Skien kommune 2004 - Telemarkskilder - Høgskolen i Telemark

telemarkskilder1.hit.no

Skien kommune 2004 - Telemarkskilder - Høgskolen i Telemark

HOVEDUTVALG

HELSE- OG

SOSIAL

Heidi Hamadi

Politisk ledelse 2008–2011

HOVEDUTVALG

KULTUR- OG

UNDERVISNING

Hedda

Foss Five

BYSTYRE

55 representanter

ordfører

Rolf Erling Andersen

FORMANNSKAP

13 representanter

ordfører

Rolf Erling Andersen

Bystyret er kommunens øverste organ og velges hvert 4. år.

For perioden 2008–2011 har det følgende sammensetning:

ARBEIDERPARTIET

(21)

Rolf Erling Andersen

Hedda Foss Five

Arnulf Rafgård

Knut Einar Aas

Odin Adelsten Bohman

Ingjerd B. Martinsen

Torunn Hauen Aks

Unni Thorkildsen

Tore Frank Pedersen

Dler Khurshidi

Jan Helge Knutsen

Harald Christiansen

Arne Wallin

Siv Dalen Borgen

Maja Foss Five

Ole Geir Hoppestad

Sigmund Steenbuch

Øistein Andersen

Arnt Halvor Haugen

Ann-Mari F. Knutsen

Dagfinn Øksenholt

SENTERPARTIET (1)

Trond Ballestad

RØDT (1)

Even Ulsnæs

HOVEDUTVALG

TEKNISK

Gustav Søvde

FREMSKRITTS-

PARTIET (14)

Lars Lindskog

Vidar Berg

Jørn Inge Næss

Nils Olav Skilbred

Dag Christoffer Kise

Karianne Hansen

Turid Killie

Hilde T. Brekke

Øyvind Andersen

Åge Mathisen

Stein Olav Aasland

Thor Arild Bolstad

Mia Jacobsen

Jan Ove Lia

HØYRE (6)

Jon Olav Stensrød

Emilie C. Schäffer

Atle Aastad

Ragnar Sten Bjørge

Kari Lise Holmberg

Lisbeth Drageset

VENSTRE (3)

Geir Arild Tønnessen

Gustav Søvde

Susanne Rimestad

HOVEDUTVALG

NÆRING, ARBEID

OG MILJØ

Knut Einar

Aas

KONTROLLUTVALG

Magnhild

Holmberg

ADMINISTRASJON

OG LIKE-

STILLINGSUTVALG

Ingjerd B.

Martinsen

KRISTELIG

FOLKEPARTI (5)

Geir Jørgen Bekkevold

Hilde Øvrebø

Gro Eva Linna

Knut Janøy

Hans Edvard Askjer

SOSIALISTISK

VENSTREPARTI (4)

Heidi Hamadi

Åse Gro Bakke

Frida Sviland

Halvor Ringhus

Fet skrift =

formannskapsmedlemmer


INNHOLD

4 årets arbeidsplass

årets medarbeider

6 økonomisk analyse

16 finansområdet

20 likestilling

26 miljø

30 sentraladministrasjon:

plan- og

økonomiavdelingen

36 sentraladministrasjon:

personal- og

serviceavdeling

44 sentraladministrasjon:

øvrige enheter

52 skole- og

barnehageavdelingen

64 kulturavdelingen

70 helse- og

sosialavdelingen

76 pleie- og

omsorgsavdelingen

80 ingeniørvesenet

92 byutviklingsavdelingen

98 interkommunalt

samarbeid

kommunale foretak

interkommunale

selskaper (IKS)

eierandeler

i aksjeselskaper

110 utvalgte nøkkeltall

grafisk utforming

Nina Akersveen

trykk

Erik Tanche Nilssen as

opplag 5300 eksemplarer

Skien, mai 2009

Skien 1998 – 2008.

En utrolig vekst!

10 år går raskt. I 1998s årsmelding ble det konkludert med at vi sto overfor store

økonomiske utfordringer i årene fremover. Hva har så skjedd i løpet av 10 år?

Dessverre har innbyggertallet stått tilnærmet uforandret, fødselstallet har gått ned

og vi har vært avhengig av tilflytting for å unngå befolkningsnedgang.

Men velstandsveksten har faktisk vært formidabel!

• Utbygging av skoler på Klyve, Venstøp, Gulset, Gimsøy, Gjerpen og ny Mæla skole

samt omfattende rehabilitering av Bratsbergkleiva

• Nye barnehager som gir oss full barnehagedekning

• Pleie og omsorg for unge og eldre på Bakkane, Klosterskogen, Haugsåsen, Røymyr,

Einaren, Skottekroken og Meensveien.

• Lie kultur- og aktivitetssenter, ishall, fritidsparken, byromsprosjekter som Borgenparken,

Rådhusplassen, Handelstorgert, miljøgate Duestien og Snipetorp – og ikke

minst forsøk med grønn rådhusplass!

• Og mye, mye mer…

Når vi også vet at vi har forbedret innholdet i tjenestene våre på de aller fleste områder,

er det all grunn til å påstå at Skien blir en stadig bedre by å bo i!

I 1998 hadde vi for eks. i underkant av 1.000 årsverk innen pleie/omsorg/helse/sosial.

I dag har vi 1.500 årsverk innen de samme områder. Brutto driftsutgifter for kommunen

har økt fra 1.300 mill. kr til 2.800 mill kr. Og gjelden har økt fra 1.000 mill kr til 2.290

mill. kr.

Hvordan har denne veksten vært mulig, uten befolkningsvekst?

Den generelle velstandsøkningen i kommunene er en ting, men for Grenlandskommunene

skal generasjoner før oss ha hovedæren. Eierskapet i tidligere SKK, nå

Skagerak Energi gir oss kjærkomment utbytte hvert eneste år, og tro det eller ei, siden

1998 har vi i tillegg kunnet hente ut nær 1.200 mill kr som ekstraordinære inntekter.

Derfor disponerer kommunen hele 1.000 mill kr på fond i dag, mot bare 100 mill i 1998.

Dilemmaet er at forventningene om fortsatt vekst står i kø. I årene fremover bør vi

fokusere mer på innholdet i tjenestene våre og sette bremsene på når det gjelder nye

investeringer.

Til slutt: Fra 2008 er det noen begivenheter som må nevnes spesielt:

• Vi har startet to fantastisk spennende by-arrangementer, ”MerSmak” og

”Jul i Skien

• Vi gjennomførte den første internasjonale Ibsenkonferansen og utdeling av

statlige stipender

• Nettsidene våre fikk ”6 på terningen” i Norge.no`s vurdering av alle kommunenes

nettsider

Og mer skal det bli!

Rådmann i Skien kommune

Knut Wille


Årets arbeidsplass

Årets medarbeider

Årets leder

FRA JURYEN Juryen vil takke for alle gode forslag. Det var en utfordrende jobb å finne

frem til Årets medarbeider, Årets arbeidsplass og Årets leder. Skien kommune har flotte

medarbeidere, arbeidsplasser og ledere som hadde fortjent en pris. Prisene som deles ut

i dag blir gitt til personer/arbeidsplasser som har utmerket seg litt ekstra, og vi gratulerer

prisvinnerne.

Skien, 02.12.2008

Åge Mathisen, Dler Kurshidi, Ingjerd B. Martinsen

Årets arbeidsplass – Gjerpen sykehjem og bokollektiv

Årets arbeidsplass har gjennom sitt engasjement for brukerne vist stor vilje til å endre

på flere rutiner slik at brukerfokus har blitt enda sterkere. Gjennom dette engasjement

har arbeidsplassen vist at det selv med enkle midler kan lages mye hygge. Her har det

blitt laget trimrom, utearealer, innført nye måltidsrutiner og personalet har engasjert seg

i dugnad. Denne samhørigheten og store engasjementet hos personalet har både beboere

og pårørende satt stor pris på.

Årets medarbeider – Gunnar Siljan / ingeniørvesenet

Årets medarbeider har, gjennom sitt nitidige arbeid og iver etter å finne løsninger, blitt

en viktig medarbeider for Skien kommune. Årets medarbeider har dessuten utvidet arbeidet

til et samarbeid med Porsgrunn og Bamble kommuner, og er helt i første rekke på sitt felt

i hele landet. Han har utviklet et avfallsprodukt, slam, til å bli et jordforbedringsmiddel.

Mange kommuner har vanskeligheter med dette avfallet, men i vår kommune har vi klart

å nyttiggjøre oss dette, og produktet blir nå distribuert til en rekke mottagere.

En slik medarbeider, som tenker muligheter, er en svært viktig medarbeider.

Årets leder – Arild Pedersen / rektor Bratsbergkleiva skole

Årets leder har vist stor vilje og evne til å lage en trivelig, trygg og interessant arbeidsplass

hvor både kollegaer og ”brukere” blir ivaretatt på en flott måte. Årets leder viser at det selv

med trange økonomisk rammer går an å drive en god skole. Hans faglige fokus og evne til

å motivere sine ansatte er til stor fordel for arbeidsplassen. Han har stor evne til å lytte og

vise medmenneskelighet, og stiller alltid opp for sine ansatte. Hans omsorg og oppriktig

interesse i sine ansatte og elever, gjør at han er svært populær og vel ansett av alle på

skolen.

side 4


HOVEDMÅL: De løpende driftsutgifter skal tilpasses driftsinntektene.

Netto driftsresultat må stå i forhold til behov for

egenkapital til investeringene og behov for avsetninger slik at

ikke kapitalkostnadene reduserer fremtidige driftsoverskudd.

Økonomisk analyse


Økonomisk analyse

Innledning

Analysen av regnskapstallene for Skien kommune viser at driftsnivået sett i forhold til

inntektsnivået ikke vil være bærekraftig på sikt. De siste årene har rente- og avdragsvirkingene

av de siste årenes store investeringer slått inn. I løpet av perioden 04-08 er

finansutgiftene økt med 130 millioner kroner. Ser man på utgiftsnivået i de ulike sektorene

ligger dette høyere enn sammenliknbare kommuner for nesten alle fagområder, samtidig

som Skien har lavere løpende inntekter enn tilsvarende kommuner – og nå også høyere

gjeld per innbygger.

De to siste årene er underskuddet i driften løst ved at det er inntektsført store beløp av fond.

På sikt gir dette innvirkning også på renteinntektssiden. En slik drift er det ikke mulig å

fortsette med alt for lenge. For 2008 og 2009 er det satt i gang tiltak for å snu denne utviklingen

ved å redusere driftsnivået. For 2008 var det ikke alle enhetene som kom

skikkelig i gang med tiltak for å få redusert driftnivået slik det ble vedtatt.

Merverdiavgiftskompensasjonen fra de siste års store investeringer har også bidratt til

muligheten ved å holde det høye driftsnivået.

Investeringsregnskapet er lagt fram med underskudd på 184 millioner. Det vil som regel

alltid være avvik i investeringsregnskapet, dette fordi prosjektene løper over flere år – og

det ikke alltid er sammenheng mellom tidspunkt for når utgiftene og inntektene påløper.

Underskuddet for 2008 er likevel svært stort. Størsteparten av underskuddet ligger på et

prosjekt, Fritidsparken, hvor det er bokført 130 millioner mer i utgifter enn inntekter i 2008.

Driftsregnskapet

Driftsregnskapet Regn. Regn. Regn. Regn. Regn. % endring

Tall i mill. kroner 2004 2005 2006 2007 2008 07-08

+Driftsinntekter

- Driftsutgifter

-2 009,95 -2 124,6 -2 378,6 -2 502,1 -2 715,9 8,5%

(inkl. kalk. avskrivinger) 2 033,67 2 168,8 2 322,2 2 567,3 2 805,1 9,3%

= Brutto Driftsresultat 23,72 44,2 -56,3 65,3 89,2

+ Finansinntekter -48,65 -93,1 -219,9 -200,7 -128,2 -36,1%

- Finansutgifter 81,17 78,0 116,0 139,7 209,7 50,1%

+ kalkulatoriske avskrivinger -62,70 -66,9 -75,4 -87,6 -107,2 22,4%

= Netto Driftsresultat

Brukt slik:

-6,47 -37,8 -235,7 -83,3 63,5

+ Sum bruk av avsetninger

- finansiering av utgifter

-16,55 -13,5 -35,9 -48,8 -148,3 203,9%

i investeringsregnskapet 0,14 5,1 42,6 50,7 1,2 -97,6%

- dekning av tidl. års undersk. 7,90 0

- avsetn. til fond/likv.reserven 14,98 25,2 228,9 81,4 83,6 2,7%

Ikke disp.oversk.(-)/undersk. (+)

Kilde: Regnskap pr. 23.03.2009

0 -21,1 0,0 0,0 0,0

side 6


økonomisk analyse • side 7

Hovedmål

”De løpende driftsutgifter skal tilpasses driftsinntektene. Netto driftsresultat må stå i

forhold til behov for egenkapital til investeringene og behov for avsetninger slik at ikke

kapitalkostnadene reduserer fremtidige driftsoverskudd. Departementet anbefaler at

netto driftsresultat bør være på 3% av driftsinntektene.”

Dersom driftsresultatet ligger under 3% betyr det at verdiene forringes. Dette fordi avdragene

på lån ligger inne i kommuneregnskapene. Etter departementets beregninger

tilsvarer 3% netto driftsresultat et nullresultat i privat virksomhet.

Hensikten med dette målet er å opprettholde den finansielle styrken i budsjettene.

Netto driftsresultat

Det viktigste målet for økonomisk balanse – netto driftsresultat, som viser hvor mye som kan

disponeres til avsetninger og investeringer etter at driftsutgifter og renter og avdrag er betalt

– har vist en nedgang i perioden. Selv om de løpende utgiftene har ligger høyere enn de

løpende inntektene har finansområdet de fleste årene bidratt positivt slik at netto driftsresultat

har vist et overskudd. Dette har snudd i 2008 og nå viser også netto driftsresultat

et underskudd.

Nivået på netto driftsresultat har spesielt de tre siste årene fått en positiv virkning av store

utbytter og høye renteinntekter av ”Skagerakmidler”., mens man samtidig at finansutgiftene

øker etter hvert som de store investeringenes låneopptak får effekt.

Netto driftsresultat for Skien utgjør ca. -2,4% av driftsinntektene, en reduksjon fra 2007

hvor det var på 2,4%. De foreløpige tallene viser et netto driftsresultat for kommunesektoren

samlet på -0,7%. Halvparten av landets kommuner, har negative netto driftsresultater. Det

betyr at de har et utgiftsnivå som er høyere enn inntektene forsvarer, og at utgiftene må

kuttes de nærmeste årene dersom ikke inntektene øker. Det samme gjelder også for Skien

– og man her derfor måttet saldere budsjett og regnskap med bruk av fond. En slik praksis er

ikke levedyktig på sikt.

Tabellen under viser Skien kommune sammenlignet med gjennomsnittet av alle kommuner

i gruppe 13 (definert av SSB), i Telemark og i landet utenom Oslo.

Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Skien -1,91% -0,25% 1,30% 0,97% 0,32% 1,8% 9,9% 2,4% -2,4%

Gruppe 13 2,40% 2,10% -0,40% 1,70% 1,9% 3,7% 5,4% 1,8% -1,0%

Fylket 0,30% 0,20% -0,90% 1,50% 0,7% 3,9% 8,6% 3,7% -2,6%

Landet u/ Oslo 2,50% 1,90% 0,10% 0,60% 2,2% 3,5% 5,2% 1,9% -0,7%

Kilde: KOSTRA

Tallene over viser at kommunens muligheter for å dekke egenkapitalbehovet/økningen

i renter og avdrag er redusert.


Realistiske budsjetter

Realistiske budsjetter er en forutsetning for god økonomistyring. Det er brukt mye tid på

arbeid med å nå dette målet de siste årene – og spesielt årene 2007 og 2008. Arbeidet har

vist at den største utfordringen ligger innenfor pleie og omsorg.

Rammestyring – enhetsrammer

Innføring av enhetsrammer som prinsipp er innført for å få mer fokus på økonomiske

resultater. Ved å endre fokus fra sektor til enhet er det lagt opp til at enhetsledere får et

overordnet faglig/administrativt og økonomisk ansvar for sin enhet.

Regnskapet for 2008 viser at over 50 enheter har overskudd på til sammen 47 millioner

kroner. Disse midlene er ikke avsatt. Tilsvarende finnes det over 90 enheter som har

underskudd. Ser man bort fra VARF-området og obsposten ligger underskuddene for disse

enhetene på 70 millioner kroner. Det er nok slik at fordelingen av budsjettet mellom enheter

innenfor fagavdelinger ikke har vært helt reelt slik at antall enheter med over og underskudd

ville gått ned, dersom man gikk igjennom tallene med en vurdering på hvilke over-

og underskudd som skyldes drift – og hvilke som skyldes intern budsjettpraksis. Eksempelvis

så har skole- og barnehageavdelingen et samlet overskudd på 3 mill., men dette består av

enheter med overskudd på 9 og enheter med underskudd på 12 mill. Det er grunn til å tro

at noen av disse over- og underskuddene har med budsjettmodell å gjøre når barnehageadministrasjonen

går med overskudd på nesten 7 mill. og skoleadministrasjonen går med

underskudd på nesten 5 mill.

Det er med bakgrunn i rammestyringsmodellen opprettet et eget fond: ”Enhetenes overskuddsfond”.

Dette fondet er styrket med vel 36 mill. kroner i 2006 og 36,2 mill. kroner i

2007. Det er også brukt av fondet de siste årene – også for 2008, men det er ikke satt av

til fondet for 2008. I regnskapsdokumentet finnes det en egen tabell som viser hvilke enheter

som har overskudd eller underskudd.

Spesielle forhold for regnskapsåret 2008

• Regnskapet for 2008 ble avlagt i balanse. Brutto driftsresultat er igjen negativt – det vil

si at de løpende driftsinntektene er lavere enn de løpende driftsutgiftene. Bortsett fra

regnskapsåret 2006 har de løpende driftsinntekter ikke vært tilstrekkelig til å finansiere

de løpende driftsoppgavene. Dette ses i tabellen øverst ved at brutto driftsresultat er

negativt i årene 2003 til 2005 og 2007 og 2008.

• Netto driftsresultat for 2008 er også negativt – da finansområdet ikke lenger kan dekke

opp for at brutto driftsutgifter er høyere enn brutto driftsinntekter (økning i renter og

avdrag og lavere avkastning på midlene (utbytte/renter))

• Den statlige satsingen på barnehageområdet vises ved at inntektene innenfor området

økte med 47 millioner fra 2007 til 2008.

• Merverdiavgiftskompensasjon. Siden 2004 har kommunene mottatt merverdiavgiftskompensasjon

for driftsutgifter og investeringsutgifter. Til sammen er følgende beløp

inntektsført som løpende driftsinntekter:

Konto (T)

Kompensasjon moms påløpt

2004 2005 2006 2007 2008

i investeringsregnskapet

Kompensasjon moms påløpt

-32 215 -41 877 -73 834 -100 203 -60 032

i driftsregnskapet -40 640 -44 614 -48 675 -55 733 -58 276

SUM TOTAL -72 855 -86 491 -122 510 -155 936 -118 308

side 8


økonomisk analyse • side 9

Det foreligger nå et forslag om å endre praksis slik at merverdiavgiftskompensasjon for

investeringer ikke lenger skal tillates inntektsført i driften. Hvis dette hadde vært innført

med virkning for 2008 ville de løpende driftsinntektene vært vel 60 mill. kroner lavere.

• Finansinntektene har de siste årene bidratt til et positivt netto driftsresultat. For 2008

er situasjonen snudd. Nå er renter og avdrag øket kraftig basert på de siste års

låneopptak.

• Lønnsoppgjøret for 2008 ble om lag 30 millioner høyere enn budsjettert. Alle enheter

har fått dekket lønnsoppgjøret i sin ramme, beløpet vises derfor som et underskudd

samlet under tilskudd andre.

Inntektsutjevning/rammetilskudd og skatt

Inntektsutjevningen er utformet som en ren omfordelingsordning mellom kommunene.

Kommuner som har en skatteinntekt under 93,5% av gjennomsnittlig skatteinntekt

mottar inntektsutjevning. Skien kommune hadde en skatteinngang på kun 82,7%

av landsgjennomsnittet, noe er svært lavt for en bykommune av Skiens størrelse.

Skatteinngangen har vist en nedadgående trend i perioden 04-08. Vi har per dato ingen

forklaring på hva denne reduksjonen skyldes, og vil sette i gang et prosjekt for å gå

nærmere inn i skattetallene. Etter inntektsutjevningen ble kommunen hevet til 93,0%

av landsgjennomsnittet i sum skatt- og inntektsutjevning.

Tall i mill. kroner

(innt/merinnt. -) Regn 04 Regn 05 Regn 06 Regn 07 Regn 08 Budsj 08 Avvik

Skatteinntekter -822 476 -846 904 -926 181 -912 023 -925 078 -955 319 30 241

Rammeoverføringer

Skatt i prosent av

-375 689 -370 189 -421 465 -473 824 -536 820 -509 377 -27 143

landsgj. snitt 91,50% 88,60% 87,50% 85,40% 82,70%

Utbytte

Skien kommune mottok 41 mill. kroner i utbytte, bokført i driftsregnskapet for 2008,

hovedsakelig fra Skagerrak Energi. Tabellen under viser utbytte de siste årene.

Tall i hele tusen 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Skagerak utbytte -23 217 -28 995 -69 972 -23 425 -33 009 -30 879 -143 595 -38 029

Skagerak annet -184 626

Gatelys -5 991

Korreksjon 10 043 -32 984 32 984

Kontorbygg -1 000 -1 000 -1 000 -1 500 -2 500

Kino 1 -340

BTV-fond -1 331

Andre

Sum Utbytte

-4 -92 -46 -94 -84 -98 -46

fra selskaper -389 914 -35 990 -71 064 -23 472 -67 087 -184 105 -144 033 -41 907

Tallet for 2001 inkluderer 373 millioner i eieruttak – avsatt på ubundet fond.

Tallet for 2003 inkluderer ekstrautbytte på 35 millioner hvorav 17 ble avsatt til fond for

disponering i 2004. Tallet for 2005 inkluderer siste del av utbytte fra Skagerak vedtatt i

desember 2005 på 32,9 mill. Dette beløpet er korrigert i 2006 – da det skulle vært ført som

inntekt i kapitalregnskapet. Dette fører til at utbytte i driften i 2006 blir på 32.9 mill., total

184 mill. For 2006 er det også mottatt midler som etter reglene er blitt bokført som inntekt

i kapitalregnskapet på kr 377.1 mill. Dette tallet består av eieruttak på 349 mill. og korreksjonen

på 32,9 mill. Kr 349 mill. er avsatt til ubundet investeringsfond.


Pensjonskostnader

Kommunesektoren samlet fikk en økning i pensjonspremien på over 28 prosent i 2008, hvis

man ser bort fra premieavviket. Hovedårsaken til veksten i pensjonspremien var en økning

i reguleringspremien som følge av et meget sterkt trygdeoppgjør, lønnsvekst og økning i

antall ansatte. Økningen i pensjonspremien vil i første omgang i hovedsak bare føre til en

større likviditetsbelastning. Årsaken er at selv om kommunen betaler premie til de ulike

pensjonskassene, utgiftsføres en lavere langsiktig kostnad i kommuneregnskapet.

Kommunens pensjonsutgifter (i tillegg påløper arbeidsgiveravgift)

(tall i hele 1000) 2007 2008 Endr 07-08

Pensjonsinnskudd 161 562 208 993 29%

Gruppeliv 1 703 1 749 3%

Yrkesskade utover loven 638 712 12%

Afp Skien kommunale pensjonskasse 8 808 9 081 3%

Premieavvik -41 378 -82 386 99%

Amortisering 5 588 8 347 49%

SUM 136 921 146 496 7%

Formålet med å føre pensjonspremiene over flere år er at pensjonskostnadene skal ligge

på et jevnere nivå over tid. Det er derfor lagt inn mer langsiktige og stabile forutsetninger

om lønnsvekst og avkastning enn ved beregning av den faktiske pensjonspremien.

Det er derfor bokført en inntekt på 83 mill. kroner i premieavvik. Dette kan betraktes som

et lån som er inntektsført og som derfor påvirker resultatet positivt.

Reglene for føring av pensjonskostnader ble endret fra regnskapsåret 2002. Tidligere ble

faktisk pensjonspremie utgiftsført i regnskapet, mens det etter de nye reglene skal beregnes

en netto pensjonskostnad ut fra en beregning av hva som er normalpremie over tid.

En netto pensjonskostnad er i større grad basert på mer stabile forutsetninger om lønnsvekst,

avkastning på pensjonsmidler osv. enn størrelsen på årets premie. Argumentet er

basert på at man da vil få et jevnere nivå på pensjonspremien.

De nye reglene innebærer at det vil være forskjell mellom den betalte pensjonspremien og

netto pensjonskostnad som skal vises som en utgift i regnskapet. Denne forskjellen kalles

premieavvik og dette avviket skal håndteres slik at det kun er netto pensjonskostnad som

belaster resultatet, mens premieavviket står oppført som en kortsiktig gjeld/kortsiktig

fordring i balansen.

side 10


økonomisk analyse • side 11

Oversikt over premieavvik og amortisering 2002 - 2008

Amortisering er 1/15 av tidligere års premieavvik. Tall i hele tusen

Premieavvik (inkl. arbeidsg.avg.)

Årets premieavvik

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

- Statens Pensjonskasse

Årets premieavvik

2 862 -6 243 -3 786 -5 874 -1 412 4 998 6 885

- Skien komm. Pensjonskasse

Årets premieavvik

-8 867 -14 475 -15 628 7 535 -34 627 -48 800 -88 668

- Kommunal Landspensj.kasse -6 500 -2 976 -3 388 -217 -2 048 -3 410 -10 881

Årets premieavvik - Sum -12 505 -23 694 -22 802 1 445 -38 087 -47 212 -92 665

Amortisering 2002 833 833 834 834 834 834

Amortisering 2003 1 579 1 580 1 580 1 580 1 580

Amortisering 2004 1 520 1 520 1 520 1 520

Amortisering 2005 -96 -96 -96

Amortisering 2006 2 539 2 539

Amortisering 2007

Sum påvirkning

3 147

regnskap (innt. (-)/utg. (+) -12 505 -22 861 -20 390 5 378 -34 250 -40 836 -83 141

Denne tekniske endringen førte til at regnskapet for 2008 ble ca. 83 mill. kroner bedre enn

det ville vært etter de gamle regnskapsreglene.

Det finnes to alternative behandlingsmåter for premieavviket som står oppført i balansen.

Den ene er å direkte resultatføre avviket året etter at det er oppstått. Den andre metoden

er å føre 1/15 av premieavviket fra år en til utgift i år to osv. Vi har i Skien valgt å nedskrive

beløpet med 1/15 del hvert år. Dette kan betraktes som ”nedbetaling” av lån – hvor lånet

ble vel 92 mill. kroner høyere i løpet av 2008 slik at ”avdragene” i årene framover vil øke.


Prioritering og enhetskostnader

Under følger en tabell med utvalgte nøkkeltall fra Kostra – denne sier litt om Skiens prioriteringer

de fire siste år – og forskjeller mellom Skien og kommunegruppen som er mest lik

Skien og landsgjennomsnittet.

% endr. Gj.snitt

Gj.snitt

landet

2005 2006 2007 2008 07-08 kom.- uten

Skien Skien Skien Skien Skien gr. 13 Oslo

Frie inntekter i kroner per innbygger 23 977 26 583 27 246 28 464 4,5% 29 273 30 832

Netto lånegjeld i kroner per innbygger

Prioritering

25 656 32 986 41 596 45 826 10,2% 30 032 32 204

Nto driftsutg. per innbygger 1-5 år i kroner, barneh. 8 542 9 174 12 921 * 16 138 16 406

Nto driftsutg. til grunnsk.oppl., per innb. 6-15 år 63 984 68 353 74 520 78 279 5,0% 73 628 78 430

Nto driftsutg. pr. innbygger i kr., kommunehelsetj. 1 071 1 150 1 234 1 273 3,2% 1 392 1 517

Nto driftsutg. pr. innbygger i kr., pleie- og omsorgtj. 9 673 10 928 12 073 13 711 13,6% 11 637 12 325

Nto driftsutg. til sosialtj. pr. innbygger 20-66 år 3 071 3 213 3 201 3 141 -1,9% 2 509 2 249

Nto driftsutg. per innbygger 0-17 år, barneverntj. 4 708 4 725 5 151 5 763 11,9% 4 853 4 889

Nto driftsutg. til adm. og styring i kr. pr. innb.

Produktivitet/enhetskostnader

2 010 1 807 2 265 * 2 206 2 793

Korr. brutto driftsutg. i kr. per barn i kom. barneh. 97 156 106 708 118 823 * 129 195 126 507

Korr. brutto driftsutg. til grunnsk., per elev 62 686 65 461 71 222 77 844 9,3% 73 634 78 868

Gjennomsnittlig gruppestr., 1.til 7.årstrinn 14,5 14,3 14,2 14,0 -1,4% 14,3 13,2

Gjennomsnittlig gruppestr., 8.til 10. årstrinn

Korr. brutto driftsutg. pr. mot. av kjernetj.

18,6 17,6 17,5 16,4 -6,3% 16,0 14,6

til hjemmeb. (i kr.) .. .. 209 333 228 242 9,0% 180 993 174 841

Korr. brutto driftsutg. institusjon, pr. kom. plass 588 131 628 739 691 313 806 657 16,7% 818 884 785 125

Brutto driftsutg.i kr pr. km kom. vei og gate 95 892 105 278 118 386 123 473 4,3% 135 581 93 489

* en feil i den foreløpige rapporteringen på barnehage – blir rette opp i neste rapportering

Oversikten over viser at Skien er en kommune med lave frie inntekter. Det lave inntektsnivået

gir et utgangspunkt med mindre midler til fordeling. De store investeringene de siste

årene gir også såpass stor vekst i renter og avdrag at det vil bli enda mindre til fordelingen.

Tabellen over viser likevel at Skien bruker mer på tjenesteområdene enn kommuner vi kan

sammenlikne oss med. Dette er muliggjort ved at Skien får såpass høye renteinntekter og

utbytte fra Skagerak, og at vi har hatt fond som er brukt til å finansiere løpende driftsutgifter.

Tabellen over viser at Skiens vekst har ligger på utgifter innenfor pleie- og omsorgsektoren

og innen for barnevern, mens utgifter til sosialtjenesten har gått ned.

side 12


?

at investeringsregnskapet

ikke kan forventes å legges

fram i balanse hvert år da de

fleste investeringsprosjekter

går over flere år – og finansiering

i en del tilfeller først

kan forventes å komme etter

at prosjektet er ferdig (f.eks

statlige midler til idrettstiltak)

gir forståelse for kompleksiteten

knyttet til investeringsregnskapet.

økonomisk analyse • side 13

Investeringsregnskapet

Tall i hele tusen

innt. og mindreforbruk (-) Regn 05 Regn 06 Regn 07 Regn 08 Budsj 08 Avvik

Investeringer i anleggsmidler 318 825 504 514 679 831 507 967 520 409 12 442

Utlån 39 721 38 086 63 809 79 210 -79 210

Avdrag på lån 20 072 317 470 25 656 28 365 -28 365

Kjøp av aksjer og andeler 669 159 498 61 792 10 591 -10 591

Dekning av tidl. års utdekket 29 893 73 583 -73 583

Avsetninger 17 630 346 168 94 612 149 944 -149 944

Årets finansieringsbehov

Finansiert slik:

396 917 1 365 737 955 593 849 660 520 409 -329 251

Bruk av lånemidler -287 666 -735 075 -567 264 -352 102 -428 117 -76 015

Innt. fra salg anleggsmidler -10 473 -23 324 -17 930 -153 479 -16 700 136 779

Tilskudd til investeringer -23 323 -13 958 -31 813 -5 095 -58 740 -53 645

Mottatte avdrag på utlån -36 363 -30 137 -58 008 -54 328 -5 630 48 698

Renteinnt., utbytte, eieruttak -377 153 0 0

Andre inntekter -7 663 -13 339 -3 804 -493 493

Sum ekstern finansiering -365 489 -1 192 986 -678 819 -565 497 -509 187 56 310

Overf. fra driftsregnskapet -5 079 -42 638 -50 692 -1 225 -357 868

Disponering av tidligere års udisponert -39 280 0

Bruk av avsetninger -6 744 -164 167 -109 514 -98 560 -10 865 87 695

Sum finansiering -377 312 -1 399 791 -878 305 -665 282 -520 409 144 873

Udekket (+) /udisponert (-) 19 606 -34 053 77 289 184 378 0 -184 378

Kilde: Regnskap pr. 20.03.2009

De største investeringene i 2008 har vært Fritidsparken, VAR-området, rehabilitering av

Moflataveien 1, Gulset kirke, Gjerpen barneskole og Samba. Av andre store saker som er

ført i investeringsregnskapet er lån til Skien kommunale pensjonskasse på 40 millioner

kroner, egenkapitalstyrking Bygarasjen på 10 mill og en omklassifisering av obligasjoner på

vel 142 mill.

Investeringsnivået har vært stort de siste årene. Sum investeringer er på nesten 508 mill.

kroner.

• Totalt sett viser investeringsregnskapet et finansieringsbehov på 850 mill. kroner.

Investeringsregnskapet for 2008 er teknisk sett gjort opp med et underskudd på vel 184 mill.

kroner. I tillegg er det inntektsført et lån på Mæla ungdomsskole- som ikke tilhører denne

skolen. Dette vil bli rettet opp i neste års regnskap. Det er i utgangspunktet uproblematisk

at investeringsregnskapet legges fram i noe ubalanse dersom bakgrunnen for dette er at

finansieringen ikke påløper samme år som investeringsutgiften (f.eks statlige midler til

idrettstiltak som først påløper etter at investeringsprosjektet er avsluttet). De fleste investeringsprosjekter

løper over flere år, noe som øker kompleksiteten i forhold til avslutning av

dette regnskapet.

Avslutningen av investeringsregnskapet har de siste årene vært med på å forsinke avslutningen

av kommunens regnskap, slik også i år – og det fører derfor også til forsinkelser i

arbeidet med analyse og årsmelding.

Det er derfor tatt tak i dette problemet gjennom enkeltsaker, fokusering på rutiner, løpende

rapportering, igangsetting av arbeid som knytter prosjektnummer i Agresso til politisk eller

administrativ bevilgning, møter og til slutt et forslag på endring av ansvar for enkelte oppgaver

knyttet til finansiering av investeringsregnskapet. Det forventes derfor – gjennom de

grep som nå er gjort – en større ryddighet i dette arbeidet ved neste regnskapsavslutning.


Balanseregnskapet

I balanseregnskapet framkommer verdiene på kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital.

Balansen gir et bilde av utviklingen innenfor omløpsmidlene samt kort- og langsiktig gjeld.

På dette grunnlaget foretas det er vurdering av kommunens likviditet.

Balanseregnskapet Regn Regn Regn Regn Regn

Tall i hele tusen 2004 2005 2006 2007 2008

Anleggsmidler 4 170 890 4 625 050 5 365 218 6 289 982 6 900 576

Omløpsmidler 1 016 110 1 015 195 1 554 643 1 487 132 1 427 739

Sum Eiendeler 5 187 000 5 640 244 6 919 860 7 777 114 8 328 315

Egenkapital -1 767 481 -1 876 492 -2 456 643 -2 613 240 -2 623 029

Langsiktig Gjeld -1 303 014 -1 591 818 -1 972 352 -2 454 835 -2 675 270

Pensjonsforpliktelse -1 655 620 -1 850 663 -2 044 675 -2 257 169 -2 507 003

Kortsiktig gjeld -460 885 -321 272 -446 189 -451 872 -523 013

Sum Gjeld og Egenkapital -5 187 000 -5 640 244 -6 919 860 -7 777 115 -8 328 315

Eiendeler pr innbygger 102 356 111 114 136 497 152 900 162 159

Langsiktig Gjeld pr innb. -25 713 -31 359 -38 905 -48 263 -52 090

Kilde: Regnskap pr.20.03.2009

Tradisjonelt har eiendeler i kommunenes balanse vært undervurdert. De siste revisjonene

av de kommunale budsjett- og regnskapsforskrifter har ført til en bedre verdivurdering

av kommunens eiendeler, men det er likevel grunn til å tro at de kommunale balanseregnskapene

ikke alltid gir et korrekt bilde av eiendelene.

Følgende figur viser

fordelingen av kommunes

gjeld og egenkapital i 2008:

Et måltall er endring i arbeidskapitalen (omløpsmidler-kortsiktig gjeld). Det er den kapitalen

kommunen har til rådighet når den skal gjøre sine utbetalinger på et bestemt tidspunkt.

Tabellen under viser utviklingen i kommunens arbeidskapital.

Tall i hele tusen 2004 2005 2006 2007 2008

Arbeidskapital 555 229 693 924 1 108 454 1 035 260 904 727

Endring arbeidskapital -122 723 138 695 414 530 -73 194 -130 533

Arbeidskapitalen viser at kommunen har tilstrekkelig likviditetsreserve til å unngå å ta opp

ny gjeld for å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Arbeidskapitalen har falt de siste årene

med unntak av en økning i 2005 og 2006.

side 14

Pensjonsforpliktelse

29%

Kortsiktig gjeld 6%

Egenkapital

31%

Langsiktig

gjeld 33%


KOMMUNENS FINANSAKTIVA består i hovedsak av:

• fond

• ubrukte lånemidler

• driftsmidler

Finansområdet


Finansområdet

Kommunens finansforvaltning er todelt:

1) Aktivasiden, forvaltning av kommunens finansaktiva

2) Passivasiden, forvaltning av kommunens innlån

Formålet med forvaltningen er å maksimere avkastningen på kommunens aktiva og å minimalisere

kommunens kapitalkostnader på kommunens passiva innenfor en akseptabel risiko.

Det har vært viktig for finansforvaltningen i Skien kommune å hente marginer både på aktiva-

og passiva- siden. Alternativet kunne vært å forsøke og være mest mulig rentenøytral,

dvs. at man sørget for at aktiva- og passivasiden har samme risiko og løpetid. Kommunen

ville da bare kunne hente marginer på passivasiden. (Kommunens lånegjeld er større enn

kommunens innskudd/plasseringer).

Aktivasiden

(langsiktig plassering av kommunens midler)

Kommunens finansaktiva består i hovedsak av:

• fond

• ubrukte lånemidler

• driftsmidler

Disse aktiva har i 2008 vært forvaltet samlet. Hovedmålsettingen man har jobbet etter er å

plassere midlene mest mulig risikofritt til en akseptabel avkastning. Dette har ført til at man

stort sett har plassert midler i rentefond, obligasjonsfond og anleggsobligasjoner.

Gjennomsnittlig beløp plassert og innestående på kommunens bankkonti har i 2008 vært ca.

kr. 1.069 millioner. Dette har gitt en avkastning på 76,3 mill. Prosentvis gir dette en avkastning

på 7,14%. Sett i forhold til den betydelige uro det har vært i 2008 både i kreditt-, renteog

aksjemarkedene så viser årets avkastning at kommunens finansstrategi og konkrete

plasseringer er solide både i forhold til produkter og forvaltere.

Utviklingen i kommunens fond:

Tall i millioner pr. 31.12

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Bundet kapitalfond 3,5 3,4 5,7 3,3 3,1 7,1 4,7 9,7 5,5

Ubundet kapitalfond 387,1 764,5 712,1 603,8 566,6 553,2 739,4 723,2 781,9

Bundet driftsfond 30,1 23,9 20,3 17,6 23,2 33,0 42,9 49,8 74,4

Disposisjonsfond 75,4 40,0 46,3 55,5 28,6 40,7 241,3 264,1 172,6

Sum fond 496,1 831,8 784,4 680,2 621,5 634,0 1028,3 1046,8 1034,4

Anleggsobligasjon 142,6 142,6 0

Sum fond og anleggsobligasjon 1170,9 1189,4 1034,4

Bevegelser i SKK fondet 2008:

Tall i hele tusen: Ubundet inv.fond Disposisjonsfond SUM

Beholdning 01.01.2008

Bruk til 7 stk. ulike formål,

782 608 136 695 919 303

se oversikt i regnskapsdokument 86 962 71 246 158 208

SUM SKK-fond 31.12.2008 695 646 65 449 761 095

Det er ”gamle” vedtak om disponering av kr. 65.629.000,- til diverse formål. Reell saldo

i fondet er derfor kr. 695.466.000,-. Det er i 2008 ikke avsatt midler for å opprettholde

fondet i forhold til prisstigning.

side 16


finansområdet • side 17

Avvik budsjett/regnskap:

Regn 2005 Regn 2006 Regn 2007 Regn 2008 Budsj 2008 Avvik 2008

Renteinntekter 22 775 33 625 53 541 76 326 64 683 11 643

Avviket i forhold til budsjetterte renteinntekter skyldes generell økning i rentenivået gjennom

hele 2008.

Passivasiden (kommunens innlån)

Hovedtyngden av kommunens lån er i 2008 forvaltet av Terra Kapitalforvaltning, som i løpet

av året har fusjonert og endret navn til Warren Wicklund Kapitalforvaltning. Dette innebærer

at det innenfor Skien kommunes finansreglement skal gjennomføres tiltak for å minimalisere

kommunens finansutgifter. I 2008 er rentesikringsinstrumenter, fremtidige renteavtaler (FRA)

og rentebytteavtaler (renteswaps) benyttet. Ved utløpet av 2008 forvaltet Terra lån for ca.

2,5 mrd. for Skien kommune.

Gjennomsnittlig rente i porteføljen pr. 31.12.2008 er 4,98%, og har for året 2008 vært 5,59%.

Utvikling i kommunens totale gjeld, tall pr. 31.12:

2004 2005 2006 2007 2008

Total gjeld 1 270 568 1 579 283 1 968 577 2 454 485 2 674 919

Netto lånegjeld pr. innbygger* 21 952 25 656 32 986 41 596 45 826

* KOSTRA-tall

Fordeling av lån etter låneformål – restgjeld pr. 31.12:

Tall i hele tusen

Formål 2003 2004 2005 2006 2007 2008

VAR lån 314 821 326 653 359 793 399 845 453 192 536 440

Videre utlån/Formidlingslån 147 041 152 384 159 531 170 771 164 352 186 030

Lån til investeringer 670 956 791 531 1 059 959 1 397 961 1 836 941 1 952 449

SUM lån 1 132 818 1 270 568 1 579 283 1 968 577 2 454 485 2 674 919

Kommunens lånemasse etter at avdragsfond er fratrukket er på ca. 2.675 mill. kroner. Av

dette utgjør lån til VARF (vann, avløp, renovasjon og feiing) ca. 536 mill. og formidlingslån

ca. 186 mill. Lånene til VARF og formidlingslån betales direkte av brukerne gjennom VARFgebyrer

og innbetalinger på videre utlån. Lånegjelda som kommunen ”selv” må dekke blir

etter dette ca. 1.952 mill. kroner.

Renteutvikling i 2008: 01.01.2008 30.06.2008 31.12.2008 Gj.snitt 2008

Styringrente Norges Bank 5,25 5,75 3,00 5,32

3 mnd. NIBOR 5,79 6,41 3,97 6,47

Portefølje Skien kommune 5,29 5,65 4,98 5,59

Rentebinding: Ved årsskifte har 64% av lånene som forvaltes av Terra muligheter for renteregulering

i 2009 (flytende renter). Andelen lån med fast rente utover 2009 blir da 36%.

Skjematisk oversikt over rentebindingene:

Renteregulering år: Lånebeløp Rentebetingelser:

Flytende 1 634 mill.

2009 100 mill. 2,87%

2010 150 mill. 4,62%

2011 350 mill. 4,54% og 3,28%

2012 150 mill. 5,68%

2013 150 mill. 5,72%

En rentereduksjon på

ett prosentpoeng vil

endre kommunens

rentenivå med ca.

0,64%. Årsaken til

dette er renteavtalene

som er inngått.

Dette vil evt. utgjøre

redusert renteutgifter

på ca. 16 mill. kroner.


Avvik budsjett/regnskap:

Regn 2005 Regn 2006 Regn 2007 Regn 2008 Budsj 2008 Avvik 2008

Renteutgifter 42 347 59 270 94 944 142 132 139 935 2 197

Avdragsutgifter 35 168 56 243 44 178 66 518 74 119 7 600

Merforbruk renteutgifter skyldes høyt rentenivå høsten 2008. Avdragsutgifter er betalt

etter gjeldene regelverk etter ”minste avdragsmodell” og avviket skyldes manglende

budsjettjustering

Sammenstilling av aktiva- og passivasiden

Som man ser av figuren nedenfor så var renteinntektene større enn renteutgiftene i 2002.

Etter dette har renteutgiftene vært betydelig høyere enn renteinntektene. I 2002 var nettoresultat

for rentepostene +12,7 mill. kroner. I 2008 var tilsvarende tall -59,6 mill. dvs. en

forverring på 72,3 mill. kroner.

Årsaken til dette er i hovedsak:

• Kommunens samlede gjeld har økt betydelig mer enn midler til langsiktig plassering.

Lånegjelden har i perioden 2002 – 2007 økt fra 1.220 mill. kr. til 2.534 mill. kr, en

økning på 107%. Langsiktige plasseringer har i samme periode økt fra 722 mill. kr.

til 1.034 mill. kr, en økning på 43%.

• Fra 2005 til 2008 har kommunens utgifter til avdrag og renter økt med ca. 130 mill.

kroner.

Utsikter for 2009

Kommunens samlede drift og investeringsprosjekter belaster for tiden kommunens

likviditet mer enn budsjettert. Dette medfører at det i starten av 2009 har vært behov for

å redusere fond med ca. 100 mill. kroner ut over budsjettert nivå.

For 2009 er det i driftsbudsjettet forventet en avkastning av langsiktige plasseringer på

5,8%. På innlånene er det budsjettert med 6,0% på gamle lån og 6,3% på nye lån.

De økonomiske utsiktene for 2009 er ved inngangen til året dystre. Rentene faller kraftig,

Norges Bank har i møtet i mars nok en gang satt ned styringsrenten, som nå er på 2,0%

Det kraftige fallet i rentene vil isolert sett få en positiv nettoeffekt for kommunen så

lenge vår gjeld er betydelig større enn midler langsiktig plassert.

Så lenge kommunen ikke har noen ”bufferfond” og all avkastning fra langsiktige

plasseringer benyttes som driftsinntekter er det ikke tilrådelig å ta større risiko enn

dagens plasseringer i rentefond, obligasjonsfond og anleggsobligasjoner.

Sammenligning renteinntekter – renteutgifter

KRONER

ÅR


I FØLGE LIKESTILLINGSLOVEN §1a skal virksomheter som

i lov er pålagt å utarbeide årsmelding redegjøre for den

faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten.

I tillegg skal det sies noe om iverksatte og planlagte tiltak.

Likestilling


Likestilling

Med bakgrunn i likestillingsloven §1a skal virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide

årsmelding redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten.

Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges

iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med

gjeldende lov.

Holdninger, målsettinger og kjøreregler knyttet til arbeidet med likestilling i Skien

kommune er ivaretatt i kommunens overordnede personalpolitiske dokumenter:

• arbeidsgiverpolitisk plattform

• lønnspolitikk

• etiske retningslinjer

• veileder i rekrutteringsarbeid

Målet for Skien kommune er å oppnå full likestilling for alle, uavhengig av livsfase,

kjønn, etnisk tilhørighet eller funksjonshemming. Dette fordrer at vi aksepterer

forskjeller mellom individer og grupper av individer, og tar høyde for særegne behov

og praksiser.

Kommunens arbeidsgiverpolitikk skal ta nødvendig hensyn til likestillings- og likelønnsperspektivet.

Stadig flere, både kvinner og menn, mener at en likestillingsbevisst

arbeidsgiver er en attraktiv arbeidsgiver. En slik arbeidsgiver sikrer likebehandling av

arbeidstakere og tar samtidig hensyn til individuelle forskjeller. Kommunen har et selvstendig

ansvar for å fremme likestilling ved å ta hensyn til menns og kvinners ulike

erfaringer, ressurser og behov.

Når vi søker etter kandidater er mangfold et viktig begrep. På våre ”ledige stilling”

sider på internett har vi lagt inn følgende:

Skien kommune ønsker å være representativ for mangfoldet i befolkningen,

og vil derfor oppfordre alle kvalifiserte kandidater til å søke hos oss uansett alder,

kjønn, seksuell orientering, funksjonshemming, nasjonal eller etnisk bakgrunn.”

Når arbeidssituasjonen tillater det, vil kommunen legge forholdene til rette for at eldre,

yrkeshemmede, foreldre med små barn og andre som ikke ønsker eller kan arbeide full

stilling, får en tilfredsstillende ordning.

Dette betyr at:

• Kommunen har som målsetting å sikre kvinner og menn like muligheter til lønn,

utvikling og avansement.

• Ved lokale lønnsforhandlinger skal kommunen ha fokus på prinsippet om lik lønn

for arbeid av lik verdi.

• Det er et mål at flest mulig som ønsker det skal få utvidet sine stillinger inntil

100 prosent.

• Det er et mål for kommunen å få jevn kjønnsfordeling i rådmannens ledergruppe.

Ved rekruttering til fagsjefstillinger skal minst to personer av det underrepresenterte

kjønn innkalles til intervju, dersom de har de kvalifikasjoner som er krevd.

• Ved ledighet i undervisnings- og omsorgsstillinger innen skole- og barnehageavdelingen

samt pleie- og omsorgsavdelingen skal særbehandling av menn

vurderes spesielt. Minst to menn skal innkalles til intervju dersom de har de

kvalifikasjoner som er krevd.

• Ved utlysing av stillinger hvor ett kjønn er underrepresentert, skal søkere fra det

underrepresenterte kjønnet spesielt oppfordres til å søke. Søkere fra det underrepresenterte

kjønn skal prioriteres ved ansettelser dersom søkernes kvalifikasjoner

er like.

• Opplæring av ledere i likestillingsspørsmål integreres mest mulig i det generelle

arbeidet med lederopplæringen.

• Kommunen vil aktivt bekjempe all form for trakassering.

side 20


likestilling • side 21

Beskrivelse av faktisk tilstand

Ansatte fordeling kjønn:

2003 2004 2005 2006 2007 2008

Ansatte – totalt 3794 3903 3935 4185 4395 4529

Ansatte – kvinner 2979 3059 3069 3276 3474 3561

Ansatte – % kvinner 78% 78% 78% 78% 79% 79%

Ansatte – menn 815 844 866 909 921 968

Ansatte – % menn 22% 22% 22% 22% 21% 21%

Gj. snitt alder kvinner 44 år 44 år 44,0 år 44,3 år

Gj. snitt alder menn 45 år 45 år 45,5 år 46,0 år

Viser for øvrig til tabell under Nøkkeltall bakerst i årsmeldingen.

– ”Utvikling i antall årsverk”.

Ledernivå prosentvis fordeling kjønn:

2004 2005 2006 2007 2008

kv. menn kv. menn kv. menn kv. menn kv. menn

Rådmannens ledergruppe 38 62 38 62 50 50 50 50 25 75

Enhetsledere totalt 63 37 68 32 69 31 67 33 67 33

Enhetsleder – Ingeniørvesenet 29 71 29 71 29 71 33 67 33 67

Enhetsleder – Skole/barneh. 72 28 76 24 78 22 78 22 78 22

Enhetsleder – Pleie/omsorg 64 36 84 16 79 21 72 28 72 28

Stillingsstørrelse i prosent fordelt på kjønn:

2003 2004 2005 2006 2007 2008

Kvinner 73,00% 74,00% 73,50% 73,80% 74,10% 73,50%

Menn 90,00% 90,00% 90,00% 88,00% 88,40% 86,30%

Variabelt merarbeid/overtid kommer i tillegg. Iverksatte tiltak for å øke kvinnenes stillingsbrøker

er kommentert senere.


Sykefravær i prosent fordelt på kjønn:

2003 2004 2005 2006 2007 2008

Kvinner 9,40% 8,40% 8,50% 9,80% 9,40% 9,40%

Menn 4,50% 4,90% 4,70% 4,80% 5,40% 5,60%

Totalt 8,20% 7,80% 7,40% 8,50% 8,40% 8,60%

I løpet av 2008 hadde 184 ansatte i Skien kommune fødselspermisjon. Av disse var

36 menn, hvorav nesten halvparten tok ut mer permisjon enn fedrekvotens 6 uker. Det

var i 2008 en dobling av antall menn som tok ut mer enn 6 uker – fra 8 i 2007 til 16 i 2008.

Lønn per stillingsbetegnelse – tall per 01.01.2009.

KVINNER MENN TOTALT

Stillingsbetegnelse Ant. Gj.snittl. Gj.sn. Ant. Gj.snittl. Gj.sn. Ant. % av

pers. reg. lønn st. størr. pers. reg. lønn st. størr. pers. ant. ans.

Stillinger med minstelønn etter tariffavtalens kap. 4B: kr. 223.700 – 280.000

Hjemmehjelp 143 kr 280 394 63% 4 kr 273 425 58% 147 3,25%

Assistent 314 kr 280 015 68% 55 kr 253 732 60% 369 8,15%

Renholder 131 kr 281 950 66% 6 kr 281 667 53% 137 3,02%

Pleiemedarbeider 312 kr 264 891 35% 47 kr 264 648 52% 359 7,93%

Stillinger med minstelønn etter tariffavtale kap. 4B: kr. 263.100 – 306.00

Førstesekretær 47 kr 314 984 79% 2 kr 310 500 100% 49 1,08%

Hjelpepleier 556 kr 299 805 68% 36 kr 302 789 80% 592 13,07%

Fagarbeider 358 kr 296 900 75% 133 kr 283 000 96% 491 10,84%

Stillinger med minstelønn etter tariffavtale ap. 4B: kr. 301.300 – 343.000

Førskolelærer 60 kr 343 359 78% 1 100% 61 1,35%

Pedagogisk leder 94 kr 354 592 86% 2 kr 372 500 90% 96 2,12%

Miljøterapeut 77 kr 330 606 71% 20 kr 335 400 81% 97 2,14%

Sosialkurator 65 kr 340 437 88% 13 kr 341 908 93% 78 1,72%

Sykepleier 165 kr 341 778 77% 20 kr 343 132 83% 185 4,08%

Stillinger i tariffavtalens kap. 4B uten fastsatt minstelønn

Saksbehandler 84 kr 331 389 86% 7 kr 343 975 100% 91 2,01%

Arbeidsleder/formann 34 kr 347 615 77% 48 kr 329 729 92% 82 1,81%

Fagleder 32 kr 384 013 96% 17 kr 370 271 100% 49 1,08%

Enhetsleder kap.4 25 kr 387 000 88% 1 26 0,57%

Stillinger i tariffavtalens kap. 4C – undervisningsstillinger

Lærer u/godkj. utd 19 kr 286 568 50% 9 kr 285 278 66% 28 0,62%

Lærer 69 kr 371 993 81% 28 kr 362 576 88% 97 2,14%

Adjunkt 234 kr 372 395 89% 95 kr 371 433 94% 329 7,26%

Adjunkt m/tillegg 192 kr 401 201 91% 74 kr 399 943 96% 266 5,87%

Lektor m/tillegg 11 kr 431 891 87% 9 kr 425 356 90% 20 0,44%

Undervisn. Insp. 18 kr 479 000 94% 20 kr 474 350 94% 38 0,84%

Rektor 17 kr 513 235 95% 14 kr 515 950 96% 31 0,68%

Stillinger i tariffavtalens kap. 5 – lokal lønnsfastsettelse (ingen fastsatt minstelønn)

Ingeniør (saksbeh.) * 14 kr 369 827 88% 33 kr 395 241 93% 47 1,04%

Leder kap. 5 54 kr 484 982 97% 35 kr 466 486 97% 89 1,97%

Rådgiver 50 kr 419 225 94% 45 kr 419 460 98% 95 2,10%

Stillinger i tariffavtalens kap. 3 – lokal lønnsfastsettelse (ingen fastsatt minstelønn)

Direktør/fagsjef 2 kr 606 720 100% 5 kr 620 524 100% 7 0,15%

SUM 3148 760 3908 88,92%

side 22


likestilling • side 23

Ser man nærmere på lønnsnivået i typiske kvinne-/mannsdominerte stillingskategorier,

jfr. tabellen ovenfor, finner man ikke de store forskjellene i regulativlønn, hvis man tar

hensyn til ansiennitetsstigene.

Vi ser at stillingsstørrelsene for både menn og kvinner er på vei ned. Dette anser vi

som foruroligende og kommer i 2009 til å gå nærmere inn på hva som ligger i dette.

Ved lokale forhandlinger i 2008 ble en del kvinnedominerte yrker gitt gode lønnsløft,

som f. eks.: Sykepleiere, spesialsykepleier, vernepleiere, barnehagestyrere, skolestyrere

og førskolelærere.

Iverksatte tiltak – resultater 2008

• Småstillingsprosjektet "Heltid en rettighet – deltid en mulighet", hvor man har hatt

fokus på deltidsproblematikken i pleie- og omsorgsavdelingen, ble iverksatt våren

2006. Fast ansatte i pleie- og omsorgsavdelingen ble gitt mulighet til å velge ny

stillingsstørrelse (minst 40%). Kravet var at minst 15% av stillingsstørrelsen skal

være fleksibel tid som den ansatte selv skal fylle opp ved å ta ledige vakter, og at

man må ha minst to arbeidssteder i kommunen. Høsten 2008 ble dette prosjektet

stoppet av Fagforbundet sentralt og måtte avvikles i september 08.

Det var da ca. 275 ansatte (hovedsakelig hjelpepleiere) med på ordningen, som ble

administrert via et elektronisk turnussystem. 90 årsverk var fordelt ut til stillingsøkninger.

Det var i utgangspunket inngått en lokal særavtale om ordningen.

Fagforbundet har, slik kommunen ser det, ikke gitt noen god begrunnelse for opphør

av særavtalen.

• Somatisk avdeling ved Bakkane sykehjem er med i MiO-prosjektet (Menn i Omsorgsyrker)

hvor man tilstreber en lik kjønnsfordeling blant personalet. MiO er et samarbeidsprosjekt

med støtte fra Sosial- og helsedirektoratet, Fylkesmannen i Telemark

og Høgskolen i Telemark, som har som hovedmålsetting å styrke rekrutteringen av

menn, beholde menn innen pleie- og omsorgsektoren og utvikle kunnskap om

maskulin omsorg. Prosjektet startet i 2006 og har en varighet på fire år.

Somatisk avdeling åpnet 1. november 2007. Status per 31.12.08 er at det nå er fire

stillinger av 21 årsverk besatt av menn.

• Kommunen vedtok i januar 2008 et seniorpolitisk tiltak for ansatte over 62 år.

Dette gjelder de som er i 100% stilling, men som ønsker å gå av med AFP.

Som et alternativ til AFP kan disse søke om 20% reduksjon i arbeid uten å gå ned

i lønn. Tiltaket skal evalueres våren 2009. Per 31.12.08 har 55 ansatte gått inn på

ordningen.

• Videre har Bakken barnehage et prosjekt hvor de prøver ut ”Hjallimetoden” – en

metode med utspring fra Island som handler om likestilling (like utviklingsmuligheter)

for jenter og gutter i barnehagealder. Barnehagen har nå to avdelinger som er delt

opp etter kjønn. De jobber med å gi både jenter og gutter like muligheter og jobber

ekstra med det som kan kalles de ulike kjønns svake sider. De gir jenter og gutter like

mye tid og oppmerksomhet i barnehagen. Forskning viser at f.eks i skolen tar gutter

mest av en lærerers oppmerksomhet og tid. Barnehagen lærer guttene å bruke

språket, men også å lytte, mens de lærer jentene å tørre å ta ordet og være i sentrum.


• Kommunen har også fokus på likestilling ut over det som direkte berører arbeidstakerne.

Grenlandskommunene Bamble, Siljan, Skien og Porsgrunn er gjennom

midler fra Kommunal- og regionaldepartementet med på prosjektet "Utstillingsvindu

for kvinner i lokalpolitikken". Dette er et prosjekt som er fullfinansiert av

departementet og varer ut 2011. Målsettingen er å få flere kvinner valgt inn i by-

og kommunestyrene. Prosjektlederen er ansatt i Skien kommune.

• Mangfoldsåret 2008

2008 er nasjonalt år for markering av kulturelt mangfold og dette ble også markert

i Skien kommune med forskjellige arrangementer som ”Fargerik fotball” på

Skagerrak Arena, ”Internasjonal dag” i Brekkeparken, Matfestivalen ”Mersmak”

og ”Introkortet” for flyktninger.

Kommunen vil i 2009 jobbe med følgende prosjekter

• Vurdere muligheten for å etablere en ny variant av ”Småstillingsprosjektet” som

ble avviklet 01.09.08. Skien kommune har invitert KS og de sentrale arbeidstakerorganisasjonene

til å bruke kommunen som ”case” med det formål å se på tiltak

som kan bidra til å få bukt med deltidsproblematikken.

• MiO-prosjektet videreføres og utvikles i tett samarbeid mellom Høyskolen i

Telemark og Skien kommune.

• Videreføre fokus på integrering og mangfold

side 24


”AREALBRUK OG TRANSPORTSYSTEM skal utvikles slik at

de fremmer samfunnsøkonomisk og effektiv ressursutnyttelse,

med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og

bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling.”

Miljø


Miljø

Miljø representerer et sektorovergripende tema som angår alle kommunens aktiviteter

i større eller mindre grad. Å få til en kortfattet, helhetlig oversikt over temaet er

vanskelig. I det påfølgende er det derfor kun gitt en oversikt over noen få miljørelaterte

temaer.

Holdningsskapende arbeid

Som et tiltak for å få barn og unge til å bli glad i naturen og bruke denne variert ble

det også i 2008 arrangert isfiske for barnehagebarn og skolebarn. Arrangementet er

et samarbeid mellom Fagnemnd for utmark, byutviklingsavdelingen og skolekontoret.

Årets arrangement fant sted på Flekkeren ved Svanstul 4. – 6. mars, og til sammen

deltok 11 barnehager og fem skoler med til sammen nær 200 barnehagebarn og 500

skoleelever. Tilbakemeldingene var udelt positive med signaler om et flott tilbud med

svært bra tilrettelegging og gjennomføring.

Økt bruk av kollektivtilbud er en prioritert miljøsak. Gode reisevaner bør læres tidlig.

For å stimulere til dette var Skien kommune med på å finansiere gratis busstilbud for

alle barnehager og grunnskoler i Grenland i forbindelse med Porsgrunn internasjonale

teaterfestival. Tilbudet ble godt mottatt og rundt 7000 reiser ble registrert.

Biologisk mangfold – fremmede arter

I 2007 ble det satt fokus på uønskede introduserte arter i Grenlandsområdet. Noen av

dem har helt klart store negative konsekvenser, som tromsøpalme og iberiasnegle.

I 2008 ble forekomster av tromsøpalme kartlagt. I samarbeid med parkvesenet i Skien

kommune og private ble det nedlagt et stort arbeid i å bekjempe alle kjente lokaliteter.

Revisjon av klima- og energiplan

Skien kommune har en klima- og energiplan(KEP) som ble vedtatt i januar 2005.

Det skjer imidlertid så vidt mye innen dette temaet at det er behov for oppdatering

av planen relativt hyppig. Hovedutvalg for teknisk sektor vedtok i møte 22.01.08

å revidere KEP.

Porsgrunn kommune ønsket også å revidere sin KEP-plan og det ble besluttet

å samarbeide om revisjonen, og utarbeide en felles plan for de to kommunene.

Prosessen med arbeidsgruppe og referansegruppe har gitt en handlingsplan med

konkrete mål og anbefalte prioriteringer av tiltak. Planen vil bli behandlet politisk

i de to kommunene i løpet av våren 2009.

Klimakutt Grenland

Grenlandskommunene ved Grenlandssamarbeidet, Skien, Siljan, Drangedal, Bamble,

Kragerø og Porsgrunn kommune ønsker å finne frem til tiltak som kan være med på å

redusere Grenlands samlede utslipp av klimagasser. I samarbeid med næringslivet,

forskningsmiljøet, miljøorganisasjoner, LO, fylkeskommunen og fylkesmannen er det

derfor satt i gang et prosjekt som har fått betegnelsen ”Klimakutt Grenland”.

Prosjektet er delt opp i følgende to deler:

• Del 1: Kartlegging og analysedel som ble ferdigstillet sommeren 2008.

Inneholder datainnsamling på utslipp av klimagasser fra de ulike sektorene,

hvilke tiltak som er i gang innen hver sektor og hvilke tiltak det foreligger

planer for.

• Del 2: Skal foreslå handlingsplan med tiltak, ansvarsfordeling og finansieringsmodeller

for å redusere Grenlands samlede utslipp av klimagasser.

Ferdigstilles i løpet av 2009.

side 26


miljø • side 27

Framtidens byer

Skien og Porsgrunn kommuner fikk den 06.02.08 invitasjon fra miljø- og utviklingsminister

om å delta i prosjektet Framtidens byer. Framtidens byer er et samarbeidsprogram

mellom landets 13 største byer og staten for å utvikle byområder med lavest

mulig klimagassutslipp og godt bymiljø og vil gjennomføres i perioden 2008 til 2014:

• Hovedmålet er å redusere de samlede klimagassutslippene fra vegtransport,

stasjonær energibruk, forbruk og avfall i byområder og samtidig tilpasse

byområdene til klimaendringene.

• Delmål er å forbedre det fysiske bymiljøet med tanke på økologiske kretsløp,

sikkerhet, helse, universellutforming, opplevelse og næringsutvikling.

Skien bystyre vedtok i møte den 24.04.08 (sak 58/08) å delta i programmet. På grunn

av den korte avstanden mellom byene har Skien og Porsgrunn fått betegnelsen

”tvillingbyer”. Fra statens side har det blitt uttrykt ønske om at ”tvillingbyene” skal

utarbeide et felles handlingsprogram. Basis for dette programmet er Klima- og

energiplanen for Skien og Porsgrunn. Denne skal behandles politisk våren 2009.

Miljøeffekter av kommunal virksomhet

Kommunens aktiviteter går over et stort spekter og flere har miljømessige effekter.

Noen av disse er nærmere omtalt nedenfor:

1. Avløp fra boliger og virksomheter i tettbygde områder

Av en befolkning på vel 50 000 er om lag 45 000 tilknyttet kommunalt avløpsnett.

Om lag 5600 personer er tilknyttet private avløpsanlegg i spredtbygde områder.

De kommunale avløpsrenseanleggene for Skien (Elstrøm og Knarrdalstrand) tilfredsstiller

statens rensekrav. Fra selve avløpsnettet skjer det utslipp ved svikt i avløpspumpestasjoner

og ved tilstopping av avløpsledninger. Driftssikkerheten er god,

og dette utslippet er lite.

Under sterkt regn eller snøsmelting vil tilrenningen til felles avløpsledninger (felles

ledning for spillvann og overflatevann) være så stor at ledningsnettet ikke har kapasitet

til alt vannet, og den overskytende vannmengden må slippes ut urenset i regnvannsoverløp.

Det foregår imidlertid et kontinuerlig arbeid med å skifte ut fellessystemene

slik at spillvannet går for seg, og ikke blir påvirket av regn og snøsmelting.

Utskifting av avløpsnettet er kostbart, og det vil ta flere ti-år.

De fleste av dagens renseanlegg for spredt bebyggelse holder lite av næringssaltet

fosfat tilbake. Etter hvert som disse renseanleggene må fornyes, kan det være aktuelt

å kreve renseanlegg med bedre rensevirkning.

2. Bjorstaddalen avfallsanlegg

Avfallsmengden til deponi økte med 5.000 tonn fra 2007 til 2008.


3. Husholdningsrenovasjon

Avfallsmengden fra husholdningene var på ca 24.900 tonn, en nedgang på nesten

2.500 tonn sammenlignet med 2007. Ambisjonsnivået i avfallsplanen om å stabilisere

mengden generert husholdningsavfall per person på 1999 nivå (365 kg/år) er ikke

nådd, men mengden generert avfall per person har sunket til 489 kg mot 538 kg/

person i 2007. Overgangen til optisk sortering av avfall fra 01.01.08 synes å ha hatt

en positiv effekt hva gjelder å redusere generert avfallsmengde.

Innføringen av optisk sortering av avfall har medført at materialgjenvinningen har økt

fra 30% i 2007 til 48% i 2008. Ut over dette har 15% gått til forbrenning og 37% til

deponi.

Besøket på privatavfallsmottaket på Rødmyr økte fra 58.000 besøkende i 2007 til 64.500

i 2008. Av disse leverte 18.900 avfall som er gratis; hageavfall, EE-avfall, avfall til

byttetelt og farlig avfall.

Det er etablert ni nye returpunkt for glass og metall. Totalt for 2008 er det samlet inn

438 tonn glass og 49 tonn metall.

4. Miljøfyrtårn

Kaffehuset ble sertifisert miljøfyrtårnbedrift i 2004 og har siden den gang innført en

rekke miljøtiltak. Skien kommune har i dag ti sertifiserte bedrifter fordelt på seks ulike

bransjer og har som mål å rekruttere flere slik at miljøfokuset styrkes. Miljøtiltak som

gjøres av miljøfyrtårnbedriftene er av ulik størrelse og grad, men det er de små tiltakene

som til sammen er med på å bedre miljøet.

YTTERLIGERE MILJØINFORMASJON For ytterligere informasjon om forskjellige miljørelaterte

temaer i Skien kommune vises det til kommunes miljøstatus-sider på kommunens

hjemmeside: www.skien.kommune.no – under menypinne ”Aktuelt i Skien”,

alternativt på denne hjemmesiden: http://www.ceroi.net/kommuner/skien/default.htm

side 28


HOVEDMÅL

– “Ved optimal bruk av ressurser bidra til best mulig økonomistyring

og optimal økonomiforvaltning gjennom gode budsjettrutiner,

effektiv bruk av IT og gode saksbehandlingsrutiner.”

Sentraladministrasjonen

Plan- og økonomiavdelingen


HØYDEPUNKTER I 2008

• Arbeidet med aktive tiltak

overfor hele organisasjonen for

å unngå underbudsjettering

• Gjennom månedsrapportering

økonomi ha den overordnede

oversikt over kommunens

samlede økonomistyring

• Utarbeidet nye overordnede

budsjettdokumenter i samarbeid

med det politiske miljø

• Gjenopptatt full saksbehandling

etter overgang til nytt

innkrevings- og skatteregnskapssystem

• Første år med sammenslått

lønns- og regnskapsavdeling

• Oppstart av Grenland overformynderi

– første interkommunale

overformynderi

i landet

• Gjennomført rekruttering av

to nye medarbeidere til

skatteavdelingen

Plan og-

økonomiavdelingen

Mål og resultater

PLAN- OG ØKONOMIAVDELINGEN

Analyser – forslag til løsning

Plan- og økonomiavdelingens analyserer løpende økonomiområdet og gir rådmannen signaler

om hva som bør gjøres for å styre økonomien mot en ”bærekraftig” økonomi hvor budsjettene

har finansiell styrke. Det vil si at løpende driftsinntekter dekker løpende driftsutgifter

og at et overskudd kan nyttes til nye tiltak.

• En ny økonomi

Utbytte og kontantuttak fra kraftselskapet har endret kommunens muligheter til å

investere i nye tiltak på en svært omfattende måte, men legger også press på driftsøkonomien.

• Hovedutfordringen

Den største utfordringen ligger likevel i at budsjettprosessen må skape bærekraftige

og realistiske budsjetter.

• Ressursallokering tilligger bystyret

Det er bystyret som gjennom budsjettvedtak, fordeler kommunens ressurser. Dersom

budsjettene som bystyret får seg forelagt ikke er realistiske, og fører til merforbruk på

noen områder, har det til konsekvens at det er gjennom merforbruk – utenfor politisk

kontroll – ressursallokeringen skjer.

• Fordelingsvedtak og oppfølging

Realistiske budsjett er grunnlag og en viktig forutsetning for all god økonomistyring.

Det har de siste fire årene vært et overordnet mål for økonomiavdelingen å få slutt på

underbudsjetteringstendensen. Dette vil gi tilbake styringen over ressursfordelingen til

bystyret slik forutsetningen skal være.

• Hvor gode er vi som tjenesteleverandører

Skien kommune er kommunens største bedrift og lever et stort antall tjenester. Men hva

leverer vi og hvor gode er vi sammenlignet med andre? Plan- og økonomidirektøren har

i 2008 utfordret organisasjonen på virksomhetsstyringen. Analyse av dette i dag krever

mye arbeid for å finne frem riktige data, dette burde vært håndtert av dagens datasystemer.

En bedrift som Skien bør derfor satse på å få virksomhetsstyringsprogrammer

som gjør det lett for både administrasjon og politikere til å få analyser gjennom ferdigprogrammerte

rapporter.

Strategiske mål 2008

• Mer oppdatert styringsinformasjon

Vi har mangel på oppdatert og relevant styringsinformasjon for virksomheten.

Dette gir dårlig beslutningsgrunnlag for forbedringer i organisasjonen.

Vi må derfor forbedre virksomhetsstyringen ved å ha et bevisst forhold til hvilken

styringsinformasjon vi ønsker, og skape hensiktsmessige verktøy for å hente relevant

og pålitelig informasjon på en enkel måte.

• Bedre kostnadsinformasjon

Behovet for å vite hva våre tjenester egentlig koster, som grunnlag for valg av tjenester/

salg av tjenester f.eks. ifm interkommunalt samarbeid, er betydelig større i dag. Et forsøk

økonomiavdelingen har hatt med IT-området gir god erfaring for hvilke direkte og

indirekte kostnader som hører med i en ”totalkostnadsmodell”. Det må lages en

kostnadsmodell til bruk i organisasjonen.

side 30


miljø • side 31

Operative mål for 2008

• Mer realisme i budsjettene

Urealistiske budsjetter gir dårlig grunnlag for reell økonomistyring og fører til

mangelfull koordinering og fordeling av ressursene.

• Overgang til reell rammestyring

Overgang til reell rammestyring er et virkemiddel som også fanger opp ansvar for

urealistiske budsjetter. Men det byr på mange utfordringer å få dette til å fungere

Resultater

• Interessen for styringsindikatorer har ikke fått gjennomslag i organisasjonen i 2008,

men det arbeides med bedre styringsverktøy for å synliggjøre mulighetene for å

etterspørre viktig informasjon om virksomhetene.

• Økonomiavdelingen har utarbeidet en god kostnadsinformasjonsmodell på ITområdet

som kan benyttes for måling av reelle kostnader (direkte og indirekte) i

hele organisasjonen.

Skien kommune sliter fremdeles med at deler av organisasjonene har underbudsjettering.

Dette oppstår ofte ved at krav til omstilling aksepteres uten at det

utarbeides konkrete tiltak i driften. Omstilling blir dermed ikke gjennomført

i praksis.

• Rutinene rundt månedsrapportering økonomi fungerer tilfredsstillende. Kvaliteten

på innhold i rapportene kan økes ved økt fokus på opplæring og oppfølging,

herunder medvirkning i budsjettprosessen. Kommunen har en utfordring ved at det

aksepteres å behandle enkeltsaker med økonomikonsekvenser utenom den årlige

budsjettbehandlingen. Dette medfører at enkeltsaker blir behandlet uten at det er

mulig å oppnå den samlede vurderingen som ligger til grunn ved en ryddig budsjettbehandling.

På bakgrunn av dette ble det vedtatt nye rutiner av formannskap/

bystyret i mai/juni 2008, hvor alle saker med økonomikonsekvenser skulle innom

plan- og økonomiavdelingen for uttalelse. Ved utgangen av året viser det seg at

rutinen bare i beskjeden grad har blitt etterfulgt i saksbehandlende avdeling.

• Det er utarbeidet nye budsjettdokumenter som ble brukt ved utarbeidelsen av

økonomiplan 2009-2012.

BYKASSA

Skatt

30.06.2007 30.06.2008

Skatteart Mål Resultat Mål Resultat

Restskatt 83,0 89,5 91 88,2

Forskuddsskatt 96,0 97,2 98 97,6

Forskuddstrekk 99,9 99,9 100 99,9

Etterskuddsskatt 99,7 98,2 99 98,0

Arbeidsgiveravgift

Andel kontrollerte lev.

99,8 99,8 99,9 99,7

av lønns- og trekkoppg. 5,0 5,0 5,0 5,0

Resultatene på skattesiden bør ses i lys av at skatteavdelingen har brukt mye tid og

ressurser på å ta i bruk flere funksjoner i skatteregnskapssystemet SOFIE.

I 2008 ble vi pålagt av administrasjonen å fryse utlysinger av stillinger i tre måneder før

vi foretok nyansettelser. Dette har skatteavdelingen merket godt da to medarbeidere

har sluttet i løpet av 2008. Skatteavdelingen har derfor hatt tilsvarende 0,5 stilling

mindre til disposisjon i 2008.

Skatteavdelingen har i henhold til organisasjonsoversikten 14 årsverk. I 2008 har imidlertid

skatteavdelingen fått disponere 12,7 årsverk. Dette skyldes at bykassereren har

prioritert å sette inn økte ressurser på lønn og regnskap.


Kommunale krav

Avdelingen har nådd sitt mål om at utestående restanse på kommunale regninger etter 12

måneder skal være mindre eller lik 0,5% av utskrevet beløp per 31.12.2008. Vår restanse

er 0,18% og dette er vi svært fornøyd med i og med at vi registrerer at andre innkrevingsinstitusjoner

også merker at det er vanskeligere å få inn penger.

Vi har også startet opp abonnementsordning for Skien Fritidspark KF vedr svømmehallen

som fungerer bra.

LØNN- OG REGNSKAPSAVDELINGEN

Ny avdelingsleder ble tilsatt 1. januar 2008 og avdelingene ble fra denne dato slått sammen

til en. Vi ser store fordeler med å være en felles avdeling, da lønn er en del av regnskapet

og motsatt.

På tvers og internt i de tidligere avdelingene satser vi på utvikling og styrking av kompetansen.

Dette for ikke å være så sårbare i fraværssituasjoner, og for å holde vedlike

kompetansekravet som trengs ved interne arbeidsoppgaver og informasjonsoppgavene

utad i kommunen.

Vi vil fortsette å jobbe med kompetanseutvikling og rutineutvikling i 2009.

Som et ledd i å nå mål om å øke mulighet for god virksomhetsstyring har vi startet innføring

av ny plattform for lønns- og personalsystem, ERV, 1. oktober 2008. Dette har vi i samarbeid

med leverandør utviklet til et større prosjekt. Innføring av det man kaller ”selvbetjening”

(dvs. at brukerne ytterst i org. selv legger sine data) vil føre til fjerning av en betydelig

mengde dobbeltarbeid. Dette prosjektarbeidet fortsetter også i første halvdel av 2009.

Vårt mål med alltid å utbetale rett lønn til rett tid klarte vi også i 2008. Det holdt hardt flere

ganger fordi antall lønnsutbetalinger i år har økt. Økningen er på ca. 12% fra 2006 til 2008.

Årsregnskapet for 2008 ble rapportert til KOSTRA innen fristen.

Mengden av skannede fakturaer har økt også i 2008. Fra 45237 i 2006 til 67509 i 2008, dvs.

en økning på ca 49,3% på to år. Dette skyldes i hovedsak overgang fra to til tre terminer på

kommunale avgifter/eiendomskatt.

Gevinsten ved skanning av inngående fakturaer er store for kommunen, men øker arbeidsmengden

for regnskapsavdelingen. Vi har til tross for økt arbeidsmengde ingen tilskudd av

flere faste medarbeidere, men har måttet ta inn flere vikarer.

Skien Fritidspark har hatt en stor økning av regnskapsbilag i 2008. Avdelingen har ansvar

for dette regnskapet, og arbeidsmengden har økt betydelig siden åpningen i juni 2008.

Fra å være en liten jobb, antas dette nå til en stilling på mer enn 50%.

I 2008 har vi hatt inntil fem vikarer på samme tid. Dette er for å dekke deler av den økende

arbeidsmengden. Bykasserer skal føre alle kostnadsøkninger som genereres av ny aktivitet i

avdelingene og kreve kostnadene dekket fra disse. Dette gjør at bykassa økonomisk settes

i stand til å ha den bemanning utviklingen krever.

side 32


plan- og økonomiavdelingen • side 33

GRENLAND OVERFORMYNDERI

For Skien, Porsgrunn, Siljan og Drangedal kommuner ble det fra 1.1.2008 iverksatt et

interkommunalt overformynderi, som det første interkommunale overformynderiet i landet.

Skien er vertskommune for samarbeidet, og overformynderiet har 3,2 årsverk, fordelt på

tre hele stillinger og en 20% stilling. De valgte overformynderne kommer fra Skien og

Porsgrunn, med vara fra Siljan og Drangedal.

Det har vært et hektisk og utfordrende år. Antall klienter, saker og forvaltede midler har som

følge av interkommunaliseringen økt betraktelig. Det har også vært litt ulik praksis i de

forskjellige kommunene, noe som kan være en utfordring i mange saker, og det var en del

uferdige saker som hang igjen fra tidligere år. Men alt i alt har det første året gått bra og vi

har kommet godt i gang.

Ordningen med to ikke ansatte lønnsmottakere som hjelpeverger og større fokus på klientenes

betalingsevne har begrenset budsjettoverskridelsene vedrørende hjelpevergeutgifter

til kr 100 000 i 2008.

Organisasjon

Avdelingen er organisert i to enheter: plan- og økonomienheten og bykassa.

IT-enheten ble organisatorisk overført til rådmannen våren 2008.

Plan- og økonomienheten utgjør rådmannens stabs- og støttefunksjon innenfor økonomiområdet,

og utøver oppdrag på delegasjon fra rådmannen og bistår andre avdelinger og

politiske partier med støtte etter ønske.

I løpet av 2008 har bykassa sluttført en evaluering av organisasjonen som har resultert i at

tidligere arbeidsgiveravdeling og personlig skatt har blitt slått sammen til en skatteavdeling.

Det samme er gjort med lønns- og regnskapsavdelingen. Bykassa består etter dette av fire

avdelinger; lønn- og regnskapsavdeling, kommunale krav, skatteavdeling og overformynderiet.

Årsverk

2005 2006 2007 2008

Antall årsverk i avdelingen 48,0 55,5 60,2 44,2

Herav administr. årsv. def. KOSTRA 46,0 53,5 57,0 41,0

Fagressurser tjeneste def. KOSTRA 2,0 2,0 3,2 3,2

IT-enheten med 16 årsverk er overført til rådmannen i løpet av 2008.

Sykefravær i prosent

2005 2006 2007 2008

Egenmelding 1,5 1,5 1,3 1,1

Bedriftsbetalt (1-16 dager) 0,9 0,5 0,7 0,6

Trygdebetalt (17.d – 1 år) 3,7 4,5 2,3 3,3

Totalt fravær 6,2 6,5 4,3 5,0


Økonomi og tjenesteproduksjon

Tabellen under viser plan- og økonomiavdelingens driftsregnskap. I tillegg kommer det

som forvaltes av tilskudd til andre, tilleggsbevilgninger og tilfeldige utgifter. Tabellen

nedenfor inneholder for 2006 og 2007 også IT-enheten.

Tall i hele tusen Regn. 2006 Regn. 2007 REGN 2008 Budsj. 2008

Brutto utgifter – avskrivninger 42 593 47 403 33 351 31 461

Brutto inntekter – avskrivninger -11 029 -12 519 -7 215 -5 955

Netto driftsutgifter 31 564 34 883 26 136 25 506

Mer / mindreforbruk (-) -8 4 630

Herav avsetning til ub.oversk.fond 135 154

Resultat 2008 kan splittes opp slik: (tall i hele tusen)

Økonomienheten – mindreforbruk 121

Bykassa – merforbruk 717 *

Overformynderiet – merforbruk 34

* Etter overføring kr. 200.000.- fra økonomienheten.

Hovedutfordringer – analyse

ØKONOMIENHETEN

Fortsatt hovedprioritet på tiltak som kan bidra til å løse kommunens hovedutfordring på

økonomiområdet: • budsjettprosessen må skape bærekraftige og realistiske budsjetter.

Konkrete tiltak i 2009 for å bidra til dette vil være å involvere enhetsledere/virksomhetsledere

i budsjettarbeidet. Grunnlaget for denne prosessen ligger i vedtatt årshjul for

”Den kommunale handlingsplanprosessen”.

Arbeidet med å involvere enhetsledere/virksomhetsledere har flere hensikter:

• De kjenner realismen og innholdet i årets budsjett

• De vil gjennom involveringen kjenne premissene for kommende budsjett

• De vil få et eierforhold til eget budsjett som gjør rapporteringen bedre

• De vil kunne lese vedtakene underveis i prosessen og se den politiske forankringen

• De vil ha et detaljbudsjett mer eller mindre direkte etter at bystyret har vedtatt budsjettet.

BYKASSA

• Bykassas hovedutfordring – fra konservering av data til produksjon av analysegrunnlag.

(Eks: Mens det tidligere bare har vært som mål å ha ”rett regnskap til rett tid”, skal det

fremover være ”å gi datagrunnlag for gode analyser av organisasjonen”. Og tilsvarende

for lønn fra ”rett lønn til rett tid” til hva går lønnsmidlene til? Hvor mye overtid, hvor mye

sykefravær, hvor lett tar vi inn vikarer på ulike enheter osv.

Altså datagrunnlag for analyser.

• På skatteområdet skal det ikke bare rapporteres hvor mye skatt vi får inn pr skattetype

i forhold til tidligere år, men å vise hva som er årsaken bak skatteinntektsendringene

– altså grunnlag for bystyret og administrasjonen til å vurdere hva som skjer i lokalsamfunnet.

• Den finansielle uroen og antatt økt arbeidsledighet vil trolig innvirke på fremtidige

resultater på innbetaling og innkreving av skatt. Bykassa vil forsøke å synliggjøre

sammenhengen mellom endringer i skattebildet og endringer i lokalsamfunnet som

arbeidsplassendringer (konkurser, permisjoner osv.) og ledighetsprosenter.

• Økte volumer og nye teknologiske løsninger setter store krav til en mer effektiv oppgaveløsning.

Ved siden av rekruttering må vi ha et høyt fokus på videre- og etterutdanning

av medarbeidere da kompetansekravet er stort i alle ledd i produksjonen.

Gode opplærings- og utviklingsmuligheter er også viktige bidrag til et godt arbeidsmiljø.


– SERVICEERKLÆRING – rettet mot byens innbyggere,

forteller hva publikum kan forvente seg ved henvendelse

til servicesenteret.

Sentraladministrasjonen

Personal- og serviceavdelingen


HØYDEPUNKTER I 2008

Skien kommune fikk høyeste

rangering, det vil si seks

stjerner, på norge.no sin

kvalitetssjekk av offentlige

nettsider. Å være blant de seks

beste kommunene i landet på

dette området beviser at det

har blitt arbeidet intenst,

kvalitativt og godt, både internt

og innenfor Grenlandssamarbeidet

for bedre portalløsning.

Skien kommunes mest

omfattende lokale lønnsforhandlinger

ble gjennomført

uten brudd.

Personal-

og serviceavdelingen

Mål og resultater i 2008

• Det ble gjennomført lokale forhandlinger etter Hovedtariffavtalens kap. 4 og 5 med

16 organisasjoner/forhandlingssammenslutninger, åtte rekruttere-/beholdeforhandlinger,

15 særskilte forhandlinger, seks forhandlinger om lokale særavtaler og fire forhandlinger

etter arbeidsmiljølovens bestemmelser. Forhandlingene ble gjennomført på en tilfredsstillende

måte

• Stimuleringsprisene 2008. Prisene bidrar til å øke oppmerksomheten på utvikling av

de menneskelige ressurser i organisasjonen

• 54 ansatte med 25 års tjenestetid, 23 med 35 år – og to med 45 år ble behørig feiret

på årets jubilantfest

• Uvikling av lederne i Skien kommune gjennom lederskolen

• Det ble gjennomført tverrfaglig safari – en dag med vandring, filmer og innblikk

i hvordan ulike deler av kommunen arbeider

• Det ble gjennomført dagskurs for ledere med tema oppfølging av sykemeldte.

• 25 medarbeidere med psykiske og fysiske belastningsskader gjennomførte ti dagers

”Friskusseminar”

• Mestringskurs – Solaprosjektet som går over åtte uker – tre dager pr uke

• Rådgivning/opplæring av kommunale ledere i overordnet personalpolitikk, rutiner,

prosedyrer osv

Skien kommunes internettside oppnådde høyeste poengsum på norge.no sin

kvalitetstest av offentlige nettsider

Organisasjon

Personal- og servicedirektørområdet ivaretar både interne stabs- og støttefunksjoner og

eksterne servicefunksjoner. Personal- og servicedirektøren er direkte underlagt rådmannen.

Avdelingen består av: Servicesenteret, Helse-, miljø- og sikkerhetsenheten (HMS),

advokatkontoret, organisasjonsutviklingsenheten (OU) samt personalenheten.

Årsverk

2005 2006 2007 2008

Antall årsverk i avdelingen 31,0 32,0 35,0 35,0

Herav administrative årsverk def. av KOSTRA 23,9 24,9 27,9 27,9

Fagressurser tjeneste def. av KOSTRA 7,1 7,1 7,1 7,1

Ingen nye stillinger.

side 36


personal- og serviceavdelingen • side 37

Sykefravær i prosent

2004 2005 2006 2007 2008

Egenmelding 0,7 0,9 0,7 0,8 0,8

Legemeldt fravær (1-16 dager) 0,7 0,5 0,4 0,6 0,8

Legemeldt fravær (17 – 56 dager) 0,9 2,2 0,8 0,5 0,5

Legemeldt fravær (57 dager -1 år) 0,5 1,2 1,7 3,1 1,3

Totalt fravær 2,9 4,8 3,6 5,0 3,4

Etter en økning av fraværet i 2007, har avdelingen en nedgang til 3,4%.

Liten avdeling med lavt fravær.

I fraværstallene for Personal- og serviceavdelingen ligger også fraværstallene fra HMSattføring.

Personer som blir lønnet på dette budsjett kommer fra forskjellige fagavdelinger

i Skien kommune, og vil derfor være med å lage et noe ukorrekt bilde for fagavdelingen.

(HMS-attføring 15,33% i 2008).

Økonomi og tjenesteproduksjon

Økonomi

Tall i hele tusen Regn. 2006 Regn. 2007 Regn. 2008 Budsj. 2008

Brutto utgifter - avskrivninger 33 752 36 760 42 723 44 180

Brutto inntekter - avskrivninger -2 858 -3 764 -4 398 -5 863

Netto driftsutgifter 30 894 32 996 38 325 38 317

Mer / mindreforbruk (-) -646 0 8

Herav avsetning til

ubundet overskuddsfond 874 583

Tjenesteproduksjon – eksterne tjenester

Servicesenteret

Prioriterte oppgaver i 2008

• Korrekt informasjon til publikum og kunnskapsrike ansatte

• Forbedring og utvikling av kommunens nettsider

I Servicesenteret står kundene sterkt i fokus. Det gode samarbeidet med fagavdelingene

og innsatsen fra Servicesenterets egne ansatte gjør at korrekt informasjon ivaretas og god

hjelp ytes.

Grenlandskommunene fikk i 2008 ny internettportal. Dette har gitt bedre kvalitet på informasjon

på nett, større grad av selvbetjening, direkte kommunikasjon med brukerne via

nettet og forbedrede søkemuligheter for publikum til å finne den informasjonen de er ute

etter. Organisering av informasjonsproduksjon og informasjonsflyt mot internett er forbedret

gjennom en ordning med ca. 150 skribenter og 10 nettkoordinatorer og en nettredaksjon.

Nettredaktør har i den forbindelse holdt 10 interne kurs.

Skien kommune fikk høyeste rangering, det vil si seks stjerner, på norge.no sin kvalitetssjekk

av offentlige nettsider. Å være blant de seks beste kommunene i landet på dette

området beviser at det har blitt arbeidet intenst, kvalitativt og godt både internt og innenfor

Grenlandssamarbeidet for bedre portalløsning.

Statistikk for internettsidene de siste seks måneder av 2008 viser ca. 60 000 besøkende som

i gjennomsnitt var inne tre minutter på Skien kommunes sider. Intranettet skal forbedres

i løpet av 2009.


Gjeldsrådgivertjenesten har hatt 311 kundesamtaler i løpet av året, og det var 97

nye kunder. Avsluttede saker i 2008 var 116, hvorav 19 saker fikk en varig løsning,

12 ble overført namsmann for en rettslig ordning og 80 fikk en midlertidig løsning

Gjeldsrådgiver har deltatt i ”Prosjekt færre utkastelser” og sitter i en av NAVs

arbeidsgrupper.

I arbeidsgruppa vil det blant annet jobbes med gjeldsrådgivning innen NAV.

Servicesenteret mottar henvendelser som gjelder alle kommunale tjenester.

Besøkende kunder er ca 500 pr. uke.

Det veiledes innenfor et stort spekter av tjenester, og registeret med tjenestebeskrivelser

er nå kommet opp i et antall av 437. Alle henvendelser innen kommunale

fagområder fra A til Å blir besvart. Servicesenteret foretar også noe saksbehandling.

Kommunens sentralbord inngår også i senteret og sikrer dermed en god oversikt

over hvilke saker de forskjellige avdelingene og saksbehandlere har ansvar for.

Sentralbordet mottar ca. 6000 telefoner ukentlig, men tallet svinger i takt med

sesongtoppene. Sesongtopper kan være søknadsfrister på kommunale tjenester

(for eksempel barnehageplass, bostøtte, forskjellige tilskudd), betalingsfrister på

kommunale regninger, stort snøfall og glatte veger, innføring av nye ordninger

(for eksempel optisk sortering av avfall).

Sosialtjenesten i Servicesenteret jobber i avdeling NAV og rapporterer i egen

årsmelding.

Tjenesteproduksjon – interne servicetjenester

Lærlinger

Målsettingen er til enhver tid å ha 60 lærlinger.

Per 31.12.2008 var det 56 lærlinger fordelt på sju ulike fag (aktivitør, anleggsgartner,

barn- og ungdomsarbeider, institusjonskokk, IKT-drift, maler og helsefagarbeider).

Det er en økning på ti i forhold til foregående år, men antall fag er redusert med to.

Det ble inngått lærekontrakt med 30 lærlinger.

Det var 23 lærlinger i barne- og ungdomsarbeiderfaget og 21 i helsefagarbeiderfaget.

Forøvrig er det fra en til to lærlinger fordelt på de fem øvrige fagene. 20 lærlinger

avsluttet sitt læreforhold og alle bestod fagprøven.

Det er fortsatt et problem å rekruttere det ønskede antall lærlinger, spesielt innen

helsearbeiderfaget, men det er noe bedring. Vi hadde en målsetting om å rekruttere

25 helsefagarbeidere til oppstart høsten 2008, men klarte 19. Vi fortsetter derfor

samarbeidet med prosjekt helsefagarbeider for å prøve å få flere nye lærlinger

i dette faget.

Det ble også høsten 2008 gjennomført en rekrutteringspatrulje opp mot alle tiendeklassene

i Skien kommune for å markedsføre det nye helsearbeiderfaget. Dette ble

tatt veldig godt imot av elevene.

side 38


personal- og serviceavdelingen • side 39

HMS-enheten

Prioriterte oppgaver i 2008 var

• Etablere og forbedre egne arenaer for å utvikle åpenhet og kommunikasjon

• Fokus på enkeltmedarbeideres mestringsevne, nærvær og tilbakeføring til jobb

• Fokus på rådgiving/opplæring av kommunens ledere

Det er mange henvendelser fra ledere og enkeltarbeidstakere. HMS-enheten skal være

en aktiv støtte for ledere og medarbeidere i systematisk HMS-arbeid.

Enheten jobber systematisk med tiltak som er forebyggende på fysiske og psykiske

belastningslidelser. Arbeidet har fokus på ledere og ansatte på den enkelte arbeidsplass

for å redusere fraværet. HMS-enheten ønsker å utvikle dette tilbudet kontinuerlig.

I 2008 har vi hatt fokus på å etablere kontakt og samarbeid med eksterne aktører, som

Grep-rehabilitering, Attføringsenteret i Rauland, Sola-prosjektet og NAV. To av de ansatte

har i 2008 hospitert på attføringssenteret i Rauland. Sola-prosjektet (samarbeidsprosjekt

med Porsgrunn kommune, NAV, Idrettskretsen m.fl ) er etablert som et tilbud til ansatte

som står i fare for å bli sykemeldte eller er sykemeldte. Skien kommune er representert

i styret v/HMS-sjef.

På vårt eget mestringsseminar, Friskusseminaret, et gruppeseminar over 10 enkeltdager

for arbeidstakere med psykisk og fysisk belastningsproblematikk, deltok 25 medarbeidere.

Evaluering viser at deltakerne har høy tilbakeføringprosent til egen eller annen arbeidsplass.

Det samme viser ansatte som deltar i Sola-prosjektet.

HMS-enheten gjennomførte elektronisk AHA-undersøkelse (arbeidsmiljøkartlegging)

i desember 2008. 2008 har vært et meget aktivt år med økt bistand til miljøprosesser

på mange avdelinger i kommunen. Egne nærværs- /fraværsprosjekter er gjennomført

i barnehager med høyt sykefravær.

HMS-enheten har hatt fokus på opplæring av ledere gjennom lederskole, oppfølging av

sykemeldte, grunnleggende HMS-opplæring m.m.

HMS-enheten er koordineringsansvarlig for IA-avtalen og for tett samarbeid med NAV.

Deltagelse i dialogmøte 1 (etter 12 uker) og dialogmøte 2 (etter 6 måneder) har vært en

stor del av vår funksjon i 2008 der NAV/behandlingsapparatet /arbeidsgiver/arbeidstaker

og HMS arbeider sammen.


Personalenheten

Prioriterte oppgaver i 2008 var

• Fortsatt fokus på rådgiving/opplæring overfor kommunale ledere

• Implementere resultatet av det sentrale hovedtariffoppgjøret per 1. mai,

herunder iverksettelse av beredskap for evt. streik

• Forberede, gjennomføre og evaluere lokale forhandlinger etter Hovedtariffavtalens

kap. 4 og 5. Ulike lønnsmessige prinsipper ble klart definert

Personalenheten gir tilbud om internopplæring innenfor ulike felt så som medbestemmelse,

etikk, rekrutterings-/ansettelsesprosedyrer, lokale lønnsforhandlinger, arbeidstidsbestemmelser,

turnusplanlegging, forsikringer, forhåndsregler ved arbeidskonflikt

osv.

Det er et overordnet mål at de holdninger, verdier og handlinger som kommunen står

for, gjenspeiles i alle ledd i organisasjonen. Den etiske dimensjonen får sterkt fokus

under opplæringen av nytilsatte. Personalenheten har, ved hjelp av ulike problemstillinger,

også satt i gang etiske debatter/refleksjoner på enkelte avdelinger.

Vi har, gjennom egne etiske retningslinjer, et klart definert rammeverk som nå også

tar opp i seg varslingsrutiner. Dette går i korthet ut på at man kan gå videre med

kritikkverdige forhold til noen som kan gjøre noe med det. Ordningen med varsling

ble igangsatt i 2008. Samarbeidet med våre tillitsvalgte, som representerer hele

23 organisasjoner er bra og konstruktivt.

Enheten er - og har vært en svært aktiv rådgiver overfor kommunens ledere og

ansatte innen personalområdet. I en organisasjon med ca. 4.400 ansatte, sier det seg

selv at det er en del å gripe fatt i med hensyn til uetisk/ikke akseptabel adferd.

Personalenheten er inne i alle saker av den karakter der resultatet kan bli oppsigelse/avskjed.

De ansattes organisasjoner er aktivt med i disse prosessene.

Ved rekruttering foretas det en vurdering rundt hvilke kompetanse den nye arbeidstakeren

skal inneha for å kunne løse arbeidsoppgavene på best mulig måte. Selv om

man legger mye tid i vurdering av søknader med CV, er strukturert i intervjuprosessen

og sjekker flere referanser, kan ulike spørsmål være vanskelig å besvare før

den nyansatte har vært i jobben en stund. Det er derfor blitt mer og mer vanlig å

benytte personlighetstester i tillegg til intervju og referansesjekk ved rekruttering til

spesielt viktige stillinger, for å få et best mulig bilde av de aktuelle kandidatene.

Personalenheten har nå to sertifiserte rådgivere på OPQ-testing, som i 2008 også har

bistått eksterne oppdragsgivere ved rekruttering (NAV Skien og Bamble kommune).

Personalenheten var representert på Vekst i Grenlands arrangementer på Klosterøya

og Chateau Neuf. Hensikten med disse arrangementene var å få utflyttede Grenlandsbeboere

til å flytte tilbake til Grenland.

side 40


personal- og serviceavdelingen • side 41

Kommuneadvokaten

Det er to advokater ved kontoret. Kontoret er kommunens interne juridiske kompetansesenter,

og saker som krever juridisk bistand skal forelegges kommuneadvokaten.

I 2008 førte kontoret i alt 40 saker for Fylkesnemnda og domstolene og det var omtrent

samme antall som året før. Det kan dermed se ut som om det store antall saker har

stabilisert seg. Det er barnevernsakene som står bak økningen de senere årene. Disse kan

grovt sett deles inn i to grupper: Den ene gruppen gjelder omsorgsovertakelse av barn

som lider under omsorgssvikt, og den andre gruppen gjelder barn (gjerne tenåringer) som

blir tvangsplassert på institusjon pga store adferdsproblemer (rus, kriminalitet eller annet).

Kontoret driver også en utstrakt veiledningsvirksomhet for de ulike sektorene, og holder

en rekke interne kurs og forelesninger innen forskjellige rettsområder, særlig innen forvaltningsrett,

arbeidsrett, barnevernsrett og i ulike emner innen helse- og sosialretten.

Organisasjonsutviklingsenheten

Våren 2007 besluttet rådmannens ledergruppe å opprette en ny, intern utviklingsenhet for

kompetanse- og organisasjonsutvikling i Skien kommune (endrings- og forbedringsarbeid

samt opplæring). Kompetanseutviklingssenteret i Skien kommune (KUSK) ble da en del

av OU-enheten. 2008 har vært første hele driftsår for OU-enheten.

Oppgavene i 2008 har vært knyttet til

• Omorganiseringsprosessen for hele kommunen

• Videreutvikling av et helhetlig opplegg for lederutvikling i Skien kommune

• Oppfølging av ”Handlingsplan for risikoutsatte barn og unge 2005-2008”

• Kursvirksomhet

Kursvirksomhet:

OU-enheten koordinerte og arrangerte kurs- og opplæringstilbud både for ledere og

medarbeidere. Det ble gjennomført blant annet:

• Tverrfaglig grunnopplæring for assistenter og fagarbeidere (seks dager).

Kurset ble arrangert våren 2008 for to målgrupper: De som arbeider med barn

og unge, og de som arbeider med voksne.

• Individuelle planer i Prosys

• Contempus – elektronisk behandling av fakturaer

• IT-kurs (MS Excel, Powerpoint, grunnleggende IT og windows, grunnleggende word)

• Presentasjonsteknikk og powerpoint

• Les og skriv (basiskompetanse for arbeidslivet)

• Arbeidsnorsk for minoritetsspråklige

• Pensjonsrettigheter

• Førstehjelp (bestillingskurs)

• Tverrfaglig forståelse og samarbeidsevne

• TFM (tverrfaglig møte) for nye og oppfriskningskurs

• ”Hvordan takle vanskelige situasjoner”

• Agresso web månedsrapportering økonomi

• Introduksjonskurs for nyansatte*

* Dette er kurs med innlagt vandring og filmer som gir innblikk i hvordan ulike deler

av kommunen arbeider.


Spesifikt for ledere:

• Økonomiforståelse og månedsrapportering

• Samtaleteknikk (tre dager)

• Grunnleggende HMS (samt tillitsvalgte)

• Lederskolen (åtte dager med samtaleteknikk)

• Situasjonsbestemt ledelse

• Rådmannens ledersamling (utviklingsplanarbeid/ledelsesdialog)

I tillegg har enheten bistått andre i planlegging og/eller arrangering av kurs/seminarer.

Hovedutfordringer – analyse

Det beste grunnlaget for å rekruttere, beholde og videreutvikle ansatte er en godt

drevet virksomhet. En kommune med godt omdømme i forhold til brukere, ansatte,

arbeidstakerorganisasjoner og politisk ledelse gir attraktivitet i arbeidsmarkedet.

Arbeidsgiverpolitisk plattform og etisk reglement er viktige virkemidler for å sikre

god kvalitet i tjenesteproduksjonen og skape forutsigbarhet, trygge ledere og ansatte.

Disse dokumentene tar opp i seg hvilke holdninger, verdier og handlinger som

arbeidsgiver skal stå for og praktisere i sitt forhold til medarbeidere. Både i grunnopplæringen

for lederne våre og i grunnkurs for nytilsatte er dette sentrale temaer.

En praksisbasert opplæring av alle enhetslederne i samtaleteknikk, med fokus på

håndtering av ulike personalmessige og etiske utfordringer er igangsatt og fortsetter

utover i 2009.

Selvbetjening på internett skaper usikkerhet hos noen innbyggere, her er Servicesenteret

en viktig hjelper innen kommunale saksområder.

Personal- og servicedirektørområdet vil i 2009 ha fokus på å:

• bidra til at Skien kommune blir en så attraktiv arbeidsgiver som mulig

• bidra til positiv omdømmebygging sammen med de ansattes organisasjoner

• bidra til positiv omdømmebygging via Servicesenteret

• øke den enkelte leders trygghet i forhold til arbeidsgiverrollen

• implementere overordnet policy ut i organisasjonen

• øke trivselen til de ansatte i Skien kommune, redusere fraværet og øke nærværet

til de ansatte i kommunen

• videreutvikle lønnspolitikken med bakgrunn i erfaringer fra lokale forhandlinger

i 2008

• forenkle innholdet i kommunens personalhåndbok, slik at denne blir et enda

bedre verktøy for kommunens ledere

• Få god oversikt over ny organisasjonsstruktur slik at Servicesenter og sentralbord

kan fortsette å formidle korrekt informasjon

side 42


ENHETEN ligger organisatorisk under rådmannen og omfatter:

• rådmannens fellestjenester

• innkjøpsenheten

• næringsenheten

• IT-enheten

Sentraladministrasjonen

Øvrige enheter


Øvrige enheter

Øvrige enheter omfatter i beskrivelsen nedenfor foruten rådmannens fellestjenester,

næringsenheten, sivilforsvaret og Grenlandssamarbeidet. En egen prosjektleder for

”Kvinner i lokalpolitikken” ble ansatt fra 1.1.08 for en prosjektperiode på to år.

ØKONOMI

Tall i hele tusen Regn. 2006* Regn. 2007 Regn. 2008 Budsj. 2008

Brutto utgifter – avskrivninger 47 264 28 016 33 040 32 751

Brutto inntekter – avskrivninger -28 956 -5 458 -11 836 -11 416

Netto driftsutgifter 18 308 14 477 21 204 21 335

Mer/mindreforbruk (-) 987 1 901 -131

Herav avsetning til

ubundet overskuddsfond 0 0

* Inkl. 25 mill i tilskudd fra Nærings- og handelsdepartementet i fm. Klosterøya.

Midlene er satt av på fond.

Oversikten ovenfor inkluderer alle ansvarsområdene som er nevnt i innledningen bortsett fra

næringsenheten som er vist i egen tabell. Ansvarsområdene samlet sett viser et merforbruk

på 0,4 mill. Ansvarsområdet for tilfeldige utgifter har et merforbruk på om lag 1,0 mill.

Bruk av fond utgjør 22 000.

PERSONELL/ARBEIDSMILJØ

Årsverk 2005 2006 2007 2008

Antall årsverk i avdelingen 13,5 14,5 15,0 13,0

Herav administrative årsverk def. KOSTRA 12,5 13,5 14,0 12,0

Fagressurser tjeneste def. av KOSTRA 1,0 1,0 1,0 1,0

Tallene inkluderer rådmannen, fellestjenester (8), næring (2), sivilforsvaret (1), koordinator

for Grenlandssamarbeidet (1) og prosjektleder for ”Kvinner i lokalpolitikken” (1).

Sykefravær i prosent 2005 2006 2007 2008

Egenmelding 0,6% 0,4% 0,6% 0,8%

Bedriftsbetalt (1-16 dager) 0,6% 0,1% 0,2% 0,1%

Trygdebetalt (17.d – 1 år) 0,0% 6,3% 0,0% 2,8%

Totalt fravær 1.2% 6,7% 0,8% 3,7%

Avdelingen har et lavt sykefravær som ligger under gjennomsnitt for Skien kommune totalt.

Et langtidsfravær drar gjennomsnittet opp for 2008.

side 44


øvrige enheter • side 45

GKI – Grenlandskommunenes innkjøpsenhet

Høydepunkter 2008

GKI etablerte seg i moderne lokaler på Leirvollen vinteren 2008. Et samlet innkjøpsmiljø

er positivt mottatt av kommunene. Samarbeidsviljen fra kommunenes representanter

i innkjøpsprosjektene og samarbeidsorganene er godt og konstruktivt.

Mål

Et overordnet mål for innkjøpssamarbeidet er gjennom samordning og gode rutiner å effektivisere

innkjøpene til de seks kommunene. Dette innebærer at kommunene gjennom felles

rammeavtaler og samordnende innkjøp skal oppnå stordriftsfordeler ved bedre innkjøpspriser

og betingelser samt lavere kostnader ved innkjøpsprosessen.

I virksomhetsplanen for 2008 var bl.a følgende arbeidsoppgaver prioritert:

– Etablere flest mulig felles rammeavtaler for varer og tjenester

– Kompetansebygging i kommunene og internt i GKI

– Leverandørutvikling

Resultater

Det er inngått en rekke felles rammeavtaler i 2008. Det kan nevnes rammeavtaler for leiebiler,

trafikkskilt, vegmerking, rør- og rørdeler, asfalt, skadedyrbekjempelse, serviceavtaler

for elektromedisinsk utstyr, vikartjenester, annonseavtaler, telefonitjenester, finansielle

rådgivertjenester, legemidler og el-kraft.

GKI har også vært involvert i anskaffelse av kommunenes felles portalløsning, geodataløsning,

samt bredbånd til innbyggerne (høykom-midler). I tillegg er det påbegynt rammeavtaler

for håndverkere (12 fag) og tekniske rådgivertjenester (16 fag), som det inngås

avtaler på tidlig i 2009. Det er holdt en rekke interne møter og innkjøpskurs i kommunene.

I forbindelse med håndverkeravtalene er det holdt informasjonsmøter både i Drangedal

og Kragerø.

I flere av de nye avtalene er det oppnådd økonomiske besparelser som følge av lavere priser.

Besparelser er vanskelig å beregne, men et anslag på helårseffekt eks. mva. framkommer

i tabellen nedenfor.

Bamble Drangedal Kragerø Porsgrunn Siljan Skien Totalt

Besparelser 749.000 255.600 957.500 2.773.000 132.400 3.951.500 7.969.000

Organisasjon

GKI er felles innkjøpsenhet for Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien

kommuner. GKI er organisert som et kjøpsavtalesamarbeid med Skien som vertskommune.

Skien har ansvar for enhetens drift, organisering og de ansatte. Rådmennene i deltagerkommunene

utgjør styret for enheten. Vertskommunens rådmann er styrets leder.

GKI hadde i 2008 fire årsverk hvorav en person er daglig leder. Ved etablering av GKI

ble innkjøpsansvarlig i Porsgrunn og Bamble overført til vertskommunen Skien.

De ansatte har gjort en stor innsats og vært veldig motivert ved oppbyggingen av GKI.

Sykefraværet har vært minimalt.


ØKONOMI

Budsjett og regnskap for 2008

Andel Regnsk. 2008 Budsj. 2008 Avsatt til fond

Totalbudsjett og regnskap 2008 3.095.000 3.095.000 291.964

Bamble 12% 371.400 371.400

Drangedal 4% 123.800 123.800

Kragerø 9% 278.550 278.550

Porsgrunn 29% 897.550 897.550

Siljan 2% 61.900 61.900

Skien 44% 1.361.800 1.361.800

Regnskapet for 2008 viser et mindreforbruk i forhold til budsjett på kr 291.964.

Styret har besluttet at beløpet avsettes til fond bl.a til innkjøp av juridisk bistand.

Hovedutfordringer – analyse

Sett fra GKIs side er enheten og samarbeidet organisert på en god måte. Enheten har

kommet godt i gang, men det gjenstår fremdeles mye arbeid før kommunene har en

tilfredsstillende rammeavtaledekning.

I virksomhetsplanen for 2008 var det definert tre hovedutfordringer:

Lov om offentlige anskaffelser

Regelverket er komplisert og blir stadig mer krevende å etterleve. Vi merker et økende

behov i kommunene og i GKI om bistand knyttet til regelverket. I stadig

flere tilfeller må advokater involveres. Klagebehandling gir betydelig merarbeid og

forsinker kontraktstildelingene, men bidrar til å sikre at det tas riktige beslutninger.

Lojalitet – felles rammeavtaler

Erfaringen viser at det er avgjørende viktig for lojaliteten til rammeavtalene at alle

kommunene involveres i anskaffelsesprosessen. Når en rammeavtale er inngått er den

bindende og skal etterleves av kommunene. Betydelig personellressurser fra kommunene

involveres, men sikrer gode avtaler for den enkelte kommune.

Informasjon

Hjemmesiden www.gki.no er nødvendig som formidler av informasjon til kommu-nene.

Tidlig i 2009 vil hjemmesiden være oppdatert og inneholde avtaleinformasjon for alle

kommunene. Hjemmesiden vil også være et viktig medium overfor markedet. Fortrolig

informasjon vil bli skjermet med passord.

side 46


Næringsenheten

øvrige enheter • side 47

Hovedmål

Næringsenheten skal i henhold til vedtatte kommuneplan og strategisk næringsplan for

Grenland, bidra til videreføring og utvikling av eksisterende næringsliv og stimulere til

nyskaping.

”Å øke Skiens attraksjonskraft for å tiltrekke seg nye innbyggere og bedrifter,

og å fortsatt være det foretrukne valget for etablerte bedrifter.”

Næringsplan for Skien 2008-2011

Næringsenheten skal bidra til å sikre sysselsettingen slik at flest mulig arbeidsføre

mennesker i Skien har et jobbtilbud, og gjennom dette styrke kommunens økonomi.

Næringsenheten skal, i samarbeid med Vekst i Grenland AS bidra til:

• Å utvikle det bestående næringsliv

• Å stimulere til nyskaping og nyetablering

• Å utvikle det gode bosted

Næringsenheten skal, i samarbeid med Vekst i Grenland AS og Visit Grenland AS,

profilere, markedsføre og videreutvikle Skien og regionen som et attraktivt reisemål og

et godt konferansested.

Resultater

Etter flere år med høykonjunktur merket bedriftene i kommunen utfordringene i markedet

siste halvdel av 2008. Permitteringer og oppsigelser ble realiteten i flere bransjer utover

høsten, særlig innenfor bygg og anlegg. Til tross for et ”skifte” i det økonomiske klimaet

opplevde svært mange bedrifter 2008 som et godt år med høy aktivitet. Skien kommune

opplevde en gledelig økt netto befolkningsvekst på over 1% og en liten økning i antall

nyetableringer. På Klosterøya åpnet både Kunnskapsverkstedet og Eventyrfabrikken i

juni.Litt senere var også Etablererkontoret på plass. Sensommeren ble preget av at

Matfestivalen ”Mersmak i Skien” ble etablert og gjennomført med stor publikumstilstrømning.

Enkelttiltak/tema med fokus i 2008:

• Rødmyr og Kjørbekk næringsområde -kommuneplan

• Næringstomter – generell stor etterspørsel

• Klosterøya – etablererkontoret og flere nye virksomheter på plass

• Trio/Mack vedtar å bygge nytt bryggeri

• Utvidelse av eksisterende næringstomter – mulighetsstudie gjennomført

• Etablering og gjennomføring av ”Mersmak i Skien

• ”Bo i Grenland” – deltatt på prosjektets Oslosamling

• Geoparken ”Gea Norvegica”– åpningsarrangement på Ibsens Venstøp

• Byarrangement 2008 – samarbeid med kulturavdelingen og Servicebyen Skien

• Sentrumsgruppa med fokus på tverrfaglig samarbeid og involvering av næringslivet

(Jul i Skien, Byrom, bakgårder, rådhuspark )

• Prosjektet ”Bredbånd til alle” i samarbeid med Grenlandskommunene

• Sentrale i planlegging av delfinale Melodi Grand Prix

• Grønn By – etablering av arbeidstiltak for utsatte grupper i samarbeid med Link

• Aktiv deltagelse på møteplasser for næringslivet (Kjørbekk og Rødmyr interesseorganisasjon

– KRIO), Skiens Handels- og Industriforening, Servicebyen Skien.

• Bedriftsbesøk


Organisasjon

Næringsenheten består av næringssjef og rådgiver. Arbeidsmiljøet er lite, men godt.

Næringssjefen bruker halvparten av sin arbeidstid i det regionale selskapet Vekst

i Grenland AS.

Næringsenheten er administrasjon og saksbehandler for Skien Næringsfond AS/

Skiensfondet og Skien Garantifond AS.

Hovedutfordringer 2009

Med den siste tids hendelser i verdens finansmarkeder hersker det større usikkerhet

enn på svært lenge. Hvordan dette vil påvirke vår region på kort og lang sikt er

vanskelig å spå, men vi ser allerede nå at flere bransjer melder om mindre aktivitet

og at arbeidsløsheten øker. Dette vil få innvirkning på næringsenhetens arbeid i 2009.

• Utfordringer i markedet – vridning av fokus i enhetens arbeid

• Fokusere på service mot næringslivet – flere bedriftsbesøk og presentasjon av

bedrifter på våre nettsider. Tett samarbeid med næringsforeningene.

• Langsiktig planlegging og utvikling av nye næringsarealer til eksisterende

bedrifter og fremtidige nyetableringer

• Videreutvikle matfestivalen ”Mersmak i Skien

• Markedsføre og profilere Skien som det gode bo- og etablerersted

• Utvikle et mer levende bysentrum – samarbeid med byutvikling, kultur

og Servicebyen Skien. Videreføre arbeidet med Byarrangement

side 48


HØYDEPUNKTER I 2008

• Overvåkningsløsning for linjer

og nettverkskomponenter med

SMS-varsling. Basert på opensource

• Fullført pilotprosjekt for IPtelefoni

• Ny løsning for lagring og backup

(12 terrabyte. Kan utvides til

60 terrabyte.)

• Felles Geodatasystem for Porsgrunn,

Siljan, Bamble og Skien

kommune satt i drift

• Felles portal- og publiseringsløsning

for Porsgrunn, Siljan,

Drangedal, Bamble og Skien

kommuner i regi av Grenlandssamarbeidet

satt i drift

• Løsning for tilgang til internett

for politikere og besøkende

(gjestenett) i Skien kommune

• Overtatt ansvar for IT-drift av

skolene i Bamble kommune

• Fibernett samt oppgradering

og standardisering av lokalt

nettverk til skoler i Bamble

kommune

• Ny brukerstøtteorganisering

i Bamble kommune

IT-enheten

øvrige enheter • side 49

Mål og resultater

IT-enheten skal sørge for at alle våre kunder/brukere har sikker og pålitelig tilgang til

sine IT-løsninger.

IT-enheten har ansvar for drift, vedlikehold og brukerstøtte for IKT- og telefoniløsninger

i Skien og Bamble kommuner samt Skien fritidspark, Skien kirkelige fellesråd, Skien

kommunes pensjonskasse, LINK-arbeid og Skien lufthavn.

IT-enheten har totalansvar for IKT-drift for skolene i Bamble og bistår skolene i Skien

kommune med drift av servere og nettverk . I tillegg drifter IT-enheten brannmurløsning

og intra-/internettløsning for Siljan kommune og deler av skole-løsningen for Drangedal

kommune.

Effektiv bruk av kommunens IT-løsninger krever et godt samspill mellom systemeiere,

brukerstøtter, sluttbrukere og IT-enheten. IT-enheten ønsker å bistå systemeierne med å

hente ut gevinster av sine IT-investeringer. IT-enheten vil også bidra til å videreutvikle

brukerstøtteapparatet.

Organisasjon

IT-enheten har totalt 16 ansatte fordelt på fire grupper: Service og support, drift, skole og

prosjekt. IT-enheten er tilført en ny stilling i 2008 som følge av overtagelse av IT-drift for

skolene i Bamble kommune.

Årsverk

2005 2006 2007 2008

Antall årsverk i avdelingen 10 14 15 16

Herav adm. årsverk def. KOSTRA 10 14 15 16

Fagressurser tjeneste def. KOSTRA 0 0 0 0

Tre sentrale personer i IT-enheten sluttet i løpet av 2008. Dette har medført at enheten har

hatt redusert kapasitet i store deler av 2008. Sammen med en økning av antall brukere og

systemer har dette ført til kø og til dels lang ventetid for brukere som har behov for ITsupport.

Med økt satsing på brukerstøtteapparatet og en styrking av ”Service og support”

forventer vi bedring på dette området i 2009.


Hovedutfordringer – analyse

Hovedutfordringer i 2009 er:

• Innføre støttesystem for bedre oppfølging av alle IT-relaterte saker

(feil, problemer, endringsønsker og prosjekter)

• Oppfølging og videreutvikling av servicenivå-avtaler mot interne og eksterne

kunder

• Redusere driftskostnader ved å ta i bruk strømbesparende serverteknologi

(Virtualisering)

• Redusere investeringskostnader ved å ta i bruk skalerbare løsninger

• Legge til rette for å redusere kostnader til programvarelisenser ved å vurdere

Opensource-løsninger og rimeligere alternativer til dagens systemer

• Avklare strategi for fremtidig mail-/kalender-/gruppevareløsning

• Videreutvikling av IKT-samarbeidet i Grenland

• Forbedre prosesser ved anskaffelse og innføring av nye IT-løsninger

• Videreutvikle IP-telefoni

• Inngå rammeavtale for leide datasamband

• Forbedret bredbåndstilbud til skolene i Skien

• Innlemme Bamble kommune i leasingavtale for IT-utstyr

• Fokus på kostnadseffektiv og miljøvennlig utstyrsforvaltning

• Forbedre/videreutvikle brukerstøttefunksjonen i Skien kommune

• Tilstrebe samarbeid på tvers av kommunene ved valg av nye fagsystemer

• Definere IT-driftsmodell for skolene i Skien

side 50


VISJON – “I kommunens barnehager og skoler utvikles

livskompetanse og livsmot.”

Skole og

barnehageavdelingen


HØYDEPUNKTER I 2008

Skole:

• Skoleeierprisen 2008, en

Nasjonal kvalitetspris for det

arbeidet kommuner og

fylkeskommuner gjør som

skoleeiere. Prisen går til

skoleeiere som kan dokumentere

at de over tid har fulgt

opp sine virksomheter og lagt

til rette for at elever kan oppnå

gode resultater i læringsarbeidet.

• Utbygging av Gjerpen barne-

skole igangsatt

• Arbeidet med skolestrukturendring

gjennomført

Barnehage:

• Buerflata barnehage

(kommunal) åpnet 30.07.08

med 80 plasser for barn fra

1-6 år

Skien kommune deltar i et

fireårig nasjonalt prosjekt

som startet høsten 2007 i

forhold til oppfølging av barn

etter Språk 4-kartleggingen.

Sentrale mål i prosjektet er

bedre språkutvikling og sosial

kompetanse hos barn i barnehage

og skole.

Skole og

barnehageavdelingen

MÅL OG RESULTATER

Viser til handlingsprogrammet i Strategisk dokument for 2007-2010.

EGNE SATSINGSOMRÅDER OG RESULTATMÅL RESULTAT/STATUS

Tjenestetilbudet

(REF kommunale satsingsområder)

Tilpasse enhetens virksomhet til nasjonale

læreplaner – Kunnskapsløftet og

Barnehageplanen

Aktivt arbeide for at MILL-programmet

fester seg som normalordning ved egen

enhet. Avholdt obligatoriske kurs for

vedlikehold av kunnskapen.

Personell

Fortsatt fokus på sykefraværet, arbeide

aktivt for å redusere dette

Tilrettelegge for at opplæringsbehov blir

registrert og at personalet får mulighet for

å delta i relevante tiltak. Være tydelig

på kompetansekrav

Utarbeide/inngå arbeidstidsavtale for

lærerne i kommunen og i skolene

Drift

Enhetene utarbeider egne målformuleringer

for egen virksomhet som skal rapporteres

inn for Skole- og barnehagesjefen.

Styrebehandles

Enhetene skal ha rutinebeskrivelser for

følgende: Sikkerhetsregler/prosedyrer,

naturfag, ekskursjoner, idrettsdager.

De viktigste prosedyrer og arbeidsordninger

i avdelingen samles i en prosedyrebok

side 52

Det lokale læreplanarbeidet pågår fortsatt.

Det varierer hvor langt den enkelte skole

har kommet. Noen er på det nærmeste ferdig.

Alle skolene arbeider nå med system

og kriterier for elevvurdering. Arbeidet med

rammeplanen i barnehagene er i rute.

MILL – programmet er avsluttet og evaluert.

Et oppfølgingsprogram er nå ferdig

utarbeidet. Det er store variasjoner mellom

skolene og internt på skolene på graden av

implementering av MILL. Dette skal følges

opp i fortsettelsen.

Status er tilfredsstillende

Her er det stor aktivitet. Det er gjennomført

videreutdanning blant lærerne og

skoleledere. I tillegg har det vært stor

aktivitet på etterutdanning i fag.

Det ble utarbeidet nye skjemaer for arbeidstidsavtalene,

mer detaljerte enn tidligere.

Det var noen forskjeller i selve avtalen mellom

skolene, men fortsatt er det et prioritert

ønske fra arbeidsgiver at mer av tiden til

etter og videreutdanning for lærerne legges

utenom elevenes skoleår. Dette arbeides

det videre med.

Alle enhetene har egne utviklingsplaner

som gjennomføres. Jfr. Årsmelding fra den

enkelte enhet.

Her er status godkjent.

Pågår fortsatt


HØYDEPUNKTER I 2008

Pedagogisk senter:

Noen opplæringstiltak i 2008

• Elevvurdering:

Obligatorisk skolering

– gjelder alle lærere

• Lesing som grunnleggende

ferdighet/lese for å lære

– obligatorisk kurs for alle

lærere

• Matematikk/regning:

Alle matematikklærere,

opplæringsprogram over

to år – seks kurs

• Innføring av kartleggingsverktøyet

Alle teller.

Kartleggingsverktøy for alle

klassetrinn – gjennomføres

ved oppstart av hvert skoleår

med fokus på tiltak.

skole og barnehage • side 53

Annet skole og barnehage:

• Obligatorisk veiledning av nyutdannete i barnehage og skole. Skien gjennomfører

i samarbeid med Høgskolen i Telemark obligatorisk veiledning av nyutdannete.

I 2008 var det rundt 50 deltakere fordelt på skole og barnehage

• Samarbeid med HOKU – gjennomført ekskursjoner og opplæring

Annet barnehage:

• 100% barnehagedekning ved hovedopptak i mars

• Kverndammen barnehage har blitt utvalgt til å være fokusbarnehage for NAFO.

Fokusvirksomheter utpekes av fylkesmannens utdanningsavdeling

• Blomsterhagen familiebarnehage(privat) åpnet 29.07.08 med 10 plasser

• Kongerød barnehage (privat) åpnet 16.09.08 med 89 plasser for barn fra 1-6 år

• Tilsyn fra fylkesmannen på barnehage: Ingen avik

• Fortsatt samarbeid med helseavdelingen, spesiell fokus på språktrening for minoritetsspråklige

barn i førskolealder

• Minoritetsspråklige barn tilbys også plass i SFO og barnehager der de gis språktrening

og samtidig får foresatte veiledning og informasjon

• Det er laget rutiner for overgang mellom barnehage og skole. For minoritetsspråklige

barn sender barnehagen barnets språkhistorie og en pedagogisk vurdering til skolen

• Seks barnehager i Skien er med på et nasjonalt kompetanseutviklingsprosjekt om

språklig og kulturelt mangfold i barnehagene 2008-2009 i regi av NAFO, Fylkesmannen

og HIT

Annet skole:

• Lunde barneskole er nasjonal fokusskole for grunnleggende norsk

Skiensskoler som fortsatt deltar i nasjonale utviklingsprogrammer:

Gimsøy, Gulset og Menstad ungdomsskoler i prosjektet ”TÅRM”. Prosjektet dreier seg

om utvikling av grunnleggende digitale ferdigheter og grunnleggende ferdigheter

i å regne og lese

• Bratsbergkleiva, Kollmyr og Åfoss skoler deltar i et nasjonalt utviklingsprogram om

elevvurdering – vurdering for læring. Prosjektet slutter sommeren 09

• Menstad ungdomsskole, Moflata og Melum barneskoler ble valgt ut til å delta i et

forskningsprogram i regi av Nordlandsforskning. Forskingsprogrammet er en del av

et større nasjonalt forskningsprogram som evaluerer innføringen av Kunnskapsløftet

Annet pedagogisk senter:

• Program for kvalitetsutvikling i Skien grunnskole 2008-2010 ferdiggjort og vedtatt

• Delplaner for lesing og matematikk ferdigstilt

• Videreutdanning med eksamen/studiepoeng i skolefag og ledelse har hatt henholdsvis

40 og 37 deltakere

• MILL - skolering – obligatorisk for alle nytilsatte i skole og barnehage

• Minoritetsspråklige elever: Ni skoler i nettverk for kvalietsutvikling og erfaringsspredning

• Ikke obligatoriske kurs i klasseledelse, min.språklig, skolefagene mm.

• Igangsatt skolering/nettverk for økt fysisk aktivitet – toårig prosjekt

• To kurs for barnehageansatte med foreleserne Inge Eidsvaag og Torleif Lundquist

• Felles skoleringsdag for barnehage med tema språkstimulering


ORGANISASJON

ansatte 2005 2006 2007 2008

Antall årsverk i avdelingen 1133,1 1137,3 1149 1145*

Administrative årsverk def.av KOSTRA funksjon 1200 9,7 8,3 8,3 8,3

Fagressurser tjeneste def. Av KOSTRA

* økt timetall i grunnskolen med nye årsverk inn

1123,4 1129 1140,7 1136,7

* årsverk tatt ut ved ikke kompensert lønnsoppgjør/driftsendring/buffer

sykefravær 2004 2005 2006 2007 2008

Egenmeldt fravær 0,8% 1,00% 0,6% 0,9% 1,0%

Bedriftsbetalt 0,9% 1,1% 0,7% 1,1% 0,9%

Trygdebetalt 4,6% 5,7% 6,7% 4,8% 4,5%

TOTALT 6,4% 6,6% 7,4% 7,7% 7,66%

Sykefraværet er høyest i SFO og barnehageseksjonen. Dette er en situasjon som har vært

relativt permanent over år. Samlet sett er det ikke grunn til spesiell bekymring over sykefraværet

i avdelingen. Bekymringen er større i forhold til å få tak i kvalifiserte vikarer.

Dette gjelder alle kategorier ansatte.

ØKONOMI OG TJENESTEPRODUKSJON

Tall i hele tusen Regn. 2006 Regn. 2007 Regn. 2008 Budsj. 2008

Brutto utgifter - avskrivninger 634 209 743 720 849 426 820 542

Brutto inntekter - avskrivninger -239 310 -323 327 -385 672 -359 850

Netto driftsutgifter 394 899 420 392 463 754 460 692

Mer / mindreforbruk (-) -385 0 3 062

Herav avsetning til ubundet

overskuddsfond 7 040 12 852

På grunn av den vanskelige økonomiske situasjonen har Skien kommune måttet redusere

aktiviteten med ca 58 mill. Av dette skulle skole- og barnehageavdelingen ta 14,7 mill.

Det er iverksatt ulike tiltak for å justere aktiviteten, og ved årets slutt står avdelingen med

et merforbruk på ca 3 mill.

Tjenesteproduksjon:

2005 2006 2007 2008

Barnehagedekning 76% 75% 90% 100%

* Det var i 2008 nok plasser til de som ble søkt inn pr. 1. mars.

Dette er telledatoen for om det er full barnehagedekning.

Samordnet opptak av barn til kommunale og ikke-kommunale barnehager ble gjennomført

i henhold til bestemmelsene i barnehagelovens § 12. Til fristen 1. mars 2008 kom det inn

545 søkere til ca 550 ledige plasser. Dette var til både heldags- og deltidsplasser.

I tillegg søkte ca 245 barn om overflytting fra en barnehage til en annen.

Midt i året (desember/januar) sto det ca 100 barn under tre år og ca 25 barn over tre år

på venteliste til barnehageplass.

side 54


skole og barnehage • side 55

ELEVTALLSUTVIKLING

800

700

600

500

400

300

200

100

0

født 1988

født 1989

født 1990

født 1991

født 1992

født 1993

U.skole

født 1994

født 1995

født 1996

Oppsettet er basert på Folkeregistrets data.

Hovedutfordringer – analyse

Spesielt tilrettelagte tilbud for førskolebarn

• Antall barn med nedsatt funksjonsevne og særlige behov er sterkt økende i barnehagene

og ressursene er for knappe. Dette gjelder både i forhold til kvalifisert personale

og midler til fysisk tilrettelegging og materiell. Det er i alt registrert 165 barn med behov

for ”ekstra hjelp og støtte” i kommunale og private barnehager.

• Antall førskolebarn med rett til spesialpedagogisk hjelp etter § 5 -7 i opplæringsloven

øker. Det ble fattet 50 enkeltvedtak på barn i barnehage etter opplæringsloven mot

46 i 2007.

Spesielt tilrettelagte tilbud i grunnskolen

• Antall elever med rett til spesialundervisning etter § 5-1 i opplæringsloven øker.

• Ventetid for sakkyndig utredning ved PPT øker fortsatt. (Antall elever i skolen som er

meldt til PPT var 680, 533 elever fikk tilrådd spesialundervisning )

• Antall barn med diagnoser øker (ADHD, aspergere, autisme, multifunksjonshemmede)

• Antall minoritetsspråklige barn øker både i barnehager og i skolene.

• I barnehagene er det nå 310 minoritetsspråklige barn

• I skolene er det 625 ( 552 i 2007 ) minoritetsspråklige elever som får undervisning

i grunnleggende norsk (norsk 2) og

• 483 (453 i 2007) minoritetsspråklige elever som får morsmålsopplæring.

I tillegg kommer nå også barna/elevene fra det nyopprettede asylmottaket i Skien.

Dette medfører økt press på spesialtjenestene i avdelingen, PPT, SPT, spesialskolene,

spesialavdelingene, skoleprosjektene og på tiltak i barnehager og skoler.

Rekruttering og kompetanseutvikling

• Kravene til fagkompetansen hos lærerne øker ved innføringen av Kunnskapsløftet.

Det betyr stor innsats på etter- og videreutdanning av lærere, ledere og spesialister.

• Rekruttering av kvalifisert personale. Det er et fortsatt pågående generasjonsskifte

blant lærerne, noe som medfører økt behov for nyrekruttering. Ved strukturendring

i 2008 blir behovet for nyutdannede noe mindre i 2009.

• Rekruttering av førskolelærere blir en fortsatt utfordring framover som en følge av

• konkurransen med de private barnehagene (fine og nye), og lønnsforskjeller

mellom Skien og de omliggende kommunene.

født 1997

født 1998

Barneskole 1–7

født 1999

født 2000

født 2001

født 2002

født 2003

født 2004

født 2005

Barnehage

født 2006

født i Skien 2007


Bygg og anlegg

Samarbeidet med eiendomsavdelingen:

Kongerød skole brant delvis ned påsken 08. Det var en imponerende dugnadsånd

som gjorde at skolen kunne starte opp igjen kun to dager etter de andre skolene. Hele

kommunen var behjelpelig med å stille lokaler til disposisjon, bestille og levere utstyr osv.

Nå fungerer skolen med brakker frem til restaurering og nybygg er på plass.

Innhold og resultater i skolen

For å følge opp de positive erfaringene fra Mill-programmet og å gjennomføre implementeringen

av Kunnskapsløftet er ”Program for kvalitetsutvikling i Skien grunnskole” utarbeidet.

Det er formulert ambisiøse mål i dette programmet som vi bare kan nå gjennom godt

samarbeid med alle parter i skolesamfunnet: Hoku (HOOP), foreldre, ledere, organisasjonene,

lærerne og ikke minst elevene selv. For å nå gode resultater kreves stor innsats og

hardt arbeid fra alle. Utfordringene er av en karakter og et omfang som skolens ansatte ikke

kan løse alene. Dette er like mye en utfordring til en samfunnsdugnad som en utfordring til

skolen.

Spesielt viktig blir det at skolene følger opp resultatene på nasjonale prøver. En forutsetning

for dette blir at skolene utvikler god analyse- og vurderingskompetanse.

I tabellene under vises Skien kommunes resultater på de nasjonale prøven på 5. årstrinn i 2008.

M1 er lavt, M2 er middels og M3 er godt resultat.

side 56


Regning 5. klasse Telemark og hele landet

Skien er som snittet i Telemark,

litt under landsgjennomsnittet.

skole og barnehage • side 57

Lesing 5. klasse Telemark og hele landet

Skien er litt bedre enn snittet i Telemark,

på landsgjennomsnittet.


Engelsk 5. klasse Telemark og hele landet

Skien er over snittet i Telemark og over

landsgjennomsnittet.

side 58

NASJONALE PRØVER 8. TRINN 2008

Lesing 8. klasse Telemark og hele landet

Skien er litt over snittet i Telemark

og litt under landsgjennomsnittet.


Engelsk 8. klasse Telemark og hele landet

Skien er litt over snittet i Telemark og litt

under landsgjennomsnittet.

skole og barnehage • side 59

Regning 8. klasse Telemark og hele landet

Skien er på snittet i Telemark og litt under landsgjennomsnittet.

Totalt sett viser resultatene en forbedring

sammenlignet med fjoråret.


Skolefritidstilbudet 2008

Antall elever i 1.– 4. klasse etter antall dager:

Våren 2008 Høsten 2008

2dg 3dg 4dg 5dg Sum 2dg 3dg 4dg 5dg Sum

193 317 217 786 1513 242 322 194 728 1486

Viktige utfordringer

• Bruk av SFO som arena for språkstimulering for minoritetsspråklige barn

• Kompetanseutvikling for personalet i SFO

Utfordringer i barnehager

• Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

• Omfanget av forvaltningsansvaret for de private barnehagene

Kontorbemanningen i enhetene

Enhetene i skole- og barnehageavdelingene har generelt for liten kontorbemanning.

De merkantile oppgavene øker stadig ute på enhetene i takt med delegering av oppgaver,

økt krav til informasjon og økt krav til dokumentasjon og rapportering. Det er kun store

skoleenheter som har merkantil hjelp i deltidsstillinger.

Det er urasjonelt og uøkonomisk at våre enhetsledere må nedprioritere sine faglige

lederoppgaver og andre viktige gjøremål for å få utført presserende merkantilt arbeid.

Miljøarbeidere i skolen

Det er tilsatt miljøarbeidere ved alle ungdomsskolene og ved fem barneskoler. Det arbeidet

disse utfører får gode tilbakemeldinger og er et viktig bidrag til å styrke arbeidsmiljøet

både for elever og lærere. Spesielt viktig blir disse stillingene i forhold til å støtte og følge

opp enkeltelever. Jfr. Plan for risikoutsatte barn. Det bør søkes å få opprettet slike stillinger

ved flere av de største barneskolene som nå ikke har slike stillinger.

side 60


VISJON/HOVEDMÅL

Skien skal være den ledende kulturbyen på Sør-Østlandet.

Kulturavdelingen


HØYDEPUNKTER I 2008

• Åpning av Skien fritidspark

ved statsminister Jens

Stoltenberg

Skien kommune ble kåret

til årets barne- og ungdomskommune

av Barne-

og likestillingsdepartementet

• Matfestivalen ”Mersmak

i Skien

• Internasjonal Ibsenkonferanse

med stipendutdelinger.

Kulturminister Trond Giske

delte ut den nasjonale

Ibsenprisen.

• Økning i utlån på biblioteket

• Kulturskoleelever deltok på

Arvefølge med Rikskonsertene

og Arve Tellefsen

• Parkjazz i Brekkeparken

• Den temporære utendørsutstillingen

Tempo Skien

• Kulturskoleshowet Mangfold

og danseforestillingen It’s

showtime again og

I skumringen fløy en stork

• Markering av Mangfoldsåret

2008 med et bredt spekter

av arrangementer

Kulturavdelingen

Mål og resultater

Kulturavdelingen har som overordnede mål å gi et godt og variert tjenestetilbud innenfor

ulike kulturområder til Skiens befolkning. Avdelingen skal ha fokus på bredden

i kulturlivet og stimulere til mangfold, utfoldelse, opplevelse og deltakelse i møte med lag,

foreninger, kulturinstitusjoner og kunstnere i det offentlige rom. Det er viktig å legge til

rette for samarbeid og bidra til motivasjon for økt kulturaktivitet. Vi skal legge til rette for

kulturproduksjon av høy kvalitet. Kulturavdelingen arbeider etter en virksomhetsplan, og

har i all hovedsak nådd sine mål for 2008. For mer informasjon om drift og utviklingsarbeid

i avdelingen henvises det til Kulturavdelingens langversjon av årsmeldingen.

Kulturavdelingen er sekretariat for kommunens utsmykkingskomiteer for kommunale

bygg, og for 2008 var fire utsmykkingsprosjekter under arbeid: Gulset barnehage,

SAMBA/HABU (”Sammen om barna” prosjekt Sykehuset Telemark, Porsgrunn og Skien

kommuner.), Skien Fritidspark/Hjalmar Johansen videregående skole og Gjerpen

barneskole. Mæla ungdomsskole og Buerflata barnehage ble sluttført.

For første gang ble matfestivalen Mersmak i Skien gjennomført dagene 29. og 30. august.

Under festivalen var Skiens uterom fylt av matrelaterte utstillinger, konserter og andre

aktiviteter. Kulturavdelingen hadde en sentral rolle i planleggingen og gjennomføringen

av festivalen.

Kulturavdelingen hadde en nøkkelrolle i å utvikle og samordne ulike arrangement og

aktiviteter i byen sommerstid. Særlig den ukentlig ”Parkjazz” i Brekkeparken var

populære og godt besøkte konserter.

Estetikkseminaret 2008 ble gjennomført i november på Mariannes Bistro i Skien sentrum,

med god oppslutning fra fagmiljøer, kommunen, næringslivet m.m. Seminaret hadde

Levende byrom som tema, med fokus på utviklingen av sentrum av Skien som et attraktivt

bo- og oppholdssted.

Utviklingen av prosjektet Kunstnerbyen Skien fortsatte i 2008. Fase 3 av prosjektet med

etable-ring av Grenland kunsthall i Skien ble vedtatt midlertidig etablert i Spriten på

Klosterøya. Utleie av atelier og fellesverksted i den gamle Spritfabrikken på Klosterøya

ble videreutviklet gjennom året. I tillegg fortsetter utdelingen av Skien kommunes kunstnerstipend

og etableringsstipend. Kunstnerstipendet pålydende kr 150.000,- og 12 mnd.

opphold i Skien ble tildelt billedkunstner Samuel Olou. Etableringsstipendene á kr

25.000,- ble tildelt billedkunstner Ann Mari Aamot og teatergruppen Aldebaran.

Den temporære utendørsutstillingen Tempo Skien fortsatte i 2008. Utstillingen presenterte

kunstverk spesiallaget til utstillingen og byrommene de var plassert i, med arbeider av

13 norske og internasjonale samtidskunstnere. Se www.temposkien.org

For 2008 ble Skien kommunes kulturpris tildelt Karl Fredrik Kittilsen. Prisen ble gitt for

hans uegennyttige innsats i kristent og humanitært arbeid i Skien over mange år, og for

sin pådriverrolle i en rekke prosjekter som har skapt stort engasjement hos mange

mennesker i byen vår.

Skien kommunes oppmuntringspris for 2008 ble tildelt duoen Albatrosh, bestående av

André Roligheten og Eyolf Dale som inspirasjon for videre utvikling. Albatrosh ble i 2008

også kåret til Årets unge jazzmusikere i Norge.

I 2008 ble det utviklet og etablert felles nettinformasjon for Grenlands-kommunene med

bl.a. kulturkalender og foreningsregister. Kulturavdelingen i Skien var her delprosjektleder.

side 64


kulturavdelingen • side 65

Skien kommunes Ibsenstrategi fra 2007 er grunnlaget for arbeidet med Ibsen i Skien.

Hovedarbeidsområder i 2008 var Ibsen Awards- sekretariat for Ibsenstipendier og arbeid

med internasjonal Ibsenkonferanse, den nasjonale Ibsenprisen og StøpeSkien.

Den første Skien internasjonale Ibsenkonferanse ble gjennomført 1. og 2. september i

Ibsenhuset. Temaet for konferansen var Kunstnerisk Frihet – myte og realitet. Mottakeren

av den første internasjonale Ibsenprisen, Peter Brook, holdt sitt hovedforedrag her.

Internasjonale Ibsen-stipendier for 1 mill. ble også delt ut. Den nasjonale dramatikerprisen,

Ibsenprisen, ble utdelt under festmiddagen av kulturminister Trond Giske.

Prisen gikk til Edvard Hoem for stykket Mikal Hetles siste ord.

Utredning om høgskolestudier knyttet til litterære Ibsen-studier og et dramatikerstudium

i Skien er inne i fase to med utredning rundt økonomi og lokaliteter samt studieplaner

for begge retningene.

StøpeSkien har som mål at barn og unge skal ha kjennskap til og kunnskap om Ibsens

liv og verker. Målgruppen skal ha et forhold til Henrik Ibsen som dramatiker, teatermann

og kulturpersonlighet både i og utenfor Norges grenser.

En rekke aktiviteter har vært gjennomført i 2008:

IbsenLabyrinten, en annerledes skoledag for 7. trinn, ”Ibsen i Skien” – en guide i lommeformat

til Ibsenvandring i Skien, IbsenStafetten som ble avviklet for sjuende gang og

IbsenUttrykk – en nasjonal kunstkonkurranse for ungdom mellom 16 og 22 år.

Fritidsenheten har i 2008 jobbet ytterligere med å styrke det kulturfaglige innenfor

fritidssenterdriften og sett på flere alternativer når det gjelder tilbud til ungdom. Her

står utvikling av sentrumstilbudet sentralt med økt tilbud på kulturhuset EtAnnetsted

og samarbeid med Skien fritidspark om tilbudet ”Positiv fritid”.

Markering av Mangfoldsåret inneholdt flere kulturarrangementer som serbisk bussteater

og Norgesmesterskap i stein, saks, papir.

Når det gjelder tilrettelagte kulturaktiviteter har deltakelsen på tilbud til barn og unge

med psykiatrirelaterte diagnoser økt og det er nå ventelister på flere av tilbudene. Dette

henger sammen med økt fokus på synliggjøring av tilbudet og informasjon ut til publikum.

Fritidsenheten har gjennomført planlagte tiltak i Kommunedelplan for idrett og fysisk

aktivitet hvor idrettskole, i samarbeid med lag og foreninger, forsetter å være et ettertraktet

tilbud. Samtidig er prosjektet fysisk aktivitet i skolen igangsatt. Driften ved

Gulsethallen og badet er nå godt etablert og besøket har vært økende gjennom hele året.

For å nå målsettingen om økt fysisk aktivitet for alle, er anlegg en viktig faktor. Etterspørselen

på flere halltimer er stor selv etter de siste utbyggingene. Spesielt i Skien er

at idrettslagene selv står for mye av anleggsutbyggingen. Dette synliggjøres med det

store antall søknader fra idrettslag om kommunale anleggsmidler.

Tallene viser en nedgang i antall besøkende ved fritidssentrene, men samtidig har det

vært gjennomført en rekke andre store kulturarrangementer for ungdom hvor antall

deltakere ikke er tallfestet. Nedgangen knyttet til tiltak barn skyldes grenseinndelingen

for hva som regnes som ungdoms – og barneaktiviteter.

Biblioteket fikk styrket budsjettet betraktelig i 2006 og gitt en tilleggsbevilgning i 2007.

Vi var oppe på gjennomsnittet for Telemark. Dette ga oss et godt grunnlag til å utvikle

samlingene og har i årsmeldingsperioden begynt å gi synlige resultater. Samlet utlån

har økt med nærmere 12 prosent siste år og vært stigende i løpet av året.


Bokbestanden er lagt tilgjengelig og søkbar på internett på egen webserver med adresse

http://www.skien.folkebibl.no. Det er også lagt ut informasjon fra og om biblioteket som

for eksempel årsmeldinger og budsjett. Det er i bruk åtte arbeidsstasjoner som stilles

gratis til disposisjon for publikum for bruk mot internett. Tilbudet er svært etterspurt og

er for tiden sterkt underdimensjonert.

De som ikke kan besøke biblioteket ved egen hjelp, blir forsøkt betjent av vår oppsøkende

avdeling. Det er depoter på kommunens sykehjem og besøker disse jevnlig.

Hjemmeboende eldre og lesere med spesielle behov blir også besøkt av denne avdelingen.

De siste årene har det vært en nedtrapping av antall besøk på institusjonene

til fordel for hjemmebesøk og arbeid med psykisk utviklingshemmede.

Kulturskolen har hvert år flere arenaer for å vise fram hva elevene driver med.

Årets store kulturskoleshow fikk tittelen Mangfold og var kulturskolens hovedsatsing

i mangfoldsåret. Alle innslagene var knyttet til temaene flerkulturelt, anerkjennelse

og mobbeproblematikk. Grunnskolene i Skien ble invitert til å se forestillingen som var

en del av den kulturelle skolesekken i Skien. Ca. 1600 skoleelever deltok. I tillegg til

denne fellesforestillingen hadde danse-, teater- og musikkavdelingen egne arrangement.

Et av årets absolutt høydepunkt var da fire av kulturskolens beste elever fikk spille på

konsert med selveste Arve Tellefsen. I forbindelse med konserten ble det også delt ut

prisen: Arvefølget. Det var fiolineleven Liv Brox Kjeldby som stakk av med den gjeve

prisen i sterk konkurranse med de tre andre kandidatene, Kaja Marie Andersen,

Sonja Berg og Simen Theie Havenstrøm.

Gjennom Den kulturelle skolesekken i Skien har kulturskolen gitt mange grunnskoleelever

gode kulturopplevelser. Intensjonen har vært å gi elever kulturopplevelser i form

av egenaktivitet. Skoleåret 2007/08 har kulturskolen gitt tilbud i dans for 5. klasse,

leseinspirator for 1. – 4. klasse, kulturukeprosjektet mangfold, teateraktiviteter, bandundervisning

og cubanske trommer. I tillegg til dette har mange skolebarn sett

kulturskoleshowet Mangfold.

Arbeidet med å skaffe samlede lokaler til Skien kulturskole har tatt mye tid for

administrasjonen.

ORGANISERING

Kulturavdelingen består av tre enheter; Skien kulturskole, Skien bibliotek (herunder

Historisk arkiv) og Fritidsenheten. I tillegg kommer Kultursjefens stab med kunst- og

kulturformidling som område. Her ligger også Ibsen-arbeidet.

Årsverk

2005 2006 2007 2008

Antall årsverk i avdelingen 93,36 94,8 80 80

Herav administrative årsverk def. KOSTRA 3,0 3,0 3 3

Fagressurser tjeneste def. KOSTRA 90,36 91,8 77 77

Reduksjon i bemanningen fra 06 til 07 er knyttet til at Skien Fritidspark ble skilt ut som

eget foretak.

side 66


kulturavdelingen • side 67

Sykefravær i prosent

2005 2006 2007 2008

Egenmelding 0,71,0 1,1 1,2 1,0

Bedriftsbetalt (1-16 dager) 0,71,1 0,8 0,6 1,1

Trygdebetalt (17.d – 1 år) 3,84,9 4,4 4,2 6,5

Totalt fravær 5,27,0 6,3 6,0 8,6

Sykefraværet for avdelingen har økt noe og ligger nå på nivå med gjennomsnitt

i kommunene for øvrig.

ØKONOMI OG TJENESTEPRODUKSJON

Tall i hele tusen Regn. 2006* Regn. 2007 Regn. 2008* Budsj. 08**

Brutto utgifter – avskrivninger 67 315 73 755 78 369 84 473

Brutto inntekter – avskrivninger -24 621 -23 327 -28 095 -34 287

Netto driftsutgifter 42 694 50 427 50 274 50 186

Mer/mindreforbruk (-) -22 677 88

Herav avsetning til

ubundet overskuddsfond 473 265

* inkl. spillemidler ca. 10 mill både på utgifts- og inntektssiden

** inkl. budsjett for Skien fritidspark med ca. 20 mill både på utgifts- og inntektssiden.

Postene er flyttet over til sentralt område fra 2009.

Tjenesteproduksjon:

Barn og unge

2005 2006 2007 2008

Fritidssenter – ungdomsklubb 19200 16800 14800 15880

Faste tiltak barn 5300 5300 1500 3000

Tiltak rettet mot brukere med spesielle behov

8000 8000 8000 8202

Totalt besøk

Bibliotek

32500 30100 24300 27082

Utlån biblioteket 213.000 208.000 207.000 230.800

Besøk biblioteket

Kulturskole

250.000 250.000 257.000 268.000

Elever i Kulturskolen

Spillemidler

1600 1564 1640 1601

Antall søknader 45 47 52 49

Anleggskostnader 427 161 000 452 063 000 431 061 000 437 137 000

Søknadssum spillemidler 76 658 000 76 613 000 76367000 69 004 000

Tildelt 11 312 000 13 457 000 12 497 000 10 845000


Hovedutfordringer – analyse

Kulturavdelingen skal bidra til at kunst og kultur fortsatt blir en viktig del av overordnet

strategi for utviklingen av Skien. Kulturavdelingen ønsker å være en medspiller i

byutviklingsavdelingens og andre avdelingers arbeid av sektorovergripende karakter.

Utviklingen av Klosterøya vil være særlig aktuelt i forhold til dette.

Det er en målsetting å arbeide videre med å utvikle Grenland Kunsthall, i første omgang

med en midlertidig etablering på Spriten på Klosterøya.

Ombyggingen og rehabiliteringen av Norges Bankbygget der Telemark Kunstnersenter holder

til blir sluttført våren 2009. Kulturavdelingen arbeider med en partnerskapsavtale med

Telemark fylkeskommune og Telemark Kunstnersenter

Det blir viktig å følge opp arbeidet og planene om et nytt bibliotekbygg.

Teater Ibsen har i flere år pekt på at lokalene i Festiviteten er uegnet til moderne teaterproduksjon

dersom bygget ikke oppgraderes. Teateret har gått i forhandlinger med Klosterøya

SA om leie av lokaler i den gamle cellulosefabrikken. Skien kommune må regne med økte

tilskudd til teateret dersom teateret etablerer seg på Klosterøya.

Bystyret og styret for Høgskolen i Telemark har vedtatt å gå videre med planene om en

høgskoleetablering i Skien med litterære Ibsen-studier og dramatikerutdanning. Det er en

utfordring å finne finansiering av merkostnader ved en etablering i Skien.

Arbeidet med ny 12-årig kommunedelplan for kulturområdet har pågått i 2008. Dette arbeidet

er organisert med et bredt spekter av involverte personer og instanser. Arbeidet vil pågå

også i 2009. Planen vil gi føringer for kulturavdelingens fokus og innsats i årene fremover.

I 2009 vil kulturavdelingen revidere Kommundelplan for idrett og fysisk aktivitet.

Kommunedelplanen er et verktøy for å kartlegge anleggssituasjonen i kommunen og vurdere

behov for anleggsutvikling. Planen er en nødvendighet i forhold til å komme inn under ordningen

med statlige spillemidler til anlegg for idrett og friluftsliv.

Fritidsenheten vil arbeide for å bygge opp sentrumstilbudet for ungdom med et nyskapende,

kvalitativt kulturtilbud og samtidig ta vare på tilbudet i bydelene. Kulturavdelingen ønsker

økt omfang og en ytterligere profesjonalisering av kulturtilbudet til barn og unge. Med bakgrunn

i Mangfoldsåret 2008 er det en målsetting å fortsette å ivareta mangfoldsperspektivet i

hele kultursektoren samt videreutvikle tilbudene knyttet til lokal handlingsplan for Den kulturelle

skolesekken.

Det blir i 2009 en prioritert oppgave å skaffe til veie gode, permanente lokaler til kulturskolen

som er både funksjonelle og ikke har for høy kostnad.

Kulturskolen har fortsatt ventelister på mange av tilbudene. Ventelistene er størst på piano,

gitar, fløyte, sang og dansefagene. Totalt er det pr. 31.12 2008 en venteliste på 580 søknader

til kulturskolen. Med dagens driftsramme og lokaliteter vil det ikke være realistisk å korte

vesentlig ned på ventelistene.

side 68


– “FÅ EN GOD OVERSIKT over oppgavene, en tydelig

prioritering ut i fra behov, statlige føringer og lokale vedtak.”

Helse-

og sosialavdelingen


HØYDEPUNKTER I 2008

• Kraftig nedgang i sykefraværet

• Byggearbeidet startet på

SAMBA (”Sammen om barna”

prosjekt Sykehuset Telemark,

Porsgrunn og Skien

kommuner.)

• Lokal standard for legetjenesten

på sykehjem er

utarbeidet. Gjennomføringen

vil gå over flere år.

• Seks nye halve driftstilskudd

for fysioterapeuter

• Opprettelse av eget brukerråd

for deltakerne i introduksjonsprogrammet

• Gjennomføring av konferansen

”Making integration work”

• Fortsatt nedgang i antall

sosialklienter

• To ansatte på Einaren avlastningsbolig

hedret på Nordens

største IA konferanse

Helse-

og sosialavdelingen

Mål og resultater

Våre mål består til dels av forbedringer i hverdagen for den enkelte og til dels langsiktige

mål der selvstendighet og mestring for brukeren er i fokus. Noe av dette skjer gjennom økt

kompetanse hos de ansatte.

Her kommer noen utvalgte mål og resultater, for mer detaljer henvises til den enkelte enhets

årsrapporter.

• Antall flyktninger bosatt ble nådd etter en intens periode siste kvartal

• Kartleggingsprogrammet Språk-4 med særlig vekt på minoritetsspråklige er videreført

• Fokus på boveilederteamet for å hindre utkastelse av bolig og systematisk arbeid for

å øke brukernes boevne

• Metoden Kicking the habit er implementert i rusarbeidet og det gis opplæring til

andre kommuner

• Ansatte deltar aktivt i arbeidsgrupper rundt NAV etableringen

• Standarder for ergo og fysioterapitjenester ved sykehjem laget

• Opplæring i Kvello-metoden sluttført

• Grupper for barn av psykisk syke foreldre har blitt gjennomført og vi ser at barna

profiterer på det

• Koordineringen av samarbeidet mellom Skien kommune og Skien mottakssenter for

asylsøkere har fungert godt

Organisasjon

Avdelingen bestod i 2008 av seks enheter

• Sosialtjenesten m/avlastningsboliger og dagtilbud funksjonshemmede

• Barneverntjenesten

• Helsetjenesten

• Koordineringstjenesten

• Introduksjonsprogrammet for flyktninger

• SAMBA

Som følge av omorganiseringsprosess i Skien kommune opphører Helse- og sosialavdelingen

fra og med 01.01.2009 og fordeles på nye kommunalområdene Helse- og velferd og Oppvekst,

mens noe overføres til statlig NAV-etat.

Sosialtjenesten deles i tre, avlastningsboligen går til Oppvekst, dagtilbud funksjonshemmede

og rusarbeidet går til Helse og velferd og levekår/tiltak går til NAV.

Barnevernstjenesten går til Oppvekst.

Helsetjenesten deles, helse og jordmortjenesten og ungdommens helsestasjon går til

Oppvekst, ergo/fysioterapitjenesten, legevakt, fengselshelsetjensten, legetjenesten og

sosialmedisinsk senter går til Helse og velferd.

Koordineringstjenesten deles på alle på Oppvekst, Helse- og velferd og NAV.

Introduksjonsprogrammet går til NAV.

SAMBA går til Oppvekst.

side 70


helse- og sosialavdelingen • side 71

Årsverk

2005 2006 2007 2008

Antall årsverk i avdelingen 282 288,1 315 316

Herav administrative årsverk def. KOSTRA 4,0 3,2 3,2 3,2

Fagressurser tjeneste def. KOSTRA 278 284,9 311,8 312,8

Sykefravær i prosent

2005 2006 2007 2008

Egenmelding 1,4 1,4 1,4 1,3

Bedriftsbetalt (1-16 dager) 1,1 0,9 0,9 0,9

Trygdebetalt (17.d – 1 år) 4,8 7,0 6,6 5,4

Totalt fravær 7,3 9,3 8,9 7,6

Antall årsverk er stabilt og sykefraværet viser en nedgang på 15%. Dette er en svært

gledelig nedgang særlig med tanke på OU-prosessen og NAV-reformen som har vært

gjennomført dette året.

Økonomi og tjenesteproduksjon

Tall i hele tusen Regn. 2006 Regn. 2007 Regn. 2008 Budsj. 2008

Brutto utgifter – avskrivninger 336 306 365 007 386 676 366 389

Brutto inntekter – avskrivninger -117 834 -123 920 -144 911 -119 921

Netto driftsutgifter 218 472 241 088 241 764 246 468

Mer / mindreforbruk (-) -40 -22 -4 704

Herav avsetning til

ubundet overskuddsfond 7 328 12 725

Helse- og sosialavdelingen har et godt og nøkternt i forhold til økonomi.

Alle enheter med unntak av barnevernet klarte å holde seg innenfor rammen og i sum ble

det et mindreforbruk på 4,7 mill. kroner. Det er verdt å merke seg at det dreier seg om

økte inntekter i forhold til budsjett. Enhetene er flinke til å skaffe ekstra inntekter.

Koordineringstjenesten var den enheten som hadde et større mindreforbruk. Det er ikke

blitt leid vikarer ved sykefravær og det har vært utbetalt mindre til omsorgslønn og avlastning.

Det skyldes at flere brukere har blitt voksne og flyttet i egen bolig.

Barnevernet hadde et merforbruk på 6,3 mill. kroner som skyldes økt institusjonsplassering

og økt utbetaling til barnehage og SFO. Deler av dette underskuddet, 3,8 mill. kroner, ble

dekket av hovedutvalgets bufferfond.


TJENESTEPRODUKSJON

2005 2006 2007 2008

Fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder 576 519 495 533

Antall nye ved ungdommens helsestasjon 376 588 426 471

Nyinnskrevne ved jordmortjenesten 392 421 401 456

Nye henvisninger barn til fysioterapi (0-16 år) 274 200 220 218

Antall henvendelser legevakt 47977 64436* 57826 58025

Antall brukere dagtilbud funksjonshemmede 60 64 60 53

Antall brukere med avlastning 154 162 152 141

Antall med støttekontakt 331 294 284 270

Antall med omsorgslønn (foreldre til barn) 142 152 128 131

Antall nye meldinger til barnevern 300 354 352 368

Antall i fosterhjem 108 102 98 103

Antall fristbrudd (statlige retningslinjer) 88 12 13 1

Antall helt nye sosialklienter 365 311 228 161

Antall langtids sosialklienter (over 6måneder) 731 662 618 533**

Antall sosialklienter totalt 1633 1515 1333 1281

Antall med legemiddelsassistert rehabilitering 96 103 115 128

Antall flyktninger bosatt 121 104 73 99

* Nome kommune ble inkludert i legevakten i 2006 og står for mye av veksten fra 2005

til 2006.

** Det er foreløpige tall fra SSB

Helse- og sosialavdelingen har en relativt stabil drift fra år til år. Men det skjer endringer.

Nedgangen i sosialklienter fortsatte og antall meldinger til barnevernet økte noe. Gledelig

er det at antall fristbrudd i barnevernet er nesten borte. Bruken av de fleste helsetjenester

øker også.

side 72


helse- og sosialavdelingen • side 73

Hovedutfordringer – analyse

Helse- og sosialavdelingen opphørte som egen fagavdeling 31.12.08. Enhetene er

fordelt ut på de to nye avdelingene, Helse- og velferd og Oppvekst. På den bakgrunn

er det vanskelig å komme med en samla analyse. Men oppgavene som er utført

i Helse- og sosial i 2008 blir ikke borte selv om avdelingen er borte.

• Gjennomføringen av NAV-reformen er en av hovedutfordringene. Det gjelder både

den praktiske gjennomføringen med flytting, flere etater sammen og ikke minst

tjenestene som skal leveres i NAV. Skien har valgt å legge hele introduksjonsprogrammet

inn i NAV og det blir en utfordring å finne den rette modellen hvordan

dette skal løses der. Men det er lagt inn fordi flyktninger er en gruppe som vi mener

vil dra nytte av ideen bak reformen.

• Bystyret har også vedtatt å øke antallet flyktningemottak for 2009. Vår hovedutfordring

ligger i å skaffe tilstrekkelig antall boliger. Det kreves fortsatt god innsats

av ansatte i introduksjonsprogrammet og at hele kommunen tar sin del av ansvaret

knyttet til integrering.

• Til høsten settes også SAMBA i drift og det er spennende å se samhandlingene

mellom sykehuset Telemark, Porsgrunn og Skien kommune. Sykehuset har sagt

at de skal yte legetjenestene til SAMBA vederlagsfritt. Det er i tråd med samhandlingsreformen

som Helsedepartementet jobber med. SAMBA skal også bistå

avlastningsboligene med kompetanse overfor spesielt syke barn. Brukere av

avlastningsboligene har oftere flere tilleggslidelser utover det å være multifunksjonshemmet.

Skien bør også øke antall fastleger og vi har behov for legetjenester til våre

institusjoner. Vi ønsker å lyse ut to nye fastlegehjemler for å redusere antall

pasienter på legenes liste samt at det kan bidra til at flere kan løse kommunale

oppgaver.

• Barnevernet har noen større utfordringer da det ser ut til at sakene er mer

komplekse og har økt vanskelighetsgrad. Det innebærer at det vil være mye å hente

på bedre arbeid med risikoutsatte barn og unge. Dette arbeidet angår flere enn

barnevernet, ikke minst skole og barnehage. Bedre resultater fordrer bedre

samhandling internt i kommunen.

• Rusarbeidet har også noen store utfordringer. Det skal lages en helhetlig ruspolitisk

handlingsplan siste halvdel av 2009. Det ser ut til at innsøkningen til LAR

(Legemiddelassistert rehabilitering) bare øker. Videre har vi flere svært syke

brukere som vi håper kan løses bedre i samarbeid med DPS (Distriktspsykiatrisk

senter). Et konkret samarbeidsprosjekt er ACT-team (Aktivt oppsøkende behandlingsteam)

som vi håper å etablere.


EN TYDELIG OG KOORDINERT toppledelse må kobles med

en nær daglig ledelse som har kompetanse og kraft til

å gjennomføre god praksis innenfor vedtatte rammer.

Pleie- og

omsorgsavdelingen


HØYDEPUNKTER I 2008

• Hver dag ytes hjelp til hundrevis

av personer helt avhengig

av denne hjelpen. Det skjer i

det vesentlige med entusiasme

og godt humør. Samtidig

med denne løpende tjeneste

har det lykkes med bredt

engasjement og uten bruk av

eksterne krefter å gjennomføre

en bred evaluering og

endring av organisasjonens

lederstruktur

• Som en liten påminnelse om

dette ble Gjerpen sykehjem

kåret til årets arbeidsplass

• Forbedret og forpliktende

samhandling bestillerhjemmetjeneste

og rehabilitering

reduserer ventelister

• Intravenøs prosjektet

gjennomført, reduserer

innleggelser på sykehuset

• Første hele driftsåret på

Bakkane bo- og behandlingssenter

med glimrende

arbeidsmiljøundersøkelse

• Første hele driftsår på

Maribakkane boliger

• Første hele driftsåret på

rehabiliteringsenheten med

svært stor grad av utskriving

til hjemmet

• Gulset sykehjem og bokollektiv

gjennomførte intern undervisning

med egne krefter og

systematisk læring.

Et eksempel til etterfølgelse

på læring i hverdagen

• Prosjekt med elektronisk

samhandling mellom sykehus,

kommune, fastlege og apotek

er igangsatt

Pleie- og

omsorgsavdelingen

Mål og resultater

• Gjennomført evaluering av pleie- og omsorgsavdelingen

• Planlagt og gjennomført en omfattende omorganisering

• Etablert Infanteriveien, en tilrettelagt bolig for personer med betydelig psykisk sykdom

• Lage retningslinjer som på visse vilkår øker samlet avlastningskapasitet på seks plasser

• Driften er stabilisert i 2008 ift. 2007. Pålagt reduksjon er ikke realisert, men resultat av

konkret endring skal vises i 2009

Organisering

Pleie- og omsorg består av to modeller. Nettverksmodell med 31 enhetsledere og videreutviklet

modell med fem enhetsledere med til sammen 16 arbeidsledere under seg.

I hovedsak består den av institusjoner (sykehjem og bokollektiv), hjemmetjeneste og

tilrettelagte boliger. I tillegg finnes det en del fellesfunksjoner.

Årsverk

2005 2006 2007 2008

Antall årsverk i avdelingen 988,66 1046,06 1233,66 1207,92

Herav administrative årsverk def. KOSTRA 5,75 4,75 4,75 4,75

Fagressurser tjeneste def. KOSTRA 982,91 1041,31 1228,91 1212,67

Endring i bemanning henger bla sammen med krav om 3% reduksjon i 2008.

Sykefravær i prosent

2005 2006 2007 2008

Egenenmelding 1,20% 1,26% 1,30% 1,30%

Bedriftsbetalt (1-16 dager) 1,60% 1,24% 1,20% 1,30%

Trygdebetalt (17.d – 1 år) 6,80% 8,66% 7,90 8,60%

Totalt fravær 9,70% 11,16% 10,40% 11,16%

Fraværet totalt er økt fra 10,4% i 2007 til 11,16% i 2008, noe som utgjør en økning på 7,3%.

Sykefraværet er høyt sammenlignet med andre avdelinger i kommunen. Det er vanskelig

å anføre eksakte grunner til økningen i fravær. Bildet er svært sammensatt og det er store

variasjoner i fraværsprosenter. Det jobbes godt med fraværsproblematikken mange steder.

Vår utfordring er å systematisere arbeidet etter en felles metode.

Arbeidsmiljøundersøkelsen(AHA) viser en jevn framgang over hele linja og synes ikke å

peke på dette som årsak.

Men tjenesten er under et stort forventningspress og det synes bare å øke. Den enkelte

ansatte møter dette i hverdagen og denne opplevelsen av å komme til kort er åpenbart negativt

for trivsel.

Enhetene er dyktige til å finne tilrettelagte arbeidsplasser for medarbeidere som trenger

andre arbeidsoppgaver på grunn av slitasje.

side 76


pleie- og omsorgsavdelingen • side 77

Økonomi og tjenesteproduksjon

Tall i hele tusen Regn. 2006 Regn. 2007 Regn. 2008 Budsj. 2008

Brutto utgifter - avskrivninger 572 209 657 344 773 693 740 781

Brutto inntekter - avskrivninger -116 919 -136 076 -120 956 -105 741

Netto driftsutgifter 455 290 521 267 652 737 635 040

Mer / mindreforbruk (-) 7 671 27 360 17 697

Herav avsetning

til ubundet overskuddsfond

Herav avsatt til ubrukte midler boliger

0 5 861 5 397

Funksjonshemmede og institusjonsplasser 5 030

Merforbruk korrigert for avsetninger 14 808 12 300

Noe av årsaken til merforbruket er at avdelingen kom sent i gang med 3% reduksjonen

som ble vedtatt i mai. Men det er verdt å merke seg at forbruket i forhold til budsjett er

stabilisert og ligger 2-3 mill. under opprinnelig budsjett.

Det er foretatt en omfattende kartlegging av ressursbruk i hjemmetjenesten, sykehjem

og tilrettelagte boliger for funksjonshemmede. Dette viser store forskjeller i ressursbruk

for samme problem. Særlig er dette synlig i hjemmetjeneste og boliger. Det ble derfor

planlagt en gjennomføring av redusert og utjevnet forbruk i hele tjenesten fra tidlig i 09.

Dette er også nødvendig for å få en varig tilpasning til reduserte rammer, noe vedtatt

økonomiplan legger til grunn.

Den store økningen i tallbudsjettet fra 2007 til 2008 skyldes hovedsakelig helårsdrift av

Klosterskogen vekst og ressurssenter, Bakkane sykehjem og Bakkane boliger.


Brukerforhold

Antall brukere

Tjenesteområde 2004 2005 2006 2007 2008

Hjemmetjenesten 1602 1673 1516 1518 1468

Beboere bokollektiv demens og slag. 43 85 85 85 85

Heldøgnsplass i institusjon. 374 339 339 340 369

Beboere i bemannede boliger 109 127 127 143 146

Dagplass i institusjon 77 77 77 77 146

Brukere trygghetsalarm* 1113 1039 1088 1004 1068

Brukere kultur- og aktivitetssentra 6-700 6 - 700 6-700 1284 1340

Brukere med omfattende behov for tjenester** 48 49 66 85 101

Brukere med fra 2 til 8 ( eller mer) besøk pr. døgn 567 580 585

Antall brukere som har individuell plan i prosys 106 190 256

** Med forbehold om revisjonens godkjenning. Den store økningen i brukere med omfattende

behov for bistand skyldes hovedsakelig årsvirkning av Maribakkane boliger.

Hovedutfordringer – analyse

Dette kan kort oppsummeres i tre forhold:

• Reduksjon av økonomiske rammer- det blir krevende å gjennomføre

• Fordele ressurser likere og mer rettferdig mellom ulike tjenestesteder som gir

samme type tjenester.

• Opprettholde og videreutvikle et skarpt fokus på kvalitet i hverdagen

Selv om det er krevende å gjøre dette samtidig med oppstart av ny organisasjon så er den

nye organisasjonen, og særlig disponeringen av de samlede lederressurser, fordelt på en

måte som skal være skreddersydd til utfordringen.

Framdriften og resultatene både av tilpasningen til trange rammer og opplevet kvalitet

skal følges nøye. Det skal rapporteres åpent til politisk miljø og legge til rette for dialog

med brukere og pårørende om situasjonen.

side 78


HOVEDMÅL

– “Skal bidra til at Skien er en god kommune å bo i med

en godt utbygd infrastrauktur, gode bo- og fritidsområder,

og veldrevne kommunaltekniske anlegg.”

Ingeniørvesenet


HØYDEPUNKTER I 2008

• Avtale med Sektor Herkules

Eiendom om å legge

høyspentlinje fra Moflata til

Klosterøya i bakken

• Åpning av ny gangbru over

Falkumelva

• Ferdigstillelse av gågatene

Henrik Ibsensgate og

Rådhusgata

• Materialgjenvinning av husholdningsavfall

har økt fra

30% til 48% etter innføring

av optisk sortering

• Avfallsmengden fra husholdningene

har for første gang

på mange år gått ned

• Vannforsyning:

Vannverket på Røra for

ubehandlet vann satt i drift

Ørnstjern vannverk tatt ut

av vanlig drift

• Avløp:

Varmepumpe for brannstasjonen

og Elstrøm renseanlegg

satt full drift

• Felles for vannforsyning

og avløp:

Omfattende omlegging av

regelverket for utregning av

årsgebyr

Ingeniørvesenet

Mål og resultater

Hovedmål for avdelingen

Ingeniørvesenet skal bidra til:

• At Skien er en god kommune å bo i med en godt utbygd infrastruktur,

gode bo- og fritidsområder, og veldrevne kommunaltekniske anlegg.

• God forvaltning av kommunens eiendommer (bygninger, installasjoner,

friområder, parker, veier, maskiner, mv)

• Økt trivsel og miljøkvalitet for innbyggere og tilreisende.

Administrasjonsenheten

Administrasjonsenheten ivaretar alle interne fellesfunksjoner for både ingeniørvesenet

og avdeling byutvikling. Hovedoppgavene er lønns- og personalarbeid, regnskap og

økonomiarbeid, arkivtjeneste, sekretariat for hovedutvalgene, ingeniørvesenets lagerdrift

og kantinedrift for Kaffehuset. I tillegg yter enheten en stor grad av ekstern service og

saksbehandling ifm vann-, avløp- og renovasjonsgebyrene. Enheten har 16 ansatte.

Brann- og feievesenet

Brann- og feiervesenet kan bidra med følgende overfor de overordnede satsningsområder

for Skien:

• Samarbeid i Grenland

• Brukere med omfattende behov for bistand

Det vises til nøkkeltall bakerst i årsmeldingen.

110-Telemark (brannalarmsentralen)

110-Telemark dekker hele fylket, og er et interkommunalt samarbeid i henhold til

kommunelovens § 27, med egne vedtekter og med Skien kommune som vertskommune,

som ble etablert 5. januar 2004.

Det er avholdt årsmøte og to styremøter som har behandlet 18 saker i 2008.

110-Telemark har daglig leder som rapporterer til brannsjefen, To ansatte på dagtid

og alltid to-mannsbetjening (12 alarmsentraloperatører fordelt på seks skift).

Skien kommune, sammen med Fredrikstad kommune, stevnet vaktselskapene Sector

alarm as og Hafslund sikkerhet privat as for Tingretten i Oslo grunnet manglende betaling

av unødige utrykninger. Saken har stor prinsipiell og nasjonal interesse, og er berammet

til mars 2009.

Det vises til nøkkeltall bakerst i årsmeldingen.

side 80


HØYDEPUNKTER I 2008

• Trafikksikkerhetstiltak i

Landstadsgate.,

F. Nansensgate., Odinsgate,

Cort Adlersgate og

Slemdalsgate

• Universell utforming av

bussholdeplasser

• Nye retningslinjer for graving

i kommunale veger

• Rehabilitering av Sætre bru,

Holberg bru, Våtekleiv bru,

Godal bru, Eikelund bru,

Moen bru og Sem bru

• Turveg langs Skienselva

mellom Gimsøy og Gråten

(Feiet/Skjæret)

• Teknisk gjennomføring av

Mersmak-festivalen

• Park over natten på

Rådhusplassen

ingeniørvesenet • side 81

Drift- og anleggsenheten

VEG

Asfaltarbeider og rehabilitering av veger

2008 har vært et aktivt år innenfor drift og vedlikehold av kommunale veger. Det årlige

asfaltprogrammet er i hovedsak gjennomført etter oppsatt plan. Det ble lagt ut 14.000

tonn asfalt i fm reasfaltering og reparasjoner av vegnettet. I tillegg ble det lagt 5.000

tonn asfalt på rullebanen på Skien Lufthavn. Grenlandkommunenes samarbeid om

asfaltavtale ga gunstige priser sammenlignet med andre kommuner. Det er også gjennomført

utbedringer av grusvegstrekninger som tidligere har gitt store driftsproblemer,

spesielt i teleløsnings-perioden.

I 2008 ble det vedtatt nye retningslinjer for graving i offentlige veger gjeldende for

Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan kommuner. Det har vært stor graveaktivitet i fm

kabellegging i kommunale veger. Det er flere nye private aktører i dette markedet som

krever mye oppfølging.

Det er også gjennomført ny anbudsrunde i fm vintervedlikehold. Resultatet av anbudet

medførte nærmere 30% økning av kostnadene.

Bruer

Alle bruene i Skien kommune ble registrert og tilstandsvurdert i 2006. I løpet av 2008

har vi fullført rehabilitering av følgende bruer: Sætre bru, Holberg bru, Våtekleiv bru,

Godal bru, Eikelund bru, Moen bru og Sem bru.

Gatelys

Oppsett av nye gatelys er gjennomført etter prioritert plan. I Kverndalen ble gamle

armaturer skiftet ut med effektive gatelys, noe som vil redusere driftskostnadene

betydelig. Det arbeides fortsatt med ny driftsavtale for gatelys i Grenland.

Fjernvarme – gågater i sentrum

Oljebasert sentralfyring av anlegget er nå fjernet, og det benyttes kun strøm til kjøring

av det vannbaserte fjernvarmeanlegget. Vi har slitt med lekkasjer i varmerørene.

Feilsøking etter lekkasjer har således vært prioritert i 2008, noe som har gitt positive

driftsresultater.

Trafikksikkerhet

Årets Aksjon Skolevegprosjekt var opparbeidelse av fortau langs deler av Løbergvegen

og Skolebakken. Det ble også gjennomført overtakelse av de omfattende veg- og

trafikksikkerhetstiltakene i fm utbygging av Skagerak Arena. Utbyggingen fortsetter

i 2009.

Utforming av bussholdeplasser

Vi har gjennomført utbedringer av sentrale bussholdeplasser med tilskudd fra Statens

Vegevesen (BRA-midler) slik at de nå er tilgjengelig for alle (universelt utformet). Vi

har også montert sykkelstativer i fm sentrale bussholdeplasser som et ledd i å stimulere

til økt bruk av kollektivtransport.

Hovedutfordringer veg

• Fortsatt stort etterslep på vegkapitalen mtp. asfaltering.

• Asfaltprisene har økt med 10–15% fra 2007-2008.

• Ny avtale på vintervedlikehold:

Timeprisene har økt med ca. 10–15% og beredskapskostnadene med ca. 25%.

• Vi overtar stadig nye boliggater, fortau og g/s-veger uten at det følger med

driftsmidler.


PARKERING

Den offentlige parkeringskontrollen og håndhevingen i hele Skien kommune overvåkes av

tre trafikkbetjenter. Kontroll og håndheving er hjemlet i og gjennomføres i henhold til de

lover, regler og forskrifter som til enhver tid fastsettes av sentrale myndigheter. Overskuddet

fra parkeringsdriften i 2008 ble noe høyere enn budsjettert.

De nye p-automatene, hvor man kan benytte mynt eller kort er kundevennlige og godt

mottatt. Driftskostnadene på de nye p-automatene er betydelig lavere.

Langtidsplassene i Kverndalsområdet og Marensro, hvor man har kunnet parkere hele dagen

for kr. 20,-, har hatt godt belegg i 2008. Med lav heldagstakst og nær tilgjengelighet til sentrum

har disse plassene vært et godt supplement til p-plassene i det indre sentrumsområdet.

ANLEGGSDRIFT

Drift- og anleggsenheten har i 2008 utført anlegg hovedsakelig for vann- og avløpsenheten.

I fm prosjektet trafikktiltak nye Odd stadion har anleggsavdelingen vært engasjert i bygging

av ny normalprofil for F. Nansensgate, Odinsgate og Cort Adlersgate. Gatene fremstår med

nye fortau, sykkelfelt og opphøyde vegkryss. Prosjektet ferdigstilles i 2009.

Slemdalsgate er utført med fartsdempende tiltak, busstopp og ledelinjer iht. universell

utforming. Anleggsavdelingen har også tilrettelagt for nye industritomter på Rødmyr med

vann, avløp, strøm og tele.

Arbeidet med å anlegge turveg langs elva fra Skien til Porsgrunn fortsetter. I 2008 har vi

opparbeidet turveg på Feiet/Skjæret.

Alle ferdigstilte anlegg er overtatt til drift uten vesentlige merknader fra oppdragsgiver.

Framover vil det fortsatt satses på å tilpasse anleggsdriften slik at den til enhver tid er

optimalt bemannet i forhold til oppgavene, og slik at kvaliteten på utførelsen og forholdet

til sikkerhet og HMS er best mulig ivaretatt.

PARK OG FRILUFT

Vi har også i 2008 hatt størst fokus på skjøtsel av parker, grøntanlegg, torg og gågater

i sentrum. Målet er at det skal være reint og fint til enhver tid. Tulipaner, sommerblomster

og blomsterampler er viktige trivselsfaktorer som vi prioriterer høyt. Til tross for at vi allerede

bruker mye ressurser på renhold i sentrum, er søppel fremdeles en stor utfordring, og vi

jobber kontinuerlig med å forbedre rutinene våre.

I 2008 har det vært gjennomført mange store og små arrangementer i sentrum, og bemanningen

på park yter viktig bistand i form av oppsett/nedtaking av sceneutstyr, transport,

rydding i forkant og etterkant av arrangementer.

Ett av årets desidert høydepunkter var matfestivalen Mersmak og forvandlingen av

Rådhusplassen. Under Mersmak hadde vi ansvar for gjennomføring av den tekniske biten,

og natt til 22. august forvandlet vi den grusbelagte Rådhusplassen til grønn park over natten

– et fantastisk morsomt samarbeidsprosjekt mellom flere aktører.

Vi var også sterk involvert i Jul i Skien, et felles prosjekt initiert av sentrumsgruppa. Pepperkakefigurer,

pepperkakehus, optisk fiber på juletreet på Rådhusplassen og i Ibsenparken

var forhåpentligvis starten på en større fornying av julegatene i Skien.

Opprustningen av Lundedalen fortsatte i 2008. Gressbanen er rehabilitert og vi har fått

på plass turnbasseng, to sandvolleyballbaner, to streetbasketbaner og hinderløype.

side 82


ingeniørvesenet • side 83

Vi har også overtatt driftsansvar for mange nye grøntområder i 2008, herunder turveier langs

Hjellevannet og Skienselva (Faret, Myren, Herkules, Feiet/Skjæret, Borgestadholmen,

Smørhullet). Felles for alle er at det ikke føler med driftsmidler i fm. overtakelsen.

Hovedutfordringen til park er fremdeles å snu forfallet av de kommunale grøntområdene,

herunder de kommunale lekeplassene. Vi klarer ikke å opprettholde ønsket standard på

grøntanleggene i hele kommunen med de driftsmidlene som er tilgjengelig.

En gradvis økning av driftsbudsjettet og målrettet jobbing må til.

Eiendomsenheten

Det er ansatt ny eiendomssjef som tiltrådte 15. september 2008. Enheten er organisert

i seks underliggende fagområder, hhv byggadministrasjon, prosjekt, bolig og forvaltning,

vaktmester, renhold og håndverk.

Prosjektområdet har sluttført byggeprosjektet Moflatevn. 1, Buerflata barnehage og prosjektet

knyttet til ventilasjonsanlegg på Kongerød skole. Igangsatte prosjekter i -08 er

SAMBA/HABU, samarbeidsprosjekt mellom Skien kommune og Sykehuset Telemark

(Sammen om barna/Habilitering for barn og unge), NAV-bygget, Gjerpen barneskole og

Norges Bank/Kunstnerbanken. Prosjektering har pågått i bl.a. følgende prosjekter:

• Nytt krisesenter

• Lunde Barneskole

• Enggrav skole (redusert prosjekt uten ”Den røde skole”)

• Rehabilitering av skolekjøkkenet på Menstad

• Lyngbakken bo- og behandlingssenter

• Kongerød skole, gjenoppbygging

Innenfor byggvedlikehold er bl.a følgende arbeid utført:

Klyve skole, tak og vinduer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Kr. 1 000 000

Buer skole, vinduer og ytterdører . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Kr. 1 200 000

Moflata skole, utbedring brannkrav (materialkost) . . . . . . . . . . .Kr. 500 000

Fossumgata prestebolig, oppussing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Kr. 650 000

Torvgt. 4, nytt tak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Kr. 700 000

Bloms Minde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Kr. 680 000

Melum aldershjem, nytt sprinkleranlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Kr. 800 000

Kongerød skole, utbedring brannkrav (materialkost) . . . . . . . . .Kr. 450 000

Nærum grendehus, oppføring av nytt uthus . . . . . . . . . . . . . . . . .Kr. 300 000

Strømdal skole, oppgradering sanitær/wc . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Kr. 300 000

Hanken barnehage, ny utebod . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Kr. 370 000

Gulsethallen:

Pr. 01.01.08 overtok eiendomsenheten eier- og driftsansvaret for Gulsethallen fra

Fritidsparken. Hallen var i til dels mangelfull stand rent bygningsteknisk, og eiendomsenheten

har derfor i 2008 bekostet bl.a. utbedring elektrisk anlegg og ventilasjon for å få

bygget i forskriftsmessig stand. Kostnaden som påløp til dette arbeidet var på ca 1,8 mill.


Renovasjon/maskin/verksted

Renovasjonsenheten inkluderer innsamling og behandling av avfall, maskinforvaltning og

verksted. Med unntak av 1/3 av avfallsinnsamlingen og driften av Bjorstaddalen avfallsanlegg

er øvrig drift satt bort til private. Avdelingens maskinbehov dekkes delvis gjennom

egne maskiner, resten ved ekstern innleie. Maskinforvaltningen er ansvarlig for å samordne

intern og ekstern innleie.

Bjorstaddalen:

Avfallsmengden til deponi økte med 5.000 tonn fra 2007 til 2008.

Husholdningsrenovasjon:

Avfallsmengden fra husholdningene var ca 24.900 tonn, en nedgang på nesten 2.500 tonn

sammenlignet med 2007. Ambisjonsnivået i avfallsplanen om å stabilisere mengden generert

husholdningsavfall per person på 1999 nivå (365 kg/år) er ikke nådd, men mengden

generert avfall per person har sunket til 489 kg mot 538 kg/person i 2007. Overgangen til

optisk sortering av avfall synes å ha hatt en positiv effekt hva gjelder å redusere generert

avfallsmengde.

Innføringen av optisk sortering av avfall har medført at materialgjenvinningen har økt fra

30% i 2007 til 48% i 2008. Ut over dette har 15% gått til forbrenning og 37% til deponi.

Besøket på privatavfallsmottaket på Rødmyr økte fra 58.000 besøkende i 2007 til 64.500 i

2008. Av disse leverte 18.900 avfall som er gratis: Hageavfall, EE-avfall, avfall til byttetelt

og farlig avfall.

Det er etablert ni nye returpunkt for glass og metall.

Avfallssamarbeidet:

Omleggingen til optisk sortering av matavfall og plast i kommunene Bamble, Siljan og

Skien, har preget arbeidet i avfallssamarbeidet også i 2008. Ordningen ble innført fullskala

i alle tre kommuner fra og med 01.01.08.

Maskin og verksted:

Maskinforvaltningen består av 68 biler/maskiner. Av disse er 23 enheter 10 år eller eldre.

Maskinparken ble fornyet med fire enheter i 2008.

Kravet om at maskinforvaltningen gjennom sine leieinntekter skal generere et overskudd

på 5,3 mill kr, har medført at leieprisene har blitt vesentlig høyere enn selvkost. Det viste

seg at det ikke var mulig å nå budsjettert overskudd og maskinforvaltningen endte med

en mindreinntekt på 1,2 mill kr. I og med at en stadig større andel av maskin/bilparken er

finansiert med midler fra VAR-området (selvkostområdet), forventes det at det i årene som

kommer blir ytterligere vanskelig å nå budsjett hva gjelder inntekter.

Verkstedet er fra tidligere godkjent for periodisk kjøretøykontroll, og akkreditert som sakkyndig

virksomhet for kontroll og sertifisering av masseforflyttningsmaskiner.

side 84


Vann- og avløp

ingeniørvesenet • side 85

VANN

Mål Levere vann av godkjent drikkevannskvalitet til boliger, næringsvirksomhet

og offentlig virksomhet.

Resultat Ørnstjern vannverk ble i desember 2008 tatt ut av vanlig drift og overført til

reserve (sammen med Ulvsvatn og Kilevatn). De siste 150 personene ble da

overført til Steinsvika vannverk. Steinsvika vannverk har i 2008 levert

tilfredsstillende vannkvalitet.

I 2008 ble vannverk for ubehandlet vann til næringsformål på Røra satt i drift.

Dette vannverket leverer nå kjølevann til en nyetablert industribedrift.

Driftssikkerheten for vannbehandlings-anleggene har vært tilfredsstillende.

Det var i 2008 89 reparasjoner av brudd/lekkasjer på vannledningsnettet

(mot 98 i 2007), men ingen ga alvorlige svikt i vannforsyningen. Det omfattende

arbeidet med reparasjon av lekkasjer har holdt vannproduksjonen stabil fra

2007 til 2008, lekkasjetapet ligger nå på om lag 30% (på kommunale og private

ledninger). I løpet av fem år bør lekkasjetapet være nede på 25%, som er

noenlunde tilfredsstillende etter norske forhold.

Mål Ta i mot spillvann og overvann fra bygninger knyttet til det kommunale

avløpsnettet uten at det medfører ulempe eller skade.

Resultat I 2008 ble det er registrert om lag 90 tilbakeslag i kjellere o. l. med sannsynlig,

kommunalt ansvar (som følge av tilrenning større enn kapasiteten eller tilstopping).

Om lag 60 av tilbakeslagene kom natt til 14. august. På Elstrøm ble

det målt 46 mm på tre timer, derav to byger på 21 og 20 mm, hver med lengde

60 minutter. Samlet nedbør på 10 timer var 73 mm. Midlere månedsnedbør for

juli er 97mm. Dette kraftige regnskyllet viser at driftsikkerheten på avløpsnettet

ikke er tilfredsstillende.

Mål Føre spillvann til renseanlegg og sørge for at dette avløpsvannet blir renset og

sluppet ut i samsvar med kravene i utslippstillatelsen.

Resultat Avløpsrenseanlegg og pumpestasjoner har fungert tilfredsstillende. Særlig har

Elstrøm renseanlegg vist gode resultater i 2008, en følge av en treårig oppussing

og forbedring av anlegget. Knarrdalstrand renseanlegg fungerer også bra, men

for stor tilrenning av fremmedvann fra gamle avløpsnett i Porsgrunn og Skien

gir høyere forurensningsutslipp enn ønskelig. Slammet fra renseanleggene er

brukt til jordbruksformål og på grøntområder.

Mål: Hente inn kloakkslam fra slamavskillere for boliger i spredt bebyggelse med

egne avløpsanlegg.

Resultat Kloakkslam fra spredt bebyggelse er hentet inn i samsvar med plan og er

disponert i samsvar med statlige krav til dette (om lag 5700 personer i Skien

er tilknyttet private avløpsrenseanlegg).


Tiltak for å opprettholde og forbedre tjenestekvaliteten:

Vannforsyning:

Vannbehandling: Arbeidet med å føre vann fra Steinsvika vannverk til områdene som i dag

forsynes fra Ørnstjern, ble fullført i desember 2008.

Planene for utbygging av Steinsvika vannverk ble i 2003 endret i samsvar med krav i ny

drikkevannsforskrift. I 2004 ble planene godkjent av Mattilsynet, og detaljprosjekteringen

av utvidelsen av anlegget startet våren 2006. Anleggsarbeidet startet sommeren 2007, og

arbeidet fullføres i løpet av sommeren 2009. Hensikten med utbyggingen er å øke sikkerheten

i anleggene for desinfeksjon av vannet, slik at særlig sikkerheten mot sykdomsframkallende

parasitter bedres.

Vannledninger: I 2008 er 1450 m vannledning skiftet ut. Dette er 0,31% av ledningsnettet

(samlet lengde 475 km). Årsaken til det lave tallet er at det i 2008 ble lagt 3350 m ny ledning,

som forbedret driftssikkerheten. Dette svarer til om lag 1,0% av ledningsnettet, noe

som svarer til en gjennomsnittlig levetid på om lag 100 år. Så gamle blir ikke de dårligste

vannledningene, og fornyelsestakten må derfor øke.

Sårbarhet: Sikkerheten i vannforsyningen i Skien er forbedret vesentlig de siste årene,

men den er fremdeles for sårbar. Arbeidet med å redusere sårbarheten pågår (nye høydebasseng,

forsterking av ledningsnettet, reduksjon av lekkasjetapet, forbedring av reservannkilder).

Det samarbeides med Nome og Porsgrunn om gjensidig levering av vann ved

alvorlige driftsforstyrrelser. I løpet av noen få år vil det bli mulig å knytte sammen vannledningsnettene

i Bamble og Skien (i Voldsfjorden).

Avløp:

Avløpsrensing: Høsten 2007 ble ny varmepumpe Elstrøm satt i prøvedrift, som tar varmen

fra avløpsvannet. Varmen sørger nå for oppvarming av renseanlegget og brannstasjonen.

I 2009 ble anlegget satt i full drift, og det fungerer tilfredsstillende. På Knarrdalsstrand

renseanlegg foregår nå en langsiktig fornyelse av utsatte deler av anlegget.

Fornyelse av avløpsledninger: I 2008 er om lag 1215 m avløpsledning skiftet ut. Dette er

0,38% av avløpsnettet som fører spillvann (samlet lengde 320 km). Utskiftingstakten i 2008

var lavere enn vanlig, men det skyldes at det i 2008 ble lagt 600 m nye ledninger (som

forbedrer driftssikkerheten). Samlet blir dette om lag 0,6% av avløpsnettet. I gjennomsnitt

for de siste årene har utskiftingstakten ligget på 0,8 - 1%; litt avhengig av enhetskostnadene

for de aktuelle anleggene. Dette er ikke tilstrekkelig, og fornyelsestakten må derfor øke.

Det er om lag 166 km avløpsledninger som bare fører overvann. Det er ikke utført vesentlige

tiltak på overvannsnettet.

Utslipp fra avløpsnettet: 33% av det spillvannsførende avløpsnettet fører også overvann.

Når det regner mye, slippes fra disse felles avløpsledningene ut spillvann til vassdrag og

fjord. Dette utslippet er i 2007 anslått til om lag 5% av forurensningstilførselen til avløpsnettet,

og utslippet reduseres gradvis etter hvert som de felles avløpsledningene erstattes

med egne ledninger for spillvann og egne ledninger for overvann. I 2008 var et betydelig

utslipp til Limitjern. Det skyldes feil på privat anlegg, og denne feilen er nå rettet.

side 86


ingeniørvesenet • side 87

Utbyggingsenheten

Enhetens hovedoppgave er å medvirke til at det er tilstrekkelig og gode områder for boligog

næringstomter i Skien kommune.

Arbeidet med utvidelse av Rødmyr næringsområde er igangsatt. Utvidelsen vil gi plass for

ca 150 da næringsareal. Hoveddelen utvikles for kommunen, en mindre del i samarbeid

med private aktører. Opparbeidelsen av området er igangsatt, og tomtesalget igang.

Utvikling av neste næringsområde i arealdelen, Bjørnstadområdet, er igangsatt. De private

grunneierne i dette området er ikke innstilt på å utvikle sine arealer til næringsområde. Det

arbeides videre med områdene ved Ånnerød/Lakåsene med veiforbindelse til Voldsfjorden

industriområde.

På de nåværende områdene på Kjørbekk, Rødmyr, og Voldsfjorden industriområde har vi et

godt samarbeid om videre utvikling. Vi har fokus på estetiske forbedringer.

Innenfor boligutbygging er det igang planarbeid for Nordre Limi (ca 200 boliger), Tollnesområdet

(ca. 400 boliger), og Gulset øst (600-800 boliger). Områdene er forutsatt gjennomført

i samarbeid mellom private utbyggere og Skien kommune. Det har vært gjennomført

flere samarbeidsmøter med grunneiere og utbyggere. For Gulset Øst er det også igangsatt

planlegging for ny Århusbru med forbindelse mot sentrum og riksveg 32.

I sentrum er gjennomført nye gågater i nedre del av Henrik Ibsensgate og Rådhusgata i

samarbeid med Arkaden/Møllesenteret. Det ble også gjennomført forprosjekt for bedre

forbindelse mellom Skien sentrum og Brekkeparken/Kleiva.

I 2008 har det vært samarbeid og utbyggingsavtaler med private utbyggere i følgende boligog

næringsutbyggingsprosjekter:

Landmannstorget, Klosterøya, Politistasjonen på Myren (med ny gangbru), Skatteetaten på

Myren, Menstad/Borgestad næringsområde, NAV (Kverndalen Syd), Smieøya, Kongerød

Gaard, Odds Stadion, Borgestadholmen, Svensjordet, Svea Fyr, Lassejordet på Tollnes,

Nedre Gyltemyr på Åfoss, Eikhaug i Melum, Herkulesområdet m/ Klosterfoss Park,

Nordre Grini,


Organisasjon

Årsverk

2005 2006 2007 2008

Antall årsverk i avdelingen 393,63 397 409 409

Herav administrative årsverk def. KOSTRA 16 16 16 16

Fagressurser tjeneste def. KOSTRA 377,63 381 393 393

Tallene viser status ved utgangen av året og er angitt i årsverk.

Antall ansatte er betydelig flere enn antall årsverk.

Sykefravær i prosent

2005 2006 2007 2008

Egenmelding 0,8 0,8 1,0 1,0

Bedriftsbetalt (1-16 dager) 1,0 0,9 0,8 0,8

Trygdebetalt (17.d – 1 år) 5,0 4,1 5,5 4,6

Totalt fravær 6,8 5,8 7,3 6,4

Sykefraværet har hatt en positiv utvikling siden i fjor, og har sunket med 0,9%-poeng.

De siste fire årene har sykefraværet variert mellom seks og sju prosent. Korttidsfravær og

egenmeldinger er fortsatt lavt, og hoveddelen er relatert til lengre trygdebetalt fravær.

Selv om sykefraværet må anses som lavt for vår virksomhet, vil vi fortsette en målrettet

innsats for å redusere sykefraværet.

Økonomi og tjenesteproduksjon

Ingeniørvesenet eks. VARF

Tall i hele tusen Regn. 2006 Regn. 2007 Regn. 2008 Budsj. 2008

Brutto utgifter - avskrivninger 319 006 365 461 400 607 371 418

Brutto inntekter - avskrivninger -142 014 -151 531 -186 758 -162 741

Netto driftsutgifter 176 992 213 930 213 849 208 677

Mer / mindreforbruk (-) 869 2 959 5 172

Herav avsetning

til ubundet overskuddsfond 10 488 5 347

Ingeniørvesenet VARF-områdene

Tall i hele tusen Regn. 2006 Regn. 2007 Regn. 2008 Budsj. 2008

Brutto utgifter - avskrivninger 89 254 93 185 108 627 94 849

Brutto inntekter - avskrivninger -136 189 -145 007 -164 267 -162 617

Netto driftsutgifter -46 935 -51 822 -55 640 -67 768

Mer / mindreforbruk (-) -15 3 624 12 128

Herav avsetning

til ubundet overskuddsfond 0 0

Resultat for 2008 viser et underskudd i eks. VARF-områdene.

side 88


ingeniørvesenet • side 89

Hovedutfordringer – analyse

2008: Det har også i 2008 blitt utført mye godt vedlikeholdsarbeid som har vært nødvendig

for å hindre akselererende forfall. Det er stort behov for at denne satsningen kan fortsette

i årene som kommer. De reduserte budsjettrammene gjør at handlingsrommet blir redusert,

og gjør at vi må ha stor oppmerksomhet rettet mot hvordan midlene fordeles

En større satsing på vedlikehold av våre grøntområder er svært påkrevet.

Innenfor næring- og boligutbygging trengs store investeringer. Særlig innenfor boligutbygging

kommunen påregne å dekke en andel av offentlig infrastruktur. En del av

investeringene ligger inne i økonomiplan, men i forhold til nåværende økonomisituasjon

vil det være utfordringer i forhold til endringer i pågående prosjekter og eventuelt nye

prosjekter.

I næringsutbyggingsprosjekter ser det ut til at utviklingen kan dekke utgiftene til infrastruktur.

Avhengig av den økonomiske utviklingen framover kan dette imidlertid også gi

utfordringer.

I samsvar med bystyrets ønske vil det i 2009 bli gjennomført en utredning og analyse om

det vil være hensiktsmessig å gjenopprette Skien Tomteselskap AS for å imøtekomme disse

utfordringene.

Rammebetingelsene for deponiet i Bjorstaddalen vil bli dramatisk endret fra sommeren

2009. Dette gir nye utfordringer for deponiet som vi arbeider med å løse.

Kravet om at maskinforvaltningen skal generere et betydelig overskudd, er problematisk

og gir leiepriser langt over faktisk kostnad. Høye leiekostnader fører til at leietakerne ikke

har råd til å leie maskiner/biler.

I løpet av 2010 vil både vannbehandlingsanleggene og avløpsrenseanleggene være

i tilfredsstillende stand. Hovedutfordringen de nærmeste 30 årene blir da fornyelse av

ledningsnettet, samt delvis ombygging av avløpspumpestasjoner.


AV DE VIKTIGSTE BEGIVENHETENE i 2007 var vedtak av

kommuneplanens arealdel i samarbeid med Porsgrunn

kommune. Bystyret vedtok etablering av fjernvarmeanlegg

i Skien.

Byutviklingsavdelingen


HØYDEPUNKTER I 2008

• Sentrumsgruppa har med et

godt samarbeid fått gjennomført

mange tiltak som har

satt sitt preg på sentrum,

se nedenfor

Skien kommune ble med i

Miljøverndepartementets

program for Framtidens Byer

• Innførte elektronisk behandling

av byggesaker (ByggSøk)

• Innførte ny kartløsning på

internett

• Gjennomførte laserskanning

av hele kommunen for å

etablere et nytt fullstendig

høydedatasett

• Etablert egne nettsider for

Grenland landbrukskontor

på nye skien.kommune.no

• Norges nye eiendomsregister

Matrikkelen ble iverksatt

• Isfiskedager på Flekkeren for

barnehager og barneskoler

med 700 barn og unge

Byutviklingsavdelingen

Mål og resultater

Arbeidet med revisjon av kommunedelplan for sentrum er i full gang, og sentrumsanalysen

ble ferdig i henhold til framdriftsplanen. Samarbeidet med private aktører om utviklingen av

Klosterøya er blitt videreført, reguleringsplan og forslag til utbyggingsavtale vil være klare

til behandling i løpet av 1. halvår 2009.

Sentrumsgruppa, bestående av personer fra planenheten, byggsaksenheten,

ingeniørvesenet, kulturavdelingen, næringsseksjonen og Servicebyen Skien, har gjennomført

følgende tiltak i sentrum:

• Forvandling av rådhusplassen til midlertidig park

• Arrangert Mersmakfestivalen for første gang

• Gjennomført estetikkseminar med midlertidig forvandling av bakgården v/Mamis kafe

• Jul i Skien med ”pepperkake”-figurer og ny lyssetting

• Bidratt til kafesatsingen i sentrum

• Igangsatt prosjekt for utvikling av gårdsrommene i sentrum som et ledd i å vitalisere

bykjernen og gjøre eiendommene her mer attraktive for investering. Det samarbeides

med gårdeierne om tre konkrete gårdsrom

Når det gjelder turvei langs Bryggevannet/Hjellevannet, er det særlig bruforbindelsen

mellom Herkules-området og Klosterøya det har vært fokusert på. Det tas sikte på at brua

blir bygd i 2009.

Statens vegvesen har tatt initiativ til Bystrategi Grenland, en samarbeidsarena for offentlige

aktører om areal- og transportutviklingen i Grenland. Skien kommune er aktiv deltaker her.

Avdelingens lovforvaltning har generelt god måloppnåelse. Saksbehandlingstiden er

akseptabel og kvaliteten er gjennomgående god. Saksbehandlingstiden for byggesaker

ligger lavere enn i 2007.

Geodatasamarbeidet i Grenland har kommet et langt steg videre ved etableringen av en

felles kartløsning for kommunene Siljan, Skien, Porsgrunn og Bamble. Kartløsningen er

fleksibel med en åpen del som er tilgjengelig via kommunenes internettsider, og en del kun

tilgjengelig for kommunens saksbehandlere. I tillegg samarbeides det om programvare for

forvaltning og analyse av geodata. Geodatasamarbeidet fortsetter arbeidet med å tilrettelegge

og videreutvikle løsning og samarbeid også i 2009.

I februar 2008 ble Matrikkelen iverksatt for Skien kommune. Matrikkelen er Norges nye

register over all fast eiendom, og inneholder kart- og registeropplysninger som er nødvendige

for planlegging, utbygging, bruk og vern av fast eiendom samt for eiendomsskatten.

Det var en del tekniske problemer i forbindelse med denne overgangen. Dette var både

problemer i forhold til at andre systemer ikke var godt nok forberedt for det nye registeret,

men også dårlig kapasitet på teknisk løsning for Matrikkelen. Vi opplevde også at ny

programvare i felles kartløsning i Grenland ikke oppfylte spesifikasjonen for arbeid mot

Matrikkelen. Dette forklarer nok en del av den økte saksbehandlingstiden vi har for kart,

og delingsforretninger i 2008.

Kommunene har fra 2008 overtatt ansvaret for klinisk veterinærvakt. Grenland landbrukskontor

administrerer denne ordningen som vertskommune for Siljan, Bamble, Porsgrunn og

Skien kommuner.

side 92


yutviklingsavdelingen • side 93

Organisasjon

Organisering

Avdeling byutvikling har ansvaret for drift og utvikling innen fagområdene plan, byggesak,

kart, oppmåling, eiendomsskatt, natur- og miljøvern. Avdelingen drifter også Grenland landbrukskontor,

som er en felles landbruksforvaltning for Siljan, Skien og Porsgrunn kommuner,

og forvalter kommuneskogene for Skien og Porsgrunn. Avdelingen er delt i tre enheter:

Planenheten, Byggesaksenheten og Kart, oppmåling og landbruksenheten.

Byutviklingssjefen sluttet i 2008, og byingeniøren har fungert som felles leder av byuviklingsavdelingen

og ingeniørvesenet inntil omorganiseringsprosessen er sluttført.

I forbindelse med omorganiseringen i Skien kommune har det vært diskutert å flytte hele

eller deler av planenheten over i en annen avdeling. Eksisterende organisering beholdes

som en midlertidig ordning i 2009, med felles ledelse av byuviklingsavdelingen og

ingeniørvesenet.

Årsverk

2005 2006 2007 2008

Antall årsverk i avdelingen 42,9 44,3 46,7 45,2

Herav administrative årsverk def. KOSTRA 1 1 1 0

Fagressurser tjeneste def. KOSTRA 42,9 44,3 47,7 45,2

Sykefravær i prosent

2005 2006 2007 2008

Egenmelding 1,5 1,3 1,1 1,0

Bedriftsbetalt (1-16 dager) 1,0 0,6 0,5 0,3

Trygdebetalt (17.d – 1 år) 2,5 1,0 3,2 3,7

Totalt fravær 5,0 2,9 5,3 5,0

Det totale sykefraværet har gått litt ned fra foregående år. Det er fortsatt langtidssykefraværet

som utgjør den største delen av sykefraværet. Det er ikke registrert fravær som er

arbeidsrelatert.

Kompetanse

Avdelingen har mistet egen lederstilling. For øvrig er flere ubesatte stillinger blitt besatt

i løpet av 2008, og bemanningssituasjonen er blitt mer tilfredsstillende.


Økonomi og tjenesteproduksjon

Økonomi

Tall i hele tusen Regn. 2006 Regn. 2007 Regn. 2008 Budsj. 2008

Brutto utgifter - avskrivninger 26 883 30 239 31 225 29 340

Brutto inntekter - avskrivninger -12 555 -14 321 -15 553 -11 890

Netto driftsutgifter 14 328 15 918 15 671 17 450

Mer / mindreforbruk (-) 0 -465 -1 779

Herav avsetning

til ubundet overskuddsfond 720 1 087

Avdelingen har en stram økonomi, men med god budsjettkontroll. Inntektene lå i 2008

godt over budsjett. Dette skyldes økning i byggeaktivitet og mange store plansaker og

byggesaker, og med tilsvarende økning også i inntektene i forbindelse med eiendomsmåling.

Brukerdialog

Avdelingen har gode rutiner for den lovpålagte brukerdialogen som plan- og bygningsloven,

delingsloven og landbrukslovgivningen pålegger oss. Av totalt 14 klager på

byggesaker behandlet i 2008 har fylkesmannen omgjort to byggesaksvedtak. Plan-

og byggesaksenhetene gjennomfører forhåndskonferanser hvor brukernes planer for

utbygging avklares.

Byggesaker

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ordinære byggesaker (§93) var i 2008 seks uker.

Saksbehandlingsforskriften pålegger oss en maksimal behandlingstid på 12 uker.

Saksbehandlingstiden på enkle tiltak (§95b) var 1,5 uker og forskriften har en maksimal

saksbehandlingstid på tre uker. Av 723 bygge- og meldingssaker behandlet i 2008, har

bare en sak overskredet denne fristen. I tillegg har byggesaksenheten behandlet 98

fradelingssaker, hatt 65 forhåndskonferanser, gitt 67 dispensasjoner, behandlet 107

saker om ulovlige byggverk og gitt 24 varsler om pålegg. Eiendomsskatt-enheten

behandlet ca 1754 saker i 2008, hvorav 400 var oppdrag for VAR-enheten.

Tabellen nedenfor viser behandlingstid i 2008 sammenlignet med årene før.

Saksbehandlingstid byggesaker – antall uker:

2004 2005 2006 2007 2008

Søknadspliktige tiltak – §93 4,8 3,9 4,1 7,4 6

Enkle søknadspliktige tiltak – §95B 2,3 1,7 1,7 2.3 1,5

Reguleringssaker

Gjennomsnittlig behandlingstid i plansaker (reguleringsplaner og mindre vesentlig

reguleringsendring) i 2008 er 32 uker (mot 40 uker i 2007 og 30 uker i 2006). Antall

vedtatte planer er betydelig høyere enn foregående år, og i tillegg ble arbeidet med

sentrumsplanen startet opp. I andre halvdel av 2008 ble det registrert en nedadgående

tendens for forespørsler etter forhåndskonferanser.

Plansaker – behandlingstid i uker og antall sluttbehandlet:

2004 2005 2006 2007 2008

Plansaker – behandlingstid i uker 36 38 30 40 32

Plansaker – antall sluttbehandlet 11 17 18 13 22

side 94


yutviklingsavdelingen • side 95

Landbrukssaker

Det er gode rutiner på den løpende saksbehandlingen. Antall lovsaker er halvert fra 2007.

Det er ikke noen endringer i lovverk eller retningslinjer som kan forklare dette. Av sakene

som ble behandlet i 2008 er fire vedtak påklaget. En klage er omgjort politisk og tre er

sendt videre for behandling hos fylkesmannen. Fylkesmannen har ikke omgjort noen

vedtak i 2008.

Nedenfor er en oppstilling av saksomfanget i forbindelse med tilskuddsforvaltning og kontorets

saksbehandling innenfor landbrukets særlover samlet for de tre kommunene. Det siste

er lovsaker hovedsakelig i forhold til jordloven, skogloven, konsesjonsloven og odelsloven.

Tjenesteproduksjon: 2005 2006 2007 2008

Produksjonstilskudd – Tildelt - - kr 26 580 000 Kr 27 689 005

Produksjonstilskudd – Antall søkere - - 403 415

Kommunale virkemidler – Tildelt - - Kr 2 138 150 Kr 1 249 569

Kommunale virkemidler – Antall søkere - - 170 269

Lovsaker – Antall behandlet 80 77 79 38

Kart- og delingsforretninger og husplasseringer

En vedvarende høy byggeaktivitet i kommunen i 2008 vises også ved et høyt antall kart-

og delingsforretninger. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid har gått opp fra 2007,

men ligger godt innenfor kravet på 12 uker.

Tjenesteproduksjon: 2005 2006 2007 2008

Målebrev – Antall - 223 225 238

Kartforretning – Saksbehandlingstid i dager 58 36 36 53

Husplassering – Antall - 50 39 36

Seksjonering – Antall - - 29 41

Seksjonering – Saksbehandlingstid - - 39 47

Kartforvaltning og salg av digitale data

Det er gjennomført to store kartleggingsprosjekter i 2008. Hele kommunen ble laserscannet

fra fly i 2008. Hensikten er å etablere et nytt fullstendig høydedatasett som blir levert i 2009.

Det er også gjennomført tradisjonell flykartlegging av de sentrale områdene i kommunen fra

kommunegrensa mot Porsgrunn og nordover til Limi. Innenfor kartleggingsområdet skal det

utover tradisjonelle situasjonsdetaljer blant annet leveres data for alle bygg etter en

spesifikasjon for bruk i 3D.

Byggetilsyn og ulovligheter

En felles tilsynsordning for Grenlandskommunene med Porsgrunn kommune som vertskap

trådde i kraft fra og med 01.01.06. Det er i 2008 gjennomført 17 byggetilsyn i Grenland, mot

14 året før, hvorav sju av disse var i Skien. Det ble funnet to avvik i Skien. Hovedinntrykket

fra tilsyn er at det er variasjon vedrørende forståelse av plan- og bygningslovgivningen og

byggeprosessen, samt at foretak uten sentral godkjenning kan være like gode eller bedre

enn foretak med sentral godkjenning.


Hovedutfordringer – analyse

Avdeling byutviklings hovedutfordringer knytter seg i hovedsak til stor saksmengde

sammenholdt tilgjengelige ressurser, samt uklare overordnede målsettinger (Skien kommune

har ikke utarbeidet en egen samfunnsdel til kommuneplanen). Avdelingen vil så

langt ressursene rekker konsentrere seg om å håndtere alle pågående reguleringsplaner,

kommunedelplaner og sentrumsutvikling samt bidra i de regionale prosjektene som er

nevnt ovenfor. Det antas at endrede konjunkturer vil føre til mindre press på private

planer. Dette vil kunne føre til at oppfølging og bestillinger/nye oppgaver ifm. vedtatt

arealdel kan ivaretas innenfor planenhetens rammer i 2009.

Antall saker vedrørende oppføring av boliger har gått noe ned i slutten av 2008, mens

garasjer og påbygging til eksisterende bygninger fortsatt er svært etterspurt. Usikkerhet

i forhold til hvor mange nye boliger som meldes i 2009 er en utfordring for byggesaksenheten.

Det er fortsatt stor aktivitet når det gjelder næringsbygg.

Innføring av ny felles kartløsning for Grenland vil fortsatt kreve ressurser både ift. implementering,

samkjøring, opplæring av saksbehandlere og drifting. GIS-satsingen må

videreføres og det må bygges opp kompetanse i det nye verktøyet for å kunne hente ut

gevinsten i form av økt anvendelse av GIS i kommunen. Matrikkelen ble iverksatt i 2008.

Det er ventet at nye regler rundt eiendomsregistering blir gjort gjeldende i 2009 og vi må

tilpasse våre saksbehandlingsrutiner til disse.

Grenland landbrukskontor skal i 2009 starte opp et prosjekt for å øke den økologiske

kornproduksjonen. Prosjektet vil ha en varighet på et år og er støttet av Kampanjen for

økt økologisk kornproduksjon og Fylkesmannen i Telemark.

Det stilles store krav til landbruket i forhold til å ha en miljøvennlig produksjon og å opprettholde

et levende kulturlandskap. Landbruksnæringa er også gitt ett betydelig ansvar

i forhold til tiltak som en følge av EUs vanndirektiv. De økonomiske virkemidlene til landbruket

er redusert med rundt 8% for 2009. Dette fører til at det må prioriteres strengere

mellom aktuelle tiltak og muligheten til å stimulere gode tiltak i landbruksnæringa blir

redusert.

Kritiske områder:

• Ressurssituasjon knyttet opp mot arbeidsoppgavene. Byggemarkedet har ”kjølnet”

noe, men det er fortsatt stor aktivitet innenfor både planenheten og byggesaksenheten.

I forbindelse med at kommuneplanens arealdel ble vedtatt høsten 2007

ligger det bestillinger på å se på muligheter for å sikre viktige LNF-områder

gjennom varig vern, konsekvensutredning på hytter og saksbehandling av prinsipielle

reguleringssaker. Dette er tiltak som bør vurderes innenfor enhetens ramme i 2009

– avhengig av ledig kapasitet.

• Overordnede prioriteringer mangler – hva/hvor vil vi med byen vår? Samfunnsdelen

til kommuneplanen bør prioriteres utarbeidet slik at de overordnede målsettingene

for Skien kommune er omforent og legger rammer for videre drift og utvikling.

Dette er viktig ikke bare for avdeling byutvikling, men også de andre fagavdelingene

i Skien kommune.

• Videreutvikling av byrom og tiltak som skal skape liv i byen – det er ikke rom for å

sette av nye midler for 2009. Det vurderes å foreslå omdisponering av avsatte prosjektmidler

til byromsprosjektene.

• Turveier langs elva – ligger inne med to mill i 2008, siste år med bevilgede midler.

Utfordringen vil også her knytte seg til videreføring av denne type tiltak, og må tas

ifm budsjettbehandlingen for 2009.

Skien kommune er med i Geopark. Det er avsatt midler til kontingent og til skilting.

Byutvikling bidrar i prosjektet med egne ressurser, men dette går på bekostning

av daglig drift.

• Sluttbehandling av to kommunedelplaner (Borgestad-Menstad og sentrumsplanen).

• En av de større miljøutfordringene i Grenland er økende privatbilisme og for lav

kollektivandel. I den sammenhengen bør det settes av en årlig sum øremerket tiltak

for kollektivtrafikken, (tilsvarende holdeplassforbedringer knyttet opp til universell

utforming i 2007).


Interkommunalt samarbeid

Vertskommune, lokalisert i Skien

Vertskommune, lokalisert i annen kommune

Kommunale foretak

Interkommunale

selskaper (IKS)

Eierandeler i aksjeselskaper


Interkommunalt

samarbeid – vertskommune

Skien kommune er med i ulike samarbeid med andre kommuner. Slikt samarbeid kan

ha ulike formål og ulike organisasjonsformer. Kommunelovens §§ 27 og 28 angir

rammene for slikt samarbeid.

Verstkommuneløsning betyr at en kommune påtar seg det fulle ansvar for å levere tjeneste

på et utvalgt område til andre. Den aktuelle enhet vil fortsatt levere tjenester til

egen kommune som før. Vertskommunetjenestene kommer i tillegg og finansieres av

mottakerkommunene. Valg av vertskommune skjer ofte ut fra et hensiktsmessighetssynspunkt,

ved at man for eksempel har de beste forutsetningene.

Denne oversikten er kun ment som en kort opplisting, og det henvises til de enkelte

samarbeids årsmelding for utfyllende opplysninger.

Vertskommune – med kontorkommune Skien

Dette er ordinære organisasjonsenheter i Skien kommune – som i tillegg til å betjene

sin egen kommune også har påtatt seg å levere tjenester til andre kommuner.

Barnevernsvakt Deltakerkommuner:

Kontorkommune: Skien Antall ansatte: 4,3 Alle i Telemark

Etablert: 01.10.2000 Minus: Notodden,

Formål: Barnevernsvakten er en krise- og akutt- Tinn og Hjartdal

beredskap for barnevernstjenesten.

Felles barnevernsvakttjeneste på kveldstid,

i helger og høytider. Skiens andel: 34,8 %

Årlig tilskudd fra

Skien kommune Kr. 942.597.- i 2008.

Grenland Landbrukskontor Deltakerkommuner:

Kontorkommune: Skien Antall ansatte: 7 Skien

Etablert: 1995: Felles landbrukskontor for Skien Porsgrunn

og Porsgrunn Siljan

2005: Utvidet med Siljan kommune

Formål: Grenland landbrukskontor har ansvaret for de

kommunale tjenester og arbeidsområder

i tilknytning til landbruket i deltagerkommunene.

Årlig tilskudd fra

Skien kommune Kr. 2.730.539.- i 2007

110-Telemark Deltakerkommuner:

Kontorkommune: Skien Antall ansatte: 15 Alle i Telemark

Etablert: 05.01.2004 Skien 30%

Internettside: www.110telemark.no

Formål: Felles alarmsentral for hele Telemark.

Kostnadene fordeles ut fra innbyggertall

i kommunene.

Årlig tilskudd fra

Skien kommune Samlet ca. kr. 2.484.300.-

Felles Arkivdepot i Telemark Deltakerkommuner:

Kontorkommune: Skien Antall ansatte: 1 Skien 35,0%

Etablert: 01.01.2006 (14% stilling) Kragerø 23,7%

Formål: Etablere felles arkivdepot som tilfredsstiller Bamble 23,7%

krav til langtidslagring av arkiver. Drangedal 17,3%

Årlig tilskudd fra

Skien kommune Kr. 202.000.- i 2008.

side 98


interkommunalt samarbeid • side 99

IT-enheten i Skien Deltakerkommuner:

Vertskommune: Skien Antall ansatte: Skien

17 + 2 lærling Bamble

Etablert: Bamble: fra 01.07.06

Drangedal: fra: 01.06.07 Leverer tjenester til:

Formål: Felles driftssenter for deltakerkommunenes Dragedal kommune

behov for it-tjenester. Skien Lufthavn AS

Samarbeid om IT-drift skal legge

grunnlaget for felles fagsystemer hos

deltagerkommunene. Felles fagsystemer

vil gi besparelser ved anskaffelse, innføring,

videreutvikling og drift. Dermed

vil administrative kostnader kunne overføres

til tjenesteproduksjonsområdet.

Mindre kommuner vil dessuten få del i

en sikrere og mer stabil driftssituasjon.

Skien kirkelige

fellesråd

Skien Kommunale

Pensjonskasse

Link Arbeid Skien

Arbeidstakerorganisasjoner

GEODATA – Skien,

Bamble og Drangedal +

Årlig tilskudd fra Porsgrunn og Siljan

Skien kommune

Grenlandskommunenes Innkjøpsenhet (GKI) Deltakerkommuner:

Kontorkommune: Skien Antall ansatte: 4 Skien 44%

Etablert: 03.09.2007 Bamble 12%

Internettside: www.gki.no Drangedal 4%

Kragerø 9%

Formål: Oppnå stordriftsfordeler og effektivisering Porsgrunn 29%

av innkjøpsfunksjonene i deltaker- Siljan 2%

kommunene

Årlig tilskudd fra

Skien kommune Kr 1.361.798.- i 2008.

Renovasjon i Grenland (RiG) Deltakerkommuner:

Kontorkommune: Skien Antall ansatte: 2 Skien 50,1%

Etablert: 1991 Bamble 13,9%

Internettside: www.rig.no Porsgrunn 33,7%

Formål: Siljan 2,3%

Årlig tilskudd fra

Skien kommune Kr 700.000 kr - 2008.

Disponering av slam fra kommunale avløpsrenseanlegg

Deltakerkommuner: Skien 50%

Kontorkommune: Skien Antall ansatte: Bamble

0,9 årsverk Porsgrunn

Etablert: 2002 (uformelt samarbeid siden 1992)

Internettside: Kontakt Ingeniørvesenet

Formål: Disponere slam fra kommunale renseanlegg

til jordbruk, grøntområder og lignende.

Årlig tilskudd fra

Skien kommune Kr 250.000.- i 2008.

Grenland overformynderi Deltakerkommuner:

Kontorkommune: Skien Antall ansatte: Skien

Etablert: 2008 3,2 årsverk Porsgrunn

Internettside: Siljan

Formål: Drangedal

Årlig tilskudd fra Skien kommune


Vertskommune

– med kontorkommune i andre kommuner

Dette er ordinære organisasjonsenheter i kontorkommunen – som i tillegg til å betjene

sin egen kommune også har påtatt seg å levere tjenester til bla. Skien kommune.

Knardalsstrand Renseanlegg Deltakerkommuner:

Kontorkommune: Porsgrunn Antall ansatte: 5 Skien 60%

Etablert: 2000 (fra 1990 til 2000 eget IKS) Porsgrunn 40%

Internettside: Kontakt Porsgrunn kommune

Formål: Rense kommunalt avløpsvann

Årlig tilskudd fra

Skien kommune Kr 5.391.957.- i 2008.

Miljørettet helsevern i Grenland Deltakerkommuner:

Kontorkommune: Porsgrunn Antall ansatte: 3,5 Skien 44%

Etablert: 01.06.2006 Bamble 12%

Formål: Fremme fokehelse og bidra til gode Drangedal 4%

miljømessige forhold. Føre tilsyn og Kragerø 9%

foreta godkjenninger. Dette var et 2- Porsgrun 29%

årig prosjekt, som fra og med 01.01.08 Siljan 2%

er videreført som permanent ordning

Årlig tilskudd fra Utgiftene fordeles i forhold til folketall.

Skien kommune Kr. 793.951.- i 2007.

Tolketjenesten i Grenland Deltakerkommuner:

Kontorkommune: Porsgrunn Antall ansatte: 8 Skien 60%

Etablert: 1989 Porsgrunn 40%

Internettside: www.porsgrunn.kommune.no

Formål: Levere tolketjeneste til deltakerkommunene.

Ved ledig kapasitet selges tolketjenester til

andre kommuner og selskaper

Årlig tilskudd fra I følge avtale fordeles utgiftene slik:

Skien kommune 2/3 etter reelt forbruk av tolketjenester.

1/3 etter fordelingsnøkkel 60% Skien , 40% Porsgrunn.

Kr. 2.006.192.- i 2006

Kr. 1.510.600.-. Budsjett 2007.

Tilsynskontoret for Byggesaker i Grenland Deltakerkommuner:

Kontorkommune: Porsgrunn Antall ansatte: 1 Skien 44%

Etablert: 01.01.2006. Bamble 12%

Formål: Arbeide for bedre kvalitet i byggeprosjekter. Drangedal 4%

Være en ressurs og rådgiver innen bygge- Kragerø 9%

kontroll. Samarbeidsavtale for 5 år. Porsgrunn 29%

Siljan 2%

Årlig tilskudd fra

Skien kommune Kr. 195.826.- i 2008.

side 100


interkommunalt samarbeid • side 101

Arbeidsgiverkontrollen i Grenland (AiG) Deltakerkommuner:

Kontorkommune: Porsgrunn Antall ansatte: 7 Skien 47,6%

Etablert: 01.07.2004 Bamble 10,9%

Formål: Bedre kommunens mulighet til å Kragerø 10,5%

oppfylle krav om arbeidsgiverkontroll. Porsgrunn 29,6%

Etablere et solid fagmiljø som kan bistå Siljan 1,4%

med råd og veiledning overfor næringslivet.

Fordeling kostnader kommunene imellom

vektes ut fra antall: innbyggere, arbeidsgivere

og lønns/trekkoppgaver.

Årlig tilskudd fra Kostnader fordeles etter antall innbyggere,

Skien kommune arbeidsgivere og lønns/trekkoppgaver.

Telemark interkommunale Næringsfond (TIN) Deltakerkommuner:

Kontorkommune: Telemark Fylkesk. Antall ansatte: 0 Alle i Telemark

Etablert: Overgang fra eget aksjeselskap i 1996. Skien 11,2%

Egenkapital: Kr. 7.886.743.- pr. 31.12.2006

Herav kr. 5.292.000.- i bundet egenkapital.

Formål: Å medvirke til næringsutvikling i fylket ved

å delfinansiere fellestiltak med virkning for

hele eller deler av fylket. Kan gi støtte til

prosjekter som kommer minst to kommuner

til gode.

Årlige inntekter kr. 4.544.800.-.

Fylkeskommunen bidrar med 64%

Kommunene bidrar med 36%

TIN gir fast tilskudd til Telemark Reiselivsråd – 40%

TIN gir fast tilskudd til Telemarkskanalen – 30%.

Øvrig tilskudd, 30%, kr. 1363.000.- utdeles etter søknad.

9 prosjekter fikk tilskudd i 2006.

Styrerepresentant: Nils Olav Skilbred, varamedlem i perioden 2004-2007

Årlig tilskudd fra

Skien kommune Kr. 204.000.-.


Kommunale foretak

Kommunale foretak (KF) er regulert i kommunelovens kapittel 11. Reglene om kommunale

foretak er utformet med sikte på å være et tilbud om organisering av kommunens

foretningsmessige virksomhet, men hvor det likevel er ønskelig å knytte virksomheten

tett opp til de sentrale kommunale organene.

Med organisering som Kommunalt foretak vil det være mulig å etablere en styringsform

med forretningsmessig fokus innenfor kommunen som juridisk enhet. Styret er selskapets

øverste organ og rapporterer til Skien kommune v/bystyret. Bystyret vedtar

budsjett og økonomiplan. Rådmannen har ingen direkte instruksjonsmyndighet overfor

kommunale foretak, men ved dissens mellom foretakets styre og rådmannen utsettes

ikrafttredelse av vedtak til sak er behandlet av bystyret.

Skien kommune har valgt å organisere deler av sin tjenesteproduksjon som egne kommunale

foretak. Nedenfor følger en oversikt over alle kommunale foretak. Vi gir ikke

noen omfattende omtale av det enkelte foretak og henviser til foretakets egen årsmelding.

Link Arbeid Skien

Etablert: 01.09.2005 Antall ansatte: 10

Formål: Gi deltakerne opplæring, kvalifisering og arbeidstrening på

oppdrag fra NAV-arbeid, og i henhold til det regelverk arbeidsmarkedsetaten

anvender ved kjøp av tjenester.

Styret Helle Marit Fink, leder

Arne Eivind Borgeraas, nestleder

Turid Marianne Killie

Jan Gunnar Skoftedalen

Lars Bjørnar Hanssen

Årlig tilskudd fra

Skien kommune Kr. 1.339.000.-.

Skien Fritidspark

Etablert: 01.01.2007 Antall ansatte: 48

Internettside: www.skienfritidspark.no

Formål: Foretakets formål er å ivareta og videreutvikle et frentidsrettet

fritids- og idrettsanlegg som skal gi befolkningen i alle aldersgrupper,

i og utenfor kommunen, gode muligheter til et aktivt

og helsefremmende liv. Samtidig skal foretaket aktivt arbeide

for at anlegget stimulerer til økt tilreising fra turister, idrettslag,

organisasjoner og mennesker under utdanning. Foretaket er et

nonprofitforetak, men skal så langt som mulig drives etter

forretningsmessige prinsipper.

Styret: Dagfinn Øksenholt, leder

Heidi Hamadi, nestleder

Geir Arild Tønnesen

Tor Arild Bolstad

Lisbet Dragset

Hege Kvikstadhagen

Tor Arne Sannerholt

Årlig budsjettert Kr. 6.700.000.- fra 2009 som bidrag til Skien kommunes

driftstilskudd til renter/avdrag på samlet gjeld ca. 320 mill. kroner

Skien kommune (Låneopptak tom 2007)

Husleieinntekt fra Telemark Fylkeskommune

vedr. Hjalmar Johannsen vg skole.

side 102


interkommunale selskaper • side 103

Interkommunale

selskaper (IKS)

Samarbeid mellom flere kommuner og eller fylkeskommuner kan organiseres som

interkommunale selskap (IKS) etter lov av 29. januar 1999 om interkommunale

selskaper. Deltakere i IKS kan være kommuner, fylkeskommuner og andre IKS.

Interkommunale selskaper er egne rettsubjekter som rettslig og økonomisk er skilt

fra deltakerkommunene.

Kommunens innflytelse og styring av selskapet skjer kun via kommunalt valgte

representer i representantskap.

Grenland Havn IKS Eierandeler:

Kontorkommune: Porsgrunn Antall ansatte: 20 Skien 33,3%

Etablert: 1992 Porsgrunn 33,3%

Egenkapital: Kr. 311.258.532.- pr. 31.12.2008 Bamble 33,3%

Internettside: www.port.of.grenland.com

Formål: Samordne og ivareta den kommunale

havnevirksomheten. Bidra til et samlet

og konkurransedyktig havnetilbud i regionen.

Grenland Havneråd: Knut Einar Aas

Signy Gjærum

Lars Lindskog

Hilde Øvrebø

Grenland Havnestyre:

Harald Christensen

Karianne Hansen

Telemark kommunerevisjon IKS Eierandeler:

Kontorkommune: Skien Antall ansatte: 35 Skien 18,86%

Etablert: 2003 Bamble 5,35%

Selskapskapital: r. 1.198.500.- pr. 31.12.2008. Bø 1,95%

Internettside: www.tekomrev.no Drangedal 1,58%

Formål: Utføre lovpålagt revisjonsoppgaver for Fyresdal 0,50%

deltakerne. I tillegg utføre andre revisjons- Hjartdal 0,62%

oppdrag og rådgivning for deltakerne. Kan Kragerø 4,00%

utføre revisjonsoppdrag og rådgivning for Kviteseid 1,01%

andre selskap. Nissedal 0,54%

Nome 2,51%

Notodden 4,66%

Porsgrunn 12,51%

Sauherad 1,64 %

Seljord 1,11%

Siljan 0,88%

Tinn 2,45%

Tokke 0,94%

Vinje 1,46%

Fylket 20,87%

Representantskap: Arnulf Rafgård Larvik 15,64%

Helle Fink (personlig vararepresentant) Lardal 0,92%

Årlig tilskudd fra

Skien kommune: Kr. 2.667.000.- i 2008.


Gea Norvegica Geopark IKS Eierandeler:

Kontorkommune: Tønsberg Antall ansatte: 3 Skien 9,63%

Etablert: 8.12.2004 Bamble 2,75%

Egenkapital: 1.883.988.- pr. 31.12.2008 Kragerø 2,29%

Internettside: www.geanor.no Nome 1,38%

Formål: Geoparken skal spre kunnskap om vår Porsgrunn 6,42%

geologiske naturarv og sammenhengene Siljan 0,46%

mellom geologiske prosesser og vår Telemark FK 34,40%

eksistens. Gea Norvegica Geopark ble Lardal 0,46%

i 2006 godkjent som en Europeisk UNESCO Larvik 7,80%

Geopark. VestfoldFK 34,40%

Representantskap: Knut Einar Aas

Årlig tilskudd fra

Skien kommune Kr. 301.034.- i 2008.

side 104


eierandeler i aksjeselskaper • side 105

Eierandeler

i aksjeselskaper

Aksjeselskap (AS) er regulert i lov av 13. juni 1997 om aksjeselskaper. Et aksjeselskap

er et eget rettssubjekt og har egen formue og egne inntekter, og det svarer selv for sine

forpliktelser. Et aksjeselskap kan ha en eller flere aksjeeiere. Kommunens innflytelse og

styring av aksjeselskaper varierer ut fra eierandel. Selskapets øverste organ er generalforsamlingen.

Det er generalforsamlingen som velger selskapets styre.

Skien kommune har eierandeler i ulike aksjeselskap. Historikk og bakgrunn for eierskapet

varier fra selskap til selskap. Denne oversikten er kun ment som en kort opplisting,

og det henvises til de enkelte selskapenes årsmelding for utfyllende opplysninger.

Telemark og Vestfold Regionteater AS Eieandeler:

Kontorkommune: Skien Antall ansatte: 29 Skien 25%

Etablert: 1975 Tønsberg 25%

Aksjekapital: Kr. 140.000.-. Telemark FK 25%

Egenkapital: Kr. 805.912 Vestfold FK 25%

Internettadresse: www.teateribsen.no

Formål: Teater Ibsen skal være byteater for Skien

og Tønsberg. Teatret skal gjennomføre turneer

i Telemark og Vestfold til så mange spillesteder

som mulig, og er fast leverandør av forestillinger

til ”Skolesekken”. Teateret samarbeider med

Skien Kulturskole.

Styrerepresentant: Knut Einar Aas

Jan O. Lia (personlig vararepresentant)

Årlig tilskudd

fra Skien kommune Kr. 2.160.773.- i 2008

Visit Grenland AS Eieandeler:

Kontorkommune: Skien Antall ansatte: 3 Skien 50,0%

Etablert: 1998 Bamble 10,0%

Aksjekapital: Kr. 150.000.- Porsgrunn 34,7%

Egenkapital: Kr. 912.211,- pr. 31.12.2008 Siljan 5,3%

Internettadresse: www.visitgrenland.no

Formål: Turistinformasjon, profilering og markedsføring

av reiselivstilbudet på vegne av

eierkommunene.

Styrerepresentant: Knut Einar Aas

Åse Gro Bakke (personlig vararepresentant)

Årlig tilskudd fra

Skien kommune Kr. 615.377.- i 2008

GREP – Kompetanseutvikling Grenland AS Eieandeler:

Kontorkommune: Porsgrunn Antall ansatte: 171 Skien 49%

Etablert: 29.06.2005 (Konsern dannet av 6 selskap) Bamble 15%

Aksjekapital: Kr. 1.546.000.- Porsgrunn 34%

Egenkapital: Kr. 42.207.000,-.- pr. 31.12.2008 Siljan 2%

Internettadresse: www.nye-grep.com

Datterselskaper: Grep Asvo

Grep Bamle

Grep IMAS

Grep Porsgrunn

GrepTeli

Grep Vapro

Formål: Bistå enkeltpersoner med å finne en varig løsning

i forhold til arbeidslivet, primært arbeid.

Til sammen er det 613 tiltaksplasser i konsernet.

Styrerepresentant: Heidi Hamadi

Nils Olav Skilbred


Ibsenhuset AS Eieandeler:

Kontorkommune: Skien Antall ansatte: 14 Skien 93,67 %

Etablert: 1973

Aksjekapital: Kr.18.666.300.-

Egenkapital: Kr. 6.504.000,- pr. 31.12.2008

Internettadresse: www.ibsenhuset.no

Formål: Drive Ibsenhuset som et kulturelt opplevelsessenter

og trivselssenter for en størst mulig del

av befolkningen i Grenland og Telemark.

Styrerepresentant: Ingjerd Martinsen, styreleder

Årlig tilskudd fra

Skien kommune Kr. 6.548.000.- i 2008.

Skien Næringsfond AS Eieandeler:

Kontorkommune: Skien Antall ansatte: 0 Skien 100 %

Etablert: 1982

Aksjekapital: Kr. 32.538.000.-

Egenkapital: Kr. 23.037.874.- pr. 31.12.2008.

Internettadresse: Kontakt næringsavdelingen

Formål: Fremme næringsutvikling i Skien kommune

ved å gi lån og tilskudd til privat og offentlig

virksomhet, samt kjøpe aksjer i selskaper for

å styrke egenkapitalen.

Styre: Ordinære medlemmer av Hovedutvalg for

arbeid, næring og miljø.

Skien Garantifond AS Eieandeler:

Kontorkommune: Skien Antall ansatte: 0 Skien 100 %

Etablert: 1982

Aksjekapital: Kr. 1.500.000.-

Egenkapital: Kr.1.813.270.- pr. 31.12.2008

Internettadresse: Kontakt næringsavdelingen

Formål: Stille garantier overfor virksomheter og

andre aktiviteter innen for Skien kommunes

grenser.

Styre: Ordinære medlemmer av Hovedutvalg for

arbeid, næring og miljø.

Vekst i Grenland AS Eieandeler:

Kontorkommune: Porsgrunn Antall ansatte: 8 Skien 11,25 %

Etablert: 16.12.1992 Bamble 11,25 %

Aksjekapital: Kr. 200.000.- Porsgrunn 11,25 %

Egenkapital: Kr. 14.995.278.- pr. 31.12.2008 Siljan 11,25 %

Internettadresse: www.vig.no TelemarkFK 8,75 %

Formål: Skape arbeidsplasser basert på regionens

komparative fortrinn. Skape attraksjonskraft

som bo/ etablerersted.

Forvalter det regionale næringsfondet med

en totalverdi på 76,5 mill. kroner.

Styrerepresentant: Geir Arild Tønnesen

Årlig tilskudd fra

Skien kommune Kr. 3.335.146.- i 2007

side 106


eierandeler i aksjeselskaper • side 107

Kontorbygg AS Eieandeler:

Kontorkommune: Skien Antall ansatte: 6 Skien 100%

Etablert: 27.01.1972

Aksjekapital: Kr. 60.000.000.-

Egenkapital: Kr. 130.408.522,- pr. 31.12.2008

Internettadresse: www.kontorbygg.no

Datterselskap: Rødmyrlia AS – 100% eierandel

City Bygg AS – 100% eierandel

Andre selskap: Skien Sportell ANS – 99% eierandel

Skien Investeringslag AS – 52% eierandel

Kjørbekk eiendom AS – 13,8% eierandel

Landmannsgården AS – 11,2% eierandel

Skien Aktiebakeri – 11 aksjer

BTV Fond AS – 250 aksjer

Grenland Arena AS – 29% eierandel

Formål: Eie, drive og forvalte næringseiendommer for utleie.

Styrerepresentant: Trond Ballestad, leder

Rolf Erling Andersen, nestleder

Geir Arild Tønnessen

Nils-Olav Skilbred

Karianne Hansen

Åse Gro Bakke

Hedda Foss Five

Geir Bekkevold

Lisbeth Dragset

Skagerak Energi AS Eierandeler:

Kontorkommune: Porsgrunn Antall ansatte: ca.798 Skien 15,20%

Etablert: 2001 Bamble 3,38%

Aksjekapital: Kr. 2.696.086.800.- pr. 31.12.2008 Porsgrunn 14,80%

Egenkapital: Kr. 5.738.914.799.- pr. 31.12.2008 Statkraft 66,62%

Internettadresse: www.skagerakenergi.no

Formål: Skageraks virksomhet er konsentrert om

produksjon, omsetning og overføring av

elektrisk kraft og annen energi, samt

virksomhet som er tilknytning til dette.

Styrerepresentant: Rolf Erling Andersen

Energi og Miljøkapital AS Eierandeler:

Kontorkommune: Skien Antall ansatte: 0 Skien 15%

Etablert: 2002 Bamble 3%

Aksjekapital: Kr. 1.100.000.- Porsgrunn 15%

Aksjeemisjon: Kr. 80 mill. i 2004, 30 mill. i 2007 Skagerak Energi 35%

(Ytterligere forpliktet kapital 90 mill. kr.)

Egenkapital: Kr. 102.414.536.- pr. 31.12.2007

Internettadresse: www.btv-invest.no

Formål: Drive investeringsvirksomhet innen

energi- og miljøsektoren. Selskapets investeringer

og portefølje forvaltes av BTV-Invest AS

Styrerepresentant: Heidi Hamadi


Buskerud Telemark Vestfold Investeringsfond AS (BTV Fond) Eierandeler:

Kontorkommune: Skien Antall ansatte: 0 Skien 9,5%

Etablert: 1995 Bamble 2,1%

Aksjekapital: Kr. 106 567 000.-. Porsgrunn 9,5%

Egenkapital: Kr. 121.621.689.- pr. 31.12.2007 Norsk Hydro ASA 9,4%

Internettadresse: www.btv-invest.no

Formål: Drive investeringsvirksomhet i regionen.

Selskapets investeringer og portefølje

forvaltes av BTV-Invest AS

Styrerepresentant: Ståle Tveit, Vekst I Grenland

Stevneplassen AS Eierandeler:

Kontorkommune: Skien Antall ansatte: 3 Skien 25%

Etablert: 2005 Stiftelsen Telemark Fylkes

Aksjekapital: Kr. 1 400 000.-. Handelsstevne 75%

Egenkapital: Negativ egenkapital kr. 1.465.416,- pr. 31.12.2008

Internettadresse: www.stevneplassen.no

Formål: Drift av stevneområdet med konferanser,

utstillinger, konserter, festivaler etc.

Styrerepresentant: Karin Finnerud

Skien Lufthavn AS Eierandeler:

Kontorkommune: Skien Antall ansatte: 10 Skien 100%

Etablert: 19.12.2002

Aksjekapital: Kr. 200.000.-.

Egenkapital: Negativ egenkapital kr. 12.931.396.- Pr 31.12.2008

Internettadresse: www.skien.kommune.no

Formål: Ha det operative ansvar og være driver

av Skien lufthavn, Geiteryggen, og ivareta

og utvikle lufthavnas eiendom, inklusive utleie

av arealer, samt andre produkter/tjenester som

naturlig faller sammen med dette, herunder

å delta i andre selskaper med lignende virksomhet.

Styrerepresentant: Sven E. Kristoffersen, leder

Einfrid Halvorsen, nestleder

Karin Finnerud

Tilskudd fra

Skien kommune Kr. 1.700.000,- i 2008.

side 108


eierandeler i aksjeselskaper • side 109

SF Kino1 Skien AS Eierandeler:

Kontorkommune: Skien Antall ansatte: 22 Skien kommune 34%

Etablert: 2001 SF Bio 66%

Aksjekapital: Kr. 2.941.000,-

Egenkapital: Kr. 7.346.086,- pr. 31.12.2008

Internettadresse: www.filmvew.no/skienkino

Formål: Drift av kino. Samlet besøk i 2008 var 142613.

Styrerepresentant: Torunn Hauen Aks

Nils Olav Skilbred, vararepresentant

Skien Dalen Skipsselskap AS Eierandeler:

Kontorkommune: Skien Antall ansatte: 1 Skien kommune 13%

(pluss11 i sesong) Skien 8,4%

Etablert: 1992 Næringsfond AS

Aksjekapital: Kr. 1.373.050,-

Egenkapital: Kr. 695.352,- pr. 31.12.2008

Internettadresse: www.kanalbaatene.no

Formål: Selskapet eier og driver båtene MS Victoria

og MS Henrik Ibsen

Styrerepresentant: Knut Einar Aas

Årlig tilskudd fra

Skien kommune Årlig tilskudd kr. 300.000,- for 2008 og 2009.

Ekstra tilskudd kr. 500.000,- i 2008.

Bygarasjen AS Eierandeler:

Kontorkommune: Skien Antall ansatte:

1 (50%) Skien kommune 100%

Etablert: 2006

Aksjekapital: Kr. 12.000.000,-

Egenkapital: Kr. 14.432.496,- pr. 31.12.2008

Internettadresse:

Formål: Forestå utbygging og drift av ikke

offentlig parkeringsanlegg i Skien kommune

alene eller sammen med andre aktører, og som

er i samsvar med de parkeringspolitiske mål

som vedtas av bystyret.

Styrerepresentant: Knut Wille, leder

Rolf Erling Andersen

Hilde Øvrebø


Utvalgte nøkkeltall,

kommuner


Utvalgte nøkkeltall

utvalgte nøkkeltall • side 111

Skien Porsgr. Larvik Tønsb. Sandefj. Arendal Gr. 13

Landet

u/Oslo

Finansielle nøkkeltall

Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter

-3,1 -5,3 -2,1 -0,4 -0,2 -3,6 0,4 0,3

Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter

-2,4 -8,8 -9 -4 0,2 -6,3 -1 -0,7

Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter

187,3 209,7 182,8 2,2 120,2 221,8 164 171,3

Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter

32,8 47,5 43,9 0,2 65,8 9,9 24,1 21,8

Frie inntekter i kroner per innbygger

28464 29159 29517 29181 29522 27912 29273 30828

Netto lånegjeld i kroner per innbygger

45826

Prioritering

44021 32829 852 9108 52995 30032 32204

Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager

62160 16721 20178 10779 14331 20754 16138 16408

Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring, per innbygger 6-15 år

78279 80783 71513 72745 76497 72070 73628 78411

Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten

1273 1473 1656 1123 1285 1246 1392 1517

Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten

13711 13247 11988 13533 11227 11957 11637 12325

Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år

3141 2535 2890 2804 2935 3022 2509 2250

Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barneverntjenesten

5763 5326 5055 4901 3919 4544 4853 4888

Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb.

1213

Dekningsgrad

2627 1882 2417 2687 2340 2761 3407

Andel barn 1-5 år med barnehageplass

87,6 86,6 86,2 90,8 85,3 83,8 87,7 88

Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent

7,2 4,7 8,1 7,5 7,6 7,9 6,3 7

Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten

7,9 9,8 9,2 7,2 7,4 8,6 8,4 9,2

Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten

7,8 9,7 8,4 8,8 8,3 9 8,9 8,6

Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner

99,5 93,8 98,1 98,7 77,3 93,9 93,9 93,3

Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon

9,7 12,2 10,2 11,9 8,8 14,1 12,3 13,9

Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggerne 20-66 år

4,1 : 4,1 : 4,4 5,2 : :

Andel barn med barneverntiltak ift. innb. 0-17 år

4,8 3,3 4,1 3,8 3,3 4,1 3,7 4

Lengde kommunale veier og gater i km pr. 1 000 innbygger

7,9 7,1 6,3 4,5 4,5 5,5 5,6 8,9

Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per 10 000 innb.

10 23 23 35 33 13 26 33

Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere

23 25 22 21 28 13 18 19

Produktivitet/enhetskostnader

Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage

246572 141208 140837 133802 151641 135216 129195 126443

Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev

77844 76891 68482 72736 78276 72509 73634 78849

Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1. til 7. årstrinn

14 14,2 14,8 14,3 13,4 14 14,3 13,2

Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8. til 10. årstrinn

16,4 15,1 17,7 17,7 16,1 16,9 16 14,6

Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende (i kroner)

228242 193941 165535 149406 148859 151903 180993 174722

Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass

806657 821032 777378 777966 860172 770425 818884 785194

Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret + 1)

1614 1380 2168 1478 1451 736 1792 2515

Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret + 1)

2377 2584 3784 2376 2577 1613 2440 2923

Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret + 1)

2091 1520 1775 2418 1445 1906 1986 2157

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker (kalenderdager)

45 30 63 68 25 35 44 33

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager)

224 175 210 87 262 365 254 193

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, kartforretning (kalenderdager)

53 25 84 58 110 90 80 85

Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate

123473 121465 120573 144914 186884 120732 135581 93360


Utvikling i antall årsverk

fordelt på administrasjon og fagressurser

Skien kommune totalt 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Antall årsverk i avdelingene 2876 2914 3016 3025 3138 3344 3311

Herav administrative årsverk def. KOSTRA 113 106 127 124 128 135 139

Fagressurser tjeneste def. KOSTRA 2763 2808 2889 2901 3010 3209 3172

Administrasjon i prosent 3,93 3,64 4,21 4,10 4,08 4,04 4,20

Fagressurser tjeneste i prosent

Kilde: Opplysninger fra fagavdelingene

96,07 96,36 95,79 95,90 95,92 95,96 95,80

Avdeling 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Plan- og økonomiavdeling 48,0 47,0 45,0 51,0 55,5 60,2 44,2

Personal- og serviceavdeling 28,0 29,0 30,0 31,0 32,0 35,0 35

Øvrig Rådhus / fellestjenester 18,5 18,5 18,5 15,9 14,5 15,0 29

Helse- og sosialavdelingen 288,6 278,7 281,1 282,0 288,1 315,0 316

Pleie- og omsorgsavdelingen 914,4 912,8 960,8 988,7 1074,5 1233,6 1207,9

Skole- og barnehageavdelingen 1196,9 1099,0 1142,0 1133,1 1137,3 1149,0 1145

Kulturavdelingen 86,4 85,8 88,8 89,4 94,8 80,0 80

Ingeniørvesenet 248,7 398,0 405,0 393,6 397,0 409,0 409

Byutviklingsavdelingen 46,2 44,8 44,3 42,9 44,3 46,7 45,2

Sum årsverk

Kilde: Opplysninger fra fagavdelingene

2875,6 2913,5 3015,5 3027,6 3138,0 3343,5 3311,3

Totalt antall årsverk kan avvike fra opplysninger tidligere i årsmedlingen, da tallene over blant annet er korrigert for

vakanser og permisjoner.

Totalt sykefravær i prosent

Skien kommune

side 112

Totalt fravær

i Skien kommune

ÅR % fravær

1997 6,70

1998 7,40

1999 7,90

2000 8,00

2001 8,20

2002 8,73

2003 8,06

2004 7,80

2005 7,40

2006 8,50

2007 8,40

2008 8,60


utvalgte nøkkeltall • side 113

Netto driftsutgifter i prosent

av totale netto driftsutgifter fordelt etter kostrafunksjoner

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Adm, styring, fellesutg 9,2 9,5 8,0 8,2 6,0 7,1 3,3

Barnehage 1,9 2,1 1,9 1,4 1,7 2,1 9,5

Grunnskoleopplæring 30,6 31,1 31,8 30,2 30,5 29,2 28,2

Kommunehelse 3,8 3,8 3,1 3,7 3,8 3,6 3,5

Pleie og omsorg 32,7 33,8 35,7 33,3 36,4 35,5 37,8

Sosialtjeneste 8,5 7,8 8,6 8,4 8,8 7,6 7,1

Barnevern 3,3 3,1 3,4 3,7 3,5 3,4 3,5

Vann, avløp, renovasjon/avfall -1,6 -1,9 -1,9 -1,4 -1,7 -1,3 -1,6

Fysisk planl./kult.minne/natur/nærmiljø 1,7 1,6 1,1 1,3 1,4 1,3 1,3

Kultur 3,6 3,4 2,9 3,4 4,8 4,4 4,5

Kirke 1,6 1,6 1,7 1,6 1,6 1,8 1,6

Samferdsel 2,6 2,5 2,7 2,5 2,5 2,6 2,6

Bolig -0,2 -0,3 -0,6 -0,4 -0,6 -0,2 -0,2

Næring 0,4 0,4 -0,1 1 -0,7 1,4 1

Brann og ulykkesvern 1,7 1,6 1,6 1,6 1,6 1,5 1,6

Kilde: Kostra

Nøkkeltall skole- og barnehageavd.

Skien Porsgr. Larvik Tønsb. Sandefj. Arendal Gr. 13 Landet

u/Oslo

Korrigerte brutto driftsutgifter til

grunnskoleundervisning, per elev

Korrigerte brutto driftsutgifter til

62254 62755 58595 62706 66434 61539 60399 64624

skolelokaler og skyss, per elev

Driftsutgifter til inventar og utstyr,

27983 26587 17171 18560 22638 17853 24316 25663

per elev i grunnskolen

Driftsutgifter til undervisningsmateriell,

1389 1008 507 681 1749 699 753 708

per elev i grunnskolen

Herav elever per

2007 1824 1515 1492 2065 2171 1636 1808

undervisningsrelatert årsverk

Korrigerte brutto driftsutgifter

13,5 12,4 14,3 12,6 12,3 12,9 13,1 12

til skolefritidsordning, per komm. bruker

Brutto investeringsutgifter

29219 26239 24635 21260 24619 22070 22687 22457

til grunnskoleopplæring, per innbygger

Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner

1075 998 889 927 1243 3760 1447 1720

per barn i kommunal barnehage

Andel foreldrebetaling i % av total finansiering

246 572 141 208 140 837 133 802 151 641 135 216 129 195 126 443

for kommunale plasser 9,6 16,5 14,5 16,8 15 16,4 17,1 17

Utvikling i Skien 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Korrigerte brutto driftsutg. til grunnskoleunderv., per elev 48 588 49 133 51 102 53 168 57 248 62 254

Korrigerte brutto driftsutg. til skolelokaler og skyss, per elev 12 717 11 779 11 584 12 293 13 897 27 983

Driftsutg. til inventar og utstyr, per elev i grunnskolen 379 504 855 1 270 1 489 1 389

Driftsutg. til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen 1 219 963 908 1 166 1 935 2 007

Elever per undervisningsrelatert årsverk 14,3 13,7 13,8 13,6 13,6 13,5

Korr. brutto driftsutg.til skolefritidsordn., per komm. bruker 25 197 23 774 23 508 24 638 26 078 29 219

Brutto investeringsutg. til grunnskoleopplæring, per innb. 299 369 1 148 1 861 2 564 1 075

Korr. brutto driftsutg. i kroner per barn i kommunal barneh. 89 188 91 708 97 156 106 708 118 442 246 572

Andel foreldrebet. i % av tot. finansiering for kom. plasser 26,6 22,8 23,6 19,5 18,6 9,6


Nøkkeltall fra bykassereren

Avregning

2006 2007 2008

Antall skattytere 37 969 38 239 38 367

Sum utlignede skatter mill. kroner 2 604 2 710,8 2 920,1

Utlignet restskatt mill. kroner 129,1 144,7 132,3

Total skatteinngang

Herav 2006 2007 2008

- Brutto inngang 4 002,4 4 062,7 4 386,8

- Margin 226,7 47,1 13,4

- Kommune 926,2 912,0 925,0

- Fylke 189,2 188,7 193,8

- Stat 1 090,5 1 248,1 1 435,4

- Trygd 1 569,9 1 666,8 1 819,2

Arbeidsgiverkontrollen

Sammenslåingen av arbeidsgiverkontroll-funksjonen mellom Skien, Porsgrunn, Kragerø og Siljan ble igangsatt 01.07.04.

2006 2007 2008

Endring avgiftsgrunnlag 7 311 418 5 339 857 3 666 989

Økning inntekt 8 923 359 7 567 920 5 805 920

Antall oppgaver 1 447 573 308

Antall regnskapsmerknader 252 277 180

Antall Anmeldelser 1 1 1

Forskuddstrekk. (Beregnet 50 %) 3 655 709 3 478 537 1 714 420

Antall kontroller 74 78 64

Aktiviteter

OMRÅDE TEKST 2005 2006 2007 2008

Innfordring skatt Utpantinger 1104 801 621 761

Begjæring om konkurs 24 20 1 7

Begjæring om tvangsdekning 18 59 6 15

Skatteutvalget Antall søknader behandlet 53 41 34 53

Antall saker ettergitt 12 13 6 14

Lønn Antall lønnsutbetalinger 66 268 70 221 71 528 74 067

Regnskap Antall posteringer 64 653 65 298 51 644 71 532

Antall fakturaer skannet og avsluttet 15 767 45 237 58 781 67 509

Kommunale krav Antall kravstyper 43 43 43 42

Totalt utskrevet mill kroner 575,3 643,6 703,1 750,2

Antall utskrevne fakturaer 78 971 113 715 155 392 140 291

Utestående kommunale krav mill kroner 41,9 46,6 57,3 69,0

Prosent innfordret 92,71 92,76 92,07 90,8

Restanser eldre enn 12 mnd. mill. kr 1,5 2,3 7,9 11,0

Restanser eldre enn 12 mnd. i prosent 0,26 0,36 1,10 *) 1,47*)

Startlån Antall lån 553 506 435 411

Innbetalt renter og avdrag mill. kroner 20,2 22,1 26,5 26,3

Restanse mill. kroner 1,5 1,3 1,1 1,1

Lånemasse mill. kroner 99,3 106,3 110,0 123,3

Avskrivninger mill. kroner 1,2 0,2 0,2 0,56

Overformynderiet Møter 22 23 22 14

Saker 597 558 480 754

Journalførte brev 1 666 1685 1721 2667

Oppnevnte hjelpeverger/setteverger 153 156 178 296

Avgang hjelpeverger/setteverger 77 126 90 128

Forvaltede midler mill. kr 86 98 101 172

*) 0,13% er reell restanse når Skien Lufthavn ikke er regnet med i 2007

*) 0,8% er reell restanse når Skien Lufthavn ikke er regnet med i 2008

side 114


utvalgte nøkkeltall • side 115

Nøkkeltall kulturavdelingen

Netto driftsutgifter kultursektoren Netto driftsutgifter kultursektoren

i % av kommunens netto driftsutgifter i kr. pr. innbygger

2006 2007 2008 2006 2007 2008

Skien 5,5 5,2 4,5 1642 1752 1621

Komm. gr. 13 4,6 4,7 4,7 1311 1438 1521

Landet

Kilde: SSB Kostra

4,4 4,5 4,5 1345 1462 1554

Netto driftsutgifter pr innbygger i kroner:

Skien Skien Barn Idrett (Skien fritidsp.

Kulturskole bibliotek og unge (og allmenn kultur)

2006 2007 2008 2006 2007 2008 2006 2007 2008 2006 2007 2008

Skien 216 266 235 219 250 250 164 184 190 602 569 203

Komm. gr. 13 169 177 186 240 242 249 171 176 180 388 437 233

Landet

Kilde: SSB Kostra

205 200 232 241 244 248 149 156 161 359 407 249

Nøkkeltall brann- og feievesenet

Brannforebyggende

Skien kommunes brannordning” ble revidert 22. januar 2008, og ny brannforebyggende lokal forskrift ble vedtatt.

Noen få store byggesaker har krevd tung brannteknisk oppfølging på grunn av planleggingsfeil eller tvil om

planleggingens kvalitet.

Brannforebyggende 2004 2005 2006 2007 2008

Antall tilsynsobjekter 471 535 471 500 493

Antall utførte tilsyn 344 73% 402 75% 344 73% 262 52% 186 38%

Fungerende forebyggende tiltak

Branner/ branntilløp hvor ett eller flere forebyggende tiltak som har fungert, blir registrert.

2003 2004 2005 2006 2007 2008

Antall 44 47 73 65 68 54

Utbredelsen av automatiske brannalarmanlegg med direkte overføring til brannalarmsentralen er stor i Skien,

- 446 (422) i større bygninger.

% - andel branner/ branntilløp som er varslet ved slik innretning

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Brann i bygning 17,5 22,4 20,0 5,7 9,1 15,4 25,0 22,9 17,0 13,3

Andre branner/ branntilløp 8,4 10,5 7,8 15,4 7,5 7,6 17,7 12,0 12,5 10,1

Feiing og tilsyn med fyringsanlegg i Skien og Siljan

Totalt antall boliger/piper/fyringsanlegg: 18 482 stk., hvorav antall piper som skal feies hvert år: 50%, dvs. 9 250 stk. Antall

boliger/fyringsanlegg det skal føres til syn med hvert år: 25% dvs. ca. 4 620 stk. Feiing og tilsyn er ajour.

2005 2006 2007 2008

Antall boliger varslet feiing: 10 022 11 768 10 300 9 076

Antall boliger gjennomført feiing: 7 905 78,9% 9 838 83,6% 7 548 73,39% 6 473 71,3%

Antall varslet tilsyn: 6 249 3 737 4 545 5 105

Antall tilsyn gjennomført 4 778 76,5% 2 875 76,9% 3 042 66,95% 3 419 67,0%


Nøkkeltall brann- og feievesenet forts.

Beredskap

Samarbeidet mellom brannvesenet i Porsgrunn og Skien om felles utrykninger ved brann i bygning og lignende er

videreført i 2008. Én ny kombinert brann- og redningsbil levert mot slutten av 2008.

Restverdiredning (RVR)

2003 2004 2005 2006 2007 2008

RVR oppdrag 65 45 41 41 40 49

Utrykninger og branner

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Sum utrykninger Skien / Siljan 537 538 594 648 572 603 703 646 586

I 2008 omkom det én person i brann.

Brannene med antatt største verditap:

• 24. januar kl. 03:30. Odinsgt. 10. Tak og loft totalskadd

• 05. mars kl. 19:39. Kjørbekkdalen 12. Kantina på toppen av det gamle Andelsslakteriet totalskadd.

• 16. mars kl. 06:03. Kongerød skole. Halvparten av skolen totalskadd.

01. juli kl. 23:04. Bedriftsvegen 88. Store brann- og røykskader i vaskeribedrift.


Nøkkeltall 110-Telemark (brannalarmsentralen)

Fordeling av aktivitet 2002-2008

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Alarmering, varsling og formidlinger 1 843 3 236 4 757 4 387 4 670 5 141 4 653

Direkte alarmering

Antall alarmoverføringer (abonnenter / tilknytninger):

År Brann Sikkerhet Innbrudd Teknisk Tryggh. Heis Sum

2008 1 161 41 216 52 3008 124 4 602

2007 1 060 36 234 52 2 971 97 4 450

2006 990 45 222 54 2 911 92 4 314

2005 911 36 179 51 2 646 90 3 913

2004 862 44 208 47 2 599 92 3 852

2003 663 17 135 34 1 630 58 2 537

2002 606 15 72 21 1 080 41 1 835

2001 479 4 44 14 978 34 1 553

Trygghetsalarmering – tilknyttede kommuner

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Antall abonnementer pr. 31.12

Utløste alarmer

983 1082 1630 2 599 2 646 2 911 2 971 3 008

Formidlet hjemmesykepleie 11 285 12 807 17 324 23 673 23 211 27 501 27 945 29 225

Andre aksjoner 23 14 19 68 61 241

Blinde alarmer 4 274 5 092 9 153 15 892 12 665 14 099 11 468 11 984

SUM 15 582 17 913 26 496 39 633 35 937 41 600 39 413 41 450

Gj. snitt utløste alarmer pr. ab* 15,85 16,56 16,26 23,40 14,60 14,76 13,27 13.78

* Korrigert til årsbasis

side 116


utvalgte nøkkeltall • side 117

Nøkkeltall helse- og sosialavdelingen

Skien Gr. 13 Telemark Landet u/Oslo

2006 2007 2008 2006 2007 2008 2006 2007 2008 2006 2007 2008

Levekår og befolkningsdata

Andel 1-5 år 5,6 5,6 5,5 6,2 6,2 6,2 5,5 5,4 5,4 6,1 6,1 6,1

Andel 6-15 år 13,1 13 12,7 13,5 13,3 13,2 12,9 12,8 12,5 13,7 13,5 13,3

Andel enslige fors. med stønad fra folketrygd. 3 2,5 2,6 2,3 2,1 2,6 2,3 2,1 2,5 2,3 1,9

Andel uførepensjonister 16-66 år 12,1 12,5 10,3 10,4 9 13,2 13,5 12,1 10,7 10,7 9,3

Andel innvandrerbefolkning 0-5 år 13,1 13,8 9,4 10,5 11,4 8,6 9,7 10,1 7,1 8 8,9

Andel innvandrerbefolkning 0-16 år 11,9 12,8 8,8 9,6 10,4 8 8,9 9,3 6,6 7,2 7,9

Andel arbeidsledige 16-24 år

Helsetjenester – prioritering

Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner,

3 2,4 3,1 1,7 1,3 1,9 2,2 1,7 2,4 1,6 1,2 1,7

kommunehelsetjenesten

Netto driftsutgifter i prosent av samlede

1150 1234 1273 1184 1264 1391 1423 1509 1661 1326 1402 1531

netto driftsutgifter

Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons-

3,8 3,7 3,5 4,2 4,2 4,3 4,4 4,3 4,4 4,4 4,3 4,4

og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år

Helsetjenester – Dekningsgrad

956 1060 1188 1033 1107 1136 1184 1263 1389 1071 1131 1222

Legeårsverk pr 10 000 innb., kommunehelsetj.

Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere,

7,8 7 7,9 8,2 8,4 8,6 8,9 9,5 9,7 9 9,1 9,2

kommunehelsetjenesten

Helsetjenester – Forebygging

Andel barn som har fullført helseundersøkelse

8,2 7,6 7,8 9,3 9,2 9,1 8,8 8,3 8,9 8,8 8,8 8,8

ved 2-3 års alder

Årsverk av helsesøstre pr. 10000 innbyggere

86 94 95 95 97 98 95 95 90 98 97 98

0-5 år. Funksjon 232

Helsetjenester – Produktivitet

44,4 56,6 57,3 52,9 54,8 55,2 60,1 66,8 67,2 58 59,1 59,2

Brutto driftsutgifter pr. innbygger

Sosialtjenesten – prioritering

Netto driftsutg. til sosialtjenesten i prosent

1384 1516 1592 1536 1633 1787 1996 2145 2355 1798 1917 2080

av samlede netto driftsutgifter 6,5 5,8 5,3 5,4 5 4,7 5,2 4,7 4,4 4,4 4,1 3,9

Netto driftsutg. til sosialtj. pr. innb. 20-66 år

Sosialtjenesten – dekningsgrader

3213 3201 3141 2522 2470 2506 2761 2735 2770 2236 2173 2252

Sosialhjelpsmottakere

Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold

1512 1428 1391 1069 960 931 283 252 249 259 229 230

til innbyggere

Sosialtjenesten – produktivitet

3 2,8 2,7 2,8 2,5 2,4 3,1 2,7 2,7 2,7 2,4 2,3

Brutto driftsutg. pr. sosialhj.mott. i kroner

Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp

71396 76485 78372 64079 71832 75845 60424 68425 71548 58219 65520 69412

pr. mottaker 44464 44046 43137 37637 39299 39143 37106 38163 38094 33327 34682 35143

Lønnsutg. pr. sosialhj.mottaker, i kroner 18024 22146 23971 17423 21370 24156 15839 20922 23200 17017 20804 23183

Sosialtjenesten – utdypende tjenesteindikatorer

Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned 7295 7679 8010 6977 7190 7562 6144 7341 6781 5905 6190 6448

Gjennomsnittlig stønadslengde

Andel mottakere med sosialhjelp/

6,1 5,9 5,7 5,2 5,3 5 4,7 4,2 4,5 4,2 4,2 4,1

introduksjonsstønad som hovedinntektskilde

Barnevern – Prioritering

63 62 62,3 52 51,7 51,6 52,6 49,4 49,5 46,6 45,6 45,3

Netto driftsutg. per innb. 0-17 år, barnev.tj.

Netto driftsutgifter (f 244, 251 og 252)

4725 5151 5763 4174 4521 4851 4520 4838 5305 4111 4470 4886

pr. barn i barnevernet

Barnevern – Dekningsgrader

75731 80885 91209 83854 88665 90465 72544 77256 80667 77247 82985 86090

Barn m/undersøkelse ift ant. innb. 0-17 år, % 3 3,2 2,9 2,5 2,6 2,9 3 3,1 3,3 2,6 2,7 3

And. barn m/barnev.tiltak ift. innb. 0-17 år

Barnevern – Produktivitet

4,8 4,8 4,8 3,5 3,6 3,7 4,6 4,7 4,9 3,7 3,9 4

Brutto driftsutgifter per barn (f.244)

Andel undersøkelser som fører til tiltak,

25006 25296 29395 28853 31678 33302 27265 27699 30265 26627 29398 31567

prosent (f.244)

Brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig

55,1 49 48,4 49,2 47,6 47,7 56,1 54,5 53,7 50,5 51,2 50,7

familie (f.251)

Brutto driftsutgifter per barn utenfor

31588 32397 36635 31251 29665 29830 25691 27075 28774 28285 29215 29791

opprinnelig familie (f.252) 152681 161628 184764 200839 208764 228456 173869 180445 208014 205385 213350 228075


Nøkkeltall pleie- og omsorgsavdelingen

Bemannede boliger for fysisk/psykisk funksjonshemmet

BOLIG / KATEGORI 2004 2005 2006 2007 2008 Eierform

Ytre Gjerpen 1 1 1 0 0 Egen bolig

Holbergsgt. 1 etg. 4 4 4 3 3 Kommunal

Lieparken 6 6 6 6 6 Borettslag

Holbergsgt. 2 etg. 7 7 7 5 5 Kommunal

Tamburlund I 14 14 14 12 12 Borettslag

Høgås 1 2 2 3 3 Kommunal

Halvdansgt og Halvdanskroken 7 7 7 7 7 Borettslag

Skottekroken 0 3 6 6 6 Kommunal

Maribakkane 1 5 5 Borettslag

Maribakkane 2 6 6 Borettslag

Maribakkane 3 6 6 Borettslag

Meensveien 8 8 8 8 8 Kommunal

Tamburlund II 8 9 9 9 9 Borettslag

Søndre Falkumv 5. 4 4 4 4 4 Kommunal

Søndre Falkumv. 7 4 4 4 4 4 Kommunal

Sportsplassen 8 8 8 7 7 Borettslag

Skotfosstorvet 6 6 6 6 6 Eierseksjon

Arkaden 6 6 6 7 7 Borettslag

Solbergtun 9 9 9 9 9 Borettslag

Gulsetmyra 7 7 7 7 7 Kommunal

Strømdalskåsa 2 2 2 2 2 Kommunal

Einartun 6 6 6 6 6 Kommunal

Røymyr 0 12 12 12 12 Kommunal

Gulset (vestre gulset) 1 1 1 1 1 Kommunal

Sandtakveien 0 1 1 1 1 Kommunal

Infanterivegen 2 2 Innleie

Moflataveien 46 3 3 Kommunal

Sum 108 126 129 146 146

Kilde: Bestillerkontoret

Antall plasser i institusjon, bokollektiv og lindrende enhet

Institusjon Bokollektiv Annet

Gulset sykehjem og bokollektiv 91 21

Gjerpen sykehjem og bokollektiv 50 12

Skien sykehjem 73

Klosterskogen vekst- og ressurs 28

Østli og Vestli 0 10

Melum bo og servicesenter 21

Høyblokka Klosterskogen 42

Bakkane- bo og behandlingssenter 56

Lindrende enhet 8

Haugsåsen 0 42

Sum 361 85 8

454

Kilde: Bestillerkontoret

Registrerte brukere av hjemmetjenestene samlet i pleie- og omsorgsavdelingen fordelt på utvalgte aldersgrupper

ALDER HJEMMESYKEPLEIE / PRAKTISK HJEMME- SUM

PRAKTISK BISTAND BISTAND SYKEPLEIE

0 – 66 ÅR 90 33 323 446

67 – 74 ÅR 27 29 65 121

75 – 79 ÅR 43 33 84 160

80 – 84 ÅR 73 37 143 273

85 – 89 ÅR 105 61 141 307

90 + 84 20 52 156

Sum 31.12.08 422 243 798 1463

Kilde: PROSYS (Unntatt beboere i bemannede boliger)

side 118


utvalgte nøkkeltall • side 119

Nøkkeltall pleie- og omsorgsavdelingen

Antall søknader om tjenester fra pleie- og omsorgsavdelingen fordelt på tjenester.

DELTJENESTE 2004 2005 2006 2007 2008

PRAKTISK BISTAND 675 669 453 968 250

HELSEHJELP HJEMMET 778 678 675 1923 814

KORTTIDSOPPHOLD 502 511 387 332 219

AVLASTNINGSOPPHOLD 216 127 204 190 131

LANGTIDSPLASS 256 230 269 237 164

TRYGGHETSALARM 391 369 355 388 223

DAG TILBUD 224 147 144 121 61

LINDRENDE ENHET 22 109 75 77

REHABILITERINGSOPPHOLD 156

Kilde: Bestillerkontoret

Antall personer som venter på innvilget langtidsplass i institusjon som ikke har fått tildelt plass på registreringstidspunktet.

Hvor oppholder seg i ventetiden: 31.12.2006 31.12.2007 31.12.2008

korttidsplass/avlastningsplass 24 26 18

på sykehus 0 2 2

hjemme 10 18 18

bokollektiv 6 7 1

Bor i institusjon i en annen kommune 3

SUM 40 53 42

Kilde: Bestillerkontoret

Sosialtjenestelovens kapittel 4A – Bruk av tvang og makt

Nøkkeltall – bruk av tvang og makt etter kap. 4 i Skien 2004 2005 2006 2007 2008

Antall melding om bruk av tvang og makt i nødssituasjoner 61 78 66 26 62

Antall B – vedtak* om bruk av tvang og makt 0 0 2 2 1

Antall C – vedtak* om bruk av tvang og makt

Kilde: Enhetsleder Holbergsgt . 18-1, ansvarlig for kap 4 A.

0 5 5 4 4

Antall meldinger og vedtak om bruk av tvang og makt gjelder personer med psykisk utviklingshemming, både barn og

voksne, som har tjenester etter sosialtjensteloven i pleie og omsorg, samt sosialavd. (avlastningsboligene.)

*C-vedtak: Vedtak om bruk av tvang og makt. Tiltakene er fattet for å forhindre vesentilg skade på personen eller andre.

Tiltakene er som regel for å begrense tilgang til enkelte av personen sine egne eiendeler

*B-vedtak: vedtak om bruk av tvang og makt. Tiltakene er fattet for å forhindre vesentlig skade person eller andre.

Personene som det blir fattet B-vedtak på, har hyppig utfordrende atferd som det er nødvendig å systematisk stoppe.

Overordnet faglig ansvarlig har i 2007 gitt tilbakemelding og veiledning på alle meldinger om bruk av tvang. Gitt råd om

hvordan i størst mulig grad unngår bruk av tvang. (spesielt forebyggende tiltak).

Fattet vedtak i samarbeid med aktuelle avdelinger og Voksenhabiliteringstjenesten.

Gitt opplæring i lovverket til tre nye avdelinger (Maribakkane) Veiledet på enkelte personalmøter etter forespørsel.


Nøkkeltall pleie- og omsorgsavdelingen

Skien Gr. 13 Telemark Landet u/Oslo

2006 2007 2008 2006 2007 2008 2006 2007 2008 2006 2007 2008

PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE SAMLET

Prioritering

Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner,

pleie- og omsorgtjenesten

Netto driftsutgifter pleie og omsorg

10928 12073 13711 9885 10750 11565 11677 12697 14133 10628 11397 12346

i prosent av netto driftsutgifter i alt

Netto driftsutgifter, pleie og omsorg

36,4 35,9 37,8 35 35,5 35,7 36,4 36,3 37,3 34,9 35,2 35,6

pr. innbygger 80 år og over

Netto driftsutgifter, pleie og omsorg

207886 233493 272629 223318 243934 262559 207749 228809 257254 226451 244282 265808

pr. innbygger 67 år og over

Produktivitet / Enhetskostnader

Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker

77107 85958 99127 76448 83433 90346 78342 85779 96226 79971 85989 93638

av kommunale pleie og omsorgstjenester 320340 357162 279536 303565 292603 316680 276371 298283

HJEMMETJENESTER

Prioritering

Netto driftsutgifter, hjemmebaserte

tjenester pr. innbygger 6147 6538 7184 4830 5343 5628 6261 6798 7472 5029 5488 5858

Produktivitet/enhetskostn. for hjemmetj.

Korrigerte brutto driftsutgifter

pr. hjemmetjenestebruker i kroner 209333 228242 165157 179404 182925 200752 160431 174479

INSTITUSJONER FOR ELDRE

OG FUNKSJONSHEMMEDE

Prioritering

Netto driftsutgifter, institusjon

pr innbygger 80 år og over 73914 87117 108109 101463 108817 120537 85581 93755 107606 107487 114075 126099

Dekningsgrader

Andel innbyggere 67 år og over

som er beboere på institusjon 4,4 4,5 4,2 5,2 5,2 5,2 4,9 5,2 4,5 6,1 6,1 5,7

Andel innbyggere 80-89 år og over

som er beboere på institusjon 10,2 8,4 9,7 12,2 12,3 12,3 11,2 11,2 11,2 14 13,9 13,9

Produktivitet/Enhetskostnader

kommunale institusjoner

Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon,

pr. kommunal plass 628739 691313 806657 681248 736976 815438 662839 704096 788425 668438 713367 788500

AKTIVISERING AV ELDRE

OG FUNKSJONSHEMMEDE

Prioritering

Netto driftsutgifter til aktivisering

pr. innbygger 896 1031 1091 564 612 628 605 697 750 554 587 631

Netto driftsutgifter til aktivisering

pr. innbygger 67 år og over 6322 7341 7885 4362 4748 4903 4062 4707 5104 4171 4431 4787

side 120


utvalgte nøkkeltall • side 121

Nøkkeltall byutviklingsavdelingen

Skien Pors- Larvik Tøns- Sande- Arendal Gr 13 Landet

grunn berg fjord u/Oslo

Netto driftsutg. til fysisk planlegging,

kulturminner, natur og nærmiljø per innb. 459 655 761 422 382 386 490 471

Brutto driftsutg. til fysisk tilrettelegging

og planl. (funk. 301, 302 og 303), per innb. 450 649 830 469 285 508 528 583

Saksgebyret for privat forslag til

reguleringsplan, jf. PBL §30. 19450 31100 29000 30280 43800 33000 43393 24217

Saksgebyret for oppføring av enebolig,

jf. PBL §93 pkt. a. 8600 8300 11800 6310 11850 9400 11400 6711

Standardgebyr for komb. kart- og

delingsforetn., tilsv. en boligtomt 750 m2. 11850 12651 14600 12355 13864 14200 12739 10310

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid,

vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) 224 175 210 87 262 365 254 193

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid,

byggesaker (kalenderdager) 45 30 63 68 25 35 44 33

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid,

kartforretning (kalenderdager) 53 25 84 58 110 90 80 85

Antall meldinger om tiltak mottatt siste år

per 10 000 årsinnbygger i kommunen 57 74 68 40 54 70 62 77

Antall søknader om tiltak mottatt siste år

per 10 000 årsinnbygger i kommunen 95 205 115 180 135 209 127 133

Utvikling i Skien 2004 2005 2006 2007 2008

Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner,

natur og nærmiljø per innbygger. 338 384 429 455 459

Brutto driftsutg. til fysisk tilrettelegging og planlegging

(funk. 301, 302 og 303), per innb. 354 368 413 419 450

Saksgebyret for privat forslag til reguleringsplan,

jf. PBL §30. 16600 34700 17800 18500 19450

Saksgebyret for oppføring av enebolig,

jf. PBL §93 pkt. a. 7300 7600 7900 8200 8600

Standardgebyr for kombinert kart- og delingsforetn.,

tilsvarende en boligtomt 750 m2. 10014 10400 10800 11250 11850

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid,

vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) 266 272 210 286 224

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid,

byggesaker (kalenderdager) 34 27 29 52 45

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid,

kartforretning (kalenderdager) 28 49 35 36 53

Antall meldinger om tiltak mottatt siste år

per 10 000 årsinnbygger i kommunen .. .. 67 68 57

Antall søknader om tiltak mottatt siste år

per 10 000 årsinnbygger i kommunen 75 89 82 65 95


Organisasjonsprosessen

2008

Bystyret vedtok i desember 2007 en full gjennomgang av den kommunale organisasjonen.

I januar 2008 ble det etablert en styringsgruppe bestående av politiske ledere, rådmannen

samt ansattes representanter. Rådmannens forslag på grunnlag av drøftinger i styringsgruppen,

førte til at bystyret i juni 2008 vedtok en ny lederstruktur for Skien kommune.

Det ble deretter satt i gang en organiseringsprosess som pågikk hele høsten, ledet av en

intern prosjektgruppe bestående av OU-enheten sammen med tre ressurspersoner.

Politisk ble prosessen fulgt opp av Administrasjons- og likestillingsutvalget, ADLU.

Hovedtillitsvalgte og sentralt HMS-ombud utgjorde referansegruppe. Det ble gjennomført

involvering i form av arbeidsgruppemøter og intervjuer. Hver uke ble det lagt ut nyhet

på intranett om framdriften i prosessen.

Telemark kommunerevisjon gjennomførte forvaltningsrevisjon av Skien kommune

i denne prosessen, fulgte møtene og fikk tilgang til alle dokumenter.

Den vedtatte ledelsesstrukturen gikk ut på at øverste administrative ledelse skulle bestå

av rådmannen og fire kommunalsjefer. Under disse ble tjenestene organisert i virksomheter

og nærlederområder/enheter. Målet var å ha ny organisasjon klar 01.01.09.

Kommunalområdene Helse og velferd og Oppvekst ble vedtatt i løpet av høsten, og det

meste av innholdet ble avklart. De opprinnelig planlagte kommunalområdene Bydrift og

Kultur og utvikling fikk en midlertidig løsning pga politiske og administrative diskusjoner

om løsningene. I den midlertidige løsningen ble Bydrift og byutvikling lagt under felles

ledelse av kommunalsjef for Bydrift. Kultur ble opprettholdt som fagavdeling direkte underlagt

rådmannen. Næring ble beholdt i rådmannens stab. En utsettelse av endelig løsning

ble sett i sammenheng med at arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel kunne gi noen

avklaringer. Avklaring er ventet juni 2009. Det samme gjelder lokalisering av virksomhetsledere

og organisering av stab- og støttetjenester.

Politisk ble det foretatt endringer i utvalgsstrukturen for å følge opp vedtatt og midlertidig

organsiering.

side 122


SENTRALE

STABER

Kommunal

områder/

fagavdeling

VIRKSOMHETER

virksomhetsleder

ENHETER

Enhetsledere

Kommunalomr.

Helse og velferd

kommunalsjef

Fellestjenester

Institusjonsomr. 1

Institusjonsomr. 2

Hjemmetjenester 1

Hjemmetjenester 2

Boligområde 1

Boligområde 2

Rus og psyk. helse

Helse og rehab.

Tilrettelagt

kultur og

aktivitetstilbud

Eks.: Sykehjem,

Tilrettel. boliger,

Bestiller, Transport,

Scheen matservice,

Fengsestjenesten,

Legevakt m.m.

RÅDMANN

Næring, GKI-innkjøp, IT, NAV,

Kommuneadvokaten, Grenlandssamarbeidet

Økonomiavdeling

økonomidirektør

Økonomi-enhet

Bykassa

Tilrettelagt

oppvekst

SAMBA,

Avlastningsbolig

Barnehage

Hjelpetjenester

for barn og unge

PPT, Barnevern,

Helsestasjon,

Tiltak

Skole

Skoler, SPT, VO

Eks.: Skoler,

Barnehager, SPT,

VO, Samba, PPT,

Barnevern, Tiltak,

Avlastn. boliger,

Helse-stasj. m.m.

Personal- og serviceavdeling

personal- og

servicesjef

Avklart organisering Ikke avklart organisering

Kommunalomr.

Oppvekst

Kommunalsjef

HMS

Organisasjonsutvikling

Servicesenter

Kommunalomr.

Bydrift/

Byutvikling

ENHETER

Enhetsledere

Administrasjon Plan

Fritidsenhet

Utbygging

Eiendom

Renovasjon

Maskin

Drift og anlegg

Vann og avløp

Brann og feier

Byggesak

Kart,

oppmåling og

landbruk

Fagavdeling

Kultur

Bibliotek og

historiske arkiv

Kulturskolen

More magazines by this user
Similar magazines