Kompendium Materiallære 2010.pdf - Ansatt.hig.no - Høgskolen i ...

More documents

Recommendations

Info

Vi skiller vanligvis mellom tre typer armering: Slakkarmering Dette er den vanligste typen armering. Tidligere, til litt utpå 1950-tallet, besto den av glatte stålstenger som ble bøyd i endene slik at den skulle få god forankring i betongen. I 1953 begynte Christiania Spikerverk å produsere kamstål. Kamstål er stålstenger med kammer (riller) på overflaten som sørger for god forankring. Da kamstålet kom erobret det raskt markedet, og glatte armeringsstenger er nå helt ute av bruk i nye betongkonstruksjoner. Armeringsstenger av andre materialer, blant annet basert på karbonfiber, er under utvikling men disse er ennå ikke kommersielt konkurransedyktig. Stål har en del gode egenskaper som gjør det egnet til armering i betong. Stål er billig i forhold til styrken, har høy elastisitetsmodul og har omtrent samme temperaturutvidelseskoeffisient som betong. Kamstål Kamstål fremstilles etter kravene i standarden NS3576-3 Armeringsstål. Stålkvaliteten bør være høyfast seigt stål som er godt sveisbart, og som kan bøyes selv ved lave temperaturer. Kamstål selges med følgende diametre i mm: Ø= 6, 8, 10, 12, 14, 16, 20, 25, 32, og 40. Betegnelse på kamstål B500NC er for eksempel: Kamstenger NS 3576-3 – B500NC – 16mm Hvor karakteristisk flytegrense er 500 MPa og NC står for duktilitetsklassen (seighet). Vanlig handelsvare for kamstål er stenger på 12 m, men lengder på 6 og 18 m kan bestilles. Kamstål leveres også i kveil. Armeringsnett er serieproduserte sveiste stålnett av kamtråd der alle krysspunkter er sveiset. Armeringsnett kan brukes til armering av betongdekker og vegger i husbygging, til armering av betongelementer, til vei- og flyplassdekker etc. Standardnett leveres med bredde på 2m og lengde 5m. Spennarmering / spennbetong Spennarmering er mye brukt i broer og i prefabrikkerte betongelementer. Ved bruk av spennarmering kan man f.eks. bygge konstruksjoner med større spennvidder enn man kan gjøre hvis man slakkarmerer. I konstruksjoner med spennbetong blir stål av høg styrke lagt i kanaler i betongen og spent til etter at betongen er herdet. Med dette påføres betongen trykkspenninger slik at betongen står under trykk og ikke risser (sprekker) opp. Det gir to fordeler. Konstruksjonen vil få mindre deformasjoner enn hvis den hadde vært slakkarmert. Armeringen vil også bli mindre utsatt for korrosjon, fordi den ligger beskyttet inne i betong som ikke har riss. I sum gjør det at en spennarmert betongkonstruksjon enten kan bære større laster enn en slakkarmert, ha mindre tverrsnittsdiameter enn en slakkarmert, ha større spennvidde enn en slakkarmert, eller en kombinasjon av disse. Vi skiller mellom føroppspent og etteroppspent. Føroppspent betyr at armeringen strekkes før betongen støpes, og når betongen er utstøpt og har herdet løsner man oppspenningen. Føroppspent armering er mest vanlig i betongelementer der produksjonen foregår inne i en hall. Oppspenningskraften kan være på ca. 10 tonn per wire. Etteroppspent armering brukes mest når man plasstøper, dvs. støper ute på byggeplassen. Da legges det inn trekkerør i formen. Etter at betongen er støpt og herdet trer man wirene gjen<strong>no</strong>m trekkerørene, strammer armeringen ved hjelp av hydrauliske jekker og låser wirene i begge ender. Trekkerørene blir fylt med fett for å beskytte wirene mot rustangrep. 38
Fiberarmering Fiberarmering er armering ved hjelp av (et stort antall) fibre som blandes inn i betongen på blandestasjonen. Det er to typer fibre som er vanlig i bruk, stålfibre og fibre av polypropylen. Det er viktig å se at disse fibrene har helt ulike egenskaper, og at de benyttes der egenskapene kommer til sin rett. Man kan også kombinere bruken av disse fibrene. Lengden av en enkelt fiber er omtrent 5-10cm, og diameteren er som en tynn ståltråd. Fibrene har kroker i endene slik at de skal forankre godt til betongen. Fiberarmering blir mest benyttet i sprøytebetong, men blir også brukt som armering i golv på grunn hvis det ikke er fare for at golvet kan bli belastet med spesielt store laster. Fiberarmert betong kan oppnå stor seighet. Plastfibre anbefales i gjødselkjellere, men en må da ofte tileggsarmere. En bør benytte fiber som er tilpasset bruksområdet, en type fibre for sprøytebetong og en annen for momentbelastede konstruksjonsdeler. Konstruksjonsdeler kan være utelukkende fiberarmert, eller en kan benytte fiber i kombinasjon med tradisjonell armering. Frittbærende dekker med lange spennvidder er det området der fiberen har åpenbare svakheter. Armeringsmengde I en betongkonstruksjon er det betongen som tar trykkreftene, og armeringen som tar opp strekkreftene i konstruksjonen. Det vil bety at det oppstår små deformasjoner i betongen slik at den vil få små sprekker, riss på strekksiden. Disse rissene har stor betydning for bestandigheten. Mengden av armering i en konstruksjon har innvirkning på bestandigheten ved at den vil fordele rissene og innvirke på størrelsen av dem. Et finmasket armeringsnett vil fungere bedre med tanke på rissdannelse, men betongen vil være vanskeligere å legge og vibrere enn om et mer grovmasket nett benyttes. Krav til minimumsarmering er angitt i beregningsstandarden NS 3473. Hvor mye armering som skal til avhenger av konstruksjonstype og hvilken miljøklasse konstruksjonen blir utsatt for. Overdekning Overdekningen, dvs. tykkelsen av betonglaget, over/under armeringen, er svært viktig for bestandighet mot armeringskorrosjon. Størrelsen på armeringen bestemmes ifølge NS 3473 og NS 3465, og influeres av hvilken miljøpåkjenning konstruksjonen skal utsettes for. Standarden gir en minimumsverdi for armeringsoverdekning. Utlegging av armering. Foto: www.byggutengrenser.<strong>no</strong> Fra Byggforskserien blad nr. 520 026. 39
Page 1 and 2: Kompendium i faget BYG1271 MATERIAL
Page 3 and 4: 1 - Konstruksjonsvirke og limtre In
Page 5 and 6: Gode miljøegenskaper Bruk av tre b
Page 7 and 8: Tennarved er en type virkesfeil som
Page 9 and 10: Muggsopp forårsaker vanligvis ikke
Page 11 and 12: med konstant hastighet. Innbrenning
Page 13 and 14: Kramper Forbindelser med kramper om
Page 15 and 16: Trefiberplater Trefiberplater er en
Page 17 and 18: Limtre Fra Tautra kloster, årets b
Page 19 and 20: Råvarene er styrkesortert trevirke
Page 21 and 22: Forbindelsesmidler Vanlige forbinde
Page 23 and 24: Konstruksjonssystemer Limtreselemen
Page 25 and 26: Litteratur: Fokus på tre Treteknis
Page 27 and 28: Ulike prosjekter utført av Spennco
Page 29 and 30: Tilslaget må være fritt for forur
Page 31 and 32: kalium (K) og natrium (Na). Sement
Page 33 and 34: Størkningsretarderende stoffer St
Page 35 and 36: Armering må bindes opp i forskalin
Page 37: Den viktigste faktoren som innvirke
Page 41 and 42: Sulfat/nitratsprengning Betong kan
Page 43 and 44: Betongens arbeidsdiagram Tøyningsk
Page 45 and 46: Noen betongprodukter Betongelemente
Page 47 and 48: Murtegl benyttes når veggen skal p
Page 49 and 50: Laboratorieøvelser i betong Følge
Page 51 and 52: 3 - Stål og aluminium Innhold Stå
Page 53 and 54: Stål i bygninger Typiske stålbygg
Page 55 and 56: typer og deler av bygg. I Veilednin
Page 57 and 58: Beregningsprinsipper Ved dimensjone
Page 59 and 60: Eksempel på overflatebehandling av
Page 61 and 62: Aluminium Aluminiumskonstruksjoner.
Page 63 and 64: Egenskaper Aluminium er et sølvfar
Page 65 and 66: Strekkprøving For å finne forhold

Kompendium Materiallære 2010.pdf - Ansatt.hig.no - Høgskolen i ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?