Kompendium Materiallære 2010.pdf - Ansatt.hig.no - Høgskolen i ...

Tennarved er en type virkesfeil som har stor negativ innvirkning på trevirkets egenskaper. Virket får
dårligere styrkeegenskaper, og det kan oppstå deformasjoner i tilknytning til tennarved.
Styrkeegenskapene svekkes da tennarveden har et langt lavere celluloseinnhold enn normal ved.
Tennarvedens dannes for å støtte opp eller rette opp skjevheter i veksten. Det dannes på trykksiden i
stammen, dvs. på nedsiden av hellende stammer og på undersiden av kvister.
Tradisjonelt konstruksjonsvirke, styrkesortering og dimensjoner
Trelastkvalitet
Trevirke som skal brukes i bærende konstruksjoner skal iht. norsk/europeisk standard være
styrkesortert og merket. Ved valg av fasthetsklasse bør en i tillegg til dimensjonering ta hensyn til
praktisk brukbarhet. Det er gjerne en kombinasjon av fasthetsklasse og dimensjon som avgjør
hvorvidt en konstruksjon er god eller ikke. Dimensjonen er ofte bestemt av isolasjonstykkelsen eller
andre forhold.
Norsk Standard (NS) og Europeisk Norm (EN)
Konstruksjonsvirke skal være produsert, sortert og merket i henhold til regler gitt i NS-EN 14081.
Konstruksjonsvirke fås i forskjellige fasthetsklasser definert i standarden NS-EN 338 evt. NS 3470-1.
Denne lister opp de karakteristiske egenskapene til fasthetsklassene.
De vanligste fasthetsklassene som benyttes i Norge er C18, C24 og C30. Konstruksjonsvirke sorteres
enten visuelt (i Norge etter NS-INSTA 142) eller maskinelt med innstillingsverdier definert i NS-EN
14081-4.
Sammenheng mellom visuelle sorteringsklasser og fasthetsklasser er gitt i NS-EN 1912. For gran og
furu vokst under vanlige norske forhold, forutsettes det at sorteringsklasse T1 etter NS-INSTA 142
tilsvarer fasthetsklasse C18, T2 tilsvarer C24 og T3 tilsvarer C30.
Dimensjoner og dimensjonering
Ved bruk av konstruksjonsvirke som er sortert og levert etter kravene i
NS-EN 14081, tilfredsstilles
krav gitt i plan og bygningsloven og TEK – Teknisk forskrift til plan- og
bygningsloven. Ut fra egenskapene til fasthetsklassene, har SINTEF
Byggforsk på bakgrunn av prosjekteringsstandarden
NS 3470-1 utarbeidet bjelkelagstabeller for de vanligste dimensjonene
av konstruksjonsvirke.
Det vanligste er å bruke høy stivhet i Norge.
Bestandighet
Klimapåvirkninger
Dersom fuktigheten i materialene er høgere enn i lufta inne, vil materialene tørke og krympe, med de
følger dette får for trematerialene. Dette vil gjerne skje om vinteren, når vi har relativt lav
luftfuktighet. I sommerhalvåret vil det motsatte være tilfelle, fuktigheten i lufta kan være høgere enn
i materialene, og de vil da ta til seg fukt og svelle.
Slike endringer som krymping og svelling kan ødelegge trematerialer og produkter, limfuger og
forbindelsesmidler.
Det er imidlertid store forskjeller på temperatur og luftfuktighet i ulike deler av landet. Langs kysten
er det som oftest mindre ulikheter mellom sommer og vinter enn i innlandet. Norge har en rekke
svært kalde områder vinterstid, noe som igjen kan føre til ekstremt tørt klima innendørs.
7