Mai - Politi forum

politiforum.07.no

Mai - Politi forum

Spekulerer i konkurser

Side 5-6-7

Foranledningen til den fatale hendelsen er

fremdeles gjeldene for politiet.

Side 22-23-24-25-26-27

–Trodde jeg skulle dø

Side 46-47

Tema: Avhør

Side 14-21

10 år siden

politidrapene

pa austbø

16.05.2008

løssalg

kr 55,-

Nr 5


Dir. for samfunnssikkerhet

og beredskap

Domstol-

administrasjonen

Forsvaret

Forsvarsbygg

Justis- og

politidepartementet

Ë

Kriminalomsorgen

Kripos

Nasjonal

sikkerhetsmyndighet

Politidirektoratet

Politihøgskolen

En betrodd it-partner

for store virksomheter

Forspranget ligger i måten vi tenker og jobber på

sammen med våre kunder

Det er nesten umulig for en utenforstående å se forskjell på it-selskaper.

Hva er det som gjør Steria unik? Våre kunder sier det er vår kultur, måten vi

tenker og jobber på sammen med dem. Vi har samarbeidet med store og krevende

oppdragsgivere i 50 år og har erfaring fra tallrike it- og omstillingsprosjekter.

Vår arbeidsform kjennetegnes av at vi legger vekt på å gi våre kunder tre ting:

pålitelighet, kompetanse og verdiøkning. Det betyr at våre kunder skal kunne

stole på at vi leverer det vi lover, og at vår kompetanse skal bidra til løsninger

som gir reell verdi. Enkle prinsipper. Men det er slik vi vil ha det. Våre kunder også.

Våre tjenester omfatter alt fra forretnings- og it-rådgivning til prosjektledelse,

systemutvikling og infrastrukturleveranser, til driftsstøtte og vedlikeholdsservice.

Hele Steria er ISO 9001- og ISO 27001-sertifisert.

Ë Rådgivning Ë Systemintegrasjon Ë Drift

Politiets data- og

materielltjeneste

Skatteetaten

Statens

innkrevingssentral

Tollvesenet

Utenriks-

departementet

Ë Kontakt

Odd Myklebust

Kundeansvarlig i Steria AS

Epost: okm@steria.no

Mobil: 918 66 529

www.steria.no

PHOTO: SCANPIX


KONGER PÅ HAUGEN

– Vi lever ikke av idealismen, sier ryttersjef Drude Fogh. Hun leder kanskje

den av enhetene i politiet som er mest synlig og åpne for publikum.

AVHØR

Hva gjør du når mistenkte nekter å forklare seg?

– TRODDE JEG SKULLE DØ

– Tida etter ulykken har vært et helvete,

innrømmer Bjørn Hauan.

14

46

30

INNHOLD

9 | Småstoff

10 | Ingen får alt

12 | Pensjonsreformen ruller videre

14 | Avhør

34 | Kræsjet bilen - arbeidsgiver tar

ansvaret

36 | Gode valg etter dårlig prosess

FASTE SIDER

32 | Stillingsannonser

38 | Innlegg og debatt

42 | Arne meinar

44 | Politijuss

49 | Folkestads hjørne

50 | PFFU

VIL TILBAKE

Nå gjør Volvo alt hva de kan for å komme i posisjon og

bli politiets ansikt utad igjen.

SPEKULERER I KONKURSER

ındex

Nesten halvparten av alle konkurssaker i Oslo etterforskes

aldri. Økokrimsjefen mener situasjonen er prekær

og meget alvorlig.

8

5

MAI 05|2008 POLITIFORUM 3


KroniKK Kolofon

Katastrofen leder rammer

Utgiver

Politiets fellesforbund

storgt. 32, 0184 oslo

tel: 23 16 31 00

fax: 23 16 31 40

AnsvArlig redAktør

ole martin mortvedt

mobil: 920 52 127

redaktor@pf.no

JoUrnAlist

thomas Berg

tel: 23 16 31 64

mobil: 419 19 015

thomas.berg@pf.no

MArkedskonsUlent

trond erik de flon

tel: 23 16 31 66

mobil: 976 64 567

trond@pf.no

bidrAgsyter

stig Kolstad

sti_kol@yahoo.no

ÅrsAbonneMent

for Politiforum kr 550,ta

kontakt med vår markedskonsulent

for bestilling

internettside

www.politiforum.no

Frister

innlevering av stoff til nr. 06 | 2008

sendes på mail til redaksjonen

innen 09.06.08

AdresseForAndringer

ann.may.olsen@pf.no

design, prodUksJon

upstruct berlin oslo

trykk

aktietrykkeriet

redAksJon AvslUttet 08.05.08

ettertrykk kun tillatt mot

kildeangivelse

tips til innhold

redaktor@pf.no

99. ÅrgAng

forside: Politidrapene på austbø

foto: ole martin mortvedt

issn: 1500-6921

PFU er et klageorgan oppnevnt av

Organet som har medlemmer fra

og fra allmennheten, behandler k

i presseetiske spørsmål (trykt pre

og nettpublikasjoner).

PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 S

Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55

Epost: pfu@presse.no

4 POLITIFORUM M A I 0 5 | 2 0 0 8

Når budsjettet

er viktigere enn

menneskene

Det er et sterkt budskap som trenger

igjennom 10 år etter tragedien på

øya Austbø på Helgelandskysten

hvor lensmann Sigurd Wang og lensmannsbetjent

Trond Kirkeby ble drept

av en psykiatrisk pasient. Jeg skulle

ønske Justiskomiteens medlemmer

sammen med parlamentariske ledere

på Stortinget kunne gjort den samme

reisen jeg gjorde til Austbø nå i april.

Flere enn de som er tett på skarpe politioperasjoner

bør få forståelse for hva

som er i ferd med å skje utenfor trygge

kontorer sentralt i Oslo.

Politioverbetjent John Helge Vang var

leder for politidistriktets spesialgruppe

under aksjonen på Austbø. I dag er

han sjef for Operasjonssentralen i

Helgeland politidistrikt. Til daglig er

det hans mannskap som vurderer og

prioriterer hvilke hendelser som får

politihjelp. Og det er de som har den

tøffe jobben med å avvise innbyggere

som i sin fortvilelse og redsel ringer

politiets nødnummer for å få hjelp. I

denne utgaven av Politiforum tar Vang

til orde for å ikke glemme den dyrekjøpte

hendelsen som kostet Sigurd

Wang og Trond Kirkeby livet. Noe av

det viktigste i denne aksjonen, i så vel

som mange av de andre situasjonene

politiet kommer opp i, handler om

lokalkunnskap. Og det handler om

tillit mellom innbyggerne og politiet

som både beskyttere og maktutøvere.

I politiet foregår det nå en stille nedleggelse

av lokalpolitiet over hele landet

hvor det vises til politifaglige vurderinger.

Disse politifaglige vurderingene er

basert på hva som skal til for å holde

budsjettet, ikke hva som skal til for å

hjelpe innbyggerne når de trenger hjelp.

I nedleggingsiveren som råder er

det viktig å stanse opp og lytte til

budskapet fra John Helge Vang.

«Lokalkunnskapen er helt uvurderlig

når vi skal løse de skarpe oppdragene –

ikke all verdens gode datasystemer kan

erstatte den menneskelige faktor»

En psykisk ustabil mann fikk gå 11

timer uten at samfunnet grep inn på

Herøy i april. «Lokale tjenestemenn

var ikke tilgjengelige ved denne anledningen»

siteres politimester Håvard

Fjærli, i avisen Helgelands Blad. Og

han kunne fortsatt «og det vil de

ikke være neste gang heller». Han vet

bedre enn å garantere responstid. For

det som skjer har velsignelse helt til

topps via Politidirektoratet til øverste

politiske nivå. Flere kommuner står

uten et polititilbud verken via reservetjeneste

eller annen døgnkontinuerlig

politi beredskap, og er avhengig av å få

politihjelp langveisfra.

For når det er nød, kommer vel

politiet? Hvis du som innbygger klarer

å overbevise operasjonssentralen at

det virkelig er nød, kan det likevel ta

mange timer før politiet kommer. Da

kan det være for sent.

Lokale politikere må gjøre mer enn å

rope i lokalavisen. Fraværet av politi

i lokalsamfunnet må på vegne av innbyggerne

tas opp med partikolleger på

Storting og regjeringsnivå. I dag handler

politiets tilstedeværelse mye mer om

budsjett enn politifaglige vurderinger.

På Herøy var situasjonen løst etter en

halv time når de lokale betjentene ute

på øya var koblet inn.


Spekulerer

i konkurser

Nesten halvparten av alle

konkurssaker i Oslo etterforskes

aldri. «Seierherrene»

er tvilsomme entreprenører

som spekulerer i konkurser

og gevinst. Økokrimsjef

Einar Høgetveit mener situasjonen

er prekær og meget

alvorlig.

Tekst og foto | Thomas Berg

Fra 1. januar 2006 og frem til 30. juni

2007 ble det i Oslo politidistrikt foretatt

870 avgjørelser i konkursselskaper mot

personer og selskaper for overtredelse av

regnskapsloven.

Av disse var 365 avgjørelser henlagt

på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet

ved politidistriktet. Dette

bekrefter politiførstebetjent Torbjørn

Rasmussen ved Finans- og miljøkrimseksjonen

i Oslo.

– Det handler om beinhard prioritering

innen de rammer politidistriktet har

til etterforskning av økonomiske straffesaker,

sier Torbjørn Rasmussen.

Politiforum har fått bekreftet fra flere

uavhengige kilder at skattesjefen i Oslo

har en stående avtale med politimester

Anstein Gjengedal om at alle konkurssaker

under én million kroner ikke blir

anmeldt.

– Det er klart at dette er en meget uheldig

situasjon. Inntrykket er at det er stor

forskjell på Oslo og resten av landet. Men

vi kan ikke fortsette å ha det sånn som

dette, sier Økokrimsjef Einar Høgetveit.

42 prosent

Ifølge Torbjørn Rasmussen blir 42

prosent av alle konkurssaker i Oslo aldri

etterforsket. Men det er bare de tallene

og sakene som er anmeldt. Mørketallene

er langt høyere.

De vanligste årsakene til konkurser,

er ifølge Rasmussen, ikke betalt skatt,

ikke sendt inn merverdiavgift og grovt

skattesvik.

Politi- og påtalemyndigheten vil

vanligvis ikke ut fra en boinnberetning

starte etterforskning for overtredelse av

ligningsloven og merverdiavgiftsloven

uten at vi har mottatt anmeldelse fra

enten ligningskontoret eller fylkesskattekontoret.

Dette kan sperre for tilleggsskatt

eller -avgift. Skatteetatene foretar et

bokettersyn før de vurderer om de skal

anmelde, eller om de skal ilegge tilleggsskatt

eller -avgift. I de største selskapene

kan det da i verste fall dreie seg om år

før politiet blir koblet inn i sakene, sier

Rasmussen.

Politiforum vet at mange firmaer nå

registrerer seg i Oslo nettopp for å hindre

innsyn i hva som skjer når de kjører

firmaer konkurs. I mellomtiden brukes

økonomietterforskere til fremstillinger i

etterforskning

oppgang. Antallet konkurser

innenfor byggebransjen vil øke

fremover, tror politiet.

illustrasjonsfoto.

retten. I tillegg så praktiseres det nå slik

at de som ønsker å anmelde økonomi- og

miljøsaker til Økokrim først må sjekke om

saken vil bli etterforsket før de anmelder.

Hvis de får vite at saken ikke blir etterforsket

– blir saken heller ikke anmeldt.

Det gir betydelige mørketall i forhold til

å synliggjøre omfanget av denne kriminaliteten.

Dette får Politiforum bekreftet

fra flere hold.

bor andre steder

– Det vi ser, er at mange av dem som

går konkurs ikke bor i Oslo. Ofte er

det snakk om personer med falsk eller

lånt identitet. Vi snakker om store millionbeløp

som går tapt for Staten og for

næringslivet. Så ja – det er et stort problem,

bekrefter Rasmussen.

Politiet i Oslo bekrefter også at

det kan tyde på at det innen bygg- og

anleggsbransjen har avtatt med nyregistreringer

i hovedstaden, men at antallet

konkurser innenfor bransjen vil øke

fremover på grunn av minkende byggeaktivitet

og dermed færre oppdrag for

entreprenørene.

– Mange personer som har etablert

selskap i Norge de siste årene kommer

fra Polen, Baltikum (Estland, Latvia og

Litauen) og Balkan (tidligere jugoslavisk

område), bekrefter Torbjørn Rasmussen.

MAI 05|2008 POLITIFORUM 5


etterforskning

–Svindlet av «boligba

Brede Hagen hadde avtale

med Bauer & Bech og Hvidsten

Eiendom om å levere kjøkken,

garderober og bad til Grüner

Garden 2 til en verdi på 3.9

millioner kroner. Utbetalingen

ble ikke betalt i sin helhet. Nå

anmelder Hagen forholdet til

politiet.

Tekst og foto | Thomas Berg

– I forslaget om frivillig akkord fra

Bauer & Bech AS får vi som kreditor

tilbud om å sluttføre oppdraget for 50

prosent av det opprinnelige tilbudet.

Hvis vi ikke godtar dette tilbudet, hevder

Bauer & Bech AS at kreditorene ikke

oppnår noen form for dekning. Nå har

jeg bestemt meg for å gå til politiet med

saken, sier daglig leder i Arens AS, Brede

Hagen.

Brede Hagen hadde en avtale med

hovedentreprenør Bauer & Bech AS om

å levere kjøkken, baderomsløsninger

6 POLITIFORUM M A I 0 5 | 2 0 0 8

og garderober til Grüner Garden 2 i

Trondheimsveien, Oslo. Totalt hadde

han regninger og restarbeider for 3.2 millioner

kroner til gode på det tidspunktet

betalinger fra Bauer & Bech AS opphørte.

Ca. 1.9 millioner står fortsatt ubetalt.

Politiforum har vært i kontakt med

Sturla Johnsen som er advokat i Hvidsten

Eiendom AS. Samtidig er han styreleder i

Bauer & Bech AS. Han benekter at Bauer

& Bech AS er konkurs. I en faks skriver

han følgende:

– Hvidsten Eiendom overtok Bauer &

Bech AS i mars 2007. Da ble selskapet

tilført 25 millioner kroner. Selskapet

hadde da en tilfredsstillende balanse og

likviditet, og vårt mål var å utvikle selskapet

videre.

På spørsmål fra Politiforum på hvorfor

Hvidsten Eiendom AS overtok Bauer

& Bech AS i stedet for å avslutte forholdet

og skaffe en ny hovedentreprenør

for å sluttstille prosjektet, velger Sturla

Johnsen å svare følgende:

– Å bytte til en ny totalentreprenør ville

ha fått store konsekvenser, så vel økono-

Føler seg lurt. Brede Hagen innrømmer

at det har vært en tøff tid etter

at han fant ut at Bauer & Bech As

og Hvidsten eiendom As ikke hadde

kapital til å gjøre opp etter seg.

misk som fremdriftsmessig. Ikke minst

ville dette ha gått ut over alle leilighetskjøperne.

Av den grunn var ikke dette en

aktuell problemstilling. I september 2007

var selskapet illikvid, men ikke insolvent.

Selskapet har ikke blitt drevet på kreditorenes

regning.

Med andre ord – hvis et selskap ikke er

insolvent betyr det at selskapets verdier

er høye nok til å dekke kreditorenes krav

ved en eventuell konkurs.

mANGE HATTER

Brede Hagen innrømmer at det har vært

en tøff tid etter at han fant ut at Bauer &

Bech AS og Hvidsten Eiendom AS ikke

hadde kapital for å gjøre opp etter seg.

Etter at Politiforum har begynt å se på

eierforholdene til de ulike selskapene,

viser det seg at flere av personene i de

ulike selskapene sitter med flere roller

i både Bauer & Bech AS og Hvidsten

Eiendom AS.

Stormselskapet DA (ny byggherre, hvor

hovedaksjonær er Hvidsten Eiendom

red. anmerk.) benyttet Bauer & Bech AS


Holstgate 1 AS

Hvidsten Eiendom 2 AS

Trondheimsveien 5 AS

Hvidsten Eiendomsforvaltning

Hvidsten Eiendom AS

Rådhusgaten 30b-32 AS

Bankbygget AS

ronen»

Arne Hvidsten

AS Inkognitogaten 26

Bauer & Beck AS

som entreprenør til Grüner Garden 2.

Hvidsten Eiendom eies av Hvidsten ltd,

og har Kjell Arne Hvidsten som daglig

leder og Arne Hvidsten som styrets leder.

Hvidsten Eiendom AS overtok Bauer &

Bech AS i februar 2007.

Politiforum kjenner også til at Bauer

& Bech AS og Hvidsten Eiendom AS tidligere

har samarbeidet om det skandaleomtalte

prosjektet «Living in a Box» som

har fått mye kritisk omtale i media.

– I slutten av august i fjor oppdaget vi

at Bauer & Beck og Hvidsten Eiendom

ikke ville gjøre opp for seg. Etter flere

henvendelser fra vår side fikk vi forståelsen

for at Bauer & Beck ikke ville innfri

sine forpliktelser. Etter en stund ble vi

kontaktet av advokat Erling Opdal, som

representerer Bauer & Bech, som startet

en slags form for dialog. Dette endte med

en «frivillig akkord», sier Brede Hagen.

– Hva tenkte du da?

– At dette har vært en planlagt handling

fra Bauer & Bech og Hvidsten Eiendom/

Stormselskapet DA, mest sannsynlig ut

fra «vinnings øyemed», svarer Hagen.

Vi Galleri ANS

Stormselskapet DA Heimdalsgaten 3 AS

Heimdalsgaten 5 AS

Borettslaget Grüner Garden 2

Akerselven Eiendom AS

Heimdalsgaten 1 AS

Hvidsten Limited

ANS Konowsgt 39

Teleindex Norge A Hvidsten

stramt nett. Arne Hvidsten

har mange ulike roller i

eiendomsbransjen.

– Hvorfor varslet ikke Bauer & Bech

sine underentreprenører om endring av

eierforhold, samt at selskapet må ha visst

at de var i en slik situasjon at dette kunne

få fatale følger for sine underentreprenører,

Sturla Johnsen?

– Vi har ikke grunn til å anta at selskapets

administrasjon holdt tilbake

noen opplysninger i forhold til selskapets

økonomiske situasjon.

Useriøs aktør

Brede Hagen har ventet på pengene

sine siden slutten av august i fjor. Så

langt har ikke Bauer & Bech og Hvidsten

Eiendom/Stormselskapet DA gjort opp

for seg.

– For meg ser det ut som at Arne

Hvidsten er en useriøs profitør som

kynisk benytter huller i selskapslovgivningen

til å berike seg ytterligere. Med

en antatt formue på nærmere én milliard

kroner, skulle jeg tro at Arne Hvidsten og

hans andre selskaper skulle ha råd til å

gjøre opp for seg. Slik jeg ser det, er han

ikke interessert i det. At det her foreligger

Fakta: Hvidsten Eiendom AS

Selskapet ble stiftet i 1996 av eiendomsinvestor

Arne Hvidsten. Han

kjøpte, ifølge Dagens Næringsliv,

sin første bygård på Tøyen i 1991. I

starten drev Hvidsten med utleie,

men har senere gått over til å kjøpe

og rehabilitere bygårder for selge

moderniserte gårder leilighetsvis.

Ved siden av «Icon City Residence»,

står selskapet også bak konseptene

«Grüner Garden» og «Living in a box».

Regnskapet for 2005 viser en omsetning

på 73,8 millioner kroner, og et

resultat på 62,3 millioner kroner.

Egenkapitalen i selskapet er oppgitt

å være 93,2 millioner kroner.

Hvidsten Eiendom eies av Hvidsten

Limited, som er registrert på Kypros.

(Kilde e24)

særdeles tvilsomme forhold, er jeg ikke i

tvil om, sier Brede Hagen.

Hagen mener at Økokrim må ta tak

i sammenblanding og manipulering av

selskapene Hvidsten Eiendom, Bauer &

Bech og Stormselskapet.

– Bakgrunnen for at vi gikk med på

den foreslåtte akkorden, ligger i trusselen

om «noe eller intet».

Hele tapet ville kunne få fatale følger

for oss, og den sjansen var umulig for oss

å ta. Akkordavtalen som vi fikk, samt

hva andre leverandører fikk, bør også

Økokrim se nærmere på. Det er strenge

regler for hvordan en akkordavtale gjennomføres,

mener Hagen.

– Styret tok umiddelbart tak i dette og

fikk fremforhandlet en løsning som kreditorene

aksepterte, er Sturla Johnsens

svar på Hagen sin uttalelse.

Politiet ønsker ikke kommentere denne

saken før den er anmeldt, men selv etter at

den er anmeldt er det fortsatt ikke sikkert

at det vil bli satt i gang etterforsking.

MAI 05|2008 POLITIFORUM 7


ilavtalen

Volvo vil

GJENEROBRE TILLITEN

Det er en dårlig bevart hemmelighet

at Volvo var skuffet

over å bli vraket som «politiets

bilansikt utad» til fordel

for Volkswagen. Nå gjør de

alt hva de kan for å komme i

posisjon igjen.

Tekst og foto | Thomas Berg

Da Politiforum avslørte at Volvo ble

vraket som politiets førstevalg i september

2006, kom det nærmest som et sjokk for

mange i politiet. Volvo var ensbetydende

med politibiler. I ettertid har PDMT-sjef

Lars Bøhler bekreftet at Volvo tapte med

særdeles knapp margin.

Nå vil ansvarlige for Volvos spesialbiler

i Norge, gjøre hva de kan for å innta posisjonen

som politiets førstevalg på bilsiden.

– At så mange er her når vi viser frem

nye produkter, ser jeg på som bevis på at

politiet er nysgjerrig på Volvo, sier Kai

Robert Jacobsen, ansvarlig for Volvos

spesialbiler i Norge, som understreker at

PDMT var invitert til testkjøringen, men

ikke kunne stille på grunn av sykdom.

Han har heller ikke fått noen negative

tilbakemeldinger på at Volvo er inne og

«lukter» på markedet selv om de står

utenfor bilavtalen til politiet.

Tar grep

– På den siste generasjon Volvo V70 har

8 POLITIFORUM M A I 0 5 | 2 0 0 8

Volvo gått lenger enn noensinne med å

utvikle en politibil, sier Kai Jacobsen.

Han nevner at følgende forbedringer

er gjort:

Felger: For første gang har Volvo utviklet

helt unike felger til politibruk, som

ifølge Jacobsen tåler mer «juling» enn

standardfelgene

Bremser: Volvo har nå standard 17,5"

bremser på alle politibiler som selges

som utrykningsbiler.

Høyere nyttelast: Den nye generasjon

politibiler vil få økt nyttelast for å

imøtekomme politiets økende krav til

vekt.

Skliplate under motor: Vi kan også nevne

at den nye skliplaten under motoren

er videreutviklet til å tåle enda mer av

fartsdumper enn tidligere utgaver.

Hundeinnredning: Volvo har utviklet

en helt ny hundeinnredning. Dette

gir høyere sikkerhet, lavere vekt og

har enda mer komfort for hund og

hundefører.

– Bilen er større og sikrere enn noen

gang, sier Kai Jacobsen.

Ikke fornøyd

Politiforum vet at det er mange i politiet

som savner Volvo som tjenestebil.

Volkswagen Passat, som skulle erstatte

Volvo V70, er heller ikke like synlig i

gatebildet. Fortsatt går det en rekke uniformerte

Volvoer på norske veier.

Hvis alt går som Volvo håper, er de

klare til å innta tronen igjen når den nye

bileavtalen skal reforhandles neste år.

Politiforum var på plass på Rudskogen

da nærmere 50 politifolk var med og prøvekjørte

den bilen som Volvo nå har lansert

som politibil i Sverige. Tilbakemeldingene

var positive. Majoriteten mente dette var

en meget god bil, mens noen var småskeptiske

til at bilen var litt treg ut av

svinger og brukte litt for lang til å få opp

farten igjen (kan ha hatt noe med at bilen

var tungt lastet red. anmerk.).

Hundefolket i Asker og Bærum er

blant dem som har sagt tydelig fra at de

ønsker seg Volvo tilbake som tjenestebil.

– Den nye løsningen som Volvo nå

kommer med har så mange nye finesser

som passer vårt behov perfekt. Bare det

å kunne ta ut buret selv, og ikke sende

bilen i to dager på verksted, for å rengjøre

bilen, er en liten revolusjon, sa Jørn

Skillås til Politiforum tidligere i år.

Etter å ha vært på Rudskogen, var han

enda mer overbevist.

– Jeg tror dette er veldig riktig for oss,

sa Skillås.

Men konkurrenten Volkswagen har

ikke tenkt å gi seg uten kamp. De har

tidligere uttalt at de ønsker å levere biler

til politiet i lang tid. Så da er det bare å

vente å se hva som skjer når bilavtalen

skal reforhandles neste år.


Skuffet Dørum

Venstres forslag om flere politistillinger

fikk bare opposisjonspartienes

støtte under Stortingets

behandling. Venstres Odd Einar

Dørum er oppgitt.

– Trygghet forutsetter et aktivt og

tilgjengelig politi. Det er så enkelt

at da må du ha nok politi, og da

trenger vi folk, sier Dørum.

I forslaget som Stortinget behandlet

gikk Venstre inn for 3000 nye

politistillinger innen ti år. Venstre

ville at politiet øker rekrutteringen

av sivile stillinger og politijurister

med ca. 90 personer i året, samt å

øke opptaket ved Politihøgskolen

til ca. 550 pr. år.

– Ap lover sterkere politisatsing,

men stemmer mot alle praktiske

forslag om styrking. Vi vil øke

antallet stillinger i politiet fordi vi

ikke ønsker en vekterstat, men et

tydelig, aktivt og synlig politi, sier

Dørum.

Har du sett dette merket

på en politibil?

Vi er stolte av å levere

løsninger som gir bedre

sikkerhet og effektivitet

hos Politet

LEDIG STILLING VED

OSLO POLITIDISTRIKT

Ønsker du å arbeide med helse, miljø og sikkerhet

i Oslo politidistrikt kan vi tilby stilling som HMS

rådgiver/ systemansvarlig ved HMS kontoret i

personalavdelingen.

Arbeidsoppgaver

Bidra, i samarbeid med det øvrige fagmiljøet,

til intern kompetanseheving, kunnskaps – og

informasjonsspredning innenfor det systematiske

HMS arbeidet . Være med på å utvikle og følge opp

arbeidsmiljøet i Oslo politidistrikt med målet

«På jobb for en trygg hovedstad»

For mer informasjon, se www.politijobb.no,

eller kontakt HMS leder Merete Johansen ,

tlf. 22668001/ 91882363.

Søknadsfrist:

Fredag 23. mai 2008

HMS-RÅDGIVER

I dette kjøretøyet er

det montert utstyr for

posisjonsrapportering.

Patruljens posisjon og status

vises i politidistriktets

operasjonssentral.

I dette kjøretøyet er

det montert ut t

posisj

Levert av:

småstoff

Locus AS • Sandefjord • Tlf. 33 48 42 00 • www.locus.no

MAI 05|2008 POLITIFORUM 9


lønn 08

Fristen for å finne frem til en løsning er

natt til fredag 23. mai. Helt siden slutten

av april har partene vært i kontakt med

riksmeklingmann Svein Longva. Men

det er først den 19. mai at de virkelige

meklingene tar til. Men blir partene enige

om en løsning, kan det skje før, selv om

det er lite trolig.

Riksmeglingsmannen er verken en domstol

eller en voldgiftsnemnd som kan

tvinge partene til å finne frem til en løsning,

men kommer inn som en utenforstående

part i et forsøk på å få partene til

å bli enige før forhandlingene går over fra

brudd til konflikt. Han kan ikke beslutte

hvordan løsningen blir.

Løsning. Ofte ender riksmeklingsmannens

forslag til løsning med noe

som ingen av partene er riktig fornøyd

med, men som likevel er mer akseptabelt

enn en streik.

Foto | Thomas Berg.

Unios forhandling med Staten om å få i land

en lønnsavtale for politiet førte ikke frem.

Bruddet 29. april førte til at riksmeklingsmannen

blir innkoblet som siste forsøk før

en altomfattende politistreik.

Riksmeklingsmannen:

– INGEN FÅR ALT

10 POLITIFORUM M A I 0 5 | 2 0 0 8

Av | Ole Martin Mortvedt

–Det flyttes ikke noen makt fra partene til

meg. Det er partene som definerer spillerommet

jeg har for å lete etter en løsning..

Den eneste makt riksmeklingsmannen rår

over er om jeg velger å legge frem et forslag

til løsning, en såkalt skisse eller ikke,

sier riksmeklingsmann Svein Longva.

Han medgir at det er mye frem og tilbake

før han i hele tatt vurderer en skisse.

– Jeg hører hva partene sier, og jeg prøver

å finne ut hva som er høyest og lavest

prioritert, og hvor det kan være overlappende

muligheter mellom partene. Det

hele er en prosess med det å finne fram

til en avtale begge parter kan leve med.

Ofte er en løsning noe ingen av partene

er veldig lykkelig for. Jo flere elementer

forhandlingen omfatter, jo lettere er det

som regel å finne frem til en løsning. Det

handler om å finne en balanse i meklingen,

sier Longva.

Han forteller at når meklingsmannen

legger frem en skisse, må partene si ja

eller nei til hele skissen, ikke bare til deler

av den. Det er meklingsmannen som definerer

denne pakken.

Preget av stor avstand

– Når partene kommer til mekling er

det fordi de ikke har klart å bli enige

gjennom forhandlinger. Det er normalt

enkelt å finne ut hva uenigheten består

i. Min utfordring blir å finne ut hvor en


enigheten kan ligge. Ingen kan regne med

å få altt, sier Longva.

Blir brudd i meklingen er riksmeklingsmannen

i utgangspunktet ferdig med

saken. Han skal likevel holde døren oppe

for fornyet kontakt, og skal etter loven ta

kontakt innen 30 dager hvis det på den

tiden ikke er kommet til en løsning.

Alternativet til en langvarig streik er

at regjeringen beslutter å bruke tvungen

lønnsnemd og dikterer en løsning.

Slik resultatet ble forrige gang politiet

streiket i 1995. Siden den gang har det

vært fremsatt også internasjonal kritikk

mot Norges forkjærlighet mot tvungen

lønnsnemd som løsning. Erfaringene de

siste år er at er at det pålegges partene

et mye større ansvar for å finne frem til

en løsning, og at regjeringen har blitt

mer tilbakeholden med å bruke tvungen

lønnsnemnd.

Og i omtrent halvparten av tilfellene

finner partene frem til en løsning uten at

riksmeklingsmannen involveres på nytt.

– Partene bør ikke gå til ny megling hvis

man ikke er trygg på at man har en god

mulighet til å finne en løsning. Hvis ikke

vil det bidra til å låse konflikten enda

sterkere. Derfor er det viktig at man ikke

innleder nye forhandlinger uten at det er

underhånden kontakt mellom partene.

Begge parter må gi og ta. I denne bransjen

er det ingen som får «fallseier» som i

brytesporten, sier Longva. Klar for lange

økter med tema politilønn på bordet fra

19. mai.

MAI 05|2008 POLITIFORUM 11


pensjon

Pensjonsreformen

RULLER VIDERE

Partene i offentlig sektor vurderer om AFP

i offentlig sektor kan avklares i årets oppgjør

eller om den må vente til 2009-oppgjøret

som må ta stilling til tilpasninger i

de offentlige tjenestepensjonsordningene

og vurdere særaldersgrensene. Kort sagt,

pensjonsreformen ruller videre.

Ny AFP i PrivAt sektor

Ny AFP i privat sektor fikk et komfortabelt

ja-flertall i uravstemningen i LO.

Ordningen innebærer betydelige konsesjoner

til LO på kort sikt slik at store

grupper i privat sektor de nærmeste årene

etter 2010 vil kunne gå av på en minst

like god AFP som i dag gitt at du har 40

års opptjening i folketrygden før 62 år.

Regjeringen har trukket det lengste

strået når det gjelder prinsippene. Ny

AFP vil følge aktuarielle prinsipper fra

2010 (full nøytralitet), det vil lønne seg å

stå lenger i arbeid, og det vil være mulig å

kombinere arbeid og pensjon uten avkorting

i pensjonen.

Fra 2010 og frem til 2025 vil ny AFP i

privat sektor bestå av tre deler som legges

oppå hverandre:

• En fleksibel tidligpensjon i ny folketrygd

vil ligge i bunn. Denne leve-

12 POLITIFORUM M A I 0 5 | 2 0 0 8

erik orskaug,

sjeføkonom i Unio

Ny AFP i privat sektor er på

plass. lovforslaget til ny folketrygd

er på høring.



alderjusteres og senere uttak vil gi

høyere pensjon.

Et livsvarig AFP-påslag som er

19.200 kroner høyere før 67 år (tonivåmodell).

Påslaget levealderjusteres

og senere uttak (frem til 70 år) gir

høyere påslag.

Et skattefritt og livsvarig kompensasjonstillegg

til dem som helt eller

delvis får sin fremtidige pensjon etter

dagens opptjeningsregler, det vil si

til personer født før 1963. Tillegget

trappes ned frem mot 2025.

Etter 2025 fjernes kompensasjonstillegget

og en står igjen med «regjeringens

modell», folketrygd pluss AFP-påslag,

begge utformet slik at det lønner seg å

stå lenger. Ordningen vil i mindre grad

være målrettet mot sliterne. Hensynet til

fleksibilitet og muligheten til å kombinere

arbeid og pensjon blir viktigere enn

hensynet til forskjeller i helse og levealder

mellom yrker.

Avtalen mellom LO og NHO innebærer

rett nok at den nye AFP-ordningen

skal evalueres senest i 2017: «Det er

viktig at levealderjusteringen ikke forsterker

sosiale skjevheter som er knyttet

til systematiske forskjeller i levealder

mellom ulike grupper i befolkningen».

Det kan med andre ord bli omkamp i

2018-oppgjøret eller før. Ny AFP vil i så

fall få samme levetid som statsminister

Jaglands AFP-brev fra 1997.

iNgeN blåkoPi

I dag gis det både i AFP-ordningene i

privat- og offentlig sektor opptjening

i folketrygden for AFP-årene frem til

67 år. Det betyr at de som har 35 års

opptjening ved 62 år får godskrevet 40

opptjeningsår. Ny AFP i privat sektor

gir ikke slik opptjening. Den er kalibrert

etter 40 års opptjening ved 62 år. Enhver

som har lavere opptjening enn 40 år vil

derfor komme dårligere ut om AFP tas ut

fra 62 år.

En blåkopi av den nye AFP-ordningen

i privat sektor vil dermed ramme mange

med høyere utdanning. Tapene kan bli

20.000-25.000 kroner for de utdanningsgruppene

som ikke klarer mer enn 35 års

opptjening før 62 år. Dette går frem av

beregninger som KLP har gjort for Unio.

Dette er spesielt viktig fordi offentlig

sektor relativt sett har langt flere med

høyere utdanning enn privat sektor, og

lønna er mye lavere.

Det kan tenkes flere måter å kompensere

for kort opptjening for dem som

tar høyere utdanning. Stortinget vendte

tommelen ned for studieopptjening i ny

folketrygd. En tilpasset AFP kan direkte

kompensere for kort opptjening. En annen

løsning er å ta hensyn til kort opptjening

i selve tjenestepensjonsordningen. Det

krever imidlertid at AFP og tjenestepensjon

ses i sammenheng. I skrivende stund

er det ikke avklart om årets oppgjør vil

gi en ny AFP for ansatte i offentlig sektor


fra 2010 eller om spørsmålet utsettes til

2009-oppgjøret.

Offentlig tjenestepensjOn

Både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden

er det enighet om å utsette tilpasningen

av tjenestepensjonsordningene

til mellomoppgjøret i 2009. Med en

ny folketrygd som bygger på helt nye

opptjeningsprinsipper og som åpner for

fleksibelt uttak fra 62 år, må de offentlige

tjenestepensjonsordningene tilpasses.

Uenigheten er derimot stor om hvor langt

en må gå i såkalt tilpasning.

Flere (forsknings) miljøer som er premissleverandører

for regjeringen i pensjonsspørsmål,

ønsker full tilpasning til

folketrygdens nye prinsipper. Disse kaster

for alle praktiske formål vrak på dagens

offentlige tjenestepensjonsordning. De

ønsker full fleksibilitet, folketrygd i bunn,

livsvarig AFP-påslag som påbygning og

tjenestepensjonstillegg på toppen. En slik

ordning vil gi store forskjeller i ytelser

mellom de som går av tidlig og de som

står lenge i arbeid.

En slik ordning strider også

mot Stortingets forutsetninger

(Pensjonsavtalen av 2007) som sier at

bruttoordningen skal videreføres og at

tjenestepensjonen skal tilsvare to tredeler

av sluttlønn. Stortinget har derimot ikke

sagt noe om opptjeningstiden på 30 år i

de offentlige tjenestepensjonsordningene.

Jo mer vi beveger oss i retning av at alle

år skal telle, jo mindre mulighet får vi til

å ta hensyn sliterne i yrker som krever

høyere utdanning. Her vil det være klare

interessekonflikter mellom Unio og andre

fagorganisasjoner.

Stortinget har videre forutsatt at

tjenestepensjonene skal omfattes av

levealderjustering. Innfasingen av levealderjustering

for tjenestepensjonene må

derimot skje i et helt annet tempo enn for

folketrygden som levealderjusteres fullt

ut fra 2010. Grunnloven gir gjennom

arbeidsavtalen vern for opparbeidede

rettigheter i tjenestepensjonsordningene.

Mye tyder på at kun nye opparbeidede

rettigheter etter 2010 skal levealderjusteres.

Det vil gi en langt mykere overgang

til levealderjustering for tjenestepensjonene

enn for folketrygden.

særaldersgrensene

De tre forskningsinstitusjonene Fafo, SSB

og AFI har på oppdrag fra FAD sett på

bruken av særaldersgrensene. Unio og

de andre hovedorganisasjonene skal nå

kommentere rapportene og gi innspill

til regjeringen i det videre arbeidet med

å «vurdere» særaldersgrensene. Dette

arbeidet har så vidt begynt og det er ikke

lett å se hva som blir resultatet.

Arbeidstakersiden ønsker status quo

eller en forsiktig seniorpolitisk oppmyking

som fjerner plikten til å gå av.

Arbeidsgiverne og regjeringen vil være

mer opptatt av kostnadene og selve

det skal lønne seg å jobbe lenger.

Her Per Strand (tv) som har tatt

utfordringen.

Foto | Ole Martin Mortvedt.

innretningen. Enkelte vil konvertere hele

ordningen til en påslagsmodell som alle

med rett til en særaldersgrense kan ta ut

når de vil. Jo senere du går av, jo høyere

pensjon. Svakhetene ved en slik modell

er den samme som svakheten ved AFP

som påslagsmodell. De som går av tidlig

(på dagens særaldersgrense) vil få lavere

pensjon.

ny indeksering

Regjeringen har i lovutkastet til ny folketrygd

foreslått at løpende pensjoner skal

reguleres på linje med lønnsveksten minus

en fast fradragsfaktor på 0,75 prosent.

Unio har kritisert dette forslaget fordi det

velter risikoen for en dårligere utvikling i

økonomien over på pensjonistene. Unio

foreslår isteden at pensjonene reguleres

lik lønnsveksten minus 0,5 prosentpoeng,

men dog ikke lavere enn gjennomsnittet

av pris- og kostnadsveksten.

Med et fradrag på 0,5 prosentpoeng

reverseres noe av den opprinnelige innstrammingen

i folketrygden. Videre vil

Unios forslag sikre at pensjonistene i

større grad tar del i den generelle produktivitetsutviklingen.

Høyere produktivitetsvekst

enn det regjeringen legger

til grunn vil gi grunnlag for høyere

velstandsvekst. En slik utvikling må også

komme pensjonistene til gode.

MAI 05|2008 POLITIFORUM 13


avhør

Politiet gjør nå den erfaring at det blir mer og

mer vanlig at siktede i straffesaker ikke vil forklare

seg, gjerne etter oppfordring fra sin forsvarer. Men

fortvil ikke, sier assisterende riksadvokat Knut H.

Kallerud.

Av | Ole Martin Mortvedt

HVA GJØR DU NÅR SIKTEDE

IKKE VIL FORKLARE SEG?

– Mitt inntrykk er at det har bredt seg en

holdning om at forklaringen er forsvarerens

eiendom, og at det kan forhandles

med den for å oppnå fordeler, sier assisterende

riksadvokat Knut H. Kallerud.

– Vi skal selvsagt respektere en siktets

rett til å forholde seg taus, men politi- og

påtalemyndighet er ikke dermed uten

videre henvist til passivitet, fortsetter han.

– Manglende forklaring i retten kan

føre til at rettens formann gjør siktede

oppmerksom på at dette kan bli ansett

å tale mot ham, jf. straffeprosessloven §

92. I denne bestemmelsen ligger en forutsetning

om at manglende forklaring kan

ha betydning som bevis. Noe tilsvarende

gjelder ikke for politiavhør. Men også

påtalemyndigheten kan selvsagt tillegge

manglende forklaring - eller at forklaring

først gis etter innsyn i alle dokumenter

- bevismessig vekt ved sin vurdering av

saken dersom omstendighetene tilsier

det, sier Kallerud.

Han mener at det ikke er noe i veien

for at politiet gjør siktede kjent med at i

retten kan det bli brukt mot ham at han

ikke vil forklare seg.

14 POLITIFORUM M A I 0 5 | 2 0 0 8

– Men hvis politiet gir seg inn på å

forklare mulige ulemper med å ikke gi

politiforklaring, bør dette i tilfelle gjøres

som et avhør med opptak av lyd og bilde

slik at det kan kontrolleres at taushetsretten

er respektert og at politiet ikke har

presset siktede, sier Kallerud.

Kallerud fremhever imidlertid at

henvendelser til forsvareren ofte er mer

hensiktsmessig i en slik situasjon.

Forsvareren bør trekkes inn

– Hvis siktede nekter å forklare seg, kan

en naturlig fremgangsmåte være å skrive

til forsvareren og understreke at politiet

gjerne vil ha klientens forklaring for å få

et best mulig grunnlag for etterforsking

og påtaleavgjørelse. Fører ikke dette

frem, kan man vurdere en ny henvendelse

til advokaten. Angi da gjerne spesifikke

tema som politiet ønsker belyst ved avhør,

fortrinnsvis før det gis dokumentinnsyn,

slik at det er mulig å vurdere forklaringens

troverdighet. Nekter siktede fortsatt

avhør, men senere gir en «tilpasset» forklaring

basert på fullt dokumentinnsyn,

bør det vurderes å dokumentere for retten

ikke passiv. Selv om siktede nekter

å forklare seg, kan politiet gjøre flere

grep, sier assisterende riksadvokat

Knut h. Kallerud.

hvordan politiet har forsøkt å få frem en

uavhengig forklaring, sier Kallerud.

Han mener det i mange saker kan være

en fordel og aktivt undersøke om forsvareren

og siktede har ønsker om konkrete

etterforskingsskritt.

– Gå langt i å etterkomme anmodninger


fra forsvarer, og få med i saken at han er

spurt. Dette kan gi nyttig informasjon og

vise at man tar objektivitetskravet alvorlig.

Rimelig imøtekommenhet over for

forsvareren kan demme opp for urimelige

beskyldninger om ensidig etterforsking og

unødvendig bruk av private etterforskere,

forklarer Kallerud.

– forbudt å true

Et avhør handler mye om å få kontakt,

og det kan i noen situasjoner være hensiktsmessig

at avhører og siktede blir noe

kjent før man formaliserer samtalen til et

avhør. Dette er nærmere regulert i riksadvokatens

rundskriv nr. 3/1999 pkt. VI.

For å hjelpe hukommelsen er det kjent

at det kan være en fordel å reise ut på

stedet der handlingen har foregått. Dette

gjør at det lett blir en del samtaler, som

ikke er formalisert som avhør. Og går

vi noen år tilbake skjedde det nok at

etterforskeren etter en slik kjøretur kom

tilbake til kontoret med en ferdig tilståelse,

klar til å skrives ned.

En annen kjent situasjon er at en person

som har blitt pågrepet på åstedet for en

alvorlig handling har behov for «å tømme

seg» og benytter anledningen fra baksetet

i politibilen.

– Problemet i slike situasjoner er at

notoriteten mangler og det kan være

uklart om man reelt sett var over i en

av hørs situasjon. Kan etterforskeren

be skyldes for press eller for å ha kommet

med lovnader? Og hva er gjort kjent av

rettig heter og opplysninger fra etterforskingen

for øvrig, spør Kallerud.

– Selv om politiet selvsagt ikke er

avskåret fra å høre på hva siktede sier og

dette kan gi viktig informasjon, anbefaler

jeg at man relativt raskt kommer inn i en

formell avhørssituasjon og unngår for

tette kameratslige bånd. La gjerne andre

enn den som står for avhøret ta seg av

fremstillinger. Og husk at hvis du begynner

å konfrontere siktede med opplysninger

eller å stille mer inngående spørsmål,

er du over i en avhørssituasjon.

Han advarer også mot å bruke varetekt

som et pressmiddel for å «mørne» en

vanskelig siktet.

– Det er ganske enkelt forbudt å true

med varetektsfengsling. En annen sak er

at man på spørsmål må kunne gi korrekt

informasjon om hva som er årsaken til

politiets ønske om varetekt og hva som

kan endre dette ønsket, - for eksempel at

siktede ikke har gitt forklaring og at det

derfor er fare for bevisforspillelse. For å

unngå at slik informasjon oppfattes som

en trussel, bør også dette gjøres med god

notoritet, for eksempel gjennom opptak

med lyd og bilde.

forberedelse og

gjennomføring av avhør

Riksadvokatens generelle inntrykk er at

avhørene gjennomgående er gode og at

de er bedre enn før. Det er økt bevissthet

om avhørssituasjonen og språk og stil er

blitt bedre.

– Husk at slurv med formen smitter

over på innholdet. God forberedelse er

alfa og omega. Den som avhører må vite

med sikkerhet hvilke vilkår som stilles

for at et forhold skal rammes med straff,

ellers blir det lett mangler i avhøret. Be

om veiledning fra påtalemyndigheten om

nødvendig. Det kan også være påkrevd

at avhøreren kjenner til funn fra åsted

og andre opplysninger i saken, sier

Kallerud.

Fra sitt ståsted øverst i påtalemyndigheten

har Kallerud ett hjertesukk:

– Ikke sjelden ser vi at avhøret for dårlig

belyser om siktede har handlet forsettlig,

eller om handlingen bare var uaktsom.

For å gjennomføre et godt avhør må den

som avhører vite presist hva som ligger i

lovens begrep, for eksempel «forsett». I en

drapssak er det ikke nok å konstatere at

siktede opplyser at han ikke ønsket at det

skulle gå så galt. Her bør det stilles oppfølgingsspørsmål

om hva siktede tenkte

om følgene, basert på allerede klarlagte

fakta (for eksempel at han førte en kraftig

kniv dypt inn fornærmedes mage).

– Som en tidligere kollega sa det: «Det er

forskjell på å avhøre og å høre på».

MAI 05|2008 POLITIFORUM 15


avhør

– Forsvarere svekker

KLIENTENS BEHOV

– En del varetektsinnsatte

synes å gjennomgå en utvikling

gjennom varetektstiden.

Av | Ole Martin Mortvedt

Det skriver Harald Bekken i en observasjonsartikkel

etter ni år som fengselsprest

i Oslo fengsel.

I sin artikkel «Til beste for klienten»

beskriver Bekken en rekke observasjoner

som fargelegger tema for siktede om å

forklare seg til politiet i mer en bare fargene

sort og hvitt. Det ligger mer i menneskesinnet

enn og enten bli dømt eller

frikjent etter tiltale for grove lovbrudd.

Og Bekken spør: «I hvilken grad bidrar

forsvareren gjennom varetektstiden fra

et endret fokus ofte knyttet til anger og

skyld, til mer taktiske overveielser knyttet

til det å bli frikjent. Og han argumenterer

for å forholde seg til den siktede som

menneske, mer enn bare en klient. For,

det som er et menneske skal leve videre

etter rettssaken og etter løslatelsen fra

fengselet».

Bekken har en grunnleggende overbevisning

om at det er bedre for mennesker

å gjøre opp for seg, erkjenne skyld og ta

ansvar for sine handlinger enn å gå videre

i livet med løgn og bortforklaringer. Det

kan bety at en vinner tilbake selvrespekt,

og at en kan gå videre med løftet hode

og bedre samvittighet. Og at det bare er

starten på en prosess mot å gjenvinne

tapte relasjoner, mot forsoning, og i siste

instans en mulig tilgivelse. Ingen kan

puste fritt og leve i selvrespekt og verdighet

dersom «bagasjen» er full av løgn og

svik og unnlatelser, skriver Bekken.

16 POLITIFORUM MAI 05|2008

Forsterke psykiske plager

Psykologspesialist og forsker Pål

Grøndahl bekrefter at det å nekte sin

klient å snakke kan være problematisk

for klientens helbredsprosess etter å ha

gjort noe straffbart.

– Den tiltalte kommer ikke videre, og

kan bli sittende igjen med ubearbeidede

tanker og skyldfølelse. Hvis det er slik

at forsvareren nekter sin klient å snakke,

vil dette kunne bremse muligheten for

å komme seg videre i livet, forteller

Grøndahl.

Bekken spør samtidig hva det er som

får mennesker til å tilstå ugjerninger

mange år etter at de ble begått og saken

for lengst foreldet.

– Og hva er det som skjer når et menneske

tilstår forbrytelser på dødsleiet. Når

man ikke makter å gå i graven med sin

mørke hemmelighet? Hadde ikke mange

års psykisk tildekking av ugjerningen fått

den til å forsvinne i sjelens dyp? Er skyldfølelse

noe som sitter dypere i et menneske

enn vi til vanlig tenker? Den eksistensielle

opplevelsen av skyld kan mennesker

bære livet ut. Men noen ganger blir den

ikke til å bære. Spørsmålet blir derfor om

forsvarere bidrar til å svekke klientens

behov for å ta et oppgjør med seg selv,

spør Bekken.

NektiNg av tilståelse

Under NOKAS-saken valgte Lars Erik

Andersen under et politiavhør etter

tingrettsbehandlingen, å endre sin forklaring

fra tingretten. Han tilsto nå sin

delaktighet i ranet og uttalte gjennom sin

nye forsvarer Harald Stabell, at det særlig

var hensynet til Klunglands pårørende

som var avgjørende for beslutningen om

å endre forklaring. Bekken viser i denne

forbindelse til uttalelser fra Andersen om

at han opplevde at hans tidligere forsvarer

Steinar Wiik Sørvik motsatte seg at

han endret forklaring. Etter som flere av

de tiltalte i NOKAS-saken senere endret

forklaring og tilsto under lagmannsrettsbehandlingen,

stiller Bekken også en

rekke spørsmål til forsvarerrollen, når

forsvareren uten besvær kan prosedere

på det stikk motsatte av hva de prosederte

på i første rettsrunde.

ForsvarersvikteN

Nå avdøde og høyt respekterte høyesterettsadvokat

Olav Hestenes

tok opp det som han beskrev som

«forsvarersvikten».

– «Symptomene på forsvarersvikten

fin ner du hos ham som fra første stund

ser det som sin oppgave å motarbeide

politiet i dets etterforskning og bearbeide

sin klient bort ra erkjennelsen. Har råder

sin klient til forklaringsnekt i det håp at

de øvrige bevis i saken er så svake at de

ikke bærer en domfellelse alene», skrev

Olav Hestenes.

Fakta: Bakgrunnslitteratur

Tidsskrift for strafferett

nr. 3/07 «Til beste for klienten»

av Harald Bekken.

Forsvareren

1996 av Tor Langbach

Kamp i sort kappe

1990, Olav Hestenes


– Er skyldfølelse noe som sitter

dypere i et menneske enn vi til vanlig

tenker, spør tidligere fengselsprest

Harald Bekken.

Ikke sjelefred. Vi overlater til prestene

å ta seg av sjelefreden, sier

advokat Steinar Wiik Sørvik.

Foto | Tv2

–Driver ikke med

SJELESORG

– Prinsipielt råder jeg siktede

til å gi politiforklaringer.

Men jeg gjør unntak når jeg

ikke har oversikt over saken,

når klienten vil tenke seg

om, og når politiet holder

opplysninger tilbake.

Av | Ole Martin Mortvedt

Det sier advokat Steinar Wiik Sørvik, og

fortsetter:

– Jeg mener det er umulig for tiltalte å

forklare seg så lenge vi ikke vet hva slags

opplysninger politiet sitter med. Og hvis

siktede overfor meg erkjenner å ha gjort

det siktelsen lyder på, men slett ikke vil

tilstå, ja da mener jeg det er bedre å la

være å forklare seg i stedet for å lyve.

Siktede er bestandig best tjent på å gi

kun en forklaring, og ikke bli drevet fra

skanse til skanse når nye opplysninger

kommer på bordet.

– Men hos påtalemyndigheten hevder

man at en fri forklaring uten å være kjent

med detaljene bestandig er den beste og

den riktigste fordi at tiltalte da ikke kan

tilpasse sin forklaring, og hukommelsen

vil heller ikke være påvirket av fakta man

får servert under politiavhøret?

– Ja, det er jeg i utgangspunktet enig

i. Men når politiet holder dokumenter

tilbake for oss eller klausulerer disse gir

jeg nok ofte rådet at det ikke blir noen

forklaring før vi får opplysningene politiet

sitter inne med. For det handler om

selve anklagerprinsippet – tiltalte må vite

hva anklagen gjelder. Jeg vil vite hva politiet

har. «Sitt ned og vent, å se hva som

skjer» kan faktisk være et godt råd fra

forsvareren, sier Wiik Sørvik, som mener

politi- og påtalemyndighet ikke kan lage

et poeng av at tiltalte faktisk holder seg

innenfor loven når politiforklaring ikke

gis.

– Men blir det ikke enkelt for politiet å

spekulere i at en taus siktet er det samme

som en som er skyldig siktet nå som du

åpenbarer at det er bedre å tie enn å lyve?

– Det blir helt feil å anta noe slikt.

Husk at lovmakerne faktisk har gjort det

helt lovlig å ikke forklare seg for politiet.

Det er først for dommeren at tiltalte har

plikt til å forklare seg. Da blir det feil å

vektlegge at en nektende forklaring indikerer

at det foreligger skyld. Husk det

kan være vanskelig å tilstå en voldtekt

med det det medfører av fordømmelse,

eller det kan være vanskelig og kommer

med forklaringer der utroskap er en del

av bilde, sier Wiik Sørvik.

Han tar samtidig et oppgjør med fengselsprest

Harald Bekken som i sin tekst

nevner Wiik Sørviks navn i forbindelse

med Nokas-saken.

– For det første var det ikke meg men

en annen som var Andersens forsvarer det

siktes til, sier Wiik Sørvik, og fortsetter:

– Husk at Harald Bekkens moralske

og filosofiske utgangspunkt er preget av

den norsk lutheranske kirken hvor det

hele dreier seg om å bekjenne sine synder.

Det er ikke i nærheten av prinsipper vi

forsvarere driver etter. Vi har en klient

vi skal ivareta med den praktiske biten

av at han er siktet. Vi jobber ikke med

sjelefreden, det overlater vi til prestene,

fastslår Wiik Sørvik.

Han bedyrer samtidig som han i løpet

av sin forsvarergjerning kun en håndfull

ganger har anbefalt at sin klient å avstå

fra å gi politiforklaring.

MAI 05|2008 POLITIFORUM 17


Fagartikkel avhør

Avhør og metode utvikling

– erfaringer fra svensk avhørskurs

I Norge har vi merket oss

at en rekke svenske forskere

har vært viktige bidragsytere

innenfor kognitiv avhørsmetodikk.

Høsten 2007 fikk vi anledning til å delta

som fullverdige deltagere på det femukers

svenske avhørskurset. To av kursets fem

uker er satt av til eget arbeid. Avhørskurset

gjennomføres tre ganger årlig, noe

som betyr at «kun» 72 elever gjennomfører

kurset årlig. Selv om det også arrangeres

andre lokale avhørskurs i Sverige er

antallet elever som gjennomfører avhørskurs

i Sverige ganske beskjedent, sammenlignet

med situasjonen i Norge hvor

over 1000 personer nå har gjennomført

avhørskurset KREATIV. Målgruppen for

det svenske avhørskurset er tjenestemenn

fra politi­ og påtalemyndigheten som

har som oppgave å avhøre eller delta i

avhør i straffesaker. Tjenestemenn fra det

svenske tollvesenet, som også tar avhør

18 POLITIFORUM M A I 0 5 | 2 0 0 8

ingebjørg hansen,

Oslo PD

eirik Thomassen,

kripos

i enkelte straffesaker, har også anledning

til å søke om plass på kurset.

Avhørsmodeller i sverige

Svensk politi har ikke utviklet noen

egen avhørsmodell, slik vi i Norge har

KREATIV­modellen.

Elevene gis riktignok en grundig innføring

i PEACE­modellen, men skolen gir

ingen anvisning på at PEACE­modellen

skal eller bør benyttes. Tvert imot er

skolens budskap at PEACE­modellen

kan være en av flere gode avhørsmetoder.

På skolen gis det også innføring i en

avhørsmetode som kalles TIR (Trauma

Incident Reduction), en metode som

egentlig var utviklet for traumebehandling.

Prinsippet er at den avhørte, fortrinnsvis

et vitne eller en fornærmet, skal

fortelle om sine opplevelser flere ganger,

mens avhører bare skal ta imot opplysningene.

Fordelene hevdes å være at den

avhørtes forklaring ikke blir styrt, samtidig

som forklaringen blir mer komplett

og at den vil inneholde flere detaljer. En

bakdel med metoden er at fokus ikke kan

styres, samtidig som avhøret vil kunne ta

lang tid. TIR­metoden skal blant annet

ha blitt benyttet under etterforskningen

av drapet på Anna Lindh.

Det legges også stor vekt på å trene

elevene opp i ulike samtaleteknikker.

Hensikten er at elevene i samtaler skulle

oppnå og få mest mulig informasjon fra

sin samtalepartner ved og bevisst benytte

seg av kroppsspråk, strategiske ord eller

spørsmål. Skolen hadde knyttet til seg

erfarne samtaleforskere som gjennom

undervisning og praktiske øvelser viste

at det ved bruk av samtaleteknikker var

fullt mulig å hente langt flere detaljer fra

samtalepartneren.

For øvrig legger den svenske politihøgskolen

stor vekt på praktiske oppgaver.

Det settes av mye tid til samtaler og

øvelser elevene imellom. Frivillige første

års politistudenter, som skal fortelle om

reelle opplevelser, fungerer som figuranter.

Skolen har også knyttet til seg

etterforskere som har vært ansvarlig for

avhør i større straffesaker, blant annet

Thomas Quick, Maleksandersaken og

Knutbysaken. Elevene blir tildelt materiale,

herunder skriftlig avhør og videoopptak

fra de reelle avhør i saken og får i

oppdrag å studere og evaluere avhørene.

Oppgavene skal løses gjennom å levere

en skriftlig besvarelse, samtidig som det

skal foretas en muntlig presentasjon av

besvarelsen.

hAndledning

To erfarne etterforskere fra Sverige

redegjorde for en omfattende etterforskning

i en overgrepssak mot mindreårige

barn. Belastningen hadde vært stor for

etterforskerne, da det var de samme

etterforskerne som foretok avhør av

alle parter i saken. Hovedbudskapet i

foredraget var ikke den omfattende etterforskningen,

men etterforskernes erfaring

opp mot såkalt «handledning».

Det norske ordet for handledning er

veiledning eller faglig veiledning. Be grepet


PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE //

KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV //

ATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREAT

TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///

veiledning er definert av Liv Gjems som

fremhever at veiledning først og fremst

er kompetanseutvikling, en helhetlig

læreprosess der både intellekt og følelser

anvendes, og der innholdet i veiledningen

springer ut av temaer og situasjoner som

deltagerne selv finner aktuelle ved sin

yrkesutøvelse.

I 2006 foreslo Justitieutskottet i Sverige

at regjeringen måtte tilse at veiledning ble

obligatorisk i politiet. Rikspolisstyrelsen

utarbeidet en arbeidsplan for dette og

hvor det blant annet fremgår at veiledning

skal iverksettes for alle høyest prioriterte

grupper senest desember 2008.

Blant de høyest prioriterte grupper er

definert som:

• Etterforskere innen familievold,

sedelighet og grov vold

Politi i ytre tjeneste, inkludert

trafikkpoliti

• Kriminalteknikere

Län eller distrikt i hele Stockholm og

Uppsala har gjennomført en bred satsing

for personalet siden dette ble foreslått i

2006. Erfaringene har gjennomgående

vært positive så langt.

Veiledning fungerer på den måten at

faste grupper mellom 6-12 personer innen

samme fagfelt samles minst hver femte

uke innenfor tjenestetiden. Oppmøte er

obligatorisk. Veiledningen pågår kontinuerlig

hele året og blir ledet av en profesjonell

veileder. I Stockholm har de for

eksempel samarbeidet med vitenskaps-

PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE ///

TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR

IR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///

PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEAC

// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV

PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /

EATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREAT

IR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR /

TIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV //

kyndige fra Karolinska Institutet.

Rikspolisstyrelsen har i sin handlingsplan

definert den kompetanse en veileder

skal inneha. Vedkommende skal blant

annet ha dokumentert eksamen innen

psykologi eller adferdsvitenskap, minimum

tre års dokumentert yrkeserfaring

innen handledning etc.

Erfaring med veiledning i politiet i

Norge er ikke særlig kjent eller for den

sagt skyld utbredt. Ved Oslo politidistrikt

har det vært gjennomført veiledning ved

Kriminalvakten i den form som beskrevet

over. Politipresten som er ansatt ved

distriktet ble brukt som leder for gruppene.

Hensikten var at deltagerne skulle

gis rom for å dele sine inntrykk og erfaringer.

Dette med tanke på å motvirke

stress, dele erfaringer med mestring og

ikke minst forebygge utbrenthet. Etter

vel et år ble gruppeledelsen overtatt av

vaktlederne og gruppene ble relativ raskt

innstilt. Et forprosjekt ble evaluert, men

ikke selve gruppeprosjektet.

I 2008 startet en gruppe bestående av

etterforskere og en leder ved Voldsavsnittet

med veiledning. Politipresten, som har

veilederkompetanse, blir også her brukt

som leder. De har til nå hatt fire møter og

gjennomført en evaluering av arbeidet så

langt. Gruppen er enig i at dette har opplevdes

positivt og hvor de har hatt stort

utbytte. Samtlige ønsker å fortsette og

det er bestemt at handledning for gruppen

vil bestå. Voldsavsnittet jobber for at

dette også skal bli tilbydd de resterende

gruppene på avsnittet.

Politiet møter daglig mennesker i krise.

Innen mange andre yrkeskategorier

som møter mennesker i krise ville det

være utenkelig å ikke tilby veiledning

for å bearbeide personalets opplevelser.

Politiet tilbyr ofte debrifing i forbindelse

med større hendelser.

Veiledning oppfattes som en metode

for å redusere kontinuerlig yrkespåført

stress og utvikle de ansattes kompetanse.

Med det som mål ville kanskje politiet

kunne motvirke utbrenthet i større grad

enn nå.

Hva var etterforskerne erfaring med

veiledning? De fortalte at veiledningen

hadde vært en avlastning i seg selv. Det

å kunne komme i deres trygge gruppe,

få snakke ut om tanker, følelser, problemstillinger

føltes svært verdifullt og

ikke minst avlastende. Deres erfaring var

at de burde ha blitt tilbydd individuell

veiledning også. Deres problemstillinger

opplevdes så mye større enn de andres i

gruppen. De følte ikke at de fikk tid nok

i gruppen. Deres budskap var at ledelsen

måtte bli mer oppmerksom på etterforskernes

behov. I noen saker måtte ledelsen

tilby individuell veiledning i tillegg til

gruppeveiledning, slik Rikspolisstyrelsens

plan legger opp til.

MAI 05|2008 POLITIFORUM 19


kronikk

Arrogant av Melinder

«Barn som avhøres er svært

sårbare. Dette krever kompetente

avhørere», skriver

Annika Melinder, 1. amanuensis

ved Psykologisk

institutt, UiO, i en kronikk i

Dagbladet 28.januar i år.

Under henvisning til blant annet

Lommemannensaken, hevder Melinder at

mange barn har vært inne til avhør, men

at de ikke har blitt forstått. Hun kritiserer

i kronikken både metoden for avhør,

videreutdanningen ved Politihøgskolen

og kompetansen til dem som i dag gjennomfører

avhør av barn.

Har Hun rett?

Det er bra at det rettes søkelys mot

politiets avhør av barn, vi trenger oppmerksomhet

rundt utfordringene knyttet

til barn som vitner. Vi som gjennomfører

og er brukere av barneavhør under

etterforskning og iretteføring, er opptatt

av å utvikle vår kompetanse. Derfor har

vi fokus på det internt, og vi har et tett

samarbeid med eksterne ressurspersoner

innen dette fagområdet.

Vi ønsker tilbakemeldinger. Andres syn

på det vi holder på med gir god mulighet

for diskusjoner, evaluering og selvransa-

20 POLITIFORUM M A I 0 5 | 2 0 0 8

tone davik,

pob. kripos, kurs ansvarlig for

dommer avhørsutdanningen

ved Politihøgskolen.

kelse. Vi forventer allikevel at tilbakemeldingene,

og særlig når de kommer i form

av kritikk, er konstruktive, godt begrunnet

og baserer seg på kunnskap om hva

vi faktisk står for.

Det gjør ikke Annika Melinders kritikk

i Dagbladet.

Vi er klar over at politiets avhør av barn

ikke har vært gode nok. Den forskningen

som er gjort både internasjonalt og i

Norge, blant annet av Melinder, viser at

vi har et klart forbedringspotensial. I et

av studiene er dommeravhør fra 1985 –

2002 gjennomgått. En artikkel basert på

dette studiet er (selvsagt) en del av pensum

på dommeravhørsutdanningen, så vi vet

at vi må bli enda bedre blant annet på

å stille åpne spørsmål. Men veldig mye

har skjedd i perioden fra 1985 - 2002, og

mye har skjedd også etter 2002.

Melinder påstår at det hyppig forekommer

press i norske barneavhør,

«som ledende spørsmål og ulike måter å

påvirke barnet til å avgi en forklaring».

Det har åpenbart forekommet i deres

gjennomgåtte materiale, men det blir

unyansert når det ikke sies noe om dette

er eksempler hentet fra perioden før 1993

– når undervisningen ved Politihøgskolen

startet opp, eller fra avhør gjennomført i

2002.

Kontinuerlig videreutviKling

I det samme studiet sies det for øvrig

også at bruken av lukkede og suggestive/

ledende spørsmål har gått betydelig ned i

den undersøkte perioden, det er vel også

verdt å nevne?

Politihøgskolens videreutdanning i

avhør av barn har vært i en kontinuerlig

videreutvikling siden den startet opp

i 1993. I dag gjennomføres årlig studiet

«Kommunikasjon mellom avhører og

barn i dommeravhør». Studentene er

valgt ut etter spesifiserte kriterier som

formalkompetanse, erfaring og personlig

egnethet.

På samlingene underviser Gamst og

Langballe om sin fasebaserte metode,

utviklingspsykologi, vitnepsykologi med

mer. I tillegg undervises det i relevant

lovverk, praktiske momenter rundt dommeravhør,

samt om relevante temaer

som gir viktig bakgrunnskunnskap for

at studentene skal kunne ta individuelle

hensyn ved sine møter med barn.

Evaluering av avhør og veiledning av

avhørere er helt nødvendig for at kompetansen

skal ivaretas. Studentene ved

dommeravhørsutdanningen får tilbakemelding

på avhør som de gjennomfører

i løpet av utdanningsperioden. Ved å

implementere dette som en del av utdanningen,

har vi gått enda et viktig skritt i

riktig retning.

Det antas at det tverrfaglige miljøet

som vil bli tilknyttet Barnehusene, vil

gi bedre mulighet og tilrettelegging for

evaluering av dommeravhør enn det som

er tilfellet i dag.

Melinder hevder at metoden vi benytter

oss av i dag er unyansert, og at vi «trer en

avhørsmetode over hodet på alle barn og

avhørsledere...»

En del av forberedelsesfasen er nettopp,

blant annet gjennom etterforskning,


å innhente flest mulig opplysninger om

barnet for på den måten å kunne planlegge

ulike tilnærmingsmåter og ta individuelle

hensyn. Det å ha en metode som

et utgangspunkt og grunnlag, gjør det

enklere å kunne ta bevisste valg underveis

i avhøret om å gjøre ting annerledes,

- valg basert på kunnskapen om barnet,

det vi selv opplever i dette særskilte møte

med barnet, og den erfaring og kompetanse

vi har med oss som avhørere. For

selvsagt differensierer vi og kommuniserer

annerledes med en 4-åring enn en

14-åring!

Melinder nevner som et eksempel fra

metoden at vi oppfordrer barn om å

fortelle alt, og at dette kan påvirke barn

til «enten å dikte opp eller ytterligere

stanse de prosesser som jobbet med å

hente frem de hendelser de har vært

utsatt for». Dette blir feil, fordi det tas ut

av en sammenheng. Dersom barn i avhør

begynner å fortelle, eller gir uttrykk for

at de har noe de vil si, så er det et ønske

at de skal fortelle fritt og så detaljert som

mulig. Da oppfordrer vi dem til å fortelle

alt. Opplysninger som fremkommer i en

fri fortelling vil være mer pålitelig fordi

den i liten grad er påvirket av avhørers

spørsmål eller evt. forutinntatthet, det å

få fortelle uten eventuelt å bli avbrutt er

minnestimulerende, og det vil ofte også

være enklere å kontrollere en forklaring

i ettertid dersom den inneholder mange

detaljer.

Melinder foreslår elementer fra kognitiv

intervjumetodikk som alternative måter

å avhøre barn på. Dette kjenner vi til, vi

bruker elementer derfra i våre avhør, - det

inngår i metodikken vår. Det å oppfordre

til å fortelle alt – alle detaljer – er jo ett

av elementene i den kognitive intervjumetodikken.

Vi ber også ofte barna om

å tenke seg tilbake til stedet hvor noe

skjedde, om å tenke på hvordan det så ut

der, hva de tenkte og hvordan de hadde

det inni seg. Ofte ber vi barna fortelle om

de hørte, luktet eller hadde noen smak i

munnen. Det er vanlig å be barn om å

fortelle en hendelse oppdelt – etter at de

har fortalt alt en gang, men vi er skeptiske

til å be et barn om å fortelle alt i motsatt

rekkefølge, slik Melinder foreslår. Dette

oppfattes som både rart og vanskelig for

de fleste voksne, og vil etter all sannsynlighet

også virke spesielt for barn.

Dommeravhørene i

Lommemannensaken?

Hva vet egentlig Melinder om avhørene

i sakene relatert til den såkalte

Lommemannen, og hva baserer hun sine

påstander om at det er hos avhørerne og

deres manglende forståelse av barnets

forklaring problemet har ligget?

Det jeg vet, er at Lommemannenetterforskningen

skal evalueres i ettertid.

Det jeg også er gjort kjent med – av

etterforskere som har gjennomgått de

aktuelle sakene – er at de ikke kjenner

seg igjen i Melinders beskrivelse av

avhørssituasjonen. Riktig nok har det

vært varierende kvalitet på avhørene,

men de største utfordringene har ligget i

at barna i mange av sakene ikke har vært

avhørt i det hele tatt. Å konkludere med

at avhørerne har skylden for at de ikke

godt nok forsto barnas historier, - det blir

for unyansert og lettvint.

Når Melinder i tillegg legger til at

«barn trenger ikke bare voksne, de trenger

dyktige, nyanserte og kompetente

voksne i de mest sårbare situasjoner som

et sårbart individ kan befinne seg i»,

så opplever jeg det som en uberettiget

og ubegrunnet kritikk av alle de kloke,

reflekterte og kompetente politifolkene

som i dag møter barn i avhør. Det er også

både arrogant, respektløst og åpenbart

basert på manglende kunnskap om det

Gamst, Langballe og Politihøgskolen står

for og som utdanningen i avhør av barn i

dag baseres på.

Vi ønsker å bli bedre. Utviklingen og

utvidelsen av videreutdanningen, tilbakemeldinger

fra forskningsmiljøet og fokus

på behovet for jevnlig bevisstgjøring og

evaluering, samt egne fagdager på Kripos

om dommeravhør, er noen av de tiltakene

vi har fått på plass de siste årene. Den

utviklingen som parallelt har foregått

innenfor avhør generelt i politiet siden

2003 (KREATIV), gir også de som i dag

utdannes til dommeravhørere et betydelig

bedre grunnlag for å bli gode avhørere

enn det som var tilfelle tidligere.

Spisskompetansen innenfor fagområdet

«barn som vitner» i Norge er

ikke stor. Vi trenger hverandre for å bli

bedre, og vi må ha respekt for hverandres

kunnskap og ulike roller i dette arbeidet

dersom vi skal lykkes.

MAI 05|2008 POLITIFORUM 21


22 POLITIFORUM M A I 0 5 | 2 0 0 8

politi og psykiatri


Austbø stikker så vidt opp av havet

utenfor Sandnessjøen. Rett sør for

Dønnamannen, nord for Vega. På en

solskinnsvarm vårdag i slutten av april

er øya selve symbolet på nordnorsk sommeridyll.

Fraflyttede hus er omgjort til

ferieboliger. Småbåtene ligger klukkende

til kai. Tjelden har kommet tilbake fra

vinterferie i varmere strøk. Det er lite

som minner om kulden, mørket og den

fryktelige uvissheten som møtte de ni

lensmannsbetjentene og åtte mann fra

UEH-laget under politiaksjonen for 10

år siden.

Psykiatrisk Pasient med våPen

Den skjebnesvangre ettermiddagen den

10. mars fikk lensmannskontoret på

Herøy melding om at det på naboøya

var en psykiatrisk pasient som hadde

kommet med trusler om å skyte alle

som nærmet seg barndomshjemmet. På

Herøy lensmannskontor ble meldingen

vurdert til å være så alvorlig at de ba om

bistand fra nabokontoret – Alstahaug og

Leirfjord lensmannskontor. Utrykning

ble foretatt av i alt ni lensmannsbetjenter.

Da politifolkene kom frem til øya med

båten, ble de tatt imot av kjentfolk. Det

ble for politiet kjent at mannen ikke bar

på en alminnelig rifle. En nabo hadde lånt

han en rifle kaliber 308 Magnum påsatt

POLITIDRAPENE PÅ AUSTBØ

– SKAL IKKE

GLEMME

10 år har gått siden de fatale skuddene ble avfyrt av en psykiatrisk

pasient som drepte to politifolk på den lille øya austbø på Helgelandskysten.

Foranledningen til tragedien skjer daglig for operative

politifolk over hele landet. det er om å gjøre at disse sakene

ikke får et like uvirkelig resultat.

Tekst og foto | Ole Martin Mortvedt

en lysforsterkende kraftig kikkert. Utstyr

kapabelt til å drepe på lang avstand. Med

kraft nok til å skyte igjennom hus.

marerittet

Mannen var i sitt eget hus, og en skarpskytter

ble satt ut som sikring før øvrige

mannskaper startet isolering. I denne

fasen forlot gjerningsmannen huset, og

var i drift i området.

Samfunnshuset på øya fungerte som et

samlingssted. Derfra ble planene lagt.

Evakuering av omkringliggende beboerne

startet. Det var natt, og i enkelte hus

fikk de ikke svar på telefonoppringninger.

Betjentene utgrupperte til forskjellige

observasjonsposter for å få en best mulig

oversikt. To betjenter tok seg inn i et

ubebodd hus bare 70-80 meter unna. Det

var avgjørende å finne ut hvor mannen

befant seg. Det var to tre kuldegrader,

østlig kuling og snøfokk. Det skiftet

fra god sikt til «whiteout» på sekunder.

Månen lagde lange skygger i det snødekte

åpne landskapet. Det ble klart at

mannskapet måtte innomhus, ute ville de

raskt få forfrysninger.

Det var lensmannsbetjent Trond

Kirkeby fra Alstahaug og Leirfjord

lensmannskontor som hadde rollen som

operativ uteleder. Han var kjent i området.

Men enda bedre kjent var lensmann i

Hærøy og Dønna, Sigurd Wang. Sammen

tok de det risikofylte oppdraget med å

forsøke å evakuere beboere de ikke fikk

telefonkontakt med. Kirkeby var utstyrt

med MP-5 og verneutstyr. Wang kun

med verneutstyr. Han var ikke operativt

godkjent, men bar på mye kunnskap

om menneskene der, stedet og de lokale

forholdene. De gikk ut på et oppdrag der

alle lyder ble slukt av vinden og nysnøen,

der observasjonsforholdene var særlig

vanskelige. Og ute var en psykiatrisk

pasient med våpen.

Ute var også lensmannsbetjent Svend

Morten Reinertsen sammen med en kollega

og kjentmannen for å observere.

Plutselig kom gjerningsmannen gående

på den smale bygdeveien. Han bar på

ei rifle i høyre hånd. Tre livredde menn

presset seg ned i snøen, sikre på at de var

oppdaget og at de ville bli skutt. «Han ga

et bestemt inntrykk av at han var på jakt,

og en følelse av at det ikke var kråker han

jaktet på – men noe ganske annet. Det var

en besluttsomhet ved ham som fikk det til

å gå kaldt nedover ryggen min», forklarte

Reinertsen i Alstahaug herredsrett.

– Det ville vært uforsvarlig å pågripe

mannen ute i åpent terreng. Han hadde

alle fordeler – et treffsikkert slagkraftig

våpen med lyssterkt kikkertsikte, forklarte

Svend Morten Reinertsen.

MAI 05|2008 POLITIFORUM 23


politi og psykiatri

Tok ladegrep

Mannen gikk videre på veien i retning

der Wang og Kirkeby befant seg. Så snart

mannen passerte, varslet Reinertsen ifra

på sambandet om at mannen beveget

seg mot Wang og Kirkeby. Han fikk ikke

svar. Han varsler en gang til. Det var

stille. Plutselig skjærer lyden av først ett

skudd, så ett til. Fremdeles er det ikke

tegn til liv på sambandet fra. Alle håpet

det var skuddene fra tjenestevåpenet de

hadde hørt. Reinertsen sprang sammen

med kjentmannen over et jorde og fikk

tatt ut nøklene fra kjentmannens bil.

Bare 10 meter unna dukket mannen opp

på ny ute på veien og ble borte bak et

uthus. Kjentmannen kastet seg ned i

snøen, mens Reinertsen tok ladegrep på

sitt våpen og sto helt stille 6-7 meter ut

fra veggen på uthuset.

– Jeg ventet og forberedte meg på en

duell, og ventet at mannen ville komme

frem fra ett av de to hushjørnene. Men

da vi oppdaget han, hadde han snudd og

gikk bortover veien igjen. Mørket hadde

reddet oss. Så hørte vi ett skudd til, sa

Reinertsen i retten.

Etter en tid bestemte politifolkene

seg for å lete etter Wang og Kirkeby, og

fant de begge skutt utenfor nabohuset til

lærerboligen.

24 POLITIFORUM M A I 0 5 | 2 0 0 8

dramatisk. Denne fredelige

veistubben var åstedet for en av

de mest dramatiske og tragiske

hendelsene i norsk politi.

I mellomtiden hadde mannen ringt til

politiet i Sandnessjøen og fortalt at han

hadde skutt to personer.

UeH kommer

– Jeg ble vekket av telefonen klokka fem

om morgenen. Det var kona som tok telefonen.

I og med at jeg var leder for UEH

(Utrykningsenheten), var hun vant med

at jeg ble utkalt til de vanskelige situasjonene.

UEH-laget med sju mann og en

hundeekvipasje, reiste fra politistasjonen

i Mo i Rana med fullt utstyr. Da vi fikk

oppdraget var situasjonen ute på Austbø

uavklart. Vi visste at to kolleger var

savnet, og at det var en bevæpnet psykiatrisk

pasient med våpen – såkalt «mann i

drift» ute på øya, sier John Helge Vang.

UEH-laget hadde kjørt utrykning i en

time, da de fikk melding om at to av kollegene

var funnet skutt og drept.

– Det var kort tid før denne nyheten

skulle gå ut på riksnyhetene. Derfor var det

maktpåliggende å få ringt hjem.Vi brukte

fergeoverfarten til å ringe. Deretter var det

bare å fortsette utrykningen. Skyssbåten

måtte få oss frem til øya slik uten at vi

ble sett, så det var taktisk fremrykning fra

havna i Sandnessjøen, sier Vang.

På land satt det åtte familier og ventet

urolig. Fedre og ektefeller var på jobb. En

ganske spesiell jobb.

– Vi skal jo si «ha det bra» i slike situasjoner

også, sier Vang stille.

UvUrderlig lokalkUnnskap

UEH-laget hadde vært under utrykning i

fire timer da de kom til Austbø klokken

ni om morgenen. Da hadde lensmannsbetjentene

stått på post i 10 timer under

ett ekstremt press, og den siste tiden

under den forvisning at to kolleger var

skutt og drept, med gjerningsmannen

fortsatt gående løs. Få er i stand til å

skjønne hvilket press disse har vært

utsatt for.

På kaia ble de tatt imot av kollega

og en kjentmann – begge i hvit kamuflasjeuniform.

– Det var spesielt å gå i land uten å vite

hvor «fienden» var. Derfor var det helt

uvurderlig at de lokale lensmannsbetjentene

var der, de var kjent i området, de

kunne finne frem til ressurspersoner på

øya, og få inn mest mulig opplysninger

om gjerningsmannen, og lokale forhold.

Dette var tiden før vi hadde avstandsmåler,

så tidlig på morgenkvisten i

Sandnessjøen fikk vi kontakt med kommunens

mann på teknisk etat, slik at vi

kunne få tak i et økonomisk kart som i

målestokk 1:5000 var uvurderlig for å

bedømme avstander. Helt nødvendig for

skarpskytteren, sier Vang.


UEH-laget fikk erstattet noen av de

lensmannsbetjentene som hadde stått

på post. På riksnyhetene var situasjonen

toppsaken. Og gjerningsmannen fikk

trolig etter hvert forståelse for at øya var

besatt av politi.

Plutselig ringte gjerningsmannen.

Han ville overgi seg. Uten rifle kom han

ut av eget hus, og fulgte avtalen om å

gå i retning lærerboligen. Hele tiden

hadde skarpskytteren han på kornet.

Forhåndsordren som Vang hadde gitt var

at mannen skulle stanses, og om nødvendig

skytes hvis han ikke forholdt seg til

instruksen fra politiet. En ny situasjon

med mannen ute av kontroll kunne på

ingen måte aksepteres. Situasjonen var

spent. De som skulle pågripe mannen

viste ikke om han hadde gjemt håndvåpen

i klærne.

Da mannen kom frem til avtalt sted ble

han beordret ned. Noe motvillig la han

seg ned med ansiktet mot bakken med

hendene på ryggen, og fulgte de ordrene.

Men fremdeles var ikke situasjonen

avklart. Etter pågripelsen foretok derfor

UEH en taktisk fremrykning mot mannens

hus, og gjennomsøkte huset rom for

rom, og området rundt.

I 2. etasje ved vinduet som hadde utsyn

mot lærerboligen og åstedet for drapet

fant de magnum-riflen med kikkertsikte

lagt forsiktig ned med pipa pekende mot

vinduet, mange skudd og en ekstremt

kraftig håndkikkert (10x60) ved siden av.

Dekning. Dette huset brukte to av

lensmannsbetjentene som observasjonspost

få meter fra gjerningsmannens

hus. Tynne trevegger var

ingen reell beskyttelse mot skudd

fra magnumriflen.

Kikkerten gjorde mannen i stand til å se

de minste detaljer i mørket.

– Jeg er ikke i tvil om at mannen mente

det han opprinnelig sa. Han skulle drepe

de som kom i nærheten av huset. Da vi

pågrep mannen, ga han inntrykk av å

være godt situasjonsorientert. Han ga

alle tegn på å være tilregnelig, sier Vang.

I den påfølgende rettssaken ble gjerningsmannen

idømt lovens strengeste

straff på 21 års fengsel for overlagt drap.

Hans forsvarer prosederte på at mannen

var utilregnelig i gjerningsøyeblikket, og

ba om sikring. Men det fikk han ikke

gehør for hos dommerne. Det ble ikke

noe av ankebehandlingen ut fra domfelte

oppga at han ikke orket en ny runde i

retten.

MAI 05|2008 POLITIFORUM 25


politi og psykiatri

Vær forberedt. politioverbetjent

John Helge Vang med åstedet i

bakgrunnen. - politiet vil komme

opp i slike situasjoner igjen.

Noe å lære

Vang, som senere ble leder for ordensavdelingen

ved politistasjonen i Mo i Rana,

og nå stabssjef og leder for operasjonssentralen

i Helgeland politidistrikt, har et

klart budskap til kolleger.

– Vær forberedt, fordi politiet vil

komme opp i slike situasjoner igjen.

Kunnskap, ferdighet og holdning er faktorer

som henger sammen og er ekstremt

viktig i forberedelser til operativ tjeneste.

Det handler om et personlig ansvar for å

perfeksjonere seg til å håndtere utstyret.

Ny pistol krever mye trening før man er

operativ, langt ut over den kunnskap og

basis ferdigheter de årlige OP-kursene

gir. Det samme med verneutstyret TTV.

Første gangen vi skulle ta det i bruk

tok det oss en time å få det på, og man

måtte hjelpe hverandre. I dag gjøres det

på minutter. Og sambandet. Hendelsen

ute på Austbø viste hvor viktig det er at

sambandet virker, og at mannskapet kan

bruke det. Gode rutiner etableres gjennom

den daglige tjenesten, uten påvirkning

av et farefullt oppdrag som venter.

Og batterikapasiteten – vet man hvor

lenge sambandet er operativt med de batteriene

man har. Det er det mulig å finne

ut av gjennom øvelser og den daglige tjeneste,

dersom man har gode holdninger

til å etablere slike rutiner i hverdagen.

26 POLITIFORUM M A I 0 5 | 2 0 0 8

– Det er ikke kritikk jeg ønsker å gi,

men den dyrekjøpte erfaring bør og skal

deles med andre kolleger, særlig etter

en slik hendelse. Erfaring er den største

ferdighetsforbedring for de fleste polititjenestemenn-

og kvinner, og det er en

utfordring for etaten å få etablert gode

rutiner som sikrer at erfaring overføres

og deles. Jeg mener at de systemer og det

utstyret politiet har er gode, og fungerer

også i de skarpe oppdragene. Hver enkelt

tjenestemann og -kvinne må sørge for

at kunnskap, erfaring og holdninger er i

fokus, når arbeidsgiver har lagt til rette

for obligatorisk trening og investering i

materiell, sier Vang.

God oppfølGiNG

Vang er glad for at han tok imot tilbudet

om oppfølging etter hendelsen. I tillegg

til at de involverte tjenestemennene fikk

tilbud om oppfølging, sørget Jacob Inge

Kristoffersen, som var innkalt krisepsykolog,

for at også ektefellene fikk tilbud

om oppfølging. De fleste takket ja.

– Både kollegastøtteordningen og den

etterfølgende profesjonelle oppfølgingen

var god. Skal slike tilbud ha effekt, er det

avhengig av at den enkelte er mottagelig.

Hvis ikke, har den ikke noen verdi,

sier Vang, som selv opplevde at enkelte i

lederposisjon fnøs av at kolleger «brukte

tid på» et slikt tilbud.

– De som gjør det har ikke nødvendig

forståelse for at slike situasjoner krever

«etterbehandling», og dette varierer

sterkt fra individ til individ. Da den formelle

avslutningen av oppfølgingen kom

etter ett år, tenkte jeg at denne trenger jeg

vel ikke. I ettertid er jeg glad jeg deltok,

sier Vang.


I Helgeland politidistrikt er

det 600-700 psykiatrimeldinger

som politiet blir bedt om å

håndtere hvert år.

Hele Austbø-saken startet med utgangspunkt

i helsevesen og psykiatri, men det

ble politiet som endte opp med mannen

som ikke hadde noe på rullebladet fra

før. Politidistriktet utfører årlig rundt

100 transporter av psykiatriske pasienter

til nærmeste psykiatriske sengepost som

ligger i Bodø – ca. seks timers kjøretur

unna. Det innebærer at to tjenestemenn

må bruke en til halvannen dag, til sammen

to-tre dagsverk pr. transport.

– For oss som styrer de operative ressursene

til hendelser og oppdrag, er det

virkelig en utfordring å ha tilgjengelige

ressurser, både til den lovpålagte bistanden

til helsevesenet, og ressurser til tider

og steder publikum krever det. Det er

vanskelig å avvise og sette prioritet på

et oppdrag når publikum ringer og er

bekymret for psykiatriske pasienter eller

føler seg truet på annen måte, når vi ikke

har noen ledige mannskaper å sende, sier

John Helge Vang.

Samme dag som Politiforum er på Austbø,

har lokalavisa Helgelands Blad et stort


Kommuner uten

REELT POLITITILBUD

førstesideoppslag: «Ustabil mann spredte

frykt på Herøy – elleve timer før politiet

rykket ut». Avisa bringer intervju med et

eldre par som søndag morgen ble vekket

av en mann som sto dyvåt i underbuksene,

og forlangte å komme inn. Han var

helt ustabil, og situasjonen ble løst ved

at en nabo kom og håndterte mannen til

politiet kom.

– Når folk ringer politiet, og ikke vet

om de kommer i dag eller i morgen, så

bidrar dette til å skape utrygghet for

innbyggerne, sier ordfører Arnt Frode

Jensen.

Han garanterer at saken skal bli tema

i det første møtet de skal ha i politirådet.

I samme avis vises det til at politimester

Håvard Fjærli har skrevet at økte

budsjetter og rekruttering til politiet er

viktige faktorer lokale politikere må ta

opp sentralt som en kommentar til en

lang rekke eksempler på at politiet har

kommet lenge etter farlige hendelser.

Mange steder på Helgelandskysten står

uten et reelt polititilbud utenfor kontortid

fordi vaktordningene ikke lenger

er 24 timer i døgnet, kommer det frem i

Helgelands blad.

Det går eI grense

Som leder av operasjonssentralen kjenner

John Helge Vang problematikken godt.

– Det går ei grense et sted for hvor det

er mulig å opprettholde lensmannskontor

med et tilstrekkelig aktivt tjenestetilbud, ut

fra den bemanningen og rekrutteringen vi

har i dag. Det er sterkt begrenset hvor mye

aktiv tjeneste man kan drive med to til tre

operative mannskaper på små driftsenheter.

Skal samfunnet ha en tilstedeværende

operativ polititjeneste krever det en solid

opprustning av bemanningen i politiet

generelt og ved de små kontorene spesielt,

er det krystallklare budskapet fra Vang.

Alternativet mange nå er tvunget til å

se på er om det er tilstrekkelig med en

kontortilstedeværelse en gang i uka, og at

rene politioppdrag løses med mannskap

mange timer unna.

– Husk da bare på at vi da ikke får med

oss den verdifulle lokalkunnskapen,

kunnskap om menneskene, forholdene.

Dette er kunnskap vi er så avhengig av

for å løse oppdragene, ikke minst de

skarpe oppdragene. All verdens fine

datasystemer klarer ikke å erstatte den

menneskelige faktor, selv om vi gjør mye

etterretning fra PCen, sier Vang.

MAI 05|2008 POLITIFORUM 27


trafikk

LASER-

LARS

Tidligere politimann og nå

pensjonist Lars Ramstad har

vært så ivrig med lasermåleren

at han har fått en plass

oppkalt etter seg. Totalt er

han «ansvarlig» for at 3432

personer har fått fartsbøter.

Tekst og foto | Thomas Berg

I politikretser er det en dårlig bevart hemmelighet

at Lars Ramstad ofte var å finne

i Sognsveien i Oslo med laseren som sitt

beste hjelpemiddel.

Hvis du ser nøye etter i kartbøker, vil

du finne Lars Ramstads plass på hjørnet

av Sognsveien og Moltke Moes vei.

En god spøk

Det morsomme med historien er at ingen

vet hvordan Lars Ramstads plass har

havnet i kartbøkene. Selv tror han det

er en morsom spøk fra en som kjenner

han som har klart å lure inn navnet hans

i kartsystemene.

28 POLITIFORUM MAI 05|2008

– Men hvis du slår opp bak i registeret

så finnes ikke navnet mitt der. De ligger

kun i selve kartet. Jeg synes jo det er

veldig morsomt at jeg har fått en plass

oppklart etter meg. Men hvem som står

bak denne gode spøken, aner jeg ikke.

Det er jo også litt spesielt at alle andre

som har en gate eller en plass oppkalt

etter seg, ikke lenger er blant oss. Men

akkurat det velger jeg å se positivt på

likevel, sier Lars Ramstad.

– Tror du det kan være noen i politiet

som står bak spøken?

– Det er vanskelig å si, men jeg er rimelig

sikker på det. Jeg håper «synderen»

melder seg etter å ha lest dette, svarer

Ramstad.

stoppEt gjEnglEdEr

Lars Ramstad startet opp sin karriere

som «laserpoliti» i 1997 da seksåringene

begynte på skolen. I 2001 eller 2002 fant

han ut at plassen mellom Sognsveien og

Moltke Moes vei hadde blitt «døpt» etter

hans navn.

– Det har blitt mange timer med laser.

Totalt har jeg sittet der i 32 uker fordelt

lars ramstads plass. – totalt har jeg

vært med på å stoppe 3432 personer

i kontroll. «toppåret» var i 1999

hvor 526 bilister ble tatt, sier Lars

ramstad.

på 20 timer hver uke. Med andre ord har

jeg har brukt over 600 timer med laser på

det nevnte stedet. Totalt har jeg vært med

på å stoppe 3432 personer i kontroll.

«Toppåret» var i 1999 hvor 526 bilister

ble tatt, ler Lars Ramstad.

– Har du noen morsomme historier fra

tiden med laser?

– Jeg husker godt en gang da jeg stoppet

en bilist i 82 i 40 sone. Det spesielle

med denne fartssynderen, var at det var

lederen av enten A- eller B-gjengen. Da

han skjønte hva han hadde gjort, kom

han bort til meg og lurte på om vi «kunne

ta en liten vri». Men vi ga ikke han eller

noen andre noen spesialbehandling,

svarer Ramstad.


H✱K Reklamebyrå

Sørg for at du alltid

har backup.

Cresco Unique. Politiets eget kort.

Cresco Unique er en medlemsfordel som sikrer at du alltid har penger

tilgjengelig. Du kan spare på Unique-kontoen til p.t. 5,5 % rente fra første

krone eller benytte deg av kredittreserven på inntil 75 000 kroner.

Les mer og søk om kortet på www.unique.cresco.no.

Nominell kredittrente 12,40% årlig. Effektiv rente: Kr 10 000 - 16,53%, kr 25 000 – 14,48%, kr 50 000 – 13,80%. Betingelser pr. mai 2008 . Renten følger renteutviklingen i Norges Bank.


ytterkorpset

Konger på haugen

30 POLITIFORUM MAI 05|2008


ytterkorpset er en av de

enhetene i politiet som får mye

positiv tilbakemelding fra

publikum. ryttersjef drude

Fogh er ikke overrasket over

rosen.

Tekst | Thomas Berg

Foto | Terje Løken

– Vi lever ikke av idealismen, sier ryttersjef

Drude Fogh.

Hun leder kanskje den av enhetene i

politiet som er mest synlig og åpne for

publikum.

– Jeg blir aldri lei av å ri opp Karl

Johan på 17. mai med tusenvis av barn

rundt meg, sier Drude Fogh.

Politiforums utsendte fikk selv sjekke

utsikten fra hesteryggen. Det er lett å føle

seg som en konge når man sitter høyt og

majestetisk på det enorme dyret.

Hardkjøret begynner

Ryttersjefen er ikke redd for å skryte av

det hun mener er den mest åpne avdelingen

i politiet, og peker på en rekke åpne

omvisninger og besøk av foreninger, barnehager

og skoleklasser.

Rytterkorpset har et tett og nært

samarbeid med Sentrum og Grønland

politistasjon og spesielt sommermånedene

er de mest hektiske i året. Ryttersjef

Drude Fogh mener samspillet medfører

at publikum kan føle seg enda tryggere

i gatebildet. I fjor inntraff flere hendelser

hvor nettopp samarbeidet resulterte i

mye positiv respons.

– En rytterekvipasje tilsvarer et sted

mellom åtte og ti mann, for eksempel i

et masseslagsmål. Så det er liten tvil om

at arbeidet rytterkorpset gjør blir lagt

merke til, sier Drude Fogh.

Rytterkorpset får mange direkte tilbakemeldinger

og skal være publikums

tjener nummer én. Ifølge ryttersjefen

føler man seg litt som kongen på haugen

når man sitter på en hesterygg.

– Hva er de viktigste oppgavene dere

gjør?

– Vi skal være en kontaktskaper ut

mot publikum. De må ha tillit til politiet

og dessuten må vi være tilgjengelig for

publikum. Med flere rytterekvipasjer

kunne rytterkorpset bidratt i enda større

grad. Det er liten tvil om at når rytterkorpset

patruljerer oppover Karl Johan

og i de kriminelle miljøene i Skippergata,

så oser det respekt av de pretensiøse

dyrene, svarer Drude Fogh.

SatSingSområder

Rytterkorpset har en rekke satsingsområder.

Blant de viktigste er å videreutvikle

POP-samarbeid med andre avdelinger

– For å si det sånn;

hos oss kan vi ikke sveive

ned ruta med solbriller

og skinnhansker og svare

publikum.

samt en bedre prioritering mot gate- og

restaurantvolden i sentrum.

– Dessuten er det viktig for oss å være

en forebyggende tjeneste via praksiselever,

omvisninger av skoler og barnehager

samt utplasseringselver fra ungdomsskoler,

sier ryttersjefen.

– Hva skal til for bli en god politimann

eller kvinne i rytterkorpset?

– For å si det sånn; hos oss kan vi ikke

sveive ned ruta med solbriller og skinnhansker

og svare publikum. Hvilket signal

gir det? Noe av det aller viktigste for oss

er å være utadvendte og være flinke til å

snakke. Jeg har i alle fall funnet ut man

kommer langt med det, sier Drude Fogh

og smiler.

– Hvordan er fordelingen av menn og

kvinner hos dere?

– Vi nok en ganske kraftig overvekt av

kvinner så vi vil gjerne ha flere menn.

MAI 05|2008 POLITIFORUM 31


SKO 0287 ltr. 55-61(kr. 402 100 – 447 900)/

SKO 0285 ltr. 48-55 (kr 355 200 – 402 100)

Kripos – Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet

Nye, spennende stillinger ved Taktisk etterforskningsavdeling

Politioverbetjent/politiførstebetjent – 3 stillinger

Den samlede erfaring vil avgjøre om man kvalifiserer til stilling

som politioverbetjent eller politiførstebetjent.

Andregangs kunngjøring.

Saksfeltet internettrelaterte seksuelle overgrep mot barn omfatter

handel med barn, overgriperes bruk av Internett og etterretning

og etterforskning rettet mot pedofile nettverk.

Stillingene innebærer flere nye oppgaver for norsk politi,

hvor nytenkning, innovasjon og samhandling med de enkelte

politidistrikt og utenlandske politimyndigheter vil være svært

viktige suksesskriterier. Det vil bli lagt stor vekt på utvelgelse av

riktig personell til disse stillingene, og personlig egnethet vil bli

vektlagt. De som ansettes vil bli knyttet til Etterretnings-

og analyseseksjonen, men må påregne arbeid i tverrfaglige

team innen avdelingen. Fleksibilitet i forhold til

arbeidsoppgaver og organisering er en forutsetning.

Hospitering – 2 stillinger – etterforskning av seksuelle overgrepssaker

Ordningen med hospitering ved Kripos knyttet til

etterforskning av seksuelle overgrepssaker skal videreføres.

Dette innebærer at Etterforskningsseksjonen tar i mot to

polititjenestemenn/-kvinner over en periode på to år for å heve

deres kompetanse innen etterforskning av denne sakstypen.

Hospitantstillingene er ledige med virkning fra 01.09.08.

Saksområdene de primært skal befatte seg med er seksuelle

overgrep, barmhjertighetsdrap, plutselig uventet spedbarnsdød

og saker vedrørende helsepersonell. Hospitantene vil i

løpet av toårsperioden også bli knyttet til Etterretnings- og

analyseseksjonen. Målsettingen med dette er at de derigjennom

skal få innsikt i kriminaletterretning innenfor områdene

Arbeidsoppgaver:

lede og/eller delta i etterretnings- og

etterforskningsprosjekter vedrørende seksuell utnyttelse

av barn, herunder straffesaker hvor overgrepsbildet

er spredt elektronisk

foreta «patruljering» på Internett for å forebygge

og avdekke seksuelle overgrep mot barn

drifte Kripos’ tipsmottak for publikums henvendelser

omkring mulige seksuelle overgrep mot barn

iverksette tiltak for å forebygge seksuelle overgrep basert

på analyse av aktiviteten på Internett, samt arbeide

problemorientert med de forskjellige nettsamfunn

og steder på nettet hvor barn ferdes.

delta i identifiseringsprosjekter av barn utsatt for

seksuelle overgrep

anvendelse av billeddatabasen

systematisering og analyse av data (-beslag)

kompetanseoverføring og kompetanseutvikling innen

fagfeltet, både nasjonalt og internasjonalt

seksuelle overgrep relatert til internett, handel med barn og

pedofile nettverk.

Hospiteringstiden vil bli fordelt mellom etterforskning i egne

straffesaker, stedlig og konsultativ bistand til politidistriktene

og kriminaletterretning. Det vil imidlertid være rom for

individuelle ønsker i forhold til dette. Det vil bli utarbeidet

en kompetansehevingsplan, og som ledd i denne vil man

(blant annet sammen med PHS) besørge at hospitantene kan

delta i aktuelle videreutdanningskurs.

For fullstendig utlysningstekst, se www.politi.no/kripos/ledige stillinger. Søknadsfrist: 31.5.2008.

Brynsalléen 6, Postboks 8163 Dep, 0034 Oslo, Tlf: 23 20 80 00, www.politi.no/kripos

Helside_taktisk.indd 1 07.05.08 14:56:40


Kripos – Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet

Ledig stilling som politioverbetjent ved Datakrimavdelingen

Datakrimavdelingen ved Kripos etterforsker alvorlig datakriminalitet,

ofte med internasjonale forgreininger og krevende bevissikring. Etterforskningen

skjer i samarbeid mellom politi, teknologer, jurister og andre.

I tillegg bistår enheten politidistriktene med utnyttelse av elektroniske

spor og etterforskning på Internett. Fremover vil metodeutvikling og

kompetanseoverføring til lokalt politi bli sentrale oppgaver.

Det er nå ledig en fast stilling som politioverbetjent. Stillingen er for tiden

plassert ved Datakrimavdelingen, Seksjon for datakrimetterforskning.

Politioverbetjent, SKO 0287, ltr. 55–61 (kr 388 200–447 900)

Arbeidsoppgaver:

lede eller delta i etterforskningen av omfattende saker og ad-hoc saker

lede eller delta i relevante arbeidsgrupper, prosjekter og møter

etablere og vedlikeholde kontakt med internasjonale samarbeidspartnere



bidra aktiv i arbeidet med metodeutvikling innen fagfeltet

bidra i kompetanseoverføring innen fagfeltet

Stillingen er meget utfordrende og gir store muligheter for faglig og

personlig utvikling i et godt og meget aktivt miljø.

Den som ansettes må kunne sikkerhetsklareres. Vedkommende må regne

med å delta i møter i nasjonale og internasjonale fora.

Kripos søker profesjonelle, motiverte og ansvarsbevisste medarbeidere

og vi er opptatt av å tilrettelegge for kompetanseheving til den enkelte

tjenestemann.

For fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknad,

se www.politi.no/kripos/ledige stillinger.

Søknadsfrist: 30.5.2008. Søknaden merkes 35/08.

Brynsalléen 6, Postboks 8163 Dep, 0034 Oslo, Tlf: 23 20 80 00, www.politi.no/kripos

Politioverbetj.indd 1 07.05.08 13:46:13


il

Verken FAD eller arbeidsgiver

var klar over hvem

som hadde ansvaret da

privatbilen til politimann

Trond Akre ble skadet under

tjeneste kjøring. Det kunne

blitt en dyr affære.

Av | Thomas Berg

Nå har han varslet krav om erstatning

for tapt egenandel og bonus, etter skade

på privatbil under tjenestekjøring. Men

lenge så det ut til at han måtte ta regningen

på egen kappe, selv om regelverket er

krystallklart. Problemet var at ingen var

kjent med lovverket.

– Det hadde vært utrolig surt om jeg ble

stående med svarteper når jeg stilte min

egen bil til disposisjon i tjenesten, sier

Trond Akre.

Kjørte på stein

Onsdag 9.januar i år reiste Trond Akre

til Bergen for å trene med sin narkotikahund.

Ettersom Akre ikke har hundebil,

og kontorets sivilbil var opptatt, ble han

spurt om han kunne ta sin egen bil.

– Etter treningen, når jeg nesten var

kommet hjem, kjørte jeg inn i en stein

som lå i veibanen. Begge veibaner var

strødd med rasnedfall, og det lå is og

stein i begge veibaner. Bilen traff en stein,

og ødela radiator, vifte og girkasse. Jeg

parkerte derfor bilen og ble hentet av

familien. Bilen ble hentet av bergingsbil

dagen etterpå, og deretter kjørt til Sogn

Skadesenter hvor den ble taksert, sier

Trond Akre.

Betydelig sKade

Skadene var så omfattende at Akre var

nødt til å bruke egen forsikring. Det innebar

en egenandel på 4000 kroner samt

et bonustap på 10.314 kroner - totalt

14.314 kroner. Det er Terra skadeforsikring

som har beregnet kundens tap.

Problemet til Akre var at arbeidsgiver

ikke umiddelbart tok på seg ansvaret

og sa at de skulle betale regningen. Han

tok kontakt med operasjonssentralen

rett etter at ulykken hadde skjedd, hvor

han fikk beskjed om at kilometergodtgjørelsen

skulle dekke eventuelle skader

på eget kjøretøy. Dette er også skrevet i

PO-loggen. Deretter tok Akre kontakt

med Statens vegvesen. Der fikk han

beskjed om at de kun var ansvarlig for

Klar tale. Statens

personalhåndbok er

tydelig på hvem som er

ansvarlig når uhellet er

ute. Foto | Privat

KRÆSJET PRIVATBILEN

ARBEIDSGIVER MÅ TA REGNINGEN

34 POLITIFORUM M A I 0 5 | 2 0 0 8

gjenstander som lå i veien som var innmeldt

og ikke gjort noe med.

– Til slutt tok jeg kontakt med min

lensmann som igjen tok det videre til

administrasjonssjefen i Sogn og Fjordane

politidistrikt. Jeg har fortsatt ikke hørt

noe, sier Akre.

– Hva skjedde til slutt?

– Heldigvis sier Statens personalhåndbok

klart ifra hvem som er ansvarlig. I

mitt tilfelle var det arbeidsgiver. Jeg synes

det er merkelig at verken arbeidsgiver

eller FAD hadde kunnskap om dette. Jeg

vil ikke tro at jeg er førstemann som har

havnet i en slik situasjon.

I statens personalhåndbok, punkt

10.22 – erstatning til statstilsatte ved

skade på eller tap av private eiendeler

i forbindelse med tjenesten, står det

følgende:

Erstatning kan etter søknad gis ved

skade på eller tap av private eiendeler

når skaden/tapet er skjedd i tilknytning

til tjenesten ved tyveri, innbrudd, naturskade,

brann o.l

– I departementets kommentarer står

det hvordan dette skal tolkes, og det gis

også eksempel med skade på bil og hvordan

departementet behandler en slik sak,

understreker Trond Akre.


Over 60.000 sykler stjeles årlig i Norge

- kun en av fire anmelder forholdet! 42,-

Dessverre er en del av disse anmeldelsene mangelfulle, og gir

unødvendig merarbeid. Heldigvis er politiet online med Falck

Sykkelregister, slik at det er enkelt å avklare eierforholdet hvis ikke

sykkelen får treff i STRASAK.

Falck Sykkelregister gjør politiets jobb med å finne rettmessig

eier enklere. Derfor bør alle sykler være registrert hos oss!

Totalt 210,-

for 5år

pr. år

www.brave.no


Politimesterutnevnelsene

- Gode valg

etter dårlig prosess

18. april ble de tre siste politimestere

av i alt 13 ledige embeter

besatt. Vi gratulerer Kirsten

Lindeberg, Anne Rygh Pedersen

og Geir Ove Heir og ønsker dem

lykke til. Det er spennende

utnevnelser og Politiforum har

all grunn til å tro at de tre vil

fremstå som gode toppledere i

etaten.

36 POLITIFORUM M A I 0 5 | 2 0 0 8

Av | Ole Martin Mortvedt

Men det kan ikke være tilfredsstillende for

Justisdepartementet å ha en åtte måneder

lang prosess før man kan utnevne de rette

kandidatene.

Politiforum har fulgt den haltende prosessen

siden stillingene ble lyst ledig i fjor

sommer. Det har fra første stund vært

påfallende hvor få søkere som har meldt

sin interesse til disse viktige og interessante

stillingene. Politidirektør Ingelin

Killengreen tok selv fatt i problemet på

politisjefsmøte i vinter.

Etter at vi i 2002 fikk 27 politidistrikt, har

det vært foretatt andregangs utlysing av

politimesterstillingene i Helgeland, Øst-

Finnmark, Hedmark, Agder, Telemark,

Vest -Finnmark, sjef for Utrykningspolitiet

og sjef på Politihøgskolen. I tillegg måtte

Justisdepartementet lyse ut stillingen som

sjef for Politiets sikkerhetstjeneste to

ganger.

Det er åpenbart at noe må gjøres. Politiet

har et problem når det gjentatte ganger

er for få kvalifiserte søkere til toppstillingene

i etaten. Ekspedisjonssjef Karen A.

Melander i Justisdepartementet bekrefter

at ansvaret er lagt til Politidirektoratet.

Det er på høy tid med et kritisk blikk

på hvordan Politidirektoratet håndterer


selve ansettelsesprosessen. Det er også

kjent at flere (også sittende politimestere)

har trukket sin søknad etter samtale med

politidirektøren. Flere ganger har nye

navn kommet til etter søknadsfristens

utløp, noe som i seg selv ikke er i strid

med regelverket. Men måten dette gjøres

på skaper lite forutsigbarhet og helt sikkert

usikkerhet hos folk som vurderer å

søke.

Et forslag

Under Domstolsadministrasjonens

ansvar ligger også utnevnelse av dommere.

Ansettelsesprosessen for disse

følger et helt annet løp, ved at det er et

eget bredt sammensatt innstillingsråd på

sju personer som leverer sin innstilling i

full offentlighet. Dette står i kontrast til

den prosess vi ser for topplederstillinger

i politiet hvor politidirektøren etter en

lukket prosess gir sitt råd - ikke innstilling,

til statsråden. Hvem som er involvert

i prosessen er ikke offentlig kjent.

Innstillingsrådet for dommerutnevnelser

arbeider etter åpne og kjente retningslinjer

som gjennom flere år helt tydelig

har skapt åpenhet, forutsigbarhet, gode

søkerlister og alminnelig aksept blant

de berørte. Statskonsult har evaluert

ordningen som trådte i kraft i 2002.

Konklusjonen er at ordningen i hovedsak

fungerer godt.

Det er all grunn til å merke seg at sorenskriver

Gunnar Lind, som er leder av

innstillingsrådet, er tilfreds med både

antall søkere og deres kvalifikasjoner.

Søkerne må melde seg innen fristens

utløp, og prosessen foregår på en måte

hvor alle blir behandlet likt. Blir man

funnet god nok, blir man innkalt til

intervju etter en åpen og velkjent prosess.

Domstolsadministrasjonen har siden

2002 lyst ut 38 stillinger som domstolsleder.

Til sammenligning med politiet har

bare to eller tre av disse vært lyst ut to

ganger.

Etter at Politidirektoratet ble etablert

i 2000, har det ikke, såvidt Politiforum

bekjent, vært noen ekstern gjennomgang

av hvordan POD håndterer ansettelsesprosessen.

Dette er på tide, for det kan

ikke fortsette på samme måten som i dag.

En god løsning kan være en gjennomgang

gjort av et eksternt organ, for eksempel

Statskonsult.

DACON REDNINGSGRIND

Unikt redningsutstyr fra Dacon gjør det enkelt å berge

en person fra sjøen på en trygg og effektiv måte!

● Personen berges om bord

i horisontal stilling

● Hele kroppens lengde er

understøttet

● Modeller for alle fribordhøyder

● Dacon Redningsgrind har i

25 år blitt brukt av forsvaret,

politiet, offshorerednings-

tjenesten, redningsselskapet,

maritime skoler etc.

Dacon redningsutstyr

eksporteres til 15 land

● Hydraulisk operativsystem for

liten bemanning og høye

fribord

● Dacon Redningsdukke veier

85 kg og gjør øvelsene

realistiske

Se komplett utvalg på

www.dacon.no

Dacon AS - Tlf: 21 06 35 10

rescue@dacon.no - www.dacon.no

MAI 05|2008 POLITIFORUM 37


debatt

Vakter eller priVat politi?

Av | Kay Olav Winther d.e.

Etter hvert som politiet har demonstrert

sin utilstrekkelighet, har private

vaktselskaper rykket inn og fylt opp

tomrommet. Det er ingen ønskelig

utvikling.

At de som eier, vil ha noen til å passe

på eiendommen er forståelig. Å vokte

privat eiendom ligger utenfor det politiet

naturlig skal ta seg av. Vakthold er

en sak for eierne, og vil de leie inn folk

til å holde vakt for seg, bør de få lov

til det.

Noe helt annet blir det når vaktmannskapene

opptrer som ordensmakt.

Det er en betenkelig utvikling som bør

stanses kontant. Straks.

Egentlig burde utglidningen vært

stanset for lenge siden. For trenden

er ikke ny. Utviklingen har pågått

lenge, og burde ha vært synlig for alle.

Stortingsrepresentanter, politiet, domstolene,

lokalpolitikerne, almenheten -

alle må ha sett og forstått hva som var

under oppseiling, men ingen har satt

foten ned. Det er blitt med hoderisting.

Og prat.

For en gangs skyld kan ikke ansvaret

skyves over på media. Verken i

fortid eller nåtid. Media har avslørt,

skildret og kommentert, men ingen har

tatt opp hansken.

Det fortelles at en stortingsrepresentant

fra Østfold, holdt et eneste innlegg fra

Stortingets talerstol. Det var kort og

konsist. Han sa: «Noe må gjøres!».

I denne sammenhengen ville det vært

en betimelig og vel plassert uttalelse.

38 POLITIFORUM M A I 0 5 | 2 0 0 8

For noe må gjøres. Før situasjonen

kommer helt ut av kontroll. I den grad

det ikke allerede er skjedd.

Når private vaktmannskaper - eller

vektere som de liker å kalle seg - tar

personer og gjenstander i arrest, er de

langt utenfor det de er autorisert til.

De skal ikke kunne ta kontroll over

andre mennesker, ikke sperre dem inne

og ikke hindre at de forlater et sted -

verken med vold, avstengning eller mer

lindrige tiltak.

Det en vekter skal kunne gjøre, er å

henstille, advare, overtale, observere -

og varsle politiet. Når vektere innhenter

en person og legger vedkommende

i bakken, utfører de en rettsstridig

voldshandling. Hvor langt synderegister

den angrepne har, er irrelevant.

Legemsfornærmelse er forbudt for vektere

så vel for oss andre. Den som tyr

til korporlige inngrep er uskikket som

vekter. Den vekteren som ikke forstår

det, er dobbelt uskikket.

VG fortalte for et par uker siden at

vektere på Oslo S hadde krevd penger

for ikke å anmelde tre flaskeknusere

til politiet. Prisen for å slippe unna var

3500 kroner per mann. En videofilm

bekrefter tilsynelatende påstanden.

Slik oppførsel er ikke bra, sier direktør

Tore Nordermoen i Hafslund Sikkerhet

Vakt. Ikke bra? Direktøren burde gått

i taket av forargelse. Vekternes oppførsel

er uhørt. Og absolutt utålelig. Det

burde vært reagert umiddelbart.

Lederen av Politiets Fellesforbund,

Arne Johansen, uttaler seg også. Han er

månedens

innlegg

uvanlig mild i sin dom. Han mener at

når sånt kan skje, skyldes det for dårlig

opplæring.

Dette har ingen ting med opplæring

å gjøre. Det er ren, bevisst maktmisbruk.

Og forsøk på svindel. Når slikt

kommer for en dag, må vaktselskapet

stilles til ansvar. Vektere i uniform

er ikke privatpersoner. De er der på

vegne av vaktselskapet som har - og

må ta - ansvaret. Deretter må selskapet

i egenskap av arbeidsgiver ordne opp.

Selskaper som rekrutterer personer

med manglende kunnskaper og vurderingsevne,

har ikke noe i bransjen å

gjøre.

Vektere bør være uniformerte. Det

tjener både oppdragsgiverne, vekterne

og publikum på. Men når uniformene

ligner combat-utstyr, bidrar de til å

underbygge en uønsket machokultur.

Vektere bør være kledd som togpersonell

- i trauste, ukledelige hodeplagg

og vide langbukser, eller skjørt. Ikke

som kampsoldater eller medlemmer av

politiets beredskapsavdeling. Men som

servicepersonell. Vektere skal ikke være

stridende. Og ikke tro at de er det.

Å sette grenser for vaktbransjen, er

justisministerens sak. Og Stortingets.

Storberget brummer advarende, men

går for stille i dørene. Vi savner handlekraft.

Vi trenger ikke mer alvorlige

episoder enn dem vi har sett, for å

forstå alvoret. Grip inn før uvesenet

blir umulig å fjerne.


er det strategi?

Av | Petter Gottschalk

Professor, Handelshøyskolen BI

Jeg sitter nå og leser et dokument som

kalles «Nasjonal strategi for etterretning

og analyse» fra Politidirektoratet.

Dokumentet kalles strategi, men er det

en strategi?

Strategi er en betegnelse som ofte benyttes

på dokumenter, planer, prosjekter,

aktiviteter, initiativer og tanker. Men alt

som kalles «strategi» - er det alltid strategi?

Det kan umulig være slik at dersom

man bare kaller noe for strategi, så er det

automatisk strategi. Er nasjonal strategi

for etterretning og analyse en strategi,

bare fordi den kalles en strategi?

Det kan virke som betegnelsen strategi

ofte benyttes for å skape oppmerksom og

for å markere at noe er viktig. Dersom

noe er viktig, kaller man det strategi.

Men det finnes vel kriterier for å kunne

vurdere om «noe» er en strategi eller ei?

Et søk i faglitteraturen kan her gi svar,

og faglitteraturen gir svar. Den gir en

Stoff til Politiforums debattsider merkes Politidebatt,

og sendes på epost til: redaktor@pf.no.

Innlegg over 4000 tegn (med mellomrom)

vil bli kortet ned eller refusert.

Navn og telefonnummer må oppgis.

Politiforum betinger seg retten til å lagre og utgi alt

innsendt stoff i elektronisk form.

rekke nyttige kriterier for hva en plan bør

inneholde for at den skal kunne kalles en

strategi:

1. Tid:

Et uttrykk for planperioden og

tidshorisonten for gjennomføring av

planen.

2. Mål:

Et uttrykk for hva som skal

oppnås i løpet av planperioden.

3. Prognose:

Et uttrykk for hva man

forventer vil skje i organisasjonens

omgivelser som organisasjonen må

forholde seg til i fremtiden.

4. Endring:

Et uttrykk for hvordan

organisasjonens form og innhold

vil måtte endre seg i forhold til nye

aktiviteter, prosedyrer og prioriteter.

5. Handling:

Et uttrykk for hva som

skal skje med hensyn til beslutninger

og prosjekter, som støttes av milepæler

med angivelse av ha som skal ha

skjedd innen bestemte tidsfrister.

6. Finansiering:

Et uttrykk for hvordan

de nye aktivitetene skal finansieres i

form av budsjett.

7. Analyse:

Et uttrykk for hvordan

situasjonen er forstått med hensyn

til tidligere, nåværende og fremtidig

utvikling på det området strategien

gjelder. Det betyr at nasjonal strategi

for etterretning og analyse skal

inneholde en analyse av politiets

etterretnings- og analysearbeid.

8. Ressursallokering:

Et uttrykk for

hvordan ressurser i form av mannskaper,

teknologi og andre ressurser

må være tilgjengelig i planperioden.

9. Beslutningstaker:

Et uttrykk for

hvem som har ansvar og myndighet

til å gjennomføre strategien.

Dokumentet «Nasjonal strategi for

etterretning og analyse» stryker på de

fleste av disse punktene. Dette kan umulig

politidirektør Ingelin Killengreen mene er

godt nok, selv om hun har skrevet forordet

i dokumentet. Hun kan umulig være

overrasket over at politidistriktene ikke

skjønner hva de skal gjøre for å implementere

denne strategien.

«NeKter» er iKKe det saMMe sOM Å La VÆre

Av | Børre Nordsveen,

politibetjent, tillitsvalgt PF

Med stor forferdelse leste jeg overskriften

på artikkelen på side 20 i siste

Politiforum. Der sto det å lese at vi i politiet

nekter å arbeide overtid i mai.

Finn EN som nekter å arbeide overtid

hvis han blir kommandert til det!

Det er nemlig slik etter min mening

at overtid på helligdager i mai er frivillig.

Hvis ingen skriver seg på de frivillige

listene for å arbeide, må de som egentlig

er oppsatt til å arbeide kommanderes, og

hvis de nekter blir det ordrenekt med de

følger det får.

Det som vedkommende journalist i

Politiforum har gjort, er å så tvil om at

det er igangsatt en aksjon i forbindelse

med lønnsoppgjøret fordi han skriver at

vi nekter å skrive oss opp på ei frivillig

liste.

Jeg ringte Språkrådet for å få en annens

mening om saken, og de sa at dette gikk

ikke an å skrive, og i hvert fall ikke i et

blad som er utgitt av våre egne. Hadde

det stått i en avis så var det til å skjønne

at de ville ha brukt ett slikt uttrykk for å

skape inntrykk av at nå var politiet i gang

med aksjoner, men ikke i vårt eget blad!

Det som nå kan skje i lønnskampen er

at avisene begynner å skrive at vi aksjonerer

ved å nekte å arbeide overtid, noe

som igjen kan føre til at vi taper anseelse

slik som flyvelederne som alle ble «syke»

samtidig.

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen

i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn

og nettpublikasjoner).

PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo

Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55

Epost: pfu@presse.no

MAI 05|2008 POLITIFORUM 39


debatt

STREIKELEDER SPARKET PÅ DIREKTEN

- ET TILSVAR

Av | Th. Sandkleven

Politimester i Sarpsborg 1986-1998

Forannevnte artikkel i siste nummer

ev Politiforum inneholder flere direkte

usannheter, og da det ikke er første gang

disse usannheter kommer på trykk, finner

jeg det riktig å gi min versjon:

Situasjonen i Sarpsborg var vanskelig p.g.a

flommen i Glomma- en fryktet det verste.

Sivilforsvaret var i aksjon under min

ledelse. Politiets beredskapsplan var delvis

i bruk. Flere familier ble evakuert fra flomutsatt

område, både politi og sivile var her

i aktivitet både med bistand og hjelp.

Et par dager før politiets varslede streik

skulle iverksette ble jeg oppsøkt av politibetjent

Finn, som overrakte meg en liste

over de mannskaper som ville bli tatt ut

i streik. Til min overraskelse var samtlige

polititjenestemenn - unntatt politioverbetjent

og 1. politiavdelingssjef- tatt ut i

strek. Jeg fremhold dette som uforsvarlig

i den situasjon vi i øyeblikket var i, dette

ville medføre at politiets samband ble fullstendig

lammet. Etter min mening burde

hensynet til liv og helse tilsi at sambandet

ikke ble stående ubemannet. Så vidt meg

bekjent ble sambandet ikke rammet av

streiken ved noe annet politikammer.

Da streiken var en realitet gikk jeg selv

til sentralbordet og prøvde etter beste

evne og betjene sambandet. Dette var

ikke særlig vellykket, og jeg ba jourhavende

inspektør om å bistå meg. Etter

min mening var det bedre at han satt

på politivakta enn å betjene telefonen

hjemmefra. Politioverbetjent og politiavdelingssjefen

var på dette tidspunkt

opptatt med å iverksette politiets beredskapsplan

sammen med Sivilforsvaret i

kommandoplassen.

40 POLITIFORUM M A I 0 5 | 2 0 0 8

Ved 16-tiden første streikedag fikk jeg

telefon fra streikekomiteen. De ønsket

en samtale med meg om den etter deres

mening ulovlige beordring av jourhavende

inspektør til å betjene sambandet.

Jeg svarte at jeg ikke hadde anledning til

å komme til streikekomiteens lokale, men

ba om at det stedet kom opp til politivakten.

Dette ble akseptert, og politibetjent

Finn kom til politivakta sammen med to

andre polititjenestemenn. Politibetjent

Finn gikk direkte inn på sambandsrommet

og leste opp en artikkel om streikebryteri

for inspektøren. Han avsluttet

med å si at han hadde vært i kontakt med

Politiforbundet og fått aksept for denne

fremgangsmåten. Politibetjent Finn og

hans to medhjelpere ble av meg pålagt

å forlate sambandsvakten øyeblikkelig,

hvilket ble etterkommet.

Jeg sendte straks en skriftlig melding til

Justisdepartementet om det passerte.

Daværende statssekretær Mæland og

ekspedisjonssjef Refvik meldt seg senere

på telefon og ga muntlig uttrykk for at de

ikke hadde noe å bemerke til politimesterens

nødhjelp, og at handlemåten til den

lokale streikekomiteen var uakseptabel.

Politibetjent Finn hever at han ble sparket

på direkten. Dette er positivt uriktig, han

har ikke engang vært suspendert. Sant å

si hadde jeg lyst til å få ham suspendert,

dette forela jeg for Justisdepartementet,

men det ble reist tvil om det var heldig

i situasjonen å suspendere en politimann

for forhold under streiken. I

stedet ble det foreslått å ta saken opp i

tilsetningsrådet.

Streiken ble avblåst tidlig om morgen 1.

juni. Dette ble meldt i kringkastingen.

Samtidig ble det sagt at politiet øyeblikkelig

ville gjenoppta arbeidet. På tross

av dette fikk jeg først kl. 12.00 om

formiddagen besøk av politibetjent Finn

som kunne meddele at streiken var over

og at arbeidet ville bli gjenopptatt. Jeg

fremholdt at det var merkelig i at de fant

det opportunt å gjenoppta arbeidet først

kl.12 når streiken var avblåst tidligere.

I denne forbindelsen gjorde jeg politibetjent

Finn oppmerksom på at hans forhold

var innrapportert til Justisdepartementet.

Når saken ikke ble fulgt opp av meg

skyldes det at jeg av daværende avdelingsdirektør

Stenbro fikk opplyst at

Justisdepartementet helst så denne saken

lagt bort eller glemt! Dessuten hadde

politibetjent Finn oppsøkt meg på bopel

og bedt om at saken ikke fikk konsekvenser.

Min forbauselse var stort da jeg ad

omveier fikk vite at Justisdepartementet

i skriv av 20.10.98 hadde stemplet mitt

forhold som streikebryteri. Det fremgår

av nevnte skriv at forbundet har purret

Justisdepartementet etter svar på sitt

skriv av 8.8.95 hele tre ganger. Jeg er

så fri at jeg tolker dette som et tegn på

at Justisdepartementet har funnet det

nødvendige å berolige forbundsledere og

medlemmer. Jeg kan fortsatt ikke se meg

som noen streikebryter, min eneste tanke

var at hensynet til liv og helse måtte prioriteres.

Det var livsviktig å opprettholde

politiets samband i den krisesituasjon

byen var i.

For ordens skyld gjengis Justisdepartementet

svarskriv av 20.10.98:

Justisdepartementet antar at en beordring

av en politiinspektør som ikke har

noen lederfunksjon ved ordensavdelingen,

og heller ikke er politimesterens

stedfortreder, til å betjene sambandspulten

ved ordensavdelingen/politistasjonen

er å anse som streikebryteri!


LEDERLØNN I POLITIET

- «DE GLEMTE» TJENESTEMENN

Av | Bjarte Sangolt

Etter å ha lest innlegget til Per Hunstok i

siste utgave av Politiforum, satt jeg igjen

med et inntrykk av at endelig var et medlem

som kunne ta «bladet fra munnen».

Men etter å ha lest svaret fra forbundslederen

Arne Johannessen ble jeg imidlertid

litt provosert, og samtidig fikk jeg en fornemmelse

av at verken forbundslederen,

eller for den del forbundsstyret i PF, i

liten grad har fremhevet lederlønn som et

element i lønnskampen.

PF er en medlemsorganisasjon der medlemmene

kan fremme sin synspunkt med

stor takhøyde.

Men det er ikke alltid lett å fremlegge

kritiske vurderinger av forbundsledelsen,

spesielt ikke i en tidsfase hvor det blir

mant til samhold og handling i fellesskap

i forkant av forhandlingene. Men

jeg velger å tro at Arne Johannessen og

andre i forbundsledelsen har evne og vilje

til å svare.

Ellers er det på tide at PF tar utfordringen

om det nærmest tabubelagte

begrepet «lederlønninger i politiet».

Det er åpenbart et misforhold mellom

begrepet «lønnskamp» for grunnstillingene

og «lønnskamp» for lederlønninger

i PF. Grunnstillingene er med rette blitt

fremhevet og har fått et lønnsløft under

de tidligere tariffperiodene, men lagt fra

tilstrekkelig.

Mandatet har vært nærmere fastlagt av

Landsmøtevedtak(ene). Men forbundsstyret

i PF har etter min mening åpenbart

ikke hatt vilje eller evne til å følge opp

landsmøtevedtakene i tilstrekkelig grad.

Dette gir seg blant annet utslag i «anbefalte

forslag» i forhandlingene – på tvers

av medlemmene i PF.

I samfunnet ellers er det fra tid til

annen debatt om lederlønninger, hvor

ankepunktene som regel er for høye

lønninger.

I politiet er det imidlertid på sett og vis

det motsatte som gjelder, der de som er

ledere - med eller uten personalansvar -

med eller uten fagansvar - blir avlønnet

lavere enn de ansatte som de skal lede.

Dette er etter min mening ikke i tråd med

HTAs sentrale bestemmelser pkt. 1.3.3.

Jeg kan dokumentere at det siden 2002

er blitt fremmet ulike krav og synspunkter

som er i samsvar med PF sine egne

strategier og prioriteringer, men som

enten ikke er blitt tatt til følge eller er rett

og slett blitt ignorert.

Ja, både forbundsleder Arne

Johannessen og ikke minst forbundsstyret

har sannelig behov til en påminnelse,

kanskje til og med en vekkelse. Det kunne

tolkes i svarinnlegget til forbundslederen

som om han nærmest var ukjent med

dette. Men det ville være for ille, fordi jeg

har dokumentasjon på at denne utfordringen

har PF hatt kjennskap til i mange år.

Mine hovedinntrykk av forholdet til

lederlønn er i korte trekk dette:

- Både arbeidsgiver og PF ignorerer sine

egne fremforhandlede avtaler. (HTA)

- PF følger ikke opp sine egne strategiske

valg og prioriteringer.

- PF frembringer ikke enkeltsaker for

medlemmene sine og nekter å fremme

lønnskrav.




- Lønnsspennet blir ikke benyttet.

I svarinnlegget til Per Hunstok bruker

forbundslederen en merkelig argumentasjon

ved å «overføra stillingane til PB3,

for å vera sikra ei lønsutvikling ved automatiske

opprykk.»

Dette er etter min mening en slags

om vendt lønnskamp, der mange ledere

kan bli «degradert» ved å omkode stillingen

til PB3 for sine medlemmer.

PF burde heller forfremmet lønnskrav

innenfor den aktuelle stillingskategorien

– som sikrer medlemmene en reell lønnsutvikling

– og ikke lønnsavvikling.

Jeg har tross alt tro på, og tillit til, at

forbundslederen og tillitsvalgte forstår

hvilke utfordringer vi står ovenfor i

lønnsforhandlingene. Forventningene er

store, fallhøyden likeså.

Lykke til !












MAI 05|2008 POLITIFORUM 41


arne meinar

Vert det streik

23. mai?

Riksmeklingsmann Svein Longva har

ein svært krevjande utfordring fram mot

fredag 23.mai.

Når Unio-stat, LO-stat og YS-stat

braut forhandlingane med staten 29.april

kl 1030, var det ein kraftfull markering i

høve til dei signala staten gav oss under

forhandlingane.

Staten argumenterte med at frontfaget

(forhandlingsresultatet i privat sektor

på 5,6 prosent)har lagt malen på den

økonomiske ramma, sjølv om dei veit at

arbeidstakarane i staten har vore taparane

i den økonomiske festen dei siste

åra.

Når staten i tillegg provoserar med å

signalisera at dei ikkje vil ha justeringsforhandlingar,

der me kan gje spesielle

grupper ein tydeleg lønsforbetring, var

provokasjonen kraftfull nok til å bryta.

Men ein kan også ta med at det ikkje

var mykje framdrift i dei ulike arbeidsgruppene,

seniorpolitikk bør vera viktig

for staten, fellesbestemmelsane må forbetrast

og ikkje minst så gjenstår svært

mykje arbeid for å få ein Avtalefesta

Pensjon (AFP) som er tilpassa staten sine

utdanningsgrupper.

Provokasjonane toppa seg etter at me

hadde gått frå forhandlingsbordet, ved

at Staten heldt fram forhandlingane

med Akademikarane som representerar

ca 10 prosent av dei tilsette. Det er brot

på all «forhandlingsetikk» å halda fram

med ei lite gruppa, når det store fleirtalet

som representerar 90 prosent har brote

forhandlingane.

Difor startar me meklinga i ein vanskeleg

posisjon, absolutt ingen spørsmål i

42 POLITIFORUM M A I 0 5 | 2 0 0 8

forhandlingane er løyst før meklinga,

og klimaet er ikkje det «beste» med dei

provokasjonane staten som arbeidsgjevar

har stått for.

Me har tre veker på oss for å finna

gode løysingar på AFP, den økonomiske

ramma, profilen på økonomien (fordelinga

på dei 3 elementa), seniorpolitikken,

forhandlingsbestemmelsane, fellesbe-

stemmelsane (herunder også justering av

ulempetillegga), likelønsutfordringar og

ein profil som gjev anledning til spesielle

justeringar av einskild grupper (som politiet,

prestar, forskarar m.m.)

Eg har vore forhandlingsleiar i mange

meklingar før, men aldri hatt så mange

uløyste utfordringar med inn i meklinga.

Skal me finna løysingar på desse utfordringane,

må Staten som arbeidsgjevar ta

sitt arbeidsgjevaransvar langt meir alvorleg

enn dei har gjort så langt i prosessen.

I dagens arbeidsmarknad er det ikkje

nok å lokka med spennande arbeidsoppgåver

og trygge tilsettingsvilkår. Løns- og

arbeidsvilkår må stå i høve til dei viktige

oppgåvene som staten sine tilsette skal

løysa. Frå måndag 19.mai vert det inten-

siv mekling, med frist kl 2400 torsdag

22.mai. Då veit me om forhandlingsviljen

til staten var stor nok til å hindra streik.

Større mangfald i

politimeiStergruppa

Det er positive signal at politidirektøren

og justisministaren går nye vegar ved

tilsetting av politimeistrar. Tilsettinga

av politimeistar i Agder, Telemark og

Eg har vore forhandlingsleiar i

mange meklingar før, men aldri

hatt så mange uløyste utfordringar

med inn i meklinga.

Vest -Finnmark syner at vegen til toppstillingane

ute i distrikta ikkje må gå via den

tradisjonelle vegen, påtalevegen, som var

vanleg i tidlegare tider. PF har i mange

år vore opptekne av å få breiare samansetting

av politimeister gruppa. Ulik

bakgrunn og erfaring har sin verdi inn i

eit fellesskap, men det aller viktigaste er å

ha fokus på leiareigenskapane, herunder

evna til kommunikasjon innad i etaten og

med omverda. Leiarutfordringane står i

kø i etaten. Det må satsast endå sterkare

på å utvikla leiarane til å fylla leiarrolla

i eit opent mediasamfunn, og ikkje minst

i ein etat som stadig stiller større krav til

sine leiarar.I desse lønskamptider, må ein

heller ikkje gløyma at skal ein få dei beste

leiarane, så kostar det også pengar.


Penger spart. Tommy

flåten i Hammerfest

sparte inn hele

medlemskontingenten

i Pf med en telefon til

Pf forsikring.

SPARTE MELLOM

5- OG 10.000 KRONER

Tommy Flåten i Hammerfest

er strålende fornøyd. Med et

par telefoner sparte han mellom

5.000 og 10.000 kroner

på å flytte sine forsikringer

til PF Forsikring.

Av | Ole Martin Mortvedt

– Egentlig ble jeg overrasket over hvor stor

forskjell det var mellom mitt tidligere forsikringsselskap

og PF Forsikring. Bare på

ett bygg var det 10.000 kroner i forskjell

på forsikringspremien. Da jeg tok dette

opp med mitt tidligere forsikringsselskap

kom de meg i møte med å senke prisen

med 5000 kroner. Fremdeles var da PF

Forsikrings tilbud 5000 kroner lavere. I

tillegg var mitt tidligere forsikringsselskap

veldig dyre på mc, slik at jeg nærmest

var tvunget til å forsikre den i et annet

selskap.

Konservativ som jeg er, fant jeg det best å

ringe i stedet for å bruke dataløsningen på

PFs hjemmeside for å innhente tilbud. Og

når jeg først var i prat med dem, viste det

seg at jeg fikk redusert forsikringspremien

på de andre avtalene. Så i dag har jeg hus,

hytte, bil og motorsykkel hos PF Forsikring,

sier Tommy Flåten, som har dratt i land

sitt eget lille lønnsoppgjør i form av en god

reduksjon på forsikringsutgiftene.

PF Forsikring øker

Med rundt 20 nye politikunder

hver uke, når PF Forsikring

snart målet om å ha en

omsetning på 25 millioner

kroner innen skadeforsikringer

inneværende år.

En av medlemsfordelene Politiets

Fellesforbund (PF) tilbyr sine medlemmer,

er å få tilgang til forsikringsavtalene

som blir fremforhandlet på vegne av

rundt 11.000 medlemmer. Forhandlerne

hos PF vektlegger at kundene er ansatt i

politiet og at de står for en god risiko for

forsikringsselskapet. Dette dokumenteres

med omfattende statistikker. Det har

gjort at rundt 2000 PF-medlemmer i dag

har gunstige forsikringsavtaler som langt

på vei sparer inn hele medlemskontingenten

i PF.

– Bil- og superinnboforsikring er de

mest etterspurte produktene vi leverer. Vi

forsøker å være lett tilgjengelig på telefon,

og vi legger vekt på kjappe skadeoppgjør

og gunstige priser sier gruppeleder

Marita Jansen for PF Forsikring, som

tilbyr et bredt spekter av forsikringsprodukter

levert av White Label Insurance,

forsikring

Konkurranse. Det er konkurranse om

Pf medlemmer hos forsikringsselskapene.

Pfs eget forsikringsselskap

Pf forsikring øker sterkt, sier Marita

Jansen

foto | Politiforum

Vertikal, Gouda, Handelsbanken Liv og

Crawford.

– Vi ser at enkelte konkurrenter er

ivrige på å få beholde politifolk som

kunder. Men vi har som policy at vi

strekker oss langt, for at PF-medlemmer

skal bli kunder hos oss, sier Jansen.

MAI 05|2008 POLITIFORUM 43


arne POLITIJUSS

Kan avskjediget

politimann få jobb i

politiet?

I disse tider med mange ledige stillinger

har vi i vårt distrikt fått inn søknader fra

tidligere tjenestemenn som har sluttet i

etaten. I ett tilfelle var det en søker som

tidligere har fått en straffedom for ulovlig

maktbruk i tjenesten. Han ble i straffesaken

ikke fradømt stillingen, men ble

etter domfellelsen likevel avskjediget av

ansettelsesrådet i distriktet han jobbet i.

Nå har det gått mange år og han vil

forsøke seg i etaten igjen. Problemet er

at POD mener at han ikke kan ansettes,

og der står saken. Kan det være riktig at

man for alltid skal ha mistet muligheten

til å jobbe i politiet fordi man er avskjediget

i ett politidistrikt og mange år senere

søker i et annet? Er det ikke noe poeng at

domstolen unnlot å idømme ham tap av

tjenesten i straffesaken?

Hilsen «lensmannsbetjent»

Ditt spørsmål setter fingeren på en problemstilling

som har mange praktiske

sider som det kan være vanskelig å forstå.

Særlig gjelder dette når man vurderer

straffeloven § 29 om tap av tjenesten

som en straffereaksjon opp mot et såkalt

administrativt avskjedsvedtak etter tjenestemannsloven

§ 15.

VandelskraVet i politiloVens § 18

Politiloven § 18 krever at den som skal tilsettes

i politi- og lensmannsetaten må ha

plettfri vandel. I lovens forarbeider heter

det blant annet: «Det er av fundamental

betydning at politiet i enhver sammenheng

har full integritet og ikke er under

påvirkning av utenforliggende hensyn…

For personell som er tillagt politimyndighet,

gir begrunnelsen for å stille krav om

44 POLITIFORUM M A I 0 5 | 2 0 0 8

jens-ove hagen

advokat

uplettet vandel av seg selv ut fra politiets

spesielle rolle og oppgaver».

I din sak oppfatter jeg det slik at det ikke

er andre søkere til den konkrete stillingen,

og at «stemningen» i distriktet er at

rimelighet nå tilsier at den tidligere tjenestemannen

må kunne tas inn igjen når det

er gått fem år siden han ble avskjediget.

pod's holdning

PODs utgangspunkt er åpenbart at lovbestemmelsen

må tas på ordet.

I en sak som ble behandlet av Sivilombudsmannen

i 2007 så imidlertid ikke

POD bort fra at det strenge vandelskravet

kunne modereres litt. I tilknytning til

en sak om en søker som hadde vedtatt

forelegg etter å ha skutt to lysbluss med

en signalpenn på en skytebane, uttalte

POD i et brev til Sivilombudsmannen:

«Hvilke omstendigheter det er relevant å

legge vekt på må tolkes ut fra formålet

med bestemmelsen. Forholdets alvorlighetsgrad,

overtredelsens art, formildende

omstendigheter, samt den tid som har gått

med er momenter som i den forbindelse

kan tas i betraktning. Det avgjørende vil

være at tilliten til politiet ikke blir skadet

og at ansettelsen av vedkommende i

etaten ikke vil virke støtende for verken

ansatte eller publikum».

straffeloVen § 29 –

tjenestemannsloVen § 15

I lagmannsrettsdommen mot tjenestemannen

i «vår» sak fremgår det at aktor

la ned påstand om fradømmelse av stillingen

som enestraff med hjemmel i politiloven

§ 29. Retten tok ikke påstanden til

følge da det ikke ble funnet godtgjort at

han var uskikket som polititjenestemann.

Han ble istedenfor idømt betinget fengsel

og en bot. Deretter ble saken behandlet

administrativt av arbeidsgiveren og det

ble truffet et avskjedsvedtak begrunnet i

det forhold tjenestemannen var domfelt

for.

Denne saken er et eksempel på det som

kan virke både urettferdig og uforståelig.

Det er imidlertid helt klart at arbeidsgiveren

har full kompetanse til å vurdere

en personalmessig reaksjon i form av

avskjed, uavhengig av hva domstolen

i straffesaken var kommet til. Det er et

paradoks at han antagelig ville følt det

mer rettferdig å bli fradømt stillingen

som enestraff i straffesaken, enn å oppnå

en «dobbeltstraff» i form av betinget

fengsel og bot, for detter å bli avskjediget

av sin arbeidsgiver.

Vanskelig aVVeining –

ingen rettspraksis

Så vidt jeg kan se, foreligger det

ingen rettspraksis eller retningslinjer

fra Justisdepartementet eller

Politidirektoratet som kan gi noen veiledning.

På den ene siden veier hensynet

til politietatens anseelse i samfunnet opp

mot et varig yrkesforbud.

Alminnelige rettferdighetsbetraktninger

tilsier imidlertid at tidsaspektet bør tillegges

vekt. Det antas å ha støtte i den

alminnelige rettsoppfatning at man –

innenfor rimelighetens grenser - bør få en

ny sjanse når det har gått lang tid etter

forgåelsen. Dette er reelle hensyn som tillegges

vekt ved blant annet inndragning

av førerkort, sletting av eldre dommer

før utferdigelse av politiattest mv.

Det er ansettelsesrådet i det enkelte

politidistrikt som er tillagt myndighet

til å ansette tjenestemenn, jf. § 9 i

Personalreglementet for politidistriktene.

POD har ingen instruksjonsmyndighet

ved den konkrete saksbehandlingen.

Dersom det ikke er andre søkere – og

ansettelsesrådet etter en totalvurdering

finner at tjenestemannen er kvalifisert

– bør ansettelsesrådet, etter min oppfatning,

i denne saken treffe et vedtak i

overensstemmelse med sitt eget syn.


Jubilanter i juni

60 Mosengen Arne Georg

10/6/1948 Oslo Politiforening

60 Kristiansen Terje

15/6/1948 Oslo Politiforening

60 Sæther Kristina

23/6/1948 Oslo Politiforening

60 Danielsen Inger

27/6/1948 Oslo Politiforening

60 Kleiveland Anne Karin

2/6/1948 UP

60 Stensrud Bjørg

15/6/1948 Asker og Bærum

60 Susrud Torunn

30/6/1948 Telemark

60 Utkilen Bjørg

7/6/1948 Rogaland

60 Klevmo Einar Arnulf

27/6/1948 Nord-Trøndelag

60 Mikalsen Baard Martin

24/6/1948 Hålogaland

50 Johansen Odd Asbjørn

5/6/1958 Oslo Politiforening

50 Nygaard Grethe Rebekka

8/6/1958 Oslo Politiforening

50 Halvorsen Stein Arild

9/6/1958 Oslo Politiforening

50 Eckmann Evy

20/6/1958 Oslo Politiforening

50 Øiseth Ole Vidar

7/6/1958 Politihøgskolen

50 Korneliussen Rune

11/6/1958 Politihøgskolen

50 Karlsen Reidun Wiershol

12/6/1958 PF PDMT

50 Skirbekk Ingeborg

22/6/1958 Asker og Bærum

50 Martinsen Oddbjørn

3/6/1958 Follo

50 Norum Marianne

3/6/1958 Østfold

50 Bjerke Alf-Runar

15/6/1958 Romerike

50 Dahl Tor Arne

17/6/1958 Romerike

50 Grutle Bjørn Tore

24/6/1958 Hedmark

50 Løken Sverre

27/6/1958 Gudbrandsdal

– EN AV NORGES

VIKTIGSTE FAGFORENINGSLEDERE

Arne Johannessen har

rundet 50 år.

Av | Ole Martin Mortvedt

Den 29. april fylte Politiets Fellesforbunds

leder år, samme dag som han som forhandlingsleder

for Unio-stat brøt lønnsforhandlingene

med Staten. Jubileet ble

markert med representanter fra både

Storting, regjering, riksadvokaten og

fagforeningskolleger fra både inn- og

utland. Og det var mange som hyllet

Arne Johannessen for måten han utøver

ledervervet i Politiets Fellesforbund. Selv

om ståstedene fra dem som holdt taler

var vidt forskjellig.

Administrasjonsminister Heidi Grande

Røys betegnet Johannessen som en

krevende forhandlingsmotpart samtidig

som hun ga han betegnelsen – ryddig.

Statssekretær Terje Moland Pedersen i

Justisdepartementet viste til PF-lederens

vi gratulerer

50 Valaker Victor

13/6/1958 Søndre Buskerud

50 Ødelund Tone Wike

10/6/1958 Vestfold

50 Nilsen Per Morten

23/6/1958 Vestfold

50 Blisten Anders Johan

9/6/1958 Nordre Buskerud

50 Tveitan Arne Isak

20/6/1958 Telemark

50 Langeid Sigurd

25/6/1958 Agder

50 Smiseth John

30/6/1958 Agder

50 Løland Rune

28/6/1958 Hordaland

50 Sandstad Morten

20/6/1958 Sør-Trøndelag

50 Gangmark Sissel

11/6/1958 Helgeland

50 Sølsnes Arne Martin

11/6/1958 Troms

voldsomme vilje til å gå for det han

bestemte seg for.

Mens Jan Karlsen i det Svenske polisforbundet

betegnet samarbeidet på tvers

av landegrensene som «to gode makkere»

i politibilen – de kjenner hverandre godt

gjennom mange år som ledere i hver sin

organisasjon.

Leder av Justiskomiteen Anne Marit

Bjørnflaten berømmet fagforeningslederen

for å evne og sterkt ivareta sine medlemmers

interesser samtidig som arbeidet

var verdiforankret i hva er til beste for

befolkningen. Hun var ikke snauere enn

at hun ga han karakteren «en av Norges

viktigste fagforeningsledere».

Unio-leder Anders Folkestad beskrev

bursdagsbarnet som «sterk, ærlig, og

som stiller direkte krav også innad i Unio.

Han er mannen å stole på, og som legger

innsats og kraft i sitt virke».

Leder i Utdanningsforbundet Helga

Hjetland hadde fått kommentaren «– Å,

er han ikke eldre? For det virket som om

han hadde vært med bestandig».

Og jubilanten så ut til å stortrives med

at de fleste av talerne svingte innom hans

sans for utskeielser på det fysiske planet.

Gjestene hadde klokelig styrt unna glassvaser

og tøfler til å legge på gavebordet,

og heller satset på noe fra sportsbutikken.

Mannen er nok mer kjent for alle sine

forskjellige joggesko, enn sin kolleksjon

i krystall.

MAI 05|2008 POLITIFORUM 45


vold mot offentlige tjenestemenn

– VAR SIKKER PÅ Å DØ

Men saken til Bjørn Hauan er ikke

rettskraftig i og med at gjerningsmannen

valgte å anke til Lagmannsretten. Saken

skal opp på nytt 24. juni.

Uansett - dette er første gang at en

politimann blir tildelt oppreisning som et

resultat av at han blir skadet i tjenesten,

ifølge Hauans advokat, Terje Scavenius.

I tingretten ble Hauans gjerningsmann

dømt til to år og fire måneders betinget

fengsel. Grove voldtekter ligger omtrent

på samme straffenivå.

Bjørn Hauan ble så hardt skadet av

ulykken i september i fjor at han i dag

bare jobber 15 timer i uka. Han sliter med

kroniske hodesmerter, samt problemer i

både nakke og rygg. I tillegg har han fått

store søvnproblemer, og fått bevist posttraumatiske

lidelser og klaustrofobi etter

ulykken.

– Tida etter ulykken har vært et helvete,

innrømmer Bjørn Hauan, og legger

til:

– Begge knærne mine ble skadet, og

sjansene for at jeg aldri vil få tilbake full

funksjon i knærne er stor. Nå skal jeg

kneopereres på nytt, og hvis jeg er heldig

vil jeg sitte igjen med 60 - 70 prosent av

opprinnelig funksjon i knærne. Ifølge

kirurger og MR, vil det ene kneet forverres

over tid.

Ruset

Bjørn Hauan ble et offer for en ruset

mann, en person som lenge hadde vært

i politiets søkelys uten at noe skjedde.

46 POLITIFORUM M A I 0 5 | 2 0 0 8

Vold mot offentlige tjenestemenn straffes på

lik linje med grove voldtekter. Bjørn Hauan

ble meid ned av en ruset bildesperado og ble

tilkjent full oppreisning i Tingretten.

Gjerningsmannens advokat har uttalt at

hans klient er livsfarlig og at politiet må

være oppmerksom på han og hans handlinger.

Det skulle vise seg at han fikk rett

i den påstanden.

– Jeg var hundre prosent sikker på

at jeg skulle dø da jeg lå under døra på

bilen. Gjerningsmannen hadde satt bilen

i revers og jeg ble dratt mellom 20 og 30

meter etter bilen, sier Bjørn Hauan.

– Jeg glemmer aldri uttrykket i øynene

hans, sier Hauan.

Den skjebnesvangre søndagskvelden i

september i fjor, satte flere politiliv i fare.

Titalls politifolk pluss hunder var involvert

i den skarpe situasjonen. Hauan fikk

ansvar som innsatsleder til tross for at

mannskaper fra UEH var på åstedet.

stans foR faen

Idet Hauan lå under bilen klarte han å

rope «stans for faen – stans for faen»

til gjerningsmannen. Bilføreren nektet å

stoppe. Bilen fortsatte bakover og deretter

ble det svart for Hauan.

Han har i ettertid blitt fortalt at brystet

ble klemt kraftig ned mot bakken. Det

siste han husker før han ble borte var at

han ikke fikk puste lenger.

– Opplevelsen var helt forferdelig. Jeg

våkner om natta hvor jeg drømmer om

situasjonen. Jeg har fortsatt dødsangst,

sier Hauan.

Etter ulykken har Bjørn Hauan blitt

nødt til å omorganisere livet sitt betraktelig.

Som trebarnsfar er det flere ting han

Tekst og foto | Thomas Berg

ikke har mulighet til å gjøre som han så

på som en selvfølge tidligere. Som å bli

med sønnen på fotballkamp.

– Jeg har fysiske begrensninger som

jeg må leve med resten av livet. Å sitte

inne i en idrettshall over lang tid for å

se sønnen min spille fotball, kan jeg bare

glemme. Støynivået blir for høyt og jeg

får smerter i hodet, sier Bjørn Hauan.

som GRov voldtekt

Som et ledd for å komme seg tilbake

til hverdagen, har Bjørn Hauan vært

én måned på rehabilitering på Røros.

Tilbakemeldingene fra legene er at det vil

ta minimum to år før han fullt tilbake,

eller kanskje aldri. Selv synes han fremgangen

går sent.

– Greit nok at jeg har hatt en viss fremgang,

men enkelte dager klarer jeg ikke å

kle på meg selv en gang. Da sier det seg

selv at dagene kan bli tunge. Men jeg gir

ikke opp, sier Hauan.

– Hvor viktig er det for deg å få

oppreisning?

– Det er ikke pengene som er viktig,

men prinsippet. Det er godt å vite at vi

har et rettssystem som tar vare på oss

som er i politiet når vi blir skadet, svarer

Hauan.

– Hva synes du om at vold mot

offentlig tjenestemenn blir straffet

på lik linje som grov voldtekt?

– Det et bevis på samfunnet bryr seg om

de som blir utsatt for grov vold.


Stor riSiko

Bjørn Hauans advokat, Terje Scavenius,

ser frem til saken skal opp i lagmannsretten.

På generelt grunnlag mener Scavenius

at politifolk som blir utsatt for vold i tjenesten,

skal kreve erstatning som loven

gir rett til.

– Vi fremmet et sivilrettslig krav på

oppreisning i Tingretten og nådde frem

med det. Men siden saken ble anket, må

vi avvente og se hva som skjer videre, sier

Terje Scavenius.

Han er ikke tvil om at saker som dette

kommer til å dukke opp flere ganger

i rettssystemet fremover, spesielt med

tanke på at risikoen for skade påført

politiansatte har økt de siste årene.

– At PF velger å bruke ressurser på

slike saker, vitner om at de ønsker å sette

problemet med vold mot offentlige tjenestemenn

på dagsordenen, understreker

Scavenius.

– Hvordan skal eventuelt Bjørn Hauan

få utbetalt en økonomisk kompensasjon

for ulykken?

– I utgangspunkt skal gjerningsmannen

betale. Men hvis ikke han har økonomiske

midler til å betale, må vi henvende

oss til Kontoret for voldsoffererstatning,

svarer Scavenius.

– Hvordan ser du på mulighetene til

det?

– Det får vi komme tilbake til etter at

saken er ferdigbehandlet i Lagmannsretten.

omveltning. Etter ulykken

har Bjørn Hauan blitt nødt til

å omorganisere livet sitt.

PF stilte opp

Da Bjørn Hauan ble skadet, valgte lokallagsleder

i PF Nordmøre og Romsdal

Olav Vestad å stille en garanti på at

Hauan skulle få juridisk bistand.

– For oss var det helt naturlig å stille

en garanti. Et av våre medlemmer ble

skadet, og vi tok det ansvaret vi følte vi

måtte, forklarer Olav Vestad, som sier at

han har hatt en god dialog med Hauan

gjennom hele saken.

MAI 05|2008 POLITIFORUM 47


DNA

Etterforskningsregister

gjennom i lovverket

På rekordkort tid har forslaget

om å etablere et eget etterforskningsregister

basert på

DNA­spor blitt loset gjennom

både Regjering og Stortingets

behandling.

Meld deg inn NÅ!

Av | Ole Martin Mortvedt

Saksordfører Thomas Breen (Ap) i

Justiskomiteen er fornøyd med at ideen

som ble lansert i fjor høst nå viser seg

å bli operativ gjennom lovverket på

rekordkort tid i og med at en slik etablering

krever en lovendring.

Som Politiforum tidligere har skrevet,

ba Stortinget i november i fjor

Regjeringen komme med et forslag til

hvordan man kunne etablere ett DNAetterforskningsregister

for de som er

48 POLITIFORUM M A I 0 5 | 2 0 0 8

Medlemmer i

Politiets Fellesforbund

trener på SATS og

utvalgte Spenst sentre*

for kun kr 250 pr. måned.

* Begrenset antall Spenst sentre, oversikten finner du på pf. no.

Medlemsbevis fra PF, samt gyldig legitimasjon må fremvises.

siktet uten at det skulle gå på bekostning

av personvernet. Poenget var at politidistriktene

sitter inne med DNA-baserte

opplysninger som ikke kunne brukes

fordi at personen DNA-sporet tilhørte

ennå ikke var domfelt. Det betydde at

politiet på forskjellige steder satt inne

med informasjon om siktede andre deler

av politiet ikke fikk tilgang til, før etter at

en person hadde fått dom.

– Jeg er glad for at dette bidrar til å gjøre

DNA-satsingen mer effektiv, og politietterforskningen

kan bli enda mer effektiv

nå som DNA-sporene gjøres tilgjengelig

for hele politistyrken langt tidligere i

etterforskningen. I tillegg forventer jeg at

dette blir et ytterligere bidrag for å få opp

oppklaringsprosenten, sier Breen.

Selve ideen til et slik register fikk Breen

fra politimiljøet i forkant av landsmøte

hos Politiets Fellesforbund.

– Jeg takker for det gode samarbeidet

med både etterforskningsavdelingen ved

Hordaland politidistrikt og for verdifulle

innspill fra Politiets Fellesforbund i

Hordaland. Det viser også at det nytter

å komme med positive innspill til oss i

Justiskomiteen. Det viser at vi kan få ting

til å fungere bedre uten at det nødvendigvis

er et pengespørsmål, sier Breen.

Justiskomiteen avga saken tidlig i mai,

og etterforskningsregisteret er trolig operativt

sammen med resten av loven fra

september. Fra da av kan politiet jevnlig

kjøre søk mot identitets og sporregistere

når de har konkrete mistanker i en sak.

Å REISE ER Å LEVE!

10% PF-rabatt

Storby - Fotballturer - USA - Østen

Send oss en mail eller ring oss for dine ønsker,

vi skreddersyr turen slik du ønsker det.

Husk at du kan ta med deg 4 medreisende

på din PF-rabatt.

De billigste turene går først…

For bestilling:

info@travelnettours.no

Tlf: 3726 88 26

Man-Fre 8-16

Se også:

www.travelnettours.no


LITEN STRÅLINGSFARE

MED NYE TERMINALER

Det er ikke helsefarlig å bruke

de nye radioterminalene i

nødnettet. Stråling fra basestasjoner

vil heller ikke være

skadelig, konkluderer Politiets

data- og materielltjeneste

(PDMT) i en ny rapport.

Tekst og foto | Wemunn Aabø,

Politidirektoratet

Rapporten bygger på vurderinger fra

Statens strålevern, andre nordiske

strålevernmyndigheter, det engelske

folke helseinstituttet (HPA), National

Policing Improvement Agency (NPIA)

og Verdens helseorganisasjon (WHO).

Førstekonsulent Kristian Vekterud i

PDMT er ansvarlig for rapporten.

ElEkTroMagnETiSk STråling

– Nødnettet bygger på Tetrateknologi,

som er sammenlignbart med GSM-nettet

som brukes til mobiltelefoni. Nødnettet

sender på lavere

frekvenser enn

GSM, noe som gir

signalene lengre

rekkevidde ved

samme sendereffekt,

forklarer Vekterud.

De håndholdte

terminalene til

politiet har en

utgangseffekt på

inntil 1 watt, mens

kjøretøymonterte

radioer sender med

inntil 3 watt. Når apparatene sender,

går signalene ut som elektromagnetisk

stråling.

BEkyMring

– Det har vært bekymring for at strålingen

kan være helseskadelig, noe som

blant annet skyldes en studie fra 1976.

Her var konklusjonen at stråling fra

apparater som sender på frekvenser på

ca. 16 Hertz, kunne forårsake kalsiumtap

i hjernen, forutsatt at radioen ble holdt

Politi, prest og professor

Kva har desse gruppene felles? Tja, dei

møtest kanskje tilfeldig? Presten får

fartsbot av politiet ein onsdag. Søndag

døyper presten barnet til politibetjenten,

medan professoren - som er far til presten

- er stolt av den gode preika. Det finst

mange møteplassar og kontaktpunkt

både for politi, prest, professor og andre

yrkesgrupper. Somme av dei er knytt til

profesjonsrolla, andre til borgarrolla,

foreldrerolla osv. Men kva med det å vere

fagorganisert?

Også her er ein felles møteplass,

gjennom Unio. I desse dagar har mange

blikket retta mot tariffoppgjeret og den

pågåande meklinga. Blir det ei løysing?

Eller blir det streik? Kva skjer med meg –

med min arbeidsplass?

Natt til 23. mai får både politi, prest,

professor og andre vite svaret. Det er to

hovudalternativ. Det eine er at Unio finn

skissa frå riksmeklaren god nok til å

sende ut på uravrøysting. Då er det opp

til medlemmene å svare ja eller nei. Det

andre alternativet er at Unio der og då

seier nei takk. Då er Unio i konflikt. Det

blir streik. Det er arbeidskamp. Denne

kan omfatte eitt eller fleire tariffområde.

I det statlege tariffområdet står då politi,

prest og professor og andre utdanningsgrupper

skulder ved skulder i ein

kamp- og konfliktsituasjon. Presten er

rett nok ikkje sjølv i streik, men inngår i

konfliktfellesskapen.

Unio arbeider for eit meklingsresultat

som er godt nok til å unngå konflikt. Men

lukkast ikkje det, skal vi vere kampklare.

Vi skal stå saman for rettferdige krav og

nødnett

Ekspert.

Førstekonsulent

Kristian Vekterud i

PdMt er ansvarlig for

rapporten.

inntil hodet. Rapporten er omdiskutert,

og nyere forskning støtter ikke opp om

denne konklusjonen, sier Vekterud.

Elektromagnetisk stråling fra håndholdte

og kjøretøymonterte terminaler

forekommer bare under sending. Det er

fastsatt internasjonale grenser og nasjonale

retningslinjer for hvor mye man bør

eksponeres for slike felt. Det elektromagnetiske

strålingsfeltet avtar med avstanden

til senderantennen. Sikkerhetsavstanden

kan dermed beregnes matematisk.

viktige verdiar. Sentralt her står kampen

for kvalitet i offentleg sektor. Unios

medlemmer spreier kunnskap og skaper

velferd og tryggleik i samfunnet. Utan

denne kompetansen stoppar Noreg.

Nettopp av den grunn er det avgjerande

viktig at utdanning og kompetanse

blir langt betre verdsett – også økonomisk

– her til lands. Årets tariffoppgjer er ein

test på om styresmaktene og arbeidsgjevarane

meiner alvor når dei proklamerer

satsing på kompetanse og lovar at Noreg

skal vere ein kunnskapsnasjon.

Snart har vi svaret. Og vi er godt budde

dersom kampen trengst. Då vil det vere

slik at somme er i streik, men vi er alle i

konflikt. Samhald og solidaritet er både

slagord og praksis.

MAI 05|2008 POLITIFORUM 49


pffu

Pondus

Purken

Er det en nyhet at fattige politifolk må kjøpe

restemat fra mørke bakgårdskjellere?

(Aften)

50 POLITIFORUM M A I 0 5 | 2 0 0 8

«”Eldre politifolk fristes med

lønn og ferie”, leser jeg på PFs hjemmeside.

Og jeg som trodde idealisme var gratis!?»

Innsiktsfull analyse:

PFFU finner denne analysen dyp

og innsiktsfull.

(Knut Gjerde i IPA Magasin)

PFFU

– utvalget som

slår tilbake mot

tøys, vissvass og

vås om politiet i

mediene.

finner du noe

pussig, tips oss på

redaktor@pf.no


Politiets

skjeve

verden

Bomerangspøken

Utallige mailer ble da sendt fra den

syndiges maskin til andre i etaten, med

ymse innhold. Her kan nevnes søknader

til divisjonsleder om fri for å gå til

Haukeland Sykehus, og avdeling for

veneriske sykdommer, til kinoinvitasjoner

og påmelding til dugnad. Selv må jeg

nok erkjenne at jeg lett falt for fristelsen

til å tulle med mine kollegaer. Tror ikke

det hjelper å beklage dette nå.

Men denne historien handler ikke om

meg, men om en annen av mine gode kollegaer

i Bergen. Vi kan kalle ham Ivar.

Sammen med resten av divisjonen

hadde Ivar opplæring i det den gang så

nye dataprogrammet PO. Vi satt i en

hestesko på parolerommet, og alle hadde

hver sin pc som var koblet opp til politinettet.

Instruktøren vår, Jarle, hadde

også egen pc, og denne var koblet til en

projektor, slik at han kunne instruere via

lerretet.

Ivar, som hadde vært fæl til å glemme

å logge seg av tidligere, og av den grunn

blitt utsatt for utallige spøker, hadde nå

klekket ut en plan for å gjøre hevn mot

en av dem som hadde spilt ham et puss.

Da timen var slutt, og de andre gikk ut

av klasserommet for å trekke nødvendig

med frisk luft, ble Ivar sittende igjen. Når

alle de andre hadde forlatt parolerommet,

skulle Ivar slå til. Han gjorde seg

liten bak sin egen maskin, slik at de andre

ikke skulle registrere at han ble igjen, og

for å forsikre seg om at ingen sto i døren,

tok han en kontrolltitt før han returnerte

til maskinen han skulle utføre sin geniale

plan.

Ivar skulle ta igjen på sidemannen

sin, og i planen hadde han til hensikt å

la offeret bli gjort til latter for flere ved

Bergen politistasjon. Han satte seg ned

bak maskinen, og skrev følgende overskrift

og tekst:

– Er du interessert?

– Hei! Jeg har i lengre tid ønsket å

utforske min bifile legning, og i den forbindelse

er DU en mann med de masku-

Tiden er slutten av 90-tallet, og det å

etterlate sin datamaskin mens en selv

var pålogget, var synonymt med å bli

tullet med. Av Vidar Arnesen

line egenskapene jeg søker etter. Ta gjerne

kontakt dersom du har samme følelser.

Jeg håper dette kan bli mellom oss.

Deretter sendte Ivar mailen til flere tjenestemenn

ved Bergen politistasjon, blant

annet til instruktør Jarle. Sistnevnte ble

valgt, da han som sagt hadde sin maskin

koblet til lerretet foran hele divisjonen,

og håpet til Ivar var at mailen ble vist for

alle.

Etter å ha utført sin geniale plan, låste

Ivar maskinen og gikk ut for å trekke litt

frisk luft før timen igjen skulle begynne.

Han snek seg ut av klasserommet, for å

unngå å bli avslørt.

Da timen startet, satte Ivar seg ned

bak maskinen sin, og ventet spent som

en unge før julaften. Og alt gikk etter

planen, i hvert fall nesten etter planen.

Jarle kom tilbake, og oppdaget at han

hadde fått en mail med overskriften «Er

du interessert?» Han så at den kom fra

en av elevene i klassen. Jarle skjønte nok

umiddelbart at dette var en tullemail,

og tillot seg å vise den for hele klassen.

Da klassen fikk se mailen på lerretet,

eksploderte de i en kjempelatter. Alle lo,

bortsett fra en person, nemlig Ivar. For til

sin store overraskelse hadde han i sin iver

da planen ble utført, satt seg tilbake til

sin egen maskin, og skrevet mailen fra sin

egen identitet. Latteren i parolerommet

ble ikke mindre da Ivar måtte erkjenne at

han selv hadde stått for mailen som var

sendt, og at hensikten egentlig var å gjøre

opp gammel gjeld.

Stafettpinnen sender jeg videre til en

annen kollega ved Bergen politistasjon,

astronauten Ole Jakob Malmo.

utenlandsnytt

When Grandma Goes

To Court

Lawyers should never ask a Mississippi

Grandma a question if they aren›t prepared

for the answer.

In a trial, a Southern small-town prosecuting

attorney called his first witness,

a grandmotherly, elderly woman to the

stand. He approached her and asked,

‹Mrs. Jones, do you know me?›

She responded, ‹Why, yes, I do know

you, Mr. Williams. I›ve known you since

you were a boy, and frankly, you›ve

been a big disappointment to me. You

lie, you cheat on your wife, and you

manipulate people and talk about them

behind their backs. You think you›re a

big shot when you haven›t the brains to

realize you›ll never amount to anything

more than a two-bit paper pusher. Yes,

I know you.›

The lawyer was stunned. Not knowing

what else to do, he pointed across

the room and asked, ‹Mrs. Jones, do

you know the defense attorney?›

She again replied, ‹Why yes, I do.

I›ve known Mr. Bradley since he was a

youngster, too. He›s lazy, bigoted, and he

has a drinking problem. He can›t build

a normal relationship with anyone,

and his law practice is one of the worst

in the entire state. Not to mention he

cheated on his wife with three different

women. One of them was your wife.

Yes, I know him.›

The defense attorney nearly died.

The judge asked both counselors to

approach the bench and, in a very quiet

voice, said, ‹If either of you idiots asks

her if she knows me, I›ll send you both

to the electric chair.

MAI 05|2008 POLITIFORUM 51


Returadresse: Møllergata 39, 0179 Oslo

Adresseendring sendes Ann May Olsen

Epost: ann.may.olsen@pf.no

Tel 23 16 31 00

Hva venter du på?

PF Reiseforsikring kun 609,- ut året.

Info: tlf 23 16 31 00 | epost forsikring@pf.no | web www.pf.no

B-BLAD

More magazines by this user
Similar magazines