Pilsevennene

Pilsevennene
Det er mye som er vanskelig på Sørlandet.
Alkohol og Israel,for eksempel.
Bjørn Olav Nordahl og Per Ståle Bugjerde (foto),Audnedal i Vest-Agder
18 4./5. MAI 2002 DN-MAGASINET

DOKUMENTAR
DN-MAGASINET 4./5. MAI 2002
Det var den uken. Aftenposten og VG
hadde vært der. NRK hadde sendt lange
reportasjer. Lokalavisene var fulle. De
hadde til og med vært nevnt på Skavlan
fredag kveld. Audnedal kommune i Vest-
Agder hadde brått fått sine 15 minutter i
rampelyset. Selv dansk TV2 hadde ringt
og spurt om de kunne få komme. Men i
bygda som inntil torsdag 25. april hadde
vært Nordens siste pilsfrie sone, har folket
flere bekymringer enn brune flasker i
butikkhyllene. Burde ikke nasjonen være
litt klarere i Palestina-spørsmålet?
Et møte i speilet. Regnet hamrer mot
frontruten, det smørblide Sørlandet er
sannsynligvis veldig oppskrytt, og ut av
bilradioen kommer Inger Lise Andersen
anno 1968: «Fru Johnsen, De fostrer dår-
lig dotter Dykkar sjølv, De har altfor korte
skjørt, og det seiast at De stundom drikker
øl.»
Vi triller inn i Audnedal.
– Det skjedde under en vekkelseskampanje.
I sakristiet i kirken på Konsmo.
– Nettopp?
– De spurte meg om jeg kunne stille. Og
da trengte jeg ikke tenke meg om. Siden
har jeg vært med.
Jens Ågedal forteller med innlevelse.
Om den gangen tidlig på 70-tallet da han
meldte seg inn i Kristelig Folkeparti. Lokalpolitikeren
holder en hånd i været og
viser frem tre fingrer:
– Så mange ganger har jeg vært full.
Bare skriv det. Den tredje gangen hadde
jeg et møte med meg selv foran speilet.
Da bestemte jeg meg. Aldri mer. Men nå
frykter jeg at utviklingen går den gale
veien.
Jens Ågedal folder hendene og lener
seg litt bakover.
– Ja, ja, sier han. – Det skal være møte
hos ordføreren i ettermiddag. Etterpå er
det dugnad på kirkegården
Ja og nei. Omtrent slik kommer du til
Audnedal: Kjør så langt sørover på E18
du bare klarer. Deretter snur du bilen og
drar én time rett innover i landet. Da befinner
du deg i det innerste hullet i det
sørlandske bibelbeltet. Audnedal er bygda
hvor folket måtte selge ett av bedehusene
fordi det ble for mange av dem for
noen år siden. Det er her folk snakker om
«Ja-siden» og «Nei-siden» uten å sende
EU så mye som en streiftanke. I Audne-
▲
En opprivende
strid.
Spørsmålet
om ølsalg i
Audnedal
kommune
har gitt begrepene
«Ja-siden»
og «Nei-siden»
et helt
nytt innhold.
19

Farsund
Audnedal
Flekkefjord
Mandal
Kristiansand
▲
dal handler mye om pils. Og det er her lokalpolitiker
Jens Ågedals frykt har fått
litt for mye næring de siste ukene.
For nøyaktig ni dager siden gikk nemlig
kommunestyret i Audnedal inn for å gi
bygdas to dagligvarebutikker salgsbevilling
for øl. Historisk. Den siste alkoholfrie
plett i Norden var radert ut med et
klubbeslag. 11 mot seks stemmer. Selv
Senterpartiet var blitt et «ja-parti». Sånn
kan det gå.
Men ennå er ikke oppvasken unnagjort.
Den er berammet til klokken 15.
Hva slags fyll? Lukten av stekt sild fyller
huset. Klokken er ikke mer enn halv ett,
men Ragnhild Mjåland har allerede middagen
klar. Hun ser strengt på mannen.
– Nei, Arvid, du må ikke si sånt. Nå må
du gi deg! Ikke skriv det. Hysj, Arvid.
Vi har hatt en samtale med Arvid Mjåland
i noen minutter. Om alkohol.
– Det er så absolutt en skanse som er
falt. Jeg har bodd her i en mannsalder,
men dette kan vi klare oss foruten. Det
har vært en fin reklame for bygda at vi har
vært den eneste kommunen i hele Skandinavia
uten alkoholsalg, mener Arvid.
Greit nok for fruen så langt. Men så
kommer det som får Ragnhild til å løfte
hendene.
– Lojaliteten min til butikken her er
borte, sier Arvid. – At de må ha øl i hyllene
på grunn av handelslekkasje? Bare et påskudd.
Vi har støttet butikken her. Har i
alle år handlet det vi behøver her i bygda.
Men nå kjøper vi med god samvittighet
alt vi trenger i byen.
– Arvid, da. Vi er jo så glade i butikken.
– Handelslekkasje? Det er bygdas største
skatteyter som skal tjene penger på
dette.
– Arvid, du må ikke si sånt.
– Jeg tror det er veldig mange som tenker
som oss. Alle håper at det skal bli en
nedgang i omsetningen. Lojaliteten blir
borte.
Arvid Mjåland ser brått opp.
– Men dette er jo ikke det viktigste. Det
viktigste er at folk blir frelst.
– Ja, det er kanskje bedre å bli fylt av
Den Hellige Ånd enn av pils?
– Jeg skulle mene det.
Ut etter øl. De har hatt sitt å pusle med i
Audnedal opp gjennom årene. Hvem
husker ikke kampen om hvor sykehjemmet
skulle plasseres. Nesten 30 år siden.
De holdt vakt om natten. Lenket seg fast.
Vernet to digre grantrær som sto på sykehjemstomten.
Det gikk på livet løs for enkelte.
Frem til 1967 var Audnedal to kommuner.
Grindheim øverst i dalen, Konsmo
lengst mot kysten. Men akkurat som
Audnedalselva renner mellom de to tettstedene,
har det flytt mye ondt blod
mellom nord og sør etter kommunesammenslåingen.
Sykehjemmet var én sak.
Men hva med plasseringen av kommuneadministrasjonen?
Skolesjefens kontor?
Og idrettshallen? Sør eller nord?
– Det har vært mye rart her opp
gjennom årene. En vanvittig uenighet,
sier Ica-kjøpmann Kjell Valand. Han har
stått midt i alkoholstriden i mange år. Nå
blir Valand bygdas store pilspusher. Kan
kanskje dra inn et par millioner ekstra i
året. Han, som troner øverst på formuetoppen
i lokalavisen hvert år. Har han
ikke nok allerede?
– Jaså, er det det de sier, smiler han
skjevt. – Ja, jeg hørte det ble nevnt i kommunestyret
også.
Kona Marit stikker hodet inn av døra.
– Ekstra penger? Jeg skal i alle fall klare
å bruke dem opp, hoier hun.
20 4./5. MAI 2002 DN-MAGASINET

Valand trekker lett på skuldrene.
– Alkohol er en lovlig vare. Øl er ikke et
være eller ikke være for butikken vår.
Men det er en kjensgjerning at det organiseres
ølkjøring blant ungdommen her
hver helg.
– Den som virkelig kommer til å tape på
dette, er den lokale drosjeeieren.
– Så det drikkes mye her?
– Vel, her om dagen kom det en kar innom
med tomme ølflasker. Han pantet for
nesten 1000 kroner.
Trend i tiden. Det bor 1554 sjeler i Audnedal.
Bygda har seks bedehus og to kirker.
To av bedehusene er helt nye. Og store.
Et tredje er under oppføring på Byremo
nord i kommunen. Eben Eser. Zion.
Det er kjente navn i det lavkirkelige landskap.
I Audnedal regner man med at
minst en tredel av innbyggerne er aktive
kristne.
– Det er farer over hele linja, sier Kåre
Naglestad. Han tar av seg caps’en og
gnikker litt på den flatklemte sveisen.
Naglestad er en av de ledende brødre i
Den frie evangeliske forsamling i Audnedal.
– Som avholdsmann er du alltid redd.
DN-MAGASINET 4./5. MAI 2002
Ingen lojalitetsbonus.
Arvid Mjåland har mistet all
lojalitet til nærbutikken etter
at kjøpmannen søkte
om ølbevilling.Kona Ragnhild
synes på sin side at
mannen er litt for frittalende.
Du ser hvordan ungdommen blir ødelagt.
Vi hører jo rykter, ikke sant.
– Rykter?
– Ja, det finnes jo enda verre ting enn
alkohol. Vi hører rykter om tendenser.
Eldstebroderen sukker tungt.
– Dessverre vanker det alkohol også i
kristne kretser i dag.
Kåre Naglestad eier et av de store sagbrukene
i bygda. Audnedal er i det store
og hele ei skogbruksbygd. På Naglestad
Bruk er det 25 mann i arbeid.
– Ja, ja. Det er så mye rart som skjer.
– Ja vel?
– Da tenker jeg på Israel.
– Nettopp.
– Jeg er israelvenn, skjønner du. Ja, jeg
støtter Sharon i kampen mot palestinerne.
Jeg synes Norge har en altfor lunken
holdning i den saken. Jeg stemmer KrF,
men nå synes jeg nesten at Fremskrittspartiet
er bedre.
Naglestad sukker litt igjen.
– Men det er vel sånt som skal skje, ifølge
Bibelen. En trend i tiden, tenker jeg.
Gi meg en bayer. – Tyskerne, sier Sigvart
Ertzeid og lener seg over stativet med
Dajm.
Tyskernes venn. Kjøpmann Sigvart Ertzeid tar hensyn til
tyske matvaner.
▲
Som avholdsmann er
du alltid redd.Du ser
hvordan ungdommen
bli ødelagt.Vi hører jo
rykter,ikke sant
Kåre Naglestad,eldstebror i Den frie
evangeliske forsamling i Audnedal
Doorway
to heaven.
Menighetshuset
Zion
er ett av
seks i Audnedal.
Kan du tenke deg når det er varmt om
sommeren og tyskerne ikke får øl?
Kjøpmann Sigvart Ertzeid
Tre forsøk. Ungdomsskolelærer
og rådgiver Jens
Ågedal (krF) har vært full tre
ganger.
21

Naturskjønt.
Fra bibelbeltetsinnerstebeltehull:Røynesdalen
ved Naglestad.
▲
Du vet hvordan det er når noe er forbudt.En flaske blir fort til en kasse,ikke sant?
Dobbel bekymring. – Det er så mye rart
som skjer,sier israelvenn og sagbrukseier
Kåre Naglestad.Han er bekymret over både
ølsalg og jødefolkets skjebne.
Stillleben. Stemningsbilde
fra Audnedal.
– Øl er viktig for tyskerne. De har det jo
som en del av kostholdet. Kan du tenke
deg når det er varmt om sommeren og
tyskerne ikke får øl?
Ertzeid er den andre kjøpmannen i
Audnedal. Han driver Livi-butikken på
Byremo. Og er altså opptatt av laksefiskende,
tyske turister. Nå skal han på kurs.
I alkoholloven.
– Det blir i regi av handels..... Handels
organisasj... Hva er det nå det heter
igjen? De der som forhandler...
– Du tenker på Handels- og Servicenæringens
Hovedorganisasjon?
– Nettopp.
– Har dere drevet noen form for lobbyvirksomhet
i forkant av alkoholavstemningen
i kommunestyret?
– Ja, nei. Jeg likte ikke helt sånne argumenter
fra kommunen om at vi klarte oss
godt uten øl. De har ikke innsyn i hva vi
holder på med. Så jeg har vel piska opp
stemningen litt, kan du vel si.
Slag i slag. En annen som har pisket opp
stemningen litt, kan man vel si er KrFpolitiker
Jens Ågedal. Han er leder av hovedutvalget
for helse-, sosial og omsorg i
Audnedal. Ågedal var så misfornøyd med
medlemmene i sitt eget utvalg at han like
så godt fremmet mistillitsforslag mot
hele gjengen da kommunestyret sist uke
behandlet pils-spørsmålet. Ett av medlemmene
forlangte han sågar erklært inhabil
i saken. Forslaget ble nedstemt mot
én stemme. Ågedal forlangte på sin side
at mistillitsforslaget skulle protokollføres.
– Den kompakte majoritet i sosialstyret
er innflyttere. Det er bare jeg som er
audnedøl, sier Ågedal. Og legger til: – Jeg
tenker på de svakeste. Ungdommen. Det
er mitt anliggende. Dere i Oslo ser vel på
meg som en raritet. Vel, jeg må si at jeg
oppfatter mye av miljøet i Oslo som både
degenerert og destruktivt.
Ågedal beretter om de andre store alkoholpolitiske
slagene i bygda. To ganger
i kommunestyret. Og to ganger idrettslaget.
I sistnevnte sak handlet om det skulle
være lov å servere alkohol i lukkede selskaper
på klubbhuset på Konsmo.
– Det er de samme folkene. De prøver
seg om igjen og om igjen. Skaper splid.
Men i saken om klubbhuset var det Jens
Ågedal og hans kampfeller som vant.
Mange vil nok si at jeg er en mørkemann,
men mitt utgangspunkt er lys og salt.
– Nå vil vel kanskje noen hevde at salt
kan svi noe skrekkelig?
– Nettopp. Det er det det gjør. Den protokolltilførselen
svir. Det er meget sterke
saker, skal jeg si deg. Men vi ses kanskje
klokken tre?
Hvem tar oppvasken? Mannen som går
bort til kopimaskinen synger.
– Og rådmannen skulle ut etter øl, etter...
Dere er fra avisen...? Nei, jeg har
ikke tid. Her går det i møter.
Sangeren, ordfører Torkel Mydland
(KrF), har kalt inn til oppvaskmøte.
Kampfellene i ølsaken må bilegge striden.
Kommunen kan ikke leve med et hovedutvalg
hvor mistilliten hagler. Klokken
15 kommer de. Jens Ågedal. Og varaordfører
Britt Egebø (H). Begge i det
samme hovedutvalget. Og begge gamle
motstandere. I mange år har de kjempet
Ap-veteran Knut Stridsland
mot hverandre i alkoholsaken. Nå står
det uavgjort. Men å hevde at Ågedals seier
på klubbhuset er like viktig som Egebøs
seier i kommunestyret, blir som å
sammenligne en treningskamp med cupfinalen.
– Det har vært veldig vanskelig. Vi er så
forskjellige, sier Egebø.
– Vi må være ferdige til klokken fire. Da
er det dugnad på kirkegården, sier Ågedal.
Og så lukkes døren.
En kasse eller en flaske. Kirkedøren er
imidlertid åpen. På veggen i sakristiet,
det var her Jens Ågedal meldte seg inn i
KrF for 30 år siden, henger 13 mørke
menn og stirrer ned på enhver inntrenger.
Sogneprestene fra 1844 til 1982 ser
ikke spesielt blide ut. Kirken har 200 års
jubileum i år. Og utenfor har de ivrigste
startet dugnaden. Skydekket er like truende
som israelske stridsvogner, men likevel
kommer bygdas folk sigende.
– Klart jeg må bidra, sier Knut Stridsland.
– Jeg kjenner jo dessuten alle som
ligger her, bemerker 90-åringen tørt.
Stridsland har sittet i kommunestyret i
bygda i nærmere 60 år. Det er få som
kjenner den nære historie så bra og samtidig
er like klare i hodet som den gamle
Arbeiderparti-politikeren.
– Jeg husker nå forbudstiden ganske
godt, humrer han. – Det var mange som
drakk seg i hjel da, gitt. Du vet hvordan
det er når noe er forbudt. En flaske blir
fort til en kasse, ikke sant?
Stridsland lener seg tungt over riven,
og det glimter friskt i øynene hans.
– Du vet, det er med kristendom som
med alkohol.
– Ja vel?
– Ingen av delene bør misbrukes.
PS! Når de første ølflaskene kommer i
hyllene i Audnedals to butikker i mai, har
dansk TV2 varslet at de kommer til å
være på plass for å filme begivenheten. apple
bjorn.nordahl@dn.no
22 4./5. MAI 2002 DN-MAGASINET