190 år gammel - Statsbygg

statsbygg.no

190 år gammel - Statsbygg

Heidi Grande

Røys:

Statsbygg

ein verkeleg

nasjonsbyggjar.

190 år gammel

amfunnsbygger

ET BILAG SOM DISTRIBUERES SAMMEN MED AFTENPOSTEN 16.11.2006.

SIDE 2

Tor Halmrast er

Statsbyggs akustiker

om dagen og privat

komponist om

natten.

SIDE 4

Dødsdømt bygg

ble perle

I 1992 overtok Statsbygg det gamle

sinnssykehuset i Trondheim.

– Det ble et av byens praktbygg,

mener Kjetil Lehn i Statsbygg.

Hele dette bilaget er en annonse for Statsbygg

SIDE 8–9

SIDE 6–7

I Norge er det

staten som reiser

de gode byggene,

mener kunsthistorieprofessor

Kari Hoel.

Foto: Thor Nielsen


Hele dette bilaget er en annonse for Statsbygg

190 år og

stadig sprekere

STATSBYGGS HISTORIE kan

følges 190 år tilbake i tid. På det

tidspunktet var Norge i union

med Sverige, og Kong Carl den

II regjerte.

DEN 12. DESEMBER 1816 godkjente

svenskekongen et forslag

fra den norske regjeringen om at

Christian A. Collett «overtager de

Forretninger, der måtte paalægges

ham, som Bygningskyndig, med

Hensyn til offentlige Bygninger og

Anlæg.» Med det skrev en svenske

det første kapittelet i Norges nyere

byggehistorie.

I STATSBYGG SKRIVER vi

historie hver dag. Byggene vi

ferdigstiller, er viktige monumenter

over samtidsarkitekturen. Vi er en

pådriver for energireduserende tiltak

og strenge miljøkrav i bransjen.

Vi har spennende FoU-prosjekter

og tilrettelegger byggene våre slik

at de blir tilgjengelige for alle.

Samtidig arbeider vi med å synliggjøre

at kulturminner og kulturmiljøer

kan skape merverdi for

samfunnet. Det kan du lese mer

om i dette magasinet.

STATSBYGG HAR i vår strategi

for 2007–10 satt oss viktige mål.

Målet er at etterslekten vil se på

resultatene og si at Statsbygg har

gjort et godt og banebrytende

arbeid.

JEG ER IKKE i tvil om at Statsbygg

vil skrive seg inn i fremtidens

historiebøker. Statsbygg har nemlig

670 dyktige medarbeidere som

sørger nettopp for det!

Et bilag fra

Statsbygg 2

Foto: Steffen Aaland

Øivind Christoffersen

Administrerende direktør i Statsbygg

Kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Rygh er ansvarlig for

innholdet, og svarer på spørsmål.

Telefon 22 95 40 00, e-post henr@statsbygg.no.

Prosjektleder i Statsbygg: Eva Kvandal. E-post evkv@statsbygg.no

– Det viktige er at i 190 år har Statsbygg teke ansvaret for å få realisert dei bygningane som var nødvendige i nasjonsbygginga,

meiner statsråd Heidi Grande Røys.

Ein verkeleg

nasjonsbyggjar

Tekst: Siv L. Seljevold ■ Foto: Morten Brakestad

Statsbygg har levd med spørsmål om privatisering og oppsplitting. Kvifor skauv

den raud-grøne regjeringa ideen til side?

Kva er det første du tenkjer på når du høyrer «Statsbygg»?

– Eg tenkjer jo bygg, ler ho. – Men Statsbygg har

veldig mange ulike funksjonar. Eg tenkjer på Statsbygg

som ein ryddig institusjon. Sjølv om dei ofte har ein

vanskeleg jobb, er dei alltid opptekne av truverd, kvalitet

og kontroll.

– Mange vil nok svare at arkitektur er det dei assosierer

med Statsbygg. Ikkje fordi det alltid handlar

om store, prangande prosjekt, men fordi etaten har eit

bevisst forhold til kva og korleis dei byggjer. Alt må

tilpassast omgivnadene, og mitt inntrykk er at Statsbygg

er svært bevisst at det er dei samfunnspolitiske

måla dei skal oppfylle.

Kva er den viktigaste rolla til Statsbygg – er det forming

av uterommet vårt?

Statsbygg er ein viktig samarbeidspartnar i forming

av utemiljøet. Men det er via arkitektar og andre

premisssetjarar dei står for det arkitektoniske uttrykket.

Det viktige er at i 190 år har Statsbygg teke ansvaret for

å få realisert dei bygningane som var nødvendige i nasjonsbygginga.

Det er like viktig å byggje skole på Nesna

som opera i Oslo. Slik har Statsbygg hatt ei historisk

samfunnsbyggjarrolle, og har samla verdifull erfaring

basert på både by- og bygdeutvikling. Derfor fungerer

dei òg som ein kompetansebyggjar på mange område.

Tilsvarande kontinuitet og breidd i erfaring er det ingen

andre utbyggjarar eller entreprenørar som kan vise til.

Intelligent kommunikasjon siden 1984.

Kvifor bør Statsbygg halde fram med å vere eit statleg

organ, og ikkje delast, slik den førre regjeringa føreslo?

– Blant anna skulle høgskolar og universitet slåast

saman i ein ny organisasjon. Det ville vere å opprette

ei tredje forvaltningsbedrift i tillegg til Forsvarsbygg

og Statsbygg. Eg kan ikkje sjå at det skulle vere effektivt.

Det ville berre ført til meir byråkrati. Dessutan er

jo Statsbygg eit verktøy for å oppfylle dei politiske

måla våre, og då må bindingane vere tette. Det er viktig

å bevare og konsentrere statleg byggje- og eigedomskompetanse

i Statsbygg.

Kva slags visjonar har du – med utgangspunkt i Fornyings-

og administrasjonsdepartementet – for Statsbygg

framover?

Statsbygg har svært offensive mål når det gjeld å

utvikle organisasjonen, og det er i tråd med slik vi ønskjer

dei skal vere. Dei blir likevel utsette for dei same

krava som andre statlege etatar – dei skal fornyast og

effektiviserast. Framover vil dei nok få nye mål og oppgåver,

men eg ser ingen grunn til å setje i gang store

organisatoriske endringar for det. Våre visjonar innanfor

byggje- og eigedomsforvaltning blir faktisk verkeleggjorde

gjennom Statsbygg, og dei tilsette får eit eigarforhold

til det å forvalte noko for landet. Det er fantastisk

inspirerande å høyre kor stolte dei er av arbeidet

og eigedommane. ■

InPress, etablert av Conny Unéus 1984, er et avisforetak som produserer bilag i rikspressen.

Prosjektleder: Thomas Lillebror Finne . Tekstansvarlig: Siv Loraine Seljevold.

Grafisk form: Sara Norkvist . Repro: InPress . Trykk: Schibsted Trykk

For informasjon om annonsebilag, kontakt Thomas Lillebror Finne, 63 89 46 04 eller

982 48 704, eller e-post: thomas.finne@inpress.no www.inpress.no


Hele dette bilaget er en annonse for Statsbygg

Maksimalt utbytte med Multiconsult

Effektiv samhandling er en utfordring i byggebransjen. I Multiconsult har vi satt samhandlingen i system:

Vi har utviklet en modell for gjennomføring av oppdrag som gir helhetstenking og kostnadseffektivitet –

og fornøyde kunder, sier René V. Flandorfer, som er leder for forretningsområdet bygg og eiendom.

Multiconsults gjennomføringsmodell brukes i hele

konsernet, sier Flandorfer.

– Det gir kunden forutsigbarhet. Han vet hvordan

Multiconsult gjennomfører, uansett hvem i

selskapet han har med å gjøre. I tillegg har vi blitt

dyktigere til å se byggeprosessen som en helhet og

ikke stykke den opp i faser eller biter. Det er kundens

prosjekt som driver prosessen. Vi kjenner kundens

behov til enhver tid fordi kommunikasjonen

er kontinuerlig og effektiv. Slik leverer vi et bedre

produkt og skaper større verdier for kunden.

Komplett kompetanse

Flandorfer understreker også betydningen av at

Multiconsult kan levere komplette pakker til kunden.

– Vi har satset på store fl erfaglige regionkontorer,

slik at vi befi nner oss nær kunden, der byggeprosjektene

er. Mange av våre oppdrag er fl erfaglige,

og totalt i Multiconsult fi ns topp kompetanse

innen nesten alt som har med utbygging å gjøre,


Vi dekker alle de

fagområdene som

skal til i et byggeprosjekt.

Ledelse og

prosjektstyring er en

selvfølgelig del av

det vi tilbyr.

enten det er innen bygg og eiendom, olje og gass,

samferdsel eller andre deler av vår virksomhet.

Kunden kan forholde seg til bare én kontraktspartner

fordi vi har all Multiconsult-kompetansen tilgjengelig.

Vi dekker alle de nødvendige fagområdene

i et byggeprosjekt. Ledelse og prosjektstyring

er en selvfølgelig del av det vi tilbyr.

Multiconsult driver også rådgivning i tilknytning

til større eiendomsporteføljer. Flandorfer

forteller at de bistår kunden med å profesjonalisere

eiendomsforvaltningen og har utviklet et eget

program som kan utføre strategiske eiendomsana-

Kort om Multiconsult

Et av Norges ledende rådgiverselskaper innenfor

disse forretningsområdene:

■ Bygg og eiendom

■ Industri

■ Olje og gass

■ Samferdsel og infrastruktur

■ Energi

■ Miljø og naturressurser

– Samarbeid på tvers av faggrenser gir det beste resultatet, sier René Flandorfer i Multiconsult.

lyser. Det har de allerede gjennomført på over 20

millioner kvadratmeter i Norge.

HMS og miljø inngår som en sentral del av alle

prosjektene Multiconsult har ansvaret for. Selskapet

har bred erfaring fra olje- og gassprosjekter og

har derfor stor ekspertise som også kommer til

nytte innen bygg og eiendom.

Multifaglig lagspill

Å spille på lag er en Multiconsult-spesialitet. Ulike

fagområder må spille sammen og med kunden.

– Samarbeid på tvers av faggrenser gir det beste

resultatet, sier René Flandorfer. Når vi for eksempel

har ansvar for prosjektering av et sykehus, innebærer

det fl erfaglig samhandling mellom alle involverte.

Det er resultatet av dette lagspillet oppdragsgiverne

etterspør.

Multiconsult-metoden, eller gjennomføringsmodellen,

betyr samspill og åpen, løpende kommunikasjon

mellom kunden og forskjellige typer

fagkompetanse, i et prosjekt med sterk ledelse og

■ Antall ansatte: 850

■ Kontorer: 20, hvorav 3 utenfor Norge

■ Hovedkontor: i Oslo

■ Offentlige og private kunder: i Norge

og internasjonalt

ANNONSE

kompetent styring. Det gir visshet om at oppdragsgiverne

får det resultatet de etterspør. Og erfaringen

fra samarbeidet videreføres til det neste oppdraget,

slik at Multiconsult kan bli stadig bedre.

– Det er både nødvendig og utfordrende, sier

Flandorfer.

Ny teknologi – nye arbeidsmetoder

Ny teknologi har bidratt til å endre arbeidsformer.

Tidligere kunne de ulike aktørene, for eksempel

arkitekt og rådgivere, jobbe med hvert sitt arbeidsgrunnlag.

Nå lager vi i fellesskap tredimensjonale

datamodeller med enkel tilgang til sentral informasjon

knyttet til de ulike delene av modellen.

– Dermed styrer vi og har kontroll på informasjonsfl

yten i prosjektet. Det skaper selvsagt en stor

trygghet både for kunden og for oss. Samtidig krever

det samarbeid fra start til mål i et prosjekt. Det

passer Multiconsult-fi losofi en utmerket, smiler

René Flandorfer. ■

www.multiconsult.no

Statsbygg 3


Hele dette bilaget er en annonse for Statsbygg

Jobber for velklingende

romklang

Med sin matematisk anlagte hjerne og sitt øre for vellyd

og ulyd har han en fi nger med i alle byggeprosjekter.

Akustiker og komponist Tor Halmrast er en nøkkelperson

i Statsbygg.

Akustiker Tor Halmrast vet hvor mye lyd en viss fl ate

av et visst materiale fanger opp, og hvor det er best å

sitte i opera- og konsertsaler.

Statsbygghjerter i brann

En er mann og har vært med lenge. To er unge, nylig ansatte kvinner.

Det de har felles, er et brennende engasjement innenfor hvert sitt felt.

VIEL SØRENSEN,

MILJØKOORDINATOR

” ” ”

Ettersom Statsbygg er en av Norges største byggherrer,

er miljøhensyn et viktig satsingsområde for

virksomheten. Sørensen har de siste 2,5 årene arbeidet

med Statsbyggs overordnede miljøansvar.

– I tenårene var jeg med i Natur og Ungdom. I dag

kan jeg vel betegnes som en pragmatisk miljøaktivist,

ler Sørensen, som understreker at idealisme må kombineres

med realisme for å frembringe forandring.

Sørensen jobber for å fastsette standardkrav til miljø

i Statsbyggs bygge- og driftsaktiviteter. Det innebærer

opplæring av eiendomsansvarlige

og prosjektledere,

rådgivere og entreprenører.

– Vi kan hale og dra i vår

ende, men vi er ikke bedre

enn byggebransjen generelt

er. Derfor legger vi oss i

selen for å være en pådriver

i forhold til våre samarbeidspartnere,

sier Sørensen.

Foto: Tommy Hvitfeldt

Tekst: Siv L. Seljevold ■ Foto: Morten Brakestad

Statsbygg 4

Mellom hans foredrag om, og målinger av, klangfullhet

i inn- og utland, klarer vi å tilrøve oss et møte med

mannen som kanskje har Statsbyggs mest spesielle arbeidsområde.

Han har alltid vært interessert i lyd.

– Du kan ikke lukke ørene, du kan ikke bare se vekk

fra en lyd. Altfor mange glemmer hvordan lyder blander

seg inn overalt – også de som burde ta lyd med i

betraktningen i sitt daglige virke, som arkitekter, sier

akustikeren.

Lydrom som «esker»

Halmrast har vært Statsbyggs akustiker siden 1978.

Alle byggeprosjektene deres inneholder en kravspesifi -

kasjon fra akustikeren om materialvalg, form og volum

for å oppnå ønsket lydisolasjon og romklang, vurdert

ut fra hva rommet skal benyttes til.

Er det en vaskehall for biler, må materialene kunne

spyles. Samtidig må støyen dempes, slik at de som jobber

der, unngår hørselsskader. Er det en konsertsal,

spiller helt andre hensyn inn.

– Ved den nye operaen i Oslo jobber arkitektene etter

grunnleggende krav til lydisolasjon og romakustikk.

De fl este musikkrommene i operaen bygges som

«esker», frie fra råbygget. For Store Sal har vi stilt 15

– Jeg befinner meg i krysningspunktet mellom arkitektur

og gartnerfag. Landskapsarkitektur hviler på naturvitenskap,

men jeg må være litt designer også, sier Gultvedt,

Statsbyggs landskapsarkitekt. Utendørsanlegg er en

naturlig del av de aller fleste byggeprosjekter, mener hun.

– Rommet mellom bygningene er en viktig del av

omgivelsene våre. Jeg vil bidra til å utvikle en byggeskikk

der funksjonalitet, estetikk og miljø er integrert i helhetlige

arkitektoniske løsninger. Hun forteller engasjert

om grunnfilosofien for landskapsarkitektur, som dreier

seg om å ha respekt for kvalitetene

i naturen.

– De viktigste ressursene

våre er vann, jord og luft, som

vi gjør inngrep i når vi bygger.

Vi må tenke ressursbruk, biologisk

mangfold og plantenes

forutsetning for å trives – også

i fremtiden.

Foto: Morten Brakestad

For å beregne

romakustikk sender

man ut stråler og

beregner hvordan

lyden fordeles i

salen. Her er en

tidlig måling for den

nye operaen.

HEGE GULTVEDT,

LANDSKAPSARKITEKT MNLA

Foto: Thor Nielsen

rom akustikkparametre,

orienterer Halmrast.

Fra løskrutt til PC

En må være litt matematisk

anlagt, for decibel er

logaritmisk, forklarer akustikeren,

som er sivilingeniør fra

NTNU, men som også komponerer

egen musikk.

– Tidligere brukte vi gjerne løskrutt fra startpistol

for å måle impulsrespons. Nå skapes datamodeller av

rommet, og en PC sender ut ulike lyder som igjen registreres

når de kastes tilbake fra rommet.

I den nye operaen forsøker de å gi mest mulig like

akustiske forhold for alle tilhørere. Halmrast kan avsløre

at den beste lyden i «gamle» operaer ofte er fremme,

midt på 1. og 2. balkong.

– Det kan være et kompromiss mellom å høre godt

og å se godt, poengterer han.

– Selv har jeg en tendens til å ruve i terrenget, og

forsøker derfor å plassere meg slik at jeg er til minst

mulig sjenanse for dem bak meg, helt uavhengig av

akustiske forhold. ■

TORSTEIN RØNNING,

DRIFTSLEDER

Visste du at ...

... Statsbygg omsatte

for 9,5 millioner

kroner per ansatt i

2005?

Som driftsleder for NGU, Norges geologiske undersøkelse

suste Rønning inn i Statsbyggs organisasjon

da bygningsmassen til NGU ble Statsbyggs driftsansvar

i 1996. Ti år senere ble han for sin innsats

som Stiftsgårdens driftsleder kåret til årets gardist for

særdeles godt utført arbeid rundt gardens oppdrag

i Trondheim under kroningsjubileet. Rønning er den

eneste utenom kongen som har kontor i Stiftsgården,

som er en av våre tre offisielle kongeboliger. 50 prosent

av Rønnings stilling innbefat ter drift og vedlikehold

på praktgården, som sto

ferdig i 1778. Han har også

hovedansvaret ved kongelige

besøk og arrangementer.

– Arbeidet krever sans for

detaljstyring. Drift og kjøreplaner

må fungere knirkefritt.

Jeg må tenke på alt fra sik-

Illustrasjon: bs-akustikk

kerhet til pynt og dekorasjoner,

sier årets gardist.


SINTEF Byggforsk gratulerer Statsbygg

med 190 års jubileet, og ser frem til

fortsatt godt samarbeid!

www.sintef.no/byggforsk

Prestisjeoppdrag til

Ing. fi rma Rentec AS

– Vi er stolte og glade over oppdraget fra

Statsbygg, sier daglig leder Rune Larsen

i Rentec AS. De er hyret inn med ansvar

for renhold og orden i byggeperioden

ved den nye operaen i Bjørvika samt miljøsortering

av alt avfallet. En såkalt Rent

Bygg entreprise. Og når bygningen er

ferdig, skal det skinne både innvendig

og utvendig. Takket være Rentec AS.

Larsens fi rma, med 25 ansatte og

kontorer både i Oslo og Bergen, har 13

års erfaring fra lignende oppdrag på

blant annet sykehjem og skoler.

– Vi har kompetanse på ingeniørnivå

innen vårt område, forteller Rune Larsen.

Vår fi losofi er å skape et godt inneklima

i et nybygg for dem som bygger,

og for brukerne av bygget når det er

ferdig.

Statsbygg engasjerte Rentec AS ut

2007 på grunn av meget gode referanser

fra tidligere oppdragsgivere.

– Dette er et prestisjeoppdrag, fastslår

Rune Larsen fornøyd. Han tilføyer

at jobben er en vinn-vinn-situasjon sett

fra fl ere synspunkter:

– Vi i Rentec lærer mye av å være

med på et så stort prosjekt med så mange

forskjellige aktører involvert. Det er

en spennende arbeidsplass hvor det

skjer mye hver dag. Det går heller nesten

ikke en uke uten at media omtaler

den nye operaen og byggeprosjektet,

sier han.

Og hvordan er det så med Larsens operainteresse?

– Vel, jeg er vel ikke den ivrigste,

men svigerfaren min er ofte i operaen,

og når bygget er ferdig, har jeg nok lyst

til å ta meg en tur i operaen, jeg også!

Adr. Vest. Løtveitlia 24 ■ 5151 Straumsgrend ■ Adr. Øst. Evjeveien 4 ■ 1814 Askim

Tlf. 555 99 666 ■ Mob. 90 98 47 47 ■ E-post. rentec@rentec.no ■ www.rentec.no

Rune Larsen,

daglig leder

i Rentec AS.


Direktør for Statsbygg Midt-Norge, Kjetil Lehn, viser stolt frem nyrestaurerte Tronka. I dag holder hele Statsbygg Midt-Norges stab til i det tidligere sinnsykehuset.

Begrepsavklaring

Kulturminne

Gjeldende lovverk (lov av 9. juni

1978 nr. 50) om kulturminner sier

følgende:

– Med kulturminner menes alle

spor etter menneskelig virksomhet

i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter

det knytter seg historiske

hendelser, tro eller tradisjon til.

Fredet

Betyr vernet ved kulturminneloven:

● Paragraf 4: automatisk fredet,

bygg og anlegg eldre enn 1537,

samt bygninger fra 1537–1649

erklært automatisk fredet av

Riksantikvaren.

● Paragraf 15: kulturminnet er

vedtaksfredet gjennom individuell

prosess.

● Paragraf 19: områdefredning

rundt kulturminnet.

● Paragraf 22a: forskriftsfredning

av byggverk og anlegg i statens

eie. Meget høy grad av restriksjon.

Det betyr at alle forslag

til tiltak må godkjennes av

Riksantikvaren.

Verneverdig

Vern av bygning og anlegg gjennom

plan- og bygningsloven

– regulering til spesialområde/

bevaring. Vesentlig lavere restriksjonsgrad

med hensyn til gjennomføring

av tiltak.

1830

Norges Bank,

fi lial, Oslo

Statsbygg 6

ble perle

Tronka har huset sinnssyke, uteliggere og narkomane. Da Statsbygg overtok

bygningen i 1992, var den dødsdømt. Nitidig restaurering har forvandlet huset

til et fl ott og moderne kontorbygg.

På Kalvskinnet i Trondheim ligger den grønne trebygningen

og glitrer i sola. Veggene er nymalte, det er

blomster i pottene på trappa, og ved inngangsdøren

henger blanke skilt og ringeklokker. «Statsbygg Midt-

Norge» står det på én av dem.

Den staselige bygningen har i løpet av de siste par

årene endret seg radikalt. En grundig restaurering har

sørget for en total forvandling av bygningen som holdt

på å falle sammen.

Forsømt og forlatt

– Da Statsbygg overtok, så det ikke ut her, sier direktør

for Statsbygg Midt-Norge, Kjetil Lehn. I 1992 overtok

staten det gamle sinnssykehuset i Trondheim, Trondheim

kommunale asyl (Tronka), som sto ferdig i 1842.

I mange år hadde uteliggere og narkomane holdt

hus i bygget – uten at kommunen førte noe nevneverdig

tilsyn. Plater var spikret utenpå de gamle tømmerveggene,

veggene var malt igjen og igjen, fugler

hadde forvillet seg inn og gjort sitt fornødne – og i

andre etasje hadde en frossen sjel fyrt opp bål. Det

resulterte i brann og en nesten totalskadd fl øy.

Restaurert til regionkontor

Den opprinnelige planen var at politiet, som holdt til

på Kalvskinnet, skulle overta bygningen. Etter hvert

ble denne planen forlatt til fordel for bygging av et

splitter nytt politihus på den andre siden av byen.

– I 2003 besluttet vi at bygget skulle bli vårt eget

regionkontor, forteller Lehn. Bygget ble fredet så tidlig

❯❯ ❯❯ ❯❯ ❯❯ ❯❯ ❯❯

1848 1856 1866 1905 1910

Slottet

Dødsdømt bygg

Tekst: Siv L. Seljevold ■ Foto: Thor Nielsen

Universitetet i

Oslo

Stortinget

Regjeringsbygget,

G-blokken

1910: Norges

tekniske høgskole,

Trondheim

1913

Sorenskrivergården,

Vardø


som i 1927. Dermed måtte den grundige restaureringsjobben

som ble satt i gang, godkjennes av Riksantikvaren.

– Du skulle sett hvor mange trailerlass vi klarte å

fylle med gipsplater, gamle kjøkkeninnredninger og

møbler! sier Lehn. Forutsetningen har hele tiden vært

at bygget må kunne innredes til tidsmessige lokaler.

– Romstrukturen fi kk vi imidlertid ikke gjøre noe

med. Så her har alle romslige kontorer, smiler Lehn.

Vern og bruk

Balanse mellom bruk og vern er viktig når det gjelder

den gamle, verneverdige bygningsmassen Statsbygg

råder over. Satsing på kulturminner er en av etatens

viktigste oppgaver i fremtiden.

– Et verneverdig bygg kan sammenlignes med en

antikvitet. Den har størst verdi når den er så opprinnelig

som mulig, sier regiondirektøren. Samtidig er det

viktig at bygningene tas i bruk.

– Som en nordnorsk poet en gang har sagt det: «Folk

treng hus, og hus treng folk». Det er så sant som det er sagt,

sier Lehn og påpeker at målsettingen til Statsbygg er at

alle verneverdige bygg skal tas i bruk på et eller annet vis.

– For oss som jobber med eiendomsforvaltning, er

denne delen særlig spennende – nesten som krydder i

maten. Det rører ved noe, sier direktøren, og understre-

Arkitektbedriftene i Norge

er bransjeorganisasjonen for

norske arkitektkontorer

Slik så det ut i bygningen før den ble restauret.

Den gamle rominndelingen eksisterer fremdeles i Tronka. Det

betyr store kontorer for førstekonsulent Rigmor Karlsen og de

andre ansatte.

Vår visjon er å skape Rom for arkitektur

– for oppdragsgiverne ved å sørge for at arkitektkontorene

behersker sin profesjon og leder byggesaken fram til et

resultat som står til forventningene.


ker at organisasjonen er opptatt av at restaurering må

gjøres med den største respekt.

Munkholmen, Stiftsgården og Austråtborgen på

Ørlandet er blant mange andre verneverdige bygg

Statsbygg Midt-Norge forvalter. For at det skal skje på

best mulig måte, samarbeider Statsbygg nært og godt

med Riksantikvaren.

Lehn påpeker at også nyere bygg peker seg ut som

verneverdige. Blant dem er gode eksempler på arkitektur

fra 60- og 70-tallet.

High-tech

Før restaureringen av Tronka startet, var målsettingen

at bygget skulle fungere som et moderne kontorbygg

– med tipp topp tekniske løsninger og innredning. For

å få dette integrert på best mulig måte var det nødvendig

å tenke utradisjonelt. Sjakter, piper, korridorer og

andre hulrom er tatt i bruk som føringsveier for luft,

vann og elektriske ledninger.

– I dag er Tronka det mest high-tech bygget Statsbygg

Midt-Norge har, konstaterer direktøren. Nå er

regionkontoret på jakt etter en leietaker i andre etasje.

– Her blir det viktig å fi nne den rette. Vi kan love en

tilværelse i et hus med sjel. I et gammelt trebygg er det

godt å være. ■

To av Statsbyggs

eiendommer

MUNKHOLMEN, kulturhistorisk

eiendom fra 1100-tallet utenfor

Trondheim.

– for arkitektkontorene ved arbeide for gode rammebetingelser,

sørge for riktig «verktøy» og arbeide for forståelsen for

samspillet mellom arkitektur og samfunn.

www.arkitektbedriftene.no

Foto: Statsbygg

Statsbyggs

eiendomsforvaltning

Illustrasjon: Lorens Palmgren

Statsbygg er inndelt i fem regioner

med hvert sitt regionkontor. På

kartet ses antallet eiendommer

som regionkontorene forvalter.

Totalt forvalter Statsbygg 1500

bygg og eiendommer på norsk

jord, pluss 115 i utlandet. Med

dette er Statsbygg landets største

sivile eiendomsforvalter. Her inngår

blant annet høyskoler, tinghus,

kulturbygg, vei- og trafikkstasjoner,

kongeboliger, ambassader og

barnevernsinstitusjoner.

POLARMILJØSENTERET POLARIA

formidlingssenter i Tromsø fra 1997.


Hele dette bilaget er en annonse for Statsbygg

Hvilken rolle mener

du Statsbygg spiller

i samfunnet?

KNUT VOLLEBÆK,

AMBASSADØR I

WASHINGTON

– For oss som arbeider i ambassader,

er Statsbygg en viktig medspiller.

Det fysiske arbeidsmiljøet er viktig.

Men i tillegg skal eiendommene

være representative for Norge slik

vi ønsker å fremstå internasjonalt;

skikkelig, ordentlig, om mulig litt

elegant, men ikke overdådig.

ELLEN HORN,

RIKSTEATERSJEF

– Når jeg reiser rundt i kultur-

Norge som riksteatersjef, blir jeg

ofte slått av hvor mange praktbygg

som møter meg. Stadig

dukker det opp nye kulturhus,

museer og konserthus. Jeg sender

varme tanker til alle de nytenkende

og ærgjerrige fagfolkene hos

Statsbygg.

TARALD

LUNDEVALL,

PROSJEKT-

LEDER OPERA,

SNØHETTA AS

– De er en av de få profesjonelle

byggherrene i Norge. I en tid der

kortsiktighet, tilfeldigheter og nærsynte

økonomibetraktninger råder

i byggebransjen, er det viktig at vi

har stabile aktører som tar

ansvar også for arkitekturen.

Statsbygg 8

GRETE

HORNTVEDT,

TIDLIGERE

BYRÅD I OSLO

Statsbygg er meget viktig for

samfunnet fordi de eier og bygger

ut statens representative bygg og

små og store institusjoner over

hele Norge. Jeg gleder meg over

den nye operaen som vokser frem

i Bjørvika. Jeg ser også frem til

et kulturhistorisk museum med

internasjonale dimensjoner ved

Middelalderparken i Oslo.

IDA HOLTEN

WORSØE, SKUE-

SPILLER, HÅLO-

GALAND TEATER

– Mitt første bevisste møte med

Statsbygg var i og med min

ansettelse ved det splitter nye

Hålogaland teater i fjor sommer.

Min arbeidsplass er et godt

eksempel på hvor vakre bygg

Statsbygg kan stå for, og hvor

mye positivt engasjement et slikt

kulturbygg skaper i et lokalmiljø.

Øivind Christoffersen, sjef for Statsbygg.

Statsbygg – helt sentral i arkitekturh

Vakkert og

Tekst: Jorunn Nilsen ■ Foto: Dag Ivarsøy

Professor Kari Hoel mener universitetsbiblioteket på Blindern er blant bygningene

som får en til å elske arkitektur. – I vårt land, i motsetning til i andre land i Europa,

er det staten, og ikke de private, som reiser de gode byggene, sier hun.

Professor i kunsthistorie, Kari Hoel, viser frem

mangfoldet av spennende detaljer universitetsbiblioteket

har å by på. Bygget er blant hennes favorittbygg.

En av studentene sa til meg i dag: «Jeg får lyst til å lese

og lære når jeg ser dette bygget.» Det er jeg enig i, sier

professor i kunsthistorie Kari Hoel. Hun har de siste

årene vært særlig opptatt av monumentalarkitektur i

hovedstaden. Blant hennes absolutte favoritter er universitetsbiblioteket

på Blindern.

Statsbygg har vært byggherre for biblioteket. I 1994

utlyste de arkitektkonkurranse som ble vunnet av Telje–

Torp–Aasen Arkitektkontor. I 1999 ble bygningen,

som har fått navnet Georg Sverdrups hus, innviet.

Med dette reiste Statsbygg landets største vitenskapelige

bibliotek. Men universitetet fi kk ikke bare et

bibliotek. Det fi kk i tillegg fl ere undervisningsrom,

audi torier og en storstue for kultur, fest og universitetets

egne seremonier.

– Jeg ser bygningen nesten hver dag, den har tilført

et stykke skjønnhet til Blindern, fastslår Kari Hoel.

En kompetansebedrift for fremtiden

Det er medarbeiderne som skaper resultatene våre. Vi er i den

heldige situasjonen at vi har meget dyktige folk på alle nivåer,

sier sjefen for Statsbygg, Øivind Christoffersen.

– Vi har evnen og viljen til å fornye oss. Det er en helt avgjørende

egenskap når vi er en del av staten og underlagt politisk

styring. Derfor arbeider vi kontinuerlig med forbedring, utvikling,

effektivisering og kompetansebygging, sier han. Statsbygg er en

organisasjon med mangfold. Her arbeider folk i alle aldre med

Kari Hoel forteller at fl ere av bygningene Statsbygg

har hatt ansvar for å oppføre i landet, er sentrale ved

valg av akademiske forskningsoppgaver, og for undervisningen

i norsk arkitekturhistorie. Tidsspennet for

bygningenes oppførelse er betydelig: Slottet tilhører for

eksempel bygningene tidlig på 1800-tallet. Det at det

ble bygget en kongebolig i Christiania, hadde stor poli

tisk betydning for landets forhold til Sverige. Statsbygg

hadde også ansvaret for Norges Bank-bygget fra 1906,

som i dag rommer Museet for Samtidskunst i Oslo.

Dette var et viktig bygg både politisk og arkitekturhistorisk

for Norge.

Ved Bankplassen kan publikum i dag se hvordan

gammelt møter nytt i Sverre Fehns tilbygg til Chr.

Grosch’ bygg fra 1830. Dette skal bli arkitekturmuseets

nye lokaler – og Statsbygg er byggherre.

Hoel mener Statsbygg som byggherre står sentralt i

norsk arkitekturhistorie generelt. De har dessuten vært

en god byggherre. Hele tiden har organisasjonen engasjert

seg for å løse byggeoppgaver for offentlig virksomhet

over hele landet. Slik har de bokstavlig talt bygget

nasjonen.

Gjennom våre statlige prosjekter fi kk fl ere av samtidens

fremste arkitekter viktige byggeoppdrag. Går vi

gjennom listene over utdelte arkitekturpriser i Norge,

er det ingen annen byggherre som skårer så høyt som

Statsbygg.

– Dette viser at det i vårt land, i motsetning til i

andre land i Europa, er staten, og ikke de private, som

reiser de gode byggene, slår Kari Hoel fast.

Enkelte byggeoppgaver var av stor politisk betydning

for nasjonen, andre bygninger ble symboler for det

nasjonale og styrket folks selvbevissthet som nasjon.

Bygningene som ble reist, bidro alltid til å forme det

offentlige rom – vårt felles rom.

Godt samarbeid

Når det gjelder universitetsbiblioteket på Blindern, er

det Kari Hoels inntrykk at samarbeidet mellom Statsbygg,

universitetet og arkitektene var svært godt. Ikke

minst fra universitetbibliotekets side var engasjementet

ulik bakgrunn og bred kompetanse. Dyktige folk søker seg til

Statsbygg, og direktøren skjønner godt hvorfor.

Statsbygg er en spennende arbeidsplass. Ikke minst fordi

organisasjonen er i brytningspunktet mellom forretning og politikk.

Vi setter politikernes vedtak ut i livet, og dermed bidrar vi til

å realisere brukernes visjoner og strategier. Det er en takknemlig

oppgave! ■

Tekst: Jorunn Nilsen


istorien

viktig

Visste du at ...

... Statsbygg forvalter

en eneste kirke

og at den ligger i

Longyearbyen på

Svalbard?

brennende, og byggherren

var fl ink til å lytte til dem

som skulle bruke bygningen.

Byggherren støttet

også arkitektenes valg av

eksklusivt fasademateriale:

den sorte labradorsteinen

som kler hele bygningen –

norsk stein polert i Italia. Dette

praktfulle bygget holdt seg innenfor de økonomiske

rammene som var defi nert på forhånd.

– Det er helt avgjørende å bruke materialer av meget

høy kvalitet og at dyktige håndverkere utfører arbeidet,

når god arkitektur skal skapes, sier professoren engasjert.

Kari Hoel mener det er en selvfølge at de økonomiske

rammene holdes. Samtidig må de handlende

menneskene i systemet – i dette tilfellet Statsbygg – også

ha visjoner og vilje til å se de livgivende og inspirerende

kvalitetene som må være til stede når det reises

et bibliotek på et universitetsområde – for biblioteket

er «universitetets hjerte».

En sluttstein

Biblioteket er sluttsteinen på det sentrale universitetsområdet

på Blindern, den siste bygning i et bygningsmiljø

som var vokst frem over lang tid. I 1920 ble tomtene

kjøpt for universitetets fremtidige lokalisering.

– For oss som lever nær denne bygningen, kan vi

følge hvordan skiftninger i årstid, lys og vær forandrer

den. En mørk vintermorgen vandrer vi mot lysende

stjernehimler bak hovedfasadens åpne glassvegg, eller

vi ser vinterfrosten som har hengt seg fast i den mørke

steinen. Vår og sommer speiler bjørka seg i den veldige

glassfasaden, etter regnet blinker det i bygningens

mørke drakt. Dette er en bygningen som får en til å

elske arkitektur, konkluderer Kari Hoel entusiastisk. ■

Foto: Jiri Havran

Statsbygg har gitt både de ansatte ved universitetet og studentene det biblioteket mange drømte om og ønsket, sier

professor Kari Hoel.


Hele dette bilaget er en annonse for Statsbygg

Lavere byggekostnader

med samspill

Tekst: Jorunn Nilsen ■ Foto: Tommy Hvitfeldt

Statsbygg har satt standarden for en ny måte å tenke på når bygg

skal oppføres. Et samspill mellom arkitekt, entreprenør og rådgivere

gjør byggeprosjektene rimeligere.

– Ombyggingen av Oslo Tingshus er utført

etter samspillmodellen. Prosjektet er i avslutningsfasen

nå, og alt tyder på at vi har fått

mye for pengene, sier avdelingsdirektør Torgeir

Thorsnes.

1921

Statsarkivet,

Bergen

Statsbygg 10

Samspillkonseptet er allerede tatt i bruk ved fl ere av

Statsbygg s prosjekter, med svært gode resultater. Stadig

fl ere i byggebransjen melder sin interesse for denne måten

å jobbe på.

– Hele poenget er å få ned prisen på spesialbygg –

som skoler, forskningsbygg, fengsler og tinghus – gjennom

at alle parter i byggeprosessen jobber sammen på

en mer effektiv og konstruktiv måte, sier avdelingsdirektør

i Statsbygg, Torgeir Thorsnes. Han leder en

liten spesialavdeling i Statsbygg som jobber med økonomi

og analyse. For noen år siden tok Statsbygg til

orde for å prøve ut denne måten å jobbe på, som et

supplement til mer vanlige måter å oppføre bygg på.

Bedre byggeprosesser

Årsaken til at samspillmodellen ble prøvd ut tidlig på

2000-tallet, var en ambisjon om å oppnå rimeligere og

mer rasjonell gjennomføring av byggeprosessen. Disse

prosessene kunne lett preges av konfl ikter med de ulike

partene som var involvert.

– Den nye modellen fokuserer på felles mål. Samspill

gir dessuten en annen rolle- og risikofordeling, og andre

oppgjørsformer enn det som er vanlig i byggebransjen,

sier Thorsnes. Resultatet er rimeligere bygg – og

det skaper ikke minst fornøyde kunder. Thorsnes understreker

at det er viktig med en kreativ førstefase.

Her er det snakk om konseptutvikling der alle aktørene,

arkitekter, entreprenører og rådgivere, jobber sammen.

Samspillgruppen velges ut etter en konkurranse i

bransjen. Det lages intensjonsavtale med vinner, med

sikte på eventuell senere kontrakt dersom det viser seg

at målene nås.

En del av konseptet er dessuten at byggherre og

samspillgruppen deler gevinst eller tap.

Positive konsulenter

En viktig partner i byggeprosesser er de rådgivende

ingeniørene. Administrerende direktør i Rådgivende

Ingeniørers forening, Siri Legernes, sier at samspillkontrakter

sørger for bedre prosesser og bedre kvalitet

i byggenæringen.

– Det har stor betydning at initiativet kommer fra Statsbygg,

som en stor og viktig oppdragsgiver. Det de gjør, får

store konsekvenser for næringen, sier hun, og legger til at

Statsbygg har introdusert modellen på en ryddig måte.

– Ved å forsøke denne måten å jobbe på i ett og ett

prosjekt av gangen går det an å

lære av prosjektene underveis,

påpeker hun. Samtidig mener

Legernes at samspill ikke passer

i alle kontraktformer.

– Dette er en av fl ere måter å

få et godt resultat på.

Livsløpskostnader

Samspillkontrakter er ikke det eneste Torgeir Thorsnes

og hans analyseavdeling har introdusert av nye metoder

når bygg skal oppføres.

Samspillkontrakt kan settes i sammenheng med

Life Cycle Costing (LCC) eller livsløpskostnader, som

Statsbygg var med på å introdusere for snart 25 år

siden.(I januar 83). Disse legges til grunn når den totale

kostnad over lenge tid skal bestemmes. På slutten

av 80-tallet ble denne metoden en del av Norsk Standard,

som fastsetter anbefalte lover og regler for byggebransjen.

Denne danner basis for Statsbyggs husleiemodell.

Disse tankene begynte å svirre rundt i Statsbygg

slutten av 70-tallet – ikke minst fordi organisasjonen

forvalter skattepengene til den norske befolkning. Siden

fi kk dette synet stor oppmerksomhet og gehør.

– Tenk deg et sykehus. På grunn av alt det tekniske

Introduserer smarte konsepter: Avdelingsdirektør i

Statsbygg Torgeir Thorsnes.

utstyret vil det koste langt mer å drifte dette enn en

skolebygning – for eksempel, sier Thorsnes.

Når nye bygg skal reises, beregner Statsbygg alltid

hva det vil koste å drifte bygget 60 år frem i tid, i tillegg

til selve investeringen.

– Beregningene har sørget for å gi Statsbygg rykte for

å være en god eier, avslutter Thorsnes. ■

❯❯ ❯❯ ❯❯ ❯❯ ❯❯

1926

1930

1952

1960

Sjømennenes

minnehall,

Stavern

Kunstnernes

hus, Oslo

Norges

ambassade i

Stockholm

Foto: Scanpix

Blindern,

Universitetet

i Oslo

Visste du at ...

... Statsbygg hadde

i 2005 forvaltningsansvaret

for

2,2 millioner

kvadratmeter?

1976

Skådalen kompetansesenter,

Oslo


Statsbygg bygger

nytt operahus som åpner 12. april 2008.

I mellomtiden kan du se:

MOZART 250 ÅR

MOZART

LA CLEMENZA

DI TITO

PREMIERE 19/11

Spilles også: 21/11, 23/11, 25/11, 27/11, 7/12, 12/12, 16/12, 20/12, 28/12 og 31/12

Billettbestilling: www.operaen.no / 815 444 88

Regi: PETER KONWITSCHNY Musikalsk ledelse: RINALDO ALESSANDRINI

Scenografi/kostymer: HELMUT BRADE Lysdesign: MANFRED VOSS Dramaturg: BETTINA BARTZ

Ko-produksjon med HAMBURGISCHE STAATSOPER

og TOKYO NIKIKAI OPERA FOUNDATION

www.operaen.no

Rolf Maurseth,

arki tekt og partner

i Link Signatur.

Stort og profesjonelt

arkitektmiljø

Link Signatur er Norges største arkitektkontor

som har stått bak en rekke fremstående byg ninger

landet rundt.

høgskolen i sogn og fjordane

Da Høgskolen i Sogn og Fjordane skulle samlokalisere sykepleierutdanningen

i Førde og oppføre et tilbygg, ble konkurransen vunnet

av Link Signatur (den gang Link Arkitekter) blant annet på

grunn av byggets kvaliteter og holdbarhet.

– Det var en spennende og god prosess. Statsbygg er en veldig

profesjonell oppdragsgiver med fokus på blant annet miljø, arealeffektivitet

og ikke minst kvalitet og holdbarhet. Tilbygget er laget

for å være tilnærmet vedlikeholdsfritt, forteller Rolf Maurseth, arkitekt

og partner i Link Signatur.

Tilbygget skulle tilpasses en eksisterende bygning som allerede var

i bruk av sykepleierutdanningen. Link Signatur tok utgangspunkt i

spillet med volumet mellom de to bygningene og jobbet med å utvikle

nyanser i materialbruk og volum. Innvending er det tatt i bruk

klare farger, mens en innvendig gate forbinder den nye og den gam le

bygningen. Samtidig er de utvendige materialene, som tegl, tatt med

inn. Dermed blir ute og inne visket ut, påpeker Rolf Maurseth.

I sammenheng med oppføringen av det nye tilbygget ble den

eldre bygningen rehabilitert, en oppgave som Link Signatur også

har utført. En av utfordringene var å fl omsikre hele bygget som en

følge av det ligger like ved en elv. Byggearbeidet var ferdig sommeren

2005, og i dag fremstår Høgskolen i Sogn og Fjordane som

et moderne, spennende og stilsikkert høgskolebygg.

høgskolen stord/haugesund

Link Arkitektur har hatt totalenterprisen på ombygging og tilbygg

til Høgskolen Stord/Haugesund. Dette er et åpent rom-program

som er utformet som et bindeledd mellom fl ere eksisterende bygninger.

Tilbygget rommer blant annet en foajé og en inngangssone

som fungerer som et fl erbruksanlegg for hele skolen. Høgskolen

er bygget opp gjennom fl ere generasjoner. Den omfatter alt fra

gamle til helt nye bygninger. Tilbygget ble planlagt som et bygg

for sin tid, der det er brukt materialer som tre, glass, stål og mur.

link signatur

Link Signatur er Norges største arkitektkontor gjennom tidene. En

sammenslåing av Link Arkitekter og Signatur Arkitekter har resultert

i et nytt arkitektfi rma med seks kontorer i Norge og to i

Danmark. Link Signatur har totalt 130 ansatte.

www.link-signatur.no

ANNONSE


Hele dette bilaget er en annonse for Statsbygg

Statsministerens

redningsstrømpe

Skulle det oppstå en brann i de

øverste etasjene av Høyblokka

i regjeringskvartalet, finnes det

ingen brannbiler med så lang stige

at den når helt opp til 17. etasje.

For å komme seg ut må statsministeren

og de andre ansatte

bruke Norges lengste redningsstrømpe.

Heldigvis har det aldri oppstått

brann i høyhuset. Men øvelser må

likevel til, og de er det Statsbygg

som har ansvaret for.

– Det er jo litt strabasiøst å suse

ned 17 etasjer på denne måten,

men jeg tror at de som har vært

med på øvelsene, synes redningsstrømpen

er morsom å prøve, sier

driftstekniker Bjørn Cato Borgen.

Hvorfor er det spennende

å jobbe i Statsbygg?

RAGNHILD LUNDE,

DRIFTSLEDER,

REGION VEST

– Jeg har jobbet her i 12 år.

Årsaken til det er det utviklende

miljøet her. Det skjer ting hele

tiden, og Statsbyggskolen gir

oss mulighet for videreutdanning.

Statsbygg 12

STEIN RAAKLI,

DRIFTSLEDER,

REGION ØST

– Fordi jeg får være med på forskjellige

utbyggingsprosjekter. Jeg

får mulighet til å delta på kurs og

er glad Statsbygg samler sine

driftsansatte én gang per år, slik at

jeg blir kjent med andre.

ANITA FØRDE,

DRIFTS-

TEKNIKER,

REGION ØST

– Det gode miljøet her liker jeg best.

Vi har et fint samarbeid oss driftsteknikere

mellom. Dessuten får vi

masse utfordringer på det faglige

plan. Det er noe som skjer hele

tida, og man får prøve seg på alt.

KJARTAN

NESSET,

SIVILINGENIØR,

REGION VEST

– Som forvalter er jeg innom

mange ulike oppgaver, og den

allsidige kompetansen man har

å støtte seg på, er uvurderlig.

Statsbygg har fokus på kompetanseutviklingen

hos de ansatte.

Skifter lyspærer hos

ministeren

Tekst: Jorunn Nilsen ■ Foto: Tommy Hvitfeldt

Bygningene som huser statsministern og de fleste av landets statsråder, leies

ut av Statsbygg. Her skal alt være prikkfritt – noe som byr på litt uvanlige

utfordringer for utleieren.

– Ja, her settes det svært høye krav til vedlikehold, slår

Eivind Kråkstad fast. Han er driftsleder i regjeringskvartalet.

I første etasje i Høyblokka, eller H-blokka

som det heter blant dem som kjenner kvartalet, holder

Statsbygg til.

Bedriften forvalter og drifter regjeringskvartalet på

hele 161 000 kvadratmeter på vegne av staten. De 15

departementene pluss statsministerens kontor har alle

individuelle leiekontrakter med Statsbygg. Felles for hele

området er høye krav til både sikkerhet og vedlikehold.

De 15 statsbyggansatte som har ansvaret her, kan ha

det rimelig travelt til tider.

Driftsleder Eivind Kråkstad forteller at alt vedlikehold

må gjøres når statsrådene ikke er til stede. Det er

langt strengere krav her enn i et vanlig kontorbygg.

– Ja, særlig hvis det er mange statsbesøk på rad, og

arbeid med budsjett eller andre store nasjonale saker,

sier Kråkstad. Alt vedlikehold på statsrådenes kontorer

må for eksempel skje når statsrådene selv ikke er der.

– Samtidig er det utrolig spennende å jobbe her, sier

Kråkstad begeistret. Vi er på nikk med statsråder og

samarbeider tett med ledelsen i departementene. Nå

viser han rundt i bygningene – som huser den utøvende

makten i Norge – uten å gå feil en eneste gang.

– I begynnelsen hadde jeg litt trøbbel med å fi nne

fram overalt, humrer han, mens vi spaserer rundt i et

utall ganger og etasjer.

Verneverdig hundreåring

Kråkstad forklarer at en del av husleien som de forskjellige

etatene betaler, skal gå til vedlikehold. Selve vedlikeholdet

utføres gjerne av eksterne fi rmaer. – Det er

ofte vår oppgave å lede disse arbeidene, og å gjennomføre

sikkerhetssamtale og autorisere dem før de går i

gang med jobben. Det er ganske ressurskrevende.

Finansdepartementet holder til i den eldste av bygningene

i regjeringskvartalet. I år fyller det granittbekledde

bygget hundre år. Bygningen er i jugendstil,

tegnet av Henrik Bull, med fasader i råkoppgranitt

som viser en nasjonal materialtendens. Hver minste

detalj ble innprosjektert – også lamper og møbler. Etter

en restaureringsrunde er det i dag mye originalt møblement

i departementets sentrale rom.

Driftstekniker Knut Bilgrei, som har det daglige

ansvaret for bygget, forteller at det her hele tiden må

balanseres mellom bruker- og verneinteresser. Alle inngrep

må avklares med Riksantikvaren.

– Nødvendig ekstra belysning var en utfordring å få

til. Det var viktig at det passet med bygget for øvrig,

forteller han. Det hender at både lampedeler, dørhåndtak

og kraner må spesialbestilles dersom de må byttes

ut. Å pusse vinduer er heller ingen lett jobb.

Alltid parat

13. til 17. etasje i H-blokka er statsministerens kontor,

eller SMK som det heter blant de innvidde. På kontoret

til Jens Stoltenberg – et rom de fl este kjenner fra TVskjermen

– er det svalt og stille. Statsministeren selv er

på utenlandstur, og vi forstår at vi er heldige som har

fått se kontoret ved selvsyn.

– De øverste etasjene er Norges strengest voktede

kontorer. Ingen slipper inn uten klarering, forteller

driftstekniker Bjørn Cato Borgen. SMK har sin egen

seksjon med eget vakthold.

Hver torsdag er det regjeringskonferanse. Da må det

være strøkent i alle etasjer.

– Rommet som brukes ved regjeringskonferanser står

alltid ryddet og parat i tilfelle det skjer noe som gjør at

statsrådene må samles, sier Borgen. Statsbygg selv har

dessuten alltid en person på vakt – 24 timer i døgnet.

Moderne og enkelt

På den andre siden av Akersgata ligger den moderne

departmentsbygningen R5 som huser fem av departementene.

Her er vedlikeholdsjobben enklere.

– Men det er stort bygg, så det er ikke få lyspærer vi

må skifte her i løpet av en uke, sier Kråkstad. Bygget

er fl eksibelt. Her er det enkelt å arrangere pressekonferanser

og sluse folk til ulike rom uten å forstyrre departementenes

drift.

Statsbygg har jobben med å få det hele til å fungere.

– Vi er alltid i kulissene overalt. Vi er ett tannhjul i

et stort maskineri, men er svært viktige for at alt skal

fungere godt, avslutter Kråkstad. ■


Driftstekniker i Statsbygg Knut Bilgrei iler til når fi nansministeren trenger ny lyspære.

Hele dette bilaget er en annonse for Statsbygg

Verneverdig

bygg – moderne

arbeidsplass

Kristin Halvorsen kan kikke opp

på en ekte Munch fra skrivebordet

sitt i Finansdepartementet. Hun

me ner det går fint å ha en moderne

arbeids plass i en verneverdig

bygning.

Det kan by på utfordringer å

drive en moderne arbeidsplass i et

verneverdig bygg. Finansminister

Kristin Halvorsen mener imidlertid

at det er et privilegium å få ha

kontoret sitt i jugendstilbygget i

regjeringskvartalet. Tunge, mørke

møbler, store kontorer og liten

mulighet for personlig utfoldelse

til tross.

– Når du kommer inn i bygget,

blir du slått av hvor massivt og

ruvende det er. Det er ikke bare

granitten og eikedørene som gir

dette inntrykket – det er like mye

detaljene i lysekronene og treskjæringen

i dørene. Jeg mener

det er et privilegium å få jobbe i et

stykke arkitekturhistorie, og det er et

syn som jeg tror jeg deler med alle

de andre som jobber her, sier hun.

Finansministeren innrømmer

imidlertid at det kan dukke opp

Finansminister Kristin Halvorsen

kan ikke innrede det verneverdige

kontoret i Finansdepartementet som

hun vil.

praktiske utfordringer i å drive en

moderne arbeidsplass i et hundre

år gammelt bygg.

– Vi legger uansett vekt på at

de tilpasningene som må gjøres,

ikke går på bekostning av helheten

i bygget, sier hun. Alle

endringer må skje i forståelse med

Riksantikvaren. Dermed er det

ikke rom for å henge opp private

familiebilder eller trekke med seg

favorittgodstolen fra IKEA.

– Kunne du av og til tenke deg

å gjøre kontoret litt mer hjemmekoselig?

– Det vil nok være en umulig

oppgave. Møblene er mye i mørkt

tre og skinn, men interiøret passer

uansett godt til resten av bygget.

Det ville være helt feil om du kom

inn i et lyst, lett og moderne kontor

– etter å ha gått opp gjennom

trappene omgitt av fabeldyr og

dragehoder i granitt. Men jeg har

fått mer lys, og det er jeg glad for,

smiler finansministeren.

– Jeg er vel en av de få som

kan løfte blikket opp på en ekte

Munch fra arbeidsplassen min. Så

nei ... lei, det blir jeg ikke, sier hun

fornøyd.

Tekst: Jorunn Nilsen

Foto: Linda Cartridge

Statsbygg 13


En liten, norsk

miljøby

Tekst: Siv L. Seljevold ■ Foto: Richard K. Johansen

I Pilestredet Park har bygg- og annleggsbransjen vist hva de kan få

til, på flere plan. Oslos nye «bydel» har allerede fått flere miljøpriser.

I miljøsammenheng blir bygg- og annleggsbransjen

(BAE) ofte kalt 40 prosent-næringen. Det er fordi BAE

står for 40 prosent av landets samlede miljøpåvirkning.

Statsbygg går i bresjen for å sette en ny standard for

byggeskikk, der ressurs, miljøhensyn og estetikk er integrert

i helhetlige arkitektoniske løsninger.

Statsbygg er helt klart en pådriver som bransjen

trenger. Vi satser selv mye på miljøsiden, men som

bransje er nok kunnskap og innsats varierende, sier

prosjektsjef Erik Olsen i Skanska Bolig.

MOP på kjøpet

Han representerer en av entreprenørene som kjøpte deler

av den gamle Rikshospitaltomten i Oslo av Statsbygg

for å bygge halvparten av de nye 1400 boligene i Pilestredet

Park. Med på kjøpet fi kk de et miljøoppfølgingsprogram

(MOP) med strenge miljøkrav til planlegging,

utbygging og drift. Ett år før ferdigstilling har

området alt blitt tildelt fl ere miljøpriser. Det er et strålende

eksempel på at det går an å jobbe annerledes.

– Pilestredet Park er en liten norsk miljøby uten sidestykke

og fi kk blant annet Skanskas miljøpris i konkurranse

med 12 500 andre prosjekter i hele verden.

Det er primært fordi det ble laget en MOP som lå til

grunn da tomtene ble solgt, sier Olsen. Han forteller at

de har gjenbrukt mye fra rivingen, og at alle nye materialer

og overfl atebehandlinger er lavemitterende – de

avgir lite fl yktige organiske stoffer til omgivelsene.

I henhold til bestemmelsene er minimum 25 vektprosent

av revet bygningsmasse gjenbrukt. Det omfatter

blant annet originale interiørdetaljer som lamper og en

granittrapp i seks etasjer som Statsbygg hadde lagt til

side for senere bruk. Ett av de nye materialene som er

brukt, er knust glass med samme utseende og styrke som

1979

Universitetet i

Trondheim,

Dragvold

Statsbygg 14

Foto: Scanpix

murstein eller Leca-blokker, men

som er mye lettere.

Bruk av MOP er positivt fordi

det gir aktørene økt spisskompetanse

på miljø, det hever standarden

i bygg - og anleggsnæringen,

og det gir god tilgang på erfaring

ved endt prosjekt, konkluderer en

hovedoppgave om Pilestredet Prosjektsjef Erik

Park fra NTNUs institutt for Olsen.

bygg, anlegg og transport.

– Vi har fått mer kunnskap gjennom dette prosjektet,

og det overfører vi til andre kolleger, bekrefter Olsen.

Sunne hus

Og den nye bydelens beboere fortsetter miljøtankegangen.

De lever i sunne hus med balansert ventilasjon

med luftrensing, mye dagslys og kildesortering av avfall.

Mange av takene er beplantet slik at det fanges opp

nedbør, samtidig som fordrøyningsanlegg under bakken

sørger for å minske belastningen på avløpsnettet.

Og ikke minst gir en gjennomført og grønn landskapsarkitektur

et vakkert sted å bo i hovedstadens sentrum.


Statsbyggs miljøsatsing

Øke arealeffektiviteten og ta mer hensyn til biologisk

mangfold.

Energibruken i bygninger må senkes.

Helse- og miljøfarlig stoff i byggevirksomheten må

kartlegges bedre, og bruken må reduseres.

Byggavfallsmengden må reduseres og gjenvinnings-/

ombruksprosenten må økes.

Satse på god kvalitet og byggeskikk.

Legge til rette for å gjennomføre miljøvennlig forvaltning,

drift og vedlikehold.

Fornebu MOP-es

Gjennom den gigantiske fornyel

ses prosessen av Fornebu etter

flyplassnedleggelsen oppstår et

fremtidsrettet bolig- og næringsområde,

med 6000 hustander og

20 000 arbeidsplasser.

Som grunneier sammen med

Oslo kommune har Statsbygg

samarbeidet med Bærum kommune

om utvikling av området. Til

grunn for all utbygging har de lagt

en miljøoppfølgingsplan (MOP)

som legger til rette for miljøvennlig

energistyring, transport, god

ressursutnyttelse og biologisk

mangfold.

I sitt ansvar for hovedanlegg

for vei, vann, avløp, nytt landskap

og grøntområder, gjennomfører

Statsbygg også en opprydding av

forurensninger på Fornebu.

❯❯ ❯❯ ❯❯ ❯❯ ❯❯ ❯❯

1986 1998 1999 2000 2005

Oljedirektoratet,

Ullandhaug

Vernebygg

domkirkeruinene,

Hamar

Planteforsk,

Ullensvang

Sametinget,

Karasjok

Takket være Statsbyggs brede

kompetanse var det mulig å

forvandle det fredelige menighetshuset

på Forus i Stavanger til rettssal.

Ikke hvilken som helst rettssal

heller; der skulle norgeshistoriens

mest omtalte rettssak foregå.

Nokas-saken er den største

rettssaken i Norge i etterkrigstiden.

Tinghuset i Stavanger – og forøvrig

alle andre rettssaler i Norge – var

ikke store nok for å dekke de

ekstraordinære behovene for plass

og sikkerhet som saken krevde.

Derfor måtte Stavanger kommune

og politiet gå på jakt etter egnede

lokaler. Det fant de i et menighetshus

på Forus i Stavanger kommune.

Statsbyggs lokalt ansvarlige og

ansatte med erfaring fra bygging

og drift av fengselsbygg og rettssaler

samarbeidet om den provisoriske

rettssalen. De kom frem til

en løsning som kunne tilfredsstille

politiets mange krav til sikkerhet,

og som kunne tilby egnede rettssalsfasiliteter

for tiltalte og påtalemyndighet.

I tillegg ble det bygget

lydtette og rømningssikre dagforvaringsceller

for opptil 15 tiltalte.

Når Nokas-sirkuset snart tar

slutt, skal bygningen igjen brukes

av menigheten og tjene til det

opprinnelige formålet – å være et

fredelig gudshus.

Hålogoland

teater, Tromsø

Fra gudshus til

Nokas-rettssal

Tinghuset i

Stavanger – og

forøvrig alle

andre rettssaler

i Norge –

var ikke store

nok for å

dekke de ekstraordinære

behovene for

plass og sikkerhet

som

saken krevde.

2006

Svalbard

forskningspark,

Longyearbyen


Prosjekteringsansvar

for Statsbygg i mer

enn 20 år

Postboks 2 ■ 1375 Billingstad ■ Telefon 66 77 60 70

Kritt Arkitekter AS • Tlf: 23 32 66 00 • post@kritt.no • www.kritt.no

RREH

Vi har ansvaret for ingeniørarbeidene i

Opera huset.

Vi har god hjelp fra våre underleverandører:

INGENIØRFIRMAET

MALNES OG ENDRESEN A.S

De store entreprisene ...

... litt mer personlig

OBAS Øst AS

Kobbervikdalen 61

3036 Drammen

post@obas.no

Tlf: 32 88 22 60

www.obas.no

Kritt tegnet Riksarkivet

Ω Kritt Arkitekter AS har utformet og gjennomført Riksarkivet på Kringsjå, vinnerutkastet

i en lukket konkurranse. Prosjektet er utført som samspillsmodell med

Statsbygg og Bunde Bygg AS. Det består av tilbygg og rehabilitering av eksisterende

bygg fra 1979. Nybygget er en naturlig forlengelse av det opprinnelige bygget

og en direkte respons til den stedlige topografi en. Nye publikumsfunksjoner er

innpasset med åpne og luftige arealer der brukers ønske om utadrettet virksomhet

blir synliggjort, samtidig som grensen mellom bygg og natur oppheves.

Kritt Arkitekter AS har 17 ansatte og utfører komplekse og utfordrende oppgaver

av enhver størrelse innenfor alle faser av faget slik som næring, bolig, undervisning,

helse og reiseliv. Riksarkivet er, som fl ere av våre prosjekter, resultatet av

en seier i arkitekt konkurranse.

Vår målsetting er å betjene våre kunder med objektive og profesjonelle råd og

fi nne optimale løsninger som tar hensyn til såvel estetikk, steds- og behovs analyse

som økonomi, fremdrift og funksjonalitet.

– Det spesielle med siste byggetrinn er

en helt annen åpenhet enn i de øvrige

bygningene. Samtidig knytter det alle

eksisterende bygninger sammen til en

sammenhengende bygningsmasse, forteller

Ole Martin Hartløfsen i Arkitektstudio.

I tillegg til å romme høgskolens bibliotek

har den siste utbyggingen etablert

en ny hovedinngang som et ansikt

utad mot besøkende. Inngangspartiet

er blitt en samlet, utadvendt og romslig

enhet, mens det nye biblioteket er blitt

et spennende samlingspunkt med en

åpen løsning og store glassfl ater.

Selv om høgskolen er bygd ut over en

periode på over 25 år, fremstår anlegget

som konsentrert og helhetlig. Dette

skyldes at det arkitektoniske formspråket

er enhetlig. Blant annet er samme

materialer, som rød teglstein, benyttet

i alle byggetrinnene.

Ved siden av Høgskolen i Bodø har

OBAS Vest AS

O.J. Brochsgate 16B

5836 Bergen

bergen@obas.no

Tlf: 55 30 88 60

Byggeprosess over 25 år

Arkitektstudio i Bodø har vært med i prosjekteringen av Høgskolen

i Bodø siden skolens første byggetrinn ble påbegynt i 1980. Siste

byggetrinn som stod ferdig i 2004.

www.arkitektstudio.no

Arkitektstudio på oppdrag for Statsbygg

prosjektert Bodø kretsfengsel,

Høgskolen i Nesna og tilbygg til Høgskolen

i Tromsø. Prosjekteringen av

Høgskolen i Tromsø gjennomføres som

et forskningsprosjekt.

Det nye biblioteket i kveldslys.


Vil du ha faglige

utfordringer og spennende

arbeidsoppgaver?

Følg med på stillingsannonser fra Statsbygg!

www.statsbygg.no

More magazines by this user
Similar magazines