Med behov for spenning og action politiets utstrakte ... - Maritastiftelsen

marita.no

Med behov for spenning og action politiets utstrakte ... - Maritastiftelsen

SIDE 3

SIDE 7

SIDE 12

N y h e t s m a g a s i n f r a M a r i t a S t i f t e l s e n N r . 1 – 2 0 1 1 – 1 9 . å r g a n g

Stig Morten Seierstad

Med behov for spenning og action

Nan Inger

politiets utstrakte hånd

Linjord

Jarl Vilming

Gunnbjørg

”å leve er å tegne uten viskelær” Foto:


:: MaritaStiftelsen:

Stiftelsen ble dannet i 1984 som et resultat av det

forebyggende arbeidet stiftelsens grunnlegger,

Leiv O. Holstad, startet i 1975.

:: Visjon:

Forhindre at ungdom begynner å ruse seg, og hjelpe

dem som allerede har begynt til et nytt og meningsfullt

liv uten rus.

:: Forebyggende arbeid:

Team med tidligere narkomane viser Maritafilmen

og holder rusforebyggende foredrag for skoleelever,

foreldre, bedrifter og andre over hele landet og i syv

andre land i Europa.

Prosjekt Valg – prosjektets hovedmål er å bevisstgjøre

målgruppen og konsekvensene av deres egne valg.

Hans-Inge Fagervik, som bl.a er kjent for Maritasangen,

har ”Rock mot Rus”- konserter over hele landet.

:: Oppsøkende arbeid:

Maritakafeen, en kontaktkafé på strøket i Oslo sentrum.

I tillegg til ansatte, arbeider ca 100 frivillige gjennom

gateteam og fengselsarbeid.

Marita Ung, oppsøkende team hvor det tilbys oppfølging

og motivasjonssamtaler, samt sysselsetting

i bruktbutikken.

:: Botilbud for ungdom:

Marita Bo er et botreningstilbud i egen bygård på

Torshov for ungdom i risikosonen. Vi tilbyr oppfølging

samt arbeidstrening.

:: Rehabilitering:

Maritastiftelsen er en del av Stiftelsen KRAFT hvor vi

kan tilby 60 rehabiliteringsplasser på fem forskjellige

steder i Norge.

:: Arbeidstrening og oppfølging:

Dette er en viktig strategi for å hjelpe mennesker som

er i en gjenoppbyggingsfase i livet. Arbeidstrening, undervisning

og oppfølging legges til rette individuelt.

:: Internasjonalt:

Et utstrakt internasjonalt arbeid i Russland, Hviterussland,

Serbia, Slovenia, Makedonia, Danmark og

Island.

:: Teen Challenge:

Maritastiftelsen er representant for den verdensomspennende

organisasjonen Teen Challenge,

som har drevet arbeid blant narkomane siden 1957.

www.teenchallenge.com

:: Økonomi:

Ca 50 % av driften i Maritastiftelsen finansieres ved

statlig og kommunal støtte. I tillegg er vi avhengig

av gaver fra enkeltpersoner, legater o.l.

MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo

Telefon: (+47) 22 04 54 00

Telefax: (+47) 22 04 54 10

E-post: marita@marita.no

Webside: www.marita.no

Fnr: NO 971275898

Bankgiro: 3000 17 15050

Ansv. redaktør: Leiv O. Holstad

Trykk: 07 Gruppen AS

Layout: Zoran Zivancevic

Konkurransementalitet versus

Konkurransementalitet kan være bra å

ha, i alle fall dersom man driver med

konkurranseidrett. Jeg er selv et konkurransemenneske

av natur, men når det

gjelder den jobben vi gjør for å hjelpe folk

i en vanskelig livssituasjon, bør konkurransementalitet

være bannlyst! Dette er

veldig viktig for alle, enten vi arbeider ut

fra en frivillig organisasjon, eller i kommunal

eller statlig regi. Vi trenger hverandre.

”Sammen er vi krutt”, sier Nan om

samarbeidet mellom Opplandspolitiet

og Maritastiftelsen (se artikkel side 7).

Andre organisasjoner med samme mål

som oss er ikke konkurrenter, bare mulige

samarbeidspartnere!

samarbeid og samhandling

”Andre har arbeidet, og dere har kommet

inn i det arbeidet de har gjort,” sa Jesus til

noen av sine etterfølgere. Historien om

Stig Morten, som du kan lese på side 3, er

et godt eksempel på hvordan ulike mennesker

fra forskjellige sammenhenger og

organisasjoner har utfylt hverandre, med

å bistå ham i prosessen som har ført ham

inn i et nytt og oppreist liv. I dette nummeret

av Maritanytt vil vi presentere deg

for noen av disse hjelperne gjennom artiklene

om Nan, Jarl og Bjørn. Når man

skriver et nyhetsbrev er det nærliggende

å kun fokusere på egen organisasjons

fortreffelighet. Det skal jo ikke stikkes

under en stol at vi med våre nyhetsbrev

håper på å inspirere folk til å støtte vårt

arbeid, men for oss er det tverrfaglige

samarbeidet så viktig og verdifullt at det

Leiv O. Holstad

Maritastiftelsens

grunnlegger

tverrfaglig

samarbeid

ville være unaturlig å ikke fokusere og

på dette.

Det er dessverre så alt for mange som

trenger hjelp til å endre sin livssituasjon,

så det er behov for alle som vil bidra. ”Én

beseirer tusen, to beseirer ti tusen”, står det

i en gammel bok. Gjennom samarbeid og

samhandling, ikke bare i vår egen organisasjon,

men også tverrfaglig, mangedobler

vi effektiviteten og resultatet av arbeidet.

Vi har lenge hatt et godt og nært samarbeid

gjennom KRAFT (www.stiftelsenkraft.no)

med flere andre organisasjoner

på landsbasis. Vi er også veldig glade for

at samarbeidet med Evangeliesenteret har

blitt enda bedre og mer formalisert det

siste året. Vi har også et godt samarbeid

med politiet, fengselsmyndigheter, Way-

Back, ulike skoler, Kriminalomsorgen,

NAV, Oslo Kommune, med flere.

offentlig og privat støtte

Vi får en del støtte fra Oslo Kommune,

Justisdepartementet og fra Helsedirektoratet,

noe vi er veldig glade og takknemlige

for. Dette er imidlertid på langt nær

nok til å dekke alle utgiftene forbundet

med arbeidet. Vi bruker for eksempel

flere årsverk på vårt fengselsarbeid og

oppfølgingen rundt dette, men mottar

kun 100.000 kroner årlig i offentlig støtte

til dette. Det sier seg selv at uten støtte fra

stiftelser, legater, menigheter, bedrifter og

privatpersoner, ville store deler av vårt

arbeid ikke vært mulig. Tusen takk skal

dere ha, alle sammen! Håper at vi kan

fortsette samarbeidet.

Trond (t.h.) er en god

medvandrer, som går den

ekstra milen sammen

med mennesker.


Foto: Jofrid Landa

Av Leiv Holstad

Forfulgt av

sannheten

Stig Morten Seierstad har tilbrakt syv av

sitt 32-årige liv bak murene. Nå jobber

han i Maritastiftelsen.

Han tilhørte et hardt kriminelt

miljø, og ble styrt av destruktive

krefter som var i ferd med å

ødelegge både hans eget og

andres liv. I stedet tok han et

radikalt valg.

– Enten måtte jeg leve som

en fullblods kriminell med alt

det innebar, eller så måtte jeg

velge å adlyde sannheten fullt

ut, sier Stig Morten, som i dag

bruker sin erfaring til å motivere

ungdom til å ta positive valg og

bevisstgjøre dem om konsekvenser

av dårlige valg.

MARITANYTT :: Nr. 1 – 2011

3


Forfulgt av sannheten

behov for spenning

Han vokste opp i en god familie, var flink

på skolen, men noen ganger mer aktiv

enn det lærerne likte. Han hadde et sterkt

behov for spenning og action, men opplevde

ikke å få nok utløp for det der han

vokste opp.

– Det ble også en del bråk og slagsmål i

friminuttene, men jeg var på ingen måte

hyperaktiv, sier Stig Morten, og hever røsten

for å understreke dette. Merkelappen

hyperaktiv settes altfor lett på ungdom,

synes han.

– Jeg hadde alltid et sterkt behov for å

kjenne at jeg var levende, og at det hele

tiden skjedde ting rundt meg. I ungdomsskolealderen

fant jeg meg mest til rette i

fest- og drikkemiljøet. Mange av de andre

gutta spilte fotball, men det var ikke min

greie. Jeg fant dem som snakka mitt språk

i drikkemiljøet.

lengsel etter tilhørighet

Etter hvert ble Stig Morten stadig mer aktiv

i et kriminelt miljø.

– Jeg begynte å røyke hasj i 16-årsalderen,

og solgte også en del til andre. Da jeg

hadde passert 18 år, var jeg blitt far, men

volden ble stadig råere, og jeg så at drivkraften egentlig var falskhet

og jakten på egen vinning. Jeg opplevde at noen jeg hadde

beskytta lenge, snudde ryggen til meg når det begynte å storme

rundt meg. etter hvert innså jeg at miljøet var gjennomsyra

av løgn, og at folk lett kunne ofre kompisen sin ved å overgi ham

til politiet for egen vinnings skyld.

et vellykket familieliv og et stadig økende

amfetamin- og ecstasyforbruk var ingen

heldig kombinasjon. På denne tiden bodde

jeg i Oslo, og var en del av house- og ravemiljøet

som var i sterk framgang.

I dette miljøet fant han både noe av den

spenningen han søkte, men også et slags

fellesskap hvor han følte tilhørighet og fikk

anerkjennelse – et slags broderskap hvor

man sto opp for hverandre.

– Når jeg ser tilbake, husker jeg at jeg allerede

i barndommen følte meg annerledes.

Jeg var nok litt opprørsk av natur. Jeg lette

4 MARITANYTT :: Nr. 1 – 2011

på en måte etter ”min flokk”, et sted der jeg

kunne oppleve samhørighet. Dette mente

jeg å finne litt av i rusmiljøet, fordi der

traff jeg mennesker som tenkte på samme

måte som meg, og som tok imot meg med

naturlig hjertelighet.

I media blir det kriminelle miljøet ofte

fremstilt svart-hvitt. Skurkene er alltid

onde. Dette provoserer Stig Morten sterkt.

– Det er ikke slik at alle i dette miljøet er

tvers gjennom onde. Det finnes vennskap

og samhold, og folk er minst like ærlige

der som andre steder, i hvert fall når det

handler om å ha en selverkjennelse.

Miljøets bakside

I begynnelsen trodde Stig Morten at han

hadde funnet svaret på sin søken, men når

han kom dypere inn i miljøet, opplevde

han at det hadde en bakside som kanskje

var verre enn miljøet han hadde flyktet fra.

Stig Morten (t.h.) og

Trond i hyggelig passiar

i Maritastiftelsens treningsstudio.

– Volden ble stadig råere, og jeg så at

drivkraften egentlig var falskhet og jakten

på egen vinning. Jeg opplevde at noen jeg

hadde beskytta lenge, snudde ryggen til

meg når det begynte å storme rundt meg.

Jeg tenkte at; ”og du kaller deg bror, men

nå svikter du meg for penger?” Etter hvert

innså jeg at miljøet var gjennomsyra av

løgn, og at folk lett kunne ofre kompisen

sin ved å overgi ham til politiet for egen

vinnings skyld.

I 20-årsalderen tok den kriminelle karrieren

til Stig Morten et skritt videre. Han

begynte med biltyverier og annen vinningskriminalitet.

Et par år senere, etter

en kortere fengselsdom, begynte han å

jobbe i et treningsstudio. Han trente mye,

og begynte også å misbruke anabole steroider.

I tillegg jobbet han som dørvakt på

et av byens utesteder, og fikk stadig tettere

kontakt med folk fra ulike gjengmiljøer.

vendepunktet

Men så, midt i en forferdelig situasjon som

førte til flere års fengsel for kidnapping

og grov vold, fikk Stig Morten en slags

aha-opplevelse som førte til at han tok et

radikalt valg.

– Det ble veldig klart for meg at jeg

måtte ta et valg i forhold til det livet jeg

levde. Om jeg fortsatte som kriminell, ville

Foto: Jofrid Landa


jeg ødelegge både mitt eget og andres liv,

sier Stig Morten.

– Spesielt gjaldt det jenta jeg var sammen

med på den tiden. Jeg hadde alltid tenkt at

jeg nok skulle klare meg selv, men jeg så at

hun ble mer og mer ødelagt, og følte et veldig

ansvar for å hjelpe henne ut av miljøet.

Vi kunne ikke leve som par i kjærlighet og

samtidig være en del av et miljø som bygde

på egen vinning, vold, løgn, narkotika og

kriminalitet.

Så du ble på en måte konfrontert med sannheten?

– Ja, men jeg tok ikke skrittet fullt ut med

en gang. Etter hvert ble det tydelig for meg

at dette ville få radikale konsekvenser for

livet mitt. Jeg måtte velge mellom et liv

som kriminell, eller å adlyde sannheten.

I ytterste konsekvens førte det til at jeg la

alt frem for politiet. Jeg visste at dette ville

skape et sterkt skille mellom meg og det

kriminelle miljøet, og sannsynligvis føre til

represalier. Likevel, uansett konsekvenser,

valgte jeg å stå for mitt valg.

Etter til sammen rundt 40 timers avhør

på politihuset i Oslo, ble Stig Morten dømt

til fem år og åtte måneder i fengsel.

Kunne du unngått dette ved å holde kjeft?

– Jeg kunne i alle fall unngått halvparten

Foto: Jofrid Landa

Stig Morten jobber også i Monsterbedriften

med å rive bad i leiligheter som

skal renoveres. Dette er skikkelig

”mannfolkjobb”. Fra venstre: Rustan,

Ola, Henning og Stig Morten.

av straffen. Men jeg følte et sterkt indre

press om å bli ferdig med alt, tømme hele

ryggsekken, slik at jeg kunne starte på nytt

med blanke ark. Jeg hadde ikke regnet med

den positive overraskelsen jeg fikk da jeg i

fengselet fortalte mine tidligere ”kolleger”

at jeg hadde lagt alle kort på bordet for

politiet, forteller Stig Morten.

Forfulgt av sannheten

Jeg måtte velge mellom et liv som kriminell, eller å adlyde

sannheten. i ytterste konsekvens førte det til at jeg la alt

frem for politiet. Jeg visste at dette ville skape et sterkt skille

mellom meg og det kriminelle miljøet, og sannsynligvis føre

til represalier.

– I stedet for represalier, fikk jeg respekt

og ble ønsket lykke til videre. Jeg har fortsatt

et godt vennskap med mange av dem.

gud banket på

Så du bekjente dine synder ovenfor politiet,

men ogfor Gud. Når kom Gud inn i bildet?

– Han var der hele tiden. Advokaten min

spurte meg en gang om jeg var en kristen,

noe jeg bekreftet, men jeg ba ham om ikke

å nevne dette i retten fordi jeg mente at jeg

fortjente å bli dømt for det jeg hadde gjort.

Jeg ville ikke bruke det at jeg ville være en

kristen til å oppnå fordeler.

Denne indre stemmen, som viste deg sannheten

og skapte en indre lengsel etter mening

og brorskap, var det egentlig Gud som

banket på hjertedøra di?

– Ja. I dag ser jeg at Gud faktisk hadde vært

etter meg hele livet mitt, men jeg skjønte

det ikke da. Jeg hadde hele tiden et indre

rop etter sannhet og ekte kjærlighet, sier

Stig Morten og understreker at denne

lengselen ikke bare handlet om damer og

ekteskap, men vanlig mellommenneskelig

kjærlighet.

sannhet som frigjør

Da Jesus sto ansikt til ansikt med Pilatus,

som var presset av de religiøse øversteprestene

og dømte ham til døden, sa Jesus til

Pilatus at ”hver den som er av sannheten,

hører min røst”. Pilatus responderte med å

spørre: ”Hva er sannhet?” Hvordan vil du

svare på dette spørsmålet?

– Jesus er Sannheten med stor S, og sannheten

er Jesus. Når jeg ser tilbake, forstår

jeg at denne sannheten hadde banket på

hjertedøra mi i mange år. Sannheten er

en del av ”Jesu røst”. Han kaller jo seg selv

for Veien, Sannheten og Livet. Generell

sannhet kan misbrukes. Man kan slå folk

i hodet med den, men når sannheten er

styrt av kjærligheten, vil den være til oppbyggelse

både for en selv og for de man

omgås, mener Stig Morten. – Om vi velger

kjærlighetens vei, det som bygger opp vår

neste, velger vi sannheten.

gud vanker i kriminelle miljøer!

Mens Stig Morten fortsatt var i det kriminelle

miljøet, opplevde han at Gud var der

og talte inn i livet hans.

– Flere ganger mens jeg satt i fengsel

og grubla, ropte til Gud og ikke fikk sove,

opplevde jeg at andre innsatte, som ikke

MARITANYTT :: Nr. 1 – 2011

5


Forfulgt av sannheten

engang var kristne, snakket rett inn i livet

mitt! Gud har flere ganger brukt folk i det

kriminelle miljøet til å si meg sannheten

rett i trynet, forteller Stig Morten. – For

eksempel fikk jeg høre at jeg noen ganger

var altfor svart-hvitt i min måte å forholde

meg til omgivelsene på. På den måten

er Gud like mye tilstede i det kriminelle

miljøet som i kirka, gjennom mennesker

rundt oss. Jesus var ikke veldig positiv til

egenrettferdige mennesker, som det var

mange av, spesielt i de religiøse miljøene.

Kanskje det var nettopp derfor Han vanka

så mye sammen med de såkalte synderne,

undrer Stig Morten seg – Det nye livet mitt

begynte ved at jeg erkjente den smertefulle

sannheten om meg selv og tok konsekvensene

av dette.

livet utenfor

Stig Morten er glad for støtten han har fått

fra sin egen familie, og fremhever særlig

far, søster og onklene. I fengselet kom han

i kontakt med Maritastiftelsen, og nevner

spesielt Trond Akerholdt, som leder Maritastiftelsens

fengselsarbeid og som jevnlig

besøkte ham under hele fengselsoppholdet.

Under siste del av dommen, jobbet Stig

Morten i Maritastiftelsens bruktbutikk i

ukedagene, mens han ellers oppholdt seg

i fengselet. I august 2010 hadde han sonet

ferdig, og siden da har engasjementet

hans i Maritastiftelsen bare økt. I dag er han

brennende engasjert som leder av en del av

Maritastiftelsens forebyggende arbeid blant

rus- og kriminalitetsbelastet ungdom. Her

samarbeider han med Vestoppland Politidistrikt.

(Les mer om dette i artikkelen om

Nan Inger, side 7).

6 MARITANYTT :: Nr. 1 – 2011

stig Morten om trond:

”Gjennom Maritastiftelsen begynte Trond fra 2007 å komme på ukentlige besøk til meg i

fengselet. Han var utrolig tålmodig med meg, mente det han sa og trodde på meg! Dette

betydde enormt mye for meg – særlig siden jeg møtte mye motgang i systemet! Vi møttes

på prestekontoret på Ullersmo, ba sammen og leste i Bibelen. Etter at jeg ble løslatt, har

Trond og familien rett og slett tatt meg under ly og latt meg bo sammen med dem! Trond

er en god medvandrer som går den ekstra milen sammen med mennesker – og viser rett

og slett Jesu kjærlighet i handling.”

Foto: Jofrid Landa

Vi trenger

brukt og nytt!

Trond (t.h.) er en god

medvandrer, som går den

ekstra milen sammen

med mennesker.

Bor du i Oslo-området og har møbler, bøker eller annet du vil gi bort?

Ring oss gjerne og avtal henting.

Du kan også levere direkte i åpningstiden.

Åpningstider: Man-fre: kl 11.00 – 17.00

Lørdag: kl 10.00 – 16.00

Maritabutikken

Markveien 67, Oslo Tlf. 22 38 19 20 E-post: maritabutikken@marita.no


Foto: Jofrid Landa

Nan er Oppland-politiets utstrakte

hånd til ungdom som har

kommet i konflikt med loven.

Av Jofrid Landa

Vindu til

ForanDrInG

fOr uNgdOM

”Hva kan jeg hjelpe deg med?” møtes ungdom

med når de har blitt ”dømt” til samtale med

Nan Inger, etter de har blitt tatt for nasking eller

mindre kriminelle lovbrudd. Møt Norges eneste

sivilt ansatte i politiet som nå samarbeider med

Maritastiftelsen i det forebyggende arbeidet

blant ungdom i Oppland.

MARITANYTT :: Nr. 1 – 2011

7


Nan Inger har de siste åtte årene jobbet i

Oppland politi med rusforebygging, og de

to siste årene mer konkret i Vestoppland

politidistrikt. Hun er utdannet lærer fra

Sverige, har studert rusmiddelproblematikk

og jobbet flere år på ungdomsskole.

Derfor bruker hun nå skolene som arena

i arbeid med forebygging, og kurser blant

annet nøkkelpersoner i ungdoms- og videregående

skole.

Stig Morten om Nan:

”Hun er som et levende evangelium. Hun bruker ikke ord,

men handling. Hun går alltid med hjertet og kjærligheten

først. Nan er en god menneskekjenner som ser lett sårbarheten

i mennesker.”

dømt til samtaler

Hva går jobben din ut på?

– For to år siden startet Vestoppland politidistrikt

noe som heter påtaleunnlatelse

med vilkår for ungdom. Det er mest i forhold

der det er rus med i bildet. Påtaleunnlatelse

med vilkår vil si at ungdommene

som blir tatt dømmes til samtale med meg

fra seks til ti ganger i året, noen må og

ha urintesting.

Fra før har politiet et redskap som heter

bekymringssamtale, som brukes for å

kalle inn ungdom man er bekymret for.

Det er en samtale som man er pliktet å

møte til, men det er som regel bare én

samtale.

– Når noen dømmes til samtaler med

meg er alternativet ofte en bot på inntil

7000 kroner og inndratt eller utsatt førerkort

i ett år. Det er jo ikke så rart at de vil

til meg, smiler Nan.

24/7 for ungdom

Hvis en ungdom for eksempel har blitt tatt

for nasking på butikken, og politiet er koblet

inn, kaller politiet denne situasjonen

for ”et vindu til forandring”. Det er her Nan

kommer inn i bildet.

– Målet er å gi ungdom en hånd å holde

i og veilede i forhold til rus og kriminalitet.

Det som er fantastisk med politiet er at

det alltid er folk på jobb – 24/7, forteller

Nan begeistret. – Særlig når en jobber med

ungdom er dette unikt, for ungdom i krise

har ikke tålmodighet til å vente.

8 MARITANYTT :: Nr. 1 – 2011

Nan jobber også med et eget team på

sykehuset i forhold til selvmord, og er tett

knyttet til hjelpeapparat-nettverket. Tidligere

jobbet hun mye med voksne som

rollemodeller, også da i tett samarbeid

med politiet.

– Det var en politimann som en dag sa

at han hadde jobb til meg, uten at han en

gang visste at jeg hadde så mye kompetanse

på rusforebygging, forteller Nan.

sammen er vi krutt!

Nå samarbeider Nan også med Maritastiftelsen

i det forebyggende arbeidet,

og jobber tett med Stig Morten Seierstad,

(se artikkel side 3). Det var faren til

Stig Morten som først tok kontakt og ba

henne besøke sønnen som satt i fengselet

på Gjøvik.

– Jeg trodde jeg skulle hjelpe ham og at

jeg skulle gi ham gode råd. Men det behøvde

jeg jo ikke, smiler Nan. Stig Morten

ønsket å begynne å jobbe med meg, men

jeg var ikke sikker. Men siden han ikke ga

seg, så lot jeg han være med en gang i et

møte med en hasjbruker som var litt vanskelig.

Hasjbrukeren så ut som han hadde

kjørt berg- og dalebane etterpå, og sluttet

med hasj. Da skjønte jeg at dette kunne

være et spennende samarbeid!

Stig Morten kommer nå ca en gang i

uka til Gjøvik og er med i samtaler med

ungdommene.

– Det har stor gjennomslagskraft i samtalene

å ha med Stig Morten med sin historie

og personlige erfaring, forteller Nan.

Han er en karismatisk lederfigur og han

har vært der de er. Han avslører løgnene

når rusmisbrukeren lyver for seg selv og

omverdenen. Sammen er vi krutt! Det viser

seg at arbeidet nå gir bedre resultater, sier

Nan fornøyd.

Med hjertet på rett sted

– Hun starter med hjertet og fortsetter

med hjertet, skyter Stig Morten inn fra

sidelinjen. – Jeg vil ha Nan med på alt for

hun har tro på å hjelpe! Hun er der, ikke

bare i kontortiden, men stiller opp og tar

telefoner også på kvelden.

Hvem er de ungdommene som kommer til

samtale?

– De fleste er mellom 13 år og opp til noen

og tjue, forteller Nan. – Mange er marginaliserte.

De er barn til rusmisbrukere og er i

faresonen, de er sårbare. Rusen ødelegger

livet for dem. De som har ressurssterke

familier kan ofte få hjelp til å komme seg

på rett kjøl. Men de som kommer fra ressurssvake

familier mangler dette. Andre

må se dem og klare å redde dem fra å gå

til helvete som 16-åringer.

løfte ungdom til å bli fantastiske

Nan har alltid vært interessert i de som er

”på vei ut” med et sterkt ønske om å redde

dem! Gjennom jobben i skolen har hun

sett altfor mange unge gå til grunne.

– For ungdommene er det ikke noe

morsomt å komme til politiet. Derfor

man finne noe positivt om dem. Men det

er også viktig å være til stede, man må ikke

være stressa og ha mye å gjøre når man er

i kontakt med ungdommene. De er ofte

på leit etter noe, de er såret eller lei seg.

Det er sjelden noen ruser seg hvis de er

superharmoniske. Man må sette grenser

og løfte dem til å bli fantastiske i seg selv,

forteller Nan engasjert.

Stig Morten fortsetter: – Det er veldig

lett i samtale med disse ungdommene å

bli problemfokusert i stedet for å se på det

gode. Men alle har noe vakkert i seg!

”russerus”-suksess

I begynnelsen av arbeidet gikk det tungt

med undervisningen på skolene. Men nå

har kontoret til Nan blitt et kompetansesenter

på rus, og det er mange som ringer og

spør henne om råd. Nan leser mye og holder

seg faglig oppdatert, for hun synes det er

viktig å følge med på fronten, da det skjer

mye nytt hele tiden. Hun ønsker å vite noe

om miljøene for å være der som ungdom er.

Nan trekker frem en ting som har vært

en suksessfaktor de siste syv årene. I hele

Oppland er hun engasjert med et prosjekt

som kalles ”Russerus”, der hun før russetiden

hvert år reiser rundt på videre-


gående skoler for å drive forebyggende

arbeid blant russen. – Det handler ikke

om at russen ikke skal ruse seg, men om

å sette grenser, forteller Nan. Mannen min

sa alltid at; ”russen blir bedre og bedre

for hvert år!” – Dette er et prosjekt som

gjøres i samarbeid med Trygg Trafikk, og

som Stig Morten skal få opplæring i og

overta etter hvert, sier Nan og smiler lurt

til Stig Morten.

Menneskelig kontakt

Hva er det mest utfordrende i arbeidet blant

ungdom?

– Ungdom som opplever mangel på menneskelig

kontakt. Det er her Marita har

noe spesielt! Ungdommene behøver stimulans

og menneskelig kontakt. Mange

sitter og venter i mange måneder på å få

tildelt fosterhjem. De føler seg avvist, og

mange tenker at ”jeg duger ikke og ingen

vil ha meg!”

Nan drømmer om å få et systematisert

hjelpeapparat; et samarbeid mellom fødeavdelingen

og helsesøster. Hun mener

foreldre som strever med samspill bør få

tilbud om veiledning en gang i uken, gjerne

med tilskudd, for å gjøre det attraktivt.

– De to –tre første årene i barnets liv

er av vesentlig betydning for hjernens

utvikling og barnets trygghet. Jeg drømmer

også om at unge som sliter skal få sin

egen positive coach som kan løfte dem

opp i mestring og i lyset. Vi behøver å

lære ut at tankene kommer før følelsene

og at det er kjempemuligheter for alle om

man lærer seg å tenke riktig og programmere

sin hjerne. Det går faktisk an å velge

glede. Hvis man for eksempel smiler i 11

sekunder, lurer man seg selv til å bli mer

positiv. Og det er noe vi gjerne lærer bort,

avslutter Nan med et smil!

AVTALEGIRO

”Sammen er vi krutt”, sier

Nan om samarbeidet

med Stig Morten.

Nå er det mulig å støtte maritastiftelsen ved bruk av avtalegiro.

Fordelene ved Avtalegiro er:

■ Kontoen belastes automatisk. du slipper å betale giroen i banken/

nettbanken. du varsles minst syv dager før forfall – som vil være den

20. i mnd.

■ du kan stoppe tjenesten når du vil

det er enkelt å komme i gang – ta kontakt med oss enten på telefon

22 04 54 00 eller epost marita@marita.no for å få tilsendt skjema som

du må underskrive og sende tilbake til oss.

Foto: Jofrid Landa

MARITANYTT :: Nr. 1 – 2011

9


10

Av Jofrid Landa

MED HJErTE For

å løfte opp andre

MARITANYTT :: Nr. 1 – 2011

– Skulle jeg valgt yrke om igjen, hadde

jeg valgt det samme, for jeg savner det

å være i klasserommet, sier pensjonist

Bjørn Andersen entusiastisk! Hele sitt

yrkesliv viet han til skolen – de siste tretten

årene av karrieren som undervisningsinspektør

ved Ullersmo fengsel.

Foto: Jofrid Landa


slutt på hobbyklubb

Det første Bjørn gjorde da han ble ansatt

ved Ullersmo fengsel, var å få slutt på

”hobbyklubben” og gjøre skolen om til

videregående skole. –Det var for mye kurs

og for lite skole. Skal man drive skole, må

man gjøre det i henhold til læreplanen, slik

at elevene får et vitnemål. Dette er så viktig,

sier Bjørn engasjert, -elevene skal kjenne

seg igjen i skolen. Det ble for barnslig å

holde på med grunnskole-kunnskap for de

gutta, fortsetter Bjørn, som også kjempet

for at de som satt på lukket avdeling skulle

få et rettmessig tilbud om studier.

Bjørn begynte også å organisere allmøter

med elevene fast hver 14. dag. Han

var opptatt av å ta elevene på alvor og gi

de tilbakemeldinger både når han var fornøyd

eller misfornøyd med noe. – Det er

ikke nødvendig å moralisere, men det er

viktig hvordan du behandler de innsatte,

sier Bjørn.

Noen knep lærer man seg jo gjennom et

liv bak kateteret! Når Bjørn hadde klasser

med elever som laget bråk, noterte han alltid

på tavla i friminuttet slik at han kunne

ha blikket på elevene hele tiden og slippe

å snu ryggen til dem i timen. – Ofte lot

jeg den som kom sist inn i klasserommet

komme rett til tavla for å skrive, sier Bjørn.

– Det ble færre som kom for sent til timen!

Samtidig var det uforutsigbart å være

lærer i fengselet. – En elev jeg hadde ble

plutselig flytta til et annet fengsel rett før

muntlig eksamen. Da sa jeg bare at dette

går ikke – vi bryter loven! Elever har nemlig

rett på å få ha muntlig eksamen med

den læreren de har fulgt undervisninga

med. Det endte med at eleven ble henta

tilbake for å ta muntlig eksamen! Det var

ikke populært, men man lærte noe, for det

skjedde ikke igjen, forteller Bjørn.

tillært hjelpeløshet

For Bjørn var det irrelevant å vite hva de

innsatte satt inne for; han så på det totale

mennesket. – Mange hadde gjort ting jeg

ikke vet noe om. Jeg ville ikke gjøre avhør

Stig Morten om Bjørn:

”Jeg har kjent bjørn helt siden første soning. da jeg satt i varetekt

og ikke hadde noe fornuftig å gjøre, ordnet han med en

lærer til meg, så jeg kunne ta konsentrert allmenne fag og jobbe

med skoleoppgaver i noen måneder. i 2006, da jeg ble løslatt fra

den ene varetekten, stilte bjørn opp som nærmeste pårørende

for meg. Han var også den første som besøkte meg da jeg ble

overført til Oslo fengsel, og han stilte opp i retten som familie for

meg. det som er fantastisk med bjørn er at han møter deg! Han

er så genuint interessert i å hjelpe mennesker, at han trosser

systemet – dog uten å bryte loven! Han er tvers igjennom en god

mann som står bak deg når han lover deg noe!”

eller grave i fortida deres, og derfor leste

jeg heller aldri rapporter, for det var ikke

min business.

– Det var godt for dem å møte folk som

sto for noe annet og aksepterte dem. Siden

så mye annet i fengselet er unormalt, var

det viktig at fangene kunne føle at skolen

var noe normalt.

Bjørn mener de innsatte i fengsler blir

fratatt sin verdighet. – Vi må ha fengslene,

men vi trenger ikke umyndiggjøre folk og

frata dem evnen å bestemme! De innsatte

burde kunne lage sin egen mat, vaske egne

klær og styre egen økonomi, for det får

konsekvenser når de ikke gjør dette. Det

sørger for tillært hjelpeløshet, noe som er

fundamentalt galt, sier Bjørn oppgitt.

Med hjerte for de med lærevansker

– Jeg har bestandig vært interessert i spesi-

Med hjertet for å løfte opp andre

alpedagogikk og de elevene som har lærevansker,

sier Bjørn. For meg er det viktigere

å løfte en elev fra karakteren 1 til 2, enn fra 5

til 6! De som ingen andre lærere ville ha, tok

jeg. Jeg trengte andre utfordringer enn bare

faglig. Men jeg har aldri rukket å få noen

gullklokke, smiler Bjørn. – Jeg skiftet alltid

jobb når jeg begynte å kjede meg, selv om

jeg holdt meg innen skoleverket.

den gode samtalepartneren

Bjørn møtte Stig Morten Seierstad (se artikkel

side 3) for første gang i år 2000, og

gjennom Stig Morten har han blitt kjent

med Maritastiftelsen. Bjørn mener tiden

etter løslatelse er vanskelig. – Det er lett

å skli inn i samme miljø som før sammen

med de folka som anerkjenner deg. I fengselet

blir man flytta rundt på ulike avdelinger

og det er et ustabilt liv.

Derfor mener Bjørn det er viktig at det

finnes ulike organisasjoner, både kristne

som Maritastiftelsen og andre ideelle organisasjoner

som har tilbud om ettervern/

oppfølging.

– Tidligere innsatte er ikke vant med

å kunne forholde seg til noen som er der

for dem over lengre tid. Jeg har tro på dialogen.

Det å ha en god samtalepartner er

det som teller – en som ser muligheter og

utfordringer sammen med deg og er der

for deg, også når du driter deg ut.

At Bjørn har vært en god samtalepartner

for mange vises ikke minst ved at han

flere ganger har blitt kontaktet av løslatte

som det har gått bra med. Flere har og

invitert ham på besøk, og sammen med

kona har Bjørn vært på tur til bl.a. Kosovo,

Makedonia, Nederland og Litauen.

omstrukturering av livet

Nå har Bjørn trådt inn i pensjonisttilværelsen.

– Det er rart, særlig det at årsløpet

ikke er som før – jeg kan ikke lengre glede

meg til ferien, ler han! – Man må omstrukturere

livet. Vi reiser en del og driver med

hagearbeid, men fra januar til påske blir

det mye lesing, for jeg liker ikke å gå på ski,

avslutter han. Og så har han vikariert litt på

Bruvoll fengsel. Det er jo ikke bare enkelt

å slutte for en som har levd ut drømmen

sin gjennom et helt yrkesliv!

MARITANYTT :: Nr. 1 – 2011

11


Av Jofrid Landa


nåde i

fengselet

Siden 1979 har Jarl Vilming

med noen års unntak vært

en trofast medarbeider i

ulike stillinger i flere fengsler.

Han møtte Stig Morten

Seierstad (se artikkel side 3),

for første gang i fengselet i

desember 2006.

å leve er å tegne uten viskelær

Hvordan var møtet med Stig Morten?

– Stig Morten satt i varetekt, som for

mange er en sårbar og usikker periode

siden man må vente og ikke vet hvor

lenge man må sitte. Jeg fikk en spesiell

god kontakt med Stig Morten, og det

var berikende å følge prosessen hans.

– Vi jobbet sammen i over ett år, og

hadde lange samtaler hver dag, forteller

Jarl. – For meg var det viktig

å formidle og peke på hans positive

sider og han tok tak i livet sitt og jobbet

aktivt for å endre det. Alle må ha

sin egen prosess. Han tok et oppgjør

ved å ta ansvar for det han hadde gjort.

Foto: Jofrid Landa


En danske har sagt at ”å leve er å tegne uten

viskelær”. Fortiden må man bære med seg,

men det kan komme noe godt ut av noe

som ser håpløst ut.

kallet

Jarl jobber nå som fengselets koordinator til

WayBack. Det er en stiftelse som jobber med

å hjelpe de som blir løslatt tilbake til et liv i

samfunnet uten rus og kriminalitet. I tillegg

jobber han med renhold i Oslo fengsel.

Hvorfor valgte du å jobbe i fengsel?

– Som 16-åring lå jeg en dag på sofaen og

hørte på radioen at det var ledig stilling

i fengselet. Da ble det bare klart for meg

at det var dette jeg ville. Begrepet kall er

vanskelig, men det var et kall til meg som

kom fra Gud, en gave til meg.

– Fire år senere begynte jeg på fengselsskolen.

Men den første tiden som ansatt i

fengselet ble et hardt og brutalt møte med

en virkelighet jeg ikke hadde forventet. Det

var ikke de innsatte som var problemet,

men det var mye av systemet i fengslene

som kostet meg både selvtilliten og selvfølelsen,

forteller Jarl. – Det var særlig kona

som hjalp meg gjennom denne perioden,

samtidig som jeg også hadde flere gode

kollegaer. Etter hvert snudde den vanskelige

situasjonen seg og jeg opplevde å få

gradvis tilbake selvtilliten i jobben.

om selvforakt og nåde

Hva var det som hjalp deg til å klare å snu?

– Jeg ba til Gud om å få det samme syn på

meg selv som Gud hadde til meg. Jeg så at

jeg var avhengig av Guds nåde.

Hva er nåde for deg?

– Nåde for meg er at Jesus elsker meg akkurat

som den jeg er, med min styrke og

svakhet. Det er nok for meg. I møte med

utfordringer i livet prøver jeg å se andre

mennesker slik Gud ser dem.

Gjennom fengselsarbeidet har Jarl sett

hvor lite nåde mange innsatte viser seg

selv. Han møter mange mennesker som

straffer seg selv og har stor selvforakt, selv

om domstolen har dømt dem til fengsel.

– Min egen opplevelse i starten av yrkeskarrieren

har vært en fordel i møte med

mange av de som sliter med selvforakt og

dårlig selvtillit. Å formidle budskapet om

nåde, er utfordrende. Alle skal greie seg

selv og har ikke bruk for Guds frelse. Noen

har slettet alle leveregler, andre følger Guds

regler til punkt og prikke. Men bare nåden

bærer oss fremover, sier Jarl.

lærer av å møte mennesker

Grunnen til at Jarl jobber med renhold

er at det er en utmerket måte å komme

På nåde i fengselet

i kontakt med de innsatte på og bli kjent

med dem.

– Menn liker jo ikke å sitte og snakke slik

som kvinner. Så det er bedre å gjøre noe

Stig Morten om Jarl:

”Under varetekten i oslo fengsel møtte jeg Jarl, og vi jobbet sammen fem dager i uka gjennom

en periode på ett år og fire måneder. Jarl er en mann som får deg til å føle deg perfekt som du

er, og han lærte meg om nåde! Han er lite utbasunerende og er grunnfesta i troen på Jesus, noe

han viser gjennom omsorgen til menneskene rundt seg. akkurat som Jesus– viser han kjærlighet

i handling til mennesker han møter! På mandager hadde han ofte med seg brownies eller noe

ekstra som gjorde dagen bedre! Jarl vitnet også i alle rettssakene for meg, noe som er veldig

spesielt siden de som jobber i fengselet helst ikke skal stille som vitner. Men siden jeg hadde tatt

et helhjertet valg om å bryte med miljøet og legge alle kortene på bordet, gikk Jarl til ledelsen for

å be om å få stille som vitne. Dette fikk han lov til to ganger, og stilte også opp en tredje gang, før

det ble endret til at ingen fengselsansatte lenger har lov å vitne i retten.”

praktisk sammen, og sånn blir en kjent. Jeg

kan spørre om ting, men de styrer det selv

og sier i fra om de vil prate eller ikke, sier

Jarl, som er bevisst sin rolle som maktperson.

Hva betyr gudstroen for deg i jobben?

– Jeg kunne ikke ha jobba i fengselet uten

gudstroen. Jeg er nysgjerrig på mennesker

og det er spennende å møte helt andre typer

mennesker, med andre meninger. Det

jeg lærer mest av er å høre på dem jeg ikke

Jarl om Stig Morten:

”stig morten var blitt tatt, og etter hvert som andre kjenninger

også ble satt inn i fengselet, gikk han rett bort til dem og sa

dem rett opp i trynet at han hadde snakket om dem. aldri har

jeg opplevd at noen har gjort dette i fengselet. Han imponerte

rått! stig morten har en personlighet som gjør at når han tror på

en ting, så er det full fres. Han er målrettet og skal fremover!”

er enig med, og prøve å forstå hvorfor de

mener og tenker som de gjør.

Jarl sier han har vært utrolig heldig.

Drømmen er å kunne fortsette som koordinator

og være i kontakt med folk som

ønsker endring.

– Jeg ønsker å påvirke ved å lytte, være

et speil og være en man kan samtale med,

avslutter Jarl.

MARITANYTT :: Nr. 1 – 2011

13


14

MARITANYTT :: Nr. 1 – 2011

Av Marte Maria Norberg

En solstråle i

MARITA…

Hvis du kommer til Maritabutikken i Markveien er

det stor sjanse for at du treffer Sandeep Singh

Johnsen. Han har alltid et smil og noen gode ord

på lager, og er du en bekjent av ham, så får du nok

en god omfavnelse i tillegg. Denne gutten er en av

solstrålene i Maritastiftelsen.

Foto: Jonatan Greenberg Hansen


Det hele startet i 2002. Da var Stefan, en

av de tidligere ansatte i Maritastiftelsen, på

Hersleb skole og informerte om en ungdomsklubb

han da var engasjert i. Sandeep

var elev der, og gjennom denne klubben

utviklet det seg et vennskap som har vart

siden. Da Stefan i august 2008 spurte om

Sandeep var interessert i være i arbeidstrening

i bruktbutikken, ville han gjerne

prøve det, og sånn ble det. Nå har han snart

vært der i 2,5 år og forteller gladelig om

hvordan det har vært å jobbe der og om

forskjellene før og etter Marita.

Hva gjorde du før du kom til Maritastiftelsen?

– Da hadde jeg utplassering på et bilverksted

gjennom skolen, men jeg trivdes ikke

med det. Jeg sluttet der og gjorde ikke noe

spesielt før jeg begynte i Maritabutikken.

Hvordan så en typisk dag ut for deg før du

begynte i butikken?

– Jeg gjorde ingenting. Var bare hjemme,

tjente ikke penger, sov, gjorde null og niks!

Spilte masse data. Nå jobber jeg 100%, står

Marte Maria Norberg:

- Sandeep er en gladgutt av

dimensjoner, ukomplisert og

spesielt glad i jenter…. Jeg

har aldri hørt Sandeep si et

stygt ord om andre mennesker.

opp hver dag kl 7, bortsett fra torsdager,

da begynner jeg litt senere, og jobber 8

timer om dagen. Når jeg kommer hjem

etter jobb så er jeg stort sett hjemme og

bare slapper av. Det føles bedre etter en

lang dag på jobb enn når man ikke har

gjort noe som helst.

Hva har blitt annerledes etter at du begynte

å jobbe i Marita?

– Jeg føler meg veldig hjemme her, har blitt

kjent med mange fine folk både i butikken

og på kontoret. Jeg har fått venner.

Jeg har lært å ta valg og jeg har fått

masse erfaring med transporten, med vareprising

og i butikken. Jeg har lært å være

positiv, sier han med et stort smil.

En stor ting som har skjedd etter at

Sandeep kom til Maritabutikken er at

han har klart å ta lappen. Han har stått

skikkelig på og øvelseskjørt med flere

av de andre ansatte. Dagen han kjørte

opp ble feiret med kake i butikken.

– Jeg har til og med klart å spare så jeg har

fått kjøpt meg en egen bil, sier han stolt.

Folk i Marita om Sandeep

Stein Erik Mikalsen:

– Sandeep er en gledesspreder!

En sjarmerende,

glad kar med godt

humør. Han er flink til

å komme når han skal,

positiv, hjelper alltid til

når du spør.

Hvordan ville en som møtte Sandeep i dag

og for 2,5 år siden merke forskjellen?

Si det – jeg har jo forandret meg da – i

utseende, ser mer voksen ut. Jeg har og

blitt annerledes i personligheten, blitt mer

sikker på meg selv. Mamma merker det

på meg fordi jeg står opp hver dag og går

på jobb.

Hva drømmer du om for fremtiden?

Kanskje kjæreste, at jeg gifter meg og får

barn… Og så kunne jeg tenkt meg å jobbe

i barnehage eller på en budbil. Jeg liker å

kjøre bil….

I det jeg går kommer det fram et sterkt

ønske fra Sandeep sin side: Si at jeg er åpen

for kontakt med kristne, søte jenter mellom

22-24 år, da, ler han med et glimt i

øyet.

Etter at dette intervjuet ble gjort, har

Sandeep også begynt i arbeidstrening i en

barnehage to dager i uka, noe han lenge

har hatt lyst til. Det ordner seg for snille

gutter…

Trond Akerholdt:

- Sandeep er veldig blid, tjenestevillig

og har mye humor. Han er en

hyggelig gutt som skaper liv rundt

seg og han tåler en spøk. Jeg vil ikke

påstå at han er den som er minst

interessert i damer heller…

MARITANYTT :: Nr. 1 – 2011

15


Postabonnement B

RETUR:

MaritaNytt

Holsts gate 6,

N-0473 Oslo

John (t.v.), Joakim og Christer

lever seg inn i musikken.

Foto: Torgeir Persson Nygård Foto: Torgeir Persson Nygård

Humming People delte og

noen tanker med gjestene.

Mer å lese på

www.marita.no

Av Torgeir Persson Nygård

HuMMING

PEOPLE

BESøkEr

MarITakaFEEn

kalenderen viser tirsdag 14. desember.

En tirsdag som skal vise seg å

bli litt annerledes enn andre tirsdager

på Maritakafeen. Telefonen ringer, og det

er Joachim som lurer på hvor denne kafeen er

plassert, midt i mylderet av de trange og snøfylte

oslogatene. Joachim Hansen er vokalist og bassist

i gruppa Humming People. Sammen med gitaristene

John Hjeldsbakken og Christer Slaaen skal han i kveld

være med å spre glede og håp til gjestene gjennom

sang og vitnesbyrd. Som alltid starter vi opp med en

medarbeidersamling fra kl. 17:30, og denne tirsdagen

er guttene med på denne. Vi får mulighet til å bli bedre

kjent med hverandre, og stemningen er god før vi skal

åpne kafeen kl. 19:00.

klokken over disken viser 20:00 i det de første gitarakkordene

løper ut fra gitarene guttene har hengende rundt

halsen. Forventningen sprer seg både blant gjestene og medarbeiderne.

om det ikke er den store skaren som fyller kafeen, så

får i hvert fall de som er der en minnerik aften. Foruten gitaren,

drar Christer frem både mandolin, munnspill og kazoo som han

leker seg med. Stor applaus og begeistring fyller kafeen både under

og etter konserten. Forhåpentligvis har gjestene fått med seg smak

av liv og smak av håp gjennom musikk og ord.

More magazines by this user
Similar magazines