INNHOLd: - Oslo Museum

50
Byoriginalene –
anonyme kjendiser
Even Saugstad
Luse-Frantz, Snipp-Møller, Homansbyens Dronning og Sving Deg.
Vi har hørt navnene og kanskje også sett noen av dem. Men hvem
skjuler seg bak kallenavnene og bak ansiktene til byoriginalene som
levde – og fortsatt lever – i Oslo?
Byoriginaler var og er synlige i bybildet,
enten de vil det eller ikke. Noen har alltid
hatt behov for å stikke seg fram og bli lagt
merke til, mens andre blir lagt merke til
selv om de ikke ønsker det. Luse-Frantz
(1883 - 1958) var en typisk representant
for den siste kategorien. den unnselige
og enfoldige skrap- og flaskesamleren var
et fast innslag i bybildet fra 1930-tallet og
fram til han døde i 1958.
Luse-Frantz med kjerra
Byoriginalen het egentlig Frithjof Kristiansen,
og faren var kull- og vedhandler i
Oslo sentrum. denne geskjeften overtok
sønnen etter at foreldrene døde. da de
enkle forretningslokalene måtte rives, sto
Frithjof på bar bakke.
«det eneste du eide var en kjerre,
og troen på en mild, rettferdig Gud»,
sang Lillebjørn Nilsen i sangen som har
gjort Luse-Frantz kjent også for yngre
grupper. denne håndkjerra ble hans
eneste sikre holdepunkt etter at han
måtte forlate kull- og vedbua han hadde
overtatt etter sin far. Han samlet flasker,
jernskrap og annet metallavfall som ble
solgt videre til skraphandlere. Uten hast
flakket han vidt om i byen – i Vika, opp
mot Homansbyen, på Grünerløkka og i
området rundt Trefoldighetskirken. Hver
dag var han å se, enten med en sekk
på ryggen, eller med den skrøpelige
kjerra. Kjerra står nå på Oslo Museum,
Bymuseet.
En periode bodde han som uteligger
under en veranda i Oscars gate, senere
fikk han leie et lite rom hos to snille, gamle
damer i samme område. Senere i livet
tok han til takke med et loft, en kjellerbod
eller en krok i et fyrrom som nattkvarter.
Frithjof Kristiansen var en både ærlig
og gudfryktig kar, selv om hans uflidde
ytre kunne gi inntrykk av noe annet. Han