Download - European Parkinson's Disease Association

LIVET MED 

PARKINSON 

IKKE-MOTORISKE SYMPTOMER 

Et liv med parkinson er et liv hvor 

hver dag er en utfordring

LIVET MED 

PARKINSON 

IKKE-MOTORISKE SYMPTOMER

Mange av illustrasjonene i denne boken uttrykker ikke-motoriske symptomer og har blitt 

donert av personer med parkinson. 

2

5. Forord av EPDA-president 

Knut-Johan Onarheim 

6. Sammendrag 

9. Innledning til ikke-motoriske 

symptomer ved Parkinsons sykdom 

Kartik Logishetty, 

Chandni Chandiramani og 

K. Ray Chaudhuri 

14. Oppsummering av de ikke-motoriske 

symptomene ved Parkinsons sykdom 

Kartik Logishetty, 

Chandni Chandiramani og 


17. Økonomiske konsekvenser av 

Parkinsons sykdom 

18. Tverrfaglig behandling for 

personer med Parkinsons sykdom 

Bastiaan R. Bloem 

24. Pasienthistorier 

Casestudier 

30. Tarmproblemer 

Fabrizio Stocchi 

34. Tap av luktesans I 

Heinz Reichmann 

INNHOLD 

3 

38. Tap av luktesans II 

Antje Haehner og Heinz Reichmann 

40. Fatigue 

Fabrizzio Stocchi 

44. Depresjon og smerter 

Angelo Antonini 

47. Søvnvansker 

Petr Dušek og Evžen Růžička 

49. Et tilfelle av undermedisinering 

Per Odin 

51. Bivirkninger av medisinering og 

repetitiv atferd 

Per Odin 

53. Tvangsadferd 

Per Odin, Bremerhaven 

55. Ofte stilte spørsmål om 

ikke-motoriske symptomer 

60. Nyttig lesestoff 

63. Ordliste 

67. Takk

I 2008 lanserte EPDA (European 

Parkinson’s Disease Association) sin 

holdningskampanje Life with Parkinson’s 

(Livet med parkinson). Målet var å sette 

søkelyset på hvordan det er å leve med 

Parkinsons sykdom og hvilken innvirkning det 

har på hverdagen, ikke bare for personen 

som har denne tilstanden, men også for hele 

familien, helsepersonell og myndighetene. 

Parkinsons sykdom er den nest vanligste 

progressive nevrodegenerative sykdommen 

som berører mennesker fra hele verden. 

Det fi nnes for tiden ingen kur og tilstanden 

berører gammel og ung, mann og kvinne. 

Parkinson påvirker hverdagen på mange 

måter. Det er en komplisert sykdom med 

symptomer som kan være både fysiske 

og psykologiske, og konsekvensene krysser 

nesten alle kulturelle, sosiale og økonomiske 

grenser. Symptomene er forskjellige fra 

person til person, og de kan variere fra dag 

til dag, time til time, til og med fra minutt 

til minutt. Selv om behandlingen er under 

konstant forbedring, har ikke forskerne vært 

i stand til å fi nne ut hvordan man kan 

forhindre eller kurere sykdommen. 

Det er avgjørende å øke bevisstheten 

om hvordan parkinson utvikler seg, 

hvordan det faktisk er å leve med en 

kronisk nevrologisk tilstand, tilgjengelige 

behandlingsmetoder, bivirkninger som 

forårsakes av medisinering, og de stadig 

mer ødeleggende sosiale og økonomiske 

konsekvensene av parkinson i samfunnet. 

Kampanjelitteraturen er delt i to deler: 

Livet med parkinson (første del) 

konsentrerer seg om betydningen av tidlig 

diagnose samt behandling for å utsette 

progresjon. Den illustrerer også den 

økonomiske og sosiale byrden i de sene 

stadiene av sykdommen, hvor innvirkningen 

er på sitt største for personer med parkinson, 

FORORD 

5 

deres familier, hjelpeapparatet og 

samfunnet som en helhet. 

Livet med parkinson (del to) fokuserer 

på sykdommens ikke-motoriske symptomer, 

og viser hvor kompleks parkinson er samtidig 

som at betydningen av tidlig diagnose 

og effektiv behandling understrekes. 

Det er mange ikke-motoriske symptomer 

som må håndteres, inkludert smerter, 

inkontinens, forstoppelse, søvnforstyrrelser, 

fatigue, angst og depresjon. Dette er bare 

noen få av symptomene som personer med 

parkinson må leve med i hverdagen. 

Vi ville ikke ha kunnet beskrive parkinson i 

tilstrekkelig grad uten støtte fra de mange 

personer rundt omkring i Europa som har 

bidratt med sine personlige historier og 

casehistorier til bruk i dette heftet. 

Vi håper at vi ved å dele deres erfaringer, 

samt nøyaktige fakta, vil vekke interessen 

hos beslutningstakerne og offentligheten 

slik at man forstår at parkinson er mer enn 

bare skjelving; at det ikke bare er eldre 

personer som rammes, og at mennesker 

har rett til å motta den beste pleie og 

behandling som er tilgjengelig. 

Med din hjelp kan EPDA øke 

bevisstheten om parkinsons sosiale 

og økonomiske innvirkning og 

konsekvensene for samfunnet. 

For mer informasjon, gå inn på 

www.parkinsonsawareness.eu.com 

Knut-Johan Onarheim 

EPDA-president [2009 - ]

PARKINSONS SYKDOM 

Parkinsons sykdom er en progressiv 

nevrologisk sykdom som forekommer som 

et resultat av tap av nevroner i hjernen. 

Sykdommen er oppkalt etter Dr. James 

Parkinson, legen fra London som først 

beskrev tilstanden i sin essay med tittelen 

The Shaking Palsy i 1817. 1 

Parkinson er den nest vanligste degenerative 

sykdommen i sentralnervesystemet. Det ble 

estimert at det i Vest-Europas fem og 

verdens ti mest befolkede nasjoner var 

mellom 4,1 og 4,6 millioner personer over 

50 år som hadde Parkinsons i 2005. 

Det forventes at dette antallet fordobles 

til mellom 8,7 og 9,3 millioner innen 2030. 2 

Gjennomsnittsalderen for begynnende 

parkinson er omtrent 60 år. Sykdommen 

forekommer vanligvis hos personer over 

50 år, men kan noen ganger forekomme 

hos yngre voksne i 30- til 50-årsalderen 

(og i sjeldne tilfeller også yngre). 3 

Parkinson er ofte forbundet med 

bevegelsesproblemer kjent som «motoriske 

symptomer». Diagnosen stilles om to av 

følgende tre motoriske symptomer er til 

stede: Rigiditet, akinesi, og tremor. Rigiditet 

er en spesiell form for økt muskelspenning, 

og oppleves som stivhet i musklene. 

Akinesi betyr manglende evne til å starte 

og opprettholde viljestyrte bevegelser. 

Tremor betyr skjelving og opptrer når 

kroppen er i hvile, men kan også i noen 

tilfeller være tilstede i aktivitet. 4 

SAMMENDRAG 

6 

Parkinson er også forbundet med symptomer 

som ikke er direkte knyttet til bevegelse. 4 

Disse er kjent som «ikke-motoriske symptomer» 

og vil være hovedtemaet i dette heftet. 

Parkinson kan ramme mange sider av 

dagliglivet og kan ha store konsekvenser 

for livskvaliteten. 

Parkinson forandrer livet, men sykdommen 

er ikke livstruende.


Mens man lenge har trodd at de motoriske 

symptomene var de grunnleggende 

symptomene ved parkinson, viser nyere 

forskning at de ikke-motoriske symptomene 

har vært til stede mange år før de motoriske 

symptomene oppstår. De blir nå i økende 

grad anerkjent som en viktig del av 

sykdommen. 4,5 

De ikke-motoriske symptomene kan 

variere mye. De omfatter nevropsykiatriske 

7 

problemer (f.eks. depresjon, demens 

og repetitiv eller tvangsaktig adferd 

slik som gambling), søvnforstyrrelser 

(f.eks. søvnløshet og livaktige drømmer), 

autonome symptomer (f.eks. blæreforstyrrelser, 

svetting og erektil impotens), 

gastrointestinale symptomer (f.eks. 

forstoppelse og kvalme) og sensoriske 

symptomer (f.eks. smerter og nedsatt 

smaks- og luktesans), samt fatigue, 

vektøkning eller -tap og uklart syn. 

Se sidene 14–15 for en omfattende 

oversikt over ikke-motoriske symptomer 

ved parkinson. 5 

Nedsatt smaks- og luktesans, 

forstoppelse og depresjon, kan oppstå 

over et tiår før de motoriske symptomene. 5,6 

For øyeblikket er det ikke mulig å stille 

diagnosen Parkinsons sykdom basert 

utelukkende på ikke-motoriske symptomer, 

men det er håp om at en bedre forståelse 

av disse uensartede tidlige symptomene 

i fremtiden vil kunne føre til tidligere 

diagnose og behandling. 7 

Andre ikke-motoriske symptomer, 

som parkinson demens, er mer vanlige 

i de senere stadiene av sykdommen. 8 

Ikke-motoriske symptomer kan da 

dominere sykdomsbildet, og indikere 

komplikasjoner knyttet til legemidler slik 

som fenomenet med redusert medisineffekt 

mot slutten av en dose («Wearing off»). 9,10 

Disse symptomene bidrar i betydelig grad 

til uførhet og påvirker livskvaliteten. 5

Ikke-motoriske symptomer kan påvirke 

livet til personer med parkinson i 

samme eller større grad enn motoriske 

symptomer, spesielt i de senere stadiene 

av sykdommen. I motsetning til motoriske 

symptomer, blir ikke-motoriske symptomer 

ofte ikke gjenkjent og behandlet selv om 

det fi nnes effektive behandlingsmetoder. 5,11 

En tidligere påvisning, behandling og 

forståelse av hvordan disse symptomenes 

påvirker hverdagen, kan bidra til å 

forbedre livskvaliteten. 

Kommunikasjon mellom personer med 

parkinson og deres leger er avgjørende 

for å forbedre livskvaliteten. Studier har 

vist at de to gruppene ikke nødvendigvis 

har samme syn på hvilke symptomer 

som er de mest plagsomme, og at disse 

uoverensstemmelsene kan forhindre 

effektiv behandling. 12 

Dette heftet har som mål å øke 

bevisstheten omkring ikke-motoriske 

symptomer blant helsepersonell, politikere, 

samt personer med parkinson og deres 

familier. Heftet baserer seg på kliniske 

casestudier fra eksperter i behandling 

av parkinson og historier fra personer 

som har sykdommen, for å gi innsikt i 

behandlingen og hvordan det kan være 

nødvendig å tilpasse behandlingen 

for å redusere konsekvensene av 

ikke-motoriske symptomer. 

Casestudiene, basert på erfaringene fra 

personer med parkinson og deres leger, 

suppleres av to tidsskriftsartikler. Den første 

gir en omfattende gjennomgang av ikkemotoriske 

symptomer ved parkinson, 

mens den andre tar for seg hvordan et 

tverrfaglig behandlingsapparat bestående 

av fysioterapi, ergoterapi og logopedi 

– kan bidra med mestringsstrategier 

og teknikker for å redusere virkningen 

av parkinsonsymptomer. 

8 

REFERANSER 

1. Parkinson J. An essay on 

the shaking palsy. Published 

by Sherwood, Neely, and 

Jones. London, 1817 

2. Dorsey ER, 

Constantinescu R, 

Thompson JP et al. 

Projected number of 

people with Parkinson 

disease in the most 

populous nations, 2005 

through 2030. Neurology 

2007;68:334-386 

3. Tanner CM, Goldman 

SM, Ross GW. Etiology 

of Parkinson’s disease. In: 

Jankovic JJ, Tolosa E (eds). 

(2002) Parkinson’s Disease 

and Movement Disorders, 

fourth edition, Lippincott, 

Williams and Wilkins, 

Philadelphia, USA 

4. Jankovic J. Parkinson’s 

disease: clinical features 

and diagnosis, J Neurol 

Neurosurg Psychiatry 

2008;79:368-376 

5. Chaudhuri K, Healy D, 

Schapira A. Non-motor 

symptoms of Parkinson’s 

disease: diagnosis and 

management. Lancet Neurol 

2006;5(3):235-245 

6. Tolosa E, Gaig C, 

Santamaría J, Compta Y. 

Diagnosis and the premotor 

phase of Parkinson disease. 

Neurology 2009;72: 

S12-S20 

7. Chaudhuri KR, Yates L, 

Martinez-Martin P. 

The non-motor symptom 

complex of Parkinson’s 

disease: a comprehensive 

assessment is essential. 

Curr Neurol Neurosci Rep 

2005;5:275-83 

8. Antonini A. Non-motor 

symptoms in Parkinson’s 

disease, Eur Neurol Rev 

2009;4(2):25-27 

9. Stacy M, Bowron A, 

Guttman M et al. 

Identifi cation of motor 

and nonmotor wearing-off 

in Parkinson’s disease: 

comparison of a patient 

questionnaire versus a 

clinician assessment. Mov 

Disord 2005;20:726-33 

10. Stacy M, Hauser R, 

Oertel W et al. End-of-dose 

wearing off in Parkinson 

disease: a 9-question 

survey assessment. 

Clinical Neuropharmacol 

2006;29:312-21 

11. Poewe W, Hauser R, 

Lang A for the ADAGIO 

investigators. Rasagiline 

1 mg/day provides benefi ts 

for non-motor symptoms 

in patients with early 

Parkinson’s disease. 

Neurology 2009;72 

(11 Suppl 3):A321 (P154) 

12. Politis MD, Wu K, 

Molloy S et al. Parkinson’s 

disease symptoms: the 

patient’s perspective. 

Mov Disord 2010. DOI: 

10.1002/mds.33135

INNLEDNING TIL 


VED PARKINSONS SYKDOM 

Av Kartik Logishetty 1 BSc; Chandni Chandiramani 2 MSc; og K Ray Chaudhuri 2,3 FRCP, 

MD, DSc; 1 Kings College London, London, Storbritannia; 2 Kings College and Institute of 

Psychiatry, London, Storbritannia; 3 National Parkinson Foundation Centre of Excellence, 

Kings College Hospital and University Hospital Lewisham, London, Storbritannia 

Parkinsons sykdom er en langsom progressiv 

nevrodegenerativ sykdom, og det er nå 

anerkjent at motoriske symptomer ved 

sykdommen er forbundet med en mengde 


Det fi nnes et bredt spekter av ikkemotoriske 

symptomer, fra nevropsykiatriske 

(inkludert depresjon, forvirring og demens), 

søvnrelaterte (inkludert overdreven søvnighet 

på dagtid, rastløse ben og søvnløshet), 

autonome (inkludert blæreforstyrrelser og 

seksuell dysfunksjon), til gastrointestinale 

9 

symptomer (inkludert kvalme, forstoppelse 

og sikling). Noen personer lider også 

av smerter, vekttap eller -økning, eller 

forstyrrelser av syns- eller luktesansen. 

Ikke-motoriske symptomer er høyst 

vanlige gjennom alle stadier og ulik 

sykdomsvarighet, og antall individuelle 

symptomer som oppleves av hver enkelt 

person øker med alder, sykdomsvarighet 

og alvorlighetsgrad. 1,2 De kan dominere 

både de tidlige og senere stadiene av 

sykdommen, og ha en betydelig innvirkning 

på helserelatert livskvalitet (HRQoL).

Noen ikke-motoriske symptomer kan utvikle 

seg mange år før de motoriske symptomene 

og før Parkinsons sykdom diagnostiseres. 6 

Post mortem-studier utført av Braak og 

kollegaer antyder at manifestasjonen av 

ikke-motoriske symptomer kan avspeile en 

progresjon av sykdommen i seks stadier 

fra «induksjonsområder» mye lavere i 

hjernen enn substantia nigra, hvor dopamin 

blir produsert. 7 Tidlig sykdom – første 

stadium – er forbundet med degenerering 

av lukteområdet og resulterer i dysfunksjon 

av luktesansen. Det er påvist at svekket 

luktesans rammer opp til 90 % av personer 

med parkinson, og er et av de tidligste og 

vanligste ikke-motoriske symptomene. 8,9 

Andre stadium avspeiler progresjon av den 

patologiske prosessen til nukleuser i den 

lavere hjernestammen, som man antar er 

nøkkelområder som formidler ikke-motoriske 

symptomer slik som luktesans, søvnkontroll, 

depresjon og kognisjon, smerter, forstoppelse 

og sentral autonom kontroll. Flere av disse 

symptomene er nå anerkjent som mulige 

premotoriske kjennetegn ved parkinson. 

De typiske kliniske motoriske symptomene 

ved parkinson (tremor, stivhet og langsomme 

bevegelser) kommer til syne i tredje og fjerde 

stadium, hvor substantia nigra og andre dype 

nukleuser i mellom- og forhjernen er involvert. 1 

Denne hypotesen forblir likevel kontroversiell. 

10 

Etter hvert som den gjennomsnittlige 

levealderen for populasjonen øker, vil 

det i økende grad være viktig å håndtere 

ikke-motoriske symptomer. 10,11 En helhetlig 

tilnærming til behandlingen av parkinson 

må derfor omfatte tidlig gjenkjennelse og 

vurdering av ikke-motoriske symptomer. 

Det ikke-motoriske symptombildet blir 

ofte oversett av fagpersoner innen 

helsevesenet. Dette kan komme av en 

tendens til å fokusere på motoriske 

aspekter, eller kanskje manglende 

bevissthet om forbindelsen mellom 

tilsynelatende irrelevante ikke-motoriske 

symptomer og sykdommen. 1,2,12 En tredje 

årsak til at ikke-motoriske symptomer 

ikke blir gjenkjent tidlig, er at personer 

gjerne unngår å nevne en mengde ikkemotoriske 

symptomer – spesielt sikling, 

svelgvansker, seksuelle problemer og 

smerter – enten på grunn av forlegenhet 

eller fordi man ikke er klar over deres 

relevans til parkinson. 13 Kjennetegn 

på ikke-motoriske symptomer, slik som 

nedsatt luktesans og REM-søvn med 

adferdsforstyrrelse, er i virkeligheten 

potensielle prekliniske tegn på parkinson 

og kan brukes til å identifi sere en populasjon 

med «risiko for Parkinsons sykdom». Dette vil 

være spesielt viktig for tidlig behandling 

med sykdomsmodifi serende stoffer.

Behandling av parkinson krever en 

helhetlig, pasientfokusert tilnærming og 

tverrfaglige innspill (se artikkelen om den 

tverrfaglige tilnærmingen til håndteringen 

av parkinson på sidene 18–23 i dette 

heftet). Selv om man i stor grad mener 

at ikke-motoriske symptomer ikke har en 

dopaminergisk basis, antyder bevis fra en 

håndfull studier at depresjon, rastløse ben, 

blæreforstyrrelser, fatigue og forstoppelse 

kan lindres med dopaminerg behandling. 1,2,14 

I tillegg kan personer med redusert 

kognitiv funksjon, psykose, overdreven 

søvnighet på dagtid, erektil dysfunksjon 

eller sikling ha fordel av symptomspesifi kke 

legemidler. Noen ikke-motoriske symptomer 

responderer dårlig på tradisjonell dopaminerstatningsterapi 

slik som levodopa. 

Dopaminerg behandling har lenge vært 

grunnpilaren i behandling av parkinson. 

Medisinene er effektive mot motoriske 

symptomer, men personer på langvarig 

levodopabehandling kan oppleve redusert 

medisineffekt («wearing off») som kan være 

forbundet med ikke-motoriske symptomer 

slik som angst, smerter eller fatigue. 

Langvarig bruk av dopaminerg behandling 

samt tap av produksjons- og lagringsceller 

for dopamin, kan føre til et svingende 

funksjonsnivå gjennom dagen. Personer 

med disse utfordringene kan dra nytte av 

kontinuerlig dopaminerg, for eksempel 

medisinplaster, medisinpumpe eller dyp 

hjernestimulering. 

Konklusjonen er at forsinket påvisning av 

ikke-motoriske symptomer kan føre til uførhet, 

redusert livskvalitet og økte pleieutgifter i 

samfunnet. Ikke-motoriske symptomer som 

visuelle hallusinasjoner, demens og fall 

er hovedårsaken til sykehusinnleggelse, 

og den største utgiftsposten innenfor 

pleie av parkinson. Gjenkjenning av disse 

symptomene er derfor avgjørende for 

håndteringen av parkinson og tidligere 

igangsetting av behandling. Til slutt 

kan ikke betydningen av en tverrfaglig 

tilnærming, inkludert støtte til pårørende, 

understrekes nok. 15

REFERANSER 

1. Chaudhuri KR, 

Healy DG, Schapira AH. 

Non-motor symptoms 

of Parkinson’s disease: 

diagnosis and management. 

Lancet Neurology 

2006;5(3):235-45 


Schapira AH. Non-motor 


disease: dopaminergic 

pathophysiology and 

treatment. Lancet Neurology 

2009;8(5):464-74 

3. Schrag A, Jahanshahi M, 

Quinn N. How does 

Parkinson’s disease 

affect quality of life? 

A comparison with quality 

of life in the general 

population. Mov Disord 

2000;15(6):1112-8 

4. Aarsland D, Larsen JP, 

Tandberg E, Laake K. 

Predictors of nursing 

home placement in 

Parkinson’s disease: 

a population-based, 

prospective study. 

Journal of the American 

Geriatrics Society 

2000;48(8):938-42 

5. Dodel RC, Berger K, 

Oertel WH. Health-related 

quality-of-life and 

healthcare utilisation in 

patients with Parkinson’s 

disease: impact of motor 

fl uctuations and dyskinesias. 

Pharmacoeconomics 

2001;19:1013-38 

6. Tolosa E, Compta Y, 

Gaig C. The premotor 

phase of Parkinson’s 

disease. Parkinsonism 

& Related Disorders 

2007;13(Suppl):S2-7 

7. Braak H, Ghebremedhin 

E, Rub U, Bratzke H, Del 

Tredici K. Stages in the 

development of Parkinson’s 

disease-related pathology. 

Cell and Tissue Research 

2004;318(1):121-34 

8. Berendse HW, 

Ponsen MM. Detection 

of preclinical Parkinson’s 

disease along the 

olfactory tract. Journal 

of Neural Transmission 

2006;70(Suppl):321-5 

12 

9. Hawkes C. Olfaction 

in neurodegenerative 

disorder. Mov Disord 

2003;18(4):364-72 

10. Hagell P, Nordling S, 

Reimer J, Grabowski M, 

Persson U. Resource use and 

costs in a Swedish cohort 

of patients with Parkinson’s 

disease. Mov Disord 

2002;17(6):1213-20 

11. Pressley JC, Louis ED, 

Tang MX et al. The impact 

of comorbid disease 

and injuries on resource 

use and expenditures in 

parkinsonism. Neurology 

2003;60(1):87-93 

12. Shulman LM, 

Taback RL, Rabinstein AA, 

Weiner WJ. Non-recognition 

of depression and other 

non-motor symptoms 

in Parkinson’s disease. 

Parkinsonism & Related 

Disorders 2002;8(3):193-7 

13. Mitra T, Naudu Y, 

Martinez-Martin P et al. 

The non declaration of 

non motor symptoms of 

Parkinson’s disease to 

healthcare professionals. 

An international survey 

using the NMSQuest. 

6th international congress 

on mental dysfunctions and 

other non motor features 

in Parkinson’s disease and 

related disorders; 2008; 

Dresden: Park and Related 

Disorders. P0II:161;2008 









(11 Suppl 3):A321 (P154) 

15. Global Parkinson’s 

Disease Survey Steering 

Committee. Factors 

impacting on quality of 

life in Parkinson’s disease: 

results from an international 

survey. Mov Disord 2002; 

17(1):60-7

OPPSUMMERING AV DE 

IKKE-MOTORISKE SYMPTOMENE 

VED PARKINSONS SYKDOM 

Følgende ikke-motoriske symptomer kan 

forekomme hos personer med parkinson. 

En person opplever ikke nødvendigvis alle 

symptomene, og symptomprofi len vil være 

forskjellig fra person til person. 

AUTONOME SYMPTOMER 

Blæreforstyrrelser 

Tørre øyne 

Fall knyttet til plutselig blodtrykksfall 

Hyperseksualitet 

Behov for å stå opp om natten (nokturi) 

Ortostatisk hypotensjon 

Svetting 

14 

GASTROINTESTINALE 

SYMPTOMER 

Forstoppelse, obstipasjon 

Sikling 

Svelgvansker / sette i halsen 

Fekal inkontinens 

Tap av smaksfunksjoner i tungen (ageusi) 

Kvalme 

Refl uks, oppkast 

Utilfredsstillende tarmtømming 

SENSORISKE 

SYMPTOMER 

Nedsatt smaks- og luktesans 

Smerter 

Prikkende følelse (parestesi)

SØVNFORSTYRRELSER 

Overdreven søvnighet på dagtid 

Innsovningsvansker 

Forstyrrelse av REM-søvn og ufrivillige bevegelser 

Rastløse ben (restless legs) 

Pustestans i søvne (søvnapné) 

Livlige drømmer 

NEVROPSYKIATRISKE SYMPTOMER 

Manglende evne til å føle glede og lyst 

Apati, angst 

Nedsatt konsentrasjonsevne 

Forvirring 

Delirium 

Demens 

Depresjon 

Hallusinasjoner, illusjoner, delusjoner 

Tvangsadferd 

Panikkanfall 

Repetitiv adferd (ufrivillig gjentakelse 

av bevegelser og handlinger) 

ANDRE 


Uskarpt syn 

Dobbeltsyn (diplopi) 

Fatigue (utmattelse) 

Skjellete, fl assende, kløende rød hud (seborré) 

Vektøkning (muligens grunnet medisinering) 

Vekttap 

15

ØKONOMISKE KONSEKVENSER 

AV PARKINSONS SYKDOM 

De økonomiske konsekvensene av Parkinsons 

sykdom omfatter både direkte og indirekte 

kostnader. Direkte kostnader omfatter 

utgifter til legemidler og medisinsk 

pleie (f.eks. konsultasjoner, sykehusinnleggelser, 

tester og undersøkelser). 

Indirekte kostnader oppstår som en 

konsekvens av tilstanden, men er 

ikke direkte knyttet til den medisinske 

håndteringen. Ved parkinson kan disse 

omfatte uførepensjon eller andre former 

for nedsatt yrkesdeltakelse for personen 

med parkinson, reduserte arbeidstimer 

for pårørende, og utgifter til ekstra 

pleie hjemme eller på institusjon. 1 

REFERANSER 

1. Dodel R, Reese J-P, Balzer M, Oertel WH. The economic burden of Parkinson’s disease. European Neurological Review 2008; 

3(2 suppl):11-14 

2. Huse DM, Schulman K, Orsini L, Castelli-Haley J, Kennedy S, Lenhart G. Burden of illness in Parkinson’s disease. Mov Disord 

2005;20: 1449-1454 

17

TVERRFAGLIG BEHANDLING 

FOR PERSONER MED 

PARKINSONS SYKDOM 

Av Bastiaan R. Bloem MD, PhD, Parkinson Center Nijmegen, Radboud University 

Nijmegen Medical Center, Nijmegen, Nederland 

Tradisjonelt har behandlingen av Parkinsons sykdom involvert én medisinsk spesialist, ofte en 

nevrolog eller geriater, som gir behandling basert hovedsakelig på dopaminerg medisinering 

og andre medisinske inngrep. Dette er vanligvis effektivt for å redusere de klassiske motoriske 

symptomene slik som bradykinesi (langsomme bevegelser), og redusere uførhet. 1 

Denne tilnærmingen har derimot begrensede fordeler ved behandling av de ikke-motoriske 

symptomene ved parkinson. Få av disse ikke-motoriske symptomene har tilfredsstillende 

respons på dopaminerg behandling. 

Mange personer med parkinson mener at «førsteklasses behandling» bør omfatte et 

tverrfaglig team med behandling som er skreddersydd deres egne og familiens behov. 

Slik tverrfaglig behandling kan omfatte fl ere helsespesialister som jobber sammen, 

inkludert fysioterapeuter, ergoterapeuter og logopeder – samt støtte og veiledning fra 

ernæringsfysiologer, sosionomer, parkinsonsykepleiere og sexologer – for å utfylle standard 

medisinsk behandling av både motoriske og ikke-motoriske symptomer. Mens nevrologen 

fastslår sykdommens alvorlighetsgrad og optimaliserer medisinsk behandling for å 

redusere symptomer, arbeider ulike fagpersoner sammen for å minimere konsekvensene 

av sykdomsutviklingen og forbedre personens delaktighet i hverdagslige aktiviteter. 1 

Mye av informasjonen om fordelene med tverrfaglig behandling ved parkinson kommer 

fra klinisk erfaring, men bevisgrunnlaget som underbygger slik bruk må utvikles ytterligere. 

Heldigvis begynner gode vitenskapelige bevis for bidraget fra de individuelle tverrfaglige 

helsedisiplinene (spesielt for fysioterapi) nå å komme til syne, men mye mer arbeid er 

nødvendig for å demonstrere kostnadseffektiviteten ved en integrert tverrfaglig tilnærming. 1,2 

FYSIOTERAPI 

Fysioterapi er behandling av fysiske kroppslige forstyrrelser i 

bevegelsesapparatet og bevegeligheten. Fysioterapi handler om fysisk 

aktiv behandling. Fysioterapeutene kan lære mennesker med parkinson å 

bruke teknikker og hjelpemidler for å bedre bevegeligheten, for eksempel 

rytmiske hørselssignaler. Dette kan bidra til økt bevegelighet og lindre noen 


18

Forskningsbasert veiledning, som gir en oversikt over de forskjellige fysioterapibehandlingene 

som er effektive ved parkinson, har blitt utarbeidet 3 og senere 

oppdatert i 2008. 4 Veiledningen har blitt godkjent av Association of Physiotherapists 

in Parkinson’s Disease Europe (APPDE) og er tilgjengelig på internett (www.appde.eu). 

Den inneholder anbefalinger for klinisk praksis ved parkinson, inkludert fl ere sterke 

anbefalinger som er basert på randomiserte studier av høy kvalitet. En anbefaling er 

å implementere signalstrategier. Slike strategier kan gi mange fysiske fordeler – slik 

som forbedret gange, holdning og evne til å reise seg fra sittende stilling – og også 

forbedre personers selvsikkerhet slik at de kan utføre oppgaver uten å falle. Dette kan 

føre til forbedret selvsikkerhet knyttet til balanse, noe som kan hjelpe med å lette angst, 

et vanlig ikke-motorisk symptom forbundet med depresjon. 

Dans er en annen nyttig teknikk som anbefales av fysioterapeuter, og én time med 

Argentinsk tango har vist seg å korrigere både balanse og gange. 5 I en tangotime 

gir musikken hørselssignalet, og de fortløpende trinnene i dansen fungerer som en 

bevegelsesstrategi. Aktiviteten i seg selv er også selvsagt en form for trening som er 

svært fordelaktig for både motoriske og ikke-motoriske symptomer. 

Mens signalstrategier uten tvil er virkningsfulle på kort sikt, er det likevel nødvendig 

med mer arbeid for å avgjøre hvordan langtidseffektene kan fastslås. 6 Det er spesielt 

behov for å ta signalstrategier ut av undersøkelsesrommet og implementere dem i 

reelle livssituasjoner hvor signalene trengs mest. 

Treningsterapien som blir gitt 

av en fysioterapeut kan forsterke 

den fysiske kapasiteten (med 

tanke på styrke og balanse), 

samt gange, hastighet og 

helserelatert livskvalitet. 7 

To treningsstudioer med tredemøller 

har gitt underbyggende 

bevis på at treningsterapi kan 

forbedre gangeparametere 

og oppgaver som utføres av 

underekstremitetene, øke 

muskelvolumet og styrke 

følelsen av velvære, noe som er viktig for enkelte ikke-motoriske symptomer slik som 

depresjon og angst. 8,9,10 Et treningsprogram vil også forbedre kondisjonen, og kan hjelpe 

med å lindre fatigue dersom det kombineres med ulike mentale og sosiale aktiviteter. 

Andre ikke-motoriske symptomer kan også forbedres indirekte med trening, selv om det 

underbyggende bevismaterialet hovedsakelig kommer fra studier av eldre personer uten 

parkinson. For eksempel har aktive personer tendens til å sove bedre, og større fysisk 

aktivitet har blitt forbundet med redusert depresjon og forbedring av kognitiv funksjon. 

En stor utfordring er å fastslå hva hver enkelt pasient synes er akseptabelt og trygt 

med tanke på et treningsprogram som passer deres egne individuelle evner og ønsker. 

Når dette oppnås burde det sikre en økning i fysisk aktivitet. 

19

ERGOTERAPI 

Hovedmålet med ergoterapi er å hjelpe personer med å delta i 

hverdagslige aktiviteter. Dette kan omfatte en tilpasning av disse 

aktivitetene for å forsterke personens prestasjonsevne, mens 

omgivelsene tilpasses slik at de bedre støtter en slik deltakelse. 

I 2008 ble det publisert en veiledning for ergoterapi ved parkinson 

med anbefalinger som dekker henvisning, vurderingsteknikker og 

behandling. 12 Det fi nnes så å si ingen gode vitenskapelige bevis for 

virkningen av ergoterapi ved parkinson. Anbefalingene ble gjort med 

utgangspunkt i data for fysioterapi og erfaringer med ergoterapi ved andre sykdommer, 

slik som demens og multippel sklerose, når disse ble vurdert som relevante for parkinson. 

Veiledningen fokuserer sterkt på å 

oppmuntre ferdigheter for egenmestring 

og tar for seg behovet for hjelpere ved 

problemer knyttet til aktiviteter og deltakelse. 

Det å lære personen med parkinson grundig 

planlegging av daglige og ukentlige rutiner 

med hensyn til faktorer som energinivå, 

effekten av medisinering og prestasjonshastighet, 

blir også fremhevet. En daglig 

eller ukentlig aktivitetsplan kan gi struktur 

for personer som har problemer med å 

iverksette eller planlegge aktiviteter. 

En ergoterapeut kan også gi råd om hjelpemidler eller endringer i det fysiske miljøet for å 

forenkle bruken av motoriske eller kognitive strategier og gjennomføring av aktiviteter. 

TALE- OG SPRÅKTERAPI 

En logopeds rolle er å hjelpe personer med å kommunisere 

etter beste evne ved å vurdere og å behandle tale-, språk- og 

kommunikasjonsproblemer. 

I 2008 ble det publisert en forskningsbasert veiledning 

for tale- og språkterapi ved parkinson. 12 Den omfattet 

anbefalinger for å hjelpe logopeder 

med å foreta kliniske beslutninger og 

dekket både vurdering og behandling. 

Målene for behandlingen tar for seg tre hovedområder: 

talevansker, svelgvansker og sikling. 

I veiledningen anbefales det å gi språktrening etter 

LSVT-metoden (Lee Silverman Voice Treatment) 

3–4 ganger i uken. 

Ved sikling anbefales å sette sprøyter med botulintoksin 

i spyttkjertlene slik at de produserer mindre spytt. 

20

TVERRFAGLIG BEHANDLING AV PARKINSON 

En tilnærming med tverrfaglige team som kombinerer både medisinsk 

og ikke-medisinsk behandling ser ut til å være den beste tilnærmingen 

for en så kompleks og mangesidig sykdom som parkinson. 

Godt samarbeid og god kommunikasjon, inkludert felles 

målsetting og bidrag til behandlingsplaner, er grunnleggende 

for at den tverrfaglige tilnærmingen til pleie av parkinson skal 

lykkes. Målene må ikke bare defi neres i forhold til sykdommens 

alvorlighetsgrad og symptomer, men må også ta mobilitet, 

uavhengighet og forhold til andre i betraktning. Det er viktig at 

behandlingsplanen omhandler den enkelte personens individuelle behov, og den må 

innlemme nærmeste pårørende, familie og venner som spiller en avgjørende rolle når det 

gjelder integrering av denne typen strategier i daglige aktiviteter og rutiner. 1 

En optimal tverrfaglig tilnærming vil også inkludere hjelperne og de pårørendes behov. 

For eksempel kan ergoterapi hjelpe pårørende med å takle mer komplekse situasjoner, 

og dermed utsette behovet for hjelpe- eller hjemmepleie for personen med parkinson. 1 

Forskningen rundt tverrfaglig behandling er fremdeles begrenset, og mer dokumentasjon er 

nødvendig for å underbygge den generelle følelsen av at tverrfaglig behandling forbedrer 

kvaliteten og fører til et bedre resultat for pasientene. Det er også nødvendig å fastslå hvilke 

spesifi kke elementer som skal tas med i den tverrfaglige tilnærmingen, og hvorvidt en 

«standardisert behandling» er like bra som en individuell skreddersydd tilnærming. 1 

En tilnærming som har vært vellykket er ParkinsonNet 19 , en innovativ helseorganisasjon 

opprettet i Nederland for å hjelpe personer med parkinson med å fi nne informasjon, 

ta avgjørelser knyttet til deres spesifi kke behov og identifi sere parkinsoneksperter som 

tilbyr optimal behandling. Gjennom dette bygger de opp sitt eget helsenettverk. 

ParkinsonNet ble lansert i 2004, og har for øyeblikket nesten 700 fysioterapeuter, 

250 ergoterapeuter og 250 logopeder som jobber sammen over mer enn to tredeler 

av landet. Disse fagpersonene har mulighet til å diskutere behandlingsalternativer 

seg i mellom for å fi nne en fullverdig, utfyllende behandlingsplan, mens pasienten kan 

følge diskusjonene og delta om vedkommende ønsker det. Målet er at hele Nederland 

skal ha adoptert ParkinsonNet-nettverkene innen 2011, og i tillegg vil faggruppene 

som er involvert i omsorgen for parkinsonfamilier også bli lagt til. Videre, i følge en stor 

randomisert klinisk studie som omfattet nesten 700 pasienter 20 , forbedret ParkinsonNet 

kvaliteten på behandlingen for personene med sykdommen i stor grad, samtidig som 

det førte til betydelige kostnadsbesparelser. 

21

REFERANSER 

1. Van der Marck MA, 

Kalf JG, Sturkenboom 

IHWM, Nijkrake MJ, 

Munneke M, Bloem BR. 

Multidisciplinary care for 


disease. Parkinsonism 

and Related Disorders 

2009;15(S3):S219-223 

2. Graziano M. Illustrations 

of physiotherapy interventions 


European Neurological 

Review 2008;3(2):S15-18 

3. Keus SH, Bloem BR, 

Hendriks EJ, Bredero- 

Cohen AB, Munneke M. 

Evidence-based analysis 

of physical therapy in 

Parkinson’s disease 

with recommendations 

for practice and 

research. Mov Disord 

2007;22:451-60 

4. Keus SH, Munneke M, 

Nijkrake MJ, Kwakkel G, 

Bloem BR. Physical therapy 


evolution and future 

challenges. Mov Disord 

2009;24:1-14 

5. Hackney ME, Earhart 

GM. Effects of dance 

on movement control in 

Parkinson’s disease: a 

comparison of Argentine 

tango and American 

ballroom. J Rehabil Med 

2009;41:475–81 

6. Nieuwboer A, 

Kwakkel G, Rochester L et 

al. Cueing training in the 

home improved gait-related 

mobility in Parkinson’s 

disease: The RESCUE 

trial. J Neurol Neurosurg 

Psychiatry 2007;78:134-40 

7. Goodwin VA, 

Richards SH, Taylor RS, 

Taylor AH, Campbell 

JL. The effectiveness of 

exercise interventions for 

people with Parkinson’s 

disease: a systematic review 

and meta-analysis. Mov 

Disord 2008;23:631–40 

8. Dibble LE, Hale TF, 

Marcus RL, Droge J, 

Gerber JP, Lastayo PC. 

High-intensity resistance 

training amplifi es muscle 

hypertrophy and functional 

gains in persons with 

Parkinson’s disease. Mov 

Disord 2006;21:1444–52 

9. Fisher BE, Wu AD, 

Salem GJ et al. The effect of 

exercise training in improving 

motor performance and 

corticomotor excitability in 

people with early Parkinson’s 

disease. Arch Phys Med 

Rehabil 2008;89:1221–9 

10. Kurtais Y, Kutlay 

S, Tur BS, Gok H, 

Akbostanci C. Does 

treadmill training improve 

lower-extremity tasks in 

Parkinson disease? A 

randomized controlled 

trial. Clin J Sport Med 

2008;18:289-91 

11. van Nimwegen M, 

Speelman AD, Smulders K, 

Overeem S, Borm GF, 

Backx F, Bloem BR, 

Munneke M. Rationale and 

design of the ParkFit study: 

a randomized controlled 

trial to increase physical 

activity in patients with 

Parkinson’s disease. Mov 

Disord 2009;24(Suppl. 1): 

S284-S285 

23 

12. Sturkenboom IH, 

Thijssen MC, Gons-van 

de Elsacker JJ, Jansen IJ, 

Maasdam A, Schulten M, 

Vijver-Visser D, 

Steultjens EM, Bloem BR, 

Munneke M. Ergotherapie 

bij de ziekte van Parkinson. 

Een richtlijn van Ergotherapie 

Nederland, Utrecht / 

Den Haag:Uitgeverij 

Lemma, 2008. 

13. Ramig LO, Countryman 

S, Thompson LL, Horii Y. 

Comparison of two forms 

of intensive speech 

treatment for Parkinson 

disease. J Speech Hear Res 

1995;38:1232–51 

14. de Swart BJ, Willemse 

SC, Maassen BA, Horstink 

MW. Improvement of 

voicing in patients with 

Parkinson’s disease by 

speech therapy. Neurology 

2003;60:498–500 

15. Tindall LR, Huebner RA, 

Stemple JC, Kleinert HL. 

Videophone-delivered voice 

therapy: a comparative 

analysis of outcomes to 

traditional delivery for 

adults with Parkinson’s 

disease. Telemed J E Health 

2008;14:1070–7 

16. Nobrega AC, 

Rodrigues B, Melo A. 

Does botulinum toxin 

injection in parotid glands 

interfere with the swallowing 

dynamics of Parkinson’s 

disease patients? 

Clin Neurol Neurosurg 

2009;111(5):430-432 

17. Felix VN, Correa SM, 

Soares RJ. A therapeutic 

maneuver for oropharyngeal 

dysphagia in patients 

with Parkinson’s disease. 

Clinics (Sao Paulo) 

2008;63:661–6 

18. CG35 PARKINSON’S 

DISEASE. National clinical 

guideline for diagnosis and 

management in primary 

and secondary care. 

NICE, London, 2006. 

http://guidance.nice.org.uk/ 

CG35/Guidance/pdf/ 

English (accessed 26 May 

2010) 

19. Nijkrake MJ, 

Keus SH, Overeem S, 

Oostendorp RA, Vliet 

Vlieland TPM, Mulleners W, 

Hoogerwaard EM, 

Bloem BR, Munneke M. 

The ParkinsonNet 

concept: development, 

implementation and initial 

experience. Mov Disord 

2010;25:823-829 

20. Munneke M, 

Nijkrake MJ, Keus SH, 

Kwakkel G, Berendse HW, 

Roos RA, Borm GF, 

Adang EM, Overeem S, 

Bloem BR. Effi cacy 

of community-based 

physiotherapy networks for 


disease: a clusterrandomised 

trial. Lancet 

Neurol 2010;9:46-54

DEPRESJON 

Depresjon forekommer i lange perioder 

hos omtrent 40 % av personer med 

Parkinsons sykdom. Det kan også 

forekomme i korte perioder hos nesten 

alle personer med parkinson. 

I tillegg til den ubehagelige virkningen 

depresjon har på humøret, kan det også 

gjøre alle de andre symptomene på 

Parkinsons mye verre. 

Personer med depresjon som har parkinson 

har en annen symptomprofi l enn de uten 

parkinson. Denne sykdomsprofi len omfatter 

høyere forekomst av angst og tristhet 

uten skyldfølelse. 

PASIENTHISTORIER 

24 

«Du kan kan ikke ikke forestill forestille deg hvordan det 

er å være deprimert. Ingenting betyr noe. 

Jeg sover ikke om natten og livsgleden min 

mangler. Jeg føler at jeg virkelig trenger å 

få tak på denne situasjonen, og hvis jeg 

må miste litt symptomkontroll for å oppnå 

kontroll over livet mitt, kommer jeg til å 

gjøre det.» 

Dinu, 44, Romania 

PANIKKANFALL 

Pa P ni nikkanfall karakteriseres av et plutselig 

an anfall av alvorlig angst som er forbundet med 

fl er e e fy f siologiske symptomer. Angstnivået går 

fra null l til 100 på minimal tid, og generelt 

oppl pl plever personen også varme, rødming 

og sve v tt tting. Andre vanlige symptomer er 

skjelvin in ing, g kortpustethet, smerter i brystet, 

svimmelh lhet, frykt for døden og en prikkende 

fornemme me melse. Det er vanlig å føle at alt er 

tåkete og g uv u irkelig. 

«Noen gang ng ng nnng nng ng ngger har jeg lange perioder me me me me me me mee me me mmedddd ddddd d 

angst og pan aaaaaaaaaaa ikk som varer i opp pp ppp pppp tii ti ti ti ti ti ti tilllllll l l tttr tr t e e ti time mer r 

med tung, raaaaaaaaaask sss pust, mages ee mert rt rt rt rt rt rt rt rt rter er, , kv kval alme me 

og noen hallus uuuuuuuuu inasjoner. De kommmmm mm mmmm er er uute 

ten n 

forvarsel, i en butikk eller når jegggg eggggggg sser 

er ppå 

å en en 

fi lm. Jeg vet aldri når de kommeeer. rr.. r. rr.. r. JJeg 

eg bbli 

lir r 

plutselig overmannet av en følel ellll else se se se se sse se se sse s aav 

v in inte tens ns 

frykt og redsel. Jeg fl ipper bar aa e he he he he he he he he he he hhe hheelt lt uut. 

t.»» 

Elena, 67, Malta

REPE PE PETI TI T TI T VE H HHAN 

H AN A DLINGER 

Repetitive v han an andl dl dlin in inge ge g r ka k rakteriseres av 

en tvangsmes es essi si s g (k (kom om o pu p lsiv) fascinasjon 

med og gje jenn nn nnom om omfø fø føri ri r ng av gjentatte 

mekanisk sk ske e op oppg pg p av a er e . Ek E sempler på dette 

fra medlem em emme me mer r i EP E DA D er aktiviteter som 

å sa saml ml mle e sm smås ås åste tein in og g legge dem på rad 

så nøyaktig som mulig, g ta fra hverandre 

dørhåndtak og sette e de d m sammen igjen, 

og bygge hundrevis a aav 

små treesker. 

«Jeg var litt kompullllllllllsi si si si si siiivv vvvvvvv før jeg fi kk diagnosen, 

men jeg har defi nitttti ti ttttttt vvvt vt vt vt vt vvt blitt mer kompulsiv 

siden jeg begynte e ee mmme mmmmmm d medisineringen. 

Når jeg kom hjemmmmm ff 

rrrra rrrrrr butikken merket jeg 

at jeg sorterte hermmmmmmmmmmmetikkboksene etter 

farge og størrelse…………… …… I løpet av de siste tre 

månedene har jegggggggggg lagt femten puslespill på 

1000 biter og jeggg gg ggggg gg har nettopp gjort ferdig 

et 500-biters puuuuuuuuussl ssl slll sl slespill på 10 timer.» 

Klaus, 47, Tysklan an an an an an an an an and 

25 

SØVN 

Personer med parkinson kan oppleve 

en mengde ulike søvnforstyrrelser 

inkludert søvnløshet, parasomni og 

overdreven søvnighet på dagtid eller 

plutselige søvnanfall. 

Søvnløshet (insomni) er et hyppig 

og viktig problem på grunn av den 

innvirkningen søvnmangel har på 

livskvaliteten. Etter at søvnproblem 

har blitt påvist, er første steget å 

diagnostisere hvilken typen søvnløshet 

og mulige medisinske eller psykologiske 

faktorer som kan forstyrre nattesøvnen. 

Neste steg er å gi passende råd om 

søvnhygiene (dvs. kontrollere faktorer 

som kan forstyrre søvnen). 

«Jeg er en 55 år gammel mann: 

Jeg står opp minst én gang hver natt 

for å gå på do, noe som ikke er uvanlig. 

Men å våkne klokka 2 på morgenen 

og vite at jeg kommer til å være våken 

resten av natten – det er deprimerende 

– spesielt når det skjer fi re eller fem 

netter i måneden.» 

Havel, 55, Tsjekkia 

«Mannen min hyler, sparker og skriker det 

me me mme me mme mmmeest sst sst st stt st stt aa aaaaaaaaavvv vvv vv na na nna na na nna naaatt ttttt en. Vi må sove i forskjellige rom. 

HHHHa HHHHHHH n skkkk kkkkkkk riiiikkkkkkkkke iiiiii k r rrrrrr så så så så så så så så så så hhh hhhhhhhhøy øy øy øy øy øy øy øy øy øyttttttt tt at at at at at at att att tt 

ttttt 

tttil il il il il il iil iil iil oo 

oo 

oo 

oo 

oog g g g g g g g g me me me me me me me m d d dddddd ddd na nna na na na na na na nabo bbbbb ene 

hører ham.» 

Florine, 62, Belgia

BLÆR Æ E 

Urinveissymp mptome m r er en hypp pp ppig 

årsak k til ubehag g blant pperso 

so soner med 

Parkinsons syk y dom. Årsak aken e eller 

år å sake k ne må unders r økes es e hos den 

enkelte. Blæreprobleme m r, problemer 

med blæreåpninge ge gen n og bivirkninger av 

legemidler må å ut utel el eluk u kes. Undersøkelsene 

skal ledes av en u 

u urolog 

eller en nevrolog 

med d spesie i ll iint 

nt nteresse for området. 

«BBlææresymp mp mpp mp mpp mpppppppptttto ttttttt mene er et enormt problem 

for me meg. g Jeeg eg eg eg eg eeg ee må øyeblikkelig på do, og så 

bl b ir jjeg e nnnnnnnnnnnnneeeeeeev eeee rotisk selv om jeg vet at det bare 

er en st stteeeeeer eeeeeee k vannlatingstrang. Det ender opp 

meed at att at at attttt jeg ikke drikker i tre timer før jeg skal 

ut u . Så Sååååååååå, fordi jeg undertrykker trangen, får 

jeg g iiin in iiiiiiii feksjoner og trenger derfor antibiotika. 

I de de de de de de de de det siste har jeg hatt angstanfall fordi jeg 

be be be be be be be be be b kymrer meg for hvordan jeg skal komme 

meg på do… Av alle problemene jeg har, 

er dette det som plager meg mest!» 

Marica, 59, Slovenia 

FATIGUE 

Fatigue er et komplekst symptom som 

kan omfatte følelser av kjedsommelighet, 

tretthet eller mangel på energi. Det må ikke 

forv rv rvek e sles med døsighet, som er å føle behov 

for å sove ve v . Fatigue er mangel på energi og 

motivasjon. Dø D sighet og apati (en følelse 

av likegyldigh ghet et e e eeller 

manglende interesse 

for hva som skjer) r) k kkan 

k kan 

a være symptomer 

på fatigue. 

«Fatig igue har ar alltid 

vært det verrrrrrrrrst st st st st st st st st stte eeeee 

symptomet mmmmmmi mi mi mi mi mm tt tt , kombinert med en 

«h « je jernetåke»»» e»»»»»»»»»». .. Nåå Nå Nååå N r jeg har fatigue er jeg 

ikkkee i standd ttt tttttt il il il il ill ååå 

åå ttttttta aaa avvvgjjjjørelser. Jeg sover 

myye meer nå nååååååååååå, , ,, , ,, , ,, me me me me me mm n nnnnnnnn mi mi mi min n n n fatigue forverres av 

angst eller de de de dde de de de de de de de dde ddd t t t tttt tt å å å å åå å ååååå åå væ væ væ væ væ væ væææææære re re re re rr lllit 

iiiii t «o ««« ff». Jeg pleide 

å å være lassste te te te te te te te te te te te te te tee te tebi bi bi bi bi bi bi bi bi bi b ls ls ls ls ls ls ls ls ls lsssjå jå jå jå jå jå jå jå jjjåfø fø fø fø fø fø fø fø fføør, rrrrr, r, mmm 

mmmmmmmen en en en eeeee jjjjjeg ee måtte slutte. 

Jeg savnerrrrrr jj 

jj jjj 

jjjjjob ob ob ob ob ob ob ob ob ob ooooooo be be be be be be be be be be be be be be be bee bbe b n n n n n n n n nn mi mi mi mi mmi mi mi mi m n n n n n n n n n en en en en en en en ee or or oor or oor or ormt mt mt mt mmt mt mt.» 

Pe P kka, 557, Fin i la l nd nddddd 

26 

LUKTESANS 

Redusert lukte- og smakssans er nå 

anerkjent som et veldig tidlig tegn som ka k n 

påvises hos noen ubehandlede persone ne n r 

som nylig har blitt diagnostisert med 

parkinson. Det oppstår på grunn av ska ka kade 

på nervecellene i den delen av hjernen e 

som kontrollerer luktesansen. Selv lv l om m dette 

symptomet ikke gir fysisk uførhet, t kan a det 

svekke matgleden som en del l av d dagliglivet. 

I fremtiden kan umiddelbar påv åvisning av 

dette symptomet bli viktig for or å kunne 

stille diagnosen parkinson t ttid 

id i ligere. 

«Når jeg ser tilbake var ar ar arr ar arr ar aa dd 

ddd 

dddd dden tapte 

luktesansen, og dermmmmmmmmmmed ed ed ed ed ed ed edd ed edd også smakssansen, 

et ganske tidlig symmmmmmmmmpt pt pt pt pt ppt ppp om, selv om vi ikke 

innså det på det tttid id id id id id id id iddd idspunktet. For meg var 

det en katastrofe e e e e e e ee e ffo fffffffff rdi jeg elsket å lage 

mat, og det tok k k k k k kkk bo bbbbbbbbb rt mye av gleden over 

mat og vin. Etttttttttte te te te tte te tttte ttt r at jeg startet med en ny 

behandling, , , , , , ,,, ha hhhhhhhhh r jeg fått tilbake både smak ooooooooooggggg gggggg 

lukt. Jeg kan nå nyte et glass vin, tidligere 

smakte det vann.» 

Carl-Henrik, 77, Sverige

SMERTE T 

Smerte eer 

r en e ssen 

en e so s risk opplevelse som 

i stor grad er sub ub ubjektiv for den enkelte. 

Smerter kan være akutte eller kroniske, 

og karakterisere re res s på ulike måter i forhold 

til varighet, intens n itet, type (dempet, 

brennende eller r stikkende), kilde eller 

plassering i kropp p en. Smerter og ubehag 

ved parkinson n sk s yldes vanligvis én av fem 

årsaker: (1) et t mu m skel-/skjelettproblem 

knyttet til dårlig ig holdning, kinkig mekanisk 

funksjon eller f ffys 

y isk slitasje; (2) nerve- eller 

rotsmerter, ofte te knyttet til leddbetennelse i 

rygg og nakke; (3) dystoni og vedvarende 

vridning eller plassering av en muskelgruppe 

eller kroppsdel; (4) ekstrem rastløshet; og 

(5) et sjeldent smertesyndrom kjent som 

«primære» eller «sentrale» smerter som 

stammer fra hjernen. 

«Jeg har ikke mye tremor i det hele tatt, 

men jeg plages veldig av smerter. Bena 

mine verker helt inn til beinet, og det samme 

gjelder armene, skuldrene og ryggen min. 

Jeg har vondt over alt! Det er verst når jeg 

st ssssss år opp om morgenen fordi jeg er så stiv 

eeet eeeeee ter å ha ligget hele natten. 

Je Je Je Je Jeeeeeeeeg har smerter i høyre hofte, venstre arm 

og og og og og og og og og og i korsryggen. Ryggsmertene tvinger meg 

ti till lllllll l å fi nne en stol så fort som mulig slik at 

je je je je je je jj gggg gggggg kan sette meg. Jeg pleier ikke å klage, 

me me me me me mme mme mmeen nå sover jeg ikke med mindre jeg bare 

ssssl ssssss uuuuk uuuuu ner. Jeg hadde en veldig smertefull 

ffffr fr ffr fff ossssssssssse ss n skulder i månedsvis, og ingen visste 

hv hv hv hhv hhv hv hhhv hh aaa aaaaaaa som forårsaket det. Musklene mine 

st st stt st st st stt straaa raaaaaaamm mm mm mmmmet seg hele tiden og ga kramper 

so so so soo so so so so soom m m ik i ke ga seg. Det var ett år før jeg fi kk 

di di di di di di di di dii d ag ag agg ag ag ag ag ag ag agno nooo nnossen parkinson.» 

Ad Ad Ad Ad Ad Ad Ad Ad Ad Ad Add Add Addam ammmm ammmm ammmmm, 32 333 , Po PPP len 

27 

TARM 

Forstoppelse gir små mengder hard 

og tørr avføring, vanligvis sjeldnere enn 

tre ganger i uken. Personer som lider 

av forstoppelse kan ha vanskelig og 

smertefull avføring. Den patologiske 

årsaken til kronisk forstoppelse krever 

alltid grundige undersøkelser. 

«Et av temaene som jeg verger meg for 

å snakke om, er forstoppelse. Hvem har 

vel lyst til å snakke om det? Forstoppelse 

er et av de vanligste symptomene som 

personer med parkinson må takle, men 

det er ingen som liker å snakke om det. 

Jeg lider av alvorlig forstoppelse resultat 

på grunn av medisinene jeg tar. Det er en 

ildprøve for meg. Forstoppelsen er i ferd 

med å ødelegge livet mitt, den gjør at 

jeg mister livsgleden.» 

Andrei, 71, Bulgaria

CASESTUDIER 

29

TARMPROBLEMER 

Av Fabrizio Stocchi MD, PhD, Institute for Research and Medical Care, 

IRCCS San Raffaele, Roma, Italia 

BAKGRUNN 

Aldo Russo er en 58 år gammel skolelærer Han har ingen nevrologiske sykdommer i 

familiehistorien og han var plaget med forstoppelse før diagnosen ble stilt. 

DIAGNOSE OG BEHANDLING 

Russo ble diagnostisert med Parkinsons sykdom for åtte år siden etter å ha fortalt 

legen om periodisk skjelving i høyre ben når han satt eller lå samt en følelse av dårlig 

koordinasjon av det samme benet når han gikk, og smerter i høyre skulder. 

Russos første behandling var dopaminagonister over tre måneder, noe som ga markant 

og vedvarende symptomlettelse. Han var i stand til å fungere mer eller mindre normalt i 

omtrent to år, men så begynte han å oppleve at skjelvingen og vanskelighetene med å gå 

begynte å vende tilbake sammen med litt generell treghet. Levodopa (300 mg daglig 

i tre separate doser) ble lagt til behandlingen hans med utmerkede resultater. 

30

Etter ytterligere tre år, begynte fenomenet med redusert medisineffekt («wearing off») å vise 

seg omtrent tre timer etter hver 100 mg levodopadose. Da startet de med en doseringsplan 

med levodopa (400 mg/dag) fi re ganger daglig ble startet. Ett år senere begynte han med 

levodopa 200 mg hver tredje time fem ganger daglig sammen med en dopaminagonist 

(ropinirol 5 mg tre ganger daglig), grunnet tilbakevendende symptomer på dagtid og store 

vanskeligheter på ettermiddagen. Nylig ble ropinirol med modifi sert frigjøring 20 mg/dag 

forskrevet i stedet for ropinirol med umiddelbar frigjøring. 

Russos behandling på dette tidspunktet bestod av ropinirol med modifi sert frigjøring 20 mg, 

co-beneldopa 50/200 (benserazid 50 mg + levodopa 200 mg) og amitriptylin 10 mg. 

Den kognitive funksjonen hans lå innenfor normalområdet, og han opplevde ikke 

psykiatriske symptomer. Både den medisinske historien og den personlige dagboken hans 

påviste forlenget «off»-tid som begynte etter dagens tredje levodopadose (kl. 13.00) og 

varte det meste av ettermiddagen. Russo rapporterte også en mild dyskinesi når han var 

«on». En undersøkelse viste at han var «off» med tremor på høyre side, bradykinesi, stivhet, 

ustabil holdning, subbende gange, uttrykksløst ansikt, lav stemme, smerter, smerter i høyre 

skulder og depresjon. Han led av forstoppelse og trang til urinere. Resultatet hans på 

Unifi ed Parkinson’s Disease Rating Scale (UPDRS) for motorikk var 59. 

Han hadde god respons på levodopa, med en klar forbedring av alle symptomer inkludert 

smerte og depresjon. Når han var i «on» gikk UPDRS-resultatet for motorikk ned til 16. 

Gjennom Russos personlige dagbok, ble det klart at levodopadosen klokken 13.00 ikke ga 

ønsket virkning; han var faktisk «off» fra 13.30 til 16.30. Når han ble spurt om kostholdet, 

sa han at han hadde fått beskjed om å ta pillen med maten, og at han ikke hadde fått 

anbefalt et spesielt kosthold. 

Diagnosen var et forsinket «on»- eller manglende «on»-fenomen. Dette karakteriseres av en 

lang forsinkelse mellom inntaket av levodopa og den kliniske virkningen, eller en fullstendig 

mangel på klinisk virkning i tilfellet av manglende «on». Disse motoriske komplikasjonene er 

vanligvis knyttet til forsinket opptak av levodopa, vanligvis i magesekken. Denne hypotesen 

ble bekreftet av en studie av en plasmaprofi l av levodopa. 

Plasmanivåer av levodopa (ng/ml) 

Wearing off (plutselig 

forverring av symptomene) 

Timer 

Plasmaprofi lstudie med levodopa benserazid 250, én tablett hver tredje time 

31 

Forsinket medisineffekt

Når levodopa tas etter måltidet, kan det i noen tilfeller føre til et dårligere opptak, 

sannsynligvis på grunn av forsinket tarmtømming, spesielt etter et stort måltid, eller et 

høyt innhold av fett eller karbohydrater. 

Gastroparese, eller forsinket tarmtømming, er et vanlig ikke-motorisk symptom som kan 

forekomme ved Parkinsons sykdom og annen parkinsonisme. Det medfører en rekke ulike 

symptomer slik som tidlig metthetsfølelse, unormalt ubehag med oppblåsthet, kvalme, 

oppkast, vekttap og underernæring. Det forstyrrer også den medisinske behandlingen. 

I disse tilfellene er det viktig å anbefale at levodopa tas på tom mage og at man lar det gå 

30 minutter før inntak av mat, samt at man følger en god kostholdsplan. Flytende levodopa 

forbedrer opptaket fordi de går gjennom magesekken raskere enn tabletter. 

KONKLUSJON 

Russo så en klar forbedring i svingningene etter å ha fulgt kostholdsrådene og etter at 

standard levodopa ble erstattet med samme dose fl ytende. 

BAKGRUNN: MAGEN, PARKINSON OG LEVODOPA 

Levodopa absorberes ikke fra magesekken, men magesekken spiller en viktig rolle 

når det gjelder å kontrollere hvordan levodopa når områdene for opptak i tynntarmen. 

Noen legemidler, inkludert dopaminagonister og antikolinergika, kan også utsette 

tarmtømming i likhet med alvorlig surhetsgrad i magesekken, selv om overbehandling 

av dette problemet også kan forhindre oppløsning av levodopatabletter, noe som 

fører til mangelfullt opptak. 

I tillegg kan tarmtømming forsinkes grunnet parkinson i seg selv eller forstoppelse 

forårsaket av den gastrokoliske refl eksen. Levodopatabletter kan forbli i magesekken 

i lang tid og føre til forsinket opptak i tynntarmen og dermed en forsinket respons 

på behandlingen. 

32

TABELL 1 

Spis hyppige, små måltider i løpet 

av dagen 

Unngå mat med høyt fettinnhold, slik 

som fettholdig kjøtt, smør og kremfl øte 

Unngå mat som øker magesyreinnholdet 

Spis fi ber for å forbedre tarmbevegelsen 

Høye nivåer av protein er bare 

problematisk når de forbindes med fett 

Noen foretrekker karbohydrater 

fremfor protein, men store mengder 

utsetter tarmtømmingen 

Koffein kan hjelpe; har du problemer 

med svimmelhet og lavt blodtrykk, bør du 

være forsiktig med inntak av alkohol. 

Levodopa skal helst tas på tom mage, 

men du skal alltid følge anvisningene 

fra legen. 

33

TAP AV LUKTESANS I 

Av Heinz Reichmann MD, PhD, Universitetet i Dresden, Dresden, Tyskland 

BAKGRUNN 

Norbert Meier er en 65 år gammel historielærer. Han møtte første gang med hypomimi 

(redusert ansiktsmimikk), hviletremor og manglende armsving, hovedsakelig på høyre side. 

Meier hadde merket stivhet og smerter i høyre skulder i en alder av 59 da han hadde time 

hos en ortopedisk lege. Han fi kk fysioterapi og legemidler mot revmatisme, men de hjalp ikke 

mot symptomene hans. Fru Meier merket senere at han ikke lenger svingte armen når han 

gikk. Allmennlegen hadde også merket nedsatt mimikk og mistenkte lett stivhet i høyre hånd, 

så han anbefalte at hr. Meier bestilte time hos en nevrolog. 

34


Meier ble diagnostisert med Parkinsons sykdom, basert på forekomsten av bradykinesi 

sammen med hviletremor på høyre side når han ble satt under press ved å subtrahere 

syv uten stopp fra hundre og nedover. Det var også stivhet i høyre hånd og ankel. 

En positiv test med levodopa 200 mg ga markant forbedring. 

Meier hadde ingen historie med hjerneskade, hjernehinnebetennelse eller medisinering 

som kunne forårsake parkinson og det fantes ingen familiehistorie for tilstanden. 

Med tanke på ikke-motoriske symptomer hadde Meier verken opplevd depresjon eller 

forstoppelse før uviklingen av motoriske symptomer, og REM-søvn med adferdsforstyrrelse 

ble utelukket i og med at han ikke led av mareritt, ropte eller beveget seg når han drømte. 

Meier ble overrasket da han ble spurt om luktesansen, og avslørte at han hadde hatt 

problemer med dette i mange år. 

Behandling med en dopaminagonist ble igangsatt, noe som førte til en dramatisk forbedring 

av tilstanden hans. Meiers armsving forbedret seg når han gikk, og hviletremor og stivhet 

ble nesten borte. Luktesansen hans forbedret seg derimot ikke i det hele tatt, og Meier fi kk 

beskjed om at det for øyeblikket ikke fi nnes noe legemiddel som påvist kan gjenopprette tapt 

luktesans ved parkinson, med unntak av en rapport om en lett forbedring hos pasienter som 

har fått dyp hjernestimulering, 1 . 

Etter ett år måtte dopaminagonistdosen økes, da nevronene ikke lenger produserte nok 

dopamin. Etter to år til var han utilfreds med sin tilstand. Begge sider av kroppen var nå berørt. 

Han opplevde også noe ustabil holdning, noe som plaget ham når han underviste, og han 

syntes det var pinlig at høyrehånden hans skalv når han skrev på tavlen i forelesningssalen. 

Det ble forskrevet et levodopapreparat. 

KONKLUSJON 

Meier er for tiden fornøyd med livskvaliteten sin i og med at han kan undervise og reise på 

tur med sin kone og sine barnebarn. Luktesansen hans har derimot ikke forbedret seg i det 

hele tatt i løpet av de seks årene siden han fi kk diagnosen. 

Det viktigste for Meier var å kunne fortsette å undervise i historie ved universitetet. Målet hans 

ble nådd ved hjelp av en trinnvis tilnærming til behandling som startet med en dopaminagonist 

og som deretter gikk videre til behandling med levodopa. Så langt har ikke Meier hatt behov 

for sykehusinnleggelse. 

REFERANSE 

1. Hummel T, Jahnke U, Sommer U, Reichmann H, Mueller A. Olfactory function in patients with idiopathic Parkinson’s disease: 

effects of deep brain stimulation in the subthalamic nucleus. J Neural Transm 2005;112:669-676 

35

NORBERT MEIERS ERFARINGER: 

«Da jeg først merket smertene i skulderen min, trodde jeg det kanskje 

var revmatisme i og med at min far min hadde hatt leddsmerter i mange 

år. Derfor ble jeg skuffet da behandlingen som ble forskrevet av den 

ortopediske legen ikke hjalp. Jeg hadde ikke merket at jeg ikke svingte 

armen når jeg gikk, men når kona og venner nevnte det trodde jeg det 

kanskje var på grunn av skuldersmerter. 

Heldigvis merket allmennlegen min at ansiktet mitt var ganske uttrykksløst, 

og spurte om jeg var ulykkelig fordi jeg så så ubevegelig ut. Han henviste 

meg til en nevrolog som mistenkte at jeg kanskje hadde Parkinsons sykdom. 

Han forklarte at han ville gi meg en fantastisk drikk som ville forbedre 

tilstanden min. Tretti minutter senere, etter at jeg hadde drukket 200 mg 

av oppløst levodopa, følte jeg meg ganske riktig fantasisk. Skulderen min 

føltes bedre og humøret var på topp. Jeg ble overrasket da nevrologen 

spurte om luktesansen min. Jeg hadde faktisk planlagt å studere og 

undervise i kjemi, men i første termin på universitetet merket jeg at jeg 

ikke var i stand til å skille forskjellige lukter godt nok fra hverandre til å bli 

kjemiker, så jeg bestemte meg for å studere min andre lidenskap, historie. 

Det var viktig for meg at behandlingen min gjorde at jeg kunne fortsette 

å undervise uten tremor eller stivhet. Nevrologen min oppnådde dette ved 

å forskrive en dopaminagonist og sa at jeg måtte øke mengden gradvis 

opp til anbefalte dose. Det forårsaket bivirkninger slik som kvalme og 

svimmelhet, spesielt i begynnelsen av behandlingen, og dette varte i fl ere 

uker. Gjennom årene måtte dosen med dopaminagonisten økes, men håpet 

om at jeg ville få tilbake luktesansen ble aldri oppfylt. 

Jeg var i stand til å fortsette å undervise i noen år helt til jeg merket at 

begge hendene mine – høyre mer enn venstre – hadde begynt å riste igjen 

når jeg var under press, og jeg gikk også langsommere. Disse problemene 

forbedret seg med levodopabehandling, men det var fremdeles ingen 

forbedring av luktesansen. Jeg skal nå pensjonere meg, men jeg er veldig 

takknemlig for at legene mine var i stand til å hjelpe meg slik at jeg kunne 

fortsette å undervise, og at jeg har god livskvalitet.» 

36

TAP AV LUKTESANS II 

Av Antje Haehner MD, PhD og Heinz Reichmann MD, PhD, 

Universitetet i Dresden, Tyskland 

BAKGRUNN 

Michael Schulze er en 54 år gammel mekanisk ingeniør. I 2007 kom han til vår klinikk for 

bevegelsesforstyrrelser med gangproblemer, svekket balanse og stivhet i venstre arm. 


Parkinsons sykdom ble diagnostisert med bakgrunn i sykdomshistorien hans, en nevrologisk 

undersøkelse og en form for hjerneavbildning som kalles for en 18F-Dopa-PET. Diagnosen 

ble bekreftet av avbildningen som viste reduserte nivåer av nevrotransmitteren dopamin i 

basalgangliene i hjernen. Schulze rapporterte om langsomme bevegelser, stivhet og ustabil 

holdning som forbedret seg markant etter en positiv test med levodopa 200 mg. 

38

Schulze hadde verken hatt hjerneskade, hjernehinnebetennelse eller medisinering som kunne 

forårsake parkinson, og det ingen han visste om i familien hadde hatt Parkinsons sykdom. 

Når det gjelder ikke-motoriske symptomer hadde Schulze hatt forstoppelse før utviklingen av 

motoriske symptomer, og han merket redusert luktesans første gang i 2006. 

I 2007 startet han behandling med en dopaminagonist (rotigotin); og levodopa i lav dose 

ble lagt til i 2008. 

To år senere hadde Schulze økte motoriske svingninger som i betydelig grad forstyrret 

heltidsjobben hans på en byggeplass, og i 2010 fi kk han forskrevet et annet legemiddel kalt 

rasagilin. Før behandlingen med rasagilin startet ble Schulzes grad av nedsatt luktesans målt 

ved hjelp av det godkjente testsettet «Sniffi n’ Sticks» (Burghart Instruments, Wedel, Tyskland). 1,2 

Dette består av tre forskjellige tester av luktesansen og de kombinerte resultatene rapporteres 

som en «TDI-score». En TDI-score under 16 indikerer anosmi, som betyr nesten fullstendig tap 

av luktesansen. Andre potensielle årsaker til redusert luktesant ble utelukket før dette ble 

tilskrevet Parkinsons sykdom. 

Ved begynnelsen av rasagilin-behandlingen hadde Schulze en motorisk UPDRS-score på 11 

og en TDI-score på 17 som indikerer «alvorlig hyposmi», eller svært svekket luktesans. 

Under et oppfølgingsbesøk ved klinikken fi re måneder senere rapporterte Schulze om en 

forbedring av både de motoriske symptomene og luktesansen, og han sa han igjen kunne 

gjenkjenne sin kones parfyme for første gang på over fi re år. En gjentatt «Sniffi n’ Sticks»-test 

påviste markant forbedring. TDI-scoren hans hadde gått opp med åtte poeng til 25,5, og 

den motoriske UPDRS-scoren hadde gått ned til seks. 

KONKLUSJON 

Den nedsatte luktesansen forbedret seg betraktelig i løpet av de fi re månedene med 

behandling med rasagilin; fra alvorlig hyposmi til svak hyposmi. Nyere data viser at en 

individuell endring i TDI-score på minst seks poeng kan anses som betydelig. 3 

REFERANSER 

1. Hummel T, Sekinger B, Wolf S, Pauli E, Kobal G. «Sniffi n’ Sticks»: Olfactory performance assessed by the combined 

testing of odor identifi cation, odor discrimination and olfactory threshold. Chem Senses 1997;22:39-52 

2. Kobal G, Klimek L, Wolfensberger M et al. Multicenter investigation of 1,036 subjects using a standardized method for 

the assessment of olfactory function combining tests of odor identifi cation, odor discrimination, and olfactory thresholds. 

Eur Arch Otorhinolaryngol 2000;257:205-211 

3. Gudziol V, Lötsch J, Haehner A, Zahnert T, Hummel T. Clinical signifi cance of results from olfactory testing. 

Laryngoscope 2006;116(10):1858-1863 

39

FATIGUE 

Av Fabrizio Stocchi MD, PhD, Institute for Research and Medical Care, 

IRCCS San Raffaele, Roma, Italia 

BAKGRUNN 

Rosario Todi er en 66 år gammel historielærer. Han har kjenner ikke til noen i familien 

som har hatt nevrologiske sykdommer, men opplevde mild depresjon og tretthet en stund 

før han fi kk diagnosen Parkinsons sykdom. 


Todi ble diagnostisert med Parkinsons sykdom for seks år siden da han rapporterte om 

vanskeligheter med å skrive med høyre hånd, en følelse av manglende koordinasjon i høyre 

arm, generalisert treghet, depresjon og en intens følelse av tretthet. 

Todis første behandling var dopaminagonist-monoterapi med ropinirol, titrert over tre 

måneder, som resulterte i god symptomlindring inkludert løsningen på de depressive 

symptomene hans. Han var i stand til å fungere mer eller mindre normalt i omtrent to år, 

men så begynte han å oppleve at tregheten og vanskelighetene med høyrehånden kom 

tilbake, og han var regelmessig utmattet. Levodopa (300 mg daglig i tre separate doser) 

ble lagt til medisineringen hans med utmerkede resultater. 

Etter ytterligere tre år begynte fenomenet med redusert medisineffekt («wearing off») å vise 

seg omtrent tre timer etter hver 100 mg levodopadose, og han klaget over vanskeligheter 

med å gjennomføre vanlige daglige aktiviteter fordi han var så trett. Han ble da satt 

på en kombinasjon av carbidopa/levodopa/entacapone (100 mg/25 mg/200 mg) fi re 

ganger daglig. Seks måneder senere ble det gitt ropinirol med forlenget frigjøring (20 mg) 

i stedet for ropinirol med øyebikkelig frigjøring (15 mg) på grunn av tilbakevendende 

symptomer på dagtid. 

Den kognitive funksjonen hans var innenfor det normale området, han hadde ingen 

depressive symptomer og hadde ingen psykiatriske komplikasjoner. En god respons på 

levodopa hadde resultert i en klar forbedring av mange av symptomene hans, slik at når 

han var «on», falt Todis motoriske UPDRS-score bare til 14 og han rapporterte bare om 

milde dyskinesier. Hovedproblemet fortsatte derimot å være tretthet og fatigue ved 

daglige aktiviteter. 

Ved undersøkelse ble det bekreftet at når han var «off» hadde Todi tremor i høyre side, 

bradykinesi, stivhet, ustabil holdning, subbende gange, uttrykksløst ansikt, lav stemme og 

en motorisk UPDRS-score på 42. 

Fra Todis personlige dagbok gikk det klart frem at han hadde god symptomkontroll i løpet av 

dagen, med lett reduksjon av medisineffekten mot slutten av første og tredje administrering. 

Den kliniske evalueringen omtalte en pasient med lett redusert medisineffekt og fatigue, så 

en daglig rasagilindose på 1 mg ble lagt til behandlingen hans for å hjelpe med å håndtere 

disse uløste symptomene. 

40

KONKLUSJON 

Todi merket en klar forbedring i svingninger etter at han begynte på 

rasagilin, men det viktigste var at han rapporterte om en stor forbedring 

i forhold til fatigue. Han rapporterte om en følelse av velvære og mye 

mindre vanskeligheter med gjennomføring av daglige oppgaver. 

Den motoriske funksjonen når han var «on» viste ingen endringer. 

FATIGUE VED PARKINSON 

Fatigue er en følelse av kronisk utmattelse. Den som har fatigue 

vil føle at han/hun mangler energi til å utføre dagligdagse 

gjøremål. Dette gjelder også lystbetonte oppgaver. 

Mellom halvparten og to tredeler av personer med 

Parkinsons sykdom opplever Fatigue. 2 Det kan være et 

av de første symptomene på parkinson som viser seg, 

ofte før det blir stilt en diagnose 2 Selv om Fatigue kan 

ha en betydelig innvirkning på både livskvalitet og 

evnen til å utføre hverdagslige aktiviteter 3 , fi nnes det 

bevis for at det muligens gjenkjennes dårlig av fagfolk 

innenfor helsevesenet. En studie i USA viste at depresjon, 

angst og Fatigue ikke ble identifi sert av nevrologer i 

over halvparten av konsultasjonene. 4 

Omtrent en tredel av personer med parkinson anser fatigue for 

å være det symptomet som har størst innvirkning på livene deres, 

og sier at det er mer svekkende enn de motoriske virkningene. 5 

Man har hittil ikke fullt ut forstått hvorfor det oppstår fatigue ved 

parkinson. I og med at fatigue er et vanlig symptom ved mange 

betennelses- og smittsomme tilstander, er én teori at fatigue 

ved parkinson kan være knyttet til nevroinfl ammasjon heller 

enn en mangel på dopamin. 

Få legemidler har blitt studert for behandlingen av fatigue 

ved Parkinsons. Enkelte medikamenter brukt for sovesyke 

har vist seg å forbedre faktorer slik som søvnighet på 

dagtid og fysisk utmattelse, men ikke den underliggende 

følelsen av fatigue. 6 

41 

REFERANSER 

1. Medline Plus. 

www.nlm.nih.gov/ 

medlineplus/ency/ 

article/003088.htm 

[accessed June 2010] 

2. Borek LL, Amick MM, 

Friedman JH. Non-motor 

aspects of Parkinson’s 

disease. CNS Spectr 

2006;11(7)541-554 

3. Rahman S, Griffi n HJ, 

Quinn NP, Jahanshahi M. 

Quality of life in 

Parkinson’s disease: the 

relative importance of the 

symptoms. Mov Disord 

2008;23(10):1428-1434 

4. Schulman LM, 

Taback RL, Rabinstein AA, 

Weiner WJ. Non-recognition 

of depression and other 

non-motor symptoms 


Parkinsonism Relat Disord 

2002;8:193-7 

5. Friedman J, Friedman H. 

Fatigue in Parkinson’s 

disease. Neurology 

1993;43:2016-2018 

6. Lou J-S. Physical and 

mental fatigue in Parkinson’s 

disease: epidemiology, 


treatment. Drugs and Aging 

2009;26(3):195-208 

7. Schifi tto G, Friedman JH, 

Oakes D et al. Fatigue in 

levodopa-naive subjects 

with Parkinson disease. 

Neurology 2008;71(7): 

481-5 









(11 Suppl 3):A321 (P154) 

9. Stocchi F for the 

ADAGIO investigators. 

Benefi ts of treatment 

with rasagiline in fatigue 

symptoms in patients with 

early Parkinson’s disease. 


(11 Suppl 3):A321(P2559)

DEPRESJON OG SMERTE 

Av Angelo Antonini MD, PhD, Direktør, Parkinson Unit, 

IRCCS San Camillo Venice og Universitetet i Padua, Italia 

BAKGRUNN 

Carlo Gallo er en 36 år gammel arkitekt som 30 år gammel utviklet en tremor i høyre 

hånd som senere ble ledsaget av langsomme bevegelser. Han hadde tidligere vært veldig 

aktiv, men hadde begynt å klage over fatigue og manglende interesse etter at tremoren 

utviklet seg. Det sosiale livet hans ble påvirket fordi bekymringene for skjelvingen førte 

til at han tilbrakte mer tid hjemme i stedet for å dra ut med venner. 


Da Gallo ble diagnostisert med Parkinsons sykdom av en nevrolog, fi kk han ikke forskrevet 

noe legemiddel. Han kom til vårt spesialiserte Parkinson Institute i Milano med kjæresten sin 

for å fi nne ut mer om sine behandlingsalternativer. Gallo var ekstremt engstelig for diagnosen 

og hva den betydde for fremtiden hans, både profesjonelt og personlig. Han og kjæresten 

hans planla å gifte seg og stifte en familie, og han var nå redd for at han ikke ville kunne 

forsørge dem på lang sikt. 

På instituttet forskrev vi dopaminagonisten pramipeksol, og dosen ble titrert til 1 mg tre 

ganger daglig. Denne behandlingen viste seg å være utilstrekkelig for å kontrollere Gallos 

symptomer. I en e-post et par måneder senere skrev han at høyrehånden hans fortsatt 

skalv og at han som et resultat ikke kunne jobbe. Mens familielegen hadde foreslått å 

ta alprazolam-tabletter når han følte seg urolig, sa Gallo at han ikke så noen fremtid slik 

livet var blitt. 

44

Levodopa 100 mg tre ganger daglig ble 

lagt til dopaminagonisten, og dette ble 

senere endret til en levodopa/carbidopa/ 

entacapone-kombinasjon fi re ganger daglig 

i et forsøk på å kontrollere svingningene i 

den motoriske statusen, noe han beskrev i 

en annen av sine tegninger. På tegningen 

representerer toppene og dalene statusen for 

hånden hans gjennom dagen («Andamento 

della giornata»), mens ordene «La mano 

funziona» viser når hånden hans fungerer 

normalt, noe han knytter til solen. 

45 

Han la ved et maleri av hånden sin 

som han hadde laget i løpet av en av 

sine mange søvnløse netter.

Gallo ble etter hvert gift, og ett år senere ble kona hans gravid. I løpet av denne perioden 

ble antall doser av levodopakombinasjonen gradvis økt. 

Han skrev en ny e-post da babyen deres ble født: 

«Barnet mitt ble født for noen dager siden og dette er en vidunderlig opplevelse. 

Uheldigvis rister hånden min fremdeles, særlig om ettermiddagen. Det verste er at når 

effekten av levodopaen avtar, får jeg smertefulle kramper i bena. Jeg tar for tiden ropinirol 

med modifi sert frigjøring i 12 mg om morgenen, levodopa/carbidopa/entacapone 100 mg 

(én tablett hver tredje time) men jeg er ikke i form verken om ettermiddagen eller om natten. 

Jeg tar levodopa med kontrollert frigjøring slik du foreslo klokken 22, men effekten avtar i 

to-tretiden om morgenen. Jeg klarer ikke å sovne igjen, så jeg går ut på stua, legger meg 

på sofaen og prøver å slappe av. Krampene er veldig smertefulle, og den eneste måten 

å lindre dem på er å bevege seg rundt, men det er vanskelig å komme i bevegelse fordi 

det kjennes ut som om føttene mine er klistret til gulvet.» 

Et antidepressivt middel ble lagt til medisineringen samt en sovetablett ved sengetid. 

De smertefulle krampene ble likevel ikke stort bedre, og var ofte forbundet med panikkanfall. 

Gallo skrev en oppdatering på helsen sin for noen måneder siden. Han rapporterte at når 

effekten av levodopa gikk over, var hele høyre siden av kroppen hans stiv; og han opplevde 

så kraftige smerter i både armen og benet at han ofte fi kk tårer i øynene. Han fortalte 

også om en brennende følelse i blæren og behov for å urinere hvert 15. minutt. Gallo skrev 

at han fortsatt hadde den samme følelsen av tomhet og håpløshet han hadde beskrevet 

tidligere. Han hadde liten interesse for barnet sitt, og ble sint på kona fordi han følte at hun 

tok seg mer av barnet enn av ham. Kort fortalt sa han at situasjonen nå var så ille at han 

foretrakk å dø. 

Videre alternativer for behandlingen av fremskreden parkinson – dyp hjernestimulering 

(DBS), apomorfi n og levodopa-pumpe – ble diskutert. Gallo følte at han var for ung til 

å vurdere DBS (selv om han alltid kan revurdere dette senere), fordi han var bekymret 

for risikoen for å utvikle kognitive endringer etter operasjonen. Han valgte derfor 

levodopa-pumpen. 

KONKLUSJON 

Både plasseringen av PEG-røret til levodopa-infusjonene og titreringen av dosen var 

komplekse, men etter tre måneders behandling hadde både de motoriske og ikke-motoriske 

symptomene forbedret seg betraktelig. Humørsvingningene hans og de medfølgende 

smertene hadde gått tilbake, og han følte seg klar til å nyte livet igjen. Og viktigst av alt: 

én gang så jeg ham gå tur i byen mens han holdt sønnen sin i hånden. 

46

SØVNPROBLEMER 

Av Petr Dušek MD og Evžen Růžička MD, DSc, Movement Disorders Centre and 

Deptartment of Neurology, Charles universitet, Praha, Tsjekkia 

BAKGRUNN 

Katerina Nováková er 64 år gammel. Hun pleide å jobbe som sykepleier på en liten, 

men travel fødeavdeling. 


Nováková ble diagnostisert med Parkinsons sykdom da hun var 49 år gammel. Når hun 

ser tilbake, husker hun at det begynte som smerter i korsryggen ledsaget av langsom gange. 

Det ble påvist en skiveutglidning, og fru Nováková gjennomgikk en ryggoperasjon. Til tross 

for operasjonen og forlenget fysioterapi fortsatte gangen hennes å forverre seg. Humøret 

hennes forverret seg også, og hun opplevde angst fra tid til annen. Selv om fru Nováková alltid 

hadde sovet godt – fem til sju timer per natt til tross for at hun jobbet ulike skift – ble søvnen 

hennes kortere og rastløs med hyppige oppvåkninger fylt med livaktige tanker om fremtiden, 

som virket håpløse. Søvnen ble også svekket av smertefulle benkramper, smerter i høyre skulder 

og tremor i hånden. Mistanken om parkinson ble vekket hos en nevrolog, og behandling med 

levodopa ble igangsatt. Den behandlingen måtte stoppes grunnet svimmelhet. 

47

Til slutt, i en alder av 54 år, fru Nováková henvist til senteret for bevegelsesforstyrrelser i 

Praha hvor diagnosen av parkinson ble bekreftet og behandling med en dopaminagonist og 

alprazolam ble igangsatt. Som resultat, har bevegelsen og søvnen hennes forbedret seg. 

Nováková ble også vurdert i et søvnlaboratorium, hvor en polysomnografi (søvnovervåkning 

over natten) ble gjennomført. Dette viste unormal søvnstruktur med nesten manglende dyp 

(delta) søvn, svært redusert REM-søvn og mange oppvåkninger. Behandling med pramipeksol 

0,7 mg tre ganger daglig, med påfølgende tillegg av en dose levodopa som ble økt gradvis 

opp til 100 mg fem ganger daglig, gjorde at hun var i stand til å avbryte bruken av alprazolam 

og kunne sove regelmessig fi re til fem timer per natt. To år senere oppsto det motoriske 

svingninger, og Nováková var ikke i stand til ta noen større dose med pramipeksol på grunn 

av alvorlig ødem i bena og tilsynekomsten av plutselige søvnanfall. Hun ble satt over på 

ropinirol med standard frigjøring. Dette forbedret problemet med de hovne bena, men de 

søvnrelaterte problemene vedvarte. 

I løpet av de påfølgende årene opplevde Nováková markant sykdomsprogresjon med 

uviklingen av hyppige «off»-tilstander og dyskinesier ved konsentrasjonstopp (peak-dose). 

Søvnen hennes forverret seg også. Hun hadde ikke problemer med å sovne, men våknet 

etter en time eller to og klarte da ikke sovne igjen. Hun leste eller spilte Scrabble alene 

om natten, eller lå i en komfortabel stol og så på TV i stuen, selv om hun alltid var redd for 

at det ville vekke mannen hennes. Noen ganger var «off»-tilstanden om natten så alvorlig 

at hun trengte hans hjelp for å komme ut av sengen. På den annen side falt Nováková 

regelmessig i søvn om dagen når hun ikke holdt på med noe, og hun sovnet alltid i alle 

former for transport, men søvnen på dagtid varte ikke i mer enn 10 minutter og var derfor 

ikke oppfriskende. Alle forsøk på å øke dosen av dopaminagonister førte til en uutholdelig 

økning i søvnighet på dagtid, så entacapone ble tilsatt hver levodopadose for å forlenge 

effekten av denne. 

Etter et nylig skifte til ropinirol med forlenget frigjøring 16 mg daglig, forbedret søvnkvaliteten 

seg noe og søvnigheten på dagtid avtok. Det hypnotiske antidepressive middelet trazodon 

50 mg ble igangsatt, og søvnen forbedret seg ytterligere til en viss grad. Femten år etter 

diagnosen er Nováková nå i stand til å sove i tre timer av gangen. 

KONKLUSJON 

Til tross for søvn i korte perioder om natten, har denne relative forbedringen gjort det mulig 

for Nováková å være svært aktiv i den lokale parkinsonpasientgruppen, og hun var til og 

med president for den tsjekkiske parkinsonforeningen i ett år. 

BAKGRUNN: PARKINSON OG SØVN 

Søvnrelaterte forstyrrelser rammer omtrent 50–60 % av personer med parkinson, 

og bidrar i stor grad til redusert livskvalitet. Nováková lider av et forstyrret søvnmønster, 

noe som er et vanlig ikke-motorisk problem forbundet med parkinson. Det viser 

seg vanligvis som manglende evne til å opprettholde søvnen, og ledsages ofte av 

overdreven søvnighet på dagtid, noe som forårsakes av sykdommen i seg selv eller 

bivirkningene av dopaminerg behandling. 

48

Følgende tre tilfeller er ikke typiske, men er tatt med for å vise hvor alvorlige konsekvensene 

av svært alvorlige ikke-motoriske symptomer potensielt kan være. 

ET TILFELLE AV UNDERMEDISINERING 

Av Per Odin MD, PhD, Formann, Nevrologisk avdeling, Klinikum-Bremerhaven, 

Tyskland og Nevrologisk avdeling, Universitetssykehuset, Lund, Sverige 

BAKGRUNN 

Harry Becker ble født i 1953. Han arbeidet 

som skuespiller ved nasjonalteateret i Wien 

til 2008. Han er gift og har to sønner på 

15 og 18 år som begge fortsatt bor hjemme. 

Konen hans jobber heltid som journalist. 


Beckers ble diagnostisert med Parkinsons 

sykdom i 2000 da han var 47 år gammel. 

Han hadde treghet og stivhet på høyre side, 

men veldig lite tremor. Han leste alt om 

sykdommen og behandlingen av denne, og 

på grunn av risikoen for motoriske svingninger 

og dyskinesi ved langvarig bruk av levodopa, 

sa han seg villig i å starte behandling med 

MAO-B-hemmeren selegilin, amantadin og 

dopaminagonisten ropinirol. Dette fungerte 

ganske bra i fi re til fem år, og Becker var i 

stand til å bevare jobb og sosial omgang. 

Etter fem år ble symptomene mer fremtredende, og Becker ble innlagt på sykehus for å 

optimalisere parkinsonbehandlingen. En levodopatest viste at han kunne oppnå større 

virkning mot parkinsonsymptomene, men han forble veldig skeptisk når det gjaldt levodopa 

og godtok bare å ta en veldig lav dose – 150 mg totalt fordelt over dagen. Han ble også 

utstyrt med en injeksjonspenn med apomorfi n som han skulle bruke når han trengte en rask 

effektøkning, for eksempel når han spilte på scenen. 

Tilstanden utviklet seg og Becker utviklet langsomt fl ere ikke-motoriske symptomer inkludert 

sikling, først bare om natten, men deretter også i løpet av dagen. Han syntes dette var pinlig, 

og begynte å tenke på å si opp jobben sin. Samtidig merket han vanskeligheter med å svelge 

visse typer mat som kjøtt og brød, og senere vanskeligheter med å drikke. På ett tidspunkt satte 

han et stort stykke brød fast i halsen, og en akuttlege ble tilkalt for å behandle ham. 

Becker merket også økende problemer med alvorlig forstoppelse. Dette ble raskt fanget opp og 

behandlet av nevrologen hans, men Becker fortsatte å anse dette som et av hovedproblemene 

sine i og med at det forårsaket smerter og ubehag. I løpet av de to foregående årene hadde 

han også langsomt gått ned i vekt med omtrent en kilo i måneden. Dette kunne han ikke forstå 

fordi han følte at han spiste ganske mye, i det minste mer enn sin kone, selv om han ikke hadde 

spesielt stor matlyst. Han forsøkte også sikre at han spiste så mange kalorier som mulig ved å 

49

spise kaker og bruke mye fl øte og sukker i matlagingen. Svelgvanskene ble bekreftet under et 

besøk hos logopeden, som anbefalte mer tilfredsstillende dopaminerg behandling samt en serie 

konsultasjoner med logoped for å forbedre svelgeteknikken. 

Det største problemet for Becker, var smertene som var mer eller mindre konstante. 

De spredte seg diffust gjennom kroppen hans, og han sa at det føltes ut som om de kom 

fra musklene. Smertene forbedret seg til en viss grad etter injeksjoner med apomorfi n, 

men denne forbedringen varte bare i 10–20 minutter. Normale smertestillende medisiner 

hadde ingen virkning på smertene i det hele tatt, han opplevde bare bivirkninger. Han sa, 

«Alt dette gjør at jeg føler meg skikkelig nedfor. Jeg har ikke glede av noe lenger, og jeg 

har mistet interessen for å gjøre ting. Dette er hovedårsaken til at jeg sluttet å jobbe for to 

år siden. Nå til dags sitter jeg bare hjemme og sturer, og gjør ikke noe særlig i det hele tatt. 

Jeg bare lurer på hvorfor jeg har fått denne sykdommen – jeg har ikke gjort noe galt…» 

Beckers nevrolog bestemte at nok var nok og at det var på tide å sikre at han fi kk passende 

dopaminerg behandling. Becker ble innlagt på sykehuset for å optimalisere levodopadosen. 

Han aksepterte dette selv om han nølte. En kombinasjon av levodopa og benserazid ble 

langsomt titrert opp til en total daglig dose på 900 mg, og dosene av dopaminagonisten, 

MAO-B-hemmeren og amantadin ble holdt uendret. 

KONKLUSJON 

Levodopaeffektens varighet er begrenset til omtrent tre timer. Becker må derfor ta seks 

daglige doser, men han har ikke dyskinesi eller andre bivirkninger, og er ganske overrasket 

over hvor bra han føler seg. 

«Det er ikke bare det at det er lettere for meg å bevege meg rundt, andre ting har også 

forbedret seg: Jeg har færre problemer med spytt og svelging, og smertene er mye bedre 

– de er faktisk nesten borte. Humøret mitt er bedre, jeg føler meg mer tilfreds og jeg er 

mer aktiv i løpet av dagen. Til og med forstoppelsen har forbedret seg – det er supert!» 

Becker er klar over at relativt store doser med levodopa kan føre til problemer med 

motoriske svingninger og dyskinesi, men han er forberedt på å betale den prisen for å 

føle seg så mye bedre. 

«Og så fi nnes det jo fl ere andre behandlingsmuligheter, som pumper og dyp 

hjernestimulering, hvis slike problemer skulle forekomme.» 

Økonomiske konsekvenser av Beckers Parkinsons sykdom 

Hr. Becker slutter å jobbe ..................... 60 000 euro/år 

Sykehusbesøk ........................................ 9 000 euro/år 

50

REPETITIVE HANDLINGER OG 

BIVIRKNINGER AV MEDISINERING 



BAKGRUNN 

Klaus Bauer, født i 1950, pleide å undervise i tysk og historie. Han bor i Dresden i Tyskland, 

og er gift med Sara. De har to døtre, Ingrid og Kirsten på 20 og 18. 


Bauer utviklet symptomer på Parkinson da han var 45. Det begynte med en tremor i høyre 

side og problemer med fi nmotorikken. Dette reduserte snart hans kapasitet til å arbeide 

som lærer, selv om han fortsatte i fl ere år. Effekten av parkinsonmedisineringen var i 

utgangspunktet god, men etter fem år utviklet han motoriske svingninger, og ett år senere 

dyskinesier. Bauer hadde kontakt med en erfaren nevrolog og spesialist på parkinson, 

og fi kk tett oppfølging med moderne og optimalisert oral parkinsonbehandling. 

Bauer ville ha mest mulig ut av medisineringen, og 

hadde alltid en tendens til å ta høyere doser enn legene 

hadde forskrevet. Fra 55 års alder begynte denne 

adferden å bli mer utpreget. Hr. Bauer tok levodopa 

opp til 15 ganger daglig, og den daglige levodopadosen 

hans kunne nå opp til 3–4 g. Legen hans forsto at 

dette ikke var normalt, og klassifi serte det som et 

dopamin forstyrrelsessyndrom. Han gjorde alt han kunne 

for å begrense Bauers bruk av levodopa, uten stort hell. 

Bauer skaffet seg resepter fra fl ere forskjellige leger. 

Da han fi kk spørsmålet om hvorfor han tok så mange tabletter sa han, 

«Jeg tar ikke mer enn jeg trenger. Når jeg tar mindre, føler jeg meg elendig, deprimert og redd». 

Han innrømmet bare at han tok omtrent 2 g per dag, selv om det estimerte forbruket var 

3–4 g hver dag. Han begynt å oppleve visuelle hallusinasjoner, dyr og små menneskefi gurer. 

Han taklet ikke jobben sin lenger og sa derfor opp. 

På dette tidspunktet utviklet Bauer også nok en ny adferd. Han hadde alltid interessert 

seg for tekniske ting slik som radioer og armbåndsur, men nå begynte han å tilbringe 

timesvis med å demontere utstyr for så å forsøke å sette det sammen igjen uten noen reell 

hensikt. Kona hans sa at han kunne bruke store deler av dagen på å plukke fra hverandre 

Rolex-klokken sin, og at han deretter ikke var i stand til å sette den sammen igjen slik at 

den virket. Nevrologen hans snakket om et fenomen kalt «punding». 

Da Bauer var 56 endret han seksuell adferd. Han onanerte fl ere ganger om dagen og 

begynte å ringe til sextelefoner. Noen måneder senere begynte han å oppsøke prostituerte, 

til å begynne med bare én eller to ganger i måneden, men etter omtrent seks måneder 

skjedde dette nesten daglig. Han begynte også å gå på det lokale kasinoet hvor han 

tapte store pengesummer. 

51

Dette ble for mye for kona og døtrene hans, som alle fl yttet ut av familiehjemmet. Det ble 

også for mye for familieøkonomien: de måtte selge huset og de to bilene deres, og en juridisk 

formynder ble oppnevnt for å kontrollere Bauers økonomi. 

På dette tidspunktet hadde Bauer sluttet å gå til nevrologen sin. Han oppsøkte forskjellige 

leger, hovedsakelig for å få resepter. Han ble henvist til en psykiater som anbefalte sterkt at 

Bauer reduserte parkinsonmedisineringen, men dette ble ignorert. Bauer bestemte selv hvilke 

legemidler han skulle ta, og brukte hovedsakelig en blanding av pramipeksol, levodopa, 

entacapon og amantadin. 

På dette tidspunktet kom han igjen i kontakt med sin tidligere parkinsonspesialist som 

forstod at noe måtte gjøres. Bauer ble innlagt på nevrologisk avdeling gjentatte ganger 

i nesten seks måneder totalt. Han ble diagnostisert med hyperseksualitet og patologisk 

gambling, samt hyppige visuelle hallusinasjoner. Alle legemidler for parkinson ble stoppet, 

bortsett fra levodopa, og nevroleptisk quetiapin ble forskrevet. Dette førte til en forbedring 

av Bauers hallusinasjoner, men det hadde ingen innvirkning på overbruken av levodopa, 

hyperseksualiteten eller gamblingen hans. 

Klozapin ble forskrevet i stedet for quetiapin, men uten store forbedringer, så nevrologen 

overbeviste Bauer om at en mer radikal endring var nødvendig. Bauer var 59 da han fi kk 

en bærbar levodopa/carbidopa-pumpe, og all oral parkinsonbehandling ble avbrutt med 

unntak av 25 mg klozapin. 

Dette hadde en veldig positiv effekt på Bauers symptomer. Den motoriske statusen hans 

forbedret seg betraktelig, og i stedet for å tilbringe 80 % av dagen med dyskinesier eller 

«off»-symptomer, kunne han fungere godt 80 % av dagen. Hyperseksualiteten forsvant 

og han sluttet å oppsøke prostituerte. Han innrømmet at han savnet dem fra tid til annen, 

men at han egentlig ikke følte behovet lenger. Han sluttet også å gamble og opplevde kun 

mindre hallusinasjoner. 

KONKLUSJON 

På bare et par år hadde Bauer mistet det mest verdifulle han hadde: sin kone, sine døtre, 

hjemmet deres og de fl este vennene sine. Heldigvis har han kunnet gjenoppta kontakt med 

sin kone, og selv om de bor separat, treffes de regelmessig. Bauer føler at han har fått 

tilbake sin normale personlighet og at livskvaliteten hans langsomt vender tilbake. 

Økonomiske konsekvenser av Bauers Parkinsons sykdom 

og terapikomplikasjoner 

Medisinering og legebesøk fra 

en alder av 45 ........................................................... 10 000 euro/år 

Tapt arbeid fra 55 år ..................................................70 000 euro/år 

Utgifter grunnet hyperseksualitet og ........................ 400 000 euro 

gambling (estimat for tap av hjem og biler) over to år 

Seks måneder med behandling som 

sykehuspasient på akutt nevrologisk avdeling ..............80 000 euro 

Ett års behandling på sykehjem ..................................40 000 euro 

Behandling fra en alder av 59 .....................................50 000 euro/år

TVANGSADFERD 



BAKGRUNN 

Christina Keller ble født i 1949 og pleide å arbeide som farmasøyt. Hun er gift med en 

arkitekt, og paret har to døtre på 22 og 25 som begge har fl yttet ut. 


Fru Keller ble diagnostisert med Parkinsons sykdom i en alder av 45 år. Det var en blandet 

høyresidig symptomatologi. Mens den innledende responsen på parkinsonmedisineringen 

var utmerket, har hun i løpet av de siste seks årene opplevd motoriske komplikasjoner med 

svingninger og hyppig dyskinesi når hun er «on». 

I «off»-perioder er fru Keller ikke bare veldig stiv og treg, men har også fremtredende 

depressive tanker og angst. Hun misliker «off»-periodene sine intenst, og foretrekker 

dyskinesi. På grunn av de motoriske svingningene fi kk hun apomorfi npumpe for tre år siden, 

og dette fungerer fremdeles relativt bra. Hun tar for tiden 5,5 mg apomorfi n per time og 

50 mg levodopa/benserazid hver tredje time i løpet av dagen. 

53

For omtrent fi re år siden begynte fru Keller å oppleve problemer med sinnsstemningen, 

og følte at hun ikke lenger kunne glede seg over livet. Hun forklarte, 

«Det er ikke det at jeg ikke har lyst til å leve, men jeg synes det er veldig vanskelig å se en 

mening i alt dette. Mannen min prøver å overbevise meg om den gleden det er å ha glade 

og sunne barn, noe som selvsagt er riktig, men nå til dags føler jeg meg som en byrde når vi 

er sammen. De blir så begrenset av meg og kan ikke gjøre de tingene de liker best.» 

Kellers nevrolog har forsøkt å behandle henne med pramipeksol og med fl ere forskjellige 

antidepressiva, inkludert escitalopram og mirtazapin, men denne medisinske behandlingen 

har hittil ikke vært spesielt vellykket. Keller har nektet å gå til psykolog og sier, 

«Jeg har Parkinsons sykdom, jeg er ikke gal.» 

Et annet problem er at Keller blir mer og mer sjalu. For tre år siden var det bare en diffus 

følelse, men i dag er hun overbevist om at mannen hennes bedrar henne. Hun tror at hun 

kan høre andre kvinner i huset deres og ser andre kvinner som legger seg i mannens seng om 

natten. Mannen hennes nekter for dette og begynner å bli mer og mer irritert over adferden 

hennes. Fru Keller er på den andre side overbevist om at hun har rett, og føler at hun må 

følge mannen sin overalt for å holde situasjonen under kontroll. Hun sier, 

«Jeg vet at de er der, og synes det er fryktelig at han kan gjøre dette mot meg etter alle 

årene vi har hatt sammen.» 

KONKLUSJON 

For seks måneder siden reduserte hr. Keller arbeidstiden sin for å kunne ta seg bedre av 

sin kone. Fru Kellers klozapinbehandling har hjulpet til en viss grad, så hun fortsetter å ta 

25 mg per dag, men problemet er langt fra løst. Nylig har mannen hennes bestemt seg 

for at han ikke kan takle henne alene lenger, og fru Keller skal bo annenhver uke på et 

sykehjem, noe hun misliker intenst. 

Økonomiske konsekvenser av fru Kellers Parkinsons sykdom 

Hr. Kellers reduserte arbeidstimer ...................... 52 000 euro/år 

Sykehusbesøk ..................................................... 6 000 euro/år 

Sykehjem 50 % av tiden ..................................... 36 000 euro/år 

54

OFTE STILTE SPØRSMÅL OM 


1. HVA ER IKKE-MOTORISKE SYMPTOMER? 

Ikke-motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom er de som ikke er knyttet til bevegelsesvansker. 

Selv om parkinson tradisjonelt defi neres som en bevegelsesforstyrrelse, er sykdommen 

også forbundet med et bredt spekter av adferdsmessige/nevropsykiatriske og fysiske 

symptomer som kan ha alvorlige konsekvenser for livskvaliteten. Disse kan forekomme når 

som helst i løpet av sykdomsforløpet, fra de helt tidlige stadiene, til og med før motoriske 

symptomer påvises, til svært fremskreden parkinson. Ikke-motoriske symptomer vil kunne 

dominere sykdommen etter hvert som den utvikler seg. 

2. HVA FORÅRSAKER IKKE-MOTORISKE SYMPTOMER? 

Årsakene til ikke-motoriske symptomer er fremdeles i liten grad kjent. Man tror at 

nedbrytningen av både dopaminerge og ikke-dopaminerge systemer kan bidra til at 

de utvikler seg. 1 Ved parkinson degenereres dopaminproduserende nerveceller i fl ere 

hjerneområder som regulerer adferdsmessige og fysiske funksjoner gradvis og mer 

plutselig enn ved normal aldring. Som et resultat synker mengden av dopamin i hjernen 

kontinuerlig og forårsaker en mangel. Dette har ikke bare innvirkning på kroppens 

bevegelser, men kan også ramme nerver som kontrollerer andre kroppsfunksjoner, 

slik som søvn og evnen til å føle smerte, og fører til uviklingen av enkelte ikke-motoriske 

symptomer. 1 Nylig har det også kommet frem forskningsresultater som peker på rollen 

andre budbringere i hjernen spiller (f.eks. symptomer som ikke er knyttet til dopamin), 

som kan føre til andre ikke-motoriske symptomer slik som depresjon og inkontinens. 

3. HVOR VANLIGE ER IKKE-MOTORISKE SYMPTOMER? 

Ikke-motoriske symptomer kan forekomme i alle stadier av sykdommen, og hyppigheten 

øker med sykdommens varighet. Noen symptomer er mer vanlige enn andre. I og med at 

det er svært komplekst å gjenkjenne og forstå ikke-motoriske symptomer, er det vanskelig å 

fastsette hvor vanlige de er. 2 I opp til 50 % av tilfellene er ikke leger i stand til å gjenkjenne 

ikke-motoriske symptomer. 2,3 For eksempel kan smerter, et av de vanligste ikke-motoriske 

symptomene, ramme mellom 40–75 % av personer med parkinson. Nyere undersøkelser 

har påvist at nesten 90 % av personer med parkinson har minst ett ikke-motorisk symptom 

og omtrent 10 % har opp til fem ikke-motoriske symptomer. 4 

4. HVORDAN VET MAN OM VISSE IKKE-MOTORISKE SYMPTOMER 

ER KNYTTET TIL PARKINSONS SYKDOM? 

I de tidlige stadiene av parkinson, kan det være vanskelig å si hvorvidt et individuelt symptom 

er forbundet med sykdommen, spesielt hvis det ikke forekommer synlige motoriske symptomer. 

Mange andre faktorer, inkludert bivirkninger av medisinering og andre medisinske tilstander, 

kan forårsake symptomer som ligner på de ikke-motoriske symptomene ved parkinson. Hvis det 

er mistanke om ikke-motoriske symptomer, er det viktig å oppsøke en spesialist som vil kunne 

undersøke dette nærmere. 

55

5. ER DET MULIG Å STILLE EN PARKINSONDIAGNOSE MED UTGANGSPUNKT 

UTELUKKENDE I IKKE-MOTORISKE SYMPTOMER? 

Parkinson er per defi nisjon en bevegelsesforstyrrelse. Selv om ikke-motoriske symptomer er 

en viktig del av tilstanden, fokuserer dagens diagnosekriterier på å identifi sere de klassiske 

motoriske symptomene på parkinson, nemlig stivhet, hviletremor og langsomme bevegelser. 5 

Ikke-motoriske symptomer slik som nedsatt smaks-/luktesans, søvnforstyrrelser, forstoppelse 

og depresjon kan ofte vise seg før de motoriske symptomene og kan fungere som en tidlig 

markør som kan hjelpe med å lede leger til en parkinsondiagnose, men de kan for øyeblikket 

ikke brukes alene for å stille en diagnose. 6 

6. HVILKE SYMPTOMER HAR TENDENS TIL Å OPPSTÅ I HVILKE STADIER ? 

Det er en vanlig feiloppfatning at ikke-motoriske symptomer bare forekommer i de senere 

stadiene av parkinson. Mange symptomer, inkludert endret luktesans, depresjon, forstoppelse, 

visse søvnforstyrrelser og erektil dysfunksjon, kan vise seg mange år før motoriske symptomer 

og parkinsondiagnosen. 7,8 

Symptomer slik som demens, nedsatt kognitiv funksjon (treg tankegang, resonnering og 

oppfatningsevne), ortostatisk hypotensjon (plutselig blodtrykksfall) ses oftere i senere stadier 

av sykdommen. 7 

Alle ikke-motoriske symptomer, uavhengig av når de først viser seg, har en tendens til å bli 

mer alvorlige etter hvert som sykdommen utvikler seg. 7 

7. ER IKKE-MOTORISKE SYMPTOMER ALLTID TILSTEDE VED PARKINSON? 

Det er fremdeles ikke mulig å forutsi hvilke symptomer som vil ramme et individ, og intensiteten 

av symptomene kan variere kraftig fra person til person. Symptomer kan også forekomme 

på et hvilket som helst stadium av parkinson. Dette, kombinert med å gjenkjenne og forstå 

ikke-motoriske symptomer, gjør det til en utfordring å konstatere hvorvidt hver enkelt person 

med parkinson vil oppleve dem. Bevis frem til i dag indikerer likevel at ikke-motoriske symptomer 

er et universalt kjennetegn på parkinson. 6 Det er viktig for leger å være oppmerksomme på 

alle tegn som kan være et varsel om begynnende parkinson og føre til en diagnose, da tidlig 

behandling har vist seg å være fordelaktig. 9,10 

8. VIL IKKE-MOTORISKE SYMPTOMER VÆRE TILSTEDE GJENNOM HELE 

LIVET MED PARKINSON? 

Ikke-motoriske symptomer har en tendens til å bli mer og mer vanlige og etablerte etter 

hvert som parkinson utvikler seg. 6 Symptomene avtar generelt ikke over tid, men pleier å øke 

i alvorlighetsgrad med sykdommens varighet. 7 Det er fremdeles ikke mulig å forutsi hvilke 

eller når ikke-motoriske symptomer vil ramme en person med parkinson, og symptomenes 

alvorlighetsgrad varierer fra person til person. 

9. KAN ØYEBLIKKET HVOR IKKE-MOTORISKE SYMPTOMER VISER SEG 

FOR FØRSTE GANG FORHINDRES ELLER UTSETTES? 

I og med at det er vanskelig å forutsi hvis og når ikke-motoriske symptomer vil oppstå, er 

det også problematisk å forhindre eller utsette tilsynekomsten av disse symptomene. Når et 

symptom derimot er gjenkjent, kan innvirkningen reduseres med riktig tilgjengelig behandling. 

56

Studier har vist at noen behandlingformer kan hjelpe med å sakke progresjonen av 

parkinson. Disse studiene har brukt Unifi ed Parkinson’s Disease Rating Scale (UPDRS) 

som et mål på forbedring. 11 UPDRS tar i betraktning behandlingens innvirkning på både 

motoriske og ikke-motoriske symptomer og på livskvalitet generelt. Studiene har så langt 

vist at disse behandlingsmetodene kan hjelpe med å sakke sykdomsprogresjonen som 

en helhet hvis de igangsettes tidlig. 9,12,13 

10. HVILKE BEHANDLINGSMETODER ER TILGJENGELIGE 

FOR IKKE-MOTORISKE SYMPTOMER? 

Mange symptomer på parkinson, spesielt motoriske, men også noen ikke-motoriske symptomer, 

forårsakes av en patologisk reduksjon av dopamin i hjernen. 15 De fl este behandlingsmetoder 

for parkinson virker gjennom å korrigere denne ubalansen. 

Alle ikke-motoriske symptomer er likevel ikke dopaminavhengige, så hvert symptom må 

behandles på sin måte. 

For eksempel kan depresjon ved parkinson noen ganger behandles med antidepressiva; 

slik som selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) og trisykliske antidepressiver, og med 

ikke-medisinsk terapi. Derimot fi nnes det ennå ikke tilstrekkelig bevis som støtter sikkerheten 

og virkningen av disse behandlingsmetodene for depresjon ved parkinson. Det er også usikkert 

om enkelte antidepressive medikamenter kan forverre motoriske symptomer eller redusere 

virkningen av andre medisiner mot parkinson. 5 Det fi nnes på samme måte lite bevis for eller 

mot behandling av smerter, overdreven søvnighet på dagtid og demens ved parkinson ved 

bruk av standard behsndlingsmetoder. 5 

Effektiv behandling av hvert symptom må håndteres med utgangspunkt i hvert enkelt 

tilfelle i og med at individer har forskjellig respons på forskjellige legemidler med tanke 

på effektivitet og mulige bivirkninger. 

11. FINNES DET BEHANDLINGSMETODER SOM KAN HJELPE VED 

BÅDE MOTORISKE OG IKKE-MOTORISKE SYMPTOMER? 

I og med at noen motoriske og ikke-motoriske symptomer stammer fra samme 

underliggende årsak, dvs. reduksjon av dopamin i hjernen, er det mulig at behandling 

som løser denne ubalansen kan gi forbedring av begge symptomtyper. Noen ikke-motoriske 

symptomer responderer på denne typen behandling, nemlig: fatigue, depresjon, apati, 

angst, erektil dysfunksjon, noen urinproblemer, smerter, forstoppelse, restless legs og 

periodisk ufrivillige bevegelser. 13,14,15 

Andre symptomer responderer ikke på, og kan til og med bli verre av, dopaminerstatningsterapi. 

Disse omfatter: parkinsonisme-hyperpyreksi-syndrom (en plutselig økning i kroppstemperatur), 

ødem i bena (oppsvulming av bena), hjertekomplikasjoner, hallusinasjoner, 

delusjoner, overdreven søvnighet på dagtid, søvnløshet, kvalme, diaré, forstoppelse og 

ortostatisk hypotensjon (plutselig blodtrykksfall). 15 

En spesialist på parkinson vil kunne anbefale hvilke behandlingformer som egner seg for å 

håndtere hver enkelt persons symptomer. 

57

12. NÅR BØR BEHANDLING FOR IKKE-MOTORISKE SYMPTOMER STARTE? 

Jo snarere symptomer håndteres på en effektiv måte, jo mindre vil konsekvensene på 

livskvaliteten bli, til og med når mulige bivirkninger tas i betraktning. Personer som ikke 

blir behandlet for sine parkinsonsymptomer kommer dårligere ut på livskvalitetstester. 16 

Det fi nnes også en økende mengde bevis som antyder at visse behandlinger for parkinson 

kan bidra til å bremse sykdomsprogresjonen 17,18 , og føre til bedre livskvalitet over lengre 

tid. 9,12 Man håper at en bedre forståelse av de ikke-motoriske symptomene kan føre til 

tidligere diagnose og dermed gi tidligere tilgang til behandling. 

13. FINNES DET ALTERNATIVER TIL MEDISINSK BEHANDLING 

FOR IKKE-MOTORISKE SYMPTOMER? 

Fysisk aktivitet og endring i livsstil kan forbedre velvære og ytelse hos personer med 

parkinson, både for de motoriske og de ikke-motoriske symptomene deres. Man tror for 

eksempel at regelmessig trening og fysioterapi kan hjelpe med å forbedre motoriske 

symptomer, noe som på sin side kan redusere følelsen av depresjon og angst. På samme 

måte kan tiltak som å spise mat som er rikt på fi ber hjelpe med å lette forstoppelse. 

Det har derimot bare vært begrenset forskning på dette feltet, og med videre studier 

kan man oppdage ytterligere ikke-medisinske behandlingsmetoder. 

14. KAN EN BIVIRKNING AV PARKINSONMEDISINENE VÆRE ÅRSAKEN 

TIL MINE IKKE-MOTORISKE SYMPTOMER? 

Noen legemidler for motoriske symptomer kan gi ikke-motoriske symptomer som en bivirkning. 

Disse kan i varierende grad omfatte: parkinsonisme-hyperpyreksi-syndrom (en plutselig økning i 

kroppstemperatur), ødem i bena (oppsvulming av bena), hjertekomplikasjoner, hallusinasjoner, 

delusjoner, overdreven søvnighet på dagtid, søvnløshet, kvalme, diaré, forstoppelse og 

ortostatisk hypotensjon (plutselig blodtrykksfall). 10 En kombinasjon av forskjellige behandlingsmetoder 

og andre faktorer kan bidra til at et spesifi kt symptom oppstår. 5 

Det er viktig å lese det medfølgende pakningsvedlegget for hvert enkelt legemiddel for 

ytterligere detaljer, og å oppsøke en spesialist for å fastslå den faktiske underliggende 

årsaken for hvert symptom. 

15. BLIR DET FORSKET PÅ IKKE-MOTORISKE SYMPTOMER? 

Det har vært økende interesse for og anerkjennelse av at ikke-motoriske symptomer er en viktig 

og avgjørende side av parkinson. Som et resultat har man arbeidet for å øke forståelsen, med 

et håp om å oppdage effektive og vellykkede behandlingsmetoder. Forskning på legemidler 

pågår kontinuerlig. Flere nye legemidler for parkinson er for tiden under utvikling9,13,14 samt nye 

kirurgiske teknikker og genterapi. 

58

16. HVOR KAN JEG FINNE MER INFORMASJON OM 

IKKE-MOTORISKE SYMPTOMER? 

Det fi nnes mange nyttige kilder til informasjon som spesielt tar for seg ikke-motoriske symptomer. 

Gå til disse nettstedene for mer informasjon: 

– The International Parkinson’s Disease Non-Motor group (PDNMG): www.pdnmg.com 

– European Parkinson’s Disease Association (EPDA): www.epda.eu.com 

– Rewrite Tomorrow: www.rewritetomorrow.eu.com 

– Mestringsstrategier: www.epda.eu.com/copingstrategies 

– Legemidler og kirurgisk informasjon: www.epda.eu.com/medinfo 

– EPDA-partnere og sponsorer: www.epda.eu.com/partners 

– Parkinson’s Decision Aid: www.parkinsonsdecisionaid.eu.com 

– My PD Info: www.myPDinfo.com 

REFERANSER 

1. Chaudhuri KR, Healy DG, 



disease: diagnosis and 

management. Lancet Neurol 

2006;5(3):235-45 

2. Merello MJ, 

Fernandez HH. Message 

from your medical editors: 

September 2008: 

Movement Disorders Society 

3. Williams DR, Lees AJ. 

How do patients with 

Parkinsonism present? 

A clinicopathological 

study. Internal Med J 

2009;39(1):7-12 

4. Weintraub D, 

Comella CL, Horn S. 

Parkinson’s disease – part 1: 

pathophysiology, symptoms, 

burden, diagnosis, and 

assessment. Am J Manag 

Care 2008;14(2 Suppl): 

S40-8 

5. Parkinson’s disease: 

national clinical guideline for 

diagnosis and management 

in primary and secondary 

care. National Institute 

for Health and Clinical 

Excellence, London, 2006 

6. Poewe W. Non-motor 


disease. Eur J Neurol 

2008;15(Suppl 1):14-20 

7. Antonini A. Non-motor 


disease. European 

Neurological Review 

2009;4(2):25-27 

8. Chaudhuri KR. 


of Parkinson’s disease. 

Oxford: Oxford University 

Press, 2009 

9. Olanow CW, Rascol O, 

Hauser R, Feigin PD, 

Jankovic J, Lang A 

et al. A double-blind, 

delayed-start trial of 

rasagiline in Parkinson’s 

disease. N Engl J Med 

2009;361(13):1268-78 

10. Parkinson Study 

Group. A controlled trial of 

rasagiline in early Parkinson’s 

disease. Arch Neurol 

2002;59:1937-1943 

11. Goetz CG, Tilley BC, 

Shaftman SR. Movement 

Disorders Society-sponsored 

revision of the United 

Parkinson’s Disease Rating 

Scale (MDS-UPDRS): scale 

presentation and clinimetric 

testing results. Mov Disord 

2008;23(15):2129-2170 

59 

12. Olanow CW, Hauser RA, 

Jankovic J, Langston W, 

Lang A, Poewe W et al. A 

randomized, double-blind, 

placebo-controlled, 

delayed start study to 

assess rasagiline as a 

disease modifying therapy 

in Parkinson’s disease (the 

ADAGIO study): rationale, 

design, and baseline 

characteristics. Mov Disord 

2008;23(15):2194-201 









(11 Suppl 3):A321 (P154) 

14. Stocchi F for the 

ADAGIO investigators. 

Benefi ts of treatment 

with rasagiline in fatigue 

symptoms in patients with 

early Parkinson’s disease. 


(11 Suppl 3):A321(P2559) 






treatment. Lancet Neurol 

2009;8(5):464-74 

16. UK PD Non Motor 

Group. Report of the 

fourth meeting of the 

UK PD Non Motor Group: 


of PD: what’s new? 

UK PD Non Motor Group, 

London,2009 

17. Findley L and 

Baker MG for European 

Parkinson’s Disease 

Association. Impact of 

Parkinson’s disease on 

patient participation in 

daily life: results of an 

international survey (1999). 

www.epda.eu.com/ 

pd-resources (accessed 

6th June 2010) 

18. Rahman S, Griffi n HJ, 

Quinn NP, Jahanshahi M. 

Quality of life in Parkinson’s 

disease: the relative 

importance of the symptoms. 

Mov Disord 2008;23(10): 

1428-34

FOREKOMST OG 

KONSEKVENSER 

Adler CH. Nonmotor 

complications in 


Mov Disord 2005;20 

(Suppl 11):S23-29 

Barone P, Antonini 

A, Colosimo C et al. 

The PRIAMO study: a 

multicenter assessment of 

nonmotor symptoms and 

their impact on quality 

of life in Parkinson’s 


2009;24(11):1641-1649 

Carter JH, Stewart BJ, 

Lyons KS, Archbold PG. 

Do motor and nonmotor 

symptoms in PD patients 

predict caregiver strain and 

depression? Mov Disord 

2008;23(9):1211-1216 

Chaudhuri KR, Healy DG, 



disease: diagnosis 

and management. 

Lancet Neurol 

2006;5(3):235-245 

Chaudhuri KR, 

Martinez-Martin P, 

Schapira AH et al. 

International multicenter 

pilot study of the 

fi rst comprehensive 

self-completed nonmotor 

symptoms questionnaire 

for Parkinson’s disease: 

the NMSQuest study. 

Mov Disord 2006;21(7): 

916-923 

NYTTIG LESESTOFF 

Chaudhuri KR, Naidu Y. 

Early Parkinson’s disease 

and non-motor issues. 

J Neurol 2008;255 

(Suppl 5):33-38 

Chaudhuri KR, 





treatment. Lancet Neurol 

2009;8(5):464-474 

Cheon SM, Ha MS, 

Park MJ, Kim JW. 

Nonmotor symptoms 


prevalence and awareness 

of patients and families. 


2008;14(4):286-290 

Cheon SM, Park MJ, 

Kim WJ, Kim JW. Non-motor 

off symptoms in Parkinson’s 

disease. J Korean Med Sci 

2009;24(2):311-314 

Cubo E, Martin PM, 

Martin-Gonzalez JA, 

Rodriguez-Blazquez C, 

Kulisevsky J. Motor laterality 

asymmetry and nonmotor 



2010;25(1):70-75 

Dotchin CL, Jusabani A, 

Walker RW. Non-motor 

symptoms in a prevalent 

population with Parkinson’s 

disease in Tanzania. 


2009;15(6):457-460 

60 


Schapira AH, Stocchi F 

et al. Prevalence of 

nonmotor symptoms in 

Parkinson’s disease in 

an international setting; 

study using nonmotor 

symptoms questionnaire in 

545 patients. Mov Disord 

2007;22(11):1623-1629 

Muzerengi S, Contrafatto D, 

Chaudhuri KR. Non-motor 

symptoms: identifi cation and 

management. Parkinsonism 

Relat Disord 2007;13 

(Suppl 3):S450-456 

O’Sullivan SS, Williams DR, 

Gallagher DA, Massey LA, 

Silveira-Moriyama L, Lees AJ. 

Nonmotor symptoms as 

presenting complaints 


a clinicopathological study. 

Mov Disord 2008;23(1): 

101-106 

Pfeiffer RF. Parkinson 

disease. Nonmotor 

symptoms in Parkinson 

disease: the PRIAMO 

study. Nat Rev Neurol 

2009;5(10):531-532 

Poewe W. Non-motor 


disease. Eur J Neurol 

2008;15 Suppl 1:14-20 

Rodriguez-Oroz MC, 

Jahanshahi M, Krack P 

et al. Initial clinical 

manifestations of Parkinson’s 

disease: features and 

pathophysiological 

mechanisms. Lancet Neurol 

2009;8(12):1128-1139 

Simuni T, Sethi K. 

Nonmotor manifestations 


Ann Neurol 2008;64 

(Suppl 2):S65-80 

Stacy M, Hauser R. 

Development of a 

Patient Questionnaire 

to facilitate recognition 

of motor and non-motor 

wearing-off in Parkinson’s 

disease. J Neural Transm 

2007;114(2):211-217 

Zesiewicz TA, Sullivan KL, 

Hauser RA. Nonmotor 


disease. Expert Rev 

Neurother 2006;6(12): 

1811-1822

KOGNITIVE 

OG PSYKIATRISKE 

SYMPTOMER 

Aarsland D, Beyer MK, 

Kurz MW. Dementia 


Curr Opin Neurol 

2008;21(6):676-682 

Barbas NR. Cognitive, 

affective, and psychiatric 

features of Parkinson’s 

disease. Clin Geriatr Med 

2006;22(4):773-796, v-vi 

Galvin JE. Cognitive 

change in Parkinson 

disease. Alzheimer 

Dis Assoc Disord 

2006;20(4):302-310 

Goetz CG, Emre M, 

Dubois B. Parkinson’s 

disease dementia: 

defi nitions, guidelines, 

and research perspectives 

in diagnosis. Ann Neurol 

2008;64(Suppl 2):S81-92. 

Jones CA, Pohar SL, 

Patten SB. Major depression 

and health-related quality of 

life in Parkinson’s disease. 

Gen Hosp Psychiatry 

2009;31(4):334-340 


Rodriguez-Blazquez C, 

Abe K et al. International 

study on the psychometric 

attributes of the non-motor 

symptoms scale in Parkinson 

disease. Neurology 

2009;73(19):1584-1591 

Montel S, Bonnet AM, 

Bungener C. Quality of life 

in relation to mood, coping 

strategies, and dyskinesia 


J Geriatr Psychiatry Neurol 

2009;22(2):95-102 

Pacchetti C, Manni R, 

Zangaglia R et al. 

Relationship between 

hallucinations, delusions, 

and rapid eye movement 

sleep behavior disorder 


Mov Disord 2005;20(11): 

1439-1448 

Reijnders JS, Ehrt U, 

Lousberg R, Aarsland D, 

Leentjens AF. The association 

between motor subtypes 

and psychopathology 



2009;15(5):379-382 

Richard IH. Depression 

and apathy in Parkinson’s 

disease. Curr Neurol 

Neurosci Rep 2007;7(4): 

295-301 

Stamey W, Jankovic J. 

Impulse control disorders 

and pathological gambling 

in patients with Parkinson 

disease. Neurologist 

2008;14(2):89-99 

61 

Verbaan D, Marinus J, 

Visser M et al. Cognitive 

impairment in Parkinson’s 

disease. J Neurol 

Neurosurg Psychiatry 

2007;78(11):1182-1187 

Verbaan D, van Rooden 

SM, Visser M, Marinus J, 

Emre M, van Hilten JJ. 

Psychotic and compulsive 



2009;24(5):738-744 

Weintraub D, Comella CL, 

Horn S. Parkinson’s 

disease--Part 3: 

Neuropsychiatric symptoms. 

Am J Manag Care 

2008;14(2 Suppl):S59-69 

Wolters E. PD-related 

psychosis: pathophysiology 

with therapeutical strategies. 

J Neural Transm Suppl 

2006(71):31-37 

SØVNFORSTYRRELSER, 

FATIGUE 

Comella CL. Sleep 

disorders in Parkinson’s 

disease: an overview. 


Suppl 17:S367-373 

Gunn DG, Naismith SL, 

Lewis SJ. Sleep disturbances 

in Parkinson disease and 

their potential role in 

heterogeneity. J Geriatr 

Psychiatry Neurol 

2010;23(2):131-7 

Hagell P, Brundin L. 

Towards an understanding 

of fatigue in Parkinson 

disease. J Neurol Neurosurg 

Psychiatry 2009;80(5): 

489-492

AUTONOME 

SYMPTOMER, SMERTE 

Beiske AG, Loge JH, 

Ronningen A, Svensson E. 

Pain in Parkinson’s 

disease: prevalence 

and characteristics. Pain 

2009;141(1-2):173-177 

Defazio G, Berardelli A, 

Fabbrini G et al. Pain as 

a nonmotor symptom of 

Parkinson disease: evidence 

from a case-control study. 

Arch Neurol 2008;65(9): 

1191-1194 

BEHANDLING 

Chan DK, Cordato DJ, 

O’Rourke F. Management 

for motor and non-motor 

complications in late 


Geriatrics 2008;63(5): 

22-27 

Coelho M, Ferreira J, 

Rosa M, Sampaio C. 

Treatment options for 

non-motor symptoms in 

late-stage Parkinson’s 

disease. Expert Opin 

Pharmacother 2008;9(4): 

523-535 

Fujimoto K. Management 

of non-motor complications 


J Neurol 2009;256 

(Suppl 3):299-305 

Honig H, Antonini A, 

Martinez-Martin P et al. 

Intrajejunal levodopa 

infusion in Parkinson’s 

disease: a pilot multicenter 

study of effects on 

nonmotor symptoms and 

quality of life. Mov Disord 

2009;24(10):1468-1474 

Evatt ML, Chaudhuri KR, 

Chou KL et al. 

Dysautonomia rating scales 


sialorrhea, dysphagia, 

and constipation – critique 

and recommendations by 

movement disorders task 

force on rating scales 

for Parkinson’s disease. 

Mov Disord 2009;24(5): 

635-646 

Merello M. Sialorrhoea 

and drooling in patients 

with Parkinson’s disease: 

epidemiology and 

management. Drugs Aging 

2008;25(12):1007-1019 

Horstink M, Tolosa E, 

Bonuccelli U, Deuschl G, 

Friedman A, Kanovsky P, 

Larsen JP, Lees A, Oertel W, 

Poewe W, Rascol O, 

Sampaio C; European 

Federation of Neurological 

Societies; Movement 

Disorder Society-European 

Section. Review of the 

therapeutic management 


Report of a joint task 

force of the European 

Federation of Neurological 

Societies (EFNS) and 

the Movement Disorder 

Society-European Section 

(MDS-ES). Part II: late 

(complicated) Parkinson’s 

disease. Eur J Neurol. 

2006;13(11):1186-1202 

Kim HJ, Park SY, Cho YJ 

et al. Nonmotor symptoms 

in de novo Parkinson 

disease before and 

after dopaminergic 

treatment. J Neurol Sci 

2009;287(1-2):200-204 

Lemke MR. Dopamine 

agonists in the treatment 

of non-motor symptoms 


depression. Eur J Neurol 

2008;15(Suppl 2):9-14 

62 

Nebe A, Ebersbach G. 

Pain intensity on and 

off levodopa in patients 

with Parkinson’s disease. 

Mov Disord 2009;24(8): 

1233-1237 

Poewe W. Dysautonomia 

and cognitive dysfunction 



(Suppl 17):S374-378 

Lou JS, Dimitrova DM, 

Park BS et al. Using 

modafi nil to treat 

fatigue in Parkinson 

disease: a double-blind, 

placebo-controlled pilot 

study. Clin Neuropharmacol 

2009;32(6):305-310 

Nyholm D, Scott B. 

Patient-perceived outcome 

of duodenal levodopa 

infusion in advanced 


European Neurological 

Journal 2010; 2(1):1-8 

Reichmann H, Ziemssen T. 

Treatment strategies for 

nonmotor manifestations 


Expert Opin Pharmacother 

2009;10(5):773-784 

Rektorova I, Balaz M, 

Svatova J et al. Effects 

of ropinirole on nonmotor 

symptoms of Parkinson 

disease: a prospective 

multicenter study. 

Clin Neuropharmacol 

2008;31(5):261-266 

Verbaan D, Marinus J, 

Visser M, van Rooden SM, 

Stiggelbout AM, van 

Hilten JJ. Patient-reported 

autonomic symptoms 

in Parkinson disease. 

Neurology 2007;69(4): 

333-341 

Winge K, Fowler CJ. 

Bladder dysfunction in 

Parkinsonism: mechanisms, 

prevalence, symptoms, and 

management. Mov Disord 

2006;21(6):737-745 

Stacy MA, Murck H, 

Kroenke K. Responsiveness 

of motor and nonmotor 

symptoms of Parkinson 

disease to dopaminergic 

therapy. Prog Neuropsychopharmacol 

Biol Psychiatry 

2010;34(1):57-61 

Witjas T, Kaphan E, 

Regis J et al. Effects 

of chronic subthalamic 

stimulation on nonmotor 

fl uctuations in Parkinson’s 


2007;22(12):1729-1734 

Zibetti M, Torre E, 

Cinquepalmi A et al. 

Motor and nonmotor 

symptom follow-up in 

parkinsonian patients after 

deep brain stimulation 

of the subthalamic 

nucleus. Eur Neurol 

2007;58(4):218-223

Acetylkolin En nevrotransmitter både i 

sentralnervesystemet og det perifere 

nervesystemet 

Alprazolam Et legemiddel mot angst i 

benzodiazepin-klassen 

Amitriptylin Et legemiddel mot depresjon 

i den trisykliske klassen 

Anhedoni Manglende evne til å oppleve 

lystfølelse ved normalt lystbetonte aktiviteter 

Antikolinergisk Et stoff som blokkerer 

nevrotransmitteren acetylkolin 

Apomorfi n Et legemiddel mot parkinson i 

dopaminagonist-klassen 

Autonomt nervesystem Del av det perifere 

nervesystemet som kontrollerer funksjoner 

som i stor grad ligger underbevisstheten, 

f.eks. slagfrekvens, fordøyelse, spyttutskillelse, 

svetting, diameter på pupillene, urinering og 

seksuell opphisselse 

Biofeedback En teknikk som bruker 

elektronisk overvåkningsutstyr for å oppnå 

informasjon om en ufrivillig funksjon av det 

sentrale eller det autonome nervesystemet. 

Biofeedback kan brukes for å trene opp et 

individ for å oppnå kontroll over kroppsfunksjoner 

som normalt er automatiske 

Bradykinesi Unormalt langsomme 

bevegelser; treg fysisk og mental respons 

ORDLISTE 

63 

Delirium En sterkt forvirret tilstand 

Diplopi Dobbeltsyn 

Domperidon Et antidopaminergisk 

legemiddel som brukes for å behandle 

kvalme, oppkast og gastroparese 

Dopamin En nevrotransmitter som 

produseres i fl ere områder av hjernen, 

inkludert substantia nigra. Når dopamin 

gis som et legemiddel virker det ikke 

direkte på sentralnervesystemet fordi det 

ikke kan krysse blod-hjerne-barrieren. 

For å øke mengden av dopamin i hjernen 

ved parkinson kan levodopa, forstadiet 

til dopamin, brukes fordi det kan krysse 

blod-hjerne-barrieren 

Dopaminagonist En type legemiddel som 

aktiverer dopaminreseptorer ved mangel 

på dopamin 

Dyp hjernestimulering (DBS) En kirurgisk 

behandling som omfatter implantasjon av en 

medisinsk innretning som stimulerer spesifi kke 

deler av hjernen med elektriske impulser 

Dysfagi Vanskeligheter med å svelge 

Gange Beinas bevegelsesmønster. 

Typisk gange ved parkinson karakteriseres 

av små subbende steg og en generell 

treghet, eller mangel på bevegelse 

Gastroparese Forsinket tømming av 

magesekken

Helserelatert livskvalitet (HRQoL) Et mål 

som vurderer effektene av kronisk sykdom. 

Det brukes for å bedre forstå hvordan en 

sykdom virker inn på en persons liv på 

daglig basis 

Hypomimi Redusert ansiktsuttrykk 

Klozapin Et nevroleptisk legemiddel 

i den atypiske klassen som brukes for 

å behandle psykose 

Kognisjon Tankeprosess 

Levodopa Forstadiet til nevrotransmitterne 

dopamin, noradrenalin og adrenalin. 

Levodopa brukes i den kliniske behandlingen 

av parkinson og dopaminresponsiv dystoni 

Levodopa/benserazid Denne 

kombinasjonen av legemidler går også 

noen ganger under navnet co-beneldopa. 

Det brukes ved parkinson for å øke 

nivåene av dopamin i hjernen 

Lewy-legemer En unormal proteinmasse som 

utvikles inne i nervecellene ved Parkinsons 

sykdom og noen andre forstyrrelser 

Mosapride Et legemiddel som fremskynder 

tømming av tarmen 

Motilitet Evnen til å bevege mat gjennom 

fordøyelseskanalen 

Nevroleptikum En type legemiddel som 

hovedsakelig brukes for å behandle psykose, 

inkludert delusjoner, hallusinasjoner og 

forstyrret tankegang 

Nevropsykiatrisk forstyrrelse En sykdom 

i nervesystemet 

64 

Obstipasjon Alvorlig forstoppelse 

Olfaktorisk Som har med luktesansen å gjøre 

Ortostatisk hypotensjon Et plutselig fall 

i blodtrykk som forårsaker svimmelhet ved 

overgang (fra liggende) til stående posisjon. 

Noen ganger kjent som postural hypotensjon 

Parasomni En type søvnforstyrrelse som 

omfatter unormale og unaturlige bevegelser, 

adferd, følelser, oppfatninger og drømmer. 

De kan forekomme idet personen faller i søvn, 

mens personen sover eller ved oppvåkning 

Parestesi En kriblende, prikkende eller 

nummen følelse i huden. Samlet omtales 

det noen ganger som «prikking og stikking» 

Perkutan endoskopisk gastrostomi 

(PEG)-rør En type materør som føres inn 

gjennom abdomen, direkte inn i magesekken 

Polysomnografi En omfattende registrering 

av de biofysiologiske endringene som 

forekommer under søvn 

Pramipeksol Et legemiddel mot parkinson i 


Psykose En hver form for alvorlig 

mental forstyrrelse hvor individets 

kontakt med virkeligheten blir svært 

forvridd. Personer som opplever psykose 

fremviser ofte personlighetsforandringer, 

upassende adferd og en forverring av 

normal sosial funksjon 

Punding En kompulsiv tiltrekning til og 

gjennomføring av gjentatte, mekaniske 

oppgaver, slik som å montere og demontere, 

samle eller sortere husholdsgjenstander

Rasagilin Et legemiddel mot parkinson i 

klassen andregenerasjons MAO-B-hemmere 

(monoaminoksidase type B) 

REM (Rapid Eye Movement)-søvn 

Et normalt søvnstadium som kjennetegnes 

av raske øyebevegelser. Det er fysiologisk 

forskjellig fra de andre søvnfasene og er 

den fasen hvor klare, lett gjenkallelige 

drømmer for det meste forekommer 

REM-søvn med adferdsforstyrrelse 

En søvnforstyrrelse som omfatter unormal 

adferd under REM-fasen av søvnen som 

karakteriseres av mangelen på normal 

muskellammelse. Det er forbundet med 

bevegelser som går fra enkle rykninger i 

lemmene til mer kompleks og noen ganger 

voldsom aktivitet hvor det virker som om 

personen ubevisst spiller ut sine drømmer 

Ropinirol Et legemiddel mot parkinson i 


Seboré Overdreven utskillelse av sebum 

eller en forandring av sebumkvalitet, 

noe som gir enn oljeaktig overfl ate, 

skorper, eller fl ak på huden 

Selegilin Et legemiddel mot 

parkinson i klassen MAO-B-hemmere 

(monoaminoksidase type B) 

Sentralnervesystem (CNS) Inneholder 

størstedelen av nervesystemet og består 

av hjernen, ryggmargen og retina 

Substantia nigra En hjernestruktur i 

mellomhjernen som spiller en viktig rolle 

ved belønning, avhengighet og bevegelse. 

Parkinsons sykdom forårsakes av at 

dopaminergiske nevroner i substantia 

nigra dør 

65 

Søvnhygiene Adferd eller miljømessige 

faktorer som kan virke inn på en persons 

evne til å falle i søvn 

Unifi ed Parkinson’s Disease Rating Scale 

(UPDRS) En skala som brukes for å følge 

progresjonen av Parkinsons sykdom. 

Den nylig oppdaterte versjonen av skalaen 

består av fi re deler: 

UPDRS-motoriske Delen av UPDRS 

som evaluerer motoriske symptomer 

og komplikasjoner 

Del I: Ikke-motoriske aspekter ved 

erfaringer fra dagliglivet 

Del II: Motoriske aspekter ved erfaringer 

fra dagliglivet 

Del III: Motorisk undersøkelse 

Del IV: Motoriske komplikasjoner

TAKK 

EPDA vil gjerne takke for samarbeidet og støtten fra alle de som har bidratt til 

produksjonen av Livet med Parkinson – ikke-motoriske symptomer, og som har 

hjulpet EPDA med å øke bevisstheten om parkinsons innvirkning på livskvaliteten: 

Abbott Products Operations AG, Association of Physiotherapists in PD Europe (APPDE), 

The Cure Parkinson’s Trust (CPT), European Federation of Neurological Associations (EFNA), 

European Federation of Neurological Societies (EFNS), Medtronic, Medtronic Foundation, 

Merck Serono, National Tremor Foundation (Storbritannia), St. Jude Medical, UCB Pharma S.A, 

World Federation of Neurology (WFN) og WHO Working Group on PD. 

KUNST OG BILDER 

Australia 

Anne Atkin 

Heather Eager 

Hellas 

Elias Kontogiannis 

Israel 

Tsipi Shaish 

Luxembourg 

Jean-Michel Schmartz 

Pierre Schreiner 

Sylvie Mersch 

Sverige 

Annika Laack 

Harold Berglund 

Kristina Löfdahl 

Pär Ohrberg 

KONSEPT OG GRAFISK DESIGN 

Boyplaygirl (B.P.G. design HB), 

Stockholm, Sverige 

DVD OG STILLBILDER 

Animech AB, Uppsala, Sverige 

67 

SPESIALISTER PÅ PARKINSON 

Den tsjekkiske republikk 

Evžen Růžička 

Petr Dušek 

Italia 

Angelo Antonini 

Fabrizio Stocchi 

Nederland 

Bastiaan R. Bloem 

Storbritannia 

Chandni Chandiramani 

Kartik Logishetty 


Sverige 

Per Odin 

Tyskland 

Heinz Reichmann 

SPESIELL TAKK 

EPDA vil gjerne rette en spesiell takk til 

H. Lundbeck A/S og Teva Pharmaceutical 

Industries for deres kontinuerlige samarbeid 

og betydelige støtte til utviklingen og 

lanseringen av bevissthetskampanjen Livet 

med parkinson – ikke-motoriske symptomer, 

og til alle personer som har bidratt med 

sine personlige historier.

LIVET MED PARKINSON 

Kampanjen Livet med parkinson søker 

å redusere den økonomiske byrden ved å 

øke bevisstheten for å sikre at alle personer 

med parkinson og deres familier har tilgang 

til riktig oppfølging og riktig behandling 

til rett tid. 

Kampanjematerialet inneholder personlige 

historier som beskriver utfordringer som 

oppleves av personer med parkinson og 

deres familier fra rundt omkring i verden, 

og konsekvensene dette har i hverdagen. 

Del 1 fokuserer på betydningen av tidlig 

diagnose og behandling for både å utsette 

sykdomsprogresjonen og forlenge god 

livskvalitet. 

Den illustrerer konsekvensene av parkinson 

i de sene stadiene hvor innvirkningen på 

samfunnet er størst. 

Del 2 fokuserer på de ikke-motoriske 

symptomene og tar for seg de utfordringene 

som personer med parkinson må takle 

på daglig basis, og fortsetter i tillegg å 

understreke innvirkningen på samfunnet. 

Alt materialet er tilgjengelige på fl ere språk på 

www.parkinsonsawareness.eu.com 

OM EPDA 

EPDA har 45 medlemsorganisasjoner og 

er forkjemper for rettighetene og behovene 

for 1,2 millioner personer med parkinson 

og deres familier i Europa. 

Målet er å øke bevisstheten for å sikre 

at alle personer med parkinson og deres 

familier har tilgang til riktig oppfølging og 

riktig behandling til rett tid. 

68 

VISJON 

Å muliggjøre et fullverdig liv med parkinson 

og samtidig støtte arbeidet for å fi nne en kur 

For ytterligere informasjon om EPDAs arbeid, 

gå til www.epda.eu.com eller kontakt: 

info@epda.eu.com 

Copyright © 2011 European 

Parkinson’s Disease Association (EPDA). 

Alle rettigheter forbeholdt. 

Alle varemerker anerkjent. 

Alle rettigheter forbeholdt. EPDA tillater 

herved den ikke-kommersielle ordrette bruken 

av hele eller deler av denne publikasjonen 

med passende henvisning til Livet med 

parkinson og EPDA. Tillatelse gis også til 

distribusjon via elektronisk overføring eller 

med lenker til en uendret Adobe® Acrobat 

pdf-fi lutgave av denne publikasjonen lagret 

på EPDA Parkinson’s Awareness nettsted 

(www.parkinsonsawareness.eu.com). 

Det gis ikke tillatelse til gjengivelse av 

noen art, kopiering, eller innlemmelse i 

noe kommersielt verk, uten forutgående 

skriftlig samtykke fra EPDA. 

EPDA er en ikke-politisk, ikke-religiøs og veldedig 

paraplyorganisasjon for European Parkinson’s 

pasientorganisasjoner. 

Assosiasjonen er en veldedig organisasjon som er 

registrert i Brussel (Numéro de l’association: 8727/2000, 

No TVA ou no entreprise: 465299201) og styrt av belgisk 

lov av 25. oktober 1919, med endringer av loven av 

6. desember 1954.

Download - European Parkinson's Disease Association

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?