Naturfag fra timene - Heimert.no

Forskningsspiren
Stille spørsmål / svarer på spørsmål
Påstand må være falsiferbar (må være mulig å motbevise)
Prossesser – produkt
Metoder – resultat
Hypotese – påstand etter observasjon
Hypotese – etter observasjon
Når du gjør ett forsøk:
Variabel kontroll
Gyldighet
Rapport
Standardform
Usikkerhet, feilkilder
De fleste fagommeråder har :
- eget språk
- modeller
Eks: ”celle” i biologi
Forskersamfund – fagtidsskrifter, konferanser, tidsskrifter
Internasjonale enheter

Økologi
Lære om levende organismer i sammspill med miljøet
Individ – en enkel art
Art – organismer som ligner på hverandre og kan få fruktbart avkom.
Hund & Ulv - samme art
Hest & Esel - mulldyr (ikke samme art)
Løve & Tiger -
Populasjon - Like individer av samme art på ett sted.
Samfund – mange populasjoner på samme område.
Økosystem – Alle arter på ett sted pluss miljøet deres
Alle økosystemer har :
1. Produsenter
Grønne planter som driver fotosyntese.
→
NB! Finnes i jorden som næringssalter (N,S,P)
2. Forbrukere (konsumenter)
Gress – insekt – rype – mennesker
Dyr – mennesker
3. Nedbrytere
Sopp, bakterier meitemark, annen mark
4. A-biotiske (ikke levende)
Lys, vind, næringssalter, temperatur, gasser ,

Næringskjeder i skogen
Korte næringskjeder
Gress – sau – menneske
Ris – menneske
NB! Korte pga energitap. Det er energitap på ca 90% ved hvert ledd
???? Plante plankton dyre plankton ????
Krill – sei – torsk – menneske
Mange næringskjeder
Innsekter
Gress
Sammspill - (tre ulike)
Små fugl
Rovdyr / byttedyr
Viktig på grunn av ressursjer. Rovdyr holder byttedyr friske
Konkurranse
Interspesifikk – mellom ulike arter
Intraspesifikk – samme art
Symbiose
Parasittisme – ett sammspill som har fordel for en og ulempe for andre.
Eks:
Rev – skabb
Menneske – skabb, lus, bendel orm
Ørn
Hare
Blåbær
Mutualisme – fordel for begge arter
Eks:
Nesehorn – småfugl (oksehakker) som spiser små insekt. lopper, flått, midd, larver.
Kommensalisme – fordel for en og ingen rolle for andre.

Suksesjon (to typer Primær & sekundær)
Populasjonsøkologi
Populasjonsvekst
Miljøforandring
o Bio mangfold
o Sur nedbør
o Næringsstoffer påavveie
o Giftstoffer
o Global oppvarming
Ozonlaget svekkes
Suksesjon
Gradvis endring av artsammensetningen som skjer over tid i et område (noen bruker
betegnelsen økologisk suksesjon). (Wikipedia)
Gradvis forandring mot klimakssamfunn
2 typer:
Primærsuksesjon er noe som skjer spontant når et nytt miljø oppstår, f.eks. når
nytt land kommer til ved landheving, når deltaer vokser ut i innsjøer eller havet,
når sanddyner rykker fram, når tjern gror igjen og blir til myr, når bergflater
gradvis blir dekket av jordsmonn osv.
Sekundærsuksesjoner er derimot noe som skjer når eksisterende vegetasjon blir
slått tilbake på grunn av en eller annen katastrofe - enten det er en skogbrann
eller en hogst eller liknende. Dermed blir en primærsuksjesjon en rekke faser som
leder fram til noe nytt, som ikke har vært på stedet før - mens en
sekundærsuksesjon blir en rekke med faser som leder fram til gjenopprettelsen av
det som var på stedet før katastrofen.
Eksempel på primærsuksesjon: naken elvegrus - pionerfase (enkelte spredte
planter) - mosedekke begynner å etablere seg - etablert flommarksvegetasjon -
flommarkskratt - skog.
Eksempel på sekundærsuksesjon: moden granskog - katastrofe (hogst) -
hogstflate - masseoppslag av smyle - løvtreoppslag - begynnende etablering av
unge graner - ung granskog - moden granskog.
NB ! Ikke alle økosystem vil gro tilbake. Regnskog er en slik type.

Suksesjon (to typer Primær & sekundær)
Populasjonsøkologi
Populasjonsvekst
Miljøforandring
o Bio mangfold
o Sur nedbør
o Næringsstoffer påavveie
o Giftstoffer
o Global oppvarming
Ozonlaget svekkes
Populasjonsøkologi
Er en gren av økologien som omhandler den enkelte arts populasjon i interaksjon med
miljøet. Formålet er å forklare fordelingen og forekomsten av artene lokalt eller globalt.
(Wikipedia)
Darwin
Sult
- Flere individer av samme art på ett område.
Alle organismer får for mye avkom.
Avkom er genetisk ulike og den best tilpassede overlever.
Evolusjon
Hva begrenser:
- Ressursjer – mat, reirplass
Sykdom
Stress
Avfallsstoffer
Økt konkurranse
Bæreevne
Antall dyr
Rovdyr
Tid
Konstatert vekst
S-kurve

Litt off-topic
Hvordan påvirker mink økosystemet ?
De kan blant annet utkonkurrere eller redusere bestanden av stedegne arter. Nord-amerikansk mink
som ble innført på 1920-tallet for bruk i pelsdyrindustrien, har etablert seg i norsk natur og gjort stor
skade på dyre- og fugleliv langs kysten.
(Link:Miljølære.no)
Minken er en av de verste fremmede artene i Norge. Gjør stor skade i hønsehus og på
kolonihekkende sjøfugler, blant annet.
(Link:Natur & Miljø)

Suksesjon (to typer Primær & sekundær)
Populasjonsøkologi
Populasjonsvekst
Miljøforandring
o Bio mangfold
o Sur nedbør
o Næringsstoffer påavveie
o Giftstoffer
o Global oppvarming
Ozonlaget svekkes
Populasjonsvekst
Populasjonenes størrelse, og endringen i størrelse over tid. (Gyldendal)
Det er 3 ulike vekstkurver:
Bæreevn
e
Antall dyr
Bæreevn
e
Antall dyr
Antall dyr
Fug
l
Rovdyr
Lemmen
Rovfugl
Konstatert vekst
S-kurve
Tid
Tid
Tid
Sykdom påført av
mennesker
U- Kontrollert vekst
J-kurve
Sykliske svingninger

Suksesjon (to typer Primær & sekundær)
Populasjonsøkologi
Populasjonsvekst
Miljøforandring
o Genetisk mangfold Bio mangfold
o Sur nedbør
o Næringsstoffer påavveie
o Giftstoffer
o Global oppvarming
Ozonlaget svekkes
Miljøforandring
Genetisk mangfold ( Bio mangfold, ca 30 millioner arter på jorden.)
- Genetisk mangfold
- Arts mangfold
- Økosystem mangfold
Hvor finner vi mest mangfold ? (eks. Regnskog, korallrev.)
Vi vet ikke om oppvarming av havet kan føre til at korallrev overlever.
Areal av regnskogen forsvinner fører til:
- Ferre arter
- Mer sårbare
- Arters gener forsvinner
Lov om patent på gener

Suksesjon (to typer Primær & sekundær)
Populasjonsøkologi
Populasjonsvekst
Miljøforandring
o Genetisk mangfold Bio mangfold
o Sur nedbør
o Næringsstoffer påavveie
o Giftstoffer
o Global oppvarming
Ozonlaget svekkes
Sur nedbør
pH – forandres
I Norge nå synker pH mange steder og bakke-grunden blir surere.
I fossile brennstoffer blandt annet: Nitrogen, N og Svovel, S
salpetersyre
svovelsyre

Suksesjon (to typer Primær & sekundær)
Populasjonsøkologi
Populasjonsvekst
Miljøforandring
o Genetisk mangfold Bio mangfold
o Sur nedbør
o Næringsstoffer påavveie
o Giftstoffer
o Global oppvarming
Ozonlaget svekkes
Næringsstoffer påavveie
Gårdbruker – gjødsle – det kommer i en innsjø
Plante plankton vokser
→
Plante plankton dør. De råtner og bruker opp alt
Andre organismer dør

Suksesjon (to typer Primær & sekundær)
Populasjonsøkologi
Populasjonsvekst
Miljøforandring
o Genetisk mangfold Bio mangfold
o Sur nedbør
o Næringsstoffer påavveie
o Giftstoffer
o Global oppvarming
Ozonlaget svekkes
Giftstoffer
- Boicider (tungt nedbrytbare)
DDT – Sprøytegift (Stoffet ble brukt som insektdrepende middel)
DDT er ekstremt giftig, brytes sakte ned, og har blitt forbudt i flere land - deriblant i Norge i 1970.
Hg – kvikksølv
Rovfugl 10 g/l
Fugl 2,00 g/l
Fisk 0,100 g/l
Insekter 0,0100 g/l
Vann med giftstoff 0,0003 g/l
Giftstoffet akumuleres / hoper seg opp i næringskjeden.
Eks. En Isbjørn som er på toppen av næringskjeden får i seg fisk som har spist mindre fisk som har
spist krill som så har spist plankton med høy konsentrasjon gift i seg.

Suksesjon (to typer Primær & sekundær)
Populasjonsøkologi
Populasjonsvekst
Miljøforandring
o Genetisk mangfold Bio mangfold
o Sur nedbør
o Næringsstoffer påavveie
o Giftstoffer
o Global oppvarming
Ozonlaget svekkes
Global oppvarming
- Drivhus gasser:
o
o fra forbrenning kull, olje, gass
o
o
o KFK
Suksesjon (to typer Primær & sekundær)
Populasjonsøkologi
Populasjonsvekst
Miljøforandring
o Genetisk mangfold Bio mangfold
o Sur nedbør
o Næringsstoffer påavveie
o Giftstoffer
o Global oppvarming
Ozonlaget svekkes
Ozon laget svekkes
- Økt stråling

Rovdrift av naturen Innføring av fremmede arter
Overfiske, hogst av regnskog Kongekrabbe
(Den fantes tidligere bare i det nordlige Stillehavet Kongekrabben ble
satt ut i Murmanskfjorden av sovjetiske forskere i perioden 1961-
1969 [1] for å øke verdigrunnlaget for befolkningen i Murmansk. )
- Grunnvann i norge ligger på ca 2 meter.
- Ferskvann ugjevnt fordelt.
Grunnvann tappes, det blir større
konflikter over ferskvann.
Elv
innsjø
havet

Organiske stoffer
Karbonets kjerne
Karbonet ønsker å ha 8 elektroner i siste skall.
Det oppnår den bare ved den dens gode bindingsevne.
Uorganiske karbonforbindelser
, CO
,
C – diamant
Atom
Kjærne
- Protoner: Positiv + elektrisk ladning
- Nøytroner: ingen elektrisk ladning
Utenfor kjernen
- Elektroner: negativ elektrisk ladning

Alkaner
Enkelt binding
Alkaner er en gruppe med mettede hydrokarboner som ikke har en syklisk form. Alkanene
består kun av karbon og hydrogen. Generell formel for alkaner er CnH2n+2. Den enkleste
alkanen er metan med formel CH4. Den neste i rekka er etan med kjemisk formel C2H6. Slik
fortsetter rekka nærmest i det uendelige.
Alkaner er også kjent under navnet parafiner.
Metan:
H
|
H-C-H
|
H
Etan:
H H
| |
H-C-C-H
| |
H H
Propan:
H H H
| | |
H-C-C-C-H
| | |
H H H
Butan:
H H H H
| | | |
H-C-C-C-C-H
| | | |
H H H H
Pentan:
H H H H H
| | | | |
H-C-C-C-C-C-H
| | | | |
H H H H H

Alkener
Dobbelt binding
Alkener er en hydrokarbon-familie, som består av hydrogen og karbon.
Formelen for alkener er: CnH2n eksempel: penten er: C5H10. Alkener ligner alkaner, men
alkenene har dobbeltbindinger. Dobbeltbindinger binder to karbonatomer. Derfor eksisterer
ikke meten (metan:alkaner), fordi metan kun består av ett karbonatom.
Eten:
H H
| |
C C
| |
H H
Propen:
Buten:
H H H
| | |
C C-C-H
| |
H H
H H H H
| | | |
C C-C-C-H
| | |
H H H
Penten:
H H H H H
| | | | |
C C-C-C-C-H
| | | |
H H H H

Alkyler
Trippel binding
Alkyner er stoffgruppenavnet til hydrokarboner med en trippelbinding mellom karbonatomene i
molekylet. Et alkyn er følgelig en umettet organisk forbindelse, ettersom det ikke bare består av
enkeltbindinger. Et alkyn består kun av karbon- og hydrogenatomer. Alkyner har endelsen -yn, og
formelen CnH2n-2. Det enkleste alkynet har derfor formelen C2H2 og navnet Etyn.
Etyn:
Propyn:
Butyn:
H-C C-H
H
|
H-C C-C-H
|
H
H H
| |
H-C C-C-C-H
| |
H H
Pentyn:
H H H
| | |
H-C C-C-C-C-H
| | |
H H H

Oppbygning Hydrokarboner
Alkaner er enkelt bindinger
Alken er dobbelt bindinger
Alkyn er trippel bindinger
Hva er organiske stoffer?
Organisk materiale eller organisk stoff er en samlebetegnelse for materiale som stammer fra
levende organismer eller materiale som inneholder karbonatomer. Døde planter, dyr og mennesker
og avfallsstoffer fra levende dyr og mennesker er næring for mikroorganismer, som bryter det
organiske materialet ned og danner, sammen med mineraler, næring til nye levende organismer.
Uorganiske stoffer
Forskjellen på organisk og uorganisk kjemi er menneskeskapt, og det fins ingen universalforklaring
her.
Noen regner alle karbonforbindelser som organiske, da blir også de stoffene du nevner organiske.
Andre setter grense mellom de forbindelsene som har med karbon som element og karbon som
oksid som definert som uorganiske og alle andre karbonforbindelser som organiske.
Planter tar opp karboner
Karbonets evne til å ta opp elektroner ( 4 i det ytterste skall)
Hydrokarboner H, C

Alkoholer
C H O
En/ flere OH
Navnet har ending på –ol
For eksempel:
metanol
etanol
propanol
butanol
pentanol
Metanol:
H
|
H-C-OH
|
H
Etanol:
H H
| |
H-C-C-OH
| |
H H
Propanol:
H H H
| | |
H-C-C-C-OH
| | |
H H H
Glykol (frostveske):
H H
| |
H-C-C-H
| |
OH OH

3 verdig alkohol
Glyserol:
Organiske syrer / karboksylsyrer
Vi finner mange i naturen, i sitronsaft er det sitronsyre, i sure epler er det eplesyre. Det oppstår også
melkesyre i musklene våre når vi blir trette.
-en (flere) -COOH
Metansyre: (maursyre)
Her ser du samme prinsipp som med forrige syre, bare at her er det ett C-atom. Samme endelse som
sist i kjemisk formel; HCOOH
Etansyre: (eddik)
Er en eddiksyre. Helt ren etansyre er en fargeløs væske som fryser allerede ved 16 grader celsius. Det
blir derfor kalt iseddik. Husholdningseddik er fortynnet etansyre som blir brukt som smakstilsetning i
matvarer. Den kjemiske formelen for etansyre er CH3COOH.
Propansyre:
Propansyre eller propionsyre (CH3CH2-COOH) er en karboksylsyre som blant annet benyttes som
konserveringsmiddel i matvarer (E-nummer 280). Noen bakterier danner propansyre ved gjæring av
kullhydrat.

Vi er bygd opp av:
- Karbohydrater
- Proteiner
- Fett
- Vitaminer
- Mineraler
- Vann
Inndeling:
Monosakkarider – Det er et karbohydrat som består av enkle molekyler med 3-7 karbonatomer
(som oftest 5 eller 6). De med 6 karbonatomer benevnes gjerne som heksoser
(eksempelvis glukose (druesukker), fruktose (fruktsukker)
Disakkarider
er satt sammen av to molekyler av enkle sukkerarter. Forstavelsen di, kommer av det greske ordet δι
(di) som betyr to ganger.Det mest kjente disakkaridet er rørsukker (sukrose), satt sammen av ett
druesukkermolekyl og ett fruktsukkermolekyl.Et annet vanlig disakkarid er melkesukker (laktose),
som er satt sammen av ett druesukkermolekyl og ett galaktosemolekyl.Et tredje disakkarid er
maltsukker (maltose), som er satt sammen av to druesukkermolekyler.
Polysakkarider
er en sukkerpolymer som består av langkjedete molekyler, satt sammen av mange monosakkarider.
Polysakkarider kalles også langsomme karbohydrater, fordi de ikke tas så hurtig opp i kroppen.
Polysakkarider bygges opp av flere titalls forskjellige sukkerenheter (monosakkarider), som hver
består av 3-7 karbonatomer. Disse kan settes sammen (med oksygenatomer) på utrolig mange måter
og danne lange kjeder, fra de korteste disakkaridene (som består av kun to monosakkarider) til de
virkelig komplekse polysakkaridene, som kan bestå av opp mot en million sukkerenheter.
Stivelse – Plantenes opplagringsnæring
Glykkogen – dyrenes opplagringsnæring
Cellulose – fiber, tremasse
Karbohydrater C, H, O
Frukt, grønnsaker, korn, poteter, pasta, ris, mais.
(Stivelse)

Proteiner
Proteiner er bygd opp av C, H, O, N
I Mat:
- kjøtt, egg, fisk
- Melk
- Bønner, erter, linser
Det er 20 ulike aminosyrer
Kroppen vår kan bygge opp (12). De (8) siste må vi få i oss gjennom maten vi spiser.
Disse er kjempemolekyler.
Viktige molekyler
Energi
Byggesteiner (muskler, sener, hår)
Ensymer
(Biologisk katalysator)
Styrer alt i kroppen vår. Ensymer kan ødelegges ”denatureres” varme, pH
- Noen hormoner (insulin)
- Antistoffer
- Transport molekyler (eks hemoglobin)
Blodet i kroppen er rødt p.g.a
Fett
3 fettsyrer
Glyserol
glyserol, C3H5(OH)3, treverdig alkohol; søtlig, tyktflytende væske. Meget brukt i kosmetikk, legemidler
og næringsmidler. Estere av g. og høyere fettsyrer utgjør hovedbestanddelen av fettstoffene. Før kalt
glyserin.