Advent Nytt 7/8-2008
Advent Nytt 7/8-2008
Advent Nytt 7/8-2008
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
LESERBREV | SISTE NYEHETER | GENERALFORSAMLINGEN | UNDERVISNING | BARNAS SIDE | TORS TANKER<br />
adventnytt<br />
NYHETS– OG INFORMASJONSBLAD FOR SYVENDEDAGS ADVENTISTSAMFUNNET I NORGE<br />
NR. 7/8 | <strong>2008</strong><br />
Skogli drives videre av <strong>Advent</strong>istsamfunnet:<br />
SJAKKMATT UANSETT?<br />
OGSÅ I DETTE NUMMER: SKOGLI | GENERALFORSAMLINGEN | MISJON 10/40 | TREENIGHETEN
REDAKSJONELT | GUNNAR JØRGENSEN<br />
«Kan mennesker<br />
bestemme hva Gud<br />
har sagt?»<br />
2 | ADVENT NYTT 07/08•<strong>2008</strong><br />
Epistemologi<br />
Hvordan kan vi vite? Vi er helt avhengig av livet og materien<br />
for overhodet å eksistere, handle og tenke. Hvordan<br />
kan vi da tenke ut noe som helst som er å stole på i livets<br />
viktigste spørsmål når vi er avhengig av det vi skal tenke på<br />
for å kunne tenke?<br />
Selv supertvileren, den franske filosofen<br />
Decartes, hevdet at han i det minste<br />
ikke kunne benekte at han selv eksisterte,<br />
ellers kunne han ikke være sikker på<br />
at noe var virkelig utenfor hans tanke. For<br />
meg som adventist synes det åpenbart at<br />
mennesket, overlatt til seg selv, ikke kan<br />
vite noen ting sikkert. Vi trenger åpenbaring.<br />
Så er da naturen og vårt eget tankeliv<br />
i seg selv en åpenbaring som leder<br />
oss til en større åpenbaring. Bibelen er<br />
en samling av spesielle åpenbaringer om<br />
at Gud har tilkjennegitt seg selv overfor<br />
oss, og Jesus Kristus, Guds sønn er den<br />
fremste åpenbaring av og om Gud.<br />
Postmodernitet eller sannhet?<br />
Jeg ser på fenomenet postmodernitet<br />
som et uttrykk for modernismens avslutning.<br />
Om ikke lenge er det bare noen<br />
gjenglemte 40- og 50-åringer som «tror»<br />
på postmoderne tenkning. Søken etter<br />
sannhet er så sterk hos noen at den<br />
ikke kan stoppes av relativistisk undring.<br />
Dette vil uten tvil føre til en polarisering,<br />
for mange i denne verden, også blantmakthaverne,<br />
er ikke nødvendigvis interessert<br />
i enhver sannhet og vil nok være<br />
med på å bestemme folks virkelighetsoppfatning.<br />
Vi ser likevel at framstående vitenskapsfolk<br />
står fram og erklærer at evolusjon,<br />
slik vi kjenner teorien, er umulig.<br />
Det kommer stadig advarsler om at måten<br />
vi forvalter jorden på ikke er bærekraftig.<br />
Dommedag forkynnes fra mange hold for<br />
tiden, ikke så mye fra de kristne lenger…<br />
Teologi eller teologi?<br />
Som fag på de fleste universiteter er teologi<br />
blitt mer eller mindre menneskeorientert<br />
filosofi som inkluderer begreper<br />
og metaforer fra Bibelen. Svært mange<br />
teologer er mer opptatt av hva de andre<br />
teologene mener enn hva Gud prøver å<br />
si til oss. Teologi har mer tyngde når det<br />
er inkludert et kjennskap til den personlige<br />
Gud som griper inn i historien og i<br />
hvert menneskes liv, da dreier det seg<br />
om kjennskap (Matt 7,23; Joh 17,3). Den<br />
som kjenner Gud regnes som venn (Joh<br />
15,15). Hva mennesker måtte mene kommer<br />
i andre rekke.<br />
Konsensus eller erfaringskristendom?<br />
Metodikken som brukes innenfor teologi<br />
går gjerne ut på å diskutere seg fram til<br />
en konsensus, en omforent oppfatning<br />
av troen. Når dette skjer i et trossamfunn,<br />
uttrykker man gjerne denne felles<br />
oppfatningen som en bekjennelse av læresetninger<br />
eller doktringer. Dermed kan<br />
teologien forandre seg over tid, og det er<br />
et stort press på moderne teologer om å<br />
nå fram til en ny konsensus om hvordan<br />
Bibelen skal forstås i vår tid. Men kan<br />
mennesker egentlig konstruere sann religion?<br />
Kan mennesker bestemme hva<br />
Gud har sagt? En generalforsamling kan<br />
ikke gjøre vedtak om hva den Gud-gitte<br />
tyngdeloven skal være i tiden framover,<br />
kan et trossamfunn da gjøre vedtak om<br />
hva Gud skal mene i vår tid? Vi trenger en<br />
dypere erfaring med Gud.<br />
Ellen G. White skriver: «Erfaring er<br />
kunnskap som stammer fra eksperimentering.<br />
Eksperimentell religion er det vi<br />
trenger nå… Noen, faktisk svært mange,<br />
har en teoretisk kunnskap av religiøs<br />
sannhet, men de har aldri opplevd den<br />
fornyende kraft som guddommelig nåde<br />
kan ha på deres hjerter» (5T 221). Og Gud<br />
selv oppfordrer oss til å prøve Ham ut:<br />
«Smak og se at Herren er god! Salig er<br />
den mann som tar sin tilflukt til ham» (Sal<br />
34,9). Sann religion synes å oppstå gjennom<br />
erfaringskristendom, ikke gjennom<br />
kvasiteologiske diskusjoner. Sannheten<br />
om Gud og vår eksistens er noe vi kan<br />
oppdage, ikke konstruere.<br />
Det er sagt treffende at da punktumet<br />
ville bli noe stort, blåste det seg opp og<br />
ble til et null. For at vi skal være noe, må<br />
Kristus være alt og i alle (Kol 3,11), og Den<br />
hellige ånd skal veilede oss til sannheten<br />
(Joh 16,13).<br />
Full visshet<br />
Så, hvordan kan vi vite? Vi kan ikke pugge<br />
oss til visshet om frelsen like lite som vi<br />
kan pugge oss til en forståelse av fysiske<br />
lover. Alt må etterprøves i det virkelige<br />
liv. Har ikke Gud talt til oss? Har Han ikke<br />
sendt oss budskap på budskap i nyere<br />
tid gjennom Ellen G. White? Kan ikke hver<br />
enkelt av oss søke Gud og erfare at han er<br />
mektig, god, kjærlig og vårt eneste håp?<br />
Når Den hellige ånd veileder oss i kan vi<br />
vite, da kan vi ved troen ha full visshet.
ABONNEMENT/ORDREKONTOR<br />
Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse<br />
Tlf.: 32 16 15 60 / Faks 32 16 15 51<br />
E-post: salg@norskbokforlag.no<br />
REDAKTØR<br />
Gunnar Jørgensen<br />
E-post: post@adventnytt.no<br />
Faste medarbeidere<br />
Willy Hugstmyr, Øyvind Gjengstø, Finn F. Eckoff,<br />
David Havstein, Tor Tjeransen<br />
ADVENTISTSAMFUNNETS ORGANISASJONER:<br />
DEN NORSKE UNION<br />
Besøksadresse: Vik senter, Vik i Hole<br />
Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse<br />
E-post: post.dnu@adventist.no<br />
Internett: www.adventist.no<br />
Tlf.: 32 16 16 70 / Faks 32 16 16 71<br />
Bankgironr.: 3000.30.33100<br />
Leder: Tor Tjeransen<br />
E-post: tor.tjeransen@adventist.no<br />
Sekretær: Finn F. Eckhoff<br />
E-post: finn.f.eckhoff@adventist.no<br />
Økonomisjef: Terje Dahl<br />
E-post: terje.dahl@adventist.no<br />
<strong>Advent</strong>istsamfunnets ressurssenter:<br />
(se under Norsk Bokforlag)<br />
Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse<br />
Tlf.: 32 16 15 52 / Faks 32 16 15 51<br />
E-post: salg@norskbokforlag.no<br />
NORDNORSK DISTRIKT<br />
Bunnjord<br />
9300 Finnsnes<br />
Tlf.: 77 84 55 09 / Faks 77 84 47 94<br />
E-post: post.nnd@adventist.no<br />
Leder: Willy Hugstmyr<br />
VESTNORSK DISTRIKT<br />
Einerkollen 25, 5172 Loddefjord<br />
Tlf.: 88 00 98 89 / Faks 55 50 98 94<br />
E-post: post.vnd@adventist.no<br />
Leder: Øyvind Gjengstø<br />
ØSTNORSK DISTRIKT<br />
John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo<br />
Tlf.: 22 75 50 25 / Faks 22 75 50 26<br />
E-post: post.ond@adventist.no<br />
Leder: David Havstein<br />
NORSK HELSE– OG AVHOLDSFORBUND<br />
Postboks 64, 1407 Vinterbro<br />
Tlf. 64 93 60 99<br />
E-post: post@norskavholdsforbund.no<br />
HOPE CHANNEL NORGE<br />
Postboks 124, 3529 Røyse<br />
Bankgironr: 3000.20.37777<br />
Tlf. 32 16 16 70 / Faks 32 16 16 71<br />
Internett: www.hopechannel.no<br />
E-post: post@hopechannel.no<br />
ADRA NORGE<br />
Pb. 124, 3529 Røyse<br />
Bankgironr.: 3000.30.31035<br />
Tlf.: 32 16 16 90 / Faks: 32 16 16 71<br />
E-post: post@adranorge.no<br />
NORSK BIBELINSTITUTT<br />
Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse<br />
Tlf.: 32 16 16 32 / Faks 32 16 16 31<br />
Bankgironr.: 3000.30.22222<br />
Rektor: Roger Robertsen<br />
E-post: post@norskbibelinstitutt.no<br />
KURBADET<br />
Akersgata 74, 0180 Oslo<br />
Tlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks 22 20 64 14<br />
E-post: post@kurbadet.oslo.no<br />
NORSK BOKFORLAG<br />
Postboks 103, 3529 Røyse<br />
Tlf.: 32 16 15 50 / Faks 32 16 15 51<br />
Bangironr.: 3000.30.32600<br />
E-post: post@norskbokforlag.no<br />
SKOGLI HELSE– OG REHABILITERINGSSENTER<br />
2614 Lillehammer<br />
Resepsjon: 61 24 91 00<br />
Inntaktsktr.: 61 24 92 00 / Faks 61 24 91 99<br />
E-post: skogli@skogli.no<br />
MOSSERØDHJEMMET<br />
Plutosvei 24, 3226 Sandefjord<br />
Tlf.: 33 48 81 00 / Faks 33 48 81 88<br />
TYRIFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE<br />
3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 / Faks 32 16 26 01<br />
E-post: post@tyrifjord.vgs.no<br />
SDA-ARBEIDERNES PENSJONISTFORENING<br />
Leder: Rolf H. Kvinge<br />
Tlf.: 69 28 02 22 / Mob: 916 21 047<br />
E-post: rolf.h.kvinge@adventist.no<br />
ADVENT NYTT kommer ut hver måned og kan bestilles<br />
på alle postkontorer og i ekspedisjonen.<br />
Pris kr 225,00 pr. år.<br />
Til utlandet koster bladet kr 275,00 pr. år.<br />
Bankkonto: 3000.30.32600<br />
Stoff til bladet må være innlevert senest<br />
den 2. i hver foregående måned.<br />
Layout: Lars Christian Belous Gamborg/NB Grafisk<br />
Trykk og innbinding: Øko-Tryk, Danmark<br />
Forsidefoto: Redaksjonen<br />
AKTIVITETSKALENDER<br />
29.JUNI – 6. JULI Speiderleir DNU, Ingelsrud speidersenter<br />
7. – 13. JULI Familiestevnet DNU, Vik Camping, Nisser<br />
14. – 19. JULI Fredheimsstevnet, Hjertegod Fredheim<br />
JULI/AUGUST <strong>2008</strong><br />
15. – 20. JULI Pensjonistforeningens sommertreff, SDA pensjonistfor. Skogli<br />
28. JULI – 18. AUGUST Solidaritetstur Kambodsja, DNU/ADRA Kambodsja<br />
20. JULI – 3. AUGUST Misjonstur til Karmøy, Mattesonskolen, Karmøy<br />
28. JULI – 17. AUGUST Solitaritetstur Kambodsja, DNU/ADRA, Kambodsja<br />
14. – 17. AUGUST Vi rundt 60 + NND, Sommerfryd<br />
23. AUGUST ADRA-dag - seminar/konert, ADRA, TVS<br />
23. AUGUST – 27. SEPTEMBER Hjelpeaksjonsperiode, SDA/ADRA, hele Norge<br />
29. – 31. AUGUST Ledersamling, VND, Skånevik Fjorhotell<br />
29. – 31. AUGUST Inspirasjonshelg, NND, Sommerfryd<br />
31. AUGUST Distriktsstyremøte, NND, Sommerfryd<br />
23. AUGUST – 27. SEPTEMBER Hjelpeaksjonsperiode, SDA/ADRA, hele Norge<br />
7. SEPTEMBER Distriktsstyremøte, VND, Mandal<br />
14. SEPTEMBER ØND-styremøte, ØND, Ulsrud, Oslo<br />
15. – 19. SEPTEMBER Absolutt 9ende, DNU, Sommerfryd & Degernes<br />
19. – 21. SEPTEMBER Speiderledertreff, DNU-SABU, Åstjern, Gran<br />
20. SEPTEMBER TVS 50 års jubileum, TVS<br />
21. SEPTEMBER Unionsstyremøte, DNU, Herrebadet, Oslo<br />
26. – 28. SEPTEMBER Ledertreff for ØND, Halvorsbøle<br />
12. JULI<br />
23. AUGUST<br />
23. AUGUST<br />
6. SEPTEMBER<br />
6. SEPTEMBER<br />
12. JULI<br />
UNIONENS EVANGELISMETILTAK<br />
MENIGHETSKALENDER<br />
Sommerens stevner<br />
Offer: Unionens evangelismetiltak<br />
Hjelpeaksjonen begynner i Norge<br />
Offer: Salmeboken<br />
Lek-evangelismens dag<br />
Offer: Verdensmisjonen (Go One Million)<br />
HVORDAN BRUKES KOLLEKTEN?<br />
De siste årene har unionen satset betydelige ressurser<br />
på store evangeliske kampanjer fordi vi er kalt til å drive<br />
misjon. De nasjonale evangelismetiltakene er viktige redskaper<br />
både for menighetene og enkeltpersoner.<br />
HVORDAN BRUKES INNSAMLEDE MIDLER TIL HJELPEAKSJONEN?<br />
Midlene benyttes til utviklings og nødhjelpsarbeid, og ADRA Norge har ansvaret for fordelingen.<br />
En del av midlene sendes til prosjekter som divisjonen har ansvaret for, og ADRA Norge<br />
tar hånd om noen prosjekter i direkte samarbeid med mottakerlandenes ADRA-kontorer.<br />
ADVENT NYTT 07/08•<strong>2008</strong> | 3
TOPPTEKST<br />
LESERBREV<br />
OFFERVILJE OG<br />
ØKONOMI<br />
Når man leser På fast grunn bind 2 fra side 173 og Evangeliets<br />
tjenere side 333-335 virker det som at når våre institusjoner<br />
gikk dårlig, ble det anbefalt å vise offervilje. Dette<br />
var i tidligere tider, det skulle vel ikke være vanskeligere i<br />
dag! Dette er, etter som jeg forstår, sagt til dem som arbeidet<br />
der.<br />
Etter som jeg har forstått er hovedproblemet at en må betale<br />
ut pensjoner, ikke så få millioner, til de ansatte i samfunnet?<br />
Vet jo ikke om de har betalt inn ekstra til dette fondet.<br />
Hvis ikke er det vel en enda bedre grunn til å gi avkall på den.<br />
Er klar over at dette antakelig er en avtale om at de skulle få<br />
disse pengene. En avtale er til for å holdes. Men skal en gå<br />
etter de prinsipper som søster White framholder, skulle en<br />
HAR VI SKADELIGE<br />
SANG OG MUSIKK-<br />
FORMER?<br />
Ellen Lenmo tar for seg dette tema i sitt innlegg i<br />
nr. 4 d.å. Innlegget hennes var konsist og meget<br />
tankevekkende.<br />
Skal det måtte fortsette slik med direkte skadelige<br />
former innen sangtekster og musikkformer, hva vil<br />
dette ende opp med?<br />
Før Satan ble kastet ut fra himmelen, var han den<br />
øverste leder innenfor sangen og musikken. I dag går<br />
han rundt som en brølende løve og forsøker å sluke<br />
opp så mange som mulig.<br />
Vi har i slike tilfeller lett for å gripe til ordene: «Det<br />
må være noe galt med den og den.» Det er ikke det<br />
enkelte menneske det slik er noe galt med. Det er Satan<br />
selv som får et slikt menneske til å falle.<br />
Nylig snakket jeg med et fagmenneske om dette,<br />
hvorfor har vi slike forsøplende musikkformer innenfor<br />
oss? Neste spørsmål var: «Ved å begynne og interessere<br />
seg for slike nedbrytende former innenfor<br />
sang og musikk, kan slikt skade det åndelige liv for<br />
den enkelte?» Her kom svaret kjapt og konsist. Svaret<br />
lød: «Du kan miste det evige liv».<br />
Slik som Ellen Lenmo har formulert i sitt nevnte<br />
innlegg tror jeg hun etterlyser et svar fra vårt lederskap.<br />
Hvorfor skal det måtte fortsette slik som dette?<br />
Les igjen Ellen Lenmos innlegg. Du finner dette på<br />
side 5 i nr 4.<br />
I dette tema, kan det være at vi har begynt og forme<br />
en ny «gullkalv»-tilbedelse? Dette er ikke en kritikk<br />
som er rettet mot noen spesielle. La oss huske:<br />
den som tier, den samtykker.<br />
La våre sanger og musikkformer være med på og<br />
løfte våre tanker opp til Mesteren selv. Til ære for<br />
Gud. Først da kan vi være murbrudds-tilmurere.<br />
Gunnar Gundersen, Larvik<br />
4 | ADVENT NYTT 07/08•<strong>2008</strong><br />
vise offervilje når det går dårlig økonomisk. Da mener jeg å gi<br />
avkall på denne ekstra pensjonen.<br />
Da søster White skrev om hvordan en skulle behandle arbeiderne<br />
i Guds verk, mente hun at en skulle se til at de ble<br />
rettferdig behandlet når det handlet om støtte eller underhold<br />
til dem og deres familier. Også når de ble gamle. Det var<br />
ingen statlig pensjon da. Dette var helt rett den gangen. Men<br />
er man syk i dag, får alle som arbeider sykepenger, i alle fall<br />
i dette landet. Er man utslitt, eller av andre grunner ikke kan<br />
arbeide, får man uføretrygd. Og senere, hvis man blir pensjonist,<br />
da får man folketrygd.<br />
Mesteparten av det norske folk som er pensjonister, lever<br />
på en vanlig folketrygd. Da skulle vel det være mulig for andre<br />
også å avse noe på grunn av den økonomiske situasjonen.<br />
Det lyder forunderlig at man må fortelle at en har gitt et beløp<br />
som i forhold til ens økonomi er betydelig.<br />
Hedvig Gjemlestad, Flekkefjord<br />
WILLOW CREEK<br />
SETT MED<br />
HARALD GIESE-<br />
BRECHTS ØYNE<br />
Det er Harald Giesebrecht (HG) som har, siden Willow<br />
Creek (WC) startet, holdt oss adventister orientert<br />
om denne institusjonen. Det er uheldig. I en slik kontroversiell<br />
sak burde mange flere stemmer høres.<br />
I januar 08 «Tidens Tale» er disse kritiske stemmene<br />
også målbåret av HG. Han setter selv opp motargumentene<br />
og gjendriver dem ganske suverent,<br />
selvfølgelig. Det er en eldgammel metode for å få gehør.<br />
La oss minne hverandre om at menighetsvekst er<br />
ingen garanti for Guds Ånds virke.<br />
Det er sikkert mange årsaker for at WC nå nullstiller<br />
seg. Jeg tror en av hovedgrunnene er nettopp det<br />
vi kritikere har sett hele tiden: Jon Kvalbein sier det<br />
slik i Dagen Magazinet: «Den amerikanske kirkevekst<br />
er markedsorientert. Den er opptatt av resultater.<br />
Begreper og metoder fra det verdslige forretningslivet<br />
blir overført til menighetslivet. Kirkegjengere blir<br />
kunder som bør få tilfredsstilt sine behov. Som en<br />
bedrift må kunne dokumentere sin suksess med tall,<br />
må menigheter også kunne tallfeste sin vekst.»<br />
Altså: Musikk, dans og drama, liturgi, tolkninger,<br />
forkynnelse osv., blir tilpasset målgruppen. Nå er<br />
medlemmene i WC blitt 15 - 20 år eldre. De har skiftet<br />
vaner og interesser: Det skaper nye behov som må tilfredsstilles.<br />
Resultat: Troende amerikanere i dag fra<br />
høy- og lavkirkelige forsamlinger medregnet Jehovas<br />
Vitner, byttet kirker og trossamfunn oftere enn noen<br />
gang tidligere... Les også hva Ellen G. White skriver i<br />
«Veiledning for menigheten», bind 3, side 30- 35.<br />
Det er en frivillig sak om du vil rane fra Gud og dermed<br />
miste velsignelsen. Du kan også tenke på at du<br />
kan trekke fra inntil 12.000 kr på skatten.<br />
Ingv. Emil Seglem, Horten
- MOLOEN REDDET<br />
LIVET MITT<br />
Oliver forteller videre at da klokken<br />
var kvart på tre, var vinden så<br />
sterk som han aldri tidligere hadde erfart<br />
maken til. Syklonen Nargis var et<br />
faktum. Oliver klamret seg til moloen<br />
som holdt stand. Han forteller videre:<br />
- Klokken halv fem om ettermiddagen<br />
opplevde jeg at regnet, vinden og bølgene<br />
kom fra fire ulike retninger. Alle<br />
forsøkte å flykte fra syklonen og bølgene.<br />
Jeg var sikker på at nå kom jeg<br />
til å dø!<br />
Mellom klokken åtte og ni om<br />
kvelden var vinden ekstrem og tidevannet<br />
helt ute av lage. Vannet steg og<br />
steg. De største og mest solide bygningene<br />
i landsbyen kollapset. Litt senere<br />
på kvelden stilnet vinden gradvis. Oliver<br />
hadde klart å komme seg inn i en<br />
lagerbygning som var meget solid. Alle<br />
som var sammen med Eh Ywah Oliver i<br />
lagerbygningen overlevde.<br />
Da det ble lyst om morgenen den<br />
tredje mai, kunne overlevende i landsbyen<br />
Amatkalay konstantere at 95 %<br />
av hus og bygninger var rasert. Kun 25<br />
% av husdyrene var tilbake. I Labutta,<br />
en større by i deltaområdet, var det<br />
vanskeligere å beregne hvor mye som<br />
var tapt. Det var så utrolig mange mennesker<br />
som var døde og savnet.<br />
TOPPTEKST<br />
SISTE NYTT<br />
– Det blåste utrolig sterkt fredag morgen den 2. mai, forteller Eh Ywah Oliver. - Jeg arbeidet<br />
på en ADRA-molo i landsbyen min, Amatkalay. Da vindstyrken økte, begynte jeg å<br />
ane uråd. Ikke minst bekymret jeg meg for familien min! Kl. 11 begynte husene i nærheten<br />
å kollapse. Mange av husene var trehus, bygd på påler – men likevel! Dette var tross<br />
alt hus som hadde stått der i flere tiår.<br />
GRY HAUGEN/ADRA MYANMAR<br />
Norsk Bokforlag AS har i 128 år levert bøker, blader og andre medieprodukter til det<br />
norske folk. Vi har i dag 12 ansatte og holder til på Vik i Hole. Årlig omsetning er på ca<br />
15 millioner. Våre produkter omsettes via bokhandlere, internett, katalogsalg, annonser,<br />
salg på stevner/konferanser og ikke minst selgere fra dør-til-dør (studenter/litteraturevangelister).<br />
Alle våre aksjer eies av Syvendedags-<strong>Advent</strong>istsamfunnet i Norge.<br />
Vi søker<br />
1-års vikariat<br />
60% stilling på ordrekontoret<br />
Jobben vil ha følgende innhold:<br />
• Ordrekontor: mottak av ordre via telefon, e-post og brev<br />
• Fakturering gjennom regnskapsprogram<br />
• Vedlikehold av kundedatabase<br />
• Utsendelse av bokklubb og blader i abonnement<br />
• Nært samarbeid med salgsavdelingen<br />
Norsk Bokforlag AS<br />
Postboks 124,<br />
3529 Røyse<br />
Stillingen ønskes primært besatt fra 01.08.08 eller så snart det er<br />
praktisk mulig. Ta kontakt med daglig leder Lasse Stølen eller styreleder<br />
Terje Dahl for å få ytterligere opplysninger eller svar på spørsmål.<br />
Lasse kontaktes slik: E-post: lasse.stolen@norskbokforlag.no eller tlf 41 30 62 71<br />
Terje kontaktes slik: E-post: terje.dahl@adventist.no eller tlf 32 16 16 84<br />
Full jobbannonse finner du på internett:<br />
www.adventistinfo.no/adventistinfo/annonser<br />
-Vi overlevde i 4 dager på kokosmelk<br />
og kokosnøtt før noen kom og hjalp oss<br />
og ga oss mat og vann, forteller Oliver.<br />
Det var fordi jeg arbeidet på moloen<br />
at jeg overlevde. Er det noe rart at jeg<br />
gjerne vil fortsette å arbeide for ADRA?<br />
Det reddet livet mitt! avslutter Eh Ywah<br />
Oliver.<br />
Ved å klamre seg fast til 22 nye broer og<br />
moloer som ADRA har bygget i Irrawaddydeltaet<br />
ved Pyinsalu-øyene, reddet 885<br />
mennesker livet da syklonen, oversvømmelsen<br />
og de store bølgene slo inn mot land i<br />
begynnelsen av mai måned. Broene og moloene<br />
var de høyeste punktene i landskapet.<br />
Broene forbinder flere av de isolerte øyene<br />
i deltaområdet, som er som et lappeteppe<br />
av øyer og kanaler. Uten lokal kjennskap til<br />
geografien er det meget vanskelig å finne<br />
frem. En av broene alene, Lay Yin Kwinbroen,<br />
reddet 145 mennesker mens syklonen<br />
herjet landskapet rundt.<br />
Etter en god start:<br />
STØTTEN<br />
HAR FLATET<br />
NOE UT<br />
Bare kort tid etter at en konto ble<br />
opprettet for å motta gaver for<br />
å styrke unions likviditet, meldte vi<br />
den 8. mai at det var kommet inn over<br />
100.000 kroner. Selv om det stadig<br />
kommer inn penger på denne kontoen,<br />
har det flatet noe ut.<br />
Ved utgangen av mai måned er<br />
det kommet inn kr. 135.310. Dette er<br />
likevel et fint beløp som kommer godt<br />
med.<br />
Ønsker du å gi en ekstra støtte til<br />
<strong>Advent</strong>istsamfunnet, kan du sende<br />
penger til:<br />
<strong>Advent</strong>istsamfunnet,<br />
Pb 124, 3529 Røyse,<br />
Kontonummer: 3000.30.40050.<br />
ADVENT NYTT 07/08•<strong>2008</strong> | 5
TOPPTEKST<br />
SISTE NYTT<br />
NØDHJELPSPAKKER TIL<br />
JORDSKJELVSOFRE<br />
BRITT CELINE OLDEBRÅTEN/ADRA KINA<br />
Med støtte fra ADRA-nettverket<br />
hjelper ADRA Kina menneskene<br />
som ble rammet av det kraftige jordskjelvet<br />
i Sichuan-provinsen 12. Mai.<br />
Den umiddelbare nødhjelpen besto<br />
av å distribuere mat og vann til 2.226<br />
mennesker, samt telt til familier som<br />
mistet hjemmet sitt i skjelvet. I etterkant<br />
har det vært flere store etterskjelv<br />
som også har forårsaket mye skade.<br />
Det har blitt dannet flere «Quake lakes»<br />
6 | ADVENT NYTT 07/08•<strong>2008</strong><br />
– vann som har blitt demmet opp av<br />
jordskjelvet, og skaper fare for jordras<br />
og at disse dammene brister. ADRA Kina<br />
distribuerer nå husholdningspakker til<br />
1400 mennesker i Aba Perfecture. Hver<br />
familie mottar to pakker som består<br />
av madrasser, myggnetting og tepper.<br />
I tillegg har <strong>Advent</strong>istenes sykehus i<br />
Hong Kong sendt et medisinsk team<br />
som vil gi førstehjelp og psykososial<br />
støtte til menneskene i Aba Perfecture.<br />
INSPIRASJON I<br />
STATSKIRKE<br />
ANDREAS HJORTLAND<br />
esus kommer snart – våk derfor!»- Slik lød et klokkerent<br />
«Jbudskap fra en sprengfull statskirke på Trømborg, utenfor<br />
Mysen. Mattesonskolen arrangerte inspirasjonshelg siste helgen<br />
i mai, og på grunn av kjempestor pågang ble de nødt til å leie både<br />
den lokale statskirken og bygdas skole.<br />
David Gates talte over det svært viktige temaet: «Velg i dag<br />
hvem du vil tjene» (Jos 24,15). Guds ord ble fremholdt klart, noe<br />
som kalte til omvendelse og overgivelse! Vi 170 påmeldte, samt en<br />
mengde tilreisende, kunne dra hjem rikelig inspirert. Nå gjenstår<br />
det bare å gjøre bruk av det lyset vi fikk – slik at det vil bringe frukt<br />
til himmelen!<br />
Når Mattesonskolen<br />
står som arrangør<br />
for inspirasjonshelger<br />
og liknende, pleier<br />
arrangementene<br />
å være veldig hyggelige<br />
– med preg<br />
av tjeneste for andre<br />
og en atmosfære hvor<br />
man føler seg mer<br />
enn hjemme. Så også<br />
denne gang! Med Guds velsignelse og nærvær var det duket til åndelig<br />
fest. I strålende vær fra Vår Far i himmelen, kombinert med<br />
åndelig inspirasjon, turer og felleskap med trossøsken, var denne<br />
helgen på alle måter en storslått begivenhet, som jeg ønsker at<br />
alle kunne ha fått med seg! Prikken over i’en var da en av ungdommene<br />
tok dåp.<br />
Vi har som individer og som Guds menighet en svært viktig oppgave<br />
å fullføre! En invitasjon til et evig liv i kjærlighet. I tillegg må vi<br />
advare mot det store bedraget, som kan koste mange det evige liv!<br />
For å klare denne oppgaven er vi – som i alt annet – helt avhengig<br />
av guddommelig hjelp. I samme åndedrett som oppgaven ble gitt,<br />
blir vi faktisk lovet den kraften vi trenger til dette: «Meg er gitt ALL<br />
makt… gå DERFOR ut» (Matt 28,18-19). Alt er mulig for vår Gud!<br />
Jordskjelvet i Kina ødela mange bygninger,<br />
deriblant skoler. Her er guttene på bildet<br />
glade for at ADRA i samarbeid med FN har<br />
bidratt med en midlertidig telt-skole.<br />
Vi ble minnet på at tiden er kort - JESUS KOMMER SNART!<br />
Naturens krefter rokkes, sammen med en menneskehet som<br />
stadig synker dypere. Dette i tillegg til de forutsagte rollene<br />
som USA og pavekirken spiller på den politiske arenaen. Til og<br />
med forskere gir jorden kort levealder! Forstår vi hva som er i<br />
ferd med å skje? Våker vi, slik at ikke dagen<br />
skal komme som en tyv på oss? (1Tess 5,4-6). Har vi olje i<br />
våre lamper (Matt 25), og holder vi oss så nær Gud at vi ikke er<br />
lunkne (Åp3,14-22)?<br />
Dette er ikke en tid hvor vi har råd å si «Fred og ingen fare»<br />
(1Tess5,3), men en tid der vi klart må forkynne Bibelens budskap<br />
for vår tid! Dette betyr ikke at Gud ikke gir oss fred - for<br />
Han vil mer enn noe annet gi oss Sin fred som «overgår all<br />
forstand» (Fil4,7). Poenget er at dette er en alvorlig tid. Måten<br />
vi bruker våre evner, hvordan vi lever, hva vi bruker penger og<br />
tid på… ja ALT bør bli brukt for å ære Gud! Derfor er det så ufattelig<br />
viktig å leve så nært Ham vi bare kan!<br />
Folk rundt oss vil gå fortapt hvis ikke vi fyller det ansvar<br />
vi har. Vi trenger forstand og kraft for å klare oppgaven vår.<br />
Vi er i slutten av en krig, og vi må gjøre alt vi kan for å høre<br />
beskjedene fra vår øverste general.<br />
Mist ikke motet, for nyhetene er mer enn gode for Guds folk!<br />
Med fortellinger fra Bibelen og egne erfaringer med englevakt<br />
oppmuntret David oss til å stole på Gud, uansett. Gud er så<br />
utrolig god mot oss – og Han er alt vi trenger! Hva skal vi<br />
da frykte?<br />
«Vær ikke redd, for jeg er med deg. Se deg ikke rådvill omkring,<br />
for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg, ja,<br />
holder deg oppe med min frelserhånd.» (Jes 41,10)<br />
Vi må dele dette med andre! David Gates minnet oss på<br />
hvor viktig det er å gjøre noe med det vi vet. «Når alt dette<br />
begynner å skje, se da opp og løft deres hoder, for deres forløsning<br />
nærmer seg» (Luk 21,28).
DÅP I VESTERÅLEN<br />
Den 26. april ble en spesiell festsabbat for oss i Vesterålen.<br />
To kjekke ungdommer valgte å gå i dåpens vann<br />
som et vitne om at de vil gi sine liv til Gud og ha Jesus som<br />
Herre. Få ting er så inspirerende for menigheten som når<br />
ungdom på et fritt grunnlag overgir seg til Herren, og denne<br />
sabbaten var Sortland, Hadsel og Bø menigheter samlet i<br />
Bø for å være vitne til den store begivenheten. Sara Idossa<br />
Chibssa, 18 år og opprinnelig fra Etiopia, har etter bare omkring<br />
to år i Norge hatt en positiv innflytelse på menigheten<br />
i Hadsel. Alle kan merke hennes vinnende vesen og store<br />
hjerte for Jesus. Ronny Johann Andersen , 27 år fra Narvik,<br />
er allerede et mektig vitne for adventbudskapet, selv om<br />
han ble kjent med menigheten for bare 6 måneder siden.<br />
Til høsten begynner Ronny på The European Bible School i<br />
Skotselv. Vi takker Gud for at Han spesielt reiser opp ungdom<br />
nå i denne alvorlige tid.<br />
HJELPEAKSJONEN <strong>2008</strong>:<br />
KEEP GIRLS SAFE<br />
– BLI BØSSEBÆRER DU OGSÅ!<br />
Kambodsja og Thailand er land som er hardt rammet av handelen<br />
med mennesker. ADRA er involvert i flere prosjekter<br />
som forebygger salg av barn til slavearbeid og prostitusjon.<br />
Vi hjelper jenter til utdanning, kunnskap om hiv/aids og støtte<br />
til livsopphold. www.adranorge.no forteller mer om Hjelpeaksjon<br />
<strong>2008</strong>.<br />
LOKALRADIO:<br />
ALLE SDA-<br />
KONSESJONER<br />
FORNYET FOR 7 ÅR<br />
Mandag den 2. juni la Meidetilsynet ut listene over de lokalradioene<br />
som hadde fått konsesjon for å drive lokalradio<br />
fra 1. januar 2009 og syv år framover. Det var mange tunge<br />
aktører som ikke fikk fornyet sin konsesjon, men alle fire<br />
SDA-lokalradioer fikk fornyet konsesjon. Dette gjelder Radio<br />
<strong>Advent</strong>kirken i Trondheim, Kanal 7 Oslo, Kanal 7 Bergen<br />
og Kanal 7 Tyrifjord radio.<br />
PIA REIERSON<br />
GJENVALGT SOM<br />
LEDER FOR<br />
GLOBAL INFO<br />
SISTE NYTT<br />
Pia Reierson, leder for ADRA Norge, er gjenvalgt som leder<br />
for styringsgruppa til Global Info, Frikirkenes Globale<br />
Informasjon. I mai har Reierson for øvrig ledet en av sesjonene<br />
i forbindelse med Norads internasjonale evalueringskonferanse,<br />
ledet et todagers kurs i Bistandstorgets regi<br />
om monitorering og evaluering, samt kurset ulike misjonsorganisasjoner<br />
ved Misjonshøgskolen i Stavanger i deltagende<br />
metode.<br />
Bare Herlig!<br />
Rettelse, følgende ble<br />
utelatt i artikkelen om m<br />
Seven i forrige num- m<br />
mer:<br />
SEVEN er nå<br />
ute med sitt<br />
fjerde album<br />
«Bare herlig».Terningkast<br />
«SEVEN»<br />
skrev avisa Vårt<br />
Land, og hevdet<br />
at SEVEN-jentene<br />
nå er Norges s<br />
beste kristne<br />
barneartister.<br />
Resten av artikkelen står i AN 06 <strong>2008</strong> side 7.<br />
ADVENT NYTT 07/08•<strong>2008</strong> | 7
SISTE NYTT<br />
Hope Channel Norge:<br />
BARNESERIE PÅ TV<br />
Hope Channel Norge, <strong>Advent</strong>istsamfunnets mediekanal,<br />
har premiere på sin første TV-serie for barn på web-TV<br />
sabbaten 12. juli (www.hopechannel.no). Serien består<br />
<strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong> har tatt en prat med Liljan<br />
Wollan som har vært engasjert i<br />
barnearbeid i en årrekke. Hun tok i mot<br />
utfordringen fra Hope Channel Norge<br />
og bidro i stor skala i denne produksjonen.<br />
- Hva var det som fikk deg til å kaste<br />
deg ut i nytt terreng og ta på deg denne<br />
utfordringen?<br />
- Vi satt og så på barneprogrammene<br />
på LifeStyleTV sammen med barnebarna,<br />
men der var jo alt på engelsk. Jeg<br />
prøvde å oversette, men barna syntes<br />
det ble kjedelig så de ville gjøre noe<br />
annet. Det syntes jeg var så trist, så<br />
når Mai-Britt Kendel fra Hope Channel<br />
Norge ringte og spurte om jeg kunne<br />
være med å lage barne-TV, sa jeg ja.<br />
- Serien er på sju programmer der<br />
hvert program dekker én dag i skapelsesuken.<br />
Hvorfor valgte du «I beg-<br />
ROY OTTO DYRLI<br />
Sabbaten 31. mai fikk Fredrikstad<br />
menighet besøk av en blandet<br />
gruppe gjester. Gospelkoret Palmos<br />
fra Tyrifjord menighet, Guttorm Guleng<br />
og Mc-gruppa var på besøk, og sammen<br />
med menighetens potluck ble det<br />
en minnerik sabbat for de fremmøte.<br />
Mc-gruppa hadde i år lagt vårturen<br />
til Dalsland. Siden den Harleykjørende<br />
Karina Reistad Pettersen<br />
også skulle dirigere Palmos i Fredrikstad<br />
denne helga, ble det til at 11 tunge<br />
motorsykler la veien om kirka. Mc<br />
gruppa hadde ansvaret for sabbatskoleleksen<br />
under ledelse av Gunnar<br />
Jørgensen, koret Palmos (som vistnok<br />
skal bety hjertebank, og ikke de som<br />
liker seg best med en kokosnøtt) stod<br />
for gudstjenesten, og etter maten fikk<br />
vi også en orgelkonsert fra Guttorm<br />
Guleng. Ungene storkoste seg og fikk<br />
prøvesitte syklene før mc-gutta og -<br />
jentene igjen la kursen mot de dype<br />
svenske skoger.<br />
8 | ADVENT NYTT 07/08•<strong>2008</strong><br />
ynnelsen skapte Gud himmelen og jorden»<br />
som basis for denne serien?<br />
- I vår tid virker det som alle fremmer<br />
evolusjon og forsøker å fjerne<br />
skapelsen, selv fra kristne skoler. Skapelsen<br />
er en stor del av det vi tror på,<br />
de tre englers budskap, derfor er det<br />
viktig at vi har barneprogram om skapelsen<br />
på TV. Og så har vi tatt med en<br />
Fredrikstad:<br />
GOSPELKOR,<br />
MC OG ORGEL<br />
Sommerens første skikkelig varme<br />
helg bød for mc-gruppa på lange turer<br />
i Svensk natur. Turen var lagt om Bohuslän,<br />
Orust og Dalsland. To av gruppens<br />
medlemmer, Inger og Ulf Korsmo,<br />
hadde stilt sommerhuset til disposisjon,<br />
og med dette som utgangspunkt<br />
ble det både bading, lange turer og<br />
åndelig felleskap. For ikke å glemme<br />
grillmaten da. Denne kombinasjonen<br />
Karina og Alf-Åge kjører hver sin Harley<br />
og trives på tur.<br />
liten bønn på slutten av hvert program<br />
slik at det blir en liten andakt også.<br />
- Tittelen på programserien er Faktisk<br />
fantastisk!<br />
- Vår natur og det Gud har skapt er<br />
så fantastisk at når vi får øynene opp<br />
for det blir vi fylt av begeistring. Serien<br />
handler om hvor gjennomtenkt skapelsen<br />
er. Gud tok tid til å lage atmosfæren<br />
og planter og dyr slik at alt var<br />
ferdig når mennesket ble skapt. Vi tror<br />
på en mektig, fantastisk, vidunderlig<br />
og allmektig Gud og ønsker å formidle<br />
dette til den yngre generasjon på en<br />
fargerik, kreativ og artig måte.<br />
- Hvilken aldersgruppe vil du anbefale<br />
serien til?<br />
- Serien er for yngre barn i alderen<br />
4-5 år og oppover, kanskje inn i<br />
småskolealderen.<br />
passer gjengen, som trives godt i<br />
hverandres selskap. Neste tur kommer<br />
i slutten av juli og skal etter planen gå<br />
til Vestlandet.<br />
Neste tur med<br />
MC-gruppa:<br />
Langs kysten opp til Atlanterhavsveien<br />
ved Molde, retur<br />
via Trollstigen, Geiranger og<br />
Valdresflya. Hva mer kan du<br />
ønske deg?<br />
Dato: 30. juli til 3. august<br />
(eller smett inn når det passer<br />
din kalender).<br />
Kontakt: Ulf Korsmo<br />
turboprinsen@operamail.com<br />
Mob: +47 41019970
MISJON 10/40<br />
PÅ RUNDREISE I NORD<br />
TOPPTEKST<br />
SISTE NYTT<br />
Da det ble klart at jeg skulle ha ferie i slutten av mai, ble planer lagt for en rundreise til<br />
menigheter i Troms og Finnmark. Med jobb i flybransjen har jeg tilgang på svært rimelige<br />
flybilletter og med godkjenning fra Willy Hugstmyr, kunne reiseruta planlegges.<br />
ATLE FONN ALUWINI<br />
Første stopp skulle bli Stokmarknes fredag 23. mai.<br />
24. mai, Hadsel/ Sortland<br />
Menighetene i Hadsel og på Sortland var samlet til fellesskapssabbat<br />
denne dagen. Lokalet Arbeideren på Melbu<br />
var leid for anledningen og rundt 40 mennesker var til<br />
stede. Blant disse var en familie fra Burma som nylig var<br />
ankommet fra India som flyktninger. Bengt Fjellberg ledet<br />
sabbatskolen som handlet om Jesus og hans intense liv i<br />
tjeneste for mennesker. Etter gudstjenesten var det tid for<br />
mat. Ettermiddagsmøtet handlet om bønn, og pastor Bengt<br />
ba for menigheten. Deretter kom flere av menighetens medlemmer<br />
opp og ba for pastorfamilien. Vi fikk være vitne til<br />
en hellig handling av stor betydning.<br />
27. mai, Kirkenes og Vadsø<br />
På turen til Kirkenes og Vadsø fikk jeg følge av Lidvar Andvik.<br />
På tross av hektiske eksamensforberedelser valgte han<br />
å bli med på deler av reisen.<br />
Formiddagsmøtet i Kirkenes ble avsluttet med en bønnestund,<br />
og et stødig og trofast medlem ba om at Gud<br />
måtte sende unge mennesker til menigheten i Kirkenes.<br />
Etter avskjeden gikk turen videre til Vadsø. Turen over Varangerfjorden<br />
tok ca. 10 minutter. Vi ble hentet på flyplassen<br />
av Arne Huru, som også skulle være vertskap for møtet<br />
som startet kl. 19. Også her ble det bedt om vekkelse lokalt<br />
og globalt.<br />
28-29. Mai, Hammerfest<br />
I Hammerfest var det forstander Per-Helge Enochsen som<br />
ledet menigheten. Hans engasjement og brennende iver er<br />
en stor oppmuntring for alle som bryr seg om menigheten.<br />
Vi var samlet to dager på rad, og vi avsluttet begge møter<br />
med bønn til Gud.<br />
31. Mai, Tromsø<br />
Reisen ble avsluttet i Tromsø, som for tiden er uten pastor.<br />
Tom Angelsen vil om kort gå inn i gjerningen som pastor for<br />
menigheten. På slutten av gudstjenesten stod representanter<br />
fra Jesuskirken fram. De hadde stelt i stand et måltid i<br />
underetasjen. Deres enkle ønske var kun å gjøre godt for<br />
trossøsken i byen. En slik vennlig handlig er det vanskelig<br />
å ikke sette pris på. Nå håper jeg adventistene i Tromsø<br />
finner en måte å besvare denne godheten på.<br />
Høsten <strong>2008</strong><br />
Misjon 10/40 ønsker å besøke flere menigheter høsten<br />
<strong>2008</strong>. Ta kontakt med Karina Gjerløw for avtale. Hun kontaktes<br />
best på e-post kagj85@start.no eller på telefon 905<br />
13 868.<br />
Sabbaten 2. august:<br />
Sommermøte<br />
MISJON 10/40<br />
Sabbaten 2. August <strong>2008</strong> er alle menigheter i Vestfold<br />
og Telemark invitert til å komme til Sandefjord<br />
for å feire sabbaten og for å høre nytt fra Midtøsten.<br />
Andre som måtte ønske å komme er selvfølgelig også<br />
hjertelig velkommen. Vi får besøk av Marianne og<br />
Kjell Aune. Kjell vil tale på gudstjenesten og undervise<br />
i en av klassene i barnesabbatskolen.<br />
Møtet finner sted i <strong>Advent</strong>kirken i Sandefjord og det<br />
blir felles middag etter gudstjenesten. Kollekten går<br />
til innkjøp av en minibuss til menigheten i Saudi-<br />
Arabia.<br />
Programmet for dagen:<br />
Kl 10:30 Sabbatskole for barn og voksne.<br />
Kl 11:45 Gudstjeneste, tale ved pastor Kjell Aune,<br />
leder for <strong>Advent</strong>istsamfunnets arbeid i<br />
Midtøsten.<br />
Kl 13:15 Felles middag.<br />
Kl 14:30 Misjon i vår tid, hjemmefront og utefront.<br />
Sang og musikk, lysbilder og innlegg.<br />
Kl 16:00 Avslutning.<br />
Menigheten i Sandefjord ser fram til å ønske dere alle<br />
velkommen.<br />
ADVENT NYTT 07/08•<strong>2008</strong> | 9
SKOGLI<br />
Skogli drives videre av <strong>Advent</strong>istsamfunnet:<br />
SJAKKMATT UANSETT?<br />
<strong>Advent</strong>istsamfunnet har bestemt seg for å beholde Skogli, hva var det den ekstraordinære<br />
generalforsamlingen bestemte seg for å beholde? Siden Skogli ble opprettet<br />
har myndighetene endret premissene for rehabilitering. Når de gamle pasientgruppene<br />
blir borte fra Skogli, er det et problem eller er det også mulighetenes<br />
marked? Hva mener de som jobber på Skogli?<br />
GUNNAR JØRGENSEN<br />
Konstituert direktør ved Skogli, Alf Magne Foss.<br />
Da <strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong> møtte Alf Magne<br />
Foss, den konstituerte direktøren<br />
ved Skogli helse- og rehabiliteringssenter,<br />
den 21. mai, hadde han sittet i<br />
direktørstolen bare noen få dager. Men<br />
han har arbeidet ved Skogli i mange år<br />
og er ingen nykomling. Dette sier han<br />
om hvilken utfordring han mener institusjonen<br />
har framover:<br />
- Det som blir utfordringen slik jeg<br />
ser det, er at det er nå kampen begynner,<br />
egentlig. Dette med salg ikkesalg<br />
er bare fødselsveer, det er mye<br />
uenighet om det. Noen er helt klart for<br />
å selge mens andre er helt imot, og da<br />
er det veldig viktig at det nye styret og<br />
den nye direktøren virker samlende. I<br />
generalforsamlingen var det 34 for å<br />
selge Skogli og 53 imot administrasjonens<br />
forslag. Det var altså 34 for å<br />
selge. Det var ikke 50/50 men det var<br />
ikke langt unna, så det er viktig at unionen<br />
for det første velger et styre som<br />
har lyst til å gjøre mer enn bare å drive<br />
Skogli, det dreier seg om ideologisk å<br />
igangsette Skogli igjen. Det andre er<br />
10 | ADVENT NYTT 07/08•<strong>2008</strong><br />
at direktøren som blir ansatt må være<br />
mer enn organisator, han/hun må også<br />
være en god person til å lede. Slik jeg<br />
ser det bør man finne en i adventistmiljøet,<br />
man går ikke utenfor, og jeg<br />
oppfordrer alle som har karismatiske<br />
evner og lederegenskaper til å melde<br />
seg på banen og søke, for det er nå de<br />
trenges. Dette er viktig, for hvis det<br />
viser seg at man bare holder driften<br />
i gang og det skjer ingenting mer, da<br />
er det ikke 34 mot 53 neste gang, da<br />
skjønner man at det ikke er liv laga.<br />
Det er nå kampen<br />
begynner, egentlig.<br />
- Jo, men er det ikke en sammenheng<br />
at de som ønsker å selge og sitter med<br />
innflytelse sørger for at de får rett?<br />
- Jo, kanskje. Men det var også påfallende<br />
hvor mange som tidligere<br />
ikke brydde seg om Skogli, som plut-<br />
selig brydde seg om Skogli. Det ligger<br />
en påvirkningsmakt der ute. Jeg var<br />
personlig overrasket at den var der, og<br />
det overrasket nok DNU-styret at det<br />
var så mye. Det jeg lurer på, og det har<br />
jeg ikke skjønt ennå, er hva det er som<br />
gjør at folk som ikke jobber her og ikke<br />
har familie som jobber her, allikevel<br />
brenner så mye for Skogli. At disse<br />
ikke har søkt jobb her; er det bare fordi<br />
de bor så langt unna og ikke kan flytte<br />
hit, men likevel brenner for det? Kanskje<br />
de gjerne skulle gjort det, men de<br />
har barn rundt seg som gjør at de ikke<br />
kan flytte? Hva er det som gjør det?<br />
Og da må vi gå tilbake til noe som har<br />
med ideologi å gjøre, som den generasjonen<br />
ser, som jeg ikke ser.<br />
- De som samlet inn penger for<br />
å kunne starte Skogli for over 60 år<br />
siden gjorde det fordi de trodde på<br />
noe. Har vi mistet det av syne som vi<br />
grunnleggende trodde på? Er det blitt<br />
ren business nå?<br />
- Det er jo business i betydningen av<br />
at hvis ikke Skogli er ’god business’, er<br />
det ’no business’. Slik er det i verden.<br />
- Men slik er det jo i enhver evangelisk<br />
kampanje også. Du kan ikke holde<br />
en evangelisk kampanje hvis du ikke<br />
har ressurser til å drive den. Det er jo<br />
ikke noe nytt?<br />
- Ja. Men det er ikke tvil om at om du<br />
tenker på en organisasjonsutvikling.<br />
Om du kaller det å brenne for noe eller<br />
ikke brenne for noe, vet jeg ikke, men<br />
det er slik at den første lederen representerer<br />
noe som andre skal ta over.<br />
Når den tredje og fjerde leder kommer,<br />
synker den kurven, og det er der vi er<br />
på Skogli nå. Dette er ikke noen kritikk<br />
mot tidligere ledere. Jeg mener at den<br />
neste lederen må kunne fenge folk, få<br />
folk til å forstå at her er det en ideologi<br />
og noe med driv over som gjør at nå<br />
skal det satses videre, det skal tas tak<br />
i eierforholdet <strong>Advent</strong>istsamfunnet<br />
ønsker å ha.<br />
- Jeg tror det har vært en blanding av<br />
at Skogli ikke har profilert seg så godt<br />
i Sunnhetsbladet, <strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong> og hva
det skulle være, men det har også vært<br />
den andre veien: Hvor har Skogli vært<br />
i folks tanker når det skulle arrangeres<br />
ulike ting? Å arrangere en helsekonferanse<br />
et annet sted enn på Skogli burde<br />
være forbudt. Det er jo Skogli som er<br />
helsepromotoren, og Sunnhetsbladet<br />
burde hatt kontorlokaler her.<br />
- Men hvis nå Skogli er helsepromotoren,<br />
hvorfor er Skogli da så<br />
fraværende?<br />
- Ja, det er det jeg sier at vi kan ikke<br />
skylde på de andre, vi må ta vår del av<br />
skylden også.<br />
- Vi må også ta med at Skogli har<br />
mange bein å stå på, og vi ønsker å<br />
ha flere bein. Den største søylen er<br />
Helse Sørøst-avtalen, den neste store<br />
søylen er NAV-avtalen. Så har vi noen<br />
mindre søyler; vi holder noen kurs, vi<br />
har pasienter som kan betale selv, vi<br />
har utleie av fasiliteter – vi har mange<br />
slike småsøyler, og det er her vi bør få<br />
flere søyler opp og stå.<br />
Det er jo Skogli som<br />
er helsepromotoren,<br />
og Sunnhetsbladet<br />
burde hatt kontorlokaler<br />
her.<br />
- Det er ledig kapasitet her, ville ikke<br />
dere kunne drive noe her etter samme<br />
prinsipper som Fredheim?<br />
- Jo, det er klart vi kunne gjort det.<br />
- Og vært helt uavhengig av statstøtte<br />
for dette delprosjektet?<br />
- Ja, det kan man godt. Vi leier jo ut<br />
kontorlokaler her, og hvem vi leier det<br />
ut til er jo opp til den enkelte.<br />
- Slik du beskriver det nå er jo dette<br />
mulighetenes marked og ikke noen<br />
grunn til å selge?<br />
- Jeg mener det, men jeg skal ærlig<br />
innrømme at jeg har sittet i begge<br />
stoler i forhold til dette med salg og<br />
ikke-salg, og min konklusjon i dag er<br />
at ikke-salg er bra, men det forutset-<br />
ter at det blir et sterkere bånd mellom<br />
Skogli og <strong>Advent</strong>istsamfunnet. Hvis<br />
ikke det båndet kommer, burde vi ha<br />
solgt. Kommer det for dagen om fem<br />
eller ti år at det ikke ble så mye bedre,<br />
da kan det være for sent å selge.<br />
- Da er vi tilbake til de søylene igjen.<br />
Det er en søyle jeg tror mange adventister<br />
tror vi har og som kommer til uttrykk<br />
i de åtte helsenøklene. Læren om,<br />
informasjon om, forståelsen av denne<br />
søylen er noe vi har her på Skogli, men<br />
det er ikke en søyle vi lever av. Det er<br />
noe vi gjør i tillegg til det vi lever av,<br />
den biten gir oss ingen inntekter, kanskje<br />
med unntak av kursene i vegetarisk<br />
matlaging for pasienter, folk i byen<br />
og hoteller. Det har gitt litt inntekter,<br />
men det er bare noen promille i budsjettet<br />
vårt. Er den gjengse adventist<br />
klar over at det er slik det er? Folk<br />
kommer hit for å få en rehabilitering,<br />
og mange oppdager at vegetarisk mat<br />
er jo godt og kjempesunt. Men det er<br />
ikke mer enn det i mange tilfeller.<br />
- Er dette noe som kan utvikles bedre<br />
slik at det bærer seg selv?<br />
- Det har utviklet seg til å bli bedre,<br />
og det skal det forrige styre ha ros for,<br />
de sa at selv om det ikke driver seg<br />
selv nå, skal vi ha som mål at det på<br />
sikt skal drive seg selv. I regnskapet<br />
for 2007 var det mye mer inntekter på<br />
dette enn i 2004. Dette er en vei å gå,<br />
men at man kan ansette en kokk som<br />
kan drive med dette på full tid og tro<br />
at det driver seg selv, der er vi ikke<br />
ennå.<br />
- Du sier at søylen som folk kanskje<br />
regner som den klassiske adventismen<br />
ikke er så til stede på Skogli som de<br />
tror. Skulle ikke den egentlig gjennomsyre<br />
alle søylene da?<br />
- Jo, det gjør den, men da er vi veldig<br />
avhengig av den enkeltes kontakt med<br />
pasienten, og da blir det en forskjell<br />
om det er en som har en adventistisk<br />
ideologi, eller om det er en som er<br />
helt likegyldig til det. Her er det ingen<br />
ansatte som undergraver, er illojal eller<br />
snakker negativt om <strong>Advent</strong>istsamfunnet,<br />
det har jeg aldri opplevd. Men<br />
det er forskjell på det å være promoterende<br />
eller ikke, og når det er færre<br />
og færre adventister som jobber her vil<br />
jo det påvirke at det skal gjennomsyre<br />
alt.<br />
- Når vi tar dette intervjuet har du<br />
vært konstituert direktør et par uker,<br />
men du har arbeidet her i 12 år. Mener<br />
du at den som blir tilsatt som direktør<br />
her nå, kanskje i løpet av august/september,<br />
har en umulig oppgave, eller<br />
er dette en utfordring som kan lykkes?<br />
- Jeg er overbevist om at det kan<br />
lykkes, uten problem, men jeg må jo<br />
SKOGLI<br />
anbefale å ikke ansette meg da.<br />
- Hvorfor det?<br />
- Hadde jeg sittet i det nye styret,<br />
ville jeg gått for en ekstern løsning,<br />
finne en adventist som ikke allerede<br />
er ansatt her på Skogli. Det er kanskje<br />
på tide å tenke som så at vi kan hente<br />
noen som kan rydde bordet litt. Det er<br />
sunt for organisasjonen.<br />
Her blir evangeliet<br />
så tydelig kombinert<br />
med det å ønske<br />
godt for andre.<br />
- Hva er bra her på Skogli?<br />
- Det er mye som er bra her på Skogli.<br />
For det første er det et sted hvor folk<br />
som trenger hjelp får hjelp. Vi hjelper<br />
veldig mange mennesker, både rent<br />
fysisk, men også på det psykososiale<br />
området. Folk kommer hit, og de aller<br />
fleste sier når de reiser at «dette har<br />
hjulpet meg godt». Det andre er at<br />
arbeidsmiljøet her er bedre enn folk<br />
aner. Det er snille ansatte her, gode<br />
mennesker å være sammen med. Det<br />
tredje er at folk sier det ligger en ånd<br />
over stedet her, og det tror jeg bunner<br />
i den spesielle kontakten mellom de<br />
ansatte som folk opplever. Jeg har ennå<br />
ikke vært på et eneste møte der man<br />
har måttet hevet røsten sin, hisse seg<br />
opp. Folk har vært uenige, takk og lov,<br />
og det har vært konflikter, men det er<br />
det vanskelig å unngå der folk møtes.<br />
Det fjerde er at mange som kommer hit<br />
er i en vanskelig situasjon på grunn<br />
av kroniske smerter, eller på grunn<br />
av den endrede livssituasjonen som<br />
følger fysiske problemer eller hva det<br />
måtte være, kall det gjerne bio-psykososialt.<br />
Da er man sårbar som individ.<br />
De som blir utsatt for sykdom eller<br />
skade blir gjerne søkende etter mer,<br />
«det ble mer enn bare det å få kneet<br />
i orden, det har skjedd noe med meg<br />
etter dette». Og da har vi en gyllen mulighet<br />
til å nå mennesker med mer enn<br />
bare det fysiske. Her har vi en kapellantjeneste<br />
som kan møte mennesker<br />
på det åndelige plan. Her blir evangeliet<br />
så tydelig kombinert med det<br />
å ønske godt for andre. De to tingene<br />
burde aldri skille lag - at man ønsker<br />
vel for folk både på det åndelige og det<br />
fysiske og hvilket plan det måtte være.<br />
Og det får vi gjort her. Neste direktør<br />
må være en idealist og ha visjoner på<br />
dette området, ellers blir det status<br />
quo om fem år.<br />
ADVENT NYTT 07/08•<strong>2008</strong> | 11
SKOGLI<br />
SKOGLIS ULIKE ANSIKTER<br />
De som kommer til Skogli møter naturlig nok helsearbeidere, men det er mye mer<br />
enn det. Her møter vi tre av de ansatte som har ansvar for hver sin funksjon i<br />
miljøet. Vi intervjuer miljøarbeider Liljan Wollan, det er henne mange av pasientene<br />
stifter bekjentskap med først. Som sagt møter de også helsepersonellet - vi<br />
har snakket med rehabiliteringslederen, Anne Lofthus. Mange får også et positivt<br />
bekjentskap med kapellanen, Tore Wollan.<br />
GUNNAR JØRGENSEN<br />
Miljøarbeideren<br />
Liljan Wollan ble rekruttert for å ta vare<br />
på miljøarbeidet ved Skogli for noen få<br />
år siden, men i fjor måtte institusjonen<br />
skjære drastisk ned på sine ansatte, og<br />
det rammet Liljans stilling, så nå har hun<br />
30% stilling. Her forteller hun hva hennes<br />
stilling var tenkt å utføre:<br />
- Miljøarbeidet går ut på å ønske de<br />
nye pasientene velkommen, fortelle dem<br />
hvor de kunne finne fram på Skogli og<br />
få dem til å føle seg trygge. De første to<br />
dagene er de vanskeligste, for å komme<br />
hjemmefra og slite med ting er veldig<br />
vondt, og da er det greit å ha en som tar<br />
imot og ønsker velkommen.<br />
- I tillegg til å ta imot nye pasienter<br />
hadde vi samtaler med dem som behøvde<br />
det, det var veldig ofte folk ville<br />
snakke litt. Sammen med kapellanen<br />
arrangerte vi samlinger for hygge og en<br />
andakt noen kvelder i uken. Ellers var det<br />
å hjelpe folk som ikke kunne komme til<br />
byen av seg selv og kanskje ta dem med<br />
på turer i helgene.<br />
- Noe av tiden må også brukes i resepsjonen<br />
og litt i arbeidsstua.<br />
- <strong>Advent</strong>istsamfunnet har jo en helhetlig<br />
forståelse av mennesket, hvordan<br />
føler du ditt miljøarbeid er med på å møte<br />
hele mennesket som kommer hit?<br />
- Det er absolutt behov for det å ta vare<br />
på andre mennesker. Når de kommer,<br />
kommer de full av smerte, fortvilelse,<br />
slit fordi de ikke klarer å være som de en<br />
gang var, og veldig mange spørsmål kommer<br />
opp: Hva med meg videre, hva med<br />
dem hjemme? Og da er de faktisk veldig<br />
mottakelige for det vi tror på. I samtaler<br />
med pasienter kommer jeg av og til inn<br />
på det jeg tror og at jeg, når jeg er i vanskeligheter,<br />
ber til Gud og om vi kan be<br />
sammen når det er naturlig i samtalen.<br />
Jeg tror det er bare én dame som har sagt<br />
nei til å bli bedt for, men ellers sier de<br />
gjerne at «ja, vil du det?» Det er tydelig<br />
at de setter pris på at noen bryr seg om<br />
dem spesielt.<br />
- Er dette med åndelighet blitt redusert<br />
til noe man henger på veggen eller setter<br />
på en hylle slik det norske samfunnet er<br />
nå?<br />
12 | ADVENT NYTT 07/08•<strong>2008</strong><br />
- Både ja og nei. I Norge nå har folk det<br />
så godt at man tenker ikke på det, men<br />
når man først begynner å snakke om det,<br />
er det veldig mange som griper det så<br />
begjærlig.<br />
- Så det er et behov, det er ikke noe du<br />
prakker på folk?<br />
- Å nei, det er et behov, og det er helt<br />
fantastisk hvordan folk kommer. Det er<br />
klart, noen tar det imot med åpne armer<br />
mens andre er skeptiske, men de fleste<br />
sier at «det oser av veggene her, det oser<br />
av åndelig godhet, det er godt å få være<br />
her». Og det liker jeg å få høre.<br />
- Dere arrangerer samlinger i dagligstuen?<br />
- Ja, det gjør vi. Vi har hyggekvelder der<br />
vi synger og spiller Vil du bli millionær. Og<br />
det er klart at da blir vi millionærer på vitaminer<br />
og kalorier og slike ting. I blant<br />
kommer det noen og synger for oss, og<br />
noen kommer og foreleser for oss. En<br />
dame kommer én gang i måneden og leser<br />
Prøysen for oss. Og vi har andakter.<br />
- Det er et kjempepotensial her, det<br />
er så mange mennesker, det er så spennende.<br />
De må bare prøve de som ikke har<br />
vært her. Se på neste annonse som lyser<br />
noe ledig og meld deg på her.<br />
- Noen sier at «adventkirken, det er<br />
min kirke, for jeg går vanligvis ikke i<br />
kirke, men når jeg kommer her må jeg gå<br />
og få åndelig påfyll». Her føler jeg vi kan<br />
gi dem noe, noe som er verdifullt, avslutter<br />
Liljan Wollan.<br />
Rehabiliteringslederen<br />
Anne Lofthus er fysioterapeut og rehabiliteringsleder<br />
ved Skogli. Hun har ikke selv<br />
Miljøarbeider Liljan Wollan.<br />
adventistbakgrunn, men gir inntrykk av å<br />
være kompetent innen sitt fag og sterkt<br />
engasjert.<br />
- Hva har Skogli å tilby mennesker?<br />
- Det er først og fremst helsetjenester.<br />
Det er jo plassert både i lovverket og i<br />
helseforetaket, og har sånn sett en plass<br />
sammen med en hel del andre rehabiliteringsinstitusjoner.<br />
Da er det å tilby best<br />
mulig rehabiliteringstjenester for dem<br />
som trenger det, for den pasientgruppen<br />
vi har valgt å rette fokus på og som også<br />
Helse-Sørøst ønsker vi skal ha fokus på.<br />
Så må vi bygge opp tjenestetilbudet rundt<br />
det som forskingen på den ene siden<br />
viser, og på den andre siden de verdiene<br />
som ligger til grunn i slike institusjoner<br />
og ellers hvordan dette skal innpasses i<br />
det norske helsesystemet. Vi har utfyllende<br />
roller ved at vi ikke gjør ting som<br />
andre kan gjøre på et lavere nivå; vi har<br />
én rolle, andre institusjoner har én rolle<br />
og kommunene har én rolle for at vi kan<br />
få utarbeidet en rehabiliteringskjede.<br />
- Har du følelsen av at Skogli når rehabiliteringsmålet?<br />
- Ja, det gjør vi jo til enhver tid, men<br />
så må man ut og sjekke, for ting er jo<br />
ikke konstante, hver stortingsmelding<br />
innebærer en endring og også forskningen<br />
gir en pekepinn på hva som fungerer<br />
bedre enn andre ting. Det viktigste<br />
er at vi har et system som fanger opp<br />
utviklingstrekkene, slik at vi ikke en gang<br />
for alle sier at «nå er vi i mål, nå gjør vi<br />
det kjempebra, dere». Vi har et kjempebra<br />
system for å hele tiden tilpasse oss<br />
endringene i systemet, på den ene siden<br />
det økonomiske, men også faglig. Og der<br />
synes jeg det henger bra med i svingene<br />
i store trekk, men det er jo klart at det er<br />
en del momenter vi har å jobbe med nå.<br />
Tankegangen rundt kurbadene før i tiden<br />
er noe ganske annet enn det man trenger<br />
nå.<br />
- De nye metodene for behandling,<br />
viser de seg å være veldig mye bedre enn<br />
det som var vanlig i de gamle kurbadene<br />
med varmepakninger, massasje og opptrening?<br />
- Det kan man vel si, men man har jo<br />
ikke forlatt alt. Man må bare trekke fra
noe og legge til noe annet slik at man<br />
er under utvikling, og at det ikke bare<br />
er fysioterapi som er løsningen på alle<br />
problemene. Før var kanskje fokuset mer<br />
på fysikalsk behandling og konkrete ting<br />
etter en skade. Nå er det mer livsstilsrelaterte<br />
plager og langvarige kroniske<br />
plager, hvor den psykososiale delen blir<br />
like viktig.<br />
- <strong>Advent</strong>istsamfunnets idé med helse<br />
har vært basert på en helhetstekning,<br />
betyr det at Skogli er mer på hugget nå<br />
enn før?<br />
- Jeg mener jo de har de beste forutsetningene<br />
på grunn av grunnverdiene<br />
og helsenøklene, fordi man tar med alle<br />
dimensjonene i det. Kanskje fordi kurbadtanken<br />
var så tuftet mot fysioterapi<br />
og fysikalsk medisin, har det også preget<br />
Skogli. Men egentlig synes jeg utviklingen<br />
går i retning av at man kan utnytte potensialet<br />
i verdisynet til Skogli og <strong>Advent</strong>istsamfunnet<br />
generelt, og at man ikke<br />
skal se det som en trussel, men snarere<br />
som en kjempemulighet. Det handler om<br />
livskvalitet og mestringsstrategier og at<br />
dette er like viktig som det å bare ville<br />
kurere noen. Det er jo ikke alltid vi får til<br />
det, og hva gjør vi da? Skal vi bare si at<br />
«det var synd, da har vi ikke noe mer»?<br />
Nei, det er mestringstankegangen som<br />
skal ligge der, samtidig. Man kan ikke<br />
rehabilitere alle og helbrede alle, slik er<br />
det bare ikke. Smerteproblematikk, for<br />
eksempel, er nokså uløselig. Vi hadde<br />
gjerne fått nobelprisen dersom vi hadde<br />
løst smertegåten. Der har vi ikke, men vi<br />
kan komme et stykke på vei ved å lindre.<br />
Vi må jobbe mot mestring og snakke om<br />
å opprettholde livskvaliteten.<br />
- Opplever du at pasientene, når de<br />
reiser herfra, har fått en bedring av oppholdet<br />
her?<br />
- Å ja. På kort sikt er det mange bra<br />
tilbakemeldinger - helheten og trivselsaspektet<br />
står veldig sentralt. Men det<br />
er klart at jeg tror alle ville synes det er<br />
nærmest en ferieopplevelse å bli ivaretatt,<br />
komme til dekket bord og slippe å<br />
være opptatt med jobb og travle familieliv.<br />
Da ville vi vel følt oss mye bedre<br />
uansett, så vi kan vel ikke fjerne oss helt<br />
fra det aspektet. Derfor må vi være litt<br />
ærlige med oss selv og si at pasienttilfredsstille<br />
ikke alltid er den sanne verdi,<br />
fordi det tar ikke nødvendigvis lang tid<br />
før pasienten er tilbake i gamle folder, og<br />
da synes ikke jeg vi har gjort en god nok<br />
jobb. Det handler om å forstå hvordan<br />
dette skal videreføres til det livet man<br />
faktisk lever, for det er jo ikke på Skogli.<br />
- Du sier det er behov for enda mer undervisning<br />
og opptrening i mestring, og<br />
at det er et større potensial der enn det<br />
Skogli har utnyttet før?<br />
- Ja, det er det helt sikkert. Vi må kunne<br />
videreutvikle den biten, og det er vi jo for<br />
så vidt i gang med også. Man har jo sett<br />
rollen til psykologer, også i det som har<br />
med atferdsutfordringer å gjøre, hvordan<br />
vi gjennom atferden kan forsterke pasientrollen<br />
eller avlære den. Også depresjon<br />
og angst følger veldig ofte med når man<br />
har hatt mye plager, og da må man gjøre<br />
noe med det. Når vi får psykologtjenesten<br />
til å stabilisere seg her og får den innpasset<br />
i de tverrfaglige teamene, da har vi<br />
begynt den veien vi må gå. Vi har også<br />
gjennomført mange gruppetiltak, men<br />
disse kan rendyrkes mer slik at man kan<br />
drive med både gruppeveiledning og<br />
selvhjelpsgrupper. Dette kan være en vei<br />
å gå, slik at vi ikke bare har store grupper<br />
og forelesninger. Jeg tror at vekslingen<br />
mellom den individuelle tilnærmingen,<br />
der vi møter individet og ser hver enkelt<br />
som en person, er kjempeviktig, men<br />
samtidig kan også gruppedynamikken<br />
føre deg langt framover.<br />
Anne Lofthus er leder for rehabiliteringsavdelingen<br />
ved Skogli.<br />
Pastor og kapellan<br />
<strong>Advent</strong>istmenigheten på Lillehammer<br />
har mellom 160 og 170 medlemmer, med<br />
mange aktiviteter for barn og ungdom.<br />
For voksne har de den ukentlige sabbatskolen<br />
og gudstjenesten. Ellers holder<br />
de kampanjer slik som Menneskesønnen<br />
og Patmosvisjonen. De holder også bønnemøter<br />
i løpet av uken.<br />
Tore Wollan jobber 30% som kapellan<br />
for Skogli og resten for menigheten, men<br />
menigheten har bestemt at Skogli skal<br />
være satsningsområde, derfor bruker<br />
han mer tid og har kontor der.<br />
- Folk som kommer til Skogli har jo<br />
som regel fysiske plager, opplever du at<br />
de også har et åndelig behov?<br />
- Ja, det er helt sikkert. Det er jo veldig<br />
varierende, noen ganger kommer det<br />
mange til andaktene, andre ganger kommer<br />
det bare to til fire. Men jeg må si, etter<br />
de par årene jeg har vært her, at jeg aldri<br />
har hatt så mange mennesker jeg kunne<br />
snakke med Jesus om. De gangene jeg<br />
bare sitter på kontoret får jeg ikke kontakt,<br />
jeg må gå i salongen der folk er, og<br />
TOPPTEKST SKOGLI<br />
da er det veldig smart å ta med en kopp.<br />
Da er du velkommen selv om du ikke har<br />
noe i koppen.<br />
- Nå har jo <strong>Advent</strong>istsamfunnet en<br />
holdning til religionsfrihet som innbærer<br />
at man ikke skal tvinge troen på noen, og<br />
derfor har vi ikke barnedåp og vi ønsker<br />
ikke å påtvinge pasienter på våre institusjoner<br />
vår tro. Men opplever du at de<br />
søker deg?<br />
- Ja, og da er det viktig at jeg er med på<br />
ting så jeg er synlig der borte, ikke bare<br />
når jeg har et program, men at jeg er synlig<br />
i deres dagligliv. På den måten gjør<br />
jeg kristendommen ufarlig. Noen sier at<br />
i gamle dager var det andakt hver kveld,<br />
jeg har tre programmer i uken: Mandager<br />
har jeg billedbrev der jeg viser bilder<br />
som har tilknytning til bibelske land.<br />
Onsdager kjører jeg enten Patmosvisjonen<br />
eller Menneskesønnen, og disse programmene<br />
er utrolig populære. På fredag<br />
holder jeg en tradisjonell andakt.<br />
- Menigheten oppsto vel som en følge<br />
av at Skogli er her og kirken ligger vegg<br />
i vegg med Skogli. Etter hvert er jo også<br />
menighetsskolen kommet til. Hvordan<br />
fungerer samspillet her? Skole, kirke og<br />
sanatorium høers ut som en interessant<br />
kombinasjon?<br />
- Skolen har ikke egen gymnastikksal<br />
eller svømmehall, så de får lov til å bruke<br />
gymnastikksal og svømmehall på Skogli.<br />
Når det gjelder Hjelpeaksjonen er også<br />
pasientene på Skogli engasjert. Det arrangeres<br />
en «Hjelpejogg» der elever<br />
fra Liljedal skole løper rundt Skogli, og<br />
pasientene sponser de som løper med et<br />
beløp, og Skogli sponser litt også.<br />
- Pasientene på Skogli er jo også invitert<br />
til å være med på det som skjer i<br />
kirken, jeg tenker på sabbatskolen og<br />
gudstjenesten, og det er ikke en eneste<br />
gang det ikke er pasienter der, sier pastor<br />
Tore Wollan med ettertrykk.<br />
- Skolen har også hatt ulike programmer<br />
på Skogli og i kirken der pasientene<br />
deltar. I kirken kommer også foreldrene<br />
til elever som ikke er adventister, så mulighetene<br />
for samspill utnyttes godt. På<br />
den måten har vi en åpen kirke der det er<br />
forholdsvis høyt under taket.<br />
Tore Wollan er pastor for syvendedagsadventistmenigheten<br />
på Lillehammer og<br />
kapellan på Skogli.<br />
ADVENT NYTT 07/08•<strong>2008</strong> | 13
ÅRSMØTE TE<br />
HUGSTMYR<br />
GJENVALGT I NND<br />
TEKST: TOR TJERANSEN FOTO: ADAMS/TOR TJERANSEN<br />
Willy Hugstmyr ble enstemmig gjenvalgt som leder for Nord-<br />
Norsk Distrikt for perioden <strong>2008</strong>-2010 under generalforsamlingen<br />
på Ekrehagen skole 6-8. juni <strong>2008</strong>. Under behandlingen<br />
av de forskjellige sakene var det et forslag til endring av<br />
formålsparagraf, økonomispørsmål og framtiden til Sommerfryd<br />
Leirsted som engasjerte delegatene mest.<br />
Fullsatt gymnastikksal på Ekrehagen Skole til gudstjenesten ved<br />
Nord-Norsk Distrikts generalforsamling.<br />
-Jeg kan ikke huske å ha vært med på at en leder blir valgt<br />
enstemmig, sa Tor Tjeransen da valget var over. Delegatene<br />
viste med sin stemmegivning at Willy Hugstmyr har solid støtte<br />
blant medlemmene i nord og at han er svært godt likt som<br />
leder. Arne-Kristian Andersen, pastor i Lofoten, uttrykte også<br />
takknemlighet for den måten Willy Hugstmyr har ledet distriktet<br />
siden han tok over ledelsen etter at Reimar Vetne flyttet til<br />
USA for å fullføre sine doktorgradsstudier.<br />
De 56 delegatene kastet seg inn i en livlig debatt om distriktets<br />
formålsparagraf som første sak søndag morgen. Vedtektsnemnda<br />
hadde utsendt et forslag som innebar en forkorting<br />
og fokusering av formålsparagrafen. Under debatten ble det<br />
FJELLBERG<br />
ORDINERT I NORD<br />
i skal feire mangfoldet i menigheten, sa pastor Patrick<br />
-VJohnson under prekenen sabbats formiddag under generalforsamlingen<br />
i Nord-Norsk Distrikt. Gymnastikksalen på<br />
Ekrehagen skole var smekkfull. Mange ville høre pastoren med<br />
bakgrunn fra Jamaica, men som norske adventister regner som<br />
norsk.<br />
- Ofte tenker vi på menigheten som en hær, sa Johnson. Vi<br />
ser for oss en organisasjon der alle marsjerer i takt og er uniformert.<br />
Men bibelen bruker ikke det bildet om menigheten.<br />
Bibelen bruker kroppen som bilde på menigheten for å understreke<br />
at mangfoldet er viktig.<br />
Patrick Johnson er seniorpastor for menigheten ved Newbold<br />
College. Menigheten har 500 registrerte medlemmer, men<br />
det er vanligvis 1000 mennesker som hver sabbat kommer til de<br />
tre forskjellige gudstjenestene menigheten tilbyr. Det er tydelig<br />
fra Patrick Johnsons forkynnelse at han leder et miljø der mangfoldet<br />
er svært synlig. Newbold College har elever fra 40 for-<br />
14 | ADVENT NYTT 07/08•<strong>2008</strong><br />
fra gulvet foreslått å vedta en formålsparagraf identisk med<br />
formålsparagrafen til Den norske union, og dermed i tråd med<br />
mønstervedtektene gitt av Generalkonferensen. Avstemmingen<br />
viste at forslaget manglet tre stemmer på å oppnå 2/3 flertall.<br />
Vedtektsnemndas forslag ble vedtatt.<br />
Under behandlingen av distriktets økonomi var delegatene<br />
særlig opptatt av å stimulere til økt tiendeinnbetaling.<br />
Sommerfryd Leirsted har i løpet av de siste årene fått en<br />
betydelig standardhevning. Men mange mente at stedet ble<br />
benyttet i for liten grad. – Det har ingen hensikt å eie Sommerfryd<br />
hvis vi ikke vil bruke stedet til evangelisering, mente Gunhild<br />
Hansen fra Steigen. Med noe høyere utleieandel vil selve<br />
driften av stedet gå i balanse.<br />
Det nyvalgte distriktsstyret overtar 1. august <strong>2008</strong> og ser<br />
slik ut:<br />
Willy Hugstmyr Distriktsleder<br />
Anne Beate Andersen Vare: Kitty Halvorsen<br />
Tom Angelsen Vara: Glenn Tore Storvollen<br />
Per Helge Enochsen Vara: Turid Lien<br />
Bengt Fjellberg Vara: Sigmund Ludvigsen<br />
Jan Erik Hansen Vara: Petter Moltzau<br />
Magnhild Linstad Vara: Astrid Andreassen<br />
Gunn Svendsen Vara: Harald Solheim<br />
Line Saveski Vara: Rune Egren<br />
Bengt Fjellberg ble ordinert under generalforsamlingen i NND.<br />
skjellig nasjoner. Alle skal oppleve menighetsfellesskapet som<br />
meningsfylt og respektfylt.<br />
- Gud har gitt oss alle en gave å bidra med i menigheten.<br />
Oppdag din gave og bidra med den, oppfordret Patrick Johnson.<br />
Alle Patricks taler under generalforsamlingen berørte sider<br />
ved det å være menighet med et mangfold av gaver og personligheter.<br />
– Dette var akkurat det vi behøvde, var kommentaren<br />
til en av tilhørerne.
TREENIGHETEN I<br />
SYVENDEDAGS<br />
ADVENTISTHISTORIE<br />
MERLIN D. BURT<br />
Det er fire grunner til at denne aktiviteten<br />
bør bli nevnt. (1) Informasjon om<br />
den er tilgjenglig på internettet. (2) Flere<br />
andre adventistgrupper som har oppstått<br />
fra Millerbevegelsen holder fortsatt<br />
fast på et anti-treenighets perspektiv. (3)<br />
Noen adventister mener at treenighetsdoktrinen<br />
kommer fra katolsk teologi og<br />
må derfor være falsk. Det mange ikke har<br />
oppdaget er at den katolske treenighetsdoktrinen<br />
er forskjellig fra syvendedags<br />
adventistenes bibelske treenighetsdoktrine.<br />
(4) Mest signifikant er det imidlertid<br />
at noen syvendedags adventister de siste<br />
tiårene har returnert til tidligere historisk<br />
adventistisk tro, eller hva som kan kalles<br />
neo-restoritaionism.<br />
Noen har ikke fått med seg syvendedags<br />
adventistteologiens dynamiske<br />
natur. <strong>Advent</strong>ister har alltid søkt etter en<br />
klarere og bedre forståelse av bibelsk<br />
sannhet. Historisk sett har deres doktriner<br />
utviklet seg i en kontekst av den originale,<br />
distinkte kjernen av de tre englers<br />
budskap og lignende konsepter. Et lite,<br />
dog signifikant og voksende, segment<br />
av «historiske» adventister promoterer<br />
en tilbakevending til et anti-treenighets<br />
standpunkt.<br />
Syvendedags adventister<br />
har alltid vært bibelsentrerte<br />
i deres teologi og doktriner.<br />
De har alltid motstått<br />
en statisk forståelse, og har<br />
alltid søkt å studere, forstå<br />
og følge Bibelen som kilden<br />
til doktriner og veileder for<br />
tilværelsen.<br />
Syvendedags adventister har alltid<br />
vært bibelsentrerte i deres teologi og<br />
doktriner. De har alltid motstått en statisk<br />
forståelse, og har alltid søkt å studere,<br />
forstå og følge Bibelen som kilden til doktriner<br />
og veileder for tilværelsen. Følgelig<br />
bør det ikke være overraskende at adventistisk<br />
doktrine har utviklet seg over tid<br />
basert på foreliggende og nye studier av<br />
Bibelen.<br />
Da sabbatsholdende adventisme oppstod<br />
sent på 1840-tallet, brakte det forskjellige<br />
kristne sannheter sammen og<br />
plasserte dem i et rammeverk av oppfylte<br />
profetier der oppdagelser av bibelsk lære<br />
fortsetter. Et sett av bibelsk læresetninger<br />
forklarte hva som hadde skjedd i 1844 og<br />
hvorfor Jesus ikke hadde kommet. Jesu<br />
himmelske helligdomstjeneste og sabbaten<br />
som Guds segl var spesielt i fokus.<br />
Den adventistiske forståelsen av ulike<br />
teologiske perspektiver fortsatte å utvikle<br />
og forbedre seg over tid. To eksempler er<br />
sabbaten og tienden. Tidlige adventister<br />
konkluderte i utgangspunktet med at sabbaten<br />
skulle begynne og slutte klokken<br />
18.00. Det var i 1855, nesten et tiår etter<br />
at Sabbaten begynte å bli vektlagt, at J.<br />
N. Andrews bibelske og historiske framstilling,<br />
påvirket troende til å adoptere<br />
solnedgangen som det riktige tidspunktet<br />
til å begynne og avslutte sabbaten.<br />
Tiendetjenesten begynte først i 1859 som<br />
«systematisk godgjørenhet.» Koblingen<br />
til den bibelske læren om ti prosent var i<br />
beste fall liten. Det var ikke før 1870-årene<br />
at en nitidig fornyet studium av temaet ledet<br />
syvendedags adventistene til å bruke<br />
tiendesystemet slik vi praktiserer det i<br />
dag. En lignende prosess er tydelig i den<br />
adventistiske forståelsen av Guds natur<br />
og treenigheten.<br />
Formålet med denne artikkelen er å<br />
kort gjøre rede for den historiske utviklingen<br />
av syvendedags adventistenes synspunkt<br />
på treenigheten fra begynnelsen og<br />
fram til i dag.<br />
Fram til 1890:<br />
En periode med anti-treenighet<br />
Det skulle gå nesten helt fram til begyn-<br />
UNDERVISNING<br />
I det siste tiåret har vi sett økende anti-treenighetsaktivitet innad i Syvendedags<br />
<strong>Advent</strong>istsamfunnet. På tross av at denne aktiviteten er signifikant, har motstanden<br />
av treenigheten likevel holdt seg på et marginalt nivå i bevegelsen.<br />
nelsen av det tjuende århundre før adventistisk<br />
litteratur sluttet å unisont argumentere<br />
mot Jesu evige guddommelighet<br />
og den Hellige Ånd som egen person. I de<br />
tidlige årene var det til og med noen som<br />
argumenterte for det syn at Kristus var<br />
skapt. Det er allikevel veldig viktig å forstå<br />
at adventistiske standpunkt ikke var homogene.<br />
Teologisk friksjon innen adventismen<br />
begynte under Millerbevegelsen<br />
og illustreres med de to sentrale lederne<br />
William Miller og Joshua V. Himes.<br />
Miller, som var en baptist, trodde på<br />
treenigheten. Han skrev, «Jeg tror på én<br />
levende og sann Gud, og at [...] De tre personene<br />
i den treenige Gud er forbundet<br />
med hverandre.» 1<br />
Selv om James White<br />
avviste treenighetsdoktrinen<br />
trodde han på tre store<br />
makter i himmelen.<br />
Himes, en av William Millers nære samarbeidspartnere,<br />
var medlem av bevegelsen<br />
Christian Connection. Den nordøstlige<br />
grenen av Christian Church avviste treenighetsdoktrinen<br />
som å ikke ha rot i Skriften.<br />
2 Det er viktig å notere seg at Millerske<br />
adventister fokuserte på Jesu snarlige<br />
komme, og fant det derfor ikke nødvendig<br />
å diskutere tema som treenigheten.<br />
To av de sentrale grunnleggerne av Syvendedags<br />
<strong>Advent</strong>istsamfunnet, Joseph<br />
Bates og James White, hadde som Himes<br />
vært medlemmer av Christian Connection<br />
og følgelig avvist treenighetsdoktrinen.<br />
Joseph Bates beskrev sitt syn slik:<br />
«Hva treenigheten angikk kom jeg fram<br />
til at det var umulig for meg å tro at Herren<br />
Jesus Krisus, Faderens Sønn, også<br />
var Allmektig Gud.» 3 James White skrev:<br />
«Her kunne vi nevne treenigheten som utraderer<br />
Guds personlighet og hans Sønn<br />
ADVENT NYTT 07/08•<strong>2008</strong> | 15
UNDERVISNING<br />
Jesus Kristus.» 4 Både Bates og White ivret<br />
etter å opprettholde skillet mellom Faderen<br />
og Sønnen. Bekymringen var delvis<br />
skapt av sterk spirituell påvirkning blant<br />
Bridegroom <strong>Advent</strong>ists i 1845 og 1846. Et<br />
lignende problem kom igjen til overflaten<br />
rundt overgangen til det tjuende århundre<br />
med depersonifiseringen av Gud og J. H.<br />
Kellogs panteistiske synspunkt. 5<br />
Selv om James White avviste treenighetsdoktrinen,<br />
trodde han på tre store<br />
makter i himmelen. Dette reflekteres i<br />
hans første salmebok. 6 Han trodde allikevel<br />
ikke, selv om han ikke trodde på<br />
treenigheten, at Sønnen var underlegen<br />
Faderen. I 1877 skrev han, «Den uforklarlige<br />
treenigheten der de tre i guddommen<br />
framstår som tre i én og én i tre, er ille nok;<br />
men den ytterliggående Unitarianismen<br />
som gjør Kristus ringere enn Faderen er<br />
verre.» 7<br />
Ikke alle var enige med James White når<br />
det gjaldt likestillingen av Faderen med<br />
Sønnen. I løpet av 1860-tallet trodde Uriah<br />
Smith, redaktør av Review and Herald,<br />
at Jesus var «det første skapte vesen.» 8<br />
Innen 1881 hadde han forandret mening<br />
til å tro at Jesus ikke var skapt. 9<br />
Selv om den tidlige<br />
forståelsen av treenigheten<br />
og Kristi guddommelighet<br />
var mangelfull, var det<br />
et oppriktige forsøk på å<br />
bekjempe visse<br />
rettmessige feil.<br />
En utvalgt liste av adventister som<br />
enten argumenterte mot treenigheten og/<br />
eller avviste Kristi evige guddommelighet,<br />
inkluderer J. B. Frisbie, J. N. Loughborough,<br />
R. F. Cottrell, J. N. Andrews, D. M.<br />
Canright, J. H. Waggoner og C. W. Stone. 10<br />
W. A. Spicer fortalte A. W. Spalding på et<br />
tidspunkt at hans far, etter å ha blitt en syvendedags<br />
adventist (han var tidligere en<br />
syvendedags baptistpastor), «ble så støtt<br />
av anti-treenighetsatmosfæren i Battle<br />
Creek at han sluttet å forkynne.» 11<br />
En gjennomgang av diverse pionerskrifter<br />
viser at visse bekymringer går<br />
igjen. I sin avvisning av treenigheten,<br />
oppfattet noen den «ortodokse» kristendommen<br />
som hedensk treguderi. Andre<br />
argumenterte for at treenigheten degraderte<br />
Kristus og Faderen ved å tåkelegge<br />
forskjellen mellom dem. Selv om den tidlige<br />
forståelsen av treenigheten og Kristi<br />
guddommelighet var mangelfull, var det<br />
et oppriktige forsøk på å bekjempe visse<br />
rettmessige feil.<br />
16 | ADVENT NYTT 07/08•<strong>2008</strong><br />
Innen omlag 1890 hadde adventistene<br />
kommet til et mer eller mindre harmonisk<br />
standpunkt der Jesus ble ansett som<br />
«den enbårne» eller Guds Sønn av guddommelig<br />
opprinnelse. Han ble sett på<br />
som den hellige Skaper sammen med Faderen.<br />
Den hellige ånds natur ble lettere<br />
diskutert, selv om han generelt sett ble<br />
ansett å være en allestedsnærværende<br />
påvirkningskraft fra Faderen eller Sønnen,<br />
heller enn en person.<br />
Fra 1890 til 1900:<br />
Fremvekst av tro på treenigheten<br />
Idet 1890-tallet begynte, ble to nøkkeltenkere<br />
som argumentere for hver sin<br />
side av spørsmålet om rettferdighet ved<br />
tro/lov i Galaterne, enige angående Jesu<br />
guddommelighet. E. J. Waggoner skrev i<br />
Christ and His Righteousness i 1890, «Det<br />
var et tidspunkt da Kristus kom fra Gud<br />
[...] men dette er så langt tilbake i evigheten<br />
at for vår forgjengelige fatteevne<br />
var det praktisk talt uten begynnelse.» 12<br />
I 1898 skrev Uriah Smith i Looking Unto<br />
Jesus, «Bare Gud er uten begynnelse. I<br />
den tidligst mulige epoke når det kunne<br />
ha vært en begynnelse, - en tid så fjern at<br />
det for forgjenglige sinn i alt vesentlig var<br />
fra evighet – oppsto Ordet.» 13<br />
I perioden etter Generalkonferensen i<br />
Minneapolis i 1888 opplevde man en ny<br />
vektlegging på Jesus og frelsesplanen.<br />
Naturligvis fulgte en vurdering av hans<br />
guddommelighet og hva det betydde for<br />
menneskehetens frelse.<br />
Ellen White skrev: «I Kristus<br />
er selve kilden til liv.<br />
Han har ikke lånt det, ikke<br />
fått det.»<br />
A. T. Jones var en av de første, med det<br />
viktige unntaket av Ellen White, til å foreslå<br />
Kristus’ evige eksistens. Jones vektla<br />
Kollosserne 2:9 og tanken at Kristus var<br />
«hele guddomens fylde legemlig.» Han<br />
beskrev også Kristus som «det evige Ordet.»<br />
14 Selv om han unngikk å bruke ordet<br />
treenighet, skrev han i 1899: «Gud er én.<br />
Jesus Kristus er én. Den hellige ånd er én.<br />
Og disse tre er én: det er ikke uenighet eller<br />
splittelse mellom dem.» 15<br />
Ellen White spilte en profetisk rolle ved<br />
å bekrefte Jesu evige guddommelighet og<br />
den treenige Guddommen. Så tidlig som<br />
1878 refererte hun til Jesus som den «evige<br />
Guds sønn.» 16 I Desire of Ages skrev<br />
hun: «[Kristus] hadde sagt om seg selv at<br />
han var den selveksisterende» og «I Kristus<br />
er selve kilden til liv. Han har ikke lånt<br />
det, ikke fått det.» 17 Om den Hellige Ånd<br />
skrev hun at han var «den tredje person i<br />
guddommen.» 18 Ellen White spilte en viktig<br />
rolle i å oppmuntre menigheten til å ha<br />
en bibelsk forståelse av treenigheten. Til<br />
tross for dette, i flere år etter publiseringen<br />
av Desire of Ages, unnvek menigheten<br />
i det store og hele disse og andre utsagn.<br />
Selv om hun aldri brukte ordet treenighet i<br />
sine publiserte skrifter, gjentok hun gang<br />
på gang beskrivelser av konseptet.<br />
M. L. Andreasen spurte Ellen White<br />
om det faktisk var hennes standpunkt<br />
hun hadde skrevet ned i Desire of Ages og<br />
andre bøker. I løpet av 1909 tilbrakte Andreasen<br />
tre måneder i Elsmahven, California,<br />
og ble overbevist over påliteligheten<br />
til hennes publiserte standpunkt. 19<br />
Fra 1900 til 1931:<br />
Overgang og konflikt<br />
I løpet av de tre første tiårene av det tjuende<br />
århundret forble menigheten delt<br />
når det når det gjaldt Kristi guddommelighet.<br />
Bruken av ordet treenighet ble<br />
fremdeles unngått på trykk. Redaktørene<br />
av Review and Herald, W. W. Prescott og F.<br />
M. Wilcox, var nøkkelsupportere av Jesu<br />
fulle og evige guddommelighet. I løpet av<br />
1890-tallet var Prescott tregere enn Jones<br />
til å akseptere dette nye standpunktet,<br />
men etter 1900, som redaktør av Review<br />
og Herlad, publiserte han artikler om den<br />
evige naturen til Faderen, Sønnen og den<br />
Hellige Ånd. 20 Fremdeles trodde Prescott<br />
allikevel at Jesu eksistens stammet fra<br />
Gud Faderen. På bibelkonferansen i 1919<br />
presenterte han en serie på åtte andakter<br />
med tittelen «The Person of Christ» som<br />
uttrykte dette standpunket. Omhyggelig<br />
diskusjon på denne konferansen viste at<br />
det var delte meninger om temaet. 21<br />
I det tidlige 20. århundre sloss adventister<br />
og fundamentalistiske protestanter<br />
mot sterk kritikk og den «nye modernismen»<br />
som vokste innen kristendommen.<br />
Liberalismen avviste Jesu guddommelighet<br />
og jomfrufødselen. <strong>Advent</strong>istiske artikler<br />
forsvarte det bibelske perspektivet<br />
og dukket stadig oftere opp i menighetsaviser.<br />
På tross av individuelle forskjeller<br />
samlet adventistpastorer seg i en front<br />
mot farlige liberalistiske standpunkt.<br />
Naturligvis, de som avviste Kristi evige<br />
eksistens ønsket ikke å snakke om Hans<br />
begynnelse og dermed svekke argumentet<br />
overfor høyere bibelkritikk. Til og med<br />
artikler om treenigheten ble tolerert. 22 Resultatet<br />
var en større forståelse for Guds<br />
Sønns fullstendige guddommelighet.<br />
Fra 1931 til 1957:<br />
Aksept av treenigheten<br />
F. M. Wilcox var avgjørende for å legge til<br />
rette for overgangen til et samlet akseptert<br />
syvendedags adventistisk synspunkt<br />
på treenigheten gjennom sin veiledning i
«Statement of Fundamental Beliefs» fra<br />
1931 og i sine artikler i Review and Herald.<br />
23<br />
I løpet av 1940-tallet trodde<br />
en stadig økende majoritet<br />
av menigheten på Kristi<br />
evige og uderiverte guddommelighet<br />
og den Hellige<br />
Ånds person, selv om det<br />
stadig var noen som holdt<br />
tilbake og aktivt kjempet<br />
mot forandring.<br />
Delvis på grunn av konflikten rundt<br />
treenigheten ble oppsummeringer av<br />
læresetninger nøye unngått i de første<br />
tiårene av det 20. århundre. Ifølge L. E.<br />
Froom var Wilcox «respektert av all parter<br />
for sin ekthet, ingegritet og lojalitet mot<br />
adventtroen – og overfor Profetiens Ånd<br />
– han, som redactor for Review gjorde det<br />
sannsynligvis ingen andre kunne ha gjort<br />
får å oppnå enighet i tilslutning [til dette<br />
spørsmålet].» 24 Det var ikke før 1946 at<br />
Generalkonfersenen offisielt stemte for<br />
en uttalelse om «Fundamental Beliefs.» 25<br />
I løpet av 1940-tallet trodde en stadig<br />
økende majoritet av menigheten på Kristi<br />
evige og uderiverte guddommelighet og<br />
den Hellige Ånds person, selv om det stadig<br />
var noen som holdt tilbake og aktivt<br />
kjempet mot forandring. Disse bestod<br />
for det meste av eldre pastorer og bibellærere.<br />
I 1944 ble Uriah Smiths Daniel and<br />
the Revelation revidert, og hans kommentarer<br />
angående Kristi guddommelighets<br />
deriverte natur fjernet. 26<br />
I 1957 forankret boken Questions on<br />
Doctrine treenighetsdoktrinen fast hos<br />
<strong>Advent</strong>istene. Samtidig som boken skapte<br />
flere andre teologiske konflikter, var<br />
det praktisk talt ingen disputt hva angikk<br />
bokens klare lære om treenigheten. 27 Den<br />
da tvetydige uttalelsen om treenigheten i<br />
syvendedags adventistenes «Fundamental<br />
Beliefs» ble revidert og vedtatt av Generalkonferensen<br />
i 1980.<br />
Prosessen med å godta treenigheten<br />
fortsatte fra 1900 til 1950. Nøkkelpåvirkninger<br />
i endringsprosessen var: (1) Gjentatte<br />
publikasjoner av bibelske studier av<br />
temaet; (2) Ellen Whites klare uttalelser;<br />
(3) <strong>Advent</strong>istenes respons til angrepene<br />
fra «moderne liberalisme» på Kristi guddommelighet<br />
og jomfrufødselen; og (4)<br />
F. M. Wilcox uttalelse om «Fundamental<br />
Beliefs» og hans redaksjonelle artikler i<br />
Review and Herald.<br />
Vi kan lære flere lekser fra historien<br />
om utviklingen av treenighetslæren i Syv-<br />
endedags <strong>Advent</strong>istsamfunnet. For det<br />
første, vi må anerkjenne at utviklingen<br />
av adventistisk bibelsk teologi som regel<br />
har vært progressiv og korrigerende.<br />
Dette er klart illustrert ved treenighetsdoktrinen.<br />
Den Hellige Ånds ledelse er<br />
dynamisk og ikke statisk. Andre læresetninger<br />
som når man skal begynne sabbaten<br />
(1855) og tiendetjenesten (1878)<br />
utviklet seg på lignende vis. Denne utviklingen<br />
var aldri et paradigmeskifte<br />
som motsa den tydelige bibelsk læren<br />
om Jesu himmelske helligdomstjeneste<br />
og menighetens profetiske fundament.<br />
Det var til syvende og sist<br />
Bibelen som ledet syvendedags<br />
adventistene<br />
til å godta sin nåværende<br />
posisjon om guddommen<br />
og treenigheten.<br />
For det andre, utviklingen av treenighetslæren<br />
demonstrerer at endring av<br />
læresetninger noen ganger behøver et<br />
generasjonsskifte. For Syvendedags <strong>Advent</strong>istsamfunnet<br />
tok det over 50 år for at<br />
treenighetslæren skulle bli normgivende.<br />
For det tredje, profetiske gaver hjalp menigheten<br />
til å finne selvtillitt og bibelsk<br />
enhet i treenighetsspørsmålet. Ellen Whites<br />
utvetydige uttalelser dempet kontrovers<br />
og skapte selvtillitt i overgangen til<br />
vårt nåværende standpunkt. Til sist, adventistteologi<br />
er alltid først og fremst avhengig<br />
av Skriften. Bibelen forteller oss<br />
at de «rettferdiges sti er som et strålende<br />
lys, som blir klarere og klarere til det er<br />
høylys dag» (Ordsp 4,18). I Hebreerne 2:1<br />
leser vi: «Derfor må vi så meget mer holde<br />
fast på det vi har hørt, så vi ikke skal drive<br />
bort fra det.» Det var til syvende og sist<br />
Bibelen som ledet syvendedags adventistene<br />
til å godta sin nåværende posisjon<br />
om guddommen og treenigheten.<br />
Artikkelen er hentet fra Reflections, Nr 22, april<br />
<strong>2008</strong>, et nyhetsbrev fra Biblical Research Institute,<br />
Generalkonferensen.<br />
Forfatteren, Merlin D. Burt, arbeider ved E. G. White<br />
Estate Branch Office, Andrews University.<br />
Fotnoter:<br />
1 Sylvester Bliss, Memoirs of William Miller<br />
(Boston: Joshua V. Himes, 1853), 77-78.<br />
2 Joshua V. Himes, «Christian Connection,» in<br />
Encyclopedia of Religious Knowledge, ed. J.<br />
Newton Brown (Brattleboro, VT: Brattleboro<br />
Typographic, 1838), 363.<br />
3 Joseph Bates, Autobiography of Elder Joseph<br />
Bates (Battle Creek, MI: Seventh-day <strong>Advent</strong>ist,<br />
1868), 205.<br />
4 James White, Review and Herald, December<br />
11, 1855, 85.<br />
UNDERVISNING<br />
TOPPTEKST<br />
5 See J. H. Kellogg, The Living Temple (Battle<br />
Creek, MI: Good Health, 1903), 26-36, 396-<br />
398, 450-460, 484-486.<br />
6 Arthur L. White to Hedy Jemison, July 2, 1969;<br />
James White, comp., Hymns for God’s Peculiar<br />
People (Oswego, NY: Richard Oliphant,<br />
1849), 47.<br />
7 James White, Review and Herald, November<br />
29, 1877, 72.<br />
8 Uriah Smith, Thoughts, Critical and Practical<br />
(Battle Creek, MI: Seventh-day <strong>Advent</strong>ist,<br />
1865), 59.<br />
9 Smith, Thoughts, 1881, 74.<br />
10 J. B. Frisbie, Review and Herald, March 7,<br />
1854, 50; J. N. Loughborough, Review and<br />
Herald, November 5, 1861, 184; R. F. Cottrell,<br />
Review and Herald, July 6, 1869, 10-11; [J. N.<br />
Andrews], Review and Herald, September 7,<br />
1869, 84; D. M. Canright, Review and Herald,<br />
August 29, 1878, 73-74; September 5, 1878,<br />
81-82; September 12, 1878, 89-90; September<br />
19, 1878, 97; J. H. Waggoner, The Atonement<br />
(Oakland, CA: Pacific Press, 1884), 164-<br />
179; C. W. Stone, The Captain of our Salvation<br />
(Battle Creak, MI: n.p., 1886), 15-20.<br />
11 A. W. Spalding to H. C. Lacey, June 2, 1947.<br />
12 E. J. Waggoner, Christ and His Righteousness<br />
(Oakland, CA: Pacific Press, 1890), 21-22.<br />
13 Uriah Smith, Looking Unto Jesus (Battle<br />
Creek, MI: Review and Herald, 1898), 10.<br />
14 A. T. Jones, General Conference Bulletin,<br />
February 25, 1895, 332; idem, General Conference<br />
Bulletin, February 27, 1895, 382.<br />
15 A. T. Jones, Review and Herald, January 10,<br />
1899, 24.<br />
16 Ellen G. White, Review and Herald, August 8,<br />
1878, 49, 50.<br />
17 Ellen G. White, The Desire of Ages (Washington,<br />
DC: Review and Herald, 1898), 470, 530.<br />
18 White, Desire of Ages, 671.<br />
19 M. L. Andreasen, «Testimony of M. L. Andreasen,»<br />
October 15, 1953, 3.<br />
20 W. W. Prescott, Review and Herald, April 4,<br />
1896, 232; General Conference Committee<br />
Minutes for February 15, 1902, cited in<br />
Gilbert Valentine, William Warren Prescott<br />
(Ph.D. dissertation, Andrews University,<br />
1982), 351; W. W. Prescott, Review and Herald,<br />
September 2, 1902, 4; idem, Review<br />
and Herald, September 23, 1902, 6; idem,<br />
Review and Herald, December 23, 1902, 4;<br />
idem, Sabbath School Lesson Quarterly, first<br />
quarter, 1921, 2, 9, 20; idem, The Doctrine of<br />
Christ (Washington, DC: Review and Herald,<br />
1920), 3, 20, 21.<br />
21 Donald E. Mansell, «How the 1919 Bible Conference<br />
Transcript Was Found,» White Document<br />
File, July 6, 1975.<br />
22 Stemple White, Canadian Watchman,<br />
September 1923, 18; C. P. Bollman, Review<br />
and Herald, March 15, 1923, 4; Lyle C. Shepard,<br />
Canadian Watchman, September 1927,<br />
12.<br />
23 F. M. Wilcox, Review and Herald, March 23,<br />
1944, 2; idem, Review and Herald, January 3,<br />
1945, 5-6.<br />
24 L. E. Froom, Movement of Destiny (Washington,<br />
DC: Review and Herald, 1971), 413, 415.<br />
25 Robert Olson and Bert Haloviak, «Who Decides<br />
What <strong>Advent</strong>ists Believe: A Chronological<br />
Survey of Sources, 1844-1977,» February<br />
24, 1977.<br />
26 Uriah Smith, Daniel and the Revelation<br />
(Nashville, TN: Southern Publishing, 1941),<br />
400; idem, The Prophecies of Daniel and the<br />
Revelation (Nashville, TN: Southern Publishing,<br />
1944), 391.<br />
27 Questions on Doctrine (Washington, DC:<br />
Review and Herald, 1957), 30, 31, 36.<br />
ADVENT NYTT 07/08•<strong>2008</strong> | 17
TOPPTEKST<br />
GENERALFORSAMLING<br />
SYVENDEDAGS ADVENTISTSAMFUNNET -<br />
DEN NORSKE UNION:<br />
PROTOKOLL FRA DEN 6.<br />
GENERALFORSAMLINGEN<br />
Ekstraordinær generalforsamling på Tyrifjord videregående skole 30. mars <strong>2008</strong><br />
Registrerte delegerte:<br />
87 delegerte var registrert ved Den norske unions<br />
(DNUs) generalforsamling 30.mars <strong>2008</strong>.<br />
Østnorsk distrikt (ØND):<br />
Grete Daatland Andersen, Trygve Andersen,<br />
Tore Molstad Andresen, Jørn Aspnes, Kenneth<br />
Bergland, Torben Bergland, Berit Bruvik, Tor<br />
Gunnar Eikrem, Arne Fjelmberg, Jørn Ossum<br />
Gronert, Solveig Gudmundsen, Rita Halvorsen,<br />
Raimo Hansen, Bjørn Haugen, Kjell Helgesen,<br />
Øystein Hogganvik, Wilhelm Hopen, Marit Ingebrigtsen,<br />
Bent Joro, Aleksander Kjølner, Linda<br />
Kleiven, Ove Kenneth Kvinge, Rolf H. Kvinge,<br />
Reidar Larsen, Helge Larsen, Paul Liseth, Geir<br />
Olav Lisle, Tor Kjetil Lisle, Grethe Nordgård,<br />
Bjørn-Yngvar Nordvåg, Eddy Paasche, Benjamin<br />
Samsing, Elin Sivertsen, Ronald Skjerpen, Sylva<br />
Søderstrøm, Anders Taraldset, Solveig Tonstad,<br />
Benedicte Pran Wiik, Anne Lise Aase.<br />
Vestnorsk distrikt (VND):<br />
Lidvar Andvik, Ole E. Dyrli, Tordis Gjengstø,<br />
Vinjar Halvorsen, May Karin Holanger, Hjørdis<br />
Holm, Dan Viggo Jensen, Bjørn Knutsen, Kjell<br />
Knutsen, Reidar J. Kvinge, Doris Melsæther,<br />
Anne Lise Mikkelsen, Jone Nielsen, Per Ommundsen,<br />
Kjell Inge Skarbø, Steinar Stigum-<br />
Olsen, Jan Stølen.<br />
Nordnorsk distrikt (NND):<br />
Arne Kristian Andersen, Tom Angelsen, Per<br />
Helge Enochsen, Bengt Fjellberg, Harald<br />
Hansen, Ralph Kleiven, Magnhild Lindstad,<br />
Einar Vikestad.<br />
Unionsstyret:<br />
Rolf Andvik, Karl J. Bergland, Terje Dahl, Finn<br />
F. Eckhoff, David Havstein, Bjørn Eivind Holm,<br />
Willy Hugstmyr, Tor Gunstein Reierson, Monica<br />
Røsberg, Norlaug Skarbø, Gunn Janne Svendsen,<br />
Tor Tjeransen.<br />
Avdelingsledere:<br />
Terje Bjerka, Marion Elisenberg, Gry Haugen,<br />
Gunnar Jørgensen, Per de Lange, Victor Marley,<br />
Turid Myklebust, Roger Robertsen.<br />
Institusjonsledere: Styrkår Dramstad, Bjørn<br />
Klaussen, Edel Krøll.<br />
Ekstra delegert:<br />
Joachim Hjortland.<br />
01/08 - ÅPNING AV GENERALFORSAMLINGEN<br />
Tor Tjeransen ønsket de delegerte velkommen<br />
til Den norske unions 6. generalforsamling<br />
søndag 30. mars kl. 09.00. Han holdt andakt<br />
med utgangspunkt i Ap.gj. 15.<br />
Generalforsamlingen ble formelt åpnet av<br />
unionsleder Tor Tjeransen. Ved åpningen var<br />
det registrert 85 delegerte av 93 delegerte.<br />
Kl. 9.30 var det registrert 87 av 94 (ekstra<br />
delegert inkl.).<br />
A: Godkjenning av innkallingen:<br />
Vedtektenes § 7.1 gir retningslinjene<br />
for innkalling av generalforsamlingen.<br />
18 | ADVENT NYTT 07/08•<strong>2008</strong><br />
Vedtatt: Å godkjenne innkallingen til generalforsamlingen.<br />
Enstemmig.<br />
B. Godkjenning av sakslisten:<br />
Sakslisten var utsendt med sakspapirene.<br />
Vedtatt: Å godkjenne sakslisten. Enstemmig.<br />
C: Godkjenning av prosedyreregler:<br />
Gjeldende prosedyreregler ble framlagt slik de<br />
framkommer i sakspapirene.<br />
Vedtatt: Å godkjenne prosedyrereglene<br />
slik de foreligger. Enstemmig.<br />
D: Valg av rådgiver:<br />
I tråd med prosedyreregel 2.4 framla unionsleder<br />
forslag om rådgiver.<br />
Vedtatt: Trygve Andersen utpekes som<br />
rådgiver for generalforsamlingen. Enstemmig.<br />
E: Valg av ordstyrere:<br />
Vedtektenes § 7.2 regulerer valg av ordstyrer.<br />
Styrets forslag til ordstyrere ble framlagt av<br />
unionslederen.<br />
Vedtatt: Tor Gunnar Eikrem og Jone Nielsen<br />
velges til ordstyrere for generalforsamlingen.<br />
Enstemmig.<br />
F: Valg av personer til undertegning av<br />
protokollen:<br />
I følge vedtektenes § 7.3 skal generalforsamlingen<br />
velge minst en person til å undertegne<br />
protokollen i tillegg til møtelederne og organisasjonssekretæren.<br />
Vedtatt: Kjell Helgesen undertegner protokollen<br />
i tillegg til møtelederne og organisasjonssekretæren.<br />
Enstemmig.<br />
02/08 - A: Valg av ekstra delegert:<br />
Styret innstiller på at det velges en ekstraordinær<br />
delegert.<br />
Vedtatt: Joachim Hjortland velges som ekstraordinær<br />
delegert til generalforsamlingen i<br />
henhold til vedtektenes § 9.2. Enstemmig.<br />
B: Valg av nemnd til å behandle forslag til<br />
vedtak:<br />
Styret innstiller på at det velges en nemnd som<br />
behandler forslag til vedtak før de legges fram<br />
for generalforsamlingen. Navneforslagene<br />
framkom ved at SDA-ØND har foreslått tre<br />
navn inklusiv leder for nemnden, SDA-VND to<br />
personer, SDA-NND en person og SDA-DNU en<br />
person.<br />
Vedtatt: Følgende personer velges til å<br />
sitte i nemnd til å behandle forslag til vedtak:<br />
Bjørn Haugen (leder), Raimo Hansen, Sylvia<br />
Søderstøm, Bjørn Eivind Holm, May Karin<br />
Holanger, Tom Angelsen og Monica Røsberg.<br />
Enstemmig.<br />
C: Kjøreplan:<br />
Det ble lagt fram to alternativer til tidsplan<br />
for gjennomføring av generalforsamlingen<br />
med henholdsvis 3 eller 5 minutters generell<br />
taletid. Alternativ 1. med 3 minutters taletid<br />
ble lagt fram som anbefalt forslag. Begge forslagene<br />
tok utgangspunkt i at økonomisjefen,<br />
assisterende økonomisjef og GCAS-revisor<br />
ble gitt samlet 20 min til sine presentasjoner<br />
med etterfølgende 20 minutter til spørsmål og<br />
avklaringer. Med bakgrunn i kommunikasjon<br />
på forhånd ble følgende personer foreslått gitt<br />
10 minutters taletid: Marion Elisenberg, Tore<br />
Moldstad Andresen, Wilhelm Hopen, Kjell Inge<br />
Skarbø, Kjell Knutsen og Edel Krøll. Følgende<br />
personer ble foreslått gitt fem minutters<br />
taletid: David Havstein og Tor Tjeransen. Følgende<br />
personer meldte seg i tillegg med ønske<br />
om fem minutters taletid: Bent Joro, Joachim<br />
Hjortland, Kjell Helgesen og Per de Lange.<br />
Vedtatt: Alternativ 1 til kjøreplan, med<br />
ekstra taletid til over nevnte personer/delegater<br />
legges til grunn for gjennomføringen av<br />
generalforsamlingen. Mot 1 stemme.<br />
Vedtatt: 3 minutters taletid for personer<br />
uten forhåndsbestilt taletid. Mot 2 stemmer.<br />
03/08 - ØKONOMI<br />
Innlegg: Terje Dahl; økonomisk analyse, Kjell<br />
Arne Fevang; pensjonsordningen, Rejoice<br />
Kampengele; vurderinger fra General Conference<br />
Auditing Service.<br />
Spørsmålsrunde: 7 talere.<br />
04/08 - SKOGLI<br />
Innlegg: Marion Elisenberg, Tore M. Andresen,<br />
David Havstein, Wilhelm Hopen, Kjell Inge<br />
Skarbø, Kjell Knutsen, Joachim Hjortland,<br />
Bent Joro, Kjell Helgesen, Per de Lange, Edel<br />
Krøll, Tor Tjeransen<br />
Debatt: 40 talere. 25 replikker.<br />
AVSTEMNING<br />
Vurdering av habilitet: Rådgiver ba delegatene<br />
vurdere egen habilitet i avstemningen.<br />
Vedtaksnemnd: I forslagene til vedtak<br />
som nemnden la fram er følgende begrensning<br />
fulgt: Forslag som ligger utenfor det<br />
de delegerte har kunnet forberede seg på i<br />
forhold til de utsendte saksdokumentene og<br />
de utsendte forslag til vedtak, er ikke tatt med<br />
og/eller forslag som kom inn så sent at nemnden<br />
ikke rakk å behandle dem. En liste med<br />
ett hovedforslag og tre (fire) hovedmotforslag<br />
med diverse tilleggsforslag og ett utsettelsesforslag<br />
(hovedmotforslag) ble lagt fram.<br />
Rekkefølgen på avstemningen ble overlatt til<br />
ordstyrerne.<br />
Følgende liste med forslag til vedtak ble<br />
lagt fram av nemnden:<br />
1. Hovedforslag fra DNUs administrasjon<br />
DNU sikrer estimerte pensjonsforpliktelser<br />
ved fondsavsetning. Fondet bygges<br />
opp gjennom frigjøring av bundet kapital,<br />
herunder ved mulig salg av Skogli. DNUs<br />
gjenværende evangelistiske aktiviteter<br />
skal opprettholdes og styrkes, målt ut fra<br />
best måloppnåelse.<br />
2. Tilleggsforslag fra Kjell Knutsen<br />
Før unionsstyret vedtar evt. salg av Skogli,<br />
skal følgende utredes på en best mulig<br />
måte av en komité som har innsikt i økonomi<br />
og eiendomsdrift:<br />
2.1 Vurdere salg av alle andre eiendommer
som eies av DNU, ØND, VND og NND: boliger,<br />
hytter, feriesteder, lærerboliger og<br />
tomter ved TVS, Kurbadgården, Vik senter<br />
og evt. andre. Den delen av eiendomsmassen<br />
som er minst viktig kan selges på et<br />
gunstig tidspunkt slik at prisen blir best<br />
mulig. Salgssummen forutsettes brukt til<br />
å dekke fremtidige pensjonsforpliktelser,<br />
eller å opprettholde driften av organisasjonen<br />
på et forsvarlig nivå (se punkt 5).<br />
2.2 Vurdere å selge kun driftselskapet og beholde<br />
eiendomsselskapet inntil videre.<br />
Samt inngå en langsiktig leieavtale med<br />
kjøper av driftselskapet. Leieinntektene<br />
må tilsvare minimum ca. 10 % av eiendomsmassens<br />
verdi. Ved evt. salg må all<br />
gjeld til DNU innbetales.<br />
2.3 Vurdere om det kan være like greit å leie<br />
som å eie kontorer og lignende. Vurdere<br />
alternative løsninger i menighetene i stedet<br />
for utbygging på Vik.<br />
2.4 Takstene som er presentert er usikre (iflg.<br />
punkt 7, side 86). Takstene er utarbeidet<br />
på et tidspunkt som er preget av stor<br />
usikkerhet og raske politiske omveltninger<br />
i helsesektoren. Et salg av Skogli<br />
eiendom og drift må kun finne sted på<br />
nåværende tidspunkt, dersom en oppnår<br />
en pris som er betydelig høyere enn det<br />
som en svak og usikker takst antyder.<br />
Som akseptabel pris må en kunne forvente<br />
inntil 50% mer enn hva som fremkommer<br />
i saksdokumentene. Et evt. salg<br />
til lavere pris må kunne dokumenteres og<br />
begrunnes godt.<br />
2.5 Dersom en på nåværende tidspunkt ikke<br />
oppnår en tilfredsstillende pris, kan unionsstyret<br />
vedta å selge mindre viktige<br />
eiendommer etter hvert som finansieringsbehovet<br />
melder seg, for å opprettholde<br />
en ønskelig og forsvarlig drift av<br />
organisasjonen.<br />
2.6 Administrasjonen må i tiden frem til neste<br />
generalforsamling se etter muligheter til<br />
å forenkle administrasjonen, slik at flest<br />
mulig personer med teologisk utdanning<br />
kan bli brukt i direkte evangelisk<br />
arbeid med undervisning og styrking<br />
av menighetene, og spesielt de av medlemmene<br />
som vil delta i evangelisk arbeid.<br />
3. Tilleggsforslag fra Willy Hugstmyr<br />
Hvis DNUs styre går inn for å selge Skogli,<br />
vedtar generalforsamlingen at 1 % av<br />
salgssummen skal gå til «Misjon 10/40vinduet».<br />
4. Hovedmotforslag fra Tore Molstad Andresen,<br />
Anders Taraldset og Dan Viggo<br />
Jensen<br />
Innen DNUs samlede aktiviteter, reduseres<br />
kostnader og inntekter økes slik at driften<br />
går i balanse inklusiv utgifter til pensjon,<br />
uten salg av Skogli.<br />
Tilleggsforslag:<br />
Det innkalles til ekstraordinær generalforsamling<br />
høsten <strong>2008</strong> for en total gjennomgang<br />
av alle aktiviteter i DNU, med<br />
det mål å flytte ressurser til det som best<br />
bidrar til at hensikten med SDA i Norge<br />
realiseres, og eventuelt avvikle det som<br />
ikke bidrar tilfredsstillende i forhold til<br />
ressursbruken.<br />
5. Alternativt hovedmotforslag fra Bjørn<br />
Klaussen<br />
Pensjonsforpliktelsene anses delvis<br />
dekket gjennom innfrielse av lån til Skogli<br />
drift og eiendom på kr 26,6 millioner. Resterende<br />
forpliktelser dekkes over drift og<br />
ved andre tiltak uten salg av Skogli eller<br />
reduksjon i bemanning.<br />
6. Tilleggsforslag til motforslag fra<br />
Bjørn-Yngvar Nordvåg<br />
Det forutsettes at styret for Skogli gis<br />
utvidede fullmakter i forhold til DNUs<br />
styre som generalforsamling, for å ivareta<br />
reelle og nødvendige utviklingsbehov slik<br />
at Skogli blir i stand til å gjennomgå en<br />
adekvat faglig utvikling.<br />
7. Tilleggsforslag til motforslag fra Marion<br />
Elisenberg<br />
For å sikre rekruttering og kostnadsdekning<br />
av nye pastorer opprettes et fond<br />
som menighetsmedlemmer inviteres til<br />
å fylle opp gjennom gaver samt frivillige<br />
reduksjoner i lønn og pensjoner fra DNU.<br />
8. Utsettelsesforslag fra Roger Robertsen<br />
Spørsmålet om eventuelt salg av Skogli<br />
utsettes til ordinær generalforsamling<br />
i 2010. Skogli gis fullmakt til å foreta<br />
bare de mest nødvendige investeringer<br />
i denne tidsperioden. Ved alvorlige,<br />
uforutsette problemer med drift eller annet<br />
som tilsier hurtig avvikling, gis likevel<br />
styret for DNU fullmakt til å treffe alle<br />
nødvendige tiltak, herunder også salg av<br />
institusjonen.<br />
Generalforsamlingen pålegger unionsstyret<br />
å implementere «ekstern» (utenom<br />
unions- og Skoglistyret) vurdering av<br />
Skoglis drift med henblikk på muligheter<br />
for innsparinger og effektivisering av<br />
rutiner. Aktuelle forslag til forbedringer<br />
iverksettes uten unødig opphold.<br />
I tiden fram mot generalforsamlingen<br />
i 2010 pålegges unionsstyret også å<br />
foreta en konsekvensanalyse av ulike aktuelle<br />
sparetiltak ved driften av unionen<br />
og distriktene, salg av ulike eiendommer,<br />
samt vurdere helsearbeidets potensial i<br />
Norge, herunder også mulighetene til å<br />
skaffe SDA-arbeidere til Skogli. En samlet<br />
vurdering av disse forhold og prognoser<br />
for driften av Skogli, skal ligge i<br />
bunnen av unionsstyrets forslag til vedtak<br />
vedrørende pensjonsforpliktelsene<br />
som forventes framlagt ved nevnte generalforsamling.<br />
9. Hovedmotforslag fra Kjell Knutsen<br />
DNUs styre kan selge ut inntil 60% av<br />
aksjene i Skogli Helse og Rehabiliteringssenter<br />
AS og Skogli Eiendom AS til interesserte<br />
adventister. Et slikt salg forutsetter<br />
at salgssum sammen med betaling av lån<br />
til DNU vil dekke pensjonsforpliktelsene.<br />
Avstemningsrekkefølge:<br />
Forslag nr 8. har ordet «utsettelsesforslag»<br />
og «utsettes» i teksten. Med bakgrunn i at<br />
forslaget også inneholder diverse føringer ut<br />
over et rent utsettelsesforslag, ble generalforsamlingen<br />
bedt om å ta stilling til om forslaget<br />
skulle karakteriseres som et utsettelsesforslag<br />
og dermed få prioritet i avstemningsrekkefølgen<br />
eller ei.<br />
Debatt om dette er et utsettelsesforslag<br />
Vedtatt: Forslag 8, Roger Robertsens forslag,<br />
anses ikke som utsettelsesforslag. Mot 33<br />
stemmer.<br />
Hovedforslaget fra administrasjonen ble<br />
dermed lagt fram for avstemning først.<br />
Forslag nr. 1:<br />
Hovedforslag fra DNUs administrasjon<br />
«DNU sikrer estimerte pensjonsforpliktelser<br />
ved fondsavsetning. Fondet bygges opp gjennom<br />
frigjøring av bundet kapital, herunder<br />
ved mulig salg av Skogli. DNUs gjenværende<br />
evangelistiske aktiviteter skal opprettholdes<br />
og styrkes, målt ut fra best måloppnåelse.»<br />
Skriftlig avstemning. JA for, NEI mot.<br />
Avstemningsresultat: JA: 34. NEI: 53.<br />
Forslag nr. 1 falt.<br />
Rekkefølge på videre avstemning:<br />
Vedtatt: Først forslag 9, så forslag 5, så evt. 4 +<br />
tillegg + 6 + 7. For: 55. Mot: 13.<br />
Forslag nr. 9:<br />
Hovedmotforslag fra Kjell Knutsen<br />
«DNUs styre kan selge ut inntil 60% av aksjene<br />
i Skogli Helse og Rehabiliteringssenter AS og<br />
GENERALFORSAMLING<br />
Skogli Eiendom AS til interesserte adventister.<br />
Et slikt salg forutsetter at salgssum sammen<br />
med betaling av lån til DNU vil dekke pensjonsforpliktelsene.»<br />
Skriftlig avstemning. JA for, NEI mot.<br />
Avstemningsresultat: JA: 20. NEI: 52.<br />
Forslag nr. 9 falt.<br />
Forslag nr. 5:<br />
Alternativt hovedmotforslag fra Bjørn Klaussen<br />
«Pensjonsforpliktelsene anses delvis dekket<br />
gjennom innfrielse av lån til Skogli drift og<br />
eiendom på kr 26,6 millioner. Resterende forpliktelser<br />
dekkes over drift og ved andre tiltak<br />
uten salg av Skogli eller reduksjon i bemanning.»<br />
Skriftlig avstemning. JA for, NEI mot.<br />
Avstemningsresultat: JA: 15. NEI: 66. Blank: 1<br />
Forslag nr. 5 falt.<br />
Forslag nr. 4:<br />
Hovedmotforslag fra Tore Molstad Andresen,<br />
Anders Taraldset og Dan Viggo Jensen<br />
«Innen DNUs samlede aktiviteter reduseres<br />
kostnader, og inntekter økes slik at driften går<br />
i balanse inklusiv utgifter til pensjon, uten salg<br />
av Skogli.»<br />
Skriftlig avstemning; JA for, NEI mot<br />
Avstemningsresultat: JA: 54. NEI:29.<br />
Forslag nr. 4 vedtatt.<br />
Tilleggsforslag under punkt 4:<br />
«Det innkalles til ekstraordinær generalforsamling<br />
høsten <strong>2008</strong> for en total gjennomgang<br />
av alle aktiviteter i DNU, med det mål å flytte<br />
ressurser til det som best bidrar til at hensikten<br />
med SDA i Norge realiseres, og eventuelt<br />
avvikle det som ikke bidrar tilfredsstillende<br />
sett i forhold til ressursbruken.»<br />
Skriftlig avstemning; JA for, NEI mot<br />
Avstemningsresultat: JA: 32. NEI: 46.<br />
Blank: 3.<br />
Tilleggsforslag under forslag nr. 4 falt.<br />
Forslag om skriftlig avstemning på forslag<br />
nr. 6 og 7 fikk ikke nok støtte. (5)<br />
Forslag nr. 6:<br />
Tilleggsforslag til motforslag fra Bjørn-Yngvar<br />
Nordvåg<br />
«Det forutsettes at styret for Skogli gis utvidede<br />
fullmakter i forhold til DNUs styre som<br />
generalforsamling for å ivareta reelle og nødvendige<br />
utviklingsbehov, slik at Skogli blir<br />
i stand til å gjennomgå en adekvat faglig utvikling.»<br />
Avstemningsresultat: Forslag nr. 6 vedtatt.<br />
Mot 19 stemmer.<br />
Forslag nr. 7:<br />
Tilleggsforslag til motforslag fra Marion<br />
Elisenberg<br />
«For å sikre rekruttering og kostnadsdekning<br />
av nye pastorer opprettes et fond som<br />
menighetsmedlemmer inviteres til å fylle opp<br />
gjennom gaver samt frivillige reduksjoner i<br />
lønn og pensjoner fra DNU.»<br />
Avstemningsresultat: For: 9. Mot: 57.<br />
Forslag nr. 7 falt.<br />
05/08 - OPPLØSNING AV GENERALFORSAM-<br />
LINGEN<br />
Tor Tjeransen erklærte generalforsamlingen<br />
for oppløst søndag 30. mars <strong>2008</strong> kl.17.55 og<br />
Reidar J. Kvinge avsluttet med bønn.<br />
Tor E. Tjeransen, møteleder<br />
Finn F. Eckhoff, org.sekretær<br />
Tor Gunnar Eikrem, ordstyrer<br />
Jone Nielsen, ordstyrer<br />
Kjell Helgesen, delegert<br />
ADVENT NYTT 07/08•<strong>2008</strong> | 19
VI MINNES<br />
IN MEMORIAM<br />
Gunnar Myrmo<br />
27/4-<strong>2008</strong><br />
20 | ADVENT NYTT 07/08•<strong>2008</strong><br />
En trofast tjener i <strong>Advent</strong>istsamfunnet,pastor<br />
GUNNAR MYRMO,<br />
døde den 27. april, etter<br />
et kort og smertefullt<br />
sykeleie. Den 9. april<br />
fylte han 80 år, og den<br />
12. april var hele hans<br />
familie og andre venner<br />
og bekjente samlet<br />
til festlig lag hvor Gunnar<br />
var et selvfølgelig<br />
og opplagt midtpunkt.<br />
Den påfølgende sabbat,<br />
19. april, talte han<br />
ved gudstjenesten i<br />
<strong>Advent</strong>kirken i Sandefjord,<br />
og søndag 20.<br />
april deltok han på et<br />
pensjonisttreff i <strong>Advent</strong>kirken<br />
på Ulsrud<br />
hvor han fortalte om sitt virke i <strong>Advent</strong>istsamfunnet, og en<br />
uke senere sovnet han inn. Hans nærmeste fikk i sannhet<br />
oppleve at «sorgen og gleden de vandrer til hope.»<br />
Gunnar Myrmo var født og vokste opp på Melbu som<br />
den yngste av 7 søsken. I 1946 kom han til Onsrud hvor<br />
han fullførte misjonsskolen som kvalifiserte til tjeneste<br />
som pastor i <strong>Advent</strong>istsamfunnet. Det var på Onsrud han<br />
traff Ruth som han ble gift med og som ble hans solide<br />
støttespiller gjennom resten av livet. De fikk barna Toril,<br />
Kendt og Eivor, svigerbarn og 8 barnebarn, alle gutter.<br />
Etter avsluttet skolegang på Onsrud, begynte Gunnar<br />
som bibelarbeider i Mo i Rana. Høsten 1954 begynte han<br />
som lærer på menighetsskolen på Lille Vandve. Deretter<br />
Namsos, og Iladalen skole i Oslo fram til 1965. Hans byrde<br />
for forkynnelse og pastortjeneste forsvant aldri, og i 1965<br />
begynte han som pastor i Nordnorsk distrikt med Senja<br />
som virkefelt. Senere fulgte Finnmark og Senja igjen, før<br />
han i 1973 kom til Vestnorsk distrikt, og i 1990 til Østnorsk<br />
distrikt. Han har altså tjenestegjort i alle de norske distrikter,<br />
og bodd i samtlige landsdeler. Han var en folkets<br />
mann, livsnær og jordnær, fikk god kontakt og var aktet og<br />
respektert.<br />
I Østnorsk distrikt jobbet han i Vestfold, og de bodde de<br />
siste årene i Sandefjord. Her kjøpte han og Ruth seg hus,<br />
og der tilbrakte han tiden som pensjonist fra 1995. Men<br />
han var blant de aktive pensjonister, og han hadde regelmessige<br />
prekenoppdrag helt til det siste. Han var også en<br />
ivrig friluftsmann som elsket turer i fjellet med både barn<br />
og barnebarn.<br />
Begravelsen fant sted fra <strong>Advent</strong>kirken i Sandefjord under<br />
stor deltagelse fra familie, venner, pastorkollegaer og<br />
mange andre. Under seremonien i kirken sa barn og barnebarn<br />
vakre minneord, og Tor Tjeransen framførte en takk fra<br />
<strong>Advent</strong>istsamfunnet. Tone Stokland, Laila Dyresen Keyn,<br />
Bjørn Keyn og Sidsel E. Olsen tok del med vakker sang og<br />
musikk. Undertegnede talte og forrettet. På en vakker vårdag<br />
ble han gravlagt på Orrelund gravlund i Sandefjord. Vi<br />
deler sorgen med Ruth, Toril, Kendt, Eivor og deres familier<br />
og øvrig familie, og ser fram til oppstandelsen og evig liv i<br />
Guds rike. Håpet lever.<br />
Vi lyser fred over et kjært og godt minne.<br />
REIDAR OLSEN<br />
ALVHILDE MARGRETE DEHNES, Tønsberg menighet, sovnet inn<br />
6. februar. Hun ble født på Ringerike den 31.1.1912. Da hun var<br />
5 år gammel, flyttet hun med foreldrene til Jarlsberg gård på<br />
Sem. Hun arbeidet senere på gården, hvor hun også traff sin<br />
Knut, som hun giftet seg med i 1931. De fikk 9 barn. Senere<br />
ble det 23 barnebarn, 38 olderbarn og 2 tippolderbarn.<br />
Alvhilde var arbeidsom både på gården og i hjemmet. Hun<br />
ofret seg gjerne for at de rundt henne skulle ha det godt. Hun<br />
fant også tid til å pleie interesser som håndarbeid, friluftsaktiviteter<br />
og musikk.<br />
På 50-tallet kjøpte hun kristne bøker av en litteraturevangelist<br />
og senere tok hun brevkurs. Gjennom denne litteraturen<br />
og besøk av pastor Frenning, ble hun kjent med adventkirkens<br />
tro og lære. I 1958 ble hun døpt og opptatt i menigheten,<br />
hvor hun var et trofast medlem med mange tillitsverv. Barna<br />
og de unge stod henne spesielt nær. Hun støttet opp om ungdomslaget<br />
i menigheten, og delte gjerne sin tro med andre.<br />
Begravelsen fant sted fra et fullsatt Vallø kapell. Undertegnede<br />
forrettet og talte om livets oppstandelse ved Jesu gjenkomst.<br />
I dette håpet om å få treffe vår trossøster igjen, lyser<br />
vi fred over Alvhilde Margrete Dehnes’ minne.<br />
KARL J. BERGLAND<br />
AUDHILD ARONSEN, Strømmen menighet, døde den 18. april,<br />
vel 86 år gammel. Hun var den eldste av 4 søsken og vokste<br />
opp på Melbu. Faren omkom på sjøen da hun var bare 6 år<br />
gammel, og tapet av ham gjorde et uutslettelig inntrykk. Men<br />
familien klarte seg, vanskelige tider til tross. Som den eldste<br />
falt mye av ansvaret på Audhild, og etter avsluttet skolegang<br />
tjente hun hos forskjellige familier som hushjelp.<br />
Tidlig i ungdomstiden kom hun i kontakt med adventistmenigheten,<br />
og hun ble døpt og opptatt i menigheten. Sin<br />
kristentro delte hun gjennom kolportasje med våre bøker. Etter<br />
at hun var blitt døpt, ville hun ha mer utdannelse, og det<br />
førte henne til Onsrud hvor hun fullførte Bibelarbeiderlinja,<br />
og jobbet sammen med flere av våre pastorer.<br />
Hun ble gift med Reidar Aronsen og de fikk barna Willy,<br />
Vigdis og Gry, som alle jobber for <strong>Advent</strong>istsamfunnet. Reidar<br />
døde i 1999, og tiden etter det var tung for Audhild. Hjerneslag<br />
og armbrudd reduserte henne ytterligere og den siste<br />
tiden var hun på sykehjem. Begravelsen fant sted fra Stalsberghagen<br />
kapell den 25. april. Willy og Gry sang vakkert til<br />
minne om en kjær mor, og Else Buttedal Haugen spilte. Vi lyser<br />
fred over et godt minne.<br />
REIDAR OLSEN<br />
INGRID ELINOR NILSEN ble født 1. januar 1930 i Dverdal. Hennes<br />
foreldre, Georg Gundersen og Ingeborg F. Andresen, fikk<br />
6 barn. Ingrid var nummer to i søskenflokken og første jente.<br />
Under krigen kom Erling Bjånes til byen og delte adventbudskapet<br />
med tilhørerne. Foreldrene ble døpt og noen år senere,<br />
24. mai 1944, ble også Ingrid døpt og sluttet seg til menigheten.<br />
Da Ingrid var i tjueårsalderen traff hun Gunnar Nilsen.<br />
Av forskjellige grunner kom han seg ikke på hvalfangst den<br />
vinteren, men ble istedenfor med Ingrid i <strong>Advent</strong>kirken. Han<br />
tok imot Jesus som sin frelser og adventhåpet. Ingrid og Gunnar<br />
giftet seg og fikk to barn, Reidar og Ellen.<br />
Ingrid var gjestfri, og mange nøt godt av det. I fristunder<br />
skrev hun fortellinger og dikt som ofte ble lest opp av barna<br />
ved forskjellige anledninger i menigheten og andre tilstelninger.<br />
De siste årene av sitt liv var hun mye plaget av sykdom.<br />
Hun var likevel den hun alltid hadde vært til det siste - den<br />
som satte andre i sentrum og som hadde omsorg for dem.<br />
Hun sovnet stille inn 13. mai, 78 år gammel, på Nygård sykehjem.<br />
Ved bisettelsen 20. mai i <strong>Advent</strong>kirken, Sandefjord,<br />
talte undertegnede. Vi lyser fred over hennes minne.<br />
ROLF ANDVIK
VI MINNES<br />
OLAV VESTRE, Haugesund menighet er<br />
sovnet inn. Olav ble født i Haugesund<br />
20.2.1912 og sovnet stille inn på Skåreheimen<br />
16.5.<strong>2008</strong>. Han ble vel 96 år<br />
gammel.<br />
Olav ble født som den nest eldste i<br />
en flokk på 6 barn. Det meste av livet<br />
sitt var han sjåfør. Bil, motor og kjøring<br />
var livet for ham og på sykehjemmet<br />
hang sjåførluen fremdeles på veggen.<br />
Før krigen ble han gift med sin Marie.<br />
De fikk ingen barn sammen, men<br />
de ble tante og onkel til i alt 11 nieser<br />
og nevøer, som alle satt stor pris på<br />
dem.<br />
Ved nyttårsskifte 2002/2003 døde<br />
hans kjære Marie, som han daglig i<br />
flere år trofast hadde besøkt på sykehjemmet.<br />
Ikke lenge etterpå kom han<br />
til Skåreheimen, hvor han tilbrakte de<br />
siste årene av sitt liv.<br />
Den 8. juni 1929 ble han døpt av<br />
pastor Tilgren. Han hadde stor omsorg<br />
for menigheten og han brukte mye av<br />
sin tid til ulike praktiske gjøremål som<br />
det var behov for i kirken. Han var i<br />
mange år menighetstjener og kasserer<br />
i menigheten. Innimellom var han<br />
også å finne på talerstolen. De senere<br />
årene var det misjonsinnsamlingen<br />
som sto hans hjerte nærmest og han<br />
samlet inn store beløp. Han var et trofast<br />
medlem til det siste. Jeg lyser fred<br />
over Olav Vestres gode minne.<br />
ØYVIND GJENGSTØ<br />
PAULA NIKOLINE OLSEN, Trondheim<br />
menighet, ble født på Sør-Frøya den<br />
19. september 1919. Gjennom livet<br />
arbeidet hun som husmor og bidro i<br />
tillegg sterkt i frivillig arbeid. Fra sin<br />
tidlige ungdom var hun en personlig<br />
kristen og aktiv i det meste som skjedde<br />
i det kristne miljøet på Frøya. Da<br />
familien flyttet til Trondheim ble hun<br />
kjent med <strong>Advent</strong>budskapet. Hun ble<br />
døpt av pastor Henryk Jaworski i 1978<br />
og ble tilsluttet menigheten i Trondheim.<br />
Vi kjente henne som ærlig, gjestfri,<br />
blid og utadvent, og med et sterkt<br />
engasjement for nødsstilte. Hun var<br />
talentfull med mange musikkinstrumenter<br />
og spilte gitar, fiolin, mandolin<br />
og orgel, i tillegg til at hun ofte var<br />
aktiv i forskjellige kor. De siste årene<br />
var hun dårlig til beins og hadde ikke<br />
mulighet til å komme til kirken, og det<br />
siste halve året gikk det gradvis nedover<br />
med helsen. Hun sovnet stille inn<br />
den 11. april, på Frøya Sykehjem, 88 år<br />
gammel. Vi lyser fred over Paula Nikoline<br />
Olsens gode minne.<br />
JØRN ASPNES<br />
100<br />
Einar Høyer Myrvoll,<br />
STEIGEN MENIGHET, 11. AUGUST<br />
90<br />
Bernhard Johan Johansen,<br />
GUDBRANDSDALEN MENIGHET, 7. AUGUST<br />
Anna Magnhild Leknes,<br />
HAUGESUND MENIGHET, 15. AUGUST<br />
Jakob Rask Arnesen,<br />
BETEL MENIGHET, 17. AUGUST<br />
Edith Sætre Røst,<br />
BERGEN MENIGHET, 17. AUGUST<br />
Rakel Helene Gundersen,<br />
SARPSBORG MENIGHET, 28. AUGUST<br />
85<br />
Ingrid Sivertsen,<br />
TRONDHEIM MENIGHET, 4. AUGUST<br />
Inger Skogli,<br />
SANDEFJORD MENIGHET, 15. AUGUST<br />
Gudrun Martinsen,<br />
STAVANGER MENIGHET, 27. AUGUST<br />
Alfhild Leonore Rotvold,<br />
INDRE SENJA MENIGHET, 3. SEPTEMBER<br />
Else Charlotte Hantveit,<br />
BERGEN MENIGHET, 6. SEPTEMBER<br />
80<br />
Rønnaug Valde,<br />
BETEL MENIGHET, 30. JULI<br />
Sølvi Fløtum,<br />
BETEL MENIGHET, 11. AUGUST<br />
Birgit Irene Fagerland,<br />
HAUGESUND MENIGHET, 12. AUGUST<br />
Asbjørg Haranda Hansen,<br />
BØ MENIGHET, 14. AUGUST<br />
Oddvar Hogganvik,<br />
HADELAND MENIGHET, 21. AUGUST<br />
Maria Theresia L. Dahle,<br />
KRISTIANSAND MENIGHET, 24. AUGUST<br />
LEARN ENGLISH<br />
IN ENGLAND<br />
ÅREMÅLSDAGER<br />
Liv Bergljot Olsen,<br />
BØ MENIGHET, 27. AUGUST<br />
Klara Ljosland,<br />
KRISTIANSAND MENIGHET, 11. SEPTEMBER<br />
Olaug M. Rasch,<br />
HADSEL MENIGHET, 13. SEPTEMBER<br />
75<br />
Gerd Synnøve Halvorsen,<br />
BETEL MENIGHET, 5. AUGUST<br />
Laila Jeanette Heiberg,<br />
ULSRUD MENIGHET, 26. AUGUST<br />
Mary Thorsine Ellingsen,<br />
BERGEN MENIGHET, 5. SEPTEMBER<br />
70<br />
Anne Marie Aronsen,<br />
BERGEN MENIGHET, 5. AUGUST<br />
Karsten Henrik Jakobsen,<br />
BØ MENIGHET, 5. AUGUST<br />
Bjørn Berglund,<br />
STRØMMEN MENIGHET, 6. AUGUST<br />
Jenny Oline L. Holten,<br />
HARSTAD MENIGHET, 7. AUGUST<br />
Abel Robert Dick,<br />
BETEL MENIGHET, 15. AUGUST<br />
Eva Dianna Hauge,<br />
STRØMMEN MENIGHET, 16. AUGUST<br />
Øyvind Eftedal,<br />
LARVIK MENIGHET, 17. AUGUST<br />
Willy Stein Poulsen,<br />
FREDRIKSTAD MENIGHET, 17. AUGUST<br />
Kyrre Rubach,<br />
HARSTAD MENIGHET, 19. AUGUST<br />
Else Lillian Dekkerhus,<br />
NAMSOS MENIGHET, 20. AUGUST<br />
Oddny Helene Sommernes,<br />
BETEL MENIGHET, 21. AUGUST<br />
Øyvind Jørvar Bjerkelien,<br />
GJØVIK MENIGHET, 2. SEPTEMBER<br />
Ingebjørg K. Wilhelmsen,<br />
ARENDAL MENIGHET, 17. SEPTEMBER<br />
General English Language Courses<br />
<br />
<br />
<br />
Summer School in English<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
English Language Teacher<br />
Development Courses<br />
<br />
for teaching English<br />
Newbold College, Binfield, Bracknell, Berkshire, RG42 4AN,<br />
England, United Kingdom, Telephone: +44 1344 407421,<br />
Fax: +44 1344 407405, Website: www.newbold.ac.uk<br />
Email: admissions@newbold.ac.uk<br />
ADVENT NYTT 07/08•<strong>2008</strong> | 21
ANNONSER & KUNNGJØRINGER<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
• <br />
• <br />
• <br />
<br />
• <br />
• <br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
SDA Kvinneforum<br />
10.-12. oktober<br />
Hornsjø Høyfjellshotell<br />
Tema: ”En super kvinnes bekjennelser”<br />
Hovedtaler: Anne-May Müller, den Danske Union<br />
Pris: Dobbeltrom kr.1200,00<br />
Enkeltrom kr. 1500,00<br />
Påmelding: Tlf. 32161670 eller<br />
berit.soreide@adventist.no<br />
innen 30. september.<br />
Alle damer hjertelig velkommen!<br />
Sommerhus til leie i<br />
Danmark, nær Sjællands Odde<br />
Ellinge Lyng er stedet, nær skog og strand.<br />
Huset har 6 sengeplasser fordelt på 3 soverom,<br />
dyner og puter er inkludert.<br />
Stort bad med vaskemaskin/tørretrommel, spa<br />
og dusj. Vedovn til kjølige aftner. Oppvaskmaskin<br />
til familiefaren. Overdekket terasse.<br />
Kontakt: Unni & Cyrill Holtse<br />
mail unni@holtse.dk eller mob +45 20946310<br />
mail cyrill@holtse.dk eller mob +45 21933603<br />
22 | ADVENT NYTT 07/08•<strong>2008</strong><br />
Innkalling: Generalforsamling i<br />
Eiendomsforeningen<br />
Det innkalles til ordinær generalforsamling i<br />
Syvendedags <strong>Advent</strong>istsamfunnet<br />
Eiendomsforeningen (SDA-EF) søndag 21. september<br />
<strong>2008</strong> på Kurbadet i Oslo.<br />
Tidspunkt fås ved henvendelse til unionskontoret,<br />
tlf. 32 16 16 70. Terje Dahl, styreleder SDA-EF.<br />
Hytte på fjellet til leie for<br />
weekender/ferier. Nordseter.<br />
Hytten har 10 sengeplasser fordelt på 4<br />
soverom. Desuten stor hems. Dyner og<br />
puter er inkludert<br />
2 badeværelser, spa og badstue.Sauer med<br />
bjelleklang for de dyreglade.<br />
Kontakt: Unni & Cyrill Holtse<br />
Mail unni@holtse.dk eller mob +45 20946310<br />
Mail cyrill@holtse.dk eller mob +45 21933603<br />
Filippinsk dame, 42 år, ønsker kontakt med kristen<br />
mann for varig forbindelse. Tlf: 948 42 204<br />
SOMMERFRYD<br />
14 - 17 august <strong>2008</strong><br />
Vi Rundt 60 ±<br />
Hjertelig velkommen til:<br />
Oppbyggelige møter<br />
Sosialt samvær<br />
Vi begynner torsdag kveld og avslutter søndag middag.<br />
Gjester: Ellen May & Kåre Kaspersen<br />
Pris for hele stevnet er kun kr. 750,-<br />
Påmelding til Willy Hugstmyr<br />
Tlf: 77 84 55 09 – Mob: 900 83 105<br />
I år planlegger vi tur til Senja
Læreren<br />
Hentet et ffra<br />
fra ra Kom KKom m og Hør HHør<br />
ør – 94 fortellin- fortelli linger<br />
for barn av Beth Reistad<br />
Tema: Guds kjærlighet og omsorg<br />
leder du deg til å begynne på sko-<br />
«Glen, Elisabeth?» Tante Ingrid kom<br />
med det vanlige spørsmålet. «Det blir vel<br />
gøy med mange nye venninner……»<br />
Elisabeth svarte ikke med det samme.<br />
Nå var hun virkelig lei av å høre om den<br />
skolen! Var ikke voksne opptatt av noe<br />
annet? «Nei! Jeg gleder meg ikke!» Svaret<br />
kom til slutt, idet hun snudde seg og løp<br />
ut av stuen.<br />
Mamma så bekymret etter henne. «Uff,<br />
jeg vet neimen ikke hva vi skal gjøre, jeg.<br />
Elisabeth sier stadig at hun ikke vil begynne<br />
på skolen. Jeg tror hun gruer seg<br />
fælt.» Tante Ingrid ristet på hodet. Hun<br />
hadde visst aldri hørt om et barn som ikke<br />
gledet seg til første skoledag!<br />
Elisabeth satte seg bak låveveggen.<br />
Nå var det bare en uke til skolen startet.<br />
Det var vondt å grue seg så mye som hun<br />
gjorde. At ikke de voksne kunne forstå litt<br />
mer! Hvis bare mamma hadde hatt tid til<br />
å høre etter, - da skulle hun ha fortalt alt<br />
sammen. Om de store guttene som hadde<br />
sagt at læreren var ordentlig slem og slo<br />
OPPGAVE!<br />
de nye barna – og at han ble veldig sint,<br />
hvis noen ikke kunne leksene. Tenk om<br />
hun ikke var flink nok? Eller tenk om læreren<br />
ikke likte henne?<br />
Uff, så mange vonde spørsmål! Kanskje<br />
det var best å fortelle om dem til den<br />
beste vennen sin, Jesus. Han forsto heldigvis<br />
alt. Elisabeth lukket øynene og ba<br />
inni seg………<br />
«Elisabeth! Kom hit litt!» Hun reiste<br />
seg fort og løp bort til tante Ingrid som<br />
ropte. Har du lyst til å bli med å besøke<br />
en liten jente som jeg kjenner? Hun heter<br />
Elin. Elisabeth tenkte seg litt om. Joda,<br />
det hadde vært gøy med en ny venninne.<br />
Hun nikket.<br />
«Nå hvordan har du hatt det hos Elin,<br />
da? Mamma kom løpende med en gang<br />
Elisabeth var hjemme igjen. Hun var<br />
Hei igjen!<br />
Det er godt at tante Ingrid skjønte hvordan<br />
hun kunne hjelpe Elisabeth. Ofte er<br />
det det ukjente som gjør oss utrygge.<br />
Arnold Børud har skrevet en sang som<br />
handler om at Gud er kjempeglad i oss<br />
og at han gjerne stiller opp så vi kan<br />
føle oss trygg!<br />
Jeg har en Far i himlen<br />
som er veldig sterk og stor,<br />
og han er glad i alle,<br />
bror og søster, far og mor.<br />
Jeg har en egen engel,<br />
en som er bestemt for meg,<br />
Utdrag fra «Velsignelser hver dag – 365 enkle andakter for de aller yngste»<br />
spent i stemmen. Elisabeth fortalte og<br />
fortalte. Om den greie jenta hun var blitt<br />
kjent med, og at de hadde lekt så gøy<br />
sammen med pappaen til Elin.<br />
Mamma så glad ut i ansiktet. «Det er<br />
sikkert han som skal være læreren din,<br />
Elisabeth! Likte du ham? Tante Ingrid<br />
tenkte at det sikkert var lurt at du ble<br />
kjent med ham.»<br />
Elisabeth så ut som et spørsmålstegn.<br />
«Jammen, han var jo grei, jo! Er det læreren<br />
min? Da blir det gøy å gå på skolen,<br />
da!»<br />
Mamma lo. «Ja, det er klart det blir gøy<br />
å gå på skolen!» Elisabeth kjente at hun<br />
ble trygg og ordentlig glad inni seg. Så<br />
godt å ha en venn som forsto og kunne<br />
ordne alt!<br />
så jeg kan alltid være<br />
trygg og sikker på min vei.<br />
Gud er så glad i meg<br />
at Han kan ikke holde øynene fra meg,<br />
dag eller natt,<br />
aldri forlatt,<br />
Han bevarer meg,<br />
jeg er bestandig trygg,<br />
for Han er med meg gjennom alt det<br />
som skjer meg,<br />
der hvor jeg går,<br />
sitter og står<br />
passer Han på meg.<br />
Hilsen Merethe<br />
Finn navnet på 5 personer som har skrevet bøker i Bibelen<br />
Bytt ut hver bokstav med den som kommer foran i alfabetet.<br />
ALFABETET:<br />
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å<br />
K F S F N J B<br />
F T F L J F M<br />
T F G B O K B<br />
T B L B S K B<br />
N B U U F V T<br />
Riktig løsning på oppgave i <strong>Advent</strong>nytt nr. 4 var:<br />
Guds kjærlighet til meg vil ingen ende ta,<br />
han er min venn, og det gjør meg glad!<br />
Premie sendt til:<br />
Bill C. Nsenga, 1523 MOSS<br />
Jasmin Victoria Holm, 3820 NORDAGUTU<br />
Katrine Maileen Jensen, 8400 SORTLAND<br />
Susanne Jensen, 8400 SORTLAND<br />
Løsningen sendes innen 31. juli.<br />
Husk å sende til «Merethe Berger»<br />
og fortell hvem du er! Adressen er:<br />
Postboks 64, 1407 Vinterbro.
Tors Tanker<br />
Hyllingsropet<br />
Da sportsklubben Brann tok seriegullet i 2007 ble spillerne hyllet<br />
som historiske helter av hele Bergens befolkning. Innbyggerne var<br />
stolte og glade over at «gullet kom hem» som de sier i vestlandets<br />
hovedstad. Er det noen i dette land som kan vise følelser og engasjement,<br />
så er det bergenserne. Byens fotballklubb har en stor<br />
plass i manges hjerter.<br />
Ja, klubben står så sentralt at da de<br />
kristne menighetene i Bergen skulle<br />
markere år 2000 var det selvsagt at<br />
deler av markeringen skulle foregå på<br />
Brann stadion. De mest ivrige ønsket å<br />
synge «Navnet Jesus blekner aldri.» Det<br />
var særlig første strofe i koret de gledet<br />
seg til: «Navnet Jesus må jeg elske, det<br />
har satt min sjel i brann.»<br />
Når så fotballspillerne i sportsklubben<br />
tok hjem seriegullet etter 44 år stod<br />
stemningen i taket og vel så det. Alle<br />
ville hylle byens helter. Det er artig å se<br />
hvilken glede det utløser å vinne en serie<br />
med spill. Jeg forstår det ikke helt, men<br />
det er hyggelig at folk er glade.<br />
Er det ikke litt underlig at begeistringen<br />
for det Jesus har gjort ikke uttrykkes<br />
like entusiastisk? Da Jesus sikret<br />
seieren på Golgatas kors var det mye<br />
viktigere enn alle norske og utenlandske<br />
seriegull til sammen. Og det var garantert<br />
jubel og hyllingsrop i himmelen.<br />
Men vi som nyter godt av Jesu seier her<br />
på jorda er ofte litt avmålte i reaksjonen.<br />
Selvfølgelig er vi takknemlige. Men det<br />
er ikke ofte jeg hører gledesrop når Guds<br />
folk samles. Litt underlig.<br />
For vi kan ikke legge all skylda på at<br />
det er vårt norske lynne som holder oss<br />
i sjakk. Det er da ikke slik at vi har så<br />
vanskelig for å uttrykke våre følelser av<br />
glede og beundring. Fotballtilhengerne<br />
klarer det helt fint. Spontant strekker de<br />
armene i været og jubler. De hyller sine<br />
helter. Uke etter uke skjer hyllesten. Og<br />
grunnen til gledesutbruddene er at en<br />
ball har kommet på rett side av en krittstrek.<br />
Neida. Vi nordmenn vet også hvordan<br />
vi skal juble og hylle våre helter. Bare vi<br />
føler sterkt nok for saken og jubelen er<br />
sosialt akseptabel. For kristne har selv-<br />
sagt en mye dypere og mer varig glede<br />
over Jesu seier enn hvilken som helst<br />
seier i en fotballkamp.<br />
Disse tankene kommer til meg hver<br />
gang jeg leser følgende avsnitt i Bibelen:<br />
«Salig er det folk som kjenner hyllingsropet<br />
og vandrer i ditt åsyns lys, Herre.<br />
De jubler hele dagen over ditt navn, de<br />
løftes ved din rettferd» (Sal 89,16.17).<br />
Da tenker jeg at det skulle vært fint om<br />
jeg hadde et guddommelig hyllingsrop<br />
jeg kunne bruke. Selv om jeg er sangviniker<br />
måtte jeg nok øve meg litt. Men<br />
det skulle jeg sannelig gjort. Øvd meg på<br />
hyllingsropet. Og etter hvert hadde det<br />
blitt helt naturlig. Håper jeg.<br />
For inni meg kjenner jeg en enorm<br />
glede over å være frelst. Og den gleden<br />
deler jeg med mange andre kristne.<br />
Men jeg må innrømme at jeg ikke går og<br />
jubler hele dagen. Verken arbeidsoppgavene<br />
eller de sosiale forventningene<br />
tillater det. Likevel ligger gleden der.<br />
Gleden over å leve i lyset fra Herren og<br />
gleden over å kjenne at jeg blir løftet av<br />
Herrens rettferd.<br />
Men de som lever i Guds nærhet i<br />
himmelen, de har virkelig taket på å<br />
hylle han som er både skaper og frelser.<br />
«Natt og dag roper de uten stans: Hellig,<br />
hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige,<br />
han som var og som er og som kommer»<br />
(Åp 4,8). De priser, hyller og takker<br />
han som sitter på tronen.<br />
For en stemning. Hvilken glede og<br />
takknemlighet. Jeg gleder meg til å slutte<br />
meg til himmelens hyllingskor og jeg<br />
forestiller meg at min hyllest til Herren<br />
da vil være fri for de sosiale og kulturelle<br />
bånd som hemmer meg her. I mellomtiden<br />
ønsker jeg at den hyllest de fire<br />
livsvesener gir Gud, også kan være en<br />
hyllest på mine vegne.<br />
Tor Tjeransen er leder for Syvendedags<br />
<strong>Advent</strong>istsamfunnet i Norge.<br />
«Vi nordmenn vet også<br />
hvordan vi skal juble og<br />
hylle våre helter. Bare vi<br />
føler sterkt nok for sa-<br />
ken og jubelen er sosialt<br />
akseptabel.»