Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

norsk.nordreisavgs.net

Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

BJARNE MOE GUM0

Skj ærg å rdshistorier

Fra [and og hav med shtets

jo[k ijokus

BIBLIOGRAFISK FORLAG

1980


Forord

Ingen burde gå i gang med å gi ut bok i sitt 77. år, og jeg begynte

så sent som januar 1979. Here ganger holdt jeg å gi opp, og

særlig var innspurten meget stressende.

Nå er jeg både nervøs og spent hvordan leserne vil ta imot

produktet - artikler samlet gjennom ca. 50 år, og som jeg her har

tatt med et utvalg av - vesentlig stoff fra før og etter 1900.

Sist i 1920-årene var jeg en av dem som ble valgt inn i komiteen

som fikk til oppgave å arbeide for utgivelsen av bygdebøker for

Sannidal og Skåtaøy.

Det var stortingsmann Peder Rinde som fremmet forslaget for

kommunestyret i 1926.

Mye interessant historisk stoff ble skrevet og samlet inn de årene,

og jeg fortsatte gjennom ca. 50 år, og det ble i hundrevis av artikler,

og Kragerø Blad tok imot og andre aviser og blad.

Jeg vokste opp i Skåtøy - skjærgården, og der oppholdt jeg meg

det meste av mitt liv. «l de siste tyve årene har vi bodd i Kragerø.»

Det var skjærgårdens liv som opptok meg - slekt og gårdshistorier,

skuter og forlis,jiskerier og gruvedrift og sluskens liv, bergbrytere

og kuUbrennere - de siste som tjente til «søtt og salt», og så

var det husmenn og strandsitteres kår og deres elendige hus og

pliktarbeid.

Det var eldre folk ieg kontaktet, og foran årmåls-dager møtte jeg

opp, og de tok åUtid vennlig imot meg. Flere hundre har jeg intervjuet,

og ved å lese med omtanke får man inn litt av distriktets

kulturhistorie.

Da lærere her og utenom distriktet bad meg skrive en bok som

også eleveT og skolens folk - kanskje utover hele Norges land kunne

ha nytte og interesse av, så gav det støtet til at jeg gikk løs

oppgaven.

«Dette må bli noe for kommende slekter», tenktejeg . Omtrent som

da vi var barn og kastet oss over Asbjørnsen og Moes eventyr. «Vi

leste så øyet ble stort og vått». - Tenk! det - en ønskedrøm for dem

som har arbeidet med stoff og utgivelsen.


Før jeg setter de siste ord Verket - Forordet, viLjeg minne om et

vers av Arne Garborg:

Her ligg dei grav i grav,

frå hei og ned til hav

som stridde so.

Gud sign kvar ærleg svein

som søv der under stein

Gud sign dei kvar og ein,

der dei er no.

Kragerø, 4. desember 1979.

Bjarne Moe Gumø.

Fra de hvite seils dager

En skipskaptein vi aldri bør glemme

Anton Simonsen tilhørte en gammel god sjømannsslekt. De var 9

søsken, 6 brødre, fem tok til sjøs, tre ble skippere, to seilte som

styrmenn.

Som reder hadde kap. A. Simonsen Simon Wiborg. Han bodde

ved Stabbestad. Han eide to barker «Vallentine» og «Cort Adler».

Han var også iseksportør og drev i den store tjenna ved Stabbestad

som folk flest kalte Wiborgtjenna. Derfra gikk isen i renner ned til

ishus, over en plan og i skuterommet. Isen førte han ut helst med

sine to nevnte barker.

Det var barken «Vallentine» Anton Simonsen førte i mange år,

og svigersønnen Thor Thoresen fra Skåtøy førte «Cort Adler». Om

vintrene når skutene lå i opplag, var Thoresen gjerne formann

issjauen. «Cort Adler» ble senket av tyskerne i 1917, og alle omkom.

Det var «Vallentine» Anton Simonsen gjorde seg så berømt,

for han førte 150 islaster til Ostende, en rekord. Dertil seilte han is

til en rekke andre byer ved Nordsjøen.

Da kaptein Simonsen hadde ført 100 islaster til Ostende, gjorde

byens autoriteter og borgere fest for ham og han hadde flotte gaver

med seg hjem.

Da han førte Vallentine med den 150. islast, den siste, ble det en

storslagen fest igjen, for den norske kaptein som var bedre kjent og

avholdt i Ostende enn i sin fødeby.

Byens ledende menn, kommiteen, planla festen i god tid, så

skipper og mannskap ante lite om hva som foresto da de klappet til

kai med sin islast. Og da alt var losset, begynte festlighetene som

alle nå, litt forut, fikk vite om. Skuta var ryddet til fest med flagg og

vimpler. Det lavet av blomster og annen pynt i kapteinens kahytt.

Alle var festkledde. Det lå en rød løper fra landgangen over kaia til

stedet der talene skulle holdes og høytideligheten skulle foregå.

Norske representanter tok også imot den berømte og avholdte

7


«N este gang tok jeg ut med jungmannhyre kr. 20. Kong Oscar Il

var en flott Biørneskute bygd i 1892. Ombord i Kong Oscar var det

to doer. På «Bertrand» måtte vi klare oss med en bøtte under

bakken.

En dag sa far: «Du må prøve å komme sydover - iPasaten­

Nordsjøfarta er bare til å slite seg ut og dårlige hyrer. Siden ble

det mange sydhavsturer. I Rio opplevde jeg en gang å se 100 skuter

Reden. De ventet tørn. Fraktene var elendige.

Storm og forlis

Som lettmatros tok jeg ut med «Sonora» , og nå var hyren blitt kr.

45. Fører var J . A. Christoffersen. I 1911 før jul seilte tre skuter ut fra

London med koks. De to andre var «Britania» og «Vaaland». En

søndag morgen kl. 04.00 heiste vi seil og stakk til sjøs.

Midt ute i Nordsjøen fikk vi storstormen. Til slutt førte vi bar rigg

og svikta fokk. Det var kaptein Vebrandsen som førte skuta den

turen.

Jeg husker kapteinen gav meg et glass rom der jeg sto surret til

rors. Barken «Vaaland» gikk ned, alle omkom.

I 1912-13 tok jeg styrmannskoIen og var ferdig med skipperskolen

26 år gammel og fikk båt å føre fra 1927. Etter 1913 var jeg ute

med «Roland» og «Regina», men likte meg bedre skuter.

Derfor tokjeg neste gang ut med barken «Marosa» 3 300 tonnen

flott skute. Der var jeg 2. styrmann med 90 kroners hyre. I

begynnelsen av krigen fikk jeg 1. styrmannshyre kr. 360.

Torpedert to ganger

I 1916 mønstret jeg av i Dublin; men det var ikke mulig å komme

hjem. Da tok jeg ut med barken Blenheim, 1700 tonner, og gikk ut

fra Glasgow ved juletider. På reise over til Barbados slo 2. styrmannen

seg ihjel og ble begravet i havet.

Fra Amerika var vi lastet med bjelker. Syd for Irland skjøt en

tysker oss i senk. 1700 tonn bjelker og alt annet gikk ned. Skuta

kanta sida. Vi gikk i båtene og kom inn til Liverpool. Også denne

gang var det umulig å få skipsleilighet hjem.

Derfor tok jeg hyre med «Aqualla». Kaptein var Nils Einertsen

fra Kil. Vi seilte ut fra Aberdeen for Savanna. Da vi hadde vært to

dager i sjøen, ble vi senket ny, andre gangen tre uker. Tyskerne

skjøt før vi kom i båtene.

10

Marosa av Drammen.


II

ut i stormfullt vær. Skuta sprang lekk i baugen. Sjøene hadde slått

åpninger mellom plankene, også nær vannlinjen.

Pumpene holdt ikke unna. De arbeidet med å lense i timevis

spreng - men forgjeves. Vannet monnet, og nervøsiteten økte.

Skipperen holdt skipsråd, og det var snakk om å gå i båtene.

Da var det Abraham Knutsen sa i alles hør at han ville prøve å

tette lekkasjen. Han stilte seg til disposisjon - den eneste - som

rimelig var. Man kan vel regne med at tømmermannens måte å

gjøre dette ble fulgt.

Han lot seg fire ned foran baugen i en båtsmannsstol som hang i

fire stropper. Det gjaldt for «gutta» å holde stolen klar baug og

skuteside så den ikke ble knust.

For Abraham ble det litt aven undervannsjobb. Bølgene kom alt

i ett. Først dyttet og slo han drev og filler inn i åpningene. Uten

seilduk og tilslutt spikret han over tykke bord. Dette holdt. Mannskap

og barken Tor ble reddet.

Det var en nokså medtatt kar de heiste opp etter en nesten to

timers livsfarligjobb. Mannskapet glemte nok aldri denne bedrift.

Særlig gjorde det et sterkt inntrykk Edvard Jacobsen.

Som familiefar bodde Abraham Knutsen i Eidkilen noen år,

omkring 1900. De hadde ku der den gang. I den fæle snøstormen

julaften 1901 kom flere fra byen og la til i Skåtrotangen. En av dem

var Abraham som hadde den lengste veien hjem. Folk i nabolaget

husker han kom stolpende i knehøy snø - med enda høyere faner.

Han hadde en sekk over nakke og aksler med brød og varer fra

kjøpmannen, og sekken var forsvarlig godt surret. De så ham fra

Ekeli og Sollid. I fanene tråkket han i til midt livet. Fra Stenklev

gikk han isen hjem.

Abraham hadde kjempekrefter

Etter noen år solgte de Eidkilen og flyttet til Skarbomyr, konas

barndomshjem. Her drev han gårdsbruk; men av og til tok han

turer til sjøs. Et par år oppholdt han seg i Amerika.

Da mannen var 50 år, satte han opp nytt uthus og gjorde alt uten

hjelp. Han hogg, kjørte tømmer fra egen skog la det plass.

Bindingsverk, sviller m .m. hogg han til med øks etter snor. Og folk

sa at: «Abraham kuttet aldri av snora.»

Bindingsverket kom opp, verst måtte det vel være å få «bokkær»

og «åsær» plass og festet. Huset ble altfor høyt og fra øvrelåven

(trevet) bygde han ut en slags «kvist», ekstra arbeid og vanskelig.

På toppen skulle mønebord og ellers annet spikres fast.

«I dag må du låne den lange stigen sagbruket, Abraham.» Nei,

han la ut planker fra låven, godt fastsurret, gjennom glugg. På disse

14

satte han opp sin egen stige og fullførte. Den mannen var ikke

plaget av redsel og nervøsitet.

Abrahams bedrifter v il lenge leve

Av og til kom han hjem fra Terjesens butikk med en melsekk

hodet. «Det var vel 50 kg, det?» «Nei, 100 kg hvis det var bakerne!.»

Ikke nok med det. Somme tider hadde han en korg og parafindunk

i hendene. Hvis han ikke bar noe, tok han opp pipa, stoppet opp,

tente og tok seg en røyk, helst når han traff en god kjenning.

Abraham var med da det gamle ishuset Langtangen ble revet.

En kveld ville han ha med seg en sekk sagmugg, som var både rå og

tung, og sekken så altfor stor. Han stappet godt i, fikk den

«knollen» og den hang nedover rundt hele mannen, det ble i grunnen

en rar figur. De andre kom etter. Plutselig forsvant skikkelsen.

De sprang til. Abraham hadde tråkket et skritt til side; og så bar det

utfor vekanten. Da de kikket ned, hadde tømmermannen «bånna» .

Der sto han hodet i sekken, og føttene pekte mot sky. - De måtte

le og glemte det aldri. Abraham ruslet videre med sin sagmuggsekk

av dimensjoner som om ingenting hadde hendt.

Litt aven storsvømmer

Abraham Knutsen likte å bade midt oppi manndoms år og vel så

det. I ungdommen øvde de seg i stuping fra skutene, og Abraham

stupte fra rekka, svømte under kjølen og dukket opp andre sida.

Som eldre samlet de unge seg om ham. Han kastet seg bakover, nå

og da og dukket opp med en makeløs spenst så halvparten av

overkroppen kom «ovna». Og stupte fra ishusplanen Skarbo.

De så han fløt vannet, stakk pipa i munnen, tente og tok seg

en blås.

På islasting i matpausene forskrekket han både mannskap og

lastegjeng med sine ferdigheter.

De siste turer til sjøs gjorde han med dIs og m /s.

Først i 1930 årene var han tømmermann med mls «Tortugas» W

W., det var visst siste turen til sjøs. Båten var ca. 10 000 tonn og

hadde 28 ombord. Båten gikk i Gulflinjen - Norge og U.S.A. - og

Abraham var da 64 år.

I fritiden laget han baljer av tønner, flotte og solide. Abraham

Stidal som var lettmatros samme båten, har ennå en balje etter

tømmermann Knutsen (et minne), og baljen er nå 46 år. Gamle

Abraham var onkel til lettmatrosens far, Henrik Stidal.

64 åringen var en lidenskapelig piperøyker. Pipa hang i skottet

ved køya, og kaffi likte han godt. Om det ikke var kaffi - bare grut-

15


så slo han vann , helte i koppen og drakk. En ufarlig gammel

vane.

En dag satte tømmermannen seg i stor respekt. Han stupte fra

solseilribbene (kommandobrua) fra båt i ballast. Ingen ungdom

våget slikt.

Men gjennom hele sitt liv ville gjerne Abraham gjøre noe ekstra

og farlig - ja, våge livet om så det gjaldt. Det lå i hans natur.

Gjennom storm - og is farLig fart

Vinterstormene gjennom Nordatlanteren kunne være fryktelige.

Og en julaften fikk begge Abrahamene en storstorm med orkanaktig

art. Den knuste brua, så de måtte kaste restene til havs. En luke

ble ødelagt og en ny settes .

Siden måtte de bruke nødroret bak. Alle kom velberget i land.

En vel så farlig situasjon opplevde de med «Tortugas» ved New

Foundland. Det var bitende kaldt og stormfullt vær. Nesten alt

vann over båten ble til is. Barduner og tauverk ble 10-12 tommer

tykke, bare for å nevne noe.

Da det var fare for å gå ned, sendte de ut SOS, berging og redningsbåt

kom tidsnok, og la en pontong (flåte) hver side. Disse

hindret båten fra å synke; men da lå de i til skansekledningen.

«Tortugas» ble slept inn til Boston, og det var en isbåt som

klappet til kaia. Det var stor ledighet den tid, og snart bordet ca.

100 mann båten for å hogge is med hakker og hjalp til med flammekastere.

De holdt i 2-3 døgn, mens mannskapet helst så og

slappet av.

Abraham døde i 1948 og ble 82 år.

(Skrevet 1979)

Fra onkel Karls dagbok

De gamle sjøulker hever hodet i stolthet når de snakker om seilskipsfarten

i «fårna dar».

De minnes kuling - storm og høy sjøgang - og i tankene opplever

de slitet til værs (i riggen) med reving og beslåing av seil.

Det hendte de kappet riggen i nødens siste øyeblikk for å redde .

liv og last. Med smil om munnen minnes de frivaktsmoro i månelyse

kvelder og netter når seilene fyltes i fin bris.

Onkel Karl var aktiv sjømann i 1880-90-årene, og i 1902 slutter

dagboken.

16

Han skildrer skuter i vinteropplag, - våren med nytt liv, - isbryting

- skjæring av råker, rigging og utrustning (proviantering), -

livet kaffe- og brennevinssjapper, forhyring og utseiling.

Det andre året tok onkel Karl ut med barken «Gefion» som

jungmann. Barken hadde 12 manns besetning. Seilasen gikk herfra

distriktet til Amerika i ballast. De tok inn proviant for fem

måneder, mat som ikke tok skade.

Ofte ble det bakt kavringer av sammalt rug med lange såer. De

kunne bli så harde at hverken vann eller tann beit dem. Kaffe,

sukker og poteter holdt skipet bare for kahytten (til offiserene).

Vanlig skipskost var kjøtt, flesk, stokkfisk, erter, gryn, bønner,

sirup, eddik og saft. Mye bakerneI, helst i tønner, ble rullet om

bord.

På den tid raste Amerikafeberen landet over, og bark «Gefion»

hadde 19 emigranter med seg. De fleste var fra Vegårdshei. Lederen

hette Anders Christensen og broren slo følge med sine familier.

Det var folk i alle aldre.

De reiste gratis, men måtte ikke volde rederen utgifter. Proviant

hadde de med, og de som kunne måtte arbeide skuta.

Oppholdsstedet var akterbanjeren. I forkanten slo de opp en

tverrvegg med sidevegger og flere rom også til provianten.

Alle hadde en felles stue hvor de hygget seg. Det ble kalt: «Hybelen».

Her holdt de andakt hver morgen, alle møtte renvasket og i

puss. Det var helst lederen, Anders Christensen, som prekte.

Om kveldene og søndagen, (i fritida) hygget gjerne mannskapet

seg med emigrantene.

Etter andakten spiste de frokost og så gikk de til arbeid.

To voksne jenter sto for matlagingen i byssa og de måtte samarbeide

med kokken. Mannfolkene hjalp til dekk.

Søndag, tirsdag og onsdag servertes erter, salt kjøtt og flesk, de

andre dager grynsådd og stokkfisk. Om bord i enkelte skuter tok

de med flere tønner øl som de brukte til kvelds. Når ølet tok slutt,

blandet de vann og eddik.

Kjøttmiddagene ble gjerne porsjonert bort. Deleren ropte til en

kar med bind for øynene: «Hvem skal ha den?» Det var aldri

ombord i «Gefion» innvendinger eller klager.

De fleste hadde poteter med hjemmefra og enhver laget et nett av

seilgarn. Der ble de lagt. Kokken kokte, og alle kjente sitt og fikk

sine egne ...

Klokka 6 måtte kokken og jentene opp.

De seilte nord om Skotland, og var snart ute Atlanteren (Blåmyra).

I ruskevær holdt de seg mye «Hybelen», lekte, sang og fortalte

historier.

2. Fra de hvite seils dager 17


SeiLasen tiL Belfast

To dager etter at våre venner forlot oss, forlot vi lasteplassen

langreis til Belfast, - og da vi så vidt var klar av land, kom landsstormen.

Vi kjempet i flere dager.

En natt så vi brått like forut. Vi måtte: «Baut skip! Alle mann

dekk!» Da vi var to mann for lite ble det en fryktelig slitsom natt.

Da det lysnet av dag, kom vi i le av noen holmer og fant en god

hav:n, - stor glede om bord.

Alle fikk lov å gå til køys, med bare en vaktmann dekk. - Vi

sov omtrent i to døgn, dødstrette som vi var.

Mange ting måtte repareres etter storstormen. Losen hadde sagt

at det var så mye hummer.

Onkel Karl tok et jernband og laget en hov, la nedi et søkke, satte

hanefot i og festet line , slapp noe fisk nedi og firte ned.

Om litt halte jeg opp to rugger. Offiserer og mannskap ble straks

nysgjerrige. Hummeren var der med det samme nettet tok bunnen.

Dette var morsomt.

Til kvelds ble det kokt en mengde og alle fikk nok. En matros

foråt seg, dessverre, og neste dag hadde maven hovnet opp, og han

hadde grusomme smerter, holdt å krepere.

Etter en god kur med kolikkdråper fra skipsapoteket ga smertene

seg. Dertil fikk han amerikansk olje og engelsk saft, -litt aven

hestekur.

Neste dag var flere av oss blitt kresne, -kokte de m inste og kastet

de store ut. Etter 3 dager ville ingen ha hummer.

I en uke lå vi innenfor og var opptatt med å skrape og male

master og stenger. Da var stormen over, og siden fikk vi fin reise.

I Belfast leide skipperen mannskap i land til å losse og laste,

mens vi satte rigg og seil i god stand.

Mange fattige barn streifet rundt kaia og tagg og stjal. Havnepolisen

var stadig etter dem. Styrmannen tok ombrod en 12-åring

og ga ham både mat og klær. Han ble gmndig vasket. Han kalte seg

Paddy (bikkjenavn).

En dag ble Paddy grepet av kaipolisen for nasking. Han ble ført

bort, stakkar. Vi så ham aldri mer.

Snart fikk vi en mindre gutt. Han skulle holde andre fattiggutter

borte fra skuta, men klarte det ikke. Da for han bort og løste

skipshunden «Neptun» som forsto oppdraget, og samtlige rømte.

En dag falt gutten i rommet og skamslo seg og måtte hospital.

20

Fri entre

På Theater Va rite var vi ofte om kveldene, der var det også restaurant

- fri entre og dans og 2-3 pence for en øl.

Der hadde vi det så morsomt. Fra scenen så vi styltedans, som en

far med to små sønner, 10 og 6 år, drev med. - Barna var små og

bundet fast til leggen, men faren var 5 fot fra gulvet til fotsålen.

De danset etter musikk og gjorde akrobatiske øvelser. Den minste

kløv oppetter faren og sto med begge sine stylter farens

skuldre med ansiktet mot publikum, smilte og kastet kyss til salen.

En aften agerte faren full mann stylter, og til slutt mistet han

det ene bein (stylte) og hoppet av sted med det (den) andre.

«Bravo». Folk klappet og 10.Etter forestillingen klappet og kysset

faren sine vakre små gutter.

Det hørte med at en sint far lette forgjeves etter datterens frier

som hun alltid klarte å gjemme. Til sist ble han funnet i en tom

meltønne, hvit som en baker krøp han ut.

Aldri hadde vi noensinne så mye moro for så billig penge.

Vi var også innom en skjenkestue som en styrmann eide. Det var

fruen som drev den, for mannen hennes seilte i fast rute Belfast

og England.

Stundom ba hun oss inn i sin private stue og vi hygget oss med

sang, lek og et glass øl, hadde et slags hjem der, i fritida.

I skjenkestua traff onkel Karl en kveld en pen ung jente.

Hun gikk forbi hans bord og ga seg til å se ut vinduet.

Karl ble interessert, gikk bort og pirket i henne. Idet hun snudde

seg, ga han henne et kyss om ikke akkurat munnen, så iallfall

like ved, - en overrumpling, - hun ble helt forvirret.

Heldigvis tok hun det med humør, og de ble gode venner. Hun

hette Anna, og var en niese av vertinnen. Hun var livsglad, frisk,

glad og vakker. De hadde fast følge en tid.

BuktaLeren

En kveld kom det inn en tullete mannsling. Han så ut som en

landstryker. Hans jakke var bemalt med sorte bokstaver og underlige

tegn, - både foran og bak.

Vi spanderte øl fyren som vertinnen kjente. Hun ba ham gjøre

noe ved pipa, kaminen ville ikke trekke.

Han reiste seg opp - vendt mot ovnen og sa: «er det noe i veien

med pipa? » Til vår store forundring ble det svart «Why do you ask

about that? »

De holdt å snakke sammen en lang stund, - tonefallene var

varierende og forskjellige.

21


Da det ble mørkt og stille, kom det lille dyret for å se etter maten

sin, gjorde litt støy og losen våknet. Han ble livende redd og slo

alarm. Kahyttgutten hørte skrikene og sprang til: «Hva er det? »

Losen sto der i mørket og slo i veggen, og kapteinen kom med et

lys. Der satt den vettskremte losen si med en stor kniv i handa - og

mente at hele lugaren var full av trollpakk. Han var helt forvirret

og ville der ifra. - Annenstyrmannen måtte bytte lugar med ham.

Da losen steg ut av køya kom det lille piggsvinet imot ham med

redde øyne.

Atter en gang seilte vi innom Helsingør, og der ble det proviantert

rikelig. Det kom folk ombord som hadde tilsalgs egg, tobakk,

mykt brød, brennevin o.a. Mannskapet byttet med tauverk eller

betalte kontant.

I Kattegat kom vi i kollisjon med en engelskmann. Det blåste

hardt, sjøen var opprørt og krapp. Skutene tørnet sammen baug

mot baug, og det var temmelig mørkt. Vi mistet klyverbommen,

men den andre fikk større skader.

Vi nådde Grimsby, og nå seilte jeg som matros, og var snart

hjemreis, og lengselen etter hjemmet økte for hver dag.

En dag hadde vi lappedag - stelte i stand vårt tøy, sydde, stoppet

og reparerte sko.

Bark Gefion var godt utrustet med nattsignaler, kjøpt i Grimsby,

tre kulørte glass, grønt, rødt og hvitt. Lanterner var noe helt nytt

den gang.

En dag ble vinden nordlig og frisknet . Vi lot det stå til med

fulle seil for en rom slør, og gjorde god fart.

Omkring 4 glass ropte utkikksmannen: «Fyr forut om babord!»

Alle fikk øye lyset. Det måtte være Lindesnes. Kapteinen kom

til. Det var Hantsholmen ( Jylland).

Kursen måtte legges om, og alle seil satt. Bramseilene ble gjort

fast, men mersseilene ble stående. Snart var all fare over.

Hele natta holdt vinden seg frisk og vestlig. Om ettermiddagen

neste dag fikk vi landkjenning og ankret opp i en uthavn. Neste dag

blåste det opp til storm som varte i tre døgn. Da stormen ga seg, ble

skuta seilt til sitt opplagssted og avrigget og lagt i vinteropplag og

mannskapet ble avmønstret.

På havet var Peder en Jonas

Neste gang jeg tok ut var med barken «Enigheten». Der traff jeg

min skolekamerat Peder Stølen som kom ut for mange slags uhell

både land og sjø.

En gang vi lå ved en lasteplass i østersjøen, holdt han å brenne

24

opp kabyssa. Noen dager etter ble han sendt i land et ærend. Da

drev prammen av for ham. En dag brant han opp kapteinens støvler

som sto til tørk i byssa.

I to år seilte Peder som kokk, så ble han jungmann. I Sundsvall

ble han tvunget med i et slagsmål og fikk så herlig juling at han

måtte sykehus. Om vinteren gav han seg til å være i Sverige, og

der lærte han å lage trebunnsko.

Da han kom til Norge, fortsatte han med å lage slike og fikk en

masse å gjøre -la seg opp endel penger. Han burde ha fortsatt med

dette og ikke reist til sjøs igjen.

«Siden var vi sammen i marinen», forteller onkel Karl. Da tjenesten

var over, tok jeg hyre med «Tordenskjold» - en Risørbark.

Kaptein Gundersen førte den, og eide mesteparten i skuta.

Første turen gjaldt en plankelast til Amerika, og derfra seilte vi til

Sundsvall. Da vi var innom Helsingør fikk vi en ny annenstyrmann,

og til min glede viste det seg å være Peder Stølen - min gode

venn.

Skuta skulle sydhavsseilas og tok inn en mengde proviant.

«J eg var 1. styrmann», skriver onkel Karl, «og hadde lugar sammen

med Peder».

De fikk mye uvær og motvind turen, og kapteinen som ikke

var noen hyggelig kar, ble etter hvert stadig mer grinete - utilfreds

med alt og alle og seg selv.

Den eneste som fant nåde for hans øyne var kahyttsgutten, en

snill, pen svenske. Peder fikk stadig gjennomgå.

Lille julaften seilte vi inn Barselonas havn - ingen hygge å

spore - en trist stemning ruget over skuta i denne søte juletid.

Tankene gikk hjemover - lengslen tok noen hver.

Vi fikk julekveldsgrøt begge helligdagene og slapp å arbeide -

det var lite å ta seg til.

En søndag dro Peder og jeg gjennom gatene. Plutselig vinket en

fyr oss, pratet og slo ut med armene, men vi forsto ingen ting.

Dermed stoppet han en hesteskyss, hoppet inn og vinket oss

med. Det var en gild kar som ville spandere tur oss. Utover bar

det en flat landevei.

Drosjen stanset ved et torg med vakker bebyggelse rundt. Der

hoppet fyren av og forsvant som om han skulle ha lånt varme. Vi

måtte betale skyssen.

Vi tok inn en kafe. Da vi kom ut derfra, var det ingen skysskar

å oppdrive og få folk å se, og Barselona øynet vi i det fjerne.

Det ble en lang spasertur, og da vi entret skuta langt natt var vi

usigelig trette. Neste anløp var Taraveja. Der skulle vi ta inn salt,

men en mengde skip hadde tørn for oss, så her fikk vi god tid til å

25


sette alt ombord i god stand. Etter 6 ukers ventetid fikk vi lastet.

Saltet kom i lektere til skutesiden, det ble skuffet opp i korger to

mann tok i mot og tømte det i rommet.

En ung gutt fra lekteren hadde flere ganger vært ombord og

nasket. En dag kom Peder over ham og gav ham en ørefik. Hylende

sprang han i lekteren og bar seg ille.

Dermed begynte spetaklet

Lekterfolkene skrek veldig opp, skjelte og kom med trusler. De

ville ombord, og trengte , men vi puffet dem ned fort vekk. Da

bombarderte de oss med saltklumper, men vi beskyttet oss da bak

skansekledningen, og de måtte kaste nedenfra og opp.

På tross av dette fikk den uheldige Peder (Jonas havet) en

klump ved øret som gjorde ham rent rasende. Han sprang opp

rekka med en handspak i neven og det samme gjorde onkel Karl.

Det ble en masse klumper dekket, og følgen ble at mannskapet

stilte seg ved lasteporten, og lekterfolkene fikk da riktig kjørt seg,

flere fikk fulltreffere og raseriet økte tilsvarende.

Fire mann lekteren grep en lang stand med jernpigg enden

for å renne den i meg, skriver onkel Karl. Piggen traff like under

mine føtter, og ble stående så hardt at de måtte gjøre flere rykk for å

få den ut igjen.

Da grep også mannskapet handspaker, sprang opp rekka i det

samme øyeblikk som lekterfolkene stormet mot skuta, og de var i

stort antall. Dermed begynte krigen ny, og de fikk smake slag av

spakene. Snart løp de omkring som forvirrede høns som om hauken

var over dem.

De kastet seg ned i salthaugen, prøvde å gjemme seg ved å stikke

hodene under hverandre, idet de ventet en ny byge med handspaker.

Da vi snart innstilte, begynte flere å reise seg. En kraftig kar

tok min spak med et flir og mange ord, og la den under forpiggen.

Han betraktet den som et prektig vidne.

Da ingen ville gå ned og hente den, ropte jeg til annenstyrmannen:

«Peder, - la meg få låne slirekniven din.» Og dermed spente

jeg beltet rundt meg.

«Nå må dere ikke la dem drepe meg!» Så steg jeg rolig ned i

lekteren; de rørte seg ikke, men så med forundring min dristige

gange. Vi hørte ikke en lyd, - ikke en finger krøkte seg. Jeg hentet

min spak.

Snart var det fullstendig fred, og de begynte å fylle kurvene som

vanlig, og snart var lekteren losset. Da de var ferdige, overøste de

oss med en masse utrop og trusler. øynene lyste av mord. Vi forsto

deres gebærder.

De slo sine kniver, pekte oss og dro dem over strupen,

streket nedover bryst og mage. Slik aktet de å gjøre med oss; de

26

skulle fullstendig massakrere oss dersom vi kom i deres vei. Vi

hadde ikke mye godt i vente.

Konsulen ristet hodet og likte ikke episoden, og han sa til

kapteinen at vi måtte ikke gå i land. Natt og dag ble det holdt skarp

vakt ombord. Vi hadde ikke annet å forsvare oss med enn handspaker

og tømmermannens økser.

Hver eneste mann la seg fullt kledd klare til å rykke ut

vaktmannens rop.

Når 2. styrmann var i land og provianterte møtte det opp folk fra

konsulens kontor.

Til å begynne med rørte de ikke kapteinen. Men når de to mann

hadde rodd ham i land, suste stein om ørene dem.

En dag tok skipperen med seg kahyttgutten til konsulen som

advarte ham mot å gå byen. Men i sin dumhet og uforstand gikk

han en tur, og ble grundig mørbanket. Vi var alle glade da vi heiste

seil og forlot Taraveja.

Motvind - gretten skipper - og «Tordenskjold»s lekkasje

Så snart vi var klar av land møtte vi motvind - lå og krysset uke

etter uke, møtte storm og stille og kom ingen vei. Plutselig kunne

vinden snu og vi drev tilbake. En tid kunne vi ligge kurs, men så

måtte vi til med kryssing. Flere ganger var vi like oppunder Gibraltar

men ble drevet tilbake.

Tristheten ombord var ikke til å holde ut. «Lang reise - gjør

gretne folk! » sier et gammel ordspråk. Kapteinen ble skrekkelig

sur og gretten. Han tålte ikke å høre at noen lo. Han kalte det

skadefryd. Det var rent uhyggelig å se hans fjes.

2. styrmann P. Stølen var mest utsatt for kapteinens dårlige

luner. «Du er en Jonas havet. - Ingen ting har gått bra siden du

kom ombord. - Vi har bare møtt uhell!»

Peder følte seg helt underkuet og motløs. Onkel Karl tok Peder i

forsvar, og flere ganger måtte kapteinen innrømme at gutten var

slik sjømann. I riggen var han nummer en når de andre sto fast.

Peder gremmet seg i stillhet; men jobben gjorde han til punkt og

prikke.

Da de endelig var ute av Middelhavet, ville skipperen snu for han

manglet kart å seile etter. Onkel Kral tilbød seg å lage et sådant, og

mente at det var ingen fare å seile det åpne hav. Men den

andre torde ikke av frykt for assuransen om noe galt skulle hende.

«Vi har jo en Jonas ombord», vet du.

Snart lå vi atter ved Gibraltar med små seil og ventet god vind.

Endelig - en dag lå vi Malaga red og fikk brød og annen mat

ombord. Der møtte oss et alvorlig uhell. Skuta var blitt lekk - den

27


sitt program. Om noen uker var vi i New York, fartøyet ble avrigget,

opplagt og mannskapet avmønstret.

Millionæren tok farvel med hver enkelt etter fem måneders tur.

Kapteinen inviterte styrmannen og meg et glass vin ved avskjeden.

Han minnet meg om at Mr. Smith ville snakke med meg neste

dag.

Da fortalte jeg ham at nå ville jeg til Norge, og at min forlovede

hadde ventet lenge. Mr. Smith ble meget betenkt og alvorlig. Han

nevnte redningen i Middelhavet, noe de aldri kunne glemme, og

han roste 2. styrmanns karakter og evner, hadde lært ham å kjenne

som en dyktig og dypttenkende kar.

Siden ble jeg med ham hjem til middag og tok farvel med hans

elskelige, vakre frue og guttene. Etter ble det kjøretur i byen i en

flott ekvipasje - med to brune, prektige hester og kusk.

Ved hjemkomsten bød de vin og frukt, og millionæren holdt

avskjedstale for meg, og kom nok en gang inn min redningsdåd.

«J eg ønsker deg god hjemreise, og at du må få et lykkelig hjem", og

så ga han meg et gullur med massivt kjede.

Fruen ga meg bilder - innlagt i en elegant lommebok. Sønnen

Arthur satte en ring min finger og ba meg bære den som et bånd

som alltid bandt ham til meg i takknemlighet.

Deretter ga Mr. Smith ham (A. Johnsen) et testimonium i lukket

konvolutt, og sluttet med ordene «Hvis du kommer til å trenge

hjelp, må du komme til meg med ditt ønske». Og fruen kom med en

bryllupsgave. Alle tre ga meg hånden med de beste ønsker om min

fremtid.

Dagen etter var jeg hjemreise. Etter ti dager var vi i Liverpool.

På hotellet om kvelden tok jeg frem min attest, og den var så

utmerket at det passet ikke ta matroshyre hjem. I konvolutten lå en

veksel, samt en liten lapp:

«Reisepenger» - rikelig til å ta damskip hjem.

Konsulen attesterte attestkopien, omsatte min veksel en bank

i Kristiania. Dit sendtejeg min orginalattest til en onkel og assurerte

mitt tøy og verdisaker.

Jeg ville sette Karolines kjælighet prøve og sendte et kortfattet

brev: «Jeg er hjemvei - som simpel matros og har ikke mer

enn det jeg står og går i - kan ikke fortelle deg hvordan alt har gått

til. Det får være til vi møtes. - Din Andreas.»

Så gikk jeg ombord i barken «Fredrikstad». Straks var vi ute i

storm og styggvær. Det var jo svarte høsten. Dag og natt lå vi og

basket. To ganger var vi oppe under norskekysten; men ble drevet

til havs. Store deler av skansekledningen var slått inn, båter og

rundhus knust, seil og rigg var slemt ramponert. - Hva hadde skute

34

og mannskap i vente? Jeg angret at jeg hadde narret min kjæreste

- et stygt funn.

Endelig fikk vi god vind og satte kurs mot øst. 138 dager hadde vi

bare seilt etter bestikket og mente å være i trygt farvann - tvers av

Neset. Ved 8-tiden om kvelden skrek utkikksmannen: «Brått og

brann forut!» Dermed støtte skuta flere ganger og hogg voldsomt.

Det gikk et stikk gjennom oss. - Vår siste time var kommet. Det

gjaldt redning - forlis, liv eller død.

Flere brott rullet over oss; en måtte holde seg godt fast. Plutselig

lå briggen flott, sjøene minket Vi var kommet inn i smulere vann.

Ved hjelp av lanternene fant vi ut at det ikke var noe videre vann i

bunnen.

Men stormen økte utenfor, og belgmørkt var det.

A, for en lang natt, og en tumlet med tvil og spennende tanker og

drev mot land. Da det lysnet lå vi ved fastlandet, og straks kom det

båter til assistanse. Vi var havnet innenfor en av Hvalerøyene.

Noen pumpet - andre hvilte ut, og uværet gav seg. To loser tok

skuta inn til Fredrikstad. Alle var strålende glade for berging av liv

og skute. Dertil nærmet det seg jul.

Straks skrev jeg et brev til Karoline: «Nettopp kommet i land; vil

komme til deg i kveld mellom kl. 18.00 og 19.00. Dersom du vil se

meg så la det være lys i butikken. Hvis ikke så la det være mørkt og

trist likesom jeg har det i mitt sinn. Da reiser jeg fra byen like så

ukjent som jeg er kommet.

A. Johnsen. >,

En guttunge fikk 2 skilling og sprang med brevet.

Tenk! Det lyste i butikken og over hele leiligheten og strålene

gikk like til mitt hjerte. Nå hadde jeg vært borte i 3% år.

Karolines mor var enke og drev handel. Døtrene, Karoline og

Johanne hjalp sin mor, og de klarte seg bra. For snart fire år siden

hadde Karoline en kveld vært i Gamle-byen med noen varer. På

veien hjem ble hun antastet av noen skumle personer. De rev

nesten klærne av henne.

Da hørte Andreas skrikene, løp til og reddet henne. Han fulgte

henne hjem. Hun gråt og skalv og trang trøst og forståelse. Andreas

ble med inn og ble forestilt for moren og søsteren. Gutten begynte å

vanke i hjemmet deres, og de ble forlovet.

Det skuffende brevet hun nylig hadde fått fra London leste hun

blek om kinnene uten å si et ord til de andre. «Er det noe galt?»

spurte moren. «Ja», svarte hun, gikk opp rommet sitt og leste

det nok en gang. «Stakkars Andreas! kanskje han har vært ute for

et uhell- både røvet, plyndret», tenkte hun. Gudskjelov, han er da i

live, og jeg tror han er glad i meg. Da skal nok alt bli oppklart og

35


tilgitt, enten han kommer som matros eller styrmann. Det er meg

det samme.

Så kom gutten med brevet. Da hadde hun oppgitt å se Andreas

igjen - redd for sin elskedes skjebne.

«Store Gud! det er fra Andreas», ropte hun strålende glad. «Han

er i byen og kommer i kveld». Dermed sank hun i søsterens armer,

og de la henne sofaen. Plutselig spratt hun opp.

«Tenn alle lys i huset. Han skal se og merke at det er lys hos oss og

i oss.»

Karoline løp meg i møte. «Velkommen, min kjære». - Det rant

tårer hennes vakre ansikt - gledestårer. «Jeg fortjener ikke en

sådan mottagelse,» sajeg. «Du fortjener alt det jeg kan gi deg», sa

hun.

Moren og søsteren hilste vennlig meg. Om litt satt vi to alene.

Så kom de andre inn fra den stengte butikken. «Er du ikke sulten

Andreas?» «Ikke det spor». Klokka 12 gikk alle til ro.

N este dag skrev jeg til onkel, far og mor som vi ville besøke

mellom jul og nyttår. En dag hentet vi alt mitt opp fra barken

«Fredrikstad». En kiste full og vel så det.

På julekvelden tømte jeg skipskista og delte ut gaver til stor

glede - ikke minst for meg selv. 3. juledag reiste jeg til Kristiania

med hesteskyss. På nyttårsaften var jeg tilbake igjen. Karoline

hjalp til med å pakke ut den amerikanske kufferten min. Alle fikk

flotte gaver nok en gang.

Arets mørke skyer var drevet bort. - Snart reiste vi til mine

foreldre og fikk en varm velkomsthilsen. Begge var friske, og Karoline

følte seg straks hjemme. Spørsmål og svar avløste hverandre

uavbrutt. Deilig å få mat, hvile og sove etter en besværlig reise i

vinterkulda.

Karolines rom vendte ut mot byen og fjorden. Det var en fryd å

merke hvorledes hun mer og mer vant min mors kjærlighet. - Mens

uværet raste, satt vi i hus og hadde bare hygge. Da jeg fortalte om

seilturen med «J essie» av New York og alt den førte med seg, sa far

med tårer i øynene og tok meg i hånden: «Gratulerer! - du har gjort

en god Amerikatur». Far kunne aldri glemme millionærfamiliens

generøsitet.

Skipsrederen, vår gode nabo, hadde en ny skute som snart skulle

sjøsettes. Jeg viste ham attesten min fra «Jessie»s eier, og han sa:

«Flotte papirer!»

Far ble så glad. «Hva sa jeg, Andreas. Din Amerikatur vil nok få

gode følger». Dertil la jeg % i en skute som det straks skulle strekkes

kjølen til. Jeg hadde skaffet meg en god stilling og så lyst

fremtiden, og Karoline (Line) og jeg hadde mang en fortrolig samtale.

36

«Nå gifter vi oss», sa jeg, «og du skal være med meg til sjøs».

Bryllupet ble bestemt til 19. mai, Lines fødselsdag, og det skulle

feires i Fredrikstad. Ved sketid gikk skuta vannet og fikk

navnet «Norge».

Mr. Smith fra «J essie» sendte brev og en kiste med gaver til

bruden. I sommer skulle de tur til Ost-Indien med samme kaptein,

skrev han.

Så kom bryllupsdagen lys og blid. Gjestene var få, men utvalgte.

Vi var det lykkeligste brudepar noen far og mor kunne ønske seg.

To dager etter reiste vi fra Fredrikstad. Jeg fikk mye å gjøre ombord

i barken «Norge», og nå kom det godt med alt jeg hadde lært

seilloftet i yngre dager.

Min kone, Line, fikk disponere to rom akterut som hun møblerte

og utstyrte sin smakfulle måte - så hjemlig.

«Salonen» var hennes stasstue. Dertil hadde hun spiserom, messe,

soveværelse og vår lugar, gjesterom og passasjerlugar, spiskammer

og matbod. Alt ble lagt under henne.

Rederen og våre foreldre besøkte oss, og rederesn sa: «Hva De

blir for skipet, fru Johnsen, er mange penger verdt». Alle mann var

mønstret for to års tur.

Yngstemannen ombord sto nærmest under Lines kommando,

og han var villigheten selv. Alle drev hardt ; det ble proviantert

rikelig. Det ble min første tur som skipper, og vår bryllupsreise

som vi hadde sett frem til med glede og forventning.

En junidag lettet den nye, flotte barken anker med 16 manns

besetning. I avskjedens stund var alle vemodige. Det ble vinket

farvel med tårer og smil. Om litt var hjemlandet ute av syne.

En Kragerø-skutes gjenvordigheter

På denne turen var «Norge» innom Marseille, og noen dager lå vi

ved siden aven Kragerø-skute som hadde hatt litt aven reis. På et

vertshus like ved kaia komjeg i snakk med fire av mannskapet som

hadde litt av hvert å fortelle.

For snart to år siden seilte de fra Kragerø til New York -losset,

tok inn ny last og provianterte for ett år. - Etter vel to måneder var

det slutt potetene som hadde råtnet sørgelig i varmen. De skulle

til en sydhavsøy, og snart måtte stuerten brenne erter å bruke

istedet for kaffe.

Ved Ekvator måtte de smake kjøtt og flesk. Først ble det

grundig vasket i sjøvann og saltet ned i vann de tok utenbords. De

kom frem, losset, og seilte i ballast mot Europa. Dessverre tok de

ikke inn nye matvarer for de stakk til sjøs.

Snart kom de inn i vindstille - kom ingen vei. Skipperen som

37


det engelske flagget, samt hente en flaske god vin - en skål en

god avsluttet forretning.

«Ingen sak når en har med gentlemen å gjøre» sa en av rederne.

Siden ble det mer vin, lunch og taler, og sekretæren for assuranseselskapet

skrev ut en sjekk. Kapteinen fikk en halvpart, mannskapet

den andre.

Bergelønn - fest og galla

Konsulen innkasserte beløpet og hver mann fikk sitt etter oppført

hyre. Han foreslo skipets kvinner også måtte huskes . De fikk

hvert sitt ur som jeg bekostet av mitt honorar - noe de ikke fikk

vite.

Det ble litt aven fest den dagen belønningen kom; alle fikk fri.

Klokka 9 møttes samtlige i fineste puss akter. 15 mann fikk belønning

av assuranseselskapet for 50 til 250 francs. Da dette var over,

spiste alle i land gratis. Først klokka 11 møtte alle hos konsulen,

kontor og siderom var vakkert pyntet, konsulen i uniform, personalet

i galla.

I sin tale nevnte han at det var ham en stor ære å overrekke

belønningen for en sådan sjømannsdåd som omfatter både vår

stand og vårt fedreland. - En dag som denne vil ingen av oss

glemme - et minne som det vil tales om i fremtiden.

Så fikk alle sin del av rederne og samtlige ønsket beløpet hjemsendt.

Deretter gikk konsulinnen frem og hengte et gullur med kjede

rundt halsen begge damene, og festet uret deres bryst.

«Vi skal dekorere den lille karen også», sa hun. Og Aksel fikk et

nydelig norsk silkeflagg som hun hengte over hans høyre skulder

hvor fruen plasserte en sløyfe.

Rederen min i Norge fikk tilsendt det beløp som han tilkom.

Deretter skrev jeg brev til foreldrene om redningen av «Ericcassia»,

samt belønningen.

Damene fikk tilbud om å reise hjem; men de ville være med til

Amerika. Siden med last til London og derfra til Gavle. Snart seilte

vi mot Norge - hjem.

En dag kom styrmannen inn i min kahytt, han ville snakke med

meg i enerom, han virket så stille og beskjeden. «Saken er den, hr.

kaptein, Johanne (Hanna) og jeg har forlovet oss».

«Gud velsigne deg; det er ingen jeg heller ville ha til svoger». Ved

middagen drakk vi de nyforlovedes skål, og om kvelden gikk vi i

teater i Gavle.

Da vi landet ved Framnes, hadde vi i tre og et halvt år vært

ombord i barken «N orge». Det var ubeskrivelig hyggelig å komme

40

hjem. Aksel var blitt litt av en kar - og vide bereist.

Snart giftet de to seg. Bryllupet ble feiret hos mine foreldre og

Hanna reiste ut med sin mann som fikk «N orge» å føre. Jeg slo meg

til hjemme for en tid - Framnes.

Storbedrift gård og verft. Kjøp av naboeiendommen

Det var en fornøyelse å se hvor flinke alle hadde vært mens vi

seilte. Haven bugnet av frukt. På stallen sto fem hester, og i fjøset

bortimot ti kuer og ungdyr, griser og høns. Framnes var i ferd med

å bli et mønsterbruk. Forpakteren og hans kone var flinke - fortreffelige.

Både min kone og jeg savnet og lengtet etter sjølivets travelhet,

men ikke Aksel. Min bror, skipsrederen, hadde gått i gang med

stordrift- et skip var hovedbygningen, og drev med beddingen. På

vannet lå en eldre skute som trang reparasjon.

Han hadde innredet kontorer og bygd et sjøhus. Det var interessant

å se utviklingen og orientere seg i vår nybygde skute som snart

skulle langreis.

Den sto beddingen og var min brors, en middels stor brigg.

På riggloftet arbeidet flere mann, lengst borte lå snekkerverkstedet.

Snart opprettet jeg kontor i hovedbygningen, og drev med

befraktning i inn- og utland.

Naboeiendommen til Framnes var vanskjøttet i bunn og grunn

og hadde vært utlyst til tvangsauksjon flere ganger. Den kjøpte jeg

og fikk meget godt kjøp.

Min bror, skipsbyggeren, var nettopp kommet fra et flerårig

opphold i Danmark og Tyskland. Han hadde søkt mer utdannelse i

sitt fag.

Julaften ble et minne for livet. Julaften kom det gjester fra byen.

Det var besteforeldre, frøknene Jørgensen, mine brødre og flere

venner. De ble hentet med hester i bredsleder og langsleder med

ekstraseter og tepper, gode fotposer og pelser.

De kom i skumringen og samlet seg i peisestuen. Lysene var tent,

og det brant lystig i kakkelovnen, for det var knakende kaldt ute.

Først servertes rykende varm kaffe, søsterkake og et glass «curacao»

eller to. Etter beså damene kjøkkenet mens skipsbyggeren

og jeg tente lysene juletreet, de andre underholdt seg selv. I

storstuen sto treet og glitret i all sin stas.

Etter min velkomsttale ba jeg herrene engasjere sin dame til

gangen rundt juletreet og følge meg. Jeg bød opp den eldste frøkenen

Jørgensen; min far tok den andre, skipsbyggeren min kone, en

annen bror bestemor med Aksel ved hånden, og dermed toget vi

parvis over gangen til storstuen.

41


Enkelte var ikke så nøye med maten til sjøfolkene. På lange

reiser ble det ofte mangel verdifull føde.

I en Sørlandsavis sto det en gang følgende avertissement: kalte vi det.

Da kom skipperen ut i flotteste antrekk - skrittet over dekk, steg

opp rekka og hoppet sjøen.

«Mann over bord!» skrek jeg av full hals, og ut kom svensken.

«Er du blitt gal? Hva skriker du for? » «Skipperen har hoppet over

rekka. Få tak i styrmannen.»

Det ble kastet ut en «laider» fra rekka, og de lyste langs skutesiden

og ropte.

«Du får nok klatre ned og hjelpe ham, «Lias». Vi kan ikke la

skipperen drukne som en katt.»

J eg steg ned og måtte dukke ned til underarmene. Det skaljeg si

ble litt aven jobb. Endelig fikk jeg tak i ham, men ikke et skritt

kunne han entre, hang maktesløs i armene mine.

Vi fikk tau under armene fyren, som straks ble heist over

rekka.

Styrmannen morsket seg og sa: «Hvordan kunne du finne å

hoppe over bord? Er du blitt helt gal? » «Hold kjeft», sa skipperen.

«J eg skulle i land å ha en drink hos Svenske-Sara. Der ser du vel

det lyser.» Svenske-Sara dreven bar, og der var han stamgjest. Da

skipperen hoppet over rekka, trodde han det var kaia han havnet

.

Vi dro ham inn i lugaren, skiftet ham tørt tøy, la ham i køya

som et barn og låste døren.

Et par dager etter fikk vi storm reden. To store taubåter måtte

berge oss - en forut, den andre akter. Det lykkes etter en del strev å

få båten vår til kai, så vi fikk losset lasta som var nøttekull.

Neste gang vi klappet til kai var i Amerika. «Der rømte jeg», sa

Lias - eller Elias som var hans rette navn. «Jeg holdt ikke u t å være

ombord i den båten lenger.»

Etter to og et halvt år havnet jeg atter Framnes. Aksel var blitt

en plugg - seks år- og sto at han kjente pappa, men ikke meg. Da

mamma sa at jeg var pappa, stilte han seg tvilende og så vantro

meg, men ga seg da han tok i mot mange fine presanger.

Vår datter, Karen, var blitt to år og var en deilig unge - pen og

snill. Dukke og vogn var det kjæreste hun fikk. Alt var i den

skjønneste orden Framnes, og jeg gledet meg til landlivets

behageligheter.

På syv år hadde jeg gjort en glimrende karriere. Nå eide jeg

gården Framnes, barkene «Norge», «Framnes» og «Lina», verft,

47


Byggmesteren hadde satt i gang en dampsag øya hvor han

hadde trelasttomter og mange slags materialer. Han hadde giftet

seg og bodde i huset til frøken Jørgensen som nå var død.

Far var fortsatt interessert i gårdens drift, og alle trivdes

gården. Jeg var meget tilfreds med all virksomheten sjø og land,

og var som Mr. Smith sa ved avskjeden «A selfmade man».

Et tragisk 55 års minne

De hvite seils dager har gått over i historien. Vi lever minnene,

men i tankene ser vi de bemannede mange skuter stevne ut og inn

byfjordene. De aller fleste sjømenn fra den tid ligger i sine graverhviler

under torv og muld eller i havets dyp. Nå er det få som lever.

Det tynnes i rekkene. - Om ikke lenge er alle borte.

Barken «Minde»s forlis i 1916

Følgende beretning fortalte Alfred Hansen en kort tid før han

døde.

Midt under første verdenskrig, tok Alfred ut med bark «Minde»

sammen med sine to yngre brødre, Arne og Harbo. Arne hadde

forlist året før med barken «Vanadis» - alle ble reddet. Det var

Wiktor Bull fra Kristiania som eide barken.

På en tur fra Kragerø til England med propslast traff vi en tysk

ubåt ute i Nordsjøen, og den forfulgte oss. Vi heiste alle seil og

smatt unna, og snart kom mørket.

Ut kvelden blåste det opp storm fra sydost, og snart måtte de

minske seil. Klokka 11 tok de bramseila. Om ikke lenge drev barken

for stumpene.

«Vi nærmet oss Englands østkyst, og ventet å få se Longstown

fyr i nærheten av den skotske kyst. Ingen visste eller tenkte at

. fyrene var blitt slukket grunn av krigen. Dette avgjorde bark

«Minde»'s sørgelige skjebne.

Til alles forskrekkelse støtte skuta klokken 12 natt. Livbåten ble

slått ut av hendene oss, tatt av et brått. Flere gikk i sjøen og ble

svimeslått av bølger (brått) og tømmer som veltet seg over og

knaste mot steinrøyser og fjellgrunn.

Klokken 2 gikk storma sta med rigg og rær. Det ble to manns død.

Skipperen var den ene, den andre var førstereisgutten Karl, fra

hovedstaden, - etternavnet har jeg glemt,» sier Alfred.

Karl fikk svaneha:lsen (som satt toppråa) tvers igjennom

50

Alfred Hansen. Alfred

seilte under fem nasjoners

flagg og var en glimrende

forteller.

kroppen. Glemmer aldri det smerteskriket fra ham: «Jeg dør,

stuert!» - Straks var det slutt. A, Karl som var så snill en gutt.»

«Nå raste også snøføyka, og snart sprang vanntankene, det smalt

som skudd. Alt så meget dramatisk ut, og styrmannen var i en

elendig forfatning. «Berg dere sjøl, guttær! Jeg er ferdig.» Han

døde i armene mine,» sier Alfred

«Hva tenkte du , Alfred, da du lå der og kjempet for livet? »

«Jeg tenkte redning og stolte Gud og tenkte mors

lærdom og formaninger. En er stundom så stor i munnen, - men

ikke når dødsfaren er over oss. Da føler en seg liten.»

«Hadde du kontakt med dine brødre?»


tidig seilte «Tenax Proposite» inn havnen. Uken etter kom

kaptein Johannes Ingvoldsen med barken «Quos».

Etter at «Høvding» og «Tenax» hadde losset og tatt inn kulllast,

var de klare for avgang; men uvær satte inn. I fire uker ble skipene

liggende. I løpet av denne tiden sendte kaptein Holm Pedersen

hjem fem brev. Av brevene gikk det fram at han hadde en rørende

omsorg for sin hustru og sine barn.

«Skulle ønske jeg var hos dere,» skriver han. Det stormfulle

været og ventetiden tok svært ham, og fraktene var så dårlige,

kunne han berette.

«Hvordan ser vår yngste tulle ut? Er hun snill? Hvis du har

anledning, så kjøp en kjelke til de to eldste.»

I et brev den 16. desember ønsker han familien god jul. «Jeg

burdejo feire den sammen med dere . . . Nå minker det liggedagene.

Søndag var jeg to ganger i kirke, og vi spiste middag ombord

«Quos».

Etter nitten dagers landligge måtte «Høvding» og «Tena» ut av

dokken og legge seg for anker reden. Den 22. desember kom

både kaptein Ingvoldsen og kaptein Nikolai Bertelsen ombord i

«Høvding» med post og julepakker. «Jeg har åpnet sekken og valgt

meg et poesialbum. I ettermiddag kommer taubåten som skal

trekke oss ut. Da skal jeg få sendt dette brevet med losen.»

«Høvding» og «Tenax» ble liggende reden i seks dager, - til

ulykkesdagen. Slepebåten maktet ikke å slepe skutene lenger

grunn av sterk motvind.

Forlisene

Den 31. desember 1900 skrev en ung gutt, sønn av kaptein Salvesen

fra Kjenndalen Levang og forhyret med barken «Quos».

I brev av 22. 11. skrev hans kone og hilste fra Bernt som hadde

vært borte og sett barken «Gumø» som skulle selges auksjon.

På dette svarte Holm Pedersen noen dager etter: «Når Bernt neste

gang kommer til Kragerø, må du hilse og si fra meg at barken

«Gumø» skal være et dårlig og ufordelaktig fartøy, - ikke kjøp.

I dag var jeg oppe kl. 5, og har ikke sovet videre i natt.»

«Vi ligger fremdeles i Newport, og vi har det godt ombord. At vi

er i live, har vi Gud å takke for. Hadde vi seilt ut julaften som jeg

skrev til dere om, er det uvisst om vi hadde vært i live.

J eg tenker dere har hørt om det sørgelige at «Høvding» og


Mr. Gething, kaptein Ingvoldsen «Quos» og kaptein Rasmussen

«Athene» gikk der ned med slepebåten og fant «Høvding» med

avvasket dekk og stevner under vann, kahytten borte, og skipet er

totalt vrak. Det er intet å gjøre ved den. Det stakkars mannskapet

hadde ikke noen sjanse til å berge seg.

Søndag 10. januar var det ofring i Kragerø kirke til de etterlatte.

Pastor Sven Rud Gunderson anmodet folk om å møte opp og gi. En

forretning i Kragerø loddet ut to kjoler til inntekt for de som satt

igjen. En avis slo til lyd for en landsinnsamling.

De omkomne fra barken «Høvding» var:

Martin Holm Pedersen, kaptein. Knudsen, styrmann. Herman

Andersen, bestemann. Isak Isaksen, jungmann, Isak Tovsen, matros,

disse fem var fra Kragerø. Carl Sørensen, Skåtøy, Ellef Jørgensen,

Skåtøy, Albert Fredriksen, Stensund, Ottomar Peterson,

svensk borger, Peder Amundsen, stuert.

De omkomne fra «Tenax»:

Kaptein Knut Andersen fra Stråholmen. Han var nygift og først i

20-årene. Styrmann Hans Olsen, styrmann Olaf Olsen, stuert Adolf

Olsen, matros Hartvig Hansen, lettmatros Adolf Olausen, lettmatros

Anders Nicolaisen, lettmatros Karl Johannesen fra Tønsberg.

Nesten alle var fra Kragerø og Skåtøy.

Det ble mange enker og faderløse i Kragerø-distriktet den julehelgen.

Begge skuter var assurert - lasten delvis.

(Skrevet 1967)

Sterke-Jakob fra Bamble

For over 100 år siden bodde det en mann ved Bamblelandet som

hette Jakob Nilsen. Han ble i sin tid regnet for distriktets sterkeste

mann. Far hans var sjømann og f6r med seilskuter.

Jakob vokste opp i et fattig hjem og måtte i ung alder være med

mor og slite mens far var til sjøs. Da gutten ble noe eldre, drev han

med litt fiske.

Det var en sterk «plugg», kreftene økte ved sunt liv og arbeid i

frisk luft, og snart kunne ingen måle seg med Jakob i krefter.

Han tok snart til sjøs, og i marinen la alle merke til kjempen -

drøy var han i sko, klær og matveien.

Straks han var kommet ombord, gikk han til sjefen, og sa at han

måtte ha mere mat.

«Hva for noe? Får du ikke din porsjon du, som de andre? » «Jo,

men det er for lite for meg!»

56

f

«Ja, kan du gjøre to manns arbeid, så skal du få dobbel porsjon,

ellers får du nøye deg med det samme som dine kamerater.»

Da gikk Jakob forut, tok en kanon, bar den akterut og la den pent

ned fremfor føttene for sjefen. «Nå kan du be to mann bære den

tilbake.» Fire mann hadde full jobb med å få den plass.

Snill var gutten som bomsterke karer ofte er. Det skulle mye til å

få ham sint; men når han først tente, ja, så var det best å holde seg

unna; da hadde han vanskelig for å styre seg.

Jakob var i grunnen ingen slåsskjempe, dertil var han noe sen i

vendinga. Han likte ikke slagsmål og deltok sjelden i denslags,

bare i nødsfall når han så noen led overlast. Da tok han ordentlig i.

Flere så Jakob tok «kranglefanter» og la over kne og ga dem noen

kraftige klaps med sin flate hånd i «podixen» (baken). Etter en slik

medfart gikk de stilltiende bort - en god kur og så flaut!

Stundom tok Jakob urostifteren i nakken, løftet ham opp fra

dekket, ristet ham litt, og sa at nå fikk han holde fred. Slik tok han

2. styrmann ombord i barken «Linda». Denne dengte løs en

unggutt, slo ham i dekk så knærne hans tok slik skade at gutten

fikk vann i begge etter hjemkomsten.

Det sto stor respekt av Jakob i den tid han var i marinen, noe

offiserene benyttet seg av. Når det sto noe , ropte de: «Kom hit

litt, Jakob!»

Etter orlogstjenesten tok han til sjøs igjen og seilte en tid

57


«Nå får du komme far, » sa Jakob. «Vi har lang vei.» «Nei, det

haster ikke.» Faren ble ikke med før han hadde fått to drammer til

under vesten. «En må ha to bein å stå , vet du.» Han ville helst ha

vært der lenger, ville nødig reise.

Ro måtte Jakob; den andre satte seg bak. Da de kom ut brede

fjorden i motvind, sa Jakob: «Nå må du ta den ene åra far og ro

med»; men gamlen nektet, og var sta. «Når du så absolutt ville reise

så tidlig fra byen, så får duro sjøl.» Det var ingen lett jobb å ro med

to langårer.

Det var helt mørkt da de la til ved brygga. Da rusket gutten i faren

og sa: «Nå er vi hjemme, - nå må dukomme!» Men tror du han ville,

var riktig furten. «Jeg lar meg ikke kommandere av guttunger.»

Jakob var nokså ung dengang.

Men da ble han sint, tok tak i båten og dro den til gårds. Gutten

gjorde seg morsk i målet og rusket kraftig i ham. «Nå er vi ved døra

og nå skal du inn!» Dermed grep han far sin rundt livet og bar ham

inn som en unge. Da ble faren fælen og tidde.

Selv den sterkeste kjempe finner til slutt sin overmann, som

regel. En fralandsstorm tok knekken Jakob da han var blitt en

eldre kar.

«Den dagen blåste det så,» sa Lorentz Odden, «at settepotetene

blåste ut av rankene. Taksten føk». Fra morgenen av trakk først

Jakob noen teiner. Det var en del sjø med laber bris fra sydvest.

Siden rodde han lenger østover for å trekke noen ruser. Mannen

rodde i en 18 fots kogg.

Om høsten hadde han fått etpar nye askeårer av Ole Saltnestangen,

og Jakob laget tollpinner av eik 5/4 tomme tykke. «Hva

skal du med så solide saker?,> sa naboen. «Skal du Danmarkstur?»

Da Jakob hadde «trekt» to ruser, kom stormen plutselig. Enjakt

litt østenfor krenget så voldsomt over og med fulle seil. Snart føk

vannet som aske og Jakob tok spenntak og sprengrodde i 3% time.

Stormen tok til å løye, og han la inn til en lav liten holme, steg i land

med fangelina om livet, for det var ikke noe å belegge i.

Der sovnet han og våknet idet det mørknet og han følte seg

frossen og elendig, som mørbanket og gruelig tørst. Klokken ti om

kvelden kom han til folk, fikk mat og la seg ned.

Snart begynte den gamle kjempen å verke i kroppen - helst i

armer og hender, og psykisk sett hadde han lidd stor overlast, ble

stadig mere redd og nervøs etter denne dag. Han følte frost og

kulde nedetter ryggen hver gang han tenkte blodslitet mot

stormen - noe som stadig spøkte i hans sinn - natt som dag. Stundom

våknet han opp i drømmer og kaldsvettet.

Hendene hadde fått stor skade, blitt så «vissne». Siden likte han

60

ikke å ro i motvind, fikk ganske vondt av det, følte seg kvalm. Han

måtte helst skåte - og se fremover.

Nest etter Vår Herre var det hans kjempekrefter, askeårene og de

solide toll-pinnene som reddet mannen fra drukningsdøden. Jakob

var klar over det, et under skjedde. «Gud stillet stormen for

meg,» pleide han å si.

De siste år Jakob Nilsen levde, var han også plaget av gikt. En

dag fikk han besøk aven snekker som spurte: «Er det sant, Jakob

at du har vært så sterk?» «Jo, jeg har vært sterk, Johannes; men de

har nå «luge» (skrønet) nokså mye om meg.»

Hva bestefar har fortalt

En bestefar til J ako b bodde lenger fra kysten. I ungdommen hadde

han ligget grensevakt og deltok i krigen 1807.

En dag ble han sammen med tre andre sendt ut patruljetjeneste

med bestefar som fører. De snek seg mot fiendens linjer, og

kom til en enslig, forlatt bondegård. En hest vrinsket og løp urolig

omkring. I det fjerne hørte de en svensketropp holdt til innendørs,

og langs med veggen sto en rekke geværer. Ingen vaktmann var å

se. Da sa bestefar: «Nå tar vi geværene og kaster dem ut i gåsedammen

like ved.» De så gjorde - tok fange fullt og gjorde flere

vender.

Uheldigvis slapp en kar et gevær mot veggen; larmen nådde inn

og uro fulgte. Dermed satte patruljen sprang, løp for livet. Bestefar

var litt aven sprinter og sa til de andre: «Spre dere!»

I full fart hadde de svenskene etter seg. De skrek og var rasende,

av og til smalt skudd. Det var bestefar de hang seg . Han rystet

alle av seg så nær som en, som halte inn.

Til slutt sprang bestefar mot et gjerde, bykset over, kastet seg

ned med geværet ved kinn og brente løs, og svensken stupte.

Siden deltok han i kaperkrigen mot engelskmennene, ble fanget

og ført til England, satt i fangenskap i flere år, og hjemme trodde de

far var død.

Folk hadde det vondt; det var barkebrødstider og sult. Noen

knuste også fiskebein for å drøye melet. «Alt det som fyller, det før

(føder) >> , ble det sagt.

Så en mørk vinterkveld hørte de noen tusle uti gangen. De kvakk

- ble redde, for det for så mye fantepakk etter veiene, noen var

farlige, både truet og stjal.

Døra ble åpnet. En kar som ingen kjente steg inn. Stakkar, han så

mager og medtatt ut, langhåret og skjeggete. Da han smilte og

begynte å snakke, dro de kjensel ham: «Det er far, pappa!»

Gjensynsgleden ble stor i den lavloftede stue. (Skrevet 1964)

61


Noen år etter traff jeg en finne i London. Han var skuffet over de

omkomnes begravelse - det ble ikke vist dem noen heder og ære.

- «Nei, der erdu nok feil orientert. Jeg var i Kragerø den dagen de

seks omkomne ble gravlagt fra byens kirke. Det er den største

begravelse jeg har sett. Da de siste forlot kirken, var de første ved

Tangesvingen» .

Vi vet jo at Stråholmfolk var opptatt med berging resten av året i

strendene og rundt vraket. Alt som var noe verdt, skulle taes vare

og samles for auksjon. De tok hånd om tusenvis av saker og ting.

Master, rær og annet trevirke (ved) delte de mellom seg.

Det har vært så mye skriving om « Valona»s anker -litt strid om

hvor det skal plasseres - Skåtøy eller Stråholmen. Det spørs

om det er noe mer å tenke . Knut Andersen fra Langesund sier at

nevnte anker ble kjøpt av skipsreder RealfRealfsen fra Porsgrunn

auksjonen, og det er vel trolig at han plasserte det ombord i en av

sine skuter.

Derimot er «Gustava»s anker bevart i dypet med tonnevis av

tang og tare over seg. Det blir ingen lett jobb å peile ut hvor det

ligger - samt heve det.

Det var lensmann Bakke som holdt auksjonen etter «Valona».

Alle folk Stråholmen var selvsagt interessert med, og kjøpte

adskillig, ellers vet jeg ingen uten om øya som var der. Stina Hansen

fra Kragerø leide en stor, tom stue og betalte kr. 5 i leie. Hun

solgte mat og kaffe. Det ble solgt 4 skipskister ei 1 krone pr. stykke.

En mann fra Bakken kjøpte en og satte den loftet, men det

spøkte rundt den og gjorde det uhyggelig i huset. De så en mann

ved kista. Han løftet opp lokket og rotet nedi - flere ganger åpenbarte

han seg. Da eldste sønnen neste vår dro til sjøs, tok han kista

med seg og kastet den over rekka uti Nordsjøen. I dag hadde den

hatt stor verdi.

Bark «Valona» hadde flere ganger vært innom Manodden og

hadde lastet props og materialer både for England og kontinentet.

Kittil Bentzen med kamerater hadde flere ganger vært ombord og

hygget seg med mannskapet, og kjente både skipper og styrmann.

Bentzen kunne fortelle at sistnevnte var så godt som forlovet med

enjente fra Tåtøy krets. Hun hette visstnok Sofie, og var en av dem

som fulgte i den store gravferden etter forliset - og viste denne

måten sin kjæreste den siste ære.

Det fortelles at Teodor Thovsen fra Oterøyog Martinius Hartvigsen

fra Bærøy kjøpte det som var igjen etter «Valona»-vraket -

halvdelen lå Mostein.

To mann fra Røsholmen, far og sønn, var to ganger ved vraket.

De rodde og seilte i silde båten og brøt opp plank til bryggedekke.

De fikk det visst gratis mot å kile ut en mengde jern- og metallbol-

70

ter som eierne solgte. Teodor som var distriktets flinkeste østersfisker

tok opp en mengde gods fra havbunnen. Det samme verv

hadde han også etter «Gustava»s forlis i 1912.

(Skrevet 1974)

Litt aven bragd

Barken «Qwos» kom en gang fra England og holdt å forlise rett

ut for Jomfruland; stormen kom fra syd. Sjansen til å seile seg klar

var minimal.

De hadde bare noen få seil oppe. Skipper og styrmann var rådløse;

men var enige om at det var to ting å gjøre - enten å sette skuta

rett land eller å heise mer seil i håp om å seile klar.

Hans Jensen eller Hasle som vi kalte ham fordi han var fra

Hasleholmen i Oterøy krets. Hans var 2. styrmann og sa: «Vil dere

sette skuta land, så kan jeg ta roret, for jeg er lokalkjent i

farvannet.

Da sa skipperen: «Ta kommandoen og gjør som du synes er

best!» «Vi seiler,» sa Hans Hasle, og de kledde barken alle de seil

de mente den kunne tåle. De nærmet seg land; det så farlig ut -

sjøene brøt uhyggelig mot Jomfrulands rullestein-strender, og

mørket var over dem. Det var midt vinteren.

Skuta var lastet med kull for Porsgrunn, og den store seilføringen

laget et veldig press skrog og rigg.

«Den kommer til å flakne,» ropte skipperen. «Så la den flaknesåvel

der ute som her i bråttene,» sa Hans. Gjennom mørke natta

krysset de seg frem mot det stormpiskede hav - en seilas som ingen

glemte.

Da det lysnet av dag, hadde stormen spaknet betydelig og losen

fra Stråholmen kom dem til hjelp, og han sa: «Vi har holdt øye med

skuta. I natt har dere gjort en god jobb.» Hans Hasle var en flink

sjømann, og etter denne bragden beviste han det i fullt mon. -

Broren, Kristian, var også ombord, forhyret som stuert. Begge

brødrene slo seg ned Skåtøy. Hans førte noen år «Fiskerkvasen»

som gikk Oslo. Den dåden han utførte ved Jomfruland, ble ikke

skjønnet, ei heller slått stort opp. Amund Larsen fra Røsholmen

var med nevnte seilas som førstereis-gutt.

Barken «Arendal»s siste tur

Barken hadde 1 O manns besetning, og Olav Aanesen fra Skåtøy var

skipper.

De kom sørfra og seilte langs Jyllands farlige kyst. Der kom

nord-vesten som snart økte til orkanaktig storm. De nesten maste-

71


tok jeg ut med Oslobåten «Maridal» og sto ombord der i 22 måneder

- en av de beste båter jeg har fart med».

I 1937 seilte han ut med Wilhelmsenbåten «Mirio» 12 500 tonn.

«Der sto jeg ombord i 50 måneder», sier han. «Der var jeg pumpemann,

kr. 175 pr. måned og 6 prosent tanktillegg».

«J eg mønstret så «Tabor» som ble satt inn i fart Midt-Østen

med krigsmateriell, var ombord der i nesten 2 år, og ble torpedert

300 mil syd for Kap Det Gode Håp».

U nr. 35 gjorde udåden, og et mannskap 40 og noen engelske

offiserer som skulle hjem ferie gikk ut i 4 livbåter. Det ble lite

vann og mat og vi sov ikke ti døgn og kaldt ble det.

Dagen etter torpederingen fikk vi storm som varte i ti døgn. Vi

hadde seil oppe og i 5 netter lå vi for drivanker. Minjobb var for det

meste å styre.

En av livbåtene forliste og ti mann gikk ned. Annenstyrmannen

og en matros ble funnet bevisstløse stranda av noen negre. I 1 %

måned lå de sykehus i Cape Town. Der kom også vi inn.

Det var et mas uten like med å få oss ut igjen, og etter 5 uker gikk

jeg ombord i Oslo-båten «Dagrun». Den var lastet med råsukker for

Liverpool. U-båt-krigen heIjet nå det verste. Vi ble jaget inn til

en havn i Nigeria og lå der i 3 døgn. Siden gikk vi i konvoy og kom

frem, losset i Liverpool og gikk til Glasgow. Derfra reiste vi til St.

Johns New Brunswick i Canada, der vi lastet plank for Hull.

Mens vi lå der kastet tyske fly bomber for å ødelegge dokkene;

men de hare blåste vekk noen høysåter langs elevebredden.

Siden ble det lange reiser - i ballast til Florida. Derfra med plank

til Melbourne - til Chile i ballast - videre med salpeter for Midt-Østen,

- men måtte innom New Port News for å reparere den ene

hjelpemotoren. . .

Der mønstret 18 mann av og reiste til New York, og dIt kom vI17.

mai 1944.

Etter 5 ukers ferie tokjeg ut med Haugesundsbåten «Ida Bakke»,

en 10000 tonner. Med den gjorde vi to turer India. Derfra gikk vi

til New York.

På siste turen før freden hadde vi en last 4500 tonn bomber li 8

tonn - kanskje den mest spennende turen under hele krigen.

Dagen etter at freden var proklamert kom 21 u-båter opp i Irskesjøen

og gav seg over. Jeg mønstret av i New York i september

1945. Da hadde jeg vært ute i 8% år- fra 1937. Jeg reiste hjem med

«Stavangerfjord», og 5. oktober var jeg i Kragerø, sier Tangen.

I 1943 fikk Ole Tangen Krigsmedaljen etter 18 m åneders hard

tjeneste. Siden ble det to i tillegg og vel så det.

Medaljen har Ole Tangen aldri båret ved noen anledning. Men for

fotografen Kragerø Blad ble den beskuet.

88

«Jeg har aldri blitt så grundig fotografert noen gang», sa Ole

Tangen med et smil.

Tangen reiste til sjøs i mange år etter krigen frem til 1962. Han har

vel 40 år - nesten 400 måneders fartstid - og har vært forhyret med

14 båter.

Vi må vente til senere med å berette om hans dramatiske opplevelser

ombord i «Tabor» i Haifa julehelgen 1941 og bombingen av

kaier under lossing i Zuez 1942.

«Det var mang en gang nervepirrende å stå i maskin-rommet når

det kom varsel om at u-båter var i nærheten. Da sto nervene

høykant» sier hedersmannen.

Tangen står at han ikke fikk skade eller men under krigens gru

og kjenninger, forstå det den som kan.

Ole Tangen er gift med Hendy, født Andersen. De har en sønn.

Denjorj erdelige julekvelden 1941

Ole Tangen, Stabbestad ved Kragerø tilhører den stabile og ansvarsbevisste

garden av norske sjøfolk som bemannet handelsflåten

under siste krig og som ikke lot seg skremme i land hverken av

gjentatte flyangrep eller bataljer med ubåtene.

Han har en sjøfartstid 400 måneder og vært forhyret med 14

skip. Tangen var under krigen med mls Tabor som hadde et mannskap

40 mann.

Noen dager før jul 1941 kom de inn til Haifa i Israel. «Fem av oss

offiserer ble enige om å ta en tur til Nasaret, en reise 40 engelske

mil,» sier Tangen. «Vi fikk bile med agenten i W. Wilhelmsens

rederi og veien passerte vi «Det hellige fjell - Tabor».»

Neste stoppested var Nasaret. Der besøkte vi en grotte. Over

denne bodde Jesus som barn. Siden ble det bygget en kirke med

tre altere dette sted. Først steg de ned i grotten og skrev sine

navn med neglene veggen som besto av krittfjell.

Siden beså de kirken. Der lå en bok over Norge med farvelagte

bilder, de fineste bilder vi hadde sett av vårt land. En turist

gjennomreise hadde lagt dem i fra seg.

Etter bilte vi til «Rebekkas brønn» som lå midt i byen. Siden

var vi en ås hvorfra vi hadde en vidunderlig utsikt over området.

Vår mening var at vi senere skulle besøke både Jerusalem og

Betlehem; men en tragisk hendelse i Haifa selve julekvelden

umuliggjorde nevnte tur.

Klokka 6 julaften mens Ole holdt å dresse seg for å gå til

middagsbordet hos kapteinen, fikk de plutselig høre et forferdelig

smell og trodde først at det var tyske eller italienske krigsskip som

angrep byen. - Det var feil. -

89


Nordsjøen i aU sin velde

Neste gang jeg tok ut med «Qvos»> førte Alfred Olsen barken, hans

første tur som skipper. Vi gikk ut proppslasta fra Kragerø med

kurs for Schields. Den turen tok en måned. «Jeg glemmer den

aldri,» sier Andreas. «Gamle sjøfolk sa at de hadde aldri sett N ordsjøen

så opprørt. Da vi var klar av land, kom stormen, det var 3.

februar.

En kveld fikk jeg avløsning ved roret for å få kveldsmat. Da jeg

var tvers av storvantet kom en sjø som rev løs dekkslasta, og jeg ble

kastet rundt i vann og propslast, ikke noe fast å holde i, propsen

rullet over rekka. Dette så farlig ut. Til slutt fikk jeg slått begge

nevene i vantet og berget meg. Kveldsmat ble det ikke. Alle mann

med hake i hånd fikk det travelt med å kaste lasta til havs, og det

gikk unna, for sjøen hjalp til.

Seilene var surret fast til master og rær. Barken førte bare sneimesana

akter, men en natt røk festet, og skuta kantet så vannet sto

opp til luka. Jeg var i ruffen og slo ryggen mot skottet, hørte skrik

dekket, men ruffdøra var ikke til å få opp før to mann kom til

hjelp.

I det vi tørnet ut kom en styrtsjø over ruffen og oss, og det var

ikke mulig å komme akter før vi fikk tak i en tauende fra lo rekke.

Da klatret vi opp og nådde kahytt-taket.

Som eldstemann fikk jeg jobben med å klyve til værs og feste

mesane med en wire, og det var vrient nok. Jeg måtte først krabbe

ut en stige, for leideren lå nesten vannrett. Etter mye strev kom

jeg opp i riggen og fikk festet seilet og teitet den bommen.

Det ble vår redning. Skuta dreide opp mot stormen og rettet seg

opp.

Vi hadde ikke komfyr i ruffen, heldigvis, for ellers hadde vi

kanskje blitt kvalt av vanndamp. Vi lå med oljeklær, vridde strømpene

og snudde støvlene og gikk våte så lenge turen varte. Underkøyene

kunne vi ikke ligge i.

Like før vi nærmet oss land, holdt skipperen skipsråd i kahytta.

Det gjaldt dekkslasta som de lempet sjøen. «Men først tar vi oss

en «knert» før vi åpner og skriver i den store boka (journalen),» sa

skipperen.

I Newcastle ble sjøforklaringen holdt, der skipper, 2. styrmann

og jeg var med, og det gikk fint. Skipperen var i godlag og gav oss

fri til klokken 6, og vi fikk 5 shilling hver. Der kjøpte vi tre ullskj orter

for kr. 4,50, og de var ualminnelig sterke.»

Andreas forteller at «Qvos» forliste i sterk storm ved Skottland.

Mannskapet tok livbelter og hoppet ut akter, og fra en engelsk

fiskerbåt tok de opp hver eneste mann. Fiskerne kvidde seg først

94

for å gå til aksjon, men skipperen gav seg ikke, alt gikk godt. Denne

redningsdåd ble omtalt i engelske og norske aviser, og de fikk

belønning for sin innsats.

Siden :rar jeg ute med «Høyden» - en gammel holk og snart

begynte Jeg som stuert og hadde 100 kroner måneden. Skolen tok

jeg i Sandefjord, min bror Amund, gikk også der.

Den siste skute jeg var med hette «Hama» brødrene Bredsdorff

var redere, Elias Stark, Tangen var skipper. På en tur fra østersjøen

til England var vi seks uker veien, - kom ut i vindstille. En

dag var skipperen i elendig humør og sa til stuerten: «Kan du tenke

deg eklere vær?» «Ja, men er ikke det flott vær da? Vi bare drar oss

og spiser?» «Det passer nok deg som ikke har part i skuta.»

J eg har også fart med flere stimbåter, «Exelent Menert» og «Laboremus»

som begge gikk med is over Nordsjøen. Men da krigen

brøt ut i 1914 måtte jeg slutte sjøen grunn av dårlig helse.

Samme år giftet jeg meg med Jørgine Clausen fra Burei, vi har to

døtre. - Kona har i tyve år bare beveget seg i rullestol. Det begynte

med feil behandling for vann i kneet. På tross av dette handikap

steller hun sitt hus en fortreffelig måte og er alltid i godt humør,

klager aldri og gjestfri som få.

Andreas Olsen Røsholmen har også verket umenneskelig i sin

kropp, noe som enhver kan skjønne når en møter mannen. I en

mannsalder har han vært plaget av gikt og kan ikke rette seg opp,

men klager aldri. lover 35 år har han drevet som snekker og

altmuligmann, - og de unge som var med, hadde en god læremester.

Det var Andreas og svogeren Nils Clausen, som bygde den flotte

villaen til Kirsten og Else Heiberg med 90 kvm. grunnflate med

piper og peis, veranda og uthus. For dette hadde de 8 600 kroner og

for denne sum holdt de alle materialer, og enda klarte de god

daglønn. Det var karer som sto i.

Andreas Olsen Røsholmen har alltid ført seg som en adelsmann

blant medmennesker.

Andreas Olsen Røsholmen bor Høyåsen. Somrene tilbringer

han hos sin datter Buvika.

Han har vært en adelsmann sjø og land, en religiøs natur som

lever trygt barnetroens grunn.

Han lever enda og har fylt 92 år i 1979.

(Skrevet 1977)


feste» - - inspisere Carl Johans Vern og krigsskipene. De tok godt

til seg av mat og drikke - (særlig det siste). Det ble også pjoltret

hjemveien, så de fleste var meget blide og vel tilfredse da de ut

kvelden klappet til kai. Gastene hadde bearbeidet de folkevalgte

om at de måtte komme med forslag i tinget om forbedringer

Horten for de menige - bedre hyre - og mindre søndagsarbeide.

Tokt til svenske farvann

Snart stevnet seilkorvett «Desideria» og «Nidaros», og et par

mindre fartøyer gjennom Øresund til østersjøen. Når det blåste

god vind, gikk maskinen for sakte fart - eller de slo den av.

Ved Carlskrona ankret de opp havna og der lå en svensk

eskadre. Neste dag forvillet en liten svensk skonnert (roslager) ved

uheldig manøvre like oppi Nidaros, slik at klyverbommen ble

stående i svenskens seil og master.

Slik som svenske-skipperen bar seg av redsel og fortvilelse - -

han både hoppet, skreik og sa mindre pene ting -- flere skrattet og

lo. Gastene Nidaros tok det hele med ro -løste straks floken og

kastet til svensken en del tauverk.

Etter en del fellesøvelser, skiltes eskaderne, Nidaros ble stukket

inn i den svenske med prins Oscar til sjef; en svensk korvett ble

med i den norske.

Under flere manøvre hadde Ola Nordmann vunnet over de

svenske. Det gjaldt å være først når bramråene skulle ned om

kvelden. Kappestriden tok til når de slo 8 «glass» fra admiralskipet

- rærne skulle da til dekks.

Da sto 2 mann ferdige ved råa - den faste «jolle» var


I,

I

Hjalmar Jørgensens opplevelser til sjøs

i fredstid og krig

Nå må vi leite med


II

I

I

I

Jeg kom hjem etter 1% år. Dajeg hadde vært ledig en ukes tid,

tilbød rederiet meg jobb som messegutt og 2. kokk med kr. 50, og

etter 2 år mønstret jeg av i St. Pedro og gikk ombord i «Austvah og

fikk amerikansk hyre (30 d. pr. måned). Etter to år havnet vi i Oslo

og gikk snart ut med klippfiskbåten «Siranger» - W.L. hadde 3

slike som gikk Italia. Siranger bordet vi i Trieste og n y båt. Neste

mål var St. Pedro.

Og så kom krigen

En tid seilte vi Statene, Brasil og Argentina; men snart kom vi

sammen med en del andre skip og seilte under «Notra Skip» -

fraktet ammunisjon til Nord Afrika der general Mount Gomery

opererte. I flere år trafikkerte vi Middelhavet og ble avmønstret i

New York.

Etter 3 ukers ferie gikk flere av oss ombord i «Villanger», jeg ble

syk i Cardif og lå sykehus noen uker. Neste båt jeg steg ombord i

var en Haugesunder. Etter 6 måneder ble jeg syk for 2. gang «åpen

fot» med tilløp til blodforgiftning, - men ble helt god igjen.

Den siste båten jeg var forhyret med under krigen var «Skum»

fra Tønsberg - sto ombord der i 2 år og 9 måneder. Den førte oss til

Oslo. Da hadde jeg vært' ute i 7 år i ett.

For oss sjøfolk ble krigen litt av et «helvete» med slit og savn, for

lite sØvn og for mye alkohol. - Livsfarlig til sjøs og ved land - med

sirener og flyalarm til alle døgnets tider. Det skar gjennom marg og

bein - en ble så nervøs og oppfarende - noen ble «tullete» brøt helt

sammen - drakk altfor mye og ble krigsvrak.

Glemmer aldri skrikene fra torpederte båter i konvoiene - noen

fOr like i propellene, andre svømte blant drivgods omgitt av belter

med brennende olje. Man hørte også om enkelte som dukket -

svømte under og berget seg. Når en var i var i sjøen, lå vi alltid fullt

kledd med den luft- og vanntette gummidrakt like ved køya.

Den drakta som grunn av kompakthet ødela så mang en sjømann

så de dro seg isj as, gikt, lumbago o.a: plager for resten av

livet.

Under de verste kjenninger og farer hadde jeg følelsen av at

jeg skulle komme til Norge i god behold. Det var troen «de

folle de hender» som holdt meg oppe. Ofte tenkte jeg min kjærlige

mor med 9 barn. Hun var meget religiøs. Hun pleide å si til sine:

«Når du står iferd med å gjøre galt, så tenk mors gode råd og

advarsler.

Mor levde alene de siste årene. Derfor sendte jeg henne et visst

beløp hver måned . . . noe jeg aldri har angret .

112

«Si meg en ting: Har du truffet en uteseiler de kaller Kragerø­

Svarten?»

«J a, det har jeg. Han var sterk som en « bjønn» og snill som et lam.

Han lå under for fyll, men det var mye godt i ham. Når han var en

«peis» ville han gjerne synge - helst svenske viser. Når jeg hører

denne: «Lyckan ar als inte det som du tror - inga stora bevingande

ord.» - Ja, da ser jeg Kragerø-Svarten for meg.»

Mandag 18. juni besøkte vi krigsseiler Kjell Johnsen som i vinter

fikk et voldsomt infarkt og lå St. Josephs i flere måneder. Ved

innkomsten lå han bevisstløs døgn etter døgn. Siden ble han ført til

Kragerø sykestue, men etter tre måneders smertefullt sykeleie

ville han snart hjem til det deilige hjemmet i Kjærrabakken 22, som

de kjøpte i 1970, og her blir han pleiet beste måte av sin kone

som holder alt i den skjønneste orden inne og ute med en stor,

nyklippet grasplen. Og det laver av blomster rundt huset.

Hun har også sørget for at leiligheten i kjelleretasjen er blitt

modernisert, og alt var så smakfullt «forseggjort». Dette, som alt

annet-viljeg gjøre for å glede ham som har hatt så mye vondt, sier

Aagot.

Vi visste ikke at Johnsen også hadde vært med invasjonen i

Frankrike ombord i en gammel dampbåt 2-3 tusen tonn. De

gikk med ammunisjon og bensinfat.

Mange turer ble det «att og fram» til den verste stormen hadde

lagt seg. De så og opplevde mange grusomheter som han helst ikke

vil snakke om. «Jeg mistet mange kamerater, menjeg fikk overleve.»

Ekteparet 'Johnsen omgir seg med gjestfrihet, har beholdt det

gode humøret og er besjelet av ekte bergensk sjarm. Det er til

, Bergen de lengter og der vil de helst bo.

De vil gjerne avslutte med disse ordene: Herre, dempe oss dag

for dag i vårt uendelige jag. Så også vi O, Herre, kan tjene deg og

dine bud!

(Skrevet 1979)

Et livsløp med slitet i forgrunnen

Karl Finne har ikke tatt noen sorger forskudd

Karl Solberg Danielsen (Finne) ble født øya våren 1895. Hans

mor var fra Kalstadkilen, faren var født i Finland.

- Som gutt likte jeg ikke at de kalte meg «Finne», som de

«klenget» meg. Når ungene ertet meg og ropte «Finne», røk jeg

ofte dem, ga juling og fikk juling. Som voksen var jeg stolt av

113


Hilda og Karl ved sitt hjem oppover mot Veten øya.

Finne-navnet, og jeg har angret at jeg ikke søkte om å få det som

slektsnavn. "Karl Finne" - kort og godt.

- Vi var fem søsken.

I 1911 tok Karl til sjøs, som 16-åring. Han gikk ombord i en

skonnert fra Sandefjord - "Axel». Hyren var kr. 20 pr. måned + 20

øre tonnet i part. - Dajeg mønstret av etter fem måneder, ble det så

lite som kr. 3,50. Jeg sendte månedstrekket hjem til mor. Jeg arbeidet

i byssa og måtte opp kl. fire-fem, og sto i til kl. åtte om

kvelden. Lang dag for en 15-16 åring.

Hver dag var jeg med og rodde etter fangst. Vi var tre eller fire

mann i hver båt og drev med tre båter som var ca. 35-40 fot lange.

Når vi fikk fast fisk, kunne hvalen trekke båten med seg opp til 8

timer før den ble sprengt. Styrmannen sto ved harpunen og var

skytter, foran i båten. Vi to yngste rodde midt-tofta. Under

fangst var bare skipper og stuert ombord i skuta, alle de andre

jagde hval. Dyrene ble spekket ved skutesida. Vi tok bare spekket

som ble kastet tankene. Det luktet forferdelig ombord. Skrotten

som var igjen lot vi gå til sjøs. Alt arbeid ble gjort ved handmakt. I

vinsjen arbeidet ofte 4 mann.

Vi fisket etter botlenose i nærheten av Spitsbergen -så aldri land

_ og støtte kjempestore isflak. På disse lå det store flokker av sel.

En stor rugg lå for seg selv og holdt vakt. Det gjaldt å skyte den som

holdt vakt først. - Da lå de andre stille, og man hadde sjanse til å få

114

skutt flere. Ble det bom, forsvant alle skyndsomt. Vi fisket både

etter hval og sel. Etter hvalen lå linekassa akter i båten. Når lina

gikk ut, dro vi årene inn, det var livsfarlig å komme bort i lina.

Karl fOr først med fire skuter - siden ble det «steam». Ombord i

DIS "Ada» 1800 tonn, var han kokk med 250 kroner måneden -

under 1. verdenskrig.

På reis fra Algerie til New York i ballast kom de ut i orkanaktige

byger - stormer som varte i ukevis. Det gikk med 66 døgn. Dette

hendte i 1916. Det ble forferdelige forhold ombord.

Det ble mangel kull, mat og vann m .m . De rev i stykker alt

treverk ombord og fyrte med, men det monnet ingen ting. Mannskapet

måtte drikke kondensert vann, så godt som udrikkelig. Til

vask måtte de bruke sjøvann.

Båten hadde 18 manns besetning.

Gullik Ramberg var skipsfører. Til slutt kalte han sammen

mannskapet og holdt skipsråd. Samtlige var enige om å forlate

båten og gå i livbåtene. De så ingen redning.

Kapteinen forlangte underskrifter av alle. Men da fikk de se en

stor damp båt i farvannet. Det var Bergens båten " Evanger» 3600

tonn. og den slepte DIS "Ada» inn til Bermuda. Dit kom de lille

julaften. Etter å ha proviantert nok gikk turen til New York. Det

tok 5 døgn. Der fikk de mye god julekost og post.

I Amerika rømte Karl Finne og deltok i to år fiske etter taierfisk

- en laksefisk. De fisket med liner og brukte blekksprut til agn.

Da selskapet gikk konkurs, måtte han se seg om etter ny jobb.

Snart fikk han kokkejobb en 10000-tonner med 45 manns

besetning, som han kokte for, og hver dag bakte han 40 brød. Hver

lørdag var det også kakebakst.

I ungdommen seilte Karl en tid med barken "Rollo» , ført av J. A.

Kristoffersen. Det var en hardhaus til å seile. - La seila stå til jeg gir

ordre. Dermed gikk han inn. Da skuta hev seg noe forskrekkelig

kom han ut dekk igjen og ropte: - Ta bramseila, da!

Da Karl Finne sluttet sjøen, drev han fiske. Det er mitt liv. Jeg

hadde 50-60 ruser og .en del ål- og hummerteiner. I fem år var jeg

bacl.emester badet i Grand bakken, kirketjener i Metodistkirken,

og en tid gikk jeg til og fra Sannidal nødsarbeide og hadde 8

kroner dagen.

Jeg var alene om å støpe grunnmuren til konditor Børresens

bakeri og grøftet rundt.

Etter sitt fylte 80 år drev han fortsatt med fiske til husbruk og

salg.

Karl Finne er gift med Hilda Jensen, og de har hatt fem barn. I

den sørgelige jernbaneulykken Hjuksebø i slutten av 1940-årene

mistet de en datter med et 1% års gammelt barn.

115


I1

I

na. De som ikke orket å arbeide var glade for å få to kroner uka hos

kemneren. Til jul delte enkelte skipsredere ut kjøtt, flesk og erter

til de mest trengende. Enkelte sto i fillete klær og tok imot.

Eget verksted

I 1892 tok Chr. Larsen sitt svennebrev, og da hadde Kristiansen 12

mann i arbeide. Alle hadde nok å gjøre. Skutene fraktet helst

trelast og is. Nic. Wiborg solgte hvert år ca. 100 000 tonn is, og det

ble sagt at han tjente 25 øre pr. tonn - 25 000 kr. Det var mye i den

tiden.

Da seilmaker Kristiansen flyttet til Kristiania overtok Larsen

verkstedet. Seildukprisen var den tiden 30 øre meteren, og en

mann måtte klare å sy 50 m do b belt søm om dagen for å være noe til

kar.

Til et stormseil gikk det ca. 60-70 kg. Men storseil til en større

skute krevde 500 kg. Sylønna lå gjerne 600 kroner. De kantet

seilene med wire eller tau fra 3/4-5/4 tomme. De hadde svære

jernklaver der skjøtene skulle festes og likedan råa.

Hiawatha var en flott skute

Alt måtte seilmakeren gjøre. Seilduken ble bestilt fra hovedstaden.

Stundom holdt rederne duk, som de tok inn fra England.

«Den flotteste skute jeg så var Hiawatha. Den tilhørte Biørnerederiet.

Bare en gang såjeg den i Kragerø. Da lå den ved Tangebratten.»

Da Larsen fikk i oppdrag å sy nye seil til «Hiawatha», måtte han

til Fredrikstad og ta mål. Den lå da et stykke oppe i Glomma og

vakte oppsikt. En mann Larsen kom i snakk med, sa følgende:

«Det er den flotteste skute som seiler her havna.» Den seilte

helst Australia med bord og plank.

Til seil gikk det med 13 ruller duk - 48 duker. Den målte 86 fot

råa, og sidene 30 fot høyden. Tre-fire mann hadde her arbeid en

måneds tid.

Innskrenkninger

Da skutene forsvant under 1. verdenskrig, måtte en til med å si opp

folk. I mange år drev Larsen og sydde alene verkstedet - helst

kalesjer, flagg og småbåtseil. Under og etter seilaser var Larsen

god å ty til når nødvendige reparasjoner måtte gjøres. Alltid var

han blid og hyggelig - en førsteklasses fagmann. Han hadde også

kunder utenbys fra.

l18

«Aldri glemmer jeg de hvite seils dager,» sa 90-åringen. Når han

fra sitt prektige hus ved Barthebrygga (Tore Mylius bor der nå)

skuet utover fjorden, så han i tankene skuter komme inn eller

forsvinne i horisonten.

Gildest var det å møte dem når de kom lensende mot byen eller i

skarp bidevindsseilas - ofte flere i følge. Og rundt byen la de seg i

opplag sine faste plasser.

I min barndom hadde byen ca. 150 skuter og 2000 sjøfolk. I de

fleste hus hadde de både en eller flere som var sjøfolk.

Dengang hadde Kragerø 7000 innbyggere og 800 skolebarn - helt

utrolig. Han husker skuter og båter som frøs fast uti fjordgapet

eller lenger ute med varekjøring til byen.

Til slutt forteller Larsen om travkjøring Bærøyfjorden. Bønder

fra bygdene møtte opp og deltok i konkurranse med byens

hesteeiere. Som regel tok de tilreisende inn Opplands hotell.

Karer i tykke pelser og grepa skinnluer i spissleder inntok byen og

fjorden. Hestene fint børstet og pyntet med sløyfer og nysølvseler.

Dombjelleklangen var så festlig. Heste-handel hørte med, og for

oss guttunger var alt dette en opplevelse.

Det var færre kjøpmenn i de dage og ingen landhandlere. Folk

fra landet hentet varer med hestelass for uka eller måneden.

I mors butikk kunne de om høsten ha 50 kjøtt-tønner lager, og

loftet var det fullt av ullsekker. Kvinnene spant, vevde, sydde og

strikket.

Larsen husker godt Theodor Kittelsen som en tid bodde Dalane.

Flere ganger var han med Dippner-guttene der nede med

brød og kaker.

Chr. Larsen likte å ha noe å gjøre helt opp imot de 90 år.

Av og til besøkte han slektninger Toten. Siste gangen han

besøkte dem, var han oppe itårnet ÅS kirke. Derfra så han blant

annet 8 kirketårn.

«Den som ikke har reist med Skibladner fra Eidsvold til Lillehammer,

har ikke sett Norge,» sa 90-åringen.

(Skrevet 1963)


Fra Midt-Gumø og Rønningen

Brødrene Hartvig og Henrik Pedersen var prektige karer som var

meget respektert i kretsen og i den øvrige bygd. På Gumø gikk de

under navnet Persane. I ungdommen tok de til sjøs med seilskuter,

og begge ble skipsførere. Når de var ute drev konene eiendommene

ved hjelp av barna og tjenestefolk som det var lett å få i den tid

for en billig penge. Da de ble eldre, ble de redere og sluttet sjøen.

Sammen med Elev østre Gumø og Halvor Borteid, kjøpte de sin

første skute. Da de skulle sette navn den, tok de forbokstavene i

konenes fornavn, og skuta ble døpt «Alia» etter Anne, Lena, Ingeborg

og Anne Helene. Det var Peder, Hartvig's eldste sønn, som

fikk den å føre. Siden kjøpte Persane dampskipet «Respit» som

Johannes Jensen Kjærra førte.

Persane var bygdas første ordførere etter at Skåtøy ble egen

kommune og skilt fra Sannidal i 1882. Da Persane var ordførere,

var skatteprosenten i 3 øre, fortelles det her. Det høres noe utrolig

ut, men det var jo sparsomhet som var det karakteristiske ved de

gamle ordførere. Da Henrik bygde Rønningen, viste han forsiktighet.

Det ser ut som stuebygningen er bygd flere ganger. De

kostet etter som de hadde anledning i den tiden.

Det ser ut til at det store dobbeltværelse i annen etasje, det som

vender mot syd, var ment å være barneværelse, i alle fall det

østveggen, for der er det innebygd to korte senger i veggen, og de

opptar ingen gulvflate. Værelset vestveggen var like stort, og

midt etter værelsene gikk en skillevegg som endte et par meter fra

nordveggen hvor ovnen står. I mange år ble dobbeltrommet brukt

av gårdens tjenestefolk, særlig etter Henrik's tid, for de neste eiere

var barnløse. Som regel bodde gutten nordsiden og tjenestejenta

vestsiden av skilleveggen uten dør imellom og med felles

kakkelovn. Der kunne de gå til hverandre om kveldene og ha det .

hyggelig, det var husets varmeste rom. Bare en gang hørte man om

at det holdt å gå alvorlig galt. Nå er skilleveggen fjernet for

mange år siden, men sengene i veggen er bevart.

Henrik Pedersen var gift med Anne Helene, datter til Stina og

Søren Pedersen, de siste leilendinger østre «Gumø». Da Stina

ble enke, flyttet hun til Rønningen og ble der resten av sitt liv. Hun

holdt til i den midtre stue i første etasje.

I mange år sto det en stor krampe i en av takbjelkene like ved

langveggen. Folk kunne ikke skjønne hva nytte den gjorde, men

det lot seg forklare. Stina hadde sin seng langs veggen og i krampen

ble knyttet en sterk lerrets snor som den gamle grep fatt i og

heiste seg opp fra hodeputen, - en måte å hjelpe seg .

20

Hartvig Pedersen, Midt-Gumø var gift med Ranneig Thorbjørnsdatter,

Kirkesund.

Hartvig Midt-Gumø hadde i sin tid huslærer til sine barn. De

skulle være meget begavet. Thorbjørn som ble dyrlege, var vel den

flinkeste. Det hendte sjelden at en ungdom fra øydistriktet fikk så

høy utdannelse, og i den tid måtte de helt til København for å bli

dyrlege. Johan Sørensen fra Oterøy ble jurist, begynte i oppdagelsespoitiet

og ble senere politimester i Aker. Han kalte seg Søhr. I

sine guttedager var han også innom Gumø skole i gamles tua.

Huslæreren Midt-Gumø holdt til i det lille rommet som vender

ut mot tunet hvor bestemor Hedda levde de siste år. Det rommet

ble lenge kalt «Aklestad kammers».

Gumøys faste skole

I 1946 holdt kretsen 70 årsfest for skolehuset som sto ferdig i 1876,

om to år er det 90 år. Sogneprest Grønhaug var skolestyreformann.

Flere tidligere lærere var innbudt, men bare en møtte. Gunnar

Dalane var den eneste som kom av de gamle, og som var med

innvielsesfesten i 1876.

Det var Persane som slo til lyd for at kretsen burde ha fast skole.

Det var litt diskusjon om hvor huset burde ligge, men skolen ble

bygd like ved Midt-Gumø. Hartvig ga fri tomt, og stedet var heldig

valgt. Det skal ikke forties at kretsen bygde sitt skolehus uten

offentlig støtte, noe de gamle fortalte så mang en gang.

Det var et primitivt bygg, men kretsens folk ble meget glad i sitt

skolehus som i mange år manglet vedskjul. Veden hugget de

loftet. En av tverrbjelkene som bar taket, ble brukt som huggestabbe,

og den ble nesten halveis avhugd og fikk ellers mange sår.

Det var elevene som hugg ved og fyrte, og de holdt som regel et

fryktelig bråk med vedarbeidet loftet inntil skjulet kom opp.

Den første lærer den nye skolen var H. Kjønnaas, han ble gift

med Marie, datter til Hartvig Pedersen, Midt-Gumø. Siden hadde

de lærerne Knutsen, Taranger, Fosse og Ottar Olsen for å nevne

noen. Etter århundreskiftet har kretsen hatt en mengde lærere og

vikarer.

I 1880-90 årene utgjorde Gumø, Jomfruland, Oterøy og Arøy

med holmene omkring en skolekrets. Det ble lite skole hver og

ofte flytting for læreren som ikke ble så lenge. Om våren måtte

21


Gumøy (G) og Langøy (L) skole i 1955. Fra venstre: Vikar Karin

Thorsen L. 1. rekke: Rolf P . Kristiansen G, Helge Fluer L, Berit

Allers L, Siri Thorsen G, Gjertrud Martinsen L, Ivar Fluer L, Haavard

Hokholt L. 2. rekke: Laila Martinsen L, Torm Kristiansen G,

Arild Hokholt L. Gerd Hartinsen L, Svein Moe Gumø G, Torill

Skauen L, Leif Helge Brekka G, vikar Karl Evensen G. 3. rekke:

Kjell Skauen L, Odd Bohlin G, Bjørn Hokholt L, Helge Eriksen L,

Tore Moe Gumø, Finn Skauen L, Johan Brekka G, Per B. Bentsen.

elevene fra Arøy og Oterøy møte Gumø. Det gjalt innspurten

foran eksamen.

En kone som nå er 88 år, forteller følgende: «Vi gikk fra Humlevika

klokken 7 om morgenen til Vesterstrand. Der lå den lille

rokoggen og to-tre par årer og fokka. Mer seil fikk vi ikke lov til å

bruke. På skoleveien var vi stundom innom Slottholmen og Kjeholmen

og tok flere med oss. Jeg kan ikke huske at de voksne hjalp

oss eller var med. De største holdt orden i farkosten».

En mann fra Oterøy, som fyller 90 år til våren, har også minner fra

sin skoletid:

«Jeg har søkt skole Gumø, Oterøy, Jomfruland og Arøy, der

møtte vii Daniel's hus», forteller han. «Vi var seks stykker i koggen

og heiste både storseil og fokk når det var vind, og vi kom godt

22

frem. Over Renna til Jomfruland var det verste farvannet. Vi var

seks gutter, Karl i Bukta, et par fra Stusholmen og Røsholmen og

Ola Gundersen som var så flink til å synge. Alle Gundersen's var

flinke sangere, noe de hadde etter faren. Når gamle Gunder i

maks vær kom fra bytur i kveldingen, så pleide han ofte å synge,

også fiskefeltet stemte han i. En kunne høre han lang avstand,

aller helst når en holdt vannkikkerten i vannskorpen og la

øret inntil. Jo, litt spetakkel holdt vi skoleveien. Når vi reiste fra

bryggen etter endt skoledag, slo en og annen årene i vannflaten, og

vi skvettetlitt vann hverandre ungers vis. Jeg kan aldri huske

de var redde for oss hjemme».

De ble tidlig vant til å ferdes i båt. «Den må tidlig krøkes som god

krok skal bli», sier ordspråket. Det kom dem til nytte siden. I den

tid måtte en hver hjelpe seg selv, og barna fikk nesten en vikingaktig

oppdragelse flere områder sammenlignet med forholdene i

dag.

I 1928, da undertegnede var lærer Oterøy, hendte det av og til

at elevene fra sørsiden av Oterøy kom seilende inn Klova til skolen

med fulle seil koggen, både storseil og fokk. De krysset seg frem

eller spilte fokka i medvind og landet flott som øvde kappseilere.

Fra århundreskiftet og utover bodde det ca. 150 fastboende i

Gumø krets. I dag er det ikke flere enn ca. 20. I 1919 var elevtallet

over 30, nå er det en skolepliktig i barneskolen.

I alle år var forholdet mellom kretsens folk det beste, stort sett,

de ansatte lærere fant seg til rette og trivdes.

Fra grubesjakt til skomakerlest

Skomaker Anders M. Larsen, Kragerø fyller 75 år (1961)

Søndag 8. oktober fyller skomaker-Anders M. Larsen 75 år. Han er

født i Bamble, og foreldrene hans var Lars Hansen og Maren Halvorsdatter.

I 18-års alderen ble Anders med sin far anleggsarbeid, først

tunnelarbeid i Nordmarka. Det gjaldt vannverket til Kristiania.

Siden var han med tunnelen under Notodden; men lengst oppholdt

han seg i jerngrubene ved Ulefoss. Der var mye malm i den

tiden. Der drev de etter malm i 7 tunneler samtidig. Så kom han til

Langøy, og ble med der da de startet i 1908 med å lense Fru Ankers

gruve. Han er den eneste som er i live av den gjengen som var med

det, og deretter var han med og skjøt ned «lodden» slik at det ble

23


'Den gamle kirketjeneren

få' besøk hos den staute 95-åringen Johan Haslum i 1965

Det var annen pinsedag jeg var Haslum. Den første jeg møtte,

var den gamle hesten, som for første gang var sluppet vårbeite .

. Bare et øyeblikk løftet den hodet og hadde tid til å se meg. Jo,

visst var den blitt gammel og salrygget med mange gråhvite hår i

alt det brune. Om litt fikk jeg øye grønnsakfeltet under plast og

åpen himmeL Så langt det var kommet. Gårdene Levangsheia er

små og tungdrevne, men folk er flinke og det er vel ingen som fører

så mange produkt til torvet som folk Heia.

Gårdens nye uthus var verdt å se, og mesteparten hadde husbonden

utført selv, og da hadde han slit mer enn godt var.

De andre hus var også i god stand, og de hadde så godt som full

besetning. Ellers har de fleste sluttet med husdyr, mange uthus

forfaller. Husbukk og hakkespetter bearbeider kledning og stokker

etter beste evne, det er trist, men sant.

95-åringen Johan Haslum

Det var Johan Haslum som da gikk i sitt 95. år jeg skulle hilse .

Han kjente meg igjen etter 25 år. Haslum er litt tunghørt, men ellers

var han i full vigør. Han er av de stillfarende og ydmyge mennesker

som ikke sier for mye, men når en er fæl til å spørre, så får en jo

greie litt.

Haslum er født i Kragerø mørans Berg i 1870. Far hans hette

Nils Olaves Johannesen og var kobbersmed. Moren hette Grethe

Jakobsen. De var fem søsken. Snart kjøpte faren en av Haslumgårdene.

112-13 årsalderen ble Johan med far issjau ved Skjørsvik

og tjente en krone for dagen. Like etter konfirmasjonen tok han til

sjøs, og var sjømann i 20 år og for med 8 forskjellige skuter. Ennå

husker han navnene noen: «Bastataug», «Hugin» med flere.

«Nautalis» med 9 manns besetning la han først ut med fra Fredrikstad.

Aldri glemte han sjøsykens kvaler den første tid, hyren var 14

kroner pr. måned. Som 17 -åring var han med barken «Adonis» som

Olaves Skauen førte. Med den forliste de ved Savada Amerikakysten.

I stormfullt vær klarte de ikke å seile klar, men drev inn

bankene. Alle berget seg, men «Adonis» ble totalt vrak.

17 år var han for hyrt med «I,. H. Svendsens» som kaptein Knoph

førte. Der ombord var han bestemann. Det var helst Nordsjøfart

med is og trelast, og ofte hadde de kull tilbake. Johan Haslum har

sett mye av verden, seilt gjennom pasaten, innom og forbi øyene i

Bontyfolkenes farvann, sett palmehytter og fruktspisende sorgløse

folk, og solbrune, vakre sydhavsjenter.

30

Johan Haslum sammen med sin bror Olaves, begge ble meget gamle

, over 95 .

11963 sluttet han sjøen og overtok farsgården. Han giftet seg med

Thea Jakobsen, Stranda, og ekteparet fikk 9 barn. Haslumgården

ble noe liten, så mannen tok skogs- og jordarbeid for andre med og

uten hest, og i over 20 år var han kirketjener og graver ved Støle

kapell.

Haslum har alltid vært mager og tynn, men det er slike som

gjerne blir gamle. Dajeg tok farvel stanset jeg ved døra og kastet et

siste blikk mannen som så imot meg med resignasjonens preg i

sitt åsyn. Det blir for det meste å se ut over tun og jorder hvor han

har vandret omkring så mang en dag. Det var en tilfreds mann jeg

forlot, og så lenge han har yngste sønnen, Magdalena og Theodor

rundt seg til en hver tid, så er han også i de beste henders omsorg.

Snart passerte bussen Støle kapell. Da såjeg i tankene den gamle

kirketjeneren i aktivitet lenge før folk flest hadde gnidd søvnen ut

av øynene. Få tenker over en slik tjeners mange gjøremål i og rundt

kirken. Videre så jeg ham stolpe gjennom snø og kulde til Ospeviken

kirkegård iferd med å grave for sine døde sambygdinger under

de verste og tyngste forhold, og dertil hadde han fullt opp å gjøre

sin gård.

31


:;

du her?» sa den ene. «Og du også?», sa den andre. Dermed snudde

. de helt om og rodde hjem, - og ingen av dem kom dit mer frieri.

De ville,ikke ødelegge det gode brorskapet for en jentes skyld, det

skal mindre til. Og ordspråket sier klart og tydelig at en kvinne kan

lage mere spetakkel enn tyve menn.

Jo, jenta var vakker og bystefager - sågodt ut og ble gift.

Den flinkeste østersgraver i den senere tid - like før og etter

første verdenskrig, het Theodor Tovsen - som bodde alene en

holme ut mot Jomfrulandsrenna i mange år. Etter et uhyggelig

skuteforlis ved Stråholmen i 1907 ble Theodor engasjert med å ta

opp saker og ting fra havbunnen som lå strødd med vrakgods, og

en mengde gjenstander fisket de opp med østersklypa, seil, tauverk,

verktøy, messeutstyr ot mye annet.

Theodor var en snill mann og meget fattig de siste leveår. En

kveld kom en ung mann innom et ærend. Theodor hadde ikke noe

mat å spandere og spurte gutten: «Liker du østers?». Dermed

skyver han prammen ut fra brygga til nærmeste båe, - stikker

handa nedi og graver opp flere never med østers som han fikk med

seg.

Gutten var lærer Jomfruland og ingen kunne eller ville stelle

med disse ekle vesener. På lørdag reiste han hjem og hadde østersen

med; men mor og søstre tålte snøtt å se dem. De fikk kvalmenesten,

for dyrene minnet om store klyser. - «Fy! nei!» Det endte

med at de kastet den dyre, fine maten til hønsene som sloss og

slurpet dem i seg. Gjetergutten ble så ergerlig hanen som jagde

hønsene vekk at han kastet et eple etter den - traff den i hodet så

den falt over ende som død. - Han ble redd og bar den bak hekken

og satte seg trammesteinen med dårlig samvittighet.

Om 2-3 minutter kom hanen fram og blandet seg med hønsene i

full orden. Den hadde bare svimet av.

Til slutt ble Theodor sykelig og tross av alderdom og dårlig

helse måtte han sjøen og skaffe seg noe å leve av. Siste gangen

fikk han et falig illebefinnende. - ble helt vill og rodde til havs.

Naboen berget ham, fikk ham hjem og i seng. Neste morgen var

han død, og snart ble det holdt auksjon etter ham. østers stanga

havnet visst museet.

østersavl

Mange forsøkte seg med kunstig østersavl og brukte både tid og

penger til ingen nytte. To mann forsøkte seg i en kile ved navn

Skutvikkilen, riktig et ideelt sted, mente de. Her skulle det bli

penger å tjene.

De kjøpte 60 000 yngel fra Bergen og hadde dem i stålkurver som

58

. hang i wire og ståltråd like innenfor de trange sundene i strøm og

friskt vann. Langs wire og kurver hang de bjerkeris, og i dette

ynglet de i tusenvis.

Alt så lovende ut; men de hadde et fælt arbeide med å holde

kurvene rene for sly, tang og tare. Så kom det noe dårlig vann inn

fra havet sto de, det trengte inn i de innerste fjorder og sund. Det

så ut som melkeblande. Bare noen få tusen klarte seg i første

omgang. De solgte noe til hotellene i Kragerø som gav 15 øre

stykket.

Snart ble det helt slutt. De fant i tusenvis døde østers bunnen

med åpne skall. Det var den kjente Kragerøfiskeren som satte dette

i gang og gav opp. Siden flyttet han til Tromøya ved Arendal.

Noen karer i Kragerø kjøpte ti tusen yngel fra Danmark og plasserte

dem i Barlandskilen. Etter mye utlegg og strev fikk de smaken.

Så sent som i 1930 forsøkte en mann fra Skåtøy seg. Fra en

danskejakt kjøpte han tusen yngel, og danskene gav gode råd og så

gjerne at strevet ville lykkes. Mannen senket dem ned forskjellige

dybder. De 2,5 favner vann klarte seg lengst; men 'så kom

isen og neste vår var alt utdødd. - østersen ble først borte ved de

ytterste skjær og grunner og snart bredte østersdøden seg innover.

Gad vite hvordan det vil gå med rekene? Er de iferd med å

forsvinne? Inne i fjordene har vi lenge hatt føling av det. Nå forsvinner

den fort vekk i de større dyp noe som reketrålerne kan

fortelle osss. - Mange har gitt helt opp.

østersen fra Kragerø var i sin tid meget skattet, og etterspurt. I

flere år etter at gravingen hadde opphørt, sto det å lese forretningsvinduer

nede ved bryggene i Vika: «Kragerø-østers tilsalgs».

Det tok tid før skiltene ble fjernet.

Skrevet i 1968

Gunvald Braaten 75 år

Onsdag 16. februar fylte Gunvald Braaten, Kjølebrønd 75 år. Han

har trofast oppholdt seg farsgården Braaten som han overtok i

1929. Vinteren 1914 gikk han folkehøyskole i Kil for Jens Dagestad,

og i 1921 giftet han seg med Inga Lindheim fra Ørvik.

Gunvald Braaten er en av dem som har lært adskillig i livets

skole, godt utrustet som han var fra starten av, evnerik og iherdigen

mann som hadde gode anlegg for både teori og det praktiske.

Hans allsidighet har vært åpenbar, - en representant for det sunde

59


., folkevett. Han har vært, en flink administrator, fullt høyde med

. ro'ang en kommunalleder, dertil hadde han evnen til samarbeid:

. Derfor var det helt rimelig at en slik person ble mye benyttet l

Sannidals kommunale liv.

1 Sannidal herredsstyre har Braaten sittet i tre perioder og vært

medlem av formannskapet, som representant for Senterpartiet

(Bondepartiet). Under hele krigen var han formann i forsyningsnevnda,

formann i pris- og tiltaknevnda og i arbeidstilsynet og i en

årrekke med i ligningsnevnd og menighetsråd, og formann i Kjølebrønds

avholdslag, domsmann både i lagmannsretten og ijordskifteretten.

Alt dette og mer til var han med i en tid da alle slike

verv var gratisarbeide.

Gjennom mange år var han sterkt engasjert i Bondelaget. Fremdeles

deltar han i kretsens misjonsvirksomhet.

Braaten er litt aven folketaler noe som krets og bygd har benyttet

seg av.

Vi skal heller ikke glemme hva Gunvald Braaten har gjort for

Kragerø Meieri under planlegging og bygging. Han var den som

av:løste Tellef Wastøl som ordfører i representantskapet.

Braaten var en fremragende møteleder. På sin lune vennesæle

måte dempet han snart ned usakelige debatter. Gunvald Braaten

fikk mange gode venner i den tid han deltok i møtevirksomheten.

Derimot beklager han, som sannidøler flest, sammenslåingen: «Vi

arbeidet så godt med de store interkommunale saker, - noe vi

kunne ha fortsatt med.» Det var så mye enklere før, og 75-åringen

kan ikke bli fortrolig med den politikk som føres i dag.

Opptatt som Gunvald Braaten har vært med kommunale verv, så

har han ikke forsømt gårdsdriften. Han har drevet godt i skogen,

hugget fornuftig, ryddet og plantet og der driver han fremdeles.

Sist sommer berget han høyet i hus, slo enga med hest og maskin,

godt gjort i hans alder. Men nevnes skal det at han har en flink

kone.

(Skrevet 1972)

En kjernekar fyller 70 år

Torsdag 18. juli fylte Jens Haave fra Valle i Bamble 70 år. Haave

ligger rett opp for Fossingfjorden med ca. tre kvarters gange til

Valle skole. De var to søsken som hadde slitsom vei vinterstid, i

delvis kuppert terreng, som gjorde det vanskelig å bruke ski.

60

«Jeg gikk skole for ti lærere,» sier Jens. «Den beste var Jens

Johnson fra Rørholdt. Han var også utdannet underoffiser. Dertil

var han flink arbeidskar som stundom hogg en halv favn ved etter

skoletid. Under krigen var han lærer ved Eik skole. «En dag hadde

elevene gymnastikk og marsjerte skoletomta. «Ett to - ett to!

Opp med kongen, ut med 'tyskra' ,» ropte de.

Snart etter ble læreren arrestert, og fikk stygg medfart i arresten,

ble det sagt. Johnsen fikk men av oppholdet resten av livet.»

«11919 ble jeg konfirmert av sogneprest Jensen i Bamble kirke,

og snart tok jeg arbeid utenfor hjemmet - helst skogsarbeid.

1 1930-årene betalte skogeierne en krone loddet, enkelte bare 80

øre. Stundom hadde Jens to timers roing daglig.

Det var helst i sommerhalvåret Jens Haave fisket med vad etter

makrell og sild. «Det var mye fisk i krigsårene og like etter, sier

Jens. «Et år tok Abraham Furuholmen og jeg 15 tonn makrell

Haavebukta og "Risøyhogget". En gang tok han to tonn sild alene

og måtte leie noen til å plukke sild av maskene.

Det er interessant å høre Jens Haave fortelle om strabasiøse

byturer med fisk vinterstid gjennom is og råker i dagslys og mørke

i verste tyskertida.

En gang kom han ut for havisen som var innsig, (fløt opp). Det

gikk nokså bra til Kragerø; men for å komme hjem, måtte han legge

i vei ut Kragerø-fjorden, rundt Jomfruland og kjøre inn øst for

Arøy.

«Heldigvis gikk motoren som en klokke,» sier Jens. «I 1950 minket

det fisk. Det ble for mye trafikk, og så har det minket

stammen - særlig når det gjelder sild og makrell».

Trekkspilleren

I 13-års alderen fikk Jens sitt første trekkspill, og som 15-åring

spilte han offentlig, helst Aby-Iokalet, men snart ble han engasjert

andre steder i bygd og by.

På Fjordglimt var Jens fast spillmann i nesten 15 år. Der spilte

han lenge for 15 kroner kvelden; men når Henry 1snes var med og

trakterte fele eller gitar, fikk de kroner 25, sjelden 30. Så ivrige og

flinke spillmenn har neppe opptrått lokalet, de var fantastiske,

en hadde inntrykk av at de hadde glede av å spille og hvilepausene

var korte.

For en slitsom vei han (de) hadde vinterstid fra Bamble til Gumøy,

ofte dro Jens ivei alene. Han måtte både ro og gå over land,

brekke seg fram i is, med,hake. Det gjaldt først å komme til Risøy

og Langøykilen, gå over Langøy og så brøyte seg over Langårsund.

En sommer var Jens og Henry engasjert «Krona» ved Stavern

61


en måned. «De betalte dårlig,» sier Jens; «men forpleiningen var

meget god.»

En musikalsk barneflokk

Jens Haave ble gift med Margit Skauen fra Langøy, og de har tre

sønner og to døtre, alle er meget musikalske. De to eldste, Arvid og

Morgan, spiller trekkspill og er med i Porsgrunn og omegns

Trekkspillklubb. Flere ganger har brødrene opptrått TV-skjermen

og spilt duetter i radioen. Begge har i en årrekke vært med i

Bamble musikk-korps. Helge spiller både trekkspill og gitar.

Vigdis og Ragnhild spiller også hvert sitt instrument, trekkspill

?g gitar - og synger. De har reist Syd-Norge rundt turneer,

mnom Sverige har de vært og spilt inn fire grammofonplater.

Flere av barna begynte å spille i 6 årsalderen, hadde spillet

bordet og sto gulvet og øvde. De viste tidlig interesse og ferdighet.

I 1967 kjøpte Jens lære boligen Valle og solgte barndomshjemmet.

Haave har vært med i ligningsnevnd, skole- og herredstyre,

der han representerte AP.

70-åringen er -i full vigør, (bærer alderen godt) og er bestaJ;.ldig

besjelet av et lyst humør og han har mange gode venner hjemstedet

og utenom.

1975

Ellef F. Gumø, 75 år i 1975

Lørdag 9. oktober 1975 Jyller Ellef Gumø 75 år. Da bestefar hette

det samme, ble den yngste kalt Ellemann. Et navn han fikk bære

helt opp i manndoms år. Som den eldste av åtte søsken, kom han

Dette er Gumøy østre, bro nr. 3 som Knut F . Gumø overdro til Erik

Ballestad.

62

Ellef F. Gumø med et barnebarn.

tidlig med i gårdens liv og arbeid i skog og mark. I seil- og robåt fant

han seg tidlig til rette. Det var helt nødvendig i de dage, det hørte

med i kampen for tilværelsen. Far lærte ham opp fra først av. Siden

fikk Hagbart og Ellemann lov til å være med Lars Knuten i kappseilas.

I ham hadde de en utmerket læremester. Interesserte og

lærevillige som de var, kom de snart inn i seilasens mange finesser.

Seiling ble deres kjæreste hobby i ungdomsårene. Det ble mye

seiling både i egne og andres båter. Til Kim, Rim, Kapp og Maja

knytter det seg mange minner og bedrifter · kyststrekningen

Arendal-Tønsberg. I guttedagene tok Ellemann fars seilbåt stundom

og la ivei alene. Far sa aldri noe om det. Den sommeren han

gikk for presten, sendte far ham byvei alene. «Kan du skjønne

far kunne finne slikt,» sier Ellef i dag.

En gang fikk han nordvesten over seg, melkespannene måtte

surres og rev tatt i seila. Under Nessundkollen tok han siste revet,

for over Bærøyfjorden var verste stykket. Men det var en herlig

følelse å legge inntil bybryggen etter endt seilas. Slike farefulle

oppdrag økte mot og selvfølelse. Det styrket kropp og sjel. Hele

livet er en seilas, sies det.

Fra 1909-11 gikk EllefSøve landbruksskole, og vinteren 1913-14

bestyrte han Slotnes gård ved Langesund for Erik Asdal. Under

verdenskrigen med uro og nøytralitervakter, meldte Ellef seg inn i

kystvaktkompaniet og ble stasjonert Gumøy. Knuten signalstasjon,

hvor han sto innrullert i 37 år, der av mange år som formann. I

1953 ble de holdt fest for de gamle mannskaper Stabbestad med

taler av distriktssjefen og Skåtøys ordfører og utdeling av diplomer.

Herredstyret var også tilstede.

63


I slik mundur kunne vi møte ham bybrua eller i gatene med et

fiskeknippe i hver hånd og en fornem frue hver side.

De lo og pratet, og det var ikke godt å vite hvem som hadde mest

fornøyelse av spaserturen.

Lille-Hans var galant - kavaler, og bar stundom varene til dørs,

ble med inn og fikk både kaffe og drammer og fine klesplagg som

mennene hadde kassert.

Før han rodde fra byen var han ofte innom Hanna brygga og

kjøpte mat og kaffe. Hos henne spiste mange seg mette for 21 øre.

Kaffekoppen kostet 7 øre, og det var ikke slike småkopper som

de bruker i dag.

Lille-Hans strevde så lenge han levde. Men begynte å se dårlig.

En dag han hogg ved i skjulet, fikk han en treflis i det øyet han så

best . Det blødde og gj orde vondt. Om noen år ble han helt blind.

En dag fant en ham i skjulet, da hadde han hogd lua i betevis.

Gamle Hans fisker gråt sårt da det kom bud om at nabofiskeren

Emanuel hadde begått selvmord, - han skjøt seg. Lille-Hans visste

at Emanuel var meget fattig og syk. Meningen var at Hans ville ha

vært hos ham både med mat og noen kroner, men så hadde naboen

plutselig forlatt denne verden.

Flere ville ha Emanuel inn pleiehjemmet. «Fattiggården»,

kalte Emanuel den anstalten - og dit ville han ikke - hans store

skrekk. I fortvilelse tok han sitt liv.

Hans «Fiskær» var nesten 90 år da han døde. Fotograf Wilse tok

et ypperlig bilde av den gamle hedersmann. Det henger i N asjonalgalleriet,

sies det.

Lille-Hans står i sin lille båt og holder i en åre - smilende og

fornøyd som han alltid var.

En av øyrikets harde slitere fyller 75 år

Lørdag 8. juli feirer Jul Bohlin 75 år - en avholdt person uti skjærgården.

Jul vokste opp Midt-Gumøy. Devar7 søsken- 6 brødre.

Jul var den 4. i rekken og overtok farsgården i 1950.

Som skikken var ble også barna Midt-Gumøy satt tidlig i

arbeid. Slik er det ikke nå, og derfor gror det vel opp så mange

«gangsterspirer" i by og land. «Lediggang er ..... »

Gamle far Karl Bohlin gav sønnene oppdrag å utføre og betalte

dem for innsatsen, noe som skapte interesse og arbeidslyst, det

styrket kropp og sjel. Slurv og slendrian ble ikke tålt. Bohlinsønnene

hadde lett for å få jobber i nabolaget og anlegg.

Gjennom 25 år drev han gården så godt som alene og fikk også tid

68

Adolf Jul Bohlin har jeg kjent siden

Nils Taranger vaksinerte

oss i 1904 eller 05 . På skolen satt

vi samme pulten, rodde i

pram når vi møttefor presten og

ble konfirmerte i 1917.

I ungdom- og manndomstiden

traffvi hverandre ofte, ble

gode naboer og sådant mere.

til å hjelpe andre med hest, motorsag og øks - tok småjobber hos

gamle og ensomme, han hadde vanskelig for å si nei.

. oSom slåttekar har Jul vært suveren, en mester til å slipe og holde

l]aen skarp. Han går med ljåen i år også. Flere ganger har sykdom

slått Jul Bohlin brutalt ned -et under athan lever og deter merkelig

at han ble så god arbeidskar igjen. .

75-åringens humoristiske sans er velkjent og i behold. Hans vitser

og kommentarer er fornøyelige og treffende. For 3 år siden

overdro Jul gården til en nevø fra Langøy, Odvar Bohlin.

Jul er godt fornøyd med tilværelsen- omgitt som han er av slekt

og hyggelige naboer. Han er i kontakt med mange sommergjester

som holder ham høyt i akt og ære.

Vi ønsker den vennesæle mannen en fortsatt god alderdom og

gratulerer med 75 år.

(Skrevet 1978)

69


Trist å tenke at Fluør, Garpevika, Bringebærkastet og Ramsdalen

lå folketomme og øde.

Det var kvinnfolkene som helst rodde til byen med produkter for

salg. Mannfolkene var fiske eller tok annet arbeide. Daglønna

var 2 kroner dagen, siden ble den 3 kroner med 9-10 timers dag.

Folk hadde det trivelig i skjærgården. Straks det kom noen

besøk, satte de kaffekjelen over; om kveldene ga de voksne seg od

tid med å prate om løst og fast. Da satt vi barn stille og hørte .

Stundom kom de inn spøkelseshistorier. Da ble vi redde og følte

kulde nedetter ryggen, Langt morsommere var det når de eldste

fortalte fra sjølivet. Kunne jeg ha husket alt det de gamle fortalte, så

hadde det vært stoff nok for «Skib O hoi» for et helt år.

Tante Lena fortalte om en skomaker som fartet rund t i husene og

sydde sko eller halvsålte. Slike hadde både kost og husvær. På

større gårder kunne han ha nok å gjøre en hel uke eller mer.

På en gård synes han det ble litt for mye grøt; han ble så lei av

den. En kveld ba kona jenta om å sette over vann til grøt, og hun

hadde salt i vannet. Også skomakeren hadde en neve oppi. Om en

stund kom husmora inn, begynte å røre i grøten og saltet. Snart ble

den øst opp, og enhver tok sin skje og begynte å spise. Husbonden

var den første som sa noe og ga et høylytt grin fra seg - og ble ikke

så lite rasende. «Bevare meg vel som du har saltet grauten, kjerring?»

Han var rød i fjeset. «Jeg bare saltet somjeg pleien>, sa hun.

«Jeg hadde salt i van'net da jeg satte gryta over», sa jenta. «Jeg

hadde også en neve oppi», sa skomakeren. Det ble siden noe mindre

med grøt den gården.

Skattene var meget lave i min barndoms tid. Jeg husker en

kjøpmann, Karl Berg i Kragerø. Han drev kolonial, skipshandel og

solgte vin. Et år fikk han kr. 350 i skatt; det syntes folk var temmelig

mye.

Min far hette Johannes og bodde Fluør. l ungdommen for han

til sjøs og seilte under 8 nasjoners flagg. l Australia rømte han og

dro innover gullgraving. Dette var i 1850-60-årene da gullfeberen

raste, og sjørøverne hadde sin glanstid særlig i Middelhavet.

Nils Buholmen, Daniel Arøy, Henrik Breisand og flere kunne da

fortelle om dette.

Min far var heldig til å finne gull og ble en grunnrik mann, dro

mot kysten og ville hjem. Han laget dobbelt bunn i kufferten (eller

kista) og la gullet underst. Det gjaldt å passe . På tross av dette

stjal de det meste. - Han kom hjem etter mange års slit, kjøpte

Fluør og bygde der.

Sønnen Christian overtok Melkertangen etter besteforeldrene,

Abraham og Ellen - som først bygde og bodde i et lite hus en

76

t

I

holme ved Oterøyfjorden. - «Abrahams sund og Ellens holme»,

sier folk ennå. Du kan ennå se stedet der huset sto.

l krigsårene fra 1807-14 bodde de her Thorjusholmen som

nygifte. Det var sult og barkebrødstider. Thorjusholmen ligger

midt mellom Nesbukten og Oterøy brygge.

Bestemor Ellen, fortalte sine barnebarn om krigen, og de harde

tider. Stundom var Ellen østre Gumøy hvor grevens leilendinger

holdt til. Det bodde fire familier der. De hadde hver sine hus

med fehus og grisehus.

Når de kom dit, sto grisene og åt og «slafset» i troene med mel

rundt trynet og var så feite og fine. De fikk mel som for folk flest var

mangelvare - som måtte blandes med bark eller knuste fiskebein.

Det synet av de feite grisene midt i sulten og krigens tid, glemte

aldri bestemor Ellen.

Siden kjøpte Abraham og Ellen Melkertangen, rev ned stua

Thorjusholmen og brukte materialene til fjøs. De ryddet og slet og

fisket med ruser og teiner. De fisket i to dager og rodde til byen den

tredje for å selge. De seilte og rodde i en kogg og hadde fiskebrønnen

slep. Når noen rodde forbi, pleide Ellen å si: «Ja, brønnen

henger igjen».

Før de reiste fra byen, var de innom samlaget og tok reisedrammen.

Stundom kjøpte de noe med seg - helst når det var motvind,

surt og kaldt. Et par steder veien la de innom for å hvile. Da tok

kona frem flasken og skjenkte en dram eller to - st yrke dråper som

de sa. Snart rodde de videre igjen.

En snøvinter (visstnok i 1877) var Abraham med en slitsom

jobb. De skulle frakte et lik fra Buholmen til graven. To ganger

måtte de snu; den andre gangen kom de fram.

Christian har angret «bitterlig» at han solgte Melkertangen i

1917 og fikk bare 4500 kroner. Etter to år solgte «lversane» stedet til

rektor Brinchman og fikk det dobbelte.

Mange ganger har Fluør ll'!ngtet hit. Han fant seg aldri til rette

Tromøya. «Jeg skulle ha klart meg Melkertangen - den vakreste

neIe den lange norske kyst. Kan du tenke deg noe mer idyllisk

enn strøket mellom østre Gumøy, Buholmen og Oterøy med alle

holmene med sund og bukter. .

Lenge var strøket et uoppdaget område. Så mye fisk det var her i

min tid av alle slag. En sommer fisket jeg for 18 000 kroner i bunngarn

ved Stråholmen, og hjemmefisket spilte en stor rolle. Nå er

det ikke slik lenger - noe vi kan takke trålingen for.

Christians kone hette Elise Eliassen og var fra Langøy. Da de

flyttet herfra hadde de to barn. På Tromøya kom det 10 til- dusinet

fullt. - Småbruket fødde 3 kuer. Tvers over eiendommen går et

steingjerde. De som i sin tid satte det opp, hadde 20 øre pr. favn.

77


Syv av barna fikk bygge fars eiendom; flere av dem fikk opp

til 4 mål og nesten vederlagsfritt.

Det var laksefisket som gjorde Fluør til en holden mann. «I sin

tid var laksefisket en gullgruve», sa Fluør. Det var ingen som hadde

med så mye fisk til Arendal som Fluør, ble det sagt.

Da jeg sist besøkte Christian Fluør, var han 87 år. Da hadde han

21 barnebarn og var oldefar til 8. På bursdagen 1. april samlet han

slekt og gode venner rundt seg og det er ikke ofte en møter en så

vital 87 -åring. Han holdt taler, fortalte historier, tok imot kopper og

kanner uten skjelving hånd.

Kaffeserviset var fra Melkertangen - over 100 år gammel- far og

mors brudegave og Fluør drakk av sin konfirmasjonskopp - en

gave fra 1893.

Christian Fluøer var godt kjent i sin bibel- og sto trygt barnetroens

grunn. Åpenbaringen interesserte ham meget, og andre

profetier hadde han også studert inngående. Han snakket så mye

om de tre V-er. To verdenskriger har vi hatt; den tredje har vi i

vente, og det som skjer nå om dagen, har Bibelen forutsagt, mente

han.

Fluør var født i 1882, og nesten 90 år da han døde.

Skrevet i 1970.

Caspara Saamundsen fra Bråtøy

- en slitets kvinne

Caspara er født i 1900 Korset i Bråtøy krets «det deiligste sted

jord» sier hun. Hennes livshistorie er bare knyttet til Skåtøy.

«Det er både sunt og trivelig å bo her ute mot Skagerak». «Her vil

jeg gjerne lukke mine øyne,» Sier hun.

Hun var den yngste av sju søsken - to døde som små. Hennes far

var sjømann og drev fiske. Han døde dajentungen var 3 år, og mor

satt alene igjen med 5 barn og slet umenneskelig. Den eldste var 16

år da og hadde nettopp tatt hyre med en månedslønn 15 kroner.

10 kroner sendte han hver måned hjem til mor. Det samme gjorde

den nest eldste da han tok ut. Da yngstegutten var konfirmert, var

moren utslitt, og Caspara pleiet henne til hun døde.

Snart kom den nest eldste hjem fra sjøen og hadde dratt seg

både beri-beri og malaria og var arbeidsudyktig resten av livet.

«I 15 år pleiet jeg ham,» sier Caspara, «og nå har jeg vært alene i

snart 20 år.»

«Hun har aldri klaget eller gitt seg for noe,» forteller naboene

meg.

78

,.

:.:

Caspara Saamundsen

bor

Bredsdorjjs

minne i Kragerø

jar tiden.

Hun har kjempet seg gjennom tilværelsen med godt humør.

Stundom kunne det bli lite mat og smått med penger. Men det var

flere fattige i skjærgården i den tiden - tross av blodslitet.

Flink elev

Caspara gikk udelt skole, først Korset og siden Bråtøy

med 12 uker årlig. Hun var en usedvanlig flink elev, og hennes

største lyst var å bli lærerinne.

Den 25 . oktober 1916 ble hun konfirmert i Kragerø Frikirke. De

kjørte i båten til Severin Thoresen, Myra. Mor, Caspara og yngstebroren.

Thoresen var sjømann og en førsteklasses sådan.

«Det er det verste uvær jeg har vært ute i, » sier Caspara. «Det

79


-' ,'O" "

Fra Jomfruland

Jomfrulands bøndene lar seg ikke knekke

Arne Løkstads gård er den vestligste og ligger ut imot Skadden.

Arne overtok eiendommen i 1951 etter sin far som kjøpte den i

1908. Innmarka består av sandjord. Til gården hører ca. 30 dekar

verneskog.

Faren, Hans, forlenget våningshuset i sin tid så grunnflata ble

vel 200 m 2 og boligen har 20 rom og tre kjøkken.

Kjøkkenet i 1. etasje - det mest brukte rom, er tipp, topp moderne

- all innredning er utført av husbonden, som er litt aven altmuligmann.

All slags redskap er omskaftet etterhvert, maskiner,

dreiebenker, for tre- og jernarbeid har han i sitt verksted. Helt

imponerende. Han klarer å reparere nesten alt når uhellet er der.

Av og til må han hjelpe aQdre med ett og annet.

Tenk for et slit han har hatt med de vanskelige bryggeforhold. -

En brønn som for ca. 60 år siden lå like ved vannkanten, ligger i dag

ca. 150 m fra sjøen. Derfor kjøpte Arne for noen år siden 3 store

lektere av betong og sakk dem ned ca. 5 favner dypt vann og hit

forlenget han brygga utover.

I fjøset har han investert over 100000 kroner - hertil kommer

eget arbeid. Det er fornuftig innredd, ikke en bjelke eller stokk i tak

eller golv. Hvis det blir umulig å drive med husdyr, er det fort

gjort å innrede til husbruk - boligbygg.

Der er plass til 20 melkekuer, en del ungdyr og kalver. I taket

henger 20 lysstoffrør (gasstette).

Flere nyttige hjelpemidler er anskaffet; en automatisk f6rtralle

som deler ut akkurat den mengde kraftfor hver ku skal ha. - En

silograbb sparer en mann for mye slit og gjør greipen unødvendig.

«Kurein» heter en nyttig innretning som Erland Maskinforretning

Jæren har montert for hver ku, så vann og møkk fra kuene

går ut i gjødselrenna, ikke i båsene, mellom tynne jernstenger like

ned i dynga. Løkstad, Aasvik og Ivar Gundersen er sammen om en

maskin som tar ut gjødselen i dynga og legger den traktortilhengeren

for utkjøring åkrene.

7. Unge og eldre i hverdag og fest. 89


Interessant var det å se rommet der melken kommer inn fra

melkemaskinen med en mengde slags rør og innretninger - et

anlegg til 12-15 000 kroner for varmt og kaldt vann med spesielt

vaskemiddel. Hele anlegget må jo holdes fullstendig rent. Alfa

Laval hadde lagt inn dette.

Jimmie Mattern

Før vi forlot gården kom en av oss til å nevne flyveren James (el.

Jimmie) Mattern som falt ned i steinrøysa Skadd en 1. pinsedag,

6. juni 1933.

Nå fortalte Arne at Jimmie Matterns flysertifikat idag befinner

seg månen. Astronauten White (utt. Wait) hadde det med seg

sin månetur og plasserte det der.

Hans Løkstad fikk fra Amerika etter nødlandingen Skadden

et hyggelig brev som her skal gjengis.

Herr Hans Løkstad,

JomfruLand.

Herr Jimmie Mattern har underrettet meg om den verdifuLLe assistance

De ydet ham i forbindeLse med reparasjonen av hans aeropLan

og transport av maskinen øen JomfruLand hvor han nød­

Landet.

Jeg tør derfor be Dem motta min beste takk for Deres veLviLLige

assistance.

Jeg har idag tiLskrevet de amerikanske arrangører av ekspedi-

90

Hans Løkstad, som med

parhester og mannskap,

hjaLp Mattern med sittjly.

Hans gjorde sitt beste ved

redningen.

sjonen og gjort dem bekjent med den hjeLp De gav Mattern tiL å

fremskynde sin avreise fra øen.

9.juni 1933

Ærbødigst

Thomas Bevan

Amerikansk GeneraLkonsuL

19. sept. 1969 fikk Løkstad en skriftlig hilsen fra Jimmie Mattern

med reiserute og kart over ferden. «Round the World with Jimmie

Mattern».

Brønn må til!

Først gravde Løkstadkarene ut 125 ml med sin egen maskin. Så

leide de en større fra Skien som tørnet mot undergangen i Kalstadbrua,

ødela seg og måtte snu. Den neste som kom, kjørte over brua

og kom godt ut, og kom først igang lørdag. Dessverre - den rakk

ikke ferja - så Arne måtte leie denne ekstra søndag til en pris av

kr. 400 pr. time.

Gravemaskinen gjorde dugelig godt arbeid. Den tok to tonn i

skuffa - med to slike var tilhengeren full og traktoren kjørte unna.

Brønnen ble 5-6 meter dyp. Merkelig, det var bare ca. % m morenejord,

nedover var det blåleire - av den nesten knallharde sorten.

«Derfor nytter det lite å grave brønner med dybde under havflata,»

sier folk Jomfruland.

Tårntjernet kan bLi et basseng 7-8000 ml

Ivar Gundersen har fått både takk og ære av fastboende og gjester

for alt vannstrev i sommer. Men det er lite å leve av når en tenker

så lite en får gjort gården.

Ivar Gundersen var ivrig for

utgraving av Tårntjernet. Han

er Litt aven optimist, driftig og

han har kostet uthus og går i

gang med drivhus. I. Gundersen

får også tid tiL å deLta i det

kommunaLe Liv .

91


Han har vært den store drivkraften for å få vann til Jomfruhlnd.

De såkalte «vannpølser». En million liter.

Vannet ble kjørt tanker utover øya til gårder, 'hytter og hus. 2.

juli begynte transporten.

Gundersen har ca. 60 mål innmark, 25 mål utmark. I nytt uthus

har han investert og gjort en masse «sjøl». Det er innredd

samme måte som Løkstad. Ivar var visst ferdig et år før.

Ivar Gundersen er kanskje den som er mest interessert i utgraving

av Tårntjernet, der Th. Kittilsen satt i måneskinn og tegnet

nøkken som vaket over vannflata.

Den gang lå tjernet rent og sparsomt dekket av vannliljer - så

idyllisk vakkert. Nå er det helt gjengrodd - man kan gå tørrskodd

over. Det er litt av et kulturarbeid å få ryddet opp. Området er ca.

2-3 mål; med å grave ut dybde til 3 m kan man få et basseng ca.

7-8000 m 3 , og det er mulig en kan grave det fem m dypt.

«l fremtiden må vi ha tre til,» mener Gundersen. «De må forbindes

med plastledninger og fra disse legges ledninger mot gårder,

jorder og annen bebyggelse, noe som betyr millioninvesteringer.

Det gjelder å få Staten med. Derfor må man ha uttalelser av

geologer - ha dem i ryggen - selv om det blir mye venting.

Tenk så fint det hadde vært og gravd ut Tårntjernet.

Jomfruland har hatt fire tørre somre rad. Den siste har vært

rent ille, kanskje den verste 100 år. Et umåtelig slit fører dette

med seg både kropp og sinn.

«På tross av alt dette er jeg fortsatt optimist», sier Ivar Gundersen,

som nylig har kjøpt inn trykkimpregnerte materialer til nytt

drivhustak. Ivar og Eva har 5 barn skole, den 6. er bare 3 årskulle

man tro.

Rundt tunet flakset høns, kalkuner og gjess og jordet beitet

kuene velfødde og fine.

Anker Sørensen, en av de eldste, og litt aven værprofet, hadde

lite å si. «Det ble så mye verre i år for ressursene nede i vannårene,

grunnvannet, ble så grundig uttappet i fjor. Det skal så umåtelig

mengder til å få den fylt gjennom denne harde blåleira.

(Skrevet i 1975)

M IB Skåtøy

legger

til ved

iskanten.

92

. ..,l

Anker Sørensen hovedgården,fyUer snart 80 år og er et levende

leksikon når det gjelder Jomfrulands historie og forhold. I mange

år har han drevet sin gård uten fast hjelp.

En kjernekar fyller år

Fredag 17. april 1970 fylte Anker Sørensen 70 år. Anker er eier av

Jomfruland Hovedgård, som han overtok i 1946.

Anker har hatt en ualminnelig god helse, har aldri ligget

sykehus, ei heller hatt «termometer sin kropp». Han har alltid

arbeidet hardt og aldri spart seg.

Det er en hyggelig kar som bare har venner, - er hjelpsom og

gjestfri.

Han er den mann øya som også er best kjent av feriegjester.

Hans gård ligger så dominerende og vakkert til ut mot Renna.

Flere berømte personligheter har bodd denne gården. Her

bodde kjente Theodor Kittilsen da han tegnet nøkken i Tårndammen,

- ja både før og siden. Det var i min fars tid, sier Anker. Hit

kom også godseier Stampe hver sommer gjennom 27 år, helt til han

døde i 1935, likeså glassmester G.A. Larsen.

Ankers oldefar eide en stor del av Langøy og byttet til seg J omfruland

av Henrich O. Biørn som overtok oldefars del av Langøy. I

1844 gjorde hans oldefar skifte og hans fem barn fikk hver sin gård.

Fra 9-10 års alderen var jeg med og hjalp far. Jeg minnes særlig

de lange byturer, to timers roing i maks vær. Ofte seilte vi og hadde

93


åde halvdekker og skjekte. Det var tungt å få melkespann og

sekker opp fra båt og opp brygga. Stundom måtte vi legge til ved

Galleiodden og bære et stykke over svafjell. Jeg tror ikke vi hadde

vondt av det, sier Anker.

I 1908 fikk vi motorbåt, oppfyringsmotor. Aret før brant huset.

De hadde feiet om dagen og tømt aske i en tom smørdunk som sto

ved veggen. Om natten blåste det opp en frisk nordost, og da det lå

glør i asken tok det snart fyr.

Vi løp fra sengene over tunet til fjøset. Det var 2. februar. Pianoet

prøvde de å få ut vinduet, men det måtte oppgis. Kaken som mor _

hadde bakt til Agnes' bursdag den 3. strøk også med. Huset var

dårlig assurert.

Et nytt, stort hus ble reist med ti rom og fire kjøkkener.

Under første verdenskrig var jeg med og slepe lik som strandet

utsiden etter Jyllandsslaget.

Og ved Harva ble den første minen i Norge sprengt.

Bryggerhuset vårt er øyas eldste bygning, helt fra dansketiden.

Da ble det brukt som krigsbrakke, nedenfor lå eksisersplassen. I

jorden omkring er funnet en mengde mynter og andre ting - deriblant

en fin brystnål, forteller Sørensen.

Det sies at Tordenskj old tok ofte i land Jomfruland for å

strekke bena og skyte med revolver og den dagen Iljaden ble

ødelagt ved Lyngør, kom kruttrøyk drivende over Renna.

Vi var åtte søsken, og nå er det fem som lever. Min mor var fra

Stråholmen og søster til den kjente losen Edvard Andersen som

fikk St. Olavs ordenen, og da han døde, manglet han noen få måneder

hundre år.

Anker minnes også forbundstiden og spritsmuglingen som fulgte.

Et år, fjorten dager føre jul, kom en kogg inn til Saltstein med to

mann ombord, far og sønn. De hadde praiet en tysker og kjøpt

sprit. De måtte smake, men det ble litt for mye, og begge sovnet. Da

den yngste våknet, lå faren død spritkannene.

Han øynet ikke land, men heiste seil og fikk snart fyret i sikte,

heldigvis var det landsvind. Gutten seilte hjemover samme dag.

De var vist fra Larvikskanten.

En dag fikk vi øye en motorkogg i issørpa utenfor. - Vi rodde

ut, og det viste seg å være to verkstedsfolk fra Fredrikstad. De

hadde kjøpt sprit, fått motorstopp og drevet av. Det var i mars

måned og karene var tynnkledde. De hadde hverken årer eller seil,

bare en hakestubb og en tom spritkanne til å øse med.

Den ene skulle rive bort noe skrot i propellen og gikk til sjøs. De

var vel ikke helt edru. Den andre fikk berget ham, og han ble

liggende dyvåt i ett døgn.

94

Vi hjalp dem inn øy tangen, for de var nokså nedfor, men kom

seg snart.

Verre gikk det med tre mann fra Østfoldkanten som drev av i

motorkogg etter spritkjøp. Det var nokså kaldt, og de havnet i

nærheten av Arendal, to av dem skamfrøs bena.

En pinsehelg lå det to jakter utenfor Øitangen «Elisabet» og

«Haapet» . Begge skippere kom i land og bød bort fin druesprit til

tredve kroner kanna.

Tollerne hadde vært ombord og plombert kvantumet, men de

hadde nok av det sterke i hemmelige lønnganger.

En gang ble det kastet overbord 1 000 kanner sprit og hundrevis

av whiskykasser. Tyskerne hadde kommet inn i isen, og ble de

grepet med en slik last ville de miste både båt og last. Det var blitt

veldig strengt. .

Skrevet 1970.

Jomfruland fra ende til ende med hest og slede

Løst og fast om krig og jimbulvintre fra folk som husker

«Langøy» la ut fra Barthebrygga kl. %7 torsdag 9. april i tett tåke

som snart letnet.

Vi så massevis av fugl - vårtegn, selv om snøen lå alendyp over

Jomfrulands jorder helt ned til vannkanten.

Sørensens brygge var første anløpssted. Der møtte Anker og

Jens Vinner med melkespann, egg og poteter. Det holdes mange

høns øya. Bjarne Løkstad har ca. 4000.

Anker og frue bød kaffe, og det ble en lang prat.

Derfra gikk jeg til naboene, Jens og Jakob Vinner, mine elever

fra Bærøy skole. - Fjøset var fullt besatt av kuer, en okse og tre

kalver, syv i tallet, tre griser og ca. 150 høns. - Og nylig har Jens

skaffet seg en vakker hest-en tiåring, svart av farge med hvit blæs i

pannen og hvitflekkede bakhover-slik den skal være for å bli god!

Den blir sikkert Jomfrulands kjæledegge også for sommergjester.

Jens er glad i hest og andre husdyr, og vil beholde den.

Tenk - han spente hesten for sleden og kjørte meg nesten til

Løkstad og derfra til Aasviks brygge. - På veien fikk den sukkerbiter,

brødskalker og klapp av beundrere. Den løftet framfoten

som om den ville takke. «Bjørvinn" har gått mye banen, og den

får eieren stor glede av.

95


. t -; ..

' .

Snart red vi mot Evjemoen og lå ute nok en natt. Et stykke fra

moen ble vi møtt aven menig tysk soldat, som gikk foran. Mange

tyske offiserer sto der og ventet og tok imot, og våre måtte ta disse i

hendene - det føltes motbydelig.

«Den 20. april var jeg hjemme», sa Jens Vinner.

Gunnar Jensen var den gang ansatt ved fyret. Den 8. hadde han

frivakt, og over radio kom det melding fra generalstaben om at alle

fyrtårn skulle slukkes. Med en gang gikk jeg opp i tårnet med

beskjeden til de to vakthavende, men de ventet med å slukke før

det kom ordre fra fyrdirektøren. Tåkeluren gikk også for fullt.

Neste dag kom svarte, tyske fly inn over land.

Anker Sørensen måtte 8. april til Kragerø om ettermiddagen og

hente medisiner til hesten som hadde fått kollik. Hele natta kjørte

han i tåka. Ved %5-tiden om morgenen fikk han landkjenning og lå

da innerst i Bureid-kilen. Med det samme han steg i land brygga

i byen fikk han høre siste nytt: «Det er krig i Norge».

Harriet Schønberg opplevde 9. april i Oslo, og ble vekket av

skudd og kanondrønn.

I grunnen ventet jeg noe sådant, etter hva radioen meddelte. I

1936 var jeg i Tyskland. Da sa en svartskjortet soldat til meg:

«Bare vent til vi kommer til Norge med dette bindet armen­

hakekorseb> .

Vi evakuerte til Bestum - det farligste stedet, like ved Fornebu,

som tyskerne inntok straks. Store kollonner masjerte inn og masse

fly hadde vi over oss, et fløy så lavt at det tok toppen aven gran.

Om natten lå vi i punkthus et Frogner, og vi hadde skinnkåper

hele mai måned.

Siden gikk jeg inn i hjemmefronten. Et nytt 9. april må ikke

gjenta seg .

. Dagfinn Aasvik var nettopp kommet hjem fra sjøen og nettopp

fått vernepliktsbok der det sto at han skulle inn i marinen 9. april.

Da han kom inn til byen samme dag, sa lensmannen: «Reis hjem

igjen, vi har visst ikke noen marine lenger».

Jens Martin Sørensen, som fører «Langøy», møtte skolen for

Skåtøy for lærer Ljosland som sendte dem hjem. Simonsen var

ombord i torpedojageren Odin, som bevoktet kysten fra svenskekysten

til Flekkefjord. Den 9. april lå vi ved Lillesand og fikk ordre

om å rykke ut og berge tyskere etter torpedering av et troppetrans­

portskip som var blitt senket aven polsk ubåt.

98

Flere hundre mann gikk til bunns med skipet.

Vi plukket opp 18.

I

J

Verdensomflygeren Jimmie (James) Matterns nødLanding

JomfruLand 4. juni 1933

Mattern startet fra New-York 3. juni kl. 5.25 i sitt fly «Century

Progress» med 525 hk motor og 9 cylindre. Flyets farge var rødt,

hvitt og blått. Målet var å slå Post og Gattys rekord. Mattern klarte

ikke sitt mål, men ble allikevel verdensberømt. Hans mot og prestasjoner

var for stor til det, og hans flysertifikat er plassert

månen. Astronauten White plantet det der for noen år siden.

Da han nødlandet Jomfruland, hadde han fløyet i et strekk fra

New York ca. 23 timer. Han kom ut for storm i Atlanteren,

kjempet seg fram gjennom is og tåke.

Det var litt aven redselstur. Mattern hadde kurs for Paris; men

stormsentret drev ham nordover. Han prøvde å komme ut av området,

fløy ut til siden. Tåken ble snart så tett som en vegg, og flyet

holdt å ned-ise, for han var oppe i 600 fots høyde.

Derfor gikk han ned i et bratt stup mot havflaten for å prøve om

han kunne komme der og unngå tåken; men stormen var så voldsom,

og tåken hang så lavt at alt så utgjort ut. Under det bratte

stupet hørte han et knekk i den ene vingen som ble skadet. Flyveren

var da kommet ca. 200 miles nordover.

Da han endelig fikk se land i det fjerne, - en kystlinje, trodde han

det var Skottland; men da kysten bøyet av mente han det måtte

være Norge eller Sverige.

Mattern fulgte kysten og tok flere turer innover for å finne landingsplass.

Det viste seg at han var kommet inn litt syd for Bergen,

Her har Hans Løkstadsatt parhesteneforan «kjøredoningen» iferd

med å sLepe Matterns fly ut av steinområdet med hjelp av mannsterke

karer. Litt aven jobb før de kom ut start-jordet.

99


BJARNE MOE GUMØ

Skjærgårdshistorier

Dell: Fant og folk

Del 2: Fra Kirke og Skole

Bibliografisk Forlag

1980


Sats og trykk: Naper, Kragerø

l

Innhold

Forord.. . ............. .. ..................... 5

Båtfantene var skjærgårdens første

sommergjester ............. .. .............. 7

Tater Else ................................... 14

Sjøgutten Hartvig ............................ 29

Historien om fante gutten Ellev Persen

fra Brunlanes .............................. 34

Litt fra losenes liv ........................... 69

Fra soldat til los . ............................ 70

Tragisk hendelse ...... ...................... . 72

Jenta som tok livet av ungen sin ............. 73

Fra et besøk Arøy ......................... 73

En merkelig fuglefangst .... ... ........... . .. 78

Ulv og gaupe ................................ 79

Fra Roligheden .............................. 81

Fra kirke og skole .............. .. ... .... .. .. 85

Usedvanlig stor søkning til Skåtøy

kirke søndag ............................... 90

Blomster til Kragerø Damekor .......... . .. . . 91

Vellykket årsfest i Skåtøy 4H-klubb ... ... . .. 91

Minner fra Gumøy skole ............ .. ....... 94

Skåtøy sanitetsforening ... ................. . . 98

Andreas Ystad .. ... ......... . ..... .. . ... ..... 100

Juel F. Gumø til minne ...................... 101

Kristian Hansen til minne ................... 103

Lærer Landaas tar avskjed med sin skolekrets 103

Langø verks faste skole . ............ . ........ 105

Lærer Sigurd Risting kom til distriktet

i 1890-årene . .. ..... ...... ... . .............. 109

Fra Skiringssal ungdomsskole ............... 111

Avholdt Kjølebrønd-Iærer fylte 75 år i 1972 .. 116

Eldretreff i Bedehuset 1977 .. .. .. .. . . ..... . .. 118


Sogneprester tar avskjed .. . ...... . .......... 119

En stor dag for menigheten Levangsheia . 120

J eg har hatt trofaste tilhørere og

medarbeidere . .. ... .. . ... ... .... .. . . .. . .. .. 123

Rik minnehøytidelighet Langøy kirkegård 125


I

Forord

I min barndoms tid streifet det ofte fant landeveien eller langs

kysten, båtfanter, som dette bind bl.a. handler om. Småbarn sprang

gjerne inn når enropte: «Det komm et fantefølge nedi veien». Noen

gjømte seg bak store trær i hagen full av nysgjerrighet og så

opptoget.

Som større guttunge syntes jeg det var veldig morsomt å få fentebesøk

med unger rundt seg. Vi opplevde så lite til daglig. Det var

helståspringe ærender vi ble brukt til, gjete og arbeide fra skolepliktig

alder. Det var sjelden vi fikk være med til byen som var en

opplevelse.

I tankene ser jeg flokken stanse tunet ved brønnhuset. De var

så blide; men fy, så skitne de var. Snart gikk de inn med sine varer,

fikk penger, drev og byttet og avsluttet med å tigge, noe som hørte

yrket til.

Vakre taterjenter fikk aldrijeg se; men de fantes, og flere skjønnheter

har jeg skildret. Fantene oppførte seg fint i farvannet, la seg

aldri ved eiernes brygger. De hadde sine båtfester. - De oppførte seg

eksemplarisk, mot hva øyfolket opplever i dag. Idyllen er forlengst

borte, gamletida, som Arne Garborg skriver om.

Om skoleforholdene kunne det samles mye rart stoff. Omgangsskolen

skal ikke omtales her. - Omkring 1900 (eller før) hadde de

fleste kretser sitt eget skolehus så nær som Langøy som fikk sitt

like før siste krig, da barneantallet begynte å minke, mens kretsen i

1921 hadde ca. 40.

Før krigen hadde østre øydistrikt fem lærere. Bare Skåtøy-læreren

som også var klokker bodde fast. De fire hadde to kretser hver,

ungkars poster hvor gjennomtrekken utdanna lærere var meget

stor. Det ble for mye flytting og de måtte ta seg fram i farkost.

Ofte måtte kretser ta imot vikarer, og skifting kunne det bli flere

ganger i skoleåret, så enkelte gikk skole for 7-8 forskjellige.

Men i «øyane» må de finne seg i denslags ble det gjerne sagt, - det

er ikke så nøye der.

Kragerø, april 1980

Bjarne Moe Gumø


Fant og folk ...

Båtfantene var skjærgårdens første

sommergjester

Før i tiden reiste det mye fant gjennom skjærgården. De kom både

østfra og vestfra i sine primitive, små dekksbåter. Seilene var som

regel fillete, lappete og befengt med jordslag. I regnvær dryppet

det under dekk like ned i sengestedene hvor lopper og lus trivdes

som best. .

Stundom kalte folk dem spottende for lorder. Når man en morgen

kom ut tunet og møtte et fantefølge, så var det et tydelig sommertegn.

Av og til kunne en få besøk av to slike samme dag. De

fastboende så helst de holdt seg vekk, for de kom for å selge og

tigge, helst det siste. Enkelte syntes det var moro å få fantebesøk;

det var ikke så mye en så og opplevde i de tider. De nysgjerrige

kikket fantene fra et skjulested eller helt åpenlyst. De frekkeste

slo ring om dem og glodde kaldflirende som om de skulle være

noen rare dyr. De såjo nesten ut som folk flest. Småbarn før ble ofte

skremt med følgende: «Er du ikke snill, kommer fanten og tar deg.»

De små holdt seg inne, enkelte våget seg kanskje bort til vinduet.

Det var helst fenter og unger som dro hus besøk, mens fantene

holdt seg ombord og tok livet med ro. De likte å sitte aktertofta

og filosofere eller døse og halvsove det varme dekk. En pipe

skråtobakk undte de seg tidt og ofte og beste røyken ga innrøykte

krittpiper. - Stundom hørte en hammerslag eller så varmen lyse.

De arbeidet med blikktøy og kobber eller brukte loddebolten.

Enkelte var meget nevenyttige og gode til å smi knivsblad og

skjeftet dem fint i ben - eller tre, valbjørk var gjevt virke. I skogen

hentet de seg emningsved, og i ledige stunder, særlig om vinteren

laget de opp i mengdevis av tvarer, slever, visper, skafter og sopelimer

av bjerkeris eller krekkling. De kunne ikke reise ut i båt

tomhendte når våren kom. Tuskhandel hørte med til yrket. Mannfolkene

laget varene, fentenesjobb var å omsette og tigge ved siden

av. De ble dårlig mottatt om kvelden hvis de hadde utrettet lite; da

vanket det skjenn . ..

Fentene hadde hendene fulle når de kom til gårds med unger

7


undt seg. De minste hang ryggen. De små var dårlig kledd, og

så skulle de helst sutre litt og klage over at de var sultne. Da vanket

det gjerne en kakeskive eller to. De gamle fenter var merket av

tidens tann, stormaget etter mange fødsler og gulgustne i fjeset av

lort og røyk. På noen sto magen litt opp og ut. Derover bandt de

skjørtet som bak hang helt ned til helene, men foran rakk det

nesten oppunder knærne. Rundt halsen og i ørene staset de seg til

med kjeder og dobber, krimskrams, kjøpt en 15-øres basar.

Brunøyet og mørke av hår var de fleste. Unge, vakre taterjenter var

et meget sjeldent syn, slike som vi synger om i tatervisene. De

hørte nok helst romantikken til.

Fantene hadde sine faste båtplasser, og ville aldri ligge ved offentlige

eller private brygger. På Vågøy, Isnes, Malmhella, Lille

Furuholmen, ved Korsund og i Kjeholmsundet trivdes de utmerket.

Ellers hadde de i hundrevis av plasser, og få kjente skjærgården

og folket bedre enn dem. De mest idylliske, ubebodde steder

De hadde ----­ hendenefulle og fyr i krittpipa;fenta måtte streife om med

unger til hjelp. Denslags var ikke fantenes jobb.

8

tok de i besiddeIse og førte seg som om de eide det meste av

skjærgården. Det kunne aldri falle dem inn å spørre om båtfeste,

og de foretrakk å ligge i ly og le og skyggesiden, og som folk flest

i den tiden kledde de varmen ute. De hadde seg et par skjorter,

den nærmest kroppen var av ull og så kom vest og trøye, islender

og halsklut var innen rekkevidde. Med sixpensen hodet og med

harde, tykksålte snørestøvler bena var de først velkledde.

Bikkjer var fantene redde for «Har dere den store, vonde bikkja

enda, så hold for Guds skyld den inne» . På Gumøy hadde de for

mange år siden en stor hund som det sto skrekk av. En gang slapp

Paddy uforvarende ut idet fantene skulle gå. De ble livredde og

rasende, for de trodde noen slapp hunden dem med vilje og av

ondskap. De la til bens, skrek og forbannet husets folk som ikke

unte fattigfolk å leve. Hunden ble straks ropt inn, og gjorde ingen

skade. Fantene dro til båten i Kvernkilen. Der gikk kuflokken. De

lot grinda stå halvåpen, og da juringen kom til jordet et par timer

etter gikk det 10 dyr i åker og eng. Ja, der så det ille ut, og kuene var

nesten sprekkeferdige. Fantene forsto å hevne seg. Ble de sinte,

fant de et eller annet, å løse farkoster, 1juvmelke kuene, stjele

fisk i ruser og teiner. «Du skal ikke erte fanten,» ble det sagt. « Vær

heller til venns med ham.» «Fanten s1jeler ikke når han kommer,

bare når han reiser til et annet sted,» var ordtaket.

Fantene fikk ofte skylden når noe galt hendte. For over hundre år

siden, raste det en voldsom brann ved Langårsund-Kreppa. Den

fikk fantene skylden for å ha satt. Flere år etter ble grunnen

oppklart. En mann fra Kragerø hadde kjøpt høyet i Ramsdalen.

Om våren var han der ute en dag og ryddet og brant bråte. Da han

reiste om ettermiddagen, syntes han brannen var slukket, men nei.

Ut kvelden kom sydvesten, og snart sto hele åsen i brann. Et par

fante familier hadde ligget i nærheten i flere døgn. Da de reiste

samme kveld, fikk de mistanken seg.

Fantene ba sjelden om husvær; men skikken var at en sendte

dem ikke videre i mørke og uvær når de ba om husly og hadde barn

med seg.

Til en gård Skåtøy kom det en regnværsdag i frisk kuling en

fantejakt. Ekteparet hadde to pene gutter i alderen 4-6 år. De gråt

så sårt, og hakket tenner, gjennomvåte og barbente som de var.

Foreldrene ba så vakkert om å få overnatte låven og ligge i

høyet. De fikk lov til det. På gården hadde de to gutter omtrent

samme alder, og de fire lekte sammen og ble beste venner. På låven

tumlet de i høyet, veltet seg, tok ryggetak ungers vis, latter og

skrik ljomet utover i uthuset. Den ene guttungen var inne hos mor

og kom ut med smørbrød med Kilsost .

Neste dag var det solskinn. Fantebåten stevnet ut forbi odden da

9


fantene og Palmene. Kristian Fant strøk gjennom farvannet i

mange år. En gang kom han til Roligheden med mye salgsvarer og

skrøt voldsomt av sakene. Mannen i huset hadde ingen kjøpelyst

og sa følgende: «Det er en dårlig håndverker som roser sine varer.»

Da dro fanten kniven og rente etter inn gangen og opp i trappa. På

loftet grep mannen en jernstang og truet med å bruke den. Det ble

ikke mer av det.

Gamle Bærulf ble nesten blind og tunghørt. En gang det kom

fant kjøkkenet, ble denne sittende noe lenge. Bærulftrodde han

var gått og ropte: «Fanten har vel gått nå?»

«Kaller du meg fant?»

Om ikke lenge var han ute.

Nils Anton var ekte fant, brunøyd og mørk. Kona hans kalte de

Svarte-Marja. De likte seg så godt Arøy, og Nils Anton feiet

pipene. Mens arbeidet sto , satt fenta en stol i nærheten. Hun

likte å sladre om dem de kom fra. Rett som det var, gikk hun frem

til skorsteinen og spurte. «Assen går det, Nils Anton?»

Klokkeren i Skåtøy var en av de første som fikk motorbåt. En

gang måtte han være med lensmann Bakke ut og gripe noen fanter

som sloss i båt fjorden. De var beruset og ville drepe hverandre.

Da de kom bort til, sto den ene i kahyttluka med børse; den andre

sto bakken med en lyster. Så fort gevær-fanten stakk hodet over

hytta, var lystra der, så han fikk aldri tid til å skyte. De ga seg med

en gang da de hørte stemmer og fikk se lensmannslua. Lyster-fanten

hadde fått inn flere stikk, så trøye og skjorte var hullet og fillet.

Fanten med geværet druknet noen år etter ved Grimstadkanten,

sies det. Han var kommet ut i is, hadde motoren i gang, om ikke

lenge gikk det hull i skroget. Han hadde med seg en ung taterjente

som hadde et lite jentebarn med seg; det var litt aven tragedie.

Den første verdenskrig gjorde i grunnen slutt fantelivet langs

kysten. r dag er det få eller ingen som reiser slik. De er blitt folk og

fastboende.

«Tater Else»

Hun kom til verden en liten gård Brunlanes i Berg sogn. Mor

hennes var av gode folk; men faren var ekte tater, brunøyd, svarthåret

og farlig vakker. Han kom som tjenestegutt til grenda og

hadde tilhold der i flere år. Han var ikke bare vakker, men en støver

til å danse og synge, og dertil spilte han fele. Han møtte alle

14

dansemoroer og ble ofte buden i selskaper og brylluper for å underholde.

Og liv i leken ble det når Terkei kom med sitt feleskrin.

Jenter flest ble snart gale etter ham, og en dag ble det sagt at to

bedre-manns-døtre hadde kommet i ulykke for hans skyld. Plutselig

var fanten borte og viste seg aldri mere. Han dro sin vei ved

nattetid med feleskrin og klesbylt. Den ene jenta fikk snart et

dødfødt barn; den andre, vakre 19 årige Rønnaug forsvant og dro til

en onkel og tante som bodde ved kysten. Far hennes drev datteren

bort, trusler og forbannelser fulgte henne reisen, og i de dager

hun hadde igjen å leve. Hun døde i barselseng; men datteren var

velskapt og vokste opp, og Else ble vakker som få, lyshåret, tidlig

moden, stor og velutviklet. Hun var så lik sin mor ble det sagt, for

vakrerejente hadde ingen sett der i bygda. Mange beklaget hennes

sørgelige skjebne.

rIO års alderen fikk Else vite sin herkomst. På veien fra skolen

slengte enjentunge følgende gloser i fjeset Else: «Fantunge! Du

er av fant, du. Vet du ikke det?» Stakkaren ble først målløs og

sprang hjem og gråt så hjerteskjærende at tante ble helt redd, og

hun fortalte sannheten og ble glad over det. På konfirmasjonsdagen

var Else nummer en av jentene og den vakreste, og hun bodde

hos sine snille slektninger som tok til å bli gamle, og deres mening

var at Else skulle ha alt etter dem, for de var barnløse.

Tre år etter hendte noe som forandret Elses liv. En kveld kom

hun roende fra fiskeren holmen. Da sto det en gutt brygga og

tok imot fangelina. Han var vel 20 år, slank og så godt ut; lua bar

han snei og brunsvart, tykt hår stakk fram under skyggen. Han

smilte og hvite, fine tenner kom til syne. Gutten sjarmerte henne

fullstendig og pratet henne rundt så hun lovte å møte ham samme

kveld. Fire kvelder tumlet Else med Fredrik til langt natt. Hun

listet seg ut og inn mens de gamle snorket i kammerset. Det varte

ikke lenge før de unge gav seg til hverandre. De la seg tett omslynget

sommervarm gras bakke, tørr mose og solvarm lyng.

Rundt seg hadde de ensomheten, bare himmel, hav og måkeskrik.

Havet glitret fint under stjernedryss.

Fredriks foreldre og lille søster reiste i båt langs kysten. Nå kom

de fra Asgårdstrand og lå i den lun2 vik innenfor holmen. Sist i uka

skulle de seile mot Brevik der de hørte hjemme. Else hadde hilst

familien og entret båten flere ganger. Faren hette også Fredrik;

derfor kalte de sønnen Fred. Moren hette Amanda eller bare Manda.

Hun snakket litt for mye og var sukkersøt. Else la merke til at

det lå stablet fullt av limer, tvarer, sleiver, visper og forskjellig slags

blikktøy alt pent forseggjort. - Fred prekte fortsatt Else nesten i

svime og lovte henne gull og grønne skoger. Han var inne at

snart skulle de gifte seg og bo for seg selv. Gutten kytte av at han

15


hadde lagt seg opp noen penger, tjent issjau og lasting, fisket litt

og jobbet i skog og mark. Stakkars Else hun var altfor ung og

uerfaren og tenkte ikke lenger enn nesa rakk. Siden tiårsalderen

hadde hun tenkt ofte at hun var av fant uten at noen fikk del i

hennes tanker, ikke engang hennes snille tante. - Nå var hun blitt

hardt forelsket og kjærlighet gjør blind, og en slags heftig tross

besatte henne. Til slutt gav hun etter og lovte å seile med sin

kjæreste.

Else rømmer

En fredagskveld reiste Else sin vei i besteklærne og med bylt i

hånd. Hun skrevet ark og takket for alt og bad dem ikke om å lete

etter henne. Dette kom ut vidt og bredt og heretter hette hun Tater

Else. - To uker etter seilte de vestover. Flere ganger hadde jenta

opplevd skuffelser. Det viste seg snart at Manda var et troll - og

sønnen noe viljesvak. På Rognsfjorden oppstod trette og spetakkel

mellom mor og sønn. Faren var en godslig mann som sa lite. Han

Her lot Else seg overtale og friste av fantegutten , Fredrik. Og en

kveld fulgte hun med sin elskede ifantebåten.

16

styrte og smattet sin krittpipe. J o, gutten sa at han og Else ville

gifte seg og-få sitt eget hjem. Da farte snart Manda opp: «Dere må

først bli tørre bak øra! » For en taterkjeft hun brukte. - Nei, Fred

hadde plikt til først og fremst å hjelpe sine foreldre enda noen år.

Idyllen var brutt, Manda fikk det siste ord. Else og Fredrik satte seg

forut og Else gråt, - og gav luft for sin store skuffelse, mens Fred

trøstet og gav løfter. I et lite hus Vågøy bodde tante, Vina-Elvine

var hennes døpenavn - som var så glad i Fred. Hos henne hadde

han vært så ofte i barneåra og siden. Hun sa så ofte «Gutten min».

Der får vi lov å bo foreløpig; for tante er så hjertens god. Ved

Vallebrygga oppsto trette nummer to så voldsom at folk stanset

veien, enkelte sto i vinduer. Etter en liten handel seilte de alle

videre. Manda fikk sin vilje som vanlig, og var rasende, for her

pleide de å handle så godt. De unge hadde ødelagt alt. Sønnen var

kuet og sturet. Den dagen hadde de unge sin første og siste trette.

De var innom både Fluer og Roligheten, tagg og solgte litt; det var

Manda ·og jentungen som dro hussalg. Så bar det videre, fanten

stakk ut langåra. Else satte seg alene lengst forut og stirret mot vest

og mange tanker og stor anger plaget henne; tårene rant kinn.

Hun ønsket seg hjem, men skammet seg for å vise seg der. De gled

så fint forbi Skutvik -landet over Gumøysunda og passerte Kjeholmen.

På flere brygger sto folk og så langt etter dem. De var

sjelden velsette.

Snart møtte de Anne som kom fra byen etter endt torvdag. Hun

brukte alltid å skåte sin tjærebredde pram, en så aldri hun rodde.

Anne var sterk i armene som en kar, men dårlig til bens. Hun måtte

bruke stav. Fantebåten rundet Tanganodden. Her slo de seg til for

natta og kokte kaffe. Manda hadde kjøpt flust med vørtekake og

brød. Ingen pratet noe.

Fredrik gikk snart land, tente pipa og så utover Kvernkilen.

Tankene passerte revy. Han mintes sin barndoms tid sammen med

foreldre og bestefar. - For et lunt og fredelig sted. Om våren plukket

de egg de mange holmer, av ender, måker og ærfugl. Ut

sommeren kunne de finne litervis av jordbær. Stundom støtte de

sammen med fastboende.

Om høsten gikk ørreten bekken og var lett å fange. De skremte

den slik at den fOr land og kunne taes med hendene. - J a, det

var litt aven sport; men de måtte passe seg for grunneieren med

den store bikkja. Både folk og fant satte garn og ruser ved munningen

og lurte seg til mye fisk helst i nattens mulm og mørke. Stua

Tangane var borte nå, men uhuset sto. Flere i hans slekt hadde

bodd der, plassen var liten og leilendingene var fattige og flyttet

ofte. Enkelte likte å få besøk av fant og de opererte sammen.

Tanganodden var et yndet oppholdssted for fant.

17


Slagsmål og kvinnerov

Ved soleglad kom det nok en fantebåt som la inntil. Det var Ludvigane

fra Grimstadkanten, gamle kjente. De hilste hverandre og det

var stor gjensynsglede. - Tater-Else hadde tatt seg den beste

kjolen med korte ermer og utringet i halsen. Rundt hodet over det

lyse hår hadde hun bundet et rosefarget tørkle. «Hun så fortjusande

ut. Tenk at Fred hadde fått så fin jente».

Jenta ble interessert og la merke til at de hadde større og flottere

båt, seil og utstyr, og de førte seg en penere måte. Hun ble straks

sjarmert av den sørlandske dialekten. I båten var det bare et ektepar

og deres sønn, Ingebret, en knakende kjekk kar i 25 års alderen.

Han hadde fart mye tilsjøs, vært i marinen og var nylig kommet

hjem fra langfart. I Danmark hadde han kjøpt noen flasker billig,

sterkt brennevin som han nå tok fram og spanderte.

De satt i deres båt. Ingebret var den mest belevne og slo snart

Fred ut. Alle smakte det sterke. Kvinnene blandet det med vann

og sukker. Else ble nødet både vel og lenge til å smake, likte det og

kjente snart en varm beruselse. Ingebret fortalte fra sjølivet, sang

viser og gjorde stor lykke med: «Hermann og grevinne Agnes»

tyve vers.

Snart ble de noe høyrøstet; det utartet til skrål, skrik og slagsmål

ut natta. De hørte levenet både i Bråten, Midt-Gumøy og

Risbråten. Fra første stund av kastet Ingebret alt i ett sine beund-

Et fanteslagsmål om en fager jente, og ved Tanganodden gikk

Tater-Else med i Ludviganes båt, stakkars Fred. -

18

rende øyne Else til stor ergrelse for Fred, og fyren slo seg ned

ved hennes side; ja da ble gutten helt ifra seg og skrek: «Hold deg

vekk fra kjæresten min!»

Dermed «byrja spetaklet». Den fredelige fanten, Fredrik, hadde

fått mer enn nok innenfor vesten. Han krabbet under dekk, og

snart snorket han fra det hele. Else hoppet iland og så bataljen

derfra. Ingebret ordnet opp, og Fred fikk pryl. Mor hans hjalp han

det beste hun kunne. De tumlet over begge båtene. Manda sloss

som en helt, grep en langskaftet lime og dengte løs. I det samme

fikk Fred en fulltreffer og gikk i dekk.

Fenta tok en overhaling og f6r bakover til havs. Det så vittig ut;

Else storlo og f6r opp toppen av odden og gjemte seg i noe

småkratt. Manda la ett plagg over Fred, rev av seg sine våte plagg,

hengte dem opp og krøp nedunder.

Ingebret fant snart Else og i flere timer elsket de uforstyrret i

sommernatta. En tornebusk full av roser hang over dem. Else

reiste med sin nye kavaler. De løste båten og gled lydløst ut

fjorden. Det lysnet av dag. Ved båe-støtta hang en seilbåt fast og

ved roret satt en unggutt og sov. Ingebret seilte bort, brølte til ham

og lo: «Nå må du vakne gutt!» Han hadde besøkt ei jente

Jomfruland, sovnet og drevet mot støtta. Ved Kjelsø rundet de og

gjemte seg innerst like ved Haukeberg. Her kokte de kaffe mens de

gamle sov. Snart gikk de op fjellet med utsikt østover. Stedet

heter Borken. De ville vite Fredriksfamiliens kurs, og ville nødig

treffes. Det var jo litt av et bruderov, kvinnerov, Ingebret hadde

forvoldt. Kvelden før hadde far sagt til dem at de skulle østover.

Ganske riktig, der så de båten, seilene kom opp, og de stevnet mot

øst. Ludvigane følte seg trygge og dro mot hjemtraktene.

De andre traff snart en mann som tørket ruser sin holme.

De seilte bort og Fred spurte: «Har du sett en båt seile forbi? »

«Nei», sa fiskeren, «men jeg har vært i Geitholmsundet og trekt

ruser og nylig kommet» . De tente pipene, og det ble en del prat.

Manda spurte: «Bor det noen i den røde stua nå?» Jo, der bor ei

gammal jente alene. De var fire søsken. Faren var husmann, drakk

og var ikke snill mot sine. Den som fikk det mest vondt var kona.

Da den eneste sønnen deres, Erling, døde gikk det fryktelig inn

henne. Hun la seg til sengs og ville ikke ta mat til seg. En morgen

var kona borte. Døtrene ble sendt til naboene, men ingen hadde

sett henne.

N este dag kom en innom og sa til mannen: «Det henger noe rart i

den store furua fjellet ovenfor huset ditt; jeg så det fra sundet».

De gikk opp. Der hang Ingebjørg. Tauet hadde hun kastet over en

tykk grein som pekte mot fjorden. «Men dette hendte mange år før

jeg kom til holmen», sa fiskeren.

19


skog og li», «I barndommens dage så glade vi går». Sangstemmen

deres var i orden, og de lærte seg fort både tekst og tone. De sang

med ekte følelse og la melankolien inn der den passet; de apte etter

far. - Else gikk smilende og hørte , nynnet med mens hun stelte i

kjøkken og stue - og tenkte stundom Terje Viken som satte livet

til i disse farvann. Far fortalte dem ofte om den tapre losen. Alt var

forbi! - for et tomrom.

Den vinteren gikk Else sterkt i rette med Vår Herre. Tvers over

sundet bodde Halstein, snart 90 år; en elendig heslig kropp å se .

Han hadde ikke nese som andre, bare to hol midt i fjeset. Ørene var

ulike av størrelse, øynene rødkantet og talen utydelig. Han både så

og hørte dårlig. Gikta hadde også fart slemt med stakkaren; den

venstre armen var så vridd at tommelen pekte bakover. Fra det

venstre kne og ned hadde han trebein og fot av samme. Det smalt i

leddet når han gikk, og tungt støttet han seg til en stav. Det fantes

mange elendige i bygd og by til byrde for den enkelte og samfunnet.

Halstein hadde vettskremt mange barn. Når de så ham tenkte

de troll og vetter -

«J o, slike fikk lov til å leve og ble eldgamle, og så skulle Ingebret

ryddes bort i sin beste ungdom? Forstå det den som kan» sa hun til

presten og andre. - Hun storgråt da hun sa det. - Snille forsørgere

må ofte vike i ung alder, mens koneplagere og drukkenbolter ble

gamle.

Tater-Else nye eventyr

Heretter ble forsørgelsen hennes lodd alene. Hun måtte ut arbeid.

Den første vinteren tenkte hun mye Fred, og studerte

om hun skulle straffes slik fordi hun svek ham. Ut vinteren fikk

hun om kveldene besøk av ungkarer og et par enkemenn var også

fram. Ja, de ville hilse , muntre henne opp i sorgen. Pent gjort!

En så ung og vakker enke kunne nok muntres opp og var til stor

fristelse for flere. - En og annen hadde lerke lomma og ville

spandere. «Ta deg nå en angstfordriver». Nei takk. Han måtte

drikke alene eller ta det med seg. - Else var høflig og avvisende, og

slapp ingen inn seg. Den andre vinteren var Fred ofte i hennes

tanker. Hun ble mere urolig til sinns og gruet for framtiden. Da

våren kom med liv og lengting, fikk hun stor lyst til å oppleve noe

farlig og spennende - slå seg løs. Som 17 åring gjennomlevde hun

det samme.

En dag fikk Ludvig besøk av slektninger fra Flekkefjord. Det var

et ektepar og en ung mann. Kvinnfolket så i alle fall ut som tater. De

kom i stor båt, og de to mannfolka hadde drevet havfiske etter sild

og makrell. Ungkaren ville nå reise til Amerika, og den andre ville

24

ikke overta. Nå var de vei østover. De ville selge båten.

De ville ha Else med, og Ludvigane var villige til å passe barna et

par ukers tid «Du har så godt av å komme ut litt». De maste så! - og

lovte at dette skulle bli alle tiders tur.

Hun sov tilbudet i to netter og tenkte grundig for og imot. «De

så kjekke ut og den store, flotte båten var jo et syn» mente hun.

Else kunne ikke stå imot, bet hodet av all skam og gjorde gode

forsetter og dro fantevis fra sine kjære barn. De fikk ikke greie

at hun dro i båt. «Nei, hun var reist en tur østover for å søke post

et gamlehjem». De slo seg til ro med det, og sov da båten gled ut

fjorden med mor ombord. Den første natta lå de ved Narestø i

Flosta. - Der gikk det for seg. De hadde vært innom Arendal, ... og

drikkevarene kom fram. De tok inn mye mer enn de hadde godt av,

og Else gikk også over streken og ble vill som aldri før. Enkeltheter

skal ikke nevnes. Den gifte kvinne ble sjalu, kastet farlige øyne

rundt seg og sa giftige ord.

Else rømte land, men ungkaren fant henne. Hun orket ikke

mere, ustø foten som hun var. Det finnes stunder i livet da

mennesker ikke mestrer sine handlinger, problemene blir for

store, over evne. Neste morgen kom, og uvel følte noen og enhver

seg. Siden takket Else Gud for at ikke hendelsene den natten fikk

følger, og et ødelagt liv. Hun hadde veldig dårlig samvittighet. -

«Å, barna som hun hadde narret så stygt og reist ifra».

Hun sa ikke mange ord den dagen ei heller de følgende, og de

fikk henne ikke med leken sin. Kameraten hang etter henne

sent og tidlig, men han var motbydelig. Hun tålte ham ikke. De

gjorde narr av henne og gav henne ukvemsord: «Nei, du er nok for

fin du», sa fenta. Hun var ekkel, den verste ... Else lengtet så etter

barna og tenkte bare å komme hjem.

De var innom både Risør og Kragerø og bød fram båten. Karene

slo opp plakat masta: «Til salgs!» Jo, mange så den, men folk

hadde lite penger. En flink fisker østre Gumøy hadde nær kjøpt

den.

På husbesøk og vendereis Valle

En dag lå båten ved Løvsalen, og Else tok en tur alene inn til

Gumøy, og ingen hadde sett så vakker og veloppdragen jente;

høflig og smilende steg hun inn og tagg ikke. På den første gården

hun var innom, kom tre barn fra skolen, den yngste, fireåringen,

satt alt ved bordenden og ventet mat. Husmor øste opp lappskaus,

og etter fikk de sviskevelling med helgryn. Jenta fikk også

en god porsjon, og kona bad henne sette seg inntil. «Ja, men spiser

jeg ikke opp mat for barna nå da?» sa hun. «Nei, da. Vær så god».

25


Faren tok fatt i eieren og sa: «Du må ha oksen din i tjor eller

båsen. Han hadde fått flere klager. «Nei! «Jo»! Slik sto de og trettet

og ble stadig mere sinte.

«Tirsdag følger jeg jentene mine skolevei, og kommer stuten

din så hogger jeg øksa i hue den. Øksa tar jeg med, og den er

nyslipt. Da tok bonden oksen ut av skogen.

På en annen gård hendte noe mere dramatisk. Der fulgte to okser

med kuene - en årsgammel, den andre var nære to år og farlig

sint og oppertet. Store gutter kastet stein og kongler etter den og

kom seg alltid unna.

En dag kløv gutteflokken opp en stor stein. Oksen kom brølende

helt bort, og rasende grov den i bakken. «Kan vi ikke finne

noe stein her da?» Jo, en stor gutt 15 år, Kristian, grov opp en

temmelig stor en, løftet den høyt over hodet og traff oksen mellom

hornene, så den falt i kne, svimet av og ble liggende. Så satte de

avgårde hjemvei. «Merittene» deres kom ikke for en dag det

første.

Ved juletider ble stuten avlivet.

Hjemme i gjen hos mor og far

En dag i oktober med rimfrost bakken ble kuene satt bås. De

ville gjerne hatt Elev gården. Snart skulle de til å treske korn,

men nå ville gutten hjem og han hadde med seg flere dalere, bra

sko og klær etter barna gården. Han så godt ut og hadde mye å

fortelle.

Foreldrene hadde ikke vært lenger unna enn forbi Risør, der

snudde de og Elev var i deres tanker til hver dag - ja om nettene

også. De så ham traske etter buskapen i all slags vær barbeint i

skjorte og lue med hjemmesydde seler i kryss over ryggen. Noe av

det første Elev spurte etter var dette: «Var dere innom Stråholmen?

«Nei, vi hadde så fin sydvest og strøk forbi og lå flere uker i

Helgeroa» .

Sykdom og armod

Elev var glad da han satt skolebenken igjen. Lærer og kamerater

tok smilende imot ham - godt kledd var han - så frisk og sund ut.

Uti november hendte noe trist. Mange ble syke. De kalte det

krilla - den var smittsom. Elev var den første som la seg ned og lå

flere dager i «ørska». Og pappa ble så gruelig dårlig. Det sto om

livet.

I ukevis holdt han senga, og da han endelig sto golvet, var bein

og kropp ut av lage.

40

Dalerne til Elev var oppbrukt og en fattigmanns jul sto for døra.

Da var pappa så pass at han hadde holdt en tid og laget «kram»

for salg.

Svart julaften dro mor og sønn bygda salg og tiggerferd.

Mor føre og gutten hang med gråt i halsen - skamfull og lei som

han var.

Det luktet av stekt slagt og kakebakst gårdstun og åpne gangdører;

men det gikk tregt med salget og få noe i sekken. - Begge to

var meget sultne og hjemme satt pappa matløs.

Snart skilte de to lag, og Elev strøk avgårde 3 km til Nord-Torp i

sin fattigdom og nød. Der tok de pent imot ham, ble buden til bords

og fikk all den mat han kunne spise - melk og julekost. Han fortalte

bm hvor syk han og pappa hadde vært, og sa at de eide ikke mat like

før julekvelden.

Husets folk fikk inderlig vondt av den snille pene fantegutten

som var en bedre skjebne verd. I sekken fikk han to brød, to

rugkaker og en søsterkake, ett kjøtt- og fleskestykke, epler og

andre godter. Han fikk smake mjøden og det hjembryggede

ølet.

Før han dro, var han borte i fjøset der han klappet og godsnakket

med bjellekua, Brandgås, som var nedkommet med fin kalv som

danset i bingen. Brandgås snudde seg mot ham og strøk mulen

kjærlig mot gutten.

En god trøye dro de ham, en lue med klaffer og votter de

kalde bare hender fikk han også. Elev takket med tårer i øynene -

så glad han følte seg.

Det hadde snødd i flere timer, og vinden økte . For å korte inn

hjemveien, tok han skogsveien - risikabelt nok - men tok sjansen

og småsprang gjennom granskogen. Nå rusket det hardt i

toppene og vinden ulte. Det monnet med snø. Han følte seg nervøs;

men gikk trøstig og han følte seg mett og i godlag.

Da Elev var vel halvveis, stoppet han opp litt og tok en pustehvil

like ved gruba der han hadde reddet kua - en hendelse som lå i

overkant av hva en liten fattiggutt kunne bære.

Men nå var det tussmørkt - noe som gjorde det enda mere uhyggelig.

Flere ganger var han i tvil om rette veien. To, tre åpninger

kom han i møte.

Ofte så han opp - instinkt og hell var med ham. I skogkanten

støtte han det lange solide steingjerde som husmenn - fattigfolk

- hadde unnagjort før de ble lagt i sine graver. Nå var han bergetskulle

bare ned de langejordene langs bekken der ørreten gikk opp

hver høst, og hvor bøndene med hund etter seg passet at de mest

sultne ikke kom her og lystret.

Det var helt mørkt da han steg inn i den tarvelige stua. Mor hadde

41


ikke vært heldig, noen penger ble det som hun kvittet seg med

krambua til kaffe, sukker og tobakk. Pappa ble så glad da gutten

åpnet sekken - mor også. De så juledagen i møte med godt humør.

Pappa fortaUe fra sin barndom. Han hette Per.

De satt lenge oppe denjulekvelden. Mamma varmet kjelen flere

ganger. De to smattet krittpipene og koset seg ubegripelig.

Pappa var riktig lag til å prate, og fortalte fra sine guttedage. Han

hadde også vært juring en sommer en gård ved Helgeroa. -

Foreldrene,jeg og to småsøsken var vei sørover og la oss til i en

lun vik. På et jorde i nærheten gikk en kuflokk beite. Eieren

kom bort for å prate, - og han så spesielt meg, - og før han gikk

kom spørsmålet:

«Vil du gjete for oss i sommer? Nå har jeg hatt to juringer; men

begge rømte fra jobben. Du skal ikke få det vondt hos oss, mat og

husvær -litt klær og noen dalere til høsten hvis du er flink».

J eg slo meg til der; foreldrene og mine søsken seilte videre, men

lovte å komme innom hjemveien. Det førstejeg måtte gjøre var å

vaske meg riktig grundig, og så fikk jeg rene klær kroppen,

«dine klær er bare til å kaste,» sa de.

Pappa hadde fylt 13 år og var stor for sin alder.

N este dag gikk jeg i marka med kuflokken - åtte voksne, to

kviger og en årsgammel okse. A gjete er et seint arbeid - ofte blejeg

så lei og ut måtte jeg i all slags vær og aldri en fridag. Det hendte

barna gården var med, men de strøk snart hjem.

Hesten gården var nokså vill og tok ut av og til både for kjerre

og vogn - og når den gikk løs i utmarka hendte det at den jaga

kuene, blåste i nesa og så vill ut. Jeg prøvde å stagge den, men

Svarten var ikke lett å hamle opp med.

Beste melkekua hette Mairos - svart og hvit, den var sterkest og

bar bjella. Sølvfåkk var gammel- og det var Edlind også. Svanros

var hvit og oppførte seg av og til som en okse. Frydlind var datter av

Edlind. Frydlind hadde et merkelig kroket horn - det venstre. Det

andre var normalt. Det venstre grodde like mot kuas hode. Derfor

måtte de av og til skjære bort ca. en halvtomme med stikksag, og da

bar den seg fryktelig-4 mann hadde sin fulle jobb. -Jeg synes det

var morsomt å se kuene sloss. Men en gang var Frydlind ille ute.

Den slåss med Julbått - sin arvefiende, som fikk sitt horn inni

Frydlunds krokete. Det låste seg fast. Frydlind som holdt å bli

stanget i en stor grøft, kastet kroppen til sida med den følge at

krokhornet brakk like ved rota, og blodet fosset ut. Det gjorde nok

skrekkelig vondt.

Den bløte blodige tappen hang ned og grodde ut krokete som før.

42

.---------

_.--. __ : "':'_'_. -_._ ..

Det avbrukne tok jeg vare og hadde moro av å vise fram.

Det var 5 barn gården. Best likte jeg Helga som var min

alder. Hun var meget pen, alltid livlig og godt humør. Etter hvert

ble hun stadig mer med meg å gjete, kanskje helst om søndagene.

Jeg tror hun likte meg, for når hun oppsøkte meg hadde hun noe

godt med seg som vi spiste sammen. Dette visste husets folk ikke

noe om.

Snart ertet hennes søsken Helga fordi hun fløy etter fantegutten;

men hun lot seg ikke erte.

En dag i slåtten måtte jeg være med å høye - tråkke høylassene -

det var tungt nok for en guttunge. Da vi kjørte siste lasset, hendte

det. Jeg sto helt foran i det nesten ferdigtråkkete lasset, da Svarten

rente fram til en høydott og plutselig stanset. Dermed for jeg ut av

vogna med hodet føre like ned ved hestebeina med en arm hver

av skjækerne. Merkelig nok sto Svarten rolig, bare opptatt med å

ete. - Like ved sto Helga med riva, greip meg lynsnart i trøya og dro

i meg. Sjøl tokjeg i det beste jeg kunne og havnet uskadd jordet

43


sagbruk, og fisket til husbruk - gikk aldri ledig. Foreldrene tok

bare småturer i båten.

Alle tre skaffet seg ved mot vinteren - fikk lov å ta i skogen hos

greie naboer. Begge fisket med ruser, teiner og snører. Makrell

saltet de ned i dunker, en del solgte de. Om høsten var det godt

hummerfiske som det ble penger av.

Da Elev ble konfirmert sto han som nr.3. Klokkeren som av og til

leste med dem, sa en gang i alles hør at Elev var den flinkeste -

noe kameratene var enig i.

Sommeren etter gikk han med i båten den betingelse at de

skulle besøke Stråholmen. Han ville gjerne møte Gerd igjen - hans

første kjærlighet. Etter tre år hadde hun vel vokst seg større og

vakrere. De hadde fin seilas over bukta og la i land holmen ved

kveldstid.

Neste morgen måtte gutten være med mamma husbesøk. De

skulle selge kram og tigge litt.

Mamma var innom i alle hus, og de var greie å handle med. Elev

stakk snart av - ville se seg om. Kuene gikk litt vestenfor husene.

Elev småprang dit. Det var en guttunge som gjette. Han het Olaves

og var fra Langøy, sønn aven bergbryter som hadde mange barn' o

Tre av dem var hjuringer - en eldre gutt i Bamble - en søster pa

Skåtøy, Kirkesund, og jeg gjette her i fjor. Jeg trives godt her

den fine holmen ute i havgapet. Mye god mat får jeg og alle er snille.

En dag kom det 12 skuter inn, og losene fikk det travelt. Det falt

litt å gjøre for losene fra Humlevika som helst kom for sent. «Stråholmrane»

bordet nesten alltid først.

Båtturen ble en skuffelse

Elev fikk snart vite at Gerd ikke var holmen. Far hennes var

nylig blitt los, og en losdatter kunne ikke bli gående her. Hun ble

sendt til Kragerø for å gå skole. Der har hun bodd hos tanter. I

fjor ble hun konfirmert. Elev nevnte at han traff Gerd for 3 år siden

- hun gjette kuer like ved husene. «Det er hun for voksen til å gjøre

nå», sa Olaves. «Hun er smellvakker og har en nydelig kropp -litt

aven skjønnhet. Dette ble sagt av andre holmen også. For et år

siden kom far hennes fra Larvikskanten med en stor flott losskøyte.

Han skal være i slekt med Ulabrand - ja, de sier så.»

Elev ble umåtelig skuffet og fant ut at Gerd måtte han slutte å

tenke - bare beholde minnet og drømmen om henne.

Mamma kom endelig ombord og var svært fornøyd, og snart

spiste de et godt måltid. Hun hadde vært innom i alle hus og de

fleste kjøpte noe. Hun hadde med seg et par hjemmebakte velsmakende

brød. I det tomme melkespannet fikk hun fyll og

46

hadde ialt med seg flere liter. Melka smakte ekstra godt her, og det

var grunn av det gode graset. Det siste huset hun var innom, var

det lille til Stor-Anders, for det var to som het Anders holmen.

Stor-Anders

Det var Stor-Anders som var med ulykken for noen år siden, da

en kone og to barn druknet. Han het ikke Stor-Halvor som jeg før

har skrevet. Mamma fortalte at Stor-Anders kom stormsvømmende

inn mot land - vill av redsel - med begge vottene i gapet -

munnen. At det ikke falt ham inn å hjelpe sin neste, ble han ofte

kritisert for.

Stor-Anders hadde fått kvinnfolkhjelp i huset. Jeg synes de kalte

henne Olette. Da hun kom med to egg og ville gi oss sajeg: «Vi er tre

i følge denne gangen - for gutten er med». Da fikk jeg ett til- riktig

et stort et, og det skal du få til søndag, Elev. Elev så lei ut og

hadde ikke sagt et ord.

Mamma sa en forsiktig måte at det måtte være gildt å ta en tur

til Jomfruland i dette fine været før sydvesten kom og pappa var

enig i det. Elev syntes han måtte glede foreldrene med å være med.

Skuffelsen han hadde opplevd i dag, måtte han kvitte seg med. De

passerte skuter, fiskebåter som gikk til havs, eller kome inn fra

havet.

Besøk Jomfruland

Da de la i land ved øytangen, kom mannen med laksefangst og

annen fisk tatt i garn ved Saltstein. De fikk noe stekfisk, poteter

hadde de, og snart hadde de seg et godt fiskemåltid og drakk

Stråholm-melk til dessert.

De ble enige om at mamma skulle gå innom nærmeste hus og

besøke alle etter veien til henimot tårnet. Der skulle de treffes.

Pappa og Elev møtte henne med båten. Pappa lot gutten styre, og

greie med seila, selv hadde han noe å gjøre med salgsvarer. Mamma

var flink til å omsette varer, saker og ting.

Da de hadde lagt båten fast, kom de i prat med en litt eldre kar.

Han kom også inn ulykken Stråholmen. Der har det alltid

vært slik at noen holmen alltid holdt øye med dem som var ute i

båt, uansett hva slags ærend de var ute i. Flere hadde stiger opp til

taket. I den kløv de opp når de ventet skuter. I senere år speidet de

gjerne fra Sommerhaugen.

De hadde ventet og kikket etter gravølsfolket som var Kirkesund.

Til slutt gikk alle inn. De gikk ut fra at de overnattet et sted

for de hadde slektninger både Midt-Gumøy og Rønningen der

47


Her ser vi Tårnbrygga som er underlagt fyrtårnet, men er

«aHemannsbrygge» -kai,Mlf.Kragerø ervei tilAasviks brygge.

brødrene Hartvig og Henrik Pedersen bodde - Persane som de

gjerne ble kalt. De to første ordførere i Skåtøy.

På holmen ante de ingen fare før en åpnet gangdøra og hørte

skrik og høyrøstet snakk. At de som ventet hjemme, kom for seint

til, smertet dem ille for resten av livet. De kunne ikke forsone seg

med at det var ulykka som var ute.

Jenta som ville ta sitt liv -

N este dag dro fante mamma mot Løkstad i strålende vær. Slåttonna

var i full gang. Halvveis møtte hun fante-Lena med to halvstore

unger i hælene, og Lena sa: «Du kan gjerne snu. Her øya er folk

ekle, og gjerrige er de også.» Men Elevs mamma var ikke enig.

Gamle Lena hadde utseendet mot seg. Hun var gammel og tannløs

_ en type det luktet for mye lort og svette av ...

Da mamma steg ut i båten hadde hun solgt alt og kom med både

penger og mat - en brukt lue og trøye som passet Elev hadde hun

med seg. Inne i et skogholt da dagen var det varmeste, traff hun

en snill ku som hun klappet og stelte så pent med at hun fikk lov

til å melke et halvt spann.

Da det blåste fin syd-vest, satte de kurs over renna mot Røsholmen.

- På veien fortalte pappa en historie som de hadde hørt av

samme mannen som de traff ved Tårnbrygga dagen før.

Han begynte slik: «For en del år siden druknet en ung mann

48

ut under fiske. Han tjente øytangen og av og til hadde han

følge med en jente ved navn Andora som tjente en gård vest for

tårnet. Der hadde hun vært et par år og var godt likt av alle.

Hun var den gladeste i ungdomsflokken. Da hun fikk høre om

drukningsulykken, ble hun en helt annen - bare sukket og sørget.

Stengte ute moro, smil og latter, for hver dag ble hun mer tungsindig

- hele vinteren til ende. Husets folk var engstelige for henne.

Kunne hun finne å gjøre seg noe ... ?

En dag i mai - ved midnattstid - hørte husbonden en som listet

seg ut. Han kledde seg og vekket sønnen, som snart var i klærne.

De for ut og fikk øye en skikkelse som sprang mot stranda.

Gutten sprang forbi far sin og halte nok inn jenta som hadde et

godt forsprang. Da gutten nådde vannkanten, løp jenta i vann

nesten til knes ...

Flere ganger greip han etter henne. Endelig fikk han tak i hennes

lange, mørke hår - hun snudde seg, slo vilt og skreik av sorg og

sinne. Det bre litt av et basketak. Heldigvis kom faren til hjelp, og da

var hun helt utmattet og skar i å gråte så det var så trist å høre . De

var heldige som fikk stoppet jenta like før bunnen skrånet brått

ned mot dypet.

De tok henne mellom seg og gikk mot husene, mens begge

snakket mildt og trøstefullt til henne. Hun roet seg litt i dagene

Parti fra Jomfruland. - Tårnet sees høyt over «forloren» aranskog.

49


sen som var fra Bamble. Stedet het Sjerke. Kona hans het Ingeborg,

og døde tidlig. I ungdommen var han en uredd type.

Som unggutt skulle han like før jul besøke et par gamle folk som

hadde lite å leve av. Han dro frem skjækerkjelken og la en god

del matvarer, hadde alt i en rommelig kasse, og bandt den fast. Det

var stor sno, og det var ulv den tiden. De hadde hørt ul ved

nattetid. Jo, den hadde også vist seg ved høylys dag. Derfor tok han

med en skarpslipt øks og la i kassa og et langt tau. På halvveien

sprang det en over veien. Da snudde gutten kjelken og skjøv den

føre seg, og det lange tauet bandt han i kjelken og det dinglet og

slang etter. Han kom hjem i god behold.

Som litt eldre mann kom Hans til Vegre Gumøy. En natt brant

huset ned. Da gikk han til Haukeberg - der bodde hans eldste sønn

- og spurte om han kunne være der. «For nå har huset brent opp for

meg», sa han. «Men det er jo så det står skrevet at det som ikke

kommer i Vår herres pengeskrin, skal i den ondes askehaug». Han

tok det svært med ro. (En kaldblodig manns tale som ikke var

plaget av stress).

Snart bygde han opp et nytt hus, og likte seg best når han kunne

rusle omkring og stelle alene. I den tiden hadde ikke folk store

jordflekken for å ha noen husdyr, så mannen Vegre hadde både

ku, sauer og gris. Han var ensom og syntes det var selskap i å ha dyr

rundt seg.

Om sommeren hadde han grisen i en hole i Vegreheia. Den hadde

formet seg inn i fjellet med en halvrundt hvelv - noe som naturen

hadde ordnet til - gulvet var slett og fint. Hans satte en lem foran

inngangen.

Kua gikk rundt huset. Av og til dro han den opp Vegreheia,

noe som ingen annen har klart å gjøre, for det var vrient nok for folk

å entre den. Det er mulig at Hans ville vise kua den fine utsikten

over skjærgården helt til Jomfruland. Sauene gikk der i dagevis og

en gang falt en sau ned i en dyp kløft og satte livet til.

Slagsmål

Mens Per Elevsen lå ved Sandåsen med familien sin, kom det to

fantepar fra Sørlandet - Lyngør. Da flyttet Ludvigane til Lille

Furuholmen og Per til Malmhella for nå gjorde de regning med at

det ville bli bråk. De fire var farlige hvis de ble beruset. Den ene

karen grep etter kniven når det riktig knep, holdt da knivbladet

inne i handa, så spissen kom til syne. Med den stakk og rispet han.

De to kvinnelige var krakilske nok sin måte. De fire vinket og

ropte til dem som flyttet seg bort. «Takk for sist! Kom ombord og

hils kjentfolk!»

52

De gliste fult og hvite tenner kom tilsyne i skitne, brune fjes.

Snart gikk de til byen og kjøpte øl og billig vin - var innom flere

kneiper, traff kjentfolk som ble med dem til Sandåsen.

Det ble fyll og oppstyr utover kvelden - skrik og skrål. Folk

samlet seg veien og var fulle av nysgjerrighet.

Fantene drakk og festet i flere jakter. Seilene var halvveis oppheist

i masta med bommen langs båten, slik klarte de å skjule seg

for skuelystne.

Bak seilet klinte de med koner ogjenter. Slagsmålet begynte

land. Det var fyll og sjalusi som satte det igang, og knivstikkerens

kone var skyld i mange slagsmål. Hun var meget pen og «fyrrig» -

tateraktig -likte å erte sin mann - å få karfolk til å sloss. Da mannen

fant kona sammen med en kar, begynte levenet.

Politiet var underveis ble det sagt. Brannmannskaper hadde

plikt til å hjelpe - og enkelte i nabolaget. Da de fikk se politiet,

stakk noen seg vekk. Enkelte hoppet i båtene og kasta loss - men

ikke knivstikkeren, som rømte til båten med flere etter seg.

Plutselig hadde de to poliser foran seg - ferdige til å borde. Da

grep fentene hver sin åre og slo etter dem, mens skjelsordene fosset

ut av deres munner. En av polisene fikk et slag i armen, ble vond,

og idet han skulle til å hoppe uti, ble båten puffet fra land og

politikaren for til sjøs - bare lua holdt seg nokså tørr, ble det sagt.

Den uniformerte med snorer og stas, som de fryktet og hatet så

inderlig.

Knivstikkeren ble med rådstua og fikk


Far fortalte at for noen år siden var han i konflikt med knivstikkeren

som smilte fult og sa: «Takk for sist!» De var flere i følge og

hadde fåttlov til å overnatte i ei sjøbu en fæl uværsnatt. De skulle til å

legge seg. Døra var stengt.

Da banka noen og ville inn - to mann, og de var drukne - så

ville og skumle ut. Høyrøsta var de også. Du var liten den gang,

Elev, og vi hadde flere smårollinger rundt oss - et par begynte å

grine. Vi var 4 voksne - to ektepar. Plassen var trang og to fylliker

ville vi ikke ha inn.

De ble helt rasende. Den ene satte foten i åpningen. Døra for opp,

de brøt seg inn. Og tror du ikke, Elev, den ene hadde kniv i hand.

Jeg ble besatt og livredd - spente til armen hans, så han skreik.

Kniven skvatt or handa hans. I det han bøyde seg ned etter den slo

jeg ukjura loddrett ned. Vi heiv dem ut og satte slåen for - stengte.

Kniven beholdt jeg.

Knivstikkeren har vært etter meg flere ganger, menjeg har greid

å unngå ham.

«Du skal unngå slagsmål, Elev, i så fall må det skje i selvforsvar.

A drikke seg fra sans og samling er også forkastelig. Jenter skal en

gutt ikke narre og etter kaste dem fra seg».

Jerusalems skomaker

Elev ville østover mot hjemtraktene. I laber bris seilte de gjennom

Skåtøysund - over Oterøyfjorden og klarte å smyge seg inn i Lillefjord.

Der traff de en rar mann som hadde litt av hvert å fortelle.

Far hans var danske og kalte seg Jerusalems skomaker. Som yngre

mann satt far hans med hvite hansker og sydde sko ved det kongelige

hoff i København. En dag forlot han jobben og fikk den ide å

fare til Jerusalem. Han startet, gikk i dager og uker og kom langt

inn i Tyskland, og der så han i det fjerne et flott herskapshus - slott.

Noe så fint hadde han ikke sett sin vei. Der gikk han inn i mange

rom, men ingen var å se. Mannen bar en vadesekk og var så

sliten da han sto i et rom med en mengde sengeplasser. Han krøp

opp i en av de øverste køyene og sovnet straks.

Midt natten ble det folksomt og de hadde med seg en mengde

saker og ting - høyrøstet var de også. Skomakeren hadde kommet

inn i et røverhus, men de så ham ikke.

Da alle sov, listet han seg ned med vadesekken, åpnet et vindu,

kastet vade sekken ut og hoppet etter. Han ville rømme. Med en

gang la han sprang og stanset andpusten i en skog med høye

trær som svaiet i vinden. Der hang det noen menneskekropper

54

som røverne hadde hengt opp - et fryktelig syn. Mer fikk de ikke

høre om skomakeren, enda de spurte. En diger skrøne.

Om kvelden spurte Elev sin far hvem Ulabrand var. «Jo, han het

Anders Jakob Johansen, født i Tjølling, tok til sjøs, ble losgutt og

siden los - fra Ula stasjon. Han var en utmerket los og utførte

mangeheltebedrifter, og folk kalte ham Ulabrand». «Hva kalte han

de små drammene som han ikke ville ha»? «De kalte han 'stuteauer',»

sa far. «Han ville ha en stor dram før han tok st yringenroret.»

De to gamle istjenn

Fantefamilien Per, Berta og Elev fra Neset oppholdt seg tre uker i

skjærgården. Sommeren var så aldeles deilig og de koset seg så

ubegripelig og levde godt. Mor solgte unna og far strevde sent og

tidlig med knivstell (smiing), blikktøy og i trearbeid. Elev ville

gjerne oppleve Gumøy-sunda og området nord for Langøy. Per

hadde fortalt hvor fint det er der.

Da de seilte over De Mørke Buktene, bekjente for sin fiskerikdom,

holdt tre mann med istjenna, grave den større og forsterke

muren som ennå er å se, og de dro gjennom det trange Linsund. Det

arbeidet et par mann ei istjenn også der. De to første som de i en

kort tid tok is - smått og tungvint - bare i sin vorden. Jakter og

småskuter la ofte til senhøstes, overvintret og tok inn islast som

kom i trerenner til båten. Isen ble til nytte under sildefisket, når de

seilte avgårde med last. De som drev ble nødt til å sette opp binge,

helst kaste litt jord rundt med dobbelte vegger fylt med sagmugg

eller annen fyll.

Elev i ferd med å bli voksen

For hver dag ble Elev i bedre humør. Gutten varferdig med stemmeskiftet

og snart 16 år. Han mente vel som så: - Det nytter ikke å

gråte over spilt melk. Gerd, forelskelsen og fantelivet tenkte han

mindre .

Elev måtte smile da far sa: «Ja, nå er vi «Burvikhaveb>, det

var noe lite til hav å være, - der ser du Langøy hovedgård, der

driftsherrene ved gru bene holder til. Litt nærmere vannet er det en

krambu. Der må vi kjøpe noe mat. De driver også byttehandel», noe

som passet godt, og de forsynte seg for minst en uke.

Ved Nordjordet måtte de gjennom det trange, grunne «Vrangsund»

. Over sundet har det gjerne vært bru over til Brønnholmen.

55


Tragisk hendelse

En dag senhøstes for ca. 140 år siden kom to omstreifere østfra

bygdeveien gjennom Bamble. Den ene var farlig å komme ut for,

ung og sterk, beryktet. De var sultne og hadde spist lite de siste to

dagene . .

Ved Rønholdt ga den ene seg etter. Mot kveld ville han krype inn

i et uthus. Den unge og farlige fortsatte, var innom flere, men fikk

svært lite. Han torde ikke gå hardt for det var både karfolk og

bikkjer hjemme.

ba strøk han mot en gård ved kysten og hørte øksehogg et stykke

fra husene, og regnet med at kvinnfolkene var alene.

Ganske riktig, bestemor fikk se karen gjennom vinduet og kjente

den farlige knekten med kniv i reima. Hun seg ned i slagbenken

og gjorde seg syk, hadde vondt for å svare. Endelig fikk hun sagt at

mannen var i fjøset.

Det var mat han måtte ha nå, han var desperat. Bestefar kom

akkurat ut av fjøsdøra og imot ham kom tateren, vill og hvit i

øynene, stakkar. Det begynte så smått å bli tusmørkt. Nå truet den

sultne med kniv i hand, da den andre ikke ville skynde seg. Dette så

farlig ut, gamlingen så seg om etter smutthull, men, nei - umulig.

Da kom de to sønnene fra skogen. De· grep hver sin kornstaur

under låvebrua og sprang etter tateren som sprang fort ned over

jordet, og han var rask. Men da det bar oppover lia, halte de inn.

Den sultne ba for seg og kastet kniven. Halvveis i bakken slo de

ham ned, sier sagnet. Slik er det blitt meg fortalt. Mord - og usigelig

redde ble de gården. Udåden ble aldri oppklart.

Men slik ordnet de seg. Det var østavær med et sjeldent lavvanne.

Den drepte dro de til stranda i nattemørket. Så våget de to seg så

langt ut som mulig, la et par bord mot slutten. Der grov de ei grav, la

ham nedi, grov godt igjen, dekte over, og dro bordene unna.

Om folkene gården sov godt den natta, sier historien ingen

ting om. Neste dag var det væromslag, sydost og snøtykke, noe

som kom godt med for manndreperne. Alle spor var borte med

høyvanne innover stranda.

Snart begynte sønnene å hogge i lia der drapet hadde foregått

begge sider av veien. De holdt det meste av dagen, og da rakk

snøen til midt leggen. De følte seg nok tryggere og mente de

hadde gjort et nyttig dagsverk.

Omstreiferen som lå i høyet om natta en gård ved Rørholdt,

var innom flere hus eller spurte folk etter veien, men ingen kunne

hjelpe ham. Noen var også innom gården der drapet hendte, men

traff bare de to gamle som ingen ting kunne si.

72

..

Våren etter ble gården solgt og de flyttet. Ingen visste hvor, og

nye eiere overtok, og etterkommere fulgte etter .

40-50 år gikk og en fin sommerdag hendte noe. To tvillinger i 6--7

års alderen lekte ved stranda, seilte med barkebåter, veltet seg i

sølevann, og skylte av seg gjørma ungers vis.

Det var sjeldent lavt vanne, og de fikk se noe (en haug) som

gjorde dem nysgjerrige, la noen bord henimot, og nærmet seg

bortil. Ben stakk opp. De lurte om det gikk an å leke med noe av

dette.

Jenta som tok livet av ungen sin

På en gård uti skjærgården tjente en jente for noen år siden.

Hun var stor og kraftig og likte godt mannfolk, ble det sagt. Flere

hadde vært sammen med jenta, helst i fine sommernetter, og når

hun gjette om søndagene. En sjøgutt her i nærheten ble kjæresten

hennes. En høst tok han ut med en skute ved navn Matilde. Den

forliste - alle ble. borte. Det ble sorg i flere hjem.

I mai måned den tid da gauken galer, nedkom jenta - fødte i

dølgsmål. Om en tid ble ungen funnet dotrevet i en litt stor eske.

Husbonden fant esken. Jenta fikk ingen straff.

Etter tre år skulle hun ha unge nr. to, og nå hadde hun håp om å

bli gift, og da sa den vordende svigerfar: «Denne gangen skal hun

visst legge ungen sin.»

Fra et besøk Arøy

I vinter - 1979 - bor det ingen Arøy - avfolket. I sin tid var det

skole der - i Daniels stue. I 1946 var det 30 i kretsen.

Som guttunge gjette Daniel Stråholmen, hos to eldre søsken,

Anne og Ellen. Han var der også en vinter. Om kvelden gikk den

ene til fjøset og så etter om kuene lå godt.

Hvis en lå galt - vondt - gikk hun inn og vekket søsteren som da

måtte bort å få en forandring dette.

Når de om høsten slaktet ei ku eller en okse, så måtte Daniel stå

hele neste dag og banke talg - måtte ikke sitte. «Du har ung, god

73


ygg», sa de to damene, som hadde kister fulle av fine tøyer, silke,

kniplinger, sølv og andre verdisaker.

Han fortalte at kaperlosene nesten sloss når de kapret skutersprengrodde

eller seilte inn i sida hverandre med skjellsord og

grovt munnhuggeri. Dette ble fortalt hjemme og guttunger tok

parti, trettet og sloss av og til. Vi kan vel gå ut ifra at slike opptrinn

under kapring hendte.

Herskapshuset østre Arøy

For ca. 100 år siden sto det igjen noe av nevnte hus som da var

nesten falleferdig. Opprinnelig var det en stor 2-etasjes vinkelbygning

med to rommelige loft. Bygget hadde gjennomgang, en

stor sal og flere større og mindre rom. En tid bodde det tre familier

der.

D,et var den rike trelasthandler Halvor Heuch i Kragerø som

kostet opp huset i 1762, og han eide så godt som hele Arøy. Stedet

måtte jo være et eldorado for kapergaster og smuglere. Ikke godt å

vite hva de der har drevet med. Noen snakker om at stedet var et

rikt kjøpmannshus, og at en dame fra Skien i sin tid bestyrte

forretningen. Hva slags varer de solgte der, sier tradisjonen ingen

ting om.

Det var Johannes Abrahamsen fra Melkertangen (nå Skutvik)

som rev resten av det gamle Arøyhuset og bygde seg hus østre

Store Fluer.

Sagn og historier

I Johannes' og Daniels hus samlet de seg helst kveldstid. De

gikk som regel tresko og de sto så fint rad utenfor, så koselig å

komme hit. Straks kom pipene frem - skråtobakk ble karvet, så

tente de og blåste rundt seg. Bestemor, som var plaget av astma

gikk gjerne ut kjøkkenet, enda så morsomt det var å høre .

På Arøy bodde det engang en kjempe ved navn «Nubb». En dag

tok Nubb øksa med seg og rodde inn til Kil for å flette lindebark til

teinetau. Der møtte han Kilskjempa, Flaske Frøvig - og de barka

hverandre. Flaske tok øksa fra Nubb, gjorde et kjempehogg, men

traff ikke. Men du kan se merker i Kilskleivene ennå.

Som guttunge kunne Daniel huske de bodde i Heuchs-huset -

den nordre delen. En dag holdtfar-J oh annes - å snekre, og sa til

74

guttungen: «Daniel - vil du hente den hammeren som ligger i

vinduet. Da gutten kikket ut, så han en ulv som satt fjellet bare

5-6 meter fra huset.

Ungkaren Per

Johannes hadde flere brødre. Den merkeligste var Per. Som ung så

han kjekk ut og hadde visst omgang med «Heuchane». Han ble

med dem til Kragerø og holdt sammen med «fiffen». Da dresset

han seg opp og var riktig stilig, og trakk seg hvite hansker når

han «trådte» inn i ballsalen.

Som eldre ble Per rar og sykelig - stakkar. Han led av noe som de

kaller «St. Veitsdans» - uhelbredelig - og forverres etter hvert.

Gikk han til skogs en dag med øksa i armkroken, snudde han snart,

satte øksa i fra seg og tok sigden. Flere ganger gjentok dette seg. De

måtte hjelpe ham, og Per hadde det for seg at han alltid måtte gå

sist, han var redd for bakholdshogg hvis de skulle til skogs - med

øks.

På hjemvei fra byen en dag hadde Per mistet pengepungen. Midt

Bærøfjorden merket han dette, snudde, og rodde til byen for å

lete. Gutten som var med ble så ergerlig og ble «Kaffesjappa»

mens den andre lette. Jo, han fant pungen. Dette syntes han var

morsomt, og storlo. Han gikk noen skritt og kastet pungen bak seg

over hodet, snudde og tok den opp. Slik holdt han lenge. Dette

var nok mer moro enn den gangen han var med «fiffen» ball i

ungdomsår.

Han kastet langt også. Flere stanset opp og mente mannen måtte

være «klin» gal.

Endelig kom gutten fra «sjappa» og fikk en ende dårskapen,

dro han med seg og rodde hjem.

Da han Per ble gammel, rotet han noe forskrekkelig og hadde

hønsa kjøkkenet om vinteren - vaglet dem over ildstedet. Det

var toppen.

To Arøykarer var i byen en dag. Ut ettermiddagen skulle de gå

isen hjem, litt aven tur for det var mye snø å stolpe i. Dertil hadde

de tatt seg en tår over tørsten. Da de rakk «hjørnstolen» - ved

Skutvik - satte den ene seg pladask ned og var så godt som sprengt.

Det nyttet ikke å få ham med. Kameraten gikk til Arøy etter hjelp

og spurte Per som ingen måte ville: «Nei, la den «pentlingen»

ligge». Han fikk med seg to andre og de fikk «pentlingen» i hus.

På Store Fluer bodde den gang en mann de kalte Knut Fluer, i et

lite hus, sammen med sønnen. Han døde aven farlig, smittsom

sykdom som de mente han hadde med seg fra Langøy.

75


i

, I

I

Arøyfolket ble bedt i begravelsen, men var redde for smitten. Det

var ikke pent å nekte. Hjelp trengte de også. Helst karfolk møtte.

Per ble også spurt. Da svarte han: «Hvis det blir vestavind og dere

binder to farkoster sammen og setter kista i den bakerste, så skal

jeg bli med".

På hjemveien måtte de først innom Arøy med Per. Etter rodde

de andre til Fluer for å drikke kaffe som skikken var. De satt ute og

spiste og hadde med mat - sending.

Frukttrærne var overlesset med plommer mange steder. Det lå

tykt bakken, mange var redde for å spise. Om høsten var det i

mengdevis med hummer og krabbe - skalldyr som det var vanskelig

å få solgt.

Mor døde fra to små

For mange år siden rev og flyttet en Arøymann et hus i Vesterstrand

og bygde i Humlevika. Han var visst toller. Kona og to

småjenter 5 og 3 år var mye alene og mamma hadde hjertefeil og

kunne dø når som helst. Hun hadde hatt flere anfall. En dag sa hun

til de to små: «Hvis dere ser jeg siger sammen, så gå til Kalvetangen

(naboene) og si det».

Flere ganger gjentok hun dette og hun skjønte at de forsto det. Så

en dag hendte det. Mamma seg sammen og var død. De små lukket

døra og gikk - veien kjente de. Fra Kalvetangen så de småjentene

komme. De leide hverandre. De kunne aldri glemme synet av de

små og hva de hadde å si. Som voksne kom de to til å bo

Stråholmen.

Spøkelser - Vardøger?

En 12-åring fra Daniels hus opplevde dette. En dag gikk jeg mot

stranda for å lete etter drivgods. Havet sto og det drev mye rart

inn av og til. Det var sporsnø. Om litt såjeg en mann foran meg. Det

sto store graner like ved. Jeg ropte Peder. Da dro mannen det

ene benet til seg og forsvant mellom granene. Jeg gikk bort, men så

hverken mann eller spor i snøen.

En dag var min søster, Elise, i Vesterstrand og gravde poteter.

J eg tok båten bort for å hjelpe henne og få hjem de tunge sekker.

Jeg kjørte forbi Kalvtangen og der sto kona, Gunda og gravde, og

ved siden av henne sto Stina.

Jeg ropte opp og spurte Stina om de hadde fått mye fisk

76

Stråholmen i det siste, men fikk ikke svar, og jeg kjørte videre. Da

jeg traff Elise sa jeg at Stina var kommet. «Det var rarb" sa hun.

«Jeg har ikke sett noen stråholmbåt forbi her i dag".

Neste dag spurte han Gunda: «Var du alene i åkeren i går?" «Ja".

Mannen som opplevde dette, er over 80 år. Dagen etter kom Stina.

Men fortelleren forsikrer at han så henne dagen før. Stina la handa

over øynene - laget solhylle og så mot stranda der to barn lekte.

Husholdersken som gikk igjen

En rik mann som bodde fastlandet drev som skipsreder og

hadde istrafikk. I nærheten av det flotte huset lå istjenna med

renner ned til sjøen der isblokkene ble lastet like ombord i skutene.

Da han ble enkemann, fikk han en husholderske som ble hos ham

en del år.

To arbeidskarer la båtene ved stranda og gikk mot tjenna en

sommerkveld. Ved muren fikk de se en kvinne som gikk foran dem

langs tjenna og hadde et grønt, gammelt sjal rundt kroppen, men

plutselig var hun vekk.

Dette fortalte de til husmannen - naboen til den rike som da var

død. Han stusset litt, men kunne bekrefte at flere hadde sett det

samme.

Da husmannen lå for døden, fortalte han mere. En høstkveld for

nokså lenge siden fant man husholdersken til den rike i tjenna.

Hun hadde visst tatt sitt liv. Husmannen ble hentet og var med og

bar henne i hus. Hun ble begravd vanlig måte, og mannen som

var med og bar, lovet at han ingenting skulle si hvordan det hadde

gått for seg.

Det ble en del snakk blant folk i nabolaget som mente at det

måtte være husholdersken som gikk igjen, for de pleide av og til å

se henne i det grønne sjalet.

Gullringen som ble funnet

Før i tiden gikk alltid begravelser fra hjemmene - gravøl. Kista sto

åpen, og folk gikk rundt for å se avdøde før presten kom.

Dette hendte i et hjem ved Bamblekysten.

Like før de skulle begynne å synge, kom en person inn i gangen.

Hun stanset, fikk øye en kvinne foran vinduet, like ved låven.

Hun i gangen vinket, og hun ved båren gikk ut, og fortsatte føre inn

i et kott der hun forsvant. Presten og flere hadde lagt merke til

opptrinnet, og spurte hvem det var, for hun var så lik avdøde.

77


Neste dag ble kottet undersøkt, og de rev vekk noen kledningsbord.

Innenfor hang det en del gamle klær, og i en kåpelomme fant

de en gullring.

En merkelig fuglefangst

Det var i Ramsdalen vi traff Knut og jentungen (13 år). I en ukes

tid hadde de meiet korn, og en slik «legde» kornåker hadde far

aldri sett maken til. U dyr hadde ett opp mye og tråkket så grusomt,

for et slit det var å få meiet det og bundet nek.

Mor var hjemme og hadde syv mindreårige rundt seg og så alt for

mye å gjøre.

Plutselig var Knut borti noe med ljåen, en fugl flakset og slo med

vingene. Det var en tiur som han straks tok livet av og gjennom

åkeren beveget seg to-tre i alt fem storfugl (kyllinger) temmelig

store. Med vingene kunne de bare flakse litt. Dessuten var de så

tunge og foretne at de fikk beina dårlig med seg, bare vralta i vei

som gjess. Jentungen greip en staur og slo nr. to i hjel. I steden for

fluer, ble det to tiurer i ett smekk - noe som ikke hender ofte. Så

nydelig mat hadde de aldri spist.

Det var mye storfugl den høsten og de fråtset i bær og eikenøtter.

Jegere kom både øst- og vestfra, skjøt og skremte fuglene som

rømte fra kysten senhøstes - de som fikk overleve.

Noen sto at i flere år var det invasjon av storfugl fra Russland

som kom hit over Finland. Den skulle være noe mindre enn vår

norske.

På Gumøy hadde vi under'krigen en tam, mannevond tiur som

jagde en femåring fra skogkanten ned Sørijordet. Guttungen

skreik av full hals og løp for livet, like til huset med tiuren flaksende

i leggene.

Om morgenen satt den flere ganger utenfor vinduet til Jens mens

han spiste frokost. Der sto den og slo med vingene, brisket seg og

buldret, saget og klunket. Mot kveld satt den topp og «leika»

med hunfugl rundt seg. Jeg var en av dem som så og hørte .

En kveld hørtes et skudd, og alt ble tyst, idyllen var borte.

Under krigen var det mye orrfugl også. Da fikk fuglene utfolde

seg mer i trygghet for jaktlystne fordi nazistene hadde konfiskert

geværer under lås og lukke.

Enkelte hadde lurt unna geværer og skjøt i smug. En kar i skjær-

78

gården med bare ei hånd skjøt mang en tiur leik, og enkelte

andre.

I dag hverken ser eller hører man matnyttig fugl i skogen, sjelden

en trost å se.

Ulv og gaupe

Omkring 1750 var det mye ulv i landet. Da snakket de om ulveår

omtrent som vi i dag snakker om museår. Når det var stor snø og

sprengkulde inne i landet, streifet ulv og gaupe mot kysten for

isen ble det sjelden store snømengder. U dyrene skreik av sult.

Ulvehyl brakte redsel i folk og fe, nærgående ble de også. Etter

1850 kom udyr sjeldnere ned til kysten, grunn av mer veibygging

og annen uro.

I hus og hytte fortalte de eldre dyrehistorier så unger - voksne

også - ble så redde at de ikke torde gå over tunet om kvelden. Det

gikk kaldt nedover ryggen enkelte og noen hadde vanskelig for

å sovne., De fikk mareritt og uhyggelige drømmer

Mannen ved Lillefjord som fortalte om Jerusalems skomaker,

hadde hatt ulv nær inn seg i en sprengkald vinter.

På Buholmen hadde de også hørt hyl, eller ul, flere kvelder, og en

kveld var de der - og omringet det røde, lille huset til Lillefjordmannen

og han hørte gaul rundt seg. Det var vel flokkens leder,

kanskje, som stakk labben inn i dørsprekken. Dermed fikk den et

hogg av tollekniven. Den forsvant og blodet rant. Da fikk snart de

andre blod tann, kastet seg over den og det ble slagsmål og drap

utover natta, de åt hverandre. De overlevende forsvant.

Isen kunne ligge nesten metertykk, og ingen råker stengte. På

fjøset ble det ofte sulteforing. Folk ga dyra tollbar (av furu) eller

brukte å gi dem bjerkekvister. På Arøy hadde de hest en tid, og en

vinter kjørte de toll bar fra Fluer, for det var så ekstra godt. En dag

de var hjemvei i skumringa, ble hesten så veldig redd og urolig.

Da de snudde seg, kom to ulver snikende - en hver side av

sleden. Karene skreik og gjorde «geberder», heiv noen barkvister

isen, og kom seg hjem. Det sies at bare to ulver ikke går til

angrep - må minst være tre eller flere. En gang for lenge siden så

folk fra Arøy fem stykker komme østfra og streife forbi mot Arøysundet

- videre gjennom sunda. De ble også sett fra Haukeberg.

79


Losen og ulvene

Denne historien fortalte Lars Bærulfsen fra Roligheta for ca. 50 år

siden. Losen var fra Stråholmen og skulle gå isen fra Kragerø og

hjem med en tung bør ryggen av matvarer. Han gikk innom

«station» (Roligheden) for å spise og hvile. Han var så sliten - deilig

å komme inn i oppvarmet rom og få stillet sult og tørst og han ble

sittende for lenge.

Ut Arøyfjorden - i tusmørket - skimtet han mørke dotter

isen, som stadig nærmet seg og økte i antall. - Ulv, Ulv! Losen ble

full av skrekk og tok til beins, noe som nyttet lite. Snart var flere

lik-e inn. Hvert øyeblikk kunne han vente overfall. Da rev han

børa av seg og kastet et brød, et dyrebart sådant. De heiv seg over

det i slåsskamp, og et lite forsprang ble det. Om litt var de helt

inn - hadde et par siden av seg. øynene lyste som glør, røde

ulvekjefter og hvite skarpe tenner lyste og skremte umåtelig.

Da han kastet siste matbeten, holdt han å snuble og mistet

tomsekken som de reiv og sleit i. Han skreik også. Heldigvis

nærmet han seg land og skreik nå av livsens makt. Folk hørte skrik

og gaul, stormet ut isen med staur og isvekker. De kom tidsnok

og så losen slå om seg med trøya, en dramatisk sisteakt. De hjalp

den stakkars mannen i hus. Da de åpnet gangdøra, sprang en ilter

bikkje utover isen, gjødde og var rasende. Om litt hørte de et

klagende hyl, og snart ble det stille. Neste dag lå det noen få dotter

isen, blod i snøen og fullt av spor.

Losen overnattet og slapp med skrekken. Også østre Arøy

drev de dengang med losing, men tok bare inn en to-tre skuter i

året. Det v,ar nok til at de beholdt sine lospapirer.

Litt gaupejakt

r den fæle snøvinteren i 1877 ble det skutt to gauper Langøy, og

flere viste seg utover. På Gumøy østre tok den en hund like ved

husene. Tenk! den besøkte Store Fluer. En morgen kom Lina

meget redd inn fra fjøset med melkespannet og sa: «Jeg så et stort,

grått dyr i kirsebærtreet. Det hadde kraftige labber og klør, lange

ører med dusker toppen. Det stirret meg med stygge øyne,

ferdig til å kaste seg ned meg».

De sendte bud til Arøy, og tre mann kom over. De skjøt etter

dyret, men det kom seg unna og sprang over til Arøy. r flere dager

jaget de etter det. Noen drev uten børser. Endelig fikk de gaupa

skuddhold ut etfjell og den hadde ingen sjanse til å slippe unna.

Da satte den seg to, knurret og freste som en katt. Så smalt det,

og det var Bæruld Pettersen som skjøt med sin munnladning.

80

I

Dyret var seiglivet og Bæruld sprang til og slo med kolben som røk

av, slik ble den tatt av dage.

Vinteren 1879 skjøt Martin Johannesen den siste gaupa Arøy.

De så to til - en stor og en litt mindre, men de kom seg unna. Om

sommeren fant hjuringen rester etter to rever som gaupene hadde

drept.

Minnes fra min barne- og ungdomstid de store flokker av tiur

som kom mot kysten etter store snøfall og streng kulde. De slo seg

ned helst i de høyeste furutopper og fråtset i godt bar. Som regel

fikk de sitte i fred - snøen var dyp, og folk flest hadde dårlige

geværer.

Vinteren 1912 og 17 hadde vi nok den største invasjon av storfugl

og flokker av ryper som særlig likte seg godt Fluer og Arøy. Der

fanget de litt i snarer som de Snart sluttet med, for det var synd å

pine de vakre fuglene slik.

Rundt vakthuset Arøyheia slo rypene seg gjerne ned og tolderne

hadde lett for å komme dem skuddhold.

Glemmer aldri når vi i fine vårkvelder sto tunet og hørte 3

århaner spille hver sin skoghei i nærheten av husene - noe så

festlig. A v og til hørte vi skudd. Det var unggutten nabogården

som var ferde, og han kom av og til forbi med en tiur for den

spilte og trivdes øyene i min barndomstid. Det er trist å vite at

dette fuglelivet er forbi forlengst - en saga blott.

Fra Roligheden

Jeg har før skrevet nokså utførlig om Nils Hansen og hans kone

Petronelle og deres etterkommere - Skauenfamilien Langøy,

som er tallrik. Da flere har spurt meg om mere slektstoff, kommer

jeg med noe som kanskje kan interessere.

r 1774 den 13. mai, fikk en mann ved navn Hans Bjørnsen skjøte

Roligheden av amtsforvalter Smith. Etter ham fikk Nils Hansen

festebrev plassen i 1826 den 18. aug.

Kan Nils Hansen være sønn til Bjørn Hansen? Hvis det er tilfelle,

så blir Bjørn tippoldefar til Teodor og Marie Skauens barn.

Det var altså i Roligheden Nils hadde sine hvetebrødsdager med

gudmor og sin kone Petronelle. Siden flyttet de til det gamle huset

ved Vegre.

81


Da Nils ble gammel kom han roende til Roligheden - helst om

våren - og hadde stang med seg. Da satte han seg «nabbene» og

fisket etter sei, filosoferte og tenkte ungdomsår som han her

hadde med sin Petronelle.

Nils hadde en bror som het Per. Han var smed ved grubene og

bodde i Langårdsund, Skomakerbukta, der Heinrich B. Biørn i dag

har sitt sommersted. Per var en gang med jakt etter bj ørn som de

hadde sett ved «Banstakdalen», men binna kom seg unna ved å

'svømme over til fastlandet.

Nils Hansen hadde også en datter, Inger. Hun ble gift med Lars

Hansen Vestre Gumøy.

«Station»

Her passer det å sitere et vers fra en vise som ble laget baron

Wedels tid:

Så lettede vi anker og stod for raumskjøds vind

kurs over Langesund til Roligheden ind.

Sitt navn det bær med Foje det vet hver ærlig mand som der har

fanget Rolighed.

Gud bedre vår forstand.

På Roligheden var «Station» - møtested for jaktmannskap og

andre sjøfarende - en stor bygging som lå like ved Kreppa, tvers

Hjørdis og Lars Brekka, foreldrene til Anlaug og de fire driftige

Brekka-«guttane», Bjarne, Rolf, Johan og Leif Helge . Datteren,

Hjørdis, overtok Roligheden etter sin far Lars Bærulfsen.

82

over lå Garpevika. På «Station» solgte de både mat og drikke -

brennevin. Man kunne også overnatte, men helst lå de i sinejakter.

For ca. 80 år siden kunne en se svære ler i sjøen langs fjellet og

stokkverk etter brygge. Her lå jaktene. Et mindre hus lå i nærheten

av det store. «Station» er jo omtalt i Oslo - Statsarkivet - og det har

blitt en vise om livet der.

I storm og stille fikk de god tid til å festeder - ble drukne og sloss

mer eller mindre og det gikk fort mange penger for dem som ikke

kunne styre seg.

En jakteskipper fra Fredrikstad fortalte dette sine gamle dager:

«Her i Roligheden har jeg drukket opp mange penger. Her

måtte vi innom enten vi kom øst- eller vestfra. Det hente vi lå der

bort imot en uke eller lenger og reiste pengeløse av og til .. . Neste

gangen reiser vi forbi, men landligge ble det».

På Fluer gikk det gjerne mange sauer, en annenjaktskipper fikk

lyst fårikål og ville kvarte et saueslakt. Han tok tidlig ut og fikk

den vettskremte flokken helt ut det bratte stup og mente å ha

alle gode sjanser og slo armene ut, men da løp en sint saubukk frem

og skallet til tjuven og begge for utfor. Derav kommer navnet

«Bukkeskreieb> .

Det store huset «Station» ble solgt og revet og farger Halvorsen i

Kragerø var kjøper. Materialene kom til nytte da de bygde Dørdal

hotell.

Siden har folk rotet i de gamle tufter, funnet skorsteinsheller,

glassbrot, redskap og mye skrot, blant maur og lopper. Sølvpenger

fra det 17. århundre er blitt funnet.

Gamle-Erik

I Revåsen (Myra) sto et lite hus. Der bodde i sin tid et ektepar-Erik

Svenske og Anne. Erik var kjempesterk, og brutal. Folk flest var

redde for ham. Erik var uvenner med Ola som bodde i Garpevika.

En dag kom Erik og Anne fra byen. Erik var beruset og i krigshumør.

Ola rodde føre men ble innhentet. Erik greip fast i farkosten,

truet Ola til å legge inn årene og sitte aldeles stille. Så lot han

Anne gå uti, og gi mannen juling, og hun dengte løs ham, turde

ikke annet. Ola sa siden at han satt rolig, ellers hadde svensken tatt

ham, og omgangen hadde blitt mye verre, og Erik kunne fortelle at

Ola hadde fått pryl aven kjærring. Fy for skam!

Etter en brann i Revåsen plukket folk en mengde bringebær. Et

par kvinnfolk hadde kommet litt for nær Eriks hus. Da kom han

farende imot dem full av skjellsord og banning. De ble vettskremte,

sprang hjem og sa at Gamle-Erik hadde vært etter dem.

83


Den verdensberømte Alfred Nobel

Alfred Nobels navn og innsats vil det alltid stå ry av. Det var som

oppfinner av dynamitten han skaffet seg verdensberømmelse og

en stor formue.

Sammen med faren utførte han den tekniske delen av nitroglycerin-oppfinnelsen,

og i de første prøvene blandet de sprengolje og

svartkrutt som snart viste seg å være livsfarlige stoffer å eksperimentere

med. I 1864 sprang fabrikken deres i Heleneborg i luften.

En ingeniør og Alfreds bror mistet livet. Denne sørgelige ulykke

brøt den eldre Nobels helse ned, og flere forsøk ble ikke gjort der.

Da var det Alfred Nobel fortsatte med sine forsøk en pram

som lå fortøyd ved Målarstranden. Men snart begynte han sammen

med andre interesserte, en fabrikk i Vinterviken ved Stockholm,

og etter hvert ble det reist fabrikker både i Norge og andre europeiske

land samt i USA.

Men det hendte fortsatt ulykker, og Nobel skjønte og innså nødvendigheten

av å omdanne det flytende glycerinet til et fast

sprenglegeme og anvendte kiselgur som absorberte det flytende

stoffet, og i 1867 tok han patent oppfinnelsen i Sverige.

Stoffet fikk navnet dynamitt som snart ble kjent over hele verden

i gruver, tuneller og ved kanalarbeider til stor hjelp for handel

og industri samtidig som Nobels navn ble viden kjent og æret.

Nobel fortsatte videre å forbedre dynamitten i blanding med

salter, og ekstradynamitten ble sterkere og tryggere å behandle

enn den første, og en del år etter kom han med en ny epokegjørende

oppfinnelse. I 1889 tok han patent ballistitt, røykfritt krutt,

eller Nobelkrutt. Dette nye kruttet søkte seg snart vei til mange

lands arsenaler og viste seg bedre enn det gamle flere måter.

Alfred Bernhard Nobel

(1833-1896). Svensk oppfinner

og filantrop , vokste

opp i Russland.

86

! .

Nobel bodde for det meste utenlands, helst i Paris. Der hadde

han sitt laboratorium, og her ble Nobelkruttet først fremstilt. Senere

flyttet han til San Remo ved Middelhavets strand hvor han en

«fortjusande plats» bygde et storarted laboratorium og Villa N 0bel.

11894 kjøpte Nobel Bofors og senere Bjarneborgs eiendommer

hjemme i Sverige og hadde en enestående posisjon. Et par kilometer

derifra lot han oppføre et flott eksperiment-laboratorium og en

bolig hvor han kunne hvile ut i sin alderdom.

På tross av sin rikdom og berømmelse var Nobel en ensom

mann. Rørende er det å høre om hans inderlige forhold til moren

som døde i 1889.

Bertha von Suttner og hennes fredsarbeid

I Paris traff Alfred N o bel en kvinne som han kom til å sette stor pris

, østerikerinnen Bertha Kinsky von Shinic. Hun kom først som

guvernante til en rik adelsfamilie for å lese med to unge døtre.

Der ble hun håpløst forelsket i husets 26 årige sønn Arthur von

Suttner. Men foreldrene ville ikke vite av noe ekteskap grunn av

Berthas ringe herkomst og fattigdom, enda hun var meget begavet,

talte fire språk, var musikalsk, vakker og litterært interessert.

I sin fortvilelse bestemte hun seg for å reise, og i en fransk avis

søkte hun sekretærpost i Paris, fikk den, reiste og kom til Alfred

Nobel som snart ble inntatt i hennes personlighet. En dag betrodde

hun ham sin håpløse kjærlighet, og Nobel rådet henne til å glemme.

Straks etter måtte Nobel ut en forretningsreise, og i mellomtiden

ble Bertha bestormet av frierbrev fra Arthur. Da skrev hun til

Nobel, oppsa sin post, solgte et arvet, verdifullt diamantsmykke

for å betale sin hotellregning og billetter til Wien hvor hun snart

traff sin elskede. De giftet seg uten samtykke og dro bryllupsreise

til Kaukasus, en reise som varte i 9 år. Da ble det forsoning, og

baronessen ble mottatt av den fine Suttnerske familie og de fikk

det økonomisk bedre.

Hennes brev til Nobel om oppsigelsen av sekretærposten ble

ham en stor skuffelse og stort var savnet av hennes sympatiserende

selskap og han følte seg mer ensom enn noensinne. .

Først etter 11 år traff de hverandre. Hennes mann var med. I

mellomtiden hadde de sendt hverandre en mengde brev, og enda

mer beundret han henne etter at hennes bok utkom i 1889: «Die

Waffen nieder». «Ned med våpnene!», et innlegg for fredssaken,

den første kvinnelige fredskjemperen som nesten fikk et legenda-

87


" I

I

I

l

risk ry, og mange har tillagt henne en helt avgjørende betydning

med hensyn til Nobels stilling til fredssaken og hans testamente.

"N ed med våpnene!» skildrer en ung kvinnes lidelser ved krigen.

I 1858 blir hovedpersonen gift med en offiser som faller i krigen i

Italia. Fra den tid hater hun krigen og gifter seg senere med en ny

offiser som deler hennes oppfatnining. Av pliktfølelse deltar han i

krigene både i 1864 og 1866. Først da tar han avskjed.

Under den fransk-tyske krig i 1870-71 oppholder det østerrikske

paret seg i Paris. Under beleiringen ble mannen tatt for å være

preussisk spion og skutt. Boken vakte en voldsom oppsikt og ble i

løpet av kort tid oversatt til en mengde språk.

Ved siden av Harriet Becker Stowes: «Onkel Toms Hytte» er

utvilsomt «Ned med våpnene!» den av 1800-tallets romaner som

vakte sterkest gjenklang, og begge var skrevet av kvinner.

Bertha von Suttner ville få folk til å reagere det meningsløse i

det hun angrep, krigen og dens uvesen og mente at bokens suksess

beviste at stemningen mot krigen var i ferd med å bli en herskende

tidsånde, som hun uttrykte det. «Lynnedslaget er mulig bare når

luften er ladet med elektrisitet.»

I 1891 grunnla hun den østerrikske fredsforening, og samme år

møtte hun den internasjonale fredskongressen i Roma og holdt

siden mange foredrag, også i Norge i 1907.

I 1892 traff hun sammen med Nobel i Zurich for siste gang og i

1905 fikk Bertha von Suttner sin Fredspris.

Alfred Nobel døde i San Remo 10. desember 1896, skjønt hans

sinn og kjærlighet lå stadig til det gamle og særlig til fødestedet, ble

han bisatt i Stockholm i Storkyrkan, og gravstedet ble der foreldrene

og broren Emil hvilte.

Alfred Nobel hadde ingen arvinger, og hans testamente skulle

utgjøre et fond, hvis renter hvert år skulle utdeles til den som i det

forløpne år har gjort menneskeheten den største nytte.

Prisen deles ut i 5 deler: Fysikk, kjemi, medisin, litteratur og

fredspris. Den siste utdeles i Norge. En komite 5 medlemmer,

valgt av Stortinget, setter frem forslag kandidater.

Grunnen til at Norge fikk den ære å utdele Fredsprisen, var

arbeidet for fredssaken og Nobels beundring for Bjørnson som ble

medlem av den første Nobel-komite og som i 1907 tok imot N obelprisen

i litteratur.

Nobels testamente vakte misnøye i Sverige, blant slektninger og

det tok 4 år for å få slutt striden. Og Fredsprisen som skulle

utdeles i Norge, ble selveste kong Oscar Il. meget fortørnet over og

kalte til seg slottet en nevø av Nobel og ville ha ham til å

omstyrte den bestemmelsen. Kongen syntes dette med Fredspris

var noe for sentimentalt. Men den unge Nobel sa: «En må være lojal

88

mot farbrors testament». Hertil svarte kongen: «Din farbror har

verkats av freds fantaster, særskilt fruntimmer». Det var Bertha

von Sutten han tenkte da. Det var vrede i kongens røst.

Ved sin død i 1896 eide testator ca. 33 millioner kroner, en formue

som stiger for hvert år. Mens den første fredspris i 1901 var

150054, utgjorde den i 1974550000 sv. kr. Pr. 1. 1. 1975, pr. sv. kr.

790 000. Beløpet har aldri vært likt, årsutbyttet er bestemmende.

Hertil kommer hvert år renter av Nobel-Instituttets Fond som i

1956 var 214 054 kroner.

Fredsprisen som enkelte år ikke utdeles, legges til Fondet, N 0belinstituttets

Særfond er fullstendig navn, som går til vedlikehold

av Instituttets lønninger, innkjøp av bøker og til fredsskapende

virksomhet. De årlige lærerkurs betales ikke av UNESCO, men av

dette Fond, og alt stammer fra Nobels testamente.

Man har stort utbytte av å gå lærerkurs som UNESCO hvert år

arrangerer.

Det er interessant å merke seg at inntil 1950 var det Tyskland som

hadde fått de fleste Nobelpriser, ialt 46, USA 44, England-Irland 41,

Russland bare 3 og Norge 5. Tyskland hadde tatt flere kjemi-priser

enn noen annen nasjon, bare så stor synd at tyskerne fra Bismarcks

dager (også før) har satset så mye krig. Stikk i strid med bestemmelsene

i Nobels testamente og Bertha von Suttners uegennyttige

og idealistiske fredsarbeid. Begges mening var å gjøre

menneskeheten mest mulig godt. Aldri har det vært så mye ufred

og krig jord som nå og verden sulter verre enn noensinne. Den 3.

Verdenskrig, den siste krigen, nærmer seg, mener mange. Nå finnes

det bomber som er i stand til å ødelegge alt liv jorda og i

havet. Når de gule i Asia og de svarte i Afrika og USA kommer for

fullt, da blir det ikke morsomt å være hvit mann.

J o mer det rustes og kriges, dess mer vokser Nobelprisene. Det

virker noe paradoksalt, sett fra Nobels syn og mening.

Frem til 1972 er det USA som har fått flest Nobelpriser: 112,

Storbritannia 64 og Tyskland 57.

Arets Fredspris som ikke ble utdelt var vel kr. 800 000.

89


Usedvanlig stor søkning til

Skåtøy kirke søndag

Res. kap. Jacobsen tar avskjed med sin menighet 15. oktober 1972 .

Høstværet åpenbarte seg i all sin herlighet med strålende sol og

havblikk da M/F «Kragerø» stevnet inn til Skåtøy kirke brygge sist

søndag formiddag. Det var noe mer enn en vanlig gudstjeneste

som fikk folk til å søke kirken denne gangen, det var res.kap.

Jacobsens avskjed med Skåtøy menighet. Det var da også sjeldent

mange til stede i kirken da organist Nic. Gustavson stemte i med et

innledende preludium av Handel. Skåtøy Menighetskor under ledelse

av organisten sang «Hellige Fader» og «Fedrane Kyrkja» .

Man gledet seg over både korsangen og organistens sikre akompagnement.

.

Fra alteret leste presten epistelteksten «Kongesønnens bryllup»

og fra prekestolen talte presten over dagens tekst, Mat. 13. Han

innledet med å si at denne søndagens tekst handler om Guds rikes

sak her jord. Hvis man spør en konfirmant, sa presten, om hvor

Guds rike er, så vil han svare: «I Himmelen», men Bibelen sier noe

annet. Gus rike er kommet og er her i verden mellom oss mennesker.

Det er midt i blant oss. Jesus sa til sine tolv: «Guds rike er

innen i eder» .

Vår generasjons mennesker har vanskelig for å finne Guds rike,

opptatt som mange er av de verdslige ting, men hvert menneske er

skapt av Gud til å leve i samfunn med Ham.

Guds rike har ingen geografisk begrensning, det sprenger alle

rom og rammer. Guds rike er en tilstand hvor Gud virker. Jesus

sier at Guds rike kan man eie bare ved å ofre alt. Presten konkluderte

med at menneskene må lete og de må skynde seg med å finne

Guds rike. Vi eier bare nuet, her og nå.

Etter altergangen takket presten for årene de har vært her, en

interessant tid som har betydd mye for oss.

Han takket klokker, organist og kirketjener. «Vi har hatt det

hyggelig sammen». Han takket også kirkevergen og menighetsrådet

for godt samarbeid. «Mitt ønske er at dere fortsatt må ha gangsmot.»

Formannen i menighetsrådet lærer H. Halvorsen talte

for presten og hans elskelige frue for all kirkelig tjeneste i menig-

. heten, og forærte dem en gave, en skuternodell.

Sigurd Soppekilen overrakte dem et bilde av Kragerø fra ungdomsklubben

Skarbo. Kirketjener Karl Hestangen takket dem

vegne av de ansatte og nevnte det gode samarbeidet. Hestangen

overrakte også en gave.

90

De strevsomme damer fra Skåtøy sto også denne gang for serveringen

ved fullsatte bord, og lærer H. Halvorsen ledet, og da takkeverset

var sunget, ga han ordet fritt.

I muntre vendinger takket Ivar Tyvand for all hjelp ved tilstelninger

og ønsket prost og prostinne alt godt i det nye kald.

Kirkeverge Sigurd Pedersen sluttet slik: «Jacobsen har ikke

bare 'vært prest for oss, men en god kamerat.»

Også i forsamlingshuset talte og takket prost Jacobsen, for gaver

og alt godt her i Skåtøy.

Blomster til Kragerø Damekor

I over 20 år har jeg skrevet mange referater når Kragerø Damekor

har opptrådt både heromkring og fylkes stevner.

Det er vel derfor noen kaller Bjarne for Damekorets maskot, som

jeg i grunnen setter pris å hete. Mange liker både sangen og

sjarmen til damekoret i Kragerø ... de blå og hvite terner som

mannskoret i Langesund kaller dem.

Alltid har kordamene møtt meg med godt humør og smil kinn.

Og da koret feiret 30 års jubileum, fikk jeg en skriftlig, høytidelig

innbydelse til festmiddagen, en stor ære og glede for meg som jeg

aldri kan glemme.

Da jeg ut kvelden takket og trakk meg fra maskot- og referentvervet,

grunnet høy alder, protesterte de, særlig dirigenten og

styret, og de ansatte meg livstid.

Vellykket årsfest i Skåtøy 4H-klubb

Interessant foredrag om folkdivet i distriktet i gamle dager

Fredag holdt Fiolen 4H klubb sin årsfest i Skåtøy forsamlingslokale

med utstilling av det medlemmene har dyrket i løpet av sommeren.

Det var syv utstillere, og de hadde pyntet pent rundt sine

stands og skrevet sine rapporter med tegneplaner over feltene.

Dommere var herredsagronom Blesvik og Berit Høgberg som er

reiseinstruktør for 4H-klubbene i Telemark.

Kjell Darefjeld ønsket velkommen og ledet festen. Etter «Mellom

bakkar og berg» leste formannen i Skåtøy 4H-klubb, Gunder

Jensen en prolog, og deretter holdt læreren et kåseri fra folkelivet i

øydistriktet fra gammel tid om leilendinger og husmenns kår og

slit for å livberge seg. 12-14 og 16 timers arbeidsdag i sommerhalv-

91


året var det vanlige, og ved vinterstid tøyde de arbeidsdagen langt

inn i kvelden med lys fra tyrispik eller lampe.

Det var greven som eide det meste heromkring i gamle dager,

hele Langøy omtrent og østre Gumøy var i grevens eie helt ti11850

årene.

Leilendingene hadde pliktarbeid ved gruvene visse dager i året,

og fra østre Gumøy ferjet de hest og sleder over sundet, og de

kjørte tremeislede som de måtte sko både titt og ofte. På flere

steder kan man se merker etter kolbrenning. Greven kjøpte all den

trekol som kunne skaffes til sin gruvedrift. Han betalte som regel

medjern som leilendingene solgte til smedene for hva de kunne få.

«Kolbrennerne tjente til søtt og salt» ble det sagt.

Ved siden av jorddyrking var det kanskje fisket som ga mest. Det

var mye fisk, til og med laks, hummer og krabbe, og dertil østers

som var både gjev og dyr.

I 1850 årene solgte greven sine eiendommer. Leilendingene

Gumøy kunne ha fått et rimelig kjøp, men forspilte sin sjanse. Det

kom fremmede kjøpere og overtok, og leilendingene angret bitterlig

og måtte snart ut av sine hjem. De gamle stuer ble revet, og nye

hus kom opp. De nye eiere betalte snart gjelden med tømmerdrift

og fikk penger til overs. Den fine eikeskogen gjorde de fleste

penger . Den gikk til skipsbygging. Fra Gumøy kom det mye

tømmer til Skåtøy kirke som til neste år fyller 100 år.

Den gang var holmene lite verdt. En tjenestegutt som hadde

gjort godt arbeid gjennom en årrekke, ville gifte seg og ha eget hus

og hjem. «Du kan få Store Fluer,» sa husbonden. «Du skal få den i

brudegave». Etter å ha tenkt seg om en smule, svarte han: «Det er

ikke noe å ha». Så vidt vites var han Drangedøl.

Kåsøren kom litt inn seilskutetiden, om «Sjalottes» 6 ukers

tur over Nordsjøen (de flytende likkister som var kassert for langfart

og seilte uassurerte). Førstereisgutten hadde 12 kroner måneden.

Snemåking, issjau og lasting ga gode inntekter i distriktet året

rundt. Nå er de mange bruk.forlengst rivne. A ro til fiske var vel

slitsomt nok for unggutten. Tidlig måtte han opp, og med sjøsykens

kvaler led han mye vondt. Det var nok ikke mulig å slippe

unna. Det var ikke få som måtte gjete i sommerferien, dere vet ikke

hva det er.

Nå tynnes det med fastboende omkring oss. Her som tyngden

bodde før, og kåsøren sluttet med en hyldest til de henfarne øyfolk

som han mente vi burde minnes med takknemlighet og beundring.

De var oppe med sola og gikk aldri unna for slitet når det gjalt å

skaffe seg utkomme.

Tenk roturene til by og kirke. Det var kvinnene som for det

92

meste rodde til byen med melk og produkter. Mannen var til sjøs,

fiske eller lasting. En 13 km. rotur som tok ca. 2 timer, var ingen

sjeldenhet, og tidlig rodde de hjemmenifra, det gjalt å sikre seg de

beste plasser torget. Stundom røk det opp med vind, men i den

tiden kunne folk seile og håndtere seg i farkost, reve seil og ro.

De små plasser som de gamle opparbeidet til mønsterbruk med

primitiv redskap og hardt slit og kjærlig omtanke, er forlengst

nedlagt. Hundrevis av småstuer med og uten dyrkingsjord er forlatt

og revet eller solgt tillandliggere. Det er livets gang.

Etter bevertningen viste Blesvik film og Berit Høgberg ledet

allsangen. To småjenter, Grete Sørensen og Gerd Hagen hadde en

sketsj som skapte mye moro.

Instruktøren og Blesvik delte ut premiene. Begge hadde et ord til

foreldrene og andre interesserte om å slutte godt opp om 4H-arbeidet.

Her Skåtøy burde absolutt en 4H-klubb kunne få medlemmer

nok. Blesvik gratulerte vinnerne og hadde sine merknader.

Kål, rødbeter og selleri var i største laget og mante til enda bedre

resultater til neste år.

En del gjenstander ble utloddet. Arne Jensen takket foreldrenes

vegne for det arbeid instruktøren og herredsagronomen har

hatt med 4H-klubben i året.

Premieliste for Fiolen 4H-klubb Skåtøy:

Poteter:

1. Thor Gunder Jensen

2. Tove Gautefall

2. Trond Gautefall

Grønsakdyrking:

1. Halvard Stenklev

2. Grete Sørensen

3. Jens Kittil Sten Nilsen

3. Kirsti Sten Nilsen

75,5 pt

69,0 pt

69,0 pt

81,0 pt

72,5 pt

70,5 pt

70,5 pt

En anonym giver ga 4 gavepremier til yngste og eldste jente, og

yngste og eldste gutten blant deltagerne.

(Skrevet i 1959)

93


I

I

Skåtøy Sanitetsforening

Foreningen ble stiftet den 5. mars 1931 med 28 medlemmer og

snart etter ble den meldt inn i krets- og landsorganisasjonen av

N.K.S. Det første styret besto av følgende damer: Fru Marie Pedersen,

formann. Ingebjørg Fjone, nestformann, frk. Kathe Knudsen­

Grane, kasserer, fru Klara Rogn, fru Ada Skarre og fru Anne Monsen.

Slik som bygda er oppdelt, fant de å danne lokalavdelinger i

kretsene. Hver krets hadde sin formann og sitt styre. Formannen

innkalte til møter en gang i måneden, og de holdt sine årlige basarer

og fester. Fra hovedstyret fikk de loddbøker, julemerker og

maiblomster,og oppgjør ble sendt hovedkassereren, en meget

smart arbeidsplan. Det viste seg snart at de hadde valgt de rette i

styret. Den som har ofret seg mest for saniteten, er fru Marie Pedersen

med 27 års formannstid. Det kostet tid og krefter å besøke alle

bygdas kretser etter hvert. Hun fortalte om sanitetsarbeidet og

oppmuntret kvinner og menn til å støtte opp om arbeidet og danne

lokalavdelinger.

Det var først og fremst penger de måtte ha for å drive sitt arbeid,

og i de årene var det stor arbeidsløshet og lite penger blant folk. I

bygda var det mange fattige, og støtte sykdom og uførhet til, ble det

riktig ille. Her kom saniteten inn i bildet.

Det var to saker styret snart tok opp: ansettelse av sanitetssøster

og legeundersøkelse av skoleelever. Den 15. november samme år

holdt foreningen velkomstfest Skåtøy for søster Anna Jensen

fra Hvaler. Styret hadde søkt om fritt husvær for henne pleiehjemmet,

men fått avslag. Da var det fruene Monsen og Skarre bød

henne fritt husvær inntil videre, og i 1935 skaffet foreningen

mø blert leilighet Bergland i Kilen. I 1932 satte foreningen igang

legeundersøkelse av skolebarn, 72 nybegynnere ble undersøkt av

distriktslege Eriksen assistert av søster Anna. I de første år kjørte

fru Pedersen i sin båt søsteren rundt til skolene i øydistriktet uten

vederlag. Hvor mange ville ha gjort det?

På årsmøtet i 1932 var medlemstallet økt til 147, fordelt 6

kretser, og kassabeholdningen var over 2000 kroner, et flott

resultat. Interessen var stadig økende, og årsmøtene fremover

takket formannen alltid for det beste samarbeid.

Da foreningen i 1933 fikk 350 kr. mindre i offentlig bidrag, satte

de igang kronerulling som ga 500 kr. mer. De var ikke rådløse! Fra

nå av begynte de å kjøpe inn drikkefontener til skolene og skaffet

etter hvert fem koppekokere til bygdas forsamlingshus, og hadde

sanitetsmateriell til over 500 kroners verdi, mye av dette var stadig

utlån, og 1817 kroner hadde de i kassa. Spør om ikke de kunne

98

administrere. Medlemstallet var 278. På kretsrnøtene både i

Lillesand og Grimstad ble Skåtøyformannens innberetning mottatt

med begeistring og håndklapp fra salen. De var imponert over

hva de hadde rukket så kort tid. Flere foreninger som begynte

senere, tok Skåtøy-foreningens arbeidsopplegg til mønster.

I 1934 forærte saniteten særkalker i sølv til kirke og kapell. Til

hvert år hjalp de mange syke og trengende mange måter, både

enkeltpersoner og familier. De delte ut mat, penger, klær, egg,

melk, tran, medisiner, reiseutgifter til sykehus, betalte sykehusopphold,

ordnet med opphold ved sanatorier og garanterte, sendte

elever til øyespesialist, anskaffet briller og innkjøpte kurtepper.

Tenk for et arbeid det var å få dette ordnet, og korrespondansen var

omfattende. Først i 1935 ga kommunen sitt første bidrag. Nå hadde

12 kretser meldt seg inn, og medlemstallet var 348. På årsmøtene

fikk søster Anna mange lovord for sin innsats, og stadig var hun

farten. Rapporten hennes i 1935 viser følgende: 202 døgnpleier, 23

dagpleier, 9 nattevakter, 81 timepleier, 41 syke- og husbesøk. Reist

til sykehus med 3 pasienter, utført 6 desinfeksjoner og assistert

legen ved undersøkelse av nybegynnere ved 12 skoler. I 1935 utdelte

saniteten billigmelk-kort til syke og fattige, 270 kort fl 25 liter, ialt

6750 liter. Dette året ble tuberkulinprøve utført nybegynnere,

og i 1937 begynte foreningen med gratis tannpleie for skolebarn

med 133 stykker. Overenskomst ble sluttet med tannlege Hamran.

Til dette fikk de bidrag av Vinmonopolpengene.

I 1938 overtok søster Anna både veiing og måling av elevene,

samt syns prøve i 2. klasse etter forslag fra legen.

Tiljul kostet foreningen av og til vinterstøvler og undertøy, dress

eller frakk til ubemidlede og helsesvake, og delte ut pengegaver til

pasienter Furulund og til personer ellers i bygda. Det er rørende

å høre om de vennlige takkebrev som kom inn til styret etter.

Denne takknemlighet ga styremedlemmene styrke og mot. Det

skal i grunnen lite til å glede de syke, langt verre er det å gjøre friske

mennesker til lags. I 1934 testamenterte Johanne Sjøberg huset sitt

Furuholmen til saniteten som takk for pleie og hjelp under

hennes dødelige sykdom. Det huset ble solgt i 1937 for 1000 kroner.

Gjennom krigens år heit frem til 1958 sto fru Marie Pedersen som

formann. Hun gikk av i sitt 78. år. I 1948 ble søster Borghild Løvdahl

ansatt, og fra våren 1949 ble Anna Jensen helsesøster. I de tre

siste årene har fru Agnes Pettersen, Tåtøy vært formann i foreningen.

Det passer her å slutte med noen verselinjer fra en sang som

saniteten så ofte synger sine fester.

ViSe medynk, tørre tårer. Lege alt som hjertet sårer.

Virke sådan i det stille. Det var det jeg gjerne ville.

99


Finbo Ellegård takket for deltakelsen og ba til minnesamvær

forsamlingshuset.

Alfred Slettebakken ledet og holdt en vakker minnetale, det

samme gjorde Finbo Ellegård. Presten holdt andakt, Inger Marit

Ellegård spilte og sang flere vakre sanger.

Juel var nest eldst av åtte søsken. Hans lyst sto til sjølivet, men

kom hjem under 1. verdenskrig og måtte slutte p.g.a. dårlig hørsel

og var da først i 20-årene. Han var meget dårlig i spanskesyka - fikk

en fryktelig øreverk som ødela det øret han hadde hørt best .

De siste ca. 30 år av hans liv var Juel helt døv. Men han ga aldri

opp, og bar sin tunge skjebne med fatning. Hans lodd her i livet ble

helst å streve for andre, og han var så fornøyd med lite.

Heldigvis, i 50 års-alderen fikk han overta den gamle husmannsplassen

Bråten, 3-4 mål, kostet opp hus og gjorde en mengde

selv. Endelig fikk han realisert sitt ønskemål, for i Bråten stortrivdes

Juel.

Han hadde så godt som all jord under plogen, dyrket mange

poteter, fikk mange bær, drev med fjærkre og biavl og fikk også tid

til å hjelpe andre, både naboer og sommergjester.

Da mannen var midt i 60 årene var han nesten utslitt. Aldri falt

det Juel inn å søke om støtte eller skattelettelser. Da han ved fylte

70 år fikk sin trygd, sa han: «Så mange penger har jeg aldri tjent i

mitt liv», og spøkefullt la han til: «Først nå har jeg råd til å gifte

meg.»

Juels kjæreste hobby var lystseilas. Med 22 kvm. «Maja», gjennom

20 år koblet han av. Seiling, ombord i Maja ga mot og humør,

og hans handicap kom mer avstand. Seile kunne J uel i kuling og

storm med og uten mannskap - behersket alle forhold.

I god tid planla Juel hvordan alt skulle være i de siste støvets år.

Det ble Astrid og Finbo Gumøy østre som tok ham hjem til segdit

han helst ville og hvor han hadde trådt sine barnesko. «De

døve» skulle få de penger han hadde etter seg - en hjertesak for

ham.

Da mannen nærmet seg 81 år måtte han sykehjem - først

Sannidal, siden Stabbestad, og så døde han Sundby i Bamble. I

de siste to år var han så godt som levende død.

Vi vil helst minnes Juel fra guttedagene da hans hørsel var så

fenomenalt god. Ingen andre kunne høre kubjellene så langt fra

husene som han.

Det passer å avslutte med et lyst minne fra en eksamensdag

Gumøy skole da sokneprest Vaage Eriksen (som konfirmerte

ham), strøk han over håret og sa:

«Du er en flink gutt, Juel».

102

Kristian Hansen til minne

Kristian Hansen er ikke lenger iblant oss. Han ble revet bort så

brutalt. Like før jul satt vi sammen bussen til Porsgrunn. Blant

annet snakket vi om dengang han var min kjære gode elev

Oterøy skole i min første lærepost. Da var han Il år.

I denne stund ser jeg ham sitte rolig og oppmerksom ved det

midtre vinduet i skolestua. Kristian var litt av et skolelys. Blikket

hadde han alltid mot kateteret. Det var så lett å få tak i hans øyne.

Jeg har mange gode minner etter Kristian - og de øvrige elever

der - enda jeg var der bare vel ett år.

Det var helst kateterundervisning den gangen. Klassen var udelt

med 18 elever. De mindre kunne følge med i de største elevers

pensum. Under eksaminasjonen pleide de å rekke opp handa hvis

de kunne svare.

Kristian var så god til å lese, en medfødt evne. Det var en fornøyelse

å høre ham.

Jeg kommer alltid til å huske deg, Kristian og aller helst fra den

gang du var min elev. Siden skiltes våre veier.

Dajeg i dag den 5/7 1979 leste de to minnerod, så var det med stor

sorg i sinnet, for Juel var min bror.

Og da kona til Kristian, Gudrun, hadde lest min lille artikkel om

mannen, takket hun meg inderlig og sendte meg en vakker blomst.

Det er slikt man særlig husker.

Skrevet i 1977

Lærer Landaas tar avskjed med sin skolekrets

Søndag 10. okt. 1920 ble det holdt avskjedsfest for hr. lærer Jens

Landaas, som nå har sluttet skolen etter 17 års virke. Skolen var for

anledningen pyntet med flagg, blomster og grønt. Størsteparten aV

Gumøys befolkning var samlet såvel barn som voksne for å ta

avskjed med sin avholdte lærer.

Da man ved 4-tiden var samlet, gikk man til bords for å bli

traktert med kaffe, boller, julekake og bløtkake. Da alle hadde

103


spist, reiste man seg og sang følgende sang forfattet for anledningen.

Mel.: Mens Nordhavet bruser.

Når høstløvet gulner fra fjord til fjeld og bladene drysser fra lien.

Det er som et vemodig sagte farvel, som en sitrende tone fra stien.

En orgeltone fra hei til hei - en barnehymne som hilser deg.

Når Skiensund blinker og glitrer i sølv, og «Kjøbmanns-fjord»

smiler mot Knuten. Det billed er slik som Landaas er sjøl. Han er

ikke gretten den gutten. I skole, kirke, fjorden blå. Han er den

samme hvor du ham så.

Når vinterdagen er hård og kvass, med skumsprøyt for stevn og

mot hytte; men Landaas smilte rett som tross til surhetens ::øst

han ei lyttet. Han tok sin tørning han lo og sang for barna ble lIvet

orgelklang.

Når Landaas vil flytte. Vi blir igjen med sorg men med glede i

minnet. Du ble oss den beste vår kjæreste venn og plantet oss

vårliv i sinnet. Som takk for alt i fra alle år, deg ønskes sommer

hvorhen du går.

Farvel da vår lærer vår trofaste venn. Farvel i fra folk og fra

strender - til Gumøyknuten la oss vandre hen, derfra du deg sikkert

nok kjenner, og alt derfra som i dag deg ser, er minnegleder

som mot deg ler. Tilsist fra dette vårt lille lag. Hurra! for vår lærer

for Landaas idag.

Det var Marie Pedersen, Ellef F. Gumø og Hagbart Halvorsen

som sto for arrangementet.

Redaktør i Vestmar, Steinbø diktet sangen om lærer Jens Landaas,

som døde i 1954.

104

Langø verks faste skole

Et streiftog gjennom 130 år gamle protokoller fra skolen for bergbryternes

barn Langøy.

Etter Strandsteds beretninger vet vi at Peter Ankers opprettet

skole for bergbryternes barn i begynnelsen av 1800. Det var en av

landets første faste skoler og ble nedlagt i 1883. Den første læreren

ved skolen hette Ole Evensen som hadde 150 rd. i årlig lønn og fri

bolig med for til en ku. Ole Evensen var utdannet ved det Tønsbergske

skoleholder-seminarium. Fra 1778 hen til imot 1800 tallet

tjente omgangsskolelærere 6 rd. for året + kosten. Etter dette var

læreren Langøy forholdsvis godt avlønnet, og det var greven

som bestred utgiftene.

I skapet Langøy skole har jeg i arkivet funnet bl.a. 2 protokol-

Den gamle verksskolen Langøy, nedlagt i 1883. Nå brukes den

gamle skolebygningen til hus for sommergjester.

105


I'

I I

I '

I

aLminneLig skoLe, hvor aUe biLLige Fordringer bedre vare fyLdestgjorde

end her.

Dåe. Hartwig. A . EUefsen.»

I 1860 opplevde man noe så sjeldent som skolestreik, og lærer

Johnsen skriver følgende:

En Dreng i øvre samt 4 i nedre, samt 1 pige i øvre og 4 i nedre kLasse er

af deres foreLdre indtiL videre uttagne af SkoLe Grund aven af

disse Mennesker tiL Provstiet indgiven KLage over min Strenghed

ved Undervisningen. Børnene bLevne udtagne den 17 de September.

Ad majoren parentium gLorian. Disse barn møder ikke såLenge

KLage over min Strænghed verserer.

Det var trolig far til 16-åringen Arne Eriksen som fikk aksjonen

igang og klagen sendt. Streiken varte Vz år. Den 4de august 1862

fikk kretsen ny lærer, Lars G. Espeland, som hadde en sjelden flott

håndskrift. Han leste privat med stigerens datter Anna Marie

Schagerberg.

I 1864 står det noe oppsiktsvekkende ord igjen i protokollen. 9

elever ere fra 7. april af og indtil videre nektet Adgang til Værkets

skole, L. G. Espeland. Dette var barn hvis forsørgere ikke arbeidet

ved gruvene. De fikk lov igjen året etter.

I 1865 kom lærer K. Lien som var i 1874. Lien hadde ord for å

være meget streng, og han svingte stundom tuktens ris over elevene.

Mester Erik som det hette. J ens Jørgensen 10 år ble 4. desember

1869 tildelt legemlig straff for gjentagen Løgn og Tyveri, det samme

fikk 12 åringen Elias Ludvig Mikkelsen, og Gustav Ingebret

Thorsen 8 år fikk staff for løgn, og Andreas Olsen for gjentagende

gange for at have forstyrred under morgenandakten. Det går igjen

et-par historier fra Langø Værks skole fortalt av forlengst avdøde

elever.

Læreren pleide i den tiden å slå med linjal over fingertupper som

skikken var. En dag gikk det noe ille. En stor gutt, Peder, grep

læreren over håndleddene og holdt ham bomfast, det nyttet så lite

at læreren spente noe hardt i golvet og ropte rasende: «Ditt gjenstridige

barn». Han måtte nok til med det gode for å bli løs. En

mindre gutt tok det en annen måte. Etter første slaget så han opp

læreren, smilte fult og sa: «Du kan godt slå hard ære, det gjørn'te

vondt.»

Den siste læreren i Værksskolen var G. Rolstad fra 1874-1882. I

den store snøvinteren 1878 kom det gauper utover isen. På

Gumøy drepte den en hund ikke langt fra husene. På Langøy skjøt

de to stykker, lærer Rolstad var med det.

I 1868 ble gruvedriften innstilt, men det fortsatte å være mange

elever. I 1875 er det 21 i øverste og 24 i nederste klasse + 10 barn fra

108

andre krester:' Gumøy, Valle, Eidet og Bamble, de gikk tilsammen

162 dager det året, noe de fikk lov til de siste 8-10 år.

Sommeren 1883 flyttet lærer Rolstad. Yngste sønnen, Gustav var

da 8 år og var såvidt begynt skolen. Peder Ankers gamle skolehus

var ute av historien som sådan. Siden har den minneverdige

skolestue vært i familien Biørns eie og brukt som sommerbolig.

Familien Rolstad reiste til Stabekk, men Gustav lengtet til

Langøy som ingen annen. Etter mange år, som gift mann kom han

innom, traff kamerater og lette opp gamle lekestueplasser rundt

Værksskolen, men da var de mosegrodde og nesten gjemt i terrenget

av gras og kratt. Det ble mange besøk siden. Langøy var

stedet for ham. «Her skulle jeg gjerne hvile når jeg er død», sa han

siste gangen han var der.

Det er så underlig med den plassen en er født, oppvokst og trådte

sine barnesko.

Lærer Sigurd Risting kom til distriktet 1890 årene

Lærer S. Risting var først huslærer Lovisenberg. Der leste han

privat med tre meget begavede gutter: Johannes Knudsen, ble

høyesterettsadvokat, bopel Porsgrunn, og Lars Blom Bakke, sønn

av lærer, senere lensmann, Bakke. Sønnen Blom Bakke ble distriktslege

i en Telemarksbygd. Den 3. gutten ble også akademiker,

men har glemt hans navn.

Før Risting reiste herfra var han innom Tåtøy som vikar en kort

tid.

Lærer Risting hadde en god venn i lærer Kristen Knudsen som

også var ungkar og skolet i kretsene Oterøy, Jomfruland og Stråholmen

som Knutsen kalte «Patmos». Risting fortalte også om en

kjekk sjarmant stortingsmannssønn som ble forlovet med en

skipperdatter, et godt parti.

Skipperen hjalp seminaristen inn i tollvesenet hvor han fikk en

meget god stilling. Tenk da slo han snart opp med sin forlovede

som visstnok sørget bitterlig. (Jade mannfolka kan da være svikefulle

nok).

Det varte ikke lenge før lærer Risting hadde hilst alle sine

kolleger i Sannidal så nær som Tørris Hjertaas. Begge ønsket en

presentasjon. En kveld Risting satt sin hybel, hørte han et

rabalder, porten ble revet opp og slengtigjen. Huset «rista» litt men _

ikke så det gjorde noe. Opp trappa kom en person som ikke for med

109


I' I

Per Thorsen var født i

Borre ' og ble ansatt ved

Skiringssal amtskole i

1898. Der var han i 28 år

til 1926 da han tok avskjed.

I ungdommen var han

sjømann og emigrerte til

Amerika; men Thorsen

lengtet hjem til et åndens

virke blant ungdom. Lærerskolen

tok han i Asker

1890. Thoresen var en

bram fri mann og hadde

god kontakt med elevene,

var imot pugg og rams.

Man skuLLe forstå , og

kjærligheten skuLLe bygge

bro mellom mennesker.

I 1926 sluttet Per Thorsen

og sa bl.a. til elevene.

Dere synger så ofte: «Ja, vi

elsker dette landet» . Elsker

du ditt land, så gi det dine

krefter og evner. Noe han

selv gjorde i aLLe år. Hans

motto.

rie), innledet med oldkirken og forfølgelsene og ofte sang vi: «A

tenk Gud i ungdomsår».

Til dags dato kommer jeg lærer Thoresen ihu når nevnte salme

synges. Han var idealist, ville gjerne gi de unge en solid åndelig

niste livsveien.

Bestyrer Risting underviste i de fag jeg likte: historie, litteratur,

geografi, regning og sang. Han drev mye med opplesning - en

mester til å lese opp og fortelle og hadde sans for en enestående

humor, men kunne også (kunsten) å dramatisere.

Han brukte foredragsformen fra katetret, så aldri han støttet seg

til noen lærebok - og spaserte langs pultrekkene når han eksaminerte.

Sangtimene var litt aven fest, ogjeg likte hans sang-stemme,

stundom la han ned en tres og sang understemmen.

Særlig minnes jeg: «Synnøves sang», «Arnes sang», «Norges

fjelle», «Norønafolket det vil fare», «Brede seil over Nordsjø gå»,

«Suomi sang».

112

Jeg delte pult med Oskar Bendtøy fra Arendal sogn og vi bodde

hybel sammen. Han var litt aven sangfugl, bariton, og hadde

vært med i sangkor, og når vi sang «Klara Stjårna», slapp han seg

riktig løs, og han rev andre med seg så nær som undertegnede, jeg

ville nok gjerne synge, men var for gen ert, følte meg som en spurv i

tranedans.

Da Oskar og jeg hadde brent opp all veden midtvinters, oppsøkte

vi bonden Virik gård (en ungkar), lånte en brun hest og slede og

hentet 1fz fv. ved fra skogen gjennom høy snø, begge var hestevante.

Askandidat Hole fra Nordby var timelærer i husdyr, og jordbrukslære,

regning, norsk og landmåling, og vi kartla flere områder,

jorder, og noe de visstnok kalte «Klokkegården». Av og til

regnet det fælt, men vi «stampa i søla». Hole var en flink og grei kar,

kanskje litt for snill. Han hadde oss i folkevise-leik hver fredags

kveld. Jeg beundret ham for alle de vers han kunne utenat f.eks.

Olav Trygvason.

Jentene hadde både handarbeid og husstell. Hver skoledag spiste

vi skolen, jentene arbeidet skolekjøkkenet og vartet opp

under frøken Ottsakers dyktige ledelse. Smilende og god satte hun

seg ved bordenden, foldet hendene, og bordverset ble sunget, en

måtte holde bordskikk og spise med kultur. Husker jeg ikke feil,

betalte vi bare en krone pr. middag.

I skrivende stund husker jeg best Valborg Gether, hos henne

Brønnum var noen av oss både i bursdag- og juleselskap. Amund

Melø var vel skolens ener. På avslutningsfesten fikk han den store

ære å deklamere «Romsdalen» av Bjørnson. Erling Sperre spilte

fele, Bjarne Skalle berg fra Tjølling, søskenparet Anna og Sigurd

Dovlen fra Neset, søskenparet Aslaug og Tora Sanden fra Barkåker.

Jens Jensen (sønn av Gullik) og Arne Olsen Nauen bodde hos

lærer Thoresen, det var to flotte karer som raket over grosset.

Arne var meget begavet og dertil en uredd kar. Ut våren fikk

lærer Hole oss til å holde foredrag. Der utmerket Arne O. Nauen

seg. Da han ordla seg som best, tenkte jeg med meg sjøl, det spørs

om ikke du, A. O. Nauen, en vakker dag rykker inn Stortinget.

Hans emne var husdyr-raser. Lærer Hole var kanskje en av de

første i Vestfold som hadde satset Rødkolle, og Hole hadde en

flott besetning fjøset. Arne mislikte denne rasen og konkluderte

med at de som gikk over til nevnte rase, vil komme til å høste bitre

erfaringer.

Hole satt trygg og smilende nedi klassen og måtte tross av

uenighet med taleren, rose ham for foredraget. Vi andre fikk lite

sagt. Vi var jo bare store unger, umodne, men alle var katetret.

Mitt emne var et håpløs sådant: «Dolomitforekomster i Kragerø-

113


distrikteb>. Jeg var nok en av dem som brukte kortest tid. Både

Ingerid og Erling Risting var tilhørere, og om kvelden refe.rerte 9åringen

Erling for hele Ristingfamilien hva Hole sa om mItt foredrag:

«De beste stiler er de korte og gode, så følger de lange og

gode, deretter de korte og dårlige og til slutt de lange og dårlige. Ha!

ha!»

Sigurd Risting og ElIa var min onkel og tante, det var jeg stolt av.

J eg var helst sammen med Ingerid og Erling. Vi lekte sammen i

skog og hage. Når vi tumlet ski i Nordbybakken, var stundom

Egil Thoresen med.

Flere ganger var vi i Virikbakken og rant ned fra hoppet. I et

skirenn satte Sigrid og noen andre kjekke jenter godt føre ned

unnarennet, litt aven bragd i de dager.

På den tiden brevvekslet Hjørdis med Søren. Hun hadde foto av

ham nattbordet. En kveld ble jeg med opp for å se ham. Da jeg

gikk, f6r jeg utover trappa, gikk rundt flere ganger, rabaldret drønnet

gjennom huset, dørene ble revet opp. Husets folk trodde jeg var

skamslått, men jeg reiste opp min lange tynne ulenkelige kropp og

klarte fint å stå to.

114

Lærer Tørris Hjertaas

født 30 .8. -1862 HoLsenøy

i HordaLand. Han var

ansatt i Farsjø skoLe fra

1889 tiL 1900. Ved Kragerø

foLkeskoLefra 1900 tiL 1926.

Døde i 1945.

Sigrid gledet oss ved pianoet, spilte vakre taterviser og annen lett

musikk, jeg ble aldri lei av å lytte. Hun opptrådte i tablåer nede i

byen, utkledd som sigøynerske, grønnkledt og fager med band i

håret, ringer fingrer og armer, hadde gull og sølvstas (dingeldangel)

rundt hals og bryst. Det glitret noe trolsk i hennes vakre,

mørke øyne. Hun var «fortjusande» et oppkomme av smil og latter,

å for en sjarm hun omga seg med.

Julen 1918 feiret jeg Trollhaug, det ble et minne for livet,

stedet ble siden mitt annet hjem. Om formiddagen skulle juletreet

hentes. Vi tre gikk i forveien mot jernbanelinjen, og så en mann

som kom mot Sandefjord drasin. Plutselig kom et ekstratog fra

Larvik. Dette så nifst ut, mannen reagerte ikke. Vi vinket, skreik og

pekte og var 100 prosent oppskaket. Toget sto alle bremser.

Mannen «tralla» tenkte for mye ribbe og annet godt mot

denne «Søde juletid». Endelig snudde han hodet, hoppet av og

rev «tralla» med seg.

Straks kom tante med øksa, og treet bar vi til dørs. Dajuleklokkene

ringte, var også advokat Jens Risting hans frue og Johannes

kommet for en ukes opphold.

På kontoret hadde tante lagt et grønsvær rundt den ovale fotorammen

til Leif som for en tid siden hadde forulykket til sjøs, for en

tragedie. To år etter da jeg atter var besøk, hang det også et foto

av Erling med ramme av samme slag.

Jeg stirret inn i deres øyne. Så skulle de miste begge sine sønner,

noe så meningsløst.

Av og til sto Risting ved skrivebordet og så sine to sønner som

var så evnerike, han sto i dype tanker, lenge. Endelig snudde han

seg, tok av seg lorgnettene som var dugget og pusset dem.

Lærer Risting kom fra Kragerø-distriktet til Vestfold. En vinter

holdt han forsetteisesskole den gamle slektsgård, Rinde i Sannidal,

og ElIa søster til min mor, var en av hans elever. En dag ved

middagsbordet var det en som spurte ElIa: «Hvordan liker du den

unge læreren». Han er ikke noe pen, hun rødmet og følte seg brydd.

Da det siden ble forlovelse og ekteskap, ertet og minnet de henne

med dette: - «ikke noe pen».

Onkel sa engang til meg: «Din tante ElIa var en av de flinkeste

elever jeg har hatt». Det sier ikke lite, en god attest. Tante ElIa var

helt makeløs i mine øyne og ble gammel og mett av dage.

På begravelsesdagen holdt Egil Thoresen en vakker minnetale

over vår kjære tante, og sa bl.a. «Skolen (Skiringssal) har mistet

mor».

115


I II

I I

1 '

,I

Avholdt Kjølebrønd-lærer fylte 75-år i 1972

Lørdag 8. juli feiret lærer Jens Barland 75 år. Han har vokst opp

Barland-gården som har vært i slektens eie fra 1800-tallet.

I 17 års alderen begynte Jens i snekkerlære hos Hans Solum i

Kragerø, og sto læretiden ut - tre år. Dengang hadde læreguttene

ingen lønn, bare kosten. Verstedet lå i en gammel bakgård ved

Bondeheimen.

Siden arbeidet han for mestre både i Skien, Porsgrunn og Oslo.

«Jeg lærte adskillig etter læretiden,)} sier Barland.

Aret 1918-19 gikk han Hagetun ungdomsskole Rolvsøy i

Tune, og året etter fikk han ansettelse som sløydlærer og vaktmester

i full post. «Der hadde jeg to gilde år- -)}

«I 1921 begynte jeg Oslo lærerskole og tok eksamen etter to år

- - ellers var det tre år.)} Men grunn av mangel lærere var

Barland en av dem som gikk opp etter to år og fikk en meget god

eksamen i 1923.

Samme år giftet han seg med Ingeborg Dobbe. De har hatt åtte

barn, hvorav seks lever.

Det var i 1923 han fikk ansettelse i Kjølebrønd krets, og han ble

der til han gikk av i 1964, etter 41 års virke.

Til å begynne med var skolen 4-delt med 48 elever, mot slutten

to-delt med 20 færre.

Jens Barland trivdes i skolestua, og gamle elever kan bekrefte at

han var en meget flink lærer. De beundret hans allsidighet og lyse,

gode humør, og han ville gjerne holde kontakten etter skolegangen.

Ungdom som senere kom til sin barnelærer og søkte råd og

rettledning, gikk ikke forgjeves ...

Ved siden av skolegjerningen drev Barland farsgården, og en tid

satt han med begge Barlandsgårdene, frem til 1948. Da overdro han

dem til sønnene, Einar og Kåre.

I 30-årene drev lærer Barland kveldskurs i snekring for voksne.

Tre kvelder i uken holdt han det gående gjennom vinterhalvåret.

Unggutter og eldre kom også langveis fra og fikk en god start.

Enkelte fortsatte og ble byggmestere.

På tross av flere krevende gjøremål, fikk lærer Barland også tid

til å delta i kretsens foreningsliv, og særlig var han interessert i

misjons- og avholdsarbeid. I flere perioder var han også fylkesformann.

I fire perioder var Barland med i Sannidal herred st yre og i en

periode etter sammenslåingen og representerte Kristelig Folkeparti.

I en årrekke var han med i skolestyret, og formann i tre-fire år.

116

Lærer Barland har alltid hatt sine meningers mot, gått like sak

og fektet for sitt syn, selv om han sto alene. Noe som er karakteristisk

for Kjølebrøndsfolk, sies det.

Som pensjonist har Barland vært svært flittig og dyrket sin kjæreste

hobby, snekring. Så mye vakkert har han laget til sitt eget og

barnas hjem.

Stundom er det slik med kunsthåndverkere, de synes det er

vemodig å skille seg fra sine gjenstander, forståelig nok. Kjempestore

lindetrær (vindfall) ble hentet fra Bærøy, ellers arbeide Barland

også i ask og valbjerk, et vakkert men sjeldent treslag.

På de få årene siden han ble pensjonist har han laget 17 kubbestoler

og like så mange kommoder og en mengde mindre bruksting

og pyntegjenstander.

Skal vi til slutt være enige i at lærer Jens Barland har vært et

overskuddsmenneske. Kretsen og bygdas vel og trivsel har alltid

ligget ham sterkt sinnet.

J eg er overbevist om at den mannen kommer til å sette spor etter

seg i Sannidals folkeliv.

Foto av lærer Jens Barland

fra de beste manndoms

år. Nå er han snart

83 og er i full vigør. Av og

til møter vi ham byen.

Snekring er ennå hans

kjæreste hobby når værlaget

er mildt.

Barland synes tidene er

uhyggelige og krigsfaren

er stor med mye elendighet.

117


I I

Eldretreff i Bedehuset 1977

Ca. 100 møtte i Bedehusets store sal til festmøtet som Kirkens

Eldretreff arrangerte onsdag 18. ds. Vi hadde presteparet Ivar og

Ingeborg Prytz Fougner og sogneprest Arne Kvellestad besøk.

Det vekslet med allsang, kåseri, andakt og bevertning. Prost Feen

ønsket velkommen, ledet, holdt andakt og avsluttet.

Etter salmen «Herre Gud, ditt dyre navn og ære», leste prosten

fra Salme 103 og knyttet noen ord til denne.

Etter bevertningen ble ordet gitt til fru Fougner som med alvor

og skjemt kåserte om opplevelser i Kragerø som unge prestefolk.

«J eg var dengang bare 23 år. Fougner ble ordinert 8. august 1936, og

vi ble her i 16 år.» Fruen nevnte de dårlige tidene da kommunen

bevilget 100 kroner til forbedringer i presteboligen.

Hun kom inn krigsårene med de kalde vintre og fredsdagen,

uforglemmelige minner. Den 17. april 1940 gikk de isen til Skåtøy

kirke. Og pinseaften, samme år, den 11. mai ble vår datter, Kari,

født Marienlyst, og hun mintes den hjertens gode «Østtveita»

som tok imot og sa: «No byrjar Kvitsundhelga». Og søster Dina,

kan dere huske henne? Hun sa: «Det ble en pige».

Nå er Kari lærer for sykepleierelever, og sønnen, Ole Thorstein,

er prest i Trøndelag.

Kragerø hadde dengang 4000 innbyggere, og Ivar pleide å si: «På

de 16 årene har jeg døpt %, vidd % og begravet %.

Så kom fredsdagen 7. mai 1945. Den dagen skulle Fougner tale i

øyas misjonsforenings møte. Ivar fikk ikke sagt et ord av bare

bevegelse.

Fru Fougner kom inn et prestepars mange gjøremål også

utenfor kirken i kristelig foreningsliv, prestens omgang med konfirmanter,

gymnasiaster og sjøfolk, skolestyremøter og mottagelser

og møter i prestegården. Mange predikanter besøkte byen, og

de tok gjerne inn til oss.

Fra presteboligen minnes jeg stuene med veggmaling og gardiner,

bryggen og gårdsplassen hvor det stundom vrimlet av rotter,

trafikken bysundet, og fjorden i måneskinn, og minnes turene

til Storkollen.

Stundom kåserte jeg i foreninger og jeg skrev prologer, helst til

jubileer. Flere ganger holdt jeg taler til barna 17. mai, og har alltid

elsket å gå i festtog. Etter samlet vi oss i kirken til gudstjeneste.

Vi takker Gud for samværet med dere alle. Fru Fougner avsluttet

med å lese noen vers: «Avreisen fra Kragerø». Siden leste hun en

del dikt som hun selv har forfattet.

To ganger underholdt Imi Bjørntvedt og Arne Kvellestad med

vakker musikk, et hyggelig og festlig innslag.

118

Siste taler var Ivar Fougner. «Det var så morsomt å komme hit,

hyggelig å se byen igjen, gå i gatene og treffe kjentfolk. Alt i byen er

så velstelt og trivelig. Vi opplevde harde tider her, særlig da krigen

kom, og nå er det gått 23 år siden vi flyttet herfra».

Siden kom Fougner inn Salmenes bok fra nr. 120, som handler

om festreisene, sangen og festlekene som folket jublet og gledet

seg over veien opp til Jerusalem, noe som var forbundet med

både slit og svette.

Men det som gjorde alt så tindrende morsomt var reisefølget.

Noe av det samme oppleves i dag, dette med reisefølget, og den

Herre Kristus er målet.

Ingen har i dag grunn til å klage over at husandakten står tilbake.

To ganger daglig har hjemmene andakt i stuene gjennom NRK.

Ungdomsarbeidet er fremmarsj. I Olabukser kneler de unge

ned ved alteret og tar imot nattverden, det ene knefall etter det

andre. Det føles som en sang fra festreisene.

Du skal aldri sette grenser for hva Gud kan. La dette være en

hilsen til menigheten i Kragerø.

Prost Feen rettet en hjertelig takk til begge kåsørene, fru Bjørntvedt

og Kvellestad. Dere er velkommen igjen!

Til slutt lyste prost Feen velsignelsen over forsamlingen.

Sogneprester tar avskjed

Og en historikk om de prester som har vært i Skåtøy siden kommunen

ble skilt ut fra Sannidal i 1877

I kirkeboken har hver av prestene skrevet noen ord før de forlot

sognekallet, og bakgrunn av dette kan man tegne et bilde av de

prester som har virket siden 1877.

Den første sognepresten var Nikolai Lauritz Foog, 1877-1886.

Under et opphold i Tyskland mottok han sterke inntrykk av et

ekte, rikt og fruktbart kristenliv, og fra den tid ble prestegjerningen

livsmålet hans. Jeg takker min Gud for den glede denne

tjeneste livet igjennom har bragt meg. Måtte den ikke ha vært

forgjeves.

Andreas Myhre 1886 til 1901 da han søkte avskjed grunn av

sykelighet. I hans tid ble kapellet Levangsheia bygd.

Om Peter Waage Eriksen, 1902-1909, er notert at han valgte

119


I I

I

I

II

I

teologien for å bli et bra menneske - en god kristen. Av økonomiske

grunner så han seg nødsaget til å søke seg bort fra dette

interessante og behagelige arbeidsfelt og den velvillige og overbærende

menighet. Gud velsigne Skåtøy menighet.

Aksel Gran, 1909-1921, kom fra Nes Romerike og fant forholdene

her så helt anderledes. Den omstendighet at jeg liksom de

tidligere Skåtøy-prester har bodd i Kragerø, har gjort at jeg ikke

ved daglig omgang har kunnet følge med og bli kjent og knyttet til

noen enkelt krets i menigheten, men jeg har hatt så mye lettere for

å treffe og komme uti blant den hele menighet o g komme den nær.

Lars Bakke Asbjørnsen, 1929-1937, kom frå Frøya sognekall, og

gjennom sin prestegjerning der hadde han mottatt sterke inntrykk

av fiskeribefolkningens slitsomme liv, og disse inntrykk arbeidet

videre i bevisstheten etter at han kom til Skåtøy - og resultatet ble

en bok: «MedStormseil». I Skåtøy møtte jeg en strevsom befolkning

og ble over alt møtt med velvilje og takknemlighet. Særlig

sommerturene i den vakre skjærgården står som lyse minner, men

også vinterstormene. Arene der vil bevares i erindringen med takk

til en god og trofast menighet.

Karl Grønhaug, 1938-1948 var først hjelpeprest i Flekkefjord og

lærer i kristendomskunnskap ved den høgre skolen der, - rike

læreår. Amundsen mintes Grønhaug som en ydmyk Herrens tjener,

som ikke sparte seg for noen anstrengelse for å komme ut til

bygdefolket med evangeliet. I en del år var han skolestyrets formann

og meget interessert i skolen.

Og etter Grønhaug kom Frøyland. Presten har mange gjøremål

utenom det å være sjelesørger, redaktør av menighetsbladet «Kom

til kirke» et arbeid som han har stått alene om, dernest kasserer og

regnskapsfører for fire forskjellige kasser i menigheten har skaffet

ham mye ekstra-arbeid og summene har vokst til ca. 30 tusen

kroner pr. år.

En stor dag for menigheten Levangsheia (1974)

Menighetsrådsformannen: Mye å takke Knut Levang for

Søndag var Støle kapell fullt besatt og en mengde barn var møtt

frem. Res.kap. Kvarstein preket og Anite Bustnes satt ved orgelet.

Det var ofring til Israelsmisjonen og barnedåp. Etter denne overrakte

menighetsformannen fortjenstmedaljen til klokker Knut

Levang. Siden var det kirkekaffe, og deretter talte ordfører Thor-

120

leif Knutsen, skolesjef Tobias Gausdal og presten som avsluttet.

Fra prekestolen talte presten over følgende: «Se - din konge

kommer til deg.»

Presten innledet med kong Haakons inntog i 1905 da han steg i

land med sitt følge Honnørbrygga med kronprins Olav armen,

og han dvelte også ved de kongeliges ankomst den 7. juni

1945. Ved begge anledninger ropte folket: «Hurra!» og røde løpere

var lagt ut. Det gikk et velkomstbrus gjennom byen og landet.

Omtrent det samme ropte folket for Jesus, under inntoget til

Jerusalem, og kalte ham: «Kongenes konge.» - men hans opptog

Knut Levang i Støle kapell

der han vandret så

mangfoldige ganger inn

og ut ved nær sagt alle

anledninger. Levang var

en utmerket lærer og meget

velskikket for klokkeryrket

avholdt blant folk

«Heia» og utenom. -

Hans tjenestevillighet er

et av hans særpreg.

Søndagen i 1974 da Levang

fikk Kongens fortjenstemedalje

som klokker

i 50 år i Støle kapell

Va?' en stor høytidelighet.

121


I

I I

I

I I

, I

i

Fra prekestolen talte prosten over dagens tekst fra Joh. evg., kap.

15 fra vers 26: «Når talsmannen kommer som jeg skal sende dere

fra Faderen, sannhetens ånd, som utgår fra Faderen, og at deres

glede kan bli fullkommen» . En formaning til innbyrdes kjærlighet,

verdens håp.

«Dette er mitt bud, at dere skal elske hverandre, liksom jeg har

elsket dere».

Apostlene fikk den oppgave å være vidnesbyrd for all verden om

hva Jesus Kristus, verdens frelser, hadde gjort her jord. De fire

evangelier og apostlenes gjerninger taler igrunnen om det samme.

Kirken og menighetens oppgave i dag er også den samme. Vi må

bygge apostlenes grunnvold.

Apostelen Johannes vant frem til et klarsyn og formulerte korte,

innholdsrike setninger om dette, og Guds folk i dag skal bringe ut

over verden dette gode budskap om Guds store kjærlighet, han

som har gitt oss det udødelige evige liv - det fullkomne som skal

leves den nye jord.

«Det evige liver i hans sønn. Den som har sønnen har livet», sier

Johannes.

Jesus Kristus er stamfaren til den nye ætt i verden.

I dåpen blir de små innpodet i ham. - Det samme skjer i forkynnelsen

og lesningen av Guds ord. Det skal knytte oss fast til Jesus

Kristus så vi vokser i troen og kjærligheten.

I nadverden knyttes vi til ham, som grenene til vintreet, og

her kommer Jesus Kristus med syndsforlatelsen. Hvem andre kan

hjelpe oss i den siste stund?

Alle trenger vidnesbyrdet om ham som er verdens frelser og

Herre - det største av alle goder.

Mange hører, men har så vanskelig for å tro. Jesus taler også den

tids motstand av de onde makter.

Men talsmannen skal hjelpe dere. Gud vil fremme sitt rike. Anden

skal forklare og hjelpe oss å tro.

Prostens avskjedsord

Da dette er den siste offisielle gudstjeneste her, føler jeg trang til å

si noen takkens ord. Det har vært lett å stå denne talerstol,

særlig når kirken var fullsatt.

Det skyldes at jeg har hatt trofaste tilhørere og medarbeidere,

menighetskjernen har vært god.

J eg vil takke for at dere har tatt imot vidnes byrdet, det har vært

vekst i menighetslivet. I den siste tiden har det vært stor oppslutning

av ungdom - noe som har vært meg til stor glede.

I de 21 år jeg har vært i Kragerø har det aldri vært noen strid eller

124

kamp, men et godt samarbeide. Jeg vil takke prester, klokkere,

organister og kirketjenere.

Likeledes viljeg takke menighetsfbrmenn og menighetskor. Jeg

vil ønske alt godt for Kragerø menighet og den nye prest som snart

kommer.

Gud velsigne Kragerø menighet.

Rik minnehøytidelighet Langøy kirkegård

Sigvard Strandsted ga en interessant oversikt over kirkegårdens

historie August 1963

Til denne anledning møtte det opp sist søndag ca. 60 voksne mennesker.

Kirkegården var vakkert stelt, beplantet og ryddet, og

Sigvard Strandsted har vesentlig æren av dette. Etter et vers av

innledningssalmen: «Kirkegård du ligger rolig», ønsket Strandsted

velkommen.

Journalist Sigvard

Strandsted (1887-1969)

vokste opp Langøy. I

ung alder slo han inn

journalistikken og ble en

kjent pressemann både i

N orge og kontinentet.

Under begge kriger var

han utenlands. I den siste

oppholdt han seg i Berlin

ble sendt i konsentrasjonleirer

i nesten 5 år

(Han satt inne i 5julekvelder).

Leiligheten og alt det

han eide ble han plyndret

for. Etter krigen slo han

seg ned Langøy og

bygde seg hus.

Journalist S. Strandsted

var enfiittig bidragsyter i

en rekke aviser. I 1959 ble

han valgt inn i kommunestyre.

125


Skjærgårdshistorier

A V BJARNE MOE GUM0

HEFTE

4

BIBLIOGRAFISK FORLAG


Litt av hvert

fra Kragerø og

Skjærgården


Innhold

Forord.. . .................................... 5

Utbytterikt og interessant skogkurs avviklet

i Sannidal (1969) ........ . : ......... ..... . .... 7

45 000 sauer i fylket - beite til 80 000 ...... .. . 10

60 mann kappe og tømmerkurs i

Sannidal (1973) . .. . . .. . . . . .. . .. . .. . . . .. . . . . . .. 11

Vellykket skogdag i Mørkvikskogen . . . . . . . . .. 13

Et «Askeladd»eventyr ... ... ........ . .. . . .. . .. 15

«Skjærgården i Skåtøy noe av det vakreste jeg

har sett . . . ............ . .... ... . .. ....... .. .... 17

Rosen som ble ribbet av skjebnens stormer.. 21

Per Kvernkilen gifter seg. .. .... ....... ..... .. 25

En svartjulaften i småbyen......... . .... .. ... 31

Julekveld fra de brede bygder...... ..... . . . .. 35

40 000 krigsfalne er flyttet og gravlagt

i norsk jord siden 1949 ........ . .. . ..... .. .... 38

Skåtøy gullkonfirmanter i festlig samvær

i helgen................ .. .................... 40

Hesteprat i Farsjøgrenda .. .... ... .. .. . ....... 42

Paddy - bare en hund - og som vi aldri kunne

glemme .... . . .. . .... . . . ... ... .. . ... ....... . .. 44

Spredte trekk fra 20-års samvær med

skuespiller Egil Eide .. . .. .. . . ........ .. ...... 48

Vertsfolkene Portør Pensjonat satser

forlengelse av sesongen .... . . ....... . . .. . . 54

Ingen raknende tråd etter skreddermester

Anders Vestøl . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 56


En bytur for 100 år siden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59

Minner fra de magre år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 64

Kjeholmtragedier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65

Da Langøyfolket lå værfast i Kragerø både

julaften og 1. dag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76

Mathilde Sivertsen juleinnkjøp i Oslo .. ... 81

Fattigdom, overtro og sådant mere .... . ...... 85

Diplom fra Sjøforsvaret til 4 kystvakter i

Skåtøy... . ....... . ...... .. .. . ........ . .. .... . 88

Skiveteranen Ivar Brødsjø begynte med vidjebindinger

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 90

Rødsten Knutsen med interessant

program i Turistforeningen. . . . . . . . . . . . . . . . . .. 92

Kragerøskjærgården sett og opplevd gjennom

kamera. . ..... . ... . ... . ......... . .. .. ... . . . ... 95

Musikkandakt i Skåtøy kirke tirsdag . . . . . . . .. 97

Kragerø Damekor med konsert i Langsund .. 98

Gumø Sanitetsforening gir 3703 kr. til

Kragerø Sanitetsforening ......... . ...... ... .. 100

Kveldstreff i Skåtøy kirke 1978 .... .. ... .... .. 101

Fest «kjerka» ... .. ... . .. . . . .. . .......... . . . 102

Fra eldretreff Skåtøy . ... ... . ...... . ....... 103

Fin fest i Frelsesarmeen i Kragerø ........... . 104

50 år gamle minner friskes opp ..... .... ...... 105

Trekkspillkongen Harry Syvertsen fyller 75 år 109

Fra Årsfesten i Skåtøy Bonde og Småbrukerlag 110

Skåtøy Bonde- og Småbrukerlag er 40 år . .... 112

Jubileumsfest i Skåtøy Bonde- og Småbrukerlag.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 113

95 år siden Martin Dybvik slo G.von Krogh

«skeiser» i 1884 ....... . .. . ...... ... .. . ... . . 115

«Pressens Skogdag» en mandag i september

1972 ble ledet av skogsjef Sigmund Haave

med eksperter fra stat og fylke .. . ......... . . . 117

Om kvinneåret og høstens kommunevalg i 1975 119

Har arrestanten penger så la ham betale

skyssen . .... . ....... . ...... . ........ .. 122

Forord

Nå er vi snart ved veis ende med defire hefter. Da vi startet ifjor,

kom det noe brått meg . .. uten omtanke . .. tok jeg oppgaven

nærmest sparket (farlig). Jeg ble så begeistret for superjournalist

AlfMalmbergs nydelige, illustrerte hefte at jeg gikk like sak.

Min «Kongstanke» i 1979 ble å gi ut bok.

Da v i har mange tusen jord- og skogeiere i Telemark, innledet jeg

med stoff fra kurs, møter, skogdager både lokalt og fylkesplan,

nevner også litt om sauebeiting i løvskog .

Billeangrep og krigen mot de småfarlige" kryp skriver jeg lite om.

Bare nevner at skylden for den store ulykke granskogen, må

vel skogeierne for en stor del ta seg «sjøl», - komentarer overflødige.

l bind 4 omtales mangt og meget (litt av hvert). Hensikten er

å kapre flest mulig lesere. Vi har tatt med alvor og skøy, skjemt,fra

julehelger, bytu rer, tragedier, fattigdom og overtro, diplomutdelingen

til fire mannskaper Gumøy-Knutens Signalstasjon like

før den ble nedlagt.

Vi har fått med: «Minner fra de magre år», kåserier, musikkandakter

i kirke og bedehus, årsmøter og 4H-fester Skåtøy, skeiseløpetfor

95 år siden, Kragerø Damekor konsert i Langesund, og

vi må ikke glemme «Kvinneåret» ved høstens valg i 1975 m.m.

Tillegg: Ved høylys dag, eller helst i lange netter, tenker vi eldre

hva folk måtte slite med ti timers dag for kr. 2 pr. dag omkring

1900 og etter"

Hver fredag fikk de ukelønn "- en 10-kroners-seddel + en 2 kroning.

Har du hørt om de tre mann som rodde sammen til Tåtøy

sagbruk eller en hogsteplass . Det var enf redag, og en av dem hadde

ikke mat (niste) i tina. Mannen var stolt og ærekjær og la en flat

stein i tina, så kameratene ingen ting skulle merke at han var

matløs, når de sendte tinene i land ved fremkomsten?

Kragerø, mai 1980

Bjarne Moe Gumø.


Utbytterikt og interessant skogkurs avviklet l

Sannidal (1969)

Tre eksperter i fylket har i februar holdt en rekke teoretiske kurs

for skogeiere i Telemark. Torsdag og fredag besøkte de vårt distrikt,

og fremmøtet begge dager var over all forventning.

Torsdag kveld møtte 88 deltagere Sanitetshuset i Kil. Formannen

i Sannidal skogeierlag, Konrad Sunde, ønsket velkommen

og rettet en spesiell hilsen til fylkesskogmesterene K. Hvila og

Thorleif Omtveit og konsulent Odd Sviland, trygdeassistent Terje

Graathaug fra Bø sørget for kveldens siste og festlige kåseri over

Einar Skjæraasens liv og diktning.

Herredskogmester Vibeto var selvsagt med, og begge dager var

det sørget for god bevertning.

Den første kvelden rakk ekspertene, de tre første, bare å innlede,

neste dag fortsatte de med samme emner.

Insekter i skogen

Sunde ga først ordet til fylkesskogmester K. Hvila. Hans emne var:

«Insekter i skogen». Det finnes 53 arter som legger seg trærne,

noen til nytte, andre til skade.

Enkelte ødelegger blomster, frø, blad eller barnåler, går løs

røtter, tømmer og materialer.

På fargelagte lysbilder så en insektenes herjinger i sevjelaget

under barken, og vi hørte om egglegging og larver som eter seg

ganger langsetter eller tvers med sideganger. - Også de voksne

og kjønnsmodne gjør ubotelig skade.

Etter tørke, vindfall, snøbrekk eller brann; må man straks rydde

opp før disse kryp får satt seg fast, og helst sette igang planting.

En fikk informering om sprøyting og annen forebygging. I USA

har man tatt biologisk bekjempelse i bruk.

7


Norge efeksporUand

Harald Vlbeto introduserte skogkonsulent Odd Sviland, som hadde

emnet: «Nytt fra Tømmersalgslaget». Sviland innledet med at

for første gang var det ikke blitt fastsatt noen tømmerpriser og flere

uheldige omstendigheter har inntrådt. Lave konjunkturer verdensmarkedet

har en fått føling av, særlig for papirindustrien med

dårlig avsetning og lave priser.

Når det gjelder cellulose, er Norge et eksportland og kan føre ut

ca. 50 %. Sviland så ikke så mørkt forholdene og trodde det ville

rette seg etter hvert.

Den situasj on vi er oppe i har tvunget frem rasj onaliseringstil tak,

rimeligere hugst- og driftsutgifter, idet man slutter å barke og

maskinene blir større så en kan drive med fremkjøring i hele lengder.

Arbeidssituasjonen i skogen ser heller ikke lyse ut. Han fryktet

ledighet. - Han talte for at det måtte settes igang kurs for skogs ar-

Som pensjonist deltar skogmesteren ivrig i kampen mot binene,

deltar skogdager og er sterkt engasjert Jomfruland som er

blottet for granskog. Skogmester H. Vibeto er også ivrig jeger.

8

beidere og lære dem tynning og stell av ungskog, holde dem i

arbeide kommende sommer.

Thorleif Omtveit holdt et lysbildekåseri om stell av ungskog og

fortsatte de to-tre første timer fredag der 40 deltagere møtte.

Taleren forklarte om bruken av ugrasmidler i ungskog og plantefelter.

Mekanisk rydding faller kostbar da en må fare over to ganger

årlig.

En billigere metode er sprøyting, og han nevnte en del godkjente,

ufarlige preparater. Ryggtåkesprøyting er mest brukt, men det

sprøytes også fra helikopter. 100 000 mål sprøytes til hvert år. .

Flekksprøyting i feltene, stubb-behandling og huggssprøyting

var nok ukjente saker for de fleste, mye nytt og interessant stoff ble

forelagt.

Det vekslet med spørsmål og innlegg fra salen. Fylkesskogmesteren

ville gjerne høre andres erfaringer.

At det vrimlet av småfugl som så ut til å stortrives i nysprøytet

kratt, hørtes noe merkelig ut.

Omtveit presenterte et overveldende stoff, og til slutt forærte

han alle deltagerne et hefte 34 sider «Stell av ungskog» ..

«Danse mi vise, gråte min sang»

Torsdagskveldens festprogram hadde den unge bøhering, trygdeassistent

Terje Graathaug med sitt kåseri om Einar Skjæraasen,

som ennå ikke har fått noen plass i litteraturhistorien.

Graathaug fortalte og deklamerte en ypperlig måte, viste fargefilm

og hadde mye stoff lydbånd til avveksling. En ble sjarmert

av Skjæraasens betagende opplesning og av Erik Bye som

foredro noen av hans viser.

Den avstengte Trysilbygda med de endeløse skogene, elva, folket,

hele naturen har preget hans diktning, de vanskeligste problemstillinger

klarte Skjæraasen å løse ved enkle dikt.

Suset fra skogene, opplevelser i hjemtraktene var med å utløse

hans dikterbegavelse. Hit lengtet han alltid fra bylivet.

Han var den eldste av åtte søsken. Middelskolen tok han

Rena. Etter endt handelsskole i Oslo ble han ansatt i bank. - Ingrid,

sin kone, traff han i 0sterdalslaget.

Respekten for de gamle - arven - og ærefrykten for livet betydde

mye for Skjæraasen. «Du skal itte trø i graset!» Engang sa han til en

venn: «Det er ingen som har betydd så mye for meg som bestefar».

Hans første dikt kom ut i 1938 «Refleks». Gjennombruddet hadde

han i 1941, «Tvil og Mørke».

I 1947 kjøpte han gård i hjembygden. «Herfra drar jeg bort med

9


fugletrekket om høsten. I 1965 ble han alvorlig syk. Da kom:

«Sanger i September». Hans siste var: «Bumerke» - en vakrere

etterskrift kunne han neppe få. Det er kommet ut 100 viser fra hans

hånd.

I mars 1966 døde han, så alt for tidlig. «Danse mi vise, gråte min

sang» kan stå som eksponent for hans produksjon.

Med velvalgte ord takket Konrad Sunde ham for den flotte fremførelsen.

45 000 sauer i fylket, men beite til 80 000

Skogsjef Sigmund Haave taler:

Kombinasjonen sau, skog og beite er blitt en nytenkning. Etter

hogst kommer gras og lauv fort opp som krever en kulturgjeng.

Her kan sauen være med og gjøre et meget godt arbeide ved å ete

opp gras og lauv som tyner de små planter, lauvbuskene bør ikke

være over meteren, helst under. Har den for lite å gå tar den bar

og bark> vanedyr som den er. Det er meget viktig at sauen fores

godt om vinteren.

Fortjenesten sauehold er ingen gullgruve. For å tjene 25-30

tusen kroner i året må en ha 150 sauer. Som avlsobjekt ligger sauen

godt an og en må satse kjøttfulle dyr og førsteklasses værer.

Dalasauen passer besfi skog> spelsauen trives best til fjells. Hus

til sauer kan være enkle. De kan gjerne gå ute med klipping hver

vår. Bedre for kaldt enn for varmt.

Fylkesskogsjefen fortsatte. Han slo med en gang fast at

skogbruket har ikke imot sauen som er et kravløst dyr.

Haave talte om skogsdrifta i Telemark gjennom de siste år og

viste til statistikk. - Siden 1964 har prisene vært fallende mens

driftutgiftene har steget for hvert år, nettoen blir stadig mindre.

Uheldigst stillet er de som må leie bort all drift. Derfor selges det

mye rot.

Haave understreket at eierne må prøve å gjøre mest mulig selv.

Da blir skogbruket til betydelig støtte tross av fallende priser, og

slipp sauen til.

I de siste år er det blitt en revolusjon i skogbruket. Fløtingen

nedlegges, det er slutt vassdragsleveringen, og jernbanen spiller

en beskjeden rolle, dessverre.

Til slutt nevnte Haave at det står altfor mye gammel skog i

Telemark. Det må fornyelse til, det gjelder særlig for gran. Hogg

10

mer for etterslektens skyld. Skogsjefen understreket nytten med

en driftsplan. Det viser seg at de som har plan driver 100 % av det

som driftsplanen tilsier.

En stor honnør til dem, for som regel steller de også godt med

sin jord.

Blesvik snakket om det minkende kutall og roste dem som fortsatt

drev med fjøsstell. Mange steder står gresset uslått, med tomme

fjøs og god plass for sauer. Han mente det var best med fellesbeiter.

Vibeto fortalte fra en Bamble-gård hvor skogen var helt nedhogd.

Eieren gjerdet inn og slapp sauer der, og plantene trives.

«Uten sau, ingen skau», mente bonden. Det var også herredsskogmesterens

erfaring. Spire betingelsen blir bedre der sauen

tråkker og lauet blir borte. Sauen gjør ingen skade, tvert imot.

Vibeto viste frem plansjer om hogstkvantum og planting i Sannidal

som var meget illustrerende og skogsjefen ble meget begeistret:

«Dette får du vise om igjen for en større forsamling.»

Kaffen og røyken var god> og det var også farvefilmen fra Vestlandskysten.

Fantastisk å se og høre om det arbeid som der utføres,

en historie for seg.

60 mann kappe og tømmerkurs i

Sannidal (1973)

Eksperter kåserte over nye tømmerpriser og de nye regler for måling

Forleden møtte 60 skogeiere Mo skole for å få orientering om

årets tømmerpriser, de nye måleregler samt riktig kapping av de

forskjellige sortimenter.

Skogbrukssjef Odd Sviland representerte tømmersalgslaget,

Hans K. Elnæs og Olaf Gudbrands møtte fra tømmermålingen.

Etter bevertningen ble det utenfor vist riktig kapping etter «alle

kunstens regler» av et parti tømmer fremkjørt av Thomas Wastøl.

Formannen i Sannidal skogeierlag Aslak Lofthaug, ønsket velkommen

og ga ordet til Odd Sviland som med en gang slo fast at

etter ca. 10 års stagnasjon, har vi nå fått en solid prisøkning

tømmer, og særlig gode sortimenter- fra 16-17 prosent til 30-44

prosent og helt opp til 55 prosent (finer) - en gjennomsnittsstigning

30 prosent. .

Sviland trodde prisene ville holde seg fremover, for det er stor

etterspørsel (særlig av skur) også utenlands. Han mente at det

11


heretter blir mer bruk for trelast til bygging av hus. Folk er lei av å

bo i de store blokker.

- Sett igang mye hogst i vinter, sa Sviland. - Enda har det vært

lite fart i skogstrafikken, merkelig nok.

Når det gjaldt de nye kapperegler, så må man sette seg grundig

inn i disse, fordi det er så stort sprang i prisen mellom de forskjellige

sortimenter.

En må kunne kvalitetskrav og målere gler før kapping foretas og

tømmeret må legges riktig ut. Det gjelder å få mest mulig skur og

prima, for sulfat og sekunda er dårligere betalt.

Man må også huske at største tillatte diameter for skurtømmer

er 55 cm bar ved, skjønt enkelte kjøpere har gått med å ta

imot skurtømmer med max 64 cm.

Det store «Sokna-bruket» ved Svenskegrensen, kan i år ta imot

et stort kvantum skurtømmer fra vårt distrikt, og kontrakt er sluttet.

Foredragsholderen brukte tavle og kritt eller hengte frem kart

hvor tømmerslag, priser m.m. var flott illustrert.

Neste taler, Hans K. Elnæs, delte ut de nye måleregler, de gamle

av 1952 skal gå ut. Elnæs kom også inn nødvendigheten av å

kunne det nye reglementet, ellers kan en gjøre store bommerter.

50-100 kroner kan tapes fort vekk. En kan kappe slik at stokken

blir kassert, hvis den ikke holder kravene. Det samme risikerer

man hvis en ikke kvister ordentlig.

Han kom inn dimensjoner- minste lengde 6 m, toppmål 3 cm,

største toppmål 40 cm i diameter, og tok for seg feil ved virke som

betinger vraking etter reglene, videre kom han inn de 3 slags

råte og lagringsmåter, de 3 slags kvist, friske, tørre og råt, og hvordan

man vurderer disse feil for tømmerslagene: Spesial, prima og

sekunda.

Aslak Lofthaug takket foredragsholderne og snart sto vi ved

tømmervelta i tett snøvær et par timer og fikk en grundig informasjon,

først teori inne, og nå praktisk ute. Interessant var

det, men vanskelig å følge med.

Det var Elnæs som hadde ledelsen. Stokkene ble både snudd og

beskuet. Mange kommentarer falt av både lægd og lærd, som

fikk en mengde spørsmål å besvare, like så mange som inne i

skolestua.

Det lå et pent parti tømmer foran oss (stort bruk iblant), men

målerne fant snart ut feil av mange slag, foruten de allerede nevnte

både tennar og krok. Bare noen få stokker målte til stolper og

prima. En hadde inntrykk av at mange syntes kravene er store.

De nye måle- og kapperegler byr store problemer for skogeierne

i tillegg til dem man har fra før.

12

Vellykket skogdag i Mørkvik-skogen

Finbo Ellegård ble best i tevlingen og fikk et aksje i vandrepokalen

for 1 9 60

Skogdagene i distriktet er blitt svært så populære. I fjor hadde vi

en gild tur til Surtebogen Rønningen gård i Bamble. I sommer

har vi hatt to skogdager i Kjølebrønd, den første hos G. Bråten og

siden hos Skarvang i den store Mørland-skogen.

Torsdag hadde Skåtøy skogeierlag en gild skogdag hos Anders

Mørkvik, ledet av herredsskogmester Vibeto, og det møtte 36 deltagere.

Klokken 10 begynte dagen med tevling. Hver deltager fikk et

skjema med 10 spørsmål, og runden gjennom skogen passerte vi

5 poster. Ved hver post sto en kontrollør. Tevlingen tok ca. to timer,

og deretter ble deltagerne budne inn i Fossing nyoppførte, vakre

bedehus. Der ønsket formannen i skogrådet, Knut Svarttjendalen,

velkommen, og etter sangen «Mellom bakkar og berg» servertes

deilig kaffe og smørbrød, kaker og mineralvann. Det smakte fortreffelig.

Dernest gikk vi samme runden gjennom skogen igjen, og stoppet

ved hver post hvor vi fikk de rette svarene. Det ble forresten

mange raster annen runde.

John Ellegård fikk

kniv i oppmuntringspremie.

13


Finbo EUegård med sin selvgjorte vedkløver jobber ogsåjor andre.

Ved post 2 nevnte Vibeto at plantefeltene ikke må være for små,

helst ikke under 4-5 mål, skjønt staten gir tilskudd ned til 2 dekar.

Om litt kom vi til en myr 4-5 mål, og 'her ble det litt samtale.

Myra var treløs og må grøftes.

Her bør en ofre litt fullgjødsel, mente herredsskogmesteren, ca.

50 kg målet. Slike myrer reagerer voldsomt ved gjødsling, en vil

straks se gode resultater og bjerk og gran vil snart vise seg.

Grøfte-kastet virker også som gjødsel når den legges utover. Det

går også an å legge ut torver med 1,5 meters avstand. Med fullgjødning

må ikke komme i berøring med planterøttene. Den må

strøs rundt, en skje til hver er nok.

Vi passerte flere fine felter med ungskog, hvor særlig gran rådde

grunnen med løvskog innimellom.

- Her harjeg rendt skøyter, sa eieren. For 35 år siden tok jeg til

å rydde og grøfte. Det sto noe lauvkratt her den gangen.

- Her har vi et glimrende eksempel hva særlig grøfting kan

utrette, sa Vibeto.

Etter å ha passert den første myra, kom vi inn i et nydelig felt med

ung gran-skog, med høye kvistfrie bjerk- og furustammer mellom

granene, enkelte trær dominerer mer enn godt er.

For 30 år siden la eieren grøft gjennom terrenget. Den var 1,5

meter dyp, 1 meter bred og 666 meter lang, og hvert eneste spadetak

tok han alene. .

14

I alt har eieren grøftet 2,5 km grøfter i sin skog, og strevet hardt

med veibygging.

- Her har Mørkvik gjort et utmerket arbeid, sa Vibeto. - Det er

skjelden å se noe lignende, men hva vil dere gjøre heretter? Bjerka

må vekk, gjerne med en gang, og de andre trær som raker for mye

over. Det gjelder å få frem en jevn bestand.

Ved 8. rast fikk vi en demonstrasjon av Knut Asbjørn Skarvang

med en rydnings-sag. I dag hadde han kniv , og den tok småkrattet

feiende flott. I Sannidal har de to mann med hver sin sag for å

hjelpe eierne med å rydde flater.

Ved siste post sto det nummer 54 trær, og her gjaldt det å

tynne riktig. Etter fasiten skulle 22 trær tas bort. Det siste opplegget

var sikkert det mest lærerike under tevlingen, og at det her

utspant seg en del debatt sier seg selv.

Siste post programmet var en demonstrasjon med en 6HK

motorsag av O. Rønningen, Vadfoss. Hanjonglerte med den sagen

så det var en lyst å se. Det gikk så lekende lett.

Mange fikk prøve den, og en stor tørrgran falt få sekunder.

Til slutt samlet deltagerne seg i bedehuset hvor premieutdelingen

fant sted.

1. Finbo Ellegård . . . . . . . ... .. . ..... . . .. 62,5 p.

2. Per K. Gumø .. .. ....... . .. . .. . ...... 59,5 p.

3. Lars Halsen . .. ..... . . . ...... . . ..... . 57,0 p .

4. John Frøvik ..... .. .. . ............ . . . 56,0 p .

4. Odd Pedersen . ..... . . . . . ......... . . . 56,0 p.

5. John Heistad . .. . ... ....... ... . .. . . .. 54,6 p.

5. Th. Johan Brekka ... . . ........... . .. 54,6 p.

Under 18 år:

1. Paul Laagasken

Finbo Ellegård fikk en aksje i vandrepokalen for 1960.

Et «Askeladd»-eventyr

Får lyst til å innlede med å sitere Hermann Wessel: «Jeg kan ikke

holde meg for latter»! Tenk at Gumøy (og Langøy) er kommet så i

rampelyset grunnet hyperittforekomster og planer om stordrift,

kretser hvis befolkning gjennom generasj on er har levd skygge-

15


Marie og Knut F. Gumø som drev Sveivdok bro 3 østre Gumøy i

mange år.

siden. Noen bedring ble det ikke etter at Skåtøy ble innlemmet i

storkommunen.

Jomfruland og særlig «Skåtøya» har fått million-investeringer,

mens det øvrige østre øydistrikt har ligget rent i bakevja.

Vil gjerne nevne følgende: Noen av våre besteforeldre i Gumøy

krets kostet i sin tid kretsens skolehus for egne midler, og kommunen

overtok huset i foræring. Vi skal ikke snakke høyt om hvordan

kommunen tok vare gaven.

Da huset for noen år siden ble solgt, lovte de herrer som ledet

kommunen - muntlig - at salgssummen skulle tilfalle kretsen til

forbedring av vei langsetter øya. Ble ikke dette sagt? Summen gikk

like inn i den slunkne kommunekasse.

Om dette ble det sagt lite, for Gumøyfolk kan dette med å resignere.

Men nå trampes det hardt i klaveret. Pendelen har plutselig

svinget i mot satt lei.

For 6-7 uker siden leste vi i avisen om en kontrakt undertegnet

bare av den ene grunneier, - mens den andre som eier det meste av

Knuteheia», ikke hadde satt sitt navn under, - noe som flere merket

seg.

Det er ikke første gang folk er ute etter nevnte område. I 1930årene,

mens ingeniør Thoresen var byingeniør, fikk en av grunneierne

Gumøy østre tilbud om stordrift, men han lot sjansen gå

fra seg.

16

Etter dette mislykte forsøk gikk de igang Valberg «for fulle

mugger», og der har de siden drevet ut mange millioner tonn.

Det er noe som er merkelig. Eierne Gumøy østre har ikke søkt

om å sette i gang. De har vist liten interesse. Men andre, en mengde,

i by og land har vist seg svært så ivrige - både gjennom pressen

møter og i andre fora. Man sitter med inntrykk av at eierne av

«Knuteheia,> , er sjaltet ut av bildet. For en tautrekking det kommer

til å bli mellom motstridende interesser.

Det spørs om ikke Miljøverndepartementet stopper alle planer

om stordrift, - man skal være klar over at det om sommeren bor

landskjente personer i nærheten som nyter stor anseelse - og som

har makt - Hvem vet?-

Vi som er gamle og har hatt vår tid burde kanskje helst tie. Flere

av oss har vanskeligheter med å tro de høy travende planer, selv

om disponent Berntsen lover både «gull og grønne skoger».

Flere av oss betrakter stordriften i «Knuteheia» som et «Askeladd-eventyr»

.

«Skjærgården i Skåtøy noe av det vakrestejeg har

sett»

sa Bergljot Ibsen somjerierte der 3-4 uker sommeren 1947

Gjennom hele Ibsenåret tenkte jeg ofte sommeren 1947. Da

bodde fru Bergljot Ibsen hos oss Rønningen Gumøy i 3-4 uker,

med sine to døtre og deres barn. Med selskapsdamen, frøken Lindemann

og hushjelp var de 10 personer.

Det var journalist Sigvard Strandsted som formidlet leieforholdet.

Strandsted hadde truffet fru Ibsen i Berlin i 1930-årene, og

hadde etter krigen hatt forbindelse med fruen.

Til å begynne med avslo vi det flotte tilbudet - torde ikke ta imot

en slik berømt dame som ved sitt ekteskap med Sigurd Ibsen

forenet Ibsen og Bjørnsonnavnet ... våre to verdensberømte dikterbegavelser.

Men Strandsted forsikret at fru Ibsen helst ville bo

blant skjærgårdsfolket og ikke et strandhotell. Da gikk vi med

det, spente og forventningsfulle var vi helt til ankomstdagen.

Vi heiset flagget, hesten sto selet, og kjerra var trukket fram

for oppkjøringen av «pargas» fra brygga.

Da fru Ibsen kom oss i møte, tenkte jeg Bjønsons dikt «Bergliot»

- datter av Haakon fra Hjørungavaag. Det var noe høvdingaktig

over henne - en BjørnsonskikkeIse?

Rittmester Tancred Ibsen fulgte sin mor og hadde en rørende

omsorg for henne og de andre. Det var interessant å møte manu-

17


skript og filminstruktøren som i 30-årene laget de mest vellykkede

norske filmer, som «Gjest Bårdsen», «Fanb> og flere.

Min kone mener at han sov i nabohuset. Hun husker at en dag

På 70-årsdagen(1939) til Bergliot Ibsen. Til v. sønnen Tancred til h.

Sigvard Strandsted.

18

kom hesten stormende ut av stallen, mens våre barn (5 og 8 år) og

Ibsens oldebarn tumlet utenfor. Da sprang rittmesteren himself

mot den, greip den i luggen og stoppet den løpske hesten. Jeg

minnes Ibsen spaserte våre kronglete veier, og hadde spaserstokk

med sølvhåndtak. Han reiste etter noen dager. Fru Ibsen og

selskapsdamen hadde reist med buss fra Italia og gjennom kontinentet,

en anstrengende reise, som regel altfor varmt.

«Skulle vi ut et nødvendig ærende måtte vi gå skogen», sa fru

Ibsen sin spøkefulle måte.

Det var meningen at Lillebill skulle komme besøk, men da

måtte en av døtrene reise til Aulestad. Ingen av dem ville reise, og

Lillebill kom ikke. Da sa hennes svigermor: «Har dere sett Lillebill?

Hun er så søt og fortryllende. Det er synd hun ikke kan

komme». Litt aven skuffelse (ikke minst for Bjarne).

Hushjelpen har fortalt at alle satt rundt frokostbordet, og når

mormor viste seg, reiste de seg opp og sto til hun hadde tatt plass.

Av barna husker vi helst fire-åringen Henrik og Elenores 15-16 år

gamle datter Berglj ot. Hun var meget pen - hadde et fint behagelig

vesen, og virket blyg.

Bergljot var med da vi kjørte inn det siste lasset med høy fra

Gangedalen - der trosten gjennom generasjoner hadde plantet

mange slags morell trær - et eldorado - men i dag er trærne utslettet

og det er slutt foryngelsen.

Henrik fulgte så gjerne med når vi beveget oss rund t i husene og i

hagen, og var interessert i husdyrene.

Om husværet var altfor trangt for en så stor og berømt familie,

klaget de ikke. Vi hadde inntrykk av at de likte omgivelsene med

gran og løvskog, og stier tråkket av hest og ku . . . og med Langårsund

like ved.

Skjærgårdsturer

Vi hadde fire slike turer med gjestene. Fru Ibsen var med tre.

Kjøpmann Algot Carlsen hadde hytte vår eiendom, og som kalte

seg husmann. Han stilte sin båt til disposisjon, og jeg var med som

mannskap. Bare vi to merket at båten var «innatt» en båe i et sund

ved Kjærringholmen.

Da fru Ibsen gjerne ville se huset til Strandsted, tok jeg en tur

med henne rundt Langøy. Kvelden var rå og litt tåkefull mot slutten

av turen, og fruen fikk forkjølelse, snev av bronkitt. Hun ble

sengeliggende og dr. Landaas besøkte henne to ganger - han gjorde

henne snart frisk, og hun fikk godhet for legen.

Finbo Ellegård hadde en vellykket tur med Ibsens i solgangs brisen

en dag skjærgården åpenbarte seg i sin deilighet.

19


ikke blant de vakreste han visste om. Han hadde aldri merket noe

til at han var ettertraktet.

Men når han tenkte etter ... Han hadde mange ganger kikket

Marte. Ja, min santen - de hadde til og med gått side om side

bortetter veien et par ganger. Hun var noe nebbete i munnen, det

var så. Kanskje noe stor det også. Hun kunne bli dyr i drift, for

det han visste.

Hva med Josefine ut holmen? Det kunne være noe å tenke .

Hun var mer liketil og blid av seg. Flink skulle hun også være, hun

kunne både melke og stelle dyr og hus, etter det han hadde hørt.

Om han ikke husket feil, kunne hun ikke bare strikke, men veve

også. Det kunne min santen være noe å få til kjerring, når en først

skulle gifte seg. Bare hun nå ikke ga ham kurven!

Per bestemte seg for å gjøre et forsøk. Det måtte nok bli Josefine,

eller ingen - i første omgang, da ...

Første prekensøndag staset Per seg opp og dro til kirke. Der

visste han at Josefine gjerne møtte fram. Han ville nå helst se litt

nærmere henne før han tok det store og vågelige spranget.

J o, der kom hun til syne nede ved kirkegårdsporten. Liten og

tykk - nei lubben, mente han - det var Josefine, pertentlig og

staselig. Ja, staselig syntes han hun tok seg ut. På hodet bar hun

skaut med røde roser i. Sjal i snipp over skuldrene. Samleboken

holdt hun rett frem magen, med lommetørkle pent sammenlagt

op.

Så pen og godslig hun så ut! Per kunne ikke huske å ha sett

henne så blid noen gang. Så rart det begynte å krible i ham. Det var

som det hamret i brystet, kjente han. Aldri hadde han kjent maken.

Var det slikt som skjedde når en begynte å interessere seg for

jenter, tro? Han hadde nok hørt om den store kjærligheten. Det

måtte være den som plutselig hadde gitt seg til å husere i ham. Og

nå skottet hun sannelig bort ham. Han fikk somlet seg til å

nikke, og hun smilte til ham, så yndig at han et øyeblikk syntes at

det begynte å svimle.

Nå var han sikrere enn noen gang før i sitt liv. Josefine måtte det

bli for ham, eller ingen. Allerede i kveld skulle han ro over til

holmen og fri til henne. Det var sikkert som lås.

Samme kveld kom Per anstigende hjem til Josefine. Han var

iført kirkedressen og bar hatten i hånden. Han hilste «god kveld»,

og stol ble satt fram til ham. Han ble traktert både med skjenk og

med kveldsmat. Josefine gikk både ut og inn, stelte litt her og der

mens hun kastet varme blikk ham både nå og da. Dette så ut til å

lage seg fint.

De gamle trakk seg snart tilbake for å gå til køys. Per fikk J osefine

for seg selv. Det ble riktig trivelig, syntes Per, med både klem-

28

ming og kyssing. I grunnen var det visst Josefine som tok initiativet.

Per svevde i den syvende himmel. Før han rodde hjem hadde

han også fått hennes «ja», så det var ikke fritt for at han syntes han

hadde hatt hellet med seg i ærendet sitt.

Da Per nå først var blitt forlovet, var han også blitt riktig forhippen

å gifte seg. Faktisk maste han både sent og tidlig.

«Vi kan ikke gifte oss med tomme hender», sa den fornuftige

Josefine.

«Pytt!» mente Per, «vi trenger ikke stort. Har du kanskje ikke

både kopper og skjeer? Jeg har ett og annet jeg også. En seng kan

jeg snart nok snekre sammen!»

«Ja, men det skal være noe å ligge og å ha over seg i senga

også», sa Josefine. Hun hadde det ikke så brått. Alt skulle gå rett og

riktig for seg.

Bryllupet ble fastsatt til lørdag før St. Hans, den deiligste årstiden,

med «hus under hver busk». Hun ville vies i kirken, Josefine,

ikke bare renne innom prestekontoret. Og i det stykket fikk hun

det også som hun ville.

A, du - så fin hun var i brudestasen: Svart kjole med hvit smekke

og krage, slør, og med myrthekrans hodet. Per kunne ikke dy

seg - og hvis det ikke hadde vært for det at hun stakk albuen

temmelig ublidt inn i siden ham, hadde han nok gitt henne en

durabelig omfavnelse da de steg inn i kirkegangen. Han måtte nok

styre seg, enda så forsmedelig det var.

Da de nådde alterringen, syntes Per det var like godt å knele med

det samme, og få det overstått. Josefine tok et kraftig tak i ham, så

han rent holdt å ynke seg. Presten tok seg også urimelig god tid.

H va var det nå han sa? Det virket rent som om han truet og tordnet:

«Du skal forlate din far og din mor og bli fast hos din hustru.» Og

«i ditt ansikts sved skal du ete ditt brød». Nei og nei. Hva var det nå

han hadde innlatt seg ? Dette gikk for vidt. Han begynte nesten å

bli redd.

Men presten var ikke snau overfor Josefine heller. «Du skal være

din mann underdanig», sa han. Ja, så sannelig - der fikk hun sittog

det var da enda en trøst. Han lyste opp i fjeset. Han skulle nok

merke seg prestens ord. «Med smerte skal du føde dine barn»,

fortsatte presten. Da syntes Per det kunne være nok. Han ville

henne ikke så vondt likevel, når det kom til stykket. Presten kunne

gjerne bremse litt. Stakkars Josefine!

Og bryllupet ble feiret til den lyse morgen, med runddans og

springdans og med salutt fra haugen så den gamle stua knaket i

sine sammenføyninger og rutene klirret ...

Dermed var Per og Josefine kommet inn i ekteskapets trygge

havn, som det heter, og ikke lenge etter var han i full gang med

29


II

slåtten. En varm sommerdag gikk Per og slet som en tyrk, med

svettedråpene dryppende fra nesetippen. Det var forresten lørdag,

og han bestemte seg for å ta et bad nede i Kvernkilen, en riktig

storvask. Det kunne trengs. Josefine hadde for lengst begynt å

klage over svettelukten som fulgte ham i sengen. Nå skal jeg

skrubbe meg og såpe meg inn så kjerringa skal dåne av bare godlukten,

tenkte Per da han ut kvelden ruslet ned til sjøen.

Borte svaberget spente han av seg den gamle buksen, skjorten,

sokkene og hele stasen. Han tenkte å sette seg i sanden, der

vannet var grunt. Han kunne ikke svømme.

Nå gikk det ikke bedre enn at han gled en stein og havnet ute i

vannet med et plask. Der lå han og kavet og gapte som en fisk

land, men så fikk han også en «flygende start» badingen. Forresten

var det ikke dypt. Han fikk snart fast grunn under føttene, og

så satte han seg trygt grunt vann og tok til å skrubbe seg mens

småbølgene skvulpet omkring ham.

Med ett syntes han det var noe som begynte å lee seg under ham.

N ei, kanskje han tok feil. Det var riktignok som om det også sved,

men det var vel bare rimelig, tenkte han, at det måtte svi når baken

hans en sjelden gang kom i berøring med saltvann.

Nei, nå ble det for ille. Han fikk de stive beina inn under kroppen

, ,

---- -

Kvernkil-stua i vinterdrakt.

30

og støtte seg med begge hender for å komme seg opp. Sannelig var

det ett eller annet som klamret seg fast og fulgte med opp av

vannet! Han prøvde å slite det løs, men forgjeves. Et uhyre med

sugende armer viklet seg om ham bakfra, rundt lårene.

Per satte i et gaul og la sprang.

«Ta det, ta det!» skrek han da han kom fram til huset, og han

veivet med armene som en avsindig, mens han hoppet omkring og

bar seg.

Først trodde riktignok Josefine at mannen hennes hadde gått fra

forstanden. Hun stod der himmelfallen trammen, til det endelig

gikk opp for henne hva som stod . Men da viste hun seg også

handlekraftig nok. Hun f6r inn, trev forskjærskniven, og så måtte

blekkspruten bøte med livet etter at hun hadde kuttet over noen av

fangarmene. Men Pers akterspeil var også oversprøytet med

blekksprutens væske, så han hadde lite igjen for at han hadde

skrubbet av seg noe av skitten i sjøen.

Resten av lørdagskvelden måtte Per pent finne seg i å bli skrubbet

av Josefine. Verst gikk det ut over akterspeilet. Men Per kom

iallfall den kvelden i seng så ren som han ikke hadde vært siden

konfirmasjonen, og vel så det.

Og Per tok ikke flere bad i Kvernkilen, det folk vet om. Det ble

sagt at han holdt seg til vaskebaljen Josefines kjøkken etter den

dagen.

En svartjulaften i småbyen

Noen dager før hadde værgudene sendt snø med fint føre, men

om morgenen nevnte dag kom omslaget. Det kom et voldsomt

regnvær som varte hele dagen, kvelden og langt uti de små timer.

Så fryktelig glatt det ble byens gater. Rett som det var gikk en

hederlig borger over ende i slapset. A fy, A fy.

Om kvelden var det fest lokalet, og de måtte reise i båt over

vannet. Ottar Sivertsen og frue hadde bestemt seg for å reise ut og

bestilte følge med en mann som startet fra Køhlers brygge kl. 18.


\i!

"HoLd fing?'ene fra fatet! »

Kvinnfolkene vasket og tørket, bakte og stekte, brygget og ryddet

opp som skikken er. Omtrent alt i husene ble snudd eller endevendt

og fikk en eller flere omganger av klut, kost eller børste. Over

gjerder og snorer hang tepper, ryer og klær som ble banket grundig

med lime. Kvinnenelarmet og dengte løs som om de var rasende.

Fru Sivertsen stekte smultringer den ettermiddagen, og da

klokka slo 16.30 lå det bordet en anseelig deigklatt som skulle

bakes ut og stekes. Mannen i huset dristet seg til å minne sin kone

om tiden, men hun svarte ikke et ord.

Så deilig de fettglinsende ringene så ut. Alt i ett rørte hun om-

32

kring i gryten med gaffel og fisket stadig flere av dem opp etter som

de fikk den rette brune fargen.

De er i grunnen best når de er nystekte og litt varme, men en får

aldri gjøre innhogg da, bare smake aller nådigst.

På bordet sto et velfylt fat med snesvis av ringer. Så fristende de

så ut! Av erfaring visste Sivertsen at det var best å holde fingrene

fra fatet. Se, men ikke røre. Tilla tillot ikke naskerier.

Sivertsen stilte seg opp i en krok det var fremkommelig, filosoferte

og tok omgivelsene i øyesyn. Han torde ikke ytre seg, men å

tenke kunne ingen nekte ham. I nesten en uke hadde mannen fått

altfor lite av både vått og tørt, og grunnen var ganske enkelt den at

Tilla hadde gått inn for julestrev. Han var hol og sulten der han sto,

mens han alltid de 2-3 første juledagene fikk spise og drikke ubegrenset

og vel så det. Sivertsen hadde lest om storspisere som

havnet legevakta så tidlig som første juledag.

Ottar lurte om han skulle foreslå en forandring, men det var

vel nyttløst.

I julen raser menneskene mot fornuften og glemmer diet og

kalorier. Det gikk et kvarter. Da kom følgende ord over Sivertsens

lepper: «Klokken 18 fra Køhlers brygge».

Når jeg er ferdig med å steke, skal jeg ha øl flasker og korke

dem». Da glemte mannen hvem han snakket til, det sprakk for

Ottar Sivertsen: «Er du gal kjerring, du kan vel ikke rekke det?».

«Jo, jeg må ha gjort det».

Jeg skal si det ble arbeidet i Sivertsens hus i de kommende

minutter. Deigresten ble til ringer og alt ble gjemt, og ølet flasket

og korket.

Da klokken var 7 % minutt 18 for to uvær- og festkledde

mennesker ut porten i Biørnebyen. Mannen med ryggesekk og

noteveske, kona med håndveske og mateske.

Ja visst var det farlig å gå, og så vått i gatene! Her må vises

forsiktighet! De var i tidsnød og nervøse for å falle. Da kunne en

snu. A reise til havs med våt bukse og videre sitte lokalet i

timevis, ville være en tvilsom fornøyelse.

N ed første trappen gikk det fint. Tilla som for en mannsalder

siden var et ivrig og interessert medlem av byens dameturntropp,

hadde nok den beste kondisjonen av de to. Hun lå ca. 3% meter

foran.

Han følte seg utrygg, der han kom sjanglende etter lange ustøe

bein som en beruset person. Da de nådde banktrappene hendte

det. Den første og lengste trappen har 20 trinn, og da Sivertsen tok

første trinnet og hadde 19 igjen bar det over ende med lynets fart,

ikke enden, det hadde vært naturlig og mindre farlig. Han falt

nesa.

33


Ottar Sivertsen grep fatt i rekkverket som var dekket med 1 cm

tyktislag og åleglatt, ja verre enn det. I skiterminologien har de noe

som heter aerodynamisk stil eller Finnestilen - som de snakket så

mye om for noen år siden. De som behersket denne var uslåelige

lengdene, og de lå så og tøyde seg ut til det ytterste.

Jeg vil gjerne se den skihopper som lå mer enn Ottar Sivertsen

gjorde i Banktrappene nevnte svartjulaften. Hadde han kommet

ned beina, og var prestasj onene blitt filmet, så spørs det om

ikke Sivertsen var blitt berømt, en mann i hans alder.

Om satsen var perfekt tør jeg ikke uttale meg. Det overlater jeg til

sakkyndige å avgjøre.

Nå lar jeg Sivertsen fortelle: «Det foresvever meg som jeg først

ble løftet ca. % meter, og deretter låjeg øyeblikkelig horisontalt rett

ut eller vel så det, ikke med tuppa ned, men med hodet og venstre

arm, den høyre famlet forgjeves etter det is glatte rekkverket.

Dajeg f6r gjennom lufta, fryktet jeg både for arm- og beinbrudd,

eller det som verre er, og gruet så skrekkelig for sykebil og sykehus

nå like foran den søte juletid. Du vet tanken går fortere enn lynet.

Like før jeg tok nedslaget og hadde ca. 2 trinn igjen passerte jeg

helt ufrivillig det verste. Jeg stanget til min bedre halvdel i bakenden

...

Med masse klær og svære støvler , veide jeg nok nær 90 kg,

og fart hadde jeg som en kanonkule. En kommer uvilkårlig til å

tenke Tykke Berta under 1. verdenskrig. Det snakkes så ofte om

«det svake kjønn». Etter hendingen i Banktrappene, har jeg fått en

annen mening.

Tilla sank i kne, det var alt. Ogjeg vil si med Wessel: Det skal kule

til en trønder.

Heldigvis hadde vi bare en mannlig tilskuer. Han var for oppadgående,

og stemmen hørtes han nokså sjokkert ut:

«Hvordan gikk det med.deg?». Jeg svarte med Manus: «Det vil

helst gå godt».

Hele det lange skjelettet og alt det andre var i orden, merkelig

nok. Vesken med noteboken spratt opp i fallet, og boken for helt ut

avsatsen, og der lå den oppslått begge permene og like hel.

Da jeg samlet den i vesken, falt mitt øye følgende melodi og

tekst: «Jeg kjører frem gjennom strålefryd» .

Så bar det videre, sekundene var dyrebare. En burde ha krefter

som en Harviken eller som han Myrmo under slike høve.

Om litt var ektefellen minst 5 meter foran, og jeg ga opp å henge

. Dajeg var tvers av det gamle posthuset, var hun ute av syne. I

det øyeblikk entret hun bryggen der mannen lå startklar. Jeg

småsprang de siste skrittene og krabbet om bord. Da var klokken 3

minutter over 6 etter gammel norsk tid.

34

Til slutt er å fortelle at takket være formannen og hans komite,

ble festen vellykket, enda tilslutningen fra spinnesiden bare var 50

prosent av det vanlige. Det var julestrevet som holdt så mange

hjemme.

Men mannfolkene møtte opp mannsterke og i god orden, for de

har nesten ingen ting å gjøre til jul.

Julekveld fra de brede bygder

Julaften ved 4-tiden tok festlighetene til storgården Solhaug. Da

tente de små bål rundt våningshuset. Før de gikk til bords, fikk

karene jededrammen, men først hadde husbonden stått trammen

og løst et skudd.

Om litt hørte man klang av dombjeller, og snart kjørte Christian

Tufte med sin unge vakre frue inn gården og ble hjertelig mottatt.

De hadde kjørt langt og frosset underveis - inntullet som de

var i pledd, sjal, frakker og skinnluer, som de skilte seg med i

gangen under lystig prat og latter.

Det knitret av tørr bjerkeved i ovnene og en godslig stemning

hersket i huset, og de gamle bjelkevegger fortalte om århundredets

velstand og hygge. Utenfor dalte snøen bløtt og stille. Stemningen

snek seg inn i alles sinn. Den gamle skikken var å dekke bordet

det romslige kjøkkenet. Det ble så høytidelig når alle var plassert

med husbonden og fruen ved bordendene. De bød ribbe med

dram og risgrøt; de som ønsket lutefisk fikk smake den, og dertil

drakk de en mengde hjemmebrygget øl.

De to unge julegjestene strålte av lykke og smittet alle med sine

glade ansikter, og de la en forhøyet glede over den gamle julefest.

Etter måltidet ble det tent et prektig bål skorsteinen. Det

gjaldt å fyre med så mange tørre treslag som mulig. Toddyglassene

kom fram mens kvinnene fikk fruktvin eller mjød, og mange slags

kaker ble båret inn bordene.

Karfolkene karvet tobakk og smattet helst krittpiper eller

langpiper som gikk rundt.

Så begynte åndenes time

Snart kom praten inn spøkelser. Slike som farer ute i villmark,

ensomme veier eller stier i belgmørke kvelder. Flere berettet

historier fra bjelkestuer og seterhus.

35


Da midnattstimen nærmet seg, så man engstelse i enkelte ansikter

- noen var bleke.

Det spøkte Solhaug - i Blåkammerset som vendte ut mot

grankledt fjellskråning. Gamle Nils som hadde tjent gården fra

han var guttunge, samlet all oppmerksomhet om seg. Han satt

nærmest skorsteinen og sugde krittpipa som han holdt fyr i med

en trestikke fra varmen.

«I Pers tid kom det inn en fin dame en sen høstkveld og ba om

husvær. Hun var så nydelig og ble vartet opp det beste og fikk

ligge Blåkammerset hvor de fyrte godt i ovnen. - Husmora var

alene med gutten Nils.

Da den pene damen hadde gått til sengs, sa Hanna til meg: «Det

er noe rart ved det menneske vi har fått i huset. Hun har ikke smakt

en matbit enda vi satte fram det beste vi eide, - ei heller har hun

sagt et ord.

Da jeg tok henne i handa, kjentes den iskald ut, og da hun gikk

opp trappa, satte hun noen øyne meg somjeg aldri kommer til å

glemme. Hanna syntes det var så uhyggelig å gå til sengs og satt

kjøkkenet til over midnatt.»

«J eg var flere ganger ute og kikket opp vinduet i Blåkammerset,»

sa Nils. «Lyset brant og gjennom gardinene såjeg skyggen av

en skikkelse som gikk att og fram - hvileløs.

Dette syntes jeg var nifst, og det tok lang tid før jeg sovnet. Da

klokka var 3-4, våknet jeg, og så et menneske sveve gjennom

kjøkkenet. Jeg satte meg opp i senga og ropte: «Hvem er det?» Ikke

noe svar. - Svar da vel! En skikkelse listet seg over golvet og

forsvant.

J eg ble så redd at jeg svettet og frøs - helst nedover ryggen - og

skalv - sto opp og rev meg noen klær - tenkte å vekke noen, men

syntes det var leit. Jeg gikk ut og så opp mot Blåkammerset. Der

var det mørkL»

Da Nils var ferdig med å fortelle, hørte man gråt fra en krok i stua.

Det var gamle Helene som felte tårer og som aldri tålte å høre slike

historier. Da kom alltid tårene trillende fra de små, røde øynene.

«Å, det er mye rart land og vann vi ikke forstår,» sukket hun.

Tenk bare prestefrua Saga. Hun var så pen og altfor god for

denne onde verden. - Og plutselig ble hun tatt bort da hun hadde

født til verden en datter - en deilig unge.

Fruen fikk aldri fred i sin grav. Verst ble det da presten giftet seg

ny og fikk barn med den siste. Anna, som tjente der, hadde sett

den første fruen komme inn og bøye seg over vuggen. Siste gangen

sto hun der så lenge at Anna ble redd og hentet presten. Han kom i

full samarie og sa: «Hva ondt har jeg gj ort deg, siden du ikke kan få

36

fred? » Da så hun lenge ham; men så forsvant hun gjennom den

lukkede dør.

Presten søkte seg bort i et annet kall- til byen. Og datterens

bryllupsdag, mens de satt til bords, falt den dødes portrett ned av

veggen med et brak. Alle kvakk opp. Var det et dårlig varsel? - Da

de skulle se etter, var den tykke snora ikke gått av, men løftet av

kroken, mente de. - Siden merket de aldri noe til henne.

Gamle Helene vugget hodet og tørket øynene. «Å ja - å ja!»

Nå kom historiene slag i slag. Nils gårdsgutt hadde fått nokså

mange toddier innenfor vesten og ble enda mere veltalende. -

Husets eldste sønn, studenten, hadde fylt glasset flere ganger som

Nils ikke la merke til.

Til slutt døde varmen skorsteinen. Det var langt over midnatt.

Ute lyste stjernene, og halvmånen skinte.

Under spøk, latter og små-erting gikk alle til sine rom. Kaptein

Ræder skulle ligge det beryktede Blåkammerset. «Der kan du

kanskje få øye ånder,» sa de. - Den modige kriger var ikke redd.

Han så seg rundt i det hyggelige rommet, bjerkeveden spraket i

den kjempestore ovn. - Ræder kledde av seg - strakte seg med

velbehag i den store senga og slukket lyset. Kveldens historier var

ikke i hans tanker. Trett etter dagens lange kjøretur falt han straks i

søvn og tumlet i vei med mange slags drømmer:

Prestefruen viste seg, en fin vakker jente slepte et veldig

maleri, men kom ingen vei. Da han også fikk se en olding med

- krittpipe i munnen, så var det Nils som gikk ustøtt sine føtter.

Straks ble det enda mere uhyggelig - han sukket i søvne, og så en

høy, blek dame komme imot seg - først som en skygge - siden ble

hun mere tydelig - og levende - så rørte hun ved hans panne med

iskald hånd. Da kastet han seg mot veggen.

Så kjente han nok en gang en som rørte hans panne, og han

våknet. - En skikkelse sto like ved. Kapteinens mot var helt borte.

Han stivnet og klarte ikke å løfte sine armer. Han skalv og stammet

- stemmen var ugjenkjennelig. «Er du levende eller død ?» Da hørte

krigeren en kjent røst som lallet: «Jeg skulle opp og finne Styggen.»

«Men i all verden er det deg da, Nils?» sa kapteinen og tente

lyset. «Hva er det du finner

Foran sengen sto gamle Nils som hadde fått litt for mye av det

sterke - noe som skjedde bare en gang i året. Nå streifet han rundt i

huset jakt etter spøkelser. Kapteinen hjalp ham ned sofaen.

Han sovnet straks. Det var enda et par timer til de kunne sette seg

ved et veIdekket 1. juledags frokostbord.

37


40000 krigsfalne er flyttet og gravlagt i norskjord

si4en 1949

Eugen Syvertsen fra Fredrikstad har ledet arbeidet

Kaptein Eugen Syvertsen, f. i nov. 1902, som opprinnelig er fra

Sorgenfri i Fredrikstad har siden 1949 hatt til oppgave å få rede

norske og andre nasjoners krigsfalne i Norge. Mange av dem som

falt ble dessverre begravet ukonvensj onell måte, noen i myrhull

og groper i utmark, andre i sunkne skipsvrak. Nå skulle de falne

identifiseres og begraves i viet jord. Og gravene merkes. Kaptein

Syvertsen fikk et viktig, men uhyre vanskelig oppdrag, men han

har ledet det en utmerket måte.

Den organisasjonen han bygget opp, samarbeidet med lignende

organisasjoner i andre land. Undersøkelsen medfører atskillig korrespondanse,

og reiser i inn- og utland med konferanser. Således

har kaptein Syvertsen i embets medfør hatt foretrede for rikskansler

Willy Brandt og dronning Wilhelmina, er TV-intervjuet i

Nederland og har fulgt et jugoslavisk TV-team under dets arbeid i

N orge og andre land.

Utenlandske gjester

Kaptein Syvertsen var med da fangetransportskipet «Riegeh ble

hevet utenfor Tjøtta i Nordland. Det var senket i 1944. Etter at det

var hevet, ble 2400 omkomne begravet Tjøtta kirkegård. Oppdraget

i forbindelse med «Riegeh tok et halvt år. Syvertsen har

inspisert de fleste kirkegårder hvor krigsfalne er gravlagt. Det kan i

parentes bemerkes at ikke alle gravsteder blir stelt så pent som

ønskelig. Krigskirkegården i Fredrikstad er uklagelig, det er ved

atskillige tilfeller blitt konstatert når utenlandske delegasjoner har

besøkt den. Slike besøk er nærmest årlige.

l årenes løp er det mottatt mange brev fra takknemlige rørende

som har fått sine kjære identifisert og begravet en ærefull

måte. Stundom også brev fra statsoverhoder og andre autoriteter

som roser Norge for den måte de krigsfalnes minne bevares. De

beundrer også den vakre naturen og de tiltalende egenskaper hos

folket her.

1973

Egentlig pensjonist

Egentlig skulle kaptein Eugen Syvertsen vært pensjonist nå. Han

fylte nemlig 70 år i november 1972, men man vil nødig gi slipp

ham, så han lovet å fortsette inntil videre i denne særegne stilling.

38

Hans karriere skal vi nevne ganske kort: Eksamen fra befalsskolen

Fredriksten festning 1923, så tre år fastlønnet sersjant i H. M.

Kongens Garde, deretter garnison1;ieneste ved Akershus kommandantskap

til krigen brøt ut i 1940. Han deltok i kampene, ble

krigsfange i Møllergt. 19. Etter løslatelsen ble han overført til

«Norsk Folkemuseum», deltok i undergrunnsarbeidet og måtte

under dramatiske omstendigheter rømme til Sverige hvor han ble

kaptein i de norske styrkene. Etter hjemkomsten tjenestegjorde

han Vestlandet med mineopprydding, deretter var han Repatrieringssjef

i Skien-distriktet, og sørget for utskiping av tyske

soldater. Fra 1947 var han kompanisjef i Tysklandsbrigaden inntil

han i 1949 ble anmodet om å ta seg den oppgaven han siden har

hatt. Siden 1949 er 40 000 krigs falne fra 11 nasj oner flyttet til graver

i innviet norsk jord.

Da kaptein Eugen Syvertsen i 1972 fylte 70 år ble han dekorert

med St. Olavs Orden av 1. klasse, og han har i dag 12 høye ordenerhvorav

10 er utenlandske.

- Den svenske Sverdordenen som ridder av 1. klasse.

- Den britiske «The most excellent order of British Empire.

- Fra Sovjet er han hedret med en orden og to medaljer fra

Moskvas Krigsveteranforbund.

- Den franske veteranforbunds medalje.

- Hederen fra tyskerne heter «Verdienst Kreutz Erster Klasse».

- Den jugoslaviske flaggorden.

- Den polske krigsveterans emblem.

- En pokal med navn inngravert - avskjedsgave fra generaldirektør

Pallot fra Storbritannia.

Utmerket ambassadør

Konsulent Syvertsen fortsatte i stillingen til mars 1978 og var da 75

år. Da fikk han avløsning. Siden har han vært opptatt med historikk,

og flyttet inn et annet kontor.

l oktober var han ferdig med en fortegnelse (et hefte) over ca.

3000 falne russere fra krigen 1940-45. Denne avhandling ble overlevert

den sovjetiske ambassade som takket konsulent Syvertsen

for det fortjenstfulle arbeid, og at han denne måten hadde vært

med å skape et vennskapelig forhold mellom Sovjet og Norge.

l mars ble Syvertsen ferdig med en slik fortegnelse også med

nødvendige data om ca. 3000 jugoslaver som er gravlagt her i landet.

Fortegnelsen er nå overlevert.

Begge de to nevnte nasj oner har en fin måte vist sin takknemlighet.

Sommeren 1977 ble Eugen Syvertsen og frue invitert til å

besøke Moskva og Volgograd som æresgjester, og i fjor sommer

39


le de begge invitert til Jugoslavia for de tjenester som er blitt gjort

for de falne, for land og folk.

De fikk en nesten fyrstelig mottakelse i begge land, uten oppdrag

og plikter, to eventyrlige uforglemmelige reiser med opphold de

flotteste hoteller.

Eneste offiser i Kirke- og Undervisn. Dep.

Eugen Syvertsen er visstnok den eneste i KUD som er offiser. Da

jeg nylig besøkte Syvertsen hans kontor sa jeg: «Du vet vi

begynte 40 aspiranter Fredriksten, bare 13 fullførte og ble sersjanter,

og du Eugen, ble Askeladden.

Eugen Syvertsen har vært med å avduke så mangt et monument

både innen- og utenlands. I 1977 ble det avduket et flott

monument 'TJøtta over de 2400 fra skipet «Riegel» som ligger

begravet kirkegården der, vesentlig russere.

Sommeren 1978 ble det reist og avduket en bauta over falne

jugoslavere Vestre Gravlund i Oslo. Til stede var Hans Majestet

Kong Olav, statsministeren, stortingspresidenten og flere, samt

representanter fra den jugoslaviske ambassade.

Etter høytideligheten var det sammenkomst i den jugoslaviske

ambassade.

Fram til 1979 er det registrert at det ligger 10 000 falne russiske

soldater i Norge. På 'TJøtta i Nordland er det bygget to kirkegårder,

en russisk krigskirkegård, den andre over de som ble tatt fra fangeskipet

«Riegel» som ble senket i 1944. Begge har fått sine monumenter.

Falne briter ligger 70 forskjellige steder. I Trondheim har vi

samlet ca. 160 forskjellige ett sted, ellers ligger to og tre

mange steder rundt i landet.

I november fyller konsulent Eugen Syvertsen 77 år. Han er i full

jobb, og reiser ganske ofte. Han ler når han avslutter med å si: «Jeg

har enda 10 meter arkiv jeg skal igjennom».

Skrevet 1979

Skåtøy gullkonfirmanter i festlig samvær i helgen

Møtte årets konfirmanter i Skåtøy kirke

Hyggestund i Sjømannshjemmet etter gudstjenesten

22 av de tilsammen 73 gullkonfirmanter som gikk for presten i

Skåtøy i 1921 var samlet i Skåtøy kirke siste søndag i sept. 1971, der

res. kap. Eilif Jacobsen forrettet og preket. Samtidig ble årets

40

konfirmanter i Skåtøy presentert for menigheten. Gullkonfirmantene

var menighetsråådets gjester, og de var invitert til festlig samvær

i Sjømannshjemmet i Kragerø etter gudstjenesten, der vertskapet

serverte middag, kaffe og bløtkaker. Ved arrangementet

Sjømannshjemmet møtte tilsammen 24 gullkonfirmanter, samt

endel innbudte. En del ektefeller var også til stede. Organist Nic.

Gustavson satt ved orgelet under gudstjenesten i kirken, og han

akkompagnerte og ledet Skåtøy Menighetskor som også opptrådte

Sjømannshjemmet.

I tillegg til det tradisjonelle preludiet åpnet menighetskoret

gudstjenesten med «Store Gud, vi lover deg» med fyldig orgelledsagelse.

Senere sang de «Hymne» av Nils Larsen. Bare 12 av menighetskorets

medlemmer opptrådte denne gangen, men til tross

for det sang koret aldeles utmerket, og dets bidrag satte et ekstra

festlig preg gudstjenesten i Skåtøy kirke søndag.

Res.kap. Eilif Jacobsen ønsket velkommen fra kordøren. Femti

år er litt aven tid i et menneskes liv, dere har sikkert opplevd meget

gledelig, men kanskje også noen av dere har grunn til å beklage, sa

Jacobsen. Deretter vendte han seg til de unge, håpefulle, 28 piker

og gutter som satt fremst i kirken. Ledsaget med en tydelig håndbevegelse

mot «gamlingene» sa Jacobsen: «Sånn vil dere se ut om

50 år. Da er det ikke mye hår igjen hodet. Måtte dere unge huske

denne dagen. Dere har sikkert mange planer og ønsker, men jeg

håper dere vil følge den kurs som konfirmantforberedelsen stikker

ut for dere.»

Jacobsen preket over søndagens tekst Mat. 9, fortellingen om

den verkbrudne, der mesteren sa: «Ta din seng og gå, dine synder

er deg forlatt.» Hva var det vanskeligste, spurte han de unge konfirmantene.

«Det første,» svarte en. Jacobsen konkluderte med at

det siste kanskje var vel så vanskelig. Det var leger også den

gangen, om ikke så flinke som i dag> men Jesus kunne helbrede i en

grad som ingen lege, særlig når han møtte sterk tro. Jacobsen

dvelte ved Jesu mange undergjerninger. Dere som ble konfirmert

for 50 år siden, sa han, husker dere noe spesielt fra den dagen?

Kanskje dere skjønte lite, og helst stundet hjem, der så mye skulle

skje. Siden har livet gått sin gang. Dere har lagt planer og har hatt

håp. Er dere tilfredse i dag? Har dere greidd å følge den kurs som

den gangen ble stukket opp for dere, eller er det blitt kryssing

Livets Hav? Men selv om dere skulle ha forfeilet målet, det mål

som Gud satte for dere, så tilgir den samme Gud når vi erkjenner

våre synder og vår hjelpeløshet, så enkelt er det. Med syndsforlatelse

følger frihet fra synd og forbannelse, som gnager som en orm

og maktstjeler. Gid vi kunne gå ut av kirken i dag med syndsforlatelsen

og dens kraft, sa pastor Eilif Jacobsen bl.a. i sin preken.

41


I

I kirken var det også barnedåp, altergang og offring til bibelarbeidet.

Toastmaster ved arrangementet i Sjømannshjemmet var styrer

Halvor Halvorsen, menighetsrådets formann, som ønsket velkommen

til bords. Jorunn Kaasa leste tre dikt skrevet av hennes

mor Edith Kaasa: «Senhøst i Skåtøy», «Den store mester» og «Signet

av Herren er alle år». Det var et populært innslag som fikk

sterkt bifall. Begeistring vakte også toastmasters forslag om å

synge sanger fra skolestua «den gangen».

- Dette er i hvertfall ikke noe gamlehjem, så godt som dere

synger, bemerket Jacobsen etter sangene:

Under «ordet fritt» talte 3 av gjestene, klokker Jens Sagatun,

Arne Madson og Sverre Kjenndal, som takket og rundet det hele av

i humørfylte vendinger. Sagatun kunne fortelle at den tids konfirmanter

ikke hadde det fullt så lettvindt som i dag. Han og to andre

var gjetere Ørviklandet, og de rodde til Kragerø hver gang de

skulle til konfirmantundervisningen.

Jens Sagatun avsluttet samværet med kveldsandakt og deretter

lyste presten velsignelsen over forsamlingen.

Hesteprat i Farsjø-grenda

Helt fra min ungdoms tid har jeg hørt mye om den jevne, gode

velstand som alltid har hersket i Farsjøgrenda. Først for en tid

siden fikk jeg syn for segn, da Ole Tveit og jeg bilte inn i tunet

Midtgarden der Per og Harald Farsjø holder til med sine respektive.

Det var hester vi var kommet for å se og snakke om, travere.

Gården ligger høyt og fritt like ved veien med flott utsikt mot

Farsj øvannet.

Uthusene var nye i 1952 da snekkere arbeidet for kr. 2,50-3,00 pr.

time. «De gamle var helt falleferdige,» sa Per. «Låven og løa står

bygdetunet, resten satte jeg fyr ».

I 1961 var våningshuset ferdig, nytt fra grunnen av. Byggmester

Johannes Waasjø oppførte det, et prektig hus, to etasjes og vel så

det, fullt moderne og praktisk innredet. Per plasserte seg i annen,

sønnen i første.

Per som nå nærmer seg 74 år har vært en driftig og framsynt

mann som slo til før den enorme prisstigning med moms toppen

tok til.

Vi kan vel være enige om at odelsgutten kom så å si til ferdig

bord.

42

Om litt kom Harald inn tunet med traverhingsten Glimt, åtte

år.

«Jeg må trene den hver eneste dag og venter meg mye av den,

teknisk sett er den meget god. I fjor tok den fem førstepremier av

elleve starter,» sa han.

På beite hadde han fire gående og tar imot til fors-hester som

tilhører andre.

Vi dro forbi uthuset og traff først den 16 år gamle avlshoppe,

Eli Donna, som har hatt ti gilde foler, flere ble gode travere. Datteren

Borklill, 7 år, har alt løpt inn kr. 60 000. I år har den fole.

Forpakter Folkvord overtok den. Femåringen, hingsten, Donn Piril,

har løpt inn ca. kr. 10 000,-.

Etter å ha sett hestene ble vi med inn til kaffekos, røyk og hesteprat

og beundret alle premiene.

Interessen for travsport tok til for alvor med hingsten Opal, - født

gården i 1952 av førsteklasses stamme. Opals mor var da 19 år.

Av 193 starter ble den disket bare en gang for urent trav, enestående.

I sin tid løp den inn kr. 85 000 og tok 28 førstepremier og 18

pokaler, 23 skjeer, gafler og kniver av hvert i sølv, en del sølvteskjeer,

en flott tinnkanne, bare for å nevne det gjeveste.

Største varpet laget Opal Mysen i Østfold der den tok Mo-

Per Farsjø - til venstre - med "Stjerne Flisa». - Til høyre - Thorvald

Kristensen med «Donn Piril» Tyvand 1975 .

43


markpokalen og kr. 2 000. Opal var den første Telemarkshest som

dro avgårde med det trofeet. Siden tok den Halvardpokalen i

Drammen.

«Av ca. 30 hester vi har dressert og innkjørt her gården, var

Opal den greieste, helt makeløs til hingst å være,» sa Harald.

«Hingster kan stundom bli de beste hester,» sa Ole. «De var mye i

bruk i Amerika.»

«Den hesten var så intelligent,» fortsatte Harald. «Den gikk

om det var noe ulendt og skrittet over brøytekanter om de var

temmelig høye,» sa Per.

«Dessverre måtte vi slakte den i 1967, femten år gammel.»

«Den dagen dro jeg til skogs,» sa Harald, «orket ikke å være

hjemme.»

At Opal løp inn så mange tusen kom sikkert godt med da det

store, flotte våningshuset ble oppført med alt nytt inventar, løsøre

og bruksting.

Det siste vi tok i øyesyn var premiesamlingen, pokaler og foto av

hester i begge etasjer.

En dame som nylig var Midtgården sa følgende: «Der var det

så mye hyller og vegger at Harald og Tordis ennå ikke har fått

hengt opp sitt brudebilde.»

Harald Farsjø er levende interessert i travsport, er godt kjent i de

kretser og har atskillig å fortelle fra travbaner.

Dessuten er han en stor humorist og kunne gjerne opptre

grautfester og andre arrangementer Bygdetunet.

For noen år siden lå Harald tømmerhogst, var uheldig, kløvde

en tå, og vel så det.

På sykehuset komplimenterte overlegen Farsjø med at det var et

fint hugg, og det ble spøkt atskillig under visittene.

Harald kom seg fort vekk. Takket være god forpleining, og

Farsjø-mannens smittende humør ikke minst kom hele belegget

seg stue 2, så da den andre lørdagen kom, reiste samtlige hjem

- en nær.

Paddy - bare en hund, og som vi aldri kunne

glemme

Ved århundreskiftet kom onkel Jens hjem fra Canada med en

hund ved navn Paddy (utt. Paddi). Da skuta kom til hjembyen

Sørlandet, og onkel skulle ut igjen, ble hunden igjen hos min

bestefar som da hadde flyttet fra landet og kjøpt hus i byen.

Det store gamle huset, som lå ved Kirketomten, er for lengst

revet og en bensinstasjon med verksted råder grunnen idag.

44

Paddy var Newfoundlender, sort og brun, et prektig dyr, og hver

dag spaserte den med bestefar byen og oppførte seg uklagelig.

En dag møtte de en fin uniformert herremann med blanke knapper

og røde renner trøye og lue og med hund etter seg. Denne for

rasende løs Paddy og det ble et fryktelig leven og spetakkel med

gaul og biting. De veltet seg i gata og brukte tenner og labber

beste vis.

Folk stimlet sammen for å se.

Paddy som ble overfalt var den sterkeste, og ga den andre kraftig

pryl. Eieren ble rasende og redd og slo Paddy over hodet med sin

spaserstokk og traff øyet.

Hunden satte i et smertehyl som bestefar aldri glemte, og Paddy

måtte bæres i hus. De overveide å ta dens liv. øyet var stygt forslått;

tårer og blod rant.

I tre-fire uker lå den inne. Da hadde den kviknet til, og snart fikk

den være med bytur.

Dessverre, hundens oppførsel var blitt helt forandret. Den var

blitt vond og bister, og tålte ikke synet av personer i uniform.

Politifolk, tollere, ja, om det var selveste byens politimester som

kom i dens vei, så fikk det hundens raseri og hat til å gløde. Den

flekket tenner og reiste nakkehårene når den møtte slike.

Bestefar hadde full jobb med å stagge den, og da den ble altfor

brysom sendte bestefar den ut av byen til min far som hadde gård

en mils vei utenfor.

Den dagen Paddy ble flyttet, leide bestefar den ned til brygga til

seilbåten. På veien ned møtte de politi Næsseby i full mundur, en

kraftig rugg med flotte barter. Paddy ble helt vill og ville ta ham,

reiste seg to, og folk stanset og så opptrinnet. Bestefar holdt

den i bandet og var glad for å bli kvitt Paddy.

Vi var åtte søsken og Paddy ble vår kjæreste venn og lekekamerat

i årene som fulgte. Da den ble litt hjemmevant, tålte den mye av

oss unger. Stundom krabbet de minste opp hundens rygg, dro

den i pels og ører, veltet seg over den golv eller grasbakke. Når

de ble for grove, ristet den dem av seg og bykset avgårde.

Den var ualminnelig klok, det var ikke maken, mente vi. - Når

det kom noen besøk, måtte Paddy vise sine kunster. Vi fikk den

til å sitte to, så la vi en sukkerbit dens nese og telte oppover.

Når vi kom til 12, slengte den sukkerbiten høyt til værs og grep den.

Stundom var de ekle og hoppet over 12 og telte videre til 60 og 70

mot 100 tallet. Da så den deg med et bedrøvet blikk fullt av

bebreidelse som om den ville si: «Hvordan kan du ha hjerte til å

plage meg slik». Den skalv rundt neseborene. Så måtte en si 12 da,

selvsagt.

45


Vi lekte gjemsel, og hunden fant oss. Far eller en annen satt

trammen med handa over hundens øyne mens barna gjemte seg.

Når den slapp løs, begynte den å lete og gjødde av glede for hver

den fant. Den var ellevill av begeistring og ble aldri lei.

Vi hadde stakittgjerde rundt hagen mot tunet og grind. Eldstebror

ropte Paddy med seg inn, sprang føre og hunden etter. For

gutten sto grinda åpen, men den ble lukket for Paddy som hoppet

så elegant over hver gang. Etter slike oppvisninger fikk den gjerne

en godbit og litt kyt (ros).

«J o, Paddy er flink bisk, det!» Da logret den med halen og likte

seg.

Den passet de mindre, gjødde eller bet seg fast i baken når de

nærmet seg den stygge dammen bak uthuset. Den lette dem stundom

opp når de tuslet seg bort.

Far skulle en gang ha tak i en av de eldste som hadde gjort ugagn.

Gutten gjemte seg og var redd for juling. (Den slags var alminnelig i

vår barndom.) Far sa navnet guttungen og ba Paddy finne ham.

Hunden avgårde; om ikke lenge hørte vi Paddy gjø av full hals

bak låven. - Der sto den med bakbena stammen aven stor lind

og kikket opp. Og inne mellom grenene satt en redd gutt med

dårlig samvittighet.

Far måtte smile, snudde og lot ham være.

Skytevåpen og smell var Paddy skrekkelig redd for. Når vi sa:

« Vi skal skyte, Paddy». Da ulte den av redsel, skalv så sårt og krøp

under bord og senger - gjemte seg bort.

«Nei, vi skal ikke gjøre det». Da kom den fram og gjorde seg til.

Den hadde visst fått skrekken for skytevåpen veien fra Canada

over Atlanteren. Messegutten og Paddy ble snart bestevenner;

de var de yngste ombord og lengtet mest.

En dag satt gutten dekk. Hunden halvsov med hodet guttens

kne. Han fingret med et gevær han hadde kjøpt med seg hjem,

skulle prøve en patron og kom uforvarende til å ta for hardt i

avtrekkeren. Det smalt, og hunden kvakk voldsomt og bar seg som

gal.

Når de to eldste tok fars seilbåt og la ut en liten tur, lå den alltid

bakken foran. Den svømte utmerket og var med og badet, og

hentet trestykker som vi spyttet og kastet til havs.

Paddy var sint enkelte. Tolleren som bodde litt lenger ut mot

havet, tålte den ikke å se; han bar uniform, og det var nok for den å

se lua med knapp og snorer. Tolleren stanset oppe ved grisehuset

toppen av bakken og ba oss ta inn hunden. «Du får helst komme

i sivile klær», sa far.

'Ijenestegutten nabogården tålte den heller ikke, han Bern-

46

hart. Han gikk helst nedenfor huset og var meget redd, for hunden

kom gjerne byksende etter ham.

En gang hadde han bøsse med og skjøt skremmeskudd. Da for

Paddy skrekkslagen inn i Bryggerhuset og stilte seg med labbene

kanten av vinduet og så ut. Der fikk den øye Bernhart som

knyttet neven mot den.

En kveld for den Andora i fin kj ole (brudekj olen). Hun skulle i

selskap til naboen vår. Det gikk bra, men en kunne se merker etter

tennene.

Det lå ofte skuter og lastet is ved isbruket i de dage. Noen av

mannskapet kom stundom bort til gården for å bese seg og prate.

En stuert med svær stråhatt (den største jeg har sett), ble nådeløst

jaget tilbake av hunden vår som kanskje tok ham for et spøkelse.

«Du får hilse alle gården,» sa han; «men ikke bikkja.»

Fiskeren Kjeholmen og slakteren var den rasende . Hunden

følte at det luktet blod og død av dem, det gjaldt særlig sistnevnte.

En mørk kveld skulle slakteren hjem etter endt dagsverk og ville

lure seg over jordene, redd for å møte hunden. Midt ut kom

Paddy gjøende etter ham i fullt firsprang. Slakteren kveilet opp en

tamp av talja, og slo etter udyret og gikk baklengs. Flere ganger

tråkket slakteren i diker (grøfter) med tunge skaftestøvler, tråkket

i mudder og vann, men skvatt opp. Hunden orienterte seg godt.

øynene lyste som glør like inn og raseriet tiltok. Slakteren fikk

ikke inn en eneste fulltreffer.

Fiskeren Jens fra Kjeholmen kom en dag til gårds med et fiskeknippe

og melkespann. Paddy satte tennene i sjøstøvlene hans;

Jens tok den i nakkeskinnet og grep etter tollekniven som alltid

hang i slir bak. «Jeg ville ha kjørt kniven i den; men så fikk den

revet seg løs,» sa Jens.

Det gikk ofte slusk og fant gjennom gården, og det var ikke lite

natteløperi i lader og uthus, så gårdshunden tok vaktholdet alvorlig.

Den var svært lydig og sluttet å gjø og morske seg når vi ba den

innstille.

Da Paddy ble gammel, fikk den vondt i det øyet som ble

skamslått så ille gata i byen. Det la seg skorpe rundt, og det rant

ut væske. øyet grodde mer igjen grunn av hevelse. Det så vondt

ut. Den sprang ikke lett lenger, bakkroppen hang igjen. Siste

gangen den for over stakittgjerdet, kom den ikke over og ble løftet

ned. Den klynket litt, stakkars snille Paddy.

Siste gangen den var med oss og gjette, gikk det rent galt. Den

var flink til å vende kuene når den ble bedt om det.

Ei ungku som hette Gomlid hoppet over i havreåkeren, og vi var

tankeløse og ropte Paddy som lå og dormet. «Jag Gomlind!» sa

vi.

47


Hunden la i vei; plutselig snudde kua seg, rente etter bikkja og

tok den horna og kastet den rundt flere ganger. På et øyeblikk

var vi der og reddet den, klappet og trøstet den og ble ille til mote.

Om litt lusket den hjem.

«Nå måtte hunden avlives» mente far, under våre protester. Vi

kunne ikke forsone oss med tanken at Paddy måtte dø.

Dødsdagen ble gjerne utsatt. Ingen gården, ei heller naboene

ville ta dens liv.

En senhøstes morgen kom Jens fra Kjeholmen med hagla. Han

gledet seg til jobben og kaldflirte av oss unger.

Nå skulle endelig det gamle, stygge beistet ut av verden.

Far tok et blikkfat med godbiter og melk og narret hunden med

seg til det siste måltid ovenfor huset der Jens sto med børsa, og

snart smalt det.

Ved « Sandhola» ble den begravet like ved bekken under de høye

trær. Jeg kan ennå peke ut gravstedet.

Ingen av oss kan glemme Paddy. Når læreren i barneskolen leste

hundehistorier fra de gamle, gode lesebøkene, om: «Barry», «Gullik

og ulvene», «Alarm», «Ulveslaget, men aller helst: «Berre ein

hund, han Hal!», av Per Sivle, ja, da tenkte jeg Paddy og sammenlignet,

og i tankene såjeg graven til Paddy ved Sandhola hvor

vi lekte så ofte i vår barndoms tid.

(Skrevet 1967)

Spredte trekk fra 20 års samvær med skuespiller

Egil Eide

Egil Eide bodde Gumø i 20 somre fra 1926, og det var en festlig

tid. Den gamle husmannsplassen, Bråtane, syntes vi alltid var så

dyster og trist; en så ikke noe til livet sundet fra den gamle

morkne husmannsstua. Men fra Eides inntreden fikk vi et annet

inntrykk. Han ga omgivelsene innhold og særpreg. Når vi fortalte

at stua hadde vært fjøs østre Gumøy i leilendingernes tid og

kanskje ca 3 hundre år gammel så syntes han det bare var morsomt.

Eide ble så inderlig glad i stedet sitt, og gikk straks igang med

forbedringer, bygde veranda og hengte skipslanterner i krokene

og utenfor. Over døra hang en stor bjelle med snor. Han kostet

båthus og brygger, benker og bord plasserte han sine yndlingssteder.

Her koblet han av, leste sine roller og koset seg. Av og tillot

han sin veldige røst runge mot Langøyheien, og ekkoet ga gjenlyd.

Bak seg hadde han mørke granskogen.

Ved sundet hadde han to gamle kanoner som han av og til tok i

48

bruk. Sammen med sine gjester fyrte han gjerne av når Breviksbåten

passerte. Skipperen slo aven smule farten og ga et

støt i fløyta.

En gang ville noen ta imot ham med salutt og gjøre ære

mannen. De puttet i krutt, papir, småstein og andre saker og ting.

Etter et års fravær kom Eide i båt forbi odden og slo av motoren. Da

smalt det to skudd, for et rabalder. De tok imot ham tunet og

ønsket ham velkommen. Da var han ikke nådig og blid. Han ble så

fryktelig skremt. Denslags ble aldri gjentatt.

Den første sommeren snakket han ofte om sin berømte frue,

Kaja Eide N orena som hadde slått fullstendig igjennom både i

Amerika og kontinentet og vært bortreist i flere år. «Til somme-

Egil Eides personlighet

kan ingen av oss glemme.

Her i en av sine ypperste

og eiendommeligste roller:

Kongen» fra Bjørnsons

skuespill.

49


natt». Og alle drosjer i byen sto til folks disposisjon den kvelden.

De kunne bare rekvirere, rederen betalte.»

Anund, Eides håndgangne mann,j. i 1889.

Nærmeste naboer til Eide var Anund og mor hans Helene. De

bodde i Gånnvika. Eide satte stor pris dem. De var så snille.

Derfra fikk skuespilleren så deilig melk med tykk fløte. «Den lå

op som en feId, » sa Eide. Kua til Helene var makesløs, og den

fikk leve i tyve år. Helene sendte stundom moreller og blomster

over med Anund som rodde innom hver gang han skulle til byen.

Anund gjorde ærend for Eide, slo graset og hjalp til med mange

ting. Anund var Eides stallare, hans håndgangne mann. Egil Eide

kalte seg konge; noe vi skal komme tilbake til. Han spilte jo så

mange store roller i sin tid.

Anund var ærlig avholdsmann. Eide hevdet et annet syn. De var

meget uenige, men respekterte hverandre etter hvert.

En gang tørnet de sammen. Anund skulle hente en pakke

jernbanen og fikk følgebrev med. Pakken viste seg å være fra

Vinmonopolet. Anund ble het i øreflippene og ville helst gått fra

den disken. Han ble meget sint, noe som sjelden hendte. Jo, han

la den uti prammen med et plagg over. Han traff Eide tunet og

tok bladet fra munnen: «Pakka ligger i prammen; du får hente den

sjøl. Hadde jeg visst hva den inneholdt, ville jeg aldri ha hentet

den.» Eide ble jo rasende og føk opp som han hadde for vane. En

kunne vel ha hørt ham ned til Kreppa. Men pakka måtte han ta

hånd om selv. .

Neste dag kom Anund inn tunet med tent pipe full av skråtobakk,

lo og var i perlehumør, og Eide var likeså blid. Anund hadde

så dårlig pram. På hjemveien fra byen sprang den lekk, bunnbordet

løsnet. Anund rodde for livet inn til Midtfjordskjær og dro

prammen inn. Der satt han til hjelpen kom. Neste vår forærte

Eide en ny pram til Anund.

Den første sommeren han var her, var vi sammen i et bryllup.

Eide var kjøkemester og en enestående sådan. Samme natt kjøpte

han en holme, og de utropte ham til konge over Gumøy.

Etter en middag slottet en gang, ble Eide stående alene å

snakke med kongen som var så hyggelig at skuespilleren glemte

seg helt bort, ble nok altfor familiær og kom i skade for å si du til

kongen. Samtalen endte med at Eide ba majesteten om unnskyldning

herfor, men kunne ikke dy seg for å komme med følgende

replikk: «Jeg har spilt så mange store keiser- og kongeroller i min

tid at jeg av den grunn har så lett for å behandle mine medmennesker

ovenfra og nedad». Kongen lo hjertelig og var med spøken.

52

Bjarne Moe Gumøs gård Rønningen br.nr. 11 ved Langårsund.

Gumøs tre sønner overtok gården i 1977.

Eide var interesssert i ungdomslaget og flere ganger leste han

opp Fjordglimt og samlet mange folk. I 1928 hadde han Olafr

Havrevold med. Det var regnvær så Eide måtte lese: «Terje Viken»

innendørs. Siden leste han «Aases død» med musikkledsagelse.

Og 29. mai var det 40 år siden lokalet ble innvidd.

En deilig juli-søndag i 1935 hadde leverandørene i Kragerø

Meieri skjærgårdstur. Kragerø Sangforening og Bymusikken var

invitert, og alle tok inn til Fjordglimt om ettermiddagen. Mange

sommergjester møtte frem, for Eide skulle opptre.

Underholdningen gikk for seg ute. Der ble holdt taler, sangere og

musikere sparte seg ikke. En traust bonde fra Sannidal kjent for

sine muntre opplesninger i hjembygda opptrådte først. Han var

ikke særlig villig og begynte å si dette:

«Det er ingen mening i at jeg idag skal lese opp denne festen

sammen med Egil Eide. Jeg føler meg som en spurv i tranedans.»

Han fikk med en gang publikum med seg, og Eide moret seg over

replikken og sa etter :

«Jeg synes Ola var flink.» Begge fikk stor applaus. - Det vi

husker best var hjemreisen ved solefall da båt og lorje tøffet ut

over Kvernkilen. Musikk- og sangere ga sitt beste. Vedmodig å

tenke at så mange av disse er borte for lengst.

Etter krigen leste Eide opp i radioen fra Oslo og hyldet den

norske sjømannsstand som nylig hadde søkt Stortinget om skat-

53


telettelser, men fått avslag. Dette irriterte Eide meget. Han sa stortingsmennene

sin mening og kom til slutt med følgende kraftsats:

«Jeg skulle ha lyst til å sende dem ut i Nordsjøen alle sammen.»

Han fikk reprimande. «Det gikk ikke an å snakke slik om vårt

folkevalgte Storting fra NRK,» fortalte Eide oss. Mange moret seg

nok over dette; menneskene er skadefroe.

Den berømmelige tale resulterte i at Eide og frue ble invitert

Svalbardtur. Men hjemturen fikk han hjerneblødning og ble

meget syk. I flere somre etter dette kom han til Gumøy; men det

var så vondt å møte ham nå. Noen år før, sa han dette: «Når jeg skal

dø, ville jeg ønske det kunne skje fort, momentant.» Det gikk

motsatt.

Så fikk vi da høre fra Oslo at den store skuespilleren var død,

kongen av Gumøy. Et par år etter var også Anund borte. De to var

nok vidt forskjellige, men tross av dette gikk de godt sammen,

og de hadde et godt hjertelag. Vi naboer savnet dem sårt. De satte et

visst preg omgivelsene og sommerlivet i Langårsund.

Vertsfolkene Portør Pensjonat satser

forlengelse av sesongen

Overstyrmann Karl Pedersen er blitt rutinert pensjonsvert

Før krigen var det minst 10 pensjonater i daværende Skåtøy kommune.

I dag er det kun - Portør Pensjonat. Vertsfolkene, Karl

Pedersen og frue, begynte i det små. I den første tiden var det

nærmest som en ansøksdrift å regne. I dag er Portør Pensjonat

med sine 40 senger ikke noe ubetydelig etablisement innen reiselivssektoren.

Karl Pedersen var i sin tid sjømann, og da han i

slutten av 60-årene gikk i land for godt, var han overstyrmann. I

1960 tok Pedersen og frue for alvor fatt utbyggingen av pensjonatet.

Pedersen utførte mye av arbeidet selv, men hadde den

landskjente arkitekt professor Knut Knutsen som sin gode rådgiver.

Han hadde hytte i nærheten, og tegnet både nybygget og de

forandringer som måtte til i det gamle. Foruten hovedbygningen,

med ca. 180 kvm. i to etasjer, disponerer Portør Pensjonat i dag tre

hytter og et nybygg - «sovehus» som nylig er ferdig.

Vi bygget først to gamle hus sammen, sier verten, rev ut delevegger,

rettet opp gulv, det var skakt og skjevt slik det er i gamle hus, la

jernbjelker og satte inn nye vinduer.

Spisesalen er ganske sommerlig.

Siden bygde vi til en vinkelbygning mot nord med kjøkken,

54

Portør Pensjonat som datter og svigersønn har overtatt.

oppholdsrom for familie og betjening, vaske- og strykerom og en

liten butikk. Mye av dette var vinterarbeide og selvgjort.

Brannloven av 1966 førte oss både «psykologiske bekymringer»

og store utgifter - ja, utgifter i tusenvis av kroner, sier

Pedersen. Nesten alt måtte legges nytt. Både kloakker og tankanlegg.

Vi har utmerket drikkevann Portør Pensjonat fra en brønn

som aldri tryter, - ikke engang i de tørreste somre.

Ikke nødvendig med noe luksuriøst

Begge sier: «Det er ikke flott her, men gjestene liker seg slik som vi

har det. Om sommeren kan vi bare ta imot en brøkdel av dem som

søker.»

Fra rommene, særlig oven er det en herlig utsikt mot havet

som byr så mange forandringer i storm og stille. Gjestene bader,

soler seg og fisker, og fisken smaker aller best uti havgapet.

Fru Pedersen står for all matlaging både i og utenom sesongen.

Hun liker å ha gjester rundt seg. Både vertinne og vert er blid og

hyggelig.

«Gjestene er greie å ha med å gjøre», sier de. Noen kommer igjen

år etter år. Dessuten tar vi imot foreninger, pensjonister og andre

sammenslutninger. De kommer hit weekend eller dagsturer.

Her holdes funksjonærkurs som ofte avsluttes med festlige sam-

55


vær. - De kommer fra Oslo, fra Arendalskanten, fra Skotfoss og

Grenlandsområdet. I juni kommer et musikkorps fra Sandefjord.

Slike innrykk har gått de siste år og det tiltar.

Hjørdis og Karl er ikke særlig stemt for å komme i avisen. «Vi

trenger ingen reklame», sier de.

Men det er da interessant å lese om flinke folk som satser stort og

har utført det meste selv og skapt en god bedrift selv om den ligger

uaktet i kommunens utkant.

Pedersen har ikke tenkt å legge opp. For en tid siden sendte han

inn en reguleringsplan for resten av eiendommen med tanke

videre utbygging.

«Jeg føler at jeg må fortsette,» sier Pedersen. «Det er med meg

som med snøballen, når den er i gang, så fortsetter den å rulle.»

En prat med farmor

Karl Pedersens mor traff jeg opptatt med å stelle tøy, enda hun

nylig har fylt 80 år. «Men det må du ikke skrive noe om,» sier hun.

- Som unggutt kjøpte Ole Pedersen, somjeg ble gift med, Portør

nordre for 3 000 kroner. Det var i 1904. I 1910 solgte han stedet til sin

far, der Julius bor nå, forteller hun.

Vi dro til Amerika, der vi giftet oss. Vi kom hjem i 1914. Da var

Karl bare 2% år. Snart kjøpte vi Portør søndre avlos Jens Sørensen

og gav 4 500 for eiendommen. Her ligger pensjonatet.

I 1925 kjøpte vi Stormyr Skåtøy og betalte 14 000,-. Snart

reiste Ole til Amerika igjen, og jeg ble alene med seks barn, den

eldste var da 14 år. 17 år drev jeg gården. .

Det var gode tider i Amerika og Ole tjente godt. Han malte

jernkonstruerte skyskrapere, og ble sendt hit og dit av sine entreprenører.

Fra 1932 slo Ole seg til hjemme. Vi satt med to eiendommer i

10-11 år. I 1935 overtok Karl denne. - Slik begynte det altså.

(Skrevet 1970)

Ingen raknende tråd etter skreddermester Anders

Vestøl

85-åringen har kjære minner som gjetergutt i Gjerstad-skogene.

Skreddermester Anders Vestøl fylte 85 år i går, 30 november 1978.

Han vokste opp i Gjerstad, de var 9 søsken hvoran 7 lever. Foreldrene

drev gårdsbruk. Som guttunge måtte Anders gjete, og fra

56

den tiden har han de kjæreste barndomsminner. Han var glad i dyr

og friluftsliv. Men dagen var lang - fra klokken 7 om morgenen til

halv 7 om kvelden, med en flaske sur melk og smørbrød til niste.

Etter konfirmasjonen gikk han en vinter amtskole i Gjerstad.

Siden reiste han til Risør i skredderlære og ble utlært etter fire år.

Arbeidsdagen var fra kl. 7 til 19, med en times middag. I tillegg

måtte han både fyre og feie. I de to første årene var lønnen kost og

husvær. I tredje året fikk han en dress - det samme i fjerde. Hvis

guttene hadde overtid, fikk de 25 øre timen det siste året.

En dress dengang kostet fra kr. 60-80, sylønnen kom som regel

30-40 kroner. Meterprisen tøy var gjerne 5-6 kroner.

I skredderfaget var det akkordarbeide, kr. 1,50 for å sy en vest, kr.

2,25 for en bukse og kr. 6,50 for en jakke. En riktig flink kar kunne

sy jakka dagen, men det var litt aven jobb. Det vanlige var to

jakker i uka. Når en svenn fikk seg betalt kr. 20 pr. uke så var det

god betaling, forteller Vestøl.

Da Vestøl var ferdig i Risør, tok han arbeid i Kristiansand, Rjukan

og i Kristiania, der han gikk tilskjæringskurs en vinter, og

tok snart sitt svennebrev.

Til Kragerø kom Vestøl i 1919, og i juli 1920 overtok han skreddermester

Schønbergs forretning. Han drev med flere svenner og

syersker, og hadde alltid fullt opp å gjøre.

Vestøl var meget dyktig i sitt fag - en kar man kunne stole , og

etter hvert fikk han mange solide kunder fra distriktet. Man gj orde

klokt i å følge hans råd i valg av stoffer. «Kjøp to bukser til jakka»,

pleide Vestøl å si. «Da har du dress lenge».

Han var bestandig vennlig og i godt humør - passet så utmerket

ved en disk.

Det er morsomt å høre skreddermesteren fortelle fra sine ungdomsår

i Gjerstad. Han kjente så godt Trydalskjempa - Olav Jensen

- ja faren også. Begge var sterke, snille og glad i fine hester. De

ville nødig vise sine krefter.

Olav var en kar vel 6 fot og veide 145kg. Han fikk aldri stor nok

hatt! Til dress måtte han ha 5 meter stoff, det vanlige er 3 meter eller

litt mer.

Anders Vestøl har vært en aktiv mann i Kragerø både i menighets

- og samfunnsliv. I en årrekke har han kjempet iherdig for

avholdssaken. Frikirken har vært hans menighet, og han har vært

en av lederne der, og en flittig søndagsskolelærer.

Vestøl har vært med i forliksråd, helseråd, medlem av styret i

Kragerø Sparebank - en tid også styreformann.

Han har også deltatt i det politiske liv, således medlem både av

bystyre og formannskap, der han representerte Venstre. En tid var

han varaordfører.

57


Tinnjuringen fortalte at der han hadde tjent før, var han med og

brøt opp en myr. Etter grov han grøfter. Husbonden arbeidet i

nærheten, og når vi startet om morgenen, skjenket han meg en

dram og la flasken med dram ca. 25 meter unna. Når jeg hadde

gravd dit, kunne jeg ta meg en støyt og «puste» litt, flytte flasken

nye 20-25 meter og holde det gående slik.

Detga sånn arbeidslyst. «Men ble du ikke full, da?» «Nei, ikke så

det gjorde noe. Myra ble kalt «Bjønkjær», for sagnet sier at en

hunbjørn hadde ligget i hi der og fått en unge.»

Da karene rodde videre, var de blitt noe fulle, særlig Halvor. De

kjente ikke frost, kytte og følte seg store, vitset og lo.

På Stavnesfjorden tok uværet noe uhyggelig. De rodde så det

knaket og la kursen mer mot Halsen for å komme mer i le. Derfra

videre mot skjærene der saga står i dag, rundet odden og så bar det

mot Fossing. Nå var det belgmørkt, og snøstormen raste som aldri

før. Ingen hadde vært vannet i slikt uvær.

Nå ble det ikke sagt et ord. Flere ganger hadde de byttet plass i

båten. Da de hadde rukket rett ut for et lite jorde, hadde de fått

noen kraftige byger fra nordvest, stormen kastet seg vilt mellom

fjellene.

Akkurat nå ville Halvor bytte med «Tusten». De ba ham vente

litt. Men Halvor holdt sitt. Idet han reiste seg opp, kom det en

bølge og Halvor falt mot esinga; den andre mistet balansen, og

sjekta kantra; alle mann i vannet.

Jens hadde kjøpt en nokså stor grisunge i Kragerø og betalt en

daler. Den sto i en kasse. Da båten kantret, hoppet grisen til og

havnet i iskaldt vann. Men grisen greide seg best og fløt flesket.

Halvor var nokså heldig. Han la seg melsekken. Tjenesteguttene

grep fast i båten og tviholdt seg der. Jens grep den lange fangelinen

og svømte mot stranden.

De hadde igrunnen lykken med seg midt i uhellet, strømmen

hadde de med. Lange-Jens tok snart bunnen og halte båten langt

inn og tok kommandoen, grep grisen og tok den i favn. «Nå må

dere lense båten, berge varene, og arbeide med gamle Halvor så

han ikke fryser i hjel. Jeg går til Stavnes og får tak i hest og slede.»

Og Jens langet ivei. Grisen smånøffet og likte seg i J ens' favn og ble

snart varm i «busta».

Sneen rakk nesten til knes. Stavnesen ble ikke lite forundret da

han så en lang hvitfrossen kar foran seg med en grisunge i fanget.

I all hast fikk de hest for sleden, som de dynget oppi en del

frakker. Jens stolpet føre og Stavnesen kjørte. De fikk snudd ved

stranda og plassert Halvor i midten og dyttet rundt ham. Ikke en

lyd ga han fra seg. Alle varer som var reddet ble med lasset, de

tre karene stolpet føre i snøstormen og nattemørket.

62

Grisungen kom seg straks i det varme fjøset. Etter å ha drukket

et par liter nysilt melk, sovnet den snart i halmen.

Karene så fæle ut, værbitte og røde i fjeset som kokte hummere,

lange skjeggtafser hang klakne hake og nedover bryst. KlærnE

var snø- og isbelagte, og de ble årsak til en masse bryderi gården

i de sene kveldstimer. Husets folk løp etter tørt tøy loft og kotter.

Begge tjenestejentene fyrte opp i bryggerhuset hvor de hang opp

det våte. På kjøkkenet rev de av seg og skiftet.

De fikk seg såpass at de skjulte det meste av skrotten, og

måtte være hjertens glade for det. Armene Jens' trøye rakk litt

nedenfor albuen, og buksene vel så langt som til knea. Han var i

tvangsklær, de så ut som julebukker, ja, verre enn det. For et syn.

Alle storlo.

De måtte hjelpe Halvor som ikke sa et ord og var stiv og støl i

kroppen. De rev av ham og dro en underbukse av hjemmevevd

tøy med lange bendelbånd som dinglet nedover gamlingens legger.

To mann bar ham inn i stua, veltet en stor kubbestol, la gubben

magen over denne, og så rullet de ham att og fram over golvet

som om de drev med et mangletre. For et rart syn det var å se de

artigkledde karene henge i med dette.

Etter ca. 10 minutter mykna Halvors kropp, snørr og vann begynte

å renne fra nese og munn. Snart kunne han sette bein under

seg.

Da sto julebordet dekket med det beste huset hadde å by .

Under måltidet ble byreisen og badet i Fossingfjorden med grisehyl

og hissige manneskrik blandet med redsel, detaljert kommentert

mens alle husets folk satt rundt i stua og lyttet. Halvor sa

ingenting, så vond og skamfull ut. Han satt fortsatt bare med underbuksa

med en fillet busserull overkroppen.

Etter å ha takket for maten kom endelig Halvor med en replikk:

«Nå skulle en angstfordriver smake godt». Da måtte alle le. «Ja, du

Halvor, er lik deg sjøl,» sa Jens.

Da bar jentene inn sterkt øl. Siden kom Stavnesen med brennevin

som han slo i koppene blandet med kaffe. Mens de alt i ett

smakte «svartkoppen» fortalte han et sagn fra Fossingområdet.

Utover natta herjet snøstormen, mens karene drakk seg litt en

«peis», særlig Halvor. Klokka ett sov alle, de tre lå i annen etasje.

Tidlig neste morgen måtte Halvor opp og ut. Han innbilte seg å

være hjemme, åpnet døra, gikk et par skritt i belgmørket og steg ut

i trappa, for et rabalder det ble. Husbonden kom først til og løftet

opp karen som var like hel, så lykken var nok bedre enn forstanden.

Etter å ha spist frokost kjørte Stavnesen de brysomme gjestene

63


'I

I

Il

I

Skjelettfunnet og sjømannen som aldri kom hjem

N aen år etter at Johan skjøt seg hendte noe som skaket opp i vide

kretser. En mann østre Gumøy fant et skjelett innerst ved Skutvikkilen.

Per, og en svenskegutt holdt med en vei til Kjerringrønningen,

et jorde like ved.

Det kom ofte svensker inn i distriktet den tid. De arbeidet for

en krone dagen om sommeren og åtti øre om vinteren. Mens Per og

svensken strevet med å velte ned noen store steiner til veikant,

kom dette uhyggelige funnet til syne, en hodeskalle med mørke

øyehuller og grinende tanngard. Alt ble plukket i en kasse som sto

lenge sjøboden, og flere gruet seg for å gå forbi, helst i mørke.

Endelig ble levningene sendt til Kristiania.

På Gjetholmen bodde dengang en kone som kom med følgende

replikk da hun hørte om funnet: «Det er Hans, bror min, han som

ble myrdet og ranet».

For en del år siden forsvant en sjømann i nabolaget. Han hette

Hans, sønn av leilendingen Bernt Hansen, som bodde Haugen,

en plass østre Gumøy. Bernt var bror til den mer kjente Per

Hansen som i sin ungdom drev som skoleholder, giftet seg til

gården Midt-Gumøy og var første varaordfører i 1837.

Sjømannen Hans Berntsen var kommet til Kragerø. Flere hadde

sett ham gata sammen med Johan Tangane, og de trodde Hans

tok følge med Johan hjem.

Folk pratet og sladret mye om dette over kaffikoppen og noen for

hus i mellom og slarvet om løst og fast. Ingen fant noen løsning

denne tragedie.

Svensken fra Arøy

Om en tid ble det fortalt følgende om sjømannens sørgelige bortgang,

en annen person ble utpekt som drapsmann.

Hans Berntsen ble 29 år og hadde vært til sjøs i 28 måneder med

Kragerø-skuten «Enigheten» som hadde vært langreis i sydlige

farvann. Hans var styrmann og det ble sagt at han hadde mange

penger seg.

Hans hadde skrevet hj em o g nevnt at lillejulaften kunne de hente

ham i Kragerø. Hans gledet seg til hjemkomsten og stor var gleden

de som hjemme var. Far hans hadde planer om å kjøpe eiendom

av greven, og Hans hadde lovet å hjelpe sin far med penger. Nevnte

dag rodde faren og en av sønnene til Kragerø, men dessverre de

ventet til kveld, men ingen Hans var å se. Han kom først neste dag.

De ble så dypt skuffet Haugen da gutten ikke var med.

På Kalvtangen Arøy holdt det seg en svenske som hadde

holdt seg der i seks år. Om sommeren tok han hyre, om vinteren

68

snekret han og bygde prammer. Den julaften var svensken i byen,

og de mente mannen var beruset. Noen hadde sett svensken og

Hans ved brygga reiseklare.

Første juledag kom Kalvtang-mannen til østre Gumøy og spurte

etter svensken og prammen. Han var innom i flere hus. Til slutt

fant han farkosten i «De mørke Buktene». Der lå den halvveis

land med den ene åra i tollgangen, og i prammen så han størknet

blod, det så ut som om det hadde vært et basketak.

Han så spor etter en som hadde gått vestover, men snart førte

sporene inn i kjøreveien.

Samme natt forsvant prammen i Syngarstrand. Den lå

Langøylandet. Svensken hadde drept sjømannen og plyndret ham

ble det sagt, og rømt.

Enkelte har sagt at det var hull i hodeskallen. Mannen ble slått i

hodet med en hammer idet han skulle stige i land.

Tennene var fine, så det var nok en yngre mann, trodde ryktemakerne.

Hans var født i 1818 samme år som Aasmund Olavsen Vinje

(diktaren) og hvis Hans ble 29 år fant mordet sted i 1847. Skjelettet

fant de sist i 1880 årene, vel 40 år etter.

Kapergasten Fagerhus

Skutvikkilen var skjulested for sjørøvere og kapergaster. I krig

gjømte de der sine skip, og derfra gjorde de sine utfall. Et smartere

sted skal en lete lenge etter.

Sagnet forteller om en kapergast ved navn Fagerhus som var

meget rik og skulle ha gjemt en kobberkjele full av penger i en

fjellhule like østenfor. En dag ble Fagerhus tatt av dage, men ingen

kunne finne kjelen med pengene. I vår barndom snakket de gamle

om Fagerhushola med pengekjelen.

En 80-åring fant i sin ungdom en stor hule langs Knutebratten.

Den kunne han gå rett inn i et stykke innover; men så ble det for

mørkt, han trengte lys og snudde.

Neste gang han prøvde med lys i hånd, kom han bare noen skritt.

Hulen var rast sammen. Kan sjelettet stamme fra kaperkrigens

dager? Det gis ingen forklaring.

Den siste Kjehalmtragedien

I Johan Tanganes begravelse møtte det opp noen ganske få, og de

som rodde kisten til Skåtøy kirkegård, ville ikke innom Kjeholmen

å få kaffe som skikken var. De rodde innom Odden til Johans

eldste sønn, Severin, som var gift med Gunhild. Folk så stygt til

69


Kjeholmhuset og det fryktelige som der hadde hendt, og ryktene

om funnet i Skutvik-kilen var med og skapte sin uhygge.

En vårdag i 1890 årene kom en mann fra fastlandet roende i en

kogg med pram slep. I begge farkoster lå det en del møbler,

kjøkken-utstyr og fiskeredskaper. To børster sto støttet til baktoften

i koggen. De hadde tilhørt bestefar som hadde lagt ned bjørn,

.skrubb og hundrevis av fugl - og den gamle munnladningen ble

det siste Emanuel fingret med her jord.

Emanuel rodde og seilte gjennom fjord og sund og havnet

Kjeholmen den tid tjeld og terne samlet seg rundt holmer og

skjær.

Mannen var ensom og ingen ungdom, og mye vondt hadde han

gått gjennom i sitt liv. I de siste leveår var han sykelig, og fikk visst

noen kroner av kommunen, eller kassa som det hette, men det ble

jo så alt for lite. Den siste vinteren Emanuellevde, hadde han mer

vondt enn noen visste.

Et par år før lå han en augustkveld Gumøysundet og tok

makrellen. Da fortalte han naboen om sitt kummerlige liv fra

barndommen av, ellers var han en innesluttet mann og lite meddelsom.

Fra 8-års alderen måtte han hver sommer ut og gjete, gikk alltid

barbent og måtte ut i det verste uvær. Da han ble noe eldre tjente

han litt, men det meste måtte han gi foreldrene som hadde flere

mindreårige.

Våren etter konfirmasjonen tok han til sjøs og for med fem seilskuter

før han oppga sjølivet. Emanuel glemte aldri de seks måneder

han var for hyret med en engelsk brigg der de hadde ·en kjempesterk,

brutal båtsmann, litt aven menneskepiner, som tyranniserte

i ruff og messe.

Når maten ble båret inn, forsynte han seg alltid først og tok det

beste. Resten fikk de andre deling. Ja, han delte ut mange fiker

og slag. En gang grep han en halvfull spyttebakke og ville ha kastet

over meg; men heldigvis kom styrmannen i det samme og da

besinnet han seg.

Den siste vinteren følte nok Emanuel seg sulten mang en gang,

og våren lot vente seg. Isen ble farlig å ferdes . Noen ganger

våget han seg bort i «Hysehogget» og dro noe småfisk som han

delte med katten, men det monnet så lite.

En dag tok han mot til seg og spurte en mann om å få låne fem

kroner. «Du skal få dem igjen så fort jeg kan komme ut med

rusene».

«Nei, jeg kan nok ikke låne deg noe», sa mannen, «men så synes

jeg du burde flytte til Stabbestad gamlehjem. Hvis du vil, så skal

jeg så gjerne søke om plass for deg».

70

Da ble Emanuel blek og skalv av redsel og sinne: «Aldri skal

noen få lagt inn meg Fattiggården» , skrek han i. Fra den dag ble

han likeglad med alt, gav opp. Stabbestadspøkelset var i tankene

hans natt og dag. Han likte dårlig at naboene besøkte ham.

Siste gang de så til ham, lå han i sengebenken, skitten og fæl

glodde han dem stygt imøte.

Det var en søndag han tok sitt liv. Han hadde ingen almanak men

skrev dagene, og søndag ble det slutt skrivingen.

Da naboene så hverken mann eller røk fra pipe, tok et par seg en

tur over. En katt sto trammen med krum rygg og freste og varslet

vondt. Døren var låst, og da det ikke nyttet å banke, krabbet den

ene gjennom et lite vindu over døren og lukket opp fra innsiden. To

gamle børser sto i kroken. Inne fra kammerset slo en kvalm, innestengt

luft dem i møte. En gammel brødskalk lå bordet. Men

ingen Enmanuel var å se.

Da de skulle gå, oppdaget de stigen opp til loftet.

Der møtte de et skrekkelig syn. På gulvet 1.\ Emanuel oversprøytet

med blod og stirret dem grusomt og anklagende i møte.

Han hadde gått grundig til verks. Først puttet han inn kulen;

deretter fylte han løpet med vann. Til avtrekkeren bandt han en

snor. Den andre enden av snoren viklet han om foten. Så holdt han

børseløpet mot halsen og trødde' av. Et øredøvende brak, og kulen

gikk tvers gjennom og langt inn i takstokken som ble oversmurt

med blod og sot.

For en del år siden reparerte den siste fastboende Kjeholmmannen

taket sitt hus. Da fant han kulen som gjorde en brå slutt

stakkars Emanuels usle liv.

De siste fastboende Kjeholmen

De fleste øyer og holmer rundt om i vår skjærgård har sin historie. I

dag ligger mange av dem øde. Bare i de lyse sommermåneder slår

livet ut i full blomst. Om vinteren ruger stillheten, forlatt av mennesker.

Men i tidligere tider var det fastboende mange av dem. Den

gang holdt folk ut sommer som vinter.

Med slit og strev livnærte de seg av hva et lite småbruk og fjorden

gav av føde. Den siste fastboende Kjeholmen kom fra Fossing

og hette Jens Olsen, og kona hette Maren som ble over 90 år.

På auksjon i 1903, var det vanskelig å få bud huset. Det spøkte

der. - - Bakgrunnen var de tragiske hendelser som her er omtalt.

Endelig kom et bud fra Fossingmannen. Men først hadde han

vekslet noen ord med sin unge kone: «Er du redd for spøkelser?«

71


I

I

«Nei, vil du kjøpe hus og holme, så gjør det, du». Og prisen var lav

som før nevnt.

Her bodde Jens og Maren i 40 år og hadde 10 barn som levde opp,

9 jenter og en gutt. Hvordan de strevde med barneflokken er en

historie for seg. Bare tilslutt skal det nevnes at den siste Kjeholmmannen

holdt skyte seg ihjel i 40 års alderen.

Med lånt børse la han i vei etter en tiur topp. Børsa hadde

lenge hengt ubrukt, tennålen sto ute, fastrustet. Jens hadde hastverk,

slo sluttstykket plass, nålen for inn i knallperlen og ladningen,

gikk bakover og ødela langfingeren høyre hand, der han

hadde to stive, ubrukelige fingre fra før. Heldigvis holdt han børsa

fra livet.

I 30 år slet han bare med de to fingre høyre hand, klypa, men

den var sterk.

Han skjøt hundrevis av sjøfugl etter den dag og rodde rundt

Jomfruland jakt, og fisketurer så mang en gang. Og så kunne det

hende at når han trøtt, sulten og utslitt kom hjem fra en slik langtur,

måtte til Kragerø etter jordmor ...

Da ekteparet .med fire barn flyttet inn holmen i 1903, var det

mye av all slags fisk og sjøfugl i skjærgården. Jens var en førsteklasses

fisker og drev med snøre, ruser, teiner og garn til alle årets

tider. Han likte dårlig annet arbeide.

Om vintrene tok nesten alle voksne karfolk og store guttunger

arbeid de tre iskjenn med snømåking og issjau - en flokk

30-40 mann. Så fort det kom en snøklatt var de «pletten».

Snøen var som «manna» - den gav penger og mat, en kjærkommen

gave fra det «Høye». .

J ens var sjelden med dette. Da tok han heller kjelken og la ivei

isen hvis den var sterk nok. Han la en kasse bak. Der satte han

seg med en «piggstav» i hver neve, og pigget ivei - det gikk stykende.

Det var nokså alminnelig å stegle (snøre med mange kroker)

sild «De Mørke Buktene» og andre steder. A pilke etter torsk

drev han mye med. '

Lenge var torsken nede i en pris av 35 øre pr. kg. Da guttungen

ble med ham, kunne Jens ha opptil 85 ruser. De trakk 3 ganger i

uka. Dengang var det nok av grønntare. Den sto som en eng i sjøen

med opp til 3 favners lengde, og det vrimlet av reker og annen åte.

I Kvernkilen gikk det hver høst store mengder av ørret opp i

bekken for å gyte. I nevnte kile fikk J ens og gutten så mye torsk en

gang at det flømte over fiskerommet, de måtte kaste den rundt og

helle vann . De kom synkeferdige inn til brygga. Der hadde de

fiskekum som tok mye. Til alle tider hadde de fisk gående ved

Kjeholmen så nær som varmeste sommeren.

Under 1. verdenskrig stimet makrellen inn mot kysten i «uhor-

72

velige» mengder; flere fisket godt i bunngarn og ble velstående.

Fra slike kunne man bare øse opp, og nær sagt all slags fisk gikk

inn, også laks.

J ens kostet seg et prektig vad, leide en mann med, og gutten

hjalp til. Jens var ualminnelig forsiktig med redskapen så midtpartiet

av garnet fisket de med til hen imot 2. verdenskrig.

Kjeholm-fiskeren pleide å lagre «søkke» (stein) under tak. En kar

gjorde narr av ham for det: «Tenk! Nå lagrer Jens stein mot vær og

vind.» «Nei, det er ikke steinene det gjelder,» sa Jens, «men den

taugenden som ligger rundt hver eneste som du og andre skifter

nye hvert år.» Han hadde enkelte ruse-«gjorder» i bruk i ca. 50 år,

gran ligger lenge i vannet.

Vinteren 1904-05 var J ens sildefiske ved Haugesund sammen

med en engelskmann som hette Robert, og han eide skøyta. Meningen

var å komme hjem til jul. Da de hadde passert Risør, ble de

møtt av snøtykke og stampesjø.

Julaften kom, og holmen ventet de forgjeves far. De «gløttet»

stadig utover fjorden i snøværet, og luren fra Jomfruland satte

i med «grelle» brøl, så nifst og uhyggelig, stakkars far, ungene

begynte å sutre og trivdes ikke. Juletre ble det ikke iår. Esken med

all pynten var hentet ned fra loftet; men ingen far kom, og det tok til

å skumre. Da tok mor, som var med barn, øksa og stolpet oppover

holmen, og hogg en bjerkebuske, bedre enn ingen ting. Hun satte

fot og plasserte den i stua. Da gråt de to største jentene, men

humøret steg og smil kom fram da mor hjalp med å få all stasen ,

med tente lys og stjerne topp. De gikk rundt og sang til risgrøten

og lutefisken sto bordet.

1. juledag kom far, og da ble gleden stor. Alle stimlet omkring og

gav ham kyss og klemmer. De hadde ikke sett ham 6 uker. Han

hadde mye matvarer med, klesplagg, sko og «godter». To flasker

mjød lå bunnen, den ene fikk han gratis.

Denjuledagskvelden glemte aldri de største. Den vinteren Julie

kom til verden, hadde Jens en av sine verste turer til byen etter

jordmor; det var 3. juledag. Isen lå de indre fjorder. Han brøt seg

framover Oterøyfjorden i en 17 fots Arendalssnekke, måtte utenom,

og rundt Skåtøy og inn Kragerøfjorden; der var det klart vann.

På hjemveien fikk de nordost og snøvær og ble nødt til å sette

seil, stykkevis, eller ro spreng, og sjøene vasket over, minusgradene

økte etter hvert, ogjordmoren for nokså ille. Da de landet ved

midnattstider, måtte Jens hjelpe å slå is av kåpa som var helt stiv.

Etter utført jobb med nok et spedbarn i huset, gav de seg tid ut

morgenkvisten til å spise litt og «slurpe» i seg noe varm kaffe før

det bar vei tilbake. Det ble fire enkeltturer Jens, og det ble

mange slike før alle 10 var kommet til verden. I 1912 fikk de motor-

73


I

I

I:

I,

I

II

slepe hjemover med «Napp».

«Kan du ikke legge prammen dini byen og ro med oss hjem ?» Og

det ble så, heldigvis dro Oluf sin lille pram land ved Barthebrygga.

Nå raste snøstormen med full styrke og det monet med snø mot

kveldstid, og snøfonnene la seg besværlig til.

I skumringen fomlet de fire seg ned til farkosten med hendene

fulle. Koggen var dørgende full av hardføken snø. De måkte ut det

meste, stablet seg uti og grep til årene og la ifra. Men ute ved

skjærene la den baugen i og tok inn vann, og det vasket så uhyggelig.

Kvinnfolkene skrek av redsel. De ble enige om å snu og se været

an.

De tok inn kafeen i Kjeldsens gård i annen etasje. Stormen

måtte vel snart gi seg. I kafeen var det lunt og godt. Det smakte med

mat og kaffe. Stadig gikk det folk ut og inn - en traff kjente og

praten gikk lystig.

Karene tok flere ganger en tur til brygga, men stormen var heller

verre, og snøen rakk til knes, etter flere timer satt det bare igjen en

ung sjøgutt og et par bønder som skulle kjøre hjem. De hadde tatt

seg en tår over tørsten og antagelig vært innom Samlaget. Der

skjenket de ut drammer i huset ved siden av. I første etasje kostet

drammen 15 øre, i annen 17 øre, og der kunne en sitte ned.

Klokken ti måtte de ut av kafeen, stengetid. Alle fire tok seg en

tur ned til koggen, som hev seg fælt, enda skjærene burde ta noe av.

Flerejuletrær hadde de med, og nå nærmet de seg Skiensund,seilet

var oppe. Jeg tror nok kvinnene rodde med for å holde varmen.

78

Det var ikke folk å se, bare sparsomt lys fra parafinlamper. Så

uhyggelig til mote de følte seg, og håpet om å komme hjem i natt

var borte.

Så trøstesløst selveste julekvelden. Nå satt andre i varme

stuer rundt julegrøten og lutefisken. Men hvor skulle de arme

øyboere gjøre av seg og hva trodde de som var hjemme?

Hjemme tenkte de det verste.

Karl Edvard hadde kone og fire barn under ti år. De kunne ikke

skjønne at ikke far kom, han som til hver jul kom hjem med så mye

godt.

Julegranen sto i kroken uten lys, så mørk og bar. Ingen godter

ble det i år, ei heller mød som smakte så deilig til fattigmannsbakkelsen.

Alt i ett var de ute og lyttet. Nei, bare storm og snø som herjet noe

fælt rundt huset. «Tenk, å være fjorden nå! Stakkars, snille far! »

Mor satte bordet det beste hun hadde, men det var tyst rundt

bordet, og smått om senn sovnet de små, men ikke mor.

I Ebbesens gård i første etasje holdt skomaker Johannesen til i

de dager. Der fikk de komme inn. «Gudskjelov! Godt å ha tak over

hodet i slikt et vær - som lignet Wergelands «Julaften».

I verkstedet og rommet innenfor fikk de være. Helga lånte kjele

og kokte kaffe ut natten, og de spiste julekake. Det ble ikke

snakket noe videre, humøret var under null. Og verre ble det.

Flatbrenneren lyste omtrent ikke. Det var vanskelig å lese de siste

lokalaviser.

Klokken ble tolv, og alle gjespet. Gubben sjøl la seg trebenken,

og snart lå han i dyp søvn, trett etter dagens slit. 19-åringen og

de to jentene la seg gulvet nær ovnen. Oluf hadde en hver side

og lå best an for ikke å fryse, ellers var det både og å ligge slik med

to ..

Det siste Oluf så før «Jon Blund» kom, var to lysende prikker i

kroken ved ovnen. Noen timer etter for det noe nedover låret hans.

Han slo neven ned og kjente noe magert, loddent med lang hale.

Gutten var ikke helt våken med en gang, men skjønte snart at det

var ikke sengen hjemme han lå i, ei heller en av jentene som feimet i

søvne, men en ekkel rotte som hadde vært nærsøkende og skremt

ham.

Rommet var trekkfullt, og Oluffrøs. Det var glør i ovnen, og med

noen vedtrær ble det snart varmt, og med varmen kom søvnen

igjen.

Hele førstejuledag raste snøstormen. Ikke tale om å ro hjem eller

gi livstegn fra seg til dem som hjemme var. Det ble en lang dag, og

de holdt seg inne.

79


For å korte tiden kom verten inn med et puslespill og domino,

dette ble flittig brukt. «Hadde en enda hatt en kortstokk», sa unggutten.

Kvinnfolkene ønsket seg et strikketøy.

Til middag ba madammen dem ertesuppe. Så deilig det smakte.

Etter en lang kveld og natt våknet Karl Edvard ved femtiden. -

Været hadde gitt seg. De måtte opp, gnidde seg i øynene, var stive

etter å ha ligget hardt, hutret og frøs litt, og foran seg hadde de

hjemveien.

De ble forskrekket da de sto i porten og så snømengden som rakk

opp til vinduene og delvis dekte disse. De måtte også bruke armene

for å komme gjennom snøhavet.

På hjemveien ble det sagt lite, men rodd så mye hardere, karene

med hver sin langåre og jentene med hver sin alminnelig åre.

Vinden spaknet etter hvert. Etter fire timers roing nådde de N orjordet

annen juledag ved ti-tiden, - de to jentene rodde videre '

østover. Karene skulle stolpe hjem, og det ble slit. Noe hadde de

også å bære .

Uthuset Norjordet var nesten begravd. En snøfonn dekte

nesten hele endeveggen. Den fonnen måtte de gjennom og de traff

mange slike. Av og til måtte de sette seg i snøen for ikke å bli

sprengt. Ved tolv-tiden rakk de frem til Hovedgården. De måtte gå

ned for å få tak i dørhåndtaket.

Hva kona og barna hadde opplevd det siste døgn av savn og

angst, er en annen historie.

Om morgenen kom Erik, far til Oluf, som han spurte etter. Erik

foret dyrene. Derfra gikk han ski til Vadvika for å trøste gamle

Anne Marja, som satt i den største redsel for Helga som hun mente

var død og aldri fikk se mere. Karen bodde Furuholmen.

At Anne Marja hadde fått lite mat i julen og ikke hadde noe i dag,

brydde hun seg ikke om. Verre var det med kua, som nesten ikke

hadde fått mat siden julaften. Erik fant fjøset, det minste han

hadde sett, og helt begravd i snø.

Da han fikk opp døren og kom med høydotten, så den sulten ut.

Det var siste kua Vadvikjentene slet med. Den sto inne både sommer

og vinter og hadde til slutt klover så lange som små ski. -

Jentene slet seg for tidlig ut med å skaffe for til kua, og det ble

sulteforing.

Det ble jubel blant barna Hovedgården da far kom i god

behold med julestasen og godtene, og de så far som en som

hadde vært bortreist en tid.

Kona i huset fikk det travelt med å stelle mat. Anne Helene kokte

kaffe, ekstra god, skar deilig julekake, bar frem lutefisk med sennep,

brød og annen bakst.

80

Oluf hvilte en stund, lånte et par ski og rakk hjem i lyset.

Karl Edvard stelte dyrene, gikk til sengs og våknet langt ut

tredjedag jul, sprek og uthvilt.

Men da var det regnvær, det høljet ned hele dagen, trærne knakk

som fyrstikker borti skogen. Mange måtte takene og måke, det

så farlig ut for takbrekk.

Om kvelden klarnet det, månen var nesten full, og det ble smellkaldt.

Snøen frøs så hardt at en kunne kjøre skaren over alt i

skog og mark. Ja, det var noe til julehelg!

Matilde Sivertsen juleinnkjøp i Oslo

I mange år hadde fru Sivertsen snakket om en Oslo-tur. Hun hadde

hørt så mye prat om de store billigsalgene, og det var særlig ny

vinterkåpe Matilde ønsket seg, en kåpe som ingen av venninnene

hadde maken til, av siste mote.

Du kan vel kjøpe kåpe her i byen, sa Sivertsen. Forretningene i

Kragerø har alltid ført gode varer.

- Ja, men i Oslo er utvalget så mye større og prisene lavere.

_ Du må regne med reiseutgiftene Tilla. Jeg synes det er som å gå

over bekken etter vann, sa den fornuftige Sivertsen.

- Unner du meg ikke en Oslotur? Jeg har ikke vært i hovedstaden

siden byen hette noe annet. Hun ble skarp i røsten, og da tidde

mannen.

Ole Hans var nesten 8 år, og mor hadde lovet ham å få være med.

Gutten hadde en slem uvane. Han sugde (til stadighet) venstre

hånds pekefinger og grov seg i nesen som hadde tendens til å peke

mot sky. Det var et komisk preg over gutten, og det var vemmelig å

se manerene hans, spesielt når han var forkjølet. Det var umulig

å få ham fra det.

Det første året skolen hadde Ole Hans det vondt. Han ble ertet

ubarmhjertig av elevene. Stundom kom også lærerne med ironiske

bemerkninger i den gode hensikt å få gutten til å holde opp. Ole

Hans var ofte i slagsmål og kom mer enn en gang rasende og

storgråtende hjem til mor.

Noen dager før jul tok de båten til Oslo og fikk bo hos en kjenning

i Pilestredet. Der fikk de ligge en divan. Ved 9-tiden neste dag

dro venninnen med dem til en flott forretning i Storgata. Jo, der var

det utvalg, men ingen ting etter fruens smak. Etter en halv time dro

de derfra til stor lettelse for betjeningen.

81


I

"I

I

En skal se seg vel føre, tenkte Matilde, og ikke slå til for fort. Og så

ble det et jag uten like over store områder. Mor foran og guttungen

småspringende etter med finger i munn og nese alt i ett. Jo, visst

tok de trikken, men for det meste brukte de bena. Det kostet 30 øre

å trikke. En måtte være økonomisk. Merkelig at ikke Ole Hans ble

lei, men stundom var han noe treg å få med. Han stoppet opp i

vinduer og nistirret flotte varer og underlige reklamegjenstander.

Da måtte mor dra ham med seg eller kjøpe kake, hveteboller.

Om kvelden kom de til losjiet uten kåpe, men mor hadde småpakker

med. Ole Hans lurte om det var presanger, for svartjulaften

fylte han 8 år. Og så kom julekvelden to dager etter.

Neste dag tok de trikken til Skøyen og gikk mot slottet som

guttungen gjerne ville se. Etter å ha vært innom et halvt snes

forretninger fikk gutten i nærheten av universitetsbiblioteket se

en uniformert, lang mann stå midt i den livsfarlige trafikken. Han '

nikket og feimet med armene.

- Er det kongen, mamma?

- Nei, kan du tenke han er så gal? I sted en for å bruke vettet

vendte hun seg til en fyr som det luktet fyll av, noe hun først merket

da det var sagt.

- Er den mannen en galning?

- Skjønner du ikke det da, kjerring, at han dirigerer trafikken! I

det samme satte han noen sinte øyner i henne. - Dumme kvinnfolk!

Dagen før hadde de ringt til onkel Hans Lørenskog, og i dag

mellom kl. 1 og 2 skulle de treffes kaffistova. Men ved 1 tiden

hendte noe som nesten tok knekken Matilde. I en stor forretning

i Lille-Grensen holdt mor så lenge at Ole Hans mistet tålmodigheten.

Han var segneferdig av trøtthet og sult. I to dager hadde han

nesten ikke fått annet enn boller. Nå snakket han til sin mor i en

rasende tone, iblandet hikstegråt.

Fru Sivertsen hadde bare 3. etasje igjen og så skulle de Stova

og spise og treffe onkel. Plutselig var gutten borte som en røk i

vinden. Snart lette de etter guttungen i alle etasjer. De ba om

signalement. Jo, han har brune sko, grå knebukser, blå strikket lue

og så suger han venstre hånds pekefinger. Det siste var meget

viktig. Matilde orket ikke mer da hun nådde 1. etasje. Der sto hun

støttet mot disken, hvit i ansiktet og stirret mot utgangen. En

politimann som var innom, ble også underrettet. En ekspeditør

gikk ut gaten, og straks fikk han øye guttungen som sto et

lite platå i verste trafikken. Han agerte trafikkonstabel og hadde

sin største moro. Mor slo armene om gutten sin, og så bar det til

Stova der Ole Hans fikk i overflod av mat.

Klokken halv to tok onkel Hans inn kaffistova i Rozenkransgata

og undersøkte ved alle bord. Nei han var nok først. Da klokka

82

nærmet seg 4 gikk onkel mot Østbanen for å ta toget hjem. Han var

ergelig. - Tenk å narre folk slik.

På Stortorvet fikk han det innfall å gå innom stova der, og med

det samme han åpnet døren, fikk han øye de to midt i folketrengselen

og tobakksrøyken. Guttungen fløy like i armene

onkel. De hadde sittet si stove og ventet, for Matilde visste

ikke om noen annen.

I samtalens løp fikk de høre at onkel skulle til Risør annen

nyttårsdag og kom kanskje innom Kragerø. Da fikk Ole Hans en

ide. Nå var han lei av kåpejakten som ennå ikke var slutt. Han

spurte mor pent og lenge om å bli med onkel hjem, og hun lot ham

få sin vilje. Etter det som hendte hjemveien, så var det nok en

heldig avgjørelse.

Venninnen flirte da Matilde kom inn til henne i kveldingen uten

å ha bestemt seg.

Neste dag var svart julaften. Da måtte fruen hjem, det var sent

nok. Hun hadde best lyst til å la kjøpet være, men så syntes hun det

var flaut å komme hjem uten kåpe.

Venninnen gikk med for annen gang, og kåpen ble kjøpt i Storgata,

i den forretningen de først var inne i. Når en kjører motorbåt i

tåka, hender det stundom at en kjører i ring og kommer dit en

startet fra.

Stakkars Matilde. Så ble det hastverkskjøp tross av god tid -

om 20 minutter gikk toget. Kroner 175 var prisen, og det minket

faretruende i vesken. Heldigvis hadde hun sikret seg billett. Venninnen

fulgte henne til Vestbanen lettet over å være kvitt besøket.

På Meheia begynte sneværet og da de nærmet seg Nordagutu

kom fru Sivertsen i snakk med en pen, pyntelig mann som ga

inntrykk av å være godt kjent.

- Ja, her reiser jeg ofte, og neste stoppested er Nordagutu. Der

skal De gå av og bytte tog, men ikke jeg som skal til Porsgrunn.

Og så la han ut om alle de møter og fester han skulle i julen.

Hun fikk så godt inntrykk av mannen. Da toget saknet farten, sa

han:

- Nå må De nok skynde Dem frue.

Matilde grep kuffert og pakker og for mot utgangen, gled

stigbrettet og falt fire i sneen.

Da hun hadde børstet det meste av seg, så hun seg rundt og ble

meget forskrekket. Det var ikke Nordagutu, og der gikk toget fra

henne.

Her sto Matilde i snestormen ved en liten holdeplass i ville skogen.

Ikke et menneske å se. Jo, der kom en banemann.

- Jeg har gått av toget for tidlig og skal til Kragerø. En mann i

kupeen sa at dette var Nordagutu.

83


, I

I .

- Det var kjedelig. Her heter det Holtsås.

- Jeg skal aldri ut og reise mer, sa Matilde.

- Si ikke det. De er ikke den første som har gjort dette, trøstet

mannen.

- Hva skal jeg gjøre da?

- Jeg skal ringe og be toget vente, og så skal jeg prøve å få tak i en

drosje som kan kjøre Dem til toget.

Da ble Matilde ille ved. En drosje ville ta mye for en slik tur, og

bare 6.25 hadde hun igjen. Mat hadde hun ikke smakt siden klokken

åtte.

Det viste seg umulig å få drosje, og mannen forsvant uten et ord.

Om litt kom han glidende langs linjen med en dresin.

- Du får stå bak! Hold meg i trøya!

Hun så gjorde. Så bar det ivei. Han tråkket det beste han var god .

for. Snøstormen og hjulene larmet slik at en konversasjon var

umulig. Det var mest utforkjøring og Matilde syntes det gikk fortere

enn toget, og redselen økte med farten. Snart frøs hun så tennene

klapret. Skjørtene sto rett bakover og truet med å vrenge seg, og

oppunder pisket snedrevet. Plutselig føk hatten av hodet, men blås

i hatten. Her gjelder det å berge livet og rekke toget. Hatten hadde

gjort sin tjeneste og var kjøpt hos Laura Kristiansen for 8 år siden

til en pris av 17.23 fiks kontant.

Håret ble lurvet og snøvått, det rant også fra nese og øyne. Det

stakk som syler i fjeset.

I en skarp kurve trillet kufferten av med mange hånde ting i,

deriblant et par beksøm til Ole Hans. Da skrek Matilde både høyt

og stygt. Mannen bråbremset med den følge at fruen for fram over

hodet ham, og med fru Sivertsens korpus i de dager kunne det

ha vært farlig nok. Det var litt aven tungvekter.

En kunne ventet at mannen hadde blitt sint da han stolpet ut i

den dype snøen etter kufferten. Men nei, han var like blid. Om en

stund stanset han igjen, og begge måtte stige av. Dressinen ble satt

over i et annet spor. Men nå var de der snart. Det var mørkt nå, og

der så de lys. Toget hadde ventet.

- Nå må De skynde Dem, sa en stemme, - toget har stått i 25

minutter.

To mann hjalp henne opp av skinnegangen og bar bagasjen. Hun

var så lemster og stiv av å stå og fryse.

- Hvor mye koster turen da? sa Matilde.

- Jeg skal ikke ha noe for det.

For et prektig mannfolk, tenkte hun. Han burde hatt en klem.

Hun tok han i hånden, noe annet var det ikke tid til.

- Tusen takk!

Så gikk toget.

84

Blant passasjerene hørtes vredesutbrudd da beskjeden kom om

togstansen, og banens folk ble kritisert for sommel og rot. De rettet

en mengde spørsmål til konduktøren som sa lite, og enda mer

amper ble stemningen.

To fylliker i bakre vogn tok det med knusende ro og fordrev tiden

med å sjikanere sine omgivelser. Det luktet billig fyll av dem og de

så fæle ut. Den ene lignet ikke grisen, men det gjorde den andre.

Førstnevnte siterte Bjørnson alt i ett: «Vi kommer tidsnok hjem».

Og etter hvert utbrudd så han seg omkring og smilte fjollet. Det var

noe tragikomisk over hans alkoholfjes. De fikk mange vrede øyekast.

Da han som lignet grisen stemte i med: «Sweet home!» var

tålmodigheten bristepunktet. En avisleserne som satt nærmest

så skarpt dem over brillene, reiste seg for å hente konduktøren,

men i det samme gikk toget.

På Bø stasjon gikk mange av, og da først smatt fru Sivertsen inn i

en kupe. På alle stasjoner kom reisende inn irriterte over forsinkelsen,

snøete og forfrosne.

- Hvorfor er toget så forsinket?

Snart var grunnen kjent over hele toget.

- Slike dumme, somlekopper skal toget vente . - Noe så meningsløst.

En burde kjøre fra dem, så lærte de til en annen gang. -

Så travelt som en har det nå like før jul. Ja, de sa ting som var verre

enn dette, mens Matilde satt vis å vis både sint og rød.

Så lykkelig og glad hun var da toget seg inn Kragerø stasjon,

kufferten satte hun inn, den fikk mannen hente.

- Den gang bodde hun Tangeheia. Det var ryddig i huset, og

det brant i ovnen. Sivertsen hadde vært flink. Det var julestemning

i huset.

Julaftens formiddag tok fru Sivertsen seg Oslo-kåpen og gikk

til fiskebrygga, og tradisjonen tro kjøpte hun en deilig juletorsk av

gamle Andreas Krafft. På turen kikket hun i vinduene til byens

beste kåpefirmaer, og der hang smarte kåper som virkelig tiltalte

henne.

Venninner som hun møtte komenterte ikke kåpekjøpet med et

ord. - For en stor skuffelse.

Siden har fru Matilde Sivertsen aldri vært i Oslo.

Fattigdom, overtro og sådant mere

Denne beretningen skriver seg fra den tid da det sto hus og bodde

folk Helsøya - innløpet til Fossing - og like ved Valle.

85


II[

I,

, I

I

I

I I

I sin tid bodde det en fisker der ved havn Torjus Olsen. Far hans

kalte folk Friermannen, for han kom flyttende hit fra Frierfjorden.

Fra barnsben av kom Torjus galt avsted. Han brakk et bein og

dro seg men for livet. Som voksen gikk det galt for ham flere

vis - og gjennom livet levde han som den fattigste blant de fattige.

Som gammel ungkar ble han gift med Sigrid som tjente

Langøy hovedgård hos verksmesteren ved gruvene. De var gifte

bare ett år. Da døde kona i barselseng, og i 3 års alderen dø,de

barnet.

Femten år etter holdt Torjus å miste livet under fiske i nesten

ny båt som han delvis hadde kostet seg for lånte penger. Båten ble.

knust mens Torjus ble berget ved et under.

Siden det gikk Torjus så galt, mente folk at mannen Helsøya

måtte være en stor synder. «De synder er størst som ingen kjenner»,

ble det sagt. Eller - kanskje hans fedre hadde begått ugjerninger,

for Herren hjemsøker fedres misgjerning i 3. og 4. ledd.

På Valle bodde den gang en mann som hette Knut som eide store

områder der omkring. Knut Valle var viden kjent. Han eide både

skuter og jakter - drev handel og kysttrafikk og handlet mye med

danskene, tok hjem alle slags varer. Hjemme drev han krambod

hvor en kunne få kjøpt litt av hvert.

Rike-Knut var en god og snill mann som ga bort mat og klær til

trengende - helst i det stille. Det var Knut som hadde lånt Torjus

penger til ny farkost. Av og til rodde Knut bort til Torjus med en

korg varer.

Da livnet Torjus opp og så den snille mannen med øyne som

minnet om sorgfulle barneøyne. Valle-mannen glemte aldri det

takknemlige blikket i åsynet til Torjus.

Særlig om vintrene hadde Torjus det riktig vondt. Stua var skral

og trekkfull. Mangen natt lå han søvnløs og frøs - enda han lå fullt

kledd under feIden.

Uff! som han verket i beinet - stundom; det var like så vondt som

tannverk. Det hendte at vannbøtta var islagt inne om morgenen.

På den tid streifet det ulv utover i skjærgården isen. I måneskinns-kvelder

så Torjus mørke dotter snødekt is - av og til

hørte han hyl. -Tenk! de streifet helt ut til Arøy - videre gjennom

øyriket til Hellefjorden eller i land ved Dyvika.

Torjus ble gammel og venneløs. Siste gangen han var innom

Valle og fikk noen matvarer, gikk han derfra for siste gang - det var

like før jul.

Lille julaften satte snøstormen inn fra syd-ost. Den herjet noe

forskrekkelig sjø og land i flere dager.

Annen juledag hadde Knut Valle om kvelden lest om sjøfolk og

forlis - gjengangere, og spøkeri - om ånder som viste seg etter

86

døden - mens storm og snøføyke pisket mot rutene og gjorde alt så

uhyggelig.

Knut fortsatte å lese litt senga. Til slutt ble han søvnig, slukket

lyset, snudde seg mot veggen og sovnet.

Ved midnattstid banket det porten. Knut f6r opp. Det banket

igjen. «Hva kunne det være? A, - i slikt et vær!» - Så ble det stille og

Knut sovnet og drømte.

Gamle, syke Torjus kom hinkende inn og satte seg sengekanten

- og sa med myndig stemme: «Bli liggende, Knut. Jeg vil sitte

hos deg og si deg noe som jeg har tenkt - lenge. Torjus så ikke

ned som han pleide. Med klare, frimodige øyne så han Knut inn i

ansiktet - hans stemme hørtes tydelig og fast.

«Jeg kan likeså godt si deg, Knut, at jeg har ikke lenge igjen å

leve. Jeg skal snart dø. Og de pengene jeg skylder deg har jeg hatt

store vanskeligheter med å betale deg. Vil du ettergi meg de

pengene, Knut? Min gjeld til deg plager meg sent og tidlig. Jeg er

redd for at jeg aldri får fred i min grav. Tenkte jeg skulle tjene godt

fiske, men det gikk ikke bra med meg. Tenk å gå i graven som en

uhederlig og forgjeldet mann.»

«Ikke tenk de dalerne du skylder meg, Torjus.» «Ja, da vil jeg

takke deg, ogjeg er sikker at Vår Herre ikke vil glemme deg i din

dødsstund. Du har alltid vært god mot meg og andre, mens folk

flest møtte meg med ondskap. Du har lettet av meg det kors jeg

lenge har båret . - Takk for alt, Knut! Du skal ikke følge meg til

dørs. Snart skal jeg sove i dødsstunden».

Så forsvant gamle, syke Torjus - skrittene var lydløse. Knut

glemte aldri Torjus' glade ansikt og hans smil munnen da han

tok farvel. Og ute var snøstormen over.

Da Knut steg ut av senga neste morgen, forsto han at det sto ikke

bra til med Torjus.

Han sa til Ole, krambodgutten: «Ta en tur over til ham.» Gutten

likte ikke oppdraget og tenkte: «Den gamle skarvefanten! kan det

være noe å se til!»

Før han tok skiene seg, sa han til sin husbond: «Best å se etter

om han er i live - han skylder mange penger i krambua - over 20

daler.»

«Torjus Olsen skylder ingen ting her,» sa Knut. Gutten skvatt til

og forsto ingen ting. - Tenk å ha en slik omsorg for den elendige,

ekle gamlingen. Nå må verden snart forgå.

Da gutten hadde gått, kom Lucas fra TreskalIen i Langøykilen

slengende innom til Knut Valle. Han hadde gått over isen ski

med vidjebinding og en lang stav.

Lucas satte seg uten å si et ord. Dette var 3. juledag. «En vet aldri

når døden kommer,» kom det endelig. «Er noen død her i nærhe-

87


I I

I '

ten?» spurte Knut. «Ja, Torjus,jeg var innom der i går kveld-rent

tilfeldigvis. Da lå han det siste. Han snakket så forunderlig.

Torjus ville bort til deg - reiste seg opp, men svimet av - lå stille

som om han var død.

Men så våknet han igjen - smilte og så glad ut og sa: «Akkurat nå

var jeg hos Knut Valle, og han var snill og god mot meg som han

alltid har værb>. Da dette var sagt, sovnet han inn.

Jeg kom innom deg, Knut, for å fortelle det som hendte i natt.

Kan du begripe hva Torjus mente?» Da sa Knut Valle: «Det er mye

vi mennesker ikke kan forstå.» Dermed tok han en gammel bok - et

skittent hefte - som det sto Torjus Olsen og kastet det varmen.

For ikke «å bære ut jula» fikk Lucas et par drammer og litt å

bite i før han «stavreb> til sitt hus Treskalien.

Det sies at Torjus Olsen ble begravet blant bergbrytere Langø

kirkegård.

Diplom fra Sjøforsvaret til 4 kystvakter i Skåtøy

For lang og framragende tjeneste Gumøyknuten

Overrakt av stabssjef Stamsø under herredstyrets sammenkomst

Stabbestad fredag .

En høytidelig og stilig begivenhet var det under Skåtøy herredstyres

årlige sammenkomst Stabbestad Pleiehjem fredag, da

kommandørkaptein Stamsø, stabssjef for sjøforsvarskommando

Østlandet var besøk for å overrekke diplomer for lang og fremragende

tjeneste til fire fratrådte kystvaktmenn ved Gumøyknuten

kystvaktstasjon. De fire hedrede kystvaktmennene var kystvaktformann

Ellef Gumø, og kystvaktmannskapene Gerhard Pedersen,

Martin Tallaksen og Elias Bohlin. Sistnevnte hadde ikke

anledning til å være tilstede under festligheten grunn av sykdom,

men de andre tre var kommunens gjester under middagen og

tok personlig imot æresbevisningen.

Det diplomet som ble overrakt disse fratrådte kystvaktmenn, ble

instituert i fjor høst, og i Sjøforsvarskommando Østlandet er det

hittil delt ut Il diplomer av denne orden, deri iberegnet de til

Skåtøy. Diplomet er ment som en skjønnelse og takk fra Marinen

til de mannskaper som har tjent som kystvakter i over 15 år og

under hele denne tiden har vist helt igjennom eksemplarisk pliktoppfyllende

forhold.

88

Kommandørkaptein Stamsø kom i sin tale før overrekkelsen inn

dette og sa blant annet at det ikke er hvem som helst som kan

brukes som kystvaktmann. Det kreves mye av de menn som skal

vakte vår lange kyst mot fiendtlige angrep fra sjøen og lufta. Kystvakten

er heller ikke et alminnelig betalt arbeid, men et æresverv

mannskapene har for fedrelandet.

- De mange kystvaktstasjanene langs vår kyst, sa kommandørkaptein

Stamsø blant annet, har noenlunde det samme arbeidet

som de vardene eller vetene vi har hørt om fra Sagatida. Forskjellen

er bare den at dengang var oppgaven bare å se etter fiendtlige

skip som stevnet mot land. I dag er oppgaven også å se etter

fiendtlige fly. Men prinsippet for begge de to forskjellige vakthold

er det samme. Før i tida varslet man om fiendtlige styrker ved veter

som en tente fyr , i dag bruker en selvfølgelig linjetelefaner og

radiotelefon.

Kystvaktstasjanene er våre øyne ut mot sj øen, og de er et meget

viktig ledd i vår beredskap. Men til disse stillingene er det selvsagt

ikke anledning til å nytte marinens fastlønte personell. De trenges

andre steder og derfor har vi fulgt det prinsipp å engasjere folk fra

distriktene. Ved hver stasjon er det fire mann, derav en formann.

De har en krevende oppgave, disse menn. Under vanlige forhold,

blir det naturligvis ikke holdt konstant vakt. Da er det bare å se

etter og vedlikeholde stasjonen, men under øvelser og mobilise-

Otto R. Bohlin var kystvakt

fra 1939-1945.

89


.i I

I

Ivar regner opp en del fra de første renn i Vastøl: «Anton og

Jørgen Brynerno, Angel og Hugo, Johan Stians en, John Thorsdal

og Oskar Fostvedt. - I yngste klasse husket han best Olaf Tangen,

OlafRinde og Trygve Rennemo som sluttet tidlig å hoppe, men var

den beste i langrenn.

Det ble mange renn og reiser, sier Ivar, og moro var det bestandig

- så gildt å være med.

I mange år var det bare kombinert og jeg likte ikke å gå langrenn,

men var nød t. Når vi skulle renn, gikk vi langrenn skia og bar

hoppskia skuldrene, - bandt dem fast til ryggsekken.

På spark gikk det greit etter glatte veier. Vi sparket til Drangedal,

VastøI og Kragerø eller til bakker vestover. Av og til kjørte vi.

Det var gjerne langrenn lørdag, og kom hjem ut natta, så

avgårde søndag formiddag hopprennet, - deretter lokalet til

premieutdeling og fest, - lange dager.

J eg var med i flere landsrenn ved Skien og i nedre Telemark. Da

kjørte vi som regel til Kragerø og tok Breviksbåten, - ca. to dags

reise en vei. .

Jeg hadde to napp i en vandrepokal oppsatt for beste hopper i

Telemark; men Hans Kleppen tok den til odel og eie.

Det kostet tid og penger å reise slik - fikk aldri noen støtte.

Ivar var med i Holmenkollen, - en fin bakke og god å stå. Rekorden

da var 50 meter. Jeg hadde liten trening, - hadde nesten lagt

opp da.

Det var Hans Beck og svensken Selaanger som toppet premielista

det året.

I dag er det syv igjen av brødrene Brødsjø, skiløperne - - -

(skrevet 1970

Rødsten Knutsen med interessant program i

Turistforeningen

1971 i april

Fotograf Sverre Rødsten Knutsen var gjest i Kragerø og Oppland

Turistforenings årsmøte Sjømannshjemmet fredag, der han viste

vakre lysbilder fra Ringerike og traktene omkring. Samlingen

ble supplert av et interessant og lærerikt kåseri.

Knutsen er illustrasjonsfotograf Hønefoss. Hans usedvanlige

vakre billedprogram omfatter reiser i N orge, geologi og kirkehistorie,

det siste er tanker omkring reformasjonen. Her er noe for

enhver smak.

92

Her er P. Rødsten Knutsen i N.R.K sammen med Øgrim.

For to år siden viste Knutsen et Kragerø-program her i byen.

Denne gang tok han oss med til Ringerike som er i besittelse av

særskilte naturgitte fordeler, en sjelden fruktbar jord. (Ett av N orges

største spiskammer). Det har rikelig med vann. Tyrifjorden tar

opp i seg tre store vassdrag.

Derfor ble Ringerike tidlig befolket. En stor del av Norges historie

er knyttet til dette sted. Halvdan Svarte, Sigurd Syr, Harald

Hårfagre og Olaf den Hellige var ringerikinger.

Innledningsvis nevnte Knutsen at han drev med bilder for turistreklamen,

og han ville gjerne vise oss Ringerike som han har opplevd

det. Vi fikk se og høre om stedets natur og folkeliv gjennom de

fire årstider.

Først ble vi innført i høstens rimfrost i glitrende sol og i måneskinn

frem mot jul og solverv, et fargespill uten like - ubeskrivelig.

Vi ble ført inn i det flotte skiterrenget rundt Hønefoss passende

for alle - hvor det trenes og gode emner rekrutteres. Wirkolas

drømmehopp 147 meter i Vikersund var litt aven godbit der han

med et kulesmell f6r ut over hoppkanten.

Så bar det ut i tømmerskogen, og vi så hest og kjører med

lange lastevender, en artist i sitt yrke.

Deretter fulgte vår bild er med is bryting i elv og vann - flom, store

tømmerhauger, merkning og fløting. Nattbilder i skog og ved barhytter

hadde en betagende sjarm over seg. Det tok Knutsen syv år å

93


; I

I II

få bilde aven tiur leik. - Endelig lyktes det. Den var så medtatt

etter slagsmål og kunne vanskelig lette - for et flott eksemplar.

Vår- og sommerblomstring tok seg godt ut og var et syn for seg,

raps åkrer og bekkeblom var frodigere enn annetstedt, det lå reder i

åker og eng, og grevlingunger var spasertur.

Jordbruk, skog og industri er ryggraden i distriktets økonomi.

Follum bruk med 1000 arbeidere og Skogeiernes impregneringsfabrikk

var vi innom og fikk informasjoner, samt en rekke etablissementer.

Sjongslund har landets første friluftsscene og Sundvollen

landets eldste hotellbevilling - 1648.

Krokleiva med Kongens Utsikt måtte en beundre med utsyn til

Norefjell.

I stua Rud sto møbler laget av bygdesnekker og treskjærer

Anders Engen, som ble kjent også utenfor Norge. Han har laget alt

for hånd. Vi så han som olding ved sin svarvestol med tresko

føttene, en håndverker med adelsmerke.

N orderhov kirke med omgivelser har virkelig noe å by . Den

gamle prestegården med svenskestua er i dag museum hvor Anna

Kolbjørnsdatter i 1716 oppholdt seg og narret svenskene.

Storgården Stein var verdt å se. Her holdt sagakongene seg, og

mange minner knytter seg til stedet. - Oppussingen av storstua for

noen år siden kom 120 000 kroner. Den hadde håndvevd silketapet

fra Italia og ekte gull-lister.

Mange minner knytter seg til Jørgen Mo og Store-Beates barndomshjem.

En minnes sin egen barndoms gode lesebok og blir

vemodig stemt av å høre om Lille-Beate, Stokkebrønnen, Hestehagen

der de plukket sneglehus ved den store bjerka, ulvegraven

og tjernet med den flytende ø - og dukkestuen som ennå står. En og

annen husker vel Hans Grenader som var litt drikkefeldig, fattig,

men stolt og bodde i Hanserudstua, en snurrig fyr og bygdeoriginal.

Et oldebarn av Hans, Karine, hadde gått ærend for Store-Beate

da hun var gammel kvinne, og Karine kunne fortelle mangt fra den

svundne tid.

Knutsen avsluttet med å vise høstgule åkrer, og bilder fra Halløya,

den mest uberørte natur. Likningssjefen gikk seg vill her for

noen år siden. En frekk og vittig fyr mente at det skulle ikke letes

etter ham. Men Røde Kors rykket ut, og likningssjefen kO,m til

rette.

Kåsøren, Sverre Knutsen, har overskudd av godt humør og humoristisk

sans og spekker sitt foredrag med pussigheter. Flere

ganger fikk han applaus for det. Sagn og spøkelseshistorier om

troll og vonde vetter, om hann- og hunnmunker som gikk igjen

Storøya,jenta som ble tatt av underjordiske, men utfridd, forhørt i

94

to dager og underkastet prøve i sin kristendom før hun fikk gå til

alters, var interessante saker.

Den store, gamle halv blinde hannkatten som vakte slik begeistring,

var ingen Ringerikskatt, men herfra distriktet. En inder spurte

om det var et stort og farlig rovdyr i Norge.

Mot slutten så vi tørrfurua mot horisonten i solnedgangens

skjær, og den gamle trerot ved vannkanten, - en merkelig billedaffekt

som formelig ligger der og strekker ut handa til enhver som

har så lett for å gå forbi uten å se. Den ligger der som en preken om

alle tings forgjengelighet. Tingen er avhengig av det øye som ser.

De fleste av oss må lære å se.

Fordi vi mennesker er så forskjellige, så opplever hver og en noe

spesielt, men alle sammen kan slutte seg til Per Sivles dikt: «Fagert,

fagert er Ringerike». .

Skolemyndighetene i by og bygd burde være oppmerksomme

den store stoffmengde Rødsten Knutsen råder over, og som må

være rett i blinken, spesielt for elever i ungdoms- og folkehøyskoler.

Det skal bekjentgjøres at Knutsen har fått henvendelse fra London

om å vise dette Ringeriks-program ved et internasjonalt sommerseminar

som skal holdes i Norge i juli måned.

(Skrevet 1971)

Kragerøskjærgården sett og opplevd gjennom

kamera

Fotograf Rødsten Knutsens lysbHdeprogram en stor opplevelse

Sverre Rødsten Knutsen's kåseri Legaten fredag kveld, 20. mars

etter årsmøtet i Kragerø og Oppland turistforenings årsmøte samlet

mange interesserte. Formannskapet, pressen med flere var inviterte.

Kåseriet med 160 bilder tatt fra båt, fly og streiftog til fots til

alle årets- og døgnets tider supplert med ekte fortellerglede spekket

med humor og gode treffende replikker var litt av et fyrverkeri.

I fem kvarter holdt Rødsten Knutsen det gående uten dødpunkter

og åpenbarte byen og den vakre skjærgården så levende og

ubeskrivelig.

Knutsen innledet med følgende: Den bereiste og berømte forfatterinne

Sigrid Undseth ble engang spurt om de vakreste steder

hun hadde vært. Da svarte hun: «Der jeg lekte som barn».

95


Knutsen gjorde hennes ord til sine og tok oss med til Skiensund

der han tilbragte sin barndom med far, mor og åtte søsken. Derfra

så vi den barske vinter med sund og fjor full av is og snø med

øyboer i pram bytur med ishake i hendene, en isbryter med

lekter til og fra steinbrudd, Tordenskjold vei til Strand isbryting.

Fra sin barndom stanset han ved naboers hjelpsomhet i strenge

vintre når verst det knep, om husfar som løste skudd ved husveggen

julekvelden og som naboer besvarte, (gammel skikk).

Fra Skiensund der Fjordbåtselskapets båt gikk innom en odde

uten brygge så vi byen med tusenvis av lys, tatt i en belgmørk natt.

Her forklarte han om fotografiske finesser - med lengre og kortere

brennvidde, vanndråpen, tatt 1/100 sekund, - hol i begge ender,

den lille detaljen tok han med og nevnte jordens kraftkilde som

tvinger frem liv opp av dype snøen når tiden er der -

Fra Skiensund bar det til der en ble ført inn i trange smug der de

måtte måke folk ut av vinduene og en Blindtarm dorgfull av snø.

En dvelte ved vår- og sommerbilder fra byen før og etter sommergjestene

toget inn og mens trafikken var det verste i Blindtarmen

og langs andre brygger, torgtrafikken en lørdag. Den gamle

torgklokka med Kjøttkontrollen, livet i gatene, rundt kirken, i

parken der Kittilsen er plassert, den gamle bybrønn, der kvinnene

kom sammen, og vi hørte om de gamle skipperhus fra seilskutenes

tid, skutevrak, fullriggere, den store blokka fra Havna,_ - litt av et

kunsthåndverk, - det samme gjaldt boldten Gunnarsholmen og

Verkssmia Heukverven er også en sagablott.

Det var festlig å slippe inn i den gamle bakerbutikk torvet og

se Adolf i full habitt. - På veggen i bakeriet hang den gamle kontrollvekt

- et lite stykke Kragerøhistorie. Og en kan si med Petter

Dass: «Her fikk Herren sin ære og kongen sin toll» - intet gikk

undervektig. Og hvor mange tusen brød det gikk over denne vektskål

gjennom generasjoner i dette merkelige interiøret laget for

hånd svarvestol og som for alltid er borte.

Snart åpenbarte han skjærgrden for oss i all sin ynde fra Kilsfjorden

til Jomfruland og Stråholmen med øyer, holmer og skjær

innenfor. - En fikk høre fra istiden om hvordan breene formet ut

distriktet med revner, skar og striper der det ofte blomstrer overdådig.

- Vi fikk en god innføring i stedets geologi.

Stråholmen og Jomfruland og skjærgården for øvrig har Knutsen

fotografert til alle døgnets tider og blir aldri ferdig. Og hver

gang han streifer igjennom oppdager han noe nytt. Han ser tingene

med en kunstners øye - legger merke til det minste.

På de fleste sommerbilder står det en nydelig jente, en tenåring i

flatterende stillinger - noe som er med å skape en viss blæst over

96

Sverre's bilder. - Rett som det var fikk fotografen høre bifall fra

salen. Mot slutten tok fotografen oss med til Kreppa og Roligheten

der skuteskippere tok innom med sine mannskaper i gamle dager

og ventet vind eller maksvær.

Derfra ble vi ført til Berg, bymuseet. De 900 år gamle eiketrær

gjorde et bestemt inntrykk noen hver. Da Erling Magnusen ble

kronet og kong Sverres tid var disse eiketrær spede planter, -

sanns ynligvis.

I kveldens løp var vi også innom Valberg og så Kringsjaagården i

ny skikkelse. - «I min barndom var veien til byen så lang, sa Sverre

og slepebåten «Napp» var fantomskipet for meg, og fjordbåten

hette «Nor» siden fikk vi «Tripp».

Og med følgende ord avsluttet han kåseriet: «Vi som vandrer ut

herfra, vi bærer med oss sangen fra havet i ørene og hjertene våre så

lenge vi lever. For det vakreste sted i verden, er der jeg lekte som

barn.»

Reidar Solum takket Rødsten Knutsen for foredraget, og Knutsen

ble varmt takket og beundret for det han hadde å gi.

(Skrevet 1969)

Musikkandakt i Skåtøy kirke

Det møtte mange i Skåtøy kirke ved musikkandakten tirsdag

kveld 8. juli (i 1977) både feriegjester og fastboende støttet opp.

Alle aktørene var meget flinke, og programmet besto av 7 innslag:

orgel og pianomusikk, opplesning, sang, andakt og ofring ved utgangen

til Kronprinsesse Marthas kirke i Stockholm.

Det var vår unge lovende organist Gunvor Fjellheim som åpnet

med J.S.Bach «Fuge» (G) - hennes nummer ved nylig avholdt

organisteksamen. Det var enighet om at hun var meget flink. Det

90 år gamle orgel klang så fyldig og vakkert under det høye hvelv.

To ganger underholdt Gerd 0deheim med opplesning. Frank

Holm sto også to ganger frem til alteret ved pianoet og sang fire

nummer med organist fru Bjørntvedt som akkompagnatør. Gerhard

Dalen med en kamerat, Hans Jørgen Nilsen fra Drammen,

blåste begge trompet og var fantastisk flinke. Det var organist

FJellheim som akkompagnerte disse.

Prost Feen holdt andakten. Innledningsvis redegjorde han for

opplegget, et ledd i sommerprogrammet. En musikalsk stafett har

gått rundt i bispedømmet i en 2-3 års tid. Nå var turen kommet til

97


I

I

I

Det skal sies til fru Bjørntvedts pris og ære at hun laget en

konsert av høy kvalitet, for å si det enkelt. Alle er begeistret for dir.

og org. Lundkvists solosang og som deltar ofte kveldstreffene.

Bente Heibø - som vel prest skal bli - opptrer med en fin verdighet

i Guds hus og treffene med sin gode forkynnelse som er blitt

hennes livskall.

Fest «kjerka»

Besøk av biskop Støylen og kretssekretær Dønnen

Hovedbyens Sjømannsforening arrangerte «Fest Kjerka'> 4.

mai 1976 og fremmøtet i Grendehuset var meget bra. Rundt

småbord, vakkert pyntet med duker og blomster satt de godt plassert

som til en stor familiefest.

Skolekorpset under sin dirigent Th. Sneve spilte feiende flott

fire nummer. Kretssekretær Johan Dønnen ønsket velkommen,

holdt andakt, viste to filmer, ledet også allsangen. Sjåfør Finn Arild

Arntsen fra Stathelle akkompagnerte trekkspill, Reidar Wroldsen

leste dikt, og en ungdomsgruppe spilte og sang.

Etter bevertningen fikk vi besøk av biskop Støylen som kåserte

fra bispemøtet, om middag slottet, og gav oss spredte glimt fra

sin tid som ung sjømannsprest i London under pastor Johannes

Smith's ledelse - den senere biskop.

Sekretær Dønnen talte over følgende tekst i Samuels 2. bok

«Hittil har Herren hjulpet». Disse ord står skrevet over sjømannskirken

i London: «Ebeneser, anlagt av pastor Stor-Johan». Derfra

ble vi ført til kirken i Rotterdam med jordens største skipshavn.

Innom kirken i New York var vi også, som har følgende innskripsjon

i gullbokstaver. «Se jeg er med dere alle dager inntil verdens

ende». Der hørte vi om førstereisgutten Gunnar> som satte livet til i

konvoitjenesten.

Første filmen var svensk og het: «I evighet». Den andre var

innspilt i Rotterdam. «Skib og kirke» som hadde norsk tekst og

viste kirken i misjonsarbeid ombord, havn og i land.

En meget sliten biskop Støylen var siste taler, han var nylig

kommet fra en 4% timers reise fra Oslo - (biltur med forhindringer).

Der hadde biskopen sammen med 9 kolleger sittet i 10 dagers

møte, - et hardt program.

- Vi tar opp og drøfter mange saker som angår kirker, skoler og

prestegårder. Lov om fri abort ble oss forelagt, reparasjon av

102

Trondheims domkirke, tros- og ytringsfrihet i andre land. J ødespørsmålet

er heller ikke løst.

Stundom diskuterer vi så fillene fyker, men tross det, er vi bestevenner.

Hvert år er vi alle 10 hos kongen til middag slottet. Det er

interessant å møte kongen, som er så kunnskapsrik og har en

fenomenal hukommelse.

Under bispemøtet hilser vi gjerne pensjonerte biskoper.

Til slutt sa biskopen noen vakre ord om biskop Smith, sin overordnede,

da han i 1932 kom til London -lærdom for livet når det

gjaldt forkynnelsen og omgang med sjøfolk.

«Jeg vil gi deg tre råd,» sa pastor Smith.

1. Du må aldri se klokka.

2. Aldri være redd for å bli svart hendene.

3. Spise når du blir invitert ombord og ellers selv om det blir

flere middager om dagen.

Det var en helt igjennom hyggelig sammenkomst uten dødpunkter

og med god bevertning. Festkomiteen har all ære av arrangementet.

(Skrevet 1976)

Fra eldretreff Skåtøy

På eldretreffet Bedehuset den 20.4. var det prost Feen som

ønsket velkommen, ledet, holdt andakt og avluttet. Imi Bjørntvedt

spilte, og etter bevertning holdt Anne Marie Lyng Olsen et fantastisk

godt kåseri: «Husmorproblemer under den 2. Verdenskrig».

Hennes kåseri burde kringkastes så folk flest kunne få referert litt

av krigens gru - om matmangelen og kampen for å overleve.

Torsdag 25.5 var det eldretreff Skåtøy. Det begynte med andakt

i kirken av res. kap. Kvarstein. Begge organistene var med, og

Kjell Lundkvist åpnet med en vakker sang med Imi Bjørntvedt

ved orgelet.

Før og etter andakten ble sunget noen salmevers. Kvarstein

innledet med noen ord fra Bibelen. Gud vil at alle skal bli frelst og

komme til erkjennelse. Gud kan ikke synde og heller ikke frelse

mennesker mot sin egen frie vilje. Han bruker ikke makt for Gud er

kjærlig, og vi mennesker må komme til Ham.

I forsamlingshuset var bordene så smakfullt dekket til ca. 50 med

mat og massevis av vårens blomster. Bevertningen satte alle stor

pris . Det var Imi Bjørntvedt som ønsket velkommen og var

dagens toastmaster - en utmerket sådan. På sin spøkefulle måte

103


, 1

I

,I

oppnådde hun straks god kontakt, kom med gode forslag og innslag,

og hennes kollega Kjell Lundkvist ble også trukket med. Han

er travelt opptatt med å bygge hus i Skjørsvik - en spøkefull kommentar

fra salen.

Før Lundkvist fikk lov å gå, sang han 3 sanger med sin vakre

melodiske røst, til Imi's akkompagnement. Også presten forlot oss

samtidig som skysskar for organisten.

Da overtok fru Feen med en konkurranse - ja og nei-svar - fire

hvert lag. Begge lag fikk ros. Merkelig at vi gamle folk kan ha

såpass vett.

Deretter overtok fru Bjørntvedt med musikk, allsang, opplesning

og hun avsluttet.

Den 14.juni blir det dagstur til Tromøya med middag og et besøk

i Holt kirke for ca. 100 i to busser. Vi vil til slutt takke arrangørene

og de som strevde kjøkkenet denne deilige dagen.

Fin fest i Frelsesarmeen i Kragerø

(Skrevet 1977)

Fredag 5/10 arrangerte Hjemforbundet, en gren av Frelsesarmeen,

en festkveld. Lokalet var fullt besatt, alt var vellykket. Der

vekslet det med solokor- og allsang, musikk, vidnesbyrd, andakt,

loddsalg, trekning og bevertning.

Nasjonal reisesekretær major Edvard Hanevik som ledet Korpset

i Kragerø for 16 år siden i 8 måneder, var besøk. Han ønsket

velkommen og ledet, en utmerket sådann. Snart besteg fru Bjelland

talerstolen, leste og talte ut i fra Salme 103. Deretter vendte

hun seg mot Damekoret og i glede ønsket hun dem velkommen.

Damekoret sang 7 vakre sanger og var fram 3 ganger med sin

dirigent Imi Bjørntvedt. Skal bare nevne 4 som vi beundret og

gledet oss mest over, og som ikke bør gå ut av reportuaret: «Jeg er

en fremling» (riktig en perle) «Blott en dag» «Jerusalem» og Den

Himmelske lovsang».

Da de to siste ble sunget, merket vi oss spesielt Imis flotte akkompagnement,

noe som fordoblet det gode inntrykk. De høstet

stor applaus.

Det var festleder Hanevik som holdt andakten fra Joh. 5. 1.

Helbredelsen ved Betesta Dam. «Vil du bli frisk - frelst? Korpsleder

løyntnant J oel JoeIsen og hans frue var hele kvelden i aktivitet

Loddsalg, trekning og bevertning gikk greit unna.

Major Hanevik avsluttet og rettet en spesiell takk til Damekoret.

(Skrevet 1977)

104

I hine hårde dager Fredriksten: (Fra 1920-23)

50 år gamle minner friskes opp

"DødsmarsjeT» - Feieren Idd - Brænn! - Kakebu

Til neste år, 30. august, er det 50 år siden vi tok imot eksamenspapirene

av skolesjef kaptein Spørck. Vi møtte 6. januar 1920 til legekommisjon

og ble 40 aspiranter i klassen. Etter vel 3% år var det

bare 13 igjen som ble sersjanter.

De fleste strøk i sivile fag, noen ble leie, enkelte ble utvist.

J eg reiste hjemmefra med blandede følelser. En reiste mot noe

nytt og ukjent. Noe måtte en unggutt ta seg til. En fikk middelsskolen;

utdannelse, klær og opphold var gratis.

Dajeg om kvelden steg av toget i Halden, traff jeg to fra Rjukan.

De skulle inn samme skole.

Tre husville og ukjente gutter lette etter et sted hvor en kunne

overnatte, streifet om i flere gater, gikk over brua og tilbake igjen.

øverst i gata mot festningen sto det en husvegg et skilt:

«Logi». Over døra sto navn stedet: «Stjernen». Da kom jeg til å

tenke dette: «Stjernen ledet vise menn». - Det passet ikke

oss, men vi hadde søkt ut for å lære - jakt etter visdom - i første

rekke husrom, og det lyktes.

Der tok to damer i mot oss beste måte - mor og datter. Den

unge var meget pen og henne tråff vi ofte siden. Deilig å komme i

hus - få mat og hvile ut.

Da vi neste morgen dro gjennom den gamle festningen, brukte vi

flittig våre nysgjerrige øyne. Man støtte skanser, voller og murer,

massive porthvelv med tunge jerndører boltet fast. Vi kikket

støtter og leste innskrifter over falne helter - generaler, og

oberster.

Minnestøtten over svenskekongen, Karl den 12. sto i generalparken:

«Han kunne inte vika - blot falla kunne han.» Den rev tyskerne

ned i siste krig og herjet noe sørgelig i området.

I grunnen likte jeg meg ikke. Det så fengselsaktig ut, og her

skulle vi verve oss for nesten fire år.

Det søkte få det året, så skolesjefen ringte til Kristiania og fikk

tak i 6 som strøk tilopptakelsesprøve ved Ingeniørvåpenets skole.

Først måtte vi gjennom aspirantkurset - 4 måneder teori og siden

4 måneder rekruttskole. De som besto prøven, ble om høsten oppflyttet

i l. klasse. I planen sto det at skolen førte fram til middelsskoleeksamen,

men dertil hadde vi likeså mange militære fag

pluss vakt og kokketjenester - noen - de kvikkeste, ble gjerne opppassere

for offiserene. Hele skolekompaniet var ca. 120 mann.

Dessverre, snart mistet vi begge lektorene Hartvig og Muller;

sistnevnte var også stortingsmann. Da de to sluttet, gikk skolen for

105


, I

I

kom ut av flokken med knyttede hender og ropte: «Jeg er feier

Idd og jeg skal nok også klare å feie denne plass, ikke med koster

og skrape, men med mine never.»

Det var litt aven forestilling, og alt oppløste seg i latter og moro.

Siden ble forholdet mellom oss elever og steinhoggerne det aller

beste - ble kamerater - takket være feieren. Vi trenet sammen og en

flink spiller i vår klasse gikk inn deres lag og var med dem

turneer, ja endog til Sverige. De spanderte og gjorde mye stas av

ham. Den gutten hadde det morsomt. Vår lønn var 25 øre dagen,

siste året som korporaler fikk vi 45 - lønning hver 10. dag.

På lønningsdagene var vi gjerne Alf Hansens konditori og tok

kaffe og wienerbrød av og til kafe Phøniks. Ville vi kino,

måtte vi gå konditoriet forbi.

Divisjonsmusikerne var populære og de kunne blåse. Stundom

møtte de opp utenfor Halden når vi kom fra utmarsj og gikk i teten

gjennom byen og spilte festlige militærmarsjer. Da ble en varm om

hjertet. En kunne være helt utkjørt - segneferdig med verking i

føtter og skuldrer; men når de korpulente, godslige musikere blåste

opp, steg humøret, og når sjefen nedi Storgata kommanderte:

«Manøver!», da merket man ingen utmattelse, kompaniet vokste

flere tommer - en følte seg så begeistret.

Haldenserne stanset opp, sto i vinduer eller dører. «Gutta» kastet

gjerne øynene til to sider, speidet etter jenter (kvins), smilte og fikk

stundom varme smil igjen. I den tiden pleide jentene å'rødme.

Når musikerne bøyde av i en sidegate - forlot oss - da hadde vi

den bratte festnings bakken igjen, og fikk lov å ta tida til hjelp.

En nyansatt løytnant ville ha oss til å gå opp bakken i manøvermarsj

etter en lang utmarsj rundt Femsjøen. Vi rakk halvveis. Da

besvimte flere og stupte, segnet om i veigrøfta. Da ilte sersjanten

bort og mente at dette gikk ikke an.

Øyeblikkelig tok løytnanten til vettet og kommanderte: «holdt

og hvil!» Det var heldig, ikke minst for løytnanten. Dette vakte

oppsikt. Fra husene kom snille folk ut med vann til de mest medtatte.

De kjørte oss umenneskelig, mener jeg. Stundom hadde en inntrykk

av at det var om å gjøre å plage oss. I 1. klasse kom det ordre

om at vi skulle ha vakt i juleferien enda det sto i skoleplanen at da

hadde elvene 1 uke fri.

Dette var urettferdig ogvi ble enig om å nekte. En gutt fra Lier

forfattet en protestliste, satte sitt navn først, fikk samtliges underskrifter

og gikk til sjefen. Da ble det brøling. Gutten fikk sparken

og var glad for det; han vinket farvel, smilte og syntes synd oss

som måtte ta vakta, og fortsette ved skolen.

Parader og «kakebu» var lett å dra seg. Man var ikke voksen

108

før en hadde sittet inne noen døgn. Jeg slapp med 13; mange hadde

ca. 20, en ca. 40.

De militære satte et visst preg byen, og kanskje aller helst

elevene fulle av ungdom og mot der de sværmet omkring i fine

uniformer.

«Mitt hjerte brenner for de røde renner . .. ,» ropte jentene.

«Mitt hjerte klapper for de blanke knapper». Av og til slengte de

«Knokær» etter oss.

(Skrevet 1972)

Trekkspillkongen Harry Syvertsen fyller 75 år

Harry Syvertsen har feriert ved Kragerø i nesten 30 somre og gledet

mange med sin musikk. På bursdagen lørdag 11. februar 1978

samles slekt og venner i Manglerudhuset for å hylle n ' Harry som

han alltid er blitt kalt. Det kommer i alle fall ikke til å mangle noe av

mat og drikke og ikke minst trekkspillmusikk når dagen feires.

Kanskje han blir nødt til å ta et av sine glansnummer for eksempel

«Dikter og bonde» av Supe som han briljerte med da han i 1926

vant verdensmesterskapet i Cirkus Verdensteater.

N'Harry fikk et en-raders trekkspill av faren da han var 4 år.

Spillet kostet en krone. Senere fikk han et to-raders og 7 år gammel

fikk han sitt første engasjement i pausene Grunerløkka Kinomatograf.

En krone var betalingen for kvelden.

I 12-årsalderen fikk Syvertsen sitt første kromatiske spill og ble

norgesmester og trekkspillkonge. Etter skolegangen reiste han

rundt i landet med Hans Eriksen og besøkte også de fleste land i

Europa. Da Syvertsen var 17 år reiste han og Eriksen til USA og

holdt konserter der. Men det var nå her i landet han spilte mest og

hadde fast engasjement i Rosekjelleren der Einar Rose kalte ham

for «trekkspillets Paganini». Det er blitt sagt om Harry Syvertsen

at når han spilte smektende sjømannsvalser så kunne man høre

dragsuget av bølgene og alltid henrykket han et stort publikum.

Han har også spilt alene og sammen med andre for kong Haakon

og hans hus og ble i sin tid regnet for landets første trekkspill.

Det er helst gammel dansemusikk n'Harry foredrar, men han

mestrer også klassisk, overtyrer og liknende.

- Man kan ikke leve av å spille trekkspill, sier Syvertsen og har

jobbet som kranfører NEBB i 20 år. Sommeren 1976, i sitt 74 år,

dro han sammen med Ruseløkkens ungdomskorps Amerika-

109


middelalderens største personligheter, og gjennom 37 år gikk hun

fra seier til seier, kanskje nettopp fordi hun var kvinne, vant hun så

stort, for motstanderne syntes vel ikke at de så godt kunne føre krig

og vold mot en kvinne, og de beste egenskaper en kvinne kan ha,

var representert i henne, og hun brukte dem i fredens tjeneste, og

hennes tid var en fredfull herskertid. Dronning Margretas livsverk

blir så mye mere beundringsverdig når en vet hvor liten anseelse

kvinnen hadde den tid.

Sønnen Olav døde i 1387 bare 17 år gammel.

Skåtøy Bonde- og Småbrukerlag er 40 år

Jubileumsfest Skåtøy snart

Skåtøy Bonde- og Småbrukerlag ble stiftet i året 1921 den 20. april

og i nærmeste fremtid akter laget å feire 40 års jubileumsfest

Skåtøy forsamlingshus. Lagets første formann var lærer S. Strand

som dengang var ansatt i Bråtøy krets.

Det var kirkesanger S. Fedje som holdt det første foredrag

Skåtøy for 40 år siden da laget begynte. Fedje var visstnok formann

i Norges bonde- og småbrukerlag.

Før året var omme, var medlemstallet oppe i 56 stykker. Året

etter ble Thv. Korsund formann og holdt til 1930. I de første

årene ble sammenkomstene holdt skolen. I 1930 ble O. Paust

Andersen formann og ble avløst i 1932 av gartner Paul Nilsen som

sto til 1936. Da tok Thv. Korsund over formannsvervet igjen og

holdt det gående gjennom krigens dager like til 1950. Da overtok

Carl Darefjeld som har 7 års formannstid bak seg, og Lars Braatane

2 år.

På jubileumsfesten blir Landbruksselskapet representert.

Skåtøy krets har i grunnen mye å takke Småbrukerlaget for som

i de siste 10-12 år har virket som en velforening i kretsen.

Gjennom de 40 år har Småbrukerlaget tatt opp mange saker av

forskjellig art og delt ut mange penger til nyttige formål. En har

inntrykk av at det er interesse for jubileumsfesten Skåtøy.

112

Jubileumsfest i Skåtøy

Bonde- og Småbrukerlag i 1961

Lagets første formann også tilstede

Skåtøy Bonde- og Småbrukerlag feiret søndag sitt 40 års jubileum

med vellykket fest Skåtøy forsamlingslokale. Rundt 70

mennesker, vesentlig fra Skåtøy krets, var tilstede.

Løytnant Thv. Korsund var festtaler, noe han klarte med stort

hell. Han ønsket velkommen, og hans korte innlegg gjennom kveldens

program var spekket med humor, replikkene var kvikke og

satte folk i godt humør fra første stund.

Lagets første formann, 79 åringen lærer Strand, var kommet den

lange veien fra øvre Seljord. Strand fikk mange godord for den

enestående interesse han hadde vist for lag og husdyravl til beste

for distriktet.

Strand takket for innbydelsen og ønsket laget alt godt. «Det er

morosamt for meg å komme hit og treffe gode kjenningar.»

Sekretær Bolstad var også tilstede som representant for landbruksselskapet.

Fylkeslandsbrukssjef Baardseth, som var forhindret

fra å komme, hadde sendt hilsen.

Ved festbordet talte de fleste formenn i 40 års perioden, og noen

hadde innlegg også senere kvelden.

Ved kaffebordet gratulerte Bolstad 40 års laget, og etter at 40 års

beretningen var lest, komplimenterte han formenn og styremedlemmer

for godt samfunnsnyttig arbeid. Han nevnte de mange

nyttige kurs som har vært holdt med flinke vandrelærere og foredragsholdere,

opprettelsen av feavIslag og saker til nytte for øydistriktet

som bedre post- og rutebåtforbindelser. Han takket utsendinger

fra Skåtøy for saker fremsatt fylkesmøter.

Ernst Halvorsens kvartett sørget for god musikk som utfylte

pausene og skapte god allsang og stemning fra først til sist.

Alfred Bolstad er en av de øverste ledere for Telemark 4H, som i

dag har lokallag over hele fylket med 30 lag og over 700 medlemmer.

Han viste farvelagte lysbilder og fortalte fra 4H leirer og

stevner rundt i Telemark, et meget interessant emne som ga godt

samtalestoff etter. Korsund, Darefjeld og Lars Braatane kom her

med innlegg fra Skåtøy 4H og rettet spørsmål til Bolstad som ga

mange tips og råd.

Kjell Darefjeld, som i flere år har vært formann i 4H, fortalte at

det sto sørgelig dårlig til med gruppen, og det viste seg at de unge

fra 10 til 18 år har fått alt for lite hjelp av de eldre. De har gått for lut

og kaldt vann. Han ga uttrykk for at heretter skulle det bli en

forandring, og mange gode tanker og forslag ble reist.

«Å hjelpe de unge 4H-medlemmer er god investering, sa Bol-

113


stad,» det gir 10 fold igjen. En 4H-gruppe er et lite ungdomslag eller

en skole, uten foreldrenes hjelp går det ikke. Bolstad reiser mye

rundt om sommeren og i de siste år kan en spore en stor fremgang.

De unge har en voldsom virketrang, det gjelder å utnytte den. Og

de mange vakre bilder viste at det finnes oppgaver nok også for

dem som ikke har jord eller er interesserte i den retning. Vi så

grønnsak- og bærfelter med 4H-merker og navnebrett for hver

deltager.

En potetdyrker hadde funnet ut følgende: Prestkvern ga 2642 kg

pr. mål. Kers Pink 2336 kg pr. mål og Marius Il 2171 kg pr. mål.

A vandre oppgaver kan nevnes blomsterdyrking i villahager,

bedømmelse av husdyr, hønse-stell og sauerøkt. En gutt fra Lårdal

kjøpte seg gris, dro rundt med kjerre og dunk og fikk avfall hos

naboer. Om høsten tegnet han grisen et stort ark og skreven stil

om grisestell og foring. Jeg ser enda bildet av den stolte og smilende

gutten.

For jenter passer det godt med husstelloppgaver ledet aven flink

husmor eller husstellærerinne. I sommerleirene har de unge mye

moro, konkurranser og mange utstillinger. Om høsten premieutdeling

og amatørkonkurranser.

Til slutt fortalte Bolstad trønderhistorier og fikk stor applaus for

dette.

Carl Darefjeld takket arrangørene for godt arbeid, og'festen sluttet

med et vers av fedrelands salmen.

Historikk

Skåtøy Bonde- og Småbrukslag ble stiftet i 1921 og 2. april 1961

feiret laget 40 årsjubileum. Kretsen var meget interessert i laget, og

kjøpte inn fine dyr av Telemarksfe, både kuer, kviger og oksekalver.

Avlsoksen sto østre 0ygården hos Jens, og Olga kona

gården, var gjerne den som løste og bandt oksen og leide den ut og

inn. Noen var kjempestore, men Olga mestret dem en beundringsverdig

måte. «At hun turde», sa folk flest. Hvert år sendte

laget representanter fylkesmøter. Det ble også stiftet en 4 H

klubb med styre som arbeidet godt. I 1960 årene gikk laget nedenom,

og kretsen gikk inn for Skåtøy velforening som har hatt vind

i seila.

I 1957 ble Dora og Bjarne valgt til å representere fylkesmøte i

Rauland 11/8. For en strålende tur tvers gjennom Telemark, tog til

Bø videre med buss gjennom Seljord, Brunkeberg, Morgedal, var

innom det flotte Morgedal hotell hvor 7 nasjoners flagg blafret i

vinden. Snart bilte vi forbi Sondre Nordheims bauta, den sagnomsuste

skiløper, og husmannsplassen der han ble født i 1825.

114

Vi steg,av ved Raulandshuset. Om kvelden gikk vi tur til Halland

i den fine fjellufta og så utover Totak-vann mot Raulandskjerka.

Det var full-måne, og i vest så vi snøflekker, med grønsvær

omkring og snø breer høyere til fjells. Lensmannen i Lunde Edvind

Straume, bror til skuespilleren, Gisle, ønsket velkommen.

Vise-ordføreren orienterte litt om det vidstrakte Rauland med

bare 1500 innbyggere men med mye skrinn ,og steinet jord med

bakket lende, høyfjell og vidder, og avsluttet med et velkommen til

Rauland.

Etter to vers av: «Mellom bakker og berg» holdt lensmann

Straume minnetale over skolestyrer Olav Meland, den gamle interesserte,

godviljens mann, den ruvende skikkelse alle årsmøter

gjennom mange år. Straume var i en årrekke formann i fylkeslandsbrukstyre

valgt av Departementet. Som ung mann var han

lærer i Dr.dal, leste jus og tok siden juridikum, og husker jeg rett,

ble han gift med datter til gammel-lensmannen i Lunde.

Baardset leste årsmeldinga og kom med en historik fra 1777 da

landbruksselskapet ble stiftet. Fra 1917 mistet selskapet sitt private

ansikt og fikk et mere offentlig preg og ifra 1955 er det nærmest

blitt en statsinnretning.

95 år siden Martin Dybvik slo G. von Krogh

«skeiser» i 1884

«Dybvik-guttane» hette Severin, Johan og Martin. De to yngste

var tvillinger. Alle tre var interessert i sport. Den eldste og Johan

Martin Dybvik. 84% år

gammeL «skeiser». BiLdet

tatt i Minneapolis

USA i 1949.

115


var ivrige kappseilere, og Johan var også skarpskytter. Et år ble

han Telemarksmester.

Flere har fortalt om det berømte løpet. Min mor hadde sine barnog

ungdomsår Lovisenberg født i samme år som tvillingene.

Hun så løpet og husket de to yngste som noen sjeldne pene og

kjekke ungdommer. Martin førte seg så nydelig isen.

Løpet gikk for seg Hellefjorden nokså langt inne i nærheten

av Berg. Der var isen glimrende, speilblank og hard. De hadde først

prøvd seg fjorden og Skjærskjenn, men der var isen bløt.

Det var meningen at verdensmesteren Axel Paulsen skulle ha

møtt Martin. Paulsen hadde nylig kommet hjem fra U.S.A. med

amerikansk mesterskap med premier, medalje og berømmelse.

Det var turnforeningen i Kragerø som absolutt ville ha en match

mellom de to.

Men Paulsen ble forhindret og sendte stedfortreder G. von

Krogh som ble regnet for å være hovedstadens tredje beste løper.

Krogh var handelsreisende og kom innom. I hans følge så man

flere flotte bykarer, Nicolay Wiborg var en av dem.

En mengde tilskuere møtte, og spenningen var stor. Det vrimlet

av guttunger som ivrig beskuet den stilige løpers drakt og «skeiser».

Dybvik hadde alminnelige klær og stokkskeiser med hjemmesmidde

jern med stokker - helst av bjerk og kunne ingen

måte sammenlignes med moderne lengdeløp. .

På Helle brukte de å ta stykker av kasserte sirkelblad og laget

skeisejern (stål). De viste seg å være svært gode. Det fortelles at

Martin slipte sine «skeiser» etter alle kunstens regler hos den flinke

smeden Helsøya, den siste som bodde i det gamle huset.

De aller fleste holdt Kristiania-mannen som favorit. Martin

var en høy, kraftig kar og var Hamar seminar og hadde konkarde

(merke) i lua. Han var stø og rolig, viste ikke tegn nervøsitet.

Så bar det av sted, begge med armer rygg. Ungene fulgte med

et stykke utenfor banen. Omtrent halvveis begynte Martin og dra

forbi. «Ja, men han Krogh har ikke fått farten opp enda,» ropte

noen. «Bare vent: Han slipper nok ikke gutten så langt fra seg.»

Martin bare økte og hadde krefter i behold. G. von Krogh tok i av

makt, ble sint og var rød i fjeset da han kom inn med Martin langt

foran. «Det var en stor skam å bli slått aven bondegutt,» tenkte han

vel. Det utrolige hadde hendt.

Krogh ble gjort litt narr av. Flere syntes han møtte opp med et

overlegent vesen. Og noen ropte: «Sett deg rompa, Krogh!» Ja,

slik ble det fortalt.

Flere studerte skjærene til de to. Martins pekte helst framover,

de fleste gikk med mere skrå skjær.

Ingen i distriktet slo noensinne Dybvik skeiser. Den verste

116

konkurrenten var Thomas Breivik fra Farsjø. Han tjente hos pastor

Bredal i Sannidal. De konkurrerte ved flere stevner sammen med

drangedøler og andre bygde gutter. Av og til var ledelsen foran

Breivik ikke så stor.

Martin Dybvik kunne utvilsomt ha blitt en stor «skeisernester»,

hvis han hadde skaffet seg lengdeløp og lagt seg i trening. Mens

han gikk Hamar lærerskole, så han Axel Paulsen i aksjon, merkelig

nok, Martin hadde mistet interessen. Skolearbeidet tok all

hans tid. (Skrevet i 1961)

«Pressens skogdag» en mandag i september 1972

ble ledet av skogsjef Sigmund Haave med eksperter

fra stat og fylke

Emne: Tørrlegging av vannsyk myr og skogmark med planting,

gjødsling og etterarbeider er brennaktuelt i dag.

Forrige mandag hadde Telemark fylkeskontor invitert til en

«Pressens skogdag» i Drangedal. Grøfting av vannsyk myr og

skogmark var dagens tema. Dertil fikk vi se resultater fra tidligere

års grøfting av plantefelter samt en grøftemaskin i aksjon Sandvik

gård som eies av Bernt A. Grøgaard - formannen i Drangedal

skogråd som tok initiativet til innkjøp av nevnte grøftefreser i

herredskogmester Danevads funksjonstid.

Med fullt utstyr kostet grøftefreseren Kopo hundre tusen kroner

og kjøres av Haakon l\fjaanes og Erling Gudbrands.

Fra juli måned har de grøftet like så meget som hele fylket

presterte i 1971 - 31500 meter grøft med 60 cm dybde og skrå

vegger.

Beste prestasjon har vært 535'm en dag, gunstig mark har

den kapasitet for 1 000 meter pr. dag og nede i en pris av 40-50 øre

pr. m, det samme som en betalte i 1930-årene.

Freseren har fire bakhjul med en enestående flyte-evne og kan

forsere seg gjennom 50-60 cm tæle, med andre ord en vidundermaskin

- men stein er den ømfiendtlig for. Det var fylkesskogmester

Omtveit som fortalte om maskinens egenskaper.

Myra de grøftet er ca. 35 dekar med 8 m grøfteavstand som

varierer fra 10, 20, 30 m, alt etter fuktigheten.

Når freseren har gjort godt ifra seg i Drangedal, skal den forflyttes

til andre bygder, gå omgang.

117


Dette ble bevist i konsentrasjonsleirene og bombetokter over

London, noe som bare det brutale kjønn herjet med i banditten

Adolf Hitlers tid og siden.

Statistikken viser at kvinner lever lengst overalt jord untagen

i India. I 35 års alderen dør det 1400 menn for hver 1000 kvinner,grunnen

er nok for en stor del at menn er mere utsvevende, og er i

besiddeIse av dårligere sæder.

Vi menn må nok finne oss i at våre koner kommer til å overleve

oss generelt sett.

Det viser seg at for hver kvinne som stammer, er det fem mannlige.

Mannfolk flest kommer til kort i diskusjon med kvinner, og er

mannen fornuftig og ridderlig, lar han kvinnen beholde siste ordet.

Morsomt er det å lese om Askeladden som målbandt prinsessenved

hjelp av knep.

Ordblindhet og døvhet forekommer oftere hos menn, -likeledes

skallethet som skyldes løsaktighet - i hårbunnen - selvsagt. Før i

tiden var håret kvinnens pryd - den gang de pleiet det.

Det er flere menn sinnsykehus enn det er kvinner, og det,

kommer ikke derav at kvinner er bedre skikket til å drive mannen

fra forstanden enn omvendt.

Det er fra 5 -7 ganger så mange mannlige alkoholikere' som kvinnelige.

Ofte var det slik før dessverre, at mannen narret en kvinne,

eller flere, til å drikke fra «bøljan» av.

Selvmordsprosenten ligger langt høyere hos menn. Det er bevist

at for hver tredje kvinne som begår selvmord er det ti menn som tar

livet av seg.

I den tid har de funnet ut at det er ti ganger flere menn som lider

av åreforkalking enn det forekommer blant kvinner. Skjønt det

høres utrolig ut.

Kvinner flest er vel så modige som menn. Tenk! - de gleder seg til

å føde barn enda det er en smertefull prosess. Av og til er fødselen

forbundet med livsfare, - de setter livet inn. Og ca. 1300 timer

krever barnet det første leveåret -for en oppofrelse.

Det må være uendelig trist å føde barn i denne krigerske mannfolkstyrte

verden. Aldri før har det vært så ille.

I Middelhavet opererer for tiden et hangarskip (en gigant), fra

U.S.A. med 5000 mann ombord - topptrente folk - elitegaster -

ferdige til aksjon korteste varsel. Skipet er utstyrt med det

farligste og mest moderne krigsmateriell jord, og de 5000 er

istand til kort tid å jevne ut et land Spanias størrelse.

120

Er det ikke forferdelig?

Nå er det tide å sette flere kvinner inn i styr og stell - både i

kommuner og Storting.

I høst og siden er kvinnene istand til å øve en kjempestor innflytelse

ved høstens valg over hele landet.

Undertegnede er nå så gammel at jeg er for intetkjønn å regne.

Derfor kan jeg skrive slik om mannen.

Det er i grunnen få kvinner som blir forbrytere. Det viser statistikken.

Og i dag kan kvinner få barn uten menn. Er ikke det

tilfelle?

Barnehavesaken 1979.

Norsk Lærerlag (NL) har 42 000 medlemmer og for første gang i

historien valgte de i fjor en kvinne til formann - Kari Lie. A stå i

brodden for en så stor flokk med så mange mange slags elementer i

seg - er litt aven oppgave. Utmeldelse og trusler om å danne eget

lag er ikke av ny dato, noe som jeg kan bekrefte som har 51 års

medlemsskap bak meg.

Det varte ikke lenge før den nyvalgte formannen, Kari Lie, fikk

nok å svare gjennom Norsk Skoleblad, og ble utsatt for hogg.

Flere prøvde å støtte henne, og en sa det slik:

«Er det fordi hun er kvinne?»

Jeg synes Kari Lie har orientert og svart korrekt for seg også

gjennom dagspressen og TV. Særlig beundrer vi hennes velskrevne

artikkel i Aftenposten den 28/2. Overskriften er denne:

Barnehavesaken - frihet - for hvem?

Dersom de ulike barnehaveeiere skulle få stille hver sine bestemte

krav om personlige livssyn overfor folkeskolelærerne, da

ville det ikke være lenger noe som het et fritt og åpent arbeidsmarked

for disse personer. Da ville den frie yrkesutdannelse det

faglige grunnlag bli en illusjon og et rent narrespill.

Det var etter et foredrag av Kjell Magne Bondevik som det sto et

referat av i Aftenposten 9/2, som Kari Lie følte seg provosert til å

svare - med overskrift:

Barnehavesaken gjelder frihet for kirken

Tar bare med noe av Kari Lies innlegg - svar:

«Enhver barnehave er forpliktet til å drive sin virksomhet etter

lov om barnehaver vedtatt av det norske Storting og Norsk Lærerlag

har hevdet at den som tilsettes må være forpliktet - lojalt å

arbeide i samsvar med dette formålet.

121


I

I

Det har aldri vært meningen med det sterke offentlige engasjement

at private eiere skulle få råde helt fritt i eget hus?"

Mot slutten uttrykker Kari Lie et sterkt ønske:

«La ikke barnehavene bli det område åndskampen i vårt land

skal slå sterkest ut.» Kari Lie føyer også til: «Jeg vil ikke som K.M.

Bondevik sette stand i noen retning om hvem som forkludrer

realitetene. Enhver person som er engasjert i saken får stå fritt å

gjøre sine egne refleksjoner».

Ikke bare vi eldre, men også mange andre mener a,t nå er det

tide for styret i Norsk Lærerlag og red. i Norsk Skoleblad å sette

punktum i striden om barnehavene, nettopp fordi det er en sak for

Storting og kommuner å rydde opp i.

Har arrestanten penger, så la ham betale skyssen

Da «polti-Otto» gikk 28 timers vakter og opprettholdt ro og

orden i Kragerøs gater sammen med tre andre konstabler

Polti-Otto har fylt 80 år. I kirkeboka heter han Johan Otto Nilsen;

men da han patruljerte i byens gater, sa vi alltid «Polti-Otto» - da

hørte han med i bybildet. Det var en real og pliktoppfyllende

politimann - en håndfast kar.

Han var først sjømann i 12 år - siden polis i 30 år, - seilte som

dekksgutt, jungmann, fyrbøter, donkeymann og 2. maskinist.

Otto tok til sjøs i 14 års alderen i 1908 som dekksgutt med jungmanns

hyre kr. 18,- pr. måned. Sin første tur gjorde han med D.S.

«Roma» - tilhørende O.A. Lindvig. Jørgen Farsjø var skipper; besetningen

var 12 mann. De hadde islast til England. Den båten

var jeg med i 9 måneder og 12 dager, sier Otto. Ombord i «Roma»

levde vi som «grever», og Otto Malmberg var en flink stuert, 2.

maskinisten het også Otto.

En gang holdt vi å bli brukket ned ved Lands End, og båten

ble stygt ramponert. Vi måtte sette kurs mot Norge. Mitvinters

kom vi til Kragerø - råk måtte skjæres så båten kom inn ved

Heuchverven; den ble reparert i Porsgrunn.

Neste gang tok Nilsen ut med Langesundsbåten «Sara». Der

levde de så dårlig at folk til stadighet rømte. I London rømte 7 to

kvelder - i Stockholm 3, og der ble stuerten sparket i land. Jeg

måtte hjelpe til i byssa, sier Otto - og bære mat, oppvarte skippe-

122

ren. Da vi neste gang kom til England, fikk vi ny stuert - en svenske,

men maten ble dårligere enn noensinne; - han fikk vel for dårlig

å stelle av.

En jul lå de i St. Petersburg, og julaften ventet de ekstraforpleining;

men fra byssa fikk hver mann en kjøttkake «preserva»

delt i to - og så godt som uspiselige poteter.

- Dufå7· bære stigen da Langkjær.

- Nei, vi trenger ingen stige, jeg løfter deg opp Peder.

123


II

Otto husker flere by originaler fra sin barndoms tid. Malbert var

en tørr spjæling, men der var krefter. Han huket seg ned, la nevene

rundt sekkesnuta, reiste seg opp og bar 100 kg sekker til baker

SkjeI der baker Tellefesen holder til i dag, for jobben fikk han 25

øre.

Even "Stikkær» gikk ofte og pratet med seg «sjø!», - så hadde vi

politimester Potifar, brødrene Vindhanane, Flink og Rask og flere.

- De burde ikke ha opphevd løsgjengerloven og nedlagt kurstedene,

sier Nilsen. - I dag sitter det fyllikker og andre benker

i byen og drikker og handler klokker. Ja hvor som helst drikkes

det øl og andre saker brygger og i parker. Den slags ble aldri tålt

i vår tid. Denne flaske-knusingen er en skam - til spott og spe.

Mange ble kurert Opstad og de andre anstalter, og der måtte

de gjøre noe til nytte. I dag driver fylliker bare «dank» og hever

understøttelse.

Alkoholmisbruket tiltar for hvert år- det glir ut. Opptøyer blant

ungdom og narkotika-utskeielser er uhyggelig for samfunnet - et

farlig onde.

Otto Nilsen fikk et hjerteonde i 1953 og har siden tatt det med ro.

Han er helt åndsfrisk og husker fabelaktig godt - og følger godt

med i det som hender i dag.

Vi ønsker polti-Otto en lykkelig alderdom.

1974