St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 - Statsbudsjettet

årslønnsveksten for lønnstakere med om lag ¼ prosentpoeng fordelt på årene 2002
og 2003. Denne avtalen har imidlertid sin motpost bl.a. i at lærerne skal øke sin
undervisningstid, og avtalen vil dermed ikke påføre kommunene merkostnader.
Flere utviklingstrekk peker i retning av en sterkere todeling av norsk økonomi. Det
konkurranseutsatte næringslivet opplever tilbakeslag, mens aktiviteten i de mer
skjermede delene av økonomien fortsatt er høy. Industrien har de siste par årene
blitt rammet av fallet i oljeinvesteringene fra det svært høye nivået i 1998,
samtidig som man har tapt markedsandeler. Problemene forsterkes av nedgangen i
internasjonal økonomi og en høyere kostnadsvekst i Norge enn i utlandet. Fram til
i fjor sommer ble den høye kostnadsveksten langt på vei motvirket av en svekkelse
av kronekursen. Den markerte styrkingen av norske kroner det siste året har
synliggjort det underliggende tapet av kostnadsmessig konkurranseevne som har
funnet sted siden midt på 1990-tallet.
+RYHGXWIRUGULQJHU L GHQ ¡NRQRPLVNH SROLWLNNHQ
Regjeringen vil understreke nødvendigheten av å styrke vekstgrunnlaget for
næringslivet gjennom å redusere skatter og avgifter som bremser investeringer og
nyskaping. De skatte- og avgiftslettelsene som er foretatt i en rekke land de siste
årene, forsterker behovet for dette.
For å sikre en stabil utvikling i økonomien er det avgjørende med en jevn og
bærekraftig innfasing av oljeinntektene. De nye retningslinjene for
budsjettpolitikken legger opp til at statens årlige bruk av oljeinntekter om lag skal
tilsvare den forventede realavkastningen av de oljeinntektene vi har spart opp i
Petroleumsfondet. Denne handlingsregelen for budsjettpolitikken gir en gradvis
innfasing av oljeinntektene, slik at vi kan møte den sterke veksten i
pensjonsutgiftene i folketrygden i tiårene framover. Handlingsregelen gir en
forsvarlig generasjonsmessig balanse, og den bidrar til en balansert utvikling i
økonomien der konkurranseutsatt sektor opprettholdes i et tilstrekkelig omfang.
Handlingsregelen tar således utgangspunkt i hva som er en langsiktig forsvarlig
innfasing av oljeinntektene i norsk økonomi. Samtidig ivaretar den at det er større
usikkerhet knyttet til framtidige oljeinntekter enn til inntekter som allerede er
opptjent og avsatt i Petroleumsfondet.
Olje og gass er ikke-fornybare ressurser. De store innbetalingene fra
petroleumsvirksomheten til statskassen er derfor ikke inntekter i vanlig forstand.
Det er få eksempler på land som har klart å håndtere så store
naturressursrikdommer til varig glede. Mangel på budsjettdisiplin og for liten
oppmerksomhet mot verdiskaping er åpenbare fallgruber. For at effekten av økt
bruk av oljeinntekter i størst mulig grad skal komme i tillegg til, og ikke til
erstatning for annen verdiskaping, er det viktig at man samtidig gjennomfører
reformer som bedrer økonomiens virkemåte. Øker bruken av oljeinntekter for
raskt, vanskeliggjør dette arbeidet med nødvendige strukturreformer.
Regjeringen legger stor vekt på å etablere troverdighet for den nye
handlingsregelen for budsjettpolitikken. En må regne med et betydelig press på økt
bruk av oljeinntekter utover det som følger av handlingsregelen, både i form av
økte utgifter og lavere skatter og avgifter. For å kunne møte et slikt økende press i
årene som kommer, er det viktig at en ikke fraviker de retningslinjer som er
etablert for bruken av oljeinntektene.
6