Notat til møtet med Rigmor Aasrud om sikringstiltak i Oslo ... - Virke

virke.no

Notat til møtet med Rigmor Aasrud om sikringstiltak i Oslo ... - Virke

Notat

Til Statsråd Rigmor Aasrud

Fra Byfolk Oslo Sentrum, Oslo Handelsstands Forening, Hovedorganisasjonen Virke, NHO

Dato 24.05.2013

Oslo og Akershus, Leverandørenes Utviklings- og kompetansesenter (LUKS), Norges

taxiforbund, Avdeling Oslo

Sak Møte med Statsråd Aasrud 27.mai 2013 om anti-terror- og sikringstiltak i Oslo sentrum –

Forutsigbarhet

utfordringer og samarbeid

NHO Oslo og Akershus, representerer 2400 bedrifter i Oslo. Oslo Handelsstands Forening har ca 2100

medlemsvirksomheter, herav 50 kjøpesentra og 70 kjeder. Hovedorganisasjonen Virke har over 16500

medlemsvirksomheter innenfor handel og tjenester på nasjonal basis, hvorav en betydelig andel i Oslo.

Byfolk Oslo Sentrum representer 80 pst av gårdeierne i Oslo sentrum. OBOS eier 40 forretningsbygg og

forvalter 170’000 boliger, hvorav svært mye er lokalisert i Oslo. Norges Taxiforbund, Oslo og Akershus

representerer all taxikjøring i Oslo, både i og utenfor sentrum. Leverandørenes utviklings- og

kompetansesenter (LUKS) representer de fleste utøvere av vare- og godstransport i Oslo sentrum, i denne

sammenhengen også de fagorganiserte i LO-forbundene NTF og NNN.

Alle disse virksomhetene og eiendommene er avhengige av forutsigbare rammebetingelser. Handelen,

servicebedriftene, hotellene og andre reiselivsbedrifter, konsulentselskap og eiendomsutviklere synes å bli

berørt av ytterligere sikkerhetstiltak i sentrum.

Gjennomføringen av midlertidige fysiske sikkerhetstiltak og endringer i offentlige planer og rutiner, medfører

endringer som ikke er utformet med tanke på hvordan de virker inn på næringsinteresser og annet sivilt liv i

Oslo sentrum.

Dagens ”midlertidige” sikkerhetstiltak har skapt situasjoner hvor vi får meldinger om hotell som ikke får

varer, håndverkere som ikke kommer frem til kundene og omsetningssvikt i butikker fordi trafikkmønsteret

for gående, syklende og kjørende er endret.

Felles ansvar for bylivet

Vi mener representanter for næringslivets organisasjoner bør involveres direkte i departementets og Oslo

kommunes arbeid med sikkerhetstiltak i i Oslo sentrum.

13-13904 1


I vårt brev til departementet minnet vi om Jens Stoltenbergs ord om at ”Sammen omfavner vi åpenheten,

toleransen og fellesskapet”. Vi forstår det slik at departementet mener bevaring og utvikling av Oslo

sentrums sivile, urbane kvaliteter er et relevant og sentralt utgangspunkt også for statens anti-terrorarbeid

og sikring av departementene.

Bilbomben ved Høyblokka 22. juli 2011 skadet ikke bare departementenes bygninger og lokaler. Den

forårsaket også direkte og indirekte skader og tap for et betydelig antall næringsvirksomheter og

eiendommer i Oslo sentrum. Vi har derfor forståelse for at sikkerhetsvurderinger veier tyngre enn tidligere

også i Norge.

Handel og annen næringsvirksomhet i et tilgjengelig bysentrum med interessante fasader, førsteetasjer,

fortau og gater er hovedgrunner til at folk trekker også til Oslo sentrum. Folkelig tilstedeværelse, helst

2

gjennom de fleste av ukens dager og timer, bidrar ikke bare til byens økonomi, men også til en tryggere by.

Vi er bekymret for handelens vilkår i Oslo sentrum. Sentrums markedsandel er halvert på 20 år. Handelen

gir puls til byen. Det må legges bedre til rette og i utgangspunktet ikke skapes flere hindringer.

Det er en utfordring i dagens situasjon at mange fysiske sikkerhetstiltak virker tilfeldige. Offentlige

myndigheter har i utgangspunktet gjort relativt lite og kommet sent på banen med å involvere

næringsorganisasjonene i et helhetlig arbeid for å styrke sikkerheten og hegne om urbane kvaliteter i Oslo

sentrum i denne sammenhengen.

Tilgjengelighet

Det gjennomføres og planlegges tiltak i Oslo sentrum i henhold til kommunale planer for bruk av gatenett og

offentlig kollektivtrafikk i Oslo sentrum som har betydning for hvordan mulige sikringstiltak vil virke på den

alminnelige tilgjengeligheten i sentrum.

Vi er svært bekymret med tanke på at både ”midlertidige” og mer permanente sikkerhetstiltak er egnet til å

svekke sentrumsområdenes alminnelige tilgjengelighet og attraktivitet som arenaer for handel og annen

næringsaktivitet ytterligere, gitt publikums handlevaner og bruk av byen.

Tilgjengelighetsproblematikken er en utfordring, ikke minst hva gjelder mulighetene til å gjennomføre

tidsmessig og lovlig varelevering i henhold til arbeidsmiljøloven og andre offentlige bestemmelser. Måten

parkeringstilbudet i Oslo sentrum utformes, så vel i mengde, prisstruktur som med hensyn til kvalitet, er

svært viktig av konkurransemessige grunner og dermed også for mangfoldet i bybildet. Parkeringstilbudet

er uheldig utformet også i dag.

Taxinæringen er en del av byens kollektivtilbud. Næringen er avhengig av synlig tilstedeværelse i Oslo

sentrum. Den er også svært viktig for transport av mennesker med handicap. En del av reparasjons- og

sikringsarbeidet som har vært gjennomført etter 22. juli 2011, herunder beslutningen om å fjerne


holdeplassen i Akersgaten bak Stortinget, har betydning for hvor det er lov eller aktuelt å kjøre på ulike

tidspunkter i Oslo sentrum.

Stengning av gater eller andre sikringstiltak som påvirker lovlig kjøremønster, har ikke bare betydning for

3

om det er teknisk mulig å komme fram i byen, men også for hva publikum kan akseptere av kjøreruter, uten

at det går utover passasjerenes tillit til sjåførene. I et begrenset byområde som Oslo sentrum må det

likeledes tas hensyn som sikrer at sentrale drosjeholdeplasser kan gis en meningsfylt plassering sett i

forhold til publikums bruk av drosjetjenester.

Vi er i dialog med Stortinget og Oslo kommune i tilknytning til arbeidet med sikring ved Stortinget. Vi har en

løsningsorientert tilnærming til dette arbeidet, men vi har så langt ikke opplevd den imøtekommenhet som

man kunne forvente i tilknytning til velbegrunnede forslag som ikke går lenger enn helt nødvendig.

Sikkerhet

Det har gått snart to år siden terroranslaget. Vi registrerer en ikke ubetydelig utålmodighet med det

oppfølgings- og sikkerhetsarbeidet som er gjennomført.

Vi har ikke en opplevelse av at arbeidet med anti-terror- og sikringstiltak skjer i Oslo sentrum skjer i henhold

til en plan med et helhetlig perspektiv. Med det forstår vi blant annet en plan som blant annet omfatter alle

aktuelle offentlige institusjoner og alle relevante sivile mål for terroranslag.

Vi savner spesielt en sikkerhetsanalyse for Oslo by som helhet, dvs en plan som går vesentlig lenger enn

sikring av regjeringsbygninger og Storting. Den informasjonen vi har fått så langt, indikerer at man legger

hovedvekten på å beskytte en begrenset andel av mulige terrormål i byrommet (bygninger og gateløp) og

noen få typer terroranslag (spesielt bilbomber). Vi opplever også at man går vesentlig lenger med å

gjennomføre tiltak som medvirker til endringer i byrommets utforming og funksjoner enn eksempelvis i

London, hvor bare Downing Street er stengt av sikkerhetsmessige grunner.

Vi deler ønsket om å beskytte politiske institusjoner og bygninger, men opplever samtidig det paradoksale i

at man tilsynelatende er lite opptatt av å beskytte sivile områder i byen herunder kjøpesentre, utsatte deler

av kollektivtrafikksystemene og andre steder med mye publikum som har vært typiske terrormål i andre

land.

Prosess

Vi er overbevist om at statens arbeid med sikringstiltak i byen, vil være tjent med at representanter fra våre

organisasjoner inviteres til å bli direkte involvert som fullverdige deltakere i statens prosesser knyttet til

sikringsarbeidet. Det samme burde skje på en bedre måte hva gjelder Oslo kommunes arbeid. Vi har,

gjennom egne organisasjoner og gjennom våre medlemmer, kompetanse og lokalkunnskap som er helt

nødvendig å ha med seg i arbeidet dersom man skal lykkes med å få på plass gode løsninger.


4

Hva gjelder arbeidet med byutvikling og et levende sentrum, er det ønskelig at regjeringskvartalet ikke skal

stå tomt i en lang utviklingsperiode, men at det vurderes om det er aktiviteter som kan bringe noe liv tilbake

også i denne perioden. Tilsvarende er det ønskelig at det allerede i forslag til reguleringsplan og dernest i

en arkitektkonkurranse legges føringer for åpenhet, tilgjengelighet og publikumsrettede tiltak som gjør at

området får liv og aktiviteter utenom bare departementenes funksjoner.

Vi har så langt ikke en opplevelse av at Oslo kommune har kompetanse til å ivareta byens sivile,

næringsrelaterte hensyn på en god nok måte på våre vegne. Når det er sagt, gjør vi eksempelvis selv det vi

kan for at det skal være et konstruktivt samarbeid med både Stortingets administrasjon og Oslo kommune

for å få på plass praktikable løsninger ved Stortinget.

Vi opplever kommunikasjons- og informasjonssituasjonen som vanskelig hva gjelder hvilke beslutninger

som tas og hvilke føringer som legges fra henholdsvis FAD’s og Oslo kommunes side.

Vi søker derfor et konstruktivt og deltakende samarbeid med staten om statens sikringsarbeid i Oslo

sentrum, dvs et direkte samarbeid med FAD som ansvarlig departement.

Vi mener det er en fordel for departementets eget arbeid at vi gjennom vårt eget samarbeid om sikkerheten

i Oslo sentrum på tvers av våre organisasjoner, bidrar til at næringsinteresser og sivile hensyn bringes inn i

departementets arbeid på en ryddig og representativ måte.

Konklusjon

Vi ber om å bli holdt informert så fullstendig som mulig om statens sikkerhetsarbeid i Oslo sentrum.

Vi ber om at vi i samarbeid med departementet kommer fram til sikkerhetsmessig praktikable

samarbeidsformer som innebærer at vi blir direkte involvert i sikkerhetsarbeidet og ikke kun blir informert i

etterkant om hva man har kommet fram til av tiltak.

Vi ber om at det legges vekt på åpenhet og tilgjengelighet for publikum i planleggingen knyttet til

lokaliseringen og utformingen av offentlige virksomheter.

More magazines by this user
Similar magazines