Kompendium Materiallære 2010.pdf - Ansatt.hig.no - Høgskolen i ...

More documents

Recommendations

Info

NS-EN 1995-1-1 Eurocode 5 vil gjelde parallelt med NS 3470-1 fram til 2010. NS 3470-1 vil bli trukket tilbake som norsk standard senest mars 2010. Overføring av enkle krefter, strekk og trykk De enkelte bestanddelene av trevirke har forskjellig innvirkning på trelastens styrke. Enkelte deler har svært stor styrke, mens andre deler har lav styrke eller svært negativ innvirkning på de sterke delene. Trevirkets lange, hule cellulosefibre har svært stor strekkfasthet. Trykkfastheten til trevirke er mye lavere enn strekkstyrken. Dette kommer av at fibrene presses fra hverandre når man trykker i lengderetningen. Ved trykk har lignin stor betydning. Ligninet hindrer at fibrene kollapser og presses ut. Dermed er lignin med på å gi trevirke forholdsvis stor trykkfasthet. Forenklet kan en si at i trevirke er cellulosen armeringen, og ligninet er limet. Ved dimensjonering av trelast er det ofte snakk om bøyestyrke. Bøying er en kombinasjon av både strekk og trykk. Bøyefastheten vil derfor ligge mellom strekk- og trykkfastheten. Når en bjelke presses ned, vil det oppstå trykk i overkant og strekk i underkant. Trykk- og strekksone i en belastet bjelke. Fokus på tre. Egenskaper i ulike fiberretninger Vi kan dele treets fiberretninger i tre; langs fibrene og tvers på fibrene i tangentiell og radiell retning. Prøveresultater viser at trevirke har ulike egenskaper i ulike fiberretninger. Størst fasthet har trevirke utsatt for strekk parallelt med fiberretningen. Strekkfastheten vinkelrett på fibrene er noe er noe høyere i tangentiell enn i radiell retning. Trykkfastheten tvers på fibrene er ca 1/6 av trykkfastheten parallelt med fibrene, og minst trykkfasthet av de tre har den tangentielle retningen. Bøyefastheten ser ut til å være uavhengig av årringenes plassering i forhold til tverrsnittets x- og y-akse. Mekaniske forbindelsesmidler Norsk Standard (NS) og Europeisk Norm (EN) Ved beregning av treforbindelser vil Håndbok: Mekaniske treforbindelser – dimensjonering, utarbeidet av Treteknisk være til god hjelp. Håndboka er basert på dimensjoneringsprinsippene angitt i EN 1995-1-1:2004 Eurocode 5. Regler for dimensjonering av mekaniske forbindelsesmidler er gitt i Eurocode 5 kapittel 8, Connections with metal fasteners. En forbindelse består normalt av flere forbindelsesmidler. Ved flere forbindelsesmidler på rekke kan det i en del tilfeller ikke regnes full kapasitet på samtlige forbindelsesmidler. Når en forbindelse består av ulike typer forbindelsesmidler, kan forskjellige stivhetsegenskaper medføre at forbindelsens kapasitet blir lavere enn summen av de enkelte forbindelsesmidlenes kapasitet. Når krefter veksler mellom strekk og trykk, skal det tas hensyn til dette ved å korrigere dimensjonerende last. Ulike forbindelsesmidler Spiker Spikrete forbindelser omhandles i Eurocode 5 kapittel 8.3. Reglene gjelder for rund- og firkantspiker. Det gis regler for tverrbelastet spiker, aksialbelastet spiker og kombinert belastet spiker. 12
Kramper Forbindelser med kramper omhandles i Eurocode 5 kapittel 8.4. Bolter Boltete forbindelser omhandles i Eurocode 5 kapittel 8.5. Det gis regler for tverrbelastete bolter og aksialbelastede bolter. Tømmerforbindere Forbindelser med tømmerforbindere omhandles i Eurocode 5 kapittel 8.9 og 8.10. Stavdybler Forbindelser med stavdybler omhandles i Eurocode 5 kapittel 8.6. Med unntak av kant- og senteravstander, er reglene sammenfallende med hva som gjelder for tverrbelastete bolter. Stavdybler skal kun benyttes ved tverrbelastning. Treskruer Forbindelser med treskruer omhandles i Eurocode 5 kapittel 8.7. Det gis regler for tverrbelastete treskruer, aksialbelastete treskruer og treskruer med kombinert belastning. Spikerplater Forbindelser med spikerplater omhandles i Eurocode 5 kapittel 8.8. Stolpesko Eksempel på varmforsinket stolpesko for innstøping i betong. Limte konstruksjonselementer og plater Det mest kjente og i Norge brukte limte konstruksjonselementet er limtre. Kap. 1.2 i kompendiet omhandler limtre. Andre brukte limte elementer som også benyttes i bærende konstruksjoner er: Fingerskjøtt konstruksjonsvirke Fingerskjøtt konstruksjonsvirke skal være produsert, sortert og merket i henhold til regler gitt i NS-EN 15497. Den vanligste limtypen som benyttes i fingerskjøtt konstruksjonsvirke har vært PRF-lim (fenol-resorcinol-formaldehyd). I dag utgjør imidlertid MUF-lim (melamin-urea-formaldehyd) over ca. 1/3 av produksjonen, og andelen er økende. På sikt forventes det at også EPI-lim (emulsjonspolymerisert-isocyanat) vil bli benyttet. 13
Page 1 and 2: Kompendium i faget BYG1271 MATERIAL
Page 3 and 4: 1 - Konstruksjonsvirke og limtre In
Page 5 and 6: Gode miljøegenskaper Bruk av tre b
Page 7 and 8: Tennarved er en type virkesfeil som
Page 9 and 10: Muggsopp forårsaker vanligvis ikke
Page 11: med konstant hastighet. Innbrenning
Page 15 and 16: Trefiberplater Trefiberplater er en
Page 17 and 18: Limtre Fra Tautra kloster, årets b
Page 19 and 20: Råvarene er styrkesortert trevirke
Page 21 and 22: Forbindelsesmidler Vanlige forbinde
Page 23 and 24: Konstruksjonssystemer Limtreselemen
Page 25 and 26: Litteratur: Fokus på tre Treteknis
Page 27 and 28: Ulike prosjekter utført av Spennco
Page 29 and 30: Tilslaget må være fritt for forur
Page 31 and 32: kalium (K) og natrium (Na). Sement
Page 33 and 34: Størkningsretarderende stoffer St
Page 35 and 36: Armering må bindes opp i forskalin
Page 37 and 38: Den viktigste faktoren som innvirke
Page 39 and 40: Fiberarmering Fiberarmering er arme
Page 41 and 42: Sulfat/nitratsprengning Betong kan
Page 43 and 44: Betongens arbeidsdiagram Tøyningsk
Page 45 and 46: Noen betongprodukter Betongelemente
Page 47 and 48: Murtegl benyttes når veggen skal p
Page 49 and 50: Laboratorieøvelser i betong Følge
Page 51 and 52: 3 - Stål og aluminium Innhold Stå
Page 53 and 54: Stål i bygninger Typiske stålbygg
Page 55 and 56: typer og deler av bygg. I Veilednin
Page 57 and 58: Beregningsprinsipper Ved dimensjone
Page 59 and 60: Eksempel på overflatebehandling av
Page 61 and 62: Aluminium Aluminiumskonstruksjoner.
Page 63 and 64:
Egenskaper Aluminium er et sølvfar
Page 65 and 66:
Strekkprøving For å finne forhold
show all

Kompendium Materiallære 2010.pdf - Ansatt.hig.no - Høgskolen i ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?