Innhold

Recommendations

Info

Figur 2‐4 Himmelkula 14 Sola krysser ekvatorialplanet i retning X‐aksen ved vårjevndøgn. På det tidspunktet er både rektasensjon og deklinasjon for sola lik 0. Satellitten vist på Figur 2‐4 krysser ekvatorialplanet fra den sørlige himmelkula til den nordre en vinkel lengre øst. Y‐aksen ligger også i ekvatorialplanet og danner en vinkel på 90 grader med X‐aksen. 2.5 Løsning av baneligningen 2.5.1 Baneorientert polarkoordinatsystem I polarkoordinater blir banen som vist på Figur 2‐5. Det kreves to parametere for å definere ellipsens form. a = den lange halvaksen = eksentrisiteten. Eksentrisiteten er definert som forholdet mellom avstanden fra midtpunktet til brennpunktet B i ellipsen, dividert med den lange halvaksen. For en sirkel er = 0. Figur 2‐5 Ellipseformet bane
15 c (2.5) a Én parameter er nødvendig for å definere ellipsens orientering i forhold til x‐ og y‐aksene. Vinkel mellom x‐aksen og hovedaksen for banen, retning fra brennpunktet til perigeum, det punkt i banen som er nærmest brennpunktet som vist på Figur 2‐5, betegnes = perigeets lengde. Det punktet i banen som er lengst fra brennpunktet kalles apogeum. (For solbaner benyttes betegnelsene tilsvarende perihelion og apohelion. Vi kunne også benytte de mer generelle betegnelsene perifokus og apofokus.) Det er da bare én parameter igjen som er tidsvarierende. Det kan være vinkelen mellom retningen fra brennpunkt til perigeum og retningen fra brennpunktet til satellitten, = sann anomali, som altså er tidsvariabel. Dette gir fremdeles 6 parametrene som beskriver bevegelse, men i dette referansesystemet og under påvirkning av et kulesymmetrisktyngdefelt er fem av disse konstanter og én tidsvcariabel. Parameteren r, som er vist på Figur 2‐5 er avledet fra de andre parametrene. Baneligningen kan da skrives 2 1 cos (2.6) 3 2 3 a 1 Det er ikke mulig å løse med hensyn på t. Ligning (2.6) kan derimot integreres for å gi tid som funksjon av sann anomali . Ved integrasjonen må vi ta med en konstant som beskriver begynnelsesbetingelsene. Det kan være hensiktsmessig å innføre tp, tidspunktet for siste perigeumpassering. 3 a 1 2 sin t tp 2atan tan 1 1 2 1 cos (2.7) Sann anomali varierer ulineært for elliptiske baner og ulineariteten vokser med økende eksentrisitet, som figuren viser. 2.6 Anvendelse av baneligningene 2.6.1 Eksempel 1: Keplers tredje lov Den tid det tar for en satellitt å bevege seg fra perigeum til apogeum kan beregnes ved å sette = 90 ligning (2.7). 3 a 1 2 arctan tan90 1 ta tp (2.8)
Page 1 and 2: 1 Innhold 1 ROMVIRKSOMHET .........
Page 3 and 4: 3 5.3 Gradientstabilisering. ......
Page 5 and 6: 5 8.2.2 Måling av Doplerforskyvnin
Page 7 and 8: ”das Wohnrad”, som var et hjul
Page 9 and 10: i Washington, og det som gjør ster
Page 11 and 12: 11 sammenhengen i 1680, og viste i
Page 13: Kjeglesnittparametre e > 1 gir en
Page 17 and 18: 17 2.6.4 Eksempel 4: Den geostasjon
Page 19 and 20: 19 satellitten er på samme side av
Page 21 and 22: Figur 2‐10 Satellitt og jordstasj
Page 23 and 24: 23 brukere er de nye systemene for
Page 25 and 26: 25 geostasjonære satellittene ikke
Page 27 and 28: inklinasjonen i og baneradien a i h
Page 29 and 30: Høyden over jordoverflaten ved per
Page 31 and 32: Line 3 31 69‐69 Check Sum (Modulo
Page 33 and 34: 33 3 ROMTRANSPORT Plassering av sat
Page 35 and 36: 35 Den spesifikke impulsen gir uttr
Page 37 and 38: 37 3.3.2 Flytende brennstoff Det er
Page 39 and 40: 39 på 5.4 meter og en høyde på 1
Page 41 and 42: 41 Figur 4‐1 Virkningen av partik
Page 43 and 44: 43 ugjennomtrengelig, er 218 K. Det
Page 45 and 46: 45 Elektroner, 2x10 6 cm ‐2 s ‐
Page 47 and 48: 5.2 Retningskontroll 47 Kapittel 2
Page 49 and 50: 49 Bruk av motroterende antenner sk
Page 51 and 52: 5.7 Treaksestabilisering. 51 Med st
Page 53 and 54: 53 grunnkonfigurasjonen kan den sup
Page 55 and 56: 55 temperatur i prosessen. Produksj
Page 57 and 58: 57 solcellene bygges sammen i grupp
Page 59 and 60: Dessuten vil dataprosessorer ombord
Page 61 and 62: Røret inneholder ei veske som ford
Page 63 and 64: 63 forskjellige geografiske område
Page 65 and 66:
65 5.18 Telemetri og fjernstyring 5
Page 67 and 68:
Figur 5‐24 MARISAT‐satellitten
Page 69 and 70:
6 SATELLITKOMMUNIKASJON 69 Trådlø
Page 71 and 72:
71 C EbR N0 N0 (6.5) N0 er støye
Page 73 and 74:
Figur 6‐2 Bølgeformene for BPSK
Page 75 and 76:
itfeil. Hensikten med feilkorrigere
Page 77 and 78:
77 Alle mottatte signal innenfor de
Page 79 and 80:
79 Utviklingen går i retning stør
Page 81 and 82:
EIRP‐verdien er retningsbestemt,
Page 83 and 84:
Figur 6‐15 Satellittlink 83 Dette
Page 85 and 86:
85 Et transmisjonsbudsjett for en n
Page 87 and 88:
87 Nedre delen av Error! Reference
Page 89 and 90:
89 avstanden mellom satellitten og
Page 91 and 92:
nøyaktigheten er gitt av den frekv
Page 93 and 94:
93 Syntetisk apertureradar (SAR). D
Page 95 and 96:
95 Instrumentene i Meteosat består
Page 97 and 98:
97 flere formål, som for eksempel
Page 99 and 100:
99 8.2.3 Avstandsmåling. Et annet
Page 101 and 102:
101 Slike sekvenser genereres i det
Page 103 and 104:
103 Det ble valgt å plassere GPS
Page 105:
105 området. Ved å bruke en god m
show all

Innhold

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?