Innhold

36
En annen ulempe er lav egenvekt for disse gassene i flytende form, og det betyr at det trengs
store drivstofftanker for å ta med en viss drivstoffmasse. For flytende hydrogen er den ca.
0,15 kg/dm 3 , og det trengs en 6‐liters tank for hvert kg flytende oksygendrivstoff. Likevel
brukes de mye blant annet i hovedmotoren for romferja og i tredjetrinnet for Ariane‐
raketten. Den spesifikke impulsen er 440 s.
Et mulig drivstoff kunne være komprimert eller nedkjølt gass, for eksempel flytende
nitrogen, men den ville gi lav effektivitet eller virkningsgrad. Spesifikk impuls for kryogenisk,
flytende, nitrogen er så lav som 75 s, men slikt drivstoff benyttes i vise tilfeller.
I den andre enden av skalaen har vi ionemotoren. Den sender ut ladde partikler som
akselereres i elektriske felt og som kan få meget høye hastigheter, flere titalls km per
sekund. Ionemotoren benyttes nå i stadig større grad til baneforandring og banekorreksjon
for kommunikasjons‐satellitter.
De fleste rakettene for plassering av satellitter i bane bruker drivgass som resulterer fra en
forbrenning, da dette gir stor utstrømningshastighet. Dette kalles kjemisk brennstoff. Vi kan
skjelne mellom fast og flytende drivstoff:
3.3.1 Fast drivstoff
I faststoffmotorer består drivstoffet av tre hovedkomponenter, selve brennstoffet, og en
oksidator som er nødvendig for at brennstoffet skal brenne uten ekstern tilførsel av oksygen
og et bindemiddel som holder det hele sammen. Faststoffmotoren startes vanligvis ved hjelp
av pyrotekniske tendere. Det er enheter som gir er gnist eller en sterk lokal oppvarming ved
hjelp av elektrisk strøm som slås på ved hjelp av fjernkontroll. Verdiene for spesifikk impuls
er i området 210 ‐ 290 s.
Fordelen med faststoffmotoren er enkel konstruksjon, stor skyvekraft og god pålitelighet.
Ulempen er at motorene brenner til drivstoffet
er oppbrukt. De kan ikke stoppes og startes
igjen. En skisse av en slik motor er vist på Figur
3‐2. På grunn av varmeutviklingen i
rakettmotoren var god termisk isolasjon viktig
for å beskytte de andre delene av satellitten.
Faststoffmotorer brukes også mye som
Figur 3‐2 Rakettmotor for fast brennstoff
"påhengsmotorer" til bruk i startfasen for store
raketter. Ariane og Romferja får hjelp mens drivstofftankene er fulle og tyngdekraften er
stor i forhold til skyvkraften på hovedmotoren. Faststoffrakettene på Romferja er de største
som noen sinne har fløyet. De har hver 499 tonn fast drivstoff og gir en skyvkraft på 15 000
tonn (14 680 000 Newton).