4 - Norsk Lokomotivmannsforbund

lokmann.no

4 - Norsk Lokomotivmannsforbund

PASS-hendelser. Hvorfor? Side 4

Fremtiden kommer, om tretti år Side 6

På skinner i india Side 22

Nr. 4 – 2011. 104. årgang


I N N H O L D

ANNoNSEPRiSER 1/1 side – kr. 8 000,- eks. mva.

1/2 side – kr. 4 000,- eks. mva.

1/4 side – kr. 2 000,- eks. mva.

Redaksjonen avsluttet: 08.04.11 Redaktør: Øystein Aslaksen

Redaksjon og ekspedisjon:

Svingen 2, 0196 Oslo

Leder Side 1

Aktuelle forbundssaker Side 2

Nytt fra vernekoordinator Side 3

PASS-hendelser: Hvorfor? Side 4

Fremtiden kommer, om tretti år Side 6

På kryss og tvers Side 8

På skinner i india Side 22

Sporkryss Side 26

Postkort Side 27

takk Side 28

Meldte dødsfall Side 28

Stillingsannonser kan settes

inn på forbundets internettsider

for et tillegg på

kr. 1 000,- pr. måned.

Forsidebilde: Det går mot sommer og med den også fenomenet med regnbue over himmelen.

Rune Sande har tatt dette bildet ved Raundalen på Bergensbanen. Foto: Rune Sande.

e-post: nlf@lokmann.no

Telefon: 23 30 21 10

www.lokmann.no

Layout: Grafi ca Hundsnes

Trykk: Gunnarshaug AS


ORGAN FOR NORSK LOKOMOTIVMANNSFORBUND

Kontortid: 8.00–15.30 (15. mai–15. sept. kl. 8.00–14.30)

Leder: Øystein Aslaksen. Norsk Lokomotivmannsforbund, Svingen 2 – 0196 OSLO. Telefon: 23 30 21 10. Telefax: 23 30 21 11

Nr. 4 2011

Lokomotivmands Tidende

kommer ut med 10 nr. i året og

tinges gjennom postkontorene

Oslo­tunnelen og store deler av

Oslo S stenges utpå sommeren

for vedlikeholds­ og fornyelsesarbeider.

Dette er tiltak som

burde vært gjort etappevis for en

del år siden, men nå er altså fornyelsesbehovet

blitt akutt. Stadige

nedbrudd i dette området

har tydelig demonstrert dette,

stopp på Oslo S forplanter seg

raskt til hele landet og berører

titusener av passasjerer og store

godsmengder. Å stabilisere drift­

MAI 2011

situasjonen rundt Oslo har vært

en opplagt riktig prioritering.

Når det gjelder jernbaneutbygging,

er situasjonen noe mer

uklar. I persontrafi kken har

Intercity trianglet i østlandsområdet

prioritet. Men dette er et

stort område og investeringene

fordeles på alle banestrekningene.

Med det nåværende tempo

i bevilgningene, vil triangelet

være modernisert i 2040, det vil

si omtrent samtidig med at det er

behov for en større oppgradering

av Gardermobanen. Dette er

selvsagt ikke gode framtidsutsikter

for tog som transportmiddel,

behovet for mer kapasitet og raskere

forbindelser øker langt mer

enn investeringstakten.

Sannsynligvis har nå tiden

kommet for å gjøre dramatiske

Lokomotivmands Tidende koster

kr. 500,– pr. år.

104. årg.

investeringene i jernbanen må prioriteres

Forbundsleder øystein Aslaksen

prioriteringer når det gjelder

investeringer. LO i Oslo og

NHO i Oslo og Akershus har

sammen fremmet et forslag om å

opp­prioritere og forsere byggingen

av Follo­banen og Alnabru

godsterminal. Dette virker som

et godt forslag, men sannsynligvis

er det behov for å gå lenger.

Norge trenger èn topp moderne

ferdigstilt banestrekning for å

vise hva moderne jernbane virkelig

kan utrette i form av reduserte

reisetider og økt kapasitet.

En modernisert Østfoldbane

som knytter Norge til resten av

Norden og kontinentet vil gi

store positive effekter både for

persontrafi kken fra Østfold/

Akershus og godstrafi kken mot

utlandet hvor jernbanen virkelig

har et stort potensiale.

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 4 – 2011 1


Resultat i lønnsforhandlingene

med NSb

Det er enighet mellom NLF og NSB i

mellomoppgjøret pr. 1. april 2011.

Resultatet av oppgjøret er:

• Lokomotivfører gis et månedlig tillegg

på kr. 1300.­

• Lokomotivleder, assisterende lokomotivførerleder

og rådgivere på Simulatorsenteret

gis et månedlig tillegg på

kr.1540,­

• Lokomotivførere under grunnopplæring

gis et månedlig tillegg på

kr. 930,­

• Tillegg som instruktør ved Norsk Jernbaneskole

økes fra kr 155,­ til

kr 200,­.

• Øvrige administrativt personale gis

samme lønnsmessige behandling som

tilsvarende personale i NJF.

• Det nedsettes en partsammensatt

arbeidsgruppe som skal gjennom det

faglige innhold og kompetansekrav

for stillingsgruppene assisterende

lokomotivførerleder og rådgiver ved

NSB Kompetansesenter med sikte på

å komme frem til et bedre grunnlag for

kommende lønnsvurderinger for disse

gruppene.

2

Aktuelle

forbundssaker

Los

Utdanningsfond

tildeling av stipend for studieåret 2011/2012

Søknad om stipend kan fremmes av enkeltmedlemmer i LO med

rettigheter i Utdanningsfondet og som på søknadstids punktet

har sammenhengende medlemskap siste tre år.

Fondet yter støtte til

a) Helårsstudium (2 semester)

Stipendets størrelse: inntil kr. 17.000,- pr. studieår.

Søknadsfrist for studieåret 2011/2012: 15 mai 2011.

(fristen er absolutt )

Resultat for gjøvikbanen AS

• Resultatet av lønnsoppgjøret i NSB AS

gjelder også for NSB Gjøvikbanen AS

• Det er enighet mellom NLF, NSB og

NSB Gjøvikbanen om at tidligere inngått

avtale om bruk av ansiennitet ved

søking på stilling mellom selskapene,

er gyldig og gjeldende for alle lokomotivførere

i NSB og NSB Gjøvikbanen

(jfr. tidligere oppslag om tvistesak)

Resultat i lønnsforhandlingene

med cargoNet

Det er enighet mellom NLF og Cargo­

Net i mellomoppgjøret pr. 1. april 2011.

Resultatet av oppgjøret er:

• Lokomotivfører gis et månedlig tillegg

på kr. 1350.­.

• Lokomotivleder gis et månedlig tillegg

på kr. 1595­.

• Lokomotivførere under grunnopplæring

gis et månedlig tillegg på kr. 982,­

• Overenskomstens pkt. 5.4, hjemmevakt

som lokomotivleder, økes tillegget

fra kr 300,­ til kr 500,­ pr vakt.

• Overenskomstens pkt.. 5.11, lokomotivførere

som tjenestegjør som lokomotivleder

på Operativt senter, økes

tillegget fra kr 260,­ til kr 300,­

pr tjeneste.

• Tillegg som instruktør ved Norsk Jernbaneskole

økes fra kr 155,­ til

kr 200,­.

• Partene er enige om å nedsette et partsammensatt

utvalg for å vurdere bruken

av/kompensasjon for opphold,

spesielt på fridager.

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 4 – 2011

Enighet i mellomoppgjøret

mellom Flytoget og NLF 2011

Det er enighet mellom NLF og Flytoget

i mellomoppgjøret pr. 1. april 2011.

Resultatet av oppgjøret er:

• Lokomotivfører og lokomotivfører

under grunnopplæring gis et månedlig

tillegg på kr. 1425.­

• Tillegg som instruktør ved Norsk Jernbaneskole

økes fra kr 155,­ til kr 200,­

Lønnsoppgjøret i cargolink

Det er enighet mellom NLF og Cargolink

i mellomoppgjøret pr. 1. april

2011.04.28.

Resultatet av oppgjøret er:

• Lokomotivfører gis et månedlig tillegg

på kr. 1000,­

• Partene er enige om å nedsette et

partsammensatt utvalg for å ta en

gjennomgang av overenskomsten i

selskapet.

Lønnsoppgjøret i Hector Rail

og Peterson Rail

Oppgjøret i Peterson Rail og Hector

Rail er når dette bladet gikk i trykken

enda ikke avsluttet. Men forventes å

være i havn når dette leses.

Lønnsoppgjøret baneservice

Forhandlinger om overenskomst med

Baneservice er fortsatt ikke sluttført og

det vil derfor heller ikke bli ført ordinære

lønnsforhandlinger i forbindelse

med mellomoppgjøret, men at det blir

koplet sammen med opprettelsen av

overenskomsten.

b) Utdanning av kortere varighet enn pkt. a)

Stipendets størrelse: inntil kr. 4.500,- innen EDb/ikt og til

øvrige kortere kurs inntil kr 8 500,- pr. studieår

AoFs Lese- og skrive kurs med datatekniske hjelpemidler:

kr. 10 500,-.

Søknaden må fremmes før eller mens studiene er i gang.

For studier som avsluttes med eksamen eller fagprøve anses

denne som avslutning av studiet.

Anmodning om utbetaling av stipend kan skje i løpet av

skoleåret eller senest 3 uker etter at det omsøkte tiltaket

avsluttes.

Søknader kan sendes fortløpende, fortrinnsvis elektronisk på

www.lo.no og blir behandlet en gang i måneden.

Fullstendige retningslinjer for fondet og søknadsskjema kan

også fås ved henvendelse til Landsorganisasjonen i Norge,

LOs distriktskontorer eller fagforbundet ditt.


Nytt fra

Vernekoordinator

StEiN-ERik oLSEN

Adeccotilstander – fortsettelse…

Som et forsøk på å følge opp mitt

innlegg i forrige nummer av LMT, som

var inspirert av problemstillingene

som fulgte i kjølevannet av «Adeccoskandalen»,

kan det være interessant

å gjengi litt av funnene i en nylig utgitt

forskningsrapport som tar for seg

HMS­holdningene i transportbransjen.

Undersøkelsen er utført av en professor

Ove Njå fra Universitetet i Stavanger,

som jobber innen fagfeltet samfunnssikkerhet

og risikostyring.

I en artikkel på nettsiden forskning.

no gir undersøkelsen følgende konklusjon:

50 prosent av ledere i transportbransjen

mener arbeid med helse, miljø og

sikkerhet er for dyrt. – Stort prispress

fører til at mange fi rma går på akkord

med helse, miljø og sikkerhet.

Dette skjer fordi transportoppdrag

ofte legges ut på anbud og det er stor

og knallhard konkurranse i bransjen.

Undersøkelsen baserer seg på besvarelser

om 106 lederes HMS­holdninger.

Fordelingen mellom gods­ og persontransportledere

er fi fty/fi fty.

Ca. 3/4 av lederne svarer at det å ha

en god HMS­profi l er viktig for selskapets

omdømme, og det hersker en

frykt for at negative HMS­holdninger

skal komme media for øret. Andre gir

uttrykk for at HMS­arbeid er ren formalisme,

som bare blir prioritert fordi det

er lovpålagt. Men noen innrømmer at

HMS­tiltak har hatt gunstige virkninger

på arbeidsmiljøet og sikkerheten på

veien. 40% mener det er gunstig for

produktiviteten og 50% mener det er

bra for profi tten.

Vel å merke, folkens – denne undersøkelsen

handler om veitransport!!

Men – hva om undersøkelsen hadde

vært gjennomført på jernbanen? Sannsynligheten

for at de samme holdningene

hadde blitt avdekket er absolutt til

stede. Og det er ikke sikkert at de bare

ville ha vist seg i den konkurranseutsatte

godssektoren. Det er etter hvert

mange som mener at HMS­arbeid er

noe herk, eller i hvert fall at arbeidet

er blitt for tidkrevende, teoretisk og

komplekst (les: akademisk). Kanskje

ikke så rart at sånne holdninger fester

seg – når det for eksempel har blitt sånn

at plattformene på en stasjon ikke kan

feies rene fordi det ikke er en sikkerhetsmann

å oppdrive? Det er sikkert

en del å hente her for denne professoren,

når han sier at han ønsker å forske

videre på hvorfor det er såpass mange

som driver virksomheten i en gråsone

i forhold til lov og regelverk. Muligens

er vi her inne på et område hvor det er

mulig å fi nne viktig informasjon om de

bakenforliggende årsaker til at nettopp

Adecco­tilstander får utvikle seg.

I en annen undersøkelse som også

fi nnes på nettet, har TØI (Transportøkonomisk

institutt) undersøkt sikkerhetskulturen

blant piloter og førere i fl y/

helikopter og gods­/persontransport

på vei og bane. Og – ikke overraskende

– viser det seg at sikkerhetskulturen

er sterkest i lufta, dernest kommer

skinne gående transport og et stykke

bak kommer veitransport. En av de

viktigste årsakene til disse forskjellene,

om man ser bort fra betydningen

av de åpenbare konsekvensene av en

bråstopp i lufta, er at det både innen

luft­ og på jernbanetrafi kk fi nnes

særskilte lover og et strengt regelverk

som piloter/førere må forholde seg

til. Derfor er for vår del ­ som i forrige

LMT påpekt – jernbanelovgivningen en

utrolig viktig barriere i seg sjøl, mot at

vi skal havne i det samme uføret som

førerne på veien. Men den absolutte

forutsetningen for at den enkelte fører

skal inneha og opprettholde den helt

nødvendige HMS­ eller sikkerhetstenkning

om du vil, er sjølsagt at ledere, på

alle nivå, også har denne forståelsen

i ryggmargen. Det holder rett og slett

ikke, at HMS­forhold fra lederhold

blir forsøkt bagatellisert og nærmest

latterliggjort. Det må ikke utvikle seg

sånn som undersøkelsen kan antyde, at

selskaper som bruker for mye ressurser

på sikkerhet vil gå konkurs, og av den

grunn dermed akseptere ulykker og skader

forårsaket av de virksomheter som

ikke tar sikkerhet på alvor.

25 år siden tsjernobylulykken

– I rapporten fra TØI påstås det at

begrepet «sikkerhetskultur» oppsto

etter denne ulykken. Fordi nettopp

mangel på slik kultur sannsynligvis var

årsak til ulykken. Ved jernbanen kan

det nok hevdes at det stadig blir lenger

tidsavstand mell om alvorlige uhell. Det

har antakelig og forhåpentligvis sammenheng

med at sikkerhetskulturen har

blitt styrket. Denne utviklingen kommer

ikke av seg sjøl – og de aller fl este, vil vel

opplagt se det som en fordel at virksomheter

som ikke tar sikkerheten på alvor

heller går konkurs, enn at de skal tillates

å svekke denne positive utviklingen.

bli med i JPF!

Bli med i Jernbanepensjonistenes Forbund du også. Gi melding til postboks 235 Sentrum, 0103 Oslo.

Tlf. 24 10 26 65, eller til nærmeste forening.

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 4 – 2011 3


4

PASS-hendelser: Hvorfor skjer de og

hva gjøres for å redusere antallet?

Antall PASS-hendelser pr. år

I 2008 lå antallet PASS-hendelser på

rundt 40, i 2009 økte det til ca. 60 og

i 2010 kom det opp i ca. 80 PASShendelser

på landsbasis, noe som må

sies å være en markant økning de siste

årene. Disse tallene omfatter alle typer

signal (både hovedsignal og dvergsignal)

og alle operatører. Tallene omfatter

derfor også «gule maskiner», slik at det

ikke bare er NLFs medlemmer som står

bak disse tallene. De fleste av PASShendelsene

er av ufarlig karakter, men

det er samtidig viktig å være klar over at

et lite antall PASS – hendelser pr. år er

av en slik karakter at de under uheldige

omstendigheter kunne ha fått alvorlige

konsekvenser.

Lokomotivførers utførelse

av tjenesten – 99,998 %

nøyaktighet

Når man leser slike artikler i dagspressen,

kan man få et inntrykk av at

lokomotivførere er noe unøyaktig i

utførelsen av jobben sin, siden så mange

som 80 pr. år ikke klarer å få stoppet i

tide. Går man litt dypere inn i materien,

ser man imidlertid at lokomotivførere

faktisk er svært nøyaktige: Det er foretatt

undersøkelser som viser omtrent

hvor mange restriktive signal tog/skift

kjører fram mot på norske spor i løpet

av et år. Tallet vil variere noe fra år til

år, men ligger på omkring 4 000 000

signal! Det betyr at når lokomotivførere

bommer 80 ganger på et år, så er de allikevel

99,998 % nøyaktige i forhold til

å stoppe foran restriktive signal. Ingen

mennesker er feilfrie, heller ikke lokomotivførere.

Derfor vil tallet på PASS-

Av lokomotivfører Jan-Even Nystad

I en artikkel i Dagsavisen den 29. mars i år ble det satt fokus på at antallet PASShendelser

på jernbanen har økt jevnt og trutt i de siste to – tre årene. Artikkelen ble

fulgt opp av den øvrige dagspresse, med VG i spissen. I lys av disse artiklene kan det

være interessant å se på noen forhold rundt dette med PASS-hendelser.

hendelser aldri kunne bli 0, og det aller

viktigste blir derfor å hindre at PASS

– hendelser som oppstår kan få utvikle

seg til å bli alvorlige hendelser med tap

av menneskeliv og materielle verdier

som resultat. Det gjøres etter forbundets

syn best ved å innføre fullgode tekniske

barrierer på materiell og i infrastruktur.

Man må allikevel ta på største alvor

at tallet på PASS-hendelser har økt de

siste årene, og at det er svært viktig å

finne ut de bakenforliggende årsakene

til dette, og mulige tiltak slik at antallet

PASS - hendelser til enhver tid kan

være så lavt som mulig.

Lokomotivførere med liten

erfaring overrepresentert

– hvorfor?

I de kartlegginger som har vært gjort

på PASS – hendelser de siste årene har

det vist seg at lokomotivførere med

liten erfaring (tjenestegjøring fra 6–18

måneder som lokomotivfører etter

autorisasjon), har større sannsynlighet

for å komme ut for en PASS – hendelse

enn kollegaer med mer ansiennitet i

lok.gruppa. Hva kan så årsakene til det

være? Årsaksbildet er nok sammensatt,

som sikkerhetssjefen i NSB uttrykte det

i artikkelen i Dagsavisen. Men forbundet

har registrert et par særtrekk som vi

vil trekke frem.

Tilbakemeldinger som forbundet har

mottatt fra studenter som har gått ut fra

Norsk Jernbaneskole (NJS), har pekt på

at det er svært mye viktig teoretisk stoff

som skal gjennomgås og absorberes i

løpet av kort tid. Dette gjør at glemselskurven

er brattere enn den ellers ville

ha vært dersom opplæringstiden hadde

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 4 – 2011

Stopp! Ingen passering av dette signalet.

Foto Rune Fossum.

vært noe lengre. I tillegg har studentene

pekt på at de synes det blir for lite praktisk

trening (øvelseskjøring) i løpet av

året ved NJS.

Når man i tillegg vet at lokomotivføreryrket

er et yrke hvor erfaring har

en viktig betydning for å mestre jobbens

mange utfordringer, virker tilbakemeldingene

fra studentene svært relevante.

Den største operatøren i Norge, NSB,

har i de siste 2­3 årene vært veldig

opptatt av å få rekruttert nok lokomotivførere

slik at bemanningssituasjonen

i forbindelse med R­2012 skulle bli

tilfredsstillende for selskapet. Rekrutteringstakten

har vært så høy at man

i perioder ikke har hatt kontroll med


I Oslo-området er det tett med signaler og hastigheten i området er også økende. Foto Rune Fossum.

kvaliteten på opplæringen til den enkelte

lokomotivfører på internopp læring.

Som eksempel kan nevnes mang lende

kvalitetssikring av at den enkelte lokomotivfører

under internopplæring har

fått nødvendig kjøring på de forskjellige

strekninger som vedkommende skal

betjene etter endt autorisasjon. Dermed

har nyautoriserte lokomotiv førere sittet

igjen med mang lende kunnskap om de

«feller» som finnes i infrastrukturen på

de forskjellige stasjonene og banestrekningene.

I tillegg har presset på rekruttering

vært så stort at kapasiteten på kjørelærere

har vært sprengt i Oslo­området,

hvor flesteparten av våre nye kollegaer

skal stasjoneres. Dette har medført at en

del lokomotivførere under internopplæring

har måttet bytte kjørelærer svært

ofte, noe som har gitt enda dårligere

oversikt over hva den enkelte har lært

og hvor den enkelte mangler tilstrekkelig

tjeneste gjøring.

Forbundet har ved en rekke anledninger

påpekt at svært høy kvantitet vil

gå ut over kvaliteten på opplæringen av

lokomotivførere.

Hva gjøres videre?

NSB, som den største operatøren og

derfor også med det høyeste antallet

PASS – hendelser, har omsider forstått

at lokomotivføreryrket fordrer svært god

lokalkunnskap når man skal tjenestegjøre

på norske spor. Dette på grunn av

at den norske infrastrukturen langt fra

er standardisert og hvor unntakene er

mer vanlig enn det normale. NSB har

derfor igangsatt en jobb for å kartlegge

særegenhetene på de forskjellige banestrekningene

(stasjoner, skiftetomter,

hensettingssteder), og å implementere

dette i en mer omfattende opplæring i

strekningskunnskap ved første gangs

autorisasjon. Dette vil kunne gi den

enkelte nyautoriserte lokomotivfører en

bedre ballast for å takle alle særegenhetene

i infrastrukturen.

Men: I en liberalisert jernbaneverden

har vi fått mange nye og til dels små

operatører med mindre resurser på

sikkerhetssida enn NSB. Har også disse

forstått viktigheten av god lokalkunnskap?

Etter forbundets syn må det i fremtiden

også inngås et tettere samarbeid

mellom Norsk Jernbaneskole og operatørene

for å sikre en mer helhetlig opplæring

av lokomotivførere fra studenten

starter på NJS og til vedkommende står

ferdig autorisert i andre enden av opplæringsløpet.

Det må også sees på om

det i lokomotivføreryrke hvor erfaring

er så vesentlig for å kunne utføre en

optimal jobb, bør være et opplæringsløp

som er noe lengre enn dagens.

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 4 – 2011 5


Årets vinter går mot slutten, og jernbaneansatte

i alle deler av virksomheten

kan puste lettet ut etter noe som må

være den lengste kuldeperioden på

lang tid, i alle fall i Østlandsområdet.

6

Aktuell

kommentar

fra

RUNE SANDE

Fremtiden kommer,

om tretti år

En jernbane med 95 prosent punktlighet, et førstevalg for folk og varer, en jernbane

som utkonkurrerer både bil og fly på langdistansene, samt hissige avgangsintervaller

på lokalstrekningene. Dette er noen av visjonene i rapporten ”En jernbane for fremtiden”,

som Jernbaneverket (JBV) nå har lagt fram. En slik rapport gir tydelige tegn

fra JBV om ønsket om en radikal kursendring fra myndighetenes side. Samtidig er

det faktisk den eneste veien å gå for en tilsynelatende økonomisk akterutseilt etat,

som er pålagt å drive etter forretningsmessige prinsipper. Og det kan synes som det er

på høy tid at noen stiller krav om åpning av pengesekken, selv om rapporten overhodet

ikke nevner konkrete prosjekter under arbeid.

Nå er det riktignok igjen tid for de

årvisse saktekjøringene; like trofaste

som hestehoven dukker de opp over

kortere og lengre strekninger, og

akkurat som hestehoven visner de og

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 4 – 2011

blir borte uten at noen nødvendigvis

har rørt dem. Hvor mye dette koster i

retardasjons­ og akselerasjonsenergi er

det ikke gitt noe menneske å beregne,

men det er ikke småpenger vi snak­

Signalsystemet rundt Oslo S slo seg vrangt, og lokfører Ole Fossheim hadde stått seks timer og ventet på å få kjøre til Gøteborg.

Her har han fått signal..(Foto: Rune Sande)


for Supertanker

ker om. Samtidig opplevde vi for kort

tid siden at signalanlegget på Oslo S

og nabostasjonene takket for seg ved

middagstid en helt vanlig torsdag. De

av oss som var i området i arbeidstøy

den dagen, opplevde ikke akkurat noen

jernbane for framtiden, for å si det slik.

Når da hele Østlandet blåste overende

bare en drøy uke etterpå, hadde liksom

fjorårets snøproblematiske vinter bare

skiftet karakter til vårtrøbbel, og denne

vinterens forholdsvis udramatiske trafikkavvikling

fikk seg et kraftig skudd

for baugen. Mediene var selvsagt ikke

nådige overfor Jernbaneverket, og nok

en gang måtte man ut og forsvare den

elendige infrastrukturkvaliteten.

I en slik setting er det beundringsverdig

offensivt å gå ut med presentasjonen

av «En jernbane for fremtiden». Nå

opererer man riktignok med et tredveårsperspektiv

i rapporten, men allikevel

er dette en rapport som garantert vil

bli tatt fram og lest etter hvert som pro­

sjekter presenteres og – forhåpentligvis

ikke – skrinlegges. Men igjen ligger

ansvaret hos bevilgende myndigheter,

og det er jo nesten snålt å lese at det er

Fremskrittspartiet som framstår som de

mest utbyggingsvennlige i denne sammenhengen.

Stortingets sammensetning

etter valget i 2013 vil i aller høyeste

grad ha betydning for hvordan vei­ og

jernbaneutbyggingen vil se ut i tiden

framover. Det ville være synd å si at

det stilles for store forhåpninger til den

sittende koalisjonen, til det har vel ikke

den sittende samferdselsministeren

vist nok handlekraft i forhold til de

skrikende behovene om vedlikehold og

nybygging.

En søndag i begynnelsen av april satt

jeg og snakket lenge med en kollega

fra NSB i Oslo på Ål stasjon, vi hadde

en god pause begge to, og samtalen var

konstruktiv, hyggelig og god. Vi er i

samme alder, og begynte sånn omtrent

samtidig som lokførere. Utover det har

vi bare vært på hils når vi har møttes.

Det er interessant hvordan lokførere

treffes og snakkes på tvers av selskapsgrensene,

bare for å oppdage at man har

det samme grunnsynet på både det ene

og det andre. I slike sammenhenger diskuteres

ofte a) sikkerhetstjeneste eller

b) jernbanens framtid, eller c) jernbanens

– og dermed ens egen – nære historie.

Konklusjonen på vår samtale ble

ganske enkelt at Jernbaneverkets visjoner,

og egne selskapers visjoner nok har

en mulighet for å bli gjennomført i sin

helhet med den rette regjeringen, men

antagelig etter vår avgang. Vi vil aldri

oppleve å kjøre som aktive lokførere

på dobbeltspor i triangelforbindelsen,

og heller ikke noen tunell under Krokskogen

til Hønefoss. Det vi derimot vil

få oppleve er splitter nye Flirt­sett som

kjører på de samme saktekjøringene

som i dag. I mange år framover.

Det er da noe.

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 4 – 2011 7


På kryss og tvers

Stavanger

Nye penner fra Stavanger

Undertegnede, sammen med Olav

Andreas Sæther, skal fremover kvesse

pennen og skrive om saker og ting som

opptar oss i Stavanger. Olav Andreas

skal få presentere seg selv ved en senere

anledning. Litt om meg selv: Jeg nærmer

meg fort de 50 og var dermed «godt

voksen» da jeg begynte på lokførerutdanningen

i 2006. I mitt tidligere liv

var jeg kjemiingeniør og jobbet rundt

på laboratorier i Nordsjøen. Jeg angrer

overhodet ikke på et radikalt yrkesbytte,

og stortrives i NSB i Stavanger med

mange gode kolleger. Så til saken(e):

Frustrasjon

Frustrasjonen spredte seg blant veteranene

på Jærbanen før jul. Plutselig og

helt uten forvarsel begynte JBV (eller

dets entrepenør) å rasere den tette, fine

juletreskogen (eller – hekken, for Jæren

er vel ikke akkurat kjent for å være

skogkledd) langs sporet. Hvor skulle nå

juletrærne hentes fra? Vi andre så endelig

resultater av et utall Synergier som går

på dårlig sikt til signaler og orienterings­

8

LokFøRER kAi DAg biRkENES

Noen juletrær er borte.

Den gamle håndstilte vekselen var i nedre billedkant.

stolper, trær som stryker togsidene som

børstene i en bilvaskemaskin og som

nærmest lener seg mot KL­anlegget.. Mye

er fjernet i løpet av vinteren og vi håper

JBV gjør seg ferdig med sin «herjing»

langs sporet – så får heller veteranene

finne seg juletrær annet sted…

Råtne skinner

Det var bare et tidsspørsmål om når

skinnebruddet ville skje – og det måtte

– men det er fortsatt flere igjen.

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 4 – 2011

en avsporing til før forholdet ble ordnet.

På Sandnes stasjon har det de siste årene

vært lappet og skjøtt nytt og gammelt.

I spor 11 (buttspor), hvor togene Sandnes

– Stavanger snur, oppstod det midt i

mars et brudd i overgangen mellom nytt

og gammelt med den følge at en vogn på

et 72­sett på veg inn i buttsporet gikk i

pukken i morgenrushet og ble stående

og sperre hele stasjonen til utpå ettermiddagen.

Bruddet oppstod gjennom et


gammelt laskehull, der skinnen under

hullet hadde vært brutt i lang tid (godt

rustet bruddflate), slik at det var bare

skinnehodet som hadde holdt det hele

sammen. Få dager etterpå var den dårlige

skinnegangen, sammen med en gammel

håndstilt veksel, borte. Har vi mange

slike råtne skinner rundt i landet?

Sprikende staur og buss

for tog

For 55 år siden ble Jærbanen elektri fisert.

Vind og salt har tært hardt på KL­anlegget.

Årvisst må togene i peri oder med mye vind

senke farten pga. vinglete kontaktledning.

Flere tilfeller av løse hengetråder og feil på

uteliggere har vi hatt i det siste, og det er

bare flaks at kjøreledningen ikke har blitt

revet ned oftere. KL­stolpene står tettere

enn noe annet sted i Norge. Når man ser

på mange av de skjeve stolpene (sprikende

staur) må man lure på om det er kontaktledningen

som holder dem oppe, og ikke

motsatt.

Nå endelig: Arbeidet med utskifting

har startet. 1600 stolper skal byttes ut.

Med stolpefundamentering i en hastighet

Sprikende staur, her ved Ganddal godsterminal.

av 4 – 5 pr natt vil det ta tid, og enda er

knapt anlegget over bakken påbegynt.

Allerede før sommeren i fjor ble det

innført Buss for tog på kveldsavgangene

for lokaltogene mellom Hellvik

og Egersund. Fra sommeren ble den

ordningen gradvis forlenget til Vigrestad

– Egersund. Det triste (i alle fall for

de reisende), er at først nylig passerte

anleggsområdet Hellvik stasjon. M.a.o.

Buss for tog forgjeves i trekvart år nord

for Hellvik. Bussen bruker nærmere en

halv time lengre enn toget. Årsaken til

den kraftige forsinkelsen er angivelig

manglende godkjenning av materiellet

som borer mastefestehullene. Noen har

åpenbart bommet kraftig i planleggingen,

men ekstrakostnadene og ulempene i

den forbindelse blir dessverre belastet

andre. Vi følger fremdriften videre…

Replikk: Vi kan få sagt det

Vi skal ikke male videre på saken som

kollega Harald Havre tok opp i fjor

ang. PIS-stemmen i 72-settene. Vi bare

konstaterer at «noen har gjort noe» og

det er blitt betraktelig bedre. Det eneste

Bare 1599 stolper igjen.

vi håper på er at ved neste revisjon tar

NSB seg bryet med å lytte til hvordan

stedsnavn uttales lokalt, her er det enda

litt å hente. Vi regner med at det hadde

blitt reaksjoner om vi vestlendinger

kom østover og annonserte «Neste

stasjon Moss» med o i Moss uttalt som

i ost, eller «Neste stasjon Frogner» med

trykk på e i Frogner.

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 4 – 2011 9


10

På kryss og tvers

Narvik

LokFøRER MADS SkoLAND

Ny kontaktledning

JBV har i de siste ukene jobbet med å

montere kontaktledning inn mot middel

i sporene 1,2,4,7 og 8 på terminalen.

Det er økt trafikk på terminalen som

gjør dette helt nødvendig. Vi kan da

klargjøre og bremseprøve tog i alle lastespor

og oppstillingsspor på terminalen,

på samme måte som på Alnabru.

Nye kontaktledningsstolper i sp 1/2.

Foto: Mads Skoland.

øvelseskjøring

Vi blir ikke akkurat nedrent av studenter

fra Jernbaneskolen oppe hos oss,

men av og til kommer det noen oppover.

I de siste ukene har lokførerstudent

Toralv Tjomsland vært på øvelseskjøring

hos CargoNet i Narvik.

Personalbytte med

snøscooter

Personalet til SJ løser av hverandre på

Riksgränsen holdeplass ved Bjørnfjell.

Det har i vinter til tider vært svært værhardt

å komme seg til og fra overliggingen

som er noen hundre meter unna. SJ

Student Toralv Tjomsland på Rc4 lok i Narvik. Foto: Mads Skoland.

Lokfører Bo Johansson på «tjenestebilen» til SJ. Foto: Mads Skoland.

så seg dermed mer hjulpet med å ha en

snøscooter tilgjengelig framfor en bil.

Fastkjøring

Det er ikke så ofte tog på Ofotbanen

setter seg fast pga snø i sporet, men det

hender. Fikk dette bildet tilsendt fra

en kollega i Green Cargo, som viser

«schenker­toget» som har satt seg fast i

sp 3 på Bjørnfjell st. Han ble lagt inn for

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 4 – 2011

å krysse et annet tog, men sp 3 var totalt

igjensnødd pga uvær. Han fikk etter

hvert hjelp av et malmtog for å komme

seg løs.

Det årlige lofotfisket

For tredje året på rad, noe som kvalifiserer

til tradisjon så gikk årets lofotfeske

for lokførere av stabelen helga 1­3 april.

Fra en sped begynnelse med seks


Fastkjørt godstog i sp. 3 på Bjørnfjell st. Foto: Niklas Nutti.

Jørn Hjellnes på lofotfiske 2011.

Foto: Mads Skoland.

Etter 15 min fiske var første kassa full av

skrei. Foto: Mads Skoland.

God stemning og gode kollegaer rundt middagsbordet. Foto: Mads Skoland.

utvalgte så var vi i år 15 mann. Opplegget

er tradisjonen tro likt fra hvert år.

De som kommer langveisfra lander på

Evenes fredag formiddag, her blir de

møtt av lokale lokførere som stiller med

biler og forfriskninger. Første stopp er

Kåringen for kaffe og vafler, for så går

turen til Samvirkelaget i Svolvær for

proviantering.

Utpå fredag ettermiddag er vi innlosjert

i rorbuer i Kabelvåg. Store overbygde

båter er alltid booket til lørdag.

Men i år måtte vi ta noen grep. Værmeldingen

for lørdag så heller dårlig ut. Så

vi kastet oss om og fikk tak i båter og

dro rett på sjøen.

Årets lofotfeske er det beste på en

mannsalder. Å det fikk vi sannelig

erfare. Vi burde strengt tatt kjøpt oss

kvote og startet kommersielt fiske.

Skreien så glad ut der den ene etter den

andre ble berget opp fra at overfylt hav.

Vi ble sannelig nødt til å starte med

CAR (catch and release). På litt over en

time så hadde alle fått storfisk, når vi

passerte tresifret antall kilo så ga vi oss,

vi gliste fra øre til øre og selv tilreisende

storfiskere sørfra hadde aldri opplevd

lignende. Størrelsen på skreien varierte

fra ca 4­9 kilo.

Vel på land så ble det tilberedt tradisjonell

skreimølje med lever og rogn.

Det ble prekivert skrei både til bestemor

og egen husholdning. Så nå må vel de

tilreisende huske å ta med kjølebag

neste år…

Lørdagen tiltok vinden i styrke,

og kun de mest hardføre kastet loss,

resten dro på sightseeing i fiskeværene

i nærheten. Kvelden ble tilbrakt rundt

langbord med Bacalao på tallerkene.

Historiene satt løst, og det var mang en

jernbanemann som fikk passene sine

påskrevet i løpet av kvelden.

Påmeldingen til neste års tur er allerede

begynt å komme inn, vi endrer

ikke en vinneroppskrift, men skal tilstrebe

at alle som vil får være med. Og

prisen for herligheten i år var 1450,­ per

mann pluss flybillett.

På vegne av 15 lykkelige

men slitne karer, Jørn Hjellnes.

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 4 – 2011 11


Elektronisk kvittering

Veien mot en papirløs verden er lang

og kronglete; samtidig som målet virker

både skremmende og forlokkende på en

gang. Det er noe håndfast og konkret

med informasjon som fås på papir. Selv

om den ikke leses med det samme har

man jo fått en fysisk papirlapp i hånden.

I en ikke så fjern framtidig vil alle

sirkulærer, ruter og ordre distribueres

elektronisk til alt togpersonell. Ryggsekken

blir uten tvil lettere, men skal

vår arbeidsdag bli bedre kreves gode og

brukertilpassede løsninger. En liten forsmak

på framtiden har i disse dager blitt

innført på flytoget

Kvittering for mottatte sirkulærer har

lenge vært et hett tema i bedriften. Et

til dels uoversiktlig system med kvitteringslister

i store permer har ført til

en rekke feil og misforståelser. Nå er

imidlertid et nytt elektronisk kvitteringssystem

på plass. Ved siden av posthyllene

er det satt opp en pc, som kun

skal brukes til denne oppgaven. Etter en

12

På kryss og tvers

Flytoget

LokFøRER FREDRik NøRbEcH

Flytogvert Belinda Skoglunn kvitterer for

et rutesirkulær ved hjelp av det nye systemet.

(Foto: F Nørbech).

Stine Møller klargjør en uslåelig kombo: vafler med rømme og syltetøy. (Foto: F Nørbech).

meget kjapp pålogging kommer man til

hovedsiden. Her får man en oversiktelig

liste med sirkulærer det skal kviteres

for. Deretter er det bare å klikke på kvitteringsknappen

og logge ut av systemet.

Det hele er gjort på få sekunder og er

faktisk raskere en gamlemåten. Det er

også mulig å hente fram en liste over

alle sirkulærer det er kvitert for, hvis

det skulle være ønskelig. Hvis hensikten

med teknologisk utvikling er og

gjør hverdagen enklere er dette et godt

eksempel på hvordan det skal gjøres.

Det blir spennende å følge med på

utviklingen innen dette området. Nye

elektroniske systemer for ordregiving

og sirkulærdistribusjon rykk er stadig

nærmere.

Vaffeldagen

Siden tidenes morgen (1998) har begrepene

Flytog og vafler vært uløselig knyttet

til hverandre. Vittige tunger i administrasjonen

hevdet sågar at det hadde

utviklet seg en «vaffelkultur» i bedriften,

et bilde på det gode samholdet som

eksisterer blant det kjørende personalet.

I Posthuset er det moderne ventilasjonsanlegget

ikke i stand til å takle vaffelsteking.

Skulle en stakkar prøve å løpe

i gang vaffelpressa ville det resultert i

full brannalarm og evakuering av bygget.

Som kjent fikk alle ansatte sitt eget

Flytogvaffeljern etter flyttingen som et

plaster på såret. Et annet løfte var at det

skulle serveres vafler i kantina på den

internasjonale vaffeldagen. Alle ekte

vaffelentusiaster er selvfølgelig kjent

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 4 – 2011

med at denne dagen faller på 25. mars,

som er nøyaktig ni måneder før en liten

krabat som het Jesus kom til verden.

Om dette er tilfeldig vites ikke, det er

jo som kjent ikke vafler gravide har i

ovnen. 25. mars var uansett vaflene på

plass i rikelige mengder. De ble servert

sammen med rømme og syltetøy som

seg hør og bør. Det smakte riktig så godt

selv om vaflene bar preg av at de var

nystekte. Om denne ene vaffeldagen i

året er nok til og opprettholde Flytogets

vaffelkultur er det bare framtiden som

kan gi oss svar på. Til den som måtte

lure forekommer stavelsen «vaf»

14 ganger i teksten over.

Ski-VM 2011

At Flytoget var en av sponsorene til

Ski­VM har vel de fleste leserne av

spalta fått med seg. At arrangementet

var en stor sportslig suksess er vel også

et rimelig godt kjent faktum. Til VMavslutningen

søndag 6. mars hadde Flytoget

300 VIP-billetter, som ble delt ut

til ansatte med familie. Det ble en strålende

dag i Kollen med utsøkt mat og

flotte sportsprestasjoner. Dessverre var

LMTs flytogreporter opptatt på andre

spor, men rapporter fra kolleger som var

på stedet levner ingen tvil om at dette

var et vellykket arrangement. Flytoget

hadde også skaffet vanlige billetter til

en rekke andre dager. Slik at noen flere

fikk mulighet til å oppleve VM på nært

hold. Torsdag 3. mars var det kvinnestafett

som sto på programmet og det

var duket for folkefest i kollen. Tusenvis


Rajwinder Kaur og Iren Nørbech heier de Norske jentene fram til seier. (Foto: F Nørbech).

av tilskuere fylte tribuner og kranset

løpene i området. Den ikke så ukjente

Kollentåka la ingen synlig demper på

stemningen, og det var tydelig at folk

hadde bestemt seg for å ha en fin dag

uansett vær. Før rennet startet lettet

Marit Bjørgen fosser inn mot gull.

tåka, slik at det ikke var noe problem

å følge rennet fra tribunene. Pølse på

termos er nok ikke å finne på menyen

i VIP-teltet, men du verden så godt det

smaker. Legger man til at de Norske

langrensjentene levert varene og fosset

inn til gull ble dagen perfekt. Til og med

en blek vintersol brøt igjennom skylaget

og varmet publikum enda litt mer. Da

får det heller være greit at turen tilbake

til Oslo sentrum tok noe lenger tid enn

normalt.

ViSStE DU At:

• British Airways er verdens

største operatør av Boeing

747-400 med 57 stk. i flåten.

• At en Boeing 777 kan cruise

i høyder opp til 43,100 fot eller

13,136 meter.

• Oregon er den amerikanske

delstaten som har flest forlatte

«spøkelsesbyer».

• 24 % av arealet i Los Angeles

består av veier og parkeringsplasser.

• Hver dag sendes det 35 milliarder

e-poster på verdensbasis.

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 4 – 2011 13


14

På kryss og tvers

kristiansand

LokFøRER HARALD HAVRE

Årsmøte i kristiansand

Årets årsmøte ble ikke helt som det

pleier. Vanligvis gjennomføres valgene

til styret og utvalg enstemmig ved akklamasjon.

Men ikke denne gangen.

Vanligvis fører ikke sakene på sakskartet

til særlig høy temperatur blant

medlemmene. Men denne gangen ble

det høy temperatur.

Vanligvis har vi ikke både leder og

nestleder i forbundet vårt på besøk samtidig.

Men denne gangen hadde vi det.

Åpning

Foreningens leder Arnt Reidar Larsen

ønsket velkommen. Han ba forsamlingen

reise seg for å minnes våre to

pensjonister, Nils Pedersen og Bjørn

Thortveit med ett minutts stillhet, som

døde i perioden fra forrige årsmøte.

Blant de andre formelle åpningsprosedyrer

foreslo formannen, Steinar

Vatnedal som møteleder. Steinar ble

valgt ved akklamasjon. Møteleder har

Steinar Vatnedal kan ikke bare kjøre tog,

han er en meget god møteleder også. Som

referenter ble Karl Frode Hansen og Lars

M. Mørkve foreslått og valgt ved akklamasjon.

Øyvind Roger Kile til venstre, er nyvalgt leder i Kristiansand. Her overrekkes han

lederklubba fra avtroppende leder Arnt Reidar Larsen.

han vært før også, og ledet årsmøtet på

en meget god måte.

Valgene

I forbindelse med valgene meddelte vår

sekretær Anders Torbjørnsen, at han så

seg nødt til å trekke seg fra sitt verv av

personlige grunner. Dette ble selvsagt

etterkommet, selv om sekretær ikke

skulle velges i år. Benkeforslag til vervet

var da eneste løsning. Lars M. Mørkve

ble foreslått, noe han ikke umiddelbart

ga sin tilslutning til. Men etter «en tur i

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 4 – 2011

tenkeboksen» ga han sitt ja til forslaget,

og ble dermed valgt ved akklamasjon.

Ellers ble valgene foretatt etter forslag

fra valgkomiteen uten motkandidater,

og derfor valgt ved akklamasjon.

I tillegg til nyvalgt sekretær Lars M.

Mørkve, ble også disse valgt inn i nye

verv:

Leder: Øyvind Roger Kile.

Kasserer: Kolbjørn Bakka.

Medlem Listeutvalget: Dag Sordal.

Verneombud: CargoNet:

Roald Abrahamsen.

Referentene kom raskt i jobb etter å ha blitt valgt. Karl Frode Hansen til venstre og

Lars M. Mørkve.


Alle tillitsvalgte gjør en meget god jobb,

og må regne med å ikke ha mange årene

fri fra tillitsverv før de blir foreslått på

ny. 26 tillitsvalgte skal nemlig til en hver

tid besitte verv, og i Kristiansand er vi

totalt 46 aktive medlemmer.

Stolkilen

Inntektene fra utleie av hyttene dekker

foreløpig ikke utgiftene. Annonseringen

utenfor vårt eget forbund har stort sett

vært fraværende. Men sist høst ble den

nye nettsiden etablert: www.stolkilen.

no. Vi håper den vil spre informasjon

om hyttene på en mye bedre måte enn

tidligere. Bestilling direkte fra nettsiden

arbeides det med å få til. Når dette kommer

på plass kan for eksempel helgetur

bestilles direkte på nettet, når værvarselet

for helga er sjekket på yr.no.

For å dekke underskuddet ble det

diskutert et forslag om å ende eierforholdet

ved å øke forbundets eierandel

noe. Styret la fram et slikt forslag. Det

ble ikke vedtatt av årsmøtet, da denne

saken hadde så stor betydning for

mange av medlemmene.

Mindretallet mener en forskyvning av

eierandelene denne ene gangen vil ha

liten betydning. Særlig når forbundsleder

Øystein Aslaksen forsikrer at NLF

aldri vil komme med et lignende forslag

på et senere tidspunkt.

Øystein Aslaksen har vært leder i NLF

siden 1991.

Resultatet blir nå at et møte er avtalt

om saken mellom de respektive styrer

i foreningen og forbundet for å så på

løsninger som sikrer framtidig eierskap

og drift av Stolkilen.

Forbundsledelsen

NLFs leder Øystein Aslaksen og nestleder

Roald Nyheim hadde begge reist til

Kristiansand for å delta på årsmøtet vårt.

At forbundslederen prioriterer å reise

til årsmøtet har vært sjelden, og når

også nestleder gjør det samme samtidig

Roald Nyheim har vært nestleder i NLF

siden 1991.

blir det i hvert fall en sjelden samling av

ledere i Kristiansand. Vi satte stor pris

på at de kom og representerte forbundet

vårt.

Mye tyder på at begge har besøkt

årsmøtet i Kristiansand som leder og

nestleder i NLF for siste gang. Begge

slutter i styret for Norsk Lokomotivmannsforbund,

og blir lokomotivførere

og pensjonister nå i sommer. De har

hatt sine verv siden 1991.

Vi håper begge to får mange fl otte år i

sin «nye jobb» etter valget i juni.

Stolkilen – NLFs hytter på Sørlandet

Stolkilen ligger i Søgne kommune, 20 minutter fra Kristiansand.

Helt usjenert i Sørlandets fl otteste skjærgård

• 4 Nye helårshytter fra 70 – 90 kvadratmeter med moderne

fasiliteter

• 8 sengeplasser pr. hytte, pluss hems på tre av hyttene.

• Båt med motor til alle hytter

• Passer godt til møter/kurs

• Kort avstand til fasiliteter og attraksjoner

• Svært gode forhold for fi ske­, bade­ og båtaktiviteter.

• For mer informasjon,

ta kontakt med Norsk Jernbanes Turistorganisasjon

Telefon: 23 62 05 20 (man.– tor. kl. 9-13).

www.njt.no www.stolkilen.no

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 4 – 2011 15


Årsmøte oslo

29. mars var det tid for ordinært årsmøte

i Forening Oslo, og for å ta det

beste først: Serveringen. Sånn skal det

gjøres! Etter årsmøteforhandlingene

sto det et flott oppdekket og bugnende

koldtbord og ventet på møtedeltakerne.

Kontrasten til en stabel pappembalerte

pizzaer kunne ikke vært større. Takk til

Iben Høy og Victoria Nyhagen for solid

innsats på kjøkkenet.

Men før vi kom så langt var det årsmøteforhandlinger.

Gjennomført uten

kontroverser av noe slag og rutinert

ledet av Roar Olsen Johannesen (NSB)

og Morten Karlsen (CN), og protokollført

av Ingrid K. Sjødalstrand og Marie

Solberg. Bred dekning av rikets tilstand

ble gitt til de ca. 50 frammøtte av Jan

Even Nystad og Rolf Jørgensen fra forbundsstyret

der vi fikk orienteringer om

situasjonen i persontrafikk, utvik lingen

i godssektoren og forventinger om

utviklingen for arbeidstakere i jernbanesektoren

på nordisk og europeisk nivå.

16

På kryss og tvers

oslo

LokFøRER JøRgEN SUNDt

Det er til dels store lønnsforskjeller

mellom lokomotivpersonalet i forskjellige

europeiske land, noe som gjør at

behovet for samarbeid mellom fagorganisasjoner

på tvers av landegrensene er

viktigere enn noen gang, med tanke på

grenseoverskridende trafikk. Likevel

står vi som lokomotivførere tradisjonelt

sterkere enn mange andre grupper, da

vi har solide tradisjoner for å være organisert.

For å ta ett eksempel: I England

er organisasjonsgraden i samfunnet

generelt på 27 %, mens den blant engelske

lokførere er 95 %. Bilde er ikke

ulikt i flere europeiske land, muligens

med Norge på toppen. Det er et godt

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 4 – 2011

utgangspunkt for å lykkes, men ingen

grunn til å hvile på laurbærene.

Ikke minst har vi en utfordring mot

svenske lokførere som sprer seg på tre

forbund, som opplagt ikke styrker deres

kampkraft og der det florerer av små

«skrotselskaper» av enkeltmannsforetak

der lokførerne er selvstendig næringsdrivende

kontraktører. Slike tilstander

skal vi ikke ha her og det finnes bare ett

bolverk: Organisering!

Det ble også delt ut LO’s 40­årsnål

til fem av våre medlemmer. Rolf Jørgensen

delte ut nål og diplom sammen

med noen ord til takk for mange års

innsats.

Terje Johansen (t.h) tildeles LOs 40-årsnål og får hederlig omtale av Rolf Jørgensen for

sin lange uegennyttige og utrettelige innsats gjennom mange år og først og fremst som

mangeårig leder av Region Øst, forløperen for dagens Foreninger i Oslo, Drammen,

Hamar, Skien og Østfold. (Foto: Jørgen Sundt).

Fem 40-årsjubilanter: F.v. Reidar Saksgård, Tor Kristian Andersen, Terje Johansen, Arvid Kjekshus og Arvid Herland.

(Foto: Jørgen Sundt).


Solfylt skidag i Hafjell

Omlag hundre skiglade jernbaneansatte

deltok da NSB Drift Østland inviterte

sine ansatte, med familier og venner på

vinterdag i Hafjell. NSB sto for tog og

reise til Hafjell, samt bevertning underveis.

Heiskort og godt humør måtte

deltagerne besørge selv, noe folk greide

helt utmerket.

De aller skarpeste, eller heldigste,

hadde også mulighet til å vinne heiskort

ved å gå seirende ut av quizen som ble

arrangert på turen nordover.

Deltagerne reiste med chartertog fra

Oslo til Hunderfossen og ble busset

videre derfra til skianlegget, som denne

dagen lå badet i solskinn. Toget stoppet

på flere steder underveis og plukket opp

deltagere.

Ole Vidar Johansen var hyret inn som

selvskreven turgeneral. En oppgave han

hadde full kontroll på der han sørget for

at både store og små fikk tursjokolade

og lefser og generellt ble tatt godt vare

på. Til og med gave til et bursdagsbarn

som tilfeldigvis var med på turen hadde

han tenkt på, så her var ingenting overlatt

til tilfeldighetene. Arrangementskomiteen

med Ole Vidar i spissen rigget

seg til på samlingsplass på Mosetertoppen,

med griller og kaffetermoser,

og sørget for servering av pølser til folk

som kom innom for en «pitstop». Sten

Kristian Bøkestad Palmesen, som var

Osloforeningens alibi i arrangementskomiteen,

var grillmester og serverte

pølser med ketshup.

Folk var i utgangspunktet oppfordret

til å ha med ta med mat og drikke

selv, det er jo tross alt grenser for hvor

hvor mye Ole Vidar og co skulle greie

å frakte med seg opp til 800 meters

høyde, men utrolig nok hadde de fått

med seg nok til å mette alle hundre.

Samlingplassen var velegnet også

for de minste barna, med lekeplass og

«minisktrekk» og akemuligheter. Det

er også mulig å kjøpe enkeltbilletter ti

Gondolen i Hafjell og ta den både opp

og ned, slik at verken ski eller skiferdigheter

var påkrevd for å delta på denne

turen. Hvis det blir flere turer som dette

i framtiden kunne det vært en ide å

opplyse om dette, slik at småbarnsfamiliene

også blir fristet til å delta.

Etter vel 5 timer i bakken nådde alle,

Fornøyde lokførere med venner koste seg i strålende solskinn under NSBs vintertur til

Hafjell. På bildet Lars Fossvold, Thor Otto, Malin Pedersen og Atle Føre.

noen riktignok med knappest mulig

margin, bussen tilbake til Hunderfossen

og toget hjem.

Lokførerne som deltok er veldig fornøyde

med et flott initiativ og velykket

arrangement både sosialt og sportslig.

Vi håper at dette blir en tradisjon vi kan

glede oss til også til neste år.

Grethe Thorsen

Turgeneral Ole Vidar Johansen passer på at alle holder en forsvarlig avstand til plattformkanten

i påvente av at tog 45 skal passerere Hunderfossen holdeplass.

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 4 – 2011 17


Årsmøte Lokomotivpersonalets

forening

bergensbanen

Årsmøtet for lokomotivpersonalet på

Bergensbanen vart gjennomført på

Hotel Terminus 23.mars, med kring

20 av medlemmane tilstades. Vanlege

årsmøtesaker vart gjennomført, og lokomotivførar

Rune Michelsen fekk nål og

diplom etter 40 års medlemskap i LO.

Det har vore eit stabilt år på alle

måtar, og soleis også med medlemstalet

som held seg i like overkant av 80.

Styret sin samansetjing for 2011 består av:

Leder Per Einar Landro NSB

Nestleder Oddvar Dalen NSB

Sekretær Rune Michelsen NSB

Stedstillitsv. Voss Ottar Kløve NSB

Stedstillitsv. Ål Olvar Holeplass NSB

Kasserer Leon Trovåg CN

Styrem. CN Idar Eikeland CN

Styrem. CL Knut Opheim CL

Styrem. Tom Bjørndal NSB

18

På kryss og tvers

bergen

kNUt oPHEiM

Lokfører Rune Michelsen får nål/diplom

hjå forbundsleiar Øystein Aslaksen etter

40-års medlemsskap i LO.

Årskonferanse i cargolink

Lokomotivpersonalet i Cargolink gjennomførte

sin årlige konferanse i Oslo

27. mars. I underkant av 20 av lokførarane

møtte på konferansen som vart leia

av Øystein Aslaksen og Rolf Jørgensen

frå NLF.

Aslaksen og Jørgensen informerte om

«rikets tilstand», og det vart ein liten

debatt om vårens lønsoppgjer, som er

eit sokalla mellomoppgjer med kun løn

på forhandlingsbordet. Vidare vart det

lagt fram lønsstatistikk for 2010/ 2011,

som syner at førarane i Cargolink ligg i

det øverste sjikt.

Eit anna viktig punkt på agendaen var

å få organisasjonsarbeidet i Cargolink til

å fungere betre. Det vart difor bestemt

å skipa eit forhandlingsutval, som skal

bestå av hovudtillitsvald, hovudverneom­

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 4 – 2011

bod, og leiar av STU. Dette forhandlingsutvalet

skal ha jamlege møter med leiinga

i Cargolink, der også representantar frå

NLF skal vere med på møta frametter.

Etter valet synte det seg at forhandlingsutvalet

for 2011 skal bestå av Trond

Helland. (hovudtillitsvald), Eivind

Kvitne (hovudverneombod) og Håkan

Gustavson (leiar av STU)

På vegne av kollegaane i Cargolink

ynskjer eg lukke til med mykje godt

arbeid, og ynskjer samstundes å takka

Trond Nerhus og Alf Saxlund for jobben

dei har gjort som hovudtillitsvald/vara i

tida som har gått.

Rep-kurs el-18

Ikkje lett å løysa parkeringsbremsen

på el­18, når loket står til plattform.

Lokførar O. Holeplass tok utfordringa.

Avtroppande tillitsmenn får gåvehelsing for vel utført arbeid hjå foreiningsleiar Per Einar

Landro. Frå venstre: Willy Hallseth, CN – Bergen, Per Einar Landro, Martin Kyte,

NSB – Voss, og Torstein Trå, Cargolink – Voss.


Drammen

iNgER MARiE t. boRUD

Historiske flirt

Den 25. mars var det pressevisning av

nytt togsett i Drammen. Dagen da Drammen

ble satt på kartet. Undertegnede var

så heldig å få være med på pressevisningen,

og der var det flust av fintfolk. Selveste

NSB­høvdingen Einar Enger var på

plass, sammen med persontrfikkdirektør

Tom Ingulstad, informasjonsdirektør

Åge Kristoffer Lundeby og selvfølgelig

samferdselsminister Magnhild Meltveit

Kleppa, for å nevne noen. Det var dekket

på med snitter, kaker og mineralvann

i lange baner. Alt for å gjøre journalistene

og direktørene gode og mette. Etter

en kort frokost ble vi busset fra kompetansesenteret

til den nye hallen der

skjønnheten befant seg.

Dette er framtidens togsett, og blir

vår arbeidsplass i mange år framover,

så jeg var jo litt nysgjerrig på hvordan

togsettene var utformet med tanke på

arbeidsmiljø.

I følge hovedvernombud i NSB, Stein­

Erik Olsen blir førerrommene «lydtette».

Max 70 desibel i støy gjør at NSB har de

strengeste krav til støynivå i hele verden,

og i følge Stadler skal Flirt klare brasene.

I dag sliter man litt med å oppfylle disse

– Dette blir et bra arbeidsmiljø for lokomotivførerne!.. sier samferdselsminister

Magnhild Meltveit Kleppa, til Lokmandstidende.

– Dette blir et bra arbeidsmiljø for lokomotivflørerne!.. sier samferdselsminister

Magnhild Meltveit Kleppa, til Lokmandstidende.

kravene, og det kan det være et alternativ

å gå ned på vindusstørrelsen for å få

redusert støy.

Når det kommer til trekkraft, så kan

denne måle seg med El 18 med maks

240kN og bremseprosent på 160. Jeg tror

vi vil få morsomme dager på «kontoret».

Ny reise for NSb

Settet er virkelig en flørt, det sjarmerte

meg i hvert fall. Flirt har faktisk vunnet

første plass i designprisen i 2011. Av tidligere

vinnere kan vi nevne Rolls­Royce

og Mercedes. Det bør vel imponere med

tanke på at dette er den største investeringen

i NSBs historie, og samlet kan

investeringene måle seg med hovedflyplassen.

Flirt skal erstatte mye av det materiellet

vi har i dag, og bra er det. Nå er ikke våre

reisende på enkelte strekninger bortskjemte

med tanke på materiell, men nå

skal det bli bedre. Flirt skal erstatte gamle

tog på strekningene: Skien­Lillehammer,

Kongsberg­Eids voll, Drammen – Dal og

Skøyen­Kongsvinger. I løpet av 2012 vil

det fra uke 9 komme ett togsett hver uke.

I løpet av ett år vil det bli tatt stilling til

opsjonen på 100 sett til. NSB har også

samarbeidet med flere av landets «handikapforeninger»

for å få til et best mulig

togsett for alle. 60 % av gulvene er senket

og tilpasset standard plattformer i Norge,

og toget har et stort, og flott handikaptoalett.

opplæring av lokførere

Kursingen vil vare over 10+3 dager, og

vil inneholde teori, simulator­ og øvelseskjøring.

Dette vil bli gjort fortløpende

etter hvert som togsettene kommer til

Drammen. Får å få kursingen til, har det

blitt bestemt sentralt at fra ruteendring

2012 vil vi ha rene intercity­ og lokalturer

for å få kabalen til å gå opp. Dette

er kun midlertidig for hurtigst mulig å

få opplært alt personalet. Da togsettene

først skal innfases på strekningen Skien­

Lillehammer, vil personalet som har slik

kjøring få kurs først.

Stort, romslig førerrom med plass til kjørerlærer bak stolen

på høyre side.

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 4 – 2011 19


På kryss og tvers

trondheim

kalktog fra Verdal

For en stund siden så jeg et Peterson Rail

tog «på ville veier». Dvs jeg hadde da

ikke sett Peterson Rail på Bergsgrav før,

så hva hender? Det viser seg at brentkalk

fra Verdal nå skal fraktes med tog i stedet

for båt. Endestasjonen er Örnsköldsvik

nord for Sundsvall. Toget gikk via Hell

og Meråkerbanen. Det består av containervogner,

og 16 spesialbygde containere

for brentkalk. Det skal være billigere og

raskere, og mer miljøvennlig enn båttransport.

Lokfører på den første turen

var Peter Flink, og det er meningen at

det skal gå ett tog i uken.

ombygging på trondheim

stasjon

Det har lenge vært bebudet at det skal

skje store ombygginger på Trondheim

Stasjon, men de har latt vente på seg.

Nå er man endelig i gang. Sjøl om det

blir mye omkalfatring for de reisende,

så er det bedre at det skjer nå enn i

vinterføre.

Jeg har ikke sett tegninger av ny

stasjon, men det skal bli hotell på

vestsiden – der det tidligere var personalkantine.

Midt over stasjonen skal det

bygges gangbro over sporene og bygningene,

til kaia og Rockheim.

«Plutselig vår» – snøsmelting

og andre problem

Mange steder har vel opplevd rask vår

med stor snøsmelting. Det ahr i alle fall

kommet melding fra mange steder om

stengte veier og jernbanestrekninger.

Når dette skrives er Nordlandsbanen/

Trønderbanen stengt ved Hell og Rørosbanen

er også stengt. Ved Hell sporet et

togsett av i 2009 da en steinblokk på 2,7

tonn raste ned på sporet. Nå er sporet

stengt for å rydde området og bygge opp

igjen fyllingen. En steinmasse som var 10

meter høy og 20 meter bred har rast ut.

20

LokFøRER kJELL S. JoHANSEN

Kalktoget på vei til Verdal.

Strømsatt gjerde eller jording?

Heldigvis har vi ikke fått større

av sporinger, og ingen er skadet. Vi stiller

likevel spørsmål ved vurderingene

av om det er sikkert å kjøre tog i noen

tilfeller. Overfor Skatvall er det sagt at

lokfører så luft mellom sviller og pukk,

men at dette bare ble avvist av togleder.

Det var en vaktmann på stedet, som

ikke stoppet toget, og som Togleder

stolte mer på enn føreren. Ved et tidligere

tilfelle med sterk vind, blåste et

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 4 – 2011

tre overende. Det raste ned fra toppen

av en skjæring og ned i sporet, rett

nord for Vikhammer stasjon. Tog 384

braste inn i tømmerstokken og den fant

et svakt punkt i fronten, ved lyktene.

Stokken gikk rett gjennom tynne plater,

og stanset først i førerstolen. Kun flaks

reddet føreren, Georg Knudsen, fra å

bli skadet. Det er andre gang på få år

at trær har trengt inn i førerrommet på

T-92-sett.


Det rives med bra framgang. Tømmerstokk rett inn i førerstolen.

Også kunsten blir revet.

Undergravd spor – et varsel på hva som kommer.

Området ved frontlykta ble spiddet.

Utrolig flaks at ingen ble skadet.

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 4 – 2011 21


Det er ekstremt billig, men beregn god tid om du vil reise med tog i India. Forbered deg

på et lite eventyr. Og er du kvinne, så ta med småpenger til shopping i damekupeen.

Det er kaotisk og folksomt på Chhatrapati

Shivaji Terminus, tidligere

kjent som Victoria Terminus eller

Bombay VT. Dette er i dag den mest

sentrale jernbanestasjonen i Mumbai

og er hovedkvarter for jernbanen i det

sentrale India (Central Railway). Den

betjener både langdistansetrafikk og

Mumbais nett av forstadsbaner.

Effektive Dabbawallar

På perrongen er en gjeng hvitkledde

arbeidere, kalt dabbawalaer, i gang

med å sortere esker, bager og poser i

ekspressfart. Det er folk som frakter

lunsj i matpakker til kontorfolk i byen.

Det er til sammen 4­5000 dabbawallaer i

Mumbai. De er alle fra samme kaste, og

få av dem har utdanning. Effektiviteten

er imponerende. Daglig frakter de rundt

200 000 matbokser. Ifølge tidsskriftet

Forbes har de en ekstrem punktlighet og

regnes for å være ett av de mest effektive

transportsystemer i verden.

Lokfører Singh

Helt framme i toget møter jeg lokfører

Det er folk overalt på Victoria Terminus i Mumbai.

22

På skinner i india

Tekst og foto av Nina Hanssen

Lokfører Tej Pal Singh tjener rundt 4000 kroner i måneden og er fornøyd med det.

Tej Pal Singh. Han har jobbet 16 år

som lokfører på forstadsbanene i og

rundt Mumbai. Han er rutinert og i godt

humør da vi kommer på besøk.

– Hva slags arbeidsbetingelser og

lønn har dere her? Er du fagorganisert?

Herr Singh smiler. Nei, han har

aldri vært organisert.

– No trade union, sier han. Men er

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 4 – 2011

glad for å jobbe i jernbanen. Familien

hans har jobbet på jernbanen i generasjoner,

og det var naturlig for han å bli

lokfører.

bra lønn

– Livet går sin gang. Jeg gjør jobben min

og får lønn til meg og familien, forteller

han.


Folk med kreft eller funksjonshemmede har egne vogner på togene i Mumbai. Lokfører Tej Pal Singh har jobbet 16 år på

jernbanen.

Lønna for en lokfører med 16 års

ansiennitet er rundt 35.000 Indiske

rupier. Det tilsvarer litt over 4000 kroner

i månedslønn uten noen ekstra tillegg.

Singh er fornøyd med det. Mange

arbeidere i India tjener langt mindre.

– Jeg får egentlig ikke lov av ledelsen

til å kommentere så mye om arbeidsforholdene,

men skal du være med toget,

så hopp inn. Det er ganske travelt nå,

og vi må få toget i gang, sier han og starter

kjøretøyet. Han bøyer seg ut fra den

åpne døren i det han passerer meg:

– Husk at du må inn i damevognen

hvis du ikke har førsteklasse­billett,

roper han og vinker blidt til meg. Det

gjør også mennene som henger ut fra de

ulike kupeene. Jeg smiler og vinker tilbake

og ser samtidig at dabbawallarene

løper over skinnegangen med alle sine

sorterte esker og bokser på hodet.

De hvitkledde bærerne, kalt dabbawallae, henter og bringer

200.000 lunsjbokser daglig i Mumbai.

Hektisk

Den hvitkledde arbeidstokken er snart

borte. Dagens lunsj er sikkert servert

før jeg har funnet riktig tog. Men de

vakre, vennlige menneskene fascinerer

meg mer enn togene i dag. Flere hundre

mennesker sitter på gulvet i ventehallen.

Perrongene fylles og tømmes i et

forrykende tempo.

Funksjonshemmede og kreftrammede

med egne vogner

Det fins forskjellige standarder på togtypene.

De er stort sett delt inn i 1. og 2.

klasse, med eller uten luftkondisjonering.

Men det finnes også flere andre delinger

skal jeg snart oppleve. Vognene er merket

med førsteklasse, kun damer og herrevogner,

men det er også egne vogner for folk

som er funksjonshemmede eller har kreft.

Folk ser triste ut i den vognen. De fleste

businessmenn reiser med førsteklasse,

men det er mest liv og røre i damevogna.

Her er det også muligheter for shopping,

merker jeg raskt. Kvinner og menn som

selger vaskekluter, såpe, smykker eller

andre tradisjonelle kvinneting viser frem

og prøver å selge sine varer.

kjører med åpne dører

Det er imponerende når selgerne går

gjennom vogna med varene på hodet.

Her er det ingen som presser på deg

varer. Og det er mange som titter nysgjerrig

på en hvit turist som sitter midt i

blant kvinner og barn. Det er som en stor

familie der kvinnefelleskapet er sterkt.

Jeg blir kjent med kvinner fra ulike

samfunnslag. Noen prater engelsk, andre

har bare kroppsspråk. Selv selgerne

som kommer fra de laveste klassene og

ikke snakker engelsk er hyggelig mot

Folk henger gjerne ut av togene i India uten dører og vinker.

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 4 – 2011 23


I kvinnevogna er det en egen stemning og kvinnefelleskap.De hvitkledde bærerne,

kalt dabbawallae, henter og bringer 200.000 lunsjbokser daglig i Mumbai.

vinterfuglen i sommerland. Noen damer

morer seg over at jeg tester ulike frukt

og snacks som tilbys underveis. Jeg føler

meg trygg og bryr meg ikke om hvor

toget kjører. Jeg har billett, ingen andre

I kvinnevogna kan du shoppe hvis du vil.

Bombay VT tidligere kalt Victoria Terminus i Mumbai, er den

travleste stasjonen i India.

24

mål enn å oppleve India på skinner. Alle

dører er åpne under hele turen og det er

vanlig å henge utenfor. Det er glitrende

for en fotograf og jeg har heldigvis 16 GB

på minnekortet.

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 4 – 2011

Etter terrorangrepet i Mumbai er det mange

sikkergetsvakter på jernbane stasjoner. Folk

med kreft eller funksjonshemmede har egne

vogner på togene i Mumbai.

billige billetter

Toget snegler av gårde, og jeg får stadig

nye togvenner i kvinnevogna. Det er

som å besøke folk på hjemmebane.

Det er ingen andre turister her, men jeg

De fleste selgerne bærer varene på hodet selv om toget rister.

I India er det egne vogner for kvinner og menn.


kommer tettere på vanlige folk . Toget

er Indias tryggeste transportmiddel og

togene er usedvanlig presis. Og for en

vestlig lommebok er det latterlig billig å

reise med tog i India.

En førsteklasses togbillett på en

200 km lang reise vil koste deg 725 INR

(ca. 150 kroner), mens en 2. klasse på

Det er ingen dører verken for lokfører eller passasjerene

på lokaltogene i India.

samme strekningen vil koste deg 54 INR

(ca. 10 kroner). Billetter må alltid reserveres

på forhånd på stasjonen, men jeg

møter ingen kontrollørere. For å utforske

fasilitetene veksler jeg mellom de ulike

vogner, men en 16­årig gutt som snakker

godt engelsk advarer mot at det vil

bli ekstremt dyrt om jeg blir tatt med en

De er stemningsfylt når toget snegler seg over broen ved Dudsagar Falls i Goa, India.

2.klassebillett på første klasse. Han går av

og viser vei i riktig vogn så jeg slipper bot.

For en togelsker er India et paradis

og jeg storkoser meg og glemmer tid og

sted denne dagen. Det er mørkt når jeg

går av toget ved Churchgate togstasjon

i Colaba, men jeg føler meg rik. Rikere

enn jeg har følt meg på lenge.

Togene går sakte men sikkert i India og det er vanlig å hoppe av og

på i fart hvis man har det travelt.

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 4 – 2011 25


SPOR-

KRYSS

2011

Sporkryss i

Lokomotivmands tidende

Send inn løsningen og vær med

på trekningen av et gavekort ved

utgangen av året.

Adressen er:

Lokomotivmands Tidende,

Svingen 2, 0196 Oslo og merk

konvolutten Sporkryss nr. 4.

26

LØSNING

SPOR-KRYSS

NR. 1 - 2011

Her kommer løsningen fra

forrige nummer:

LøSNiNg SPoR-kRySS NR. 3 – 2011

K I N F B

K L A S S E F Ø L E L S E N

O V E R T I D S N E K T

S K A L A N E D E R L A G

O L E G E N T E L L

S M E L L E R U T A R T E

O R Ø V E I E L I F

S T I V I S M E L T E S

I S I S T E E N T I E

A V T A L E N N U E R

M E T E R D E L T A R

F A R E R F E R I E R E R

N N | N E S O

U N D E R S L A G S D Ø M T

S E O B L A T E R O E

U F I N E E R Ø V E R

O S E R S I L M I N E

G R E V E N N O R M E R

B R Ø N N E N U E R

R U E R E N S A R A

N O R D E N A D R I V

D D T U F A R B A R L L

E T O S I O A L L E

S T A S J O N S B Y G G E T

TOG GUD

YRKE

JERN-

BANE

LUER

MESTER-

SKAP

DIETT

TETT-

STED

TO

OPPGI

TAXI-

TILBUD

INSTR.

MATE

OBS

BY

PIR-

KETE

FRA EU

MARINE-

FARTØY

SKALA-

ENE

OMRÅDE

SIGD OG

HAMMER

TJUV-

GODS

VOGNER

STRUT-

TE

RYDDE

REK-

LAME

ENDE-

PUNKT

PLANET

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 4 – 2011

INSTRU-

MENT

LIKE

OVER-

HODE SNODIG

AVIS DRIKK

PLEIE

KEISER

BLOMST

VOTERE

PLANTE

NEPE

LIKE

FØLER VEDTA KRAFT

MÅL DYRET

HØY-

TIDEN

MÅL

UTLØP

MØBEL-

DEL

MASKIN

MOR-

SOMME

STOR-

VILT

FEIDE SPRE

MÅL

TENNE

OPP

DIKT

TALL

MOT-

VILJE

FUGLEN

FLÅTE BAR

HEST

FLYR

AV

NEST

NAZI-

ORG

MANUS-

ENE

50

GLIS

TING

BRYT-

ERNE

TITTE DYR

ROGN

LETE

JØKEL LIKE

FEM LEVER EDEL

RADIEN

TULL

MOB-

BING

YR

SLEKT-

NINGER

ÅSSIDE ØY

GUTTE-

MERK-

NAVN

VARMT

YTE

ER

FISK TONN

STILE

LAND

LUS

STRØK

VEKT

FURU-

VED

AUTO-

GRAFEN

LIKE


BIL-

FABR.

RYKTE

MAT-

PAKKE

HISSER

OPP

JERN-

VARE

ROMER-

TALL


Postkort fra gamle dager

Nå er turen kommet til Trøndelag, og da tar vi med to bilder fra Leangen stasjon, et sommer- og et vinterbilde. De er uten årstall,

så kanskje det er noen trøndere som kan stadfeste årstallene? Til slutt er det to oversiktsbilder fra Verdalsøra og Hommelvik.

Otto

Bildet i dette nummeret er

ikke et «moro-bilde», men

et bilde fra den tragiske

naturkatastrofen som

rammet Japan med både

jordskjelv og tsunami.

Bildet har vi fått gjennom

ITF og viser et helt tog som

er blitt kastet av skinnegangen.

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 4 – 2011 27


LOKOMOTIVPERSONALETS

FORENING BERGENSBANEN

Takker hjerteligst for mottatt

blomsterhilsen i forbindelse med

min 85 års dag.

28

Hilsen Odd Johan Olsen

Pensjonert lokomotivfører

LOKOMOTIVPERSONALETS

FORENING OSLO

Takk for nydelige blomster samt

hyggelig telefonsamtale med

Johan Ruud på min 75 års dag 12.

mars.

Med vennlig hilsen Paul M. Bryn

Pensjonert lokomotivfører

LOKOMOTIVPERSONALETS

FORENING DRAMMEN

Tusen takk for fine blomster, som

jeg fikk i anledning min 85­årsdag.

Hilsen Gunnar Pedersen

Pensjonert lokomotivfører

LOKOMOTIVPERSONALETS

FORENING OSLO

Hjertelig takk for blomsterhilsen

på min 80 års dag.

Hilsen John Berger

Pensjonert lokomotivfører

TAkk

NSB/CARGONET A/S BERGEN

V/LOKFØRERLEDER TROND

HANSEN

Tusen takk for flott gave ved markering

av min 25­års ansettelse i

NSB/CargoNet.

MELDTE DØDSFALL

DØDSFALL MELDT ETTER 28. MARS 2011

Med vennlig hilsen

Ivar Sundsdal

Lokomotivfører CargoNet, Ål

LOKOMOTIVPERSONALETS

FORENING OSLO

Nu har jag varit pensjonist i ett

halvt år, trivs gott med tillvaron,

men jag saknar er alla, mina arbetskamrater.

Vill med detta tacka

NLF, Osloforeningen og Michael

Tung för all hjälp i samband med

min pensionering, och ett stort

tack för present, blommor och den

fina årsfesten jag vart bjuden på.

Hilsen Barbro Strömqvist

Pensjonert lokomotivfører

LOKOMOTIVPERSONALETS

FORENING TRONDHEIM

Hjertelig takk for blomsterhilsen

på min 80 års dag.

Hilsen Hilmar Knudsen

Pensjonert lokomotivfører

Pensjonert lokomotivfører Otto Hammer død 02.11.10

” ” Torbjørn W. Hagren død 15.11.10

” ” Jostein Erdal død 28.12.10

” ” Aage Pedersen død 02.01.11

” ” Arvid K. Arnesen død 18.03.11

” ” Odd G. Langvik død 28.03.11

” ” Finn Magnussen død 07.04.11

” ” Wilfred Farsund død 10.04.11

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 4 – 2011

LOKOMOTIVPERSONALETS

FORENING HAMAR

Tusen takk for blomsterhilsen i

forbindelse med mitt sykefravær.

Hilsen Annar Mausethagen

Lokomotivfører

LOKOMOTIVPERSONALETS

FORENING DRAMMEN

Hjertelig takk for blomsterhilsen

og hilsen fra kollegaer i Drammen

og Kongsberg vedrørende min

sykdom.

Vennlig hilsen Arild Uggla Olsen

Lokomotivfører

NSB DRIFT OG LOKOMOTIV-

PERSONALETS FORENING

OSLO

Tusen takk for blomster og gaver i

anledning min sykdom og avgang.

Hilsen Jan J. Sletner

Pensjonert lokomotivfører

LOKOMOTIVPERSONALETS

FORENING BERGEN

Hjertelig takk for den fine blomsterhilsen

jeg fikk på min 85 års

dag.

Hilsen John Skaalevik

Pensjonert lokomotivfører


FORBuNDSSTyRET

Øystein Aslaksen: Mob. 92 02 26 50

Roald Nyheim: Tlf. 62 57 77 69

Mob. 92 02 23 01

Oddvar Dalen: Tlf. 55 16 68 53

Mob. 91 66 63 51

Eirik Larsson: Tlf. 51 54 13 01

Mob. 95 24 70 95

Rolf Jørgensen: Tlf. 22 61 72 39

Mob. 91 67 99 98

Jan-Even Nystad: Tlf. 64 87 33 68

Mob. 91 83 27 23

Kjell S. Johansen: Mob. 90 07 99 86

Vernekoordinator: Stein-Erik Olsen: Tlf. 63 83 23 42

Hvor er dette?

Mob. 91 62 75 77

A

B

LEDERE I FORENINGENE

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 4 – 2011

Forrige nr.

Berkåk stasjon, Dovrebanen. (Foto: T. Fagerheim)

Hommelvik stasjon, Meråkerbanen. (Foto: T. Fagerheim)

Oslo: Michael J. Tung Tlf.: 22 32 61 75

Mob.: 91 65 30 93

Drammen: Jan Heine Borgen Mob.: 91 38 50 46

Østfold: Svein Sembom Tlf.: 69 18 86 77

Mob.: 92 63 84 85

Hamar: Svein Magne Morken Mob.: 91 73 91 41

Skien: Jan Åge Fanebust Mob.: 92 86 45 66

Kristiansand: Øyvind Roger Kile Mob.: 90 20 76 11

Stavanger: Knut Sigve Stene Tlf.: 51 62 62 34

Mob.: 99 10 42 67

Bergensbanen: Per-Einar Landro Tlf.: 56 31 18 40

Mob.: 91 66 63 43

Trondheim: Kjell S. Johansen Mob.: 90 07 99 86

Nord: Torbjørn Antonsen Mob.: 95 85 59 47

Narvik: Joar Bruland Mob.: 91 13 80 53

Administrativt: Ove-Johnny Velle Mob.: 91 65 03 14

29


Nb! Husk å melde fra om adresse-endring.

Returadresse: Norsk Lokomotivmannsforbund, Svingen 2, 0196 Oslo

Gunnarshaug AS

More magazines by this user
Similar magazines