26.07.2013 Views

på STUDiETOppEn - Studvest

på STUDiETOppEn - Studvest

på STUDiETOppEn - Studvest

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

2<br />

Synspunkt.<br />

<strong>på</strong> tide med klarsignal<br />

for heroin<br />

NESLIHAN CIN<br />

Nyhetsjournalist<br />

En Ung gUTT står stille og prøver slapt å ta stødige<br />

skritt framover. Han ser ut som en fugleunge<br />

<strong>på</strong> sin første flyrute over Torgallmenningen.<br />

Skuldrene trekkes tilbake, men faller fort ned<br />

igjen. Ryggen er krummet og brystkassa er hul.<br />

En blek, mager hals stikker ut, med et tomt ansiktsuttrykk<br />

<strong>på</strong> toppen.<br />

Hverdagens frykteligste syn er de menneskene<br />

som strever med å få tak i dagens skudd. Hver<br />

dag passerer jeg mennesker i de mest stakkarslige<br />

situasjoner. Det er <strong>på</strong> den ene siden uunngåelig<br />

å legge merke til dem. Og <strong>på</strong> den annen side har<br />

øyet utviklet en slags immunitet mot disse menneskene<br />

slik at hjernen ikke kan reflektere over<br />

problemet. Men narkotikaproblemet eksisterer og<br />

burde bli definert som er et helseproblem, snarere<br />

enn et kriminalitetsproblem.<br />

graTiS HErOin er en god løsning. I Norge<br />

har narkotikapolitikken hatt feil og mangler.<br />

Metadonprosjektet var en gang den store hjelpen.<br />

Men det var nesten umulig å komme med, blant<br />

annet fordi man krevde at pasienten skulle være<br />

Det gir følelsen av at<br />

samfunnet fungerer<br />

som et støtteapparat<br />

for narkomane også<br />

ren i perioden før han ble godkjent som pasient. Å<br />

holde seg unna stoff måtte de narkomane klare <strong>på</strong><br />

egenhånd. Dette viser den manglende forståelsen<br />

som norsk behandlingspraksis har for narkomanes<br />

situasjon.<br />

Profesjonell hjelp som herointilbudet vil være,<br />

kan <strong>på</strong> sin side hindre at flere dør av overdose.<br />

Smitte av HIV vil dessuten bli unngått, og det vil<br />

bidra til å redusere kriminalitet som tyveri og ran.<br />

Tallet <strong>på</strong> prostituerte vil synke, nettopp fordi noen<br />

mennesker har vært nødt til ty til slike midler for<br />

å skaffe nok penger til det daglige skuddet.<br />

nOEn Er kriTiSkE til den statlige utdelingen av<br />

heroin fordi det ikke vil være et behjelpelig tiltak<br />

for de som ønsker å være rusfrie. Men for de<br />

som ikke ser en annen utvei enn å ruse seg er utdelingen<br />

av heroin den beste løsningen både for<br />

samfunnet som helhet og rusmisbrukerne. Det<br />

moralske poenget med et slikt tiltak er at det vil<br />

dekke behovet narkomane har, og viktigst, at det<br />

gir følelsen av at samfunnet fungerer som et støtteapparat<br />

for narkomane også.<br />

lEngE Har HVErDagEn til mange narkotikaavhengige<br />

vært en evig stoffjakt der de er forlatt i<br />

total ensomhet. Herointiltaket burde derfor gis<br />

grønt lys, spesielt også fordi det har vært et vellykket<br />

prosjekt der er utprøvet, som i Sveits.<br />

Norsk narkotikapolitikk har ikke lenger råd til å<br />

stryke <strong>på</strong> testen.<br />

Tips oss!<br />

studvest@uib.no<br />

ansvarlig redaktør: matias Helgheim<br />

matias@studvest.no<br />

<strong>Studvest</strong> kommer ut hver onsdag i et opplag <strong>på</strong> 7000. <strong>Studvest</strong><br />

blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt<br />

ansvar.<br />

Grunnlagt i 1945. <strong>Studvest</strong> er en avis for og av studenter ved<br />

lærestedene tilknyttet Student samskipnaden i Bergen. <strong>Studvest</strong><br />

er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis.<br />

<strong>Studvest</strong> arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god<br />

presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale,<br />

oppfordres til å kontakte redaksjonen.<br />

11. mars 2009<br />

STUDVEST<br />

Leder. Personer med innvandrerbakgrunn integreres bedre enn noen<br />

gang, men samfunnet henger fortsatt etter.<br />

inn i kulden<br />

DEnnE UkEn kan vi lese at kvinner med innvandrerforeldre<br />

tar høyere utdanning i større grad enn resten<br />

av befolkningen. Menn i samme gruppe ligger <strong>på</strong><br />

landsgjennomsnittet. Det er åpenbart gledelig lesning.<br />

Samtidig er det rimelig å tro og håpe at utdanningen<br />

skaper et mer integrert samfunn generelt, og at det<br />

forenkler mange av hindrene personer med innvandrerbakgrunn<br />

møter <strong>på</strong>. Det første stemmer nok heldigvis,<br />

noe årsrapporten fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet<br />

(IMDi) bekrefter. Det andre punktet<br />

er det verre med: Denne høyt utdannede gruppen får<br />

mindre igjen for utdanningen enn andre når de søker<br />

jobb. Hvorfor?<br />

HEr bUrDE DET ikkE være snakk om store tak som<br />

må tas eller en voldsom innsats som må til for å løse<br />

problemet. Det finnes ingen logikk i at et utvalg høyt utdannede<br />

mennesker, fra de samme institusjonene, skal<br />

behandles forskjellig. Det er holdninger, inngrodde rutiner<br />

og et samfunn som ikke følger med i tida som har<br />

skylda. Når mennesker med innvandrerbakgrunn selv<br />

tar tak og møter utfordringene med å aktivt integrere<br />

seg i samfunn og arbeidsliv, er det bare trist å se at arbeidslivet<br />

gir de en kald skulder, uansett hvor mange<br />

dette gjelder.<br />

lEDEr i nOrSk STUDEnTUniOn, Ingvild Reymert,<br />

ønsker seg en handlingsplan fra regjeringen for hvordan<br />

man skal forhindre dette. Det er vanskelig å si<br />

seg uenig, men samtidig trist å innse at man trenger<br />

handlingsplaner for å motarbeide åpenbar dumskap<br />

som burde vært utryddet for lenge siden. Har vi ikke<br />

kommet lenger? Ved Sosiologisk institutt snakkes det<br />

sågar om underrapportering, altså at problemet er<br />

større enn man har tall <strong>på</strong>. At rasisme fortsatt finnes<br />

er ikke ny viten, men at arbeidsgivere med høyt utdannede<br />

ansatte skal tenke så kort er uansett kaldt<br />

vann i fjeset.<br />

«inTEgrEringEn går i riktig retning» konkluderer<br />

IMDi. Sant nok, og dess lenger den kommer, dess<br />

tydeligere blir de gjenværende hemskoene. Det er ikke<br />

menneskene som har innvandret, og det er ikke utdanningsnorge,<br />

som er blant de viktigste faktorene for å<br />

fremskynde integreringen. Det er arbeidsgiverne, og<br />

det er mangelen <strong>på</strong> kontrollsluser som lar de fortsette<br />

med diskrimineringen. Her fremstår løsningen som en<br />

selvsagthet: 1) Oppfordre til bedre rapporteringsrutiner<br />

for å få flere saker fram i dagslys og 2) Straff synderne.<br />

DETTE Er ikkE engang så kontroversielt som den kvoteringen<br />

som foregår <strong>på</strong> andre områder der likestilling<br />

ikke har kommet langt nok. Her er det bare snakk om<br />

en grunnleggende menneskerettighet. Det vil alltid<br />

være mørketall, og å finne fram til de konkrete tilfellene<br />

der diskriminering har foregått er vanskelig, sikkert<br />

umulig i visse tilfeller. Men en mer direkte oppfølging<br />

og <strong>på</strong>passing av arbeidslivet bør innebære en mindre<br />

tilgivende tone. Og til arbeidsgiverne er det bare én oppfordring<br />

å komme med: Skjerp dere.<br />

Uken som gikk. Metronomy spilte <strong>på</strong> Hulen <strong>på</strong> fredag og tok i bruk dette<br />

undervurderte instrumentet.<br />

Foto: Åse Holte

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!