Sterna, bind 11 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger

museumstavanger.no

Sterna, bind 11 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger

STERNA

Bind 11, hefte 3 September l972

Tidsskrift utgitt av Norsk Ornitologisk Forening og Stavanger Museum.

Redaksjonens adresse: Stavanger Museum, 4000 Stavanger

Trykket med bidrag fra Norges Almenvitenskapelige Fonkningsdd

Jon Fjcldsa: Endringer i sangsvancns, Cygtr~ts cjq,ytttrs,

u~brcdelse pi den skandiiiaviskc Iialvoy i iiycrc tid 141

S. hlyrberget og Y. Hagcn: Merking av lirype og orrfugl i

Setesdalcn i 1929-1934 165

H~ns J. Engan: Kingii:erking av rovfugl 171

J. C;josrtcr, R. Srtrc og H. Bjorkc: Dykkendcr beiter pi

loddcegg 173

Erling K. Somriie: Fugl ved Il~rauncn 177

Sniisty kkcr 193

Innkalling til arstiiotc 1972 oiiislagcts 3. side

120rsidc: Spillende dobbeltbckkasin, Gulli~tu~o ittcdiu.

Foto: osvind Spjpr voll.


ENDRINGER I SANGSVANENS, CYGNUS CYGNUS,

UTBREDELSE PÅ DEN SKANDINAVISKE HALVØY

I NYERE TID

lott Fjeldså

Sangsvanen, Cygrrtrs cygnns, har i de siste år etablert seg som

hekkefugl i kystsrrgkene i Troms, helt nylig også i Nordland. En

rekke nye hekkelokaliteter har også oppstått i de sprligstc land-

skap i Sverige, likeledes i midtre deler av Finland. Det kan dermed

være på sin plass 3 gi en samlet vurdering av funnene, og ogd

over sangsvanens generelle forekomst og bestandsutvikling på den

skandinaviske halvgy.

Denne oversikt må ngdvcndigvis for en stor del baseres på

literaturstudier. Med en samlet mengde av ca. 120 literaturkilder,

hvorav de fleste er rene faunalister, har jeg måttet foreta et visst

utvalg, og dessuten måttet gå til den forenkling å gi korte tids-

skriftreferanser i teksten, slik at bare de mest sentrale arbeider

referes i literaturlisten. Forkortelser av tidskrifter i teksten er:

Sterna = S, Norsk Ornitologisk Tidsskrift = NOT, Fauna och

Flora = FF, Sveriges Natur = SN, og Vår fågelvarld = VF.

Nye hckkeftrttn i Nordlaltd

Den 13. juli 1968 fant jeg sammen med J. E. Wasmuth, K. J. K.

Dagsloth og H. O. Nilsen et par sangsvane med fire unger i Stor-

vatn i Strandvassbotn i Kjerringpy, Bodp kommune. Bedpmt ut

fra ungenes stprrelse kan egglegging ha funnet sted ultimo mai

(Lonnbcrg 1923 oppgir egglegging i Svenske lappmarker fra ca.

10. juni, men Thor6 (VF 20:66-67) oppgir et tilfelle s3. tidlig som

ca. 1. mai). På vite bredder rundt vannet var det mye mytefjar,

ekskrementer og opprcvne sumpplanter, men ikke noe som ens-

tydig kunne fortolkes som rester av et reir. På islandske hekke-

lokaliteter har jeg imidlertid sett at svanene har flyttet seg kilo-

metervis gjennom myrområder med nyklekte unger. Storvatn

behgver derfor ikke i ha vart reirstedet.

1972. Sterna 1 1 : 145-1 63

145


Senere har jeg via H. O. Nilsen fått opplysning om ytterligere

tre hekkinger i Kjerringøy. I 1967 hekket fuglene for fgrste gang;

ett par fikk frem unger i Storvatn, ett par i Bårdskarvatn. Denne

siste familien flyttet utpå h~sten til Ryavatn 6 km drvest, og her

fostret et par opp tre unger i 1968. Ifglge H. Misund, Bod& hekker

sangsvanene stadig i både Storvatn og Ryavatn, og gjennom

årene 1967-1971 kan den samlede produksjon av utvokste unger

i området være 25-30.

Vannene på Kjerringgy har i tidligere år vært faste rasteplasser

for trekkende sangsvaner, men de har ikke vært anvendt som

hekkeplasser før 1967.

Storvatn har et areal på ca. 40 ha, og ligger 17 m.o.h., Bårdskarvatn

18 ha, 129 m.o.h., Ryavatn 140 ha, 4 m.0.h. Både disse og de

seks øvrige vann på Kjerringgy er oligotrofe, kalk- og humusfattige,

med utstrakte grunne partier med grus- og sandbunn, og

heller sparsom flora. Storvatn og Lillevatn i Strandvassbotn har

likevel glissen vegetasjon av elvesnelle, Equisetrcm fluviatile, over

stqrre arealer. Botanisk sett er alle sjØene typiske dobelia-sjØer~,

karakterisert gjennom grusbunn spredt bevokst med lyskrevende

kortskuddsvekster som brasmegress, isoetes spp., og botnegress,

Lobelia dort?rzantza. Ved Storvatn ble det notert avbeiting av svaner

på enkelte starr- (Carex) og siv- (Jtcncrcs) -marker på land, '

elvesnelle og botnegress i vannet og fremfor alt sumpsivaks, Scirpus

palzistrjs, i vannkanten.

Ingen bebyggelse finnes ved Storvatn eller Bårdskarvatn, og

vannene blir bare sporadisk bes~kt av sportsfiskere. Derimot ved

Ryavatn ligger det flere gårder.

Senere på sommeren 1968 fikk jeg opplysning om nok et hekkingstilfelle

av T. Auran. Hver vår mellomlander sangsvaner i

vannene ved Djupåsen i Ballangen i Ofoten. I 1965 holdt fuglene

scg her langt utover våren, og tidlig i juni fant T. Auran et stort

reir, bygd av vannplanter, med to vel 10 cm lange, skittenhvite

egg i Olaelvas delta ved Djupvatn. To uker senere var reiret tomt,

og to gutter i Djupåsen har senere fortalt T. Auran at de har hver

sitt sangsvaneegg. Det er naerliggende å tro at dette er eggene fra

Olaelva.

Djupvatn ligger 76 m.o.h., og har et areal p3 85 ha. Olaelva er

naer vannet 10-15 m bred, stilleflytende, omgitt av en frodig


Fig. 1. Svanefamilie i Storvann, Kjerringøn. Foto: Forfatteren.

bjørkeskog og tette viersnar. Tett vegetasjon av elvesnelle og

flaskestarr, Carex rostrata, dekker 4,5 ha her, og ialt ca. 60 ha i

vassdraget. Det foregår en storstilet gjenvoksing i dette kalkrike

og ganske naringsrike vassdraget. Her er en rik fuglefauna,

dominert av horndykker, Podiceps aurittcs, og toppand, Aytbya

fuligzda, skj~nt en tilbakegang kan spores i de senere år. Mot nord

for svanenes hekkested ligger flere gårder, og det finnes enkelte

feriehytter spredt rundt vannet.

I Lavangsdalen på grensen mellom Evenes og Skånland kommuner

raster også sangsvaner på trekk. En same på stedet fortalte

at de i noen år holdt seg her utover sommeren, særlig i Tennvatn,

men de hekket neppe, da de aldri fikk være i fred. Noen av dem

var endog blitt skutt. Disse vannene er ganske næringsrike hårdtvannssjøer,

med utbredte undervannsenger av tj~nnaksarter, tusenblad,

Myriophyllz~m alterniflomm og spicatum, og kransalger

Chara spp.


Bestandsv~~rdering

Sangsvanen hekker i Island, deler av norske, svenske og finske

lappmarker og gjennom hele Sovjetsamveldets taigasone like gst

til Chukchihalvpya, Kommandprpyene og Japan (1 gang), pst for

Ural også lokalt i sparsomt befolkede skogsteppe- og steppestrpk

spr til Kirgissteppen og på de nordligste av Sentralasias hpy-

latå åer og isolert ved nordbredden av Kaspiske hav, muligens også

ved Azovhavet og Aralsjøen. Tidligere hekket den på Grgnland,

og fra vårt århundre foreligger siden 1912 stadig fåtallig hekking

i Skottland. På Shetlandsgyene hekket den i 19 18 og 191 9 (Voous

1960, Bannerman 19 58). Gjennom hele dette vide hekkeområdet,

unntatt Island, hvorfra en nutidig pkning må spores, og Sibir,

er arten svmt sporadisk i sin forekomst.

Det er stor enighet om at sangslvanen tidligere var meget mer

tallrik og utbredt enn den er i dag, og at dens sprgrense ikke er

naturlig, men betinget av forstyrrelse og etterstrebing fra menne-

skets side. Voous (1960) mener sangsvanen var vanlig i Nord-

Europa inn i postglacial tid, skj~nt Lpppenthin (1967) ikke tror

den hekket stort lenger enn til preboreal tid i Danmark.

Omkring 1800 startet en energisk jakt på overvintrende svaner

mange steder i Skandinavia, szrlig ved Skånes kyster (Ekman

1908). I Sovjetsamveldet ble mengder av fugl fanget i nett under

fjærfellingstiden (Tugarinov iflg. Dementjev & Gladkov 195 2 ).

Hekkebestanden både i Skandinavia og videre pstover må ha

skrumpet meget inn. Å få dokumentert dette nøyaktig og i noen

grad kvantitativt er selvsagt umulig. Noen indirekte antydninger

kan likevel gies: For Innsjon i Osterilven finnes en rekke tellinger

og overslag over vinterbestanden gjennom 250 år (Sahlin, FF 22:

68-80). Bestanden kan på 1700-tallet ha vært 3-400 fugl. Den var

lav i 1870-80-årene, men tok seg opp til ca. 3 50 i 1910, for deretter

å falle raskt til det senere nivå på vel 50 fugl (Linnman VF

11 : 1-10). I Karelens storslagne fugles$ ~~ri~iinjarvi nevnes

skarer på tusentall under 1890-tallet. Alperaky så 1 5 . april år 1900

anslagsvis 6000 sangsvaner, men dette var nok den siste iakttagelse

i sitt slag. Særlig under den hårde etterstrebelse under 1. Verdenskrig

skrumpet flokkene katastrofalt inn. I 1919 rastet ikke en

eneste svane. I 1923 var bestanden oppe på 200 eks. (Hackman &

Qvarnstrom, 0rn.Fenn. 2 : 1 - 8 ) .


Gode tellinger av vinterbestanden har i de seneste år blitt oppnådd

i de skandinaviske land, og forgvrig også andre europeiske

områder. I Norge var det vel 2 500 svaner i jan. 1961 (Lund

1963), men lavere tall i senere år. De viktigste vinterkvarterer er

Sydsverige-Danmark-Nordtyskland med ca. 6800 fugl, og Skottland-Irland

med 3400 fugl. (A. Holm Joensen, pers. medd., og

Dan.Rev. Game Biol. 5:72 pp., Nilson VF 29: 149-159). Inkludert

vinterkvarterer vcd Svartehavet, i Azovhavet, s~rlige Kaspi og ved

Syr-Darja og Ili, overvintrer det i det vestlige palearktiske område

over 3 6 000 sangsvaner ( Atkinson-Willes, Wildfowl 20:9 8-

l l l).

Det er mulig at hekkebestanden i de skandinaviske lappmarker

fortrinsvis overvintrer ved Norges Atlanterhavskyst. De store

skarer som holder seg i danske farvann ved vinterstid, representerer

heller bestandene fra Nordrussland og videre Østover i Sovjetsamveldet.

I og med at vi ikke har gamle tellinger av tilsvarende

dimensjoner å sammenligne med, sier tallene forelgbig lite om

sangsvanens stilling.

Konkrete opplysninger om sangsvanens skandinaviske hekkcområde

foreligger for de siste 100 år. Jeg vil her summarisk gjennomgå

hekkelokaliteter rapportert i norsk og svensk ornitologisk

literatur, og nevne den finske bestand helt i korthet. Denne oversikt

dcles opp i tre avsnitt: Forrige århundre, dvs. vesentlig tiden

etter 18 50, tiden 1900-19 50, og tiden etter 1950. Hekkelokalitetene

er inn på de tre kart fig. 3, '4 og 5.

Tiden /@r 1900

Selv om sangsvanen allerede for et århundre siden var blitt rett

sparsom som hekkefugl, må vi regne med en spredt forekomst i

innlandsstrgkene sprover til Jamtland, 63 N.

I forrigc århundre kjenner vi hekkingsopplysninger fra mange steder i

det indre 3v Finnmark, hvorfra Collett (1921) oppgir lokalitetene Nesseby,

Tana, Lullisjavrre ved Bautasjok i Kautokeino og særlig Bosminjavrre

ved Anarjokkas kilder. Iflg. Wessel (Troms@ Mus. Aarsh. 27: 20-1 26)

fantes arten i Pasvikdalen, men beviser for hekking manglet. Nordvi fant

den hekkende på Varangerneset i 1876. En isolert hekking skal ha foregått

ved Balvatn, Sulitjelma i 1872. Ekman (1908) oppgir dessuten gen ikke

narmare angiven lokal i Helgeland dar han fordums funnits~. (Innplottet


i Hattfjelldal på kartet i Ekman 1922). Stedsnavn som kan fortolkes som

gamle svanelokaliteter finnes flere steder omkring Laksefjord, på Varangerhalvøya

og ved Jiesjavrre i Finnmark, Senja i Troms,Evenes, Hamarfly,

Steigen og Umbukta i Nordland. Mer tvilsomt er det om man skal legge

vekt på stedsnavn som Svånåvatn på Dovre, Svanvatn ved Geilo og Svandalsflona

ved R~ldal.

Svenske lokaliteter er sammenstilt av Ekman (1908, 1922). En god

stamme var kjent fra de øvre skogst~k i Lule- og Torne Lappmarker og

Sjaunjamyrene,og et stort antall lokaliteternevnes. Reirfunn er også kjent

fra Jokkmokk og Malmesjaurre. Zetterberg (FF 20: 119-1 39) oppgir hekking

i Sorsele i 1840. Gamle lokaliteter i Lycksele Lappmark, bebodd frem

til 1890, er Martengren, Byssbacken,Lyksmyren, Tjangar myr. Inntil 1860

hekket arten ved Skarvsjon og Brattåker i Stensele, Svartsjon ved Dajkanvik

i Vilhelmina, sist i i 880-årene ved Jadnem lengst nord i Jamtland, ved

Frostviken og ved Stromsund. En ikke voksen unge ble sett i Storsjon i

Jamtland i 1890, og hekking er også kjent fra Rorosjon dette år. Ifølge

Wallengren (Lonnberg 1923) hekket endelig et par i Blekesjo i Ljungby

helt sØr i Småland 1841-43. Stedsnavn med stammen svan- er vanlige i

Skåne og Småland; her dreier det seg nok om vinter- og trekklokaliteter.

En annen konsentrasjon i Svealand ble av Ekman (1908) fortolket som

gammelt hekkeområde. For øvrig skal vi imidlertid nord for linjcn fra

Øvre Hariedalen til Skellefteå f ~ navn r som refererer til svane, ajouthainen,

eller ajoutsen, atter blir vanlige.

For Finland oppgir Ekman (1922) flere lokaliteter i de nordligste deler,

dessuten så langt sør som i Haukipudas nord for Uleåborg, trolig også

Karlo. Den viktigste forekomst har nok vært i Enontekis' fjell og i Ivaloog

Inari-områdene.

Tidert 1900-1950

Det er mulig at sangsvanens utbredelse, i hvert fall i Sverige,

nådde et minimum omkring 1920, begrenset til området nord for

67' N, det vil si at Nrgrensen på et halvt århundre trakk seg nzr

600 km tilbake. Selv om direkte etterstrebelse fra menneskets side

sikkert hadde avtatt, er det klart at noen svaner fremdeles ble

skutt, både vinterstid, og fremfor alt på de avsidesliggende hekkestedene

(Larsson FF 42:95-136, Betten NOT 3:203, Kokko

19 $1 ). Egg ble samlet inn b1.a. i de fredede Sjaunjamyrene (Sandgren

SN 40: 50- 5 1 ). I 1943 ble 40 rastende syaner skutt på Tornetrask.

(Et særlig bemerkelsesverdig eksempel på meningsl~s bekjempning

nevnes fra Skottland (Bannerman 195 8) : En grunneier

skj~t svanene fordi han mente de forstyrret hjortebestanden!)


Fig. 2. Sangsvanerede. Foto: Forfatteren, Island.

. ..

For Norge foreligger meget sparsomme opplysninger for perioden

1900-1 9 10. Sangsvanen ble av Schaanning funnet rugende i Ellenvass-

draget og Hasetjern i Øvre Pasvik i 1907, men scnere ser det ut til at

arten forsvant herfra som hekkefugl. Ved Cigga ved Varangerbotn ruget

et par i 1926 (Schaanning NOT 3 :61-67, Betten NOT 3:203). Ved Ki-

strand i Børselvdalen ruget et par i 1907, ved Akkanes et par i 1922

(Prinz, iflg. Haftorn 1971 ), og antakelig hekket arten stadig ved Kauto-

keino, Karasjokka og Anarjokka.

I Sverige fantcs fortsatt en stamme i de øvre skogstrpk og sporadisk

helt opp i vierregionen i grenseområdet ved Vittangi, Karesuoando, Tak-

kijarvi, Enontekis, Storbacken, Kaiix alv og Jukkusjarvi. Ca. 20 lokali-

teter er oppgitt (Montell FF 11 : 1-20, Holm Norrb.Biol.For.Småskr. 3:3-9,

Larson FF 42:96- 13 6, Lomberg 1923 ), skjønt en stadig, gradvis tilbake-

gang må fastslåes. ifglge Rosenberg 1959 trakk hvert år 250-300 eks.

opp Vittangi alv, og kanskje var den bestand som hekket i dette områ-

det, 25-30 par.


Ved Muddusjavrre, hvor sangsvanen en gang var karakterfugl, ruget

den enda fast så sent som 1911, men i de fglgende tiar neppe årvisst

(Gustafson & Olson SN 19:62, Lindberg FF 11: 1-30, Rosenberg 1919).

I et annet velkjent sangsvaneområde, Sjaunja, oppgir Ekman (1922)

hekking minst 12 steder etter 1903. Antagelig har minst ett h to par alltid

hekket i dcttc store myrområdet.

Lonnberg (1923) oppgir fortsatt hekking ved Gallivare. Holm (VF

1 : 12 1 - 1 3 1 ) nevner hekking ved Spdnovare q~rgst i Jokkmokk 1942.

Et kart vist av Dahlbeck (SN 31:13-16) viser ingen forekomst spr for

dette punkt, men dette var for det davarende tidspunkt ikke korrekt,

idet en gjeninnvandring mot Mr allerede var igang. Lonnberg(lY23) oppgir

Malmesjaure i Pite Lappmark som drligste rugestcd tidlig i århundret,

Witt-Stromer (FF 11 :2 16-226) nevner hekking ved Jadnem og Virisjaure.

På forsommeren 1928 holdt et par til i Ulvaskogområdet i Østre Vilhelmina

(Bjorkberg iflg. Rosenberg 1919). I usdra Lappland,, hvor arten

ifplge Zetterberg (FF 11:97-128) var helt forsvunnet, begynte et par

atter å hekke fra 1928, og det ble senere en fast stamme her (Hederstrom

VF 10:34, von Essen VF 10:34, Smålander VF 18: 162-163).

I et forsgk pi H gjeninnfare sangsvanen i gamle hekkeområder ble det,

på initiativ fra E. Arbman og H. Wikstrom, fra 1931 satt ut 1 par sangsvaner

omkring Storsjon i Jamtland, ytterligere par i senere år. Innplanteringene

lyktes over a11 fomentning. Et par ved Dvarsatt hekket regelmessig

fra 1940. I 1944 hekket par i Stortjarn, Bockviken, Vejmon,

Nalden og Lillsjohogen, Fra 1949 hekket 2. generasjon i Storsjon. (Jonsson

FF 4+:76-84 (SN 47:172-174, Curry-Lindahl SN 40:97-126).

1 Finland mgct sangsvanen 19 11-30 enda sdr til Vaasa og Kuopio. Etter

1945 var forekomsten begrenset til det finsk-karelske grenseområdet og

nord for 6g0N, med fglgende bestand (iflg. Merikallio 1918, Hilprecht

1970): ca. 2 par i Utsjoki, 4 par i Inari, 1 par i Enontekio, 1 par i Kittila,

2 par i Sodankylii, 2 par i Savukoski, 1 par i Salla, lpar i Suomussalmi og

1 par i Kulimonierni. Det tok Y. Kokko (1911) årelangt slit å finne

sangsvanen hekkende i det norsk-finske grenseomrddet ved Enontekis-

Kautokeino. Hans bok fra dette landskap, med et stort antall fotografier

av sangsvanen ved redet, er vel den mest levende skildring som er gitt

omkring denne pdemarksfugl.

Tiden etter 19j0

For de siste 20 år er kunnskapene om sangsvanens status på den

Skandinaviske halv~y blitt ganske fyldige. Spesielt henger dette

sammen med de omfattende inventeringene i de nyopprettede

nasjonalparkene. Til dels har det også blitt fastlått nye hekkings-


Fig. 3. Sangsvmens kjente ynglelokaliteter i Norge, Sverige og Finland i

perioden 1840-1900. - Breeding localities for C. cygnus in the period

1840-1900.


etableringer på de mest uventede steder langt utenfor det gamle

Iickkeområdet.

I PasYik synes sangsvanen i ferd med å gjcnetablere seg. Et forhold som

kan lia holdtxlcn borte fra hekkestedene her, er den mange stederrovdrift-

aktige skogshogsten og de forstyrrelser dette har medfgrt. I 1965 ble to

par med tre og fire unger sctt i Dobbeltvann og Skinnposevann i Ellen-

vassdraget (S. Norman Hansen iflg. Haftorn 1971 ). Arten er også sctt en

rekke andre steder i dette området, og hekking ble påvist i 1969 nxr

Hestefoss ved Pasvikelven av N. Rpv (S 10: 119-170).

Opplysningene fra selve Finnmarksvidda cr dessverre stadig utilstrek-

kelige. Langt nord mot Porsanger har arten hekket ved JiCsjavrre (Taylor

A 10:3-36). Et reir ble funnet sgr for Buolzzajavrre 1917 (J.Veime1 iflg.

Haftorn c.o.). Fra de tradisjonelle hekkeområdene sgrgst for Kautokeino

og ved Anarjokka oppgir Sandvik (iflg. Hagen S 6:321-349), som i

flere år v3r reinpoliti her, adskillige svaner p9 hekkeplasscr frem til 195 2.

Han vurderte antallet til ca. 30 hekkende par. Dertil forekom også noen

hekkepar i den vestre del av Kautokeino. Derimot Hovc (S 7:207-216)

iakttok bare to ganger et individ i området i 1965, og fant ingen holde-

punkter for en så stor bestand. R. Selbo og G. Tveit (pers. medd.) kjenner

flere lokaliteter i området, men ogs? de betviler sterkt Sandviks oppgift.

I alle fall mi vi betvile om Sandviks fugler virkelig alle var hekkefugl.

I Sveriges lappmarker regner man grovt at % av fuglene hekker. 0.

Frcngcn (iflg. Haftorn c.o.) så to par ved Suolovuomasjavrre 27 km

sorost for Kautokeino i 1966.

1 Igpct av de siste i0 år har et helt nytt hckkeomåde begynt å ut-

vikle seg meget lenger vest, nemlig i kyststrgkcne i Troms og Nordland.

Den farste h'ckking fant antagelig sted pl Kvalgya i Nord-Troms.

I 1958 hekket sangsvanen i Rakkfjordvatn her, og herfra har den etter-

hvert sprcdt seg, og hekker ni i minst to andre-vann (E. Brun, pers.

medd.). hluligcns har den også begynt å hekke på Ringvassgy, skjgnt

positive hekkingsbcviser herfra enda mangler. Den fgrstc nye hckkcloka-

litct som ble publisert var likevel på Senja. Sommeren 1959 oversomrct

sangsvanen for forste gang i Vardnesvassdragct og Avatn i Tranoy kom-

mune. 1960 var her 1-7 voksne fugl, og S. Myrberget fant det fgrste

rcirct pi en vierkledt holme i Scnnetjernet i Vardnesvassdraget. Fuglene

hekket neppe i 1961 og hekkingen i 1962 mislyktes, men senere har ett

og to par stadig ynglet (hlyrbcrgct S 1:45-48, 5:313-311, iflg. Haftorn

C.O. og Stangnes, Ottar 40). 6 helhvite svaner holdt seg i Rossfjordvatn

og dels i Finnfjordvatn på fastlandet innenfor i 1964 (Haftorn c.o.) og

også i pifplgende år (E. Brun, pers. medd.).


Fig. 4. Sangsvanens kjente ynglelokaliteter i Norge, Sverige og Finland i

perioden 1900-1950. - Breedhg localities for C. cygnus m tbe period

1900-1950.

12s


I tillegg kommer endelig den mislykkede hekking i Ballangen 1965 og

de årvisse hekkeplasser i to vann i Bodg kommune. Dette er nå sang-

svanens antageligc sorgrense her i landet.

Etter opplysningene fra lokalbefolkningen kan vi, for lokalitetene i

Troms og Nordland, virkelig gå ut fra at det dreicr seg om nyetableringer.

Etter de motstridende opplysninger fra Finnmarksvidda cr dct likevel

uråd å gi noe samlet estimat for den norske bestands nlvzrendc stprrclse.

Antallet hekkepar kan ligge mellom de vide grenser 20-40.

I Sveriges nordligste lappmarker har stammen muligens tiltatt lokalt.

I grensestrgkene mot Finland finnes fortsatt en rekke reirstcder ost for

ncdre Lainio, og også andre steder i Vittangiområdet, og videre i Kaivare,

nordre Juonosuando, Tsuonama, Ailatsuonama, Kallojarvi og Porattamaa-

jarvi-omridet (Curry-Lindahl 1963 s. 950, Holm FF 47:l-5, \Vederus

FF 50: 187-204,O. Phersson, pers. medd.). Noen steder i dette områdct har

bestanden pi de siste år okt så meget at vegetasjonen viser tegn pi over-

beiting. Curry-Lindahl (SN 42:l-26) oppgir hekking i 1950 i Ajujarvi

og Muodosjarvi i Muonio. I Muddus holdt 3-4 par scg i 1956-17, og

trolig hekket arten fortsatt (Lindberg FF 55:l-30), og i omridet

Sjaunjs-Satisjaure er arten fortsatt karakteristisk. Nilsson (FF 5 6: 179-

2 16) nevner 3 reir og flere ungekull nord for Satisjaure 1957-60. I 1960

var det minst 5 par her, i 1959 minst 30 eks. iflg. Curry-Lindahl (1 963

s. 643), 11 hekkendc par «ett par år sedan> iflg. Brandbcrg (SN 54: 8 1 -

90). For områdct Vietasjokk og Satisjaure oppgir Bjirvall (FF 6 1: 108-

141) 7 hekkelokaliteter og minst 1-3 hekkende og flere ikke-hekkende

par i tiden 1957-66. Ifglge Nilsson (VF 17:57-59) var det to hekkende

og to ikke-hekkende par nordvest for Store Luletrask 1957.

Flere lokaliteter er ogsb fastslått i hgyereliggende skogstrgk i usdra

Lapplandv. På en Iiemmeligholdt lokalitet fastslo Hcderstrom (VF 10:34)

8 cks. i 1950. Thoro (VF 20:66-67) fastslo 2 (4?) hekkende par i

Hrcdrika-kommun 1959. Markgrcn (FF 49: 183-1 94) fant en familie

sprvest i Åsele Lappmark. Lundbcrg (SN 47:157-173) nevner et kull i

Junselc i Ångcrmanland 1957. Her hekker arten fortsatt. I Jamtland har

sangsvanen nå etablert seg bra som hekkefugl, men få eksakte opplysnin-

ger blir publisert, slik at forekomsten ikke fremtrer så kraftig på kart

fig. 4. Par utsatt 1949 hekket fra 1954 (Lundberg SN 47:157-172,

SN 47:172-174).

Ramel (1959) regnet med en svensk sangsvanestamme pi ct 20-tall

hekkendc par. Etter de oppgiftcr som har blitt kort sammenfattet ovcr,

må jeg forhgye dette siffer til vel 31 hekkepar for den ville stamme, og

vel 15 hekkcpar for den introduserte stamme. I tillegg kommer et megec

stgrre antall ikke-hekkende fugl.

Langt i ser utvikler et helt nytt hekkeområde scg.


Fig. 5. Sangsvanens kjente ynglelokaliteter i Norge, Sverige og Finland i

perioden 1950-1971. - Breeding localities for C. cygnus in the beriod

1910-1971.


I den sivfylte sjpn Draven ved V3rnamo i Småland oversomret et par

i 1957. I 1958 la fuglene 6 egg, og fostret opp unger, og fuglene kom

stadig tilbake og hekket (Josefsson VF 18:63-65, Wibeck 1961, Larsson

VF 21:219-220, Ohman VF 26:166-171). Nå hekker det to par her og

to par i K3vsj6-omrildet og 6-8 par andre steder i Jonkoping liin (N. O.

Preuss, pers. medd., Rapportkomitten, Bubo 1:4-6). Tarras-Wahlberg

(aSvsj6n-Draven-Rusarebo-området]>, ed. Svenska Naturskyddsforen.

1968) gir endog opplysninger som kan tyde på at sangsvanen her direkte

kan utkonkurrere knoppsvanen. I en eutrof sjp ved Kristianstad har et

sangsvanepar hekket fra f@r 1960 (f~rst publisert av Hansson (Medd.

Skines Om. Foren. 3:29)), og arten hekker stadig i dette området. Gjennom

minst 10 år har arten også hekket med minst ett par i Vastmanland

(Granqvist VF 29:237-240). Fra 1966 hekket et par i et myrtjern i

Varmland; to par hekket her i 1967 (Ahlen & al. VF 28: 142-146). Et

par fostret opp fire unger i en sump rett utenfor Goteborg 1968 (Unger

& al. VF 28:285-286). Sangsvancn hekker også nordgst for Varberg.

Vellykket hekking fant sted i Somland 1969 (Broberg VF 30: 144-147).

Et par hekket nsr Krankesjon i Skine i 197 1. I alt kan vi trygt regne med

15-20 hekkepar i disse sørlige slettelandskaper. Det må påpekes at slett

ikke alle funn er publisert, dels hemmeligholdes lokalitetene av sikkcrhetsmcssige

hensyn. Denne ovcrsikt er derfor ikke fullstendig.

Situasjonen i Finland n4 ogs5 nevnes i korthet. Så sent som 1950 var

arten en meget fatallig hekkefugl lengst nord og i det karelske grenseområdet.

Trolig har tilbakegangen vart meget lenger her enn i Sverige.

Merikallio ( 1958) har etter opprop og egne undersgkelser oppskattet

stammen til hgyst 15 par. Kjente lokaliteter er vist p3 kart i Merikallio

c.o., og også gjengitt i Hilprccht (1970).

Etter dette tidspunkt har en p3fallende pkning i den finske sangsvanestammen

latt seg fmtsli. Dette kan vel fremfor alt sees som et resultat av

Yrjo Kokkos arbeide for bedre beskyttelse av arten. Forekomsten kartlegges

idag stadig av A. Haapanen og M. Helminen (eks.Helminen & al.

1969) b1.a. ved flyrekognosering. I 1964 hekket ca. 20 par, i 1968 30-35

par; dessuten finnes selvsagt en meget stprre ikke-ynglende bestand.

YngleomrSdene i Lappmarkene er vesentlig omkring Enontekit5 til pvre

Ivaio og Kitinen, og i de pstlige grenseområder ved Kallunki, Muo-Jami

og nordpst for Pielinen og Koitere. Også i mellomste Finland finnes idag

en rekke ynglelokaliteter. Et par fostret opp unger pst for Raahe i 1953

(Kairasuo, 0rn.F~~. 30). Senere har ytterligere 6 ynglelokaliteter oppstått

i området sydgstover fra Raahe til Pielinen,og 4 lokaliteterved Mikkeli

helt *r ved 62ON (Helminen & al. 1969, 0. Hilden, pers.medd, T.

Raitis, pers.medd.) .


Bestarrdsetrdritagmes årsaker

Den utvilsomme hovedårsak til sangsvanens tilbakegang er som

nevnt jakt og forstyrrelser, både i vinterkvarterene, på nsteplassene

under trekket og på hekkestedene. I motsetning til knoppsvanen,

Cygrtus olor, unngår sangsvancn kulturlandskapet, og blir

omtrent overalt ansett som en meget sky ~demarksfugl. Særlig

er den ømfintlig tidlig i rugetiden, og den gir ofte opp sitt reir

etter den minste kontakt med mennesker.

At tilbakegangen synes over i dag, må forklares ut fra den

pkende beskyttelse, både totalfredning mot jakt, og vernetiltak i

flere av de tradisjonelle hekkeområder, dertil de tiltak som iverksettes

for å hjelpe svanene på overvintringslokalitetene, utforing

og hjelp til innefrosne eller oljeskadete fugl.

Det problem som det kan være av interesse å utdype videre, er

etableringen av nye hekkelokaliteter i Troms, Nordland, SØK-

Sverige og Mikkeli. De har det til felles at de ligger ganske langt

vest og sØr for de gamle hekkeområdene, dessuten at de har oppstått

innenfor et meget kort tidsrom, siden 1917. Det er da nærliggende

å lete etter en felies forklaring.

Selv om det finnes livskraftige stammer i noen gamle hekkeområder,

kan man slettes ikke tale om bestandsmetning noensteds.

Vi kan se bon fra at nyetableringene henger sammen med bestandspress

i gamle hekkeområder. Det er overveiende sannsynlig

at etableringen foregår ved forkortet trekk (Otterlind 1954). De

nye hekkesteder ligger stort sett nær opptil vinterkvarterene, fremfor

alt det viktigste vinterkvarter for russiske svaner sØr for de

danske øyer og i Øresund. Omtrent alle nye hekkelokaliteter har

tidligere blitt anvendt som rastesteder under vårtrekket.

Forkortet trekk oppstår på to rent vesensforskjellige vis: Enten

ved at saerlig ugunstige værforhold forsinker trekket eller demmer

helt opp for trekkdriften, eller også ved at fuglene preges til en

lokalitet som har bydd på srlig tilfredsstillende forhold under

overvintring eller rast. (En tredje mer spesiell årsak kan selvsagt

være at fuglene må stanse grunnet fysiske skader.) Jeg har gatt

gjennom meteorologiske data for vinter og vår forut for 15 nye

hekkingsetableringer i Britiske Øyer, Nord-Norge og %r-

Sverige. Ingen ensartet tilb~yelighet lar seg fastslå. Gjennomgående

var temperaturen i trekktiden mars-april normal eller litt


ovcr normalen. Ikke i noen tilfeller var både ettervinter og trekktid

spesielt kold. Det synes dermed ikke rimelig at vanskelige vxrforhold

har vært noen foranledning til trekkforkortelsene.

Det kan nevnes utallige gode eksempler på at fuglearter har

slått seg ned som hekkefugl langt s@r etter en fordelaktig ovcrvimring.

Dette kan være en vesentlig bakgrunn for flere av de

positive bestandsendringer i Nordeuropa i ny tid, eksempelvis

toppandens, og i sxrdeleshet ved flere av urbaniseringene. Også

for sangsvanen vil jeg tro at overvintringene har blitt lettere. Dens

viktigste abiotiske fiende, isvintrene, er i dag sjeldnere enn f9r

1 R80-årene. En moderat forurensning vil ofte med fore en bedring

i naeringsproduksjonen, spesielt kjennetegnet ved hurtig gjenvoksning.

Kanskje viktigere i denne sammenheng er likevel den

foring som pågår vinterstid. I noen svenske byer har endatil svanene

egen bankkonto, og her nedlegges et anselig arbeide for å

hjelpe svanene gjennom vanskelige isvintre. Direkte forfølgelse er

neppe noen alvorlig trussel lenger, kanskje bortsett fra eggsamling,

og det er åpenbart at sangsvanen mer og mer venner seg til menneskets

nzrvxr. Det finns bebyggelse nxr flere av de nyetablerte

hekkelokalitetene. Spesielt må den tilvenning som foregår under

foringen nevnes. S. A. Bengtson (pers. medd.), som hadde kjennskap

til hekkingen i Skåne lenge fgr den ble publisert, påpeker at

fu&ne var halvtamme. Det var likevel neppe tale om tamfugl i

egentlig forstand. Man kan med st~rre rett tale om domestiseringsprosess

som pågår mens fuglene vinterstid blir matet i de isfrie

havneområdene. Selvsagt kan den nyeste lokal-ekspansjon i Jonkoping

I%n for en stor del representere avkom etter det opprinnelige

hekkepar i Draven.

Gjennom tilvenningen til menneskenes nxrvxr knyttes sangsvanen

til nye, kulturpåvirkede landskapstyper. Dette er noe av

det mest interessante ved nyetableringene,at de foreligger i tilsynelatende

nye hekkingsmiljer. De tradisjonelle skandinaviske rugestedene

har vesentlig vært områder med små åpne vamflater i

oversvgmte starrenger i skogs- og myrlandet, noen ganger også

stØrre sj@r. Produksjonsbiologisk er de nesten unntaksl~st oligotrofe,

dels ogd humuspåvirkede. Vegetasjonen er mest starrgress

av lav ernxringsmessig verdi. L~ppenthin (1967) anf~rer som en

mulig årsak til sangsvanens sparsomme hekking i Nordskandinavia


vassdragenes mringsfattigdom. Av lokalitetene i Nordland avviker

szrlig Djupvatn fra denne typen. Floralister gitt av Reiersen

(1942) for vann og tjern i Tranøy og deler av Senja og fastlandet

innenfor tyder også på svakt alkaliske dysjøer, eller overgangstyper

mot Potamogeton-Chara-sjøer. Tjønnakmrter og kransalger, som

gir et særlig egnet naeringsgrunnlag i fuglesjøer, er ganske utbredt

i vassdragene i Troms. Flere av de wrsvenske lokalitetene er naermest

eutrofe, med rik rørvegetasjon. Hvor forskjellige er ikke slike

habitater fra lappmarkenes myrtjern!

Likevel vil det vzre en forhastet slutning å si at sangmanen har

fått et nytt biotopvalg. Den har alltid hekket i eutrofe sjØer i

Karelen, og på Kirgissteppen ruger den i grunne sjøer omgitt av

enorme rgrskoycr, og med utbredte undersjøiske enger av tusenblad

og busttjdnnaks, Pota~lzogeton pectirzat?ls. I den islandske

fuglesjøen Mfvatn har jeg vesentlig sett sangsvanene beite i en

grunn, absolutt eutrof bukt med uhyre tett vegetasjon av trådtjpnnaks,

Potamogetort filifor~lzis f. alpinxs, akstusenblad, Myriophyllunt

spicats?tt, og gr~nnalger, Rhizoclortixnt sp. Jeg finner det

trolig at sangsvanen opprinnelig var mindre specifikk i sitt miljøkrav,

at den hekket i mange typer grunne, ~e~etasjonsrike vann,

men ettersom den ble fortrengt til ødemarkene langt i nord, ble

den også fortrengt til et meget mer uproduktivt miljø. I dag, når

mennesket ikke lenger er noen alvorlig trussel, og når sangsvanen

tydeligvis begynner å venne seg til noe trafikk av mennesker, har

den kunnet innlede en rekolonisasjon av mer produktive sjøtyper.

For fullstendighetens skyld kan også en mulig endring i fuglenes

stedtrohet nevnes. Det er et sjansespill å lete etter sangmanens rede

i lappmarkene Man kan knapt regne med å finne den samme

clompolo~ bebodd i to påf~l~ende år Derimot de nye hekkeområder

i *r synes å nyttes år etter år.

Sangsvanen reproduserer langsomt. Kj~nnsmodningen inntrer

fra 4 års alder, men det er klart at ikke alle kjønnsmodne fugl

hekker. Blotzheim (1968) oppgir gj.sn. 2,8 oppvoksende unger

for 32 islandske familier. Jeg har beregnet gj.sn. 2,6 for 34 norsksvenske

familier. Den samlede avkastning fremgår av alderskvoten

i vinterkvarterene. Med en anselig grad av variasjon fra sted til

sted gir svenske vintertellinger gj.sn. 12% årsunger. I dansk

materiale er gjennomsnittet for 1966-67 12%, 1967-68 25 %,


1968-69 10% og 1969-70 3 (P. Andersen-Harild, pers. medd.).

Noen rask forøkning vil dermed arten neppe kunne oppvise, men

vi kan håpe p3 en gradvis utvikling av faste og livskraftige

stammer.

Forf. adresse: Universitetets Zoologiske Museum

Universitetsparken 1 5 ,

2100 Kgbenhavn (b, Danmark

SUMMARY:

CHANGES IN THE DISTRIBUTION OF THE WHOOPER SWAN,

CYGNUS CYGNUS, ON THE SCANDINAVIAN PENINSULA

IN RECENT TIMES

Probably, the whooper swan in former times bred to about 60' lat. in

Sweden. From about l800 a severe persecution by man started, especially

at the winter quarters in Scania, and the breeding population in Scandinavia

and great parts of the Sovjet Union diminished much. Late in the

last century the species bred in the moorlands in the coniferous and birch

taiga in Finmark, and in Sweden and Finland southwards to 63' lat.

About 1920 the breeding area probably reached a minimum, restricted

to lacalities north of Sjauna, 67' lat. At about 19S0 there were about 1 5

pairs left in Finland. From 1928, however, a small stock appeared in

Southern Lapland, 65' lat., and still later the species was succesfully introduced

to old breeding grounds in Jamtland, 63' lat. Gradudly, the

species receivcd effective protection, and today the population has, after

a period of stability, started a pmnounced increase.

During the last 15 years new breeding sites have been establbhcd far

outside the traditional breeding ranges. There are several new b d i g sites

with 15-20 brceding pairs in the southernmost landscapes of Sweden.

Several pairs have settled in costa1 districts in Northern Norway. 13 new

localities have appeared in the central part of Finland. Four new breeding

lakes in coastal districts in co. Nordland are described in detail. Altogether

the present Pennoscandian stock may be much more than 100 breeding

The cause of this recent extension must have been abbreviated spring

migration. It is hard to believe that this was directly rclated to severe

weather. More probably, the swans have bcen bound to localities which

pmved advantageous during wintering or resting on the migration. Witering

conditions have improved through higher temperature, eutrophiation,

feeding by man and protection from direct persecution. Farrns are

found close to some of the new localities, and probably many swans do


not shun human activities to the same dcgree as earlier. The swans in

Scania were indeed rather domesticated after winter feeding. Limnologi-

cally and botanically the new sites differ from traditional Scandinavian

breeding grounds. However, it is assumed that the traditional habitat in

flooded marshes and oligotrophic lakes far north is no natural preferencc,

but rather consequence of avoidance of the presence of man.

LITERATURLISTE

Bannerman, D.A. 1958: Whooper Swan. I The Birds of the British Isles

6: 154-168.

Collett, R. 192 1 : Norges Fligle, v/@. Olsen. Kristiania 3:415 pp.

Curry-Lindahl, K. ed. 1963 : Natirr i Lappland. Stockholm 2:499-1046.

Dementjev, G.P. & N.A. Gladkov 1952: Lebedj-klikum, i Ptitsy Sovjet-

skogo Sojrrza. Moskva 4: 2 51-262.

Ekman,S. 1908: Ett bidrag til1 sångsvanens historia i Skandinavien. Fauna

och Flora 3:293-297.

Ekman, S. 1922: DjurvZrldens tctbredni>rgshistoria På Skandirraviska

Halvon. Stockholm, 614 pp.

Helminen, M., A. Haapanen & H. Suomairinen 1969: Joutsenen esiin-

tymisesta 1966-1968 ja kannan kasvumahdollisuuksista Suomessa.

Stromen Luonta 28:49-52.

Kokko, Y. 195 1: Sångsvanem land. Helsingfors, 254 pp.

Unnberg, E. 1923 : Några bidrag tiii kannedomen om våra svanarters

fijrekomst. Fauna och Flora 18: 81-8 8.

Lgppenthin, B. 1967: Danske ynglefugleinzrtid og fortid. Odense. 609 pp.

Lund, Hj. Munthe-Kaas 1963: Ville svaner i Norge i nyere tid. Fauna

16:lO-16.

Merikallio, E. 1958: Finnish Birds. Their distribution and numbers. Soc.

pro Fauna et Flora Fennica. Fauna Fmnica V . 18 1 pp.

Otteriiid, G. 1954: Flyttning och utbredning. Vår FågelvZrld 13: 1-3 1,

83-113, 147-167, 245-261.

Ramel, C. 1959: Andfåglar. I Sviirdson & Durango esvenska djlim.

Stockholm, 2:408-449.

Reiersen, J. 1942: Investigations of the freshwatcr vegetation of southern

Troms. Troms0 Mus. Arsh. Nut. Hist. Avd. 61 : 1-78.

Rosenberg, E. 1959: Sångsvanen, Cygnus cygnus cygnus (Lind). I C.

T. Holmstrom & al. Vdra Fåglar i Norden, 2. ed. Stockholm. Vol.

1:372-381.

Voous, K. 1960: Atlas of European birds. London, 284 pp.

Wibeck, E. 1961: SSngsvanarna vid Draven. Sveriges Natur 52: 148-165.


NORGES NASJONALPARKER

Edvard K. Barth: Rondane. 127 sider.

Sigmund Sivertsen og Kristen Krogh: B@rgefjell. 95 sider.

Lutherstiftelsens Forlag. Oslo 1971.

Disse to bgkene er innledningen til en serie av bgker som etter hvert

vil komme om våre nasjonalparker og som utgis av Kommunaldepartementet

(fra nå Milj~verndepartementet) ved Administrasjonen for friluftsliv

og naturvern i samarbeid med Lutherstiftelsens Forlag.

La det straks være sagt at hvis resten av bokserien holder det samme

hgye kvalitetsnivå som de to fgrste bgkene i serien, vil ~Norges Nasjonalparker~

utvilsomt innfri lgftet i forordet og bli «en kunnskapsformidler

og inspirasjonskilde av kvalitet om mesterstykker i norsk natur,.

Neppe noen norsk zoolog kjenner Rondane og dyrelivet der bedre enn

Edvard K. Barth. I 8 år bodde han med kone og barn i en liten hytte i

bjorkelia ved Atnasj*n - med Rondanes mest storslåtte fjelltopper midt

imot. Ikke å undres over at han tapte sitt hjerte til dette stykke fjell-

Norge, noe hans bok «Rondane> er et vakkert uttrykk for. Den inneholder

ikke bare et vell av herlige fotografier i farger og svart/hvitt, men

har også en fyldig, velskrevet tekst med orienteringer om Rondanes geologi

og topografi, klima, vegetasjon og dyreliv m.m. Boken har b1.a. en

fullstendig fortegnelse over alle hgyere planter og ville fugler og pattedyr

som er registrert innenfor nasjonalparken. Iallefa11 for fuglenes vedkommende

finnes det ingen annen oversikt som er mer ajourog som inneholder

så mange detaljopplysninger om de enkelte arter.

«Rondane, har dessuten interessante kapitler om gamle fangstanlegg

for reinsdyr, gamle buer og fjellfolk, og gir videre opplysninger om fredningsbcstemmelser,

overnattingsmuligheter m.m. Noe mange *brukere>

av boken sikkert vil sette ssrlig pris på er bilaget, et spesialtrykt kart over

Rondanes nasjonalpark i målestokk 1 : 5 0 000.

Sigmund Sivertsen og Kristen Kroghs bok om BØrgefjell er ikke fullt så

omfattende som «Rondane> hva sidetall angår, men kvalitetsmessig er

standarden den samme hgye, med en gjennomarbeidet og i beste forstand

lettlest tekst og med et utvalg av glimrende fotografier som fbr det til i

sitre i enhver naturvenn. Det er noe eget ved Bgrgefjell, i vår bevissthet

mer villmarkspreget enn Rondane og på langt nar så sgkt av fotturistene.

Overnattingsmulighetene er få og betjente hytter finnes ikke. På lengre

turer må en derfor ha med seg fullt feltutstyr med telt. Betegnelsen «villmarksnasjonalparkw

om Bgrgefjell er derfor velbegrunnet.

For ffirstegangsbesfikende i Rondane eller Bgrgefjcll er disse bgkene

naturligvis sarligverdifulle informasjonskilder. Men også folk som kjenner

områdene vil ha stor glede og utbytte av dem. Svein Haf torn


MERKING AV LIRYPE OG ORRFUGL I SETESDALEN

I 1929-1934

Svein Myrberget og Ytagvar Hagen

Per Hgst tok i 1929 opp ringnierking av lirype, Lagoplrs lagopus,

og orrfugl, Lyr~trtrs fcfris, i Setesdalsheiene, et arbeid som ble fortsatt

av ham i 1930 (Hgst 1930 a & b). Undersøkelsene var igangsatt

av Aust-Agder Jeger- og Fiskerforening. I 1932-1934 ble

feltarbeidet i alt vesentlig utfart av Yngvar Hagen.

hlerkingene ble utfgrt i Bygland landbruksskoles heistrekninger

melloiii Bygland og Lille Tovdal, Aust-Agder.

Det vil her bli redegjort for resultatene når det gjelder lirypas

og orrfuglens vandringer, levealder og beskatning.

For å fastlegge retning og avstand for lokale vandringer, har vi

tiatt hjelp av hr. Torbjprn Hovland, Bygland.

An full merket og gjett fartgct.

De fleste originaldata fra Per H~sts merkinger i 1929 og 1930

er bortkommet, og vi har i alt vesentlig bygd på de forel~pige

beretninger (Hgst 1930 a & b). De cksaktc oppgaver over gjenfangstene

fra merkingene 1932-1934 er gitt av Myrberget (1972).

Tabell 1 angir antall merkinger og gjenfangster. Det er ialt

merket 144 liryper og minst 100 orrfugl. Det er gjenfunnet minst

2 i liryper og 16 orrfugl.

I tillegg ble det under mcrkingsarbeidet gjort en rekke levendekoiitroller

av tidligere merkete unger av lirype og orrfugl, og tre

nierkete liryper og fire orrfugl ble skutt for vitenskapelige under-

~kelser fgr 1. september i merkingsåret (upubl. data).

Restrltater.

Kontroller av kyllinger fpr 1. september i inerkingsåret antyder

at både lirypene og orrfuglene om sommeren er meget stasjonære

og holder seg innenfor en avstand fra merkingsstedet på mindre

enn 2 km.

En orrfuglkylling hadde i august 1930 forlatt sitt k d og sluttet

seg til en liten flokk som under h~stjakten lå ca. 0,5 km borte,


Tabell 1. Antall merkinger og gjenfangster. Tall i parentes angir usikre

oppgaver. Bare gjenfangster etter 1. september i merkingsåret er tatt med.

Ntlmber of ringings and recoveries. The numbers in parentheses indicate

uncertain data. Only recoveries after September 1 in the ringing year are

inclrrded.

Art og merkedr

(Species and year of

ringing)

Lirype (Willoiu Groirse)

1929

1930

1932

1933

1934

Total

Orrfugl (Black Grmrse)

1929

1930

1932

1933

1934

Total

Antall merket

No. ringed

40

29l

12

61

2

144

?

3 4

2 1

27

18

(100)

I) i adult.

2) 1 drept av rovfugl. (One Rilled by bird of prey)

Gjenfangster (Recoceries)

I. ar Senere

(First year) (Ikter)

5 ?

(8)

(1)

3

O

7' 1

O O

Tabell 2. Flytningsavstander i km for lirype og orrfugl.

Distance moved (in km) from ringing locality.

Art og merkeir

(Sjecies and year 0.2-2.5 2.6-5.5 5.6-10.5 10.6-1 5.5 15.6-20.1

of ringing)

Lirype (Willow Grouse)

1929-1930 11 1 1 l

1932-1934 6 3 1 1

Orrfugl (Black Grouse)

1932-1934 7 2 2

-

(23) (2)

?

(1)

(4) ?

l O

8 1

1 O

(14) (2)


mens de andre fremdeles holdt seg på det gamle tilholdssted Sam- ,

men med moren (HØs~ 1930 b).

Tabell 2 angir flytningsavstandene for lirype og orrfugl gjenfanget

etter 1. september i merkingsåret. 17 av 25 liryper og 7 av

11 orrfugl ble gjenfunnet innenfor en avstand av 2,s km fra

merkestedet. Lengste flytning for lirype var 20 km WSW, for

orrfugl 14 km NW. Inntil 3 1. oktober i merkingdret var lengste

flytning for lirype 10 km NNW, for orrfugl 5 km WSW. Flytningsretningene

for de fugler som hadde vandret minst 2,5 km,

antyder ingen foretrukket trekkretning, muligens med det unntak

at noen flere var funnet mot vest enn mot pst (upubl. data).

Materialet er imidlertid lite, likeså vil fordelingen av den lokale

jaktutpvelse spiile en stor rolle, slik at vi ikke kan trekke noen konklusjoner

angående flytningsretninger.

For å belyse aldersfordelingen ved gjenfangst kan man bare

benytte resultatene av merkingene i 1932-1934, slik at antall fugler

blir svært lite: 11 gjenfangster av hver art. Både av lirype og

orrfugl ble i0 gjenfunnet fprste leveår. En lirype ble funnet i sitt

fjerde leveår, en orrfugl i sitt andre.

En av lirypene ble drept av rovfugl; de resterende gjenfangster

stammer fra jakt og fangst.

Av 75 liryper merket i 1932-1934 ble 10 skutt første h~st

(13%). Tar man med også merkingene i 1929-1930, fikk man

ialt igjen fprste h ~st 16% av de merkete ryper. Av 66 orrfugl

merket i 1932-1934 ble 10 skutt f~rste hw (15%). Da merkingene

alle gjelder unger, og da ungfugl trolig har en langt h~yere

mortalitet sommer og hpst enn voksne, og da neppe alle gjenfunne

ryper blir innmeldt, må en regne med at jegerne i dette området

tok minst i 5 O/o av bestandene i jakttiden av lirype og orrfugl. Av

gjenfangstene ved jakt og fangst av fugler merket i 1932-1934,

stammet 2 av 10 liryper og 3 av l i orrfugl fra vinteren (desemberfebruar).

Diskusjmr.

Det ble i Norge på noenlunde samme tid foretatt flere storstilte

ringrnerkingsarbeider for lirype: i 1923 -1 93 9 i Øyer, Oppland

(Olstad 195 3), i 1928-1933 i Rauland og Tinn, Telemark (Hagen


1935), og i 193 1-1934 på Karls~y, Troms (Kristoffersen 1964).

Edv. Holt utfprte omfattende vingemerkinger av lirype i Sirdal,

Vest-Agder, i 1948-19 52 (Myrberget 1965).

Av resultatene fra disse unders~kelser kan nevnes at av ryper

merket i Øyer ble 50% gjenfunnet innen 2 km fra merkestedet,

i Rauland og Tinn 3 8 % innen 2 km, og i Sirdal 7 1 % innen 5 km.

Avstand fra merkestedet under fgrste hgstjakt (september-oktober)

var noe mindre enn senere. I Øyer ble således 86% av rypene

som var felt f~rste h~st, funnet innenfor 2 km fra merkestedet,

mot 32% av senere gjenfangster. Tilsvarende tall fra Rauland og

Tinn var 71 O/o og 20%. Lengste flytningsavstand i hver av underspikelsene

lå fra 80 til 100 km. Lengste kjente vandring av merkete

liryper i Norge stammer fra Dovre: 140 km (Olstad op. cir.).

Av gjenfangstene fra Øyer stammer 75% fra fgrste året etter

merking, fra Rauland og Tinn 83 %, fra Sirdal og også fra Karlspy

63%. Eldste kjente norske ringmerkete lirype ble avlivet i sitt 9.

leveår (Olstad op. cit.).

Av de ringmerkete rypekyllinger ble det fra Øyer i f~rste leveår

gjenmeldt 41 %, fra Rauland og Tinn 2 5 %, og fra Karlsøy 160/0,

de aller fleste som resultat av jakt og fangst.

Selv om antall gjenfangete ryper fra merkingene i Setesdalen

er svzrt lite, stemmer resultatene godt overens med andre norske

merkinger av lirype når det gjelder vandringer og levealder. Jakttrykket

synes imidlertid å ha vært noe mindre i Sctesdalen enn til

samme tid på de andre undersgkte lokalitetene i SØr-Norge.

Og& antall gjenfangster av orrfugl merket i Sctesdalen er svært

lite, men resultatene antyder samme forhold for orrfugl og lirype

i omridet når det gjelder vandringer, levealder og beskatning. En

har ikke fra Norge jevnf~rbare stprre merkingmrbeider av orrfugl

for sammenligning. En orrfugl merket i Elverum, Hedmark, hadde

vandret 20 km før den ble drept farste vinter (Myrberget op. cit.).

19 svenske orrfugl vingemerket i 1945-19 5 8 ble gjenfunnet innenfor

26 km fra merkestedet (Hoglund 1956, 1957, 1960). Også

finske merkinger antyder at orrfugl er meget stasjonære: Lengste

flytning blant 37 gjenfangster av vingemerket orrfugl var 26 km.

Av disse stammet 26 stk. (70%) fra farste år etter merking (Koskimies

& Rajali 1959, Rajala 1959, Koivisto 1962, Vuolanto&Sten

1971).


REFERERT LITTERATUR

Hagen, Y. 1935: Ringmerking av lirype i Rauland og Tinn. - iMedd.

Stat. viltunders. 1 (4), 46 pp.

Hoglund, N., 1956: Svenska Jlgareforbundets viltmirkingar 194 1 -

1914. - Viltrevy 1: 162-224.

Hoglund, N., 19 17: Svenska Jlgareforbundets viltmarkingar 19 15 och

1956. - Viltrevy 1: 283-317.

Hoglund, N., 1960: Svenska Jagareforbundets viltmarkingar 1957 och

1958. - Viltrevy 1: 352-397.

Hgst, P., 19301: Rypeunders@kelser på Sprlandet sommeren 1929. -

NJFFT 59: 223-234, 273-284.

Hpt, P., 1930b: Unders~kelser over ryper og skogsfugl på srlandet

sommeren 1930. - NJFFT 59: 493-5 1 1.

Koivisto, I., 1962: Game marking by the Game Rcsearch Institute 1959-

1961. - Suomett Riista 15: 196-209.

Koskimies, J. & Rajala, P., 1959: Game marking by the Finnish Gamc

Foundation, 1947-1956. - Pap. Game Res. 20, 16 pp.

Kristoffersen, S., 1964: Vandringer, aldersfordeling og beskatning av

lirype på Karlsgy, Troms. - Medd. Stat. viilirtrders. 2 (1 81, 16 pp.

Myrbergct, S., 196 5 : Viltmerkinger ved Norges Jeger- og Fiskerforbund.

- Medd. Stat. viltirnders. 2 (211, 24 pp.

Myrberget, S., 1972: Merkinger av noen viltarter fra 1914 til 195 1. -

&fedd. Stat. z~iltutrders. 2 (36), 19 pp.

Olstad, O., 1953: Rmgmerking av lirype i Øyer. - (Stat. viltunden.),

71 PP.

Rajala, P., 1959: Game marking by the Gamc Research Institute 1916-

1958. - Soirmrti Riista 13: 164-175.

Vuolanto, S. & Sten, I., 1971: Game marking with wing-tags in Finland

in 1962-1969. - Memoranda Soc. Farrna Flora Fennica 47: 60-79.

SUMMARY: RINGING OF LAGOPUS LAGOPUS AND

LYRURUS TETRIX IN SETESDALEN, SOUTH-WEST NORWAY

I-iere are summarizcd the results of ringing of chicks of Willow Grouse

and Black Grouse undertaken by Per Hgst and Yngvar Hagen in Bygland,

Aust-Agder, in 1929-1934. For the years 1929-1930 we mainly build on

the preliminary repons (H~st 1930 a & b).

in total 144 Willow Grouse and at last 100 Black Grouse were ringed,

and at last 21 Willow Grouse and 16 Black Grouse were recovered

(Table l).


During the first summer all recoveries were made within 2 km from

the ringing locality. Most birds recovered in the autumn and winter were

found within 2,r km (Table 2). Longest distances moved were 20 km

for Willow Grouse and 14 km for Black Grouse.

At least 15% of the ringed birds of both species were shot or snared

during the first hunting season. For both species 10 out of 11 recoveries

of birds ringed in 1932-1934 came during the fust season. The oldest

bird, a Willow Grouse, was returned in its fourth year, while one Black

Grouse was returned in its second year.


RINGMERKING AV ROVFUGL

Hans J. Engan

I prinsippet er nå alle dagrovfugler og ugler totalfredet, og det

er etter loven cgs3 forbudt å forstyrre reir og å fjerne egg og dun

fra reir av disse arter.

Siste sommer hadde jeg anledning til 3 sc aautoriserte ringmerkere~

i aksjon ved rovfuglreir. Det er absolutt ingen tvil om at

denne virksomhet må komme inn under begrepet uå forstyrre

reir,. Reirets beliggenhet vil ofte føre til langvarig eller gjentatt

opphold i forbindelse med merkingen, og selve merkingen av store

unger vil i endel tilfeller f~re til at ungene forlater reir og reirhyller

for tidlig, med de åpenbare farer dette fgrer med seg hva

gjelder angrep fra andre rovdyr og -fugler, direkte fallskader fra

reir osv.

Et annet moment som ogs3 bgr bringes inn, er ringmerking av

fuglearter som overvintrer i strengt klima, i dette tilfelle f.eks.

flere uglearter, kongeØrn, jaktfalk, h~nsehauk m.m. Hvis man har

kjennskap til frostskader, kan man ikke benekte at metall mot

hud, kombinert med frost og ising, meget vel kan tenkes å medfqre

skader på fuglen. Tvert i mot ville det vzre usannsynlig om

man i visse tilfeller ikke fikk slike skader. Dertil kommer at man

aldri helt kan utelukke tilfeller av feilaktig merketeknikk med

derav påførte skader.

Ringmerking har gitt verdifull informasjon om fugletrekk m.m.

Ytterligere ringmerking av rovfugl vil imidlertid heretter d vidt

jeg kan skj~nne, gi temmelig begrensede nye opplysninger. Bortsett

fra rariteter har man temmelig god oversikt over streifing,

trekkveier, hekkealder osv. Hvorfor fortsetter man d? Jeg tror

det også hører med i bildet at merking av sjeldne rovfuglarter,

med påf@lgende navn i agjenfunnskalenderen~ , for enkelte ornitologer

er blitt en vei til faglig anerkjennelse (og misunnelse) og

dermed et springbrett i ckarrierenn. Dertil har kanskje ikke så

mange tenkt over de mulige skadelige konsekvenser av merkevirksomheten.


Vi står her etter min mening overfor det meget hyppige feno-

men hva gjelder naturforvaltning, at enkelte interessegrupper

enten av gammel vane omgår nye lover, eller i egeninteresse ikke

kan se at deres virksomhet er i strid med fornuftig naturvern.

Dette gjelder f.eks. skogeieren og moderne skogbruk, turistkonto-

rene og moderne turisme - og ornitologene og enkelte sider av

deres feltarbeide.

Etter den utvikling man de senere år har lagt merke til, tror jeg

man trygt kari si at gkende interesse for ornitologi, og dermed

stadig gkende ferdsel i reirområdene for b1.a. sjeldne rovfuglarter,

representerer en av de største trusler mot disse arters videre

eksistens.

Det viktigste i dagens situasjon mi vxre 3 bevare artene. Denne

oppgave m3 prioriteres foran alle andre, også innen ornitologien.

Når det gjelder rovfugl, kommer adgangen til uforstyrret hek-

king inn som en viktig bevarende faktor. Likeledes må all poten-

siell skadelig virkning på enkeltindivider unngås.

Med grunnlag i det som her er skrevet, vil jeg henstille til Sta-

tens Viltundersfikelser og Stavanger Museum om at man inntil

videre innstiller all ringmerking av truede rovfuglarter, og at man

dermed bringer sin virksomhet mer i samsvar med de nye fred-

ningsbestemmelser. Jeg vil også be de enkelte ornitologer om at de

tenker gjennom disse problemene, og at de kritisk vurderer sin

egen innsats på dette område. Videre vil jeg henstille til Direktora-

tet for jakt, viltstell og ferskvannsfiske om at det sgrger for å

bringe ornitologisk virksomhet inn under den lov som er ment å

gi rovfugl et bedre vern.


DYKRENDER BEITER PA LODDEEGG

Jakob Gjpsater, Roald Salrc og Hermatt Bjprke

På flere av loddas gytefelter langs kysten av Nord-Norge ble

det under toktene med F/F


Fig. 1. Kart over gytefeltec ved Blodskyttodden. kiaj sboiuing spuwning

grotind at Blodskyttodden.

.Blandingen av grus og egg i mageinnholdet syntes H være lik den

som ble funnet pi bunnen. Dette tyder på at endene ikke velger ut

enkeltegg eller steiner med spesielt store eggkonsentrasjoner slik

som fisk som spiser loddeegg. Ved en eggkonsentrasjon på ca. 200

egg pr. cm3 vil det si at eggene utgjorde 20 og bunnsubstratet ca.

80 volumprosent av den blanding fuglene spiser.


Lodda gyter vanligvis i siste halvdel av mars, og eggene klekkes

etter 4-6 uker. Det er derfor bare en forholdsvis kort tid pr. år

loddeegg er tilgjengelig som næring.

For alle de tre ande-artene utgjør normalt bløtdyr og krepsdyr

det meste av fgden (Haftorn 1971, Brun 1971, Soot-Ryen 1941).

Loddcegg synes ikke å være funnet i magen på noen av dem, men

Soleim (1940) observerte store flokker av ærfugl som beitet på

silderogn på gytefeltene utenfor Rogaland. Soot-Ryen (1941)

nevner også en del eksempler på at ærfugl og praktxrfugl har

spist egg fra andre fiskearter.

SUMMARY: DUCKS FEEDING ON CAPELIN EGGS

Flocks consisting mainly of King Eiders but als0 including Common

Eiders and Long-tailed Ducks were observed feeding on capelin eggs.

Approximately 1.300 ducks were found at a spawning ground lying at

a depth of 25-50 m, north of Vard~ in East Finnmark. Nine King

Eiders, 2 Comrnon Eiders and 2 Long-tailed Ducks were examined, and

all with the exception of one Common Eider which had an empty stomach,

had stomachs full of eggs and bottom substratum.

In the stomach contents, egg and bottom substratum were found in

approximately the same proportions as on the bottom of the spawning

grounds.

Bj~rke, H., Gj~ater, J. og Sætre, R. 1972: Underqiikelser på loddas gytefelt

1972. Fiskets Gang (under trykning).

Brun, E. 1971: Predation of Chlamlrs islandica (0. F. Muller) by Eiders

Somaterta spp. Astarte 4: 23-29.

Haftorn, S. 1971: Norges firgler. Universitetsforlaget, Oslo. 862 pp.

Soleim, P. 1940: Storsildas og vårsildas gytefelter. FiskDir. Skr. Ser.

HavUnders., 6 (4) : 16-68.

Soot-Ryen, T. 1941: Unders~kelser over ærfuglenes næring. Troms@ Mus.

Årsb. 59 (2) : 1-42.

Authors' address:

Havforskningsinstituttet

Postboks 2906

I O 1 I Bergen-Nordnes


Fig. 2. Bunnsubstrat med loddeegg. Bottomsirbstrat~rt~t with capelin eggs.

Foto: Molvar.

Fig. 3. Ekkogram som viser spor etter dykkcnde cnder på gytefelt.

Echo recordittgs sboadng dtrcks diving at a sjaic~rtitrg grorrnd.

-

! .


Erling K. S@n~me

Bgraunen i Randaberg kommune på Nord-Jæren har gjennom

lange tider vart kjent for sin fuglerikdom. Allerede for over 100

år siden gjorde datidens kjente ornitologer observasjoner på stedet,

og Bgraunen er siden blitt besøkt av generasjon etter generasjon

av amatgr- og fagornitologer. Fra naturens hånd ble Bflraunen

skapt som det nesten ideelle oppholdssted for trekkende vade- og

svgmmefugler. Det som har gitt stedet dets navn og samtidig

skapt denne gunstige fuglebiotop er Rautten, en mektig, lang og

geologisk sett meget interessant rullesteinsmorene som skyter i en

bue ut mot havet. På og bak denne massive steinryggen, i livd for

hav og vind, finner fuglene sine viktige biotoper. En stor del av

dette arealet bak Raunen består av store sand- og mudderbanker

som dels er tprrlagte, dels ligger under vann ettersom flo og fjære

skifter.

Innenfor denne sonen finnes partier med våt og sumpig gressvegetasjon,

også delvis oversvgmmet under hgy sjp. Bak d' isse områdcnc

igjen kommer lange sletter med dyrket mark.

Disse biotopformer virker tiltrekkende på mange forskjellige

fuglearter. Vadefuglene har spesiell forkjxrlighet for sand- og

mudderbankene. Enkelte arter liker ogs8 den sumpige gressmarken

eller de dyrkete partier (f.eks. heilo). Gressendene foretrekker

gjerne den våte gressvegetasjonen.

En mangfoldighet av steingjerder skjzrer på kryss og tvers

gjennom heIe omr3det og danner vindskjerniede og lune parseller.

Selv enkelte av steingjerdene forsvinner til tider helt i havet!

En annen meget viktig faktor til Bgraunens fuglerikdom er

stcdcts gode avskjerming mot vær og vind. Raunen, de mange

steingjerdene og cn mengde småbukter danner uansett vindretning

alltid noen rolige soner hvor fuglene kan oppholde seg. En slik

avskjermet vade/sv~mmefuglbiotop er et saersyn på Jxren, der

havstrendene som regel ligger fritt eksponert og åpent mot havet

og vestavinden, og hvor fuglene rett og slett blir fordrevet av

vind og bglger når uværet setter inn.

1972. Sterna 11:177-192

177


Fra B~nunen. I forgrunnen et lite utsnitt av stedets karakteristiske mudder

flater.

Nok en forklaring på BØraunens fugletekke, dette gjelder ikke

minst andre arter enn vade- og sv~mmefuglene, er stedets geografiske

beliggenhet. Området danner sammen med Tungenes, ca.

1 km mot N@, Jærens nordspiss. Mot gst skiller brede fjorder mot

Ryfylke, mot vest ligger Nordsj~en. Børaunen ligger meget sentralt

i dette kileformede landskap, midt i ledelinjen for trekkende

fugl som fplger grensesonen mellom land og hav. Spesielt om våren

har man iakttatt tildels kraftig trekkaktivitet for mange arters

vedkommende.

Bgraunens ornitologiske kvaliteter er altså skapt gjennom f~lgende

forhold:

1 -Området utgj~r

et meget rikt spiskammer, spesielt for vade-

og svgmmefugler.

2 - Skjermet beliggenhet mot vxr og vind.

3 - Ligger midt i trekkleden for fugl som flyr langs Jærkysten.


Selv om Bpraunen fprst og fremst fortjener å bli påaktet som

en meget viktig rasteplass for vadere under hasttrekket, beqkes

stedet også av en lang rekke andre fuglearter, ikke minst i trekktidene.

Overvintrende fugl gis også gunstige vilkår. I vinterhalvåret

er Bgrauncn kanskje Jgrens beste vadefugllokalitet. Obscrvasjoner

gjennom mange år langs Jxrstrendene tyder i hvert fall på

dette.

B~raunen ble etter initiativ av den davlerende Rogaland Naturfredningsforening

fuglefredet i 1942. Det heter i denne forordning

b1.a.: aInnanfor dette område er det forbode: 1 - å sanka

egg, 2 - å pydcleggja reir, 3 - å skyta, drepe eller fanga fugl,

4 - å gå med skytevåpen.=

Fredingen var ikke tidsbegrenset og gjelder altså den dag i dag.

Fredingsområdet omfatter ikke bare området ved selve Raunen,

men strekker seg ca. 1 km sprover langs kysten, avgrenset av en

lokalveg som lgper langs kysten med varierende avstand fra sjøen,

og noen steingjerder som i hver ende av fredingsarealet lpper fra

vegen og ned til sjaen. (Se kart.) Den sørlige delen av fredingsområdet

er lite underqkt ornitologisk sett. Mesteparten av dette

areal består av kulturbeite, svaberg og bergknauser. En rekke

gårdsbruk ligger kloss i herredsvegen innenfor fredingsområdet.

Lengst @r ved Einermik finnes også noen hytter.

Bortsett fra en del hekker, busker og enkelte trær omkring

bebyggelsen finnes dessverre ikke nevneverdig trevegetasjon innenfor

det fuglefredete areal. En buskfuruplantning ville nok gitt

f.eks. trekkende småfugl en kjxrkommen rastemulighet.

Den fuglefredingsstatus som Bpraunen nå har, verner riktignok

fuglenes liv, men beskytter ikke den biotop og det miljp de er

avhengige av. Området er også meget utsatt for å kunne bli forandret

og fldelagt. Det ligger jo svxrt nær bebyggelse. Boss tømmes

stadig ut i arealet, man raserer steingjerdene (som brukes til molobygging),

og henter sand fra sandbankene.

Børaunen står som nr. 12 på listen over foreslåtte fuglereservater

i Norge (se Sterna bd. 8 s. 27). Fordi arealet i dag nok er

temmelig forandret gjennom det jordbruk som her er blitt drevet

gjennom uminnelige tider, er det nok mulig at området ikke innfrir

de krav naturvernmyndighetene stiller til et naturreservat.

Man kan derimot ta sikte på å la Børaunen få status som et kombi-


nert fuglercscrva~ og landskapsvernområde, der en vil kunne slå

flere fluer i et smekk. Fuglelivet vil bli vernet, selve morcncn,

Raunen, likcså, og kanskje også partier av den kompakte saniling

(selv til Jaercn å vare) med gamle stcingjcrder på halvgya vcst for

Rauncn. Dct cr helt på det rcnc at fuglefredingcn i et slikt kombinert

vernet areal vil bli like sterk og omfattende som om Bgrauncn

kun var ct fuglereservat.

B~rauncn er ennå på langt nxr ornitologisk kartlagt. Obscrvasjonsvirksomheten

ovcr lengre sammenhengende tidsrom er knapt

blitt foretatt p3 stedet, og de aller fleste iakttagclscr er gjort av

forskjellige observatgrcr som med variercnde mellomrom har be-

~ kplassen. t Ut fra de forcliggcndc rapporter presenteres her cn

artsliste for Bgrauncn. Mitt primxrc mål har vxrt å samle alle

artcr som gjennom årcne er observert innen det fuglefrcdete arcal.

Hvor hyppig hver av dem opptrer på stedet, har det ofte vlrrt

vanskelig å avgjore. Jeg har likevel tillatt meg i komme mcd

antydninger om den enkelte arts forekomst også ut over de rcne

observasjoncr som er gjort, når jcg tror å ha dekning for dettc.

Artslisten omfatter 134 artcr. Tallct må sies å vxre megcc hdyt

når en tar områdets ringe st~rrelsc, vcgetasjonsfattigdommen og

den spredte observasjonsvirksomhet i betraktning. Tallet viser

derfor klart dcn store verdi Bgrauncn har for trekkende fugl i

Rogaland.

Jeg takkcr fglgendc observat~rcr for tillatelse til ji benytte dcrcs

iakttagclser:

Erling Andreassen EA) Bjgrn E. Paulsen (BEP)

Steinar Eldgy (SE) Erik Thoring (ET)

Atle Ims (AI) Gunnar Thu (GT)

Njål Oftedal Jacobsen (NOJ)

Enkelte eldre observasjoncr er hentet fra Stavanger Museums

årbbkcr. De fleste er gjort av konservator A. Bcrnhoft-Osa. Dcr

kiide ikke cr angitt, cr iakttagelsen gjort av forfattcrcn.

Artsliste for Boratttten.

Smålom, Gavia stellata. Iakttatt flere ganger, b1.a. 2 ind. den

22. november 1970 og 1 ind. den 29. desember 1970 (BED).


Storlom, Gavia arctica. - 1 ind. observert 23. mars 1970 (AI).

Arten forekommer nok ikke rcnt sjeldent i sjen innenfor fred-

ingsområdet.

Islom, Gavia intnter. - 2 fugl sett 23. mars 1970 (AI).

Horndykker, Podiceps aicritiis. - 4 ind. ble sett 16. februar 1969

(BEP). En dykker som nok er vanligere utenfor BØraunen i vin-

terhalvåret enn cn glissen observasjonsfrekvcns vitner om.

Gråstrupedykker, P. griseigetta. - Opptrer årvisst vinterstid i fredingsområdet.

St~rste antall observert samtidig er 12 den 5. april

1969 (BEP).

Toppdykker, P. cristatus. - 1 ind. observert 9. april 1966.

Havsule, Strln bassana. - En d~d funnet 24. september 1967

(BEP), 5 ind. sett samtidig 19. oktobcr 1970 (AI).

Hegre, Ardea cjrrerea. - 2 ind. ble observert under en trekkunders~kelse

13. september 1964. Åtte ind. sett 1. mars 1969 (EA).

Flamingo, Phoetricoptenrs ruber. - 1 skutt 17. november 1962

(se Sterna bd. 5 s. 202).

Ringgås, Brattta berrticla. - 1 ind. observert 4. januar 1970. Noe

senere ble 2 fugl iakttatt.

Grlgls, Anser attser. - 21 ind. sett 11. oktober 1970 (BEP). Ar-

ten benytter tydelig ofte denne nordligste kystbrem av Jaeren som

ledelinje på trekket.

Sangsvane, Cygttrrs cygntis. - Den 28. februar 1970 ble 1 ad.

sett (SE).

Dvergsvane, C. bezvickii. - i ad. ble sett gjennom flere uker

vinteren 1970-71. Tidligste rapport var 29. januar 1971. Fuglen

holdt seg helst i Bpvika. Så vidt jeg vet, er arten ikke tidligere blitt

sett overvintrende i saltvann på Jæren.


Gravand, Tadorna tadorna. - En av karakterfuglene ved BØ-

raunen. Gruntvannsområdene her later til å være ideelle for arten,

og den sees her i stgrre eller mindre antall praktisk talt gjennom

hele året. Største antall fugl jeg har iakttatt, var ca. 65 den 26.

februar 1967. Ifplge en av grunneierne så man imidlertid ved

påsketider for noen år tilbake ca. 200 ind. samtidig.

Stokkand, Anas p1atyrbynchos.-Svzrt vanlig an innen fredings-

arealet hpst og vinter. - Flokker på opptil 30-40 fugl er sett.

Krikkand, A. crecca. - Opptrer ~rlig på h~stparten i mindrc

flokker sammen med stokkendene.

Brunnakke, A. penelope. - 2 ind. ble sett 12. oktober 1969 (ET).

En ikke sjelden art innen fredingsarealet om h~sten.

Stjertand, A. acirta. - Observert 2 ganger. Den 1. mars 1970 blc

1 9 iakttatt (ET), 18. april 1970 et par (NOJ).

Toppand, Aythya fuligula. - 3 fugl observert 12. oktober 1969

(BEP) .

Bergand, A. ?narila. - Den 16. februar 1969 blc 3 99 observert,

2. april 1969 en 9, og 5. april 1969 fire 99 (BEP). Dessuten sett

l0 99 og 2 Cfd 19. februar 1967 (EA).

Svartand, Melanitta nigra. - Den 1. mai 1966 ble 7 ind. sett

under en trekkobservasjon. Arten antas å forekomme relativt van-

lig i fredingsområdet om vinteren.

Sjøorrc, M. fi~sca. - Den 5. oktober 1969 blc 3 ind. sett (ET).

Arten er nok ikke så sjelden i sjen.

Kvinand, Bttcephala clangtrla. - Arten blir ofte observert i små-

flokker i vinterhalvåret ute i sj@n. Den 28. februar 1970 ble ca.

40 ind. sett (SE).

Siland, Mergws serrator. - Sees nå og da ute i sjøen. Ett ind.

observert 5. oktober 1969 (ET).


Laksand, M. ntcrgartser. - Den 1. mai 1966 ble 1 ind. iakttatt

under en trekkobservasjon.

Hpnsehauk, Acripitcr genfilis. - Sett 1 den 5. oktober 1969

(ET) og 1 den T. mars 1967 (EA).

spurvehauk, A. rtistu. - 1 ind. ble sett p5 en NOF-ekskursjon

den 1. mars 1968. Primo april 1969 også 1 (BEP).

Musvak, Btrtco 6ntco. - 1 ind. observert 25. sc~tcrnber 1969

(BEP).

Myrliauk, Circns cyattctrs. - 1 ind. ble sett 28. september 1966.

Jaktfalk, Falco rtrsticolrrs. - 1 ind. obscrvert 22. november 1970

(BEP). Den 10. januar 1971 si jeg en atung, falk som i stor fart

flpy like over havflaten. Sannsynligvis denne arc.

Dvergfalk, F. roltrmlraritrs. - l ind. observert 11. oktober 1970

(ET), og 1 den 29. januar 1971. Arten såes forgvrig flere ganger

pi Bgraunen vinteren 1971. Muligens samme fugl.

Tirnfalk, F. tirtrrartctrhrs. - Arten sees av og til i området om

h~stcn, således 1 ind. 12. oktober 1969 (ET), 1 den 8. september

1968 og 1 den 7. september 1969 (BEP), og 1 den 30. november

1969 (EA).

Rapphpne, Prrdix ~erdix. - Den 8. desember 1968 ble 1 ind.

sett (BEP).

Vannrikse, Rnllris nquatictis. - 1 ind. iakttatt henh. 24. novem-

ber 1968 og 12. januar 1969 (DEP).

Åkerrikse, Crcs crcs. - Arten hores nå og da i markene mellom

Bpraunen og girdene, b1.a. 1 ind. i juni/juli 1969 (BEP) og 2 den

28. inai 1969 (NOJ).

Sothpne, Ftrlica atra. - 1 ind. observert 22. februar 1970 (GT).


Sandlo, Charadritcs hiatic~cla. - Arten hekker på Bgraunen. Opp-

trer under hpsttrekket i ganske stort antall på stedet. B1.a. ble det

den 22. august 1970 observert ca. 100 ind. samtidig (GT).

Hvitbrystlo, Ch. alexandrintcs. - 2 ind. sett 18. september 1936

av A. Bcrnhoft-Osa (Haftorn 1971).

Boltit, Eudrmias morinell~cs. - Arten er observert bare 1 gang.

Den 10. oktober 1936 ble enkelte individer iakttatt (A. Bernhoft-

Osa, Stv. Mus. Årsh. 193 5-36).

Heilo, Pluvialis ajricaria. - Sees årvisst innen fredingsarealet

under hgsttrekket. Flokkene kan være på 100 ind. eller mer. Også

1 gang om våren, 2 ind. den 21. mars 1970 (BEP).

Tundralo, P. sqtratarola. - Vanlig art om høsten. Maksimalt antall

observert samtidig er 30-40 ind. sett 24. september 1964. De

fgrste h~sttrekkende tundraloer sees som oftest i slutten av juli,

i hel eller delvis sommerdrakt. Sjelden overvintrer, men 2 ind. sett

13. november 1966, 2 den 8. desember 1940 og 1 den 8. januar

1941 (de 2 siste obs. ved A. Bernhoft-Osa).

Steinvcndcr, Arcnaria ii~terpres. - Ovcrvintrcnde karakterfugl.

Flokker på inntil ca. 50 ind. sees alminnelig.

Dvergsnipe, Calidris miriufa. - Alminnelig under hpsttrekket,

men antallet fugl kan variere en del fra år til år. Tidligste obser-

vasjon 1 ind. 15. juli 1966. En sen iakttagelse ble gjort den 2. no-

vember 1966 av ca. 40 ind. Disse fuglene hadde en mark

fjardrakt.

Temmincksnipe, C. tm~tmirrckii. - I likhet med grgnnstilken også

en art som nå og da synes å benytte Borauncn som rasteplass

under hgsttrckket. Den 13. august 1970 ble 1 ind. observert, 22.

august 1970 tre (GT).

Fjæreplytt, C. rtraritinra. - Også en av Bgraunens ovcrvintrende

karakterfugler. Flokker på 80-100 ind. er ikke uvanlige. Ca. 150

fugl observert 1. mars 1970 (SE). Arten er iakttatt oversom-

rende 1 gang, 1 ind. den 19. juli 1970.


Dvergsnipe, Calidris niintita, ved B~raunen.

Myrsnipe, C. alpirta. - Den tallrikeste vaderart under hgsttrek-

kct. Påtreffes også alminnelig, om enn i mindre antall under vår-

trekket. Den 21. mai 1966 ble 80-100 ind. observert. Anen på-

treffes av og til overvintrende, dledes 10. januar 1971 ca. 40 ind.

Tundrasnipe, C. ferrugbta. - Påtreffes i mindre antall hver hgst

i området. Tidligste observasjon 26. juli 1966, 2 ind. i sommerdrakt.

Også iakttatt overvintrende: Den 19. desember 1970 ble 1

ind. sett sammcn med en del fjareplytt og steinvendcrc. Sannsynligvis

f~rste gang tundrasnipcn cr funnct overvintrende i Norge.

Polarsnipe, C. canutus. - Opptrer hver hgst på mudderbankene

pi? Bgnunen, mcn sjelden tallrikt. - Overvintrer av og til. Den

28. november 1970 ble l ind. observert, 18. februar 1971 to

(BEP). Sees av og til under vårtrekket; 4-5 fullt utfargete fugler

9. mai 1965. To oversomrende ind. den 9. juni 1966.


Sandlgper, Crocethia alba. - Observeres hver hgst på Bgraunen,

men i lite antall.

Brushane, Philonzachus pugnax. - Påtreffes i mindre antall innen

området hver hpn.

Sotsnipe, Tringa erythropus. - Observert 2 ganger, 1 ind. henh.

22. august 1970 (GT) og 1 den 1. august 1970 (AI).

Rgdstilk, T. totanus. - Arten hekker i området. Alminnelig over-

vintrende.

Gluttsnipe, T. nebtdaria. - Sjeldnere gjest. To fugl 5. mai 1967,

1 den 13. august 1970, og 4 den 16. august 1969 (EA).

Skogsnipe, T. ochroptls. - Sjelden art, 1 ind. den 22. august 1970

(GT)

Grgnnstilk, T. glareola. - Anen later til å benytte Bgraunen som

rasteplass under h~sttrekket de fleste år, men alminnelig er den

ikke. Observert 4-5 ind. den 9. august 1966, 1 ind. den 1. august

1970.

Strandsnipe, T. hypolct~cos. - Småflokker observeres under hgst-

trekket de fleste år.

Svarthalespove, Lignosa lintosa. - Den 15. juni 1966 ble 2 ind.

observert.

Lappspove, L. lapponica. - Vanlig art under h~sttrekket. Sees

også ofte overvintrende: 1 ind. den 28. november 1970, 3 den

5. desember 1970, 2 den 10. januar 1971, og 3 ind. 27. februar

1971 (dette er bare noen av mange iakttagelser). Sees nå og da

under vårtrekket. Den 14. april 1967 ble 20 ind. iakttatt. Et og

annet ind. er også sett oversomrende, b1.a. 1 ind. 24. juni 1967

(BEP) .

Småspove, NzcntenWs phaeopus. - 3 ind. 13. september 1964

(NOF trekkundersØkelse).

187


Enkeltbekkasin, Gallinago gallinago. - Observeres alminnelig

under hgsttrckket. Flokker på inntil 40 ind. er iakttatt.

Dobbcltbekkasin, G. nzcdia. - i ind. den 10. oktober 1936 (A.

Bernhoft-Osa, Stav. Mus. Årsh. 193 5-36).

Kvartbekkasin, Lytnrtocrj~ptes w~inin~xs. - Ikke så rent sjelden

om hosten: 1 ind. 3 1. august 1969, 2 den 12. oktober 1969, og

1 den 11. oktober 1970 (BEP). Jeg har også iakttatt den om vinteren,

1 ind. den 4. februar 1967.

Avosett, Rccttrvirostra avosefta. - 5 ind. 1. mai 1972 (Kåre Enge

ifl. avismelding med foto).

Storjo, Stercoraritrs skira. - Et skadet ind. ble 10. oktober 1970

fanget nordligst i fredingsarealet (AI).

Tyvjo, S. parasiticus. - 4 observasjoner av tilsammen 7 ind. er

gjort i 1966-70, alle i august og septembcr.

Dvcrgrnåke, Lur~rs ntin~rtlts. - 1 den 24. septembcr 1961 (Sterna

bd. 6 s. 96).

Krykkje, Rissa tridacfyla. - Sees av og til inne ved land, 2 ind.

19. oktober 1969 (SE), 1 juv. og 2 ad. 24. november 1968 (BEP).

Alke, Alca torda. - 1 ind. den 1. februar 1970 (GT). En art som

nok er ganske alminnelig om vinteren i havet utenfor Bfiraunen.

Alkekonge, Pla?rlws alle. - I fcbniar 1970 observerte jeg en stØrrc

konsentrasjon av alkekonger like inne ved svabergene på Børau-

ncn. Sikkert årviss trekkgjest.

Lomvi, Uria ual,ye. - 1 ind. den 19. novenibcr 1966 (EA). Er nok

årviss gjest i vinterhalvåret.

Teiste, Ccpph~rs grylle. - 1 ind. henh. 28. februar og I. mars

1970 (BEP), 1 den 10. mars 1968 (EA).


Ringdue, Col~~iitba palntttbtis. - Ca. 40 ind. observert 30. august

1970 (BEP). Også andre iakttagelser.

Tyrkerdue, Strepfopelia decaocto. - 3 ind. 15. august 1967 og

2 ind. 8. september 1968 (BEP).

Gjgk, Ctrcul~ts canortrs. - Sees av og til i området. Den 1 5. august

1970 observert 1 ind. (BEP), 1 også 16. august 1969 (EA).

Tårnugle, Tyto alba. - 1 ind. ble fanget levende i et fj~s på B@

den 24. november 1950 (Holgersen 1951). Noe usikkert om

fuglen ble tatt innenfor fredingsområdet.

Flaggspett, Dettdrocopos iltajor. - I spetteår opptrer arten av og

til helt ute på selve Raunen. Den 8. september 1968 ble 1 ind.

observert i en hekk, og samme dag 1 ind. ute blant steinene på

raunen (BEP) .

Sandsvale, Riparia riparia. - Sees av og til under høsttrekket.

Skjsrpiplerke, Atttb~cs spii~oletta. - Noen ind. overvintrer hvert

år på BØraunen.

Gulerle, Mofacilla flava. - Ifglge A. Bernhoft-Osa (Stav. Mus.

Årsh. 1942) hekket i par på BØraunen sommeren 1941.

Kaie, Corvvs ntortedula. - Sees nå og da. Ca. 250 ind. observert

19. november 1967 (BEP).

Kornkråke, C. frttgilegt~s. - 1 ind. iakttatt 2. oktober 1969 (NOJ).

Ravn, C. corax. - Enkelte ind. obscn~ert hgst og vinter (BEP).

Gjerdesmett, Troglodytes troglodytes. - Overvintrer hvert eneste

år på Bpraunen.

Tornsanger, S~lvia comitatrrtis. - 1 ind. observert 1. mai 1966.

Mpller, S. currtrca. - 1 ind. iakttatt 22. august 1970 (GT).


Lflvsanger, Ph~:llosco~trs trochil~ts. - Observert 3 ganger om sommeren,

1 ind. henh. 24. juni 1967, JO. juni 1968, og 18. august

1968 (BEP).

Fuglckonge, Regttl~bs reg~lg~s. - 1 ind. observert i en hekk den

2. mars 1968 (BEP).

Svart-hvit fluesnapper, Ficedttla hypolruca. - 1 par sett S.mai

1970 (NOJ).

Buskskvett, Saxicola mbetra. - Den 19. mai 1968 ble i ind. iakt-

tatt (BEP).


Rødstjert, Phoenicrirtis phoenicrbrtis. - i d observert 9. mai 1970

(NOJ)

Rgdstrupe, Erithacris mbectila. - Er b1.a. nocn ganger observert

som overvintrer. Den 19. november 1967 sett 1 ind. (BEP).

Ringtrost, Turdlis torqttattrs. - 1 ind. observert 26. september

196 5 under en NOF-ekskursjon.

Rødvingetrost, T. ilinctis. - Sees regelmessig under h~sttrekket.

Ogsi observert om vinteren. Den 2. januar 1971 så jeg 10 svxrt

m8rke ind. på Børaunen.

Måltrost, T. philott~elos. - Sees av og til under hgsttrekket.

Blåmeis, Pams caerz~letrs. - 1 ind. observert i en hekk den 8. fc-

bruar 1970 (BEP).

Bj~rkefink, Fringilla trrot~tifringilla. - Ca. 10 ind. den 24. sep-

tember 1967, og ca. 20 ind. 11. oktober 1970 (BEP).

Gr~nnfink, Carduelis chloris. - 6. november 1965 ble 50 ind.

observert.

Grønnsisik, C. spintls. - 28. februar 1970 ca. 10 ind.

Bergirisk, Acanthis fluvirostris. - 13. september 1964 ble 4 ind.

sett under en trekkunders~kelse. Den 14. august 1967 ca. 40 (EA) .

Tornirisk, A. canrtabit~a. - Ca. 12 ind.. 15. august 1967, 30. au-

gust 1970 ca. 20 (BEP).

Gråsisik, A. flaintnea. - 2 middelstore flokker observert 6. no-

vember 1965.

Kornspurv, Ett~beriza calandra. - Arten hekket i, eller i umid-

delbar nxrhet av det fredete areal i 1860 (Haftorn 1971).

191


Gulspurv, E. citrirtella. - 3 ind. den 10. oktober 1936 (A. Bern-

hoft-Osa i Stav. Mus. Årsh. 193 5-36). Siden den tid er arten ikke

sett på Bgraunen, men er ellers nokså vanlig i Randaberg om vin-

teren.

Lappspurv, Culcaritis lappo~rictis. - Er observert noen ganger

under vårtrekket, 1 d den 19. april 1970 (BEP), 6 dd den 18.

april 1969 (NOJ). Også 1 gang om h~sten, den 14. september

1968 minst 6 ind. (EA).

Snpspurv, Plectrophcnax nivalis. - Arten blir hyppig påtruffet

på BØrnunen om h~sten. Observasjoner om våren foreligger også.

Den 4. april 1970 ble ca. 50 ind. iakttatt (BEP).

Vanlige, oftest hyppig observerte arter som det skulle vxre

un~dvendig

å oppgi nlermere observasjonsdata for:

Storskarv, Phalacr. carbo

Toppskarv, Ph. aristotclis

Ærfugl, Somat. irtollissi~tra

Havelle, Clartgtrla /!~ctrtalis

Tjeld, Haetttat. ost ralegus

Vipe, V. varrclltis

Storspove, Nioti. arqtiata

Sildemåke, Lartrs firsctis

Gråmåke, L. argcrtt atirs

Svartbak, L. irtarinirs

Fiskemåke, L. caritis

Hettemåke, L. ridibtirtdits

Makrellterne, Stenta birlirtdo

Rgdncbbterne, S. paradisaca

Låvesvale, Hirrindo nistica

Taksvale, Ddichon urbica

Lerke, Alartda arvettsis

Heipiplerke, Anth. pratensis

Linerle, Motacilla alba

Stxr, Stttrntrs vtrlgaris

Sk jlere, Pica pica

Kråke, Corvtrs cororte

Steinskvett, Oe. ottearrthe

Gråtrost, Tiirdus pilaris

Svarttrost, T. itterrila

Kjpttmcis, Parus major

Grlspurv, Passer domesticus

Pilfink, P. inmrtantrs

Bokfink, Frittgilla coclebs

SUMMARY:

BIRDS OF BØRAUNEN, CO. ROGALAND, SW-NORWAY

At Bo in Randaberg, NW of Stavanger, bird life has been protected

since 1942. The paper gives a list of the 134 species known to have been

found within the arei, as breeding species, rnigrants or winter visitors.


SMÅSTYKKER

22. Spurvettgle i Brreisa, Tronis. - Den 23. desember 1970 fant jeg

i noen av mine fuglekasser en del byttedyr som skulle vise seg 3 vsre

hamstret av spurveugle. Nevnte dato ble det i en av kassene funnet 7

rodmus, i granmeis og et par vinger av fuglekonge. Denne kassen var

hengt opp i ei furu på en plass hvor konsentrasjonen av denne tresorten

var stprst. Kassene var hengt rundt ei tgrr torvmyr. På myra sto det

spredte furutar, som i utkanten gikk over til en mer konsentrert blanding

av vekselvis bjprkeskog og furu. Dette myromridet sto ikke i forbindelse

med noe stgrre barskogsområde.

Som kjent har spurveugla vært observert i barskogsområdene i Målselv

kommune. Disse ligger 20-21 km fra det omtalte sted, og det er dcrfor

tenkelig at spurveugla, som jo er en streiffugl, skriver seg fra disse om-

.,

rådene. En annen viktig faktor for forekomsten her er den, at det i 1970

var et meget rikt smågnagerår.

Tilsammen ble det funnet 14 smignagere, fordelt på 6 kasser. Av disse

14 var det 1 markmus, mens de resterende 13 var rpdmus.

I barskogsområdene i Milselv kommune synes mulighetene store for at

det finnes en liten bestand av spurvcugle. Den lever jo skjult og bort-

gjemt, og dessuten trykker den meget hardt, noe som har fort til svsrt

få hekkefunn i Norge. Kanskje dette er en av årsakene til at spurveugla

ikke er funnet hekkende ennå i Målselvs barskogsområder. -

Rolf H. Nilsen.

23. Fxgleot>servasjoner frå Lista 1971. - Den 1. juni såg eg 2 topp-

dykkarar, Podiceps cristatus, i Kråkenesvatnet utanfor Torp og Huseby.

Same stad såg eg 1 eks. den 6. juni. Dei to same fuglane var det nok og

Kåre Olsen såg komme flygande i retning frå sjpen og landa i Hananger-

vatnet 10. juni. Sidan såg Kåre Olsen 2 toppdykkarar fleire gonger fram-

over forsommaren i Kråkenesvatnet. Frå 3. til 3 1. august observerte han

så godt som dagleg 1 ad. og 1 pull. i bukta mellom Torp og Huseby.

Sjglv såg eg ein vaksen fugl med ein stor unge den 24. august. Den 6.,

7. og 14. september såg Kåre Olsen bare ein fugl. Det skulle vere nokså

sikkert at toppdykkarane har hekka påListai 1971 og fått fram ein unge.

Reiret har truleg vore i takrpyrbeltet ved Torp. der denne arten må ha

gode viikår for hekking. Verken i Haftorn


på avstand. I same vatnet var det dessutan 2 taffelender (d og O eller

juv.) saman med 8 toppender 16. oktober.

Frå 23. mai og utover til 22. juni observerte Tore Torjesen og underteikna

1, stundom 2 sevhgne, Gallitirrla chloroi>~rs, i ei delvis attgrodd

tjgrn mcllom Sunde og Mosvoll. Trulcg hadde dei reir her.

Ei turteldue, Slrept. tiirttrr, sat 14. november på ein telefonledning

mellom Huseby og Torp, og ein tretåspett, Picoides tridartyltrs, blei obs.

på Buland 10. januar. - Ottar Osaland.

24. Nye firnn ev gresshopprsanger. - Hele sommeren 1971 kunne jeg

iaktta en gresshoppesanger i Eide på Nordmgre, og fikk også gjort et

lydbåndopptak av sangen. - Johan Øien.

I Vanb herred, Hedmark, holdt det til en gresshoppesanger i tiden

10.-24. juli 1971, en gang iakttatt p3 bare 2 m avstand. Stedet ligger

1% km SØ for det stedet en gresshoppesanger ble observert sommeren

1967 (Slerna 8:92). - Kristm Prestrrrd.

Den 7. september 1971 si og hprte jeg en gresshoppesanger i Jondalen

ved Kongsberg. - Tor-Olaf Aanzodt.

2 1. Gråspctt i Nordland. - Jeg observerte 2. august 197 1 en gråspett

på ~ya Skorpa i Nordland. Fuglen kom over fra Dgnna i stille, varmt

vær, slo ned i en lysmast et ~yeblikk og fortsatte bort i en bratt lyngbakke,

der den furasjerte noen minutter i lynget. Siden fløy den over i

dalen og bjgrkeskogen inne p3 gys. Jeg har aldri sett den der fpr (årene

191 3-1 971 ), og observasjoner av gråspctt i Nord-Norge er sjeldne. Ifglge

Haftorn 1971 er den sett i landsdelen 5 ganger fpr, sist i Sandnessj*n

i 1963 og i Saltdalen i 1965. - Halvdan Moller.

26. Smånotiser. - Under ct besøk på RcinPya utenfor Vardø den 1.

juli 1967 obs. jeg to polarlomvi, Uria lomvia, i fuglefjellet på NW-

siden av gya. Begge satt sammen med andre lomvi, den ene i nordlige

enden og den andre midt i fjellet. - Eldar Wrånrs.

Den 6. juli 1971 iakttok jeg en konglebit, Pinicola rnrrclcator, på

Mjelve, ca. 11 km vest for Molde. Dcn 20. august så jeg to individer

samme sted. - Airdiin Solli.

Den 7. april 1969 fant jeg et rede av furukorsnebb, Loxia pytyopsitia-

cus, pi Kvalvåg ca. 11 km utenfor Kristiansund N. Redet k i ei furu

ca. 4-1 m over bakken. Hunnen la 4 egg og alle ungene ble ruget ut. -

Terje Dyrhattg.


Den 28. januar 1968 så jeg ei sothpne, Pirlica atra, i Sgrfjorden ved

Odda. - Arnold Larsen.

Den 25. oktober 1970 så jeg på Spndre Jelpy ved Moss en topplerke,

Galerida cristata. - Bjlrn R. Erihen.

I Gansrdbukten ved @ra i Fredrikstad så jeg den 25. mai 1971,en

flokk på 25 knoppsvaner, Cygnus-olor. En mindre flokk lå et stykke

lengre ute i bukten. - Tbs. Torjitssen.

Vaktmester Magne Berg fant i mars 1971 en forfrossen vannrikse,

Ralltrs aqiratinis, ved en gjenfrossen bekk på Presteid i Hamargy, Nord-

land. Han tok den med seg til skolens fyrrom, hvor den kom seg fort og

ble pleiet en tid. Berg mener den samme fuglen holdt til i bekken også

vinteren 1 969-70. - Svein Ringen.

På KaJpy litt ~ s for t Mandal så jeg den 29. juli 1970 3 stillitser,

Cardirelis cardrrelis. Det var 2 ungfugler og 1 ad. En voksen fugl, men

kanskje den samme som tidligere, ble sett alene samme dag. -

Randi Ljosvoll.

Den 19. august 1971 holdt et par ringduer, Cnltimba palirrribtrs,. på

med å bygge reir i et kastanjetre på Grefsen i Oslo. De bygget oppå et

gråtrostreir, der et kull hadde forlatt reiret ca. 2 måneder tidligere. Den

21. august M det ett egg i reiret, dagen etter to. Ungene forlot reiret

i uka 3.-10. oktober. - Karl Martin Terray.

I juni 1971 oppdaget Kjell Ryeng en fugl på Vaggetem som han aldri

tidligere hadde sett i Pasvik. Det best ipynefallende var et kraftig nebb

og et grått nakkeparti. Han fikk knipset et bilde, og ut fra det kan en

bestemme fuglen til kjernebiter, C. coccotbraustes. Ifl. Haftorn 1971

(*Norges Fuglers) er det gjort bare ett funn av kjernebiter i Nord-Norge

tidligere, Narvik i mars 1962. - Steinar Wikan.

I Rekefjord, Sokndal i Dalane, holdt det seg cn rgrsanger, Acrocephalirs

scirpacerrs, i tidsrommet I. juni-12. juli 1968. Den hadde fast tilhold i

en takrØrskog som vokste langs en veg, og der sang den like godt både

dag og natt. - Oddvar Shås.

Ved en liten dam i vestenden av flystripen på Bod@ flystasjon så jeg

1 par skjeand, Anas clypeata, 11.-16. mai, 1 sothpne, Frrlica atra, 18. mai,

og 1 6 knekkand Anas qrrerquedula, 19. mai 1971. - Harald Misund.

2 skjeand-?? ble sett i Rekefjord, Sokndal, 20 oktober 1968, 1 d

17. november 1968 i Tothammertjernet, Sokndal, Rogaland. -

Oddvar Skarås.

Et par skjeand 69 ble sett i Strandafjorden i Ål den 6. mai 1971. -

Torgrim Breiebagen.


Den 21. oktober 1970 ble det i Indre Enebakk (SE for Oslo) sett en

fiskeørn, Pandion haliai;ttrs, som svevet over en ås. Senere fant vi redet,

som b1.a. inneholdt fiskebein og -skjell, noe som tyder på at hekking har

forekommet sommeren 1970. - Gsttorm N~ss.

Under telling av sjøfugl iakttok jeg den 17. november 1971 en dverg-

dykker, Podiceps rtrficollis, ved fergeleiet i Festvåg, Bodø kommune. -

Harald Mjstrnd.

Dvergdykkere sett i Grudevatnet, Jzren, høsten 1970: 19. september

1; 26. oktober 2; 1. november 1; 2. november 3; 6. november 1. -

Thorleif Thorsen, Per Lars Tonstad.

To dvergdykkere lå 2. februar 1972 like utenfor innløpet til Hafrs-

fjord. - H. Holgerserr.

Den 18. juni 1970 fant jeg et reir av trekryper, Certhia fanriliaris,

med 5 egg i Sgrreisa, Troms. Reiret var plassert mellom barken og veden

på en gråor-stubbe. En halv meter fra denne stubben hadde en jernspurv

sitt reir. - Rolf H. Nilsen.

Den 25. august 1969 ble en dvergmåke, Lanis i~zintrttrs, sett av oss ved

Steinsncs båthavn, Horten. Den hadde rgde bein, svart nebb og en svart

flekk bak flyet og var tydelig mindre enn hettemåke. -

Bjornar Olsen, Arild Andersen.

Two unusual obsernations from Troms: An adult Little Gull, Larus

atintitlis,22nd May 1971; an adult male King Eider,Sorriateriaspecfabilis,

with a flock of Common Eider, 5th June 1971. Both obsernations wcrc

made at Rustraumen, locally called Hella, near Tromsø.-A. J. Wiilianrs.

SUMMARIES

22. Observations on Clariciditr~~t

passerinunt in Co. Troms, N-Norway,

north of the known breeding range.

23. Various observations at Lista on the south coast, including a nesting

pair of Podiceps crisiatus in a Unewn district.

24. New records of Loc~istella naevia, an expanding species in Norway.

25. A Pictis canrts observed on the island of Skorpa in Co. Nordland is

the sixth record in N-Norway.

26. Short faunistic records from various parts of Norway.


SLUTT PÅ MASSEFANGST AV SMÅFUGL I BELGIA

Ved kgl. resolusjon av 20. juli 1972 er den beryktede garnfangst

av smifugl i Belgia ( ala tenderie~, se Sterna 5 s. 147- 1 52) endelig

blitt forbudt. Det er landets nye landbruksminister, Lio Tindemans,

som har xren av å ha innført dctte viktige tiltak for i verne

om den europeiske fuglefauna. De millioner av fugl som ble fanget

i Igpet av 6 uker hver h~st, var for det aller meste trekkfugl

fra nordlige og gstlige land, ikke minst fra Norge og Skandinavia

forgvrig, noe de tallrike gjenfunn av ringmerktc fugl har vitnet

om i mange år. Stadige protester mot denne massefangst fra flere

land, og en stadig voksende innenlandsk opinion med mange hundretusen

motstandere mot usporten, hadde allerede fgrt til restriksjoner

i flere av de belgiske provinser. Når n? skrittet er tatt

fullt ut, skyldes det ikke minst det utrettelige arbeid som er utført

i en Irrekke av den belgiske felleskomiti for fuglevern (C.C.P.O.)

og E. Kesteloot, som ain effigiev (dvs. som dukke i full stgrrelse)

gjentatte ganger er blitt både hengt og brent av de belgiske fuglefangere.

Belgia skal nå, etter hva CCPO opplyser, tiltre Pariskonvensjonene

av 1902 og 1950 om fuglevern, og Benelux-konvensjonen

av 1972.

Fra Den norske seksjon av Det internasjonale råd for fuglefredning

(CIPO) er lykk~nskninger sendt både til landbmksministeren

og til CCPO. De NOF-medlemmer som pnsker å gjflre

det samme, kan skrive til: Monsieur Leo Tindemans, 30 rue

Joseph 11, B-1040 Bruxelles - til: Comite de Coordination pour

la Protection des Oiseaux, Durentijdlei 8, B-2130 Brasschaat,

Belgia - og til E. Kesteloot, Institut Royal des Sciences, B.P. 73,

Bruxelles 4 (fransk, engelsk ellcr tysk - norsk vil sikkert også

bli forstått, ordet gratulere eller gratulasjon er jo nesten internasjonalt).

LW.R.B. OG FORVALTNING AV VÅTMARK

Fra og med hpstcn 1961 har medlcmmer av NOF og andrc, i sam-

arbeid med Det internasjonale vannfuglforskningsbyriet (IWRB =

International Waterfowl Research Bureau), deltatt i de Srlige opptcllin-


gene av overvintrende vannfugler. Be;irbeidelscn av det innsamlete mate-

riale er fra 1972 overtatt av vit. ass. A. O. Folkestad, Zoologisk Institutt,

Universitetet i Trondheim.

Arbeidsgnrpper.

IWRB har opprettet en rekke arbeidsgrupper, f.eks. atrile-, gåsr- og

t~ailef.fuglgrir~~er. Dessuten en ajaktlovgivttkgsgrt~ppe~, (Hunting rationalisation

research group) hvor Norge fra september 1970 er representert

av vitenskapelig konsulent S. Myrberget, som også er en av de norske

delegater. Han er ansatt ved Statens viltundersgkelser, Vollebekk, som

rir dkonomisk stdtte til IWRB.

" ,

Den nyeste arbeidsgruppen er qThc Wetland Management Group*, som

på. norsk kan kalles aV3tmarksvern-gruppens. Som våtmark regnes bide

myrer og saltc/ferske gruntvannsområder som er opptil 6 meter dype.

Lcderen for denne nye gruppen er viltbiolog Jdrgen Fog, Vildtbiologisk

Station, Kald, Danmark. Den norske representant i denne gruppen er fra

1. august 1972 konsulent Magnar Norderhaug, adr. Fylkahuset, 3 100

.,

'i'dnsberz. Arbeidsfeltet blir blandt annet å arbeide for vedlikehold, forbedring

og utnyttelse av eksisterende våtmarker, på grunnlag av forskninesresultatcr.

"

Våfmarketre er szrdeles viktige produksjonsområder i naturen. Der

omsettes store mengder organisk stoff til planter, lavere dyr, fisk og

vann fugl.

Våtmarksvcrn-gruppen har planlagt å gi ut en håndbok som skal

veilede forvaltere av v5tmark i arbeidet innen denne sektoren. Planene

er omtalt av Jgrgen Fog i cDansk Vildtforskningr> 197 1-72, meddelelse

nr. 89 fra Vildtbiologisk Station, Kal@.

Hj. Mrnthe-Kaas Lund

Zoologisk museum

Sarsgt. 1, Oslo f

INNSAMLING OG REGISTRERING AV OLJEDREPTE FUGLER

Zoologisk museum, Sarsgt. 1, Oslo f, ber om å fS tilsendt en vinge

fra hver av de oljedrcpte fugler som finnes. Vcdlagt må felge opplysning

om tidspunkt og lokaliteten der fuglen ble funnet.

Hensikten med innsamlingen er å utrede: 1) hvor mange fugler som

omkommer. 2) hvilke fuglearter og alderen av de individer som er drept

av oljes@let.

På forhånd takk for hjelpen. Hj. Munthe-Kaas Lwnd.


LOKALAVDELINGER AV N.O.F.

Medlemskap i NOF berettiger til tidsskriftet Sterna, og gir adgang til

foreningens årsmpter med valg av styre og dermed innflytelsc på foreningens

program. Det gir imidlertid ikke automatisk medlemskap i

noen av de lokalavdelinger som er opprettet en rekke steder rundt om i

landet, der det finnes stprre eller mindre konsentrasjoner av NOF-medlemmer.

Disse lokalforeninger har sitt eget styre og setter i stØrre grad

enn selve hovedforeningen dennes program ut i livet. De arrangerer

mpter og ekskursjoner, utfgrer trekkundersgkelser, vannfugltellinger og

andre feltunderspkelser, noen gir ogsd ut sitt eget medlemsblad. Til dette

trenger lokalavdelingene penger, og de har derfor sin egen lokalkontingent.

Bare NOF-medlemmer kan være medlem av en slik lokalforening,

uten dette kan de ikke opptre under NOF's navn.

De som pnsker 3 være medlem også av en lokalforening, kan henvende

seg til en av f~lgende adresser og få opplysning om stgrrelsen av lokalkontingent

og hvor den kan betales:

Oslo: G. H. Acklam, Nordliveien 18, 1320 Stabekk.

Østfold: Tor Splie, Prof. Schubelers vei 2, 1600 Fredrikstad.

Hedmark: Erik Holager, Holsetgt. 11 6, 2300 Hamar, eller

Einar Øfstaas, Stpaveien 6, 2400 Elverum.

Vestfold: Odd W. Borge, Øvre Åsenveien 3, 3200 Sandefjord.

Telemark: Knut Johnsen, Blåbarstien 6, 3700 Skien.

Hallingdal: (bystein Breie, 3570 Å1.

Aust-Agder: Tore Gustavsen, Lillegate, 4900 Tvedestrand.

Rogaland: H. Holgersen, Stavanger Museum, 4000 Stavanger.

Bergen: Robert Duinker, Mannsverk 22, 103 0 Landås.

Sogn og Fjordane: Håvard Bjordal, 1927 Bjordal.

Nordvestlandet: Olav Johansen, 6096 Runde.

Trondheim og omland: Jon Suul, Postboks 139, 7001 Trondheim.

Aust-Finnmark: Leon Johansen, Idrettsveien 14, 9800 Vadsp.

NOF-ADRESSER

Kasserer: Frk. Kaja Faye, Sofies gt. 5 1, Oslo 1.

Postgiro: NOF, Oslo, konto nr. 8 i 57.

Formann og sekretær: Zoologisk museum, Sarsgt. 1, Oslo 5.

Tidsskriftredaksjon og -ekspedisjon: Stavanger Museum, 4000 Stavanger.


1972: 17. september 1973: 6.-2 1. januar

1 I. oktober 18. februar

1 1 .-19. november 1 8. mars

17. desember

Telleskjemaer utsendes til lokalavdelingene og kan bestilles av intcr-

esserte medlemmer direkte fra Alv O. Folkestad, Zoologisk institutt,

Universitetet, Rosenborg, 7000 Trondheim, eller fra Hj. klunthe-Kaas

Lund, Zoologisk Museum, Sarsgt. 1, Oslo I.

FAMILIEMEDLEM

av NOF kan enhver bli som har et hovedmedlem i nxrmeste familie

(ektefelle, spskcn, foreldre, barn). Vi gjgr oppmerksom på at kontingen-

ten, kr. 1,00 (uten tidsskrift), ikke gir livsvarig medlemskap. Den er

ment som en irlig stpttekontingcnt til foreningen. De mange som har

meldt seg eller er blitt meldt inn som familiemedlem, bes vennligst

betale sin kontingent for 1972, om de ikke alt har gjort det, eller også

sende utmelding til kassereren, så vi kan få orden i kartoteket.

NY LOKALAVDELING AV N.O.F. I AUST-AGDER

Initiativet til denne lokalavdeling ble tatt hgstcn 1971. På det fgrste

uformelle mgtet ble det opprettet et arbeidsutvalg. Og i et utmerket sam-

arbeid med Vestfoldavdelingens formann, Irrer Halvdan Moller, ble det

konstituerende mptet holdt på Birkenlund skole ved Arendal på for-

vinteren.

På dette mgtec og på det fplgende ble medlemmene oppfordret til å ta

del i arbeidsoppgaver som styret anser som viktige. Samtidig ble et eks-

kursjonsprogram fastlagt. Da fylket er såpass stort, ble det oppnevnt

kontaktmenn i noen forskjellige deler. En juniorleder ble også utpekt.

Arskontingenten ble fastsatt til kr. io,oo.

På mgtcne son1 er blitt avholdt, mptte det frem et 30-tall interesserte,

mens omtrent 70 personer i fylket står som medlem av hovedforeningen.

Styrets sammensetning:

Formann: Olav Frpland, Holt Landbruksskole, 4900 Tvedestrand.

Sekretzr: Carl Behrens, Rosendal 1 r, 4800 Arendal.

Kasserer: Tore Gustavsen, Lillegate, 4900 Tvedestrand.

Intcrcsscrte kan melde seg til kassereren, adrcssc ovenfor.

Sl yret.


INNKAL1.ING 'SIL ARSMOTE

Norsk ornitologisk forenings arsnicite 1972 holdes i auditoriurii 3 i det

ny Biologibygget pa Blindern, Universitete~ i Oslo, onsdag I. novcmbcr

1972 kl. 19.10.

1. \'alg av moteleder og rcfercnt.

Sakliste

2. Årsberetning 197 1-71 og regnskap 197 1.

3. Valg av formann, to styrcmedlcriimcr og cii varaniatin.

1:orslag sendes sekretariatet (Zoologisk hliiscum, Sarsgt. 1, Oslo I ) .

]:or tur til a trc ut av styret star formannen, dr. Edvard K. Barch,

styrenicdlcmmcnc illagnar Nordcrhaug og Ragnar Syvertscn, bcggc

T~nsberg, og varamann dr. Einar Brun, Troms~. Styret innstiller pa

gjenvalg.

4. 1:astsettelse av arskontingcnt for 1973.

I. I:orslag til lovendringer.

6. Eventuelt.

7. Foredrag: Cand. mag. Karl Hagelund: uBlant srfugl og sinte terncr

pi 78' nord.%

\'it. konsulent Gunnar Lid: &Kort rapport fra N.O.F.'s ekskursjon

til Tyrkia og Rhodos.~

More magazines by this user
Similar magazines