Kap. 7: Fysiske forhold utenfor kysten av Nord-Norge - Mareano
Kap. 7: Fysiske forhold utenfor kysten av Nord-Norge - Mareano
Kap. 7: Fysiske forhold utenfor kysten av Nord-Norge - Mareano
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Prosesser på h<strong>av</strong>bunnen <strong>av</strong>henger <strong>av</strong> de fysiske <strong>forhold</strong>ene i h<strong>av</strong>et. Strøm styrer sedimentasjons<strong>forhold</strong> og bidrar<br />
dermed til å skape det undersjøiske landskapet. For dyrelivet på bunn er strømmen viktig ved at den bringer med seg<br />
matpartikler og sprer frittdrivende (pelagiske) livsstadier. Temperaturen styrer i stor grad hvilke organismer en fi nner<br />
på ulike dyp. I dette kapitlet ser vi på de fysiske <strong>forhold</strong>ene og spesielt strømmen i området vest for <strong>Nord</strong>-<strong>Norge</strong>.<br />
Vannmasser<br />
Langs kontinentalsokkelen og langs skråningen<br />
ned mot dyph<strong>av</strong>et <strong>utenfor</strong> <strong>Nord</strong>norge fi nnes<br />
i hovedsak tre vannmasser. Innerst ved <strong>kysten</strong><br />
er det naturlig nok kystvann som følger kyststrømmen.<br />
Dette vannet som kan følges fra<br />
Øster sjøen og som får påfyll fra elver langs<br />
<strong>kysten</strong> er relativt ferskt og med stor forskjell på<br />
sommer og vintertemperatur. Utenfor og under<br />
dette fi nner vi atlantisk vann. Dette har høy<br />
saltholdighet og relativt jevn og høy temperatur<br />
gjennom året. Under dette vannet fi nner vi<br />
intermediært (mellomliggende) vann. Dette er<br />
ferskere enn det atlantiske og betydelig kaldere.<br />
Overgangslaget mellom det atlantiske og det intermediære<br />
vannet kalles termoklinen. I dypere<br />
deler <strong>av</strong> Lofotenbassenget i Norskeh<strong>av</strong>et fi nner<br />
vi også bunnvann som er både salt og kaldt.<br />
Strøm<br />
Strømmen i h<strong>av</strong>et har ulike drivkrefter. Tidevannsstrømmen<br />
styres <strong>av</strong> månens og solens<br />
tyngdekraft. Andre drivkrefter er vind og tetthetsforskjeller<br />
i h<strong>av</strong>et. Strømmen påvirkes <strong>av</strong><br />
bunntopografi en og jordrotasjonen som vil<br />
snu strømmen til høyre på vår halvkule. Som<br />
et resultat <strong>av</strong> dette har strømmen en tendens<br />
til å følge bunnkonturene med grunt vann til<br />
høyre. Dette kalles topografi sk styring.<br />
FYSISKE FORHOLD UTENFOR<br />
KYSTEN AV NORDNORGE<br />
Den viktigste strømmen <strong>utenfor</strong> <strong>Nord</strong>norge<br />
er Atlanterh<strong>av</strong>sstrømmen som er en forlengelse<br />
<strong>av</strong> Golfstrømmen. Den fører det salte og<br />
varme atlantiske vannet nordover og bidrar til<br />
et gunstig klima med et mangfoldig dyreliv i<br />
<strong>forhold</strong> til breddegraden.<br />
Den sterke Atlanterh<strong>av</strong>sstrømmen har to<br />
kjerner, en indre stabil grein som følger sokkelskråningen<br />
og en mer variabel grein lengre<br />
ut på dypere vann. Nær Tromsøfl aket deler<br />
Figur 1: Kart over området med de tre bankene<br />
(fra sør mot nord) Sveinsgrunnen, Malangsgrunnen<br />
og <strong>Nord</strong>vestbanken. Den lille fi rkanten<br />
viser dypområdet mellom Malangsgrunnen og<br />
<strong>Nord</strong>vestbanken.<br />
Bjørn Ådlandsvik og Marek Ostrowski<br />
Atlanterh<strong>av</strong>sstrømmen seg, med en grein som<br />
følger sokkelskråningen (eggakanten) videre<br />
nordover mot Svalbard og en grein som følger<br />
Bjørnøyrenna inn i Barentsh<strong>av</strong>et. Innenfor<br />
Atlanterh<strong>av</strong>sstrømmen fi nner vi den norske<br />
kyststrømmen. Den følger <strong>kysten</strong> nordover og<br />
inn i Barentsh<strong>av</strong>et.<br />
Strøm varierer i tid og rom. Dette gjør det<br />
vanskelig å få et komplett bilde <strong>av</strong> sirkulasjonen<br />
med målinger. Strømmålere er stasjonære<br />
instrumenter som måler hvordan strømmen<br />
varierer i et punkt. Alternativt brukes også<br />
driftere som følger strømmen i et valgt dyp. Et<br />
rimelig alternativ er matematiske strømmodeller.<br />
De bruker grunnleggende fysiske lover til å<br />
beregne strøm basert på kjennskap til drivkreftene<br />
og topografi en. Modellene er programmer<br />
som kjører på store datamaskiner. Begrensning<br />
på regnekraft og utilstrekkelig kjennskap til<br />
drivkreftene gjør at modellert strøm ikke alltid<br />
samsvarer med den virkelige strømmen.<br />
Modellert bunnstrøm<br />
Ved H<strong>av</strong>forskningsinstituttet har Jon Albretsen<br />
satt opp og kjørt en relativt fi nskala modell<br />
med 800 meters oppløsning som dekker det<br />
meste <strong>av</strong> MAREANO-området <strong>utenfor</strong> <strong>kysten</strong><br />
FYSISKE FORHOLD UTENFOR KYSTEN AV NORDNORGE 77<br />
KAPITTEL 7 4
<strong>av</strong> Troms. Modellen drives <strong>av</strong> tidevann, vind<br />
og beskrivelse på randen fra en modell på større<br />
skala. Modellområdet med topografi en vises<br />
i fi gur 1. Merk at topografi en framstår som<br />
ganske glatt sammenlignet med den fi nskala<br />
topografi en oppmålt i MAREANO. Dette<br />
fordi en grid-skala på 800 meter ikke oppløser<br />
fi nere detaljer på bunn. At modellen ikke kan<br />
kjenne til disse detaljene er en <strong>av</strong> feilkildene til<br />
det modellerte strømbildet.<br />
Modellen produserer strøm på fi n tidsskala,<br />
men har lagret døgnmidler. Dette glatter i tid<br />
og fj erner tidevannsstrømmen fra modelldataene.<br />
Det er likevel viktig å ha med tidevannet i<br />
simuleringene fordi dette påvirker blandingen<br />
i modellen. Figur 2 viser midlere strømstyrke<br />
ved bunn fra modellen. Middelet er tatt over<br />
perioden fra januar til og med mai i 2009. Figuren<br />
viser at strømmen ikke er like sterk overalt.<br />
Den sterkere strømmen fi nnes i særskilte bånd<br />
knyttet til topografi en. Sterkest er en kraftig<br />
nordgående strøm langs den grunnere delen <strong>av</strong><br />
sokkelskråningen. Her er det topografi en bratt<br />
samtidig som Atlanterh<strong>av</strong>sstrømmen når ned til<br />
bunn. Middelstrømmen her er opptil 30 cm/s.<br />
Nærmere <strong>kysten</strong> ser vi at det er svak middelstrøm<br />
oppå bankene og nederst i fordypningene.<br />
Sterkere strøm er det i skråningene på kanten<br />
<strong>av</strong> bankene, med strøm som følger dypene<br />
inn mot land. Noe <strong>av</strong> dette vannet strømmer ut<br />
igjen på nordsiden <strong>av</strong> fordypningene mens noe<br />
følger <strong>kysten</strong> til neste fordypning.<br />
Figur 2 viser bare strømstyrke og ikke<br />
retning . Retningen er vist i egen fi gur 3. Den<br />
illu streres her som <strong>av</strong>vik i grader fra topografi<br />
en. Lyse blå og grønne farger, nær null<br />
grader, er strøm som følger topografi en med<br />
grunt vann til høyre. Sterkere blå farge mot<br />
magenta, nær minus 90 grader, er strøm på<br />
Figur 2: Styrken på modellert bunnstrøm i m/s. De<br />
sorte konturlinjene er dybdekoter på 100, 200, 300,<br />
400, 600 og 1000 m dyp.<br />
78 FYSISKE FORHOLD UTENFOR KYSTEN AV NORDNORGE<br />
Figur 3: Retningen til den modellerte bunnstrømmen<br />
som vinkel i grader i <strong>forhold</strong> til topografi en.<br />
Null angir at strømmen følger topografi en med<br />
grunt vann til høyre. Positive verdier viser at<br />
strømmen har en komponent på tvers <strong>av</strong> topografi<br />
en mot grunnere vann.<br />
tvers <strong>av</strong> topografi en mot dypere vann. Pluss 90<br />
grader, sterkt grønn og gult, er strøm på tvers<br />
<strong>av</strong> topografi en mot grunnere vann. De røde<br />
fargetonene viser strøm som følger topografi en<br />
i motsatt retning med grunt vann til venstre.<br />
I hovedsak, og spesielt i områder med bratt<br />
topografi og tilhørende sterk strøm, følger<br />
strømmen topografi en. Et unntak er i sokkelskråningen<br />
i svingen vest for Malangsgrunnen.<br />
Selv med sterk skråning går strømmen her i<br />
motsatt retning. Oppe på bankene og nede<br />
i dyprennene mellom bankene med svakere<br />
strøm er den topografi ske styringen svakere.<br />
Strøm varierer både i styrke og retning. For<br />
oppvirvling <strong>av</strong> sedimenter er det interessant å<br />
se hvor ofte det er sterk strøm. Figur 4 viser<br />
hyppigheten <strong>av</strong> døgnmidlet strøm sterkere enn<br />
5 cm/s. Bildet viser tilsvarende som for styrken<br />
på midddelstrømmen at det er bånd hvor det<br />
Figur 4: Hyppigheten <strong>av</strong> døgnmidlet bunnstrøm<br />
sterkere enn 5 cm/s.<br />
Figur 5: Retningsstabiliteten til den døgnmidlete<br />
bunnstrømmen.<br />
Figur 6: Midlet bunnstrøm i delområdet innrammet<br />
i fi gur 1. Strømmen er gitt ved piler (for hver<br />
tredje gridcelle) mens fargetonene viser dybden.<br />
Svak strøm, mindre enn 2 cm/s er ikke inntegnet.<br />
Pilenes lengde svarer til strømstyrken.<br />
nesten alltid er sterk strøm. Spesielt er dette<br />
tydelig langs eggakanten. Oppe på bankene er<br />
strømmen svakere og når bare sporadisk opp i<br />
fart på 5cm/s. Bemerk at dette er beregnet på<br />
grunnlag <strong>av</strong> døgnmidlet strøm uten tidevann.<br />
Maksimal tidevannstrøm kan være sterkere.<br />
Variabiliteten i retning kan illustreres ved retningsstabilitet<br />
som vises i fi gur 5. En verdi på<br />
1 svarer til at døgnmidlet strøm har konstant<br />
retning. L<strong>av</strong>ere verdier gir økt variabilitet ned<br />
mot 0 som betyr at ingen retning er foretrukket.<br />
Langs eggakanten og rundt Malangsgrunnen<br />
og <strong>Nord</strong>vestbanken og langs <strong>kysten</strong><br />
innenfor disse bankene er retningen svært<br />
stabil, knyttet til topografi en. Området med<br />
motsatt strøm på eggakanten vest for Malangsgrunnen<br />
varierer i utstrekning, vist ved et bånd<br />
<strong>av</strong> l<strong>av</strong> stabilitet rundt kjerneområdet med sørgående<br />
strøm. Oppå bankene hvor topografi en<br />
er fl atere er retningen mer variabel.
For å se mer detaljert på bunnstrømmen<br />
fokuserer fi gur 6 på dypet mellom Malangsgrunnen<br />
og <strong>Nord</strong>vestbanken (fi rkanten i fi gur<br />
1). På dette mindre området illustreres bunnsirkulasjonen<br />
med piler. Dypområdet er ikke<br />
symmetrisk men har en <strong>av</strong>stikker mot nord<br />
innenfor <strong>Nord</strong>vestbanken. Strømmen kommer<br />
inn mot <strong>kysten</strong> langs sørsiden <strong>av</strong> dypet<br />
og bøyer <strong>av</strong> nordover innerst i dypet hvor den<br />
deler seg. Greinen som følger dypet ut igjen er<br />
til å begynne med svak og brei men blir sterkere<br />
utover etter som skråningen blir brattere.<br />
Greinen nordover langs <strong>kysten</strong> innenfor <strong>Nord</strong>vestbanken<br />
er relativt sterk i den bratte skråningen.<br />
Innerst mot <strong>kysten</strong> får bunnstrømmen<br />
her et bidrag ved at kyststrømmen fyller hele<br />
vannsøylen. Nede i dypet dannes det to virvler,<br />
en liten virvel over det dypeste område innerst<br />
og en mer <strong>av</strong>lang lengre ute. Begge virvlene<br />
er sykloniske, det vil si at de roterer mot urviseren.<br />
Observert strøm<br />
Dette delkapitlet består <strong>av</strong> tre deler. Første<br />
del ser på hvor dypt Atlanterh<strong>av</strong>svannet trenger<br />
ned på skråningen <strong>utenfor</strong> Troms. Dette<br />
gjøres ved å kombinere toktbaserte oseanografi<br />
ske observasjoner med den detaljerte topografi<br />
ske kartleggingen fra MAREANO-prosjektet.<br />
Del to ser på årstidsvariasjoner i dette<br />
dypet og hvordan dette påvirker bunnstrømmen<br />
ved hjelp <strong>av</strong> data fra en strømrigg. Siste<br />
del ser på korttidsvariasjon i strømmen nær<br />
bunn med fokus på internt tidevann.<br />
Dybden på Atlanterh<strong>av</strong>sstrømmen <strong>utenfor</strong><br />
Lofoten i oktober 2009<br />
Figur 7 viser et høyoppløselig bunnkart for<br />
sokkelen <strong>utenfor</strong> Troms basert på fl erstråle ekkodata<br />
fra MAREANO. Oppå denne bakgrunnen<br />
er det tegnet inn strømpiler i 30 meters<br />
dyp, målt fra et tokt med forskningsfartøyet<br />
G.O. Sars i oktober 2009. Strømpilene samles<br />
og øker i styrke nær eggakanten. Dette viser<br />
posisjonen til kjernen <strong>av</strong> Atlanterh<strong>av</strong>sstrømmen<br />
som fl yter mot nordøst i dette området.<br />
Figur 8a viser et vertikalt snitt på tvers <strong>av</strong> den<br />
samme strømmen. Kjernen i Atlanterh<strong>av</strong>sstrømmen<br />
strekker seg nedover på yttersiden<br />
<strong>av</strong> eggakanten. Strømmen er sterkest nær overfl<br />
aten og <strong>av</strong>tar med dypet til den er nær null<br />
ved et dyp på omlag 520 m.<br />
Figur 8b viser temperaturfordelingen fra et<br />
nærliggende hydrografi sk snitt fra samme tokt.<br />
(Tegnet som rød linje i fi gur 7). Det domine-<br />
Figur 7. Høyoppløselig bunntopografi <strong>av</strong><br />
kontinental sokkelen og skråningen fra Lofoten<br />
til Senja. Posisjoner for målinger er inntegnet.<br />
Strømpilene kommer fra MAREANO-tokt med G.O.<br />
Sars oktober 2009. Heltrukne linjer viser snitt med<br />
strøm (blått) og hydrografi (rødt). Strømriggen er<br />
markert med en stjerne. Det topografi ske datasettet<br />
har en oppløsning på 50x50 m og er hentet<br />
fra multistråle ekkolodd-data fra MAREANO.<br />
Kartet er rotert 58° mot øst.<br />
rende trekket i denne fi guren er termoklinen,<br />
karakterisert ved et raskt fall i temperatur fra 5<br />
til1°C fra 500 til 650 meters dyp. Vannsøylen<br />
over termoklinen består atlantisk vann som er<br />
relativt varmt (T > 5°C) vann med høyt oksygennivå.<br />
Under termoklinen fi nnes en intermediær<br />
(mellomliggende) vannmasse i Norskeh<strong>av</strong>et.<br />
Dette vannet er mye kaldere (T < 1°C)<br />
og fattig på oksygen. Figur 8 viser at toppen<br />
på termoklinen og dypet med null strøm møter<br />
sokkelskråningen ved samme dyp. Termoklinen<br />
gir derfor et et skille i bunnstrømmen. I grunnere<br />
områder der bunnen ligger over termoklinen<br />
forventes det at bunnstrømmen er knyttet<br />
til Atlanterh<strong>av</strong>sstrømmen mens bunnstrømmen<br />
i dypere områder vil opptre mer u<strong>av</strong>hengig.<br />
Lokalt viser modellkjøringene at det likevel<br />
kan være sammenheng mellom overfl ate og<br />
bunn i dypere områder ved at strømmen i hele<br />
vannsøylen styres <strong>av</strong> topografi ske trekk.<br />
Endringer i strøm<strong>forhold</strong>ene nær bunn<br />
mellom juni 2007 og oktober 2008<br />
En rigg for strømmåling var satt ut i<br />
MAREANO området. Posisjonen er merket<br />
med en stjerne i fi gur 7. Riggen hadde tre<br />
målere i dyp på 100, 300 og 580 meter. Den<br />
dyp este var 19 meter over bunn og representerer<br />
strøm<strong>forhold</strong> ene nær bunn. Alle målerne<br />
registrerte temperatur, strømstyrke og retning.<br />
Riggen med målere er tegnet inn i fi gur 8b. De<br />
to øverste instrumentene var i atlantisk vann<br />
og kjernen <strong>av</strong> Atlanterh<strong>av</strong>sstrømmen mens det<br />
dypeste lå i nedre del <strong>av</strong> termoklinen,<br />
Figur 8. Vertikale snitt fra tokt med G.O. Sars i oktober 2009.<br />
(a) Komponenten <strong>av</strong> strømmen langs sokkelskråningen. Positive verdier viser nordøstlig strøm (inn i<br />
papiret). Dypere strøm er under deteksjonsgrensen for måleinstrumentet (ADCP, akustisk doppler strøm<br />
profi lerer) og er derfor utelatt. Horisontal akse viser <strong>av</strong>stand i km topografi -griddet.<br />
(b) Temperatursnitt. Stasjonene er merker med vertikale prikkede linjer. Plassering <strong>av</strong> strømrigg med<br />
målere er tegnet inn i sort (riggen lå ikke på snittet, se fi gur 7 for plassering).<br />
FYSISKE FORHOLD UTENFOR KYSTEN AV NORDNORGE 79<br />
KAPITTEL 7
Figur 9 viser tidsseriene fra alle tre strømmålerne.<br />
Seriene er glattet med et sju-dagers<br />
glidende middel for å fjerne korttidsvariasjoner<br />
(bl.a. tidevann). Fargene på pilene viser<br />
temperaturen. Fra september til oktober<br />
2007 var <strong>forhold</strong>ene tilsvarende som under<br />
MAREANO-toktet med G.O. Sars i 2009,<br />
med temperatur 4°C nær bunn og en temperatur<br />
på 7-8°C høyere opp i det Atlantiske<br />
vannet. Fra midten <strong>av</strong> desember blir<br />
Atlanterh<strong>av</strong>sstrømmen sterkere og dypere<br />
og dekker hele vannsøylen til bunns. Denne<br />
situasjonen forsatte til mars 2008. Deretter<br />
går sirkulasjonen nær bunn tilbake til <strong>forhold</strong>ene<br />
under termoklinen med svak strøm og<br />
temperatur under 2°C. I denne perioden er<br />
det bare det øverste instrumentet som viser<br />
Atlanterh<strong>av</strong>sstrømmen som en stødig sterk<br />
strøm mot nordøst.<br />
Tabellene 1 og 2 gir en statistisk sammenligning<br />
for to 2,5 måneders perioder med<br />
sterk vinterstrøm og svakere vårsirkulasjon.<br />
Periodene er tegnet inn i figur 9.<br />
I vintersituasjonen (tabell 1, figur 10a)<br />
hadde strømmen omtrent samme retning<br />
hos alle målerne og fulgte topografien i måleområder<br />
(fig. 10a). De to øverste målerne<br />
har høy retningsstabilitet mens måleren nær<br />
bunn har mer variabel retning. I vårperioden<br />
derimot er egenskapene til strømmen i 580<br />
m frakoblet det som skjer i 100 og 300 m (tabell<br />
2, figur 10b). Strømstyrken er omtrent<br />
halvert i <strong>forhold</strong> til vinterperioden. Forskjellen<br />
i strømretning fra 100 til 580 meter er<br />
mer enn 40 grader. Retningsstabiliteten nær<br />
bunn har <strong>av</strong>tatt ytterligere og viser at korttidsvariasjon<br />
dominerer sirkulasjonen i denne<br />
perioden.<br />
Korttidsfluktuasjoner<br />
For å se nærmere på variabiliteten på kort<br />
tidskala er to 5 dagers perioder valgt ut. Periodene<br />
er fra januar med Atlantisk vann til<br />
bunns og april hvor den dypeste måleren lå<br />
under termoklinen. Tabell 4 og 5 oppsummerer<br />
statistikk fra disse seriene mens figur<br />
11 viser progressive vektordiagram. (Et progressivt<br />
vektordiagram viser hvordan en partikkel<br />
ville beveget seg med strømmen dersom<br />
strømmen fra måleren var gyldig over et<br />
større område.)<br />
I vintersituasjonen (tabell3, figur 11a) beveger<br />
en vannpartikkel sluppet i 580 m dyp<br />
seg stødig mot nordøst med en fart på 7 km<br />
per 12 timer. Strømmen viser bare svake tegn<br />
på syklisk oppførsel. Om våren under termoklinen<br />
(tabell 4, figur 11b) er strømbildet<br />
80 FYSISKE FORHOLD UTENFOR KYSTEN AV NORDNORGE<br />
Dyp (m) Fart Retning Retnings- Temperatur<br />
Fra overflaten Over bunn (cm/s) (grader) stabilitet (°C)<br />
100 400 43,5 45,3 0,97 7,7<br />
300 299 22,0 48,2 0,94 7,8<br />
580 19 10,8 50,2 0,52 6,4<br />
Dyp (m) Fart Retning Retnings- Temperatur<br />
Fra overflaten Over bunn (cm/s) (grader) stabilitet (°C)<br />
100 400 30,4 43,0 0,90 7,3<br />
300 299 10,1 35,3 0,52 6,7<br />
580 19 5,6 84,3 0,36 2,7<br />
Tabell 1<br />
Statistikk for glattet strøm<br />
fra strømriggen med<br />
bredde 68°51.9’N og lengde<br />
13°15.1’E for perioden<br />
10.12.2007 - 01.03.2008.<br />
Tabell 2<br />
Statistikk for glattet strøm<br />
for perioden 20.03.08 -<br />
06.06.2008.<br />
Figur 9. Tidsserier <strong>av</strong> temperatur og strøm fra strømriggen <strong>utenfor</strong> Lofoten (bredde 68°51.9’N, lengde<br />
13°15.1’E). Måleperioden er fra juni 2007 til oktober 2008. Tidsseriene fra topp til bunn viser resultater fra<br />
100, 300 og 580 m. Fargeskala angir temperaturen mens strømstyrken vises langs venstre akse. Tidsperiodene<br />
for 2,5 måneders periodene er markert med vertikale prikkede linjer.<br />
Figur 10. Fart, retning og retningsstabilitet midlet over de to 2,5 måneders periodene. (a) 10.12.2007 –<br />
01.03.2008, (b) 20.03.2008 – 06.06.2008. Kartet kommer fra den høyoppløselige bunntopografien fra MAREANO.
annerledes, preget <strong>av</strong> sterke oscillasjoner og liten<br />
middelbevegelse. Figur 12 sammenligner<br />
utviklingen <strong>av</strong> temperaturen ved den nederste<br />
måleren i de samme periodene. I januar<br />
(fi g. 12a) er temperaturen relativt uendret<br />
bortsett fra en lokalt minimum nær slutten.<br />
I april (fi g. 12b) viser temperaturen sykliske<br />
fl uktuasjoner med periode rundt 12 timer og<br />
amplityde i området 1-2°C. Dette peker mot<br />
interne tidevannsbølger i termoklinen. Slike<br />
bølger dannes ofte <strong>av</strong> tidevannstrøm over<br />
ujamn topografi når vannsøylen er lagdelt,<br />
slik som <strong>forhold</strong>ene er i sokkelskråningen<br />
vest for Troms.<br />
Dyp (m) Fart Retning Retnings- Temperatur<br />
Fra overfl aten Over bunn (cm/s) (grader) stabilitet (°C)<br />
100 400 51,3 47,3 0,97 7,6<br />
300 299 27,8 48,1 0,97 7,7<br />
580 19 17,4 46,7 0,81 7,7<br />
Dyp (m) Fart Retning Retnings- Temperatur<br />
Fra overfl aten Over bunn (cm/s) (grader) stabilitet (°C)<br />
100 400 30,0 39,2 0,96 7,2<br />
300 299 10,8 42,0 0,81 6,8<br />
580 19 6,1 101,1 0,19 2,6<br />
Tabell 3<br />
Strømstatistikk for perioden<br />
26-31 januar 2008<br />
Tabell 4<br />
Strømstatistikk for perioden<br />
15-20 april 2008<br />
Figur 11. Progressive vektordiagram fra strømmåleren<br />
i 580 m. (a) 26-31 januar 2008 og (b) 15-20<br />
april 2008. De horisontale og vertikale aksene gir<br />
<strong>av</strong>stand i km fra startpunkt, merk at skalaene er<br />
ulike. Tallene langs kurvene gir tid fra start i timer.<br />
Fargeskalaen angir tiden kontinuerlig.<br />
Figur 12. Fluktuasjoner i temperatur registrert<br />
med strømmåleren i 580 meters dyp.<br />
(a) 26-31 januar 2008, (b) 15-20 april 2008.<br />
Temperatur skalaene er forskjellige.<br />
FYSISKE FORHOLD UTENFOR KYSTEN AV NORDNORGE 81<br />
KAPITTEL 7
Change language