Helena (9) angrer 

ikke på at de ble fosterfamilie. 

– Fosterdatteren vår er sprudlende, blid og lett 

å bli glad i. 

Utdanning 

Utgitt av Utdanningsforbundet 

Oahppolihttu 

Besøksadresse 

Utdanningsforbundet, 

Hausmanns gate 17, Oslo 

Telefon: 24 14 20 00 

Postadresse 

Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo 

e-postadresse 

redaksjonen@utdanningsnytt.no 

Godkjent opplagstall 

Per 1. halvår 2011: 145.512 

issn: 1502-9778 

Design 

Itera Gazette 

Trykk 

Aktietrykkeriet 

Abonnementsservice 

Medlemmer av Utdanningsforbundet 

melder adresseforandringer til 

medlemsregisteret. E-postadresse: 

medlem@utdanningsforbundet.no 

Medlem av 

Den Norske Fagpresses Forening 

Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten 

og Vær Varsom-plakatens 

regler for god presseskikk. Den som 

likevel føler seg urettmessig rammet, 

oppfordres til å ta kontakt med 

redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, 

behandler klager mot pressen. PFUs 

adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 

0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. 

Forsidebildet 

Hilde Helland er en av mange 

barnehageansatte som har 

fått ansvar for flere barn 

dette året. Fra venstre Celine 

J. Hope (5), Maria Brunborg (5), 

Nikolai Halvorsen (2) og 

Johan Halvorsen (2). 

Foto: Silje Katrine Robinson 

Leder Mimi Bjerkestrand 

1. nestleder Haldis Holst 

2. nestleder Ragnhild Lied 

Sekretariatssjef Cathrin Sætre 

Leder 

Knut Hovland | Ansvarlig redaktør 

Trangere i barnehagene 

Da regjeringen kjørte sitt ambisiøse løp mot full barnehagedekning, 

ble den av og til konfrontert med at den raske 

utbyggingen ville gå på bekostning av kvaliteten på barnehagetilbudet. 

Det var ikke nok kvalifiserte folk til å dekke 

alle stillingene som skulle besettes, og en trang kommuneøkonomi 

gjorde heller ikke situasjonen noe enklere. Da 

het det fra de ansvarlige statsrådene at når målet om full 

dekning var nådd, skulle det satses på å styrke kvaliteten. 

Nå ser vi at det motsatte er i ferd med å skje, det går fram 

med all ønskelig tydelighet i hovedoppslaget i dette bladet. 

Vi har blant annet besøkt Askøy kommune utenfor Bergen, 

og derfra er signalene helt klare: – Det er et stort ønske og 

en sterk henstilling fra hele barnehagesektoren på Askøy 

om at man i lovverket om barnehager fjerner begreper som 

«forsvarlig», «tilstrekkelig» og «tilfredsstillende». Dette er 

svært upresist og skaper store og unødvendige utfordringer 

for alle involverte. Departementet sier de på denne måten 

gir barnehagene en frihet. Ingen ønsker denne friheten. Det 

vi ønsker, er en minstestandard som er konkret og udiskutabel, 

skriver barnehagesjefen i kommunen, Ann Iren 

Larsen. Askøy er dessverre langt fra noe enkelttilfelle, og det 

nasjonale Foreldreutvalget for barnehager (FUB) ser med 

bekymring på det som skjer. 

I sitt høringsinnspill til statsbudsjettet peker de på at det er 

en tendens til økning i antall barn per voksen i barnehagen. 

«FUB mener at det må innføres et minstekrav til bemanningsnorm 

i barnehage, og dette haster», skriver utvalget. 

En enkel beregning vi i Utdanning har gjort, viser at det vil 

koste rundt 8 milliarder kroner å styrke den pedagogiske 

bemanningen i tråd med det Foreldreutvalget ønsker. Det 

er selvsagt mye penger, men det er samtidig en god investering 

– det er i barnehagen grunnlaget legges. OECD har også 

flere ganger pekt på at den pedagogiske bemanningen er for 

dårlig i Norge, vi ligger langt bak våre nærmeste naboland. 

Slik behøver det ikke å være, og vi regner med at regjeringen 

kommer med offensive planer for å styrke kvaliteten i 

barnehagene i årene som kommer. 

Dette er den siste utgaven av Utdanning i 2011. Vi har lagt 

bak oss et år som har vært preget av mye uro og store forandringer 

i verden, og denne uroen tar vi med oss inn i det 

kommende året. Vi i redaksjonen i Utdanning er klare til å 

gå løs på nye saker og nye utfordringer, det er alltid nok å 

skrive om på de områdene vi dekker – både ute og hjemme. 

I det første nummeret etter jul er det ungdomstrinnet som 

får størst oppmerksomhet. Vi ønsker alle våre lesere og forbindelser 

en riktig god jul og et godt, nytt år! 

3 | Utdanning nr. 21/16. desember 2011

Aktuelt 

Ny statssekretær 

TEKST Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.no 

Elisabet Dahle er inne i sin andre 

periode i sentralstyret i organisasjonen, 

og ho var ein av kandidatane til 

leiarvervet i Utdanningsforbundet i 

2009. Ho har òg lang fartstid som tillitsvald 

i Utdanningsforbundet Oslo. 

- Kva for konkrete utdanningspolitiske 

ambisjonar tek du med deg over i Kunnskapsdepartementet? 

– Oppfølging av stortingsmeldinga 

om ungdomstrinnet, svarer Dahle, 

som sjølv har arbeidd i grunnskolen. 

– I meldinga blir det uttrykt at det 

er viktig å ha ein felles skole. Det blir 

òg tatt til orde for ein betre balanse 

mellom teoretisk og praktisk undervisning. 

Her er departementet og 

Utdanningsforbundet på line. Utdanningsforbundet 

stør også framlegget 

om fl eire valfag. Usemja her er knytt 

til fi nansieringa. 

Ho meiner òg at Utdanningsforbundet 

og regjeringa deler ambisjonen 

om fl eire pedagogar i barnehage 

og skole. 

- Kva for hinder trur du at du vil møte i 

arbeidet for desse sakene i departementet? 

– Eg er ikkje kjend med korleis 

ein arbeider på innsida i ei koalisjonsregjering. 

Men det er klart at 

regjeringspartia kan ha ulikt ambisjonsnivå 

på ulike saker. Eg må setje 

meg inn i arbeidsmåte og ståstader, 

men det trur eg skal gå greitt. Eg vil 

ikkje forskottere eventuelle konfl iktar 

ved dette bytet. 

4 | UTDANNING nr. 21/16. desember 2011 

Kristin Halvorsen vil endre kroppsøvingsfaget 

Dahle til 

departementet 

Elisabet Dahle er utnemnd til ny statssekretær i 

Kunnskapsdepartementet. Ho går med det ut av 

sentralstyret i Utdanningsforbundet. 

Ei arbeidsgruppe foreslår at innsats skal telle ved vurdering i kroppsøvingsfaget. Forslaget får støtte 

fra kunnskapsminister Kristin Halvorsen. – Innsats skal spille inn, men elevenes evner og resultater skal 

også ha betydning, sier hun til NTB. Gruppa har fremma fl ere forslag til endringer i kroppsøvingsfaget. 

Høringsfristen er 8. mars. 

Profesjonell autonomi 

– Å styrke pedagogane sin profesjonelle 

autonomi var kampsaka di da du var kandidat 

til leiarvervet i Utdanningsforbundet. 

Er den ambisjonen med deg over i Kunnskapsdepartementet? 

– Regjeringa har vore oppteken 

av lærarane og førskolelærarane sitt 

handlingsrom, og i det ligg autonomien. 

Eg har sett pris på det. 

– Kva kjem du til å vere mest spent på 

når Barnehagelovutvalet legg fram si innstilling 

i januar? 

– Korleis dei vil styrke lovverket 

rundt barnehagen slik at barnehagekvaliteten 

blir betre sikra. 

– Blir det rart å sitje i departementet 

og sjå leiaren i Utdanningsforbudet, Mimi 

Bjerkestrand, neie i døra? 

– Eg trur ikkje ho neiar. Utdanningsforbundet 

erkjenner hierarkiet. 

Likevel er samarbeidet mellom 

departementet og forbundet prega av 

likeverd. 

- Forgjengaren din, Lisbet Rugtvedt, har 

i svært stor grad representert departementet 

i media. Kjem du til å gjere det same? 

- Det veit eg ikkje enno. Men blir 

det slik, er eg fortruleg med det. 

Dagsnytt atten er ein god stad å vere, 

for å seie det slik. Eg har vore med i 

mange utdanningspolitiske debattar 

i det radioprogrammet. 

Første SV-verv 

- Forstår du dei som er overraska over 

utnemninga av di du ikkje har tona noe 

partipolitisk fl agg? 

- Ja, eg er overraska sjølv. Som SV- 

Elisabet Dahle vart utnemnd til statssekretær i Kunnskapsdepartementet 9. desember. 

FOTO: TOM-EGIL JENSEN 

medlem har eg aldri hatt verv. Likevel 

fann tidlegare kunnskapsminister 

Bård Vegar Solhjell namnet mitt på ei 

medlemsliste for Akershus fylkeslag. 

– Diskuterte du med noen før du svarte 

ja til å bli statssekretær? 

– Eg snakka med ungane og kjærasten. 

Men når hjartet bankar for 

utdanningspolitikk, skulle det svært 

mye til for at eg ikkje tok imot ein slik 

sjanse. 

Elisabet Dahle (44) 

Grunnskolelærar 

Medlem av sentralstyret i 

Utdanningsforbundet sidan 2006 

Hovudtillitsvald i Oslo 2005–2006 

Bur i Bærum i Akershus, er frå 

Sunnhordland

krf vil ha makstid 

Nestlederen i familie- og kulturkomiteen på Stortinget, Øyvind Håbrekke 

(KrF), vil ha en øvre grense for hvor mange timer i uka barn kan være i barnehagen, 

på samme måte som arbeidstid er regulert. Men han vil ikke at makstiden 

skal være mindre enn 47,5 timer i uka, ifølge Vårt Land. 

Skolemiljø 

Dronning Sonja 

roste mangfoldet 

– Jeg tror aldri jeg har vært på 

en skole med et så mangfoldig 

tilbud, sa dronning sonja etter 

å ha delt ut dronning sonjas 

skolepris til Malakoff videregående 

skole i Moss. 

tekst og foto Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no 

Malakoff får prisen for sin innsats for inkludering 

og likeverd. Skolen har nærmere 1000 elever, og 

rundt 170 av dem er minoritetsspråklige. Over 30 

språk er representert. De siste ti årene har skolen 

arbeidet systematisk for å bekjempe mobbing, vold 

og rasisme. 

– Jeg har lest om skolen og ble imponert. Dette er 

en skole som er totalt annerledes enn den jeg gikk 

på, sa dronningen da hun overrakte prisen til rektor 

Bente Lis Larsen 1. desember. 

– Skolemiljøutvalget har foreslått å bruke pengene 

til å gjøre festdagen «Mangfoldige Malakoff» 

enda bedre, fortalte rektor da hun takket for prisen. 

Dronning Sonja ble møtt av stolte yrkesfagelever 

i arbeidsantrekk, elevrådsleder Ina Marie Guttulsrød, 

fylkesmann i Østfold, Anne Enger og ordfører 

i Moss, Tage Pettersen (H). Blant gjestene var 

kunnskapsminister Kristin Halvorsen og Loveleen 

Brenna, leder for foreldreutvalget for grunnskolen 

(FUG). 

Prisutdelingen foregikk i skolens gymsal. Elever 

fra 28 land takket dronningen for prisen på sitt 

morsmål, i tillegg var det andre kulturelle innslag 

med sang og dans. Etter prisutdelingen fikk dronningen 

og kunnskapsministeren en omvisning. De 

besøkte blant annet skolebiblioteket og elever og 

lærere på ambulansefag på videregående trinn 2. 

På biblioteket møtte de elever som var fordypet i 

norrøn litteratur. Da en av elevene sto fast på et vanskelig 

spørsmål og det ble taust både fra dronningen 

og kunnskapsministeren, ble det munter stemning. 

Men rektor kunne hjelpe. 

På ambulansefag fikk dronningen se hvordan 

klart for stor barnehagekonferanse 

elever iverksatte livreddende behandling. Faglærer 

Tarjei Tvedte forklarte dronningen hva fagtilbudet 

inneholdt og om behovet for flere ambulansearbeidere. 

Da hun ble bedt om å signere ambulansen 

etter ønske fra elevene, skrev hun signaturen sin 

med rød tusj. 

Møtte overlevende etter Utøya 

Malakoff ble hardt rammet av massakren på 

Utøya 22. juli og terroraksjonen i regjeringskvartalet. 

Etter eget ønske brukte dronningen tid alene 

sammen med disse ungdommene, og dronningen 

var tydelig rørt etter møtet. 

– Hendelsene 22. juli er en ufattelig tragedie som 

har gjort et sterkt inntrykk på oss alle. Når så vonde 

og vanskelige ting skjer, blir det viktig å tenke på 

hvilke verdier vi kan ta med oss videre. Jeg er sikker 

Marit Breivik, Atle Dyregrov, Eli Rygg og Thomas Moser er blant de 40 foredragsholderne 

på Barnehage 2012 på Lillestrøm i mai. Private Barnehagers 

Landsforbund og KS står sammen bak konferansen, som retter seg mot alle 

landets 6600 private og kommunale barnehager. 

Dronning Sonjas 

skolepris 

Dronning Sonjas skolepris har blitt 

delt ut siden 2005. Dette er første 

gang prisen, som består av 150.000 

kroner, et kunstverk og diplom, går 

til en videregående skole. 

Det var munter stemning i biblioteket på Malakoff videregående skole da elevene ville ha hjelp av (fra venstre) 

kunnskapsminister Kristin Halvorsen, rektor Bente Lis Larsen, dronning Sonja, elevrådsleder Ina Marie Guttulsrød og 

fylkesmann Anne Enger. 

på at dere har opprettet ulike grupper her på skolen 

som diskuterer dette, sa dronningen. Etter møtet la 

hun til: – Det virker som Malakoff har vært dyktige 

til å hjelpe og følge opp elever som ble berørt. Elevene 

sa til meg at de var godt fornøyde med måten 

de er blitt ivaretatt på. 

Elev Sindre Lysø, som ønsket dronningen velkommen 

og ledet programmet i gymsalen, var en 

av de overlevende etter terroraksjonen på Utøya i 

sommer. Lysø leder Moss og omegn AUF. En annen 

av skolens elever, Bendik Rosnæs Ellingsen, mistet 

livet. To andre elever ble skadet. I tillegg mistet en 

av elevene moren sin i bombeangrepet mot regjeringskvartalet. 

Åtte ungdommer som enten var 

elever på Malakoff eller skulle begynne etter sommerferien, 

befant seg på Utøya 22. juli. 


Psykologi 

Aktuelt 

101 «langskudd» i bok 

Jon-Håkon Schultz (t.v.) og Magne Raundalen har nå samlet artiklene i Utdanning i ei bok. 

Mye nyttig i Idébanken 

Denne uka lanserte Utdanning en ny tjeneste på nettutgaven 

utdanningsnytt.no: Idébanken. 

Dette er en ressursbank som pedagoger og ledere fra 

barnehage til høgskole skal kunne benytte seg av når de 

vil fi nne inspirasjon til undervisningen eller drift, enten 

det er teoretisk eller praktisk. 

På utdanningsnytt.no/idebanken kan du hente ut 

nyttig informasjon om opplæring, undervisning og om 

pedagogiske opplegg. Du kan også dele kunnskapen din 

med andre ved å legge inn tips selv. 


Vil ha innvandrere med høy kompetanse 

Oppland fylkeskommune bevilger 250.000 kroner til et prosjekt som har som 

mål å få innvandrere med høyere utdanning til relevante jobber i arbeidslivet, 

ifølge oppland.no. 

101 artikler om krisesituasjoner der barn er 

involvert er nå samlet i boka «Barn av virkeligheten». 

Forfatterne er barnepsykolog Magne 

Raundalen og Jon-Håkon Schultz, forsker innen 

spesialpedagogikk. 

TEKST OG FOTO William Gunnesdal | 

wg@utdanningsnytt.no 

Artiklene, som først har vært trykket 

i Utdanning under vignetten 

«Langskudd», er samlet i boka med 

undertittel «Læring for livet», utgitt 

av Universitetsforlaget. Raundalen 

og Schultz skriver i forordet at de 

har konsentrert seg om mellommenneskelige 

situasjoner som oppstår i 

barnehagen, i hjemmet og på skolen. 

Det er i slike situasjoner voksne kan 

legge til rette for læring som varer 

livet ut. Boka er ment å fange opp 

barneperspektivet fra media, barnehage 

og skole. 

Barneombudet Reidar Hjermann 

sa under lanseringen av boka at 

begge de to forfatterne er grepet av 

gleden over å hjelpe andre. Noen 

langskudd hadde bommet, men de 

var ikke mange, mente han. Redaktør 

i Utdanning, Knut Hovland, takket 

forfatterne for mange gode bidrag 

til bladet. Han nevnte at selv om 

Ansvarlig redaktør i Utdanning, Knut Hovland, sier at 

han har stor tro på at Idébanken vil bli et viktig og spennende 

tilbud til Utdannings lesere. 

– Daglig får vi inn tips og henvendelser om alt det 

spennende som foregår i barnehager og skoler. Nå gjør 

vi det tilgjengelig for alle gjennom Idébanken; både det 

stoff et vi får inn direkte fra leserne og det redaksjonen 

selv lager til både papir- og nettutgaven av Utdanning. 

Dette vil bli et interessant samarbeid mellom leserne og 

redaksjonen, sier Hovland. 

serien var over for denne gang, var 

det ikke umulig at artikler fra dem 

igjen kunne dukke opp i bladet. 

Utdanning spurte Raundalen om 

de hadde fått mange tilbakemeldinger 

på spalten i Utdanning i løpet av 

de nesten fem årene den har fungert. 

(Kollega Schultz er for tiden i USA, 

og Raundalen svarte for dem begge.) 

– Vi to har reist en del rundt og 

snakket om de vansker barn kan ha, 

og da blir det raskt henvist til Langskudd-spalten. 

Særlig kommer det 

spørsmål fra unge lærere, og dette 

synes vi har vært trivelig, svarer barnepsykologen. 

– Har leserne tipset dere om hva dere 

burde skrive om? 

– Ja. Blant annet har fl ere villet 

at vi skulle ta for oss kollektiv 

avstraff else, eksempelvis det at en 

hel klasse får straff for noe galt som 

bare noen i klassen har stått for. Jeg 

skjønner godt at foreldre reagerer, og 

jeg ble overrasket over at dette er et 

brennbart tema i tiden. Jeg trodde at 

man forlot kollektiv avstraff else på 

1950-tallet, sier Raundalen. 

Straff emetoden benevnes i boka 

som slaskepedagogikk. Raundalen 

forteller også om mange spørsmål 

om hvordan snakke med barn om 

for eksempel incest og voldtekt. 

I et etterord i boka fi nner vi et 

eksempel på hvordan formidle viten 

til barn om terrorhandlingene 22. juli 

i år i regjeringskvartalet i Oslo og på 

Utøya.

nye millioner til universitetsmuseene 

Kunnskapsdepartementet bevilger 8 millioner kroner ekstra til universitetsmuseene 

for å sikre deres vitenskapelige samlinger. – Samlingene er en gullgruve 

for vitenskapen, sier statsråd for forskning og høyere utdanning Tora 

Aasland ifølge en pressemelding. 

Barnehage 

Utdanningsnivået fell 

talet på pedagogiske leiarar 

med førskolelærarutdanning 

har auka med ein fjerdedel på 

fem år. Likevel veks delen av 

barnehagetilsette utan barnehagefagleg 

utdanning. 

tekst Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.no 

Talet på pedagogiske leiarar med førskolelærarutdanning 

auka med 5100, eller ein fjerdedel, frå 2006 

til 2010. Men på same tid vart det gitt 2270 fleire 

dispensasjonar frå utdanningskravet. I fjor arbeidde 

3620 personar som pedagogiske leiarar utan pedagogisk 

utdanning. Det er ei tredobling på fem år. 

I 2006 hadde 87 prosent av dei pedagogiske leiarane 

førskolelærarutdanning, i 2010 var talet gått 

ned til 83 prosent, viser tal frå Statistisk sentralbyrå. 

Ei gruppe som har vore i relativt sterk vekst i 

desse åra, er pedagogiske leiarar med anna pedagogisk 

utdanning enn førskolelærarutdanning. 

Den gruppa har auka frå 630 i 2006 til 1435 i 2010. 

Slår vi dei saman med leiarane med førskolelærarutdanning, 

hadde 91,9 prosent av dei pedagogiske 

leiarane pedagogisk utdanning i 2006, mot 89,2 

prosent i fjor. 

Talet på assistentar med barne- og ungdomsfagutdanning 

auka i desse åra frå 5644 til 9046. Men 

samstundes auka det totale talet på assistentar meir. 

kan bli storskole på Lillehammer 

Difor er prosentdelen av assistentgruppa som har 

barne- og ungdomsarbeidarutdanning, gått ned frå 

20,8 prosent til 15,7 prosent på desse fem åra. 

Talet på barnehagestyrarar er gått opp med 630 

på desse åra. Men her har talet på dispensasjonar 

frå utdanningskravet halde seg konstant: 222 i 2006 

og 218 i 2010. 

kommuner innfører egen kontantstøtte 

Mange kommuner innfører en egen ordning 

med kontantstøtte for toåringer og sparer 

millioner av kroner. 

Etter at regjeringen tidligere i år bestemte seg for 

å kutte kontantstøtten for toåringer fra 2012, reagerer 

flere kommuner med å innføre en egen ordning. 

De ser nemlig at det er billigere å ha en kommunal 

ordning hvor de gir støtte til foreldre som vil være 

hjemme med toåringen, enn å bygge ut barnehage- 

plasser, som kan koste dem dyrt, skriver Vårt Land. 

En av kommunene er Kristiansund, som for 2012 

budsjetterer med månedlig kontantstøtte for toåringer. 

Også i Hå kommune på Jæren sier formannskapet 

ja til denne ordningen. I Askøy i Hordaland 

skjer det samme, mens i Sørum i Akershus får foreldre 

til toåringer som ikke har fått barnehageplass 

kontantstøtte. 

Kontantstøtten ligger til og med høyere enn hva 

man hadde fått fra staten. Likevel vil Kristiansand 

En skolesammenslåing med forbindelse til Idrettens Hus kan bety en stor 

videregående skole på Lillehammer. En slik skole vil ha om lag 1000 elever, 

skriver avisa Gudbrandsdølen Dagningen ifølge Oppland fylkeskommunes 

nettsider. 

I fjor arbeidde 3620 personar som pedagogiske leiarar 

utan pedagogisk utdanning. Det er ei tredobling på fem år. 

iLL./arkivfoto: LISE-M. VIKSE KALLåK 

kommune spare 10,5 millioner kroner per år med 

denne løsningen. 

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Lisbet 

Rugtvedt (SV), er svært misfornøyd med at kommunene 

motarbeider regjeringen. Hun legger til at 

det ikke er ulovlig, det som skjer. 

– Dette synes jeg er en veldig dårlig form for oppvekstpolitikk. 

Jeg går ut fra at disse pengene tas fra 

potter som skulle vært brukt til barnehage, og den 

disponeringen liker jeg dårlig, sier hun. 


Aktuelt 

Navneskifte 

Videregående skole tar 

Amundsens navn 

Oppegård videregående skole 

i Akershus ser ut til å få oppfylt 

sitt ønske om å kalle opp 

skolen etter polarhelten Roald 

Amundsen. 

TEKST Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no 

Ledelsen ved skolen har søkt fylket om å endre 

navn til Roald Amundsen videregående skole. 

Fylkesrådmannen støtter søknaden. 

Navneendringen begrunnes blant annet med et 

ønske om å hedre en nordmann som har betydd 

mye både nasjonalt og lokalt, og den settes i sammenheng 

med skolens strategi for videreutvikling 

og fornyelse. 

Gjennomførte «håpløse» prosjekter 

Rektor ved skolen, Elsie Marit U. Sand, sier til 

Utdanning at bakgrunnen for navneskiftet er fylkeskommunens 

krav om at det skal bli fl ere temaskoler 

i fylket. 

– Under et ledermøte kom vi fram til at vi skulle 

ta fatt i nordområdene, forteller rektoren. 

Skolens ledelse tok utgangspunkt i ungdommens 

klimaengasjement og ønske om samarbeid 

på tvers av grensene. Skolen har blant annet planer 

om å samarbeide med Polarinstituttet i Tromsø og 

rakettoppskytingsbasen på Andøya. 

– Og for å ha en person som skal binde alt dette 

sammen, var det naturlig å velge Amundsen, forteller 

hun. 

– Hvilke egenskaper hadde Amundsen som dere vil 

elevene skal lære av? 

– Han gjennomførte prosjekter som folk sa var 

håpløse. Og det er jo det vi vil av våre elever, nemlig 

at de skal ha selvtillit og tro på det de mener er 

viktig. Han var dessuten knallgod til å planlegge og 

til å tenke framover, sier Sand. 

– Hvorfor har dere rett til Amundsen? Det er jo fl ere 

skoler som har planlagt det samme. 

– De har jo ikke søkt, sier rektoren, og fortsetter: 

– Han ble født i Sarpsborg og bodde i Kristia- 


– Liten effekt av Ny giv 

En rapport fra forskningsinstituttet NOVA viser at intensivopplæring som en del av kampanjen mot 

frafall, Ny giv, ikke har ført til bedre karakterer, skriver Forskning.no. Elever på 10. trinn som har deltatt 

i satsingen, har bare hatt en framgang på 0,1 karakterpoeng, noe som er svakere enn elever med tilsvarende 

karakternivå ved skoler som ikke har deltatt. 

nia, men han levde 20 år i Oppegård kommune og 

planla fl ere av ekspedisjonene sine herfra, så vi 

synes jo vi har rett til ham. 

– Har dere råd til dette? 

– Jeg håper jo at fylket ser at vi trenger mer midler 

til å promotere skolen. Innholdet skulle jo ikke 

koste så mye mer, men kanskje litt mer. Jeg håper 

vi får det til, selv om fylkeskommunen kniper igjen 

pengesekken. Det viktigste er å ha lærerne i ryggen. 

– Hvilke praktiske endringer vil ansatte og elever se? 

– Det er mye som må gjøres, så vi må gjøre det 

litt etter litt. Vil skal bruke vårsemesteret til å lage 

en plan for hvordan vi skal gå fram, sier Elsie Marit 

U. Sand. 

Flere oppkallinger 

De siste årene er det blitt vanligere at norske videregående 

skoler får eller endrer navn og oppkalles 

etter en kjent person. Eksempler er or Heyer- 

Dette bildet av Roald 

Amundsen er tatt på 

hjemstedet Svartskog i 

Oppegård. 

FOTO ANDERS BEER WILSE 

dahl videregående skole i Larvik, Hjalmar Johansen 

videregående skole i Skien, Olav Duun videregående 

skole i Namsos, Nordahl Grieg videregående 

skole i Bergen og ora Storm videregående skole 

i Trondheim. 

Roald Amundsen 

Roald Amundsen (1872–1928) utforsket polområdene 

med skip, hunder, luftskip og fl y i 30 år, 

fra den første ufrivillige overvintringen i Antarktis 

i 1898 til han omkom på leting etter Umberto 

Nobiles ekspedisjon i 1928. Mest kjent ble han da 

han 14. desember 1911 plantet det norske fl agget 

på Sydpolen. 

Roald Amundsen bodde på Svartskog i Oppegård 

fra 1908 til sin død i 1928. Huset «Uranienborg» 

er i dag museum.

anders folkestad attvald 

Representantskapet i Unio attvalde 6. desember Anders Folkestad som leiar 

for Unio for to nye år. Han har leia hovudorganisasjonen sidan starten i 2001. 

Eli Gunhild By vart vald til ny nestleiar. 

Pedagogikk 

Sjekkliste for 

tilpasset opplæring 

Jørgen frost håper en prøveversjon 

av oBs kan stå klar til 

årsskiftet 2012/2013. 

tekst og foto Arne Solli 

OBS står for Overgangen barnehage – skole, og er 

det Jørgen Frost kaller en sjekkliste for førskole- og 

barnetrinnslæreres pedagogiske arbeid med barn i 

alderen fem til åtte år. Arbeidet med OBS springer 

ut av en erkjennelse i først og fremst miljøet ved 

Institutt for spesialpedagogikk (ISP) ved Universitetet 

i Oslo, av at observasjonsverktøyet Tras (tidlig 

registrering av språkutvikling) for aldersgruppen 

to til fem år, ikke er hensiktsmessig nok for barn i 

tidlig skolealder. 

Frost, selv professor ved ISP, utgjør en del av en 

gruppe som opprinnelig arbeidet med Tras, men 

som valgte å fortsette med OBS: – Vi begynte å 

tenke på å bygge bro mellom tidlig språkutvikling 

og utviklingen av språkforståelse og vokabular som 

skal hjelpe barnet til å lykkes i skolen. 

OBS-gruppen består av Frost selv, Erna Horn 

(også fra ISP), Margaret Klepstad Færevaag fra Statped 

Vest, og Unni Espenakk fra Bredtvedt kompetansesenter 

i Oslo. 

En sjekkliste 

Frost er meget opptatt av at OBS ikke er et kartleggings- 

eller testverktøy. 

– Jeg velger å kalle OBS en sjekkliste som skal 

hjelpe lærerne å fokusere på barnas behov ut fra 

målet om å tilby alle elever en tilpasset opplæring. 

Han innrømmer imidlertid at han frykter anklager 

om å ville innføre mer testing i en skole som 

etter hans mening alt har for mye av det. 

– Det som jeg og mine kolleger vil med OBS, er 

å få i stand et samarbeid mellom førskole- og barnetrinnslærere, 

et kvalifisert samarbeid mellom 

barnehage og skole, sier han. 

OBS i sin nåværende form har vært prøvd ut i 

skoler i Danmark og Norge allerede (i Norge i Asker 

kommune i Akershus), men den prøveversjonen 

som Frost håper å kunne tilby barnehager og skoler 

på bredere basis, skal gjennom et drøyt års arbeid 

før den presenteres ved årsskiftet 2012/2013. 

OBS som forlengelse av Tras 

Det er mange spørsmål som må avklares før den 

tid, ikke minst må foreldregruppen inviteres til å 

si sin mening om opplegget – uten at Frost kan si 

noe om hvor det vil føre hen på nåværende tidspunkt. 

Frost presenterte planene for OBS på den nordiske 

konferansen Observasjon og tiltak hånd i 

hånd – i barnehage og skole på Gardermoen tidligere 

denne måneden. Der deltok over 400 spesialpedagoger, 

lærere og førskolelærere som først og 

fremst fikk høre om erfaringer med Tras i de nordiske 

landene, og med presentasjonen av OBS som 

en naturlig forlengelse. 

arbeidstidsforhandlingene fortsetter 

Prosessen rundt en ny arbeidstidsavtale i skoleverket fortsetter over nyttår 

fordi partene, KS og Utdanningsforbundet, mener det trengs mer tid for å videreføre 

forhandlingene. Det siste møtet mellom partene var satt til 9. desember. 

En hjelp til tilpasset opplæring: Jørgen Frost mener OBS kan bli et nyttig verktøy i det pedagogiske arbeidet med barn 

i alderen fem til åtte år. 

– Dempet interesse 

Virksomhetsleder for to barnehager i Asker, Berit 

Ramvi, var involvert i arbeidet med OBS i den 

tiden det ble utprøvd på forsøksbasis i kommunen. 

Hun beklager at det ikke ble noe mer med 

OBS i Asker etter forsøksperioden. Ifølge Ramvi 

skyldes dette at rektorene ikke var interesserte 

nok fordi skolene alt hadde innarbeidet et annet 

observasjonssystem. 

– Etter min mening ville OBS vært et fantastisk 

opplæringsverktøy som ville bidratt til å lære førskolelærere 

og lærere å snakke sammen ut fra et 

felles begrepsapparat, sier Ramvi – men hun legger 

til at OBS på denne tiden bar preg av å være et uferdig 

produkt, og at dette trolig bidro til den dempede 

interessen i skolen. 


Aktuelt navn 

10 | Utdanning nr. 21/16. desember 2011 

Kim Hjardar 

(45) 

Hvem 

Lektor ved St. Hallvard 

videregående skole i 

Lier i Buskerud. 

Aktuell 

Har sammen med 

Vegard Vike gitt ut 

boka «Vikinger i krig». 

«Ord som hird 

og fylking kom i 

miskreditt.» 

Entusiast 

og møkkmåker 

Kim Hjardar vil lære oss om volden i vikingtida. Sjøl ville han lært av 

Aristoteles. 

tekst Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.no 

foto Nils Bjåland, VG / Scanpix 

Hvorfor bør vi ønske oss ei bok om vikinger i krig 

til julegave? 

De aller fleste synes at krigen er det mest spennende 

med vikingene. Det er gitt ut mange flotte bøker om 

vikingtida. Men ingen tar som vår bok tak i det som 

fascinerer mest: krig, vold, plyndring og herjing. Vi 

driver ikke krigsforherligelse, men prøver å gi et 

realistisk bilde av volden, som var svært voldsom. 

Hva er det vi ikke veit om vikingtida? 

Hvor viktig krigsideologien var. Den gjennomsyra 

alt og alle lag i samfunnet. Religion, sosialt avansement, 

alt var basert på krig. 

Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? 

Aristoteles. Han er grunnleggeren av all vitenskapelig 

tenkning. Tre hundre år før Kristus fastslo han 

at for å komme til bunns i problemstillinger, må vi 

observere eksisterende fenomener. 

Hvem ville du gitt straffelekse? 

Vidkun Quisling og hans parti Nasjonalt Samling 

hadde trengt en skikkelig oppstrammer på grunn 

av hvordan de på trettitallet brukte vikingtida i sin 

egen ideologi. Ord som hird og fylking kom i miskreditt. 

Helt fram til nå har det vært umulig å diskutere 

vikingtida uten at dette på ett eller anna vis har 

kommet inn i debatten. Quisling tok begreper fra 

fortida og fylte dem med noe helt anna som passa 

han. Men vi kan ikke flytte begreper ut av tid og 

sammenheng på den måten. 

du får holde en undervisningstime for det norske 

folk. Hva handler timen om? 

Jeg ville undervist om hvordan Europa endra seg 

med vikingenes herjinger. Det Europa de først gikk 

til angrep på, var et anna enn det de forlot. I England 

var seks sterke kongedømmer redusert til ett da 

vikingtida var over. Vikingenes herjinger var med på 

å stoppe frankernes framrykking, et viktig vende- 

punkt i utviklingen av Europa. 

I Russland var uroen vikingene skapte med på 

å bryte ned maktapparatet der og skape rom for et 

nytt. Samtidig forma vikingtida vårt eget Norden. 

Vikingene var svært forfengelige. Men de var slett 

ikke nasjonalistiske og ikke opptatt av forskjeller 

mellom dem og oss. De var dessuten svært pragmatiske. 

Dette gjorde dem åpne for nye ideer som 

de tok med seg hjem. 

Hva liker du best ved deg sjøl? 

Jeg tror jeg kan vise entusiasme for et tema og med 

det skape interesse hos andre. 

Hvilke lag og foreninger er du medlem av? 

Lektorlaget, Borre vikinglag og Hoff historielag. 

Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? 

Da må jeg si «Våpen, pest og stål» av Jaret Diamod. 

Det skal være ei svært interessant bok om menneskets 

utvikling. 

Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon? 

Jeg måker. Kona driver med travhester, og når ting 

butter imot, går jeg inn i en boks og tar fatt. Når jeg 

har holdt på en stund, har jeg fått ut mye møkk. 

Hvem er din favorittpolitiker? 

Jeg hadde stor sans for Lars Sponheim. Han appellerte 

fordi han snakka rett til deg. Sponheimen la 

aldri fingra imellom, det kom rett fra levra. 

Hva gjør du for å redde verden? 

Jeg prøver å holde igjen på mitt eget forbruk. Når 

jeg vil kjøpe noe, spør jeg alltid først om jeg virkelig 

trenger dette. Da blir svaret ofte nei. Jeg kan klare 

meg uten mye eksotisk mat, klær og gjenstander. 

Dessuten prøver jeg å kjøre lite bil, men det er ikke 

så lett, siden jeg bor på landet.

Advent 

TEKST Merethe Ruud 

FOTO Sigrun Gilje Hindal 

Aktuelt 

80 fylte, 60 centimeter lange hjerter er festet til 

det 11 meter høye juletreet. Lappehjertene er laget 

av brukte tekstiler som folk på Haugalandet har 

donert. 

Sigrun Gilje Hindal begynte som kunstlærer for 

klassen i høst og ga de 23 ungdommene i oppdrag 

å lage julepynten som en felles utfordring. 

For å styrke samholdet i gruppen og selvfølelsen 

til den enkelte kontaktet hun Statsministerens kontor 

og ba dem om å gi elevene ekstra inspirasjon. 

Mindre jobbstress i Norge 

Norge og Nederland kommer best ut i en kartlegging 

av stress på jobben i åtte vesteuropeiske land. 61 

prosent av norske arbeidstakere sier at de takler jobben 

bra, ifølge rekrutteringsselskapet Stepstone. 

Pyntet juletreet 

utradisjonelt 

Klasse 3 STFA ved Haugaland videregående skole har pyntet 

årets julegran på Rådhusplassen i Haugesund. 

Statsminister Jens Stoltenberg sendte et oppmuntringsbrev 

som ga elevene et løft i arbeidet. 

Juletredebatt 

Ordfører Petter Steen jr. har direkte utsikt til juletreet 

fra kontorvinduet og synes at det er pyntet 

på en fl ott og kreativ måte. I or vekket juletreet 

debatt, og han forventer det samme i år. 

– I or var det en viss generasjonskonfl ikt. Noen, 

særlig de yngre, syntes treet var kult. Andre savnet 

det stilrene treet med bare lys, som vi hadde frem 

til 2010, sier ordføreren. 

Sier nei til mange friskoler 

I høst har Skolinspektionen i Sverige avslått 

rundt halvparten av til sammen 789 søknader 

om å starte friskoler. Det vanligste årsaken er at 

elevene ikke får tilgang til et bibliotek. 

Årets juletre i Haugesund 

er pyntet av elever som 

går på studiespesialisering 

med formgiving ved 

Haugaland videregående 

skole. 

Pynten er laget av innleverte brukte tekstiler. 

11 | UTDANNING nr. 21/16. desember 2011

12 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011 

Hovedsaken 

BEMANNING 

Lena Flølo er aleine om å holde samlingsstund for 13 barn 

under tre år. I løpet av dette året har barnehager tatt inn stadig 

fl ere barn uten å øke bemanninga. 

Førskolelærer Lena Flølo i Lillebror Barnehage på Askøy 

holder samlingsstund for blant andre (fra venstre) Lucas 

A. Solberg (3), Isak F. Isaksen (2), Lone A. Solberg (1), Erica 

Holgersen (2,5), Linea Sæterstøl-Johansen (2), Henrik 

Lie (2), Charlotte Algrøy (2), Martin E. Øvreås (2), Matheo 

Steinseide (2) og Kaia Veka (1). 

Bemanning 

Barne 

fylles

hagene 

opp 

13 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011

Hovedsaken 

bemanning 

Krav fra foreldre: 

Arbeidsmiljølov for småbarn 

Han sitter på styrerkontoret i Lillebror barnehage 

på Askøy sørvest for Bergen og forteller oppglødd 

om det fi ne møtet i Askøy felles foreldreutvalg 

kvelden før. Stadig fl ere foreldre slutter opp om 

foreldreinitiativet. De vil samarbeide for mer ressurser, 

framfor alt personalressurser, til barnehagene. 

For nå er det krise, ifølge Bertelsen som 

leder utvalget. 

Styrer i barnehagen, Anita Bruntveit, og leder for 

førskolelærergruppa i Utdanningsforbundet Askøy, 

Tove J. Karlsen, lytter interessert. Trekløveret er 

tromma sammen for å fortelle Utdanning hvordan 

de opplever situasjonen i barnehagene etter at det 

off entlige tilskuddet for 2011 blei redusert med 16,5 

millioner kroner i forhold til året før. I rådmannens 

Kim Bertelsen leder 

Askøy felles foreldreutvalg. 

En skade fra 

forballbanen hindrer ham 

ikke i å lange ut mot lav 

bemanning i barnehagene. 

Tove J. Karlsen i Utdanningsforbundet 

Askøy 

og styrer Anita Bruntveit 

er like bekymra som 

Bertelsen. 


– Vi barnehageforeldre er i ferd med å se hva som 

skjer. Og vi ser at en barnehagelov uten en fast norm 

for antall ansatte per barn, den er det ikke mye tak i, 

sier Kim Bertelsen. 

tEKSt Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.no 

FOtO Silje Katrine Robinson 

forslag til budsjett for 2012 er det foreslått ytterligere 

nedskjæringer på 2,155 millioner. Og sparing 

i barnehager betyr i praksis fl ere barn per ansatt. 

Og Askøy er ikke et spesielt tilfelle. Bærum kommune 

i Akershus har nettopp vedtatt å redusere 

bemanningsnormen for assistenter i barnehagene 

fra to per avdeling til 1,9. Sandefj ord kommune vil 

kutte tolv styrerstillinger i de kommunale barnehagene 

til seks. 

«FUB ser med bekymring på at det er en tendens 

til øking i antall barn pr. voksen i barnehagen, fl ere 

henvendelser til FUB fra både foreldre og ansatte 

vitner om dette», skriver det nasjonale Foreldreutvalget 

for barnehager i sitt høringsinnspill til 

statsbudsjettet. 

«FUB mener at det må innføres et minstekrav til 

bemanningsnorm i barnehage, og at dette haster», 

skriver det nasjonale foreldreutvalget. 

Barnehagesjef i Askøy, Ann Iren Larsen, har 

sendt Utdanning en e-post med sitt eget spørsmål 

til Kunnskapsdepartementets representant på et 

nylig avholdt møte for barnehageansvarlige i kommunene 

i Hordaland og Oppland: 

«Det er et stort ønske og en sterk henstilling 

fra hele barnehagesektoren på Askøy om at man 

i lovverket om barnehager fj erner begreper som 

«forsvarlig», «tilstrekkelig» og «tilfredsstillende». 

Dette er svært upresist og skaper store og unødvendige 

utfordringer for alle involverte. Departementet 

sier de på denne måten gir barnehagene en frihet. 

«Vi ønsker er en 

minstestandard som er 

konkret og udiskutabel.» 

Ann Iren Larsen, barnehagesjef i Askøy

Ingen ønsker den friheten. Det vi ønsker, er en 

minstestandard som er konkret og udiskutabel.» 

Fra 4 til 3,5 ansatte 

Når jeg sitter på styrerkontoret i Lillebror barnehage, 

forklarer Tove J. Karlsen hvordan de kommunale 

barnehagene i Askøy har tilpassa seg kutta: 

Bemanninga i gruppene er stort sett redusert fra 4 

til 3,5. Da er gruppene på 12 småbarn og 22 barn 

over tre år. Men her er det variasjoner både blant 

de kommunale og mellom kommunale og private. 

I Lillebror barnehage, med 84 plasser, har de valgt å 

knipe ekstra på den faste bemanninga for å ha penger 

til vikarer. Andre satser alt på de fast ansatte. 

I Lillebror har de ansatte ikke lenger betalt lunsjpause. 

Derfor er de på jobben åtte timer om dagen, 

mot 7,5 tidligere. 

– Betalt pause var ikke tariff-festa, bare et gode. 

Men det svir naturligvis sterkt å miste et gode, sier 

Anita Bruntveit. Hun svarer bare med et oppgitt 

smil på spørsmålet om det var et lurt trekk for å 

holde på ansatte. 

– Reduksjonene i bemanningsnorm høres kanskje 

ikke så voldsomme ut, sier Tove J. Karlsen. 

– Men barnehagedagen er lang. I tillegg er en stadig 

større andel barnehagebarn svært små. Og de er 

lenge i barnehagen hver dag. Samtidig er som kjent 

sjukefraværet i barnehager generelt svært høyt. 

Snau grunnbemanning og tynt vikarbudsjett får 

som konsekvens at en ansatt stadig oftere er aleine 

med en stor gruppe barn over lang tid. Særlig tida 

tidlig og seint på dagen er kritisk. Ukentlig får jeg 

telefoner fra fortvilte ansatte som opplever akkurat 

det. I går ringte en som hadde vært aleine med ti 

null- og ettåringer i en time. Én skal ha flaske, én 

annen skal ha ny bleie, alle trenger noe. Hvem skal 

du hjelpe, og hvem ikke, sier Tove J. Karlsen. 

– Foreldre merker at personalet ikke har tid til å 

si mer enn hei og ha det ved henting og bringing, 

sier Anita Bruntveit. 

– Turer blir stadig vanskeligere å arrangere, 

fordi vi ikke er nok ansatte på jobb. Vi har faste 

tall for forholdet mellom ansatte og barn for at en 

tur er forsvarlig. Dette kan vi ikke endre, sjøl om 

barnetallet har økt i forhold til grunnbemanninga. 

Langsiktig planlegging av pedagogiske oppgaver og 

programmer er det heller ikke tid til. Den delen av 

min oppgave som er å lede pedagogiske prosesser, 

har jeg ikke sjanse til å følge opp. All tid går med til 

å snu på kronene. Paradokset er at samtidig er kravene 

til utbyttet barna skal ha av barnehageoppholdet, 

skjerpa. Men hvordan skal vi intensivere 

arbeidet med å gi barna opplevelse og kunnskap 

når vi ikke engang kommer oss på tur og snaut har 

tid til å prate med barna? spør hun. 

Oppfølgingstjenesten overfor barn med spesielle 

behov er ikke tilpassa den sterke økinga av barnetallet 

i barnehagene. Det betyr at de pedagogiske 

lederne blir overlatt mer av dette ansvaret. 

– Jeg har jobba på travle arbeidspasser som kafé 

og butikk. Men ingenting er så slitsomt som å være 

usikker på om små barn jeg har ansvaret for, har 

det så godt som de bør ha det, sier Anita Bruntveit. 

Tilfredsstillende, forsvarlig og 

tilstrekkelig 

– Orda i barnehageloven om at drifta skal være 

«tilfredsstillende», «forsvarlig» og «tilstrekkelig» > 

(Fra venstre): Sander 

Nøttveit (4), Lotte S. Dale 

(4), pedagog Anita van der 

Heide og Ariel Krokaas 

Monsen (4) kom seg utrolig 

raskt i uteklær, trass få 

voksne hender og ruskete 

vestlandsvær. 

Dette koster barnehageplassen 

181.177 kroner er den nasjonale normen for 

offentlige tilskudd til en småbarnsplass i private 

barnehager i 2012. For store barn er den 92.575 

kroner. Det har Telemarksforskning regna ut på 

bakgrunn av kommunenes regnskapstall for 2010. 

– Kommuner som bruker vesentlig mindre enn 

dette, bruker høyst sannsynlig for lite på barnehagene, 

sier Trond Erik Lunder til Utdanning. 

Men han vil ikke spesifisere hvor mye «vesentlig 

mindre» er. Askøy kommune brukte i fjor 160.717 

kroner på småbarnsplasser i private barnehager 

og 80.908 kroner i de kommunale. 

Poenget med å regne ut nasjonale normer er å ha 

en sats for tilskuddet til private barnehager i kommuner 

der det ikke er kommunale barnehager. 

Ellers er regelen at private barnehager skal ha et 

tilskudd lik 94 prosent av kostnadene i kommunale 

barnehager i den kommunen de holder til. 

I Askøy kommune er det vedtatt at tilskudda til de 

private skal være 97 prosent av kostnadene til de 

kommunale. 


Hovedsaken 

bemanning 

«Øremerkinga 

av 

pengene til 

barnehagesektoren 

er 

fjernet før et 

bedre barnehagelovverk 

er på plass. » 

Lena Jensen, leder i 

Foreldreutvalget for 

barnehager 


holder ikke, konkluderer Kim Bertelsen. 

– Barna er i barnehagen lenger enn jeg er på jobben. 

De trenger en arbeidsmiljølov som sier klart 

hvordan det skal være, understreker han. 

– Inkluderer det fast personalnorm? 

Tove J. Karlsen og Kim Bertelsen nikker. Men 

Anita Bruntveit vil ta noen forbehold: 

– Når de offentlige tilskudda reduseres, må barnehagene 

ta inn flere barn for å holde inntektene 

oppe. Uten den muligheten risikerer vi å miste 

hele driftsgrunnlaget. Men naturligvis ønsker jeg 

at barnehagene er sikra en fast bemanningsnorm, 

sier hun. 

– Kan vi være trygge for at alle barnehager på Askøy 

driver forsvarlig i dag? 

Igjen er Karlsen og Bertelsen enige: Nei. 

– Vi driver forsvarlig, men det krever svært mye 

av de ansatte, sier Anita Bruntveit. 

Under praten på styrekontoret har førskolelærer 

Lena Flølo holdt samlingsstund for 13 barn under 

tre år. Aleine. I alt 41 barn, 14 under tre år, deler på 

lokala som kalles Fløy 1. Her er det til sammen 8,1 

stillinger. Det blir en bemanningsnorm på rundt 6,7 

barn per ansatt. I fjor var de ni ansatte på samme 

barnetall. I dag har to ansatte fravær. En er erstatta 

av en ny og uerfaren vikar. Egentlig skulle fireåringene 

brukt formiddagen på tur, men på grunn av 

personalfraværet er turen droppa. 

– Pause? Jeg har ikke hatt pause på to måneder, 

sier en ansatt idet jeg kommer inn. 

– Det var en fleip, altså. Vi har pauser, sier Lena 

Flølo. Men hun innrømmer at det er tøft og at de 

savner den stillinga de har mista. 

– Når en dag som i dag er et unntak, da klarer 

vi det alltids. Problemet er slitasjen når det blir 

mange av dem, sier hun. 

Lena Flølo prøver å forklare meg rutinene for 

hvordan sju ansatte skifter nødvendige bleier, legger 

og laller de minste i vogner ute, får de største 

på do og i uteklær og får hele gjengen ut. Men jeg 

detter av tidlig, for dette er komplisert. Jeg ser bare 

at det går utrolig raskt, så er ungene nytissa og kledt 

for vestlandsvær på sitt verste. Lena Flølo sprøyter 

Zalo i en søledam, og regnet hjelper spader i ivrige 

barnehender med å piske opp et imponerende 

skum. 

Barnehagelov gir dårlig vern 

Dagen etter sitter jeg med Lena Jensen, leder av det 

nasjonale Foreldreutvalget for barnehagen, over et 

anna skum. Vi spiser fruktsalat med krem på et 

hotell rett ved flyplassen på Gardermoen. Det er 

lunsjpause i barnehageforeldrenes første nasjonale 

konferanse. 

– I det nasjonale foreldrerådet får vi meldinger 

om barn som ikke er ute så lang barnehagedagen 

er. Når det er få ansatte i grunnbemanninga, og det 

ikke settes inn vikar ved sjukdom, får det slike 

konsekvenser, sier Lena Jensen. 

– De siste åra har det hett at i barnehagesektoren skal 

alle krefter brukes til å bygge nok plasser. Deretter skal vi 

utvikle kvaliteten. Hvorfor opplever da foreldre at kvaliteten 

synker dette første året med full barnehagedekning? 

– Fordi øremerkinga av pengene til barnehagesektoren 

er fjernet før et bedre barnehagelovverk 

er på plass. Foreldreutvalget advarte mot det, men 

vi blei ikke hørt, svarer Lena Jensen, og forklarer: 

– Nå skal barnehagene i alle kommuner konkurrere 

om pengene på lik linje med skole, og med 

helse og omsorg. Men barnehageloven er fra 1975, 

Ingrid Simlenes (5,1/2) 

må konkurrere med flere 

barn om de voksnes oppmerksomhet 

i år enn hun 

måtte i fjor. 

Fra Lov om 

barnehager: 

«Barnehagen skal ha 

forsvarlig pedagogisk og 

administrativ ledelse.» 

«Pedagogiske ledere 

må ha utdanning som 

førskolelærer.» 

«Bemanningen må være 

tilstrekkelig til at personalet 

kan drive en tilfredsstillende 

pedagogisk 

virksomhet.» 

«Det skal være minimum 

én pedagogisk leder 

per 14 til 18 barn når 

barna er over tre år og 

én pedagogisk leder per 

7 til 9 barn når barna er 

under tre år. (Forskrift til 

barnehageloven)

fra ei tid da barnehage var unntaket og bare en bitte 

liten del av barna gikk i barnehage. Skolens lovverk 

er detaljert og sikrer virksomheten på alle bauger 

og kanter. Barnehageloven er ikke det. Den gir barnehagene 

lite vern når den skal konkurrere med 

andre gode formål, sier hun, og gir et eksempel: 

– I 2003 fikk vi paragraf 9A i opplæringsloven, 

som kalles elevenes arbeidsmiljølov. Den erstatta 

forskrift om miljøretta helsevern for barnehage og 

skole. Alle var enige om at forskriften ikke sikra 

skolebarna godt nok. Men den holdt for de små: Det 

er fortsatt den forskriften som gjelder for barnehagen, 

sier hun. Dette har Lena Jensen førstehånds 

kjennskap til, som stortingsrepresentant for SV og 

medlem av utdanningskomiteen 2001-2009. 

– Nå ropes det på nasjonalt fastsatte bemanningsnormer. 

Er det blant tiltaka som vil sikre barnehagen bedre? 

– Bemanning handler om arbeidsmiljø, ikke minst 

for barna. De er helt avhengige av tilsyn, omsorg og 

rettledning absolutt hele tida, slår hun fast. 

To pedagoger 

Foreldreutvalgets langsiktige mål er ikke bare å lovfeste 

en bemanningsnorm lik det mange har opplevd 

som praksis, med tre ansatte per tradisjonell 

avdeling. De vil utvide grunnbemanninga til fire, 

hvorav to skal være pedagoger. Lena Jensen er helt 

rolig når vi slår fast at dette vil koste mye penger. 

– Ja, men samfunnet er blitt slik at barnehager 

må vi ha. Og i barnehagene er de ansatte det aller 

viktigste for barna, sier hun. Samtidig understreker 

hun at også barnehageforeldre kan prioritere: 

– Et offentlig utvalg, kalt Brenna-utvalget, gikk 

nylig inn for gratis kjernetid for alle barnehagebarn. 

Det vil koste svært mye. Vi støtter ikke det forslaget 

fordi vi heller vil bruke pengene på økt bemanning 

og flere pedagoger, sier hun. 

Lena Jensen mener kommunale foreldreutvalg 

må lovfestes. 

– Det vil sikre foreldrenes stemme inn i kommunenes 

oppvekstkomité, og i planene og strategiene 

for barnehagearbeidet. Slik kan foreldre 

komme i konstruktiv dialog med kommunen, i 

stedet for som nå å være henvist til protester og 

reaksjoner etter at vedtak er fatta, sier hun, før 220 

mette barnehageforeldre igjen samles i møtesalen. 

Har begynt kvalitetsarbeidet 

– Vil dere gi nasjonale normer for bemanning? 

Jeg har fått intervjue statssekretær Lisbet 

Rugtvedt (SV) i Kunnskapsdepartementet på telefon. 

– Vi får innstilling fra det såkalte barnehagelovutvalget 

15. januar. Dette hører med til de spørsmåla 

som blir tatt opp der, svarer Rugtvedt før 

hun entusiastisk oppfordrer barnehageforeldre på 

Askøy og andre steder der foreldre er bekymra for 

kvaliteten i barnehagene, til å stå på. 

– Hvordan kan press fra barnehageforeldre skaffe fram 

mer penger hvis kommunekassa er tom? 

– Kommunene har mulighet til å prioritere, svarer 

Rugtvedt. 

– Dere lova satsing på kvalitet i barnehagen når full 

barnehagedekning var sikra. Hvorfor kommer da disse 

klagene på kvalitetsreduksjon nå? 

– Nå går du i ring med spørsmåla dine. I neste 

måned kommer som sagt innstillinga fra barnehagelovutvalget, 

og vi arbeider med ei stortingsmelding 

om barnehage. Vi har starta arbeidet med 

kvalitet, sier Rugtvedt. 

Daglig leder i Private Barnehagers Landsforbund 

Arild Olsen sier organisasjonen ikke ønsker 

en nasjonal bemanningsnorm. 

– Vi vil være ytterst forsiktige med å støtte alle 

krav om barnehagedrift hvis ikke tydelige pengekrav 

følger med, sier Olsen. 

Fra venstre: Turen Martin Toth-Pedersen (4), Sander Nøttveit (4) og Mathias Klausen (4) skulle vært på måtte avlyses 

på grunn av fravær blant de ansatte. De tre ordner sykkeltur i barnehagen i stedet. 

Lena Flølo, her sammen med Lone A. Solberg, Henrik Lie 

og Kaia Veka, har ikke lenger betalt lunsjpause. Det er ett 

av sparetiltaka i barnehagen. 

Åtte milliarder 

Åtte milliarder kroner er et overslag over kostnaden 

ved å gi alle barnehageavdelinger en pedagog 

ekstra, som Foreldreutvalget for barnehager har 

som mål på lang sikt. 

Utdanning har ganga antallet pedagogiske ledere 

i barnehagen i dag med ei årslønn på 350.000; et 

relativt lavt anslag for ei gjennomsnittslønn for 

pedagogiske ledere. 

Barnehager får 

mindre penger 

Halvparten av barnehagestyrerne melder at 

barnehagen har fått mindre penger etter overgangen 

til ny tilskuddsordning. 

Foreldreutvalget for barnehager har spurt 1511 

barnehagestyrere om endringer i økonomien etter 

at øremerkinga av overføringene til barnehagene 

opphørte fra årsskiftet. 48 prosent svarer at barnehagene 

har måttet foreta økonomiske kutt etter 

endringa. Seksti prosent sier personalressursen 

er blitt påvirka av kutta. Videre sier 71 prosent at 

innkjøp av leiker og materiell er berørt. Mellom 

seksti og sytti prosent svarer at kompetansetiltak, 

vedlikehold og innkjøp og planlagte tiltak er berørt 

av kutta. 

Når det gjelder framtida, tror 57 prosent at kommunen 

vil redusere overføringene. To prosent tror 

overføringene vil øke. 76 prosent av styrerne som 

forventer kutt, tror kutta vil gå ut over personalressursen. 


Kort og godt 

Utdanning ønsker alle lesere en riktig god jul og et godt nyttår! ARKIVFOTO INGER STENVOLL 


«Fantasi er vel så viktig som kunnskaper.» 

Albert Einstein (1879–1955), tysk/amerikansk vitenskapsmann 

Skolemat Utstilling 

Sogn og Fjordane-elevene drikker mest skolemelk 

Ett av to skolebarn drikker skolemelk til matpakken. De samme fylkene 

utmerker seg som «best i klassen» over tid når det gjelder skolemelk. Sogn 

og Fjordane ligger på topp. Der hadde 70,8 prosent av elevene abonnement 

på enten lettmelk, ekstra lett melk eller smakstilsatt melk i skoleåret 

2010/2011. Dette ligger langt over landsgjennomsnittet på 50,7 prosent. 

Forskning skal pirre nysgjerrigheten 

12 000 eksemplarer av publikasjonen 

«Funn i praksis» fra Forskningsrådet 

sendes ut til alle norske lærerutdanninger. 

Her presenteres forskning om 

grunnopplæring og lærerutdanning 

på en lettfattelig måte. 

– Vi håper at «Funn i praksis» vil 

inspirere til nye forskningsspørsmål 

og ikke minst øke sjansen for 

at forskningsresultater tas i bruk, 

sier professor Svein Lorentzen ved 

Norges teknisk-naturvitenskapelige 

universitet (NTNU). 

I heftet presenteres 19 forskningsprosjekter 

fi nansiert gjennom 

Forskningsrådets program 

Praksisrettet FoU for barnehage, 

grunnopplæring og lærerutdanning 

(Praksis FOU). 

Praksis FOU ble opprettet i 

2005 fordi det i fl ere nasjonale 

grunnlagsdokument ble slått 

fast at Norge er for svakt når det 

gjelder kompetanse i lærerutdanningen. 

Programmet skulle styrke 

FoU-kompetansen i lærerutdanningene. 

Det pågående forskningsprogrammet 

Praksisrettet 

lærerutdanning (Prakut) bygger 

videre på Praksis FOU, som nå er 

avsluttet. «Funn i praksis» blir tilgjengelig 

fra www.forskningsradet. 

no/prakut 

Polarheltene i bilder 

Nasjonalbiblioteket i Oslo viser arkivfotografi er 

i anledning at det er150 år siden Fridtjof Nansen 

ble født og 100 år siden Roald Amundsen ankom 

Sydpolen. Bildene dekker tiden 1888-1928, fra 

Nansens tur over Grønland til Amundsens havari 

med fl ybåten «Latham» da han dro for å lete 

etter Umberto Nobile, som hadde forlist. 

Tubfrim 

Ønskjer seg fl eire frimerke 

Pris 

Den ideelle verksemda Tubfrim, som samlar inn 

og sel brukte frimerke, prospektkort og telekort 

til inntekt for funksjonshemma barn og unge i 

kampen mot tuberkulose, samarbeider no med 

dei fl este av landets kommunar. Over 300 kommunar 

har takka ja til gratis innsamlingskasse. 

Se www.tubfrim.no for ein oversikt over desse. 

Dei fl este kommunar har plassert innsamlingskassa 

på servicetorget eller i resepsjonen i 

kommunen. Tubfrim er no også på fjesboka og 

har oppretta netthandel. Overskotet til Tubfrim 

i 2010 ble kr 650.000,-. Sommaren 2010 feira 

eigaren til Tubfrim, Nasjonalforeininga for folkehelsa, 

100 år. Tubfrim har enno ei utfordring i å 

skaffe nok frimerke i forhold til etterspørselen. 

Har du nokre liggande, kan dei sendast til 

Tubfrim, PB 1, 3541 Nesbyen. 

Kringkastingsprisen 

2011 til Morten Sandøy 

– Morten Sandøy er ein av berebjelkane 

for den språklege profi len TV 2-nyhenda 

har. Det er på dette området TV 2 verkeleg 

har vore ein konkurrent til NRK, mykje 

takk vera prisvinnaren, seier Martin Toft, 

styreleiar i Kringkastingsringen. 

Sandøy er frå Førde, og er ankermann i 

TV2-nyhenda og programleiar for Magasinet. 

Har har vore i TV 2 sidan kanalen 

starta opp. Kringkastingsprisen blir delt 

ut til ei røyst som utmerkar seg med godt 

språk i radio eller fjernsyn og som på ein 

framifrå måte nyttar nynorsk eller dialekt 

i det daglege arbeidet. Prisen er eit grafi 

sk blad av kunstnaren Per Kleiva. 

Sitat fra 

skolehverdagen 

Elev på 1. trinn har vært i 

bursdag. 

Elev: – Vet du hva han fi kk 

av meg? En kalkulator! Da 

kan han bare trykke og så ser 

han at fem pluss tre er ni! 

Innsendt av 

Nina Warloe, Vestfold 

Brukte frimerke, prospektkort 

og telekort kan sendast til 

Tubfrim, PB 1, 3541 Nesbyen. 

ARKIVFOTO HARALD F. WOLLEBÆK

Ut i verden 

Vestbredden 

Barn former fredsdue 

✔ Grunnbok i trafikkopplæring 

for 1.- 4.trinn 

✔ Gratis nedlastbare elevoppgaver 

og lærerveiledning 

I nærheten av Jeriko på Vestbredden 

gjenskaper palestinske 

barn Pablo Picassos fredsdue 

som del av et samarbeidsprosjekt 

mellom den britiske kunstneren 

John Quigley og UNRWA. 

Rundt 1000 barn fra FN-skoler 

deltar i prosjektet, hvor blant 

annet en global musikkbønn for 

fred skal kringkastes verden 

rundt fra Betlehem 1. juledag. 

(UNRWA står for United Nations 

Relief and Works Agency for 

Palestine Refugees, red.anm.) 

FOTO: ISSAM RIMAWI / APAIMAGES / POLARIS. 

USA 

Kort fra kloden 

Utvider 

barnehagedagen 

Foreldre med barn i 

barnehagen i North 

Hampton i delstaten 

Maine i USA får nå 

tilbud om utvidet 

åpningstid . Tidligere 

åpnet barnehagen 

kl 08.30 og stengte 

13.00. Nå skal barnehagen 

stenge kl 14.45. 

Forslaget om å utvide 

åpningstiden har bred 

politisk enighet, skriver 

avisa Hampton Union. 

Vil du lese fl ere nyheter? 

www.utdanningsnytt.no 

65,- 

Ny trafikkbok! 

✔ Tematisk inndelt 

✔ Detaljrike illustrasjoner 

✔ Skolen trenger bare ett klassesett 

Ta kontakt hvis du vil ha et gratis eksemplar til din skole. 

Bøkene kan kjøpes her: www.tryggtrafikk.no/nettbutikk 

Finland 

Diskusjon om 

tospråklige skoler 

Finlands tidligere 

undervisningsminister 

Pär Stenbäck sier 

til avisa Helsingin 

Sanomat at han 

synes det er en god 

idé å opprette skoler 

med både svensk- og 

fi nskspråklige elever 

etter modell av internasjonale 

skoler. Ifølge 

YLE nyheter uttaler 

Finlands Svenska Skolungdomsförbund 

at fi nlandssvenske 

barn må 

ha rett til en skole der 

det undervises i deres 

morsmål. 


Foto NiNa KaMMErStEN 

Eleven 

Helene Uri 

Født 11. desember 1964 i 

Stockholm. 

vokst opp i Bærum og i 

Ullevål Hageby i Oslo. 

Cand.philol. med nordisk 

hovedfag og dr. art. i 

anvendt lingvistikk fra 

Universitetet i Oslo. 

Har jobbet i Norsk 

språkråd. 

Fra 1998 til 2005 var hun 

førsteamanuensis ved 

institutt for lingvistiske 

fag på UiO. 

Debuterte som forfatter 

med ungdomsromanen 

«anna på fredag» i 1995. 

Debuterte som skjønnlitterær 

forfatter for voksne 

i 2001 med «Dyp rød 315». 

Har blant annet skrevet 

«De beste blant oss», 

«Den rettferdige» og 

«Kjerringer». 

Er nå forfatter på heltid. 

Lærer'n 

Roar Strandberg 

Født 20. september 1943 

i Oslo. 

Cand.philol. med historie 

hovedfag fra Universitetet 

i Oslo og tysk og norsk ved 

siden av. 

Begynte på Møllergata 

skole som vikar. 

Lærer på Berg videregående 

skole siden 1972. 


Min favorittlærer 

Roar Strandberg. 

Foto JØrGEN JELStaD 

Helene Uri 

Lektoren 

som tente lingv 

Lektor Roar Strandberg lot seg ikke overbevise av 

novellen til Helene Uri på videregående. I etterpåklokskapens 

lys var han muligens litt streng. 

tEKSt Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no 

Nå har nemlig lingvist Helene Uri hatt stor suksess 

som skjønnlitterær forfatter gjennom ti år, 

senest med årets bok «Kjerringer». 

– Strandberg var norsklæreren min de siste to 

årene på videregående skole, og det første faget jeg 

valgte å studere, var nordisk. Det hadde jeg helt 

sikkert ikke gjort hvis jeg ikke hadde hatt en god 

lærer i norsk på videregående, så han har hatt en 

klar innvirkning på hva jeg har valgt å gjøre her i 

livet, sier Uri. 

I andre enden av telefonlinjen et sted på vestkanten 

i Oslo forteller hun om da elevene på vestkantskolen 

Berg videregående møtte østkantlærer 

Strandberg. Han ertet godmodig elevene for det 

forfi nede vestkantmålet – til stor oppstandelse 

blant 1980-tallets Berg-elever, og til ditto glede 

for Strandberg. 

– Jeg kalte han jo bare for Strandberg, og om jeg 

hadde møtt han i dag, hadde jeg nok fortsatt kalt 

han for Strandberg, sier Uri, som er «nesten helt 

sikker på at fornavnet var Roar». 

– Jeg regner med at hans elever i dag kanskje 

kjenner han som Roar, og ikke Strandberg. 

Ikke slepphendt med sekserne 

– Det er korrekt, sier Roar Strandberg og ler når 

Utdanning ringer østkanten. 

Alle elevene sier Roar i dag. 

– Jeg er sikker på at jeg har elever som ikke vet 

hva jeg heter til etternavn engang, men det er helt 

greit. 

Strandberg sitter midt oppe i retting av norskstiler 

og kommer på at han har en liten innvending. 

– For når elever skriver tekstanalyser og ikke 

skriver om Borgen, men isteden skriver om Johan, 

da blir det veldig galt. 

Han synes det er stas at hans tidligere elev har 

gjort slik suksess, og at hun nå plukker ut han som 

sin favorittlærer. 

– Men det er mulig jeg var litt for streng med 

henne, og at hun kanskje var enda fl inkere enn jeg 

klarte å se den gangen. Det hadde vært morsomt 

å se stilene hennes igjen nå – har hun noen liggende, 

tror du? 

– Det er vel kanskje tvilsomt, men hun sa du 

ikke var «slepphendt med sekserne». 

– Ja, der kan du se, ler Strandberg. 

– Hun fi kk visst fem i standpunkt … 

– Ikke bedre, nei. 

– … men seks på eksamen. 

– Ja, det er jo litt vanskeligere å få seks i standpunkt. 

Pause. 

– Kanskje jeg var for streng, sier Strandberg og 

forsøker muligens å huske om det var noen seksere 

som ble til fem pluss ved en inkurie. 

– Hun var nok den typen elev som ville strekke 

seg. Hun var en veldig oppvakt elev, sier Strandberg. 

Tente forskeren – ikke forfatteren 

I telefonen fra vestkanten forteller Helene Uri at 

hun ikke hadde noen forfatter i magen som ung. 

– Det var å analysere litteratur jeg likte – å tolke 

dikt og noveller og romaner. Og det hadde jeg veldig 

dreisen på.

En munter Helene Uri fra 2. klasse 

på videregående. Foto privat 

isten 

Hun så for seg en karrière innen noe «litteraturforskeraktig». 

– Jeg husker en gang jeg slo meg løs på en stil 

med en dyptfølt novelle som jeg selv syntes var 

veldig bra. Da ga Strandberg meg en femmer og 

skrev en ganske ironisk kommentar under som 

sa noe sånt som «jeg lot meg ikke overbevise», 

ler Uri. 

Det var analytikeren Uri som Strandberg så 

størst potensial i. 

– Han har nok mer tent forskeren i meg enn den 

skjønnlitterære forfatteren, sier hun. 

Tilbake på østkanten ler Strandberg hjertelig i 

andre enden da han får høre novelleepisoden. 

– Det kan nok ligne meg, ja. 

Kritisk analyse og tenkning er Strandbergs 

greie. 

– Jeg er veldig skeptisk til at elever skal skrive 

noveller. For da får du fort noen sånne fortellinger 

uten grenser for hvor mye trist og leit livet har 

å fare med. Og det er altfor lett å sammenligne 

noveller av elever med noveller av ordentlige for- 

Helene Uri i klasse 2F på Berg videregående. i årboken står det om Uri at hun er «klassens åndshøvdinne» med «ambisjoner som peker i 

samme retning som nesa». 

fattere. Hvis Uri selv hadde vært lærer, tipper jeg 

hun ville vært ganske skeptisk til novelleskriving, 

sier Strandberg med glimt i øyet. 

Akademia eller griseord 

– Du får høre om han har lest noen av romanene 

mine, sier Uri. 

– Tror du han har det? 

– Det forundrer meg ikke om han ikke har gjort 

det, for jeg har aldri oppfattet han som en type 

som gjør noe fordi folk venter det av han. Jeg tror 

i alle fall ikke at han har lest noen av bøkene kun 

fordi jeg er en av hans tidligere elever, ler Uri. 

Men Strandberg har lest, selvsagt har han det. 

– Jeg har lest «Honningtunger», sier Strandberg. 

– Leste du den mest fordi hun var en tidligere 

elev? 

– Ja, jeg gjorde nok det. Hvis det var en ukjent 

forfatter som hadde skrevet den boka, ville jeg 

ikke kastet meg over den. Hun er fryktelig flink til 

å skrive, men hun skriver ikke om en type tematikk 

som jeg er mest opptatt av, sier Strandberg. 

Uri er ikke overimponert og skriver samme dag 

i en e-post: «har han bare lest Honningtunger – 

den sniken!» 

Strandberg på sin side kommer plutselig på en 

helt annen tekst av Uri. 

–«Mellom bena», har du vært borti den, spør 

Strandberg. 

– Eh … nei. 

– Nei, det er kanskje godt, for det er jo bare 

griseord. Den handler om ord for kjønnsorganer 

i forskjellige kulturer og språk. Det var en veldig 

artig tekst, og jeg må si jeg trodde ikke hun hadde 

akkurat det i seg, sier Strandberg. 

Han tar en liten pause. 

– Det var ikke sånne temaer vi drev med i 

timen, sier han og ler. 

Dagen etter tikker det inn en e-post fra Helene Uri: 

«Synes du burde få med deg at jeg faktisk GA ham Honningtunger, 

for jeg er 99,8 prosent sikker på at jeg gjorde 

det.» 

21 | Utdanning nr. 21/16. desember 2011

Reportasje 

Pensjonistseminar 

Vil slåss for 

stemmerett 

Nylig møttes pensjonistledere og fylkeskontakter i Utdanningsforbundet 

til et årlig seminar i Oslo. Sentralt sto diskusjonen om hvordan pensjonistene 

kan få stemmerett på landsmøtet, noe de mangler i dag. 

tEKSt William Gunnesdal | wg@utdanningsnytt.no 


Skal pensjonistmedlemmene få større innfl ytelse 

på landsmøtet, blir det enten gjennom stemmerett 

i alle saker, alternativt stemmerett i saker som 

spesielt gjelder pensjonistmedlemmene. 

- Vi i styret foreslår stemmerett i saker som 

angår pensjonistene. Siden Utdanningsforbundet 

er interessert i å ha 24.500 pensjonister som medlemmer, 

må man jo i organisasjonens ledelse vente 

at denne medlemskategorien vil ha viss innfl ytelse 

i organisasjonen, sier leder i styret for pensjonistene 

i organisasjonen, Eva Nærby, til Utdanning. 

– Vi fi kk gjennomdrøftet dette under seminaret, 

slik at debatten viste veien vi skal følge fram til 

landsmøtet. Vi har imidlertid ennå ikke fått tilbakemeldinger 

fra lokalforeningene våre. 

– En vellykket pensjonistsamling 

Nærby karakteriserer det årlige seminaret for pensjonistledere 

og fylkeskontakter i Utdanningsforbundet 

som en vellykket samling. 

– Mange tilbakemeldinger tilkjennegir at folk er 

fornøyde. Vi hadde et bredt anlagt program, men 

slik at vi også fi kk tid til våre egne saker. 

– Innlegget fra lederen for Utdanningsforbundet, 

Mimi Bjerkestrand, åpnet opp perspektiv på 

hva organisasjonsbygging er, men det ble lite tid til 

diskusjon. Leder av fondsstyret i Utdanningsforbundet, 

Per Aahlin, brakte mye nyttig informasjon 

om organisasjonens verdier både i verdipapirer og 

i bygningsmasse. Aahlin fortalte også at fondsmidlene 

var plassert slik at de på kort varsel kunne 

De 24.500 pensjonistmedlemmene i Utdanningsforbundet 

har ikke stemmerett under landsmøtet. Her ser vi et 

bilde fra salen under landsmøtet i 2003. 

aRKiVFOtO ØYVIND SÆTRE 

frigis til bruk under en eventuell framtidig streik. 

Deltar i Unios delegasjoner 

Leder i Unio, Anders Folkestad, kunne fortelle forsamlingen 

at Unio hadde inngått en samarbeidsavtale 

med Landslaget for off entlige pensjonister 

(LOP). Når Unio møter med egen delegasjon i trygdeforhandlingene 

og i drøftingsmøtene i forkant 

av statsbudsjettet, vil LOP nå være representert i 

delegasjonene. Pensjonistgrupper i Unios forbund 

kan eventuelt danne egne lokallag av LOP. 

- Hvordan vil dere gjøre avtalen kjent? 

- Så langt har vi hatt avtalen til behandling i styret 

fl ere ganger. Avtalen angår i første omgang Unio 

og LOP, sier Nærby. 

Ellers mener hun at seminaret bidrar til å styrke 

fellesskapsfølelsen blant pensjonistmedlemmene. 

Eva Nærby, leder av 

styret for pensjonistene i 

Utdanningsforbundet. 

FOTO WILLIAM GUNNESDAL

Hordaland-pensjonistene 

– godt oppmøte på møter 

Styrelederen for pensjonistene i Utdanningsforbundet 

Hordaland, Liv Helgeland, forteller 

til Utdanning at pensjon har stått på programmet 

under de siste møtene i foreningen, blant 

annet gullpensjon og de vanlige pensjonene. 

– Vi har godt oppmøte. Seksti-sytti personer deltar 

på foredragene våre. Medlemmene vil ha foredrag 

om interessante temaer. Turene vi arrangerer, 

er også populære. Vi har vært i blant annet Berlin 

og Paris, og neste år legges reisen til Toscana. Også 

på Stord har pensjonistene egne tilbud. Ofte er det 

et overtall av kvinner som deltar på forbundets 

pensjonistarrangementer. 

– På seminaret her i Oslo har stemmerett for pensjonister 

på landsmøtet vært diskutert. De har nå uttalerett. 

Hva mener du? 

– Får vi stemmerett, vil det øke pensjonistenes 

engasjement fordi de da vil føle at de betyr noe. 

Det er derfor et rett og rimelig krav. Rettigheter 

vil også medføre plikter. 

– På samlingen har fondstyreleder Per Aahlin fortalt 

at fondsverdien er rundt 650 millioner kroner. Var du 

overrasket? 

– I tillegg til at fondet fungerer som streikefond, 

er det også en sikkerhet for driften, men jeg var litt 

overveldet av summen, svarer Helgeland. 

– Bjerkestrand snakket blant annet om testresultater 

som hun mente brukes på en håpløs måte, noe som 

lærerne opplever som deprofesjonalisering av deres yrke. 

Deler du hennes syn? 

– Ja. Lærerne må stå mer rakrygget. Det er blitt 

mye kontroll i skolen, noe som er et uttrykk for 

at man ikke stoler på lærerne. Høyres Erna Solberg 

har sagt at det er et problem at vi ikke vet hva 

lærerne bruker tida på. Tidligere hadde vi følelsen 

av at vi ble vist tillit, men ikke nå lenger. Læreryrket 

er avhengig av samarbeid. Skal du belønnes 

for det «fine» du finner på i jobben, er det med på 

å ødelegge det kollegiale samarbeidet, sier pensjonistlederen 

i Hordaland. 

Liv Helgeland, leder for 

pensjonistene i Hordaland. 

FOTO WILLIAM GUNNESDAL 


Reportasje 

Fosterforeldre 

Håndplukket av barne 


vernet 

Ekteparet Hege Bjorland 

og Jo Laland syntes det 

var litt mindre skummelt 

å ta imot et fosterbarn de 

visste hvem var, og som 

de visste ville gå godt 

overens med Heges døtre 

Henriette (11) og Helena 

Bjorland Hansen (9). 

Da lærerparet Hege Bjorland og Jo Laland ved Lye skole i Rogaland ble 

spurt om de ville bli fosterforeldre til «Katrine» i 7. klasse, brukte de 

ikke lang tid på å bestemme seg. 

tekst og foto Lise-M. Vikse Kallåk 

– Jeg så ei jente som ville gli godt inn hos oss. Jo 

hadde hatt parallellklassen hennes, og jeg visste 

hvem hun var, sier Bjorland. 

«Katrine» var heller ikke fremmed for døtrene 

Henriette (11) og Helena (9), som jublet da de fikk 

vite at hun skulle komme. Eldstejenta hadde spilt 

på samme fotballag og kjente godt til «Katrine», 

ei jente de begge likte. 

– Nå er de blitt søsken. De krangler, men mest 

har de det kjekt i lag, sier mamma Hege. 

De tar imot oss hjemme på Lye. Det er tidlig 

ettermiddag, og familien er så vidt kommet hjem 

fra jobb og skole. Med en kjapp middag i magen 

følger de oss ned i kjellerstua. En lys og varm oase, 

ment som oppholdsrom for ungene. 

Angrer ikke 

Paret angrer ikke på at de ble fosterforeldre. 

– Vi har vært veldig heldige, Vi synes det er ei 

fantastisk jente. Hun er sprudlende og blid, en 

person som det er lett å bli glad i. Og så er hun 

veldig trygg sosialt sett, er de enige om. 

Bjorland forteller at da de skulle hente henne i 

sommer hjemme hos moren, ga «Katrine» dem 

en klem. 

– Hun og moren ble veldig glade da de fikk vite 

at hun skulle bo hos oss, sier Bjorland, som forteller 

at de fikk forespørselen i juni. Allerede i juli 

flytta «Katrine» inn hos familien på fire. Det var 

midt i ferien, og ekteparet sto på hodet i oppussing, 

samtidig var døtrene til Hege på to ukers besøk 

hos pappaen sin. Det gjorde at fosterforeldrene og 

fosterbarnet ble ekstra godt kjent. Bjorland tror det 

er en fordel å ha ferien på seg når begge er i jobb. 

– Jeg har gått i 90 prosent jobb hele tida, men i 

høst ble det veldig travelt med lekser og fritidsaktiviteter 

som skulle følges opp, sier Bjorland. Paret 

tok kontakt med barnevernet og fikk ordnet det 

slik at ektemannen også kunne jobbe redusert. 

– Det var ikke noe problem, sier Laland, som 

forteller at saksbehandleren raskt tok affære, slik 

at fosterfar også kunne gå ned ti prosent. 

«Det er et stort ansvar å 

oppdra andre unger.» 

Hege Bjorland, fostermor 

I nesten halvparten av fosterhjemmene er en av 

fosterforeldrene frikjøpt på heltid eller deltid for 

å gi barnet den omsorgen det trenger. Selv kunne 

ikke Bjorland tenke seg bare å være hjemme, men 

kanskje jobbe ytterligere redusert når fosterdattera 

blir tenåring, som kan være en krevende periode. 

– Får dere noen form for lønn? 

– Vi får et fast beløp til utgiftsdekning pluss 

lønn. 

Grensesetting mest vanskelig 

Døra i kjellerstua går opp. Inn stikker et hode. 

«Katrine» lurer på om hun kan gå ut og spille ball 

til fosterforeldrene er klare til å hjelpe henne med 

den siste leksa. Det får hun lov til. 

– Noe av det vanskeligste i begynnelsen var 

grensesetting. Vi hadde strengere regler enn hun 

var vant til, sier Bjorland, som diskuterte mye med 

ektemannen i starten. 

De kom fram til at det enkleste var å ha de 

samme reglene for «Katrine» som de hadde for 

Heges jenter. Noe fosterdatteren syntes var greit. 

– Hun er opptatt av at ting skal være rettferdig, 

sier Bjorland, som innrømmer at de var litt usikre 

i begynnelsen. Mange ga uttrykk for at de syntes 

synd på «Katrine», som måtte flytte inn i en 

ny familie. Den samme følelsen kjente de på selv 

også, men de fant ut at de måtte oppdra henne 

som sine egne barn, og så fikk de heller ta kampene 

når de kom. 

Laland mener lærere har en fordel. 

– Vi er vant med grensesetting for andre unger. 

Han peker også på at lærere har erfaring med å 

takle elever med ulik type atferd, samtidig som de 

har den pedagogiske ballasten. 

«Vi lærere er vant med 

grensesetting for andre 

unger.» 

Jo Laland, fosterfar 


Reportasje 

– Du kan mye om unger og blir fort glad i unger, 

supplerer kona. 

Selv om det blir lite voksentid, mener hun at 

oppgaven de har tatt på seg, binder ekteparet 

ekstra sammen: – Vi har et prosjekt i lag, sier hun, 

og ser bort på ektemannen. 

Igjen går døra opp. Ni- og elleveåringen lurer på 

om de også kan dra ut og spille ball nå når leksene 

er unnagjort. 

– Det kan dere, svarer mamma. To jenter i treningstøy 

piler gjennom rommet. 

Kurset i etterkant 

– Har dere fått noen form for opplæring? 

– Vi tok et PRIDE-kurs i høst. Det var veldig 

kjekt å få snakke med likesinna, sier Laland. Han 

forklarer at det var en helgesamling og tre kurskvelder 

for par som ønsker å bli fosterforeldre. 

Ekteparet syntes det var en fordel at de allerede 

var i gang da de fi kk tilbudet. 

– Vi visste hva de snakket om. 

På kurset ble ulike tema tatt opp, blant annet 

tilknytningsvansker. De fi kk også råd om alltid å 

snakke positivt om barnets biologiske foreldre, 

noe som fører til at barn lettere knytter seg til 

fosterforeldrene. 

– Vi lærte veldig mye nyttig, også hvordan ta 

vare på egne unger, sier Bjorland. 

– Råder dere andre lærere til å bli fosterforeldre? 

– Ja, men det er noe man må tenke nøye igjennom, 

sier Laland. 

– Du må vite at du har plass, vilje og lyst, supplerer 

kona, mens han påpeker at det er noe hele 

familien må ønske. 

– Det er et stort ansvar å oppdra andres unger, 

fastslår Bjorland, som håper de kan utgjøre en 

forskjell. 

– Det er godt å vite at du er noe for en annen 

person. Det er kanskje det som redder henne, at 

hun får seg en utdanning og kommer på rett vei. 

Det er godt å tenke på, sier fostermor. 

Oppe i entreen er «Katrine» i ferd med å ta på 

seg støvlettene. Lurer på om hun kan gå til ei venninne. 

– Leksene først, sier fostermor. – Åh, det hadde 

jeg glemt. 

«Katrine» smiler og trør ut av vinterskoa. 

Fosterhjem i Norge 

Totalt bor nå over 9200 barn i fosterhjem i Norge. Ni av ti 

barn som ikke kan bo hjemme, bor i fosterhjem. Behovet 

for fosterhjem øker med cirka 10 prosent hvert år. 


stort behov for fosterforeldre 

Det er til enhver tid barn som venter mer enn seks uker på fosterfamilie. ILLUSTRASJONSFOTO TOM-EGIL JENSEN 

– Det er et stort behov for fosterhjem 

i Norge, sier seniorrådgiver 

i kommunikasjon Unni Bratland 

i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 

(Bufdir). 

Hun forteller at Norge ligger på topp i Norden når 

det gjelder bruk av fosterhjem for barn og unge 

som av ulike grunner ikke kan bo hjemme. 

– Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten, 

red.anm.) rekrutterte i 2010 fosterhjem til 1000 

nye barn. I tillegg bisto Bufetat kommunene med 

å rekruttere ytterligere 280 fosterhjem. Erfaringen 

viser at vi over tid klarer å rekruttere hjem til alle 

barn som trenger det, sier Brattland, som opplyser 

at per 31.8.2011 var det 169 barn med vedtak om 

fosterhjem (vedtak i Fylkesnemda eller i barnets 

hjemkommune), som hadde ventet på fosterhjem 

i mer enn seks uker. 

– Det vil alltid være noen barn som venter mer 

enn seks uker. Årsaken er at det kan ta tid å fi nne det 

riktige fosterhjemmet. For å fi nne riktig fosterhjem til 

det enkelte barns behov, må antall fosterhjem alltid 

være større enn antall fosterbarn som venter. 

– Er det mange lærere som er fosterforeldre? 

– Den største undersøkelsen blant landets 

fosterforeldre som noen gang er gjennomført, 

viser at blant fosterforeldrene svarer 16 prosent 

av fostermødrene og 7 prosent av fosterfedrene 

at de er lærere, opplyser Bratland. Det betyr at 

lærer-fostermødrene kun overgås av de 37 prosent 

av fostermødrene som arbeider i helsevesen 

og sosialomsorg. 

For mer informasjon om undersøkelsen, se http:// 

www.bufetat.no/nyheter/Toft-men-verdt-det/ 

«For å fi nne riktig fosterhjem 

til det enkelte barns 

behov, må antall fosterhjem 

alltid være større enn antall 

fosterbarn som venter.» 

Unni Bratland, seniorrådgiver i Barne-, 

ungdoms,- og familiedirektoratet

Intervju 

IKT i skolen 

– Digital kompetanse 

krever tid og opplæring 

Sentralstyremedlem 

Steff en Handal i Utdanningsforbundet 

mener 

myndighetene har et 

ansvar for å gjøre lærere 

digitalt kompetente. 

tekst Marianne Ruud 

De som følger Steff en Handal på 

Facebook, Twitter og blogg – og det 

er mange hundre – vil fi nne en engasjert 

digital aktivist. 

– Hvordan bruker du sosiale medier? 

– Akkurat nå er det utdanningsdebatten 

på Twitter jeg er opptatt av, 

sier han. Sist tvitret han om karakterer 

på 7. trinn. 

Nylig etablerte sentralstyret i 

Utdanningsforbundet bloggen «Meldingsboka». 

Handal er en av fi re sentralstyremedlemmer 

som blogger. 

– Hva er erfaringene så langt? 

– Foreløpig er det litt tidlig å si 

hvordan medlemsinteressen vil 

være. Bloggen skal ikke komme i 

konfl ikt med forbundets vedtatte 

politikk, men tonen er litt friere 

og mer personlig. Han bruker også 

Facebook til utdanningsdebatt, men 

holder privatlivet utenfor fj esboka. 

– For meg er det utenkelig å være 

venn med elevene mine på Facebook, 

men jeg vet at andre lærere 

Steff en 

Handal. 

aRkiVfoto 

MARIANNE RUUD 

ser det annerledes, og det har jeg full 

respekt for, sier han. 

– Hva skal til for å gjøre lærere digitalt 

kompetente? 

– Skal lærere oppfylle Kunnskapsløftets 

krav om å gjøre elevene digitalt 

kompetente, trengs det både opplæring 

og tid til utprøving, sier Handal. 

Han mener myndighetene må ta 

ansvar for å tilby systematisk etter- 

og videreutdanning både i pedagogisk 

bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi 

(IKT) og bruk av 

digitale læremidler. Sosiale medier 

må også beherskes, men et detaljert 

regelverk laget av myndighetene vil 

han ha seg frabedt. Han mener myndighetene 

må ha tillit til at lærere 

og skoleledere fi nner ut av dette. 

Lærere som vil bruke sosiale medier 

i læringsarbeidet, må få anledning til 

det, mener Handal. 

Fra 2006 ble «Nasjonal digital 

læringsarena» utviklet. Gjennom 

NDLA skal fylkeskommunene tilby 

kvalitetssikrede, fritt tilgjengelige 

læremidler i alle fag i videregående 

opplæring. Men NDLA er omstridt. 

Oslo deltar ikke, og Akershus har nå 

meldt seg ut. 

– Hva mener du om NDLA? 

– NDLA kan være bra på mange 

måter, men må ikke bli eneste digitale 

læremidler som tilbys. Mangfold 

er viktig for å gi lærere pedagogisk 

frihet til å legge opp undervisningen 

slik de mener den fungerer best for 

elevene, sier Handal. 

Handal mener opplæring er en 

konstant utfordring både for lærerutdanningene 

og for skolene fordi 

teknologien endrer seg raskt. Og 

klasseledelse er blitt mer utfordrende 

i klasserom med interaktive 

tavler og bærbare PC-er på nett. 

Distraheres 

En fersk undersøkelse gjort av Uni- 

Elever distraheres av sosiale medier, men løsningen er ikke svarte skjermer. Læreren 

må få digital kompetanse og ta styringen, mener Steffen Handal i Utdanningsforbundets 

sentralstyre. aRkiVfoto ERIK SUNDT 

versitetet i Bergen viser at rundt 

halvparten av elevene bruker PC-en 

til annet enn faglige aktiviteter i 

undervisningstimene. Forskerne 

frykter nye digitale skiller når særlig 

svake elever distraheres av PC-bruk. 

– Ikke uten grunn. Men teknologien 

som gir barn og unge tilgang til 

sosiale medier, YouTube og spill, er 

kommet for å bli, og den har stor tiltrekningskraft, 

sier Handal. 

– Brukes teknologien bare til fritidsaktiviteter, 

får vi en begrenset 

læringseff ekt. Det har forskere allerede 

vist. For å oppnå god læring, må 

læreren ta styringen. 

At mange lærere er kritiske til 

bruk av IKT i skolen, ser Handal 

på som sunn skepsis. Men han har 

ingen tro på forbud mot bruk av digital 

teknologi. Målet må være at teknologien 

gjør læringen mest mulig 

eff ektiv for både lærere og elever. 

– Hvilke andre opplæringsbehov ser 

du? 

– Det trengs opplæring i bruk av 

digitale plattformer og digitale verktøy 

knyttet til vurderingsarbeidet, 

samt etiske dilemmaer knyttet til 

relasjonen mellom lærere og elever 

og spørsmål knyttet til opphavsrett, 

personvern og kildekritikk. 



Fotoreportasjen

Den gåtefulle massen 

Svimlende er følelsen man får når man trer inn i utstillingen Mind Gap på Teknisk Museum i Oslo. 

Her er speil overalt, forskere som blunker, hjerner på glass og flasker, i kopper og kar, hjerner i skiver, 

med svulster, med hull og hele. 

tekst Lena Opseth 

foto Bo Mathisen 

Scenekunstner Robert Wilson har villet vekke nysgjerrigheten med 

utstillingen. Nysgjerrighet på hjernen og på aktiviteten som foregår i den 

grå massens intrikate og mysteriøse forbindelser, mønstre, kontaktpunkt, 

nettverk, kjemiske og fysiske signaler. 

Litt vet vi om dette. 

Mest svimlende likevel: Vi vet ingenting om prosessene som gir opphavet 

til vår forestilling om et sansende og tenkende «jeg». Det er et eventyr. 

– Inspirerende 

synes elevene fra 8. trinn på Skøyenåsen skole om 

Mind Gap. – Men ekkelt også, og dessuten spennende: 

I parallellklassen som har besøkt utstillingen 

før, besvimte to, og én kastet opp. Hvor 

mange av disse vil gå i gulvet? Fra venstre: Tinius 

Rosenquist Lier, Marius Fredheim Gårviken og 

Stian Adrian Mehlum. 

Gigantisk svulst 

– En svulst i mesterklassen, 

utbroderer guide Andreas 

Hammer, før han går videre 

med å forklare hvorfor det 

er vanskelig å forske i hjernen: 

Skader som oppstår, 

lar seg ikke reversere. Nei, 

man må vente til hjernens 

eier dør.. 

I skogen av 

kunnskap 

… er det bare å løfte av 

røret, titte på skjermen 

og lytte til og se på hva 

hjerneforskere har funnet 

fram til av hvordan 

hjernen fungerer. 



Fotoreportasjen 

Nifst 

Hjerneskaller hører med i en utstilling om hjernen. 

Nifst blir det først når guiden forteller at fi skene i 

akvariene er temmelig like oss mennesker. Vi deler 

39 prosent av DNA-materialet med fi skene …. og 

98 prosent med apene!! 

Fisk for forskning 

Rask formering og 39 prosent felles genmateriale 

med menneskene gjør at fi sk brukes i både 

hjerne- og annen forskning. 

– En fi sk i akvariet har vært i verdensrommet, 

og man bruker fi sk til å studere arveligheten i 

Parkinsons sykdom, forteller guiden. 

– Fascinerende, synes Skøyenåsenelevene, 

fremst Elin Nymoen.

En ekte hvalhjerne 

I kikkhullet på veggen titter Susanne Naas Bjørkly fra 

Skøyenåsen skole på en ekte hvalhjerne. Den er stor – 

mye større enn menneskenes på halvannen kilo. 


Petit 

PERSONALROMMET 

av Jorunn Hanto-Haugse 

Friminutt 

Lavkarbonader til jul 

– Saken er biff ! Saken er karbonade! sa vår legendariske 

radioreporter Bjørge Lillelien i 1976, da 

nordmenn befestet vår suverene posisjon i vintersport 

på 1970-tallet. 

– Typisk norsk å være god, sa landsmoder Gro 

Harlem Brundtland seksten år seinere, og manifesterte 

slik nordmenns higen etter verdensherredømme. 

I dag er vi sunnere enn noensinne, og i 

idrett, regnet etter folketallet, rager bare Jamaica 

hodet høyere enn oss, takket være den høyreiste 

overløperen Usain Bolt. Men i det daglige teller 

ikke høyden, men vekta, og der går vi faktisk ned. 

Fra å være et folk som har gått over enorme isfl ater 

og lagt verden under våre ski, er vi i ferd med å 

gå inn i oss sjøl og slankes ned til et minimum. 

Saken er karbo! 

Lavkarbo, rettere sagt. Lav er en hittil uutnyttet 

ressurs, og paradoksalt nok har vi gått fra høy til 

lav på få år. Fiber i kosten var det ultimate, og slik 

halmfull ultimating fi kk de mest ekstreme av oss 

til å ligne på og å oppføre oss som stråmatter. Det 

å bli «høy» på noe indikerer sterk atferdsendring, 

og dette gikk så langt at det bikket over. Nå er det 

lav som teller. 


Ole Foss 

skribent og lærer 

ARKIVFOTO: PRIVAT 

Mens høy vokser på lavlandet, fi nner vi lav på 

høylandet. På vidda, og det mumles ondt om 

kostholdseksperter at de er kronisk på vidda. Bare 

tull. De viser oss veg, og de har funnet ut at vi skal 

spise lav. Og dyr som spiser lav, nemlig reinsdyr. 

Lavgehalten foredles i kjøttet. Som vi da lager lavkarbonader 

av. Flaggskipet i vårt nye kosthold! 

Med unntak av enkelte utilsiktede afrikanske 

matskikker preget av kalorifattig sultetøy, feter 

utenlandske folkeslag seg opp. Hos oss laver karboen 

ned. 

«Du grønne, glitrende te, god dag!» 

Lavkarbojula 2011 preger tusener av hjem, skoler 

og barnehager. Til barnas eget beste luker vi 

nå vekk alle karbohydrater i frykt for at barna 

karbohydreres. Lavkarbopolitiet vil uanmeldt 

saumfare julegodteriet før det destrueres. Marsipan, 

sjokokuler, kaker, dadler og julebrød er ut. 

Kroppen trenger ikke karbohydrater, og selv om 

hjernen skriker etter disse stoff ene, blir den ikke 

hørt. Dumskapsdepartementet har nedlagt veto. 

Nei, jula blir ikke like julete som før, og ... Julete? 

Grønn te skal visstnok være det sunneste av alt! 

Du grønne, glitrende te, god dag! Men julaften tar 

vi et stort glass lavkarboøl, jammen gjør vi! 

Skål og god jul! 

Tilbakeblikk 

For 25 år siden 

3 av 4 vil slutte 

Tre av fi re lærere over 

50 år kan tenke seg å 

slutte i skolen. Dette 

viser en undersøkelse 

Gudbrandsdal Lærarlag 

har foretatt. … Det 

kom inn 509 enkeltsvar 

(svarprosent 56,6). 

… Hele 40 prosent 

av disse har dessuten 

foretatt seg noe konkret 

for å få ny stilling 

(for eksempel sendt 

søknad). Ser man alle 

svarene under ett, viser 

det seg at seks av ti 

lærere ønsker å forlate 

skolen. Det utgjør i 

tall ca. 600 lærere i 

Gudbrandsdalen. 

Norsk Skoleblad 

nr. 40/1986 

For 50 år siden 

Landsstyremøte 

Rektor Eldal fortsatte 

så med å orientere om 

pensjonsproblemene, 

som vi nå har strevet 

med år ut og år inn. 

Denne saken må bringes 

til en heldig løsning. 

Våre lærere må 

ikke fortsatt bli utsatt 

for en annen og dårligere 

behandling enn 

den andre skoleslag 

gir sine folk. Saken har 

til denne tid strandet 

på spørsmålet om 

hvem som skal betale 

arbeidsgivers andel av 

pensjonspremien. 

Tidsskrift for handelsutdannelse 

nr. 8/1961

Frisonen 

Bartosz Piasecki var to år da familien 

kom fra Polen til Norge. Faren 

var i sine yngre dager konkurransefekter. 

Interessen for denne sporten 

har smittet over på sønnen. 

– Jeg var åtte år da jeg begynte å 

trene fekting, og jeg har nå holdt på 

med det i 16 år, sier han. Nå er han 

medlem i Bygdøy Fekteklubb i Oslo. 

– I fekting snakker en om tre ulike 

våpen: kårde, fl orett og sabel. Hvilket 

våpen er det du anvender? 

– Det eneste våpen som er i bruk i 

fektesporten i Norge, er kårde, forteller 

Piasecki. 

– Hva er alderen på dem som er 

aktive i denne sporten? 

– I klubben min, Bygdøy Fekteklubb, 

har vi medlemmer fra 8 til 70 

år, forteller han. 

Piasecki har representert Norge 

internasjonalt mange ganger, både i 

EM og VM. 

– Min beste plassering i den sammenheng 

er en tredjeplass i EM 

2009 (deltakere under 23 år), forteller 

han. 

Han ble norgesmester i år og fi kk 

dermed kongepokal, noe han naturlig 

nok er stolt av. 

– Er fekting en kostbar idrett å 

drive på ditt nivå? 

– Ja, det er en relativt dyr sport, 

for utstyret koster mye. Eksempel- 

I denne spalten forteller 

våre lesere om hva de trives 

med å gjøre i fritiden. 

Trekker kården 

etter jobben 

Når Bartosz Piasecki forlater jobben som matematikklærer ved Wang 

videregående skole i Oslo, bruker han en del av si fritid på fektesporten, 

både gjennom trening og aktiv utøvelse på pisten (fektebanen). Og han 

kan vise fram gode sportslige resultater. 

TEKST OG FOTO William Gunnesdal 

vis koster en kårde ca. tusen kroner, 

og jeg har et forbruk på omtrent ti 

kårder i året. I tillegg må vi ha spesiell 

jakke og bukse samt ei maske, 

noe som til sammen koster om lag 

seks tusen kroner. Vi som er på 

landslaget, får ikke økonomisk 

støtte til utstyr, men litt til reiser, 

forteller Piasecki. 

– Er det underveis skjedd noen 

store endringer i utøvelsen av 

sporten? 

– Under trening og i stort sett alle 

konkurranser markeres treff ved 

at drakten er elektrisk ledende, og 

det går ei ledning fra drakten til ei 

lampe, som da lyser ved treff. Under 

de store mesterskapene overføres 

dette treffsignalet trådløst, og det 

er i tillegg videodømming. Før en fi kk 

elektrisk registrering, hadde fekterne 

kritt på enden av kården, slik 

at et treff avsatte et krittmerke på 

motstanderens jakke. 

– For oss som bare innimellom ser 

på fekting på TV, ser det ut til at det 

er en form for høfl ighetsritual rundt 

utøvelse av sporten. Er det en arv 

fra riddertiden? 

– Akkurat det vet jeg ikke, men 

sporten skal utøves i høfl ige former, 

sier Bartosz. 

– Hvor mye trener du? 

– Det blir trening stort sett hver 

eneste dag, og da seks av ukens 

dager, totalt 12–16 timer i uken. De 

profesjonelle trener langt mer. Jeg 

skulle ha trent mer, men er avhengig 

av utdannelse og jobb for å få 

endene til å møtes. Jeg deltar på om 

lag 15 konkurranser i året, de fl este 

utenlands. Og i utlandet fekter vi 

mot de beste. 

– Hvordan er rekrutteringen til 

idretten i dag? 

– Den er ikke så god som en kunne 

ønske, fotball er med på å «drepe» 

Her kan du få hjelp 

I Norge fi nnes 24 klubber fordelt på 14 byer. 

Informasjon om disse klubbene fi nner du på nettstedet 

www.fekting.no. 

I disse klubbene kan interesserte få opplysninger 

om sporten, om treningsmuligheter og om utstyr. 

Mine 

tips 

Bartosz 

Piasecki (24) 

Hvem 

lærer i matematikk ved 

Wang videregående skole 

i Oslo 

Hva 

Har drevet med fekting 

(kårde) siden han var 

åtte år 

Dette trenger du: 

Utstyr: kårde, 

beskyttelsesbekledning 

Medlemskap i en klubb 

Bartosz Piasecki er en av 

våre fremste fektere. 

idretten vår. Det er i Oslo vi fi nner de 

fl este som driver med fekting her i 

landet. Norges Fekteforbund har om 

lag 1300 medlemmer, og det betyr 

at fekting er en av de minste idrettene 

i Norge. Vi får små økonomiske 

tilskudd, selv om vi kan framvise 

gode sportslige resultater. Jeg vil 

imidlertid absolutt anbefale sporten, 

men den må utøves innenfor rammen 

av en klubb, sier Piasecki. 


På tavla 

Bøker 

Aktuell bok anMELdt aV William Gunnesdal 

En skjellsettende dag 

Det er hittil ikke noen som har meddelt at de har 

laget noen oversikt over hvor mange spaltemeter 

som er skrevet om udåden 22. juli 2011. Vi er gjennom 

mediene blitt oversvømt av informasjon om 

det som skjedde denne dagen og de påfølgende. 

Men hvor lenge bærer vi friskt i minne enkeltheter 

om hendelsene, det være seg de som fant 

sted i Oslo sentrum eller på Utøya? For å hjelpe 

vår hukommelse i ettertid vil boka «22/07/11» 

være til hjelp. En lang rekke enkeltpersoner – 

37 i tallet – har ytt bidrag til denne minneboka. 

Den har fått undertittelen «Fra hat til kjærlighet. 

Hendelsene som forandret Norge». 

Noen har allerede karakterisert boka som unødvendig. 

Ja, kanskje er den unødvendig i disse 

dager, med ferske TV- og avisbilder fra begivenhetene 

på våre netthinner og med sterke vitneprov 

i både radio, ernsyn og aviser. 

Med egen erfaring fra klasserommet er jeg 

imidlertid sikker på at denne nevnte skrekkens 

dag innimellom vil dukke opp som diskusjonstema 

i klasserommet. Ikke minst er det da viktig 

at denne minneboka er tilgjengelig i skolebiblioteket, 

slik at elevene i ettertid kan få et lite innblikk 

i hva som skjedde de tre første dagene etter 

udåden. Det er de dagene boka dekker. Å snakke 

om et blomsterhav foran Domkirken i Oslo gir 

først den rette dimensjon når en får se et fotografi 

av alle blomstene. 

Bilder av en svært alvorsfylt statsminister, en 

kongefamilie som uttrykker den dypeste medfølelse, 

en ramponert regjeringsbygning, samt 


Fra hat til kjærlighet. 

Hendelsene som forandret 

norge. 

Mange forfattere og 

fotografer 

320 sider 

Cappelen damm 

Kløften mellom religionene ble mindre i den felles sorgen og medfølelsen med døde og skadede etter terrorhandlingene 

i Oslo og på Utøya. Her ser vi biskop Ole Christian Kvarme (t.h.) ta imot imam Mehboob-ur-Rehman fra Islamic 

Cultural Center i Oslo til samtaler 24. juli i Oslo bispegård. FOtO MORTEN UGlUM,AFTENPOSTEN/SCANPIX 

et utvalg av alvorlige og sterke utsagn om at vi 

ikke lar oss knekke av terroristen: eksempelvis 

sa AUF-leder Eskild Pedersen: «Vi gir oss ikke 

i kampen for det vi tror på. Vi skal tilbake på 

Utøya.» Fotografi er viser oss både voksne og 

ikke minst ungdom med skrekk i blikket. Kløf- 

ten mellom religionene er visket vekk i den felles 

sorgen og medfølelsen med døde og skadede. 

Derfor vil denne boka stå som et slags dokumentarisk 

monument over grusomheter som vi 

i fredstid ikke har opplevd i vårt land. 

Enda en gang: Ei unødvendig bok? Nei.

den gangen jula var 

ei farlig tid 

Julens myter 

Av Birger Sivertsen 

96 sider 

Aschehoug 

I vår kulturkrets er 

jula for de aller fleste 

ei høytid for samvær 

med familie, god mat og 

gaver og for noen finner 

kanskje årets eneste 

kirkebesøk sted. Slik 

har det ikke alltid vært. 

Birger Iversen forteller 

i boka «Julens myter» 

om skikker som var 

knyttet til jula i tidligere 

tider. Undertittelen på 

boka er «Om overtro og 

tradisjoner». 

Ikke minst var det 

en mengde regler en 

tidligere måtte følge 

ved juletider, og mangt 

måtte en unngå for ikke 

å bli straffet av vesener 

som representerte mørkemaktene. 

Vi leser om jenta om 

skulle sette ut grøt til 

de underjordiske, men 

ble fristet på veien til 

selv å spise opp grøten. 

da hun neste jul på nytt 

skulle ut med grøt, ble 

hun drept. 

de som hadde malt 

tjærekors over vinduer 

og dører, var sikret mot 

å få besøk av hekser. 

den som våget seg nær 

kirkegården julenatta, 

ville kunne skue heksefølget 

som var samlet 

der. Heksene hadde 

også evner til å lage en 

trollkatt av filler som de 

bandt sammen, og fra 

deres lillefinger dryppet 

de blod på bunten. 

det ga liv til katten. 

Julenatta kom den seg 

inn i fjøset, der der 

sugde melk av kyrne. 

I dagene før og etter 

jul var det en mengde 

varslere folk måtte 

være vare for. Allerede 

lussi langnatt (12. 

desember) kunne huset 

bli invadert av «trollpakk 

og skrømt». dagen 

etter, luciadagen, 

kunne unge kvinner se 

hvem de skulle bli gift 

med. de måtte kle på 

seg et lucia-kostyme. 

Så skulle de skrelle et 

eple i ei lang remse, som 

så ble kastet bak over 

skulderen. den bokstaven 

skrellet dannet, 

var da forbokstaven til 

deres framtidige ektemann. 

Til de fleste dagene 

framover til tjuende 

dag jul, 13, januar, var 

det knyttet skikker. 

litt fjernt for oss i dag 

er «eldbjørgdagen» 7. 

januar, (eldbjørg = ildberging). 

denne dagen 

måtte en ikke la ilden 

gå ut, og den måtte 

bevares til neste dag. 

I danmark markerer 

denne dagen et minne 

om landets nasjonalhelgen, 

Knut. denne dagen 

var også Avfaredagen 

– dagen da julegjestene 

dro hjem. Også familiens 

døde, som en hadde 

hatt i tankene i jula, reiste 

denne dagen «hjem». 

derfor ble dagen også 

kalt «Englefaredagen». 

Mye annen interessant 

folklore finner vi i 

Sivertsens bok. det er 

jo bra å bli minnet om 

gamle tradisjoner som 

er knyttet til jula, ikke 

minst fordi noen av dem 

fremdeles holdes i hevd 

uten at man nødvendigvis 

vet deres opprin- 

Sjeldent himmelfenomen 

i 2012 

Himmelkalenderen 

2012. astronomisk 

håndbok og almanakk 

Av Jan-Erik Osvaldsen 

tapir akademisk forlag 

208 sider 

I «Himmelkalenderen 

2012» leser vi at vi på 

nytt får oppleve det 

sjeldne fenomenet at 

Venus passerer foran 

sola. Sist det skjedde, 

var i juni 2004. Vi må 

helt tilbake til juni 1769 

for å hente beretninger 

om den forrige passasjen. 

Maximilian 

Hell (født i Ungarn) 

ble sendt til Vardø for 

å bygge et observatorium 

for å overvåke 

begivenheten. James 

Cook seilte til Tahiti, 

og der ble det satt opp 

et observatorium for å 

skue passasjen. 

Neste gang er 6. juni 

i 2012. I den nevnte 

kalenderen kan vi lese 

de tidsrommene den 

lille svarte flekken 

(Venus) kan observeres 

foran solskiva fra ulike 

steder i Norge. Neste 

gang det er en Venuspassasje 

blir først i 

2117. 

For alle som liker å se 

opp, er det ellers et vell 

av interessante opplysninger 

i denne kompakte 

lille kalenderen. 

Omtalt av 

WIllIAM GUNNESdAl 

Systematisk 

håndbok 

informasjonskompetanse. 

Håndbok 

i kildebruk og 

referanseteknikker. 

Av Vibeke Bårnes og 

Mariann løkse 

113 sider 

Høgskoleforlaget 

«Informasjonskompetanse» 

er ei handbok i 

kjeldebruk og referanseteknikkar, 

i fyrste 

omgang tiltenkt studentar 

som skal skrive 

eksamensoppgåve, 

essay, artiklar og enda 

til større avhandlingar. 

Forfattarane arbeider 

ved Universitetsbi- 

blioteket i Tromsø 

med samfunnsfag og 

humanistiske fag som 

hovudoppgåve. Raskt 

oppdagar ein at her er 

noko for både lærarar, 

journalistar og 

forskarar, og at vegen 

til kunnskap ikkje er 

enkel, men samstundes 

pirrande. 

Boka er eit rikt oppslagsverk 

for dei som 

er usikre på korleis 

den formelle og tekniske 

delen av eit fagleg 

arbeid skal vera. 

Systematikken i 

boka er imponerande. 

Kjeldereferansar og 

stikkord er nyttige på 

farta mot den endelege 

teksten. Avsnitta 

Støtte til læringsmiljø- 

og antimobbeprogrammer 

Eiere av læringsmiljø- og antimobbe- 

programmer beregnet på grunnskoler 

og videregående skoler kan nå søke 

om offentlig støtte til å implementere 

programmer og modeller som 

allerede er utviklet. 

Informasjon om bakgrunn og 

kriterier for støtte finner du på 

www.udir.no/stotte-til-programmer 

Søknadsfrist: 13. januar 2012 

opnar med eit sitat. Vi 

avrundar med Samuel 

Johnson: «Å bli sitert 

er det vakreste kompliment 

en forfatter 

kan få.» 

Omtalt av 

JOHN GUSTAVSEN 


Innspill 

Sensur og propaganda i norsk skule 


Tore Kvæven 

lektor og forfattar 

FOTO TOVE K. BREISTEIN 

«Nå var neppe den 

muslimske erobringa og 

koloniseringa av Spania og 

Portugal verre enn gjennomsnittet 

av koloniseringar 

gjennom historia. Men det 

er heller ikkje sikkert ho var 

betre.» 

Rundt ein million europeiske slavar 

døydde eller vart drepne i muslimsk 

slaveri i Nord-Afrika. Deriblant 

3000-4000 nordmenn. Er det 

tilfeldig at dette er eit ikkje-tema i 

norsk skule? 

For litt over eit år sidan, etter ein mindre augeskade 

og ei natt på sjukehus, vart eg køyrt heim frå 

Stavanger av ein palestinsk drosjesjåfør opphavleg 

frå Gaza. Halvannan times biltur medførte diverse 

diskusjonar. Mellom anna om Hitler-Tyskland sine 

jødeutryddingar. Sjåføren påstod at konsentrasjonsleirane 

var ei løgn dikta saman av jødane og europeiske 

støttespelarar, og at det ikkje fi nst bevis for 

massakrane. Mine argument gjorde lite inntrykk, og 

eg tenkte med meg sjølv at mannen truleg er off er 

for politisk propaganda, sannsynlegvis frå ung alder. 

Eg antok at det palestinske skulesystemet og lærebøkene 

på Gazastripa ikkje er nøytrale i si dekning 

av jødane si historie. 

Her kan eg sjølvsagt ta feil. Eg har svært lite kjennskap 

til lærebøker og pensum på Gazastripa. Men 

i alle tilfelle var inntrykket at mannen verkeleg 

trudde på det han sa. 

Ein annan debatt eg kom borti, følgde liknande 

linjer. Her var likevel temaet slaveri, og mine meiningsmotstandarar 

var etnisk norske. Min påstand at 

muslimane i mellomalderen dreiv med kvitt slaveri 

og at dei faktisk henta fl eire kvite slavar frå Europa 

(i overkant av ein million) enn talet på afrikanske 

slavar frakta til USA (i underkant av ein million) vart 

møtt med vantru. Heller ikkje påstanden at muslimane 

sin slavehandel frå Afrika til Asia var større 

enn den totale europeiske slavehandelen frå Afrika 

til Amerika, vart akseptert. Slike opplysningar var 

så grunnleggjande på kollisjonskurs med det mine 

norske vener kjende til, at dei var uvillige til å tru 

på dei. Som palestinaren. Og som hans meiningar 

sannsynlegvis er eit resultat av propaganda i hans 

samfunn og skulevesen, mistenker eg at mange 

nordmenns kunnskapar er eit resultat av politisk 

tilpassa tankegods frå norsk skule og norsk samfunn. 

I læreboka Midgard 6, samfunnsfag for barnetrinnet, 

står det: «Når massemedia blir brukte til å styre 

meiningane til folk i ei bestemt retning, kallar vi det 

propaganda. … propaganda har som mål å påverke 

meiningane til folk. Sensur og propaganda er typiske 

for land med diktatur.» 

Dette er utvilsamt rett. Men etter ti år som lærar 

stiller eg meg spørsmålet om det ikkje også burde 

stått: «Men også det norske skulesystemet er påverka 

av propaganda. Denne boka eit godt døme på det.» 

Eit anna døme: Som lærar for 6.- 7. trinn i samfunnsfag 

underviste eg sist skuleår om mellomalderen 

i Europa. Eit av kapitla i nemnde lærebok 

omhandlar muslimane si kolonisering av Spania og 

Portugal, år 711 til 1492. I boka blir perioden framstilt 

som eit stort framsteg for områda og som ei 

svært god hending. Alt som blir skildra har positiv 

undertone. Enkelte korte sitat frå læreboka: «eff ektive 

vatningssystem», «nye frukter og grønsaker», 

«kunnskapen om korleis dei praktfulle silkestoff a 

kunne lagast», «den fl otte arabarhesten», «både 

dei kristne og jødane …. fekk dyrka religionen sin i 

fred», «god kontakt mellom dei kristne, jødane og 

muslimane», «mange som gjekk over til islam», «i 

byen (Cordoba) var det strålande palass med hagar 

og fontener, moskear og off entlege bad», «om natta 

var byen opplyst av lykter», «lærelystne frå både 

Europa og det arabiske riket», «i Andalucía var 

det vanleg at innbyggjarane kunne lese og skrive. I 

resten av Europa var det få som meistra desse ferdigheitene.» 

«bøndene fekk to til tre store avlingar i 

året», «store hagar med frukt og grønsaker låg rundt 

byane». 

Det heiter vidare at muslimane dekorerte «bygningar 

og rom med dei mest fantastiske mønster og 

dikt eller sitat frå Koranen.» Og til slutt, etter at dei 

kristne på 1400-talet «erobra» (legg merke til ordbruken) 

Granada, står det følgjande: «Men alt arabarane 

hadde ført med seg til Europa, lever vidare i 

den europeiske kulturen.» 

Lista med positivt ladde ord frå dette kapitlet er 

lang, mens ingenting av negativ karakter er nemnt. 

Ingenting om kulturen før den arabiske koloniseringa, 

ingenting om dei som fall under erobringa, og 

ingenting negativt i samband med forholda for dei 

innfødde under Córdoba-kalifatet. 

Nå var neppe den muslimske erobringa og koloniseringa 

av Spania og Portugal verre enn gjennomsnittet 

av koloniseringar gjennom historia. Men det 

er heller ikkje sikkert ho var betre. Enkelte av overgrepa 

muslimane her stod bak, var følgjande: 

Sultan abd Allah av Granada skildrar i sine krøniker 

korleis muslimane i år 1066 drap kvar jøde i Granada. 

3–4000 jødar vart massakrerte. 

I Córdoba frå 1010 til 1013 vart eit stort tal jødar 

drepne av muslimane under leiaren Suleiman. Dei 

overlevande vart jaga frå byen. Det er mogeleg at dei 

endelege drapstala var fl eire tusen. 

I åra 1130-1232 utførte dei muslimske Almohadane 

folkemordliknande overgrep mot både jødiske 

og kristne i Spania og Nord-Afrika. I byen Tlemcen 

vart alle jødar som ikkje omvendte seg til islam, 

drepne. I Fez og Marrakech vart kan hende så mange 

som totalt 220.000 jødar og kristne drepne i denne 

perioden. I Sevilla, Córdoba, Jaen og Almeria, alle i 

Spania, fall alle jødiske samfunn off er for folkemord.

Familiar som omvendte seg til islam for å unngå å 

drepast, fekk barna tekne frå seg for omplassering. 

– Jødar og kristne vart pålagde høgare skattar og 

hadde innskrenka rettar i det juridiske systemet. 

Det er korrekt at dei fleste kristne og jødar under 

okkupasjonen omvendte seg til islam. Men grunnane 

var av langt mindre nobel karakter enn skuleboka 

insinuerer. 

Det er rapportert at ennå i tredje generasjon etter 

omvending til islam vart «muslimar» av jødisk opphav 

utsette for overgrep og rasisme. 

Men like fullt blir altså denne islamske erobringa 

framstilt som noko berre positivt. Ofra for overgrepa 

synest sensurerte bort. 

Kunne den europeiske koloniseringa av til dømes 

Sør-Afrika, USA eller New Zealand blitt skildra på 

denne måten? Lange lister med positive ord og vendingar 

om alt det gode europearane tok med seg? 

Om utvikling og sivilisasjon, om medisin og jernbanar, 

om sjukehus, bøker, skular med meir mens 

urfolket sine lidingar ikkje vart nemnde med eit ord? 

Neppe. Den slags ville blitt rekna som propaganda 

og som ei hån mot alle drepne indianarar, maoriar, 

svarte afrikanarar med meir. Norske lærebøker er 

her svært tydelege: Europearane sine overgrep og 

urfolket sine lidingar er noko elevane skal få vita 

om. Noko anna ville vel vore både respektlaust og 

ei forteiing av historiske fakta? 

Men altså ikkje når det var muslimar som var 

koloniherrar og europearar som vart koloniserte? 

Eg vil påstå at dette langt frå er eit enkeltståande 

eksempel på siling av fakta og ulik vekting basert på 

etnisitet i norsk skule. Derimot er det symptomatisk 

for det som synest vera politisk motivert vriding av 

ei rad emne innan historie og samfunnsfag. Ein skal 

leita svært godt i våre lærebøker for å finna informasjon 

om overgrep utførte av muslimar. Og ikkje 

berre når det gjeld muslimar, men også når det gjeld 

dei aller fleste folkeslag og religionar som ennå er i 

eksistens, og som ikkje er av vår eigen vestlege kultur. 

Slike overgrep synest konsekvent plukka bort 

eller minska. Er ikkje dette propaganda? 

Andre døme: Ein elev som går ut av den norske 

grunnskulen, kjenner til Ku Klux Klan og dei talrike 

morda organisasjonen utførte mot svarte i USA. 

Drapsmennene var kvite. Men den same eleven 

kjenner ikkje til dei minst like bestialske og ennå 

meir talrike morda på kvite boer-farmarar, inkludert 

kvinner og barn, i Sør-Afrika etter at demokratiet 

vart innført i landet. Kvite boer-farmarar har i dag 

verdas høgaste mordrisiko og lever under tilstandar 

som liknar folkemord med ei drapsrate fire gonger 

så høg som for den gjennomsnittlege sørafrikanar. 

Drapsmennene er svarte. 

Like så vil ein elev etter avslutta grunnskule 

kjenna til at Noreg faktisk var involvert i slavehandelen 

frå Afrika til Amerika (under dansk styre). Men 

ikkje at mellom 3–4000 nordmenn vart tekne som 

slavar av muslimane i Nord-Afrika mellom år 1600 

og 1800, og at dei langt fleste av desse døydde eller 

vart drepne som slavar. Jamfør Torbjørn Ødegaards 

«Nordiske slaver–afrikanske herrer.» 

Eleven kjenner til apartheid og dei kvite sin rasisme 

mot dei svarte i Sør-Afrika, men ikkje forholda dei 

koptisk kristne lever under i dagens Egypt. 

Han kjenner spanjolane si nedslakting av indianarar 

i Sør- og Mellom-Amerika, men veit lite om tyrkarane 

sitt folkemord mot armenarane på byrjinga 

av 1900-talet. 

I boka «Kosmos 9, Samfunnsfag for ungdomstrinnet», 

står rasisme nemnt som ein av grunnane 

til den europeiske kolonitida; «Mange europearar 

meinte at dei var mykje betre enn andre folkeslag». 

Dette er sannsynlegvis sant, men eg har ennå til gode 

å sjå andre enn kvite menneske karakteriserte som 

rasistiske i våre lærebøker. Om det er slik at det har 

blitt ein fordom i vårt samfunn at berre kvite men- 

Nyhet 

neske kan vera rasistar, er då skulen medskuldig i 

å bygga opp under denne fordommen? Og er ikkje 

dette i så fall rasisme? 

Propaganda i norsk skule er kjenneteikna ved 

forteiing av enkelte fakta og overfokusering av 

andre for å oppnå den ønska effekt. Denne type 

propaganda er vanskelegare å avsløra og stilla til 

veggs enn den direkte løgn ein finn i diktaturstatar. 

Men er han meir akseptabel? 

Nå kan eg sjølvsagt ta feil, men eg vil anta at mange 

som les dette, og som deler det norske skulesystemet 

sitt verdisyn og som har det same politiske grunnsynet 

som har forma den norske skulen, stillteiande 

er innforstått med at den propaganda og sensur eg 

her har peika på, ligg som eit usynleg slør over delar 

av det stoff elevane får seg presenterte innan faga 

som her er nemnde. Likevel er det svært få som er 

kritiske. Tvert imot. Dei meiner stillteiande at denne 

sensur og propaganda er i «det godes teneste» og 

difor bør fortsetja. Er det ikkje nettopp det alle propagandaapparat 

i verdshistoria har meint? 

www.lingit.no 

LINGDYS LingdysTysk 

– fullverdig tysk lese- 

og skrivestøtte i ett og 

samme program. 

Lingdys Tysk inneholder stavekontroll tilpasset norske skrivefeil, 

ordfullføring og tospråklige ordbøker av høy kvalitet. Skjermleseren 

Lingspeak er inkludert. Den har tysk stemme og kan lese tekst fra 

alle Windowsprogrammer. Lingdys Tysk er et hjelpemiddel godkjent 

av NAV. Det kan også kjøpes som skolelisens eller privatlisens. 

Nå får du altså komplette lese- og skrivestøtteprogrammer fra Lingit 

for både norsk, tysk og engelsk. For mer informasjon om pris og 

bestilling, gå inn på www.lingit.no 

LingdysNorsk LINGDYS LingdysTysk LingrightEngelsk 

– større leselyst og skriveglede på PC og nett 

Scanpartner 


Innspill 

Den amerikanske borgerkrigen: 

6000 norskamerikanere deltok – tusen døde 


Torbjørn Greipsland 

cand.mag., forfatter 

FOTO PRIVAT 

Flere tusen emigranter, som fremdeles 

var norske statsborgere, 

deltok i en borgerkrig i sitt nye 

hjemland. Hadde de lov til det? 

Eller fulgte de skikken med at i 

Ville Vesten er alt tillatt? De mange 

som falt, burde de ha fått mer 

oppmerksomhet fra norske myndigheter? 

Det er to av spørsmålene 

som kan stilles når det i år er 150 

år siden den fi re år lange krigen 

begynte. 

Neppe noen vet hvor mange av de seks tusen 

«norske» soldatene som fremdeles var norske 

statsborgere da de deltok i borgerkrigen. Darrell 

Johnson har dokument som viser når hans 

slektninger, brødrene Knut og Osmund Johnson 

fra Hjelmeland, ble amerikanske statsborgere. 

Osmund, som utvandret på 1850-tallet, ble det 

ikke før i 1871. Knut, som emigrerte i 1861, ble det 

i 1874. 

Oversett 

Man kan undre seg over at så lite er skrevet om 

nordmennene og krigen siden det norske Amerika 

har fått kolossal oppmerksomhet i bøker og 

avisartikler. Det er imidlertid mer hyggelig å skrive 

om vellykkede norskamerikanere enn dem som 

møtte død og fordervelse. 

Ingrid Semmingsen, senere professor, satte en 

(lav) standard med sitt tobindsverk på tusen sider, 

Veien mot Vest (Aschehoug 1941 og 1950), der hun 

bare brukte to-tre sider på nordmennenes deltakelse, 

og da mest på heltene Hans Heg og Porter 

Olsen. Ikke noe om hvorfor krigen startet, hvem 

som vant, hvor mange norske som deltok og falt, 

og ikke noe om lidelsene. Enda verre er det at de 

norske soldatene som kom i fangeleirene, dødslei- 

rene, er fullstendig ignorert både hos Semmingsen 

og i professor Odd Lovolls sentrale historiebøker. 

En femtedel deltok 

Da krigen begynte, hadde 30–35.000 norske menn 

emigrert til USA. Så mange som en femtedel av 

disse meldte seg til krigstjeneste. For mange var 

pliktfølelsene viktig, andre merket press fra venner 

og naboer som hadde vervet seg. Tusen av de 6000 

døde i krigen. Andre kom hjem med store fysiske 

og psykiske skader. 

Uenighet om slavespørsmålet så vel som delstatenes 

selvstendighet i unionen var bakgrunn for 

krigen. Stater i nord, de føderale, unionsarmeen, 

kjempet mot stater i sør, de konfødererte, også kalt 

rebellene. 12. april 1861 angrep sørstatsarmeen 

Fort Sumter utenfor Charleston i Sør- Carolina. 

Dermed var borgerkrigen i gang. Politikere og 

generaler mente krigen skulle bli kortvarig. Først 

19. april 1865 møttes sørstatsgeneral Lee og nordstatsgeneral 

Grant til fredsforhandlinger. Lee godtok 

vilkårene for fred. 

Omkring 600.000 soldater mistet livet i krigen. 

Et enormt antall var såret. Millioner hadde mistet 

et familiemedlem eller fått en såret soldat tilbake. 

Som følge av krigen ble slavehold forbudt. 

En rekke brev fra norske soldater forteller om 

hvor grusom krigen var. Soldatene så utallige bli 

såret og drept. I et slag døde 92 nordmenn på to 

timer. Soldatene frøs om vinteren, ble plaget av 

varmen om sommeren, de manglet mat og drikke, 

og sykdommer herjet. Men de fi kk mye ros. De 

aller fl este av de norske soldatene kjempet på 

nordstatssiden. Men mange som bodde i Texas 

og andre sørstater, deltok i forsvar av slaveholdet. 

Brev fra noen av dem forteller imidlertid at de var 

imot slavehold. 

Dødsleirene 

Hvor mange norske soldater som var fanger i 

dødsleirene i sørstatene og nordstatene, er noe 

usikkert. På bakgrunn av opplysninger på www. 

vesterheim.no og fra Genealogical Center & 

Naeseth Library har jeg kommet til at minst 200 

norske soldater, kanskje mange fl ere, var fanger i 

disse leirene. 

Beretninger fra Ole Steensland fra Hjelmeland 

og Bjørn Aslaksen Svalastoga fra Rauland forteller 

om lidelsene i fangeleiren Andersonville i Georgia, 

der over 30.000 var samlet på omtrent 30 

dekar. På én måned døde 4000. Sulten og tørsten 

var ille, der de vandret rundt halvnakne. Skjørbuk 

tok livet av utallige. Blodhunder drepte fl ere, 

mens fangevokteren Henry Wirtz, innvandrer fra 

Sveits, torturerte og drepte. Til denne leiren kom 

Da Osmund kom hjem sommeren 1865 etter 18 

måneders fangeopphold, veide han bare omkring 30 kg, 

og kunne ikke stå oppreist. Både kona Barbro og naboene 

trodde Osmund var død. Bryllupsforberedelser møtte 

Osmund: Barbro skulle gifte seg med en nabo. Osmund 

fi kk imidlertid overbevist henne om at han var mannen 

hennes, og bryllupet ble stoppet. Hva naboen sa til det, 

er ukjent. 

over hundre norske soldater. Nærmere hundre 

norske døde her. 

Minnemarkering 

På Memorial Day i mai hedrer amerikanerne hvert 

år sine døde soldater. Over 13.000 amerikanske 

fl agg blir satt opp ved gravmerkene i Andersonville 

National Historic Site. 

I 2009 hadde markeringen i Andersonville et 

klart norsk preg. Ved gravmerkene til de norske 

var det i tillegg til det amerikanske fl agget satt opp 

et norsk. Militærattaché ved den norske ambassaden 

i Washington, oberst Ole Martin Hojem, 

la ned krans til ære for de norske soldatene som 

døde i Andersonville, og selv mintes jeg noen av 

dem i en tale. 

Følger 

Hvilke følger fi kk krigen for det norske Amerika? 

Tusen døde, hundrevis kom hjem såret og psykisk 

skadet for livet. Utallige familier fi kk den verst 

tenkelige start. På den positive siden: De norske 

offi serene og soldatene fi kk mye ros for sin innsats. 

Nordmennene hadde tatt sin del av byrdene, 

utført sin plikt, og ble sett på som gode immigranter. 

Dessuten ble de mer amerikanske.

Dilemma 

Faglig selvstendighet er sentralt i profesjonsetikken 

SpørSmål: Hva snakker vi egentlig om, og hva 

med læreren som tenker selv? 

Lærerhjertet banker litt forskjellig hos alle 

lærere, men for mange er muligheten til å være 

faglig selvstendig innenfor gjeldende lover og 

planer viktig. Dette er også en del av profesjonsetikken. 

Lærerne utgjør en stor og variert 

gruppe, men vi har et felles ansvar for å hevde og 

heve vår faglige posisjon. Læreren er forpliktet 

i sin faglige forankring og profesjon, men også 

av opplæringsloven, styringsdokumenter og 

læreplaner. Innenfor disse rammene må læreren 

gjøre valg som krever etiske begrunnelser. 

Profesjonsetikk er satt sammen av ordene 

profesjon og etikk, to begrep som hver for seg er 

innholdsrike. Sammen utgjør de begrepet som 

Utdanningsforbundet vil satse på i sin etiske 

plattform. Til profesjon hører sosiale normer 

som bekrefter at bare personer med en bestemt 

utdannelse kan utføre de funksjonene som et 

yrke består av (Dale 2008:25). Etikk kan beskrives 

som «refleksjon om rett handling og oppførsel» 

og som «læren om det som er rett og galt» 

(Syse 2005:120, Bergem 2011:16). Profesjonsetikk 

har i flere år vært et aktuelt tema i Utdanningsforbundet. 

Ved gjennomgang av historie og 

saksdokumenter er inntrykket at det har vært 

vanskelig å komme frem til hva begrepet profesjonsetikk 

skal romme. Lærerrollen er svært 

sammensatt når det gjelder faglig kompetanse, 

oppgaver og ansvar. Alle delene av læreroppdraget 

er viktige, men hensikten her er å sette 

fokus på læreren som selvstendig og ansvarlig 

fagperson og at disse sidene må synliggjøres i 

den profesjonsetiske plattformen. 

Utdanningsforbundet presenterer i et temanotat 

eksempler på profesjonsetikk slik de finnes 

hos lærerorganisasjonene i Sverige, Finland, 

Danmark, Island, New Zealand og hos Education 

International 2004. (Temanotat 5/11). Innholdet 

i eksemplene har en del felles, men når 

man setter dem opp mot hverandre, kommer 

også forskjeller fram. Et klart og tydelig fellestrekk 

er at eleven er sentral for lærerens arbeid. I 

eksemplene omtales læreren, eleven og profesjonen, 

dessuten det profesjonelle yrkesoppdraget, 

lærerkollegiet, samfunnsoppdraget og samarbeid 

med foreldre. En forskjell fremkommer 

når man ser i hvilken grad de seks eksemplene 

legger vekt på lærerens profesjonsutøvelse i relasjon 

til faglig bakgrunn og kompetanse. Sveriges 

«Yrkesetiska prinsipper» er tydelige når det 

gjelder dette. Under overskriften «Läraryrket 

och den professionella yrkesutövningen», omtales 

lærernes pedagogiske frihet, det pedagogiske 

oppdraget og lærernes ansvar for å utvikle egen 

kompetanse. Læreren skal anvende sin yrkeskunnskap 

til å høyne kvaliteten i sin yrkesutøvelse, 

styrke sin profesjonalitet og arbeide ut fra 

en vitenskapelig kunnskapsbase (Temanotat 

5/11:9). Dette er en av delene i deres yrkesetiske 

prinsipper, og de faglige sidene knyttes tydelig 

til etikken. Eksempelet trekkes frem for å minne 

om at lærerens etiske utfordringer og refleksjoner 

i faglige spørsmål må ha plass i den profesjonsetiske 

plattformen. 

Erling Lars Dale omtaler lærerens profesjonalitet 

i «Pædagogik og professionalitet» og knytter 

kompetanse innenfor fag, fagdidaktikk, didaktisk 

teori og pedagogikk til lærerens profesjonsgrunnlag. 

Han peker på at ansvar for det man 

sier og gjør, hører inn under kompetansebegrepet 

og at ansvar refererer til både autonomi og 

legitimering av det en gjør (Dale 2008:26). Læreren 

er ansvarlig på bakgrunn av sin faglige bakgrunn, 

lover og offentlige styringsdokumenter, 

men også av den virkeligheten som skolehverdagen 

innebærer. 

Lærerens faglige ansvarlighet sammen med 

etisk bevissthet er viktig overfor elever, foreldre, 

kollegaer, ledelse og ikke minst lærerens egen 

kompetanse og utvikling. Dette må utfordres og 

utvikles gjennom refleksjon og diskusjon med 

kollegaer. «Læreren har avgjørende betydning 

for elevenes læring i skolen» (St.meld. nr. 11 

(2008-2009): 9). Lærerens posisjon som faglig 

selvstendig og ansvarlig innenfor gjeldende 

lover og planer er viktig i utformingen av den 

yrkesetiske plattformen. 

I denne spalten retter ulike bidragsytere innen 

utdanningsfeltet søkelyset mot profesjonsetiske 

problemstillinger de er opptatt av. 

Kirsti Staxrud 

student ved Pedagogisk 

forskningsinstitutt, 

Universitetet i Oslo 

foto PAAL M. SVENDSEN 

«Lærerrollen er svært 

sammensatt når det gjelder 

faglig kompetanse, oppgaver 

og ansvar.» 

Kilder 

Erling Lars Dale (2008) 

Pædagogik og professionalitet 

Århus: Forlaget 

Klim 

Bergem, Trygve (2011) 

Læreren i etikkens 

motlys. Oslo: Gyldendal 

Syse, Henrik (2002) 

Veier til et godt liv 

Oslo: Aschehoug forlag 

St.meld. Nr. 11 (2008- 

2009) Læreren – 

rollen og utdanningen 

Temanotat 5/11«Et 

blikk på lærerorganisasjoners 

profesjonsetikk» 


Debatt 

Videreutdanning 

Staten betaler mer 

Det er uaktuelt å ta videreutdanning om ikke den betales fullt og helt av arbeidsgiveren, 

mener innsenderen. ill. Foto INGer STeNVOll 

Staten tar mer av regningen i ordningen 

for videreutdanning av lærere. 

Staten skal nå betale 50 prosent, 

kommunen og læreren 25 prosent 

hver. Staten betaler mer enn tidligere, 

og læreren betaler 5 prosent 

mer enn tidligere. er Utdanningsforbundet 

fornøyd med dette? 

For min egen del kommer det ikke på 

● Meiningar på nettet 


tale å ta slik utdanning før staten/ 

kommunen betaler 100 prosent i 

tillegg til full lønn til læreren under 

videreutdanningen, selvfølgelig. 

Mener arbeidsgiver at vi trenger 

videreutdannelse, så må de også 

betale for det. 

Karl Erik Larsen | adjunkt, bergen 

redaksjonen i Utdanning tek imot langt fl eire meiningsytringar enn det er 

plass til i bladet. Men nokre vert publiserte i nettutgåva vår, utdanningsnytt. 

no. Her følgjer presentasjon av nokre meiningsytringar: 

Ja til nynorsk - nei til dagens sidemålsordning i skolen 

Gode argumenter er ikke lett å oppdrive sånn uten videre, for dagens sidemålsordning 

i skolen er ikke først og fremst faglig forankret, skriver knut 

Michelsen. [15.11.] 

kommunevalet 2011: Folkestyre eller partistyre? 

Det er spesielt kjekt å vera samfunnsfaglærar annakvart år når det er val. 

korleis skal ein forklara eit valsystem? skriv ernst Åge Johnsen. [04.11.] 

Til lederartikkelen i Utdanning nr. 19 

Hovland som retoriker 

Jeg antar at de fl este har fått med 

seg at redaktør Hovland ikke liker 

Høyres skolepolitikk og slett ikke 

skoleledelsen i Oslo med utdanningsbyråd 

Torger Ødegaard i 

spissen. Nå har det vist seg at Osloelevene 

gjør det svært godt bl.a. 

på nasjonale prøver, til tross for de 

utfordringene Oslo har som landets 

desidert største kulturelle smeltedigel. 

Dette liker ikke Hovland. 

Hva skal han gjøre? Jo, han skriver 

lederartikler, den siste i nr. 19 fra 

18. november. Hovland mener det 

er «skremmende» at skoleledernes 

suksess måles ut fra elevenes resultater. 

Men kjære Hovland: Hverken 

PISA-testene eller nasjonale prøver 

er vel noe Høyre har funnet på? Det 

har faktisk vært tverrpolitisk enighet 

om å måle Skole-Norges suksess 

på bakgrunn av slike målinger. 

Så arbeider Hovland seg opp i stor 

patos og bruker ord som «skandale» 

Svar til Hans Petter Løvold 

lederen i Utdanning nr. 19/11 handlet 

i all hovedsak om at skolelederne 

i Oslo ikke blir tatt med på råd, den 

handlet ikke om resultatene elevene 

i Oslo-skolen oppnår. For oss er det 

alvorlig at en så viktig yrkesgruppe 

opplever at de ikke blir hørt internt, 

og det bør bekymre mange andre 

også. Tidligere har vi hatt oppslag i 

Utdanning om rektorer i Oslo som 

ikke tør å gå offentlig ut med sine 

synspunkter, det bør bekymre i minst 

like stor grad. Skolepartiet Høyre kan 

neppe være tjent med slike tilstander 

i en kommune det ofte bruker som 

utstillingsvindu for sin skolepolitikk. 

om Oslo-skolen, før han slutter med 

nedsettende personkarakteristikker 

av utdanningsbyråden. Ødegaard er 

ifølge redaktør Hovland en dust! 

Det kan være mye å kritisere i 

Oslo-skolen, og jeg er ingen Høyrevelger. 

At mange rektorer ikke opplever 

å bli lyttet til, er kritikkverdig. 

likevel: Som medlem av Utdanningsforbundet 

reagerer jeg sterkt 

på det nivået Hovland legger seg 

på. Han undervurderer rett og slett 

sine lesere. Jeg forventer at han 

som redaktør i mitt forbunds medlemsblad 

skriver ledere med en viss 

substans og et visst saklighetsnivå. 

Hvis bladet Utdanning fortsetter å 

presentere ledere på dette nivået, 

og jeg skal fortsette å være medlem 

i forbundet, kommer jeg til å føle 

meg som en dust. 

Hans Petter Løvold 

Kritiserer både til høyre 

og venstre 

I Utdanning har vi ellers hatt langt 

fl ere kritiske lederartikler mot den 

rødgrønne regjeringen og den manglende 

oppfølging av viktige løfter 

som er blitt gitt siden 2005 enn av 

det borgerlige byrådet i Oslo. Det er 

med andre ord ikke slik at vi er ute 

etter å «ta» Høyre spesielt, vi skriver 

kritisk om dem vi mener fortjener 

kritikk – enten det er til høyre eller 

venstre i politikken. 

Knut Hovland | ansvarlig redaktør i 

Utdanning

Klassestørrelse 

Ikke glem dem som er kontaktlærere for flere trinn 

det snakkes mye om klassestørrelse, 

altså antall elever per kontaktlærer. 

Ikke glem alle lærerne i 

fådelte skoler. De har kanskje ikke 

så mange elever i klassen, men mye 

av oppgavene rundt elevene dobler 

seg i forhold til det å jobbe med ett 

trinn. De må lage planer til to trinn 

og planlegge undervisningstiden mer 

nitid. Dette medfører betydelig økt 

Læreryrket 

Lønn og status 

Med høyere lønn får vi høyere status. 

Med høyere status blir vi lyttet 

til. Inntil vi får høyere status, må vi 

finne oss i at mer eller mindre tilfeldige 

forståsegpåere, som ikke har 

satt sine bein i et klasserom siden 

de selv var elever, er premissleverandører 

for enhver debatt rundt 

vårt yrke. Se til Finland. Der er ikke 

skolepolitikken et politisk tema. 

Vi lærere står igjen fullstendig 

ribbet for all profesjonsstolthet og 

ære når det er politiske broilere i 

begynnelsen av 20-årene som blir 

stående alene som ekspertene. Så 

når vi får beskjed om å legge oss 

fullstendig flate overfor enhver innvending, 

uansett hvor feilaktig og 

tidsbruk til planlegging, et arbeid du 

må gjøre hver uke. etterarbeid kan 

man i større grad regulere selv. et 

annet moment som berører lærere 

i fådelte skoler, er at skolene deres 

gjerne er små. Det er få ansatte og 

ofte ikke noe team å samarbeide 

med. Her må kontaktlæreren gjerne 

gjøre hele jobben alene, for ikke bare 

ett trinn, men kanskje for både to 

urimelig, som kommer fra foreldre, 

følger vi bare opp rollene som blir 

trædd ned over hodet på oss i den 

offentlige debatten. Utad fremstår 

lærerne som usikre, vi fremstår 

som om vi ikke vet hva vi holder på 

med, som om alt vi gjør er åpent for 

debatt og synsing. Det er på tide å 

endre yrket og heve stoltheten. Myk 

opp ansettelsesvernet, øk lønnen 

betraktelig og ansett fagpersoner 

innen matematikk og realfag (økonomer, 

ingeniører, fysikere, biologer 

og lignende.), ansett snekkere og 

håndverkere (kan holde skolebygg 

i stand sammen med elever som er 

praktikere). Ansett sekretærer til 

de mange og tidkrevende papiropp- 

Kommentar til innlegget «Lønn og status» 

og tre. Så ikke ha ensidig fokus på 

antallet elever i klassen. Hverdagen 

som lærer er så mangesidig, ikke 

minst sett i forhold til hvor du jobber. 

Disse utkantskolene er også gjerne 

de som har størst problem med 

rekruttering av lærere. Det er en 

jobbsituasjon som er ganske så forskjellig 

fra å jobbe i en større skole 

med det apparatet rundt deg som 

gavene. Og la lærere være lærere, 

i klasserommet sammen med 

elevene. 

Lasse Kvalvik 

Høyere lønn betyr høyere status 

takk for et flott innlegg, lasse kvalvik! 

Jeg er enig i alt du skriver, og at 

«høy lønn = status», vet alle som vil 

se det. I tillegg vil selvfølgelig høyere 

lønn for lærere føre til at flere 

vil velge å ta lærerutdanning. Det vil 

gi Norge enda flere dyktige lærere 

som vil sikre god undervisning i skolene 

våre. Nå må landets politikere 

skjønne at når ungdom skal velge 

yrke, ser de selvfølgelig på hva de har 

lyst til å jobbe med. Så vurderer de 

Har du mykje på hjartet? 

Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre 

debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det 

ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. 

Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal 

på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. redaksjonen set 

retten til å kutte i innlegga som vilkår. 

For innlegg på innspel-plass er lengda 3000 - 10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei 

lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn. 

redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no 

om det yrket kan gi dem et bra økonomisk 

fundament til et godt sosialt liv, 

familie, hus, bil med mer. Da kommer 

dessverre læreryrket langt ned på 

rangstigen. Så politikere, hvis dere 

mener noe med en bedre norsk skole, 

der er tilgjengelig, med kun ett trinn 

å samarbeide om. Det var nok også 

noe ganske annet å være kontaktlærer 

i en fådelt skole for en del år 

tilbake. Men så mye har endret seg, 

og arbeidsoppgavene per trinn har jo 

blitt formidable. 

Mona Storvik 

Det er en klar sammenheng mellom lønn 

og status, framholder innsenderen. 

ill. Foto HArAlD F. WOllebæk 

sørg for at lærerlønnen blir betydelig 

hevet. Det gir læreryrket høyere status, 

og det vil føre til flere og bedre 

lærere, fordi flere vil velge å bli lærer. 

Frithjof Gjermundsen 


Valfag 

Debatt 

Inga endring 

utan pengar! 

innføringa av valfag er berre kosmetikk 

for at kristin Halvorsen skal 

bli hugsa for å ha gjort noko. Valfaga 

kan lett bli eit alibi for endå mindre 

praktisk undervisning i dei andre 

faga. Dei praktiske kompetansemåla 

ligg allereie inne i fagmåla i kunnskapsløftet, 

men i mange tilfelle 

blir ikkje dei verba som kjem etter 

«skal kunne» tekne på alvor. Utan 

pengar til delingstimar og utstyr blir 

heile nyskapinga ein stor bløff. I min 

kommune er innstillinga frå rådmann 

i budsjett og langtidsbudsjett kort 

og grei: Det er ikkje lagt inn timar til 

valfag i budsjettet. 

Per Nistad 

Språk 


Dyskalkuli 

Kjønnsdiskriminering? 

dyskalkuli er en læringsvanske som 

har like stor forekomst som dysleksi. 

Forskjellen er at dyskalkuli har en 

uvanlig høy forekomst blant jenter 

(Varda Gross-Tsur et al, 1993). Snart 

20 år etter at denne forskningen ble 

publisert, er lærevansken dyskalkuli 

fremdeles ukjent og dermed underdiagnostisert 

på mange skoler og ikke 

minst PPT-kontorer. konsekvensen er 

tydelig: mens dysleksi er godt innarbeidet 

i systemet og selvsagt utløser rettigheter 

for eleven som tar eksamen, 

blir dyskalkuli et ukjent fenomen. Når 

det i tillegg rammer særlig jenter, som 

tross alt gjør det bra på skolen, blir ikke 

dyskalkuli prioritert. Det er på høy tid 

at dyskalkuli blir likestilt med dysleksi 

i både kompetanse blant lærere, støtteapparatet 

og departementet, men 

og i rettigheter som hjelper eleven å 

utnytte sine ressurser etter beste evne. 

eller er det ikke så viktig, siden dyskalkuli 

rammer helst jenter? 

Anke Zondag 

Uttalen av «Oslo» 

i Utdanning nr. 19/2011 leser jeg at 

einar Jahr kommenterer Thor Otto 

bjørnsens påstand om at uttalen av 

navnet Oslo skal være (oslo), ikke 

(osjlo). Jahr hevder at «her tar han 

feil». Mon det, Jahr? 

la oss først klargjøre disputtens 

standpunkter. Jahr hevder med rette 

at Oslo uttales ulikt. Noen dialekter 

bruker (os-), andre (osj-). kan da 

bjørnsen være skråsikker på at det 

eneste riktige er å uttale navnet 

(oslo)? Hvis han legger til grunn den 

historiske, lydlige utvikling av språket 

i norrøn tid (ca. 750 – ca. 1370), 

jeg tenker da særlig på endringene i 

vokalsystemet på den tiden, så har 

han utvilsomt rett. Da var riksnormen 

klar. 

Før vi går videre, la oss først se på 

betydningen/opphavet til stedsnavnet 

Oslo. Oslo er en av våre eldste byer i 

Norge, men skal vi uttale navnet (åslo), 

(oslo) eller (osjlo)? Flere tolkninger 

av stedsnavnet er kjent. betydningen 

av etterleddet -lo tyder forskerne til 

slette, eng, så der er det stor enighet. 

Da er det verre med førsteleddet os-, 

men også her har de lærde funnet et 

par tolkninger fornuftig: 

1) os som i elveos 

2) ås – førkristen gud 

Altså skal navnet enten bety sletten 

ved elveosen, eller sletten der 

gudene holdt til. 

la oss se på førsteleddet os- 

først. Det ble i norrøn tid skrevet og 

uttalt Ósló! bokstaven ó ble uttalt o, 

Dyskalkuli rammer jenter oftere enn gutter. er det derfor regnevansker ikke utløser 

så mye støttetiltak som dysleksi, et problem som er mer jevnt fordelt mellom kjønnene, 

undrer innsenderen. 

ill.Foto ANNe lISe FlAVIk 

som i dagens uttale av «bok». ergo er 

lydrett uttale (oslo) riktig. 

Hva med (ås) i betydningen 

førkristen gud? Navnet ble i norrøn 

tid skrevet ás, og når vi da vet 

at bokstaven á ble uttalt (å) som i 

moderne norsk «båt», så blir uttalen 

faktisk åslo! Hørte en gang en frue 

fra de mer kondisjonerte lag av folket 

uttale bynavnet Åslo. Snobberi? 

Mulig, men fruen uttalte det faktisk 

etter normene riktig. 

Det ser altså ut til at både oslo 

og åslo er riktig uttale av bynavnet. 

At osj-en er kommet inn i talespråket/dialektene, 

ser jeg på som en 

radikalisering. lurer på når denne 

osj-en gjorde sitt inntog i folks 

språkbevissthet? 

Hvem skal vi da utrope til «vinner» 

av denne språklige disputt? Jahr 

påpeker korrekt at osj blir brukt ved 

siden av os- i dialektene. Ut fra det 

jeg har vist til ovenfor, så blir bjørnsens 

påstand mer riktig. Altså 2–1 

til ham. 

Heldigvis slipper vi å tenke på 

skrivemåten. Der skriver vi «Oslo» 

rett frem, og basta! 

PS: kanskje professor Finn-erik 

Vinje kan kommentere, korrigere, 

utdype noe av det som herom er 

skrevet. 

Nils Aagaard-Nilsen | Svolvær

Språk 

Nynorsk, ja takk! 

det er viktigare enn nokon gong 

å sikre mangfald, god integrering 

og eit godt fellesskap i kommune- 

Noreg. Mållaget er oppteke av at 

borna skal møte språkmangfaldet 

alt i barnehagen. Også denne hausten 

har vi hatt barnehagekampanje 

med slagordet «Gjennom ord blir 

verda stor». Men det er ikkje berre 

borna som skal gjere seg kjende 

med eit nytt språkmangfald. Mange 

møter ikkje norsk før i vaksen alder, 

når dei kjem til Noreg for første 

gong. 

Folkevalde og tilsette i kommunane 

kan gjere mykje godt 

integreringsarbeid gjennom språkopplæringa 

som kommunane tilbyr. 

Det er viktig at innvandrarane 

snarast råd får ein basiskunnskap i 

norsk. Men det er også viktig at dei 

Profesjonsetikk 

i oslo har vi en byråd for utdanning 

ved navn Torger Ødegaard fra Høyre. 

Han møter de utdanningspolitiske 

utfordringene med velformulerte, 

reflekterte og estetiske uttalelser 

som vrøvl, usannheter og vås. 

Når vår profesjon blir utfordra med 

denne type hersketeknikker, som til 

tider både er frustrerende og vulgære, 

må vi ha større fokus på å utvikle 

en organisasjonsstrategi som har 

en tydeligere agenda og en klarere 

profil som kan fronte og sette den 

politiske dagsorden. 

Utdanningsforbundet har satt 

profesjonsetiske spørsmål som et 

overordna punkt på dagsorden framover. 

Vi skal utvikle en yrkesetisk 

plattform som skal danne grunnlaget 

for hvordan vi skal møte de store 

samfunnsmessige utfordringer 

barnehage, skole og utdanning står 

overfor. 

forstår dei flotte, merkelege og fine 

dialektane som vi har i Noreg. 

Norskopplæring på nynorsk gjev 

best grunnlag for å forstå det store 

norske dialektmangfaldet. 

ein av dei fjernsynsreklamane 

flest hugsar, er taxisjåføren som 

får spørsmål om kvar han er frå. 

Spørsmålet kjem openbert på grunn 

av at mannen har mørk hud og rastafrisyre. 

Dei aller fleste som ser han, 

tenkjer – medvite eller umedvite – at 

han er utlending eller innvandrar. 

Idet han opnar munnen og seier «æ 

e frå Harstad, enn du?», så har han 

brått fått ein annan og ny identitet 

i hovuda til dei aller fleste sjåarane. 

Dialekt er nemleg sterkare enn hudfarge 

som assosiasjonsmakar. Nett 

difor burde vi gjere det lettare for 

innvandrarar å lære den lokale dia- 

Vrøvl, usannheter, vås … 

Hvordan møter vi våre politiske 

ledere og byråkrater når det gjelder 

å utvikle en realpolitikk hvor Utdanningsforbundet 

blir premissleverandører? 

Ved å utvikle en yrkesetisk 

plattform? Har vi ikke den? 

Vi har i over to år hatt stort fokus 

på intern organisasjonsstruktur og 

skal videre bruke store ressurser på 

å diskutere profesjonsetikk. Det kan 

virke på meg som om vi er mer opptatt 

av interne organisasjonspraktiske 

forhold enn å utfordre den 

politiske hverdagen vi befinner oss i. 

Utdanningsforbundets utfordringer 

står i kø ved blant annet økt 

byråkratisering, pugging/drilling/ 

testing, fritt skolevalg, elevvurdering 

av lærere, stykkprisfinansiering, 

overfylte klasser, borttelling av 

timer, knappe budsjetter, dårlig 

lønnsutvikling, og hva kan skje 

med skolen etter stortingsvalget 

Kronikk 

emnar du på ein kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør knut 

Hovland kh@utdanningsnytt.no. 

Utgangspunktet er at temaet må vere interessant og relevant, og språket 

godt og forståeleg, for ei brei lesargruppe. Stoff som byggjer på forsking, må 

vere popularisert. Det betyr blant anna at forskingsresultatet er det sentrale i 

teksten, og at det som handlar om metode, har ein mykje mindre plass. lengda 

kan vere mellom 12.500 og 17.000 teikn inklusive mellomrom. litteraturliste 

og referansar må vere inkluderte i talet teikn. eventuelle illustrasjonar må ikkje 

sendast limt inn i wordfila, men separat som jpg- eller pdf-filer. 

lekten. Nett difor burde innvandrarar 

lære nynorsk. 

Vi er mange som har vore uroa 

grunna manglande nynorsklæremiddel 

for denne gruppa. Men i dag 

er det nok læremiddel til å gå frå 

bokmåls- til nynorskundervisning. 

kommunar som vil, kan ha norskopplæring 

for vaksne innvandrarar på 

nynorsk. Mållaget skal halde fram 

med arbeidet for å sikre retten til 

nynorske læremiddel og opplæring 

på nynorsk for vaksne innvandrarar. 

Norskopplæring for vaksne innvandrarar 

bør kome inn under opplæringslova, 

slik at ein får lovfest at 

undervisningsmateriellet som vert 

utvikla, kjem på båe målformer til lik 

tid og pris. 

ein innvandrar som lærer nynorsk 

i staden for bokmål, vil i storparten 

2013 – konkurranseutsetting/ 

privatisering? 

Vi må være mye mer bevisst 

hvordan ressursene skal vektes/ 

prioriteres, samtidig som jeg er helt 

sikker på at grasrota ønsker et mye 

tydeligere fokus på politikk og spissing 

av de sakene som medlemmene 

til daglig møter i skolestua. 

et lite sukk helt til slutt: Det er til 

tider frustrerende å se at små fagforeninger 

som Skolelederforbundet 

og lektorlaget får så stor oppmerksomhet 

i media og at leder av 

Politiforbundet, Arne Johannessen, 

fullstendig setter dagsorden i samfunnsdebatten 

for sin yrkesgruppe. 

Hvor er vi? 

Rune Chr Lang | hovedtillitsvalgt 

i Oslo 

av vårt langstrekte land òg forstå 

den lokale dialekten betre. Dette 

gjev heilt klart betre integrering, 

i tillegg til at det er viktig for den 

lokale identiteten. Ordføraren i ein 

nynorskkommune fekk ein vekkjar 

då han var nøydd å språke på bokmål 

i eit møte med tilflytte innvandrarar 

for at dei skulle forstå han. Då forstod 

han kor viktig dette var og gav 

beskjed om at kommunen skulle få 

på plass norskopplæring på nynorsk 

for innvandrarane i kommunen. 

Dette kan våre folkevalde gjere 

noko med. Det er både god språkpolitikk 

og god integreringspolitikk i 

kommunen. Nynorsk, ja takk! 

Håvard B. Øvregård | leiar i Noregs 

Mållag 

Innsenderen mener Oslos utdanningsbyråd 

Torger Ødegaard bruker hersketeknikker 

i utdanningsdebatten. 

arkivFoto MArIANNe rUUD 


Debatt 

Utdanningspolitikk 

Det er lite som tyder på en pause fra nye reformer på ungdomstrinnet, konstaterer 

innsenderen. ill. Foto erIk M. SUNDT 

Reformpause i 

ungdomsskolen? 

15.12. 2009 la Tidsbrukutvalget 

fram en rapport som la vekt på at 

nå måtte lærerne få tid til å gjøre 

hovedoppgaven sin. Planlegge, gjennomføre 

undervisning og vurdere. 

blant de 90 gode rådene som ble 

lagt fram, la også kunnskapsminister 

kristin Halvorsen vekt på rådet om 

at nye pålegg, tiltak og oppgaver 

som lærerne pålegges, skal tidstestes. 

Hun bedyret også at det nå skal 

være reformpause. 

To år senere er vi vitne til 

store endringer i ungdomsskolen. 

Stortingsmelding 22, Motivasjonmestring-muligheter, 

presenterer 

8–12 nye valgfag i ungdomsskolen. 

Samtidig signaliseres det at 

arbeidslivsfag og utdanningsvalg 

skal videreføres. Stortingsmeldingen 

sier at det ikke skal legges vekt 

på formell kompetanse for læreren 

som skal undervise i utdanningsvalg. 

For arbeidslivsfag er ikke lærerens 

kompetanse berørt i det hele tatt. 

I skrivende stund er fagplanene 

for valgfagene ikke fullført. De vil 

komme samme måned som de første 

elevene skal i gang med faget. lære- 


ren får knapt forsprang i arbeidet 

med å utvikle faget. kompetanse 

for lærere som skal undervise i 

valgfag, ser også ut til å være glemt 

i stortingsmeldingen. Jeg vi hevde 

at et sted mellom 5-10.000 lærere 

umiddelbart vil bli involvert i disse 

reformene. Dette er lærere som 

skal løse oppdraget å reformere 

ungdomsskolen etter kunnskapsministerens 

intensjoner. Hvordan 

tidstester kristin Halvorsen denne 

reformen? Ja, for det er jo en reform, 

valgfag og mer praktisk undervisning 

i alle fag skal redde den teoritunge 

ungdomsskolen, hindre frafall og gi 

en mer relevant undervisning. 

Jeg vil tillate meg å stille kunnskapsministeren 

og utdanningskomiteen 

på Stortinget følgende 

spørsmål: Hvilken forskning ligger 

bak beslutningen om å innføre 15 

nye fag uten først å bygge opp ny 

kompetanse hos lærerne som skal 

undervise fagene? 

Arne O. Walbye | adjunkt, 

Søndre land 

Til nyhetssak i Utdanning nr. 20 

Det er faktisk vårt ansvar 

også! 

det er ikke bare barnehageeier 

som må ansvarliggjøres, det må den 

enkelte barnehagetilsatte også. Jeg 

er så heldig å bo i en kommune der 

eier, Nav og arbeidslivssenteret spiller 

på lag. Vi har hatt inne hjelp24, 

fått tilretteleggingstilskudd med 

mer, men kommer ingen vei dersom 

ikke hver enkelt tilsatt er villig til å 

endre på innarbeidede rutiner for 

å lette belastninger. Det gjøres i 

Tester 

Kunnskapsbløffen 

– hva nå? 

i boka Manifest, om det omfattende 

test- og kontrollregimet som er 

innført i skolen, viser forfatteren 

Magnus Marsdal at testregimet 

henger sammen med en mer omfattende 

kamp om skolens innhold og 

rolle i samfunnet. Testene er med 

andre ord ikke bare tester, men redskap 

for mer omfattende endringer 

av skolen, der sterke økonomiske 

og politiske krefter står bak – for 

å omdanne skolen i sitt bilde. boka 

utgjør et svært solid grunnlag for et 

oppgjør med den markedslogikken 

som nå forsøker å erobre skolen. 

lærerprofesjonen er et av ofrene 

i denne kampen for å forme skolen 

etter forretningslivets resultatmoral. 

lærernes samfunnsoppdrag 

settes under et sterkt press av det 

innsnevrede kunnskapsbegrep som 

fremmes gjennom den testbaserte 

målstyringen (se intervju med Marsdal 

i bladet Utdanning). 

I debatten har skolebyråd Torger 

Ødegaard i Oslo avvist kritikken. Han 

møter motstand i bladet Utdanning, 

der begrunnelsene for Osloskolens 

testregime avvises. Men Oslosko- 

varierende grad. Hovedargumentet 

for ikke å endre er; men jeg har ikke 

problem med ryggen. Nei, men dersom 

de uten problemer skal ta all 

belastning for de som har problemer 

og i tillegg ikke bruker riktig arbeidsteknikk 

og riktige hjelpemidler, får 

de snart problemer – det ser vi på 

sjukemeldingene. 

Sidsel Anita Ekblad Itland 

len er bare spydspissen i en mer 

omfattende trend. Internasjonalt 

foreligger det omfattende kritikk 

av og motstand mot den nyliberale 

utdanningspolitikken og testenes 

rolle i denne. Den amerikanske professoren 

Michael Apple, som deltok 

på Velferdskonferansen 2010, er 

en av dem. USAs utdanningsreform, 

ironisk nok kalt No Child left behind, 

har ifølge Apple ført til økt reproduksjon 

og produksjon av ulikheter 

i samfunnet, blant annet gjennom 

økt ensretting av utdanninga, mer 

tester og konkurranse. Motstanden 

øker imidlertid også. Ved fjorårets 

nasjonale prøver i Storbritannia 

boikottet rektorene ved 26 prosent 

av barneskolene prøven. Nå er spørsmålet 

om den oppmerksomhet kunnskapsbløffen 

har skapt, kan brukes 

til å skape reell endring også i den 

norske skolen. 

asbjørn Wahl | leder 

For velferdsstaten

Kartlegging 

Ordkjedetesten 

og 

sporbarhet 

ordkjedetesten av T. Høien og G. 

Tønnesen er en lesetest som benyttes 

i norsk skole for å fi nne et mål 

på elevers ordavkodingsferdigheter. 

Ordkjedetesten er utgitt fl ere 

ganger: 1997, 2004, 2006, 2007 og 

2008. Det er avvik mellom de forskjellige 

utgavene, og en bør derfor 

dokumentere hvilken test og hvilken 

tolkning som ligger til grunn for en 

gitt test. Det er ikke enkelt. 

Ordkjedetesten utgis i to «bind»: 

det ene er «Instruksjonshefte til 

Ordkjedetesten». Dette er gitt med 

forfatter, tittel, versjon og forlag og 

ISbN. Instruksjonsheftet inneholder 

imidlertid ikke selve testen. Ordkjedetesten 

foreligger som et løst ark, 

et løst vedlegg til instruksjonsheftet. 

Dette arket med selve testen 

er helt uten identifi kasjonsverktøy 

– ingen forfatter, ingen tittel, intet 

versjonsnummer. Selve testen er 

med andre ord ikke identifi serbar, 

den er kun «et løst ark funnet i en 

skuff»! 

Ved å sammenligne det som antas 

å være 2006-utgaven og det som 

antas å være 2008-utgaven, fi nner 

en fl ere avvik, de er ikke like. Skulle 

en være så uheldig å ha 2006- og 

2008-versjonen på skrivebordet 

samtidig, så kan disse lett forbyttes, 

og det vil ikke være sporbart. 

Denne mangel på sporbarhet er 

lite tillitvekkende. Forlaget kunne 

lett ha utbedret dette ved å ta en 

kopi av selve Ordkjedetesten inn 

i instruksjonsheftet, som er fullt 

sporbart. I mellomtiden bør skolene 

selv passe på at de gjør denne testen 

sporbar i sin rapportering. 

Kjell Gjære 

Rett 

på sak 

Lærerutdanning 

Hastverk = lastverk? 

Ida Sandholtbråten 

leder Pedagogstudentene 

Foto PerNIlle ADOlFSeN 

Det er på høy tid å refl ektere over 

hastverket med å revidere og 

implementere lærerutdanningene. 

Det er store endringer på gang når det kommer til 

lærerutdanning. I 2010 ble grunnskolelærerutdanningen 

innført, forslag til ny førskolelærerutdanning 

kommer snart ut på høring, og lærerutdanningene 

for 8.–13. trinn revideres. Som leder av Pedagogstudentene 

er jeg en forkjemper for lærerutdanninger 

av høy kvalitet. Jeg mener lærerutdanningene må 

holde tritt med samfunnsutviklinga, men det er på 

høy tid å refl ektere over hastverket med å revidere 

og implementere dem. 

Løsningen for bedre kvalitet i skolen og barnehagen 

synes å være reformer. Hvordan kan vi 

egentlig vite hvilken eff ekt lærerutdanning har på 

skolen og barnehagens kvalitet? Er det mulig å si 

at en lærerutdanning skaper bedre lærere enn en 

annen? Hastet det med innføringen av grunnskolelærerutdanningen, 

fordi allmennlærerutdanningen 

var så dårlig at ett kull til med allmennlærere ville 

vært katastrofalt? 

Allmennlærerutdanningen ble endret både i 

1992, 1998 og 2003 før den i 2010 ble en todelt 

grunnskolelærerutdanning. Fire reformer på under 

20 år er hyppige endringer. 

Det at lærerutdanningene stadig utsettes for 

endringer vitner om liten tillit til kvaliteten. En 

samfunnsorientert og oppdatert lærerutdanning 

er viktig, men en mer stabil lærerutdanning kunne 

kanskje bidratt til en enda sterkere lærerprofesjon. 

Det ville i større grad skapt lærere med en felles 

bakgrunn og felles forståelse. 

Reformhastverk er en utfordring som bidrar til å 

svekke utdanningenes kvalitet. Innføring av reformer 

krever tid. Grunnskolelærerstudenter opplever 

mange utfordringer med grunnskolelærerutdanningen, 

fordi den er for raskt innført. Det handler 

blant annet om informasjon, fagvalg og praksisoppfølging. 

Slike innkjøringsproblemer må forhindres 

ved innføringen av den nye førskolelærerutdanningen. 

Den nye førskolelærerutdanningen er i 

skrivende stund ikke sent ut på høring, likevel var 

planen innføring allerede neste høst. Heldigvis tok 

politikerne til fornuft og utsatte innføringen ett år. 

Det vil gi utdanningsinstitusjonene tid til å omstille 

seg og forberede seg på endringene som kommer. 

Forslagene som rammeplanutvalget kom med til 

departementet har store innvirkninger på førskolelærerutdanningens 

organisering og skaper et større 

behov for samhandling mellom fagfelt. Det tar tid. 

Det å være kritisk til reformhyppigheten og til 

hastverket med innføring av nye lærerutdanninger 

betyr ikke å være motstander av reformer. 

Lærerstudenter er opptatt av å ha en utdanning av 

høy kvalitet, men å skape kvalitet krever tid. Raske 

innføringer og hyppige endringer bidrar heller til 

frustrasjon enn til kvalitet. Lærerutdanningene må 

balanseres mellom stabilitet og samfunnsutvikling, 

og de må bygges på tillit fra samfunnet. Vi må stole 

på at lærerutdanningene skaper de beste lærerne. 

En kritisk holdning til reformtetthet og reformhastverk 

betyr ikke at reformer ikke ønskes. Endringene 

i utdanningene for 8.–13. trinn ønskes 

velkommen. Det må blant annet arbeides med å 

skape en rammeplan for integrert lektorutdanning. 

I tillegg må grunnskolelærerutdanningen utvides 

til masternivå. 

Jeg vil ikke stille spørsmål ved utdanningens 

betydning, men til hvorfor lærerutdanningsreformer 

er løsningen når skolen og barnehagen blir 

kritisert. Det er viktig å satse på læreren, skolen og 

barnehagen på andre måter også, blant annet gjennom 

etter- og videreutdanning, gruppestørrelse og 

pedagogtetthet. 

Det høres av og til ut som om dagens lærerutdanninger 

er helt uholdbare og derfor må reformeres 

raskest mulig. Det stemmer ikke. Dagens lærerutdanninger 

er krevende og skaper gode lærere! 


Kronikk 

alle sier musikk er viktig, 

men ingen gjør noe med det 


Kai Lennert 

Johansen 

dosent, Høgskolen i 

Nord-Trøndelag 

FOtO PRIVAT 

I hvilken grad ivaretas basisfaget 

musikk i ungdomsskolen blant 

alle PISA-fagene? Hvorfor lykkes 

noen ungdomsskoler med 

sin musikkundervisning? Nøkkelord 

synes å være holdninger 

og organisering. 

iLLUStRaSJOn Lars M. Aurtande | lars@aurtande.no 

Musikk handler om leik, kreativitet, kunnskap og 

læring, og musikkfaget er viktig for de unges personlige, 

sosiale og faglige utvikling. Kronikktittelen 

«Alle sier musikk er viktig, men ingen gjør noe 

med det» henspiller på en uttalelse fra en musikklærer 

som inngikk i en undersøkelse jeg nylig har 

foretatt blant lærere som underviser i musikk på 

ungdomstrinnet. Hovedtema for denne undersøkelsen, 

som baserer seg på en større kvantitativ 

spørreundersøkelse blant alle ungdomsskolene 

i Trøndelagsfylkene samt en intervjuoppfølging 

av en utvalgt gruppe, har vært organisering av 

musikkundervisning på ungdomstrinnet. Dette 

temaet har imidlertid mange fasetter, og spørsmål 

som naturlig nok har dukket opp i intervjuene, har 

vært knyttet til musikkfagets verdi, status og rolle 

i skolehverdagen. 

Musikkens betydning 

At musikk (og musikkundervisning) er viktig for 

unge menneskers utvikling, er altså noe alle i skolesamfunnet 

sier, ifølge musikklæreren jeg siterer 

i overskriften. Styringsdokumentet Kunnskapsløftet 

framhever også musikk som en kilde både 

til erkjennelse og mellommenneskelig forståelse, 

og at både kjennskap til og kunnskap om musikk 

sammen med musikalske ferdigheter og refl eksjon 

om musikk bidrar til estetisk opplevelse og 

eksistensiell erfaring (LK 06:137). 

Dette utdypes ytterligere av Merete Sørensen og 

Bennyé D. Austring i artikkelen «Mot et læringsorientert 

estetikkbegrep», der de hevder at en i 

musikk lærer minst fi re ting i samme læreprosess: 

Noe om kultur og samfunn i relasjon til musikk, 

noe om selve musikkmediet (musikkstykket/låta, 

sjanger, musikkhistorie, lyd, protest, terapi med 

mer), noe om seg selv og de andre i prosessen/ 

musikkutøvelsen, og noe om sosiale regler i samspill 

(Sætre, J. H. og G. Salvesen 2010). 

En sekvens i min undersøkelse er basert på 

spørsmål omkring kollegenes og ledelsens holdning 

til musikkfaget. Og her ligger tydeligvis mye 

av kjernen til hvorfor musikkundervisning organiseres 

(og drives) så veldig ulikt rundt omkring i 

trønderske ungdomsskoler, og sannsynligvis også 

i resten av landet. 

Så å si alle er positive til musikk, men når 

ingen gjør noe med det, handler det om avstanden 

mellom tanke og handling. Hva en uttrykker 

en forståelse for og hevder som sin mening, er én 

ting, men når det kommer til reell erkjennelse, til 

handlinger og ikke minst prioriteringer av ressurser 

i den praktiske skolehverdagen, kan verden 

vise seg å være annerledes. Da kan det være en 

annen rasjonalitet som slår inn. 

En musikklærer siterer en annen lærerkollegas 

uttalelse: «Nå må vi bli ferdige med dette musikkprosjektet 

og komme tilbake til det vi egentlig skal 

holde på med her på skolen». 

Hvor representativ denne uttalelsen er for andre 

faglæreres holdninger i ungdomsskolen, skal her 

være usagt, selv om fl ere av mine informanter 

kom med fl ere sitater med et tilsvarende meningsinnhold. 

Den sier uansett noe om hvorfor ingen 

gjør noe med det. Den gjenspeiler unektelig noe 

sentralt i skoledebatten om de estetiske fagenes 

rolle og betydning i forhold til det vi kaller basisfag 

(er ikke musikk det?) og de grunnleggende ferdigheter. 

Det vil handle om ulikheter i kunnskapssyn 

og holdninger. Etter min oppfatning handler det 

også om en manglende innsikt i og forståelse av 

hvilken betydning musikk og andre estetiske fag 

kan ha for utvikling av unges kreativitet, engasjement, 

glede og ikke minst mestringsfølelse. Forutsetningen 

er at sanser, følelser og kropp integreres 

i læringsarbeidet. 

Musikk og leik 

«Musikk er et leikefag» siterer en lærer. Utsagnet 

er vel egentlig ment negativt. Ofte blir musikkfaget 

og de andre estetiske fagene bare betraktet 

som «krydder» i hverdagen, som «kosefag». Dette 

synet har sterk sammenheng med den utviklingen 

vi har hatt og har i det norske og i det europeiske 

skoleverket. Strukturen er basert på en slags universitetstankegang, 

som kreativitetsforskeren Ken 

Robinson kaller det i fl ere av sine TV-intervjuer. 

Øverst i dette faghierarkiet står matematikk,

47 | Utdanning nr. 15/23. september 2011

Kronikk 

nederst musikk sammen med de andre estetiske 

fagene. 

Musikk blir av mange ikke betraktet som et 

seriøst eller ordentlig fag. Det handler om noe 

barnslig og hører bare hjemme i skolen som en 

avveksling mellom læringsøktene i de fagene som 

betyr noe. Leike, ja, det er på mange måter riktig 

det! Å spille heter som kjent to play på engelsk, 

jouer på fransk, og betyr både å spille og leke. Det 

er både en språklig og metodemessig sammenheng 

mellom leik og musikk. Leik er langt fra noe 

ukjent begrep i en musikkpedagogisk sammenheng, 

og innenfor pedagogisk og fi losofi sk litteratur 

kjenner vi til leiken og det leikende som « 

… ei frigjerande og kreativ kraft som gir styrke og 

engasjement både til barn og vaksne.» (Isaksen 

2009:10) Det gjelder vel faktisk alle fag? 

Musikk som mål og middel 

Det er i denne sammenhengen interessant å ta 

med noen synsmåter som professor Eirik J. Irgens 

hevder i en artikkel i boka «Kunnskapsarbeid», 

der han vil vise hvordan godt kunnskapsarbeid 

forutsetter både rasjonell tenkning og en estetisk, 

kunstnerisk forståelse av verden, men at det 

rasjonelle og strukturelle perspektivet med røtter 

i naturvitenskap og matematiske fag har oppnådd 

en dominans i utdanning så vel som i arbeidslivet. 

Han slår med andre ord til lyd for viktigheten av 

et kunstnerisk perspektiv som innebærer fortolkninger, 

verdier, normer, følelser med mer i kunnskaps- 

og læringsarbeid. (Irgens E.J. og G. Wennes 

2011). Dette perspektivet skulle jeg ønske vi kunne 

ta med oss i kunnskapsarbeidet i grunnskolen. 

Her kan jeg også kort referere til den forskningen 

professor Anne Bamford har gjort omkring 

den positive betydningen kunstfaglig utdanning 

kan ha for grunnopplæringen, både med tanke 

på elevenes motivasjon og deres faglige, sosiale 

og personlige utvikling. 

«Det er også vesentlig å understreke at utdanning 

av god kvalitet, med størst eff ekt og betydning 

på alle nivåer – for barna, læringsmiljøet 

og samfunnet – oppnås der man har førsteklasses 

programmer, både i kunstfagene og gjennom en 

kunstnerisk tilnærmingsmåte.» (Bamford 2008:139) 

Så hva er det vi «egentlig skal holde på med her 

på skolen»? 

Grunnleggende ferdigheter og 

basiskompetanse 

De grunnleggende ferdighetene vi fi nner i Kunnskapsløftet, 

og som skal gjelde i alle fag, skal på en 

måte gi en slags basiskompetanse i alle fag. Men er 


dette en tilstrekkelig basiskompetanse for å gjøre 

elevene til gagns mennesker, for å bruke et gammelt 

uttrykk, og ikke minst for å gi våre elever den 

kreative ballast de trenger for å løse morgendagens 

utfordringer? Og hvordan skal vi forstå denne 

basiskompetansen? Representerer den et vidt eller 

snevert kunnskapssyn? Reduseres musikkfaget 

til å få en instrumentell funksjon, eller bidrar 

de grunnleggende ferdighetene til å understreke 

fagets utøvende og skapende karakter? 

Et viktig spørsmål er fortsatt: Hva er basiskompetanse? 

Skolegangen er å betrakte som et 

dannelsesprosjekt, ikke bare en transportetappe 

mot et produktivt og samfunnsnyttig voksenliv. 

Derfor er spørsmålet fortsatt svært så aktuelt. Og 

da: Hva med sosial, etisk, kulturell og estetisk 

kompetanse? Ved å utelate slike sentrale kompetanseområder 

skiller norsk grunnskoleopplæring 

seg ut fra både internasjonale og europeiske tendenser, 

og den gir inntrykk av et smalere kunnskapssyn 

i skolen. De estetiske fagene svekkes 

også på denne måten. Nytteaspektet rår grunnen. 

Det er derfor viktig å klargjøre at musikkfaget som 

sådan har mange ulike aspekter i seg, noe fl ere 

forskere understreker. Hanken og Johansen hevder 

at musikk både er et ferdighetsfag, et kunnskapsfag, 

et estetisk fag, et musisk fag, et kritisk fag, et 

mediefag og et trivselsfag (Hanken og Johansen 

1998). 

Det som ellers er spesielt med musikkfaget, er 

at det i stor grad bygger på samspill, noe som ifølge 

førsteamanuensis Arild Gulbrandsen ved Universitetet 

i Bergen er fundamentalt i all undervisning: 

Et samspill mellom mennesker. Det handler om 

mennesker som er i direkte kontakt og dialog med 

hverandre (Dysthe 1996). 

Diskusjonen omkring musikkfaget som mål 

eller middel, eller mellom undervisning «til 

musikk» og oppdragelse «gjennom musikk», har 

pågått lenge i det musikkpedagogiske miljøet her 

til lands. Vi er blitt kjent med forskningsresultater 

både fra USA og Sentral-Europa som handler om 

musikkundervisningens betydning for utvikling 

av elevenes kreativitet, deres muntlige språkferdigheter, 

styrking av motivasjon for matematikk, 

sosial intelligens med mer. Den danske musikkforskeren 

Frede V. Nielsen hevder at musikken 

først fungerer som et middel når den er et mål, 

og at musikkens estetiske funksjon er overordnet 

de andre funksjonene. Musikkens utenommusikalske 

funksjoner vil dermed kunne virke på sitt 

beste idet subjektet utvikler et nært forhold til 

selve objektet – musikken (Varkøy 2003). Uansett 

vil det være sentralt i musikkundervisningen 

å utvikle elevenes musikalske persepsjon, deres 

hukommelse og forestillingsevne, deres kommunikasjons- 

og formidlingsevne og evnen til opplevelse 

og refl eksjon. 

Om vi går til ASEM (Asia-Europe Meeting) – 

som har laget en rapport om Basic Learning – defi - 

neres derimot basiskompetanse som kunnskaper 

og/eller ferdigheter som kommer til uttrykk i ulike 

menneskelige situasjoner: sosialt, yrkesmessig og 

fagspesifi kt. De lister opp ulike nøkkelkompetanser 

på linje med dem vi fi nner i Kunnskapsløftet: 

lese- og skriveferdighet, regneferdighet, ferdigheter 

i informasjons- og kommunikasjonsteknologi 

(IKT), men har også med ferdigheter i fremmedspråk, 

entreprenørskap, å lære å lære, og ikke 

minst etisk og kulturell kompetanse. Med andre 

ord et mye bredere og mer helhetlig kunnskapssyn. 

(Se Kalsnes S. i Sætre J. H. og G. Salvesen 2010: 

55 f.). Er det ikke det vi har behov for? Uansett vil 

musikk og de andre estetiske fagene være viktige 

fag også i forhold til de grunnleggende ferdighetene. 

Musikk og musikkfaget vil i en slik sammenheng 

også kunne være et middel, i tillegg til et mål 

i seg selv. Vi må ikke glemme den humanistiske 

dannelsestradisjon vi er en del av i disse PISAtider. 

Det er så lett å glemme det enkelte kaller 

den «estetiske rasjonalitet» i forhold til den «fornuftsmessige 

rasjonalitet». 

«Jeg ville lære barna musikk, fysikk og fi losofi , men først 

og fremst musikk. For i musikkens mønstre fi nner man 

nøkkelen til all læring.» 

Platon 

Rektor og ledelsen 

Men selvfølgelig må det tilføyes at fl ere av 

musikklærerne i min undersøkelse framhever 

mange positive holdninger blant sine kolleger når 

det gjelder musikkfagets rolle og betydning. Det 

gjelder ikke minst ved de skolene som har deltatt 

i Norsk kulturskoleråds omfattende KOM-prosjekt 

(Kreativt oppvekstmiljø). De kan også fortelle om 

positive endringer i kollegers syn på musikkfagets 

(og de andre estetiske fagenes) betydning i 

en læringssammenheng, nettopp som en følge av 

deltakelsen i omtalte prosjekt. 

At noen virkelig «gjør noe med det» og legger 

forholdene til rette for at de kompetente 

musikklærerne får drive musikkundervisning 

med de rammebetingelser som musikkfaget på 

ungdomstrinnet krever, kan klart dokumenteres 

ut fra undersøkelsen. Og den viktigste personen i 

denne sammenhengen er først og fremst – ikke 

uventet – rektor. Rektors pedagogiske grunnsyn

og holdninger til musikk generelt og forståelse for 

musikkfagets betydning spesielt, vil ofte avspeile 

seg i klare prioriteringer i den ene eller andre retningen. 

«Ledelsen støtter musikkfaget, ubetinget. De 

skjønner det, synes det er viktig. Er opptatt av det 

estetiske. De støtter oss i det vi gjør. Vi får kjøpe inn 

mye av det vi trenger.» 

«Rektor er meget positiv. Super. Legger alt til 

rette. Villig til å diskutere.» 

Dette er av de ubetinget positive uttalelsene, og 

sammenholdt med svar på områder i undersøkelsen 

med hensyn til innflytelse i planleggingsprosesser, 

egnet musikkrom, tilgang på instrumenter 

og utstyr, ressurser til gruppedeling, kompetanseutvikling 

med mer, synes sammenhengene mellom 

svarene å være konsistente. Det gjelder også 

for dem som gir rektor/ledelsen en mer negativ 

omtale. Sammenhengen mellom opplevd manglende 

interesse og prioriteringsvilje avspeiler seg 

i flere tilfelle i dårligere rammevilkår som beskrevet, 

og selvfølgelig et dårligere tilbud til elevene. 

Skal rektor lykkes i dette arbeidet, må hun ha 

legitimitet i arbeidet. Dette handler om å ha tillit 

i personalet, om å skape en felles, god kvalitativ 

kultur. Derfra vil det i vesentlig grad handle om å 

kunne legge til rette for læring og kunnskapsutvikling 

i egen organisasjon, om å evne å inkludere 

kollegiet i arbeidet mot de mål som vi blant annet 

finner i Kunnskapsløftet. 

Suksessfaktorer 

Overskriften for denne kronikken har i vesentlig 

grad sin berettigelse når det gjelder undervisning 

i musikk i ungdomsskolen. Mange lærere opplever 

at musikkfaget er problematisk på mange måter. 

Det vil gjerne, i tillegg til momenter jeg har vært 

inne på, ha sammenheng med struktureringen av 

undervisningen, ressursfordelingen og lærernes 

kompetanse. I den kvantitative spørreundersøkelsen 

blant alle ungdomsskolene i Trøndelag, 

kom det fram at det som musikklærerne anså 

som viktigst å få endret på for å skape en bedre 

musikkundervisning, først og fremst handlet om 

instrumenter/utstyr, og dernest bedre romforhold. 

Det er ikke vanskelig å liste opp noen suksesskriterier 

for hva som preger en ungdomsskole som 

har en «oppegående musikkundervisning». De 

som ifølge min undersøkelse hevdet at de lykkes 

med sin undervisning, har gode rammevilkår når 

det gjelder rom, instrumenter og utstyr. I tillegg 

har de klare rutiner for organisering av undervisninga 

i klasse, grupper, tema- og periodeplaner. De 

opplever at elevene er interesserte og motiverte, 

Kronikk 

og undervisninga er i stor grad tuftet på elevenes 

egenaktivitet (samspill, komponering, prosjekter, 

med mer), men samtidig som de vil lære elevene 

noe om musikk (musikkteori, musikkhistorie, 

med mer). De får gjerne ekstra ressurser til 

gruppedeling, instrumenter og utstyr, rom for 

prosjektarbeid og mulighet for etterutdanning. 

Lærerne har meget god formell utdanning i faget, 

i tillegg til realkompetanse gjennom eksempelvis 

musiker-/band- og sangerfaring. 

Veien videre 

Mens vi på mange måter ser at musikk som fag 

i ungdomsskolen er på vikende front, ser vi at 

musikk som fenomen har en stadig økende rolle 

og betydning for våre elever utenfor skolen. Først 

og fremst gjelder dette musikk i media og på nett, 

men også gjennom veksten i festivaler de senere 

år. Hva betyr dette for skolen og for samfunnet? 

Mitt klare syn er at musikkfaget i grunnskolen 

ikke må bli noe PISA-fag eller et fag som primært 

skal bidra til å styrke andre fag. Faget må 

styrkes ut fra de kriteriene jeg har vært inne på. 

Musikk skal gjøre noe for og med de unge menneskene 

som går på skole. Undervisninga skal 

faktisk i stor grad handle om irrasjonelle verdier 

og samtidig utvikling av elevenes kreative evner. 

Musikkfaget skal være, og er, basert på både det 

estetisk-musiske og utøvende på den ene siden 

(gjøre musikk), og det vitenskapelige (kunne noe 

om musikk) på den andre siden. Her gjelder det å 

finne den rette balansen. Det handler samtidig om 

menneskelig erkjennelse og utvikling. Vi kan ikke 

bare ha fokus på Xfactor-talentene, men på den 

brede musikkundervisning for alle. I denne sammenhengen 

vil blant annet det å kunne få tilbake 

musikk som valgfag på ungdomstrinnet være et 

skritt i riktig retning. Og selvfølgelig: Musikklærerne 

må ha god faglig og pedagogisk kompetanse! 

Referanser 

Bamford, A.: Wow-faktoren, globalt forskningskompendium, 

om kunstfagenes betydning i 

utdanning. Oslo. Musikk i skolen (2008). 

Dysthe, O. (red.): Ulike perspektiv på læring og 

læringsforskning. Oslo. Cappelen Akademisk Forlag 

(1996). 

Hanken, I.M. og G. Johansen: Musikkundervisningens 

didaktikk. Oslo. Cappelen Akademisk 

Forlag (1998). 

Irgens, E.J.: De beste blant oss. I: Irgens E.J og G. 

Wennes (red.) Kunnskapsarbeid – om kunnskap, 

Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut 

Hovland kh@utdanningsnytt.no. 

Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket 

godt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger 

på forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultatet 

er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en 

svært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn 

inklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert i 

antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen, 

men separat som jpg- eller pdf-filer. 

«Og den viktigste personen 

i denne sammenhengen 

er først og fremst – ikke 

uventet – rektor.» 

læring og ledelse i organisasjoner. Oslo. Fagbokforlaget 

(2011). 

Isaksen, B. (red.) (2009). Musikk med leik. Leik 

med musikk. Oslo. Universitetsforlaget (2009). 

Manger, T og S. Lillejord, T. Nordahl og T. Helland: 

Livet i skolen 1. Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap. 

Oslo. Fagbokforlaget (2009). 

Norsk kulturskoleråd: KOM-prosjektet. http:// 

www.kulturskoleradet.no/www/FOV1-000481F8/ 

FOV1-000481FA/Forside?Plugin=Mappe 18.11.2011 

(2010) 

Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet 

Læreplanverket for Kunnskapsløftet (midlertidig 

utgave) (2006). 

Nielsen, F. V.: Almen musikdidaktik. København. 

Akademisk Forlag (1998). 

Sørensen, M og B.D. Austring: Mot et læringsorientert 

estetikkbegrep. I Sætre, J.H. og G. Salvesen 

(red.): Allmenn musikkundervisning. Oslo. Gyldendal 

Akademisk (2010). 

Varkøy, Ø.: Musikk – strategi og lykke. Oslo. Cappelen 

Akademisk Forlag (2003). 


Annonser Øst-Norge 


Rygge kommune 

100% assisterende rektor ved Øreåsen barne- 

og ungdomsskole i Rygge kommune 

Øreåsen barne- og ungdomsskole er en 1-10 skole med 530 elever, og 

med ca 70 årsverk. Skolen ligger sentralt i Mossedistriktet. Øreåsen 

er en skole med ambisjoner, klare strategier samt langsiktige mål og 

planer. Skolen har moderne, funksjonelle undervisningslokaler og har 

et av Norges flotteste uteanlegg. 

Full utlysningstekst: www.rygge.kommune.no 

Frogn kommune 

Spennende lederstilling 

i Frogn 

Vi søker enhetsleder/rektor til Heer skole med ca. 20 lærerårsverk og 

295 elever. SFO har 15 ansatte og ca. 150 elever. Enhetslederen skal 

lede skolen og ha personal-, økonomi-, fag- og resultatansvar. Frogn 

har seks grunnskoler og satser sterkt på pedagogisk og sosial utvikling. 

Klasseledelse, vurdering, lesing/språkutvikling, matematikk, IKT og 

forebygging av mobbing er viktige felles satsingsområder. 

Søknadsfrist: 22. desember 2011 – ref.nr. 11/2570 

Kontaktperson: Kommunalsjef Olav Neander, 456 61 685 

For fullstendig utlysningstekst se www.frogn.no 

Vil du være med å forvalte læreplanverket 

i grunnopplæringen? 

Vi søker deg som har lyst til å jobbe i landets ledende 

læreplanmiljø med å forvalte og videreutvikle vår digitale 

læreplandatabase. Stillingen krever god faglig innsikt i 

både læreplanverket for Kunnskapsløftet og strukturen i 

grunnopplæringen. 


For fullstendig annonse, se: 

www.udir.no/jobb eller www.jobbdirekte.no/udir 

Utdanningsdirektoratet skal sikre at den nasjonale 

utdanningspolitikken iverksettes og gjennomføres slik at barn, unge 

og voksne får en grunnopplæring av høy kvalitet. Arbeidsfeltet er 

bredt og spenner fra analyser, eksamen og læreplaner til regelverk 

og tilsyn. Arbeidet i direktoratet preges av solid faglig kompetanse, 

åpenhet og dialog. Utdanningsdirektoratet er underlagt 

Kunnskapsdepartementet og har kontorer i Oslo, Molde og Hamar. 

Illustrasjon: StudioM7 

Jobbdirekte AS/Caskel Design 

PPT Valdres 

Ledig 100 % fagstilling 

Ved Familiens hus - PPT Valdres er det ledig 100 % fast fagstilling. 

Stillingen er ledig for snarlig tiltredelse. 

Vi søker etter: 

• Psykolog eller spesialpedagog/pedagog på embetsnivå, masternivå 

eller tilsvarende. Søkere med 2. avdeling spesialpedagogikk og 

relevant praksis er også velkommen til å søke. 

• Vi legger vekt på god relasjonskompetanse og faglig engasjement. 

For nærmere opplysninger om stillingen kontakt virksomhetsleder 

Familiens hus, Nord-Aurdal kommune: 

Pål Andreassen, tlf. 468 43 520, 

eller fagleder PPT Solfrid D. Blix-Nilsen, tlf. 918 39 203. 

For mer utfyllende utlysningstekst se: www.nord-aurdal.no 

Søknad vedlagt cv sendes på e-post til nak@nord-aurdal.kommune.no 

eller Nord-Aurdal kommune, postboks 143, 2901 Fagernes. 


Nedre Eiker Kommune 

– trygghet og samhold 

Nedre Eiker kommune ligger i hjertet av Østlandet! Innenfor én times kjøring fra kommunen 

når du alt som det sentrale østlandsområdet har å tilby. Drammenselva renner igjennom 

kommunen. som grenser til Drammen og Lier i øst og Øvre Eiker og Modum i vest. Vi preges 

av et aktivt organisasjons- og idrettsliv og satsing på bl.a. miljø, helse og eldreomsorg. I dag 

bor det over 22.000 innbyggere her og vi er en kommune i vekst! 

Undervisningsinspektør Eknes ungdomsskole, 

100% fast stilling 

Eknes ungdomsskole ligger i Krokstadelva i Nedre Eiker kommune. 

Skolen har ca 350 elever og 39 ansatte. Den ble oppført i 1977 og 

bygd ut og modernisert i 2003. Skolens lederteam består av rektor 

og to undervisningsinspektører... 

Vi kan tilby et trivelig og utviklingsorientert arbeidsmiljø... 

Vi ønsker oss en utviklingsorientert leder... 

Du nner hele utlysningen på vår hjemmeside. 

Søknadsfrist 31.desember 2011 

www.nedre-eiker.kommune.no

Tønsberg kommune 

www.tonsberg.kommune.no 

Telefon 33 34 80 00 

LEDIGE STILLINGER 

Skolefaglig rådgiver 

Fagenhet oppvekst i Tønsberg kommune. Ledig fra 01.02.2012. For mer informasjon 

og søknadskjema, se www.tonsberg.kommune.no - ledige stillinger. 

Søknadsfrist 03.01 .2012. Arkivsaknr. 11/9646 

Mer informasjon på vår nettside 

Rektor (Principal) 

UWC is a global education movement uniting people, nations 

and cultures for peace and a sustainable future. 

UWC Red Cross Nordic, established in 1995, is situated in Flekke, 

150km north of Bergen on the west coast of Norway. With a 

special emphasis on Nordic, environmental and humanitarian 

concerns, the College brings together 200 highly motivated 

students from all parts of the world so they can live and learn 

from each other. Providing a transformative, holistic education 

through the IB Diploma, a challenging extra-academic 

programme and a deep commitment to service, compassion 

and personal responsibility, students become involved citizens 

whose attitudes towards understanding and tolerance are 

powerful catalysts for positive change. 

We seek applications from talented and highly motivated school 

leaders, who identify with UWC’s mission and relate specifically 

to the College’s Nordic character and values. An accomplished 


Fagmagasin for Utdanningsforbundet 

Nettannonse? 

kontakt 

hkj@utdanningsnytt.no 

Vinje kommune 

Annonser Øst-Norge/Vest-Norge 

Vinje kommune treng medarbeider. Vinje kommune treng medarbeider. 

Vinje kommune treng medarbeider ved tenestetorget i Åmot. 

Skulesjef ved Edland skule – id 861 

Vinje kommune treng medarbeider. Vinje kommune treng medarbeider. 

Stillinga som skulesjef(rektor) ved Edland skule er ledig 

frå neste skuleår. Edland skule ligg i Vinje kommune i 

Vest-Telemark. LÆRARAR Sjå fullstendig lysingstekst på heimesida 

til kommunen www.vinje.kommune.no 

Søknad Vinje skal kommune sendast på treng elektronisk medarbeider. skjema Vinje kommune treng 

www.vinje.kommune.no 

medarbeider ved tenestetorget i Åmot. Vinje kommune. 

Søknadsfrist: Vinje kommune 3. januar treng 2012 medarbeider ved tenestetorget i 

Åmot. Vinje kommune treng medarbeider ved tenestetorget 

i Åmot. Vinje kommune treng medarbeider ved 

tenestetorget i Åmot. 

Kontakt kommunalsjef Espen Askeladd tlf. 1234 1234 

Søknadsfrist: 25.02.2005. 

LÆRARVIKARAR 

Vinje kommune treng medarbeider. Vinje kommune treng 

medarbeider ved tenestetorget i Åmot. Vinje kommune 

treng medarbeider. Vinje kommune treng medarbeider. 

Kontakt kommunalsjef Espen Askeladd tlf. 1234 1234 

Søknadsfrist: 25.02.2005. 

manager with vision, innovation and empathy, you will 

champion the College ___________________________________________________ 

externally, engage actively in all aspects 

of its life and inspire the next phase of its development. If not 

postmottak@vinje.kommune.no • www.vinje.kommune.no 

a speaker of Norwegian or another Nordic language, a 

willingness to learn 

3890 

and 

Vinje 

communicate 

• tlf. 3506 

in a 

2300 

Nordic 

• fax 

language 

3506 2391 

is highly desirable. 

To receive further particulars about the College, position and 

recruitment process, please visit: www.heidrick.com/uwcrcn 

For a confidential conversation, please contact: 

Alex Acland, Heidrick & Struggles (UK) Ltd, 40 Argyll Street, 

London W1F 7EB 

uwcrcn@heidrick.com 00 44 (0)20 7075 4079 

Closing date for receipt of applications: Friday, 6th January 2012. 

Anticipated start date is August 2012 but a later date could 

be negotiated. 


Annonser Vest-Norge/Midt-Norge 


Høyanger kommune 

Tenesteområde oppvekst og kultur 

LÆRARSTILLINGAR 

Høyanger kommune har ledige fleire lærarstillingar frå 01.08.12. 

Høyanger skule har behov for mange nye lærarar frå hausten 2012 

grunna klassedeling og auka grunnressurs. 

Aktuelle skular 

Lavik skule 1–10 trinn Ca 58 elevar Tlf 57 71 40 82 

Vadheim skule 1–7 trinn Ca 34 elevar Tlf 57 71 47 30 

Høyanger skule 1–10 trinn Ca 375 elevar Tlf 57 71 00 02 

Interesserte søkarar må kontakte skulen direkte for opplysningar om 

dei ledige stillingane. 

Formelle krav: 

Det blir krevd godkjend undervisningskompetanse for tilsetting i 

grunnskulen. 

Dei som spesifikt ønskjer seg til ein spesiell skule må føre det opp i 

søknaden. 

Aktuelle kandidtar vert kalla inn til intervju. 

Søknadsfrist: 6. januar 2012. 

For fullstendig utlysning og elektronisk søknad via vårt søknadssenter 

på www.hoyanger.kommune.no 

Modig, åpen og kompetent! 

Viktig, spennende og krevende topplederstilling i Trondheim ledig for den som brenner for å utvikle fremtidens 

viktigste ressurser – kommunens barn og unge. Kommunens verdier speiler vår holdning til arbeidet. 

Kommunaldirektør oppvekst og utdanning 

Vi søker etter en leder som både vil og kan ha stor innflytelse, og som evner å ta ansvar, innenfor det største 

virksomhetsområdet i vår kommune. Virksomhetsområdet oppvekst og utdanning i Trondheim kommune 

består av 126 enheter; 56 skoler, 58 kommunale barnehager, 11 enheter i barne- og familietjenesten og 

oppvekstkontoret. 

Du har høyere utdanning, fortrinnsvis på masternivå. Pedagogisk bakgrunn er nødvendig. Erfaring og/ eller 

utdanning innen helse- og sosialfag i tillegg er ønskelig. Ledererfaring kreves, helst fra offentlig sektor og 

gjerne fra strategisk toppledernivå. 

Ønsker du ytterligere informasjon vennligst ta kontakt med konstituert rådmann Elin Rognes Solbu, 

tlf. 916 72 833, eller rådgiver Øyvind Husby, tlf. 930 27 879. 

Les mer om stillingen på www.trondheim.kommune.no/stillingledig/ 

UTDANNING 

Fagmagasin for Utdanningsforbundet 

www.trondheim.kommune.no 

For annonser – kontakt: 

Stillings-/kunngjøringsannonser: 

Berit Kristiansen - bk@utdanningsnytt.no 

tlf.: 24 14 20 62 

Produktannonser og bilag: 

Randi Skaugrud - rs@utdanningsnytt.no 

tlf.: 24 14 20 61 

Nettannonser: 

Helga Kristin Johnsen - hkj@utdanningsnytt.no 

tlf.: 24 14 20 58


Utgivelser 

2012 

Nr. Materiellfrist Utkommer 

1 21. des 13. jan 

2 12. jan 27. jan 

3 26. jan 10. feb 

4 09. feb 24. feb 

5 23. feb 09. mars 

6 08. mars 23. mars 

7 22. mars 13. apr 

8 12. apr 27. apr 

9 26. apr 11. mai 

10 10. mai 25. mai 

11 24. mai 08. juni 

12 07. juni 22. juni 

13 09. aug 24. aug 

14 23. aug 07. sep 

15 06. sep 21. sep 

16 20. sep 05.okt 

17 04. okt 19. okt 

18 18. okt 02. nov 

19 01. nov 16. nov 

20 15. nov 30. nov 

21 29. nov 14. des 

For annonser – kontakt: 

Stillings-/kunngjøringsannonser: 

Berit Kristiansen - bk@utdanningsnytt.no 

Produktannonser og bilag: 

Randi Skaugrud - rs@utdanningsnytt.no 

Nettannonser: 

Helga Kristin Johnsen - hkj@utdanningsnytt.no 

UiN har følgende ledige stillinger: 

Etterutdanning gir kompetanse 

Høgskolen i Telemark tilbyr gratis etterutdanning 

for lærere i grunnskolen: 

• Animasjonsfilm i moviemaker 

• Blogg 

• Skuleavis - Bilde og ord i samspel 

• Bildebok - Bilde og ord i samspel 

• Papirlaging 

• Papirdesign 

• Naturkunst 

• Redesign: Lampeskjerm 

• Redesign: Lommebok av havregrynpose 

• Redesign: Omsøm av klær 

• Maleteknikker for grunnskulen 

• Vurdering i kunst- og handverksfaget 

• Formlab - Norsk Form 

Se www.hit.no/evu/komp for mer informasjon. 

Vi tilpasser gjerne kursinnhold, organisering, tid og 

sted i samarbeid med oppdragsgiver; min 10 deltagere. 

Kontakt: 35 02 62 00, evu@hit.no 

Universitetet i Nordland tilbyr 

utdanninger på bachelor-, master 

og PhD-nivå. Det tas årlig opp 

studenter til mer enn 100 

forskjellige studieprogram. 

Vi har i dag i overkant av 6100 

studenter og ca. 620 ansatte 

fordelt på campus Bodø og 

studiestedene Helgeland og 

Vesterålen. 

3 Rådgivere ved Nasjonalt 

senter for kunst og kultur 

• En fast stilling med spesialisering mot 

grunnskole- og kulturskolevirksomheten 

• En fast stilling med spesialisering mot 

videregående skole og universitets- og 

høgskolesektoren 

• Et ettårig vikariat med spesialisering mot 

barnehage og småskoletrinnet 

For mer informasjon: www.uin.no/stilling 


frantz.no 

Annonser Nord-Norge/Kunngjøringer 


Kryssord 


Innsendelse 

Løsningen sendes 

Utdanning, Postboks 9191 

Grønland, 0134 Oslo, innen 

12. januar 2012 (send hele 

siden). To vinnere får boksjekk. 

Navn 

Adresse 

Telefon 

E-post

Endre Lien | Juridisk rådgiver i Utdanningsforbundet 

FOTO OLAV HEGGØ/FOTOVISJON AS 

Juss 

Offentlig og privat 

tjenestepensjonsordning 

Det er ulike tjenestepensjonsordninger 

innenfor off entlig og privat sektor. I denne 

artikkelen omtales to ordninger: Off entlig 

tjenestepensjon (bruttoordning) og ytelsesordning 

i privat sektor. De to pensjonsordningene 

har noen fellestrekk: 

● Tjenestepensjonsordningen garanterer et bestemt nivå på 

samlet pensjon 

● Tjenestepensjonen samordnes med reell/antatt alderspensjon 

fra folketrygden 

● Fastsatt full opptjeningstid for å nå et defi nert brutto ytelsesnivå 

● Sluttlønnsprinsipp legges til grunn 

● Fast lønn, faste tillegg og noen variable tillegg er pensjonsgivende 

Off entlig tjenestepensjonsordning for statlig sektor reguleres 

i lov om Statens pensjonskasse, for kommunal sektor i Hovedtariff 

avtalen i KS-området (HTA) i Vedtekter for tjenestepensjonsordning 

(TPO) og i pensjonsvedtekter for Oslo kommune. 

Ytelsespensjon etableres i henhold til lov om foretakspensjon. 

De fl este av Utdanningsforbundets medlemmer har off entlig 

tjenestepensjonsordning etter lov om Statens pensjonskasse. 

Ansatte i kommunale barnehager har kommunal tjenestepensjonsordning 

etter Hovedtariff avtalen i KS-området (HTA). 

Ansatte i private barnehager med hovedtariff avtale i Private 

Barnehagers Landsforbund (PBL-A) og FUS AS har ytelsesordning 

etter lov om foretakspensjon. 

Nedenfor beskrives hovedtrekkene i de to pensjonsordningene 

nærmere, avgrenset til alderspensjon. Beskrivelsen er på 

ingen måte en uttømmende oversikt over likheter og forskjeller 

mellom de to ordningene. 

Off entlig tjenestepensjon – bruttoordning 

Tariff partene i off entlig sektor vedtok 4. juni 2009 at reglene 

for off entlig tjenestepensjon – bruttoordningen – skulle videreføres. 

Alderspensjon fra off entlig tjenestepensjonsordning kom- 

55 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011 

Lov 

og 

rett 

mer i tillegg til alderspensjonen fra folketrygden, og kan for de 

fl este tas ut fra fylte 67 år. For å få pensjon fra 67 år, må man 

samtidig søke om alderspensjon fra folketrygden. 

De nærmere vilkår følger av lov om Statens pensjonskasse 

paragraf 21: Man må enten ha fylt 67 år, nådd den aldersgrense 

som gjelder for stillingen, ha tre år eller mindre igjen 

til aldersgrensen, og summen av tjenestetid og alder er minst 

85 år eller ha fylt 65 år og oppfylle vilkårene for rett til avtalefestet 

pensjon (AFP). 

Det er viktig å presisere at AFP er videreført i off entlig sektor, 

som innebærer en førtidspensjonsordning for off entlig 

ansatte mellom 62 og 67 år. 

Full alderspensjon utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget 

når man fratrer stillingen (sluttlønn) hvis man har 30 års 

opptjening i 100 prosent stilling, jf. lov om Statens pensjonskasse 

paragraf 22. 

Alderspensjonen skal levealdersjusteres, det vil si at den 

enkeltes pensjon justeres for endringer i befolkningens levealder, 

jf. lov om Statens pensjonskasse paragraf 24. Alderspensjonen 

skal samordnes i henhold til lov om samordning 

av pensjons- og trygdeytelser (samordningsloven). 

Privat tjenestepensjon – ytelsesordning 

Fra 2011 ble det gjort endringer i regelverket om private tjenestepensjonsordninger. 

Hovedessensen av endringene er at det 

blir større valgfrihet til å kunne kombinere arbeid og pensjon. 

De nærmere vilkår følger av lov om foretakspensjon paragraf 

5-1, jf. 5–7 a og b: Man kan nå ta ut alderspensjon fra man er 

62 år eller senere, helt eller delvis. Man kan få utbetalt tjenestepensjon 

uten at folketrygd utbetales, og man kan fortsette å 

arbeide med videre pensjonsopptjening. 

Man må videre være over 20 år og ha minst 20 prosent stilling, 

jf. lov om foretakspensjon paragraf 3–3 og 3–5. 

Årlig alderspensjon fra pensjonsordningen utgjør diff erensen 

mellom 66 prosent av pensjonsgrunnlaget og antatt alderspensjon 

fra folketrygden. Antatt folketrygd beregnes etter reglene 

i lov om foretakspensjon paragraf 5–5. 

For at man skal få utbetalt full alderspensjon, kreves det 

normalt 30 års medlemskap i pensjonsordningen, jf. lov om 

foretakspensjon paragraf 4–3. Alderspensjonen skal ikke levealdersjusteres. 

«De fl este av 

Utdanningsforbundets 

medlemmer 

har off entlig 

tjenestepensjonsordning.» 


Fra forbundet 

Utdanningsforbundet 

Ragnhild Lied | nestleder 

foto ToM EGIL JEnSEn 

Rapport som krev handling 

Tal frå Statistisk sentralbyrå (2007- 

2008) syner at om lag 28 prosent av 

alle personar med lærarutdanning 

er sysselsette i anna næring enn 

skuleverket. 

Dette utgjer i overkant av 37.000 personar. Her har 

vi altså ein reservestyrke. Han er relativt stabil. Litt 

meir enn 3000 lærarar «går over» frå skuleverket 

til andre yrke kvart år. Dette vert likevel jamna ut 

fordi gruppa som går andre vegen, er enda litt større. 

Det trengst fl eire kvalifi serte lærarar i skulen, 

både for å erstatte folk som ikkje har godkjend 

utdanning og for å fylle plassane etter dei mange 

som vert pensjonerte kvart år. Svært mange vil bli 

pensjonerte i det tiåret som kjem. Talet på nyutdanna 

kjem ikkje til å halde tritt. Og det kan bli ein 

verkeleg dramatisk situasjon dersom mange av dei 

nyutdanna vel å arbeide andre plassar enn i skulen. 

Konsekvensen kan bli at tusenvis av elevar ikkje vil 

få tilgang til ein kvalifi sert lærar. Dei vil då få eit 

langt dårlegare tilbod enn det dei har krav på og 

fortener. 

To spørsmål reiser seg: Kva skal til for å få ein 

større del av dei som i dag arbeider i andre næringar 

til å ta opp att lærargjerninga? Og like viktig: 

Kva skal til for å tette «lekkasjen» frå yrket i åra 

som kjem? 

Dette har TNS Gallup undersøkt på oppdrag frå 

Kunnskapsdepartementet og Gnistpartnarskapen. 

TNS Gallup har funne fram til lærarar som ikkje 

arbeider i skulen og på ulike vis intervjua desse. 

Rapporten vart overlevert sist veke. Den presenterer 

korleis desse lærarane opplever læraryrket, kva dei 

meiner er slitasjefaktorane og kva dei ser på som dei 

positive sidene ved yrket. 

Interessant nok er lærarane ganske samstemte 

i sine vurderingar. Rapporten gir difor eit ganske 


klårt bilete av kva som er problematisk. Det er til å 

dra kjensel på for alle lærarar vil eg tru. Det stemmer 

bra overeins med det våre tillitsvalde rapporterer 

om når arbeidsvilkår og arbeidsmiljø er tema. 

Kort oppsummert er hovudmomenta desse: 

– ei overbelasta rolle der ein er både lærar, sosialarbeidar 

og byråkrat (for å nemne noko) 

– for lita tid til kvar elev 

– dårlege materielle kår på skulane 

– ikkje kjensle av verdsetjing 

Det er ikkje overraskande at ei gruppe lærarar 

som har vald seg bort frå det yrket dei er utdanna 

til, gir klåre meldingar om det som var negativt. Og 

det var jo også heile poenget med undersøkinga: å få 

kunnskap om kva som må endrast for at fl eire lærarar 

skal vende attende til og bli verande i skulen. 

Rapporten frå TNS Gallup fortel også at dei same 

lærarane ikkje har noko problem med å identifi sere 

dei positive sidene ved læraryrket: ein jobbar med 

noko viktig, ein står for noko, ein får ta del i barns 

og unges utvikling og læring, ein får spennande 

utfordringar og er med på å byggje ei framtid. For 

å nemne det viktigaste. Eg kjenner meg sikker på 

at også dette er til å dra kjensel på for lærarar fl est. 

Det er nok også slike sider ved yrket som gjer at så 

mange held fram i skulen trass i problema. 

Dette handlar altså ikkje om at somme lærarar 

møter problem medan andre opplever skyfri himmel. 

Punkta over oppsummerer ein realitet som alle 

lærarar er kjende med. Difor vil gevinsten vere desto 

større om kommunane tek fatt i desse problema. 

Utdanningsforbundet legg vekt på å få fram kor 

viktig og fl ott læraryrket er. Vi tek medansvar for 

å rekruttere dyktige folk til å bli lærarar. Men: Problema 

som vert løfta fram i denne rapporten kan 

ikkje snakkast bort. Her trengst handling. Utfordringa 

no er å ta rapporten på alvor, å ta tak i dei problema 

lærarane peikar på. Det ligg i så måte eit tungt ansvar 

på kommunar og fylkeskommunar. Og på KS. 

«Det er ikkje overraskande 

at ei gruppe lærarar som har 

vald seg bort frå det yrket 

dei er utdanna til, gir klåre 

meldingar om det som var 

negativt.»


Hege Valås | Medlem av sentralstyret 

foto KIRSTEn RopEID 

Mens vi venter... 

Vi får inderlig håpe at ordtaket 

«den som venter på noe godt, 

venter ikke forgjeves», også gjelder 

for barnehagelovutvalget. 

Regjeringen oppnevnte i 2010 et offentlig utvalg 

som skulle gjennomgå og vurdere behovet for 

endringer i lovverket som regulerer barnehagesektoren. 

Opprinnelig skulle utvalget levere sin 

innstilling 1. desember 2011, men fristen er utsatt 

til 15. januar 2012. Jeg velger å tro at den utsatte 

fristen betyr at utvalget har bedt om tid for å 

kunne legge fram ei best mulig innstilling, som 

kan skape brei oppslutning om et sårt tiltrengt 

kvalitetsløft i sektoren. 

Utdanningsforbundet har på vegne av våre medlemmer 

i barnehagesektoren store forventninger 

til dette arbeidet. Det økte fokuset på barnehagens 

rolle og betydning for barns utvikling og læring 

har resultert i blant annet Stortingsmelding 41 og 

flere offentlige utredninger. Alle har understreket 

behovet for kvalitetssatsing i barnehagesektoren. 

Barnehagelovutvalget skal nå samle trådene fra 

disse, og kunnskapsministeren har allerede varslet 

at det kommer en ny stortingsmelding. Barnehagesektoren 

trenger nå en sterkere og tydeligere 

barnehagelov som sikrer kvalitet i den enkelte 

barnehage. Fine formuleringer og gode intensjoner 

er ikke nok. De blir ikke en realitet så lenge 

lovverket er så vagt formulert at tolkningsrom- 

met blir vidt og unntaksbestemmelsene alminnelige. 

Det vet våre førskolelærere og styrere alt 

om! Myndighetene vet allerede nok om tilstanden 

i barnehagesektoren og hva som må til. Utdanningsforbundet 

mener at vi må ha en sterkere styrt 

sektor, regulert gjennom en tydelig barnehagelov 

og forskrift. Vi trenger også politisk vilje. 

Barnehagelovutvalget har et bredt mandat og 

skal se på tiltak for hele barnehagesektoren. Noen 

faktorer er allikevel mer avgjørende for å kunne 

gjøre ord og løfter til virkelighet: 

Flere førskolelærere og styrking av bemanningsnormen, 

styrer i hver barnehage og dispensasjonsadgang. 

Mens vi venter, ønsker jeg å 

signalisere en helt klar forventning til utvalgsinnstillinga 

som kommer: 

– Minimum 50 prosent av de ansatte må ha førskolelærerutdanning. 

– Det må fastsettes et maksimumstall for antall 

barn per ansatt. 

– Kravet om én styrer i hver barnehage opprettholdes 

og tydeliggjøres. 

– Dispensasjonsadgangen må begrenses og førskolelærerutdanningen 

må trappes opp. 

Mens vi venter, oppfordrer jeg alle til å ha store 

og optimistiske forventninger til innstillinga som 

kommer fra barnehagelovutvalget. Ha tro på at 

2012 blir et godt barnehageår! 

Buskerud fylkeslag 


Utdanningsforbundet Buskerud 

Tollbugata 4-6, 3044 Drammen 

Tlf.: 23 13 82 00 

buskerud@ udf.no 

Sven Arne Sørensen, fylkesleder 

Tlf.: 23 13 82 07 / 32 11 07 71 / 

95 13 88 07 

sven.arne.sorensen@udf.no 

Merete Lysebo Aass, 

nestleder / barnehage 

Tlf.: 23 13 82 06 / 47 25 92 65 

merete.aass@ udf.no 

Kari Rusten Andersen, barnehage 

Tlf.: 23 13 82 13 / 32 82 20 06 / 

48 21 19 18 

kari.rusten.andersen@ udf.no 

Karl Ingar Damli, pensjonistkontakt 

Tlf.: 23 13 82 05 / 32 88 60 90 / 

90 93 66 80 

karl.ingar.damli@ udf.no 

Live Braathen Ellingsen, grunnskole 

Tlf.: 23 13 82 12 / 41 55 60 60 

live.braathen.ellingsen@ udf.no 

Anne Lise Søgnen Heien, videregående 

Tlf.: 23 13 82 15 / 32 14 25 81 / 

93 26 61 94 

anne.lise.heien@ udf.no 

Cicilie Mette Lund, grunnskole 

Tlf.: 95 97 73 55 

utdanningsforbundet@ 

ovre-eiker.kommune.no 

Thom Jambak, hovedtillitsvalgt fylke 

Tlf.: 99 64 78 15 


Fra forbundet 

Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. 

Redaksjonen for sidene i dette nummeret: Eli Kristine Korsmo, Anne Karin Sæther og Nina Ansteensen 

Er dette våre 

verdier? 

Vi ønsker en bred diskusjon fram mot en utforming av en profesjonsetisk plattform for alle førskolelærere, 

lærere og ledere. Vær med og bidra! 

i denne prosessen er det naturlig å begynne med å diskutere og komme fram til en felles forståelse 

av hva som er våre grunnlagsverdier. Senere vil vi invitere til en bred diskusjon om hva våre 

verdier og etiske prinsipper skal bety for hvordan vi forstår og forvalter vårt ansvar og våre forpliktelser. 

Hvilke verdier og etiske prinsipper ligger til grunn for profesjonsutøvelsen, og hvordan bør de 

omtales? 

Her er et Utdanningsforbundets første forslag til profesjonens grunnleggende verdier og etiske 

prinsipper: 

Vårt profesjonelle arbeid handler om danning, lek 

og opplæring, men også om modning, sosialt liv og 

samhandling. Livet i barnehager og skoler har en egen 

verdi. Her leves store deler av barndommen og ungdommen 

ut, og vi skal være verdibevisste, ansvarlige 

og tilstedeværende voksne i barn og unges liv. Tillit i 

relasjoner er grunnleggende for all læring og utvikling. 

Menneskeverd og menneskerettigheter 

Vårt arbeid bygger på de verdier og prinsipper som 

er nedfelt i universelle menneskerettigheter og i FNs 

konvensjon om barns rettigheter. Vi vil forsvare menneskeverdets 

ukrenkelighet og tilslutter oss verdiene 

frihet, likeverd og solidaritet som forutsetninger for at 

den enkelte kan skape seg et godt og meningsfullt liv. 

Respekt og toleranse 

Vi ser på barnehagebarn og elever som subjekter i 

sin utvikling med rett og frihet til å treffe egne valg. 

Tariffguide for nybegynnere Vi ønsker flere unge tillitsvalgte 

Tariffavtaler, lønnsramme, overheng 

og uravstemning? Du har hørt 

ordene, men hva ligger i begrepene? 

Tariffguide for nybegynnere gir 

en kortfattet innføring til dere som 

er ferske i spørsmål om lønn og 

tariff. 

Jobben for å bedre lønns- og 


Alle former for undertrykkelse og indoktrinering er 

uforenlig med vår profesjonsutøvelse. Vi vil møte den 

enkelte som et unikt menneske og unngå fordomsfulle 

vurderinger og krenkelser. Det er kjernen i å vise 

respekt. 

Mangfoldet i samfunnet forutsetter toleranse, det 

vil si raushet og evne til å se at alle med sine ulikheter 

og sin annerledeshet er viktige deltakere i et fellesskap 

der lek og læring finner sted. Arbeidet utøves 

med toleranse for den enkeltes egenart og identitet, 

uavhengig av livssyn, kultur, etnisk bakgrunn, språk, 

hudfarge og nasjonalitet. 

Personvern 

Vår profesjonsutøvelse forutsetter håndhevelse av 

personvern. Vi har taushetsplikt når det gjelder alt 

som i fortrolighet kommer til vår kunnskap om personer 

vi arbeider med. Personlige, private og familiære 

forhold framheves ikke når det ikke er relevant 

for å løse oppgavene. Vi vil overholde vår lovhjem- 

arbeidsvilkårene er en prioritert 

oppgave for Utdanningsforbundet. 

Derfor er det viktig at medlemmene 

har kunnskap om temaet. 

Tariffguiden er en nettutgave 

med lenker til mer utfyllende 

informasjon. Du finner den på: udf. 

no/tariff 

Utdanningsforbundet har mange 

engasjerte og kompetente medlemmer 

og tillitsvalgte. Det Utdanningsforbundet 

mangler, er flere unge 

tillitsvalgte – tillitsvalgte under 36 år. 

Kun 10 prosent av våre 430 lokallagsledere 

og fem prosent av de tillitsvalgte 

i fylkesstyrene er under 36 

år. Sentralstyret har kun ett medlem 

lede opplysningsplikt som er motivert ut fra hensyn 

til barnets beste. Overføring av informasjon om barnehagebarn 

og elever skal være begrunnet i deres 

interesser. 

Tilrettelegging og samarbeid 

Vi vil bidra til å tilrettelegge all virksomhet ut fra det 

enkelte barnehagebarn og den enkelte elevs forutsetninger 

og tilpasningsevne. Det betyr å ta relevant 

hensyn til alder og utviklingsnivå, samt til den enkeltes 

helse og sosiale situasjon. Vi ser på samarbeid med 

foresatte som en verdi i vårt arbeid. Vi ser det også 

som verdifullt å samarbeide med andre profesjoner 

og samfunnsinstitusjoner som har å gjøre med barn 

og unge. 

Profesjonell integritet 

Vi vil fremme vår evne til å arbeide profesjonelt. Vi vil 

derfor søke å holde oss faglig og pedagogisk oppdatert 

og allsidig orientert for å kunne gi opplæring og 

under 36 år. Dette ønsker Utdanningsforbundet 

å gjøre noe med. 

Vi har derfor laget en folder til bruk 

i valgprosessene i lokal- og fylkeslagene, 

der vi oppfordrer valgkomiteene 

til å gjøre en ekstra innsats for å få flere 

unge medlemmer til å påta seg verv. 

Du finner folderen på: www.udf. 

no/publikasjoner

omsorg og for å veilede barnehagebarn og elever i sin 

kunnskapsutvikling, personlige utvikling og sine valg. 

Vi vil verne om vår profesjonelle integritet og troverdighet. 

Tilliten som blir oss til del, skapes når vi holder 

løfter vi gir og når vi er åpne og ærlige i vårt profesjonelle 

virke. Vi vil skjøtte vårt samfunnsoppdrag med 

virkemidler som er kunnskapsbasert og etisk fundert. 

l Mener du dette fanger inn de etiske grunnlagsverdiene 

for arbeidet til førskolelærere, 

lærere og ledere? 

l Er det verdier og etiske prinsipper du mener 

er utelatt, som burde omtales? 

l Er det noe av det du har lest her du mener 

ikke hører hjemme i en profesjonsetisk plattform? 

Send dine innspill til profesjonsetikk@udf.no 

eller gå inn på www.udf.no/profesjonsetikk og gi 

dine innspill der. 

Hva slags etikk 

ligger til grunn for 

utdanningen vi gir 

unge mennesker? 


ønsker 

dine innspill. 

IllustrasjonsFoto: 

OLE WALTER JACOBSEn 


har 

laget en folder til 

bruk i valgprosessene 

i lokal- og 

fylkeslagene. 

Nyttig å vite 

Forsikringsdokumenter 

for 2012 

Julen nærmer seg, og med den også 

forsikringsdokumentene for 2012. 

Utsendelsen av papirene er i gang, 

og vil kunne forventes i posten i 

løpet av desember. Mer enn 56.000 

medlemmer har takket ja til elektroniske 

dokumenter, og for disse vil de 

nye forsikringsdokumentene være 

tilgjengelig på Min side rundt 15. 

desember. Varsel sendes på SMS når 

de ligger klare. 

Utdanningsforbundets forsikringskontor 

holder stengt i romjulen, 

men forsikringer kan bestilles 

via våre nettsider på www.udf.no. Du 

kan også bestille på SMS: 

Innboforsikring: send «Udf 220» 

til 2080 

Reiseforsikring for familie: send 

«Udf 230» til 2080 

Reiseforsikring for en person: 

send «Udf 231» til 2080 

Husk å oppgi fra hvilken dato forsikringen 

skal gjelde. 

Barne-, livs- og uføreforsikringer 

må bestilles via søknadsskjema som 

finnes på www.udf.no. 

Bruke Facebook 

i undervisningen? 

Utdanningskonferansen 2012 

arrangeres i Bergen 9. og 10. februar 

2012. Dette er den fjerde IKT-utdanningskonferansen, 

og i år er konferansens 

tittel «Læring uten grenser». 

Bruk av Facebook i undervisningen 

er ett av temaene i programmet. 

Andre tema er e-bøker, digital mobbing, 

smartboard, lesebrett, nettspill 

og nettvett. 

Konferansen henvender seg til alle 

som jobber i opplæringssektoren, fra 

barnehager og SFO til universitet og 

høgskoler. Konferansen arrangeres 

av Stiftelsen IMTEC i samarbeid 

med en rekke andre aktører, deriblant 

Utdanningsforbundet. Prisen 

er 1400 kroner per dag. Rabatt for 

studenter. 

Meld deg på her: utdanningskonferansen.no 

Tredobling av 

dispensasjoner 

I takt med den store barnehageutbyggingen 

har antall dispensasjoner 

fra utdanningskravet økt dramatisk. 

Fra 2005 til 2010 er antallet 

tredoblet. 

Veksten i antall barnehageplasser 

har vært enorm de siste årene, 

noe mange foreldre gleder seg over. 

Mange barnehager blir imidlertid 

drevet uten at barnehagene har de 

fagfolkene som er nødvendig. I fjor 

hadde hele 3838 barnehageansatte 

dispensasjon fra kravet om førskolelærerutdanning 

– mot 1268 i 2005. 

– Totalt sett er mangelen på 

førskolelærere skrikende. Det er 

et problem for kvaliteten i mange 

av barnehagene, sier leder i Utdanningsforbundet, 

Mimi Bjerkestrand. 

Har rektor nok tid til ledelse? 

Utdanningsdirektoratet skal gjennomføre 

en kartlegging av arbeidsbetingelser 

og tid til pedagogisk 

ledelse hos skoleledere. 

Kartleggingen er en del av oppfølgingen 

av stortingsmeldingen «Tid til 

læring», som slår fast at god ledelse 

på alle nivå kan være avgjørende for 

elevenes læringsresultater. 

Utdanningsforbundet er opptatt 

av at skoleledere får gode nok rammevilkår 

til å kunne drive god ledelse 

og utvikle gode skoler til beste for 

elevene. Utdanningsforbundet er 

derfor fornøyd med at en kartlegging 

nå er satt i gang. Resultatene skal 

foreligge i juni 2012. 

www.udf.no 


59 | utdanning nr. 21/16. desember 2011

HVOR STÅR DIN 

SKOLE I FORHOLD 

TIL IKT? 

www.skolementor.no 

GRATIS NETTRESSURS 

som støtter skolen i arbeidet 

med digital kompetanse. 

B-POSTABONNEMENT 

Returadresse: 


Postboks 9191, Grønland 0134 Oslo

Utdanning nummer 21 2011 - Utdanningsnytt.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template ?