INNHOLd: - Oslo Museum

8
Mathia Collett – vis og god
Jorunn Sanstøl
I enden av den store alleen, ved Frogner Hovedgårds gamle barokkhage,
står det et gammelt monument som vitner om en forgangen tid. På
alle fire sidene av basen kan vi lese: ”Mathia Anker - viis og god - fød
den 28de May 1737 - død den 21de juli 1801.”
det var den rike og mektige Bernt Anker
som var oppdragsgiver for monumentet
over sin avdøde hustru. Bernt Anker var
uten tvil den personen i 1700-tallets Christiania
som har gjort seg mest bemerket.
Han var landets rikeste mann, og han
hadde stor innflytelse på de fleste områder
i sin samtid. Hans mange eiendommer
og foretak er godt dokumentert, og vi har
kjennskap til hans kulturelle og sosiale
aktivitet, og til hans forfengelighet. Hans
hustru Mathia 1 derimot er noe utydelig for
oss, der hun befinner seg i skyggen av
sin høyst synlige mann. det er skrevet
mye om Bernt Anker, Mathia er de fleste
stedene så vidt nevnt.
Hvem var så denne Mathia som har
fått et monument etter seg i en tid da
monumenter av dette slaget var meget
sjeldent i Norge?
Familiebakgrunn
Christiania på 1700-tallet var en liten by
med trelasthandel og sagbruksdrift som
de viktigste næringskildene. Fra 1600tallet
og utover på 1700-tallet ble det på
grunnlag av store skogforekomster og
trevirke etablert en sosial elite, det såkalte
trelastpatrisiatet. det bestod av noen få
familier som etablerte store formuer og
som dominerte livet i byen både sosialt,
økonomisk og kulturelt. Familiene Anker,
Leuch, Collett og Elieson tilhørte denne
sosiale eliten, og de var stort sett inngiftet
og i slekt med hverandre.
Mathia var født Collett og hørte til
i Christianias øvre sosiale sjikt. Hennes
farfar, James Collett (1655-1727), kom
til Norge i ”handelsanliggender” i 1683 og
skulle etter hvert bosette seg i Christiania.
Han tok ikke borgerskap i byen, og først