Sterna, bind 11 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger

More documents

Recommendations

Info

NORGES NASJONALPARKER Edvard K. Barth: Rondane. 127 sider. Sigmund Sivertsen og Kristen Krogh: B@rgefjell. 95 sider. Lutherstiftelsens Forlag. Oslo 1971. Disse to bgkene er innledningen til en serie av bgker som etter hvert vil komme om våre nasjonalparker og som utgis av Kommunaldepartementet (fra nå Milj~verndepartementet) ved Administrasjonen for friluftsliv og naturvern i samarbeid med Lutherstiftelsens Forlag. La det straks være sagt at hvis resten av bokserien holder det samme hgye kvalitetsnivå som de to fgrste bgkene i serien, vil ~Norges Nasjonalparker~ utvilsomt innfri lgftet i forordet og bli «en kunnskapsformidler og inspirasjonskilde av kvalitet om mesterstykker i norsk natur,. Neppe noen norsk zoolog kjenner Rondane og dyrelivet der bedre enn Edvard K. Barth. I 8 år bodde han med kone og barn i en liten hytte i bjorkelia ved Atnasj*n - med Rondanes mest storslåtte fjelltopper midt imot. Ikke å undres over at han tapte sitt hjerte til dette stykke fjell- Norge, noe hans bok «Rondane> er et vakkert uttrykk for. Den inneholder ikke bare et vell av herlige fotografier i farger og svart/hvitt, men har også en fyldig, velskrevet tekst med orienteringer om Rondanes geologi og topografi, klima, vegetasjon og dyreliv m.m. Boken har b1.a. en fullstendig fortegnelse over alle hgyere planter og ville fugler og pattedyr som er registrert innenfor nasjonalparken. Iallefa<strong>11</strong> for fuglenes vedkommende finnes det ingen annen oversikt som er mer ajourog som inneholder så mange detaljopplysninger om de enkelte arter. «Rondane, har dessuten interessante kapitler om gamle fangstanlegg for reinsdyr, gamle buer og fjellfolk, og gir videre opplysninger om fredningsbcstemmelser, overnattingsmuligheter m.m. Noe mange *brukere> av boken sikkert vil sette ssrlig pris på er bilaget, et spesialtrykt kart over Rondanes nasjonalpark i målestokk 1 : 5 0 000. Sigmund Sivertsen og Kristen Kroghs bok om BØrgefjell er ikke fullt så omfattende som «Rondane> hva sidetall angår, men kvalitetsmessig er standarden den samme hgye, med en gjennomarbeidet og i beste forstand lettlest tekst og med et utvalg av glimrende fotografier som fbr det til i sitre i enhver naturvenn. Det er noe eget ved Bgrgefjell, i vår bevissthet mer villmarkspreget enn Rondane og på langt nar så sgkt av fotturistene. Overnattingsmulighetene er få og betjente hytter finnes ikke. På lengre turer må en derfor ha med seg fullt feltutstyr med telt. Betegnelsen «villmarksnasjonalparkw om Bgrgefjell er derfor velbegrunnet. For ffirstegangsbesfikende i Rondane eller Bgrgefjcll er disse bgkene naturligvis sarligverdifulle informasjonskilder. Men også folk som kjenner områdene vil ha stor glede og utbytte av dem. Svein Haf torn
MERKING AV LIRYPE OG ORRFUGL I SETESDALEN I 1929-1934 Svein Myrberget og Ytagvar Hagen Per Hgst tok i 1929 opp ringnierking av lirype, Lagoplrs lagopus, og orrfugl, Lyr~trtrs fcfris, i Setesdalsheiene, et arbeid som ble fortsatt av ham i 1930 (Hgst 1930 a & b). Undersøkelsene var igangsatt av Aust-Agder Jeger- og Fiskerforening. I 1932-1934 ble feltarbeidet i alt vesentlig utfart av Yngvar Hagen. hlerkingene ble utfgrt i Bygland landbruksskoles heistrekninger melloiii Bygland og Lille Tovdal, Aust-Agder. Det vil her bli redegjort for resultatene når det gjelder lirypas og orrfuglens vandringer, levealder og beskatning. For å fastlegge retning og avstand for lokale vandringer, har vi tiatt hjelp av hr. Torbjprn Hovland, Bygland. An full merket og gjett fartgct. De fleste originaldata fra Per H~sts merkinger i 1929 og 1930 er bortkommet, og vi har i alt vesentlig bygd på de forel~pige beretninger (Hgst 1930 a & b). De cksaktc oppgaver over gjenfangstene fra merkingene 1932-1934 er gitt av Myrberget (1972). Tabell 1 angir antall merkinger og gjenfangster. Det er ialt merket 144 liryper og minst 100 orrfugl. Det er gjenfunnet minst 2 i liryper og 16 orrfugl. I tillegg ble det under mcrkingsarbeidet gjort en rekke levendekoiitroller av tidligere merkete unger av lirype og orrfugl, og tre nierkete liryper og fire orrfugl ble skutt for vitenskapelige under- ~kelser fgr 1. september i merkingsåret (upubl. data). Restrltater. Kontroller av kyllinger fpr 1. september i inerkingsåret antyder at både lirypene og orrfuglene om sommeren er meget stasjonære og holder seg innenfor en avstand fra merkingsstedet på mindre enn 2 km. En orrfuglkylling hadde i august 1930 forlatt sitt k d og sluttet seg til en liten flokk som under h~stjakten lå ca. 0,5 km borte,
Page 2 and 3: STERNA Bind 11, hefte 3 September l
Page 4 and 5: Senere har jeg via H. O. Nilsen få
Page 6 and 7: Bestandsv~~rdering Sangsvanen hekke
Page 8 and 9: i Hattfjelldal på kartet i Ekman 1
Page 10 and 11: Ved Muddusjavrre, hvor sangsvanen e
Page 12 and 13: etableringer på de mest uventede s
Page 14 and 15: I tillegg kommer endelig den mislyk
Page 16 and 17: I den sivfylte sjpn Draven ved V3rn
Page 18 and 19: ovcr normalen. Ikke i noen tilfelle
Page 20 and 21: 1968-69 10% og 1969-70 3 (P. Anders
Page 24 and 25: Tabell 1. Antall merkinger og gjenf
Page 26 and 27: 1935), og i 193 1-1934 på Karls~y,
Page 28 and 29: During the first summer all recover
Page 30 and 31: Vi står her etter min mening overf
Page 32 and 33: Fig. 1. Kart over gytefeltec ved Bl
Page 34 and 35: Fig. 2. Bunnsubstrat med loddeegg.
Page 36 and 37: Fra B~nunen. I forgrunnen et lite u
Page 39 and 40: nert fuglercscrva~ og landskapsvern
Page 41 and 42: Gravand, Tadorna tadorna. - En av k
Page 43 and 44: Sandlo, Charadritcs hiatic~cla. - A
Page 45 and 46: Sandlgper, Crocethia alba. - Observ
Page 47 and 48: Ringdue, Col~~iitba palntttbtis. -
Page 49 and 50: Rødstjert, Phoenicrirtis phoenicrb
Page 51 and 52: SMÅSTYKKER 22. Spurvettgle i Brrei
Page 53 and 54: Den 28. januar 1968 så jeg ei soth
Page 55 and 56: SLUTT PÅ MASSEFANGST AV SMÅFUGL I
Page 57 and 58: LOKALAVDELINGER AV N.O.F. Medlemska
Page 59: INNKAL1.ING 'SIL ARSMOTE Norsk orni

Sterna, bind 11 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?