Særskilt vern av friluftsområder i Oslomarka etter ... - NINA

NINA Rapport 664
2.9.2 Objektivitet og subjektivitet i planleggingen
Registrering av landskapskvalitet representerer et paradoks i forholdet mellom objektivitet og
subjektivitet. Planleggere, geografer og andre behandler oftest landskapet som elementer som
kan klassifiseres og kartfestes, på samme måte som kartlegging av jord, topografi og vegetasjon.
For å evaluere landskapet bygger en slik innfallsvinkel på forutsetninger om hva som har
høy verdi og hva som har lav verdi. En vanlig måte er ”karaktersetting” av landskapet i lav verdi,
middels verdi eller høy verdi. En slik betraktningsmåte bygger på at landskapet har ”iboende”
estetiske og visuelle kvaliteter; dvs. at landskapet har opplevelseskvaliteter som kan evalueres
på samme måte som en analyse av fysiske elementer. Denne type klassifisering er ofte
beskrevet for å være objektiv, selv om estetiske landskapskvaliteter faktisk ofte tar utgangspunkt
i subjektive evalueringer gjennom spørreundersøkelser. Denne tilnærmingen til landskapsestetikk
har klare paralleller til en visuell-estetisk tradisjon. Praktbøker av vakre landskap,
og presentasjon i andre medier som postkort, kalendere og video er avgjørende for å tiltrekke
seg turister. Dette viser hvor viktig ”balansen og harmonien” i landskapet spiller for landskapsopplevelse.
Denne visuelle tradisjonen brukes for å få turister til å besøke landskapene; for å
se på det, erfare fra det, eller bare nyte det. En slik tilnærming er særlig brukt i Storbritannia og
Oseania (Anstey m.fl. 1982, Forestry Commision of Tasmania 1990, Crowe 1978, 1988, Lucas
1983, 1991, Bell 2004).
Innen den objektive tilnærmingen er det mange eksempler på prosjekter eller publikasjoner
som klassifiseres og evaluerer landskapets kvalitet basert på en forutsetning om at landskapet
kan verdsettes på et objektivt grunnlag. Av litteratur kan nevnes:
- Utvikling av registreringsmetode for visuelle landskapskvaliteter i Skottland (Litton 1968,
1972, 1982)
- Utvikling av registreringsmetode for landskap med elvedaler (Linton 1968)
- Kvantitativ modell for registrering av landskapskvalitet (Iverson 1975)
- Evaluering og utvikling av metoder for registreringer av kystlandskap i Spania (Ramos m.fl.
1976)
- Utvikling av registreringssystem for visuelle ressurser i landskapet av relevans for forvaltningen
(Bureau of land management 1980)
- Registreringsmetode for britiske kulturlandskap (UK Countryside Commission 1987)
- Registreringsmetode for britiske natur- og kulturlandskap (Martin 1993)
- Metoder for landskapsregistrering (Nicholls & Sclater 1993)
- Metode for registrering av landskapskvalitet i de amerikanske statseide skoger (US Forest
Service National Forest Landscapes Management 1978)
- Prinsipper for visuelle landskapsanalyser (Bell 2004).
Vi gir her et kort eksempel på en visuell analyse som er klassifisert som en ”objektiv” tilnærming
til landskapet. Analysemetoden er utledet av teori på hvordan mennesket oppfatter landskapet
og landskapets iboende egenskaper er selve utgangspunktet for alle visualiseringsanalyser
(f. eks. Lucas 1991, Bell 2004). Visuelle analyser er vanlig i konsekvensutredninger (KU),
og i inngrepsaker knyttet til kraftutbygginger, kraftledninger og vindmølleparker. Det er siste
tiårene utarbeidet mange forskjellige visualiseringsverktøy (simulering, manipulering) med basis
i visuell landskapsanalyser som illustrerer konsekvensene av de ulike endringer som gjøres
i landskapet. Analysen kan også brukes for å angi den visuelle verdien naturskogområder har i
landskapet. I Tabell 4 har vi gitt en oversikt over aktuelle elementer, variable og hvordan de er
organisert i landskapet som er mest brukt i visuelle analyser.
46