Kompendium Materiallære 2010.pdf - Ansatt.hig.no - Høgskolen i ...

med konstant hastighet. Innbrenningen skjer relativt langsomt, da kullsjiktet som dannes vil
varmeisolere trevirket og hindre oksygentilgang.
Fokus på tre: Brannpåvirket tre med forkullingslag
Standarden NS 3470-2 viser innbrenningstid for ulike materialer. Innbrenningshastigheten for
konstruksjonstrevirke av gran og furu er lik 0,80 mm/min.
Om veggen er tett vil bakenforliggende trevirke ganske lenge beholde stivhets- og styrkeegenskaper
og opprettholde bæring og stabilitet i konstruksjonen. Ved å beskytte konstruksjonen med kledning
vil også forkulling og innbrenning av det bakenforliggende sjikt utsettes. Tiden det tar vil avhenge av
varmetilførselen og tiden kledningen tar på å gjennombrennes. I Norge har brannvesenet mye
erfaring fra brann i trebygninger, og forventer ikke tidlig og uventet kollaps av bærekonstruksjon i
tre.
Overflater i rømningsveg
Trepanel overtennes raskere enn begrenset brennbare eller ikke brennbare overflatematerialer, og
kan ikke uten videre benyttes i rømningsveg. Panelet kan imidlertid benyttes hvis det er behandlet
med en spesiell brannimpregnering. Tregulv kan generelt brukes overalt, også i rømningsvei.
Les mer om tre og brann i Fokus på tre. I faget Byggteknikk vil tema Brann bli mer utfyllende berørt.
Lyd
Lyd er trykkvariasjoner som forplanter seg som bølger i faste stoffer, gasser og væsker.
Trekonstruksjoner er relativt lette materialer, og kan lettere settes i svingninger enn tyngre
materialer, særlig i lave frekvenser. Lydhastigheten langs fiberretningen ligger mellom 3400 og 5200
m/s, mens den tvers på fiberretningen er 2400 til 3200 m/s. Lydhastigheten i luft er 340 m/s.
Lydhastigheten i tre er avhengig av treslag, densitet, fuktighet, struktur, temperatur og lydfrekvens.
I Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven (TEK 1997) angis krav som sikrer gode lydforhold for dem
som oppholder seg i bygninger. I NS 8175 Lydforhold i bygninger, stilles konkrete krav til
bygningsdelers lydisolerende evne avhengig av bygningstype.
I boliger hvor det stilles lydkrav, må tre kombineres med andre materialer for å tilfredsstille krav til
lydisolering. De viktigste problemområdene er trinnlyd i etasjeskillere og direktetransmisjon og
flanketransmisjon (lydgjennomgang i sammenhengende fast materialer) gjennom
veggkonstruksjoner. I faget Byggteknikk vil tema Lyd bli mer utfyllende berørt.
Belastning, spenninger og sammenføyning
Laster
Vi deler lastene inn i to kategorier, permanent og variabel last. Naturlastene snø- og vindlast er
variable laster, men også nyttelaster (innredning, varer, maskiner etc.) regnes som variable.
Egenlasten er permanent. Lastene og hvordan de skal benyttes finner vi i Norsk Standard. Følgende
Byggdetaljblader fra Byggforskserien beskriver lastene som benyttes ved dimensjonering:
471.031 Egenlaster for bygningsmaterialer, byggevarer og bygningsdeler (1997)
471.041 Snølast på tak. Dimensjonerende laster (2003)
471.043 Vindlaster på bygninger (2003)
Konstruksjonsstandarden
Eurocode 5 fikk status som norsk standard i 2005 med norsk tittel: NS-EN 1995-1-1, 1. utgave februar
2005 Eurocode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner.
11