Med behov for spenning og action politiets utstrakte ... - Maritastiftelsen

marita.no

Med behov for spenning og action politiets utstrakte ... - Maritastiftelsen

Forfulgt av sannheten

behov for spenning

Han vokste opp i en god familie, var flink

på skolen, men noen ganger mer aktiv

enn det lærerne likte. Han hadde et sterkt

behov for spenning og action, men opplevde

ikke å få nok utløp for det der han

vokste opp.

– Det ble også en del bråk og slagsmål i

friminuttene, men jeg var på ingen måte

hyperaktiv, sier Stig Morten, og hever røsten

for å understreke dette. Merkelappen

hyperaktiv settes altfor lett på ungdom,

synes han.

– Jeg hadde alltid et sterkt behov for å

kjenne at jeg var levende, og at det hele

tiden skjedde ting rundt meg. I ungdomsskolealderen

fant jeg meg mest til rette i

fest- og drikkemiljøet. Mange av de andre

gutta spilte fotball, men det var ikke min

greie. Jeg fant dem som snakka mitt språk

i drikkemiljøet.

lengsel etter tilhørighet

Etter hvert ble Stig Morten stadig mer aktiv

i et kriminelt miljø.

– Jeg begynte å røyke hasj i 16-årsalderen,

og solgte også en del til andre. Da jeg

hadde passert 18 år, var jeg blitt far, men

volden ble stadig råere, og jeg så at drivkraften egentlig var falskhet

og jakten på egen vinning. Jeg opplevde at noen jeg hadde

beskytta lenge, snudde ryggen til meg når det begynte å storme

rundt meg. etter hvert innså jeg at miljøet var gjennomsyra

av løgn, og at folk lett kunne ofre kompisen sin ved å overgi ham

til politiet for egen vinnings skyld.

et vellykket familieliv og et stadig økende

amfetamin- og ecstasyforbruk var ingen

heldig kombinasjon. På denne tiden bodde

jeg i Oslo, og var en del av house- og ravemiljøet

som var i sterk framgang.

I dette miljøet fant han både noe av den

spenningen han søkte, men også et slags

fellesskap hvor han følte tilhørighet og fikk

anerkjennelse – et slags broderskap hvor

man sto opp for hverandre.

– Når jeg ser tilbake, husker jeg at jeg allerede

i barndommen følte meg annerledes.

Jeg var nok litt opprørsk av natur. Jeg lette

4 MARITANYTT :: Nr. 1 – 2011

på en måte etter ”min flokk”, et sted der jeg

kunne oppleve samhørighet. Dette mente

jeg å finne litt av i rusmiljøet, fordi der

traff jeg mennesker som tenkte på samme

måte som meg, og som tok imot meg med

naturlig hjertelighet.

I media blir det kriminelle miljøet ofte

fremstilt svart-hvitt. Skurkene er alltid

onde. Dette provoserer Stig Morten sterkt.

– Det er ikke slik at alle i dette miljøet er

tvers gjennom onde. Det finnes vennskap

og samhold, og folk er minst like ærlige

der som andre steder, i hvert fall når det

handler om å ha en selverkjennelse.

Miljøets bakside

I begynnelsen trodde Stig Morten at han

hadde funnet svaret på sin søken, men når

han kom dypere inn i miljøet, opplevde

han at det hadde en bakside som kanskje

var verre enn miljøet han hadde flyktet fra.

Stig Morten (t.h.) og

Trond i hyggelig passiar

i Maritastiftelsens treningsstudio.

– Volden ble stadig råere, og jeg så at

drivkraften egentlig var falskhet og jakten

på egen vinning. Jeg opplevde at noen jeg

hadde beskytta lenge, snudde ryggen til

meg når det begynte å storme rundt meg.

Jeg tenkte at; ”og du kaller deg bror, men

nå svikter du meg for penger?” Etter hvert

innså jeg at miljøet var gjennomsyra av

løgn, og at folk lett kunne ofre kompisen

sin ved å overgi ham til politiet for egen

vinnings skyld.

I 20-årsalderen tok den kriminelle karrieren

til Stig Morten et skritt videre. Han

begynte med biltyverier og annen vinningskriminalitet.

Et par år senere, etter

en kortere fengselsdom, begynte han å

jobbe i et treningsstudio. Han trente mye,

og begynte også å misbruke anabole steroider.

I tillegg jobbet han som dørvakt på

et av byens utesteder, og fikk stadig tettere

kontakt med folk fra ulike gjengmiljøer.

vendepunktet

Men så, midt i en forferdelig situasjon som

førte til flere års fengsel for kidnapping

og grov vold, fikk Stig Morten en slags

aha-opplevelse som førte til at han tok et

radikalt valg.

– Det ble veldig klart for meg at jeg

måtte ta et valg i forhold til det livet jeg

levde. Om jeg fortsatte som kriminell, ville

Foto: Jofrid Landa

More magazines by this user
Similar magazines