2010 CD p å v e g e n - lys.cx

lys
p å v e g e n
CD
1
2010

innhold
Kan du hjelpe? 4
Guds klær 7
Han styrker min sjel 20
Speil og forvandling 26
Den samaritanske kvinnen 33
p å v e g e n
nr. 1/2010 — 34. årgang
Utgitt av stiftelsen
Lys på vegen
Bladet kommer ut 4 ganger pr. år.
Abonnement kr 250/år (utland kr
300)
Utgivere
Ottar Brekkå ottar@lys.cx
Rønnaug Knutsen ronnaug@lys.cx
Per Langåker per@lys.cx
Svein Tore Mannes sveintore@lys.cx
Tove Olsen tove@lys.cx
Øystein Persson oystein@lys.cx
Jan Rosberg jan@lys.cx
David A. Sjøen (red.) david@lys.cx
Margitta Sjøen margitta@lys.cx
Einar Svela einar@lys.cx
Adresse
Postboks 110
4296 Åkrehamn
Telefon: 52 82 84 30
E-post: post@lys.cx
Nettside: http://www.lys.cx
Bank: 3361 05 00558
Forsidefoto:
© iStockphoto.com/Vernon Wiley

Arv og miljø
I disse dager debatteres det igjen intenst over det eldgamle spørsmålet:
Er vi født slik, eller er vi blitt slik? I NRK-programmet «Hjernevask» har
man bl.a. tatt opp spørsmål om forskjellen mellom menn og kvinner, for-
eldres påvirkning på barna og om menneskers seksualitet.
Hvilken betydning har slike ting for vårt praktiske liv? Dersom jeg er et
resultat av arv og miljø, hvilket håp fins det da om forandring, når jeg
merker at jeg er et skadet menneske?
I dette programmet presenteres forskere av ulik kvalitet som har gran-
sket menneskers arv og miljø for å finne svar. Men hva sier Bibelen om
dette? Her er vi nødt til å granske, både for å vite hvordan vi «skal svare
enhver» (Kol 4:6) og for å «vite hvordan en bør ferdes i Guds hus» (1Tim
3:15). Lykke til med forskningen!
Jeg ønsker bare å trekke fram to ting som kan gi oss mot i en fallen
verden: Kristi kors setter en stopper både for det jeg er født som og det
jeg er blitt, og ved hans oppstandelse får jeg begynne et nytt liv med nye
«gener»: «Men døde vi med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med
ham.» (Rom 6:8).
Samtidig tar Kristi kors seg av skylden for alle de gale valgene vi tok selv,
og selv bærer ansvaret for: «Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til
sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham.» (Jes
53:6)
David A. Sjøen
til leserne

tjeneste
Kan du hjelpe?
Herren Jesus kom til jord med et viktig budskap som alle hadde behov
for å høre. Jesus «drog omkring fra by til by og fra landsby til landsby og
forkynte evangeliet om Guds rike.» Var han alene om denne kommunika-
sjonsoppgaven? Nei!
Vi leser at han hadde hjelpere: «Og de tolv var med ham, og likeså noen
kvinner».
Vi vet at Herren Jesus deretter formeret fisk og brød, men dette var ikke
hans vanlige måte å møte teamets fysiske behov. Blant dem befant det
seg noen veldig takknemlige idivider «som var blitt helbredet for onde
ånder og sykdommer ... som tjente dem med det de eide.» (Luk 8:1-3).
Kristent lederskap er en gave fra Gud (Rom 12:8). Ledere kan dele en vi-
sjon, foreslå en god handlingsplan eller forme strukturer for nyttig kris-
tent arbeid. Men uten hjelpere kommer de ikke langt! Apostelen Paulus
var en mann med stor energi og en smittende entusiasme, og var begavet
med en stor visjon. Han trengte hjelpere! Noen blir nevnt med navn, som
Timoteus og Erastus (Apg 19:22), Føbe, Priskilla og Akvilas (Rom 16:1-3).
Tertius hjalp Paulus med sine sekretærevner, Gaius hjalp ham med huset
og ressursene sine (Rom 16:22-23). Menigheten i Korint hjalp Paulus ved
å be for ham (2Kor 1:11).
Rufus’ mor må ha vært en svært spesiell kvinne: Paulus sier at hun hjalp
ham ved å være en mor for ham (Rom 16:13). Lokale menigheter og krist-
ne tjenestefellesskap trenger flere av disse varmhjertede, omsorgsfulle
«mødrene». I de forskjellige listene med gaver finner vi også de med gave
«til å hjelpe» og de med gave «til å styre». Kan du hjelpe? Hjelper du? Har
du lyst å hjelpe?
Noen ganger blir vi kalt til å arbeide alene. Vanligvis arbeider imidler-
tid Herren gjennom en gruppe mennesker, der hver enkelt har sin egen
personlighet, erfaring, sine egne gaver og evner. Vi kristne tjener Herren
Foto: © iStockphoto.com/rubenhi

Foto: © iStockphoto.com/rubenhi
som lemmer på en kropp, en kropp hvor Kristus er Hodet. Dette sikrer
at hver person, hver funksjon og hver oppgave har verdi og betydning.
Kristi mål blir oppnådd gjennom «den virksomhet som er tilmålt hver
enkelt del» (Ef 4:15-16). Hva er din oppgave? Utfører du den? Utfører du
den med glede?
Vi kan alle hjelpe på forskjellig vis: Ved å be (Rom 15:30), ved å gi (2Kor
9:2), ved å oppmuntre (2Kor 7:13) og ved å bli en del av et team og «ar-
beide» (Rom 16:12). Noen ganger legger ingen merke til hva vi gjør. Etter
som årene går, glemmer vi mye av hva vi har gjort. Men vår «Gud er ikke
urettferdig, så han skulle glemme det verk dere har gjort, og den kjærlig-
het dere har vist mot hans navn, ved at dere har tjent de hellige og fort-
satt gjør det. Men vi ønsker at hver og en av dere må vise den samme iver
etter å ha den fulle visshet i håpet inntil enden» (Heb 6:10-11). Gled deg
over å hjelpe! Ikke gi opp! Det er verdt det!
Philip Nunn
tjeneste

Frikjent
Du står framfor Gud med en
skyld så stor,
er faktisk skyldig til døden.
Og ingen verken i sør eller nord
kan hjelpe deg i denne nøden.
Så kan det hende du prøver på
ta saken i egne hender,
men oppdager snart
det går i stå,
du enda mer skyldig deg kjenner.
Da høres en stemme så mild og god:
Legg saken i mine hender
ditt skyldbrev betalte jeg
med mitt blod,
og alt ved din sak jeg kjenner.
Ja, Jesus han vil ta saken din
ufattelig kjærlighet stor.
La lovsang fylle hjerte og sinn
syng ut i jublende kor:
Jeg er frikjent - frikjent
Hør et ekko ifra Golgata
frikjent - frikjent
jeg vil juble ut Halleluja!
Aslaug Nilsen

Guds klær
— som Han kler mennesker med
Noe av det første som menneskeslekten mottok fra Gud var klær.
Vi leser i 1M 3:21: «Og Gud Herren gjorde klær av skinn til Adam og hans
hustru, og kledde dem.»
Når Gud skal lære oss åndelige sannheter, så bruker Han ofte illustrasjo-
ner som vi er i stand til å forstå, og som vi kjenner fra vårt daglige liv.
Vi kler oss i forskjellige klær etter hva vi skal, og etter hvor vi er. Noe har
vi bestemt selv, noe har kanskje andre bestemt.
Hensikten med å ta på seg klær kan være mangesidig:
For Adam og Eva var situasjonen at de skjønte at de var nakne, og derfor
ville de skjule seg for Gud. Det som hadde skjedd var jo at de hadde gjort
mot Guds befaling – de hadde syndet. Dermed forstod de at de ikke kunne
Foto: © iStockphoto.com/Silvrshootr

ibelstudium
møte Gud i sin nakenhet, i sin synd. De forsøkte først å skjule seg i sin
egenproduserte drakt som de flettet sammen av fikenblad. Men de må ha
forstått at dette ikke ville holde, for da de hørte Gud Herren som vandret
i hagen, så skjulte de seg (v.8) for Gud Herren mellom trærne i hagen. Og
da Adam ble kalt fram av Gud med kallet «Hvor er du?» (v. 9), så forsøker
Adam å forklare deres oppførsel: «Jeg hørte deg i hagen, og da ble jeg redd,
fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.» (v.10)
De blir nå konfrontert med følgene av sin synd, men før de blir vist ut
av hagen lager Gud klær av skinn, og kler dem med dem. Her var det dyr
som måtte gi livet for å framskaffe klær. Dette illustrerer for oss sannhe-
ten om forsoningen i Kristus Jesus. Han måtte gi sitt liv for at du og jeg
skulle bli iført frelsens drakt slik som Jesaja så fint uttrykker det i kap.
61:10: «Jeg vil glede meg i Herren, min sjel skal fryde seg i min Gud. For
han har kledd meg i frelsens drakt, i rettferdighetens kappe har han svøpt
meg — lik brudgommen, som setter på seg en lue prektig som prestens, og
lik bruden, som pryder seg med sine smykker.»
Hvilken drakt har du på når du møter Gud? Strever du med å «sy
sammen» din egen rettferdighetsdrakt ved egne gjerninger?
Paulus skriver om sitt folk Israel i Rom.9:31–33:
«Israel…, som søkte rettferdighetens lov, kom ikke fram til denne lov.
Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men ved gjerninger. De støtte
mot snublesteinen, som det står skrevet: Se, jeg legger i Sion en snubles-
tein og en anstøtsklippe. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.»
Når det gjelder menneskenes forsøk på å bli stående for Gud i sin egen
rettferdighet, blir Guds absolutte dom over dette klart avsagt i Romer-
brevet 3:
«Derfor blir intet kjød rettferdiggjort for ham ved lovgjerninger.» (v. 20)

«alle har syndet og står uten ære for Gud» (v. 23)
Men Gud være takk! Det finnes en mulighet:
«Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt
åpenbart uten loven, det er Guds rettferdighet ved troen på Jesus Kris-
tus, til alle og over alle som tror.» (v.21–22)
«Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i
Kristus Jesus. Ham stilte Gud til skue i hans blod som en nådestol ved
troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde
båret over med de synder som før var gjort. Ved dette ville Gud vise sin
rettferdighet i den tid som nå er, så han kunne være rettferdig, og rett-
ferdiggjøre den som har troen på Jesus.» (v, 24–26)
Hvordan foregår dette? Noen illustrasjoner fra Skriften som har hjulpet
meg, har jeg lyst til å dele med dere, kanskje de også kan hjelpe deg til
bedre å fatte hvor fullkomment Gud handler når det gjelder din og min
frelse.
En yppersteprest får nye klær
Etter at Israelsfolket er kommet hjem fra Babel virker profetene Haggai
og Sakarja blant dem. Sakarja får flere syn om ting som Herren vil utføre
både blant Israelsfolket og blant hedningene. Noe av dette er oppfylt i
dag, og noe er ennå framtidig. I kap 3:1–5 + 8 leser vi:
«Så lot han meg se Josva, ypperstepresten, som stod foran Herrens engel,
og Satan, som stod ved hans høyre side for å anklage ham. Men Herren sa
til Satan: Herren refse deg, Satan! Herren refse deg, han som har utvalgt
Jerusalem! Er ikke denne mannen her en rykende brann, revet ut av ilden?
Men Josva var kledd i skitne klær der han stod for engelens åsyn.
Og engelen tok til orde og sa til dem som stod foran ham: Ta de skitne
klærne av ham! Og til ham selv sa han: Se, jeg tar din misgjerning
bibelstudium

ibelstudium
bort fra deg og kler deg i høytidsklær.
Da sa jeg: Sett en ren lue på hans hode! Og de satte den rene luen på hodet
hans og hadde på ham andre klær mens Herrens engel stod der … Hør nå,
Josva, du yppersteprest! Du og dine venner, som sitter her foran deg, dere
er varselsmenn. For se, jeg lar min tjener Spire (Messias, Davids rotskudd)
komme.»
En sønn får nye klær
I lignelsen om den fortapte sønn i Luk 15, avbryter faren ham da han
innrømmer sin sanne tilstand og stilling som følger av det liv han hadde
levd, og faren vender seg til sine tjenere med følgende klare beskjed:
«Skynd dere! Ta fram den beste kledningen og ha den på ham. Gi ham en
ring på hånden hans, og sko på føttene. Hent gjøkalven og slakt den, og la
oss ete og være glade! For denne min sønn var død og er blitt levende, han
var tapt og er blitt funnet. Og de begynte å være glade.»
Tror du de er sluttet?
Nei, det vil bli slik som Peter uttrykker det i 1Pet 1:8–11: «Ham elsker
dere, enda dere ikke har kjent (sett) ham. Ham tror dere på, enda dere nå
ikke ser ham. Og dere fryder dere med en usigelig og herliggjort glede,
når dere vinner fram til endemålet for deres tro: sjelenes frelse. Om
denne frelse var det profetene gransket og ransaket, de som profeterte
om den nåde som dere skulle få, idet de gransket hvilken eller hva slags
tid Kristi Ånd, som var i dem, viste fram til når han forut vitnet om Kristi
lidelser og herligheten deretter.»
Johannes uttrykker noe av det samme i 1Joh.1:1–4: «Det som var fra be-
gynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som
vi betraktet og våre hender rørte ved, om livets Ord — og livet ble åpen-
bart, og vi har sett det og vitner og forkynner dere livet, det evige, som
var hos Faderen og ble åpenbart for oss — det som vi har sett og hørt,
det forkynner vi for dere, for at også dere kan ha samfunn med oss. Og
vårt samfunn er med Faderen og med hans Sønn Jesus Kristus. Dette
0

skriver vi til dere for at deres glede kan være fullkommen.»
Kledd til fest
Både i fortellingen om ypperstepresten Josva og om den fortapte sønn, så
var hensikten med klærne de ble iført også noe av det som vi leser om da
Gud gav Moses denne befalingen: «Du skal lage hellige klær for Aron, din
bror, til ære og pryd.» (2M 28:2)
Det samme sies om klærne til Arons sønner i v. 40: «Og til Arons sønner
skal du lage underkjortler. Du skal lage belter til dem, og du skal lage
høye luer til dem, som skal være til ære og til pryd.»
I 1Sam 2:7–8 leser vi om Hanna idet hun lovpriser Herren da hun overgir
sin sønn Samuel til Herrens hus i Silo: «Herren gjør fattig og gjør rik. Han
nedtrykker og han opphøyer. Han reiser den ringe av støvet. Han løfter
den fattige opp av smusset for å sette ham hos fyrster og gi ham et ærefult
sete»
Kledd til kamp
I Efeserbrevet 5:13–17 har vi en annen hensikt med den klesdrakten
som Gud ifører sine. Her er den en stridsdrakt som sammen med våpen
gjør oss i stand til å gjøre motstand mot «maktene, mot myndighetene i
dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet» (v. 12), og bli
stående etter å ha overvunnet alt. Her får vi oppfordring om å ta på oss
stridsdrakten:
«Ta derfor Guds fulle rustning på … Stå da ombundet med sannhetens
belte om livet vær iført rettferdighetens brynje. Ha som sko på føttene
den beredskap som fredens evangelium gir. Grip foruten alt dette troens
skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med. Ta frel-
sens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.»
Legg merke til at det er Guds rustning. Vi skal ta den på, ikke lage den.
bibelstudium

ibelstudium
«Hent fram den beste kledning!»
Det er godt å merke når de du klær deg for, setter pris på det du har på
deg. Hvordan ser Herren på vår kledning? Han betrakter den slik som
Han betrakter Kristi kledning. I Salme 45 skildres noe av dette:
Først skildres Kongens klær: «Av myrra og aloë og kassia dufter hele din
kledning» (v. 9)
Deretter brudens: «Kongedøtre er blant dine utvalgte, dronningen står
ved din høyre hånd i gull fra Ofir … Overmåte herlig er kongedatteren der
inne. Hennes kledning er gjennomvevd med gull. I fargerike klær blir hun
ledet fram til kongen…» (v. 10 + 14–5).
Kristi målsetning for sin brud finner vi bl.a. i Ef 5:25b: «Kristus elsket
menigheten og gav seg selv for den, for å hellige den ved å rense den ved
vannbadet i ordet, slik at han kunne stille menigheten fram for seg i
herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være
hellig og ulastelig.»
Guds egne klær
Dette er et omfattende emne, og jeg vil bare nevne noen av de draktene
som Guds ord nevner. Så var det å håpe at Guds Ånd kunne bruke dette
videre til å gjenspeile for verden noe av det samme gjennom oss. Det er
nemlig et faktum at det forholder seg slik som Paulus skriver i 2. Korin-
terbrev 3:18: «Men vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet
som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bilde, fra herlighet
til herlighet, som av Herren.»
«For Gud, som bød at lys skulle skinne fram i mørket, han har også latt ly-
set skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi
åsyn skal lyse fram.» (2Kor 4:6)
Så spørs det hvor mye vi er opptatt med å skue Ham og Hans herlighet..
Andre klesdrakter Gud ifører seg:
Foto: © iStockphoto.com/manuel velasco

Foto: © iStockphoto.com/manuel velasco

ibelstudium
Salme 104:1-2: «Min sjel lov Herren! Overmåte stor er du, Herre min Gud,
høyhet og herlighet har du ikledd deg. Han hyller seg i lys som i en
kappe»
Salme 93:1: «Herren regjerer, han har kledd seg i høyhet. Herren har
kledd seg og ombundet seg med styrke.»
Dan. 7:9: «Mens jeg så på, ble tronstoler satt fram og en gammel av dager
tok sete. Hans klær var hvite som snø»
Vi leser også om det vi kanskje betrakter som «negative» bilder og kles-
drakter. Men når Gud en gang i framtiden skal åpenbare for oss den hele
og fulle sannheten, så vil vi nok se at alt var nødvendig og tjente Hans
gode sak:
Jes 59:17: «Han kledde seg i rettferdighet som en brynje, og frelsens hjelm
satte han på sitt hode. Han kledde seg i hevnens klær og svøpte seg i nid-
kjærhet som i en kappe.»
Jes 63:1–4: «Hvem er han som kommer fra Edom, i røde klær fra Bosra, så
prektig i sin kledning der han skrider fram i sin store kraft? — Det er
jeg, jeg som taler rettferdighet, som er mektig til å frelse. Hvorfor er din
kledning så rød….? Pressekaret har jeg tråkket, jeg alene … Så tråkket … i
vrede. For hevnens dag var i mitt hjerte, og mitt gjenløsnings-år var kom-
met.»
Om Herren Jesus står det i Matteus 27:
v. 28: «De kledde av ham, og la en skarlagenrød kappe om ham.»
v. 29: «Og de flettet en krone av torner og satte på hans hode…»
v.35: «Da de hadde korsfestet ham, delte de klærne hans mellom seg ved
loddkasting.»

Det var prisen denne verden satte på Herren Jesus og hans jordiske klær.
Men Gud har iført Han en herlighetsdrakt som i alle evigheter vil over-
stråle all herlighet.
Åp 21:23: «Staden trenger ikke lys fra solen eller månen. For Guds herlig-
het opplyser staden, og Lammet er dens lys.»
Det var noe av denne herlighet Johannes vitner om at han, sammen med
de andre apostlene, og sammen med hver den som har tatt imot Ham i,
så og beundret:
Joh 1:14: «Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlig-
het, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og
sannhet.»
Lykkelig hver den som har fått sett noe av denne drakten!
For å være i stand til det, må du være gjenfødt, frelst av nåde, iført Hans
rettferdighet.
bibelstudium
Håkon Olsen

annonser
Bibelkurs Klepp, 13. - 18. juli
Bedehusene på Klepp stasjon, Kleppe og Bore innbyr
til bibelkurs i sommer. Kurset arrangeres på Jæren
Folkehøgskole på Klepp. Lærere på kurset er Jan
Øystein Persson, Johan Halsne, Johnn R. Hardang og
Rune Ludvigsen. Bibelkurset har eget opplegg for barn
og ungdom. Gode sangkrefter deltar på alle samlinger.
Tema:
Alle er hjertelig velkommen!
For mer informasjon se våre nettsider eller kontakt
Anne Brit Bjørkhaug Farstad - telefon 911 87 430
epost: abbjork@gmail.com
http://www.bibelkurset.net
samling om Guds ord
2010
Apostlenes gjerninger
Hovedtaler:
Volker Waltersbacher
12.–17. juli
på Sygna videregående skole, Balestrand
http://www.bibelfokus.no
For informasjon, påmelding etc. kontakt
Håkon Helland, tlf. 934 25 296
Anders Bjørnerem, tlf. 413 13 657
Velkomen til
Bibel- og
misjonskonferanse
Framnes kr.vgs. (Norheimsund)
14. – 18. juli 2010
Talarar:
Audun Hjellvik
Jody Crain (misjonær til Fillipinane)
Erling Røsvik (barnesamlingar)
Informasjon/påmelding:
Web: www.norge.ntm.org
E-post: auhold@online.no
Tlf. 55102653 eller 56574944
Mob.93219686 eller 95837308
Arr. NTM Norge

lys
p å v e g e n
...som gave!!
Bladet kommer ut 4 ganger pr. år.
Abonnementet koster kr 250,- pr. år (utland kr 300,-)
r
r
Ja takk, jeg ønsker å bestille Lys på vegen
som eget abonnement.
Ja takk, jeg ønsker å bestille Lys på vegen
som gaveabonnement.
Eget abonnement/Giver:
Navn:...................................................
Adresse:................................................
Postnr./sted:.............................................
..........................................................
Gaveabonnement:
Abonner på...
&
Navn:...................................................
Adresse:................................................
Postnr./sted:.............................................
..........................................................
abonnement
lys
p å v e g e n
Send LYS ABONNER + NAVN OG ADRESSE til 2077 eller fyll ut svarkortet.
Porto
Lys på vegen
Postboks 110
4296 Åkrehamn

Audun Hjellvik
CD-en i denne utgaven er en tale holdt på bedehuset Ljosheim i Sæve-
landsvik av Audun Hjellvik.
Dette er den andre av tre bibeltimer fra Tessalonikerbrevet.
Audun Hjellvik er 60 år gammel, og bor på Osterøy. Han er gift med Signe,
og de har seks barn. Han har arbeidet som forkynner og deltatt i ung-
domsarbeid i en årrekke. I en periode arbeidet han som lærer på Bildøy
bibelskole. Han er nå ansatt som forkynner i Nordhordaland Indremisjon.
For liste over flere bibeltimer, ta kontakt med forlaget:
Stiftelsen Lys på Vegen
Postboks 110
4270 Åkrehamn
Tlf. 52 82 84 30
post@lys.cx
CD

Han styrker min sjel
Vi er nå kommet til en setning i Salme 23 som har betydd uendelig mye
for min egen del.
David taler her om en side ved det å være i Herrens omsorg som er rik
på trøst for den som er et Guds barn. Det første vi griper tak i, er å se på
noen forskjellige oversettelser som kan vise oss bedre hva disse ordene
rommer.
Norsk Bibel 1988 sier: «Han styrker min sjel…»
King James Version sier:
«He restoreth my soul».
Bibelen Guds Ord sier:
«Han fornyer min sjel.»
Young’s Literal Translation
sier: «My soul He refres-
heth.»
1930-oversettelsen sier:
«Han vederkveger min
sjel.»
Vi har her samlet noen
oversettelser som hver på
sin måte kan lede oss inn i
noe av den fylden vi møter
i disse ordene.
De to engelske sitatene har
et rikt innhold når de skal
oversettes. Restore betyr å
0

sette i stand, reparere, restaurere, fornye, gjenopprette, gjeninnsette, få
tilbake osv.
Refresh betyr å forfriske, fornye, reparere, friske opp, kveike opp osv.
En skal ikke dvele lenge ved ordene ovenfor, før en aner at David her
taler om en omsorg han har erfart av Herren, og som erfares for den som
det kan gå i stykker for.
Vederkvege. Tygg litt på det ordet. Nettopp da, når alt raser sammen, er
der noen hender der for å gjenopprette. Naglemerkede hender. Hyrde-
hender.
Foto: © iStockphoto.com/Aleksandar Kolundzija
Da jeg kom til Karmøy og
ble kjent med Astrid sin
familie, varte det ikke
lenge før jeg hørte et nytt
dialektutrykk: «ålvelte».
I samtale om sauene på
gården dukket dette, for
meg, ukjente ordet opp.
Dette trengte jeg en for-
klaring på.
Av og til hender det at
sauen faller og blir lig-
gende i en stilling som
den ved egen makt ikke
er i stand til å komme opp
igjen fra. Sauen har da
falt og blitt liggende på
ryggen, helt hjelpeløs. Får
den ikke hjelp utenfra i
denne situasjonen vil den

Guds omsorg
enten dø av sult, eller bli tatt av rovdyr. Lærerikt.
«Han får min sjel på fote igjen når jeg ikke er i stand til å hjelpe meg
selv.» Vidunderlige sannhet. Det er å bli vederkveget.
Hvem er den iblant oss som ikke trenger en slik Hyrde? En som har øye
for den som har falt. Tenk å få tilhøre en Hyrde som er slik, at Han teller
fårene sine for å se om det mangler noen. Hvor mange må det mangle før
han bryr seg? Du vet jo svaret. «Han kan ikke mist en eneste én. Han alle
vil adle og eie.» Slik står det i sangen.
Dette er bibelsk: Han kan ikke miste en eneste én.
Kunne jeg få hviske det inn i din sjel du som nå leser: Guds øye våker over
deg. Om du skulle falle, så er det deg Hans hjerte banker for. Da er Han
der og yter omsorg for deg. Du skjønner: Han har frikjøpt deg. Du er hans.
Noen av de personer i Bibelen som først kommer i mine tanker mens
jeg arbeidet med dette temaet, er David selv, og Peter. Du snakker om å
havne i ålvelte. Hjelpesløs. Forkommen.
Denne Kristusgrepne, spontane og ivrige disippelen: Peter. Da Jesus lettet
på sløret og fortalte om at Han skulle gripes, lide og dø, ser vi Peter sin
hengivenhet for Herren:
«Om så alle tar anstøt av deg, skal jeg aldri ta anstøt!» Matt 26:33
«Om jeg så må dø med deg, skal jeg så visst ikke fornekte deg.» Mark 14:31
«Herre, med deg er jeg rede til å gå både i fengsel og i død!» Luk 22:33
I egne øyne var det ingenting som kunne holde ham tilbake når det gjaldt
å verne om sin Mester. Vi vet så vel hvordan det gikk. Stakkers Peter. I
andres påhør, for åpen scene, raser det sammen for ham. Ved kullildens
varme drar en tjenestepike kjensel på ham. Den tredje gang hun taler til

ham står det: «Visst er du en av dem, du er jo galileer. Men han gav seg til
å forbanne seg og sverge: Jeg kjenner ikke dette mennesket dere taler om.»
(Mark 14:70ff).
Hvilken kulde måtte ikke fylle Peters indre i samme stund. Han hadde
sverget og bannet på at han ikke kjente «dette mennesket». Med rådville
øyne ser han seg sikkert omkring. Hvor mange var det som hørte hva
jeg sa? Hvem var det som hørte det? Hvorfor…? Mens tankene prøver å
sortere i kaoset, ser han et ansikt — Jesu ansikt.
«Herren vendte seg og så på Peter.» (Luk 22:61). Tenk hvilket blikk Peter
da fikk møte. Hyrden som snart skulle sette livet sitt til for fårene, ser nå
på en av dem Han skulle smake døden for. Han så inn i Guds kjærlighet.
Han fikk se inn i hyrdehjertet. Dette er den siste gang vi med sikkerhet
vet at Peter så Jesus, før Han dør. Ikke til å undres over at det står at Han
gikk ut og gråt bittert. Var det ikke kaldt før, så ble det kaldt nå. Alene.
Fornekteren. Hvem ville vite av Ham? Minuttene måtte fortone seg som
timer. Dagene som en evighet… Det var noen ord som stadig tonet i hans
indre: «Jeg bad for deg.» Visste Han om det som kom til å skje ? «Jeg bad
for deg» (Luk 22:2). En ørliten lysstråle trengte seg inn i en kald, mørk,
ensom og selvfordømt sjel.
Vi er nok vant til å høre forkynt at Jesus reiser Peter opp igjen i Joh 21.
Dette må ha sin grunn i en misforståelse. I Joh 21 legger Jesus nemlig opp-
gavene på Peter tross hans tre fornektelser. Tre ganger lyder spørsmålet
fra Jesus: Elsker du meg — også ved kullildens flamme? På tross av Peters
brister kan han, ved å være i Mesterens hånd, formes til et ærens kar.
I oppstandelseskapittelet står det imidlertid noen ord jeg ønsker å løfte
fram nå. «Kristus døde for våre synder etter skriftene, og at han ble begra-
vet, og at han oppstod på den tredje dag etter skriftene.» (1Kor 15.:3b–4).
Vil du se hva som står etter dette?
«… og at han ble sett av Kefas, deretter av de tolv.» (v. 5)
Guds omsorg

Guds omsorg
Dette møtet finner vi bare én henvisning til i Guds Ord. Da emmausvan-
drerne møter disiplene i Jerusalem, sammen med deres krets, får de
straks høre: «Herren er virkelig oppstått og er blitt sett av Simon!» (Luk
24:34).
Det må ha vært et underlig møte. Den første Jesus har i tanke er Peter.
Han bøyer seg ned og reiser opp den som ikke evner å reise seg igjen. I
Jes 42:3 står det: «Et knekket rør skal Han ikke bryte, og en rykende veke
skal Han ikke slokke. I trofasthet fører Han retten fram.» Slik er Gud. «Jeg
vil igjen ta meg av deg,» sier han. (Jes 1:25). Han er synderes venn. Hans
nåde varer helt fram til målet.
Det er nesten vanskelig å forstå hvorfor ikke Ordet sier mer om dette mø-
tet mellom Jesus og Peter, når Peters fornektelse er omtalt i alle evangeli-
ene. Når en selv får lov å leve i Guds nåde, aner en at det som utspilte seg
mellom disse to ikke kan rommes i ord. Her fikk Peter erfare en side av
Herrens omsorg som er usigelig stor. Du kan tro det var nådefulle minut-
ter da Herren fikk være sammen med denne sammenknugede disippel
igjen. Han gjenoppretter det som falt i grus. Herren satte bena under
Peter igjen så han igjen fant sin plass blant «de tolv», og på pinsefestens
dag stod han fram med myndighet og talte til folket. Nåde over nåde.
Det er slik vi også erfarer Herrens omsorg. Han oppsøker oss som barn
når vi ligger i åvelte. Da kommer Hyrden og tar seg av den som ligger
nede. Hans omsorg er rettet mot meg. Da er vi alene vi to. Hyrden og
fåret.
«Jesus tek seg av den eine, som om ingen annen var.»
Dette erfarer alle Guds barn: Hans omsorg under vandringen. Hans om-
sorg for meg.
«Han styrker min sjel.» Dette rommer også en forfriskende og styrkende
side.

«Han gir den trette kraft.» Når Han forbarmer seg over oss i vår skrøpe-
lighet, da får vi erfare de beste sider ved Herren. Da er Han Far for barnet.
Da får vi erfare Faderarmer. Lære Farshjertet å kjenne. Se opp til Ham og
stråle av glede.
Merk deg at det står: «styrker». Dvs presens, nåtid. Han vil alltid være
slik for oss.
Et forfriskende ord til deg som har bruk for det til slutt:
«Hvor dyrebar Din miskunnhet er, Gud!
Derfor har menneskenes barn tatt sin
tilflukt i Dine vingers skygge.
De mettes rikelig av overfloden i Ditt hus,
og Du gir dem å drikke fra strømmen
av Dine herligheter.»
Salme 36:8ff (Bibelen Guds Ord)
Guds omsorg
Øystein Persson

livet
Speil og forvandling
Du kjenner kanskje noen kristne mennesker som er slik at du merker at
de lever nært sammen med Jesus. Kanskje ser du stadig noe nytt og godt
hos dem. De har en sterk indre glede og trang til å leve for Jesus. Kanskje
det du ser er det Bibelen kaller forvandling.
Forvandling er noe annet enn forandring. Og forskjellen har stor betyd-
ning når det gjelder kristenlivet vårt. Når et menneske forandrer seg er
forandringen det vi ser og opplever ytre sett. En forvandling går på et
dypere plan, og det er noe som skjer innvendig. Troende mennesker blir
forvandlet av Den Hellige Ånd.
Forandring
Mange kristne strever med å forandre seg. De vil gjerne bli bedre kristne,
og de skulle ønske at de tok seg bedre ut overfor mennesker og Gud.
Derfor tar de seg selv i nakken og prøver så godt de kan å leve kristelig og
fint. Kanskje klarer de å framstå med en ganske prektig og from fasade.
Men det blir bare en fasade, for egentlig går de inn i en rolle og tar på
seg en hjemmesnekret livsstil. Det blir faktisk et slags skuespill. En slik
fasade kan nok holde lenge, men kristenlivet blir slitsomt og gledesløst.
Forvandling
I Bibelen leser vi om forvandling. Da er det noe som kommer innenfra,
fra et nytt liv i Ånden, og fra vår nye guddommelige natur (Rom. 7,6; 2.
Pet.1,4). Det er et nytt liv som folder seg ut. Når dette livet får næring og
livsvilkår, bærer det frukt. Forvandlingen skaper et sant og ekte kris-
tenliv der gode frukter kommer innenfra. Fasaden er ikke lenger det
viktigste, og den er heller ikke alltid så bra. Men det er noe som skinner
fram likevel, og det er lyset fra Guds herlighet som har fått skinne i våre
hjerter (2. Kor. 4,6). «Fra hans indre skal det flyte strømmer av levende
vann.» Joh. 7,38).

Dette er noe helt annet enn en forandring der vi prøver å ta tak i oss selv.
Det er som å være «..et tre, plantet ved rennende bekker. Det gir sin frukt
i sin tid...» (Salme 1,3). Det kristne livet blir ikke lenger en tvangstrøye
eller et pliktløp. Nei, han «har sin lyst i Herrens lov» (Salme 1,2). Det blir
vårt ønske og en glede å få leve etter Guds vilje og være et godt vitne om
ham.
Speilet i NT
Men hvordan foregår denne forvandlingsprosessen, og hva er det som
setter den i gang? Det må være viktige spørsmål å få svar på. Bibelen har
mange tekster om dette, og alltid handler det om vårt forhold til selve
evangeliet om Jesus. Et av bildene Bibelen bruker, er knyttet til et speil.
Det er bare tre tekster i Det Nye Testamentet der ordet «speil» er nevnt.
I alle tre tekstene ser det ut til at speilet er brukt som et bilde på Guds
ords evangelium. Og alle tre tekstene sier noe om hvordan vårt møte med
dette budskapet kan skape en forvandling i livet. Tekstene er Jak. 1, 23-25,
1.Kor. 13,12 og 2. Kor. 3,18. Vi skal her ha mest fokus på den siste av disse
tekstene:
«Men vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, vi
blir alle forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet, som av
Herrens Ånd.» (2. Kor. 3,18).
Å se Herrens herlighet
Da Jesus ba for sine kvelden før han ble korsfestet, ba han om at han selv
måtte bli herliggjort, og at de (som Faderen hadde gitt ham) måtte få se
hans herlighet (Joh. 17,1+24). Og når Johannes skriver sitt evangelium ca
60 år senere, skriver han helt i starten: «Og vi så hans herlighet, en herlig-
het som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet»
(Joh. 1,14).
Det er mange som er blinde for Jesu herlighet. Hvor er hans storhet, hans
makt, hans store kjærlighet, hans hellighet, hans nåde og sannhet og alt
det lyset som skulle stråle ut fra ham? Mange ser bare en spesiell person
som sa han hadde makt, men som ikke viste det når det gjaldt. En som
livet

Foto: © iStockphoto.com/suemack

Foto: © iStockphoto.com/suemack
ikke eide noe og som led en forbryters død på grunn av gudsbespottelse.
«For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset
fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde.» (2. Kor. 4,4).
Jesus sa om Den hellige Ånd: «Han skal herliggjøre meg, for han skal ta
av mitt og forkynne det for dere» (Joh. 16,14). Og det er altså noen som
har fått et dekke tatt vekk fra ansiktet ved Den Hellige Ånd, og som ser
Herrens herlighet. Den Hellige Ånd har fått overbevise hjertene om at de
trenger frelse, og at Jesus er akkurat den frelseren de trenger. De har sett
at det Jesus gjorde, gjorde han «for meg». Det var for min skyld han led,
og det var mine synder han sonte (Jes. 53, 3-5). Når vi får se dette med
hjertet, da ser vi Herrens herlighet. Jesus blir stor og umistelig for oss.
Moses ba til Herren på Sinai: «La meg få se din herlighet!» (2. Mos. 33,18).
Han kunne ikke se Herrens ansikt uten å dø, men han fikk se ham bakfra.
«Se, her tett ved meg er et sted, still deg der på klippen. Og når min herlig-
het går forbi, vil jeg la deg stå i fjellkløften, og jeg vil dekke med min hånd
over deg til jeg er gått forbi. Så vil jeg ta min hånd bort. Da kan du se meg
bakfra, men mitt åsyn kan ingen se.» (2. Mos. 33, 23). Klippen og fjellkløf-
ten er et bilde på Jesus og hans frelsesverk (1. Kor. 10,4). I overført betyd-
ning kan vi i dag ta vår tilflukt til Jesus og se Herrens herlighet gjennom
hans frelsesverk. Det å se Gud bakfra blir for oss å se Jesus som sonofferet,
hans fornedrelse og lidelse. Men samtidig forstår vi at han er full av makt
og herlighet.
Herrens herlighet som i et speil
Det at vi ser Herrens herlighet som i et speil, må bety at vi ikke kan se
Jesus direkte, ansikt til ansikt. Men vi ser ham åpenbart for oss i Guds ord,
og vi ser ham med troens øyne (Hebr. 12,2). Dette blir tydelig i teksten
om speilet fra Jakobs brev:
«For dersom noen er en Ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en
mann som ser på sitt naturlige ansikt i et speil – han så på seg selv og gikk
bort, og glemte straks hvordan han så ut. Men den som skuer inn i frihe-
tens fullkomne lov, og fortsetter med det, slik at han ikke blir en glemsom
livet

livet
hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.» (Jak. 1,
23-25).
Mannen som gikk bort og glemte hvordan han så ut, hadde nok bare møtt
sannheten om seg selv i speilet. Mange opplever at Guds ord treffer dem
og gir dem dårlig samvittighet. De skjønner at forholdet deres til Gud
ikke er i orden, og at de burde vende om. Dersom de da ikke tar konse-
kvensen av dette, men bare kutter kontakten med Ordet, blir de en som
hører Ordet uten å la det gjøre sin gjerning. De ser ikke Herrens herlighet
i Ordet. «Men når de omvender seg til Herren, blir dekket tatt bort». (2.
Kor. 3,16).
Dette blir nesten som den ungdommen som så seg selv i speilet en mor-
gen, trøtt og fæl. Han likte ikke det han så i speilet, så han utbrøt: -For
et speil! Og så snudde han speilet mot veggen og gikk ut. Sannheten om
ham ble ikke forandret av at han ignorerte speilet. På samme måte er det
med Guds ord. Folk kan kritisere det, ignorere det, le av det eller hva som
helst. Ordet er og blir sannheten likevel.
Men i teksten fra Jakobs brev stod det om en annen som «..skuer inn i
frihetens fullkomne lov, og fortsetter med det...». Han gikk ikke bort, men
fortsatte å se. Da fikk han se inn i evangeliets frihet. Uttrykket «frihe-
tens fullkomne lov» minner om uttrykket fra Rom. 8,2: «For livets Ånds
lov har i Kristus Jesus frigjort oss fra syndens og dødens lov». Det er altså
snakk om en lov ved Den Hellige Ånd som setter oss i frihet ved Jesus.
Dette er virkningen av at Den Hellige Ånd får herliggjøre Jesus for oss.
Han som så inn i frihetens fullkomne lov ble en «gjerningens gjører».
Han ble forvandlet ved det han så i speilet. Dette skal vi komme tilbake
til.
Speilets hemmelighet
Når vi ser inn i et speil, ser vi normalt oss selv. Vi møter oss selv på godt
og vondt. Dersom vi er misfornøyd med det vi ser, nytter det ikke å
diskutere med speilet. Speilet forteller sannheten. Men så sier altså Guds
ord at vi «med et utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil».
0

Her ligger det også en hemmelighet som kan hjelpe oss til å forstå evan-
geliet. Vi ser inn i speilet, der vi normalt ser oss selv, men et dekke blir
tatt vekk slik at vi ser Jesus i stedet. Han har tatt vår plass, og han repre-
senterer oss. Derfor kan vi tenke og tro at vi som ser ut som Jesus innfor
Faderen. Vi ser oss selv, men vi ser ut som Jesus. I ham står vi hellige og
ulastelige og ustraffelige for Guds åsyn (Kol. 1, 22), og i ham har vi all
åndelig velsignelse i himmelen (Ef. 1,3). Derfor kan vi gå til Guds ord og
lese om Jesus, og samtidig vite at vi da leser om vårt liv innfor Faderen.
Og «Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere bli åpenbart med
ham i herlighet» (Kol. 3, 4).
Forvandlet til det samme bildet
«..vi blir alle forvandlet til det samme bildet, fra herlighet til herlighet,
som av Herrens Ånd» (2. Kor 3,18b). Det er nettopp ved å se Herrens her-
lighet som i et speil at forvandlingen skjer. Den Hellige Ånd virker i oss
gjennom dette evangeliet. Ved at vi er opptatt av hva Jesus er for oss, og
hvem vi er i Jesus, vil vi preges mer og mer av det bildet vi ser. Nøkkelen
til forvandlingen er derfor å ha fokus på vår stilling i Kristus.
Derfor skriver også Paulus i Kol. 3,1: «Er dere da oppreist med Kristus,
så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd». Der
oppe har vi alt i Kristus. Garantien for vår frelse, vårt liv i Kristus, synde-
nes forlatelse og den himmelske arven. Skulle ikke dette få vår oppmerk-
somhet? La oss øve oss i å tenke om oss selv slik vi blir framstilt i Kristus.
«Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i
Kristus Jesus» (Rom. 6,11).
Ved synet av ham mister synden sin makt. Hvordan kan vi leve i det vi
er frelst fra? Hvordan kan vi søke mot det som Jesus ble korsfestet for?
Nei, når vi ser Herrens herlighet og forstår litt av konsekvensene av hans
frelse for oss, så er det ikke noe vi heller vil enn å leve for ham. Hans
kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd (Rom. 5,5). Og «har
Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre» (1. Joh. 4, 10).
Når vi så leser Bibelens formaninger eller bud som gir oss veiledning til å
leve etter Guds vilje, så opplever vi ikke dette som tunge krav og plikter,
livet

livet
men heller som god hjelp og oppmuntring mot det gode livet vi faktisk
ønsker å leve. «For dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud. Og
hans bud er ikke tunge.» (1. Joh. 5,1).
Endelig og fullkommen forvandling
Det kan sikkert ofte gå smått med forvandlingsprosessen vår her på jord.
Ofte blir vi altfor fokusert på mange jordiske ting i stedet for på Herrens
herlighet. Og ofte lar vi vår gamle og syndige natur få næring og livsvil-
kår. Men vi må ikke miste motet av den grunn. Vår stilling i Kristus er
likevel den samme. Vi kan alltid på ny vende blikket mot Herrens herlig-
het i speilet.
Og en dag vil speilet bli unødvendig. Ved Jesu gjenkomst blir situasjonen
en helt annen, for vi skal se ham «som han er», vi skal se ham «ansikt til
ansikt» og «kjenne fullt ut» (1. Joh. 3,2; 1. Kor. 13,12). Da blir forvandlin-
gen fullkommen. I livet her ble vi nok forvandlet mot bildet av Herrens
herlighet, men avstanden vil alltid være stor. Men «Vi vet at når Han
åpenbares, da skal vi bli ham like, for vi skal se ham som Han er.» (1. Joh.
3,2).
Da er forvandlingsprosessen slutt, for den har nådd sitt mål. Vi har fått
vårt herlighetslegeme, og vi er blitt Jesus lik. «Han skal forvandle vårt
fornedringslegeme og gjøre det likt med sitt herlighetslegeme ved den
kraft han har til også å legge alle ting under seg.» (Fil. 3, 21).
Håvard Brekkå

Den samaritanske
kvinnen
Noen hundre år før Jesus ble født, oppsto det fiendskap mellom de to
folkene jøder og samaritaner i Israel. Dette fiendeskapet ble så sterkt at
de prøvde å unngå hverandre på flere måter. De var sjelden sammen med
hverandre, og de likte ikke å reise gjennom hverandres landområder. Slik
var det også da Jesus, som var jøde, levde.
Jesus var i området Judea i Israel, og skulle ta turen til Galilea. Han kunne
komme seg dit uten å gå gjennom Samaria, men valgte til tross for fi-
endskapet å dra gjennom dette området. Jesus hadde gått lenge sammen
med disiplene sine, og da ble kveld kom han til en by i Samaria som heter
Sykar. Der satte han seg ned ved en brønn, tørst og sliten etter reisen.
Mens han satt der, kom det en samaritansk kvinne som skulle hente vann
i brønnen. Jesus ba henne om å gi ham vann. Kvinnen spurte da hvordan
Jesus, som var jøde, kunne be henne, en samaritan, om å få drikke. Dette
skjønte hun ikke, for de var jo fiender.
Jesus visste mye om denne kvinnen. Han visste at hun levde i synd ved at
hun levde sammen med en mann som ikke var hennes. Han visste at det
var mange som ikke likte denne kvinnen på grunn av det livet hun levde.
Jesus valgte likevel å prate med henne, fordi han ønsket å gi henne noe
spesielt; det levende vannet, som gir evig liv.
Jesus sa til kvinnen: «Kjente du Guds gave, og visste du hvem der er som
sier til deg: Gi meg å drikke, så hadde du bedt ham, og han ville gi deg le-
vende vann!» Det er Jesus selv som er Guds gave. I Johannes 3:16 står det:
«For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn...» Gud gav Jesus, det

Foto: ©
iStockphoto.

Foto: ©
iStockphoto.
levende vannet, som gave til oss mennesker, slik at vi til tross for våre
synder, kan få evig liv ved å ta imot.
Det var dette Jesus nå fortalte den samaritanske kvinnen. Han visste alt
om henne. Nå satt han ved brønnen, var tørst og ønsket noe å drikke,
men aller mest ønsket han å tilby denne kvinnen et annet vann; det
levende vannet. Han ønsket at hun skulle ta imot gaven hans: kjærlighet,
tilgivelse og et evig liv.
Jesus sa: «Hver den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den
som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det
blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv».
Kvinnen tok imot Jesu gave. Hun hadde møtt en mann som visste om livet
hun levde, og som likevel ville snakke med henne og som tilga henne alt
hun hadde gjort. Hun fikk et helt nytt liv, og hun måtte fortelle om denne
fantastiske hendelsen til folket i Sykar. Hun hadde tidligere levd et liv i
synd. Nå fikk hun være med å fortelle andre om Jesus og det levende van-
net, og denne dagen var det flere mennesker som ble frelst.
Historien om den samaritanske kvinnen finner du i Johannes`
evangelium kapittel 4 i Det nye testamentet.
Tove Olsen

POSTABONNEMENT
Returadresse: Stiftelsen Lys på vegen
Postboks 110, 4296 Åkrehamn
«Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg
lever ikke lenger selv, men Kristus
lever i meg. Det liv jeg nå lever i
kjødet, det lever jeg i troen på Guds
Sønn, han som elsket meg og gav
seg selv for meg.» Gal 2:20
Foto: © iStockphoto.com/Gordo25