Yrkestrafikk 6-2010 - Yrkestrafikkforbundet

ytf.no

Yrkestrafikk 6-2010 - Yrkestrafikkforbundet

TIDSSKRIFT

FOR ANSATTE INNEN

GODS- OG

PERSONTRAFIKK

I Sverige blir det forbud mot å

hindre fri konkurranse i kollektivtrafikken

Kø for å bli bussjåfør

i Hordaland

– fylkeskommunen

spanderer førerkort

yrkes

Sørlandet samlet for

kontantfrie busser

trafikk Nr.

6

desember

2010

55. årgang


YTF-leder i avdeling 2, nestleder i YTF sentralt og konserntillitsvalgt i Tide, Frode

Sælen sammen med Jannice Stople, som er HR direktør i Tide og en sentral person i

sykefraværsprosjektet.

Ledelsen i Tide har erkjent at skal man ta

opp kampen med fravær, så må tiltakene

være mange og varierte. Derfor har de inngått

en avtale med de ansatte om å gjøre et

løft i fellesskap. Og et av hjelpemidlene til

å gjennomføre det løftet, er en mangfoldig

helseforsikring. Forsikringen har selvsagt

som primærmål å få folk raskere i jobb igjen

etter et sykefravær, og dermed også å redusere

sekundærplager som kan oppstå i helsekø

og i påvente av behandling. Passiv sykemelding

/ ventetid på behandling reduseres

betydelig ved at tilbud skal gis inne 14

dager. I tillegg har forsikringen et forebyggende

element ved at den gir kiropraktorbehandling,

fysioterapi, napropati, og de vanlige

spesialistundersøkelser og behandlinger.

Forsikringen har også rehabiliteringstilbud

og behandling ved rusavhengighet.

Men uten en aktiv innsats fra de ansvarlige

for å styrke nærværsarbeidet, så kunne en

slik forsikring fort blitt en hyllevarmer.

– Derfor er det satt i gang ulike tiltak for å

gjøre de ansatte kjent med mulighetene i

forsikringen. Ansatte som har hatt nytte av

forsikringen, er veldig fornøyde og er gode

ambassadører for å få andre til å ta ordningen

i bruk forteller Janicke Stople, som er

HR-direktør i Tide. «Vi jobber målrettet

med å styrke selskapets nærværsledelse

gjennom ulike tiltak. Økt nærvær øker sjansene

for at forsikringen forlenges. Det er

derfor viktig at vi bruker dette året til en

helhetlig satsing, der helseforsikringen er ett

tiltak.»

I første omgang har bedriften tegnet forsikringen

for ett år med opsjon på ett år til.

Bruken blir fulgt nøye opp og registrert og

det blir spennende å følge utvikligen til

bedriften og se deres analyser om lønnsomheten

av en slik forsikring.

Ansatte

og ledelse

med felles

krafttak i Tide

Bedriften har tegnet helseforsikring

for 2000 ansatte

for å få sykefraværet ned

Forsikringsordningen startet

opp i august og den aktive bruken

i den første måneden var:

Forebyggende behandling,

fysioterapeut / kiropraktor.

13

Legespesialist :

5

Diagnostikk

3

Y r k e s t r a f i k k

6•2010

3


Y r k e s t r a f i k k

Forsidefoto: Inger Anne Hulbækdal

6•2010

4

Helsefarlige verkstedgulv

Felles krafttak i Tide

Send oss din

e- postadresse

og vinn en PC

Mange verkstedgulv er belagt

med belegg som inneholder

giftige stoffer. Disse stoffene avgir

gasser under visse forhold, som

ofte forekommer på et bilverksted.

Alle disse stoffene står på

OBS-listen hos Statens Forurensningstilsyn.

Sørlandet samlet for kontantfrie busser

Bom stopp

for gassbiler

Lange køer på fergeleie og både

personbiler og tankbiler risikerer å

bli stående over flere avganger

med ferger på grunn av regelverket

som sier at dersom det er mer

enn 20 biler før gassbilen kommer

inn på ferga, må den stå

igjen. Kommer det en gassbil på,

risikerer flere personbiler stå igjen

på fergeleiet.

side 32

side 12

Det har vært sju bussran på ett år

i Kristiansand. Sjåførene er redde

og det er ingen vei tilbake med

den eneste løsningen sjåførene ser:

Kontantfrie busser!

side 21

Flere rasteplasser

til godssjåførene

En av de største belastningene for

våre godsvilsjåfører, er at de

mangler et sted å stoppe, de

mangler steder å gå på do, de

mangler steder å få seg en dusj og

en posjon sunn mat.

side 37

Forbud mot å hindre

fri konkurranse

I Sverige går man nå vekk fra det

kollektivtrafikksystemet de har

med trafikhuvudmän, som i dag

er organisert på samme måte som

fylkeskommunenes administrasjonsselskaper

i Norge. Systemet

er ønsket langt vekk av næringen

og de ønsker velkommen en ny

lov som i korte trekk går ut på fri

konkurranse i buss, tog, sporvogn-

og banetrafikk. Men hvordan

det hele skal organiserer, er

det mye usikkerhet omkring foreløpig.

side 27

Spennende

endringer i Sverige

«Spennende endringer i Sverige»,

kommenterer administrerende

direktør Helge Leite i Unibuss

om den nye kollektivtrafikkloven,

som gir tilnærmer fri

konkurranse. Spesielt positivt er

det at selskapene får ansvar for

markedet, mener Leite, som

mener at dagens system med

bruttoavtaler ikke kan overleve i

lengden i Norge heller.

side 29

I trafikkselskapet Tide i Bergen

tar man opp kampen mot sykefravær.

Og et av hjelpemidlene

er en sykeforsikring som påvirke

det forebyggende og skal gi rask

behandling for å fkorte ned

sykemeldingstiden.

side 3

Mange av YTFs medlemmer har skaffet seg e-postadresse som de ikke

har varslet YTF om. For at YTF skal få en bedre skriftelig kommunikasjon

med medlemmene, er e-posten et effektivt virkemiddel.

Som en «gulerot» trekker YTF ut vinner av en PC blant de medlemmene

som sender sin e-postadresse til YTF innen 1.1.201.

side 6


Fagforbundet på Bybanen

synes seg uverdig provosert av YTF

«.......Det tredje forbundet i denne farsen er YTF, et

forbund utenfor LO-familien, skriver bladet Fri Fagbevegelse

i en artikkel om Fagforbundets kamp for å

få en annen tariffavtale for vognførerne på bybanen i

Bergen. «YTF har satt signaturen sin på en avtale

uten å erkjenne det faktum at vi faktisk er vognførere

og ikke verken bussjåfører eller lastebilsjåfører. Hvis det

er slik man skal prøve å skaffe seg medlemmer, ved hjelp

av metoder som man ikke forbinder med demokratiske,

er det en skivebom av uante dimmensjoner. At forbund

fra andre bransjer skal diktere overfor oss hva som er

riktig fagmiljø å tilhøre, faller fullstendig på steingrunn

og er en provokasjon uverdig fra de forbund som mener

noe annet».

De understreker at YTFs (som i følge Fagforbundet

skal være fra en annen bransje) bidrag i denne saken

er urovekkende. Dette urovekkende bidraget er en

protokoll mellom Transportbedriftenes Landsforening

og YTF. Norsk Transportarbeiderforbund (LO)

har forøvrig undertenget en identisk protokoll hvor

de i erkjennelse av at Bussbransjeavtalen ikke er tilstrekkelig,

gis gode muligheter til tilpasninger.

Denne avtalen avskyr altså Fagforbundet og deres

medlemmer, og hindrer dermed seg selv i å få bedre

tilpasset arbeidsforhold, og gir i fra seg en del goder

på medlemmenes vegne.

Fagforbundets forsøk på å sprenge tariffgrensene på

Bybanen, klarer de å vri til å bli en vervekampanje

for dem selv. Og de har ikke engang noen formelle

rettigheter på denne arbeidsplassen.

Det er ikke organisasjonstilknytningen denne saken

dreier seg om, men hvilken tariffavtale man skal ha.

På bybanen i Bergen har nå et stort flertall av vognførerne

meldt seg inn i Fagforbundet, som arbeidsgiveren

ikke har noen tariffavtale med.

Fri Fagbevegelse glemte forøvrig i artikkelen å fortelle

at grunnen til at folk organiserer seg i Fagforbundet,

er at Fagforbundet lover de

ansatte en annen og bedre tariffavtale

enn Bussbransjeavtalen,

som er den gjeldende i dag, hvis

de organiserer seg hos dem. De

lover en tariffavtale som det

etter gjeldende regelverk ikke er

mulig å få på Bybanen. Det

hjelper ikke hvor mye Fagforbundet

synser om sine arbeidsoppgaver.

Deres arbeidsgiver har kun adgang til

tariffavtalen med NHO – uansett hva slags hjul de

ansatte kjører med.

Protokollen som gir bedre arbeidsbetingelser per i

dag, ligger klar til å brukes, men vognførerne ønsker

ikke å benytte seg av avtalen, angivelig fordi YTF har

undertegnet den. Men skal man få den tariffavtalen

som Fagforbundet lover medlemmene, så er det så

mye som må skje mellom alle parter på tariffområdet,

at det er tvilsomt om det av tariffpolitiske grunner

lar seg gjøre. Og så lenge medlemmene velger å

høre på og tro på Fagforbundets luftige løfter om å få

denne avtalen, mot alle regelverk, så er det et hinder

for forbedring av den eksisterende tariffavtalen.

Fagforbundet gjør dette til en fagforeningskamp,

men det hele er altså spørsmål om hvem som drifter

banen (hvem som er arbeidsgiver) og hvilken tariffavtale

denne arbeidsgiveren har tilgang til.

Så er det noen som forsøker å jukse til seg medlemmer

i denne saken, så er det da virkelig Fagforbundet,

som med «....skivebom av uante dimmensjoner........»

lover de ansatte at de skal klare å skaffe en

tariffavtale som de per i dag og lenge framover ikke

har tilgang til.

Anne M. Ulven

side 7: Påminnelse om kontingent og hjelpekasse

side 8: «Det er vel ingen som har bidratt mer til jomfrufødsler omkring i landet enn sjåførene bak rattet»

side 14: Fjellvandring på øyene og seiling i Adriaterhavet

side 16: Citaro Hybrid leddbuss med 4-hjulsdrift

side 18: Vi gratulerer

side 20: Mercedes-Bentz Atego «Truck of the year 2011»

side 20: Ny Mercedes Vito med nytt motorprogram

side 23: Kø for å bli bussjåfør i Hordaland

side24: Tore Eugen Kvalheim gjenvalgt som YS-leder

side 24: Frykter ikke boikott fra norske fagforeninger

side 26: Kryssord

side 30: Jule-sudoku

Y r k e s t r a f i k k

6•2010

5


Fagforbundet på Bybanen

synes seg uverdig provosert av YTF

«.......Det tredje forbundet i denne farsen er YTF, et

forbund utenfor LO-familien, skriver bladet Fri Fagbevegelse

i en artikkel om Fagforbundets kamp for å

få en annen tariffavtale for vognførerne på bybanen i

Bergen. «YTF har satt signaturen sin på en avtale

uten å erkjenne det faktum at vi faktisk er vognførere

og ikke verken bussjåfører eller lastebilsjåfører. Hvis det

er slik man skal prøve å skaffe seg medlemmer, ved hjelp

av metoder som man ikke forbinder med demokratiske,

er det en skivebom av uante dimmensjoner. At forbund

fra andre bransjer skal diktere overfor oss hva som er

riktig fagmiljø å tilhøre, faller fullstendig på steingrunn

og er en provokasjon uverdig fra de forbund som mener

noe annet».

De understreker at YTFs (som i følge Fagforbundet

skal være fra en annen bransje) bidrag i denne saken

er urovekkende. Dette urovekkende bidraget er en

protokoll mellom Transportbedriftenes Landsforening

og YTF. Norsk Transportarbeiderforbund (LO)

har forøvrig undertenget en identisk protokoll hvor

de i erkjennelse av at Bussbransjeavtalen ikke er tilstrekkelig,

gis gode muligheter til tilpasninger.

Denne avtalen avskyr altså Fagforbundet og deres

medlemmer, og hindrer dermed seg selv i å få bedre

tilpasset arbeidsforhold, og gir i fra seg en del goder

på medlemmenes vegne.

Fagforbundets forsøk på å sprenge tariffgrensene på

Bybanen, klarer de å vri til å bli en vervekampanje

for dem selv. Og de har ikke engang noen formelle

rettigheter på denne arbeidsplassen.

Det er ikke organisasjonstilknytningen denne saken

dreier seg om, men hvilken tariffavtale man skal ha.

På bybanen i Bergen har nå et stort flertall av vognførerne

meldt seg inn i Fagforbundet, som arbeidsgiveren

ikke har noen tariffavtale med.

Fri Fagbevegelse glemte forøvrig i artikkelen å fortelle

at grunnen til at folk organiserer seg i Fagforbundet,

er at Fagforbundet lover de

ansatte en annen og bedre tariffavtale

enn Bussbransjeavtalen,

som er den gjeldende i dag, hvis

de organiserer seg hos dem. De

lover en tariffavtale som det

etter gjeldende regelverk ikke er

mulig å få på Bybanen. Det

hjelper ikke hvor mye Fagforbundet

synser om sine arbeidsoppgaver.

Deres arbeidsgiver har kun adgang til

tariffavtalen med NHO – uansett hva slags hjul de

ansatte kjører med.

Protokollen som gir bedre arbeidsbetingelser per i

dag, ligger klar til å brukes, men vognførerne ønsker

ikke å benytte seg av avtalen, angivelig fordi YTF har

undertegnet den. Men skal man få den tariffavtalen

som Fagforbundet lover medlemmene, så er det så

mye som må skje mellom alle parter på tariffområdet,

at det er tvilsomt om det av tariffpolitiske grunner

lar seg gjøre. Og så lenge medlemmene velger å

høre på og tro på Fagforbundets luftige løfter om å få

denne avtalen, mot alle regelverk, så er det et hinder

for forbedring av den eksisterende tariffavtalen.

Fagforbundet gjør dette til en fagforeningskamp,

men det hele er altså spørsmål om hvem som drifter

banen (hvem som er arbeidsgiver) og hvilken tariffavtale

denne arbeidsgiveren har tilgang til.

Så er det noen som forsøker å jukse til seg medlemmer

i denne saken, så er det da virkelig Fagforbundet,

som med «....skivebom av uante dimmensjoner........»

lover de ansatte at de skal klare å skaffe en

tariffavtale som de per i dag og lenge framover ikke

har tilgang til.

Anne M. Ulven

side 7: Påminnelse om kontingent og hjelpekasse

side 8: «Det er vel ingen som har bidratt mer til jomfrufødsler omkring i landet enn sjåførene bak rattet»

side 14: Fjellvandring på øyene og seiling i Adriaterhavet

side 16: Citaro Hybrid leddbuss med 4-hjulsdrift

side 18: Vi gratulerer

side 20: Mercedes-Bentz Atego «Truck of the year 2011»

side 20: Ny Mercedes Vito med nytt motorprogram

side 23: Kø for å bli bussjåfør i Hordaland

side24: Tore Eugen Kvalheim gjenvalgt som YS-leder

side 24: Frykter ikke boikott fra norske fagforeninger

side 26: Kryssord

side 30: Jule-sudoku

Y r k e s t r a f i k k

6•2010

5


Kontingent og hjelpekasse

Påminnelse

Tiden går og nå nærmer det seg slutten på 2010 også, og det er en del ting som kanskje trenger

en påminnelse på tampen av året.

Hjelpekasse:

I år som tidligere er den absolutte frist for utbetalinger for 2010 den 15. januar 2011. Brevet kan

være stemplet denne dagen. Men alt som blir innsendt etter denne datoen, kommer som utbetaling

for 2011.

Husk all dokumentasjon når dere søker, så slipper dere å få søknaden i retur og dessuten så kommer

da pengene raskere inn på konto.

Kontingentøkning:

Som vi nevnte i forrige nummer av Yrkestrafikk, har landsmøtet bestemt en kontingentøkning

med en krone mer for hvert år de fire årene fram til neste landsmøte. Kontingenten vil da for

2011 øke med 12 kroner per måned. Så til de av våre medlemmer som har avtalegirotrekk eller

har lagt inn et fast trekk i banken på kontingenten, må endre beløpet slik at trekken fortsetter

hver måned. Kontingent for 2011 blir da kr. 393,-

Sjekk at du blir trukket

De av våre medlemmer som har trekk hos bedriften; sjekk at dere er trukket for kontingent. Det

er flere som av en eller annen grunn ikke blir trukket, og da er det viktig at vi oppdager dette så

fort som mulig. I motsatt fall kan det oppstå problemer med medlemskapet i YTF. Husk også å

sjekke at bediften endrer satsene.

Endring i personalia

Jeg vil også minne om at det er veldig viktig at dere sender inn endringer, enten det er adresse

navn, telefonnr, mailadresse eller arbeidsgiver.

Takk for samarbeidet i året som har gått. Så vil jeg ønske dere og fmailien deres en riktig god jul

og et godt nyttår!!

Wenche Nyjordet

avdelingsleder

Betalt kontingent er din forsikring i arbeidsforhold

– vi minner også om karantenebestemmelsene

Yrkestrafikkforbundet har den siste tiden fått flere innmeldinger fra arbeidstakere som har med seg konkrete

juridiske problemer når de melder seg inn.

Derfor er det grunn til å minne om YTFs karantenebestemmelse, som sier at et medlem må ha vært innmeldt

og ha betalt kontingen i minst to måneder før det kan opprettes en juridisk sak. Det kan skje avvik fra

denne reglen av politiske eller prinsipielle grunner. Men slike tilfeller skal det søkes om på forhånd og avgjøres

av styreleder og leder av juridisk avdeling.

Det er også grunn til å minne om at dersom man har ubetalt kontingent på mer enn to måneder, så opphører

alle medlemsrettigheter.

Så det er altså en god forsikring å betale kontingenten i tide.

Y r k e s t r a f i k k

5•2010

7


Y r k e s t r a f i k k

6•2010

8

Jeg har min egen katedral:

«Det er vel ingen som har bidratt mer

til jomfrufødsler omkring i landet

enn sjåførene bak rattet»

Hadde juleevangeliet blitt skrevet i dag, her Kvartbas, hadde transportbransjen

vært en medvirkende aktør. Det er vel ingen som har bidratt

mer til jomfrufødsler omkring i landet enn sjåførene bak rattet på single

biler, semitrailere, busser og vogntog. Turene innom heimen har til tider

vært så korte at hele seansen må ses på som jomfrufødsel, om det har

blitt noe resultat av en snartur innom med jekketralla.

Du trodde kanskje at denne karen bare knytter never mot Kvartbasen på

kjørekontoret og Sossen på spedisjonskontoret. Når det går mot jul folder

jeg mine hender over rattet og takker både min Skaper, øvrigheta,

keiser Augustus, Kvirinius og EU-kommisjonen som velsignet oss med

kjøre- og hviletidsbestemmelsene. I tillegg fikk vi også bestemmelsene om

«annet arbeid» som en gave for et års tid siden. Som en takk tar jeg en

time eller to ekstra i hvilepause som et julegratiale til øvrigheta. Jeg plusser

også på et par timer på døgnhvilen om det serveres frokost på veikroa.

Ukehvilen må også holdes ekstra hellig i denne tiden. Det er snart jul og

vi bryter ikke de helligste av de hellige skriftene i transportbransjen i

denne tiden.

Så Kvartbasen liker ikke mine religiøse tilnærminger, det koster for mye!

Nå kan Kvartbasen kreve et bidrag fra Kirkeskatten om han mener jeg er

for sakral i julemåneden. Kirkeskatten skal gå til åndelig føde og jeg har

min egen katedral. Jeg har juletre mellom de to første seterekkene som

blinker til møtende biler, altertavla lyser når Reima på fabrikken ringer,

telefonen er innstilt med salmen «Deilig er jorden» når speditøren ringer

og ber på sine knær om en tidlig leveranse. Det er ikke alltid at bønnen

blir besvart, selv om det leveres med noen krokodilletårer og trusler om

ild og svovel.

Her i katedralen er det jeg som besvarer bønner. Jeg har min overordnet

og sammen gjør vi det som best vi kan. De vise menn sjekker lasten,

veier kolossen og kontrollerer hviletiden. Stjernene satellitt-navigerer oss

til rampa og forsamlingen takker og bukker.

Her styres forskjellen mellom liv og død, med noen centimeter til hvitstripa

på høyresiden og den gule farlige på venstresiden. Det er så vi

kjenner vingeslagene til hjelperne til tider når speilet knuses av møtende

biler og furuskogen i Østerdalen går i svart.

Er det den «Store hvite flokk» eller snøfokka som dekker hele frontruta?

Det er forståelig at Mesteren brukte mye tid på transportbransjen de

årene han var her. Om han hadde spasert blant oss i dag hadde han hatt

kontor med filial på alle de store transportterminalene og deltatt i de fleste

kolonnene over fjellet. Nå forstår du kanskje, her Kvartbas, at det er

lett å få religiøse tilnærminger i denne jobben.

Så Kvartbasen mener det går for vidt!

Vi folder igjen våre hender over rattet etter at hvilepausen er slutt og sender noen tanker til Kvartbasen

som føler seg presset av Reima på fabrikken og Sossen på spedisjonskontoret. De blir presset av

sine sjefer og sitter klistret på veggen som innrammede bilder. Julegratialet og smørningen kommer

fra alle kanter og hjelper lite.

Brøytestikkene er i ferd med å forsvinne, vegen er silkehvit og jakten på gruskorn gjør meg snøblind.

Alt tyder på at vi er på rett veg.

God jul! Gladiola


Utgiver:

Yrkestrafikkforbundet

Pb. 9175 Grønland

0134 Oslo

E-post: post@ytf.no

www.ytf.no

Telefon: 40 60 37 00

Telefax: 21 01 38 51

Redaksjon:

Anne Ulven, redaktør

Pb. 9175 Grønland

0134 Oslo,

Telefon: 932 40011 redaksjonen

Telefax: 21 01 38 51

e-post: anne@ytf.no

Grafisk produksjon:

MacCompaniet a.s

P.B. 6672 St. Olavs Plass

0129 Oslo

Telefon: 22 03 80 90

e-post: trine@maccompaniet.no

Annonsesalg:

Bjørns Marketing

Bjørn Morken

Storgata 92

Postboks 256

3061 Svelvik

Telefon 33 80 24 60

Mobil 913 22 007

e-post:

bjorn.morken@bjornsmarketing.no

Utgivelsesplan for annonser 2011

Materiell

Digitalt: Mac/QuarkXpress/eps/tiff/jpg/pdf

Bladet tar opp aktuelle temaer fra

de forskjellige medlemmers daglige

arbeid, holder medlemmene

orientert om nyheter om transportselskapenes

rammebetingelser

og konsekvensene for arbeidstakerne,

og informerer om tekniske

nyheter.

Bladets lesere er ansatte i transportselskaper,

ledelse i transportselskaper,

ansatte på grossistterminaler,

skoleelever, samferdselsmyndigheter,

og andre

med interesse for spørsmål omkring

tungtrafikk.

Signerte innlegg:

Signerte innlegg står for forfatterens

egne synspunkter, og er ikke

nødvendigvis i samsvar med

Yrkestrafikkforbundets eller

YRKESTRAFIKKs redaksjons

synspunkter. Det samme gjelder

for uttalelser fra personer som blir

intervjuet.

Redaksjonen forbeholder seg

retten til å forkorte innlegg til

bladet.

Nr. Materiellfrist Utgivelse

1 18. januar 27. januar

2 17. mars 31. mars

3 18. mai 31. mai

4 16. august 30. august

5 18. oktober 27. oktober

6 16. november 9. desember

Bestilling- og avbestillingsfrist 3 uker før utgivelsesdato.

Reklamasjonsretten bortfaller hvis leveringsfrist for original/film ikke

overholdes.

Reklamasjoner, rettelser og stoppordre må gis skriftlig.

Bilagspriser fra 1. januar 2011

Pris etter avtale.

Annonsepriser fra 1. januar 2011

Format 4 farger

1/1 side 12 750

1/2 side 8 700

1/4 side

Ingen tillegg for utfallende

7 100

Rabatter

Ved forhåndsbestilling av 1/1 og 1/2 annonsesider gis følgende rabatt:

3–5 annonser 10%

6 annonser eller fler 15%

Rabatten beregnes på siste faktura.

Provisjon/Godtgjørelse

Byråprovisjon: 3,5 %

Formidl. godtgjørelse: 1,5 %

Redaksjonelle innlegg må være i redaksjonen 4 uker før utgivelsesdato.

e-post: anne@ytf.no

Abonnementspris: kr 170,- pr. år

Y r k e s t r a f i k k

6•2010

9


Y r k e s t r a f i k k

Organisasjon

for ansatte innen gods-

og persontrafikk

6•2010

10

Medlem av

Yrkesorganisasjonenes

sentralforbund

Adresse: P.b. 9175

0134 Oslo

Telefon sentralbord:

40 60 37 00

Telefax:

21 01 38 51

http://www.ytf.no

E-post: post@ytf.no

Postgiro:

0814 5774757

Bankgiro:

1602 47 96594

Besøksadresse:

Brugata 19

YRKESTRAFIKK–

FORBUNDET

Y T F s F O R B U N D S S T Y R E

Foran fra venstre: Knut Authen (gods) Arne Moen, Kristin Schrøder (funksjonær)

Svein Furøy. Bak fra venstre: Frode Sælen, nestleder, Jack Nielsen, leder og Leif

Arne Myhre.

Forbundsleder

Jack Nielsen, Moseidstranda 7, 4700 Vennesla

Tlf.: 932 40 001.

E-post: jack@ytf.no

Nestleder:

Frode Sælen, Brattlien 37, 5019 Bergen

Tlf.: privat: 55 31 20 38, arbeid: 55 55 44 22, mobil: 932 40 004

E-post: ytf@tide.no

Styremedlemmer:

Svein Furøy, Vannalven, 9135 Vannvåg

Tlf.: 970 83 383

E-post: svein@trhs.no

Leif Arne Myhre, Gamle Bygdevei 178, 1284 Oslo

Tlf. arbeid: 22 08 43 72, mobil: 930 64 693

E-post: sbf.alnabru@unibuss.no

Arne Moen, 6143 Fiskåbygd

Tlf. priv: 70 02 13 49. E-post: armm@online.no

Kristin Schrøder, Løpsmarka 16, 8015 Bodø

Tlf.: 988 36 647

E-post: kristin.schroder@saltensbil.no

Knut Authen, Ytre vei 26, 1890 Rakkestad

Tlf.: 934 04 022

E-post: knut@ytf.no

YTF PENSJONISTFORENING:

Erling Bakken, Hamangskogen 111, 1338 Sandvika. Tlf.: 932 40 006

E-post: erling.bakken@nsn.no

Lars Lien, Liavn. 22, 2740 Roa. Tlf./Fax: 61 32 13 06, mobil: 920 96 601

E-post: la-lien@frisurf.no

Sverre Gjøen, Åsamyrane 174, 5090 Nyborg. Tlf.: 55 18 00 73, mobil: 918 72 842

E-post: sverre.gjoen@bluezone.no

KONTROLLKOMITÉ:

Vidar Furua, Killingstadvn. 4, 3490 Klokkarstua. Tlf./fax privat: 32 79 58 96,

arbeid: 32 79 84 03, mobil: 922 55 450

E-post: vidar.furua@c2i.net

Trine Lill Aronsen, Bådaveien 63, 4365 Nærbø. Tlf.: 915 90 254

E-post: trine.aronsen@medlem.ytf.no

Harald Grimelund, Postboks 172, 5862 Bergen. Tlf.: 924 04 769

E-post: harald.grimelund@medlem.ytf.no


REGIONER OG LANDSSAMENSLUTNINGER I YTF

YTF Nord Finnmark, Troms + 3 avd. i Nordland

Geir Magne Sørensen, Grøtsundvegen 19, 9020 Tromsdalen

Tlf.: 77 67 59 44, mobil: 464 60 520

E-post: geir@trhs.no

YTF Nordland

Bjørnar Herringbotn, Ånes, 8659 Mosjøen

Mobil: 926 23 761

E-post: bjornar.h@nax.no

Region Trøndelag

Hans P. Sørgjerd, Myrsnipevegen 51, 7082 Kattem

Mobil: 924 09 265

E-post: h-sorgj@online.no

Møre og Romsdal

Jim Klungnes, Klungnes, 6320 Isfjorden

Mobil: 924 09 265

E-post: jim_klungnes@hotmail.com

YTF Hordaland/Sogn og Fj. + 1 avd. i Møre og Romsdal

Arnold Tveit, Holme, 5918 Frekhaug

Tlf.: 56 17 09 50, mobil: 924 98 299

E-post: arnold@holmetun.no

YTF Aust Agder

Olav Tveit, Haugsjå,

3855 Treungen

Tlf.: 33 39 20 06

E-post: olav.tveit@nettbuss.no

YTF Sør-Vest

Odd Arne Ougland, Viblemo, 4525 Konsmo

Mobil: 900 11 392

E-post: oougland@konsmo.com

YTF Telemark

Bjørn Midtbø, Harpetjønnlia 2, 3800 Bø i Telemark

Tlf.: 35 95 08 37, mobil: 918 96 146

E-post: bmidtbo@online.no, ytfavdeling83@telemarkbil.no

YTF Vestfold

Petter Pettersen, Østveien 51, 3145 Tjøme

Tlf.: 33 39 20 06, mobil: 977 73 714

E-post: petterlouis@online.no

YTF Østfold

Jan Alexander Lislelid,

Rokkeveien 110, 1743 Klavestadhaugen

Mobil: 951 59 661

E-post: soda@epost.no

YTF Oslo/Akershus

Lars H. Sæther, Brattvollvn 71, 1164 Oslo

Tlf.: 22 74 00 33, mobil: 922 85 135

E-post: hareins@online.no

YTF Buskerud

Arild Karlengen, Trandbyveien 217, 3534 Sogna

E-post: Ka-lator@online.no

YTF Innlandet

Oppland Hedemark

Ole Johnny Staven, Starum, 2850 Lena

Tlf.: 61 16 81 85, mobil: 992 04 429

E-post: jo-stav@online.no

YTF Funksjonær

Landssammenslutning

Tom Waardal, Korgelia 12, 5225 Nesttun

Tlf.: 55 92 92 65, mobil: 913 84 913

E-post: tom.waardal@tide.no

YTF Gods

Landssammenslutning

Jan Arne Laberget, Laberget 7620 Skogn

Tlf.: 48 05 31 23

E-post: janarnelaberget@yahoo.no

Yrkestrafikkforbundet er en

landsomfattende partipolitisk

uavhengig fagorganisasjon.

Forbundets organisasjonsområde

er ansatte i bedrifter som

utfører transport av personer

og/eller gods og tilknyttet virksomhet,

og ansatte på grossistterminaler.

YTFs hovedoppgaver er:

• å bedre medlemmenes

lønns- og arbeidsvilkår

• å øke medlemmenes

faglige kompetanse

• å gi bedre skolering av

tillitsvalgte

• å høyne yrkets sosiale status

• å ha en fruktbar dialog med

offentlige myndigheter

• å få gratis juridisk hjelp i

arbeidsforhold

• å gi juridisk veiledning i

private forhold

FAKTA OM

YRKESTRAFIKK-

FORBUNDET

Et medlemskap i YTF

gir deg mange økonomiske

fordeler

• I medlemskapet inngår YTFs

egen kollektive gruppelivsforsikring.

• I tillegg tilbyr YS en rekke

gunstige forsikringsordninger

til konkurransedyktige priser

hos Gjensidige.

• Avtale med NetCom som gir

deg gunstig pris på mobiltelefon

og samtaleavgift.

• Som medlem av YTF kan du

også tilslutte deg den europeiske

sjåførunionen UICR som

gir deg hjelp om du blir utsatt

for problemer i utlandet – også

på private turer.

• Avtale med Brilleland for medlemmene.

Et YS forbund

Y r k e s t r a f i k k

6•2010

11


Y r k e s t r a f i k k

6•2010

12

Det finnes imidlertid

gode løsninger på

kjemiske gulvbelegg

som har lang levetid,

og som ikke avgir

noen kjente farlige

stoffer.

Helsefarlige

verkstedgulv

Mange arbeider på verkstedgulv som kan være helsefarlige

uten å vite det. Helseproblemene for dem som arbeider på

helsefarlige gulv, kan variere mye. For mange kan plagene være

av mindre alvorlig art, og derfor være en plage som de færreste

knytter til verkstedgulvet.

På svært mange verkstedgulv er

det lagt belegg som inneholder

stoffer med Epoxy, Akryl, Polyuretan

og PUR lakk. Alle disse inneholder

stoffer som står på OBSlisten

til Statens Forurensingstilsyn

(SFT). Men det krever litt

innsikt finne ut av det og forstå

hva som er farlig. Det gjør det

heller ikke enklere når det heller

ikke er forbudt å bruke disse stoffene.

Men det er all grunn til å

bli svært misstenksomme overfor

de stoffene som står på OBS-listen

til SFT.

Må stille krav

Det er ikke for ingen ting at kjemikalier

blir oppført på OBS-listen.

Det viser seg også at leverandører

av gulvbelegg ikke vet eller

ikke vil opplyse om at deres egne

produkter inneholder stoffer som

står på OBS-listen. Ved legging av

gulvbelegg i verksteder og vaskehaller

bør de ansatte gjennom

HMS ansvarlige i bedriften sørge

for å stille krav om at ingen produkter

som skal brukes, skal innholde

stoffer som står på OBS-listen

til SFT. Det opplyses at

ansvarlige myndigheter arbeider

med å gjøre informasjon om farlige

stoffer lettere tilgjengelig og

bedre forstålig.

Helseplager

De vanligste problemene for de

som arbeider på gulv med de

nevnte stoffene kan det være forskjellige

typer allergier, men de

færreste forbinder dette med kjemiske

stoffer i verkstedgulvet.

Flere kan ha Epoxy allergi som

kan gi seg utslag i utslett på

huden eller problemer med luftveiene.

Jo kaldere temperaturen er

når et gulvbelegg med Epoxy legges,

jo høyere blir restgehalten av

Gulvbelegget fra det norske firmaet

Acrylicon er et av de beste beleggene som

finnes, og er et av de få belegg for verksteder

som ikke innholder, noen stoffer som

står på OBS-listen til SFT.

uherdet Epoxy. Det er ikke så

uvanlig at slike gulvbelegg innholdet

16-18% restgehalt av uherdet

Epoxy, som er helseskadelig. Når

slike belegg slites så frigjøres små

partikler med uherdet Epoxy og

de pustes inn. I mer ekstreme tilfeller

kan helseplagene bli så store

at de ansatte spytter blod.

Epoxybelegg viser seg også å

kunne avgi høye verdier av

TEKST OG FOTO:

ROAR SKARBØE

benzylalkoholer som kan gi

slimhinneproblemer.

Blåsyregass

PUR- lakk og Polyuretan som

utsettes for varme avgir blåsyregass,

som er meget farlig. En

typisk situasjon hvor det kan dannes

blåsyregass er når det arbeides

med utstyr hvor gulvet påføres

varme som for eksempel sveising,

skjærebrenning og sliping etc.,

men det kan også oppstå når et

hjul spinner på gulvet som det lett

kan skje ved en bremseprøver.

Blåsyregass er som sagt ekstrem

farlig, og 1m3 blåsyregass må luftes

ut med 30.000 m3 frisk luft

for å være ufarlig. Stor konsentrasjon

av blåsyregass er dødelig.

Under arbeider som blir utført på

gulv med et ukjent belegg, og

hvor gulvet blir utsette for varme,

bør gulvet dekkes til.

Gode verkstedgulv

Gulv som kan være helsefarlig

kjennetegnes også av å være forholdsvis

rimelige å legge, men har

lav trykkfasthet og slitestyrke.

Ofte kan man se Epoxybelegg

som skaller av og hvor det er gjort

forsøk på å reparere dem, men

gammelt og nytt belegg binder seg

ikke kjemisk til hverandre og

resultatet blir dårlig.

Det finnes imidlertid gode løsninger

på kjemiske gulvbelegg

som har lang levetid, og som ikke

avgir noen kjente farlige stoffer.

Slike gulv kan også vise til god

langtidsøkonomi på grunn av sin

høye kvalitet. En del verksteder

har blitt oppmerksom på hvilke

fordeler det er å legge kvalitetsgulv

som gir de ansatte et trivelig, og

sundt gulv å jobbe på.


Forbundsstyret,

ansatte og

ledelsen i YTF

ønsker alle lesere

en riktig god og

høytidelig jul og

et godt nytt - år !

Y r k e s t r a f i k k

6•2010

13


Y r k e s t r a f i k k

6•2010

14

Dubro jutra, eller

kanskje dobar dan,

eller hvorfor ikke,

dobro vece.

Hvor vi enn er i verden

bør vi lære å hilse på

landets eget språk,

om det er morgen,

dagen eller om

kvelden.

Vi befinner oss i

Kroatia, et relativt nytt

land, vel og merke

som selvstandig land

etter Josip Broz Titos

død i 1980. Neste år

kan landet feire sitt

20 års jubileum som

egen stat. Etter

Jugoslavias fall ble

landet delt opp i 5

nye nasjoner og etter

hvert 6, da Kosovo ble

selsvstendig stat

i 2008.

Fjellvandring på øyene

og seiling i Adriaterhavet

Undertegnede valgte i år det tidligere

Jugoslavia som turmål, et sted

vi sist besøkte for 50 år siden. Det

har blitt betydelige endringer

siden den gang.

Forrige året ble årets fjellvandring

lagt til Dolomittene i Italia, og

altså denne gangen ble det en ny

ufordring. De fleste som reiser til

disse landene ønsker gjerne en

badeferie. Vi ønsker imidlertid

vandrerferie og valgte midten av

oktober. Det er etter vår mening

den beste tiden å vandre på; stabilt

vær og rundt + 20 gr. Jeg

glemmer ikke vandringen på Sicilia

for 4 år siden da termometeret

en dag viste + 44 !

Velger dansk

Det går direkte fly fra Norge til

Split. Men vi valgte en annen løsning

da jeg i mange år har reist

med det danske byrået, Topas,

hvor det blir en mellomløsning til

Kastrup. I Split møtte vi de øvrige

20 deltakere, de fleste dansker.

Flyplassen ligger vel 20 km fra

byen. Der ventet oss en opprinne-

lig fiskerbåt, Mlini, som snart feirer

100 år. Den er gjort om til

turistbåt og skulle bli vårt hjem i

vel en uke. Litt trangt og passet

man ikke på å lukke igjen koøynene

kunne det bli en dusj i køya!

Det kjennes på muskulaturen

Første mål var øya Brac som er

den 3. største i Adriaterhavet. Her

ankret vi opp i landsbyen Bol på

sørsiden av øya. Den er mest kjent

for sine kalksteinsbrudd som ble

brukt til oldtidens byggverk fram

til i dag. Vi skulle ikke ligge på

latsiden. Det var bare å iføre seg

fjellstøvler og sekk, for øyas høyeste

fjell Vidova på 780 meter skulle

bestiges. Når man starter på 0 og

skal opp mange høydemetere i

svingete terreng, kjennes det på

muskulaturen. Men utsikten derfra

er formidabel. Siden jeg startet

vandringer på øyer, ble det å

komme seg videre til den mest

kjente øya i hele Adriaterhavet,

nemlig Hvar, og småbyen Stari

Grad ble neste stopp.

To vandringer

Det er nok mange nordmenn som

har hatt badeferie på denne øya.

Her oser det av historie og det er

ikke få andre folkeslag som har

okkupert øygruppene, som for

eksempel romere og tyrkere. Vi

fikk formidlet en del av historien

gjennom en fremragende engelsktalende

guide, Doris Tudor. Det

ble to vandringer her, både langs

de blå vindruerankene, og opp til

den såkalte Korshøyden.

Nye dager – nye muligheter

Lenger sør dukker den idylliske

øya Korcula opp med hovedstad

av samme navn. Den er omringet

av en honningfarget mur. Så strides

de lærde om Marco Polo ble

født her eller som italienerne vil

hevde, i Venezia. Ny vandring i

bratt terreng fra 0 til over 400 m.

Noen valgte kystveien.

Måltidene ble avviklet både på

båten og på restauranter. Det er

tydelig at det er populært å legge

Trange landsbygater.

til kai på disse øyene. For å

komme på land måtte vi gå over 6

båter. Det gjelder å ha tunga rett i

munnen i tussmørket.

Båten brakte oss til Peljesac. Støvler

og sekk på, og nytt mål var et

fransiskansk kloster som ligger

idyllisk til blant mandeltrær og

cypresser.

Vel nede ble det et møte med det

krystallklare vannet med ca +20

gr. Det var godt etter en støvete

vandring.

Kan se Italia fra toppen

Det er mange steder en kan trekke

fram i et interessant land, men vi

må ta med bestigningen av Sankt

Jure som er landets nest høyeste

fjell, 1762 m.o.h. I dette området

av Dalmatia ligger det 16 topper

over 1400 m. På en riktig klar dag

kan man se til Italia 250 km.

unna. En litt annen temperatur

blir man møtt med i slike høyder.

Alle deltakerne klarte den bratte

nedstigningen. Bare veiene opp til

dette fjellet er et stykke ingeniørkunst.

Her er hårnålsvinger som

du knapt kan telle hvor mange.

Partisanene bygget veien under

siste verdenskrig.

Må innom markedet

På slutten av vårt opphold undret

vi oss over hvorfor så mange

forretninger var stengt. Split som

er en internasjonal by med brede

bulevarder og stor turisme skulle


Drueklaser på Hvar.

Utsikt over Split.

TEKST OG FOTO:

ROLF BANGSEID

da ha åpent på en fredag. Svaret

fant vi ut selv, de feirer sin nasjonaldag

8. oktober. Likevel, finner

man forretninger i Gamlebyen

som ikke tar hensyn til nasjonaldager.

Markedet

Split har mye å by på. Man bare

må gå på markedet for å se all

fisken som selges her. Du finner

fisk i alle størrelser og former. En

kjempestatue av Diocletianus står

ved kirken og inngangen til den

gamle bydelen. Han var romersk

keiser på 300-tallet og fikk byen

til å blomstre.

Hva kjøper

og hva spiser man ?

Det er mange gode spisesteder og

særlig i byene. I Split er det ikke

mange meterne mellom restaurantene.

Du må gjerne starte med

en suppe. Den kan du virkelig

nyte. Det er mange glimrende

kjøttretter og for ikke å snakke

om fisk. En god vin og avslutning

med kaffe gjør deg ikke fattig.

For litt over en hundrelapp kan

du nyte et herlig måltid.

Det kan lønne seg å kjøpe håndlagede

ting av og skinn og for

ikke å snakke om sko. I de mange

steder jeg har reist i verden kan

jeg ikke huske å ha sett så mange

skoforretninger. Her kan du gjøre

et kupp med ordentlig lær-sko.

Når det gjelder valutaen er det

kuna som gjelder. For 100 kuna

må du ut med snaut 110 norske

og du får mer for pengene der

enn hjemme.

Prisene vil endre seg

Kroatia har søkt om medlemskap

i EU og dersom de kommer inn i

2011 eller 2012 vil de gå over til

euro. Da skal man nok merke en

prisforskjell.

Vil du oppleve hyggelig atmosfære,

fine strender langs Adriaterhavskysten,

eller gjøre som undertegnede,

ta noen fjellvandringer.

Gjør det! Du kommer til å huske

det.

Y r k e s t r a f i k k

6•2010

15


Y r k e s t r a f i k k

6•2010

16

TEKST OG FOTO:

ROAR SKARBØE

Det kommer stadig nye forbedrede

løsninger for hybridbusser. Sist

ute er Mercedes-Benz med Citaro

G BlueTec Hybrid leddbuss som

er utstyrt med en avansert

hybriddrivlinje. Bussen har elektriske

motorer på hvert av de fire

bakerste hjulene.

Hver motor har en kapasitet på

80 kW (108 hk). Bussen har en

batterikapasitet som gjør at den

kan kjøre på strøm over en kortere

distanse. Topografi og last vil

avgjøre hvor langt den kan kjøre

uten at dieselmotoren blir koblet

inn, men normalt vil den nok

kunne kjøre minst 2-3 km uten

bruk av dieselmotoren. Dette er

mer enn andre store hybridbusser

klarer. Derfor er det mulig å kjøre

gjennom store deler av sentrum i

norske byer uten dieseldrift. Av

den grunn blir også støynivået

meget lavt, bare lav summing.

Liten dieselmotor

Dieselmotoren fungerer ikke som

en fremdriftsmotor, og den har

ingen mekanisk forbindelse med

drivhjulene. Dieselmotoren driver

Citaro Hybrid

leddbuss

med 4- hjulsdrift

Mercedes-Benz Citaro G BlueTec Hybrid ser nesten ut som en vanlig leddbuss, forskjellen er batteripakken på taket rett foran leddet.

bare en generator som produserer

strøm. Dette er en såkalt serial

hybrid som gjør det mulig å

bruke en mindre motor. Normalt

vil en slik vanlig buss ha en 12

liters motor, men denne bussen

har bare en 4,8 liters kompakt

dieselmotor for AdBlue. Vekten

reduseres dermed fra ca. 1000 kg

til ca. 450 kg.

Siden dieselmotoren ikke driver

bussen direkte, behøver den heller

ikke å yte toppeffekt. Dieselmotoren

kan dermed operere innenfor

det optimale turtallsområdet hele

tiden. Dette optimaliserer drivstofforbruket,

gir lavest mulig forurensing

og minimaliserer motorslitasjen.

Busser av denne typen har gått i

drift siden 2008 og den har blitt

modifisert underveis. De første

bussene hadde blant annet for

høy effekt på hjulmotorene så

den måtte reduseres. Navmonterte

elektromotorer er for så vidt

ikke noe nytt, men tidligere har

man blant annet hatt problemer

med varmgang. Det har så langt

ikke vært avdekket noen problemer

med slik varmgang på denne

Mercedes bussen. Men det er

klart at en slik buss er ikke beregnet

på å kjøre med høy belastning

i hastigheter på 80-90 km/t over

lange avstander, fordi dette er en

bybuss. Bussen har også blitt vintertestet

i Rovaniemi i Finland

hvor Mercedes-Benz gjennomfører

mange tester for sine biler.

Høyere vekt

Alle alternative løsninger i forhold

til en ren dieselbuss vil så

langt medføre økte vekter, slik er

det også for Citaro G BlueTec

Hybrid. Selv om ikke bussen har

girkasse og redusert vekt på dieselmotoren,

så vil vekten av batterier

og hybridsystemet gjøre at

vekten på denne leddbussen øker

med rundt 1000 kg. For busser

med lavgulv eller laventre må batteriene

plasseres på taket, dette gir

selvfølgelig bussen et høyere tyngdepunkt,

og det må føreren ta

hensyn til. Med en total motorkraft

på 320 kW tilsvarende 435

hk, så er det ingen ting å si på tilgjengelig

trekkraft og akselerasjon.

For føreren byr det på rela-


tivt liten forskjell å kjøre denne

hybridbussen i forhold til en dieselbuss,

men selvfølgelig krever

det litt tilvenning. En klar fordel

med denne bussen er at den har

drift på de 4 bakerste hjulene,

dermed vil den få en vesenlig

bedre fremkommelighet på vinterføre

enn en leddbuss som bare

har drift på en aksel. Bussen har

ellers alt av elektronisk utstyr som

finnes på tilsvarende busser. Vi

kan nevne kontroll av leddet

mellom for- og bakpart, ESP, ABS

og ASR. Passasjerdelen av denne

bussen ligner svært mye på en

normal lavgulvs leddbuss.

Miljøregnskap

Batteriene er vedlikeholdsfrie

lithium-ion batterier som ikke

bare lades via dieselmotoren, men

også fra bremseenergien. Batteriene

kan også fullades over natten

på et depot eller dellades ved

endeholdeplasser eller andre steder

med tilgang på strøm. Selv en

ladetid på bare en halv time kan

hjelpe. Av totalt forbruk av energi

på en bybuss går ca 50% med til

bremsing. En stor del av denne

energien tilbakeføres derfor til

batteriene, og medvirker derfor til

å redusere drivstofforbruken.

Reduksjon av drivstofforbruker

vil avhenge av topografi og andre

lokale driftsforhold. I praksis vil

reduksjon av dieselforbruk for en

hybridbuss være mellom 20-27%.

Den lokale forurensningen vil bli

tilsvarende redusert, men den

totale forurensingen blir ikke så

mye redusert fordi en hybridbuss

krever produksjon av mer omfattende

utstyr som batterier etc.

Ingen ken gi komplette svar

I et kretsløp er all produksjon og

destruksjon forurensende. Hva

som egentlig er minst forurensende

av forskjellige typer løsninger

av teknikker og drivstoff er

det ingen som vil gi en fullstendig

oversikt over. Når produsentene

blir spurt om et totalt miljøregnskap

for produksjon og drift for

de forskjellige løsninger, så er det

ingen som vil gi komplett svar.

Derfor kan en løsning som gir

lave lokale driftsutslipp, være

totalt mer forurensende enn et

kjøretøy med dieselmotor når

dette vurderes i global sammenheng.

Det kan være et paradoks i

vår noe ukritiske streben etter å

redusere den globale forurensningen.

Siden sannheten om total

forurensing sjelden kommer frem,

blir mange valg av løsninger fattet

på svikende grunnlag.

Fremtidens buss

Mercedes har gjennom egne

utviklingsprosjekter samt

gjennom nordamerikanske og

japanske samarbeidspartnere, lang

erfaring med hybridbusser. Bare i

USA og Canada går det rundt

1500 Orion hybridbusser.

Den nyeste tekniske hybrid løsningen

som Mercedes har kommet

frem til, virker å representere

noe av det beste som er vist så

langt. Dette er konklusjon etter å

ha fått en innføring i systemet av

Ulrich Piotrowski fra EvoBus

samt en kort prøvekjøring med

bussen gjennom Oslos gater. Vi

ble faktisk litt imponert. Bussen

har også blitt vist i Bergen hvor

den vekte stor interesse både hos

Skyss, som styrer kollektivtrafikken

i Hordaland, og busselskaper.

Mellomstasjon

på vegen mot 0

Citaro Hybrid vil bli satt i produksjon

i løpet av 2011. Det legges

ned store resurser i arbeidet

med å finne løsninger for kjøretøy

Her er det tettpakket med komponenter,

helt bakerst er eksosanlegget og den lille

dieselmotoren på 4,8 liter. Generatoren

sitter foran motoren.

med 0 utslipp, det vil si brenselselle

busser. Hybridbusser er derfor

bare et mellomsteg i utviklingen

mot en 0-utslipps buss. Allerede

i 2016 mener Mercedes at de

vil kunne presentere en brenselcelle

buss, men den kommer til å

bli minst 50% dyrere enn dagens

busser. Det vil nok derfor ta

minst 10 år før brenselcelle busser

blir vanlige i norske byer.

Citaro G BlueTec Hybrid representerer

et logisk skritt på veien

mot en bybuss med brenselcelle

drift. Den har allerede tilsvarende

elektrodrift og batterier for energilagring

som en brenselcelle -

buss trenger, og behøver derfor

bare å erstatte dieselmotoren med

brenselceller. I tillegg vil dieseltankene

bli erstattet med hydrogentanker.

En slik buss vil altså

ikke ha utslipp av CO2, nitrogenoksyder

eller partikler, bare rent

vann.

Førerplassen er lett oversiktlig

og virker greit

ergonomisk utformet

med gode muligheter til

å regulere stol og ratt slik

at det burde passe de

fleste. Riktig sittestilling

er derimot ikke alltid

hva sjåføren selv tror er

rett. Det er viktig å

tilegne seg god informasjon

om hva som er en

bra sittestilling, for å

kunne beholde en god

helsen gjennom et langt

liv som sjåfør.

Y r k e s t r a f i k k

6•2010

17


Y r k e s t r a f i k k

6•2010

18

Vi

gratulerer

70 år

60 år

VALAKER BJARTE

Fjord1 Nordfjord-Ottadalen

AS, 1. januar

MEYER ELSE

Tide Buss AS, 11. januar

VIKSÅS THOR

NOBINA NORGE AS,

13. januar

HÅRTVEIT TOBIAS

Sørlandsruta AS,

16. januar

SELJESETH

REIDAR ANDERS

Veolia Transport Nord

AS,Avd. Salten, 24. januar

FUGLSTAD

KRISTIAN JOHAN

Nordlandsbuss AS,

25. januar

SPORSTØL

EINAR ODDMUND,

27. januar

KLIPPENVÅG STEIN EGIL

Veolia Transport Nord AS

avd Helgelandsk,

29. januar

SENNESVIK SIGMUND B

Tide Buss AS, 29. januar

BREVIK BERNT ARILD

Veøy Vest AS, 30. januar

FREDNES AGNAR,

8. februar

BRÅTHEN HARRY

Nettbuss Ringerike AS,

17. februar

GOA RAGNAR

Veolia Transport Sør AS,

23. februar

SØLSNES ALF OTTAR

Veøy Buss AS, 28. februar

HOFRENNING TOR

Fjord1 Nordfjord-Ottadalen

AS, 3. januar

LARSSON

KENNETH LEIF-G,

3. januar

GRØTVEDT RAGNAR

Nettbuss Østfold AS,

5. januar

KOLSTAD ANNLAUG

SB Nordlandsbuss A/S,

8. januar

LILLEBERG HARALD

Team Trafikk AS, 9. januar

STRAUM THOMAS EDVIN

SB Transport Helgeland as

avd Mosjøen, 9. januar

NORDFJORD TOR

Cominor AS, 11. januar

ROSSEHAUG

JON KRISTIAN

Tide Buss Haugesund AS,

14. januar

HAUKEFÆR

JAN KARSTEN

Tide Buss AS, 14. januar

THANG DUC NGUYEN

Veolia Transport Sør AS,

15. januar

SMELAND HALVOR

Nettbuss Drammen avd.

Notodden, 17. januar

BRYNILDSEN IVAR

NOBINA NORGE AS,

22. januar

AASHEIM BJØRN

Unibuss AS, 24. januar

PEDERSEN ØYVIND

Tide Buss Haugesund AS,

25. januar

HASSEL TOR MARTIN

Orklareiser AS, 25. januar

HAMRE

SIGBJØRN HALVOR

Fjord1 Nordfjord-Ottadalen

AS, 26. januar

BERGLI JARLE MONRAD

Veolia Transport Nord AS,

Avd Vestfjord, 28. januar

BARTELS CLAUS

Veolia Miljø og

Gjenvinning AS, 31. januar

STRØM EIRIK

Team Trafikk AS,

4. februar

VANGESTAD JENS ODD

Fjord1 Sogn Billag AS,

4. februar

HOEL HARALD, 8. februar

KHAN BASHIR

Norgesbuss Bærum

Romerike AS, 9. februar

KOLAROV DIAN

Nettbuss Drammen avd.

Notodden, 10. februar

TONNING SVEIN ARNE

NOBINA NORGE AS,

11. februar

FOSSUM

ARNE KOLBJØRN

Gauldal Billag AS,

13. februar

MARKEGÅRD

LARS MAGNE

AS Jotunheimen Og

Valdresruten Bilselska,

13. februar

PEDERSEN TROND PEDER

Nettbuss Østfold AS,

13. februar

BYSTØL OVE

Tide Buss AS, 14. februar

ENÆS KAARE LØVLI

Tide Buss AS, 16. februar

LANDE NILS ARNE

E. Flasnes Transport AS,

16. februar

KVALEN PER BJØRN

Unibuss AS, 19. februar

KNOPH ODD

Leka Gravservice AS,

20. februar

VATNE JAN WILLY

Tide Buss AS, 20. februar

BERGE ENGEL MAGNE

Tide Buss AS, 21. februar

PETTERSEN SVEIN

UniBuss Ekspress AS,

22. februar

LUNDEGÅRD

ODD INGE JOHAN

SB Nordlandsbuss A/S,

22. februar

VATNE KRISTIAN

REMA 1000 Norge AS

Region Sør, 22. februar

MITREVSKI SANKO

NOBINA NORGE AS,

23. februar

HOLUM OLAF KARSTEN

Tide Buss Haugesund AS,

24. februar

GRØNDAHL OLAV

Sporveisbussene

Turbiler AS, 27. februar

MEHL HÅKON

Tide Buss AS, 28. februar

50 år

MELLEMSET PER,

1. januar

SHAH ABBAS

Norgesbuss Bærum

Romerike AS, 1. januar


ELIAS ALFRED GERARD

Norgesbuss Oslo AS,

1. januar

XHYLANI NASUF

Norgesbuss Oslo AS,

3. januar

JAKUPOVIC MESUD

NOBINA NORGE AS,

3. januar

ANDERSEN JAN

Rema 1000 Norge AS

Region Øst, 7. januar

MIKKELSEN TOR

Haugaland Taxi, 7. januar

KOWAL STANISLAW

Tide Buss AS, 8. januar

TITLAND GUNNAR,

8. januar

OLSEN KURT

TrønderBilene AS,

11. januar

AHMED MOHAMED ALI,

20. januar

HJELLE HARALD

Hoel Transport AS,

21. januar

HJELEN ÅGE,

23. januar

HOLT KNUT

Norgesbuss Bærum

Romerike AS, 24. januar

BJØRK TERJE

City Taxi, 25. januar

STENSET STÅLE

Gauldal Billag AS,

29. januar

HALVORSEN BJØRN

Telemark Kollektivtrafikk

AS, 29. januar

JOHANSEN JAN MORTEN

Bråten og Mikalsen

Transport ANS, 31. januar

STEINSLAND ELLEN

Nettbuss Travel Sør AS,

31. januar

HESTAD PER VIDAR,

2. februar

TORSVIK RUNE

Rema 1000 Norge AS

Region Øst, 6. februar

UGEDAL ROY

Team Trafikk AS,

9. februar

ELLINGSRUD JAN OVE

NOBINA NORGE AS,

12. februar

SØBERG TORE HANSEN,

14. februar

SMEDSENG TORFINN JON

Gauldal Billag AS,

15. februar

NESE ENDRE

Veøy Sør AS, 15. februar

ALYASIRI IBRAHIM

NOBINA NORGE AS,

16. februar

NAKKEN BARNY KÅRE

Fjord1 Buss Møre AS,

16. februar

LARSEN INGER

Cominor AS, 16. februar

SADYKOV RAMZAN

Unibuss AS, 20. februar

SIRIS HASAN

Bussen Trafikkselskap AS,

20. februar

HANSEN ALF MAGNE

Cominor AS, 22. februar

KOYUNCU BEKIR SELCUK

Norgesbuss Oslo AS,

22. februar

SELLIKEN BENT OVE

Sakarias Nesheim AS,

22. februar

ØYUM ROALD

SB Transport AS,

23. februar

HELGELAND TERJE

Veolia Transport Sør AS,

24. februar

ERSLAND INGOLF

Suldal Transport AS,

24. februar

GUTTORMSEN ARVE

Tide Buss AS, 26. februar

Tømmerkrana 12 Telefon 32 21 88 00

Postboks 4004, Gulskogen Telefax 32 21 89 49

3005 Drammen


Y r k e s t r a f i k k

6•2010

20

Mercedes-Benz Atego

«Truck of the Year 2011»

Den internasjonale Truck of the

Year-juryen, bestående av fagbladredaktører

fra 23 land, har

kåret lastebilserien Mercedes-

Benz Atego til “Årets Lastebil

2011”.

Ved avstemningen som kontrolleres

av IRU, International Road

Transport Union, fikk Atego

127 poeng og vant foran de to

konkurrerende kandidtene,Volvos

FM/FMX-serie, som kom på

andreplass med 82 poeng og

Scania R730med 45 poeng.

Bedre arbeidsplass for fører

og bedre investering for eier

2010-modellen av Atego med

varianter mellom 6 og 15 tonn

totalvekt bleutpekt som en av

kandidatene til tittelen Truck of

the Year i kraft av en designmessigmodernisering

og gjennomgående

teknisk oppgradering.

De nye trekkene ved Atego gjør

bilen til en bedre arbeidsplass for

føreren, en bedre investering for

eieren og den vil være et bedre

transportmiddel på de utallige

områder hvor bilen er i bruk hver

dag i hele Europa.

Juryen la vekt på at Atego-serien

inneholder Europas første serieproduserte,

hybride lastebil.

Hybridløsningen i Atego hvor dieselmotoren

og elektromotoren

arbeider sammen, eller hver for

seg, gir en gjennomsnittlig reduksjon

av drivstofforbruk og CO2utslipp

på 15%.

En standard Atego 2010 tilfredsstiller

EUs Euro 5-krav til avgassutslipp.

Bilen leveres også i såkalt

Ny Mercedes

Vito med nytt motorprogram

Med et nytt design og flere tekniske

nyheter var den nye generasjon

Mercedes-Benz Vito klar til å

møte markedet i løpet av sommeren,

og introduserte seg for publikum

på nyttekjøretøyutstillingen

IAA i september.

Den nye generasjon Mercedes-

Benz Vito er oppgradert på mange

punkter og hever standarden i forhold

til dagens modell. Utvendig

skiller den seg fra dagens modell

ved et nytt design i fronten, både

på lykter og støtfanger. Innvendig

har Vito fått nye elementer i dashbordet,

men det er primært i teknikken

at de største nyhetene finnes.

Nytt motorprogram

De 4 – og 6 sylindrede motorene i

nye Vito er hentet fra Mercedes-

Benz personbilprogram og er tilpasset

bruksområdene for Vito. I

effekt strekker de seg fra 70kW

(95hk) til 190kW (258hk). Sammen

med de nye 6 trinns manuelle

girkassene bidrar dette til et

redusert forbruk og et vesentlig

lavere støynivå.

EEV-utgave som tilfredsstiller

strengere krav enn Euro 5-normen

på området utslipp av uforbrente

karbonpartikler. Juryen vektla

også den nye magnetretarderen

som anvendes for første gang i

Europa og start-/stopp-systemet

som hindrer unødvendig tomgangskjøring,

sier den norske

importøren, Bertel O. Steen i en

pressemeddelelse. Og årets jurye

er helt enig.

Understellet er også oppgradert og

i større grad tilpasset bruken av

bilen. Varebilene har en noe stivere

fjæring, mens variantene hvor

persontransport står i fokus er

mykere slik at komforten øker.

BlueEFFICIENCY

Den nye generasjon Mercedes-

Benz Vito kan i tillegg leveres

med BlueEFFICIENCY teknologien.

Dette innebærer en ytterligere

optimalisering innenfor miljø

og økonomi, med blant annet et

start/stopp system og dekk med

redusert rullemotstand. BlueEFFI-

CIENCY senker forbruket med

opptil 15 %, noe som igjen bidrar

til redusert CO2 utslipp og en

bedre drivstofføkonomi.


Sørlandet samlet

for kontantfrie

busser

Det har vært et hardt år i

Kristiansand. Sju bussran på

ett år i sørlandsbyen har

rystet byen og især sjåførene.

Det gjør noe med folk når de

bokstavelig talt får kniven på

strupen eller en knyttneve

midt i ansiktet. Kontantfrie

busser er et bastant krav fra

sørlandssjåførene.

På kontoret til leder i avdeling 9

Vest-Agder, Fred Frivold, er tempoet

høyt. Folk kommer og går,

telefonen ringer. Hovedverneombud

i Bussen, som det lokale busselskapet

heter, stikker nesa inn

døra. Per Finn Bjørnhom kommenterer

tørt at det bør være tryggere

å være bussjåfør enn å jobbe i

en krigssone. Frivold leser på nettet

om de unge ranerne som

akkurat denne dagen må stå til

rette i rettssalen i Kristiansand.

Han mener at dette er unger ute

av kontroll, og et stort samfunnsproblem.

Men for sjåførene finnes

det én god løsning: Kontantfrie

busser.

– 1. januar er en D-dag for oss.

Det er tydelig for alle og enhver at

ranene vil forsvinne om vi ikke

Styremedlem i avdeling 9, Trond Hansen, leder for avdeling 9,

Fred Frivold, leder for avdeling 10, Heidi Feyling og hovedtillitsvalgt

i Bussen, Per Finn Bjørnhom er helt enige om at kontantfrie

busser er det viktigste tiltaket for å få tryggheten tilbake hos

sørlandssjåførene.

lenger selger billetter på bussen.

Kravet vårt er kontantfrie busser.

Og sjåførene er utålmodige, sier

Frivold.

En syk sport

Styremedlem i YTF avdeling 9,

Trond Hansen, forteller at en av

ungdommene har uttalt at det å

stikke ned en bussjåfør synes han

er helt greit. Det har gått en syk

sport i dette hos noen få ungdommer.

Sjåførene har opplevd kniv mot

strupen, de har blitt truet med

jernstang. Ved en anledning tilbød

en av ungdommene seg å stikke

sjåføren med kniv mens den andre

tok veska. Heldigvis nektet den

andre å være med på knivstikking.

TEKST OG FOTO:

BENTE BOLSTAD

Kravene er

kontantfrie busser.

Sjåførene i

Kristiansand er

utålmodige.

Y r k e s t r a f i k k

6•2010

21


Y r k e s t r a f i k k

6•2010

22

Stemningen blant sjåførene har

vært på kokepunktet. En 15-åring

er en slags hovedmann. Han ble

tatt hånd om av barnevernet. Da

han greide å rømme, var det flere

sjåfører som nektet å kjøre kveld

og natt. Noen har blitt syke av

engstelsen.

– Jeg så bare knyttneven

Vi får en liten kjøretur i Kristiansands

gater med Frank Nielsen.

Han ble rana den 3. juni i år av

to ungdommer, 15 og 18–19 år

gammel. De bar masker.

– Jeg så bare knyttneven, ikke

kniven. De fikk dratt til seg

veska, forteller Nielsen.

Heldigvis ble han ikke skadet

fysisk. Men ranet har gjort noe

med ham. Han er en stor og sterk

mann, men han har mistet noe av

tryggheten på jobb.

– Det er ganske rart, før tenkte

jeg at de kunne bare komme og

forsøke å rane meg, så skulle jeg

vise dem. Men nå har jeg blitt

mørkredd, jeg klarer ikke å jobbe

når det blir mørkt, sier han.

Nielsen og tre andre som har blitt

rana har løpende kontakt med

bedriftshelsetjenesten. De har

også fått møte Voldsofferalliansen.

Forskjellige reaksjoner

Fred Frivold forteller at flere av

sjåførene som har opplevd ran er

sterkt prega av det de har gått

igjennom.

– Ingen vet vel helt hvorfor noen

reagerer sterkere enn andre, sier

han.

Etter det sjuende ranet skrev

hovedverneombud Bjørnhom ut

arbeidsstans på grunn av farlig

arbeid. Da ble det fart i både

arbeidsgiver, busselskapet Bussen,

og Agder Kollektivtransport

(AKT), som forvalter kollektivtrafikken

på vegne av fylkeskommunen.

I løpet av to dager ble det holdt

et stort møte hvor Bussen, AKT,

politiet, tillitsvalgtapparatet og

hovedverneombudet var til stede.

AKT fikk frist til 1. januar med å

Heidi Feyling, leder for avd 10 forteller

at alle ranene mot Bussen også påvirker

sjåførene i Sørlandsruta.

Vi ser helt klart at kontantfrie busser er

veien å gå, dette gir vi oss ikke på. Hun

er overbevist om at folkeopinionen på

Sørlandet nå har stor forståelse for sjåførenes

krav om kontantfrie busser.

komme opp med løsninger på

problemet. Alle erkjenner nok at

kontantfrie busser er den beste og

den varige løsningen på problemet,

men spørsmålet er hvor raskt

man kan få innført dette.

Sympati fra passasjerene

Leder for avdeling 10

Mandal/Lister, sjåfør i Sørlandsruta

Heidi Feyling, har tatt turen

inn til Rige ved Kristiansand,

hvor busselskap og tilllitsvalgte

holder til. Hun forteller at situasjonen

i Bussen og alle ranene

påvirker sjåførene på Sørlandsruta.

Også der har de hatt ran, men

ikke så hyppige som i Kristiansand.

For noen år siden var det et

grovt voldelig ran i hennes område,

så sjåførene i Mandal har stor

sympati med sine kolleger i Bussen.

– Vi ser helt klart at kontantfrie

busser er veien å gå, dette gir vi

oss ikke på, sier Feyling.

Hun er overbevist om at folkeopinionen

på Sørlandet nå har stor

forståelse for sjåførenes krav om

kontantfrie busser.

– Passasjerene har medfølelse med

oss, og jeg tror ikke det vil bli de

store protestene blant dem, sier

hun.

Kortere reisetid

Feyling påpeker også at kontantfrie

busser sparer tid for passasjerer

og sjåfører, det vil bli raskere å

kjøre ei rute om sjåførene slipper

å ta imot betaling og kontrollere

kort. Hun mener at det vil bli en

stor lettelse for sjåførene å slippe å

krangle med passasjerer som ikke

har penger eller ikke vil betale.

– Men det viktigste er selvfølgelig

å få tryggheten tilbake på jobben,

sier hun.

I Mandal har Sørlandsruta i samarbeid

med YTF holdt et fellesmøte

om ranssituasjonen. De

inviterte en lokal representant for

Barnevernet som kjenner ungdommene

som har vært involvert

i ranene. Flere av de unge bor

nettopp i Mandal.

– Møtet var interessant, og ga oss

innsikt i en helt annen verden. På

en måte tror jeg vi følte oss litt

mindre utrygge etter dette møtet.

Vi fikk blant annet vite at det gir

status å rane bussjåfører. De unge

klipper ut avisinnlegg om ranene

og henger dem opp på veggen.

Bussjåfør Frank Nielsen har sluttet med

kveldskjøring etter et voldsomt ran i juni

måned.


Samtidig fikk vi vite at det ikke

gir status å skade noen. Men

trenger de pengene og er desperate

nok, kan de skade sjåføren, forteller

Feyling.

Trolig har konkrete episoder med

narkogjeld resultert i ran.

Heidi Feyling oppfordrer sjåførene

til å støtte YTFs arbeid for

kontantfrie busser.

- Ran av busser har blitt et samfunnsproblem,

nå må vi stille opp

alle sammen. Skriv under på

underskriftlister, meld deg inn i

gruppene for kontantfrie busser

på Facebook om du er der, engasjer

deg lokalt, oppfordrer hun.

Ny arbeidsgiver

På YTF-kontoret på Rige sitter

Fred Frivold. Han har sitt å slite

med. Ikke bare må YTFs avdeling

9 håndtere ranene, som tar hardt

på sjåførene i Bussen. Fra 1. januar

får de en helt ny arbeidsgiver.

Nettbuss har vunnet anbudet i

Kristiansand og omegn, og overtar

bussdriften etter det lokale selskapet

Bussen, som legges ned fra

årsskiftet.

Nå er det tillitsvalgtes oppgave å

passe på at den nye arbeidsgiveren

holder seg til lover og avtaleverk.

Fred Frivold har levert fire og en

halv side med spørsmål til Nettbuss.

Et problem har vært timebankavtalen

som sjåførene har med

Bussen. Hvordan skulle sjåførene

nå få avviklet sine timer? Frivold

er fornøyd med at de nå har fått

en god avslutningsavtale med

Bussen på dette punktet. Det har

kommet forslag om lange skift

uten matpause, men dette fikk

YTF endret på. Nå følger Frivold

nøye med på at kjøretid og reguleringstider

blir korrekte.

– Vi godtar ingenting under

lovens minstekrav. Det skulle bare

mangle! Sier Fred Frivold.

Et klart krav

Oppi alt dette skal fagforeningen

håndtere ranene.

Politikerne i Vest-Agder har uttalt

et ønske om å redusere kontanthåndteringen

på bussene, men

sjåførene ser ingen grunn til å bli

ranet for noen hundrelapper istedenfor

å bli ranet for titusener av

kroner. Det synes ikke utenpå

pengeveska hvor mye som er oppi

den.

– Det siste året har vært forferdelig.

Sju ganger har vi våknet om

morgenen til nyheten om et nytt

ran, sier Fred Frivold. Tanken på

hva sjåførene går igjennom er helt

grusom. Vårt krav er klart:

Kontantfrie busser fra 1.1.2010

!

Kø for å bli bussjåfør i Hordaland –

fylkeskommunen spanderer førerkortet

Mer enn 300 søkere har meldt seg til bussjåføropplæringen i regi av fylkeskommunen, forteller

Bergens Tidende.

For å løse sjåførmangelen i busselskapene som kjører for Skyss, satte fylkeskommunen tidligere i år

av to millioner kroner til sjåføropplæring. Beløpet vil dekke utgiftene til opplæring av 20 til 25 nye

bussjåfører.

Avisa forteller at de føste starter opplæringen i løpet av november. De har 11 uker på seg til å klare

førerkortet, og skal da være klare til å begynne å kjøre på nyåret

Nettbuss (til venstre)

skal overta bussdriften i

Kristiansand fra 1.

januar. Da vil det

lokale selskapet Bussen

(til høyre) bli lagt ned.

Tillitsvalgtes krav er

kontantfrie busser fra

samme dato.

Y r k e s t r a f i k k

6•2010

23


Y r k e s t r a f i k k

6•2010

24

TEKST:

LILL FISCHER

FOTO:

ERIK NORRUD

Vi har ingen ting å diskutere. Du

representerer ikke de ansatte i

Ryanair. Dette er ikke din pressekonferanse.

Slik svarte Michael

O’Leary i Ryanair på invitasjonen

om å delta på Parats konferanse i

november.

Ryanair hadde innkalt til pressekonferanse

på Plaza hotell for å

informere om ekspansjonsplanene

på Rygge flyplass. På samme

hotell, 31 etasjer nærmere bakken,

var 250 YS-tillitsvalgte samlet til

den årlige YS-konferansen. Og

naturlig nok var Ryanair tema i

YS-lederens åpningstale:

– Ryanair har sikkert lave priser,

men når det gjelder lønns- og

arbeidsvilkår er de til å gremme

seg over. De påstår at de tillater

organisering, men forholder seg

kun til den enkelte arbeidstaker,

uttalte YS-leder Tore Eugen Kvalheim

fra talerstolen på Plaza, bare

Tore Eugen Kvalheim

gjenvalgt som YS-leder

Under YS-konferansen nylig ble Tore Eugen Kvalheim enstemmig

gjenvalgt som YS-leder. Jorunn Barland ble valgt som 1. nestleder

og Inger Lise Rasmussen som ny 2. nestleder.

Foto:

Erik Norrud

Frykter ikke boikott

fra norske fagforeninger

Ryanairs sjef: «Vil ikke diskutere med deg»

Vegard Einan, nestleder i YS-forbundet Parat, forsøkte å få

Ryanairs sjef Michael O’Leary i tale under en pressekonferanse

nylig, men ble møtt med en kald skulder: « Jeg har ingenting å

diskutere med deg», svarte O’Leary og avviste all invitasjon til

dialog. 31 etasjer under satt 250

YS-tillitsvalgte samlet til konferanse.

et par timer før Ryanairs pressekonferanse.

YS-lederen tror at vedtakene om å

ikke bruke Ryanair på tjenestereiser

vil ha god effekt:

– Flere YS-forbund, med Parat i

spissen, har vedtatt at deres ansatte

og tillitsvalgte ikke skal benytte

Ryanair når de er på tjenestereiser.

Flere YS-forbund vil følge på,

lovet Kvalheim.

Pressen opptatt av

arbeidsvilkårene

Mens Ryanair hadde innkalt til

pressekonferanse for å informere

om sine ekspansjonsplaner, var

journalistene opptatt av noe helt

annet: Spørsmålene haglet når det

gjaldt selskapets lønns- og arbeidsvilkår.

Til tross for at O’Leary påsto at

selskapet har de høyeste gjennomsnittslønningene

i Europa, bekreftet

han at de ansatte ikke får lønn

dersom Ryanair innstiller en flygning.

– Men vi setter jo opp andre

flygninger, sa han.

– Hvis dere er så dumme at dere

vil betale penger til fagbevegelsen,

så vær så god, sa O’Leary og holdt

en lengre harselering om fagbevegelsen

– før han ble oppmerksom

på at Parats nesteleder, Vegard

Einan, befant seg i rommet.

– Oppfatter dem ikke som

kuet og underbetalt

Også Olav Thon, som eier 40

prosent av Rygge Flyplass, var til

stede på pressekonferansen. Også

han måtte tåle en rekke kritiske

spørsmål om de ansattes arbeidsog

lønnsvilkår.

– Jeg har snakket med mange

ansatte i Ryanair. Jeg oppfatter

dem ikke som kuede, underbetalte

og stakkarslige, sa Thon, men ville

ikke uttale seg om det er riktig å

kunne tilby Ryanairs kunder lave

priser på bekostning av de ansattes

vilkår.

Ingen tvinges til

å jobbe for oss

– Vi har over 6 500 som ønsker å

jobbe for oss på venteliste, sa Ryanairs

sjef O’Leary.

Alle jobber hos oss frivillig. De er

ikke tvunget til det, og kan slutte

når de vil, fortsatte han.

De elsker jobben sin. Hvis de ikke

er fornøyd, hvorfor slutter de ikke

da, spurte O’Leary.

Jeg frykter ikke boikotten fra den

norske fagbevegelsen. Vi har holdt

på i 28 år og irsk fagbevegelse har

boikottet oss siden starten, fortalte

han.


Livsfarlig

å droppe

vegsaltet

– I dag er gevinsten for trafikksikkerheten

så stor at det er uaktuelt

å stoppe vegsaltingen. – Vi har

ingen andre aktuelle alternativer.

Men samtidig må vi bli flinkere til

å minimalisere skadevirkningene,

sa vegdirektør Terje Moe Gustavsen

under Vegvesenets saltkonferanse

i Trondheim nylig. Sist vinter

ble det brukt 201.000 tonn

Skuffet over uendret CO2-avgift for drosjer

– Vi er skuffet over at regjeringen ikke tilbakefører

den tidligere reduksjonen i CO2-avgiften for

drosjene. Drosjenæringen arbeider målbevisst

med miljø og har oppnådd betydelige resultater.

Men CO2-avgiften på drosjer er ikke noe godt

miljøvirkemiddel, sier direktør Karen Eldbjørg

Toven i Norges Taxiforbund.

– Drosjekundene har krav på god, sikker og komfortabel

transport, og de små og mest utslippsvennlige

bilene er lite egnet til det, sier Toven. Norges Taxiforbund

mener drosjer med mindre enn 160 grams

utslipp bør ha redusert avgift, slik det var tidligere.

Utover det har statsbudsjettet ingen store endringer

av betydning for drosjenæringen, men vi savner en

tydeligere forståelse av drosjenes plass som limet i

kollektivtrafikken, sier Toven.

Burde ha samme fordel.

Selger man flere biler

om man viser frem

lettkledde damer ?

salt på norske veger for å holde

vegene framkommelige og trafikksikre.

– Det vil i ordets verste forstand

være livsfarlig å stoppe saltingen.

Salting gir nødvendig effekt på

trafikksikkerheten og framkommeligheten

på vinterstid. Mitt

utgangspunkt er at trafikksikkerhetsgevinsten

er så stor at det ikke

kan være aktuelt å stoppe vegsaltingen.

I dag har vi dessverre ikke

aktuelle alternativer til saltet, sa

vegdirektøren, som lovet fornyet

innsats i arbeidet med å minimalisere

skadevirkningene av vegsaltet.

Dette er alvorlig for vegetasjon og

for vannmiljøet langs vegene. Kor-

rosjonsskadene på biler og vegmiljøet

er først og fremst et økonomisk

spørsmål, men kan også i

verste fall gå ut over trafikksikkerheten.

I vårt arbeid med å redusere

bruken av vegsalt har Statens

vegvesen et eget forsknings- og

utviklingsprosjekt på området

«Salt SMART». I tillegg vil driftskontraktene

med entreprenørene

videreutvikles og det satses på

opplærings- og kompetansebygging

innen bransjen,skriver

vegevsen.no blant annet.

NT mener at drosjene som en del av kollektivtilbudet

bør ha de samme fordelene som elbiler, som gratis

bompengepassering, gratis parkering på offentlige

parkeringsplasser og gratis frakt med riksvegferjer.

Bare kollektivfeltet er felles.

Norges Taxiforbund er glad for regjeringens satsing

på vegvedlikehold og rassikring. NT synes også det er

bra med et eget veitilsyn, men hadde helst sett at

dette var uavhengig av Vegdirektoratet.

Det varsles noen utredninger som det er grunn til en

viss uro over. For eksempel veiavgift for tunge kjøretøy,

som kan ramme maxitaxiene. – Dette er et arbeid

vi vil følge nøye framover, sier direktør Karen Eldbjørg

Toven i Norges Taxiforbund.

Hadde Yrkesbil vært digitalt hadde jeg trykket på knappen «Liker» som på Facbook. Der spør redaktøren

Haakon Førde, som har vært på tungbilutstilling i Hannover, om panserdamene som forsvant men

nå er tilbake, er noe særlig hensiktsmessig. Om han ikke akkurat nevner ordet kvinnediskriminerende,

så harselerer han i alle fall med produsentene som bruker lettkledde kvinner som blikkfang. Han stiller

blant annet spørsmål om det er så smart å distrahere kunden, og avslutter med en sannhet som nok er

nærmere enn vi liker å tro:

«....når kineserne nå stille og rolig stiller opp sine brikker på sjakkbrettet for snart å ta det europeiske

markedet i ett stort jafs, da er jeg skeptisk til om korte skjørt er mottrekk gode nok», skriver

redaktøren av Yrkesbil

Anne

Y r k e s t r a f i k k

6•2010

25


Y r k e s t r a f i k k

6•2010

26

Kryssord

På grunn av at det ble så kort frist fra Yrkestrafikk nr 5 og til

julenumret (6) , så ga vi kryssordløserne en innsendelsesfrist for både

nr 5 og nr 6 til 12. Januar.

Så i januar-nummeret som sendes i post i månedsskifte januar/februar,

kommer altså løsningen og offentliggjøring av vinnerne for både 5

og 6.

Og fristen er altså: 12. Januar for begge løsningene.

Navn: ......................................................................................................................................................................................................

Adresse: ..................................................................................................................................................................................................


Forbud mot å hindre

fri konkurranse

Ny kollektivtrafikklov i Sverige går

motsatt vei av det norsk byråkratiet

FRA PERSONTRAFIKK – KONFERANSE I STOCKHOLM

TEKST: GEIR ANTHONSEN

FOTO: GEIR ANTHONSEN

Den nye persontrafikklovgivningen,

som i korte trekk

går ut på fri konkurranse i buss,

tog, sporvogn – og banetrafikk,

og de nye rammebetingelsene for

busselskapene var viktig tema på

konferansen Persontrafik 2010.

Da Departementssekretær Ulf

Andersson i Næringsdepartementet

redegjorde for hvordan lovendringen

skal gjennomføres, var

interessen så stor at flere hundre

besøkende til messa ikke slapp inn

på seminaret. Derfor ble seminaret

kjørt i reprise for alle de som

ikke fikk delta på den opprinnelige

seansen.

Innledningen kan tyde på at

regjerningen selv ikke er riktig

sikker på hvordan det nye loven

skal praktiseres.

De fremmøtte byråkrater og

representanter for bransjen ble sit-

Dagens trafikhuvudmän som i er

dag organisert fylkesvis, blir regionale

myndigheter. I dag er dette

organisert som fylkeskommunale

aksjeselskap, som har overordnet

ansvar for det enkelte läns (fylkes)

kollektivtrafikk. Dette er organiseringen

man i Norge har tatt etter,

med egne administrasjonsselskap

som for eksempel Ruter, VKT,

AKT m.fl.

De strategiske beslutninger skal i

fortsettelsen tas av regionale myndigheter

som blir atskillig vinge-

tende igjen med en rekke spørsmål.

Likevel, innen bussnæringen var

man positive til endringen selv

om de ikke riktig visste hvordan

det hele vil bli.

En representant for bransjen,

Tomas Byberg, sa at i forhold til

dagens lovverk må det uansett bli

en forbedring.

Annelie Nordström, leder for

Svenska Kommunalarbetareförbundet

(Kommunal), stilte spørsmål

om den kontantfrie billetteringen

var sikret.

Svaret fra Andersson var ikke oppmuntrende;

«Det er opp til hvert

enkelt busselskap å velge sitt

billetteringssystem».

Andersson levnet liten tvil om at

nå skal markedet få styre svensk

kollektivtrafikk.

Alle må nå kjempe om

den mest lønnsomme busstrafikken

Ny kollektivtrafikklov

Loven gjelder kollektivtrafikk

med buss, tog, sporvogn og bane

Departementssekretær Ulf Andersson i Næringsdepartementet redegjorde

for hvordan lovendringen skal gjennomføres til de frammøte på Persontrafik

2010. Her hadde både byråkrater og represetanter for bransjen

møtte fram i stort monn.

Annelie Nordström, leder for Svenska Kommunalarbetareförbundet

(Kommunal), stilte spørsmål om den kontantfrie billetteringen var sikret.

Svaret var ikke oppmuntrende.

Den nye loven er det ikke tillatt å gi tilskudd til ruter som konkurrerer

med kommersiell trafikk.

Y r k e s t r a f i k k

6•2010

27


Y r k e s t r a f i k k

6•2010

28

klippet i forhold til den makt og

myndighet som ”Huvudmannen”

har i dag. Dagens system med

administrasjonsselskapenes detaljstyring

blir avviklet. Busselskapene

får nå selv bestemme hvordan

trafikken skal organiseres og

gjennomføres.

Kan velge de mest

lønnsomme

I følge kollektivtrafikkloven blir

det forbudt å hindre fri konkurranse.

I prinsippet kan ethvert selskap

kjøre på de ruter som de

finner kommersielt lønnsomt.

Selskap som vil kjøre på linjer

man finner interessante skal

melde fra om dette og overlate

informasjon om rutetilbudet til et

felles informasjonssystem for trafikkinformasjon.

I prinsippet kan

man da velge det mest lønnsomme,

mens ulønnsom trafikk

overlates til myndighetene å organisere

som subsidiert trafikk.

Også noen med tilskudd

Det skilles mellom kommersielle

linjer og subsidiert kjøring, på

linjer som ikke er kommersielt

drivverdige. Slik trafikk kan kjøres

med tilskudd etter avtale med

myndigheten, så fremt dette ikke

skjer i konkurranse med kommersiell

trafikk.

Kan fritt ta med passasjerer

Langruter eller ekspressruter får

nå fritt ta med passasjerer uten å

søke om tillatelse. Länet kan

nekte dette i dag, om man vil

beskytte ruter som kjøres med tilskudd.

Dette er en løsning som

også norske ekspressbusselskap

ville ønske velkommen.

Den nye loven snur dette på

hodet ved at det ikke er tillatt å gi

tilskudd til ruter som konkurrerer

med såkalte kommersiell trafikk.

Det er fortsatt uklart hvordan

dette skal foregå i praksis. På Per-

sontrafikmessen 2010 satt tilhørerne

igjen med atskillige spørsmål

etter at Departementssekretær

Ulf Andersson fra Næringsdepartementet

hadde holdt sin innledning

om hvordan loven skal

gjennomføres.

Uenighet om praktiseringen

Et springende spørsmål er hvordan

fri konkurranse skal praktiseres

i forhold til løpende kontrakter

som er inngått før 2012. Dersom

det blir fritt fram å konkurrere

på disse linjene, vil naturligvis

busselskapet som har kontrakten

kreve erstatning. Representanter

for administrasjonsselskapene

har tatt til orde for at løpende

kontrakter skal fredes for konkurranse,

mens Bussbranchens Riksförbund

(BR) ønsker fri konkurranse.

Ønsker å gå i samme retning

som Storbritannia

I Storbritania gjennomførte Maggie Thatcher en svært hardhendt politikk

med privatisering og deregulering av busstrafikken på 80 tallet. De store

offentlig eide selskapene ble ødelagt og private selskap vokste seg kjempestore

i rommet som ble skapt etter ødeleggelsen av de offentlig eide selskap.

London ble fredet for de verste utskeielsene i uhemmet tro på at markedet

skulle gjøre jobben. Fru Thatcher tok tross alt ikke sjansen på at kollektivtrafikken

i London skulle kollapse.

De ansatte måtte betale en høy pris med dårligere lønns- og arbeidsforhold.

Det er liten tvil om at man ble sittende igjen med en betydeligere

dårligere kollektivtrafikk.

Selskapene lever av billettinntektene og kjører om kapp for å komme først

på holdeplassene.

I Norge og Sverige ble kollektivtrafikken konkurranseutsatt på en svært

regulert måte. I begge land ble det opprettet administrasjonsselskap som

styrer kollektivtrafikken og kontrollerer selskapene som kjører på kontrakt.

Dette har utviklet seg slik at operatørene mener at de fratas motivasjon og

muligheter til å utvikle kvaliteten på kollektivtrafikken. Det er et paradoks

at operatørene lett straffes økonomisk for forhold som de knapt kan påvirke,

mens muligheten til å gjøre forbedringer for kundene er små.

I Sverige har Huvudmännene idag full kontroll, på samme vis som de

fylkeskommunale administrasjonsselskapene har i Norge.

Ny kollektivtrafikklag

På slutten av sin første fireårs periode i regjeringskontorene innførte Reinfeldts regjering en radikal lovendring

som tar svensk kollektivtrafikk i retning Storbritannia når det gjelder rammevilkår. Endringen hilses velkommen

på arbeidsgiverhold, men i fagbevegelsen har det blitt uttrykt atskillig skepsis.

Før valget gjorde sosialdemokratene det klart at de ville stoppe endringen om de vant valget. Slik gikk det

ikke og ny kollektivtrafikklag gjelder fra 1.1.2012.


Adm.direktør Helge Leite i Unibuss:

Spennende endringer i Sverige

– viktig og positivt

at selskapene får ansvar for markedet

Helge Leite er administrerende

direktør for Unibuss i Oslo og

styreleder i Transportbedriftenes

Landsforening.

Han følger den internasjonale

utviklingen for kollektivtrafikken

og har satt seg godt inn i endringene

i lovgivningen for svensk kollektivtrafikk.

Vi treffer han i

Stockholm og spør om hvordan

han ser på forandringene som

kommer i Sverige.

Bruttoavtaler kan ikke

overleve i lengden

Leite mener det er et spennende

grep man tar med den nye loven.

«Svenskene er jo selv usikre på

hvilke følger dette får, men at det

blir store endringer er ganske

klart. Uansett er det viktig og

positivt at selskapene får ansvar

for markedet», er hans mening.

«Både Sverige og Norge har et

regime med bruttoavtaler som

ikke kan overleve i lengden», er

Leites overbevisning. Han er oppgitt

over hvor langt det går i

detaljstyring fra oppdragsgiverne i

Norge. – Selskapene får ikke

jobbe med markedet. Slikt skaper

ikke bedre kollektivtrafikk, fastslår

Helge Leite. Det lille vi ser av nettokontrakter

i Norge er egentlig

bare i navnet, i realiteten er det

bruttokontrakter vi snakker om

påpeker han. Han understreker

I rute

også at de såkalte nettoavtaler, er

ofte like detaljregulert som i bruttoavtaler.

Selskapene får risikoen

for billettinntektene, uten verktøy

til å påvirke dette i nevneverdig

grad. Det gis liten eller ingen frihet

til å jobbe med markedet eller

tilbudet, busselskapene får bare

risiko for billettinntektene i en

bruttokontrakt, sier han. Han forteller

at det kun er noen få unntak

– hvor selskapene selv har fått tilpasse

tilbudet etter kundenes

behov.

Burde heller konsentrere

seg om de overordnede mål

Både i Norge og Sverige (før lovendringen)

har oppdragsgivernes

iver etter å bestemme det meste,

økt betraktelig. Leite mener at

dette ikke er noen fordel for passasjerene.

«Busselskapene er jo nærmest

kundene og kan det meste om

hvordan oppdraget bør utføres på

beste vis, rent funksjonelt. Valg av

busstyper blant annet er det jo

mest naturlig at selskapene tar seg

av», mener Helge Leite.

Leite synes at oppdragsgiver burde

bry seg mindre med detaljstyringen

og heller konsentrere seg om

rammebetingelser, strategiske valg

og tilrettelegging gjennom kollektivfelt,

prioritering, terminaler,

informasjonssystemer m.v. slik at

kollektivtrafikken tiltrekker seg

flere reisende. Det er jo målet som

alle kan enes om.

Administrerende direktør i Unibuss, Helge Leite, mener at oppdragsgivers

iver etter å bestemme det meste har økt betraktelig, og at dette ikke er noen

fordel for passasjerene. Foto: Arne Danielsen

er en bok som skildrer en tilfeldig arbeidsdag i rutebussjåfør Arnold Fluges liv. Det er vinterdag, tidlig en

mandag, og passasjerene er på vei mot målet sitt. Han føler på ansvaret, at folk skal komme trygt og

behagelig frem. Så er det slik at teori og

praksis ikke alltid stemmer, at forviklinger

kan oppstå. Bussen er ikke alltid i

rute, teori og praksis ikke alltid i samsvar,

det verken for passasjerer eller sjåfør.

Den gode turen, eller kanskje ei reise

til besvær, sier forfatteren i en pressemeddelelse.

Boka er skrevet av Håkon Repstad

og gis ut på Schreuder forlag.

TEKST OG FOTO:

GEIR ANTHONSEN

Y r k e s t r a f i k k

6•2010

29


Y r k e s t r a f i k k

6•2010

30



















































































C PresseTjenester ans, Bergen


Økende gasstransport skaper problemer på fergene:

Bom stopp for gassbiler

TEKST OG FOTO: THOR A NAGELL

Enkelte sjåfører har opplevd å

måtte stå over hele åtte avganger

på fergestrekningen Molde-Vestnes.

– Jeg har stått over på denne og

andre fergestrekninger utallige

ganger, sier Stig Alstad på fergekaia

i Molde. – Problemet med

gjenstående biler gjør sitt til å fordyre

frakten og i verste fall umuliggjøre

transporten, sier Trude

Gullaksen, kommersiell sjef i Gas-

Nor.

Stig Alstad er sjåfør for Scan Tank

Gass. Han opplever problemet på

kroppen til stadighet.

– Ja, jeg opplever stadig vekk å

måtte stå over både en og to og

tre avganger. Akkurat nå ser du at

fergen fylles opp og det er mye

trafikk også midt på dagen nå.

Det er ikke bare i rushtidene eller

på de store utfartsdagene problemet

oppstår, sier Alstad som likevel

er heldig akkurat denne dagen

i og med at han kjører asfaltolje

som ikke regnes som så farlig

gods. Likevel må han sette bilen

opp i spesialfeltet. Siden bilen er

merket, vil fergemannskapene

slippe ham om bord selv om fergen

fylles opp.

– De vil at vi skal stille opp her.

Det gjør det vel lettere for dem å

plukke oss ut, eventuelt avvise oss

eller å plassere oss om bord i fergen

der de mener det er best vi

står, sier Alstad.

Maks 40 passasjerer

– Det at en sjåfør måtte stå over

hele åtte avganger var en helt spesiell

situasjon. Da var det ekstremt

mye trafikk i forbindelse med

høstferien og vi måtte avvike prinsippet

om at det er personbilene

som må vente dersom det er frakt

av farlig gods over strekningen,

sier administrerende direktør

Anker Grøvdal i Fjord1 MRF.

Grøvdal sier at reglene er at dersom

det er mer enn 40 passasjerer

om bord i fergen må biler med

flytende gass stå over til neste

avgang.

Stig Alstad har utallige ganger opplevd å

måtte stå over både en og to og tre ganger

på strekningen Molde-Vestnes. – Dette er

selvsagt frustrerende og ergerlig, sier han.

Y r k e s t r a f i k k

6•2010

31


Y r k e s t r a f i k k

6•2010

32

– Er det mer enn

20 biler før gassbilen

kommer må

den stå igjen. Men

for oss – og for

våre kunder er det

største problemet

faktisk at mange

andre reisende må

stå igjen på

fergekaia når det

kommer en gassbil.

Ironisk

Sambandet Molde-Vestnes er det

mest trafikkerte av alle Fjord1

MRF betjener. Fannefjord og de

to andre, nye gassdrevne fergene

som er satt inn i her i år kan ta

130 biler hver.

– Er det mer enn 20 biler før gassbilen

kommer må den stå igjen.

Men for oss – og for våre kunder

er det største problemet faktisk at

mange andre reisende må stå igjen

på fergekaia når det kommer en

gassbil. Når den først er om bord

må nemlig annen trafikk vente

dersom det er mer enn 40 passasjerer

med, sier Grøvdal.

– Det er ganske ironisk at nettopp

det at dere har gått over til gassdrevne

ferger bidrar til problemet

i og med at det blir behov for

frakt av mer gass?

Må snart finne

andre løsninger

– Det er nok noe overdrevent å si

det slik i og med at våre ferger

krever bare tre biler i uka, men

det er riktig at det blir en stadig

økende mengde frakt av flytende

gass. Derfor må det finnes andre

løsninger med større deponi på

land der gassen kan fraktes med

skip til disse deponiene, mener

Anker Grøvdal som innser at det

vil kunne ta lang tid før slike

deponi er opprettet.

Og dermed er det sannsynlig at

både gassbiler, andre tungtransportører

og vanlige personbiler vil

oppleve at situasjonen vil bli verre

og verre før det vil bli bedre.

Økende bruk av gass

skaper transportproblemer

Økende bruk av gass i samfunnet

og ikke minst med økende etterspørsel

av gass til skip gjør dette

til et stadig økende problem. Og

det problemet gjør igjen sitt til å

fordyre frakten og i verste fall

umuliggjøre transporten, sier

kommersiell sjef i GasNor Trude

Gullaksen. Hun opplever situasjonen

som mer og mer uholdbar.

– Ja, dette er blitt et kjempeproblem.

Og det er veldig spesielt,

etter vår mening, at vi skal likestilles

med all mulig annen, farlig

gods. Vi mener våre biler må

kunne behandles på en annen

måte, og vi vurderer nå å engasjere

Til venstre:

Biler lastet med gass og annet farlig

materiale må stille opp i egne felt. Så er

det bare å krysse fingrene for sjåførene i

håp om at det er få nok biler til at denne

får bli med denne gang

Økende bruk av gass i samfunnet gjør

dette til et stadig økende problem, og

problemet gjør sitt å fordyre frakten og i

verste fall umuliggjøre transporten, sier

kommersiell sjef i GasNor Trude

Gullaksen. (Foto: GasNor)


en tredjepart for å få dokumentert

at biler med LNG ikke representerer

noen fare om bord i fergene,

sier hun.

Hun viser til at deres biler er spesialbygget

med doble tanker og at

det er omtrent umulig at det skal

kunne oppstå lekkasje uten at det

dreier seg om menneskelige feil.

– Dette dreier seg om nedkjølt

væske og det er minimal sjanse

for at det skal kunne oppstå en

lekkasje. Vi prøver å komme i

dialog med Sjøfartsdirektoratet

rundt dette og håper på en løsning.

Gullaksen viser videre til at myndighetene

ønsker å stimulere til

mer gassdrift i sjøfarten:

– Men samtidig legger de kjepper

i hjulene for oss når vi skal frakte

gassen ut til brukerne. Det blir

ganske paradoksalt, sier hun.

Stadig flere står igjen

– Dere regner med at problemet

vil øke fremover?

– Ja. Og når problemet øker

betyr det økte kostnader til brukerne.

Vi prøver å unngå å frakte

gass rundt de store utfartstidene,

men dette er jo en vare kundene

våre må ha uansett tidspunkt.

Dermed blir det et økende problem

i og med at stadig flere av

våre biler vil måtte stå igjen på

fergekaiene langs hele kysten, sier

Trude Gullaksen i GasNor.

Kjørte via Østlandet

Driftssjef Steinar Karlsen i Scan

Tank Gass opplevde en lignende

situasjon da de startet frakt av

LNG-gass langs kysten i 2003.

– Da var det så håpløst at det

hendte vi valgte å frakte gassen

fra Kollsnes via Østlandet når den

skulle opp til for eksempel Nordmøre!

Så ble det bedre løsninger.

Men nå er det nye regler igjen der

fergerederiet kan velge å fravike

kø-prinsippet og prioritere vanlig

trafikk. Det skaper selvsagt problemer

for oss, sier Karlsen som

også ser at LNG-bilene hans skaper

problemer for vanlig trafikk.

Fannefjord er en av tre nøyaktig like, splitter nye gassferger i sambandet

Molde-Vestnes. De bidrar selv til større behov for gasstankbiler for

frakt av drivstoffet - som ironisk nok betyr at Fannefjord må la gassbiler

stå på vent.

Karlsen og Scan Tank Gass

mener, som GasNor, at LNGfrakt

ikke representerer noen

risiko:

– For meg er det helt underlig at

bilene våre plutselig skal være

livsfarlige i det de passerer fergebommen.

Vi mener risikovurderingen

er overdrevet og at tankbilene

våre ikke representerer noen

fare i det hele tatt, sier Karlsen,

som understreker at han absolutt

ikke vil rederiene til livs:

– Nei, tvert i mot. De gjør en

god jobb. Det er regelverket som

må endres, sier Steinar Karlsen i

Scan Tank Gas.

Y r k e s t r a f i k k

6•2010

33


Y r k e s t r a f i k k

6•2010

34

Lokalforeningene

Avd. 1 Haugesund og omland

Leder: Larsen Karsten Arne

Susort, 5565 Tysværvåg

Mobil: 93012126

E-post: karsten.larsen@epost.no

Avd. 2 Avdeling 2

Leder: Sælen Frode

Brattlien 37, 5019 Bergen

Telefon privat: 55312038

Mobil: 93240004

Telefon arbeid: 55554422

E-post: frode@ytf.no

Avd. 5 Drammen og Omegn,

Seksjon Stat

Leder: Furua Vidar

Killingstadveien 4, 3490 Klokkarstua

Telefon privat: 32795896

Mobil: 92255450

Telefon arbeid: 32798403

E-post: vidar.furua@c2i.net

Avd. 6 Vestfold

Leder: Pettersen Petter Louis

Østveien 51, 3145 Tjøme

Mobil: 97773714

E-post: petterlouis@online.no

Avd. 7 Trondheim

Leder: Husby Øystein

Ytf, Avd. 7, Boks 2912 Sluppen, 7438

Trondheim

Mobil: 48013877

E-post: oeystein.husby@medlem.ytf.no

Avd. 8 Oslo Taxibuss

Leder: Kristiansen Tobbis

Jettegryta 10, 1405 Langhus

Telefon privat: 90969447

Mobil: 93419118

Avd. 9 Vest Agder

Leder: Frivold Fred Maurits

C/o Ytf Kontoret, Bussen Tr.s, 4626 Kristiansand

S

Telefon privat: 38046126

Mobil: 90622287

E-post: fredfrivold@hotmail.com

Avd. 10 Mandal/Lister

Leder: Feyling Heidi

Glattebergan 13, 4517 Mandal

Telefon privat: 38260218

Mobil: 98241925

E-post: avd10@online.no

Avd. 11 Cominor

Leder: Sørensen Geir Magne

Grøtsundvegen 19, 9020 Tromsdalen

Telefon privat: 77675944

Mobil: 46460520

E-post: geir@trhs.no

Avd. 12 Finnmark

Leder: Ingebrigtsen Jan-magne

Møllebakken 2, 9516 Alta

Mobil: 41763661

E-post: janminge@hotmail.com

Avd. 13 Sør- Rogaland

Leder: Aronsen Trine Lill

Skjærpebakken 4, 4365 Nærbø

Telefon privat: 99534262

Mobil: 99534262

E-post: trine.aronsen@medlem.ytf.no

Avd. 15 Nedre Telemark

Leder: Michelsen Terje

Ekelundvegen 7, 3919 Porsgrunn

Telefon privat: 35559014

Mobil: 92632157

E-post: avd15.ytf@gmail.com

Avd. 16 Åndalsnes

Leder: Klungnes Jim Harry

Klungnes, 6320 Isfjorden

Telefon privat: 71228928

Mobil: 92240050

Telefon arbeid: 71227011

E-post: jim_klungnes@hotmail.com

Avd. 17 Steinkjer

Leder: Hartvikøy Robert

Prærievegen 31 B, 7800 Namsos

Telefon privat: 74270550

Mobil: 95775270

E-post: robert.hartvikoy@ntebb.no

Avd. 20 Sandnessjøen

Leder: Hansen Roy

Postboks 141, 8801 Sandnessjøen

Telefon privat: 75041783

Mobil: 92411984

E-post: rohan5@online.no

Avd. 21 Salten

Leder: Bakken Arne Kjell

Stormyrveien 5 B, 8008 Bodø

Telefon privat: 75508270

Mobil: 99744698

Telefon arbeid: 75509010

E-post: arneba2@online.no

Avd. 22 Vesterålen

Leder: Fagermo Atle Tor

Sigerfjordveien 299, 8400 Sortland

Telefon privat: 76127205

Mobil: 91322403

E-post: atle@fagermo.net

Avd. 23 Aust Agder

Leder: Tveit Olav

Haugsjå, 3855 Treungen

Telefon privat: 35045825

Mobil: 90545149

E-post: olav.tveit@nettbuss.no

Avd. 24 Harstad

Leder: Eitrheim Svein O Aspenes

Vikavegen 13, 9402 Harstad

Mobil: 91637819

Telefon arbeid: 95192991

Avd. 25 Sogndal

Leder: Bolstad Jarle

Bolstad, 6876 Skjolden

Telefon privat: 57686693

Mobil: 92646630

E-post: jarlebol@online.no

Avd. 26 Mo i Rana

Leder: Ommundsen Mai

Plurdalsveien 808, 8615 Skonseng

Telefon privat: 75163848

Mobil: 92855505

Telefon arbeid: 75127638

E-post: mai.ommundsen@c2i.net

Avd. 29 Jotunheimen

Leder: Mosaker Tomas Jørgen

2977 Øye

Telefon privat: 61368767

Mobil: 95192016

E-post: tomtt2000@yahoo.no

Avd. 30 Averøy

Leder: Dyrseth Martin Bernhard

Steinsgrenda, 6530 Averøy

Telefon privat: 71516228

Mobil: 90645013

Telefon arbeid: 94770043

E-post: martin.dyrseth@svorka.net

Avd. 31 Brønnøysund

Leder: Ediassen Arvid Magne

Slettaunåsen 3, 8900 Brønnøysund

Telefon privat: 75022249

Mobil: 95972697

E-post: arvidediassen@gmail.com

Avd. 32 Andenes

Leder: Skagen Erling Sverre

Fjelldalsgate 13, 8480 Andenes

Telefon privat: 76141056

Mobil: 91875332

Avd. 33 Kongsvinger

Leder: Røed Henning

Kongevegen 98 A, 2211 Kongsvinger

Mobil: 90251863

E-post: hen-roee@online.no

Avd. 34 Nittedal

Leder: Vik Håvard

Lunden 20, 0598 Oslo

Telefon arbeid: 99271049

E-post: havard_vik@hotmail.com

Avd. 35 Mjøsa/Hadeland

Leder: Staven Ole Jonny

Starum, 2850 Lena

Telefon privat: 61168185

Mobil: 99204429

E-post: staven@epost.no

Avd. 36 Østfold

Leder: Lislelid Jan-alexander

Rokkeveien 110, 1743 Klavestadhaugen

Telefon privat: 69970209

Mobil: 95159661

E-post: alexlislelid@yahoo.com

Avd. 37 Ålesund

Leder: Myhre Linda

Furelia 13, 6017 Ålesund

Telefon privat: 70140200

Mobil: 92620612

Telefon arbeid: 92620612

E-post: linda.myhre@nettbuss.no

Avd. 38 Sporveisbussenes Fagforening

Leder: Myhre Leif Arne

Unibuss Pb 210 Alnabru, 0614 Oslo

Telefon privat: 22267398

Mobil: 93064693

Telefon arbeid: 22084372

E-post: leifarne.myhre@gmail.com

Avd. 40 Notodden

Leder: Midtbø Torleiv

Ole Bullsg. 4 C, 3678 Notodden

Mobil: 90848470

E-post: torleiv.midtbo@nettbuss.no

Avd. 41 Setesdal

Leder: Tørresen Olaf Håkon

Prestlia, 4745 Bygland

Telefon privat: 37935993

Mobil: 41277781

Telefon arbeid: 37934405

Avd. 42 Søre Sunnmøre

Leder: Lillerovde Joar Asle

Slagnes, 6146 Åheim

Telefon privat: 70023434

Mobil: 46660290

E-post: joar.lillerovde@gmail.com

Avd. 44 Dombås

Leder: Nyhus Per Ottar Georg

Nordmo, 2666 Lora

Mobil: 90630751

E-post: pelle@lesjabil.no

Avd. 45 Ål og Hol

Leder: Thoen Olbjørn

Prestelie 10, 3570 Ål

Telefon privat: 32084206

Mobil: 95064282

Telefon arbeid: 32086060

E-post: olbjorn-thoen@tele2.no

Avd. 46 Nettbuss Ringerike AS

Leder: Karlengen Arild

Tranbyveien 217, 3534 Sokna

Telefon privat: 32145547

Mobil: 91677151

E-post: ka-lator@online.no

Avd. 47 Hamarøy

Leder: Olsen Magnor Brynjulf

Presteid, 8294 Hamarøy

Telefon privat: 75770411

Mobil: 95055709

E-post: ytf.hmoy@online.no

Avd. 48 Nesodden

Leder: Vilhelmshaugen Hans

C/o Cbn Torneveien 10, 1454 Fagerstrand

Telefon privat: 66915680

Mobil: 93204554

E-post: ytf.nesodden@concordiabus.no

Avd. 49 Klæburuten

Leder: Sørgjerd Hans Peter

Myrsnipevegen 51, 7082 Kattem

Telefon privat: 72846851

Mobil: 92409265

E-post: h-soergj@online.no

Avd. 50 Storfjord

Leder: Blindheim Nils Olav

6215 Eidsdal

Telefon privat: 70259044

Mobil: 40843962

E-post: smogehuset@hotmail.com

Avd. 51 Lofoten

Leder: Riise Aslak Elvar

Høvdingveien 54, 8360 Bøstad

Telefon privat: 76084287

Mobil: 91619533

Telefon arbeid: 79921349

E-post: aselvarr@online.no

Avd. 53 Torpa

Leder: Bratlien Kjell Arild

Skolegata 20, 2870 Dokka

Telefon privat: 61111468

E-post: ka.bratlien@live.no

Avd. 54 Tinn

Leder: Lurås Joar

Naukeset, 3650 Tinn Austbygd

Telefon privat: 35098638

Mobil: 48158949

E-post: naukeset@gmail.com

Avd. 55 Vatne

Leder: Tennøy Arnkjell

6264 Tennfjord

Telefon privat: 70213492

Mobil: 95050339

E-post: arnkt@online.no

Avd. 56 Trollheimen

Leder: Holmeide Erling Walther

Myrullveien 30, 6518 Kristiansund N

Telefon privat: 71583065

Mobil: 93210065

Telefon arbeid: 81500535

E-post: erlholm@online.no

Avd. 57 Senja

Leder: Kristoffersen Tore

Hannes, 9372 Gibostad

Telefon privat: 77844319

Mobil: 95070763

Telefon arbeid: 77853800

E-post: torek6@online.no

Avd. 59 Eidså og Omegn

Leder: Koppen Magne Haugan

6133 Lauvstad

Telefon privat: 70077253

Mobil: 41622280

E-post: magne.koppen@tele2.no

Avd. 60 Glomfjord

Leder: Skoglund Svein Roger

Breivik, 8178 Halsa

Telefon privat: 75750311

Mobil: 92863066

E-post: srogskog@online.no

Avd. 62 Trysil

Leder: Bryn Inge

2420 Trysil

Telefon privat: 62453957

Mobil: 99211954

E-post: bryner@online.no

Avd. 66 Stranda og Omegn

Leder: Drabløs Helge

Vallavegen 27, 6220 Straumgjerde

Telefon privat: 70250731

Mobil: 90580112

E-post: hdrablo@online.no

Avd. 68 Orkanger

Leder: Fredriksen Viggo Armand

Asbjørnsens Gate 27a, 7052 Trondheim

Telefon privat: 73512300

Mobil: 91747300

Telefon arbeid: 48081751

E-post: ytf.avd.68@gmail.com

Avd. 70 Nettbuss Bærum

Leder: Fiaz Mohammad

Vinkelveien 2 A, 1339 Vøyenenga

Telefon privat: 67153672

Mobil: 97959586

E-post: fiazmoh@hotmail.com

Avd. 71 Nordfjord

Leder: Lykkebø Terje Martin

Boks 1083, 6704 Deknepollen

Telefon privat: 57854880

Mobil: 90597183

E-post: tmlykke@online.no

Avd. 72 Oslo T-banedrift

Leder: Nytrø Bjørn

Postboks 2941 Tøyen, 0608 Oslo

Mobil: 93452095

Telefon arbeid: 22084775

E-post: bjorn.nytro@ktpas.no

Avd. 73 Gauldal

Leder: Brandegg Paul Inge

Haukdalen, 7288 Soknedal

Mobil: 91322667

Telefon arbeid: 94002230

E-post: paul-ib@hotmail.no

Avd. 74 Drangedal

Leder: Jensen Øyvind

Rådyrveien 5, 3790 Helle

Telefon privat: 35988590

Mobil: 90919810

E-post: b.jensen@kktv.no

Avd. 75 Trondheimsfjorden

Leder: Tviberg Jon Normann

Roten, 7125 Vanvikan

Telefon privat: 74856357

Mobil: 95087070

E-post: jon.normann.tviberg@combitel.no

Avd. 78 Mosjøen

Leder: Stordal Otto

Stordalen, 8664 Mosjøen

Telefon privat: 75187457

Mobil: 93208537

E-post: otto.stordal@hotmail.com


Avd. 81 Flekkefjord og Omegn

Leder: Mortensen Christian

Nyeveien 38, 4370 Egersund

Telefon privat: 90064332

Mobil: 90064332

E-post: cmort@frisurf.no

Avd. 82 Etnedal

Leder: Evensen Ole Jan

2890 Etnedal

Telefon privat: 61121157

Mobil: 41523078

E-post: oevensen@bbnett.no

Avd. 83 Telemark Bilruter

Leder: Midtbø Bjørn

Harpetjønnlia 2, 3800 Bø I Telemark

Telefon privat: 35950837

Mobil: 91896146

E-post: bmidtbo@online.no

Avd. 88 Bærum

Leder: Eriksen Frank Eilert

Ekrekroken 39, 1356 Bekkestua

Telefon privat: 67120784

Mobil: 93033241

Telefon arbeid: 93435632

E-post: f.e.erik@online.no

Avd. 90 Østerdalen

Leder: Furuli Cato

2560 Alvdal

Telefon privat: 41518439

Mobil: 41518439

E-post: cafuruli@live.no

Avd. 96 Follo

Leder: Ruud Jon-ole

Nyjordstubben 147, 1275 Oslo

Telefon privat: 22299313

Mobil: 93064286

E-post: jon-oru@online.no

Avd. 99 Våler/Svinndal Taxi AS

Leder: Sørholt Kjell Vivot

Slalombakken 7g, 1598 Moss

Telefon privat: 69610678

Mobil: 95181172

E-post: vivot@frisurf.no

Avd. 100 YTF - Taxi

Leder: Holen Vidar

Onsrudleier 26 B, 2056 Algarheim

Mobil: 95401994

E-post: vidar@ytf-taxi.no

Avd. 104 Drammen og Omegn,

Seksjon priv

Leder: Karlsen Ottar Arve

Strømmveien 436, 3060 Svelvik

Telefon privat: 45263846

Mobil: 93252802

E-post: ottarkar@broadpark.no

YTF FUNKSJONÆRER

Avd. 202 Funksjonærer

Leder: Waardal Tom Jarle

Korgelia 12, 5225 Nesttun

Telefon privat: 55929265

Mobil: 91384913

Telefon arbeid: 55109555

E-post: tom.waardal@tide.no

Avd. 207 Trondheim Trafikkselskap

Leder: Skavland Terje

Krobakken 3 E, 7100 Rissa

Telefon privat: 72584844

Mobil: 48013804

Telefon arbeid: 73502876

E-post: terje.skavland@team-as.no

Avd. 209 AS Bussen Trafikkselskap

Leder: Jakobsen Per Ingvard

Slettheitoppen 5, 4626 Kristiansand S

Telefon privat: 38070411

Mobil: 90026155

E-post: pijakob@online.no

Avd. 213 Veolia Transport Sør

Leder: Larsen Leif Gunnar

Kompani Lingesvei 17, 4045 Hafrsfjord

Mobil: 91135561

E-post: leif.larsen@veolia-transport.no

Avd. 214 Concordia Norge AS

Leder: Bolstad Tom Stigen

Røedsholtet 9, 1440 Drøbak

Telefon privat: 64934079

Mobil: 98255330

E-post: tom.bolstad@concordiabus.no

Avd. 215 Grenland Buss

Leder: Andersen Børre Johan

Kløvervegen 4 C, 3929 Porsgrunn

Telefon privat: 35510021

Mobil: 92852656

Telefon arbeid: 99286391

E-post: borre.andersen@nettbuss.no

Avd. 219 Ofotens Bilruter AS

Leder: Hanssen Einar

Flovegen 23, 8520 Ankenesstrand

Telefon privat: 76956622

Mobil: 91341995

Avd. 220 Helgelandske AS

Leder: Pedersen Eldbjørg

Snorresgt 8 B, 8800 Sandnessjøen

Mobil: 95841276

E-post: elbjorg.pedersen@veolia-transport.no

Avd. 221 Saltens Bilruter AS

Leder: Larssen Anette Løding

Skoleveien 7 B, 8009 Bodø

Telefon privat: 75552239

Mobil: 92495677

E-post: anette.larssen@saltensbil.no

Avd. 223 Nettbuss Sør AS

Leder: Hansen Øyvind

Meyergaten 5, 4836 Arendal

Telefon privat: 37021352

Mobil: 92083877

Telefon arbeid: 37026500

E-post: oyvind.hansen@nettbuss.no

Avd. 232 Andøy Trafikklag AS

Leder: Larsen Per Arild

Stave, 8489 Nordmela

Telefon privat: 76146561

E-post: per.arild.larsen@saltensbil.no

Avd. 237 Ålesund Bilruter AS

Leder: Skaar Oddveig Gunnvor

Vestre Aspehaug 2, 6010 Ålesund

Telefon privat: 70140942

Mobil: 91180588

Telefon arbeid: 70136800

E-post: oskaar@live.no

Avd. 238 AS Sporveisbussene

Leder: Flatland Bjørgulv

Løkka 6, 2016 Frogner

Telefon privat: 63825531

Mobil: 95234277

E-post: bjorgulv.flatland@unibuss.no

Avd. 242 Mørebil AS

Leder: Aambø Knut Gunnar

6150 Ørsta

Telefon privat: 70063207

Mobil: 91340493

Telefon arbeid: 70068412

E-post: knutgunnar.aambø@fjord1.no

Avd. 251 Lofoten Trafikklag AS

Leder: Larsen Bjørnar

Fygleveien 94, 8370 Leknes

Telefon privat: 76081427

Mobil: 95192840

E-post: bjornar.larsen@veolia-transport.no

Avd. 264 Firda Billag

Leder: Kalstad Hildegunn

Symretunet 10, 6800 Førde

Mobil: 99373765

Telefon arbeid: 57725035

E-post: hildegunn@firda-billag.no

Avd. 271 Nordfjord og Sunnmøre Billag

Leder: Lindvik Randi Irene

Stegen 12, 6783 Stryn

Telefon privat: 57872142

Mobil: 90070565

Telefon arbeid: 95196030

E-post: randi.lindvik@fjord1.no

Avd. 272 Oslo Sporveiers Funksjonærfore

Leder: Hovland Erik

Etterstadsletta 23 B, 0660 Oslo

Telefon privat: 21691050

Mobil: 41649540

E-post: erik.hovland@tbane.no

Avd. 274 Drangedal Bilruter AS

Leder: Tveit Hilde Laila Kåsa

Tveit, 3855 Treungen

Telefon privat: 35045428

Mobil: 95758644

E-post: hilde@drangedal-bilruter.no

Avd. 288 Bærumsbuss

Leder: Knutsen Gunn Karin

Røykenveien 322 F, 1389 Heggedal

Telefon privat: 67490020

Mobil: 93636618

E-post: gunnknutsen@bluezone.no

YTF GODS

Avd. 595 G. S. Klubben

Leder: Nilsen Kenneth

Holoveien, 3340 Åmot

Mobil: 97533602

E-post: kennetis@hotmail.com

Avd. 598 Torstein Øvsthus og Sønner

Leder: Tøn Eirik

Kytesvegen 81, 5700 Voss

Telefon privat: 56515136

Mobil: 91324228

E-post: eiriktoe@online.no

Avd. 599 Alnabru

Leder: Unhjem Øyvind Stennes

Lambertseterveien 53, 1154 Oslo

Telefon privat: 92622793

Mobil: 91115951

E-post: oyvind.unhjem@gmail.com

Avd. 601 Rema 1000 Nord AS

Leder: Vikholt Anders I Hansen

Sildvikgata 6 , 2a, 8514 Narvik

Telefon privat: 76960689

Mobil: 41335514

Telefon arbeid: 76969812

E-post: anders.hansen.vikholt@rema.no

Avd. 602 Gran Taralrud AS

Leder: Bruaset Allan

Husøyveien 7, 3132 Husøysund

Mobil: 95236777

E-post: allanb@online.no

Avd. 603 Bring Logistics AS Avd. Bodø

Leder: Løtvedt Trond

Løpsmarka 29, 8015 Bodø

Mobil: 90575599

E-post: lost_mann@hotmail.com

Avd. 605 Øverland Transport AS

Leder: Alseth Øystein

Alset, 3656 Atrå

Telefon privat: 35097410

Avd. 608 Kingsrød Transport

Leder: Jansen Kay Roger

Løvåsen, 1796 Kornsjø

Telefon privat: 69197263

Mobil: 90931698

E-post: r-jansen@online.no

Avd. 609 Emdals Transport AS

Leder: Støverstein Geir Pery

6218 Hellesylt

Telefon privat: 41146947

Mobil: 90897921

E-post: geir.stoverstein@hotmail.com

Avd. 610 Flasnes Transport AS

Leder: Saur Bjørn Arne

Byafossen, 7716 Steinkjer

Telefon privat: 74167088

Mobil: 90167548

E-post: barne-sa@online.no

Avd. 617 Rema 1000 Norge AS,

Region Øst

Leder: Authen Knut

Ytre Vei 26, 1890 Rakkestad

Telefon privat: 69223036

Mobil: 93404022

E-post: knut@ytf.no

Avd. 622 Hernes Transport

Leder: Klungervik Robert

Folloveien 2 A, 7300 Orkanger

Mobil: 92217766

E-post: robertklungervik@hotmail.com

Avd. 636 Harlem Transport

Leder: Andersen Birger Andre

Grenseveien 1, 1709 Sarpsborg

Telefon privat: 69151652

Mobil: 90921959

Telefon arbeid: 69212000

E-post: birgeand@online.no

Avd. 637 Bekkevoll Transport AS

Leder: Melaas Rolf Christian

Kappevegen 80, 2322 Ridabu

Telefon privat: 62532822

Mobil: 91857520

Avd. 645 Majortrans/Frogner Intil. AS

Leder: Madsen Øivind

Eikskollen 5 B, 1361 Østerås

Telefon privat: 67144200

Mobil: 92843058

E-post: terje.olsen@majortrans.no

Avd. 650 T. O. Bull

Leder: Kinderås Helge

Postboks 68 Vollebekk, 0516 Oslo

Mobil: 92239307

E-post: helge.kinderaas@live.no

Avd. 680 Fosen Transportservice AS

Leder: Laberget Jan Arne

Laberget, 7620 Skogn

Telefon privat: 73888447

Mobil: 48053123

E-post: janarnelaberget@yahoo.no

Avd. 683 Svensrud Transport AS

Leder: Olsen Steinar

Temtemoveien 5 B, 3053 Steinberg

Telefon privat: 32879173

Mobil: 95265323

E-post: steinar.olsen@ebnett.no

Avd. 688 Alliance Healthcare

Leder: Olsen Tommy Morgan

Fjellsvingen 2, 1472 Fjellhamar

Telefon privat: 67972135

Mobil: 94812639

E-post: tommy.morgan@online.no

Står det feil tillitsvalgt

under en avdeling eller

om noen av de øvrige

opplysningene er feil,

må forbundskontoret

kontaktes.

Y r k e s t r a f i k k

6•2010

35


Avd. 81 Flekkefjord og Omegn

Leder: Mortensen Christian

Nyeveien 38, 4370 Egersund

Telefon privat: 90064332

Mobil: 90064332

E-post: cmort@frisurf.no

Avd. 82 Etnedal

Leder: Evensen Ole Jan

2890 Etnedal

Telefon privat: 61121157

Mobil: 41523078

E-post: oevensen@bbnett.no

Avd. 83 Telemark Bilruter

Leder: Midtbø Bjørn

Harpetjønnlia 2, 3800 Bø I Telemark

Telefon privat: 35950837

Mobil: 91896146

E-post: bmidtbo@online.no

Avd. 88 Bærum

Leder: Eriksen Frank Eilert

Ekrekroken 39, 1356 Bekkestua

Telefon privat: 67120784

Mobil: 93033241

Telefon arbeid: 93435632

E-post: f.e.erik@online.no

Avd. 90 Østerdalen

Leder: Furuli Cato

2560 Alvdal

Telefon privat: 41518439

Mobil: 41518439

E-post: cafuruli@live.no

Avd. 96 Follo

Leder: Ruud Jon-ole

Nyjordstubben 147, 1275 Oslo

Telefon privat: 22299313

Mobil: 93064286

E-post: jon-oru@online.no

Avd. 99 Våler/Svinndal Taxi AS

Leder: Sørholt Kjell Vivot

Slalombakken 7g, 1598 Moss

Telefon privat: 69610678

Mobil: 95181172

E-post: vivot@frisurf.no

Avd. 100 YTF - Taxi

Leder: Holen Vidar

Onsrudleier 26 B, 2056 Algarheim

Mobil: 95401994

E-post: vidar@ytf-taxi.no

Avd. 104 Drammen og Omegn,

Seksjon priv

Leder: Karlsen Ottar Arve

Strømmveien 436, 3060 Svelvik

Telefon privat: 45263846

Mobil: 93252802

E-post: ottarkar@broadpark.no

YTF FUNKSJONÆRER

Avd. 202 Funksjonærer

Leder: Waardal Tom Jarle

Korgelia 12, 5225 Nesttun

Telefon privat: 55929265

Mobil: 91384913

Telefon arbeid: 55109555

E-post: tom.waardal@tide.no

Avd. 207 Trondheim Trafikkselskap

Leder: Skavland Terje

Krobakken 3 E, 7100 Rissa

Telefon privat: 72584844

Mobil: 48013804

Telefon arbeid: 73502876

E-post: terje.skavland@team-as.no

Avd. 209 AS Bussen Trafikkselskap

Leder: Jakobsen Per Ingvard

Slettheitoppen 5, 4626 Kristiansand S

Telefon privat: 38070411

Mobil: 90026155

E-post: pijakob@online.no

Avd. 213 Veolia Transport Sør

Leder: Larsen Leif Gunnar

Kompani Lingesvei 17, 4045 Hafrsfjord

Mobil: 91135561

E-post: leif.larsen@veolia-transport.no

Avd. 214 Concordia Norge AS

Leder: Bolstad Tom Stigen

Røedsholtet 9, 1440 Drøbak

Telefon privat: 64934079

Mobil: 98255330

E-post: tom.bolstad@concordiabus.no

Avd. 215 Grenland Buss

Leder: Andersen Børre Johan

Kløvervegen 4 C, 3929 Porsgrunn

Telefon privat: 35510021

Mobil: 92852656

Telefon arbeid: 99286391

E-post: borre.andersen@nettbuss.no

Avd. 219 Ofotens Bilruter AS

Leder: Hanssen Einar

Flovegen 23, 8520 Ankenesstrand

Telefon privat: 76956622

Mobil: 91341995

Avd. 220 Helgelandske AS

Leder: Pedersen Eldbjørg

Snorresgt 8 B, 8800 Sandnessjøen

Mobil: 95841276

E-post: elbjorg.pedersen@veolia-transport.no

Avd. 221 Saltens Bilruter AS

Leder: Larssen Anette Løding

Skoleveien 7 B, 8009 Bodø

Telefon privat: 75552239

Mobil: 92495677

E-post: anette.larssen@saltensbil.no

Avd. 223 Nettbuss Sør AS

Leder: Hansen Øyvind

Meyergaten 5, 4836 Arendal

Telefon privat: 37021352

Mobil: 92083877

Telefon arbeid: 37026500

E-post: oyvind.hansen@nettbuss.no

Avd. 232 Andøy Trafikklag AS

Leder: Larsen Per Arild

Stave, 8489 Nordmela

Telefon privat: 76146561

E-post: per.arild.larsen@saltensbil.no

Avd. 237 Ålesund Bilruter AS

Leder: Skaar Oddveig Gunnvor

Vestre Aspehaug 2, 6010 Ålesund

Telefon privat: 70140942

Mobil: 91180588

Telefon arbeid: 70136800

E-post: oskaar@live.no

Avd. 238 AS Sporveisbussene

Leder: Flatland Bjørgulv

Løkka 6, 2016 Frogner

Telefon privat: 63825531

Mobil: 95234277

E-post: bjorgulv.flatland@unibuss.no

Avd. 242 Mørebil AS

Leder: Aambø Knut Gunnar

6150 Ørsta

Telefon privat: 70063207

Mobil: 91340493

Telefon arbeid: 70068412

E-post: knutgunnar.aambø@fjord1.no

Avd. 251 Lofoten Trafikklag AS

Leder: Larsen Bjørnar

Fygleveien 94, 8370 Leknes

Telefon privat: 76081427

Mobil: 95192840

E-post: bjornar.larsen@veolia-transport.no

Avd. 264 Firda Billag

Leder: Kalstad Hildegunn

Symretunet 10, 6800 Førde

Mobil: 99373765

Telefon arbeid: 57725035

E-post: hildegunn@firda-billag.no

Avd. 271 Nordfjord og Sunnmøre Billag

Leder: Lindvik Randi Irene

Stegen 12, 6783 Stryn

Telefon privat: 57872142

Mobil: 90070565

Telefon arbeid: 95196030

E-post: randi.lindvik@fjord1.no

Avd. 272 Oslo Sporveiers Funksjonærfore

Leder: Hovland Erik

Etterstadsletta 23 B, 0660 Oslo

Telefon privat: 21691050

Mobil: 41649540

E-post: erik.hovland@tbane.no

Avd. 274 Drangedal Bilruter AS

Leder: Tveit Hilde Laila Kåsa

Tveit, 3855 Treungen

Telefon privat: 35045428

Mobil: 95758644

E-post: hilde@drangedal-bilruter.no

Avd. 288 Bærumsbuss

Leder: Knutsen Gunn Karin

Røykenveien 322 F, 1389 Heggedal

Telefon privat: 67490020

Mobil: 93636618

E-post: gunnknutsen@bluezone.no

YTF GODS

Avd. 595 G. S. Klubben

Leder: Nilsen Kenneth

Holoveien, 3340 Åmot

Mobil: 97533602

E-post: kennetis@hotmail.com

Avd. 598 Torstein Øvsthus og Sønner

Leder: Tøn Eirik

Kytesvegen 81, 5700 Voss

Telefon privat: 56515136

Mobil: 91324228

E-post: eiriktoe@online.no

Avd. 599 Alnabru

Leder: Unhjem Øyvind Stennes

Lambertseterveien 53, 1154 Oslo

Telefon privat: 92622793

Mobil: 91115951

E-post: oyvind.unhjem@gmail.com

Avd. 601 Rema 1000 Nord AS

Leder: Vikholt Anders I Hansen

Sildvikgata 6 , 2a, 8514 Narvik

Telefon privat: 76960689

Mobil: 41335514

Telefon arbeid: 76969812

E-post: anders.hansen.vikholt@rema.no

Avd. 602 Gran Taralrud AS

Leder: Bruaset Allan

Husøyveien 7, 3132 Husøysund

Mobil: 95236777

E-post: allanb@online.no

Avd. 603 Bring Logistics AS Avd. Bodø

Leder: Løtvedt Trond

Løpsmarka 29, 8015 Bodø

Mobil: 90575599

E-post: lost_mann@hotmail.com

Avd. 605 Øverland Transport AS

Leder: Alseth Øystein

Alset, 3656 Atrå

Telefon privat: 35097410

Avd. 608 Kingsrød Transport

Leder: Jansen Kay Roger

Løvåsen, 1796 Kornsjø

Telefon privat: 69197263

Mobil: 90931698

E-post: r-jansen@online.no

Avd. 609 Emdals Transport AS

Leder: Støverstein Geir Pery

6218 Hellesylt

Telefon privat: 41146947

Mobil: 90897921

E-post: geir.stoverstein@hotmail.com

Avd. 610 Flasnes Transport AS

Leder: Saur Bjørn Arne

Byafossen, 7716 Steinkjer

Telefon privat: 74167088

Mobil: 90167548

E-post: barne-sa@online.no

Avd. 617 Rema 1000 Norge AS,

Region Øst

Leder: Authen Knut

Ytre Vei 26, 1890 Rakkestad

Telefon privat: 69223036

Mobil: 93404022

E-post: knut@ytf.no

Avd. 622 Hernes Transport

Leder: Klungervik Robert

Folloveien 2 A, 7300 Orkanger

Mobil: 92217766

E-post: robertklungervik@hotmail.com

Avd. 636 Harlem Transport

Leder: Andersen Birger Andre

Grenseveien 1, 1709 Sarpsborg

Telefon privat: 69151652

Mobil: 90921959

Telefon arbeid: 69212000

E-post: birgeand@online.no

Avd. 637 Bekkevoll Transport AS

Leder: Melaas Rolf Christian

Kappevegen 80, 2322 Ridabu

Telefon privat: 62532822

Mobil: 91857520

Avd. 645 Majortrans/Frogner Intil. AS

Leder: Madsen Øivind

Eikskollen 5 B, 1361 Østerås

Telefon privat: 67144200

Mobil: 92843058

E-post: terje.olsen@majortrans.no

Avd. 650 T. O. Bull

Leder: Kinderås Helge

Postboks 68 Vollebekk, 0516 Oslo

Mobil: 92239307

E-post: helge.kinderaas@live.no

Avd. 680 Fosen Transportservice AS

Leder: Laberget Jan Arne

Laberget, 7620 Skogn

Telefon privat: 73888447

Mobil: 48053123

E-post: janarnelaberget@yahoo.no

Avd. 683 Svensrud Transport AS

Leder: Olsen Steinar

Temtemoveien 5 B, 3053 Steinberg

Telefon privat: 32879173

Mobil: 95265323

E-post: steinar.olsen@ebnett.no

Avd. 688 Alliance Healthcare

Leder: Olsen Tommy Morgan

Fjellsvingen 2, 1472 Fjellhamar

Telefon privat: 67972135

Mobil: 94812639

E-post: tommy.morgan@online.no

Står det feil tillitsvalgt

under en avdeling eller

om noen av de øvrige

opplysningene er feil,

må forbundskontoret

kontaktes.

Y r k e s t r a f i k k

6•2010

35


Flere rasteplasser

til godssjåførene

I dag leste jeg i avisen at en lastebil

står på Hovden, på sommerdekk,

og venter på våren. Sjåføren

har verken vinterdekk eller

ordentlige kjettinger, og har tenkt

å vente på mildvær. Det høres ut

som en spøk, men er faktisk sant.

Samtidig har politiet gått ut og

sagt at de ikke lenger vil godta at

utenlandske vogntog kommer

med dårlige dekk og manglende

kjettinger. En flott nyhet! Det er

på tide at noen stopper lastebiler

med dårlig utstyr, enten det er

utenlandske eller norske. Vi får

bare følge med og påse at det ikke

bare blir med ordene, men at de

virkelig gjennomfører dette.

Vi hører meldinger om ulykker

på grunn av dårlig utstyr, men vi

får også meldinger om stengte

holdeplasser og rasteplasser.

Godssjåførene har så langt vært

alt for snille. De er pålagt strenge

regler for kjøre- og hviletid.

Reglene skal skape en tryggere

trafikk, for sjåførene, men ikke

minst for allmennheten.

Men hvor skal sjåførene ta pausene

sine? Nå går vi inn i en tid

hvor Statens Vegvesen stenger

parkeringsplasser der sjåførene

kunne stoppet. I Yrkestrafikkforbundet

vil vi denne vinteren be

våre sjåfører om å gi oss opplysninger

om mangler på hvileplasser

og stengte rasteplasser. Send oss

gjerne bilder!

Dette har vært en viktig sak for

forbundet i mange år. Nå er det

på tide å trappe opp innsatsen.

I 2008 ble det utarbeidet en riktig

flott veileder som beskriver hvordan

døgnhvileplassene skal se ut.

YTF deltok i dette arbeidet. Planen

var at private skal drive plassene.

Men når kravene til godkjente

hvileplasser er svært

strenge, og at det ikke bevilges en

øre fra myndighetene, er det få

steder som er så lønnsomme at

noen ønsker å drive dem. Myndighetene

bevilger i dag bare

penger til skilting.

En av de største belastningene for

våre godssjåfører er nettopp at de

mangler steder å stoppe. Ikke bare

det, de mangler steder å gå på do,

å få en sunn matbit, å kunne ta

seg en dusj. Alt dette er saker som

ellers i arbeidslivet er en selvfølgelighet.

Ikke å undres over at

rekrutteringen til bransjen er

svak.

En sjåfør som kjører på Frankrike

fortalte denne historien: Dersom

godssjåførene der kjører så langt

at de står i fare for å bryte kjøreog

hviletid, og det ikke er parkeringsplasser

i rimelig nærhet,

stopper sjåførene langs vegkanten

og setter på nødblinken. Det er

visstnok billigere for dem å få en

parkeringsbot enn på få bot for

brudd på kjøre- og hviletid. Men

det franske politiet overser feilparkeringen,

og har kanskje forståelse

for den vanskelige situasjonen sjåførene

er i.

YTF vil arbeide videre for å få

slutt på det skammelige forholdet

med at sjåførene må overholde

bestemmelsene for kjøre- og

hviletid og samtidig mangler

steder å stoppe.

Vinteren er her, og jeg håper

virkelig ikke vi får noen alvorlige

ulykker i vinter.

Jeg ønsker dere alle velfortjente

fridager i jule- og nyttårshelgen,

og sender en spesiell hilsen til de

som må jobbe i julehelgen.

Jeg ønsker alle medlemmer, samarbeidspartnere

og andre lesere en

god jul og et godt nytt år!

Y r k e s t r a f i k k

6•2010

37


Y r k e s t r a f i k k

Jul og brann:

Batteriaksjonen

Julen er en tid for mange til å samle krefter og formå tilbringe tid sammen med familie

og venner. Men før du eventuelt tar en velfortjent juleferie er det en viktig ting du

må huske: Bytt batteri i røykvarslene! Med så mange brannkilder og elektriske installasjoner

som vi i dag har i moderne hus og hjem, er sikring av mennesker og verdier

blitt enda viktigere enn tidligere. Hvert år sparer minst 10 mennesker livet takket være

tidlig varsling fra røykvarsler. Enda flere av de 60 til 70 menneskene som dør i brann i

Norge hvert år kunne vært reddet dersom alle hjem og arbeidsplasser testet varslene

sine hver måned og byttet batteri hvert år.

Det er de typiske brannårsakene som øker i desember: Glemte gryter på komfyren og

uforsiktighet ved bruk av levende lys. Ikke så rart, ettersom vi i desember gjerne koker

og steker mer mat enn vanlig i året. Det tennes også langt flere levende lys enn vanlig.

I tillegg slår vi på all mulig slags elektrisk julebelysning. Det hele toppes med farlig

fyrverkeri i nyttårshelgen. Tradisjonene og kosen skal vi selvfølgelig beholde.

Tradisjonen tro arrangerer vi i Gjensidige Batteriaksjonen og Røykvarslerens dag den

1. desember hvert år i samarbeid med Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap,

og Norsk Brannvernforening. Denne dagen vil det være mange lokale aktiviteter

over hele landet, og bred omtale i media. Da skal du huske å bytte batteriene i alle

røykvarslene dine og kontrollere at de virker. Det er viktig å huske på at batteriene i

røykvarslerne kun har en levetid på cirka ett år. Ta deg samtidig tid til å kontrollere

brannslokningsapparater, brannslanger, branntau og annet brannutstyr du måtte ha.

Hvis du ikke allerede har gjort dette bør du benytte muligheten til å gjøre det med en

gang og samtidig allerede nå legge dette inn som en aktivitet i kalenderen for neste år.

For opplæring i disse kontrollene, se våre internettsider www.gjensidige.no/ys. Fra

denne siden kan du også gå inn i Gjensidiges Sikkerhetsbutikk og få gode medlemstilbud

som medlem av Yrkestrafikkforbundet på skadeforebyggende artikler.

Hvis du har noen spørsmål vedrørende medlemstilbudene som du får gjennom medlemskapet

ditt i Yrkestrafikkforbundet på forsikring, bank og sparing kan du gjerne ta

kontakt med meg på e-post:

per-kristian.larsen@gjensidige.no. Det kan også lønne seg for deg for å benytte deg av

de gode medlemstilbudene i Yrkestrafikkforbundet ved å ta kontakt med ditt nærmeste

Gjensidige kontor eller ringe oss på telefon 03100.

Lykke til med

juleforberedelsene

Med vennlig hilsen

Per Kristian Larsen

Gjensidige


B-Post Abonnement

Returadresse:

Yrkestrafikkforbundet – P.b. 9175 Grønland, 0134 OSLO

More magazines by this user
Similar magazines