Bedre ledelse nr. 1 - Lederne

lederne.no

Bedre ledelse nr. 1 - Lederne

14 kjøpmann med fire 61 62

tiår i lederstolen

for facebook-innholdet?

hvem har juridisk ansvar

Bedre ledelse

slik når du målene

du setter deg

inspirasjon for ledende og betrodde ansatte nummer 1–2013 / årgang 103

avhengig av jobben?

spørsmål som

avslører deg

10

hilde haugsgjerd

om sin tøffeste tid

som redaktør

Pluss!

Loven som skaper

Lovbrytere

er mongstad i fare?

16 år og dødsdømt

dingser du må ha

Les og Lær om

Lederskap

tema

målbinder

norske ledere

Den norske ledelsesmodellen er under press. Hovedvernombud

Hans Fjære Øvrum i Statoil er en av dem som nå roper varsko.

ingen kan

tvinge meg

til taushet


attention.oslo.no // Foto: Espen Gees

“LEDERNE

UTVIKLER MEG

ITAKT MED

MARKEDET”

Päivi Tervonen:

Salgsansvarlig

Stavanger konserthus,

nestleder for Ledernes

avd. Stavanger.

Päivi Tervonen er Salgsansvarlig for Stavanger konserthus

og har vært aktivt medlem av Lederne siden 1993. Hennes

bakgrunn fra hotell- og restaurantbransjen kommer godt med

når hun skal orkestrere alle aktivitetene på Stavanger konserthus.

”Målet vårt er å være et konsert-

hus for alle ihele Rogaland. Det

betyr at vi må ha et mangfoldig

program, noe som er utfordrende

for markedsføring og salg. Med et så bredt

publikum må vi være tilstede på mange kom-

munikasjonsflater for å nå frem på riktig måte.

Vi utfordrer oss selv kontinuerlig, og tar i bruk

nye markedsføringskanaler, ikke minst i sosiale

medier. Markedet er i stadig utvikling, og vi må

tilpasse oss i takt med markedet.

Jeg har aktivt brukt Ledernes kurstilbud for

åutvikle meg selv. Dette, itillegg til at jeg får

tilgang til et stort nettverk av andre ledere, gjør

meg trygg på at Lederne fortsatt vil hjelpe til

med å utvikle meg som leder”.

Lederne er organisasjonen for Norges ledere

og teknisk og merkantilt ansatte. Over 16.000

ansatte ivel 1.200 bedrifter har valgt Lederne

som sin partner for individuell service, rådgivning,

utvikling, forhandlingsservice og juridiskstøtte.

Se mer på lederne.no

Ett steg videre

www.lederne.no

Bedre ledelse 3


Leder

Nytt magasin for bedre ledelse

vårt nye magasin, «bedre ledelse – inspirasjon for ledende og betrodde ansatte» er nytt,

men bygger på en over 100 år gammel tradisjonen med medlemsmagasin i lederne.

av forbundsleder jan olav brekke og kommunikasjonsleder sverre simen Hov

Mye har endret seg siden 1912 da

«Industrifunktionæren» ble lansert.

Magasinet, og ikke minst ledelsesfaget,

har gjennomgått store forandringer

siden den gang.

Vi håper det nye magasinet vil inspirere og utfordre

deg som er ledende eller betrodd ansatt. Det skal sette

dagsorden i de viktige diskusjonene, holde deg oppdatert

på trendene innen ledelsesfaget, gi deg nyttige råd

og hjelpe deg til å ta de riktige beslutningene.

Den norske ledelsesmodellen har ligget til grunn for de

fleste endringer i arbeidslivet i Norge i flere tiår. I denne

utgaven går vi nye ledelsesmodeller etter i sømmene. Hva

skjer når ledere lytter mer til konsulenter enn tillitsvalgte,

og karriereutvikling avgjøres av karakterer?

Les medlemshistorier fra Statoil og Posten, som er

blant selskapene som har innført en mer karakterbasert

HR­ledelse. Det er sterkt å vite at ansatte i Posten måtte

være anonyme, og at flere gråt da de fortalte sin historie.

Intervjuer og undersøkelser du kan lese om i dette

nummeret viser at medlemmene trives med jobb og

kolleger. Vi ser at norsk arbeidsliv stadig blir rausere

og mer rettferdig for tidligere diskriminerte grupper.

Men mange frykter utviklingen de ser hos ledere rundt

og over seg. Derfor er den norske modellen, med sterkt

samarbeid mellom bedrift og ansatt, verdt å kjempe

for. Den må være i bevegelse og utvikling, men den må

leve videre for å sikre et fortsatt godt arbeidsliv tuftet

på tillit og involvering.

Vi håper og tror at det nye magasinet sammen med

nye lederne.no vil leve opp til de forventninger medlemmene

har til moderne, funksjonelle og attraktive

kommunikasjonsløsninger, og bidra til å løfte organisasjonen

flere hakk kommunikasjonsmessig.

Se de nye websidene på: lederne.no

4 Bedre ledelse

foto: ole kristian olsen / fotogruppen

Jan Olav Brekke

Sverre Simen Hov

Følg oss på:

Organisasjonen

Lederne er aktiv

på sosiale medier.

Facebook: Lederne

Twitter: @lederne

youtube.com/

LederneNorge

Linkedin.com/

company/lederne

Inspirasjon for ledende og

betrodde ansatte

bedreledelse@lederne.no

ansvarlig utgiver

lederne

postboks 2523 solli

0202 oslo

lederne@lederne.no

Forbundsleder

jan olav brekke

Ansvarlig redaktør

sverre simen Hov

sverre@lederne.no

Design, konsept

& produksjon

redink

www.redink.no

Redaktør

ingunn solli /

CHristin engelstad

Art Director

CHristen pedersen

Prosjektleder:

siri Wulfsberg

Tekster

Christin engelstad, sverre simen

Hov, Cato gjertsen, ingunn solli

Foto

jeton kacaniku, tommy andresen,

ole kristian olsen, roar gimre,

øyvind Hagen

opplag: 17 500

trykk: rk­grafisk

Forsidebilde:

Hovedvernombud Hans fjære

øvrum i statoil fotografert av

jeton kacaniku

Vil du vite mer om Lederne?

Hold deg oppdatert på

www.lederne.no

Innhold

front

Nyheter/ Trender / Statistikk / Mennesker

07 er du arbeidsnarkoman?

finn ut om du er hekta på jobben gjennom

verdens første undersøkelse i sitt slag.

11 the boss er død! leve the unboss!

dansk lederguru spår dagens ledelsesmetoder

den sikre død i nær framtid.

folk

Jyplingen / Ringreven / Portrettet

14 født til lede

møt æresmedlem, kjøpmann og sunnmøring,

kåre jon langhus.

16 har åpenhet som mantra

aftenpostens sjefredaktør, Hilde Haugsgjerd,

forteller åpent om sin tyngste tid som leder.

fokus

Tema / Duell / Debatt / Kronikk / Samfunnsanvsvar

25 konsulentene tarover kontrollen

Hard Hr skyller inn over norsk arbeidsliv.

Hovedvernombud i satoil, Hans fjære øvrum,

roper varsko.

25

35 alle skal med

norsk arbeidsliv blir stadig rausere og mer

rettferdig. likevel er fortsatt innsats for likestilling

nødvendig.

etc.

Biler / Apps / Bøker / Teknologi / Trening /

Overnatting / Reisemål

47 test av tesla

flere hundre norske bilkjøpere står på venteliste

for å sikre seg miljøraceren tesla når den

kommer til norge.

50 et nytt univers

nå kan mer enn en milliard apper lastes ned

på mobil og nettbrett. spill og aksjekurser er

noen av dem.

smart

Arbeidsliv / Jus / Coaching / Kurs / Dette er Lederne

61 nytt lederansvar

sosiale medier gir nye utfordringer for mange

ledere. gode råd fra juridisk hold kan komme

godt med.

63 meld deg på nå!

ledernes kurs dekker mange sider ved lederrollen.

kursene er populære og fylles raskt opp.

Bedre ledelse 5


“LEDERNE UTVIKLER MEG

ITAKT MED MÅLGRUPPEN”

Nils-Ole Vollan:

Regionleder for Kanvas barnehager, bedriftstillitsvalgt

og kongressdelegat for Lederne.

Som medlem av Lederne kan du søke

om omfattende støtte til etter- og

videreutdanning eller andre kompetansehevende

tiltak. Lederne tilbyr også

gratis kurs til sine medlemmer.

I tillegg har du medlemsfordeler som:

• Juridisk bistand

• Lønnsrådgivning

6 Bedre ledelse

• Forsikringer for deg selv og familien

• Nettverk blant tilsvarende stillinger

Les mer om medlemsfordelene

på www.lederne.no/fordeler

Ett steg videre

attention.oslo.no // Foto: Espen Gees

foto: ole kristian olsen

Er du arbeidsnarkoman?

front

¦ nyheter ¦ vitenskap ¦ trender ¦ statistikk ¦ mennesker ¦

psykolog Cecilie schou andreassen (t.h.) kan gi

en pekepinn på om du, en venn eller en kollega er

jobbavhengig. se etter de samme symptomene

som hos en som er avhengig av alkohol eller trening.

Doktor i psykologi og klinisk psykologspesialist

Cecilie Schou Andreassen ved Universitetet

i Bergen, har sammen med kolleger utviklet The

Bergen Work Addiction Scale. Skalaen måler alvorlighetsgraden

av arbeidsavhengighet. Avhengighetsskalaen

er den første av sitt slag i verden, og har fått

enorm internasjonal og nasjonal oppmerksomhet.

Schou Andreassen forsker også på avhengighet

av blant annet sosiale medier, shopping, trening,

alkohol og illegale rusmidler.

– Det er lett å flytte avhengighet fra en aktivitet til

en annen, så vær oppmerksom på om du merker at

du jobber mindre bare for å trene mer, sier hun. Ofte

handler avhengighet om å flytte fokus eller flykte fra

andre problemer i livet.

Det faktum at noen blir arbeidsnarkomane og

andre ikke, kan skyldes både tidligere livserfaringer

og din egen personlighet. Arbeidsavhengighet er

trolig et sammensatt resultat av egne verdier, personlighetstrekk

og gener og hvor viktig kompetanse,

konkurranse og måloppnåelse har vært i omgivelsene.

Et stort behov for ros og oppmerksomhet kan

også sette deg i faresonen.

– Noen jobbavhengige er ekstremt perfeksjonistiske,

mens andre søker selvrealisering og anerkjennelse.

Det kan være status å ha mye å gjøre, mendet

er stor forskjell på å være glad i jobben sin og jobbe

mye, og det å være arbeidsnarkoman. Arbeidsavhengighet

er en destruktiv atferd, mens jobbengasjement

er konstruktivt, sier Cecilie Schou Andreassen.

Er du for glad i jobben? Ta testen på side 9 •

Bedre ledelse 7


front ¦ nyheter ¦ vitenskap ¦ trender ¦ statistikk ¦ mennesker ¦

Stadig flere godt voksne ønsker

å bli i arbeidslivet lenger enn

de er velkommen til.

grått gull

Voksne, rike og uønsket

de er voksne og velstående og kan velge på øverste

Hylle. de kjøper drømmeleiligHeter, biler og reiser.

men når de søker jobb blir de valgt bort.

veD fylte 50 defineres de som

seniorer som har gått ut på dato i

en verden der det er de unge som

får skinne. Samtidig er tallenes tale

klar: Andelen personer over 50 år

utgjør i dag 33 prosent av befolkningen.

En garde Norge i stadig

økende grad blir avhengig av om

vi skal kunne opprettholde dagens

levestandard.

– Å lage et kunstig skille ved

fylte 50 år, er fullstendig feil. Man

blir verken bedre eller dårligere

arbeidskraft ved en gitt dato. Alder

i seg selv er verken en kvalifikasjon

eller en diskvalifikasjon, sier Lars

Morten Windelstad i Manpower

Senior, en egen avdeling for å

dekke etterspørselen etter erfarne

8 Bedre ledelse

og kompetente vikarer.

– Kompetanse, personlige egenskaper

og arbeidslyst er fortsatt

i behold når man har passert 50.

Men mange ønsker fleksible løsninger

som gjør at arbeidsmengde

og oppgaver kan tilpasses den

enkelte, sier han.

Et råd for så vel arbeidssøkere

som arbeidsgivere er å fokusere på

erfaring og kompetanse, ikke fødselsdato.

Direktør Erik Dalen i Markeds­

og Mediainstituttet (MMI)

råder voksne arbeidssøkere til å

presentere seg som erfarne, ikke

eldre. Hele 92 prosent av norske

ledere vil ha erfarne arbeidstakere,

men bare 48 prosent vil ha eldre

søkere, viser en MMI­undersøkelse.

Til

ettertanke:

Norske ledere

definerer ansatte

over 52 år som

eldre.

52

foto: scanpix

Blant arbeidstakere

over 60 år

nekter 52 prosent

å bli kalt eldre.

mindre

mobilmas

enn antatt

Myten om at epost og mobil

ødelegger ferier og fridager,

står for fall.

7

7 prosent av alle ledere forventer

at medarbeiderne skal være

tilgjengelige etter arbeidstid.

30

30 prosent forventer en viss

grad av tilgjengelighet.

61

61 prosent mener at fritid er fritid.

kilde: lederne.dk

dum, dummere

Mister IQ

med mobil

en ny studie fra Institute of

Psychiatry ved University of

London viser at når du stadig lar

deg avbryte av mailer, mobilsamtaler

eller sms­er, synker din

iQ med ti prosent. det tilsvarer

en natt uten søvn. undersøkelsen

viser at kvinners iQ synker

mindre enn menns, siden kvinner

er bedre på multitasking.

kilde: keyorganization.com

foto: thinkstock

Dårlig ledelse regnes som

grunn nummer en til sykefravær

i svensk arbeidsliv.

Blir dårlige av lederen

en ny unDersøkelse viser

at hele 71 prosent av svenske ledere

i mindre bedrifter er overbevist om

at dårlige jobbprestasjoner skyldes

medarbeidernes private bekymringer

– som skilsmisser og dødsfall

i familien. Medarbeiderne er helt

uenige, de mener det er stress,

samarbeidsproblemer og dårlig

kommunikasjon som er årsakene.

I tillegg til å senke prestasjonsnivået

hos de ansatte, tyder

forskning på at dårlig ledelse også

er hovedårsaken til fravær. Ledere

som ikke klarer å skape et godt

arbeidsmiljø vil kunne bli straffet

med fraværende medarbeidere.

Stress er den årsaken vi godtar

nest lengst sykmelding for. 21 dager

regnes som helt akseptabelt. Når

det gjelder mobbing på arbeidsplassen,

mener 16 prosent av alle

ansatte at det er helt akseptabelt å

bli sykmeldt opp til 34 dager.

kilde: Chef.se

Dårlige

prestasjoner:

71

Blant ledere

i mellomstore

bedrifter i Sverige

mener 71 prosent

at manglende

jobbresultater hos

medarbeiderne

skyldes at de tar

med private problemer

på jobb.

test:

er du

arbeidsnarkoman?

Test hvor hekta du er

på jobben din.

kryss av etter hvor enig du er:

1 = «aldri»

2 = «sjelden»

3 = «noen ganger»

4 = «ofte»

5 = «alltid»

jeg tenker på hvordan jeg kan

frigjøre mer tid til arbeid

1 • 2 • 3 • 4 • 5 •

jeg jobber alltid mye mer enn

jeg egentlig planla

1 • 2 • 3 • 4 • 5 •

jeg jobber for å redusere

skyldfølelse, angst, hjelpeløshet

og/eller depresjon

1 • 2 • 3 • 4 • 5 •

jeg har blitt fortalt av andre at

jeg burde arbeide mindre, uten

at jeg har tatt deres råd

1 • 2 • 3 • 4 • 5 •

jeg blir stresset hvis jeg blir

forhindret fra å jobbe

1 • 2 • 3 • 4 • 5 •

jeg nedprioriterer hobbyer,

fritidsaktiviteter og/eller

trening til fordel for jobben

1 • 2 • 3 • 4 • 5 •

jeg jobber så mye at det har

hatt negativ innvirkning på

helsen min

1 • 2 • 3 • 4 • 5 •

Ifølge studien er du sannsynligvis

arbeidsnarkoman dersom

du svarer «ofte» eller «alltid» på

minst fire av de sju spørsmålene.

kilde: bergensklinikkene.no

er du flink til å

sette grenser for

egen jobbing?

Øyvind Larsen

Teknisk funksjonær, Nymo Grimstad

jeg har jobbet i denne bedriften siden

slutten av 60­tallet og stortrives i jobben

min. men nå har jeg blitt 60 år så

da er 37,5 timer i uken nok. med fem

barn har jeg egentlig aldri hatt mulighet

til å la jobben komme i første rekke. jeg

er flink til å sette grenser, og gjør det.

Anita Lervik

Prosjektkoordinator, Tromsprodukt

Her er det akkurat passe. jeg har det

fleksibelt og kan i stor grad bestemme

selv. i noen perioder er det stille, mens

andre er mer hektiske. er det mange og

lange møter blir gjerne dagene litt lengre

også. når man kombinerer barn og jobb

gir tidsfordelingen seg i stor grad selv.

Liv Spjeld By

Butikkleder, Fretex Bergen

jeg har en travel hverdag, men er veldig

god til å prioritere. jeg er på jobb

klokka sju og får gjort unna det administrative

før medarbeiderne kommer

halv ti. de ansatte er i en avklaringssituasjon

og trenger mye oppfølging.

og varene våre varierer jo hele tiden, så

her er det uforutsigbart og spennende.

Bedre ledelse 9


front ¦ nyheter ¦ vitenskap ¦ trender ¦ statistikk ¦ mennesker ¦

kleskoder

Dressed for success

en undersøkelse foretatt av lederne danmark

viser at 18 prosent av danske virksomHeter Har

skriftlig nedfelte kleskoder for medarbeiderne.

De aller fleste Danske bedrifter lar dog

klesvalget være opp til hver enkelt. 56 prosent av

virksomhetene har tillit til at de ansatte klarer å kle

på seg selv. 26 prosent sier at de har uskrevne regler.

Også enkelte norske selskaper har skriftlige

regler for klesvalg. Da DnB flyttet fra Aker Brygge

til Bjørvika måtte meglernes joggesko stå igjen

på brygga. Nytt hus ga nye regler. Under mottoet

«alltid kledd for kundemøte», er det nå jakke og

slips som gjelder.

Den sveitsiske banken UBS går DnB en høy gang.

Dressjakka må sitte riktig over skuldrene så ikke

hodet fremstår som lite, og kvinner får bare kaste

jakka på en varm sommerdag – med sjefens tillatelse.

Trimming av nesehår er for øvrig en del av regimet.

kilde: lederne.dk og dn.no

10 Bedre ledelse

hva gir jobbglede?

Lykkelige

omsorgsarbeidere

undersøkelsen Happy at Work 2012,

gjennomført av new economics foundation

i london, viser at de som jobber

innen service­ eller omsorgsyrker

er mest fornøyd med jobben sin. å

være spesialist gir også stor glede,

samt det å være leder. eldre trives

bedre enn yngre, mens mennesker

i 40­årene trives minst av alle med

arbeidssituasjonen sin.

kilde: Happiness at Work survey

foto: scanpix

foto: scanpix

foto: scanpix

Ledere som tenker mer på

penger enn samfunnsnytte har

ingen framtid, sier den danske

ledelsesguruen Lars Kolind.

The Boss er død!

Leve The Unboss!

Det hevDer Den danske professoren,

Lars Kolind, som selv har startet opp 25

virksomheter og vært leder i mange andre.

Han tegner opp et nytt verdensbilde der The

Unboss er sjef. Mens The Boss bruker makt,

skaper The Unboss verdier.

Virksomhetens mål skal ikke være å tjene

penger – den skal forandre verden!

The Unboss ser på virksomheten sin som

en samfunnsaktør, ikke en leverandør. Lederansvaret

begrenser seg ikke bare til ansatte.

Det inkluderer også kunder, leverandører,

interessenter og alle andre virksomheten

kommer i kontakt med.

Kolind gir et eksempel på tankegangen

gjennom forskjellen på å selge tannpasta og å

//

Metoden høres

enkel ut, men

krever både

avlæring og nye

måter å tenke

og jobbe på.

glem produkter og profitt! forutsetningen for en god

økonomi på sikt er at du Har et formål med virksomHeten.

være en bidragsyter til bedre tannhelse. Det

siste krever pasjon og engasjement, som er

nøkkelegenskapene til The Unboss.

Metoden høres enkel ut, men krever både

avlæring og nye måter å tenke og jobbe på.

Kolind mener også The Unboss selv vil ha

andre verdier enn mange ledere har i dag.

Han vil ikke ha dress og slips og en dyr klokke

på armen. Du vil ikke nødvendigvis kunne

se hvem han er i kontorlandskapet, og det er

ikke sikkert han tjener mer enn sine ansatte.

Og det er stor sannsynlighet for at han deler

bedriftens overskudd med dem og alle de

andre han ser på som en del av bedriften Det

spås at The Unboss vil snu verden på hodet –

til det beste for oss alle. kilde: lederne.dk

ledere

på overtid

Ifølge Norsk Ledelsesbarometer

2012 er det

nesten umulig for Ledernes

medlemmer å få jobben

gjort i arbeidstiden.

17

Hvor mange?

17 prosent av

medlemmene jobber

normalt ikke overtid.

13

Hvor mye?

13 prosent av medlemmene

jobber mer enn 13 timer

overtid i uka.

veteraner på tur

det har blitt en tradisjon at Coops

veteranklubb buskerud, vestfold og

telemark arrangerer tur for medlemmer

på sensommeren. Her er gjengen som

tilbrakte en uke på istriahalvøya i kroatia

i en uke på sensommeren. en fin opplevelse

sammen med gode pensjonistkollegaer

med lang Coop­erfaing.

Bedre ledelse 11


Lederne.no

12 Bedre ledelse

inspirasjon for ledende og betrodde ansatte

kjøpmann med fire

Hvem Har juridiSk anSvar Slik når du målene

14 tiår i lederStolen 61 for facebook-innHoldet? 62 du Setter deg

Bedre ledelse

inspirasjon for ledende og betrodde ansatte NUMMER 1–2013 / åRgaNg 103

avHengig av jobben?

10

SpørSmål Som

avSlører deg

Hilde HaugSgjerd

om Sin tøffeSte tid

Som redaktør

Pluss!

Loven som skaper

Lovbrytere

er mongstad i fare?

16 år og dødsdømt

dingser du må ha

Les og Lær om

Lederskap

Tema

Målbinder

norske ledere

Den norske ledelsesmodellen er under press. Hovedvernombud

Hans Fjære Øvrum i Statoil er en av dem som nå roper varsko.

ingen kan

tvinge meg

til taushet

bedre ledelse treffer 16 500 lesere

bedre ledelse er organisasjonen ledernes medlemsmagasin for 16 500

ledere og teknisk og merkantilt ansatte i 1200 norske bedrifter.

Bedre Ledelse inspirerer, gir innsikt og utfordrer medlemmenes oppfatning av ledelse generelt og egen

lederrolle spesielt. Gjennom undersøkelser, debatt og dueller tar Bedre Ledelse temperaturen på norsk

arbeidsliv. Magasinet skal også underholde leserne, som får en sniktitt på nyheter innen teknologi, bil og reise.

Bedre Ledelse ble lansert i februar 2013, og vil ha fire utgivelser i året.

Vil du annonsere, eller vite mer om magasinet Bedre Ledelse?

Kontakt: geir Hellerud mobil: +47 928 08 080 mail: geir.hellerud@mediakompetanse.no

foto: roar gimre

Jyplingen

charlotte Yri

se opp for Charlotte yri (34) i bis industrier.

en ung leder på vei til topps.

jobben min innebærer ansvar for omtrent 150

medarbeidere fordelt på installasjonene valhall, ula

og bis’ nye avdeling for tilkomstteknikk. det betyr at

de jobber i høyden og henger i tau.

når ble du leder? – jeg har jobbet som leder i mange

år, men begynte i bis i desember 2011. etter flere år

som daglig leder innen varehandel og restaurantbransjen,

satte jeg meg på skolebenken igjen. med ny

kunnskap og kompetanse ønsket jeg å bytte bransje.

hva slags leder er du? – jeg prøver å være en engasjert

leder med fokus på både enkeltmennesker og

resultater. det er viktig å kjenne sine medarbeidere

for å nå bedriftens mål på en måte som er tilfredsstillende

både for bedriften og medarbeiderne.

hvorfor ble du leder? – jeg liker å være med på

å starte nye prosjekter, ikke sitte på sidelinjen.

med lederansvar kan jeg fullføre oppgaver jeg har

engasjert meg i, og så er det en spennende rolle.

når føler du at du har lykkes? – når jeg går løs på

tøffe utfordringer og får anerkjennelse for godt

utførte oppgaver. jeg har også en god følelse

hver dag når jeg går på jobb.

hvem er ditt lederforbilde? – jeg kan ikke nevne ett

navn, men for å være et forbilde for meg, må han

eller hun være tydelig, rettferdig og engasjert.

hvilken bedrift skulle du gjerne ledet? – bis

industrier. vi er på en spennende reise med mange

utfordringer og sterk vekst. Her ser jeg muligheter

for å utvikle meg både personlig og som leder.

læringskurven er bratt, men det er mye erfaring

og kunnskap å høste fra alle kolleger.

hvor finner vi deg om ti år? – da har jeg en sentral

rolle i en større avdeling her.

hvor høyt vil du nå? – til toppen!

folk

¦ jyplingen ¦ ringreven ¦ portrettet: hilde haugsgjerd ¦

Bedre ledelse 13


folk

Fortell om din første lederjobb?

Det var som butikksjef på S­Varehuset på

Rena i 1976. I 1980 ble jeg «headhuntet» til

bestyrerjobben på Ørskog S­lag. Regnskapsloven

måtte inn under huden siden

laget førte hele regnskapet selv. Først på «punchenivå»,

senere på en nymotens oppfinnelse som kaltes

«personlig computer». Investeringen Ørskog S­lag i

1982 gjorde var på svimlende 90 000 kroner for en PC

med programvare! PC­en hadde internminne på 512 kb

ram og hele 5 MB lagringsdisk ...

hva er din største tabbe?

I vår bransje er det lett å gjøre feil om man skjeler

for mye til trender. En av mine største tabber var da

jeg kjøpte store mengder kaffe da prisene var spådd å

stige. Vi hamstret og stablet paller på paller med kaffe.

Så falt prisen …

og din største seier?

En av de største utfordringene jeg har fått i Coop var

da jeg ble sendt til Sunnmøre som toppleder. Jeg fikk

en bedrift med alarmerende røde tall i fanget. Da vi

snudde bedriften rundt så den gikk med overskudd,

var det en stor seier.

en annen bedrift eller bransje du ville jobbet i?

Det er vanskelig å ta samvirkelaget ut av meg, kjøpmannsgenene

er tungt forankret. Men skulle jeg valgt et

annet yrke, måtte det bli håndverker. Når jeg skal koble

av, tar jeg fram snekkerverktøyet eller setter meg på

min egen gravemaskin. Da er jeg kongen på haugen – til

konas store fortvilelse, som alltid finner et oppgravet

sted utenfor huset.

hva slags leder er du?

Jeg har helt klart en uformell lederstil. Jeg stritter litt

imot i en verden der skjemaer har blitt viktigst. Når en

14 Bedre ledelse

RINGREVEN

kjøpmannen

Barneskoene trådte han i farens butikk på Sunnmøre,

i dag har han selv ansvar for 15 dagligvarebutikker. Etter 37 år i

lederstolen har Kåre Jon Langberg mange erfaringer å dele.

tekst christin EngElstad foto tommy andrEsEn

Kåre Jon

Langberg

alder

60 år

stilling

driftssjef Coop oppdal

aktuell som

æresmedlem i Lederne

37

Nesten fire tiår

i dagligvarebransjen.

frysedisk ryker, er det viktigere å fikse den enn å fylle ut

et skjema. Jeg kan nok også virke tøff for mange, men i de

fleste tilfellene skyldes det utålmodighet og ambisjoner.

hvordan er det å lede mennesker som kan være 40

år yngre enn deg?

Det går stort sett bra. Utfordringen som leder er generell,

og alder eller kjønn spiller ingen rolle. Det viktigste

er å vise respekt uansett om man har motsatt mening.

Med min utålmodige natur er jeg kanskje ikke alltid en

stor psykolog. Men man får gjøre så godt man kan.

hvordan holder du deg oppdatert på ledelse?

Jeg har en relativt beskjeden formell skolegang, til gjengjeld

har jeg fullført mange nivåer på samvirke­skolen.

Det har blitt mange kurs opp gjennom årene, både teoretiske

og praktiske. Det siste var et topplederprogram

som var veldig bra. Å møte andre ledere på samme nivå

i forskjellige fora, er alltid veldig nyttig. Årene som aktiv

tillitsvalgt har også gitt meg stor lærdom – jeg bruker å

si at «det er voksenopplæring på høyt nivå».

hvem har du lært mye av?

Faren min var min første lærer i faget. Det var i butikken

hans det begynte. Senere har jeg tatt lærdom av

de over og rundt meg, og søkt kunnskap hos dem. De

rundt meg på laget ved Coop Oppdal har høy kompetanse

og har også vært mine læremestere. Jeg håper jo

også at jeg har bidratt den andre veien.

gi sjefen sjøl – Jens stoltenberg – et råd?

For det første; reduser skjemaveldet og byråkratiet!

Det andre er å få fortgang i bygging av infrastruktur.

Jeg får flau smak i munnen når jeg tar tog og ser hvilket

elendig banenett vi har. For ikke å snakke om alle

gangene man står i kø på landeveien og venter fordi

trailere står fast i bakker eller har kjørt av veien på

grunn av smale og elendige veier. •

Når en frysedisk ryker, er det viktigere

å fikse den enn å fylle ut et skjema.

Kåre JON LaNGBerG, DriFTSSJeF i COOp OppDaL

Bedre ledelse 15


folk Hilde Haugsgjerd

16 Bedre ledelse

Den

TUNgE

SAMTALEN

Aftenposten skal kutte 150 stillinger innen 2016.

Det er Hilde Haugsgjerds oppgave å fortelle kolleger

og venner at de ikke lenger er ønsket.

tekst cato gjErtsEn foto tommy andrEsEn

Bedre ledelse 17


folk Hilde Haugsgjerd

Hilde Haugsgjerd leder ikke bare

medarbeidere, hun leder venner.

T.V. nyhetsleder Thomas Olsen i

Oslo­redaksjonen.

18 Bedre ledelse

Man kan ikke gjennomføre så radikale

endringer, som er uønsket blant

mange, uten å påføre folk smerte.

HiLDe HauGSGJerD, SJeFreDaKTør i aFTeNpOSTeN

Utfordringene på jobben var av et litt

annet format da Hilde Haugsgjerd ble

leder for første gang. Avisen het Dagbladet,

stillingen var reportasjeleder og

oppgavene hennes bestod i all hovedsak

i å coache kolleger. Økonomiansvar

var det ikke noe som het for Haugsgjerd, og knapt nok

for hennes daværende redaktører. Det vil si, Dagbladet

hadde nokså nylig innført budsjetter. Tidligere hadde

redaktøren kunnet gå til disponenten og be om mer

penger, som stort sett ble gitt.

Kamp om kronene

I dag er det meste annerledes og konkurransesituasjonen

er snudd på hodet. Inntil for 20 år siden konkurrerte

Aftenposten mot én tv­kanal og noen få aviser.

Nå er det enormt mange flere medieaktører som kjemper

om leserne og annonsekronene. Flere på arenaen,

betyr tøffere konkurranse. Og fremveksten av digitale

medier med internasjonale konkurrenter som Google,

betyr store tap av inntekter, sier Haugsgjerd.

Så tøffe er de økonomiske kårene at Aftenposten må

kutte 150 stillinger innen 2016. Det vil si nesten hver fjerde

medarbeider. Nedskjæringene skal gi eieren Schibsted

en besparelse på snaut 200 millioner kroner, og er den

barskeste slankekuren som noen norsk avis er satt på.

Haugsgjerd legger ikke skjul på at nedbemanningsprosessen

har vært noe av det tøffeste hun har vært

med på i yrkeslivet.

– Det er tungt å fortelle enkeltmennesker at vi må

klare oss uten dem i framtiden. Selvsagt er det det.

Samtidig er jeg 100 prosent sikker på at det vi gjør er

nødvendig. Hadde jeg ikke vært det, hadde jeg heller

ikke klart å stå oppreist i denne prosessen. Mitt mål

er at Aftenposten skal leve videre som en viktig aktør

i samfunnet og drive med kvalitetsjournalistikk også i

framtiden. Våre markedsanalyser og økonomiske analyser

er grundige, og jeg er overbevist om at tiltakene

er riktige: Vi må få ned de faste kostnadene. Og vi må

kunne rekruttere ny, digital kompetanse.

Det er dette prinsippet hun har styrt etter når det

har stormet som verst: At ledergruppen er samstemt,

og at de har et bedre oversikt over situasjonen enn

mottakerne av beskjeden.

– Man kan ikke gjennomføre så radikale endringer,

som er uønsket blant mange, uten å påføre folk smerte.

Hilde

Haugsgjerd

stilling

sjefredaktør i

aftenposten

alder:

60 år

første

lederjobb:

reportasjeleder i

dagbladets nyhetsavdeling

i 1985.

i nåværende

stilling siden:

2008

en leder

du gjerne skulle

byttet jobb med:

dirigenten for oslofilharmonien.

ikke at

jeg kan dirigere, men

jeg er glad i musikk

og det ser ut som en

veldig morsom jobb

å mestre.

en bransje du gjerne

skulle ha jobbet i:

jeg var innom helsevesenet

for mange

år siden. det er en

krevende bransje

som jeg godt kunne

tenke meg å prøve

igjen.

en egenskap

du gjerne skulle

vært foruten:

privat er jeg litt

sosete og jeg kan

med fordel få

bedre orden i de

små sysaker, også på

jobben.

leser du aviser

på brett, mobil

eller papir?

i løpet av en dag

bruker jeg alle

plattformer.

Vi har gjort alt vi kan for å behandle de berørte ordentlig,

raust og med respekt, men det er aldri smertefritt å

få vite at det ikke er bruk for deg i jobben din lenger.

Tydelig tale

Nedbemanningen i Aftenposten skiller seg fra lignende

prosesser i andre bransjer ved at det er journalister

og kommunikatører på begge sider av bordet. Dette er

folk som er kritiske av natur, som ser gjennom tåkeprat

og som ikke tar maktas ord for god fisk.

Dette er imidlertid en side ved saken som Haugsgjerd

ikke har ofret mye tid på å tenke på. Hennes mantra er

åpenhet, og hun har aldri har vurdert å holde tilbake

viktig informasjon. Det hun derimot har tenkt mye på,

er hvordan kommunikasjonen skal være for at prosessene

skal bli mest mulig optimale. Engelskmennene har

uttrykket the devil is in the details. Og det er nettopp

detaljene hun har viet ekstra oppmerksomhet. Som at

det var hun selv som måtte overbringe planer og nyheter

direkte til staben. Sendte hun noen foran seg, mente

Haugsgjerd at hun ville miste kontrollen, hva gjaldt både

form og innhold. En slik manøver ville også ha sendt

helt feil signal om hvor viktig hun mener prosessen er.

– Jeg mener at det ikke er mulig å informere for godt.

Og jeg tror dessverre at vi kunne informert enda bedre

enn vi har gjort. Det er viktig å oppdatere medarbeiderne

kontinuerlig gjennom hele prosessen. En uke er

det kanskje ingen utvikling, og ikke noe nytt å melde.

Da er det viktig å si dét på et allmøte. Hvis ikke kan folk

fort føle at de holdes utenfor. Det blir en ekstra og helt

unødvendig belastning.

Nettopp det at budskapet er så negativt, gjør at

Haugsgjerd har gjentatt det – om og om igjen.

– Jeg vet at når jeg første gang sier hvor mange stillinger

som skal kuttes på desken, så går det en rullgardin

ned hos enkelte. Uansett hva jeg sier etter det, hører de

kun at det er deres jobb som ryker, ikke noe om prosessen

vi skal inn i. Derfor gjentar jeg budskapet i både

store og små forsamlinger. Målet er at flest mulig lytter

rasjonelt til slutt, sånn de kan ta fatt på neste skritt.

Journalistmiljøet i Oslo er lite. Kollegaen som er frustrert

og skjeller deg huden full på dagen, er den samme

du treffer på fest om kvelden. Det har Haugsgjerd fått

erfare. Ikke minst som sjefredaktør i Dagsavisen i 2004.

Avisen var på konkursens rand, samtidig som journalistene

streiket under lønnsoppgjøret. Haugsgjerd valgte •

Bedre ledelse 19


folk Hilde Haugsgjerd

da å utgi Dagsavisen under streiken, med artikler skrevet

av redaktørene. Det var mer enn hva streikende journalister

tålte. Etter et endt demonstrasjonstog i Møllergata,

krevde den megafon­ropende streikelederen at «streikebryteren

Haugsgjerd» skulle svare for seg foran journalistene.

Hun kom ut på gata og det fulgte en hard disputt

der ingen av ordene som falt ble pakket varsomt inn.

– Da streiken var over, ringte streikelederen meg.

Han var nemlig en venn, og han var invitert i 50­årsdagen

min. Nå lurte han på om invitasjonen fortsatt

gjaldt. Jeg svarte at han selvsagt var hjertelig velkommen,

og ja, vi hadde det hyggelig på festen.

Rød fortid

Egil Sundar var den siste sjefredaktøren i Aftenposten

som offentlig flagget sin lojalitet med partiet Høyre, og

som bevisst styrte avisen deretter. Han gikk av i 1990.

Det var nok få den gangen som trodde at «tanta» kun

få år senere skulle ledes av en redaktør med fortid fra

både AKP (m­l) og RV. Og er det ett spørsmål Haugsgjerd

har lært at kommer i et intervju, så er det det om

fargen på hennes politiske ståsted.

– Mitt røde, politiske engasjement tok slutt for mer

enn 30 år siden, men det temaet dukker fortsatt opp.

Jeg vi si følgende om den saken: Både Aftenposten, det

norske politiske landskapet og jeg har endret oss fra

hvordan vi var. Ut fra der hvor jeg står politisk i dag, er

det ikke underlig at jeg leder Aftenposten.

Hun mener også at bakgrunnen hennes fungerer

som en styrke i jobben som redaktør.

– Meningsmangfold er viktig for meg, og jeg er utpreget

analytisk. Jeg har tilhørt en bevegelse som sverget

til én sannhet og som var lite lydhør andres meninger

og for kritikk. Det har lært meg å verdsette rasjonelle

tilnærminger. I Aftenposten ønsker vi ikke å være

populistiske og by på lettvinte løsninger. Vi vil heller gi

leserne god innsikt i samfunnsspørsmål. Den tilnærmingsmåten

passer meg godt.

Både redaktøren og avisen har vist evne til å endre

seg, og begge vil måtte gjøre det igjen. Haugsgjerd

mener imidlertid at det er helt fånyttes å spå konkret

hvor Aftenposten er om fem år.

– Mediehusets produktportefølje og stabens kompetanse

vil endre seg. Vi kjenner hovedtrekkene, men det

er umulig å si noe bastant. Det som imidlertid er sikkert,

er at de som skal trives i mediebransjen i morgen,

de må trives med endringer. Og derfor må vi rekruttere

nye medarbeidere med ny kompetanse – samtidig

som vi ber mange medarbeidere om å slutte. •

20 Bedre ledelse

– åpenhet er mitt

mantra, sier Hilde

Haugsgjerd.

Jeg har tilhørt en bevegelse som sverget til én sannhet

og som var lite lydhør for andres meninger og for kritikk.

Det har lært meg å verdsette rasjonelle tilnærminger.

HiLDe HauGSGJerD, SJeFreDaKTør i aFTeNpOSTeN

Bedre ledelse 21


SJEKK UT NYE LEDERNE.NO

22 Bedre ledelse

Ledernes websider er nå lansert i ny drakt

med ryddigere og renere menystruktur.

Sidene tilpasses automatisk bruk på

mobiltelefon, lesebrett og data.

Alt innhold fra de gamle sidene kommer på de

nye, og utover i 2013 vil websidene gjennomgå

tilpasninger og forbedringer.

Du som er medlem har ditt eget område med

enkel tilgang til medlemsressurser.

Du logger deg inn på www.lederne.no/minside

med ditt eksisterende brukernavn og passord.

www.lederne.no

Ett steg videre

Hvem vil være sjef?

fokus

¦ tema ¦ duell ¦ debatt ¦ kronikk ¦ samfunnsansvar ¦

unge norske kvinner er langt mer positive til tanken

på en lederjobb enn sine nordiske medsøstre.

men fortsatt er det mennene som vil aller mest.

Mer enn 60 prosent av unge norske kvinner

kunne tenke seg å bli ledere. Bare 38 prosent av

dem har ikke lyst til å lede. I Danmark er 43 prosent

av de unge kvinnene negative til en lederjobb,

mens i Sverige er 46 prosent og i Finland hele 48

prosent av de unge kvinnene negative til å ta lederansvar.

Det kommer fram i rapporten «Vem sjutton

vil vara chef?», som er utgitt av Ledernes svenske

søsterorganisasjon, Ledarna.

flest Menn. Og en liten andel av de norske

kvinnene har dårlig tid, viser undersøkelsen, som

er utført av YouGov. Sju prosent av de norske

kvinnene har lyst til å bli leder så fort som mulig,

14 prosent vil bli leder i løpet av noen år, og altså

hele 38 prosent har lyst til å bli leder en eller

annen gang i løpet av karrieren.

I undersøkelsen kommer det også fram at unge

kvinner er betydelig mer skeptiske til lederjobber

enn det unge menn er. I Norge og Finland sier 29

prosent av mennene nei takk til en lederjobb. 22

prosent av de danske mennene og 31 prosent av

de svenske mennene sier det samme.

enorMt sløseri. – At kvinner ikke vil bli

ledere er et enormt sløseri med kompetanse, ikke

minst med tanke på at det er kvinnene som tar

mest utdanning. Dette handler om å gjøre lederrollen

mer attraktiv, sier Ledarnas forbundsleder,

Annika Elias.

– Det mangler fortsatt forbilder og tydelige karriereveier

for kvinner i mange selskaper. Lederrollen

må endres og moderniseres for at vi skal få flere

unge, særlig kvinner, til å ville bli ledere, sier hun. •

Bedre ledelse 23


fokus tema

Kons ulentene

24 Bedre ledelse

tar over

Den norske ledelsesmodellen, bygget på tillit og

samarbeid, er truet utenfra. Amerikanske metoder

feier inn over norsk næringsliv, og troen på at alt

kan og bør måles, brer om seg. En av dem som har

merket den nye virkeligheten, er Hans Fjære

Øvrum, hovedverneombud i Statoil.•

tekst christin EngElstad foto jEton KacaniKu

Bedre ledelse 25


fokus tema

26 Bedre ledelse

Jeg ble stemplet som illojal

på bakgrunn av min rolle som

tillitsvalgt og verneombud.

HaNS FJære øVruM, HOVeDVerNeOMBuD i STaTOiL

Hans Fjære Øvrum,

hovedverneombud

for Lederne

Gullfaks A i Statoil,

roper nå et kraftig

varsko. Den amerikanske modellen,

såkalt hard HR, er i ferd med åsnike

seg inn i det statlige oljeselskapet.

– Det som gjør det vanskelig åoppdage,

er at endringene kommer sakte

på kattepoter, sier Fjære Øvrum.

Han understreker at Statoil enn

så lenge både har dyktige medarbeidere,

et godt arbeidsmiljø og

høy effektivitet. – Statoil er en attraktiv

arbeidsgiver, og vi har vært

privilegerte med bedre arbeidsvilkår

enn mange andre i offentlig og

privat sektor. Men nå går det i feil

retning!, sier Fjære Øvrum. Han

mener den norske ledelsesmodellen

er på vikende front.

– Bruker vi amerikanske konsulenter,

får vi amerikanske modeller.

Statoil bruker store ressurser på strategisk

rådgiving fra internasjonale

konsulentselskaper. Disse konsulentene

sitter tett på konsernledelsen og

legger strategiplaner få har innsyn

i. Deretter rulles planene ut uten arbeidstakernes

medvirkning, sier han.

Fjære Øvrum mener den tøffe

modellen i Statoil kommer fra det

amerikanske arbeidslivet, der fagforeninger

i mange miljøer blir sett

på som en motstander. Det blir glemt

at ledelsen og medarbeidere har et

felles mål om en bedre bedrift.

PC med personalansvar

Fjære Øvrum mener det er ganske

enkelt å kjenne igjen konsulentenes

modeller. De er stort sett ganske like.

– De selger inn strategiske og

generiske «pakker». Da jeg holdt et

innlegg på en konferanse i fjor, kom

tillitsvalgte fra andre bedrifter og sa

de kjente seg godt igjen i min virkelighetsbeskrivelse

der den norske

ledelsesmodellen er i fritt fall.

Hovedvernombudet får støtte av

kollega og tillitsvalgt i Lederne, Per

Helge Ødegård, i beskrivelsen av

Statoils nye metoder for involvering

og dialog med de ansatte.

– Tidligere var det mulig å ta

direkte kontakt med en personalkonsulent

med HR som spesialområde.

Nå er personalkonsulentene

erstattet med et datasystem

der ansatte kan beskrive sitt

spørsmål, problem eller forslag.

Henvendelsen kan bli plukket opp

i India, London eller Stavanger, og

det kan ta opp til 14 dager før man

får svar, om man i det hele tatt får

det. Alt blir byråkratisk og konsekvensen

blir underrapportering av

problemer og forslag, sier han.

«Alt» kan måles

Fjære Øvrum mener målstyring er i

ferd med å erstatte tillit som styrende

prinsipp. Så hva skjer egentlig når

konsulentene fra amerikanske selskaper

rykker inn i en norsk bedrift?

– Konsernledelsen bruker piler

som går opp og ned og skifter farge

fra rødt til grønt. Alt skal måles:

arbeidsmiljø, skader, planoppnåelse

og vedlikehold. Arbeidstakere og

avdelingsledere får karakterer på

en skala fastsatt på toppen. Det blir

en kultur hvor byråkratiet tar over,

man risikerer å få et stort antall jamennesker,

eller synkron­nikkere,

som er mest opptatt av å tilfredsstille

et system. Det er lite rom for

bondevett i slike organisasjoner,

fordi man har fjernet mye av handlingsrommet

til mellomlederne.

Tillitsvalgte svekkes

Et slikt system får konsekvenser,

mener Fjære Øvrum. Ikke minst

får de tillitsvalgte trangere kår.

– Nå har vi blitt en stigmatisert

gruppe som blir fremstilt som

overbetalte og sytete.

I Statoil oppleves det som om bedriften

ønsker å pulverisere innflytelsen

fra vernetjenesten. Det fører

til konflikter og det er vanskelig å

få arbeidstakere til å ta verv, fordi

det er vanskelig å få gjennomslag på

vegne av medlemmene, sier han.

– Tidligere ble tilbakemeldinger

fra arbeidstakere og tillitsvalgte

vektlagt, de ble tatt med i beslutningsunderlaget

og hadde reell

innflytelse på egen arbeidsplass.

De beste beslutningene kommer

jo som et resultat av meningsbrytninger

og takhøyde. I Statoil er det

sendt signaler om at samarbeid med

foreningene og vernetjenesten skal

få høyere prioritet, for å unngå et

høyere konfliktnivå. Dette har vi

foreløpig sett lite til i praksis, til tross

for at de gangene vi blir involvert, får

vi gode resultater som demper uro.

Når medarbeiderne opplever

at den menneskelige kontakten

forsvinner, blir forventingene om

støtte og problemløsning flyttet

over til fagforeningen. Det oppstår

selvfølgelig misnøye når heller

ikke tillitsvalgte har den påvirkningen

medlemmene forventer.

Stemplet som illojal

Statoil har definert fire verdier

medarbeiderne blir målt på. Modig

er en av dem. Men det er ledelsen

som definerer hvordan man er

modig i Statoil.

– Jeg har selv opplevd å score lavt

på verdien «modig», og jeg ble stemplet

som illojal på bakgrunn av min

rolle som tillitsvalgt og verneombud.

Det er fullstendig ødeleggende for

den norske ledelsesmodellen hvis

tillitsvalgte skal straffes for å målbære

kritikk. Hvis vi ikke kan påpeke

uheldige konsekvenser av

beslutninger, er vi fullstendig på feil

spor. Da har man innført et autoritært

system som virker på samme

måten som kommunismen gjorde

i Øst­Europa, fullstendig kvelende

og byråkratisk. Utviklingen i Statoil

går etter min mening i feil retning.

Fortsetter det slik, er det ikke sikkert

at vi også i fremtiden vil være

den attraktive bedriften vi alltid

har vært, advarer Fjære Øvrum. •

Hans

Fjære Øvrum

rolle i

fagforeningen:

Hovedverneombud

på gfa og koordinerendehovedvernombud

på sokkelen

i statoil

Hovedtillitsvalgt for

teknikerne lederne

gullfaksfeltet

stilling statoil:

prosesstekniker

antall år i statoil: 15

Statoil

etablert i 1972

67 prosent eid av

den norske stat

norges og nordens

største bedrift

blant verdens 50

største bedrifter

21 330 ansatte i 2011

Bedre ledelse 27


fokus tema

Styring framfor ledelse

Overgang til hard HR og oppmyking av lover og avtaler i

arbeidslivet kan redusere den norske modellen til en klisjé.

28 Bedre ledelse

Det mener forsker

Bitten Nordrik i De

Facto, kunnskapssenter

for fagorganiserte.

– Lov­ og avtaleverket,

som er grunnpilarene i den norske

modellen, forutsetter en langt

mer demokratisk og involverende

lederstil enn den som kjennetegner

de «nye» og mer autoritære ledelsesfilosofiene

vi ser skyller inn over

norsk arbeidsliv i dag, sier Nordrik.

Hun understreker at det er hovedavtalene

og tariffavtalene som sikrer

at endringer i norsk arbeidsliv skjer

gjennom forhandlinger mellom

partene, og ikke trumfes gjennom

av den det vil gagne mest. – På tross

av dette ser vi at viktige beslutninger

tas uten at de ansatte blir involvert,

sier Nordrik.

Under press

I den norske modellen balanseres

eiermakt med drøftelser og

forhandlinger. Modellen kjennetegnes

av flate hierarkier, høy grad

av involvering og gjensidig respekt

uansett om partenes interesser er

ulike eller sammenfallende.

– Den har vært, og er, en effektiv

og økonomisk lønnsom modell.

Ikke minst har kort vei mellom

arbeidstakere og toppledelse og

godt forankrede samarbeids­ og

involveringsformer gjort norsk arbeidsliv

framgangsrikt, sier Nordrik.

I eierstyrte og hard HR­ledete

virksomheter, det som kalles den

«amerikanske modellen», settes

målene for virksomheten oftest

uten å involvere ansatte og tillitsvalgte.

Denne framgangsmåten gir

en autoritær ledelse med styring,

rapportering, kontroll og fokus på

individuelle prestasjoner.

– Vi ser at modellen får stadig

større gjennomslag blant toppledere

i norsk næringsliv. Når ledelsen

i både offentlig og privat sektor nå

tar i bruk viktige elementer fra hard

HR, trues mange av ordningene i

den norske modellen, sier Nordrik.

Utfordrer tillitsvalgte

Sentralt i den norske arbeidslivsmodellen

står de tillitsvalgtes rolle

som utviklingsagenter. Nordrik

frykter at topplederes omfattende

involvering av konsulenter fra

internasjonale rådgivingsselskaper

vil marginalisere de tillitsvalgte i

bedriftens utviklingsarbeid.

– Selv med dagens modeller

utfordres de tillitsvalgtes rolle som

interne samarbeidspartnere. Eksterne

konsulenter, som fortrinnsvis

ser virksomheten fra toppen og

utenfra, blir ledernes nye rådgivere

og utviklingsagenter. Når involvering

og forhandlinger erstattes av

ren styring, bryter det med viktige

prinsipper i den norske arbeidslivsmodellen,

sier Nordrik.

Et stort flertall av Ledernes

medlemmer mener det er større

vekt på styring enn på god ledelse

i egen bedrift, viser undersøkelsen

Norsk Ledelsesbarometer 2012.

Med hard HR er det i stadig

større grad toppledelsen og eiere, i

samarbeid med de eksterne rådgiverne,

som definerer virksomhetens

verdier, mål og strategier.

– Det forutsettes at alle ansatte

skal slutte opp om det som til

enhver tid presenteres. Mellomledernes

oppgave blir å skape begeistring.

Når de ansatte ikke blir

involvert i å sette realistiske mål i

forhold til eget arbeid, opplever de

det som urimelig å bli målt ut fra

kriterier de ikke har mulighet til

påvirke. Eventuell kritikk av målene

undertrykkes, sier Nordrik.

Hvor fleksibelt?

Forkjempere for oppmyking av

lover og avtaler gir uttrykk for at

det «nye» arbeidslivet har stadig

større behov for fleksibilitet.

– De mener den norske modellen

representerer en stabilitet som er

uforenelig med kravene i den «nye»

virkeligheten, sier Nordrik.

De som argumenterer for økt

fleksibilitet og tilpasninger, underbygger

også standpunktene med

at dagens og framtidens arbeidstakere

hele tiden vil søke nye og

større utfordringer, være mer

risikosøkende og selv ønske å bytte

arbeidsgiver oftere. Nordrik er

skeptisk til retorikken.

– Våre undersøkelser tilsier at dette

er mer retorikk enn en realitet for

Ledernes medlemmer. Også andre •

Når involvering og forhandlinger erstattes av

ren styring, bryter det med viktige prinsipper

i den norske arbeidslivsmodellen.

FOrSKer BiTTeN NOrDriK, DeFaCTO

Bedre ledelse 29


fokus tema

30 Bedre ledelse

Den amerikanske modellen hører ikke hjemme

i norsk arbeidsliv og bør kastes på dør.

FOrSKer BiTTeN NOrDriK, DeFaCTO


forskere har påpekt at nevnte og

lignende påstander om fremtidens

arbeidstakere foreløpig er svakt

begrunnet i forskning, og mest sannsynlig

begrenset til en forholdsvis

liten arbeidstakergruppe, sier hun.

«Profesjonelle» ledere

I eierstyrte, hard HR­ledete virksomheter

kan ledere med faglig

kompetanse komme i skyggen av

såkalte profesjonelle ledere.

– Profesjonelle ledere har ledelse

som fag, og kan tilsynelatende lede

hva som helst, bare de økonomiske

kravene blir innfridd. Konsekvensen

er at ved konflikt blir faglige

vurderinger underordnet kortsiktig

økonomisk gevinst, sier Nordrik.

Hun mener det er et tankekors

når det stadig oftere forventes at

toppledere skal skifte jobb hvert

femte år. Hvem tar da ansvar for

bedriftens langsiktige utvikling?

– Faglige ledere er ofte rekruttert

blant likemenn og vil ha fokus

både på fag og samarbeid. Et

flertall av Ledernes medlemmer

har fått sin lederrolle ut fra faglige

kvalifikasjoner, men også sin evne

til å forhandle frem kompromissbaserte

mål. Flere forteller at

denne måten å få de ansatte med

seg på, også oppleves som det mest

meningsfylte i deres ledergjerning.

Nordrik opplyser at norsk

arbeidsliv regnes som det beste i

verden. – Det er fordi vi har hatt et

samarbeid regulert av lover, avtaler,

forskrifter og andre retningslinjer

som i stor grad har vært kjempet

fram av tillitsvalgte. Arbeidstakere

og arbeidsgivere har vært enige om

forhandlinger med felles mål om å

unngå konflikt og at alle parter skal

bli hørt. Dette har gitt en viss maktbalanse

som hard HR vil forskyve

i arbeidsgivers favør. Fortsetter

denne utviklingen, kan den norske

modellen være i fare, advarer hun. •

lederrollen i endring

norske ledere mener lederrollen er i sterk endring.

det viser norsk ledelsesbarometer.

Den norske

ledelsesmodellen

den norske ledelsesmodellen

som begrep

brukes både i norge

og internasjonalt.

sentralt i den norske

ledelsesmodellen er

en tro på at samarbeid

har stor betydning

for organisasjonens

prosesser og resultater.

ifølge European

Employee Index 2012

er norsk arbeidsliv

«verdensmester» i

relasjonsorientert

ledelse basert på

høy grad av tillit og

respekt. modellen står

i klar kontrast til såkalt

hard Hr, eller den

amerikanske ledelsesmodellen.

den norske ledelsesmodellen

er basert på:

• respekt for ulike

roller og nødvendige

kompromisser

• arbeidstakerinnflytelse

og

partssamarbeid

• flate hierarkier,

involvering, delegering

og respekt

den amerikanske

ledelsesmodellen

er basert på:

• eiernes interesser

• en autoritær

struktur

• måling av

prestasjoner, ofte på

individuelt nivå

• styring, rapportering

og kontroll

Endret lederrolle?

76

76 prosent er helt eller delvis enig i

at lederrollen har vært under endring

de siste ti år, og er det fremdeles.

men det er enkelte bransjeforskjeller.

de største forandringene i lederskapet

ser ut til å ha skjedd i barnehager,

der hele 87 prosent sier seg helt

eller delvis enig i påstanden.

Styrings­ eller ledelsesfokus?

49

59

28

bortimot halvparten av de spurte

opplever at det er mer fokus på styring

enn på god ledelse i deres egen

virksomhet. 30 prosent er verken

enig eller uenig i påstanden, mens

20 prosent sier seg helt eller delvis

uenig i påstanden.

Styring i attføringsbedriftene?

Frihet i arbeidet?

det er store bransjeforskjeller i

spørsmålet om styring versus god

ledelse. vekst­ og attføringsbedriftene

opplever størst grad av

styringsiver. 59 prosent av de spurte

i denne bransjen sier seg helt eller

delvis enig i at det er mer fokus

på styring enn god ledelse i deres

virksomhet.

nesten en tredel av de spurte er

helt eller delvis enige i påstanden

«jeg er gitt større frihet til å bestemme

hvordan jeg skal gjøre arbeidet

mitt». Hele 40 prosent sier seg helt

eller delvis uenige i påstanden.

barnehagelederne skiller seg ut som

de mest negative til påstanden.

les hele undersøkelsen på lederne.no/ledelsesbarometer

kilde: norsk ledelsesbarometer 2012, utført av defacto på oppdrag av lederne.

Bedre ledelse 31


fokus tema

Heksejakt i Posten

Rapportene om maktmisbruk i Posten blir stadig flere. Og alvorlighetsgraden øker.

Erfarne ledere føler seg presset ut uten forklaring eller mulighet til å forsvare seg.

Erfaringene under deles anonymt i redsel for represalier og reaksjoner fra omgivelsene.

STRIPPET FOR SELVTILLIT

Sluttet etter 35 år i Posten

Jeg haDDe en fantastisk tid i

Posten. Jeg fikk bidra i store utviklings­

og omstillingsprosesser, og

ble løftet opp i systemet.

Som leder så jeg selvfølgelig nødvendigheten

av omorganisering og

effektivisering. Men noe skjedde

da innføringen av rasjonaliseringsprogrammet

Opex kom i 2008. Jeg

var engasjert og forsøkte å gi tilbakemelding

om hvordan det virket.

Det skulle jeg ikke ha gjort.

Ting begynte å skje bak min

rygg og forbedringsagentene i

Opex «tystet» til lederen min. Jeg

opplevde å bli overvåket 24 timer

i døgnet. Jeg kunne prøvd å ta opp

kampen, men jeg ble likegyldig og

sluttet.

Jeg trodde det var meg det var

noe galt med, og torde ikke snakke

med noen. Ikke engang mine aller

nærmeste. Jeg følte meg helt alene.

Selvtilliten min ble borte. Jeg har fått

prestasjonsangst og sliter med nattesøvnen.

Jeg blir aldri den samme!

32 Bedre ledelse

TRUET TIL TAUSHET

Har jobbet over 20 år i Posten

tiDligere fikk Jeg anerkjennelse

for å være en god og effektiv

leder. Jeg gikk fra å være en av de

beste til å være uønsket. Jeg var ikke

lenger kvalifisert; ikke tydelig eller

synlig. I Posten baserer ledelsen seg

på at man blir så flau at man ikke

tør si det til noen når slike tilbakemeldinger

kommer. De fleste har

selvinnsikt til å trekke seg, sier de.

Jeg opplever stadig mistenkeliggjøring

av meg og mine medarbeidere

fra toppledelsen og forbedringskonsulentene.

Jeg er sikker

på at vi blir overvåket. Store deler av

min arbeidstid går med til å beskytte

mine ansatte mot toppledelsen, som

mener jeg må være illojal siden jeg

er godt likt av mine medarbeidere.

Jeg blir pålagt mye som går på

tvers av mine egne verdier. Jeg blir

syk av situasjonen, men ledere i

Posten kan ikke være syke, de skal

være sterke og lojale. Jeg tenker på

å slutte hver dag, men om jeg gjør

det, skal det være mitt valg.

FIKK ALT REVET VEKK

Sluttet etter over 20 år i Posten

Jeg ble innkalt til et møte

uten forvarsel, og fikk beskjed om

at «dette går ikke lenger». Jeg vet

ennå ikke hvorfor, men jeg hadde

ikke noe annet valg enn å slutte.

Identiteten min var så nært

knyttet til Posten at jeg følte alt ble

revet vekk under meg. Jeg måtte

finne ut hvem jeg var på nytt. Jeg

har til og med gått tilbake til gamle

venner for å få vite hvem jeg var.

Jeg kjente ikke meg selv igjen.

Før hadde jeg masse selvtillit og mot.

Jeg tok utfordringer på strak arm. Nå

er jeg redd for å ikke være god nok.

En situasjon som den jeg har

vært i, rammer en hel familie. Nå

sliter jeg med mye skam og redsel.

Jeg tenker på det hele tiden, men

føler panikk for å snakke om det

jeg har opplevd. Få av mine venner

vet noe, bare de hjemme.

Jeg jobber mye med meg sjøl, og

tenker at dette også er en erfaring.

En dag skal jeg bruke denne

erfaringen. •

Postens

metoder

gps i budbilene og

stoppeklokke på

arbeidsprosessene

var blant verktøyene

som ble brukt da

rasjonaliseringsprogrammet

opex

ble introdusert

i posten i 2008.

programmet har

senere blitt revidert

etter påtrykk fra tillitsvalgte

og ansatte.

opex

(Thinking for Operational

Excellence):


er en effektiviseringsideologi

fra toyota på

1950­tallet.


skal fjerne aktiviteter

som ikke skaper

verdi for kunden.


skal skape en kultur

for kontinuerlige

forbedringer.

Les mer om

Posten fra side 61 i

siste utgave av Norsk

Ledelsesbarometer:

lederne.no/

ledelsesbarometer

I Posten er det en fryktkultur hvor ingen tør stille spørsmål. Er du

populær som leder, regnes du som illojal mot selskapet. Er medarbeiderne

dine misfornøyde, er du derimot usynlig og utydelig,

BJørN TJeSSeM, OMråDeLeDer reGiON VeST i LeDerNe.

Hårete og

umenneskelige mål

– bruk av virksomhetens tilsynelatende

positive verdier som pressmiddel mot

ledere, er direkte skadelig både for

den enkelte og arbeidsmiljøet.

det sier forbundsleder jan olav brekke i

lederne, som sammen med de facto har

avdekket negative utslag av postens styringskultur

i norsk ledelsesbarometer.

postens verdier er «respekt, redelighet,

samhandling, mot og åpenhet».

– det oppstår et etisk problem når

begrepene ikke beskriver en felles

bedriftskultur, men en ønsket adferd hos

ansatte definert av ledelsen, sier brekke.

– å bli målt og karaktersatt på forhold

man ikke har mulighet til å påvirke selv,

kan umulig være «redelig» eller uttrykk

for «respekt». «samhandling» blir et hult

begrep for ledere som til daglig ser seg

nødt til å presse ansatte utover det de

mener er forsvarlig. sier en fra, blir det

ikke tolket som «mot», men som illojalitet.

«åpenhet» om sine erfaringer har

disse lederne lært gir problemer,

sier brekke, uten å hevde at det

er slik for alle ledere i posten.

Bedre ledelse 33


fokus duellen

Forutsigbarhet eller fleksibilitet?

ved første øyekast virker de to «motpartene» i arbeidslivet skjønt enige om Hvordan verden

ser ut og i Hvilken retning norsk arbeidsliv bør gå. ved nærmere ettersyn er de ikke så

enige likevel. kampen står om forutsigbarHet og fleksibilitet i norsk næringsliv.

34 Bedre ledelse

Jan Olav

Brekke

Forbundsleder

Lederne

absolutt! MoDellen ivaretar det viktigste

i det norske samfunnet, nemlig demokrati

og norsk væremåte, kultur og tradisjon. Summen

blir et tett samarbeid mellom arbeidslivets parter.

Det kan vi ikke ukritisk erstatte med modeller

med helt ulik struktur og filosofi. Samtidig er det

klart at i en verden i stadig utvikling må modellen

tilpasses og forbedres. Den kan ikke være statisk,

men det har den heller aldri vært.

for å sikre oss et fortsatt lønnsomt og demokratisk

arbeidsliv, er det helt nødvendig med

bedre skolering av fremtidige ledere. Utviklingen

er skremmende, og mange ledere mangler

basiskunnskap om norske arbeidslivsregler.

Det setter hele den norske modellen i fare. Her

må utdanningsinstitusjoner, myndigheter og

arbeidslivsorganisasjoner ta sitt ansvar.

De lov- og avtalefestede samarbeidsarenaene

mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, som gir

ansatte reell påvirkning på hvordan bedriften

styres, må ikke endres. Det er en styrke som gir

ro og forutsigbarhet i norsk arbeidsliv og konkurransekraft

og særegenhet som gjør at andre

land ser til Norge. Og dette er summen av den

norske ledelsesmodellen.

Ja, det viktigste er at de har en kultur som ligner

vår. Sverige, Finland og Nederland har modeller og

metoder vi absolutt kan la oss inspirere av. Derimot

er jeg svært betenkt over at det ukritisk importeres

eksempelvis «hard» HR fra USA, noe mange store,

norske bedrifter gjør. Det er mye bra ved USA, men

arbeidslivspolitikken der er tilpasset helt andre

samfunnsforhold, og er ikke noe å trakte etter.

1

Er den norske

ledelsesmodellen

verdt å kjempe for?

2

Hvilke grep er

nødvendige i dagens

arbeidsliv?

3

Hva bør bestå?

4

Er det land vi

kan lære av?

Vibeke Hammer

Madsen

Administrerende direktør

Virke Hovedorganisasjonen

uavhengig av hvilken modell en leder

bruker, er det viktigste hvordan hun fyller

lederrollen. En god leder involverer medarbeiderne

i beslutninger og gir reelle muligheter for

innflytelse. Hun setter klare mål, og er ikke redd

for å delegere oppgaver og ansvar. Hun er tett på,

heier på de som er dyktigere enn seg og liker å bli

utfordret. Både ydmykhet og selvtillit er viktig i

lederrollen.

arbeidsmiljøloven bør være et brukervennlig

verktøy som gjør det enklere å avtale de beste

løsningene lokalt. Slik er det ikke i dag. Både

arbeidsgivere og arbeidstakere ønsker stadig mer

fleksibilitet. Langt flere vil skifte jobb, yrke og

bransje i løpet av et yrkesliv. I det nye arbeidslivet

må det være enklere å ansette personer midlertidig

for å se om en idé er liv laga, eller la dem med

lite på CV­en vise hva de duger til.

vi bør være varsomme med å frede løsninger.

Arbeidslivet er i stadig endring, og vi må være åpne

for å gjøre ting på nye måter. Fremdeles har jeg stor

tro på trepartssamarbeidet, som er ganske unikt for

Norge, der arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter

drøfter seg fram til størst mulig enighet. Men

samarbeidet må være reelt og drøfte problemstillinger

som er aktuelle for hele arbeidslivet.

fremfor å kopiere løsninger fra andre land, må

vi se hva som skjer både her hjemme og globalt.

Stadig flere vil jobbe internasjonalt og bedrifter vil

være organisert med filialer og medarbeidere over

hele kloden. Det krever en helt annen fleksibilitet

enn vi har i norsk arbeidsliv nå. Dette vil selvsagt

utfordre særnorske ordninger. •

debatt debatt

rausere norsk arbeidsliv

I løpet av de siste tre årene har norsk arbeidsliv blitt rausere. Kjønn, etnisk tilhørighet,

alder eller legning er ikke lenger et hinder for rettferdig behandling.

av jan olav BrEKKE, forBundslEdEr i lEdErnE

Den gode nyheten

kommer fram i en

undersøkelse Great

Place to Work har

gjort blant våre

medlemmer. Resultatene er uten

tvil positiv lesning. Hvem du er og

hvor du kommer fra, betyr stadig

mindrefor hvordan du behandles

på arbeidsplassen. Vi skulle selvfølgelig

gjerne sett at 100 prosent

mente at norske arbeidsplasser ikke

diskriminerer. Men utviklingen

går riktig vei og viser at kontinuerlig

jobbing med likestilling, gir

resultater.

At nesten 90 prosent av Ledernes

medlemmer mener seksuell legning

ikke lenger er et tema i arbeidslivet,

stemmer nok godt med oppfatningen

hos folk flest. Men at 87 prosent

mener at arbeidstakeres kulturelle

eller etniske tilhørighet ikke bidrar

til urettferdig behandling, er

kanskje mer overraskende. Det kan

bety at disse arbeidstakerne ikke

opplever høy grad av diskriminering

når de først har fått jobb.

Mange ville vel trodd at kvinner

ikke opplever diskriminering i

dagens arbeidsliv, men en svarprosent

på 83 prosent og en tredjeplass

på lista kan tyde på at det

fremdeles er en jobb å gjøre før

vi er i helt i mål. At urettferdig

behandling i arbeidslivet øker med

alderen krever en holdningsend­

en ny undersøkelse

blant 1600 mellomledere

viser at

rausheten i norsk

arbeidsliv blir

større. Det gleder

forbundsleder

Jan Olav Brekke i

Lederne.

DeBaTTeN

FOrTSeTTer på

facebook.com/lederne

ring. I denne gruppen er det mye

verdifull kompetanse å hente.

Nordmenn er generelt opptatt

av rettferdighet, og norske ledere

ligger langt framme på likestilling

sammenliknet med andre land

i Europa. Men de må også selv

oppleve rettferdig behandling i

sin egen rolle for å skape trivsel på

arbeidsplassen. Virksomheter som

klarer å bygge en god kultur rundt

rettferdighet, vil ha et konkurransefortrinn

i arbeidsmarkedet.

Norske arbeidsgivere er lovpålagt

å drive et systematisk antidiskrimineringsarbeid

i egen virksomhet.

Gode holdninger er da også

hovedregelen i norsk arbeidsliv,

men de fører ikke automatisk til

gode handlinger. Claus Jervell, som

er seniorrådgiver i Likestillingsog

diskrimineringsombudet, har

uttalt at spesielt gode rutiner og

rekrutteringsprosesser, hvor man

bevisst jobber med å sjalte ut egne

fordommer er avgjørende for å

unngå diskriminering.

La oss følge hans råd og bidra til

et enda mer rettferdig arbeidsliv i

Norge. •

Kilder: Claus Jervell, seniorrådgiver

i Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Jannik Krohn Falck,

administrerende direktør i analyse

og rådgivingsselskapet Great Place

to Work Norge

Bedre ledelse 35


kronikk retorikk

over-bevisning

Har norske politikere noe å lære av amerikanske taleskrivere?

Eller er amerikansk retorikk rett og slett «too much» i norske ører?

av KjEll tErjE ringdal illustrasjon BErit sømmE

Se for deg Erna komme inn på scenen i

Høyres Hus høsten 2013. Hun har nettopp

vunnet valget. Det koker i salen, det slippes

ballonger og det viftes med blå Ernaplakater.

«We are the champions» dundrer

ut av høyttalerne. Ut kommer Sindre, partilederens

ektemann, leiende på deres to felles barn. Han i en

rutete Moods of Norway­dress. Barna i bunader. De vifter

med norske flagg til salen. Tett omslynget med sin

vakre familie og lykkelig gråtkvalt, holder Erna en tale:

«Vi skal alle på reise. Vi skal endre landet. Vi skal endre

verden. Vi skal ikke bare gjøre verden til et bedre sted.

Vi skal til månen også. For bare ved å sette oss tydelige

og visjonære mål kan vi gjøre det nordmenn er best til.

Change! Gud velsigne Norge og det norske folk».

vel, kanskje ikke. For det er dette marerittaktige bildet

vi har av den amerikanske taleformen, om den blir overført

til norske forhold. Det blir for drøyt, for fett, for mye.

Men betyr det at vi ikke har noe å lære av amerikanerne,

av Barack Obama eller John F. Kennedy? Selv

om vi ikke bør adoptere og blåkopiere amerikansk

form, betyr vel ikke det at vi ikke har noe å lære?

for den norske talemåten er preget av at retorikken

og opplæringen i språk og tale ble tatt ut av skoleverket

etter krigen. Redselen for veltalenhet som et borgerskapstegn

gjorde at den norske språkkulturen er som

landet selv: Taus, kald og mørk. Derfor starter enhver

skiløper med respekt for seg selv alle svar med et langtrukkent

«neeei» når han skal begrunne hvorfor han

vant. Derfor har vi ikke noe å si til hverandre i heisen.

Derfor er det stille på bussen. Derfor synes de fleste at

36 Bedre ledelse

det er så gøy å komme til Syden, der folk er så livlige.

Så hvordan bør norsk politisk kommunikasjon være?

Jeg tror vi skal huske Einar Gerhardsens råd til enhver

taler: «Det som beveger deg, beveger også andre». Med

dette plasserte statsminister Gerhardsen seg som den

første politiske retoriker i Norge. Han forsto at man

må lirke, motivere og skape begeistring for å få med

seg folk. Hvis du i tillegg har de beste argumentene, er

du langt på vei til å overbevise.

smak på ordet; over­bevise. Det holder ikke å ha rett,

bevise. Du må legge noe over og rundt dine gode argumenter.

Og det som ligger rundt, er det som smører

dine synspunkter som gjør at folk nikker og tenker;

«Ja, jeg er enig. Ikke bare er jeg enig, jeg blir glad og

entusiastisk også».

sånn er det å være leder også. Du må finne de beste

argumentene. Deretter må du finne en form som gjør

at folka dine gleder seg til å gå i krigen med deg. Glemmer

du «over»­biten av argumentasjonen din, risikerer

du at de nikker fraværende og tenker på hva de skal ha

til middag når du lister opp tallkolonner fra din power

point. Mens du tenker på hva du skal ha til middag.

for sånn er det, skjønner du. Du blir bedre av å

skjerpe språket ditt. Får du med deg hjertet, begynner

salen å bølge, øynene glitrer. Folk starter med å danse

nedover gangene, de vrikker og vrir seg i lykkelige

sambarytmer. De synger, klemmer og ler. De blir til en

bølgende begeistret flokk som trekker i samme retning …

Vel, kanskje ikke helt sånn. Men det var gøy å tenke

på det. Jeg glemte helt at jeg må begynne på middagen.

Gud velsigne maten. •

DeBaTTeN

FOrTSeTTer på

facebook.com/lederne

Kjell Terje

Ringdal

lektor, rektor

og pastor

lektor på

markedshøyskolen

i oslo, rektor på

Washingtonseminaret

og

personlig retoriker

Bedre ledelse 37


debatt arbeidsmiljøloven

et moderne arbeidsliv

Brudd på Arbeidsmiljøloven foregår systematisk i privat så vel som i

offentlig sektor. Det kan hende det er selve loven det er noe galt med.

av torBjørn røE isaKsEn illustrasjon BErit sømmE

Norsk arbeidsliv fungerer i all hovedsak

godt, og de aller fleste arbeidstakere trives

stort sett med arbeidsoppgavene, med

kollegaene og med sjefen. Det er bra. Det

norske samfunnet er preget av høy tillit,

og det reflekteres i et produktivt og fleksibelt arbeidsliv,

som igjen er bærebjelken i velferdssamfunnet.

arbeidsmiljøloven utgjør sammen med trepartsmodellen

grunnplanken i norsk arbeidsliv. Hovedlinjene

i loven bør etter Høyres mening ligge fast: Vi skal ha

et arbeidsliv med trygge, faste ansettelser, med klare

grenser som beskytter arbeidstakerne og et sterkt trepartssamarbeid.

Arbeidsmiljøloven trenger med andre

ord ikke en radikal overhaling, men det er like fullt

nødvendig med noen justeringer.

hvorfor er en justering nødvendig? Det er rett og

slett fordi dagens lov ikke fungerer. For eksempel

ble det i 2010 avdekket 50000 brudd på arbeidsmiljøloven

i Helse Sør­Øst alene, og i valgkampen i 2011

kom det frem at den rødgrønne Trondheim kommune

hadde brutt loven over 26 000 ganger i løpet av noen

måneder. En enhetsleder på et sykehjem i Trondheim

uttalte til Adresseavisen at det «er i dag ikke mulig å

drive et sykehjem uten å bryte loven». Ofte vil man

måtte velge mellom å la pleietrengende være uten

tilsyn eller å bryte Arbeidsmiljøloven.

tydeligvis er det heller ikke lett å drive et regjeringsapparat

uten gjøre seg til kriminell: Det Ap­styrte Forsvarsdepartementet

måtte i 2012 innrømme lovbrudd i forbindelse

med sitt arbeid med langtidsplanen for Forsvaret.

Dette er bare noen eksempler av svært mange. Lovbruddene

er systematiske og foregår i både privat og

offentlig sektor.

38 Bedre ledelse

Men hva betyr dette? Å bryte loven er aldri greit, men

hvis virksomheter flest er lovbrytere, så kan det faktisk

hende at det også er noe galt med loven. Samtidig er det

ingen løsning å si at det skal være fritt frem uten fastsatte

regler for arbeidstid så lenge det er avtalt mellom den

enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver. Selv om det finnes

unntak er forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker

sjelden i balanse, og selv om forholdene mellom de

to partene er utmerket på de fleste arbeidsplasser, er det

nok likevel slik at mange arbeidstakere har et legitimt

behov for beskyttelse gjennom loven.

Men en reell vernelov forutsetter et lovverk som

oppfattes som rimelig, og som ikke gjør enhver seriøs

arbeidsgiver til lovbryter. Høyre vil ikke ha radikale

endringer i dagens lov, men vi vil tilpasse den til dagens

arbeidsliv. Det innebærer blant annet følgende:

• Reglene for beregning av arbeidstid og overtid er svært

detaljerte. Høyre vil beholde de overordnede rammene for

arbeidstid, men gjennomføre en oppmykning av reglene

for gjennomsnittsberegninger og uttak av overtid.

• Vi vil legge bedre til rette for bruk av alternative

turnusordninger. Det innebærer at slike turnusordninger

skal kunne avtales lokalt og over en lengre periode enn

ett år, med Arbeidstilsynet som godkjenningsinstans.

• Vi vil styrke Arbeidstilsynet, både for å bekjempe

sosial dumping og for at tilsynet skal kunne forvalte sin

øvrige rolle i norsk arbeidsliv på en best mulig måte.

Med slike tilpasninger vil loven få den rette balansen

mellom trygghet og fleksibilitet. Arbeidsmiljøloven

står støtt som arbeidslivets grunnmur, men loven trenger

en oppdatering. Ikke fordi arbeidslivet brutaliseres,

men fordi det stadig er i endring. •

DeBaTTeN

FOrTSeTTer på

facebook.com/lederne

Torbjørn

Røe Isaksen

stortingsrepresentant

for

Høyre og medlem av

stortingets arbeidsog

sosialkomité.

//

Hvis virksomheter flest er lovbrytere, så kan det

faktisk hende at det også er noe galt med loven.

torBjørn røE isaKsEn

Sagt om

ledelse

Samarbeid med ansatte og tillitsvalgte

er vel og bra, men det

kan aldri erstatte ledere med

autoritet til å skjære gjennom

og bestemme. Ledere skal bestemme

og vise vei, ikke være

tjenere og omsorgspersoner for

sine medarbeidere. Det holder

lenge å oppføre seg som folk.

tom Colbjørnsen, rektor ved

handelshøyskolen bi

kvitter

fra twitter

"Brains, like hearts, go

where they are appreciated."

– Robert McNamara, former

US Secretary of Defense #ledelse

#begeistring #suksess #HR

Jon Morten Melhus @melhus

Ansatte blomstrer ikke under

dårlig #ledelse! Good

Leaders Are Invaluable. Bad

Leaders Will Destroy http://lnkd.

in/2CyWi6 via @christianopsal

Liv Anne Furmyr @LivAnneF

Når du er i en

maktposisjon,er det

ditt ansvar, ikke et valg, å

se og støtte de som ikke har

den samme makten som

deg.#Ledelse&#Inkludering

Loveleen Brenna @Loveleenbrenna

Tormod Hermansen:

Ledelse er ingen heksekunst.

Det handler om å tenke seg om,

bestemme seg og gjøre det.

Johnny J. gangsøy @jjgangsoy

Bedre ledelse 39


fokus samfunnsansvar

40 Bedre ledelse

Sekstenåring med

DØDSDOM

Dette er historien om en 16 år gammel brasiliansk jente som lever under konstante

dødstrusler. Vi kan kalle henne Julia – hun lever under skjult identitet og må ikke

avsløres. Sitt ett år gamle barn vet hun ikke om hun noen gang får se igjen.

tekst stEfan martinsson foto scanpix, stEfan martinsson og svErrE simEn hov

Som svært ung og gravid

måtte «Julia» rømme fra

slummen i Manaus, dypt

inne i amazonas' jungel.

om artikkelforfatteren:

Stefan Martinsson

den svenske presten stefan martinsson har

siden 1987 bygget opp mødrehjemmet abrigo

stein for stein. dette er ledernes samfunns­ og

samvittighetsprosjekt i brasil. Her får vordende

mødre et trygt tilbud under svangerskap og

fødsel. senere hjelpes det med utdanning og

bolig til moren, som vanligvis er i stand til å

flytte ut og ta vare på seg selv og barnet etter

åtte måneder. i dag huser abrigo mer enn 30

mødre og et førtitalls barn. mange av mødrene

er selv barn, knapt tenåringer.

Bedre ledelse 41


fokus veldedighet

42 Bedre ledelse

//

Hun vet ikke om hennes mann fortsatt lever, hvor hennes

mor er eller hvor hennes ettårige datter befinner seg.

Julias familie tilhører Brasils urbefolkning,

som har bodd i Amazonasjungelen siden

tidenes morgen, men som nå i økende grad

drives mot storbyen Manaus. Byen ligger

midt i Amazonas, klodens største regnskogområde,

og har to millioner innbyggere.

Ved hjelp av subsidier og industrielle satsinger

vokser Manaus raskt. Ryktene om jobb og rikdom får

mennesker fra landets fattigste områder til å søke lykken,

eller flykte fra sult og håpløshet. For den som ikke

har penger til flybillett, er det vanskelig å ta seg dit;

fem døgns båtreise til kysten eller uker på den eneste

landeveien sørover, en grusvei som ikke er farbar store

deler av året.

bunnløs fattigDoM. I Manaus’ elendige skur

vokste Julia opp, blant mennesker som har mistet sin

identitet, sin historie, sine røtter. Hennes foreldre er

av urbefolkningen, índios, og kom fra jungelen da hun

bare var et spedbarn. De fortsatte å leve etter sine tradisjoner,

brukte sitt eget språk og hadde vanskelig for

å gjøre seg forstått på portugisisk. Som de fleste índios

hadde de ingen utdanning og kom aldri inn på arbeidsmarkedet.

Julias far bukket etter noen år under for

den billige sukkerrørsspriten og hennes mor ble enslig

forsørger for familien. Hun valgte i gettotilværelsen

og lukket øynene for samfunnet utenfor, der hun ikke

kunne forstå kravene eller bruke mulighetene.

kriMinelle gJenger. Urbefokningen er ikke

den eneste folkegruppen som tar seg til Manaus. Dit

kommer også lutfattige landarbeidere, på folkemunne

kalt nordestinos, fra de tørre områdene i nordøstre

Brasil. Der tar maskiner over jobben deres, og det tvinger

store skarer av uskolerte landarbeidere til å søke

jobb andre steder. Det var det som tvang Fernandos

familie til Manaus, men det de fant var slum og elendighet

like vanskelig som den de forlot. Håpløsheten

fører til gjengbygging ut fra etniske grenser. Mangel på

jobb og utdanningsmuligheter leder til kriminalitet og

narkotikasalg. Uroligheter mellom gruppene forekommer

stadig og er ofte voldsomme.

Tenåringen Tatiane har tre barn. i dag har hun jobb på

kommunekontoret. Hjelp fra mødrehjemmet sørger også

for at hun kan studere om kvelden.

Stefan Martinsson

sammen med en

av de mange unge

kvinnene som har fått

hjelp på hjemmet.

Julia har lyktes å fullføre tre år på grunnskolen. Hun

er på vei inn i det moderne samfunnet, forstår seg på

penger og har lett for å snakke for seg. Dessuten er hun

vakker. Allerede som trettenåring er hun narkotikaselger

i en liga som domineres av índios. Den kriminelle

lederen, som har ansvar for salgsstedet, ser henne

og blir forelsket. Femten år gammel er hun lederens

kvinne og mor til hans datter, respektert og misunt.

Men lykken varer ikke lenge, mye penger og våpen er i

omløp, og Julias mann dør i en skuddveksling.

uMulig kJærlighet. Imens gjør Fernando, 21 år

gammel, karriere et annet sted i byen. Han har lyktes

i å samle en gruppe rundt seg. Etter en intern strid

blant rivaliserende nordestinos tar han makten over

narkotikasalget.

Så skjer det som ikke får skje; på en fest inne i

byen treffes Fernando og Julia, og forelsker seg. De

innser snart at kjærligheten er umulig. De tilhører

rivaliserende gjenger i en krig uten slutt eller håp om

forsoning. Men da er det for sent, Julia er gravid. Hun

etterlater sin datter hos sin mor og leter opp Fernando,

prøver å få ham til å forstå at de må stikke av, starte

forfra et annet sted. Men han vil ikke; det går jo bra for

ham, han tjener penger, han har våpen og venner. Og

hun velger å bli hos ham.

Julias fetter Kauã kommer for å overtale henne til å

vende tilbake. Hennes venner er opprørte over at hun

har slått seg sammen med en mann fra motstandersiden.

En krangel oppstår, harde ord veksles, Kauã gir

Julia en ørefik og truer med hevn. Noen av Fernandos

venner griper inn, krangelen går over i handgemeng, et

skudd fyres av, Kauã faller død om.

utstøtt og forfulgt. Samme kveld samles

índios for å hevne Kauãs død. Den natten myrdes fem

personer. Det siste Julia ser før alt slutter i kaos, er

hvordan Fernando faller om av skudd fra et maskingevær.

Hun vet ikke at Fernando føres til et sykehus, alvorlig

skadet. Fra nordestinos får hun høre at Fernando

er død og at hun er den skyldige. Av sine egne kalles

hun hore ettersom hun bar Fernandos barn, og får

Abrigo og Lederne

Abrigo er et mødrehjem utenfor Rio de Janeiro, og

Ledernes samfunns- og samvittighetsprosjekt.

gjennom støtten fra lederne

har abrigo kunnet åpne en

klinikk med en ansatt som

gir psykoterapeutisk hjelp til

kvinner og barn. mange av

kvinnene bærer på vanskelige

minner om vold og overgrep.

mange av barna har sett at deres

mødre har blitt mishandlet.

lederne har siden 2010 støttet

abrigo med over 410 000

kroner ­ tilsvarende én krone

per yrkesaktive medlem

per måned.

i tillegg har flere avdelinger

og samarbeidspartnere

valgt å gi gaver.

lederne har også bekostet

en informasjonsbrosjyre

som kan lastes ned fra

• lederne.no/abrigo

også skylden for Kauãs død. Alle tar avstand fra henne.

Hun er ikke velkommen noe sted.

Forlatt av alle, tar Julia sitt valg. Hun går til politistasjonen

og forteller alt. Navn på etterlyste kriminelle,

men også på politikere, politiledere, samfunnets

støtter som, mot en passende andel, ser til at den

illegale våpenhandelen, narkotika og spill kan fortsette

uforstyrret. Politiet går til aksjon og griper et titalls

mistenkte. Den natten brenner det i bydelene. Skuret

der Julias mor bor, brenner ned. Ved daggry føres Julia

i hemmelighet til flyplassen av militærpoliti og flys til

hovedstaden Brasília med politibeskyttelse.

til abrigo. En dag får vi ved mødrehjemmet Abrigo

i Rio de Janeiro en telefonsamtale fra sosialsjefen i

Manaus, 4375 kilometer unna. Kan vi ta imot en gravid

kvinne som lever under dødstrusler? Vi får høre at Abrigo

er den eneste institusjonen i landet som kan gi en slik

hjelp. Det er mer skremmende enn smigrende. Noen

dager senere kommer Julia med politieskorte. Politiet

redegjør for hennes historie, og jeg får også noen ordrer:

Julia får ikke ringe eller ta imot noen telefonsamtaler av

frykt for avlytting. Hun kommer til å få nye identitetsdokumenter

og et nytt navn. – Hun må glemme Manaus,

barn familie, venner, kort sagt alt. Det finnes ingen vei

tilbake. Det blir deres viktigste oppgave å hjelpe henne

til å forstå det, sier politimannen. Jeg sier jeg mener

det er viktigere å hjelpe henne å forstå at det fins en vei

fremover for henne og barnet hun venter.

Litt senere sitter Julia fremfor meg. De siste månedenes

flukt under konstant overvåking har slitt hardt på henne.

Hun vet ikke om hennes mann fortsatt lever, hvor hennes

mor er eller hvor hennes ettårige datter befinner seg.

ny start? Det har gått noen måneder. Mens jeg

skriver dette på Abrigo, ser jeg Julia sitte på en hagebenk

med et barn på fanget, et barn i samme alder som

det hun forlot i Manaus og kanskje aldri får se igjen.

Hun er 16 år og har livet bak seg. Og jeg tenker på Romeos

ord, om at det for ham ikke fantes et liv utenfor

Verona. Og på om det muligens kan finnes en start på

et nytt liv for Julia inne på Abrigo. •

Hva kan

DU gjøre?

• bidrag går uavkortet

til abrigo

og kan settes inn

på norsk konto

9750.06.25329.

merk gjerne innbetalingen

med

tilknytningen til

lederne.

• ved spørsmål

kontakt kommunikasjonsleder

i lederne, sverre

simen Hov, på tlf.

915 95 055 eller

sverre@lederne.no.

• for mer info,

se www.abrigo.se

eller www.lederne.

no/abrigo.

Bedre ledelse 43


fokus Mongstad

44 Bedre ledelse

Er Mongstads framtid i fare?

Mongstad er Norges ledende eksportbedrift og en av landets største arbeidsplasser.

Nærmest alene bidrar raffineriet til overskuddet i den norske eksportbalansen.

Men finanskrisen og høyt kostnadsnivå i Norge gjør at Mongstad

kjemper en stadig tøffere kamp mot konkurrentene.

tekst svErrE simEn hov foto: øyvind hagEn, statoil

//

De ansatte på Mongstad vet hvordan det er å jobbe i en marginbransje,

og er godt informert om den krevende situasjonen.

DireKTør FOr STaTOiLS LaNDaNLeGG, arNe SiGVe NyLuND

Direktør for Statoils

landanlegg, Arne

Sigve Nylund, mener

Mongstad har en

framtid, men bare

om egne kostnader reduseres, kostnadsveksten

i Norge kommer under

kontroll og rammevilkårene gjør

det mulig å drive lønnsomt over tid.

– Gjennom Forbedringsprogrammet

vårt skal driftskostnadene

reduseres med 500 millioner

kroner innen 2014, sammenliknet

med 2009. Samtidig skal vi øke

inntektssiden med 430 millioner

kroner i samme periode. Om

lønnsnivået i Norge fortsetter å

øke i forhold til resten av Europa

og verden for øvrig, vil Mongstads

konkurranseevne svekkes kraftig.

Vi er også avhengige av å få rammevilkår

på linje med konkurrentene.

Nå betaler vi langt mer i

skatter og avgifter. Over lang tid

har vi kommunisert vår bekymring

om dette overfor myndighetene,

uten at det har ført til signaler om

bedring til nå, sier Nylund.

I dag er det 15 prosent overkapasitet

på raffineriene i Europa. Siden

2009 er sju raffinerier lagt ned,

mens to andre er besluttet lagt ned.

hvor mye tid har Mongstad til å

sikre overskudd?

– Prognosene sier at raffinerimar­

ginene vil være lave framover, og

at de vil svinge mer enn vi har sett

tidligere. For å få bedre balanse

i markedet, må noen raffinerier i

Europa legges ned. Denne omstruktureringen

tvinger seg fram som

følge av den økonomiske krisen

i Europa, men den vil ta tid, sier

Nylund, som forteller at de kraftige

kostnadskuttene vil ramme de ansatte.

100 Statoil­stillinger og over

200 eksterne årsverk skal bort.

hvordan har dere fått med de

tillitsvalgte på dette?

– De ansatte på Mongstad vet

hvordan det er å jobbe i en marginbransje,

og er godt informert om

den krevende situasjonen. Derfor

Folkemøte

siden 2009 har statoil

skrevet ned verdien av

mongstad­raffineriet med

til sammen 9,2 milliarder

kroner. da det ble kjent at

statoil vurderer å legge

ned raffineriet arrangerte

ledernes utvalg for samfunnsutvikling

folkemøte

om mongstads fremtid 28.

november 2012.

bidrar tillitsvalgte og ansatte til å

finne områder der vi kan redusere

kostnadene og bedre raffineriets

konkurranseevne. Statoil har ingen

planer om å legge ned Mongstadraffineriet,

og ledelsen og de ansatte

jobber tett sammen for å gjøre raffineriet

så robust som mulig.

Diskusjonene om Mongstads

framtid er uløselig knyttet til

myndighetenes industri­ og avgiftspolitikk.

Stortingsrepresentant

Tove Linnea Brandvik (Ap) mener

rammevilkårene i Norge tilpasses

EU så langt det er mulig

– Men norske lønninger kan ikke

senkes til nivåene i europeiske

land i krise, og miljøambisjonene

i Norge skal ikke være lavere enn

klimaforliket inngått i Stortinget,

påpeker Brandvik.

regjeringen gjør store investeringer

på Mongstad. er det et

signal på at den vil strekke seg

langt for å redde anlegget?

– Foreløpig er det ikke lønnsomt

å rense energiverk med eksisterende

teknologi. Men for å utvikle

fullskala renseanlegg som vil ha

bærekraftig økonomi, valgte vi å gå

inn i Testsenter Mongstad, verdens

største anlegg for testing og utvikling

av teknologier for CO₂­fangst.

Beviset på vår støtte er at vi har

valgt å satse på Mongstad. •

Mongstad

• europas største

oljehavn etter

rotterdam.

• laster om,

mellomlagrer og

skiper ut råolje.

videreforedler

råolje til blant

annet bensin og

diesel.

• mer enn en

tredel av all

statoil­produsert

norsk råolje går

via mongstad.

Direktør for resultatområdet

prosessering

og foredling, arne

Sigve Nylund.

Stortingsrepresentant

(ap) Tove

Linnea Brandvik

Bedre ledelse 45


Nyhet!

ledertrøya

du behøver ikke ha birken som mål for å ta på deg ledertrøya

og sette deg på sykkelen. ledertrøya er designet

og produsert eksklusivt for våre medlemmer i

ledernes farger og logo. den kortermede

ledertrøya er i komfortabelt materiale med

gode pusteegenskaper. sykkelbuksen

kommer med eller uten pad og seler.

Ledertrøya er selvfølgelig også fin til spinning.

priser: kortermet trøye dame/herre kr 449,­ // sykkelshorts, toppmodell med seler og god pad kr 899,sykkelbukse

uten seler u/pad. dame/herre kr 584,­ Alle prisene er inkl. moms

bestilles til innkjøpspris fra: teamservice.original.no > (brukernavn lederne, passord lederne2013)

(nettbutikken er åpen i tidsrommet 15. februar til 4. mars.)

46 Bedre ledelse

etc. Bil

Perfeksjonert for ytelse

Karosserikonstruksjonen, vektdistribusjonen og det lave tyngdepunktet

gir Tesla Model S en respons og smidighet som verdens

beste sportsbiler. Kjørekvaliteten overgår en sedan. •

• apps • Bøker • overnatting • reisemål • Gadgets – trening

Bedre ledelse 47


etc. bil

48 Bedre ledelse

Model S uttrykker elegansen og ytelsen til en

idrettsutøver i verdensklasse. Den skulpturerte

formen gir en konstant tilstand av fart og bevegelse.

FraNz VON HOLzHauSeN, SJeFSDeSiGNer

Tesla Model S

Batteri

85 kWh

0-100 Km/h

4,6 sekunder

rekkevidde

Cirka 480 kilometer

Pris

Cirka 500­700 000 kroner

Bilstoffet leveres av:

Bortimot 200 nordmenn står

på venteliste for sikre seg en

Tesla Model/ S. Ventetiden er

over et halvt år.

miljøraCer

Tesla truer

dinosaurene

Tesla Model S

uten en eksospotte som spyr ut

skadelige utslipp, vil tesla parkere

eiere av biler med ekstremt dyr og

miljøfarlig bensin på tanken. dagens

prestisjebiler vil bli Historie.

overgangene MelloM gaMle og nye epoker

kan enten skje over mange, mange år, ved hjelp av en

istid eller kontinentalforskyvninger eller lignende. Eller

så skjer det på et øyeblikk, som ved et gigantisk vulkanutbrudd

eller et asteroide­nedslag. Elbilen Tesla Model

S hører definitivt hjemme i den siste kategorien. 0­100

går unna på 4,6 sekunder. Det er i samme nabolag som

BMWs M­biler og Mercedes’ AMG­serie. Rekkevidden

er oppgitt til å være over 400 kilometer, noe ingen annen

elbil har kunnet nærme seg tidligere. Innvendig snakker

vi også nytenking på høyt nivå. En enorm touchskjerm

som måler 43 centimeter i høyden styrer mesteparten

av bilens funksjoner, som fjæringshøyde, lys, navigasjon,

energiinformasjon, underholdning, internett, telefon og

så videre. Mulighetene er endeløse, siden dette i praksis

bare er et gigantisk integrert nettbrett. Prisen for herligheten?

Vel, takket være avgiftsfritak havner Model

S sannsynligvis i et prisleie rundt 500­700 000 kroner,

avhengig av hvor mye Tesla vil ta for sine Europa­oppgraderinger

(disse inkluderer blant annet trefaselading

som standardutstyr og andre godbiter). Kort fortalt:

Tesla Model S blir grisebillig. Så vil du ha en bil som går

like fort som BMW M5, som er behagelig å kjøre, har

masse bagasjeplass og er spekket med toppmoderne teknologi

til samme pris som en velutstyrt Volvo V70, er det

bare å sette seg på ventelista med en gang, før regjeringen

ombestemmer seg – igjen ... •

Full kontroll på ett brett.

Bedre ledelse 49


etc. apps

på mobilen

App­solutt alt kan lastes ned

blant 1 milliard apper Har vi valgt ut en Håndfull som er verdt å teste.

RunKeeper

du trenger ikke være

treningsnarkoman for å bli

avhengig av runkeeper.

appen gjør mobilen din til

en personlig trener. under

treningsøkten får du statistikk

på distanse og tid. du

får beskjed om fremgang

og personlige rekorder. tar

du bilder underveis kan

du skryte på facebook,

twitter og runkeeper.com.

spesielt interesserte kan

integrere opplysningene

sine på runkeeper med

over 70 andre treningsapps.

50 Bedre ledelse

Top Eleven

for ihuga fotballfans er

dette appen over alle

apper! spillet gjør deg til

fotballmanager i din egen

klubb. over seks millioner

spillere over hele verden er

på samme bane som deg.

du velger selv om du vil

laget ditt skal spille liga,

cup, Champions league

eller vennskapskamper. i

tillegg til å trene laget, kan

du gå inn i budrunder for

kjøp og salg av spillere.

men det viktigste er å gjøre

spillerne fysisk og psykisk

klare for kamp.

Wordfeud

ordspillet på mobil og

nettbrett har tatt verden

med storm med over 20

millioner nedlastinger.

Wordfeud har mange

likheter med brettspillet

scrabble. målet med spillet

er å lage lange og vanskelige

ord som du får poeng

for. norsk scrabbleforbund

bidrar med innspill til ord

som bør legges til eller

fjernes.

du kan spille med venner

eller ukjente. det fins

mange hjelpe­apper for

spillet, men det er juks.

Easypark

appen som gjør at du

unngår bøter og overbetaling.

appen varsler deg 15

minutter før parkeringen

går ut, og du kan forlenge

den uten å måtte løpe til

bilen. kommer du tilbake

tidligere enn du trodde,

stopper du parkeringen og

slipper overbetaling. alle

parkeringsvakter vet at du

har easypark.

Steve Quotes

steve jobs lyste på scenen,

men hadde noen mørke

sider privat. Han kjørte bil

uten skilter for å ikke bli

tatt og parkerte konsekvent

på handicap­parkering.

nå kan du bli en taler på

høyde med jobs, eller i

hvert fall få inspirasjon fra

60 steve­sitater. ta på deg

jeans og sort høyhalser

og last ned appen steve

Quotes. du får hele historien

bak mannen og et

fotoalbum på kjøpet. for

en gangs skyld deler apple

med android­brukere.

Nerdenes arena

visste du at det fins en

egen konferanse for de

som lever for passord

og pin­koder? konferansen

passwords^12

samler et stjernelag av

passordhackere, forskere

og sikkerhetsspesialister.

målet er å gjøre

verden til et sikrere og

enklere sted for alle.

Nerdenes tips

du lager et sikkert passord

med en kort setning

du har lyst til å huske:

«jeggledermegtilferien!».

med egen dialekt

er det enda bedre!

fra svartelista over

de verste passordene

2012 finner du:

password

12345678

abc123

letmein

111111

iloveyou

trustno1

welcome

jesus

password1

kilde: securitynirvana.blogspot.no

Fra ord til

bilder

sosiale medier handler

om å dele. stadig

flere deler bilder på

instagram fremfor 140

tegn på twitter. det kan

bli twitters død, mener

enkelte eksperter.

Irriterende

selvskryt

både unge og voksne

bretter ut privatlivet i

sosiale medier. mange

ønsker de kunne «unlike»

dette. blant de mest

irriterende bildene og

meldingene er treningsbilder,

skryt av egne

barn eller et fantastisk

måltid få kan lage, viser

undersøkelser.

etc. bøker

les, lær, led

Les deg til bedre lederskap

vi leser om ledelse for å få innsikt, inspirasjon eller bli imponert.

det fins tusenvis av titler og lokkende omslag, problemet er å velge.

Stormberg­gründer

Steinar J. Olsen.

Få inspirasjon

Thorleif Enger, Det handler

om å bli best

thorleif enger forteller

om yaras vei fra å være et

selskap få trodde på, til å

bli en børsvinner verdt over

100 milliarder kroner. engers

suksessformel er å stille

de riktige spørsmålene.

det viktigste spørsmålet du

kan stille er hvilken konkurranse

du ønsker å delta i?

er det et kretsmesterskap,

et norgesmesterskap, eller

er målet å bli best i verden

på ditt område? Hverdagen

avgjøres av hvor listen legges,

mener enger.

Hegnar Media 2012

Få innsikt

Tor Busch, Verdibasert ledelse

i offentlige profesjoner

tor busch gir håp om nye og

bedre tider i offentlig sektor.

etter flere år med styring og

kontroll, ser han tegn til at

pendelen er i ferd med å snu

og verdiene kommer tilbake.

boka gir grundig innføring i

verdibasert ledelse i offentlige

profesjoner, og hvorfor

verdienes organisering er

spesielt viktig når de skal

trekkes inn i en ledelsesprosess.

busch presenterer tre

former for verdibasert ledelse:

selvledelse, teamledelse

og transformasjonsledelse.

Fagbokforlaget

«Vi vil gjøre verden

til et litt bedre sted».

Fjorårets omdømmevinner og Stormberg-gründer

Steinar J. Olsen leverer på løftene. En prosent av

omsetningen går til å gjøre verden bedre.

Til nå er 12 millioner investert

i forbedringsprosjektet. I tillegg

er 25 prosent av de ansatte tidligere

kriminelle, rusmisbrukere

eller psykisk syke.

stormbergs budskap spres

på facebook, twitter,

blogg.stormberg, stormberg.com

og gjennom boka SAMFUNNSAN­

SVAR fra ord til handling.

Bli imponert

Odd Reitan, Hvis jeg var

president

odd reitan, norges Colonialmajor,

tenker stort når han

får leke med tanken; «hvis

bare jeg fikk bestemme så.».

Hva ville skje om reitanfilosofien

fikk styre hele samfunnet?

et tankevekkende,

og ikke minst humoristisk

scenario skisseres i boka.

det er ingen tradisjonell

memoarbok, det er en

eventyrbok full av fortellinger

om hvordan suksess

skapes. reitan deler raust,

gir egne råd og grundig

innsikt i reitan­filosofien.

Aschehoug

Bli inspirert

Stephen R. Covey, The 7 Habits

of Highly Effective People

boka over alle bøker om

selvhjelp for ledere. siden

1989 er 25 millioner eksemplarer

solgt. time magazine

har kåret Covey som en av

de 25 mest innflytelsesrike

amerikanere. da bill Clinton

hadde lest boka inviterte

han forfatteren til Camp

david for å få hjelp i sin presidentgjerning.

de 7 gode

vanene lover deg et rikere

liv og framgang på jobb og

privat, til glede for deg selv,

din familie og kollegaer. best

på engelsk, bra på norsk.

Schultz

Ledelse

i maktens

korridorer

2012 var året da norske

politikere brettet seg

ut i bokform. blant de

anbefalte var:

gerd liv valla

gi meg de

brennende hjerter

ifølge nrk2 er gerd­liv

vallas memoarer mest

verdt å lese. boka oppsummerer

alle hennes kamper

på vei til topps i lo. Hun

ble landets mektigste

kvinne og har aldri vært

noen pusekatt.

kristin halvorsen

gjennomslag

gjennomslag beskrives

som en personlig og ærlig

fortelling om veien fra soria

moria og inn i regjeringskorridorene

– sett gjennom

øynene til en av norges

mest populære politikere.

dagfinn høybråten

drivkraft

i boka forteller røykelovens

far åpenhjertig om

rivalisering, seire, nederlag

og trusler. Han beskriver

også hvordan han ble mer

forundret enn forbannet

over å bli kalt mørkemann.

Bedre ledelse 51


etc. overnatting

unikt hotell

En lysfontene

i Stockholm

nordic light hotel i stockholm

ligger midt i smørøyet, 40 meter

fra arlanda express, og et steinkast

fra forretningsdistriktet,

shoppinggater og fornøyelser.

Men hotellet har ikke bare

en unik beliggenhet, det byr også

på spektakulær lyssetting og

design. Når du kommer inn i lobbyen

forføres du av lysets skiftende

karakter. Det nordiske lyset i

hundretalls kunstige og naturlige

lyskilder varierer i farge og intensitet.

I de såkalte Moodrommene kan

du velge din egen lyssetting etter

humør og sinnsstemning. Prøv

oppfriskende grønt, beroligende

blått eller pulserende rødt.

Hotellets spesielle stemning, skapt

av det skiftende lyset, har gjort

det til en arena for internasjonale

design­ og kunstarrangementer.

Nordic Light Hotel har 175 rom,

15 møterom og konferanselokaler

med kapasitet opp til 140 personer.

Også her kan lyset styre stemningen

i møter og forsamlinger. •

52 Bedre ledelse

Lobbyen på Nordic light

Hotel er blitt en møteplass for

designbedrifter fra hele verden.

Du kan selv stille inn lyset og skape din egen stemning.

Nordic Light Hotel, Stockholm

etc. reiselyst

i sommer går det tre direkteruter

daglig Oslo­New york.

Reiselyst

leder i unge lederne, siri

friestad, reiser mye, og

synes det kan være vanskelig

å velge mellom storby og

safari, strand og kultur.

Siri Friestad, drift og vedlikeholdsleder,

Conocophillips. Stavanger.

hva er ditt favorittreisemål?

Det er New York, uten tvil.

Byen har alt!

hvorfor the big apple?

Det var kjærlighet ved første

besøk! Hver gang jeg er der prøver

jeg å oppleve noe nytt; en

ny bydel eller et nytt museum.

hvor mange ganger har du

vært der?

Mange! Jeg kunne reist til

New York minst fire ganger i

året for å få med meg de ulike

årstidene. Sommeren kan

være varm, men da kan du

kjøle deg ned på en cocktailbar

på taket av en skyskraper.

hvem passer byen for?

La interesser og reisefølge avgjøre

programmet. Reiser du

med barn, blir dinosauravde­

lingen på American Museum

of Natural History feriens

høydepunkt.

tre ting å gjøre der?

For førstegangsbesøkende er

Empire State Building, Ellis

Island og Central Park obligatoriske

valg. Prisene i luksusbutikkene

på Manhattans

Fifth Avenue er skyhøye, men

et godt alternativ er handlegaten

med samme navn i sjarmerende

Brooklyn. Der finner du

små, uavhengige butikker med

mange håndlagde funn. Gå

også en tur i High Line Park i

Chelsea. Den er bygget på den

gamle toglinjen for transport

av farlig gods gjennom New

York. Varehuset Century 21

byr på merkeklær til latterlig

lave priser, men det er kamp

om godbitene!

New York

har du noen restauranttips?

Prøv dim sum, som er som

kinesiske tapas, på Jing Fong

i Chinatown. På The Grand

Central Oyster Bar & Restaurant,

som ligger i underetasjen

i New Yorks sentralstasjon,

får du verdens beste østers.

Tyni’s i Tribeca er bitteliten,

men det er store muligheter

for å møte naboer som Meryl

Streep og Robert de Niro. Bytt

ut Magnolia’s muffins, kjent fra

tv­serien Sex og singelliv, med

New York cheese cake på Chika

Licious. Den er helt nydelig!

hva har du alltid med deg i

kofferten?

Jeg har alltid med meg en

bagasjevekt. Den kommer til

nytte! Jeg pleier å «spare»

inn turen ved å fylle kofferten

med jeans og sko. •

Bedre ledelse 53


etc. gadgets

utviklingen går fort – og raskere

i it­bransjen enn noe annet sted.

i 2007 gikk salget av «bittesmå»,

billige bærbare pC­er, netbooks med

enkel funksjonalitet, til himmels.

i 2010 ble ipad lansert, og den

første saken på digi.no i 2013 var

at netbooks som kategori var død.

den siste produsenten hadde kastet

inn håndkleet. i dag er det microsoft

som sliter. den tidligere monopolisten

ligger langt bak apples utvikling

av operativsystem. samtidig faller

salget av pC­er. Hele markedet har

blitt veltet om på få år.

da iphone ble lansert i 2007,

mente mange eksperter at apple

aldri ville kunne konkurrere med telefongiganten

nokia. antakeligvis lo de

på seg krampe i nokias hovedkvarter

da steve jobs lanserte en berøringstelefon.

etter kort tid ble latteren

erstattet med angst for konkurs.

54 Bedre ledelse

dette skjer – og vil skje – i bransje

etter bransje. tv­bransjen fnøs av

netflix, og platebransjen av spotify.

disse selskapene har revolusjonert

bransjene de har gått inn i. airbnb,

som tilbyr folk å låne leiligheter

eller hus på samme måte som

man booker et hotellrom, er i dag

en direkte konkurrent til de store

hotellkjedene.

ingen av disse selskapene kom fra

den etablerte delen av industrien de

har angrepet. de begynte som en

liten parentes for så å spise seg til

giganter – fort!

Webben, sosiale medier og

nettskyen har gjort det mulig for

nesten hvem som helst å starte opp

en forretning med verdensomspennende

potensial. sjansen er stor for

at en av disse oppstartene vil bli din

største fiende – ikke den du i dag

regner som din argeste konkurrent.

Lgs Oled­TV

modell 55EM970V

2013 er oled­tv­ens

år. dette er syltynne

tv­er som nærmest

kan stå i en dødvinkel,

uten at farger og

kontrast avtar. og bildekvaliteten

er nesten

bedre enn i virkeligheten!

prisen kan komme

opp i 70 – 80 000

kroner!

Konkurranse

fra uventet hold

som leder må du følge med i teknologisektoren. ikke bare for å være oppdatert

på de nyeste dingsene og teknologiske løsningene – men fordi det er it­bransjen

som driver fram endring i Hver eneste bransje i Hele den moderne verden.

av sigvald svenbjørnson i digi.no / teknologistoffet leveres av digi.no og dinside.no

MobilZTE

lanserer grand S

tynnere og større skjermer

kommer for fullt.

med skjermer på 4,8 og

5 tommer kan mange

mobiler erstatte nettbrettene.

stadig flere

pC­funksjoner finner

også veien til mobilen.

foto: lise vangerud

Sigvald Sveinbjørnsson, fra

digi.no/ teknologisidene

Fujifilm kamera

modell X­F1

et nytt kompaktkamera

fra fujifilm

for retroentusiaster.

kameraet selges

under mottoet,

«looks good enough

to wear».

Panasonic 4K Tablet

nå kommer de store nettbrettene, med høyere oppløsning

enn vi trodde var mulig. selvfølgelig har de berøringsskjerm.

HP Envy X2

det går mot hybrider mellom pC­er

og nettbrett. du løfter ganske enkelt

av skjermen når du skal surfe eller se

film. skal du jobbe, setter du skjerm

og tastatur sammen igjen.

foto bjørn eirik loftås

Monster Inspiration

monster inspiration lar deg skifte

hodebånd på headsettet etter humøret.

de kommer i ulike motiver

og bør passe bra for individualister. i

tillegg får du aktiv støydemping.

foto øyvind paulsen

nyttige dingser

medlemmenes

favorittdingser

Hvilken digitale dings klarer

du deg ikke uten, og er det

en du ønsker deg?

Mona Hjemås

Inspektør, Mattilsynet Bodø

mobilen min, en samsung galaxy s2,

er alltid innen rekkevidde. men jeg reiser

mye, og da er det ipoden som må

med. jeg vil gjerne kjøpe et nettbrett,

og det blir nok samsung det også.

gjør alt mye lettere. bare å spare.

Aud grytten

Daglig leder, Vekst Ålesund

pc­en er vel den viktigste, men ipaden

er den morsomste. jeg er mye på nettet

og liker bedre å bruke brett enn min

gamle iphone2. jeg ønsker meg veldig

et tynt lite kamera, men kanskje jeg skal

kjøpe en iphone5, så får jeg begge deler.

Tor­Ivar Kaldhussæter

Butikksjef, Coop Prix Skien

min n8 nokia er med meg overalt,

men sønnen min som er teknofreak

har anbefalt meg å bytte til samsung.

Hjemme er fjernkontrollen et viktig

verktøy. jeg har linket den opp så jeg

får engelsk fotball på skjermen med

bare et tastetrykk. øverst på ønskelista

står et surroundanlegg for større

manu­opplevelser.

Bedre ledelse 55


etc. trening

iform

Test balansen din

dårlig balanse er vanlig Hos de som ikke trener

regelmessig, men også de som løper, sykler og løfter

vekter jevnlig, kan Ha dårlig balanse. disse enkle

øvelsene kan gjøres mens du pusser tenner eller ser

på tv. balansen blir dårligere med årene, så følg med.

56 Bedre ledelse

3 trinn til

bedre balanse

løft et ben:

Hvor lenge kan du balansere

på én fot, uten å

holde deg fast eller sette

ned foten? føles ankelen

ustabil og vinglete?

balanser på

det andre benet:

mange oppdager at de

har bedre balanse på

den ene foten.

balanser på ett ben,

med øynene igjen

klarer du 30 sekunder

uten å falle, er det veldig

bra. Hvis ikke, har du litt

arbeid foran deg. start

med øynene åpne.

illustrasjon berit sømme

Treningseksperten

planke: albuer under skuldre, og bruk magen til å løfte deg

opp på knærne slik at du står på alle fire med underarmene i

gulvet. det skal være en rett linje fra hodet og gjennom hele

ryggen. trekk magen inn og tell rolig til 10. Hvis du ikke «henger»

med skuldre og rygg, kan du ha tærne i gulvet i stedet

for knærne. gjøres 1 gang.

rygghev: ligg på magen med armene langs siden. trekk inn

magen og forleng armene. løft hodet og øvre del av ryggen litt

opp. se ned og la bena ligge i gulvet under øvelsen. Hold, senk

deg så ned. 5 repetisjoner.

rotasjon: la føttene stå samlet på gulvet med bøy i knærne,

armene rett ut fra skuldrene med håndflaten vendt opp. før samlede

ben over til en side, slik at lår, knær og legger kommer ned

mot gulvet mens du ser motsatt vei. stram magen, og tenk at du

bruker den for å trekke bena tilbake. gjenta 3 ganger til hver side.

siv bore thorstvedt er utdannet fysioterapeut fra

fysioterapihøgskolen og sertifisert pilatesinstruktør.

siv vil gi treningstips i hver utgave av bedre ledelse.

– mitt beste treningstips er morgentrim! fra 5 til 15 minutter

hver dag, hele året. det har jeg gjort i 25 år, sier hun.

katten: start på alle fire og skyt rygg som en

katt. rett deg ut og strekk ryggen. 5 repetisjoner.

situps: ligg på ryggen med hodet i hendene.

fotsålene kan stå i gulvet eller du kan løfte bena

opp over hoftene med bøy i knærne. løft overkroppen

og krum deg over brystbenet. 10 repetisjoner.

push­ups: ta push­ups med strake ben, eller

med knærne i bakken. unngå å «henge» på skuldre

og rygg. trekk magen inn! 10 repetisjoner.

en god dag

nyhet!

Ledertrøya

øvelser

En ny undersøkelse viser

at ansatte som trener opplever

økt mestring av kravene på

jobben og bedre humør.

72 prosent

styrte tiden

sin bedre

på treningsdager.

74 prosent

håndterte

arbeidsmengden

sin bedre.

41 prosent

følte seg

mer

motivert

på jobben.

72

74

41

kilde: university of bristol, department

of exercise, nutrition & Health sciences

nå kan du gå en ny sykkelsesong

i møte iført den stilige

ledernetrøya! vi har fått produsert

sykkeltrøyer og sykkelbukser

for dame og herre, preget

med ledernes logo og farger.

bestilles til innkjøpspris fra:

teamservice.original.no

(brukernavn lederne, passord

lederne2013) fra 15. februar 2013.

Bedre ledelse 57


Smart arbeidsliv

58 Bedre ledelse

Kunnskap & gode råd

• jus • coaching • Kurs • dEttE Er lEdErnE

europas 100 beste

ledende europeiske bedrifter

kjennetegnes av tillit,

respekt, rettferdigHet,

stoltHet og fellesskap.

Det viser en kartlegging av

Europas 100 beste arbeidsplasser, utført

av Great Place To Work. De beste

virksomhetene er fordelt over hele

Europa, men Finland, Danmark og

Tyskland har flest bedrifter som har

funnet nøkkelen til suksess. Belgia,

Nederland og Sør­Europa har færrest

arbeidsplasser i det gode selskap.

Teknologi, tradisjonell industri og

varehandel er bransjer med mange

virksomheter som utmerker seg

positivt. Størrelsen på selskapet spiller

ingen rolle for å nå opp blant de

beste. Undersøkelsen viser tydelig at

bedrifter som lykkes også økonomisk,

alltid legger stor vekt på lederskap.

Les mer på side 60 •

arbeidsliv

Rått, umoralsk og lovstridig

forsikringsbransjen kan være umenneskelig rå. det finnes blant annet eksempler på at gjensidige

forsikring spaner på og filmer yrkesskadde. også staten kan være tøff i pasientskadesaker.

av advoKat hElgE husEByE haug, advoKatfirmaEt norman & co. ans

Jeg proseDerte nylig en

sak der Gjensidige Forsikring

hadde spanet på en yrkesskadet

for å finne bevis for at han ikke

var så arbeidsufør som han selv

hevdet. I tillegg til å fotfølge

personen i omkring to måneder,

ble den skadde også filmet mens

han utførte ulike aktiviteter.

Dette er ikke bare umoralsk,

men også lovstridig.Det å

benytte tidligere politifolk til

å fotfølge sine kunder og motparter

på denne måten, strider

mot den europeiske menneskerettighetskonvensjonen

og

norsk personvernlovgivning.

At Gjensidiges konserndirektør

står frem og støtter

sitt utrederkorps i denne

type maktmisbruk, vitner om

manglende dømmekraft. Det å

overvåke folk i månedsvis uten

at selskapet engang kjenner

den overvåkedes bakgrunn, kan

skape uante psykiske følger for

den som overvåkes og deres

nære pårørende. Ikke engang

Politiet kan bruke slike virkemidler

uten rettens samtykke.

Også Staten kan ha en svært

tøff linje i retten. Vi har i den

senere tid prosedert i en rekke

pasientskadesaker mot staten,

og opplever staten som rå,

både i sitt arbeid for å unngå

å ta ansvar for sykehusskader,

men også i sitt arbeid for å hin­

//

Ikke engang Politiet

kan bruke slike

virkemidler uten

rettens samtykke.

dre de skadde i å få dekket sitt

inntekts­ og utgiftstap fullt ut.

Her er noen eksempler som

illustrerer det problem personskadde

møter til daglig:

• Pasient fikk feil blod i forbindelse

med blodoverføring.

Staten hevdet den skadde

hadde fått full erstatning ved å

utbetale kr 280.000. Men Hallingdal

tingrett var enig med

oss i at erstatningen var utmålt

altfor lavt. Den skadde fikk

tilkjent kr 1.240.000, altså mer

enn 400 prosent økning.

• Sykehus påførte synsskade

med alvorlige komplikasjoner.

Staten kunne ikke forstå at

den skadde ble arbeidsufør

og tilkjente kr 120 000. Oslo

tingrett var enig med oss i at

erstatningen skulle betydelig

opp, og den skadde fikk tilkjent

over 2 millioner kroner. Altså

tyve ganger opprinnelig beløp.

• Som følge av sykehustabbe

ble en person påført nær

komplett lammelse i underkroppen.

Staten mente skaden

var kompensert fullt ut ved å

utbetale 3,9 millioner i erstatning.

Oslo tingrett var enig

med oss i at dette var altfor

lite, og tilkjente samlet ca 8,4

millioner kroner, en økning på

ca. 4.4 millioner kroner.

• Komplisert overarmsbrudd

forble utilhelet som følge av

sykehusfeil. Staten kunne

ikke forstå at skaden påførte

arbeidsuførhet, og tilkjente

som full erstatning kr 410 000.

Oslo tingrett var enig med oss

i at dette var for lite, og økte

erstatningen med ca. 2,2 millioner.

Altså en økning på 500

prosent. •

Er du personskadet og sliter

med staten eller et forsikringsselskap

– stå på og ikke nøl

med å søke bistand.

Tiltak mot

ufrivillig

deltid

jus

mange deltidsansatte

ønsker å arbeide heltid

eller i en større stillingsbrøk

uten å få mulighet

til dette. de det gjelder

får blant annet både

lavere inntekt og mindre

pensjonsopptjening.

arbeidsdepartementet har

derfor sendt ut et forslag

om drøftingsplikt, rett til

utvidet stilling og styrket

fortrinnsrett som virkemidler

mot ufrivillig deltid.

advokat oddvar lindbekk,

advokatfirmaet norman &

co går gjennom alle forslagene

på vår hjemmeside.

• les mer om forslagene

til tiltak på lederne.no

Bedre ledelse 59


smart arbeidsliv

Høy

trivsel –

lav tillit

norske mellomledere

trives blant

kollegaer og er stolte

av virksomHeten de

jobber i. men det er

langt fram før deres

forventninger til egne

ledere blir innfridd.

Det forteller Jannik

Krohn Falck, administrerende

direktør i analyse­ og

rådgivingsselskapet Great

Place to Work Norge, som har

gjennomført en kultur­ og

medarbeiderundersøkelse

blant Ledernes medlemmer.

Hvert år kårer Great Place to

Work de 100 beste selskapene

i Europa.

– Vi har bedt medlemmene

svare på påstanden; «Alt tatt i

betraktning mener jeg dette er

et flott sted å arbeide». For at

du skal kunne svare ja på dette,

må arbeidsplassen være mer

enn bra. Nesten 80 prosent av

Ledernes medlemmer sier seg

enig i denne påstanden.

Stolthet og felleskap

Det som kjennetegner ledende

virksomheter er tillit, respekt,

rettferdighet, stolthet og fellesskap,

forteller Krohn Falck.

– Undersøkelsen avslører at

det er et gap mellom hvilken

grad av tillit Ledernes

medlemmer og mellomlederne

i de 100 beste selskapene i

Europa opplever. Bare 46

prosent av medlemmene stoler

ledelsen, mens andelen er

60 Bedre ledelse

85 prosent blant de beste. Å

ha medarbeidernes tillit er

avgjørende for å skape fremragende

organisasjoner. At

medarbeiderne ikke opplever

at ledere holder det de lover,

er alvorlig både for lederen og

virksomheten. Tillit bygges

over tid gjennom ledelse preget

av troverdighet, respekt og

rettferdighet. Her ligger det

en stor utfordring for norske

ledere, sier han.

Innfrir ikke

Norsk lederskap er kjent for

flate strukturer og uformelle

relasjoner.

– Norske mellomledere har

høye forventninger til involvering

og informasjon. Men bare

40 prosent synes ledelsen fordeler

oppgaver og koordinerer

arbeidet på en god måte. I de

beste virksomhetene er over

80 prosent av medarbeiderne

fornøyd med hvordan deres

ledere håndterer dette, sier

Krohn Falck.

Han mener det er viktig

for en leder å kjenne og møte

medarbeidernes forventninger,

uavhengig om de er høye

eller lave.

Jannik Krohn Falck,

administrerende direktør

i analyse­ og rådgivingsselskapet

Great place to

Work Norge

– Fordeling av oppgaver,

forfremmelser og deltakelse

i prosjekter må oppleves som

rettferdig. God og tilstrekkelig

informasjon øker effektiviteten

og lojaliteten til selskapet.

Selskaper som lykkes med å

skape gode prosesser, møte

informasjonsbehov og innfri

medarbeidernes forventninger

til deltakelse, har sterk

konkurransekraft og høy

innovasjonstakt, avslutter

Krohn Falck. •

great Place

to Work Trust

Index:

kårer hvert år de 100 beste

arbeidsplassene ieuropa

undersøkelsen er verdens

mest utbredte årlige kulturog

medarbeiderundersøkelse.

gjennomføres årlig i 5800

virksomheter med til sammen

11 millioner medarbeidere (2012).

gjennomføres også årlig

blant ledernes medlemmer

norske

ledere om

jobben:

82

gode relasjoner

82 prosent mener kollegaene

viser omsorg for hverandre.

det er på linje med de beste

arbeidsplassene i europa.

79

Viktig jobb

79 prosent bekrefter at jobben

er mer enn «bare en jobb».

blant de 100 beste mener 86

prosent det samme.

46

Tillit til lederen

46 prosent mener ledelsen

holder det den lover. 85 prosent

av medarbeiderne i de beste

mener lederne er til å stole på.

40

Rettferdig

behandling

40 prosent synes ledelsen i

egen virksomhet er flink til å

fordele oppgaver og koordinere

arbeidet. blant de 100 beste er

andelen 81 prosent.

kilde: great place to Work trust index.

Leder – og redaktør?

spørsmål: stadig flere ledere får ansvar for bedriftens kommunikasjon i sosiale

medier gjennom for eksempel en facebook­profil eller blogg. i nettavisene

har redaktøren ansvar for alt leserne legger ut på avisens diskusjonsfora. betyr

det at den som er ansvarlig for bedriftens facebook­profil får redaktøransvar

og kan bli juridisk ansvarlig for innhold som eksterne brukere legger der?

Svar: Selv om du ikke jobber i media, og selv om det ikke står «redaktør»

i stillingsinstruksen din, kan et tilsvarende ansvar ha sneket seg inn på ditt

kontor – uten at verken arbeidsgiver eller du har tenkt på det.

av jon WEssEl-aas, advoKat/partnEr i Bing hodnEland advoKatsElsKap da

går vi bare ti år ttilbake

i tid, var ledere utenfor pressen

sjelden ansvarlig for annen

massekommunikasjon enn annonsering

og annen markedsføring

av bedriftens varer og

tjenester. Riktignok måtte man

da, som nå, forholde seg til

markedsføringslovens regler.

I dag er det få bedrifter

over en viss størrelse som

ikke kommuniserer med sine

brukere, kunder og resten av

verden, på internett. Det blir

også mer og mer vanlig at

denne kommunikasjonen er

åpen og interaktiv med mulighet

til å publisere spørsmål og

kommentarer. Både private og

statlige virksomheter kaster

seg på denne kommunikasjonsbølgen

for å være der

brukerne/kundene er. Det i

seg selv er uproblematisk.

Det innebærer likevel at vi

har fått mange nye «publisister»,

ofte uten tidligere publisistisk

erfaring. Ledere som

forutsettes å henge med, men

som ikke alltid blir utstyrt

med nødvendig kunnskap om

innholdet i sitt nye ansvar.

Det er nemlig ikke bare egne

ytringer man kan bli holdt

ansvarlig for. Åpner man for at

andre kan legge ut kommentarer

og annet innhold – tekst, lyd

eller bilder – på ens egen nettside,

kan man bli medvirkningsansvarlig,

dersom innholdet

blir stående når man burde ha

forstått at det var ulovlig.

I høst bisto jeg et fylkeskommunaltkollektivtransportforetak,

som hadde

havnet i en liten krise: På

virksomhetens Facebookprofil

kunne brukerne stille

spørsmål om kollektivtilbudet,

samt komme med ris og

ros. Det tok imidlertid plutselig

en dårlig vending da flere

begynte å henge ut enkeltsjåfører

med meldinger som

gikk over i det ærekrenkende.

Dette førte til reaksjoner fra

sjåførene, og det måtte ryddes.

En annen bedrift arrangerte

en fotokonkurranse via sin

nettside, og opplevde at en bruker

lastet opp grov barnepornografi.

I dette tilfellet hadde

man beredskapen i orden, og

innholdet ble fjernet nærmest

umiddelbart før ytterligere

skade rakk å skje. Eksempelet

hører heldigvis til de sjeldne.

Mer vanlig er beskyldninger

mot identifiserbare personer,

omtale av enkeltpersoners

privatliv, bilder av personer

som ikke har samtykket til

publisering eller publisering

av bilder som andre har opphavsretten

til. Alt dette forekommer,

og den som publise­

//

En åpen og interaktiv

profil i sosiale

medier kan i

verste fall føre til

erstatningsrettslig

ansvar. Som «redaktør»

må du ha

oversikt og kontroll.

rer slikt er selvsagt ansvarlig

for dette selv.

Men hvis det forekommer

på en bedrifts nettside kan

bedriften bli erstatningsrettslig

ansvarlig overfor den hvis

rettigheter er krenket. Med

mindre det utøves en eller

annen form for kontroll med

innholdet som legges ut.

Dette behøver ikke å bety at

man må forhåndsmoderere alt

som legges ut av kommentarer

smart jus

og annet innhold fra brukernes

side. Men det betyr at man

ikke ansvarsfritt kan la det

flyte. Man er nødt til å ha en

viss moderatorfunksjon, som

fanger opp krenkelser som

er åpenbare. Man må også ha

et apparat som kan håndtere

tilbakemeldinger fra personer

som påpeker innhold som

krenker deres eller andres

rettigheter.

Det innebærer derfor at den

enkelte bedrift og dens ledelse

må ha en bevisst holdning til

sin interaktive kommunikasjon

med omverdenen. Ikke

bare på det rent kommunikasjonsfaglige,

men også med

tanke på det potensielle juridiske

ansvaret som følger med

når man blir «publisist».

De etablerte mediene og deres

redaksjoner bruker til dels

store ressurser på både faglig

oppdatering med hensyn til

publisistisk ansvar og – ikke

minst – på daglig røkting av

de fora hvor publikum tillates

å publisere egne kommentarer

og annet innhold.

Det gjør de ikke uten grunn,

og de gjør det nettopp fordi de

har erfaring. •

Bedre ledelse 61


smart coaching

Hemmeligheten

ligger i målet

hva er det som gjør at enkelte mennesker

og organisasjoner når de målene de

setter seg? hvordan kan du sikre deg å

komme dit du ønsker, og samtidig coache

dine medarbeidere til å nå sine mål?

av alf ingE stiansEn. managing

partnEr og trEnEr i lEading EdgE

www.getleadingedge.no

1Personlig ansvar

still spørsmålet: i hvilken grad opplever

du at dine egne handlinger avgjør om du

kommer i mål?

Dersom du opplever at det er omgivelsene

som i størst grad påvirker mulighetene for

å komme i mål, er sannsynligheten stor

for at du blir passiv og finner forklaringer

utenfor deg selv på hvorfor du ikke har den

ønskede fremdriften. Enestående selskaper

har medarbeidere som har utviklet en

evne til å ta personlig eierskap til resultatskaping.

Tenk nøye gjennom dette når

mål, budskap og budsjetter skal formidles

nedover i organisasjonen! På hvilken måte

arbeider du med å gi den enkelte medarbeider

mulighet til å få et personlig eierskap

til målene?

2Positivt formulert

still spørsmålet: hva er den positive

gevinsten ved å nå dette målet? hva vil

det gi av positive effekter på sikt?

Det er to grunnleggende krefter som

driver oss mennesker til handling:

frykten for å mislykkes og mulighetene

for å lykkes. Det er mye energi i begge,

og du kan oppnå svært gode kortsiktige

resultater ved å være drevet av frykten for

å ikke komme i mål. Men over tid er det

slitsomt. Sørg for at målene er positive og

noe du ønsker å oppnå.

62 Bedre ledelse

3gå inn i målet

still spørsmålet: hvordan opplever

jeg mulighetene for å nå målet?

«What you see is what you get», sies det.

Å gjøre et mål spesifikt betyr at du forestiller

deg at du allerede har oppnådd

det. Ja, hjernen har faktisk en mulighet

for fremtidshukommelse! Se for deg at

du har nådd målet, hva er det du legger

merke til rundt deg, hva ser du, hva hører

du, og hvilken helt bestemte følelse gir

det deg å ha nådd målet? Sørg for at den

følelsen er god, for det viser at målet er

positivt formulert for deg.

4 Målbart

still spørsmålet: hvordan vet jeg at

målet er nådd?

For mange vil målet være kvantifiserbart,

noe som kan måles i tall. Men husk

at et mål også kan være en helt bestemt

tilstand, et forbedret selvbilde eller

tanker som kommer til syne gjennom ny

ønsket adferd.

5 Attraktivt

still spørsmålet: hvor attraktivt er

målet for meg – og hvordan kan det bli

enda mer attraktivt?

Når målet er attraktivt nok, blir det knyttet

positive assosiasjoner til måloppnåelse,

og du blir villig til å legge ned det arbeidet

som skal til. Når målet stemmer med dine

verdier og støtter opp om din personlige

visjon, vil attraktiviteten øke og forandringen

blir stimulerende og langsiktig.

6 Realistisk

still spørsmålet: hvor sannsynlig er det

for deg å nå målet?

Idet målet blir lite realistisk for deg,

oppstår forklaringer på hvorfor du

ikke arbeider hardere mot det. Enkelte

personlighetstyper trigges spesielt av

mål som har en status som uoppnåelige.

Da blir det bare enda mer attraktivt å nå

dem. Hva motiveres du av? En liten risiko

for å ikke komme i mål – eller størst mulig

forutsigbarhet for å komme i mål?

//

Det er to grunnleggende

krefter som driver oss

mennesker til handling:

frykten for å mislykkes og

mulighetene for å lykkes.

alf inge Stiansen

er Ledernes coach

og Managing

partner og trener i

Leading edge

7 Tidsbestemt

still spørsmålet: når skal målet være

nådd?

Det er mer forpliktende når tidspunktet

for målinnfrielse er satt. Tenk deg om vi

kunne være like dedikerte på personlige

mål som enkelte organisasjoner er på å

innfri sine månedsmål – med økt aktivititet

og engasjement for å sikre at man

kommer i mål innen deadline!

8Positivt for andre

still spørsmålet: hvilke positive

konsekvenser vil det ha for omgivelsene

at du når målet?

Hva kan være de eventuelle negative

konsekvensene? På hvilken måte vil innfrielse

av målet påvirke andre områder

i livet ditt? Er du i stand til å håndtere

eventuelle hindringer? Hva kan du gjøre?

Målet blir bare enda mer attraktivt når du

ser at det har en positiv effekt på andre

enn deg selv.

Lykke til på veien mot målene dine!

ledernes kurs 2013

relasjonsledelse

lederskap som kjennetegnes av små

statusforskjeller, likeverd, tillit og

samarbeid.

1. halvår: 15. – 16. mars

2. halvår: 23. – 24. august

Coaching

fokus på selvledelse og personlig

utvikling, med høy grad av involvering

og konkrete ledelsesverktøy.

15. – 17. februar

instruktør: alf inge stiansen, sertifisert

nlp­trener og master of science i strategi

og international business.

grunnkurs for tillitsvalgte

for deg som er nyvalgt som tillitsvalgt,

men også for andre tillitsvalgte som

ønsker påfyll av kompetanse.

19. – 20. mars / 21. – 22. mai

kursledere: ledernes områdeledere bjørn

tjessem og susanne slaatsveen.

grunnkurs for tillitsvalgte

som over.

17. – 18. september

26. – 27. september

kursoversikt

få inspirasjon og påfyll av kompetanse på et av de populære kursene i regi

av lederne. kursene er gratis for medlemmer og avholdes på Clarion hotel

royal Christiania i oslo. vær obs på at enkelte kurs kan være fulltegnet.

sjekk lederne.no/kompetanse.

reduser stress og øk arbeidsgleden

praktiske øvelser og oppgaver, egenrefleksjon,

engasjerende samtaler for

læring og positive resultater.

19. – 20. april

8. – 9. november

kursleder: britt bjørgård, coach innen

lederskapsutvikling, karriererådgiving,

og teamutvikling.

mediehåndtering

Hvordan vektlegge hovedbudskapet,

formulere artikler og pressemeldinger

samt grunnleggende intervjuteknikk.

3. juni

kursledere: ledernes nestleder

tor Hæhre og kommunikasjonsleder

sverre simen Hov.

arbeidsrett og forhandlinger

bli kjent med hovedtrekkene i det

norske arbeidslivssystem, noen sentrale

lover og eget avtaleverk.

del 1: arbeidsrett: 6. – 8. september

del 2: forhandlinger: 25. ­ 27. oktober

kurset gjennomføres av de facto.

ledernes regionale områdeledere holder også kurs i lokal regi.

les mer og meld deg på disse eller kursene over på lederne.no/kompetanse

Påmeldingsfrist er 6 uker før oppstart.

Bedre ledelse 63


smart dette er lederne

Medlemskap med fordeler

i tillegg til tryggHeten og nettverket du får med lederne i ryggen, gir

medlemskapet deg flere fordeler enn du kanskje trodde. vi forHandler

fram gode avtaler med leverandører av varer og tjenester du bruker.

du vil merke at et medlemskap lønner seg!

64 Bedre ledelse

LeS Mer

OM FOrDeLer

lederne.no/fordeler

10 gode

grunner

til å være medlem

i Lederne:

1juridisk bistand når du

trenger det.

arbeidsgiver har ofte

juridiske rådgivere tilgjengelig.

det får du også.

2støtte til utdanning på

heltid, deltid eller kurs.

du får råd til å ta den

utdanningen du har ønsket deg,

men ikke hatt råd til. medlemmer

og tillitsvalgte får omfattende

kurs og kompetanseutvikling

både sentralt og lokalt.

3et unikt nettverk med

over 16 000 medlemmer

i alle bransjer.

i dagens arbeidsliv er et godt

nettverk gull verdt.

4forsikringsordninger

som dekker deg og

din familie.

som medlem får du automatisk

livs­ og familieulykkesforsikring.

i tillegg får du gode tilbud

på alle andre typer forsikring,

både på jobb og privat.

5stønad ved

arbeidsledighet.

å miste jobben kan bety

å miste fotfestet for en stund.

da får du et bidrag i en periode

så du kan områ deg.

postadresse

postboks 2523 solli

0202 oslo

besøksadresse

drammensveien 44, oslo

telefon: 22 54 51 50

epost: lederne@lederne.no

regionkontor stavanger:

breibakken 14, stavanger

6et avtaleverk som

ivaretar ditt

individuelle behov.

vi har avtaler med de fleste

arbeidsgiverorganisasjonene

– men kan også hjelpe deg

om din bedrift står utenfor en

arbeidsgiverorganisasjon.

7partipolitisk og

organisasjonsmessig

uavhengig.

vi taler din sak, og trenger ikke ta

hverken partipolitiske eller andre

organisasjonsmessige hensyn.

8vi kan ledelse.

våre områdeledere har

ekspertise på å forstå

din hverdag som ledende eller

betrodd ansatt.

9magasinet

bedre ledelse.

du blir oppdatert på

de siste ledelsestrendene ved

å lese magasinet du holder i

hånden. du får det fritt tilsendt

som medlem.

nettverk.

10europeisk

lederne er medlem

av CeC european managers,

det europeiske forbundet for

lederorganisasjoner. det gir

deg mulighet til å knytte kontakter

med over 1,5 millioner

europeiske ledere.

Mer om Ledernes medlemsfordeler

på lederne.no/fordeler

forbundsleder:

jan olav brekke

jan@lederne.no

982 88 861

rådgiver:

vidar lindefjeld

(engasjement)

vidar@lederne.no

915 17 249

områdeleder region øst:

susanne slaatsveen

susanne@lederne.no

908 80 991

områdeleder sentralt:

gudmund gulbrandsen

gudmund@lederne.no

982 88 870

konsulent:

inger Haave

inger@lederne.no

982 88 858

nestleder:

tor Hæhre

tor@lederne.no

982 88 859

områdeleder region vest:

bjørn tjessem

bjorn@lederne.no

900 42 387

områdeleder region olje

og gass:

ragnar vågen

ragnar@lederne.no

911 47 914

områdeleder sentralt:

einar mortensen

einar@lederne.no

982 88 872

konsulent medlem:

ann­Christin lauten

christin@lederne.no

982 88 865

personal­ og

administrasjonsleder:

kjetil Haave

kjetil@lederne.no

934 01 496

områdeleder region nord:

trond jakobsen

trond@lederne.no

480 23 162

områdeleder region olje

og gass:

norvald p. Holte

norvald@lederne.no

982 88 860

områdeleder region

samvirke:

Hege Wold

hege@lederne.no

907 64 183

region vest: sogn og

fjordane, Hordaland og

rogaland

region nord: finnmark,

troms, nordland og

svalbard

region midt­norge:

nord trøndelag,

sør trøndelag

og møre og romsdal

smart

kommunikasjonsleder:

sverre simen Hov

sverre@lederne.no

915 95 055

områdeleder region

midt norge:

marit garmannslund nortun

marit@lederne.no

982 88 864

områdeleder region sør:

Christen Wallekjær olsen

christen@lederne.no

982 88 862

konsulent kurs/

kompetanse:

karin backer

karin@lederne.no

982 88 857

Ledernes regioner

region øst: østfold,

akershus, oppland,

oslo og Hedmark

region sør: buskerud,

vestfold, telemark austagder

og vest­agder

region samvirke: Coop

og boligsamvirker.

region olje og gass:

petroleumsindustrien.

Bedre ledelse 65


Siste ord sitater fra toppsjiktet

The Office­sitater

WHen people say to me: Would you ratHer

be tHougHt of as a funny man or a great

boss? my ansWer’s alWays tHe same, to

me, tHey’re not mutually exClusive.

david brent

David brent: I gave a speech only this morning to my

staff assuring them that there would not be cutbacks at

this branch and there certainly wouldn’t be redundancies,

so ...

Jennifer taylor-Clark: Well, why on Earth would

you do that?

David brent: Why? Oh, don’t know. A little word I

think’s important in management called morale.

Jennifer taylor-Clark: Well, surely it’s going to be

worse for morale in the long run when there ARE redundancies

and you’ve told people that there won’t be.

[pause]

David brent: They won’t remember.

Stem på Norges mest interessante leder

66 Bedre ledelse

ricky Gervais spiller

«sjefen fra helvete» i

BBC­serien The Office.

du kan bestemme hvem vi skal portrettere i neste utgave av bedre ledelse.

er det en norsk leder du mener kan ha noe på hjertet som det er verdt å lytte til,

sender du et forslag med en kort begrunnelse til vår facebook­side.

facebook.com/lederne

Det er dumt vi ikke

kan kjøpe ledere

for det de er verdt,

og etterpå selge

dem for det de tror

de er verdt.

Malcolm Forbes

Det må være skjønt

å kunne befale selv,

selv om det bare er

over en saueflokk.

Cervantes.

Bred enighet er det

motsatte av godt

lederskap.

Margaret thatcher.

Å spørre hvem

som skal være

sjef er som å

spørre hvem

som skal

være tenor i

kvartetten. Det

er selvfølgelig

den som kan

synge tenorstemmen.

Henry Ford

Etter 35 års

uavbrutt fremgang

kan jeg

tillate meg å

være ydmyk.

Bert Karlsson

Å gjøre feil

er den handlekraftiges

privilegium.

Ingvar Kamprad

Vi samarbeider

om økt

produktivitet

11 måneder

i året, og så

krangler vi om

fordeling av

kaka den 12.

Ingvar Kamprad

kontakt oss: bedreledelse@lederne.no


lederne

postboks 2523 solli

0202 oslo

besøksadresse

drammensveien 44, oslo

telefon: 22 54 51 50

epost: lederne@lederne.no

regionkontor stavanger:

breibakken 14, stavanger

More magazines by this user
Similar magazines