Februar - Politi forum

politiforum.07.no

Februar - Politi forum

Politihelikopteret –

Alvorlige

påstander

satt på

bakken


Månedsavgift

Oppstartspris

Ringe NetComs nett

Ringe Telenors nett

Tilbud til medlemmer av

Fastlinje

SMS

Politiets fellesforbund

BusinessCall

155,-

0,27

0,57

Nokia 3510i

til kr. 1,-

FamilyBusiness

69,-

0,44

1,32

1,24 1,32

0,62 1,32

0,67 0,54

Alle priser inkluderer mva. og 22% rabatt.

Rabatten fremkommer som en egen post på fakturaen.

22% rabatt på alle

ringepriser, SMS

og MMS uansett

hva du velger.

For mer informasjon eller bestilling, kontakt GSM Sentrene:

Nokia 3200

til kr. 899,-

Prisene forutsetter nytegning eller oppgradering av BusinessCall

med 24 måneders bindingstid. Tilbudet gjelder t.o.m. 15. mars 2004.

Avdeling Oslo Avdeling Bergen Avdeling Stavanger Avdeling Trondheim

oslo@gsm.no ID ECOM AS stavanger@gsm.no trondheim@gsm.no

Tlf: 23 27 69 00 Tlf: 55 94 44 00 Tlf: 51 93 92 00 Tlf: 73 80 24 40

Fax: 23 27 69 01 Fax: 55 94 44 01 Fax: 51 93 92 01 Fax: 73 80 24 44

Hansteens gate 2 Damgårdsveien 131 Verksgaten 1d Olav Tryggvasons gt. 6

0253 OSLO 5847 BERGEN 4013 STAVANGER 7488 TRONDHEIM

BBDO Oslo


5

14

18

Politihelikopteret

Alvorlige påstander satt

på bakken. En rekke av de

alvorlige påstandene som har

vært fremsatt mot prosessen

rundt politihelikopteret er satt på

bakken av Jørgen Flood, sjef for spesialseksjonen ved

Oslo PD. La oss heller få vise alle de gode resultatene

vi allerede har oppnådd, og hva vi kan tilby politiet, sier

pilotene.

Der struttemagen

trives

En solskinnshistorie fra

virkeligheten. Ved

Stovner politistasjon har de

tatt konsekvensen av at politiet

også er for kvinner. Stovner –

en av norges tøffeste tjenestesteder – en plass der

jentene ikke slutter.

Er Norge

forberedt?

I år får EU nye naboer i

øst. Med euro-penger og

tysk trening har EU utstyrt,

militarisert og profesjonalisert

det gamle jernteppets grensevoktere

til å holde mafia, vodka og ulovlige immigranter

vekk. Er Norge forberedt?

10 Nytt om inndragning

12 Gjør noe med dårlige videobilder

13 Forskning på skytetrening

21 Taktisk etterretning

22 Oslo Politiforening vant i retten

25 Politijuss

26 Politidebatt

8

16

24

29 Internasjonale politiklipp

30 Arne meinar

31 Siste nytt fra PF

32 Notiser

33 Europol formes

34 Vår skjeve verden

35 PolitiforumBIL.

Stemmer lavere

narkotall?

Lavere narkostatistikk tall =

mindre narkotika? Mange

politifolk reagerer når politidirektør

Killengreen og politimester

Gjengedal i Oslo fremstår

som fornøyde med de markert lavere narkotikatall for

2003. Vi går bak tallene.

UP skifter

til nytt gir

Et nytt UP er i støpeskjeen.

UP sjef Odd Reidar

Humlegård står foran flytting

og ombygging av hele staben

i trafikkpolitiet til Stavern,

der de skal bygge en helt ny stab i en ny organisasjon i

en ny struktur for fremtiden. Les mer om hva han setter

på menyen når kronene skal strekkes lengst mulig.

Politiprisen

2003

“Et fyrtårn i operativ tjeneste”.

En politimann som

går utenpå det vi vanligvis

forventer. Tor Olaf Gustafsen

mottok mange honnørord for sin

rolle som operativ polititjenestemann i Kongsvinger.

Hedmark politidistrikt delte ut Politiprisen for 2003.

FEBRUAR 2| 2004 t POLITIFORUM t 3


Ansvarlig redaktør

Ole Martin Mortvedt

Mobil 920 52 127

redaktor@pf.no

Storgt. 32, 0184 Oslo

Fax 23 16 31 40

Annonsekonsulent

Anne-Mette Lutro

Tel 23 16 31 20

Mobil 99 79 14 79

Fax 23 16 31 40

anne-mette.lutro@pf.no

BID: aml007

Årsabonnement

for politiforum kr 350,-

Ta kontakt med vår annonsekonsulent

for bestilling

Internettside:

www.politiforum.no

Frister

Innlevering av stoff til

nummer 3 | 2004 sendes

på mail til redaksjonen

innen 28.02.04

Adresseforandringer

Send din nye adresse:

ann.may.olsen@pf.no

Design, produksjon

INN AS – www.inn.no

Gaustadalléen 21, 0349 Oslo

Tel 22 69 11 05

Fax 22 95 87 73

support@inn.no

Trykk

Naper AS – www.naper.no

Redaksjon avsluttet 06.02.04

Ettertrykk kun tillatt

mot kildeangivelse

Tips til innhold

redaktor@pf.no

95 Årgang

Forside: Politihelikopteret -

Alvorlige påstander satt på

bakken. Foto: Eivind Røhne/

www.beyondtheice.no

ISSN: 09724835

4 t POLITIFORUM t FEBRUAR 2| 2004

Positivt

Skal du ikke heller skrive en positiv kommentar?

Nå er det så mye oppmerksomhet

mot dårlig økonomi, oppsigelse av vikarer og

uenighet om tolkning av kriminalitets statistikk,

dårlig samband og slitne biler. La oss heller få noen

lysglimt i vintermørke var tilbakemeldingen til

undertegnede fra en engasjert leser. Herved er

utfordringen tatt!

Positivt: Politiprisen i Kongsvinger. Les om hvordan

gode kolleger ønsker å ta en operativ politimann

frem i lyset, og hvordan de hedrer daglig innsats

uavhengig av enkeltbragder.

Positivt: Les om Stovner politistasjon som har

grepet fatt i erkjennelsen av at politiet består av

kvinner og menn. Og som legger forholdene til

rette slik at kvinnene blir i

operativ tjeneste.

Positivt: Operasjonslederen

jeg traff under

trening i forrige uke.

Han hadde nylig passert

57 år. —Jeg, pensjonist?

Nei, sa han på spørsmålet om

snarlig pensjon og lediggang.

— Hvorfor det? Her skjer

det så mye – det er jo

rett og slett morsomt

å være med, sa han før han gjøv løs på en serie med

sit-ups timen før han skulle starte et åtte timers

kveldsett fylt av hektiske meldinger og

beslutninger.

Positivt: Politistudenten som akkurat hadde fått

sin første “match” på fingeravtrykk. Det nitidige

søket etter avtrykk hadde gitt resultater.

Tilståelse eller ikke tilståelse. Saken var i boks.

Positivt: Etter et par måneders mørketid, er sola

endelig kommet tilbake til Finnmark

Positivt: Politiforum med egen hjemmeside.

Sjekk www.politiforum.no. Der vil du fra og med

midten av februar finne aktuelle politinyheter og

pågående politidebatt åpen for deg. Sitter du inne

med synspunkter andre bør kjenne – ta de ut fra

piketten og inn på nettet. Velkommen!

Det er de små gleder som betyr noe slik som

Helen Exeley sa det:

“De som skryter av å ha orden på pulten, kjenner

ikke gleden over plutselig å finne noe du trodde

du hadde mistet for alltid”.


INGEN TVIL: Tilbakemeldingen

fra Luftfartstilsynet fjerner all tvil: Påstandene om

uregelmessigheter er grunnløse. Sertifikatene

er gyldige.

Teamet bak politi-

helikopteret har møtt

kritikk for å ha brukt far-

kosten til kraftlinje-

inspeksjon i et rent kom-

mersielt oppdrag i novem-

ber 2003. Med blokka fylt

av vage hentydninger og

alvorlige påstander, retter

vi søkelys på politi-

helikopteret.

av ole martin mortvedt

Helt siden ideen om eget politihelikopter

ble lansert har det vært involvert sterke personligheter

med sterke meninger. Ikke alle

har vært enige i de løsningene og fremgangsmåtene

som har blitt valgt underveis

for å få et politi under egen rotor. Det er nå

10 år siden politiet tok helikopter i bruk

politihelikopter

Rykter og

påstander

faller på

bakken

som et verktøy under OL ’94, og mange så

hvilke fordeler det ville være for politiet å

disponere et slikt hjelpemiddel. Frøet var

sådd. Og det var tid for ildsjelene å tre frem.

Sentrale politisjefer og stortingspolitikere

ble bombardert med gode argumenter for

en egen helikoptertjeneste for politiet.

Prøveprosjektet ble stablet på beina i

1997 som følge av en bevilgning på fem millioner

kroner, halvparten av den summen

politiet hadde bedt om.

– Jeg fikk prosjektet kastet på meg tidlig i

’97, og kravet var at vi hadde et opplegg på

gang før året var omme. Innen den tid skulle

vi ha laget en kravspesifikasjon til helikopter,

vi skulle finne frem til piloter og

egnede politifolk. Det var et voldsomt tidspress.

Når jeg får en frist er jeg steinhard –

målet skal nås. Da blir det ikke alltid rom

for demokratiske prosesser, sier sjefen for

Spesialseksjonen ved Oslo PD, Jørgen Flood.

— Flood, det påstås at du hadde folk i

arbeidsgruppen som plukket ut seg selv

til å få helikoptersertifikat, og at den

utlysingen dere hadde innad i politiet

bare var et skuebrød. Var det slik at

enkelte plukket ut seg selv uten at det

var noen reell prosess rundt utvelgelsen?

— Nei, vi ba kun om en oversikt over

hvem i politiet som hadde erfaring fra fly-

INGEN DEKNING: “...det var rett

og slett et råkjør fra ende til annen. Men at det [...] skulle

være noen form for personlig vinning i dette – den påstanden

er det ingen som helst dekning for,” sier Jørgen Flood.

ging for å danne oss et inntrykk av hva som

var tilgjengelig. Det var ikke noen utlysing

av stillinger. Men det viste seg at vi fikk

store problemer med lønnsmidlene, pengene

fra Stortinget dekket kun utgiftene til

helikopteret, ikke lønnen til de fra politiet

som skulle fly. Det gjorde at vi måtte ta

mannskap fra Oslo PD til piloter og bisittere.

Ingen politimestere ville avgi personell

til politihelikopteret uten å få lønnsmidler

tilbake, de pengene hadde jeg ikke. Og det

var jeg som plukket ut de tre fra politiet

som fikk plass i cockpit, de tre jeg mente var

de beste! Ingen plukket ut seg selv!

Påstand om tette bånd

I 2002 besluttet Stortinget at politiet endelig

skulle få sitt eget helikopter. I slutten av

september samme år landet helikopterprosjektet

nok en gang på skrivebordet til

Jørgen Flood. Kravet denne gangen var at

hans seksjon skulle drive prosessen med

etablering av politihelikopteret. Frist 1. september

2003. Allerede en uke etter at Flood

fikk prosjektbeskrivelsen skulle han ha en

fremdriftsplan og kostnadsoverslag klart til

politidirektøren. En styringsgruppe fra

Politidirektoratet ble sammen

med en prosjektgruppe etablert.

Nok en gang hastet det.

— Dagens næringsliv har i en

artikkel spekulert i om det var

FEBRUAR 2| 2004 t POLITIFORUM t 5


politihelikopter

I COCKPIT: “Vi kan ha ekstremt

vanskelige forhold å

arbeide under,” sier en

pilot til Politiforum.

Svein E. Bredli hevder at

stemningen i cockpit er

slik den skal være.

tette bånd mellom politiet og en permittert

politimann som arbeidet i selskapet som

vant anbudet. Hadde vedkommende innvirkning

på utarbeidelsen av anbudsdokumentene?

— Jeg tar sterk avstand fra påstandene

om at vedkommende skulle hatt noen innvirkning

på anbudsdokumentene og kravspesifikasjonene.

For øvrig var det jo flere

tilbydere som hadde politifolk på lønningslisten.

— En av tilbyderne påstår overfor

Politiforum at vedkommende politimann

som da hadde permisjon fra politiet likevel

hadde adgangskort til politihuset, og

således kunne låse seg inn til anbudsdokumentene.

Hva er din kommentar?

— Hvor har han dette i

fra, det er jo helt meningsløst.

Nok en tøvete

påstand fra en dårlig

taper, utbryter Flood. Han

strekker seg frem over

bordet, blar frem papirer

fra den solide dokumenthaugen

han har foran seg

på bordet og finner frem

til et konkret møtereferat.

– Jeg kan dokumentere at

vedkommende kun var

med på ett møte hvor

samtlige av tilbyderne var

invitert til å delta på en

såkalt tilbyderkonferanse

som en del av anbudsprosessen.

Alle tilbyderne

møtte vi samlet nede i

mottaksområdet i politihuset.

Ingen av disse

hadde adgang til våre for.”

lokaler.

Flood erkjenner at det

var et råkjør i anbudsprosessen som ble preget

av avbrutte anbudsrunder, med tilbydere

som samlet seg om å ikke gi noe tilbud

til politiet, og til slutt en siste runde hvor

det var igjen tre tilbydere. Det var særlig ett

møte, tilbyderkonferansen 11. juni 2003

hvor tonen var tøff mellom politiet og tilbyderne,

og det var en kamp for å få tilbyderne

til å akseptere politiets krav som tilby-

6 t POLITIFORUM t FEBRUAR 2| 2004

“... det var rett og

slett et råkjør fra

ende til annen.

Men at det i pro-

sessen skulle være

noen form for per-

sonlig vinning i

dette – den påstan-

den er det ingen

som helst dekning

derne oppfattet som strenge. Vi fikk masse

kritikk fra helikoptermiljøet. De påstod at vi

stilte for strenge krav med hensyn til helikopter

og utrustning. Til gjengjeld stilte selskapene

strenge krav tilbake

til politiet hva gjaldt økonomi,

kompetanse og opplæring

av politipilotene.

Men vi hadde oppdraget

klart, og fristen stod der.

—Vi fikk under anbudsprosessen

verdifull hjelp av

Forvaltningstjenestens

Depkjøp. De var med og

kvalitetssikret de valgene vi

gjorde. På forhånd var det

avklart hvilken vekting de

forskjellige momentene

skulle ha. Det var på dette

tidspunkt Politidirektoratet

valgte Pegasus som leverandør

av politihelikopteret.

Politiforum erindrer at

medlemmer av

Justiskomiteen lot seg sitere

på at: “hoder skulle rulle”

hvis fristen ikke ble overholdt.

— Det er klart vi lot oss

merke av slikt, og det var

rett og slett et råkjør fra ende til annen.

Men at det i prosessen skulle være noen

form for personlig vinning i dette – den

påstanden er det ingen som helst dekning

for.

Hoderystende oppgitt

Flood er hoderystende oppgitt når han blir

konfrontert med påstander om tette forbin-

delser mellom han og flygesjefen i Pegasus.

Jeg kjenner personene som har arbeidet

med helikopterprosjektet som ærlige hardtarbeidende

mennesker som etter beste evne

forsøker å få et så bra politihelikopter som

mulig. At vedkommende var sentral i prosjektet

i -97, har ingenting å gjøre med

anbudsrunden som ble gjennomført i fjor.

Jeg blir oppgitt over bakholdsangrep og

påstander fra mennesker i og utenfor politiet

som anonymt kommer med påstander

uten å ta det direkte opp med oss som

arbeider med politihelikopteret, sier Flood

opprørt.

— Hvorfor var det så viktig at

Killengreen skulle være den som undertegnet

kontrakten med Pegasus?

— Arbeidsgruppen var nedsatt av

Politidirektoratet (POD). Hele helikopterprosjektet

kom til Oslo PD fra Justisdepartementet

via Politidirektoratet (POD)

hvor de påla oss å etablere en politihelikoptertjeneste

etter de krav som

Stortinget hadde satt. Det var og er

Politidirektoratet som “eier” politihelikopteret.

Dett var POD som selv satt i

styringsgruppen og ledet denne. Derfor var

det også selvsagt naturlig at politidirektøren

var den som underskrev på kontrakten.

Blankt avvist av Luftfartstilsynet

Politikilder har overfor Politiforum skriftlig

påstått at to sentrale personer i politiets

helikopterprosjekt ikke har gyldig norsk

helikoptersertifikat. Det skulle visstnok

være uregelmessigheter i forbindelse med

konvertering fra svensk til norsk sertifikat.


Rådgiver Harald Orlien hos

Luftfartstilsynet har på anmodning fra

Politiforum gått gjennom all dokumentasjon

vedrørende disse sertifikatene.

Tilbakemeldingen fjerner all tvil:

Påstandene er grunnløse. Sertifikatene er

gyldige.

Det er grunn til å spørre hva motivet for

å sette ut disse påstandene kan være. Nok

en gang viser det seg at det er mye bedre å

gå rett til den saken gjelder, i stedet for å

spekulere i fragmenterte opplysninger som

kommer via 3. person.

Ekstreme forhold

Sikkerhet under flyving skal stå i høysetet.

Derfor legges det stor vekt på gode kommunikasjoner

og gode samarbeidsevner inne i

helikopteret.

— Vi kan ha ekstremt vanskelige forhold

å arbeide under, sier en pilot til Politiforum.

Episoder med åpenbar negativ kritikk

under “supervision” (kontroll) vil virke særlig

uheldig i forhold til sikkerhetsaspektet.

Likevel er Politiforum kjent med at det er

påstander om dårlig kjemi mellom politipiloter

og ”supervisorer”.

Overfor Politiforum stiller flere i miljøet

spørsmål ved hvordan sikkerheten er ivaretatt.

Særlig fremheves dårlig kommunikasjon

mellom Pegasus flygesjef og en eller

flere av politipilotene.

Dette avvises som noe problem av fagansvarlig

politipilot.

— Stemningen om bord i cockpit er slik

den bør være, og jeg har ikke registrert noe

problem i den retningen, sier Svein E. Bredli

til Politiforum.

— Stemmer det at Pegasus har fått

FOTO: EIVIND RØHNE

FOTO: TOM ERIK GUTTULSRØD

RÅKJØR: “...det var rett og slett

et råkjør fra ende til annen. Men

at det i prosessen skulle være

noen form for personlig vinning

i dette – den påstanden er det

ingen som helst dekning for,”

sier Flood opprørt.

avtalefestet at de skal godkjenne politiets

helikopterpiloter før de ansettes av

politiet? Jf. utlysingsteksten.

— Ja, det stemmer, bekrefter Flood. Igjen

viser jeg til avtaleteksten. Dette var faktisk

en del av de generelle kontraktsvilkårene

som er knyttet til anbudsdokumentene og

som ville gjelde uansett hvilket selskap som

hadde fått kontrakten. Og det er et krav fra

Luftfartstilsynet at vi har laget en prosedyre

for godkjenning av pilotene som dette for å

kunne fly de forskjellige oppdragstypene.

Kommersielt oppdrag

— Er det greit at politihelikopteret

fløy et kommersielt

oppdrag med linjeinspeksjon

i november

hvor Pegasus fakturerer

oppdragsgiver?

— Det var jeg som tok

denne beslutningen. Slik

vi så det var det snakk om

en alvorlig situasjon hvor

strømlinjene lå nede på

bakken og kunne være til

fare for mennesker og dyr.

Slik jeg så det var det et

også et viktig politioppdrag.

— Men blir det da riktig

at oppdragsgiver –

Eidsiva Energi får en

faktura for disse flygingene

hvis du definerer

dette som et politioppdrag?

Vanlig praksis

fra politiets side er at

mottaker av hjelp ikke

får en regning i etterkant.

“... Luftfarts-

tilsynet har på

anmodning fra

Politiforum gått

gjennom all

dokumentasjon

vedrørende disse

sertifikatene.

— Du kan definere dette som en delt løsning.

Det er ikke uvanlig at man i samvirke

på skadesteder deler utgiftene.

— Men her var det ikke snakk om å dele

utgifter, her er det snakk om at Pegasus

sender en full faktura til en oppdragsgiver

for flyging med et uniformert heli-

Tilbakemeldingen

fjerner all tvil:

Påstandene er

grunnløse.

Sertifikatene er

gyldige.”

POLITIPILOT: “La oss

heller få vise alle de

gode resultatene vi

allerede har oppnådd,

og hva vi kan

tilby politiet, sier

pilot Svein E. Bredli.”

kopter hvor politiet betaler flygere og

deler av helikopterutgiftene. Er det

riktig?

Politiet fikk redusert faktura for dette.

Vi ble ikke fakturert for timeprisen. Den

faste dagleien er lik enten helikopteret blir

brukt eller ikke. Pilotene fikk godskrevet flygingen

som trening, dette var en situasjon

hvor alle parter tjente på løsningen vi fant

frem til. Jeg tar ikke kritikk for denne løsningen.

Linjesjef Per Sverre Larsen i Eidisva

Energi forklarer til

Politiforum at de tok kontakt

med Pegasus for å få

hjelp til å inspisere linjene,

og at det derfor var et rent

kommersielt oppdrag.

– Vi er kjempefornøyd

med servicen fra Pegasus.

Slik jeg forstod det hadde

ikke Pegasus noe annet helikopter

tilgjengelig. Jeg var

selv med i politihelikopteret

da vi fløy inspeksjon, og vi

fikk løst oppdraget raskt og

effektivt, sier Larsen til

Politiforum.

Må se fremover

Teamet bak politihelikopteret

ber nå om arbeidsro

for å få til et så godt verktøy

som mulig.

— Mange påstander har

gått igjen siden 1997, og vi

blir slitne og lei av at

påstandene dukker stadig

opp igjen, er omkvedet.

— La oss heller få vise

alle de gode resultatene vi

allerede har oppnådd, og

hva vi kan tilby politiet, sier

pilot Svein E. Bredli.

Politiforum tar oppfordringen. Det er få

uker til det nye politihelikopteret lander på

Gardermoen – fullstappet med avansert

utstyr som garantert vil vekke oppmerksomhet

og plass i våre spalter.

redaktor@politiforum.no

FEBRUAR 2| 2004 t POLITIFORUM t 7

FOTO: LARS BREDE GRØNDAHL


apport

8 t POLITIFORUM t FEBRUAR 2| 2004

Lavere narkotall er registrert — hva er status?

Narkomarkedet vokser

i store deler av landet

ØVERST: En flom av heroin er på vei til

Europa etter fjorårets rekordavlinger av

opium i Afghanistan.

NEDERST: En lastebilsjåfør arrest på

grensen til Ungarn med 30 kilo

heroin«på tanken».

FOTO: MOTGIFT

Tallet på narkoanmeldelser stupte

med 24 prosent i 2003. Politiet

behandlet 12 000 færre narkosaker

enn året før. Det burde være en gladnyhet.

Men hva skjuler seg bak tallene?

Hva er den virkelige situasjonen,

slik den oppleves av vanlige

politifolk? Mye tyder på at narkobruken

øker i store deler av landet og

at regjeringens handlingsplan mot

narkotika ikke har gitt ønskede

resultater, slik Politiforums rundspørring

viser.

av oddvar lind

— Narkostatistikken gjenspeiler i stor grad

politiets ressurser og prioriteringer, slik jeg

ser det, sier politiførstebetjent Jostein

Gravdal ved Lillehammer politistasjon.

I hylla på kontoret har han regjeringens

handlingsplan mot narkotika, trykt på glanset

papir. Men han har ikke fått mer ressurser

eller utstyr etter at handlingsplanen

trådte i kraft 1. januar 2003. Egen narkotikahund

har lenge stått på ønskelista, forteller

han.

— Vi er to polititjenestemenn som primært

jobber med narkosaker i Gudbrandsdal

politidistrikt, et område med 80 000

innbyggere som strekker seg over 22 mil.

Vi går på ordinær tjenesteliste ved etterforskningsavdelingen

og har til enhver tid

et spekter av andre typer straffesaker til

etterforskning. I tillegg jobber vi hver fjerde

helg med uniformert patruljetjeneste ved

ordensavdelingen. Det betyr at vi bare skraper

i overflaten av narkomarkedet i vårt distrikt.

Resultatet er små beslag og få anmeldelser.

Første halvår i fjor beslagla vi 70

gram cannabis og 20 gram amfetamin, det

siste fordelt på sju beslag, påpeker han.

— Vi vet at det er utstrakt bruk av narkotika

i enkelte miljøer, og vi ønsker å jobbe

målretta mot disse miljøene. Men vi har

ikke nok personellressurser til en slik innsats,

og det er frustrerende, sier han.

Stoff i hver bygd

Gravdals beskrivelse stemmer godt overens

med den virkeligheten Rusmiddelteamet i

Lillehammer og Gudbrands-dalen opplever.

— Narkotikamiljøet har tatt seg opp, og

det er stoff i hver bygd og avkrok i

Gudbrandsdalen, sier Johan Ulsaker, daglig

leder i Rusmiddelteamet.

Haugesund: Mer amfetamin

Flere politidistrikter opplevde i fjor en kraftig

økning i “amfetaminmarkedet”, mens

det var en stabilisering eller nedgang for

heroin. Flere misbrukere går på erstatningsstoffene

subutex og metadon enn tidligere.

Men bruken av heroin har tatt seg opp i det

siste, og store mengder heroin er på vei til

Europa etter rekordavlingen i Afghanistan i

fjor. I Tyrkia ble det nettopp beslaglagt ett

tonn heroin.


MANGLER RESSURSER:

“Narkostatistikken gjenspeiler

i stor grad politiets ressurser

og prioriteringer, slik jeg ser

det,” sier Jostein Gravdal ved

Lillehammer politistasjon.”

— Jeg vil advare mot å gi opp eller svekke strategi-

en med å jobbe aktivt på gateplan for å kartlegge

narkobruk og narkosalg, slik vi ser tendenser til

flere steder. De fleste narkobrukerne driver også

med omsetning av stoff, og det er viktig å følge

med i disse miljøene for å finne bakmenn og nett-

verk. [...] I 2004 er det komplett umulig. Dette året

blir økonomisk sett det verste vi har hatt noen-

sinne, sier Fyhn til slutt.

— For amfetamin har det i vårt distrikt

vært en kolossal økning og flere store beslag

i 2004, sier Jan Geir Hessen, politiførstebetjent

ved spanings- og etterretningsavdelingen

ved Haugesund politistasjon, en

avdeling med seks ansatte som særlig jobber

med store narkosaker. Haugesundsområdet

har i mange år vært narkobelastet.

Mye tyder på at narkobruken øker.

Nye brukergrupper

— Vi mener at bruken og omsetningen av

narkotika øker, ja. Vi ser stadig nye brukergrupper

i vårt distrikt, forteller Hessen som

også peker på at omorganiseringen i politiet

i 2003 tok tid og ressurser.

— Vi har ikke fått mer ressurser til rådighet

etter at handlingsplanen mot narkotika

trådte i kraft for vel et år siden. Men det er

vel heller ikke normalt at det følger økonomiske

ressurser med slike handlingsplaner.

For oss som jobber med narkosaker, er det

imidlertid positivt at spanings- og etterretningsgruppa

har fått eget budsjett, påpeker

han.

Bergen: Større saker først

I Bergen og andre store politidistrikter blir

de større narkotikasakene prioritert. Det

krever tid og ressurser, bekrefter Jørn

Solsvik som er politioverbetjent ved Bergen

politistasjon.

Også i Bergen har beslagene av sentralstimulerende

stoffer av typen amfetamin økt,

og det er ikke noe som tyder på at narkomarkedet

krymper. Det avgjørende er hva

politiet setter inn av ressurser og hva som

prioriteres. Dette gjenspeiles også i narkostatistikken,

bekrefter Solsvik.

— Vi finner alltid stoff når vi aksjonerer

mot misbrukerne i Nygårdsparken, sier en

kilde ved Bergenpolitiet til Politiforum.

Tromsø: Færre saker – mer stoff

Tromsø hadde i fjor 18 prosent nedgang i

registrerte narkosaker. Men det kan forklares

med at tre av fem polititjenestemenn

som jobber med narkosaker, sluttet i løpet

av kort tid, sier politimester Truls Fyhn ved

Tromsø politistasjon.

rapport

KOLOSSAL ØKNING: “For amfetamin

har det i vårt distrikt vært en

kolossal økning og flere store

beslag i 2004,” sier Jan Geir Hessen,

politiførstebetjent ved Haugesund

politistasjon.

— Narkobruken i vårt distrikt øker. Vi ser

f.eks. at det deles ut flere sprøyter til sprøytenarkomane

fra Sosialmedisinsk senter i

Tromsø. For øyeblikket har vi

3-400 sprøytenarkomane i Tromsø, og

mange av disse er gjengangerkriminelle,

opplyser han.

— Vi hadde et program for gjengangerkriminelle,

men vi har ikke nok varetektsplasser

og nok penger til å følge det opp. I

fjor brukte vi 1,8 millioner kroner til frakt

av varetektsfanger, og det er mye penger for

oss, legger han til.

Fyhn advarer

— Jeg vil advare mot å gi opp eller svekke

strategien med å jobbe aktivt på gateplan

for å kartlegge narkobruk og narkosalg, slik

vi ser tendenser til flere steder. De fleste

narkobrukerne driver også med omsetning

av stoff, og det er viktig å følge med i disse

miljøene for å finne bakmenn og nettverk,

sier Fyhn som kjenner dette feltet godt etter

sin tid som leder for narkotikaseksjonen

ved Oslo-politiet fra 1984 til 1990.

— Vi kan ikke vise til resultater av handlingsplanen

mot narkotika så langt. Det følger

ikke penger med slike handlingsplaner,

men et ønske fra sentralt hold om at vi skal

prioritere annerledes. I 2004 er det komplett

umulig. Dette året blir økonomisk sett

det verste vi har hatt noensinne, sier Fyhn til

slutt.

ol@politiforum.no

FEBRUAR 2| 2004 t POLITIFORUM t 9


apport

Fortørnet

over finansieringsselskapene

Politiinspektør Merete

Haugli er fortørnet over

hvor lett det er å lure

utlånskåte finansieringsselskaper.

De har bl.a. tapt

flere titalls millioner kroner

på lån til luksusbiler i

kriminelle miljøer, konstaterer

bladet Kapital som

har undersøkt tre tvilsomme

selskaper som

enten er gått konkurs eller

er på vei til skifteretten.

av oddvar lind

I mellomtiden er luksusbilene

solgt eller meldt stjålet, slik at

forsikringssummen kan heves.

Noen ganger forsvinner eierne

og bilene til utlandet, skriver

Kapital.

— Dette er svindel og hvitvasking

av betydelig omfang, og

den skjer i full åpenhet, sier

Haugli til Politiforum.

Oppslaget i Kapital, der Haugli

blir intervjuet, er brukt som

”internmedisin” og advarsel i

flere av finansieringsselskapene

som nå forsøker å rydde opp i

elendigheten.

Anmeldt til politiet

Flere av de kriminelle selskapene

er anmeldt til politiet, og

flere av finansieringsselskapene

har engasjert privatetterfor-

10 t POLITIFORUM t FEBRUAR 2| 2004

skere som samarbeider med

politiet for å løse sakene, skriver

Kapital.

— Tidligere fungerte gråmarkedet

for aksjer i perioder som

en stor hvitvaskingsmaskin. Nå

ligger dette markedet nede, og

da brukes andre måter å hvitvaske

penger fra kriminell virksomhet

på, for eksempel

gjennom utlånskåte finansieringsselskaper,

sier Haugli.

Uten betalingsevne

— Vi har sett at vurderingen av

sikkerheten for lånene er heller

spinkel, og i mange tilfeller er

låntakernes betalingsevne ikke

vurdert. Vi har allerede innrapport

flere tilfeller om hvitvaskingsmistanker

til

Kredittilsynet, bekrefter hun.

— Når du får et lån på 300

000 kroner med seks måneders

nedbetalingstid, og du tjener

under 20 000 brutto i måneden,

sier det seg selv at lånet

ikke kan nedbetales med egne

midler. Da bør det ringe noen

bjeller hos finansieringsselskapene,

slår hun fast.

Millionbeløp tapt

Elcon Finans er et av selskapene

som har tapt millionbeløp i

utlån til luksusbiler.

Selskapet har lånt ut penger til

sju biler bare i de tre selskapene

Callcom, Skalldyrbåten og

Dealers Import Company. Bare

navnene på selskapene burde

normalt ført til en viss forsiktighet.

Her er en av metodene som

ble brukt: Selskapet Dealers

Import Company legger fram et

regnskap for 2001 som viser en

kredittverdighet på inntil en

million kroner. Med disse papirene

får de lån til to luksusbiler

i Elcon Finans.

“Shopper” lån

— Det vi ikke visste, var at selskapet

ble tømt for verdier i

2002. Men før det skjedde, gikk

folk fra selskapet til alle finansieringsselskapene

for å shoppe

lån, sier Tom Berg som er sjef

for misligholdsavdelingen i

Elcon Finans, lettere oppgitt.

— Vi har anmeldt disse forholdene

til politiet og håper at

bilene kan gjenfinnes gjennom

Interpol og Schengen-samarbeidet,

sier Berg som også lurer på

hvorfor så mange av de godt

tyverisikrede bilene er blitt

borte.

Oppvasken i finansieringsselskapene

er i gang. Men hvem

tar ansvaret for utlånsfadesene,

og hvem blir eventuelt vist til

utgangsdøra?


Nyttig oppslagsverk

om inndragning

— Dette er en viktig bok om

inndragning. Den kan brukes

som et oppslagsverk

når kriminelle handlinger

er avdekket. Men glem ikke

at finansiell etterforskning

er en “ferskvare”, der metodene

må oppdateres hele

tiden. Dette er en stor

utfordring for oss som jobber

med økonomisk kriminalitet.

Her trengs det mer

systematisk arbeid framover.

av oddvar lind

Dette sier Merete Haugli som er

seksjonssjef i Finans- og miljøkrimseksjonen

ved Oslo

Politidistrikt. Hun har gått lynraskt

gjennom boka

“Inndragning. Hva må gjøres?”

som nettopp er sendt til alle

landets politidistrikter. Der skal

den brukes som et verktøy for å

effektivisere arbeidet med inndragning,

ikke minst i de nye

økokrim-teamene som er etablert.

Boka er skrevet av ass. spesialråd

Anne-Mette Dyrnes i

Justisdepartementet.

—Vi har ekstremt lave inndragningstall

i Norge, og det er

på høy tid å få fart i dette arbeidet.

Mitt råd er at politiet i større

grad må ta initiativet til å

avdekke økonomisk kriminalitet

– være proaktive - istedenfor

å vente på anmeldelser,

mener Haugli som leder en stab

på 40 etterforskere i Oslo-politiet.

De har blant annet avdekket

utstrakt svindel i restaurantnæringen

i Oslo de siste par årene.

— Det svindles for flere titalls milliarder kroner årlig i Norge, og denne boka vil bidra

til å styrke arbeidet med inndragning av penger og verdier, sier Merete Haugli som er

seksjonssjef i Finans- og miljøkrimseksjonen ved Oslo Politidistrikt (foto: Oddvar Lind).

— Spørsmålet er om alle

skjønner hvor vanskelig det er å

avdekke økonomisk kriminalitet,

særlig hvitvasking av penger.

Vi står overfor til dels meget

profesjonelle svindlere, særlig i

større saker, og derfor trenger vi

de beste metoder og hjelpemidler

som finnes. Vi kan lære mye

av land som er kommer lenger

enn oss. Hvorfor ikke gjøre som

USA, der politiet får beholde

inndratte midler, og der summen

av inndratte midler er

langt høyere enn i Norge, spør

hun med klar adresse til våre

politiske myndigheter.

Merete Haugli kan mye om

dette feltet etter å ha jobbet

som investeringsdirektør og

aksjemegler i nærmere 20 år.

Hun ble lei av flytte papirer i

“markedet” og sa ja til en “lavtlønnsjobb”

i Oslo-politiet for to

år siden. Her trives hun som fisken

i vannet.

Engasjerte folk

— Når jeg ser hvor flinke og

engasjerte mange av etterforskerne

er, blir jeg virkelig imponert.

Her jobber folk døgnet

rundt for 15 000 kroner netto i

måneden. Det er uvant for meg

som har opplevd 25 år gamle

meglere som blir sure når de

bare får to millioner i bonus,

forteller hun.

—Når det er sagt, er det svært

viktig å gjøre jobbene i politiet

attraktive, også lønnsmessig.

Det er alltid trist å minste flinke

folk til privat sektor, sier hun.

— Det samme gjelder

andre deler av offentlig sektor.

En flink revisor i likningsetaten

”jobber” fort inn 15 millioner

kroner i året ved å saumfare

regnskaper og likningspapirer.

Men flinke revisorer er attraktive

i privat sektor.

Mer økonomisk

kriminalitet

Statistikken viser at tallet på

registrerte lovbrudd i Norge går

ned. Men det gjelder ikke økonomisk

kriminalitet som er et

”vekstområde”. Økokrim i Oslo

må stadig si nei til saker som

”normalt” burde vært etterforsket.

—Spørmålet er hele tiden

hva politiet skal prioritere. Skal

vi drive med konkurssaker,

pengefask og kortsvindel? Eller

skal vi prioritere grove bedragerier,

hvitvasking og IT-kriminalitet,

for å nevne noe, spør

Haugli.

—For vår del blir bygg- og

anleggsbransjen et satsingsområde.

Bare i Oslo-området svindles

det for store beløp hvert år.

Restaurantbransjen er fortsatt

viktig. Der detter det hele tiden

lik ut av skapene når vi aksjonerer,

og selv garvede etterforskere

er overrasket over

omfanget av kriminalitet i

denne bransjen, påpeker hun.

—Men hvitvasking, grove

bedragerier og IT-kriminalitet

står sentralt i vårt arbeid. Dette

er ofte tunge saker som krever

mye etterforskning, og vi må

hele tiden finne ut hva som er

viktigst. Vi ser også svært alvorlig

på at advokater, regnskapsfører

og revisorer i økende grad

”betjener” kriminelle miljøer,

legger hun til.

Utdanning viktig

Haugli er ikke i tvil om at

utdanning av politifolk er svært

viktig i kampen mot økonomisk

kriminalitet. Hun er selv en av

foreleserne i Trainee-programmet

i regi av utdanningskontoret

i Oslo PD, et program nå går

på skinner. Her deltar politifolk

også fra andre distrikt.

—Her kan boka til Anne-

Mette Dyrnes være et nyttig

oppslagsverk som kan brukes

sammen med annet undervisningsmateriell.

Boka redegjør

ikke bare for det juridiske regelverket

som gjelder inndragning.

Den har også mange eksempler

eller ”case” på økonomisk kriminalitet

og hvordan sakene er

håndtert av politiet og rettsvesenet,

forteller hun.

Flere titalls milliarder

— Økonomisk kriminalitet

beløper seg trolig til flere titalls

milliarder kroner i året i Norge.

Bare promiller av disse beløpene

blir inndratt. Fortsatt er

det slik at økonomisk kriminalitet

lønner seg for mange, og

det er svært alvorlig. Derfor er

det et ”must” at politiets og

påtalemyndighetens arbeid

med økonomisk kriminalitet

styrkes kraftig. Det vil også være

en god investering rent økonomisk

for samfunnet, fordi store

pengeløp og verdier kan inndras,

sier Haugli til slutt.

ol@politiforum.no

FEBRUAR 2| 2004 t POLITIFORUM t 11


nyheter

Fornøyd kommer fornærmede med videoopptak av

innbruddet. Saken er oppklart – trodde han. En gjennomgang

av filmen viser bare grøten. Hva gjør du?

Gjør noe med

dårlige

videobilder!

15:19

02/02/04

av ole martin mortvedt

Problemstillingen er velkjent.

Nattens aktiviteter viser innbrudd

i bensinstasjonen. All

tobakken er stjålet. Det blir din

jobb å reise ut for å sikre spor.

Knust glass, tømte tobakkshyller

og spor etter en bil med hastig

avgang er det du ser. Og så

fornærmede – triumferende

med videokassetten i hånden.

— Her har jeg skurken, sier

han med overbevisning i stemmen.

Runden med fingeravtrykkspulver

gir lite, en telefonrunde

til avisbud og drosjer gir

like magert resultat. Håpet om

en snarlig oppklaring ligger i

videokassetten.

Teknikken gir håp

Håpet svinner idet kassetten

startes, og uklare nattebilder

flimrer over skjermen. Opptak

fra mange kameraer er presset

inn på samme filmen, og det

ene bildet innbruddstyven

synes på, er ubrukelig. Hva gjør

du? Kjører tilbake til den uhel-

12 t POLITIFORUM t FEBRUAR 2| 2004

15:19

02/02/04

dige bensinstasjonseieren med

et rutinemessig “beklager”, eller

begynner du å jobbe med saken.

— Det finnes muligheter, sier

politibetjent Nils Olav Røstvoll

ved Organisert kriminalitet, teknisk

avsnitt ved Oslo PD. Han

viser frem et pc-program som

kan splitte opp videoen slik at

man kan se hvert kamera for

seg, eller se flere kameraer

samtidig på et splittbilde på

skjermen.

— Demultiplexing, forklarer

Røstvoll. Innretningen gir etterforskeren

mulighet for å se

handlingen i sammenheng

bilde for bilde, og deretter så

digitaliseres hele opptaket i en

egen kopi.

— Orginalen forandrer vi

aldri. Deretter sender vi den

digitaliserte versjonen gjennom

dataprogrammet “Investigator”.

Dette er et program som er

utviklet for amerikansk politi,

og som gir oss mulighet for å

bearbeide opptakene vi får. Er

vi heldige klarer vi å hente frem

DIGITALISERES:

Etter behandling

kommer

nummerskiltet

på bilen tydelig

frem.

detaljer som ellers ville vært

usynlige for det blotte øye på

orginalen. Det kan dreie seg om

detaljer som å gjenkjenne ansikter

eller å kunne lese registreringsnummer.

Og det fine med

“investigator” er at bildene ikke

kan manipuleres. De endringene

som gjøres på kopien vil

synliggjøres i en egen logg i

motsetning til for eksempel

photoshop. Da slipper vi å lage

“advokatmat”, men leverer bevis

som tydelig ikke kan manipuleres,

sier Røstvoll.

Røstvoll omtales som en av

politinorges fremste eksperter

på dette fagområdet, og har selv

vært over i USA for å lære bruken

av programmet.

– Jo da, det hender nok at vi

får spørsmål om å hjelpe de

andre politidistriktene i Norge,

og vi hjelper så langt vi kan, sier

Røstvoll.

Mange feilkilder

— Det vi ser er at de som eier

opptakskameraene ofte gjør en

Vanlige feil:

FØR ETTER FØR

■ Kamera ofte i motlys –

sjekk lamper og utelys

■ Kamera for langt inne i rommet

■ Kamera ute av fokus

■ Objektet for lite opplyst

■ Smuss på linsa

■ Slitt kassett. Bør skiftes

etter 50 gangers bruk.

■ For lang opptakstid på kassetten.

■ For mange kamera leverer bilder

inn på samme filmen.

■ Max seks kamera pr. film

■ Ikke sett dato/ klokkeslett

midt på bilde!

■ Sett høydemåler ved utgangsdøra

– gir bra indikasjon på gjerningsmannens

høyde.

ETTER

del feil som går igjen. Med enkle

grep kan politiet gi råd til lokalt

næringsliv i forhold til å bruke

opptaksutstyret til å sikre bevis

(se faktaramme over). Mange

bedrifter er fornøyd med at de

har overvåkingsutstyr uten å

tenke noe mer over hvordan det

skal fungere og hva det skal

levere, sier leder for Teknisk

avsnitt hos Organisert kriminalitet,

Rolf Dahlen.

Begrensninger i nytt utstyr

— Du får hva du betaler for. Det

handler hele tiden om hvor mye

lagringskapasitet bedriften har

råd til å kjøpe. Å lagre video på

harddisker krever mye gigabyte.

Derfor leverer sikkerhetsfirmaene

nå hendelsesstyrte kamera

som kan innstilles til å lagre bilder

ett minutt før alarmen går,

eller kun å reagere når noen

kommer inn i linsa fra høyre,

men ikke fra venstre. Men

fremdeles anbefaler Dahlen

opptak med VHS film.

redaktor@politiforum.no

FOTO: ETTERRETNINGSSEKSJONEN, OSLO PD


Situasjonsbevissthet

ved våpenbruk

Han kommer sakte gående med

hendene over hodet, og tilsynelatende

har han overgitt seg.

Plutselig kommer den gjemte

revolveren frem fra hetta….

tekst og foto ole martin mortvedt

I Politihøgskolens hypermoderne treningssmulator

bringes virkeligheten ett skritt nærmere fremtidige

politibetjenter. Teorien fra våpeninstruksen

skal her prøves opp mot meget realistiske

situasjoner. Lukten av våpen, det kalde metallet

fra MP-5’en og mørke omgivelser er med på å

skape en autentisk ramme.

— Gjør vi de

riktige tingene

under skyteopplæringen

av

våre studenter?

Det var innfallsvinkelen

bak Politihøgskolens

(PHS)

pågående

forskningsopp- TRENING: All trening for stulegg

rundt tredentene er rettet inn mot å gi

ning i skyte- best mulig grunnlag for å

simulatoren. fatte en politioperativ beslut-

Vinteren 2004 ning, sier Per Ketil Riisem.

gjennomfører PHS et samarbeid med

Universitetet i Bergen (UiB).

— Dette er ikke rettet mot ren skyteteknisk

trening, men fokuserer ensidig på hvordan elevene

oppfatter situasjoner frem mot beslutningen

om å avfyre skudd. I denne forbindelsen spør

vi hele tiden, var det strengt tatt nødvendig å

bruke skytevåpen? All trening for studentene er

rettet inn mot å gi best mulig grunnlag for å fatte

en politioperativ beslutning, sier politioverbetjent

Per Ketil Riisem som er ansvarlig for bruk og

utvikling av PHS treningssimulator.

— Vi fikk over et hundrede interesserte studenter

fra førsteårs kullet ved PHS, og har vi plukket

ut 40 som representerer kullet med hensyn til

utvalg av kvinner, menn og ulik våpenerfaring.

Disse har vi delt inn i to like grupper hvor den ene

gruppa får spesifikke situasjoner hvor de trener

på situasjonsbevissthet, og den andre gruppen

skal fungere som en referansegruppe som får

ordinær skytebanetrening – alt i simulatoren.

Trening på situasjonsbevissthet er rettet mot

evnen til å tilegne seg informasjon, gi informasjonen

mening og skape en forståelse av situasjonen.

Denne forståelsen er grunnlaget for beslutningstaking

og kan påvirke evnen til å forutsi situasjonsutviklingen.

Det hele er en del av doktorgradsarbeidet

til Evelyn-Rose

Saus som er stipendiat

ved

UiB.

— I januar

testet vi studentene


reaksjonstid,

REAKSJONSTID: “I januar testet

vi studentene på reaksjonstid,

oppmerksomhet og

hukommelse,” forteller Evelyn-

Rose Saus.

oppmerksomhet

og hukommelse(kognitive

oppgaver). I

tillegg målte vi

hjertefrekvens,

hjerteratevariabilitet og hudens ledningsevne –

eller med andre ord, svette i håndflaten. Vi forventer

at kognitive oppgaver og hjerteratevariabilietet

vil si noe om situasjonsbevissthet, forteller

Evelyn-Rose Saus til Politiforum.

— Vi fra PHS er godt fornøyd med at vi nå får

et forskningsresultat å forholde oss til. Det samsvarer

bra med vår policy med å drive med forskningsbasert

undervisning. Og vi håper at vi allerede

i mai kan komme tilbake med resultater,

avslutter Riisem.

redaktor@politiforum.no

simulator

Forskning på skytetrening

Formålet med

studiet

Klippet fra prosjektbeskrivelsen….

Formålet er å studere bruk

av IKT i trening av praktiske

ferdigheter, og hvor situasjonsbevissthet

blir et

sentralt begrep. Til tross for

en enorm satsning og bruk av

simulator har relativt få

studier undersøkt faktorer

som individ og kontekst sin

påvirkning av denne type opplæring.

Prosjektet består av

en serie av tre studier hvor

hver studie bygger på det

foregående studiet. Følgende

problemstillinger vil bli undersøkt:

— Hvilke individuelle egenskaper/faktorer

kan predikere

situasjonsbevissthet,

utførelse og stressmestring

i en simulator?

— Har simulatortrening en

effekt på situasjonsbevissthet,

utførelse og stressmestring

ved en reell

utførelse?

— Er det mulig å trene opp

situasjonsbevissthet og

utvikle egnede treningsprogrammer

i simulatorer?

FEBRUAR 2| 2004 t POLITIFORUM t 13


gravid i politiet

Der struttema

En solskinnshistorie fra virkeligheten. En politienhet og et

miljø der unge kvinners graviditet betraktes som noe nor-

malt og naturlig, og ikke som en belastning – vi snakker om

Stovner politistasjon i Oslo.

av ole martin mortvedt

Siste utgave av Politiforum

bragte reportasjen om hvordan

enkelte politienheter takler situasjoner

hvor politikvinner blir

gravide – eller sagt på en annen

måte. Hvordan politiet ikke

taklet det. Beskrivelsen av virkeligheten

hvordan gravide kolleger

ble behandlet et sted i landet

fikk gode kolleger til å

reagere.

— Du er herved invitert til

oss på Stovner politistasjon!

Politioverbetjent Tom Østreng

på operativt avsnitt brøt igjennom

på sambandet.

— Hos oss har vi en annen

hverdag hvor 25 prosent av den

operative styrken er kvinner.

Påstanden ble bekreftet av uavhengige

epost og telefoner fra

menn og kvinner på Stovner.

— Du må komme og snakke

med Tom, her hos oss trives

gravide og ansatte med små

barn.

Stovner tenker annerledes

— Da jeg kom til Stovner for tre

år siden, så jeg at det var en stor

“turnover” blant jentene i operativt

politiarbeid. Dette var

normaltilstanden, og ganske så

tradisjonelt i politiet. De kom,

var i to år, ble gravide og sluttet.

Jeg så at tjenesten for gravide og

kvinner som vendte tilbake fra

omsorgspermisjon ikke var tilrettelagt.

De følte de manglet

OP-trening samt kompetanse på

andre områder som ordenstjeneste,

redningsoppdrag, og

bevæpnede oppdrag. Dette

gjorde at de hadde lett for å føle

mindre selvtillit som følge av

mangel på kompetanse. Jeg liker

ikke yngre menn med “høye

kneløft” som dirigerer “eldre”

14 t POLITIFORUM t FEBRUAR 2| 2004

kvinner. Hos oss skal vi følge

eldstemannsprinsippet på ordinære

oppdrag i forhold til hvem

som eier oppdraget. Dette ligger

fast i våre instrukser. Hvis

jentene ikke tar dette alvorlig, er

SKAPER DEBATT: Forsiden til

Politiforum nr 1 2004 vekker

reaksjoner hos leserne.

det en lederutfordring å gi de

den kompetanse og trygghet

som skal til for å ta ledelse, sier

Østreng.

En filosofi

— Jeg har ikke råd til å utdanne

masse tjenestemenn – les

kvinner – for at de så skal forsvinne.

I det ligger det en dårlig

økonomi. Tenk på hvor mye

ansettelsesprosessen koster,

hvor mye man lærer de par

første årene i forhold til lokalkunnskap

om kriminelle

ansikter og navn og i forhold til

befolkningen i området. Det

ville jo være vanvittig å bare la

all denne kompetansen renne

ut av stasjonen uten å gjøre noe

med det. Derfor bygger jeg min

filosofi på to søyler. Den ene er:

Ta vare på den gravide før

fødselen og under permisjon.

Den andre: Ta vare på politikvinnene

og gi dem kompetanse.

Det gir trygghet og derved

trivsel. Trives alle, får arbeidsgiver

et godt og stabilt arbeidsmiljø,

og vi når målene.

Og riktig for å understreke,

krabber lille Ella på seks måneder

over bordet bort til politioverbetjenten.

Et stort smil brer

seg over ansiktet til den tidligere

“Delta”-mannen som nå

har fått justert det knalltøffe

omdømmet etter dette. Nybakt

mor og politibetjent Ann-Toril

Olsen er innom arbeidsplassen

på besøk under sin omsorgspermisjon,

og selvsagt er den

lille prinsessen med.

– Østreng, dette høres enkelt

ut, men hvordan gjør du det?

—Jeg baserer det på de to

T’ene - Trivsel og Trygghet. En

tilrettelagt tjeneste hvor mine

behov som arbeidsgiver kombineres

med ansattes behov. Det

hindrer for tidlige sykemeldinger

under graviditet, og sørger

for at kvinnene kommer tilbake

til ordenstjeneste etter omsorgspermisjonen.

Hos oss er det

den gravide som må finne ut av

om hun trenger tilrettelagt

tjeneste – det kan jo ikke jeg

avgjøre. Å strengt holde seg til

tre måneders regelen – det å

være minst tre måneder på vei

er jo meningsløst. Ønsker

kvinnen tilrettelagt tjeneste, får

hun det etter en samtale med

divisjonsleder. Det kan være at

hun trekkes inn fra ren ordenstjeneste

til innetjeneste på

vakta. Alternativt er også en

plass på etterforskning mulig.

På den måten holder jeg kvinnene

i “produksjon” for meg lengst

mulig og unngår sykemeldinger.

Og trenger de ovale helger,

får de det. Hos oss bruker vi

betegnelsen “gentlemans agreement”.

Fleksibilitet fra arbeidsgiver

gir fleksibilitet hos våre

ansatte. Det gir en vinn-vinnvinn

situasjon. Den ansatte,

arbeidsgiver og samfunnet

tjener på dette.

– Hvordan tar resten av

styrken det når kvinner melder

seg gravide, og du kjører

vakanser i deres fravær for å

spare penger?

— Jeg kjører ikke med

vakanser – basta! (til nå, men

Østreng ser beordrede pålegg

komme) Har jeg fått 100 stillinger

til å gjøre jobben i vårt

distrikt – bruker jeg 100 stillinger.

Så fort jeg får et vikariat

ledig, lyser vi ut og besetter stillingen.

Får vi ledig prosentvise

stillinger, samler jeg opp til jeg


gen trives

får hele stillinger. Med 40 prosent

av bevæpningene i Oslo og

125.000 innbyggere i distriktet

kan jeg ikke gjøre forskjell på

gutter og jenter. Vår tjeneste er

så krevende at flest mulig av

våre patruljer må være i gang,

sier Østreng.

Ann-Toril Olsen skyter inn: -

Mitt inntrykk er at styrken opplever

gravide som positivt. Ofte

blir det slik at gravide tar mer

av innetjenesten, og det er

populært for de som gjerne vil

ut og jobbe.

Full pupp!

— I fjor var vi tre dager på

Heistadmoen for å drive operativ

trening med bilkjøring,

skyting, hinderløype og arrestasjonsteknikk.

Selv om jeg var

hjemme i omsorgspermisjon

ble jeg kontaktet og invitert

med. Det hele var lagt til rette

slik at vi kunne ta med barna.

Mødrene hjalp hverandre med å

passe barna når moren var i

aktivitet. Det morsomme var at

fire av fem ute i permisjon ble

med. Hun som ikke ble med

måtte være hjemme på grunn

av sykt barn. Du skulle ha sett

hakesleppet til de på befalsmessa

da de så politiet komme inn

med smårollingene på armen.

Lunchbord for de store, pupp til

de små, sier politibetjent og

mor, Tone Ribe. Hun var prosjektleder

for opplegget

“trening for operative kvinner”.

— For meg handler det om å

sørge for at kvinnene under

permisjon får tilført kompetanse

som gjør at de føler trygghet

når de skal vende tilbake til

operativt arbeid. Garantert vil

kvinnene raskt bli borte fra den

operative tjenesten hvis de føler

seg utrygge i rollen som politi.

FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT

VEKKER REAKSJONER: Politioverbetjent Tom

Østreng på operativt avsnitt på Stovner politistasjon

med Ella (6 mnd.) på armene skaper

vinn-vinn-vinn situasjoner for nybakt mor og

politibetjent Ann-Toril Olsen (t.v.). Politibetjent

og mor, Tone Ribe var prosjektleder for opplegget

“trening for operative kvinner”.

Vi lykkes hvis de kommer tilbake

til den operative stillingen

de hadde permisjon ifra. Av de

25 kvinnene jeg har på ordensavsnittet,

er det bare to som har

slutta på tre år! De er nå på

etterforskningsavsnittet, men

fremdeles på Stovner. Vi jobber

nå med en strategisk plan som

skal sørge for å utvikle kvinnelige

ledere om noen år, sier

Østreng

— Og det mener du at du skal

klare?

— Ved Stovner når vi de

målene vi setter oss, parerer

Østreng og Ribe, og nevner

planmessig arbeid mot kamphunder,

tagging, familievold

og ran. Nå setter vi oss inndragning

som mål, og skal ta inn de

dyre BMW’ene og mercedesene

som de kriminelle bruker som

reklameplakater for at kriminalitet

lønner seg. Klart vi klarer å

få flere kvinnelige ledere også,

sier Østreng uten å blunke.

Du mister ikke plassen

UEH (Utrykningsenheten) leder

Robert Thorsen har sluttet seg

til samtalen.

— Hos oss har vi en kvinne

med i UEH – og det er en selvfølge

at om hun skulle gå ut i

omsorgspermisjon i forbindelse

med fødsel, vil hun selvsagt ikke

miste sin plass i styrken. Og det

er ikke snakk om å bruke henne

i kun bakre rekker. Når det

smeller, er hun like gjerne den

som først ruller inn i situasjonen

som noen av gutta. Blikket

fra Thorsen viker ikke – slik er

det!

Hoderystende er reaksjonen

fra Tone Ribe og de andre rundt

bordet når artikkelen fra forrige

Politiforum diskuteres.

FOTO: NINA TRANØ LETH-OLSEN

— Vi ønsker å vise at det går

fint å tilpasse polititjenesten

med familieforøkelse, sier hun.

— Ann-Toril Olsen, gruet du

for å fortelle sjefen at du var

gravid?

Hun tenker seg litt om, og

svarer:

— Ja litt. Jeg var i en ny

situasjon, alt ble plutselig

annerledes. Divisjonslederen

var den første jeg fortalte det til.

Hans reaksjon var: Gratulerer,

er du i fin form? Si ifra om du

trenger omlagt tjeneste eller fri.

Deretter gikk jeg til Tom –

politioverbetjenten. Han åpnet

med et “gratulerer", deretter

lukket han døra, og vi hadde en

lang prat.

Mens jeg var gravid gjorde

jeg unna seks måneders obligatorisk

hospiteringsperiode ved

etterforskningsavsnittet. I tillegg

til at jeg fikk øket min kompetanse,

vil jeg etter endt

omsorgspermisjon nå kunne

gå rett tilbake til jobben ved

Ordensavsnittet uten avbrekk

på etterforskning. Under hospiteringen

fikk jeg tjeneste som

passet meg, og jeg var sykemeldt

i bare 50 prosent stilling

de siste fem ukene av svangerskapet.

Og det var jo ingen

grunn til å grue seg. Tom forklarte

hvordan arbeidsplassen

kom til å gjøre det når jeg gikk

ut i permisjon, og jeg skjønte at

det ikke ville bli noen merbelastning

på mine kolleger.

Det var en lettelse for meg, sier

den nybakte moren med et

kjærlig blikk på Ella, som trygt

forvart rusker stasjonssjefen

i håret.

redaktor@politiforum.no

FEBRUAR 2| 2004 t POLITIFORUM t 15


portrett

Det er mye moro og humør med den nye UP

sjefen. Fremdeles går det gjetord om den

gangen han kokte finnebiff for en gruppe

ledere i Telemark politidistrikt.

tekst og foto: ole martin mortvedt

I fjor bestemte Justisdepartementet at UP

skulle bestå og at UP staben skulle flytte fra

Alnabru i Oslo til politiets nye leir i Stavern.

Til stor protest fra mange av de ansatte.

Deretter ble Odd Reidar Humlegård ansatt.

— Rett mann på rett plass, sier hans tidligere

sjef politimester Sønsterbø i Telemark

PD, og fortsetter:

— Humlegård har oppmerksomheten dit

han skal, nemlig å få en best mulig tjeneste

for publikum. Han er kunnskapsrik, målrettet

og en svært dyktig medarbeider.

— Og det var alt?

— Vel – han er ram til å prate, kommer det

kort fra Sønsterbø.

Det tok ikke lang tid før den nyansatte UP

sjefen var synlig i landets aviser, radio og

fjernsyn. Ulikt mange politiledere ser det ut

til at Humlegård har et bevisst forhold til

media – han er tilgjengelig, og han har et budskap.

— Ja, det har vært litt mye nå i det siste,

innrømmer Humlegård. Men Politiforum

trenger seg gjennom all mediepågang under

henvisning til en avtale gjort allerede i

august i fjor. Avtale er en avtale, det kan du

være trygg på med UP sjefen.

— Vi i UP beveger oss gjerne i et litt annet

marked enn det øvrige politiet. 97-98 prosent

av det publikum vi møter er ikke profesjonelle

brukere av politiet. Vi er i hovedsak

i kontakt med vanlige borgere som alle opptrer

på vår arena – i trafikken. Jeg vil si det

er et kunststykke å overlevere et forelegg

hvor sjåføren svarer med et «takk». Vi har et

godt omdømme, og vi er ønsket av bilistene i

vår jobb ute. Mange føler på utryggheten

uansvarlige sjåfører sprer. Ikke sjelden får

våre mannskaper tommelen opp fra forbipasserende

etter at et råskinn er stanset.

Dette skal vi ta vare på, sier en engasjert

UP-sjef.

16 t POLITIFORUM t FEBRUAR 2| 2004

I politikretser er det vel kjent at flere politisjefene

rundt om i landet gjerne hadde sett

at UP`s ressurser hva gjelder penger og

mannskap hadde blitt fordelt på politidistriktene.

Når Politiforum spør om hvorfor samfunnet

skal satse på UP, kobler Humlegård

inn turboen. – Årlig er det nesten 300 trafikkdrepte.

Over 40.000 personer får hvert

år behandling for skader påført i trafikken.

Transportøkonomisk institutt har beregnet

de samfunnmessige kostnadene til omtrent

25 milliarder kroner. Og likevel spør enkelte

om hvorfor vi skal være på veien, spør

Humlegård retorisk. -Jeg synes det er viktigere

å bruke ressurser på å hindre trafikkulykker

enn at tjenestemenn sitter og henlegger

tyveri av mobiltelefoner, skyter

Humlegård tilbake.

UP SKIFTER

— Vi skal i utgangspunktet drive trafikktjeneste,

men mitt budskap til politikolleger

er at vi også er et fleksibelt bistandsorgan

for politiet i situasjoner hvor det er behov

for vår hjelp. Husk at våre mannskaper

består av erfarne tjenestemenn med en vid

og variert bakgrunn med kompetanse som er

god å ha. Jeg er sikker på at hvis politidistriktene

hadde fått overført våre ressurser,

hadde trafikktjenesten blitt kraftig nedprioritert.

For den vanlige mann og kvinne er risikoen

for å bli skadet i trafikken mye større

enn å bli skadet av voldskriminelle. All forskning

og kunnskap dokumenterer uten tvil at

det beste virkemiddelet for å få bort uønsket

trafikkadferd er risikoen for å bli oppdaget.

Politiet skal sikre liv og helse, også i trafikken.

Og dessuten – den debatten er lagt død

med Kleverudutvalgets innstilling og

Justisdepartementets beslutning i fjor. UP

skal bestå.

Møter motvilje

De fleste av UPs operative mannskaper har

midlertidig tjeneste i trafikken mens de for

en periode er avgitt fra eget politidistrikt.

Ordninger er slik organisert at politidistriktene

har plikt til å avgi mannskaper. Det er

kjent at enkelte politidistrikt har en negativ

innstilling til denne avgivelsen.

— Jeg vet det er politidistrikt som har

avgitt mannskap for en periode i UP hvor de

viste at vedkommende kom til å være sykemeldt

mesteparten av perioden. Det resulterte

i at vi mistet bemanningen på en bil

samtidig med at det var politidistriktet som

fikk lønnsmidlene refundert av Trygdekontoret.

Andre har blitt beordret til oss

fordi at de likevel var så mye borte på grunn

av sentrale verv, sier Humlegård oppgitt.

Dette vil han nå ha slutt på, og han forteller

Politiforum at han vil ta initiativ til at UP selv

kan velge blant de som søker seg ut i trafikktjenesten.

Vi tilbyr en interessant tjeneste

med stor grad av innflytelse på arbeidshverdagen.

Humlegård er overbevist om at UP

tjeneste er et godt avbrekk i en ellers rutinemessig

tjeneste, og oppfordrer spesielt

kvinner til å søke.

— Alle har godt av arbeidsmessig variasjon.

Det gir både økt kompetanse og økt

trivsel, sier Humlegård. Selv kan han gjerne


GIR

stå som eksponent for akkurat dette. Han

har fylt på med et juridikum og en Master of

Management fra Handelshøgskolen BI. Før

han tiltrådte som UP sjef var han sjefskonsulent

i Det norske Veritas Consulting, og

har tidligere vært assisterende sysselmann

på Svalbard, stedfortreder for politimesteren

i Telemark og leder for retts- og påtaleenheten.

Humlegård har også jobbet som

polititjenestemann og politijurist ved

Telemark og Oslo politidistrikt.

Mester med mat

Humlegård blir i Telemark fortsatt husket for

den gangen han kokte opp en solid gryte

finnebiff under et ledermøte på Jomfruland.

– Vi var opptatt av at ledermøtet ikke

skulle bli for dyrt, og vi fikk ordnet med overnatting

til 70 kroner pr deltager og gratis

transport ut. Det var ikke matservering på

stedet, så jeg tok jobben med å lage finnebiff

til hele gjengen. Administrasjonssjefen og

jeg kjørte inn til landhandleren og provianterte.

Du får ikke bedre lagbygging enn å gjøre

slike ting sammen, det er ikke nødvendig å

velge dyre «teambuilding happenings» for å

«Jeg vil si det er et kunst-

stykke å overlevere et

forelegg hvor sjåføren

svarer med et ‘takk’»

bli bedre kjent. Rammen rundt matlaging er

som skapt for å bli bedre kjent. Matlaging er

vel den eneste hobbyen jeg får tid til nå, sier

Humlegård ettertenksomt. Men for en

hobby! En hobby som er lett å kombinere med

familiens liv, og som gjør at vi kan samles

rundt et hyggelig bord. Det er viktig for oss,

sier et matglad Humlegård.

Nytt UP i støpeskjeen

Når UP flytter staben til Stavern leir, er det

bare to-tre av de ansatte som blir med på

flyttelasset. Resten velger å takke ja til

andre tilbud innen politiet i Oslo.

— Forståelig, sier Humlegård. De fleste

har et nettverk av familie og venner som det

er vanskelig å flytte fra. Det betyr imidlertid

at Humlegård ganske så snart skal bygge opp

en helt ny stab. Og noen endringer blir det

nok.

— I dag er har vi litt for spinkel kapasitet

på strategisk nivå i forhold til analyser og

utredningskompetanse rettet mot samarbeidspartnere

på overordnet nivå, det håper

jeg vi kan få rettet opp. I Stavern skal vi derfor

bygge en helt ny stab i en ny organisasjon

i en ny struktur for fremtiden, konkluderer

Humlegård.

Samtidig bedyrer han viktigheten av å

ivareta de som har arbeidet i UP i mange år.

Budskapet til de som nå slutter er: Husk at

en omstilling gir mulighet til å få annet

interessant arbeid.

— Vi skal se tilbake på denne prosessen

med stolthet og verdighet. Dee som slutter

hos oss skal føle at de får en god og

rettferdig behandling.

redaktor@politiforum.no

FEBRUAR 2| 2004 t POLITIFORUM t 17


Fløyelst

I år får EU nye naboer i øst. Med euro-

penger og tysk trening har EU utstyrt,

militarisert og profesjonalisert det

gamle jernteppets grensevoktere til å

holde mafia, vodka og ulovlige immi-

granter vekk. Politiforum besøker den

polsk-ukrainske grense.

av henrik pryser libell

Nattsynkikkerter som ser lenger

enn halvannen mil, avanserte

skytevåpen med lasersikte, firehjulsdrevne

biler, høye, nye

vakttårn, helikoptre, politihester,

sensitive lytteapparater og

annet høyteknologisk overvåkningsutstyr

er blant innsatsen

som EU setter inn langs grensevaktene

i de syv nye landene

som gir EU nye grenser i øst:

Polen, Slovakia, de baltiske statene,

Slovenia og Ungarn. Flere

hundretalls millioner euro er de

siste årene investert i de 2 068

kilometrene med ny EU-grense.

Ukraina, mafia og narko

Ukraina er den største nye naboen.

Denne relativt fattige ekssovjetrepublikk

med areal på

størrelse med Frankrike og med

tallrike 48 millioner i befolkning,

deler snart grense med EU

langs både Polen og Slovakia.

Utfordringene for de nye grensepostene

blir avveiningen

mellom åpen fri nabolandshandel

og kampen mot organisert

menneskesmugling, vodka-,

sigarett- og narkotikatransitt og

mafia. Det er en tøff jobb for de

nye grensevaktene, og mange

18 t POLITIFORUM t FEBRUAR 2| 2004

politikere innen EU er naturligvis

redd for at Sentral-Europa

skulle bli EU/EØS-områdets

myke buk for ulovlig immigrasjon.

— Prisen for å frakte et menneske

inn i Polen er i snitt

10.000 dollar på svartebørsen,

sier Jarloslaw Zukowicz, sjef for

den polske grensevakten.

Helt fra Asia

Immigrantene som vil til EU

kommer ifølge Zukowicz så

langveis fra som Kina, Hong

Kong og Afghanistan på jakt

etter et liv i Vesten, men ender

ofte i flyktningeleir eller i et desperat

liv utenfor “vestens dører”.

Det er Ukrainas plassering

mellom øst og vest som gjør landet

så utsatt for transit, både av

ulovlige immigranter og ulovlige

rusmidler.

OSCE bekrefter for eksempel

at heroin fra Afghanistan og

Pakistan følger smuglerruter

gjennom Ukraina, der overvåkingsmulighetene

er langt dårligere

enn i Sentral-Europa, og

politivesenet svært dårlig utrustet

og lite bemidlet.

Politiforum ble tatt med i felten

der den polske østgrensen

LYTTEPOSTER: – Vi ser og hører en rev på tre mils avstand. Den

er slett ikke uegenet for revejakt, ler den slovakiske obersten.

møter Ukraina. Det er et nakent

ingenmannsland, dekket av

sand og folketomme skoger. Her

er ingen veier eller bebodde hus,

bare stier som er kjørt opp av

militærjeeper gjennom tiår av

kald krigs stålwire og de eneste

fargene i det monotone, grålige

og jordfargede landskapet med

endeløse ståltrådgjerder er fargede

påler som markerer grenseovergangen.

Slovakiske rever

Stolt vil vaktene demonstrere

minivanen med “nightvision”,

som er kjørt med oss til grenseovergangen,

for journalistene.

Bilen minner om en primitiv

ubåt på hjul, med kikkert som

reiser seg mot månehimmelen.

Inne, bak spaker og tastatur og

store skjermer får vi demonstrert

effektiv overvåkning. I

mils omkrets kan ingenting røre

seg uten å bli sett, registrert og

til sist plukket opp av den polske

grensevakten. Vaktene viser

frem et klipp fra forrige julaften

der to immigranter forsøker å ta

seg fra ukrainsk side til polsk i ly

av høytiden.

Likedan er det på grensen

mellom Ukraina og Slovakia.

Slovakia har alltid vært den svakeste

kjeden fra Ukraina, der det

var lettest å slippe inn. Før grensen

ble forsterket midt på 90tallet

brukte profesjonelle menneskesmuglerne

alt fra buss til

baggasjerom og paraglider for å

la sine klieneter krysse den slovakiske

grensen.

Ved grensepasseringspunktet

Cierna na Tison i Slovakia, viser

en oberst oss rundt, og forteller

hvordan stasjonen foruten nattkikkerter

er utstyrt med seismiske

registreringapparater som

avdekker selv de letteste fottrinn.

– Vi ser og hører en rev på tre

mils avstand. Den er slett ikke

uegenet for revejakt, ler den slovakiske

obersten.

FOTO: HENRIK PRYSER LIBELL


europa

eppet

EU OUTSOURCER FLYKTNINGENE

av henrik pryser libell

Det bankes på EU's porter østfra. Ukraina

med 48 millioner innbyggere er en

stor”eksportør” av arbeidskraft til

Vesten. Ifølge anslag er det rundt 8 millioner

ukrainere som permanent bor og

arbeider i USA og Vest-Europa.

Ukraina er også transittland for immigranter

som kommer enda lenger østfra.

Uoffisielle tall anslår at det kan

dreie seg om opptil en halv million

immigranter i transitt over

Ikke verneplikt

Grensevernet i Polen gikk ifjor

over fra å være basert på vernepliktige

til fast ansatte. En karriere

går gjerne videre i politivesenet

eller militæret, men grensevaktene

er formelt sett sin egen

enhet, uten direkte tilknytning

til politiet. De ansatte utdannes

og etterutdannes både i Polen,

men også i stor grad i Tyskland.

Tyskland er det land i det nåværende

EU som har lengst erfaring

med østgrenser, helt fra den

vest-tyske skillelinjen med DDR

og siden mellom Tyskland og

Polen. I Polen alene har EU

investert over 50 millioner de

siste årene, og hvert år de neste

fem årene skal 1 325 nye polske

vakter ut i tjeneste. Styrken skal

ialt vokse med 50 prosent, fra

tidligere 13.000 til 18.000 mann.

Ikke frie grenser

Reformer kommer daglig for

grensevaktene, som trapper opp

mot det polske EU-medlemskapet

1. mai 2004. Grensen skal

Ukraina. Den polske grensevakten fanget

500 ulovlige grensekryssere ifjor.

EU har på mange måter ”outsourcet”

oppbevaringen av flyktninger som strømmer

til EUs porter. Dette skjer gjennom

“Readmission agreements” som EUs grensestater

slutter bilateralt med sine naboland.

Særlig Tyskland og Østerrike har

mange slike avtaler, som i enkelhet går ut

på at flyktningene kan leveres tilbake til

det landet de forsøkte å krysse grensen

fra. Nå som Polen og Slovakia blir EU-

være ”vennlig, men stram” er

budet fra Brüssel. Handelen og

naboskapet skal ikke rammes,

men kriminaliteten stoppes. Det

nye EU blir imidlertid ikke grenseløst

fra første stund. De nye

landene er ikke automatisk medlemmer

i Schengen, og mange

av de nåværende EU/Schengenlandene

har ikke fritt åpnet sine

grenser.

Ukrainaekspert Pavel Wolowski

ved Centre for Eastern Studies i

Warzawa har et historisk blikk

på utviklingen. Han ser ikke det

nye “fløyelsteppet” mellom

Polen og Ukraina som noe nytt

fenomen.

– I motsetning til hva folk

tror var den polsk-ukrainske

grense faktisk like lukket under

Sovjetunionen og den kalde krigen

som den nå blir. Det var lettere

å reise til Vesten fra Polen

enn til Sovjetunionen, forteller

han. - For å dra til Vesten trengtes

invitasjon, men for å dra til

Sovjet trengtes partibok.

medlemmer har de fått slike avtaler med

Ukraina, men Russland nekter å underskrive.

Polen og Slovakia er likevel en måte for

de andre EU-landene å ”outsource” ansvaret

for asyslsøkere, fordi Dublin-konvensjonen

om asylsøkere slår fast at første

EU-land tar hånd om asyslsøkeren.

FEBRUAR 2| 2004 t POLITIFORUM t 19


europa

I grenseland

for korrupsjon

Korrupsjon blant

grensevakter blir

konsekvent avvist

på offisielt hold,

men øyenvitner ser

penger bytte eiere,

også noen av dem i

uniform.

Kilder Politiforum har snakket

med på begge sider av den

polsk-ukrainske grensen, og

som rutinemessig krysser grensen

ved Premyzl syd i Polen og

Lviv vest i Ukraina, kan berette

om penger som skifter eiere

under bordet. Det foregår

nemlig en livlig grensehandel

mellom det østlige Polen og

regionen i det vestlige Ukraina,

som før første verdenskrig tilhørte

Polen.

Tepper og vodka

En side av handelen er lovlig

handel med håndverk og landbruksvarer,

en annen er uoffisiell,

og inkluderer store mengder

vodka og sigaretter. Selv salg av

en eneste liter vodka er store

inntekter for en fattig familie,

siden vodka selges for det tidobbelte

i Polen i forhold til i

Ukraina.

“En tynn kvinne blir gravid

når hun kommer til grensen”

vitser ukrainerne, og sikter til at

folk gjemmer vodkaen der de

kan, f eks i plastposer som de

har under magen og under

baken. De ruller også sigaretter

20 t POLITIFORUM t FEBRUAR 2| 2004

FOTO: HENRIK PRYSER LIBELL

BENEKTER BESTIKKELSER: Offiserene ved den ukrainske grensevakten avviser anklagene:

— Vi tar ingen bestikkelser, hevder de.

fast på armen, lårene eller

under lua på barn.

— Vaktene vet at alle ukrainere

må ha med 200 dollar for 4

dagers opphold i Polen, og det

utnytter de, forteller erfarne

grensependlere, som opplever

at grenseovergangen noen

ganger kan ta syv til ti timer i

ventetid på grunn av kontrollene.

— Det går raskest når kontrollen

er strengest, fordi

“maur” (smuglere, red.) vet når

de strenge vaktene er på vakt og

holder seg unna, sier en student

som pendler mellom familien i

Polen og billig legeutdanning

i Ukraina.

Massiv korrupsjon i øst

Offiserene ved den polske grensevetakten

avviser anklagene:

— Vi tar ingen bestikkelser,

hevder de. Anklagene om polsk

grensekorrupsjon blir da også

mindre og mindre for hvert år

de nærmer seg EU, men de er

mikroskopiske i forhold til

anklagene mot tollere og grensevakter

i det lutfattige Ukraina.

Også her avvises korrupsjonen

på offisielt hold.

— Alle politifolk og tollere

har de samme type problemer

over hele verden, sier Nathalia

Ovdiyenko, som er en av direktørene

i det ukrainske tollvesen.

Hun er tydeligvis høyt i tollhierarkiet

på 18 000 tollere i

Ukraina, for hun kan innrede

kontoret sitt med personlige

effekter som kompakt-stereoanlegg

og blomsterpotter med

bregner, kosakkdukker og kjøleskap,

og ikke bare militære

ordener og saksmapper og et

ukrainsk flagg, som hennes

underordnede gjør.


Våren 2003 ansatte

Asker og Bærum

politidistrikt en

rådgiver for feltet

strategisk analyse.

Men prosessen

startet lenge før

ansettelse, og

produktet av denne

var synlig...

av heidi sletten

Politimesteren i Asker og

Bærum bestemte seg for å se på

omfanget av den skjulte organiserte

kriminaliteten i politidistriktet.

Ett av flere forslag var å

ansette en analytiker. Det skulle

bidra med strategiske og operative

analyser som ville bedre

kriminalitetsbekjempelsen i

distriktet.

Etter at innstillingen var klar

lyktes det å få strategisk tekning

i forhold til kriminalitetsbekjempelse

inn i virksomhets

planen for 2003 – noe som viste

seg å være utslagsgivende.

Sosiolog Pål Meland ble ansatt.

Samme høst forelå den første

trendrapporten for Asker og

Bærum – en strategisk analyse

av kriminalitetsbildet i politidistriktets

kommuner.

En trendrapport er i korte

trekk analyser relatert til forhold

og trender innenfor

utvalgte områder – det være det

seg organisert kriminalitet, narkotika,

familievold, utelivsbransjen,

ungdomskriminalitet – og

mye mer. Dette knyttes igjen

opp mot statistikker og analyser

omkring forventet befolkningstetthet,

utbyggingsplaner,

trafikkbildet m.m. Alle kategorier

som er representert i rapporten

kan igjen deles opp i enda

mindre forgreninger slik at man

i detalj kan gå inn i dybden på

den enkelte kategorien.

I samtale med sjef for kriminalavdelingen

Einar Aas er det

lett å merke entusiasmen om

emnet. Aas innrømmer at ved

oppstart og ved ansettelse var

utgangspunktet at dette skulle

være et prosjekt. I dag er han

helt overbevist om at dette er

kommet for å bli. Slike vitenskapelige

analyser er definitivt et

redskap å navigere etter – både

politioperativt og forebyggende

som et styringsverktøy for

ledelsen.

Aas er óg overbevist om at

det er nyttig at man ved Asker

og Bærum valgte å ansette en

“tilskuer utenifra” som kunne

se etaten med friske øyne, og

uten erfaring fra politiet. I noen

andre politidistrikt har man

valgt å bruke en politiutdannet

i denne nyopprettede stillingskategorien,

også disse er organisert

under kriminalavdeling/

etterretning. Men; i noen grad

blir dette arbeidet kanskje kun

en tilleggsoppgave til de rent

politifaglige oppgavene man til

enhver tid har. Det sier seg selv

at dersom man ikke innehar

den rette spisskompetansen, og

har andre gjøremål i tillegg, vil

analyser i så stor skala være nær

en umulighet.

Rådgiver Pål Meland ser nytten

av dette arbeidet i etaten, og

viser et tydelig engasjement om

emnet. I tillegg til trendrapporten

for 2003, har han i samarbeid

med familievolds-koordinatoren

presentert en rapport

om “Vold i nære relasjoner”. Her

synliggjøres hvilke relasjoner

som faktisk ligger bak, hvem

som er offer, hvem som er utøver

og forholdene rundt voldsog

trusselhandlingene.

— Med strategisk analyse har

vi et ekte styringsverktøy som

kan veilede oss helt konkret om

hvor problemene er, hva de er –

og dermed planlegge ressursbehovet

tilsvarende, sier Meland.

Som sivilt ansatt måtte vi

spørre hvordan han hadde funnet

seg til rette i politiet.

— Det har gått riktig så greit,

var svaret. Han innrømmer

likevel at han i begynnelsen nok

var litt forsiktig i forhold til

dette med hierarkiet i politiet –

noe som for ham var en helt ny

verden. Med hans bakgrunn fra

universitet, hvor så godt som

alle var på samme “plattform” –

og ingen ønsket å være tilsynelatende

overordnet – er politietaten

annerledes i så måte. Til

tross for åpne dører, og høyde

prosjekt

Vitenskapelig, strategisk

etterretning – et hjelpemiddel

å navigere etter for politiet?

PROSJEKTGRUPPE: Strategisk etterretning – Søndre Buskerud PD tar i bruk nytt verktøy. Fra venstre

politirådgiver Pål Meland, kriminalsjef Einar Aas og politioverbetjent Jan Rygg, som var

prosjektleder.

for nytenkning, er det fortsatt

en ordrelinje, uten at den på

noen måte har skapt et

problem.

Noen av områdene Meland

skal analysere for politidistriktet

i tiden fremover er innvandrere

og kriminalitet, ungdom/

rus og kriminalitet, samt analyse

opp mot det problemorienterte

politiarbeidet (POP) som nå initieres

på de enkelte politistasjonene.

Jeg er i alle fall overbevist om

at dette er veien å gå for etaten,

og støtter meg til sjef for kriminalavdelingen

Aas’ sin ligning

om at dette er et meget nyttig

navigasjons redskap. At det finnes

nok et felt hvor sivile kan

markere seg innenfor etaten,

kan ikke være annet enn udelt

positivt. Det viser at politiet er

åpne for nytenkning – og ikke

minst en erkjennelse om politiutdannet

personell kan det aller

meste, men går heller ikke av

veien for å hente inn eksperthjelp

til det beste for etaten!

Personlig hadde jeg vel heller

aldri trodd at jeg skulle bli så

engasjert i statistikker, søyler og

oppdelig av “kakestykker” – men

ser allerede nå frem til

Trendrapport 2004... Den kommer

i september!

FEBRUAR 2| 2004 t POLITIFORUM t 21

FOTO: OLA BREKKEN


ettsak

Oslo Politiforening

seiret i retten

Oslo Politiforening

har lenge ment at

det er midlertidige

ansettelser ved

Oslo politidistrikt

som ikke er lovlige

i henhold til

Tjenestemannsloven.

Nå har de

tatt første stikk

i en kommende

rettssak.

av ole m. mortvedt

I en nylig avsagt kjennelse

fra Oslo byfogdembete

fremkommer

det at Oslo politidistrikt

tapte kravet om

at en sivilt ansatt førstesekretær

skulle fratre

stillingen. I tillegg

må arbeidsgiver betale

72.000 kroner for

å dekke partenes

advokatutgifter.

Elisabeth Engelhart

mente hun hadde krav

på fast ansettelse all

den tid hun hadde hatt

midlertidig stilling ved

Oslo PD i mer enn tre

år, og at arbeidsoppgavene

hun hadde hatt

ikke var av midlertidig karakter.

Oslo PD mente derimot at de

ikke lenger hadde arbeid til

henne

Oslo PD ønsket derfor å

bringe arbeidsforholdet til øyeblikkelig

opphør, men Engelhart

ønsket å reise sak med tanke på

å få belyst hennes rettmessige

krav til å få omgjort den midlertidige

stillingen til fast. Politiet

som arbeidsgiver bad henne

rydde kontoret og sperret

adgangskortet hennes.

Sak for Oslo Politiforening

Som medlem av Oslo

Politiforening tok hun kontakt

med lagets leder Arne Jørgen

Olafsen. Med juridisk hjelp

22 t POLITIFORUM t FEBRUAR 2| 2004

TOK FØRSTE STIKK: Ved hjelp av OPF fikk førstesekretær Elisabeth Engelhart

fremmet sin sak for Oslo byfogdembete. Retten gav henne lov til å fortsette i jobben

inntil det foreligger en rettskraftig dom på om hennes midlertidige jobb skal

gjøres fast eller ikke. Leder Arne Jørgen Olafsen er fornøyd.

begjærte Oslo Politiforening

midlertidig forføyning med

krav om å fortsette i stillingen

inntil det forelå en rettskraftig

avgjørelse. Uenigheten bestod

av spørsmålet om Engelhart var

ulovlig midlertidig ansatt ved

Oslo PD. Retten gav Oslo

Politiforening medhold, og påla

samtidig arbeidsgiver å dekke

partenes advokatutgifter.

I rettsmøtet kom det frem at

Oslo politiforening i et eget forhandlingsmøte

ble fortalt av

arbeidsgiver at de allerede

hadde utlysingsteksten klar for

den som skulle inn å gjøre tilnærmet

de samme oppgavene

som Engelhart, og at de i tillegg

hadde en klar formening om

hvem som skulle få jobben. Det

viste med all tydelighet at oppgavene

fremdeles var der. I fra

rettens forhandlinger heter det:

”Det har skjedd en oppbemanning

der, noe som gjør det vanskelig

å si at begrunnelsen for

engasjementet var økt volum

eller sesongtopp”.

Opptrer lite ordentlig

— Vi mener at vårt medlem

hele tiden har gjort alminnelige

oppgaver knyttet til politiets

kjerneområder som restansebehandling

og straffesaksbehandling.

Det har aldri vært noe prosjektarbeid

for vårt medlem

som arbeidsgiver i utgangspunktet

anførte. Jeg reagerer på

FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT

at arbeidsgiver sier en

ting i et forhandlingsmøte

og forandrer sitt

syn på et helt sentralt

punkt under rettsforhandlingene.

Jeg opplever

at Oslo PD opptrer

på en lite ordentlig

måte. Når man står der

som representant for

politiet har man et

høyere krav til ordentlighet

enn det mange

andre har, sier Arne

Jørgen Olafsen i en

kommentar til

Politiforum.

Mange nivå

Vi tok kontakt med

kontorleder Vegard

Rødås ved Stevnekontoret

på Påtaleseksjonen.

Han var

Engelharts nærmeste

sjef. — Jeg finner det

riktig at seksjonssjefen

uttaler seg i denne

saken, var hans korte

kommentar. Vi kunne

gått via avsnittssjefen,

men for å spare tid

hoppet vi bukk over

vedkommende, og gikk

rett til seksjonssjefen.

To trinn høyere en kon-

torlederen. — Jeg ønsker ikke å

kommentere saken fordi politimesteren

ennå ikke har tatt stilling

til om saken skal påkjæres,

svarte seksjonssjef Hanne

Kristin Rohde.

Advokat Anne Marie Due

i advokatfirmaet Arntzen de

Besche førte saken i retten. I en

kommentar til Politiforum presiserer

hun at dette er en midlertidig

seier i påvente av

hovedsaken. Hun viser til rettens

kjennelse som tydelig vektlegger

at det var større sannsynlighet

for at Engelhart var ulovlig

midlertidig ansatt enn at

hun ikke var det. – Ja, dette var

en liten seier, sier hun..

redaktor@politiforum.no


Minneord

Mandag 26. januar kom et

overraskende og trist budskap

fra Sarajevo. Vår danske

kollega Sven Frederiksen

hadde gått bort etter hjerteslag

mens han var på sin post,

bare 56 år gammel.

Sven var den mest erfarne og

markerte politileder på den

internasjonale scenen og

flere hundre norske politifolk

har tjenestegjort under hans

kloke og myndige ledelse i

forskjellige fredsoperasjoner

på Balkan.

Sven gikk gradene i det danske

politi og hadde også sentrale

verv i det danske politiforbundet.

I 1992 ble han

sendt til det tidligere

Jugoslavia som sjef for den

danske kontingenten, hvor

han ble sjef i Sektor nord for

FNs politistyrke i Kroatia.

Han kom tilbake i 1994, nå

som leder for hele FNs politistyrke

i det tidligere

Jugoslavia (UNPRO-

UTLYSING PF-STIPEND VÅREN 2004

Viser til PF’s rundskriv 52/2003 – PFs opplæringstiltak

m.v. i 2004. Som det fremgår

av dette rundskrivet tildeler PF stipend to

ganger årlig, med søknadsfrist 1. mars og

1. september. Det er satt av inntil kr.

100.000 til dette tiltaket i 2004.

Formålet med stipendordningen er å bidra

til tillitsvalgtes personlige kompetanseheving.

For PF vil dette bidra til å heve organisasjonens

totale kompetanse.

Stipendmidler prioriteres til følgende

områder:

■ Utdanning.

■ Reisestipend.

■ Studier ved andre fagforeninger.

■ Internasjonal tillitsvalgtrolle.

■ Studiesirkler utarbeidet av lokallagene.

FOR), en styrke

han ledet i

halvannet år.

Da han kom

tilbake til

Danmark fikk

han sin drøm

om å bli stasjonssjef

oppfylt ved

Glostrup politistasjon i

København.

Etter hvert som krisene på

Balkan vokste i omfang og

kompleksitet, fikk ikke Sven

være i fred i sitt kjære

Danmark, og han ble stadig

kalt til nye oppgaver. Den

Vesteuropeiske Union brukte

ham i Albania og da FN sto

foran sin største politioperasjon

noen gang i Kosovo sommeren

1999 ble det klart at

det bare var Sven som hadde

det format som skulle til for å

lede en slik operasjon. Jeg

vet at det var med blandede

følelser han takket ja til oppfordringen

fra Kofi Annans

kontor da han igjen forlot sin

Retningslinjer for tildeling av stipendmidler

er gitt av forbundsstyret:

1. Stipendiet søkes å tilfredsstille søkerens

behov for faglig og personlig utvikling

og mulighet for personlig nettverksbygging

faglig og sosialt i relasjon til

fagområdet/temaet.

2. Stipend skal primært tildeles

tillitsvalgte.

3. Stipendiene skal være med å synliggjøre/

symbolisere, for egne medlemmer og

våre omgivelser, at PF er en fremtidsrettet

organisasjon.

Det kreves skriftlig rapport etter

endt opphold/kurs/studium.

Søknad sendes direkte til

forbundskontoret innen 1. mars 2004.

familie og sine kolleger i

Danmark. Etter to år med full

innsats i Kosovo ble han etter

en periode hjemme pånytt

kalt til det tidligere

Jugoslavia, denne gang for å

lede FNs politistyrke i Bosnia

og Herzegovina. Da EU i 2003

skulle ta et historisk ansvar

for sin første politioperasjon i

Bosnia var det Sven som var

Javier Solanas første valg og

han ble denne organisasjonens

første operative sjef, en

posisjon han holdt da han så

brått og uventet ble revet

bort.

Siden CivPol ble en egen komponent

i fredsbevarende operasjoner

omkring 1990, er det

ingen politimann som på verdensbasis

har markert seg så

sterkt som Sven. Ingen andre

har tilnærmelsesvis bidratt

på det nivået og i det omfang

som han har gjort. På den

måten medvirket han til at

befolkningen i disse krigsherjede

områdene har fått opple-

ve spiren til et nytt og demokratisk

politi. Det er en virkelig

kjempe i internasjonalt

fredsarbeid som nå har gått

bort.

Sven var en ordentlig, skikkelig

og profesjonell politimann.

Han hadde den unike evnen å

kunne balansere politietikk

opp mot det som var politisk

nødvendig for å få en fredsprosess

fremover. Først og

fremst vil vi som hadde gleden

av å samarbeide med ham

huske hans kloke og myndige

lederskap kombinert med en

dyp omsorg for alle de tusener

av kolleger fra mer enn 50

land som han var satt til å

lede.

Våre tanker går til hans Annie

og hans barn og barnebarn.

Fred over Svens minne.

HALVOR A. HARTZ

Lensmann / tidligere leder

for FNs politienhet New York


Et fyrtårn i operativ

polititjenesten

Politiprisen

2003

Ute var det bik-

kjekaldt. Folk

skuttet seg mot

de 20 kuldegra-

dene som huserte

en januardag i

Kongsvinger. Men

inne på politihu-

set var det noe

som varmet…

av ole martin mortvedt

Rundt 40 kolleger var samlet

til en høytidlig overrekkelse

av Politiprisen 2003 for

Hedmark politidistrikt.

Politimester Svein Opsahl

leste begrunnelsen gitt av

belønningsutvalget:

“Prisvinneren fremstår som

omsorgsfull og selvoppofrende

overfor kollegaer i

akuttsituasjoner, og er en

særdeles god rollefigur i hverdagen,

med andre ord, en verdig

kandidat og en flott politimann

for etaten”

Det var nemlig politiførstebetjent

Tor Olaf

Gustavsens dag til å motta

24 t POLITIFORUM t FEBRUAR 2| 2004

oppmerksomhet – han som

vanligvis gir positiv oppmerksomhet

til kolleger og

mennesker han treffer på

jobb som operativ ordenspolitimann.

Superlativene var mange.

Det er faktisk sjelden å høre

politikolleger bruke så positivt

sterke ord om en kollega.

Det var tydelig at her var det

en politimann med egenskaper

utenfor det vanlige.

Du betyr mye

Politistasjonssjef Finn Fjellbu

hadde nominert Gustavsen

til prisen.

— Du betyr veldig mye for

oss, og du er bærer av holdninger

vi gjerne ser i våre rekker.

Merk deg at du er nominert

av dine egne, og du får

en pris av dine egne – dette er

sterkt og dette har du fortjent,

var politistasjonssjefens

melding til prisvinneren.

Av andre kolleger hørte vi

stikkord som:

Prototypen på en operativ

tjenestemann, sterk ute i operativ

tjeneste, tar ansvar, en

klippe å ha med seg, en

grunnfestet holdning, kjent

for omsorg for kolleger og

pårørende.

Politiprest Magnhild

Helberg gav Tor Olaf

Gustavsen æren for at hun

var i politiet.

– Hadde det ikke vært for

at du brøytet veg, hadde ikke

politiet hatt meg her. Du

representerer omsorg og

omtanke, og synliggjør viktigheten

av å ta vare på hverandre.

Tor, vi er stolte av deg,

avsluttet hun sin hilsen til

prisvinneren.

Stolt og glad

— Tor Olav Gustavsen, dette

er sterkt. Hva er din reaksjon

på at du vinner politiprisen?

— Først av alt er jeg veldig

stolt og glad. Jeg føler det

som en stor ære, og jeg

betrakter prisen som et viktig

signal fra min arbeidsgiver

om at min innsats blir verdsatt.

Du må få med at jeg er

veldig glad i kollegene mine.

Husk at vi ute i operativ polititjeneste

er eksponert for

beslutninger som i verste fall

kan koste kolleger og mennesker

livet hvis vi gjør en

feil. Ikke mange yrker tar den

belastningen, og det tror jeg

ligger tungt på mange av oss.

Men jeg har alltid trivdes

på jobb, og aldri gruet meg

for å møte opp på jobben.

Det går ikke hvis man hele

tiden skal henge seg opp i

negative ting som skjer, men

vi må heller glede oss over

positive sider ved vårt arbeid,

sa en tydelig rørt mann med

stort hjerte.

FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT

Ingen nasjonal

politipris

BEST I 2003:

Politiførstebetjent

Tor Olav Gustavsen

vant politiprisen i

Hedmark PD 2003.

– En politimann som

går utenpå det vi

vanligvis forventer,

slik en ordenspolitimann

skal være, sier

kolleger.

For 2002 ble det ikke delt ut

noen politipris gyldig for hele

landet. Årsaken var enkel –

det kom ikke inn ett forslag

fra politidistriktene.

Det ser nå ut til at

Politidirektoratet har tatt konsekvensen

av dette. For 2003 er det

nemlig ikke noen slik tildeling.

Det er synd at politiet ikke selv

evner å finne frem til sine helter slik

blant annet Hedmark politidistrikt

nå har gjort. Ofte er hverdagen og

politiets oppgaveløsning karakterisert

av å fordele skyld når noe går

galt.

Politiprisen skal tildeles den som

på en ekstraordinær måte gjør en

positiv innsats som politibetjent. Vi

vet at det rundt om i landet regelmessig

gjøres en innsats som kan

fortjener denne beskrivelsen. Det

er synd politiet selv ikke kjenner sin

besøkelsestid når det med en slik

pris var anledning til å ta ildsjeler

frem og gi dem de godordene de så

visst fortjener i et krevende og

ansvarsfylt yrke fylt av farer og

raske beslutninger.


Politiets uformelle samtale –

avhør med siktede og siktedes

rett til å forholde seg taus

Uformelle samtaler

som grunnlag for

“avhør” og egen-

rapporter. Hva sier

Høyesterett?

av advokat jens-ove hagen.

Det er et grunnliggende prinsipp

at den som er mistenkt for

en straffbar handling har rett til

å forholde seg taus og ikke bidra

til egen domfellelse. Dette gjelder

så vel overfor politiet som i

retten, jf. straffeprosesslovens §

232 og § 90. Påtaleinstruksens §

8-1 første ledd presiserer dessuten

at siktede før et avhør skal

gjøres kjent med denne retten,

samtidig som han også skal

informeres om hva saken gjelder.

Denne rettighet følger også

av FN-konvensjonen om sivile

og politiske rettigheter, samt

avgjørelser avsagt av Den europeiskemenneskerettighetsdomstol.

Streng håndheving

I en avgjørelse fra i fjor (Rt. 2003

s. 549) har Høyesterett understreket

at en streng håndheving

av disse rettigheter er grunnleggende

ved forfølgning av straffbare

handlinger både i Norge og

andre land. Saken gjaldt en tiltale

om narkotikaovertredelser.

Etter å ha spanet på siktede,

ransaket to polititjenestemenn

siktedes leilighet. Han ble da

spurt hvor han kom fra og om

han hadde vært i Bergen sentrum.

Etter å ha svart, ble han av

politiet fortalt at de mistenkte

ham for å lyve. En av tjenestemennene

ønsket at han skulle

fortelle det hele en gang til.

Siktede forklarte seg på ny, og

fikk da høre at hans historie virket

litt rar. Han fikk flere ganger

beskjed om å fortelle hvor han

hadde vært, og at han var mis-

ADVOKAT: Jens-Ove Hagen advarer mot et utvisket skille mellom

den uformalle samtalen og et avhør.

tenkt for å lyve. Ifølge egenrapporten

som tjenestemennene

skrev i etterhånd, skal den siktede

ha bedyret hele tiden å ha

snakket sant. Siktede var ikke

blitt gjort kjent med sin rett til å

nekte å forklare seg, samt at det

heller ikke ville bli utarbeidet en

rapport om samtalen.

I lagmannsretten protesterte

forsvareren mot at tjenestemennene

forklarte seg om samtalen.

Retten tok ikke protesten til

følge og den tiltalte ble dømt i

samsvar med tiltalen.

Den domfelte anket, og gjorde

gjeldende at polititjenestemennene

i strid med straffeprosesslovens

§ 232 og påtaleinstruksens

§ 8-1 hadde avhørt

ham uten å opplyse om hans

straffeprosessuelle rettigheter,

og om at det ville bli skrevet

rapport om innholdet i samtalen.

Samtaler og avhør

Høyesterett slo innledningsvis

fast at polititjenestemenn har

anledning til å føre samtaler

med siktede under en pågri-

pelse. Slike samtaler må imidlertid

ikke på noe tidspunkt gå

over i et avhør uten at den siktede

uoppfordret og tydelig gjøres

oppmerksom på sine rettigheter

etter straffeprosesslovens § 232

og påtaleinstruksens § 8-1, og

eventuelt § 8-4. Et slikt avhør

skal tas inn i en politiforklaring

som siktede får opplest og signerer

på, jf. påtaleinstruksens §

8-11.

Høyesterett uttalte at det på

grunn av samtalens karakter,

særlig konfrontasjonene, var

åpenbart at samtalen hadde gått

over i et avhør. Dette var heller

ikke bestridt. Spørsmålet var så

om det forhold at siktede ikke

var blitt gjort kjent med sine

rettigheter, var til hinder for at

tjenestemennene forklarte seg i

retten om samtalen.

Høyesterett oppsummerte

rettstilstanden slik:

"Utgangspunktet er at partene

kan føre alle bevis som

vedrører saken. Dersom beviset

er kommet til på ulovlig eller

kritikkverdig måte, kan imidlertid

retten nekte dette ført om

politijuss

FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT

beviset er lite til å stole, eller

hvor føring av beviset krenker

beskyttelsesverdige interesser

eller representerer en gjentakelse

eller fortsettelse av rettsbruddet."

Høyesterett påpekte videre

det grunnleggende prinsipp om

at den siktede har rett til å forholde

seg taus m.v., slik jeg har

beskrevet det innledningsvis.

På denne bakgrunn konstaterte

Høyesterett at lagmannsretten

skulle ha vurdert nærmere

om tjenestemennene

skulle tillates ført som vitner

for å fortelle om samtalens innhold.

I den forbindelse burde

lagmannsretten ha drøftet

spørsmålet om politiets fremgangsmåte

måtte anses å krenke

domfeltes grunnleggende rettigheter,

eller at den representerte

en gjentakelse av rettsbruddet.

Lagmannsretten skulle

ha inntatt sitt standpunkt i en

begrunnet beslutning i rettsboken.

At dette ikke var gjort, var

en åpenbar feil av lagmannsretten.

Det avgjørende ble da om

lagmannsrettens feil hadde virket

inn på avgjørelsen av skyldspørsmålet.

Høyesterett kom til

at forklaringene, sett i sammenheng

med det øvrige bevismaterialet,

åpenbart ikke hadde hatt

betydning for lagmannsrettens

avgjørelse av skyldspørsmålet.

Dommen ble derfor ikke opphevet.

For min egen del vil jeg legge

til at sentrale menneskerettighetsprinsipper

og grunnprinsipper

etter straffeprosessloven

er blitt tillagt mye oppmerksomhet

i Høyesterett de senere

år. Forklaringen er først og

fremst at Den europeiske menneskerettskonvensjon

og FNs

konvensjoner om sivile og politiske

rettigheter m.v., ble "innlemmet"

i norsk lovgivning i

1999. Det gjelder således å etterleve

reglene, slik at bevis ikke

går tapt.

FEBRUAR 2| 2004 t POLITIFORUM t 25


politidebatt

Kriminalstatistikk,

enkle tall uten

variabler?

2003 tegner til å bli et godt år

for Politidirektoratet og landets

politimestere. Kriminaliteten

viser en generell nedgang i et

flertall av politidistriktene.

”Gode tall” sier landets politimestere,

”statistikken viser at

politireformen har hatt en positiv

effekt”.

Men er det så enkelt?

Statistikk er en vitenskap. Noen

velger å kalle det tallmagi,

andre kaller det en omgåelse av

sannheten

Statistikken er avhengig av

faktorer som Input og Output.

Den forholder seg til kalde tall.

Ikke hvor mange patruljer politistasjon

x hadde til rådighet en

lørdagskveld for å slå ned på

ordensforstyrrelser, vold, piratdrosjer,

bruk, besittelse og så

videre. Interessant nok tar ikke

politimestrenes statistikk spesifikt

for seg hvilke saker som blir

initiert av politiet.

Det vil si de sakene hvor politiet

for eksempel pågriper en

gjerningsmann idet han knuser

en ølflaske i påsyn av patruljen.

Eller når han selger en brukerdose

amfetamin til en feststemt

16-åring.

Politimestrenes statistikk er

egentlig veldig enkel. Den tar

kun for seg det som blir registrert

i STRASAK via BL og det er

det! Bakenforliggende årsaker

og variabler er uinteressante i

denne sammenheng. De leverer

et statistisk produkt, som rent

empirisk ikke holder mål.

Norsk politi har vært inne i

et ”kriseår” med vanskelige budsjetter

og en dyptgripende

reform, hvor fokuset har vært

på andre områder enn det rent

politioperative.

Det hadde vært profesjonelt

av POD og politimestrene å konkretisere

at fallet i blant annet

brukersaker, ikke skyldes prioritering

av organisert kriminalitet.

Men det faktum at den

uniformerte delen av politiet

har måttet gjøre harde prioriteringer.

Det er ikke de

tunge spesialfunksjonene

som i hovedsak

må ta framstillinger

i retten, kjøre

26 t POLITIFORUM t FEBRUAR 2| 2004

fangetransporter, bevokte

ambassader og bistå med avgivelser

i de tunge sakene. Dette i

tillegg til å håndtere den stadig

økende oppdragsmengden som

tilfaller det såkalte ”synlige politiet”!

Det finnes ingen statistikk

som tar for seg konkret hvilke

anmeldelser som blir initiert av

politiet. Det er mangelfullt, men

trolig ganske behagelig for både

POD, politidistriktene og ikke

minst den politiske ledelsen.

Det er et faktum at en stor

ordensstyrke med gode etterretningsopplysninger

er som en

god støvsuger. Den tar det den

kommer over! Samt at anmeldelsen

de leverer ofte innebærer

en ren oppklaring, fordi de har

kommet over og ofte sett selve

hendelsesforløpet. Dette er

positivt for oppklaringsprosenten,

men negativt for den samlede

saksmengden.

Er det en bevisst prioritering

av politimestrene å tappe den

uniformerte styrken for tjenestemenn?

De må utføre flere

oppgaver og får mindre tid til å

”rote opp” egenproduserte

saker. Resultatet blir uansett en

mindre motivert uniformert

politistyrke, som bare driver

brannslukking! Dessuten medfører

færre tjenestemenn ute at

terskelen for å gripe inn overfor

straffbare forhold blir høyere.

Hensynet til egen sikkerhet

veier tungt.

Men hva med publikums

rolle i forhold til kriminalstatistikken?

Man ser en generell nedgang

i antall vinningsforbrytelser

og vold. Men er dette reelle

tall? Kan det være slik at

publikum er i ferd med å miste

mye av tilliten til politiet? Har

de gitt opp å anmelde straffbare

forhold, da de ser at oppklaringsprosenten

er meget lav og

at det gir liten uttelling rent

økonomisk i forhold til forsikringsselskapet.

Mørketallene er

sannsynligvis store og det er

ikke usannsynlig at publikum

har tapt noe tiltro til politiet.

Den vanlige mann er ikke like

interessert i organisert kriminalitet

som justisministeren. Han

er mest opptatt av at gjerningsmannen

som ranet hans 13 år

gamle sønn, blir pågrepet og

straffeforfulgt!

Politikerne leser også kriminalstatistikken.

Hva tenker de

når de ser at politiet har en stor

nedgang i antall straffesaker på

landsbasis? De vil trolig trekke

konklusjonen at politidistriktene

klarer seg med de midlene

de har til rådighet, basert på distriktenes

egen mangelfulle statistikk.

Rent subjektivt gjør POD

og politimestrene seg selv en

bjørnetjeneste med å presentere

et så dårlig statistisk materiale.

Det er lite trolig at vi vil bli tilført

mer ressurser før vi begynner

å legge visse variabler inn i

statistikken vår. Variabler som

viser hvilket arbeid vi selv legger

ned når vi initierer en straffesak!

Mindre politi ute betyr færre

saker og lavere oppklaringsprosent.

Men en reduksjon i antallet

straffesaker; god statistikk

eller hva?

Thomas Hebo

Politibetjent,

Rogaland Politidistrikt

Om struttemager

og sånt

Jeg leste artikkelen om gravide

kvinner i siste fagblad, og reagerte

sterkt på innholdet og

beskrivelsen av hvordan vi

møter og ivaretar våre kolleger i

den situasjonen. Eller snarere

opplevelsen av den totale mangelen

på dette. Jeg hadde faktisk

trodd at vi hadde kommet et

stykke lenger enn som så!

Det finnes lyspunkter, jeg

har i ca. to år vært leder for

operativ seksjon (gamle ordensavdelingen)

på Drammen politistasjon.

I løpet av denne perioden

har vi hatt fire gravide polititjenestekvinner.

Fra det tidspunkt

de har informert meg om

graviditeten har vi hatt en personlig

dialog og en individuell

tilrettelegging for den enkelte.

I praksis har vi skjermet dem

for å bli eksponert for ugunstige

situasjoner og oppdrag. De har

fått tjeneste inne, og vi har lagt

om nattsett til dagtid når det

har vært ønskelig. De har ikke

fått lov til å håndtere arrestanter

alene. Ved inspeksjon av

arresten har instruksen vært at

de ikke skal åpne døra alene.

Etterhvert, og etter enighet, har

de så blitt overført til E-seksjonen,

hvor de har hatt tilrettelagte

oppgaver på dagtid.

Grunnturnusen får de jo behol-

de, og taper ikke noe på det. Vi

har skjøta på med noe overtid

for å fylle opp etter dem på

vakta, men i det store og hele

dreier det seg om småpenger.

Som leder ser jeg det som

min fremste oppgave å sørge

for trygge og inkluderende forhold

for alle jeg har ansvar for.

Særlig gjelder det når unge

medarbeidere opplever det

store underet å få barn. Jeg velger

å se dette også i lys av at de

fleste skal ha en livslang karriere

i politiet, og at vi skal legge

alt tilrette for at særlig kvinner

blir værende i jobb. Med enkle

midler kan vi gjøre tiden som

gravid polititjenestekvinne til

en positiv periode, også i forhold

til jobbsituasjonen. Det vil

kanskje ikke være så enkelt å

finne løsninger på et lite tjenestested,

men vi er jo ansatt i distriktet!

Jeg er ikke fremmed for

å legge til rette for en ordning

hvor gravide på små enheter i

vårt distrikt kan få tilbud om

ordna forhold på stasjonen,

mens vi kanskje avgir, som en

hospitering, tilsvarende ressurs

til f. eks et lensmannskontor.

Alle muligheter er åpne, bare

man vil.

Dag Ebbestad

Politioverbetjent

Struttemage –

ikke et problem

alle steder

I forrige utgave av politiforum

leste jeg artikkelen om at struttemage

ofte var et problem for

politiet. Heldigvis så kjenner

jeg meg ikke igjen i denne

artikkelen.

1. juli 2001 fikk jeg som

nyutdannet jobb ved ordensavdelingen

ved Lillehammer politistasjon.

Etter å ha jobbet der i ca 8

mnd, så ble jeg gravid. Jeg

hadde ikke fast stilling. Jeg må

innrømme at jeg var veldig

spent på hva min overordnet

ville si da jeg skulle fortelle at

jeg var gravid. Jeg hadde jo kun

et vikariat, dessuten hadde jeg

bare jobbet der i 8 mnd.

Når jeg fortalte sjefen min

ved ordensavdelingen at jeg

skulle bli mamma, så ble han

kjempeglad og gratulerte meg

med en gang. Jeg ble litt over


REAKSJONER: Forsiden til Politiforum nr 1 2004 skaper debatt.

rasket over hans reaksjon, trodde

ikke han tok det sånn. Følte

jo selv at jeg nå ble et problem

for dem nå som jeg ikke kunne

være operativ lenger. I tillegg

skulle jeg jo være borte ett år for

å være sammen med barnet

mitt!

Jeg skjønte fort at dette så

ikke min overordnet på som et

problem. Han syns det var veldig

gledelig. Han spurte deretter

om hvor lenge jeg ville

jobbe ute som operativt personell,

og gjentok flere ganger at

det er JEG som bestemmer

dette. Jeg skulle ikke tenke på

avdelingens behov, men ta

hensyn til meg og min voksende

mage.

Jeg fikk også spørsmål hva

jeg kunne tenke meg å gjøre

når jeg ikke ble operativ lenger.

Jeg hadde et sterkt ønske om å

få jobbe på krimmen. Og selvsagt

skulle jeg få det! Jeg fikk

til og med bestemme min

arbeidstid selv.

På krimmen ble jeg veldig

godt mottatt. Følte hele tiden

at jeg var hjertelig velkommen

der og følte aldri at jeg var et

problem for dem.

Den dagen jeg gikk ut i permisjon,

var det kaffe, kaker og

gave fra krimmen som takk for

innsatsen. Da er det morsomt å

være kvinne i politiet.

Dagen etter at jeg hadde fått

Maria, så ringte sjefen min fra

ordensavdelingen og gratulerte

meg så masse med en jente.

Slikt varmer også!

Etter at jeg hadde hatt

svangerskapspermisjon ett år,

så var det på tide å begynne på

igjen. Jeg gledet meg til å

komme meg ut igjen og jobbe

sammen med mine kolleger.

Etter å ha jobbet ved ordensavdelingen

i ca 3 uker, måtte

jeg på nytt manne meg opp for

å gå til min overordnet for å

fortelle at jaggu var det en til

på tur.

Barn nr 2 var faktisk også

planlagt. Nå hadde jeg fast

jobb, og det var greit å få ungene

tette slik at de ganske kjapt

fikk glede av hverandre. Og heldige

som vi var, så ble jeg ganske

fort gravid igjen.

Når jeg så skulle fortelle det

denne gangen, så hadde vi fått

ny sjef ved ordensavdelingen

og ny stasjonssjef. Jeg må jo si

at jeg var spent på hvordan de

ville reagere når jeg nå på nytt

var gravid!

Jeg må også innrømme at

jeg kjøpte med en solskinnsbolle

til sjefen når jeg skulle

politidebatt

fortelle det. Jeg sa til han at

han burde spise bollen først,

for så å gjøre seg klar til en

liten overraskelse….

Når jeg fortalte det, så gratulerte

han meg og sa at dette var

jo en gledelig nyhet! Må si at

jeg ble paff denne gangen også!

Og spesielt nå som jeg nettopp

hadde vært hjemme i ett år.

Men nei da, dette var ikke

noe problem! Som sist så fikk

jeg selv bestemme hvor og

hvordan jeg ville jobbe utover i

svangerskapet.

Den første tiden av svangerskapet

ble jeg ganske dårlig. Jeg

klarte ikke å jobbe. Dette syns

jeg var et fryktelig nederlag da

jeg nettopp hadde vært så

lenge borte. Jeg ville jo så gjerne

fungere i jobben min. Men

jeg måtte sykmelde meg noen

uker mens formen var som

verst. Jeg sendte mail til sjefen

min og skrev at jeg hadde veldig

dårlig samvittighet for å

sykmelde meg. Jeg følte meg

virkelig som et problem for de

på jobben.

Dagen etter fikk jeg telefon

fra sjefen min. Han var lettere

irritert. JEG skulle IKKE ha dårlig

samvittighet for jobben. Jeg

skulle bruke tiden på å komme

meg i form igjen, og jeg var

IKKE noe problem for dem!

Når formen ble bedre, så

begynte jeg på igjen i 100 % på

krimmen. Jeg syns det var veldig

slitsomt å jobbe full tid når

man har en jente på 15 mnd og

en liten krabat i magen. Uka

etter spurte jeg sjefen på krimmen

om han syns det var greit

at jeg sykmeldte meg 20 % slik

at jeg hadde fri hver onsdag.

Selvsagt var det greit. Jeg skulle

gjøre hva jeg følte for selv, og

de hadde jo bedre bruk for meg

når jeg ikke var fullstendig

utslitt. Dessuten

måtte jeg hele veien

tenke på meg selv!

Så slik er ståa i dag. Jeg er

utrolig heldig som har så greie

kolleger. De spør jevnlig hvordan

det står til med meg og

syns det er artig at en ny verdensborger

er på tur.

Må vel også legge til at alle

sjefene jeg har og har hatt, har

vært menn. Har aldri opplevd å

blitt utstøtt på grunn av at jeg

er kvinne. Har hele tiden følt at

jeg har blitt respektert for den

jeg er, både av kolleger og

ledelsen på jobben.

Syns det er fryktelig leit å

lese om de kvinner som blir

sett på som et problem og ikke

blir respektert for at de er

kvinner. Håper dette er et unntak

istedenfor en regel, trodde

ikke slike holdninger til

kvinner i politiet fortsatt er

gjeldende i dag!!

Kirsti Norvik

Politibetjent, Lillehammer

politistasjon

Ærede

politireform

Etter å ha observert Dem en

stund, har man kommet til den

konklusjon at De ikke har vært

her ute på en stund. nu forventer

man selvsagt ikke at en

reform skal komme spaserende

i egen person for å se hvordan

den funksjonerer, men allikevel.

Har De ingen som hjelper

Dem og forteller hvordan det er

her ute? De som forteller

noe til Dem, forteller

De sannheten? Sitter

De, stakkars reformen,

inne på et lite kontor i

FEBRUAR 2| 2004 t POLITIFORUM t 27


politidebatt

et stort hus, kanskje til og

med helt uten telefon? Det

høres litt trist ut.

Men De kan trøste Dem med

at det er mange som har det trist

etter å ha blitt reformert. Man

har observert flere høyst oppegående

mennesker bli reformert

bort til arbeidsoppgaver man

knapt trodde fantes. De har det

trist de. De også liksom.

For, skulle ikke De, reformen,

gjøre at flere politifolk skulle

komme ut, slik at de kunne

betjene publikum, være tilgjengelig

når noe skjer med den

befolkning de tross alt er satt til

å tjene? Skulle ikke De gjøre at

den enkelte publikummer skulle

få en bedre service og større

trygghetsfølelse enn man kunne

tilby før?

Har det ikke slått Dem at

visse tilbud ikke nødvendigvis

må skjæres ned på? Har De ikke

medfølelse for de av Deres medmennesker

som plutselig kan

komme i behov for bistand av

en tistedeværende og lokalkjent

politimann? I form av Dem selv

har De nu reformert denne etaten

dithen at dette nærmest er å

anse som en utopi.

Vedkommende politimann sitter

i beste fall inne på stasjonen

for å prøve å ta igjen noe av det

skrivearbeide som ble over fra

forrige vakt. Dette fikk han ikke

gjort fordi det var for få politifolk

på jobb, da også. I verste fall

er politimannen på en transport

til den sentraliserte arrest, og

følgelig ikke tilgjengelig på lang

tid.

Et annet vesentlig spørsmål i

denne sammenheng, er hvorvidt

De har til hensikt å reformere

videre oppover i systemet? Når

De nu snart er ferdig med å

reformere tilbudet til publikum,

ville det kanskje være en idè å se

på direktorat og departement?

Det må da kunne sies å være tilnærmet

overflod av avdelingsdirektører,

underdirektører, byråsjefer,

førstekonsulenter og konsulenter.

Dette siste ressonement baserer

seg på det uomtvistelige faktum

at den etat disse byråkrater

har som oppgave å administrere,

nu har blitt så sammenslått og

sentralisert at det umulig kan

være behov for det antall

ansatte i direktorat og

departement som før

Dem? altså før

reformen?

28 t POLITIFORUM t FEBRUAR 2| 2004

Eller er det slik å forstå at det

kun er i ”ytre etat” at færre skal

utføre mer arbeide?

Man undrer seg over mangt,

men det burde kanskje De også

gjøre?

Oswald

Muligheter til

alternativ lønnsplassering

Dette skrivet er delt inn i to

deler, hvor jeg i første del kommer

med mine egne betraktninger

på denne lønnskampen

som PF fører for sine medlemmer.

I del to tar jeg for meg

mine egne muligheter til alternativ

lønnsplassering.

Betraktninger på lønnskampen

Som mange andre ansatte er jeg

naturligvis opptatt av lønnskampen

som PF fører ovenfor

politidistriktene, og jeg er selvsagt

ikke fornøyd med det PF

har fått til så langt.

Jeg har registrert at PF sentralt

har hatt skyhøye forventninger

til egne forhandlingsevner

it til denne begynnerlønnen

på kr 300 000. Av hovedlønnstabellen

ser jeg at lønnstrinn 42

er det nærmeste med sine kr

299 300. I forhold til dagens

lønnsbetingelser er dette kravet

høyst urealistisk:

∑ I lønnsramme 41 krever

dette 28 års tjenesteansiennitet,

men da med lønnsalternativ 8.

∑ I lønnsramme 42 krever

dette 24 års tjenesteansiennitet,

men da med lønnsalternativ 4

og under forutsetning at man

fyller kompetansekriteriene og

at kravet blir godtatt lokalt.

∑ I lønnsramme 43 krever

dette 20 års tjenesteansiennitet

med lønnsalternativ 1, men også

her under forutsetning av at

man fyller kompetansekriteriene

og at kravet blir godtatt

lokalt.

Som jeg har skjønt har POD

lagt til grunn at det ikke er automatikk

i overgang til en annen

lønnsramme selv om man fyller

vilkårene.

Hvis jeg som politibetjent

ved ett lensmannskontor skulle

være så heldig å fylle vilkårene

til lønnsramme 3 samt at kravet

blir godtatt lokalt, krever dette

20 år før jeg kan ”smykke meg

med” en grunnlønn på nesten

kr 300 000. Da kan det heller

ikke kalles begynnerlønn.

Et annet moment som aldri

har blitt vurdert i denne lønnskampen,

er forskjellen mellom

polititjenestemenn som har

politiutdanning med lønn og de

som har politiutdanning uten

lønn. Med begge kategorier på

dagens politihøgskole - den ene

med lønn og den andre med stipend/lån,

vil det ikke være et

vanskelig regnestykke å se at

den siste kategorien starter sitt

yrkesliv med ca 1 million kroner

i minus. Det er likevel åpenbart

at den ene kategorien ikke kan

favoriseres på bekostning av

den andre, men en jevnere

lønnsfordeling også med dette

momentet lagt til grunn, ville

vært på sin plass.

For å sette polititjenestemenns

lønnsbetingelser i perspektiv,

har sykepleierne hatt et

langt bedre resultat av sin

lønnskamp. Min samboer som

til sommeren er nyutdannet

sykepleier, vil lønnsplasseres

med en regulativlønn på 250

000,-. Til sammenligning med

mine 13 års tjenesteansiennitet i

Staten har hun ingen tjenesteansiennitet,

men – vi vil ha tilnærmet

samme regulativlønn.

Muligheter til alternativ

lønnsplassering innen lønnsramme

41

Da jeg ble ansatt ved Åsnes

lensmannskontor i 2001 ble jeg

plassert på lønnstrinn 31 i

lønnsramme 41, alternativ 1.

Dette med bakgrunn i tjenesteansiennitet

siden juli 1991. Jeg

var strålende fornøyd med å få

godskrevet alle årene både fra

forsvaret og fengselsvesenet.

I tiden som fulgte, var jeg

ikke så opptatt av min egen

lønnsplassering. Mest av alt

fordi jeg hadde forhåpninger til

PF sin lønnskamp og lovnader

om en forhøyet regulativlønn.

Etter hvert har jeg oppfattet det

slik at det kan ta noen år før jeg

kan forvente en betydelig lønnsøkning.

Når kompetansekriteriene

for Hedmark var klare i 2003,

var jeg derfor spent på hva slags

tidligere utdanning og kompetanse

distriktet la til grunn for

overgang til en høyere lønnsramme.

Til orientering har jeg både

etatsutdanning fra forsvaret i

1992 (Befalsskolen for feltartilleriet)

samt etatsutdanning fra

fengselsskolen 1997

(Kriminalomsorgens utdanningssenter).

I tillegg har jeg 12

vekttall fra høgskolestudier i

grunnfag sosiologi (Høgskolen i

Nord-Trøndelag).

Mest sannsynlig fyller jeg vilkårene

i kompetansekriteriene

for lønnsramme 42 i juli 2004.

Da har jeg tre års tjeneste etter

bestått grunnutdanning, jeg har

relevant yrkesutdanning (befalsskole)

og jeg har formalkompetanse

(12 vekttall fra grunnfag

sosiologi).

Utover dette har jeg altså

etatsutdanning fra fengselsvesenet,

som uten tvil kan sees på

som en mer relevant yrkesutdanning

enn det befalsutdanning

er. Både den teoretiske

kompetansen og den praktiske

erfaringen fra fengselsvesenet

er faglig kompetanse som ofte

kommer til nytte i jobben som

polititjenestemann.

For å si litt om min lønnsplassering

i politiet, har jeg altså

lønnstrinn 31 i lønnsramme 41.

Opprykk til lønnstrinn 32 krever

14 års tjenesteansiennitet, og for

meg vil dette bety juli 2005.

Hvis jeg hadde fortsatt i fengselsvesenet

ville jeg hatt lønnstrinn

31 i lønnsramme 39 med

en noe raskere lønnsstige – dvs.

opprykk til lønnstrinn 32 etter

13 år.

Med andre ord har ikke

utdanningen fra fengselsvesenet

betydd noe for den lønnsplasseringen

jeg har i dag.

Heller ikke i forhold til kompetansekriteriene

ser det ut som at

dette vil få noe betydning.

Med dette som utgangspunkt,

ønsker jeg at PF lokalt

vurderer mine muligheter til en

høyere lønnsplassering innenfor

lønnsramme 41. Jeg ønsker

derfor tilbakemelding på hvordan

et slikt krav kan fremsettes.

Jan-Martin Dørum,

politibetjent, Åsnes lmk.


Internasjonale politiklipp

FBI – markedsfører

ny tekologi

I et samarbeid mellom FBI

(Federal Beurau of Investigation,

USA) og politiet i Ungarn

åpnes det nå for utveksling av

nye teknikker i det de kaller

“The Forensic Science Training

Center.” Målet er å fokusere på

teknikker som effektiviserer

analyser av bevis innen internasjonal

kriminalitet og terror. De

vil der se på teknikker som:

Avsløre fingeravtrykk usynlig

for øyet med de siste utviklinger

fra super lim fordampning til

selvlysende pulver.

Bruk av elektrostatisk leteutstyr

for å avdekke avtrykk på

papir etter at den kriminelle har

fjernet orginalen.

Identifisering av partikler fra

bomber og branner med kraftige

nye teknikker som mikrospectroskopi

og gass kromatografi.

Innsamling av mikroskopisk

DNA material for å identifisere

ofre og savnede personer, samt

å kunne knytte åsteder til hverandre.

FBI har bidratt med mer enn

en million dollar i form av

utstyr og opplæring.

Droppe pilsen?

Det blir kanskje ikke så greit å ta

en øl etter dette, men tyskerne

har gjort sin hittil største undersøkelse

på alkoholskader. De har

sett på kostnader ved alkoholmisbruk

og alkoholrelaterte sykdommer.

Undersøkelsen viser

en kostnad i Tyskland på ca. 20

milliarder Euro pr. år. Hvert år

dør 42.000 tyskere som et

resultat av sitt alkoholkonsum.

Og som om ikke dette var nok, i

Frankrike er det enda verre. 2,7

prosent av brutto nasjonalproduktet

går med til å bøte på skadene

som alkohol, tobakk og

narkotika forvolder. I England

og Wales har man gjort en

undersøkelse på hvem og hvordan

man blir offer for alkoholrelatert

vold, og har bl.a. konkludert

med at over 63 prosent av

alle voldstilfeller ikke kommer

til politiets kjennskap.

Kriminalitetsbekjempelse


kommersielt marked

Kriminalitetsbekjempelse er et

voksende kommersielt

marked.

På hjemmesiden til det tyske

TV-selskapet ZDF tar de opp forskjellige

tema inne kriminalitet.

Kriminalteknikk, krimalbiologiske

tema og kriminologi er

noen av temaene som omhandles.

Les mer på www.zdf.de

”Wissen und Entdecken”.

Kriminelle

følges på nettet

VINE “Victim Information and

Notification Everyday” -

et informasjonstilbud til offer

for kriminalitet i USA. I dette

systemet kan innbyggerne innhente

informasjon om kriminelle

fra 36 stater 24 timer i

døgnet. Informasjon kommer

fra politiet og fra fengselsvesenet.

Hele hensikten med dette

systemet er å holde ofre informert

om domfelte som sitter i

fengsel og når de slipper ut

igjen. Vine systemet er privat,

og er direkte koblet opp mot

1200 politistasjoner og dekker

58 prosent av USA’s befolkning.

Også fengslene og domstolene

forsyner dette systemet med

informasjon og hver måned blir

mer enn 13 millioner opplysninger

lagt inn. Hensikten er å

gi ofre og innbyggere anledning

til å innhente opplysninger om

kriminalsaker og informasjon

om utholdt varetekt og når forbrytere

blir eller er løslatt. Den

enkelte kan også motta en

skriftlig henvendelse fra

fengselet hvor man får opplysninger

om en bestemt fanges

status i forhold til resttid og

ferdig soning.

Jakke med

elektrosjokk

Et amerikansk selskap har

utviklet en jakke som gir elektrosjokk

når noen tar i den. For

øyeblikket er denne bare

utviklet for kvinner. Innsiden av

jakka er isolert og jakken blir

aktivert med en nøkkel på

ermet og strømmen kommer

fra et 9 Volt batteri. Les mer på

www.no-contact.com

Spionchips i bilene?

Ifølge BBC har engelske politieksperter

utviklet planer for

den britiske regjering om å

plassere chips i alle nye biler.

Forslaget skal fremmes for EU

slik at ordningen skal gjelde i

EU-området. Hensikten med

dette er å kunne kontrollere

farlige forbikjøringer, skjødesløs

parkering osv.

Dette systemet er i stand til å

kontrollere 47 mindre forseelser,

kjøring uten forsikring,

biltyveri. Og selvfølgelig vil

chipen registrere om man

kjører for fort.

nyheter

Noe for PF?

En sveitsisk studie tar for seg

sammenhengen mellom politiets

arbeidsmengde og erfaringen

med vold. Hensikten er å

evaluere sammenhengen

mellom stress ved bruk av makt

og andre stressfaktorer som

utbrenthet og misnøye med jobben.

Undersøkelsen er ikke helt

i mål enda, men det hevdes

allerede at det foreligger signifikante

funn for å kunne hevde

at politifolk har et langt mer

kynisk og upersonlig forhold til

sine “kunder”, og føler seg lite

effektive på jobb.

Det foreslås at politifolk skal

gå på såkalte “de-escalating traning”

for ikke å hause opp en

situasjon men heller å dempe

den. http://64.4.18.250/cgibin/linkrd?

Etnisk nabolag

Hvordan oppfattes den etniske

sammensetningen i nabolaget?

I England er resultatene av en

studie hvor man antok at økt

sosial kontroll er påvirket av

oppfatningen av kriminell

trussel bekreftet.

Studien bekrefter også at

frykten for kriminalitet er

etnisk betinget og antas å ha

større effekt på minoritetene i

et nabolag enn majoriteten.

Spalten redigeres i samarbeid

med Knut Berge – lensmann med

internasjonal politierfaring. Han

jobber med en samfunnsvitenskapelig

mastergrad

med vekt på

politiorganisering

i det

norske

samfunn.

Knut Berge

FEBRUAR 2| 2004 t POLITIFORUM t 29


30 t POLITIFORUM t FEBRUAR 2| 2004

HAR ME FÅTT EIT

TRYGGARE SAMFUNN?

Politidirektøren og mange andre politisjefar har

fortalt omverda at ”nu går alt så meget bedre”.

Kriminaliteten er kraftig redusert sidan 2002,

særleg narkotika, vinnig og valdskriminaliteten).

Eg har lese POD sine kommentarar til Strasak

tala, så eg veit at i den rapporten er det er det

ein langt meir nyansert og analyseranda tilnærming

enn det som kjem fram i media.

Men no er det slik at det er det inntrykket som

kjem fram i media som set att hos folk, både tilsette

i etaten og andre i samfunnet. Eg har hatt

mange sterke reaksjonar på det som har vorte

framstilt i media, mange

polititilsette oppfattar at

det toppleiinga sentralt

og lokalt kommuniserar

ut via media, på

ingen måte stemmer

med den

kvardagen dei

jobbar i. Det

er ein alvor-

leg situasjon, at grasrota i politiet

(frontsoldatane som Dørum pleiar

å sei), ikkje kjenner seg att i framstillinga

frå leiinga, dette har med

tillit å gjera.

Frykter represaliar fra kriminelle

Kva er så det reelle kriminalitetsbildet,

for det er som POD også har sagt at Strasak

kun er ein statistikk på den kriminalitet som

vert meldt til politiet. Dersom ein ser på

registrert valdskriminalitet i ein kommune/by

og samenlik-

nar med det som

vert registrert hos

helsepersonellet og på

krisesentra vil ein få

stort avvik. Mange polititilsette

kan fortelja om

masse valdskriminalitet

som aldri vert meldt på

grunn av frykten for

represaliar frå eit stadig

tøffare kriminelt

miljø. Politiet opplever mange stadar at dei

er mindre tilstades ute i miljøa, slik at ein

ikkje fangar opp ein del av den valdskriminaliteten

som politiet tidlegare tok tak i.

“Ingen bør verta overraska

over at ein real budsjett nedgang

på over 200 mill på 2 år,

fører til mindre REGISTRERT

kriminalitet”.

“Dette må snart Justisminister

Dørum ta på alvor. [...]

Samfunnet fortenar at det

vert satsa betydeleg meir i

kampen mot kriminalitet, det

må Regjeringa ta ansvaret for.”

Ein del leiarar stiller seg spørsmål ved kvifor

det er nedgang i valdskriminalitet, narkotika

m.m. Min oppfordring er: - ikkje lur på det – ta

kontakt med dine medarbeidarar som er på

jobben ute i miljø på kveld og natt. Dei har

svaret til deg.

Ingen bør verta overraska over at ein real budsjett

nedgang på over 200 mill på 2 år, fører til

mindre REGISTRERT kriminalitet.

Sjølv om den registrerte kriminaliteten går ned,

trur ikkje vanlege folk at me lever i eit samfunn

med mindre kriminalitet

no enn for 1-3 år sidan.

Kanskje tida er inne for

at justisministaren tek

tak i merknaden frå

Justiskomiteen på

statsbudsjettet for

2003: ”komiteen har

merket seg innspill fra bl.a.

Politiets Fellesforbund om at kriminaliteten

koster samfunnet vårt opp mot 100 milliardar

kroner hvert år. Komiteen ønsker seg analyse av

hvilke direkte og indirekte kostnader kriminaliteten

påfører samfunnet, for eksempel kan en

slik analyse gjøres gjennom forskningsprosjekt

ved Politihøyskolen. Komiteen mener at det

forskes for lite på kriminalitet, bl.a. gjelder

dette den internasjonale organiserte

kriminaliteten”.

Samfunnet treng meir forskningsbasert kunnskap

om kriminalitet,

kva er situasjonen, kva

påverkar kriminalitetsutviklinga,

metodebruk,

ressursar m.m.

Dette må snart

Justisminister Dørum ta

på alvor. Den viktigaste

jobben til Dørum kan

han gjera noko med

allerede på revidert nasjonalbudsjett

juni 2004. Samfunnet fortenar at

det vert satsa betydeleg meir i kampen mot

kriminalitet, det må Regjeringa ta ansvaret for.

Arne Johannessen


PFs forbundsleder

leder UHO-stat

■ Forbundsleder Arne

Johannessen har naturligvis

alltid vært aktiv med i tariffoppgjøret.

Men i årets oppgjør

skal vår forbundsleder også

lede UHO-stat. Dermed er det

ikke politiet alene han skal

kjempe for.

PF har for øvrig flere medlemmer

i UHO-stat:

Forhandlingssjef Victor-Bjørn

Nielsen og styremedlemmene

Arne Jørgen Olafsen og

Marianne Nordås Frøland

sitter i utvalget. I tillegg er

informasjonsrådgiver Gry

Jorunn Holmen utvalgets

informasjonskontakt.

Mer om tariffoppgjøret

■ Det er satt følgende frister

i forbindelse med tariffoppgjøret:

6. februar er det frist for

innsending av overordnede

krav fra medlemsorganisasjonen

til UHO.

8. mars er det frist for innsending

av spesifikke krav fra

medlemsorganisasjonene til

UHO. Dessuten vil forhandlingene

trolig starte før påske, i

uke 14.

Ingen kvittering

■ Det er ikke flertall på

Stortinget for en ordning der

politiet skal gi dem de visiterer

en kvittering. Det er nå

endelig avgjort, etter at

Fremskrittspartiet snudde i

saken. Dermed vant POD og

PF fram med sitt syn.

Vi takker alle som har

bidratt til at denne viktige

saken har kommet ut med et

slikt resultat!

Husk samling i uke 14

■ Det er landsstyremøte og

lokallagsledersamling på

Sundvolden i uke 14. Temaene

er ikke helt klar ennå, men

organisasjonsutvalgets arbeid

og lønn vil uansett komme opp.

Politisk lobby og

alliansebygging

■ Det blir oppstartsmøte med

samling for lokallagslederne

10. mars (om ettermiddagen)

til 11. mars (ut arbeidsdagen).

Møtet blir på Clarion Hotell

Oslo Airport.

PF inviterer til samling for

nye lokallagsledere fredag

12. mars på forbundskontoret

(i forlengelsen av samlingen

for alle lokallagslederne på

Gardermoen

onsdag

ettermiddag

og torsdag).

Hensikten med

samlingen er å oppdatere de

nye lederne på PFs prioriterte

satsingsområder.

Kassererkurset

■ Det blir nytt kassererkurs i

uke 12, fra mandag 15. mars til

og med fredag 19. mars.

Kurset skal vær i Trondheim.

Sentrale tema er rutiner rundt

medlemshåndtering, bruk av

medlemsregisteret på internett

og regnskapsføring med

tilhørende årsavslutning.

Frist for påmelding er

28. februar. Ta kontakt med

Anne Mette Lutro, telefon

23 16 31 20 eller BID AML007.

Arbeidslivsdagen 2004 på

PHS

Det blir ny arbeidslivsdag på

PHS onsdag 31. mars 2004 fra

08.00-16.00. Trenger du folk

med politiutdannelse, er det

her du bør markedsføre deg.

Du har mulighet til å gjøre det

gjennom å presentere din

arbeidsplass på stand denne

dagen. Du kan også få mulighet

til å holde en presentasjon i et

auditorium for spesielt interesserte

studenter.

Frist for

å melde seg

på, er fredag

13. februar. Ta kontakt med

Marianne Bækken på

e-post mbe021@politiet.net

eller mobiltelefon 92 80 93 80.

Og PF kommer selvfølgelig

til å være til stede.

Nye lokallagsledere

■ Det er høysesong for årsmøter

i PFs lokallag. Det betyr

at det også er skiftet ut noen

lokallagsledere.

I Salten har Jan Tore Hagen

(tel. 75 54 58 00/90 04 77 97,

Bodø politistasjon) tatt over

etter Arne Inge Hammer.

I Sogn og Fjordane har Dag

Fiske (tel. 57 72 37 17/

99 63 25 49, Førde og

Naustdal lensmannskontor)

tatt over etter Hans Petter

Harlem.

I Helgeland har Roald

Bjerkdal (tel. 75 16 39 04/

97 01 97 92, Hemnes lensmannskontor)

tatt over etter

Stig Magne Øie.

I Nord-Trøndelag har Audun

Valstad tel. 74 04 46 00/

93 21 05 81, (lensmannskontoret

i Verdal) tatt over

etter Per Kr. Heitmann.

FEBRUAR 2| 2004 t POLITIFORUM t 31


notiser

Ny verdensrekord i

formasjonshopp: 357

357 hopperne satte 6. februar ny verdensrekord i

formasjonshopping i Korat, Thailand. Hopperne brukte

oksygen fra 10.000 fot opp til exithøyde 20.000 fot. I løpet

av 90 sekunder klarte alle de 357 å «fly» til riktig posisjon,

ta riktig grep og holde fast i 6 sekunder – samtidig – før

separasjon, skjermkjøring og landing. Les mer om den

utrolige rekorden i neste utgave, der vi bringer mer om to av

de norske politideltagerne Peter Johansen fra Stovner politistasjon

og Esben Evensen fra Majorstua politistasjon. De var

også med da den forrige rekorden på 300 ble satt i Eloy,

USA, for halvannet år siden.

Red Fox Norge DA gir

30% rabatt på

bekledning og utstyr av

merket Red Fox til

medlemmer av Politiets

Fellesforbund. I tillegg

tilbyr vi gode rabatter

på et bredt spekter av

friluftsrelatert utstyr.

Registrer deg på vår

webshop på...

http://www.red-fox.no

Å REISE ER Å LEVE!

Som PF’s reisepartner tilbyr vi reiser i Europa:

> Storbyferie / Fotballturer

> Kjør som du vil / Feriereiser / Temareiser etc

Som PF-medlem tilbyr vi deg og 4 medreisende:

> 10% rabatt på vanlige priser

> 5% rabatt på kampanjepriser

> Egne PF-priser på noen reiser

NÅ PÅ SALG: Praha-weekend fra kun 2.490,- (rabatt fratrukket)

32 t POLITIFORUM t FEBRUAR 2| 2004

For bestilling:

Se www.pf.no eller

www.travelnettours.no

info@traveltours.no

Tlf: 37 26 88 26

Fax: 37 26 88 80

FOTO: WWW.THEWORLDTEAM.COM

JUBLER: De to norske politideltagerne Peter Johansen fra Stovner

politistasjon og Esben Evensen fra Majorstua politistasjon forteller

mer om den verdensrekorden med 357 fallskjermhoppere.

Bonus til politimestrene

Så mye fikk de ekstra

Politidistriktene står foran historisk svake budsjetter.

Den eneste posten som går ut i pluss ser ut til å være

bonusordningen til landets politimestere. Her er tallene:

Oslo 125.000

Hordaland 110.000

Rogaland 95.000

Agder 85.000

Sør-Trøndelag 85.000

Romerike 85.000

Økokrim 80.000

Salten 75.000

Hedmark 70.000

Østfold 70.000

Asker og Bærum 70.000

Søndre Buskerud 70.000

Vestfold 70.000

Telemark 70.000

Kripos 65.000

Follo 60.000

Haugaland og Sunnhordland 60.000

Sogn og Fjordane 60.000

Nordmøre og Romsdal 60.000

Nord-Trøndelag 60.000

Helgeland 60.000

Midtre Hålogaland 60.000

Troms 60.000

Østfinnmark 60.000

Gudbrandsdal 60.000

Vestoppland 60.000

Nordre Buskerud 60.000

Vestfinnmark 60.000

Sunnmøre 60.000

Politimesterne har en fastlønn som varierer fra 550.000 til 700.000

kroner. Kilde: TV-2

Mange i politiet ønsker nå samme prosentvis bonus som egen

politimester får. Det ønsket forstår vi. Det er som kjent på ”gølvet”

jobben gjøres.


EUROCOP

Politiets stemme i Europa

NYVALGT: EuroCOP skal bli politiets stemme i Europa, og tar mål av

seg til å bli forhandlingmotpart til EU i politisammenheng, sier

nyvalgt leder Heinz Kiefer.

Ja, det er det ambisiøse

målet etter at EuroCOP

holdt sin første ordinære

kongress. EuroCOP består i

dag av 25 politiorganisasjoner

fra 18 land i Europa, og

har ca. 530.000 medlemmer.

AV EGIL HAALAND

Samarbeid på europeisk nivå er

en utfordring, fordi det er svært

ulike forutsetninger knyttet til

politiansattes muligheter for å

kunne organisere seg. Innen

EuroCOP er det mange forskjellige

organisasjoner. De nordiske

organisasjonene, med mer

enn 100 års organisasjonskultur

bak seg og meget stor oppslutning

blant de ansatte, møter

organisasjoner fra land hvor det

for inntil ganske nylig ikke fantes

noen fagforening for politiansatte.

I blant annet Portugal

og Latvia er det ikke lov for

politiansatte å organisere seg.

Aktive pådrivere

På kongressen ble nestformann i

Dansk politiforbund, Peter Ibsen,

valgt til 1. visepresident. Tyskeren

Heinz Kiefer ble valgt til president.

At en danske får et så fremtredende

verv i organisasjonen

skyldes trolig at de nordiske

landene har vært aktive pådrivere

for å utvikle og endre den europeiske

politiorganisasjonen.

EuroCOP skal ikke være en

prateklubb. Det er politiarbeidet

og politiets vilkår for viktig til.

Selv om tingene beveger seg langsomt

når en opererer med organi-

sasjoner av denne størrelse, går

det likevel den riktige veien.

— EuroCOP har begynt å

knytte kontakter og markedsføre

seg i europeisk sammenheng, sier

Peter Ibsen i en kommentar.

EuroCOP har tatt mål av seg til

å bli “Politiets stemme i Europa”.

Derfor besluttet også kongressen

at det skal søkes opptak i ETUC,

den europeiske faglige sammenslutningen

for bransjeforbund i

EU. Gjennom medlemskapet skal

EuroCOP være en aktiv pådriver

for bedrede vilkår for politiansatte

i hele Europa. Lønns- og

arbeidsvilkår er imidlertid et

nasjonalt anliggende for det

enkelte forbund.

Utvidelsen av EU neste år vil

sette krav til politiarbeidet i de

enkelte land. EuroCOP har mulighet

til å løfte nivået og synet på

politimannen i de enkelte landene,

for derigjennom å kunne

sikre en mer demokratisk og

“nordisk” politirolle i de landene.

Heinz Kiefer påpekte i sin

avslutningstale at utviklingen i

Europa og vedtak i EUs organer

får innvirkning på det enkelte

lands nasjonale forhold. Derfor er

det også påkrevet at EU får en

“motprat” på samme nivå – noe

EuroCOP har tatt mål av seg til å

bli.

Mye arbeid står foran PF, men

gjennom EuroCOP har Politiet

enda en arena å arbeide på for å

styrke og bedre politiansattes vilkår

både nasjonalt og i europeisk

sammenheng.

Informasjon om Eurocop

finner du på hjemmesidene

www.eurocop-police.org

FOTO: EGIL HAALAND

Ut av

lønnsfella

har sagt det før,

UHOmange gonger:

Lønnsnivået i offentleg sektor

må opp, særleg for utdanningsgruppene.

Avstanden til

grupper i privat sektor med

tilsvarande utdanning og kompetanse

er for stor – alt for

stor. Meir enn 100 000 kroner

i skilnad. Begynnarlønna for

politifolk – under 250 000

kroner er ein skræmande

illustrasjon.

Samtidig har Noreg har eit

formidabelt likelønnsproblem.

Kvinner tener i snitt 86

prosent av menns lønn, ein

skilnad på om lag 40 –50 000

kroner. Det er ei kjensgjerning

at offentleg sektor, særleg

kommunesektoren og sjukehussektoren,

er arbeidsområdet

for store kvinnedominerte

yrkesgrupper. Desse blir

lavt verdsett. Dei blir rett og

slett diskriminerte. Det kan

ikkje UHO godta. I tillegg rammar

denne situasjonen fleire

enn kvinnene, rett og slett

fordi det medverkar til å

halde lønnsnivået i offentleg

sektor nede.

Eit lønnsløft for kvinnedominerte

grupper, vil heve

det generelle lønnsnivået. I så

måte vil dette gi positiv

effekt også for andre grupper

i offentleg sektor. Dette gjeld

mellom anna politiet. Som

slett ikkje er ei kvinne-

dominert

yrkesgruppe,

men som

også har for

lav lønn.

Her er det altså gode grunnar

til felles sak – ut av

lavlønnsfella!

Regjeringa og arbeidsgjevarsida

vil ha ned lønnsveksten.

Helst ned til eller

under under nivået for dei viktigaste

handelspartnarane. Og

17000 arbeidsplasser

gjekk

tapt i fjor

sjølvsagt er det alvorleg når

17 000 industriarbeidsplassar

gjekk tapt i fjor. Men det kan

ikkje styre heile tariffoppgjeret.

Norske lønnstakarar bur

trass alt ikkje i eit lavkostland.

Renta og prisveksten er lav,

men vi kan ikkje slå oss til

ro med det. Det er nødvendig

både med ei positiv lønnsutvikling

generelt og eit lønnsløft

for særskilte grupper. Det

bør vere nok å vise til tala

ovanfor!

Anders Folkestad

Prøv Cresco Unique

– konto for medlemmer i PF:

• P.t. 2,25% sparerente fra første krone

• Kredittreserve inntil kr 75 000,-

• Gebyrfrie varekjøp over hele verden

• Gebyrfri regningsbetaling på nettet

For mer informasjon og søknadsskjema, se www.unique.cresco.no

eller ring Kundeservice i Cresco, 815 00 073

FEBRUAR 2| 2004 t POLITIFORUM t 33


Stafetten fortsetter...

Takk til Audun Vartdal som

gav meg den tilliten å presentere

en historie el. flere

i ”Politiets skjeve verden.”

Har ”scannet” hodet lenge

for å finne noe aktuelt. å

skrive. Dermed har tiden

nesten gått fra meg, men

”tiden går jo så fort” som

en kollega sa da han kom på

jobben en uke for sent

etter sommerferien.

av bjørn davan, oslo pd

Den samme kollegaen hadde

også et slående standarduttrykk:

”Noen vil opp og frem,

mens jeg vil ut og hjem” som

han sa da han tok veska og jakka

si og forlot kontoret en smule

tidlig på ettermiddagen. Ikke

vondt ment, men noen kjenner

han kanskje igjen?

”RINGENES HERRE”

En reell Kriminalteknisk solskinnshistorie

fra julaften 2003,

i den ellers skjeve verden.

Det var julaften, få kriminalteknikere

på jobben, hvorav en

ute på brannundersøkelse på

M/S Prinsesse Ragnhild og de

34 t POLITIFORUM t FEBRUAR 2| 2004

fleste andre holdt på med etterarbeid

etter branner, ran og

drap.

Så, kl 0955 ringte telefonen.

Jeg, som ”åstedskoordinator”,

snakket med en mildt sagt fortvilet

mann som bad om

bistand med ”metallsøker”. (Han

var mye mer fortvilet enn jeg

fikk inntrykk av, bare fortsett).

Jeg ble litt kostbar fordi vi var få

personer på jobben og arbeidstid

til 1300. Dette ble vurdert

opp mot en høyst privat

bistandsanmodning, samt 15 cm

snø på bakken.

Mannen på Korsvold i Oslo

hadde kjøpt en kostbar ring (Ca

kr. 8000,-) til sin dame. Men

ringen var blitt borte i hagen

under lek med barn på lille julaften.

Han hadde lett i hagen til

det kjedsommelige. Og fortsatt

på Internett hele natta etter

leting etter folk med metallsøker,

men til ingen nytte. Han

turte ikke fortelle noe til damen

i huset og hadde mange

gode/dårlige unnskyldninger da

de alle skulle til de kommende

svigerforeldrene på dagbesøk

julaften.

Jeg syntes synd på mannen,

men forsøkte pent å antyde

alternative hjelpemidler. Min

kollega Geir Skauge, i samme

rom, oppfattet deler av samta-

len og vi tok en ”sideprat med

lukket telefon. Han sa: ”Hva er

adressen? Jeg kan være der kl

1030”.

Jeg meddelte vår avgjørelse

til den fortvilte mannen som

tydeligvis letnet og øynet en

løsning.

En og en halv time senere

kom Geir tilbake med tommelen

opp. Han hadde lokaliserte

ringen med metallsøkeren, og

den gladeste mannen på julaften

sto nærmest med tårer i

øynene og ringen i hånda før

han løp inn i huset og hentet

sin beste vinflaske som han

ville overrekke Geir. ”Nei takk,

den kan jeg ikke ta imot” sa

Geir. ”Da håper jeg at jeg treffer

deg på byen”, sa mannen.

Historien bak ringen var at

den skulle overrekkes i forbindelse

med frieri på selveste julaften.

Når historien bak ringen i tillegg

ble fortalt henne kan jeg

tenke meg det ble ”bingo”.

Vi fikk en politivenn for livet

tror jeg, og Geir: ”Snakk om

ringenes herre”

Så sender jeg stafettpinnen

videre til Erland Jensen ved

Forebyggende avsnitt på

Sentrum politistasjon i Oslo.

Politihistorie fra

vaktjournalen et

sted i Finnmark

To samer fyllekjørte,

plutselig ser de politiet i

bakspeilet.

Raskt svingte de inn i en

busslomme, hoppet over i

baksetet, spente seg fast og

satt der, rolig........

Politimannen banket på

ruta og sa:

"Hvor ble det av

sjåføren?!"

"Han stakk av!" Sa den ene

samen.

"Stakk av?, det er jo nysnø

rundt hele bilen, og ingen fotspor???"

"Jo", sa den andre

samen," han er nemlig sporløst

forsvunnet!"


Nybilsalget til politiet i Norge stupte

i 2003. Tall fra Politiets data og

materielltjeneste (PDMT) viser en

nedgang i antall solgte nybiler på

hele 47 prosent. Nok en gang er det

Volvo som troner på salgstoppen,

mens Ford fester grepet om leasingmarkedet.

Helge Bjørkli ved PDMT opplyser at 2003 var

et år som ikke fikk politiets billeverandører

til å sprette champagnekorkene.

— Tallenes tale er klar. Bare 80 nye biler

ble kjøpt inn av politidistriktene i fjor. I

2002 var dette tallet på ca 150 biler og i

2001 ble det solgt ca 240 nye biler, så nedgangen

er reell, sier Bjørkli, som legger til at

signalene for 2004 ikke er noe bedre.

— Det er litt tidlig å si, men det virker

som om at det ikke er noen bedring i totalbudsjettene

for politidistriktene. Da er det

lett å kutte på investeringene av nye biler,

sier Bjørkli som til daglig sitter med ansvaret

for innkjøp av biler til hele politi-Norge

hos PDMT.

Ønsker større volum

Salgssjef for politibilene hos Volvo Norge,

Kai Jacobsen er godt fornøyd med topplasseringen

selv om han kunne ønsket seg et

større volum. Det har versert rykter om at

Volvo kommer til å si takk for seg pga det

lave salgstallet ved neste korsvei, men dette

ønsker Jacobsen å avkrefte.

— Volvo hadde nok ikke vært fornøyd

med et salgstall på 25 biler over flere år,

men alle intensjoner tilsier at vi kommer til

å være med i neste runde også. Med et så

VINNERE: Ford og Volvo velges oftes av politiet.

2003 - Et magert bilår

lavt nybilsalg vil det bygge seg opp et etterslep

og en gang vil det bli påkrevd å skifte

ut mange av dagens politibiler.

Tilbakemeldingene vi får er at politidistriktene

kjøper Volvo for at de vet at de

må kjøres over 200 000 km. Sikkerhet er

også et moment som nevnes av

tjenestemenn når valg av bil gjøres,

sier Jacobsen.

Leasing

På vårparten 2003 ble det gjennomført en

hovedutskifting av etatens leasingbiler.

Dette dreide seg om et betydelig antall kjøretøy

og Ford tok en suveren seier i denne

runden.

Leasingtallene for 2003:

Ford 218 stk

Nissan 72 stk

Subaru 20 stk

— Plasseringen er vi godt fornøyd med.

Vårt inntrykk er at Mondeo og Focus er førstevalget

i leasingmarkedet og tilbakemeldingene

vi får er at plass og kjøreegenskaper

er viktige faktorer. Vi har også fått veldig

gode tilbakemeldinger på dieselmotoren

til Mondeo, og mange mener at dette er

en bedre egnet motor til politibruk enn den

tradisjonelle bensinmotoren. Til høsten er

det klart for en ny stor utskifting på leasingbiler

med 200 - 250 biler. Vi skal selvsagt

være med i den konkurransen også, sier

Tore Larsen, politibilansvarlig hos Ford

Norge.

2004 er det siste året i nåværende rammeavtale.

Dette innebærer at det blir igangsatt

en helt ny prosess i år og fra 2005 kan

nye bilmerker tilbys som politibiler.

— Vi har lagt foreløpige planer og regner

BIL

med at kravspesifikasjonene blir sendt ut til

billeverandørene i begynnelsen av april. I

slutten av juni vil fristen være for de som

ønsker å tilby sine bilmerker. Etter en rask

evaluering av tilbudene vil testkjøringen

foregå i september. De nye kontraktene vil

signeres i god tid før jul. Vi har vurdert en

mulig endring i avtaleperioden ved å inngå

3-års kontrakter i stedet for på 5 år, men

dette er ikke endelig besluttet pr. dags dato,

avslutter Bjørkli.

Nye bilmerker?

PolitiforumBil vet at noen av de eksisterende

leverandører teller på knappene om

de skal tilby sine merker i en ny rammeavtale.

Volumet er for lite og flere billeverandører

mener at det inngås avtale med for

mange leverandører. Noen snakker også om

å kreve volumgaranti i de kommende forhandlingene.

PolitiforumBil har også fanget opp

signaler om at både Bertel O. Steen AS og

Harald A. Møller AS vurderer å utvide sitt

sortiment i en ny rammeavtale. Disse ryktene

har dreid seg om en relansering av den

nye Volkswagen Multivan som Marje og

Volkswagen Passat og Mercedes E-klasse

som patruljebiler. PolitiforumBil vil komme

tilbake til bred omtale av prosessen og de

nye modellene i løpet av 2004.

Torkil Iversen

tri@politiforum.no

Testkjører:

FEBRUAR 2| 2004 t POLITIFORUM t 35


Medlemmer i Politiets Fellesforbund

trener på S.A.T.S og Spenst* for kun

kroner 250 pr. måned

* Begrenset antall Spenst sentre, oversikten finner du på pf.no.

Medlemsbevis fra PF, samt gyldig legitimasjon må fremvises.

Returadresse: Storgata , 0184 Oslo

Adresseendring sendes Ann May Olsen,

bid: amo014 eller adresse@politiforum.no

Tlf: 23 16 31 00

B-BLAD

Norges mest spennende feriehotell

Prøv oss GRATIS 3 ganger

Navn:..............................................................Tlf:................................................

e-post:...........................................................

Bedrift:..........................................................

AVTALE OM RABATT PÅ FERIEOPPHOLD

Rabattene gis til medlemmer i PF.

Rabattene gis til medlem m/familie og

gjelder på ordinære priser ref. prislister.

Opphold hotell/motell:

10% rabatt på ordinær prisliste

25% rabatt på ordinær prisliste

når bestillingen gjøres senere enn 10

dager før ankomst.

Selvhushold – hytter/leiligheter

20% rabatt på ordinær prisliste

40% rabatt på ordinær prisliste

når bestillingen gjøres senere enn 10

dager før ankomst.

Tel: 32 02 31 00 (booking ma.-fr. kl. 08-16) www.pers.no

1 2 3

Gyldig t.o.m 31/3-04

Andre fordeler på Pers:

Tropicana badeland.

Halv pris på entrebillett.

Bjørnepasset. Fordelskort som gir

50% rabatt på inngang til

Eventyrgarden Huso, Golf Alpin greenfee,Vassfaret

Bjørnepark, Gol Motorog

fritidspark og Middelalderparken.

20% rabatt på togbilletter til og

fra Pers.

Ved bestilling av opphold oppgir bestiller

en bestillingskode; FIA.

Ansettelsesbevis vises ved innsjekking.

Setter du pris på livet?

Visste du at regelmessig fysisk aktivitet er den beste

og billigste livsforsikringen du tegner i løpet av livet?

Ingen annen forsikring kan gi deg bedre helse eller

få deg til å føle deg mer vel. Vi ønsker derfor å se

deg på S.A.T.S så ofte som mulig.

Her får du noen nyttige råd som gjør det lettere for

deg å komme i gang – og å holde på motivasjonen:

• TREN TIL FASTE TIDER

• TREN VARIERT

• TREN SAMMEN MED ANDRE

• BESTILL TIME HOS EN TRENINGSVEILEDER

• IKKE TREN FOR HARDT

• GI DEG SELV ROS

• HA DET GØY!

More magazines by this user
Similar magazines