Advent Nytt 7/8-2008

adventnytt.no

Advent Nytt 7/8-2008

LESERBREV | SISTE NYEHETER | GENERALFORSAMLINGEN | UNDERVISNING | BARNAS SIDE | TORS TANKER

adventnytt

NYHETS– OG INFORMASJONSBLAD FOR SYVENDEDAGS ADVENTISTSAMFUNNET I NORGE

NR. 7/8 | 2008

Skogli drives videre av Adventistsamfunnet:

SJAKKMATT UANSETT?

OGSÅ I DETTE NUMMER: SKOGLI | GENERALFORSAMLINGEN | MISJON 10/40 | TREENIGHETEN


REDAKSJONELT | GUNNAR JØRGENSEN

«Kan mennesker

bestemme hva Gud

har sagt?»

2 | ADVENT NYTT 07/08•2008

Epistemologi

Hvordan kan vi vite? Vi er helt avhengig av livet og materien

for overhodet å eksistere, handle og tenke. Hvordan

kan vi da tenke ut noe som helst som er å stole på i livets

viktigste spørsmål når vi er avhengig av det vi skal tenke på

for å kunne tenke?

Selv supertvileren, den franske filosofen

Decartes, hevdet at han i det minste

ikke kunne benekte at han selv eksisterte,

ellers kunne han ikke være sikker på

at noe var virkelig utenfor hans tanke. For

meg som adventist synes det åpenbart at

mennesket, overlatt til seg selv, ikke kan

vite noen ting sikkert. Vi trenger åpenbaring.

Så er da naturen og vårt eget tankeliv

i seg selv en åpenbaring som leder

oss til en større åpenbaring. Bibelen er

en samling av spesielle åpenbaringer om

at Gud har tilkjennegitt seg selv overfor

oss, og Jesus Kristus, Guds sønn er den

fremste åpenbaring av og om Gud.

Postmodernitet eller sannhet?

Jeg ser på fenomenet postmodernitet

som et uttrykk for modernismens avslutning.

Om ikke lenge er det bare noen

gjenglemte 40- og 50-åringer som «tror»

på postmoderne tenkning. Søken etter

sannhet er så sterk hos noen at den

ikke kan stoppes av relativistisk undring.

Dette vil uten tvil føre til en polarisering,

for mange i denne verden, også blantmakthaverne,

er ikke nødvendigvis interessert

i enhver sannhet og vil nok være

med på å bestemme folks virkelighetsoppfatning.

Vi ser likevel at framstående vitenskapsfolk

står fram og erklærer at evolusjon,

slik vi kjenner teorien, er umulig.

Det kommer stadig advarsler om at måten

vi forvalter jorden på ikke er bærekraftig.

Dommedag forkynnes fra mange hold for

tiden, ikke så mye fra de kristne lenger…

Teologi eller teologi?

Som fag på de fleste universiteter er teologi

blitt mer eller mindre menneskeorientert

filosofi som inkluderer begreper

og metaforer fra Bibelen. Svært mange

teologer er mer opptatt av hva de andre

teologene mener enn hva Gud prøver å

si til oss. Teologi har mer tyngde når det

er inkludert et kjennskap til den personlige

Gud som griper inn i historien og i

hvert menneskes liv, da dreier det seg

om kjennskap (Matt 7,23; Joh 17,3). Den

som kjenner Gud regnes som venn (Joh

15,15). Hva mennesker måtte mene kommer

i andre rekke.

Konsensus eller erfaringskristendom?

Metodikken som brukes innenfor teologi

går gjerne ut på å diskutere seg fram til

en konsensus, en omforent oppfatning

av troen. Når dette skjer i et trossamfunn,

uttrykker man gjerne denne felles

oppfatningen som en bekjennelse av læresetninger

eller doktringer. Dermed kan

teologien forandre seg over tid, og det er

et stort press på moderne teologer om å

nå fram til en ny konsensus om hvordan

Bibelen skal forstås i vår tid. Men kan

mennesker egentlig konstruere sann religion?

Kan mennesker bestemme hva

Gud har sagt? En generalforsamling kan

ikke gjøre vedtak om hva den Gud-gitte

tyngdeloven skal være i tiden framover,

kan et trossamfunn da gjøre vedtak om

hva Gud skal mene i vår tid? Vi trenger en

dypere erfaring med Gud.

Ellen G. White skriver: «Erfaring er

kunnskap som stammer fra eksperimentering.

Eksperimentell religion er det vi

trenger nå… Noen, faktisk svært mange,

har en teoretisk kunnskap av religiøs

sannhet, men de har aldri opplevd den

fornyende kraft som guddommelig nåde

kan ha på deres hjerter» (5T 221). Og Gud

selv oppfordrer oss til å prøve Ham ut:

«Smak og se at Herren er god! Salig er

den mann som tar sin tilflukt til ham» (Sal

34,9). Sann religion synes å oppstå gjennom

erfaringskristendom, ikke gjennom

kvasiteologiske diskusjoner. Sannheten

om Gud og vår eksistens er noe vi kan

oppdage, ikke konstruere.

Det er sagt treffende at da punktumet

ville bli noe stort, blåste det seg opp og

ble til et null. For at vi skal være noe, må

Kristus være alt og i alle (Kol 3,11), og Den

hellige ånd skal veilede oss til sannheten

(Joh 16,13).

Full visshet

Så, hvordan kan vi vite? Vi kan ikke pugge

oss til visshet om frelsen like lite som vi

kan pugge oss til en forståelse av fysiske

lover. Alt må etterprøves i det virkelige

liv. Har ikke Gud talt til oss? Har Han ikke

sendt oss budskap på budskap i nyere

tid gjennom Ellen G. White? Kan ikke hver

enkelt av oss søke Gud og erfare at han er

mektig, god, kjærlig og vårt eneste håp?

Når Den hellige ånd veileder oss i kan vi

vite, da kan vi ved troen ha full visshet.


ABONNEMENT/ORDREKONTOR

Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse

Tlf.: 32 16 15 60 / Faks 32 16 15 51

E-post: salg@norskbokforlag.no

REDAKTØR

Gunnar Jørgensen

E-post: post@adventnytt.no

Faste medarbeidere

Willy Hugstmyr, Øyvind Gjengstø, Finn F. Eckoff,

David Havstein, Tor Tjeransen

ADVENTISTSAMFUNNETS ORGANISASJONER:

DEN NORSKE UNION

Besøksadresse: Vik senter, Vik i Hole

Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse

E-post: post.dnu@adventist.no

Internett: www.adventist.no

Tlf.: 32 16 16 70 / Faks 32 16 16 71

Bankgironr.: 3000.30.33100

Leder: Tor Tjeransen

E-post: tor.tjeransen@adventist.no

Sekretær: Finn F. Eckhoff

E-post: finn.f.eckhoff@adventist.no

Økonomisjef: Terje Dahl

E-post: terje.dahl@adventist.no

Adventistsamfunnets ressurssenter:

(se under Norsk Bokforlag)

Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse

Tlf.: 32 16 15 52 / Faks 32 16 15 51

E-post: salg@norskbokforlag.no

NORDNORSK DISTRIKT

Bunnjord

9300 Finnsnes

Tlf.: 77 84 55 09 / Faks 77 84 47 94

E-post: post.nnd@adventist.no

Leder: Willy Hugstmyr

VESTNORSK DISTRIKT

Einerkollen 25, 5172 Loddefjord

Tlf.: 88 00 98 89 / Faks 55 50 98 94

E-post: post.vnd@adventist.no

Leder: Øyvind Gjengstø

ØSTNORSK DISTRIKT

John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo

Tlf.: 22 75 50 25 / Faks 22 75 50 26

E-post: post.ond@adventist.no

Leder: David Havstein

NORSK HELSE– OG AVHOLDSFORBUND

Postboks 64, 1407 Vinterbro

Tlf. 64 93 60 99

E-post: post@norskavholdsforbund.no

HOPE CHANNEL NORGE

Postboks 124, 3529 Røyse

Bankgironr: 3000.20.37777

Tlf. 32 16 16 70 / Faks 32 16 16 71

Internett: www.hopechannel.no

E-post: post@hopechannel.no

ADRA NORGE

Pb. 124, 3529 Røyse

Bankgironr.: 3000.30.31035

Tlf.: 32 16 16 90 / Faks: 32 16 16 71

E-post: post@adranorge.no

NORSK BIBELINSTITUTT

Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse

Tlf.: 32 16 16 32 / Faks 32 16 16 31

Bankgironr.: 3000.30.22222

Rektor: Roger Robertsen

E-post: post@norskbibelinstitutt.no

KURBADET

Akersgata 74, 0180 Oslo

Tlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks 22 20 64 14

E-post: post@kurbadet.oslo.no

NORSK BOKFORLAG

Postboks 103, 3529 Røyse

Tlf.: 32 16 15 50 / Faks 32 16 15 51

Bangironr.: 3000.30.32600

E-post: post@norskbokforlag.no

SKOGLI HELSE– OG REHABILITERINGSSENTER

2614 Lillehammer

Resepsjon: 61 24 91 00

Inntaktsktr.: 61 24 92 00 / Faks 61 24 91 99

E-post: skogli@skogli.no

MOSSERØDHJEMMET

Plutosvei 24, 3226 Sandefjord

Tlf.: 33 48 81 00 / Faks 33 48 81 88

TYRIFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE

3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 / Faks 32 16 26 01

E-post: post@tyrifjord.vgs.no

SDA-ARBEIDERNES PENSJONISTFORENING

Leder: Rolf H. Kvinge

Tlf.: 69 28 02 22 / Mob: 916 21 047

E-post: rolf.h.kvinge@adventist.no

ADVENT NYTT kommer ut hver måned og kan bestilles

på alle postkontorer og i ekspedisjonen.

Pris kr 225,00 pr. år.

Til utlandet koster bladet kr 275,00 pr. år.

Bankkonto: 3000.30.32600

Stoff til bladet må være innlevert senest

den 2. i hver foregående måned.

Layout: Lars Christian Belous Gamborg/NB Grafisk

Trykk og innbinding: Øko-Tryk, Danmark

Forsidefoto: Redaksjonen

AKTIVITETSKALENDER

29.JUNI – 6. JULI Speiderleir DNU, Ingelsrud speidersenter

7. – 13. JULI Familiestevnet DNU, Vik Camping, Nisser

14. – 19. JULI Fredheimsstevnet, Hjertegod Fredheim

JULI/AUGUST 2008

15. – 20. JULI Pensjonistforeningens sommertreff, SDA pensjonistfor. Skogli

28. JULI – 18. AUGUST Solidaritetstur Kambodsja, DNU/ADRA Kambodsja

20. JULI – 3. AUGUST Misjonstur til Karmøy, Mattesonskolen, Karmøy

28. JULI – 17. AUGUST Solitaritetstur Kambodsja, DNU/ADRA, Kambodsja

14. – 17. AUGUST Vi rundt 60 + NND, Sommerfryd

23. AUGUST ADRA-dag - seminar/konert, ADRA, TVS

23. AUGUST – 27. SEPTEMBER Hjelpeaksjonsperiode, SDA/ADRA, hele Norge

29. – 31. AUGUST Ledersamling, VND, Skånevik Fjorhotell

29. – 31. AUGUST Inspirasjonshelg, NND, Sommerfryd

31. AUGUST Distriktsstyremøte, NND, Sommerfryd

23. AUGUST – 27. SEPTEMBER Hjelpeaksjonsperiode, SDA/ADRA, hele Norge

7. SEPTEMBER Distriktsstyremøte, VND, Mandal

14. SEPTEMBER ØND-styremøte, ØND, Ulsrud, Oslo

15. – 19. SEPTEMBER Absolutt 9ende, DNU, Sommerfryd & Degernes

19. – 21. SEPTEMBER Speiderledertreff, DNU-SABU, Åstjern, Gran

20. SEPTEMBER TVS 50 års jubileum, TVS

21. SEPTEMBER Unionsstyremøte, DNU, Herrebadet, Oslo

26. – 28. SEPTEMBER Ledertreff for ØND, Halvorsbøle

12. JULI

23. AUGUST

23. AUGUST

6. SEPTEMBER

6. SEPTEMBER

12. JULI

UNIONENS EVANGELISMETILTAK

MENIGHETSKALENDER

Sommerens stevner

Offer: Unionens evangelismetiltak

Hjelpeaksjonen begynner i Norge

Offer: Salmeboken

Lek-evangelismens dag

Offer: Verdensmisjonen (Go One Million)

HVORDAN BRUKES KOLLEKTEN?

De siste årene har unionen satset betydelige ressurser

på store evangeliske kampanjer fordi vi er kalt til å drive

misjon. De nasjonale evangelismetiltakene er viktige redskaper

både for menighetene og enkeltpersoner.

HVORDAN BRUKES INNSAMLEDE MIDLER TIL HJELPEAKSJONEN?

Midlene benyttes til utviklings og nødhjelpsarbeid, og ADRA Norge har ansvaret for fordelingen.

En del av midlene sendes til prosjekter som divisjonen har ansvaret for, og ADRA Norge

tar hånd om noen prosjekter i direkte samarbeid med mottakerlandenes ADRA-kontorer.

ADVENT NYTT 07/08•2008 | 3


TOPPTEKST

LESERBREV

OFFERVILJE OG

ØKONOMI

Når man leser På fast grunn bind 2 fra side 173 og Evangeliets

tjenere side 333-335 virker det som at når våre institusjoner

gikk dårlig, ble det anbefalt å vise offervilje. Dette

var i tidligere tider, det skulle vel ikke være vanskeligere i

dag! Dette er, etter som jeg forstår, sagt til dem som arbeidet

der.

Etter som jeg har forstått er hovedproblemet at en må betale

ut pensjoner, ikke så få millioner, til de ansatte i samfunnet?

Vet jo ikke om de har betalt inn ekstra til dette fondet.

Hvis ikke er det vel en enda bedre grunn til å gi avkall på den.

Er klar over at dette antakelig er en avtale om at de skulle få

disse pengene. En avtale er til for å holdes. Men skal en gå

etter de prinsipper som søster White framholder, skulle en

HAR VI SKADELIGE

SANG OG MUSIKK-

FORMER?

Ellen Lenmo tar for seg dette tema i sitt innlegg i

nr. 4 d.å. Innlegget hennes var konsist og meget

tankevekkende.

Skal det måtte fortsette slik med direkte skadelige

former innen sangtekster og musikkformer, hva vil

dette ende opp med?

Før Satan ble kastet ut fra himmelen, var han den

øverste leder innenfor sangen og musikken. I dag går

han rundt som en brølende løve og forsøker å sluke

opp så mange som mulig.

Vi har i slike tilfeller lett for å gripe til ordene: «Det

må være noe galt med den og den.» Det er ikke det

enkelte menneske det slik er noe galt med. Det er Satan

selv som får et slikt menneske til å falle.

Nylig snakket jeg med et fagmenneske om dette,

hvorfor har vi slike forsøplende musikkformer innenfor

oss? Neste spørsmål var: «Ved å begynne og interessere

seg for slike nedbrytende former innenfor

sang og musikk, kan slikt skade det åndelige liv for

den enkelte?» Her kom svaret kjapt og konsist. Svaret

lød: «Du kan miste det evige liv».

Slik som Ellen Lenmo har formulert i sitt nevnte

innlegg tror jeg hun etterlyser et svar fra vårt lederskap.

Hvorfor skal det måtte fortsette slik som dette?

Les igjen Ellen Lenmos innlegg. Du finner dette på

side 5 i nr 4.

I dette tema, kan det være at vi har begynt og forme

en ny «gullkalv»-tilbedelse? Dette er ikke en kritikk

som er rettet mot noen spesielle. La oss huske:

den som tier, den samtykker.

La våre sanger og musikkformer være med på og

løfte våre tanker opp til Mesteren selv. Til ære for

Gud. Først da kan vi være murbrudds-tilmurere.

Gunnar Gundersen, Larvik

4 | ADVENT NYTT 07/08•2008

vise offervilje når det går dårlig økonomisk. Da mener jeg å gi

avkall på denne ekstra pensjonen.

Da søster White skrev om hvordan en skulle behandle arbeiderne

i Guds verk, mente hun at en skulle se til at de ble

rettferdig behandlet når det handlet om støtte eller underhold

til dem og deres familier. Også når de ble gamle. Det var

ingen statlig pensjon da. Dette var helt rett den gangen. Men

er man syk i dag, får alle som arbeider sykepenger, i alle fall

i dette landet. Er man utslitt, eller av andre grunner ikke kan

arbeide, får man uføretrygd. Og senere, hvis man blir pensjonist,

da får man folketrygd.

Mesteparten av det norske folk som er pensjonister, lever

på en vanlig folketrygd. Da skulle vel det være mulig for andre

også å avse noe på grunn av den økonomiske situasjonen.

Det lyder forunderlig at man må fortelle at en har gitt et beløp

som i forhold til ens økonomi er betydelig.

Hedvig Gjemlestad, Flekkefjord

WILLOW CREEK

SETT MED

HARALD GIESE-

BRECHTS ØYNE

Det er Harald Giesebrecht (HG) som har, siden Willow

Creek (WC) startet, holdt oss adventister orientert

om denne institusjonen. Det er uheldig. I en slik kontroversiell

sak burde mange flere stemmer høres.

I januar 08 «Tidens Tale» er disse kritiske stemmene

også målbåret av HG. Han setter selv opp motargumentene

og gjendriver dem ganske suverent,

selvfølgelig. Det er en eldgammel metode for å få gehør.

La oss minne hverandre om at menighetsvekst er

ingen garanti for Guds Ånds virke.

Det er sikkert mange årsaker for at WC nå nullstiller

seg. Jeg tror en av hovedgrunnene er nettopp det

vi kritikere har sett hele tiden: Jon Kvalbein sier det

slik i Dagen Magazinet: «Den amerikanske kirkevekst

er markedsorientert. Den er opptatt av resultater.

Begreper og metoder fra det verdslige forretningslivet

blir overført til menighetslivet. Kirkegjengere blir

kunder som bør få tilfredsstilt sine behov. Som en

bedrift må kunne dokumentere sin suksess med tall,

må menigheter også kunne tallfeste sin vekst.»

Altså: Musikk, dans og drama, liturgi, tolkninger,

forkynnelse osv., blir tilpasset målgruppen. Nå er

medlemmene i WC blitt 15 - 20 år eldre. De har skiftet

vaner og interesser: Det skaper nye behov som må tilfredsstilles.

Resultat: Troende amerikanere i dag fra

høy- og lavkirkelige forsamlinger medregnet Jehovas

Vitner, byttet kirker og trossamfunn oftere enn noen

gang tidligere... Les også hva Ellen G. White skriver i

«Veiledning for menigheten», bind 3, side 30- 35.

Det er en frivillig sak om du vil rane fra Gud og dermed

miste velsignelsen. Du kan også tenke på at du

kan trekke fra inntil 12.000 kr på skatten.

Ingv. Emil Seglem, Horten


- MOLOEN REDDET

LIVET MITT

Oliver forteller videre at da klokken

var kvart på tre, var vinden så

sterk som han aldri tidligere hadde erfart

maken til. Syklonen Nargis var et

faktum. Oliver klamret seg til moloen

som holdt stand. Han forteller videre:

- Klokken halv fem om ettermiddagen

opplevde jeg at regnet, vinden og bølgene

kom fra fire ulike retninger. Alle

forsøkte å flykte fra syklonen og bølgene.

Jeg var sikker på at nå kom jeg

til å dø!

Mellom klokken åtte og ni om

kvelden var vinden ekstrem og tidevannet

helt ute av lage. Vannet steg og

steg. De største og mest solide bygningene

i landsbyen kollapset. Litt senere

på kvelden stilnet vinden gradvis. Oliver

hadde klart å komme seg inn i en

lagerbygning som var meget solid. Alle

som var sammen med Eh Ywah Oliver i

lagerbygningen overlevde.

Da det ble lyst om morgenen den

tredje mai, kunne overlevende i landsbyen

Amatkalay konstantere at 95 %

av hus og bygninger var rasert. Kun 25

% av husdyrene var tilbake. I Labutta,

en større by i deltaområdet, var det

vanskeligere å beregne hvor mye som

var tapt. Det var så utrolig mange mennesker

som var døde og savnet.

TOPPTEKST

SISTE NYTT

– Det blåste utrolig sterkt fredag morgen den 2. mai, forteller Eh Ywah Oliver. - Jeg arbeidet

på en ADRA-molo i landsbyen min, Amatkalay. Da vindstyrken økte, begynte jeg å

ane uråd. Ikke minst bekymret jeg meg for familien min! Kl. 11 begynte husene i nærheten

å kollapse. Mange av husene var trehus, bygd på påler – men likevel! Dette var tross

alt hus som hadde stått der i flere tiår.

GRY HAUGEN/ADRA MYANMAR

Norsk Bokforlag AS har i 128 år levert bøker, blader og andre medieprodukter til det

norske folk. Vi har i dag 12 ansatte og holder til på Vik i Hole. Årlig omsetning er på ca

15 millioner. Våre produkter omsettes via bokhandlere, internett, katalogsalg, annonser,

salg på stevner/konferanser og ikke minst selgere fra dør-til-dør (studenter/litteraturevangelister).

Alle våre aksjer eies av Syvendedags-Adventistsamfunnet i Norge.

Vi søker

1-års vikariat

60% stilling på ordrekontoret

Jobben vil ha følgende innhold:

• Ordrekontor: mottak av ordre via telefon, e-post og brev

• Fakturering gjennom regnskapsprogram

• Vedlikehold av kundedatabase

• Utsendelse av bokklubb og blader i abonnement

• Nært samarbeid med salgsavdelingen

Norsk Bokforlag AS

Postboks 124,

3529 Røyse

Stillingen ønskes primært besatt fra 01.08.08 eller så snart det er

praktisk mulig. Ta kontakt med daglig leder Lasse Stølen eller styreleder

Terje Dahl for å få ytterligere opplysninger eller svar på spørsmål.

Lasse kontaktes slik: E-post: lasse.stolen@norskbokforlag.no eller tlf 41 30 62 71

Terje kontaktes slik: E-post: terje.dahl@adventist.no eller tlf 32 16 16 84

Full jobbannonse finner du på internett:

www.adventistinfo.no/adventistinfo/annonser

-Vi overlevde i 4 dager på kokosmelk

og kokosnøtt før noen kom og hjalp oss

og ga oss mat og vann, forteller Oliver.

Det var fordi jeg arbeidet på moloen

at jeg overlevde. Er det noe rart at jeg

gjerne vil fortsette å arbeide for ADRA?

Det reddet livet mitt! avslutter Eh Ywah

Oliver.

Ved å klamre seg fast til 22 nye broer og

moloer som ADRA har bygget i Irrawaddydeltaet

ved Pyinsalu-øyene, reddet 885

mennesker livet da syklonen, oversvømmelsen

og de store bølgene slo inn mot land i

begynnelsen av mai måned. Broene og moloene

var de høyeste punktene i landskapet.

Broene forbinder flere av de isolerte øyene

i deltaområdet, som er som et lappeteppe

av øyer og kanaler. Uten lokal kjennskap til

geografien er det meget vanskelig å finne

frem. En av broene alene, Lay Yin Kwinbroen,

reddet 145 mennesker mens syklonen

herjet landskapet rundt.

Etter en god start:

STØTTEN

HAR FLATET

NOE UT

Bare kort tid etter at en konto ble

opprettet for å motta gaver for

å styrke unions likviditet, meldte vi

den 8. mai at det var kommet inn over

100.000 kroner. Selv om det stadig

kommer inn penger på denne kontoen,

har det flatet noe ut.

Ved utgangen av mai måned er

det kommet inn kr. 135.310. Dette er

likevel et fint beløp som kommer godt

med.

Ønsker du å gi en ekstra støtte til

Adventistsamfunnet, kan du sende

penger til:

Adventistsamfunnet,

Pb 124, 3529 Røyse,

Kontonummer: 3000.30.40050.

ADVENT NYTT 07/08•2008 | 5


TOPPTEKST

SISTE NYTT

NØDHJELPSPAKKER TIL

JORDSKJELVSOFRE

BRITT CELINE OLDEBRÅTEN/ADRA KINA

Med støtte fra ADRA-nettverket

hjelper ADRA Kina menneskene

som ble rammet av det kraftige jordskjelvet

i Sichuan-provinsen 12. Mai.

Den umiddelbare nødhjelpen besto

av å distribuere mat og vann til 2.226

mennesker, samt telt til familier som

mistet hjemmet sitt i skjelvet. I etterkant

har det vært flere store etterskjelv

som også har forårsaket mye skade.

Det har blitt dannet flere «Quake lakes»

6 | ADVENT NYTT 07/08•2008

– vann som har blitt demmet opp av

jordskjelvet, og skaper fare for jordras

og at disse dammene brister. ADRA Kina

distribuerer nå husholdningspakker til

1400 mennesker i Aba Perfecture. Hver

familie mottar to pakker som består

av madrasser, myggnetting og tepper.

I tillegg har Adventistenes sykehus i

Hong Kong sendt et medisinsk team

som vil gi førstehjelp og psykososial

støtte til menneskene i Aba Perfecture.

INSPIRASJON I

STATSKIRKE

ANDREAS HJORTLAND

esus kommer snart – våk derfor!»- Slik lød et klokkerent

«Jbudskap fra en sprengfull statskirke på Trømborg, utenfor

Mysen. Mattesonskolen arrangerte inspirasjonshelg siste helgen

i mai, og på grunn av kjempestor pågang ble de nødt til å leie både

den lokale statskirken og bygdas skole.

David Gates talte over det svært viktige temaet: «Velg i dag

hvem du vil tjene» (Jos 24,15). Guds ord ble fremholdt klart, noe

som kalte til omvendelse og overgivelse! Vi 170 påmeldte, samt en

mengde tilreisende, kunne dra hjem rikelig inspirert. Nå gjenstår

det bare å gjøre bruk av det lyset vi fikk – slik at det vil bringe frukt

til himmelen!

Når Mattesonskolen

står som arrangør

for inspirasjonshelger

og liknende, pleier

arrangementene

å være veldig hyggelige

– med preg

av tjeneste for andre

og en atmosfære hvor

man føler seg mer

enn hjemme. Så også

denne gang! Med Guds velsignelse og nærvær var det duket til åndelig

fest. I strålende vær fra Vår Far i himmelen, kombinert med

åndelig inspirasjon, turer og felleskap med trossøsken, var denne

helgen på alle måter en storslått begivenhet, som jeg ønsker at

alle kunne ha fått med seg! Prikken over i’en var da en av ungdommene

tok dåp.

Vi har som individer og som Guds menighet en svært viktig oppgave

å fullføre! En invitasjon til et evig liv i kjærlighet. I tillegg må vi

advare mot det store bedraget, som kan koste mange det evige liv!

For å klare denne oppgaven er vi – som i alt annet – helt avhengig

av guddommelig hjelp. I samme åndedrett som oppgaven ble gitt,

blir vi faktisk lovet den kraften vi trenger til dette: «Meg er gitt ALL

makt… gå DERFOR ut» (Matt 28,18-19). Alt er mulig for vår Gud!

Jordskjelvet i Kina ødela mange bygninger,

deriblant skoler. Her er guttene på bildet

glade for at ADRA i samarbeid med FN har

bidratt med en midlertidig telt-skole.

Vi ble minnet på at tiden er kort - JESUS KOMMER SNART!

Naturens krefter rokkes, sammen med en menneskehet som

stadig synker dypere. Dette i tillegg til de forutsagte rollene

som USA og pavekirken spiller på den politiske arenaen. Til og

med forskere gir jorden kort levealder! Forstår vi hva som er i

ferd med å skje? Våker vi, slik at ikke dagen

skal komme som en tyv på oss? (1Tess 5,4-6). Har vi olje i

våre lamper (Matt 25), og holder vi oss så nær Gud at vi ikke er

lunkne (Åp3,14-22)?

Dette er ikke en tid hvor vi har råd å si «Fred og ingen fare»

(1Tess5,3), men en tid der vi klart må forkynne Bibelens budskap

for vår tid! Dette betyr ikke at Gud ikke gir oss fred - for

Han vil mer enn noe annet gi oss Sin fred som «overgår all

forstand» (Fil4,7). Poenget er at dette er en alvorlig tid. Måten

vi bruker våre evner, hvordan vi lever, hva vi bruker penger og

tid på… ja ALT bør bli brukt for å ære Gud! Derfor er det så ufattelig

viktig å leve så nært Ham vi bare kan!

Folk rundt oss vil gå fortapt hvis ikke vi fyller det ansvar

vi har. Vi trenger forstand og kraft for å klare oppgaven vår.

Vi er i slutten av en krig, og vi må gjøre alt vi kan for å høre

beskjedene fra vår øverste general.

Mist ikke motet, for nyhetene er mer enn gode for Guds folk!

Med fortellinger fra Bibelen og egne erfaringer med englevakt

oppmuntret David oss til å stole på Gud, uansett. Gud er så

utrolig god mot oss – og Han er alt vi trenger! Hva skal vi

da frykte?

«Vær ikke redd, for jeg er med deg. Se deg ikke rådvill omkring,

for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg, ja,

holder deg oppe med min frelserhånd.» (Jes 41,10)

Vi må dele dette med andre! David Gates minnet oss på

hvor viktig det er å gjøre noe med det vi vet. «Når alt dette

begynner å skje, se da opp og løft deres hoder, for deres forløsning

nærmer seg» (Luk 21,28).


DÅP I VESTERÅLEN

Den 26. april ble en spesiell festsabbat for oss i Vesterålen.

To kjekke ungdommer valgte å gå i dåpens vann

som et vitne om at de vil gi sine liv til Gud og ha Jesus som

Herre. Få ting er så inspirerende for menigheten som når

ungdom på et fritt grunnlag overgir seg til Herren, og denne

sabbaten var Sortland, Hadsel og Bø menigheter samlet i

Bø for å være vitne til den store begivenheten. Sara Idossa

Chibssa, 18 år og opprinnelig fra Etiopia, har etter bare omkring

to år i Norge hatt en positiv innflytelse på menigheten

i Hadsel. Alle kan merke hennes vinnende vesen og store

hjerte for Jesus. Ronny Johann Andersen , 27 år fra Narvik,

er allerede et mektig vitne for adventbudskapet, selv om

han ble kjent med menigheten for bare 6 måneder siden.

Til høsten begynner Ronny på The European Bible School i

Skotselv. Vi takker Gud for at Han spesielt reiser opp ungdom

nå i denne alvorlige tid.

HJELPEAKSJONEN 2008:

KEEP GIRLS SAFE

– BLI BØSSEBÆRER DU OGSÅ!

Kambodsja og Thailand er land som er hardt rammet av handelen

med mennesker. ADRA er involvert i flere prosjekter

som forebygger salg av barn til slavearbeid og prostitusjon.

Vi hjelper jenter til utdanning, kunnskap om hiv/aids og støtte

til livsopphold. www.adranorge.no forteller mer om Hjelpeaksjon

2008.

LOKALRADIO:

ALLE SDA-

KONSESJONER

FORNYET FOR 7 ÅR

Mandag den 2. juni la Meidetilsynet ut listene over de lokalradioene

som hadde fått konsesjon for å drive lokalradio

fra 1. januar 2009 og syv år framover. Det var mange tunge

aktører som ikke fikk fornyet sin konsesjon, men alle fire

SDA-lokalradioer fikk fornyet konsesjon. Dette gjelder Radio

Adventkirken i Trondheim, Kanal 7 Oslo, Kanal 7 Bergen

og Kanal 7 Tyrifjord radio.

PIA REIERSON

GJENVALGT SOM

LEDER FOR

GLOBAL INFO

SISTE NYTT

Pia Reierson, leder for ADRA Norge, er gjenvalgt som leder

for styringsgruppa til Global Info, Frikirkenes Globale

Informasjon. I mai har Reierson for øvrig ledet en av sesjonene

i forbindelse med Norads internasjonale evalueringskonferanse,

ledet et todagers kurs i Bistandstorgets regi

om monitorering og evaluering, samt kurset ulike misjonsorganisasjoner

ved Misjonshøgskolen i Stavanger i deltagende

metode.

Bare Herlig!

Rettelse, følgende ble

utelatt i artikkelen om m

Seven i forrige num- m

mer:

SEVEN er nå

ute med sitt

fjerde album

«Bare herlig».Terningkast

«SEVEN»

skrev avisa Vårt

Land, og hevdet

at SEVEN-jentene

nå er Norges s

beste kristne

barneartister.

Resten av artikkelen står i AN 06 2008 side 7.

ADVENT NYTT 07/08•2008 | 7


SISTE NYTT

Hope Channel Norge:

BARNESERIE PÅ TV

Hope Channel Norge, Adventistsamfunnets mediekanal,

har premiere på sin første TV-serie for barn på web-TV

sabbaten 12. juli (www.hopechannel.no). Serien består

Advent Nytt har tatt en prat med Liljan

Wollan som har vært engasjert i

barnearbeid i en årrekke. Hun tok i mot

utfordringen fra Hope Channel Norge

og bidro i stor skala i denne produksjonen.

- Hva var det som fikk deg til å kaste

deg ut i nytt terreng og ta på deg denne

utfordringen?

- Vi satt og så på barneprogrammene

på LifeStyleTV sammen med barnebarna,

men der var jo alt på engelsk. Jeg

prøvde å oversette, men barna syntes

det ble kjedelig så de ville gjøre noe

annet. Det syntes jeg var så trist, så

når Mai-Britt Kendel fra Hope Channel

Norge ringte og spurte om jeg kunne

være med å lage barne-TV, sa jeg ja.

- Serien er på sju programmer der

hvert program dekker én dag i skapelsesuken.

Hvorfor valgte du «I beg-

ROY OTTO DYRLI

Sabbaten 31. mai fikk Fredrikstad

menighet besøk av en blandet

gruppe gjester. Gospelkoret Palmos

fra Tyrifjord menighet, Guttorm Guleng

og Mc-gruppa var på besøk, og sammen

med menighetens potluck ble det

en minnerik sabbat for de fremmøte.

Mc-gruppa hadde i år lagt vårturen

til Dalsland. Siden den Harleykjørende

Karina Reistad Pettersen

også skulle dirigere Palmos i Fredrikstad

denne helga, ble det til at 11 tunge

motorsykler la veien om kirka. Mc

gruppa hadde ansvaret for sabbatskoleleksen

under ledelse av Gunnar

Jørgensen, koret Palmos (som vistnok

skal bety hjertebank, og ikke de som

liker seg best med en kokosnøtt) stod

for gudstjenesten, og etter maten fikk

vi også en orgelkonsert fra Guttorm

Guleng. Ungene storkoste seg og fikk

prøvesitte syklene før mc-gutta og -

jentene igjen la kursen mot de dype

svenske skoger.

8 | ADVENT NYTT 07/08•2008

ynnelsen skapte Gud himmelen og jorden»

som basis for denne serien?

- I vår tid virker det som alle fremmer

evolusjon og forsøker å fjerne

skapelsen, selv fra kristne skoler. Skapelsen

er en stor del av det vi tror på,

de tre englers budskap, derfor er det

viktig at vi har barneprogram om skapelsen

på TV. Og så har vi tatt med en

Fredrikstad:

GOSPELKOR,

MC OG ORGEL

Sommerens første skikkelig varme

helg bød for mc-gruppa på lange turer

i Svensk natur. Turen var lagt om Bohuslän,

Orust og Dalsland. To av gruppens

medlemmer, Inger og Ulf Korsmo,

hadde stilt sommerhuset til disposisjon,

og med dette som utgangspunkt

ble det både bading, lange turer og

åndelig felleskap. For ikke å glemme

grillmaten da. Denne kombinasjonen

Karina og Alf-Åge kjører hver sin Harley

og trives på tur.

liten bønn på slutten av hvert program

slik at det blir en liten andakt også.

- Tittelen på programserien er Faktisk

fantastisk!

- Vår natur og det Gud har skapt er

så fantastisk at når vi får øynene opp

for det blir vi fylt av begeistring. Serien

handler om hvor gjennomtenkt skapelsen

er. Gud tok tid til å lage atmosfæren

og planter og dyr slik at alt var

ferdig når mennesket ble skapt. Vi tror

på en mektig, fantastisk, vidunderlig

og allmektig Gud og ønsker å formidle

dette til den yngre generasjon på en

fargerik, kreativ og artig måte.

- Hvilken aldersgruppe vil du anbefale

serien til?

- Serien er for yngre barn i alderen

4-5 år og oppover, kanskje inn i

småskolealderen.

passer gjengen, som trives godt i

hverandres selskap. Neste tur kommer

i slutten av juli og skal etter planen gå

til Vestlandet.

Neste tur med

MC-gruppa:

Langs kysten opp til Atlanterhavsveien

ved Molde, retur

via Trollstigen, Geiranger og

Valdresflya. Hva mer kan du

ønske deg?

Dato: 30. juli til 3. august

(eller smett inn når det passer

din kalender).

Kontakt: Ulf Korsmo

turboprinsen@operamail.com

Mob: +47 41019970


MISJON 10/40

PÅ RUNDREISE I NORD

TOPPTEKST

SISTE NYTT

Da det ble klart at jeg skulle ha ferie i slutten av mai, ble planer lagt for en rundreise til

menigheter i Troms og Finnmark. Med jobb i flybransjen har jeg tilgang på svært rimelige

flybilletter og med godkjenning fra Willy Hugstmyr, kunne reiseruta planlegges.

ATLE FONN ALUWINI

Første stopp skulle bli Stokmarknes fredag 23. mai.

24. mai, Hadsel/ Sortland

Menighetene i Hadsel og på Sortland var samlet til fellesskapssabbat

denne dagen. Lokalet Arbeideren på Melbu

var leid for anledningen og rundt 40 mennesker var til

stede. Blant disse var en familie fra Burma som nylig var

ankommet fra India som flyktninger. Bengt Fjellberg ledet

sabbatskolen som handlet om Jesus og hans intense liv i

tjeneste for mennesker. Etter gudstjenesten var det tid for

mat. Ettermiddagsmøtet handlet om bønn, og pastor Bengt

ba for menigheten. Deretter kom flere av menighetens medlemmer

opp og ba for pastorfamilien. Vi fikk være vitne til

en hellig handling av stor betydning.

27. mai, Kirkenes og Vadsø

På turen til Kirkenes og Vadsø fikk jeg følge av Lidvar Andvik.

På tross av hektiske eksamensforberedelser valgte han

å bli med på deler av reisen.

Formiddagsmøtet i Kirkenes ble avsluttet med en bønnestund,

og et stødig og trofast medlem ba om at Gud

måtte sende unge mennesker til menigheten i Kirkenes.

Etter avskjeden gikk turen videre til Vadsø. Turen over Varangerfjorden

tok ca. 10 minutter. Vi ble hentet på flyplassen

av Arne Huru, som også skulle være vertskap for møtet

som startet kl. 19. Også her ble det bedt om vekkelse lokalt

og globalt.

28-29. Mai, Hammerfest

I Hammerfest var det forstander Per-Helge Enochsen som

ledet menigheten. Hans engasjement og brennende iver er

en stor oppmuntring for alle som bryr seg om menigheten.

Vi var samlet to dager på rad, og vi avsluttet begge møter

med bønn til Gud.

31. Mai, Tromsø

Reisen ble avsluttet i Tromsø, som for tiden er uten pastor.

Tom Angelsen vil om kort gå inn i gjerningen som pastor for

menigheten. På slutten av gudstjenesten stod representanter

fra Jesuskirken fram. De hadde stelt i stand et måltid i

underetasjen. Deres enkle ønske var kun å gjøre godt for

trossøsken i byen. En slik vennlig handlig er det vanskelig

å ikke sette pris på. Nå håper jeg adventistene i Tromsø

finner en måte å besvare denne godheten på.

Høsten 2008

Misjon 10/40 ønsker å besøke flere menigheter høsten

2008. Ta kontakt med Karina Gjerløw for avtale. Hun kontaktes

best på e-post kagj85@start.no eller på telefon 905

13 868.

Sabbaten 2. august:

Sommermøte

MISJON 10/40

Sabbaten 2. August 2008 er alle menigheter i Vestfold

og Telemark invitert til å komme til Sandefjord

for å feire sabbaten og for å høre nytt fra Midtøsten.

Andre som måtte ønske å komme er selvfølgelig også

hjertelig velkommen. Vi får besøk av Marianne og

Kjell Aune. Kjell vil tale på gudstjenesten og undervise

i en av klassene i barnesabbatskolen.

Møtet finner sted i Adventkirken i Sandefjord og det

blir felles middag etter gudstjenesten. Kollekten går

til innkjøp av en minibuss til menigheten i Saudi-

Arabia.

Programmet for dagen:

Kl 10:30 Sabbatskole for barn og voksne.

Kl 11:45 Gudstjeneste, tale ved pastor Kjell Aune,

leder for Adventistsamfunnets arbeid i

Midtøsten.

Kl 13:15 Felles middag.

Kl 14:30 Misjon i vår tid, hjemmefront og utefront.

Sang og musikk, lysbilder og innlegg.

Kl 16:00 Avslutning.

Menigheten i Sandefjord ser fram til å ønske dere alle

velkommen.

ADVENT NYTT 07/08•2008 | 9


SKOGLI

Skogli drives videre av Adventistsamfunnet:

SJAKKMATT UANSETT?

Adventistsamfunnet har bestemt seg for å beholde Skogli, hva var det den ekstraordinære

generalforsamlingen bestemte seg for å beholde? Siden Skogli ble opprettet

har myndighetene endret premissene for rehabilitering. Når de gamle pasientgruppene

blir borte fra Skogli, er det et problem eller er det også mulighetenes

marked? Hva mener de som jobber på Skogli?

GUNNAR JØRGENSEN

Konstituert direktør ved Skogli, Alf Magne Foss.

Da Advent Nytt møtte Alf Magne

Foss, den konstituerte direktøren

ved Skogli helse- og rehabiliteringssenter,

den 21. mai, hadde han sittet i

direktørstolen bare noen få dager. Men

han har arbeidet ved Skogli i mange år

og er ingen nykomling. Dette sier han

om hvilken utfordring han mener institusjonen

har framover:

- Det som blir utfordringen slik jeg

ser det, er at det er nå kampen begynner,

egentlig. Dette med salg ikkesalg

er bare fødselsveer, det er mye

uenighet om det. Noen er helt klart for

å selge mens andre er helt imot, og da

er det veldig viktig at det nye styret og

den nye direktøren virker samlende. I

generalforsamlingen var det 34 for å

selge Skogli og 53 imot administrasjonens

forslag. Det var altså 34 for å

selge. Det var ikke 50/50 men det var

ikke langt unna, så det er viktig at unionen

for det første velger et styre som

har lyst til å gjøre mer enn bare å drive

Skogli, det dreier seg om ideologisk å

igangsette Skogli igjen. Det andre er

10 | ADVENT NYTT 07/08•2008

at direktøren som blir ansatt må være

mer enn organisator, han/hun må også

være en god person til å lede. Slik jeg

ser det bør man finne en i adventistmiljøet,

man går ikke utenfor, og jeg

oppfordrer alle som har karismatiske

evner og lederegenskaper til å melde

seg på banen og søke, for det er nå de

trenges. Dette er viktig, for hvis det

viser seg at man bare holder driften

i gang og det skjer ingenting mer, da

er det ikke 34 mot 53 neste gang, da

skjønner man at det ikke er liv laga.

Det er nå kampen

begynner, egentlig.

- Jo, men er det ikke en sammenheng

at de som ønsker å selge og sitter med

innflytelse sørger for at de får rett?

- Jo, kanskje. Men det var også påfallende

hvor mange som tidligere

ikke brydde seg om Skogli, som plut-

selig brydde seg om Skogli. Det ligger

en påvirkningsmakt der ute. Jeg var

personlig overrasket at den var der, og

det overrasket nok DNU-styret at det

var så mye. Det jeg lurer på, og det har

jeg ikke skjønt ennå, er hva det er som

gjør at folk som ikke jobber her og ikke

har familie som jobber her, allikevel

brenner så mye for Skogli. At disse

ikke har søkt jobb her; er det bare fordi

de bor så langt unna og ikke kan flytte

hit, men likevel brenner for det? Kanskje

de gjerne skulle gjort det, men de

har barn rundt seg som gjør at de ikke

kan flytte? Hva er det som gjør det?

Og da må vi gå tilbake til noe som har

med ideologi å gjøre, som den generasjonen

ser, som jeg ikke ser.

- De som samlet inn penger for

å kunne starte Skogli for over 60 år

siden gjorde det fordi de trodde på

noe. Har vi mistet det av syne som vi

grunnleggende trodde på? Er det blitt

ren business nå?

- Det er jo business i betydningen av

at hvis ikke Skogli er ’god business’, er

det ’no business’. Slik er det i verden.

- Men slik er det jo i enhver evangelisk

kampanje også. Du kan ikke holde

en evangelisk kampanje hvis du ikke

har ressurser til å drive den. Det er jo

ikke noe nytt?

- Ja. Men det er ikke tvil om at om du

tenker på en organisasjonsutvikling.

Om du kaller det å brenne for noe eller

ikke brenne for noe, vet jeg ikke, men

det er slik at den første lederen representerer

noe som andre skal ta over.

Når den tredje og fjerde leder kommer,

synker den kurven, og det er der vi er

på Skogli nå. Dette er ikke noen kritikk

mot tidligere ledere. Jeg mener at den

neste lederen må kunne fenge folk, få

folk til å forstå at her er det en ideologi

og noe med driv over som gjør at nå

skal det satses videre, det skal tas tak

i eierforholdet Adventistsamfunnet

ønsker å ha.

- Jeg tror det har vært en blanding av

at Skogli ikke har profilert seg så godt

i Sunnhetsbladet, Advent Nytt og hva


det skulle være, men det har også vært

den andre veien: Hvor har Skogli vært

i folks tanker når det skulle arrangeres

ulike ting? Å arrangere en helsekonferanse

et annet sted enn på Skogli burde

være forbudt. Det er jo Skogli som er

helsepromotoren, og Sunnhetsbladet

burde hatt kontorlokaler her.

- Men hvis nå Skogli er helsepromotoren,

hvorfor er Skogli da så

fraværende?

- Ja, det er det jeg sier at vi kan ikke

skylde på de andre, vi må ta vår del av

skylden også.

- Vi må også ta med at Skogli har

mange bein å stå på, og vi ønsker å

ha flere bein. Den største søylen er

Helse Sørøst-avtalen, den neste store

søylen er NAV-avtalen. Så har vi noen

mindre søyler; vi holder noen kurs, vi

har pasienter som kan betale selv, vi

har utleie av fasiliteter – vi har mange

slike småsøyler, og det er her vi bør få

flere søyler opp og stå.

Det er jo Skogli som

er helsepromotoren,

og Sunnhetsbladet

burde hatt kontorlokaler

her.

- Det er ledig kapasitet her, ville ikke

dere kunne drive noe her etter samme

prinsipper som Fredheim?

- Jo, det er klart vi kunne gjort det.

- Og vært helt uavhengig av statstøtte

for dette delprosjektet?

- Ja, det kan man godt. Vi leier jo ut

kontorlokaler her, og hvem vi leier det

ut til er jo opp til den enkelte.

- Slik du beskriver det nå er jo dette

mulighetenes marked og ikke noen

grunn til å selge?

- Jeg mener det, men jeg skal ærlig

innrømme at jeg har sittet i begge

stoler i forhold til dette med salg og

ikke-salg, og min konklusjon i dag er

at ikke-salg er bra, men det forutset-

ter at det blir et sterkere bånd mellom

Skogli og Adventistsamfunnet. Hvis

ikke det båndet kommer, burde vi ha

solgt. Kommer det for dagen om fem

eller ti år at det ikke ble så mye bedre,

da kan det være for sent å selge.

- Da er vi tilbake til de søylene igjen.

Det er en søyle jeg tror mange adventister

tror vi har og som kommer til uttrykk

i de åtte helsenøklene. Læren om,

informasjon om, forståelsen av denne

søylen er noe vi har her på Skogli, men

det er ikke en søyle vi lever av. Det er

noe vi gjør i tillegg til det vi lever av,

den biten gir oss ingen inntekter, kanskje

med unntak av kursene i vegetarisk

matlaging for pasienter, folk i byen

og hoteller. Det har gitt litt inntekter,

men det er bare noen promille i budsjettet

vårt. Er den gjengse adventist

klar over at det er slik det er? Folk

kommer hit for å få en rehabilitering,

og mange oppdager at vegetarisk mat

er jo godt og kjempesunt. Men det er

ikke mer enn det i mange tilfeller.

- Er dette noe som kan utvikles bedre

slik at det bærer seg selv?

- Det har utviklet seg til å bli bedre,

og det skal det forrige styre ha ros for,

de sa at selv om det ikke driver seg

selv nå, skal vi ha som mål at det på

sikt skal drive seg selv. I regnskapet

for 2007 var det mye mer inntekter på

dette enn i 2004. Dette er en vei å gå,

men at man kan ansette en kokk som

kan drive med dette på full tid og tro

at det driver seg selv, der er vi ikke

ennå.

- Du sier at søylen som folk kanskje

regner som den klassiske adventismen

ikke er så til stede på Skogli som de

tror. Skulle ikke den egentlig gjennomsyre

alle søylene da?

- Jo, det gjør den, men da er vi veldig

avhengig av den enkeltes kontakt med

pasienten, og da blir det en forskjell

om det er en som har en adventistisk

ideologi, eller om det er en som er

helt likegyldig til det. Her er det ingen

ansatte som undergraver, er illojal eller

snakker negativt om Adventistsamfunnet,

det har jeg aldri opplevd. Men

det er forskjell på det å være promoterende

eller ikke, og når det er færre

og færre adventister som jobber her vil

jo det påvirke at det skal gjennomsyre

alt.

- Når vi tar dette intervjuet har du

vært konstituert direktør et par uker,

men du har arbeidet her i 12 år. Mener

du at den som blir tilsatt som direktør

her nå, kanskje i løpet av august/september,

har en umulig oppgave, eller

er dette en utfordring som kan lykkes?

- Jeg er overbevist om at det kan

lykkes, uten problem, men jeg må jo

SKOGLI

anbefale å ikke ansette meg da.

- Hvorfor det?

- Hadde jeg sittet i det nye styret,

ville jeg gått for en ekstern løsning,

finne en adventist som ikke allerede

er ansatt her på Skogli. Det er kanskje

på tide å tenke som så at vi kan hente

noen som kan rydde bordet litt. Det er

sunt for organisasjonen.

Her blir evangeliet

så tydelig kombinert

med det å ønske

godt for andre.

- Hva er bra her på Skogli?

- Det er mye som er bra her på Skogli.

For det første er det et sted hvor folk

som trenger hjelp får hjelp. Vi hjelper

veldig mange mennesker, både rent

fysisk, men også på det psykososiale

området. Folk kommer hit, og de aller

fleste sier når de reiser at «dette har

hjulpet meg godt». Det andre er at

arbeidsmiljøet her er bedre enn folk

aner. Det er snille ansatte her, gode

mennesker å være sammen med. Det

tredje er at folk sier det ligger en ånd

over stedet her, og det tror jeg bunner

i den spesielle kontakten mellom de

ansatte som folk opplever. Jeg har ennå

ikke vært på et eneste møte der man

har måttet hevet røsten sin, hisse seg

opp. Folk har vært uenige, takk og lov,

og det har vært konflikter, men det er

det vanskelig å unngå der folk møtes.

Det fjerde er at mange som kommer hit

er i en vanskelig situasjon på grunn

av kroniske smerter, eller på grunn

av den endrede livssituasjonen som

følger fysiske problemer eller hva det

måtte være, kall det gjerne bio-psykososialt.

Da er man sårbar som individ.

De som blir utsatt for sykdom eller

skade blir gjerne søkende etter mer,

«det ble mer enn bare det å få kneet

i orden, det har skjedd noe med meg

etter dette». Og da har vi en gyllen mulighet

til å nå mennesker med mer enn

bare det fysiske. Her har vi en kapellantjeneste

som kan møte mennesker

på det åndelige plan. Her blir evangeliet

så tydelig kombinert med det

å ønske godt for andre. De to tingene

burde aldri skille lag - at man ønsker

vel for folk både på det åndelige og det

fysiske og hvilket plan det måtte være.

Og det får vi gjort her. Neste direktør

må være en idealist og ha visjoner på

dette området, ellers blir det status

quo om fem år.

ADVENT NYTT 07/08•2008 | 11


SKOGLI

SKOGLIS ULIKE ANSIKTER

De som kommer til Skogli møter naturlig nok helsearbeidere, men det er mye mer

enn det. Her møter vi tre av de ansatte som har ansvar for hver sin funksjon i

miljøet. Vi intervjuer miljøarbeider Liljan Wollan, det er henne mange av pasientene

stifter bekjentskap med først. Som sagt møter de også helsepersonellet - vi

har snakket med rehabiliteringslederen, Anne Lofthus. Mange får også et positivt

bekjentskap med kapellanen, Tore Wollan.

GUNNAR JØRGENSEN

Miljøarbeideren

Liljan Wollan ble rekruttert for å ta vare

på miljøarbeidet ved Skogli for noen få

år siden, men i fjor måtte institusjonen

skjære drastisk ned på sine ansatte, og

det rammet Liljans stilling, så nå har hun

30% stilling. Her forteller hun hva hennes

stilling var tenkt å utføre:

- Miljøarbeidet går ut på å ønske de

nye pasientene velkommen, fortelle dem

hvor de kunne finne fram på Skogli og

få dem til å føle seg trygge. De første to

dagene er de vanskeligste, for å komme

hjemmefra og slite med ting er veldig

vondt, og da er det greit å ha en som tar

imot og ønsker velkommen.

- I tillegg til å ta imot nye pasienter

hadde vi samtaler med dem som behøvde

det, det var veldig ofte folk ville

snakke litt. Sammen med kapellanen

arrangerte vi samlinger for hygge og en

andakt noen kvelder i uken. Ellers var det

å hjelpe folk som ikke kunne komme til

byen av seg selv og kanskje ta dem med

på turer i helgene.

- Noe av tiden må også brukes i resepsjonen

og litt i arbeidsstua.

- Adventistsamfunnet har jo en helhetlig

forståelse av mennesket, hvordan

føler du ditt miljøarbeid er med på å møte

hele mennesket som kommer hit?

- Det er absolutt behov for det å ta vare

på andre mennesker. Når de kommer,

kommer de full av smerte, fortvilelse,

slit fordi de ikke klarer å være som de en

gang var, og veldig mange spørsmål kommer

opp: Hva med meg videre, hva med

dem hjemme? Og da er de faktisk veldig

mottakelige for det vi tror på. I samtaler

med pasienter kommer jeg av og til inn

på det jeg tror og at jeg, når jeg er i vanskeligheter,

ber til Gud og om vi kan be

sammen når det er naturlig i samtalen.

Jeg tror det er bare én dame som har sagt

nei til å bli bedt for, men ellers sier de

gjerne at «ja, vil du det?» Det er tydelig

at de setter pris på at noen bryr seg om

dem spesielt.

- Er dette med åndelighet blitt redusert

til noe man henger på veggen eller setter

på en hylle slik det norske samfunnet er

nå?

12 | ADVENT NYTT 07/08•2008

- Både ja og nei. I Norge nå har folk det

så godt at man tenker ikke på det, men

når man først begynner å snakke om det,

er det veldig mange som griper det så

begjærlig.

- Så det er et behov, det er ikke noe du

prakker på folk?

- Å nei, det er et behov, og det er helt

fantastisk hvordan folk kommer. Det er

klart, noen tar det imot med åpne armer

mens andre er skeptiske, men de fleste

sier at «det oser av veggene her, det oser

av åndelig godhet, det er godt å få være

her». Og det liker jeg å få høre.

- Dere arrangerer samlinger i dagligstuen?

- Ja, det gjør vi. Vi har hyggekvelder der

vi synger og spiller Vil du bli millionær. Og

det er klart at da blir vi millionærer på vitaminer

og kalorier og slike ting. I blant

kommer det noen og synger for oss, og

noen kommer og foreleser for oss. En

dame kommer én gang i måneden og leser

Prøysen for oss. Og vi har andakter.

- Det er et kjempepotensial her, det

er så mange mennesker, det er så spennende.

De må bare prøve de som ikke har

vært her. Se på neste annonse som lyser

noe ledig og meld deg på her.

- Noen sier at «adventkirken, det er

min kirke, for jeg går vanligvis ikke i

kirke, men når jeg kommer her må jeg gå

og få åndelig påfyll». Her føler jeg vi kan

gi dem noe, noe som er verdifullt, avslutter

Liljan Wollan.

Rehabiliteringslederen

Anne Lofthus er fysioterapeut og rehabiliteringsleder

ved Skogli. Hun har ikke selv

Miljøarbeider Liljan Wollan.

adventistbakgrunn, men gir inntrykk av å

være kompetent innen sitt fag og sterkt

engasjert.

- Hva har Skogli å tilby mennesker?

- Det er først og fremst helsetjenester.

Det er jo plassert både i lovverket og i

helseforetaket, og har sånn sett en plass

sammen med en hel del andre rehabiliteringsinstitusjoner.

Da er det å tilby best

mulig rehabiliteringstjenester for dem

som trenger det, for den pasientgruppen

vi har valgt å rette fokus på og som også

Helse-Sørøst ønsker vi skal ha fokus på.

Så må vi bygge opp tjenestetilbudet rundt

det som forskingen på den ene siden

viser, og på den andre siden de verdiene

som ligger til grunn i slike institusjoner

og ellers hvordan dette skal innpasses i

det norske helsesystemet. Vi har utfyllende

roller ved at vi ikke gjør ting som

andre kan gjøre på et lavere nivå; vi har

én rolle, andre institusjoner har én rolle

og kommunene har én rolle for at vi kan

få utarbeidet en rehabiliteringskjede.

- Har du følelsen av at Skogli når rehabiliteringsmålet?

- Ja, det gjør vi jo til enhver tid, men

så må man ut og sjekke, for ting er jo

ikke konstante, hver stortingsmelding

innebærer en endring og også forskningen

gir en pekepinn på hva som fungerer

bedre enn andre ting. Det viktigste

er at vi har et system som fanger opp

utviklingstrekkene, slik at vi ikke en gang

for alle sier at «nå er vi i mål, nå gjør vi

det kjempebra, dere». Vi har et kjempebra

system for å hele tiden tilpasse oss

endringene i systemet, på den ene siden

det økonomiske, men også faglig. Og der

synes jeg det henger bra med i svingene

i store trekk, men det er jo klart at det er

en del momenter vi har å jobbe med nå.

Tankegangen rundt kurbadene før i tiden

er noe ganske annet enn det man trenger

nå.

- De nye metodene for behandling,

viser de seg å være veldig mye bedre enn

det som var vanlig i de gamle kurbadene

med varmepakninger, massasje og opptrening?

- Det kan man vel si, men man har jo

ikke forlatt alt. Man må bare trekke fra


noe og legge til noe annet slik at man

er under utvikling, og at det ikke bare

er fysioterapi som er løsningen på alle

problemene. Før var kanskje fokuset mer

på fysikalsk behandling og konkrete ting

etter en skade. Nå er det mer livsstilsrelaterte

plager og langvarige kroniske

plager, hvor den psykososiale delen blir

like viktig.

- Adventistsamfunnets idé med helse

har vært basert på en helhetstekning,

betyr det at Skogli er mer på hugget nå

enn før?

- Jeg mener jo de har de beste forutsetningene

på grunn av grunnverdiene

og helsenøklene, fordi man tar med alle

dimensjonene i det. Kanskje fordi kurbadtanken

var så tuftet mot fysioterapi

og fysikalsk medisin, har det også preget

Skogli. Men egentlig synes jeg utviklingen

går i retning av at man kan utnytte potensialet

i verdisynet til Skogli og Adventistsamfunnet

generelt, og at man ikke

skal se det som en trussel, men snarere

som en kjempemulighet. Det handler om

livskvalitet og mestringsstrategier og at

dette er like viktig som det å bare ville

kurere noen. Det er jo ikke alltid vi får til

det, og hva gjør vi da? Skal vi bare si at

«det var synd, da har vi ikke noe mer»?

Nei, det er mestringstankegangen som

skal ligge der, samtidig. Man kan ikke

rehabilitere alle og helbrede alle, slik er

det bare ikke. Smerteproblematikk, for

eksempel, er nokså uløselig. Vi hadde

gjerne fått nobelprisen dersom vi hadde

løst smertegåten. Der har vi ikke, men vi

kan komme et stykke på vei ved å lindre.

Vi må jobbe mot mestring og snakke om

å opprettholde livskvaliteten.

- Opplever du at pasientene, når de

reiser herfra, har fått en bedring av oppholdet

her?

- Å ja. På kort sikt er det mange bra

tilbakemeldinger - helheten og trivselsaspektet

står veldig sentralt. Men det

er klart at jeg tror alle ville synes det er

nærmest en ferieopplevelse å bli ivaretatt,

komme til dekket bord og slippe å

være opptatt med jobb og travle familieliv.

Da ville vi vel følt oss mye bedre

uansett, så vi kan vel ikke fjerne oss helt

fra det aspektet. Derfor må vi være litt

ærlige med oss selv og si at pasienttilfredsstille

ikke alltid er den sanne verdi,

fordi det tar ikke nødvendigvis lang tid

før pasienten er tilbake i gamle folder, og

da synes ikke jeg vi har gjort en god nok

jobb. Det handler om å forstå hvordan

dette skal videreføres til det livet man

faktisk lever, for det er jo ikke på Skogli.

- Du sier det er behov for enda mer undervisning

og opptrening i mestring, og

at det er et større potensial der enn det

Skogli har utnyttet før?

- Ja, det er det helt sikkert. Vi må kunne

videreutvikle den biten, og det er vi jo for

så vidt i gang med også. Man har jo sett

rollen til psykologer, også i det som har

med atferdsutfordringer å gjøre, hvordan

vi gjennom atferden kan forsterke pasientrollen

eller avlære den. Også depresjon

og angst følger veldig ofte med når man

har hatt mye plager, og da må man gjøre

noe med det. Når vi får psykologtjenesten

til å stabilisere seg her og får den innpasset

i de tverrfaglige teamene, da har vi

begynt den veien vi må gå. Vi har også

gjennomført mange gruppetiltak, men

disse kan rendyrkes mer slik at man kan

drive med både gruppeveiledning og

selvhjelpsgrupper. Dette kan være en vei

å gå, slik at vi ikke bare har store grupper

og forelesninger. Jeg tror at vekslingen

mellom den individuelle tilnærmingen,

der vi møter individet og ser hver enkelt

som en person, er kjempeviktig, men

samtidig kan også gruppedynamikken

føre deg langt framover.

Anne Lofthus er leder for rehabiliteringsavdelingen

ved Skogli.

Pastor og kapellan

Adventistmenigheten på Lillehammer

har mellom 160 og 170 medlemmer, med

mange aktiviteter for barn og ungdom.

For voksne har de den ukentlige sabbatskolen

og gudstjenesten. Ellers holder

de kampanjer slik som Menneskesønnen

og Patmosvisjonen. De holder også bønnemøter

i løpet av uken.

Tore Wollan jobber 30% som kapellan

for Skogli og resten for menigheten, men

menigheten har bestemt at Skogli skal

være satsningsområde, derfor bruker

han mer tid og har kontor der.

- Folk som kommer til Skogli har jo

som regel fysiske plager, opplever du at

de også har et åndelig behov?

- Ja, det er helt sikkert. Det er jo veldig

varierende, noen ganger kommer det

mange til andaktene, andre ganger kommer

det bare to til fire. Men jeg må si, etter

de par årene jeg har vært her, at jeg aldri

har hatt så mange mennesker jeg kunne

snakke med Jesus om. De gangene jeg

bare sitter på kontoret får jeg ikke kontakt,

jeg må gå i salongen der folk er, og

TOPPTEKST SKOGLI

da er det veldig smart å ta med en kopp.

Da er du velkommen selv om du ikke har

noe i koppen.

- Nå har jo Adventistsamfunnet en

holdning til religionsfrihet som innbærer

at man ikke skal tvinge troen på noen, og

derfor har vi ikke barnedåp og vi ønsker

ikke å påtvinge pasienter på våre institusjoner

vår tro. Men opplever du at de

søker deg?

- Ja, og da er det viktig at jeg er med på

ting så jeg er synlig der borte, ikke bare

når jeg har et program, men at jeg er synlig

i deres dagligliv. På den måten gjør

jeg kristendommen ufarlig. Noen sier at

i gamle dager var det andakt hver kveld,

jeg har tre programmer i uken: Mandager

har jeg billedbrev der jeg viser bilder

som har tilknytning til bibelske land.

Onsdager kjører jeg enten Patmosvisjonen

eller Menneskesønnen, og disse programmene

er utrolig populære. På fredag

holder jeg en tradisjonell andakt.

- Menigheten oppsto vel som en følge

av at Skogli er her og kirken ligger vegg

i vegg med Skogli. Etter hvert er jo også

menighetsskolen kommet til. Hvordan

fungerer samspillet her? Skole, kirke og

sanatorium høers ut som en interessant

kombinasjon?

- Skolen har ikke egen gymnastikksal

eller svømmehall, så de får lov til å bruke

gymnastikksal og svømmehall på Skogli.

Når det gjelder Hjelpeaksjonen er også

pasientene på Skogli engasjert. Det arrangeres

en «Hjelpejogg» der elever

fra Liljedal skole løper rundt Skogli, og

pasientene sponser de som løper med et

beløp, og Skogli sponser litt også.

- Pasientene på Skogli er jo også invitert

til å være med på det som skjer i

kirken, jeg tenker på sabbatskolen og

gudstjenesten, og det er ikke en eneste

gang det ikke er pasienter der, sier pastor

Tore Wollan med ettertrykk.

- Skolen har også hatt ulike programmer

på Skogli og i kirken der pasientene

deltar. I kirken kommer også foreldrene

til elever som ikke er adventister, så mulighetene

for samspill utnyttes godt. På

den måten har vi en åpen kirke der det er

forholdsvis høyt under taket.

Tore Wollan er pastor for syvendedagsadventistmenigheten

på Lillehammer og

kapellan på Skogli.

ADVENT NYTT 07/08•2008 | 13


ÅRSMØTE TE

HUGSTMYR

GJENVALGT I NND

TEKST: TOR TJERANSEN FOTO: ADAMS/TOR TJERANSEN

Willy Hugstmyr ble enstemmig gjenvalgt som leder for Nord-

Norsk Distrikt for perioden 2008-2010 under generalforsamlingen

på Ekrehagen skole 6-8. juni 2008. Under behandlingen

av de forskjellige sakene var det et forslag til endring av

formålsparagraf, økonomispørsmål og framtiden til Sommerfryd

Leirsted som engasjerte delegatene mest.

Fullsatt gymnastikksal på Ekrehagen Skole til gudstjenesten ved

Nord-Norsk Distrikts generalforsamling.

-Jeg kan ikke huske å ha vært med på at en leder blir valgt

enstemmig, sa Tor Tjeransen da valget var over. Delegatene

viste med sin stemmegivning at Willy Hugstmyr har solid støtte

blant medlemmene i nord og at han er svært godt likt som

leder. Arne-Kristian Andersen, pastor i Lofoten, uttrykte også

takknemlighet for den måten Willy Hugstmyr har ledet distriktet

siden han tok over ledelsen etter at Reimar Vetne flyttet til

USA for å fullføre sine doktorgradsstudier.

De 56 delegatene kastet seg inn i en livlig debatt om distriktets

formålsparagraf som første sak søndag morgen. Vedtektsnemnda

hadde utsendt et forslag som innebar en forkorting

og fokusering av formålsparagrafen. Under debatten ble det

FJELLBERG

ORDINERT I NORD

i skal feire mangfoldet i menigheten, sa pastor Patrick

-VJohnson under prekenen sabbats formiddag under generalforsamlingen

i Nord-Norsk Distrikt. Gymnastikksalen på

Ekrehagen skole var smekkfull. Mange ville høre pastoren med

bakgrunn fra Jamaica, men som norske adventister regner som

norsk.

- Ofte tenker vi på menigheten som en hær, sa Johnson. Vi

ser for oss en organisasjon der alle marsjerer i takt og er uniformert.

Men bibelen bruker ikke det bildet om menigheten.

Bibelen bruker kroppen som bilde på menigheten for å understreke

at mangfoldet er viktig.

Patrick Johnson er seniorpastor for menigheten ved Newbold

College. Menigheten har 500 registrerte medlemmer, men

det er vanligvis 1000 mennesker som hver sabbat kommer til de

tre forskjellige gudstjenestene menigheten tilbyr. Det er tydelig

fra Patrick Johnsons forkynnelse at han leder et miljø der mangfoldet

er svært synlig. Newbold College har elever fra 40 for-

14 | ADVENT NYTT 07/08•2008

fra gulvet foreslått å vedta en formålsparagraf identisk med

formålsparagrafen til Den norske union, og dermed i tråd med

mønstervedtektene gitt av Generalkonferensen. Avstemmingen

viste at forslaget manglet tre stemmer på å oppnå 2/3 flertall.

Vedtektsnemndas forslag ble vedtatt.

Under behandlingen av distriktets økonomi var delegatene

særlig opptatt av å stimulere til økt tiendeinnbetaling.

Sommerfryd Leirsted har i løpet av de siste årene fått en

betydelig standardhevning. Men mange mente at stedet ble

benyttet i for liten grad. – Det har ingen hensikt å eie Sommerfryd

hvis vi ikke vil bruke stedet til evangelisering, mente Gunhild

Hansen fra Steigen. Med noe høyere utleieandel vil selve

driften av stedet gå i balanse.

Det nyvalgte distriktsstyret overtar 1. august 2008 og ser

slik ut:

Willy Hugstmyr Distriktsleder

Anne Beate Andersen Vare: Kitty Halvorsen

Tom Angelsen Vara: Glenn Tore Storvollen

Per Helge Enochsen Vara: Turid Lien

Bengt Fjellberg Vara: Sigmund Ludvigsen

Jan Erik Hansen Vara: Petter Moltzau

Magnhild Linstad Vara: Astrid Andreassen

Gunn Svendsen Vara: Harald Solheim

Line Saveski Vara: Rune Egren

Bengt Fjellberg ble ordinert under generalforsamlingen i NND.

skjellig nasjoner. Alle skal oppleve menighetsfellesskapet som

meningsfylt og respektfylt.

- Gud har gitt oss alle en gave å bidra med i menigheten.

Oppdag din gave og bidra med den, oppfordret Patrick Johnson.

Alle Patricks taler under generalforsamlingen berørte sider

ved det å være menighet med et mangfold av gaver og personligheter.

– Dette var akkurat det vi behøvde, var kommentaren

til en av tilhørerne.


TREENIGHETEN I

SYVENDEDAGS

ADVENTISTHISTORIE

MERLIN D. BURT

Det er fire grunner til at denne aktiviteten

bør bli nevnt. (1) Informasjon om

den er tilgjenglig på internettet. (2) Flere

andre adventistgrupper som har oppstått

fra Millerbevegelsen holder fortsatt

fast på et anti-treenighets perspektiv. (3)

Noen adventister mener at treenighetsdoktrinen

kommer fra katolsk teologi og

må derfor være falsk. Det mange ikke har

oppdaget er at den katolske treenighetsdoktrinen

er forskjellig fra syvendedags

adventistenes bibelske treenighetsdoktrine.

(4) Mest signifikant er det imidlertid

at noen syvendedags adventister de siste

tiårene har returnert til tidligere historisk

adventistisk tro, eller hva som kan kalles

neo-restoritaionism.

Noen har ikke fått med seg syvendedags

adventistteologiens dynamiske

natur. Adventister har alltid søkt etter en

klarere og bedre forståelse av bibelsk

sannhet. Historisk sett har deres doktriner

utviklet seg i en kontekst av den originale,

distinkte kjernen av de tre englers

budskap og lignende konsepter. Et lite,

dog signifikant og voksende, segment

av «historiske» adventister promoterer

en tilbakevending til et anti-treenighets

standpunkt.

Syvendedags adventister

har alltid vært bibelsentrerte

i deres teologi og doktriner.

De har alltid motstått

en statisk forståelse, og har

alltid søkt å studere, forstå

og følge Bibelen som kilden

til doktriner og veileder for

tilværelsen.

Syvendedags adventister har alltid

vært bibelsentrerte i deres teologi og

doktriner. De har alltid motstått en statisk

forståelse, og har alltid søkt å studere,

forstå og følge Bibelen som kilden til doktriner

og veileder for tilværelsen. Følgelig

bør det ikke være overraskende at adventistisk

doktrine har utviklet seg over tid

basert på foreliggende og nye studier av

Bibelen.

Da sabbatsholdende adventisme oppstod

sent på 1840-tallet, brakte det forskjellige

kristne sannheter sammen og

plasserte dem i et rammeverk av oppfylte

profetier der oppdagelser av bibelsk lære

fortsetter. Et sett av bibelsk læresetninger

forklarte hva som hadde skjedd i 1844 og

hvorfor Jesus ikke hadde kommet. Jesu

himmelske helligdomstjeneste og sabbaten

som Guds segl var spesielt i fokus.

Den adventistiske forståelsen av ulike

teologiske perspektiver fortsatte å utvikle

og forbedre seg over tid. To eksempler er

sabbaten og tienden. Tidlige adventister

konkluderte i utgangspunktet med at sabbaten

skulle begynne og slutte klokken

18.00. Det var i 1855, nesten et tiår etter

at Sabbaten begynte å bli vektlagt, at J.

N. Andrews bibelske og historiske framstilling,

påvirket troende til å adoptere

solnedgangen som det riktige tidspunktet

til å begynne og avslutte sabbaten.

Tiendetjenesten begynte først i 1859 som

«systematisk godgjørenhet.» Koblingen

til den bibelske læren om ti prosent var i

beste fall liten. Det var ikke før 1870-årene

at en nitidig fornyet studium av temaet ledet

syvendedags adventistene til å bruke

tiendesystemet slik vi praktiserer det i

dag. En lignende prosess er tydelig i den

adventistiske forståelsen av Guds natur

og treenigheten.

Formålet med denne artikkelen er å

kort gjøre rede for den historiske utviklingen

av syvendedags adventistenes synspunkt

på treenigheten fra begynnelsen og

fram til i dag.

Fram til 1890:

En periode med anti-treenighet

Det skulle gå nesten helt fram til begyn-

UNDERVISNING

I det siste tiåret har vi sett økende anti-treenighetsaktivitet innad i Syvendedags

Adventistsamfunnet. På tross av at denne aktiviteten er signifikant, har motstanden

av treenigheten likevel holdt seg på et marginalt nivå i bevegelsen.

nelsen av det tjuende århundre før adventistisk

litteratur sluttet å unisont argumentere

mot Jesu evige guddommelighet

og den Hellige Ånd som egen person. I de

tidlige årene var det til og med noen som

argumenterte for det syn at Kristus var

skapt. Det er allikevel veldig viktig å forstå

at adventistiske standpunkt ikke var homogene.

Teologisk friksjon innen adventismen

begynte under Millerbevegelsen

og illustreres med de to sentrale lederne

William Miller og Joshua V. Himes.

Miller, som var en baptist, trodde på

treenigheten. Han skrev, «Jeg tror på én

levende og sann Gud, og at [...] De tre personene

i den treenige Gud er forbundet

med hverandre.» 1

Selv om James White

avviste treenighetsdoktrinen

trodde han på tre store

makter i himmelen.

Himes, en av William Millers nære samarbeidspartnere,

var medlem av bevegelsen

Christian Connection. Den nordøstlige

grenen av Christian Church avviste treenighetsdoktrinen

som å ikke ha rot i Skriften.

2 Det er viktig å notere seg at Millerske

adventister fokuserte på Jesu snarlige

komme, og fant det derfor ikke nødvendig

å diskutere tema som treenigheten.

To av de sentrale grunnleggerne av Syvendedags

Adventistsamfunnet, Joseph

Bates og James White, hadde som Himes

vært medlemmer av Christian Connection

og følgelig avvist treenighetsdoktrinen.

Joseph Bates beskrev sitt syn slik:

«Hva treenigheten angikk kom jeg fram

til at det var umulig for meg å tro at Herren

Jesus Krisus, Faderens Sønn, også

var Allmektig Gud.» 3 James White skrev:

«Her kunne vi nevne treenigheten som utraderer

Guds personlighet og hans Sønn

ADVENT NYTT 07/08•2008 | 15


UNDERVISNING

Jesus Kristus.» 4 Både Bates og White ivret

etter å opprettholde skillet mellom Faderen

og Sønnen. Bekymringen var delvis

skapt av sterk spirituell påvirkning blant

Bridegroom Adventists i 1845 og 1846. Et

lignende problem kom igjen til overflaten

rundt overgangen til det tjuende århundre

med depersonifiseringen av Gud og J. H.

Kellogs panteistiske synspunkt. 5

Selv om James White avviste treenighetsdoktrinen,

trodde han på tre store

makter i himmelen. Dette reflekteres i

hans første salmebok. 6 Han trodde allikevel

ikke, selv om han ikke trodde på

treenigheten, at Sønnen var underlegen

Faderen. I 1877 skrev han, «Den uforklarlige

treenigheten der de tre i guddommen

framstår som tre i én og én i tre, er ille nok;

men den ytterliggående Unitarianismen

som gjør Kristus ringere enn Faderen er

verre.» 7

Ikke alle var enige med James White når

det gjaldt likestillingen av Faderen med

Sønnen. I løpet av 1860-tallet trodde Uriah

Smith, redaktør av Review and Herald,

at Jesus var «det første skapte vesen.» 8

Innen 1881 hadde han forandret mening

til å tro at Jesus ikke var skapt. 9

Selv om den tidlige

forståelsen av treenigheten

og Kristi guddommelighet

var mangelfull, var det

et oppriktige forsøk på å

bekjempe visse

rettmessige feil.

En utvalgt liste av adventister som

enten argumenterte mot treenigheten og/

eller avviste Kristi evige guddommelighet,

inkluderer J. B. Frisbie, J. N. Loughborough,

R. F. Cottrell, J. N. Andrews, D. M.

Canright, J. H. Waggoner og C. W. Stone. 10

W. A. Spicer fortalte A. W. Spalding på et

tidspunkt at hans far, etter å ha blitt en syvendedags

adventist (han var tidligere en

syvendedags baptistpastor), «ble så støtt

av anti-treenighetsatmosfæren i Battle

Creek at han sluttet å forkynne.» 11

En gjennomgang av diverse pionerskrifter

viser at visse bekymringer går

igjen. I sin avvisning av treenigheten,

oppfattet noen den «ortodokse» kristendommen

som hedensk treguderi. Andre

argumenterte for at treenigheten degraderte

Kristus og Faderen ved å tåkelegge

forskjellen mellom dem. Selv om den tidlige

forståelsen av treenigheten og Kristi

guddommelighet var mangelfull, var det

et oppriktige forsøk på å bekjempe visse

rettmessige feil.

16 | ADVENT NYTT 07/08•2008

Innen omlag 1890 hadde adventistene

kommet til et mer eller mindre harmonisk

standpunkt der Jesus ble ansett som

«den enbårne» eller Guds Sønn av guddommelig

opprinnelse. Han ble sett på

som den hellige Skaper sammen med Faderen.

Den hellige ånds natur ble lettere

diskutert, selv om han generelt sett ble

ansett å være en allestedsnærværende

påvirkningskraft fra Faderen eller Sønnen,

heller enn en person.

Fra 1890 til 1900:

Fremvekst av tro på treenigheten

Idet 1890-tallet begynte, ble to nøkkeltenkere

som argumentere for hver sin

side av spørsmålet om rettferdighet ved

tro/lov i Galaterne, enige angående Jesu

guddommelighet. E. J. Waggoner skrev i

Christ and His Righteousness i 1890, «Det

var et tidspunkt da Kristus kom fra Gud

[...] men dette er så langt tilbake i evigheten

at for vår forgjengelige fatteevne

var det praktisk talt uten begynnelse.» 12

I 1898 skrev Uriah Smith i Looking Unto

Jesus, «Bare Gud er uten begynnelse. I

den tidligst mulige epoke når det kunne

ha vært en begynnelse, - en tid så fjern at

det for forgjenglige sinn i alt vesentlig var

fra evighet – oppsto Ordet.» 13

I perioden etter Generalkonferensen i

Minneapolis i 1888 opplevde man en ny

vektlegging på Jesus og frelsesplanen.

Naturligvis fulgte en vurdering av hans

guddommelighet og hva det betydde for

menneskehetens frelse.

Ellen White skrev: «I Kristus

er selve kilden til liv.

Han har ikke lånt det, ikke

fått det.»

A. T. Jones var en av de første, med det

viktige unntaket av Ellen White, til å foreslå

Kristus’ evige eksistens. Jones vektla

Kollosserne 2:9 og tanken at Kristus var

«hele guddomens fylde legemlig.» Han

beskrev også Kristus som «det evige Ordet.»

14 Selv om han unngikk å bruke ordet

treenighet, skrev han i 1899: «Gud er én.

Jesus Kristus er én. Den hellige ånd er én.

Og disse tre er én: det er ikke uenighet eller

splittelse mellom dem.» 15

Ellen White spilte en profetisk rolle ved

å bekrefte Jesu evige guddommelighet og

den treenige Guddommen. Så tidlig som

1878 refererte hun til Jesus som den «evige

Guds sønn.» 16 I Desire of Ages skrev

hun: «[Kristus] hadde sagt om seg selv at

han var den selveksisterende» og «I Kristus

er selve kilden til liv. Han har ikke lånt

det, ikke fått det.» 17 Om den Hellige Ånd

skrev hun at han var «den tredje person i

guddommen.» 18 Ellen White spilte en viktig

rolle i å oppmuntre menigheten til å ha

en bibelsk forståelse av treenigheten. Til

tross for dette, i flere år etter publiseringen

av Desire of Ages, unnvek menigheten

i det store og hele disse og andre utsagn.

Selv om hun aldri brukte ordet treenighet i

sine publiserte skrifter, gjentok hun gang

på gang beskrivelser av konseptet.

M. L. Andreasen spurte Ellen White

om det faktisk var hennes standpunkt

hun hadde skrevet ned i Desire of Ages og

andre bøker. I løpet av 1909 tilbrakte Andreasen

tre måneder i Elsmahven, California,

og ble overbevist over påliteligheten

til hennes publiserte standpunkt. 19

Fra 1900 til 1931:

Overgang og konflikt

I løpet av de tre første tiårene av det tjuende

århundret forble menigheten delt

når det når det gjaldt Kristi guddommelighet.

Bruken av ordet treenighet ble

fremdeles unngått på trykk. Redaktørene

av Review and Herald, W. W. Prescott og F.

M. Wilcox, var nøkkelsupportere av Jesu

fulle og evige guddommelighet. I løpet av

1890-tallet var Prescott tregere enn Jones

til å akseptere dette nye standpunktet,

men etter 1900, som redaktør av Review

og Herlad, publiserte han artikler om den

evige naturen til Faderen, Sønnen og den

Hellige Ånd. 20 Fremdeles trodde Prescott

allikevel at Jesu eksistens stammet fra

Gud Faderen. På bibelkonferansen i 1919

presenterte han en serie på åtte andakter

med tittelen «The Person of Christ» som

uttrykte dette standpunket. Omhyggelig

diskusjon på denne konferansen viste at

det var delte meninger om temaet. 21

I det tidlige 20. århundre sloss adventister

og fundamentalistiske protestanter

mot sterk kritikk og den «nye modernismen»

som vokste innen kristendommen.

Liberalismen avviste Jesu guddommelighet

og jomfrufødselen. Adventistiske artikler

forsvarte det bibelske perspektivet

og dukket stadig oftere opp i menighetsaviser.

På tross av individuelle forskjeller

samlet adventistpastorer seg i en front

mot farlige liberalistiske standpunkt.

Naturligvis, de som avviste Kristi evige

eksistens ønsket ikke å snakke om Hans

begynnelse og dermed svekke argumentet

overfor høyere bibelkritikk. Til og med

artikler om treenigheten ble tolerert. 22 Resultatet

var en større forståelse for Guds

Sønns fullstendige guddommelighet.

Fra 1931 til 1957:

Aksept av treenigheten

F. M. Wilcox var avgjørende for å legge til

rette for overgangen til et samlet akseptert

syvendedags adventistisk synspunkt

på treenigheten gjennom sin veiledning i


«Statement of Fundamental Beliefs» fra

1931 og i sine artikler i Review and Herald.

23

I løpet av 1940-tallet trodde

en stadig økende majoritet

av menigheten på Kristi

evige og uderiverte guddommelighet

og den Hellige

Ånds person, selv om det

stadig var noen som holdt

tilbake og aktivt kjempet

mot forandring.

Delvis på grunn av konflikten rundt

treenigheten ble oppsummeringer av

læresetninger nøye unngått i de første

tiårene av det 20. århundre. Ifølge L. E.

Froom var Wilcox «respektert av all parter

for sin ekthet, ingegritet og lojalitet mot

adventtroen – og overfor Profetiens Ånd

– han, som redactor for Review gjorde det

sannsynligvis ingen andre kunne ha gjort

får å oppnå enighet i tilslutning [til dette

spørsmålet].» 24 Det var ikke før 1946 at

Generalkonfersenen offisielt stemte for

en uttalelse om «Fundamental Beliefs.» 25

I løpet av 1940-tallet trodde en stadig

økende majoritet av menigheten på Kristi

evige og uderiverte guddommelighet og

den Hellige Ånds person, selv om det stadig

var noen som holdt tilbake og aktivt

kjempet mot forandring. Disse bestod

for det meste av eldre pastorer og bibellærere.

I 1944 ble Uriah Smiths Daniel and

the Revelation revidert, og hans kommentarer

angående Kristi guddommelighets

deriverte natur fjernet. 26

I 1957 forankret boken Questions on

Doctrine treenighetsdoktrinen fast hos

Adventistene. Samtidig som boken skapte

flere andre teologiske konflikter, var

det praktisk talt ingen disputt hva angikk

bokens klare lære om treenigheten. 27 Den

da tvetydige uttalelsen om treenigheten i

syvendedags adventistenes «Fundamental

Beliefs» ble revidert og vedtatt av Generalkonferensen

i 1980.

Prosessen med å godta treenigheten

fortsatte fra 1900 til 1950. Nøkkelpåvirkninger

i endringsprosessen var: (1) Gjentatte

publikasjoner av bibelske studier av

temaet; (2) Ellen Whites klare uttalelser;

(3) Adventistenes respons til angrepene

fra «moderne liberalisme» på Kristi guddommelighet

og jomfrufødselen; og (4)

F. M. Wilcox uttalelse om «Fundamental

Beliefs» og hans redaksjonelle artikler i

Review and Herald.

Vi kan lære flere lekser fra historien

om utviklingen av treenighetslæren i Syv-

endedags Adventistsamfunnet. For det

første, vi må anerkjenne at utviklingen

av adventistisk bibelsk teologi som regel

har vært progressiv og korrigerende.

Dette er klart illustrert ved treenighetsdoktrinen.

Den Hellige Ånds ledelse er

dynamisk og ikke statisk. Andre læresetninger

som når man skal begynne sabbaten

(1855) og tiendetjenesten (1878)

utviklet seg på lignende vis. Denne utviklingen

var aldri et paradigmeskifte

som motsa den tydelige bibelsk læren

om Jesu himmelske helligdomstjeneste

og menighetens profetiske fundament.

Det var til syvende og sist

Bibelen som ledet syvendedags

adventistene

til å godta sin nåværende

posisjon om guddommen

og treenigheten.

For det andre, utviklingen av treenighetslæren

demonstrerer at endring av

læresetninger noen ganger behøver et

generasjonsskifte. For Syvendedags Adventistsamfunnet

tok det over 50 år for at

treenighetslæren skulle bli normgivende.

For det tredje, profetiske gaver hjalp menigheten

til å finne selvtillitt og bibelsk

enhet i treenighetsspørsmålet. Ellen Whites

utvetydige uttalelser dempet kontrovers

og skapte selvtillitt i overgangen til

vårt nåværende standpunkt. Til sist, adventistteologi

er alltid først og fremst avhengig

av Skriften. Bibelen forteller oss

at de «rettferdiges sti er som et strålende

lys, som blir klarere og klarere til det er

høylys dag» (Ordsp 4,18). I Hebreerne 2:1

leser vi: «Derfor må vi så meget mer holde

fast på det vi har hørt, så vi ikke skal drive

bort fra det.» Det var til syvende og sist

Bibelen som ledet syvendedags adventistene

til å godta sin nåværende posisjon

om guddommen og treenigheten.

Artikkelen er hentet fra Reflections, Nr 22, april

2008, et nyhetsbrev fra Biblical Research Institute,

Generalkonferensen.

Forfatteren, Merlin D. Burt, arbeider ved E. G. White

Estate Branch Office, Andrews University.

Fotnoter:

1 Sylvester Bliss, Memoirs of William Miller

(Boston: Joshua V. Himes, 1853), 77-78.

2 Joshua V. Himes, «Christian Connection,» in

Encyclopedia of Religious Knowledge, ed. J.

Newton Brown (Brattleboro, VT: Brattleboro

Typographic, 1838), 363.

3 Joseph Bates, Autobiography of Elder Joseph

Bates (Battle Creek, MI: Seventh-day Adventist,

1868), 205.

4 James White, Review and Herald, December

11, 1855, 85.

UNDERVISNING

TOPPTEKST

5 See J. H. Kellogg, The Living Temple (Battle

Creek, MI: Good Health, 1903), 26-36, 396-

398, 450-460, 484-486.

6 Arthur L. White to Hedy Jemison, July 2, 1969;

James White, comp., Hymns for God’s Peculiar

People (Oswego, NY: Richard Oliphant,

1849), 47.

7 James White, Review and Herald, November

29, 1877, 72.

8 Uriah Smith, Thoughts, Critical and Practical

(Battle Creek, MI: Seventh-day Adventist,

1865), 59.

9 Smith, Thoughts, 1881, 74.

10 J. B. Frisbie, Review and Herald, March 7,

1854, 50; J. N. Loughborough, Review and

Herald, November 5, 1861, 184; R. F. Cottrell,

Review and Herald, July 6, 1869, 10-11; [J. N.

Andrews], Review and Herald, September 7,

1869, 84; D. M. Canright, Review and Herald,

August 29, 1878, 73-74; September 5, 1878,

81-82; September 12, 1878, 89-90; September

19, 1878, 97; J. H. Waggoner, The Atonement

(Oakland, CA: Pacific Press, 1884), 164-

179; C. W. Stone, The Captain of our Salvation

(Battle Creak, MI: n.p., 1886), 15-20.

11 A. W. Spalding to H. C. Lacey, June 2, 1947.

12 E. J. Waggoner, Christ and His Righteousness

(Oakland, CA: Pacific Press, 1890), 21-22.

13 Uriah Smith, Looking Unto Jesus (Battle

Creek, MI: Review and Herald, 1898), 10.

14 A. T. Jones, General Conference Bulletin,

February 25, 1895, 332; idem, General Conference

Bulletin, February 27, 1895, 382.

15 A. T. Jones, Review and Herald, January 10,

1899, 24.

16 Ellen G. White, Review and Herald, August 8,

1878, 49, 50.

17 Ellen G. White, The Desire of Ages (Washington,

DC: Review and Herald, 1898), 470, 530.

18 White, Desire of Ages, 671.

19 M. L. Andreasen, «Testimony of M. L. Andreasen,»

October 15, 1953, 3.

20 W. W. Prescott, Review and Herald, April 4,

1896, 232; General Conference Committee

Minutes for February 15, 1902, cited in

Gilbert Valentine, William Warren Prescott

(Ph.D. dissertation, Andrews University,

1982), 351; W. W. Prescott, Review and Herald,

September 2, 1902, 4; idem, Review

and Herald, September 23, 1902, 6; idem,

Review and Herald, December 23, 1902, 4;

idem, Sabbath School Lesson Quarterly, first

quarter, 1921, 2, 9, 20; idem, The Doctrine of

Christ (Washington, DC: Review and Herald,

1920), 3, 20, 21.

21 Donald E. Mansell, «How the 1919 Bible Conference

Transcript Was Found,» White Document

File, July 6, 1975.

22 Stemple White, Canadian Watchman,

September 1923, 18; C. P. Bollman, Review

and Herald, March 15, 1923, 4; Lyle C. Shepard,

Canadian Watchman, September 1927,

12.

23 F. M. Wilcox, Review and Herald, March 23,

1944, 2; idem, Review and Herald, January 3,

1945, 5-6.

24 L. E. Froom, Movement of Destiny (Washington,

DC: Review and Herald, 1971), 413, 415.

25 Robert Olson and Bert Haloviak, «Who Decides

What Adventists Believe: A Chronological

Survey of Sources, 1844-1977,» February

24, 1977.

26 Uriah Smith, Daniel and the Revelation

(Nashville, TN: Southern Publishing, 1941),

400; idem, The Prophecies of Daniel and the

Revelation (Nashville, TN: Southern Publishing,

1944), 391.

27 Questions on Doctrine (Washington, DC:

Review and Herald, 1957), 30, 31, 36.

ADVENT NYTT 07/08•2008 | 17


TOPPTEKST

GENERALFORSAMLING

SYVENDEDAGS ADVENTISTSAMFUNNET -

DEN NORSKE UNION:

PROTOKOLL FRA DEN 6.

GENERALFORSAMLINGEN

Ekstraordinær generalforsamling på Tyrifjord videregående skole 30. mars 2008

Registrerte delegerte:

87 delegerte var registrert ved Den norske unions

(DNUs) generalforsamling 30.mars 2008.

Østnorsk distrikt (ØND):

Grete Daatland Andersen, Trygve Andersen,

Tore Molstad Andresen, Jørn Aspnes, Kenneth

Bergland, Torben Bergland, Berit Bruvik, Tor

Gunnar Eikrem, Arne Fjelmberg, Jørn Ossum

Gronert, Solveig Gudmundsen, Rita Halvorsen,

Raimo Hansen, Bjørn Haugen, Kjell Helgesen,

Øystein Hogganvik, Wilhelm Hopen, Marit Ingebrigtsen,

Bent Joro, Aleksander Kjølner, Linda

Kleiven, Ove Kenneth Kvinge, Rolf H. Kvinge,

Reidar Larsen, Helge Larsen, Paul Liseth, Geir

Olav Lisle, Tor Kjetil Lisle, Grethe Nordgård,

Bjørn-Yngvar Nordvåg, Eddy Paasche, Benjamin

Samsing, Elin Sivertsen, Ronald Skjerpen, Sylva

Søderstrøm, Anders Taraldset, Solveig Tonstad,

Benedicte Pran Wiik, Anne Lise Aase.

Vestnorsk distrikt (VND):

Lidvar Andvik, Ole E. Dyrli, Tordis Gjengstø,

Vinjar Halvorsen, May Karin Holanger, Hjørdis

Holm, Dan Viggo Jensen, Bjørn Knutsen, Kjell

Knutsen, Reidar J. Kvinge, Doris Melsæther,

Anne Lise Mikkelsen, Jone Nielsen, Per Ommundsen,

Kjell Inge Skarbø, Steinar Stigum-

Olsen, Jan Stølen.

Nordnorsk distrikt (NND):

Arne Kristian Andersen, Tom Angelsen, Per

Helge Enochsen, Bengt Fjellberg, Harald

Hansen, Ralph Kleiven, Magnhild Lindstad,

Einar Vikestad.

Unionsstyret:

Rolf Andvik, Karl J. Bergland, Terje Dahl, Finn

F. Eckhoff, David Havstein, Bjørn Eivind Holm,

Willy Hugstmyr, Tor Gunstein Reierson, Monica

Røsberg, Norlaug Skarbø, Gunn Janne Svendsen,

Tor Tjeransen.

Avdelingsledere:

Terje Bjerka, Marion Elisenberg, Gry Haugen,

Gunnar Jørgensen, Per de Lange, Victor Marley,

Turid Myklebust, Roger Robertsen.

Institusjonsledere: Styrkår Dramstad, Bjørn

Klaussen, Edel Krøll.

Ekstra delegert:

Joachim Hjortland.

01/08 - ÅPNING AV GENERALFORSAMLINGEN

Tor Tjeransen ønsket de delegerte velkommen

til Den norske unions 6. generalforsamling

søndag 30. mars kl. 09.00. Han holdt andakt

med utgangspunkt i Ap.gj. 15.

Generalforsamlingen ble formelt åpnet av

unionsleder Tor Tjeransen. Ved åpningen var

det registrert 85 delegerte av 93 delegerte.

Kl. 9.30 var det registrert 87 av 94 (ekstra

delegert inkl.).

A: Godkjenning av innkallingen:

Vedtektenes § 7.1 gir retningslinjene

for innkalling av generalforsamlingen.

18 | ADVENT NYTT 07/08•2008

Vedtatt: Å godkjenne innkallingen til generalforsamlingen.

Enstemmig.

B. Godkjenning av sakslisten:

Sakslisten var utsendt med sakspapirene.

Vedtatt: Å godkjenne sakslisten. Enstemmig.

C: Godkjenning av prosedyreregler:

Gjeldende prosedyreregler ble framlagt slik de

framkommer i sakspapirene.

Vedtatt: Å godkjenne prosedyrereglene

slik de foreligger. Enstemmig.

D: Valg av rådgiver:

I tråd med prosedyreregel 2.4 framla unionsleder

forslag om rådgiver.

Vedtatt: Trygve Andersen utpekes som

rådgiver for generalforsamlingen. Enstemmig.

E: Valg av ordstyrere:

Vedtektenes § 7.2 regulerer valg av ordstyrer.

Styrets forslag til ordstyrere ble framlagt av

unionslederen.

Vedtatt: Tor Gunnar Eikrem og Jone Nielsen

velges til ordstyrere for generalforsamlingen.

Enstemmig.

F: Valg av personer til undertegning av

protokollen:

I følge vedtektenes § 7.3 skal generalforsamlingen

velge minst en person til å undertegne

protokollen i tillegg til møtelederne og organisasjonssekretæren.

Vedtatt: Kjell Helgesen undertegner protokollen

i tillegg til møtelederne og organisasjonssekretæren.

Enstemmig.

02/08 - A: Valg av ekstra delegert:

Styret innstiller på at det velges en ekstraordinær

delegert.

Vedtatt: Joachim Hjortland velges som ekstraordinær

delegert til generalforsamlingen i

henhold til vedtektenes § 9.2. Enstemmig.

B: Valg av nemnd til å behandle forslag til

vedtak:

Styret innstiller på at det velges en nemnd som

behandler forslag til vedtak før de legges fram

for generalforsamlingen. Navneforslagene

framkom ved at SDA-ØND har foreslått tre

navn inklusiv leder for nemnden, SDA-VND to

personer, SDA-NND en person og SDA-DNU en

person.

Vedtatt: Følgende personer velges til å

sitte i nemnd til å behandle forslag til vedtak:

Bjørn Haugen (leder), Raimo Hansen, Sylvia

Søderstøm, Bjørn Eivind Holm, May Karin

Holanger, Tom Angelsen og Monica Røsberg.

Enstemmig.

C: Kjøreplan:

Det ble lagt fram to alternativer til tidsplan

for gjennomføring av generalforsamlingen

med henholdsvis 3 eller 5 minutters generell

taletid. Alternativ 1. med 3 minutters taletid

ble lagt fram som anbefalt forslag. Begge forslagene

tok utgangspunkt i at økonomisjefen,

assisterende økonomisjef og GCAS-revisor

ble gitt samlet 20 min til sine presentasjoner

med etterfølgende 20 minutter til spørsmål og

avklaringer. Med bakgrunn i kommunikasjon

på forhånd ble følgende personer foreslått gitt

10 minutters taletid: Marion Elisenberg, Tore

Moldstad Andresen, Wilhelm Hopen, Kjell Inge

Skarbø, Kjell Knutsen og Edel Krøll. Følgende

personer ble foreslått gitt fem minutters

taletid: David Havstein og Tor Tjeransen. Følgende

personer meldte seg i tillegg med ønske

om fem minutters taletid: Bent Joro, Joachim

Hjortland, Kjell Helgesen og Per de Lange.

Vedtatt: Alternativ 1 til kjøreplan, med

ekstra taletid til over nevnte personer/delegater

legges til grunn for gjennomføringen av

generalforsamlingen. Mot 1 stemme.

Vedtatt: 3 minutters taletid for personer

uten forhåndsbestilt taletid. Mot 2 stemmer.

03/08 - ØKONOMI

Innlegg: Terje Dahl; økonomisk analyse, Kjell

Arne Fevang; pensjonsordningen, Rejoice

Kampengele; vurderinger fra General Conference

Auditing Service.

Spørsmålsrunde: 7 talere.

04/08 - SKOGLI

Innlegg: Marion Elisenberg, Tore M. Andresen,

David Havstein, Wilhelm Hopen, Kjell Inge

Skarbø, Kjell Knutsen, Joachim Hjortland,

Bent Joro, Kjell Helgesen, Per de Lange, Edel

Krøll, Tor Tjeransen

Debatt: 40 talere. 25 replikker.

AVSTEMNING

Vurdering av habilitet: Rådgiver ba delegatene

vurdere egen habilitet i avstemningen.

Vedtaksnemnd: I forslagene til vedtak

som nemnden la fram er følgende begrensning

fulgt: Forslag som ligger utenfor det

de delegerte har kunnet forberede seg på i

forhold til de utsendte saksdokumentene og

de utsendte forslag til vedtak, er ikke tatt med

og/eller forslag som kom inn så sent at nemnden

ikke rakk å behandle dem. En liste med

ett hovedforslag og tre (fire) hovedmotforslag

med diverse tilleggsforslag og ett utsettelsesforslag

(hovedmotforslag) ble lagt fram.

Rekkefølgen på avstemningen ble overlatt til

ordstyrerne.

Følgende liste med forslag til vedtak ble

lagt fram av nemnden:

1. Hovedforslag fra DNUs administrasjon

DNU sikrer estimerte pensjonsforpliktelser

ved fondsavsetning. Fondet bygges

opp gjennom frigjøring av bundet kapital,

herunder ved mulig salg av Skogli. DNUs

gjenværende evangelistiske aktiviteter

skal opprettholdes og styrkes, målt ut fra

best måloppnåelse.

2. Tilleggsforslag fra Kjell Knutsen

Før unionsstyret vedtar evt. salg av Skogli,

skal følgende utredes på en best mulig

måte av en komité som har innsikt i økonomi

og eiendomsdrift:

2.1 Vurdere salg av alle andre eiendommer


som eies av DNU, ØND, VND og NND: boliger,

hytter, feriesteder, lærerboliger og

tomter ved TVS, Kurbadgården, Vik senter

og evt. andre. Den delen av eiendomsmassen

som er minst viktig kan selges på et

gunstig tidspunkt slik at prisen blir best

mulig. Salgssummen forutsettes brukt til

å dekke fremtidige pensjonsforpliktelser,

eller å opprettholde driften av organisasjonen

på et forsvarlig nivå (se punkt 5).

2.2 Vurdere å selge kun driftselskapet og beholde

eiendomsselskapet inntil videre.

Samt inngå en langsiktig leieavtale med

kjøper av driftselskapet. Leieinntektene

må tilsvare minimum ca. 10 % av eiendomsmassens

verdi. Ved evt. salg må all

gjeld til DNU innbetales.

2.3 Vurdere om det kan være like greit å leie

som å eie kontorer og lignende. Vurdere

alternative løsninger i menighetene i stedet

for utbygging på Vik.

2.4 Takstene som er presentert er usikre (iflg.

punkt 7, side 86). Takstene er utarbeidet

på et tidspunkt som er preget av stor

usikkerhet og raske politiske omveltninger

i helsesektoren. Et salg av Skogli

eiendom og drift må kun finne sted på

nåværende tidspunkt, dersom en oppnår

en pris som er betydelig høyere enn det

som en svak og usikker takst antyder.

Som akseptabel pris må en kunne forvente

inntil 50% mer enn hva som fremkommer

i saksdokumentene. Et evt. salg

til lavere pris må kunne dokumenteres og

begrunnes godt.

2.5 Dersom en på nåværende tidspunkt ikke

oppnår en tilfredsstillende pris, kan unionsstyret

vedta å selge mindre viktige

eiendommer etter hvert som finansieringsbehovet

melder seg, for å opprettholde

en ønskelig og forsvarlig drift av

organisasjonen.

2.6 Administrasjonen må i tiden frem til neste

generalforsamling se etter muligheter til

å forenkle administrasjonen, slik at flest

mulig personer med teologisk utdanning

kan bli brukt i direkte evangelisk

arbeid med undervisning og styrking

av menighetene, og spesielt de av medlemmene

som vil delta i evangelisk arbeid.

3. Tilleggsforslag fra Willy Hugstmyr

Hvis DNUs styre går inn for å selge Skogli,

vedtar generalforsamlingen at 1 % av

salgssummen skal gå til «Misjon 10/40vinduet».

4. Hovedmotforslag fra Tore Molstad Andresen,

Anders Taraldset og Dan Viggo

Jensen

Innen DNUs samlede aktiviteter, reduseres

kostnader og inntekter økes slik at driften

går i balanse inklusiv utgifter til pensjon,

uten salg av Skogli.

Tilleggsforslag:

Det innkalles til ekstraordinær generalforsamling

høsten 2008 for en total gjennomgang

av alle aktiviteter i DNU, med

det mål å flytte ressurser til det som best

bidrar til at hensikten med SDA i Norge

realiseres, og eventuelt avvikle det som

ikke bidrar tilfredsstillende i forhold til

ressursbruken.

5. Alternativt hovedmotforslag fra Bjørn

Klaussen

Pensjonsforpliktelsene anses delvis

dekket gjennom innfrielse av lån til Skogli

drift og eiendom på kr 26,6 millioner. Resterende

forpliktelser dekkes over drift og

ved andre tiltak uten salg av Skogli eller

reduksjon i bemanning.

6. Tilleggsforslag til motforslag fra

Bjørn-Yngvar Nordvåg

Det forutsettes at styret for Skogli gis

utvidede fullmakter i forhold til DNUs

styre som generalforsamling, for å ivareta

reelle og nødvendige utviklingsbehov slik

at Skogli blir i stand til å gjennomgå en

adekvat faglig utvikling.

7. Tilleggsforslag til motforslag fra Marion

Elisenberg

For å sikre rekruttering og kostnadsdekning

av nye pastorer opprettes et fond

som menighetsmedlemmer inviteres til

å fylle opp gjennom gaver samt frivillige

reduksjoner i lønn og pensjoner fra DNU.

8. Utsettelsesforslag fra Roger Robertsen

Spørsmålet om eventuelt salg av Skogli

utsettes til ordinær generalforsamling

i 2010. Skogli gis fullmakt til å foreta

bare de mest nødvendige investeringer

i denne tidsperioden. Ved alvorlige,

uforutsette problemer med drift eller annet

som tilsier hurtig avvikling, gis likevel

styret for DNU fullmakt til å treffe alle

nødvendige tiltak, herunder også salg av

institusjonen.

Generalforsamlingen pålegger unionsstyret

å implementere «ekstern» (utenom

unions- og Skoglistyret) vurdering av

Skoglis drift med henblikk på muligheter

for innsparinger og effektivisering av

rutiner. Aktuelle forslag til forbedringer

iverksettes uten unødig opphold.

I tiden fram mot generalforsamlingen

i 2010 pålegges unionsstyret også å

foreta en konsekvensanalyse av ulike aktuelle

sparetiltak ved driften av unionen

og distriktene, salg av ulike eiendommer,

samt vurdere helsearbeidets potensial i

Norge, herunder også mulighetene til å

skaffe SDA-arbeidere til Skogli. En samlet

vurdering av disse forhold og prognoser

for driften av Skogli, skal ligge i

bunnen av unionsstyrets forslag til vedtak

vedrørende pensjonsforpliktelsene

som forventes framlagt ved nevnte generalforsamling.

9. Hovedmotforslag fra Kjell Knutsen

DNUs styre kan selge ut inntil 60% av

aksjene i Skogli Helse og Rehabiliteringssenter

AS og Skogli Eiendom AS til interesserte

adventister. Et slikt salg forutsetter

at salgssum sammen med betaling av lån

til DNU vil dekke pensjonsforpliktelsene.

Avstemningsrekkefølge:

Forslag nr 8. har ordet «utsettelsesforslag»

og «utsettes» i teksten. Med bakgrunn i at

forslaget også inneholder diverse føringer ut

over et rent utsettelsesforslag, ble generalforsamlingen

bedt om å ta stilling til om forslaget

skulle karakteriseres som et utsettelsesforslag

og dermed få prioritet i avstemningsrekkefølgen

eller ei.

Debatt om dette er et utsettelsesforslag

Vedtatt: Forslag 8, Roger Robertsens forslag,

anses ikke som utsettelsesforslag. Mot 33

stemmer.

Hovedforslaget fra administrasjonen ble

dermed lagt fram for avstemning først.

Forslag nr. 1:

Hovedforslag fra DNUs administrasjon

«DNU sikrer estimerte pensjonsforpliktelser

ved fondsavsetning. Fondet bygges opp gjennom

frigjøring av bundet kapital, herunder

ved mulig salg av Skogli. DNUs gjenværende

evangelistiske aktiviteter skal opprettholdes

og styrkes, målt ut fra best måloppnåelse.»

Skriftlig avstemning. JA for, NEI mot.

Avstemningsresultat: JA: 34. NEI: 53.

Forslag nr. 1 falt.

Rekkefølge på videre avstemning:

Vedtatt: Først forslag 9, så forslag 5, så evt. 4 +

tillegg + 6 + 7. For: 55. Mot: 13.

Forslag nr. 9:

Hovedmotforslag fra Kjell Knutsen

«DNUs styre kan selge ut inntil 60% av aksjene

i Skogli Helse og Rehabiliteringssenter AS og

GENERALFORSAMLING

Skogli Eiendom AS til interesserte adventister.

Et slikt salg forutsetter at salgssum sammen

med betaling av lån til DNU vil dekke pensjonsforpliktelsene.»

Skriftlig avstemning. JA for, NEI mot.

Avstemningsresultat: JA: 20. NEI: 52.

Forslag nr. 9 falt.

Forslag nr. 5:

Alternativt hovedmotforslag fra Bjørn Klaussen

«Pensjonsforpliktelsene anses delvis dekket

gjennom innfrielse av lån til Skogli drift og

eiendom på kr 26,6 millioner. Resterende forpliktelser

dekkes over drift og ved andre tiltak

uten salg av Skogli eller reduksjon i bemanning.»

Skriftlig avstemning. JA for, NEI mot.

Avstemningsresultat: JA: 15. NEI: 66. Blank: 1

Forslag nr. 5 falt.

Forslag nr. 4:

Hovedmotforslag fra Tore Molstad Andresen,

Anders Taraldset og Dan Viggo Jensen

«Innen DNUs samlede aktiviteter reduseres

kostnader, og inntekter økes slik at driften går

i balanse inklusiv utgifter til pensjon, uten salg

av Skogli.»

Skriftlig avstemning; JA for, NEI mot

Avstemningsresultat: JA: 54. NEI:29.

Forslag nr. 4 vedtatt.

Tilleggsforslag under punkt 4:

«Det innkalles til ekstraordinær generalforsamling

høsten 2008 for en total gjennomgang

av alle aktiviteter i DNU, med det mål å flytte

ressurser til det som best bidrar til at hensikten

med SDA i Norge realiseres, og eventuelt

avvikle det som ikke bidrar tilfredsstillende

sett i forhold til ressursbruken.»

Skriftlig avstemning; JA for, NEI mot

Avstemningsresultat: JA: 32. NEI: 46.

Blank: 3.

Tilleggsforslag under forslag nr. 4 falt.

Forslag om skriftlig avstemning på forslag

nr. 6 og 7 fikk ikke nok støtte. (5)

Forslag nr. 6:

Tilleggsforslag til motforslag fra Bjørn-Yngvar

Nordvåg

«Det forutsettes at styret for Skogli gis utvidede

fullmakter i forhold til DNUs styre som

generalforsamling for å ivareta reelle og nødvendige

utviklingsbehov, slik at Skogli blir

i stand til å gjennomgå en adekvat faglig utvikling.»

Avstemningsresultat: Forslag nr. 6 vedtatt.

Mot 19 stemmer.

Forslag nr. 7:

Tilleggsforslag til motforslag fra Marion

Elisenberg

«For å sikre rekruttering og kostnadsdekning

av nye pastorer opprettes et fond som

menighetsmedlemmer inviteres til å fylle opp

gjennom gaver samt frivillige reduksjoner i

lønn og pensjoner fra DNU.»

Avstemningsresultat: For: 9. Mot: 57.

Forslag nr. 7 falt.

05/08 - OPPLØSNING AV GENERALFORSAM-

LINGEN

Tor Tjeransen erklærte generalforsamlingen

for oppløst søndag 30. mars 2008 kl.17.55 og

Reidar J. Kvinge avsluttet med bønn.

Tor E. Tjeransen, møteleder

Finn F. Eckhoff, org.sekretær

Tor Gunnar Eikrem, ordstyrer

Jone Nielsen, ordstyrer

Kjell Helgesen, delegert

ADVENT NYTT 07/08•2008 | 19


VI MINNES

IN MEMORIAM

Gunnar Myrmo

27/4-2008

20 | ADVENT NYTT 07/08•2008

En trofast tjener i Adventistsamfunnet,pastor

GUNNAR MYRMO,

døde den 27. april, etter

et kort og smertefullt

sykeleie. Den 9. april

fylte han 80 år, og den

12. april var hele hans

familie og andre venner

og bekjente samlet

til festlig lag hvor Gunnar

var et selvfølgelig

og opplagt midtpunkt.

Den påfølgende sabbat,

19. april, talte han

ved gudstjenesten i

Adventkirken i Sandefjord,

og søndag 20.

april deltok han på et

pensjonisttreff i Adventkirken

på Ulsrud

hvor han fortalte om sitt virke i Adventistsamfunnet, og en

uke senere sovnet han inn. Hans nærmeste fikk i sannhet

oppleve at «sorgen og gleden de vandrer til hope.»

Gunnar Myrmo var født og vokste opp på Melbu som

den yngste av 7 søsken. I 1946 kom han til Onsrud hvor

han fullførte misjonsskolen som kvalifiserte til tjeneste

som pastor i Adventistsamfunnet. Det var på Onsrud han

traff Ruth som han ble gift med og som ble hans solide

støttespiller gjennom resten av livet. De fikk barna Toril,

Kendt og Eivor, svigerbarn og 8 barnebarn, alle gutter.

Etter avsluttet skolegang på Onsrud, begynte Gunnar

som bibelarbeider i Mo i Rana. Høsten 1954 begynte han

som lærer på menighetsskolen på Lille Vandve. Deretter

Namsos, og Iladalen skole i Oslo fram til 1965. Hans byrde

for forkynnelse og pastortjeneste forsvant aldri, og i 1965

begynte han som pastor i Nordnorsk distrikt med Senja

som virkefelt. Senere fulgte Finnmark og Senja igjen, før

han i 1973 kom til Vestnorsk distrikt, og i 1990 til Østnorsk

distrikt. Han har altså tjenestegjort i alle de norske distrikter,

og bodd i samtlige landsdeler. Han var en folkets

mann, livsnær og jordnær, fikk god kontakt og var aktet og

respektert.

I Østnorsk distrikt jobbet han i Vestfold, og de bodde de

siste årene i Sandefjord. Her kjøpte han og Ruth seg hus,

og der tilbrakte han tiden som pensjonist fra 1995. Men

han var blant de aktive pensjonister, og han hadde regelmessige

prekenoppdrag helt til det siste. Han var også en

ivrig friluftsmann som elsket turer i fjellet med både barn

og barnebarn.

Begravelsen fant sted fra Adventkirken i Sandefjord under

stor deltagelse fra familie, venner, pastorkollegaer og

mange andre. Under seremonien i kirken sa barn og barnebarn

vakre minneord, og Tor Tjeransen framførte en takk fra

Adventistsamfunnet. Tone Stokland, Laila Dyresen Keyn,

Bjørn Keyn og Sidsel E. Olsen tok del med vakker sang og

musikk. Undertegnede talte og forrettet. På en vakker vårdag

ble han gravlagt på Orrelund gravlund i Sandefjord. Vi

deler sorgen med Ruth, Toril, Kendt, Eivor og deres familier

og øvrig familie, og ser fram til oppstandelsen og evig liv i

Guds rike. Håpet lever.

Vi lyser fred over et kjært og godt minne.

REIDAR OLSEN

ALVHILDE MARGRETE DEHNES, Tønsberg menighet, sovnet inn

6. februar. Hun ble født på Ringerike den 31.1.1912. Da hun var

5 år gammel, flyttet hun med foreldrene til Jarlsberg gård på

Sem. Hun arbeidet senere på gården, hvor hun også traff sin

Knut, som hun giftet seg med i 1931. De fikk 9 barn. Senere

ble det 23 barnebarn, 38 olderbarn og 2 tippolderbarn.

Alvhilde var arbeidsom både på gården og i hjemmet. Hun

ofret seg gjerne for at de rundt henne skulle ha det godt. Hun

fant også tid til å pleie interesser som håndarbeid, friluftsaktiviteter

og musikk.

På 50-tallet kjøpte hun kristne bøker av en litteraturevangelist

og senere tok hun brevkurs. Gjennom denne litteraturen

og besøk av pastor Frenning, ble hun kjent med adventkirkens

tro og lære. I 1958 ble hun døpt og opptatt i menigheten,

hvor hun var et trofast medlem med mange tillitsverv. Barna

og de unge stod henne spesielt nær. Hun støttet opp om ungdomslaget

i menigheten, og delte gjerne sin tro med andre.

Begravelsen fant sted fra et fullsatt Vallø kapell. Undertegnede

forrettet og talte om livets oppstandelse ved Jesu gjenkomst.

I dette håpet om å få treffe vår trossøster igjen, lyser

vi fred over Alvhilde Margrete Dehnes’ minne.

KARL J. BERGLAND

AUDHILD ARONSEN, Strømmen menighet, døde den 18. april,

vel 86 år gammel. Hun var den eldste av 4 søsken og vokste

opp på Melbu. Faren omkom på sjøen da hun var bare 6 år

gammel, og tapet av ham gjorde et uutslettelig inntrykk. Men

familien klarte seg, vanskelige tider til tross. Som den eldste

falt mye av ansvaret på Audhild, og etter avsluttet skolegang

tjente hun hos forskjellige familier som hushjelp.

Tidlig i ungdomstiden kom hun i kontakt med adventistmenigheten,

og hun ble døpt og opptatt i menigheten. Sin

kristentro delte hun gjennom kolportasje med våre bøker. Etter

at hun var blitt døpt, ville hun ha mer utdannelse, og det

førte henne til Onsrud hvor hun fullførte Bibelarbeiderlinja,

og jobbet sammen med flere av våre pastorer.

Hun ble gift med Reidar Aronsen og de fikk barna Willy,

Vigdis og Gry, som alle jobber for Adventistsamfunnet. Reidar

døde i 1999, og tiden etter det var tung for Audhild. Hjerneslag

og armbrudd reduserte henne ytterligere og den siste

tiden var hun på sykehjem. Begravelsen fant sted fra Stalsberghagen

kapell den 25. april. Willy og Gry sang vakkert til

minne om en kjær mor, og Else Buttedal Haugen spilte. Vi lyser

fred over et godt minne.

REIDAR OLSEN

INGRID ELINOR NILSEN ble født 1. januar 1930 i Dverdal. Hennes

foreldre, Georg Gundersen og Ingeborg F. Andresen, fikk

6 barn. Ingrid var nummer to i søskenflokken og første jente.

Under krigen kom Erling Bjånes til byen og delte adventbudskapet

med tilhørerne. Foreldrene ble døpt og noen år senere,

24. mai 1944, ble også Ingrid døpt og sluttet seg til menigheten.

Da Ingrid var i tjueårsalderen traff hun Gunnar Nilsen.

Av forskjellige grunner kom han seg ikke på hvalfangst den

vinteren, men ble istedenfor med Ingrid i Adventkirken. Han

tok imot Jesus som sin frelser og adventhåpet. Ingrid og Gunnar

giftet seg og fikk to barn, Reidar og Ellen.

Ingrid var gjestfri, og mange nøt godt av det. I fristunder

skrev hun fortellinger og dikt som ofte ble lest opp av barna

ved forskjellige anledninger i menigheten og andre tilstelninger.

De siste årene av sitt liv var hun mye plaget av sykdom.

Hun var likevel den hun alltid hadde vært til det siste - den

som satte andre i sentrum og som hadde omsorg for dem.

Hun sovnet stille inn 13. mai, 78 år gammel, på Nygård sykehjem.

Ved bisettelsen 20. mai i Adventkirken, Sandefjord,

talte undertegnede. Vi lyser fred over hennes minne.

ROLF ANDVIK


VI MINNES

OLAV VESTRE, Haugesund menighet er

sovnet inn. Olav ble født i Haugesund

20.2.1912 og sovnet stille inn på Skåreheimen

16.5.2008. Han ble vel 96 år

gammel.

Olav ble født som den nest eldste i

en flokk på 6 barn. Det meste av livet

sitt var han sjåfør. Bil, motor og kjøring

var livet for ham og på sykehjemmet

hang sjåførluen fremdeles på veggen.

Før krigen ble han gift med sin Marie.

De fikk ingen barn sammen, men

de ble tante og onkel til i alt 11 nieser

og nevøer, som alle satt stor pris på

dem.

Ved nyttårsskifte 2002/2003 døde

hans kjære Marie, som han daglig i

flere år trofast hadde besøkt på sykehjemmet.

Ikke lenge etterpå kom han

til Skåreheimen, hvor han tilbrakte de

siste årene av sitt liv.

Den 8. juni 1929 ble han døpt av

pastor Tilgren. Han hadde stor omsorg

for menigheten og han brukte mye av

sin tid til ulike praktiske gjøremål som

det var behov for i kirken. Han var i

mange år menighetstjener og kasserer

i menigheten. Innimellom var han

også å finne på talerstolen. De senere

årene var det misjonsinnsamlingen

som sto hans hjerte nærmest og han

samlet inn store beløp. Han var et trofast

medlem til det siste. Jeg lyser fred

over Olav Vestres gode minne.

ØYVIND GJENGSTØ

PAULA NIKOLINE OLSEN, Trondheim

menighet, ble født på Sør-Frøya den

19. september 1919. Gjennom livet

arbeidet hun som husmor og bidro i

tillegg sterkt i frivillig arbeid. Fra sin

tidlige ungdom var hun en personlig

kristen og aktiv i det meste som skjedde

i det kristne miljøet på Frøya. Da

familien flyttet til Trondheim ble hun

kjent med Adventbudskapet. Hun ble

døpt av pastor Henryk Jaworski i 1978

og ble tilsluttet menigheten i Trondheim.

Vi kjente henne som ærlig, gjestfri,

blid og utadvent, og med et sterkt

engasjement for nødsstilte. Hun var

talentfull med mange musikkinstrumenter

og spilte gitar, fiolin, mandolin

og orgel, i tillegg til at hun ofte var

aktiv i forskjellige kor. De siste årene

var hun dårlig til beins og hadde ikke

mulighet til å komme til kirken, og det

siste halve året gikk det gradvis nedover

med helsen. Hun sovnet stille inn

den 11. april, på Frøya Sykehjem, 88 år

gammel. Vi lyser fred over Paula Nikoline

Olsens gode minne.

JØRN ASPNES

100

Einar Høyer Myrvoll,

STEIGEN MENIGHET, 11. AUGUST

90

Bernhard Johan Johansen,

GUDBRANDSDALEN MENIGHET, 7. AUGUST

Anna Magnhild Leknes,

HAUGESUND MENIGHET, 15. AUGUST

Jakob Rask Arnesen,

BETEL MENIGHET, 17. AUGUST

Edith Sætre Røst,

BERGEN MENIGHET, 17. AUGUST

Rakel Helene Gundersen,

SARPSBORG MENIGHET, 28. AUGUST

85

Ingrid Sivertsen,

TRONDHEIM MENIGHET, 4. AUGUST

Inger Skogli,

SANDEFJORD MENIGHET, 15. AUGUST

Gudrun Martinsen,

STAVANGER MENIGHET, 27. AUGUST

Alfhild Leonore Rotvold,

INDRE SENJA MENIGHET, 3. SEPTEMBER

Else Charlotte Hantveit,

BERGEN MENIGHET, 6. SEPTEMBER

80

Rønnaug Valde,

BETEL MENIGHET, 30. JULI

Sølvi Fløtum,

BETEL MENIGHET, 11. AUGUST

Birgit Irene Fagerland,

HAUGESUND MENIGHET, 12. AUGUST

Asbjørg Haranda Hansen,

BØ MENIGHET, 14. AUGUST

Oddvar Hogganvik,

HADELAND MENIGHET, 21. AUGUST

Maria Theresia L. Dahle,

KRISTIANSAND MENIGHET, 24. AUGUST

LEARN ENGLISH

IN ENGLAND

ÅREMÅLSDAGER

Liv Bergljot Olsen,

BØ MENIGHET, 27. AUGUST

Klara Ljosland,

KRISTIANSAND MENIGHET, 11. SEPTEMBER

Olaug M. Rasch,

HADSEL MENIGHET, 13. SEPTEMBER

75

Gerd Synnøve Halvorsen,

BETEL MENIGHET, 5. AUGUST

Laila Jeanette Heiberg,

ULSRUD MENIGHET, 26. AUGUST

Mary Thorsine Ellingsen,

BERGEN MENIGHET, 5. SEPTEMBER

70

Anne Marie Aronsen,

BERGEN MENIGHET, 5. AUGUST

Karsten Henrik Jakobsen,

BØ MENIGHET, 5. AUGUST

Bjørn Berglund,

STRØMMEN MENIGHET, 6. AUGUST

Jenny Oline L. Holten,

HARSTAD MENIGHET, 7. AUGUST

Abel Robert Dick,

BETEL MENIGHET, 15. AUGUST

Eva Dianna Hauge,

STRØMMEN MENIGHET, 16. AUGUST

Øyvind Eftedal,

LARVIK MENIGHET, 17. AUGUST

Willy Stein Poulsen,

FREDRIKSTAD MENIGHET, 17. AUGUST

Kyrre Rubach,

HARSTAD MENIGHET, 19. AUGUST

Else Lillian Dekkerhus,

NAMSOS MENIGHET, 20. AUGUST

Oddny Helene Sommernes,

BETEL MENIGHET, 21. AUGUST

Øyvind Jørvar Bjerkelien,

GJØVIK MENIGHET, 2. SEPTEMBER

Ingebjørg K. Wilhelmsen,

ARENDAL MENIGHET, 17. SEPTEMBER

General English Language Courses




Summer School in English






English Language Teacher

Development Courses


for teaching English

Newbold College, Binfield, Bracknell, Berkshire, RG42 4AN,

England, United Kingdom, Telephone: +44 1344 407421,

Fax: +44 1344 407405, Website: www.newbold.ac.uk

Email: admissions@newbold.ac.uk

ADVENT NYTT 07/08•2008 | 21


ANNONSER & KUNNGJØRINGER
























SDA Kvinneforum

10.-12. oktober

Hornsjø Høyfjellshotell

Tema: ”En super kvinnes bekjennelser”

Hovedtaler: Anne-May Müller, den Danske Union

Pris: Dobbeltrom kr.1200,00

Enkeltrom kr. 1500,00

Påmelding: Tlf. 32161670 eller

berit.soreide@adventist.no

innen 30. september.

Alle damer hjertelig velkommen!

Sommerhus til leie i

Danmark, nær Sjællands Odde

Ellinge Lyng er stedet, nær skog og strand.

Huset har 6 sengeplasser fordelt på 3 soverom,

dyner og puter er inkludert.

Stort bad med vaskemaskin/tørretrommel, spa

og dusj. Vedovn til kjølige aftner. Oppvaskmaskin

til familiefaren. Overdekket terasse.

Kontakt: Unni & Cyrill Holtse

mail unni@holtse.dk eller mob +45 20946310

mail cyrill@holtse.dk eller mob +45 21933603

22 | ADVENT NYTT 07/08•2008

Innkalling: Generalforsamling i

Eiendomsforeningen

Det innkalles til ordinær generalforsamling i

Syvendedags Adventistsamfunnet

Eiendomsforeningen (SDA-EF) søndag 21. september

2008 på Kurbadet i Oslo.

Tidspunkt fås ved henvendelse til unionskontoret,

tlf. 32 16 16 70. Terje Dahl, styreleder SDA-EF.

Hytte på fjellet til leie for

weekender/ferier. Nordseter.

Hytten har 10 sengeplasser fordelt på 4

soverom. Desuten stor hems. Dyner og

puter er inkludert

2 badeværelser, spa og badstue.Sauer med

bjelleklang for de dyreglade.

Kontakt: Unni & Cyrill Holtse

Mail unni@holtse.dk eller mob +45 20946310

Mail cyrill@holtse.dk eller mob +45 21933603

Filippinsk dame, 42 år, ønsker kontakt med kristen

mann for varig forbindelse. Tlf: 948 42 204

SOMMERFRYD

14 - 17 august 2008

Vi Rundt 60 ±

Hjertelig velkommen til:

Oppbyggelige møter

Sosialt samvær

Vi begynner torsdag kveld og avslutter søndag middag.

Gjester: Ellen May & Kåre Kaspersen

Pris for hele stevnet er kun kr. 750,-

Påmelding til Willy Hugstmyr

Tlf: 77 84 55 09 – Mob: 900 83 105

I år planlegger vi tur til Senja


Læreren

Hentet et ffra

fra ra Kom KKom m og Hør HHør

ør – 94 fortellin- fortelli linger

for barn av Beth Reistad

Tema: Guds kjærlighet og omsorg

leder du deg til å begynne på sko-

«Glen, Elisabeth?» Tante Ingrid kom

med det vanlige spørsmålet. «Det blir vel

gøy med mange nye venninner……»

Elisabeth svarte ikke med det samme.

Nå var hun virkelig lei av å høre om den

skolen! Var ikke voksne opptatt av noe

annet? «Nei! Jeg gleder meg ikke!» Svaret

kom til slutt, idet hun snudde seg og løp

ut av stuen.

Mamma så bekymret etter henne. «Uff,

jeg vet neimen ikke hva vi skal gjøre, jeg.

Elisabeth sier stadig at hun ikke vil begynne

på skolen. Jeg tror hun gruer seg

fælt.» Tante Ingrid ristet på hodet. Hun

hadde visst aldri hørt om et barn som ikke

gledet seg til første skoledag!

Elisabeth satte seg bak låveveggen.

Nå var det bare en uke til skolen startet.

Det var vondt å grue seg så mye som hun

gjorde. At ikke de voksne kunne forstå litt

mer! Hvis bare mamma hadde hatt tid til

å høre etter, - da skulle hun ha fortalt alt

sammen. Om de store guttene som hadde

sagt at læreren var ordentlig slem og slo

OPPGAVE!

de nye barna – og at han ble veldig sint,

hvis noen ikke kunne leksene. Tenk om

hun ikke var flink nok? Eller tenk om læreren

ikke likte henne?

Uff, så mange vonde spørsmål! Kanskje

det var best å fortelle om dem til den

beste vennen sin, Jesus. Han forsto heldigvis

alt. Elisabeth lukket øynene og ba

inni seg………

«Elisabeth! Kom hit litt!» Hun reiste

seg fort og løp bort til tante Ingrid som

ropte. Har du lyst til å bli med å besøke

en liten jente som jeg kjenner? Hun heter

Elin. Elisabeth tenkte seg litt om. Joda,

det hadde vært gøy med en ny venninne.

Hun nikket.

«Nå hvordan har du hatt det hos Elin,

da? Mamma kom løpende med en gang

Elisabeth var hjemme igjen. Hun var

Hei igjen!

Det er godt at tante Ingrid skjønte hvordan

hun kunne hjelpe Elisabeth. Ofte er

det det ukjente som gjør oss utrygge.

Arnold Børud har skrevet en sang som

handler om at Gud er kjempeglad i oss

og at han gjerne stiller opp så vi kan

føle oss trygg!

Jeg har en Far i himlen

som er veldig sterk og stor,

og han er glad i alle,

bror og søster, far og mor.

Jeg har en egen engel,

en som er bestemt for meg,

Utdrag fra «Velsignelser hver dag – 365 enkle andakter for de aller yngste»

spent i stemmen. Elisabeth fortalte og

fortalte. Om den greie jenta hun var blitt

kjent med, og at de hadde lekt så gøy

sammen med pappaen til Elin.

Mamma så glad ut i ansiktet. «Det er

sikkert han som skal være læreren din,

Elisabeth! Likte du ham? Tante Ingrid

tenkte at det sikkert var lurt at du ble

kjent med ham.»

Elisabeth så ut som et spørsmålstegn.

«Jammen, han var jo grei, jo! Er det læreren

min? Da blir det gøy å gå på skolen,

da!»

Mamma lo. «Ja, det er klart det blir gøy

å gå på skolen!» Elisabeth kjente at hun

ble trygg og ordentlig glad inni seg. Så

godt å ha en venn som forsto og kunne

ordne alt!

så jeg kan alltid være

trygg og sikker på min vei.

Gud er så glad i meg

at Han kan ikke holde øynene fra meg,

dag eller natt,

aldri forlatt,

Han bevarer meg,

jeg er bestandig trygg,

for Han er med meg gjennom alt det

som skjer meg,

der hvor jeg går,

sitter og står

passer Han på meg.

Hilsen Merethe

Finn navnet på 5 personer som har skrevet bøker i Bibelen

Bytt ut hver bokstav med den som kommer foran i alfabetet.

ALFABETET:

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

K F S F N J B

F T F L J F M

T F G B O K B

T B L B S K B

N B U U F V T

Riktig løsning på oppgave i Adventnytt nr. 4 var:

Guds kjærlighet til meg vil ingen ende ta,

han er min venn, og det gjør meg glad!

Premie sendt til:

Bill C. Nsenga, 1523 MOSS

Jasmin Victoria Holm, 3820 NORDAGUTU

Katrine Maileen Jensen, 8400 SORTLAND

Susanne Jensen, 8400 SORTLAND

Løsningen sendes innen 31. juli.

Husk å sende til «Merethe Berger»

og fortell hvem du er! Adressen er:

Postboks 64, 1407 Vinterbro.


Tors Tanker

Hyllingsropet

Da sportsklubben Brann tok seriegullet i 2007 ble spillerne hyllet

som historiske helter av hele Bergens befolkning. Innbyggerne var

stolte og glade over at «gullet kom hem» som de sier i vestlandets

hovedstad. Er det noen i dette land som kan vise følelser og engasjement,

så er det bergenserne. Byens fotballklubb har en stor

plass i manges hjerter.

Ja, klubben står så sentralt at da de

kristne menighetene i Bergen skulle

markere år 2000 var det selvsagt at

deler av markeringen skulle foregå på

Brann stadion. De mest ivrige ønsket å

synge «Navnet Jesus blekner aldri.» Det

var særlig første strofe i koret de gledet

seg til: «Navnet Jesus må jeg elske, det

har satt min sjel i brann.»

Når så fotballspillerne i sportsklubben

tok hjem seriegullet etter 44 år stod

stemningen i taket og vel så det. Alle

ville hylle byens helter. Det er artig å se

hvilken glede det utløser å vinne en serie

med spill. Jeg forstår det ikke helt, men

det er hyggelig at folk er glade.

Er det ikke litt underlig at begeistringen

for det Jesus har gjort ikke uttrykkes

like entusiastisk? Da Jesus sikret

seieren på Golgatas kors var det mye

viktigere enn alle norske og utenlandske

seriegull til sammen. Og det var garantert

jubel og hyllingsrop i himmelen.

Men vi som nyter godt av Jesu seier her

på jorda er ofte litt avmålte i reaksjonen.

Selvfølgelig er vi takknemlige. Men det

er ikke ofte jeg hører gledesrop når Guds

folk samles. Litt underlig.

For vi kan ikke legge all skylda på at

det er vårt norske lynne som holder oss

i sjakk. Det er da ikke slik at vi har så

vanskelig for å uttrykke våre følelser av

glede og beundring. Fotballtilhengerne

klarer det helt fint. Spontant strekker de

armene i været og jubler. De hyller sine

helter. Uke etter uke skjer hyllesten. Og

grunnen til gledesutbruddene er at en

ball har kommet på rett side av en krittstrek.

Neida. Vi nordmenn vet også hvordan

vi skal juble og hylle våre helter. Bare vi

føler sterkt nok for saken og jubelen er

sosialt akseptabel. For kristne har selv-

sagt en mye dypere og mer varig glede

over Jesu seier enn hvilken som helst

seier i en fotballkamp.

Disse tankene kommer til meg hver

gang jeg leser følgende avsnitt i Bibelen:

«Salig er det folk som kjenner hyllingsropet

og vandrer i ditt åsyns lys, Herre.

De jubler hele dagen over ditt navn, de

løftes ved din rettferd» (Sal 89,16.17).

Da tenker jeg at det skulle vært fint om

jeg hadde et guddommelig hyllingsrop

jeg kunne bruke. Selv om jeg er sangviniker

måtte jeg nok øve meg litt. Men

det skulle jeg sannelig gjort. Øvd meg på

hyllingsropet. Og etter hvert hadde det

blitt helt naturlig. Håper jeg.

For inni meg kjenner jeg en enorm

glede over å være frelst. Og den gleden

deler jeg med mange andre kristne.

Men jeg må innrømme at jeg ikke går og

jubler hele dagen. Verken arbeidsoppgavene

eller de sosiale forventningene

tillater det. Likevel ligger gleden der.

Gleden over å leve i lyset fra Herren og

gleden over å kjenne at jeg blir løftet av

Herrens rettferd.

Men de som lever i Guds nærhet i

himmelen, de har virkelig taket på å

hylle han som er både skaper og frelser.

«Natt og dag roper de uten stans: Hellig,

hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige,

han som var og som er og som kommer»

(Åp 4,8). De priser, hyller og takker

han som sitter på tronen.

For en stemning. Hvilken glede og

takknemlighet. Jeg gleder meg til å slutte

meg til himmelens hyllingskor og jeg

forestiller meg at min hyllest til Herren

da vil være fri for de sosiale og kulturelle

bånd som hemmer meg her. I mellomtiden

ønsker jeg at den hyllest de fire

livsvesener gir Gud, også kan være en

hyllest på mine vegne.

Tor Tjeransen er leder for Syvendedags

Adventistsamfunnet i Norge.

«Vi nordmenn vet også

hvordan vi skal juble og

hylle våre helter. Bare vi

føler sterkt nok for sa-

ken og jubelen er sosialt

akseptabel.»

More magazines by this user
Similar magazines