på STUDiETOppEn - Studvest
på STUDiETOppEn - Studvest
på STUDiETOppEn - Studvest
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
2<br />
Synspunkt.<br />
<strong>på</strong> tide med klarsignal<br />
for heroin<br />
NESLIHAN CIN<br />
Nyhetsjournalist<br />
En Ung gUTT står stille og prøver slapt å ta stødige<br />
skritt framover. Han ser ut som en fugleunge<br />
<strong>på</strong> sin første flyrute over Torgallmenningen.<br />
Skuldrene trekkes tilbake, men faller fort ned<br />
igjen. Ryggen er krummet og brystkassa er hul.<br />
En blek, mager hals stikker ut, med et tomt ansiktsuttrykk<br />
<strong>på</strong> toppen.<br />
Hverdagens frykteligste syn er de menneskene<br />
som strever med å få tak i dagens skudd. Hver<br />
dag passerer jeg mennesker i de mest stakkarslige<br />
situasjoner. Det er <strong>på</strong> den ene siden uunngåelig<br />
å legge merke til dem. Og <strong>på</strong> den annen side har<br />
øyet utviklet en slags immunitet mot disse menneskene<br />
slik at hjernen ikke kan reflektere over<br />
problemet. Men narkotikaproblemet eksisterer og<br />
burde bli definert som er et helseproblem, snarere<br />
enn et kriminalitetsproblem.<br />
graTiS HErOin er en god løsning. I Norge<br />
har narkotikapolitikken hatt feil og mangler.<br />
Metadonprosjektet var en gang den store hjelpen.<br />
Men det var nesten umulig å komme med, blant<br />
annet fordi man krevde at pasienten skulle være<br />
Det gir følelsen av at<br />
samfunnet fungerer<br />
som et støtteapparat<br />
for narkomane også<br />
ren i perioden før han ble godkjent som pasient. Å<br />
holde seg unna stoff måtte de narkomane klare <strong>på</strong><br />
egenhånd. Dette viser den manglende forståelsen<br />
som norsk behandlingspraksis har for narkomanes<br />
situasjon.<br />
Profesjonell hjelp som herointilbudet vil være,<br />
kan <strong>på</strong> sin side hindre at flere dør av overdose.<br />
Smitte av HIV vil dessuten bli unngått, og det vil<br />
bidra til å redusere kriminalitet som tyveri og ran.<br />
Tallet <strong>på</strong> prostituerte vil synke, nettopp fordi noen<br />
mennesker har vært nødt til ty til slike midler for<br />
å skaffe nok penger til det daglige skuddet.<br />
nOEn Er kriTiSkE til den statlige utdelingen av<br />
heroin fordi det ikke vil være et behjelpelig tiltak<br />
for de som ønsker å være rusfrie. Men for de<br />
som ikke ser en annen utvei enn å ruse seg er utdelingen<br />
av heroin den beste løsningen både for<br />
samfunnet som helhet og rusmisbrukerne. Det<br />
moralske poenget med et slikt tiltak er at det vil<br />
dekke behovet narkomane har, og viktigst, at det<br />
gir følelsen av at samfunnet fungerer som et støtteapparat<br />
for narkomane også.<br />
lEngE Har HVErDagEn til mange narkotikaavhengige<br />
vært en evig stoffjakt der de er forlatt i<br />
total ensomhet. Herointiltaket burde derfor gis<br />
grønt lys, spesielt også fordi det har vært et vellykket<br />
prosjekt der er utprøvet, som i Sveits.<br />
Norsk narkotikapolitikk har ikke lenger råd til å<br />
stryke <strong>på</strong> testen.<br />
Tips oss!<br />
studvest@uib.no<br />
ansvarlig redaktør: matias Helgheim<br />
matias@studvest.no<br />
<strong>Studvest</strong> kommer ut hver onsdag i et opplag <strong>på</strong> 7000. <strong>Studvest</strong><br />
blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt<br />
ansvar.<br />
Grunnlagt i 1945. <strong>Studvest</strong> er en avis for og av studenter ved<br />
lærestedene tilknyttet Student samskipnaden i Bergen. <strong>Studvest</strong><br />
er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis.<br />
<strong>Studvest</strong> arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god<br />
presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale,<br />
oppfordres til å kontakte redaksjonen.<br />
11. mars 2009<br />
STUDVEST<br />
Leder. Personer med innvandrerbakgrunn integreres bedre enn noen<br />
gang, men samfunnet henger fortsatt etter.<br />
inn i kulden<br />
DEnnE UkEn kan vi lese at kvinner med innvandrerforeldre<br />
tar høyere utdanning i større grad enn resten<br />
av befolkningen. Menn i samme gruppe ligger <strong>på</strong><br />
landsgjennomsnittet. Det er åpenbart gledelig lesning.<br />
Samtidig er det rimelig å tro og håpe at utdanningen<br />
skaper et mer integrert samfunn generelt, og at det<br />
forenkler mange av hindrene personer med innvandrerbakgrunn<br />
møter <strong>på</strong>. Det første stemmer nok heldigvis,<br />
noe årsrapporten fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet<br />
(IMDi) bekrefter. Det andre punktet<br />
er det verre med: Denne høyt utdannede gruppen får<br />
mindre igjen for utdanningen enn andre når de søker<br />
jobb. Hvorfor?<br />
HEr bUrDE DET ikkE være snakk om store tak som<br />
må tas eller en voldsom innsats som må til for å løse<br />
problemet. Det finnes ingen logikk i at et utvalg høyt utdannede<br />
mennesker, fra de samme institusjonene, skal<br />
behandles forskjellig. Det er holdninger, inngrodde rutiner<br />
og et samfunn som ikke følger med i tida som har<br />
skylda. Når mennesker med innvandrerbakgrunn selv<br />
tar tak og møter utfordringene med å aktivt integrere<br />
seg i samfunn og arbeidsliv, er det bare trist å se at arbeidslivet<br />
gir de en kald skulder, uansett hvor mange<br />
dette gjelder.<br />
lEDEr i nOrSk STUDEnTUniOn, Ingvild Reymert,<br />
ønsker seg en handlingsplan fra regjeringen for hvordan<br />
man skal forhindre dette. Det er vanskelig å si<br />
seg uenig, men samtidig trist å innse at man trenger<br />
handlingsplaner for å motarbeide åpenbar dumskap<br />
som burde vært utryddet for lenge siden. Har vi ikke<br />
kommet lenger? Ved Sosiologisk institutt snakkes det<br />
sågar om underrapportering, altså at problemet er<br />
større enn man har tall <strong>på</strong>. At rasisme fortsatt finnes<br />
er ikke ny viten, men at arbeidsgivere med høyt utdannede<br />
ansatte skal tenke så kort er uansett kaldt<br />
vann i fjeset.<br />
«inTEgrEringEn går i riktig retning» konkluderer<br />
IMDi. Sant nok, og dess lenger den kommer, dess<br />
tydeligere blir de gjenværende hemskoene. Det er ikke<br />
menneskene som har innvandret, og det er ikke utdanningsnorge,<br />
som er blant de viktigste faktorene for å<br />
fremskynde integreringen. Det er arbeidsgiverne, og<br />
det er mangelen <strong>på</strong> kontrollsluser som lar de fortsette<br />
med diskrimineringen. Her fremstår løsningen som en<br />
selvsagthet: 1) Oppfordre til bedre rapporteringsrutiner<br />
for å få flere saker fram i dagslys og 2) Straff synderne.<br />
DETTE Er ikkE engang så kontroversielt som den kvoteringen<br />
som foregår <strong>på</strong> andre områder der likestilling<br />
ikke har kommet langt nok. Her er det bare snakk om<br />
en grunnleggende menneskerettighet. Det vil alltid<br />
være mørketall, og å finne fram til de konkrete tilfellene<br />
der diskriminering har foregått er vanskelig, sikkert<br />
umulig i visse tilfeller. Men en mer direkte oppfølging<br />
og <strong>på</strong>passing av arbeidslivet bør innebære en mindre<br />
tilgivende tone. Og til arbeidsgiverne er det bare én oppfordring<br />
å komme med: Skjerp dere.<br />
Uken som gikk. Metronomy spilte <strong>på</strong> Hulen <strong>på</strong> fredag og tok i bruk dette<br />
undervurderte instrumentet.<br />
Foto: Åse Holte