Skriftserien 2-2000.pdf - Nei til EU
Skriftserien 2-2000.pdf - Nei til EU
Skriftserien 2-2000.pdf - Nei til EU
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
LYDSTATEN SVERIGE<br />
fra Vänsterpartiet. Begge var framtredende <strong>EU</strong>-motstandere i kampanjen<br />
fram <strong>til</strong> folkeavstemningen 13. november 1994. Wibe var den tyngste og tydeligste<br />
økonomen på nei-sida. 30-årige Sjöstedt var nestleder i «Nej <strong>til</strong>l <strong>EU</strong>».<br />
Sören Wibe trakk seg etter én periode. Sosialdemokratene ville i 1995<br />
gjerne ha en markert <strong>EU</strong>-motstander på lista for å trekke nei-velgere <strong>til</strong> valglista<br />
si. Men etter han var valgt, var presset stort for at han skulle holde <strong>EU</strong>kritikken<br />
for seg sjøl – både i <strong>EU</strong>-parlamentet og hjemme i Sverige. Det ble<br />
en uholdbar situasjon. I stedet har han sammen Jan Å. Johansson skrevet en<br />
grundig dokumentasjon av de svenske erfaringene med <strong>EU</strong>-medlemskapet.<br />
Og han har nylig tatt på seg vervet som nestleder i «Nej <strong>til</strong>l <strong>EU</strong>». Det går mot<br />
ØMU-kamp i Sverige.<br />
Demokratiet svekkes<br />
Johansson og Wibe konkluderer boka si slik (s.28-29):<br />
<strong>EU</strong> innebærer en kraftig svekkelse av det svenske demokratiet. Makt føres<br />
fra den svenske Riksdagen <strong>til</strong> <strong>EU</strong>s institusjoner, <strong>til</strong> Kommisjon, Parlament og<br />
Råd.<br />
<strong>EU</strong> minsker kraftig medborgernes muligheter <strong>til</strong> å delta, <strong>til</strong> å holde seg informert<br />
og <strong>til</strong> å kontrollere de politiske prosessene. Bare de med gode<br />
språkkunnskaper og <strong>til</strong>gang <strong>til</strong> internasjonale media kan følge med i hva<br />
som skjer.<br />
Samtidig holdes det skjult hva som faktisk foregår. Innen Kommisjonen<br />
og Parlamentet er man helt åpen og klar over at den innerste meningen med<br />
<strong>EU</strong> er å forvandle et system av uavhengige nasjoner <strong>til</strong> en stor føderasjon.<br />
Men i de enkelte land, for eksempel Sverige eller Storbritannia, benektes<br />
dette iherdig av de ansvarlige politikerne. (…) Velgerne føres bevisst bak lyset<br />
i forhold <strong>til</strong> den store målsettingen med prosjektet.<br />
Det svenske utenriksdepartementet står ikke fremmed for så kritiske<br />
synspunkter. Lederen for departementets idé- og analysegruppe, Ingmar<br />
Karlsson, skrev allerede våren 1995 et 18 siders dokument som ble lagt fram<br />
i all fortrolighet for <strong>EU</strong>-nemnda i Riksdagen. Dokumentet ble kjent ved en<br />
lekkasje fra medlemmer av Miljöpartiet. I dette dokumentet framholdes det<br />
at <strong>EU</strong> mangler demokratisk forankring, at en forbudsstat er politisk umulig,<br />
og at det ikke lenger er mulig å narre folk lenger inn i «en stadig tettere union»:<br />
«Jo mer <strong>EU</strong> griper inn i og styrer europeernes daglige liv, desto mer åpenbar<br />
blir mangelen på legitimitet. Eurokratene betraktes ikke som de første europeere,<br />
men som overbetalte byråkrater som blander seg inn i saker som ikke<br />
vedkommer dem.» (det ny Notat 30.6.95)<br />
Hans Hegeland har i en lisensiatavhandling fra november 1999 gått inn<br />
på hvordan Riksdagens rolle har endra seg. Store politikkområder er flytta<br />
fra Stockholm <strong>til</strong> Brussel. Det gjelder blant annet landbrukspolitikken og store<br />
deler av handelspolitikken, den økonomiske politikken, arbeidsmarkeds-<br />
NEI TIL <strong>EU</strong>s SKRIFTSERIE – NR. 2 2000<br />
SIDE 5